sjarmoffensiv i skolen Plastindustrien med og Miljø/Arkiv Natur og miljø... · Plastindustrien viser sine produkter i en fargesprakende ny «lærebok» som i disse dager sendes

Nr. 6 — 22/3-1991 ISSN: 0802-5924

«Plastenes mangfoldige verden» heter boka som n distribueres i 16.000 eksemplarer tilalle landets videregaende skoler. Regningen betaler NorskHydro og Statoil. Plastindustrien mener det er mange misoppfatninger om plast og miljQ. og det vil de na rette pa.forteller Oscar Ilalvorsen iPlasti ndustriforhundet.

Ensidig— Boka er ensidig. Den inneholder mye god informasjon.men som materiell for den videregaende skole er den et typisk partsinnlegg. Jeg tror ikkeden er så nyttig for skolen. Muligens kan den være nyttig forplastindustrien. og det er selvsagt det som ligger bak. sierFredrik Theisen i Naturvern-forbundet.

Pa 112 sider med mange vakre fargebilder beskrier bokaproduksjonen og bruken avplast. plast som avfall og resirkulering av plast. Men bokautelater viktig informasjon, ogvirker derfor desinformerende.sier Theisen.

— Miljøproblemene ved produksjon av klorplasten PVC erikke nevnt, problemene vedforbrenning er hagatellisert ogproblemene PVC skaper ved

resirkulering av plast nevnesheller ikke, påpeker han.

Bagatelliserer— Boka viser til at forskningsrapporter ikke har bekreftet atdet dannes dioksiner ved forbrenning av PVC. men underslar at andre rapporter viserdet motsatte. Forfatterne harvalgt å vise til de rapporten.som gir lavest utslippstall fordioksiner, sier Theiscn.

«Plastenes mangfoldige verden» er dessuten en oversettelse av en tysk bok, og omtalerforhold som ikke umiddelbartkan overføres til Norge. sierhan.

Tidligere denne manedenble boka »offisielt» overraktstatssekretær Randi øverland iKirke-. utdannings- og forskningsdepartementet, skriverPlastindustriforbundet i enpressemelding, som ledsagesav bilde der direktpr Tom Frydendal star for overrekkelsen.Dette gir. inntrykk av at bokaer «offisielt godkjent>’. Detstemmer ikke, den er kun a betrakte som supplement i undervisningen, sier øverland.

Statssckretæren sier at hunikke har brukt mye tid pa å studere det faglige innholdet, menat boka virker oversiktlig oggrei. Hun anbefaler den som etsupplement. og er sikker pi atlærerne har gode nok kunnska

0per om plast og miljø til å værekritisk til bokas innhold.

Tvilsom lansering— Miljølære er et offiselt satsingsomrade for tida. Derforvirker det betenkelig og tvilsomt nàr en interessepart gårut med en bok om dette temaetog gir den etiketten lærebok,sier Anders Folkestad. nestleder i Norsk Undervisningsforhund (NUFO).

Folkestad forteller at NUFOi ulike sammenhenger har kritisert at interessegrupper. særlignæringslivet, lager materiell forskolene. Dette er ofte flott ogpakostet materiell som lærerneikke kan konkurrere med, mensom kommer inn og nærmesterstatter godkjente lærebøker.

— En bok som skal godkjennes som lærebok mfi gjennomen vurderingsprosess og oppfylle strenge krav. Det ser utsom om Plastindustriforbundetblander begrepene markedsinformasjon og lærebok. Det er iseg selv svært tvilsomt, sierhan.

Folkestad understreker athan er positiv til at ulike typerinformasjon kommer til skolene. men at man mfi skille mellom hva som er hva. Når detgjelder boka «Plastenes mangfoldige verden» kan det se utsom man ikke har vært varsomnok, sier han.

UTGITT AV NATURVERNFORBUNDET

Plastindustrien medsjarmoffensiv i skolenPlastindustrien viser sine produkter i en fargesprakende ny «lærebok» som idisse dager sendes gratis til de videregående skolene. Naturvernforbundet menerboka er ensidig og karakteriser den som et partsinnlegg. Også NorskUndervisningsforbund er kritiske til boka.

RAGNHILD SVED

Televerketdumpet ulovlig

siste side

ENØKpotensialet 40TWh

side 3

Grovenaturinngreppå Svalbard

side 7

VerdenkritisererNorge

side 4

NNV sier neitil EF?

side 5

i

1. Norge sloser med energi.Sett i et globalt perspektiv ligger vi sammen med de andreindustrilandene på topp nar detgjelder energiforbruk og forurensing per innbygger. Vi kanidag lønnsomt spare minst 25TWh. eller 118 av Norges totaleenergiforbruk.

2. Norge eksporterer 10 gangerså mye olje og gass til utlandetsom det vi selv bruker. 16 TWhelektrisk kraft ble eksportertog vann tilsvarende 7 TWhelektrisitet rant over demningene i 1990. Vi bør fortsattbenytte dette overskuddet avelektrisitet til å utveksle kraftmed våre naboland. Fordelenved dette er at de nordiske landene gjennom slik samkjøringkan utnytte sine samlede energitilganger p:L best mulig måtefor miljøet. Norge kan dermedbidra til å minske bruken avatomkraft og fossile brensler ivåre naboland.

3. Vi går mot a bygge et gass-kraftverk som skal gi 4 TWHmer elektrisk kraft. Et sliktgasskraftverk vil gi det størsteenkeltutslippet av klimagassenC02 i Norge — tilsvarende800.000 personbiler.

4. Vannkraftutbygging fprer tilandre alvorlige og mer lokalemiljøskader enn det CO.-utslipp fører til. Norge har idaget internasjonalt ansvar for å tavare på den lille delen av norskvassdragsnatur som er urørt.

Av de største vassdragene er 2

av 3 påvirket av kraftutbygging. -

5. Videre utbygging må kunskje når ENØK-potensialet.dvs, den lønnsomme mengdenav energi som kan spares. erinnspart. Dette er ikke aktueltpå minst 10-15 år.

Derimot støtter ‘i opprusting av gamle kraftverk gjennom det såkalte femprosent

programmet. som kan gi likemye kraft som et gasskraftverkog flere arbeidsplasser.

6. Vi stØtter også utvikling ogbruk av andre energikilder somhioenergi. solenergi. bølge-kraft, vindkraft og varmepumper. Noen av disse gir negativemiljøkonsekvenser, men dissekan holdes på et akseptabeltnivå ved forsiktig utbygging ogbruk.7. FNs klimapanel (IPCC) harsagt at verden må senke utslippav CO.-ekvivalenter med 60-80prosent for å hindre at klimaetløper løpsk. Også Norge må redusere sine utslipp. Stortingetsmålsetting om å stabilisereCO-utslipp på 1989-nivå i år2000 er ikke nok.

En slik reduksjon kreversterk teknologisk satsing. redusert bruk av for eksempel privatbil og etterhvert et samfunnsom reduserer selve energibruken, slik Brundtiand-rapportenanbefaler.

8. Vi må ut av oljealderen.men vi ønsker ikke å ga inn iatomalderen. Vi vil inn i sola]deren med satsing pà vedvarende energikilder. Derfor erdet et dårlig signal at regjeringen bruker mer skattepengerpå atomkraftrelatert forskningenn på disse vedvarende energikildene. Regjeringen børstoppe reaktorene ved Haldenog på Kjeller, og istedet satsemangedobbelt p forskningsom kan bringe oss inn i solaldere n.

