Embed Size (px)
Citation preview
RLE 1–7Religion, livssyn og etikk
www.gyldendal.no/vivo
Vivo 1–7 er utviklet til den nye læreplanen i religion, livssyn og etikk (2008). Verket består av én bok for 1.–2. trinn, én bok for 3.–4. trinn og én bok for 5.–7. trinn. Flertinnsbøkene gir stor fl eksibilitet i undervisningen og kan brukes uansett hvordan temaer er fordelt på trinn i lokale læreplaner.
Bøkene gjør det enkelt å velge ulike modeller for undervisningen ved for eksempel å:
• fordele hovedemnene i læreplanen likt på hvert årstrinn• eller fordype seg i de enkelte emnene uavhengig av årstrinn
Ved å samle fl ere trinn i én grunnbok får elevene bedre overblikk over stoffet, samtidig som det blir enklere å repetere. Lærerens bok har forslag til forskjellige årsplaner, er oversiktlig, praktisk og følger grunnboka side for side. Her får læreren nødvendig støtte til å utnytte fl eksibiliteten i grunnboka.
Fleksibelt, praktisk og levende
Vivo, latin, «jeg lever!», f.eks. i betydningen å være i live, å være sammen med eller hvordan man velger å tilbringe livet.
www.gyldendal.no/vivo
VESAK KALLES OGSÅ
BUDDHAS DAG.
48BUDDHISMEN
49
DEL B: HØYTIDER OG LEVEREGLER
Vesak er en stor festdag for buddhister.
Denne dagen feirer de Buddha. De lager god
mat og pynter til fest både ute og inne.
Mange buddhister går også til tempelet for
å feire. De ønsker hverandre fred og god vesak.
Vesak
Barn som feirer vesak.
Lys på vesak.
Vivo 1–2 består av 7 kapitler: fi losofi og etikk, jødedom, kristendom, islam, livssyn, hinduisme og buddhisme.
Hvert kapittel er delt i to deler. Religions kapitlene har én del med fortellinger og én del som handler om høytider og leveregler.
Hvert kapittel starter med en dobbelt sidig kollasj som inneholder elementer fra hele kapitlet.
Deretter blir hvert enkelt tema i kapitlet presentert på en dobbelt-side. I Vivo 1–2 er det lite tekst og store bilder på sidene. Lærerens bok gir konkrete tips til gjennom-føring av undervisningen samt nødvendig bakgrunnsstoff til hvert enkelt tema.
Kommer mai 2010
Hvert
tema
behandles på
en dobbelt-
side
Enkelte
viktige setninger
er skrevet med
blokkbokstaver
www.gyldendal.no/vivo
Her skal du lære om
livet og familien
filosofen Sokrates
å leve sammen
menneskerettigheter
Etikk og filosofi
6
Oppgaver
Faktaspørsmål
104 105KRISTENDOMMEN DEL 2: FORTELLINGER OM JESUS KRISTENDOMMEN DEL 2: FORTELLINGER OM JESUS
Del A1 a) Hvorfor reiste vismennene
den lange veien til Betlehem?
b) Lag et julebilde.
2 Lag et bilde av Jesus som velger ut
disipler ved Genesaretsjøen.
3 a) Hvordan forandret Sakkeus seg
da Jesus kom hjem til ham?
b) Lag et bilde av Sakkeus oppe
i treet.
4 Skriv en dagbok om hva som
skjedde denne dagen i den lamme
mannens liv.
5 Hva sier folk som skryter av seg selv
og ser ned på andre? Lag replikker.
Del B6 Peter sviktet Jesus. Hva betyr det
å svikte noen?
7 a) Hva skjedde palmesøndag,
skjærtorsdag, langfredag og
påskedag?
b) Finn symboler som passer til
dagene, og tegn dem.
8 Lag bilder fra den kristne påsken.
Lag en påskeutstilling i klassen.
9 Hva er Kristi himmelfartsdag?
0 a) Hva skjedde i pinsen?
b) Hvorfor kalles pinsen kirkens
bursdag?
