24
Samtale Strømmen 3. januar 2013 Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus

Samtale

  • Upload
    evonne

  • View
    62

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Samtale. Strømmen 3. januar 2013 Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus. Samtale. Samtale er gjennomgående i læreplanen – elevene skal samtale i alle fag og på alle trinn Mye generell samtale, lite utforskende og reflekterende samtale Samtale ofte dominert av læreren. Hvorfor samtale?. - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Samtale

Samtale

Strømmen 3. januar 2013

Beate Børresen

Høgskolen i Oslo og Akershus

Page 2: Samtale

Samtale

Samtale er gjennomgående i læreplanen – elevene skal samtale i alle fag og på alle trinn

Mye generell samtale, lite utforskende og reflekterende samtale

Samtale ofte dominert av læreren

Page 3: Samtale

Hvorfor samtale?

engasjerer og berører

en måte å komme fram til sannhet og forståelse

klassisk undervisningsform – Buddha, Sokrates, Jesus

sentralt i det moderne demokrati – J.S. Mill, Habermas

sentralt i moderne pedagogikk – Vygotskij, Dysthe, …

Page 4: Samtale

Olga Dysthe

Utgangspunkt i Bakhtins litteraturanalyser

Vi lærer gjennom støtte fra og samarbeid med andre, gjennom å møte andres kunnskaper, tanker og erfaringer – «stemmer»

Forståelse oppstår når man møter et perspektiv som er annerledes eller motsatt egen oppfatning og man tvinges til å tenke

Elevene må bli utsatt for et mangfold av informasjon og synspunkter som de skal forholde seg aktivt til – «flerstemmighet»

Page 5: Samtale

Flerstemmighet

Skaper muligheter for at tenkning og forståelse oppstår

Vi må lytte, blir utfordret og må forholde oss til det som blir sagt

Ikke nok med flerstemmighet, i betydningen at alle snakker, det som sies må konfronteres

Elevene bør skrive før de snakker og timene bør avsluttes med en felles oppsummerende samtale

Elevene må settes i situasjoner hvor de må tenke, begrunne og vurdere – elevene skal være «stillas for hverandre»

Page 6: Samtale

Mange former for samtale

”vanlig, spontan samtale” eller meningsutveksling samtale mellom lærer og en/noen elever – IRF/IRE strukturert samtale rollespilldebatt filosofisk samtale diskusjon religionsdialog, …

Page 7: Samtale

Enkel forbedring

Samtalene kan bli bedre med noen enkle grep:

Variasjon

Struktur

Planlegging – når, hvordan og hvorfor

Grunnlag for vurdering

Page 8: Samtale

IRF/IRE

Den lærerstyrte helklassesamtalen er den vanligste undervisningsformen

Dominert av en bestemt struktur: Initiering, respons og feedback/evaluering

Gir liten informasjon om hva elevene forstår Få elever som deltar

Kan bedres: Tenkepause Krav om forklaring eller begrunnelse Involver hele klassen Unngå håndsopprekning

Page 9: Samtale

Bruk samtale bevisst Unngå prating og løs meningsutveksling

Forbered

hva slags samtale – diskusjon, undersøkende samtale, …

når – sett av tid og hold tiden

hvorfor – koble samtalen til læreplan, læreboka, andre fag, noe som har skjedd, …

utgangspunkt – tekst, øvelse, loggark, spørsmål på tavla, … Styr

skriv strukturen på tavla

ha tenkepauser med skriving

skriv det elevene sier

bruk terning, lappetrekking og runder

hjelp elevene med å snakke til hverandre, til saken, begrunne, …

skift til metanivå jevnlig: Hva gjør vi nå? Hvorfor sier du det? Hva skal vi gjøre med det? Hvem snakker du til? Betyr det at de er uenige? Osv.

avslutt med metasamtale

Gi oppgaver knyttet til samtalen – forberedelse eller etterarbeid

Page 10: Samtale

Noen grunnøvelser

 Dette er øvelser som trener muntlighet hos elevene. Det er flere

grunner til det: Tenkepause sikrer de elevene som ikke er så raske. Tenkepauser med skriving sikrer større mangfold i samtalen. Bruk av terning og runder sikrer at flere kommer til orde. Vekt på konkrete spørsmål/påstander/temaer, korte setninger og at

alle skal lytte/forstå sikrer at alle blir med. Å skrive det elevene sier på tavla viser anerkjennelse og hjelper

elevene og læreren til å huske det som har blitt sagt.  Å la elevene arbeide på gulvet gir dem kontroll + mulighet til å

utvikle trygghet i forhold til det å snakke, snakke til hverandre, ta stilling og vurdere.