Jan Moen, den nye EN 0K-sjefi NVE. er ikke i tvil: — Energiøkonomisering er mer påtrengende og mer lønnsomtenn noensinne. Vi kan eksportere mer kraft til høyere priserog investere pengene i produktive sektorer her hjemme. Dennye energiloven åpner for slike

løsninger.— Energiloven åpner for stør

re konkurranse i markedet.Det betyr at det stilles heltandre krav til effektivitet og tilENØK. Det koster nå åtte Øreå spare en kilowattime gjennom ENØK. mens det koster40 øre for ny vannkraft. Deninnsparte kraften kan dermedselges på det norske markedeteller internasjonalt, for eksempel gjennom en energihØrs. En

ANDERS GJESVIK

Mellquist-utvalget har leverten innstilling med mange dis

senser til Verneplan IV forvern av vassdrag. De tidligereinnstillingene til verneplanene1-111 har stort sett vært enstemmige. En enstemmig innstillinghar mye stprre sjanse for å blivedtattuendret av Stortinget.

— En sprikende innstillingåpner for politisk hestehande] isiste liten, der avgjørelsenebygger på alt annet enn fagligevurderinger, sier Brænd.

Men Brænd Ønsker ikke en

slik børs kan faktisk opereremed garantihevis som tilsvareraksjer på den innsparte kraften, sier Moen.

Hans synspunkter åpner foren norsk «megawatt-revolusjon» og er helt i tråd med detarbeidet som Amory Lovins ogandre framtredende energieksperter har drevet i mange år.De har dokumentert at ENØKer en nkkelfaktor i et landskonkurranseevne og at det erpåkrevet for å redde miljøet.Et land som USA kan for eksempel spare minst 200 milliarder dollar i året, mer enn 1200milliarder kroner, ved å bli likeenergieffektivt som Japan er idag. Det vil ogsa minske ahengigheten av G ulf-statene.

Dramatisk endring— Den nye energiloven innebærer en dramatisk endring i en-

enstemmig innstilling for enhver pris. Han forstår at naturvernets representanter i Mdlquist-utvalget ikke var villigetil a svelge alle forslag fra kraftutbyggerne. Brænd reagerersærlig på at flere høyst verne-verdige vassdrag ikke er vurdert i innstillingen. Det gjelderspesielt Lomsdalsvassclraget,Breheimen-Stryn og Gjengedals assdratzet.

— Det er direkte reaksjonærtikke :i verne disse unike vassdragene mot utbygging. s lenge vi har et stort overskudd avvannkraft her i landet. Lomsdalsvassclraget er et av de få

ergiplanleggingen. Den innfØrer «balanseprinsippet» som eret helt nytt konsept. Det er etkonsept som er i tråd med detsom gjerne kalles «‘integratedresource planning». en samfunnsokonomisk ressursplanlegging der miljø, økonomiog resurser veies inn. Det betyrblant annet at en spart kilowatti—mc hos forbrukeren skal veielike mye som en ny kilowattime.

Flere e-verk har meldt sin interesse her. Konkret betyr detat e-verkene må saumfare helesin virksomhet. De må finne uthvordan de skal tilby energitjenester på best mulig måte. Deter noe helt nytt her hjemme.Miljkonsekvensene må bakesinn i konseptet. og alle premissene må legges på bordet. Evcrkene hår et stort ansvar her,og vi skal hjelpe dem. sierMoe n.

vassdragene som renner urØrtfra fjell til fjord. BreheirnenStryn omfatter vassdrag franordsiden av Jostedalsbreen,som ligger i en nasjonalpark.Vassdragene på sørsiden erallerede hardt utbygd. sierBrænd.

Takk for støtten!Ta vare på

SEV miljøet vårt— strøm forurensetikke!

Fjernvarme fra sjovannsbasertevarmepumper er et miljoverinhig ogenergisparende tilbud i de sentraledeler av Alesund by.

ALESUND OG SULA EVERK

WILH.WILHELMSEN

LANDSBANKEN A!S

RogalandKonservefabrikk AIS

ROGALANDSMEIERIETHOVEDKONTOR

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

UTG111 AV NATURVERNFORBUNDET

Norges NaturvernforbundPosthoks 2113 Grünerløkka(151)5 Oslo 5llankgiro: 1720.05.00717Postgiro: 5 09 46 02Ansv. red.: Gunnar Bolstad

EnergimanifestNorges Jeger- og Fiskerforbund og Naturvern-forbundet har sammen laget et energimanifest som etbidrag til en norsk energipolitikk som tar vare påmiljøet. Manifestet har følgende hovedpunkter:

Telefon: (02) 71 55 20Telefax: (02) 71 56 40Prod.: GPG Sats & Trykk asAnnonser: NMR. (02) 61 62 10Prod.: GPG Sats & Trykk as,Oslo


— Vi kan spare 40 TWh— EN0K-potensialet i Norge er vesentlig høyere enn 25 TWh. Det er minst

40 TWh, trolig mer. Vi hør utnytte dette potensialet gjennom en bred nasjonal

satsing, slik alle de politiske partiene går inn for. Det vil gi tusenvis av nye

arbeidsplasser, og det vil gjøre det helt unødvendig å bygge gasskraftverk i

Norge.

ODDVAR LIND

Den er ikke falsk!I)enne uka kom rapport nummerørtenhundreogfjaksen om hvor lett det egentlig er åspare energi i Norge. Energiforbruket kan reduseresmed 30-50 prosent, hevder konsulentfirmaet Aukner,Neumann, Eckbo & Co.

Og ENØK-sjefen i NyE. Jan Moen. følger opp med å si at spare

potensialet er på 40 lØnnsomme TWh. Den nye kosten i vass

drags- og energiverket justerer dermed den gamle prognosen

kraftig opp fra de 20-25 TWh som tidligere har vært god latin.

Sa sent som i desember anslo SINTEF det samfunnsølonomisk

lønnsomme ENØK-potensialet til å være 24.5 T\Vh — omlag 10

prosent av vårt

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

RAGNHILI) SVEI)

Den norske holdningen hargitt respekt i det internasjonalesamfunnet. selv om flere landhar vedtatt mer radikale mM.Dersom Norge gar bort fra sittC02-mal, vil det oppmuntreandre land til å gjøre det samme, og det vil fjerne presset pade landene som så langt harunngått å sette mM, heter det ibrevet fra Climate Network Europe.

Klima-nettverket skriver at

dette vil bety en kraftig svekking av Norges stilling som ledende i miljøpolitikken. GroHarlem Brundtland oppfordrestil å droppe planene om et gasskraftverk. spesielt i lys av Norges store kraftoverskudd. Gassen kan brukes mer effektivt iland der den kan erstatte gassog olje som energikilder. heterdet.

«Dårlige nyheter»Friends of the Earth International har også reagert pa dreiningen i den norskeC02-debatten.

— Dette er fryktelig dårligenyheter. Dersom Norge dropper sin nasjonale malsetning ogdermed bryter rekkene blant demiljøprogressive landene, kandet ødelegge hele den møysommelige prosessen som lederfram til en internasjonal klimakonvensjon. I tillegg kan endreining i den norske holdningen føre til tilbakeslag i flereandre land og gjøre det vanskelig for myndighetene i radikaleland som Tyskland og Nederland, sier kampanjeleder FionaWeir.

RAGNHILD SVED

I oppropet heter det at EFsovernasjonalitet utsetter virkelige løsninger på miljøkrisen.og fører til at de globale skadene øker i omfang.

— Arsakene til krisen er førstog fremst å finne i det vestligekonkurranse-industrielle samfunnet, som krever et markeduten grenser og som bygger paet verdensbilde der natur ogmenneskesamfunnet er maskiner og ikke levende organismer. Det er denne samfunnsformen som na søker å befestesine posisjoner, blant annetgjennom innføringen av det indre marked i EF og opprettelsen av EØS. heter det.

Initiativtakere er blant andreøkofilosofene Sigmund KvalQyog Arne Næss. Gunnar Albumi Natur og Ungdom og Gjermund Andersen i Naturvern-forbundet i Oslo og Akershus.

— De økte bevilgningene pa1992-budsjettet skal brukes tilflere stillinger og kompetanse-bygging, sier personlig sekretær Unni Mathisen i Miljøverndepartementet.

