Årsmelding 2015

Innhald

Rådmann .................................................................................................................................................................. 1

Tenesteområde kultur og oppvekst ........................................................................................................................ 13

Tenesteområde helse- og sosial ............................................................................................................................ 18

Tenesteområde teknisk sektor ............................................................................................................................... 24

Rekneskapsanalyse ............................................................................................................................................... 26

TBU ........................................................................................................................................................................ 35

Langevåg barnehage .............................................................................................................................................. 37

Molvær barnehage ................................................................................................................................................. 38

Måseide barnehage ................................................................................................................................................ 39

Sunde barnehage ................................................................................................................................................... 40

Solevåg skule og SFO ............................................................................................................................................ 41

Langevåg skule og SFO ......................................................................................................................................... 42

Måseide skule og SFO ........................................................................................................................................... 43

Fiskerstrand skule og SFO ..................................................................................................................................... 44

Sula ungdomsskule ................................................................................................................................................ 45

Vaksenopplæringa .................................................................................................................................................. 46

Eining for kultur ....................................................................................................................................................... 47

Sulatunet ................................................................................................................................................................ 48

Heimebasert omsorg .............................................................................................................................................. 49

Butenestene ........................................................................................................................................................... 50

Bukollektiva ............................................................................................................................................................ 51

NAV ........................................................................................................................................................................ 52

Helseavdelinga ....................................................................................................................................................... 53

Plan, byggjesak og oppmåling ................................................................................................................................ 54

Prosjektering, bygg og drift ..................................................................................................................................... 55

Økonomiavdelinga .................................................................................................................................................. 57

Servicekontoret og IKT ........................................................................................................................................... 58

Støttestab ............................................................................................................................................................... 59

Inkluderande arbeidsliv ........................................................................................................................................... 60

Rådmann Visjon Sula skal vere den leiande kultur- og friluftskommunen i Ålesundsregionen, med aktive innbyggarar som opplever samkjensle og identitet.

Samfunn Sula er ein integrert del av Ålesundsregionen, og har i mange år hatt sterk vekst i folketalet og lav arbeidsløyse. Maritim næring gjennomgår store utfordringar for tida, som følgje av endringar i oljepris og oljerelatert aktivitet. Andre viktige næringar i regionen slik som fisk/marin næring og møbel opplever heldigvis gode tider. Arbeidsløysa har vore stigande siste året, men det er fortsatt bra tilgang på arbeidsplassar i bu- og arbeidsmarknadsregionen vår. Sula er ein attraktiv bukommune. Kommunereform og kommuneval I 2015 var det kommuneval, med konstituering av nytt kommunestyre, nye politiske utval og ny ordførar. 2015 har vidare vore prega av arbeidet med kommunereform og framtidig kommunestruktur i Noreg. I Sula er prosessen organisert med formannskapet som styringsgruppe. To framtidige alternativ er greidd ut for Sula sin del: Sula som fortsatt eigen kommune, og Sula som del av ein storkommune/regionkommune på nordre Sunnmøre. Fortsatt vekst i folketalet Dei siste åra har Sula hatt sterk vekst i folketalet. Veksten dei siste 10 åra er på 1402 personar, som er 18,8% auke (landsgjennomsnitt 12,1%, fylkesgjennomsnitt 7,8%). Veksten i Sula har vore sterk samanlikna med nabokommunar, gjennomsnittet i fylket og landsgjennomsnittet. I 2015 har veksten flata noko ut. Ved utgangen av året var folketalet i Sula 8952 personar. Dette er ein vekst på 1,1% frå året før. Folkeveksten i 2014 var 2,4%. Både fylkes- og landsgjennomsnittet i 2015 var 0,9%. Fleire av nabokommunane hadde sterkare vekst enn Sula i 2015. Figuren nedanfor viser folketalsutviklinga i Møre og Romsdal dei ti åra frå 2005 til 2015 (kjelde: Fylkesstatistikk 2015). Her ser vi at Ulstein, Giske, Ålesund, Skodje, Aukra – og Sula – har hatt sterkast vekst av kommunane i fylket. Ålesundsregionen er den sterkaste vekstregionen:

1

Rådmann

Figuren viser elles at store delar av Nordmøre har tilbakegang i folketal. Det same ser vi på indre Sunnmøre. Når vi ser på folketalsutviklinga på Sula dei siste fem åra, ser vi at folketalsauken gjeld det meste av øya:

2

Rådmann

Sula har både fødselsoverskot og netto innflytting. Vekstprognosane for Sula er avtakande og litt meir usikre i tida framover. Pendlarkommune Sula er ein typisk pendlarkommune. Ved utgangen av 2014 pendla 2617 personar ut av Sula til arbeid i andre kommunar (jf Fylkesstatistikk 2015). 1921 av desse (73%) pendla til Ålesund. I absolutte tal er det berre Ålesund som har fleire utpendlarar enn Sula av kommunane i fylket. Samtidig pendla 873 personar inn frå andre kommunar til arbeid i Sula. 621 av desse (71%) pendla frå Ålesund. Pendling blir oftast skapt der det er underskot på arbeidsplassar i høve arbeidsstyrken. I Sula er trenden over tid ein stadig lavare arbeidsplassdekning. I 2014 er arbeidsplassdekninga i Sula 62,6% (Fylkesstatistikk 2015). Sula – saman med Giske, Nesset og Gjemnes – er heilt på botn i arbeidsplassdekning i fylket. Figuren under viser arbeidsplassdekninga i kommunane Møre og Romsdal i 2014:

3

Rådmann

Neste tabell viser største utpendlingskommune for kommunane i Møre og Romsdal. Det er nesten like mange som arbeider i Ålesund som i Sula av innbyggarane i Sula:

4

Rådmann

Folkevekst, pendling og arbeidsplassdekning viser at Sula er ein integrert del av ein felles bu- og arbeidsmarknad i Ålesundsområdet

Arbeidsløysa i Sula har i 2015 vore svakt stigande. I november 2015 var 1,9% registrert arbeidsledige i Sula.

Talet på mottakarar av sosialhjelp er lavt i Sula og er kraftig redusert dei siste åra. Etablering av NAV-kontor, og effektiv bruk av nye verkemiddel med krav om aktivitet, er viktige årsaker til den positive utviklinga. Det er relativt høg aktivitet når det gjeld bustadbygging også i 2015. Dette fører til fortsatt høg aktivitet med arealplanlegging, byggesakshandsaming og oppmåling. Utbygging av teknisk infrastruktur er utfordrande med slikt veksttempo. Arbeidet med å realisere ny Kommunedelplan for avløp er i full gang. Rullering av arealdelen av Kommuneplanen blei sluttført med vedtak i kommunestyret i 2015.

Største utpendlingskommune for arbeidsstyrken i kvar kommune

Største Del av arbeidsstyrke som Del av arbeidsstyrke Bustadkommune utpendlingskommune pendlar til største utpendlingskommune som arbeidar i eigen kommune

Molde Fræna 2,4 % 84,6 %Ålesund Sula 2,5 % 80,2 %

Kristiansund Molde 1,9 % 84,1 %Vanylven Ulstein 3,0 % 73,1 %

Sande Herøy 8,9 % 68,3 %Herøy Ulstein 11,5 % 73,0 %Ulstein Hareid 8,0 % 68,4 %Hareid Ulstein 29,2 % 50,2 %Volda Ørsta 18,1 % 61,7 %Ørsta Volda 17,5 % 65,7 %

Ørskog Ålesund 22,1 % 50,5 %Norddal Stranda 5,5 % 77,0 %Stranda Sykkylven 4,3 % 80,8 %Stordal Ålesund 12,0 % 60,9 %

Sykkylven Ålesund 8,3 % 81,0 %Skodje Ålesund 38,8 % 35,4 %

Sula Ålesund 41,2 % 43,9 %Giske Ålesund 36,8 % 50,0 %Haram Ålesund 15,9 % 69,8 %

Vestnes Molde 8,7 % 72,8 %Rauma Molde 7,7 % 80,0 %Nesset Molde 21,8 % 50,3 %

Midsund Molde 13,8 % 73,6 %Sandøy Ålesund 2,3 % 86,9 %Aukra Molde 26,5 % 57,7 %Fræna Molde 31,4 % 52,7 %Eide Molde 22,0 % 51,2 %

Averøy Kristiansund 19,5 % 63,4 %Gjemnes Molde 26,2 % 48,8 %Tingvoll Kristiansund 13,6 % 62,8 %Sunndal Molde 2,8 % 86,8 %Surnadal Sunndal 3,8 % 79,3 %

Rindal Surnadal 16,1 % 68,9 %Halsa Surnadal 10,7 % 69,5 %Smøla Kristiansund 4,7 % 85,9 %Aure Kristiansund 7,6 % 74,9 %

20 % - 25 % 25 % eller høgre

5

Rådmann Utbygginga av Devoldfabrikken, med fleire nye fabrikkutsal og omfattande marknadsføring av området, inneber ei viktig vitalisering av Langevåg sentrum. Langevåg har igjen fått ei sentrumsforening for samhandling mellom forretningane i sentrum, og dette vil truleg vere ein viktig medspelar for å vitalisere sentrum framover. Det er viktig å få utarbeidd sentrumsplan for Langevåg sentrum. I 2015 blei dette arbeidet starta ved å begynne på ein tettstadanalyse for Langevåg. I 2013 blei Sula Industri- og Næringsforening etablert. Dette er ei viktig forening for kommunikasjon og samhandling med Sula kommune når det gjeld næringssaker og næringsutvikling i Sula. Våren 2015 vart Suladagane gjennomført med mange aktivitetar i eit breitt samarbeid mellom kommune, næringsliv, lag og organisasjonar. Miljø- og klimaplanen Miljø- og klimaplanen er fulgt opp med ei rekkje større og mindre tiltak, men det står fortsatt igjen ein del før alle tiltaka er sett i verk. I årsmeldinga er alle einingane utfordra til å rapportere status og aktuelle tiltak for sine respektive område. Folkehelse og folkehelsearbeid Mykje av folkehelsearbeidet i Sula skjer gjennom den daglege drifta, og gjennom kommunen sitt planarbeid. Folkehelsekoordinatoren vår har for øvrig hatt fokus på mange ulike område og tiltak i 2015, og mellom anna:

• Markering av Friluftslivets år 2015. • Oppstart av kvardagsrehabilitering hausten 2015. • Arrangerte rullatorløp ved Sulatunet, med deltakarar frå bukollektiva, Sulatunet og

dagsentera. Ordføraren delte ut premiar til dei som deltok. • Ungdata-undersøkinga blei gjennomført i ungdomsskulen i oktober.

6

Rådmann • Sula kommune, NAV og Sula turlag samarbeider om integreringsprosjektet

Multietnisk turmiljø i Sula. Prosjektet har i 2015 retta seg mot flyktningane i kommunen.

• Lag og organisasjonar og Sula kommune gjennomførte i oktober Sulakonferansen, ein konferanse om og for frivilligheita, til inspirasjon for vidare arbeid i lag og organisasjonar.

• Sula kommune er ‘Lokalsamfunn med MOT’. MOT-programmet blir kjørt på ungdomskulen (15 besøk fordelt på 3 år). I MOT-timane tar ein opp tema som mobbing, sjølvtillit, draumar, å sette seg mål, sjølvbilde, vanskelege val og positivt fokus.

• Kommunen har starta arbeidet med å rehabilitere lysløypa rundt Vassetvatnet. • Sula var med i Sunnmøre Friluftsråd si satsing på tur-registreringa StikkUt. Turmåla i

Sula fekk over 10 000 registreringar frå over 1000 personar. • Nettbasert kåring av kommunens mest attraktive friluftsområde skapte lokalt

engasjement. Området Mausavatnet gjekk av med sigeren. • Drifting av Facebooksida God Helse – Folkehelse i Sula kommune.

Organisasjon og organisasjonsutvikling Organisasjonsplan Sula kommune

7

Rådmann Sula kommune er ved inngangen til 2016 organisert med to støtteeiningar (økonomi og service/støttetenester), og tre kommunalsjefar med tilhøyrande einingar. I 2015 skjedde desse organisatoriske endringane:

• Jørn Agersborg blei tilsett som kommunalsjef for teknisk sektor 1. juni 2015, med ansvar for dei to tidlegare einingane prosjektering, bygg og drift (PBD) og plan, byggesak og oppmåling (PBO). Terje Havnegjerde fungerte som leiar for desse to einingane til 31. mai.

• Den nye tiltakseininga for barn og unge blei etablert 01.01.2015. Helsestasjon, barnevern og PPT inngår i den nye eininga. Ragnhild Skjong blei tilsett som einingsleiar frå 1. februar 2015.

• Britt Kleppe blei tilsett som styrar for Sunde barnehage 22. juni 2015. • Servicekontoret, internservice og støttestaben blei beslutta lagt i felles eining (service

og støttetenester) med verknad frå 1. januar 2016. Gunnar Trones leiar den nye felleseininga.

• Per Løkkeborg slutta som einingsleiar for Mylna senter medio 2015. Ansvaret for tenestene blei fordelt på helseavdelinga, tiltakskontoret og butenestene. Ved Mylna senter blei det tilsett avdelingsleiar.

Årsrapporten viser noko av den store utviklingsaktiviteten som skjer i Sula kommune. Dei to store tenesteområda – helse og sosial og kultur og oppvekst – har stor og kontinuerleg utviklingsaktivitet. Utviklingsfokus er heilt sentralt for å oppretthalde og vidareutvikle tenestekvaliteten. Denne aktiviteten er nærare omtalt i dei respektive kapittel. Det er stor aktivitet i alle ansvarsområda i teknisk sektor. Store nyinvesteringar i vatn og avløp har vore eit viktig arbeid i 2015, og vil vere det også i åra som kjem. Sjukefråver og inkluderande arbeidsliv (IA) Sjukefråveret i Sula kommune var 6,3% i 2015. Dette er svært eit svært gledeleg tal. Vi har hatt fin nedgang i sjukefråveret sidan 2009 (9,0%), og Sula kommune har gode tal samanlikna med andre kommunar. Kommunen har arbeidd mykje med rutiner for oppfølging og tilrettelegging for sjukmelde. Tabell: Sjukefråver i prosent, alle tilsette i Sula kommune 2009-2014 2010 2011 2012 2013 2014 2015 7,9 6,8 7,1 7,4 6,4 6,3 Sula kommune er IA-verksemd. Sula kommune underteikna trepartsavtalen om inkluderande arbeidsliv første gang i 2008. I desember 2014 underteikna Sula kommune ny IA-avtale som er basert på ny sentral avtale mellomregjeringa og partane i arbeidslivet. Viktige punkt i den nye IA-avtalen er:

8

Rådmann • Auka fokus på tilsette si medverknadsplikt og arbeidsgivar si tilretteleggingsplikt • Sterkare satsing på arbeidsmiljø og HMT • Sterkare partssamarbeid. Det er understreka at delmåla i større grad må sjåast i

samanheng for å oppnå overordna mål: Å betre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sjukefråver og hindre utstøting og fråfall frå arbeidslivet.

2015 var eit aktivt år der ein arbeidde godt med IA-arbeidet på mange hald. På einingsnivå har alle einingar definert eigne HMT-fokusområde på samarbeidsplanane med bedriftshelsetenesta, noko som synleggjer det målretta og systematiske arbeidet innanfor HMT/IA-området.

IA-utvalet i Sula kommune oppsummerer året 2015 mellom anna slik: IA-utvalet gleder seg over nærværsprosenten og at den er over resultatmålet på 93%. Sjukefråversprosenten er under landsgjennomsnittet for kommunane som er publisert av KS (9,93%).

IA-utvalet ser at det kjem gode resultat frå eit godt arbeide med oppfølging av sjukmeldte. I tillegg er det gjort eit godt arbeide med å sette fokus på nærværet og arbeide for å auke denne på beste måte. Ein viktig komponent i nærværsarbeidet er kunnskap om leiing, og ein merker seg at det er lagt vekt på leiarutvikling. Ved å inspirere til å utøve godt leiarskap i dialog med vernetenesta ser ein at det gir gode resultat både på kort og lengre sikt.

Med gode samarbeidspartnarar som NAV Sula, bedriftshelsetenesta Medi 3, fastlege og IA-rådgjevar er det lagt til rette for at leiarane skal få bistand til dei ulike utfordringane ein møter også i nærværsarbeide.

Likestilling Kommunelova § 48 nr 5 seier følgjande:

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Av tiltak som er sett i verk frå kommunen kan det nemnast: • Likestilling mellom kjønna

Harmonisering av løn er kome langt etter ein grundig gjennomgang for nokre år tilbake. Likestilling/likeløn gjennom ein konsekvent personal- og lønspolitikk er eit mål for kommunen, jf del B i lønspolitisk dokument: Sula kommune skal arbeide for at lønsnivået for kvinnedominerte og mannsdominerte stillingskategoriar i same utdanningsgruppe blir like høgt. Ved kunngjering av ledige stillingar vert underrepresentert kjønn oppmoda om å søkje der det er aktuelt.

• Likestilling pga. etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn Eitt av hovudmåla i kommuneplanen er å etablere eit harmonisk mangfald ved inkludering av fleirkulturelle folkegrupper. Eit tiltak er kommunens barnehagar som via

9

Rådmann NAV-systemet har tatt inn personar i arbeidstrening - fordi dei treng språktrening/opplæring.

• Likestilling uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Krav om universell utforming ved oppføring av kommunale bygg.

Figur: Kvinneandel i leiarstillingar og i kommunestyret Kvinneandel i Sula kommune (org) 2015 2014 2013 2012 Leiande stillingar (einingsl + Rm si leiargruppe.) 74,0% 74,0% 74,0% 74,0% Kvinneandel i kommunestyreret 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% Deltidstilsette – ufrivillig deltid Sula kommune har ein kvinneandel på 81 % kvinner. Av desse er over halvparten (56%) i deltidsstillingar. Det blir arbeidd kontinuerleg med å redusere andelen av ufrivillig deltidstilsette. Det er derfor laga eigne system for å fange opp ønske om utviding av stillingsprosent. I tillegg til at den enkelte leiar vurderer eigne stillingsressursar og løysingar innafor eige ansvarsområde, er det iverksett ulike prosjekt og tiltak som går på tvers av fagområda. Talet på deltidsarbeidande totalt har gått ned med ca. 10 % dei siste åra. Generelt Både Rådet for Likestilling av funksjonshemma og Eldrerådet er begge viktige pådrivarar for at alle menneske i Sula skal ha like mulegheiter for deltaking og livsutfalding. Råda er med på å kvalitetssikre politiske vedtak, eller gje uttale på planar og strategiar. Kvalitetssikringa ligg i å sjå til at vedtaka tar tilstrekkeleg omsyn til dei spesielle behova som eldre og funksjonshemma kan ha. Likestillingsutvalet (adm.utvalet), behandlar og gir fråsegn i alle saker som har relevans for likestillingsspørsmål mellom kjønna. Økonomi Gjeld Sjølv om Sula kommune i alle år har vist måtehold og varsemd - og berre gjort nøkterne investeringar i nødvendig infrastruktur - begynner lånegjelda no for alvor å tynge. Lånegjelda har auka kraftig dei siste åra. Samtidig er nye investeringar lagt inn i økonomiplanperioden. Bukollektiv for personar med demens, bustader for vanskelegstilte, og gjennomføring av kloakkrammeplanen er døme på slike. Den totale lånegjelda aukar sterkt, og vi har no ei lånegjeld over landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld pr. innbyggar var kr. 70564 i Sula kommune, mot kr. 61391 i landet utanom Oslo. Gjennomsnittet i Møre og Romsdal er kr. 76062 pr. innbyggar. Av nabokommunane ser vi at

10

Rådmann Ålesund har kr. 68382 pr. innbyggar, medan Giske har heile kr. 111733 pr. innbyggar i lånegjeld. Figur: Utvikling i lånegjeld

Drifta 2015 gir eit mindreforbruk på 14,75 mill. kroner. Dette skuldast i første rekke lavare pensjonskostnader enn budsjettert, eit gunstig lønnsoppgjer, og at skatteinntektene blei betre enn prognosane tilsa. Det er fortsatt god budsjettdisiplin i sektorane/driftseiningane. Einingane har generelt gjort eit godt arbeid med å halde trange økonomiske rammer. Årsmeldingane til sektorane og driftseiningane gir meir detaljert gjennomgang av situasjonen.

2014 2015 2016 2017 2018 2019Lån til investeringar 587 573 733 117 903 935 965 430 959 249 947 971Lån knytt til sjølkost og

rentekompensasjon 208 071 224 478 363 874 440 005 451 156 461 355

Lån utan sjølkost ogkompensasjon 379 502 508 639 540 061 525 425 508 093 486 616

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

Utvikling i lånegjeld

11

Rådmann Mindreforbruket i 2015 gjer det mulig å auke disposisjonsfonda, noko som er svært positivt med tanke på den aukande rente- og avdragsbelastninga i økonomiplanperioden. Netto driftsresultat er på 14,6 mill. kroner (2,4 %). Dette er resultatet før avsetningar til fond, bruk av fond og overføring til investering og disponering av tidlegare års meirforbruk/mindreforbruk. Prognose for utviklinga av netto driftsresultat i økonomiplanperioden viser sterkt press på framtidig økonomi i Sula kommune – jf. investeringsbehov, auka lånegjeld og bruken av disposisjonsfond, sjå figur under:

Rådmannen vil takke alle tilsette og andre som har tatt del for god innsats til beste for innbyggarane i Sula kommune i 2015!

2014 2015 2016 2017 2018 2019414 14 614 -1 523 -10 179 -15 693 -15 407

-20 000

-15 000

-10 000

-5 000

-

5 000

10 000

15 000

20 000Netto driftsresultat

12

Tenesteområde kultur og oppvekst 2015 SKILDRING AV TENESTEOMRÅDET VISJON Gode tenester og nøgde brukarar • tidleg og rett innsats • førebyggjande innsats samt trygge og gode oppvekstvilkår OVERORDNA MÅLSETTING Sula kommune skal ha den beste grunnskulen i Møre og Romsdal, full barnehagedekning og kvalitetsmessig gode barnehagar. Det er vår oppgåve å leggje til rette for at kultur og miljø skal kunne få levelege vilkår i kommunen vår. Frivillig innsats i lag og organisasjonar skal

verdsetjast gjennom kommunal deltaking og stimulering. Sula kommune skal vere kjent som ein av dei beste musikkommunane i landet.

(Visjon og overordna målsetting frå Kommuneplanen -10)

Ein må oppretthalde og betre kvaliteten i barnehagar og skular. Sula kommune skal vidareutvikla arbeidet med MOT. Ein må oppretthalde og vidareutvikle førebyggjande tilbod til barn og unge i kommunen, både i form av fritidstilbod, helserelaterte og pedagogiske tiltak. (Kommuneplanens samfunnsdel 2010- 2020)

ORGANISERING AV KULTUR OG OPPVEKST - OVERORDNA LEIING OG TENESTEYTANDE NIVÅ - 2015 Tenesteområdet er organisert med 12 driftseiningar og kommunalsjef med koordinerande ansvar på rådmannsnivå. Ny eining, TBU, frå 1.1.15.

LOVGRUNNLAG Kultur og oppvekstsektoren er regulert av ei rekke lover, forskrifter og intensjonsdokument: • Barnehagelova • Opplæringslova • Barnevernlova • Helse- og omsorgstenestelova, kap 3-2, 1-2 • Introduksjonslova • Kulturlova • Biblioteklova Til desse høyrer føresegner, rundskriv og retningsliner, som til dømes Læreplanane i Kunnskapsløftet ( LK06) Rammeplan for barnehagen og Læreplan i Norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. I tillegg forpliktar Barnekonvensjonen alle som arbeider med born. Kommunalsjefen rapporterer administrativt til rådmannen og politisk til fagutvala OP og KUF. TENESTER OG OPPGÅVER Helsestasjon og skulehelsetenesta (i TBU) arbeider førebyggjande inn mot gravide, og følgjer opp born si helseutvikling i oppveksten.