(s. 74–79)
(s. 80–81)
(s. 84–85)
(s. 86–87)
(s. 88–89)
(s. 92–93)
(s. 92–99)
(s. 92–99)
(s. 100–101)
(s. 102–103)
Del A1 Hvilke gaver hadde vismennene
med til Jesusbarnet?
2 Hva het de to første brødrene Jesus
møtte ved Genesaretsjøen?
3 Hva måtte de spedalske rope når
de så folk?
4 Hva arbeidet Sakkeus med?
5 Hva skjedde etter at sønnen hadde
sløst bort alle pengene?
Del B6 Hva gjorde folk da Jesus red inn
i Jerusalem?
7 Hva gjorde Jesus før han og
disiplene spiste påskemåltidet?
8 Hva gjorde vennene til Jesus etter
at han døde?
9 Hva kalles dagen da Jesus dro
til himmelen?
0 Hva gjør en misjonær?
(s. 78–79)
(s. 80–81)
(s. 82–83)
(s. 84–85)
(s. 90–91)
(s. 92–93)
(s. 94–95)
(s. 96–97)
(s. 100–101)
(s. 104–105)
På hvilken måte fikk mennesker rundt om i 1verden høre om Jesus?
Fra hvilke land kom det misjonærer til Norge?2
De første kristne fortalte gjerne andre om Jesus. De
snakket med naboer, venner og folk de traff. Etter hvert
reiste noen også til andre land. De ble kalt misjonærer.
Slik spredte kristendommen seg først til nabolandene
Egypt og Syria. Så reiste misjonærer videre, både til TyrkiaTT
og Hellas og østover mot India. Nyheten om Jesus ble
spredt i alle retninger.
Flere hundre år senere kom det misjonærer til Norge fra
Irland og England. I dag er det kirker i nesten alle land.
misjonær – en som reiser ut
med et religiøst budskap
Kirken i verden
Kirker fra forskjellige steder
i verden. 1
1
(
(
Vivo 3–4 består av kapitlene fi losofi og etikk, jødedom, kristendom, islam, livssyn, hinduisme og buddhisme.
Hvert kapittel er delt i to deler. Religions kapitlene har én del med fortellinger og én del som handler om høytider og leveregler.
Hvert kapittel starter med en dobbeltsidig kollasj som inneholder elementer fra hele kapitlet.
Deretter blir hvert enkelt tema i kapitlet presentert på en dobbelt-side.
Lærerens bok gir konkrete tips til gjennomføring av undervisningen samt nødvendig bakgrunnsstoff til hvert enkelt tema. Her er det også forslag til forskjellige årsplaner.
Motiverende
samtale bilder
som kan brukes
til oppstart og
avslutning av
kapitlet
Nest siste
oppslag i hvert
kapittel har spørs-
mål og oppgaver
til hele kapitlet
på høyre side
Kapittel start
med lærings-
mål
www.gyldendal.no/vivo
164 HINDUISMEN DEL A: FORTELLINGER FRA HINDUISMEN 165
Hvorfor ble Krishna rasende? Hva var det han gjorde?1
Hvordan hjalp Krishna moren da gjeterjentene lo av henne?2
Fortell om en person du er glad i. Hvordan er denne3personen?
Da så hun at melken hun varmet, holdt på å koke over.
Hun satte Krishna på bakken. Han ble rasende og tok en
stein og knuste smørkrukken. Han løp vekk, men rakk å
ta med seg noen smørklumper. Han gjemte seg i et rom
langt bak i huset. Der satte han seg til å spise smøret.
Noen klumper kastet han til apekattene.
Da moren fant ham, ble han redd og løp. Moren løp etter,
men da hun så hvor redd han var, orket hun ikke å straffe
ham så hardt. Hun fant ut at hun ville binde ham med et
tau, så hun visste hvor hun hadde ham. Men hvor mye hun
enn prøvde, så var tauet for kort. Hun skjøtte tauet igjen og
igjen, men hele tiden var det for kort. Gjeterjentene som så
på, lo av moren, som til slutt måtte le med. Da lot Krishna
seg binde bare for å være snill mot moren.