Innenfor naturforvaltningenskal det vurderes hvorvidtkommunene skal overta ansvaret for forvaltningsplaner. oppsynstjeneste og skjøtselstiltak.Pa forurensingssidcn skal tilsvarende vurderinger skje nardet gjelder avfallsforbrenningog handtering av produksjons

Oppropet munner ut i et neitil norsk medlemskap i EF, ogtil «en E0S-avtale som begrenser Norges muligheter til asamarbeide internasjonalt omen grunnleggende kursendring».

— Vi trenger internasjonaltsamarbeid. men det ma være etsamarbeid med det hovedmal åløse miljøproblemene. Det maogsa være et samarbeid somlager felles minstekrav. og somi tillegg oppmuntrer enkeltiandtil å ga videre, heter det i oppropet.

Ønsker debattDag Hareide. generalsekretæri Naturvernforbundet. sier hanønsker en skikkelig EF-debatt iorganisasjonen.

— Fylkesledernes tilslutningtil EF-oppropet er et klart signal. Men nar vi først tar standpunkt. skal ikke det skje gjennom en gallup blant fylkeslederne. men etter en grundig

og grov avfall. støykrav. uttakav vann til jordbruksformal. utvidet ansvar for sanitæravløp.bilvrakplasser, olje- og kjemikalietanker og kontroll av mcringsmiddelindustri.

MIK-prosjektet. en proveordning som har omfattet 90kommuner, legges formeltned, men kommunene blir tilført midler til videreføring avmiljøarbeidct. — Neste ar faralle kommuner miljøvernpenger. men det er ikke sikkert atalle far nok til å opprette egne

debatt. sier han.— I-lar ikke Naturvernforhun

det veket unna EF-debatten salangt?

— Jeg mener vi ikke er sent igang med debatten . Siden jegbegynte i forbundet for vel ethalvt ar siden har landsstyretuttalt seg om EF og E0S toganger. Na vil vi at vart høyeste organ skal ta debatten.

— Bør en organisasjon somN aturvernforbundet ta standpunkt til EF-medlemskap?

— Det far landsmøtet bestemme. Hvis vi ser at en sak, entendet gjelder GATT, E0S ellerEF-medlemskap, har avgjørende virkning pa miljøet bør vi sifra om det, selv om mangeandre hensyn teller med narman tar standpunkt. Som landets starste miljøorganisasjonhar vi et viktig ansvar her. Menvi ma være nøye med a velgeformen pa uttalelsen, sidenmeningene spriker blant medlemmene, sier Flareide.

stillinger. Men alle far bevilgninger som vil føre til størrekompetanse. lover Unni Math isen.

Takk for støffen!

TOTALSUBSEA

Ringerikekommune

GjøvikElektrisitetsverk

Tingvollkommune

Takk for støtFen! Internasjonale reaksjoner Naturvernforbundet på glidmot norsk klima-debatt mot nei-standpunkt?Den internasjonal miljøbevegelsen reagerer kraftig på den nye retningen i norsk 12 av Naturvernforbundets 18 fylkesledere har skrevet under på et opprop sommiljødebatt. I et brev til statsminister Gro Harlem Brundtland uttrykker sier nei til norsk EF-medlemskap og er kritisk til en E0S-avtale.paraplyorganisasjonen Climate Network Europe sterk bekymring over faren for Naturvernforbundet har ennå ikke tatt standpunkt til EF. Den debatten starterat Norge skal droppe sitt nasjonale C02-mål. «offisielt» først på landsmøtet i begynnelsen av juni.

NORFOND

TankprodukterTrondheim AIS

Statens VegvesenMøre og Romsdal

TønsbergGodslinjer

CITDOËN DlES.ELVelkommen inn til en demonstrasjon av Citroéns dieselalternativer:Citrodn BX TZD Turbo med 90 HK turbodiesel, fåessom kombikupe eller stasjonsvogn.Citroën XM Turbo diesel med 3 ventiler pr. sylinderog hele 110 HKI Denne bilen gjør 0-100 km/t pà 11,1 sekunder, ogtilfredstiller de nye avgasskravene uten katalysator!

Velkommen inn!

CITROËN

Vil du bli med på å løse framtidas

miljøproblemer?Aktuelle oppgaver:

• Grønt bymlijø med friske trær• Skader av ozon, fluor og klimaendringer• Frukt og grønt uten sprøytemidleri Friske planter ved hjelp av bioteknologi

NLI-i VI har ledige studleplasserpåBe om studleplan.Søknadsfrister 15. april1991.

Institutt for hagebruk.Boks22, 1432As—NLH • TIf.(09)947800—Fax(09)9430 12

/YDEBERG

ULSTEIN

Mer miljø i kommuneneMer penger og flere stillinger, samt utvidet overføring av miljøvernoppgaver tilkommunene. Dette er de viktigste stikkordene i regjeringens stortingsmelding ommiljøvern i kommunene som ble lagt fram i forrige uke.

4

KEMPPISveisemaskiner

Spor oss om NSBKundekort!Gir opptil 50%rabatt pa togetietheltår

Rabatten er 50’/o på alle dager unntatt fredag og søndagda får du 30% rabatt. Ta med et passfoto og 350 kr til en

av våre stasjoner så får du ditt eget NSB Kundekort.I tillegg får du rabatt på to norske hotellkjeder og du kan

på lavtrafikkdager ta med et barn under 12 år gratis.For ytterligere informasjon ta kontakt med en stasjon eller

ditt reisebyrå.Det å reise med tog er en miljøvennhig måte å reise på.

NSB Ofotbanen

- sett oss på prøve

Miljøovervåkning?

\i li,tr liij-iaisu pa allenii1jnnlin>’r o’ 1(\ nr det

beste av utstyr samt til-li> i’en(li >l.tt1> isnin$er li « POSSS as

kr>’ >‘ode ‘ru> ink >,r5( lata iSsc,,,L,,, 0— (‘,.>-L-440 .‘i.>i ii ,

I>Ill) tiliak. Tdt,,, (0>7) 55 44 (0>7) i> Si2

Krematorieutslipp

tennene.

Forskerne er imidlertid fullstendig i illredc når det gjelder utslippdne av bly. Dc harikke greid å oppsore kildenhverken i menneskekroppeneller annet materiale som følger med i forbrenningsovnen.

Undersøkelsen tyder pa at etmoderne krematorium somdrives pa full kapasitet slipperut 10-13 kilo kvikksØlv hvert ar.Denne mengden kan ha virkninger pa det lokale miljøet.(New Scientist)

KNUT ARE TVEDT

Behandlingen av saken har forttil sterke reaksjoner i Danmark. Tidligere miljøvernminister Lone Dvhkjær kaller avtalen en kortslutning av denm—kratiet. og konstaterer samtidig at Socialdemokratietstaler om niiljøvcrn bare erfloskler. Lederen for Danmarks Naturfredningsforneing,David Rehling, hevder at avtalen er inngatt for å overliste befolkningene og for å unnga endiskusjon om miljøkonsekvensene.

De planene som na er vedtatt innebærer at det bygges enkombinert bro- og tunnelforhindelse mellom Københa nog Malmø. I den forbindelse

skal det anlegges en kunstig ØY

i øresund. like sør for denkjente ç a Saltholm. Den sçtriige delen av denne øya er fredetsom fuglereservat og satt paI l-’s liste over spesielt verne-verdige omrader. Fra denkunstige øya vil forbindelsenga i lavbro til Malmo og i tunnel til Tarnhy ved Khenhavn,like ved Kastrup flyplass.

