Reiselivsstrategien Sør-Helgeland 2020

Reiselivsstrategi for Sr-Helgeland mot 2020

1


2

Innledning og bakgrunn Reiselivsstrategien gir noen rammer for nsket utvikling av Sr-Helgeland som reiseml i et produkt/markedsperspektiv, basert p grunnleggende enighet mellom aktrene p reisemlet om visjon, ml og strategier. Herunder ogs samspill med kommunenes planlegging.

Arbeidet med utvikling av strategier for reiselivsnringen er utfrt med bakgrunn i de mulighetene som besksnringen kan gi i form av kt verdiskaping for regionen. Disse mulighetene ble srdeles synlig etter at Vega fikk sin verdensarvstatus i 2004 og NRKs satsing p Himmelbl i 2009 og 2010.

Styringsgruppen legger med dette fram sitt forslag til rammeverk for utviklingen av Sr-Helgeland som reiseml mot 2020. Formlet med denne fasen har vrt utarbeide et overordnet og helhetlig rammeverk for utviklingen av Sr-Helgeland som reiseml. Arbeidet med dette rammeverket bygger p den forstudien som ble avsluttet vren 2010. Gjennomfringen av denne tredelte prosessen flger Innovasjon Norges arbeidsopplegg Hvitebok for reisemlsutvikling. Dette dokumentet utgjr fase 2 i prosessen, og flges opp videre gjennom neste fase kalt Fra ord til handling. Arbeidet har vrt organisert med PLP som styringsmodell, med en bredt sammensatt styringsgruppe (SG) som n legger fram sitt arbeid. Prosjektansvarlig (PA) har vrt Tove Nords fra Brnny Havn, Audhild Bang Rande fra Torgar Nringshage AS, har vrt prosjektleder (PL). Styringsgruppen (SG) og PL har hatt Brd Jervan og Ann-Jorid Pedersen fra Mimir som prosjektveiledere underveis i prosessen. Faglige analyser og forslag til strategier og prioriteringer har vrt presentert og diskutert i 6 mter i Styringsgruppen (SG). Strategiplanen bygger slik sett p beslutninger i styringsgruppen som totalt omfatter ca. 20 saksframlegg. I tillegg har det vrt avholdt mter med ulike aktrer i regionen, bl.a. med kommunenes planleggere og ansvarlige for nring og kultur. Det har vrt avholdt 2 mulighetsseminarer, ett i Vevelstad og ett i Smna og Bindal. Det har vrt avholdt en workshop for utvikling av Brnnysund som regionsenter og et eget mte ang. organisering av reiselivet i regionen. I tillegg ble det satt sammen en arbeidsgruppe for sentrumsutvikling, der det har vrt avholdt 2 mter. Arbeidsgruppen har fungert som en lyttepost for SG. I tillegg har SG ogs innhentet erfaringer fra andre sammenlignbare reiseml, spesielt Lofoten, og har selv vrt p studietur i Ystad og Bornholm. Prosessen har ogs tilfrt Sr-Helgeland ny kunnskap gjennom medvirke til gjennomfringen av en gjesteunderskelse VRI Gjesteunderskelsen 2010 en studie av gjestenes tilfredshet, oppfatning og opplevelser p Helgelandskysten (Universitetet i Nordland), en kartlegging av destinasjonsselskapene i Nordland (Menon, Mimir) og reiselivets konomiske betydning for Sr-Helgeland (TI 2010). Det har ogs vrt en dialog med prosjektledelsen i turistvegsatsingen (FV-17 Helgeland Sr som blir Nasjonal Turistveg fra 2013).


3

Reiselivsstrategi for Sr-Helgeland mot 2020 er finansiert gjennom Innovasjon Norge, Partnerskapsmidler for regionen Sr-Helgeland, Torghatten Trafikkselskap og egeninnsats fra nringslivet. VRI-Nordland har bidratt med finansiering av ett opplevelsesseminar. Styringsgruppen er sammensatt av representanter fra bde nring, kommuner og eksterne samarbeidspartnere. Styringsgruppens mandat har vrt selve strategiarbeidet i fase 2, og gruppens medlemmer ptar seg ikke konomiske forpliktelser gjennom legge fram dokumentet Sr-Helgeland som reiseml 2020. Styringsgruppen stiller seg kollektivt bak det framlagte strategidokumentet og understreker viktigheten av at det er dette dokumentet som n legges til grunn for det videre arbeidet med utvikle Sr-Helgelands reiseliv i neste fase Fra ord til handling. Gjennomfringsplaner og Finansieringsmodeller for denne fasen vil bli utviklet som egne dokumenter. Dette er i trd med faseinndelingen som beskrives i Innovasjon Norges Hvitebok for reisemlsutvikling. Alle forslag er imidlertid kvalitetssikret i styringsgruppen i forhold til gjennomfrbarhet. Styringsgruppen vil takke alle som i ulike sammenhenger har bidratt til gjennomfringen av dette arbeidet. Brnnysund 19.09.2011 Andr Mller Solveig Svendsen Frode Lindberg Sr-Helgeland Regionrd/ Thon Hotell, Brnnysund Kystriksveien Reiseliv ordfrer Vega kommune Steinar Skaar Arnt Mathias Arntsen Ingar Mathisen Statens vegvesen, Handelsstedet Forvik Torghatten ASA Nasjonale Turistveger Tor-Arne Bakke Hilde Wika Magnar Bkestad Nringssjef Smna kommune Reiselivskonsulent Bindal Initiativ AS

Vega kommune Atle Tilrem Siri Neps Tove Nords Hildurs Urterarium Nevernes Havn Brnny Havn, Destination Helgeland

I tillegg har styringsgruppen hatt flgende observatrer:

Elisabeth Utstl Pettersen Innovasjon Norge Britt Hansen Nordland Fylkeskommune Liv Rask Srensen Nordland Fylkeskommune


4

Sammendrag Reiselivsutviklingen p Sr-Helgeland vil handle om foredle rvaren som ligger i den unike naturen og kulturen, og levere kvalitet i alle ledd i mtet med turisten. Naturen bestr av alt fra hye fjell, lavland til yriket med sine 9000 holmer og skjr. Vegayan verdensarv og Torghatten er de mest kjente attraksjonene, men det finnes ogs viktige mtesteder og kontaktpunkter i alle kommuner som har kvaliteter som gjestene trekkes til, og nsker oppleve. Det gjelder fylle naturen og kulturen med meningsfullt innhold som er tilpasset mlgruppen som vi sker.

Sr-Helgeland har merket en kning i antall turister og overnattingsdgn de siste ra. TV-serien Himmelbl (derav navnet Himmelbllandet) har utvilsomt vrt med p lfte fram Helgeland som et mulig reiseml, og Ylvingen er blitt en ny attraksjon p Helgelandskysten som mange besker nr de frst har bestemt seg for reise til regionen. Sesongmnsteret p turisttrafikken er som ellers i landet betegnet som kort og hektisk sesong.