Barnehagane: Kommunen har frå 2011 ansvar for det totale barnehagetilbodet i kommunen, også dei fem private. I 2015 var det ti barnehagar i Sula med i alt 660 born. Av desse er fire kommunale , fem private og ein open barnehage med 15 plasser. Ved utgangen av året hadde 393 born plass i private barnehagar og 267 born i kommunale. Færre born pendla enn åra før. Kommunen opprettheldi i 2015 full barnehagedekning ut i frå regjeringa sin definisjon (alle som er født før 31.08.13 og har søkt om plass innan fristen for hovudopptaket, skal få plass innan utgangen av året). Frå desember vart 6.avdeling ved nye Langevåg bhg teken i bruk. Skulane: Kommunen har ansvar for å leggje til rette for læring og utvikling for alle born frå 6-16 år og i tråd med kvart barn sine føresetnader. Grunnskulen i Sula er organisert i 4 barneskular og ein ungdomsskule med til saman 1205 registrerte elevar skuleåret 2015-16. Talet på lærarar er omlag som i 2011-12. (kjelde: Udir) Vaksenopplæring er organisatorisk lagt inn under leiinga på ein av barneskulane, Fiskarstrand, frå august 2011. Norskopplæring for vaksne

Rådmann Kommunalsjef KO

Barnehagane -Molvær -Langevåg -Måseide -Sunde 6 private

Skulane -Fiskerstrand b /SFO -Langevåg b /SFO -Måseide b /SFO -Solevåg b /SFO -Sula ungdomsskule -Vaksenopplæringa

TBU -Helsestasjon -PPT -Barnevern

Kultur -Kulturskulen -Biblioteket -Donken -Utekontakten

13

Tenesteområde kultur og oppvekst 2015 innvandrarar og eksamensretta grunnskuletilbod til vaksne vert kjøpt frå Ålesund vaksenopplærings-senter, medan rehabiliterande /habiliterande spesialundervisning geografisk er lagt til Mylna. Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) er sakkunnig instans når born treng tilrettelagt opplæring i barnehage og skule ut over det ordinære. Barnevernet arbeider med bistand i omsorgsarbeid i familien/ omsorgsovertaking og oppfølging av born i fosterheim/institusjon. TBU er, grunna folketalsveksten i Sula, nye oppgåver på alle Fagfelta helsestasjon/skulehelsetenesta, PPT og barnevern er organisert i eininga TBU og den sterke folketalsveksten i Sula har over tid skapt eit veldig press på desse tenesten som skal fange opp og hjelpe dei mest sårbare.

SFO gjev tilbod om opphald før og etter skuletid, samt i skuleferiar. Det var 364, born i SFO pr 1.10. 2015. Kultur: Kultureininga har ansvar for drift og utvikling innan eit samla kulturomgrep. Ansvaret femner om kulturskule, bibliotek, ungdomsråd, utekontakt og fritidsklubb, samt ansvar for generell sakshandsaming innafor kulturområdet som; tilskot, idrett og friluftsliv, kulturarv og samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Donken har tilbod om lekselesing og klubbkveldar to gonger i veka, samt moglegheiter for aktivitetstilbod til dei som har glede av utfordringar utandørs. Om lag 70 ungdommar frå heile øya nyttar seg av tilbodet. Syner elles til eigen årsmelding for denne driftseininga.

RESSURSINNSATS OG AVVIKSFORKLARING STILLINGSHEIMLAR FOR KULTUR OG OPPVEKST 2015

SUM 228 Kultur 9,2 Barnahagar 61* Barneskular og SFO 99 Ungdomsskulen 37,2 Vaksenopplæring - spesialundervisning 2,9 TBU 22,15 * inklusive 3,45 til spes.pedhjelp i bhg ** reduksjon frå 2013: 0,7 årsverk

KOSTRA 2015

1531 Sula

1531 Sula

1504 Ålesund

1532 Giske

Landet Møre og Romsdal

EKG07

2014 2015 2015 2015 2015 2015 2015PrioriteringNto dr.utg per innb. 1-5 år (kr), barnehager 121 325 128 496 136 497 144 179 131 808 133 386 122 600NNto dr.utg til SFO per innbygger 260 193 42 132 177 143 148Nto dr.utg til grunnsk (202, 214, 215, 222, 223), per innb 6-15 år 94 424 93 721 91 487 107 119 104 836 107 103 96 636Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 6318 7870 8637 5140 8363 7710 7674DekningsgradAndel barn 1-5 år med barnehageplass 91,2 92,8 93 94,3 90,4 93,1 89,9Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,9 10,4 8,9 9 7,9 8,6 7,2Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 62,6 69 68 57,4 59,4 57,1 58,3Produktivitet/enhetskostnaderKorrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 168 136 173 298 180 649 207 479 181 520 176 897 166 344Korr. br dr.utg til grunnskole, skolelokaler og -skyss (202, 222, 223), per elev 93 267 94 735 96 607 106 700 105 577 107 361 101 373Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO, pr. kommunal brukar 29239 28789 22775 23308 27546 24817 27757Gj.snitt gruppestorleik 1.-4. årstrinn 13,6 14,7 13,9 13,7 13,5 12,5 14,2Gj.snitt gruppestorleik 5.-7. årstrinn 13,6 13,5 14,3 12,8 13,3 12,6 13,8Gj.snitt gruppestorleik 8-10. årstrinn 15,4 14,8 16,3 13,1 14,3 14 14,6

Tabellen over syner mellombels Kostratal (konsern) for 2015 (www.kostra.no ) Erfaringsmessig vert det få endringar fram til endelege tal medio juli. Sula (og Sykkylven) er plassert i kommunegruppe 7, mellomstore kommunar med lave bundne kostnader pr innbyggar og lave frie disponible inntekter. I tillegg

samanliknar vi oss tradisjonelt med Giske og Ålesund. Tala syner at Sula kommune i 2015 brukar mindre per elev enn snittet i Kommunegruppe 7 ( netto driftsutgift pr elev i grunnskulen). Når det gjeld korrigert brutto driftsutgift (enhetskostnad) , ligg Sula framleis lågare enn alle vi samanliknar oss med , eks Ålesund. Tala syner igjen ein auke i omfang av

14

Tenesteområde kultur og oppvekst 2015 spesialundervisning, Sula ligg over dei andre på andel elevar i grunnskulen med rett til spesialundervisning. Når det gjeld netto kostnader per barn 1-5 år, ligg Sula no om lag på nivå med Kommunegruppe 7, men elles under dei vi samanliknar oss med. Innsatsen til born med trong

for ekstra ressursar er auka i 2015, men framleis ligg vi lågare enn dei andre vi samanliknar oss med. Tal frå Skuleporten (Udir) syner at Sula framleis har lågare lærartettleik, og fleire assistentar per lærarårsverk i skulen enn både fylket og landet.

REKNESKAP

OPPVEKST Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i %

Utgifter 211 537 379 243 600 138 231 801 104 11 799 034 105

Inntekter -28 443 813 -34 850 789 -23 272 486 -11 578 303 136

Resultat 183 093 566 208 749 349 208 528 618 220 731 100

KULTUR Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i %

Utgifter 11 441 999 13 141 427 10 467 369 2 674 058 114

Inntekter -2 997 381 -4 137 571 -1 379 125 -2 758 446 181

Resultat 8 444 618 9 003 856 9 088 244 -84 388 99 Rekneskap for sektoren syner samla sett eit meirforbruk i 2015 på rundt 300 000. Grunna prognosene på lønsutgifter, høge gjennom heile året, har det vore stort fokus på å få ned meirforbruket. Avvika har vore knytt til at Sulaskulen har vakse med 11 nye klassar over få år utan at ramma har vore auka. Utgifter til styrkingstiltak, særleg i SFO og i barnehage står ikkje lenger i forhold til rammene. Overføring til private vart lågare enn budsjettert. Einingane har i

2015 meldt frå i budsjettkontrollar om at dei strevar med å halde budsjetta utan å bryte lova. ARBEIDSMILJØ Siste medarbeidarundersøkinga synte stor grad av trivsel på arbeidsplassane. Eit generelt inntrykk er at det vert arbeid godt og systematisk med arbeidsmiljøet - og raskt sett inn oppfølgingstiltak ved langtidsfråvere.

Sjukefråver i KO 2012-15. Fråveret varier frå eining til eining og frå år til år. Sjølv når fråvere ikkje kan relaterast til arbeidsplassen, kan systematisk arbeid auke nærveret. Ein syner her til einingsleiarane sine analyser, kommentarar og tiltak. KOMPETANSE, UTVIKLING OG KVALITET Rett kompetane på rett stad er avgjerande om ein skal lukkast med å møte born og unge sine rettar gjennom gode læringsarenaer i barnehage og skule,

og kunne gi rett og tilstrekkeleg hjelp når born strevar. I oppvekstsektoren har vi hatt god rekruttering slik at alle styrarar og avdelingsleiarar i dei kommunale barehagane minimum har utdanning som barnehagelærar. I skulen aukar andelen av lærarar med godkjend utdanning for skuleslaget, men gapet i høve nye kompetansekrav er relativt høgt. Lærarar som ikkje innfrir kompetansekrava, er prioritert i

15

Tenesteområde kultur og oppvekst 2015 vidareutdanningsordninga. I 2015 tok 5 lærarar og 1 PPT-rådgjevarar vidareutdanning. To tok leiarutdanning, alle innanfor ulike statlege medfinansieringsordningar. Gjennom systematiske arbeid med kvalitets-utvikling gjennom auka kompetanse i barnehage, skule og i prosjektet God oppvekst, har oppvekstsektoren i Sula dei siste åra hatt fokus på å styrke profesjonsarbeidet i barnehage og skule og den tverrfagleg samhandlingskapabiliteten mellom barnehagar, skular, PPT, Helsestasjon og Barnevern. Satsinga er, og har vore, metodisk innretta og ut i frå dette fokuset har strukturendringane vakse fram. I botnen for arbeidet ligg kunnskapen om at det er tilsette i barnehage og skule som møter alle borna over år – og som difor er nøkkelpersonar på å førebyggje vanskar og å avdekke om born strevar. Når barnehagen, skulen og heimen ikkje kan hjelpe barnet, skal andre instansar trekkjast inn; TBU vart etablert frå 1.1.15 og sektoren har i året som gjekk hatt fokus på organisasjonsutvikling til beste for brukarane. Det har vore ei stor utfordring å gjennomføre omstillingsarbeid med det arbeidspresset som er på den einskilde i TBU. STØRRE PROSJEKT/UTVIKLINGSARBEID:

A. Plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekstsektoren. Korleis påverkar vi Læringsreisa til barnet gjennom arbeidet i tenestene i sektoren. Leiarutvikling.

B. Felles kulturbygging i TBU Vidareutvikling av årshjulet frå God oppvekst-prosjektet. Sterkt fokus på å få ned fristbrot i barnevern og ventetid i PPT.

C. Prosjektet Dei utfordrande borna Svært god evaluering.

D. Fleire og betre tiltak i den almennpedagogiske opplæringa er utprøvd for å redusere andelen born som treng spesialundervisning

Korleis eit kollegium utviklar kompetansen sin til i fellesskap, og legg til rette for læring og utvikling i “sin” bhg/ skule/PPT, er avgjerande for resultatet. Det vert difor satsa mykje på å heve kvaliteten i arbeidet gjennom tverrfagleg kompetansebygging og utviklingsarbeid knytt til born/elevar sin kvardag i barnehage og skule Sula deltek i SRR sitt nettverk for oppvekst. Mange tiltak skjer i interkommunale fora og vi får meir for pengane som er sett av. MÅLOPPNÅING Aktivitetsnivået var høgt og utfordringane store i 2015. Å handtere folketalsveksten innafor om lag same rammer som i 2011, røyner på. Dei tilsette er likevel mest opptekne av å gjere ein god jobb. TBU tek del i barnehagane og skulane sitt kvalitetsarbeid og i tverrfagleg samarbeid. Kultureininga har gode tilbod på sitt område; Grunna stor innsats heile året for å halde ramma, lukkast vi i 2015 med å halde meirforbruk i sektoren betydeleg lågare enn det låg an til. Ein stor takk til dei mange engasjerte, dyktige og lojale medarbeidara3ne i Kultur og oppvekst for godt arbeid i 2015!

MÅL 2015 MÅLOPPNÅING 2015 Etablere ein felles leiarplattform for pedagogisk leiarskap (fokus på barnet si læring og utvikling) i einingane i sektoren (frå helsestasjon til ungdomsskule) Profesjonsutvikling: God kvalitet i opplæringa = større andel av elevane har utbytte. a.Klasseleiing – b.korleis ein hjelper borna i eiga læring/utvikling – c. korleis ser trygge og stimulerande læringsmiljø ut (sjå og under) Samanheng og progresjon i læringsreisa til barnet

Etablert i mai 2015,i samarbeid med pribvate barnehagar. Legg føringar for leiarskap og fokus i perioden 2015-19. Ikkje nådd: Lågare andel born med utbytte utan spesialundervisning (89,6%), men framleis over 2013-nivå. God framgang på nokre alle relevante indikatorar i Elevundersøkinga: Læringskultur, faglege utfordringar, støtte frå lærarane, medverking og elevdemokrati. Framgangen er mest markant i ungdomsskulen vår.

Korleis ein oppdagar og hjelper når born/familiar streva. Tidleg og tilstrekkeleg innsats gjennom tverrfagleg samarbeid når born/unge slit

Kompetansetrappa – grunnleggande dugleik og sosial dugleik. God oppvekst – resultatmål nådd: Årshjul for innsats og tiltak når born slit er prøvd ut og etablert (SamBA, ICDP, 4 år trygg og glad osv).

16

Tenesteområde kultur og oppvekst 2015 Plan (kortsikitg og langsiktig) for å få ned fristbrot i barnevernet og ventelister i PPT

Omorganisering for å etable tiltakseining frå 2015 kom godt i gang siste halvår. Samarbeidet bhg, skule og tiltakseininga styrka. Årshjulet i God oppvekstprosjektet skal koordinerast og implementerast i regi av Tiltakseininga. Kompetanseheving i bhg og skule på «dei utfordrande borna». Gjennomført i regi av PPT /Læringssenteret. Etablert planar for å få ned fristbrot i barnevernet. Resultat 2015: Andel saker med igangsett undersøking gjekk frå 56 til 57 %. Framleis for lang ventetid i PPT.

Digital kompetanse i skulen i tråd med LK-06 og lokal strategi for digital kompetanse i Sulaskulen.

Infrastrukturen byrjar å fungere. Motivasjonen er jamt stigande. Kompetanseheving er i gang i alle ledd. Fleire av skulane har teke i bruk nye undervisningsmetodar og ynskjer å utnytte det enorme læringspotensialet som ligg i appar.og i adaptiv learning/flipped classroom.

Kostnadseffektiv drift samanlikna med nærliggande kommunar.

Sula har lågare driftskostnadar (korrigert brutto utgifter) pr barn i bhg og skule enn dei vi samanliknar oss med.. SFO: Utgiftene har auka og er knytt til born som treng HMT-tiltak.

Skulemiljø MOT: Kommuneperspektivet skal styrkast. Fråvere av opplevd mobbing og krenkande åtferd.

Kultureininga er med i styret. Barnerepresentanten er kommunekoordinator. MOT-opplegg gjennomført ved ungdomsskulen og barneskulane (7.trinn i regi av MOT-ungdom). Desemberundersøkinga gjennomført. 97,8 % av elevane i barneskulen (7) har ikkje opplevd å bli mobba eller utsett for krenkande åtferd i 2015. Tala i skuleporten tyder på at det er lite mobbing i barneskulen i 2015. På ungdomsskulen er tendensen positiv: Andel elevar som ikkje har opplevd mobbing/krenkande åtferd er høgare enn i fjor.. Færre jenter enn gutar opplever å bli mobba i ungdomsskulen. (kjelde: Elevundersøkinga)

KULTUR: Kulturen skal vere lim i Sulasamfunnet, gjennom utadretta tiltak og initiativ i regi av kommunen.

Kultur generelt: Tettare samarbeid med lag/org. Samarbeid med folkehelsekoordinator og andre instansar. Kulturskulen: Fleire vellukka, utadretta prosjekt. Biblioteket: Utlån e-bøker starta i 2014, auke på 180 % i 2015. 29 mindre og større arrangement Fritidsklub og utekontakt: Høg aktivitet og stor oppslutning av unge. Ungdomsrådet er involvert i kommunereform

17

Tenesteområde helse- og sosial

SKILDRING AV TENESTEOMRÅDET

I samband med rullering av helse og omsorgsplanen fikk Helse og omsorgstenestene ny visjon: «Meistring og tryggleik for alle» Vi bidrar til dette ved å • gje tilpassa tenester ved behov, med fokus på

førebygging, rehabilitering, hjelp til sjølvhjelp og mobilisering av brukaren sine ressursar. Hjelp og omsorg skal ytast med respekt for den einskilde sin integritet og menneskeverd, og den som tek imot hjelpa skal vere aktivt med i tilrettelegging, utforming og gjennomføring av tenestetilbodet.

• utvikle tenestetilbodet til å vere heilskapleg og samordna, effektivt og fleksibelt. Tenestetilbodet skal utformast etter LEON-prinsippet (lågaste effektive omsorgsnivå). Innbyggjarane skal oppleve tryggleik, føreseielegheit og kontinuitet i møte med tenesteapparatet.

• ha tilstrekkeleg og kvalifisert personell til å kunne yte tenester med ein kvalitet som minst fyller gjeldande krav og standard til utøving av tenesta.

• legge til rette for sunn livsførsel hjå fysisk og sosialt aktive innbyggarar som ser verdien i å ta ansvar for eiga helse - kvar og ein sin eigen ”helseminister”. Stimulere til å planlegge eigen alderdom.

• legge folkehelse og samfunnsmedisinsk perspektiv til grunn i all planlegging.

• søkje samarbeid med brukarar, pårørande og frivillige om betre og meir berekraftig helse og omsorg i Sula kommune.

Organisering/ressursar: Tenestene for funksjonshemma og rehabiliteringstenestene vart omorganisert hausten 2015. Sektoren er no organisert i 6 driftseiningar.

Rådmann

Kommunalsjef

Driftseining Sulatunet

Driftseining Bukollektiv m/24t sørvis

Driftseining Heimeteneste

Driftseeining Butenesta

Driftseining Helseteneste

NAV Sula *

STILLINGAR HELSE OG SOSIAL v/ utg av 2015.

SUM 217

Helse- og sosialadministrasjonen 1Helseavdelinga 1) 14,12NAV - sosial 5Sulatunet 50,25Butenesta , vedtak om 2:1 bemanning for ny brukar 2) 61,3Bukollektiv m/24 t service , ny stillingar i budsjett 2013 3) 35,15

* NAV Sula har to styringsliner, ei kommunal til rådmannen og ei statleg til fylkesdirektøren. Partnarskapsavtalen regulerer fullmaktene til NAV-leiaren

18

Tenesteområde helse- og sosial

Tenesteområdet helse og sosial er politisk organisert under ansvarsområdet til Fagutval for helse og sosial. Det meste av verksemda innanfor sektoren er regulert av ulike lover med ei lang rekke av forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Dei viktigaste lovene er: • Helse og omsorgstenestelova, • Lov om sosiale tenester i NAV, • Psykisk helsevernlova, • Pasientrettigheitslova, • Helsepersonellova,

Kommunalsjefen har overordna koordinerings-ansvar for tenesteområdet og rapporterer administrativt til rådmannen og politisk til fagutvalet. Helse og sosialtenestene er organisert i 6 drifts-einingar. Helseavdelinga har ansvar for legetenester, rehabiliteringstenester og ei rekke førebyggande, kurative og rehabiliterande oppgåver retta mot heile befolkninga. Folkehelsekoordinatoren er tilsett i helseavdelinga. NAV har ansvaret for førebygging, råd og rettleiing og tiltak til personar som er utan arbeid og/eller strevar med å skaffe seg bustad og økonomi til livsopphald. Kommunal gjeldsrådgjeving,

oppfølging av rusmisbrukarar og flyktningtenester er òg lagt til NAV-Sula. Sulatunet disponerer 20 institusjonsplassar (korttidsopphold), 28 plassar i bukollektiv og storkjøkken. Felles tiltakskontor for omsorgstenester, koordinerande eining, avlasting i private heimar og konsulent for f.hemma er òg lagt til eininga. Heimetenestene har ansvar for tenester til innbyggarar som har dokumentert behov for personleg eller praktisk bistand i eigen heim, her under tenester til personar som er tildelt plass i omsorgsbustadar, i alt 93. Psykiatritenesta høyrer og inn under eininga. Butenesta Eininga gir tilbod til vaksne personar med funksjonshemming som har behov for bistand i eigen heim og i tilrettelagt arbeid og aktivitet. Ved Mylna senter blir det gitt tilbod om tilpassa arbeid, sysselsetting og aktivisering til nær 30 funksjons-hemma personar. Eininga gir tilbod til barn med funksjonshemming der foreldra har krav på avlasting i institusjon. Bukollektiva har ansvaret for 4 bukollektiv, 2x8 plassar for personar med demens og 2x8 plassar for andre som ikkje lenger klarer seg utan døgnkontinuerlig tilgang på hjelp. I tillegg er ansvaret for erindringsenteret, dagsentertilbodet for eldre og demensteamet lagt til eininga.

KOSTRA 2015:

Tabellen syner mellombelse tal frå KOSTRA statistikk for 2015 (www.kostra.no). Erfaringsmessig blir det lite endringar etter dei endelege tala som kjem 15. juni. Sula kommune er plassert i kommunegruppe 7; mellomstore

kommunar med lave bundne kostnader per innbyggar og lave frie disponible inntekter. Tala stadfester mønsteret frå tidlegare år. Sula kommune brukar mindre på helse- og sosialtenester enn dei fleste og har låg dekningsgrad på mange områder. Dekningsgraden på heildøgns omsorgs-

Førebelse KOSTRA-tal, konserntal 1531

Sul

a

1531

Sul

a

1504

Åle

sund

1532

Gis

ke

Kom

mun

egr.

07 Gj.s

nitt

Mør

e og

Rom

sdal

Gj.s

nitt

land

et

uten

om O

slo

2014 2015 2015 2015 2015 2015 2015

Prioritering:

Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj. 1 870 2 019 1 705 2 403 2 033 2 368 2 384

Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg 14 645 14 872 16 157 13 701 13 455 18 056 16 224

Nto driftsutgift. pr. innbygger 80+ i kroner * 295 403 315 491 357 108 337 064 362 041 356 664 371 159

Nto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 846 741 2 920 1 111 : : 3 222

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 5,5 5 18,3 3 15,8 18,2 17,4

Dekningsgrad:

Legeårsverk pr 10 000 innbygg, kommunehelsetjenesten 7,7 8,7 9,9 9,9 9,2 11,2 10,5

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbygg, kommunehelsetj. 6,7 6,9 7,7 5,7 9,1 8,1 9

Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år, av innbygg. 20-66 år (%) 0,9 1,1 3,2 2 : : 3,9

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner i % 1,0 1,0 81,5 100,0 95,0 92,1 94,4

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2,5 3,1 14,2 2,1 : 14 13,1

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Enhet : Prosent 4,6 4,7 18 2,4 16,9 18,2 18,2

Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Enhet : Prosent 24 26,0 28 29 26 29 29

Produktivitet / enhetskostnader:Korrigerte bto driftsutgifter pr. mottaker av komm. PLO.tj. (Heimeteneste + institusjon, konserntal) 352 071 357 964 410 471 523 837 369 856 409 106 391 271

Korrigerte bto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr. 291 754 303 115 238 063 469 117 225 145 255 047 237 314

Korrigerte bto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 853 583 782 083 1 175 729 1 032 514 985 383 1 040 127

* Nytt nøkkeltal som seier noko om ressursfordeling mellom yngre og eldre tenestemottakarar.

19

Tenesteområde helse- og sosial

plassar i ferd med å bli kritisk låg. Særleg merkbart er dette når kapasiteten i heimetenestene òg er låg.