For hinduer er Krishna et bilde på kjærlighet, skjønnhet For hinduer er Krishna et bilde p
og mot.
Vishnu kan vise seg for menneskene på forskjellige
måter. Av og til kommer han ned på jorden i ulike
skikkelser for å hjelpe menneskene. Disse skikkelsene
kalles avatarer En av dem er guden Krishnakalles avatarer. En av dem er guden Krishna.
.Som lite barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn
aEn dag hadde moren hans kjernet smør. Krishna ville h
melk, og krøp opp på fanget til moren som stoppet
arbeidet og ga ham melk fra brystene. Krishna smilte,
og moren elsket det yndige barnet sitt.
Smørtyven Krishna
Krishna som barn.
HINDUISMEN SMØRTYVEN KRISHNA
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om en av hinduismens
guder og gudinner.
Konkrete mål i Vivo 3–4Elevene skal kunne
vite at Krishna er en av avatarene
til Vishnu
fortelle en historie om Krishna
UtstyrLitteratur: En av historiene fra
Astrid Lindgrens Emil i Lønneberget.
Presentasjon av temaKrishna er en av de mest populære
gudene i Nord-India i dag.
Fortell om da fostermoren så univer-
set i Krishnas munn. Dramatiser
historien ved å være den redde Krish-
na som forsvarer seg, og moren som
skjenner på ham. Fortellingen står i
punktet under.
Barnet Krishna var ofte ulydig og full
av påfunn, til foreldrenes store fortvi-
lelse. En gang Krishna hadde spist
jord, blånektet han for å ha gjort det,
selv om de andre barna hadde sett
ham gjøre det. Fostermoren ba ham
derfor åpne munnen så hun kunne
se hvem som snakket sant. Men
barnet Krishna protesterte: «Mor, jeg
har ikke spist søle. Hvis du tror de
forteller sannheten, så vær så snill
å sjekke etter i munnen min.» Da
Krishna åpnet munnen, så hun at
hele universet fantes inni ham. Hun
så himmelen, jorda med dens fjell og
hav, månen og stjernene og alle de
andre verdenene. Fostermoren tenk-
te: «Er dette en drøm, eller har min
sønn utrolige evner?»
Fortell om Krishna for elevene. Se
fagtekst.
Fortell historien om smørtyven
Krishna.
Bearbeiding av tema
Hva husker elevene? La dem fortelle.
Husker de forskjellige ting?
Har dere lest noen historier eller
bøker om barn som finner på mye
rart? Bruk gjerne Emil i Lønneberget
av Astrid Lindgren som eksempel.
Hvordan reagerte de forskjellige
voksne på Emils påfunn?
Har du selv funnet på noe som har
gjort voksne forskrekket og sinte? Vil
du fortelle om det?
Hva er det ved historien som gjør
Krishna så spesiell?
Hvordan reagerte moren på det
Krishna gjorde?
Hvordan ble Krishna venn med mo-
ren sin igjen?
AKTIVITETER/VIDERE ARBEIDLes teksten og svar på spørsmål.
Dramatiser historien. Eksempel: 2–3
grupper med fem elever i hver (Krish-
na, moren, 3 gjeterjenter (+ apekat-
ter?)), som planlegger hvordan de vil
legge fram historien.
Skriv en fortelling om et barn som
finner på noe det vet det ikke får lov
til.
Tegn barnet Krishna der han sitter og
kaster smørklumper på apekattene.
Finn fem nøkkelord og skriv dem ned
på hver sin lapp. Når en annen elev
trekker en lapp og leser ordet, skal
den eleven fortelle hva hun tenker på
når hun leser det. Eller: La en elev stå
foran klassen og si et nøkkelord. La
denne eleven velge hvem som skal
svare.
ILLUSTRASJONERElevene kan gjenfortelle historien
ved å se på tegningen. Bildet av
Krishna på side 165 er en kunstpla-
kat. Slike plakater er vanlige å ha på
veggene i hinduistiske hjem.
