Filosofisk samtale

som metode?Forelesning til metodekurs

19. november 09

Førstelektor Mariann Solberg

U-VETT - Universitetet i Tromsø 2

Konjunktur og kultur -

Hovedproblemstilling

Hvilke interne og eksterne forhold kan

forklare den positive utviklingen Store

Norske har gjennomgått de siste 5- 10

årene, hvordan spiller disse forholdene

sammen og hvilken betydning vil disse ha

for bedriftens fremtidige utvikling?

U-VETT - Universitetet i Tromsø 3

Konjunktur og kultur –

Forskningsprofil

• Tilnærmet aksjonsforskningsprofil

– ”at forskerne gjennom hele perioden både gir

kontinuerlig tilbakemelding om sine funn og på

andre måter kan inngå i dialog med bedriften

om erfaringer og videre utvikling

• Flerfaglig, ikke tverrfaglig

U-VETT - Universitetet i Tromsø 4

Filosofi i et empirisk prosjekt?

• Filosofien kan i liten grad gi konkrete svar

på hvorfor en utvikling i en bedrift har

forløpt slik den har.

• Filosofien stiller spørsmål ved det

opplagte. Gjennom spørsmålene kan man

bli mer oppmerksom på det man tar for

gitt. Dette kan åpne opp for å se problemer

på nye måter og finne andre løsninger.

U-VETT - Universitetet i Tromsø 5

Innhold i dette innlegget

• Den filosofiske samtalen - hvordan vi

brukte den som metode i Store Norske-

prosjektet

• Forskningsdesign - metode

• Idealer og normative føringer

• Empiri og filosofi

U-VETT - Universitetet i Tromsø 6

Menneskesyn i omstillings-

prosessene i Store Norske

• Har omstillingen medført en endring i

menneskesynet i bedriftskulturen?

• Hva slags menneskesyn ligger i den ”nye”

bedriftskulturen, kan en merke at dette skiller

seg fra den ”gamle”?

• Hvordan er det å være menneske i Store

Norske?

U-VETT - Universitetet i Tromsø 7

Utgangspunkt

• Filosofisk teori: Opplysningsfilosofi, Kant,

Marx, Vetlesen

• Arbeidslivsforskning: New public

management, Røvik, Sollund m. fl.,

Karlsen, Hardy & Leiba-O’Sullivan

• Tidligere forskning på Svalbard & Store

Norske

• Filosofisk samtale, dokumentstudier

U-VETT - Universitetet i Tromsø 8

Begreper vi ville forholde oss til

– Myndighet

– Myndiggjøring

– Autonomi

– Verdighet

• sentrale for en forståelse av de grepene

ledelsen peker ut som viktige i forhold til

medarbeiderne i bedriften

• er forbundet med det menneskesynet som

råder i bedriftskulturen

U-VETT - Universitetet i Tromsø 9

Mål for samtalene

• å få de ansattes, fagforeningenes og

ledelsens perspektiv på omstillings-

prosessene

• justere det jeg foreløpig hadde tenkt om

dette – avkrefte antakelser

• justere de teoretiske perspektivene jeg på

forhånd hadde antatt som sentrale

• åpne opp for ”realitetene” i erfaringene

U-VETT - Universitetet i Tromsø 10

Myndiggjøring problematisert

• Demokratisering og maktutjevning eller effektiv ressursutnyttelse og produktforbedring?

• Individualisering?

• Mer frihet – økt ansvar, en fordel eller en ulempe?

• Kan myndighet gis eller må det tas?

• Målet om en fleksibel organisasjon eller humanisme – eller begge deler?

• ”Hva var ledelsens begrunnelse?” kontra ”Hva er arbeidernes opplevelse?”

• Har ledelsen fortsatt makten og kontrollen?

U-VETT - Universitetet i Tromsø 11

Spørsmål vi ville stille

• Hva var bakgrunnen for at ledelsen satte inn de ulike

tiltakene som peker mot en myndiggjøring av

arbeiderne?

• Hva var begrunnelser for å gi tilbud om utdanning?

• Hvorfor ville en redusere antall regler?

• Hvordan var det ifølge medarbeidere før en fikk ny

ledelse, før en satte i gang utdanningstiltakene og før

en reduserte antallet regler og instrukser?

