Vi i Fidelity er kjempestolte over å presen-tere blad nummer 10 -ti- med test avlike mange effektforsterkere i tillegg tiltil noen ettertanker om rørforsterkeren

McIntosh 275. Dessuten har vi kastet oss ut påbunnløst dypt vann ved å gjøre vår første storegruppetest av høyttalerkabler. For de som trorat kabler kommer langt bak når det gjelderbetydning for totallyden i anlegget, bør dennetesten studeres særdeles grundig. Vi vil påståat riktige kabler KAN bety mer for totallydenenn NOEN annen investering i anlegget for samme utlegg!

Men da forutsetter vi altså at du uansett har krefter nok i forsterkeren tilå drive høyttalerne dine. Ikke at den kneler for vanskelige impedanser, stik-ker av når flere kanaler skal spille samtidig. Eller bli helt stille når mye avtrøkket egentlig skulle komme i bassen. Det hjelper da fint lite at forsterke-ren "beviselig" har masser av krefter, men bare i mellomtonen!"Gjesteskribenten" Roar Moen advarer betimelig mot de stadig tiltagendejuksewatt som særlig florerer på flerkanalsutstyr.

At vi denne gangen har fint lite med multikanal og high-end bilde (medunntak av den særdeles flotte Bladelius Gondol fra Sverige), skyldes ganskeenkelt at vi for tiden jobber med et spesialnummer. Etter noen runder på hi-fisentralen.no, var det uventet lite motstand om dette. Også dedikerte to-kanalere-de fleste av oss- mente at det kunne være interessant å følge medpå skikkelig multikanal og high-end bilde. Neste nummer får derfor ekstramye high-end “privatkino”. Dette istedenfor et “ekstranummer” som muli-gens kunne gå kvalitetesmessig ut over de vanlige utgivelsene. Husk atFidelity er en bitte liten pølsebod innen publishing og henger etter neglenefor å klare de 6 nummer i året vi har lovet Narvesen og abonnentene. Menvi har mer på hjertet og MÅ øke omsetningen en smule for å ha råd til åannsette en redaksjonssekretær på fulltid. Før vi deretter eventuelt våger åkomme med flere faste utgivelser i året....

Jeg startet denne lederen med å påpeke hvor stolte vi var over både bla-det og ikke minst de spesielle og annerledes gruppetestene. Både "testpa-nelet" og "second opinion" er viktige arbeidsredskaper for å gi dere lesereet godt grunnlag for egne vurderinger. Dette i motsetning til terningskastog andre tabloide virkemidler som er lette å selge til beslutningsvegrere,men hvor leseren nærmest er fratatt retten til egne synspunkter.

"Det er kun en ting som er viktig med det anlegget du kjøper deg: at DUliker det du hører!", skriver -hauk i sin faste spalte. Og det er det hele drei-er seg om; at Fidelity kan hjelpe deg å finne de produkter som kan gjøremusikklivet ditt enda rikere. Om dette skjer ved hjelp av rør, transistorereller digitalteknikk er vel for de fleste revnende likegyldig; på samme måtesom antall kanaler er det? Alle vil vi ha best mulig lyd for våre disponiblekroner...

Det er uansett med en smule munterhet at jeg leser den tradisjonelleKrell-beundrer Vidar Mørch har opplevd en ny åpenbaring gjennom en nyrørforsterker, mens rørentuasiasten Håkon Rognlien med litt større sinnsrohar kjøpt en råsterk Krell KAV 400 som et supplement til sin kjære triode-forsterker. Samtidig er hele Fidelityredaksjonen helt samstemte i at de nyedigitalforsterkerne i tillegg til å være særdeles praktiske og ganske rimelige,også er blitt hørbart bedre. Norske Embla med sin digitalteknologi er forøv-rig den første produsenten som har fått et produkt 2 ganger på forsiden avFidelity!

Ha en flott høst med jubileumsnummeret Fidelity nr.10- og mye godmusikk!

HilsenKnut V

Rør, transistor eller digitalt?

www.audioforum.no

Ansvarlig redaktørKnut Vadsethknuvadse@online.noFax tlf. 22 44 38 12

RedaksjonGunnar BrekkeHåkon RognlienJan MyrvoldTore Dag NilsenVidar Mørch

Skribenter i dette nummer:Gunnar BrekkeTore Dag NilsenStein Arne NistadJan MyrvoldVidar MørchHåkon RognlienAnders RosnessStig Arne SkilbreiKnut Vadseth

FotoKnut Vadseth

AnnonseavdelingTlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50)

Grafisk designMaria Andersen, ADEuro Design AS, tlf. 22 17 60 50maria@eurodesign.no

TrykkPDC Tangen

Kontakt redaksjonTlf. 22 55 25 75fidelity@audioforum.no

Diskusjonsforumwww.audioforum.no

UtgiverForlaget Fidelity ASHalvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo

Abonnement service:Milanex ASPB 9200 Grønland, 0134 Oslotlf. 23 36 19 38fidelity@kundetjeneste.no

ISSN 1503 4291

Det må ikke kopieres fra dette bladet utentillatelse fra rettighetshaver. Denne bestem-melse gjelder også enhver form for elektro-nisk, mekanisk eller annen type gjengivelse.Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt ogmedfører erstatningskrav.

4 5/2004

22

36

Innholdnr. 5 / 2004

Jazz: De gamle er eldstMcIntosh 275 effektforsterker

Bladelius DVD/CD multispiller

Musikk til Avalon Sentinel

28Dynaudio eller Dali Helicon?

18

Naim komplett anlegg

32 50

42

Godt norsk

54

Ole Klifodh med nye høyttalere

Audiovektor Mi3 Signature

3820Dynamic Presision A-1

Hjemme hos:Peter Djordevic

16

Brev til Fidelity . . . . . . . 6

EAR 509

12Hegel HP-4

52

ProAc Tablette Signature 8

46

10

55/2004

58Huldra møter Krell

72Rotel RA–1062 int. forsterkerog RCD 1072 CD-spiller

Hauk: Du kan bare gi opp!

55

Audiopax modell 5 pre

70

VPI Scout

76

Neste nummer

96Gruppetest:Transistor eller digitalt?

83

Rotel RB 1090

84

Gjesteskribenten: Juksewatt

80

Blått og rått

56TacT SDA 2175

86

Embla COENIA

90

Parasound A-21

94Stor kabeltest (høyttaler)

62

Epos ELS3

•

abon

nér

påw

ww

.aud

iofo

rum

.no

•

abon

nér

påw

ww

.aud

iofo

rum

.no

• a

bonn

ér p

åw

ww

.aud

iofo

rum

.no

•

74

6 5/2004

Brev tilHei "High Fidelity"Har kjøpt de to første nr. av fidelity. Fantastisk!!!!! TAKK!!!!!Nå har jeg samtlige nr. av det fantastiske bladet deres. Bladet er midti blinken for oss "gamle" som sverger til lyd i to kanaler. Bladet tarfor seg nyheter, samt såkalt eldre ting for oss som fortsatt er opptattav vinylsamlingen vår. Jeg setter stor pris på at dere tester pickuperog platespillere. Samtidig vil jeg rose dere for at dere tester nye pro-dukter som kommer på markedet. Layouten på bladet er også flott.Det eneste som jeg vil klage på er at i testene bruker dere ord ogvendinger som går over hodet på meg. Takk for ett fantastisk blad!!!!

Med hilsenÅge Rosenquist

Hegel cdp4a vs Electrocompaniet emc-1upHei, og takk for et glimrende blad!Jeg vurderer å skaffe meg en ny cd-spiller, og etter hvert ser valget uttil å stå mellom Hegel cdp4a og Electrocompaniet emc-1 up.Forsterkeriet er, enn så lenge, Hegel H2/P2. Høyttalerne kommer medtid og stunder trolig til å bli Sonus Faber, Revel, Rega R9 ellerAmphion. Jeg hører stort sett på all slagsrock og americana, menmed alderen (hele 32 år) har en viss interesse for klassisk også kom-met snikende. Jazz blir aldri spilt hos meg.

Hvilken cd-spiller bør jeg velge? Evt. hva med en sammenligning-stest mellom disse?

Vennlig hilsenKjetil Andersen, Bergen

Hei! Vi har et utrolig lite ordforråd til disposisjon for å beskrivemusikk. Vi er også i miljøer som har felles stammespråk. Vi skaluansett prøve å skjerpe oss!

Redaksjon

Hei! Vi har ikke hørt siste versjon Hegel, men husker toppmodellensom veldig bra da den kom. Ikke lett valg, men vi har muligens etslags svar i nr.11 da vi håper å få de siste modellene. Så langt tipperkeg nærmest dødt løp med litt ulike prioriteringer.

redakjonen

HegelHeisann. Har nylig kjøpt Hegel H4a og er veldig spent på hva deresyns om dette norske produktet. Selv syns jeg foreløpig at det er noeav det ypperste jeg har hørt. Fantastisk kontroll i bassen og med enmellomtone og diskant som klinger helt ut. Det var knallartig å lyttetil Diana Krall`s Live in Paris, der jeg for første gang hørte pianoet fikkfritt utløp i høyttalerne (som for øvrig er ny versjon av AudiovectorMI3 signatur). Kommer dere til å teste disse i nærmeste fremtid?

Vil ellers si at jeg syns fidelity er meget bra lagt opp med gode tes-ter og mange interessante artikler. Så i siste nr at dere skal ha medlitt mer stoff om hjemmekino i neste nr. Dette er bra! Det er mangemåter å få til en musikalsk hjemmekino på. Jeg husker Knut Vadsethskrev en rekke gode artikler angående dette temaet når han jobbet iLyd & Bilde.

Mvh Terje Lier

Hei! Les bladet du har i hånden!Jeg skrev i siste leder at vi planlaet “spesialnummer”. Ingen leser visst lederen jfr. deg og hi-fi sen-tralen. (sukk)

Knut

Det psykologiske aspektHei! Jeg er lykkelig eier av et anlegg bestående av Hegel H1 forsterker,Hegel CDP2A Cd spiller og Dali Helicoon 800 høytalere. Signalkabel erbalansert Nordost Red Dawn. Høytalerkabler er Proson sine bestekabler. Disse kjøpte jeg på salg til ca kr. 800,-.

Jeg ønsket å forsøke noen andre høyttalerkabler for å se om anleg-get spilte bedre og lånte med meg hjem noen kabler. Valget bleNordost Red Dawn. Disse koster nye ca. kr.14.000,- . Anlegget oppfør-te seg helt merkeligt med disse kablene. Det virket som om jeg fikkfasefeil i diskantområdet. (Kablene var riktig koblet opp ja). Anleggetspilte faktisk mye bedre med de billige Prosonkablene.

Jeg spør meg selv: Hvor stor er den psykologiske effekten av et kost-bart anlegg? Spilller et nødvendigvis et dyrt anlegg mye bedre enn etrimeligere anlegg? (Produsentene vil nok hevde det). Jeg har beskrevetmitt anlegg over. Jeg er fremdeles på jakt etter å teste ut høytalerka-bler eller signalkabler for å se om dette forbedrer kvaliteten. Kunneforeksempel godt tenke meg å forsøke Transparent Audio sine kabler.

Forøvrig spiller anlegget mitt meget bra. Jeg lurer også på hvor myejeg må ut med for et anlegg som spiller vesentlig bedre. Jeg tror defi-nitivt det er et sterkt psykologisk aspekt ved det å kjøpe/eie dyrt utstyr.Dvs at vi har lett for å oppfatte lyden som bedre fra et dyrt anlegg. Jeghåper også at Fidelity kan ta dette alvorlig. Dersom du har solgt dittforrige drømmeanlegg Knut Vadseth og er igang med å realisere dittneste drømmeanlegg så håper jeg du kan gå mot strømmen og vise aten kan finne et drømmeanlegg som ikke nødvendigvis er veldig dyrt.

Mvh Rune Teigland

Hallo!Jeg har skiftet fra Krell til DP (1/3 pris) og fra B&W til Respons(2/3 pris). Men billige kabler er jeg ikke istand til å finne, endajeg sparer til både lysthus og ny plen!.

Knut

Flytte luftSist gang jeg fikk min store oppmuntring "FIDELITY" i pos-ten, var det noe feil med adressen min.Ellers vil jeg bare takke for etknallblad!

Men samme merker går litt mye igjen i testene. Og jeg synes detblir litt vel sært å sammenligne 3-4 monitorer til en pris som nesteningen er villig til å betale. Hvorfor ikke heller spre det glade budskapved å teste gode saker som er litt mer tilgjengelig og ønskeligforden gale audiofil? En annen ting dere burde se litt på, er en seriøssammenligningstest, av høyttalere som flytter mye luft, er populæreog faktisk spiller bra. Det siste er opp til dere, men veldig mangesatser på nettop disse høyttalerne med to 7/ 8 tommere eller en 10tommer. Men det de ønsker er jo en hifi høyttaler. Det sørgelige er joat de fleste av disse typene ikke er noe særlig gode. Men jeg trordet finnes unntak... Den beste sammenligningstesten jeg noenganghar sett, er den som var i Lyd&bilde for noen år tilbake.Det var divmonitorer, Patos, dynabel, AE, ProAc, Dali. Husker Vadseth den?

Mange jeg har snakket med har skrytt av nettop denne testen. !Mvh Tor Hauge, Haugesund

Hei! Den gamle gubben som rønner denne blekka, husker litefra mer enn to uker siden! Men det demrer... Enig i det meste.Slike innspill som dette er viktige for den fremtidige kursen. Ineste nummer får du test av akkurat den typen bang og raffine-mang som du ønsker. Men til litt for høy pris, kanskje?

mvh. Knut V

Test av SP3 i Fidelity Hei, Knut! Først av alt ser det ut til at du satt pris på en rekkepositive parametre ved MONTANA SP3, i hvert fall greide du å formidledette til leserne av testen på en utmerket måte.

Dine antakelser om at SP3 ikke er lineær i frekvensresponsen og atden har et enkelt delefilter er imidlertid ikke riktig. Jeg legger ved etbrev hvor jeg forsøker å forklare litt rundt dette. Hadde satt pris på omdu på en ryddig måte kunne trykke en kort oppfølger/tilleggskommentare.l. i fidelity nr. 10, slik at leserne ikke blir sittende tilbake med et feil-aktig inntrykk av SP3 som en høyttaler med en røff og pågående "WestCoast" gjengivelse i øvre mellomtone pga. ulineær frekvenskurve og et(for) enkelt oppbygget delefilter, da SP3 beviselig har en svært lineærfrekvensrespons og et rimelig avansert delefilter.

Jeg postlegger også en konvolutt til deg med doumentasjon på at detjeg sier er tilfellet, dvs. en frekvensmåling av SP3, som viser at SP3 haren helt flat frekvensrespons fra 35 - 40000 Hz (!) innenfor +/- 3 dB ogen svært jevn fase relasjon (LEAP graph), samt en grafisk illustrasjonsom viser impedanse og elektrisk fase.

Er det noen spørsmål knyttet til ovennevnte, så er det selvsagt bare åringe meg og/eller sende meg en e-post! Jeg stoler på det du har uttaltgjentatte ganger offentlig på HFS, nemlig at Fidelity ØNSKER saklig

tilbakemelding fra bladetsabonnenter på ting somfaktisk ikke stemmer i tes-tene dere har trykket. :-)

Imøteser gjerne enbekreftelse på at dere tardette innspillet for det deter - et forsøk på konstruk-tiv, faktabasert kritikk - og

retter opp feilene i neste Fidelity i en kort kommentar e.l.mvh, HighEnd / Morten Hassum

Hei! Jeg er slett ikke sikker på at mine vurderinger av Montana SP 3 erkorrekte i alle sammenhenger. Men den er uansett ganske nøyaktig sliksom det låt i min stue på er stort utvalg av plater, og med kjent signal-kilde og elektronikk. At en høyttaler måler flatt som en pannekake i etekkofritt rom med mikrofonen (kalibrert?) rett foran elementene, sierikke mye om hvordan høyttaleren vil låte hjemme hos den enkelte. At et“enkelt” delefilter oppfattes som skjellsord, er jeg ikke enig i. Jeg prøv-de bare å antyde at at miksen av litt ujevn frekvengang (i forhold tilganske mange ti-talls høyttalere lyttet til i samme rom og med sammeelektronikk) og veldig bra dynamikk, kunne tyde på noe slikt. For megville dette forøvrig vært en helt grei prioritering.

Min påstand er at mine “subjektive” vurderinger burde være mer“objektive” for våre lesere enn en hvilken som helst kurve målt i etekkofritt rom eller ved nærfeltsmålinger som blir “spleiset”! Det storeproblemet – særlig med større to-veis systemer – er nemlig den miksenav direkte lyd og reflektert lyd i en “vanlig” stue. Min stue er uansettmer “vanlig” enn de fleste laboratorier. Og klangbalansen er altså enmiks av totallyden.

Det er uhyre vanskelig å få et stort to-veis system til å låte homogentfordi bass/mellomtonelementet blir svært retningsvirkende ved høyetoner. Dermed vil totallyden som når ditt øret fra mellomtonen bli sterktredusert om konstruktøren har tilstrebet en lineær måling rett på aksen.I et vanlig rom vil denne svekkelsen av øvre mellomtone ikke nødven-digvis høres ut som en reduksjon av mellomtonenivå, men som litt mye“ståpå” i domediskantenes nedre frekvensområde. Forøvrig er det littartig at også ditt “bevis” med mine øyne fakstisk ser ut til å indikere enklangbalanse sånn noenlunde som beskrevet av undertegnede. Jeg lateruansett ikke som om jeg er noen strålende ekspert på teknikk, men jegkan love at ALLE vil høre en noe aggressiv frekvensgang - men strå-lende dynamikk - med SP-3 i forhold til 90% ab både rimeligere ogdyrere høyttalere som har blitt lyttet til – også med testpanelet – i mittrom. Om dette er positivt eller negativt, kommer an på så mange fakto-rer at jeg simpelthen ikke går nærmere inn på dette. Men at mange kanfå SP3 til å låte fremragende i sitt rom med sin musikk og tilpassedekabler og elektronikk, har jeg da aldri vært i tvil om!

mvh, Knut

8 5/2004

Dårlig behandlingHei. Leste med interesse et leserinlegg i Fidelity nr 3 fra en kar somskulle investere i et HiFi-anlegg, men var usikker på hva han skullevelge. Derfor hadde han tatt kontakt med dere. Mannen var "over-veldet" over at dere var så hjelpsomme, og han fikk til og med væremed på testlytt. Siden jeg er i samme situasjon, og ikke kjennernoen eksperter på området, bestemte jeg meg for å ringe dere for åhøre om dere kunne hjelpe meg litt på vei. Det skulle jeg aldri gjort.Fyren som tok telefonen (han presenterte seg selvfølgelig ikke), varsur som eddik. Jeg derimot, presenterte med med fullt navn og spur-te på en høflig måte om han kunne hjelpe meg med et spørsmål jeghadde. Det kunne han ikke, for han "drev ikke opplysningstjeneste".Deretter ble jeg anklaget for å være frekk i kjeften og å ha stått oppmed feil fot!! Hva i helvete skal det bety? Jeg prøvde så godt jegkunne å være høflig og ikke hisse meg opp av denslags anklager!Da jeg innså at det ikke langer gikk, la jeg på! Noen blir invitert påtestlytting, mens andre blir skjelt ut. Det var da voldsomt til for-skjellsbehandling!!! Det er greit at dere ikke har lyst til å drive opp-lysning, men da skal dere forklare meg det på vennlig måte! Jegfinner meg faen ikke i å bli utskjelt av en fjott som prøver å etablereseg på markedet med et nystartet magasin! Hvem tror du ringernummeret til redaksjonen som står inni bladet? Det er vel overheng-ende sannsynlig at det kan være den som har kjøpt bladet, altsåleseren/inntektskilden din??? Prøv å behandle de gjenværendeleserne dine med litt mer respekt enn det jeg ble behandlet med!

Adjø, Ørjan S.

Hei!Siden det er Herr Sjefredaktøren som stort sett også tar alle tele-foner i dette bladdynastiet, må jeg innrømme at jeg kan være littustabil. Særlig med vann dryppende fra kroppen og søvnen iøynene litt før klokken 0800 om morgenen!

Redaktør Vadseth

fidelity 9Hei! Har enda ikke fått juni utgaven av verdens beste hifi blad :-)

mvh Hans Christian Hæhre

Fidelity nr 9 del 1Hei. Jeg er abonnent av Fidelity. Pr dags dato (16.06.04, kl1730) har jeg ikke mottatt siste nummer. Jeg har kjøpt det på Narvesen.

Ønsker derfor mine kr 98,- for refundert, eller pengene for abonne-mentet tilbake. Jeg ønsker ikke å betale for noe jeg ikke får.

Sur og misfornøyd hilsenPeter S

Hei surpump!Ingen synes det er noe gøy å vente på et blad som ikke kommer,men du er den første som ifølge eget utsagn er sur og misfornøyd ogFORLANGER tilbakebetalt utlegg hos Narvesen.Hilsen en “nesten” like sur og misfornøyd redaktør

Knut V

Fidelity nr 9 del 2Hei Ærede Redaktør.Jeg er som leser kjempefornøyd med bladet, og mener at noe av stoffeter på høyde (og kanskje bedre?) med Audio på sin storhetstid. Noe gan-ske annet er at jeg har betalt for X antall nr gjennom abonnement, ogender opp med å kjøpe bladet (fordi jeg MÅ, bare MÅ, ha det) påNarvesen. Da har jeg jo betalt det 2 ganger...

Jeg ønsker ikke å si opp mitt abonnement, det var et surt oppgulp somskyldes mitt nordlandske snarsinne (Det går fort over..).

Ønsker deg og din "stab" lykke til videre med bladet, og kanskje derefår inn litt "Fidelity" i Posten også... Slik det er nå fungerer det i hvertfallikke. Alle mine nummere har annkommet min postkasse 4-7 dager etterat jeg har sett det i utsalg.

mvh, Peter S

Posten SKAL fram - men ingen vet NÅRHei, Fidelity Red.! Flere uker med nordavind og regn her i Vesterålen,mao. optimale forhold for å sitte inne og lese Fidelity nr. 9. Hadde manbare vært på en av postens prioriterte strekninger.Går forbi bladhylla på Narvesen og der sitter det en liten rødkledd djevelforan Fidelity og blåser i et gult posthorn. Håper han forsvinner snart ogat bladet dumper ned i kassa.

Takker ellers for et utmerket blad som jeg ønsker å være abbonent avi mange år framover.

mvh, Per A. Bjørkly

Juni-nummeretHei! Jeg er abonnent men har ikke fått juni-nummeret. Alvorlige absti-nenssymptomer inntrådde etter kort tid, og jeg har vært nødt till å søkelindring med andre magasiner av inferior kvalitet.

mvh Jardar

Hei! Mye gikk galt med utsendelsen av Fidelity nr. 9. Minst 50 abonnen-ter fikk ikke bladet i postkassen innen rimelig tid.Vi har satt igang etbetydelig arbeid for å finne feilen, men finner ingen entydig forklaringselv om både vikarbud og dårlig merking av postkassa KAN være grun-nen for enkelte. Vi kommer til å ta en grundig sjekk før neste utsendelse,men håper alle nå har fått nr.9 via Milanex tlf.23361938 ellerfidelity@kundetjeneste.no.

Vi vil også påse at posten får bladet i tilstrekkelig tid før Narvesen.Vårt mål er at abonnentene skal ha førsteprioritet. Selvfølgelig!

mvh, Knut Vadseth red./utgiver

Electrocompaniet ECI 3 vs. Hegel H1Jeg er i markedet for en integrert forsterker til rundt 10k-13k. Tomeget aktuelle kandidater er Electrocompaniet ECI 3 og Hegel H1.

Jeg fikk med meg at dere kåret ECI 3 til vinner i en test av inte-grerte forsterkere i Fidelity nr. 3. Denne testen har jeg ikke lest. Hvilkeandre forsterkere testet dere mot?

Uansett, jeg lurer på om noen av dere har erfaring med HegelsH1? Jeg hører i utgangspunktet mye på pop, rock, prog.rock etc..Men jeg har latt meg rive med av de utallige knallomtalene av ECI 3-- og dette har også gjort meg nysgjerrig.

mvh, Morten

Hei! Vi har eldre blader slik at du kan lese aktuelle tester som ECI-3!Vi har derimot ikke testet Hegels integrerte da denne ikke var til-gjengelig på det tidspunktet.

mvh Redaksjon

Abc!Hei! I nummer 1 så har dere en flott artikkel om vinyl ABC,"alt du har lurt på om platespilleren,men aldri har turt å spørre om".Hadde det vært en ide å laget en tilsvarende artikkel om førstærkere?Hvor sitter f.eks. lyttene,kondensatorer,trafoer, strømforsyninger osv. Ja,hvor sitter dem hen,hvordan ser dem ut og hvilken funksjon har dem.Må bare innrømme at jeg er ganske "grønn" når det gjelder elektro-nikk,men skulle gjerne visst litt mer, og snakker på vegne av flerejeg kjenner. (hifi interesserte). Takker ellers for et flott blad, har allesammen.

Mvh, Jan-Erik S

95/2004

Reflektioner kring högtalare nr 9Bäste Knut,Det dröjde lite extra denna gång, men när jag till slut fick nr 9 blev jagextra glad. Du och dina kollegor gör ett fantastisk High-End magasin.

Jag ställer mig dock lite frågande varför ni nonchalerar Dynaudio?Jag tycker att ert urval av stativhögtalare är väl balanserat, men engenomgång av de bästa stativarna utan någon representant frånDynaudio gör testet något vingklippt. Confidence C1 eller Contour 1.4hade väl passat in bra!? För övrigt delar jag era intryck även om jaginte delar fullt ut er förtjusning av JM-Lab. Jag har testat dom tillsam-mans med Confidence C1 och Sonus Faber. Jag sätter Dynaudio litehögre då jag tycker att de integrerar mellanregister och diskant bättre.

Jag har lyssnat intensivt på både B&W 802, JMLab (diverse gol-vare) och Sonus Faber (Amati Homage och Cremona) innan jag byttehögtalare för en tid sedan. Sonus Faber tycker jag inte spelar ut riktigtsom jag vill. 802 låter fantastiskt, framför allt på klassisk musik, menjag fastnade till slut för Dynaudio Confidence C2 p g a den fantastiskautplaceringen av instrument, deras lätthet i mellanregister och diskant.Djupbasen finns där också, men dom saknar en del i övre basen, vilketgör att de ibland kan låta lite torra, men på bra inspelningar är de förmig bland det bästa som går att få tag i.

Varför nämns inte Dynaudio överhuvud taget inte i Fidelity? Tar nibetalt för testerna (vilket jag vet Dynaudio inte accepterar – därför ärdom inte med i HiFi+ och Hifi News, enligt vad dom själva säger) ellerär det något annat? Det kan väl inte vara att Du irriterar dig på del-ningsfiltren (Dynaudio följer samma principer som Sonus Faber, vilketDu tydligen tycker är lite för enkelt)?

För mig tillhör Dynaudio tillsammans med B&W, Proac, Wilson,Sonus Faber, Revel, JMLab och numer kanske även Dali, bland detbästa som finns. Detta bör ju även speglas i era tester, eller?

Som en liten extra hälsning skickar jag också en adress till forumetFaktiskt.se, där min anläggning finns dokumenterad.www.faktiskt.se/modules.php?name=News&file=article&sid=137&mode=nested&order=0&thold=0

Mvh, Robert PeterssonBroby, Sverige

Hei! Jeg fatter ikke denne paranoiaen i forhold til hi-fi blader Hvorhar du dine påstander om de engelske bladene fra? Jeg har aldrihørt om noe liknende her hjemme i hvert fall! Vi har gitt enDyanaudio stativhøyttaler strålende bra test tidligere og vi testerogså Dynaudio i dette bladet. Ser at TDN i mer begeistret for enannen danske. Er han dermed mistenkeliggjort? Vi har lenge ønsketå teste nettopp Confidence, men det har enda ikke passet slik pågrunn av utlån andre steder.

mvh Knut

Dine rådEr ute etter en "ultimate" stativhøyttaler og du er jo en per-son som har lyttet på det meste. Jeg ville vært meget takknemlig hvisdu kunne sende meg din mening om hvilken høyttaler som er best:Sonus Faber Guarneri, JM Lab Micro Be eller B&W Signature 805

Ellers er jeg i besittelse av et par meget gode rørmonoer og SonySCD-AX9000ES.

Hilsen, Senad Rebac

Hei! Kjempeflott utvalg. Men husk også Revel M-22 (test nestenummer) og den lille SF Cremona. Men Guarneri må da ta kakainnenfor sine begrensninger.

Redaksjon

10 5/2004

Gruppetest av h igh-end ef fekt fors terkere :

Høyoktan lydmotor

Effektforsterkeren er selve lydmotoren i anlegget. Og de storepåkostede superforsterkerne på minst 100 rørwatt og det dobbelte når det gjelder transistorforsterkere, er like viktige forsluttresultatet som motoren i en bil. Og alle vet at en ekstrasterk motor er viktigere for de generelle kjøreegenskapene ennbare høyere fart...

115/2004

Det hevdes at høyttaleren betyr mer for lyden enn forsterkeren i etgodt musikkanlegg. Men en dyr høyttaler vil alltid avsløre småfeil i en billig forsterker mens en god og kraftig forsterker vil fåselv en rimelig høyttaler til på spille mye bedre!?

Det var Bent Holter hos norske Hegel som fant på den ganske treffendebetegnelsen "lydmotor" om effekttrinnet i musikkanlegget. Det er daogså Hegels siste superforsterker som åpner denne gruppetesten aveuropeiske høyoktan superforsterkere som alle, tross sin høye pris, ersterke konkurrenter til enda dyrere verdensnavn som Krell, Burmester ogAudio Research. Noen av de sistnevnte planlegger vi forøvrig å teste littsenere på året. Forøvrig er Vidar Mørch så himmelstormende begeistretfor overgangen fra transistor (Krell) til rørforsterker (Paravicini EAR), atman skulle tro at det bare var å glemme alt annet. Men hvorfor kjøperda ikke alle rørforsterkere? Dyrt blir det, okke som...

Men allerede i dette Fidelity evaluerer vi endel rimeligere versjoner avden typiske storforsterkeren, denne gangen også med et par av de nyes-te digitale forsterkere fra Embla og Tact. Til langt under halve prisen gjør

også disse forsterkerne en glimrende jobb sammen med nesten alletyper høyttalere. Selv om vi har plassert denne gruppetest nr. 2 litt leng-er bak i bladet, så vil du finne at vi har benyttet det samme erfarne test-panelet med det samme referanseutstyret til også å vurdere disse.

I de tilfeller hvor vi ikke har hatt muligheter til å utnytte testpanelet,har vi prøvd i det minst å komme med en "second opinion" slik at alleforsterkerne konsekevent blir vurdert i en større sammenheng, noe somslett ikke er noen selvfølge i de fleste hi-fi blader.

Utstyr benyttet av testpanelet:Krell KPS 25 CDspiller/dac/forforsterker, kabler fra Transparent Audio,Respons Grande pyramidehøyttaler siste versjon med ScanSpeak super-diskant.

av Vidar Mørch og Knut Vadseth

Testpanel:Tore Dag Nilsen, Anders Rosness og Jan Myrvold

Test av forsterkere dette nummer:Hegel HP-4A transistor forsterker, s. 10EAR 509 Silver Jubilee rørforsterker, s 14McIntosh 275 (revisited) rørforsterker, s.16Dynamic Precision DP A-1 transistor forsterker, s. 18Naim integrert transistor forsterker, s 30Tandberg Huldra 10 transistor radio, s.58Rotel RA–1062 integrert transistor forsterker, s. 68Rotel RB-1090 transistor effektforsterker, s.82TacT SDA 2175 semidigital effektforsterker, s.86Embla ICE power digitale monoblokker, s.88Parasound A-21 transistor forsterker, s.92

12 5/2004

Gruppetest : Hegel HP-4A

SuperkrefterHegel sin siste kraftpakke er råsterk og superrask. Ikke rart at konstruktøren Bent Holter liker å sammenlikne forsterkeriet med en motor- en presisjon lydmotor med superkrefter...

Tekst og foto: Knut VadsethLydpanel:Anders Rosness, Tore Dag Nilsen og Jan Myrvold

13

Det er alltid mye kjekkere å skrivebegeistret om om strålende bra produk-ter enn nøkternt om de mer likegyldigegreiene som alle egentlig kan klare seg

uten. Da jeg testet det første produktet fraHegel og Bent Holter for 5-6 år siden, var allere-de Electrocompaniet, Dynamic Precision ogDoxa på banen med etter min mening glim-rende forsterkere til en relativt gunstig pris ihjemmemarkedet. Så kommer unge Holter påarenaen , breddfull av kunnskaper fra studier iTrondheim, og lanserer sin nye "lydmotor" medbrask og bram i de store avisene. Disse troddeselvsagt at det dreide seg om noen helt nye ogsensasjonelle greier med et slikt kreativt navn.

Mikro forsterkermodulAvisene hadde (som vanlig?) bare delvis rett;det var utviklet endel nye og patentsøkte løs-ninger for en utrolig liten forsterkermodul medteoretiske muligheter for mer nøyaktig kalibre-ring av hele kretsløpet. Men ved å kalle deeksisterende konkurrenters løsninger for håpløstgammeldagse, betinget dette hvert fall formi-dable hørbare resultater fra egne greier?

For å gjøre en lang historie kort; den nyeHegel var opplagt en bra forsterker. Men en noemager klangbalanse var for meg mer iørefal-lende enn eventuelt en revolusjonerendereduksjon i forvregning. Anmeldelsen min varsåvidt jeg kan huske velvillig, men uten særligbegeistring når det gjaldt effektforsterkeren.Kontrollforsterkeren syntes jeg var langt bedre,ikke minst fordi betalbare pre av høy klasse var,og delvis er, en mangelvare. CD-spilleren mentejeg forøvrig var meget bra. Jeg gleder meg til ågjenhør med de siste modifikasjoner av denne iløpet av høsten.

Dette med effekttrinnet ble selvfølgeligregistrert, og Hegel vant vel heller ikke særligmange hjerter og ører ved at de simpelthenikke fikk til optimal lyd på diverse påfølgendemesser. En generelt slank klangbalanse blir ikkehjulpet mye av kabler og høyttalere som ogsålåter magert. Selvfølgelig fikk undertegnede littav skylda for at det ikke tok helt av med Hegelher hjemme, og jeg opplevde å bli utskjelt avpersoner med tilknytning til produsenten. Jegmå samtidig si at sjefen sjøl aldri har vært noeannet enn velvillig og hyggelig.

Gretten, gammal, gubbe?Det var likevel overraskende (gledelig!) da BentHolter nylig spurte meg om jeg ville teste densiste versjonen av firmaets flaggskip. Han for-langte heller ikke å sitte på fanget under lytting-en for å fortelle meg hva jeg egentlig hører, slikenkelte prøver seg på. Derimot kunne jeg lese iden medfølgende brosjyren at den siste utgavenav H-4 var betydelig forbedret i forhold til denopprinnelige, og da særlig med hensyn tilklangbalansen som var blitt fyldigere! Jeg antarat konstruktøren nå var så sikker på å ha lageten vesentlig bedre forsterker at selv ikke engretten, gammal, gubbe ville finne særlig mye åsette fingeren på...

Gnistrende bra!O.K; fremdeles kan man høre klangbalansen påHegel H-4 langfra er basert på feite KT-88 rør.Men her er nå en viril og spenstig kropp som ermer stram og muskuløs enn akkurat mager.Uansett hva slags preferanser man måtte ha, ernå den siste superforsterkeren til Hegel enimponerende rask og presis lydmotor som så

absolutt kan konkurrere med både norske ogutenlandske greier i absolutt toppklasse- ogsånår det gjelder lydkvalitet. Utseende og bygg-kvalitet har jo hele tiden vært i verdensklasse.Det opplyses da også at salget til Korea ersterkt økende! Dette er vel nesten som å selgebacon til danskene?

Dette er altså blitt en gnistrende bra forster-ker med ekstremt bra kontroll i bassen og heltusedvanlig presis og kjapp mellomtone og dis-kant. Tross en stram klangbalanse, låter det aldrihardt eller spinkelt. Tvert imot kan man mednesten all slags høyttalere nesten umiddebartoppleve at lydbildet har vokst utover alle deproporsjoner man vanligvis tror begrenses avhøyttaleren. Ikke minst gjelder dette stativhøyt-

talere, gjerne tungdrevne, som blir pisket til ågjengi et stort symfoniorkester med kor på enmåte som knapt høyttalerkonstruktøren kunnedrømme om.

Men selvfølgelig kjøper man ikke en såpassdyr forsterker om man ikke har en noenlundelikt priset høyttaler. Også med Helicon 800, MS-5 og de nyeste Respons Grande (jeg har mistetoversikten over hva Reidar Persson nå kallersine flaggskip), låter det gnistrende godt meden uhyre jevn og bred frekvensgang med fullkontroll også i de vanligvis noe tilbaktrukneytterfløyene.

"Gnistrende" brukt to ganger etter hveran-dre, skyldes ikke mangel på alternative ord,men simpelthen fordi dette ordet fanger opp såmye av det som er usedvanlig bra med dennenorske forsterkeren. Jeg må legge til at gnis-trende bra også må være betegnelsen på lydenfra Hegel sammen med de siste Responsene.Den kombinerte kjappheten og stramhetenoverrasket testpanelet i betydelig grad.

Solid fundamentOrdet antyder at det er en viss fokus på detlyse, kjappe, nesten blendende blanke og opp-lyste. Her er ingen krok mørk, her kommer altfor en dag. Likevel låter det aldri sterilt ellersyntetisk . Det utrolig solide bassfundameneteter nok med på å gjøre en såpass opplyst klang-balanse tålelig for selv dårlige innspillinger. Ikkesiden jeg daglig lyttet til de store Krell mono-blokker på 450 watt, har jeg hørt maken tilsuperkontroll og krefter helt der nede.

På mange måter synes jeg Hegel er endabedre fordi den er jevnere oppover mens Krellhar en slags kul helt nederst. Forøvrig låterHegel mer "Krell" slik folk flest feilaktig tror atden låter. Både Krell og DP låter mye varmereog nærmere "rør" enn mange vil tro. Denstrammere klangbalansen på Hegel, er uansettutrolig blank og glattpolert uten antydninger tilkornethet. Det er som tonene er blitt blankpus-set før de slipper ut i høyttalerene dine. Dette

5/2004

Bent Holter med sin “lydmotor”.

14

likevel uten at stinget eller transienttrøkket ertatt ut av musikken, slik som vi med en smuleforundring (og skepsis) opplever med enkeltedigitalforsterkere.

Lys eller varme?Hegel rett og slett slipper inn mye sol, lys ogglede til musikken. Dette selvfølgelig litt påbekostning av den ofte varmere og fyldigereklangbalansen fra mange rørforsterkere ogenkelte transistor forsterkere. Kritiske stemmerlåter likevel oppløst og naturlig-nestengjennomsiktig-selv om jeg selv kunne tenkemeg enda mer brystklang. Jeg påstår likevel ikkeat Hegel er "feil". Og den har ingen av de vanli-ge problemene med skarpe s’er bortsett fra i detilfelle vi vet at sibilantene er lagt ned i herm-etikken av dårlige pakkere.

Hegel gjengir også opptaksrommet genereltsom om det var lysere og større. Her er også enstorslagen dimen-

sjonering med betydelig bredde og dybde.Likevel er vel presisjonen ved plasseringen avutøverene mer imponerende enn størrelsen pådette. Men storslagent er det okke som, noesom bare blir underskrevet av den fenomenalebassen som driver elementene med jernhånd.Men hører testpanelet det samme som meg. Oghvordan tolker de det de hører?

Testpanelet"Hegel er luftig og samtidig kraftig og med enusedvanlig solid bass. Det gjør Hegel forbau-sende avslappet med trygg oversikt samtidigsom lydbildet er stort. Det er god homogenitetog sammenheng gjennom hele det svært brede

frekvensområdet. Stemmer låter artikulert ogfint," noterer Anders Rosness.

Tore Dag er like positiv."Her er spenst, nyan-sering og superkontroll i bassen med heltUTROLIGE muskler. Her er stor lyd, fin mellom-tone men mangler kanskje litt kropp i grunnto-neomådet? En smule flising i toppen kan skyl-

des CD-mediet som blir helt avkledd? Uansett;helt klart luksuslyd som burde være verd peng-ene."

"Her smeller det til med det samme," melderJan nesten like kontant:"Stort lydbilde medraske og kontante transienter! Lyden er bådeåpen og luftig samtidig som her er både varmeog flust av "human touch"på stemmer. Virilstrengelek i orkesteret med overtoner mot lysetog dypbass solid som fjell."Jan påpeker også athan synes prisen er noe høy i forhold til denglimrende 250 watteren til Parasound (se kom-mentar), men at den til gjengjeld er ganskerimelig i forhold til Krell, Burmester og andremarkedsledere i luksusklassen.

KonklusjonDet er ingen tvil om at vi her har ytterligere ennorsk forsterker i internasjonal toppklasse. Selvom Hegel HP 4A er ganske kostbar selv påhjemmemarkedet, er det ikke vanskelig å skjøn-ne at design og byggkvalitet står i solid propor-sjon med prisen. Langt viktigere er det at ogsålyden er av internasjonal klasse; tross litt myehi-fi imponatorfaktor, muligens. En rask sportsbiler ikke nødvendigvis den eneste løsningen pået transportproblem. Men skal du ha vind ihåret og en uant kjapphet, styrke og stor fart;kjøper du en Lambourghini med 400 hesterunder panseret. Eller du velger den eleganteHegel HP 4A med 4 presise lydmotorer og enor-me krefter under det lukseriøse karosseriet...

Forhandler: Hi-Fi Center KjedenPris: kr. 39.995,-

OBS! Snaue kr. 40.000 er kampanjeprisfra Hi-Fi Centerkjeden som tydeligvis harbestemt seg for å prøve å selge mangeforsterkere med mindre marginer enn fåmed store.Vi i Fidelity ble tatt litt påsenga av denne prisen, da vi trodde denvar omtrent som tidligere, rundt 60-70tusen. Den nye prisen gjør ikke særligmye for våre vurderinger, tross alt, mendet kan være greit å vite at vi tross alttrodde at prisen var minst 20 K høyerenår vi testet den. Et glimrende kjøp omdu tror du vil like den litt slanke klangba-lansen, evt. temme denne med annetutstyr.

5/2004

16

Lyset har faktisk brent i 25 år rett forannesa på meg, men det måtte åpenbart etsølvjubileum til for å vekke oppmerksom-het nok. Jubilanten er en ytterst vital 25-

åring, og kan i aller sterkeste grad bekrefte kon-struktørens påstand om at lite har endret seg ihi-fi industrien hva rørkonstruksjoner angår. (Seintervju med Tim de Paravicini i nummer 9).

EAR 509 er en (eller snarere to, siden det ermonoblokker vi snakker om) søt liten sak på 17kilo og begrenset fysisk omfang. Videre er deten av de minst glovarme rørforskere jeg harvært borti. Hovedgrunnen til dette er at de 100

wattene den yter hentes fra tostykker av det litt spesi-elle PL 519 røret.

Spesielt i hvertfall i audiosammenheng, da detopprinnelig var beregnet brukt i TV apparater.Det er ikke det eneste som er spesielt meddenne konstruksjonen fra den eksentriske eng-elskmannen med det italiensk-klingende nav-net...

I tillegg til to stk. PL519 pr. monoblokk, bru-kes det også 2 stk. ECC83 og 1 stk. ECC85småtrioder pr. kanal. Disse er kun merket medfirmaets egen logo, men kan muligens se utsom de kommer fra Golden Dragon. Dette skullevære høyst brukbare rør og er nok nøye utvalgtav konstruktøren, jeg har selvfølgelig ikke klartå la vær med å fikle litt med noen gamle ogedle årganger NOS rør. Du kan lese litt om det ieget avsnitt i artikkelen. Jeg kan love at det er

5/2004

av Vidar Mørch

Gruppetest : EAR 509 "S i lver Jub i lee L imi ted Ed i t ion"

Tidsmaskin fra TimLenge har jeg levd i vill-farelsen om at jeg hadde etfullverdig liv med transistor-forsterker. Lenge trodde jeg atdet ikke fantes rørforsterkeresom kunne matche den fortsatt fantastiske KrellFPB300cx i bassområdet.Nå har jeg sett lyset!

Pris: Fra 78 000,-/par (RCA og krom utførelse)Importør: Audio Media

17

bonus å hente, for de som er villige til å leggeut noen kroner ekstra og samtidig har tiltro tilgamle dagers uovertrufne rørproduksjon.

