Rørbrudd og andre former for rørsvikt

Ragnar W. Hartmann - 2012

Vannutstrømning i.f.m. rørbrudd ved Gåsvasselva kraftverk sommeren 2011 (foto: Statkraft)

NVE-oversikt knyttet til senere tids rørskader

Kraftverk Kommune Klasse Dato brudd Rørtype Leverandør Diam. (m)

Føssa Meldal 2 24-06-2011 GRP Hobas 0,6

Gåsvasselva Hemnes 1 07-06-2011 GRP Hobas 0,7

Gåsvasselva Hemnes 1 04-10-2009 GRP Hobas 0,7

Hylla Engerdal Juli-2011 GRP APS / Flowtite 0,8

Nord-Forså Ibestad GRP

Hjelledøla Stryn 2 Januar-2009 GRP APS / Flowtite

Mosbakka Sauda 2 18-05-2010 GRP APS / Flowtite 0,5 og 0,6

Bøen Hjelmeland 03-07-2009 GRP 1,0

Kvitefella Gloppen 7 12-10-2008 Duktilt

Fall Søndre Land 2 Ultimo april 2009 APS / Flowtite 1,2

Finnesetbekken Nes 1 04-05-2010 Duktilt Br. Dahl / SG 0,6

Børtveit Stord 1

Gjesdal I Jølster 2

Indre Jåstad Ullensvang 2 31-05-2010 Duktilt Br. Dahl / SG 0,5

Suldal I Suldal 2 2009 Stål - innstøp Kværner Brug 3,5

Myndighetskrav knyttet til rørbrudd/-svikt

  NVE anvender begrepene ”ulykke” og ”uønsket hendelse”

  Ulykke er en uønsket eller utilsiktet plutselig situasjon som har skadelige følger. Rørbrudd/-svikt kommer inn under be- grepet ulykke (også når dette skjer ved første fylling av vannvei).

Uønske hendelse er uønskede situasjon som ikke er ulykke, men som kan innvirke på vassdragsanleggets sikkerhet, her- under nestenulykke.

Anleggseier skal umiddeltbart rapportere ulykke til NVE. Kravet gjelder også anlegg i konsekvensklasse 0.

  Anleggseier skal sørge for at det etter ulykke eller uønsket hendelse lages en redegjørelse for: Hva som har skjedd (herunder kartlegging av årsaksforhold så langt dette er praktisk gjen- nomførbart). Hvordan ulykken eller den uønskede hendelsen er håndtert.

  Senest tre måneder etter ulykke eller uønsket hendelse skal aktuell redegjørelse fore- ligge hos NVE.

Ved skadeutbedring skal utbedringsprosedyrer og eventuelle nye rørdeler myndighets- godkjennes før utbedring iverksettes.

Anbefalinger for redegjørelse ved ulykke

  Ideelt bør redegjørelsen utarbeides av en person som NVE har godkjent for oppga- ven. Ved dette blir personens kompetanse og nøytralitet myndighetsvurdert.

  Involverte ved prosjektering, utstyrlevering og installasjon bør inviteres til deltagelse. Det disse frembringer, vurderer og kom- menterer redegjører. Intet av det som frem- bringes til bruk i redegjørelsen, undras offentlighet.

Synes sviktårsaken uklar, kan redegjørelsen bli omfattende og bør da inneholde: Vurdering av tekniske planer, kontrollplaner, utstyrsbestillinger, utstyrssertifikater/-spesifika- sjoner, kontrollrapporter og utfylte kontrollskjemaer mot hverandre, mot faktiske anleggsfor- hold og mot myndighetskrav. Inspeksjon av skade. Skadeutseendets indikering av mulig(e) skadeårsak(er). Analyser, even- tuelt prøver, for nærmere verifisering av årsak. Ved rør-/rørdelprøving hos leverandør blir redegjørers faglige medvirkning av betydning. Redegjøreren bør også vurdere behov for at prøving utføres leverandøruavhengig.

Overbelastning av GRP-rør med innvendig overtrykk

- Avrivningsbruddet løper innledningsvis aksielt. Men fordi rørveggen har redusert styrke i ak- siell retning, vil vanntrykkets utbuling av rørvegg langs brudd medføre at bruddforplantningen etter hvert svinger av mot ringretning. - Ettersom bruddlasten primært gir membranspenninger i rørveggen, ikke bøye- og skjærspen- ninger, blir omfang av lamineringsbrudd beskjedent.