MåloppnåelseElevene viser fram dramatiseringene
av historien for klassen. Har de lagt
vekt på de samme tingene?
Elevene forteller historien og svarer
på spørsmål fra teksten stilt av lærer
og andre elever.
FagstoffKrishna er en mytisk figur, men kan
inneholde elementer av en historisk
skikkelse. Da Krishna ble født, ble det
spådd at han en dag kom til å bekjempe
den onde kongen i landet. Kongen hørte
spådommen. Han forfulgte gutten som
da måtte gjemmes bort. Han fikk bo hos
en gjeterfamilie i skogen. Gutten var
skøyeraktig og leken, og elsket smøret
som fostermoren laget av kumelk.
Da Krishna ble større, ble gjeterkvin-
nene betatt av ham. De ble lokket av
tonene fra fløyten hans, og de ville dan-
se med ham i de månelyse nettene.
Men det var Radha han var glad i, og de
to ble kjærester.
Det gikk som spådommen sa: Krish-
na vant til slutt over den onde kongen.
Krishna gir dem som tilber ham,
mulighet til å dyrke gud på forskjellige
måter. Barnet Krishna kaller på ømhet.
Han er et forbilde på mot, en ung prins
og kriger. Rahda lengter etter ham, og
hennes lengsel er et bilde på mennes-
kers lengsel etter gud.
Grunnleggende ferdigheter som trenes
Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter Leseferdigheter Regneferdigheter Digitale ferdigheter
Spille teater. Gjengifortellingen omsmørtyven Krishna.Kunne svare påspørsmål.
Skrive fortelling. Skrivenøkkelord. Svare påspørsmål og oppgaver i elevboka.
Lese i elevboka. Leseoppgaver. Kanskjenoen vil lese fortellingene sine høytselv?
Søk etter bilder av guden Krishna påInternett. Skriv tekster om ham på pc.
Smørtyven Krishna
DEL A: FORTELLINGER FRA HINDUISMEN
Hvorfor ble Krishna rasende? Hva var det han gjorde?
Hvordan hjalp Krishna moren da gjeterjentene lo av henne?
Fortell om en person du er glad i. Hvordan er denne
personen?
Da så hun at melken hun varmet, holdt på å koke over.
Hun satte Krishna på bakken. Han ble rasende og tok en
stein og knuste smørkrukken. Han løp vekk, men rakk å
ta med seg noen smørklumper. Han gjemte seg i et rom
langt bak i huset. Der satte han seg til å spise smøret.
Noen klumper kastet han til apekattene.
Da moren fant ham, ble han redd og løp. Moren løp etter,
men da hun så hvor redd han var, orket hun ikke å straffe
ham så hardt. Hun fant ut at hun ville binde ham med et
tau, så hun visste hvor hun hadde ham. Men hvor mye hun
enn prøvde, så var tauet for kort. Hun skjøtte tauet igjen og
igjen, men hele tiden var det for kort. Gjeterjentene som så
på, lo av moren, som til slutt måtte le med. Da lot Krishna
seg binde bare for å være snill mot moren.
For hinduer er Krishna et bilde på kjærlighet, skjønnhet For hinduer er Krishna et bilde p
og mot.
Krishna som barn.
HINDUISMEN
Vishnu kan vise seg for menneskene på forskjellige
måter. Av og til kommer han ned på jorden i ulike
skikkelser for å hjelpe menneskene. Disse skikkelsene
kalles avatarerkalles avatarer. EEn av dem er guden Krishnan av dem er guden Krishna.
S .om lite barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn
E a n dag hadde moren hans kjernet smør. Krishna ville h
melk, og krøp opp på fanget til moren som stoppet
arbeidet og ga ham melk fra brystene. Krishna smilte,
og moren elsket det yndige barnet sitt.
