Årsmelding 2016 · Ørskog Ålesund 21,9 % 50,0 % Norddal Stranda 7,0 % 76,0 % ... kommunikasjon og samhandling med Sula kommune når det gjeld ... Evaluering av nærværsprosjekt

Årsmelding 2016

Innhald

Rådmann .................................................................................................................................................................. 1

Tenesteområde kultur og oppvekst ......................................................................................................................... 13

Tenesteområde helse- og sosial ............................................................................................................................. 18

Tenesteområde teknisk sektor ................................................................................................................................ 24

Rekneskapsanalyse ................................................................................................................................................ 33

Langevåg barnehage .............................................................................................................................................. 41

Molvær barnehage .................................................................................................................................................. 42

Måseide barnehage ................................................................................................................................................ 43

Sunde barnehage ................................................................................................................................................... 44

Solevåg skule og SFO ................................................................................................................................................... 45

Langevåg skule og SFO ......................................................................................................................................... 46

Måseide skule og SFO ............................................................................................................................................ 47

Fiskerstrand skule og SFO...................................................................................................................................... 48

Sula ungdomsskule................................................................................................................................................. 49

Vaksenopplæringa .................................................................................................................................................. 50

TBU ........................................................................................................................................................................ 51

Eining for kultur ....................................................................................................................................................... 53

Sulatunet ................................................................................................................................................................ 54

Heimebasert omsorg............................................................................................................................................... 55

Butenestene............................................................................................................................................................ 56

Bukollektiva ............................................................................................................................................................. 57

NAV ........................................................................................................................................................................ 58

Helseavdelinga ....................................................................................................................................................... 59

Økonomiavdelinga .................................................................................................................................................. 60

Service- og støttetenester ....................................................................................................................................... 61

Oppsummering av IA-arbeidet ................................................................................................................................ 62

Rådmann

Visjon Sula skal vere den leiande kultur- og friluftskommunen i Ålesundsregionen, med aktive innbyggarar som opplever samkjensle og identitet.

SamfunnSula er ein integrert del av Ålesundsregionen, og har i mange år hatt sterk vekst i folketalet og lav arbeidsløyse. Det var nær nullvekst i folketalet i 2016, og dette har nok samanheng med utviklinga i arbeidsmarknaden, og redusert arbeidsinnvandring. Maritim næring har dei siste par åra gjennomgått store utfordringar, som følgje av endringar i oljepris og oljerelatert aktivitet. Andre viktige næringar i regionen slik som fisk/marin næring og møbel opplever heldigvis gode tider. Arbeidsløysa er difor fortsatt moderat, og det er fortsatt bra tilgang på arbeidsplassar i bu- og arbeidsmarknadsregionen vår. Sula er ein attraktiv bukommune. Kommunereforma: Sula fortsetter som eigen kommune Dei siste par åra (frå 2014 til i dag) har vore prega av arbeidet med kommunereform og framtidig kommunestruktur i Noreg. I Sula har prosessen vore organisert med formannskapet som styringsgruppe. To framtidige alternativ blei greidd ut for Sula sin del: Sula som fortsatt eigen kommune, og Sula som del av ein storkommune/regionkommune på nordre Sunnmøre. Desse to alternativa blei lagt fram for innbyggarane på Sula i eiga folkeavstemming. Deltaking i avstemminga var god, og resultatet svært klart: Folket på Sula ønsker å fortsette som eigen kommune. Kommunestyret fulgte rådet gitt i folkeavstemminga, og vedtok samrøystes at Sula fortsatt skal vere eigen kommune. Det er opp til regjering og Storting å bestemme saka endeleg, men alt tyder på at vedtaket i kommunestyret blir ståande også etter behandlinga i Stortinget. Vi får ein større ny kommune som næraste nabo («Nye Ålesund»), og godt samarbeid med naboane blir minst like viktig i åra som kjem. Gjennom arbeidet med det såkalla ‘Byregionprosjektet’ (finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet) utviklar vi gode samarbeidsrelasjonar med nabokommunane. SvakarevekstifolketaletDei siste åra har Sula hatt sterk vekst i folketalet. Veksten dei siste 10 åra er på 1450 personar, som er 19,3% auke (landsgjennomsnitt 12,4%, fylkesgjennomsnitt 8,3%). Veksten i Sula har vore sterk samanlikna med nabokommunar, gjennomsnittet i fylket og landsgjennomsnittet. I 2015 og 2016 har veksten flata ut. Ved utgangen av året var folketalet i Sula for første gang over 9.000 innbyggarar; 9.007 personar. Dette er ein vekst på 0,6% frå året før. Folkeveksten var 2,4% i 2014, og 1,1% i 2015. Fylkesgjennomsnittet i 2016 var 0,4% - landsgjennomsnittet var 0,9%. Fleire av nabokommunane hadde sterkare vekst enn Sula i 2016. Figuren nedanfor viser folketalsutviklinga i Møre og Romsdal dei ti åra frå 2006 til 2016 (kjelde: Fylkesstatistikk 2016). Her ser vi at Ulstein, Giske, Ålesund, Skodje, Aukra – og Sula – har hatt sterkast vekst av kommunane i fylket. Ålesundsregionen er den sterkaste vekstregionen:

1

Rådmann

Figuren viser elles at store delar av Nordmøre har tilbakegang i folketal. Det same ser vi på indre Sunnmøre. Når vi ser på folketalsutviklinga på Sula dei siste fem åra, ser vi at folketalsauken gjeld det meste av øya:

2

Rådmann

Vekstprognosane for Sula er avtakande og litt meir usikre i tida framover. Bu‐ogpendlarkommuneSula er ein typisk bu- og pendlarkommune. Ved utgangen av 2015 pendla 2313 personar ut av Sula til arbeid i andre kommunar (jf Fylkesstatistikk 2016). 1875 av desse (81%) pendla til Ålesund. Samtidig pendla 877 personar inn frå andre kommunar til arbeid i Sula. 683 av desse (78%) pendla frå Ålesund. Pendling blir oftast skapt der det er underskot på arbeidsplassar i høve arbeidsstyrken. I Sula er trenden over tid ein stadig lavare arbeidsplassdekning. Sula – saman med Giske, Skodje, Nesset og Gjemnes – er heilt på botn i arbeidsplassdekning i fylket. Figuren under viser arbeidsplassdekninga i kommunane Møre og Romsdal i 2015:

3

Rådmann

Biletet i Ålesundsregionen er at randkommunane til Ålesund (Giske, Skodje og Sula) har relativt lav arbeidsplassdekning, og at mange frå desse kommunane pendlar til arbeid i Ålesund – som har høg arbeidsplassdekning. Neste tabell viser største utpendlingskommune for kommunane i Møre og Romsdal. Det er nesten like mange som arbeider i Ålesund som i Sula av innbyggarane i Sula:

4

Rådmann

Folkevekst, pendling og arbeidsplassdekning viser at Sula er ein integrert del av ein felles bu- og arbeidsmarknad i Ålesundsområdet.

Arbeidsløysa i Sula har i 2015 og 2016 vore svakt stigande. I november 2015 var 1,9% registrert arbeidsledige i Sula. I november 2016 2,3%.

Talet på mottakarar av sosialhjelp er lavt i Sula, og er kraftig redusert dei siste åra. Etablering av NAV-kontor, og effektiv bruk av nye verkemiddel med krav om aktivitet, er viktige årsaker til den positive utviklinga. Det er relativt høg aktivitet når det gjeld bustadbygging også i 2016. Dette fører til fortsatt høg aktivitet med arealplanlegging, byggesakshandsaming og oppmåling. Utbygging av teknisk infrastruktur er utfordrande med slikt veksttempo. Arbeidet med å realisere ny Kommunedelplan for avløp er i full gang.

Relativ del utpendlarar

Største til største Del sysselsett i

Bustadkommune utpendlingskommune utpendlingskommune bustadkommune

Molde Fræna 2,7 % 84,3 % 15 % ‐ 25 %

Ålesund Sula 2,8 % 80,7 % Høgre enn 25 %

Kristiansund Molde 2,1 % 84,2 %

Vanylven Ulstein 3,8 % 73,1 %

Sande Herøy 10,0 % 68,0 %

Herøy Ulstein 11,3 % 74,3 %

Ulstein Hareid 8,6 % 70,3 %

Hareid Ulstein 28,9 % 52,0 %

Volda Ørsta 17,5 % 64,1 %

Ørsta Volda 18,6 % 63,6 %

Ørskog Ålesund 21,9 % 50,0 %

Norddal Stranda 7,0 % 76,0 %

Stranda Sykkylven 4,7 % 81,3 %

Stordal Ålesund 12,2 % 62,2 %

Sykkylven Ålesund 8,4 % 80,4 %

Skodje Ålesund 39,3 % 34,1 %

Sula Ålesund 41,7 % 43,7 %

Giske Ålesund 37,2 % 50,6 %

Haram Ålesund 16,0 % 70,0 %

Vestnes Molde 8,2 % 74,4 %

Rauma Molde 7,9 % 80,4 %

Nesset Molde 22,1 % 50,4 %

Midsund Molde 12,0 % 74,8 %

Sandøy Ålesund 1,9 % 89,0 %

Aukra Molde 26,6 % 57,3 %

Fræna Molde 31,6 % 53,2 %

Eide Molde 21,9 % 50,8 %

Averøy Kristiansund 20,3 % 62,5 %

Gjemnes Molde 25,3 % 50,3 %

Tingvoll Kristiansund 13,4 % 62,9 %

Sunndal Molde 2,4 % 88,0 %

Surnadal Sunndal 3,5 % 81,1 %

Rindal Surnadal 17,4 % 66,9 %

Halsa Surnadal 10,6 % 71,2 %

Smøla Kristiansund 4,4 % 86,5 %

Aure Kristiansund 7,3 % 76,6 %

5

Rådmann

Utbygginga av Devoldfabrikken, med fleire nye fabrikkutsal og omfattande marknadsføring av området, inneber ei viktig vitalisering av Langevåg sentrum. Det er viktig å få utarbeidd sentrumsplan for Langevåg sentrum. I 2016 blei det laga ein tettstadanalyse for Langevåg. Arbeidet med sentrumsplan har høg prioritet i tida som kjem. Sula Industri- og Næringsforening er ei viktig forening for kommunikasjon og samhandling med Sula kommune når det gjeld næringssaker og næringsutvikling i Sula. Våren 2016 vart Suladagane gjennomført med mange aktivitetar i eit breitt samarbeid mellom kommune, næringsliv, lag og organisasjonar. Miljø‐ogklimaplanenMiljø- og klimaplanen er fulgt opp med ei rekkje større og mindre tiltak, men det står fortsatt igjen ein del før alle tiltaka er sett i verk. I årsmeldinga er alle einingane utfordra til å rapportere status og aktuelle tiltak for sine respektive område.

6

Rådmann

Organisasjonogorganisasjonsutvikling Organisasjonsplan Sula kommune

Sula kommune er ved inngangen til 2016 organisert med to støtteeiningar (økonomi og service/støttetenester), og tre kommunalsjefar med tilhøyrande einingar. I 2016 skjedde desse organisatoriske endringane: Janne Lise Dragsund Lundbø blei konstituert rektor ved Fiskarstrand skule. Med verknad frå 1. januar blei servicekontoret, internservice og støttestab lagt i felles

eining med Gunnar Trones som leiar. Våren 2016 blei det tilsett avdelingsleiar for Bufellesskap for einslege mindreårige

flyktningar. Avdelinga er organisatorisk plassert under Tiltakseining for barn og unge (TBU).

Organisasjonstilpasninga i teknisk sektor blei sluttført ved at Fritz Østrem blei tilsett msom einingsleiar for kommunaltekniske tenester, og John Magne Eikrem blei tilsett som einingsleiar for eigedomsforvaltninga.

Kjartan Molvær blei konstituert som brannsjef.

7

Rådmann

Siste halvår 2016 starta vi eit leiarutviklingsprogram for alle einingsleiarar i Sula kommune. Dette mellom anna på bakgrunn av KS sitt nye leiarutviklingsinitiativ – ‘Guide til god leiing’. Fokus for først fase av leiarutviklingsprosessen har vore samhandling på tvers av einingar og sektorområde, innovasjon, samt eigne personlege leiarutviklingsprioriteringar. Årsrapporten viser noko av den store utviklingsaktiviteten som skjer i Sula kommune. Dei to store tenesteområda – helse og sosial og kultur og oppvekst – har stor og kontinuerleg utviklingsaktivitet. Utviklingsfokus er heilt sentralt for å oppretthalde og vidareutvikle tenestekvaliteten. Denne aktiviteten er nærare omtalt i dei respektive kapittel. Det er stor aktivitet i alle ansvarsområda i teknisk sektor. Store nyinvesteringar i vatn og avløp har vore eit viktig arbeid også i 2016. Sjukefråveroginkluderandearbeidsliv(IA)Sjukefråveret i Sula kommune var 7,1% i 2016. Dette er ein svak auke frå 2015, men Sula kommune har gode tal samanlikna med andre kommunar. Dei siste seks åra, så ser vi at sjukefråveret i Sula har lagt stabilt mellom 6,3 og 7.4%. Tabell: Sjukefråver i prosent, alle tilsette i Sula kommune 2011-2016 2011 2012 2013 2014 2015 2016 6,8 7,1 7,4 6,4 6,3 7,1

Kommunen har arbeidd mykje med rutiner for oppfølging og tilrettelegging for sjukmelde. Sula kommune er IA-verksemd. Sula kommune underteikna trepartsavtalen om inkluderande arbeidsliv første gang i 2008. I desember 2014 underteikna Sula kommune ny IA-avtale som er basert på ny sentral avtale mellomregjeringa og partane i arbeidslivet. Viktige punkt i den nye IA-avtalen er:

Auka fokus på tilsette si medverknadsplikt og arbeidsgivar si tilretteleggingsplikt

Sterkare satsing på arbeidsmiljø og HMT

Sterkare partssamarbeid. Det er understreka at delmåla i større grad må sjåast i samanheng for å oppnå overordna mål: Å betre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sjukefråver og hindre utstøting og fråfall frå arbeidslivet.

2016 var eit aktivt år der ein arbeidde godt med IA-arbeidet på mange hald. På einingsnivå har alle einingar definert eigne HMT-fokusområde på samarbeidsplanane med bedriftshelsetenesta, noko som synleggjer det målretta og systematiske arbeidet innanfor HMT/IA-området.

IA-utvalet i Sula kommune oppsummerer året 2016 mellom anna slik:

8

Rådmann

Fjoråret (2015) var sjukefråveret det lågaste hittil. Via kontinuerleg fokus på nærveret og god oppfølging av sjukmelde forventar ein at sjukefråveret vil halde seg nokonlunde innafor 6 -7 %. Evaluering av nærværsprosjekt i helse-sosial gjennomførast i 2017(sjå oppsummering av IA-arbeidet for 2015 for nærare presentasjon ).

Ia-utvalet har tidlegare også peika på at ein viktig komponent i nærværsarbeidet er kunnskap om leiing. Leiarutviklingsprogrammet for einingsleiarane som rådmannen starta i 2016 er eit positivt og viktig bidrag for at ein skal kunne ha oppdatert og god kompetanse om leiing og leiaråtferd. IA-utvalet ser at det også er viktig med kompetanse innanfor både regelverk og generelt om ulike arbeidshelseutfordringar på arbeidsplassen. Ein set derfor pris på at NAV gjennomførte eige kurs (Grunnkurs Arbeid og Psykisk helse) for kommunen sine leiarar. Det gjorde at fleire leiarar og tillitsvalde har har delteke på kurset.

Med gode samarbeidspartnarar som NAV Sula, bedriftshelsetenesta Medi 3, fastlege og IA-rådgjevar, er det lagt til rette for at leiarane skal få bistand til dei ulike utfordringane ein møter også i nærværsarbeidet.

Likestilling Kommunelova § 48 nr 5 seier følgjande:

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Av tiltak som er sett i verk frå kommunen kan det nemnast: Likestilling mellom kjønna

Harmonisering av løn er kome langt etter ein grundig gjennomgang for nokre år tilbake. Likestilling/likeløn gjennom ein konsekvent personal- og lønspolitikk er eit mål for kommunen, jf del B i lønspolitisk dokument: Sula kommune skal arbeide for at lønsnivået for kvinnedominerte og mannsdominerte stillingskategoriar i same utdanningsgruppe blir like høgt. Ved kunngjering av ledige stillingar vert underrepresentert kjønn oppmoda om å søkje der det er aktuelt.

Likestilling pga. etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn Eitt av hovudmåla i kommuneplanen er å etablere eit harmonisk mangfald ved inkludering av fleirkulturelle folkegrupper. Eit tiltak er kommunens barnehagar som via NAV-systemet har tatt inn personar i arbeidstrening - fordi dei treng språktrening/opplæring.

Likestilling uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Krav om universell utforming ved oppføring av kommunale bygg.

9

Rådmann

Figur: Kvinneandel i leiarstillingar og i kommunestyret

Kvinneandel i Sula kommune (org) 2016 2015 2014 2013 Leiande stillingar 69.0% 74,0% 72,0% 70,0% Kvinneandel i kommunestyreret 37,9% 34,5% 34,5% 34,5%

Deltidstilsette – ufrivillig deltid Sula kommune har ein kvinneandel på 81 % kvinner. Av desse er over halvparten (55%) i deltidsstillingar. Det blir arbeidd kontinuerleg med å redusere andelen av ufrivillig deltidstilsette. Det er derfor laga eigne system for å fange opp ønske om utviding av stillingsprosent. I tillegg til at den enkelte leiar vurderer eigne stillingsressursar og løysingar innafor eige ansvarsområde, er det iverksett ulike prosjekt og tiltak som går på tvers av fagområda. Talet på deltidsarbeidande totalt har gått ned med ca. 10 % dei siste åra. Generelt Både Rådet for Likestilling av funksjonshemma og Eldrerådet er begge viktige pådrivarar for at alle menneske i Sula skal ha like mulegheiter for deltaking og livsutfalding. Råda er med på å kvalitetssikre politiske vedtak, eller gje uttale på planar og strategiar. Kvalitetssikringa ligg i å sjå til at vedtaka tar tilstrekkeleg omsyn til dei spesielle behova som eldre og funksjonshemma kan ha. Likestillingsutvalet (adm.utvalet), behandlar og gir fråsegn i alle saker som har relevans for likestillingsspørsmål mellom kjønna. Økonomi Gjeld Sjølv om Sula kommune i alle år har vist måtehold og varsemd - og berre gjort nøkterne investeringar i nødvendig infrastruktur - begynner lånegjelda no for alvor å tynge. Lånegjelda har auka kraftig dei siste åra. Lånegjelda auka også i 2016, men mindre enn budsjettert. Dette fordi fleire av dei lånebudsjetterte prosjekta er forsinka. Den totale lånegjelda aukar sterkt, og vi har no ei lånegjeld over landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld pr. innbyggar var kr. 76629 i Sula kommune, mot kr. 65562 i landet utanom Oslo, og kr. 60784 i vår kommunegruppe 7. Gjennomsnittet i Møre og Romsdal er kr. 83741 pr. innbyggar. Av nabokommunane ser vi at Ålesund har kr. 77785 pr. innbyggar, medan Giske har heile kr. 112529 pr. innbyggar i lånegjeld.

10

Rådmann

Figur: Utvikling i lånegjeld

Drifta 2016 gir eit mindreforbruk på 21,8 mill. kroner. Dette gode resultatet skuldast i første rekke lavare pensjonskostnader enn budsjettert, eit gunstig lønnsoppgjer, og at skatteinntektene – særleg på landsbasis - blei betre enn prognosane tilsa. Det er fortsatt god budsjettdisiplin i sektorane/driftseiningane. Einingane har generelt gjort eit godt arbeid med å halde trange økonomiske rammer. Årsmeldingane til sektorane og driftseiningane gir meir detaljert gjennomgang av situasjonen. Mindreforbruket i 2016 gjer det mulig å auke disposisjonsfonda, noko som er svært positivt med tanke på den aukande rente- og avdragsbelastninga i økonomiplanperioden. Netto driftsresultat er på 20,9 mill. kroner (3,4 %). Dette er resultatet før avsetningar til fond, bruk av fond og overføring til investering og disponering av tidlegare års meirforbruk/mindreforbruk.

11

Rådmann

Prognose for utviklinga av netto driftsresultat i økonomiplanperioden viser sterkt press på framtidig økonomi i Sula kommune – jf. investeringsbehov, auka lånegjeld og bruken av disposisjonsfond, sjå figur under:

Rådmannen vil takke alle tilsette - og andre som har tatt del - for god innsats til beste for innbyggarane i Sula kommune i 2016!

12

Tenesteområde kultur og oppvekst

SKILDRING AV TENESTEOMRÅDET VISJON

Barn, unge og tilsette i barnehagane, skulefritidsordningane, skulane og kulturverksemdene i Sula skal kvar dag oppleve mestring. Tydeleg fokus på førebyggjande arbeid; relevans, samanheng og progresjon i læringsreisa, og tidleg og rett innsats når barn strevar. Barna som veks opp i Sula skal fullføre vidaregåande skule. OVERORDNA MÅLSETTING

Sula kommune skal ha den beste grunnskulen i Møre og Romsdal, full barnehagedekning og kvalitetsmessig gode barnehagar. Det er vår oppgåve å leggje til rette for at kultur og miljø skal kunne få levelege vilkår i kommunen

vår. Frivillig innsats i lag og organisasjonar skal verdsetjast gjennom kommunal deltaking og stimulering. Sula kommune skal vere kjent som ein av dei beste musikkommunane i landet.

(Visjon og overordna målsetting frå Kommuneplanen -10)

Ein må oppretthalde og betre kvaliteten i barnehagar og skular. Sula kommune skal vidareutvikla arbeidet med MOT. Ein må oppretthalde og vidareutvikle førebyggjande tilbod til barn og unge i kommunen, både i form av fritidstilbod, helserelaterte og pedagogiske tiltak. (Kommuneplanens samfunnsdel 2010- 2020)

ORGANISERING AV KULTUR OG OPPVEKST - OVERORDNA LEIING OG TENESTEYTANDE NIVÅ - 2016

Sektoren er organisert med 12 driftseiningar og kommunalsjef med koordinerande ansvar på rådmannsnivå.

LOVGRUNNLAG

Kultur og oppvekstsektoren er regulert av ei rekke lover Barnehagelova Opplæringslova Barnevernlova Helse- og omsorgstenestelova, kap 3-2, 1-2 Introduksjonslova, læreplan for vaksne Kulturlova Biblioteklova Til desse høyrer forskrifter og intensjonsdokument, føresegner, rundskriv og retningsliner. Læreplanar og Rammeplanar har forskriftsstatus. I tillegg forpliktar Barnekonvensjonen alle som arbeider med born. Kommunalsjefen rapporterer administrativt til rådmannen og politisk til fagutvala OP og KUF. TENESTER OG OPPGÅVER Helsestasjon og skulehelsetenesta (i TBU) arbeider førebyggjande inn mot gravide, og følgjer opp born si helseutvikling i oppveksten (sjå elles om TBU).

Barnehagane: I 2016 var det ti barnehagar i Sula med i alt 675 born. Av desse er fire kommunale , fem private og ein open barnehage med 15 plasser. Ved utgangen av året hadde 397 born plass i private barnehagar og 278 born i kommunale. Færre born pendla enn åra før. Kommunen opprettheldt i i 2016 full barnehagedekning utan å auke kapasiteten.. Skulane: Grunnskulen i Sula er organisert i 4 barneskular og ein ungdomsskule med til saman 1239 registrerte elevar skuleåret 2016-17. Talet på lærarar var ved utgangen av 2016 omlag som i 2011-12 (kjelde: Udir). Vaksenopplæring: Kommunen har ansvaret for å tilby opplæring til vaksne. Norskopplæring for vaksne innvandrarar og eksamensretta grunnskuletilbod til vaksne vert kjøpt frå Ålesund vaksenopplæringssenter, medan rehabiliterande /habiliterande spesialundervisning vert gjennomført lokalt. I 2016 har ein førebudd flytting av lokal verksemd til Molvær senter.

