Embed Size (px)
Citation preview
SJOKVIAELDI
Valdimar Gunnarsson
Kennsluhandrit
Holaskoli, Holum f Hjaltadal junf1991
EFNISYFIRLIT
bis.1.0 Inngangur 1.
1.1 Markmid og uppbygging 1.1.2 Sogulegt yfirlit og umfang sjokvfaeldis 1.1.3 Heimildir og ftarefni 3.
2.0 Stadarval - Almennt 4.2.1 Hitastig 4.2.2 Selta 5.2.3 Straumar 6.2.4 Mengun 7.2.5 Sjukdomahaetta 8.2.6 f>6rungablomi 8.2.7 Dypi 9.2.8 Vedurfar og skjolstadir 9.2.9 fsrek 10.2.10 Adstada a landi og rettur til reksturs sjokvfaeldis 11.2.11 Samgongur 11.2.12 Heimildir og ftarefni 12.
r^3.0 Adstada til sjokvfaeldis a fslandi 13.
3.1 Hitastig og skjolstadir . 13.3.2 Haffs 18.3.3 Fjardlsegd a" milli laxveidiaa og fiskeldisstodva 18.3.4 Adstada a landi og samgongur 19.3.5 borungablomi 19.3.6 Heimildir og ftarefni 20.
4.0 Kvfar og tyonustubunadur 21.4.1 Uppbygging kvfa 21.4.1.1 Floteining 21.4.1.2 Notpoki 21.4.1.3 Hoppnet 25.4.1.4 Festingar 25.4.1.5 Fuglanet 26.4.1.6 Hlffdarnet 30.4.2 Mismunandi gerd kvfa 31.4.2.1 Innfjardarkvfar 31.4.2.2 Othafskvfar 35.4.2.3 Lokadar kvfar 38.4.2.4 Sokkvanlegar kvfar 38.4.3 Oldubrjotur 39.4.4 Gtbunadur til ad varna skada af fsreki og fsing 40.4.5 bjonustubatar 40.4.6 Gtbunadur A landi 41.4.6.1 Bryggja og krani 41.4.6.2 Husakostur 41.4.7 Heimildir og ftarefni 41.
5.0 Sjogonguseidi 43.5.1 Gaedi sjdgonguseida 43.5.1.1 Uppruni og eiginleikar stofnsins 43.5.1.2 Staard og stserdardreifing 44.5.1.3 Utlit seidanna 44.5.1.4 Seltu|>ol 44.5.1.5 Heilbrigdi seida 48.5.1.6 6tfmabaer kyn|>roski hja seidum 48.5.1.7 Bolusetning 48.5.2 Flutningur 48.
5.2.1 Flutningur 3 fiski ur eldiseiningu f flutningseiningu 49.5.2.2 Flutningur med bfl f flutningstanki 51.5.2.3 Flutningur med skip! 53.5.2.3 Flutningur a seidum f plastpokum 54.5.2.5 Flutningur med flugi 55.5.3 Talning 55.5.4 Seltuadlogun 57.5.5 Sjdsetning sei6a 57.5.6 Heimildir og ftarefni 58.
6.0 Athugun 3 vexti 60.6.1 Voxtur hja fslenskum laxastofnum 60.6.2 Framkvaemd prufutoku 60.6.3 Otreikningar a vaxtarhrada 61.6.4 Utreikningur a holdstudli 62.6.5 Heimildir og ftarefni 62.
7.0 Fodur og fodrun 63.7.1 F6durtegundir 63.7.1.1 frurrfodur 63.7.1.2 Votf6dur 63.7.2 Fodurstudull 63.7.3 Framkvaemd fodrunar 65.7.3.1 Atferli fiska f fodrun 65.7.3.2 Tfdni fodrana 66.7.3.3 Dreifing a fodrinu 67.7.3.4 F6durtoflur 68.7.3.5 Psettir sem hafa ahrif a fodurtoku fiska . 69.7.3.6 Handfodrun 71.7.3.7 Sjalvirkir fodrarar 72.7.3.8 Snertifodrarar 74.7.4 Heimildir og ftarefni 75.
8.0 fettle iki og fiokkun a fiski 77.8.1 taettir sem eru akvardandi fyrir jiettleika f sjokvfum 77.8.2 t>e"ttleiki A fiski f sj6kvfum 77.8.3 Hvers vegna og hvenser A ad flokka fiskinn 78.8.4 Handflokkun . 78.8.5 Velflokkun 79.8.6 Fiski skipt a milli kvfa 80.8.7 Heimildir og ftarefni 80.
9.0 Atferli laxa f kvfum 82.9.1 Stokk 82.9.2 Ad vaka 83.9.3 Hopatferli laxa f kvfum 84.9.4 Atferli vid aYeitni 85.9.5 Heimildir og ftarefni 86.
10.0 Orsakir affalla f sjokvfum 87.10.1 Affoll vegna kulda 87.10.2 Tjon vegna ovedurs 87.10.3 Affoll vegna afrseningja og varnir gegn |>eim 87.10.4 Affoll vegna sjukdoma og snykjudyra 89.
10.5 Marglittur 89.10.6 Affoll vegna (aorungabloma 90.10.7 Adrar dstaadur 90.10.8 Daudur fiskur fjardlsegdur 90.10.9 Adferdir til ad meta fjolda fiska f kvfum 90.10.10 Heimildir og ftarefni 92.
11.0 Naetur 93.11.1 Moskvastaerflir 93.
11.2 Gr6durv6xtur 93.11.3 Skipt urn not 95.11.4 Hreinsun 95.11.5 Heimildir og ftarefni 100.
12.0 Laxalus 102.12.1 Lffsferill . 102.12.2 Einkenni og tfdni aflusana 102.12.3 Medhondlun 102.12.4 Heimildir og ftarefni 103.
13.0 Leidir til ad draga ur tjoni vegna kynbroska laxa 104.13.1 Inngangur 104.13.2 taettir sem hafa ahrif a kynjaroskastaerd/aldur 104.13.2.1 Ahrif erfda 104.13.2.2 Ahrif umhverfis|3aita 104.13.2.3 Geldhopar og hrygnuhropar 105.13.3 Helstu (Daattir sem stjdrna tfmasetningu kynbroska 105.13.3.1 Ahrif fiskstasrdar 105.13.3.2 Ahrif vaxtarhrada 105.13.3.3 Ahrif holdafars 105.13.3.4 Ahrif Ijoss 106.13.3.5 Ahrif sjavarhita 106.13.3.6 Adrir j>settir 107.13.4 Adgerdir til ad draga ur kynbroska 107.13.4.1 Stasrd fisks 107.13.4.2 Fodrun 108.13.5 Flokkun a kynrproska fiski . 109.13.5.1 Vorflokkun 109.13.5.2 Sumarflokkun 109.13.5.3 Flokkun vid slatrun 110.13.6 Eldi a kynbroska fiski 110.13.6.1 Mat a hagkvsemni 110.13.6.2 Umhirda a kynfjroska fiski 111.13.7 Heimildir og ftarefni 111.
Sjokviaeldi Inngangur
1.0 INNGANGUR
1.1 Markmid og uppbygqinqSjokviaeldi er folgid f|M ad laxaseidi eru sett f fljotandi netbur f sjo a vorin og [jau
alin (jar f 1 1/2 til 3 ar, eda [Jan gad til seskilegri staturstaerd er nad. f bessari grein verdureingongu fjallad urn heilsarseldi f sjokvfum sem midast vid eldi a Atlantshafslaxi (Salmo salarL.). Ekkert verdur tjallad um svo kallad skiptieldi eda fareldi, en f slfku eldi er bsedi notadeldisrymi sjokvfaeldisstodvar og strandeldis- eda seidaeldisstodvar. Pad skal haft f huga adekki er haegt f ollum tilvikum ad heimfsera |>aer upplysingar sem koma fram f Jaessari greinyfir a bleikju, urrida og regnbogasilung.
Samantekt |>essi hefur (>a8 markmid ad safna saman sem mest af |>eim upplysingumsem finnast um eldi a laxi f kvfum og ad gagni mega koma vid rekstur sjokvfaeldisstodvaher A landi. Asetlad er ad endurskoda (>etta handrit med vissu arabili og basta vid nyjumupplysingum og leidretta eftir jsvf sem henta £>ykir. Framfarir eru orar innan fiskeldis og erut>vf skodannir manna a |avf hvernig best er ad standa ad eldinu stodugt ad breytast. Fyrstauppkast af (sessu hefti var tekid saman arid 1989. fad var si'dan endurskodad og umfangjaess aukid f tengslum vid namskeid f sjdkvfaeldi sem var haldid & vegum Holaskola ogLandsambands fiskeldis- og hafbeitarstodva, dagana 23.-2S. aprfl 1990.