Pa kamnierset er sosialdemokratene og de konservativemi blitt enige om en trasé, densakalte linicføring 2. som erkommet sent inn i diskusjonenog derfor ikke er ordentlig utredet i konsekvensrapportene.Denne trasen innebærer blantannet at det ma gra\ es ut 14.5millioner kubikkmeter masse iØresund for å opprettholdevanngjennomstrømmingen tiløstersjøen. Ettersom bunnen

hestar av kalkstein og kritt.frykter miljøvernerne at heleØresund kommer til å se utsom en melkesuppe i anleggsperioden

Danske og svenske miljøinteresser har lenge argumentertmot prosjektet. Saltholm er etviktie omrade for seIer oe flerefuglearter. blant annet finnesEuropas største ærfugikolonipa Øya. Den nye danske miljøvernministeren, Per MØlier,har i den forbindelse kommetmed sterke uttalelser:

— Det er bare 11 seier pa Saltholm. Dessuten er det bare fireproSeit av fuglereser atet somherøres av utbyggingen. Ærfuglene har vinger. sit de vilkunne fly andre steder, sierMøller.

Sentralfeltet. som ligger mellom Longyearbyen og Svea. erdet rikeste kullfeltet pa Svalbard. Det er beregnet at feltettotalt rommer 40 millionertonn kull, hvorav 25 millionerkan tas ut for salg. Til sammenlikning har SNSK totalt tatt ut20 millioner tonn kull i de 70årene siden selskapet startetvirksomheten.

Styret i Store Norske skalbehandle spørsmålet om driftpå Sentralfeltet i et møte 13.september. I begynnelsen avnovember før Næringsdepartementet saken til behandling.Dernest blir det opp til Stortinget å ta stilling til planene.

Trenger ny virksomhetKulidriften pa Svalbard går

RAGNHILD SVED

Utredningsomradet heter riktignok ikke lenger Barentshavet Nord. men «nye omrader iBarentshavet>’, det vil si omrader som ikke er apnet for lete-virksomhet. Disse er igjen av

grenset til omradene i eller omkring isfylte farvann medhavdyhde mindre enn 2000 mc-

mot slutten, med mindre detapnes nye gruver. Gruve 3 vilvære tømt i 1’97. gruve 7 i2005. Av politiske grunner hardet å opprettholde den norskebosetningen pa Svalbard høyprioritet. og det jobbes derformed å skaffe ny virksomhet.Men det er et åpent spørsmålhvor mye penger politikerne ervillige til å satse på ny kulldriftsom går med underskudd. Ifjor var overføringene til SNSKpå nærmere 150.000 millionerkroner. Ledelsen i selskapet vilforeløpig ikke fortelle hvordande har beregnet lØnnsomhetenved drift pa Sentralfeltet.

Dersom Sentralfeltet skalåpnes må det bygges vei ogkraftiedning mellom Longyearbyen og Svea. Veien vil samtidig gjøre omradet lett tilgjengelig for turister, og belastingen på naturen vil øke. Det er

ter og arktiske kyster. «Omdøpingen« har politiske arsaker.

De viktigste sporsmal somforeslas utredet er oljens oppførsel. egenskaper og nedbryting i og under is. hvordan utslipp vil virke pa de biologiskeressursene, oljesøl pa arktiskestrender og oljevernheredskapens hegrensninger i isfylt omrader.

planlagt gruveinnslag hade iSvea og Reindalen.

Store inngrep— Det er klart at gruvedriftenvil medføre store naturinngrep.sier John Utsi. teknisk direktøri SNSK.

Han forteller at Norsk Polarinstitutt eller SINTEF skal ståfor miljøkartiegging og vurderekonsekvensene av veibyggingen. kraftiedningen og forurensningen fra gruva. Dennerapporten skal etter planenvære klar til styrehehandlingeni september.

Selv om kull blir en stadigmindre populær energikilde pågrunn av forurensningen. mener Store Norske at det er marked for kull fra Sentralfeltet.Sverige. Finland, Tyskland ogFrankrike er de mest interessante markedene. sier Utsi.

Ogsa samlunnsmessige virkninger av oljevirksomhet i omradet skal utredes.

Konsekvensutredningen skalkunne gi politikerne svar påom omradet hør apnes for oljevirksomhet eller ikke, hvilkekrav som ma stilles i tilfelle åpning og hvilke avhøtende tiltaksom kan redusere miljøskadene dersom omradet apnes.

Første forsøk

Vårherre: Moses. jeg har vurdert ditt ønske om å flykte fraegypternes forfølgelse og harfunnet fram til en løsning sominneholder både en god og endårlig nyhet. Hvilken vil duhøre først?Moses: Jeg tar den gode først.Vårherre: Jeg vil først skillevannet og du og følget ditt kantørrskodd flykte til Israel. Nåregypterne kommer etter dere,vil jeg la vannet oppsluke dem.Moses: Halleluja! Det lyderflott! Men hva er den dårligenyheten?Vårherre: Du må først lage enmiljøkonsekvensanalyse!


Hemmelig Øresund-vedtakDenne uka skriver danske og svenske myndigheter trolig under avtalen omfastlandsforbindelse gjennom øresund. Det skjer etter at den danske regjeringenhar innått en hemmelig avtale med Socialdemokratiet om saken — uten atmotstanderne har fått komme til orde.

En gjennomsnittligmenneskekropp slipperut opptil ett gram kvikksølvdamp og noe mindreblydamp når den blirkremert. To sveitsiskemiljøforskere som harundersøkt krematorieutslipp, mener at kvikksølvdampen kommer fraamalgamfyllinger i


Svalbard:

Planer om ny kulidrift ogI store naturinngrep

Dersom Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) får gjennomsiag for sineplaner, står Svalbard overfor det største enkeltstående naturinngrepct hittil.Kullgruvedriften på det store Sentralfeltet vil medføre at dem må bygges 80kilometer vei og en like lang kraftiedning i det sårbare landskapet.

RAGNHILD SVED

Leger forteller legevitser,blinde ler av blindevitser. Miljøvernere haringen vitsetradisjon, selvom forholdene inviterertil atskillig galgenhumor.Bulletin-redaksjonen slårgjerne et slag forhumoren, og ønsker ossmuntre innslag. Her erførste forsøk:

OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER NATURVENNER i

Vi gjør mye for å lege sår:landskapspleie, arondering, tilsåing av tipper, terskier, utsetting av settefisk m.m.

FHR

Oljeboring utredes iBarentshavet NordOlje- og energidepartemenet har startet arbeidet med å utredemiljøkonsekvensene av å åpne Barentshavet Nord for oljeboring. Utkastet tilutredningsprogram er nå sendt på høring. Selve utredningen vil først være klar i1995.

6

Foreningen til Hallingdalsvassdragets reguleringBoks 2481 Solli, 0202 Oslo 2TIf. 02/42 50 50

«i

, , ,, < .

.:..

RAUFOSS A/S

JO ODFJEII

Hq7

Del personligeforretningshotelleti Oslo

— Universiietsgt. 11.- 0164 Oslo i

TIf. (02) 20 26 55Fax: (02) 11 24 80

7

forsikringsmarked.

ANDERS GJESVIK

Etter Tsjernoby1-ulkken nedsatte Thc International Unionof Marine Insurers en arbeidsgruppe for å vurdere muligeskader ved atomkraftulykkcr.En alvorlig atomkraftulykkeved den engelske kanalen villeramme hundrevis av skip. ogkoste over 42 milliarder kroner. Konklusjonen ble at heleverdens samlede forsikringsmarked ikke kunne dekke slikesummer. London-markedetbestemte derfor å unnta enhverform for skade fra radioaktivitet i alle sine forsikringer.

Pa lageret i Nord-Wales opphevarer Nuclcar Electric brukturanbrensel fra atomreaktoren, før det blir bragt til Scllafield for gjenvinning. Magnesiumbeholderne som omgir

London-markedet gjenforsikrer sjøforsikringer over heleverden. De enkelte forsikringsselskapene har ikke kapital til åerstatte de største ulykkene.Derfor fører atom-unntaket iLondon-markedet til at Norgeog alle andre land har unntattatomskade i sine sjøforsikringer.

