ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 4.trinn

Sist revidert: 25.08.2016 av Charlotte Ivarjord

Læreverk:

Radius 4ab Grunnbok

Nettressurser:

Radius http://radius1-4.cappelendamm.no

Dreambox Learning http://www.dreambox.com/teachertools

Abakus http://www.lokus123.no/

Matematikkmandag! Ukentlig matematikkmoro fra

matematikksenteret: http://www.matematikksenteret.no/bloggarkiv/

Matte overalt (med oppgaver som kan endres og skrives ut) http://matteoveralt.samlaget.no/

Tverrfaglighet:

Mat og helse Måleenheter innen vekt og volum

Kroppsøving Måleenheter innen lengde

Grunnleggjande ferdigheiter i matematikk

Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare

ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem

og løysingsstrategiar med andre.

Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein

tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg

nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget.

Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv

og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking

som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt

til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er.

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og

publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og

modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege

hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Konkretisering Vurdering

August

September

Uke 34 - 35

Husker du? Repetere noen lineære

hoderegningsstrategier i

addisjon og subtraksjon.

Løse tekst- og

problemløsningsoppgaver.

Jeg kan tenke via

tiervennene.

Jeg kan tenke via tierne.

Jeg kan tenke lineært.

Kapittel 1 i

Radius 4a

Tom tallinje

Tiervenner

M3

”Kan du

dette?” s 23 i

Radius 4a.

September

Oktober

Uke 36 – 41

(Høstferie

uke 40)

Tall Beskrive plassverdisystemet

for de hele tallene, bruke

positive og negative hele

tall, enkle brøker og

desimaltall i praktiske

sammenhenger, og uttrykke

tallstørrelser på varierte

måter.

Jeg kan lese og skrive tall

i tallområdet til minst 10

000, for eksempel 6574.

Jeg kan telle videre fra

tall med stor verdi med

tieroverganger, forlengs

og baklengs, f.eks. 5698,

5699, 5700.

Kapittel 2 i

Radius 4a

Cuisenairestaver

Get Smart-kort

Terninger

Vanlig kortstokk

”Kan du

dette?” s. 51 i

Radius 4a.

Jeg kan dele og sette

sammen tall i tusenere,

hundrere, tiere og enere,

dvs. utvidet form.

Jeg kan avgjøre verdien

til et siffer ut fra

plassering, f.eks. 3654 og

7869.

Jeg kan addere og

subtrahere hele tiere,

hundrere og tusenere.

Jeg kan angi tallenes

verdi og plassere tallene

på tallinja.

Jeg kan sortere tall i

stigende og synkende

Gjøre overslag over og finne

antall ved hjelp av

hoderegning, tellemateriell

og skriftlige notater,

gjennomføre

overslagsregning med enkle

tall og vurdere svar.

rekkefølge.

Jeg kan bruke tall i

praktiske

sammenhenger, f.eks. i

forbindelse med

temperatur.

Jeg kan skille mellom

fortegn og

operasjonstegn,

f.eks. (-5) – 2 er negativ 5

minus 2.

Jeg kan gjøre

hensiktsmessige

avrundinger for å komme

nærmest mulig et

nøyaktig svar, f.eks.

avrunding av priser med

vekselvis avrunding opp

og ned.

Jeg kan runde av til

nærmeste tier, hundrer

og tusener og bruke

dette i overslagsregning.

Jeg kan bruke

overslagsregning til å

vurdere om et svar er

rimelig.

Jeg kan forklare og bruke

= som uttrykk for en likhet.

Jeg kan lage og

presentere egne

oppgaver med

illustrasjon, tekst og

regneuttrykk.

Utvikle, bruke og samtale om

ulike regnemetoder for

addisjon og subtraksjon av

flersifrede tall både i hodet

og på papiret.

Jeg kan bruke

hensiktsmessige strategier

for å løse addisjons- og

subtraksjonsoppgaver.

Jeg kan utvikle metoder

for addisjon og

subtraksjon av flersifrede

tall, basert på strategier

for tosifrede tall.

