FREMMEDSPRÅKSENTERET

FOKUS PÅ SPRÅK

SPANSK

Øyunn Rishøi Hedemann

I VERDENCuba

Mexico

Argentina

SpaniaChile

Costa Rica

Ekvatorial-Guinea

Peru

SPESIALUTGAVE / NR 7 / JANUAR 2008

1

SPANSK I VERDEN

FOKUS PÅ SPRÅK NR. 7 / 2008 er skrevet avØyunn Rishøi Hedemann på oppdrag fra Fremmed-språksenteret. Øyunn Rishøi Hedemann hararbeidet som journalist i Dagbladet og stude-rer spansk språk og latinamerikansk historieved Universitetet i Oslo. Hun har reist mye påDen iberiske halvøya og i Latin-Amerika.

Heftet gir en oversikt over bruken av detspanske språket i verden og retter seg motelever på ungdomsskolen og i videregåendeopplæring, lærere, rådgivere og foreldre.

Redaktør for denne spesialutgaven av Fokuspå språk: Beate Trandem.

Fremmedspråksenteret retter en takk tilAnders Fotland, Åse Johnsen, Pål Wensbergog UNESCO som har bidratt med fotografier.

År 2008Utgiver FremmedspråksenteretUtgiversted HaldenISSN 1890-3622ISBN trykket 978-82-8195-012-2ISBN på nett 978-82-8195-013-9

INNHOLD

Uno, dos, tres ... s. 2

Kultur i denspanskspråklige verden s. 5

Det spanske språket s. 15

Spansk i verden s. 21

Nordmenn og spansk s. 26

Vil du vite mer? s. 30

2

Når du skal velge et språk på ungdomsskoleneller videregående, er det ofte du ikke vet så alt-for mye om språkene du har å velge mellom. Deter egentlig bare bra! Poenget er jo at du skallære deg et språk, ikke at du skal kunne detallerede. Når det er sagt, vil det lønne seg åsammenligne de forskjellige språkene for åkunne velge det som passer best for deg, og daer du nødt til å vite litt om hvor du kan brukespråket og hva slags kulturer det egentligrepresenterer.

Det spanske språket er rikt. Rikt på ord. Rikt påbilder, rikt på musikalitet og rikt på uttrykk. Deter også rikt på bøyningsformer og kompleksestrukturer, noe som kan være en utfordring ilæringsprosessen. Men belønningen er stor: Nårdu lærer deg spansk, får du muligheten til å tadel i en verdensomspennende ungdomskultursom strekker seg fra fire dager lange karneval i

Quito til matanzas – griseslakting med påføl-gende fest – i spanske landsbyer.

I tillegg er det sånn at man i store deler av denspansktalende verden ikke har noen langtradisjon for å lære seg fremmedspråk; litt for-enklet kan vi si at veldig mange spansktalendemennesker ikke kan noe annet verdensspråkenn spansk. Dermed er de kulturene du får inn-pass i ved å lære deg spansk, faktisk ikke såenkle å få god kontakt med uten å snakke

UNO, DOS, TRES …

Vet du hva Siempre Maradona, genio, genio,

genio, tá, tá, tá ... ¡Gooooooooool! ¡Quiero llorar!

¡Dios Santo! ¡Viva el fútbol! ¡Golaaaazooooo!

¡Diegooooo! ¡Maradonaaa! betyr? Det vil du få

vite hvis du lærer deg spansk.

Karneval på Tenerife.Kilde: Carlos Guevara/SCANPIX 2004.

3

språket. Generelt klarer du deg ganske dårligdersom du bare snakker engelsk når du er påreise i den spansktalende verden – en verdensom strekker seg helt fra Filippinene i øst viaSpania til Latin-Amerika og USA i vest.

Spansk har med andre ord et gigantisk utbredel-sesområde og en lang historie. Du vil få mye avverdenshistorien på kjøpet om du lærer degspanskens historie, og på samme måte vil duforstå bedre hvordan spansk ble til, og hvorfordet er så utbredt, hvis du kjenner verdens-historien.

Det finnes altså en mengde grunner til å lærespansk som ikke er direkte knyttet til oppbyg-ningen av det spanske språket: Spansk repre-senterer en enorm kulturell skattekiste i form avhistorie, musikk, litteratur, mat, fotball, dans ogfilm, og ett eller annet av dette er du vel sann-synligvis interessert i fra før?

Marimbamusikk. Chichicastenango, Guatemala.Kilde: ©Pål Wensberg 2006.

På restaurant i Spania.Kilde: ©Fremmedspråksenteret 2007.

På markedet i Chichicastenango, Guatemala.Kilde: ©Pål Wensberg 2006.

Monte Albán er en ruinby i staten Oaxaca, Mexico, og var senter for Zapotek- ogMixtek-kulturene som blomstret ca. 300-900 e. Kr. Kilde: ©UNESCO/Isabelle Le Fournis.

5

Bare så det er sagt: Det beste spansk har å bypå, er ikke det kompliserte verbsystemet. Sidenspansk blir snakket over et så stort område, fårdu en rekke kulturelle perler med på kjøpet: Imusikken finner du alt fra gammel sigøyner-flamenco til popkometen Shakira; i litteraturen,alt fra tungvekteren Cervantes til bestselgerenIsabel Allende; i filmens verden finner du alt fragamle Hollywood-produksjoner, der amerikaner-ne prøver seg fram på spansk, til plakater avmexicaneren Gael García Bernal på pikeromverden over; og så har vi fotballen, sporten deromanskspråklige av en eller annen grunn erledende i, og som hele verden er interessert i.