• Hvordan opplevde man endringene, og hva er

forskjellig etterpå?

U-VETT - Universitetet i Tromsø 12

Føringer I

• ikke ha for fastlåste spørsmål

• åpen for det samtalen fører med seg,

• lytte

• viktigste spørsmål: hvorfor, hvordan er

dette for deg, hva mener du med det?

• introduserer ikke de spesifikke begrepene

U-VETT - Universitetet i Tromsø 13

Føringer II

• snakke om de konkrete tiltakene

• kronologisk gjennomgang på:

– hva tiltakene har betydd for den enkelte

– hva den enkelte har tenkt om det

– hvilken forskjell har det gjort (praktisk, i forhold

til identitet, etc.)

U-VETT - Universitetet i Tromsø 14

”Setting”

• Møtes rundt et bord med en kaffekopp, på

opphold i gruva, på kontor, på kafe, i

messa

• Forsker, filosofisk praktiker og en ansatt,

fra fagforening, mellomleder eller leder

• Praktikeren fører ordet, forsker noterer

• Ikke opptak (ikke lurt!)

U-VETT - Universitetet i Tromsø 15

Myndiggjort medarbeider

• Takler arbeidshverdagen uten detaljstyring

• Er bevisst egne kvaliteter

• Tar avgjørelser

• Tar det ansvar som tilligger stillingen

• Tar ansvar for eget arbeidsmiljø og egen sikkerhet

• Ber om hjelp når det trengs

• Bestemmer over egen utvikling

• Tar selvstendig initiativ

- selvstendighet og ansvar

U-VETT - Universitetet i Tromsø 16

Tema for samtalene

Tre konkrete tiltak som vi gikk ut fra

bedriften hadde gjennomført:

– tilbud om utdanning (videregående nivå og

teknisk fagskole)

– reduksjon av regler og instrukser

– eventuelt endringer i mellomledernes posisjon

og myndighetsområde

U-VETT - Universitetet i Tromsø 17

Filosofisk samtale - kjennetegn

Utviklingssamtale med filosofisk praktiker

– dialog (ekte samtale vs ”terapi”)

– svake / manglende konsistens- og

koherenskrav

– flertydig ikke entydig

– ikke intervjuer versus informant, men to

samtalepartnere. Likeverd?

– skal være refleksiv og selvrefleksiv

– prosessorientert, ikke resultatorientert (?)

U-VETT - Universitetet i Tromsø 18

Filosofisk samtale som metode?

Forskjell fra intervju?

– Kan ikke ha for fastsatt dagsorden

– Detaljert intervjuguide kan ikke nyttes

– ”Resultatet” kan i liten grad planlegges

Forskjell fra filosofisk samtale?

– Kan ikke legge så mye vekt på det

selvrefleksive

U-VETT - Universitetet i Tromsø 19

Hvem er samtalen til for?

• I filosofisk samtale er det samtalepartner

som skal komme inn i en prosess, få

”resultater” av samtalen

• I våre samtaler: vi som forskere skulle inn i

en forståelsesprosess, og få ut noen

”resultater”, men også mål om at det

skulle bety noe for de ansattes forståelse

av omstillingen

U-VETT - Universitetet i Tromsø 20

Vitenskapelig metode?

Vitenskapelig metode?

Problematiske trekk?

• Svake / manglende konsistens- og

koherenskrav

• Prosessorientert

Problematisk ideal?

• Flertydighet

• Apori (dilemma, villrede, uvisse)

U-VETT - Universitetet i Tromsø 21

Kan filosofisk samtale bidra

med noe andre metoder ikke

kan bringe fram?

• Hvis kombinert med teoretisk/filosofiske

refleksjoner i forkant og etterkant…

• En ro i forhold til det uavsluttede, uavklarte

• Glidende overganger i forskjell mellom

filosofi og andre samfunnsvitenskapelige

disipliner heller enn prinsipielle

U-VETT - Universitetet i Tromsø 22

Samtalene versus begreper og

teorier

• Begrepene brakt inn på forhånd - og

koplet inn i etterkant – i skriftlige

refleksjoner over samtalenes innhold

• Nye distinksjoner trådte fram i løpet av

samtalene