Jeg kan forklare og

diskutere hvilke

fremgangsmåter som blir

brukt for å løse

oppgaver, og avgjøre

hvilken strategi som er

mest hensiktsmessig.

Jeg kan forklare og

diskutere hvilke

hoderegningsstrategier

som er hensiktsmessige

for addisjon og

subtraksjon av flersifrede

tall.

Jeg kan forklare og bruke

algoritmer for addisjon og

subtraksjon av flersifrede

tall når det er

hensiktsmessig.

Oktober

November

Desember

Uke 42 – 49

Multiplikasjon

og divisjon

Tall

Utvikle og bruke varierte

metoder for multiplikasjon og

divisjon, bruke disse i

praktiske situasjoner og bruke

den lille

multiplikasjonstabellen i

Jeg kan utvikle og bruke

ulike strategier i

multiplikasjon.

Jeg kan automatisere 1-

10-gangen.

Kapittel 3 i

Radius 4A.

Radius

emnehefte

Cuisenairestaver

Get Smart-kort

Terninger

Vanlig kortstokk

”Kan du

dette?” s. 81 i

Radius 4A.

Den lille

Multiplika-

sjons-

hoderegning og i

oppgaveløsning.

Jeg kan løse

multiplikasjonsstykker der

et ensifret tall multipliseres

med tiere og hundrere.

Jeg kan løse

multiplikasjonsstykker ved

å dele opp flersifrede tall,

med og uten støtte i

illustrasjoner som rutenett.

Jeg kan forklare og

nyttiggjøre

sammenhengen mellom

multiplikasjon og divisjon.

Jeg kan løse

divisjonsoppgaver med

og uten rest, knyttet til

praktiske situasjoner.

tabellen.

Finne informasjon i tekster

eller praktiske

sammenhenger, velge

regneart og begrunne

Jeg kan lage og

presentere egne

multiplikasjons- og

divisjonsoppgaver med

illustrasjon, tekst og

regneuttrykk.

Jeg kan løse

tekstoppgaver med

målingsdivisjon og

delingsdivisjon, gjerne

ved å lage en

arbeidstegning ved hjelp

av blokker.

Jeg kan velge

hensiktsmessig regneart

og begrunne valget.

Jeg kan bruke

valget, bruke

tabellkunnskaper og utnytte

sammenhenger mellom

regneartene, vurdere

resultatet og presentere

løsningen.

multiplikasjon for å løse

divisjonsoppgaver.

Jeg kan bruke

tabellkunnskapene i

addisjon, subtraksjon,

multiplikasjon og divisjon

til å løse oppgaver med

tall som har større verdi.

Jeg kan finne relevant

informasjon i praktiske

situasjoner og i oppgaver

med tekst, vurdere

resultatet fra en

utregning og presentere

løsningen.

Jeg kan sortere innholdet

i tekstoppgaver, og løse

tekstoppgaver ved å

lage en arbeidstegning.

Desember

Uke 50-51

Symmetri og

mønster

Geometri

Kjenne igjen, bruke og

beskrive speilsymmetri og

parallellforskyvning i konkrete

situasjoner.

Lage og utforske

geometriske mønstre og

beskrive disse muntlig.

Jeg kan finne og beskrive

speilsymmetri og

parallellforskyvning i for

eksempel kunst og

mønster.

Jeg kan bruke

speilsymmetri og

parallellforskyvning til å

lage egne mønstre.

Jeg kan utforske

geometriske mønstre og

beskrive dem, for

eksempel studere

gjentakende mønstre og

Multi 4b?

(Ikke fått

ennå)

Geobrikker

Lego

Polydron

Presentasjon

av selvlaget

geometrisk

mønster.

gjenkjenne hvilke

elementer som gjentas.

Jeg kan utforske og lage

geometriske mønstre ved

å sette sammen og

repetere former og

figurer.

Januar

Februar

Uke 1 –7

Vinterferie

uke 8

Måling Gjøre overslag over og måle

lengde, areal, volum, masse,

temperatur, tid og vinkler,

samtale om resultatene og

vurdere om de er rimelige.

Jeg kan bruke

måleredskaper som linjal,

meterstokk og målebånd

og sammenlikne

måltallet for lengden i

meter, centimeter og

millimeter.