Vid skrif [aessa kennsluheftis hefur verid farid f gegnum fjoldan allan af kennslubokumog vfsindagreinum og er flestra f>eirra getid f heimildum og ftarefnis. Vegna f^ess hvenidurstddur vfsindatilrauna hafa oft verid mismunandi er stundum erfitt ad komast adendanlegri nidurstodu og er |wf a morgum stodum f (sessu hefti erfitt ad koma mednakvsemar og areidanlegar radleggingar.
Stor hluti |>eirra upplysinga sem koma fram f |)essu kennsluhefti eru komnar frastodvastjorum og starfsmonnum sjokvfaeldisstodva og eru (5eim fserdar bestu jaakkir fyrir.
1.2 Soguleqt yfirlit oq umfang sjokvi'aeldisEldi f sjokvfum hofst fyrst her vid land f Hvalfirdi ^rid 1972 a vegum Fiskifelags
fslands. Engu var slatrad ur f>eirri tilraun par sem ohapp vard adur en fiskurinn nadislaturstserd. Fyrstu laxanir sem slatrad var ur sjokvfum her vid land, voru ur sjokvfum fFaskrudsfirdi arid 1977. Verulegur kippur kom f framleidslu a matfiski |>egar ISNO h/f hofeldi d laxi f kvfum f Loni f Kelduhverfi fljotlega upp Ur 1980, eftir ad Fiskifelag fslands hafdiverid med tilraunaeldi [>ar um nokkurra ara skeid.
Frd arinu 1985 til 1988 hefur verid mi kill uppgangur f uppbyggingu kvfaeldis her alandi (Tafia 1.1). Eldisrymi kvfaeldis- og fareldisstodva var mest f lok arsins 1988, eda um366.000 rummetrar sem svarar til um 4.400 tonna framleidslugetu ef midad er vid 12 kgarsframleidslu 3 rummetra. Eldisrymi kvfaeldis- og fa red I i sstodva r hefur si'dan faridrninnkandi og var komid f 206.700 rummetra f lok arsins 1990. Astaedan fyrir fwf ad umfangkvfaeldis hefur minnkad er su ad ilia hefur gengid med eldid. f |>vf sambandi ma nefna,Isekkun a markadsverdi, oheppilegt stadarval, leleg seidagaedi, lelegir stofnar og ekki minnstt>ekkingarskortur. Framleidslugeta kvfaeldis- og fareldi sstodva hefur einnig verid ilia nytt oghefur nun verid langt undir \>vi sem edilegt getur talist (sja toflu 1.1).
Tafia 1.1. trdun i eldisrymi og framleldslu a laxi hja kviaeldis-og fareldisstddva fra arinu 1986 til 1990 (heimild Veidimalastofhun).
Ar Eldisrymi Framleidslugeta FramleiSsla(m31 (tonn) (tonn)
1986 74.OOO 888 1O61987 20O.OOO 2.400 2661988 366.OOO 4.400 6291989 331.40O 4.000 7061990 206.70O 2.500 977
Framleidsla kvfaeldis- og fareldisstodva hefur aukist ar fra ari og voru framleidd 977tonn a arinu 1990 og stodu 17 stodvar fyrir [)eirri framleidslu (tafia 1.1). Fyrir 1986 varframleidsla kvfaeldisstodva um og undir 100 tonn og stod ISNO h/f fyrir mest allriframleidslunni.
Eins og kemur fram A mynd 1.1 eru flestar kvfaeldisstodvar a sudvesturhorni landsins
1
Sjokviaeldi Inngangur
og Austurlandi. Mikil fsekkun hefur ordid a fjolda stodva fra f»vf f agust 1988 fram a vor1991, eda ur um 31 stod f um 20 stodvar. Nokkrar stprar stodvar a sudvesturlandi hafa hsettrekstri og hefur fsekkun a fjolda eldisrummetra verid frar mest a mill! ara. Astaadan fyrirsvona mikilli minnkun ^ eldisrymi hja sjokvfaeldisstodvum a sudvesturhorni landsins ma rekjatil |>ess ad mikil affoll hafa verid a fiski vegna ofkselingar sjavar. t>ad fyrirtseki sem erumfangsmest f kvfaeldi er ISNO h/f sem er med kvfaeldi vid Vestmannaeyjar og f L6ni fKelduhverfi.
Mynd 1.1. Stadsetning kvfaeldisstodva i agust 1988 (A) og voria 1991 (B).
Sjdkvfaeldi Inngangur
1.3 Heimildir og ftarefniJohann Amfinsson og Vigfus Johannsson, 1991. Framleiflsla f fslensku fiskeldi arifl 1990. Veiftimalastofnun. VMST-R/91011.
Petur Bjamason, 1980. Akvakultur i Island. En beskrivelse av virksomhet innenfor akvakultur i Island og vundering avbetingelser for akvakultur i Island basert pa kultur av laks (salmo salar). Kandidatoppgave, Inst. for Fiskerifag, Univ. Tromso.62 bis.
6nefndur, 1986. t>r<5un fiskeldis. Rannsoknarrafl nkisins. Bit 1:92 bis.
Valdimar Gunnarsson, 1987. Framleio'sla A gonguseiflum og matfiski fra arinu 1970 til 1983. VeiSimalastofnun. VMST/87039.4 bis.
Sjokviaeldi Stadaval - almennt
2.0 STADARVAL - ALMENNTStadarval getur haft afgerandi ahrif a afkomu eldisins. Pad borgar sig ad leggja baedi
fyrirhofn og vinnu f undirbuningsrannsoknir ftdur en stadur fyrir sjokvfar er valinn. Ef pesser nokkur kostur er agaett ad sem flestir stadir seu athugadir og sjavarhitamaslingar seugerdar f sem lengstan tfma. Minna ma a ad t>essum |)£etti var ekki gefinn nogu rnikinngaumur vid uppbyggingu sjdkviaeldis hdr a" landi sem medal annars er valdur pess ad fjoldistodva vard gjaldjarota vegna ofkaelingar sjavar sem var valdur [>ess ad mikil affoll attu serstad A fiski. Pegar buid er ad finna stad sem talid er ad henti vel er asskilegt ad byrja medtilraunaeldi a~dur en farid er lit f stdrar fjarfestingar. Pad er einnig seskilegt ad f nanastaumhverfj se annar hentugur stadur fear sem hsegt er ad flytja kvi'arnar ef upp koma vandama'l.
Adur en haegt er ad velja stad fyrir eldid verda eftirfarandi atridi ad vera Ijos.
a) GerS sjdkvia sem nota ft.b) Urafang rekstursins.c) ASstada i land!.
Pegar athugad er um hentugan stad fyrir sjokvfaeldi eru eftirtirfarandi Jaeettir kannadir:
1. Fyrst eru athugadir Jjfflttir sem hafa &hrif A voxt ogvidgang fisksins.a) Hitastlgb) Seltac) Straumur og vatnsskiptid) Mengune) Sjukddmaheettaf) Eltradir fcdnmgar
2. Na3St eru kannadir paettir sem hafa &hrif a gerd ogstyrkleika kvianna.
a) D£pib) Ve5ur£ar, skjdl og isingc) Straumur og sj&varfdlld) fsrek
3. AS lokum er gengift ur skugga um hvort haegt s6 a5byrja med fiskeldi ft viSkomandi stada) AdstaSa ft landi og rettur til n^tingar ft landsvaedinub) Samgongur
2.1 HitastiqVegna |>ess ad fiskar hafa misheitt blod rasdst efnaskiptahradi og um leid voxtur
mikid til af hita f umhverfi |>eirra. Vardandi stadarval fyrir sjokvfaeldi er |>vf best ad velja stad[jar sem fiskurinn hefur ad jafnadi bestan voxt. Pvf haerra sem hitastig er, eda fevf naer sempad er kjorhitastigi, |>eim mun hradar vex fiskurinn. Kjorhitastig fyrir lax er talinn vera abilinu 10~14°C. A toflu 2.1 er synt hvernig dagvoxtur eykst med auknu hitastigi sjavar fyriralia stserdarflokka hjft laxi.