Kompetanse: Eit høgt kompetansenivå i helse- og omsorgssektoren er viktig for å kunne yte effektive tenester av god kvalitet. Forsking syner at auka kompetanse gir auka kvalitet og lågare kostnader (Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren, TF-rapport nr. 280, 2011. KS-NOU). Det er viktig for oss å prioritere kompetansetiltak. Målingar viser at Sula ikkje skil seg særleg frå fylkesgjennomsnittet eller frå omkringliggande kommunar når det gjeld kompetansenivå og tilhøve mellom faglærte og ufaglærte. Sentral og attraktiv plassering i regionen, og i høve Ålesund, er i dei fleste tilfelle ein heldig faktor. Vi har også lagt vekt på kompetanseheving og tiltak for å styrke arbeidsmiljøet som strategi for å bli oppfatta som ein attraktiv arbeidsgjevar i den nye helse- og omsorgsplanen som vart vedteken i 2015. Kompetanseløftet 2015: Gjennom denne sentrale ordninga kan kommunane søke Fylkesmannen om tilskot til grunn- og vidareutdanning for sine tilsette. På landsbasis vil vi trenge 40 000 nye helsefagarbeidarar innan 2030 for å møte auken i eldre og andre som treng slike tenester. I 2015 fekk nesten 20 tilsette støtte til utdanninga si innan viktige områder som helsefremmande arbeid, terapihund, demens, geriatri og oppfølging av døyande pasientar. Spesielt positivt er det at fire tilsette er i gong med deltidsstudium i vernepleie, då det lenge har vore for knapt med slik kompetanse i organisasjonen. Kommunen søkte på vegne av, og vidareformidla, støtte på til saman over 200 000 kroner. Sula kommune har på si side gitt støtte gjennom tilrettelegging, permisjonar og i mindre omfang også økonomisk støtte til den kompetansehevinga som har funne stad. Kommunen fekk også støtte gjennom kompetanseløftet til planarbeid for sektoren og til kompetanseheving ved avlastinga. I tillegg til ulike fellestiltak, driv kvar eining kompetanseheving i eigen regi, både gjennom eksterne og interne kurs, og gjennom systematisk kollegaopplæring i arbeidssituasjonen. Utvikling og kvalitet: Satsinga på kompetanse er nært knytt saman med at vi har ein strategi om å styrke utvikling og kvalitet i tenesteutøvinga vår i planperioden. Ved sida av tilstrekkeleg tal på hender, er nok summen av treeininga kompetanse, utvikling og kvalitet det som i størst grad avgjer om innbyggjarane i Sula har ei god oppleving i møtet med helse- og omsorgstenestene. Stadig overføring av meir

spesialiserte tenester til kommunane, vil gjere at dette vert enda viktigare i åra som kjem. Vi har i 2015 hatt fleire utviklingsprosjekt gåande på tvers av einingane. 1) "Etisk kompetanseheving i helse og sosialsektoren", 2) “Utvikling gjennom kunnskap – auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ved bruk av palliativ plan og etisk refleksjon», 3) «Det er din dag – kvar dag. Kvardagsrehabilitering som verktøy for at fleire skal meistre eigen kvardag og kunne bu lengre i eigen heim. Sulamodellen» og 4) leiarutviklings-programmet har hatt same føremålet; å fremje kvalitet og utvikling av tenestene vi driv. Samstundes så gir dei ein svært stor kompetansehevingsgevinst. Dette er definert som ulike prosjekt, men er tenkt inn i ein samanheng der dei støttar opp om kvarandre og dei målsettingane som vi har for sektoren. KS, Helsedirektoratet og Nav har vore viktige støttespelarar, både fagleg og økonomisk i dette arbeidet. Det er søkt om vidareføring av desse prosjekta i 2016. Einingane driv også eigne utviklingsprosjekt, som vert gjort greie for under den enkelte eining. Refleksjon: Vi har hatt i gong over 30 refleksjonsgrupper i helse- og omsorgssektoren dei seinare åra. I gruppene vert tilsette invitert til å legge fram erfaringar frå arbeidskvardagen for at gruppa deretter i fellesskap kan reflektere over kvalitet, arbeidsmiljø, forhold til pårørande, etiske dilemma og liknande. Vi brukar også etisk refleksjon som konkret verktøy inn mot dei andre utviklingsprosjekta vi driv: Inkorporering av etikk- og refleksjonselementet viser seg å vere eit kinderegg for kvalitet, spesielt dersom ein på ein god måte klarer å kople etikksatsinga saman med andre kvalitets- og utviklingsarbeid som ein driv i tenesta. Sula kommune fekk Etikkprisen 2013 for sitt systematiske arbeid med etisk kompetanseheving. Dette forpliktar til vidare satsing.

Frå utdelinga av Etikkprisen 2013 i Oslo.

20

Tenesteområde helse- og sosial

Palliativ omsorg/kreftkoordinator: I 2011 starta vi eit prosjekt for å gjere oss i stand til å takle pasientar som ønskjer å døy heime eller i institusjon i eigen kommune. Vi fekk økonomisk støtte av Helsedirektoratet, og tilsette eigen prosjektkoordinator i halv stilling. Støtte vart vidareført i 2012 og 2013. Slike prosjekt får vanlegvis berre støtte i 3 år, og i 2014 omarbeidde vi det difor til eit nytt prosjekt. Dei gode resultata frå det opprinnelege prosjektet ga utteljing i ny økonomisk støtte, og Sula leier no an i høve å innføre felles palliativ plan og etisk refleksjon i heile fylket. I 2012 supplerte vi det palliative prosjektet med eigen kreftkoordinator i 50% stilling, som skal følgje opp kreftramma og pårørande i alle fasar av sjukdommen. Denne stillinga er støtta av Kreftforeningen. Vi opplever at desse satsingane har tatt oss fleire steg vidare i høve det å takle kompliserte diagnosar og tilstandar, ikkje berre på kreftområdet.

Kvardagsrehabilitering: Sula kommune har fått økonomisk støtte til eit prosjekt knytt til kvardagsrehabilitering. I første omgang var vi kontrollkommune i eit forskingsprosjekt på området, men frå hausten 2015 starta vi med kvardagsrehabilitering også i Sula. Leiarutvikling: I 2013 starta vi med støtte frå Nav, opp att leiarutviklingsprogrammet vi har hatt i helse- og sosialtenestene. Dette fortsette i 2015. Vår erfaring, som har støtte i forsking, er at kompetente, tydelege og trygge leiarar, som satsar på kvalitetsutvikling i tenestene sine, lukkast med å skape attraktive arbeidsplassar og høgt arbeidsnærver hos sine tilsette, og gode tenester for brukarane sine.

Arbeidsmiljø:

Gjennomsnittleg fråvær i sektoren er 8,6%, 0,1% lågare enn fjoråret. Det er no klart betre enn «bransjesnittet» i landet for helse og sosial, men høgre enn gjennomsnittet i kommunen. Som ein kan sjå, varierer fråveret frå eining til eining og frå år til år. Som vanleg elles i landet, er det einingane med stort innslag av døgn-kontinuerleg turnusarbeid som har det høgste fråveret. Med unntak av bukollektiva, gikk alle einingar ned i 2015. Bukollektiva hadde nokre langtidsfråvær i fjor som slår hardt ut i statistikken.

Tiltak for å styrke arbeidsmiljøet vert sett inn frå ulike vinklar, både generelle tiltak som lekk i IA-arbeidet i Sula kommune og tiltak i sektorregi. Nye nærværsprosjekt i samarbeid med NAV arbeidslivssenter er starta opp. Fleire av kompetansetiltaka ovanfor trur vi har indirekte gunstig effekt på arbeidsmiljøet. Leiarutviklingsprogrammet vart vidareført i 2015. I tillegg til fellestiltaka, kjem ei rekke konkrete tiltak som vert sett i verk den einskilde eining.

RESSURSINNSATS OG AVVIKSFORKLARING:

HELSE OG SOSIAL Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i %Utgifter 215 673 321 192 870 569 184 489 859 8 380 710 103 Inntekter -25 970 138 -25 769 199 -16 507 518 -9 261 681 142 Resultat 189 703 183 167 101 370 167 982 341 -880 971 99

21

Tenesteområde helse- og sosial

Helse- og sosialsektoren kjem samla ut med eit lite mindreforbruk. Det er som varsla i siste budsjett-kontrollrapportane. Det skilnader einingane i mellom. Største meirforbruka finn vi i heimetenesta og butenesta i form av naudsynt bruk av ekstrahjelp. Største mindreforbruka finn vi på Sulatunet (innsparing på samhandlingspengane og auka inntekter) og NAV. Øvrige einingar er om lag i balanse.

Meirforbruket i heimetenesta må sjåast i samanheng med mindreforbruket på Sulatunet. Det er gledeleg, men òg urovekkande at det er høgre inntekter som skaper det gode resultatet. Einingane strevar med å halde driftsutgiftene nede. Meir detaljerte forklaringar fins under omtalen av einingane. Summen av mindreforbruk og meirinntekt veg heldigvis opp for dei einingane som har meirforbruk. Budsjettdisiplinen er god.

MÅLOPPNÅING: 2015 var prega av høg aktivitet og stort tempo i driftseiningane. Veksten i etterspurnad etter tenester er merkbar i alle ledd og det er krevjande å halde rammene. Særleg er saknet av fleire bustadar med

24t sørvis til demente og bustadar til vanskelegstilte stort. 2015 har vore eit godt driftsår som ikkje har vore prega av dei heilt store hendingane

Mål for 2015 Måloppnåing 2015 Møte behovsveksten, spesielt for tenester til dei eldste innbyggarane der veksten har vore stor.

Det er store utfordringar med dette, spesielt i høve personar med demens. 4 klagesaker omsorg i 2015. Det er to fleire enn i 2014. 4 formelle klagesaker må seiast å vere lite sett opp mot det store talet av vedtak som blir fatta i løpet av eit år.

Utvide døgntilbodet til personar med demens og nytt erindringsenter.

Kontrakt inngått og bygging av nytt bukollektiv for personar med demens og nytt erindringsenter starta opp.

Utvide kapasiteten på omsorgsboligar i Langevåg. Bygging av 9+9 nye omsorgsbustadar sentralt plassert i Langevåg under oppføring.

Planleggingsarbeid for auka boligkapasitet til utviklingshemma, spes. til personar med åtferdsavvik.

Rapport er levert. Utfordringa er omtalt i Helse- og omsorgsplanen. Tiltak ikkje vedtatt.

Rullering av helse og omsorgsplanen Sterkt omarbeidd plan vedtatt 01.10.15.

Omorganiseringar av tilbodet til funksjonshemma. Mylna senter er lagt under butenesta, rehab.tenesta lagt til helseavdelinga og privatavlasting og kons. for funksjonshemma lagt til tiltakskontoret.

Utført. Endringane går seg til.

Starte demensteam.

Demenstem er etablert og i drift.

Innføring av Gerica mobil. Handholdte terminalar (smarttelefonar) for rapportering og journaloppslag m.m.

Innført. Lettar arbeidet og kvalitetssikrar dokumentasjon og aukar kvalitet i tenestene.

Innføre merkeprogrammet Aivo for matvarer. Innført. Stettar no Mattilsynet sine krav på dette området.

Fleire i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Tal mottakarar av økonomisk sosialhjelp og gjennomsnittleg stønadslengd går framleis ned. Alle får tilbod om avklaring arbeid og/eller aktivitet. Sula skil seg positivt ut på dette området.

22

Tenesteområde helse- og sosial

Mål for 2015 Måloppnåing 2015 Førebuing av kommunalt akutt døgntilbod. Vi er med i utvida interkommunalt samarbeid om ulike

helsefunksjonar ved «nye Åse sjukeheim». Oppstart av akutt døgntilbod er planlagt til forsommaren 2017.

Skaffe kompetent arbeidskraft til å yte dei tenestene det vil bli behov for.

Vi strevar på enkelte område. Sjukepleiarar og vernepleiarar er vanskelegast å rekruttere. Kompetansetiltaka er viktige for å rekruttere og behalde arbeidstakarar, jf omtale ovanfor.

Innføring av kvardagsrehabilitering i Sula. Arbeidet med innføring av kvardagsrehabilitering som metode starta opp i 2015, etter ein periode der vi har vore del av eit forskingsprosjekt.

Prosjektet: “Utvikling gjennom kunnskap – lindrande behandling og omsorg ved livets slutt.” Og «Kreftkoordinatorprosjektet» (sjå omtale ovanfor).

Vi er i stand til å takle avansert behandling i kommunen på god måte. Gode tilbakemeldingar, og Sula leier an i arbeidet med å innføre felles palliativ plan i fylket. Kreftforeningen omtaler Sula kommune som mønsterkommune for kreftkoordinatorfunksjonen.

KS-prosjektet «Etisk kompetanseheving i helse og sosialsektoren».

Vidareført. Vi har hatt i gong over 30 refleksjons-grupper dei seinare åra. Fem tilsette har fått utdanning i å leie refleksjonsgrupper.

Vidareføre leiarutviklingsprogrammet. Vidareført.

23

Tenesteområde teknisk sektor

SKILDRING AV TENESTEOMRÅDET Teknisk sektor vart skild ut sommaren 2015 og omfattar dei to tidlegare einingane Plan, byggesak og oppmåling og Prosjektering, bygg og drift.

Omorganiseringa er gjort med sikte på å knytte dei tekniske tenestene saman og styrke kontakten med strategisk leiing.

Organisering/ressursar: Tenesteområdet er organisert med fire einingar/avdelingar som vist i figuren under.

Tenesteområdet teknisk sektor er organisert under fagutval for teknisk sektor og under planutvalet. Kommunalsjef er møtesekretær for fagutval for teknisk sektor. Teknisk sektor er regulert av mange lover og forskrifter. Det er lagt inn nærmare omtale under kapitla for PBO og PBD. Kapitla innheld og nærmare omtale av mål og resultat for 2015.

Kommunalsjefen har overordna koordinerings-ansvar for tenesteområdet og rapporterer administrativt til rådmannen og politisk til fagutvalet på lik linje med dei andre sektorane i Sula.

KOSTRA 2015:Oversikt over kostratal for eigedomsdrift og tekniske tenester er gitt i tilknyting til omtale av PBD. Statistikken viser at Sula har låge kostnadar knytt til drift av kommunal eigedom i høve snitt for landet til tross for at utgifter til energi har auka sterkt i 2015. Når det gjeld samla kommunale avgifter ligg

Sula omtrent på nivå med landssnittet. Investeringane innan vatn og avlaup som er gjort og skal gjerast verkar inn for 2015, men ikkje med same styrke som frå 2013 til 2014. Det står att store investeringar innan avlaup i åra framover knytt til bygging av nytt avlaupsrenseanlegg.

Kompetanse: Det vert vurdert som gjennomgåande god kompetanse hos tilsette innan teknisk sektor. Når det gjeld driftspersonellet har mang fagbrev og lang erfaring. Administrativt har fleirtalet høgskuleutdanning på bachlornivå. Det har i 2015 vore lyst ut fleire stillingar og det har vist seg mest

krevjande rekruttere til stillingar som har eit «nisjepreg». Dei tilsette viser samla interesse og vilje til å delta på kurs og fagsamlingar for å auke eller halde eigen kompetanse vedlike. Dette er særs viktig i høve både regelverk og nye tekniske løysingar.

Utvikling og kvalitet: Det er stor vilje til å vidareutvikle tenestene innan teknsik sektor. Det vert mellom anna lagt til rette for å ta i

Rådmann

Kommunlasjef

Brann- og ulukkesvern

Tekniske tenester (veg, VAR) Eigedomsdrift

Plan, byggesak og oppmåling

(PBD)

Stillingar innan teknisk sektor 31.12.2015 Årsverk:Sum: 32,13Teknisk administrasjon 1,00Plan, byggesak og oppmåling 8,00Eigedomsforvalting 12,20Tekniske tenester 10,00Brann- og ulukkesvern 0,93

24

Tenesteområde teknisk sektor

bruk nye løysingar som skal gje meir og betre informasjon til brukarar. Varslingssystem mot brukarar/innbyggjarar har vore nytta i fleire år. I 2015 har det vore arbeidd med etablering av ei nettbasert løysing for at brukarar og publikum skal kunne melde om feil og manglar ved dei tekniske anlegga. Slike system vil betre kvaliteten på tenestene og være til god støtte i den daglege drifta. Den største utfordringa i høve å drive utviklingsarbeid har vore tilgjengelig tid/kapasitet i administrasjonen. Arbeidsmiljø:Sjukefråværet er lågt i teknisk sektor samla med 3,8% i 2015. Frå leiinga vert det følgd opp og førsøkt lagt til rette så langt praktisk mogleg for å hjelpe tilsette tilbake i full jobb og å motverke nye

arbeidsrelaterte sjukemeldingar. Tiltak er viktig både i høve økonomi og i høve trivsel for den enkelte.

Ressursinnsats og avviksforklaring: Omtale av ressursbruk og avvik er teken inn i tilknyting til kapitla for PBO og PBD. Måloppnåing: Omtale av måloppnåing og avvik er teken inn i tilknyting til kapitla for PBO og PBD.

25

Rekneskapsanalyse

2015 rekneskapen vart avslutta med eit mindreforbruk 14,8 mill. kroner. Mindreforbruk er differansen mellom budsjett og rekneskap. Netto driftsresultat var også positivt, 14,6 mill. kroner (2,4 %).

REGNSKAP BUDSJETT AVVIK Note

Sentraladministrasjonen 38 010 45 952 -7 942 1.

Oppvekst 208 848 208 529 319

Helse og sosial 167 101 167 982 -881

Kultur, næring og miljø 8 084 8 168 -84

PBD 23 333 22 338 995

VAR -7 864 -9 131 1 267

PBO 4 704 4 251 453

Frie inntekter -456 476 -449 798 -6 678 2.

Overføring ti l kapitalregnskap 372 372 0

Andre statstilskot: 0

Reform -97 -431 -444 13

Skulepakke I og II -719 -796 77

Omsorgsbustader -2 447 -2 453 6

Rente kompensasjon kyrkja -135 -140 5

Ressurskrevjande brukarar -17 951 -19 394 1 443 3.

Flyktning -3 551 -2 468 -1 083

Pensjon fellesutgifter/inntekter -3 298 -3 189 -109

Renter og utbytte, avdrag, fond 0

Renteutgifter 15 351 16 992 -1 641 4.

Avdragsutgifter 18 859 18 145 714

Avdrag utlån 0

Leasing 519 142 377

Renteinntekter -3 466 -2 250 -1 216

Gevinst finansielle instrumenter -2 989 -2 198 -791

Tap finansielle instrumenter 0

0

Disponering av overskot 2013 -7 700 -7 700 0

Avsetning ti l disposisjonsfond 7 700 7 700 0

Avsetning ti l bundefond 7 7

Bruk av disposisjonsfond -611 -611 0

0

Mindreforbruk 2014 -14 750 -1 -14 751 Avvik i driftseiningane vil bli kommentert i deira årsrapporter. Note. 1 6,8 mill. kroner av avviket skuldast ubrukte ekstraløyvingar. Av dette er 6,4 mill. kroner ubrukte avsetningar til lønsoppgjer/pensjon. Lønsoppgjeret vart lågare enn budsjettert, men det som ga mest utslag var nettopensjonspremie til statenspensjonskasse som vart 4 mill. kroner under budsjettet. Note. 2 Skatte inntektene enda opp langt over prognosane både både i Sula kommune og på landsbasis. Skatt og frie inntekter vart 4,8 mill. kroner over budsjettet og rammetilskotet 1,8 mill kroner, 1,4 mill. kroner for å kompensere forventa skattesvikt og kr. 337.000 i auka kompensasjon for gratis kjernetid barnehagar.

26

Note. 3 Tilskot til ressurskrevjande brukarar vert berekna på bakgrunn av faktiske utgifter i 2015 samt retningsliner som vert gitt i statsbudsjettet for 2016, korrekt budsjettering er difor vanskeleg å få til. Avviket for 2015 skuldast lågare pensjonsutgifter enn budsjettert. Note. 4 Lånerenta har vore lågare enn budsjettert, men det medfører også lågare kalkylerente for vann og avløp og dermed mindre inntekter. Utgifter og inntekter i rekneskapen for 2015

Denne tabellen viser bruttodriftsutgifter eksklusiv avskrivingar. Oppvekst og helse- og sosial har til saman 79 % av kommunen sine bruttodriftsutgifter.

Rammetilskot og skatt utgjer 75,9 % av alle inntekter. Brukarbetalingar oppvekst og helse utgjer 24,7 mill. kroner, eigedomsavgifter 31,7 mill. kroner og husleige 14,2 mill. kroner. Når det gjeld overføringar og refusjonar så utgjer statstilskot 37,3 mill., sjukeløn 15 mill. og mva kompensasjonar 10 mill.

Lønsandelen av utgiftene er på 65,3%. Den største posten under” kjøp av tenester frå andre” er tilskot til private banehagar, med til saman 50,6 mill. kroner.

27

For første gang sidan 2010

har driftsinntektene (+8%)

auka sterkare enn

driftsutgiftene (+4,5 %).

Resultatutvikling:

Bruttodriftsresultat er utan

avskrivingar. Netto

driftsresultatet varierer sterkt,

og tap/inntekter på

finansielle instrument og

kompensert mva på

investeringar er av dei

faktorane som har varierer

mest. Frå 2015 er blir mva på

investeringar ført direkte på

investeringar. Netto

driftsresultat korrigert for

kompensasjonen gir eit meir

korrekt bilde av resultatet dei siste åra.

Nto. Renter, avdrag og finans. 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Nto avdrag 9873 10157 12456 16297 18129 18858

Renteutgifter 12420 13589 15683 17112 15368 15351

Renteinntekter og finansielleinstr. -9176 -1797 -11505 -14077 -11640 -6453

Sum 13117 21949 16634 19332 21857 27756

Anbefalt resultatgrad er på

2 %, så resultatet for 2015

2,4 % er godt innafor

dette.

KONKLUSJON 2015 gir eit mindre forbruk på 14,7 mill. kroner. Dette skuldast i første rekke eit lave pensjonskostnader og god skatteinngang både i Sula og på landsbasis. Netto driftsresultat er på 14,6 mill. kroner (2,4 %), dette er resultatet før avsetningar til fond, bruk av fond og overføring til investering og disponering av tidlegare års meirforbruk/mindreforbruk. Årets resultat gjer det mogeleg å auke disposisjonsfonda, noko som er svært positivt med tanke på den aukande ubalansen i økonomiplanperioden Investeringar og låneopptak 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Nettoinvestering 25 473 94 217 146 720 63 178 58 787 82 061

Egenkapital 333 14 052 28 168 4 722 -19 -2 321

Låneopptak 25 140 80 165 118 552 58 456 58 806 84 382

Eigenfinansierings andele 1% 15% 19% 7% 0% -3%

LÅNEANDEL 99% 85% 81% 93% 100% 103%

Investeringane i 2015 er 103 % lånefinansiert. Men mva kompensasjonen på 12,5 mill. kroner er med i nettoberekninga. Tidlegare år vart tilbakeført mva kompensasjon til investeringar ført som eigenkapital. Årsaken til at lånefinansieringa vert over 100% er tilskot og refusjonar som ikkje er brukt. Investeringsrekneskapen er avslutta med udisponerte midlar på 3,7 mill. kroner.

29

Balanserekneskapen Balanserekneskapen gir ein oversikt over kommunen sin eigedelar, gjeld og eigenkapital pr. 31.12 i rekneskapsåret. LÅN/GJELD R15 R14 R13 R12

Lånegjeld pr. 31.12 733 117 587 573 592 749 555 535

Herav investeringslån 718 670 572 651 576 310 542 523

Utlån egenkapital, utbetring og

refinansiering 14 447 14 922 16 439 13 012

Investeringsgjeld pr. innbygger 80 280 64 670 66 618 64 609

Total långegjeld pr. innbygger 81 894 66 355 68 518 66 159 Sula kommune si lånegjeld auka sterkt i 2015, men mykje av auken ligg som ubrukte lånemidlar då fleire av dei budsjetterte prosjekta vart forsinka.

R15 R14 R13 R12

Fond pr. 01.01. 133 576 129 739 123 259 127 215

Fond pr. 31.12. 147 470 133 576 129 739 123 259

Nettobevegelse i året 13 894 3 837 6 480 -3 956 Fond pr. 31.12.15 er inndelt i følgjande grupper:Bundne driftsfond 12 524 718kr Ubundne kapitalfond 62 230 595kr Bundne kapitalfond 2 150 409kr Disposisjonsfond 70 564 430kr Risikoreguleringsfondet er inkludert i disposisjonsfondet og er på 12 mill. kroner. Det er budsjettert brukt 43 mill. kroner av disposisjonsfondet i økonomiplanperioden.

R15 R14 R13 R12

LIKVIDITETSUTVIKLING:

Kasse, postgiro, bank 185 928 78 685 109 934 131 105

Kortsiktige fordringer 40 609 41 898 35 390 34 441

Premieavvik 22 216 27 192 19 892 22 197

Aksjer og andeler 99 742 96 778 106 601 96 462

Sum omløpsmidler 348 495 244 553 271 817 284 205

Kortsiktig gjeld -88 421 -83 793 -68 676 -87 584

Ubrukte lånemidler -92 099 -12 464 -55 706 -58 236

Likviditetsreserve pr. 31.12. 167 975 148 296 147 435 138 385 Likviditeten er god, men korrigerer vi likviditeten for fond vert likviditetsreserven 20,5 mill. kroner, og juli/august har lågare likviditet enn desember. Det er berekna at vi gjennomsnittleg må ha mellom 25 - 30 mill. kroner på konto for å kunne betale ut løn, skatt og sosialeutgifter.