 

Page 11: Samtale

Tre typer grunnøvelser

Type 1 (gulvøvelse): Avgjøre om noe tilhører en gruppe – sant/usant, trær/ikke trær, pattedyr/fugler, verb/substantiv osv. osv.

  Type 2 (gulvøvelse): Gradering. Legge ting på en rekke i

forhold til hverandre og i forhold til ett begrep. Kan gjerne forberedes gjennom en øvelse med loggark hvor læreren henter inn elevenes egne eksempler.

Type 3: Loggarksøvelse.

Page 12: Samtale

De er bra fordi

aktiviserer alle fokus på elevene lettere å få mangfold i synspunkter

Page 13: Samtale

Praktiske ting

Sitte i sirkel/halvsirkel så alle kan høre hverandre Tenkepauser med tegning og skriving Bruke stoppeklokke eller timeglass Terning Læreren skriver det elevene sier Metasamtale

Page 14: Samtale

Fordel ordet

Velg ut den som skal snakke med terningkast eller

lappetrekking fordi det er ikke viktig hvem som sier noe, men hva som blir

sagt vi trenger trening i å snakke også når vi ikke er sikre flere kommer til orde man må skjerpe seg det skaper en munter tone

Page 15: Samtale

Ha tenkepauser med skrivingfordi man tenker bedre når man skriver man husker det man har tenkt lettere å lytte og forstå bidrar til å skape mangfold i samtalen styrker langsiktigheten

Page 16: Samtale

Arbeid med et emne

Gulvøvelser kan brukes som oppvarming og som avslutning av arbeidet med et bestemt tema.

Oppvarming Lag påstander med utgangspunkt i lærebokteksten og mer generell kunnskap. Ha påstander som

er åpenbart feilaktige, som er usikre, som spiller på vanlig språkbruk og klare fakta. Du skal ikke bekrefte eller avkrefte, men du skal legge merke til feil, misforståelser og selvsagt

også det som er riktig, og rette opp og bekrefte det i undervisningen som følger etter. På denne måten får du elevene til å begynne å tenke på og engasjere seg i temaet dere skal

arbeide med. I tillegg får du en oversikt over ting elevene misforstår, er usikre på og kan. Dette kan du bruke som utgangspunkt for undervisningen og du kan koble det som står i læreboka til det elevene har sagt og gjort.

Avslutning Du kan avslutte arbeidet med et konkret tema på samme måten, men denne gang kan du ha

flere påstander direkte om lærestoffet/lærebokteksten/fakta/uenigheten som dere har tatt opp i mellomtiden.

På denne måten får dere en viss oversikt over hvor mye elevene har lært. Du kan hjelpe elevene med dette gjennom å si ting som ”Husker dere at det var vi usikre på før vi begynte?”, ”Dette har vi vært uenige om hele tiden og det ser ikke ut som om vi blir enige” og liknende.

Page 17: Samtale

Loggark

Navn (+ tallnavn): ________________

 

Å stjeleHendelse: Er det i orden å stjele hvis det aldri blir oppdaget?

 

Tenkepause: Svar på spørsmålet

 

Ja/Nei, fordi__________________________________________________________________________________

Samtale

Ta stilling: De som svarer ja reiser seg. Tell hvor mange det er og skriv ned tallet. Gjør det samme med dem som

svarer nei.

 Det var ____ som svarte ja og _____ som svarte nei.

Hør på hverandres begrunnelser og finn ut hvilke som er gode.

 

 Metasamtale: Svar på spørsmålet.

 

Hva var vanskelig?