Totalt bestr nringsklusteret av ca. 70 reiselivsbedrifter. I flge analyse utfrt av TI, hadde Sr-Helgeland i 2010 280.000 overnattinger og 350.000 dags- og gjennomreisende (turister som kommer med egen bil, bt, buss og fly). Kommersielle overnattinger utgjr ca. 30 %. I hgsesong er det flest slekt og venner som dominerer besksbildet, mens det ellers p ret er yrkesreisende. Den konomiske virkningen av turismen tilsier at det totale turistkonsumet (direkte virkninger) er p 179 mill kroner. I dette tallet ligger bl.a. overnatting, servering, opplevelser, aktiviteter, transport og varehandel. Indirekte virkninger er i tillegg p kr. 39. mill kroner. Det betyr at den totale konomiske ringvirkningen ligger p mellom 220 og 250 mill kroner.

I flge gjesteunderskelse utfrt i 2010, trekkes kystkultur og naturfenomener frem som det unike ved Helgelandskysten, og dominerer gjestenes motivasjon for velge destinasjonen som reiseml. De assosierer ved det sregne som dun, rorbuer, fiske og unike handelssteder og fiskevr. Et fellestrekk ved de opplevelsene som gjestene er spesielt fornyde med, er en forretningsmodell som trekker p historikk, kystkultur, natur eller samfunnsliv i regionen, som for eksempel btcruise i Vegayan verdensarvomrdet. Negative elementer er det som oppleves som ferjestress som vil si rekke neste ferje og det komme seg fra det ene til det andre ferjeleiet. Tilgangen til spisesteder er noen steder mangelfull og reiselivsbedriftene trengs en opprustning, der profesjonalisering og modernisering er ndvendig.

Reiselivsstrategi for Sr-Helgeland mot 2020 er en offensiv plan om hvordan SH skal n sine visjoner og mlsettinger gjennom de neste 10 r. Den omfatter hvilke grep og tiltak bde nringen selv m ta ansvar for, og hva andre utviklingsaktrer, kommunene og myndighetene m gjre for ke verdiskapingen totalt sett innen reiseliv.


5

Reiselivsstrategien for Sr-Helgeland 2020 foreslr flgende visjon:

Sr-Helgeland skal levere brekraftige opplevelser i verdensklasse.

Hovedml:

1. SH skal utvikle brekraftige bedrifter som hndterer reisestrmmene og tilbyr meningsfulle opplevelser hele ret.

2. Reiselivsnringen skal tilby helhetlige produkter, hvor overnatting, servering, transport og aktiviteter inngr, og der hele leveransen er mest mulig opplevelsesmotivert.

3. SH skal ta en posisjon i landsdelen p levere gode opplevelseskonsepter innen sykkel og kajakk, og vil ta ml av seg sammen med den vrige Helgelandskysten, til bli landets sykkel- og havkajakkmekka.

4. SH skal vre et tydelig reiseml som er lett navigere i og lett forst.

Reiselivsstrategien for Sr-Helgeland mot 2020 er bygd opp rundt noen overordnede satsinger som tar utgangspunkt i foredle og videreutvikle det man allerede har. Ved sette dette i et system og lage noen gode konsepter, skal dette ke antall gjester til regionen. Sesongutvidelse vil vre viktig for helrsturismen, og dette betyr ogs kunne ta ut hyere pris pr gjest. Dette skal vre med p ke antall helrsarbeidsplasser knyttet til reiselivet.

Man kan se p naturen, landskapet, historien og kulturen p Sr-Helgeland som rvarer for reiselivet. Rvarene fr imidlertid ingen stor konomisk verdi fr man klarer foredle dem til opplevelser og tjenester som kan selges.

Helheten i det strategiske bildet kan derfor oppsummeres slik:

Sesongutvikling Sr-Helgeland skal gjre seg attraktiv som reiseml gjennom en systematisk satsing p sesongutvikling.

I 2020 skal SH vre i stand til rlig kunne hndtere 1 mill gjestedgn1. Det betyr ha fokus p strekke ut hgsesongen og foredle tilbudene ut over ret. Sr-Helgeland skal utvikle totaltilbudet som i strre grad gjr SH til bli et hovedreiseml, med lengre oppholdstid og stor interesse for tilbudene som regionen byr p. Det handler om utvikle flere natur- og kulturbaserte produktkonsepter og arrangementer som er tilgjengelige og salgbare hele ret, og som tiltrekker publikum utenfor Sr-Helgeland.

SH vil satse videre innen det etablerte ferie- og fritidsmarkedet, der baseferie med lengre oppholdstid pr gjest er en av hovedmlsettingene. Men ogs innen kortferiemarkedene, MICE-markedene (kurs/konf. med mer), nye temabaserte opplevelser og cruise. Dette ambisjonsnivet krever at SH har nok overnattingskapasitet, samt riktig type overnattingstilbud for de markedene man opererer i. Brnnysund skal utvikles som nav og trafikknutepunkt og blir base for sesongutviklingen. Regionen rundt blir viktige leverandrer av opplevelser og aktiviteter.2

1 Som er p niv med hva Lofoten har i dag. Dvs. ca. 300 ankomster inklusive cruise (ca. 50.000 landbesk). 2 I Masterplanen for Lofoten ble Svolvr def. som base og nav for sesongutvidelsen. Siden 2005 har Lofoten utviklet seg til et helrlig reiseml, der antall overnattinger i lavsesong har kt med nesten 60 %.


6

Ske viktige samarbeidspartnere Det skal utvikles trafikk sammen med strategiske samarbeidspartnere med felles interesser av bygge trafikk utover sommersesongen p en mte som kan bli vinn - vinn for alle parter. Her nevnes Hurtigruten, Widere, Torghatten ASA, Cruise Norway m.fl.

Nyskaping og innovasjon Det skal satses p nyskaping og innovasjon p et bedriftsniv med tanke p tilbudet av kommersielle opplevelsesprodukter. Bedriftene m vre framtids- og markedsrettet i sin foredling av natur og kulturressursene. Det betyr ogs en profesjonalisering av leveransen mellom bedrift og kunde.

Informasjon og formidling Styrke regionens formidling og informasjon (herunder Nasjonale Turistveger) om SHs tilbud.

1. Informasjon i planleggingsfasen (hjemme) 2. Informasjon til turister som er underveis (i Norge) 3. Informasjon til turister som har kommet fram til Sr-Helgeland

Viktige mte- og kontaktpunkter Ivareta og utvikle turistenes viktigste mter med natur og kultur, som danner kjernen i regionens attraksjonskraft overfor mlgruppene.

Sikre utviklingskompetanse p det stedlige nivet Det vil vre en flaksehals for gjennomfringen av strategien sikre stedlige ressurser som utviklings- og veiledningskompetanse innen reiseliv, og klare jobbe tett med bedrifter, kommunene, andre offentlige utviklingsaktrer og destinasjonsselskapet.