Smørtyven Krishna
165164
Overskrifter
og bildetekster
som letter førlesing
og legger til rette
for differensiering
Lærerens
bok følger
grunnboka
side for side
Oppgaver
på hvert
oppslag
Hvert tema
behandles på
en dobbeltside
Oversikt
over grunn-
leggende
ferdigheter
som trenes
Forslag
til
fi losofi ske
samtaler
Nødvendig
fagstoff. Mer
fagstoff er samlet
bakerst i veiledning
og på nettside.
Faglige
mål
Fra Vivo 3–4, Grunnbok
Fra Vivo 3–4, Lærerens bok
www.gyldendal.no/vivo
4 Islam
160
ISLAM
Ifølge islam finnes det en koran i himmelen15 som alle koraner på jorda er etterlikninger av.
Er det andre ting på jorda som kana) være etterlikninger av en original?
Hvorfor lager vi etterlikninger av noe?
Tegn moskeen på side 179. Er din b) tegning lik bildet som står i boka?
I hadithen på side 180 kan du lese om hva 16 Muhammad mente om hvordan man skulle
være mot andre. Hva slags råd ville du ha
gitt om hvordan man skal oppføre seg mot
andre mennesker?
Se på kalligrafiene som viser Allahs navn12 på neste side eller www.gyldendal.no/vivo.
Tegn en kopi av en av dem.
Skriv så pent du kan hva Muhammad sa i 13 hadithen på side 180. Ram den inn med
symmetriske border.
Planlegg et spørreprogram på tv som skal 14 vare i fem minutter. Du er programleder, og
temaet er Muhammad og Koranen. Velg
konkurranseform, spørsmål og premie selv.
Let på Internett og finn bilder av vakre7 sider i Koranen. Lag en kort beskrivelse
av det du finner.
Finn den arabiske halvøya på et kart. Lag en8 kartskisse over halvøya og tegn inn disse
stedene på kartet: Saudi-Arabia, Mekka og
Medina.
Hvor langt er det mellom Mekka og Medina?9
Regn ut hvor gammel Muhammad ble.10
Gå inn på www.islam.no og finn ut hvilket11 år det er nå ifølge den muslimske
kalenderen.
Lag et tankekart over det du kan om 1 Koranen. Bruk tankekartet til å fortelle en
annen elev om Koranen.
Lag en fagtekst med utgangspunkt i2 tankekartet ditt.
Noter nøkkelord mens du leser fortellingen 3 om flukten til Medina
Bruk nøkkelordene og gjenfortell hendelsen4 for en annen elev.
Skriv fem faktasetninger om Muhammad.5
Se på bildet på side 160–161. Hva kan du 6 kjenne igjen fra det du har lest i kapittel 4B om
islams fortellinger? Skriv ned noen punkter.RepetisjonMuhammad
Når ble Muhammad født?1
Hva var Muhammads viktigste 2 budskap?
Hvilket år utvandret 3 Muhammad fra Mekka?
Hvem reiste Muhammad 4 sammen med da han måtte
forlate Mekka?
Utvandringen fra Mekka er 5 svært viktig for muslimer.
Kan du forklare hvorfor?
Hvorfor reiste Muhammad6 tilbake til Mekka?
Når døde Muhammad?7
Hvor døde Muhammad?8
KoranenHva kalles den natten da 9 Muhammad for første gang
møtte engelen Gabriel?
Hva heter muslimenes hellige10 bok?
Hvordan viser en muslim 11 respekt for Koranen?
Hvilket språk er Koranen 12 skrevet på?
HadithHva er Hadith?13
Hva kan en finne svar på 14 i Hadith?
Hva er forskjellen på Hadith 15 og Koranen?
SammendragMuhammad er islams viktigste profet.
Muhammad forkynte for folket i Mekka at det bare finnes
én gud.
Muhammad måtte utvandre fra Mekka til Medina. Dette skjedde
i år 622, og muslimenes tidsregning starter i dette året.
Koranen er muslimenes hellige bok, og den skal behandles
med respekt.
Koranen inneholder Guds ord til menneskene og ble gitt til
profeten Muhammad.