TilbakeblikkÅret er 1977, og Tim de Paravicini har etternoen år som designer for Luxman i Japan eta-blert sitt firma Esoteric Audio Research Ltd. påhjemlig grunn i England. Han har hendene fullemed å selge og markedsføre den suksessrike100 watts monoblokken EAR 509. Dennemodellen var strengt tatt beregnet for det profe-sjonelle studiomarkedet, men etterhvert var detkommet så mye positiv omtale både blant bru-kere og hi-fi pressen, at modellen måtte tilbyssluttbrukerne også. Det er nok Paravicini i dagikke så lei seg for, selv om han hardnakket sver-ger på at det ikke er økonomisk gevinst hanjobber for. Det er det samme kravet fra marke-det som har ledet til at EAR 509 mkII, som denetterhvert kom til å hete, igjen blir tilbudt publi-

kum – nå i en opplagsbegrenset jubileumsmo-dell. De 250 raskeste vil få den evige glede av åtilhøre en heldig liten skare. Det finnes fortsattmodeller å oppdrive, og ellers finnes det ogsåen del mkII modeller i omløp, for de som vilvåge seg på et bruktkjøp og en mindre oppgra-dering av rør, kondensatorer og annet sommåtte være preget av tidens tann.

Målet med 509 modellen var å lage en for-sterker som ikke bare hadde krefter i massevis,men som også avvek fra den litt typiske retro-sounden fra øvrige rørforsterkere. Paravicinis sig-natur har etterhvert blitt at det egentlig ikke ernoen signatur. Han ville også med 509 lage enforsterker som var transparent og detaljert, uan-strengt i toppen, hadde en stram og naturtrobass og god dynamikk. Det kan man trygt kon-statere at han fikk til!

Siden da har EAR 509 i praksis vært toppmo-dellen i sortimentet selv om det er lansert enekstrem luksusmodell med betegnelsen M100A,som for øvrig er transistorbasert. "Bare for åvise at jeg kan lage akkurat like bra med transi-stor – hvis jeg vil", som Tim selv uttalte når jegmøtte han til intervjuet i nummer 9. Dennemodellen ligger i "må du spørre, har du ikkeråd" segmentet og lages kun på bestilling. Deter også laget en 200 watter en periode (EAR518), men denne er egentlig bare to 509 isamme chassis.

Tilbake til nuetJeg nevnte at EAR 509 er en usedvanlig hygge-lig liten fremtoning rent fysisk. Den måler kun30x25,5x15 cm (BxDxH) og veier skarve 17 kilo.Når den i tillegg aldri blir varmere enn at du kanlegge hånden oppå gitteret som beskytterrørene, er det faktisk ingen problem å sette deni et hvilket som helst vanlig rack. Terminalenebak er også lett tilgjengelige, og for øvrig solidesom bare det. På baksiden sitter også av/på bry-teren (ikke like praktisk kanskje) og et volum-potmeter. Sistnevnte er teoretisk kanskje ikkedet mest gunstige lydmessig, men er til gjen-gjeld veldig praktisk ved skifte av kabling osv.Skru lyden ned og skift i vei, uten å måtte sluk-ke godt oppvarmede rør, og uten å risikeresprengte høyttalerelementer likevel. I håndbo-ken anbefales å sette potmeteret til ca. kl. 10,men i mitt oppsett mener jeg lyden blir margi-nalt bedre ved å sette hjulet på full rulle.

Noe av det som gjør denne forsterkeren til enliten lydmessig genistrek er unektelig Tim deParavicinis egendesignede transformatorer. Dissehar langt større båndbredde enn tradisjonelletrafoer og bidrar, blant annet sammen med dettotale fraværet av global tilbakekobling, til denekstremt rene, dynamiske og nærmest ubegren-sede lyden.

Balansert eller single endedStandard leveres 509 med RCA inngang, tiltross for at den altså opprinnelig var beregnetfor profesjonell bruk. Det er fullt mulig å bestillemodellen med XLR inngang til en beskjedenmerpris. Viktigere enn prisen i kroner og øre, erheller at det medfører en betydelig begrensning

i båndbredden, da det benyttes to små trafoersom fasesplittere for å lage balansert inngang.Teoretisk skulle det forringe lyden, men kan like-vel være gunstig, dersom signalkilden din spillerklart bedre ved bruk av apparatets balanserteutgang. Dette skal visstnok være tilfelle medmin nyervervede Bladelius Gondul 3, som i følgeinformerte kilder skal spille bedre i balansertmodus. Jeg har ikke selv hatt anledning til åsjekke dette, da min 509 modell altså uteluk-kende har RCA inngang.

Sikring, tilkobling for jord, tilkobling for nega-tiv leder og henholdsvis 4, og 8 Ohm høyttaler-belastning på pluss lederne samt en IEC nett-kontakt, er hva man ellers finner på baksiden avapparatet. Forsterkeren er, i følge konstruktørenselv, stabil ved enhver belastning den måtteutsettes for. Noen med gamle amerikanske tele-fonkiosker av noen høyttalere som vil utfordreden påstanden? Jeg har selv bivånet en ellersutmerket rørforsterker ta kvelden med høylyttfresing ved møte med et par ekstremt tungdrev-ne Dunlavy høyttalere en gang, og har vel egent-lig ikke planer om å friste den skjebnen igjen.

JusteringJustering av bias er relativt enkelt, selv om detkrever at man har fri tilgang fra oversiden, ellerevt. tar av gitteret for å komme til fra fremsiden.Med en fingernegl eller liten skrutrekker, juste-res to skruer så fire kontrollamper lyser likesterkt. Dett er dett! Jobben gjøres etter10 minutters oppvarming, og gjentas ved behov– altså ganske sjelden.

Utseendemessig taler vel bildene sitt klarespråk. Vi snakker om en relativt typisk retro rør-forsterker, med rikelig mengde logoer på forsi-den. Paravicini er, som etterhvert kjent, ikke såveldig beskjeden og promoterer mer enn gjerneTdP navnet/logoen der det måtte være ledigplass til det. Chassiset i blank krom og ditto tra-foer, ser likevel ganske OK ut. Det er også muligå bestille chassiset i gullfinish, mot et tillegg ipris.

Jubileum – og høylytt jubelJeg innledet artikkelen med å tilstå min villfa-relse vekk fra rørenes verden en (lang) tid. Jeglover på tro og ære at det skal ikke skje igjen.Kan hende tar jeg forresten et lite sidesprang engang i fremtiden igjen – det skjer jo i de besteforhold, men mitt hjerte har igjen funnet hjem.Jeg er og blir forelsket i mellomtonen som rør,og bare rør, kan reprodusere så fantastisk vak-kert. Problemet er bare at jeg har også lært megtil å elske full kontroll i bassen, kombinert med"slammet" som blant annet Krell skryter av. Lameg ta det siste først: EAR 509 har minst likebra bass som min forhenværende FPB300CX (!),og en helt annen magi oppover i frekvensspek-teret. Alt dette uten så mye som et ekstra gramunderhudsfett og gammeldags "rørlyd", sommytene sier så mye om. Jeg skal ta det litt grun-digere, men la meg bare konstatere:

Honey – I’m hooome!Nåvel - hva er det da som er så bra med denne

5/2004

18

gamle veteranvogna fra erkeeksentriske Tim deParavicini?

For det første er det stille! Det er stille når dulegger øret inntil høyttalerne uten inngåendesignal, og det er dørgende stille når musikken erment å være stilnet. Foruten en svak brummingfra trafoene de første oppvarmingssekundene, erdisse monoblokkene like fri for sus og støy somde beste transistorforsterkere jeg har hatt i hus.Det i seg selv er ikke vanlig kost. Videre er detingen problemer med mikrofoni fra rørene, ogdet er heller ingen mekanisk 50Hz støy fra tra-foene. Rett og slett stille.

Dybden i lydbildet er helt fantastisk. For åunngå feite floskler som "abyss" og andremaleriske plattheter, skal jeg bare fastslå at jegmener EAR 509 på dette området er den besteforsterkeren jeg har hatt i hus. Det er simpel-then den desidert mest realistiske gjengivelsenjeg har hørt hva angår musikere og instrumen-ters plassering i dybdeperspektivet. Bredde,høyde og hva annet angår lydbildets omfang erhelt på topp det også, men dybden er altså rettog slett slående. Det igjen viser seg enormtbetydningsfullt når gjelder gjengivelse av klang-farger og nyanser, og bidrar sterkt til et tonaltrealistisk og rikt lydbilde.

Hør for eksempel på Nora Jones’ Turn Me Onfra hennes første (og klart beste) CD ComeAway With Me, der bandet så absolutt skaperen illusjon om fysisk nærvær i din egen stue.Koblet opp via EAR 509, kunne jeg et kort øye-blikk nyte følelsen av å ha bygget ut rommetmed noen ekstra lengdemetre bak høyttalerne. Idet hele tatt kommer den følelsen flottest frempå eldre innspillinger, fra den gang studiotekni-kere virkelig kunne kunsten å velge ut- og plas-sere mikrofoner. Ta for eksempel akustiske inn-

spillinger med Buddy Guy og Junior Wells, ellerElla & Louis i sine beste øyeblikk. Vakkert! Rettog slett rørende vakkert.

Bass, kontroll og krefterFlere begreper som gjerne har en tendens til åhenge rimelig tett sammen. Ingen krefter, ingenkontroll. Ingen kontroll, ingen bass som er verdtå høre på. EAR 509 har kontroll. Og bass. Og

krefter. Massevis av krefter. Kombinasjonen avrelativt store kraftreserver i form av sine 100rør-watt, en båndbredde som meget få rørkon-struksjoner kan fremvise og en ekstremt lav for-vrengning gjør at disse monoblokkene tilsynela-tende kan drive nesten hva som helst uten ålåte det minste anstrengt eller forvrengt. Underintervjuet av Tim de Paravicini fikk jeg høre demkoblet opp mot de enorme Mårten DesignColtrane høyttalerne i et stort rom. Det var trøkkog kontroll i massevis, selv ved saftig volum i etfullsatt lokale. Mine egne Audio Physic Avanti IIIer ingen match overhodet og kun smertegren-sen avgjør hvor høyt det skal spilles. Faren erfaktisk at man sitter og lytter betydelig høyereenn vanlig, uten å tenke over det før noen

fåfengt forsøker å ytre noen ord. Jeg er klar overat det garantert finnes rørforsterkere som kanrivalisere med denne bassgjengivelsen, men deer trolig ikke mange og vil garantert medføremere av både varme, størrelse og kostnad.

Noe for alle?For å prøve å være en smule nøktern, er detklart at dette - superlativene til tross – ikke eren forsterker som vil passe alle. Prisen er ettargument, da det unektelig er snakk ommange penger for to metallbokser med noenglovarme lyspærer på toppen.

Videre er det selvfølgelig mange som kvierseg for å kjøpe en rørforsterker i det hele tatt,selv om den kjører relativt kjølig og benytterrør med en levetid på 10 000 timer eller noesånt (de koster dessuten nesten ingenting).Tross den nette størrelsen og vekten, er detikke alle som får full tenning av retro-designetheller. Dessuten kan det faktisk tenkes at detikke låter nok av rør for enkelte. EAR 509 er

den absolutt mest nøytrale og signaturløse rør-forsterkeren jeg har prøvd. Faktisk en av demest nøytrale forsterkerne uansett - transistoreller rør. På merkelig vis klarer den å fremvise ensilkeglatt og gylden mellomtone, uten den lilleekstra varmen og fylde som svært mange andrekonstruksjoner gir. Diskanten minner faktiskmest om en god transistorforsterker, og bassenlikeså. Med unntak av klangen og holografienda. Den kan jeg rett og slett ikke begripe hvor-dan man skal kopiere med annet enn rør.

Og sist, men ikke minst: Det er rett og slettikke mange nok tilgjengelig i markedet for alle.For egen del er det mange nok – mine er kom-met i hus for å bli, og her blir de til jeg bæres utmed bena først!

5/2004

Før Fidelity nr. 9 hadde jeg et lengre besøkav denne kraftkaren av en forsterker, ogvar særdeles fornøyd med det jeg hørte.Konklusjonen var noe i retning av at den

innfridde forventningene i prisklassen med godmargin. Problemet, om dette da kan kalles etproblem, var at jeg trodde den kostet rett under40000,-. Virkeligehten er enda snillere; den kos-ter nemlig under 30000,-!

For å rekapitulere en smule; McIntosh 275 harmasse trøkk langt nede, den låter fett og bru-talt, i så stor grad at den bør parres med lyse ogvel oppløste komponenter, for også diskanten ernemlig så silkemyk og elegant at den fortjenerkun det beste. Og la den gjerne drive tolerantesmå stativhøyttalere. Jeg vil her være litt kon-kret, for denne forsterkeren har en del mulighe-ter for å gjør veien til store musikopplevelser

relativt kort. Velg en frisk cd-spiller (hva med enfra Densen, for eksempel?), kjør den rett inn ieffekttrinnet via de ubalanserte inngangene, jus-ter med McIntoshens volumkontroller. La dendrive for eksempel Epos glimrende småtasserESL3 (omtalt i dette nummer), og jeg kangarantere en musikkgjengivelse som vil kunnebesnære mang en garvet forståsegpåer i miljø-et. Og når du føler for det og har råd, kan dusupplere med enda en 275 for brokobling til150 Watt ren slagferdighet fra KT88 rør, radiorø-renes svar på Mike Tyson. Da er du på nivå med450 Krellwatt, ikke sant, du kan spille voksen utav bartene på hvem som helst, og få en hverhøyttaler til å vokse seg diger som et hus.Jeg vet det ovenstående kan virke noe ubalan-sert, til det kan jeg bare si: Prøv! På dennemåten kan du "spare deg til highend", og du vilknapt tro dine egne ører, det kan jeg love!

McIntosh 275 revisitedav Håkon Rognlien

20 5/2004

Det var ikke meningen å lage en egen"test" av DP-A-1 som jo var forsidestoffi siste Audio. Derimot ville vi benytte vårnåværende referanseforsterker som en

målestokk i forhold til det store antall forster-kere vi har testet i dette Fidelity nummer 10.

Så skjedde det uventede; det viste seg at våregen DP A-1 var både varmere og mer "natur-lig" på våre mange testskiver enn noen av deandre. Samtidig var den ekstremt detaljert ogmed en imponerende bass og enda mer impo-nerende i overgangen til mellomtone midt igrunntoneområdet til akustiske instrumenter. Oghvor fenomenalt naturlig stemmene låt medkonbinasjonen DP og Respons!

Men A-1 var også glimrende på Helicon 800og Dali MS 5, så det må være mer med denneforsterkeren en en gunstig match. Og for deresom tror at denne kombinasjonen med Responsskal låte som tjukk sirrup: Hah!

Umusikalsk?Likevel; ingen forsterker vi vet om har så konse-kvent blitt utskjelt for å være mer sjelløs, udyna-misk og "umusikalsk" enn nettopp konstruksjo-nene fra Leif Ernstsen. Mye av dette kan selvføl-gelig skyldes misunnelige importører og eventu-elle andre norske produsenter med en annenlydfilsofi. "Umusikalsk" er uansett et abstraktfyndord som ikke betyr det minste i mer konkre-te termer. Bruk-eller rettere misbruk av detteordet forteller endel om opphavspersonensmangel på objektivitet. Det er også altfor lett åsette ut rykter som ukritisk blir godtatt somsannhet i vår lille andedam.

Selv har jeg eid DP-forsterkere i alle år , menalltid avbrutt av stunt også med andre greier.Jeg har også som de fleste andre high-enderevært fortvilet i månedsvis fordi jeg ikke har hattgod lyd, uten helt å finne årsaken til proble-mene.

Til slutt solgte jeg også de store DP 5.52 fordijeg syntes lyden på mitt nett midt i Oslo entenble for hard og klinisk UTEN nettfilter, eller foruoppløst og grøtete MED filter. Overgangen tilstore Krell monotrinn opplevde jeg stort settpositiv. Samtidig ble jeg tvunget til å få bedrestrøm opp i stua, og fikk lagt inn en dedikert 20ampere kontakt direkte koblet til sikringskapet.Da jeg igjen testet den nye A-1 for Audio(nr.60), låt også denne helt glimrende! Faktumer at BÅDE siste versjon av de store Krell og DP

A-1 i min stue har mye av den litt sonoreklangbalansen felles; dette er typisk A-lyd omdere smatter på A-en i forhold til en mer typiskO eller mye verre: en I. Kan noe av den kritiskefolkloren rundt DP simpethen skyldes problemermed strømforsyningen?

Uten filterResultatet vi har fått hos undertegnede midt iOslo uten noe ekstra filter (det skal vissnokvære en forsiktig begrensning av båndbreddenpå inngangen) gir uventet gode resultater tilDP-A 1 uten at vi kan påstå at dette vil gjeldefor alle. Hvis jeg konsekvent fikk en DP A-1(eller en 6,4 P) til å låte hardt eller sjellløst, villejeg spandere et par tusen kroner på ny kurs påminst 16 A. Tidligere DP forsterkere har jeg ikkehørt etter å ha fikset strømmen i stua, men jegvil tro det samme gjelder der.

Selv hevder Leif Ernstsen at DP-A1 er en endabedre forsterker i forhold til konkurrentene enndet DP-Dac’en var da den kom for 10 år siden!Billig skryt eller realiteter? Vi må likevel innrøm-me at de tok oss nesten 10 år å skjønne hvorbra DP-Dac’en var etter at vi nå kan evalueredenne med bedre forsterkeri , bedre kabler ogikke minst bedre plater enn de vi hadde tilgangtil for 10 år siden. Hm..

Abbey Road Bare en spennende rørforsterker som vi hargjemt til neste blad, var da også like kropplig,varm og naturlig som DP-A i stua med direktekontakt med sikringsskapet i etasjen under.Under kontrollerte og indentiske forhold med enrekke andre forsterkere, var DP så overlegentmye bedre på flere områder og samtidig såannerledes enn hva de fleste synes å mene, at vienstemmig bestemte oss for å ta den med idenne gruppetesten.

Det hører også med til historien at AbbeyRoad Studios i London, verdens mest berømteoppstaks- og miksestudio, etter langvarig tes-ting nylig har valgt å kjøpe 4 A-1 fra Norge forå drive de krevende B&W 801 0g 802. Detteetter påtrykk fra teknikerne etter en vellykketdemonstrasjon.

Test i Audio nr. 60Jeg tillater meg å sitere meg selv fra "konklusjo-nen" i den første testen av DP A-1 i aller sisteAudio nr. 60. Jeg vil forøvrig bemerke at jeg ikke

ville vært like positiv med hensyn til design idag;her går det fort og verden over har utsendetstadig blitt viktigere. Slik sett opplevde jeg nå A-1 som en litt klumpete pusling i forhold til foreksempel Hegel. Men lyden er garantert i topp-klasse, uansett pris eller teknologi:

“Denne nyeste DP A-1 er forførerisk lek-ker både med hensyn til lyd og utseende.Den har en eventyrlig vakker gjengivelsemed dyp bass, fyldig øvre bass/nedremellomtone og en stram, men dynamiskog oppløst mellomtone som er helt nøy-tral. Diskanten er ikke spesielt domine-rende, men gir likevel et rasp og en over-tone struktur som er usedvanlig tydelig-og usedvanlig forførerisk. Denne diskan-ten er nærmest "søt" med sin totalemangel på hardhet og andre sedvanligeforvrengningsformer i nederste delen avoperasjonsområdet.

Likevel er dette en "typisk" DP-forster-kere med sin nesten overlegent kraftfullebehandling av grunntone og bassområdetuten å gjøre forskjell på mer eller mindrekomplekse elektroniske belastninger fraulike delefiltre og elementer. Dynamikkener fremragende og overgås ikke av andretransistorforsterkere i samme effektklasse.Holografien eller romgjengivelsen er merpresis enn akkurat storslagen, men gir degfull rulle når rommet er korrekt mikset inni opptaket.

Jeg hørte selv litt ulike presentasjonervia denne forsterkeren på Plaza-messa. Jegkan garantere at alle antydninger til hard,kald eller steril lyd hvert fall ikke skyldesforsterkeren. En helt annen ting er at DP-elektronikken fungerer glimrende medrimelige Silk-kabler fra samme produsent.Dermed sparer du enkelt minst 10-15tusen kroner i forhold til relevante alterna-tiver.”

LyttepaneletAt Tore Dag og undertegnede lenge har hatt etgodt øye til DP, vet mange. Men i denne grup-petesten fikk vi for første gang oppleve A-1 sattopp mot både rør-, digital- og transistorforster-kere. Hverken Jan eller Anders har noensinnehatt noen oppfatning av Dynamic Precision ogble enda mer forbløffet enn oss. La oss derfor

Gruppetest : Dynamic Prec is ion DP A-1

37 grader kroppI motsetning til vanlig norsk hi-fi folklore låter den siste DP-forsterkeren hverken lyst, kaldt, umusikalsk eller mekanisk.4 Fidelity medarbeidere kan tvertimot sverge på at den låter 37 grader varmt. Med andre ord: Særdeles organisk, mennesklig og naturlig=svært musikalsk!

Tekst og foto: Knut Vadseth

Lyttepanel: Anders Rosness,Jan Myrvold og Tore Dag Nilsen

215/2004

først finne ut hva Jan og Anders mener om A-1etter intensiv sammelikning med andre:

Jan:"DP A-1 er i en klasse for seg selv! Detteer en varm og musikalsk musikkformidler medoverlegen kontroll og suveren rytmisk fremdrift.Den bevarer roen, oversikten og fremfor alt denabsolutte kontrollen også på krevende klassiskog annen kompleks musikk. Klangbalansen erutrolig homogen og absolutt uten flising ellerantydning til hørbar forvrengning i øvre mellom-tone og i diskantområdet. Bassen er bare mek-tig!"

Anders Rosness: "Mørk og kraftfull klangba-lanse med god homogenitet og sammenheng.Her er uansett mye sjel og en aldeles lekker pia-nogjengivelse med både kropp, skarpskårnetransienter og elegant og kompleks overtone-struktur. Kor og stemmer låter fantastisk og heren en glimrende musikalsk realisme med bådedrama og troverdighet."

Men også Tore dag må få lov til å si noenord, selv om han har eid DP-forsterkere i langtid:

"Ikke så imponerende som Hegel i førsteomgang, men varm og sivilisert. Her opplever vistoisk ro og musikken avspilt avslappet ognaturlig. Virker litt dempet i toppen til å begyn-ne med, men den får samtidig med seg merdetaljer og overtonestruktur enn de andre!!??Etter hvert forstår man at lyden fra A-1 simpel-then har en naturlig klangbalanse og at denstoiske roen ikke skygger for en meget impone-rende dynamisk kontrast-også i sterke partier.He-he! Denne gruppetesten beviser simpelthenhva jeg alltid har sagt om Dynamic Precision!"

KonklusjonI motsetning til alminnelige fordommer, har DPA-1 en nærmest "røraktig" klangbalanse meden imponerende flott nedre mellomtone som

skaper et solid fundement til stemmer og akus-tiske instrumenter. Selv om bassen ikke er heltså kraftig , stram og dyptgående som Hegel, såer også DP overbevisende naturtro med betyde-lig dynamisk kontrast. Og klart mer organisk...

Diskanten er nesten beskjedent tilbaketrukketpå mange innspillinger, men her er hele tidenmasser av detaljer og en kompleks overtone-struktur som virker særdeles ren og forvreng-ningsfri. Feler har likevel ikke fullt så kompleksovertonestruktur som enkelte rørforsterkere.Bare tilgang til opptaket kan klargjøre hva somer "riktigst".

Om det kan være kontroverser om HVOR goddenne forsterkeren egentlig er, så vil et enstem-mig 4 manns team i Fidelity insistere på at A-1hverken er sjellløs, kald eller umusikalsk. Vifinner den alle tvert imot sjelfull, varm og sværtmusikalsk!

Pris: kr. 65.000,-Produsent: Dynamic Precision

22

Hvis Peter hadde vært en forsterker,kunne vi raskt konstatert ekstremt hur-tig stigetid og latt oss forbløffe av enenorm dynamisk kontrast! Som redaktø-

ren har han kort lunte og desto kraftigere deto-nasjon. Da vi skulle møtes i Bergen for å lyttepå de utrolige Avalon Sentinel, var vi millimete-ren fra gjensidig muntlige terminering på grunnav en skrivefeil i Fidelity nr.9 som forveksletaudio med stereo- eller var det omvendt? Detvar først da jeg påpekte min høy fremskredendealder at freden ble gjenopprettet og jeg ble

lovet VIP status med kaffe og småkaker til lytte-seansen hjemme hos Peter i Arna.

Klassiske tradisjonerDet er nå mer enn 10 år siden hi-fi miljøet bleberiket med uromomentet og det eksotiskekrydderet Peter Djordjevic som er oppvokst iEngland, men opprinnelig fra Serbia. I Englandhadde Peter en oppvekst som nok var mer tro-fast mot verdenssivilisasjonens tradisjoner enndet mange av oss andre har opplevd med nor-ske salmevers. Peter har da også omfattende

kunnskaper om de store klassiske forfattere, bil-dene kunstnere og ikke minst låtskrivere somgjerne har vært himmelske i minst et hundreåreller to.

"Komponister" kaller vi gjerne disse klassiskenotekyndige som idag synger og spiller på sistevers, om vi skal tro på platestatistikken. Bare3% av platesalget her hjemme er basert påsåkalt "klassisk" musikk. For Peter er det velbare 3 % av innkjøpte plater som IKKE er klas-sisk.

5/2004

Peter D jord jev ic :

Stereo-frik!

23

AudiofreaksDet var denne interessen for klassisk musikk,han spiller selv piano helt utmerket, som gjordeat Peter startet Audiofreaks i England for et partiår siden. Idag er det engelske firmaet fremde-les en viktig aktør på det engelske high-endmarkedet, mens Peter deserterte etter å ha faltpladask for en norsk jordmor og etter hvert flyt-tet til Norge. Her startet han en lokal avdelingmed samme navn, men forretningsmessig uav-hengig av England. Men produktene er fremde-les stort sett de samme; amerikansk rørutstyr fra

Conrad Johnson, high-end høyttalere fra Avalonog digitalelektronikk fra Muse. Pluss noe av detbeste av vinylutstyr på markedet.

Da forsterkerprodusenten Conrad Johnsen foret par år siden hadde 25 års jubileum, markertede begivenheten med å lage en rør forforsterkerkalt ART som skulle være en ny verdensreferan-se. Også prisen satt nye rekorder. Mange regnetdette som mer av en statusgreie enn et kom-mersielt produkt. Men ART solgte uventet godtmed hjemmemerkedet som den langt størsteavtager. På annen plass kom imidlertid lilleNorge! For forforsterkere på toppnivå har viknapt klart å lage her hjemme, det er det ikkevanskelig å få Peter og meg til å være genereltenige om.

Umusikalske forsterkere?Men Peter synes også våre hjemlige stoltheter,de store effektforsterkerene fra DynamicPrecision, Electrocompaniet, Hegel og Adyton,har vært ukritisk bejublet av en norsk hi-fi pres-se som mest minner han om fansen tilVålerenga. "Hooligans", oversetter han hjelp-somt til engelsk. Jeg mener likevel bestemt åerindre at han på et eller annet tidspunkt harment at "Doxa" var O.K. til prisen. Kanskje jeghar drømt? Også Responshøyttaleren til ReidarPersson mener han er et hederlig produkt, menshan er langt mer negativ til de store B&W studi-omonitorer. Derimot synes han at den mindreB&W 805 Signatur er en fremragende høytta-ler...

At Peter elsker klassisk musikk og også klas-sisk lyd fra rør og vinyl, forhindrer ikke at hanmener at de nye såkalte "digital" forsterkere fraamerikanske eVo, låter fremragende- til ikke åvære rør. Men dette er igjen greier som han tarinn selv og som undertegnede forøvrig har tes-tet med godt resultat i Fidelity. Det samme gjel-der Muse DVD-spiller som vi begge er enige omlåter glimrende med innebygd pre. Men hvordanforsvare ART rør forforsterker til et par hundretusen når Halverson hos Muse kan tilby en heltutmerket pre for innbygning til kr.5.700? HeleDVD-greia koster under 50 tusen, inkludertmuligheter for å se en bra film i tillegg til at den

avspiller CD med 192 Khz konvertere plussmultikanal DVD Audio.

SuperanleggOg nettopp en slik Muse DVD spiller med inne-bygd forforsterker var signalkilden til de dyrestehøyttalere jeg hittil har hørt. Også effektforster-keren var et sjokk. Rørfreaken valgte å demon-strere de enorme Avalon Sentinel med en TRAN-SISTOR effektforsterkere. Riktignok var det enganske dyr en fra Conrad Johnson (2x250 watt i8 ohm. Pris kr.70.000). Men likevel? DVD ogtransistorforsterker var mildt sagt en uventetkombinasjon fra en antatt hardcore lydfunda-mentalist.

Men det låt himmelsk! Det eneste jeg kunnesette fingeren på var at sofaen stod for langt frahøyttalerne. En meter nærmere og jeg har aldrihørt det "bedre" utfra de fleste begreper omgod lydgjengivelse. Peter bortforklarte fraværetav den sedvanlige vinyl superriggen med at dennyss var solgt. Likevel er det interessant at ensåpass erfaren lytter som Peter Djordjevic etter-hvert i det minste godtar annet enn rør ogvinyl...

Diamant høyttalerHovedattraksjonen i dette anlegget var uansettto gedigne høyttalere fra Avalon som bare veden kikk i brosjyren krystallklart indikerer endynamisk konstruksjon i det absolutte grense-landet for hvor langt du kan dra dynamiskehøyttalere i kabinett. Dette helt uten å tenke pålatterlige bagateller som pris.

Ikke bare er det gedigne kabinettet konstruertmed en slags "stealth" teknologi for å unngåtidligrefleksjoner fra frontplaten med en dia-mantliknende fasett utforming som i tillegg erdempet med tykk filt. Det nesten halvt tonntunge monstrumet med sine aktive 13 tommerbasser i tandem, er drevet av en egen forster-ker på rundt 1 kWatt. Denne er forøvrig kon-struert av Halverson som vi kjenner fra Muse.Delefiltret er montert i eget kabinett (også detsolid og elegant utformet) for å redusere akus-tisk tilbakekobling.

Mellombassen produseres av en 9 tommer

5/2004

Peter startet high-end fir-maet Audiofreaks iEngland, men møtte ennorsk sykepleier og flyt-tet hit som high-end spe-sialist med amerikanskestereoprodukter. Og hanforetrekker 2-kanal. Kjektnok, da den siste høytta-leren han tar inn koster1,2 millioner kroner- forparet!

Tekst og foto: Knut Vadseth

24

Kevlar-element i eget kabinett, mens mellomto-nen leveres av det 3,5 tommer keramiske tyskeThiel-elementet som mange av oss kjenner fraden danske Ascolta høyttaleren, og som ogsåbenyttes av svenske Mårten Design.

Diskantelementet er imidlertid selve rosinen ipølsa. Membranet er laget av det hardeste stof-fet menneskeheten kjenner; en kjempediamant.Riktignok er denne industrielt fremstilt og vilneppe egne seg som smykkesten. Hver av dis-kantelementene hevdes uansett å koste kr.30.000 fra fabrikk! Har de også evighetsgaran-ti? Diamonds are forever...

Overkill?For ganske få år siden, var det klart for de flesteav oss at det begynte å bli ganske steile kurver iforholdet til høyttalerens pris/kvalitet med detsamme man passerte 25 tusen kroner.

Idag er vel mange av oss ihuga audiofreakervillig til å sette denne grensen på rundt kr.100.000. Selv de mest kritiske av oss, vet altsåat kvalitesforbedringen begynner å gå gansketreigt når du har passert kr. 100.000 der de fles-te høyttalere både dekker "optimalt" frekven-sområde, har "tilstrekkelig" bra dynamikk til ågi musikken liv, samt "beskjeden" forvrengningog kasseresonnanser.

Selv om man nå skulle tro at "optimalt" og"tilstrekkelig" er godt nok for alle, er det likevelnødvendig å minne hverandre om at at lyttereav den første fonografen til Edison mente atgjengivelsen var "skremmende livaktig". Lydenfra en mikro mobiltelefon er likevel som et superhigh-end anlegg i forhold de første voksrullene."Naturlig gjengivelse" er altså et særdeles rela-tivt begrep. Det er først når vi hører noe bedreat vi for alvor hører begrensningen i det vi ervant til. Hvorfor tror du ellers at du kan få dyrehøyttalere på gratis hjemlån?

Har du akkurat vunnet en milliongevinst iLotto, eller simpelthen fått igjen en million ellerto på skatten, kan det så opplagt bli dyrt å fåAvalon Sentinel på hjemlån fra Bergen. Da sys-temet nedpakket veier betydelig over et tonn,regner jeg med at du uansett må betale frakten.Så får vi sammen vurdere om du kan sparereturen....

Avalon SentinelSentinel er et fireveis system i tre kabinettersom er akustisk isolert fra hverandre og medaktive dobble 13 tommere i bunn. Den avanser-te "stealth" teknologien med frontbaffel medbrutte vinkler i en fassettkonfigurasjon somminner om slepne diamanter, gir et utseendesom man kan elske eller hate. Men det kosterpæng! At også diskantelementet er laget av enindustrielt framstilt diamant, gjør at man kunnetenke seg at høyttaleren heter "Diamond". Mendet heter en smule nedskalerte modell fraAvalon i Eidelon-serien. Denne koster en helt nyog ganske stor Mercedes mindre.

Høyden på Sentinel er 175 cm og følsomhe-ten er oppgitt til ganske alminnelige 88 dB ved4 ohms impedanse. Frekvensområdet er oppgittfra 16 Hz til 100 kHz! Dette er et imponerendebredt frekvensområde som knapt noen andrekomplette systemer kan vise til. Hvert fall nårdet hele oppgis med en toleranse på 1 dBpluss/minus! Dette er riktignok målt i ekkofrittrom. Virkeligheten kan oppleves helt annerledesi et "vanlig" rom, men vi tar det som en selvføl-ge at den rutinerte designeren Neil Patel hartatt med seg greiene under armen for å sjekkedem ut også i virkelighetens verden blandt rikevenner i Boulder, Colorado hvor fabrikken ligger.Men hvordan låter det i en vanlig norsk stue sliksom hjemme hos Peter Djordjevic utenforBergen?

Lyden av SentinelEn av fordelene med store høyttalere som dette,er at de er istand til å spille høyt i store romuten å miste bass og uten å låte stresset. Dettefikk vi ikke sjekket ut i Peters norske leilighetenav mer normal størrelse og med normal høydeunder taket. Det var likevel umiddelbart klart atdette var et glimrende anlegg; utvilsom av debeste jeg har hørt tross relativt beskjeden for-sterker og signalkilde.

Selv om vi i Fidelity gjerne anbefaler relativtsmå stativhøyttalere til mer beskjedne norskestuer, er det ikke til å nekte at den helt fenome-nale dypbassen på disse kjempehøyttalerne gavet løft og en tyngde til svært mange plater. Visnakker da ikke nødvendigvis om mye bass,men særdeles dype basstoner som såvidt er hør-bare, men som pensler ut størrelse av opptaks-rommet og instrumentet samt gir en så fasttøm-ret grunnlyd at man opplever den fysiske tilste-deværelsen. Ikke minst såkalt piano, som forøv-rig nesten alltid er store, grandiose konsertflyge-ler; fikk en ny dimensjon ved den ekstremt dyperesonnansbunnen.

På samme måte som det er bevist at gjenska-pelse av ikke hørbare overtoner er nødvendigefor å gjengi de underliggende hørbare tonerkorrekt, så var de store bassystemenes uan-strengte dypbass med membraner som knaptnok beveget seg selv ved vindusklirring, en opp-lagt grunn til at også området rundt 100 Hz låtså dynamisk uanstrengt og samtidig fysisk nær-værende.

Verdens dyresteDet hele var flott, selvfølgelig; kjempeflott! Menpå samme måte som at en tusen kroners rødvini første omgang kan virke litt kjedelig i sinpefekte homogenitet og rundhet, så låt det helekanskje ikke så "imponerende" som mange

5/2004

ville forvente med denne prislappen. Menhvem er så naive at de tror at en millionhøyt-taler skal være 10 ganger så god som enB&W 801 eller 100 ganger så god som enPatos Lyric 401? Og rommet er gjerne detsamme enten høyttalerne er dyre eller rimeli-ge...

Peter hadde en noe tilbakelent distanse tilhøyttalerne med noe større avstand til sitteposi-sjon enn avstanden mellom høyttalerne. Jegantar at man lett justerer sitt sansepparat i for-hold til kjent akustikk. For meg, som ikke var vanttil rommet, fikk jeg mer direktlyd og mindre påvirk-ning av rommets akustiske signatur ved å flytte sofa-en fram omlag en meter. Dermed funket det helemed denne utrolige blandingen av et lydbilde somsamtidig er både mykt og avslappet samtidig som delynhurtige transientene peprer rommet med knivskarpedetaljer. Musikken korrekt gjengitt låter ikke alltid like sniltfor øregangene!

DiskantOg på samme måte som superbassene slett ikke låt impone-rende om det ikke var dypbass tilstede på skiva –selvfølgelig!-så var det heller ikke noen "deilig" diskant om dette ikke lå iopptaket. Som med alle virkelig gode høyttalere, opplever man lite"diskant" på disse høyttalerene. Men det er likevel masser av"luft" på både detaljer og den akustiske signaturen fra opptaksrom-met. "Diamant" domen fra Thiel har de samme gode karaktertrekksom vi tidligere har opplevd på superdiskanter fra ScanSpeak (og del-vis Vifa), og JM Lab (beryllium versjonen) pluss siste generasjon Nautilus800. Dette uten å prøve å rangere dem innbyrdes; en umulig oppgave påkort tid og med ukjent akustikk.

Men disse kostbare kombinerte diskanter/superdiskantene har alleen tydelig mer homogen klang der oppe mot det uhørlige enn desystemene som har valgt vanlig dome pluss supertweeter meddome eller bånd. Avalons løsning resulterer i mindre flising ogmindre elektronisk grums fra særlig damestemmer i det hør-bare området.

MellomtoneDet er et paradoks at den viktigste delene av etkomplekst flerveis system som regel er det somkoster minst; området mellom ca. 200-3000 Hz.Riktignok har konstruktøren Neil Patel tatt ibruk både en 9 tommer Kevlar-variant for åfå nok fart og trøkk i den viktigemellombassen i tillegg til å reduserebelastningen på den øvre mellomto-nen. Kabinettet til 9-tommerenkoster nok uansett en liten for-mue.

Likevel er det den keramiske"Mikke Mus" mellomtonen tilThiel, som i stor utstrekningbestemmer lydkvaliteten avdette systemet. Kjælenavnetskyldes ikke mangel på soli-ditet, men heller de typiskeørene som er klippet ut avmembranet for å redu-sere oppbrytninger. Selvom 3,5 tommeren erkostbar å produsereblant annet på grunnav mye kass av deturegjerlige keramiskemembranet, koster den

Avalon Sentinel: pris kr. 1.200.000(!)Importør: Audiofreaks, Bergen

25

Knut har uten tvil gjort greie for personaliapå disse prismessig fullstendig uoppnåeli-ge høyttalerne, så jeg går rett på sak:

Siden jeg bor i nærheten av Peter, har jeg værtså heldig å få lyttet på dem, en hendelse somhar satt spor...

Peter er som alle andre prisgitt stuens fysiskebeskaffenhet og den øvrige familiens behov.Høyttalerne er derfor plassert langs langveg-gen, noe som gir et litt grunnere perspektivenn om de var plassert langs en kortvegg, hvorstørre avstand til bakvegg kan oppnås. Huskerjeg ikke feil, er høyttalerne heller ikke plassertsymmetrisk på veggen, noe som etter min erfa-

ring kan gi en vagere bass enn optimalt.Uansett er det ikke mye vagt ved disse

høyttalerne. Avalon har tidligere benyttetseg av lukkedede kabinetter og foretrek-

ket dette prinsippet. Disse er åpne,men ikke helt, Avalon vil ikke kalle

det bassreflekskabinetter. Resultateter en langt strammere og renerebass enn vanlig, hvor høyttalernefølger og tydelig avslører de ulikeinnspillingene, hvor noen erstramme i skinnet mens andreer slappe som blodhunder. Ellersvirker det som om frekvensom-rådet er "DC to Light", og detskulle vel også bare manglemed slike dimensjoner påbasselementer og kabinetter,samt diskantmembran i dia-mant.

Også sammenhengen i lydbildet og dynamik-ken skiller seg ut. Jeg klarte ikke å oppdagenoen diskontinuiteter i frekvensområdet, og deter sjeldent. Det hele låter uhyre sammenheng-ende, og frekvensgangen må være noe nærideell, siden alle innspillingene framstår såtydelig med sin egen karakter. Dårlige platerlåter syntetisk, inneklemt og dynamikkfattige,slik de vitterlig er, du kan ikke kritisere høytta-lerne for det! Og gode innspillinger står frem iall sin prakt, tilsynelatende bare avgrenset avrommets egenskaper og resten av anleggetskvalitet. Dynamikken er særskilt spektakulær.Ikke sånn å forstå at all musikk høres ut sompistolskudd, men fordi dynamikken synes åvære lik og tilstede i hele frekvensområdet. Påen vanlig to- eller tre-veis høyttaler vil det alltidvære frekvensområder som er plaget av opp-brytning eller resonnanser hvor nyansering ogdynamikk vil bli skadelidende. På en så storhøyttaler som denne, hvor en mengde elemen-ter arbeider uteukkende innenfor et snevert ogoptimalt område, kan resultatet bli nær perfekt,såfremt – og det er et viktig såfremt – at dele-filteret er godt konstruert. Det er her eksperti-sen ligger. Enhver idiot kan smelle opp en høyt-taler med en mengde elementer, den virkeligeutfordringen ligger i å få dem til å spille sam-men. Det kan tydeligvis Avalon.

Høyttalerne er store, de raver, diskantenkommer derfor uvant høyt for en nært plassertlytter; det ville jeg nok brukt lang tid på åvenne meg til. Uansett, en uvanlig minnerikopplevelse.

Second Opinion: Avalon Sentinel av Stig Arne Skilbrei

lite i forhold til systemprisen. Legg likevel merketil at svært få benytter denne, da den i tillegg tilrelativt høy pris (alt er relativt) er svært kre-vende å tilpasse resten av systemet. Den er der-for totalt uegnet til større serier som kreverrimelige komponenter med små produksjonsto-leranser. Den er uansett blant verdens allerbeste mellomtoner om den får fast følge med ettopp delefilter med utsøkte komponenter og etvelvillig øre som kan ta seg god tid til å sortererde beste elementene. Og vrake resten!

At elementet naturlig nok er kilent for kabler(en naturlig konsekvens av at det er ekstremtoppløst og detaljert) har vi selv erfart da vi eideden danske "Ascolta Brennin" med dette ele-mentet. Oppsettet til Peter Djordjevic var helthomogent og samtidig ekstremt oppløst; noesom også må skyldes gode kabler.

HolografiDet ekstreme kabinettet med sin resonnansfatti-ge soliditet samt refleksjonshindrende form ogfiltbehandling, gjør det relativt lett å forestilleseg at romakustikken fra opptaksrommet slippernoenlunde helskinnet igjennom. Dette var også

tilfelle, men ikke i noe større grad enn man kanoppleve med en bra stativhøyttaler. Store høyt-talere er en langt større utfordring for den stak-kars konstruktøren som må oppleve at for å tatre skritt fram, må han ofte gå to tilbake. Ognoen ganger fire! Men Sentinel har i forhold tilde enklere småtassene til gjengjeld en dynamikkog tyngde som verdens beste stativhøyttaler(Revel M-22, JM-Lab Utopia Be, B&W 805Signatur, etc.) uansett ikke er i nærheten av.Men har vi ikke en drøy million til overs, må vijo late som om radikalt billigere løsninger er"nesten" like bra?

KonklusjonFor de fleste av oss er Avalon Sentinel skjæregalskapen i verste fall, og en introduksjon tilrimeligere Avalon-høyttalere i beste fall. Det erda heller ikke vanskelig å hevde at Sentinel er etlysår fra å være et godt kjøp for de fleste av oss.Dette selv om den opplagt er en av verdensaller beste høyttalere. Men har du akkurat solgtaksjene til kolonialbutikkene dine, er det såabsolutt mange dummere greier å bruke peng-ene på enn å kjøpe seg et gedigent musikkan-legg med Sentinel høyttalere! Det viktigste for

Neil Patel og Peter Djordjevic er vel uansett åmarkere revir; Avalon er en av verdens mestavanserte high-end høyttalerfabrikker mednydelige gulvstående høyttalere i alle prisklasser.Vel å merke om du er villig til å spytte minstfemti tusen i startpotten. En bagatell. For demer viderkommende er altså 1,2 mill inngangs-billetten...

Om Peters spennende demoplater se side 48.