7

Gjennom 8 kvalitetssikrede produktkonsepter skal SH bygges opp som et helrlig reiseml. Konseptene skal bygges opp rundt brekraftige opplevelser, lokale tjenester og infrastruktur. Produktkonseptene skal bidra til gjre reisemlet lett navigere i og lett forst.

1. Med Sr-Helgeland som Baseferie 5. Rundreise med bil

2. yhopping 6. Fiskeferie

3. Kajakk og andre sjrelaterte aktiviteter 7. Natursafari (tematurisme)

4. yhopping i fritidsbt 8. Himmelblopplevelser

Konseptutvikling er en kontinuerlig prosess, der det stadig dukker opp nye muligheter. I lpet av handlingsplanens fase 3 skal det derfor utvikles gode matkonsepter, vinterkonsepter og konsepter som er spesielt rettet mot bedriftsmarkedet.

Utviklingen av Sr-Helgeland som reiseml mot 2020 forutsetter at s vel reiselivsaktrene, destinasjonsselskapet og kommunene legger strategien til grunn for sin videre satsing p realisere regionens potensial. Dette er konkretisert gjennom en egen erklring for kommunenes samordnede innsats for styrke reiselivsutviklingen i regionen. Planen legger til grunn at reisemlsutviklingen skal gjennomfres ved opprette en 3-rig prosjektstilling som utviklingskoordinator for hele regionen. Dette for sikre gjennomfringsevnen av handlingsplanens fase 3 Fra ord til handling, og at dette frer til en positiv oppbygging av et fagmilj som vil vre en viktig motor for reisemlsutviklingen i regionen.

Beskrivelsen i kap. 6 danner grunnlaget for handlingsplanens fase 3 Fra ord til handling.

Innsatsomrdene er:

1. Tilrettelegging av natur- og kulturtilbudet 2. Helrstilbudet Best of Sr-Helgeland 3. Matglede fra fjell til kyst 4. Markedskommunikasjon og nye medier 5. Nettverkssamarbeid med fokus p nyskaping og innovasjon 6. Kompetanseutvikling 7. Grnderprogram og rekruttering 8. Utvikle opplevelser og aktivitetstilbudet 9. Brnnysund som nav og attraktivt sentrum for helrsturismen 10. Tilgjengelighet og kommunikasjon


8

Innledning og bakgrunn ........................................................................ 2Sammendrag ......................................................................................... 4Kap 1 Sr-Helgelands posisjon i dag ................................................. 10

1.1 Sr-Helgelands reiseliv i dag, trafikkstruktur og omfang ..................................................... 101.1.1 Overnattinger ........................................................................................................................ 101.1.2 Reisestrmmen inn og ut av regionen .................................................................................. 13

1.2 Turistens oppfattelse av Helgeland ............................................................................................. 151.3 Reiselivets konomiske betydning .............................................................................................. 161.4 Reiselivet p Sr-Helgeland som nringsmilj .......................................................................... 17

Kap 2 Visjon og ml ........................................................................... 192.1 Visjon og ml 2020 ............................................................................................................... 192.2 Konkretisering av ml fram mot 2020 ................................................................................... 20

2.2.1 Ambisjonsniv ............................................................................................................... 202.2.2 Det norske markedet ...................................................................................................... 212.2.3 Internasjonale markedet................................................................................................. 212.2.4 Kurs, konferanser, mter, events og incentive .............................................................. 212.2.5 Cruise ............................................................................................................................ 21

2.3 Konkretisering av sesonger fram mot 2020 ........................................................................... 212.3.1 Hovedsesong ................................................................................................................. 212.3.2 Utvidelse av sesong skulder og vintersesong ............................................................. 22

Kap 3 Markedsvalg ............................................................................ 223.1 Dagens markedsstruktur .............................................................................................................. 233.2 Den Nordnorske markevarestrategien ......................................................................................... 243.3 Sr-Helgeland som helrlig reiseml .......................................................................................... 25

3.3.2 Det norske markedet ............................................................................................................. 253.3.3 Internasjonale markedet ....................................................................................................... 26

3.4 Temabasert turisme ..................................................................................................................... 273.5 Organisering av markedsarbeidet ................................................................................................ 27

Kap 4 Overordnet strategi .................................................................. 284.1 Overordnet strategivalg ............................................................................................................... 28


9

4.2 Utvikling av produktkonsepter .................................................................................................... 334.2.1 Med Sr-Helgeland som baseferie ....................................................................................... 334.2.2 yhopping ............................................................................................................................ 344.2.3 Kajakk og andre sjrelaterte aktiviteter ................................................................................ 364.2.4 yhopping i fritidsbt .......................................................................................................... 364.2.5 Rundreise med bil ................................................................................................................. 374.2.6 Fiskeferie .............................................................................................................................. 394.2.7 Natursafari ............................................................................................................................ 394.2.8 Himmelblopplevelser .......................................................................................................... 41

4.3 Tilgjengelighet og kommunikasjoner .......................................................................................... 424.3.1 Bruk av eksisterende lokalrutenett som et opplevelseskonsept ............................................ 44

4.4 Milj som konkurransefordel ..................................................................................................... 444.5 Turistenes mte med Sr-Helgelands natur og kultur ................................................................. 46

Kap 5 Viktige innsatsomrder ............................................................ 475.1 Destinasjonsutvikling, organisering av arbeidet og oppflging av fase 3 ................................... 48

5.1.1 Destinasjonsnivet ................................................................................................................ 485.1.2 Motoren for reiselivsutviklingen og gjennomfring av reiselivsstrategien ......................... 49

5.2 Kommuneplanlegging ................................................................................................................. 496.0 Tiltak i Handlingsplanen .............................................................. 50

6.1Tilrettelegging av natur- og kulturtilbudet. .................................................................................. 506.2 Helrstilbudet Best of Sr-Helgeland. ............................................................................... 526.3 Matglede fra fjell til kyst ....................................................................................................... 526.4 Markedskommunikasjon og nye medier ............................................................................... 536.5 Nettverkssamarbeid med fokus p nyskaping og innovasjon. ............................................ 546.6 Kompetanse ................................................................................................................................. 54

6.6.6 Helgelandsambassadr ........................................................................................................ 546.6.7 Grnderprogram og rekruttering ......................................................................................... 55

6.7 Utvikle opplevelser og aktivitetstilbudet ............................................................................... 566.8 Brnnysund som nav og attraktivt sentrum ............................................................................... 576.9 Tilgjengelighet og kommunikasjon ....................................................................................... 58