Og man skal ikke kimse av å lære språkgjennom musikk, bøker, dikt, filmer og heiarop.Når du har noe annet å relatere spanskesetninger til enn bare en lærebok, når du kanfeste dem til en melodilinje eller en situasjon,blir de mye lettere å huske. Det store poenget erat det i den spanskspråklige verden er hundrevisav slike knagger å henge ting på. På universi-tetet er det flere kurs som dreier seg om å lesespanskspråklige aviser og litteratur og å høre påspansk radio og musikk, fordi du lettere reflek-

terer over språket og forbedrer evnen til å forståog uttrykke deg ved å lære språket å kjenne pådenne måten.

Den mexicanske skuespilleren Gael García Bernal.Kilde: Vincent Kessler/SCANPIX 2004.

KULTUR I DEN SPANSKSPRÅKLIGEVERDEN

Den colombianske artisten Shakira underen gratiskonsert i Mexico City i mai 2007.

Kilde: Eduardo Verdugo/SCANPIX.

7

MUSIKK

La oss ta noen eksempler. Husker du låta ”Hipsdon’t lie” med Shakira og Wyclef Jean? Shakiraer fra det spansktalende Colombia, og i dennesangen kommer hun med noen spanske fraserfør Wyclef synger:

Når det gjelder å lære seg det spanske språketgjennom musikk – og å lære seg om musikkgjennom det spanske språket – har globalise-ringen og Internett ført med seg et par flotteting: I våre dager er det å få nyss om, få tak i ogfå hørt på spanskspråklig musikk bare et taste-trykk unna. Wyclef Jean er ikke det enesteeksempelet på folk som får lyst til å lære segspansk etter å ha hørt spanskspråklig musikk. Itillegg er veien til å forstå hva som blir sunget,mye kortere enn før, fordi det er så enkelt åfinne teksten på Internett.

Og det er masse å ta av! Ettersom engelsk, somvi tidligere har nevnt, ikke er dominerende i denspanskspråklige verden, er markedet også stortfor spanskspråklig musikk. Ingen sjanger er forsmal eller bred til at den kan synges på spansk,nei, tvert i mot: Her finnes rock, pop, rap, hip-hop, reggaeton, singer/songwritere, visesang,metal, flamenco, punk, son ... Og mange avartistene står ikke tilbake for de aller største iden engelskspråklige musikkverdenen, verkennår det gjelder prestasjoner eller salgstall. Detfinnes massevis av politisk historisk musikk fradiktaturepokene i Latin-Amerika, men du kanogså lære mye språk av låter med enklerebudskap, rett og slett fordi det blir så lett åsynge med: ”¡Baila morena! ¡Baila morena!”(”Dans, brunette! Dans, brunette!”).

I never really knew that you could dancelike this!You make a man wanna sing Spanish!¿Cómo se llama, bonita?Mi casa es su casa ...

”Hva heter du, søta?Mitt hjem er ditt hjem …”

Colombianske dansere opptrer i Paris.Kilde: ©UNESCO/Michel Ravassard.

8Havana, Cuba. Kilde: ©UNESCO/Cécile Nirrengarten 2003.

9

Det er en smal sak å få knyttet spanskspråkligmusikk til undervisningen; en artist kan foreksempel være en god inngangsport til å læreom et nytt land. Den spanske rapperen NachScratch forklarer noen av særtrekkene vedSpania i sin låt ”Mi país” (”Mitt land”):

Den verdenskjente hiphop-gruppa Orishas, der-imot, kommer fra Cuba: ”Yo represento RonMulata, Cuba, hasta el fin” (”Jeg representererRon Mulata, Cuba, helt til siste slutt”). Shakiraforklarer hvordan man danser i Colombia: ”¡Mira,en Barranquilla se baila así!” (”Se, i Barranquilladanser man sånn her!”) og mexicanske ControlMachete gir uttrykk for sitt syn på Mexico somnoe helt annet enn USAs bakgård: ”Es nuestranación, no la de él de al lado” (”Det er vår nasjon,ikke naboens”), og så videre, og så videre.

Det er masse å lære, og du kan lære det mensdu hører på ny og god musikk. Den tidligereundergrunnsar tisten Manu Chaos låt ”Megustas tú” er en klassiker og har blitt brukt ispanskundervisningen i mange år fordi denlærer deg hvordan du bøyer det kjempenyttigeverbet gustar – som kan oversettes med ”like”eller ”behage” – etter det som behager, og ikkeetter personen som behages.

LITTERATUR

Men det er ikke bare musikken som kan inviteredeg inn i den spanskspråklige verden, det erogså veldig mye god litteratur som er utgitt påspansk. Og det fine med litteratur – med alt somer nedskrevet – er at du kan ta deg god tid til åslå opp ordene du ikke forstår i ordbøkene,teksten forsvinner ikke. Virkelig god litteratur har

Mi España de goles, toros y santos, debares, playas y mantos, de peinetas,flamenco y cantos ... La España del Pepe, ladel olé, la de ”quedamos y tomamos uncafé” …

”Mitt Spania med scoringer, okser oghelgener, med barer, strender og sjal, medhårkammer, flamenco og sang … Pepe-Spania, olé-Spania, ”la-oss-gå-og-ta-en-kaffe”-Spania ...”

Me gustan los aviones / Me gustas túMe gusta viajar / Me gustas túMe gusta la mañana / Me gustas túMe gusta el viento / Me gustas tú.

”Jeg liker flyene / Jeg liker degJeg liker å reise / Jeg liker degJeg liker morgenen / Jeg liker degJeg liker vinden / Jeg liker deg.”

Den gamle bydelen i Havana, Cuba. Kilde: ©UNESCO/David Hornback.

11

også en annen fordel: De fineste setningene haren tendens til å klistre seg fast i hodet ditt påsamme måte som en melodilinje kan gjøre det.