Halden-reaktorenInstitutt for energiteknikk tester radioaktivt brensel forutenlandsk atomindustri vedsin reaktor i Halden. Brenseleter uran. plutonium og thorium.Etter testingen blir det høyaktive brenselet returnert. Det

brenselstavene har rustet såmye at det radioaktive metalleter blottlagt. skriver New Scientist. Hvis det metalliske uranetkommer i kontakt med vann.kan det utvikles uranhydrid.Dette stoffet kan selvantenne imøte mcd luft. Store mengderbrennende uranhydrid kan antenne det metalliske uranet.Da vil store mengder radioaktivitet frigjøres fra uranstavene. og det omstår en alvorligatomulykke.

RegnvannNuclear Electric ønsker å over-

Det er fullt mulig å reduseresvovelutslippene i Europa med80 prosent med den teknologisom finnes i dag. Det vil kostede europeiske landene omlag1.6 prosent av bruttonasjonalproduktet å ta i bruk denneteknologien. ifølge det interna

blir kjørt mcd bil fra Halden tilGøteborg. der det blir fraktetvidere med skip. Den norskestat skriver ut en statsgarantifor transportene som dekkereventuelle skader innen Norge.Men IFE tegner en egen forsikring gjennom den norske atomforsikringspoolen. som dekkertransportene. Den norskeatomforsikringspoolen dekkerselv skader opp til 110 millionerkroner pr. transport. og skaderut over dette blir dekket vedgjenforsikring i utlandet. Denne gjenforsikringen tar ikkeforbehold mot atomulykker.

føre de rustne beholderne tilgjenvinning ved Sellafiled sàfort som mulig. Men flere avdem er så svekket at de ikketaler forflyttingen. og det måutvikles spesialutstyr for transporten.

Problemene ved lageret bleoppdaget i sommer. Det blesagt at skaden skyldtes regn-vann som lakk gjennom taket.Ironisk nok ble Nuclcar Electrics eneste tørrlager opprettetfor å unngå problemene medrust ved den tradisjonelle lag-ringen i vannavkjølte bassenger.

sjonale forskningsinstituttetIIASA.

For å få til dette må man innføre best tilgjengelig teknologipå alle biler og all industri i Europa og sørge for en mer effektiv utnytting av energien.

GUNNAR BOLSTAD

Tre av dc fire ulykkene førte tilradioaktivc lekkasjer. Den alvorligste inntraff 9. februar iMihama. nordvest for million-byen Osaka. Episoden ble omtalt i N&M Bulletin i februarsom en nesten-ulykke. Sidenden gang er det altsa blitt klartat den forte til radioaktiv lekkasje til atmosfæren.

21. februar inntraff den andre ulykken i en reaktor 160kilometer nord for Tokyo. Turbinsystemet sviktçt, men ingenradioaktivitet lekket ut.

Lekkasjer oppsto imidlertidde to neste dagene fra to reak

ANDERS GJESVIK

En av dampgeneratorenc vedRinghals-reaktoren rustet istykker. Det kostet omlag enmilliard kroner å bytte generatoren. og fortsatt fungerer denikke som den skal. To andregeneratorer ved Ringhals ermodne for utskiftning. Reaktoren ved Oscarshamn trenger nytrykkbeholder. Det vil koste enformue å bytte den.

Riksdagen har utsatt vedtaket om å avvikle de to førsteatomreaktorene i 1995. Dette

tidspunktet ble satt fordi reaktorene vil gå av for 25-årsgren-sen, som er vanlig funksjonstid. Atomkraftselskapene sierat n er reaktorene innkjørte.og billige å drive. Selskapenehevder at de kan drives i lengre

torer i henholdsvis Sendai, 320kilometer nordøst for Tokyo.og i Tokai Mura, like i nærheten av hovedstaden.

Svært vanlige— Slike ulykker er svært vanlige, men fører sjelden til noesærlig publisitet, sier YurikaAyukuwa. som leder et antiatomkrafthyra. til New Scientist. Ayukuwa mener at Mihama-ulykken har ført til en oppvakning hos befolkningen.

Talsmenn for det politiskinnflytelsesrike industri- og energidepartementet MITI hevder at alle ulykkene skjeddeunder betryggende kontroll.Uoffisielt medgir de imidlertid

tid enn den vanlige funksjonstiden.

Fjern subsidieneEnergikonsulent i Naturskyddsfdreningen. Tomas Kåberger. sier at Riksdagen ikkehar diskutert aldringsproblemet for reaktorene.

— Riksdagspolitikerne menerat de har for små kunnskapertil å kritisere atomkraftselskapenes utsagn. Selskapene hevder at de svenske reaktorene erav spesielt høy kvalitet. De av-viser tidligere atomulykkermed at Harrisburg var kapitalistisk drevet, og Tsjernobylkommunistisk. Men det viktigste nà er å stanse nye investeringer i reaktorene. og la demga av for aldersgrensen. Samtidig må de store statlige subsidiene fjernes, sier Kåberger.

at de er bekymret for opinion-ens reaksjon. Etter ulykkenehar det vært demonstrasjonerflere steder i landet. MITI satser nå 130 millioner kroner iaret på en PR-kampanje foratomkraft.

Pr. capitaOnolag halvparten av Japanselektrisitetsforsyning kommerfra atomkraften. Mcd de 40planlagte reaktorene vil denneandelen komme opp i 43 prosent. Byggingen av disse reaktorene vil etter MITIs oppfatung gjøre det mulig å overholde landets CO-malsetning. enstabilisering pr. capita på t990-nivå i år 2000.

Den svenske staten betaleransvarsforsikring for reaktorene. og avfallsavgiften for atomavfallet dekker ikke reelle utgifter. sier Kaberger. Han vilfjerne subsidiene. slik at de virkelige kostnadene ved atomkraften blir synlig. På papiretstår fortsatt vedtaket om å avvikle den Siste reaktoren innen

2010 fast. Da har samtligesvenske atomreaktorer passertaldersgrensen.

Ren hoidsverketTIf:05-22 91 33

Takk for støtFen!


Sjoforsikring unntaratomulykkerFra årsskiftet har det ledende London-markedet unntatt atomskade frasjøforsikringene. Det betyr både i Norge og internasjonalt at forsikringene ikkedekker skade som følge av noen form for radioaktivitet. Kostnadene ved enenkelt atomulykke kan overstige kapasiteten til hele verdens samlede


Atomstrid i JapanDe 40 reaktorene som Japan planlegger å bygge innen år 2010 står i fare for ikkeå forlate tegnebrettet. Fire atomkraftulykker i løpet av mindre enn en måned harskapt kraftige reaksjoner i opinionen.

Takk for støtten!

___Statkraft

lføfish.DET NORDENFJELDSKEDAMPSKIBSSELSKAB AS

7I r..,.,,.— 417 S2O 15

%ODD[14A7DHotell D

OSLO LYSVERKER

A/S HAVHelmer Staubo & Co

WaMo Teknisk Kjemisk A/S

Strandgt. 207, 5004 Bergen

)Setsaas

CHEMTEAM TANKERS AS

ÅRDAL KOMMUNE

Brannfare ved atomlagerVed verdens største tørriager for radioaktivt avfall i Wales ruster beholderne.Dette kan føre til en omfattende atomulykke.

ANDERS GJESVIK

FREDRIKSTAD KOMMUNENatur- og miljøvernsektor

Glemmengt. 551600 Ired,’ikl4tod

teif. 09/394323

NKINorges Kooperative

Landsforening

Svensk atomkraft foreldesRiksdagen i Sverige har utsatt avviklingen av atomkraft, men den har ikkeforholdt seg til at reaktorene er i ferd med å bli foreldet. Det har allerede kostetrundt i milliard kroner bare å bytte èn generator ved en av de 12atomreaktorene.