28

Dynaudio er nok hver-ken Danmarks (ogTysklands - deler avbedriften er lokalisert

der) eller verdens største høyt-talerprodusent. Som nisjepro-dusent må de dog være blantde største og viktigste. De pro-duserer alle de forskjellige ele-mentene sine selv og alt er avhøy kvalitet. Disse elementenehar forlengst fått legendery.

Dessuten produsererDynaudio kun én type ferdig-høyttaler - nyklassisk hi-fi høyt-taler med smal front og småelementer. Ikkeno billigskitteller noen som helst konsep-tavvik. Senterkanalhøyttalerneer for eksempel bare en «vel-tet», typisk dynaudiohøyttalermed to basselementer.Toppmodellene skiller seg frade rimeligere kun med flereelementer (av enda mer finfor-edlet type) og høyere og endafinere kabinetter.

Dynaudio 52SEVi har valgt en spesialutgavefra Dynaudios rimeligste serie.Audience 52SE er liten(33x20x26 cm), men den erblitt kjelet litt ekstra med ogforsynt med dyrere elementerenn de andre Audience-model-lene. Bassen er tatt fra Contour1.3mk2, en flott sak med hele75 mm spolediameter, brukbarmotorstørrelse og et sværtåpent, støpt chassis. Diskantener en nylig oppdatert Esotek.Som alle andre Dynaudio-dis-kanter er det et svært velbygdelement med (28 mm) storsoftdome.

I brosjyren sin klinerDynaudio til og betegner 52SEsom en «eksellent high-end høyttaler» med«avstivet og dempet kabinett, høyeste kvalitetpå spolene og keramiske motstandere av null-kompresjonstypen». Stum av beundring åpnetjeg høyttalerne, men jeg fant ikke annet ennindustristandard trådviklede motstandere, typis-ke små og bittesmå spoler viklet på «luftkjerne»

og et kabinett uten annen avstiving og dempingenn en ekstra tykk frontplate og bitumenplaterpå sideveggene. Altså kun det minimum audio-filbehandling man forventer i denne prisklassen.

Øvrig kan det sies at høyttalerne leveres medekte finer (kirsebær eller lønn), har store og fineenkelt-terminaler. De virker relativt lettdrevne for

å være så små og har oppgitt frekvensområdehelt ned til 45 Hz (- 3 dB). De har en oppgitteffektivitet på 86 dB med lav systemimpedanspå 4 ohm. Dynaudio jevner alltid ut impedans-forløpet.

5/2004

Dynaudio Audience 52SE og Dal i He l i con 300:

av Tore Dag Nilsen

Kan dansker lyve?Danmark er en stormakt i høyttalere. Hva kan de klare å få til av stativhøyttalere i den øvre mellomklassen og den nedre toppklassen?To av de fremste produsentene sjekkes ut.

29

Lytteinntrykk, DynaudioDet første man legger merke til med Dynaudio52SE er at de gir mer lyd fra seg enn de allerfleste andre små høyttalere. Denne egenskapenvil nødvendigvis gi tidligere avrulling nedover,men 52SE byr på svært kroppslig klang og myepondus i bassen. I mitt rom ga de ganske kraftigrespons ved 50 Hz. Det er tydelig at Dynaudiohar jobbet endel med bassrefleksavstemmingenfor å få til dette.

Naturlovene gir dog ikke ved dørene, og pri-sen man må betale er en viss reduksjon avimpulsegenskapene og lineæriteten nedover. Iforhold til de dobbelte så store og faktisk mertungdrevne Dali Helicon 300, tykner 52SE noetil der nede. De klarer ikke i samme grad å gjen-gi spenstig, uanstrengt og åpent over det drøyt

to aktaver store og meget krevende området videfinerer som «bassen».

Slik basskarakter har jeg også tidligere opple-vet som eier av Dynaudios minste høyttalere.Bedre resultater kan likevel oppnås hvis man girhøyttalerne en åpen plassering og anvenderhøyttalerkabler med godt tverrsnitt på lederneog en forsterker med krefter og kontroll. Til trossfor utjevnet impedanskurve, er nok ikke dettetingen for integrerte budsjettforsterkere, under-

ernærte surroundforsterkere eller små rørforster-kere.

De eierne som plasserer disse høyttalernesom nevnt og forsyner dem med skikkelige stati-ver og godt og veldimensjonert øvrig utstyr, blirbelønnet med uvanlig saftig og dynamisk lydfra så små høyttalere. Forventninger om kraftfull

lyd minskes jo nesten uunngåelig i takt medredusert størrelse på høyttalerne. Derfor blir denpositive overraskelsen enda større.

52SE gjengir det ytterst viktige mellomtone-området stort sett på en meget god måte.Særlig stemmer kommer godt gjennom, med finklarhet, mye bløthet, varme og åpenhet.Imidlertid kunne jeg fra tid til annen spore entendens til tiltykning i kraftige partier, noe somantagelig skyldes kabinettresonanser midt i

mellomtoneområdet.Diskantgjengivelsen er

varm, tørr og fyldig.Mesteparten av tiden måman si at man merker påfal-lende lite til diskanten på52SE. Det skal forstås på denmåte at overtonegjengivelsenhenger naturlig og ubemerketsammen med grunntoneom-rådet. Det er liksom ikke noesom stikker av. En meget finegenskap.

På den annen side haddejeg forventet mer gjennom-siktighet og mangel på«korn» i diskantgjengivelsen.En får ikke i så stor gradfølelsen av å være tilstedehvor muskkopptaket fantsted, og innimellom surnerdet til. Dynaudio omtalesrespektfullt overalt for sinehøyttalerelementer genereltog diskantelementer spesielt.På grunnlag av hva jeg hørerher virker det en smule hype.

Jeg ble aldri helt fortroligmed disse høyttalerne. Andrelyttere faller muligens fordisse små høyttalerneskroppslige lyd. For meg erforfinelse et hovedpoengmed små høyttalere, og jeghadde ventet meg mer av detfra disse tilsynelatende sværtaudiofilorienterte produktene.

Dali Helicon 300Vi har merket oss innlegg pånettet om at enkelte synesFidelity gir for mye omtale avde nye Dali-høyttalerne, demed det karakteristiske dis-kantmodulet. Vel, mer blirdet, for nå har også denneskribenten latt seg begeistre,og denne gangen dreide detseg om stativutgavene i dennest dyreste serien.

Gi meg en KNS-lueJeg ristet bestemt på hodet da kollega JanMyrvold fablet om lekre mahognytrebåter, blåblazere og KNS-luer hos Knut da han la ut omfinishen på Dali Helicon. For glorete og reaksjo-nært for dagens forbrukere, sa jeg. - De vil ha

5/2004

30

det lyst, diskret og minimalistisk.Dette inntrykket holdt seg helt til jeg plasser-

te Helicon 300 i rødfarget kirsebærtreutførelseoppå de tunge Target-stativene. Nå fikk pipa enannen lyd. Helicon er stadig i mørkeste laget,men den elegante, buede fasongen, den gene-relt utrolig gjennomførte byggekvaliteten, denvarme tonen i fargen og den lekre lakken ersimpelthen uimotståelig. Dødsofistikerte, er deteneste jeg kan si. Dessuten kan høyttalerneleveres i en litt mer diskret «kirsebærtre natu-rell» utførelse.

Helicon 300 koster 17 800 kroner per par, ogsvært mye av budsjettet er nok lagt i det ytre.Kabinettene er temmelig tynnveggede, og haringen avstivinger utover det den buede formennaturlig gir, samt en ekstra, centimetertykkfrontplate utført i massivt kirsebærtre. Litt i min-ste laget for så store (36 x 21 x 44 cm) ogambisiøse stativhøyttalere, etter min mening.Det samme kan til en viss grad sies om delefil-terkomponentene, men de er likevel på linjemed det meste annet i prisklassen. Dali har (for-nuftig nok) anvendt MKP-kondensatorer nestenhele veien og «luftviklede» spoler, men dimen-sjoneringen er som vi oftest ser det ikke spesieltimponerende. Ei heller disse elendige trådvikle-de motstanderne som nesten alle produsenternedgraderer høyttalerne sine med.

Bestykningen til dette grasiøse skipet er imid-lertid i orden. Et sytten centimeters basselementmed forsterket papirmembran og velutformetmotorsystem samt støpt chassis, deles av ved3 kHz til en softdome. Denne ligner svært påScanSpeaks velrenommérte 29 mm domer. Såstore domer dabber litt av og får svært trangspredning i den øverste oktaven. Derfor blir denher supplert/avløst ved 13 kHz av en liten bånd-diskant.

Den smale baksiden av kabinettet er forsyntmed bassrefleksport og to par meget fine WBT-eller WBT-lignende terminaler. Til tross for at Dalisterkt anbefaler biwiring eller biamping, levererde høyttalerne med ekstra fine «jumpere» forde som kjører kun ett sett kabler.

Lytteinntrykk Dali Helicon 300 Til å begynne med antok jeg at dette påfunnetmed den «ekstra» bånddiskanten (som ikkeengang dekker hele den øverste, svakt hørbareoktaven) hovedsakelig var et salgsfremmende

påfunn. Altså en mulig feilprioritering som kos-tet mer enn det smakte. Der tok jeg antageliggrundig feil! Hva det enn måtte komme av, såer Helicon 300 er noe av det mest åpne, delika-te, luftige og spillevillige jeg har hørt på langtid. Riktignok kan man klart karakterisere demsom alt annet enn mørke eller tunge i klangen,men de oppleves likevel av undertegnede somhomogene, troverdige og ikke minst livsbeja-ende.

De 7300 kroner billigere og halvparten såstore Dynaudio-høyttalerne ble på alle måterfullstendig overkjørt av Dali. Det til tross for atde er forbausende likt bygget opp med hensyntil både kabinettets robustitet, elementenesbeskaffenhet og delefilterets kvalitet. Dalislysere klang gjengir faktisk musikken med myemer varme, inderlighet og glød enn de mør-kere/varmere avstemte 52SE fordi de har en heltannen oppløsning, jevnhet og glatthet.

Dali sier de prioriterer homogen spredning ogminimum faseskift. Det er ikke bare tomt prat.Stor spredning kan innebære problemer medrefleksjoner fra flater i nærheten av høyttalernehvis ikke høyttalerne har tilstrekkelig luft rundtseg. Det har vel alle som leser dette magasinetfått med seg. Færre synes å være klar over atdenne egenskapen oftest blir plagsom og påfal-lende kun når spredningen ikke er frekvensho-mogen. Helicon 300 bød således ikke på noentendenser til reduksjon av åpenhet og lydbildesom følge av én farlig nær reflekterende flate ilytterommet mitt.

Som nevnt har disse høyttalerne en litt lys ogmeget lettbent og delikat lydkarakter. Videre harde en førsteklasses åpenhet og responsiv spille-måte som er jevnt fordelt over hele frekvensska-laen. De gir et helhetsbilde av musikken somikke er uten egenart, men likefullt svært trover-dig og friskt.

Disse høyttalerne er ikke noe særlig energief-fektive. De halvparten så store 52SE spilte fak-tisk klart høyere med samme effekt inn, men devar mindre dynamiske og innadvendte enn de(riktignok) langt dyrere Helicon 300. Heliconbeholder saftigheten og homogeniteten sin ned-over også. De har meget lineær og ganske finbassgjengivelse. De oppgis å ha et - 3 dB-punkthelt nede ved 37 Hz, hvilket sikkert er mulig imange rom, men som vanlig falt responsenstupbratt under 50 Hz hos meg.

Helicon 300 har en glatthet og frihet for korn,skarphet, klemthet og annen forvrengningsdrittfra elementene som fanger lytteren fra førsteøyeblikk. Det betyr ikke at de er perfekte. Detfinnes jo absolutt høyttalere med mer substans ilyden og enda mer forfinet gjengivelse. Da måman oftest opp i pris hvis man ikke skal fire pådet Helicon gjør så godt.

Det tynne kabinettet gir heller ikke riktigsamme ro og kontrast fra midten av mellomto-nen og nedover som man kan oppleve fra (igjenoftest mer kostbare) high-end høyttalere. Detkunne vært interessant å høre hva respekt- ogfryktløse «moddere» kunne oppnå med å fôreinnsiden av «skipssidene» og undersiden av«øverste dekk» med fem millimeter tykke bitu-

menplater, kanskje en avstiver eller to og en lettoppgradering av delefilterkomponentene. Jeginnbiller meg at disse velavstemte og flottehøyttalerne har enda mer å by på enn det bud-sjettet Dali har gitt dem tillater.

OppsummeringDenne runden ga én positiv overraskelse - DaliHelicon 300. Den er absolutt verdt pengene. Jeghadde ventet meg svært mye av Dynaudio52SE, og ble av den grunn en smule skuffet.Den samme skjebnen har tidligere blitt SonusFaber, Tannoy og også tildels Dali (en mindre ogmye billigere modell) til del. De kinesiskeCantum-høyttalerne med bånddiskant var gnis-trende gode på noen områder, men mindreimponerende på andre. Dårlig tilgjengelighet ogrot med prissetting trekker i etterkant noe ned. Igruppetesten var også Linn en gedigen skuffelsei mine ører. (Etter gruppetesten fikk jeg vesentligbedre lyd ved å fylle de leverte stativene medresonnansdempende substans. - red.) Usher varikke så verst, spesielt ikke den gunstige prisentatt i betraktning.

Etter min mening er den suverene vinnerenav de jeg har lagt øre til de siste månedene,hvis pengene er et tema, dynaBel C22. Den ertett på det aller beste, og prisen er forbausendelav.

Hvis penger ikke er noe problem, bør du sjek-ke ut den lille Utiopia-høyttaleren fra JM Lab.Den er så gnistrende god at den får omtrent altannet, uansett pris og størrelse, til å fortone segsom lydreduserende og musikkdrepende skrot.Pussig nok savnet vi hverken substans, basseller størrelse på lydbildet med denne. Det enes-te jeg hadde å utsette var en tendens til drilsk-het fra midten av mellomtonen og ned til denøvre delen av bassområdet. Årsaken er nok atet enslig 17 centimeters element blir utilstrekke-lig når det kommer til dynamiske forløp. Hvergenerasjon nye toppdiskanter fra Focal har tattet skritt i retning av det oppløste og musikalske,og nå er de tydligvis i mål. Vi gleder oss til ålytte på større Utiopia´er hos Knut.

Undertegnede går videre i sin søken ettergode og betalbare stativhøyttalere. Er det éneneste konklusjon jeg har kommet til så langt,så må det bli at små, velkonstruerte høyttalereer mer sofistikerte og byr på mer fidelity ennstørre saker til samme pris.

5/2004

Dalis lysere klang gjengirfaktisk musikken medmye mer varme, inderlig-het og glød enn de mør-kere/varmere avstemte52SE fordi de har en heltannen oppløsning, jevn-het og glatthet.

Små, velkonstruertehøyttalere er mer sofistikerte og byr på mer fidelity ennstørre saker tilsamme pris.

32 5/2004

Komplet t Naim anlegg:

My first Naim

av Håkon Rognlien

Menighetsskapere har alltid pirret min nysgjerrighet. Nå har jegikke hatt gleden av å få møte verken Moses, David eller L. RonHubbard, men har endelig fått sjansen til å lytte til budskapet fraen av de sterkeste blant hifi-verdenens menighetsskapere i minegen stue. Naim er i Norge!

Komplett Naim anlegg, fra ca 35000,- + høyttalereTestet med kabler fra Naim, Synergistic, Wireworld,MIT, DBL og Chord, høyttalere fra Klipsch, Proac ogMonitor Audio

335/2004

Hva er det med Naim?Naim er et av de merkene man har lest om iutenlandske magasiner i årevis med stadigøkende interesse. Små og kjedelige bokser, lave(ja til dels latterlig lave!) effekter, anakronistiskekoblinger (DIN-plugger); alle slags komplise-rende faktorer i alle retninger. Men uten unntaknoe i nærheten av stående ovasjoner framusikkelskere verden over. Det mest interessan-te sett fra kjøperens synspunkt må likevel væreat man (i hvert fall på bruktmarkedet i England)kan skaffe seg et komplett anlegg for absoluttbetalbare priser. Hva er det egentlig med Naim?

Hvem er Naim?Naim ble grunnlagt av Julian Vereker (MBE)rundt 1970 og holder til i Salisbury syd iEngland. Store deler av disse drøyt 40 år harmusikkelskere koblet Naims elektronikk medLinn LP12, tidvis også Linn høyttalere. Dette harvært, og er fremdeles, en av de faste referanse-rammer andre musikkformidlere bedømmes ut ifra. Naim har også produsert armer og strømfor-syninger til Linn LP12. I mange år var Linn /Naim så å si to av elementene i treenighetennår musikk skulle nytes optimalt i menigheten.Denne sterke kombinasjonen har vel tapt noe avsin posisjon ettersom digitale medier har over-tatt konsumentmarkedet, men det ville ikkeundre meg mye om denne varianten dukker oppigjen med full kraft i denne retrobølgen vi nå ermidt inne i.

Naim har etter hvert etablert et temmeligbredt spekter av hifi-komponenter, men det villevære en drøy påstand å hevde at det befinnerseg i den billige enden av skalaen i disse dager.De rimeligste komponentene må du ut medgodt over 10000,- for. I den virkelige dyreenden finner vi så vel effekttrinn som aktivehøyttalere til bortimot 200 Frognertiere, så deter vel tydelig at Naim ikke lager leketøy fornybegynnere...

Hva koster Naim?Fidelity har hatt et komplett Naim anlegg i denrimelige enden til test. Dette består av CD-spille-ren CD5, den integrerte forsterkeren NAIT 5.CD-spilleren samt preamp delen av NAIT 5 bleforet av strømforsyningen Flatcap 2, dessutenhar tuneren NAT 05 så vidt vært involvert i lyt-tingen. Legg til diverse Snaic kabler, og helepakka har en veiledende pris noe over 55000,-.Da utgjør tuneren drøyt 12 av disse tusenlap-pene. Og dette er nokså nær den initiale kollek-ten til menigheten, skjønt du kan jo klare deguten strømforsyningen, og derved spare inn vel8000,- til. Om ligningen nå inneholder litt formange ukjente, viser kalkulatoren i området35000,- før høyttalerne fullender systemet. Sånnellers greier du nok å oppnå en viss pakkerabattom du går hardt nok inn for det...

Ellers er det verdt å nevne at forsterkerenNAIT 5 ikke lenger er i produksjon, erstatterenNAIT 5i er faktisk både sterkere og billigere, herer enda et par tusenlapper å hente.

Hvorfor Naim?Det blir tidlig i lyttingen, nei umiddelbart, forres-ten, åpenbart hvorfor Naim har sin egen menig-het. Musikken nærmest slynges ut av høyttaler-ne med lek og lyst. Den nydelige, klangfullemellomtonen støttes av friskhet, fraspark og taktpå en slik måte at lytting til musikk blir en udis-kutabel kilde til glede. Det oppleves nærmestsom om anlegget regelrett ivrer etter å dele avsitt overfold med lytteren. Dette er i sannhet etspennende utgangspunkt, og jeg har en svakmistanke i retning av at dersom flere produsen-ter tenkte som Naim, ville vi hatt flere venner ihobbyen vår. Betydelig flere, sågar. Problemet erselvsagt at den generelle forbruker aldri har hørtom Naim, og helt sikkert ikke vil bruke 30 –50000 på et stereoanlegg. Dessuten er dettestede anlegget beheftet med såpass klarebegrensninger at det ville være for utfordrendefor Hvermannsen, uansett. I de følgende avsnittskal jeg utdype disse noe selvmotsigendeutsagn. Følg med i neste episode...

Hvor starter moroa?Naim CD5 er utgangspunktet for all denmusikkglede dette anlegget bidrar med. Det blirfort klart for undertegnede at vi har å gjøre medet meget interessant produkt her, og det burdedet da også være til knappe 20000,- fjelldollar.Så interessant fant jeg det, at jeg ikke kunnemotstå trangen til å ta det ut av sin sammen-heng og gå det nøyere etter i sømmene. (Seegen artikkel om CD5). I korte trekk spiller denmed et enormt driv, slagkraft og spilleglede, sådet å bringe stafettpinnen videre burde være engrei oppgave. Eller?

Hvor gøy blir det?Inn i NAIT 5 med signalet. På tide å få opp volu-met så dette blir hørbart! I utgangspunktet kjør-tes lyden gjennom de små, elegante ProacTablette Reference 8 Signature, og det står tin-drende klart at mellomtone kan de, både Naimog Proac. Her får stemmer fra Maria ChristinaKiehr og Eric Clapton et flott rom og boltre segi, saksofonklangen på Ole Paus’ plater er varmeog luftige, fioliner i små ensembler likeså. Menfrekvensfløyene er en annen skål, her rulles avog fomles i bunn, samt nøles og slappes for myeav mot toppen. Rett nok er som nevnt stemmer,akustisk jazz og kammermusikk helt urimelignydelig, total high-end rett og slett, gitt at dugreier å glemme alt annet enn musikkens sjel,vel å merke.

Likeledes tegnes fabelaktige lydbilder, i høyde,bredde og spesielt i dybdeplanet er det heltenormt. Med den totale gjennomsiktighet imellomtonen kommer man meget nær artisten,og man trekkes dypt inn i det som formidles overhøyttalerne. Men det mangler kraft og fart! Prøvmed volumøkning, og det som finnes av dyna-mikk og bånndrag svinner hen, lyden trekkerover mot mer unyansert og forflatet gjengivelse.Press på litt til, og et anstrøk av mormors riseng-rynsgrøt viser seg i lydbildet. Eksperimentetavsluttes med konklusjonen om at dette anleg-get ikke leverer mye av det Deep Purple har for-søkt å gi verden fra 1968 og fram til dags dato.

Mye røyk uten ild?Så vi letter jobben. Klipsch RF 5, 100 db ut for 1Watt inn, og all verden burde glede seg. Menher møter jeg den første transistorforsterkerensom ikke tenner disse musikalske fyrverkerispre-

34 5/2004

derne. Dette bærer tydelig bud om svak strøm-forsyning, og det blir langsommere og mer slur-vete enn det strengt tatt har lov til. Menmellomtonen utmerker seg fortsatt med fantas-tisk klangfullhet og et utrolig vell av detaljer, ogen formidabel tredimensjonalitet. . "Smoke onthe water" fra "Made in Japan" burde strengttatt låte eksplosivt og viltert, men det blir bareikke slik. Derimot blir det mer grums og surrenn man er vant til. Derfor kan jeg fortsatt barehevde at dette anlegget gjør jobben brukbartom du kun fokuserer på den avslappede musik-kens sjel, selv om det i denne kombinasjonenblir litt vanskelig det også, for bassen blir rimeligunyansert og på et vis trekt ut i tid. OddBørretzens "Kelner" fremføres med bra varmeog fokus på stemme og mellomtone generelt,men det tar i grunn ikke av på noen måte, detteheller, bassen blir litt for treg og pregløs til å giet riktig, helhetlig bilde.

Dette kan i sum altså ikke sies å være en hel-dig kombinasjon.

Klaff til slutt?Og det er nå det er godt å ha enda en høyttalerpå lur, og Monitor Audio Studio 6 løftes opp påde solide Atacama stativene. Og ting faller påplass, Naim-anlegget får lov til å briljere. Selvom Proac høyttalerne i utgangspunktet er enklart bedre høyttaler på de fleste felter, er deogså tydelig mer krevende enn MA Studio 6. Nålivner det virkelig til, jeg har ingen vansker medå fullt ut forstå menighetens fascinasjon forNaims musikkgjengivelse. Mellomtonen låterrent faktisk som på en vellykket rørforsterker,organisk, behagelig og innsmigrende, og man

får et nydelig innsyn i innspillingen og artistenessjel. På dette punktet skal jeg være helt klar: Jeghar aldri hørt noen annen transistorforsterkergjøre noe tilsvarende, selv om Holfi ogElectrocompaniet har et snev av det samme påen god dag.

Nå får Cecilie Nordby nettopp den vidunderli-ge, luftige og intense nerven hennes musikk for-tjener, og Naims egne innspillinger (Vidunderligeinnspillinger! Varme, luftige og klangfulle; anbe-fales!!) ikke minst stråler som en nydelig som-merdag. Diskanten er diskret men nydelig tilste-de, og slik er det vel diskanten bør presenteres,som et luftig, flyktig krydder som bare er der,helt uten å tiltrekke seg oppmerksomheten påuønsket måte. Bassen faller også på plass nå,jeg vil ikke på noen måte snakke om makt idenne forbindelsen, men snarere og en taktfastog rask understrekning av musikkens rytmikk.Den presenteres med fin detaljering og kulør,slett ikke alle anlegg som kan nyansere bas-sklanger med slik eleganse.

Vansker med kabler?Dette anlegget har altså flere fellestrekk medrørutstyr. På den positive siden den nydeligeklangen og nerven, på den negative ser vimanglende fleksibilitet og små toleranser forsamarbeidende utstyr. Og da snakker jeg omkabler og høyttalere. Det siste først: Lett kontrol-lerbare høyttalere er en tvingende nødvendig-het. Prøv Royd, Rega og enkelte Monitor Audiofor eksempel. Jevn, høy impedanskurve, høy pre-sisjon, og spesielt god mellomtonegjengivelse ergrunnegenskaper du bør søke etter.Underforstått; i denne enden av Naims sorti-

ment er det ikke headbanging som er hoved-interessen.

Så kabler. Naims egne Snaic med DIN-pluggerfungerer upåklagelig, selvsagt. Men høyttalerka-bler er ikke fullt så enkelt. For det første tar denkun bananplugger. Og av en eller annen under-lig årsak har flere kabler lett for å få Naim til ålåte hardt, deriblant importørens Wireworld,som legger på en metallisk klang i den ellers sil-kemyke mellomtonen. Det finnes gode alternati-ver, Naims egne er jo rimelige i innkjøp, ellersvar vi meget fornøyd med resultatet i lag medSynergistic Research Alpha Quad.

Skjønner vi hvorfor?Jo da. Det er slett ikke vanskelig å skjønnemenigheten. Og på et gitt tidspunkt kunne jegselv lett vært blant dem. Naim leverer rørlydgod som noen, men det finnes allikevel ikke etrør i syne når dette anlegget spiller opp. Menvær klar over en ting: De 30 Watt denne forster-keren mener å levere er små og tynne, de mågjetes på rett vei. Når du finner den rette høyt-taleren blir du definitivt slått i bakken av eks-tremt levende, taktfast og rytmisk musikkformid-ling. Dette er ikke for rockere og trommeslagere,dette er for elskere av snill musikk. Og det er etbra utgangspunkt. Tross alt finnes det mer effektå få kjøpt, også i Naim-sortimentet. Og når detfaller på plass er musikkelskeren hjemme. Entenhan liker nerve, dynamikk eller klang. Detteanlegget representerer kun den første kollektendu må levere i bøssa, deretter er muligheteneenorme. Stem i, denne menigheten er ikke reddfor livlig sang!

Nord Teledistribusjon AS Tlf. 74 83 40 30 • E-mail: ntdas@online.no • www.nordtele.no

IMPORTØR:

In combining the best of bespoke cabinet making with

the latest production and acoustic design skills Tannoy

presents a loudspeaker that blends time-honoured values

with cutting edge audio performance. Traditional aesthe-

tic meets modern technology to create a loudspeaker that

is as easy to live with, as it is exhilarating to listen to.

KensingtonThis is an exceptionally impressive speaker, partly because of agenerally fine all round sonic performance, but most particularlyfor a deliciously realistic mid-band that does much to reinforcemy prejudice in favour of AlNiCo magnets.

Paul Messenger Hi-Fi + (issue 33)

A work of art from Tannoy‘The sheer transparency of the Kensington astonished. I’ve notbefore heard anything quite so coherent from a box loudspeaker…it is capable of coming within a whisker of emulating that‘open window on the event’ which, for me at least, is what highfidelity is all about.’

Ivor Humphreys Hi-Fi News (August 2004)

36

Det kjedeligste jeg vet, er å bli invitert til"pressekonferanser" hvor en eller annensalgsdirektør i en eller annen mellom-stor nisjebedrift sør for Drøbak skal pre-

sentere et nytt produkt. Det "nye" viser seg ofteå være utskifting av et par blanke knapper somnå altså leveres gullforgylt i "signature" versjoni et "begrenset" opplag. Begrensningen er like-vel ikke særlig mer alvorlig enn at det ligger ioverkant av hva salgsavdelingen uansett regnermed å selge på "verdensbasis", les i Englandog Skandinavia. Dette blant annet på grunn avden noe stive prisen.

Det verste med disse pressekonferansene,

som forøvrig ofte krever mye og tidkrevende rei-sing, er at man ofte ikke får høre en eneste tonemusikk, mens man etter seansen nøyaktig vethvordan kontoret til direktøren ser ut. Dessutenhar man fullt innblikk i den rørende historienom hvordan stifteren av firmaet startet medhjelp av en rik, ensom nabokvinne hvor manfikk låne en ubrukt garasje som idag er museumpå elektronikkbedriften som idag har hele 17ansatte...

Spennende demonstrasjonDen siste pressekonferansen til den danskehøyttalerkonstruktøren Ole Klifodh og Hi-Fi

Center Kjeden, var forbilledlig. For det første vardet kort reise (7 minutter med scooter) matenvar enkel og gikk raskt unna (Solo, kaffe og 2wienerbrød), og aller viktigst; tiden ble effektivtutnyttet til å høre musikk på relevante produk-ter.

Ole Klifodh er en av veteranene i dansk hi-fi,og hans høyttalere har alltid vært skikkelig lagetmed "skandinavisk" lyd med skikkelig mellom-tone. Ikke den sedvanlige hengekøya med nulldypbass, masser av mellombass og nesten ingennedre mellomtone mens den billige diskantenskriker til seg alle oppmerksomhet. Dette kon-septet får dessverre full uttelling ved kort tids

5/2004

Audiovector Mi3 ser ie :

Danmark er en hi-fi stormaktmed mye spennende elektronikk, men først og fremst som et av verdens største produsenter av kvalitetshøyttalere; både som råelementer, kabinetter og komplette systemer.Ole Klifodh er en av veteranene i bransjen, og lanserer nå en ny serie høyttalere som også er beregnet på framtidige oppgraderinger.

Tekst og foto:Knut Vadseth

Godt dansk!

37

lytting i dårlige lokaler.Nå må det sies at det er flere enn vi i skandi-

navia som kan lage god lyd, men den nøkterneog ærlige klangbalansen fra både forsterkeri oghøyttalere er en typisk skandinavisk fellesnevner.Heldigvis!

Men la oss nå høre på de fire høyttalerene iden nye Mi3 serien til Ole Klifodh, alle avspiltmed relevant forsterkeri og CD-spiller fra Hegel(Ikke 450 wattere fra Krell! Se synspunkter fraHåkon R andre steder i bladet.) Kabler var fraNordost.

ForbedringspotensialeDen tidligere M-3 serien til Ole Klifodh har i enårrekke vært en av bestselgerne i prisklassen.Den mer påkostede M-3 Signatur fikk spesieltgod omtale på grunn av det utmerkede forhol-det mellom pris og kvalitet. Et par og tyve tusenkroner kostet den eldre versjonen. Nå er prisengodt opp med 5-6 tusen kroner. Og er etter minmening verd prisøkningen. Om Anders Rosnesser av samme oppfatning (jeg har ikke sett hanstest når dette skrives) kan dere lese om på deneste sidene. Men først skal jeg prøve å formid-le grunnene for at jeg valgte ut denne høyttale-ren til nærmere evaluering etter å ha hørt allede tre oppgraderbare pluss toppmodellen Mi3Avantgarde med Heil bånddiskant laget av tyskeElac.

Ole Klifodh begynte demonstrasjonen i mot-satte ende, med basismodellen i Mi3 serien.Som alle de andre høyttaleren er også denne entypiske pålehøyttaler; høy og slank gulvstående,med dobble 6,5 tommer basser basser ogdomediskant på de 3 rimeligste. Det som foran-dres er særlig kvaliteten av elementer (størremagneter, mer påskostet diskant) og soliditetenav kabinettet som etterhvert får mer solid baffel(front) og bakvegg. Det ble en forbløffendedemonstrasjon av betydelig forskjell i lyden selvmed tilsynelatende små forandringer...

Mi3 (Basismodell) og Mi3 SuperMed unntagelse for fordelene med oppgrade-ring til Mi3 Super med bedre basselementer ogekstra baffel for stivere kabinett, er dennemodellen til kr. 14.000 bare sånn passe interes-sant etter vår relativt korte og muligens noeuseriøse vurdering. Tilsynelatende er alt her helt"greit" gjort, men lyden mangler storhet ogtyngde. Man lytter ikke "inn" i lydbildet som deandre, men blir stående litt uengasjert utenfor.Uten direkte sammenlikning vil for eksempelnorske Patos ha mer å fare med i denne pris-klassen (utenom oppgraderingmuligheter!),blandt annet så får man Lyric 402 i et 2 1/2 veiskonsept til lavere pris.

Ved å blant annet å skifte til "bedre" bass-elementer pluss benytte ekstra baffel på front-platen, skjer det dramatiske ting med lyden."Super" versjonen koster riktig nok 5 tusen kro-ner mer, men den gir også et betydelig større ogmer homogent lydbilde med forbløffende myedypere bass og klart bedre mellomtone. Selv omdiskantelementet virker å være det samme,oppleves også detaljeringen i diskanten somklart bedre (bokstavelig talt) enn lillebroren.Også holografi eller romgjengivelse er større ogmer presis. En forbløffende forbedring for etakseptabelt pristillegg! Vi anbefaler leserne åstarte med Mi3 super om man ikke har råd tilvår foretrukne Signature versjon.

Mi3 Signature og AvantgardeNå nærmer vi oss high-end land! Med Signaturversjonen har vi fått enda bedre og mer avstivetkabinett pluss en av markedets beste domedis-kanter. Lyden er forbausende nok enda størreenn på Super-versjonen og jeg kan nesten sver-

ge på at bassen går både dypere og er tydeligstrammere, fyldigere og med langt bedre dyna-misk kontrast enn Superversjonen. Alt dette pågrunn av ytterligere oppstivet kasse som allere-de var veldig bra? Selvsagt er også øvremellomtone og diskantområdet mer oppløst ogmer homogen enn tidligere.

Dette er etter mine ører omtrent så langt somdet er mulig å dra en vanlig toveis pålehøyttalermed domediskant. Da det er svært lenge sidenjeg har hørt de gamle M-3 Signatur, tør jeg ikkepåstå altfor sikkert at den nye versjonen er enhelt annen verden. Men jeg mener at her erenda bedre holografi, dynamikk og ro mellomtransientene enn den gamle modellen. Pluss etså bredt frekvensområde med så dyp bass somde fleste kan ønske seg.

Og her finnes ingen kanter, knaster ellerandre ujevnheter som ødelegger en særdeleshomogen-og med mine ører – nøytral klangba-lanse. Så får vi se om Anders finner noe å settefingeren på etter å ha hørt på Mi3 Signaturelike mange dager som jeg har hørt på de iminutter...

Avantgarde med Heil-diskant er ikke uventetenda glattere og mer finkornet og finpenslethelt der oppe. Samtidig mister man litt av attak-ket i presensområdet der Heil diskanten er littforsiktig i nederste del av området. OmAvantgarde er "korrekt" og Signatur med sindome har en smule kompresjon- og andre for-vregningsproblemer ved ca. 3 Khz- kan jeg ikkepåstå med sikkerhet. Men selv om Avantgardenok er "bedre", så synes jeg litt av moroa for-svant når øret ikke lenger hadde denne smule"ståpå" som den gode ScanSpeak-domen skap-te i samme område på Signature versjonen.

KonklusjonUansett så synes jeg fremdeles oppgraderingentil Avantgarde på et senere tidspunkt er et stortpluss for Mi3 Signatur. Jeg registrerer også at denyeste SACD-platene nesten alle har en jevnereog mer homogen klangbalanse-helt uten densedvanlige presensdominansen i øvre mellomto-ne. Er dette egentlig et forvrengningsfenomensom vi er så vant med at vi synes noe manglernår det blir borte?

Mens Avantgarde er mer annerledes ennnoen dramatisk forbedring av Signatur versjo-nen på annet enn sart felestruktur fra klassiskmusikk (?!), så er Signaturen en helt opplagtforbedring, vel verd pengene i forhold til Mi3Super. Og fremdeles med mulighetene til å gåenda et skritt videre i ro og mak. Har du ikkepengene klare til min personlige favoritt, så velggjerne også Mi3 Super som et godt startpunktfor senere oppgradering. Men uansett bør duvel lese den mer dyptpløyende analysen av Mi3Signatur på de neste sidene...

PS: Den komplette hjemmekinoen hos Hi-FiCenteret i Oslo Sentrum har meget bra surroundlyd til en fornuftig penge med høyttalere i Mi3serien. Bør lyttes til om du liker nøktern lyd medgod kropp, bra dynamikk og ryddig lydbilde.Men ikke liker store banklån...

DS

5/2004

38 5/2004

Audiovector Mi3 S ignature :

L y t t !

Når man en sjelden gang fester høyttaler-kablene til en modell med tillegget Signaturetil sin modellbetegnelse klør det litt ekstra ifingrene. Produkter folk er villig å satse navnetsitt på, må fortelle litt ekstra om opphavet.

av Anders Rosness

39

Og opphavet – det er Ole Klifodh. Hi-fientusiaster i Skandinavia kan vanskeligha unngått å høre om denne danskehøyttalerspesialisten som har stått fram

i våre hi-fi tidsskrifter gjentatte ganger og flag-get sitt særdeles sterke avhengighetsforhold tilgod musikk. Hans filosofi er enkel nok, og opp-summeres med to korte ord i firmaets interna-sjonale slagord: "Just listen". Den oppfordring-en fulgte vi.

En fleksibel investeringAudiovectors Mi3 serie bygger på en fabelaktiggod ide for en hi-fi entusiast: Full oppgraderbar-het! Disse høyttalerne trenger du altså ikke åbytte for å forbedre, du kan isteden oppgraderekomponentene den består av. Dette er høytta-lere som kan utvikle seg ettersom din musikk-smak og dine preferanser sakte men sikkert blirmer sofistikerte, og som du derved trygt kanmøblere med for lang tid framover. Alle forbe-dringer gjort av opphavsmannen eller som følgeav ny teknologi vil dessuten bli gjort tilgjengeli-ge for tidligere eiere! En særdeles miljøvennligtanke - i dobbel forstand – nye høyttalere er joikke det mest populære man kommer slependehjem med! Faktisk kan man gjøre vesentligeforbedringer uten at noen kan se det – unntattde som måtte ha oversikt over saldoen din…

Men Audiovectors resonnement bygger pånoen svært grunnleggende forutsetninger: Er debra nok – og vil de eventuelt kunne fortsette åvære det i framtiden? Og en ting til: hva slagsutstyr vil de kunne trives med?

Denne testen bekrefter at nettopp slike pro-blemstillinger må ha vært på dagsorden for ska-perne av M(i)3 serien.

Mi3 SignatureAudivector M3 var/er i utgangspunktet en gulv-stående konstruksjon av særdeles konvensjonellkarakter; 1 meter høy, slank, med to mellomto-ne/bass, 2,5 veis delefilter og et diskantelement.Utførelsen er sober, og formatet er overkomme-lig og passelig for små til middels store rom. Deer slanke nok til å erstatte et par sokkelhøytta-lere uten å kreve ekstra plass. Alle detaljer ersmarte og virker godt gjennomtenkt. Jeg likerspesielt godt de magnetiske festene til høytta-lergrillene: Dette er den suverent beste løsning-en for alle oss småbarnsforeldre som foretrekkerå lytte med grillen fjernet. Kabinettet er iutgangspunktet det samme for alle M(i)3 – medskrånende bunnplate. Signature har en spesiell,avkoplende sokkel (fra forrige generasjon S6)med medfølgende spikes. Bassrefleksløsningenhar to åpninger (blokkert med gitter somforhindrer de håpefulle å putte dem fulle av foreksempel legoklosser) på baksiden, som erutstyrt med en organisk formet laminering isamme farge som baffelen. Baffelen er ogsålaminert utenpå kabinettet, men er faktisk min-dre avrundet enn "bakbaffel"platen. Elementeneer montert utenpå baffelen, og har relativt krafti-ge skruer som heller ikke er forsenket. Med gril-len på ser derimot elementene ut mot en jevnoverflate – jeg foretrakk dog å fjerne dem.

Både delefilter og høyttalerelementer er opp-gradert, og forsvarer langt på vei prisforskjel-lene. Den relativt store Evotech 2004 domen eren lekker sak med svært gode egenskaper –"silkebløt" fremheves det i reklameteksten. Detskal vi komme tilbake til. Også 6,5 tommereneer oppgradert det siste året (derav i-en) –Audiovector ligger tydeligvis ikke på latsiden.Delefilteret har mulighet for tri-wiring og tri-amping – her blokkeres ingen muligheter foreksotisk drift eller fleksible kabelløsninger. Detunderstrekes av at det faktisk også finnes etaktivt delefilter som ekstrautstyr – AVEX. Alt ergjennomført i en kvalitet som må sies å væresvært god til prisen – Audiovector gir god valutafor pengene.

LydenSignature er den nest dyreste utgaven avAudiovector Mi3. Den har to lillebrødre og enstoresøster – Mi3 Avantgarde. Signature sies å

være forbedret på 47 punkter i forhold tilutgangspunktet, og da kan det ikke være myeannet enn kabinettets mål som er uforandret fraur-M3? Uansett virket det ganske logisk å pluk-ke Signature-utgaven til test i Fidelity – denburde ha alle grunnleggende forutsetninger forå illustrere hvor disse produktene ligger rentkvalitetsmessig.

Hva er det som gjør at man umiddelbart likeren høyttalers lyd? Hvis du lurer på det, kan jeganbefale deg en lytt på denne høyttaleren. Duvil muligens ha problemer med å sette ord pådet, men jeg vil tippe at du kommer til å prøveå finne et positivt dekkende adjektiv. Selv serjeg at et ord som "sprudlende" går igjen i minenotater. Og hva skal så det bety?

Den kan ikke kalles verken lys eller mørk iklangen – heldigvis. "Sprudlende" kan etternærmere granskning vise seg å være en generellheving av nivået i det øvre frekvensområde –eller at en høyttaler framhever en del av nedre

5/2004

40

diskantområde. Det stemmer ikke i dette til-fellet. Mi3 Signature klarer rett å slett å fåfram mer av selve "budskapet" enn sværtmange av sine konkurrenter. Den er kort oggodt mer detaljert uten å fremheve noen delav frekvensområdet. Det er dermed instru-mentene, musikerne og vokalistene somsprudler litt ekstra – nettopp fordi deres pre-stasjoner gjengis med en liten ekstra dosedetaljer og dynamikk.

SprudlendeJeg har en fin plate med EnsembleKapsberger/Rolf Lislevand, "Santiago de mur-cia codex"(Astrèe) med bla. kombinasjonenbarokk gitar, tromme og orgel i et livlig, menavdempet akustisk miljø. Den viste seg åvære et godt eksempel på en plate dissehøyttalerne fikk til å "skinne". I mange tilfel-ler kan denne plata høres kjedelig ut – mendet har ofte sammenheng med en unyansertog lite dynamisk gjengivelse. MedAudiovector Mi3 Signature presenteres heleensemblet med sine middelalderinstrumenterpå en fengslende og høyst livaktig måte. Herforekommer store klangbunner av tre, for-skjellige trommer med utspente skinn presen-tert med en nyanserikdom og følelse somdisse glimrende musikkutøverne tilførerdenne gamle dansemusikken fra Mexico.

Jeg brukte forskjellige forsterkere undertesten, nettopp for å sjekke høyttalernes flek-sibilitet. Det beste resultatet fikk jeg definitivtmed den digitale Tact SDA 2175 som virkeligfikk basselementene til å blomstre! Den kon-tante og særdeles presise gjengivelsen avbasspulser med stor tyngde var rett og slettskremmende, særlig sett i forhold til prisnivå-et for disse komponentene. Her får du bass-tromma rett i brystkassa – sjelden følelsemed såpass begrenset membranflate. BådeJeff Beck og James Taylor fikk dratt "skinnetav pølsa" hjemme hos meg den kvelden.Men bassen er ikke alltid helt på plass. Litt til-feldig hadde jeg en integrert rørforsterker fraAudio Institute, VR 200R, på lån under testen.Den er utrustet med 4 x EL34 rør på utgang-en i hver kanal, og burde dermed være kraftignok. Men det gikk helt galt - den mistet gre-pet på de to basselementene på krevendemusikkmateriale, og kan derfor ikke anbefa-les. Etter forsøk med Copland, AW180 samtdiverse mer beskjedne NAD og Rotel forster-kere fant jeg at denne høyttaleren bør parresmed gode og litt stramme transistorforsterkerefor å ikke å bli for udisiplinert i bassområdet.Særlig vedvarende glidende basstoner, helt i detnederste området betinger utlegg i de høyereprisklasser på forsterkersiden.