10

Kap 1 Sr-Helgelands posisjon i dag I generasjoner har kystlandet fra Leka i sr til Sandnessjen i nord blitt oppfattet som et trolsk, ualminnelig vakkert og fruktbart omrde. Klimaet, jordsmonnet, havets ressurser, topografi og den unike kulisse skapt i en kombinasjon av lyset og de sregne fjell, har gjort omrdet til en slags eventyrkyst med tradisjon for vekst og utvikling, og med litt magi over seg. Alle kommunene er omrammet av skjrgrd med til sammen ca. 9000 yer, holmer og skjr, der 6500 av dem ligger i Vegayan verdensarvomrdet. Men ogs fjellomrdene bde i Velfjord, Tosen og Bindal er hgfjell som er populre utfartsomrder. Dette gir et mangfold av muligheter innen naturbaserte opplevelser. Tradisjonsnringene innen landbruk og fiske har vrt det brende nringsgrunnlaget for denne regionen i mange tusen r. Et grnt belte av synlige spor kan oppleves p den ytterste y til nasjonalparken Lomsdal-Visten og Bindalsfjorden. Sr-Helgeland er ogs innovative og framtidsvisjonre i sine satsinger. Industriell virksomhet som bergverk, biogass, havbruk og oljesatsing er viktige arbeidsplasser for denne regionen. Spesielt gir oljenringen positive ringvirkninger for overnattingsbedriftene i Brnnysund og Sandnessjen, og Brnnysundregistrene med sine nre 600 arbeidsplasser er en viktig hjrnesteinbedrift. Brnnysund som et attraktivt regionsenter blir mer og mer viktig for all aktivitet i regionen. Reiselivssatsing vil ogs omhandle samarbeid med andre nringer.

1.1 Sr-Helgelands reiseliv i dag, trafikkstruktur og omfang

1.1.1 Overnattinger Sr-Helgeland sin posisjon som reiseml p landsbasis og i Nordland er ganske liten. Nordland som helhet hadde en vekst p 129 000 kommersielle gjestedgn fra 2006 til 2009, med en nedgang i 2010 p 13 708 gjestedgn. Men Sr-Helgeland hadde en oppgang fra 58 152 gjestedgn i 2009 til 65 370 i 2010. Sr-Helgeland sin andel av Nordlands samlede gjestedgn er ca. 5,67 %. Figuren nedenfor viser tall hentet ut fra SSB fra de som er pliktige til levere statistikk.. Det gjelder kommersielle overnattinger ved hoteller, campingplasser og hyttegrender. 3

050000100000150000200000250000300000350000400000

2005

2009

2010

Figur 1 Kommersielle overnattinger fordelt p regionene i Nordland 3 Hotellstatistikk omfatter alle hoteller og liknende overnattingsbedrifter med 20 senger eller mer. Campingstatistikken omfater alle plassene med en kapasitet p enten minst tte hytter eller en totalkapasitet p minst 50 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrender med en kapasitet p tre hytter eller mer.


11

For kunne gi et nyaktig bilde av antall beskende, konomiske ringvirkninger som turismen gir i regionen og antall sysselsatte, har dette prosjektet ftt utarbeidet en rapport/analyse utfrt av Transportkonomisk Institutt.

I beregningen av den totale antall overnattinger i regionen, s fordeles dette mellom ulike overnattingsformer, dette er bde kommersielle og ikke-kommersielle overnattinger.

Sr-Helgeland hadde i 2010 280 000 overnattinger og 350 000 dags- og gjennomreisende (turister som kommer med egen bil, bt, buss og fly). Den hye andelen dags- og gjennomreiseturister bekrefter at SH er et urolig reiseml med mye trafikk inn og ut p veiene.

Tabell 1

Beregning av overnattingstall for ulike overnattingsformer, etter turistkategori p Sr-Helgeland 2010

Tabellen viser at den prosentvise fordelingen av overnattingene etter overnattingsform for denne regionen. Dryt n av tre overnattinger foregr hos slekt og venner, n av fire i egen eller lnt fritidsbolig, og knapt n av tre i kommersiell overnatting (hotell, pensjonat og lignende eller campingplass/hyttegrend).

.


12

Figur 2 Prosentvis fordeling av overnattinger etter overnattingsform 2010

Overnattinger i kommersielle senger er beregnet til utgjre ca. 30 % av overnattingene i regionen i 2010. 66 % av hotellovernattingene er nordmenn p yrkesbetinget reise og 5 % av disse overnatter p camping eller hytter. Det vrige utgjres fortrinnsvis av annen overnatting, i fritidsboliger eller hos slekt og venner.

I likhet med andre sammenlignbare reiseml i Norge, s gir dette et ganske typisk bilde av overnattingsform, der slekt og venner er dominerende i hgsesong og yrkesreisende ellers i ret. Dette i tillegg til de som har egen fritidsbolig, s er dette en turistform som ikke skal undervurderes og som det m tas hensyn til i reiselivssatsingen i regionen.


13

1.1.2 Reisestrmmen inn og ut av regionen

Type turist Reisemnster Nordland

Dagsturister Reiser for se et omrde, en attraksjon, gjre shopping m.v. innen tidsrammen av en dag.

Dette er et viktig omrde for reiselivet i Nordland, spesielt for byene. Viktigste marked er folk som bor i Nordland.

Gjennom-reiseturister

Har et bestemt ml, stopp er gjerne et mer eller mindre ndvendig onde for spise, sove og kanskje for beske en attraksjon.

Disse skaffer store inntekter til Nordland, spesielt til steder langs de viktigste ferdselsrene og som har tilbud som gjr at folk stopper og bruker penger.

Rundreise-turister

Reisen er selve mlet, folk er motivert for stoppe ved attraksjoner og aktiviteter. I tillegg stopper folk for spise og sove.

Dette er den viktigste kundegruppen i Nordland i sommermnedene. De fleste rundreiseturistene bruker bil, enkelte reiser ogs i grupper med buss.

Resort-turister

Man bor et sted, og oppholder seg i nrheten av hvor man utfrer aktiviteter som ski, bading, fotturer og fiske.

Fisketurisme er en form for resortferie hvor deler av Nordland hevder seg nasjonalt. Fylket har ogs enkelte skidestinasjoner som f.eks. Narvik.

Baseferie-turister

Man bor et sted, og tar utflukter innenfor en viss kjreavstand. Tilgang p aktivitets- og opplevelsestilbud og muligheter for overnatting med selvhushold er viktig.

En viktig form for baseferie i Nordland er folk som bruker egne hytter. Ellers har Lofoten utviklet seg til et viktig reiseml ogs for baseferieturister.

Som ogs TI-rapporten forteller, s er det mye dags- og gjennomreiseturister p SH. Kystriksveien FV17, er p sommeren en attraktiv strekning som ogs genererer mye turisttrafikk og som vi kan betegne som rundreisetrafikk. Disse turistformene kjennetegnes ved at turistene har kort oppholdstid i regionen. Ofte er disse p vei til Lofoten eller Nordkapp. Men ogs hurtigrutepassasjerer og cruisepassasjerer er i omrdet stort sett bare 1 dag.