30

KONKLUSJON Den totale lånegjelda har auka sterkt i 2015, men mykje av auken ligg som ubrukte lånemidlar då fleire av dei store prosjekta er forsinka. Netto lånegjeld har auka og er over landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld pr. innbyggar var kr. 70 564 i Sula kommune, mot 61.391,- i landet utanom Oslo. Når alle dei budsjetterte investeringane blir ferdigstilt vil lånegjelda auke sterkt. Likviditeten er for tida god, men bruker vi opp alle avsetningar, vil det oppstå problem. Vi bør ha ein reserve på mellom 25 - 30 mill. kroner. Førebelse kostra tal Desse Kostra tala er ureviderte, endelege Kostra tal kjem i juni, men dei førebelse Kostra tala har dei siste åra vore gode nok til å kunne nyttast i ei årsmelding. Sula kommune er med i gruppe 7 som er for middelsstore kommunar, med lave bundne kostnader pr. innbyggar og lave frie disponible inntekter. Sula og Sykkylven er dei einaste kommunane i Møre- Romsdal som er med i denne gruppa. Eit dilemma er om ein skal nytte konserntal når ein bruker Kostra tal. I konserntala er IKS og KF med, for Sula gjeld dette Årim som er eit så stort føretak at Sula kommune sin andel påverkar våre tal. Vi har vald å bruke konserntal då det gir den beste samanlikninga då konserntala fangar opp for eksempel eigedomsselskap. Brutto tal kan også vere ein feilkilde, då for eksempel privat drift blir ført med netto tal. Dette kan gi størst utslag ved samanlikning mellom kommunar og tenesteområde. Kostra nøkkeltal 2015 2015 2014 2013 2012 2011Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 -0,8 2,6 4,4 5,1Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2,4 0,1 3,6 5,3 4,5Mva-komp. påløpt i investeringsrekn. , i % av brutto driftsinntekter 0 1,2 4,7 3,1 0,5Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 4,6 3,9 3,6 3,2 4,6Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 104,9 101 98 94,3 80,8Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter 39,5 24,2 34,4 33,6 30,1Skatt på inntekt/formue (inkl. naturressursskatt) i % brt. driftsinntekter 31,7 32 31,9 31,5 32,2Statlig rammeoverføring i % av brutto drifsinntekter 44,2 44,8 43,6 42,4 42,3Frie inntekter i kroner pr. innbygger 50992 48375 46974 45683 42738Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 70451 63611 60964 58318 46321 Vi har ei negativ utvikling i resultat og lånegjeld og det vedtekne budsjettet og økonomiplanen er saldert med bruk av disposisjonsfond. Det er også budsjettert store låneopptak.

31

Sula Ålesund Giske Gruppe 7 Møre & Romsdal Landet u/Oslo

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 2,4 2,3 3,5 2,8 2,5 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2,4 1,6 -1,3 3,6 2,2 2,9 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 4,6 5,4 9,3 4,1 5,1 4,0 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 104,7 96,6 163,4 82,7 97,0 81,0 Langssiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 236,6 242,5 289,3 210,0 241,5 216,9 - herav pensjonforpliktelse 110,0 112,6 109,3 107,0 125,2 117,0 Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter 39,8 11,1 28,5 23,9 19,5 19,6 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 11,8 0,4 0,1 9,1 3,8 6,6 Skatt på inntekt og formue i % brutto driftsinntekter 31,6 36,7 34,5 34,7 30,8 33,0 Statlig rammeoverføringer i % av brutto driftsinntekter 44,0 27,7 38,0 35,6 33,4 32,6 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 50 324 47 455 50 812 47 097 53 775 52 348 Frieinntekter i kroner pr. innbyggar 50 992 45 580 49 586 47 026 50 302 49 762 Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 70 564 68 382 111 773 55 348 76 062 61 391 Pensjonsforpliktelser i kroner pr. innbyggar 74 184 79 716 74 788 71 593 98 116 88 668

2015

Når det gjeld netto driftsresultat og langsiktig gjeld områder kjem Sula, Ålesund, Giske og Møre og Romsdal dårlegare ut enn gruppe 7. og landet utanom Oslo. Sula kjem godt ut når det gjeld arbeidskapital og disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er ½ av arbeidskapitalen.

Som vi ser så har Sula lave inntekter og lave utgifter på bruttonivå, men ser ein på frieinntekter så er vi over alle med unntak av landet og fylket.

32

Gjeldsnivå – i % av driftsinntekt:

Sula har eit høgt gjeldsnivå og det vil auke i økonomiplanperioden. Driftsbalansen, hovedtal i % av driftsinntektene:

Nettodriftsresultat er lågt, men positivt. Det som ikkje er inkludert i nettodriftsresultat er bruk av fond. Vi ser også at Landet u/Oslo og gruppe 7 har et betre resultat enn Sula kommune..

33

Finansiell stilling, i % av driftsinntektene:

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter:

34

Tiltakseining for barn og unge

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Tiltakseining barn og unge (TBU) vart oppretta 01.01.2015. Hovudmålet med organiseringa er å sikre ein meir samla og heilskapleg innsats for å bidra til at oppvekstvilkåra til barn og unge blir så gode som mogleg. Prinsippet om tidleg og rett innsats og hjelp er overordna.

TBU består av tre tenesteområde som arbeider etter ulike lovverk og på ulike innsatsnivå. Dei tre tenesteområda samarbeider også om tverrfaglege tiltak, som SamBa, ICDP og BAPP. Tenesteområda er Barneverntenesta, Pedagogisk psykologisk teneste og Helsestasjon. TBU samarbeider med andre kommunale tenesterog med helsestenester på 2. og 3. linjenivå, samt Statped.

Sula kommune sitt verdigrunnlag er utgangspunkt og rettesnor for vurderingar, val og handlingar i TBU.

Målgruppe: Barn, unge og familiar i Sula kommune. Vaksne med behov for grunnskuleopplæring er i tillegg ei målgruppe for PPT.

Organisering: TBU er lagt under Kommunalsjef for kultur og oppvekst sitt ansvarsområde og har eigen einingsleiar. Dei tre tenesteområda har eigne fagleiarar.Tot. årsverk i eininga er pr. i dag 21.65, samt 0.25 prosjektstilling. Eininga er ikkje blitt samlokalisert i 2015. MÅLOPPNÅING Mål: 1.Halde årshjulet frå «God oppvekst» prosjektet levande, vidareutvikle og utvide førebyggande tiltak 2.Klar organisering «ei dør inn» til barn og unge 3.Kvalitetsutvikling gjennom internkontroll av rutiner og kvalitet i tenesta 4.Kompetanseutvikling 5.Serviceerklæring for alle tenesteområda i eininga 6.Vidarutvikle oss, vere innovative og vere i stand til å møte morgondagens barn og unge 7.Utarbeide kort- og langsiktig handlingsplan i barnevern for å få vekke fristbrot i undersøkingssaker Måloppnåing : TBU har heile første driftsåret som eiga eining vore i ei omstillingsfase. Hovudfokuset i eininga er tidleg, rett og tilstrekkeleg innsats for alle barn og unge i Sula kommune. Vi har fokus på samhandling, tverrfaglege møtearenaer og fokus på å sette inn rett tiltak tidleg – med stor vekt på førebyggande arbeid. Vi har arbeidd med struktur og ansvarslinjer, med å utvikle tiltaksapparatet vårt, og har hatt mange gode prosessar. På same tid ser vi at det har tatt tid å omstille seg, gå opp nye vegar både på korleis samhandle, finne gode tverrfaglege møtearenaer og finne felles satsingsområder.

Det har også i 2015 vore stort sjukefråver, særleg i barnevern med 15%, og i PP-tenesta. 1.Årshjulet har mange gode tiltak som har vore utført dette året. SamBa er eit tilbod som vert mykje nytta, og tilbakemeldingane er gode på både hensikt, gjennomføring og tiltak. 4-år trygg og klar har også vorte godt mottatt, og er godt etablert i utprøvingsbarnehage. Bapp –gruppa i haust måtte dessverre gå ut, grunna kapasitetmangel i barnevern og harde prioriteringar. DUB har vore gjennomført med gode tilbakemeldingar. Prosjektet ICDP hadde pause i haust, men har fått tilført friske midlar ut 2017.Samarbeid med BUP er ivaretatt. COS- vegleiing er etablert som eit viktig barnevernstiltak. 2. Informasjon om TBU er ikkje god nok, verken på heimesida vår, eller profilering ut mot innbyggarane i SK. Det tar tid å finne nye måtar å løyse oppgåvene på. 3.Vi arbeider med internkontroll i heile TBU, men her er mykje arbeid igjen.VI har tatt i bruk elektronisk avviksregistrering, oppgradert Acos barnevern, helsestasjon har fått oppgradert sitt journalverktøy, opplæring i høve sms-varsling frå helsestasjon er utført. 4.TBU har eit godt kvalifisert personale. Ferdigutdanna familierettleiar og ho har også tatt COS- sertifisering. To tilsette starta FFI, ein tilsett i PPT starta eit masterløp. Ved helsestasjon har ein tilsett starta på ammeutdanning, og vi arbeider for å sertifisere oss til å bli ammekunnig helsestasjon. 5.Det er starta arbeid med serviceerklæring innanfor alle fagområder. VI har arbeidd med visjon og TBUs verdiar, omdøme og kulturbygging og arbeidet vidareførast. 6.InnoSula – innovasjonsskulen arbeider med eit innovasjonsprosjekt inn mot TBU. 7.Etter tilsyn frå fylkesmannen vedkomande fristbrot på 47% haust-14 i bv, vart det utarbeidd både kort og langsiktig handlingsplan for å få vekk fristbrot. Ved årsslutt var fristbrot 31% i undersøkingssaker. Målet er 0 fristbrot, men med dobbelt så mange saker per tilsett i bv er fortsatt saksmengd stor, situasjonen i barnevern alvorleg og ein må prioritere hardt. Det er stor saksmengd både i barnevern og i pp-tenesta, samt fleire barn, fleire vaksiner og nye oppgåver for helsesøstertenesta, og aktiv deltaking i forhold til satsingsområda i kommunen og i tenesta, har medført ventetid, og høgt trykk på dei ulike tenestene i TBU. Vi har ikkje vore dimensjonert i høve auke av oppgåver i 2015. 120 nye meldingar til barnevern, ein liten nedgang frå året før. Helsestasjon hadde i 2015 116 fødslar, og i tillegg mange barn under førskulealder som tilflyttarar. PPT hadde 354 aktive klientsaker i 2015; 77 (0-5 år), 254 (6-16 år) og 23 ( +17 år). Inklusiv logopedsaker. 104 saker var nytilmelde. 82 saker vart avslutta i 2015. Behova for tiltak aukar med auka barnetal. (det har vore oppretta fleire nye avdelingar i bgh siste åra). Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført særskilte miljø/klimatiltak i eininga i 2015.

35

Tiltakseining for barn og unge

AVVIKSFORKLARING Det har vore varsla eit underskot i TBU gjennom heile 2015. Det viste seg ved årslutt at underskotet dette året vart endå større enn forventa. I PP-tenesta har vi hatt eit overforbruk vedr. styrkingstiltak og logopedtenester, og spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Men grunna sjukelønsrefusjon og svært nøktern drift elles i PPT, fekk vi

eit mindreforbruk ved årsslutt. Helsestasjon driv nøkternt og gjekk i balanse. I barnevern har vi derimot eit stor meirforbruk. Konsulenttenester og juridisk bistand har hatt eit meirforbruk. Tiltak særleg utanfor heimen har auka og tenestene her kostar. Fleire plasseringar i institusjonar kostar og dyrt. Meirforbruket totalt for TBU vart på over 3. mill, og enda høgre enn forventa.

Årsverk iht stillingsbudsjett

2014 2015 21.15 22.65

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015

- 6.9%

Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 34 899 374 29 695 867 5 203 507 118 Inntekter -4 418 459 -2 489 680 -1 928 779 177 Resultat 30 480 915 27 206 187 3 274 728 112

36

Langevåg barnehage

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Langevåg barnehage er ein pedagogisk virksomheit for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen er styrt etter barnehagelova, den nasjonale og lokale rammeplanen og kommunale styringsplaner. Barnehagen sine oppgåver er å formidle gode grunnleggjande verdiar som fellesskap, respekt, omsorg og medansvar. Likeverd, likestilling og toleranse er dei viktigaste verdiane som vert lagt til grunn for omsorg, oppdragelse, leik og læring i barnehagen. Langevåg barnehage ligg flott til i nye, solfylte lokalar på Molvær. Målgruppe: Pedagogisk virksomheit for barn i alderen 0-6 år. Organisering: Langevåg barnehage flytta til nybygde lokalar på Molvær i august 2015. Barnehagen er organisert i 6 ulike avdelingar. Pr desember 2015 hadde barnehagen 96 plasserte barn frå 0-6 år - fordelt på totalt 102 plassar. Barnehagen har kapasitet og er godkjent for ytterligare 6 plassar. Alle 6 avdelingane fekk nye namn når vi flytta til det nye bygget, vi har fargenavn på avdelingane, eks Avdeling Blå. Vi har brukt arkitektens bruk av fargar på bygget utvendig inn i barnehagens praktiske og pedagogiske virke i barnehagekvardagen. MÅLOPPNÅING Mål:

• Tilby brukarane våre god kvalitet • God trivsel blant dei tilsette • God økonomi • Variert og inspirerande leikemiljøet i barnehagen

Måloppnåing : I Langevåg barnehage har vi til ei kvar tid fokus på god kvalitet ut til brukarane våra. Tett foreldresamarbeid gjennom god kommunikasjon er viktig for oss i kvardagen. Pga av forsinka flytteprosess, drifte barnehagen på 2 ulike lokalitetar med stor avstand, utskifting i personal og stadig utviding av personalgruppa har det dei siste åra gitt utfordringar rundt arbeidsmiljøet ved barnehagen. Dette har vi hatt stort fokus på i 2015 og det er gledelig at det for tida er svært høg trivsel i personalgruppa. Dette har kome fram i medarbeidarsamtalarne som leiar har hatt januar 2016. Barnehagen starta i mars 2015 å ha ekstra fokus på leikemiljøet inne i barnehagen. Dette skal vi fortsette med inneverande år. Personalet skiftar ut og lagar nye leikemiljø for barna, dette for å inspirere og legge til rette for barna i leiken. Miljø- og klimatiltak: Vi sorterar avfall. Barnehagen har fokus på forsøpling i naturen og nærområdet vårt, vi ryddar boss både på vårt eige område og ute i nærområdet vårt. Barnehagen har fokus på gjennvinning i kvardagen, mykje kan brukast i leiken eller i formingsaktivitetar. AVVIKSFORKLARING Langevåg barnehage hadde eit overforbruk i 2015. Dette skuldast barnehagen sin flytte-prosess. Personalet flytta i hovudsak sjølv barnehagen frå 2 ulike bygg (paviljongen ved Gamle Langevåg skule og frå barnehagen sitt gamle bygg) og inn i det nye bygget i juli. Barnehagen måtte leige inn ekstra ferievikarar i denne perioden for at brukarane våre skulle få eit like godt og forsvarleg tenestetilbod som dei har elles. Ved å gjere det slik fekk personalet ferieavvikling, ein klarte å flytte barnehagen til nytt bygg og barn og føresette følte seg ivaretatt under heile prosessen.

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des) 2014 2015 Talet på barn i barnehagen – ikkje omrekna til over 3 år (barn over og under 3 år) 85 96 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 7 8 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 2 2

LANGEVÅG BARNEHAGE Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 12 654 530 14 073 682 12 625 980 1 447 702 114 Inntekter -3 342 530 -3 632 303 -2 786 340 -845 963 154 Resultat 9 312 000 10 441 379 9 839 640 601 739 106

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 22.6 24.5

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 7.8 % 5.4 %

37

Molvær barnehage

Årsmelding 2015

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Molvær barnehage opna 25. august 1994 og i 2007 vart vi påbygd. Molvær barnehage har i dag 66 plasser og gir plass til 77 barn i alderen 1-6 år. Visjon vår er: Aktiv og glad i eit trygt miljø. Molvær barnehage ligg i Geilneset i Langevåg. Molvær barnehage har sjøen og fjøra som næraste nabo. Vi ønsker å gi barna mange og varierte erfaringar med dette flotte området. Kystlivet er rett utanfor vindauget, og det er fascinerande å sjå og høyre stormen som bryt båra i fjøresteinane, berre eit steinkast frå husveggen. Barnehage har eit rikt og spennande uteområde og nærmiljø som vi bruker aktivt. Utviklingsprosjekt for barnehageåret 2015/16: «Eit godt leikemiljø for alle barn» og «Verdiarbeid i Molvær barnehage». Vi vil bli tydlegare på verdiar og målsetting. «DUB – prosjekt» i samarbeid med PPT og LESEFRØ i samarbeid med Sula Bibliotek. Prosjektet «Trivsel i Molvær barnehage» - psykososialt arbeidsmiljø. Målgruppe: Barn under opplæringspliktig alder. Jmf. Lov om barnehage. Organisering: Molvær barnehagen har pr. januar 2015; to avdelingar for barn over 3 år, og to avdelingar for barn 1-4 år. Alle avdelingane har pedagogiske leiarar. Dei utvida avdelingane har 2 pedagogiske leiarar i ca. 100 % stilling. MÅLOPPNÅING Mål: - alle barn skal kjenne seg trygge i Molvær barnehage

- foreldre som kjenner seg trygge og er nøgde med barnehagen - tilsette med høg kompetanse - Tilsette som trivst i jobben - balansert økonomi Måloppnåing : - gjennom den daglege kontakta og i foreldresamtalar gir foreldre tilbakemelding om at dei er nøgde med tilbode og at borna trivast Tilsette med høg kompetanse - alle tilsette følgjer kommunen sin ”Strategiplan for kompetanseutvikling 2013-2016” - fleire av dei tilsette får tilbod om kurs - vi har eigen plan for kompetanseheving - tre av dei pedagogiske leiarane har vidareutdanning innan pedagogisk utviklingsabeid - styrar og pedagogiske leiarar har alle utdanning som førskulelærar. - 2 barne- og ungdomsfagarbeidere Miljø- og klimatiltak: Vi driv vanlig drift. Alle avdelingar har varmepumpe. Vi kildesorterar avfall. Informasjon gir vi mykje gjennom email. AVVIKSFORKLARING Barnehagen går med eit overskott på kr 105 790,-. Der er eit overforbruk på vikarutgifter utan refusjon, og noko mindre inntekter på brukarbetaling. Høgare sjukerefusjon enn vikarutgifter ved refusjon av lønn Vanskelig å sjå barnetalet for heile året. Endringar pr. august kvart år. Lavere sjukefråvær enn i 2014, fleire langtidssjukmeldte. Ingen meldte arbeidsrelaterte årsaker.

MOLVÆR BARNEHAGE Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 10 515 718 10 830 176 10 235 053 595 123 106 Inntekter -2 811 139 -3 008 652 -2 307 739 -700 913 133 Resultat 7 704 579 7 821 524 7 927 314 -105 790 99

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015

16 16

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 6,9 4,7

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding gor bhg per. 15. des) 2014 2015 Talet på barn i barnehagen (over og under 3 år) 77 73 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 6 7 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 4 3

38

Måseide barnehage

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Barnehagen sitt formål er å ivareta barna sine behov for omsorg og leik, og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståing med barna sine heimar. Vår visjon er : ”Tryggheit, meistring og gode opplevingar”. Vi vil skape eit anerkjennande miljø som fremmer respekt, likeverd og ein god sjølvfølelse for den enkelte. Vi vil gi barna opplevelse av meistring utifrå eigen føresetnader, som basis for læring og utvikling. Målsettingane, delmål og satsingsområder blir vår misjon – vårt oppdrag som skal stadfeste kven vi er til for, kva vi skal bidra med og kva vi skal bidra til. Viser elles til fyldig og meir detaljert informasjon om våre prioriteringar i årsplan del 1 og 2. Målgruppe: Barn under opplæringspliktig alder: 0-5 år.

Organisering: Med utviding av småbarnsavdeling i 2007 og ombygging i 2011 vart barnehagen utvida og godkjent for inntil 62 plassar, for barn 0-5 år. Frå desember 2013 til desember 2015 vart det oppretta ei ny småbarnsavdeling i midlertidige lokaler i 2.etg ved Mauseidvåg Bedehus – i påvente av nytt påbygg som var planlagt stå ferdig august 2013. Påbygg med ny avdeling vart oppstarta i des 2015, og ferdigstilt i jan 2016. Utviding av barnetal i des-15, til 68 barn 0-5 år. Barnehagen har 4 avdelingar : 2 avd. 0-3 år, 1 avd. 2-4 år og 1 avd. 3-5 år. Omrekna til over 3 år: 89 plassar. Avdelingstypane og barnetal over/under 3 år varierar litt frå år til år alt etter søknadene som kjem inn. MÅLOPPNÅING Mål: - brukartilpassing: heilårsopen drift og utvida opn.tid - god ressursutnytting - øko-effektiv drift

- omsorgs- og læringsmiljø til barnet sitt beste - skape ein kultur der alle trivst (barn-foreldre- tilsette) Måloppnåing : - brukartilpassa drift - positivt arbeidsmiljø - god økonomistyring Miljø- og klimatiltak: Vi har eigen miljøpolitikk – miljøprofil som vart laga i forbindelse med sertifisering som Miljøfyrtårn i 2003-2006. Denne nyttar vi også i dag: «Måseide barnehage vil jobbe for framtidas barn, gjennom å utvikle positive haldningar, bli glade i naturen, samt få innsikt i korleis vi kan spare ressursar i det daglege. I all vår aktivitet vil vi prøve å redusere negative påverknader av miljøet». Miljøpolitikken skal vere ein integrert del av barnehagetilbodet. Til vitande: vi kildesorterar papir, plast, glass, metall, og el-produkt. Vi har m.a. bevisst innkjøp av type dispensarar (papir/såpe), plassering av bossbøtter, bruk av tøyklutar og handdukar der det er muleg, samt god varmeregulering gjennom varmepumper. AVVIKSFORKLARING Overskot kr 29 130,- som gir eit forbruk på 99,62%. Styrka bhg viser eit stort overforbruk, sidan midlar frå PPT ikkje dekker dei faktiske kostnadene til eit langvarig ressurskrevjande tiltak (1:1). Permisjonar/tidsavgrensa tilsettingar, samt høge sjukelønsrefusjonar er med å dekke ekstrakostnader på styrking med helsefagleg kompetanse – til ressurskrevjande tiltak (1:1). Overskotet skuldast overføring av fondsmidlar til påbygg/ny avdeling frå aug-15 og ikkje bare frå des-15. Langtidssfråvær skuldast m.a. sjukmelding grunna alvorleg sjukdom, med avtale om tilbakeføring via opptrappingsplan. Drifta er i balanse – god økonomistyring.

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015

2% kortids + 8,5% langtids 1,9% kortids + 2,9% langtids tilsaman 10,5% tilsaman 4,5% (inkl styrka bhg)

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des) 2014 2015 Talet på barn i barnehagen – ikkje omrekna til over 3 år (barn over og under 3 år) 62 68 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 4 8 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 4 2

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015

15 årsverk 17 årsverk inkl lærling

Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 10 964 546 10 466 967 9 594 904 872 063 108% Inntekter -3 190 689 -2 817 501 -1 916 308 -901 193 132% Resultat 7 773 857 7 649 466 7 678 596 -29 130 100%

39

Sunde barnehage

SKILDRING AV TENESTA

Oppgåver: Sunde barnehage sin visjon er: «Trivsel med vennar i nærmiljøet». Dette er ein visjon vi tek på alvor. For å skape trivsel ser vi det som viktig å gje barn og vaksne moglegheit for glede, mestringsopplevingar og muligheit for utvikling og læring. Vi ynskjer å gje gode rom for leik, som er barna sin hovudaktivitet, og som i seg sjølv gjev ei god, heilskapleg utvikling. Leiken gjev også mogelegheit for å skape venskapsrelasjonar. Vennar og god tilknyting til andre, gjev kvardagen meining og er grunnlaget for god helse, både fysisk og psykisk. Vi nyttar nærmiljøet vårt til turar i flott natur, både langs fjøra, i skog og opp mot fjell. Sunde barnehage ynskjer å vere ein positiv del nærmiljøet på Sunde.