Fine detaljerOppover i frekvens er Signature mindre kresen.Mellomtonen er ekspressiv og usedvanlig detal-jert, lett på tå og engasjerende. Rett og slettglimrende! Diskanten er godt nok silkemyk,men også utstrakt. På Billie Holiday (Songs fordistingue lovers) tegnes et flott akustisk miljø,

og her kommer utøvernes innsatser til sin fullerett. Det er i det hele tatt klart at denne høytta-leren er svært nøyaktig tonalt avstemt – her erdet sammenheng som lar musikken utfolde segi fred for direkte kabinettfarging. Den herligskranglete Jack Johnson: "On and on" svingerså det er vanskelig å holde seg i ro. På størreverker kan det virke som høyttaleren tar i motuten å kny – dens dynamiske evner strekker segfaktisk temmelig langt oppover på decibelskala-en. Med sin effektivitet på 91 dB kan man hamye moro med 2 x 80 - 100W RMS i 8 ohm, ogselv klassiske verker med større ensembler står

fjellstøtt. Lydbildene er store og presise, ogtegner et rom som er fullt ut tilfredstillendemed gode dimensjoner. Holografien er kan-skje hørt bedre, men neppe til denne prisen.Heller ikke får man den bunnsolide substansi-elle øvre bass som noen få av markedetsypperste høyttalere byr på, men kompromis-set i bassområdet synes vi er veloverveid ogsvært vellykket – den er slett ikke så anorek-tisk som en del av sine konkurrenter. Mi3Signature får de fleste interessert i å høreetter, i å lytte, og å holde på oppmerksomhe-ten.

KonklusjonMange av de dyrere sokkelhøyttalere har fåtten tøff konkurrent i Mi3 Signature. Dennehøyttaleren har nemlig flere av disse høytta-lernes gode egenskaper – først og fremstdetaljrikdommen og nøyaktighet – samt noenekstra i tillegg. Først og fremst en bassgjengi-velse som naturlig nok utklasser de flestesmåtassene, men også en dynamikk som iva-retar musikkens viktigste innhold – vitalite-ten. Faktum er at

MkII er en velkjent betegnelse på hi-fi-utstyr, ja mk III og mkIV også. Noen huskerkanskje de legendariske IMF ReferenceMonitor høyttalerne som til slutt kom i mkVII-versjon – noen høyere? Hi-fi entusiaster haralle erfart hvordan man sakte og målbevisstkan tweake og eksperimentere. At Ole Klifodhhar over gjennomsnittlig erfaring i dennekunst trenger man ikke å betvile, særlig ikkeetter å ha hørt denne utgaven. Mi3 Signatureer et produkt som på en glimrende måte illus-trerer hvordan en slik målbevisst prosessutført av en særdeles kompetent musikkelskernødvendigvis må gi gode resultater. Detteunderstrekes av at konseptet 2,5 veis gulvstå-ende med tre elementer svært sjelden opphis-ser oss blaserte hi-fi skribenter. Slik er Mi3Signature unntaket som bekrefter regelen –og som derfor må betegnes som den bestehøyttaleren jeg kan huske å ha hørt med enslik bestykning. Årsaken ligger garantert i denmøysommelige og langvarige prosessen somhar ført fram til dagens utgave. Jeg anbefalerderfor på det sterkeste at man benytteranledningen til å høre Mi3 Signature omanledningen byr seg. Den ser kanskje tradisjo-nell ut, men vil overraske med sin spillegledeog detaljrikdom. Så fins det selvfølgelig båderimeligere og dyrere slektninger i denne fami-

lien. Jeg skal ikke spekulere, men Signatur fram-står som et særdeles fornuftig kompromissmellom bestykning og pris.

NB! Etter en nøyere inspeksjon viser det seg atdet slett ikke er Ole Klifodhs signatur som erskriblet på baksiden. Den tilhører etter det jegkan tyde mannen som har utført slutttest ogpakking av dette høyttalerparet – betryggendedet også.

Pris. Kr.27.995,-Importør/forhandler:Hi-Fi Center Kjeden

5/2004

42

Arven fra Advantage S1For å ta det aller først: Bladelius er navnet somprodusenten bruker på alle sine multimediapro-dukter (flerkanals forskere, multiformat spillereosv.), og Advantage opprettholdes som merke-navn på rent tokanals hi-fi utstyr.

Når man ser på fronten på Gondul, er det lettå se slektskapet til Advantage S1, som jeg tidli-gere omtalte i siste nummer av Audio (RIP), oginntil nylig har brukt som min egen referanse-spiller. Der slutter også alle likheter. S1 ble lovetå komme med oppgraderinger til de nye forma-tene SACD og DVD-Audio, samt DVD-Video.Innen Mike Bladelius hadde tegnet seg ferdig

og dratt sine egne kunnskaper så langt hanoverhodet makter, viste det seg derimot at detteikke lot seg gjøre. Kort fortalt måtte det selvføl-gelig en helt annen transportmekanisme til ogde nye printene får heller ikke plass i det noemindre formatet til S1. Derfor har Bladelius oghans generalagent, Hi-Fi Consult i Sverige, lan-sert et innbytteprogram som tilgodeser S1 eieremed relativt hyggelige innbyttepriser. Dette er etlike fornuftig som hyggelig trekk, så man unn-går at eksisterende kunder sitter igjen med enforeldet spiller til over førti tusen kroner, dittoannenhåndsverdi og ingen oppgraderingsmulig-het. Noe til ettertanke for enkelte andre produ-

senter, som lanserer nye modeller i tide ogutide...

Lydmessig, består arven i at det er mulig ågjenkjenne noe av Mikes signatur, selv omdenne spilleren er alt hva de tidligere modellenevar – og mye, mye mer.

Som S1, trenger den også vanvittig lang inn-spillingstid, og det er først etter mer enn 500timer det føles som om det kan ligne valuta forpengene. Som det fremgår nedenfor, er det flereseparate kretser som skal spilles inn, så tålmo-dighet er absolutt en dyd i denne sammenhen-gen. Og apropos valuta for pengene: Penger gårdet mye av om man vil ha en Gondul av edleste

5/2004

Blade l ius Gondul DVD / Mul t i sp i l le r :

Magisk og sjelfull?Den lykkelige eier til Mike Bladelius sitt nyeste flaggskip ståri dobbelt fare: Miste sjelen ved fortapelsen i vakker musikk,natt etter natt, etter natt. Eller: Vandre heden når ektefellenfinner ut hva han (eller hun) har betalt for de 14 kiloene medbørstet aluminium.

43

sort.120 000,- svenske kronor, for å være helt

nøyaktig. Jeg skriver svenske, fordi det for øye-blikket dessverre ikke finnes en norsk importørfor Bladelius. Sverige (nærmere bestemtGøteborg) er likevel langt nærmere enn fjerne"internettmarkeder" som flere og flere har lattseg besnære av, så et norsk kjøp skulle absoluttikke være en umulighet. Bladelius/Advantageholder så høy kvalitet, at jeg håper virkelig ennorsk importør får til et samarbeide om disseproduktene snarlig.

Gondul er et så bra, og samtidig så kompli-sert produkt, at det egentlig er en lengre artik-

kel verdig. Når denne artikkelen likevel er såvidtkortfattet, skyldes det nevnte mangel på til-gjengelighet i det norske markedet, samt at jeg(eller helst andre i redaksjonen med hjemmeki-no kompetanse) i denne omgang ikke har hattmulighet til fullt ut å vurdere alle sider avGonduls egenskaper som filmformidler.

Dyr, dyrere dyrestGondul leveres i tre modeller, eller nivåer. Nivå1, er grunnmodellen med felles kretsløsning foralle formater, og ellers et kvalitetsmessig nivåsom skal tilsvare omtrent som Advantage S1.Denne koster SEK 69 000,-. Nivå 2 har flere ogbedre dac’er, separate filtre og generelt enbedre komponentkvalitet. Denne koster SEK 87000,- og forventes å bli modellen for flertalletsom hovedsaklig har lyd-/musikkinteressen ifokus. Nivå 3, som altså er testet her, er model-len der intet er spart – uansett format. Her erdet totalt separate kretsløsninger for samtligeformater, og således er dette en av de få til-gjengelige spillerne der man fullstendig kan fåvurdert formatene opp mot hverandre.

Smørbrødliste og valgets kvalAdvarsel! Hvis du er typen som hater valgmulig-heter og helst vil ha så få fasiliteter å velgemellom som mulig, så er dette ikke spilleren fordeg! Listen over innstillingsmuligheter er sålang, at jeg ikke en gang kan liste opp halvpar-ten her. Multi-dac, flere dac’er eller kun grunn-modellens standardkort innkoblet, en-bits dac,resampling (og i tilfelle valgfri frekvens), inn-eller utkobling av den innebygde preampen, osv.osv... Og dette er bare noe av lydinnstillingene ivanlig stereo! Jeg skal ikke en gang komme innpå de mulighetene som ligger i bilde- og multi-kanals oppsettet. Her er det fullt mulig å gå segvill i inntil 7.1 kanaler lyd og gud-vet-hvormange bildekvaliteter og formater.

Etter mye frem og tilbake, har jeg kommet tilat vanlige CD plater gjengis nesten alltid bestmed full resampling til 192 MHz, og altså dasamtlige dac’er innkoblet. Innimellom kan detlåte litt tøffere i en-bit dac modus, men langt fraså finkornet og sofistikert. Mere trøkk og rock’nroll blir det derimot. Dette er for øvrig visstnoken mulighet som kun er tilpasset enkelteeksportmarkeder, som krever en-bits konvertere(ikke spør meg hvorfor). Resamplingen i DSPkretsen medfører at signalet kommer igjennomtotalt uten jitter, uansett hvilken oppsamplings-frekvens man velger. For de som ønsker å forbi-koble hele DSP kretsen, er det selvfølgeligmulig. Da unngår man en teoretisk lydforring-ende krets, men får til gjengjeld et signal somikke er garantert fritt for jitter.

Forforsterkerdelen i Gondul har jeg ikke klartå få særlig mye ut av Mike Bladelius om, mendet er en sterkt forbedret utgave av den somsitter i S1, såvidt jeg har forstått. Lydmessig kanjeg foreløpig ihvertfall konstatere at det harvært enda vanskeligere enn med S1 å finneseparate forforsterkere som kan rivalisere medden. Det er mere pondus, bedre oppløsning oget vesentlig høyere utgangsnivå enn på for-

gjengeren dessuten. Med tanke på dyre alterna-tiver og ditto svindyre kabler, blir det lenge tilbehovet for en separat forforsterker melder segher i gården. Bladelius leverer også, som på S1,separat innstikkskort, som gjør det mulig å tilko-ble eksterne, analoge kilder. Prisen for dette erennå ikke kjent.

Av mere visuelt påfallende egenskaper, kannevnes at spilleren har samme bredde som S1,men er langt dypere og har et flott og megetsolid kabinett i massiv aluminium. Matchvektenpå 14 kilo, skyldes ikke kun dette, men et tem-melig hardpakket indre. Selve transportmekanis-men er vibrasjonsdempet på flere måter.Nøyaktig hvordan vil konstruktøren ikke ut med,men man kan ved øyensyn gjenkjenne noenvektavpassede gummiføtter og en solid alumini-umsplate montert i selve transportenheten,Denne kommer for øvrig fra Pioneer, i motset-ning til Sonydrivverket som satt i S1. Stiv, stabilog tilnærmet upåvirkelig for både ytre- og egen-kreerte vibrasjoner er påstanden fra Bladeliusselv.

Kvalitetsfølelsen rent mekanisk er også en littannen enn på S1. Dette er for eksempel en sånnspiller der du bare kan sitte og kose deg med åse skuffen gli opp – og igjen, opp – og igjen.Like presist hver gang, og helt uten lyd. Sist jegså en spiller som ga samme følelsen, var enmed en Mark Levinson spiller, med sin tynne ogsuperelegante skuff.

Fare for skrangling i dette kabinettet? Glemdet!

Lyden av ValkyrienAlle mekaniske egenskaper og fasiliteter til tross– det er lyden de fleste av oss vil gå etter. Lyden

5/2004

Gondul: En av Valkyriene inorrøn mytologi. Ble sendt tilJorden for å hente tilbake sje-lene som tilhørte falne,berømte konger.

Gondul: Gammelnorsk ordmed betydningen "magiskgjenstand".

44

på film og i ørten kanaler fra Gondul er sikkertbra den, men det er musikk i to kanaler jegbekymrer meg om til daglig. Det er faktisk merenn nok til å få kveldene til å gå, og tankene tilå vandre.

For faste lesere er det en kjent sak at jeg blepå trynet forelsket i lyden av Advantage S1, og iettertid også modifiserte denne spilleren (medkyndig hjelp, skal sies) til ytterligere høyder.Likevel kan jeg kort slå fast at dette her er lyd ien helt annen liga. Ikke-tre-ganger-prisen-bedre-ligaen, men likevel.

Både jeg og Knut Vadseth, som skrev en til-leggskommentar til min test i Audio, påpekteden fantastisk luftige og superoppløste toppenfra S1. Jeg kan bare si at Gondul overgår detteglatt (bokstavelig talt). Nå skal det sies at jegikke har hørt veldig mange spillere til denne pri-sen i kontrollerte og kjente omgivelser, men deter ingen tvil om at dette er fortsatt en avBladelius sine sterkte sider.

Når du i tillegg har muligheten til å korrigereoppdateringsfrekvensen på resamplingen, er detfullt mulig å fintrimme diskanten i forhold tilden enkelte innspillingen. Det er primært i pre-sensområdet forskjellige resamplingsfrekvensergir seg hørbart utslag så langt jeg har kunnetvurdere.

Jeg nevnte at lydsignaturen kan gjenkjennes,men likevel er dette en spiller som har langtmere pondus og klangfylde enn forgjengeren.Det låter rett og slett dyrere, omtrent som enJaguar låter dyrere enn en Rover – hvor enn likede ellers måtte ha blitt.

Sammenlignet med alle andre spillere jeg harhatt i hus, er bassen – i likhet med diskant-

gjengivelsen, noe av det flotteste jeg har hørt.Kanskje til og med det aller beste. Det skalpåpekes at jeg er sterk tilhenger av kontroll ibassområdet, og at det selvfølgelig preger mineegne valg av referanseutstyr. Jeg elsker foreksempel lyden av gode rørforsterkere, men harlikevel holdt meg til Krells "lille" kraftstasjon,inntil jeg fant en rørforsterker med full kontroll ibassområdet. Mange vil nok kunne synes at detmangler litt fylde eller ekstra "power" i bassenfra Gondul, men for meg er det akkurat passebalanse mellom krefter, dybde og total kontroll.

Når det kommer til mellomtonen isolert sett,så har jeg fortsatt en annen favoritt i BAT VK-D5SE, som er en av de beste CD spillerene jeghar stiftet bekjentskap med. Denne hadde ørlitegrann mere varme og glød over stemmer, somnok kan tilskrives bruken av rør. Som helhetligmusikkgjengiver tror jeg nok Gondul trekker detlengste strået, men som ren CD-spiller er de heltklart begge to spillere som ville gitt meg likemange gleder og lange netter. Nå ser jeg ogsåtotalt bort fra at det å ha en norsk importør ogleverandør betyr mye for de fleste av oss.

Innspill til formatkrigenOg så var det alle de andre formatene da. Videoer nevnt. Jeg nyter en god film innimellom, menkunne leve lykkelig med fortsatt bruk avPlaystation 2 til det formålet (jada, jada – vi haralle våre svakheter), mens konsertvideoer jo harblitt betydelig morsommere med Gondul.

Der det store og avgjørende momentet ligger,er derimot i SACD formatet.

Jeg kan ikke påstå at jeg har veldig stor glødi diskusjonen omkring nye formater. Jeg har alt

for mange CD’er til å ville kjøpe dobbelt av altsammen, og håper det blir unødvendig. CD låteraldeles glimrende! Mine synspunkter på de nyeformatene er like enkle som de er bastante, ogkommer derfor herved i punktform:

1) DVD-Audio er totalt meningsløst, i og med atdet kreves en bildeskjerm for fullt ut å kunnemanøvrere i en musikkinnspilling! Lyden er gli-trende, men jeg er faktisk ikke i stand til å skillemellom lyden på de innspillingene jeg haranskaffet på DVD-Audio og de jeg også har påSACD. Jeg hører ikke et pip forskjell faktisk.Burde ikke innrømmes, men sånn er det altsåfatt.

2) SACD låter kanonbra, og langt bedre ennvanlige CD’er i de fleste tilfeller. Det gir en heltannen følelse av luft og gjennomsiktighet.Innlevelsen i musikken blir større, og instrumen-tene står klarerer frem. Spesielt hører jeg forbe-dringer i diskantområdet, men også i form avbedre dynamikk. SACD platene spiller helt utentungvinte, visuelle undermenyer og burde nårsom helst kunne erstatte vanlig CD sommedium. Jeg konstaterer dessverre at det gårtregt på produksjonssiden med nye SACD inn-spillinger, men håper dette retter seg.

Inntil videre er jeg egentlig totalt ubekymret. Gimeg hvilket som helst format – jeg er beredt!Om enn noe blakkere enn før...

For ytterligere info, kontakt BladeliusDesigngroup i Sverige eller se http://www.hifi-consult.se.

5/2004

46 5/2004

Fyrrig fyr! av Håkon Rognlien haakon.rognlien@c2i.net

Disse småtassene har langhistorie, og et seriøstrykte å flyte på. Helt siden1979 har ProAc strøddsine Tabletter rundt i detusen hjem, der de i snart25 år har begunstiget sinelyttere med godlyd.Fidelity møter dem anno2004 , i den 8.versjonen,denne gangen en signatur-versjon underskrevet avhr. S. Tyler. Også jeg somtrodde Tabletter før ellersiden går ut på dato?

ProAc Tablet te S ignature 8 , s tat ivhøyt taere :

47

Ikke størrelsen det kommer an på?Nei, det er ikke alltid slik at størrelsen er deteneste det kommer an på. Såpass diplomat kanman vel være. Plassert trygt på et par Atacamastativer ser vi på en pianolakkert boks, 27x15cm ansikt, 23 dyp. Midt i fleisen sitter et 4 3/4toms Excel-lignende element, på toppen en 1"silke dome. Jeg tillater meg å tro at delefiltereter relativt gjennomarbeidet, internkablingen erprodusert i OFC, det er tilkobling for bi-wiring.

ProAc oppgir frekvensområde fra 40 Hz til30 Khz, dog oppgis intet dB-område, og jeg til-later meg å stille visse spørsmålstegn ved dette;en 4 3/4 - tommer burde slite mye for å kommened i 40 Hz med særlig energiformidling. Noeav det samme gjelder en konvensjonell silkedo-me, opp i 30 Khz har den normalt sett lite åbidra med. Dermed er det ikke sagt at talleneikke stemmer, men jeg ville altså gjerne setthvilke kriterier som ligger til grunn. De er ikkeveldig lettdrevne, mer midt på treet med sine86 dB/1W/1m.

Ellers bemerkes at ProAc Tablette også kanleveres i flere vakre trefinervarianter.

Kraft eller finesse?ProAc Tablette Signature 8 anbefales brukt medforsterkere som yter et sted mellom 10 og100W. Er litt uenig med ProAc her også. Somvår redaktør har gjentatt til det kjedsommelige:Små høyttalere får så å si aldri nok effekt! Nårdet er sagt; denne testen har vist at det er flereveier til Nirvana med disse høyttalerne, de rea-gerer mer positivt på sofistikerte løsninger ennrå kraft alene. I praksis var ikke mine 15Wmonoblokker til mye nytte, mens McIntosh kraft-pakke 275 var vidunderlig. Krells 200W skaffetoss fort litt trøbbel, faktisk, mens MusicalInnovations litt uslepne natur ikke fikk framProAcs beste sider. En veldig positiv kombina-sjon viste seg med Tact’s nyeste effekttrinn, somnå har en relativt sensasjonell pris på 10000,-.Her oppnådde vi en nydelig synergieffekt, tiltross for at også dette effekttrinnet yter sine200W pr kanal. Her var TacT’ens moderasjon imellombassen et åpenbart gode for den lillebassenheten, mens den elegante silkedomenevnet å formidle detaljene samtidig som dendempet forsterkerens hardhet akkurat passe.Slik skal det gjøres!

HarmoniDet første og mest åpenbare man bemerkermed ProAc Tablette Signature 8 i anlegget, erden snorrette frekvensgangen og den harmonis-ke gjengivelsen av musikk. All musikk behandlesmed respekt, det tegnes store åpne og mildelydbilder. Har ikke fått disse høyttalerne til å låtehardt og ubehagelig, verdt å bemerke at dettedefinitivt ikke peker mot mangler i gjengivelsen,farging eller andre kamufleringer av musikken.Det tyder snarere på at en lang og nøyaktig lyt-teprosess ligger bak utviklingen av denne høyt-taleren, ProAc har rett og slett funnet en megetgod resept på disse Tablettene. Selv om de bevi-selig ikke gir seriøse energimengder i de nedre

oktaver, formidler de musikk på en slik måte atlytteren ikke opplever at noe mangler, på detteaspektet tangerer de det geniale, såpass er sik-kert.

Men det finnes grenserSelv om jeg altså stiller meg noe tvilende tilmulighetene i bassområdet med såpass småhøyttalere, kan det uansett bekreftes at bass-gjengivelsen gir et meget godt tilpasset funda-ment for resten av musikken. Videre bekreftesogså raskt at de har lite egenkarakter som kon-sekvent pådyttes musikken. Komponenter medslike egenskaper vokser ikke på trær, og dekjennes igjen ved evnen til å bytte karakter ihenhold til innspilling, musikktype, forsterkerekabler etc. Dette er en besnærende og utroligviktig egenskap, utfordringen for lytteren (ellerskribenten!), blir selvsagt å finne ut hva høytta-leren gjør i det enkelte tilfellet. På den annenside er det ikke håpløst heller, høyttaleren sørgerganske enkelt for å videreformidle musikken!

Men tross alt: Små høyttalere er og blir små.De kan ikke illudere pauker eller formidle vold-somme rystelser med særlig overbevisning.Disse begrensningene ble veldig tydelige medKrell som premissleverandør; her formidlesalvorlige energimengder, og ikke alle utsvingkan leveres uskadd av et basselement med dia-meter på størrelse med en litt røslig dimensjo-nert C-vitamin...

Venn med musikkenMen om det nå allikevel skulle foreligge enegenskap som er eksklusiv for ProAc TabletteSignature 8, så må det vel være en viss formsnillisme. Silkedomen låter rett og slett silke! Tiltross for dette har den vitterlig utstrekning somen av de populære (og temmelig hypede) super-tweeterne, diskantområdet er virkelig luftig ogrent. Likeledes oppfattes heller ikke bassområ-det som hardt og presisjonshungrig, noe avrun-ding kan bemerkes. Eksemplifisert med HansTheessink hører vi mye rom og luftighet, godplass rundt instrumentene og en levende gjengi-velse. På minussiden kan jeg, om jeg er virkeligkresen, hevde at det mangler en tanke storhetog dynamikk. Men så er det bare det, da, at nårjeg lar Karajan dirigere et digert orkester, forderetter å tvinge resultatet gjennom Tablettene,så framstår de nesten som dramatisk digre! Ikkenok med det; de omgir seg med en så overbevi-sende ro og kontroll at med øynene lukket, kandu virkelig bli forledet til å tro både dette oghint om kabinettstørrelsen. Dette låter definitivtav high-end!

På den annen side: John Lee Hooker og hans"Healer" setter ProAc på en heftig prøve de velikke helt består. Det er noen dynamiske begren-singer her, som kommer til uttrykk ved atHooker virker noe trøttere enn nødvendig. Glemda ikke at undertegnede er fullstendig fiksert pådynamikk, disse høyttalerne er ikke verre ennenkelte av konkurrentene. Dessuten er det utro-lig vanskelig å gjengi den enorme mellomtone-dynamikken slike stemmer og strengeanslagkrever. Alt for få anlegg makter dette med sær-

lig overbevisning, dessverre.Jag skal avslutte avsnittet med å si at det

også gjengir orgel med overraskende bravur.Selv om du må være moderat med volumkon-trollen (spesielt på Krell), låter det uten unntakrent, stort og meget ørevennlig. Imponerende avdisse småtassene.

KlangstrukturerJeg har en kjepphest til foruten dynamikken.Klang. Instrumentet skal låte som et instrument,og ikke som en sinustone. I den grad anleggetellers tillater dette, svarer ProAc TabletteSignature 8 med særdeles stor eleganse. HørOle Paus’ vidunderlige "Det begynner å bli etliv, det begynner å ligne en bønn", der så velstemme, kor og instrumentalister får briljeremed stor plass og troverdighet. Rett nok kom-mer også her "snillismen" frem i form av enviss utglatting og utelatelse av den vidunderligestygghet både vokal og saksofon bidrar med.Men når det blir såpass elegant, kan jeg tilgidet meste...

På den annen side kan jeg ikke fullt ut tilgievnen til, eller snarere mangelen på evnen til, ågjengi tyngre rock. På tide å understreke at sig-naturen fra nevnte. S. Tyler neppe er Steven Tylerfra Aerosmith. Skal du spille heftig rock med enviss troverdighet på små høyttalere er det englede for meg å si at da må du (paradoksaltnok) ned i pris. ProAc-tablettene har sammevirkning på heavy som Prozac har på emosjone-ne dine, end of story.

Veldig liten, veldig storProAc Tablette Signature 8 er en klassiker av enhøyttaler allerede fra fødselen. Den respondererveldig positivt på sofistikerte samarbeidspart-nere, og gir musikken og musikerne meget stortspillerom, til tross for sin meget moderate stør-relse. Gi dem renrasede effekttrinn og superopp-løste samarbeidspartnere og opplev highend lydi mindre lytterom. Denne Tablette-kuren har enudiskutabelt god effekt på de aller fleste seriøseanlegg plassert i rom av moderat størrelse.

Til tross for en åpenbart høy kilopris anbefalerjeg enhver musikkelsker å lytte til disse små sta-tivhøyttalerne om du er på utkikk etter noe idenne klassen. Musikkglede er garantert!

ProAc Tablette Signature 8, stativhøyttalere:15079,- i treverkfinish, 17063,- i pianolakkfi-nishImportør / forretning: Lyric Hifi 2236 1727www.lyrichifi.no

Benyttet utstyr:Pre: Audio Note M5, Krell KAV 400xi pre outEffekttrinn: Musical Innovation, Krell KAV 400xi, Audio Note P4, McIntosh 275Integrerte: Naim NAIT 5, Krell KAV 400 xiCD: Naim CD5 m Flatcap 2, ZAP CD, AudioNote DAC 1.1xDiverse: Kabler fra Synergistic, Naim og DBL,Atacama og Target stativer. To lytterom, et ca40 kvadrat, livlig, et ca 25 kvadrat, dempet.

5/2004

48

Mussorgsky/Holst på høyoppløselig digitalI den pågående formatkrigen mellom DVDAudio og SACD, er det interessant å høre pånoen fremragende innspillinger på ClassicRecords som utnyttet det nye DVD-formatet til åoverføre glitrende gode analoge innspillinger fra60 åra, til det nye tusenårets høyoppløseligedigitalverden. Det var Kevin Halverson hosMuse, som stod bak denne teknikken som utensærlige dikkedarer muliggjorde glimrende lyd pågode DVD-spillere.

Selvfølgelig har det ikke blitt noe særlig ut avdenne teknikken simpelthen fordi ingen kunneregne med å subbe inn store penger på greia.Men verden fikk hvert fall muligheter til å kjøpenoen fantastisk gode masteropptak som opp-rinnelig ble laget for det amerikanske billigmer-ket "turnabout" og som også ble utgitt i 70 årapå "Voxbox" med flere plater samlet i en fellesboks til latterlig lav pris. Og glitrende god kva-litet. Jeg har en rekke av dem i vinylhylla.Pressingen er riktignok noe varierende, men vedinngangen til dette milennium kom flere av debeste innspillingene på platemerket "ReferenceRecordings". Det interessante er at flere avdisse innspillingene med St. Louis symfonike-rene, ble innspilt i 4 kanal(!), men ReferenceRecording utnyttet kun frontkanalene. Det ernok ikke lenge før vi ser en rekke av disse inn-

spillingen i multikanal SACD eller DVDAudio.

Men la oss ikke glemme de såkalteDAD-utgivelsene som Peter benyttet tildemonstrasjon av Avalon Sentinel høytta-lerne, selvsagt avspilt på sise modellMuse konstruert av nettopp KevinHalverson....

TravereBåde Mussorgskys "Bilder fra en utstil-ling" og "En natt på Bloksberg" er tra-vere med ekstreme imponatoraffekter iorkestreringen som er gjort av henholds-vis Maurice Ravel og Rimsky Korsakov.Her får man virkelig testet både dyna-mikk, maks lydstyrke og et fullt utnyttedfrekvensområde inkludert jordskjelvbass.Innspillingen med Leonard Slatin er, trossat det var gjort på budsjettene til ettypisk billigmerke, musiskalsk helt på høy-den. Teknisk er den fremragende, noe demange gjenutgivelser mer enn antyder.

"The Planets" av Gustav Holst er, medunntagelse av den krigerske åpningsse-kvensen (som selvfølgelig er den mestkjente biten akkurat som Valkyrierittet erdet når det gjelder Wagner), en noe merlyrisk og innadvendt musikk med WalterSusskind som dirigent. Musikken er like-vel like tilgjengelig som dagens bedrefilmmusikk basert på gårsdagens klassi-kere. Og opplever du ikke "surround"med denne storslagne 2-kanals innspil-lingen, har du enda et stykke å gå medlydkvalitet og høyttalerplassering. Denpresise og gigantiske romklangen er medpå å gi deg den opplevelsen av undringog litenhet det er å se på stjernene envinternatt på fjellet.

For dere som ikke har en stor samlingklassisk musikk fra før, er dette en flottplate som på et godt anlegg kan gi minstlike mye bakoversveis som Metallica.

Classic Records DAD 1027 (kan kunavspilles på DVD).

5/2004

Peter D jord jev ic :

Musikk til Avalon

av Knut Vadseth

Hva slags diet serverer Mr. Audiofreaks til en av verdens dyreste høyttalere?Vi lytter til store orkestere med lett “klassisk” opptatt med gloriøs analogtape og gjengitt i høyoppløselig digital. Og vi finner et nærvær så spøkelesesaktig naturtro at hårene reiser seg når en enkelt stemme og et piano smyger seg inn i øregangene for å ta oss med på en vinterreise langt borte i tid og sted...

49

Gershwin i kjole og hvitt Dette dobbeltalbumet (som jeg også har i vinyl-samlingen både som billig VOX-box og rådyr180 gram på Reference Recording) er en sam-ling tilnærmet "svisker" fra amerikas mest kjen-te komponist i skjæringspunktet pop/folk/klas-sisk og jazz. Alt på denne platen er av de merpretensiøs orkesterverkene som Rhapsodie inBlue, men også orkesterversjoner fra Porgy andBess og mye annet.

Mange elitister vil muligens rynke litt påbryna av dette amerikanske forsøket på å samlefolkemusikk og jazz i såkalt kunstmusikk, menher er mange strålende vakre melodier, nydeligeharmoniseringer med hele det klassiske symfoni-orkesterets magiske og nesten besettendeklangstruktur. Og her er ikke minst overone-strukturen du trodde var avgått ved døden idigitalmediet! Helt fenomenalt lød det gjennomPeters rådyre anlegg med Avalon, Muse ogConrad Johnsen -og helt magisk låter det ogsåvia Denons beste DVD-spiller som med denneDAD innspillingen svever til høyder min egen 16bits Krell knapt har vært! (Men det skulle værtinteressant å høre samme innspilling med HDCDpå Krell KPS 25c!)

Dirigent er Leonard Slatkin sammen med St.Louis symfonikerne. Gled deg til gjenhør bådemed den kjente låtene- og ikke minst de mangeperlene du neppe tidligere har hørt...

Classic Records DAD 1018, dobbelt CD (spil-ler KUN på DVD-spillere)

Thelonius Monk: MinnerDenne Thelonious Monk samlingen "Standards"tar for seg 10 standardlåter som ble innspilt på7 ulike Lp’er (!), alle fra begynnelsen av 60 åra.De fleste låtene er kun med Monk og hanspiano, mens et enkelt komp følger et par, treandre. Monks tolkning av Memories of You(Peters favoritt), Tea for Two og Between theDevil and the Deep Blue Sea er nettopp detsiste; en genial balansegang mellom det nestenbarnslige enkle (og spontane!) og det superso-fistikerte.

Opptaket er svært hardt og røfft med eks-tremt tett mikrofonplassering. Det kan nestenminne om "Honkey Tonk" innspillingen avWinifred Atwell som mange av oss kjenner fra

Ole Alexander Filibombom av Anne Cath Vestly.Men nettopp denne litt harde og tøffe innspil-lingen, er også utrolig direkte og med et feno-menalt krevende kontrastområde som virkeligskiller klinten fra hveten når det gjelder avspil-ling på hi-fi’en. De analoge opptakene er gjort i1989, litt i tidligste laget for virkelige gode over-føringer. Men musikken er sjokkerende god medtanke på hvor lite blæst det er om denne jazzpi-anisten i dette årtusen, og teknikken fungerersvært greit om du synes det er all right å sittemed hodet oppi flygelet. Du får uansett en glim-rende demonstrasjon av pianoet som et perku-sjonsinstrument!

CBS 465681-2

Holly Cole Trio:Røyk ikke på senga!Jeg har jobbet mye på noen av verdens størstecruiseskip, og opplevet arstister på skipene somfor meg er helt ukjente, men samtidig så eks-

tremt dyktige og med både utstråling og utse-ende som klart forteller at det er masser av til-feldigheter som gjør en til stjerne. Eller ikke. Attalenten ikke lar seg undetrykke, er en av ver-dens store livsløgner!

Holly Cole spiller ikke selv piano, som dedyktige jentene Norah Jones og Diana Krall gjørså glimrende. Men hun har med sine topp prof-fesjonelle musikere Aaron Davis og David Piltchmed "Don’t Smoke in Bed" laget et superbmusikalsk ramme om 12 mindre eksponertepop/jazzlåter som blir foredratt med en stemmeog innlevelse som ikke står tilbake for hennesmer kjente medsøstre. Og for en masse av gli-trende bra lyd tre dyktige musikere kan få til påen god innspilling!

Her er supertight og dyp bass som lett tarknekken på dårligere lydgreier og en detaljeringog overtonestruktur sammen med sprelske tran-sienter som har det hele uten at lyden blir tynnog flisete i kantene.

5/2004

50

En fenomenalt hyggelig skive som nydeligbakgrunnsmusikk, og en svært bra demoplatesom viser hva anlegget ditt er godt for om dudrar opp lyden til tilnærmet "realistisk" nivå.

Manhatten (Capitol) CDP 7811982

Jaques Loussier:Bach på jazzpianoDenne Telarc innspilingen fra -96 er heldigitalog forøvrig langt mer sofistiskert og med merfylde og glans enn de gamle Monk-innspilling-ene. Musikalsk er det likevel visse likhetstrekkselv om utgangspunktet for de 10 låtene pådenne plata er skrevet et par hundre år førMemories of You. Likevel er plata mer poppisenn Monk, ikke minst på grunn av bassistenVincent Charbonnier og trommis Andre Arpino.Og selvfølgelig også på grunn av gamle Bachsfremragende sans for rytme!

Spilletiden er også tett opp til CD-grensen pået par og sytti minutter, og mange av dere harsikkert hørt noen av låtene på samleplatene tilHigh Fidelity. (De hadde såvidt jeg husker en

versjon med bare Telarc-innspillinger).Jaques Lousser har fusket i platebransjen i et

halvt århundre, også som studiosjef hvor hanproduserte for noen av verdens mest kjentepopgrupper. Han var med sin klassiske bakgrunnen av de første som på 60 tallet fusjonerte pop,klassisk og jazz i mange arrangementer og pro-duksjoner. Stikker du innom en platebutikk for åsjekke ut denne plata, så hør på Peters spesiellefavoritt; Allegro satsen fra Concerto in D-minorpå spor 9.

Telarc Jazz:CD-83411.

Grigory Sokolov:Reklamestunt med Beethoven!Rundt 1820 levde en kjent musikkimpresario iWien som trengte litt reklame for sitt nystartedenoteforlag. "Aha, nå vet jeg hvordan jeg skal fålitt gratis reklame" tenkte glupingen da hanfant på å lage en komposisjonskonkurranseblant Europas mer kjente komponister basert pået enkelt tema som han selv hadde skrevet.Tanken var at alle disse nye komposisjonenedermed ville få hans navn og firma på notear-kene som ville bli spredd blant alle potensielle

notekjøpere.Bare en underlig skrue nektet å være med på

det hele, nemlig en viss Ludvig van Beethoven.Men til slutt gav også han etter for maset ogleverte ikke bare en enkel komposisjon, men enrekke variasjoner over impresarioens tema. Tohundre år senere fungerer denne musikkenfremedeles som glimrende reklame for Diabellimed sin sans for publisisitet; hans navn vil alltidstå sammen med Beethoven i Diabellivariasjoneropus 120!

Pianisten Grigory Sokolov er en av de mangestrålende utøvere som etter å ha blitt haussetopp i sin ungdom, skiter i penger og berøm-melse i moden alder bare får å gjøre sin greie.Etter eget hode og overbevisning! Sokolov vantden berømte Tcaikovsky konkurransen i Moskvai 1966, forøvrig den samme prestisjefylte kon-kurransen som gjorde amerikaneren van Cliburnverdensberømt.

Sokolov er anerkjent som en av de helt storeidag, men samtidig en som misliker sterile og"perfekte" studioinnspillinger. Disse opptakene

er gjort digitalt under konsert i St. Petersburg i1985, og låter forbausende bra samtidig som dehar en nerve som man vanskelig får til i studio.Ikke rart at den pianospillende Peter Djordjevichar Sokolov generelt og denne innspillingenspesielt blant sine personlige favoritter samtidigsom pianoet – som alltid – er knusende i sindom over elektronikk og høyttalere...

Opus 111 30384.

Sera una Noche; La Segunda:Tango for de fleste!Dette er en plate som knapt noen vil finne på åkjøpe på impuls. Og det er en av de beste tek-niske digitalinnspilinger og samtidig noe av denmest spennende "world" musikk jeg har hørt.Akkurat som en annen plate "La Folia" var detda denne spanskinspirerte glade vannviddsmu-sikken kom ut i 80 åra og ble en uventet hitblant kresne hi-fi entusiaster over hele verden.

Men denne gangen skal vi ikke til Spania,men til Argentina (stor avstand i rom, liten i kul-tur) hvor entusiasten bak MARecordings samleren gruppe folkemusikere i en kirke for å skapelydbilder som blir tatt opp på state of the art

digitalutstyr av lydingeniøren Todd Garfinkle.Når jeg ikke skriver produsentens navn, skyldesdet simpelthen at det ikke står på coveret, mensalle musikere og andre medarbeidere til dennehelt fremragende produksjonen er tydelig kredi-tert. Det kaller jeg beskjedenhet!

Siden opptaket er gjort i en kirke med bare 2mikrofoner, aner man et storslagent lydbildemed enorm romopplevelse og presis, men natur-lig plassering av artistene. De som ikke oppleverholografi eller "surround" i ærlige 2 kanaler-med denne innspillingen, bør sjekke oppsettetgrundig. Selv mitt anlegg med NAD CD-receiverog billige stativhøyttalere, gir meg et rom av kir-kelige dimensjoner i min 55 kvadratmeter Ålhyt-te! Avalon Sentinel tilførte ytterligere troverdig-het med sin soliditet med den 6-7 manns storebesetningen med ulike instrumenter av til delsmeget eksotisk opphav. Dette gjør denne inn-spillingen til en av de mest fremragende demo-plater noensinne. Og den gjør visse særdelespopulære opptak på Cuba til nærmest enkle ogprimitive. Dette selv om fargene, luktene, erotik-

ken og grunntonen har mye felles.Men også musikken er så underholdende, så

spennende, så uforutsigbar og med så mye ster-ke føleleser uten å være kunstig "følsom", atnesten alle musikkelskere jeg vet om synes detteer en stsor musikalsk opplevelse med særdelesfargemettede lydbilder. Jeg har ikke skrevet såmye om musikken, simpelthen fordi den er van-skelig å fange med ord. Men tenk deg en slagsavansert form for uttrykksfull og stemningska-pende filmmusikk med islett av det såre trækk-spellet i en sjalu, dvelende tango som slår overtil sakte vals.

En fantastisk plate som kommer til sin rett påalle gode anlegg mellom 5 tusen og 1,5 millio-ner kroner! Det låter pinadø heller ikke verst påen bærbar CD med gode hodetelefoner!

MA recordings M052Awww.marecordings.com

Franz SchubertWinterreiseDa jeg var en alvorlig hekta platejunkis i midtenav forrige århundre, var det et svare strev åskaffe seg de nødvendige 50 kroner til å skaffe

5/2004

seg ukas LP hos pusherne i Sandvika Musikk &Foto. Det jævlige var at klassisk musikk var endadyrere enn pop og rock. Siden jeg konstantstrevde med kontantene, var det om å gjøre å fåmest mulig musikk for pengene. Derfor kjøptejeg mest store operaverk, kirkemusikk og annenklassisk musikk med stort orkester pluss kor,

orgel eller piano. Desto flere som ville spille endrøy halvtime for mine sure penger, desto bedre.Value for money! En helt annen ting var at detofte var så mye knitring på platene at full cre-scendo var ønskelig for å kamuflere støyen...

Det er med et skeivt smil jeg tenker tilbake pådette etter å ha blitt transportert i både rom ogtid; og det med kun to personer i studio;Dietrich Fischer-Dieskau og Alfred Brendel. Detteer en desperat reise gjennom sne og is til for-tvilelse og utslettelse. Her er 24 vers forfattet aven tysk lektor og biblotekar som er tonsatt avFranz Schubert et par år etter i 1827, sammeåret som forfatteren Wilhelm Müller døde.

Jeg skal ikke prøve å tolke verken teksteneller musikken, bare dele min forundring overhvilke kolossale føleleser og episke drifter somkan formidles gjennom en tekst og noen noter.Eller en stemme og et flygel...

På den annen side har det forundret meghvordan den beste popmusikken har denneenorme skaperkraften i sine tekster som gjør atet par tilsynelatende enkle vers plutselig blir tilen roman – eller en storfilm – oppe i ditt egethode?

Denne lille og tilsynelatende enkle formen eruansett ufattelig storslagen. Og nå skjemmesikke innspillingen av knitring fra støv og en dår-lig platespiller! Og mange vil kanskje tro at enbariton og et piano ikke er særlig krevende foret musikkanlegg. Når hårene reiser seg på over-armen, innser vi at god gjengivelse er mer ennfullt trøkk og rådyp bass. Og ikke for det; et fly-gel går særdels dypt og mister fort sin naturtrostørrelse om bassen svikter aldri så lite. Jegskjønner godt at dette er en virkningsfulldemonstrasjon av en av verdens beste høytta-lere...

I "Winterreise" er det to sjeler som deler medoss noe av det beste fra brytningstiden mellomromantikken til realismen og ikke minst ekspres-sjonismen. En reise i tid og sted. 2 benådedesjeler er kanskje like mye verd som et stort korog hundre fioliner? Når man er blitt litt mervoksen, mener jeg...

52

Sent i fjor høst fikk jeg en av mitt livsmusikkopplevelser. Mens familien spistemiddag i den portugisiske restaurantenpå Yongstorget

ble jeg klar over at Kongen - Jimmy Smith,skulle spille i nabolaget om noen få timer!Skjelvende og vel vitende at dette godt kunnevære den siste sjansen til å se og høre Kongen

i levende live, tryglet jegom «frislipp» resten avkvelden. Med den innvilgetstivet jeg meg opp med

flere runder «Churchill Vintage ´96» og enMacanudo-sigar på en trendy bar/spiseri i nær-heten.

Deretter stilte jeg opp i god tid for billett.Det betalte seg, jeg klarte å kapre meg enplass på det beste bordet. Jeg satt så nært atjeg kunne telle årringene i treverket på orgelet.For nært og lavt til å se ansiktet på Jimmy,skulle det snart vise seg, men i alle fall skullejeg ha full kontroll over hvordan de berømtebena tryller frem bassgangene. En flaske rødvinble hanket inn for å unngå toalettflying grun-net ølpimping.

For å gjøre en lang historie litt kortere kanjeg opplyse om at det ble en stor konsert.Jimmy hadde med seg to oldtimere på gitar ogsaks og to litt yngre og meget energiske herrerpå trommer og elbass (!). Det vellykkede resul-tatet er i stor grad de to sistnevntes innsats.Den snart åtti år gamle Smith har nok mistetendel av kruttet. Han nøyde seg med å samletroppene og dra av noen fete toner innimel-lom. Bena var dessverre helt i ro. Det var heltsikkert årsaken til at Smith hadde tatt med segen så gnistrende bassist.