Metallurgisk Industris LandsforeningFdrOon Il M,l..II4rg,7I Ind1,7r.

Extrudert mil jøfôrtil oppdrettsnæringen

F:’vos

AQUACU LTU RE

,-;7 Ranheim‘4 Papirfabrikk as

8

Fred.Olsen &Co.

SpesialavfallRydd i kjeller og bli

kvitt farlig avfall!

BERGEN KOMMUNE

SPESIAL.AVFALL

Våre bedrifter har lange dustriel

Jle tradisjoner (100 år) for produk.

O sjon av meget miljøvennlige pro.dukter. Våre enheter er små i treforedlingssammenheng. mensamtidig blant de to ledende be

AIS VAFOS BRUG drifter innen .4åre Europeiske morA/S

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

KROPP OG HELSE

Kroppen fungerer bedre ved inntak av riktig mat og ernæring.Deres helsekostfaghandler har et rikholdig utvalg av produkterfor alle kategorier og smaksretninger. Vi nevner bare:Bratlinge som gir velsmakende og nærende kornkaker heltuten kolesterol. Putt dem i langpannen med spaghettioverlag,eller stek dem og tilbered med det de har for hånden.Cous cous for den utenlandskrettede typen. Cous cous girmed sin tilsetning av grønnsaker og krydder en fin smaksavrunding for et annerledes måltid. Folg forpakningen vedrørendetilberedning og bruk hva du har av tillegg.Müsli 3 varianter gir smak for alle og enhver ‘SchIemmere er for den som ønsker en frisk søtaktig smak uten sukkertilsetrtinger. ».Schlemmer» inneholder korn og mangetruktsorter. Nøttemysli er som navnet sier laget på basis avnøtter i alle varianter. Bircher er på basis av gammel erfaringfra sveits vedrørende korn og frukter som i sammensetningskal gi et friskt, nærende og appetittvekkende måltid.

Natur-Import A/SStorgt. 2-4-6, 0155 OSLO 1.

Tif. 02/42 74 59 eller lax 02/33 22 28

Hetsekosttorretninger til Deres disposisjon i Oslo:Natur.Import A/SStorgl. 2-4-6.0155 OSLO 1. TIl. 02/42 74 59Friskus helsekostKarl Johan ArkadenSkippergt. 31

0154 OSLO 1. TIl. 02/42 3702Friskus helsekostStovner Senter 50985 Oslo 9 Til. 02/21 4595

ANDERS GJESVIK

— Vi ønsker en helhetlig PVCpolitikk som ser produksjon ogforbruk i sammenheng. Miljø—vernmvnclighetene vil urderePV(’ «fra vugge til grav». Detbetyr at hruksmatcn for ulikePVC-produkter. mulighetenfor gjenvinning og avfallsvurderingen er med i avgjørelsenom I [ydro skal fa lov til a utvide PVC-produksjonen. sier underdirektØr Joakim Lystad iMD.

Det er inkonsekvent hvismyndighetene lar F{ydro utvidePVC-produksjonen. samtidigsom de regulerer PVC-forbruket.

Hydro har sendt en konsesjonssøknad om utvidelse av

PVC-produksjonen til SFT.Men søknaden forholder segbare til Forurensningsloven. ogikke til Plan- og bygningsloven. Derfor ma søknaden gå enekstra runde gjennom Kommunaldepartementet for den kanferdigbehandlesav SFT. Dettekan forsinke saksgangen med

OPP til ett ar. Forsinkelsen vilogsa ramme utformingen av ennorsk PVC-poli tikk. fordi MDvil basere seg pa høringene iforbindelse med Hydros sokti ad.

Utfasing av emballasjenDet er mulig at MD velger i

skille ut problemet med PVCemballasje. og behandle detraskere.

— Emhallasjebruk er et av (leklareste problemene med

Lær om vaskVil du vite hvordan dekan redusere utslippcneav miljøfarlige stoffernår du har storvask? Erdu usikker på hvilkettøyvaskemiddel du skalbruke nå alle erfosfatfrie? Eller lurer dupå hva «duftsteiner» skalbrukes til?

Svarene finner du i Naturernforbundets nye inforinasjonsbrosjyre om vaskemidler. I-lerfar du nyttige tips og huskeregler som gjør det lettere a handle miljøriktig i hverdagen.

Heftet er det fprst i en ny serie som heter «Fakta & fips’>.beregnet pa miljøbevisste forbrukere — og de som vil bli det.Heftene vil følge opp tidligereproduktundersøkelser som viser hva de ulike produktene inneholder og hva du bør se etternår du handler.

ELEVATOR

FRELSES ARMEEN

Gjør din kupphandel i elevatorbutikkene

Våre avdelinger i OLE DEVIKS VEI 20 og ULLE

VÅLSVEJEN 12 har utvalg i brukte møbler og

masser av tekstiler.

øvrige avdelinger finner du i KIRKEVEIEN 62. ST.

OLAVS PLASS 3 og GRIMSTADGT. 23.

Vi har spent fra kl. 9.30-16,30.

Lørdager kl. 9.30-13.00.

Resirkulasjon av brukte

tekstiler, papir og møbler.

Hjertelig velkommen!

Hydro forsinker PVC-politikkMiljøverndepartementet vil ha en PVC-politikk som ser produksjon og forbruk isammenheng. Derfor vil Norsk Hydros slurv mcd konsesjonssøknaden for nyPVC-fabrikk forsinke departementets arbeid. Men det er mulig at problemetmed PVC-emballasje blir skilt ut og behandlet raskere.

PVC. særlig som avfall. Kanskje miljøvernorganisasjoneneog emhallasjeindustrie n kansette seg sammen og kommemed løsninger som ‘ i kunnevurdere. foreslar Lystad.

I Sverige ble utfasingen aPVC utformet i samarbeid mellom Mi ljøverndepa rtementetog emballasjeindustrien. Helene Bank i Naturvernforbundetmener at det beste er om cmballasjeindustrien. miljøvernorganisasjonene og MD samarbeider om en uttasing av PVC.

— Naturvernforhundet harallerede kontakt med emhallasjeindustrien. og vi er padrive—re og setter premisser for PVCdebatten. Men det er MD somhar ressurser og tyngde til ågjennomføre en utfasing av

PVC-emballasjen. sier Bank.

—--4I CHT

Har du smaktden nye, sukkerfrie

leskedrikken

FUN Light finnes itre smaker:

Appelsin * Bringebær * Sport

1.0

Stavanger — byen som satserpå mioteknologi

I samarbeid for et godt miljøRogalandsbonden har gjennom fornuftig bruk av innsats- Vi dekker alle administrative og tekniskefaktorer vist at han kan drive miljøvennhig landbruk. Vår funksjoner for gjennomføring av store,

salgsstatistikk forteller at bruken av fosforgjødsel er komplekse ingeniøroppdragredusert med 70% de siste 10 åra.

Felleskjøpet setter store krav til kvalitet og egenskaper til dedriftsmiddel vi tilbyr - med et faglig råd på kjøpet.

KFelleskjopet Rogaland Agder Kværner Engineering a.sOslo - Stavanger - Sandeord

Hovedkontor STAVANGER - Avdelingar og Illialar: Haugesund - Sandeid- Årdal - Sandnes - Bryne - Varhaug - Flekkefjord - Lyngdal - Mandal

- Kristiansand - Grimstad - Byglandstlord - Tvedestrand KVÆRNER

SIVILARKITEKTENE Avfall og boss kandu overlate til oss!