Når det gjelder spanskspråklig litteratur, er detmange fine setninger å ta av, for flere av despanskspråklige forfatterne regnes som noen avde aller største på verdensbasis. Spania er et avde landene i verden som gir ut flest bøker, ogsåav latinamerikanske forfattere. ColombianerenGabriel García Márquez, mannen bak bl.a.Kjærlighet i koleraens tid, og den chilenskepoeten Pablo Neruda er begge Nobelprisvinnere,og blant de mest kjente innen spanskspråklig lit-teratur. De siste årene har hele verden omfavnetden nyere latinamerikanske skjønnlitteraturen,som ofte har et ganske nyskapende og eksperi-menterende språk, og forfattere som chilenskeIsabel Allende og peruanske Mario Vargas Llosaer blant de aller mest leste i verden. Også poe-sien er en mye brukt og høyt elsket sjanger iLatin-Amerika, og poeter som Mario Benedettifra Uruguay, Federico García Lorca fra Spania ogargentinerne Jorge Luís Borges og Julio Cortazárer kjente og elsket verden over.

Det er klart at både dikt og romaner kan være enfin vei inn til de spanskspråklige kulturene. Ta foreksempel det nydelige diktet ”Balada de los dosabuelos” (”Balladen om de to forfedrene”) avcubaneren Nicolás Guillén. Cuba er – som duogså kan se i låtene til Orishas – et veldig blan-det samfunn, hvor forfedrene har vært både

indianere, svarte, afrikanske slaver og lyse,koloniserende spanjoler. I ”Balada de los dosabuelos” lærer du mye om cubanernes forholdtil sin historie: Guillén beskriver nemlig én for-fader fra det dypeste Afrika, og én forfader somkommer fra Spania i fullt krigsutstyr. Men i hamsamles de til slutt: ”Los dos del mismo tamaño”(”Begge like store”). I ham samles de, hanssvarte forfader og hans hvite forfader, i ham erde like store, og i ham roper, drømmer, gråter ogsynger de. Sammen.

Alhambra, Granada, ble bygget av maurerne, de muslimskeinnbyggerne i Spania i middelalderen.Kilde: ©Åse Johnsen 2006.

12

FILM

Også spanskspråklig film har kommet mer ogmer på banen de siste årene, og her i Norge harvi den kjempefordelen at vi kan gå og leie enspanskspråklig film og se den med norskeundertekster. Vi er med andre ord garantert åforstå hva som skjer i filmen, men vi har i tilleggmuligheten til å forstå noe mer enn bare filmen;vi forstår kanskje hva skuespillerne sier, og littmer av den kulturen det spanske språket repre-senterer. Når vi ser spanskspråklig film, får vititte inn i en ny kultur, og på samme måte sommusikken og litteraturen, kan filmen ta oss medinn i et land vi kanskje ikke har muligheten til åreise til. Størsteparten av filmene som vises pånorsk tv og på norske kinoer, kommer fra USA,og mange mener vi kunne hatt godt av å seandre deler av verden enn bare den engelsk-språklige. Så om du har lyst til å se noe littannerledes, kan det være greit å vite at bådeargentinsk, spansk, cubansk og mexicansk filmhar opparbeidet seg et godt rykte, og fått inter-nasjonal anerkjennelse både for sitt kvalitets-nivå og sin originalitet.

Hva er det du har muligheten til å se? Massevis.I filmen Y tu mamá también (Og mora di også)drar to mexicanske tenåringsgutter og en pen,voksen dame på roadtrip og lærer en ting eller toom livet; i Nueve reinas (Ni dronninger) blir alle,ikke minst publikum, lurt av triksene til torimelig brukbare argentinske svindlere; i Oscar-

nominerte Amores Perros (Elskede Kjøtere)veves tre historier elegant sammen i et brutaltog desperat Mexico City; i den storslåtte Diariosde motocicleta (Motorsykkeldagbøkene) lærer vibåde Che Guevara og Sør-Amerika å kjenne, og iMaría llena eres de gracia (María full of grace)møter vi en ung, gravid tenåringsjente fraColombia som smugler dop til USA i et fortviltforsøk på å tjene penger.

I tillegg har spanskspråklig film mange skikke-lige verdensstjerner å friste med, som PenélopeCruz, Antonio Banderas, Salma Hayek og GaelGarcía Bernal, pluss den verdenskjente og flereganger Oscar-nominer te regissøren PedroAlmodóvar. Med andre ord, de spansktalendelandene har både regissører, skuespillere og

Krusifiks er vanligere i latinamerikanske biler enn terningerog wunderbaum. Guatemala City.Kilde: ©Pål Wensberg 2006.

13

filmer som regnes blant de virkelig største iverdensmålestokk, og alt tyder på at det bare vilkomme flere gode filmopplevelser fra dennekanten.

FOTBALL

Og så har vi fotballen, en sport som i sin masku-line form er svært utbredt overalt hvor mansnakker spansk, og som kanskje følges av oss iden ikke-spanskspråklige verden med størreinteresse enn noe annet fra de spanskspråkligekulturer. Er det noe som er en god og salgbareksportvare, så er det vel fotball og fotball-spillere fra Spania og Latin-Amerika.

De fleste kjenner navnet på den spanskemesterligaen, Primera División, og den følgesetter hvert av flere og flere nordmenn på norskekanaler. Navn som Fernando Torres, LionelMessi, Puyol, Riquelme og Raúl er velkjente heroppe i nord, og om vi ikke uttaler Camp Nou ogSantiago Bernabéu med samme letthet somAnfield og Old Trafford, er de ikke akkurat frem-medord. For mang en ung fotballspiller har denstore drømmen om å dra til England og spillefotball, begynt å blande seg med drømmen om ådra til ett av de spanske topplagene.