Vid stadarval fyrir sjokvfaeldi ber einnig ad athuga vel haesta og Isegsta hitastig semgetur komid. Lax getur fjolad hitastig upp f 20°C, en [jess ber ad gseta ad |>egar hitastigidbyrjar ad fara yfir 15°C er meiri hastta a ad sjukdomar korni upp og jafnvel fer ad draga urvexti. Lftgt hitastig getur einnig verid skadlegt par sem eldisfiskur getur drepist vegna kuldaef hitinn fer nidur fyrir akveSin mork. Tilraunir hafa synt ad blddvokvi laxa frys (segarfskristallar eru f vokvanum og hitastig eldisvatns fer nidur f -0.76°C. t>essi mork liggja Isegraef fskristallar eru ekki til stadar f eldisvatninu. Tilraunir sem frarnkvasmdar voru afLfffrsedistofnun Haskolans og Fiskeldisfelaginu Strond h/f syndu ad laxaseidin froldu - 1.0°Cf eina viku. f kuldanum f Hvalfirdi f byrjun arsins 1988 byrjadi 0.4 kg fiskur ekki ad drepastfyrr en hitastig sjavar var komid nidur f - 1.4°C. Staarri fiskurinn (2 kg) (aoldi einnj^a la?grahitastig. Petta hitastig midast vid ad fiskurinn fai ad vera f ro. Minnsta hreyfing a laxi,annad hvort af mannavoldum eda vegna vedurs, vid svo lagt hitastig getur haft f for
Sjokviaeldi
Tafia 2.1. AaetlaSur vdxtur 1 prdsentum 6. dag hjft kynbeettumnorskum laxl og regnbogasilungi (Austreng m.fl. 1986).
Stadaval - almennt
Hitastig I>yngd (gr.)
3O-150 150-6OO 60O-20OO >20OO
2 0,2 0,2 0,14 0,5 O,3 0,26 O,7 0,5 0,38 1,3 1,0 O,6 0,410 1.6 1,2 0,8 0,512 1,9 1,4 1,0 0,614 2,2 1,7 1,1 0,7
med ser mikil affoll. Hitastig vid og undir 0°C verdur |>vf ad teljast hasttumork, serstaklegaa skjollitlum stodum. Pad skal haft f huga ad veruleg tjon geta att ser stad vid hssrrahitastig sem ma rekja til hitastigsins, s.s. sar a fiski sem minnka verdmseti vorunnar edaleida fiskinn til dauda. Sundgeta fisksins er had hitastigi vatnsins og er hun [jess minni eftirt>vf sem hitastigid er Isegra. Petta veldur J>vf ad fiskur sem er hafdur vid Idgt hitastig er munhsettara vid ad kastast utan f notpokann f vondum vedrum en fiskur sem hafdur er vid hasrrahitastig. Lagmarkshttastig vel yfir 0°C er f>vf aeskilegt.
Miklar sveiflur geta einnig haft mikil ahrif a vaxtarhrada og vidgang fisksins og ber[avf einnig ad hafa f huga sveiflur f sjavarhita [>egar stadur er valinn fyrir sjtfkvi'aeldi. Miklarsveiflur f sjavarhita eru heist a grunnum svaedum og t>ar sem Iftil vatnsskipti eiga ser stad.T.d. |>ar sem sjorinn hitnar a sumrin |>egar hann flaedir yfir storar fjorur a daginn en kolnara naeturnar. Einnig getur gsett verutegra sveiflna f hitastigi |>ar sem storar ar renna f [>rongalitla firdi.
j
Rotmsalir med^ettleika-kvarfia
— Lesid er afvatnsborfiinu
— GlerHat
Sattvatn
2.2 SeltaAhrif seltu a voxt hja laxi er litid (>ekkt, en eitt er vi'st
ad fiskur sem er ad litlu leyti f gonguseidabuningnum t>rffst munbetur f vatni sem er med laga seltu. Einnig er ymislegt sembendir til f>ess ad lax vaxi best vid seltu sem er sem nsstblodseltu hans, um 10°/°0, Aftur a moti hefur borid mun meiraa t>vf ad fiskurinn smitist af kylaveikibrddur ef hann er alinn fhalfsoltu vatni her a land! midad vid fullsaltan sjo. Miklarsveiflur f seltu sjavar hafa neikvaed ahrif a voxt og vidgang laxa.Svaedi par sem seltumagn (sj6 sveiflast mikid yfir solahringinneru )ivf ilia Tallin til sjokvfaeldis. Mikinn breytileika f seltu sjavarer heist ad finna f fjorSum \>ar sem miklar sveiflur eru fferskvatnsflaedi. Svaedi med lagskiptingu, ferskvatn efst ogaukna seltu eftir t>vf sem nedar kemur, hafa reynst vel tillaxeldis. f )>essu sambandi md nefna kvfaeldi hj£ 1SNO h/f fKelduhverfi og Fellalaxi h/f f Straumsvfk en |>ar hefur vidgangurfisksins verid godur og fisklusar ekki verid vart a fiskinum. Vidslfkar adstaedur heldur fiskurinn sig oftast f salta laginu enkemur upp f ferskvatnslagid vid fodrun.
Algengt er ad selta se mseld med svo kolludumflotmaalum (mynd 2.1). t^eir virka |>annig ad eftir bvf sem minniselta er ( vatninu sokkva [>eir dypra i jaad. A nuelinum erserstakur maeliskali sem hsegt er ad lesa af seltu sjavar. Seltasjavar er einnig maald med leidnimaslum, en leidni vatns eykstmed aukinni seltu.
Mynd 2.1. Flotmeelir til admsela seltu f sjo.
Sjdkvfaeldi Stadaval - almennt
2.3 StraumarVid val a stad fyrir sjokvfar er mikilvaegt ad kanna vel strauma og vatnskipti a svasdinu.Straumur og vatnsskipti f umhverfi kvfa (surfa ad vera nsegileg:
a) Til fcess aft surefhisrikur sj6r berist stoSugt til fisksins, pannig ad fiskurinn fftinsegilegt stirefini.
b) Til t>ess ad straumurinn beri saur og fdSurleifar 1 burtu fr& kviunum.
f kvfaeldi rned [pettleika upp 3 8 - 10 kg. a rummetra fearf ekki ad jafnadj strfdaristraum en 1-2 sm/sek til ad fullnsegja surefnislporf fisksins. Ef not er ordin verulega groingetur meira en 70% af straumnum vikid af leid og J>vf ekki nytst til adfserslu surefnis edahreinsunar urgangs. Ef margar kvi'ar eru f rod (mynd 2.2) [sannig ad vatnid fari ur einnikvi'nni yfir f fc>a nsestu er haetta i\d 1-2 sm straumur a sekundu nsegi ekki til ad fsera adnsegilega mikid surefni fyrir fiskinn f kvfunum. Med t>etta f huga hafa menn gefid ser \*a(sutnalfingursreglu ad naudsynlegur straumhradi se urn 5-10 sm/sek.
Mynd 2.2. Kvfar sem er radad [Dversum og langsum a straumstefnuna.
Oft er mikil hsetta a |>vf ad mikid af saur og fodurleifum safnist undir kvfunum. Tilad yarna [sessu (sarf ad hafa godan straum vid kvfarnar. Sterkur straumur er serlegamikilvsegur t>egar fodurleifar og saur sokkva hratt, fjarlsgd milli ndtar og botns er litil og efkviunum er radad samhlida straumstefnu. Se straumhradinn mikill, t.d. 50 sm/sek geta ordidvandrasdi A ad halda notinni utglenntri og haatta er a* ad hun flj6ti upp. Petta for ad vfsumikid eftir fc>vf hvad mikid er af ^yngingum f notinni og motstodu sem hun veitir. t>ess meirier motstadan eftir (svf sem moskvarnir eru minni og fess meiri grodur hefur sest a notina.Einnig getur verid varasamt ad hafa mikinn stramhrada |aegar sma seidi eru f kvfunum. Tildsemis ef 15 sm seidi eru a svaadum f>ar sem straumhradinn getur farid upp f SO sm/sek,sem samsvarar rumum 3 fisklengdum d sek. F>etta er of mikid fyrir (aessa stserd af fiskiserstaklega |)egar hitastig er lagt og ef |>au hafa ekki adur verid vaninn vid mikinn straum.
Til ad gera ser grein fyrir straumhrada er ott n6g ad kanna botninn. Ef mikid er afffnum leir bendir (sad til ad Iftill straumhradi s6 A svaedinu og ettir t>vf sem botninn er grdfariJ3sss meiri straumhrada ma* buast vid ad s6 a svsedinu (mynd 2.3).
Mjog litil1botnsstraumurLeirbotn
Litil 1 botnsstraumurSandbotn
Go6ur botns strauinurGrof mol og steinar
Mynd 2.3. Til ad kanna straumhraaa ni6ur via botn er gott a5 kafa og kanna botnger5ina.