Hadither er fortellinger samlet i mange forskjellige bøker. De forteller
om hva profeten Muhammad sa og gjorde.
Islams fortellingerB
182 183DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM
Oppgaver
K
1
1
1
H1
1
1
Vivo 5–7 er en fl ertrinnsbok i RLE som inneholder det elevene skal lære fra 5. til 7. trinn. Strukturen er oversiktlig, og religioner og livssyn blir framstilt i hvert sitt kapittel.
Kapitlene er inndelt i tre deler som kan fungere hver for seg eller i kombinasjon:
• leveregler og høytider• fortellinger • kunst, arkitektur og musikk
Hver kapitteldel avsluttes med sammendrag og oppgaver. For at læreren lettere skal kunne differensiere, er oppgavene inndelt i ulike typer.
Kommer april 2010
Hvert
kapittel åpner
med et samtale-
bilde som elevene også
kan komme tilbake
til underveis eller i
oppsummeringen
Hver
kapitteldel
avsluttes med
sammendrag og
oppgaver
www.gyldendal.no/vivo
ISLAM DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM
Moskeen brukes ikke bare til bønn. Barn kan gå på koranskole
der, og det kan holdes møter eller kurs. I noen moskeer finnes det
bibliotek, barnehage og eldresenter. Ofte er det også kontorer i
bygningen.
I fastemåneden ramadan samles mange i moskeen etter
solnedgang og spiser sammen. Ofte blir Koranen lest høyt, del
for del. I løpet av ramadan har en lest gjennom hele Koranen.
KoranskolenMange barn går på koranskole. Her lærer de å lese og skrive det
arabiske språket, men det viktigste er å lære å si fram Koranen på
arabisk – utenat. Når en elev kan hele Koranen eller en bestemt
del av den, blir det feiret med en fest.
I noen land er koranskolen den eneste skolen barna går på.
I andre land går de på koranskole når den vanlige skolen er slutt
for dagen. Her i Norge går mange muslimske barn på koranskole
i moskeen om ettermiddagen. Noen får denne opplæringen hjemme
eller hos noen i familien hvis det er langt til nærmeste moské.
På koranskolen lærer barna også hvordan en renser seg før
bønnen, og hvordan en skal gjøre bevegelsene som hører med
når en ber. De får nye venner der, og i pausene kan de leke
eller snakke sammen.
En som kan hele
Koranen utenat, kalles
hafiz.
Moskeen
Muslimske barn på koranskolen i
Kina lærer å si fram Koranen utenat
på arabisk.
186 187
Retningen
mot Mekka
Klasserom
Nisje
Prekestol P k t l
Bønnerom
for menn
Minaret
Bønnerom
for kvinner
Rennende vann
Plass for sko
DEL A: Å LEVE SOM MUSLIM
A
Her skal du lære om de fem søylene
id
islams syn på Gud og mennesket
muslimers hverdag
De fem søylene
De fem søylene er viktige for muslimer
Søyler er med på å holde et byggverk oppe og er ofte fine å se på.
Islam har også fem søyler som er med på å holde religionen oppe.
For søylene hjelper muslimene med å huske det
religionen, og de viser hva som er riktig å gjøre.
er trosbekjennelsen, bønnen, velferdsskatten,
pilegrimsreisen.
Den første søylen – trosbekjennelsen
Den første og viktigste søylen er
trosbekjennelsen. Den sier: «Det finnes
ingen annen gud enn Gud, og Muhammad
er hans sendebud.» På arabisk er det slik:
«La ilaha illa Allah Muhammadu r-rasul
illah.» Den som sier trosbekjennelsen og
tror på den, er muslim. Muslimene sier
trosbekjennelsen på arabisk. Den norske
teksten er bare en oversettelse.
Trosbekjennelsen forteller at muslimer
tror det finnes bare én gud. Det arabiske
ordet for Gud er Allah. Derfor bruker mange
i Norge, og over hele verden, navnet Allah
når de snakker om muslimenes Gud. Men
ifølge islam tror jøder, kristne og muslime
på den samme Gud. Derfor bruker vi
i denne boka navnet Gud på islams Gud.
trosbekjennelse
Hva er en muslim?