Den latinamerikanske fotballen er ikke like lett åfå med seg på norske kanaler – med mindre deter store mesterskap – men den er likevel

spekket med historie. Hvem har ikke hørt ommålet Diego Maradona satte inn mot England i1986, med god hjelp av ”la mano de Dios”,”Guds hånd”? Reprisene ruller fortsatt medjevne mellomrom over skjermen, og er det noesom faktisk er en spansktime i seg selv, så erdet å høre på de spansktalende fotballkommen-tatorene. De går de norske en høy gang. Somden spanskspråklige kommentatoren sa, ropteog gråt det etter Maradonas andre mål motEngland i den samme kampen: ”SiempreMaradona, genio, genio, genio, tá, tá, tá ...¡Gooooooooool! ¡Quiero llorar! ¡Dios Santo! ¡Vivael fútbol! ¡Golaaaazooooo! ¡Diegooooo! ¡Mara-donaaa!” (”Alltid Maradona, geni, geni, geni, tá,tá, tá … Måååååål! Jeg får lyst til å gråte!Hellige Gud! Leve fotballen! For et måååååål!Diegooooo! Maradonaaa!”).

Barcelona med pokalen fra den spanske mesterligaen 2004-2005. Kilde: Albert Gea/SCANPIX 2005.

Balkong i den gamle bydelen La Boca i Buenos Aires, Argentina.Fra høyre: Maradona, Evita Perón og tangosangeren Carlos Gardel. Kilde: ©UNESCO/Ariane Bailey 2004.

15

Hvor vanskelig er det egentlig å lære segspansk? Det er ikke vanskelig å snakke spansk.Du kommer raskt i gang, du kan gjenkjennemange av ordene fra våre egne fremmedord, oglydene er stort sett veldig enkle å uttale fornorsktalende. Den spanske rettskrivningenfølger systematiske og konsekvente regler somgjør at det nesten alltid er mulig å vite hvordanet ord blir uttalt ut fra hvordan det er skrevet, ogofte kommer du langt med å uttale et spansk ordmer eller mindre sånn du ville uttalt det pånorsk. Noen av bokstavene uttales riktignokannerledes, for eksempel uttales spansk u somnorsk o, og spansk o som norsk å (det gjør jofaktisk vi også noen ganger, for eksempel i ordet”sokk”), men særlig vanskeligere enn dette blirdet ikke.

Den store forskjellen på spansk og norsk er verb-systemet, og vil du snakke spansk, kommer duikke utenom dette. Grunnen er enkel: Uten verbskjer det ingenting. Uten verb kan du ikke giuttrykk for noe som helst – verken hendelsereller situasjoner – og siden verbsystemet påspansk er så forskjellig fra det norske, er dupent nødt til å pugge det. Det å være kjent med

verbsystemet avgjør om du er i stand til å for-klare om det er du eller noen andre som gjørnoe, om du krever eller spør, om du forteller omnoe du gjorde i går, noe du skal i morgen ellernoe du driver med akkurat nå. Derfor er verb-systemet helt fundamentalt for å kunne snakkespansk, og det dumper dessverre ikke ned ihodet ditt av seg selv.

Men – hvis vi biter oss merke i ordet verbsystem– ser vi at det er et system, det er heldigvis ikkeet verbkaos vi har med å gjøre, og med littkonsentrasjon er det ikke vanskelig å lære seg

DET SPANSKE SPRÅKET

Kjekt å kunne spansk i køen foran Real Madrids hjemme-bane, Santiago Bernabéu. Kilde: ©Anders Fotland 2007.

16

grunnreglene; det kan til og med være gøy. Ålære seg spansk fra bunnen av blir på en måtesom en lang oppoverbakke: Du kommer til åbruke en stund på å lære deg de elementæretingene, men så flater det plutselig ut. Og da for-står du plutselig budskapet i spanskspråkligrock, pop og hiphop, i spanske dikt, i spanskefotball-heiarop; plutselig kan du se spanskefilmer, og plutselig kan du snakke med men-nesker fra Mexico, Costa Rica, Chile, Spania oget titall andre land. Med andre ord: Bare dulærer deg de grunnleggende trekkene i spansk,åpner en hel verden seg for deg.

Hva går egentlig dette med et verbsystem ut på?Jo, det har seg sånn at verbene i spansk danneret mer komplisert mønster enn i norsk, og hverteneste spanske verb (for eksempel hablar – ”åsnakke”) forandrer seg eller bøyes etter hvilkenperson som utfører handlingen (for eksempel yo,tú, él – ”jeg, du, han”). Slik er spansk altså vel-dig forskjellig fra norsk, hvor verbet forblir uforan-dret uansett hvilken person det er som handler:Vi sier jo både ”jeg snakker”, ”du snakker” og”han snakker”. På spansk, derimot, vil stammenav verbet bli stående, mens den siste delen avverbet forandrer seg etter hvem det er som ut-fører handlingen: Yo hablo (jeg snakker), túhablas (du snakker) og él habla (han snakker).Dette prinsippet kjenner du nok allerede fraengelsk, hvor vi jo sier I talk (jeg snakker) og youtalk (du snakker), men he talks (han snakker).

Det er viktig å huske – for ikke å bli skremt avalle verbformene – at grammatikken bare erlæren om språket, den er rett og slett et redskapsom hjelper oss med å tenke over hvordan visnakker. De grammatiske reglene er ikke til forreglenes egen skyld, de er blitt til underveis i detusenvis av årene språket har tatt form. Ved ålære seg de grammatiske grunnreglene, er detlettere å lære et fremmedspråk, og du har etgodt grunnlag fordi du allerede har lært engelskog norsk i mange år.

I både kunst og grammatikk finner du mønstre. Plaza deEspaña, Sevilla. Kilde: ©Åse Johnsen 2006.

17

En annen ting det er viktig å huske på, både forelever og lærere, er at det ikke er nødvendig åkunne hele mønsteret for å klare å kommuni-sere. Vi mennesker ønsker nesten alltid å leverevår beskjed til en mottaker uten misforståelser,men det finnes flere måter å gjøre dette på. Taf.eks. en setning som ”i dag ute det er varmt”versus en setning som ”i dag er det varmt ute”.Det første eksemplet er grammatisk ukorrekt,mens det andre følger normen for korrekt norskuttrykksmåte. Allikevel kan vi vel driste oss til åsi at de begge tjener sitt formål, de er beggeeksempler på effektiv kommunikasjon.