Kommunalsjef KO

Barnehagane -Molvær -Langevåg -Måseide -Sunde 6 private

Skulane -Fiskerstrand b /SFO -Langevåg b /SFO -Måseide b /SFO -Solevåg b /SFO -Sula ungdomsskule -Vaksenopplæringa

TBU -Helsestasjon -PPT -Barnevern

Kultur -Kulturskulen -Biblioteket -Donken -Utekontakten

13


Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) er sakkunnig instans og kompetansemiljø når born treng tilrettelagt opplæring i barnehage og skule ut over det ordinære, og når tilsette treng retteleiing i korleis dei skal arbeide for å gi alle borna likeverdig tilbod kvar dag. Barnevernet arbeider med bistand i omsorgsarbeid i familien/ omsorgsovertaking og oppfølging av born i fosterheim/institusjon. Fagfelta helsestasjon/skulehelsetenesta, PPT og barnevern er organisert i eininga TBU. Den sterke folketalsveksten i Sula har over tid skapt eit veldig press på desse tenesten som skal fange opp og hjelpe dei mest sårbare. Konsekvensen er ventetid og i verste fall fristbrot.

SFO gjev tilbod om opphald før og etter skuletid, samt i skuleferiar. Det var 364, born i SFO pr 1.10. 2016. Kultur: Kultureininga har ansvar for drift og utvikling innan eit samla kulturomgrep. Ansvaret femner om kulturskule, bibliotek, ungdomsråd, utekontakt og fritidsklubb, samt ansvar for generell sakshandsaming innafor kulturområdet som; tilskot, idrett og friluftsliv, kulturarv og samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Donken har tilbod om lekselesing og klubbkveldar to gonger i veka, samt moglegheiter for aktivitetstilbod til dei som har glede av utfordringar utandørs. Om lag 70 ungdommar frå heile øya nyttar seg jamnleg av tilbodet. Syner elles til eigen årsmelding for denne driftseininga.

RESSURSINNSATS OG AVVIKSFORKLARING STILLINGSHEIMLAR FOR KULTUR OG OPPVEKST des 2016

SUM 252,93

Kultur 9,8

Barnahagar 70,5*

Barneskular og SFO 101,35

Ungdomsskulen 38,03

Vaksenopplæring - spesialundervisning 2,97

TBU ** 33,2 * inklusive 4 årsverk til spes.pedhjelp i bhg **inkl EM

REKNESKAP

OPPVEKST Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 243 600 138 262 323 095 253 094 536 9 228 559 103,65 Inntekter -34 850 789 -39 100 722 -26 961 200 -12 139 522 145,03 Resultat 208 749 349 223 222 373 226 133 336 -2 910 963 98,71

KULTUR Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 13 141 427 12 010 782 9 838 178 2 172 604 122,08 Inntekter -4 137 571 -3 827 218 -1 472 885 -2 354 333 259,85 Resultat 9 003 856 8 183 564 8 365 293 -181 729 97,83

Rekneskap for sektoren syner samla sett eit mindreforbruk i 2016 på 3 mill, i hovudsak knytt til endra føresetnader i overføring til private bhg. Grunna prognosene på lønsutgifter, høge gjennom heile året, har det vore stort fokus på å få ned meirforbruket. Avvika har vore knytt til at Sulaskulen per 2016 har vakse med 13 nye klassar over få år utan at ramma har vore auka.

Utgifter til styrkingstiltak til dei svakaste, særleg i SFO og i barnehage står heller ikkje lenger i forhold til rammene. Einingane har i 2016 meldt frå i budsjettkontrollar om at dei strevar med å halde budsjetta utan å bryte lova. Presset på den einskilde tilsette i møte med behova til brukarane, er stort. Samstundes strevar leiarane for å halde drifta innanfor rammene.

14


KOSTRA 2015 Tabellen under syner mellombels Kostratal (konsern) for 2016 (www.kostra.no ) på sentrale tenesteområde i KO. (Erfaringsmessig vert det få endringar fram til endelege tal medio juli). Sula er plassert i kommunegruppe 7 (EKG07), mellomstore kommunar med lave bundne kostnader pr innbyggar og lave frie disponible inntekter. I tillegg samanliknar vi oss tradisjonelt med Giske og Ålesund, fylket og landet. Tala syner t.d. at Sula kommune i 2016 har over gjennomsnittet barnehagedekning og difor brukar noko meir på barnehage. Vi brukar mindre per elev enn snittet i

Kommunegruppe 7 ( netto driftsutgift til grunnskulen per innbyggjar). Saman med tal frå Skuleporten (Udir) syner statistikkane at Sula har vesentleg fleire elevar per lærarårsverk, og fleire assistentar per lærarårsverk enn dei vi samanliknar oss med. Det foregår for tida forsking på samanhengen mellom læringsutbytte, trivsel og tal på lærarar. For barnevern og helsestasjon syner tala ei positiv utvikling innanfor tenesteyting. Sula kommune brukar betydeleg mindre på kultur enn dei andre kommunane og landet for øvrig.

2015

1531

Sula

1531

Sula

1532

Giske

1504

Ålesund

Møre

& R EKG07

Landet

eks Oslo

Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern 10163 10812 10088 8433 7963 7983 7954

Netto driftsutgifter per innbygger 1‐5 år i kroner, barnehager, konsern 128496 143852 140516 144836 141769 130420 137534

Andel barn 1‐5 år med barnehageplass 92,8 95,9 92,7 92,6 92,6 91,1 91,5

Andel barn 1‐2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1‐2 år 87,5 92,7 83,7 83,8 84 81,9 82,6

Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0‐5 år 1,8 1,9 0 0 0,7 1,1 1,2

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 41 42,1 22,9 26,1 47,3 53,7 49,3

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 98 98,6 96,9 98,6 96,8 97,2 97,3

Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 88,9 100 87,5 73,3 45,7 63 36,6

Funksjon 211 ‐ Tilrettelagte tiltak, konsern 11,5 10,5 22,7 16,3 10 8 10

Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) pe 139410 149083 530455 123958 104001 76804 88675

Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forh 14,3 13,6 12,1 14,4 16,3 15,9 17,6

Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekst 543700 596333 729375 833000 477064 459357 506581

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6 93721 95899 106339 94821 107407 100170 104666

Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 3,7 2,2 2,8 6 4,8 3,5 5,6

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,4 8,9 9,4 8,3 8,6 7,1 7,8

Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 21,1 16,1 17,6 23,7 18,8 15,6 17,5

Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern 341 666 1021 835 1111 897 1043

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.‐4.årstrinn 14,7 15,1 13,5 13,2 12,3 13,8 13

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.‐7.årstrinn 13,5 13,8 13 14,3 12,6 13,8 13,2

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.‐10.årstrinn 14,8 17,3 15,7 16 14 15 14,1

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 40,5 41,4 41,9 41 .. 41,1

Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 96,7 97,7 100 98,4 98,9 97,9 98,2

Andel lærere med universitets‐/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 88,7 86,4 82,2 83,9 85,7 83,5 86,8

Netto driftsutgifter per barn medarnevernstiltak, konsern 162000 146234 99049 198034 148435 .. 180278

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0‐17 år 4,9 6 5,8 4,7 5,3 .. 4,9

Andel barn med tiltaksplan av barn med hjelpetiltak 70,9 84,7 47,1 77,5 75,7 .. 83,5

Andel barn med omsorgsplan av barn under omsorg 80 93,8 84,6 75,6 86,7 .. 92,9

Stillinger med fagutdanning av alle fag‐ og tiltaksstillinger 100 100 100 102 99 99 98

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons‐ og skolehelsetj. pr. innb 0‐5 å 6079 6225 5770 6433 8613 8148 8651

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 100 102 70 99 97 97 92

Årsverk i alt pr. 10 000 innbyggere 0‐5 år. Funksjon 232 Helsestasjon 87,9 113,8 133,6 121,8 134,2 137,4 137,9

Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsu 2,6 2,4 2,3 2,9 3,8 3 3,8

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern 1326 1260 1193 1435 1726 1497 2088

2016

ARBEIDSMILJØ

Siste medarbeidarundersøkinga synte stor grad av trivsel på arbeidsplassane. Eit generelt inntrykk er at det vert arbeid godt og systematisk med arbeidsmiljøet - og raskt sett inn oppfølgingstiltak ved langtidsfråvere. Høgt omstillingstempo er prega av medskaping og løysingsfokus. Fråveret varier frå eining til eining og frå år til år.

For Kultur og oppvekst-sektoren samla sett, er sjukefråveret 5,9%, mot 7,1% totalt i kommunen. Sjølv når fråvere ikkje kan relaterast til arbeidsplassen, kan systematisk arbeid auke nærveret. Ein syner her til einingsleiarane sine analyser, kommentarar og tiltak.

15


Sjukefråvere i KO og i kommunen totalt 2015-17. KOMPETANSE, UTVIKLING OG KVALITET Eit kollegium utviklar organisasjonskompetansen sin i fellesskap. Leiarar som legg til rette for læring og utvikling i si eining, skaper betre tenester. Det er eit bredt spekter av spisskompetanse på ulike fagområder i sektoren. Rett kompetane på rett stad er avgjerande om ein skal lukkast med å møte born og unge sine rettar gjennom gode læringsarenaer i barnehage og skule, førebygge vanskar og gi rett og tilstrekkeleg hjelp når born strevar. Rekruttering ut i frå behova, er jamt over god. I skulen aukar andelen av lærarar med godkjend utdanning for skuleslaget, men gapet i høve nye kompetansekrav er relativt høgt. Lærarar som ikkje innfrir kompetansekrava, er prioritert i vidareutdanningsordninga. I 2016 tok 6 lærarar og fagleiar i PPT vidareutdanning. alle innanfor ulike statlege medfinansieringsordningar. Oppvekstsektoren i Sula dei siste åra hatt fokus på å styrke kvaliteten i profesjonsarbeidet innan ulike fagområde for å kunne møte behova. Likeeins samhandlingskapabiliteten mellom barnehagar, skular, PPT, helsestasjon og barnevern. Satsinga er, og har vore, metodisk innretta og ut i frå dette fokuset har strukturendringane vakse fram. I botnen for arbeidet ligg eit medvite om at dei tilsette i helsestasjon, barnehage og skule er nøkkelpersonar i folkehelsearbeid; dei har unik muligheit til å førebyggje vanskar og å avdekke om born strevar. Ikkje minst i barnehage og skule møter dei tilsette alle Sulaborna kvar dag over fleire år. Når tilsette avdekker vanskar dei sjølve ikkje har kompetanse til å hjelpe barnet med, skal andre instansar trekkjast inn; Det har vore ei stor

utfordring å gjennomføre omstillingsarbeid med det arbeidspresset som er på den einskilde i TBU, men svært mykje har ein lukkast med som kjem innbyggjaranbe direkte til gode. Tett samarbeid mellom einingsleiarane styrkar fokuset på at borna er eit felles ansvar. PÅGÅANDE PROSJEKT/UTVIKLINGSARBEID:

A. Læringsreisa til barnet, ungdomstrinnsatsinga og forarbeid til nye rammeplanar, læreplanar og rev lovverk.

B. Kulturbygging skal hindre ulik praksis i møte med innbyggjarane, minst mulig flaks/uflaks for borna og familien deira.

C. Digitalisering er eit av fleire tiltak for å heve kvaliteten og auke andelen born som har utbytte av det ordinære tilbodet, samt utnytte ny teknologi for læringsstøttande kommunikasjon og samhandling.

D. Få ned fristbrot i barnevern ,ventetid i PPT. Vidareutvikle tiltakspakke frå God oppvekst-prosjektet. Sterkt fokus på auka profesjonskompetanse i møte med born i utfordring held fram.

E. Etablere ein god heim for einslige mindreårige.

Sula deltek i SRR sitt nettverk for oppvekst. Tiltak i regi av interkommunale fora gjer at vi får meir for pengane.

MÅLOPPNÅING

Heller ikkje i 2016 la styresmaktene inn noko kvileskjer i oppvesktssektoren. 2016 vart nok eit år

16


med sterkt fokus på omstillingsevne og organisasjonssutvikling. Arbeidspresset var høgt – og innsatsen deretter. Både undervegs og sett i ettertid, er det mange fine resultat å glede seg over! Når born får det betre og lukkast oftare, skuldast det ikkje minst den jamne innsatsen i kvardagen. Dei tilsette er opptekne av å gjere ein god jobb, men legg ikkje skjul på at å handtere folketalsveksten innafor om lag same rammer som i 2011, røyner på. 450 elevar ved Langevåg skule spelar inn nylaga skulesang på video - stor stas. Videoen vart synt for Kommunestyret før sommarferien i 2016.

Grunna stor innsats heile året for å halde ramma, lukkast vi i 2016 med å halde meirforbruk i dei mest kritiske tenesteområda lågare enn det låg an til gjennom året. Ein stor TAKK for strålande innsats i 2016 til dei mange engasjerte, dyktige og lojale medarbeidarane i Kultur og oppvekst!

MÅL 2016 MÅLOPPNÅING 2016 Samlokalisering TBU Ingen endring Profesjonsutvikling: God kvalitet på kjerneoppgåvene = større andel av elevane opplever samanheng og progresjon og har auka utbytte av si Læringsreise.

Auke i andel born som får utbytte av det ordinære tilbodet i skulen (91,1%). Store utfordringar knytt til lågare lærartettleik og høg andel ufaglærte; skår frå dette kullet var jamt over lågare enn i fjor, unnataket er «fagleg utfordring» som var høgare i 2016 enn tidlegare år.

Korleis ein oppdagar og hjelper når born/familiar streva. Tidleg og tilstrekkeleg innsats gjennom tverrfagleg samarbeid når born/unge slit Plan (kortsikitg og langsiktig) for å betre kvaliteten i arbeidet i barnevernet.

Samarbeidet bhg, skule og tiltakseininga styrka. Kompetanseheving i bhg og skule på «dei utfordrande borna». Gjennomført i regi av PPT /Læringssenteret. For kvalitet i barnevernsarbeidet, syner til Kostra

Digital kompetanse i skulen i tråd med LK-06, digitaliseringsstrategien i eKommune Sunnmøre og lokal strategi for digital kompetanse i Sulaskulen.

Infrastrukturen er framleis sårbar, dette hemmar utviklingsarbeidet. Kompetanseheving er i gang i alle ledd. Fleire av skulane har teke i bruk nye undervisningsmetodar og ynskjer å utnytte det enorme læringspotensialet som ligg i appar.og i adaptiv learning/flipped classroom.

Skulemiljø MOT: Kommuneperspektivet skal styrkast. Fråvere av opplevd mobbing og krenkande åtferd.

Kultureininga er med i styret. Barnerepresentanten er kommunekoordinator. 93,9 % av elevane i Sulaskulen (7) seier at dei ikkje har opplevd å bli mobba eller utsett for krenkande åtferd 2016. Tyder på at det er relativt lite mobbing og høg grad av trivsel. Skilnad mellom skulane (kjelde: Elevundersøkinga)

KULTUR: Kulturen skal vere lim i Sulasamfunnet, gjennom utadretta tiltak og initiativ i regi av kommunen.

Syner til Årsmelding frå Kultureininga og kostratal.

17

Tenesteområde helse- og sosial

SKILDRING AV TENESTEOMRÅDET

Visjon: «Meistring og tryggleik for alle» Vi bidrar til dette ved å: gje tilpassa tenester ved behov, med fokus på

førebygging, rehabilitering, hjelp til sjølvhjelp og mobilisering av brukaren sine ressursar. Hjelp og omsorg skal ytast med respekt for den einskilde sin integritet og menneskeverd, og den som tek imot hjelpa skal vere aktivt med i tilrettelegging, utforming og gjennomføring av tenestetilbodet.

utvikle tenestetilbodet til å vere heilskapleg og samordna, effektivt og fleksibelt. Tenestetilbodet skal utformast etter LEON-prinsippet (lågaste effektive omsorgsnivå). Innbyggjarane skal oppleve tryggleik, føreseielegheit og kontinuitet i møte med tenesteapparatet.

ha tilstrekkeleg og kvalifisert personell til å kunne yte tenester med ein kvalitet som minst fyller gjeldande krav og standard til utøving av tenesta.

legge til rette for sunn livsførsel hjå fysisk og sosialt aktive innbyggarar som ser verdien i å ta ansvar for eiga helse - kvar og ein sin eigen ”helseminister”. Stimulere til å planlegge eigen alderdom.

legge folkehelse og samfunnsmedisinsk perspektiv til grunn i all planlegging.

søkje samarbeid med brukarar, pårørande og frivillige om betre og meir berekraftig helse og omsorg i Sula kommune.

Organisering/ressursar: Tenestene for funksjonshemma og rehabiliteringstenestene vart omorganisert hausten 2015. Sektoren har no 6 driftseiningar.

STILLINGAR HELSE OG SOSIAL ved utgangen av 2016 2016

SUM 219,6

Helse‐ og sosialadministrasjonen 1

Helseavdelinga 14,07

NAV ‐ sosial + 2 stillingar finansiert av prosjektmidlar 5

Sulatunet 49,3

Heimetenesta 53,8

Butenesta 61,3

Bukollektiv m/24 t service 35,15

* NAV Sula har to styringsliner, ei kommunal til rådmannen og ei statleg til fylkesdirektøren. Partnarskapsavtalen regulerer fullmaktene til NAV‐leiaren

18


Tenesteområdet helse og sosial er politisk organisert under ansvarsområdet til Fagutval for helse og sosial. Det meste av verksemda innanfor sektoren er regulert av ulike lover med ei lang rekke av forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Dei viktigaste lovene er: Helse og omsorgstenestelova, Lov om sosiale tenester i NAV, Psykisk helsevernlova, Pasientrettigheitslova, Helsepersonellova,

Kommunalsjefen har overordna koordinerings-ansvar for tenesteområdet og rapporterer administrativt til rådmannen og politisk til fagutvalet. Helse og sosialtenestene er organisert i 6 drifts-einingar. Helseavdelinga har ansvar for legetenester, rehabiliteringstenester og ei rekke førebyggande, kurative og rehabiliterande oppgåver retta mot heile befolkninga. Folkehelsekoordinatoren og kommunepsykologen er tilsett i helseavdelinga. NAV har ansvaret for førebygging, råd og rettleiing og tiltak til personar som er utan arbeid og/eller strevar med å skaffe seg bustad og økonomi til livsopphald. Kommunal gjeldsrådgjeving,

oppfølging av rusmisbrukarar og flyktningtenester er òg lagt til NAV-Sula. Sulatunet disponerer 20 institusjonsplassar (korttidsopphold), 28 plassar i bukollektiv og storkjøkken. Felles tiltakskontor for omsorgstenester, koordinerande eining, avlasting i private heimar og konsulent for personar med funksjonshemming er òg lagt til eininga. Heimetenestene har ansvar for tenester til innbyggarar som har dokumentert behov for personleg eller praktisk bistand i eigen heim, her under tenester til personar som er tildelt plass i omsorgsbustadar, om lag 100 omsorgsbustadar. Psykisk helseteneste for vaksne høyrer og inn under eininga. Butenesta Eininga gir tilbod til vaksne personar med funksjonshemming som har behov for bistand i eigen heim og i tilrettelagt arbeid og aktivitet. Ved Mylna senter blir det gitt tilbod om tilpassa arbeid, sysselsetting og aktivisering til nær 30 personar med funksjonshemming. Eininga gir tilbod til barn med funksjonshemming der foreldra har krav på avlasting i institusjon eller barnebustad. Bukollektiva har ansvaret for 4 bukollektiv, 2x8 plassar for personar med demens og 2x8 plassar for andre som ikkje lenger klarer seg utan døgnkontinuerlig tilgang på hjelp. I tillegg er ansvaret for erindringsenteret, dagsentertilbodet for eldre og demensteamet lagt til eininga.

KOSTRA 2015:

Tabellen syner mellombelse tal frå KOSTRA statistikk for 2015 (www.kostra.no). Tala er ikkje korrigert for berekna utgiftsbehov eller inntektsnivå i kommunen. Erfaringsmessig blir det lite endringar etter dei endelege tala som kjem 15. juni. Sula kommune er

plassert i kommunegruppe 7; mellomstore kommunar med lave bundne kostnader per innbyggar og lave frie disponible inntekter. Tala stadfester mønsteret frå tidlegare år. Sula kommune brukar mindre på helse- og sosialtenester enn dei fleste og har låg dekningsgrad på mange

1531

Su

la

1531

Su

la

1504

Åle

sun

d

1532

Gis

ke

Ko

mm

un

egr.

07 G

j.sn

itt

Mø

re

og

Ro

msd

al

Gj.s

nit

t la

nd

et

ute

no

m O

slo

2015 2016 2016 2016 2016 2016 2016

Prioritering:

Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj. 2 019 2 214 1 824 2 451 2 251 2 425 2 540

Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg 14 872 16 125 16 866 13 905 14 254 19 086 16 946

Institusjonar (f253+261) - andel av nto drif tsutgif t til PLO % 13,0 15,5 47,2 5,9 42,9 43,3 44,4

Nto driftsutgift. pr. innbygger 80+ i kroner * 315 491 351 666 357 108 337 064 386 477 380 121 389 013

Nto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 741 945 3 109 1 543 2 845 2 676 3 540

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 5 5 18,6 3 14,4 17,8 17,1

Dekningsgrad:

Legeårsverk pr 10 000 innbygg, kommunehelsetjenesten 8,7 8,7 10,2 11 9,3 11,4 10,7

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbygg, kommunehelsetj. 6,9 6,8 7,8 5,9 8,4 8,7 9,1

Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år, av innbygg. 20-66 år (%) 1,1 1,3 3,4 2,2 : : 4

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner i % 1,0 100,0 82,5 100,0 96,0 94,2 95,0

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 3,1 1,7 13,9 2,5 12,7 13,7 13

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Enhet : Prosent 4,7 4,8 18,3 2,5 16,8 18,2 18

Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Enhet : Prosent 26,0 25,0 28 40 26 29 29

Produktivitet / enhetskostnader:

Korrigerte bto drif tsutgifter pr. mottaker av komm. PLO.tj. (Heimeteneste + institusjon, konserntal) 357 964 375 182 437 563 522 162 357 703 425 812 406 400

Korrigerte bto drif tsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr. 303 115 311 780 255 551 467 525 213 637 267 157 246 456

Korrigerte bto drif tsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 782 083 958 625 1 088 716 995 750 1 094 675 1 034 943 1 099 177

19


områder. Dekningsgraden på heildøgns omsorgs-plassar i ferd med å bli kritisk låg. Særleg merkbart er dette når kapasiteten i heimetenestene òg er låg.