Fra et kraftverk på Fitjar med Hobas-rør

- Rør ble montert i rørtrasé hvor rør med høyere trykklasse skulle ha vært anvendte. -  Rørbrudd inntraff ved trykksetting. - Bruddutseende overensstemmer med det som forventes når rør overbelastes med innvendig vanntrykk. Da opptrer brudd- givende hovedspenning i ringretningen.

Frittliggende elastisk rør med lagring inn fra ende

- Ved utbøyning økter røravvinklingen og derved også tverrlasten. - Økt tverrlast gir økt røravvinkling. Forhold resulterer i noe som svikmessig kan sammen- lignes med trykklasts knekking av stav. - Nevnt risiko for ustabilitet er årsak til at NVE for elastiske rør uten strekkfaste skjøter foreskriver endeopplagring, jevnfør GRP-rør.

- Avvinkling δ ved ikke strekkfast rørskjøt gir tverrlast. - Tverrlasten blir proporsjonal med innvendig vanntrykk, med trykkeksponert flate og for små δ blir den også proporsjonal med avvinklingen.

Mangler knyttet til rørkobling og understøttelse

Toverud kraftverk: Svikt ved rørkobling og understøttelse den 1. mars 1989 (foto: NVE).

- Ved vannfylling av tilløpssystemet oppsto tverrlast ved rørkobling av tynnvegget type.

- Tverrlasten ga en elastisk utbøyning av rør som var understøttet et stykke inn fra ender.

- Ved utbøyningen økte røravvinklingen og derved også tverrlasten. - Bevegelser som oppsto mellom rør og kobling, ga tilleggslast som i sin tur medførte rørkoblingssvikt.

- En vannstråle skjøt ut fra koblingen, gikk under broen og forflyttet seg slik at den slo inn i veggen oppunder mønet på oppstrøms hus. Her ble taket revet av.

- Bergbolter for understøttelsen umiddelbart nedstøms Toveruds bruddsted var utilstrekkelig innfestet i underlig- gende borhull. Armeringsstålender som raget ut av understøttelsen bunn, var 50-100 mm lange. - Brudd av Toverud-type skjedde relativt samtidig også ved kraftverkene Gvarv og Haukeland.

Hendelser og forhold:

Ringerikes Blad 11. mars 1989: Vannet sprutet med full kraft mot et hus på den andre siden Av veien, nesten 50 meter Lenger opp, knuste vinduer og feide opp mot furuene på åsen. Til alt hell var det ingen på da bruddet skjedde. En tømmerbil kom seg akkurat forbi mens en personbil bak lyktes å stoppe. Huset som ble rammet, var fra- flyttet tre uker før uhellet skjed- de.

Svakhet ved tynnveggete koblinger med tangensielle skruer

- Aktuelle koblingstyper: Straub og Tee-Kay.

- Koblingen bør ikke utsettes for tverrlast.

-  Bøyespenning avhenger av aksiell rørbevegelse. - Beregning av bøyespenning ved gavl baseres til dels på friksjonsforsøk mellom rør og kobling.

-  Praktisert beregning omfattes av betydelig usikkerhet.

- Det er ikke utført realistiske sprengforsøk med koblings- typen slik at aksiell rørbevegelse inngår i prøven.

Av betydning for 1980-årenes brudd ved Toverud, Gvarv, Haukeland og Hylla.

Tilbakemelding fra Ildgrubefossen kraftverk nær Mo i Rana: DN1000 overgang fra stålrør til GRP-rør. Karakteristisk trykk 170 m.v.s. Straub-kobling med to sidig skrueforbindelse, installert 2005. Koblingsmontasje i.h.t. Straub-anvisning: Gummitetninger og rørender smurt som spesifisert. Skruer forspent til angitt moment. Vannlekkasje oppsto noen dager etter vannfylling. Vurdering: Skrueforspenningen ga utilstrekkelig press mellom tetning og rørflater. Tiltak: Demontasje av kobling. Grundigere smøring. Skruer forspent til høyere verdi enn leverandørspesifisert. Resultat: Koblingen har etter remontasje i 2005 oppvist feilfrihet. Oppfatning: Straub-kobling ved angitt trykk og dimensjon blir mindre egnet.