Men – for å unngå misforståelser og for å gjøredeg skikkelig forstått – er det alltid en fordel åha en viss oversikt over den spanske grammatik-ken inne i hodet. For selv om den spansken folksnakker i Montevideo er forskjellig fra den iSevilla og fra den i Bogotá, så kan man si at denskrevne spansken er en slags supernorm, dener ganske lik i hele den spansktalende verden.Derfor er det å kunne skriftlig spansk en glim-rende inngangsport til å få kontakt med over300 millioner mennesker.

Når du reiser rundt i den spansktalende verden,vil du helt sikkert støte borti den spanske ung-domsslangen, som er mye mer utbredt og variertog morsommere enn den norske. I Spania harf.eks. ungdommen hengt seg opp i å kalle hver-andre tío eller tía, de spanske ordene for”onkel” og ”tante”. Hele fenomenet har blitt så

utbredt at det er på linje med det amerikanskeman. Der en i USA sier ”what's up, man?”, sieren i Spania ”¿qué pasa, tío?”. Og avhengig avhvor i Spania du beveger deg, finner du lokalevarianter av samme type ord, som tronco,hombre, enano, chiquillo (”stokk, mann, dverg,smågutt”), ord som alle på stedet kjenner ogbenytter seg av.

I Mexico bruker man güey, uttalt ”wey”, litt påsamme måte som det spanske tío og tía, ogogså mange varianter av ordet hermano, sombetyr ”bror”, for eksempel forkortelsen manoeller manito. Man sier altså ”¿qué pasa,'mano?”, egentlig ganske likt det engelske”What's up, bro'?” Og variasjonene er like rikesom selve livet: I Costa Rica går det mye i mae,i Argentina er det utbredt bruk av pibe eller flaco,

”I dag er det varmt ute” – Hoy hace calor – er en setning somgarantert kommer til nytte på stranden i Tulum, Mexico.Kilde: Øyunn Rishøi Hedemann 2007.

Lamaen er et viktig husdyr i Andesfjellene.Kilde: ©UNESCO/Georges Malempré

19

i Chile huevón, andre steder loco, og selv omdisse ordene ikke nødvendigvis har noen spesi-ell funksjon, kan de brukes hundrevis av gangerpå én dag, nesten som det norske ”lissom”.

Slike morsomme ord finnes det hundrevis av ispansk, avhengig av hvilket miljø og hvilket landdu beveger deg i, og dette er bare én av demange rent språklige tingene som gjør spansk

spennende å lære. Å lære et nytt språk er ååpne for å titte inn i fremmede kulturer: Duåpner for rytmer du ikke kjente til, hemmelig-heter du ikke visste om, bøker du ikke harkunnet lese, og i Norge har vi faktisk mulighetentil å komme langt på vei helt gratis, fordi detundervises i språk på skolen.Yo soy del sur, tú eres del norte.

No hablamos el mismo idioma peroharemos que no importe,synger den spanske popjenta Bebe, ogkanskje vi skal ta henne på ordet:”Jeg er fra sør, du er fra nord.Vi snakker ikke samme språk, men vi kansørge for at det ikke betyr noe.”

Machu Picchu er en gammel inkaby i Peru og ligger på 2200meters høyde. Kilde: ©UNESCO/Georges Malempré.

Peruanske kvinner i tradisjonelle klær i Cuzco.Kilde: ©UNESCO/Breuer Norbert.

20

Kart over utbredelsen av spansk i verden

Forklaring:

Land der spansk har status somoffisielt språk.

Land og områder der spansk brukesuten offisiell status.

Kilde: Modifisert utgave avhttp://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Map-Hispanophone_World.png

21

Spansk er ett av de virkelig store verdens-språkene. Det spanske språket har en historiesom går langt tilbake i tid, og fordi Spania formange hundre år siden var en stor sjøfarts-nasjon og kolonimakt, er spansk språk brakt uttil mange kanter av verden og har i dag et veldigstor t utbredelsesområde. Antakelig er detomtrent like mange spansktalende som engelsk-talende her i verden, spansk har tredjeplassenpå Internett, og prosentandelen øker.

Men hvor kommer egentlig spansk fra? For ågjøre en lang historie kort: For over 2000 årsiden var Romerriket den klart ledende sivilisa-sjonen i vår del av verden, og romerne utvidetsine landområder med makt hele tiden. Slikspredte de sin kultur, sitt system og ikke minstspråket sitt, latin, utover det europeiske konti-nentet. Rundt 200 år f. Kr. nådde romerne delandområdene vi i dag kjenner som Spania ogPortugal, en halvøy som også kalles Deniberiske halvøya. Da halvøya ble erklært romerskprovins, ble de forskjellige folkeslagene sombodde der, pent nødt til å lære seg latin, denyankomne herskernes språk.

Faktisk ble romernes innflytelse så stor at mange

av de kulturene som hadde vært på halvøya førde ankom, nærmest ble glemt, og så stor at altsom skulle komme etter romerne, kom til åbære preg av at de hadde vært der. Bådespansk (kastiljansk), portugisisk, galisisk ogkatalansk, som man nå snakker på halvøya, erdatterspråk av den latinen romerne snakket, ilikhet med språkene man snakker i tidligereromerske provinser som Frankrike, Italia ogRomania. Vi kan jo gi et lite eksempel på hvor-dan disse avleggerne av latin, de såkalte roman-ske språkene ligner hverandre: På spansk heterbrød pan, på portugisisk heter det pão, påfransk pain og på italiensk pane. På latin het detpanis.

SPANSK I VERDEN

I den spanske byen Merida finner man flotte romerske ruiner.Kilde: ©UNESCO/Anthony Lacoudre.