Sjokviaeldi Stadaval - almennt
Einnig er haegt ad nota straumkrossa en med beim er hsegt ad maala straumhradanna mismunandi dypi. t>ad er gert med bvf ad lengja f bandinu a" mill! flotholtsins ogkrosslagdrar plotu sem hangir nidur ur flothoKinu eins og synt er a* mynd 2.4. Straumhradinner sfdan mseldur med bvf ad finna ut hve langt flotholtid rekur a akvednu tfmabili.Straumradinn er sfdan reiknadur ut f sm/sek. Nu sfdustu arin er einnig byrjad ad notaserstaka straumhraSamsela (mynd 2.5). En beir eru bannig uppbyggdir ad straumur knyrskrufu a mselinum og fjoldi snuninga a tfmaeiningu er sfdan notadur til ad metastraumhradann.
t>6 ad straumur f yfirbordi a einum stad f firdi se vidundandi barf bad ekki endilegaad byda ad vatnsskipti f ollum firdinum se god. f bvf sambandi ma nefna svo kalladabroskuldsfirdi. F>ad er ad segja f mynni fjardarins er broskuldur, grynning (mynd 2.6). Fyririnnan broskuldinn dypkar fjordurinn aftur. f broskuldsfjordum er straumhradinn mjog Iftillnidur vid botn og vatnsskipti eru bar mjog Iftil. Urgangsefni munu bvf vid slfkar adstasdursafnast mikid vid botn undir kvfnni og rotna. Uppsofnun og rotnun urgangsefna getur sfdanvaldid bvf ad eitrad vatn stfgi upp ad yfirbordi og f verstu tilvikum drepid fiskinn.
2.4 MengunVarast skal ad veija svasdi bar sem gsstir mengunar fra idnadar-og fbudarsvaedum.
f bessu sambandi ma til dasmis nefna mengun fra* fiskimjolsverksmidjum, oskuhaugum ogefnaverksmidjum. Markmidid skal vera ad veija svaedi sem eru med hreint og gott vatn. A
Syniiegur hlutistraumkrossins semsynir hve hratt og ihvada stsfnu kross-inn rekur
! ' Lod sem heldur! i baujunni upprettri
Una sem r=3ur dyptkrossins
| Ploturnar, sem myndakross, reka fyrir straumisama hvernig bsr snuast
Mynd 2.5. Straumhradamaslir.
Mynd 2.4. Straumkross sem notaQur ertii a9 finna ut straumhrada f sjonum(Tvenning 1985).
Sjokvfaeldi Stadaval - almennt
Go<5 vatnsskipti Fo6ur og
urgangur
Mynd 2.6. Vatnsskiptii ^roskuldsfirQi.
svsedum t>ar sem mengun fyrirfinnst er mun meiri haatta £ ad fa sjukdoma eda uppblomstruneitradra |>orunga en a stodum fcar sem mengun er litil sem engin. Pad ber einnig ad hafaf huga ad orverugrodur a fiskinum er s3 sarni og f umhverfinu. Fiskur sem er f grennd viaskolprsesi getur t>ess vegna hyst E.coli og adra saurgerla.
Leysingar f am geta gert stor sv«edi mobrun a vorin og fram eftir sumri. P6 |>ad valdiekki affollum [>a~ getur |>ad valdid topudum vexti fcvf fiskurinn ser ekki til vid ad eta ogerfidara er ad standa ad fodrunni.
2.5 SjukdomahaettaVid val a" stad fyrir sjokvfar skal athugad hvort einhverjir sjukdomar hafi komid upp
a svseflinu eda a nalsegum svsedurn. Eins og adur hefur verid sagt eru meiri incur a ad uppkomi sjukdomar a svsedum fear sem fyrir er mengun. Mengun getur dregid ursjukdomsvifinami fisksins.
Sumar bakterfur geta lifad lengri tfma f sjo og borist med sjonum a mill! stodva effjarlaegdin er litil. Dsemi eru um f>ad ad bakterfan sem veldur kylaveiki hafi borist med sjonumnokkra kflometra mill! stodva. Einnig geta fuglar og villtir fiskar borid smit inn f stodina.
Vid val A stad fyrir sjokvfaeldi skal varast ad velja svaedi t>ar sem:
a) S^ktur villtur fiskur e5a s^ktur hafbeitarfiskur halda sig &..b) Mengun er (t.d. n&laegt pettb^liskjornum).c) Stutt er & miUi fiskeldisst&5va.
Til ad verjast sjukdomum er oft gott ad hafa adgang ad tveimur sem mest adskildumsvsedum. A einum stad er hsegt ad hafa ny utsett seidi og £ hinu svaedinu staerri fiskinn.Pannig er hsegt ad hamla a moti |>vf ad sjukdomar berist a milli arganga.
2.6 EorungablomiNu sfdustu Ann hefur alltaf verid meira og meira um (sad ad fiskur hefur drepist vegna
uppbldmstrunar eitradra |>6runga. F>ess vegna hefur verid meira um (aad sfdustu ar adkannadar hafa verid Ifkurnar a uppblomstrun eitradra ^orunga Jaegar stadur fyrir sjokvfaeldihefur verid valinn.
t>6rungab!6mi getur valdid skemmdum f talknum sem leidir til (aess ad fiskurinn derfitt med ondum og veldur affollum f verstu tilfellum. Einnig dregur lagt surefnisinnihald a*nseturnar ur Iffsjardtti fisksins. t>ar sem mikil mergd er af t>6rungum framleida (aeir mikidsurefni yfir daginn en nota aftur a moti mikid surefni d neeturnar med |>eim afleidingum adsurefnisinnihald vatnsins laekkar. f verstu tilvikum getur mikil mergd (aorunga valdid kofnumhj£ fiskinum an fess ad (aeir gefi fra ser eitur.
Til ad uppbldmstrun af [)6rungum geti att ser stad ()arf ad vera Ijds, nseringarsolt ogadst£edur f sjonum jaurfa ad vera [sannig ad |>6rungarnir haldist f efstu logum sjavar (sjdrinn
8
Sjokvfaeldi Stadaval - almennt
<~
lagskiptur). Uppbldmstrun a skadlegum porungum a ser stad eftir ad uppblomstrun (aorungahefur att ser stad a vorin, og [>a a stodum \>ar sem stoduleiki er f efstu logum sjavar.Blominn virdist oftast myndast undan strondinni f tengslum vid myndun eda nidurbrotlagskiptingar og berast (aadan ad landi. Einnig eru dasmi urn \>a6 ad f>6rungablomi hafi attupptok vid myndun eda nidurbrot lagskiptingar inn f fjordum. Nseringarfkur sjor og stoduleikif efstu logum sjavar virdast [>vf vera einkenni allstadar [sar sem blomi myndast.
A svaedum par sem lagskiptur sjor myndast vaxa einnig Ifkur A pvf ad uppblomstruneitradra |>orunga eigi ser stad J>egar mikid magn af naeringarsoltum berst f sjoinn t.d. fralandbunadi, fiskeldi o.s.f.
2.7 Dypi/Eskilegt er ad dypi undir kvi'ar se sem mest, ser f lagi ef straumhradi a svaedinu er
ekki mikill. Eftir f>vf sem straumhradinn er minni |>arf dypid ad vera meira til f>ess adfodurleifar og saur berist sem mest burtu fra kvfunum en safnist ekki undir (aeirn (mynd 2.7og 2.8). Einnig skal dypid undir kvmni vera |aad mikid ad stserstu oldur sem komid geta naekki (>ad mikilli hsed ad haetta se a ad notin lend! i botni f>egar kvf er f oldudal. Annars ergott ad hafa pad sem vidmidun ef nokkur kostur er ad mida vid 20 metra dypi ad lagmarkia mill! botns kvi'ar og sjdvarbotns vid storstraumsfjoru.
rFlutningslei6metrum 25 cm/s
20 cm/s
15 cm/s
Mynd 2.7. Dypi og straumur skalvera [>a5 mikill ad fodurleyfarog saur safnist ekki undir kvinni.
Mynd 2.8. FjardlaagS sem fodurieyfar fara fra kvinni mi5aSvi6 mismunandi dypi og straumhrafla. Sokkhradi fodurleyfa12 sm a sek (Ervik og Aure 1990).
Eftir fevf sem dypi undir kvmni er minna er meiri hsetta d ad urgangsefni rotist upp f kvfarnarog skadi fiskinn. A allra sfdustu Arum hefur }wf prdunin medal annars ordid su f Noregi adkvfarnar hafa verid fluttar a meira dypi til ad fordast tjon vegna mengunar frd Iffrasnurnurgangi undir kvfunum.