Vanskelig å oppnå tilstrekkelig press mellom tetning og rør rundt hele om- kretsen. Bedre med kobling hvor tetning strammes til med aksielle skruer plassert jevnt rundt omkrets. Kobling med aksielle skruer gir bedre kontrollmulighet. Kobling med aksielle skruer er bedre egnet for å ta opp skjevhet mellom rør- ender.

Spenningskorrosjon ved koblingsbolter som re- sulterte med rørbrudd ved Hylla kraftverk i

nov. 2001 (foto: APS Norway A/S)

Koblingslekkasje vasker ut støttefylling Tilleggslast grunnet setning ved overgang fra innstøp til nedgravd rør -  Hylla kraftverk, Engerdal. Konsekvensklasse 2. Oppr. 1825 m nedgravd Vera GRP-rør DN800 fra 1986. Høydeforskjell over-/undervann 320 m.

- 1. rørbrudd, år 2001. Spenningskorrosjon i koblingsbolter medførte brudd. #-  2. rørbrudd, år 2007. Setning ved 12 m rørlengde koblet til rør i funda- mentkloss anses som primær bruddårsak. Statisk trykk ved bruddsted 154 m.v.s. Utbedring: Nye Flowtite-rør PN25 i 90 m lengde oppstrøms kloss mot tidligere PN16. Ny 17 bar Arpol-kobling ved kloss. Skader på innstøpt rør ble utbedret ved pålaminering av ny GRP. #- 3. rørbrudd, år 2011. samme sted som 2. brudd. Skade: 50-70 mm spalt rundt røromkretsen, laminærbrudd med avskalling av 250-300 mm bred og 2-3 mm tykk del, erosjonskader på rørvegg fra koblingslekkasje samt koblingstetningsdefekt. Skadebildet indikerte vannlekkasje fra kobling som skadeutløsende hendelse.

Brudd 10. juli 2011 ved Hylla kraftverk Flowtite-rør DN800 (foto: Eidsiva).

-  Følgeskade: Vannutstrømning fra brudd flommet ut i terrenget, kom siden tilbake inn over rørtrasé ca. 70 m nedstrøms bruddsted og vasket her bort rørets omsluttende masser, bilde til venstre, -  Det er ved røranlegget ikke anvendt korte setningskompenseren- de rør inn mot fundamentklosser.

-  Totalvurdering har ført til vedtak om tilløpssystemsfornyelse.

Sviktende rørfundament ved Fall kraftverk

- Ved første gangs fylling 20. og 21. april 2009 ble intet unormalt observert.

- 29. april oppdaget man betydelige forskyvning ved fundamentkloss nær bygning.

- Målt forskyvning var 150 mm.

- Nedstrøms rør (bak kloss på bilde) var elastisk de- formert, men uten varig skade.

Fall kraftverk: Frittliggende GRP-rør DN1200 / PN6-32.

Svikt ved fundamentkloss.

- Det var opprinnelig antatt at kloss kunne funda- menteres på fjell.

- Det viste seg å være langt ned til fjell. Fundament på løsmasse var å forutsette, men ved dimensjone- ring ble med regneark for kloss på fjell anvendt.

- Tegning og beregning ble kontrollert uavhengig av hverandre. Beregningsfeil ble derfor ikke opp- daget. - Entreprenør fant at graving for angitt klossdyb- de kunne medføre fare for bygningsfundament. Kloss ble derfor bygd grunnere.

- Nevnt endring skjedde uten avviksbehandling.

- Kontroll ved anlegg avdekket ikke avvik mellom tegning og utførelse.

Inntegnete røde linjer indikerer forskyvningen

Avvinkling selv om rørender er parallelle

- Etter rørbrudd i juni 2011 ble nye GRP-rør fra Hobas, DN600 / PN 32 / SDR5000, og stålkoblinger som vist montert ved Føssa kraftverk. Statisk trykk ved bruddsted var 277 m.v.s. #

- Rørender ved stålkoblinger skulle ut fra oppmåling ha vertikal avvinkling av størrelsesorden 1,0° med konveks side vendt ned og horisontal avvinkling som var mindre enn 0,5°.

- Nedfylling under vannfylling var spesifisert som angitt slik at kob- lingers tetthet skulle kunne bli kontrollerbart.

- Endelig rørstabilitet ved fyllingen var ment kontrollert ut fra oppmålt nedfylling før fylling ble tillatt startet. Dog var det forutsatt at angitt forhold mellom vertikal og horisontal avvinkling ble tiltrekkelig for å sikre stabiliteten.