Levende jazzhistorieI gamledager greide Jimmy seg uten bassist.Før ham var orgelet et instrument vesentlig forkirkemusikk, og tidligere ting med f.eks. CountBasie låter nettopp slik. Midt på femtitallettransformerte unge herr Smith Hammond-orge-let om til å bli et perkusjonsinstrument ogsåfor jazz. Ja, han nøyde seg ikke engang meddet, med variert bruk av to hender og føtter

fikk han det til å bli et helt enmannsorkester.Han var forgangsmann og stilskaper. Jeg vågerderfor å betegne Jimmy Smith som jazzhistorie.Som levende legende har han i så måte kunkonkurranse fra Ornette Coleman i avantgarde-jazzen og Sonny Rollins som den siste gjenle-vende av de store saksofonistene.

Ingen nye innspillingerI løpet av konserten kom det gjentatte oppfor-dringer til å kjøpe deres nye plate. Jeg har nes-ten ukentlig vært innom Platekompaniet, menså langt har det ikke vært noen nyhet å spore.Kanskje det var den forrige (@com.Blues) demente?

5/2004

CD-anmelde lser :

av Tore Dag Nilsen

De gamle er eldstJazz med Hammond-orgel høres kanskje ut som en nostalgisk kuriositet, men i de rette hender (og føtter!) blir det fettlydende, legendariske B3-orgelet et helt orkester i seg selv.

53

Som et plaster på såret har det nylig dukketopp to nyutgitte Blue Note-sessioner fra 1963,Prayer Meetin´ og Rockin´the Boat. Smith spilteinn hauger av plater for Blue Note perioden1956-63. Disse to her har antagelig den tvil-somme æren av å være kontraktfullbyrdere.Smith hoppet nemlig over til Verve samme år.Likevel er det to representative og triveligeSmith-sessioner.

Den typiske Smith-konfigurasjonen på dennetiden var trioer med gitar og trommer. Hantrengte som nevnt ikke mer, men jeg synes like-vel de innspillingene hvor han har med blåseregir en ekstra dimensjon. Prayer Meetin´ er for-sterket med Stanley Turrentine på tenorsaks ogRockin´ the Boat har Lou Donaldson på altsaks.

Begge disse skivene er på tross av noe svaktmelodimateriale gode og musikalsk forsvarligesaker. De er fine innfallsvinkler til Jimmy Smithsverden. For å høre hvilken energisk villmann hanengang var, må man tilbake til Blue Notes inn-spillinger fra perioden 1956-59. De fleste avdisse er å få tak i nymastrerte utgaver. Vill manhøre hva han kan gjøre sammen med et stjer-nespekket lag i dag, kjøper man den nyeste,@com.Blues. I Verve-perioden ble det for mye«kommæsj» storband, conga etc. for min smak.

Så her har du altså en anbefaling. PrayerMeeti´, med spesiell hilsen til MørkemannHøybråten, er kanskje den beste. Begge disseskivene byr på god sekstitallslyd, innspilt av denlegendariske teknikeren Rudy Van Gelder, og

remastrert av samme herre i fjor. Lyden harbåndsus, tydelig «panorert mono» og er på fleremåter mye mer innskrenket enn det beste av idag, men den er likevel mye bedre enn duhadde fryktet. Fraværet av masse redskaper til(og interesse for) å manipulere og sminke lydenmed, er bare så velkomment. Måten opptaks-rommet er fanget på får du heller ikke bedre idag.(Blue Note, EMI, RVG Edition 7243 5 76754og -55)

Brother JackEtter å ha leste fin omtale av en annen av destore orgelgutta som fremdeles er i live (såvidt

jeg vet, det tynnes hurtig ut i rekkene for tiden),Jimmy McGriff og hans McGriff Avenue, har jegbedrevet jakt etter denne skiven også.Resultatet var like dårlig som forrige forsøk, ispesialbutikken Bare Jazz kjente ekspeditørenikke engang til denne utgivelsen.

Jeg synes ikke det er mye vits i å skrive omting man selv må spore opp og importere. Vi fårheller ty til en av legendene som nylig har for-latt oss, Brother Jack McDuff. Hans Bringing´ ItHome fra 1999 er virkelig førsteklasses orgeljazzi moderne lydinnpakking. Lyden er nær, avveietog fet hele tiden. Bra «trøkk», ørevennlig ogmeget fin oppløsning.

Brother Jack har med seg mange kjente ogdyktige musikere, og uttrykket går mer over iblues. Disse faktorene bidrar til at dette er ski-ven man bør kjøpe hvis man er novise på områ-det. Denne skiven tror jeg nesten alle vil settestor pris på, enten det foran hi-fi´en, i bilen, påjobben eller i armkroken en sen sommernatt.

Det som spilles av Jack & co. er kanskje ikkeså fjernt fra hva Smith og hans musikere spiltepå sekstitallet, men det høres helt annerledesut. Forskjellen ligger mest i opptaksteknikk ogproduksjon. Vi hi-fi nerder blir beskyldt for åvære for opptatt av lyden, men her har vi slå-ende eksempler på at lyden har avgjørendebetydning for det kunstneriske resultatet.

(Concord Jazz CCD-4855)

Theessink var nærmest husartist i Audio.Hvis fremtidige utgivelser blir like tekniskforseggjort som Bridges, blir han garantertfast innslag i Fidelity også. Her har

Theessink og hans drøyt dusin musikere ogmedhjelpere fylt opp en lastebil med instrumen-ter og opptaksutstyr i gromklassen, og kjørt fraWien til en liten, gammel kirke i Toscana.

Idéen til Theessink var å spille inn i en første-klasses, naturlig akustikk. En slik kostbar, tung-vint og puristisk fremgangsmåte burde kunne giekstremt delikat og naturlig lyd fordi man slip-per helt eller nesten helt unna «kunstige tilset-tinger».

Resultatet er i alle fall etter min mening et avde beste albumene til Hans Theessink noens-inne. Musikken er mer avslappet og (heldigvis)mindre overprodusert enn vanlig, men uansettikke til å ta feil av. Her er en solid doseTheessink-blues tilsatt en klype køntri, koringala Paul Simons Graceland og voksen softrock.

Theessinks musikalske våpendragere, tubais-ten Jon Sass og perkusjonisten Ali Thelfa, deltardessverre ikke denne gangen, men musikken erlikevel førsteklasses med nesten bare akustiskeinstrumenter. Videre er alle basismelodiene spiltinn live, og to vokaldominerte kutt helt live.

Innimellom synes jeg Theessink kan bli litt

masete når han putter masse av alle de over-nevnte stilartene inn i hvert nummer, men dethar han altså unngått her. Bridges gir derfor etmer helstøpt og «voksent» inntrykk enn tidli-gere, noe den ekstremt kroppslige, åpne ogsobre lydproduksjonen fullt understreker. Fleretidligere Theessink-innspillingers tendenser tilskarphet glimrer heltmed sitt fravær her.

Innspillingen har bareén liten skjønnhetsplett.Lytteren må uansett tek-nologi forholde seg tilen miks. I dette tilfelleter det at Theessinksdype stemme trekkesunaturlig frem i detellers ytterst troverdigelydbildet. I litt mindregrad trekkes også demange strengeinstru-mentene hans frem.

Bridges er en hybridSACD-skive. Jeg haroverhodet ikke lyttet tilSACD-skiktet, men selv ivanlig CD-format erdette uansett en virkeliglekkert lydende innspil-ling med forbilledlig lite

lydødeleggende prosessering av lyden.Gå ikke glipp av denne utgivelsen. Dynk litt

landbrød med god toscansk olivenolje, sprett enflaske Chianti Classico og la Hans Theessink &co. lulle deg inn i en uovertruffent behageligsensommerstemning.

(Blue Groove SACD 1520)

5/2004

- Hans Theessink Band, Bridges

Ekstremt forseggjort innspilling:

Glimmer og gråsteinMusikkomta ler

54

":. What kind of machine is this?"Chillinuts reworks? (Curling Legs)Plateselskapet Curling Legs har en lang og spen-nende historie i norsk musikkliv . Selskapetsomfattende arkiv er utgangspunktet for dettemeget spesielle og litt sære prosjektet. Chillinutsved musikerne Peter Baden, Marius Rypdal ogHans Jørgen Whist, har lyttet til og hentet utlydelementer fra rundt 80 andre plater og i alt130 låter, fra dette arkivet. Disse samplene harde blandet med sin egen musikk. Resultateter en musikalsk smeltedigel – eller lydcollageom en vil. Blant artistene vi kan gjenkjenneer Sidsel Endresen, Solveig Slettahjell, BjørnKlakegg, Audun Kleive, Odd Børretzen ogVigleik Storaas.

Resultatet er spennende. Chillinuts byr på jazzinspirert electronica; en slags techno-chillout medhouse-inspirasjon. Lyden er relativt bra – og dentekniske gjennomføringen er det lite å utsette på:Dyp bass og luftige arrangementer. Det musikal-ske varierer litt i kvalitet – og dosen av sampleser kanskje litt i meste laget. Når det er sagt såer denne typen musikk og collage fascinerendesom form – ikke minst formidlet over et godtlydanlegg. Derfor har jeg ingen problemermed å anbefale Cd´en. Det bør også nevnesat Chillinuts har vakt internasjonal oppsikt.Blant annet gjorde BBC oppmerksom påChillinuts forrige plate.

"New North"Karl Seglem (Ozella Music)Tenorsaksofonisten Karl Seglem er ute med en nyutgivelse – fra sitt grenseløse musikalske land-skap som spenner fra folkemusikk til jazz. Platentar utgangspunkt i folkemusikken – men resulta-tet er likefullt umiskjennelig jazz. Resultatet ervakkert og fungerer utmerket. Seglem har skaptsitt eget univers av folketoner, moderne jazzut-trykk og improvisasjon. Det er variert, spen-nende, stemningsfullt og særpreget. «Newnorth» er en utgivelse som til fulle demon-strerer Karl Seglems kvaliteter - denne sak-sofonisten, arrangøren og komponisten fraÅrdal.

På albumet bidrar gitaristen Morten Sæle medfølsomt spill samt en lang rekke andre fra moder-ne norsk jazz. Berit Opheim og Odd Nordstogabidrar også med vokale innslag. Seglems partnerfra Utla og Isglem, Terje Isungset, bidrar ogsåmed rytmiske høydepunkt på noen av kuttene.

Produksjonen og lyden er fantastisk – somde alltid er når Seglem/Isungset er involvert. Imine ører er denne produksjonen nesten per-fekt! Både bass, rytmeinstrumenter og ikkeminst Seglems saksofon står fjellstøtt i lydbil-det med naturlig klang og balanse i lydbil-det. Cden er en must bare på grunn av

lyden. Når musikken i tillegg er av sjelden høykvalitet og i samme landskap som Jan Garbareks"Ruins" hva mer kan en ønske seg? En uunnvær-lig plate for musikk og lydelskere!

"Pretty ugly"Knut Reiersrud (KKV)Knut Reiersrud er med albumet Pretty Ugly tilbake idet rene blueslandskapet. Han har valgt en litt annenvri denne gangen. Han har bokstavelig talt tatt sjeen isin egen hånd – og han spiller alle instrumentene selv.Med andre ord – denne utgivelsen står og faller i sinhelhet på Reiersruds musikalske talent og evner.

Og han lykkes. "Pretty ugly er en flott og sprudlendemoderne bluesplate som står fjellstøtt blant Reiersruds

beste utgivelser – på mange måter en ny "Tramp",dog innenfor et helt annet musikalsk landskap..

At Reiersrud har talent for gitarer kan ingensom kjenner hans musikk være i tvil om. At han itillegg behersker instrumenter som piano, trommer,munnspill samt det "helt vanlige" bluesinstrumen-tet glockenspiel, er nok for mange mer oppsiktvek-kende.

Reiersrud tar selv hånd om de vokale prestasjone-ne. Etter min mening fungerer det bra – selv omReiersrud ikke er utstyrt med verdens "råeste" blues-stemme. Reiersrud står selv for fem av låtene. De øvri-ge er coverlåter av klassiske bluesutøvere som JimmyRogers' “That’s Alright” og Merry "Big Maceo"Merryweathers klassiker “Worried Life Blues”. I tillegggjør han to låter av Willie Dixon, hvor You Can’t Judge A

Book By The Cover fungerer best. Videre finner viStrawberry Letter 23 av Shuggy Otis (sønn avJohnny Otis).

Den musikalske variasjonen på platen er bra.Produksjonen fungerer også og lyden er god nok tilå gi en skikkelig HiFi opplevelse i blues land.

Alt i alt er Pretty Ugly langt mer pretty enn ugly.Og Reiersrud har lagt et nytt kapittel til sitt musikal-ske livsverk. Pretty Ugly vil bli stående som et verdigkapittel i det verket. Rett og slett en kuul plate.

"Trio"Jimmy Rosenberg (Hot Club Records)Dette er et fyrverkeri! Jimmy Rosenberg på gitar i glad-jazzleiet a la Django Reinhardt med Nomy Rosenberg

som medgitarist og Svein Aarbostad på bass.Samspillet er perfekt – og gitarspillet er intet min-dre en fantastisk. Tempoet er skyhøyt med utroligtiming. Her skjer det så mye og i et så utroligtempo at en bokstavlig talt får følelsen av at fing-rene tar fyr. Og ikke nok med det. Lyden på cden erveldig bra med en detaljrikdom og en dynamikk avdet sjeldne. Platen er rett og slett en nytelse i virtuostgitarspill, heftig musikk og god lyd. Jeg har aldri hørten gitarplate som denne og som virkelig er en nytelsepå et godt balansert anlegg. Her får du virkelig testetevnen til å gjengi mikrodetaljer og dynamikk!

5/2004

av Stein Arne Nistad nistad@gazette.no– nesten bare godt norsk

555/2004

"Klezmer!"Sturm Und Drang(Musikkoperatørene)Sturm und Drang har hen-tet sitt navn fra en litte-rær bevegelse på 1700-tallet.

Gruppa er sammen-satt av både profesjo-nelle og gode amatø-rer, med utgangspunkti ulike musikalske mil-jøer. Gruppa består idag av RagnarHeyerdahl, pianisten Per Karang, MagneHenriksen på akkordion, Eilif Moe på gitar og Svein Haugenpå bass. På "Kletzmer" har de funnet musikk som spenner fra sigøy-nermusikk til jazz, tango og nordisk folkemusikk. Tittelen "Klezmer"henspiller på musikk som særlig ble populær i Amerika etter at merenn tre millioner jøder emigrerte dit fra Øst-Europa på slutten av1800-tallet. Musikken ble raskt populær utover de jødiske miljøene,og i dag er tonene godt synlige på det musikalske verdenskartet.

Musikken har umiskjennelig jødisk folkemusikkpreg. Her er dethøyt tempo med fiolin og piano som de sentrale instrumenter. Plateopplever jeg som variert, spennende og engasjerende. "Sturm undDrang" tar oss med til et musikalsk landskap litt utenfor allfarvei.Gruppa leker seg med tonaliteten og rytmikken, setter sjangeren littpå prøve. Musikken er morsom, de eksperimenterer og tidvis framvi-ser de stor virtuositet. Derforgleder jeg med "Storm undDrang" som har utgitt enbra plate.

"Sierra"Niko Valkapää (Hot Club Records)Niko Valkeapää har basei Kautokeino og er opp-rinnelig født finsk. Hanfikk Spellemannpris iÅpen klasse for debu-ten «Niko Valkeapää»– en fantastisk vak-ker plate. Som omikke det er nok er han erpolitiker, og forsøkte å erobre en plass i EU-parlamentet for Finland tidligere i sommer – dog uten å lyk-kes.

Nå er Niko Valkeapää ute med sitt andre album – og han tar ossmed på en ny svevende ferd inne i mytenes og musikkens landskap.Det er alltid lette å sammenligne Niko med Mari Boine – fordi densamiske kulturen er utgangspunktet for begge. Men det er ingenrelevant sammenligning – for kulturen og språket er det eneste fel-lestrekket. Niko Valkeapää har utviklet en slags urban world music,som smelter sammen musikalsk inspirasjon både fra samisk og vest-lig kultur til et hele. Resultatet er en musikk som lever på sine egenpremisser og som har en egen kvalitet. Dette er helt unik verdens-musikalsk miks med elementer av pop og jazz

Den nye plata fortsette i samme spor som debuten – men er ikkefullt så lavmelt og dvelende. «Sierra» er fri for joik, men byr på sve-vende, åpne og nesten overjordiske lydbilder med elektroniske ele-menter. I lydbildet finner vi også , gitarer, bass, trompet og tradisjo-nelle og mer sjeldne instrumenter.En skulle tro at det faktum at defærreste av oss skjønner hva han synger om kan være et problem.For meg er Nikos stemme et vakkert instrument på lik linje medandre instrumentene i lydbildet. "Sierra" er med andre ord en flottoppfølger som det er vel verdt å eie.

Har du noen gang lukket øynene foran et musikkanlegg med1, 2, 3, 4, 5, 6 eller 7 kanaler og trodd eller følt at musikernevar der i rommet med deg? Nei du har ikke det, vet du!Samme f... hvor mange penger, hvilke esoteriske materialer,

hvilket medie og hvilket rom som var i bruk, så har du ikke et enesteøyeblikk vært i tvil om at dette er musikk på boks, i en eller annenform. Og hvilken konklusjon kan du trekke av det? Ja hvilken konklu-sjon må du trekke av det, egentlig? Jo det blir følgende: Pr dagsdato finnes ingen mulighet teknisk sett for å illudere virkeligheten sånaturtro at du på noe tidspunkt føler at du har besøk av levendevesener i ditt lytterom.

Hvorfor går du på tivoli? Hvorfor går du på kino? Hvorfor ser dupå fotballkamp? Det er av rent underholdningsmessig natur, selv-sagt. Og det er på den måten vi må se på vår hobby, også. Som renunderholdning. Noen liker berg og dalbane, andre vil kaste ball motbokser. Noen liker Vålerenga, andre Bodø Glimt. Noen liker actionfil-mer, andre vil se dogmefilm. Jeg har til gode å møte folk som gårveldig langt i sin kritikk av sine bekjentes tivolipreferanser, når jegtenker etter.

Hvorfor er noen av oss så raske i avtrekkeren når det gjelder åpåstå ting om virkelighetstilnærmingen på ymse musikkanlegg, montro? Noen fokuserer på detaljer, andre vil ha masse bass med storkontroll, atter andre vil ha dynamikk, eller silkemyk mellomtone..Gjør det noe, da? Lytteren har jo bare kjøpt seg billetter til tivoli! Derikeste og mest dedikerte kan finne på å reise helt til San Franciscofor å kjøre rollercoasteren der borte, og det er sikkert verdt det.Masse mennesker reiser på fotballtur til England. Sikkert vel benytte-de kroner det også. Så hva er i veien med å bruke masse penger påhifi som ikke har de kvalitetene akkurat du liker, da? Den fyren har jobare kjøpt billett til en annen fotballkamp enn den du ville se, må duforstå.

Det er kun en ting som er viktig med musikkanlegget du kjøperdeg: At DU liker det du hører! Da spiller intet annet noen rolle! Deter alt for mange som handler uten å ha brukt tid på å finne ut hvil-ken type lyd han egentlig liker, og finner det kanskje først ut etter åha kjedet seg med anlegget sitt, og blåst mangfoldige tusener påoppgraderinger gjennom år. Og brått kommer du på besøk til en ellerannen med en helt annen innfallsfinkel, og...bom! Der var lydenDIN!

Det er heldigvis utrolig mange gode hifi-produsenter i den storeverden. Alle har de sine forser, og alle vil finne gode venner blant lyt-terne rundt i verden. Uansett pris. Det vi må fokusere på, at anleg-gene er gode til å formidle glede! Vi kan sette oss ned etter en langdag med en øl og nyte vår egen favorittmusikk, og mer skal vi ikkeforsøke å få til, heller. Et musikkanlegg skal ha oppbyggende effektpå sin eier og andre lyttere, da virker det etter intensjonene. Ikketenk på om det ikke er rør, ikke koster nok, ikke er gammelt nok, ersatt sammen av feil materialer eller feil folk, bare la deg underholde,du, og dermed er jobben gjort...

Sannheten? La den seile sin egen sjø, den finner du uansett ikkehjemme hos deg. Det du kan finne er glede, mer kan du ikke for-lange av hifi, eller tivoli. Så det å bære med seg et helt symfoniorkes-ter inn i stua, er ikke helt enkelt, særlig om du tror du kan få plass tildet inne i en del svarte bokser. Så bare for å ha det klart: Du kanbare gi opp!

-Hauk

Du kan baregi opp!

Sara K. : The Chesky CollectionChesky JD246Jeg innrømmer at jeg har slitt litt med Sara K. Jeg trodde lenge hun var kjedelig, til tross forden vidunderlige lyden de varter opp med her. Men jeg er på god gli nå, til å begynne åelske denne viseaktige varianten av blues som hun leverer. Det er basert på enkle produk-sjonsmetoder, hovedsakelig gitar og en ikke alt for kraftig og uttrykksfull stemme, i grunn.Men langsomt siger det inn en slags sitrende magi i dette, det griper og holder i et mykt ,varmt grep.

Den første låte som treffer meg er Don McLeans "Vincent" (den som begynner medStary, stary night..., vet dere), Sara K. synger faktisk meget intenst, det finnes en utroligstyrke i det å holde tilbake. Bortsett fra denne låta og et par andre, skriver Sara K. alt stoffetselv, og stoffet holder bra standard. The Chesky Collection er, som navnet antyder, en sam-leskive over Sara K.’s karriere frem til i dag, og jeg kan trygt anbefale denne som en fin inn-føring til hennes uttrykksform. Dette er ikke for bluesrockfans og den slags, vi snakker mer iretning av Joni Mitchell eller stille akustisk blues. Lyden er forbilledlig, sart, luftig og klang-rik med store rom og fin nærhet til artisten. Flere skiver som denne takk!

Sarah K. : HoboChesky JD155Denne skiva er opprinnelig fra 1997, men representerer vel i grunn ingen store overras-kelser i forhold til den ovenstående. Rendyrket, akustisk viseblues hele veien, stor overvektav eget materiale, vakker produksjon, nydelig lyd. I forhold til samleskiva, føler jeg denne ermer spennende, faktisk, litt større spennvidde i komposisjon og spillestil. Som nevnt over, erdet viktig å gi denne artisten mye spilletid før det synker inn hvor god hun egentlig er. Ogsåher kommer låtene synkende inn etter en stund, som "If I don’t see you later" der hun ernær, lavmælt og intens på sin egen helt spesielle måte. Eller "Brick House", en kreativ kom-posisjon med et herlig, åpent lydbilde mange burde lære av. Og hør hennes nydelige ver-sjon av Peter Greens "Oh well", feig kan vi ikke kalle denne dama...

I det hele tatt en helstøpt skive med stillferdig rødvinsmusikk, som også kan nytes i lagmed din kjære...forsterker uten å føle at du er utro...! For Sara K. er virkelig dyktig, bare gihenne tid til å vise det...

Robben Ford: Keep on runningConcord CCD-2212-2Robben Ford har levert flere sterke album med glitrende gitarspill og meget luftige lydbilderi en etter hvert lang årrekke. Og jeg skal slippe katta ut av sekken umiddelbart: Dette erikke en av de sterkeste platene fra den kanten, snarere tvert om. Det verste først: Peace,Love & Understanding. Jeg mener... bare tittelen! Låta er patetisk dårlig (for så vidt ikkeFords feil; den er skrevet av Nick Lowe), og det vitner om ekstremt dårlig dømmekraft å tamed seg noe slikt på en presumptivt seriøs plate. Ford har ikke skrevet så mye av materialettil denne plata selv, og utvalget spenner fra den omtalte dustelåta til Cream-låta Badge, ogigjen finner jeg fremføringen av denne som et tegn på at dømmekraften savner en del førden kan kalles oppegående. Ford presterer å gjøre dette til noe i nærheten av en muzak-låt, og med denne låta som utgangspunkt er dette faktum i seg selv nesten å anse som enbragd. Rent bortsett fra at denne bragden har et klart negativt fortegn, da.

Og hovedsakelig består resten av plata av intetsigende og kjedelige låter vi har hørt hun-dre ganger før. En viss styrke ligger dog i det faktum at hans egne låter definitivt er de somsitter best, og har størst innlevelse og originalitet i fremføringene.

Lyden er sin vane tro meget habilt innspilt, luftig, dynamisk, balansert. På den bakgrun-nen kan albumet trygt anbefales, men dessverre møter vi her en Ford på autopilot, og deter kjedelig. Verken mer eller mindre.

5/2004

Blått & RåttJeg lovte et knippe cd’r med god lyd denne gangen, og hel-digvis inneholder disse skivene temmelig mye fin musikkogså... Skivene fra Chesky og Concord kan skaffes fra Naxos(www.naxos.no)

plateanmelde lser :

av Hokån Rognlien

David Johansen and the Harry SmithsChesky JD196Kanonplate! Lavmælt, akustisk basert, meget autentisk ogtidsriktig, og levert med stor innlevelse. David Johansenhar en broket musikerfortid, med New York Dolls og sittalter ego Buster Poindexter som høydepunkter. Her velgerhan en fullstendig annen innfallsvinkel enn disse stilarter,og det fungerer på en ufattelig måte. Relativt rølpetevokal, men allikevel med en ro og overlegen mine somkler denne musikken som hånd i hanske. Det er nestenvanskelig å finne svake punkter, det er nytelse i hver tone,en serie med store musikkopplevelser.

I all hovedsak dreier dette seg om gamle, til del virkeliggamle, blueslåter, hvorav flere har ukjent opphav, mensandre er signert folk som Muddy Waters og LightningHopkins. Og med den største selvfølgelighet gjørJohansen låtene til sine egne. Han har en unik sangstil,han har tatt villmannen Poindexter med seg, men har roetham flere hakk, og på denne måten skapt magi. Det erikke nødvendig å si så mye om slike plater; de vil etter allsannsynlighet finne musikkelskere i alle lag av befolkning-en, dette er en bragd av et album!

David Johansen and the Harry Smiths:ShakerChesky JD236Kanonplate igjen! Men her kan men kanskje innvende atden er litt for lik den ovenstående, og at resepten derforkan miste noe av sin magiske virkning. På den annen sidehar igjen Johansen funnet et knippe utgamle låter hanikke bare framfører men regelrett lever, og dette kommerglitrende fram gjennom både den ovenstående og dennealdeles glitrende innspillingen og produksjonen. Det ermoderne og autentisk på samme tid, og burde være enspore for så å si hver eneste lydtekniker av i dag.

Låtutvalget her er en tanke med upbeat enn forrige cd,og heldigvis skaper dette nok variasjon til at man lett kankjøpe begge uten å trøtne på innholdet. Som den forrigeinneholder også denne sterke emosjoner, glimrende for-midlet av en stor vokalist. Desperasjonen er aldri langtunna når disse utgamle blueslåtene ikles en noe mermoderne drakt, og det fungerer som ei kule.

Som ovenstående: Dette fungerer helt fantastisk.Ypperlige albumer for alle musikkelskere, særlig for degmed et godt stereoanlegg!

58 5/2004

Har verden gått fremover? På tide å stille spørsmålet, kan-skje, når stadig flere garvede audiofile hevder gamleTandberg-forsterkere med enkle modifikasjoner spillerbedre enn dagens påkostede komponenter. Vi lar derfor ver-densvante Krell møte selveste Huldra...

av Håkon RognlienHaakon.rognlien@c2i.net

Da Krell møtte Huldra!

Pris: Brukt kr. 2500,-Forhandler: Vennerød & Dahl eftf., Bygdøy Alle, Oslo

59

Lyden av HuldraDet er med en viss nostalgisk ærefrykt mankobler opp den tilårskomne, men tross alt ele-gante forsterkeren til en moderne CD-spiller oget par datakonstruerte høyttalere fra det nyeårtusen. Har den tålt tidens tann? Jeg må josvare ja på det. Det er nokså tvilsomt at inge-niørene hos Tandberg kunne fremkalle dennetype lyd gjennom såpass påkostede høyttalerka-bler, til høykost småhøyttalere på sandfylte stati-ver. På et vis kan man vel si at de ikke selvkunne kontrollere sine egne konstruksjonerspotensial.

Og det er mellomtonen som stikker seg utsom noe helt spesielt. Stemmer og instrumenterhar en åpen, organisk klang som setter fingerenpå et trekk i utviklingen som nok har lidd noeav dagens komponentkvalitet. På den annenside er bassen nærmest å anse som tull og tøys;totalt innsmigrende og myk kjæler den med øre-gangene, mens presisjon er et uttrykk man ikke

forholdt seg til på den tiden. Likeledes er dis-kanten nokså grå, den ruller klart av, og er rela-tivt lite oppløst. Selv om Huldra 10 har en livligog behagelig gjengivelse, må vi nok si at densom helhet er relativt uinteressant etter dagenskrav til musikkgjengivelse. Men selv om vi drop-per forsterkerdelen som er radioens opplagteakilleshæl, så gjenstår det en forforsterker, enRIAA og ikke minst en radiotuner som mangemener er blant de beste som er laget...

Preparering til dystTandberg Huldra 10 har ingen dedikert forfor-sterker utgang, så vi må varme opp loddebol-ten. Vi benytter hodetelefonutgangens signalka-bler, klipper dem og lodder dem til et sett forgyl-te phonoplugger som monteres på bakplata.Impedanstilpasning foregår med et par 50 ohmsmotstander av god kvalitet. Hele operasjonentar noen minutter og kan løses uten store van-sker av alle som ikke er totalt trehendte.

Og vi er klare til møte mellom fortid og nåtid.For at kriteriene skal være mest mulig like, lar vibegge de involverte forforsterkerdelene leveresignalet til et Musical Innovations 5 effekttrinn.Som referanse bruker vi Musical Innovations 1,samt at vi har en killer i form av Audio Note’shøggdyre M5 i backup. Dessuten sparer vi ikkepå kabelkonfekten heller; Synergistic Phase 2samt Duelunds silkeomspunnede kunstverk tar

seg av signaltransporten. En usikkerhetsfaktorhar vi dog, ettersom vi må benytte en nokså kjipovergang til DIN-plugg på Tandbergens inn-gangsside.

Og i det andre hjørnet...Krell 400xi ble testet av Vidar Mørch i et tidli-gere Fidelity, og den har høstet stort sett megetgode anmeldelser over en hel verden av hifi-bla-der. På mange måter er den vel vår tids ekviva-lent til Tandbergs Huldra; solid bygget, beregnetpå å vare, og henvender seg til den kvalitetsbe-visste lytter. Regner man om prisen på Huldra10 fra ca 1970 til dagens pengeverdi, blir hellerikke sammenligningen helt ueffen, faktisk. Krell400xi er undertegnedes nye arbeidsverktøy, enmeget anvendelig, stabil og vellydende forster-ker med et par hundre Watt til disposisjon i hverkanal.

Om jeg skal være kritisk har den enkeltemangler i klangfargene, litt steril på et vis, og

den har en slags glans i den øvre mellomtonesom vel ikke er helt naturlig. På den annen sideer den fantastisk oppløst, glatt og detaljert, harfull kontroll over høyttalermembraner av så å sialle slag, har luftighet og en frisk spillestil somgir meget stor eier- og lytterglede. Med enkletastetrykk kan den benyttes som separat forfor-sterker og effekttrinn.

Inn i ringenSom ren forforsterker er Tandberg Huldra 10 vel-dig annerledes enn som integrert. Borte er slur-vet i bassen, diskanten er mer utstrakt og luftig,mens mellomtonen har den samme magiskestrukturen. Den har en relativt aksentuert ogslank klangkarakter, som fort går over mot detnasale i mellomtonen, og dessverre er det her vifinner stemmenes og diverse instrumentersgrunnklang, og jeg mener vel at dette fort kanfalle litt uheldig ut. Men det er med en vissoverraskelse jeg kan konstantere at bassområ-det er meget ryddig, går dypt og er rimelig kon-trollert hele veien ned i kjelleren.

Krell på sin side låter klart glattere, dog noemer kunstig, på den annen side er den klart merdetaljert og kontrollert i alle deler av frekvens-spekteret. I tillegg er den totalt stille der Huldrasuser og støyer en del. De færreste vil opplevedet som et problem, men har du høyttalere somgir 100dB/1W/1m har det en klar relevans.

5/2004

Huldra lever!Jo da, det er en kjensgjerning at Tandberg harlevert et enormt antall evighetsmaskiner tildet norske samfunn i en mannsalder. Likeledeshar det seg slik at mange av disse nå drøyt 30år gamle forsterkerne fortsatt er i drift der ute.Og de kan skaffes på loppemarked (med littflaks!) eller hos diverse brukthandlere som harspesialisert seg på slike gjenstander. Fidelitykjøpte sitt eksemplar av Tandberg Huldra 10 ien bruktbutikk i hovedstaden for 2500,-

Det finnes enkelte varianter over temaetHuldra 10, noen har litt flere IC’er og derveden tanke dårligere lyd, og testperioden harogså vist oss at de har noe forskjellig toleran-se for inngangssignal på de forskjellige utga-vene, bare så det er nevnt.

60

Første rundeVi kjører i gang med David Johansen and theHarry Smiths, og Huldra går heftig ut med enbesnærende magisk mellomtone, men er nok entanke slurvete i fotarbeidet og er vel ikke 100%klar i toppen heller, selv om den enda ikke hartatt i mot juling fra motstanderen. Krell på sinside er en klart mer elegant og detaljert formid-ler av kunsten, men kan ikke på noen måtekopiere Huldras naturlighet i stemmer og akus-tiske instrumenter. Vi har kort sagt å gjøre meden klar kulturforskjell her; detaljer mot innle-velse. Nå er det dog slik at Krell muligens ermer tilpasset dagens medievirkelighet, ogundertegnede kan ikke fri seg fra at lyden av enmoderne innspilling rent faktisk lider litt av for

klar fokus på mellomtonen, selv om den har ennær magisk virkelighetstro klang.

Altså vil jeg gi poengseier til Krell i førsterunde, men med knappest mulig margin. Jeggår ut fra at enkelte ville være uenig i dennebedømmingen, Krells glatte eleganse kan nokmed rette oppfattes som en viss forfalskning avfakta.

Annen rundeAndras Scholl "The Voice" inn i skuffen, igjen erHuldra kunstnerisk i sin utfoldelse. Stemmensklangfarger er overbevisende organiske, instru-mentene likeså, celloen er vidunderlig rå ognær, med akkurat den "styggheten" ekte stry-kere har. Og selv om stemmen ikke er like silke-glatt som jeg ofte har hørt, opplever jeg dennemellomtonen mer korrekt enn det mangemoderne forsterkere kan gjengi. En fiffig kombi-nasjon som til tross for en viss lukkethet i topp-oktavene gir stor glede for de som bivåner. Krellangriper på en fullstendig annen måte. Rolig ogtilbakelent rusler den rundt i ringen med storselvfølgelighet og silkeglatt uttrykk. Utvilsomtvirker denne usannsynelige roen og kontrollen

skremmende på de fleste motstandere, men jegkan ikke annet enn å innrømme at Huldraskunstferdighet her er mer overbevisende ennKrells uforstyrrelighet. Ingen av kombattantenekommer rystet ut av denne runden, men jegdømmer en grei poengseier til Huldra.

Tredje rundePå tide med ren brutalitet. Rainbow og "Thestranger in us all" overtar ballet, og Huldra vir-ker noe usikker til dette temposkiftet. Rett noker denne innspillingen så som så, men slett ikkeumulig å lage mye moro med. Huldras forsøk påå danse i denne takten slår ikke an. Her blir hunbakpå og usikker, finner ikke kraften i ansla-gene, kommer ut av takt, og får altså ikke framraseriet i denne musikktypen. Jeg forsøker å ginoen hint ved å justere bass og diskantnivået,men dette gjør vondt verre. Det tilfører kun enabsurd fedme i enkeltområder av musikken, ogdet som tross alt fantes av harmoni er som blåstbort.

Heller ikke Krell finner denne runden videregøyal, den fremstår med for lette anslag, analy-tisk og kjølig beregnende. Jeg tror nok de flesteville holde en knapp på den moderne kampfor-

men her, undertegnede likte egentlig ingen avdisse fremføringer, og gir uavgjort i denne run-den, der ingen gjorde en helt akseptabel figur.

Litt om referansenMusical Innovation Mi 1 spiller annerledes ennde to andre, varmere enn begge, mindre oppløstenn Krell, ikke like ærlig i mellomtonen somHuldra. Den er behagelig å lytte til, og har en finklangbalanse, harmonisk og relativt rett fre-kvensgang, selv om den overgås av Krell påsistnevnte disipliner. Ettersom jeg ofte harbenyttet denne som referanse de siste 4-5 årkan jeg underskrive på at den har bra evne til åstyre de fleste typer effekttrinn med hederligresultat. Direkte satt opp mot de to andre er detselvsagt vanskelig å gi noen sikker rangeringettersom den er så vidt annerledes, men jeg vilvel si at den kvalitativt er i klasse med de tokombattanter, uten at jeg kan si den har noenav disses ekstremegenskaper.

En kjempe entrer ringenJeg har selvsagt latt begge forforsterkerne driveogså andre effekttrinn. Med Krells innebyggede,var det vel ikke annet å vente enn at Krell trakk

det lengste strået; her ble Huldra for nasal oguharmonisk til å gi meg noen stor opplevelse.Men til drift av Audio Note P4 300B rør mono-blokker var Huldras klangstruktur strået hvas-sere enn Krell på akustiske innspillinger, derKrell ble hovedsaklig litt vel slank og analyse-preget det meste av tiden.

Så introduserer vi Audio Notes skamløst pri-sede M5, og dagsordenen er satt. Denne kick-bokseren av en forforsterker legger kombattan-tene flate i løpet av kort tid. Huldras magiskemellomtone overgåes greit, instrumentenes ogstemmenes naturlighet er unik. Like enkelt kopi-erer den ikke Krellens detaljnivå, men på denannen side er guarden høyt hevet, og den leve-rer med en kraft så brutal og vidunderlig at duknapt tror dine egne ører. I tillegg legger denopp en atmosfære og dybde i lydbildet de andrebare kan drømme om. Om du trodde innspil-lingskvaliteten var problemet på Rainbowplata,tro om igjen, opplevelsen er helt rå! Musikkenblåses ut med en kraft, en dynamikk og en inn-levelse som gir et herlig rush for musikkelskere,og sånn skal det være.

Siste rundeKonklusjonen på denne artikkelen vil selvfølgeligavhenge av hvilket utgangspunkt man har.Bedømt i forhold til det ultimate man kan skaffeseg av forforsterkere i dag, har ikke TandbergHuldra 10 nok å bidra med. Bedømmer vi der-imot i forhold til at den på enkelte felter overgårforforsterkere som koster opp i mot tretti tusenkroner, må man vel kunne si at dette er ufatte-lig. Bemerk dog at den ikke kan slå nye kon-struksjoner på detaljer, kontroll og ro, men atdet er klangfargene og nerven som gjør denhelt unik. Likeledes forteller dette oss en del omutviklingen av standard elektronikkomponenterde seneste 30 år. Rett nok skal vi også fortelleat klangbalansen kan skape en del trøbbel, dener nokså skrinn og mangler homogenitet, nøyeutvalg av samarbeidspartnere er essensielt,altså, om du vil benytte den i dyrere oppsett.

Bedømt ut i fra det faktum at den koster2500,-, har en tunerdel man knapt finnermaken til i dag, samt et innebygget, megethabilt RIAA-trinn av den gode, gamle typen, jada må vi glatt kunne si at den latterliggjør kon-kurrentene, om det i det hele tatt finnes noen.Og basert på sistnevnte utgangspunkt er detbare å konkludere som følger: Huldra er død,leve Huldra!

5/2004

Liten modifikasjon med stor betydning.

Fredensborgveien 24 (inng. F, 1. etg.), 0177 Oslotlf. 22 20 22 04 / 22 20 22 05 • Mobil 47 60 92 36

Alphacore/GoertzApollo

Audio ProAragon

ElacNagra

Pass LabsTivoli Audio

mm.

Hi-Fi • hjemmekino • 2 kanals stereo • kabler

B y e n s b e s t e d e m o r o m

18.09.04

Åpnings dag!

Fantastiske tilbud

Gratis kabel til de 50 første kundene

Konkurranser med fantastiske premier

N Y o g s p e n n e n d espesialbutikk for hjemmeunderholdning

62

Beretningen om denne lille ekspedisjonenvil være trist lesning for de mange sommener at de ofte sinnsykt kostbare led-ningene i et godt musikkanlegg bare er

tull. Og det vil være trist lesning for de av osssom i det minste fastholder barnetroen på atman kan "beat the system" og at en lampett-ledning til 3 kroner og tredve øre meteren uan-sett er "nesten" like god som en av de rådyrekablene fra grådige kapitalister. Disse sleiping-ene pakker jålete greier inn i fine bokser somser ut til å koste mer enn de få metrene medverdens dyreste kobber.

På den anne side; dere som som allerede"vet" at kabler bare er noe oppskrytt tull vilfremdeles kunne bevare optimismen. For derevil neppe bry dere om hva en samlet redaksjoni Fidelity må ha funnet ut?

KosmetikkbransjeVårt dilemme med hensyn til kabler, er ikkeførst og fremst at vi ikke tror på kablenesbetydning. Snarere tvert imot. Gjennom utalligetester blir vi ofte drevet nesten til vanvidd nårvi prøver ut nye kabler for å finne eventuellesmørsider av et testobjekt. Og vårt mareritt erat kabler ikke bare låter svært så forskjellig iforhold til hverandre, men også at de har en leitendens til å låte innbyrdes helt ulikt på for-skjellig elektronikk og høyttalere. Dette er årsa-ken til av vi i Fidelity har vært svært så feigemed å teste kabler i noen særlig utstrekning; vivet ikke med noe særlig grad av sikkerhet atvåre resultater vil være sammenfallende meddine opplevelser på ditt anlegg.

Når vi nå forsiktig stikker den ene foten utifor å kjenne på vannet, ber vi samtidig innsten-dig om å få tilbakemeldinger om våre resulta-ter. Vi trenger simpelthen lesernes hjelp til å-forhåpentligvis- verifisere de generelle resulta-tene vi har kommet fram til.

Likevel beste kjøp?For det er også noe svært positivt i dette vårtførste litt nølende første forsøk på å danne osset bilde av den ufattelige kabeljungelen. Vimener å ha funnet kabler som er så vanvittigmye bedre enn gjennomsnittet der ute, at vi erganske sikre på at de aller fleste av våre leserekan få større forbedring på eksisterende anleggved å kjøpe nye kabler, enn ved noen anneninvestering til samme pris. Dette til tross for atvi gremmes over noen av de kalkyler og fortje-nestemarginer vi antar ligger i mange avkabelprisene i forhold til hva vi får for pengenemed andre hi-fi komponeneter. Vi må nemliginnrømme det med det samme; det var såabsolutt en utvetydig sammenheng mellompris og kvalitet i de mer eller mindre tilfeldigekablene vi testet i denne omgangen. Ensammenheng som vi dessverre har erfart tidli-gere!

"Tilfeldig" er forøvrig en sannhet med modi-fiksajoner; til denne første større gruppetestentok hver medarbeider med seg et par kablersom han selv hadde valgt til eget anlegg. I til-legg til at vi hadde et par kabler liggende med"aktiv" skjerm hvor man altså benytter svak-strøm for å "beskytte" kabelen mot påvirkningfra eter og nett. Dessuten hadde en leverandør

av en meget interessant rørforsterker av denhelt gedigne typen (gled dere til test i nestenummer!) lagt ved en hyssing av en kabel somvar så usexy og samtidig så kostbar at ingenkunne mistenke produsenten for å prøve oglure publikum. Denne kabelen måtte i det min-ste være et ærlig forsøk på å formidle god lyd.YESSSIR!!!!!!

ReferanseanleggetVi benyttet det vanlige referanseanlegget somalle medarebeidere nå er godt kjent med, ogsom alle mener er usedvanlig effektivt til å skil-le forskjeller i de testede produktene. Dette erogså rimelig konsekvent i samsvar med detden enkelte erfarer på egne oppsett. Dettereferanseanlegget består av en den integrerteCDspiller/DAC/forforsterker Krell KPS 25sc somtross mangel på både SACD, DVD Audio ogoppsampling fremdeles er det beste vi hittillhar hørt. Likevel valgte vi å kople ut den inne-bygde DAC’en for å benytte den 10 år gamlekonstruksjonen til Leif Ernstsen (DynamicPrecision) som alle i testpanelet mente varende bedre på flere viktige punkter. Dette selvom denne måtte koples opp via en ekstrabalansert kabel.