Erfaringene viser at jo flere aktiviteter og tilrettelagte opplevelser det finnes i regionen, jo lengre blir ogs oppholdstiden. De med lengre opphold er frst og fremst de som bor p rorbuer/selvhushold, hos slekt og venner og i egne fritidshus, men ogs fisketurismen er stor i omrdet der oppholdstiden er p ukesbasis. Mlsettingen er at flere turister skal tilbringe ferien sin p SH over lengre tid, gjerne 2 til 10 dager. P denne mten vil Sr-Helgeland bli et mer selvstendig reiseml med baseferie (en trafikkbygger og primrattraksjon) og som igjen betyr et mye roligere reiseml, med mindre trafikk p veiene og strre inntjening for bedriftene.


14

Figuren under viser trafikk inn og ut av regionen. P alle ferjestrekningene til sammen p Sr-Helgeland, er det beregnet 67 500 netto turistpassasjerer (kilde: Torghatten Trafikkselskap). I flge tall fra underskelse ang. Kystriksveien i 2009, ble det gjort tellinger p at Kystriksveien genererte ca. 55 000 turister. Flytrafikken har hatt en sterk kning siden 2009 p 15 % til 83 176 passasjerer.

I tillegg landet 20 828 passasjerer som er tilknyttet offshore. Med 3 daglige avganger mellom Oslo og Brnnysund, s gir dette ogs noen muligheter. Det finnes ikke statistikk p hvor mye av flystatistikken som er turistbasert.

Cruisetrafikken er ikke stor i omrdet, men interessen for Brnnysund som cruisehavn er voksende. De siste rene har det vrt ca. 3-5 cruiseanlp i ret. Btene tar ca. 1000 passasjerer. Ogs Vega har merket en kende interesse for mindre cruisebter som tar ca. 500 passasjerer.

Figur 3 Turisttrafikken , inn- og utreisemnster.

Fly 83.176 og 20.828 offshoreHurtigruten 50.000Ferje 67.500 turisterCruise 3-5 i ret Kystriksveien 55.000

Vennesund -Holm

Vega - Horn

Horn - Andalsvg


15

1.2 Turistens oppfattelse av Helgeland

Gjesteunderskelse 2010 ble gjennomfrt hovedsakelig i juli langs Helgelandskysten. Denne underskelsen er studie av gjestenes tilfredshet, oppfatning og opplevelser p Helgelandskysten. I sesongen er det et betydelig flertall av norske turister som besker regionen, og de fleste besker venner og familie, eller har eget hus eller egen hytte. Kystkultur og natur trekkes frem som det unike ved Helgelandskysten, og dominerer gjestenes motivasjon for velge destinasjonen som reiseml. De assosierer ved det sregne som dun, rorbuer, fiske og unike handelssteder og fiskevr. Noen steder blir oppfattet som Der ingen skulle tru at nkon kunne bu. Naturen i seg selv oppfattes som kontrastfylt (sterke farger, lyset, vromslag) og unike muligheter innen friluftsliv. Et fellestrekk ved de opplevelsene som gjestene er spesielt fornyde med, er en forretningsmodell som trekker p historikk, kystkultur, natur eller samfunnsliv i regionen, som for eksempel btcruise i Vegayan verdensarvomrdet. Dette er en bttur som gr p faste dager og til faste tidspunkter med guiding og mat fra verdensarvomrdet. Med andre ord kan man trekke slutninger mot at disse opplevelsene er forankret i en lokal, helgelandsk identitet. Negative elementer som kom fram i underskelsen var det som oppleves som ferjestress. rekke neste ferje og det komme seg fra det ene til det andre ferjeleiet oppfattes som stressende. Ofte blir turisten stende i lange bilker p ferjeleiet. Underveis p kjreturen finnes det f utkikspunkter som er tilrettelagt, men ferjestresset gjr ogs at det blir liten tid til stoppe.

Tilgangen til spisesteder er noen steder mangelfulle og reiselivsbedriftene trenger en opprustning, der profesjonalisering og modernisering er ndvendig. Men samtidig skjnner de forespurte at kundegrunnlaget kanskje ikke er s stort, s derfor blir nringa p en mte unnskyldt.

Gjestene peker p at Sandnessjen, Alstadhaug, Torghatten, Dnnes fjellstue, Ylvingen og Vega kan tilby attraktive kombinasjoner av kultur og mat. Flere av disse stedene oppfattes ogs som Helgelandskystens fyrtrn. Helgelandskysten oppfattes som et alternativ til andre reiseml og blir ofte sammenlignet med Lofoten. TV-serien Himmelbl" har utvilsomt vrt med p lfte fram Helgeland som et mulig reiseml, og Ylvingen er blitt en ny attraksjon p Helgelandskysten som mange besker nr de frst har bestemt seg for reise til regionen.


16

1.3 Reiselivets konomiske betydning

Tabell 2: Fem turistkategoriers konsum av varer og tjenester, fordelt p turistrelaterte produkter p Sr-Helgeland i 2010, millioner kroner.

Denne tabellen forteller at det totale turistkonsumet (direkte virkninger) er p ca. 179 millioner kroner. Reiselivsprodukter er knyttet til overnatting, servering, persontransport, kostnader til transport, samt aktiviteter og opplevelser.

Andre produkter omfatter dagligvarer, drikkevarer og tobakk, klr og skoty, utstyr, suvenirer, gaveartikler etc., samt andre varer og tjenester.

Overnattende p hotell og liknende str for 46 millioner av konsumet. Mye av dette er knyttet opp mot overnattingstjenesten. Dags- og gjennomreisende turister legger igjen nesten 39 millioner kroner. Overnattende hos slekt og venner bidrar ca. 34 millioner kroner og egen hytte utgjr 11,5 millioner kroner. I de to sistnevnte kategoriene, utgjr innkjp av dagligvarer en relativt stor andel av konsument, noe som ogs er naturlig siden det i de fleste tilfeller dreier seg om selvhushold.


17

Figur 4: Prosentvis fordeling av turistrelatert omsetning p ulike varer- og tjenestekategorier p Sr-Helgeland 2010

Nesten halvparten av turistrelatert omsetning er knyttet til varehandelen i denne regionen, som bl.a. har sammenheng med den hye andelen besk hos slekt og venner og egen fritidsbolig, samt andelen som bor i selvhushold (bobiler, fritidsbter).

De indirekte virkningene som flge av konsumet, er 39 millioner kroner. Det betyr alts at den konomiske ringvirkningen for turismen ligger p rundt 220 millioner kroner. Antall sysselsatte i turismerelatert virksomhet er mellom 350 og 400.