Knut Hoem Louis Kloster

SystMINVNils Jocobsen Helge Schjeldrup

Norsk ViftefabrikkØvre Holmgt. 11 transport as

4006 STAVANGER Ring og bestill en du dg! Til: t4-56 77 til

-i

/,

— i —

11

Miljopakkearbeidet retter seg mot fire innsatsområder:

1. Rensing av nedre Otra og ByfjordenDet gjennomføres store investeringer i bygging av tostore kloakkrenseanlegg og nytt ledningsnett. Industrien gjennomfører også kostbare tiltak for å reduseresine utslipp. Målet er at både Otra og Byfjorden skalbli så rene at bading, fiske og annet friluftsliv kan foregå uten begrensninger.

2. Trafikk og luftforurensningHovedarbeidet er knyttet til utarbeidelsen av transportplan for Kristiansand. Planen vil bl.a. vise hvordanden framtidige trafikkavviklingen i området kan gjennomføres med minst mulig negative miljøvirkninger. I nært sam

3. Opplevelsesmuligheter i nærmiljoeneMiljøpakken har bidratt til å sikre og opparbeide verdi-fulle frilufts- og rekreasjonsområcler og hovedturløypenett i begge kommunene. I samarbeid med velforeninger er det også gjennomført en rekke nærmiljøtiltak.Mulighetene for fiske er forbedret gjennom kalking avinnsjøer og utsetting av fisk. Målet med innsatsen er atbefolkning i området skal få bedre muligheter for friluftsliv og rekreasjon i løpet av miljopakkeperioden.

4. Avfall og gjenvinning.Miljøpakkemidler er nyttet til å rydde opp i ulovlige fyll

plasser. Det er innført kildesortering av husholdningsavfall i beggekommunene. Utplassering av nyemottaksstasjoner for glass og spesialavfall har også gitt gode resultater. Målet er at alt avfall som produseres eller importeres til området skal disponeres slik at hensynet til naturressurser, miljø og helseblir ivaretatt.


iSes..ker


MILJØPAKKE KRISTIANSAND—VENNESLAMiljøpakke Kristiansand—Vennesla er et fireårig samarbeidsprosjekt som satser på enhelhetlig tilnærming til miljøproblemene i Kristiansand og Vennesla kommuner. Prosjektet er igangsatt av Miljøverndepartementet og det eropprettet eget sekretariat i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

ideen bak miljøpakken er at økt statlig innsats i et område med store miljøutfordringer, skal få andre til å bidra medsine ressurser, slik at vi sammen skal bidra til et bedre miljø.

— Kunnskapdanner grunnlaget for gode miljøtiltak innensamferdselsektoren.

TOl utfører tjenester for både sentrale oglokale myndigheter transportbrukere ogtransportutøvere. Sen tra le forskningsområder hos oss er blant annet:

— Trafikk og miljø— Transport- og arealp lanlegging— Kollektivtrafikk— Trafikksikkerhet

Trafikkprognoser

Transportøkonomisk instituttNorsk senter for samferdselsforskning

Postadresse: 6110, Etterstad, 0601 Oslo 6Kontoradresse: Grensesvingen 7 Oslotelefon: (02) 57 24 00. Telefax: (02) 57 02 90

MIDTRE NAMDAL

AVFALLSSELSKAP

ØKOKOMMUNENDen

miljàsflille iTenke globalt og handle Iokalr har mange år vært slagord. Men

hvordan? Her er et konkret forslag Noe av det positive medMyrhaugs bok om okokommunen er at den klart viser at det nytter åarbeide på denne maten

Per-Asia), Ettresvåg

Det er i vårt eige nærm:ljo vi kan giere tankar om til handling. Herkan vi realisere drauhiane våre. Boka om oko-kornfrnunen lærer oss åforstS korleis vi gjer politikk om til handling.

Arne Fjortoft

Som kommunal politiker burde boken om øk’okommunen være selvfølgelig leseatoff,

- Nye Troms

arbeid med NSB er det vurdert åetablere lokaltogforbindelse mellom Vennesla og Kristiansand.Dette vil antakelig bli igangsattsom prøveordning for skoleskyssi 1992. Målet er at det skal bli enøkning i bruken av kollektivetransportmidler og at støy- ogIuftforurensningsproblemene iområdet skal reduseres.

i -

\

ii

>-

BESTILLING “ —

jr, eI,. hr,kcn .0k v, ,iuv, Tenk globli hvdk i.kli.Kr.120.— l’porto

Navn

Adrr.

Br.Id6ir, ivd,, VENSTRES OPPLYSNINGSFORHUND’Ntikmr 6. C1’i Ovlo i

‘lit. 22142 ; 10

12

I S-GRUPPEN A.SBergen: R. H. Sandvik A.S. Sandvik Produksion A S Oslo: Halvorsen & Larsen AS. Fredrikstad: Jan Andersen Papir Engros A,S.Stavanger: A.S Papirlager. Tromsø: Brodrene Thyholdt Engros A S

lFYLKESMANNEN I VEST-AGDERMILJØVERNAVDELINGEN

VENNESLA KOMMUNEPOSTAOR.: 11NGHUSET . 4605 KRIS11ANSAND. KONTOR: HOLBERGSGT. 54

. Potbo 25

RÅDMANNEN I KRISTIANSAND SENTRALBORD(042)28000 4701 VENNESLA

KONTORAORCSSn: RÅDHUSGT.20Telofon 10421 55211

rOSTADRESSE POSTSOKS 407TELEFAXNR. (0421-26144

4601 KRISTIANSAND 5

SENTRALBORD l0421,Snoo

Minipris på toget! Elkem— Betal aldri mer enn Mil jøriktig papir Fra Technology

450 kroner— Avd. Energi og MiljøPå alle tog som starter på en av våre lavtrafikk

dager kan du reise ekstra billig med Minipris. IHIVllIIIËII 1jJ Postboks 40 Vågsbygd,En Minipris-bitett kan kjopes for alle togstrek

4602 KRISTIANDSAND S.ninger, og prisen varierer fra 200 til 450 kroner, HUNBFOB FABRIKKER

sitteplass inkludert. 4Io0vENNESLA Telefon: 042-14 000, Telefax 042 13 920Halv pris for barn. TOTALLEVERANDØR AV ROKFor å få Minipris må du bestille billetten senestdagen for avreise. Snakk med oss, eller ditt rei- Tif: 042—55 71 1 RENSEANLEGG OG STØVsebyrå. NSB BEHANDLING FOR INDUSTRIEN

il- ,‘,

— i.

‘- v.

13

VI STØTTER MILJØPAKKEARBEIDET I KRISTIANDSAND

OG VENNESLA

SAMMEN OMET BEDRE MILJØ

SøRLNDETS

SYLINDERSEFMCE A•S

SEPTIKSEflVICE AISrTrA8( 6PC1_AVFALJ.. influii5ion5erur u.s

—*_ —

Til. (042) 86 333 - 86 447Oljeanlogget, Holskogvn. 81.P.adr.

Korvettvn. 57, 4624 KFI.SAND ALT RENOVASJON OG CONTAINERUTLEIE

VEST-AGDER • F’ylkestinget i Vest-Agder har vedtatt at fylFYLKESKOMMUNE keskommunen skal være en pådriver i arbei

det med å redusere forurensing.• Samferdselssektoren står sentralt i satsingen.

Hovedkonsulent for kjemiske kloakkrenseanlegg i Kristiandsand• Bredalsholmen, Vågsbygd 35. 000 pc • Odderøya Kr.sund/Vennesla 61.000 pc

Kartiegger nåtid — planlegger framtid

RÅDGIVENDE INGENIØRER OG ARKITEKTER


/ III


HK SOLBERGTransportSpedIsjonF)yttebyrå

Telefon: 042-44 11

VI STOffER MILJOPAKKEARBEIDET I KRISTIANSAND OG VENNESLA

NARVESEN

NOTEBY“‘ NORSIT TEKNISK

BYGGE KONTROLL AlT

RÅDGIVENDE INGENIØRER - MRIF

GEOTEKNIKK, NGENIOBGEOLOGIMILJOGEOLOGI GEOFYSIKK, BETONGOG MATERIALTEKNOLOGI

:o

SAMMEN OMET BEDRE MILJØ

Ringknuten Pukkverk ASN-4601 Krivtiansaod SKongsgaard BuklaPostboks 1121Telf. 042.97040

aiUh’êlgO SUKKER VARERSNACKS

ag3 EnOian..nd g

CentrumstasjonenInneN. Olav og Toralv Bransdal

TLF. (042) 553194700 Vennesla

TEN YEARS in design of

VIAK

DRILLING TECHNOLOGY__bua i

4NRC is prepared to be your ENGINEERING CONTRAC1ORinto the challenging 90’ies.