Kompetanse: Eit høgt kompetansenivå i helse- og omsorgssektoren er viktig for å kunne yte effektive tenester av god kvalitet. Forsking syner at auka kompetanse gir auka kvalitet og lågare kostnader (Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren, TF-rapport nr. 280, 2011. KS-NOU). Det er viktig for oss å prioritere kompetansetiltak. Vi har også lagt vekt på kompetanseheving og tiltak for å styrke arbeidsmiljøet som strategi for å bli oppfatta som ein attraktiv arbeidsgjevar i den nye helse- og omsorgsplanen som vart vedteken i 2015. Kompetanseløftet 2015: Gjennom denne sentrale ordninga kan kommunane søke Fylkesmannen om tilskot til grunn- og vidareutdanning for sine tilsette. I 2016 fekk nesten 15 tilsette støtte til utdanninga si innan viktige områder som helsefremmande arbeid, demens, geriatri og oppfølging av døyande pasientar. Spesielt positivt er det at tilsette er i gong med deltidsstudium i vernepleie, då det lenge har vore for knapt med slik kompetanse i organisasjonen. Kommunen søkte på vegne av, og vidareformidla, støtte på til saman over 150 000 kroner. Sula kommune har på si side gitt støtte gjennom tilrettelegging, permisjonar og i mindre omfang også økonomisk støtte til den kompetansehevinga som har funne stad. I tillegg til ulike fellestiltak, driv kvar eining kompetanseheving i eigen regi, både gjennom eksterne og interne kurs, gjennom nettbaserte kurs og gjennom systematisk kollegaopplæring i arbeidssituasjonen. Utvikling og kvalitet: Satsinga på kompetanse er nært knytt saman med at vi har ein strategi om å styrke utvikling og kvalitet i tenesteutøvinga vår i planperioden. Ved sida av tilstrekkeleg tal på hender, er nok summen av treeininga kompetanse, utvikling og kvalitet det som i størst grad avgjer om innbyggjarane i Sula har ei god oppleving i møtet med helse- og omsorgstenestene. Stadig overføring av meir spesialiserte tenester til kommunane, vil gjere at dette vert enda viktigare i åra som kjem. Vi har i 2016 hatt fleire utviklingsprosjekt gåande på tvers av einingane. 1) "Etisk kompetanseheving i helse og sosialsektoren", 2) “Utvikling gjennom kunnskap – auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ved bruk av palliativ plan og etisk refleksjon», 3) «Det er din dag – kvar dag.

Kvardagsrehabilitering som verktøy for at fleire skal meistre eigen kvardag og kunne bu lengre i eigen heim. Sulamodellen» og 4) leiarutviklings-programmet har hatt same føremålet; å fremje kvalitet og r kompetansehevingsgevinst. Dette er definert som ulike prosjekt, men er tenkt inn i ein samanheng der dei støttar opp om kvarandre og dei målsettingane som vi har for sektoren. Fylkesmannen, KS, Helsedirektoratet og Nav har vore viktige støttespelarar, både fagleg og økonomisk i dette arbeidet. Det er søkt om vidareføring av desse prosjekta i 2017. Einingane driv også eigne utviklingsprosjekt, som vert gjort greie for under den enkelte eining. Refleksjon: Vi har hatt i gong over 40 refleksjonsgrupper i helse- og omsorgssektoren dei seinare åra. I gruppene vert tilsette invitert til å legge fram erfaringar frå arbeidskvardagen for at gruppa deretter i fellesskap kan reflektere over kvalitet, arbeidsmiljø, forhold til pårørande, etiske dilemma og liknande. Vi brukar også etisk refleksjon som konkret verktøy inn mot dei andre utviklingsprosjekta vi driv: Inkorporering av etikk- og refleksjonselementet viser seg å vere eit kinderegg for kvalitet, spesielt dersom ein på ein god måte klarer å kople etikksatsinga saman med andre kvalitets- og utviklingsarbeid som ein driv i tenesta. Sula kommune fekk Etikkprisen 2013 for sitt systematiske arbeid med etisk kompetanseheving. Dette forpliktar til vidare satsing.

Frå utdelinga av Etikkprisen 2013 i Oslo. Palliativ omsorg/kreftkoordinator: I 2011 starta vi eit prosjekt for å gjere oss i stand til å takle pasientar som ønskjer å døy heime eller i institusjon i eigen kommune. Vi fekk økonomisk støtte av Helsedirektoratet, og tilsette eigen prosjektkoordinator i halv stilling. Støtte vart vidareført i 2012 og 2013. Slike prosjekt får

20


vanlegvis berre støtte i 3 år, og i 2014 omarbeidde vi det difor til eit nytt prosjekt. Dei gode resultata frå det opprinnelege prosjektet ga utteljing i ny økonomisk støtte, og Sula leier no an i høve å innføre felles palliativ plan og etisk refleksjon i heile fylket. I 2012 supplerte vi det palliative prosjektet med eigen kreftkoordinator i 50% stilling, som skal følgje opp kreftramma og pårørande i alle fasar av sjukdommen. Denne stillinga er støtta av Kreftforeningen. Vi opplever at desse satsingane har tatt oss fleire steg vidare i høve det å takle kompliserte diagnosar og tilstandar, ikkje berre på kreftområdet. Kvardagsrehabilitering:

Sula kommune har fått økonomisk støtte til eit prosjekt knytt til kvardagsrehabilitering. I første omgang var vi kontrollkommune i eit forskingsprosjekt på området, men frå hausten 2015 starta vi med kvardagsrehabilitering også i Sula. Leiarutvikling: I 2013 starta vi med støtte frå Nav, opp att leiarutviklingsprogrammet vi har hatt i helse- og sosialtenestene. Dette fortsette i 2016. Vår erfaring, som har støtte i forsking, er at kompetente, tydelege og trygge leiarar, som satsar på kvalitetsutvikling i tenestene sine, lukkast med å skape attraktive arbeidsplassar og høgt arbeidsnærver hos sine tilsette, og gode tenester for brukarane sine

Arbeidsmiljø:

Gjennomsnittleg fråvær i sektoren er 9,1%, 0,5% høgre enn fjoråret. Med det snudde den fine trenden vi har hatt dei siste åra. Det er likevel betre enn «bransjesnittet» i landet for helse og sosial, men høgre enn gjennomsnittet i kommunen. Som ein kan sjå, varierer fråveret frå eining til eining og frå år til år. Som vanleg elles i landet, er det einingane med stort innslag av døgn-kontinuerleg turnusarbeid som har det høgste fråveret. Butenesta held tendensen med nedgang og bukollektiva har markant nedgang medan Sulatunet fikk ein auke. Einingane kommenterer fråverstala

spesifikt. Tiltak for å styrke arbeidsmiljøet vert sett inn frå ulike vinklar, både generelle tiltak som lekk i IA-arbeidet i Sula kommune og tiltak i sektorregi. Fleire av kompetansetiltaka ovanfor trur vi har indirekte gunstig effekt på arbeidsmiljøet. Leiarutviklingsprogrammet vart vidareført i 2016. I tillegg til fellestiltaka, kjem ei rekke konkrete tiltak som vert sett i verk den einskilde eining.

RESSURSINNSATS OG AVVIKSFORKLARING:

HELSE OG SOSIAL Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i %

Utgifter 192 870 569 210 705 576 201 478 507 9 227 069 104,58

Inntekter -25 769 199 -27 386 229 -18 156 760 -9 229 469 150,83

Resultat 167 101 370 183 319 347 183 321 747 -2 400 100,00

21


Helse- og sosialsektoren kom ut i balanse i 2016. Det skilnader einingane i mellom. Største meirforbruka finn vi i butenesta i form av naudsynt bruk av ekstrahjelp. Meirforbruket har vore varsla og budsjettet for 2017 vart auka. Største mindreforbruket har bukollektiva. Øvrige einingar er om lag i balanse.

Det er gledeleg, men òg urovekkande at det er høgre inntekter som skaper det gode resultatet. Einingane strevar med å halde driftsutgiftene nede. Reservert løyving til oppstart av interkommunalt samarbeid om ØHD-plassar er òg viktig forklaring til det gode resultatet. Utsatt oppstart førte til at det meste av løyvinga på om lag 2 million kroner, står ubrukt.

MÅLOPPNÅING: 2016 var prega av høg aktivitet og stort tempo i driftseiningane. Veksten i etterspurnad etter tenester er merkbar i alle ledd og det er krevjande å halde rammene. Særleg er saknet av fleire bustadar med

24t sørvis til personar med demnens og bustadar til vanskelegstilte stort. 2016 har vore eit godt driftsår som ikkje har vore prega av dei heilt store hendingane.

Mål for 2016 Måloppnåing 2016 Møte behovsveksten, spesielt for tenester til dei eldste innbyggarane der veksten har vore stor og periodevis innan butenesta.

Det er store utfordringar med dette, spesielt i høve personar med demens og periodevis innan butenesta. Vi mottok i 2016 5 formelle klagesaker som vart oversendt til Fylkesmannen for endeleg avgjerd. Trenden er svakt stigande. Kommunen fikk medhald i alle. 5 formelle klagesaker må seiast å vere lite sett opp mot det store talet av vedtak som blir fatta i løpet av eit år. Det vart fatta 1046 omsorgsvedtak i 2016.

Utvide døgntilbodet til personar med demens og nytt erindringsenter.

Arbeidet nærmar seg slutten. Planlagt overtaking i mai og drift frå august 2017.

Utvide kapasiteten på omsorgsboligar i Langevåg. 9 omsorgsbustadar, Torget aust, er tatt i bruk. 9 omsorgsbustadar, Torget vest, er under oppføring. 4 omsorgsbustadar ved Molværsvegen 17 er under oppføring.

Førebuing av kommunalt akutt døgntilbod. Vi er med i utvida interkommunalt samarbeid om ulike helsefunksjonar ved «nye Åse sjukeheim». Oppstart av akutt døgntilbod er planlagt til april 2017.

Planleggingsarbeid for auka boligkapasitet til utviklingshemma, spes. til personar med åtferdsavvik.

Ikkje vore kapasitet til å prioritere.

Fleire i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Tal mottakarar av økonomisk sosialhjelp og gjennomsnittleg stønadslengd er låg. Alle får tilbod om avklaring arbeid og/eller aktivitet. Sula skil seg positivt ut på dette området.

Mottak av 20 vaksne flyktningar.

Sula etablerte 15 flyktningar, dei siste 5 vart etablert i januar -17 pga mangle på bustad. I tillegg tok vi i mot 1 vaksen og 3 barn som familiesameining.

Etablering av barnebustad

Satt i drift på svært kort varsel. Krevjande ny teneste i Sula som dei tilsette har takla på fint vis.

Skaffe kompetent arbeidskraft til å yte dei tenestene det er behov for.

Vi strevar på enkelte område. Sjukepleiarar og vernepleiarar er vanskelegast å rekruttere.

22


Mål for 2016 Måloppnåing 2016 Vi strevar med å stette lovkrav om kompetanse (3-årig høgskuleutd.) ved gjennomføring av tvangsvedtak. Knapp grunnbemanning gjer det naudsynt med små stillingsbrøkar. Kompetansetiltaka er viktige for å rekruttere og behalde arbeidstakarar, jf omtale ovanfor.

Vidareutvikle programmet Aivo for matvarer.

All mat blir no merka i tråd med Mattilsynet sine krav. Førebuing av logistikkløysing for bestilling er starta opp.

Planlegge flytting av Mylna senter til Molvær senter (tidl. Molvær skule).

Stort arbeid er nedlagt frå alle tilsette. Godt samarbeid med eigedomsavdelinga.

Planlegge flytting av erindringssenter og dagsenter for eldre samt oppstart av drift i nye Molværsvegen 17.

Stort arbeid er nedlagt frå alle tilsette. Godt samarbeid med eigedomsavdelinga.

Innføring av kvardagsrehabilitering i Sula. Arbeidet med innføring av kvardagsrehabilitering som metode starta opp hausten 2015. Prosjektet syner no gode resultat, i alt 55 personar fikk tilbod om trening heime i fjor. Sidan oppstarten til 01.04.17 har i alt 91 personar fått tilbod. Prosjektet slit med lite ressursar.

Prosjektet: “Utvikling gjennom kunnskap – lindrande behandling og omsorg ved livets slutt.” Og «Kreftkoordinatorprosjektet» (sjå omtale ovanfor).

Vi er i stand til å takle avansert behandling i kommunen på god måte. Kreftforeningen omtaler Sula kommune som mønsterkommune for kreftkoordinatorfunksjonen. Gode tilbakemeldingar, og Sula leier an i arbeidet med å innføre felles palliativ plan i fylket. Vi søker prosjektmidlar til vidare kunnskapsdeling og auka bruk av palliativ plan i heile fylket.

KS-prosjektet «Etisk kompetanseheving i helse og sosialsektoren».

Vidareført. Vi har hatt i gong over 40 refleksjons-grupper dei seinare åra. Fem tilsette har fått utdanning i å leie refleksjonsgrupper. Leiargruppa har no etisk refleksjonsøkt i starten av kvart møte.

Vidareføre leiarutviklingsprogrammet. Vidareført.

23

Tenesteområde teknisk sektor

SKILDRING AV TENESTEOMRÅDET Teknisk sektor omfattar einingane Plan, byggesak og oppmåling, Kommunalteknikk og Eigedom i tillegg til avdeling for Brann og redning. Sektoren

har ansvar for eit vidt spekter av tenester retta mot innbyggjarar, bedrifter og andre kommunale einingar.

ORGANISERING/RESSURSAR: Tenesteområdet er organisert med fire einingar/avdelingar som vist i figuren under.

Samleoversiktforstillingsheimlarinnanteknisksektor 31.12.2016

Sum (årsverk): 32,13

Administrativ leiing 1,00

Plan, byggesak og oppmåling 7,00

Eigedomsforvalting 10,00

Tekniske tenester 13,20

Brann og ulukkesvern 0,93

Tenesteområdet teknisk sektor er organisert under fagutval for teknisk sektor og under planutvalet. Kommunalsjef er møtesekretær for fagutval for teknisk sektor. Teknisk sektor er regulert av mange lover og forskrifter. Det er lagt inn nærmare omtale under kapitla for kvar driftseining/avdeling. Kapitla

innheld og nærmare omtale av mål og resultat for 2016. Kommunalsjefen har overordna koordinerings-ansvar for tenesteområdet og rapporterer administrativt til rådmannen.

KOSTRA 2016:Oversikt over kostratal for eigedomsdrift og tekniske tenester er gitt i tilknyting til omtale av driftseiningane/avdeling. Statistikken viser at Sula har låge kostnadar knytt til drift av kommunal eigedom i høve snitt for landet også i 2016. Når det gjeld samla kommunale avgifter ligg Sula omtrent på nivå med landssnittet.

Det ligg føre store investeringar innan vatn og avlaup i åra framover. Vesentlige deler av investeringane i åra framover og som påverker avgiftsnivået vil skje i Ålesund kommune eller i samarbeid med Ålesund kommune.

KOMPETANSE: Det vert vurdert som gjennomgåande god kompetanse hos tilsette innan teknisk sektor. Når det gjeld driftspersonellet har mang fagbrev og lang erfaring. Administrativt har fleirtalet høgskuleutdanning på bachlornivå. Det vart i 2016

tilsett ny avdelingsingeniør med ansvar for kommunal veg. I tillegg vart det gjort avtale med ny prosjektleiar/avdelingsingeniør innan byggfag om tilsetting i mars 2017.

Rådmann

Kommunlasjef

Brann‐ og ulukkesvern

Tekniske tenester (veg, VAR)

EigedomsdriftPlan, byggesak og oppmåling

(PBD)

24

Tenesteområde teknisk sektor

Dei tilsette viser samla interesse og vilje til å delta på kurs og fagsamlingar for å auke eller halde eigen kompetanse vedlike. Dette er særs viktig i høve både regelverk og nye tekniske løysingar.

UTVIKLING OG KVALITET: Det er god vilje til å vidareutvikle tenestene innan teknsik sektor og til å ta i bruk ny teknologi og metodar. Arbeidet med å legge til rette for for å ta i bruk nye løysingar som skal gje meir og betre informasjon til brukarar vert vidareført. Kommunalteknikk har i 2016 mellom anna førebudd å ta i bruk nytt elektronisk meldingssystem retta mot publikum. Slike system vil betre kvaliteten på tenestene og være til god støtte i den daglege drifta. Den største utfordringa i høve å drive utviklingsarbeid har vore tilgjengelig tid/kapasitet i administrasjonen. ARBEIDSMILJØ: Sjukefråværet i teknisk sektor samla er på 5,3% i 2016. Auken i 2016 har samanheng med lengre sjukemeldingsperioadar i fleire av einingane. Frå leiinga vert det følgd opp og førsøkt lagt til rette så langt praktisk mogleg for å hjelpe tilsette tilbake i full jobb og å motverke nye arbeidsrelaterte sjukemeldingar. Tiltak er viktig både i høve økonomi og i høve trivsel for den enkelte. RESSURSINNSATS OG AVVIKSFORKLARING: Omtale av ressursbruk og avvik er teken inn i tilknyting til kapitla for driftseiningane. MÅLOPPNÅING: Omtale av måloppnåing og avvik er teken inn i tilknyting til kapitla for driftseiningane.

25

Kommunalteknikk

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Eininga har ansvar for kommunaltekniske tenester som veg, vatn, avlaup, renovasjon, slam og feiing. Oppfølging i høve forureining ligg og til Kommunalteknikk. Eininga vedlikeheld, prosjekterer og utfører alt innanfor VVA etter rammer som vert gitt av kommunestyret. Visjonen til eininga er: “Vi gjer kvardagen lettare”. Målgruppe: Målgruppa for Kommunalteknikk er alle kommunens innbyggjarar (inkludert hushaldningar), bedrifter, lag og foreningar. Organisering: Kommunalteknikk er del av teknisk sektor. 2016 er første heile driftsår under ny organisering (tidlegare Prosjektering, bygg og drift). Budsjett for 2016 var dels sett opp etter gammel organisering og presentasjon av resultat og avviksforklaring er difor felles med Eigedom. MÅLOPPNÅING Mål • Eininga skal skape eit godt samarbeid og eit arbeidsklima prega av kreativitet, positiv tenking, tryggleik og tillit. Eininga skal også vise respekt i kommunikasjon, samhandling og omtale i møte med kollegaer og andre faggrupper. I tillegg skal alle tilsette vere lojal overfor oppsette planar/aktuelle vedtak og kollegaer. • Eininga skal yte service og ha ein kvalitet på arbeidet som ikkje gjev grunnlag for klagar. Eininga skal vere ein ressurs for andre kommunale einingar og innbyggarane i Sula skal kunne søke råd og hjelp i spørsmål som vedkjem eininga. Informasjon og høg grad av servicemotivasjon blant tilsette i eininga skal vere med på å fremje den gode dialog mellom avdelinga og ålmenta. • Alle tilsette skal ha dei nødvendige verkty for å utføre arbeidet sitt på ein god måte. • Alt arbeid skal bygge på god forvaltningsskikk/–etikk. Dette betyr at alle tilsette skal opptre ærleg og ope i all si verksemd. • Eininga skal arbeide innanfor lovverket. Dei mest sentrale lovane for eininga er; Arbeidsmiljølova, Veg-/ vegtrafikklova, Forureiningslova, Vassressurslova, vass- og kloakkavgiftslova, matlova samt plan- og bygningslova. • Eininga skal gjennomføre arbeid etter politisk godkjende planar og innanfor økonomiske rammer sett av kommunestyret. Måloppnåing : • Vi ser at dei tilsette har fokus på å bidra til eit positivt arbeidsklima og samarbeid i eininga. Det ser ut til at dei tilsette trivast med arbeidsoppgåver og ny organisering under teknisk sektor generelt. Det er stort fokus på å arbeide rasjonelt og å nytte tildelte ressursar best mogleg. • Arbeidsmengda på avdelinga er generelt stor. Dette har samanheng med gjennomføring av relativt store investeringar (særleg avlaupsanlegg) og fokus på god drift. Planlagte investeringar for 2016 er i stor grad gjennomført.

• Dei tilsette har i stor grad høg kompetanse (formell og realkompetanse). Avdelinga har eit omfattande lovverk som ein må forhalde seg til, det er difor naudsynt at alle tilsette får halde seg oppdatert gjennom kurs og annan kompetansebygging. Dette prøver vi å legge til rette for. • Dei tilsette har god etikk og er ærlege og opne i sitt arbeid. Miljø- og klimatiltak: Det er grunn til å framheve arbeidet med sanering av direkteutslepp av avløpsvatn som eit viktig miljøtiltak. Arbeidet med sanering av utslepp ser ut til å kunne ferdigstillast før frist i vedteken kommunedelplan for avløp. Separering av avløpsvatn og overflatevatn er og eit viktig miljøtiltak ut frå redusert energibruk (volum som skal pumpast og handsamast i renseanlegg vert sterkt redusert). STILLINGSRESSURSAR

Kommunalteknikk har i 2016 nytta alle stillingsheimlar.

Årsverk Kommunalteknikk iht stillingsbudsjett

2016 2015 2014

10,00 10,00 10,00

SJUKEFRÅVÆR

Sjukefråværet er lavt i 2016 og det vert ikkje vurdert som nødvendig med særskilde tiltak.

Sjukefråver Kommunalteknikk (eigenmeldt + legemeldt)

Utval: 2016

2015 1)

2014 1)

2013 1)

Kommunalteknikk, adminstrasjon 0,3

3,0 4,3 9,2 Kommunalteknikk, utestyrken 2,6 Kommunalteknikk samla 1,5

1) Gjeld tidlegare eining for Prosjektering, bygg og drift.

26

Eigedom

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Eininga har ansvar for byggforvaltning med drift av kommunens bygningsmasse (herunder reinhald, vaktmeistertenester, vedlikehald, energistyring m.m) samt ansvar for nye bygg under planlegging og oppføring. Driftseininga har i tillegg ansvar for park og kyrkjegardsdrift. Visjonen til eininga er: “Vi gjer kvardagen lettare”. Målgruppe: Målgruppa for Eigedom er alle brukarar av bygg og anlegg. I målgruppa finn vi slik både andre einingar med tilsette, barn, skuleelevar, lag og foreningar og innbyggjarar generelt. Organisering: Eigedom er del av teknisk sektor. 2016 er første heile driftsår under ny organisering (tidlegare Prosjektering, bygg og drift). Budsjett for 2016 var dels sett opp etter gammel organisering og presentasjon av resultat og avviksforklaring er difor felles med Kommunalteknikk. MÅLOPPNÅING Mål • Eininga skal skape eit godt samarbeid og eit arbeidsklima prega av kreativitet, positiv tenking, tryggleik og tillit. Eininga skal også vise respekt i kommunikasjon, samhandling og omtale i møte med kollegaer og andre faggrupper. I tillegg skal alle tilsette vere lojal overfor oppsette planar/aktuelle vedtak og kollegaer. • Eininga skal yte service og ha ein kvalitet på arbeidet som ikkje gjev grunnlag for klagar. Eininga skal vere ein tilretteleggjar og ressurs for andre kommunale einingar og tilsette. Informasjon og høg grad av servicemotivasjon blant tilsette i eininga skal vere med på å fremje den gode dialog mellom avdelinga og brukarar av bygg og anlegg. • Alle tilsette skal ha dei nødvendige verkty for å utføre arbeidet sitt på ein god måte. • Alt arbeid skal bygge på god forvaltningsskikk/–etikk. Dette betyr at alle tilsette skal opptre ærleg og ope i all si verksemd. • Eininga skal arbeide innanfor lovverket. Dei mest sentrale lovane for eininga er; Arbeidsmiljølova, plan- og bygningslova og husleigelova. • Eininga skal gjennomføre arbeid etter politisk godkjende planar og innanfor økonomiske rammer sett av kommunestyret. Måloppnåing : • Vi ser at dei tilsette har fokus på å bidra til eit positivt arbeidsklima og samarbeid i eininga. Det ser ut til at dei tilsette trivast med arbeidsoppgåver og ny organisering under teknisk sektor generelt. Det er stort fokus på å arbeide rasjonelt og å nytte tildelte ressursar best mogleg. Det har i 2016 vore utfordringar knytt til kapasitet både administrativt og i høve drift. • Arbeidsmengda på avdelinga er generelt stor. Dette har samanheng med gjennomføring av relativt store

investeringar. Planlagte investeringar i bygg for 2016 er gjennomført. • Dei tilsette har i stor grad høg kompetanse (formell og realkompetanse). Avdelinga har eit omfattande lovverk som ein må forhalde seg til, det er difor naudsynt at alle tilsette får halde seg oppdatert gjennom kurs og annan kompetansebygging. Dette prøver vi å legge til rette for. • Dei tilsette har god etikk og er ærlege og opne i sitt arbeid. Miljø- og klimatiltak: Det er i 2016 ikkje gjennomført særskilde nye miljø- og klimatiltak, men nye bygg verkar positivt inn på mellom anna energiforbruk. STILLINGSRESSURSAR

Kommunalteknikk har i 2016 nytta alle stillingsheimlar.