Forøvrig benyttet vi vår nå så velbrukte DPA-1 som effekttrinn via balansert referanse-kabel fra Transparent Audio. TransparentReference var også referansekabelen (som van-lig) mellom forsterker og de nyeste ResponsGrande som i dette oppsettet har en genereltvarm og homogen klangbalanse med fenome-nal kropp, men med et superanalytisk diskant

5/2004

S igna l - og høyt ta le rkabler :

Jungelens lov!Fidelity har omsider våget seg inn i kabeljungelen for å identifisere og katalogisere de uttalige giftige og ikke fullt så giftige slangene befinner seg der inne. Konklusjonen er entydig;ekspedisjonens 4 deltagere fant større forskjeller enn vi noensinne har gjort på noen andre arter der ute.

63

(Scan Speak) som er ekstremt avslørende. Denne er forøv-rig så kostbar at den bare sitter i en håndfull av verdensmest eksklusive høyttalere.

JungelO.K.! Vi er endelig klare til å ta på safarihjelmen og børsafor å utfordre jungelens lov hvor bare de største, sterkesteog smarteste kan overleve! Ooops! Glemte vi å nevne atdu også måtte huske Visa-kort og velfylt bankkonto for åvære med på denne jakten til de mørkeste områdene avhi-fi folkloren. Og pass deg for giftige slangebitt!

5/2004

Patruljefører: Knut VadsethMed på ekspedisjonen: Håkon Rognlien, Jan Myrvold, Anders Rosness

Transparent Reference

Kimber Monocle

Synergistic Alpha Quad

Supra Sword

Audience AU 24

Biltema

Neste nummer:Signal og strømkabler.

64

Dette er bare den nest dyreste kabelen tilKaren Sumner og Transparent Audio, menlikevel en av de aller dyreste på markedet.

Den kjennetegnes med sine store aluminiumsbeskyttere til et meget avansert- og meget hem-melig- passivt filtersystem med spoler og kondi-ser. Hver blokk er på størrelse med de nye digi-talforsterkerne. Dessuten er dette en solid typea la haveslange med en kjerne omgitt av solidekoppertråder og med elegant gullforgylte spade.Man aner at dette krever både mye håndarbeidog endel produksjonsomkorninger. Likevel virkerprisen på minst 50 tusen for et "normalt " partil stereoen temmelig oppblåst. Det er bare detat undertegnede ikke har klart å finne andrekabler som såpass entydig leverer varen uav-hengig av hva slags høyttalere og elektronikksom blir sendt gjennom disse enorme BoaConstrictors.

Vi garanterer ikke at dagens modell, som vedet skjebnens ironi blir solgt gjennom Oslo Hi-FiCenter, er identisk med vår minst 5 år gamleversjon med blandt annet nye terminaler pågrunn av slitasje. Grunnen til et jeg gliser litt iskjegget med tanke på OHC, er at GeirTømmervik ganske konskvent har mobbet

denne kabelen på grunn av den opplagte filter-effekten som foregår i diskanttoppen. Ideenmed filteret er å rense lyden for sub- og ultraso-niske påvirkninger, men også litt av skimmerethelt der oppe, er hørbart mer avrundet enn foreksempel på en Nordost Valhalla som Geir solg-te i konkurranse med Transparent. Nå selger hanbegge, derfor gliset.

Nå er jeg ikke helt fremmed for at Geir påmange måter kan ha rett i dette med diskant-toppen, men selv opplever jeg til denne dag atTransparent Reference er en fremragende allrounder, og ganske forutsigbar i forhold til detaller meste. Dessuten liker jeg simpelthen lydenveldig bra, takk!

Lyden av Valhalla ogTransparent Det andre kabelen jeg kunne tenke meg som"referanse"når man vil ha det aller beste, fan-den spare, er da nettopp Valhalla, flaggskipethos flatlinerne hos Nordost. Mens Nordost medsine Flatlines har en generell tendens til å låtelitt anemisk i klangbalansen, men fremragendemed hensyn til oppløsning, hurtighet og dyna-mikk, så er Valhalla betydelig fyldigere i klangen

enn de rimeligere uten å miste noen av deandre glimrende egenskaper. Avstanden mellomdisse superkablene med helt ulik designfilosofier derfor langt mindre enn hva de fleste vil hadet til. Det hele blir en nyansert synsing medhensyn til ulike parametre.

Uansett; vi begynte kabeltesten med å kjørevårt musikkutvalg først gjennom TransparentReference for å justere inn ørene. Etter å hahørt alle de andre kablene i denne testen, kanjeg konstantere at det er mer tæl i denne kabe-len enn forventet, ikke minst i en meget dyna-misk og frisk mellomtonen som likevel aldri bleovereksponert eller på anne måte mistet kon-trollen. Holografien er ypperlig og det samme erstillheten mellom transientene. Men der fikk denfaktisk en uventet konkurrent! Bassen var ogsåen smule strammere på et par andre kabler,men med Transparent låt det uansett fyldig,dypt og veldig stort og fint. Diskanten var sær-deles ryddig, men ble pent avrundet på toppen,noe som med mine ører ikke er noe problemmed den nye superdiskanten til Scan Speak,men som nok kan bli uvant "snilt" med en softdome.

TestpaneletJan Myrvold:"Stort rom og formidabel instru-mentklang. Bassen er tørr og rimelig stram ogher er generelt en særdeles overbevisendedetaljering. Dynamikken er nesten skremmende,men det kan bli en smule skarpt i øvre mellom-tone. Også sibilanter fra enkelte popinnspillingerslipper ubehagelig igjennom i dette området,men forøvrig er kabelen en opplevelse avhomogenitet, solid grunntone og generell spil-leglede."

Håkon Rognlien: "Som forventet flott klang påstort orkester.Som absolutt ikke forventet; ogsåflott på rock med heftig dynamikk i mellomto-nen. Men ytterpunktene er en smule avrundetnederst og litt heftig øverst. Romgjengivelesener førsteklasses, likeledes stemmer. Gitaren kanvirke en smule stor og i varmeste laget, mensdetaljene hele veien er superb. Transparent er etsærdeles godt navn!"

Anders Rosness: "Både storslagen og detaljertpå en gang. Litt varm i nedre mellomtone, menoverraskende frisk i øvre mellomtone hvorenkelte sibilanter faktisk kan bli litt for myeeksponert. Men dette behøver slett ikke værenoen feil med kabelen, men rett og slett littuheldige popmikser. Ellers overraskende myebedre ved direkte sammenlikning med endelrimeligere kabler som man feilaktig tror er gan-ske like. Skremmende dyr, selvfølgelig, men ikkelett å komme utenom om du allerede har inves-tert i noe av det beste. "

5/2004

Transparent Reference:

Varm og dynamiskDette er Fidelity sin referansekabel. Det betyr ikke nødven-digvis at den er "best", men at den gir oss et sammenlik-ningsgrunnlag på høyt nivå. Og at den lydmessig er ganskestabil i forhold til ulik elektronikk og høyttalere.

Pris: kr 66.000,-Forhandler: Oslo Hi-Fi Center

Denne kabelen går flittig på omgang blantvåre testere som kan ha problemer medvisse oppsett og kombinasjoner som man

ikke helt finner ut av. Funker det heller ikke medKimber Monocle, er slaget gjerne tapt. Men medMonocle faller det hele gjerne på plass...

Dette er en ekstremt homogen kabel med enfyldig klangbalanse som ofte får litt spinkle oganemiske anlegg til å låte både større og såmye mer naturlig. Her finnes det ikke skarpekanter overhodet. Likevel er det ingen mangelpå detaljering eller hurtighet i forhold til de fles-te. Og den dreper ikke dynamikk, selv om detfinnes kjappere og mer aggressive varianter isamme prisklasse. Men undertegnede har endaikke funnet en kabel i prisklassen som har densamme kombinasjonen av generelt gode egen-skaper uten samtidig å gjøre alvorlige feil. Dettebetyr likevel ikke at den er den riktige for alle ialle kombinasjoner.

Det må innrømmes at det var en nedtur ålytte til denne kabelen etter først å ha hørt på

Transparent Reference, sist-nevnte riktignok til 10-dobbelpris! Likevel var det klart at noeav den dyrere kabelenes festli-ge dynamikk og musikkglede imellomtonen nå var litt mattereklangen. Men mens vår referan-se er nådesløs mot alt annetenn førsteklasses high-endelektronikk, vet vi av erfaring avKimber Monocle er langt mertilgivende i forhold til resten avutstyret. Når vi i direktesammenlikning nå fikk"avslørt" denne rimeligerekabelenes hemmeligheter, er vifortsatt imponert over de småtriksene fra konstruktør RayKimber som så elegant kamu-flerer typiske svakheter i hi-fi’enslik at totallyden likevel blirmeget musikalsk.

LyttepaneletJan Myrvold:"Ikke like transparent som"Transparent" selvfølgelig, menuansett en rolig og snill kabeluten større svakheter og medet særdeles homogent lydbilde.Bassen er ganske fyldig, menlitt rundere. Ikke så eksplosiv imellomtonen og med en noedaffere topp. Det glitrer altså

ikke like mye som med Transparent, men detlåter stort og fint og helt uten ubehagelige kvi-ser i lydbildet."

Anders Rosness:"Trivelig kabel som likevel neppe tjener på åkomme rett etter den bedre og langt dyrereTransparent Reference. Litt klemt i toppen i for-hold, men bra bass og svært så trivelig påMozart og annen klassisk orkestermusikk."

Håkon Rognlien:"Flott på stemmer og med bra oppløsning medet særdeles harmonisk lydbilde med bare småproblemer med klangfargen helt i toppen. Ikkefullt så storslagen som Transparent og mer luk-ket i toppen, men bra rom. Høflig og behersket,men etter min oppfatning bedre til jazz og klas-sisk enn rock og annen hardtslående musikk.Likevel slett ikke så galt sånn totalt sett, detteher!"

K imber Monoc le X:

Fyldig oghomogen

En glimrende allrounder som låterfint på det meste og som flittigbenyttes av flere av bladets skribenter for å evaluere elektronikkog høyttalere.

Pris: kr.6.590,-Importør: NCMS, Høvik

66

Håkon Rognlien har i lengere tid balet meddiverse kabler fra Synergistic med tragiskdårlig resultat, etter eget sigende. Han

finner nemlig en deprimerende tett sammen-heng mellom pris og kvalitet! Ikke det at per-verst dyre kabler er så himmelstormende myebedre enn de litt rimeligere; men de er nestenkonsekvent og særdeles lett hørbart bedre, okkesom.

Dette gjelder også høyttalerkablene. Men derfant han så liten forskjell mellom den billigsteog den mange ganger dyrere, at han igjen fattetmot på vegne av de få av oss som enda ikke ermangemillionærer. Motet var så stort at han tokmed seg denne rimelige kabelen som hanmente ville spille fletta av det meste. Og detgjorde den faktisk! Spesielt om man som Håkoner svært opptatt av glitrende dynamikk og syl-skarpe transienter, var denne kabelen simpel-then en liten sensasjon-en stund. Men såbegynte man å finne små svakheter her og dersom noen mente at de lett kunne leve med,andre slett ikke.

Synergistic Alpha Quad er altså høyttaler-kabelen for de tøffe-og for de dristige. Vi bleraskt enig om at lyden på mange måter kunneminne om de råtøffe CD-spillerne til Cambridge;

kjappe som lynet og med et attakk og en dyna-mikk som kan ta pusten av en. Men også meden smule røffhet som kunne fungere helt greittpå visse musikktyper, men som kanskje ikke varspesielt ønskelig på andre. Skjønt de som elskerVivaldi og fiolinkvartetter, vet da så inderlig velat fela slett ikke bestandig skal låte som omden er smurt med olje?

Dette virker uansett å være den perfektekabelen for de som synes Kimber Monocle blir iprektigste laget. Synercistic Alpha Quad er sim-pelthen laget for de som liker å kjøre fort ogsom driter i myke fjærer og stoppete puter, bareluften får flyte fritt og sensuellt rundt din mesterogene sone- ørene...

TestpaneletAnders Rosness:Luftig! Krisp, presis og detaljert med masser avrom og luft. Svært god og ekspressiv i mellom-tonen, ikke minst på vokal, men mindre nyan-sert i bassen enn Kimber. Litt røff i toppen ogslankere i bånn samtidig som den nådeløstavslører unoter i opptaket. Uansett et glimrendekjøp om man har mer hår på brøstet enn Håkonhar på hodet!"

Jan Myrvold:Overraskende positivt førsteinntrykk sammenlik-net med den 3 ganger så dyre Kimber. Bra romog fin klang på akustisk gitar. Spiller åpent ogglatt samtidig som den er frisk og tøff uten å blipåtrengende skarp i toppen. Masser av dyna-mikk, men ikke like tøff og storslagen i bunnok-taven som Kimber. Livlig feleklang på klassisk;her går det så harpisken spruter, men det blirkanskje en smule røft oppover."

Håkon Rognlien:Utrolig stort rom! Og masser av dynamikk!!!!Men kjøligere klangbilde enn Kimber og littmindre nyansert. Lyden kan lett bli litt hard ogmasete på crescendo og stressede partier, mendet rocker fint. Men det kan så opplagt ogsålåte både glatt og elegant når musikken ber omdet. Her er litt mangler i klangfarger og detmangler litt fundament helt der nede. Også dis-kanten kan virke litt skummel. Men uansett erdette en fabelaktig god kabel og et opplagtbestekjøp!"

Pris: kr. 2400,-Importør: Rube

5/2004

Synerg is t i c A lpha Quad:

Tøffere og dristigereEn billigvariant fra Synergistic som flere av gutta mener er nesten like god som de dyrere -og denne til jubelpris.En råtass er det uansett. Mest i positiv betydning...

67

Svenske Anders Jenving er en av de størsteog mest erfarne produsenter av hi-fi ogvideokabler i Europa. Hans standard høytta-

lerkabler har vært en billigfavoritt i et pardecennier med tildels fantastisk omtale.Kabelens store styrke er at den låter mørkereenn de fleste, og dermed tar knekken på det littagressive og framsfusende lydbilde mange slitermed på rimeligere utstyr. Eller skal vi heller siSLET med da både høyttalere og elektronikk idet siste er blitt klangmessig betydelig bedrebalansert.

Prisen for denne mørke klangbalansen, varlikevel etter undertegnedes mening særdeleshøy. Ikke i kroner og ører, selvfølgelig, men fordikabelen etter min oppfatning samtidig slukte ensolid porsjon dynamikk. Det var nesten som omman blakket kildeklart vann med litt såpe.Vannet er fremdeles blankt og gjennomsiktig,men glansen er borte. Og sikten er selvsagtredusert. Jeg registrerer at det er kommet en nymodell med skjerm som sies å være mye bedre,og jeg innrømmer også at jeg ikke har hørt"standard" kabelen på mange år.

Derimot har jeg i lengere tid hatt en langtmer påkostet variant til utprøving. Denne låt likemørkt som jeg kunne huske billigversjonen, menabsolutt uten problemer med dynamikk. Lydenvar tørr og dynamisk, men altså med en klartfavorisert nedre frekvenshalvdel, men utenandre bivirkninger. Dette burde etter minmening være en himmelsendt løsning til demange med et bra system som på grunn avrommet eller av andre grunner låter litt for lyst.Mange vil selvfølgelig rynke på nesen over åbruke kabelen som en tonekontroll. Jeg velger åkalle det systemmatching, men innrømmer atman skal være forsiktig med å drive dette forlangt.

Like før vi skulle i trykken med test av dennekabelen, fikk jeg stoppordre med beskjed om aten "forbedret" versjon var underveis. Denne serhelt lik ut. Den leveres også i samme elegantetrekabinett. Men den har langt mer anvendeligeterminaler som lekende lett kan skifte mellombananplugger og spader av ulik størrelse. Flott!Men også lyden opplevde jeg litt annerledes,dog på et noe usikkert grunnlag. Men var ikkeklangbalansen nå litt nærmere nøytral med ensærdeles bred og flott mellomtone, men med enlitt slankere bass? Diskanten var ikke fullt så

tilbakelent som mitt første testeksemplar, mennå virket den ikke lenger forsiktig avrundet, menmer som om hele nivået var dempet jevnt frapresensområdet og oppover. Hva mener testpa-nelet om dette?

TestpaneletJan Myrvold:"Rolig og kontrollert med flott mellomtone sombåde er glatt og forførerisk! Bassen er stor, tungog fyldig, men også litt rund. Dette gir uansettet flott fundemant til både rock og mer roman-tisk musikk. Dette må være kabelen for enkveld med stearinlys, rødvin og en pikelill!"

Anders Rosness:"Diger lyd og mye bass. Flott! En trivelig kabelmed god oppløsning og utmerket dynamikk,

men den mangler litt sammenheng oppover.Fokuset er hele tiden på den brede mellomto-nen. Kabelen framhever drama i musikken, mentross solid bass og tilbakelent diskant virker densamtidig litt lys???"

Håkon Rognlien:" En vanskelig kabel å evaluere da den skillermer enn vanlig mellom de enkelte opptak. Tøffpå rock, men litt i hardeste laget oppover.Diskanten låter da ikke pent?Men diskret og rolig på mer romantisk musikkog veldig bra på jazzvokal med et lite komp. Herlåter det åpent og rolig. Veldig bra og naturlig,faktisk.

Også klassisk orkester låter fint og avbalan-sert, inntil det hardner litt til på cresendo. Flotteog praktiske terminaler!"

5/2004

Supra Sword:

Barbert diskant?Denne siste høyttalerkabelenfra svenske Supra har bra dyna-mikk og et tørt og solid funda-ment til et imponerende stortlydbilde. Men er diskantensnauklippet?

Pris: kr. 5390,-Forhandler: Eltek

68

Det er mange veier som fører til testomtalei Fidelity. Vår neste kabel fulgte med en225 watts rørforsterker fra USA (Rogue)

som vi for tiden tester ut. Det er svært vanlig atde enkelte produsenter eller importører sendermed kabler av ymse slag som de anbefaler tiltestobjektet, men som regel får vi bedre resulta-ter med våre egne refansekabler som vi uansettkjenner inngående med hensyn til styrke ogsvakheter. Det viktigste med referanseutstyret erikke at det nødvendigvis er "verdens beste",bare at vi er fortrolige med deres karakteristik-ka slik at testobjektet ikke får skylda for tingsom oppstår andre steder i lydkjeden.

KT-88 rørUansett så var jeg litt usikker på lyden fra denneRogue-forsterkeren ved første påslag der denvar koblet opp i referanseanlegget som inklu-derte Transparent høyttalerkabler. Jeg syntes dethele ble særdeles deilig og romantisk med dettypiske gyldne sløret som tradisjonelle KT 88 rører kjent for. Rogue hadde for sikkerhets skyldhele 12 av disse! Nå benyttes også litt stram-mere rør i denne forsterkeren, så jeg regnet meden fremtidig kveld/natt for å teste ut de ulikerørenes betydning for lydkvaliteten. Før jeg gikkvidere med dette, husket jeg at importørenhadde lagt ved noe skolisser som han påstodvar utviklet nettopp for denne forsterkeren. Jegåpnet den vedlagte A4 konvolutten med bruks-anvisninger-og altså en håndfull 2x3 meter sko-lisse kabel med påtrykt betegenelse AU 24. Stårikke dette for 24 karats gull?

Jeg hadde ikke problemer med å tenke megat dette kunne være en ideell kabel for den noefeite lyden av KT88 rør. Med så tynn kabelmåtte da bassen bli betydelig redusert. Detteville være greit nok, men hva med dynamikken?Her var det neppe plass til alle de nødvendigemolekylene som skulle passere lynkjapt pådenne smale sti ved fullt kjør med 225 watt?

HakesleppUansett fikk jeg noe så gammeldags somhakeslepp (etter 40 år med hi-fi blir man ikkelenger like lett imponert) med bruk av dissekablene på rørforsterkeren. Plutselig var dyna-mikk, hurtighet og detaljering oppe i superklas-sen samtidig som bassen var slankere, men sær-deles stram og definert. Diskanten var derimottørr og ekstremt finkornet om enn fremdelesforsiktig tilbakelent. Men først og rremst opp-levde jeg nå en utrolig frodig og nyansertmellomtone med en nær ideel blanding avstramhet og dynamisk løssluppenhet.

Her var det skjedd mye annet enn at den feitelyden var satt på diett! Og at rørene var satt pået beinhardt treningprogram som førte til atdvaskt fett var blitt til steinharde muskler. Villedenne for meg helt ukjente kabelen også fun-gere på mer nøytrale forsterkere av transistortypen?

En håndfull skolisse?Jeg ringte konstruktøren som ga to viktige opp-lysninger; den positive var at dette var en kjent

5/2004

God som GULLDette er den tynneste kabelen vi vet om til mer enn 20 kroner meteren. AU 24 koster faktisk det 100-dobbelte av det. Likevel er dette det beste high-end kabelkjøpet vi for tiden kjenner til!

Audience AU 24:

Pris: kr.10.000,-Norsk agent: www.planetsnapa.no

kabel i USA som var beregnet på alle typerforsterkere og som hadde fått glitrende bratester i blandt annet Stereophile. Det merdubiøse var at denne knapt håndfull skolissekostet rundt ti tusen kroner. Og at den trossdette ikke var laget av gull, tross navnet.

Min første reaksjon var at dette var gedi-gen nedtur. På den andre siden: En konstruk-tør som lager en slik kabel, må da på en ellerannen måte ha litt peiling. Skulle han prøve ålure oss med bullshit, vil han vel heller lagekabelen så tykk og lekker som bare mulig?Jeg rakk å lytte litt overfladisk på kinoloftetfor å konstatere at det låt mer enn greit, førjeg besluttet å ta den med i denne gruppetes-ten. I mellomtiden sjekket jeg ut kabelen påInternett og fant at mange seriøse testere,blant annet Brian Damkroger, sammenliknetdenne Audience kabelen med den langtdyrere Nordost Valhalla. Testpanelet fikk ikkevite noe om dette, heller ikke prisen på kabe-len.

Det gikk ca. 3 sekunder av det første plate-kuttet før tre par fårete øyne over 3 blottedetanngarder vendte seg vantro mot redaktø-ren...

TestpaneletHåkon Rognlien:"Å hjelp! Denne tangerer da for sørenTranparent Reference! Silkeglatt. Oppløst.DIGERT, Deilig. Nerve. Bass! Dynamikk!!Klang. MUSIKK!!!!!!! Også råtøff på rock!"

Anders Rosness:"I LOVE IT! Så fantastisk lettflytende og heltfabelaktig naturtro! Og samtidig så avslap-pet? Jeg hører simpelthen ikke noen kabelmellom meg og opptaket!"

Jan Myrvold:Her er det mer ro enn på fiskeskjær og samti-dig så tørr og stram bass og så stort rom også utsøkt detaljering og så krisp og definertdiskant og så flott på rock og så hjerteskjæ-rende romantisk på svisker at kommentarernesten blir overflødig. (Det virker da ikkeakkurat sånn, red) Dette smaker så mye avgull at jeg anbefaler at kabelen distribueresgjennom gullsmedkjeden David-Andersen!"

TestpaneletAnders Rosness:"Ikke så røff og aggressiv som kanskje forven-tet, men til gjengjeld nesten ufattelig uoppløst,udynamisk og rett og slett gørr kjedelig. Dennekabelen ødelegger enhver spire til opplevelsenav liv fra CD-rillene."

Jan Myrvold:På forhånd var jeg forberedt på at denne råbilli-ge kabelen skulle være blant "de aller værste".Likevel på INGEN måte så oppløst og levendesom bandet med samme navn. Utrolig hvor myeman kan få for snaue 30 kroner meteren når

man betrakter den solide konstruksjonen og altkopperet(?), men ingenlunde kan denne kabelenforsvare annet enn midlertidig bruk i et særdelesbillig musikkanlegg."

Håkon Rognlien:"Rocker som Pavarotti(!), men er ikke så verstpå stemmer og er generelt både rund og høflig ilyden. Ruller av i topp og bunn og dreper myeav dynamikken. Bassen flyter og diskanten ernesten kjemisk fri for alt naurlig liv. Nix!"

Pris: ca. kr. 200,-Forhandler: Biltema

Bi l tema:

Billig? Den billige kabelen fra Biltema har fåttord på seg for å være utrolig bra i for-hold til prisen. Men er det et godt kjøp?

70

Audiopax er et nytt high-end forsterker-merke fra Brasil som har fått stor opp-merksomhet i England, ikke minst takketvære vår venn Ken Kessler som kan

være noe sleivete verbalt. Det er riktig nok rør-forsterkerne fra Audiopax som har fått mestoppmerksomhet der borte, men det er en tran-sistorisert pre som blir den første egenimportenhos den nye high-end butikken Norsk Lyd &Bilde i Oslo. Riktignok ser også denne lett nos-talgiske konstruksjonen ut som en typisk rørfor-sterker med separat strømforsyning. Godt opp-varmet låter den også som rør på sitt beste!

Pre Model FiveKan dette skyldes Audiopax sin "Timbre Lock",et uttrykk som de har beskyttet, men som de

ikke har gjort de minsteanstrengelser for å forklare nærmere.

Bortsett fra at det har en viss sammenhengmed ekstra nivåkontroller på inngangen i fron-ten i tillegg til en grovregulering av gain påbaksiden.

Det er tydelig at firmaet mener at man kanfinjustere lydkvalitet og klangbalanse ved åfinne den riktige impedansmessige "miksen"mellom disse nivåreguleringer og den fjernkon-trollerte volumknappen. Jeg ble aldri helt klokpå disse greiene. Husk at øret også forandrerklangbalansen ved ulike nivåer! Men jeg inn-rømmer at uansett at dette er en av de besteforforsterkere jeg har hørt ved en "normal"regulering med lav inngang i hovedkontrollenog ca – 30 dB i frontknappene.

Dermed hadde jeg på de fleste opptak ca.10 db å gå på ved normalt høyt lyttenivå sam-men med den følsomme DP A-1 forsterkeren.Men selv med de mest tungdrevne forsterkereog høyttalere, er her masser av ekstra gain å gåpå. Selv om de tekniske data oppgir kun –90 dB S/N, så hørte jeg aldri et pip fra Respons

høyttalerne uansett regulereinger, ogdet var også en usedvanlig stillhet mellom gli-trende presise transienter på alt jeg lyttet til.Akkurat som man kan forvente av de bestebalanserte forforsterkere. Model 5 er ikkebalansert, uten at jeg fant noe annet galt idette enn at jeg generelt fortrekker de mer soli-de XLR kontaktene fremfor de typiske RCA-pluggene.

Lyden av Audiopax model 5Jeg må innrømme at jeg fikk en litt uheldigstart med dette produktet etter en rask opp-kobling. Jeg fikk ikke ut en eneste tone! Medalle de ulike inngangs- og nivåreguleringer, varher selvsagt mange muligheter for misforstå-elser, ikke minst i forhold til de uungåeligeovergangene fra RCA til XLR til den balanserteforsterkeren. Jeg lette etter eventuell bruksan-visning, da jeg åpnet konvolutten med strøm-kabler og, ja nettopp; en plastikkdings av enfjernkontroll med volum og mute. Selvsagt varforforsterkeren mutet, noe som BARE kunneoppheves fra fjernkontrollen. Men herfra vardet bare fryd og amen!

Mitt førsteinntrykk var at dette var forforster-ker med ekstremt solid bass og en glitrendeoppløst og ganske frisk diskant. Men om fokus

5/2004

Verdens første test : Audiopax model 5 pre

Rørlyd med Mosfets?Hi-Fi veteranen Per Bendiksen starter ny forretning og lar Fidelityteste sitt første egenimporterte produkt; en forforsterker fraBrasil. Om de andre greiene låter like fremragendesom Audiopax model 5, må da dette gå bra?

71

er på flankene, kan dette også tolkes som atden avgjørende viktige mellomtonen er litttilbakelent? Etter som forsterkeren ble oppvar-met, var det tydelig at også mellomtonen kommed i økende grad. Selv om den uvanlig utstrak-te fokus på fløyene hele tiden var ganske tyde-lig, var klangbalansen likevel godt innenfor detde fleste vil kalle "nøytralt" med en samtidig

varm, ekstremt oppløst og frodig mellomtonesom gir akkurat den riktige klangbalansen til defleste innspillinger. Og som kanskje er det bestejeg noensinne har hørt når det gjelder å oppløseen komplekst symfoniorkester i både frekvens-gang med sugende bass, glitrende felestrukturog en deteljrikdom som gjør at man kan skjelneden enkelte utøver inne i lydinfernoet. Fantastiskbra! Og ja; jeg synes denne forforsterkeren påen rekke punkter er bedre enn min kjære Krellsom umiddelbart virker litt kjedeligere og gråerei lyden om enn en smule fastere i fisken.

Mer lyttingMen også på mer typisk pop, og rock fungererdenne forsterkeren fremragende på grunn aveksepsjonell oppløsning som løser oppe mangefloker og knuter som man trodde lå i miksen.Med sin frodige og grunnsolide bass -men somikke er for stram – og sin glitrende dynamiskediskant som samtidig er glatt og ekstremt fin-kornet, får man også en eksepsjonell opplevelseav optakets egenakustikk og fremragende holo-grafi. Samtidig er det uhyre sjelden at manhører noe fres eller sibilanter i damevokaler, noeman kunne ha forventet med såpass frodig dis-kant og glitrende oppløsning.

Skal jeg samle mine inntrykk av klangbalanseog lydkvalitet, må det være dette: En ganskefrodig, raus og sensuell forsterker med et gedi-gent lydbilde som presenterer et stort og presistrom samtidig som detaljrikdommen i de enkelteinstrumenter ikke gjør det hele klinisk, men tvertimot usedvanlig naturlig! Jeg benekter at det erså langt igjen til en virtkelighetsopplevelse somsignaturen – hauk hevder i sin spalte...

Testen av denne forforsterkeren skjemmes avto ting; dårlig plass og dårlig tid. Jeg måtte fak-tisk kaste ut annet stoff for å kunne skvise innto sider. På den annen side er forforsterkeren såviktige for den totale klangbalansen i anlegget,

at jeg prioriterte en kort test av denne fremforytterligere én effektforsterker. Dette er forøvrigverdens første test, ifølge importøren. Og i nestenummer vil vi presentere de "beste" forforster-kere til 10-15 tusen kroner i en gruppetest.

Ambassadør for god lydDenne elegante retrostyle Audiopax Model 5 eren forrykende påminnelse om at det fremdelesskjer noe når det gjelder analog elektronikk.Selv om jeg av ulike grunner måtte skifte utKrell CD-spiller med den langt rimeligere SonySACD ES777, låt kombinasjonen i mine musi-kalsk nyforelskede ører på mange måter bådefriskere og enda mer naturlig enn min gamlekombinasjon som koster særdeles mye mer. Åbruke penger på en bedre forforsterker nårresten fungerer greit, kan opplagt være det heltriktige. Forøvrig opplevde jeg at denne forfor-sterkeren var mindre kilen på kabler enn sværtmange andre. Jeg håper uansett å komme tilba-ke til denne forforsterkeren i en senere gruppe-test med markedets beste i prisklassen. Først davet vi helst sikkert hvor bra den eksotiske brasili-aneren er i forhold til både andre rør, digitaliser-te og transistoriserte konkurrenter."Konkurrenter" på dette høye nivået er uansettbare tull. Alle forforsterker i klasse medAudiopax er ambassadører for en lydkvalitetsom de færreste tror er mulig-uansett pris. De ersimpelthen to-kanalernes håp om en fremtidmed optimal lyd i holografisk stereo. Men påden fremragende Audiopax Model Five finnesdet også en "direkt" inngang for å koble inn ensurround dekoder uten å ødelegge stereoanleg-get. Men hvem trenger dette når den hologra-fiske oppløsningen gir nærmest surround i bareto kanaler og klangbalansen og naturlig detalje-ring med Model 5 er langt bedre enn hva noensurround prosessor hittil har klart å formidle?

5/2004

Pris: kr. 45.000,-Importør/forhandler:Norsk Lyd & Bilde, Oslo

Tekst og foto: Knut Vadseth

Jeg innrømmer det gjerne – jeg liker sværtgodt designet på disse Rotel produktene.Med sin blanding av sort og sølv er de bådesærdeles tilpasningsvennlige og passe dis-

krete, og selv det etter hvert så ekstremt utbred-te blå lyset gjør seg fint på fronten. Litt sånn"Krell ish", liksom. Det er aldri feil å stjele noenav de gode ideene fra langt dyrere konkurrenter.Innpakningen er altså helt topp. Men hva medinnholdet?

Forsterkeren RA 1062I dagens multikanalverden er det befriende å

komme over et produkt som gir 100% meningog er tvers gjennom forståelig uten bruksanvis-ning og lange utredninger. Denne forsterkerener på alle måter konvensjonelt og konservativtoppbygd, og i dette tilfellet er det ment på denmest positive måten. Her er ingen "smart tek-nologi", fiffige kretsløp eller snarveier til spesieltgod lyd – her er det derimot velkjente løsningermed en gjennomført solid dimensjonering oggod kvalitet i alle ledd - i god Rotel tradisjon.Som den tradisjonelt sterkeste utfordreren tilNAD-forsterkerne, er lyd og spilleglede perkrone det antatt viktigste kriterium. Men førstmå vi gjennom en nøyere beskrivelse.

RA 1062 er utrustet som man forventer avdenne produsenten til prisen – eller kanskje littover – eller ved siden? Det doble paret medWBT-aktige høyttalersokler virker solid og bedreenn forventet til prisen. Ettersom jeg brukerbananplugger på mine Tara Labs høyttalerkablerer de en fryd å ha med å gjøre. Jeg lurer dog littpå hvem det er som benytter seg av et ekstrahøyttalerpar B på en slik forsterker, jeg har aldrifølt det behovet… Uansett gir den altså mulig-het til det. Tonekontroller er også en featurehvor nytten kan diskuteres – her har de dog fåttnavnet contour uten at jeg vil bruke mye tid på

å forklare (evt) forskjellen. Jeg bruker bare ikkeslike.

Linjeforsterkeren har seks innganger. For pla-tespillerentusiaster har den mulighet for å brukeen av dem til et RIAA-kort som opsjon.Testeksemplaret kom uten dette, men uansettsynes jeg muligheten gir en stjerne i margen.Bra Rotel! En annen utmerket finesse gjelderRec out – velgeren. Med posisjonen Off gir detmulighet for å eliminere tapping av linjeforster-keren under avspilling. Nok en gang – bra!

For øvrig er den utrustet med Pre out – detgjorde det lettere å teste forsterkerens linje- ogeffekttrinn, og kan også ellers være nyttig idisse multi – tider. Fjernstyringen er grei av kon-vensjonell, ikke programmerbar type.

Effekten til forsterkeren RA 1062 er oppgitt til2 x 60W i 8 ohm RMS. En kikk under topplatenavslører en temmelig feit ringkjernetransforma-tor på 350 VA samt to kondiser på 10 000mikrofarad/50V. Montert på de solide kjølelege-mene finnes 4 bipolare transistorer per kanal(2SD1047, 2SB817), to og to i parallell. Alt i altvil den altså kunne levere massevis av strøm iforhold til sin statiske effekt – jeg vil tippe minst20 ampere i spissene. Slik sett fyller den forut-setningen for en dynamisk gjengivelse "på papi-

Budsjettkonger! Rotel RA–1062 integrert forsterker og RCD 1072 CD-spil ler:

Rotel har alltid hatt et godtlydmessig grep om sine litttrist utseende budsjettproduk-ter. Denne forsterker og CD-spilleren ser ut som den skullekoste en million. Spørsmålet erom de virkelig lyder slik også.Er Rotel i ferd med å utføre etimagemessig linjeskift?

av Anders Rosness

Pris: kr. 4995,- pr. stk.Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S

73

ret", en oppskrift alle gode konvensjonelle tran-sistorforsterkere følger.

RA 1072 CD spillerSom forsterkeren er også adjektivet "tradisjo-nell" dekkende for RA 1062 CD spiller. Den erbygget opp, utrustet som, og fungerer nøyaktigslik man forventer av en konvensjonell CD-spil-ler. At den kan spille HDCD er bare unntaketsom bekrefter regelen, og ikke særlig opphis-sende i disse SACD-tider. Digital out er av koak-sial typen; dessverre har den ingen optiskutgang som ofte kan være et interessant alter-nativ for oss med litt ymse eksterne konvertere.Du får heller ikke balanserte utganger, kvalitetenpå spilleren grenser nesten til å være høy nok tilå rettferdiggjøre slike.

Under lokket er det få overraskelser.Konverteringen foregår med 18 bit Burr BrownPCM 1732, og alle komponenter samt topografiser gjennomtenkt og fornuftig ut.Strømforsyningen er også her betryggendeutformet, basert på ringkjernetrafo og med godregulering. Ikke noe kan betegnes som spesieltpirrende, derimot er man temmelig trygg på atRotel RA 1072 CD-spiller vil levere varene utfravelprøvde løsninger. CD-spilleren kommer selv-følgelig med fjernkontroll, og har mulighet forsimultan av/på funksjon sammen med andreRotelprodukter på baksiden.

LydenJeg spilte et uttall plater med dette settet, og

ble stadig overrasketover nivået tatt ibetraktning at dettetross alt er rimeligeprodukter.Musikkgjengivelsen ergenerelt klar og dis-tinkt, litt frempå, menmed luft rundt instru-menter og stemmer.Forsterkeren har godkontroll, og farger littmot det mer behageli-ge og rosenrøde. Denminner meg litt om deintegrerteElectrocompaniet for-sterkerne som jeg all-tid har hatt sansen for,men som kanskjeer/var et par hakk vas-sere og friskere. Til pri-sen er dette dog etstort kompliment, ogRA 1062 blir aldripåtrengende ellermasete; den simulererikke større forsterkere,men beholder kontrol-len selv med vanskeli-ge laster og komplek-se signaler. Faktisk kanden spille temmelighøyt uten å bli slitsom.

Perspektivet er kanskje ikkeså dypt som dyrere konkur-renter, men den tegner allike-vel store rom med luft ogplass – man vil neppe savnenoe uten å sammenliknedirekte med adskillig dyrerekonkurrenter. Rotel har rettog slett funnet en god lyd-messig balanse for denneforsterkeren.

Under testperioden prøvdejeg RA 1062 med både sok-kelhøyttalere og større gulv-stående modeller. Med sinlydmessige signatur kunnedet gå litt over styr med sist-nevte høyttalere, særlig i bas-sområdet. Riktignok er detteen særdeles potent 60 W for-sterker, men man kan lettereprovosere den til grensenefor hva den kan styre hvismembranarealet blir for stort.I og med den saftige gjengi-velsen er det nemlig fristendeå spille høyt – med de flestehøyttalere er det da ogsåbare moro!

Forsterkerens varme gjen-givelse blir delvis balansert utav en litt mer pågående CD-spillerlyd. Denne kan identifi-seres til DA-konverterenog/eller analogdelen i CD-spilleren, siden drivverket i seg selv fungertealdeles utmerket med eksterne konvertere. Hervar det nettopp den detaljerte og nøytrale gjen-givelsen som kom til uttrykk. Som drivverk fun-gerer RA 1072 i anlegg til mange ganger pri-sen, med en god DA-konverter kan man virkeligfå gjengivelsen opp på høyt nivå. Oppgraderingav denne vil nok også være det første eiere vilkunne vurdere – og da altså med et svært godtpotensiale. Med den innebygde konverteren blirman presentert for en klar og distinkt gjengi-velse med god mengde detaljer og luft.Dynamikken er god, men ikke i toppklassen,karakteren er lys og frisk, men ikke hard, der-imot lettflytende og naturlig. Alt i alt er det enlyd bedre enn forventet utfra DA-konverteren ogprisen – og som utklasser alle DVD-spillere jeghar testet så langt. I samspill med forsterkerenfalt det hele fint på plass: kombinasjonen spillerbehagelig og til trivelig uten å miste potensenfullstendig – de har spilleglede og fanger opp-merksomheten til tilhørerne i større grad ennbudsjettutstyr vanligvis gjør. Det er sjelden ordsom "vakkert" og "deilig" havner på blokkaunder lytteseanser med såpass rimelig utstyr.Det gjorde det med Rotel settet – som fikkChopin til å leve – og Mozart til å svinge. BraRotel!

KonklusjonHvis du har inntrykk at beskrivelsen av disseproduktene er litt lunken, har jeg gjort en dårlig

jobb med formuleringene. Som sett betraktetsynes jeg disse produktene framstår som særde-les mye for pengene. Til tross for at disseRotelproduktene må kunne betegnes som rime-lige, og til tross for at de ser svært bra ut, fort-setter de tradisjonen Rotel har opparbeidet medet tydelig fokus på god lyd per krone.Oppbyggingen må betegnes som tradisjonell,noe jeg synes man bare må applaudere idagens hifi jungel. Rotel selger ikke ut sine tra-disjoner, men fortsetter utviklingen av velspil-lende og musikalske produkter til særdelesedruelige priser – og uten å prøve seg medkostnadsbesparende snarveier. Hi-fi begynneresom måtte bli eiere av dette settet er usedvanligheldige. Dette er rimelig utstyr som nettopp kananspore til den type nysgjerrighet som i sin tidfikk meg og likesinnede til å starte utforskingenav potensialet for vår strålende hobby: musikk-lytting!

RA 1072/RA 1062 er utmerkede produkterhver for seg, men jeg føler at de utgjør en hel-het som faktisk er bedre enn summen av deresenkeltegenskaper. Og summen av disse to kankort oppsummeres som spilleglede! Det er utro-lig befriende med produkter som får musikkentil å leve, spesielt i den prisklassen vi her snak-ker om. Trivselsfaktoren er skyhøy til prisen, ogdermed kan man lettere se gjennom fingrenemed noen små skjønnhetsfeil - det skulle baremangle!

5/2004

Epos ELS3 er en billighøyttaler, for ca to oget halvt tusen blir du eier av et sett tilsy-nelatende enkle og litt kjipe høyttalere.Lite er gjort for å tekkes husets interiør-

mafia; dette er en guttehøyttaler. Enkel bassportbak, høyt oppe på kabinettet ovenfor de enkletilkoblingene. Foran finner vi en egenutvikletaluminiumsdome med neodynium-magnet, samten 130 mm (drøyt 5 tommer) bass/mellomtone-enhet i kunststoff. Frontene er skrådd noe innfor å begrense diffraksjon (altså akustiske reflek-sjoner og aerodynamiske fenomener som opp-står under avspilling av musikk). Delefiltrene errelativt enkle i sin oppbygning; 2.ordens for dis-kant, 3.ordens for bass/mellomtone, delefre-kvensen ligger på 3kHz

Epos opplyser en frekvensgang fra 65 Hz til20 kHz, uten å si noe om hvor mange dB avrul-ling vi snakker om, en effekkttålighet på 100Wog en effektivitet på normale 87 dB / 1W / 1m.Ellers veier de 4,5 kilo hver seg og er relativtsmå med sine 270x174x195 mm (HxBxD)

Et viktig punkt er dog at Epos opplyser ELS3

til å være en nominelt 4 Ohms høyttaler, dettegir åpenbare effekter på resultatene, og stillerklare krav til forsterkeren som driver dem.

Masochisme i praksisEpos sier at ELS3 tåler 100W påtrykt. Jeg kanskrive under på det, og dessuten kan jeg skriveunder på at de bør ha 100W påtrykt. Minst. Fordisse høyttalerne deler dessverre en egenskapmed alt for mange av dagens små og billigehøyttalere; effekthunger! Jeg har ikke fått demtil å spille særskilt overbevisende med "norma-le" rimelige forsterkere, det være seg rør ellertransistor. Snarere reagerer de med flat, uenga-sjerende og trøtt gjengivelse som raskt får lytte-ren på andre tanker. Derimot reagerer de hem-ningsløst på så å si alt som kan krype og gå avbrutale effekttrinn. Seriøse masochisthøyttalere,dette.

Dette fenomenet bør det settes et tydeligutropstegn ved. For: Så å si alle hi-fi magasinerog skribenter benytter temmelig forbeholdsløsthigh-end og high-power utstyr ved test også av

typisk billig hi-fi. Dette er ikke nødvendigvis engod ide! For disse høyttalerne vil som oftestmøte små til moderate effekttrinn i de tusenhjem, og hvor blir det da av den fantastiskehøyttalere skribenten hørte på sin 250-Watter?Tipset her er like logisk som det er ufravikelig:Let på (brukt)markedet etter NAD, Rotel, Cayinog lignende i den høyere effektklasse til dissehøyttalerne. Jeg lover deg en rå overraskelse!

RockemaskinÅ fore Epos ELS3 med musikk er gøy. Når denfår masse å bale med, store effekter og kom-pleks musikk, viser den sin storhet. Forskjelleneopp til mange ganger dyrere høyttalere er uro-vekkende små når du mater dem med høykva-litets elektronikk, og faktisk i favør av Epos nårgraden av sofistikasjon er begrenset på signalsi-den. Årsaken er selvsagt kamuflering av signal-givernes feil og mangler. For ELS3 er ikke veldigsofistikert, egentlig, men den henger medsåpass at også dyrere elektronikk gir en hørbareffekt lydmessig. Enkelheten viser seg i mangler

74 5/2004

Et billig Epos!

av Håkon RognlienHaakon.rognlien@c2i.net

Epos ELS3’s slektskapmed den velkjente, jasmått legendariske, ES14 er vel om lag likenært som slektskapetmellom fjellrev ogreinsdyr. Men det for-hindrer ikke at den revi-taliserte Epos-bedriftenigjen har kommet oppmed en strålende høyt-taler. Fidelity har sørgetfor å kjøre denne små-tassen som den aldri førhar blitt kjørt....