22

Men hvordan fant egentlig spansk og de andrelatinske språkene veien over Atlanteren, til destore landområdene som ofte omtales med detklingende navnet Latin-Amerika? I Latin-Amerikahar de snakket spansk i mye kortere tid enn dehar i Spania, bare i ca. 500 år. Grunnen er rettog slett den at det spanske språket umuligkunne reise over Atlanteren og bre seg til nyekontinenter før spanjolene selv kunne reise overAtlanteren.

Mot slutten av 1400-tallet hadde spanjolene densjøfartsteknologien som trengtes for å utforskeverden, og i 1492 satte Kristoffer Columbus,som på spansk heter Cristóbal Colón, og flåtenhans ut på havet mot vest. Den unge handels-mannen hadde en avtale med den spanskekronen, han skulle finne en ny og kjappere vei tilAsia sånn at spanske handelsmenn kunne

slippe å ta sjøveien rundt hele Afrika når deskulle handle med asiatene. Problemet – somgjør verdenshistorien ganske spennende – var atingen på 1400-tallet riktig visste hvordan jord-kloden så ut, så Columbus endte ikke i Asia i dethele tatt, men på én av de små øyene i Karibiautenfor det vi i dag kaller Latin-Amerika. Selvfortsatte Columbus å tro at han hadde kommettil Asia, og det mener mange historikere at hanfortsatte å tro helt til sin død.

Slangehode i Teotihuacán, Mexico, som var den største byeni Amerika før den europeiske erobringen. Kilde: ©UNESCO/Mauchamp Desbrosses.

Nasjonalparken Huascaran i Peru.Kilde: ©UNESCO/Simone Matteucci.

23

Columbus’ lille misforståelse fikk fundamentalefølger både for verdenshistorien og for utbre-delsen av det spanske språket. I århundreneetter strømmet spanjoler til det nyoppdagede

kontinentet, særlig på grunn av det mange kallerde tre G-er: Gold, God and Glory. De nye land-områdene viste seg nemlig å ha store mengderedelmetaller spanjolene ville ha tak i, de varbefolket av en lokalbefolkning, indianerne, somtrodde på sine egne guder, og som de katolskespanjolene helst ville få kristnet så fort sommulig, og til syvende og sist så var det også myeære forbundet med å våge seg over til det nyekontinentet. Spanjolene koloniserte, terroriserteog forsøkte å kristne et gigantisk område somstrakte seg helt fra Sør-Amerikas sydspiss oglangt opp i dagens USA (stedsnavn som LosAngeles, San Francisco og Florida kan være entankevekker …), og den indianske befolkningensom bodde der fikk de nye herskernes språk –spansk – trædd ned over hodet på seg.

Mayarituale i Ruinas de Zaculeu, Huehuetenango,Guatemala. Kilde: ©Pål Wensberg 2006.

Rigoberta Menchú Tum, Guatemala, ble tildelt Nobels freds-pris i 1992 for sitt arbeid for urbefolkningens rettigheter.Kilde: ©UNESCO/Tandem.

Tradisjonelt mexicansk hus. Kilde: ©UNESCO.

25

Altså – som følge av at romerne tok med seg lati-nen til det som nå kalles Spania, og som følgeav at spanjolene tok med seg den spanske etter-kommeren av latin videre over til det som nåkalles Latin-Amerika, og også til andre deler avverden – snakker over 300 millioner menneskerspansk. Ofte opererer man med tall opp mot350 og 400 millioner, men fordi befolkningsvek-sten i noen latinamerikanske land er veldig rask,og fordi det mange steder er snakk om spansksom ett av språkene i et tospråklig miljø, er detvanskelig å komme opp med sikre tall. Av dissemillionene bor flesteparten i Spania, Latin-Amerika, Karibia og USA, men det er også spansk-språklige grupper på Filippinene, Marianene ogandre øyer i Stillehavet nord for ekvator, og iEkvatorial-Guinea i Afrika. Dessuten er det mangespanske og latinamerikanske innvandrere i Vest-Europa, Canada og Australia. Spansk ligger påen antatt tredjeplass blant verdens morsmål(Weber 1997), og man regner faktisk med at ca.hver tiende person i USA har spansk som første-språk.

I dag sprer det spanske språket seg i verden påen fredeligere måte enn tidligere. Selv om en delindianskspråklige mennesker i Latin-Amerika ogmange katalansk-, galisisk-, og baskiskspråkligemennesker på Den iberiske halvøya oppfatterspansk som et språk som presses på dem, ertiden da spansk spredte seg som følge av kolo-nisering og krigføring en saga blott. Nå er det

heller sånn at folk rundt om i verden har fåttøynene opp for at spansk er et verdensspråk deter nyttig å kunne. Etter at den fascistiske dikta-toren Franco døde i 1975, har det nye, demo-kratiske Spania blitt gradvis fullt integrert i Vest-Europa, blant annet som medlem av EU. Nå harlandet en sterkere økonomi enn de fleste nord-menn er klar over, andre land har for alvor begyntå handle med Spania, spanjolene reiser mer,oftere og til flere steder, og landet er i dag pre-get av en langt mer moderne, vesteuropeisk livs-stil enn bare for et par tiår tilbake.

Også Latin-Amerika har markert seg mer desiste årene. Landområdet som i lang tid har blittkalt ”USAs bakgård”, var særlig fram til 1980-tallet preget av diktaturer og brutale militær-regjeringer, men i den senere tid har det vært enøkning i handel og samkvem mellom Latin-Amerika og resten av verden. De siste årene harflere regjeringer i Latin-Amerika beveget seg isosialistisk retning, noe resten av verden – bådepå venstre- og høyresida – spent har fulgt medpå.

Spansk er med andre ord et stort og vidt utbredtverdensspråk, det er offisielt språk i over 20land, og det mangfoldet det spanske språketrepresenterer, er de siste årene gjort mye mertilgjengelig for oss som ikke har spansk sommorsmål. Vi vil både se og høre mer til denspanskspråklige verden i årene som kommer!