Upplysingar um dypi a fyrirhugudum stad fyrir sjokvfaeldi er hsegt ad fa a sjokortiyfir svaadid,
2.8 Vedurfar oq skjolEldisstadur farf ad vera varinn fyrir vindi og sjogangi eins og kostur er.
Bylgjuhreyfing sjavar hefur ahrif a vinnuadstodu, veldur sliti og jagi. Styrkleikur kvfa ogfestinga verdur fwf ad midast vid [sad vedurfar sem rfkir a stadnum. Reynsla nordmanna ogskota hefur leitt til [jess ad eldismenn mida nu vid ad mesta lengd fra kvfum f land fariheist ekki yfir 3 km. vegna pess ad annars aukast Ifkur a ad olduhsed fari yfir 1 m og fstormum jafnvel yfir 2,5 metra. Val a stad fyrir sjokvfar midast mikid vid styrkleika kvfanna.
Sjokviaeldi Stadaval - almennt
Pegar notaaar eru innanfjaraarkvfar eins og Nor8menn og Skotar nota mikid er maelst til feessa8 tekid verei mid af reynslu feeirra. t>ad her a8 hafa f huga aa eftir fevf sem kvfarnar erusterkari feess ctyrari eru feaer og meiri haetta A fevf ad fiskurinn rekist utan f naeturnar ogafhreistrist. Einnig er fead mun erfidra ad fejona kvfunum fear sem vedurhsed er mikil. Efkvfarnar eru fyrir opnu hafi getur fead valdid fevf ad eldismennirnir geti ekki komist ad feeimf nokkra daga og f verstu tilvikum 1-2 vikur. Slfkt getur valdid minni vexti a fiskinum vegnaminni fodrunar og vedurfarid getur einnig hamlad fevf ad hsegt se ad slatra fiskinum atilteknum tfma.
PaQ eru til margskonar oldur, en fe»r oldur sem her heist aa varast eru oldur semmyndast vegna vindblasturs. Styrkur slflcra alda fer ettir:
a) vindstyrkb) hve lengi vindurinn blaesc) yfir hva5 stdran flot vindurinn getur blasi5 dhindrad (vindalagssvseSi).
t>.e.a.s. eftir fevf sem vindstyrkurinn er meiri og eftir fevf sem hann blaes lengur og yfirstserri flot feess stserri veraa oldurnar (mynd 2.9). Paer oldur sem myndast af vindi eru ofthaar og stutt a milli oldutoppa. Pessar oldur eru J>vf krappar sem veldur fevi a3 feaer kippa(lyfta) snokkt f sjokvina med mun meiri kratti en uthafsoldur sem eru langar og atakia dreifistyfir mun lengri tfma.
2 3 * 5 6 7 8 9 10 11 12 /3
Vindalagssvae6i i km.15 16
Mynd 2.9. Bylgjuhsedmi5a5 vi3 mismunandivindhrada og steer5vindalagssveeSis.t egar talaQ er urn Iftiddypi er att via 6-15metra dypi (Milne1972).
Vedurfar getur verid breytilegt milli ara og fevf erfitt ad henda rei3ur a feessu atridimed fullri vissu. t>vf er gott rad ad spyrja kunnuga urn sjogang og vedurhsea. Einnig erhaegt ad leita upplysinga hja Veaurstofunni um vindstyrk og helstu vindattir a svseainu oghja skrifstofu Vita-og hafnarmala um 6lduha3dina.
2.9 fsrekA stodum fear sem mikid ferskvatn rennur f firdi myndast ferskvatnsfilma. Ferskvatn
frys fyrr en sjor eda vid 0°C a moti taepum -2°C. A veturnar er |wf mikil hatta a ad vatnidf ferskvatnsfilmunni frjosi f lagnadarfs. Petta gerist adallega innarlega f fjordum fear sem fflestum tilvikum er mest ferskvatnsflasai. t>essi lagnadarfs brotnar sfdan upp og er fea hasttaa ad hann reki a sjokvfar og eyaileggi kvfarnar e3a hreinlega yti feeim a undan se> upp afeurrt land. fc>ad sama gildir ef kvfarnar eru frosnar f fsnum. Mjog erfitt getur verid ad stodvaslfkt fsrek, serstaklega feegar kroftugir staumar og vindar yta fsnum a* undan ser. Haffs
10
Sjokvfaeldi Stadaval - almennt
getur einnig valdid verulegum skada a kvfum. Vid stadsetningarval fyrir sjokvfar skal Javialltaf athuga moguleikana a ad haffs komi, hvort hastta se a lagnadarfs og einnig hvort'haettase a fsreki innan ur firdinum.
2.10 Adstada a landi og rettur til reksturs sjokvfaeldisVid stadarval er mikilvsegt ad kanna allar adstsedur a land! [jar sem fyrirhugud
sjokvfaeldisstod a ad koma. A sumum stodum t>ar sem er mjog addjupt, hefur verid hasgtad tengja sjokvfarnar vid land med flotbrii (mynd 2.10). Pannig hefur sparast allur kostnadur
^
Mynd 2.10. Flotbru sem tengir kvfarnar vi5 land.
f batakaupum og oil vinnuadstada jafnframt betri. A t>eim svsedum fear sem ekki er hsegt adtengja sjokviarnar vid land getur oft ordid verulegur kostnadarauki ef byggja (sarf bryggju.Pad verdur f |wf tilviki ad teijast stor kostur ef hofn er til stadar f naesta nagrenni. Einniger mikilvsegt ad stutt se f laxaslaturhus, en |>ad audveldar alia slatrun a fiski. Ef naudsynlegter ad byggja slaturadstodu a stadnum getur hlotist af (>vf toluverdur kostnadur. Vidstadarval (sarf einnig ad athuga moguleikana a ad fa adstodu fyrir geymslu a f6dri og ymsumutbunadi sem fylgir sjokvfaeldi. Hvort naegt fbudarhusnsedi se a stadnum t annig ad nyttfyrirtseki \twfi ekki ad byggja eda kaupa ibudarhus fyrir starfsmenn sfna.
\m londum er mjog erfitt ad fa adstodu fyrir sjokvfaeldi. Sumstadar er f>adalgjorlega bannad, annarsstadar hefur sjokvfaeldi eingongu verid bundid vid Skvedintakmorkud svaedi, og f odrum londum hafa strangar reglur verid settar fyrir rekstrarleyfisjokvfaeldisstod va.
Til )>ess ad geta hafid sjokvfaeldi t^arf ad uppfylla oil skilyrdi sem stjdrnvoldvidkomandi lands setja og einnig jaarf ad fa leyfi landeigenda.
2.11 SamgongurMikilvsegt er ad samgongur seu godar til ad haegt se ad \>}6na nyrri sjokvfaeldisstod
sem best. t>.e.a.s. godar samgongur t>annig ad oflun allra adfanga verdi sem audveldust.Pad getur verid dyrt fyrir nyja sjokvfaeldisstod ef byggja jDarf dyra vegi til ad geta komist adathafnasvaadi stodvarinnar. Taka ber tillit til hversu langt er f naestu }>jonustuadila, eins ognetaverkstaedi, laxaslaturhus, serfrsedinga og fl. Samgongur a erlenda markadi [jurfa einnigad vera druggar og fjarlaegd til markadanna sem stytst, pannig ad ha?gt se ad komaafurdunum a odyran og druggan hatt fra framleidanda.
11
Sjokviaeldi Stadaval - almennt
2.12 Heimildir og ftarefniAura, J., 1979. Kartlegging av mulighetene for fiskeoppdrett og langtidslagring av sei. Rapport fra Fiskeridirektoratetshavforskningsinstitutt, Bergen.
Austreng, E., Storbakken, T. and Asgard, 1987. Growth rate estimates for cultured Atlantic salmon and rainbow trout. Aquaculture60:157-60.
Beveridge, M., 1987. Cage aquaculture. Fishing News Books Ltd. 352 bis.
Braaten, R. B. og Saetre, R., 1973. Oppdrett av laksefisk i Norske kystfarvann. - Miljo og anleggstyper. Fisket og Havet, Serie B.Nr. 9. 95 bis.
Bruno, D._W., Dear, G. and Seaton, D.D., 1989. Mortality associated with phytoplanton blooms among farmed Atlantic salmon (Salmosalar L.) in Scotland. Aquaculture 78:217-222.
Eilertsen, H.Chr., 1990. Skadelige alger kan blomstre opp langs kynsten av Nord-Norge. NorskJMskeoppdrett 15(7):16-17.
