SAMTIDENS GLOBALE REFOMIDEER – OG HVA SKJER NÅR DE SKAL LANDES I KLASSEROMMET OG I BARNEHAGEN?

Foredrag, Utdanningsforbundet i Narvik, 9.mars 2011

Kjell Arne Røvik (kjellar@sv.uit.no)

Professor i statsvitenskap, Universitetet i Tromsø

Bygger på boken ”Trender og Translasjoner: Ideer som former det 21. århundrets organisasjon”. Røvik (2007) Universitetsforlaget

POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER• Oppskrifter på god ledelse:

– Serviceledelse– Teambasert ledelse– Endringsledelse– Transformativ ledelse– Total kvalitetsledelse– Verdibasert ledelse– Process value management– Knowledge management– Dialogbasert ledelse– Fjernledelse– Selvledelse– Storytelling– Karaokeledelse

OPPSKRIFTER PÅ “RIKTIG” ORGANISASJONSSTRUKTUR

• Divisjonalisert struktur• Prosjektorganisering• Matrisestruktur• ”Flat struktur”

(avbyråkratisering)• Resultatenhetsmodell

OPPSKRIFTER PÅ ”GOD ORGANISASJONSKULTUR”

• Kundeorientert servicekultur

• Forandringskultur

• Læringskultur

• ”Kulturmiksing”

Oppskrifter for personalhåndtering

• - Medarbeidersamtaler

• - Kompetanseutviklings-oppskrifter

• - Motivasjonsoppskrifter

• - Empowerment (myndiggjøring)

OPPSKRIFTER FOR PROSEDYRER, RUTINER OG PROSESSER

• Målstyring og virksomhetsplanlegging• Lean production• Just-in-time• Kvalitetsstyring• Kvalitetssikring• Evaluering• Business process reengineering• Activity based costing (abc)• Benchmarking• Balansert målstyring• Best practice• Shareholder value

”Skolepakker” av reformideer:

- MOLIS

- LIS

- LEVIS

- Kunnskapsløftet

SPENNENDE SPØRSMÅL:

1. Hvor oppstår de mest populære oppskrifter for ”riktige” måter å organisere og lede på ?

2. Hva handler disse oppskriftene om ? hva er deres innhold ?

3. Tidsreise: hva kjennetegner de mest populære organisasjonsideer i dag i forhold til de som var populære tidligere (for eksempel for ti, tyve eller tredve år siden)

SPENNENDE SPØRSMÅL forts.:

4. ”Reiseruter”: hvordan blir populære organisasjonsideer spredt ? hvilke ”reiseruter” følger de vanligvis ?

5. Vinnerne: hvilke felles egenskaper har de mest populære og utbredte oppskrifter ?

6. Fra prat til praksis: hva skjer når tilnærmet globalt utbredte og langveis-farende ideer skal implementeres ?

IDESTRØMMER SOM FORMER SAMTIDENS ORGANISASJONER –

OGSÅ SKOLER

Datagrunnlaget: Tre undersøkelser

1. VIRKSOMHETSSTUDIEN

2. KONSULENTSTUDIEN(Deloitte & Touch, Accenture, KPMG, CapGemini)

3. PUBLIKASJONSSTUDIENBestselgerstudienHarvard Business Review-studien

1. AVBYRÅKRATISERING

BEGREP OG GREP FOR OMBYGGING OG NYBYGGING AV SAMTIDENS ORGANISASJONER

A. FLEKSIBILISERING- Raskere ombygging av formelle strukturer- Økt bruk av temporære organisasjonsformer- Økt bruk av ”temps”

B. KONTRAKSJON- Horisontal kontraksjon- Vertikal kontraksjon

”FLAT STRUKTUR”:

- Uklart BEGREP!

- Uklart GREP!

- Uklare BEGRUNNELSER

UTFORDRINGER VED ”UTFLATING” AV ORGANISASJONER

– Hvor blir det av mellomlederne etter utflatingen ?

– Hvor blir det av oppgavene som tidligere ble løst på mellomnivåer etter utflatingen ?