26

Det er ikke få nordmenn som har et forhold tilden spanske kysten. Spania er et kjempepopu-lært ferieland for nordmenn, og man regnerfaktisk med at rundt 800 000 nordmenn be-søker Spania hvert eneste år. Men er det baredenne ”cuanto cuesta una cerveza”-kulturen,den rene feriekulturen, som knytter Norge og despansktalende landene sammen?

Norge og Spania er allierte i NATO og partneregjennom EØS-avtalen, samtidig som handelenmellom landene stadig øker. I tillegg bor mangenordmenn fast i Spania. Det finnes ingen sikretall på hvor mange det dreier seg om, men mantror det er nærmere 40 000. I områdene der detbor flest nordmenn, har man bygd norske skolerog kirker og opprettet norske foreninger og klubber.

Når det gjelder de spansktalende landene iLatin-Amerika, har vi fortsatt en vei å gå. Disselandene er på mange måter nokså ulike, og der-med blir også forholdet til Norge forskjellig fraland til land. Med visse unntak har kontaktenmellom Norge og landene i Latin-Amerika tradi-sjonelt vært ganske begrenset. I flere av demhar vi ikke engang en egen ambassade, og myeav kontakten har kun dreid seg om bistand og

utviklingssamarbeid. Norges forbindelser medland som Peru, Uruguay, Paraguay, Bolivia,Venezuela og Ecuador er foreløpig lite utbygd,mens vi har et nærmere forhold til Mexico, Chileog Argentina. Disse landene har Norge gode ogvennskapelige forbindelser med, selv om dehittil har vært av begrenset omfang. I denneglobaliseringens tidsalder er det imidlertid grunntil å tro at de latinamerikanske landene etterhvert vil etablere nærmere kontakter med restenav verden, og at det dermed vil bli flere arbeids-plasser på steder hvor det trengs kunnskap omLatin-Amerika og det spanske språket.

NORDMENN OG SPANSK

Playa Los Locos, Torrevieja i Spania.Kilde: ©Fremmedspråksenteret 2007.

27

Hva med her hjemme i Norge, da? Uten å beve-ge oss en millimeter kan vi nyte godt av latin-amerikansk og spansk kultur. Det er nemlig over15 000 personer med landbakgrunn fra Sør- ogMellom-Amerika i Norge, og over 1600 med land-bakgrunn fra Spania, og de har brakt med segsitt språk og godbiter fra sin kultur hit. Nå finnesdet salsa-, tango- og flamencoklubber i nestenalle de store norske byene, og i hovedstaden harRadio Latin-Amerika holdt det gående i mangeår. Kort sagt: Det finnes en rekke menneskerher hjemme som på en eller annen måte erengasjert i og videreformidler viktige elementerfra spansk og latinamerikansk kultur. Og hvemhar ikke én eller annen gang benyttet seg avnoen av småordene som har sneket seg inn, tja,kjøkkenveien? Paella. Tacos. Tortillas. Salsa.

Tapas. Den spanske og latinamerikanske matenhar kommet inn i kjøkkenet vårt, og vi har tattden i mot med åpne armer.

Mais ble dyrket i Mexico allerede for 3500 år siden. Det fin-nes over tusen ulike maissorter. Her fra markedet iChichicastenango, Guatemala. Kilde: ©Pål Wensberg 2006.

I Spania finner du et herlig utvalg i friske grønnsaker og ferskfrukt. Mercado Central de Valencia.Kilde: ©Åse Johnsen 2007.

Stort utbud av skinker og salami på markedet i Valencia.Kilde: ©Åse Johnsen 2007.

Frokost hjemme hos ordføreren i Aguacatán, Guatemala.Kilde: ©Pål Wensberg 2006.

29

Latin-Amerikagruppene, eller LAG, er en solidari-tetsorganisasjon som holder til i Norge. Den erpartipolitisk uavhengig og arbeider for å spreinformasjon om forholdene i Latin-Amerika ogstøtte de som jobber for en bedre framtid påkontinentet. To ganger i året sender de solidari-tetsbrigader til forskjellige latinamerikanskeland. På disse brigadene begynner deltakernemed et språkkurs, før de jobber med lokale pro-sjekter og bor hos latinamerikanske familier.

Spansk språk er i farta i Norge! I en tid medøkende internasjonalisering er det å kunnespansk blitt en nyttig ressurs for samfunnet, ogderfor tilbyr stadig flere ungdoms- og videregå-ende skoler nå også spansk. På universiteteneunderviser og forsker man på mange områderinnen spansk og spanskamerikansk språk, litte-ratur, kultur og historie. I tillegg finnes det enrekke samarbeids- og utvekslingsavtaler med

spanske og latinamerikanske skoler og univer-siteter som norske elever og studenter kan søkeopptak ved. På ”Det flerspråklige bibliotek” påDeichmanske er spansk ett av de aller størsteog mest utlånte språkene, og etterspørselenbare øker. Biblioteket har allerede et femsifretantall bøker på spansk som kan bestilles oglånes på folkebiblioteker over hele Norge.

Om du vil studere spansk språk, kan du få enrekke muligheter i arbeidslivet, både innenundervisning, handel, oversettelse, tolkning,offentlig administrasjon og mye mer, og det fin-nes i tillegg en hel haug muligheter til å gjøre fri-villig arbeid i et spansktalende land, for eksem-pel å hjelpe til på samfunnssentre og skoler i fat-tige strøk i Latin-Amerika. Lærer du deg spansk,er det ikke sikkert det bare er du som får brukfor kunnskapen din, det er også en god sjansefor at verden får bruk for deg!

Gjetergutt, Totonicapán, Guatemala. Kilde: ©Pål Wensberg 2006.