- Antydet stabilitetskontroll fant ikke sted. Fylling 31. august endte med brudd ved at rørende i en av koblingene knakk ut. Trykk ved bruddsted var da brudd inntraff ca. 210 m.v.s. - Bruddvurdering indikerer at det i tillegg til angitt røravvinkling må ha vært en parallellforskyvning x mellom rørene og at denne ga avvinkling δ mellom rørender og kobling hvorfra et destabiliserende lastpar oppsto, se røde lastangivlser i rørkoblingsskissen.

Føssa kraftverk: Rørbrudd den 31. august 2011

Brudd på nedgravd GRP-rør grunnet stein nær rør

- NVE-krav er minst 200 mm tykkelse for nedre fundament i løsmasse- grøft. Det skal ikke være oppstikkende fjellknatter eller steiner. Hul- rom fylles og masse komprimeres før fundament bygges. #- Masse i fundament, omfylling og beskyttelseslag bør ha begrenset stein- størrelse. APS: DN 500-600 – 19 mm, DN 700-900 – 25 mm, DN 1000-1200 – 32 mm, DN ≥ 1300 – 40 mm. Hobas: Alle DN – 20 mm. NS 3420-H: Aldri mer enn 22 mm.

- I gjenfyllingen skal steinstørrelse ikke overskride 1/3 av steinens høyde over rør.

- Finstoffmengde begrenses av hensyn til drenering. Anbefalt av VA-verkforeningen: Ingen partikkel mindre enn 4 mm.

- Aktuelt: Pukk 8-16 mm, 8-22 mm og 8-32 mm.

Mosbakka kraftverk, juni 2010. Brudd påvist ved kamerainspeksjon.

Flowtite-rør, DN500 / PN10 / SDR5000

Mosbakka kraftverk,

høsten 2010. Lagt funda- ment med

uakseptable steiner.

Mosbakka-problemer forsterket ved bruk av innfyllingskasse

- Ved Mosbakka kraftverk ble innfyllingskasse anvendt ved DN500-rør uten at dette var klarert med den fagansvarlige. #- Der innfyllingkasse var anvendt, viste det seg å være langt flere rørveggskader enn ellers ved anlegget. -  Innfyllingskasse vanskelig-/umuliggjør tilfredsstillende komprimering av massene i rørsidene. - Mangelfull komprimering gir økte setninger og økt risiko for lokale lastkonsentrasjoner mot rørvegg.

Brudd på nedgravd GRP-rør grunnet stein i masse over rør

- I sidefyllingen til minst rørsenternivå bør massen være som for fundament.#

- Opp til og med beskyttelseslaget (til 300 mm over topp rør) skal massen ikke ha partikkelstørrelse som overskrider den an- gitte for fundamentet. Mer finstoff tillates slik at stedlig masse blir anvendbar. Om nødvendig beskyttes drenerende masser geotekstil (filterduk).

- Over beskyttelseslaget tillates stein med største tverrmål inntil 1/3 av vertikal høyde over topp rør.

- Utlagte lag komprimers for å unngå setninger.

Brudd ved Føssa kraftverk, juni 2011. Omfyllingmasser med uakseptabel stein.

Hobas-rør, DN600 / PN32 / SN 5000. (Samtlige foto: Sivilingeniør Edvin Bakken)

Mulig bruddmekanisme med stein i omfylling - Stein bidrar til å konsentrere last fra overliggende løsmasse til et mindre parti på rørveggen slik at det her oppstår økt radiell last mot rørvegg. #

- Er innfyllingen i rørgrøften ikke komprimert samtidig som massene er kohesive, vil det bli setning og skjærlastmellom masse over stein og om- kringliggende masser. Dette forsterker lasten i lastkonsetrert område.

-  Ved området med konsentrert radiell last skjer lokal inntrykking av rør- vegg. Dette medfører bøye- og skjærspenninger.

-  Bøyespenningene gir som regel avrivningsbrudd i ringretning fordi rørets aksialkapasitet er langt mindre enn ringkapasiteten selv når bøyespenning i ringretninge virker sammen med membranspenning.

