VANNSKADEKONTORETLars-Erik Fiskum

SINTEF Byggforsk

Vann inn i bygninger

2

Kostnader for vannskader

3

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

50001

97

4

19

75

19

76

19

77

19

78

19

79

19

80

19

81

19

82

19

83

19

84

19

85

19

86

19

87

19

88

19

89

19

90

19

91

19

92

19

93

19

94

19

95

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

20

15

Kilde: FNO

Vannskader; antall og kostnad

4Kilde: FNO

Hva er vannskader?

5

Kilde: FNO (2016 er etter 3 kv.)

Vannskadekontoret

Målsetting:

• Vannskadekontorets målsetting er å fungere som et service- og informasjonskontor for

forbrukere, forsikringsselskaper, byggebransje og myndigheter.

• Kontoret arbeider kontinuerlig for å påvirke samfunnet til å velge vannskadesikre

løsninger, og har en viktig rolle som initiativtaker overfor myndigheter og byggebransje.

• Hovedoppgaven er informasjonsvirksomhet. Informasjonen foregår først og fremst

gjennom svartjenesten, som blant annet gir råd og veiledning om oppståtte vannskader

og forebygging av vannskader. Kontoret utgir også brosjyrer, pressemeldinger, artikler,

gjennomfører prosjekt og holder foredrag m.m. Vannskadekontoret har sin egen

hjemmeside på Internett.

6

Eksempel på aktiviteter

• Faglig nettverk

• Informasjonsfilmer/pressemeldinger/svartjeneste

• Brosjyrer

• Kurs

• Byggeforskrifter

• Prøvingsstandarder

• Rør i rør system

• Lekkasjestoppere

7

Nettverksbygging

• Møter i Vannskadekontoret

• Nordisk vannskadegruppe

8

Filmer

• Vannskader fra oppvaskmaskin

• Vannskader fra vaskemaskin

• Vannskader fra dusj/utett gulv, del 1

• Vannskader fra dusj/utett gulv, del 2

• Frostskader, reise bort

• Frostskader, frosset radiator

• Frostskader, kjøkkenbenk

• Innstøping av avløpsrør

• Vannskadesikre installasjoner, rør i rør

9

10

Pressemeldinger; sommer og høst

11

Brosjyrer

Unngå vannskader

Unngå vannskader på hytta

Vann skader

Alt er forgjengelig

Fukt skader

Ønsker du å unngå vannskader

Frost skader

Etter vannskaden

12

Bøker og rapporter

• Rør og våtrom, Håndbok

• Vannskadekontorets Lommehåndbok om rør-i-rør-systemer

• Sanitæranlegg og vannskadesikkerhet – fokus på tilsyn, kontrollarbeid og

kompetanse

• Måling av trykktap for rør-i-rør-systemer

• Dimensjonering av avløpsanlegg tilknyttet klosett med 4 liter spylevolum

• Sanitærinstallasjoner og vannskadesikkerhet-Bruk av lekkasjestoppere

• Vannskadesikker montering av vannrør i næringsbygninger

13

Fagartikler

14

FRI-prosjektet

15

TEK 97:

Vannskadestatistikk

16

Medlemmer i Vannskadekontoret 2016Navn Organisasjon

Oddvar Stensrød Gjensidige Forsikring

Fred Nilsen Sparebank 1 Forsikring

Lars Angell Tryg Forsikring

Arild Frisli Eika Forsikring

Arild Havsgård Frende Forsikring

Hildegunn Bjerke Finans Norge, FNO

Knut Helge Sandli Direktoratet for byggkvalitet

Hans Hermansen Direktoratet for byggkvalitet

Are Skaar Nielsen Rørentreprenørene Norge

Ole Larmerud Rørentreprenørene Norge

Terje Røising Norske Rørgrossisters Forening, NRF

Bjarne Haugland VA- og VVS Produsentene, VVP

Bjørn Grimsrud Fagrådet for våtrom, FFV

Reidar Sverdrup Kluge Advokatfirma DA

Tom Farstad AF Gruppen

Tor Brønn Uponor AS

Egil Dragseth Oslo kommune, Vann og avløpsetaten

Bjørn Roar Krog SINTEF Byggforsk

Lars-Erik Fiskum SINTEF Byggforsk

17

Prosjekter i 2016

18

Nr. Prosjektnavn Beskrivelse/aktivitet Budsjett

1

Rådet for Vannskade

Kontoret

102012789-1

Møtearena for Vannskadekontorets faste medlemmer.