1.4 Reiselivet p Sr-Helgeland som nringsmilj Begrepet nringskluster brukes for beskrive forutsetningene for videre verdiskaping og potensial for innovasjon gjennom analysere omfanget aktrer og virksomheten deres, lnnsomhet, relasjonene mellom dem og den kompetansen de innehar. Det er i dette arbeidet ikke gjort en egen analyse av aktrene for kartlegge dette. Oversikten under gir likevel et nyttig bilde av kjernen i et potensiale for skape et nringskluster av det nringsmiljet som finnes. Totalt sett utgjr det ca. 70 store og sm virksomheter, som i seg selv indikerer et betydelig potensial for en videre verdiskaping. Dette gjelder bde i forhold til kompetanse, innovasjon, kommersiell styrke, kapital, nettverksutvikling og samarbeid ift. videre utvikling, drift og nyskaping

Reiselivsbedriftene er spredt rundt i alle kommunene p Sr-Helgeland. Det er f som pr. i dag har dette som hovednring. Reiselivet er preget av sm aktrer som driver dette som en bi-nring i tilknytning til annen jobb/yrke. De sterke bedriftene er de som har helrspent, og som lever av dette. Her kan nevnes hotellene og kurs- og feriesenter i Brnnysund og p Vega., samt aktrer som er gode p matopplevelser.


18

Overnattingsbedrifter: Hoteller, motell og gjestegrd: ca. 11 stk Rorbuer og sjhus: 11 virksomheter Campingplasser med hytter/o.a. boenheter: ca. 8 virksomheter Hytter/hus/leilighetsanlegg: 10 virksomheter, i tillegg et betydelig antall private hus og hytte som leies ut, spesielt p Vega. Aktiviteter, festivaler og attraksjoner: Aktivitetsbedrifter: ca. 5 aktivitetsbedrifter + aktiviteter organisert direkte fra overnattingsstedene og gjennom Destinasjon Helgeland og Visitvega. Attraksjoner (museum, gallerier): 5 museum, 5 gallerivirksomheter. Festivaler, kulturdager: 15 stk Servering: Restauranter: ca. 11 virksomheter Kafer: ca. 7 virksomheter Veikro/fastfood: ca. 4 virksomheter Transport: Busstransport: 2 virksomheter Bilutleie: 5 virksomheter Btskyss: 6 virksomheter Taxi i alle kommunene. Gjestehavner: Vega 5 stk, Brnny 4 stk, Smna 2 stk, Bindal 4 stk, Vevelstad 3 stk. Annet: Nettverket Et Himmelsk Sidesprang, og et bedriftsnettverk p Vega som er under etablering.


19

Kap 2 Visjon og ml

2.1 Visjon og ml 2020 Det er nskelig at Sr-Helgeland oppfattes som et vakkert, funksjonelt og opplevelsesrikt reiseml med mange egenartede mteplasser som gir de beskende en flelse av nrhet til regionens natur og kultur. Flgende visjon for Sr-Helgeland foresls etablert: Visjon:

Sr-Helgeland skal levere brekraftige opplevelser i verdensklasse

levere brekraftige opplevelser vil innebre:

at vi strekker oss lengre enn til kortsiktige prioriteringer at vi ikke bare fokuserer p fordelene for de reisende, men ogs tar hensyn til reiselivets

innvirkning p menneskene som bor p Sr-Helgeland og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn

at opplevelsene bygges p de sregne og unike kvalitetene ved sr-Helgeland, og leveres slik at gjestene opplever at de mter det autentiske Helgeland

at opplevelsene er lnnsomme levere opplevelser i verdensklasse vil innebre:

at vi setter ambisjonsnivet svrt hyt nr det gjelder kvalitet og innhold at vi tilstreber en hy kompetanse p opplevelsesproduksjon i regionen at vi ikke bare kjenner kundene vre, men ogs forstr deres behov at vi utvikler kundetilpassede opplevelser at vi ikke nyer oss med underholde gjestene vre, men streber etter gi hver enkelt

meningsfulle opplevelser som berrer dem personlig at vi evner kapitalisere p merkevaren verdens vakreste kyst

Hovedml:

1. SH skal utvikle brekraftige bedrifter som hndterer reisestrmmene og tilbyr meningsfulle opplevelser hele ret.

2. Reiselivsnringen skal tilby helhetlige produkter, hvor overnatting, servering, transport og aktiviteter inngr, og der hele leveransen er mest mulig opplevelsesmotivert.

3. SH skal ta en posisjon i landsdelen p levere gode opplevelseskonsepter innen sykkel og kajakk, og vil ta ml av seg sammen med den vrige Helgelandskysten, til bli landets sykkel- og havkajakkmekka.

4. SH skal vre et tydelig reiseml som er lett navigere i og lett forst.


20

2.2 Konkretisering av ml fram mot 2020

2.2.1 Ambisjonsniv I 2020 skal SH vre i stand til rlig kunne hndtere 1. mill gjestedgn4. Det betyr ha fokus p strekke ut hgsesongen og foredle tilbudene ut over ret.

I 2020 skal SH ha overnattingskapasitet som er tilpasset ambisjonen om 1. mill gjestedgn, samt riktig type overnattingstilbud for de markedene man opererer i (vedlegg 1).

Det framtidige bildet av reiselivsutviklingen er:

En framtid med store muligheter og f begrensninger. Det skal utvikles lnnsomme, brekraftige og meningsfulle opplevelsesprodukter basert p lokalt eierskap, der aktrene selv legger premissene for utviklingen av tilbudet og skaper stadig nye muligheter. Tilbudene er gjerne tilpasset stedets historie, kultur og natur. Turistene som kommer til Sr-Helgeland nsker unike opplevelser basert p aktiv deltakelse, der ogs lokal mat er en viktig del av helheten. P eiersiden vil mye vre som i dag, ved at eierne er relativt sm og lokale med begrensede ressurser. I en slik situasjon blir samarbeidet mellom aktrene et konkurransefortrinn i seg selv, fordi koordinering og felles tilrettelegging gir en bedre totalopplevelse for kunden. Det gir igjen kt verdiskaping for reiselivstilbyderne.

Det moderne Brnnysund skal vre navet for helrsturismen, mens opplevelsestilbudene og aktivitetene skal utvikles i samspill med regionen rundt.