Vi ønskjer at barna ved Sunde barnehage skal lære dei grunnleggjande verdiane som respekt, omsorg, neste-kjærleik, medansvar og at alle skal få lov til å vere seg sjølv uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og liknande.

Målgruppe: Pedagogisk verksemd for barn i alderen 1-6 år. Jmf. Lov om barnehage.

Organisering: Barnehagen består av 2 avdelingar, Solhøla (storbarn) og Loppeheimen (småbarn). Barnehagen har ei eiga utegruppe. Utegruppa består av dei eldste barna i barnehagen og har eigen pedagog. Basen er i Sundsmyra, eit flott uteområde i nærleiken av barnehagen. Barnehagen leier også lagshuset til MSIL i Sundsmyra som Utegruppa/ barnehagen brukar flittig. Det er 4 pedagogiske leiarar tilsett i barnehagen.

Kvar tysdag har barna frå 2-5 år hatt organiserte smågrupper med språkstimulering. Dette har vore særs vellukka, og noko vi skal dra med oss vidare i 2016.

MÅLOPPNÅING Mål: • Skape trivsel og tryggheit for barn og foreldre • Gå i balanse (økonomi) • Lavere sjukefråver • Eit godt læringsmiljø

Måloppnåing : • Trivsel og tryggleik heng tett saman (jmfr visjonen). Vi

har eit nært og godt samarbeid med foreldra i barnehagen, og foreldra er engasjerte i barnehagekvardagen.

• God kontroll på økonomien. • Sjukefråveret i Sunde barnehage har gått ned frå 2014

til 2015. Likevel er det høgt. Korttidsfråveret er lavt. I og med vi er få i personalgruppa, gjev eitt langtidsfråvær stort utslag på prosenten. Tiltak: tilrettelegging innanfor driftsmessige moglegheiter.

• Læringsmiljøet er prega av inndeling av små grupper for å gje ønska progresjon og tilpassing innan for ulike fagområder. Felles prosjektarbeid og temaarbeid for å gje kunnskap og like referanserammer til bruk i leik og utvikling av sosial kompetanse. DUB, fokus på læringsreisa og anna utviklingsarbeid. Høgt fagleg fokus; formell kompetanse, kunnskap og kyndigheit hos personalet.

Miljø- og klimatiltak: Barnehagen sorterar avfall. Varmepumpe. Sendar all informasjon ut på mail. Mottar ikkje reklame i posten. Barnehagen har hatt temaarbeid om miljøvern der vi har sortert avfall, plukka søppel og hatt fokus på naturvern. Målet har vore at barna skal få ein begynnande forståing for omgrepet berekraftig utvikling.

AVVIKSFORKLARING Overskotet i 2015 er på 53 862,-. Inntektene er høgare enn budsjettert, og refusjonar frå NAV er høgare enn vikarutgifter med fråvær med refusjon.

Rekneskap 2014 Rekneskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Forbruk i % Utgifter 6 766 527 6 492 633 6 069 752 422 881 116 Inntekter -1 888 437 -1 723 874 -1 247 131 -476 743 174 Resultat 4 878 090 4 768 759 4 822 621 -53 862 99

Årsverk iht stillingsbudsjett inkl.styrking 2014 2015 10,0 9,6

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015

11,4 % 8,9 %

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des 2014 2015 Talet på barn i barnehagen (over og under 3 år) 40 35 Minoritetsspråklege barn i barnehageb 1 1 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 2 3

40

Solevåg skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Skulen sin visjon er ”Med syn for alle.” Alle elevar skal få opplæring tilpassa etter evner og føresetnadar. Alle skal føle seg verdsett, og alle skal lære grunnleggjande verdiar til å ta med seg vidare i livet. Skulekrinsen har dei siste åra vore i eksplosiv vekst. For fem år sidan hadde skulen sju klassar. No har den tolv. Hausten 2017 vil alle dei sju trinna ha to klassar. Då vil skulen mangle eit klasserom. I tillegg manglar vi kontor-arbeidsplassar for tilsette. Eit modulbygg på 200 m2 er planlagt for å bøte på desse problema. Ein må ha fokus framover på at dette prosjektet tek til i god tid. Målgruppe: Skule og SFO skal gi eit godt grunnskule- og skulefritidstilbod til born i alderen 6-13 år som bur aust for Furneset. Organisering: Einingsleiar er Steinar Hide. Skulen har 225 elevar fordelt på 12 grupper på 7 trinn. Dei fem nedste trinna er todelte. Alle sju trinna har to kontaktlærarar. Fire faste pedagogar jobbar i par på 1. og 2. trinn og har klassa i to år. Alle får så ny kontaktlærar på 3. trinnet. Dette gjer vi for å utnytte kompetansen til pedagogane, noko som kjem elevane til gode. Målet er å få til ei liknande ordning på 3. og 4. trinn. Elevane får då ny kontaktlærar også på 5. trinnet. Skulen har 17 tilsette pedagogar, sekretær, inspektør og rektor. SFO-leiar og seks assistentar er tilsette både i skulen og i SFO. I tillegg er to assistentar tilsett kun i SFO. MÅLOPPNÅING Mål: Også i 2015 har vi hatt fokus på dei tre kommunale satsingsområda elevvurdering, klasseleiing og tidleg innsats. I tillegg har vi: - vidareutvikla språkverkstaden vår for 1.- 4. trinn - avslutta prosjektet «De utfordrende barna»-DUB. - laga lokal IKT-plan der eit av hovudområda er pedagogisk bruk av IKT i undervisninga.

- rektor og inspektør deltok på studietur til New Zealand i februar. Målet no er å implementere div. ting vi såg der i eiga eining. Arbeid med verdiar står her sentralt. Måloppnåing: Arbeidet vårt med dei kommunale satsingsområda er ein kontinuerlig prosess som aldri stoppar opp. Vi driv mykje med kollegalæring. Slik lærar vi mykje av kvarandre om korleis vi kan utvikle oss og takle kvardagen saman med elevane og gjere den best mulig for dei. - Alle klasser har digital tavle, Smartboard, som er i dagleg bruk. Notebook 15 er installert, og kursing/kollegalæring i denne modulen må no til. - Språkverkstaden vår fungere svært bra. Innkjøp av materiell og utstyr gjer at elevane får arbeide med varierte oppgåver på dei ulike læringsstasjonane. - Nasjonale prøver 5. kl.: Her hadde skulen eit svært godt resultat i alle dei tre faga; spesielt godt i norsk lesing. - Elevundersøkinga 7. kl.: Jamt over godt resultat. Misnøye med dei fysiske tilhøva i gamlebygget der 7. kl. held til. - Arbeidet med verdiplattforma vår vil no bli prioritert. Miljø- og klimatiltak: Gjennomfører Gåbuss i samarbeid med FAU. Oppmodar foreldre om å køyre barna minst muleg. Fast ryddedag i heile bygda før 17. mai. Energi og miljø er tema i undervisninga. Dei ulike klassane samlar inn mjølkekartongar, papp, papir, batteri og brukte telys. AVVIKSFORKLARING Samla har eininga eit økonomisk resultat på 99 % i høve budsjettet; altså eit mindreforbruk på 156.263 kr. Dette skuldast langt større inntekter enn budsjettert og eit svært nøkternt forbruk av driftsmidlane. Både skule og SFO hadde auka utgifter i høve ressurs-krevjande elevar med spesielle behov. I tillegg kjem norsk-opplæring til framandspråklege elevar; ein utgiftspost som heller ikkje ligg inne i budsjettet.

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2014 2015 Elevar ved skulen 213 225 Elevar med spesialundervisning 13 14 Timar pr. veke til spesialundervisning 99 89,5 Rammetimar 471 503 Elevar ved SFO 75 96 Elevar med leksehjelp 57 27

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014: skule + sfo 2015: skule + sfo 23,7 = 19,7 + 4,0 24,8 = 20,8 + 4,0

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014: skule - sfo 2015: skule - sfo

4,0 % - 3,7 % 4,0 % - 5,1 %

SOLEVÅG SKULE OG SFO Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 16 878 710 18 028 892 17 568 519 460 370 103 Inntekter -2 660 306 -3 072 775 -2 456 139 -616 636 125 Resultat 14 218 404 14 956 117 15 112 380 -156 263 99

41

Langevåg skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver:- Tilpassa og likeverdig opplæring for alle elevar ut i frå eigne evner og føresetnadar -Fremje helse og trivsel i skulen. Målgruppe: Elevar i skulepliktig alder i Langevåg skulekrins. Organisering: I 2015 har vi 422 elevar fordelt på 21 klassar. Vi har tre parallellar på alle trinn. Spesialundervisninga vert organisert i grupper eller som støtte i klasserommet. I tillegg har nokre elevar med utagerande åtferd forsterka bemanning. Dette betyr at ein eller to personar er saman med dei heile tida. Vi har innført språkverkstad for 3.trinn med gode resultat. Vi har tilbod om leksehjelp for elevar frå 5. – 7. klasse, og for ei gruppe elevar med særskilde behov (på tvers av trinn) Vi har ein stor flott uteleikeplass, men vi manglar framleis leikeapparat. Spesielt disser er sårt sakna av elevane. På uteskuledagar, og elles bruker vi både eige område og friareala i nærleiken til leik, aktivitet og undervisning. Skulefritidsordninga har om lag 150 barn som er fordelte på to basar. Ordninga har tilbod om faste aktivitetar kvar dag. MÅLOPPNÅING Mål: - Eit godt arbeidsmiljø og lågt sjukefråvere - Eit godt læringsmiljø og god tilpassa opplæring - God ressursutnytting og eit budsjett i balanse Måloppnåing : Langevåg skule har eit kompetent personale som vil det beste for elevane. I botnen for arbeidet vårt ligg eit læringssyn som seier at vi vil skape eit læringsmiljø prega av gode relasjonar og ein positiv, støttande kultur. Elevundersøkinga viser at vi har lukkast med dette. Storparten av elevane melder om svært god eller god trivsel og at dei har lærarar som bryr seg, hjelper og støttar. Elevane sitt arbeidsmiljø og førebygging av mobbing er eit anna viktig arbeidsområde for oss. Elevane opplever skulen som ein trygg og god stad å vere. Når nokon har opplevd å bli erta, truga eller utestengt, seier dei at dei føler seg trygge på å ta det opp med ein vaksen og at det er til god

hjelp. Når det gjeld nasjonale prøver ligg vi om lag på det same snittet som resten av landet, men vi ligg under snittet her i kommuna når det gjeld lesing. Målet vårt er å få fleire elevar opp på nivå 3, og bli betre på lesing. Vi har sett i verk fleire tiltak for å nå dette målet, og jobbar framleis med dette. Når det gjeld andre kommunale satsingsområde følgjer vi opp desse. I vurdering for læring har kursrekkjer og arbeid i nettverk gjort at stadiig fleire tek i bruk nye vurderingsmetodar. Læringspartner er ein slik metode som mange lærarar har tatt i bruk. Skulen har innført ei fast ordning med foreldreskule for alle nye førstklasseforeldre kvar haust. Dette er eit ledd i arbeidet vårt med tidleg og rett innsats. Vi er elles godt nøgde med den nye fine skulen vår. Tilsette og elevar melder om stor trivsel, både fysisk og psykisk, til trass for at vi har hatt eit krevjande arbeidsår med store utfordringar når det gjeld barn med utagerande åtferd. I løpet av året har vi utarbeidd ein verdiplattform som inneber eit felles språk for læring og samhandling. Her har vi sett ord på vårt felles verdigrunnlag som skal vere synleg i alt vi gjer. Skulen har fått ekstra ressursar for å styrke lærartettleiken på 1.- 4. klassestega. Dette utgjer om lag 70 % stilling. Miljø og klimatiltak: Vi har gjennomført årleg ryddeaksjon med fokus på kjeldesortering og forsøpling av naturen. Vi bruker Regnmakarskulen sitt opplegg i undervisninga og har delteke på Regnmakarkurs. Vi har ikkje gjennomført teljing av kor mange elevar som går og syklar til skulen, men ser på trafikktilhøva rundt skulen at svært mange blir køyrde. Vi har oppmoda om at fleire går og syklar, men for mange foreldre køyrer borna til skulen kvar dag. AVVIKSFORKLARING Vi har eit overskot på kr. 982 628. Dette skuldast mykje høgare inntekter enn berekna når det gjeld foreldrebetaling i sfo. Det uvanlege dette året er at inntektene heldt seg oppe gjennom heile året. Det vanlege fram til no har vore mindre inntekter i vårhalvåret då mange har sagt opp plassen sin frå 01.02. Dette skjedde ikkje i 2015. I tillegg har vi motteke høgare refusjonar frå andre kommunar og NAV.

Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 30 261 519 31 508 506 30 537 274 971 232 103 Inntekter -4 370 903 - 5 360 019 -3 406 159 - 1 953 860 157 Resultat 25 890 616 26 148 487 27 131 115 -982 628 96

Årsverk iht stillingsbudsjett- skule/sfo 2014 2015

37,70/6,54 39,40/6,44

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015

Skule 4,1 og sfo 10,9 Skule 3,6 og sfo 6,3

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2014 2015 Elevar ved skulen 406 422 Elevar med spesialundervisning etter vedtak 45 44 Minoritetsspråklege elevar(med særskild norskundervisning) 12 10

42

Måseide skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Visjonen til Måseide skule er: «Vi vil vere ein engasjert skule med SMIL». Bokstavane i ordet SMIL gjev oss fire stikkord: Samarbeid – Mot – Inkludering – Læring. Desse orda skal vere sentrale i skulekvardagen vår. Rektor var med til New Zealand, og vitalisering og bruken av visjonen er eit av dei tema vi arbeider med etter dette. Skulen er nedslitt, og treng oppgradering. Her er få grupperom, tronge arbeidsplassar for personalet, og lite tenlege lagerrom, garderobar og spesialrom. Rundt skulen er det eit variert uteområde med ballbinge, klatrepyramide og musikkbinge. Grunna utvidinga av Måseide barnehage, har leikeområdet vore svært prega heile 2015. Vi arbeider med ei oppgradering av uteområdet i samarbeid med FAU. Bibliotekfilialen i Mauseidvåg var i flittig bruk fram til brannen nyttårsaften. Det same er turområda i nærmiljøet. Målgruppe: Skulen skal gi eit godt og likeverdig grunnskule- og skulefritidstilbod til barn i alderen 6 – 13 år i Måseide skulekrins. Organisering: Rektor er Henriette Bryn. Hausten 2015 hadde skulen 72 elevar. 5/6. trinn er slått saman i om lag alle fag unntatt engelsk. 2/3 trinn er mykje i lag. 5.-7. trinn har gymtimane sine i den nye Solevågshallen. Skulen har 6 kontaktlærarar. 2 teamleiarar utgjer plangruppa saman med rektor. Administrasjonen består av rektor i 100% stilling (om lag 10% av stillinga er undervisning). I tillegg har vi SFO-leiar i 60% stilling og sekretær i 15% stilling. MÅLOPPNÅING Mål: Skuleeigar sine satsingsområder er lederskapet, læringsmiljøet og didaktikk. For Måseide skule tyder det at vi har jobba spesielt med å vidareutvikle «vurdering for

læring», der elevmedverknad gjennom læringspartner er fokusområde. I tillegg har vi fokus på å variere undervisningsformer, og fleire klasser prøver stasjonsundervisning. Arbeidet med visjonen vår, og korleis den kan vere ein endå meir aktiv medspelar i læringsmiljøet er ei spanande reise. - Måloppnåing : -Deltek i UDIR sitt prosjekt «vurdering for læring», vidareført i det interkommunale og kommunale samarbeidet. -Den generelle kunnskapen i lærarkollegiet om VFL er sterkt aukande, og alle tar no aktivt i bruk dei ulike verkemidlane. -Auka fokus på læringsutbytte, læringspartnar, framovermeldingar og undervegsvurdering. Miljø- og klimatiltak: -Sentralstyrt oppvarming av lokala. -Fast uteskuledag for 1. og 2.trinn. -Skyl og brettar mjølkekartongar. -Medlem i Leikepatruljen, eit opplegg spesielt for auka aktivitet og trivsel i friminutta. AVVIKSFORKLARING Totalt for skule og SFO vart dei eit meirforbruk på 374 298. Dette skuldast i all hovudsak auka lønskostnader grunna ekstra bemanning i skule og SFO av omsyn til liv og helse. På ei lita skule vil små endringar i elevgrunnlaget gje store utslag økonomisk fordi det er lite rom for å samkøyre opplegg. Inntektene er også høgare enn budsjettert. Det skuldast auke i elevtalet på SFO (som også fører til behov for auka bemanning) og i refusjon frå andre kommunar. Ei pressa økonomi gjer at timar til klassedeling i basisfag i samanslåtte klasser er vanskeleg å gjennomføre. Dette kan etter kvart få konsekvensar for arbeidet med tidleg innsats i lese –og skriveopplæringa.

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 13,2 14,4

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2014 2015 Elevar ved skulen 64 72 Elevar med spesialundervisning etter vedtak 9 10 Elevar med gratis leksehjelp 33 18

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015

Skule 3,2 6,1 SFO 2 1,2

Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i %

Utgifter 8 653 287 9 995 876 8 423 382 1 572 494 119 Inntekter -1 661 221 -2 716 196 -1 518 000 -1 198 196 179 Resultat 6 992 066 7 279 680 6 905 382 374 298 105

43

Fiskarstrand skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Grunnskulen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpassa opplæring for alle i ein inkluderande fellesskule. Det er eit mål at elevar skal oppnå grunnleggande dugleik på ulike fagområde og oppleve meistring og utfordringar i skulen. Elevane har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremmar helse, trivsel og læring. Dei må kjenne seg trygge og trivast for å kunne lære og tileigne seg ny kunnskap. Målgruppe: Elevar i 1. – 7. kl som bur i Fiskarstrand krins. Vi har og elevar i grenseområdet som høyrer til Måseide krins. Organisering: Skulen er organisert i klasser 1 – 7 , med 143 elevar haust 2015. Elevane i 1. – 4. klasse har ein fast ”uteskuledag” i veka. I tillegg til vår faste ”Uteskuleplass” i skogen, bruker vi nærområdet der m.a. fjøra er ein viktig plass. For 3. – 4. klasse har vi organisert delar av opplæringa innanfor ramma ”Språkverkstaden”. Dette er eit styrkingstiltak for alle elevar organisert på stasjonar i to grupperom med datautstyr og konkretiseringsmateriell. Gjennom skuleåret er det eit høgt aktivitetsnivå fordelt på tradisjonell opplæring innanfor klassa sine rammer og aktivitetsdagar på tvers av klasser/trinn. MÅLOPPNÅING

Mål: - Utvikle praksis i vurdering for læring. - Innføre læringspartnarmetodikk. - utvikle læringstrapper i fag. - Klasseleiing. Implementere punkt i hefte. - Utvikle ein dysleksivennleg skule. - God økonomistyring. Måloppnåing : - Alle pedagogar har deltatt i kurs i regi av Dysleksi Norge. - Har innført læringspartnarmetode i alle klassar og erfaringsdelt. - Har endra praksis gjennom jobb med tema klasseleiing. - Budsjettet for skule ca. som ramma. Budsjett SFO har avvik som skuldast helserelaterte forhold. Miljø- og klimatiltak: Vi leverer papp, papir, mjølkekartongar og plast. Vi har også system for å levere lysrør, batteri, glas og metall. AVVIKSFORKLARING Skule og SFO sett i lag, har eit meirforbruk på. kr. 204.106,-. Dette skuldast ekstra kostnader i SFO som har med helse og tryggleik å gjere.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 12 441 762 13 691 413 13 190 024 501 389 104 Inntekter -1 798 154 -1 927 433 -1630 150 -297 283 118 Resultat 10 643 608 11 763 980 11 559 874 204 106 102

Årsverk iht stillingsbudsjett Skule / SFO 2014 2015

15,9 / 3,6 16,1 / 3,8

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2014 2015 Elevar ved skulen 140 144 Elevar med spesialundervisning (haust) 16 14 Timar pr. veke til spesialundervisning (haust) 86 72 Rammetimar (haust) 367 376 Elevar ved SFO (haust) 60 60 Elevar med leksehjelp (haust) 45 20

Sjukefråver (eigenmeld + langtids) 2014 2015 2,8 3,9

44

Sula ungdomsskule

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Sula ungdomsskule sin visjon er ”Aktivt lærande elevar i ein inkluderande skule.” Dette vil seie at vi skal drive tilpassa og likeverdig opplæring for alle elevar. Skulen skal gi eit tilbod forankra i styringsverka for grunnskulen. Målgruppe: Alle ungdomsskuleelevar tilhøyrande Sula kommune er i vår målgruppe. Organisering: Skulen har 340 elevar fordelt på 13 klasser. Det er fire og fem paralleller på kvart trinn. Kvart trinn har sitt ”område”, si base på skulen og lærarane er på same vis inndelt i tre team tilhøyrande kvart sitt trinn. MÅLOPPNÅING Mål: - Eit godt læringsmiljø og tilpassa opplæring. - God vurderingspraksis. - Tidleg og rett innsats. - God ressursutnytting - Gode overgongsrutiner både frå barneskule – ungdomsskule og frå ungdomsskule til

vidaregåande skule. Måloppnåing : Vi har fått til mykje innanfor Vurdering for læring og VFL er etter kvar godt implementert i arbeidet vårt.. Vi har også fått til mykje på det å vere ein kollektivt retta skule der personalet arbeider saman om utviklingsarbeidet. Har utarbeidd gode lokale læreplanar i tråd med LK06. Det er også gledeleg å sjå at antall elevar som opplever mobbing går ned. Stor trivsel hjå elevane og dei tilsette. Miljø- og klimatiltak: Skulen har vassboren varme. Vi kjeldesorterer slik det er lagt til rette for med sortering av papir. AVVIKSFORKLARING I 2015 gjekk vi om lag i balanse og har ikkje noko avvik å melde.

Vi har nedgang i sjukefråværet og arbeider for at nedgangen skal fortsette.

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga Type indikator 2014 2015 Ant. elevar 358 340 Elevar m. spu 43 46 Min.spr.elevar 15 18 Matteeksamen, Kar. 2 eller betre.

20 av 28 22 av 28

SULA UNGDOMSSKULE Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 28 693 612 28 626 990 27 731 832 895 158 103 Inntekter -1 268 099 -1 507 732 -570 120 -937 612 264 Resultat 27 425 513 27 119 258 27 161 712 -42 454 100

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 39,9 39,1

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 3,6 3,5

45

Vaksenopplæringa

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: 1. Opplæring for vaksne med særlege behov. Kan gjelde skade eller utviklingshemming. 2. Opplæring for flyktningar og innvandrarar som har rett til norskopplæring. 3. Opplæring for vaksne som har rett til grunnskuleopplæring. Punkt 1 gjeld opplæring anten ved Mylna senter eller i heimen til eleven. Verdigrunnlag: Møllehjulet er ein plass for oppleving og læring: ¤ Kommunikasjon ¤ Engasjement ¤ Initiativ ¤ Spontanitet ¤ Språkstimulering ¤ Interesser ¤ Evne til å vise omsorg ¤ Utvikle sosial kompetanse Opplæringa vert organisert i tett samarbeid med arbeidsdelen ved Mylna senter. I 2015 vart det utgitt to nummer av avisen Sulanytt. Opplæringa i punkt 2 og 3 vert gjennomført av Ålesund Voksenopplæringssenter. Målgruppe: Vaksne med rett til norskopplæring eller/og rett til opplæring på grunnskulen sitt område. Vaksne med rett til spesialundervisning.

Organisering: Ved Mylna vert mesteparten av opplæringa organisert innanfor ”Møllehjulet”. Elevane vert sette saman i grupper ut frå behov. Nokre elevar har rett til eineundervisning. Ved Ålesund Voksenopplæringssenter føregår undervisninga i klasser / grupper. MÅLOPPNÅING Måloppnåing : Ved Mylna er opplæringa for det meste innretta i forhold til å halde ved like dugleik, både praktisk, kunnskapsmessig og sosialt. Gjennom organisering og pedagogiske opplegg har vi lykkast med dette. Mange av elevane er likevel blitt meir hjelpetrengande etter som åra går. Miljø- og klimatiltak: Innsamling av papp og papir. AVVIKSFORKLARING Inntektene er litt høgare enn forventa medan utgiftene avviker vesentleg. Dette har med opplæring for innvandrarar og flyktningar å gjere. Innvandrarane brukar no fleire timar av retten sin enn dei plar gjere før. Flyktningane brukar oftast retten sin heilt ut; opp til 3000 timar. Dei statlege tilskota dekker på langt nær kostnadene. Avvika i tabellen nedanfor har med dette å gjere.