Tema for møtene:

Rapportering av pågående aktiviteter

Planlegging av nye aktiviteter og finansiering

Opprettelse av faggrupper, utpeking av representanter til norske/nordiske arbeidsgrupper

200 000

2

Vannskadeseminar

Fagmøter

102012789-2

Norsk Vannskadedag. Heldagsseminar om vannskader i boliger.

Alternativ til Norsk Vannskadedag kan være 3-4 fagmøter pr. år (ca. 3 timer)

Forslag til tema for fagmøter:

1: Bruk av sluk i våtrom

2: Kompetanse og opplæring

3: Lokal reparasjon av hull i påstrykningsmembran

Tema for Fagmøter eller Vannskadedag bestemmes av rådet.

200 000

3Nordisk vannskade samarbeid

102012789-3

Samarbeid og kunnskapsutveksling med Nordiske bransjeorganisasjoner, forskningsinstitutt og myndigheter.

Samarbeid via Nordisk Vannskadegruppe.

Tema for møtene i 2016:

1. Planlegging av Nordiske Vannskadeseminar 2. Samkjøring av Nordiske forskriftskrav3. Utveksling av Nytt om vannskade reduserende tiltak i Norden

(Rådet kommer med innspill til norske tema/foredrag/foredragsholder)

(Rådet velger norske medlemmer til Nordisk Vannskadegruppe)

250 000

4

Myndighets- og samfunnsmessig påvirkning

102012789-4

Samarbeid med DiBK om funksjonskrav i TEK. Vannskadekontoret skal ivareta Forsikringsselskapenes og rørbransjens interesser.

Foredrag om vannskader i nasjonale og nordiske fora.

Informasjonsvirksomhet/fagmøter rettet mot produsenter, leverandører, entreprenører, konsulenteretc.

100 000

5Rørrenovering

102012789-5

En studie av rørrenovering som produkt. Kartlegge fordeler/ulemper. Sammenligne egenskapene med nye avløparør.

450 000

Finansiering av Vannskadekontoret 2016

Selskap/organisasjon2016

Budsjett*

Gjensidige Forsikring 457 100

Tryg Forsikring 205 206

Sparebank1 189 958

Eika Forsikring 82 735

Direktoratet for byggkvalitet, DiBK 110 000

Rørentreprenørene Norge 71 000

Norske Rørgrossisters Forening, NRF 42 000

VA og VVS Produsentene, VVP 42 000

Totalt 1 200 000

19

*Forsikringsselskapenes andel er justert i henhold til Norsk Naturskadepools utligningsgrunnlag

RØRFÔRING=RØRFORNYING =RØRRENOVERING=RELINING Karolina Stråby

Pål Harstad NamePlace

Month 2016

Agenda

• Introduksjon:

Hva er rørrenovering?

• Levetidsbetraktninger

• Produktbeskrivelse

• Anvendelsesområde

• Materiell – ulike typer rørfôring

• Lovkrav (TEK, DOK)

21

• Vannskadekontoret (VSK):

Prosjekt rørrenovering

• Problemstilling

• Laboratorieprøving

• Feltundersøkelse

• Intervjuer med kunder, konsulenter og

leverandører

Levetidsbetraktninger

• Teknisk levetid og funksjonalitet

• Enkeltkomponentene

• Hele anlegget

• Hele bygningsmassen

• Vedlikeholdsplan

• Funksjonalitet

• Økonomi

22

Hva er rørfôring?

• Nytt innvendig belegg på eksisterende,

utslitte avløpsrør

• Alternativ til utskiftning

• Framgangsmåte:

• Rensing og tørking

• Inspeksjon og vurdering

• Utførelse

• Kvalitetskontroll

• Driftgjennopptagelse

23

Anvendelsesområde

• Avløpsrør inne i bygninger

• Bygninger der utskiftninger gir uheldige konsekvenser

• Rør i lukket sjakt/ innstøpt betong

• I bygg med antikvarisk verdi

• Våtrom som for øvrig er i god stand (vannrør og tettesjikt)