30

MUSIKK

Det finnes som sagt utallige spanskspråklige artister, og dufinner mange smakebiter med lyd og bilde ved å ta et nett-søk på navnene deres. Noen forslag kan være:

Héroes del SilencioBebeOrishasJoaquín SabinaSilvio RodríguezPablo MilanésManolo KabezaboloControl MacheteBuena Vista Social ClubJulio IglesiasKiko VenenoAndrés CalamaroLos RodríguezCamarón de la IslaPaco de LucíaExtremoduroHector y TitoLa FactoriaLos Fabulosos CadillacsManu ChaoMano NegraPánicoSargento GarcíaShakiraAlejandro SanzManáEl Canto del LocoEnrique IglesiasGotan ProjectOjos de BrujoAna Belén.

FILM

Her kan du se trailere til en mengde spanskspråklige filmersom har gått på norske kinoer:http://www.filmweb.no/trailere

Du kan også sjekke ut kjente og mindre kjentefilmskapere som Luis Buñuel, Julio Medem, Pedro Almodóvar, Emilio Martínez Lázaro, Fernando Trueba, Fabián Bielinsky, Alejandro González Iñárritu, og det finnes mange flere!

Et par filmforslag kommer her: Nueve ReinasAbre los ojos Como agua para chocolateLa mala educaciónFridaDiarios de motocicletaFresa y chocolateMar adentroVolverLuna de AvellanedaEl hijo de la noviaVolver a empezarAmanece que no es poco Belle Époque.

VIL DU VITE MER?

31

LITTERATUR

Blant de mest kjente spanskspråklige forfatterne finner du: Mario Vargas Llosa (f. eks. El Hablador), Isabel Allende (f. eks. La casa de los espíritus),Gabriel García Márquez (f. eks. Cien años de soledad).

Innen poesien kan du blant andre lese Ernesto Cardenal (f.eks. ”Oración por Marylin Monroe”), Nicolas Guillén (f.eks. ”Balada de los dos abuelos”), Rubén Darío (f.eks. ”A Roosevelt”) og Pablo Neruda (f.eks. ”Poema 20”).

Her finner du temasidene om spansk vedDet flerspråklige bibliotek: http://www.dfb.deichman.no/index.php?str=small&sti=vaare_spraak&sti2=spansk.

SPANSK SPRÅK

Her er noen nyttige lenker til sider som på forskjellige måterhandler om spansk språk:

Nettsiden til Instituto Cervantes, en ideell organisasjon meddet formål å fremme det spanske språket og spansk oglatinamerikansk kultur rundt om i verden: http://www.cervantes.es

Den norske spansklærerforeningen:http://www.anpenorge.no

Real Academia Española, hvor du blant mye annet finner enspansk ordliste:http://www.rae.es

Oversettelse mellom spansk, engelsk og norsk på nett:http://www.tritrans.net

I NORGE

Og hvis du ønsker nærkontakt med de spanskspråkligekulturer:

http://www.salsanorge.nohttp://nob.tango.infohttp://www.flamencoweb.nohttp://www.radiolatinamerika.comhttp://www.latin-amerikagruppene.no

FOTBALL (lesedato 27.12.2007)

Maradonas mål i 1986 kommentert av Victor Hugo Morales:http://www.youtube.com/watch?v=5ZvOZfzRs_Q

Maradonas mål i 1986 med engelsk kommentator:http://www.youtube.com/watch?v=NP1XkPUmYFM

Den legendariske kampen der Spania måtte vinne over Maltamed 11 mål for å gå videre til EM – og vant 12-1:http://www.youtube.com/watch?v=iE-DfsohEvE

KILDER FOR DETTE HEFTET

LitteraturFalk, Johan; Kerstin Skölin og Luis Lerate (2002). Modernspansk grammatik. Stockholm: Almquist & Wiksell.

Fuglestad, Finn (1994). Latin-Amerika og Karibiens historie.Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Fuglestad, Finn (2004). Spania og Portugals historie – enoversikt. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Seco, Manuel (2004). Gramática esencial del español.Madrid: Editorial Espasa Calpe.

Torrego, Leonardo Gómez (2002). Gramática didáctica delespañol. Madrid: Ediciones SM.

Weber, George (1997). ”The World's 10 most influentialLanguages” i Language Today, 3:12-18. Tilgjengelig på nett:http://www.andaman.org/BOOK/reprints/weber/rep-weber.htm

32

Internett (lesedato 04.07.2007)http://www.congresodelalengua.gov.co/sala_de_prensa/articulos/articulo_marina_parra.htm

http://statbank.ssb.no/statistikkbanken – tabell 05183,emne ”02 befolkning”.

http://www.latin-amerikagruppene.no

http://cvc.cervantes.es/obref/anuario/anuario_04/almansa/p06.htm

http://www.uio.no

http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/DFB/sprakland.html

http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/DFB/spansk.htm

http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/DFB/spaforf.htm

http://www.landsider.noherunder: http://www.noruega.org.arhttp://www.noruega.clhttp://www.noruega.org.cohttp://www.noruega-cuba.orghttp://www.noruega.org.gthttp://www.noruega.org.mxhttp://www.noruega.org.nihttp://www.noruega.org.vehttp://www.noruega.es

Ferieby i Spania, Torrevieja. Kilde: ©Fremmedspråksenteret 2007.

FREMMEDSPRÅKSENTERET

SPANSK I VERDEN

Fokus på språk 7/2008 - spesialutgave © Fremmedspråksenteret 2008 ISBN: 978-82-8195-012-2 (trykket) 978-82-8195-013-9 (på nett) ISSN: *1890-3622*

w w w . f r e m m e d s p r a k s e n t e r e t . n o

Lurer du på hvor i verden du kan snakke spansk? Dette heftet gir deg svar. Her serveres smakebiter på

sanger, filmer og bøker du forstår bedre hvis du lærer deg verdens tredje vanligste språk. Du får vite hva det

å lære spansk kommer til å kreve av deg, men du får også vite hva det gir deg. Lærer du deg spansk, er det

ikke bare du som får bruk for kunnskapen din, det er også en god sjanse for at verden får bruk for deg!