En muslim er en som tilhører islam
Islam er den nest største religionen i verden. Menneskene som
tilhører islam, kalles muslimer. Muslimer har mye felles selv om de
bor forskjellige steder. De har samme hellige bok og høytider. De
tenker mye likt om Gud, mennesker og hva som er riktig å gjøre.
Men muslimene er ikke enige om alt. På samme måte er mye likt
hos deg og klassekameratene dine, men dere er også forskjellige. I Norge er det ca. 140 000 muslimer
(2008), mens det i hele verden finnes
ca. 1,2 milliarder muslimer. På kartet
ser du at islam er mest utbredt i
området fra Vest- Afrika, langs Nord-
Afrika og Midtøsten til Pakistan.
Å leve som muslim
Trosbekjennelsen er v
for muslimer. Derfor sies de
på nyfødte babyer og foran men
snart skal dø. Trosbekjennelsen s
første og de siste ordene et men
163
162
Mange
En del
Få
ISLAM
de religionen oppe.
t viktigste i
. De fem søylene
fasten og
e
er
trosbekjennelse – sier hva som
er det viktigste i en religion eller
en persons tro
veldig vikti
en inn i øre
nnesker som
skal være d
nneske høre
Det er andre dagen av lille-id, og
Vivo Magasin er på besøk hos
Malalei og familien hennes på
Tårnåsen utenfor Oslo. På bordet
i stua står saftige kaker og godterier
fra flere land.
Klokka er snart ti, og hjemme
i leiligheten har Malalei, mamma
og storebror nettopp bedt den første
av dagens fem bønner.
– Vær så god, forsyn deg, sier
mamma Golgotei, og tilbyr søte,
store kakestykker og en søt te med
honning og melk i.
– Id startet i går, forteller Malalei.
– Men mamma jobbet, og jeg
hadde så mye annet å gjøre, så vi
fikk ikke feiret før på kvelden. Da
lagde mamma nasjonalmat fra
Afghanistan. Og jeg fikk nye klær.
Det får vi alltid når det er id. Og
barna får penger, smiler Malalei.
Når det er id, går voksne menn og
store gutter i moskeen om morgenen.
Kvinner og barn står og venter når
de kommer hjem. – Jeg kysser de
som er eldre enn meg på hånda,
forteller Malalei. – Så sier jeg
”Asalam wa alikom.” Det betyr
”Jeg ønsker deg god helse.” Etterpå
spiser vi godterier og kaker. Senere
på dagen besøker familiene
hverandre. Den yngste må besøke
den eldste før den eldste kommer
til den yngste. Vi besøker alltid
tanta mi før hun kommer hit.
– I tillegg til å spise god mat, danser
vi folkedanser, forteller mamma.
– Men hvis vi skal gjøre det her, må
vi si fra til naboene noen dager før,
for det dunker sånn i gulvet.
– ID MUBARAK!Av John Harald Bondevik
– Jeg greide det bare én og en halv dag, sier en småflau Malalei (13) når
hun forteller om første gang hun skulle faste. Men nå er fasten over, og det
er tid for å feire. Id mubarak!
Malalei er muslim. Til id har hun pyntet seg med en tradisjonell afghansk drakt. – Vi
får alltid nye klær til id, sier Malalei til Vivo Magasin.
Familien Safi har ikke så mye
familie i nærheten. Men de som
har det, får mye å gjøre før id.
– I Afghanistan brukte jeg den siste
uka før id til å rydde, vaske, bytte
gardiner og tepper og lage mat. Så
da id kom, var jeg sliten. Men fordi
alle var så glade, glemte jeg helt at
jeg var sliten, sier mamma. Hun
ruller ut bønneteppet, tar sjalet over
hodet og ber den neste av dagens
fem bønner.
Malalei er ikke sliten.
– Vi feirer ikke så mye her i Norge.