• Kommunalt anlegg og private stikkledninger omfattes ikke

av vår studie

24

To typer rørrenovering

• Strømpemetoden

• Strømpe av fibermateriale mettes

med epoksy og "vrenges" inn i

eksisterende rør

• "Presses på plass" med trykkluft

eller stim

25

To typer rørrenovering

• Sprøytemetoden

• Flytende, fiberarmert polyester sprayes på

rørenes innside

• Pumpe, slange, dyse

• Flere lag

26

Krav til produktene

• Myndighetskrav, TEK10 (tekniske krav) og DOK (krav til dokumentasjon)

• Produktet testes etter SINTEF Byggforsk sine retningslinjer

• Bestått prøving gir TG

• Årlig kontroll på byggeplass

27

Vannskadekontoret – Prosjekt rørrenovering

• Mål og problemstilling

• Oversikt over rørrenovering som produkt

• Fordeler/ ulemper

• Egenskaper ved bruk

• Kan forsikringsselskapene vurdere de

rehabiliterte anleggene som nye og med 50 års

levetid?

28

Vannskadekontoret – Prosjekt rørrenovering

• Metode

• Laboratorieprøving

• Feltundersøkelser

• Intervjuer med kunder, konsulenter/ rådgivere

og leverandører

29

Lekkasje (hysj-hysj)

• Utdrag fra konklusjon i rapporten

• Produktet = materialet + utførelse

• Trenger en helhetlig vurdering (samtidighet)

• Et supplement til tradisjonelt

vedlikehold/utskiftning

• Grensesnitt mot sluk og tettesjikt

30

Vannskadekontoret – Prosjekt rørrenovering

• Rapport

• Foreligge Q1 2017

• Gir nyttig kunnskap til bestillere

• Redskap til hensiktsmessig bruk av produktet

31

Teknologi for et bedre samfunn

Eksempel på aktiviteter i 2017

• Rør i rør prosjekt

33

• Utgitt 2008

• Mål: Kartlegge utførelse iht. TEK 97

• Metode: Tilsyn utført 2004-2007

• Konklusjon: 85 % av tiltakene

oppfylte ikke krav til

vannskadesikkerhet (utskiftbarhet

og lekkasjevarsling)

Prosjektrapport 15

34

Eksempler på utførelse -Prosjektrapport 15

35

• Kvalitet på rør-i-rør installasjoner i

nye bygg

• Studentoppgave HiOA

• Veileder: SINTEF Byggforsk

• Mål: Lage tilsvarende rapport som

i 2008

Prosjektforslag 2017

36

• SINTEF Teknisk Godkjenning

• Ny testmetode varerør

• Opplæring rørlegger

Forbedringer på rør i rør siden 2008

37

Sjaktprosjekt

38

• Utfordringer næringsbygg

• Mål: Forslag til vannskadesikre og

utskiftbare rørføringer i alle typer

bygninger

Rørføring – tappevann i bygninger

39

TEK17. Blir det færre vannskader?

• Våtrom og rom med vanninstallasjoner

• Innvendige vann- og avløpsinstallasjoner

40

§ 13-15. Våtrom og rom med vanninstallasjoner

41

(1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og produkter på grunn av bruksvann, vannsøl, lekkasjevann og kondens.

(2) I våtrom skal følgende minst være oppfylt: a) Rommet skal ha sluk. b) Gulv skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort. c) Lekkasjevann skal synliggjøres og ledes til sluk. d) Bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten.

(3) I øvrige rom med vanninstallasjoner gjelder: a) Gulv og vegger som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. b) Rom skal utformes slik at eventuell lekkasje synliggjøres. c) Bygningsdel med innebygd sisterne eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasje fra installasjonen.

42

§ 15-5. Innvendig vanninstallasjon

43

(1) Installasjon skala) prosjekteres og utføres slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengdeb) tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikeholdc) tåle indre og ytre belastninger og kjemiske påvirkningerd) sikres mot frostskadere) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje.

(2) Utstyr som er fast tilknyttet avløpsnettet skal ha vannlås eller tilsvarende funksjon.

(3) Vannstand i lavest beliggende vannlås skal ha nødvendig høyde over innvendig topp på hovedledning i forgreningspunktet.

(4) Avløpsinstallasjon skal ha minst én lufteledning ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av annen løsning.

(5) Installasjon skal ha nødvendige rensepunkter for rengjøring. Avløpsrør skal være selvrensende.Merknader

§ 15-6. Innvendig avløpsinstallasjon