- At rørveggfraktur ved punktlast oppstår i ringretning er hovedregel, men den kan også opptre i aksiell retning. Eksempel på dette har man hatt ved Mosbakka kraftverk. - Skjærspenningene blir størst i bøye- tverrsnittets midtfelt og gir etter hvert som bruddet utvikler seg, sjiktningsbrudd i ulike sylinderplan.

- Det er uklart om rør Hobas-rør og Flovtite-rør oppfører seg ulikt med hensyn på punktlastpåvirkning

Punktlastsprekk på Flowtite-rør (foto: Mosbakka Kraft)

Sjiktningsbrudd på Hobas-rør (foto: Edvin Bakken)

Ekstralast på frittliggende rør

Brudd ved Sægrov kraftverk, våren 2009. Hobas-rør, DN500.

- Utradisjonell installasjonsform hvor røret ligger fritt på opp- lagringer med til dels masse over for tildekking.#

- Bøyespenninger i lengderetning og skjærspenninger i ring- retning øker grunnet last av overliggende løsmasse. Virkning fra eventuell snølast og frostsprengning og snølast kommer i tillegg.

-  Bilder indikerer at massen har presset røret ned og til side.

- Brudd synes utløst av skjærlast. Rørets skjærlastkapasitet er ukjent.

- Bruddtypen er beslektet med brudd grunnet overliggende større stein når det samtidig også er utilstrekkelig kompri- mering av masser.

Brudd med uklar bruddårsak

Gåsvasselva kraftverk, brudd 7. juni 2011 (foto: Statkraft)

- Idriftsettelse mars 2007 av tilløpssystem i konsekvensklasse 1. Rør DN 700 er levert av Hobas.#

-  Brudd fant sted 4. oktober 2009. Trykk ved bruddsted er angitt til ca. 70 m.v.s. Detaljer ut over dette er ukjente for undertegnede.

-  Brudd fant sted 7. juni 2011. Trykk ved bruddsted er angitt til ca. 65 m.v.s. Inspeksjonsrapport fra Norconsult foreligger. Det er uklart om det er for- søkt klarlagt skadeårsak ut over nevnt inspeksjonsrapports innhold.

- Om bruddstedet ved siste brudd opplyser Norconsults rapport: To rør er løftet opp fra traséen, og masse er vasket bort. Ved gjenværen- de rørender oppstrøms og nedstrøms som stikker ut fra omfyllingen, stikker ut fra rørgrøft uten langsgående drenasje. Stedlig masse er brukt til tilbakefylling rundt røret. Større steiner skal være fjernet, men ande- len av finstoff er høyt. Større stein som er påvist stemmer ikke med mas- sebeskrivelsen. - Om bruddrør ved siste brudd påpeker Norconsults rapport: Det er vanskelig å si hvordan bruddet startet. Deler av bruddrøret vi- ser delaminering av rørvegg og tilsynelatende lite polyester i glass- fiberarmert del av rørvegg.

-  Bjelkestengsel var stengeorgan ved inntak. Rørbruddsvannføring og høy inntaksvannstand umuliggjorde dette.

-  Bunnluke ved inntak ble åpnet for vannstandsreduksjon, men med aktuelt tilsig var dette hensiktsløst.

-  Rør nedstrøms inntaket ble gravd opp og fjernet slik at vannet som strømmet ukontrollert mot bruddsted kunne ledes til elveleie. #

GRP-rørbrudd som følge av rørkoblingstilsetting Skade på Flowtite vannverksrør i Drammen

- Tiltrekking av bolter gir radielt trykk fra tegning mot utvendig rørvegg og skaper bøye- og skjærpenninger i rørveggen.#

-  For høy boltforspenning fører til rørveggbrudd. - Grunnet rørveggmaterialets sigegenskaper kan brudd skje uker etter at koblingens skruer er forspent og rørsys- temet er trykksatt.

- For Flowtite-rør spesifiserer APS en største tillatte radielle rørdeformasjon som funksjon av rørdiameter, trykk- klasse og stivhetsklasse.

- Henvendelse til Hobas om tilsvarende data i tilknytting til et konkret anlegg resulterte i intet.

Minikraftverk med mange rørbrudd - Kraftverk, 200 kW elektrisk ytelse, idriftsatt 1995. Tilløpssystem med 910 m GRP-rør fra Hobas DN 300 fordelt på trykklassene PN 6, PN 10 og PN 16. 100 m nederst fritt på klosser. Rest nedgravd med fra 0,2 m til 1,0 m overdekning. #

- Brudd 4. august 1997 for et PN10-rør med ca. 0,5 m overdekning. Inspeksjon indikerte svake skjøte- muffer. Tre skjøtemuffer med liten utvendig diame- ter, ble skiftet for Hobas regning.