Årsverk Kommunalteknikk iht stillingsbudsjett

2016 2015 2014

10,00 10,00 10,00

SJUKEFRÅVÆR

Sjukefråværet har auka i 2016 samanlikna med tidlegare år etter gammel organisering. Auken skuldast fleire lengre sjukemeldingsperiodar og tiltak er vurdert og sett i verk.

Sjukefråver Eigedom (eigenmeldt + legemeldt)

Utval: 2016 (%)

2015 (%) 1)

2014 (%) 1)

2013(%) 1)

Eigedom, administrasjon 0,0

3,0 4,3 9,2 Eigedom, drift 9,5

Eigedom, samla 7,9


27

Brann og redning

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Brann og redningstenesta har som oppgåve å forebygge skader og å sikre live, helse og verdiar i Sula kommune. Målgruppe: Målgruppa for Brann og redning er alle kommunens innbyggjarar, bedrifter, lag og foreningar. Organisering: Brann og redning er frå 2016 ei sjølvstendig avdeling i teknisk sektor. Avdelinga var tidlegare del av driftseining for prosjektering, bygg og drift (PBD). MÅLOPPNÅING Mål • Eininga skal skape eit godt samarbeid og eit arbeidsklima prega av kreativitet, positiv tenking, tryggleik og tillit. Eininga skal også vise respekt i kommunikasjon, samhandling og omtale i møte med kollegaer og andre faggrupper. I tillegg skal alle tilsette vere lojal overfor oppsette planar/aktuelle vedtak og kollegaer. • Eininga skal yte service og ha ein kvalitet på arbeidet som ikkje gjev grunnlag for klagar. • Alle tilsette skal ha dei nødvendige verkty for å utføre arbeidet sitt på ein god måte. • Alt arbeid skal bygge på god forvaltningsskikk/–etikk. Dette betyr at alle tilsette skal opptre ærleg og ope i all si verksemd. • Eininga skal arbeide innanfor lovverket. Den mest sentrale loven for avdelinga er; Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). • Eininga skal gjennomføre arbeid etter politisk godkjende planar og innanfor økonomiske rammer sett av kommunestyret. Måloppnåing : • Vi ser at dei tilsette har fokus på å bidra til eit positivt arbeidsklima og samarbeid i eininga. Det er stort fokus på å oppnå best mogleg resultat innanfor rammene. Avdelinga har i 2016 vore gjennom ein krevjande prosess med skifte av leiing og det har ikkje vore tilsett varabrannsjef. Utviklinga vert vurdert som positiv ved utgangen av året. • Kvaliteten på utført arbeid vurderast som god og frammøteprosenten ved alarm er høg. • Dei tilsette har i stor grad høg kompetanse og den naudsynte kunnskapen som skal til for å få gjort arbeidet på ein tilfredsstillande måte. Generelt er avdelinga godt rusta ved at grunnutdanning av mannskaper er på plass. Avdelinga har eit vidt spekter av oppgåver knytt til brann, redning, helse og i det siste også støtte for politi i enkelte situasjonar. Det er difor naudsynt at alle tilsette får halde seg oppdatert gjennom kurs og annan kompetansebygging. Dette prøver vi å legge til rette for. • Dei tilsette har god etikk og er ærlege og opne i sitt arbeid. • Avdelinga har gjennomført nok eit år med høg aktivitet og mange oppdrag. Det er på lik linje med mange andre

deltidsbrannkorps ei utfordring i høve stillingsressursar, budsjettrammer og oppgåver. Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført særskilde miljø og klimatiltak i avdelinga i 2016 ut over oppfølging av oppdrag knytt til forureining. STILLINGSRESSURSAR

Brann og redning har i 2016 ikkje tilsett nye mannskaper og det har vært ledig stilling som brannkonstabel 2. halvår.

Årsverk Brann og redning iht stillingsbudsjett

2016 2015 2014

0,926 0,926 0,926

SJUKEFRÅVÆR

Sjukefråværet er lavt i 2016 og det vert ikkje vurdert som nødvendig med særskilde tiltak.

SjukefråverBrannogredning(eigenmeldt+legemeldt)

2016 2015 1) 2014 1) 2013 1)

0,6 % 3,00 % 4.3 % 9,20 %


28

Kommunalteknikk, Eigedom, Brann og redning

felles oversikt

ØKONOMISK RESULTAT

Kommunalteknikk, Eigedom og Brann og redning

Rekneskap 2016

Budsjett 2016

Avvik (rekneskap – budsjett) Forbruk i %

Rekneskap 2015

Utgifter 56 520 135 43 152 342 13 367 793 131 55 253 666

Inntekter ‐33 603 355 ‐19 031 976 ‐14 571 379 177 ‐31 325 717

Resultat 22 916 780 24 120 366 ‐1 203 586 95 23 927 949

AVVIKSFORKLARING

Kommunalteknikk og Eigedom har eit samla mindreforbruk ihht.den samla ramma for på kr 1 203 586,-. Forklaringa på mindreforbruket er samansatt og skuldast fleire faktorar. Av vesentlige faktorar vil vi nemne at husleigeinntektene var 2,4 millionar høgare enn budsjettert. Andre faktorar som mindreforbruk på fast løn innan eigedomsforvalting og mindreforbruk på veg har og tilsvarande verknad. Meirforbruk på postar som fastløn til administrasjon og løn til ekstrahjelp trekk i motsatt retning.

Nyttige kvalitetsindikatorar for einingane/tenestane

Type indikator (Kostratal) Noreg/ k.gr7 - 2016

Sula 2016

Sula 2015

Sula 2014

Sula 2013

Vannforsyning

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) 2 954 2 738 2 632 2 425 1 599

Tilknytningsgebyr vann ‐ én sats (gjelder rapporteringsåret +1) ‐ 10 000 10 000 10 000 10 000

Avløp – tømming og rensing

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) 4 386 4 479 4 003 3898 2 262

Tilknytningsgebyr avløp ‐ én sats (gjelder rapporteringsåret +1) ‐ 15 000 15 000 15 000 15 000

Avfall – tømming og gjennvinning

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) 2 433 2 618 2 575 2 575 2 575

Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret +1) 2 006 1 293 1 277 0 0

Forebygging av brann

Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 465 402 396 396 294

Eiendomsforvaltning samlet

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per

innbygger

4 712 2 712 2 837 2 905 2 909

Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per

kvadratmeter

105 75 98 72 82

29

30

PBO-Plan, byggesak og oppmåling

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Avdelinga har som hovudoppgåver å forvalte følgjande lovverk i Sula kommune: Plan og bygningslova, Matrikkellova, Lov om eigarseksjonar, samt den del av konsesjonslova som gjeld konsesjonsfritak. I tillegg har eininga ansvar for tildeling av offisielle adresser. Eininga skal sørgje for saksbehandling av bygge- og delingssaker samt utarbeiding og saksførebuing av overordna planar. Eininga skal yte service til brukarane/ innbyggarane innafor sitt fagfelt, og utføre tenester i samband med eigedomsdeling. Eininga har også ansvar for ajourhald/fornying av det kommunale kartverket samt drift og ajourhald av Sula kommune sitt geografiske informasjonssystem. Målgruppe: Innbyggarar i Sula kommune, samt føretak som utfører tiltak innafor eininga sine fagområder. Organisering: Eininga har i 2016 hatt åtte tilsette: Einingsleiar, 3 personar som saksbehandlarar av byggesaker (fire frå nyttår/ein frå aug/sept); ein person på oppmåling (to frå juli); og to personar i planavdelinga. Eininga er underlagt kommunalsjef, tekniske tenester. MÅLOPPNÅING Mål: -Byggesaksavdelinga har som årleg resultatmål å behandle 180 bygge-/delingssaker etter plan og bygningslova. -Oppmålingsavdelinga har som resultatmål å produsere 90 matrikkelbrev.

- Planavdelinga har som resultatmål å behandle innkomne plansaker innafor rimelege behandlingsfristar. Måloppnåing: Byggesaksavdelinga har oppnådd resultatmåla med god margin. 228 bygge- og delesaker er behandla i 2016. Eininga driv ei effektiv saksbehandling. Avdelinga har ei akseptabel behandlingstid både når det gjeld frådeling- og byggesaker. Oppmålingsavdelinga ligg under resultatmålet. Dette er nok pga fleire komplekse/tidkrevjande saker. Planavdelinga sitt resultatmål om å behandle plansakene er totalt sett innafor akseptable tidsrammer. Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført spesielle miljø/klimatiltak i eininga i 2016. AVVIKSFORKLARING PBO eininga har eit samla mindreforbruk for 2016 på kr 1.757.994,- . Driftsinntektene ligg omtrent på foregåande år, men budsjettet var vurdert oppimot mindre aktivitet i byggemarkedet. Mindreforbruket når det gjeld utgiftene skyldast mindre bemanning store delar av året enn forutsatt. Det vart også bevilga midlar til reguleringsarbeid som ikkje er gjennomført.

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga Type indikator 2012 2013 2014 2015 2016 Behandla bygge-/delesaker 297 339 301 224 228 Plansaker/-møter 146/17 /18 68/21 104/16 112/16 Ferdige målebrev/matrikkelbrev 85 81 75 80 61 Gj.snittlig saksbehandlingstid, reguleringsplan 50 150 100 100 190 Gj.snittlig saksbehandlingstid byggesaker (12 vekers frist) 73 52 77 75 43 Gj.snittleg saksbehandlingstid byggesaker (3 vekers frist) 21 18 20 21 20 Gj.snittleg saksbehandlingstid delingssaker 120 90 40 65 Gj.snittleg saksbehandlingstid oppmålingsforretning 50 81 85 80 75 Tal på saker med for lang saksbehandlingstid 2 6 8 2 0

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014 2015 2016 9.7 % 0.8 % 6.5 % 6.3 %

Årsverk ihht stillingsbudsjett 2013 2014 2015 2016

7 8 8 8

PBO Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 8 459 013 7 271 167 8 449 907 ‐1 178 740 86,05 Inntekter ‐3 755 503 -3 185 754 ‐3 185 754 ‐579 254 118,18 Resultat 4 703 510 3 506 159 5 264 153 ‐1 757 994 66,60

31

PBO-Plan, byggesak og oppmåling

32

Rekneskapsanalyse

2016 rekneskapen vart avslutta med eit mindreforbruk 21,8 mill. kroner. Mindreforbruk er differansen mellom budsjett og rekneskap. Netto driftsresultat var også positivt, 20,9 mill. kroner (3,4 %).

REGNSKAP BUDSJETT AVVIK

Sentraladministrasjonen 40 386 41 637 ‐1 251

Oppvekst 223 222 226 133 ‐2 911

Helse og sosial 183 319 183 321 ‐2

KUF 8 184 8 365 ‐181

PBD 22 917 24 120 ‐1 203

VAR ‐9 065 ‐9 952 887

PBO 3 506 5 264 ‐1 758

Frie inntekter ‐486 808 ‐479 363 ‐7 445

Overføring ti l kapitalregnskap 320 320 0

Andre statstilskot: 0

Reform ‐97 ‐420 ‐442 22

Skulepakke I og II ‐534 ‐513 ‐21

Omsorgsbustader ‐2 267 ‐2 228 ‐39

Rente kompensasjon kyrkja ‐97 ‐57 ‐40

Ressurskrevjande brukarar ‐20 434 ‐19 918 ‐516

Flyktning ‐4 872 ‐4 175 ‐697

Pensjon fellesutgifter/inntekter ‐8 725 ‐7 481 ‐1 244

Renter og utbytte, avdrag, fond

Renter og avdrag på lån 38 438 40 087 ‐1 649

Renter og utbytte ‐6 893 ‐3 160 ‐3 733

Bruk og avsetning fond 12 787 12 787 0

Mindreforbruk 2016 ‐7 036 14 745 ‐21 781 Avvik i driftseiningane vil bli kommentert i deira årsrapporter. Utgifter og inntekter i rekneskapen for 2016

Denne tabellen viser bruttodriftsutgifter eksklusiv avskrivingar. Oppvekst og helse- og sosial har til saman 80 % av kommunen sine bruttodriftsutgifter.

33

Rammetilskot og skatt utgjer 75,3 % av alle inntekter. Brukarbetalingar oppvekst og helse utgjer 25,4 mill. kroner, eigedomsavgifter 35,5 mill. kroner og husleige 14,5 mill. kroner. Når det gjeld overføringar og refusjonar så utgjer statstilskot 43,2 mill., sjukeløn 18 mill. og

mva kompensasjonar 10,5 mill.

Lønsandelen av utgiftene er på 64,1%. Den største posten under” kjøp av tenester frå andre” er tilskot til private banehagar, med til saman 53,1 mill. kroner.

Også i 2016 auker driftsinntektene (+7,5 %) sterkere enn driftsutgiftene (6,3 %).

34

Resultatutvikling:

Bruttodriftsresultat er utan avskrivingar. Netto driftsresultatet varierer sterkt, og tap/inntekter på finansielle instrument og kompensert mva på investeringar er av dei faktorane som har varierer mest. Frå 2015 blir mva på investeringar ført direkte på investeringar.

Nto. Renter, avdrag og finans. 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Nto avdrag 10157 12456 16297 18129 18858 23355

Renteutgifter 13589 15683 17112 15368 15351 14785

Renteinntekter og finansielleinstr. ‐1797 ‐11505 ‐14077 ‐11640 ‐6453 ‐7086

Sum 21949 16634 19332 21857 27756 31054

Anbefalt resultatgrad er på 2 %, så resultatet for 2016 3,4 % er godt innafor dette.

KONKLUSJON 2016 gir eit mindre forbruk på 21,8 mill. kroner. Dette skuldast i første rekke god budsjettdisiplin, eit moderat lønsoppgjer og god skatteinngang både i Sula og på landsbasis. Netto driftsresultat er på 20,9 mill. kroner (3,4 %), dette er resultatet før avsetningar til fond, bruk av fond og overføring til investering og disponering av tidlegare års meirforbruk/mindreforbruk. Årets resultat gjer det mogeleg å auke disposisjonsfonda, noko som er svært positivt med tanke på den aukande ubalansen i økonomiplanperioden

35

Investeringar og låneopptak 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Nettoinvestering 94 217 146 720 63 178 58 787 82 061 108 595

Egenkapital 14 052 28 168 4 722 ‐19 ‐2 321 ‐1 196

Låneopptak 80 165 118 552 58 456 58 806 84 382 109 791

Eigenfinansierings andele 15% 19% 7% 0% ‐3% ‐1%

LÅNEANDEL 85% 81% 93% 100% 103% 101%

Investeringane i 2016 er 101 % lånefinansiert. Men mva kompensasjonen på 16,5 mill. kroner er med i nettoberekninga. Tidlegare år vart tilbakeført mva kompensasjon til investeringar ført som eigenkapital. Årsaken til at lånefinansieringa vert over 100% er tilskot og refusjonar som ikkje er brukt. Investeringsrekneskapen er avslutta med udisponerte midlar på 5,9 mill. kroner. Balanserekneskapen Balanserekneskapen gir ein oversikt over kommunen sin eigedelar, gjeld og eigenkapital pr. 31.12 i rekneskapsåret.

36

LÅN/GJELD R16 R15 R14 R13

Lånegjeld pr. 31.12 795 513 733 117 587 573 592 749

Herav investeringslån 778 645 718 670 572 651 576 310

Startlån 16 868 14 447 14 922 16 439

Investeringsgjeld pr. innbygger 86 449 80 280 64 670 66 618

Total långegjeld pr. innbygger 88 322 81 894 66 355 68 518 Sula kommune si lånegjeld aukar fortsatt i 2016, men mindre enn budsjettert da fleire av dei budsjetterte prosjekta er forsinka.

R16 R15 R14 R13

Fond pr. 01.01. 147 470 133 576 129 739 123 259

Fond pr. 31.12. 165 542 147 470 133 576 129 739

Nettobevegelse i året 18 072 13 894 3 837 6 480

Bunde driftsfond 13 310 114

Ubunde kapitalfond 67 531 695

Bunde kapitalfond 1 349 963

Disposisjonsfond 83 351 557

Fond pr. 31.12.2016 er inndelt i føljande grupper:

Risikoreguleringsfondet er inkludert i disposisjonsfondet og er på 12 mill. kroner. Det er budsjettert brukt 59 mill. kroner av disposisjonsfondet i økonomiplanperioden.

R16 R15 R14 R13

LIKVIDITETSUTVIKLING:

Kasse, postgiro, bank 181 663 185 928 78 685 109 934

Kortsiktige fordringer 48 635 40 609 41 898 35 390

Premieavvik 24 347 22 216 27 192 19 892

Aksjer og andeler 103 684 99 742 96 778 106 601

Sum omløpsmidler 358 329 348 495 244 553 271 817

Kortsiktig gjeld ‐96 976 ‐88 421 ‐83 793 ‐68 676

Ubrukte lånemidler ‐66 038 ‐92 099 ‐12 464 ‐55 706

Likviditetsreserve pr. 31.12. 195 315 167 975 148 296 147 435 Likviditeten er god, men korrigerer vi likviditeten for fond vert likviditetsreserven 30 mill. kroner, og juli/august har lågare likviditet enn desember. Det er berekna at vi gjennomsnittleg må ha mellom 25 - 30 mill. kroner på konto for å kunne betale ut løn, skatt og sosialeutgifter. KONKLUSJON Lånegjeld aukar fortsatt i 2016, men mindre enn budsjettert da fleire av dei budsjetterte prosjekta er forsinka. Netto lånegjeld har auka og er over landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld pr. innbyggar var kr. 76 629 i Sula kommune, mot kr. 65 562 i landet utanom Oslo. Når alle dei budsjetterte investeringane blir ferdigstilt vil lånegjelda auke sterkt.

37

Likviditeten er for tida god, men bruker vi opp alle avsetningar, vil det oppstå problem. Vi bør ha ein reserve på mellom 25 - 30 mill. kroner. Førebelse kostra tal Desse Kostra tala er ureviderte, endelege Kostra tal kjem i juni, men dei førebelse Kostra tala har dei siste åra vore gode nok til å kunne nyttast i ei årsmelding. Sula kommune er med i gruppe 7 som er for middelsstore kommunar, med lave bundne kostnader pr. innbyggar og lave frie disponible inntekter. Sula og Sykkylven er dei einaste kommunane i Møre- Romsdal som er med i denne gruppa. Eit dilemma er om ein skal nytte konserntal når ein bruker Kostra tal. I konserntala er IKS og KF med, for Sula gjeld dette Årim som er eit så stort føretak at Sula kommune sin andel påverkar våre tal. Vi har vald å bruke konserntal då det gir den beste samanlikninga då konserntala fangar opp for eksempel eigedomsselskap. Brutto tal kan også vere ein feilkilde, då for eksempel privat drift blir ført med netto tal. Dette kan gi størst utslag ved samanlikning mellom kommunar og tenesteområde. Kostra nøkkeltal 2016 2016 2015 2014 2013 2012

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,3 2,2 -0,8 2,6 4,4

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 2,4 0,1 3,5 5,5

Nto. Finans og avdrag, i % av brutto driftsinntekter 4,8 4,6 3,9 3,6 3,2

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 110,4 104,7 100,9 97,8 94,2

Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 37 39,8 24,2 34,4 33,9

Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekt 31,6 31,6 32 31,8 31,5

Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 43,3 44 44,8 43,5 42,3

Frie inntekter i kroner per innbygger 54048 50992 48375 46974 45683

Netto lånegjeld i kroner per innbygger 79629 70564 63611 60964 58318 Utvikling i nettodriftsresultat er postitivt, men det vedtekne budsjettet og økonomiplanen er saldert med bruk av disposisjonsfond. Lånegjelda auker og det er også budsjettert store låneopptak.

Sula Ålesund Giske Gruppe 7Møre og Romsdal

Landet u/oslo

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3,3 3,3 3,7 4 4 3,7

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3,4 2,3 1 4,2 3,5 4,1

Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern 4,8 5,9 8,6 4,3 5 4

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 13,00 1,00 0,60 10,70 5,50 8,00

Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 37 15,2 29,2 26,3 22,1 21,3

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 110,4 102,4 155,2 86,1 100,4 81,7

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 228,6 243,4 281,6 208,9 241,4 213,9

- herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 106,1 110,3 107,3 105,1 122,4 114,1

Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter, konsern 31,6 36,2 34,2 35,6 30,4 33,7

Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern 43,3 26,8 37,3 34,3 32,7 31,2

Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 52593 49750 52783 49340 55965 54352

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern 54048 47867 51873 49381 52586 52141

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern 79629 77785 112529 60784 83741 65562

Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, konsern 76538 83837 77766 74209 102073 91607

Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 4530 3926 4906 4703 5396 4910

Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 4208 3236 4267 4285 4746 4393

Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3588 2159 2781 2962 3279 3083

2016

Når det gjeld netto driftsresultat og langsiktig gjeld kjem Sula betre ut enn Ålesund og Giske, men dårlegare ut enn gruppe 7. og landet utanom Oslo. Sula kjem godt ut når det gjeld arbeidskapital og disposisjonsfond.

38

Som vi ser så har Sula lave inntekter og lave utgifter på bruttonivå, men frieinntekter ligg no over alle. Gjeldsnivå – i % av driftsinntekt:

Sula har eit høgt gjeldsnivå og det vil auke i økonomiplanperioden.

39

Driftsbalansen, hovedtal i % av driftsinntektene:

I 2016 er det positive netto driftsresultat for dei fleste kommuner. Finansiell stilling, i % av driftsinntektene:

40

Langevåg barnehage

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Langevåg barnehage er ein pedagogisk virksomheit for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen er styrt etter barnehagelova, den nasjonale og lokale rammeplanen og kommunale styringsplaner. Barnehagen sine oppgåver er å formidle gode grunnleggjande verdiar som fellesskap, respekt, omsorg og medansvar. Likeverd, likestilling og toleranse er dei viktigaste verdiane som vert lagt til grunn for omsorg, danning, leik og læring i barnehagen. Langevåg barnehage ligg flott til i nye, solfylte lokalar på Molvær. Målgruppe: Pedagogisk virksomheit for barn i alderen 0-6 år. Organisering: Langevåg barnehage er organisert i 6 ulike avdelingar, 3 småbarns- og 3 storbarnsavdelingar. Alle 6 avdelingane fekk nye namn når vi flytta til det nye bygget, vi har fargenavn på avdelingane, eks Avdeling Blå. Vi har brukt arkitektens bruk av fargar på bygget utvendig inn i barnehagens praktiske og pedagogiske virke i barnehagekvardagen. MÅLOPPNÅING Mål:

Tilby brukarane våre god kvalitet God trivsel blant dei tilsette God økonomi Variert og inspirerande leikemiljøet i barnehagen Leggje til rette for at alle barna som går i

Langevåg barnehage skal få utvikle seg til å bli sitt BESTE eg!

Måloppnåing : I Langevåg barnehage har vi til ei kvar tid fokus på god kvalitet ut til brukarane våra. Tett foreldresamarbeid gjennom god kommunikasjon er viktig for oss i kvardagen. Langevåg barnehage fekk gode resultat på Udir si foreldreudersøking i november 2016, dette har gitt oss gode indikasjonar på at brukarane våra er svært nøgde. Barnehagen har fokus på leikemiljøet i barnehagen, vi endrar til ei kvar tid på leikemiljøet inne. Temarom bygd rundt barna sine interesser og medverknad er noko personalet har stor fokus på. Miljø- og klimatiltak: Vi sorterar avfall. Barnehagen har fokus på forsøpling i naturen og nærområdet vårt, vi ryddar boss både på vårt eige område og ute i nærområdet vårt. Barnehagen har fokus på gjenvinning i kvardagen, mykje kan brukast i leiken eller i formingsaktivitetar. AVVIKSFORKLARING Langevåg barnehage hadde eit overforbruk i 2016. Dette skuldast auka lønnskostnader knytta til ny pedagog januar 2016 – august 2016, som og førar til auka sosiale kostnadar t.d pensjonskostnad etc. Leiar har kommenter desse auka kostnadane i tertialrapportane og budsjettkontrollane gjennom hausten 2016. Barnehagen har redusert kostnadar i driftsbudsjettet der ein har klart det. Barnehagen har og måtta satt inn tiltak i form av ekstra ressursar på 2 av avdelingane, dette skuldast nye barn som begynte i barnehagen august 2016. Desse barna har krav på ein tilpassa barnehagekvardag knytt opp mot behova sine, noko som utløyste behovet for meir personalressurs på dei aktuelle avdelingane.