Epos ELS3 min imoni tor, s tat ivhøyt ta le r

Epos ELS3 minimonitor,

stativhøyttaler,kr 2690,- pr par

Import /salg:Lyric Hifi

på klangsiden, en viss hardhet og mangel på luft i de øvre frekvenser,og selvsagt en relativt unyansert og begrenset bassgjengivelse, totaltsett.

Og det er rock som er livretten. Den har en utrolig, ja nær abnorm,effekttoleranse, og kan spille urovekkende høyt uten særlig kompresjonog bilyder fra kabinett og port. Men det er vel like greit å innrømme atdet er hørbare grenser, selvsagt. Når det går som hardest for seg blirmusikkens crescendi tydelig harde i klangstrukturen, men dette erakseptabelt, når vi hører hvilke enorme volumer vi opererer med nårdette skjer.

Altså har jeg med stor innlevelse vandret gjennom platebunken ogfunnet frem Black Sabbath og Deep Purple, denne musikktypen fremstil-les med råhet og overraskende frisk dynamikk. Det er i sannhet få små-bokser som gjør dette like overbevisende. Sant nok, jeg ville gjerne hamer fedme i bunnoktavene, men dette er altså ikke gulvstående høytta-lere. For i små rom vil ELS3 i de fleste tilfeller gjøre jobben med størrepresisjon enn typiske billige gulvstående kasser med alle sine resonan-ser.

I blåfjellBlues, jazz og delvis beslektede musikkstilarter kommer godt ut av ELS3.Her møter vi en gjengiver som er meget god dynamisk sett, og allmusikk har bare godt av dette. Vokal og gitaranslag slynges friskt og lettut, klangene er rett nok så som så, men enkelte grenser må vi altsåbare leve med. Buddy Guy og hans "Blues singer" får en relativt sterilog hemmet klang, samt en mangel på tyngde og varme. Mens den fak-tisk meget vanskelige, eksplosive mellomtonedynamikken overgår detdu kan drømme om i klassen. Så det utrolige livet i denne innspillingenkommer nesten utrolig til sin rett med denne høyttaleren. Bodil Niskas"Girl Talk" blir faktisk også vellykket, til tross for nokså andre utfor-dringer. Dette er en relativt varm innspilling, fyldig saxlåt og den vanske-lige pianoklangen er også meget vellykket innspilt. Epos ELS3 låter over-raskende ærlig, nært og varmt, pianoet har jeg selvsagt hørt bedre gjen-gitt av mer påkostede høyttalere, det skulle da også bare mangle. Her erhardheten i anslaget tydelig, dessuten mangler litt luft og ro, slik at vimangler den nær magiske utklingingen som topp anlegg kan skiltemed. Men alt i alt rimelig overbevisende også på disse musikktyper.

Klassisk lykkeOm Epos ELS3 kan levere klassiske verker? Det kan du vedde på!Sammenligner vi den med minimonitorer i den absolutte toppklasse erdet selvsagt hørbart at klangfargene, harmonien, frekvenslineariteten,kassekvaliteten etc, etc, ikke kan matche de aller, aller beste, men fylommebok hvor nære vi er! For dynamikken overgår nemlig de fleste(men ikke alle!) konkurrentene med god margin, og er det noe et klas-sisk orkester må ha så er det et anlegg med nær ubegrensede dynamis-ke egenskaper. Så igjen er det brutaliteten og eksplosiviteten ELS3 kanvise til som er dens store forse. Men igjen må det poengteres at detteikke oppnås uten solid forsterkning.

Så selv Mahlers 5. kan nytes med opplevelse av respektable mengderdrama og storhet, og selv om Mozarts klarinettstykker vel har kommetmer silkemykt ut av en del annet utstyr i dette hus, gir jeg den beståttogså på klassisk.

KonklusjonJo, Epos ELS3 er helt i toppsjiktet for hva som går an i pris- og størrel-sesklassen vi snakker om. Vel og merke gitt at du mater den med solideeffekttrinn. Den spiller helst stor musikk av elektrisk art, men levererogså svært så levende, om enn svakt gråfarget akustisk musikk av ymseslag. Brukbar som allrounder, altså.

Så denne høyttaleren tør jeg virkelig anbefale! Har du minst 100 seri-øse Watt til disposisjon kan EposELS3 spre sjokkbølger i så vel lytterom-met som prisklassen. Det kan faktisk være en meget god ide å legge pålitt ekstra på effekttrinnet, og heller spare inn noen kroner på høyttaler-siden. Og da er Epos ELS3 en åpenbar kandidat til jobben som gledes-spreder.

Standhaftighet lønner seg. Med dagensretrotrender er det igjen stor interesse forplatespillere og analog lyd. Og VPI lederdenne trenden i det amerikanske marke-

det. Firmaet har vært i bransjen lenge nok til åha opplevd de "gode gamle dagene" da plate-spilleren var den primære signalkilden i et stereo-anlegg. Sekundærkildene den gang varFM-tuneren og kassettspilleren.

Men så kom katastrofen. Vi ble lurt til å tro atvi skulle få perfect sound forever fra de småblanke CD-platene. Ha. Dette var det forrigeårhundrets største svindel spør du meg. Selv jeg,som den gangen var en relativ fersk hifientusi-ast – med et rimelig anlegg, hørte at platespille-ren min (en Rega Planar 3 m/ Dynavector 10x2)spilte ringer (riller?) rundt min nyervervede CD-spiller, en Sanyo DAD-15. CD-spilleren ble solgtigjen i løpet av en uke og det gikk mange år førjeg igjen kjøpte meg en ny CD-spiller. Samtidigfortalte allverdens hifiblader at CD-spilleren varoverlegen platespilleren på alle måter.Utviklingen kunne bare gå en vei!

Jeg husker særlig en uttalelse i et utenlandsk

hifiblad. Etter en gruppetest av CD-spillere kon-kluderte man med at alle spillerne i testen varhelt like lydmessig – mao. perfekte og at vi ifremtiden bare ville oppleve kosmetiske forskjel-ler på spillerne. Vi ville ikke være i stand til åhøre lydmessige forskjeller! Videre kunne manut fra dette konstatere at platespilleren var sten-død. RIP.

Heldigvis var det ikke bare jeg som gjennom-skuet den omfattende bløffen. The AbsoluteSound (TAS) poengterte - som det første hifibla-det i verden - at lyden fra CD-spillerne faktiskikke var perfekt og at platespilleren fortsatt

kunne konkurrere. Også en del andre - bla. nor-ske Audio - uttalte seg etter hvert om at kanskjeikke CDen var perfekt. Det hjalp så lite. Motmarkedskreftene til Sony/Philips og etter hvertalle de andre store produsentene hadde ikke all-menheten en nubbsjans. Det ble fort ansett somen absolutt sannhet at CD var bedre enn LP.

Dette førte selvfølgelig til en katastrofal salg-sutvikling for produsentene av platespillere.Flere gode platespillermerker gikk konk i løpetav disse svarte årene i hifiens historie, mensandre firmaer gikk over til fienden og la om pro-duksjonen til CD-spillere. Et lite fåtall av produ-sentene ble ved sin lest og klarte faktisk å over-leve den mørke tiden. VPI var en av de merkenesom overlevde og framstår i dag som en sunnprodusent av høykvalitets platespillere.

Utvalget av platespillere og armer er enormt.Vi tester her den minste platespillermodellen fraVPI; Scout, med den rimeligste armen; JWM-9.

TeknikkVPI Scout og JMW-9 tonearmen er som hentetfra en ingeniørs våte drømmer. Alle deler av

76 5/2004

VPI Scout p latesp i l le r (med JWM-9 tonearm)

Den siste speider

av Gunnar Brekke

VPI er et amerikansk firma som nekter å gi slipppå fortiden. De har fortsatt å produsere platespillere og tonearmer som om dealdri har hørt om disse nymotens CDene.

… forrige århundresstørste svindel …

77

konstruksjonen har sin klare oppgave og spille-rens utseende er et resultat av dette. Form føl-ger funksjon. Selv synes jeg spilleren er rålekker,men jeg er ikke sikker på om utseende pådenne spilleren faller i smak hos alle.

VPI Scout er en remdreven platespiller medstivt oppheng. Grunnkonstruksjonen er sværtenkel og det er lett å trekke paralleller til Regasplatespillere. Men til tross for likheter i grunn-konstruksjonen er VPIen allikevel forskjellig igrunnidé og utførelse. Scouten er som en Regapå steroider. Der Rega hele tiden etterstreber enlettest mulig konstruksjon velger isteden VPI ågå for mest mulig masse. Selv Scouten - denminste og letteste spilleren i VPIs sortiment –veier hele 14 kilo (uten støvlokk) mot en typiskRegas vekt på en fire-fem kilo (med støvlokk). Vifinner vesentlig mer masse både i motorkon-struksjon, chassis og tallerken.

Selve chassiset består av en 29 mm MDF-plateforsterket med en kraftig stålplate i bunn.Chassiset er koblet til underlaget med 4 benbestående av koner med avrundede spisser.Konene er skrudd gjennom MDF-platen medgummipakninger i kontaktflatene på undersi-den.

Direkte koblet til MDF-platen finner vi ogsålageret (akryl/messing mot aksling i stål) somholder opp platetallerkenen. Tallerkenen er for-met i 32 mm hvit/transparent akryl og brukesuten platematte. Det følger med en platestram-mer som skrues direkte på sentertappen mot enliten gummiskive mellom tallerken og plate.

På venstre side av chassiset er det frest enutsparing for å gi plass til platespillerens motor.Vekselstrømsmotoren er montert i et eget lite –men tungt – stålchassis som står på 4 bløtegummiben. Motoren driver platetallerkenen viaen rund rem av silikongummi. Hastighet velgestil 33 eller 45 rpm ved å flytte remmen opp ellermed på motorens remhjul. Selve motoren ersvært kraftig og rask for å være motoren på en

remdrevet platespiller, og akselererer platetaller-kenen til full hastighet på et blunk.

JMW-9 tonearmen er også skrudd direkte ichassiset. Den er av unipivot-typen der helearmens bevegelige masse er balansert på entynn nålespiss. For i det hele tatt å klare dennebalansekunsten er selve lagringspunktet plasserthøyt i lagerhuset, mens massen i armen er plas-sert lavt – i en tung ring nederst på lagerhuset, ito lodd plassert på denne ringen og i det asym-metriske loddet (se tegning). Ved vridning – ogfastskruing – av det asymmetriske loddet er detogså mulig å justere armen - og pickupens -horisontale plassering (HTA).

Som et praktisk resultat ved bruk av ståendenålelager kan hele den bevegelige delen avarmen; skjell, armrør, lagerhus og motvektslodd- løftes av basen for enkel montering ogdemontering av pickupen. Man løsner ganskeenkelt pluggen med signalledningene som for-binder armen med kontaktboksen og løfter avden bevegelige delen.

JMW-9armen har ingen konvensjonell juste-ring av antiskating, men hardere eller løsere

tvinning av signalkabelen skal appellere mereller mindre torsjonskrefter til armen og pådenne måten gi variabel antiskating. Dette erikke et fullgodt system, noe som gjenspeiler segi at det faktisk er mulig å bestille et (pirat-) anti-skatingkit til JMW-armer på Internet.

Armen forbindes med RIAA (platespillerfor-sterker) via vanlige phonoledninger (RCA-RCA)og jordledning. Det følger ingen signalkablermed spilleren, så man står her fritt til å velgeselv. Velg en høykvalitets skjermet kabel til job-ben – selv brukte jeg mest en eldre SAEC MCkabel.

Høyden på armbasen kan enkelt justeres oppog ned for å gi pickupen korrekt vertikal juste-ring (VTA).

Armens lengde og geometri er identisk medden vi finner på Regaarmer så JMW-9 kanerstatte Regaarmer i andre spillere ogRegaarmer kan erstatte JMW-9 på Scouten.

Det er mulig å etterbestille remhjulsadapterfor avspilling av 78-plater og støvlokk til VPIScout.

LydJeg har alltid likt lyden på de erkeamerikanskeplatespillerne. De VPI og SOTA spillerne jeg harprøvd tidligere har alltid hatt en lydkarakteris-tikk som sammenfaller helt med min smak. Degir en stor muskuløs lyd der det er mer nivå i denedre oktavene enn det man finner i tilsvarendeeuropeiske spillere. Mer kjøtt på beinet. Som har"det rette trykket i mellombassen" som redak-tøren ville ha uttrykket det.

VPI Scout skuffer på ingen måte mine for-ventninger. Den overgår faktisk klart de forvent-ningene jeg hadde, da jeg mener at denne "bil-ligmodellen" overgår de 10-15 år gamle"mellommodellene" jeg har prøvd tidligere."Mellommodeller" i betydningen spillere somkoster 2-3 ganger så mye som Scouten.

Mye av grunnen til Scoutens overlegne ytelseligger nok i JMW-9armen som glatt kan konkur-rere med de virkelig dyre europeiske og japan-

5/2004

… som en Rega på steroider …

78

ske armene. JMW-9 viste seg å være rosinen ipølsa. Til tross for at vi snakker om en unipivot-arm er JMW-9 utrolig lettvint å jobbe med. Herer det nesten ingen tendenser til "viggle-vag-gle" som man typisk opplever med Mørch UP-4-, Hadcock- og Black Widdow-armene. Detteskyldes større masse og fornuftig geometri pålagrene, noe som gir en god følelse ved betje-ning av armen. Armen "føles" nesten som dener lagret i fire punkter i stedet for ett.

Bevegelig masse på JMW-9 oppgis til 8,7 gnoe som indikerer ideelle arbeidsbetingelser formedium complianse (typisk MM-) pickuper menvirker for meg tyngre. Kanskje derfor fungererogså armen utmerket i sammen med lavcom-pliante pickuper og jeg vil på grunn av klangka-rakteristikken anbefale å bruke en god MC-pic-kup i denne armen. De tre pickupene jeg haddetil rådighet i testperioden var alle av MC-typenog hadde alle en complianse på 15. På grunnav Scoutens og JMW-9armens samlede varmeklangkarakteristikk vil jeg anbefale pickupermed nøytral til slank klang. Spilleren ga et greitresultat med Tchurugi Cerraloy og Benz ACE,men det var først når jeg monterte Lyra Helikonat lynet slo ned.

Kombinasjonen satt som skitt i kram snø!Haka på knærne og alt det der. Dette er enkombinasjon som høres ut som om produkteneer skapt for hverandre – og dette er faktisk ikkeså langt unna sannheten. Etter en rask sjekkmed vår mann i Japan; Stig Inge Bjørge, fikk jegvite at Helikon pickupen ble utviklet med en

Rockport platespiller med Graham tonearm somreferanse. Ha! En tung stiv remdrevet ameri-kansk platespiller med en tung unipivot ameri-kansk arm. Kanskje ingen overraskelse at kom-binasjonen Scout/Helikon spiller så godt somden gjør.

Nå er det vel de som vil påstå at det er gal-skap å montere en sytten tusen kroners pickuppå en spiller/arm-kombinasjon til "bare" femtentusen, men når kombinasjonen spiller så godtsom her ser jeg ingen grunn til å tvile. Jeg trordet skal være svært vanskelig å finne en annenny rigg som spiller like godt for tilsvarendepenger uavhengig av hvordan man fordeler kro-nene. Det gjør meg selvfølgelig også spent påhvordan Helikonen ville fungert i de størremodellene fra VPI. Sikle – sikle.

Andre pickuper som bør gjøre en god jobb påScouten er Dynavector 17D (Mk. II), Dynavector23R (Mk. II) og flere av pickupene i Ortofons1000- og Kontrapunkt-serien. Det hadde ogsåvært spennende å høre hvordan armen fungertesammen med Denon 103D, Decca London ogEMT – selv om jeg er noe mer usikker på resul-tatet med disse.

VPI Scout leverer som sagt en lyd som har

mye til felles med de tidligere modellene jeg harhørt av amerikanske spillere. Den har noe mernivå i nedre mellomtone og bass enn sine euro-peiske konkurrenter. Men forskjellen ligger ikkebare i nivå, men også i kontrollen i disse områ-dene. Scouten matchet med en pickup somHelikonen gir en maktdemonstrasjon i bassom-rådet og leverer det vi i gamle dager betegnetsom "stålbass". En bassgjengivelse som gårhelt ned i kjelleren.

Mellomtonen og diskanten er heller ikke til åkimse av, særlig når man tar prisen med ibetraktningen, men man er som sagt avhengigav en litt fresk pickup for at disse toneavsnit-tene havner i skyggen av bassen. Jeg savnet tiltider også litt raffinement i dette toneområdet.En Rega er kanskje bedre på lett kammermu-sikk, men spiller man musikk som inneholderreell bassinformasjon tar VPIen alle poengene.Den er bare rå på Rock and Roll.

Det er fort gjort å sammenligne Scouten ogkonkurrentene med biler.

VPI Scout er som en Dodge Viper; en tungslodde av en amerikansk sportsbil med bigblockV8er, masse sylindervolum og masser av heste-krefter.

De engelske konkurrentene i Linn/Rega kla-nen kan sammenlignes med en klassisk engelsksportsbil; en mye lettere sak med bare 4-6 sylin-

5/2004

VPI Scout:Remdrevet stiv platespiller.Hastigheter: 33 + 45 rpmDimensjoner: 483 x 178 x 330 mm.Vekt: 14,0 kg.

JMW-9:Unipivot 9" tonearm.Lengde: 230 mm.Effektiv masse: 8,7 g.

Importør: TAA/LyricPris: Kr. 14.990,-

…satt som skitt i kram snø…

79

dere, en brøkdel av sylindervolumet og vesentligmindre hestekrefter.

De to bilene har omtrent samme akselrasjon,toppfart og kjøreegenskaper på flatmark, menden amerikanske bilen har også vesentlig merdreimoment – noe som gir følelsen av mer kraft.Den har bedre klatreegenskaper og takler encampingvogn eller to uten problemer. Og den ermørkere i (motor-) klangen!

Hvilke av bilene man velger blir et spørsmålom smak og bruksområde. Jeg personlig fore-trekker amerikaneren når vi snakker platespil-lere, men når det gjelder bilene kan ingen ame-rikansk slodde ta plassen som Jaguar E-typekabriolet har i den drømmen min der jeg vinnerstort i Lotto.

Er det så ingenting negativt å si om Scouten?Jo da. Ingen platespiller er perfekt, og særligikke en til 15.000.

- Det må sies at finishen på spilleren er funk-sjonell, men litt røff. VPI Scout ser ikke ut somen (veldig) dyr spiller. Den er ikke en spiller mankjøper for å demonstrere sin gode smak i for-hold til snobbete naboer. Da bør man hellervelge en av de større modellene fra VPI, enOracle eller en Michell.

- Platestrammeren fungerte ikke på testek-semplaret. Uansett hvor mye eller hardt jegskrudde var det ikke mulig å stramme platenened til tallerkenens overflate. En annen (tynnere)gummiforing ville sannsynligvis fikset dette pro-blemet. Problem er dessuten et for sterkt uttrykkda jeg ikke opplevde vanskeligheter med avspil-

ling av en eneste plate i løpet av testperioden -så lenge jeg unnlot å brukeplatestrammeren/gummiforingen. Akrylen i pla-tetallerkenen suger til seg vinylen så platestram-mer som regel ikke er nødvendig.

- Jeg savnet antiskating. Uansett tweeking avarmen opplevde jeg at sentrum av lydbildet bletrukket litt mot venstre høyttaler. Sammen medARC SP-8 var dette aldri et problem – takketvære balansekontrollen – men sammen medforsterker som mangler balansekontroll kan detvære et irritasjonsmoment. Hadde jeg selv kjøptspilleren ville jeg brukt noen lapper på en piratantiskating for å fikse dette.

Ikke la deg skremme av disse negative ting-ene. To av de tre tingene bør greit kunne fikses,og ingen av problemene - selv ikke i utgangs-punktet - kommer i veien for VPI Scouts evne tilå formidle musikk. Dette er en spiller man kjø-per for lydkvaliteten og ingen annen grunn.

KonklusjonHar du kommet så langt som dette har du sik-kert forstått at jeg er svært begeistret for VPIScout/JWM-9. Betatt er vel det rette ordet. Ikkeforelsket nok til å kaste ut min trofaste gamleForsellspiller (som ville vært latterlig mangeganger dyrere enn VPIen i dag), men forelsketnok til at jeg ville vurdert å kjøpe VPIen om"gamla" hadde takket for seg. VPI Scout er entung remdrevet amerikansk platespiller som giret svært godt alternativ til de europeiske pingle-spillerne. JMW-9 armen er prikken over i`en og

løfter platespilleren opp i en klasse som tidligerebare har vært preget av langt dyrere spillere. Såkonklusjonen må være klar; VPI Scout er en pla-tespiller som må høres av alle som er på jaktetter den aller beste spilleren i prisklassen underKr. 20.000,- Må høres - hører du!

Takk for oppmerksomheten

5/2004

Anvendt utstyr:Pickuper: Tchurugi +

Lyra Helikon + Benz ACEPlatespiller/arm: Forsell +

Thorens TD-125/Syrinx 3Trafoer/RIAAer: Lundahl + NLE-17 +

ARC SP-8 + KanedaDigitalt: Philips DV-963SA +

Vincent CD-S6Linjetrinn: DIY SRPP +

ARC SP-8 + KanedaEffektforsterkere: Golden Tube SE-40 +

Cayin 1205Høyttalere: Martin Logan CLS m/

dipol SUBKabler: Kimber + Silk

80

Etter inntoget av surroundforsterkere siste10 år har mange forsterkerprodusenter idet rimelige prissegmentet dessverre istørre og større grad falt for fristelsen til

bevisst å markedsføre receivere med alt for høyeog feilaktige wattverdier.

Daglig kan man finne annonser og brosjyrerfor receivere som alle konkurerer om å tilby flestmulig watt til lavest mulig pris. Receivere påf.eks. fantastiske 5x100-120 watt til kr. 3990,-er ikke uvanlig, mens andre mer ærlige produ-senter er "frekke" nok til å forlange hele 5990eller kanskje enda mer for usle 5x50watt. Dereelle ytelser er ofte noe helt annet enn hvareklamen sier...

Klasse A/BTeknisk sett er de fleste receivere og forsterkerebygget som "Klasse AB" forsterkere, med mini-mal klasse A drift (tomgangstrøm). En klasse ABforsterker (med lite klasse A drift) har i praksisen virkningsgrad på rundt 60% (teoretisk 70%med svært mye forvrengning)

Virkningsgraden til en forsterker sier noe omhvor stor delen av effekten den trekker fra lys-nettet (230v) som går med til lyd i høyttalerneog hvor mye som går med til varme i forsterke-ren.

For at en forsterker skal kunne gi f.eks2x100watt (til sammen 200watt) må den i detminste ha en strømforsyning som kan trekke330watt fra lysnettet, regnet med 60% virk-ningsgrad, der 130 watt går med til varme i for-sterkeren. (60%x330watt=200watt til lyd og40%x330watt=130watt til varme)

Går man kr. 3990,- receivere på 5x100watt(til sammen500watt) litt etter i sømmene er detikke uvanlig at disse kun kan trekke 200-250watt/VA fra lysnettet. Maks trekk fra lysnet-tet står som oftest på baksiden av reciveren inærheten av nettledningen. Det må derfor dreieseg om en teknisk sensasjon når et elektriskprodukt kan yte hele 500watt samtidig som detbare trekker 200-250watt fra strømnettet!

Den harde sannhetSannheten er selvfølgelig noe helt annet. Hvisforsterkeren kan trekke 200watt fra lysnettetkan den i beste fall gi til sammen 120 watt lydtil høyttalerne. 60%x200watt=120Watt. Fordeltpå to kanaler blir dette maksimalt 2x60 watteventuelt 5x24 watt kontinuerlig i surround!!!!!

Forskjellen mellom 5x100 reklamewatt ogmaksimalt 5x24 ærlige watt kan bare beskrivessom lureri. Dette kan nærmest sammenlignesmed å kjøpe en bil med 200 HK som i virkelig-heten yder knappe 50 HK. De fleste hadde vel

klaget på dette? En forsterker som markedsføresog selges som 5x100watt SKAL kunne gi tilsammen 500watt kontinuerlig, med 100 watt ihver kanal der alle kanaler drives samtidig!!! Åbare måle effekten i kun en av de fem kanalenefor så å gange denne ene kanalen med fem er åanse som ren svindel. Hvis da ikke forsterkerenmarkedsføres som 1x100 watt.

For å kunne vite noe om hvor mye watt enforsterker kan gi er det derfor mer viktig å ta enkikk på baksiden for å se hvor mange watt denkan trekke fra lysnettet. Forsterkeren til

5/2004

Juksewatt!I dette debattinnlegget som vihar mottatt fra Roar Moen hosPatos Audio A/S, finner vi enalvorlig advarsel om å kjøpe forsvake og billige forsterkeremed "juksewatt". Heldigvis kandette lureriet særdeles enkeltavsløres ved å titte på EU-god-kjennelsen på baksiden!

Gjesteskr ibent : Roar Moen, høyt ta le rprodusentGS

81

kr. 5990,- på 5x50 ærlige watt (420 watt ellermer fra lysnettet) til kr. 5990,- kan fort vise segå være det beste kjøpet, både med mest watt iforhold til pris og ikke minst best lydkvalitet.

I den senere tid er det blitt mer og mer vanligmed "klasse D" forsterkere/ digitalforsterkere.

Disse forsterkerne kjennetegnes ved å ha enhøy virkningsgrad på 90-95%. De vil med andreord utnytte mesteparten av den effekten de kantrekke fra lysnettet til effekt til høyttalerne medminimalt varmetap i forsterkeren. Disse forster-kerne kan derfor lages små og kompakte medminimalt med kjøling. Men også her er det selv-følgelig teoretisk umulig at en forsterker kan gimer effekt til høyttalerne enn den kan trekkerfra lysnettet.

"Overdimensjonert" strømforsyning:Til nå har vi sett på hva som er et minstekravmed hensyn til strømforsyning for å fåønsket/spesifisert effekt fra forsterkeren. Det vilalltid være en fordel om forsterkeren har en"større" strømforsyning enn hva som strengttatt er nødvendig for å kunne gi den spesifiserteeffekten i 8 ohm. En forsterker på f.eks 2x70watt i 8 ohm ( til sammen 140 watt) kan i teori-en klare seg med en strømforsyning på bare230watt. (60%virkningsgrad x 230watt=140watt lyd). I praksis er selv en 8 ohms høyt-taler en vesentlig vanskeligere belastning forforsterkeren enn en ren 8 ohms motstand.Derfor vil det alltid være en stor fordel med en"overdimensjonert" strømforsyning. Hvis i til-legg høyttalerne dine er 4 ohm, som mangehøyttalere er, vil forsterkeren raskt miste "pus-ten" ved ikke å ha overskudd til å drive dem påen god måte. I realiteten vil en forsterker somdette gi mindre effekt i 4 ohm enn 8 ohm sidenstrømforsyningen i forsterkeren tømmes fullsten-dig.

En god kvalitetsforsterker har gjerne en"overdimensjonert" strømforsyning. Det vil si atforsterkeren har en strømforsyning som erdimensjonert til å øke tilgjengelig maks effektnår høyttalerbelastningen faller fra 8 til 4 ohmog videre til 2 ohms last. En forsterker med"perfekt" strømforsyning (uendelig stor) skalkunne doble effekten når høyttalerbelastning-en/impedansen synker fra 8 til 4 ohm og igjenfra 4 til 2 ohm. I praksis er dette sjeldent.

Strømsvak eller strømsterk?Hvis man f.eks. tar utgangspunkt i en strømfor-syning som kan trekke 500 watt / VA kan vimed denne få en forsterker som kan gi til sam-men ca. maksimalt 300 watt med lyd (60 %virkningsgrad x 500watt=300 watt lyd).Ved ådefinere forskjellig spenning på sekundærsidenav strømforsyningen/transformatoren kan en500watt strømforsyning brukes til å lage enrelativt strømsterk forsterker på 2x70 watt( tilsammen 140watt) i 8 ohm eller en strømsvakforsterker på 2x150 watt (til sammen 300watt)i8 ohm. I det første eksempelet med en strøm-sterk forsterker (ofte skandinavisk) på 2x70watti 8 ohm har vi bare brukt litt under halvparten

av tilgjengelig effekt til lyd (140 av til sammen300 watt) i 8 ohm. Denne forsterkeren har over-skudd til å yte mer når høyttalerbelastningen frahøyttalerne går under 8 ohm.

Forsterkeren som i utgangspunktet er oppgitttil bare 2x70watt i 8 ohm høyttalerlast vil datypisk ha et overskudd til å kunne gi ca 2x120-130watt i 4 ohm og ca maksimalt 2x150 watt i2 ohm. Mange høyttalere er i dag i realiteten på4 ohm (selv om det ofte påståes 6-8ohm). Medden andre forsterkeren på 2x150 watt i 8 ohmhar vi allerede nådd den maksimale effektensom strømforsyningen kan gi i 8 ohm. Hvis for-sterkeren belastes hardere med f.eks 4 ohmshøyttalere vil strømforsyningen tømmes fullsten-dig uten å kunne gi mer effekt. Resultatet vil blien forsterker som har høy spenning og litestrøm slik at den mister kontroll og styring avbasselementene når det spilles høyt.

Når 4 ohm er dobbelt effektVed å kjøpe en forsterker med "overdimensjo-nert" strømforsyning får man nesten dobbelt såmange watt som forsterkeren er spesifisert til ågi ved 4 ohms høyttalere. I tillegg får man oftevesentlig bedre lydkvalitet og en forsterker somspiller med god kontroll og overskudd uten atstrømforsyningen tvinges i kne når man spillerhøyt.

I praksis kan man derfor ofte oppleve at enkvalitetsforsterker på 2x70 watt i 8 ohm og med"overdimensjonert strømforsyning" spillervesentlig bedre med mer kontroll og i tillegghøyere enn en billig forsterker med "underdi-mensjonert strømforsyning" på 2x150 watt i 8ohm.

Konklusjonene må bli at du sjelden får merenn du betaler for og at strømforsyningen i for-sterkeren er den beste målestokk for å finne uthvor mye forsterkeren kan gi av effekt.

Ved kjøp av en kvalitetsforsterker med"færre" papirwatt til litt høyere pris får dusannsynligvis også en forsterker med vesentligbedre lydkvalitet og som spiller mer musikalskenn en billigere forsterker med "flere" watt.

Hvordan måle watt?Det finnes er rekke forskjellige målestandarderfor måling av effekt (watt). En watt vil likevelalltid være en watt og er definert som følgende:

Forskjellen på de forskjellige målestandardersom alle skal definere wattstyrke er at det stillesforskjellige kvalitetskrav med hensyn på for-vrengningen som tillates under måling. Noen avde mest brukte målestandarder er FTC, DIN og"RMS" som igjen ofte refererer til måling gjortved en gitt motstand (impedans), ofte 8 eller 4ohm.

Av disse målestandardene er FTC den streng-este normen, der målt kontinuerlig effekt skalkunne avgis i hele det hørbare frekvensområdetfra 20-20000Hz med en forvrengning under0,5%.

DIN normen derimot tillater høyere forvreng-ning og er kun målt ved 1000Hz.

En måling som angir antall "RMS" watt i engitt impedans er ingen egentlig

målestandard/norm. "RMS" betyr bare detsamme som kontinuerlig effekt. En "RMS"måling refererer vanligvis ikke til nivå på for-vrengning eller frekvensområdet og vil derforbare si noe om hvor mye effekt forsterkeren kangi uten å ta hensyn til forvrengning.

Forskjellen på målt effekt for en forsterkeretter FTC eller DIN normen, forutsatt at måling-en er gjort med samme impedans, blir sjeldenover 10 %, der en og samme forsterker vil gi litthøyere måling etter DIN normen enn i forhold tilden strengere FTC normen. En måling etter DINnormen vil ofte bli tilsvarende en "RMS"måling.

Useriøse målingerAndre mer useriøse måter å oppgi effekt påsom "Musikk effekt" og "maks effekt" sieringen ting om reelle effektverdier. Det sier barenoe om hvor mye effekt forsterkeren kan gi i etsvært kort øyeblikk(en sinusperiode). I realitetener det slik at jo høyere "musikk / maks effekt"som oppgis i forhold til kontinuerlig effekt, jodårligere og mer underdimensjonert er forster-kerens strømforsyning. Ideelt sett vil en forster-ker med en uendelig stor/ "perfekt" strømforsy-ning gi den samme "musikk/maks effekt" somkontinuerlig effekt. En uendelig stor/"perfekt"strømforsyning vil gi den samme spenningen tilforsterkeren uansett belastning. Spenningen i etkort øyeblikk fra strømforsyningen vil da ogsåvære det samme som spenningen ved kontinu-erlig drift.

Er strømforsyningen underdimensjonert vilspenningen synke mye når den belastes. Jo dår-ligere dimensjonert strømforsyning, jo mer vilspenningen synke ved belastning. Forsterkerenkan da gi en relativt høy "musikk/maks" effekt iet svært kort øyeblikk (i det kondensatorene istrømforsyningen tømmes for strøm) før selvestrømforsyningen/transformatoren tvinges i kneog spenningen går ned. En forsterker som hardårlig dimensjonert strømforsyning vil gi sværtmye forvrengning / "klipping" med dårlig sty-ring av høyttalerne når den belastes hardt i detman passerer grensa for maksimal effekt av hvaden kan gi. Resultatet blir gjerne "sprengte"diskanter og basselementer som "bunner".

Det er et faktum at de aller fleste reklamasjo-ner som skyldes sprengte elementer kan førestilbake til "underdimensjonerte" strømforsy-ninger i "billige" forsterkere. Selv om vi i Patosselvfølgelig vil at du skal kjøpe våre beste ogdyreste høyttalere, så vil vi advare mot at manbruker for stor del av budsjettet på høyttaleren.Uten en god forsterker vil du aldri oppleve myeav den omtanke og uendelighet av tolmodig lyt-ting som ligger bak en vellykket høyttaler.Høyttalere trenger gode forsterkere og forster-kere trenger gode høyttalere.

Med hilsenRoar Moen

Patos Audio A/S

5/2004

835/2004

Gruppetest e f fekt fors terkere, de l 2 :

Transistor eller digitalt?av Jan Myrvold, Håkon Rognlien, Anders Rosness og Knut VadsethI lyttepanelet også Tore Dag Nilsen

Digtalforsterkere har kom-met for fullt med nesten sen-sasjonell "ren" lyd sammenmed masser av krefter til mode-

rat pris. Men også noen av de mer prisnøk-terne transistorprodusentene leverer særdelesstore forsterkere til liten pris. Rotel til 500 kro-ner pr. kilo og to kroner og femti øre pr. levertwatt, virker uslåelig. Inntil digitalpioneeren Tacthalverer prisen over natta...

Da Tact kom med verdens første digitalforster-ker (150 watt) for 5-6 år siden, fikk denne enhelt sensasjonelt positiv mottagelse i hjemlandetDanmark (High Fidelity) og i det engelske"What Hi-Fi". Det var da også en særdeles vel-lydende forsterker med usedvanlig klarhet ogmangel på hørbar gruff. Riktignok var prisenrelativt høy (kr. 70.000 med innebygget kontroll-forsterker), men det er likevel litt rart at marke-det ikke har kastet ut både rør- og transistor-konstruksjoner om de ulike digitalforsterkere lyd-messig virkelig var så entydig mye bedre enn de"gammeldagse" konstruksjonene? Særlig nårde siste såkalte digitalforsterkere (vi er litt roms-lige med begrepet) har rast i pris de siste parårene. Dette ikke minst på grunn av den popu-lære ICE forsterkermodul fra danske B&0.

Vi har denne gangen latt rørfriken HåkonRognlien teste den siste Tact forsterkeren. Dette

fordi vi gjerne ville høre om han fant noen kon-krete mangler i lyden å henge høreluren på.Håkon har også tidligere evaluert den førstedigitale effektforsterkeren til norske Embla medmange positive klapp på skulderen til konstruk-tør Tom Helgesen. For å dobbeltsjekke Håkonsrørbaserte ører med noen presumtivt mer transi-stor/digitallyd tolerante, lot vi Anders Rosnessogså få en grundig lytt. I tillegg var også helelydpanelet i sving med sin mer begrensede vur-dering. Slik som vi også gjorde det med deandre forsterkerene; både siste versjon 300 wat-ter (8ohm!)fra Embla og to transistorbasertestorforsterkere fra Parasound og Rotel.

I utgangspunktet lå prisene på alle de testedeforsterkerne på rundt tyve tusen kroner. Meninnen vi var ferdig, kostet Tact’en under TI

tusen! I lys av dette, ber vi om at alle Håkonsmer kritiske kommentarer blir vurdert gjennomet forsiktig rosa filter. Men vi har selvsagt tatthensyn til denne kraftige prisjusteringen i kon-klusjonen, i "second opinion" og ved testpane-lets vurdering. Det store flertall av oss vurdererda også Tact’en som den opplagte "best buy"kandidaten på grunn av at den nå koster underhalvparten av de andre. Men den hadde blittslått av de fleste om den hadde beholdt dengamle prisen!

Og minst to av de resterende forsterkerne erså gode, at de bare er en heldig kabelkombina-sjon unna å være ekte high-end i konkurransemed mange ganger så dyre effektforsterkere isuperklassen!

Om vi så ender opp med transistor eller digi-talt som vår absolutte favoritt, får du simpelthenfinne ut ved å bla om til de påfølgende sider...

84

Dette er en av de mest bemerkelsesverdi-ge kjøpene i kategorien "tung" hi-fi: ensolid bygget forsterker på nærmere 40kilo som med sine betydelig mer enn

400 Watt i 8 ohm pr. kanal er en av de kraftig-ste på markedet, en av de mest velbygde ogogså en av de smarteste. Selvfølgelig er herbåde balansert og ubalansert inngang som skif-tes med en enkel bryter, og her er doble termi-naler for biwiring. Høyttalertereminalene errimelige og usexy, men faktisk meget anvendeli-ge og kjent for å gjøre lite galt med lyden.

Rotel RB- 1090Den elegant frontplaten er formet som godebærehåndtak, en nødvendighet om man skalslepe på forsterkeren helt alene. Smart er detogså at man kan sette den i bærbar posisjonrett ned på gulvet hvor fire ben tar solid imotog beskytter all teknikken på baksiden. Så kanman enkelt vippe den over før man skyver denvanlig horsisontalt på plass med innebygde hjul.

Prisen for alt dette er altså under tyve tusenkroner, en pris som ikke har rørt på seg påmange år. Selvfølgelig er det hele produsert iKina, et land som Rotel var med på å åpne oppsom spesialist på kvalitets lydutstyr til en rimeligpenge.

Jeg husker å ha vært med på en gruppetestav denne forsterkeren for noen år siden iLyd&Bilde hvor en smule innvending var en noemørk klangbalanse. Dette kan likevel passe finttil mange høyttalere som tenderer å låte litt lyst(for ikke snakke om lyse kabler).

Dessverre opplevde vi også at oppløsningenog detaljeringen ikke var helt på høyde medenkelte dyrere forsterkere som ElectrocompanietAW 180, Dynamic Precisison 6,4 P og et partidligere kraftkarer fra amerikanske Adcom ogParasound.

Jeg må innrømme at dette resultatet var noeforskjellig fra en stor test i Stereophile som syn-tes denne var bedre enn f.eks. Parasound (eldreversjon) som kostet ti tusinger mer her hjemme.

5/2004

Gruppetest : Rote l RB-1090 ef fekt fors terker

Tungvekter Rotel RB-1090 er en av "klassi-kerne" på hi-fi markedet meden rekke strålende tester iscrapboka. Den opprinneligelave prisen på under 20 K harknapt nok steget på disseårene. Dette må derfor væreen av de billigste forsterkernepå markedet enten man regneri kilopris eller i pris i forhold tilden formidable effekten; avenkelte blader målt til mer enn2x450 watt i 8 ohm!

Tekst og foto: Knut VadsethLyttepanel:Tore Dag Nilsen,Jan Myhrvold og Anders Rosness

Jeg mener også at The Absolute Sound var enda noe mer positive ennoss.

Det var uansett spennende å gjøre et gjenhør med et opplagt godtkjøp: Spørsmålet er om den har seriøs konkurranse til prisen og eventu-elt om den mørke klangbalansen for mange kan være mer en velsig-nelse enn et problem...

Helicon/ResponsDa jeg allerede hadde Dali Helicon 800 høyttalerne koblet opp, vardet disse som formidlet gjenhøret med Rotel RB-1090. Og dette varda noe helt annet enn jeg hadde forventet? Bassen var dyp, fyldigog fin, men øvre mellomtone syntes noe pågående. Totalt sett vardette uansett ingen typisk mørktklingende forsterker, men heller enklangbalanse med en smule slank grunntone ved 200-500 Hz.Denne forsiktige nedre mellomtone/øvre bassområdet gjorde ogsåat lyden låt litt "to-veis" uten den sammenheng som man kunneønske seg. Diskanten var meget brukbar, men uten samme glatthetog generelt ikke helt i klasse med Hegel fra testen foran i bladet.Oppløsning og detaljering opplevde jeg noe bedre enn jeg husketdet, men var forberedt på at dette psykoakustisk delvis kunne skyl-des litt mer nivå på øvre mellomtone enn i grunntoneområdet.

Da jeg skiftet til mine vanlige Respons Grande referansehøytta-lere, ble frekvensgangen atter slik som erindret; en generelt jevnmen litt pæreformet klangbalanse med fyldig bass og mellomtoneog en litt tilbakelent diskant. Fremdeles var det likevel en smulesavn av sammenheng mellom bass og mellomtone/diskant. Jeg fikkheller ikke den holografiske "magien" som de beste forsterkeremakter sammen med gode høyttalere.

Jeg prøvde de fleste av de testede forsterkere med begge høytta-lere, men opplevde ikke så stor forskjell i opplevd klangbalanse pånoen av de andre. Uansett er dette en påminnelse om at en forster-ker er helt avhgengig av høyttalere for å gi lyd og at kombinasjonenikke alltid blir som tenkt ved å vurdere de ulike produktene hver forseg!

Lyd ifølge testpaneletJan Myrvold:"Varm og smigrende klangbalanse, men likevel ikke like fast i fiskensom flere andre i dette bladet. Overtonestrukturen på felene er ensmule matte og kontrabassen mangler litt av attakket. Fin forsterkermed masser av krefter, men litt kjedelig da krydderet i diskantmangler samtidig som alle transientene virker en smule runde i kan-tene."

Tore Dag Nilsen:"Varm og godslig bamse med rik og snill klang med myetyngde og mye varme. Men litt avslepet i toppen og manglerbåde dynamikk og oppløsning oppover i frekvensgangen.Likevel et meget greit kjøp, men med absolutt konkurransefra både Embla og særlig nye Parasound som imidlertidbegge koster noe mer.Anders Rosness:Ganske nyansert, men litt frempå i øvre mellomtone og ensmule to-veis med tilbakelent grunntoneområde. Ikke heltdet samme grepet om mellomtonen som de beste medtilbakelente stemmer og et litt matt og uspennende piano.Mangler også den optimale holografi som de fleste dyrereforsterkere i dette Fidelity demonstrerte for oss.

KonklusjonDette er en kraftkar av en forsterker og et funn om du fak-tisk trenger såpass mye krefter for å sparke liv i vanskeligehøyttalere. Særlig i et kombinert hjemmekino/stereo anleggvirker denne THX Ultra godkjente forsterkeren fremdeles åvære et godt kjøp. Men klangbalansen og lydkvaliteten stårikke helt i forhold til musklene. Dette kan (tross Stereophile)neppe kalles noen high-end forsterkere, men mer som enmeget brukbar mellomklasse forsterkere med usedvanlige

krefter. Dette er da også helt tilfredstillende slik Rotel RB-1090 er priset.Selvfølgelig er dette uansett den perfekte forsterker til dere som har

klangmessige særegenheter som komplementerer lyden slik vi i Fidelityopplevde den.

Pris: kr. 19.998,-Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S

86 5/2004

TacT og toneav Håkon Rognlien

Haakon.rognlien@c2i.net

TacT har tydeligvis satt seg fore å revolusjonere hifi-industrien.Og de akter å gjøre det i det digitale domene, ser det ut for.Fidelity har fått låne TacT’s semidigitale effekttrinn SDA2175, ennett sak på 2x200W....