Brnnysund som nav og attraktivt sentrum

Det var mens hun s et tv-program om syklende jenter i Nord-Norge at hun bestemte seg. - N gjr jeg det, hadde hun tenkt. - N er det min tur. Jeg vil ha en ny start, og jeg vil ha den der oppe, i Himmelblland. Ikke for alltid, men for en egen lang, blank uke. Rimelige billetter direkte til Brnnysund, reklamerte Widere p nettsiden sin. - Javisst! Hun bestilte til bde seg selv og de tre gode venninnene. Og s dro de bare, selv om det ikke passet like godt for alle. P morgenflyet nordover var det tys og latter og deilige forventninger som kilte i magen. - Noen landskap har bare evnen til lfte sjelen, sukket Grete mens de andre smslss om f et glimt av utsikten gjennom de sm flyvinduene. S var de der. Etter en kort flybusstur inn til sentrum kunne damene snart hente ut fire nyvaskede sykler og kart p turistkontoret. Smilende strk de fingrene over hvert sitt blanke sykkelstyre. Pedalene ble snurret, setene ble prvesittet og sykkelklokkene testet. Forventningene gikk som ilinger gjennom dem og lsnet den ene latterkula etter den andre. N gjensto bare f sendt bagasjen med den hyggelige sykkelverten og gjre klar kartmapper og drikkeflasker. Alle mltider underveis var forhndsbestilt, s her skulle ingen slite eller lide mer enn de selv nsket. - Ferie er tross alt ferie, sa Gunn og lftet drikkeflaska i en hy skl. Damene kunne ikke vrt mer enige, og svarte skrlende og samstemte slik bare jenter p tur kan gjre. - Tenk om jeg fr vondt i ryggen igjen og vi ikke rekker fram til mltidene i tide, pep plutselig Birgit engstelig i det hun stappet den siste sekken inn i bagasjebilen. Sykkelverten hadde svar. - Da plukker jeg bare deg og sykkelen din opp med bilen og kjrer dere helt fram til overnattingsstedet. Aaaah, takk! smilte Birgit fornyd. S var plutselig alle klare til dra. Damene trkket av grde gjennom den skjnne lille byen, ut mot det store eventyret p yttersida, i retning det blinkende havlandet. P alle kanter speilet fjellene seg i havet, og over dem var himmelen hy og s godt som skyfri. De hadde ftt et nytt rom puste fritt i. Tilvrelsen var himmelbl, og det frste stoppestedet var hjemmelaget lunch p Hildurs urterarium p Tilrem. Alle gode overraskelser var velkomne. Hverdagen var plutselig langt unna og livet smakte godt.

4 Som er p niv med hva Lofoten har i dag. Dvs. ca. 300 ankomster inklusive cruise (ca. 50.000 landbesk).


21

2.2.2 Det norske markedet Med 1 mill. gjestedgn som utgangspunkt, vil den strste andelen av dette vre innenfor det norske markedet. Det gjelder bde fra baseferiemarkedet, kortferiemarkedet, kurs- og konferanser, incentive og den norske tematuristen. Dette markedet er viktig for helrlig trafikk.

2.2.3 Internasjonale markedet Sr-Helgeland skal vre synlige i allerede etablerte internasjonale marked, der man fortsatt har et potensiale for vinne markedsandeler. Vi skal som hovedregel ta utgangspunkt i det eksisterende markedet og de prioriterte satsingene til Nordnorsk Reiseliv og Innovasjon Norge. Dette betyr ikke at vi utelukker vrige markeder, srlig nisjemarkedene.

Sr-Helgeland skal fortsatt vokse og vre til stede innenfor viktige internasjonale nisjemarkeder. I dag gjelder dette spesielt fiskereisemarkedene Polen, Tsjekkia, Litauen og Latvia, som er viktige for fisketurismen i regionen.

I tillegg skal vi sttte opp om bedrifter som har direkte relasjoner og nettverk i utlandet eller som nsker bygge opp sine nettverk direkte, slik at dette gir en positiv verdiskaping for bedriftene.

2.2.4 Kurs, konferanser, mter, events og incentive Sr-Helgeland skal vre en attraktiv arena for arrangementer, bedriftsturer, utflukter fra regionsenteret, kurs og konferanse. Dette er viktig for helrstrafikken. Samarbeid med andre nringer bde som leverandrer og som kunder, vil vre viktig. Her kan spesielt nevnes oljenringen og havbruksnringen.

2.2.5 Cruise Viktige cruiseaktrer i Norge har vist sin interesse for Brnnysund som cruisehavn. Sr-Helgeland skal i lpet av de neste 10 r vre i stand til kunne hndtere ca. 10 cruise i ret. Satsingen vil konsentreres rundt de mindre cruisene med inntil 1000 passasjerer pr bt. Sr-Helgeland vil vre skikket til kunne hndtere temabaserte cruise, der verdensarv, storytelling, aktive opplevelser og lokal mat vil st i fokus.

Hurtigrutens utfluktsprogram er ogs noe Sr-Helgeland skal levere p, spesielt knyttet til Vegayan verdensarv.

2.3 Konkretisering av sesonger fram mot 2020

2.3.1 Hovedsesong Den reelle hysesongen i dag er i mnedene juni-august. For strekke denne, blir det ndvendig vre enige om en felles hovedsesong med definerte fergetider, pningstider osv. Styringsgruppa har derfor definert en framtidig hovedsesong til perioden 1.mai til 31. august. Mlet er f etablert en felles hovedsesong fra og med 2012 eller s raskt som mulig.


22

I mai, deler av juni og august vil ettersprselen vre strst innen kurs og konferanse, arrangementer og bedriftsturer. Dermed vil gruppereisende prege besksbildet i denne perioden. Men ogs weekend/kortferiemarkedet med individuelle beskende vil vre gjeldene i denne perioden.

Feriemnedene er fra midten av juni til midten av august. I denne perioden skal baseferie (individuelt reisende) vre ledende, noe som betyr lengre oppholdstid pr. gjest (3-10 dager). Det innebrer at infrastrukturen m vre tilgjengelig og at reiselivsnringen m levere kvalitet i alle ledd i denne perioden. Opplevelser og aktiviteter skal vre satt i system slik at kunden enkelt kan plukke ut i fra en liste av noen best of-produkter. Disse best-of- produktene vil typisk finnes innen sykkel og padling i yriket, kystkultur, vandring og strre kulturarrangementer.

2.3.2 Utvidelse av sesong skulder og vintersesong Gode naturopplevelser kan tilbys hele ret. Gjennom brekraftige opplevelser skal Sr-Helgeland assosieres med begrepet Grnn region. Det vil blant annet si at det skal tilbys naturopplevelser fra tidlig vr (mars) til sein sommer (september).

Dette skal gjres gjennom produktpakker basert p konsepter som natursafari, for eksempel innen vandring, fugletitting (trekkfuglenes ankomst i mars), fiske, dykking, geologi, flora og kortreist mat.

Flere strre arrangementer skal dessuten utvikles i skuldersesong/lavsesong.

Kap 3 Markedsvalg Reiselivsnringen er en komplementr bransje, som bestr av aktiviteter, overnatting, servering, transport og formidling. Det som binder de ulike bransjene sammen er fellesskapet i markedet. SH vil i lpet av de neste 10 rene satse p tiltrekke seg flere beskende gjennom hele ret. Dette skal gjres gjennom en mlrettet markedssatsing for de produktene og konseptene som vi kan tilby, men ogs gjennom utvikle og levere riktige opplevelser til de ulike mlgruppene. Kundens valg av reiseml er avhengig av opplevelsene p stedet.

Vi kan dele inn markeder i 3 kategorier: lokalmarkedet, nasjonalmarkedet og det internasjonale markedet.

Det er utfrt underskelser p hvilke type reiseml i Norge som gir strst verdiskaping/inntekt og i hvilket marked. Reisemlene ble inndelt i spesialiserte reiseml, byer (strre enn 50.00 innbyggere) og resten av Norge.