LANGEVÅG BARNEHAGE Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 14 073 682 17 288 938 15 314 327 1 974 611 112,89 Inntekter -3 632 303 -4 755 142 -3 085 803 -1 669 339 154,10 Resultat 10 441 379 12 533 796 12 228 524 305 272 102,50

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des) 2015 2016 Talet på barn i barnehagen – ikkje omrekna til over 3 år (barn over og under 3 år) 96 106 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 8 10 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 2 2

Årsverk iht stillingsbudsjett 2015 2016 24.5 25.5

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2015 2016 5.4 % 7.2 %

41

Molvær barnehage

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Molvær barnehage opna 25. august 1994 og i 2007 vart vi påbygd. Molvær barnehage har i dag 66 plasser og gir plass til 68 barn i alderen 1-6 år. Visjon vår er: Aktiv og glad i eit trygt miljø. Molvær barnehage ligg i Geilneset i Langevåg og har sjøen og fjøra som næraste nabo. Vi ønsker å gi barna mange og varierte erfaringar med dette flotte området. Kystlivet er rett utanfor vindauget, og det er fascinerande å sjå og høyre stormen som bryt båra i fjøresteinane, berre eit steinkast frå husveggen. Barnehage har eit rikt og spennande uteområde og nærmiljø som vi bruker aktivt. Utviklingsprosjekt for barnehageåret 2016: «Eit godt leikemiljø for alle barn» vart avslutta juni 2016. «Verdiarbeid i Molvær barnehage»; Vi vil bli tydlegare på verdiar og målsetting. Prosjektet «Trivsel i Molvær barnehage» - psykososialt arbeidsmiljø. Resultat etter Ståstadsanalyse laga av Utdanningsdirektoratet (Udir)vil bli lagt til grunn for kva prosjekt/utviklingsarbeid vi ønsker å arbeide med vidare. Målgruppe: Barn under opplæringspliktig alder. Jmf. Lov om barnehage. Organisering: Molvær barnehagen har pr. januar 2016; to avdelingar for barn over 3 år, og to avdelingar for barn 1-4 år. Frå 1. august 2016 har barnehagen to avdelingar for barn over 3 år og to avdelingar for barn 1-3 år. Alle avdelingane har pedagogiske leiarar. Dei utvida avdelingane har 2 pedagogiske leiarar i ca. 100 % stilling. MÅLOPPNÅING Mål: - alle barn skal kjenne seg trygge i Molvær barnehage - tilsette som møter barna med omsorg og varme

- tilsette som legg til rette for god tid til leik, og som fremma læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. - foreldre skal kjenne seg trygge og vere fornøgde med tilbodet barnehagen gir - tilsette med høg kompetanse - Tilsette som trivst i jobben - balansert økonomi Måloppnåing : - gjennom den daglege kontakta og i foreldresamtalar gir foreldre tilbakemelding om at dei er nøgde med tilbode og at borna trivast. - Brukarundersøking i november 2016 (Udir) Tilsette med høg kompetanse - alle tilsette følgjer kommunen sin ”Strategiplan for kompetanseutvikling 2013-2016” - fleire av dei tilsette får tilbod om kurs - vi har eigen plan for kompetanseheving - tre av dei pedagogiske leiarane har vidareutdanning innan pedagogisk utviklingsabeid - styrar og pedagogiske leiarar har alle utdanning som førskulelærar. - styrar tek Styrarutdanning 2016/17 - 2 barne- og ungdomsfagarbeidere Miljø- og klimatiltak: Vi driv vanlig drift. Alle avdelingar har varmepumpe. Vi kildesorterar avfall. Informasjon gir vi mykje gjennom email. AVVIKSFORKLARING Barnehagen går med eit underskott på kr 32 894,-. Der er eit overforbruk på vikarutgifter utan refusjon, og noko mindre inntekter på brukarbetaling. Vanskelig å sjå barnetalet for heile året. Endringar pr. august kvart år.

Høgare sjukefråvær enn i 2015, fleire langtidssjukmeldte. 1,3 % er kortidsfråvær og 8,8 % langtidsfråvær.

MOLVÆR BARNEHAGE Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 10 830 176 11 398 601 10 540 444 858 157 108,14 Inntekter -3 008 652 -3 092 622 -2 267 360 -825 262 136,40 Resultat 7 821 524 8 305 978 8 273 084 32 894 100,40

Årsverk iht stillingsbudsjett 2015 2016 16 17

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2015 2016 4,7 10,1

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per. 15. des) 2015 2016 Talet på barn i barnehagen (over og under 3 år) 73 68 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 7 10 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 3 3

42

Måseide barnehage

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Barnehagen sitt formål er å ivareta barna sine behov for omsorg og leik, og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståing med barna sine heimar. Vår visjon er : ”Tryggheit, meistring og gode opplevingar”. Vi vil skape eit anerkjennande miljø som fremmer respekt, likeverd og ein god sjølvfølelse for den enkelte. Vi vil gi barna opplevelse av meistring utifrå eigen føresetnader, som basis for læring og utvikling. Målsettingane, delmål og satsingsområder blir vår misjon – vårt oppdrag som skal stadfeste kven vi er til for, kva vi skal bidra med og kva vi skal bidra til. Viser elles til fyldig og meir detaljert informasjon om våre prioriteringar i årsplan del 1 og 2. Målgruppe: Barn under opplæringspliktig alder: 0-5 år.

Organisering: Med utviding av småbarnsavdeling i 2007 og ombygging i 2011 vart barnehagen utvida og godkjent for inntil 62 plassar, for barn 0-5 år. Frå desember 2013 til desember 2015 vart det oppretta ei ny småbarnsavdeling i midlertidige lokaler i 2.etg ved Mauseidvåg Bedehus – i påvente av nytt påbygg som var planlagt stå ferdig august 2013. Påbygg med ny avdeling vart ferdigstilt og oppstarta i jan 2016. Barnehagen har 4 avdelingar : 2 avd. 0-3 år, 1 avd. mellom 2-4 år og 1 avd. 3-5 år, totalt 66 plassar. Omrekna til over 3 år: 90 plassar. Avdelingstypane og barnetal over/under 3 år varierar litt frå år til år alt etter søknadene som kjem inn. MÅLOPPNÅING Mål: - brukartilpassing: heilårsopen drift og utvida opn.tid - god ressursutnytting

- øko-effektiv drift - omsorgs- og læringsmiljø til barnet sitt beste - skape ein kultur der alle trivst (barn-foreldre- tilsette) Måloppnåing : - brukartilpassa drift - positivt arbeidsmiljø - god økonomistyring Miljø- og klimatiltak: Vi har eigen miljøpolitikk – miljøprofil som vart laga i forbindelse med sertifisering som Miljøfyrtårn i 2003-2006. Denne nyttar vi også i dag: «Måseide barnehage vil jobbe for framtidas barn, gjennom å utvikle positive haldningar, bli glade i naturen, samt få innsikt i korleis vi kan spare ressursar i det daglege. I all vår aktivitet vil vi prøve å redusere negative påverknader av miljøet». Miljøpolitikken skal vere ein integrert del av barnehagetilbodet. Til vitande: vi kildesorterar papir, plast, glass, metall, og el-produkt. Vi har m.a. bevisst innkjøp av type dispensarar (papir/såpe), samt god varmeregulering gjennom varmepumper, og nytt ventilasjonssystem i påbygget. AVVIKSFORKLARING Overforbruk kr 88 354,- som gir eit forbruk på 101,09%. Overforbruket skuldast styrka bhg, sidan midlar frå PPT ikkje dekker dei faktiske kostnadene til eit langvarig ressurskrevjande tiltak (1:1) frå jan til aug. Permisjonar/tidsavgrensa tilsettingar, samt sjukelønsrefusjonar har vore med å dekke/minimalisert ekstrakostnadene på dette tiltaket, totalt sett. Langtidssfråvær skuldast i hovudsak sjukmeldingar grunna svangerskap.

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2015 2016

1,9% kortids + 2,9% langtids 2% kortids + 5,3% langtids tilsaman 4,9% (inkl styrka bhg) tilsaman 7,3% (inkl styrka bhg)

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des) 2015 2016 Talet på barn i barnehagen – ikkje omrekna til over 3 år (barn over og under 3 år) 68 67 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 8 7 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 2 0

Årsverk iht stillingsbudsjett 2015 2016

17 årsverk inkl lærling 16 årsverk

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 10 466 967 11 504 595 10 344 568 1 160 027

101,09%

Inntekter -2 817 501 -3 317 965 -2 246 293 -1 071 672 Resultat 7 649 466 8 186 629 8 098 275 88 354

43

Sunde barnehage

SKILDRING AV TENESTA

Oppgåver: Sunde barnehage sin visjon er: «Trivsel med vennar i nærmiljøet». Dette er ein visjon vi tek på alvor. For å skape trivsel ser vi det som viktig å gje barn og vaksne moglegheit for glede, mestringsopplevingar og muligheit for utvikling og læring. Vi ynskjer å gje gode rom for leik, som er barna sin hovudaktivitet, og som i seg sjølv gjev ei god, heilskapleg utvikling. Leiken gjev også mogelegheit for å skape venskapsrelasjonar. Vennar og god tilknyting til andre, gjev kvardagen meining og er grunnlaget for god helse, både fysisk og psykisk. Vi nyttar nærmiljøet vårt til turar i flott natur, både langs fjøra, i skog og opp mot fjell. Sunde barnehage ynskjer å vere ein positiv del nærmiljøet på Sunde. Vi ønskjer at barna ved Sunde barnehage skal lære dei grunnleggjande verdiane som respekt, omsorg, neste-kjærleik, medansvar og at alle skal få lov til å vere seg sjølv uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og liknande.

Målgruppe: Pedagogisk verksemd for barn i alderen 1-6 år. Jmf. Lov om barnehage.

Organisering: Barnehagen består av 2 avdelingar, Solhøla (storbarn) og Loppeheimen (småbarn). Barnehagen har ei eiga utegruppe. Utegruppa består av dei eldste barna i barnehagen og har eigen pedagog. Basen er i Sundsmyra, eit flott uteområde i nærleiken av barnehagen. Barnehagen leier også lagshuset til MSIL i Sundsmyra. Det er tilsett 4 pedagogiske leiarar med førskulelærar utdanning og 3 av personalet har fagarbeidarutdanning.

MÅLOPPNÅING Mål: • Skape trivsel og tryggheit for barn og foreldre • Gå i balanse (økonomi) • Lavere sjukefråver • Eit godt læringsmiljø

Måloppnåing : • Trivsel og tryggleik heng tett saman (jmfr visjonen). Vi

har eit nært og godt samarbeid med foreldra i barnehagen, og foreldra er engasjerte i barnehagekvardagen. Vi nyttar tilknyningperiode i staden for tilvenningsperiode ved oppstart i barnehagen, i henhold til nyare forsking og COS.

• God kontroll på økonomien. • Sjukefråveret i Sunde barnehage har gått opp frå 2015

til 2016. I og med vi er få i personalgruppa, gjev eitt langtidsfråvær stort utslag på prosenten. Tiltak: tilrettelegging innanfor driftsmessige moglegheiter.

• Læringsmiljøet er prega av inndeling av små grupper for å gje ønska progresjon og tilpassing innan for ulike fagområder. Felles prosjektarbeid og temaarbeid for å gje kunnskap og like referanserammer til bruk i leik og utvikling av sosial kompetanse. DUB, fokus på læringsreisa og anna utviklingsarbeid. Høgt fagleg fokus; formell kompetanse, kunnskap og kyndigheit hos personalet. 2 pedagogar har delteke på studietur til Berlin i regi av Erasmus+. Styrar tek styrarutdanning.

Miljø- og klimatiltak: Barnehagen sorterar avfall. Varmepumpe. Sendar all informasjon ut på mail. Mottar ikkje reklame i posten. Barnehagen har innført miljødag ein dag i månaden, der fokus er å ta vare på barnehagen og miljøet rundt seg.

AVVIKSFORKLARING Overskotet i 2016 er på 97 511,-. Inntektene er høgare enn budsjettert, refusjonar frå NAV er høgare enn vikarutgifter ved fråvær med refusjon. Tilsynsvurdering av uteområdet 2016 viste til saman 61 avvik. Desse avvika er no lukka. Uteområdet framstod hausten 2016 som mangelfullt. Det vert utarbeidd ein plan for utbetring av uteområdet.

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 6 492 633 6 469 629 5 958 138 511 491 108,58 Inntekter -1 723 874 -1 758 608 -1 149 606 -609 002 152,97 Resultat 4 768 759 4 711 021 4 808 532 -97 511 97,97

Årsverk iht stillingsbudsjett inkl.styrking 2015 2016 10,2 10,2

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2015 2016 8,9 % 9,4%

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des 2015 2016 Talet på barn i barnehagen (over og under 3 år) 35 37 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 1 0 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelova § 19 3 4

44

Solevåg skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Skulen sin visjon er ”Med syn for alle.” Alle elevar skal få opplæring tilpassa etter evner og føresetnadar. Alle skal føle seg verdsett, og alle skal lære grunnleggjande verdiar til å ta med seg vidare i livet. Skulen har dei siste åra vore i eksplosiv vekst. Hausten 2017 vil skulen ha to klassar på alle trinn, og vil då mangle eit klasserom og kontorarbeidsplassar for tilsette. Tilbygg er under pIanlegging men blir nok ikkje ferdig før våren 2018. Målgruppe: Skule og SFO skal gi eit godt grunnskule- og skulefritidstilbod til born i alderen 6-13 år som bur aust for Furneset. Organisering: Einingsleiar er Steinar Hide. Skulen har 232 elevar fordelt på 13 grupper på 7 trinn. Dei seks nedste trinna er todelte. Alle sju trinna har to kontaktlærarar. Fire faste pedagogar jobbar i par på 1. og 2. trinn og har klassa i to år. Alle får så ny kontaktlærar på 3. trinnet. Dette gjer vi for å utnytte kompetansen til pedagogane, noko som kjem elevane til gode. Målet er å få til ei liknande ordning på 3. og 4. trinn. Elevane får då ny kontaktlærar også på 5. trinnet. Skulen har 18 tilsette pedagogar, sekretær, inspektør og rektor. SFO-leiar og åtte assistentar er tilsette både i skulen og i SFO. MÅLOPPNÅING Mål: Også i 2016 har vi hatt fokus på dei tre kommunale satsingsområda elevvurdering, klasseleiing og tidleg innsats. I tillegg har vi: - vidareutvikla språkverkstaden vår for 1.- 4. trinn - innført bruk av læringspartnar på alle trinn - tatt i bruk iPad som hovudverkty i lese-/skriveopplæringa på 1. trinnet.

Måloppnåing: - Vi driv mykje med kollegalæring. Slik lærar vi mykje av kvarandre om korleis vi kan utvikle oss og takle kvardagen saman med elevane og gjere den best mulig for dei. - Språkverkstaden vår fungere svært bra. Innkjøp av materiell og utstyr gjer at elevane får arbeide med varierte oppgåver på dei ulike læringsstasjonane. - Nasjonale prøver 5. kl.: Her gjekk resultatet ned i høve fjoråret til så vidt under landsgjennomsnittet i alle tre faga. - Elevundersøkinga 7. kl.: Svært godt resultat med høg trivsel, god støtte frå lærarar på skulen og foreldre heime. Elevane er motiverte for læring og dei føler meistring. - Skulen starta dette året eit prosjekt med iPad som hovudverkty i lese- og skriveopplæringa i 1.klasse. Kvar elev har her sin eigen iPad som også blir nytta til heimearbeid. Erfaringane er svært gode så langt. Elevane er kjempe- motiverte og foreldra er positive. Erfaringane vi gjer vil nok skape føringar for opplæringa vidare. - Skulen lir under manglande økonomiske ressursar etter den eksplosive veksten. Mangelen på styrkingstimer gjer at spesialundervisninga ved skulen har auka kraftig. Miljø- og klimatiltak: Gjennomfører Gåbuss i samarbeid med FAU. Oppmodar foreldre om å køyre barna minst muleg. Fast ryddedag i heile bygda før 17. mai. Dei ulike klassane samlar inn mjølkekartongar, papp, papir, batteri og brukte telys.

AVVIKSFORKLARING Samla har eininga eit økonomisk resultat på 99 % i høve budsjettet; altså eit mindreforbruk på 161.920 kr. Dette skuldast langt større inntekter enn budsjettert og eit svært nøkternt forbruk av driftsmidlane. Både skule og SFO hadde auka utgifter i høve ressurs-krevjande elevar med spesielle behov. I tillegg kjem norsk-opplæring til framandspråklege elevar; ein utgiftspost som heller ikkje ligg inne i budsjettet.

SOLEVÅG SKULE OG SFO Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i %

Utgifter 18 028 892 18 835 380 18 871 992 -36 612 99,81

Inntekter -3 072 775 -3 356 721 -3 231 413 -125 308 103,88

Resultat 14 956 117 15 478 659 15 640 579 -161 920 98,96

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2015 2016 Elevar ved skulen 225 232 Elevar med spesialundervisning 14 16 Timar pr. veke til spesialundervisning 89,5 101 Rammetimar 503 565 Elevar ved SFO 96 76 Elevar med leksehjelp 27 42

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2015: skule - sfo 2016: skule - sfo

4,0 % - 5,1 % 6,2 % - 14,0 %

Årsverk iht stillingsbudsjett 2015: skule + sfo 2016: skule + sfo 24,8 = 20,8 + 4,0 27,2 = 23 + 4,2

45

Langevåg skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver:- Tilpassa og likeverdig opplæring for alle elevar ut i frå eigne evner og føresetnadar -Fremje helse og trivsel i skulen. Målgruppe: Elevar i skulepliktig alder i Langevåg skulekrins. Organisering: I 2016 har vi 459 elevar fordelt på 22 klassar. Vi har tre parallellar på alle trinn., med unnatak av første som har fire. Spesialundervisninga vert organisert i grupper eller som støtte i klasserommet. I tillegg har nokre elevar med utagerande åtferd forsterka bemanning. Dette betyr at ein eller to personar er saman med dei heile tida, og dei har eige undervisningsopplegg tilpassa sine behov. Vi har lagt om lese- og skriveopplæringa, og arbeider etter stasjonsmodell i første klasse, til dels også i andre. Vi har språkverkstad for 3.trinn, og lesekurs Vi har tilbod om leksehjelp for 5.-7.klasse, og for ei gruppe elevar med særskilde behov (på tvers av trinn) Skulefritidsordninga har om lag 180 barn som er fordelte på to basar. Ordninga har tilbod om faste aktivitetar kvar dag. Vi manglar framleis leikeapparat på uteområdet vårt. MÅLOPPNÅING Mål: - Eit godt arbeidsmiljø og lågt sjukefråvere - Eit godt læringsmiljø og god tilpassa opplæring - God ressursutnytting og eit budsjett i balanse Måloppnåing : Langevåg skule har eit kompetent personale som vil det beste for elevane. I botnen for arbeidet vårt ligg eit læringssyn som seier at vi vil skape eit læringsmiljø prega av gode relasjonar og ein positiv, støttande kultur. Elevundersøkinga viser at vi har lukkast med dette. Storparten av elevane melder om svært god eller god trivsel og at dei har lærarar som bryr seg, hjelper og støttar. Elevane sitt arbeidsmiljø og førebygging av mobbing er eit anna viktig arbeidsområde for oss. Elevane opplever skulen som ein trygg og god stad å vere. Når nokon har opplevd å bli erta, truga eller utestengt, seier dei at dei føler seg trygge på å ta det opp med ein vaksen og at det er til god

hjelp. Når det gjeld nasjonale prøver ligg vi om lag på det same snittet som resten av landet når det gjeld lesing, og litt over i matte og engelsk. Målet vårt er å få fleire elevar opp på nivå 3. Omlegging av leseopplæringa er eit viktig tiltak her. I vurdering for læring har kursrekkjer og arbeid i nettverk gjort at stadig fleire tek i bruk nye vurderingsmetodar. Læringspartner er ein slik metode. Vi har også gjennomført kollegarettleiing dette skuleåret. Skulen har innført ei fast ordning med foreldreskule for alle nye førstklasseforeldre kvar haust. Dette er eit ledd i arbeidet vårt med tidleg og rett innsats. Vi er elles godt nøgde med den nye fine skulen vår. Tilsette og elevar melder om stor trivsel, både fysisk og psykisk, til trass for at vi har hatt eit krevjande arbeidsår med store utfordringar når det gjeld barn med utagerande åtferd. Vi opplever stor arbeidsglede, og er stolte av arbeidsplassen vår. I år vil vi framheve den nye flotte skulesongen vår, som er ein del av vårt arbeid med verdiar. Skulen har fått ekstra ressursar for å styrke lærartettleiken på 1.-4.klassesteg. Dette er kompensasjon for manglande lærartettleik. Resten av auke i stillingar skuldast auka læraressurs som følgje av at vi fekk auka elevtal hausten 2016. Miljø og klimatiltak: Vi har gjennomført årleg ryddeaksjon med fokus på kjeldesortering og forsøpling av naturen. Vi bruker Regnmakarskulen sitt opplegg i undervisninga og har delteke på Regnmakarkurs. Vi har ikkje gjennomført teljing av kor mange elevar som går og syklar til skulen, men ser på trafikktilhøva rundt skulen at svært mange blir køyrde. Vi har oppmoda om at fleire går og syklar, men for mange foreldre køyrer borna til skulen kvar dag. AVVIKSFORKLARING Vi har eit mindreforbruk på kr 423 391. Dette skuldast høgare inntekter enn forventa. I SFO har vi hatt fleire personar på arbeidstrening via NAV. Desse har vi fått lønstilskot for. Som følgje av dette har vi brukt mindre av budsjettet på sfo enn berekna. Dette er ikkje noko vi kan basere oss på, men dette året var dette muleg å få til. I skulen har vi eit overforbruk på løn, grunna nye elevar med særskilde behov.