Jeg kan anslå lengder i

millimeter, centimeter,

meter og kilometer.

Radius 4b?

(ikke fått

ennå)

Linjal

Rutenett

Retesting M3

Jeg kan anslå og måle

liter og desiliter, for

eksempel

melkekartongen og

drikke i glass, og avgjøre i

hvilke praktiske

situasjoner det er naturlig

å ta i bruk liter eller

desiliter.

Jeg kan anslå masse og

måle masse ved hjelp av

analog og digital vekt,

og avgjøre i hvilke

praktiske situasjoner det

er naturlig å ta i bruk

kilogram eller gram.

Jeg kan utføre egne

målinger, for eksempel i

kaldt og varmt vann, is

og luft, og lese av

analoge og digitale

termometre, og bruke

dette til å finne

temperaturforskjeller.

Jeg kan angi alle

klokkeslett på både

analoge og digitale

klokker.

Jeg kan regne med tid,

for eksempel hvor mye

klokka er om en time,

eller regne ut hvor

mange minutter et TV-

program varer.

Jeg kan bruke

begrepene time og

minutt.

februar-

mars

Uke 9 - 12

Måling og

desimaltall

Bruke ikke-standardiserte

måleenheter og forklare

formålet med standardisere

måleenheter, og bruke og

gjøre om mellom vanlige

måleenheter.

Jeg kan gjøre om mellom

millimeter, centimeter,

meter og kilometer.

Jeg kan gjøre om mellom

liter og desiliter.

Jeg kan gjøre om mellom

gram, hektogram og

kilogram.

Jeg kan samtale om

måling og måleresultater,

for eksempel om når vi

trenger nøyaktige

resultater, og når det

holder med å vite

omtrent.

Radius 4b?

(ikke fått

ennå)

Linjal

Skålvekt

Målebånd

Litermål

Sammenligne størrelser ved

hjelp av hensiktsmessige

måleredskaper og enkel

beregning, presentere

resultatene og vurdere om

de er rimelig.

Beskrive plassverdisystemet

for de hele tallene, bruke

positive og negative hele

Jeg kan gjøre

beregninger for å

sammenlikne størrelser,

og vurdere hvilken

måleenhet som er

hensiktsmessig å bruke for

å presentere resultatene.

Jeg kan gjøre

beregninger ved å

addere/subtrahere målte

størrelser.

Jeg kan vurdere om et

måleresultat er rimelig.

Jeg kan bruke desimaltall

i praktiske

sammenhenger, for

tall, enkle brøker og

desimaltall i praktiske

sammenhenger, og uttrykke

tallstørrelser på varierte

måter.

eksempel i forbindelse

med målinger med bruk

av liter- og desilitermål.

Jeg kan bruke desimaltall

og brøk parallelt når det

er behov for å uttrykke

tall mellom de hele

tallene.

Jeg kan lese og skrive tall

med desimaler.

Jeg kan plassere

desimaltall på tallinja,

telle forover og bakover

med tideler.

Jeg kan sammenligne

desimaltall.

Jeg kan summere

desimaltall der svaret blir

en hel.

Mars

April

Uke 13 – 16

Påskeferie

uke 15

Brøk Beskrive plassverdisystemet

for de hele tallene, bruke

positive og negative hele

tall, enkle brøker og

desimaltall i praktiske

sammenhenger, og uttrykke

tallstørrelser på varierte

måter.

Jeg kan forklare hva

teller og nevner betyr.

Jeg kan fortelle hvor stor

brøkdel som mangler for

å få en hel.

Jeg kan forklare og vise

brøk som del av en hel

eller del av en mengde

ved hjelp av konkreter.

Jeg kan plassere brøker

etter verdi på tallinja.

Jeg kan sammenlikne

brøker, og avgjøre

Kapittel 4 i

Radius 4a.

Brøk-kaker

Get Smart-kort

Cuisenairestaver

Lommeregner

Vanlig kortstokk

”Kan du

dette?” s.

103 i Radius

4a.

hvilken av brøkene som

har høyest verdi.