– Faren for administrasjonsvekst på på førstelinjenivået

2. PERSONALFELTET:FRA LEDELSE TIL STYRING

• LEDELSE: Desentralisert, direkte og dialogbasert påvirkning utøvd gjennom relasjonen mellom den enkelte leder og den/de ansatte.

• STYRING: Sentralisert og direktivlignende påvirkning utøvd indirekte gjennom formelle strukturer og formaliserte styringssystemer.

TREND: FRA RELASJONSBASERT LEDELSE TIL REHIERARKISERING

- Færre og endrede ledelsessatsninger- Rehierarkisering- “Cockpitvisjonen” og nye styringssystemer

FRA PRAT TIL PRAKSIS: NÅR IDEER SKAL TAS INN OG

TAS I BRUK I KLASSEROMMET

VIKTIG

VANSKJØTTET

VANSKELIG

HVA SKJER NÅR REFORMER SKAL IMPLEMENTERES I KLASSEROMMET?

• TRE ETABLERTE SCENARIER:- DET OPTIMISTISKE:

Rask og uproblematisk implementering

Muliggjort ved:- Fremveksten av det skoleadministrative kontrollbyråkrati

- Politiseringen og ideologiseringen av skolen- Rektorrollen: Den lokale, stedlige iverksetter og byråsjef

- DET PESSIMISTISKE SCENARIO:

Når reformer frastøtes

Rektorrollen: Den vanskelige balansegang mellom pågående skoleeier og den myndiggjorte autonome lektor.

- Motstand mot endring: legitime argumenter

- Motstand mot endring : Illegitime argumenter.

DET ARTISTISKE SCENARIO:

Når reformideer holder frikoplet fra praksisfeltet.

TO ALTERNATIVE SCENARIER:

1. VIRUSTEORIEN:

- Når reformideer oppfører seg som virus

2. OVERSETTELSESTEORIEN:

- Når reformideer blir oversatt lokalt

Virus og effekter av organisasjonsideer i skolen

VIRUSTEORIEN SETTER OPP ET DIFFERENSIERT BEGREP OM HVORDAN REFORMIDEER VIRKER I SKOLEN:

- Ideer – som virus – kan ha lang inkubasjonstid.

- Ideer – som virus – kan forsvinne ut igjen.

- Ideer – som virus – kan mutere, inaktiveres og reaktiveres.

- Ideer – som virus – kan ha massive effekter.

OVERSETTELSE AV REFORMIDEER I SKOLEN:

Hvorfor blir reformideer oversatt når de skal tas i bruk?

- Rasjonell oversettelse

- Konfliktdemping

- Ubevisst oversettelse

OVERSETTELSES-REGLER

Reproduserende modus: Kopiering

Modifiserende modus: Legge til, trekke fra

Radikalt modus: Omvandling

TRANSLATØRKOMPETANSE

- En kritisk suksessfaktor for å lykkes med implementering av reformer i skolen

(Mislykket implementering skyldes ofte dårlig

lokalt oversettelsesarbeid)

- I betydelig grad oversett og ikke verdsatt.

(jfr. den oversette og uglesette oversetter)

- En stadig viktigere kompetanse

HVORDAN LYKKES MED Å LAGE GODE LOKALE OVERSETTELSER AV REFORMIDEER ?

FIRE DYDER FOR DEN GODE OVERSETTER:

1. KUNNSKAP

- Kunnskap om kontekster det oversettes fra - Kunnskap om kontekster det oversettes til

2. MOT- Om å ha mot til å redigere på reformideer- Når den lokale oversetteren må språksette- “Etterdikteren”

OVERSETTELSESDYDER (FORTS.)

3. TÅLMODIGHET

- Oversetteren som “viruspasser”

4. STYRKE

- Den mektige versus den avmektige oversetter.

Rektor som translatør – illustrert ved implementering av kvalitetssystemer etter opplæringsloven

- Betydningen av kunnskap

- Betydningen av mot

- Betydningen av tålmodighet

- Betydningen av styrke