______________________

Page 18: Samtale

Loggark

Exercise: What makes something beautiful or ugly?

a)Bring one beautiful thing and one ugly thing (it can be something you think about). Write the name of each thing on

a piece of paper and, if you have brought an actual thing, put it together with the piece of paper.

b) Send one thing to your neighbour on your left and one thing to your neighbour on your right, without telling which you

think is beautiful or ugly.

c) Decide if what you have in front of you is beautiful or ugly.

Write down the criteria you used to decide.

Criteria for beautiful/ugly:

___________________________________________________________________________

Criteria for beautiful/ugly:

___________________________________________________________________________

d) We collect the criteria and make lists on the board for beautiful and ugly.

e) Inquiry.

Write down where you agree and not agree with what is on the lists.

___________________________________________________________________________

 f) Meta talk

What did we learn about beauty?

___________________________________________________________________________

What was difficult?

___________________________________________________________________________

 

 

Page 19: Samtale

Loggark

Exercise: Winter jackets and trousers

Most winter jackets protect against the cold. That’s why they are good to wear when it is cold. In that

way they are alike.

At the same time we can pick out a special jacket we want. We say that we like that one better than

the others. We say

that it looks better than the others. How do we know that? It is the same with trousers and shoes.

a. Talk about what makes some jackets, trousers and shoes better looking than others.

b. Find some criteria that make you like some clothes, while you don’t like others.

I like _______, because____________________________________________________

I do not like______, because _______________________________________________

c. Talk about what makes some clothes more beautiful or better than others. Make a list of criteria

together.

d. Meta talk

What was easy?

_________________________________________________________________________

What was difficult?

_________________________________________________________________________

 

 

Page 20: Samtale

Loggark

Exercise: Why do things go out of fashion?

Last year everybody wanted a special type of sweater. This year everybody buys the same type of trousers. It is the

same with pop music. That which used to be popular, is out.

a. Write down something you used to like that has become out of fashion.

______________________________________________________________________

b. Make a list together of things that are not longer popular. Try to answer these questions: Why are they not longer

popular? Has popularity something to do with beauty?

c. Meta talk:

What did we learn about beauty?

______________________________________________________________________

What did we learn about popularity?

_______________________________________________________________________

What did we learn about ourselves?

_______________________________________________________________________

 

Page 21: Samtale

Gulvøvelse

Krig og fred Elevene skal stå i en ring. På gulvet mellom dem skal det være to sirkler hvor det står ”Enig” i den ene og ”Uenig” i

den andre. Alle får utdelt en lapp med en påstand, eventuelt to og to sammen. I en tenkepause skal man avgjøre om man er enig eller uenig i påstanden man har fått utdelt. Alle leser

påstanden sin høyt, sier om de er enig eller uenige, begrunner det og legger lappen i riktig sirkel. Spør de andre om de er enige. Lytt til eventuelle motargumenter og flytt lappen hvis argumentene er gode.

Påstander

Krig er bare lidelse.

Folk lider ikke når det er fred.

Det finnes regler for krig.

Fred er fravær av krig.

Fred er økonomisk og sosial trygghet for alle.

Man skal aldri drepe.

Man skal ofre livet for det man tror på.

Man skal ofre livet for andres frihet.

Krig kan være nødvendig.

Man skal alltid unngå krig.

Det er de rike som vil ha fred.

Krig er meningsløst.

Page 22: Samtale

Gulvøvelse

Page 23: Samtale

Øvelse: Elevenes spørsmål

Gi elevene en tenkepause hvor de skal skrive ned et spørsmål knyttet til et bestemt tema

(krig, rettigheter, prisvinnere og liknende).

Samle inn spørsmålene i en runde og skriv dem på tavla.

La elevene velge hvilket spørsmål dere skal arbeide videre med.

Ha en tenkepause hvor alle skriver ned et svar på det spørsmålet som er valgt.

Hør på ett svar av gangen og finn ut om det er bra.

Metasamtale: Hva har vi lært? Hva var vanskelig?

Page 24: Samtale

Struktur for arbeid med spørsmål og påstander

skriv spørsmålet eller påstanden på tavla ha en tenkepause hvor alle arbeider med egne tanker – svarer på

spørsmålet eller tar stilling til påstanden ta stilling i gruppa velg den første som skal si noe ved å bruke terning, gjerne blant

mindretallet skriv svar og begrunnelser på tavla finn ut om svar og begrunnelser er gode