Ervik, A., 1988. Lokalitetsegnethet. Havbrukskurs 3/88: Matfiskoppdrett av laksefisk. Bergen, 22-23. sept, 1988. bis. 73-85.
Ervik, A., 1989. MiljoundersSkelser som utgangspunkt for et godt oppdrettsmiljo. Aqua Nor 89. Konferanse 1 - Forutsetninger forfiskens trivsel. Studentersamfundet i Trondheim. 12 august, bis. 7-12.
Ervik, A. og Aure, J., 1990. Miljoeffekter av fiskeoppdrett. bls.32-39 j^ Fiskehelse. (ritstjom T.T. Proppe). John Grieg Forlag.
Finnur GarOarsson og Logi Jonsson, 1988. Vetraf6flrun a laxi f sjokvfum viO natturlegar aflst flur f HvalfirOi. Haskoli tslands.Lfffrsedlstofnun. 30 bis.
Fletcher, G.L, Kao, M.H. and Dempson, J.B., 1988. Lethal freezing temperatures of arctic char and other salmonids in presence ofice. Aquaculture, 71:369-378.
Gunnar Steinn J6nsson, 1988. GreinagerO vegna pb'rungarbloma f Kattegat, Skagerak og vesturstrond Noregs. Hollsutuvemd Rfkisins,7 bis.
Hansen, J.R. og Haugen, I., 1990. Fartig lav vann-utskifting i de fleste masrbaserte anlegg. Norsk Fiskeoppdrett 15(5):44-45.
Hoff, K. A., 1989. Sykdomsbakterier kan ha evig liv. Norsk Fiskeoppdrett 14(4):51.
Laid, L, og Needham, T., (ritstj.), 1988. Salmon and trout farming. Ellis Norwood Limited. 271 bis.
Landless, P.J. and Edwards, A., 1976. Economical ways of assessing hydrography for fish farms. Aquaculture 8:29-43.
Milne, P.H., 1972. Fish and shellfish farming in coastal waters. Fishing News Books Ltds. Famham. Surrey, England 208 bis.
Skuladottir, G.V., Schioth, H.B., Guflmundsddttir, E., Richards, B., GarOarson, F. and Jonsson, L, 1990. Fatty acid composition ofmuscle, hert and liver lipids in atlantic salmon (Salmo salar), at extremely low enviromental temperature. Aquaculture 84:71-80.
Tangen, K., 1990. Skadelige plantonalger og maneter. bis. 288-93. \\_ Fiskehelse. (ritstjom T.T. Proppe). John Grieg Forlag.
12
Sjokvfaeldi Adstada til sjokvfaeldis a Island!
3.0 APSTAPA TIL SJOKVIAELDIS A IS LAN PIFyrstu athuganir a moguleikum sjokvfaeldis her vid land bentu til (seas ad mjog fair stadir
vseru hentugir fyrir slikt eldi. Med auknum maelingum a sjavarhita, ^ekkingu og jafnframt betribunadi hefur tekist ad finna nokkur alitleg svsedi fyrir sjokvfaeldi. f 6 ad nokkir stadir seu Slitlegirer almennt haegt ad segja pad ad adstaadur til sjokvfaeldis seu verri her a landi en t.d. f Noregi,Fsereyjum og Skotlandi. Petta kemur adalega af pvi ad vedfar er mun oblfdari, sja"varhiti lasgriog/eda Iftid skjol, einnig er haetta a haffs a nokkrum stodum. Vegna pessa hefur sjokvfaeldigengid mun ver her a landi samanborid vid vidmidunarlond.
3.1 Hitastiq og skjolstadirt>ad er einkum tvennt sem rsedur mestu um moguleika sjokvfaeldis her vid land. Annars
vegar er naegilegt skjol naudsynlegt og hins vegar parf sjavarhiti ad vera hagstaedur. Pad ereinkum vid sudurstrond landsins sem nanast ekkert er um skjolgoda stadi fyrir sjokvfaeldi. iodrum landshlutum er hins vegar mikid um skjolgoda stadi. A Sudurlandi er hagstaedasta hitastigf sjo, en vegna skjolleysis kemur ^essi landshluti tseplega til greina fyrir sjokvfaeldi midad vidnuverandi eldistaekni.
Hitastig er mjog misjafnt vid strond Islands. A mynd 3.1 er syndur sjavarhiti asiglingaleidum kringum landid fyrir hvern manud og arsmedaltal fyrir hvern stad.
Upp ad sudurstrond Islands kemur heitur Golfstraumur (mynd 3.2) sem gerir (aad ad verkumad medalhiti sjavar er par haestur vid landid, 7-8.Q°C. Meginhluti Golfstraumsins beygir sfdan tilvesturs, og er medal sjavarhiti a ari a siglingaleidum a Vesturlandi um 7.0°C. A Vestfjordum,Nordurlandi og Austurlandi fer ad gseta meira kaldra strauma og er medalsjavarhiti vid pessalandshluta 4-5.0°C.
Pratt fyrir ad sjavarhiti se yfir 2.0°C a siglingaleidum a veturna vid Vesturland getur hitastigsjavar nser strondinni, f fjordum og f vfkum, farid undir 0°C. Petta stafar af jjvf ad loft og land erkaldara en sjorinn a veturna. Sjdrinn kolnar (avf mest f fjorunni par sem hann er f beinni snertinguvid landid. Vindur, serstaklega kaldur nordanvindur, getur einnig kaelt sjoinn mikid. Vindkasling ogkseling Ira fjorum er mest f fjordum sem eru grunnir og med haeg vatnsskipti. A Vesturlandi erufjorusv33di hlutfallsiega stasrri en f odrum landsfjordungum og gsstir J>vf ksalingar fra landi munmeira t>ar. Munur flods og fjoru er einnig rnestur a Sudvesturlandi (um 4 metrar) og minnstur aNordaustur- og Austurlandi (um 1.5 metrar). A Austfjordum eru firdir djupir og fjara Iftil, sem veldurfevf ad kasling a veturna er par mun minni en a Vesturlandi. Einnig eru straumar og vatnskiptimeiri a Austfjordum en Vesturlandi sem dregur ur ahrifum landrsennar kaelingar. Hsetta a ofkaelinguinni f fjordum a Austurlandi er [jess vegna minni en f fjordum a Vesturlandi.
Vegna ofksalingarhasttu f innanverdum Faxafloa (mynd 3.3 og 3.4) hafa nokkrarsjokvfaeidisstodvar leitad ut a nordanvert Reykjanes, par er ad vfsu Iftid um skjolgoda stadi enhitastig sjavar er vel yfir 0°C og ofkaslingarhastta nanast engin. Par sem svo Iftid er um skjolgodastadi a Reykjanesi hafa verid notadar svokalladar uthafskvfar. Uthafskvf er eins og nafnid bendirtil sstlud til ad standast adstsedur fjaer landi en hefdbundnar kvfar. P6 svo ad notadar hafa veridsterkar kvfar hefur gengid frekar ilia med eldi a Reykjanesi. Astsedan er adalega su ad po svohsegt se ad halda fiskinum inn f kvfnni eru affoll a fiski mikil. Vid pad hitastig (< 5°C) ogvedurhsed sem oft er vid Reykjanes um vetramanudina getur fiskurinn ekki haldid sinni stodu innf netpokanum og kastast utan f hann og fser sar sem oft leida hann til dauda.
A Austfjordum og a Nordurlandi er mun minni haatta a ofkaslingu en a Vesturlandi. Enokosturinn vid J)essa landshluta er sa ad hitastig sjavar er |>ar lagt. Einnig eru miklar sveiflur fsjavarhita f sumum fjordum f t>essum landshlutum manudina maf-julf (myndir 3.5-3.7). Astaedur fyrirt>essum sveiflum eru taldar pmr ad a t^essum tfma kemur mikid ferskvatn sem berst f fjordinn[aannig ad fjordurinn verdur lagskiptur, efst liggur pv[ saltminna lag. t>etta lag faer hitaorku admestu ofanfra, pa& er ad segja fra solinni. A solrfkum tfmum hitnar t>etta lag og pegar Iftil sol erkolnar |jad. Einnig er talid ad a Austfjordum hafi sjavarfallastraumar ahrif a sveiflur a hitastigisjavar f fjordum. Uti fyrir Austfjordum er sjorinn kaldari en inn f fjordunum, og f storstraumi bersttiltolulega mikid magn af koldum uthafssjo og kaelir sjoinn inn f fjordunum.
13
Sjokvfaeldi Adstada til sjokviaeldis £ island!
D«
Si. Jan.