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 31 508 506 35 651 728 33 895 490 1 756 238 105,18 Inntekter -5 360 019 - 6 572 943 -4 393 314 - 2 179 629 149,61 Resultat 26 148 488 29 078 785 29 502 176 ‐423 391 98,56

Årsverk iht stillingsbudsjett- skule/sfo 2015 2016

39,40/6,44 42,3/7,39


Skule 3,6 og sfo 6,3 Skule 3,6 og sfo 4,3

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2015 2016 Elevar ved skulen 422 459 Elevar med spesialundervisning etter vedtak 44 43 Minoritetsspråklege elevar(med særskild norskundervisning) 10 9

46

Måseide skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Visjonen til Måseide skule er: «Vi vil vere ein engasjert skule med SMIL». Bokstavane i ordet SMIL gjev oss fire stikkord: Samarbeid – Mot – Inkludering – Læring. Desse orda skal vere sentrale i skulekvardagen vår. Vi arbeider med kulturbering i skulen. Vi forsøker å setje handling til stikkorda i smil og forsøker å skape ein god kultur ved skulen. Skulen er nedslitt, og treng oppgradering. Her er få grupperom, tronge arbeidsplassar for personalet, og lite tenlege lagerrom, garderobar og spesialrom. Rundt skulen er det eit variert uteområde med ballbinge, klatrepyramide og musikkbinge. Grunna utvidinga av Måseide barnehage, har leikeområdet vore svært prega heile 2015/16.Vi fekk førs skulestart skuleåret 16/17 tilført eit modulbygg som tek mykje av plassen på uteområdet. Vi arbeider med ei oppgradering av uteområdet i samarbeid med FAU. Bibliotekfilialen i Mauseidvåg var i flittig bruk fram til brannen nyttårsaften. Det same er turområda i nærmiljøet. Målgruppe: Skulen skal gi eit godt og likeverdig grunnskule- og skulefritidstilbod til barn i alderen 6 – 13 år i Måseide skulekrins. Organisering: Hausten 2016 hadde skulen 85 elevar. 6/7. trinn er slått saman i om lag alle fag unntatt engelsk. 2/3 trinn er mykje i lag. 5.-7. trinn har gymtimane sine i den nye Solevågshallen. Skulen har 6 kontaktlærarar. 2 teamleiarar utgjer plangruppa saman med rektor. Administrasjonen består av rektor i 100% stilling (om lag 10% av stillinga er undervisning). I tillegg har vi SFO-leiar i 60% stilling og sekretær i 15% stilling.

MÅLOPPNÅING Mål: Skuleeigar sine satsingsområder er lederskapet, læringsmiljøet og didaktikk. For Måseide skule tyder det at vi har jobba spesielt med å vidareutvikle «vurdering for læring», der elevmedverknad gjennom læringspartner er fokusområde. I tillegg har vi fokus på å variere undervisningsformer, og fleire klasser prøver stasjonsundervisning. Arbeidet med visjonen vår, og korleis den kan vere ein endå meir aktiv medspelar i læringsmiljøet er ei spanande reise. - Måloppnåing : -Deltek i UDIR sitt prosjekt «vurdering for læring», vidareført i det interkommunale og kommunale samarbeidet. -Den generelle kunnskapen i lærarkollegiet om VFL er sterkt aukande, og alle tar no aktivt i bruk dei ulike verkemidlane. -Det er laga læringspartnertrapp og det er utvikla ei systematisk oversikt over korleis ein tenkjer seg læringsreisa til elevane innan norskfaget ser ut. Miljø- og klimatiltak: -Sentralstyrt oppvarming av lokala. -Fast uteskuledag for 1. og 2.trinn. -Skyl og brettar mjølkekartongar. -Medlem i Leikepatruljen, eit opplegg spesielt for auka aktivitet og trivsel i friminutta. AVVIKSFORKLARING Totalt for skule og SFO vart dei eit underforbruk på 54 394


11,07 / 2,13 11,66 / 2,74

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2015 2016 Elevar ved skulen 72 84 Elevar med spesialundervisning etter vedtak 10 9 Elevar med gratis leksehjelp 18 16


Skule 6,1 9,1 SFO 1,2 8,4

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i %

Utgifter 9 995 876 10 197 101 9 474 674 722 427 107,62

Inntekter -2 716 196 -2 561 742 -1 784 922 -776 820 143,52

Resultat 7 279 680 7 635 358 7 689 752 -54 394 99,29

47

Fiskarstrand skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Grunnskulen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpassa opplæring for alle i ein inkluderande fellesskule. Det er eit mål at elevar skal oppnå grunnleggande dugleik på ulike fagområde og oppleve meistring og utfordringar i skulen. Elevane har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremmar helse, trivsel og læring. Dei må kjenne seg trygge og trivast for å kunne lære og tileigne seg ny kunnskap. Visjonen for Fiskarstrand skule er : «Ved Fiskarstrand skule skal eg kjenne meg trygg og få oppleve gleda ved å lukkast» og logo for skulen er «opp og fram i lag». Målgruppe: Elevar i 1. – 7. kl som bur i Fiskarstrand krins. Vi har og elevar i grenseområdet som høyrer til Måseide krins. Organisering: Skulen er organisert i klasser 1 – 7 , med 141 elevar haust 2015. Elevane i 1. – 4. klasse har ein fast ”uteskuledag” i veka. I tillegg til vår faste ”Uteskuleplass” i skogen, bruker vi nærområdet der m.a. fjøra er ein viktig plass. Vi har lagt om lese-og skriveopplæringa og arbeider mykje i stasjonar i 1. klasse. For 3. – 4. klasse har vi organisert delar av opplæringa innanfor ramma ”Språkverkstaden”. Dette er eit styrkingstiltak for alle elevar organisert på stasjonar i to grupperom med datautstyr og konkretiseringsmateriell. Gjennom skuleåret er det eit høgt aktivitetsnivå fordelt på tradisjonell opplæring innanfor klassa sine rammer og aktivitetsdagar på tvers av klasser/trinn. Skulefritidsordninga har om lag 60 barn. Ordninga har liten plass, men ved god organisering greier vi å dele dei i mindre

grupper og gjennomføre aktivitetar og smøremåltid kvar dag. Vi Manglar framleis leikeapparat og utstyr på uteområdet vårt. MÅLOPPNÅING Mål: - Utvikle praksis i vurdering for læring. - Innføre læringspartnarmetodikk. - arbeide med læringsreisa til elevane. - Klasseleiing. Implementere punkt i hefte. - Utvikle ein dysleksivennleg skule. - God økonomistyring. Måloppnåing : - Alle pedagogar har deltatt i kurs i regi av Dysleksi Norge. - Kriterier for dysleksivennleg skule er gjennomgått og systematisert /utvikla eigen praksis. - Det har blitt utarbeida lesetrapp for alle trinna. - Har innført læringspartnarmetode i alle klassar og erfaringsdelt. - Har endra praksis gjennom jobb med tema klasseleiing. - Budsjettet for skule ca. som ramma. Budsjett SFO har avvik som skuldast helserelaterte forhold. Miljø- og klimatiltak: Vi leverer papp, papir, mjølkekartongar og plast. Vi har også system for å levere lysrør, batteri, glas og metall. AVVIKSFORKLARING Skule og SFO sett i lag, har eit meirforbruk på. kr. 63 137,-

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2015 2016 Elevar ved skulen 144 141 Elevar med spesialundervisning (haust) 14 11 Timar pr. veke til spesialundervisning (haust) 72 65 Rammetimar (haust) 376 352 Elevar ved SFO (haust) 60 60 Elevar med leksehjelp (haust) 20 21

Årsverk iht stillingsbudsjett Skule / SFO 2015 2016

16,1 / 3,8 15,3 / 3,4

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 13 754 368 14 018 790 13 897 349 121 441 100,87 Inntekter -2 014 506 -2 191 897 -2 133 592 -58 305 102,73 Resultat 11 739 862 11 826 894 11 763 757 63 137 100,54

Sjukefråver (eigenmeld + langtids) 2015 2016 3,9 3,3

48

Sula ungdomsskule

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Sula ungdomsskule sin visjon er ”Aktivt lærande elevar i ein inkluderande skule.” Dette vil seie at vi skal drive tilpassa og likeverdig opplæring for alle elevar. Skulen skal gi eit tilbod forankra i styringsverka for grunnskulen. Målgruppe: Alle ungdomsskuleelevar tilhøyrande Sula kommune er i vår målgruppe. Organisering: Skulen har 326 elevar fordelt på 12 klasser. Det er fire paralleller på kvart trinn. Kvart trinn har sitt ”område”, si base på skulen og lærarane er på same vis inndelt i tre team tilhøyrande kvart sitt trinn. MÅLOPPNÅING Mål: - Eit godt læringsmiljø og tilpassa opplæring. - God vurderingspraksis. - Tidleg og rett innsats. - God ressursutnytting - Gode overgongsrutiner både frå barneskule – ungdomsskule og frå ungdomsskule til vidaregåande skule.

Måloppnåing : Vi har fått til mykje innanfor Vurdering for læring og VFL er etter kvar godt implementert i arbeidet vårt. Vi har også fått til mykje på det å vere ein kollektivt retta skule der personalet arbeider saman om utviklingsarbeidet. Vi har kome godt i gang med satsinga Ungdomstrinn i Utvikling. Har utarbeidd gode lokale læreplanar i tråd med LK06. Det er også gledeleg å sjå at antall elevar som opplever mobbing går ned. Stor trivsel hjå elevane og dei tilsette. Miljø- og klimatiltak: Skulen har vassboren varme. Vi kjeldesorterer slik det er lagt til rette for med sortering av papir. Etter ønske og påtrykk frå elevrådet sorterer vi også ut plast frå skulekjøkkenet. AVVIKSFORKLARING I 2016 gjekk vi om lag i balanse og har ikkje noko avvik å melde.

Vi har ein liten auke i sjukefråveret i 2016 kontra tidlegare år, men fråveret er av ein slik art at vi ikkje har grunn til å tru at det vil vedvare.

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 28 626 990 29 612 608 28 462 266 1 150 342 104,04 Inntekter -1 507 732 -2 115 726 -922 850 -1 192 876 229,26 Resultat 27 119 258 27 496 882 27 539 416 -42 534 99,85

Årsverk iht stillingsbudsjett 2015 2016 39,1 37,7


Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga Type indikator 2015 2016 Antal elevar 340 326 Elevar med spesialundervising 46 41 Minoritetsspråklege elevar 18 12 Matteeksamen, Kar. 2 eller betre. 22 av 28 19 av 26

49

Vaksenopplæringa

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: 1. Opplæring for vaksne med særlege behov. Kan gjelde skade eller utviklingshemming. 2. Opplæring for flyktningar og innvandrarar som har rett til norskopplæring. 3. Opplæring for vaksne som har rett til grunnskuleopplæring. Punkt 1 gjeld opplæring anten ved Mylna senter eller i heimen til eleven. Verdigrunnlag: Møllehjulet er ein plass for oppleving og læring: ¤ Kommunikasjon ¤ Engasjement ¤ Initiativ ¤ Spontanitet ¤ Språkstimulering ¤ Interesser ¤ Evne til å vise omsorg ¤ Utvikle sosial kompetanse Opplæringa vert organisert i tett samarbeid med arbeidsdelen ved Mylna senter. I 2015 vart det utgitt to nummer av avisen Sulanytt. Opplæringa i punkt 2 og 3 vert gjennomført av Ålesund Voksenopplæringssenter. Målgruppe: Vaksne med rett til norskopplæring eller/og rett til opplæring på grunnskulen sitt område. Vaksne med rett til spesialundervisning.

Organisering: Ved Mylna vert mesteparten av opplæringa organisert innanfor ”Møllehjulet”. Elevane vert sette saman i grupper ut frå behov. Nokre elevar har rett til eineundervisning. Ved Ålesund Voksenopplæringssenter føregår undervisninga i klasser / grupper. MÅLOPPNÅING Måloppnåing : Ved Mylna er opplæringa for det meste innretta i forhold til å halde ved like dugleik, både praktisk, kunnskapsmessig og sosialt. Gjennom organisering og pedagogiske opplegg har vi lykkast med dette. Mange av elevane er likevel blitt meir hjelpetrengande etter som åra går. Miljø- og klimatiltak: Innsamling av papp og papir. AVVIKSFORKLARING Utgiftene er høgare enn budsjettert. Inntektene er ein del høgare enn forventa, men dei dekker ikkje inn meirforbruket. Kapittelet for innvandrara / flyktningar går isolert sett med eit lite mindreforbruk. Det som er årsak til meirforbruket handlar om at det har vore fleire elevar med rett til grunnskule-opplæring, samt at gruppa vaksne med rett til opplæring pga skade, har auka.

VAKSENOPPLÆRING Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 4 131 361 3 993 994 3 951 874 42 120 101,07 Inntekter -1 669 072 -1 542 143 -1 714 108 171 965 89,97 Resultat 2 462 288 2 451 851 2 237 766 214 085 109,57


Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2015 2016 0,1 % 1,5 %

50

Tiltakseining for barn og unge

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Tiltakseining for barn og unge (TBU) er fortsatt ei ung eining. Eininga består av Barnevern, Pedagogisk psykologisk teneste og Helsestasjon. Hovudmålet med organiseringa er å sikre ein meir samla og heilskapleg innsats for å bidra til at oppvekstvilkåra til barn og unge blir så gode som mogleg. Prinsippet om tidleg og rett innsats og hjelp er overordna.

Målgruppe: Barn, unge og familiar i Sula kommune. Vaksne med behov for grunnskuleopplæring er i tillegg ei målgruppe for PPT.

Organisering: TBU er lagt til Kultur- og oppvekstsektor. Eininga samarbeider tett med barnehagane og skulane.

MÅLOPPNÅING Mål 2016: 1.God kvalitet i tenesta via god internkontroll. 2.God kvalitet i tenesta gjennom tidleg, rett og tilstrekkeleg innsats. 3.Nasjonale mål om å Førebygge meir for å reparere mindre – langsiktig plan. 4.Vidareutvikle Årshjulet frå «God oppvekst». 5.Gode rutinar for brukarmedverknad for å sikre at foreldre, og barnet/ungdommen sjølv, er ein viktig samarbeidspart. 6.Klar organisering «rett dør inn». 7.Vedlikehalde og utvikle godt samarbeid med aktuelle samarbeidspartar både i kommunen og utanfor kommunen. 8.Utarbeide kompetanseplan for eininga. 9.Utarbeide serviceerklæring for alle fagområda i eininga. 10.Utarbeide ei informativ nettside for TBU på Sula kommune si nettside. 11.Innovativ eining i møte med morgondagens barn og unge, mellom anna ved å utnytte ny teknologi både i kommunikasjon og måter å løyse oppgåver. 12.Samarbeid med Fylkesmannen for å få kontroll med fristbrot i barneverntenesta. 13.Deltaking i Mission Possible – interkommunal satsing for barn og unge i risiko, samt andre fagspesifikke nettverk.

Måloppnåing : 1.Det har blitt jobba godt med internkontroll i heile TBU. Samstundes har kravet frå fylkesmannen om å sikre god internkontroll i barnevern hatt spesielt fokus. 2.Kvalitet i tenesta - TBU har eit godt kvalifisert personale. Alle fagområda har tilsette som i 2016 har gjennomført ulike sertifiseringar og vidareutdanningar. 3.Førebygge meir for å reparere mindre - TBU har ulike satsingar og tiltak som er tverrfagleg drifta. Målet er å ha eit bredt reportoar av tiltak som er spesielt retta mot

førebygging og tidleg innsats. 4.Årshjulet til TBU har mange tiltak/tenester som har vore utført også dette året. Bup Ålesund signaliserer at kommunen bør etablere fleire tiltak som mellom anna er retta mot foreldrerettleiing. 5.TBU har jamnleg fokus på brukarmedverknad der kvaliteten i møtet mellom tilsette og brukarar er sentral. Samba (saman om barna) er eit godt døme på brukarmedverknad der ein samarbeider med foreldre og barn. 6. «Rett dør inn» - InnoSula har hatt fokus på samhandling og koordinering (der 3 tilsette i kommunen har tatt innovasjonsskulen og gjort ei kartlegging) og avdekka behov for at vi må bli enda betre på ”riktig dør første gang”. Det er planlagt eit vidare arbeid inn mot dette målet ut i 2017. 7.TBU har faste samarbeidsmøter med Bup to gonger i året, einingsleiar deltek i referansenettverk i Mission Possible. Barnevern, helsestasjon og PPT deltek i interkommunale nettverk. 8.Kompetanse er kartlagt, det er sett satsingsområder for alle fagområda med høgt fokus på kontinuerlig oppdatering av kunnskap i høve til nye retningslinjer på fagfelta. Det står igjen å utarbeide ein konkret kompetanseplan. 9. Det er starta arbeid med serviceerklæring, ikkje fullført innan helsestasjon og barnevern, PPT har behov for å oppdaterte. Arbeidet vil bli vidareført i 2017. 10.Informasjon om TBU er oppdatert på heimesida til Sula kommune. Det står igjen å få oppdatert informasjon om dei ulike fagområda. Årshjulet ligg oppdatert på heimesida. 11.Digitalisering er eit satsingsområde i kommunen, stadig nye oppgåver krev at vi finn nye og meir effektive måtar å arbeide og samarbeide på. SvarUt er iverksett i 2016. Sula har elektronisk individuell plan som bør nyttast meir enn vi får til i dag. Sula er komen på Facebook i 2016 og målet er å vere på digitale plattformer der innbyggjarane er (t.d. facebook, instagram, snap). 12.Barneverntenesta har hatt utfordringar knytt til overhalde lovkrav. Etter tilsyn frå fylkesmannen vedkomande fristbrot på 47% haust 2014, vart det utarbeidd både kort og langsiktig handlingsplan for å få vekk fristbrot. Tilsyn frå Fylkesmannen 25.11.2016 ga pålegg knytt til å utbetre lovbrudd og manglar i tenesta. Ved årsslutt var fristbrota på 34 %. Tilsynet frå fylkesmannen har vore positivt, barnevernet har jobba målretta med internkontroll. 13. Einingsleiar har engasjert seg i Mission Possible ved å delta i kontaktnettverk. Tilsette i TBU har deltatt på diverse fagsamlingar i regi MP.

Det er stor saksmengde innanfor alle tenesteområda i TBU. Barnevern har mottatt 110 nye meldingar, ein liten nedgang frå året før med 120. Helsestasjon hadde i 2016 121 fødslar, og i tillegg mange barn under førskulealder som tilflyttarar. PPT hadde 418 aktive klientsaker i 2016, ei auke frå året før og hovudgrunn er truleg at det logopedsaker blir registrert på kvar person og ikkje i eigne «samlemapper». Talet på henvisningar av individsaker er stabilt med 102 i 2016. Behova for tiltak aukar med auka barnetal. Det har vore oppretta 12 nye skuleklassar og 6 nye bhg. avdelingar. På

51

Tiltakseining for barn og unge

tross av at antal individsakar er stabilt har arbeidsmengda blitt større på grunn av betydeleg auke i systemsakar, også med fokus på førebygging og tidleg innsats.

Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført særskilte miljø/klimatiltak i eininga i 2016.

AVVIKSFORKLARING Det vart i 2016 eit meirforbruk på 2,2 million. I høve til barnevern vart det varsla meirforbruk både i 1. og 2. tertial grunna fleire plasserte barn. Den største årsaka til meriforbruk er etablering av bustad for einslege mindreårige flyktningar (EMF). Vedtaket kommunestyret gjorde for 2016-2017 var etablering av 5 + 7 ungdommar. Det er busett 3 flyktningar frå den 20.12.16. Det kom færre flyktningar enn kommunen etablerte tilbod til og det førte det til ei stor utfordring knytt til korleis kommunen skal klare å drifte tilbodet. Ein har enda ikkje oversikt over kva kommunen får refundert for 2016.

Årsverk iht. stillingsbudsjett

2015 2016

22.65 33.20 (inkludert EMF)

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt)

2015 2016

6,9% 7,1%

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 34 899 374 40 395 615 35 577 073 4 818 542 113,54 Inntekter -4 418 459 -5 751 830 -3 143 139 -2 608 691 138,00 Resultat 30 480 915 34 643 785 32 433 934 2 209 851 106,81

52

Eining for kultur

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Eining for kultur skal legge til rette for kulturutvikling innafor eit utvida kulturomgrep. Det skal vere eit aktivt samarbeid med lag og organisasjonar og offentlege etatar. Biblioteket skal vere kunnskapssenter, bidra til opplevingar og fremje leselyst. Kulturskulen skal vere kompetansesenter som yt teneste til skular, barnehagar, lag og organisasjonar. Fritidsklubben skal vere trygg rusfri møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltek i aktivitetar. Utekontakten skal medverke til trygt og godt oppvekstmiljø, vere synlege i ungdomsmiljøet, arbeide tverretatleg og førebyggande. Sakshandsaming og samarbeid på kulturområdet som m.a. tilskot, idrett, friluftsliv og kulturarv. Ungdomsrådet har ein aktiv og sentral oppgåve som ungdomen sitt talerøyr og medarrangør av div.arrangement. Målgruppe: Hovudmålgruppe er barn og unge, men legg til rette for kulturutvikling for alle. Organisering: Eininga er underlagt kommunalsjef for kultur- og oppvekst, Anne-Grethe Skjærseth. Ingunn Krosby er einingsleiar og er organisert med tenesteområda kulturskule, bibliotek, fritidsklubb og utekontakt. Ungdomsrådet er administrert under kultur. Det er 21 tilsette innafor kultureininga. MÅLOPPNÅING Mål: Styrke samarbeid med lag og organisasjonar innan alle tenesteområde, fleire arrangement saman med frivillig sektor. Oppstart kulturplan. Som ein av tre kulturskular i fylket skal rammeplan for kulturskular implementerast. Rekruttering av fleire fioilinelevar. Styrke lesekompetanse og leselyst, vidareutvikle biblioteket som møteplass, gjenopning av filial raskast råd, synleggjere bibliotektilbodet. Fritidsklubben skal vere synleg, auke besøkstal og styrke det gode omdømet og ha trygge brukarar. Fokus på fleire aktivitetar for jenter. Utekontakten skal vere kjent og synleg i ungdomsmiljøet og drive oppsøkande arbeid. Eit aktivt Ungdomsråd.

Måloppnåing : Kultur generelt: Tettare samarbeid med lag/org. m.a. om Sulakonferanse, Suladagane. Samarbeid med folkehelsekoordinator, Friluftsråd om Stikk Ut og friluftsliv generelt. Kulturplan er godt påbegynt. Kulturskulen: Rekruttering av filoinelevar, men ikkje så mange som ønska. Implementering av rammeplan for kulturskular er begynt. Biblioteka: Både utlån (4,4 pr. innb.) og besøk (3,2) pr. innb. har auka i 2016 og ligg over fylkesgjennomsnittet. Satsing på lesestimuleringstiltak har gitt resultat: Utlån av bøker har auka for både barn og vaksne (barn med heile +20,9 % og vaksne +13,2 %), medan utlån av andre media har gått ned (-34,6%). Talet på arrangement var 38, ein auke på 24 % frå året før. Det vart oppretta utebibliotek for barn som nytt tilbod. Filialen vart gjenopna for publikum 07.11.16. Fritidsklubb: godt omdømme, gode besøkstal, sterk brukarmedverknad, varierte aktivitetstilbod. Utekontakten: godt samarbeid med kommunale einingar. Oppsøkjande arbeid for å fange opp ungdom med behov, etablere tillit og kontakt på ungdom sin arena. Arrangement i eininga: dataparty, Suladagane, Sulakonferansen, juleteater og julekonsert, kulturskulefestival, kulturskulekonsertar, forfattarbesøk og foredrag på biblioteket, sommarleskonkurranse, UKM og elles rusfrie arrangement og tilbod for ungdom. Ungdomsrådet er både medverkande på arrangement og er medarrangørar. Miljø- og klimatiltak: Informasjon til brukarar av kulturskulen og biblioteket føregår digitalt. AVVIKSFORKLARING Resultatet for kultureininga er på nær 98 %.Det positive avviket på inntektssida skuldast i hovudsak ikkje-budsjetterte inntektar som sjukelønnsrefusjonar,statlege spelemidlar, arrangementsinntekt og prosjektmidlar. Overskotet i rekneskapen skuldast tilførte prosjektmidlar og forsiktig bruk innan fleire tenesteområde.