Men jeg vet at akkurat nå er det store
fester i muslimske land. Hele landet
feirer, og alle har fri i tre dager, sier
hun med lengsel i blikket.
Malalei er 13 år gammel. I år ville
hun faste for første gang.
– Men jeg greide det bare én og en
halv dag, sier hun litt småflau.
– Med håndballtrening og gym på
skolen er det vanskelig. Særlig å la
være å drikke. Neste år skal jeg
greie det lenger.
– Men nå skal jeg ut med en
venninne og kjøpe bursdagsgave til
søsteren min. Ha det bra, og takk
for at dere kom!
Norske barn feirer id i moskeen.
Dette bildet er fra Det Muslimske
Samfunnet i Oslo.
VIVO MAGASIN NR. 4
170
171
VIVO MAGASIN NR. 4
IdMuslimene feirer id to ganger
i året, lille-id og store-id
(id al-fitr og id al-adha).
Lille-id er den største festen.
Lille-id feires for å markere
at fastemåneden ramadan
er over.
Store-id feires til minne om
at profeten Ibrahim var villig
til å ofre sønnen sin til Gud.
Til id får barna nye klær og
gaver, ofte penger.
RamadanRamadan er muslimenes
fastemåned
I ramadan skal muslimene
ikke spise eller drikke mellom
soloppgang og solnedgang.
Å faste i ramadan er en av
muslimenes fem søyler.
Bordet er fylt av kaker og godterier fra
mange land.
–VELSIGNET ID!
Den vanligste hilsenen når det
er id, er «id mubarak.» Det betyr
«velsignet id.» Når det nærmer seg
id, lager muslimene id-kort som de
sender og gir til familie og venner. På
kortet står det gjerne «id mubarak»
eller «eid mubarak». Dette er bare
to forskjellige skrivemåter og betyr
det samme.
Vivo FortellingsbokSentralt og spennende fortellingsstoff fra ulike religioner og livssyn er
samlet i en egen fortellingsbok. Her kan du fi nne et utvalg av både kjente
fortellinger og nyoversatte eller nyskrevne fortellinger.
Fortellingsboka er et viktig supplement til grunnboka 5–7 og gir lærer og
elev et knippe fortellinger og illustrasjoner som kan utdype og levende-
gjøre stoffet i grunnboka. Boka er fl eksibel i bruk og kan også fungere som
høytlesning fra 1.–4. trinn, eller brukes uavhengig av læreverket Vivo. Til
hver fortelling er det oppgaver, faktainformasjon og ordforklaringer.
Over-
skrifter
som støtter
førlesingen og
skaffer over-
blikk
Vivo
Magasin
gir innenfra-
perspektiv og inne-
holder reportasjer
om autentiske
personer
Illustrasjoner
som gir innsikt
og kunnskap
Hvert
kapittel
inneholder en
dobbelside kalt
Vivo Magasin
Ordforklaringer
i margen
www.gyldendal.no/vivo
Gyldendal Undervisning, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4
Telefon +47 22 03 41 80, Faks +47 22 03 41 82 www.gyldendal.no/grunnskole e-post:[email protected]
VIVO 3.–4. trinn
PRIS BM NN
Grunnbok 285,– 978-82-05-38789-8 978-82-05-38790-4
Arbeidsbok (engangsbok) 88,– 978-82-05-39367-7 978-82-05-39370-7
Lærerens bok 325,– 978-82-05-39371-4 b/n
Kopiperm 385,– 978-82-05-39373-8 b/n
CD 265,– 978-82-05-39374-5 b/n
www.gyldendal.no/vivo
VIVO 1–7 1–2 3–4 5–7 1–7
Grunnbok 2010 2009 2010
Arbeidsbok 2010 2009 2010
Lærerens bok 2010 2009 2010
Kopiperm 2010 2009 2010
CD 2010 2009 2010
Fortellingsbok 2010
www.gyldendal.no/vivo 2009
KundeserviceE-post: [email protected] Telefon: 22 03 41 80
Komponentoversikt
Lanseringsplan
BO
KM
ÅL