A 2.9B 5.0C -1.5-D 3.9E 2.3F 2.4G 2.3H 5.2I 2.1J 2.7K 2.5L 2.5M 2.0N 2.4O 2.3P 2.8Q 3.5R 6.0S 6.0T <>..'*U 5.8V 5.2W 4.0
c
-^v\
D A i *t*D w s- f
*"~^v
Feb.
2.55.04.23.51.81.01.83.01.02.02.01.92.01.91.92.43.55.05.96.45.95.34.3
Mar.
2.85.14.43.11.61.21.32.01.51.71.61.51.61.61.92.84.26.16.30.5G.I5.64.5
•H i^ c\r
1 \ ^O ) w u
?=»
U '~^—
Apr.
4.05.54.84.02.31.71.52.72.02.01.61.51.51.61.83.24.26.40.67.00.55.95.1
Mai
0.1G.55.95.54.33.32.33.63.53.42.72.32.82.72.54.05.67.17.17.47.57.36.9
T
Jun. Jiil.
9.4 10.99.1 10.68.8 10.38.3 10.17.4 9.30.7 8.75.6 7.95.8 7.46.5 ^6.6 8.95.5 8.04.6 7.35.2 7.33.8 5.73.9 5.55.2 6.27.3 838.7 10.08.6 9.88.8 10.19.2 11.08.8 10.28.8 10.2
\
/"""/
Ag-
10.510.910.210.49.98.98.17.48.28.88.28.18.26.70.67.18.4
10.210.310.911.210.810.5
J
-»S
Sept.
9.99.89.69.59.48.47.66.27.27.47.27.27.26.76.97.38.09.29.59.7
10.310.010.0
<
s
x-^*R
Ok i.
8.38.68.48.48.17.16.85.15.65.85.75.85.86.06.16.56.97.97.98.38.68.48.4
•*•"*
*H»M">
•6<J
v^/"*p
Niv.
6.17.1G.86.70.05.45.24.94.54.64.54.54.54.74.85.05.47.0
.7.17.37.37.10.5
DCS.
4.46.05.75.44.04.14.04.13.43.63.53.43.53.53.43.63.85.96.46.60.35.95.0
i
Aria6.57.47.06.65.55.04.64.74.54.84.44.24.33.94.04.75.87.57.67.98.07.57.0
Mynd 3.1. Sjavarhrti a siglingaleid vi5 Island. Me5a!hiti mselista8a A til W a tfmabilinu 1949-1966(Unnsteinn Stefansson 1969).
14
Sjokvfaeldi Adstada til sjokvi'aeldis a fslandi
-
5'C
Mynd 3.2. Yfirbordsstraumur via Island. Dokku orvarnar takna hlyja strauma en jsasr Ijosu kaldahafstrauma. Litlu orvarnar syna strandstrauminn sem knuinn er af ferskvatnsrennsli af landinu. Heila linansynir httaskilin via AustfirSi (Bjorn Bjornsson 1982).
Mynd 3.3. Sjavarhiti I Reykjavfkurhofn aria 1987 (Stefan Kristmansson 1989).
15
Sjokviaeldi Adstada til sjokviaeldis £ island!
Mynd 3,4. Sjavarhiti f Reykjavfkurhofn aria 1988 (Stefan Kristmansson 1989).
Mynd 3.5. Sjavarhiti vi8 Hjalteyri 1987 (Stefan Kristmansson 1989).
16
Sjokvfaeidi Adstada til sjokvfaeldis 3 island!
*-
Mynd 3.6. Sjavarhiti a Mj6afir5i 1987 (Stefan Kristmansson 1989).
IE
15
14
13
12
11
10
9
a
7
6
5
4
3
3
1
Mynd 3.7. Sjavarhiti a MjoafirSi 1988 (Stefan Kristmansson 1989).
A toflu 3.1 er a8 finna yfirlit yfir fjolda daggrada a hinum mismunandi sto3um her via land.Daggraaur eru ^annig fundnar lit aa Jjoldl daga a arinu er margfaldadur via me3alarshita sjavar.VaxtarhraBi fisks er hadur hitastigi. A Austurlandi og Noraurlandi tekur |>a8 |>vf lengri tfma ad alafiskinn upp f markaasstserd en a Vesturlandi mea tilheyrandi aukakostnaai sem fylgir lengriframleidslutfma.
Til a8 finna hentuga stadi fyrir sjokvfaeldi hefur Hafrannsoknastofnun sea um maslingar Asjavarhita a ymsum stdaum her via land. A ^runum 1989-90 voru a vegum Hafrannsoknarstofnunarf notkun 17 sfritamaelar (mynd 3.8). t»essar mselingar aattu me3 ti'manum aa gefa betri upplysingarum hentuga stadi til sjokvfaeldis her via land.
17
Sjdkvi'aeldi Adstada til sjokvfaeldis £ island!
Tafia 3.1. Hitastig sj&var maelt i daggrfidum & nokkrum stodum h6rrid land (tGlur £r& StefAni Kristmannsyni 1989; og Arna Isakssyni 1973).
1965 1967 1987 1988
GrindavlkReykjavikurho'fnStykkishdlmurHjalteyriMj6ifj6r5ur
2.7332.4132.O22
2.5112.0931.797
2.444
1.8801.673
2.130
1.433
Mynd 3.8. StaSsetningsjavarhitamaela a vegum
1——--———•*—«-—-——-————-—'—•—-—j—'—^—j Hafrannsoknarstofnunar a arunum1989-90 (Stefan Kristmansson 1991).
3.2 Hafi'sF>egar fjallad er um val a eldisstad er ekki hasgt ad ganga framhja hgettunni sem stafad
getur af hafi's her a landi. A mynd 3.9. sest hvernig hafi's hegdadi ser a arunum 1960 - 1968.Myndin synir greinilega ad svsedi sem eru f raunverulegri haettu eru nyrsti hluti Vestfjarda,
Nordurland og Austfirdir. Haetta a ad hafi's valdi tjoni a |>essum landsfjordungum eru jaess meirieftir fvf sem eldisstodin liggur utar f firdinum. Verulegur haffs barst inn a Austfirdi 1902, 1911,1965 og 1968. Samkvaemt l>vf eru verulegar Ifkur a ad is berist inn a Austfirdina (1:20). ANordurlandi er sennilega meiri haatta a hafi's en a Austfjordum serstaklega j>egarsjokvfaeldisstodvar eru stadsettar utarlega f fjordum.
Vardandi upplysingaofiun a haffslfkum fyrir hina einstoku stadi her vid land liggja fyrirupplysingar hjd Vedurathugunarstodvum sem liggja ad sjd, einnig er oft ad finna f drb6kumsveitarfelaga sagnir af hafi's. Vedurstofa [stands gerir fskort og fylgist med hafi's vid landid.
3.4 Fjarlaegd milli laxveidiaa oq fiskeldisstodva.A 6rlnu 1988 kom ny reglugerd (5ar sem medal annars var kvedid a um fjarlasgdarmork milli
fiskeldis- og hafbeitarstodva (Reglugerd Nr. 401/1988). Vid leyfisveitingar fyrir hafbeitar-, strandeldis-og sjokvi'astodvar skal mida vid ad (saer seu ekki n«er laxveidiam med yfir 100 laxa medalveidi s.l.
10 a~r, en 5 km. S6 um ad raeda Sr med yfir 500 laxa medalveidi skal fjarlsgdin vera 15 km nemanotadir seu stofnar af nserliggjandi vatnasvseSi, eda gjeldstofnar. MS [>£ stytta fjarlsegdina nidur f5 km. Vegalengd milli sjokvfa- strandeldis- og hafbeitarstodva innbyrdis skal ekki vera minni en2 km. Midast framangreind fjarlsegdarrnork vid loftlmu, nema jaegar tangar skilja a milli, enveidimalastjori getur vikid fra [>essum lagmarksfjarla^gdum komi fram dsk um |?ad fraveidirettareigendum eda eldisadilum A vidkomandi svasdi.
18
Sjokvfaeldi Adstada til sjdkvfaeldis a island!
^
JAN FEB
1960
MAR
-68
APR MAi JUN JUL AG
1960-68SEPT OKI NOV DES
gg*^r^63
m
55
$?0
ArVX
ArVX
.£yV\d 3.9. Hafi's via strendur islands a arunum 1960-1968 (Hlynur Sigtryggsson 1969).
byggja hafnaradstoSu.