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2015 2016 Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innbyggar, i kroner 1326 1260 Netto driftsutg. for kulturskulen pr. innbyggar, i kroner 345 343 Netto driftsutg. for folkebibliotek pr. innbyggar, i kroner 248 262 Netto driftsutg. for aktivitetstilbod barn/unge pr. innbyggar i kroner 89 84


KULTUR Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 13 141 427 12 010 782 9 838 178 2 172 604 122 Inntekter -4 137 571 -3827218 -1 472 885 -2 354 333 260 Resultat 9 003 856 8 183 564 8 365 293 -181 729 98

53

Sulatunet

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Sulatunet har 28 plassar i bukollektiv. Korttids- og rehabiliteringsavdelinga har 10 korttidsplassar, 6 rehabiliteringsplassar og 4 rullingsplassar. Storkjøkkenet og Omsorgskontoret er også organisert under Sulatunet. Vår visjon er: ”Sulatunet – gode opplevingar kvar dag”. Målgruppe: Opphald ved Sulatunet kan tildelast alle, uavhengig av alder. Langtidsavdelinga har bebuarar i bukollektiv. Målgruppa er dei som har samansette omsorgsbehov som det ikkje er føremålstenleg å dekke med heimetenester. Korttids-/rehabiliteringsavdelinga gir tilbod til personar som bur heime og som pga. sjukdom eller funksjonssvikt har behov for opphald i ein avgrensa periode eller der pårørande har behov for avlastning. Storkjøkkenet produserer og leverer mat til Sulatunet, heimebuande, dagsentra og bukollektiva. Omsorgskontoret har 3 personar tilsett for å ta seg av saksbehandling og fakturering for alle avdelingane i omsorgstenesta. Konsulent for funksjonshemma er flytta til denne avdelinga. Ho har ansvaret for støttekontakter, avlastningsheimar og anna oppfølging. Organisering: Eininga er leia av driftseiningsleiar. Dei to pleieavdelingane har kvar sin avdelingsleiar som har ansvar for det sjukepleiefaglege. Det er omlag 16 årsverk sjukepleiarar og 21 årsverk hjelpepleiarar i turnus. Sulatunet har to tilsynslegar, som har ansvaret for kvar si avdeling. Storkjøkkenet er leia av kjøkkensjefen. Mangelen på plassar for personar med demens har ført til at vi har hatt fleire personar med demens på Sulatunet som er urolege og utagerande. Dette gir oss utfordringar med å gi eit godt tilbod til alle som bur her. Vi ser fram til at dei nye plassane i bukollektiva opnar. MÅLOPPNÅING Mål: - Innføring av Aivo2000, programvare for kjøkkendrift - Fortsatt ha fokus på aktivitetar for bebuarane - Kvalitetssikring - Tilby pårørandesamtalar til alle bebuarane minst ein gang

pr. år, gjerne i samband med årskontroll. Måloppnåing : - Aivo2000 Programvaren gjer at vi kan halde krav om å merke maten som blir levert ut frå kjøkkenet. Programmet var i bruk frå 2016. Frå 2017 skal det bli mogleg å bestille maten elektronisk frå kjøkkenet for vårt personale. - Aktivitetar for bebuarane Vi har små trivselstiltak som steiking av vaflar og lage smoothie. Terapihunden Dexter blir brukt aktivt til å motivere bebuarane til å stå opp og trene aktivt. Vi har arrangert vår faste julekafe. Avdelingane reiste på tur til Atlanterhavsparken. Til jul vart det bakt julekaker saman med bebuararne. Vi har innleigd musikarar til konsert 2 – 4 gangar i året. Vi har etablert malegruppe i langtidsavdelinga. - Kvalitetssikring Vi har hatt fokus på god dokumentasjon i Gerica. Det er arrangert 24 oppdateringskurs for personalet. - Pårørandesamtalar Langtidsavdelinga tilbyr pårørandesamtalar minst ein gang pr. år og ved behov. Korttids/rehabiliteringsavd. gjennomfører kartleggingssamtalar, evalueringssamtalar og utskrivingssamtalar. Miljø- og klimatiltak: Alle avdelingane blir oppfordra til å skrive ut tosidig og unngå å skrive ut meir papir enn nødvendig. AVVIKSFORKLARING Sulatunet har eit meirforbruk på kr 228 014,- Store deler av året hadde vi ein alvorleg sjuk brukar som krevde ekstra bemanning. Vi klarte oss likevel utan større meirforbruk pga at vi kun betalte kr. 17 312,- for utskrivingsklare pasientar. Ei vakant 50 % stilling for velferdsteknologi er ledig pga. kontormangel. Vi har overforbruk på medisinar. Vi har kr. 844 920,-. meir i inntekter enn budsjettert, noko som skuldast større sjukelønsrefusjon. Sjukefråværet har gått opp med 3,4 % frå 2015 til 2016. Vi har hatt fleire gravide arbeidstakarar som har vore ute i sjukmelding store delar av svangerskapet.

SULATUNET Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 44 005 968 49 793 889 48 720 955 1 072 934 102,20 Inntekter -8 384 937 -9 277 309 -8 432 389 -844 920 110,02 Resultat 35 621 031 40 516 580 40 288 566 228 014 100,57



Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator Norge 2016 K.gr.7 -2016 2015 2016 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,3 % 12,7% 3,1 % 1,7 % Korttidsopphald (Gerica) 229 163 Rehabiliteringsopphald (Gerica) 99 105 Dødsfall (Gerica) 31 33 Personar med innvilga støttekontakt 66

54

Heimebasert omsorg

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Heimesjukepleie, praktisk bistand, psykisk helseteneste for vaksne med støttesamtalar/ dagsenter, omsorgsløn, BPA,kvardagsrehabilitering,tilvising av transportteneste, rekvirering av enkle hjelpemiddel, tryggleiksalarmar, m.m. Tenestene vert ytt etter vedtak. I tillegg ligg kreftkoordinatoren som eit lavterskeltilbod innunder eininga. Målgruppe: Tenesta gjeld i utgangspunktet for alle som fyller kriteria for hjelp, uansett alder. Som elles i landet er trenden at stadig fleire yngre søker tenester, og mindre av ressursane går til dei eldre. Forventningane til kva vi kan bidra med aukar frå fleire kantar og sjukdomsbildet vert stadig meir kompleks. Samhandlingsreforma har gjeve oss fleire oppgåve som medfører medisinsk behandling i tillegg til pleieoppgåvene. Arbeidet er variert og utfordrande, men krev stadig kompetansebygging. Personalet har ei positiv haldning til utviklinga og 4 har fullført vidareutdanning i året som har gått. Det er avvikla 2 fagdagar i tillegg til kurs i handetering av vald og truslar for tilsette ved avd. psykisk helseteneste. Alle avdelingane nyttiggjer seg kursa som ligg i Veilederen, vi har hatt refleksjonsgrupper og interne opplæringar bla.innan palliasjon. Organisering: Eininga har 53,8 årsverk og består av: HBO ytre, HBO indre og psykisk helseteneste inkl. bufellesskapet ved Molværsvegen11 og dagsenter (Møteplassen). Vi yt tenester 24/7 og har til saman 3 nattevakter på vakt kvar natt, det utgjer 6,21 årsverk av dei årsverka vi disponerer. Kreftkoordinatorstillinga som delvis prosjektstilling kjem i tillegg. Denne koordinerer hjelpa rundt enkeltpersonar, tek ansvar for rettleiing og kompetanseheving i einingane og er ein av dei sentrale personane i arbeidet med etisk refleksjon.Ho har og vore ein pådrivar i utarbeiding og innføring av palliativ plan her i Sula og no vidare i heile helse Møre og Romsdal, noko vi er svært stolte av. Forutan eit nært samarbeid med dei andre einingane i omsorg samarbeidar tenesta med bl.a. legekontor, apotek, ruskonsulent , kommunepsykolog og sjukehus. Kompetansen i eininga er høg og personalgruppa er stabil. Tenesta er sterkt pressa på arbeidsoppgåver. Forutan tid på pleieoppgåver bruker personalet mykje tid på indirekte oppgåver som bl.a. medikamenthandtering, kontakt med lege osv. Til meir avansert behandling som vert gitt i heimen til meir tid krevs det også til bl.a.førebuingar, kontrollar, opplæring, dokumentasjon m.m. Det er auka etterspørsel etter psykisk helsetjeneste, spesielt til yngre. Det sto 110 brukarar på listene ved inngangen til 2016, 68 saker vart registrert inn og 59 vart avslutta.

Lokalitetar/basar: HBO ytre slit framleis med tronge lokale, og det hastar å få til ny base. HBO indre har ok lokale men utfordringar med tilgang til straum for kupe /motorvarmar for bilane, vinterstid stel dette av kostbar tid på morgonane. MÅLOPPNÅING Mål: 1. Nok kompetanse og ressursar til oppgåvene 2. Vidareføre kvardagsrehabilitering 3. Vidareføre refleksjonsgruppe 4. Opplæring av nytilsette m.t.p.palliasjon 5. Velferdsteknologi Måloppnåing : 1. Slit med å halde rammene pga.stadig nye oppgåver . 2.- 4. Fungerer, men er eit kontinuerleg arbeid. 5. Samarbeidar med ALV. Ser fram til å få på plass fagkonsulentstillinga ved tiltakskontoret. Miljø- og klimatiltak: Ingen spesielle tiltak i 2016 anna enn innkjøp av El bil og hybridbilar. AVVIKSFORKLARING Eininga gjekk med litt overforbruk også i 2016. Dette skuldast bl.a. det stadig aukande presset på tenestene, tøffe utskrivingar frå 2 linja og mangel på 24-timarsplassar. Det er eit gap mellom den hjelpa brukaren får inne på heildøgnsomsorg kontra det heimetenesta kan tilby over tid, spesielt med tanke på praktisk bistand. Dette gapet i tillegg til tryggleik gjer at funksjonsnivået til brukarane kan variere svært frå heimen til inne på heildøgnsopphald. Tenesta prøver å legge til rette for terminalpleie i heimane så langt råd og har god kompetanse . Innføring av multidose i tillegg til bruken av Gerica mobil pleie for rapportering har letta arbeidet for pleiarane, og kvalitetssikrar tenestene.Systema kan byggas ut med fleire mondular, bl.a. med e-lås, men dette kostar pengar. Tilsette har vore flinke med refleksjonsgrupper, både i organiserte former men også rundt rapportbordet når det røyner på, og dette er eit godt verktøy å ta med seg. Heimetenesta har alltid hatt eit godt arbeidsmiljø, og sjølv om personalet er slitne er det lite turnover på stillingane. Dei er svært fleksible og løysingsorienterte for å få kvardagen til å gå rundt. Vi slit med å skaffe sjukepleiar til eine nattstillinga og har nytta byrå for å sikre forsvarleg drift. Mange pårørande gjer ein stor innsats for sine heime, og vi er heilt avhengig av at dette samarbeidet fungerer godt for å kunne gje brukarane eit best mogleg tilbod.

Heimetenester Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 44 098 927 48 011 370 46 107 645 1 903 725 104,13 Inntekter -3 859 553 -4 282 190 - 2 481 280 -1 790 910 171,89 Resultat 40 239 374 43 729 181 43 616 365 112 816 100,26



55

Bu- og aktivitetstenesta

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Praktisk bistand, personleg hjelp og målretta miljøarbeid i heimen. Sysselsetting, aktivisering og opplæring ved arbeidssenter/dagsenter. Avlasting i institusjon. Privat avlastning for brukarar over 18 år. Målgruppe: Vaksne personar med funksjonshemming som har behov for bistand i eigen heim. Personar med funksjonshemming som har behov for tilrettelagt arbeid/sysselsetting. Barn med funksjonshemming der foreldra har krav på avlasting. Personar med funksjonshemming over 18 år som bur i lag med foreldra, der foreldra har krav på avlasting. Organisering: Eininga er organisert i avdelingane Nymarkvegen, Berngarden og Geilneset som i hovudsak tilbyr heildøgns omsorg til personar som bur i nærleiken av fire personalbasar. I tillegg gir avdelingane bistand til personar med funksjonshemming som bur spreidd i Langevåg. Bu- og aktivitetstenesta består og av avdelinga Mylna senter som er ei produksjonsverksemd til rundt 25 personar med funksjonshemming. Eininga har også ansvar for avlastningsbustaden for barn (Geilneset 9) og privat avlasting til brukarar over 18 år. Eininga sin visjon er: Vi ser den enkelte. MÅLOPPNÅING Mål: 1. Oppfylle lovverkets krav til høgskuleutdanna personale i avdelingane. 2. Betre kompetanse hos dei tilsette når det gjeld brukarar med utfordrande åtferd. 3. Ei samkøyrd eining som driv til det beste for brukarar og tilsette. Måloppnåing : 1. Lovverket stiller krav til høgskuleutdanning når ein jobbar etter tvangsvedtak. Vi ser at vi slit i konkurranse med Ålesund om miljøterapeutane, og då spesielt vernepleiarane. Vi satsar derfor på å legge til rette for vidareutdanning av tilsette frå egne rekker. I 2016 fullførte 3 tilsette bachelor i vernepleie deltid, og 4 nye tok til på same utdanninga. Ein tilsett fullførte 2 års deltids vidareutdanning i psykisk helsearbeid. I tillegg vart ein tilsett autorisert som helsefagarbeidar. Vi hadde tilbod til lærling og ein person på arbeidstrening via NAV. Bu- og aktivitetstenesta tilbyr både alternativ turnusordningar med langvakter og ordinære turnusordningar for å kunne tilby varierte arbeidstidsordningar som eit rekrutteringstiltak.

2. I tillegg til mange og omfattande utdanningspermisjonar så satsar vi på interne prosjekt og intern opplæring/kursing med utfordrande åtferd som tema. Vi ser at vi på den måten når ut til flest tilsette. I 2016 fekk Bu- og aktivitetstenesta vidare tilskot med kr 245 000 frå Helsedirektoratet til prosjektet «Dropp inn – ikkje ut» som er eit aktivitetstilbod på dagtid til brukarar med utfordrande åtferd. Eininga si satsing rundt førebygging av tvang/makt fortsette i 2016. 7 ressurspersonar har delteke på 6 heildags samlingar og fullført opplæringa, og refleksjonsgruppene er i gang. I 2016 fekk vi eit tilskot på kr 150 000 frå Fylkesmannen til dette prosjektet. Vi har arrangert kurs i Utviklingsfremmande tenester til menneske med utviklingshemming (med vekt på utfordrande åtferd) for 80 av våre tilsette. Av andre større kurs som eininga arrangert kan nemnast felles brannundervisning for 74 av våre tilsette. Ein av dei viktigaste fora for å nå mange med naudsynt opplæring er e-læringskurs. Det er ekstra viktig i Bu- og aktivitetstenesta med svært mange tilsette og spreidd drift. Utfordringa vår er dårleg nettverkstilgang og at vi ikkje har lyd på maskinene rundt om på avdelingane. Vi har fått trådlaust nettverk i Bergarden, og der har dei fleste tilsette tatt mange svært relevante kurs. Dette er dessverre ikkje mogleg verken på Geilneset, i Åregjerddalen, i Nymarkvegen eller på Mylna. 3. Eininga har vore gjennom mange store omorganiseringar på få år, den siste på slutten av 2015 når Mylna senter vart lagt under Bu- og aktivitetstenesta. I 2016 har det vore jobba mykje med drifta av Mylna senter. Arbeidsavtaler, medisinløyver, innføring av avvikssystemet i RM og MinVakt er på no på plass. Det har i tillegg vore jobba med tiltak for å betre hjelpemiddelhandteringa på Mylna, og planlegging av nye Mylna på gamle Molvær skule har tatt mykje tid i 2016. Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført særskilte miljø/klimatiltak i eininga i 2016. AVVIKSFORKLARING Eininga hadde eit stort overforbruk i 2016 noko som i hovudsak skuldast to faktorar. Vi hadde ikkje stillingsressursar til to bebuarar som ila året fekk behov for omfattande praktisk og personleg hjelp. Dette er lovpålagte tenester som vi måtte bruke ekstra innleige til å dekke opp. I tillegg opna vi i november ein barnebustad som eit akutt tiltak. I tillegg er overtidsbruk i Bu- og aktivitetstenesta stor pga vanskar med rekruttering. Overtidsbruken er spesielt stor i avdeling Berngarden der bebuarane er særskilt avhengig av kjent personale.

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 42 309 628 52 500 362 48 754 076 3 746 286 107,68 Inntekter -2 874 985 -3 852 126 -2 384 381 -1 467 745 161,56 Resultat 39 434 644 48 648 236 46 369 695 2 278 541 104,91


53,4 (+Mylna 7,9) 61,3


7,7 7,3

56

Bukollektiva

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Styrking av sjølvkjensle for eldre med samansett sjukdomsbilete står i fokus, samt tryggleik og trivsel. Målet vårt er å gje bebuarane eit individuelt tilpassa tilbod ved å nytte eigne ressursar for å meistre kvardagen. Erindringssenteret og ein sansehage nært avdelingane er meint å gjenskape tapte kjensler og minner, samt vere ei kjelde til aktivitet heile året. Demensteamet tar kognitive tester med tanke på tidleg diagnostisering i nært samarbeid med fastlege. Vi tar heimebesøk samt held pårørandeskule og samtalegrupper for pårørande til personar med sjukdommen demens. Målgruppe: To av bukollektiva er spesielt tilrettelagt for personar med sjukdomen demens. Målgruppa ved dei andre to er hovudsakeleg eldre med samansett sjukdomsbilete, som ikkje lenger klarer seg i eigen bustad eller i omsorgsbustad. Erindringssenteret er dagsenter for eldre med sjukdommen demens. Dagsenteret for eldre er for dei som treng ein sosial møteplass. Organisering: Driftseininga Bukollektiva ligg i Langevåg sentrum. Eininga består av 2 dagsenter og 4 bukollektiv. Det er 8 omsorgsbustader i kvart bukollektiv, med til saman 32 bueiningar. Driftseiningsleiar har ansvar for budsjett, personale og helsehjelpa som ytes i Bukollektiva. Fagleiar tar seg av organiseringa av dagsentra. Ved bukollektiva er det avdelingsleiarar som har det sjukepleiefaglege ansvaret. Alle bukollektiva er døgnbemanna. I staben av tilsette er det assistentar, omsorg- og helsefagarbeidarar, aktivitørar, vernepleiar og sjukepleiarar. MÅLOPPNÅING Mål: -Auke nærværet gjennom Piloten «Nærvær» -Vidareføre Demensteam, samtalegrupper, pårørandeskule og «Open dag». -God informasjonsflyt og fleire akrivitetar for bruakrane, sjå BUS 2014. -Ny bustad for personar med sjukdomen Demens. Måloppnåing : -Nærværet gjennom Piloten «Nærvær» er praktisert. -Vi har vidareført Demensteam, samtalegrupper, pårørandeskule og «Open dag». -God informasjonsflyt og fleire akrivitetar for bruakrane, sjå BUS 2014 er gjennomført etter kapasitet v /avdelingane. -Ny bustad for personar med sjukdomen Demens er under oppføring. Utfordringar: Det er ei utfordring å greie å halde tritt med utviklinga i tenesta samt etablere rett kompetanse. Dei eldre bur

lenge heime og er skrøpeleg når dei søker omsorg hos oss i Bukollektiva. Dagsenter for eldre og Erindringssenteret har brukarar som treng lang tid for å forflytte seg, noko som kan gi utfordringar i logistikken for drosja som skal hente og bringe dei eldre til og frå sentra. Ved Molværsvegen 15/17 og Sloghaugvegen 28 bur eldre som treng trygging heile døgnet. Dei fleste bur her no heile livsløpet. Det gir pleie saman med yngre personar med sjukdomen demens, som er fysisk spreke og vandrar. Uro blir resultatet av den blanda brukargruppa, ved alle avdelingane. Vi utfører terminalpleie og stell i seng, samtidig som andre brukarar vandrar rundt omkring og vil ut på tur, andre opptrer aggressivt. Etter sjukehusopphald kjem dei rett heim til leilegheita si i Bukollektiva og på kort varsel må personalet takle nyopererte beinbrot, palliasjon, ny behandling og samansette diagnosar. For å trygge tilsette gir vi opplæring etter kvart som det trengs gjennom m.a. e-læring og fagdagar. Det nødvendige for å drifte forsvarleg er likeval utført ved alle avdelingane i Bukollektiva. Tilsette gjer ein flott jobb, men over tid slit den blanda brukargruppa på brukarar, tilsette og pårørande. Nokre tilsette har gått av for alder og nye har blitt tilsett. Vi har hatt personar frå NAV i språk- og arbeidspraksis med godt resultat, fleire på observasjonspraksis og helsefagarbeidar lærlingar. Sjukefråvere er 10,2%. Det beste resultatet på mange år. Vi arbeidar kontinuerleg med å få opp nærværet, men alvorleg sjukdom greier vi ikkje å gjere noko med, langtids sjukmeldingar er på 7,5 % , eigenmelding 2,3%. Forebyggande har vi starta ein Pilot; «Nærværprosjektet» og vi blei nominert til kandidat ved IA-konferansen i Molde både i 2015 og i 2016. Oppgåvene våra blir stadig meir sjukepleiarelaterte. Noko som vil krevje fleire tilsette med høgskuleutdanning. Vi treng fleire plasser til personar med sjukdomen demens. Vi har i 2016 lagt ned mykje arbeid inn mot nybygget, og prosessen er i rute. Byggelarmen er stigande, men alle har handtert dette godt. Det er godt samarbeid og god trivsel i leiargruppa. Leiarar og andre tilsette tar utfordringane år etter år. Miljø- og klimatiltak: Vi kildesorterer avfallet. Vi brukar mindre papirkopiar.

AVVIKSFORKLARING Resultatet i 2016 viser underforbruk. Fleire tilsette har vore langtidssjukmeldt. Grunna mangel på kvalifiserte vikarar, har vi nytta assistentar, som gir lågare lønsutgifter, men også vikarbyrå for å få kontinuitet og forsvarleg drift. Vi har mottatt refusjonar frå NAV ettersom vi har gjennomført tilrettelegging for å få ned sjukefråværet, og fleire via NAV har fått arbeids- og språkpraksis hos oss. Sparsom drift, mange brukarar ved dagsentra, høg inntekt på nokre bebuarar samt lite reperasjonar er andre grunnar.

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i %

Utgifter 29 055 072 29 347 775 28 491 548 856 227 103,01 Inntekter -2 685 583 -2 554 381 -946 894 -1 607 487 269,76 Resultat 26 369 489 26 793 394 27 544 654 -751 260 97,27



2,6% + 11,4%= 14,1% 2,3% + 7,5% = 10,2%

57

NAV

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Generelt førebyggande arbeid Råd og rettleiing Kvalifiseringsprogram Stønad til livsopphald Gjeldsrådgjeving Mellombels husvære Målgruppe: Alle som har opphald i kommunen og som kjem inn under formålet til Lov om sosiale tenester i NAV der det overordna målet er å være et sikringsnett for dei mest vanskeligstilte, samt ivareta viktige velferdsoppgåver. Rusmisbrukarar Flyktningar

Organisering: Nav Sula hadde i 2016 totalt 12,5 faste årsverk, derav 7,5 statlige og 5 kommunale. I tillegg 2 midlertidige frå kommunen, i alt 14,5 årsverk.

.MÅLOPPNÅING Mål: Fleire i aktivitet og færre på stønad. Gi alle mulighet til å kome i arbeid. Gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg. Å bedre levekåra for vanskelegstilte Arbeidsretta oppfølging. Måloppnåing : Andel sosialhjelpsmottakarar i Sula er 0,8, og viser ein liten auke frå 2015. Samanlikna med andre kommunar er andelen låg , sjå tabell. I 2016 hadde dei fleste av rusmisbrukarane som var aktuelle for arbeid, arbeidsretta oppfølging, dvs. at dei har oppfølging i høve til arbeid, tiltak eller avklaring av arbeidsevne. Alle som er i arbeidsretta aktivitet har ein plan. Alle flyktningar får tilbod om å delta på introduksjonsordning og arbeidsretta oppfølging. Hittil har alle som har gjennomført introduksjonsprogrammet kome i arbeid eller får arbeidsretta oppfølging. Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje sett i verk nye tiltak i 2016. AVVIKSFORKLARING Resultatet for 2016 viser eit mindreforbruk på kr. 7.956,-.

.