VAKSENOPPLÆRING Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 4 043 305 4 131 361 3 562 262 569 099 116 Inntekter -1 577 012 -1 669 072 -1 402 500 -266 572 119 Resultat 2 466 293 2 462 289 2 159 762 302 527 114

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 3,0 2,9

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 1,9 % 0,1 %

46

Eining for kultur

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Eining for kultur skal legge til rette for kulturutvikling innafor eit utvida kulturomgrep. Det skal vere eit aktivt samarbeid med lag og organisasjonar og offentlege etatar. Biblioteket skal vere kunnskapssenter, bidra til opplevingar og fremje leselyst. Kulturskulen skal vere kompetansesenter som yt teneste til skular, barnehagar, lag og organisasjonar. Fritidsklubben skal vere trygg møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltek i aktivitetar. Utekontakten skal medverke til trygt og godt oppvekstmiljø, vere synlege i ungdomsmiljøet, arbeide tverretatleg og førebyggande. Sakshandsaming og samarbeid på kulturområdet som m.a. tilskot, idrett, friluftsliv og kulturarv. Ungdomsrådet har ein aktiv og sentral oppgåve som ungdomen sitt talerøyr og medarrangør av div.arrangement. Målgruppe: Hovudmålgruppe er barn og unge, men legg til rette for kulturutvikling for alle. Organisering: Eininga er underlagt kommunalsjef for kultur- og oppvekst, Anne-Grethe Skjærseth. Ingunn Krosby er einingsleiar og er organisert med tenesteområda kulturskule, biblioteka, fritidsklubb og utekontakt. Ungdomsrådet er administrert under kultur. Det er 21 tilsette innafor kultureininga. MÅLOPPNÅING Mål: Styrke samarbeid med lag og organisasjonar innan alle tenesteområde, fleire arrangement saman med frivillig sektor. Styrke tilskotsordningar. Utvikling av lokale kultursekkprosjekt og framsyningar/konsertar. Styrke leselyst, fokus på biblioteket som møteplass, synleggjere bibliotektilbodet, og nye digitale tenester Fritidsklubben skal vere synleg, styrke det gode omdømet og ha trygge brukarar. Utekontakten skal vere kjent og synleg i ungdomsmiljøet og drive oppsøkande arbeid. Eit aktivt Ungdomsråd.

Måloppnåing : Kultur generelt: Tettare samarbeid med lag/org. m.a. om Sulakonferanse, Suladagar. Tilksotsordninga til lag og org er styrka. Samarbeid med folkehelsekoordinator og andre instansar Kulturskulen: «Blås i skulen» som lokalt kultursekkprosjekt på skulane. Gjennomført 6 Open Scene-førestillingar. Sula Kulturskulefestival vart ein suksess. Biblioteka: Total utlånsauke på 7,5 %, og ligg godt over snittet for fylket på 3,6 %. Auke for Langevåg og nedgang for filialen. Utlån av e-bøker starta i 2014, auke på 180 % i 2015. 29 mindre og større arrangement Fritidsklubb: godt omdømme, gode besøkstal, sterk brukarmedverknad, variert tilbod. Utekontakten: godt samarbeid med kommunale einingar. Oppsøkjande arbeid for å fange opp ungdom med behov, etablere tillit og kontakt på ungdom sin arena. Arrangement i eininga: dataparty, Suladagar, juleteater og julekonsert, kulturskulekonsertar, forfattarbesøk, sommarleskonkurranse, UKM og elles rusfrie arrangement og tilbod for ungdom. Ungdomsrådet er bedne med i arbeidsprosessar kring kommunereform, og blir i stadig større grad bedne om å uttale seg i ulike saker og vere til stades på fleire arenaer. Miljø- og klimatiltak: Informasjon til brukarar av kulturskulen og biblioteket føregår digitalt. Siste dagen i året vart filialen i Mauseidvågen råka av brannen i bygget til Sula Rutelag. Biblioteklokala fekk røyk- og vasskadar, og det er uvisst kva tid filialen kan opne for publikum igjen. AVVIKSFORKLARING Det positive avviket på inntektssida skuldast i hovudsak ikkje budsjetterte inntektar som sjukelønnsrefusjonar, statlege spelemidlar, arrangementsinntekt og tilskot til prosjekt. Eit avvik på utgiftssida har samanheng med utbetaling av statlege spelemidlar, utbetaling av tilskot og leige til LIL og arrangement ved kulturskulen. Resultatet for kultureininga er på 99 %.

KULTUR Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 11 441 999 13 141 427 10 467 369 2 674 058 126 Inntekter -2 297 381 -4 137 571 -1 379 125 -2 758 446 300 Resultat 8 444 618 9 003 856 9 088 244 -84 388 99

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 9,81 9,81

Sjukefråvær (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 2,4 1,4

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2014 2015 Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innbyggar, i kroner 1265 1326 Netto driftsutg. for kulturskulen pr. innbyggar, i kroner 331 345 Netto driftsutg. for folkebibliotek pr. innbyggar, i kroner 267 248 Netto driftsutg. for aktivitetstilbod barn/unge pr. innbyggar i kroner 88 89

47

Sulatunet

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Sulatunet har 28 plassar i bukollektiv. Korttids- og rehabiliteringsavdelinga har 10 korttidsplassar, 6 rehabiliteringsplassar og 4 rullingsplassar. Storkjøkkenet og Omsorgskontoret er også organisert under Sulatunet. Vår visjon er: ”Sulatunet – gode opplevingar kvar dag”. Målgruppe: Opphald ved Sulatunet kan tildelast alle, uavhengig av alder. Langtidsavdelinga har bebuarar i bukollektiv. Målgruppa er dei som har samansette omsorgsbehov som det ikkje er føremålstenleg å dekke med heimetenester. Korttids-/rehabiliteringsavdelinga gir tilbod til personar som bur heime og som pga. sjukdom eller funksjonssvikt har behov for opphald i ein avgrensa periode eller der pårørande har behov for avlastning. Storkjøkkenet produserer og leverer mat til Sulatunet, heimebuande, dagsentra og bukollektiva. Omsorgskontoret har 3 personar tilsett for å ta seg av saksbehandling og fakturering for alle avdelingane i omsorgstenesta. Konsulent for funksjonshemma er flytta til denne avdelinga. Ho har ansvaret for støttekontakter, avlastningsheimar og anna oppfølging. Organisering: Eininga er leia av driftseiningsleiar. Dei to pleieavdelingane har kvar sin avdelingsleiar som har ansvar for det sjukepleiefaglege. Det er omlag 16 årsverk sjukepleiarar og 21 årsverk hjelpepleiarar i turnus. Sulatunet har to tilsynslegar, som har ansvaret for kvar si avdeling. Storkjøkkenet er leia av kjøkkensjefen. Mangelen på plassar for personar med demens har ført til at vi har hatt fleire personar med demens på Sulatunet som er urolege og utagerande. Dette gir oss utfordringar med å gi eit godt tilbod til alle som bur her. Personalet er flinke med miljøretta tiltak, men vi ser fram til at dei nye plassane i bukollektiva opnar. MÅLOPPNÅING Mål: - Innføring av Aivo2000, programvare for kjøkkendrift - Fortsatt ha fokus på aktivitetar for bebuarane - Kvalitetssikring

- Tilby pårørandesamtalar til alle bebuarane minst ein gang pr. år, gjerne i samband med årskontroll. Måloppnåing : - Aivo2000 Vi starta innføringa av Aivo2000, programvare for å merke mat som blir levert ut frå kjøkkenet, i 2015. Programmet skal være i bruk frå 2016. - Aktivitetar for bebuarane Tidspunktet mellom frukost og middag nyttast til sosialt samvære. Terapihunden vår Dexter og Marit har gruppesamlingar for bebuarane kvar tysdag. Hunden blir også brukt for å motivere bebuarane til å stå opp og trene aktivt. Vi har arrangert julekafe. Avdelingane reiste på tur til Atlanterhavsparken. Til jul vart det bakt julekaker saman med bebuararne. Vi har innleigd musikarar til konsert 2 – 4 gangar i året. - Kvalitetssikring Vi har hatt fokus på god dokumentasjon i Gerica. Det er arrangert mange oppdateringskurs for personalet. - Pårørandesamtalar Langtidsavdelinga tilbyr pårørandesamtalar minst ein gang pr. år og ved behov. Korttids/rehabiliteringsavd. gjennomfører kartleggingssamtalar, evalueringssamtalar og utskrivingssamtalar. Miljø- og klimatiltak: Alle avdelingane blir oppfordra til å skrive ut tosidig og unngå å skrive ut meir papir enn nødvendig. AVVIKSFORKLARING Sulatunet har eit mindreforbruk på kr 1 035 433,- Det er ikkje brukt meir enn kr. 25 275,- av dei avsette midlane for utskrivingsklare pasientar .Dette er eit mindreforbruk på kr. 215 445,-. Vi har kr. 450 037,-. meir i inntekter enn budsjettert, noko som skuldast større sjukelønsrefusjon. Sjukefråværet har gått ned med 0,4 % frå 2014 til 2015. Hausten 2015 starta vi eit nærværsprosjekt i samarbeid med bukollektiva. Målet er å forebygge før dei tilsette blir sjuke. På den måten får vi behalde kompetansen i avdelinga.

SULATUNET Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 44 045 665 44 005 968 44 591 364 -585 396 99 Inntekter -8 379 712 -8 384 937 -7 934 900 -450 037 106 Resultat 35 665 953 35 621 031 36 656 464 -1 035 433 97

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 48,6 49,3

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 9,5 9,1

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator Norge 2015 K.gr.7 -2015 2014 2015 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,4 % 11,5% 2,5 % 3,1 % Korttidsopphald (Gerica) 196 229 Rehabiliteringsopphald (Gerica) 94 99 Langtidsopphald (Gerica) 1 0 Dødsfall (Gerica) 29 31

48

Heimebasert omsorg

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Heimesjukepleie, praktisk bistand, psykisk helseteneste med støttesamtalar/ dagsenter, omsorgsløn, BPA, tilvising av transportteneste, rekvirering av enkle hjelpemiddel, tryggleiksalarmar, m.m. Kreftkoordinator ligg også innunder eininga og er ein sterk pådrivar for kompetansehevinga i tenestene. Eininga har opparbeida eit godt omdømme og får gode tilbakemeldingar frå både 2-linja, interne samarbeidsparter og ikkje minst brukerane. Målgruppe: Tenesta gjeld i utgangspunktet for alle som fyller kriteria for hjelp, uansett alder. Som elles i landet er trenden at stadig fleire yngre søker tenester, og mindre av ressursane går til dei eldre. Forventningane til kva vi kan bidra med aukar frå fleire kantar og sjukdomsbildet vert stadig meir kompleks. Samhandlingsreforma har gitt oss fleire oppgåve som medfører medisinsk behandling i tillegg til pleieoppgåvene. Arbeidet er variert og utfordrande, og krev stadig kompetansebygging. Personalet har ei positiv haldning til utviklinga, men det krev stadig opplæring og vi må vere villige til å bruke ressursane som trengs til dette. Organisering: Eininga har 50,48 årsverk og består av: HBO ytre, HBO indre og psykisk helseteneste inkl. bufellesskapet ved Molværsvegen11 og dagsenter (Møteplassen). Vi yt tenester 24/7 og har til saman 3 nattevakter på vakt kvar natt, dette utgjer 6,21 årsverk av dei ca.50 vi disponerer. Kreftkoordinatorstillinga som i hovudsak er ei prosjektstilling kjem i tillegg. Ho koordinerer hjelpa rundt enkeltpersonar, tek ansvar for rettleiing og kompetanseheving i einingane og er ein av dei sentrale personane i arbeidet med etisk refleksjon. KS har frikjøpt Tanja i 20 % stilling i 2015. Eininga har eit nært samarbeid med ruskonsulenten. Kompetansen i eininga er høg og personalgruppa er stabil. Tenesta har vore sterkt pressa på arbeidsoppgåver i mange år og fekk tildelt 4,4,årsverk i 2015. Dette blei brukt til kveld og helg på ytre og dag på indre. Resten gikk til å kompensere for 20 % stilling til avd.l. ved psykisk h.t for å nytte heile stillinga ute til bl.a. støttesamtalar. HBO ytre har ved årsskiftet 140 personar som tek imot tenester , og HBO indre har 94 personar på listene sine. Ved avdelinga på indre har det vore ein god del utskifting på listene, 28 av brukarane har felle frå i 2015, derav 4 personar med terminalpleie i heimen. Auka etterspørsel etter psykisk helsetjeneste. I 2015 vart det registert inn 72 saker og dei fekk avslutta 62. Det sto 110 brukarar på listene deira ved inngangen til 2016.

Lokalitetar/basar: HBO ytre slit med tronge lokale, og det hastar med å få på plass eigna lokalitetar. Den psykiske helsetenesta har gjort litt praktiske endringar/ombyggingar ved basen og fått denne meir funksjonell. HBO indre har greie lokale men utfordringar på bilfronten, med bl.a. manglande tilgang til straum for kupe/motorvarmar. MÅLOPPNÅING Mål: 1. Opplæring i kvardagsrehabilitering 2. Nok kompetanse og ressursar til oppgåvene. Måloppnåing : 1. Kom i gong hausten 2015 2. Opplæring av nye tilsette og ved nye oppgåver Eininga fekk også auke ressursane sine med 4,4 årsverk, eit godt steg i rett retning Mykje god kompetanse i eininga Miljø- og klimatiltak: Ingen spesielle tiltak i 2015 anna enn innkjøp av hybridbilar. AVVIKSFORKLARING Eininga gjekk med overforbruk også i 2015. Dette skuldast bl.a. det stadig aukande presset på tenestene som vi har varsla i fleire år. Tøffe utskrivingar frå 2 linja med forventningar til kommunal teneste og mangel på 24-timarsplassar gjer kvardagen til heimetenestene utfordrande. Utskrivingspraksisen frå Sulatunet har også vore krevjande, men naudsynt for å ha nok sirkulasjon på plassane så ikkje alt korkar seg. Avdelingane prøver å legge til rette for terminalpleie i heimane så langt det let seg gjere, og 10 kreftpasientar har fått døy heime i 2015. I tillegg har fleire blitt lagt inn på Sulatunet eller sjukehuset heilt mot slutten av levetida. Innføring av multidose i tillegg til bruken av mobile terminalar ( Gerica mobil )for rapportering har letta arbeidet for pleiarane, og kvalitetssikrar tenestene. Tilsette har vore flinke med refleksjonsgrupper, både i organiserte former men også rundt rapportbordet når det røyner på. Dette er eit godt verktøy å ta med seg i kvardagen. Heimetenesta har alltid hatt eit godt arbeidsmiljø, og sjølv om personalet er slitne er det lite turnover på stillingane. Dei er svært fleksible og løysingsorienterte for å få kvardagen til å gå rundt. Vi slit med å skaffe sjukepleiar til eine nattstillinga og har nytta byrå for å sikre forsvarleg drift. Mange pårørande gjer ein stor innsats for sine heime, og vi er heilt avhengig av at dette samarbeidet fungerer godt.

Heimetenester Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 41 243 866 44 098 927 42 185 067 1 913 860 105 Inntekter -3 188 420 -3 859 553 -2 343 073 -1 516 480 165 Resultat 38 055 446 40 239 374 39 841 994 397 380 101

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 46,08 50,48

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 7,9 8,7

49

Butenestene

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Praktisk bistand, pleie/omsorg og målretta miljøarbeid i heimen. Arbeid/sysselsetting ved arbeidssenter/dagsenter. Avlasting i institusjon. Privat avlastning for brukarar over 18 år. Målgruppe: Vaksne personar med funksjonshemming som har behov for bistand i eigen heim. Personar med funksjonshemming som har behov for tilrettelagt arbeid/sysselsetting. Barn med funksjonshemming der foreldra har krav på avlasting. Personar med funksjonshemming over 18 år som bur i lag med foreldra, der foreldra har krav på avlasting. Organisering: Fram til oktober 2015 var eininga organisert i avdelingane Nymarkvegen, Geilneset og Berngarden. Dette er avdelingar som tilbyr heildøgns omsorg til personar som bur i nærleiken av fire personalbasar, avdelingane gir i tillegg bistand til personar med funksjonshemming som bur spreidd i Langevåg. Butenesta har også ansvar for avlastningsbustaden for barn (Geilneset 9) og privat avlasting til brukarar over 18 år. Fom oktober 2015 vart Mylna senter i tillegg lagt til Butenesta. MÅLOPPNÅING Mål: 1. Betre rekruttering av fagpersonar til ledige stillingar. 2. Betre kompetanse hos dei tilsette når det gjeld brukarar med utfordrande åtferd. 3. Betre organisering av avdelingane i Butenesta. Måloppnåing : 1. Butenesta har som einaste eining i kommunen tatt i bruk alternativ turnusordning. Vi har no stillingar med langvakter (14 timar), stillingar med ein kombinasjon av ordinære vakter/ langvakter og stillingar i ordinære turnusar i butenesta. Lovverket stiller krav til at 1. personale pr vakt må ha høgskuleutdanning når ein jobbar etter tvangsvedtak ift kap. 9 i Helse- og omsorgst. loven. Her har vi veldig langt igjen til måloppnåing. Det må jobbast aktivt med rekruttering av miljøterapeuter, og då spesielt vernepleiarar. 2. Dei tilsett blir oppfordra til å ta fagutdanning. I 2015 tok 2 tilsette fagprøve som helsefagarbeidar, 1 tilsett tok til på helsefagutdanning. 4 tilsette tek bachelor i vernepleie deltid. Ein tilsett tek 2 års deltids vidareutdanning i psykisk helsearbeid. Butenesta har fått kr 50 000 tilskot gjennom Kompetanseløftet 2015 til kompetanseheving på avlastningsbustaden. Midlane har vore nytta til ein fagdag for dei tilsette og frikjøp av to vernepleiarar til å rettleie dei tilsette ift utfordrande åtferd. Når det gjeld kurs så treng våre tilsette kompetanse i

målretta miljøarbe

id knytt opp mot dei spesifikke diagnosane til brukarar. Slike kurs er svært dyre og blir ofte arrangert på andre kantar av landet. Vi ser det derfor som tenleg å arrangere ein del kurs sjølve ved å nytte eigne fagpersonar eller helse MR ved Vaksenhabiliteringa. Interne kurs i Terapeutisk mestring av vald og aggresjon, kurs i lovverk når det gjeld bruk av tvang og makt, brannkurs, førstehjelpskurs, medikamentkurs (no som e-læring) har vi jamt. I 2015 fekk Butenesta kr 350 000 i tilskot frå Helsedirektoratet til prosjektet «Dropp inn – ikkje ut» eit aktivitetstilbod på dagtid til utviklingshemma som ikkje «passar inn». Fleire av brukarane i Butenesta kan ikkje nytte seg av tilbodet på Sula bedriftsteneste eller Mylna senter mellom anna pga utfordrande åtferd og må derfor ha eit tilbod som er betre tilrettelagt deira behov. 5 brukarar har fått dette tilbodet til no. Det er dei tilsette i Butenesta som drifta dette tilbodet leia av ein prosjektleiar i deltidstilling. I tillegg vart noko av midlane nytta til at ei gruppe på åtte tilsette fekk reise til Trondheim for å lære av HeimdalBoa sitt vellykka prosjekt ift utfordrande åtferd. I 2015 vart det også etablert eit samarbeid mellom butenestene i Sula og Giske om opplæring av ressurspersonar til refleksjonsgrupper rundt tvang/makt. Opplæringa blir gitt av helse MR Vaksenhabiliteringa og 7 personar frå Butenesta i Sula er no i ferd med å fullføre opplæringa og er snart klar til å starte refleksjonsgrupper i eininga. 3. I 2012 vart Butenesta og Heimetenesta delt og Butenesta vart eiga eining. I 2014 vart Butenesta omorganisert og avdeling Berngarden vart opna. I 2015 vart Mylna senter lagt til Butenesta. De har vore mange store omorganiseringar på få år, noko som har vore krevjande å leie og har kravd stor endringsvilje hjå tilsette. Det har i 2015 vore jobba mykje for å få til ei betre drift av avlastningsbustaden. Oppretting av eit tildelingsutval er eit av tiltaka der som har vore svært vellykka. Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført særskilte miljø/klimatiltak i eininga i 2014. AVVIKSFORKLARING Eininga hadde eit overforbruk i 2015 noko som skuldast i hovudsak to faktorar. Budsjettet for Butenesta hadde i 2015 ikkje midlar til alle avlastningstiltak eininga har ansvar for både på Geilneset 9 (under 18 år) og i Berngarden og Nymarkvegen (over 18 år). I tillegg er overtidsbruk i Butenesta stor pga vanskar med rekruttering. *I budsjettabellen nedst på sida er ikkje tala for Mylna senter med.

* Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 39 871 349 42 309 628 39 887 817 2 421 811 106 Inntekter -2 194 401 -2 874 985 -1 077 900 -1 797 085 262 Resultat 37 676 948 39 434 643 38 809 917 624 726 102

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015

51,5 53,4 (+Mylna 7,9)

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015

9,4 (Mylna 6,7) 7,7 (Mylna 3,1)

50

Bukollektiva

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Målet vårt er å gje bebuarane eit individuelt tilpassa tilbod ved å nytte eigne ressursar for å meistre kvardagen. Styrking av sjølvkjensle står i fokus, samt tryggleik og trivsel. Erindringssenteret og ein sansehage ved demensavdelingane er meint å gjenskape tapte kjensler og minner, samt vere ei kjelde til aktivitet heile året. I 2015 danna vi Demensteam med midlar frå fylket. Teamet tar kognitive tester med tanke på tidleg diagnostisering i nært samarbeid med fastlege. Vi tar heimebesøk samt held pårørandeskule og samtalegrupper for pårørande til personar med sjukdommen demens. Målgruppe: To av bukollektiva er spesielt tilrettelagt for personar med demens. Målgruppa ved dei andre to er hovudsakeleg eldre som ikkje lenger klarer seg i eigen bustad eller i omsorgsbustad. Ved Erindringssenteret er det eldre med sjukdommen demens. Dagsenteret for eldre er for dei som treng ein sosial møteplass. Organisering: Driftseininga Bukollektiva ligg i Langevåg sentrum. Eininga består av 2 dagsenter og 4 bukollektiv. Det er 8 omsorgsbustader i kvart bukollektiv, med til saman 32 bueiningar. Driftseiningsleiar har ansvar for budsjett, personale og helsehjelpa som ytes i Bukollektiva. Fagleiar tar seg av organiseringa av dagsentra. Ved bukollektiva er det avdelingsleiarar som har det sjukepleiefaglege ansvaret. Alle bukollektiva er døgnbemanna. I staben av tilsette er det assistentar, omsorg- og helsefagarbeidarar, aktivitørar, vernepleiar og sjukepleiarar. MÅLOPPNÅING Mål: -Starte Demensteam. -Kompetanseheving gjennom Demensomsorgens ABC 2. -Fokus på Tvang. -Forarbeid nytt demensbygg. -Kontinuerleg vidareutvikle faglege standarar og prosedyre. -Kurs etter behov. Måloppnåing : - Demensteam er etablert i januar 2015. -To grupper har gjennomført Demensomsorgens ABC 2. -Vi har hatt fokus på tvang. -Vi har deltatt i planlegging av nytt Demensbygg. -Vi har jobba med faglege standarar og prosedyrar. -Kurs i MarteMeo + Forflytning via Medi3 + HLR kurs+ Omsorgs- og demenskonferansen + Fagdager. -Pilot Nærvær, nominert IA -konferansen 2015. .