NRC empioys 150 experiencod persons and otfers a

À NETWORK of highly respected and skilled COOPERATINGPARTNERS.

nrc

norweoiDn riG CDflSULTDflTSDvorgsnnn, 4604 K,stiunsand . Noroay . Telophor,o 47 42-41206• Telev 21799- Fv 47-42 45458

INFO-KONTORETKirkegt. 22, 4612 Kristiansand

Tif. 042/27660

Vi har også vært med på å gjøre kystenvår renere. Hovedentreprenør for Vatnestrøm Renseanlegg og Høleen kloakkren

sean legg.

I.AUTORISERT ENTREPRENØR

TotalEntreprenøren ASPostboks 1086, 4641 SOGNE til: 042-51 300

14 15

Televerket har ulovlig dumpet i havet flere hundre mil med kondemnert sjøkabel. Kablene harinneholdt polyetylen og kobber. Dumpingen er et brudd på Oslokonvensjonen, og SFT vurderer hvilkereaksjoner som skal brukes mot Televerket.

ANI)ERS GJESVIK

Oslo-konvensjonen om dumping av avfall i havet forbyrdumping av plast og ren kobber. Polvetylen-plasten blir liggende p havhunnen uten i blibrutt ned. Televerket har i flere ar dumpet kabler med polyetylen og kobber uten tillatelse.

— Vi visste ikke at det varforbudt å dumpe plast i havet,og vi trodde at kopperandelenvar så lav at det ikke gjordenoe. Vi vil ikke dumpe kabler iframtida. Men jeg kan ikketenke meg at det er aktuelt å taopp igjen de dumpede kablene. sier overingeniør TorbjørnDyh i Tcledirektoratet.

SFT vil vurdere videre reaksjoner mot Televerket, og har

bedt om oversikt over omfan— get av dumpingen.

—

Det er mulig at dumpedekabler ma tas opp igjen. Dunipingen har skjedd uten tillatelse og har vært ulovlig. Det erlite sannsynlig at Televerket vilfa tillatelse til å fortsette dumpingen hvis det blir sendt søknad, sier seksjonssjef JensHenning Kofoed i SFT.

VerdiløsePa havbunnen ligger mil pii milmed telekabler. Tidligere bestod kablene av store mengderbly og kopper, og utrangertekahier var populære hos skraphandlere som gjenvant metallet. Fra slutten av 50-arene erdet brukt kabler som er lagetav kobber. stal og polyetylen.Nar disse kablene er blitt kondemnert. har ikke skraphand

lerne vært interessert. De inneholder ikke verdifult bly. ogdet er nødvendig å hakke oppet tykt lag med stil for ä komme til kopperet. Siden ingenville ha kablene. har Televerket dumpet dem i havet. Kablene er fem centimeter tykke.og inneholder seks volumprosent kopper og store mengderpolyetylen. Plasten blir liggende på havbunnen uten å brytesned.

BeklagerSFT ble oppmerksom pa dumpingen da Bjørgvin Teledistrikttok kontakt. Her ble det vurdert å dumpe en last med kabler i Hardangerfjorden, menen annonse fra SFT i avisenhadde gjort oppmerksom pabestemmelsene om dumping.Sjefsingenitr Rov Knag Jæger

tok kontakt med SFT for åhøre om den forestaende dumpingen var ulovlig. Det varden.

— Vi ma bare beklage at viikke har klart a følge med i reglene. Vi har dumpet kabler padenne maten i flere ar. Jeg vetikke hvor mye som er dumpet.men det er flere hundre milmed kabel. Vi ser ikke noenumiddelbar løsning pa hva viskal gjøre mcd de kondemnerte sjøkablene. Vi har kontaktetflere skraphandlere i Bergen.men ingen vil ha dem, sier Jæger.

Statkraft dumper ikke sinesjøkabler. Her brukes blymantlet kobberkahel til undersjøiske forbindelser. Skraphandlerne tar i mot disse kablene narde er kondemnert, og gjcnvinner metallet.

Bedre samordning av vareleveringKonsulentfirmaet Hartmark-Iras planlegger en utredning som kan føre til en større samordning av varedistribusjonen i de større norske byene. Resultatet kan bli vesentlig færre vare- og lastebiler i bytrafikken.

GUNNAR BOLSTAD

I dag utføres varedistrihusjonen i og omkring byene i hovedsak av bedriftene selv ellermed egne eller innleide biler ogmed svært liten utnyttelsesgrad. Stykkgodssamlasterneprioriterer andre markeder ogtransportsentralene driver stortsett formidling av biler til naringslivet. Konsekvensen er atmange varehiler humper halv-fulle omkring i sentrum medusystematisert levering utensamordning. Bare i Oslo er detregistrert over 12.000 vare- oglastebiler som utfører stvkkgodstransporter. I tillegg kommer tunge kjøretøyer fra andredeler av landet. som tildels utförer distribusjon direkte iOslos hygater.

Store gevinster— Det ligger store gevinster.bide økonomiske og miljomessige, pa dette omradet. sierprosjektleder Karl Ismar iHartmark-Iras. — Halvpartenav transportkostnadene i varedistribusjonen er knyttet tilfraktbrcv og fakturering. Vedet samordnet transportsystemkan disse kostnadene reduseresbetydelig. I tillegg vil det bli atskillig færre vare- og lastebiler itrafikken. sier Ismar.

Den nye modellen som prosjektet tar sikte pa å. utvikle.forutsetter flere elementer.Hver større by ma ha en automatisert og godt dirnensjonertgodsterminal hvor inngaendevarer raskt. sikkert og til lavkostnad blir sortert og handert.

Det kreves en organisasjon

som kan analysere hvordankundenes lager. transport- oginformasjonsbehov skal dekkes. Videre er det en forutsetning at transportyrket oppgraderes nar det gjelder kompetanse og ledelse. F’or a sikrekvalitet skal informasjonsteknologi anvendes i utstraktgrad. Fraktbrevene elimineresog kontrollrutinene legges overpa da4i. Et eget datasystem miiutvikles for å styre en mer effektiv distrihusjonstjenestc derkommunikasjon mellom kunder og transportleverandørergar direkte pa data.

Støtte fra NHOHartmark-Iras har søkt Samferdselsdepartementet om penger til prosjektet og har fattmoralsk støtte fra NHO. I et

brev til departementet skriverNFIO-direktØr Helge Fredriksen at prosjektet kan føre til lavere transportkostnader ogmindre forurensing i byene.Hartmark-Iras har beregnetkostandene til et forprosjekt tildrøye fem millioner kroner oget prospekt til omlag 300.00(3kroner.

— Vi vurderer søknaden oppmot andre prosjekter. Det erjoet veldig høyt beløp som Hattmark-Iras har søkt om, og detil uansett ikke bli aktuelt fordepartementet å ga inn med ensa stor sum. Vi vurderer sakeni sammenheng med andre programmer for å se om det kanfinnes samordningsgevinster.sier hyrasjef Sissel Søvik i Saniferdselsdepartementet.

16

Documents

sjarmoffensiv i skolen Plastindustrien med og Miljø/Arkiv Natur og miljø... · Plastindustrien viser sine produkter i en fargesprakende ny «lærebok» som i disse dager sendes