NAV Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i %

Utgifter 6 919 787 10 666 335 9 185 192 1 481 143 116,13

Inntekter -1 554 112 -2 704 234 -1 215 135 -1 489 099 222,55

Resultat 5 365 675 7 962 101 7 970 057 -7 956 99,90


5 5


11,6 % 11,1 %

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta

Type indikator. Kjelde Kostra Norge u Oslo 2016 2015 2014 2013 2012

Tal sosialhjelpsmottakarar (faktisk) .. 73 59 52 56 51

Andel sos.hjelpsmott iht innb. (%) 2,5 0,8 0,7 0,6 0,6 0,6

Gj.snittleg stønadslengde, (mnd) .. 2,6 2,56 2,6 2,8 2,7

58

Helseavdelinga

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Helseavdelinga består av: Primærlegetenesta som skal vere med å støtte opp under ei best mogleg folkehelse i kommunen. Dette inkluderer fastlegeordning og legevakt. Legane har òg offentlig legearbeid som tilsynslege, helsestasjonslege, smittevern, miljøretta helsevern og andre rådgjevande oppgåver. Rehabiliteringstenesta inkl kvardagsrehabilitering skal gje tilbod til personar som har trong for rehabilitering/habilitering i alle aldrar. Ein skal vere ei synleg teneste for innbyggjarane i Sula og syte for at personar med mellombels eller varig nedsett funksjonsevne, aukar eller opprettheld funksjonsevna. Folkehelsekoordinator skal ha fokus på det førebyggjande arbeidet i heile kommunen. Vidare skal tenestene medverke til å gjere det offentlege rom tilgjengeleg for alle. Kommunepsykolog blei tilsett i 2016 og vil saman med psykiatriteamet i kommunen utgjere kommunen sitt kompetansemiljø innan psykisk helsearbeid. Målgruppe: Primærlegetenesta skal tilby alle som ønskjer fastlege i Sula tilbod om dette. Ved akutt alvorleg sjukdom vil alle som oppheld seg på Sula få legehjelp. Rehabiliteringstenesta er for personar som har trong for rehabilitering/habilitering av ulik årsak. Kommunepsykolog er for personar / familiar som slit eller står i fare for å slite psykisk. Folkehelsekoordinatoren for alle. Organisering: Primærlegetenesta er fordelt på Vågen Legekontor, ein solopraksis og kommunelegekontoret som har 6 fastlegar og turnuslege. Vi har interkommunal legevakt på kveld, helg og natt som held til ved sjukehuset i Ålesund. Sula støttar også det interkommunale overgrepsmottaket. Kommunepsykologen har kontor på kommunelegekontoret

Rehabiliteringstenesta samt folkehelsekoordinatoren held til i lokale ved Sulatunet. MÅLOPPNÅING Mål: 1. Tilsette kommunepsykolog og lage gode arbeidsinstruksar. 2. Godt tverrfaglig samarbeid i helseavdelinga. 3. Få til gode samarbeidsrutinar med Ålesund interkommunale legevakt 4: Meir og betre elektronisk kommunikasjon mellom helseavdelinga, brukarar og samarbeidspartnarar. Måloppnåing : 1: Kommunepsykologen er tilsett og ein er godt i gang med utvikling av psykologtenesta. 2: Samarbeidet er godt, men kan bli betre. Dette blir det jobba med vidare framover. 3: Samarbeidet med Ålesund interkommunal legevakt blir stadig betre og dei første avtalane er på plass. 4: Elektronisk kommunikasjon mellom lege og samarbeids partar har fungert bra. Ut mot pasientane er det ei positiv utvikling men kan bli enda betre. Legekontoret blei pilotkontor for elektronisk rekv. av blodprøver i 2015. Eit spennande prosjekt som fortsatt er under utvikling. Miljø- og klimatiltak: Vi har kildesortering og temperatur-regulering gjennom døgnet. Gjennom elektronisk kommunikasjon sørger ein for minst mulig bruk av papir. AVVIKSFORKLARING Har eit meirforbruk, noko som skuldast bl.a. ØHD sengane, praksiskonsulentordning og mange med fastlege i anna kommune. Men har også større inntekt enn budsjettert, så resultatet samla er bra.

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 11 408 088 16 991 319 15 833 480 1 157 839 107,31 Inntekter -2 500 464 -3 686 591 -2 663 471 -1 023 120 138,41 Resultat 8 907 624 13 304 728 13 170 009 134 719 101,02

Årsverk iht. stillingsbudsjett 2015 2016 14,12 14,07


1,0 (lege) / 2,5(rehab) 2,8

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator: kjelde henta frå SSB S-2016 S-2015 k.gr7-16 K.gr.7 -15 Noreg 2016 Netto driftsutgifter pr. innb. til kommunehelseteneste 2214 2019 2226 2036 2508 Antal legeårsverk pr. 10.000 innb. 8,7 8,7 9,3 9,2 10,6 Antal fysioterapiårsverk pr. 10 000 innb. 6,8 6,9 8,4 9,1 9,0

59

Økonomiavdelinga

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Økonomiavdelinga har arbeidsoppgåver innan rekneskap, kommunal fakturering, skatteinnkrevjing, lønnsarbeid, finansforvaltning, innkjøp og budsjett- og budsjettkontroll. Målgruppe: Eininga er ein støttefunksjon i kommuneorganisasjonen og forvaltningsorgan for innkrevjing av skatt Organisering: Økonomiavdelinga er underlagt rådmannen. Leiar er Britt J. Blindheim. MÅLOPPNÅING Mål: Få tatt i bruk nye elektroniske løysingar for å lette arbeidet. Vi arbeider med å innføre i elektroniskpersonalmelding

for inn og utmelding av lønssystemet og endringar av tilsettingsforhold.

Datafangst frå eksterne tidsregistreringssystem. Dette vil hindre dobbelt arbeid med å registrere fråvær og variable arbeidstimer.

Vi vil utarbeide gode rutinar innan økonomi og lønn. Få utført arbeid så korrekt som mogleg innan rett tid.

Måloppnåing : På grunn av manglande kapasitet har vi ikkje klart å innføre nye elektroniske løysingar i 2016. Avdelinga har hatt liten tid til å vidareutvikle rutinar innan økonomi og lønn. Miljø- og klimatiltak: Alle innkjøp via innkjøpskontoret i Ålesund har miljøkrav. Avdelinga arbeider også for mest mogeleg bruk av elektroniske løysingar for å minske printmengda. Vi arbeider for at fleire private kundar skal gå over til mottak av efaktura i nettbank og at våre leverandører skal bruke EHF fakturaer. Dette vil gi spart transport og papir. AVVIKSFORKLARING Avdelinga går med overskott. Ei av årsakene er at vi har fått inn meir inntekter enn budsjettert. Hovuddelen av dette er auka inntekter på purring og gebyr. Dessutan har vi fått meir i refusjon sjukepengar enn vikarkostnadene. Sjukefråveret er høgt og har gått opp frå 2015 til 2016, dette fråveret er relatert til hendingar som ikkje kan knytast til arbeidet. Frå 2015 til 2016 har bilagsmengda auka, dette skuldast både auka aktivitet i kommunen og endring faktureringsrutiner. Det same gjelder lønn der det har vore ei auke i talet på lønnsoppgåver.

Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 6 730 634 6 956 333 6 657 268 299 065 104,49 Inntekter -1 216 204 -1 395 403 -563 500 -831 903 247,63 Resultat 5 514 430 5 560 930 6 093 768 -532 838 91,26



Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding 2015 2016 Lønsoppgåver 1427 1489 Bilag 18146 27705

60

Service- og støttetenester

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Servicekontoret og støttestaben vart slått saman til ei eining med verknad frå 01.01.2016, og er inndelt i områda internservice, servicetorg, IKT og støttestabsfunksjonar. Internservice står for all dokumentbehandling, support og opplæring av kommunen sine tilsette i arkiv- og saksystem. Servicetorget gir førstelinjeservice til publikum, og ein del saksbehandling. Kommunen sitt sentralbord er også lokalisert her. Støttestaben gir rådgjeving og støttetenester inn mot dei fleste tenesteområda, innanfor område som saksbehandling, planarbeid, kvalitet- og utviklingsarbeid, HR/personal, overordna beredskap, IKT-strategi, samt sekretærfunksjonar for å nemne noko. IKT har ansvar for support av kommunen sine data- og telefonsystem, samt tilrettelegging og oppfølging av maskinparken og ikt-satsinga. E-kommune Sunnmøre har det formelle personalansvaret for ikt-personalet. Målgruppe: Målgruppa for eininga sitt arbeid er alle kommunen sine tilsette, innbyggjararane, og politisk/administrativ leiing. Organisering: Eininga er leia av Gunnar Trones. MÅLOPPNÅING Mål: • Betre innbyggjardialog gjennom å:

- Auke talet på digitale skjema - Gjere heimesida meir brukarvenleg

• Utarbeide lokal handlingsplan for digitalisering • Innføring av, og opplæring av tilsette i Websak fokus • Utarbeide og innføre e-læringskurs i samarbeid med nabokommunane og KS Måloppnåing : • Det er blitt utarbeida og tatt i bruk nye digitale skjema i 2016 • Overordna digitaliseringsstrategi held fram gjennom e-kommunesamarbeidet • Ingen strukturendring gjort på heimesida i 2016 • Implementering av Websak fokus starta ultimo 2016, og kom på plass i februar 2017 • E-læringskurset introduksjonskurs for nytilsette vart påbegynt før året var omme, og truleg tatt i bruk første kvartal 2017. Miljø- og klimatiltak: • Ved innkjøp av t.d. kopimaskiner, papir og konvoluttar vert det nytta rammeavtalar via ÅRU. Det er stilt ulike miljøkrav til produkta. • Vi har ei god returordning på utrangert datautstyr. • Vi nyttar og oppmodar andre om å bruke e-faktura. Her sparer vi både print og porto. • Det aller meste av politiske dokument blir sendt elektronisk, så her sparer vi papir og porto. KOMMENTARAR

Totalt er det ingen endring i tal stillingar som konsekvens av samanslåinga av servicekontoret og støttestaben. Samla sett har eininga eit overforbruk, som i stor grad skuldast fellesutgifter ført over eininga sitt ansvarsområde.

Service-og støttetenester Rekneskap 15 Rekneskap 16 Budsjett 16 Avvik Forbruk i % Utgifter 24898301 27460039 26233688 1226351 105 Inntekter -3150616 -3458906 -2468882 -990024 140 Resultat 21747685 24001133 23764806 236327 101

Årsverk iht stillingsbudsjett 2015 (Serv + STST) 2016

9 + 9,74 18,74


61

OPPSUMMERING AV IA-ARBEIDET

2016

Oppsummering av nærværsarbeide i 2016 Sula kommune underteikna tre-partsavtalen om inkluderande arbeidsliv for første gong i 2008. Den 9.12.14 underteikna Sula kommune ny IA-avtale, basert på ny sentral avtale. Det er understreka at delmåla i større

grad må sjåast i samanheng for å oppnå overordna mål: Å betre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sjukefråver og hindre utstøting og frafall frå arbeidslivet.

Viktige punkt i den nye IA-avtalen:

Auke fokus på tilsette si medverknadsplikt og arbeidsgivar si tilretteleggingsplikt

Sterkare satsing på arbeidsmiljø og HMT

Sterkare ansvarlegjering av sentrale og lokale partar

Sterkare partssamarbeid.

I den følgjande oppsummeringa vil ein omtale nærare dei tre delmåla. Først presenteres nokre tal for 2016 som kan samanliknast med tidlegare år;

Arbeidsnærvær i Sula kommune 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 91 92,1 93,2 92,9 92,6 93,6 93,7 92,9

Sjukefråvær i Sula kommune 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 9,0 7,9 6,8 7,1 7,4 6,4 6,3 7,1

Personar i arbeidstrening - Sula kommune 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Lønstilskot 3 1 3 8 5 2 7 7 8 Utan lønstilskot 3 12 16 17 24 31

9

8

13

Totalt 6 13 19 25 29 33 16 15 21

62

Kommentar frå IA-utvalet:

Utviklinga i sjukefråveret For Sula kommune sitt vedkomande viser statistikken ei svak auke med 0,8 % og er no på same nivå som i 2012. Det er rett nok det motsette av trenden på landsbasis. Men ein ser at dette kan være påregnelige sesongvariarsjonar. Fjoråret (2015) var sjukefråveret det lågaste hittil. Via kontinuerlig fokus på nærveret og god oppfølging av sjukmelde forventer ein at sjukefråveret vil halde seg nokonlunde innafor 6 -7 %. Evaluering av nærværsprosjekt helse-sosial gjennomføres i 2017(sjå oppsummering av IA-arbeidet for 2015 for nærare presentasjon ).

Ia-utvalet har tidlegare også peika på at ein viktig komponent i nærværsarbeide er kunnskap om leiing. Leiarutviklingsprogrammet for einingsleiarane som rådmannen starta i 2016 er eit positivt og viktig bidrag for at ein skal kunne ha oppdatert og god kompetanse om leiing og leiaråtferd. IA-utvalet ser at det også er viktig med kompetanse innanfor både regelverk og generelt om ulike arbeidshelseutfordringar på arbeidsplassen.Ein set derfor pris på at NAV gjennomførte eige kurs (Grunnkurs Arbeid og Psykisk helse) for kommunen sine leiarar. Det gjorde at fleire leiarar og tillitsvaldehar har delteke på kurset.

Generelt om sjukefråversstatistikk På landsbasis har ein fleire offentlege instansar som presenterer sjukefråversstatistikkar for kommunane. Statistikkane har ulike uttakskriterer og innhaldet er dermed ulikt. Sula kommune har derfor laga sin egen sjukefråversstatistikk som er utforma slik at den viser reelle tal. På grunn av at kommunen kan laga statistikkar for ønska periode og ønska eining/avdeling – så er det enkelt for leiarane å følgje opp sjukefråversprosenten i det daglege arbeide. Som kjent presenteres sjukefråverstal på budsjettrapporteringa kvart tertial. Ein gjer merksam på at Kommunerevisjon gjekk igjennom kriteriane for sjukefråversrapporten i 2012 og hadde ingen merknader til denne. Her følgjer ei kort oppsummering over kriteria for sjukefråversstatistikk for nokre offentlege instansar:

Endring av fokus – frå sjukefråver til nærver Ved skifte av fokus frå sjukefråver til nærvær kan det være behov for ei kultur- og haldningsendring på arbeidsplassen.. At ein skal være på arbeidet men ikkje kan utføre sitt ordinære arbeide i ei periode, kan være ein kime til uro. Ved å etablere eit arbeidsmiljø der ein også kan ta høgde for tilretteleggingar – enten det er midlertidige eller varige, har ein lagt grunnlaget for at nærværet aukar. Ulike type trivsel-/miljøtiltak kan i slik samanheng også ha ein positiv effekt på miljøet og nærværsfaktoren.

Uttaksperiode er fom 4. kvartal tom 3. kvartal neste år. Viser eigenmeldt og legemeldt fråvær.

Tar med timelønte og lærlingar. Regner ikkje med bevegelige helligdagar og får dermed et

lavare antal arbeidsdagar pr år.

Døme på miljøtiltak: Lunchpausa vart nytta til hattevisning (+ eigensydd brudekjol)e for ei fullsett kantine på rådhuset (arkiv 2014).

Utaksperiode er kalenderår, månad og kvartal. Viser kun

legemeldt sjukefråver.Tilsette hentes frå AA-registeret.

63

Støttespelarar i IA-arbeidet

Kompetanse

Leiarutvikling – godt leiarskap Rådmannen organiserte i desember 2016 ei leiarsamling for alle mellomleiarane og stab der tema var leiarskap, innovasjon og samhandling på tvers av fagområde. Målsettinga med leiarsamlinga var blant anna å betre samandling og samarbeid mellom einingar og personar i Sula kommune ved at leiarane skal bli betre kjente med kvarandre og med kvarandre sine arbeids-gjeremål. Leiarane skulle gjere val om korleis dei kan få innovasjon og endring til å skje «hos seg». Kvar og ein måtte også velje sine eigne fornyingspunkt i leiarskapet.

For å nå

overordna mål

i IA‐avtalen er det

viktig for leiarane

å ha gode

støttespelarar

NAV Sula

(lokalt NAV‐kontor)

IA‐rådgjevar

Grethe Skog

NAV Arbeids‐

livssenter

Fastlege

Bedriftshelseteneste

Frå samlinga: Det var lagt opp til arbeidsgrupper på tvers av fagområde

Plattform for leiarskapet vart presentert før samlinga via 31 nøklar til godt kommunalt leiarskap. Leiarane måtte førebu seg ved å plukke ut relevante nøklar og svare på ei nettbasert spørjeundersøking.

64

Grunnkurs i Arbeid og psykisk helse

Nye verktøy i IA-arbeidet

Aktuelle nettstadar Innhald i guiden:

*Haldningar og kultur *Praktiske råd og grep *Inkluderande arbeidsliv i praksis *Kven kan bidra med kva?

Arbeidsgrupper på tvers av fagområde gjorde at ein lærte meir om kvarandre sitt arbeidsområde.

Innovasjons-case med utgongspunkt i behov for tenester frå kommunen i eit livsløp

Grunnkurs i Arbeid og Psykisk helse 4. mai. (deltakarar leiarar ved Teknisk og Oppvekst, HVO,

HTV), som NAV Arbeidslivssenter arrangerte lokalt her i Sula. Leiarane ved HS har tidlegare

gjennomført kurset. Nav har i samarbeid med partane i arbeidslivet og brukarorganisasjonane laga

ei kurspakke «Sees i morgen». Kurspakka handlar om korleis møte tilsette med psykiske

helseproblem og korleis handtere psykisk helse på arbeidsplassen.

Praktisk arbeid med nærvær er ein guide for fagleiarar/einingsleiarar. Guiden er laga som ein del av verktøykassa til Nærværsprosjektet HS men kan nyttast av alle leiarar. Den gir informasjon om dei ulike mogelegheitene som leiarane har i det praktiske nærværsarbeidet. Det er trykt opp eit lite papiropplag og er delt ut til alle leiarane. Guiden finn ein også i digital versjon på kvalitetssystemet Risk Manager, og oppdateres i tråd med endringar.

65

Fokus på verdigrunnlag Sula kommune sitt verdigrunnlag finn ein i samfunnsdelen av kommuneplan 2012-2020. Det er flittig brukt i mange samanhengar og ikkje minst er einingsleiarane flinke til å ta dei fram og nytte dei når det er høve til det. Verdigrunnlag gir uttrykk for haldningar som alle tilsette og folkevalde i Sula kommune skal strekkje seg etter i det daglege virke overfor sine innbyggjarar, overfor sine brukarar, samarbeidspartnarar og overfor kvarandre. Alt arbeid i Sula kommune skal byggje på god forvaltningsskikk og –etikk. Verdiane er eit felles utgangspunkt og rettesnor for vurderingar, val og handlingar og er ei viktig kjerne også utifrå eit HMT/IA-perspektiv.

Inkludere personar med funksjonshemming

2.1 Eigne tilsette Kommunen har utvikla gode system for å fange opp tilsette som treng anna arbeide pga helseforhold. Når det er avklart at ein ikkje kan fortsette i sitt ordinære arbeide lengre, kan ein i enkelte høve få tilbod om å prøve seg i andre stillingar via interne hospiteringsavtaler, og/eller reelle omplasseringar. Det er vanleg at ein prøver ut nytt arbeide/arbeidsstad før ein går til overflytting på permanent basis. Leiar sørgjer for tilrettelegging på arbeidsplassen lokalt i samråd med tillitsvalde. Det ligg ikkje føre system som gir statistikk over omfanget.

2.2 Inkludering av personar som står utanfor arbeidslivet – ikkje tilsett i kommunen Sula kommune har hatt ein god praksis på å ta imot personar som treng arbeidstrening/ arbeidsutprøving og/eller språktrening. Personane kjem i hovudsak via NAV og Brisk. Sula Kommune har som mål å kunne tilby 5-8 personer arbeidstrening pr år. Basert på erfaringane ein har frå dei siste åra, har leiarar og NAV funne at det er enkelte kriterier som må være oppfylte for at personar skal kunne lykkast i arbeidstreninga ved kommunens arbeidsplassar. Ein har derfor endra på rutinene, og det er årsaka til at talet på personar som har vore i arbeidstrening i 2014 og 2015 er halvert, samanlikna med 2013. Målsetjinga er at dette skal være hensiktsmessig for arbeidssøkar og arbeidstakar, en vinn-vinn situasjon. Målsetjing må vere avklart i forkant og kan til dømes være høve for arbeidspraksis, referansar, utprøving av arbeid, nettverk osv. Ordninga er ein av kommunen sine rekrutteringskanalar. Sjå tabell på side 1.

Seniorpolitikk Sula kommune utøver ein livsfasepolitikk ved å følgje opp tilsette frå det tidspunktet ein kjem inn som lærling i ung alder - til ein skal gå av som alderspensjonist. For seniorane er eit alternativ å arbeide på pensjonistvilkår etter at ein har sagt opp den faste stillinga si pga ein har nådd aldersgrensa. Ein kan arbeide på midlertidige avtaler i deltid/heltid stilling. Dette er ei tariff-festa ordning der timelønna utbetales utan avkorting av alderspensjonen.

Etter at Inger‐Johanne Tafjord fylte 70 år og

nådde aldersgrensa for stillinga som

sakshandsamar – sa ho opp den faste stillinga

si ved kommunen sitt Servicekontor. Ho har

sidan arbeidd på midlertidige avtaler på

pensjonistvilkår.

Inger‐Johanne er no 75 år og arbeider på

timebasis inntil ca. 30 % stilling – ei

ordning som alle er svært godt nøgd med.

66

Helse – Miljø - Tryggleik

Sula kommune har 21 verneområder som har eigne verneombod. Ihenhald til arbeidsmiljølova skal verksemder med meir enn eitt verneombod også ha hovudverneombod som skal samordne verneomboda sitt virke.

Hovudverneombod

Nytt HMT-system IA-utvalet sette i 2016 ned ei eiga arbeidsgruppe skulle lage eit forslag til nytt HMT-system. Arbeidsgruppa har lagt fram sitt forslag til IA-utvalet. Systemet inneheld planar for HMT-IA og bedriftshelseteneste på einingsnivå. Alle aktivitetar innafor område er sett i eit eige årshjul. Systemet skal handsamast i arbeidsmiljøutvalet i løpet av våren 2017.

God fysisk helse gir god arbeidshelse

Hovedverneombodet Eva Karin Blomvik og verneombodet for rådhuset mv.; Pål Sindre Digernes

Sula kommune har frikjøp på hovudverneombod på 20% stilling. Hovudverneombodet er også AKAN-kontakt i Sula kommune. Her presenteres nokre av aktivitetane som hovudverneombodet har gjennomført i 2016:

*Gjennomførte samling for verneomboda i november. Tema var caseløysing av aktuelle problemstillingar og gjennomgang av kvalitetssystemet Risk Manager. *Deltaking på møter i IA-utval, arbeidsmiljøutvalet, rådmannens dialogmøte, IA-konferansen, mellomleiarsamling HS, Alor-nettverk, budsjettinformasjonsmøter samt enkelte ad-hoc møter. *S f li åd i f b d d i i

Hovudverneombodet i Sula kommune: Eva-Karin Blomvik

*Lagt fram saker for arbeidsmiljøutvalet og rådmannen *Held orden på dei lovpålagte arbeidshelseundersøkingane i kommunen (gjennomføres av bedriftshelsetenesta).

Tilsette frå Sula kommune som deltok på JENTEBØLGEN Ålesund – eit mosjonsløp på 3 km

67

Documents

Årsmelding 2016 · Ørskog Ålesund 21,9 % 50,0 % Norddal Stranda 7,0 % 76,0 % ... kommunikasjon og samhandling med Sula kommune når det gjeld ... Evaluering av nærværsprosjekt