Jeg kan forklare hvordan

brøkdelen av en hel eller

av en mengde avhenger

av brøkgrunnlaget.

Jeg kan løse

tekstoppgaver med brøk

ved å lage å lage en

arbeidstegning ved hjelp

av blokker.

April

Mai

Uke 17 - 18

Regning Kjenne igjen, eksperimentere

med, beskrive og videreføre

strukturer i tallmønstre.

Jeg kan telle med 6, 7, 8,

og 9 om gangen

(multiplikasjonstabellene).

Jeg kan telle med 20, 30,

40, 50 og 100 av gangen.

Kapittel 3 i

Radius 4a.

Radius 4b?

(ikke fått

ennå)

Brøk-kaker

Get Smart-kort

Cuisenairestaver

Gjøre overslag over og finne

tall ved hjelp av

hoderegning, tellemateriell

og skriftlige notater,

gjennomføre

overslagsregning og vurdere

svar.

Jeg kan telle med

desimaltall, for eksempel

0,4, 0,5, 0,6 …

Jeg kan finne, beskrive

og fortsette ulike

tallmønstre, for eksempel

kvadrattallene.

Jeg kan lage egne

tallmønstre

Jeg kan gjøre

hensiktsmessige overslag

for å komme nærmest

mulig et nøyaktig svar, for

eksempel avrunding av

priser.

Jeg kan bruke

Lommeregner

Vanlig kortstokk

Kopipenger

Løse praktiske oppgaver som

gjelder kjøp og salt

overslagsregning til å

vurdere om et svar er

rimelig.

Jeg kan regne ut

summen av to eller flere

priser, finne ut hva en må

betale, og regne ut hva

som eventuelt blir igjen

etter betalingen.

Jeg kan regne ut

differansen mellom to

priser, også med

desimaltall.

Jeg kan regne ut hvor

mye som mangler for å

kjøpe én eller flere varer,

også med desimaltall.

Jeg kan gjøre overslag

som sikrer at en har nok

penger til det en kjøper.

Mai

Uke 19 - 20

Statistikk Samle, sortere, notere og

illustrere data med

tellestreker, tabeller og

søylediagram, og

kommentere illustrasjonene.

Jeg kan finne informasjon

i tabeller og

søylediagram

Jeg kan samle data,

sortere dataene og lage

tabell og søylediagram,

med og uten digitale

verktøy.

Jeg kan lage egne

undersøkelser og

presentere resultater ved

hjelp av tabeller og

søylediagram .

Jeg kan samtale om

Radius 4b?

(ikke fått

ennå)

Cuisenairestaver

hvordan og hvorfor vi kan

illustrere data i tabeller

og diagrammer.

Mai

Juni

Uke 21 - 24

Geometri Kjenne igjen, beskrive trekk

ved og sortere sirkler,

mangekanter, kuler, sylindrer

og polyedre.

Tegne, bygge, utforske og

beskrive geometriske figurer

og modeller i praktiske

sammenhenger, medregnet

teknologi og design.

Jeg kan beskrive sirkel, kule

og sylinder ved hjelp av

begrepene sidekant,

hjørne, sentrum, radius,

diameter og høyde.

Jeg kan bruke begreper

som radius, diameter,

sidekant, sideflate og

hjørne for å beskrive

geometriske figurer.

Jeg kan tegne og beskrive

tredimensjonale

geometriske figurer.

Jeg kan forklare hvilke flater

en tredimensjonal figur

består av når den brettes

Kapittel 5 i

Radius 4a.

Geobrikker

Polydron

Passer

Gradskive

”Kan du

dette?” s.

136 i Radius

4a.

Lese av, plassere og beskrive

posisjoner i rutenett, på kart

og i koordinatsystem, både

med og uten digitale

verktøy.

ut.

Jeg kan bygge og designe

egne modeller ut fra

geometriske figurer, for

eksempel hus og tårn.

Jeg kan beskrive bevegelse

i koordinatsystemer og

digitalt regneark.

Jeg kan finne plassering i

rommet ut fra gitt eller valgt

referansepunkt.

Jeg kan bruke graftegner i

arbeidet med rutenett.