- Brudd 8. juli 2003 ved PN16-rør nær stasjon, 15,9 bar statisk trykk! Bruddrør lagret ved en ende på skjøtemuffe, den andre i 2 meter lengde på løsmas- Brudd på frittspennende underside. -  Brudd 16. mars 2005, PN16-rør med ca. 2,5 m lag- ret spenn på stålunderstøttelser under bro. Statisk

Brudd ved Vistvik minikraftverk, DN 300 Hobas-rør.

trykk var ca. 14 bar. Erstatningsrør fra Hobas hadde 16 mm veggtykkelse i stedet for 8 som katalogangitt i. Testre- sultat fra Hobas-prøve av bruddrør indikerte ingen bruddårsak.

-  Brudd 30. mars 2006 på gjenværende del av bruddrøret fra 2003. Vist bilde er fra dette. Rør hadde ca. 0,5 m over- dekning. Hobas-konklusjon: Brudd skyldtes ekstrabelastning fra Vulkan-Mega-kobling.

-  Brudd 17. juni 2006, nederst i del med PN10-rør. Lokalt statisk trykk 10 bar.

-  Brudd 2. juli 2006, på nedgravd PN16-rør med statisk trykk 12 bar statisk trykk.

-  Brudd 15. juli 2006 for rør nær stasjonen. Frittliggende 3,7 m rørlengde liggende på betongfundamenter.

-  Etter 15. juli 2006 har det frem til høsten 2011 skjedd flere nye brudd ved anlegget.

Utvendig last på duktilt støpejernsrør - Kraftverket har anleggsdata som medførte at det ikke var gjen- stand for konsesjonsbehandling. Tekniske planer ble utarbeidet av Multiconsult. Tilløpssystem har duktile støpejernsrør DN xxx, installert 2009.

-  Lekkasjer ved første gangs vannfylling 4. mai 2010. Kolbjørn Dønåsen ble engasjert for klarlegging av skadeårsak.

-  Innvendig rørkontroll med kjørbart kamera avdekket en rekke rørveggskader. Samtlige lå i bunnen av rørtverrsnittet og besto av innbulinger, sprekker i rørvegg og avskallet betongbelegg. Dertil ble det observert noe som ble beskrevet som ”ståltråd” og som tolkes som avrevet duktilt støpejern. Ett sted ved en rør- skjøt var det innlekkasje av vann.

- Rapport datert 2010-07-21 fokuserer rørleggeprosedyrer og utilstrekkelig uavhengig stedlig kontroll som sviktårsak. Foto- grafisk dokumentasjon fra rørlegging viser at rør har blitt lagt på utilfredsstillende løsmassefundament. Planker under rør som vist på rapportens forsidebilde, skal det ha vært mange av. Dette blir mindre akseptabelt.

-  Dokumentasjon fra kamerainspeksjon ble forelagt rørleverandør Brødrene Dahl og rørprodusent Saint Gobain. Begge opplyste at skadeutseendet var typisk for skader som oppstår som følge av installeringsfeil og utvendig lokal last.

- Ved kartlegging av skadeårsak ble det; . ikke utført beregninger som kunne bidra til ytterligere sannsynliggjøring av angitt bruddårsak, . ikke gjennomgått materialsertifikater, . ikke utført kontrolloppmåling av rørveggstykkelse.

Erosjonsbrudd i duktilt støpejernsrør Jåstad kraftverk

Rørbrudd mai 2010

- Tilløpssystem fylt ultimo mai hvorpå lekkasje ble påvist og bruddsted funnet 31. mai. Stedlig karaktristisk trykk var nærmere 200 m.v.s. - Feil ved inntreing av rørspiss i muffe hadde klipt tetning slik at vann strømmet ut fra rørskjøt.

- I omfyllingen ved utstrømningen dannet det seg et hulrom hvor stein og sand virvlet rundt.

- Virvlingen med faste partikler medførte erosjon som etter kort tid (et par dager) laget rørvegghull.

Røranlegg med nedgravde duk-

tile støpejernsrør DN500-K9

Foto: Jåstadkraft.