Gruppetest : TacT SDA 2175 semid ig i ta l e f fekt fors terker

87

Elegant byggverkUndertegnedes første virkelige møte med etsemidigitalt effekttrinn var i form av de norskeEmbla forsterkerne med sin silkeglatte lyd ogeminente oppløsning. Mens Embla’ene varmonoblokker, lette og nokså tynnkledde, er TacTSDA 2175 en slank, elegant boks med fin byg-gekvalitet, og den kjennes også noe mer kon-sentrert ut i vekta enn sine norske slektninger.På forsiden finnes en enkel bryter og to grønnedioder, stilrent og greit. Baksiden huser inn-ganger, fritt valg mellom balansert og singleended, mens høyttalerterminalene er av godWBT kvalitet. I dethele tatt meget tillit-vekkende bygningmes-sig sett.

Det analoge inn-gangssignalet forster-kes digitalt via pulsbredde modulasjon(PWM), et prinsippsom er meget effektivtog strømbesparende,slik at man altså kanhente mer effekt ut aven ellers moderatstrømforsyning. SDA2175 leverer altså 200Watt pr kanal i 8Ohm, økende til 375 i4 Ohm, og den påståsstabil ned til 1 Ohm.Disse data oppnåsmed moderat vekt(drøyt 15 kilo) ogfysisk størrelse. Denblir ikke mer enn lun-ken selv med relativthard kjør.

Lang vei å gåLa oss gå rett på sak. Jeg finner detteeffekttrinnet betydelig vanskeligere åkombinere med vellykket resultat enn til-fellet var med Embla. TacT SDA er ikkelike silkeglatt, og langt fra så tilgivendesom nordmannen. Spørsmålet er omdette er et kvalitetstegn, eller om det ertegn på lydmessige svakheter. Veldig van-skelig å svare på, i grunn. Sikkert er detat der Embla konsekvent var silkeglatt, erdenne mer påholden på en noe lukketog overdimensjonert nedre mellomtonesamt hard øvre mellomtone og diskant.Bortsett fra det at det er ikke så enkeltheller, for dette er egenskaper du kanloppe av den, når du bare sirkler innhvorfor dette skjer.

Dette fenomenet kan være såpassutpreget at det oppstår en klar dishar-moni i gjengivelsen, der det mest frem-tredende altså er den kontrasten somoppstår mellom en overfokusert unyan-sert nedre mellomtone, og en klar hard-het lengre opp i frekvensene.

Så innledningsvis låt Hans Thessink

svært skarp i s’ene, mens cymbalene trommesla-geren bidro med, var skarp og uten de storenyanser å gripe fatt i for lett irriterte øreganger.Mens Mozarts klarinettkvintett i A-dur ble enselsom affære, med mystisk og hul instrument-klang, med metalliske felestrenger på toppen.Noe av dette går det dog an å leve med, der-som musikken i det minste har underholdnings-verdi. Men slik ble det ikke her, og denne unnla-telsen er utilgivelig. Stadig tok jeg meg selv i åtenke på noe helt annet enn hvordan musikkenble formidlet..

Om å finne framDet er bare å sette i gang å strippe bort unød-vendig staffasje. Finn frem det mest nøytraleutstyret du rår over, og tingene faller så småttpå plass. For det som ble nevnt i forrige avsnitter, selv om det er lett nok å irritere seg over det,ikke såpass overdimensjonert at det ikke kanrettes på. Vi kan like gjerne si at dette effekttrin-net er såpass kresent og gjennomsiktig at detubønnhørlig fokuserer på samarbeidspartnernessvakheter, og kombinerer dette med sin egenkarakter, noe som altså kan falle uheldig ut.Således bort med signalkilder med fyldig klang.

Finn tak i de mest"gjennomsiktige"kablene du kan betalefor, samt relativt ana-lytiske høyttalere, ogmusikken kommertydelig fram. Sværttydelig.

Så bit deg merke idet som er sagt sålangt. Mye av årsake-ne til de beskrevneproblemstillinger bun-ner nemlig i underteg-nes preferanser, jegleter først etter nervenog klangen i mellom-tonen, men dersomkonstruktøren, som idette tilfelle, har etkomplett annet fokus,kan slike situasjonerfort oppstå. Måletmed dette effekttrin-net er definitivt ågrave så mye detaljersom mulig ut av punk-

tene i plata, suge så mye informa-sjon som mulig gjennom kablene,og dytte hele faderullan såuskadd som tenkbart ut gjennomhøyttalerne. Vi snakker altså nes-ten om en kulturkollisjon!

Musikk i flomlysJeg vil dog hevde et par unntakfra ovennevnte, og det gjelder dis-kantelementene i høyttalerne sombenyttes. For hardheten i de øvreluftlag er temmelig konsekvent,noe som med fordel kan tilslipesnoe av en typisk silkedome, disselåter som kjent litt mer silke ennsine moderne metallkamerater.Likeledes bør et nennsomt kabel-valg utgjøre toppen av kranseka-ka, for på denne måten å kombi-nere maksimal oppløsning medmykhet og luftighet i toppen.

Og når ting har funnet sinplass, skjer det spennende ting.Thessink blir rett og slett merspennende kun i kraft av en godinnspilling! Ørene og hjernen er

5/2004

Testpanelet lytter til Tact:Tore Dag Nilsen:"Overraskende bra i forhold til den nedsatte prisen. Her er finklang, ryddig mellomtone og meget brukbart med krefter.Bassen henger likevel litt på en en-tone frekvens. Tact manglerogså en smule oppløsning i toppen og blir lett litt kornet og røffved kompleks musikk og sterke partier. Uansett er jeg imponertover forholdet pris/ytelse.

Jan Myrvold:"Virker umiddelbart ganske åpen og med god romfølelse.Mangler hverken kropp eller fylde. Her går det dypt med artiku-lert bassgjengivelse. En smule mudder og støy ødelegger litt avdyamikken, men tilgis greit i forhold til prisen. Roter likevel ensmule til ved kompleks akustisk musikk og mangler den organis-ke lyden som gjør at de aller beste låter "naturlig".

Anders Rosness:"Litt "klinisk" i låta men ellers bra tøff og med meget brukbarbass og en utmerket gjengivelse av det vanskelige pianoet.Perspektiv og holografi er greit på plass. Transientene virkeroverbevisende livaktige, men mellomtonen kan virke en smulefor stram etter min smak."

88

nå med på reisen med skjerpede sanser, ogoppdager stadig små nyheter som tidligere harvært skjult i hjerte- og smerte-faktor. Inspirert avsuksessen sender vi Lisa Ekdahl og hennes tolk-ninger av Salvador Poe’s sanger inn i spilleren.Lattermilde Lisa leker i øregangene, stemmenhennes er søt til det ekstreme, men hun er søtmer i kraft av den sterke belysning enn av sinsangtolkning. Vi kan nesten høre hvilken fargehun har på øyenskyggen, ikke sant, men neppebemerke hva hun tenker på, den fagre Lisa,mens sangen stråler mot oss i flomlyset.

Om å være både pen og slem Lar vi igjen Anthony Michaelson berike våre sinnmed sitt klarinettspill, er plass og tydelighetrundt orkesteret helt ekstrem, men her kan jegikke fri meg fra tanken om et noe for analytiskuttrykk, så å si alle andre anlegg formidlerdenne klarinetten med et varmere fargespekter.Men det er fortsatt besnærende, dørgende svartstillhet rundt instrumentene, og detaljene pre-senteres med skarp belysning. Dog er det enting jeg ikke får heller denne digitalkunstnerentil å utføre, og det er brutale handlinger.Bånndrag og solar plexus-slående bassanslagoppleves ikke, kort og greit. Tung, moderne rockmå underbygges av et eller annet utømmelig istrømforsyning og utgangstrinn for å være helttroverdig. Ved å bytte over på en norsk 150-watter av konvensjonell art, forsvinner noe avdetaljene, mens den brutale kraften en delmusikk rent faktisk inneholder, vender tilbake.Og jeg skjems ikke over å si at jeg har savnetden....

Klare valgTacT SDA 2175 er moderne til fingerspissene.Den har i utgangspunktet en mer konvensjonellklangstruktur enn enkelte av sine digitaliserteslektninger i effekttrinn-familien, dog ikke utenat den har klare likheter med den digitale virke-ligheten også. Foreløpig anser jeg at dennebetoningen er riktig måte å gjøre det på; dyna-mikk og detaljering bør nok ikke kamufleres baket nymotens, kunstig silkeklede.

Som det går fram av artikkelen er detteneppe førstevalget for rørfolket. Selv når den

mates av en fullblods rør pre-amp, er det ana-lyse og detaljer som preger gjengivelsen, nården arbeider optimalt, vel og merke. For det erbare så alt for lett å bomme litt i sporvekslerennår du setter opp et anlegg med denne typeforsterkere. Her må alt stemme fra kilden oghele veien ut. Finn en glassklar CD-spiller, lufti-ge glatte signalkabler, en stram og rimelig nøy-tral pre-amp med mye krefter i bunn, igjen ernøytralitet og åpenhet i høyttalerkablenemeget viktig, før det hele munner ut i et setthøyttalere som er hurtige og presise, men ikkeheller mot hardhet i noen del av frekvensspek-teret.

Og til sist:Når alt er under kontroll i resten av anleggetvil TacT SDA 2175 besnære med ekstrem presi-sjon, store rom og et detaljregn du knaptfinner maken til. Men husk at dette fokusetikke nødvendigvis passer inn på rølpete 70-talls innspillinger eller på vorspiel med CerwinVega på høyt volum. Dette er et redskap tilmusikkanalyse på høyt plan. Og om det erveien du vil gå, vil du oppdage at prisen pådette effekttrinnet er slik satt at konkurrentenemøter mer enn normale utfordringer. De somhar satt seg fore å slå TacT SDA 2175 på hjem-mebane skal pinadø tidlig opp om mårran!

TacT SDA 2175 semidigital effektforsterker,2 x 200 W / 8 Ohm, 9998,- (Satt ned fra 16998,- !!)Importør, Hi-Fi Klubben (www.hifiklubben.no)

PS og NB! Etter at testen var skrevet, oppstodet fenomen at Hifi-klubben satte ned prisenpå dette effekttrinnet med hele 6000,- kroner!Selvsagt influerer dette på totalbedømmelsen.Om jeg i utgangspunktet hadde en viss skepsistil en del av gjengivelsen, ville det være tøveteå holde dette i mot et effekttrinn i denne pris-klassen. Forsøk å parre TacT 2175 med eksem-pelvis Parasounds glitrende pre i samme pris-klasse, plus en oppegående CD-spiller, og jeglover at dette er et fantastisk kupp, verken mereller mindre!

5/2004

Utstyr benyttet til denne testen:Signalkilder: Naim CD5 med Flatcap 2, ZAPCD, Audio Note DAC 1.1xPre-amp: Audio Note M5Høyttalere: Proac Tablette Reference 8Signature, Monitor Audio Studio 6, Klipsch RF5Kabler: MIT, Synergistic, DBLReferanser: Audio Note P4 monoblokker,Musical Innovations MI5 effekttrinn

Second opinion:

Jeg skulle barelåne den litt…Tidlig denne værmessig triste sommeren

samlet det seg godt med produkter til testi heimen. Litt tilfeldig fikk jeg låne Tact-for-

sterkeren SDA 2175 etter Håkon – men priori-teringen gjorde at den sto lenge utilsluttet istua. Da øyeblikket endelig kom, var det somlynet slo ned i heimen! Jeg burde vært forbe-redt, tatt i betraktning at jeg burde vite hva P.Lyngdorf er kapabel til. Men med en pris på1000 Euro var forventningene ikke de høyeste.Her var faktisk et produkt som for en stundgjorde meg totalt kald i forhold til det somforegikk utendørs – her var sol og moro nokforan anlegget!

Rør eller transistor – etter dette kan jegkomme til å miste interessen en gang for alle.Når denne forsterkeren kan prestere slikenaturstridige musikalske evner til en så til degrader rimelig pris – ja da er det fremtiden somnok en gang banker på døra. Bare hør på denbassgjengivelsen! Jeg lover - denne forsterke-ren får 6,5 tommere i bassrefleks til å gi deg enpå trynet som du neppe har opplevd, uansetthva du måtte ha koplet til av forsterkere før.Oppover er det technicolor og kjøtt og blod ilange baner – du forventer bare å lukte svettentil artistene, og blir litt skuffet siden forsterkerenikke kan bidra med det….

Det er bare å starte på A og spille gjennomplatesamlingen på nytt – denne forsterkeren fårfram uhørte detaljer og nye dimensjoner somkun artistene selv kan ha vært klar over til nå!

Ok – den har et par skjønnhetsfeil – men tilden prisen? Helt i toppen kan den ha tenden-ser til å stikke litt – en slags mangel på nyan-sering som man kanskje kan irritere seg over –hvis man er sur og absolutt vil. Jeg gidder ikke.Tonalt er den ellers aldeles utmerket. Den indredynamikken er sensasjonelt bra. Det svarte bak-teppet er totalt – her er ingen misfarginger ellerskjemmende resonanser. Det er dype lydbilder,det er digert og det er totalt uberørt av cresen-doer. Det er vanvittig detaljert og musikerneengasjerer som om de var til stede i rommet. Etvanvittig sluttrinn til en suveren pris!

La det være med det så lenge – jeg har hørtfremtiden!

Anders Rosness

90 5/2004

Gruppetest : Embla power d ig i ta le powerb lokker

Nyoppstanden!Embla var i følge norrønmytologi jordens førstekvinne, i likhet med den før-ste mann - Askur - skapt avtrær. Dagens Embla er skaptav Tom Helgesen på Hamarog er blottet for alt somlukter av tre. Bortsett fra enabsolutt tilstedeværendetredimensjonalitet!

av Jan Myrvold

91

Driftige dansker1994 huskes best av nordmenn flest for et min-dre sportsarrangement i og omkringGudbrandsdalens sydlige ende, deriblant Hamar.Lenger syd i Skandinavia derimot, var noenvisjonære daner konsentrert om å utvikle småforsterkermoduler som i første rekke skulleimplementeres i Bang&Olufsens aktive høytta-lere. Det ikke ukjente elektronikkonsernet satserda betydelige summer på forskning og utvikling,og de headhunter den da relativt nyutdannedeKarsten Nielsen som sammen med landsman-nen Michael Andersen fikk utfordringen med åutvikle denne forsterkerteknologien som vi i dagkjenner som den patenterte ICEpower.

Bang&Olufsen har siden hatt stor suksessmed sine aktive høyttalere, men den unge frem-adstormende Nielsen ønsket å videreutvikledisse forsterkerløsningene for et videre brukspo-tensial og stiftet i 1999 bedriften PowerHouse isamarbeid med sin oppdragsgiver B&O. Dettefirmaet er nå en selvstendig virksomhet som idag sysselsetter flere titalls ansatte.

ICE står for Intelligent, Compact, Efficient.Nevnte herrers udiskutable kunnskaper ogknowhow har resultert i utviklingen av teknolo-gi som har gjort det mulig å lage svært effektiveforsterkere som verken krever store arkitektonis-ke utfordringer rent arealmessig, eller ukritiskinntak av kosttilskudd uten WADA-sertifiseringfor å manøvreres i ønsket posisjon i de respekti-ve stuers hyller eller hifimøblement.

Minimalisme i praksisI norskproduserte Emblas tilfelle snakker vi omnoen små elegante og stilrene bokser i børstetaluminiumsfinish med de ytterst beskjedneyttermålene 17 x 11 x 36cm, og nålen gjørknapt utslag når man legger de på vekten.Dette skal altså yte ca 350W ved 8Ohm og hele600W ved 4Ohm! Egentlig ikke til å tro, spesieltder de står i min stue side ved side med mineatskillig mer synlige AW180 fra Skårer. At de ersmå og kompakte skal dog ikke brukes motden, tvert imot!

Vi snakker altså her om noen ganske så småbokser til høyeffektforsterkere å være, og jegfryder meg over den stilrene formgivningen dehar fått. Dette må vel treffe den gjengseBonyttabonnent rett i Cor. Skal man ut å kon-kurrere på det store internasjonale markedet forhi-fi, er god design i dag et must. Embla forsva-rer norsk og skandinavisk designs rykte medglans.

Den ellers helt glatte frontplaten har fått inn-felt en liten mørk rød glassplate med en litenrød lysdiode som angir hvilken modus apparatetstår i. Dioden blinker når forsterkeren står istandby modus, og lyser konstant når apparateter slått på. Baksiden har fått en tilsvarendegrønn diode som angir hvilken inngang som er ioperasjon.

Foruten brønn for nettkabel finner vi på bak-siden som nevnt to innganger. En single endedfor RCA og en balansert for XLRkontakter.Embla er utstyrt med ett sett isolerte høyttaler-terminaler av god kvalitet, og som kan ta imot

kabler terminert med bananplugger og vanligavisolert, uterminert kabel. Dessverre tar de ikkeimot spadeterminerte kabler. Alt er ryddig arran-gert og gjør det uproblematisk å koble til deulike tilslutninger. Minimalistisk funksjonalisme ipraksis.

Moderne teknologiEmbla benytter seg av den tidligere nevntedigitalteknologien (klasse D) ICEpower, og base-rer sine produkter på såkalt Pulse WidthModulation (PWM) som utmerker seg med eks-tremt lav forvrenging og høy dempefaktor. Dettetilsier at man da får en forsterker som kan gjen-gi musikken tilnærmet ufarget gjennom etmeget vidt frekvensområde. I tillegg er dette enuhyre kompakt forsterkerteknologi hvor sværtlite av energiomsetningen går tapt og derforkan produsere oppsiktsvekkende høy effekt ogdermed drive det meste av høyttalere.

Andre særtrekk med denne type forsterkereer at de er svært støysvake og utvikler nesteningen varme da mesteparten av energien jo bliromsatt i signaler til høyttalerne. Ikke forvent atdisse boksene vil avlaste sentralfyringen, peiseneller hva man måtte benytte seg av som varme-kilde gjennom kalde høst og vintermåneder.Disse blir aldri mer enn lett lunkne selv etterflere timers sammenhengende bruk! Til gjen-gjeld slipper det lokale e-verket å frykte overbe-lastning av nettet da denne type forsterkerebruker svært lite strøm. Kanskje ingen ulempefor oss potensielle eiere heller med de strømpri-sene vi har hatt de siste vintrene her til lands?

Embla er også et stjerneeksempel på hvorstille og støysvake slike forsterkere kan være, ogman hører nesten ingen form for sus eller annenstøy fra høyttalerelementene mellom musikk-numrene, selv på høyttalere med svært høy føl-somhet. Brum er så definitivt et ikketema forEmbla.

Blant klodens mange hififantaster vil det erfa-ringsmessig alltid vekke en viss skepsis hosenkelte individer når elektronikkteknologienfinner nye retninger. For noen er nok fortsatt"digital" nærmest som fyord å regne i dennesammenheng, og uttales ikke i utrengsmål når"den absolutte og eneste sannhet" skal forfek-tes. Å avfeie klasse D teknologi som noe unyttignymotens påfunn er dog etter min mening jevn-godt med en opptakssøknad til Flat EarthSociety, selv om jeg fortsatt lar meg begeistre avde musikalsk tonale kvaliteter et godt gamme-lags elektronrør kan formidle.

MatchingSamtidig som undertegnede nedfeller disse lin-jer sitter nevnte Tom Helgesen ved Mjøsa ogarbeider på spreng med å konstruere en full-funksjons kontroll/forforsterker som er tiltenktrollen som en naturlig partner til disse monofor-sterkerne. Jeg vet på nåværende tidspunkt sågodt som intet av interesse om det produktet,men Fidelity kommer helt sikkert med en grun-dig test når et ferdig eksemplar foreligger.

Mens vi venter på nevnte produkt, bør detikke være noe større problem å finne en forfor-

5/2004

Teknisk rute Embla:

COENIAMono forsterker med ICE-teknologiSwitch-mode strømforsyningVern mot feilkobling etc.Mer enn 300 watt (8ohm)Mer enn 600 watt (4 ohm)Max strømstyrke mer enn 50AFrekvensområde 5-30.000 Hz (-3dB)Frekvensområde 20-20.000 Hz (+/-0,2dB)THD: mindre enn 0.005% (1 KHz, 5Wrms, 8ohm)S/N-114 dB (A-veiet ved 600Wrms/4ohm)Dempningsfaktor:Mer enn 300Input ubalansert: 1 MohmInput balansert: 25 KohmForsterkning: 27dBStørrelse 105x125x380mmVekt: 5 kg

Pris: kr. 24.000 (par)Forhandler: Eltek

92

sterker som kan fungere godt sammen meddisse effekttrinnene. Alle Emblas effektforster-kere er konstruert med høy følsomhet på bådesine single ended og balanserte innganger, somfor øvrig i alle fall på denne er helt separate, ogman veksler enkelt mellom disse med å trykkepå den knøttlille av/på bryteren på forsterkerensbakside. At de er fullstendig separate betyr ogsåat man kan tilkoble to forskjellige forforsterkereeller signalkilder samtidig. Hendig, hvertfall foren skribentspire som finner det nødvendig åprøve ulike elektronikkombinasjoner.

Undertegnede har under testperioden hoved-sakelig benyttet min egen de Paravicini - kon-struerte EAR 864 som forforsterker, og det ettermin smak med godt lydmessig resultat. EAR864 er en rørbasert preamp, og er kjent for åmåle tilnærmet likt en tradisjonell transistorfor-sterker. I motsetning til mange andre rørforster-kere er EAR 864 kjent for å formidle en stramog artikulert bassgjengivelse, og med sin typiskvarme klangkarakter en god match til disse digi-talsluttrinnene som noen kanskje mener er littslanke eller kjølige. Har man en forforsterkereller programkilde med typisk lett eller lyskarakter kan man jo alltids balansere klangkara-ten ved å være nøye med kabelvalget, slik atman unngår at det hele tipper over i den eneeller annen retning.

Av det utstyret jeg ellers har rådd over underdenne testen, fikk jeg etter mitt skjønn detbeste resultatet sammen med de meget godeRevel Performa M22 stativhøyttalere (test ineste nummer), forbundet med kabler fra DBL.På signalsiden brukte jeg hovedsakelig debalanserte kablene fra Synergistic Researschmed aktiv skjerming. Programkilden har hoved-sakelig vært Electrocompaniet EMC1med24bit/192KHz dac og upsampling. Altså kompo-nenter som leverer plenty av kraft og fylde.

Oppløst og luftigNår man kobler til disse forsterkerenhetene fraEmbla blir man alltid nærmest overrumplet avden usedvanlig friske og vidåpne luftighetenmusikken blir presentert med. Assosiasjoner tilnorske fjellvidder og tindrende ren luft er umuligå komme utenom. Her er det snakk om milevisav åpent landskap med god plass og musikkenrenner gjennom lydlandskapet som en kluk-kende fjellbekk, for å si det med banale nasjo-nalromantiske klisjeer. Alle som har vært innomav både leg og lærd under testperioden harkommentert nettopp hvor klar og åpen musik-ken låter med disse småtassene av noen kraft-verk.

Jeg har nok hørt forsterkere med noenlundetilsvarende egenskaper, men enkelte av dissehar hatt en tendens til å rote det noe til nårmusikken blir tilspisset og dramatisk, for eksem-pel ved høye crescendoer. Da kan det ha en ten-dens til å flise seg opp, spesielt i øvre mellomto-ne og oppover, men jeg syns Embla med dennemodellen løser også denne oppgaven fint.Instrumenter og stemmer bevarer sine klang-messige egenskaper og stoffelighet på en impo-nerende måte uansett hvor kakofoniske ven-dinger arrangementene tar, og fremstår fortsatt

5/2004

Benyttet utstyr:Electrocompaniet EMC1 cd spillerElectrocompaniet EC 4.5 forforsterkerEAR Yoshino 864 rørforforsterkerElectrocompaniet AW 180 effektforsterkerePro Ac Response 1s høyttalereRevel Performa M20 høyttalereRevel Performa M22 høyttalere

Wire World Equinox III+ signalkablerSynergistic Researsch signalkablerDBL høyttalerkablerKimber Monocle 1x høyttalerkablerAtacama rackBase vibrasjonsdempingRevel og Target høyttalerstativerSoundcare dempeføtter

93

med klart definerte kanter uten å lyde påfal-lende skarpt. Selv tradisjonelt krevende kvinne-stemmer, som eksempelvis Barb Jungrs QuartierLatin fra en av Linn og Hi-FI News´ samleplaterkommer fra dette med mer enn hederlig resul-tat.

Men selv om Embla (som kvinner flest) ernøye med smådetaljene, er hun absolutt ikkeen forsterker kun for detaljfetisjistene - så langti fra! Forrige utgave av Emblas monoblokkeravslørte etter en tids lytting at de nok var enanelse for lette i nedre oktaver, og kunne derforkanskje virke en smule statiske i måten å ser-vere musikken på. Det er derfor hyggelig å kon-statere at dette problemet ikke er voldsomtfremtredene på denne modellen. Denne utgavenav Embla kan sparke godt ifra helt fra bunnenav og formidler musikken med et fyldig ogmeget stødig rytmisk fundament. Men jeg sitterlikevel igjen med inntrykket av at det etter minsmak og oppfatning fortsatt gjerne kunne værtenda litt mer fylde i øvre bass/nedre mellomtoneuten at dette hadde gått særlig utover åpenhetog romfølelse. Uansett, takket være den åpen-bare forbedringen fra forrige modell finner jegnå Embla som en engasjerende og organisklydende forsterker, og lyder nå klart mer likt merkonvensjonelle analoge effektforsterkere av godkvalitet, men jeg syns fortsatt at for eksempelen forsterker som mine oppgraderte (riktignoknesten dobbelt så dyre) Electrocompaniet AW180 har mer å by på når det gjelder musikalskvarme og kropp.

Men hurtigheten i transientene denne lett-bente og fotrappe hedmarkingen fremviser kanman ikke klage på. Her er musikken ute avstartblokkene før det amerikanske sprintlandsla-get rekker å trekke opp injeksjonssprøytenesine! Man kan jo leke litt med tanken på hvafem av disse monoblokkene kan gjøre med ethjemmekinoanlegg hvor det spilles mye actionog katastrofefilm? Jeg, som kun har brukt disseforsterkerne i et tradisjonelt tokanalsystem formusikklytting , ble også veldig begeistret forden ro og totale, nattsvarte stillheten mellomtransientene. Rett og slett briljant!

GuttemusikkenMed Tom Waits´ Big In Japan snurrende i plate-skuffen hører man tydelig lyden av både skinnog kasse i basstrommen - for ikke å snakke omsmellet i skarptrommen - jo da, her kommerguttemusikken! Embla viser gjentatte klare provpå at de oppgitte data om effekt ikke er dikt ogforbannet løgn med måten de holder høyttaler-elementene i politigrep på, selv når musikkenblir like utagerende og festlig som sørlandspikermed dronningsambisjoner. Grofe´s Niagara Fallser bare ett av mange eksempler.

Mellomtoneområdet er som antydet noe avdet mest luftige man kan komme over avdagens hi-fi. Er du ikke fornøyd med den enor-me romfølelse som formidles her, bør du like-godt flytte til Melkeveien med en gang! Detteåpner for et lydbilde fullt av mikrodetaljer, oggang på gang blir jeg oppmerksom på bitte smådetaljer jeg ikke kan huske å ha lagt merke tilselv på plater jeg har hørt hundrevis av ganger

tidligere. Plutselig hører man en bakgrunnsvokallangt , langt bak i lydbildet, egentlig så tett opptil ledevokalen at man på en mindre luftig for-sterker ikke har en sjanse til å oppfatte denuten hodetelefoner. Men sånn virker det kan-skje ofte når man får et nytt produkt som skaldissekeres?

Derimot sitter jeg som tidligere nevnt igjenmed inntrykket av at det av og til savnes littkropp mellom den dypeste bassgjengivelsen ogden uvant åpne mellomtonen. En mer glidendeog harmonisk overgang med litt mer kjøtt påbeinet akkurat her er kanskje det som skal tilfor å gjøre denne forsterkeren fullstendig uimot-ståelig? Denne problemstillingen er vel først ogfremst et spørsmål om smak og behag hos denenkelte lytter, men det kan kanskje også hasammenheng med at disse forsterkerne kanvære nådeløst avslørende på mindre heldigeinnspillinger. Spesielt på en del eldre innspilling-er som i originaltapping er mastret for vinylfor-matet, som for eksempel Jethro Tulls "SongsFrom the Wood" og Beach Boys´"Pet Sounds"kunne oppleves lett pistrete. Men uansett - fore-trekker man høy oppløsning fremfor det typiskvarme og fyldige er Embla et meget hett alter-nativ.

Tredimensjonaliteten disse monoblokkene kanskilte med - og da spesielt sammen med deutsøkte monitorhøyttalerne Revel Performa M22er intet mindre enn fremragende. Prøv filmmu-sikken til Coppola´s "One from the heart" ogspill åpningssekvensen der noen kaster mynt ogkrone - uansett hvor langt du sitter fra høytta-lerne strekker du nesten automatisk ut armenfor å fange mynten du hører danse på bordetrett foran nesen på deg! Og når du slipper løsden berømte bikkja til Roger Waters på"Amused to Death" sitter du igjen med en leifølelse av allerede å skylde Falken kr 900-.

I tillegg til disse egenskapene kan Emblaaltså også vise til en særdeles ren og strukturertklang. Pianotoner, klokkeklang, cymbaler -Youname it- alt er …… klingende i ordets retteforstand., uten at man opplever lyden som sen-surert eller filtrert for bilyder av ulike typer somfriksjonen mellom bue og strenger eller fingresom løper opp og ned over gitarhalsen.Mikrodetaljeringen er rett og slett førsteklasses.Problemer med ubehagelig skarpe eller fre-sende sibilanter har nesten ikke forekommetuansett hvilke høyttalere og kabler jeg benyttetunder testperioden, her er det kvaliteten på inn-spillingene som blir avgjørende. Diskanten opp-leves i det hele tatt som både luftig og sprømed god definisjon, men som med all annenelektronikk spiller selvsagt kabelvalg en betyde-lig rolle for å oppnå det beste resultat.

KonklusjonAlf Prøysens Lars var som kjent på Hamar medslakt. Hamarbaserte Tom Helgesens Embla erdet derimot ingen grunn til å slakte enten manfinner to dusin tusenlapper svinedyrt eller grise-billig. Embla power monoblokker er et produktsom med sine gode lydmessige egenskaper, ele-gante formgivning og store brukspotensial kankonkurrere med flere langt dyrere forsterkere.

5/2004

Testpanelet lytter til Embla"Lynrask, tørr, tøff og åpen med bra bassog med realistisk dynamikk!", åpnerAnders Rosness:"God og naturlig klangslik at man nesten "ser" instrumenter ogsangere. Embla går ikke fullt så dypt somde fysisk helt store forsterkerne og er kan-skje en tanke "Hi-Fi" i forhold til større ogdyrerer greier. Uansett er dette berre lek-kert; en slags kildeklar Doxa-lyd, men muli-gens enda kjappere! (Doxa er en kjent for-sterker fra Kristiansand bygget av KnutØystein Lauvland, for tiden ikke på detåpne markedet. red)

Også Jan Myrvold fikk befestet sin posi-tive oppfatning av de nye monoblokkenefra Embla , og noterte disse hovedpunk-tene fra gruppetesten:

"Fremragende instrumentklang!Kontante transienter, stram og fin bass,åpen og en herlig luftig mellomtone medfremragende detaljering. Her er en nestenvisuell presentasjon av artistene samtidigsom lydbildet forblir ryddig og rolig selvnår det går hardt for seg i musikken. Påranden av det analytiske, muligens, menholder foreløpig fint for meg. Gleder megvilt til å fortsette testen hjemme på egetutstyr!"

Tore Dag Nilsen avslutter med visse kri-tiske kommentarer, men er likevel enig i atdette er et stort sprang fremover fra forrigeEmbla modell. Og en hel klasse bedre ennTact! "Her er mesteparten av smågrumsetfra Tact’en borte, og tross liten vekt og lek-ker design i et minimalt kabinett, opplevervi dynamikk og kontroll nesten som destørste og beste transistorforsterkerne. Oghastigheten på lyden går nærmestgjennom lysmuren! " mener han. Så kom-mer den kritiske kloa:

"Likevel en litt kald og uengasjert lydsom kastrerer informasjonsmengden opp-over og skaper litt "Hi-Fi". Uansett foruro-ligende bra, sett fra de fleste konkurrentersståsted," avslutter Tore Dag Nilsen sometter at alle forsterkerne var testet uansettmente at Embla som testens mest "impo-nerende" med overraskende god lyd til åvære så liten og strømsnill. Og relativtrimelig, selvfølgelig...

94

Vi startet testen med den vellykkede DaliHelicon 800 til nesten dobbelt pris avdenne amerikanske "budsjett" high-enderen. For å finne eventuelle begrens-

ninger, måtte vi raskt skifte skifte til de bestehøyttalere vi har i huset, den siste ResponsGrande. Disse er tungdrevne, men kan til gjen-gjeld kvittere med strålende bra lyd med feno-menal kropp og kjempemye gøy. Om forsterke-ren fikser det!

Denne nedskalerte versjonen av kjempesuk-sessen JC-1 viste seg omgående Responseneverdig. For også her var masser av kropp ogmasser av musikalsk moro pluss den overlegnelyden av en virkelig STOR forsterker. Og sommed de større monoblokkene, var her et attakk ipresensområdet som gav den hermetiske musik-ken masser av liv...

Parasound A-21Dette er såvidt vi vet den første testen av A-21 inoe hi-fi magasin! Bare Stian Gårdsvoll har tidli-gere gitt den sin anbefaling på nettstedet

audiophile.no. Årsaken er enkel; alle bladenegår for enten den mye dyrere, men også deutrolig imponerende monoblokkene JC-1 somregnes som Curls mesterstykke og helt i topp-skiktet tross en noenlunde moderat pris. Eller degår for A-51 som er en 5 kanals versjon av A-21(med små kompromisser når det gjelder strøm-forsyning) for det det svært så hotte multikanalmarkedet. Hvis man da ikke velger A-23 som erbudsjettversjonen av A-21 med 125 watt i 8ohm, men med muligheter for brokopling.Denne ble testet av Jan Myrvold i nummer 8.

A-21 med 2x250 watt i 8ohm og 750 konti-nuerlige watt i brokopling (8ohm, selvsagt), ermed sine knappe 30 kilo og rålekkert kabinett,er etter vår mening uansett et av de mer inter-essante kjøpene for den typiske Fidelity leser.Forsterkeren er forøvrig THX Ultra 2 sertifisert,noe som uansett viser at her er muskler og enstandardisert referansefølsomhet på 1 volt innfor 28,8 volt ut. Inngangsimpedansen er forøv-rig 33 kohm ubalansert og det dobbelte medbalansert XLR inngang. Signal/støyforhold opp-

gis til mer enn 112 dB. Som med andre forster-kere som kan benyttes i en hjemmekino, er herflere muligheter for automatisk påslag og enrekke avanserte beskyttelseskretser. Her finnesogså en gainjustering ved inngangen som kanforenkle oppsettet i multikanal, men som ogsåkan ødelegge lyden aldri så lite???

John Curl har benyttet MOSFETs i drivertrin-net, mens JFET’er sitter på inngangen. Det hev-des at her ikke er noen kondiser i signalveien.Ringkjernetrafoen er på 1,2 kVA. Selv om detvar umulig å avsløre dette uten direktesammenlikning, blir det påpekt at kretsløsning-en til John Curl IKKE er lik eller nesten lik medstatusproduktet JC-1. Dette på samme måtesom analogdelen i surrounddekoderen C-1 ogC-2 ikke er identisk med den analoge forforster-keren P-3, en av våre favoritter i prisklassen.San Francisco firmaet Parasound utvikler og pro-duserer elektronikk i store deler av verden-ogsåi Finland og Norge (!).

5/2004

Gruppetest : Parasound A-21

Himla gøy!De store monoblokkene JC-1 fra John Curl og Parasound, jafsetraskt med seg en rekke "Årets forsterker" utnevnelser fra deledende amerikanske og engelske hifi blader som likestiller denmed noen av verdens dyreste high-endere. Dette synes å være eren forsiktig nedskalert versjon med 2x250 watt i samme kabinettog med den samme høye gøyfaktoren pluss flott musikalsk pondus.

Tekst og foto:Knut Vadseth

95

TestpaneletAnders Rosness:"Dynamisk og oppløst lyd med god separasjonog luft mellom instrumenter og aktører. Ganskestram klangbalanse, men med glimrende kroppmed betydelig dynamisk kontrast og virilitet igrunntoneområdet. Stemmer flott artikulert,men aldri tynne. Balansen mellom de hardesteinveggene, det sto-o-ore rommet og denorganiske stemmeklangen, var nesten perfektpå den vanskelige kirkemusikken. Realistisk lydsom samtidig er både lett, luftig og lekker."

Tore Dag Nilsen"Den opplagte vinneren i denne delen av grup-petesten; en veldig inspirerende og god sak tilen meget gunstig pris i forhold til kreftene, utse-ende og ikke minst lydkvaliteten. Bare en ørlitenhardhet oppover avslører at dette ikke er heltsamme klasse som Hegel og DP til dobbeltganger prisen. Går heller ikke like dypt nedover,muligens, men har generelt bra pondus og en

fin mellomtone.En samtidig både behagelig ogtøff forsterker svært tett på de mye dyrere."

Jan Myrvold"Flott dynamisk kontrast med fint attakk i tran-sientene men samtidig nesten gjennomsiktig ogoppløst med fint utpenslede detaljer. Manglerlitt tyngde helt nederst i forhold til superforster-kerne til Hegel og DP, men den har en varm ogfrodig klangbalanse uten å bli plump eller forfeit. Her var ingen sløring av detaljer og kroppog her er luft i massevis. Kvinnestemmer er dris-tig gjengitt med høy "femme fatale" faktor.Ingen feiging denne rimelige forsterkeren somopplagt gir svært mye for pengene."

KonklusjonEnda en råbra forsterker som har utseende somen dyrere forsterkere, har byggekvalitet som endyrere forsterkere, har krefter som en dyrere for-sterker. Og som det aller viktigste; også lydmes-sig er Parasound A-21 særdeles tett på mye

dyrere greier! Den har en aldeles lekker kroppmed frodig nedre mellomtone, solid dypbass ogen modig og småfrekk øvre mellomtone som girmusikken høy gøyfaktor. En usedvanlig blandingav myk varme og kjappe, glitrende transienter!

Om det var noen begrensninger i dypbassen,var det i tilfelle meget beskjedent. En smulehardhet og antydning til "flising" i diskantenvar litt mer påtagelig, men også dette vil avmange oppleves som "distinkt" diskant. Det ersvært ofte at diskanten selv på de beste high-end forsterkere låter omtrent slik før de er skik-kelig innspilt. Om også Parasound A-21 skullevise seg å bli enda bedre etter ytterligere inn-spillingstid (den ble imidlertid lovet å være"brukbart" innspilt før levering til test), pekerden skikkelig nese av "dom fine".

Uansett er Parasound A-21, som man skjøn-ner, et flott produkt og etter vår samlede opp-fatning "vinner" av denne delen av gruppetes-ten med oppkomlingen Embla hakk i hæl.

5/2004

Importør: NCMS,HøvikPris: kr. 24.790,-

96 5/2004

Neste nummer! kommer i slutten av oktober /begynnelsen av november

Multikanal og bilde!

Nå vil ALT stoffet om plasma og projektorer komme som til-legg til de vanlige 100 sidene. Denne biten finansieres simpel-then av nye annonsører. Så får vi se hvor mange "ekstra"sider det blir. Vi tester også det produktet TAS tydeligvis ikkevet om; verdens første high-end analoge multikanal forfor-sterkere med justerbar fantom senterkanal! En fantastisk løs-ning fra Holfi for de av oss som vet at den beste senterkana-len for den musikalske hjemmekino faktisk er NULL senterka-nal!

Vi vil prøve å gi en oversikt over markedet for high-end bilde,samtdig som vi tester det vi antar er blant de beste tilbudeneav projektorer i budsjett og mellomprisklassen. Vi behøver joikke nødvendigvis å begynne helt på toppen?

Neste nummer blir et spesialnummer med utvidet multikanal og bilde! For de avdere som nå snapper etter pusten og tenker på utviklingen av et visst annet blad,må jeg likevel understreke at minst 50 av de redaksjonelle sidene skal inneholdemer tradisjonelt 2-kanal stoff. Det er mer enn hva de fleste av de internasjonale hi-fi bladene kan tilby når du skreller vekk annonser og tabeller...

Vi planlegger å titte på den siste DVD multispilleren til Linnsom altså avtaster det hele pluss at den har innebygd forfor-sterker i 5 kanaler! Relativt kostbar og ikke fullt så strålendebra som vår dobbelt så dyre Unidisc referanse. Men uansettlangt bedre enn de masseproduserte greiene. Og noe av detenkleste vi vet om betjeningsmessig. Og så tar den nesteningen plass. Og så er det nesten ingen kabler....

Vi går også videre med den svært roste modell A-11 fraDenon, og finner noen overraskende løsninger for å få endabedre lyd ut fra CD-sporet. En av disse er en 10 år gammelDAC!

Ellers jobber Håkon med å samle et representativt utvalg avde siste CD/DVD spillere i 5-10 tusen kroners klassen. Er DVD iferd med å utkonkurrere CDspillere også for vanlige 16 bitsplater?

DVD/CD

Bortsett fra en meget lovende rørforsterker på 2x 200 wattfra Rogue, har vi ingen ny effektforsterker på tapetet, men ersvært nyskjerrig på den nye Adyton. Vi får se...

Men vi planlegger en direkte sammenlikning av et knippe avde rimeligste forforsterkerne som ligger rundt 10 tusen kro-ner. Vi lar blant annet Hegel gå i strupen på Parasound (elleromvendt) i en forrykende omkamp, men håper også at Emblahar fått ferdig sine greier. MÅ en pre koste mer enn tyvetusen for å være virkelig bra? Tips om "ukjente" high-enderetil lite penger mottas med takk!

Stig Arne Skilbrei har besøkt sin gamle navnebror og kompisStig Inge Bjørge i Japan. Sammen har de besøkt en ivrigmusikkentusiast som har samlet et av verdens aller beste ste-reoanlegg med noe av det beste hi-fi utstyr som er produsertpå kloden. Stig Inge Bjørge er som mange vet en av verdensmest kjente hi-fi guruer og produsent av blant annet LyraHelikon-pickup’en. Han hevder at dette er det overlegentbeste anlegget han har hørt, inkludert superanlegg fra samtli-ge internasjonale messer som han besøker i alle verdensdelermange ganger i året.

Hjemme hosForsterkere

Vi arbeider for tiden med en høyttaler om på en rekke punk-ter er det overlegent beste vi har hørt; Megaline fra Dali. Etterat Dali kom med en helt nye serie høyttalere med usedvanligtiltalende utseende sammen med god lyd, er det blitt sværtmye Dali. Men har du først funnet et nytt jordbærsted, plukkerdu med deg det du finner?

Dali Megaline har vært på markedet i nærmere 10 år, men harknapt nok solgt et eneste eksemplar til hi-fi entusiaster iSkandinavia. Etter en strålende test i The Absolute Sound, brå-våkner interessen også her hjemme. Fidelity trakk vinnerlod-det og fikk det eneste demoeksemplaret til evaluering. Også

sagnombruste PeterLyngdorf, stifter av Hi-FiKlubben og nå hovedak-sjonær i TacT, var synligstolt over en høyttalerhan i sin tid selv var medpå å utvikle. Og Mr.Lyngdorf presenterernoen særdeles utradisjo-nelle løsninger når detgjelder sub-woofere ogromkorreksjon.

Av andre utsøkte eksem-plarer av arten høyttalere,nå på stativ, kan vi ogsålove test av Revels nye M-22 som er en oppgrade-ring av den kritikerrosteM-20. Denne skrøt også viveldig av i nr. 1. Jan Myrvold mener den nye er bedre enn dengamle på svært mange punkter. Han burde vite hva han snak-ker om da han eier et par M-20 fra før.

Men også Sonus Faber Stradivarius, JM Lab Utopia Bee og etgjenhør med klassikeren Audio Physic Virgo, står på menyen.Vi tror at minst en av disse blir med på neste bordsetning.

Høyttalere

Vi var selv ganske overrasket overhvor enkelt det var å skjelnemellom de enkelte høyttalerkableri dette nummeret. Vi fortsettergruppetesten med å sjekke ut sig-nalkabler og strømkabler. Flere avkablene har fått "aktiv" 12 voltsskjerming som enkelte hevder for-bedrer lyden og øker stillhetenbetydelig. Husk å gi oss responspå disse testene slik at vi kanfange opp eventuelle motsetning-er mellom våre resultater med lesernes.

Kabler

Ha en strålende musikalsk høst i såmange lydkanaler som du lyster!

HilsenKnut og redaksjonen i Fidelity