3.4 Adstada a landi og samgongurA flestum stodum her vid land er adgrunnt, bannig ad erfitt er ad hafa sjokvfarnar fast vid
land tsar sem adstada vidkomandj stodvar f landi er stadsett. Lang flestar stodvarnar eru [>vf medbata sem [jjona sjokvmnum. Hafnir eru f mjog morgum fjordum her a landi svo ad f mjog f£umtilvikum |aarf ad
t>ad er fiskeldisstod mikilvsgt, hvernig sem nun er rekin ad samgongur seu med allra bestamoti. Herlendis er audvelt med oil adfong eins og t.d. ad fa fddur flutt landshorna £ milli. Pader hins yegar mikill adstodumunur a milli landshluta er vardar ad koma vorunni fra s6r. Pegarafurdir fiskeldisstodva eru sendar gildir bad ad koma henni sem fyrst £ markadinn bannig ad semminnst gsedaryrnun eigi set stad. Eini millilandaflugvollur her A landi er stadsettur f Midneshreppia Reykjanesi. Matfiskstodvar a sudvesturhorninu )>urfa adeins ad aka med voru sfna f u.|xb. 1klst. a breidu malbiki til ad komast a flugvollinn. Samskonar stod f odrum landshlutum barf adflytja fiskinn mun lengri leid med tilheyrandi aukakostnadi og barf ad treysta a vegi sem oft eruofasrir.
Vardandi flutning med skipum a" erlendan markad burfa stodvar ut ^ landi oftast fyrst adflytja fiskinn til Reykjavfkur, bar sem hann er settur f skip sem flytur harm ut.
3.5 tadrungabiomiIslenska hafsvaedid er medal audugustu hafsvseda helms og tilheyrir beim svaadum bar sem
eitradur borungarbldmi er talinn geta myndast. Sfdustu aldir hafa greinst fjoldi borungabldma alltf kringum landid. Ekki er vitad hvort b^ssir borungablomar voru med eitradar borungategundir.
Eina dsemid sem vitad er um ad borungablomi hafi valdid skada f fiskeldi er hjFiskeldisfelaginu Strond h/f f Hvalfirdi og var valdur ad bvf borungur ad nafni Heterosigma akasiwo.t>ar myndadist blominn vegna myndunar og nidurbrots laga. Hit! f yfirbordi sjavar hsekkadi ort uppur 20. maf 1987 midad vid arid a undan. Enda var har loflhiti, sdlrfkt og ottast hEegvidri. Hitinn
19
Sjdkvfaeldi Adstada til sjokviaeldis a Island!
-~
hamarki taepar 11°C ^ann 28 maf. Tveimur dogum seinna (30. maf) var hitinn fallinn um meira en3,50C og var svipadur og a sama tfma a>id adur. P& for ad gaeta lystarleysis hja fiskunum,Fiskadaudi hdfst skyndilega 1. jiinf og fea var sjor mjog gruggugur. t»ann 3. junf var astandid straxmikid betra og sjdr tserari.
fad sem gerdist, er ad heitt left yfirbordslag myndadist vegna sdlskins og hasgvidris.Nasringarefni hurfu flj6tt ur efra laginu og [sorungar elnnig. Efst f nedra laginu sem hefur veridnaeringarikt hefur Heterosiqma akasiwo getad haldid sig. Voxtur tegundarinnar takmarkadist af iitluIjosi f nedra laginu. fegar hitaskiptingin eyddist, dreyfdust naeringarefmn og Jjorungarnir upp adyfirbordinu. Efst f sjdnum vard skyndilega nog naringarefni, mikid Ijos, og tegundin fear ein fmiklum fjolda an samkeppni vid adrar tegundir. Skyndilegur vaxtakippur vard, sem vardi f tvodaga. fad var f reynd magn nseringarefna f umhverfinu sem akvardadi stserd og utbreidslublomans. Ekki er jaekkl hvad rsedur |>vf hvada tegund veldur bio ma hverju sinni.
3.6 Heimildir og ftarefniAmi Isaksson, 1973~ Eldi laxfiska f sjo. Freyr 69(11-12):285-2S9.
Ami fsaksson, 1980. Frambr6un f laxeldismalum. Freyr nr. 17: 544-548.
BjoTn Bjomsson, 1987. Fiskeldismoguleikar a AusUjrlandi. Sjomannadagsblafl Neskaupstaflar 10: 102-110.
Eirfkur Sigurflsson og ^6r Jakobsson, 1991. Raffs vifl strendur Islands - flokkun haffsara. /Egir Nr. 1. bis. 20-21.
Erlendur Jdnsson, 1989. Haffraefli. Handrit 19 bis plus myndir.
Gunnar Steinn Jdnsson, 1986. Bldflsjor vifl fsland. Hafrannsoknir 35:69-75.
Gunnar Steinn Jonsson, 1988. Greinagerfl vegna borungarbloma f Kattegat, Skagerak og vesturstrond Noregs. Hollsutuvemd Rfkisins,7 bis.
Hlynur Sigtryggsson, 1969. Yfirlit um haffs f grennd vifl fsland. ( Hafisinn, (rits^. Markus A. Einarsson), bis. 80-94. AlmennaBokafelagiO, Reykjavik,
Pall Bergborsson, 1988. Haffs vifl AustfirOi 1846-1987. Sjomannadagsblafl Neskaupstaflar 198S, bis. 101-107.
Stefdn S. Kristmannsson, 1989. Sjavarhitamaelingar vifl strendur Islands 1987-1988. Hafrannsdknarstgfnun Fjolrit Nr. 17:102 bis.
Stefan S. Kristmannsson, 1991. Sjavarhitamaelingar vifl strendur Islands 1989-90. Haf ran nsoknarstofnun Fjblrit Nr. 24:105 bis,
Valdimar Gunnarsson, 1988. Eldi f sjokvfum vifl Island. Morgunblaflifl 3.3.1988: 4B-5B.
Unnsteinn Stefansson, 1961. Hafifl. Almenna Bokafelagifl, 293 bis.
Unnsteinn Stefansson, 1969. Sjavarhiti & siglingaleiflum umhverfis fsland. Or bokinni Hafisinn, Bis. 131-149. Almenna bdkafelagifl,552 bis.
Unnsteinn Stefansson, Ami fsaksson og Karl Ragnars, 1982. Skyrsla nefndar um fiskeldismal. LandbOnaflarraOuneytiO.
o°o
20
Sjokviaeldi Kvfar og pjdnustubunadur
Gurnmislanga
Hoppnet
Botnteinn
Lo6Notarbotn
Mynd 4.2. Bridgestone sjokvimefl hlifdarnet til aS varna|3Vi ad fljotandi hlutir a sjorifi notina.
Tafia 4.1. Uppgefinn slitstyrkur & nselonpraedi. 210 stendur fyrir nselonpraft, fyriraftan skastrik pr&dpykkt (6-90) og ad lokum er gefiS upp slytpol i kg.
210/30 - 45 kg210/36 - 52 kg21O/48 - 63 kg210/90 - 115 kg
210/6 -210/12 -21O/18 - 31 kg21O/24 - 37 kg
mm moskvastserd. Fyrir uthafskvfar er notud "pr^dpykkt allt upp f 90 mm.Til ad styrkja netpokann er algengt ad notad se* her a landi 14 mm Una i sjoUnuna
en 12 mm Una f hoppnet og f stogin. A netpoka sem er 40 metrar f umrnal er t.d. notud 16stog. A mynd 4.3 og 4.4 er synd uppbygging netpoka.
Notina verdur ad pyngja til ad nun fljoti ekki upp. Notin er pyngd med ad setja blyf botntein notarinnar og/eda hengja sokkur t.d. netasteina vid hvert og eitt steinaband/stagnotarinnar. Algengast er ad pyngd blys se 0,5-1,0 kg A metra f botnteininum. Hversu mikidparf ad |>yngja notina fer mikid eftir pvf hversu mikill straumur og vedurhsed er A svaadinu,moskvastserd og hversu mikill grddur hefur safnast a notina. A mynd 4.5 er synt hvernighefdbundin not aflagast f miklum straumi. f vondum vedrum eru miklar bylgjuhreyfingar fkvfnni og hsetta er A ad fiskurinn kastist A notina og saarist. Hasttan er meiri eftir |>vf semkvfin er A opnara svaedi. Til |>ess ad sem minnst hnjask verdi A fiskinum hafa margir tekidf notkun dypri naetur, 10 til 20 metra djupar. Pegar nseturnar eru svona djupar nabylgjuhreyfingar sjavar oft ekki nidur nema f midjan notpoka og saekir fiskurinn nidur adbotni notpokans pegar vond vedur eru (mynd 4.6). Bylgjur na jafniangt nidur og haed peirraer.
22