Utfordringar: Det er ei utfordring å greie å halde tritt med utviklinga i tenesta samt etablere rett kompetanse. Dei eldre bur lenge heime og er skrøpeleg når dei søker omsorg hos oss i bukollektiva. Dagsenter for eldre og Erindringssenteret har brukarar som treng lang tid for å forflytte seg, noko som kan gi utfordringar i logistikken for drosja som skal hente og bringe dei eldre til og frå sentra. Ved Molværsvegen 15/17 og Sloghaugvegen 28 bur eldre som treng trygging heile døgnet. Dei fleste bur her no heile livsløpet. Det gir pleie saman med yngre personar med sjukdomen demens, som er fysisk spreke og vandrar. Uro blir resultatet av den blanda brukargruppa, ved alle avdelingane. Vi utfører terminalpleie og stell i seng, samtidig som andre brukarar vandrar rundt omkring og vil ut på tur, og andre opptrer aggressivt. Etter sjukehusopphald kjem dei rett heim til leilegheita si i Bukollektiva og på kort varsel må personalet takle nyopererte beinbrot, palliasjon, endring i behandlingar og samansette diagnosar. For å trygge tilsette gir vi opplæring etter kvart som det trengs. Alt dette gjer at vi ikkje greier å arbeide etter intensjonen, som er å bevare ressursane til brukarane lengst mulig. Bare det nødvendigaste vart utført ved alle avdelingane i Bukollektiva i 2015. Tilsette gjer ei flott jobb, men over tid slit dette på brukarar, tilsette og pårørande. Sjukefråvere er høgt, 14,1%. Vi arbeidar kontinuerleg med å få opp nærværet, men alvorleg sjukdom greier vi ikkje å gjere noko med, langtids sjukmeldingar er på 11,4 %. Vi har starta ein Pilot «Nærvær», som blei nominert ved IA - konferansen 2015. Piloten er tenkt som førebyggande tiltak opp mot eigenmeldingar som er 2,6 %. Vi treng sårt fleire plasser til personar med sjukdomen demens. Fframtida vil krevje fleire tilsette med høgskuleutdanning også i Bukollektiva. Dette fordi oppgåvene blir stadig meir sjukepleierelatert. Miljø- og klimatiltak: Vi har ikkje utført tiltak etter miljø- og klimaplanen. AVVIKSFORKLARING Resultatet i 2015 viser eit overforbruk, men også meir inntekter enn budsjettert. Mange tilsette har vore langtidssjukmeldt. Grunna mangel på kvalifiserte vikarar, har vi nytta vikarbyrå. På grunn av tung pleie og den blanda brukargruppa har vi leigd inn ekstra personell på nokre vakter. Vi har gjennomført tilrettelegging og andre tiltak for å få ned sjukefråværet og difor mottatt refusjonar frå NAV.

Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 28 303 754 29 055 072 27 159 019 1 896 053 107 Inntekter -1 800 732 -2 685 583 -899 000 -1 786 583 299 Resultat 26 503 022 26 369 489 26 260 019 109 470 100

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 34,85 35,15

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015

11,6% 2,6% + 11,4%= 14,1%

51

NAV

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Generelt førebyggande arbeid Råd og rettleiing Kvalifiseringsprogram Stønad til livsopphald Gjeldsrådgjeving Mellombels husvære Målgruppe: Alle som har opphald i kommunen og som kjem inn under formålet til Lov om sosiale tenester i NAV der det overordna målet er å være et sikringsnett for dei mest vanskeligstilte, samt ivareta viktige velferdsoppgåver. Rusmisbrukarar Flyktningar Organisering: Nav Sula hadde i 2015 totalt 9,4 årsverk, derav 6,4 frå stat og 5 frå kommunen.

.MÅLOPPNÅING Mål: Fleire i aktivitet og færre på stønad. Gi alle mulighet til å kome i arbeid. Gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg. Å bedre levekåra for vanskelegstilte Arbeidsretta oppfølging. Måloppnåing : Andel sosialhjelpsmottakarar i Sula er 0,7, og viser ein liten auke frå 2014. Samanlikna med andre kommunar er andelen låg , sjå tabell. I 2015 hadde over 80 - 90% av rusmisbrukarane som var aktuelle for arbeid, arbeidsretta oppfølging, dvs. at dei har oppfølging i høve til arbeid, tiltak eller avklaring av arbeidsevne. Nesten alle har ein plan. Alle flyktningar får tilbod om å delta på introduksjonsordning og arbeidsretta oppfølging. Hittil har alle som har gjennomført introduksjonsprogrammet kome i arbeid eller får arbeidsretta oppfølging. Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje sett i verk nye tiltak i 2015. AVVIKSFORKLARING Resultatet for 2015 viser eit mindreforbruk på kr. 554241.

.

NAV Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i %Utgifter 5 294 946 6 919 787 6 549 116 370 671 106 Inntekter -881 349 -1 554 112 -629 200 -924 912 247 Resultat 4 413 597 5 365 675 5 919 916 -554 241 91

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015

4 5

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 8,7 % 11,6 %

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator. Kjelde Kostra Norge u Oslo 2015 2014 2013 2012 Tal sosialhjelpsmottakarar (faktisk) .. 59 52 56 51 Andel sos.hjelpsmott iht innb. (%) 2,5 0,7 0,6 0,6 0,6 Gj.snittleg stønadslengde, (mnd) .. 2,56 2,6 2,8 2,7

52

Helseavdelinga

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver:Helseavdelinga har i 2015 vore igjennom ein omorganisering. Helsestasjonen har blitt flytta til anna eining mens rehabiliteringstenesta har komet inn i eininga som no består av: Primærlegetenesta som skal vere med å støtte opp under ei best mogleg folkehelse i kommunen. Dette inkluderer fastlegeordning og legevakt. Legane har òg offentlig legearbeid som tilsynslege, helsestasjonslege, smittevern, miljøretta helsevern og andre rådgjevande oppgåver. Rehabiliteringstenesta inkl kvardagsrehabilitering skal gje tilbod til personar som har trong for rehabilitering/habilitering i alle aldrar. Ein skal vere ei synleg teneste for innbyggjarane i Sula og syte for at personar med mellombels eller varig nedsett funksjonsevne, aukar eller opprettheld funksjonsevna. Folkehelsekoordinator skal ha fokus på det førebyggjande arbeidet i heile kommunen. Vidare skal tenestene medverke til å gjere det offentlege rom tilgjengeleg for alle. Målgruppe: Primærlegetenesta skal tilby alle som ønskjer fastlege i Sula tilbod om dette. Ved akutt alvorleg sjukdom vil alle som oppheld seg på Sula få legehjelp. Rehabiliteringstenesta er for personar som har trong for rehabilitering/habilitering av ulik årsak. Folkehelsekoordinatoren for alle. Organisering: Primærlegetenesta er fordelt på Vågen Legekontor, ein solopraksis og kommunelegekontoret som har 6 fastlegar og turnuslege. Vi har interkommunal legevakt på kveld, helg og natt som held til ved sjukehuset i Ålesund. Sula støttar også det interkommunale overgrepsmottaket. Rehabiliteringstenesta samt folkehelsekoordinatoren held til i lokale ved Sulatunet.

MÅLOPPNÅING Mål: 1. Få på plass 2 nye fastlegar. 2. Meir og betre elektronisk kommunikasjon mellom helseavdelinga, brukarar og samarbeidspartnarar. 3. Få til gode og tenlege samarbeids rutinar med:

o Ny legevaktsentral / nytt nødnett o Utvida interkommunal legevakt. o Ny tiltakseining for barn og unge

4:planlegge og sete i drift kvardagsrehabilitering 5: Arbeide for maksimal utnytting av ny stilling som kommunefysioterapeut/fokehelsekoordinator, spesielt sett i lys av kvardagsrehabilitering Måloppnåing : 1: Vi har hatt full legedekning i heile 2015. 2: Elektronisk kommunikasjon mellom lege og samarbeids partar har fungert bra, men mot pas har vi hatt ein del tekniske problem, så den løysinga kan bli betre. Vi blei pilotkontor for elektronisk rekv. av blodprøver, noko som er eit spennande prosjekt under utvikling. 3:Det blir jobba med å få til gode avtalar og samarbeidet blir stadig betre inn mot dei ulike tenestene. 4: Kvardagsrehabilitering kom i gong hausten 2015 og ein har så langt gode erfaringar. 5: Fortsatt ein del å gå på i utnytting av denne ressursen, og dette blir jobba med vidare. Miljø- og klimatiltak: Vi har kildesortering og temperatur-regulering gjennom døgnet. Gjennom elektronisk kommunikasjon sørger ein for minst mulig bruk av papir. AVVIKSFORKLARING Helseavdelinga hadde eit lite meirforbruk i 2015. Dette skuldast blant anna slutt oppgjeret for kommunal medfinansiering. Dette var ei rekning på ca 350000 som det ikkje var tatt høgde for i budsjettet.

Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 23 571 356 11 408 088 10 176 713 1 231 375 107 Inntekter -2 076 708 -2 500 464 -1 602 000 -898 464 156 Resultat 21 494 648 8 907 624 8 574 713 332 911 104

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 14,22 14,12

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 2,0 1,0 (lege) / 2,5(rehab)

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator: kjelde henta frå SSB S-2015 S-2014 k.gr7-15 K.gr.7 -14 Noreg 2015 Netto driftsutgifter pr. innb. til kommunehelseteneste 2019 1870 2036 1994 2348 Antal legeårsverk pr. 10.000 innb. 8,7 7,7 9,2 9,1 10,4 Antal fysioterapiårsverk pr. 10 000 innb. 6,9 6,7 9,1 8,1 9,0

53

PBO-Plan, byggesak og oppmåling

Årsverk ihht stillingsbudsjett

2013 2014 2015

7 8 8

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt)

2013 2014 2015

9.7 % 0.8 % 6.5 %

Årsverk ihht stillingsbudsjett

2013 2014 2015

7 8 8

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Avdelinga har som hovudoppgåver å forvalte følgjande lovverk i Sula kommune: Plan og bygningslova, Matrikkellova, Lov om eigarseksjonar, samt deler av konsesjonslova som gjeld konsesjonsfritak. I tillegg har eininga ansvar for tildeling av offisielle adresser. Eininga skal sørgje for saksbehandling av bygge- og delingssaker samt utarbeiding og saksførebuing av overordna planar. Eininga skal yte service til brukarane/ innbyggarane innafor sitt fagfelt, og utføre tenester i samband med eigedomsdeling. Eininga har også ansvar for ajourhald/fornying av det kommunale kartverket samt drift og ajourhald av Sula kommune sitt geografiske informasjonssystem. Målgruppe: Innbyggarar i Sula kommune, samt føretak som utfører tiltak innafor eininga sine fagområder. Organisering: Eininga har i 2015 hatt åtte tilsette: Einingsleiar , tre personar som saksbehandlarar av byggesaker; ein innleigd person i vakant stilling (frådelingssaker); ein person påi oppmåling; og to personar i planavdelinga. Eininga er underlagt kommunalsjef, tekniske tenester.

MÅLOPPNÅING Mål: -Byggesaksavdelinga har som årleg resultatmål å behandle 180 bygge-/delingssaker etter plan og bygningslova. -Oppmålingsavdelinga har som resultatmål å produsere 90 matrikkelbrev.

- Planavdelinga har som resultatmål å behandle innkomne plansaker innafor rimelege behandlingsfristar. Måloppnåing:

Byggesaksavdelinga har oppnådd resultatmåla med god margin. 224 bygge- og delesaker er behandla i 2015. Eininga driv ei effektiv saksbehandling. Avdelinga har ei akseptabel behandlingstid både når det gjeld frådeling- og byggesaker. Oppmålingsavdelinga ligg omtrent på resultatmålet. Dette til tross for fleire og fleire komplekse/tidkrevjande saker. Mykje av arbeidet er i 2015 basert på innleigd, ekstern hjelp. Planavdelinga sitt resultatmål om å behandle plansakene innafor akseptable tidsrammer er ikkje nådd. Ventetida for behandling av plansaker er framleis for lang.

Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført spesielle miljø/klimatiltak i eininga i 2015.

AVVIKSFORKLARING PBO eininga har eit samla meirforbruk for 2015 på kr 452.333,-. Driftsinntektene har gått ned i forhold til budsjettert/foregåande år når det gjeld bygge- og reguleringssaker. Mindre aktivitet i byggemarkedet er årsaken. Når det gjeld auka utgifter skyldast meirforbruket konsulenthonorar vedr tettstadsanalyse, Langevåg sentrum. Her vart det bevilga kr 468.750,- ; dette beløpet er brukt; men midlane har ikkje blitt overført internt frå økonomi til PBO-eininga.

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga

Type indikator 2012 2013 2014 2015

Behandla bygge-/delesaker 297 339 301 224

Plansaker/-møter 146/17 /18 68/21 104/16

Ferdige målebrev/matrikkelbrev 85 81 75 80

Gj.snittlig saksbehandlingstid, reguleringsplan 50 150 100 100

Gj.snittlig saksbehandlingstid byggesaker (12 vekers frist) 73 52 77 75

Gj.snittleg saksbehandlingstid byggesaker (3 vekers frist) 21 18 20 21

Gj.snittleg saksbehandlingstid delingssaker 120 90 40

Gj.snittleg saksbehandlingstid oppmålingsforretning 50 81 85 80

Tal på saker med for lang saksbehandlingstid 2 6 8 2

PBO Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i %

Utgifter 6 783 774 8 459 013 7 366 177 1 092 836 98

Inntekter -3 634 611 -3 755 503 -3 115 000 -640 503 139

Resultat 4 703 510 4 251 177 452 333 111

54

PBD - Prosjektering, bygg og drift

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: PBD famnar om fleire store fagområder. Eininga har ansvar for byggforvaltning med drift av kommunens bygningsmasse (herunder reinhald, vaktmeistertenester, vedlikehald, energistyring m.m) samt ansvar for nye bygg under planlegging og bygging. Kommunaltekniske tenester som veg, vatn, avlaup, renovasjon ligg og under eininga. Eininga vedlikeheld, prosjekterer og utfører alt innanfor VVA etter rammer som vert gitt av kommunestyret. Eininga har og ansvar for parktenester, vintervedlikehald, forvaltning av forureiningslova og skal sørgje for at kommunen har eit velfungerande brannvesen. Visjonen til eininga er: “Vi gjer kvardagen lettare”. Målgruppe: Målgruppa for PBD er alle kommunens innbyggjarar, samt alle kommunalt tilsette som nyttar bygga våre. Organisering: PBD har fram til juni 2015 vore direkte underlagt rådmannen. Frå juni 2015 har einingå gått inn i teknisk sektor. MÅLOPPNÅING Mål •Eininga skal skape eit godt samarbeid og eit arbeidsklima prega av kreativitet, positiv tenking, tryggleik og tillit. Eininga skal også vise respekt i kommunikasjon, samhandling og omtale; i møte med kollegaer og andre faggrupper. I tillegg skal alle tilsette vere lojal overfor kollegaer og oppsette planar/aktuelle vedtak. •Eininga skal yte service og ha ein kvalitet på arbeidet som ingen klagar på. Eininga skal vere ein ressurs for andre kommunale einingar og innbyggarane i Sula skal kunne søke råd og hjelp i spørsmål som vedkjem eininga. Informasjon og høg grad av servicemotivasjon blant tilsette i eininga skal vere med på å fremje den gode dialog mellom avdelinga og ålmenta. •Alle tilsette skal ha dei nødvendige verkty for å utføre arbeidet sitt på ein god måte. •Alt arbeid skal bygge på god forvaltningsskikk/–etikk. Dette betyr at alle tilsette skal opptre ærleg og ope i all si verksemd •Eininga skal arbeide innanfor lovverket. Dei mest sentrale lovane for eininga er; Arbeidsmiljølova, Veg-/ vegtrafikklova, Brann- og eksplosjonsvernlova, Forureiningslova, Vassressurslova, vass- og kloakkavgiftslova, matlova, husleigelova, samt plan- og bygningslova. •Eininga skal gjennomføre arbeid administrativt og etter politisk godkjende planar, innanfor økonomiske rammer sett av kommunestyret.

Måloppnåing : •Vi ser at dei tilsette har fokus på å bidra til eit positivt arbeidsklima og samarbeid i eininga. Dette er mykje av årsaken til at dei tilsette trivast med arbeidet. Det er stort fokus på å oppnå best mogleg resultat innanfor rammene. •Arbeidsmengda på avdelinga er generelt stor. Priortering av oppgåver er viktig og til tider krevjande. Dei største utfordringane i høve kapasitet ligg innan eigedomsdrift. Det er planlagt mange og store investeringar i bygg og tekniske anlegg i åra framover som må følgjast opp i tillegg til dagleg drift. For å sikre god sørvis og ivareta dei tilsette bør særleg kapasiteten innan eigedomsdrift/forvalting styrkast. Det har vore fleire tilfelle av langtidssjukemeldingar i 2015 som har auka arbeidsmengda for dei som er frisk. •Dei tilsette har i stor grad høg kompetanse og den naudsynte kunnskapen som skal til for å få gjort arbeidet på ein tilfredsstillande måte. Avdelinga har eit omfattande lovverk som ein må forhalde seg til, det er difor naudsynt at alle tilsette får halde seg oppdatert gjennom kurs og annan kompetansebygging. Dette prøver vi å legge til rette for. •Dei tilsette har god etikk og er ærlege og opne i sitt arbeid. •Eininga har gjennomført nok eit år med svært stor aktivitet på alle nivå og innanfor alle fagområda. Det har vore ei utfordring å prioritere kva tiltak som skal gjennomførast då vi har fleire oppgåver enn det er ressursar til. Alle medarbeidarane i eininga opplever at dei har meir arbeid enn det er mogleg å utføre innafor normal arbeidstid. Miljø- og klimatiltak: Det er framleis stort fokus på energibruk i eininga. Frå 2012 til 2014 har samla energikostnad i den kommunale bygningsmassen gått ned frå 90 kr/m² til 72 kr/m². . Frå 2014 til 2015 auka energikostnadane frå 72 kr/m2 til kr. 98 kr/m2. Auken skuldast i hovudsak pris. To faktorar som har verka sterkt negativt inn er forpliktingar i gammel rammeavtale som gjekk ut 31.12.2015 (sikring) og eit nytt prisledd for effekt. Kommunale bygg som har høgt effektuttak i korte periodar vert «straffa» med eit pristillegg som samla gjev stort utslag. Utviklinga viser at tiltak for energiøknomisering bør prioriterast og at driftspersonellet bør ha tilstrekkelig tid til å følgje opp dei tekniske anlegga (styre varme og ventilasjon). AVVIKSFORKLARING PBD eininga utanom sjølvkostområdet har eit samla meirforbruk ihht.den samla ramma for eininga på kr 995 422,-.

Utgifter til energi (elektrisk kraft) har auka vesentlig i 2015 samanlikna med 2014. Rekneskap for 2015 viser eit meirforbruk på kr. 1 158 750,- i høve budsjett for 2015. Det er i tillegg eit vesentlig meirforbruk innan brann- og ulukkesvern. Samla viser rekneskap for 2015 eit

55

PBD - Prosjektering, bygg og drift

meirforbruk knytt til løn og sosiale utgifter på kr. 554 8855,- samanlikna med budsjett.

Årsverk iht stillingsbudsjett 2015 2014 2013

24,13 1) 20,89 20,89

1) Inkluderer prosjektstilling ledningskartverk.

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2012 2013 2014 2015 10,10 % 9,20 % 4.3 % 3,00

%

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga/tenesta

Type indikator (Kostratal) Noreg/ k.gr7 - 2015 Sula

2015 Sula 2014

Sula 2013

Sula 2012

Vannforsyning

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) 2702 2 632 2 425 1 599 1 479

Tilknytningsgebyr vann - én sats (gjelder rapporteringsåret +1) - 10 000 10 000 10 000 10 000

Avløp – tømming og rensing

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) 4 222 4 003 3898 2 262 2 262

Tilknytningsgebyr avløp - én sats (gjelder rapporteringsåret +1) - 15 000 15 000 15 000 15 000

Avfall – tømming og gjennvinning

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) 2 310 2 575 2575 2 575 3009

Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret +1) 1 844 1 277 0 0 886

Forebygging av brann

Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 399 396 396 294 294

Eiendomsforvaltning samlet

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern

3 981 2 837 2 905 2 909 2 549

Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern

100 98 72 82 90

PBD Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 52 656 435 55 253 666 44 547 757 10 705 909 122 Inntekter -29 346 673 -31 325 717 -21 615 230 -9 710 487 145 Resultat 23 309 762 23 927 949 22 932 527 995 422 104

56

Økonomiavdelinga

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Økonomiavdelinga har arbeidsoppgåver innan rekneskap, kommunal fakturering, skatteinnkrevjing, lønnsarbeid, finansforvaltning, innkjøp og budsjett- og budsjettkontroll. Målgruppe: Eininga er ein støttefunksjon i kommuneorganisasjonen og forvaltningsorgan for innkrevjing av skatt Organisering: Økonomiavdelinga er underlagt rådmannen. Leiar er Britt J. Blindheim. MÅLOPPNÅING Mål: • Få tatt i bruk nye elektroniske løysingar for å lette arbeidet, som til dømes utrulling av elektronisk reiserekningsmodul . Vidare utrulling av bestilling av varer via eHandel. • Få utført arbeid så korrekt som mogleg innan rett tid. Utarbeide gode rutinar innan økonomi og lønn. Måloppnåing : Vi har fått i gang fleire brukarar av ehandelsmodulen . Mengda bestillingar gjennom denne portalen har blitt auka i 2015. Lønnsavdelinga har sett i gang ny reiserekningsmodul, men det står att arbeid med få denne ut til alle.

Vi har som mål å innføre fleire elektroniske løysningar som skal gje oss ein meir effektiv kvardag. Eksempel på slike løysingar er elektroniske personalmeldingar. Slike løysingar vil vi forsette å jobbe med framover. Vi har nokre problem med dette då vi sliter med kapasitetsproblem. Økonomiavdelinga har laga fleire nye rutinar, men vi er ikkje ferdig med dette arbeidet. Miljø- og klimatiltak: Alle innkjøp via innkjøpskontoret i Ålesund har miljøkrav. Avdelinga arbeider også for mest mogeleg bruk av elektroniske løysingar for å minske printmengda. Eit av våre mål er at fleire private kundar skal gå over til mottak av efaktura i nettbank. Dette vil gi spart transport og papir. AVVIKSFORKLARING Årsaken til avdelinga går med overskott er at vi har fått inn meir inntekter enn budsjettert. Hovuddelen av dette er auka inntekter på purring og gebyr Sjukefråveret har gått opp frå 2014 til 2015, dette fråveret er b først og fremst relatert til hendingar som ikkje kan knytast til arbeidet. Frå 2014 til 2015 har bilagsmengda auka dette kan tyde på at aktivitet i kommunen har vore høgare enn fjor året. Dette medfører dermed auka arbeidsmenge ved økonomiavdelinga. Det same gjelder lønn der det har vore ei auke i talet på lønnsoppgåver.

Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 6 339 843 6 730 634 6 315 409 415 225 107 Inntekter -859 527 -1 216 204 -420 000 -796 204 290 Resultat 5 480 316 5 514 430 5 895 409 -380 979 94

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 7,6 7,6

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 5,8 12,8

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding 2014 2015 Lønsoppgåver 1383 1427 Bilag 16905 18146

57

Servicekontoret og IKT

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Servicekontoret er delt i internservice, servicetorg og ikt. Internservice står for all dokumenthandtering, support og opplæring av kommunens saks- og arkivsystem. Servicetorget gir førstelineservice til publikum, samt ein del sakshandsaming. Kommunen sitt sentralbord er også lokalisert her. Ikt har ansvar for support på kommunens datasystemer og maskinpark, samt tilrettelegging og oppfølging av overordna ikt-strategi, samt telefon og telefonsystem. Etter virksomheitsoverdragelse av IT-personell til Ålesund kommune i februar 2013, har E-kommune Sunnmøre tatt over drift og support av kommunens sitt datautstyr. Målgruppe: Målgruppa for internservice er alle kommunalt tilsette, for servicetorget er det kommunen sine innbyggjarar, og for ikt er det alle kommunalt tilsette, inklusiv elevar ved skulane. Organisering: Servicekontoret og IKT er direkte underlagt rådmannen. Leiar er Anne Lise Engkrog Salen. MÅLOPPNÅING Mål: • Yte god service til alle brukarar. • Fortsette innføringa med Doc-x format og ny møtebehandlingsmondul i Acos saks- og arkivsystem. • Det er valår og dette medførar ein del ekstra arbeid for Servicetorget. Dette arbeidet må vi få gjennomført på ein god måte. • Digitalisering kjem for fult og ein satsar på fleire samarbeid ilag med kommunane i E-kommune Sunnmøre. Arkivet er då ofte ein sentral part inn imot fagsystema. Acos-Skjemadesign, Acos-Plandialog og Svar-ut, er prosjekt som ein skal starte opp med i 2015/2016

• Når det gjeld IKT satsar vi på eit normalt driftsår, ikkje fleire prosjekt enn vi har kapasitet til. Måloppnåing : • Vi har ytt god service til både innbyggjarar og tilsette. • Innføring av Doc-X og nye Acos-Møte gjekk greitt. • God gjennomføring av valarbeidet for Servicetorget. • Fleire samarbeid når det gjeld digitalisering er starta opp. Dette arbeidet kjem til å halde fram i 2016. • Vi er stort sett i rute med dei prosjekta vi har starta opp med. Arbeidet som er lagt ned med ny struktur innan IKT ber no frukter og vi har ei stabil drift og ein lettare datakvardag. Frå vår side meiner vi at vi har utfordring på det som går på IKT-bemanning. Dette setter ofte begrensningar på kva vi kan starte opp med av prosjekter. • Sjølv om det kan vere vanskelig å forutsette faktura på E-kommunesamarbeidet klarar vi å halde oss innanfor tildelt ramme økonomisk. Miljø- og klimatiltak: • Ved innkjøp av t.d. kopimaskiner, papir og konvoluttar vert det nytta rammeavtalar via ÅRU, her er det stilt ulike miljøkrav til produkta. • Vi har ei god returordning på utrangert datautstyr. • Vi nyttar og oppmodar andre om å bruke e-faktura. Her sparer vi både print og porto. • Det aller meste av politiske dokument blir no sendt elektronisk, så her sparer vi papir og porto. KOMMENTARAR

Servicekontoret og IKT har bra balanse. Avvik i inntekter skuldast fakturering av stilling for tenester mot vann og avlaup.

SERVICEKONTORET/IKT Rekneskap

14 Rekneskap

15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 15 207 629 16 032 554 15 976 079 56 475 100 Inntekter -2 917 922 -2 825 432 -2 345 000 -480 432 110 Resultat 12 289 707 13 207 122 13 631 079 -423 957 97

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015

9 9

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015

3 7,5

58

Støttestab

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Støttestaben skal i tillegg til generell saksbehandling og offentleg forvaltning yte støttetenester til driftseiningane i kommunen, med fokus på kompetanse- kvalitet- og organisasjonsutvikling. Støttestaben er tverrfagleg samansett, og bistår med tenester innanfor politisk sekretariat, IKT, overordna personalforvaltning, plan- og beredskapsarbeid, skule, barnehage, samt helse- og sosialområdet. Målgruppe: Rådmann og kommunalsjefar, einingsleiarar, HVO, HTV, folkevalde, men også i nokon grad næringsliv og publikum. Organisering: Støttestaben er direkte underlagt rådmannen, og leia av Gunnar Trones. Mot slutten av året vart det jobba med å slå saman støttestaben og servicekontoret til eit felles tenesteområde MÅLOPPNÅING Mål: Med fokus på kvalitet- og organisasjonsutvikling, skal støttestaben utarbeide gode system for å medverke til at einingane i organisasjonen når sine mål. Måloppnåing : Administrative støttetenester og organisasjonsutvikling er eit kontinuerlig arbeid. I samråd med rådmannen vert det årleg gjort ei oppstilling av oppgåver eller områder støttestaben skal ha særskilt fokus på, fordelt på kommande vår/haust,

eller på lenger sikt. Miljø- og klimatiltak: Handlingsplanen pkt . 3.14 «Redusere papirforbruk gjennom overgang til elektroniske møtedokument». Overgang frå papirbaserte til elektroniske dokument er i stendig utvikling, og det takast også nye grep, som til dømes utvikling av elektroniske søknadsskjema i dialogen med publikum. Prosjektet «Svar-ut» vil vere ein ny milepel i bruken av elektroniske dokument som rettar seg mot publikum/næringsliv.. AVVIKSFORKLARING BU/R-2015: Støttestaben har hatt eit mindreforbruk innanfor området fellesutgifter i 2015 (BHT, lisensar, næring) Når det i tillegg har påløpt større sjukepengerefusjon enn budsjettert, har dette ført til eit positivt resultat for eininga. Årsverk: I talet på tilsette i støttestaben inngår frikjøp og fellesfunksjonar som HTV/HVO/Barnerepresentant, og er uendra frå året før. Sjukefråvær: Sjukefråværet er etter måten lågt i støttestaben, og normalen ser ut til å ligge på under 2%.

Rekneskap 14 Rekneskap 15 Budsjett 15 Avvik Forbruk i % Utgifter 9 833 582 8 865 747 8 990 527 -124 780 99 Inntekter -804 262 -325 184 -50 000 -275 184 650 Resultat 9 029 320 8 540 563 8 940 527 -399 964 96

Årsverk iht stillingsbudsjett 2014 2015 9,74 9,74

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2015 1,1% 1,5%

59

INKLUDERANDE ARBEIDSLIV I SULA KOMMUNE

Oppsummering av nærværsarbeide i 2015 Sula kommune underteikna tre-partsavtalen om inkluderande arbeidsliv for første gong i 2008. Den 9.desember 2014 underteikna Sula kommune ny IA-avtale som er basert på ny sentral avtale. Viktige punkt i den nye IA-avtalen:

• Auke fokus på tilsette si medverknadsplikt og arbeidsgivar si tilretteleggingsplikt • Sterkare satsing på arbeidsmiljø og HMT • Sterkare ansvarlegjering av sentrale og lokale partar • Sterkare partssamarbeid. Det er understreka at delmåla i større grad må sjåast i samanheng for å oppnå

overordna mål: Å betre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall frå arbeidslivet.

IA-utvalet oppsummerer kort ulike aktivitetar som er knytta til delmåla. IA-utvalet veit at det skjer mykje godt nærværsarbeide på den enkelte arbeidsplass. Oppsummeringa viser nokon av dei hendingane / prosjekta som er av ein bestemt art eller storleik.

IA-utvalet ønskjer også å vise aktivitetar innafor bedriftshelseteneste og helse-miljø og tryggleiksarbeide. Årsaka er at dette er så nært knytta til inkuderande arbeidsliv og nærværsarbeide og høyrer naturleg med som ein del av dette arbeide.

Bilete frå møte i IA-utvalet; frå v. Grethe Skog, Jan Knutsen, Anne-Kari Vadset, Karoline A. Slinning, Eva-Karin Blomvik, Pål-Sindre Digernes og Karoline Bøe

60

Delmål 1: Sjukefråver

1.1. Resultatmål Tala er inkludert eigenmeldingar

Kommentar frå IA-utvalet: IA-utvalet gleder seg over nærværsprosenten og at den er over resultatmålet på 93%. Sjukefråversprosenten er under landsgjennomsnittet for kommunane som er publisert av KS (9,93%).

.

Kompetanseheving Leiarar, tillitsvalde og tilsette frå stabsfunksjonar har høve til å delta på ulike kompetansehevande samlingar som dreier seg om inkluderande arbeidsliv og nærværsarbeide generelt. Her nemner ein nokre viktige temadagar som leiarar og andre tilsette/tillitsvalde frå Sula kommune har delteke på i løpet av 2015 og som er med på å heve kompetansen ;

Arbeid skaper helse? – temadag (januar);. Arrangør: NAV Arbeidslivssenter, Arbeidstilsynet og bedriftshelseteneste. Arbeidsmiljøkonferansen – 2 dagar (mars). Arrangør: KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet Verktøy i sykefraværsoppfølging – minikurs (mai) Arrangør: NAV Arbeidslivssenter IA-konferansen – temadag (oktober). "Kven har ansvaret for eit godt og inkluderande arbeidsmiljø?" Kva skal til for at du går på jobb når livet er utfordrande? Opnar arbeidslivet opp for dei som står utan arbeid? Ser vi moglegheitene? Arrangør: IA-rådet og NAV Arbeidslivssenter, Dei ulike sektorane har også arrangert og gjennomført leiarsamlinga med fokus på leiarutvikling:

Helse og sosial: Leiarutvikling, to-dagers samling med tema Prosjektleiing og Arbeid og psykisk helse.

Sjukefråvær i Sula kommune 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 9,0 7,9 6,8 7,1 7,4 6,4 6,3

Arbeidsnærvær i Sula kommune 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

91 92,1 93,2 92,9 92,6 93,6 93,7

IA-utvalet ser at det kjem gode resultat frå eit godt arbeide med oppfølging av sjukmeldte. I tillegg er det gjort eit godt arbeide med å sette fokus på nærværet og arbeide for å auke denne på beste måte. Ein viktig komponent i nærværsarbeide er kunnskap om leiing, og ein merker seg at det er lagt vekt på leiarutvikling. Ved å inspirere til å utøve godt leiarskap i dialog med vernetenesta ser ein at det gir gode resultat både på kort og lengre sikt.

Med gode samarbeidspartnarar som NAV Sula, bedriftshelsetenesta Medi 3, fastlege og IA-rådgjevar er det lagt til rette for at leiarane skal få bistand til dei ulike utfordringane ein møter også i nærværsarbeide.

61

Bilete frå leiarsamling for Helse/sosial; leiar for service- og støttestenester Gunnar Trones,IA-rådgjevar Grethe Skog og leiar NAV Sula Ingunn Kalvatn

Oppvekst: Studiereise (10 dagar) til New Zealand, gav blant anna grunnlag for å utforme felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst.

Bedriftshelseteneste – samarbeidsplanar Einingane har eigne samarbeidsplanar med bedriftshelsetenesta. I samband med revidering av samarbeidsplanane deltok bedriftshelsetenesta Medi 3 på ei av rådmannens mellomleiarsamlingar. Medi 3 gjekk igjennom det systematiske HMT-arbeidet og korleis ein kan nytte bedriftshelsetenesta. I etterkant var Medi 3 i kontakt med aktuelle einingsleiarar for å inngå ny avtale.

1.2 IA/HMT-tiltak støtta med forebyggings/tilretteleggingstilskot frå Nav Arbeidslivssenter I tråd med IA-avtalen for 2014-2018 ønskjer NAV arbeidslivssenter å oppfordre og bidra til å auke fokus på bruk av virkemiddel som legg vekt på systematisk IA/HMT arbeid. NAV Arbeidslivssenter kan støtte opp under tiltak som er systematisk førebyggande og helsefremmande i forhold til verksemda sitt mål, strategi og kjerneverksemd. IA-rådgjevar Grethe Skog har vore involvert i forkant av søknadsprosessane Nav arbeidslivssenter har gitt tilskot til følgjande IA/HMT fokusområde:

Nærværsprosjekt Oppvekst Arbeidet med å auke nærværet i Oppvekst er retta mot prosjekt- og endringsleiing innanfor einingane. Barnehagar og skular er stadig utfordra med tanke på krevjande utviklings- og endringsprosessar, og i den samanheng er det viktig å ha trygge leiarar som kan motivere, involvere og skape endringsvilje blant sine tilsette. Sula kommune har starta tiltak for å auke stillingsnærvær i alle stillingskategorier innan oppvekstområda i Sula kommune. Medarbeidaren skal kjenne at leiarane er tydelige, tilstadeværande og at den enkelte medarbeidar skal vere i stand til å takle sine arbeidsoppgåver. Arbeidet har eit

Innhald i plattforma er blant anna felles verdigrunnlag for pedagogisk leiing, grunnlag for bygging av organisasjonskapasitet gjennom det pedagogiske leiarskapet, læringsreisa til barnet, og kunnskapsgrunnlag for pedagogisk leiarskap

62

særskilt fokus på å oppnå resultat gjennom styrking av leiarane sin kompetanse. Dei ynskjer å investere ekstratid, ressursar og kostnader på bakgrunn av tru på at leiarane med god kompetanse og verktøykasse i leiarfaget, er den beste investeringa for å skape gode arbeidsmiljø. Konkret ynskjer dei å arbeide med prosjekt- og endringsleiing og korleis leiarane kan motivere, skape endringsvilje og følelse av mestring i tider med krevjande utfordringar knytt til utvikling- og endringsprosessar i oppvekstsektoren. IA-rådgjevar har vore involvert i forkant av søknadsprosessen. Prosjektet er forankra i styringsgruppa v/kommunalsjef Anne Grethe Skjærseth. I høve til søknad skal det gjennomførast felles samlingar på kvar skule og barnehage (heile kollegiet) i etterkant av planlagde og gjennomførd samling for 23 leiarar a 5 dagar. Det er også planlagt ein felles samling for skule og barnehage. Tillitsvalde er involvert i arbeidet. IA-tilskot vert gitt for å støtte opp under eit systematisk førebyggande og helsefremmande IA/HMS-arbeid på bakgrunn av øvrige mål og strategiar utarbeida for Sula kommune.

Det har vorte gjennomført ein studietur i prosjektet (2015) der leiarane har henta inspirasjon og fagleg påfyll frå arbeid med skule- og barnehageleiing i New Zealand.

I etterkant av studieturen har det vorte arbeidd med verdibasert leiing ute i einingane og på mellomleiarsamlingane i Oppvekst. Prosjektgruppa, saman med leiarane, har mellom anna utforma ei felles plattform for pedagogisk leiarskap som direkte resultat av dette arbeidet. Leiargruppa har fått felles forståing og forplikting til endring gjennom dette arbeidet. Kvar skule og barnehage har også arbeidd vidare med å utforme/fornye sine eigne visjonar og verdiplattform på grunnlag av felles verdigrunnlag i Oppvekst.

Nærværsprosjekt Helse og sosial Prosjektet ønskjer å ta for seg utfordringa med at helsepersonell i hovudsak vert sjukmeldt 100%. Kan ein ved nøye vurdering gjere andre arbeidsoppgåver i ei periode, og på den måten auke nærværet på arbeidsplassen og grad av sjukmelding, reduserer periode for sjukmelding eller unngå sjukmelding i det heile teke? Prosjektgruppa er i ferd med å utarbeide ei verktøykasse som kan nyttast i arbeide. I verktøykassa finn ein blant anna oversyn over konkrete arbeidsoppgåver i dei ulike avdelingane som kan være alternative arbeidsoppgåver i ei periode. Det er ein føresetnad med ein god dialog mellom den tilsette

63

og leiar både i forkant og etterkant av legebesøk. Det er to einingar som vil være pilotar på prosjektet med oppstart 1. oktober. Desse er Sulatunet v/ Langtidsavdelinga og Bukollektiva ved Molværsvg 15/17 og Sloghaugvg 28. Pilotane skal prøve ut ordninga fram til 31.12.2016 før ein gjer ei evaluering. Pilot Nærvær i Helse- og sosialsektoren skal gå over 1,5 år. Dette for å auke forståinga for at arbeidsplassen er hovudarena for eit meir inkluderande arbeidsliv. Målet er å auke nærværet ved god og hensiktsmessig tilrettelegging, bla. å kunne utføre andre arbeidsoppgåver i ein gitt periode. Dette for å gjere det mulig å unngå unødig fråvær, auke bruk av gradert sjukemelding i motsetnad til 100 % sjukmelding, der det er hensiktsmessig. Målsettinga er å arbeide for å ivareta eit godt arbeidsmiljø, styrke jobbnærværet, førebygge og redusere sjukefråver og hindre utstøyting og fråfall frå arbeidslivet. Dette i samsvar med overordna mål i avtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv. Det skal utarbeidast ein verktøykasse som er kjend for tilsette, leiarar og legar, som eit hjelpemiddel til dialog før, under og etter fare for sjukemelding. Dette vil i ein periode utløyse meirutgifter og meirinnsats, både når det gjeld førebygging og tilrettelegging. Behov for opplæring i nye arbeidsoppgåver, og fokus på god form for dialog i samband med tilrettelegging, kurs og arbeidsutprøving. Tidlig bruk av ekstraressursar for å ivareta avdelinga og den enkelte tilsette. Målsetninga er å auke kompetansen i førebyggande sjukefråversarbeid hos leiarar, tillitsvalde, verneombod og tilsette. Det er sett opp plan og kostnadsoversikt for Pilot Nærvær. Det er i tillegg utarbeidd plan for gjennomføring tom 31.12.16. Planen omfattar ca. 50 årsverk totalt i Helse- og sosialsektoren og er forankra hos kommunalsjef Kjetil Fylling og rådmann Leon Aurdal

Nominasjon av nærværsprosjekt HS

1.3 Helsefremmande og fysiske aktivitetar for tilsette STIKK UT – ein turkonkurranse som er open i tida 1.5.- 31.10.15, med gratis deltaking. Heile 83 varierte turmål i Giske, Haram, Sula, Ålesund, Skodje, Ørskog, Vestnes, Norddal og Stordal. I Sula kommune var det 1127 personar (innbyggjarar) som var registrert.

JENTEBØLGEN Ålesund – eit trimarrangement på 5 km for spreke jenter i alle aldre.

Ifølgje NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal er nærværsprosjektet i helse- og sosialsektoren i Sula kommune nominert til IA-rådet si utmerking for 2015.

IA-rådet i Møre og Romsdal deler ut IA-utmerkingar på den årlige IA-konferansen. Formålet med IA-utmerkingane er å auke forståelsen for at arbeidsplassen er hovudarena for Inkluderande Arbeidsliv, og kva dette betyr for arbeidsgivar, arbeidstakar og samfunn.

Bilete frå Jentebølgen – 15 sporty jenter frå Sula kommune deltok (Molværsvg 15/17, Geilneset 11 og PPT) – bilete av tilsette ved Molværsvg 15/17.

64

Delmål 2: Inkludere personar med funksjonshemming

2.1 Eigne tilsette Kommunen har utvikla gode system for å fange opp tilsette som treng anna arbeide pga helseforhold. Når det er avklart at ein ikkje kan fortsette i sitt ordinære arbeide lengre, vert dei omplassert via interne hospiteringsavtaler, og/eller reelle omplasseringar. Det er vanleg at ein prøver ut nytt arbeide/arbeidsstad før ein går til overflytting på permanent basis. Leiar sørgjer for tilrettelegging på arbeidsplassen lokalt i samråd med tillitsvalde. Det ligg ikkje føre system som gir statistikk over omfanget.

2.2 Inkludering av personar som står utenfor arbeidslivet – ikkje tilsett i kommunen

Basert på erfaringane ein har frå dei siste åra, har leiarar og NAV funne at det er enkelte kriterier som må være oppfylte for at personar skal kunne lykkast i arbeidstreninga ved kommunens arbeidsplassar. Ein har derfor endra på rutinene, og det er årsaka til at talet på personar som har vore i arbeidstrening i 2014 og 2015 er halvert, samanlikna med 2013. Målsetjinga er at dette skal være hensiktsmessig for arbeidssøkar og arbeidstakar, en vinn-vinn situasjon. Målsetjing må vere avklart i forkant og kan til dømes være høve for arbeidspraksis, referansar, utprøving av arbeid, nettverk osv.

Delmål 3: Seniorpolitikk:

Sula kommune har eit livsfaseperspektiv som skal inngå som ein del av personalpolitikken og i det det systematisk førebyggjande arbeidet . Eit av IA-måla er å stette aktivitetsmål for korleis verksemda kan stimulere eldre arbeidstakarar til å forlenge yrkeskarriera dersom dette er eit ønskje for begge partar.

Informasjon om pensjonsordningane

Her nemnes også andre relevante aktivitetar og prosjekt som høyrer inn under den store paraplyen Helse-Miljø-Tryggleik som er ein integrert del av Inkluderande Arbeidsliv.

Hovudverneombod er AKAN-kontakt Hovudverneombodet i Sula kommune heiter Eva-Karin Blomvik og har 20% frikjøp. Hovudverneombodet har kontorplass i Servicekontoret på rådhuset, men er også tilgjengelig både på

Personar i arbeidstrening - Sula kommune 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Lønstilskot 3 1 3 8 5 2 7 7 Utan lønstilskot 3 12 16 17 24 31

9

8

Totalt 6 13 19 25 29 33 16 15

Det var godt oppmøte då KLP ved Rune Trones informerte om pensjonsordningane ein haustkveld i november 2015. Det var mykje nyttig informasjon som vart gitt. For framtida satser ein på å arrangere slike informasjonsmøter anna kvart år.

Sula kommune har hatt ein god praksis på å ta imot personar som treng arbeidstrening/ arbeidsutprøving og/eller språktrening. Personane kjem i hovudsak via NAV og Brisk. Sula Kommune har som mål å kunne tilby 5-8 personer arbeidstrening.

65

e-post og telefon utover den fastsette kontortida, dersom det skulle vere behov. Hovudverneombodet er også AKAN-kontakt i Sula kommune, og representerer oss i det lokale Alor-nettverket : Alor-nettverk er ein møteplass for leiarar, AKAN-kontaktar, HMT-personell, tilsette ved personal/HR, verneombod, tillitsvalde og bedriftshelseteneste. Nettverket har møter/samlingar der ein tar opp aktuelle tema og problemstillingar. Nettverket skal vere ein stad for å hente kunnskap og inspirasjon som ein kan ha nytte av i arbeidet. For framtida så vil også einingsleiarane i Sula kommune motta invitasjon til samlingane.

Kvalitetsystemet Risk Manager Arbeidet med å utvikling kvalitetssystemet Risk Manager held fram. Målet er at dette skal være eit nyttig verktøy for alle leiarar og tilsette; kvalitetssystem (oppslagsverk for dei ulike fagområda), elektronisk avviksmelding (alle typer), skjemabank, diverse malar, verktøy for utarbeiding av fellesdokument, m.v.

Heidring av medarbeidarar som har vore tilsette i Sula kommune i 25 år.

Langevåg barnehage Nye Langevåg barnehage hadde offisiell åpning i september månad. Det er arbeidstilsynet som godkjenner byggeplanane og Kommunelegen som godkjenner (ferdig)bygg til bruk. Den nye barnehagen har mange gode løysingar som skal betre den fysiske arbeidskvardagen for tilsette. Her er nokre døme:

I 2015 har ein testa ut nye modular som ein vurderer å ta i bruk;

*Skade ansatt *Småskade *Skade elev *Fall bruker/pasient

Økonomisjef Britt Blindheim har arbeidd i over 25 år i Sula kommune og fekk overrekt gåve frå rådmann Leon Aurdal på ei mellomleiarsamling

Medarbeidarar som har arbeidd i Sula kommune i 25 år vert heidra med ei spesiell gåve. Det er einingsleiarane som skal syte for at dette vert gjennomført på arbeidsplassane.

66

Innkjøp av hjartestarter

Kvardagen vår blir meir digital I Sula kommune har det i 2015 vore gjennomført opplæring og implementering av ulike nye digitale verktøy. Dette ser ein vil fortsette i 2016. Vi har lagt til rette for elektronisk signatur i sakshandsamingssystemet, vi er i ferd med å utarbeide elektroniske skjema for intern og eksternt bruk. Løns- og personalarbeide vert stadig meir digitalisert, og kommunen førebur seg no til å ta i bruk elektroniske postkasser. Ved Heimetenestene er korrekt brukarinformasjon, oppdrag og tidspunkt no overført til mobiltelefonane som dei tilsette nyttar i sitt daglege arbeide.. Ved plan, eigedom og tekniske tenester skal ein i større grad nytte nettbrett og mobiltelefon i det daglege arbeide. Det positive med ein større digital kvardag er at det blir mindre papir. Endringane er dermed også meir miljøvennlege. Bakdelen kan være at ein får meir statiske arbeidsstillingar ved å arbeide meir via skjerm eller nye arbeidsstillingar som kan være uheldige med tanke på den fysiske arbeidshelsa. Derfor er det viktig for alle å ha spesielt fokus på arbeidsstillingar, i tillegg til (fysiske) utstyr/verktøy.

Og slik ser ein hjartestartar ut! Denne heng i inngangspartiet til Sula rådhus.

Hjartestartar vart kjøpt inn til rådhuset. Opplæring i bruk av hjartestartar vart gjennomført i desember. Sula kommune har no 6 hjartestartere. Dei andre finn ein i Sulahallen, Solevåghallen, Sulatunet, Brannstasjonen og helseavdelinga.

eKommune Sunnmøre har vedteke ein digitaliserings-strategi som skal hjelpe kommunar i prosessen med å lage sine lokale strategiar med tilhøyrande handlingsplanar og med tilhøyrande definerte effekt- og resultatmål. Sula kommunestyre skal handsame lokal digitaliseringsstrategi i løpet av 2016.

Hjartestartar

67