I de spesialiserte reisemlene i Norge str i flge en analyse utfrt av MENON, nasjonale kunder for mer enn halvparten av omsetningen, utlendinger for dryt 31 prosent og lokale kunder kun 17 prosent. Den lave andelen lokale kunder skyldes at det bor frre mennesker i omrdet enn i byene og i kategorien Resten av landet. Figuren under viser ogs at de utenlandske gjestene i all hovedsak finnes i byene og de spesialiserte reisemlene. I Resten av landet utgjr norske (lokale og nasjonale) kunder 85 prosent av inntektene. Yrkestrafikken utgjr trolig en betydelig andel av den nasjonale trafikken.


23

Figur 5 Fordeling av norske reiselivsbedrifter inntekter p lokal, nasjonal og utenlandske kunder i tre regionstyper. Kilde Menon, Publikasjon nr. 11, august 2010.

I denne underskelsen er SH med i statistikken for Resten av Norge, men mlet er at vi om noen r kan identifisere oss med tallene for Spesialiserte reiseml, som ogs Lofoten er en del av.

For lykkes internasjonalt er en av suksesskriteriene ha nre, direkte relasjoner og nettverk med potensielle kunder.

3.1 Dagens markedsstruktur Helgelands posisjon som reiseml i dag kjennetegnes ved:

Typisk nordnorsk sesongstruktur med en kort og hektisk sesong Omrdet kan assosieres med gode naturopplevelser De aller fleste turistene er p kortere opphold (1-3 dager).

Reiselivet p SH har en stor sesongvariasjon. Ferie- og fritidsmarkedet er konsentrert rundt sommermnedene juni, juli og august, der de beskende i all hovedsak er nordmenn, og av disse har mange relasjoner til regionen som vist i kap. 1. (slekt og venner, egen hytte osv.).Yrkestrafikken er strst utenom sommermnedene, og kan relateres til oljevirksomheten utenfor Helgeland. Dette gir store og viktige ringvirkninger for overnattingsbedriftene spesielt i Brnnysund. Ettersprselen etter kurs- og konferansefasiliteter inkludert opplevelser har kt den siste tiden. Dette kan ha en sammenheng med at flere bedrifter har utviklet gode kurs- og konferansekonsepter i regionen.

Det norske markedet vil fortsatt vre viktig for SH, og verdiskapingspotensialet ligger innenfor visjonen til reiselivsstrategien Sr-Helgeland skal levere brekraftige opplevelser i verdensklasse.


24

Landet Nordland Brnnysund

-regionenNordmenn 20 468 275 1002125 48 788Utlendinger 7 730 066 443659 16 582Tyskland 1 609 751 137106 5851Sverige 940 317 63919 3085Nederland 904 171 27995 1240Danmark 793 775 36514 1080Frankrike 511 216 13374 1006Storbritannia 305 802 24160 696Finland 213 806 18882 388Italia 145 310 18780 221Baltikum 113 379 9 660 205

Tabell 3 Nasjonalitet

P det internasjonale markedet, var Tyskland og Sverige de viktigste markedene for regionen i 2010. Den strste andelen av dette kan mest sannsynlig relateres til fisketurisme.

3.2 Den Nordnorske markevarestrategien En av mlsettingene til det nasjonale markedsfringsaparatet Visitnorway er sammen med norsk reiselivsnring kunne trigge nordmenn til reise mer i eget land hele ret- gjennom spennende opplevelser og ferdige pakker som er lett tilgjengelige p markedet. Gjennom felles innsats p hjemmemarkedet, nsker man pvirke reisemnsteret til nordmenn, og at de i strre grad enn i dag skal benytte seg av tilrettelagte og kommersielle tilbud.

Nordlands merkevarestrategi opplev verdens vakreste kyst er utviklet med utgangspunkt i hva som skaper reiselyst, og hva landsdelen er i stand til levere p. Dette ligger ogs til grunn i utviklingen av merkevaren Nord-Norge som har fokus p fire opplevelsesomrder:

Naturfenomener Det arktiske Kyst og kystkultur Samisk kultur

Sr-Helgeland som reiseml kan p mange mter levere ut i fra kundelftet gjennom regionens natur og kultur. Her kan nevnes yriket, naturfenomener og naturkvaliteter, levende kystkultur og kystsamfunn, verdensarv med egg og dunvr.


25

3.3 Sr-Helgeland som helrlig reiseml Utgangspunktene for et helrlig reiseml, er strekke ut hgsesongen og foredle tilbudene ut over ret.

Figur 6: Sesongutvikling og totalvolum, nsket utvikling av gjestedgn fra 2011-2020

Denne figuren viser en vekstprognose for antall gjestedgn fordelt gjennom de ulike sesongene for kunne n mlsettingen om 1 mill. gjestedgn innen 2020. Datagrunnlaget ligger som vedlegg til denne rapporten. For n disse mlsettingene, blir leveransen og tilgjengeligheten av det helhetlige produktet viktig gjennom hele ret.

Med dagens gjestedgnstruktur p 280 000 gjestedgn og 350 000 dags/gjennomreiseturister, kreves det en kning p 370 000 gjestedgn for n mlsettingen innen 10 r. Det betyr bl.a. at kommersielle overnattingskapasiteten i regionen m kes. Se vedlegg 2.

3.3.2 Det norske markedet Det norske markedet vil fortsatt vre nkkelmarkedet innen ferie- og fritidsmarkedet. Sr-Helgeland skal fortsatt vinne andeler i markedet i sommersesongen, dvs. mai, juni, juli og august. Dette vil vre bde overfor rundreise for grupper og individuelle. Produktene og konseptene skal bygges opp rundt regionens fortrinn og sregenheter som utlser reiselyst.

Gjennom kunne tilby gode helhetlige produkter og konsepter, skal de beskende kunne bruke mer tid i regionen, og dermed forlenge sitt opphold til minst 5 dagers ferie (ligge stille ferie). I hgsesongen skal de beskende ha sin baseferie i regionen, men gjerne benytte seg av opplevelser/dagsturer p hele Helgeland. For eksempel at turisten har base p Torghatten Camping, reiser til Vega, Sandnessjen, Nevernes, Sjgata i Mosjen osv. p dagsturer.


26

Det norske markedet vil ogs vre sentralt for utviklingen av vinterturisme, helrlige kortferier, samt temabaserte konsepter gjennom hele ret. Regioner i Norge med gode flyforbindelser til Brnnysund vil her utgjre viktige markeder. legge til rette for og utvikle gode konsepter rettet mot Kortferiemarkedet gir regionen en mulighet i forhold til utvidelse av sesong. Det synes som ha stort potensial i og med den gode flykorrespondansen med Trondheim, Bod og Oslo. Sistnevnte har pnet tilgjengeligheten til bde stlandsmarkedet og store deler av Europa. Konsepter for dette segmentet skal derfor utvikles. Det skal utvikles arrangementer og festivaler i skuldersesongene som er av en slik karakter at de ker tilstrmmingen av beskende til regionen, og slik at det ker Sr-Helgelands attraktivitet p kortferiemarkedet. Sr-Helgeland skal ogs vre arena for arrangement som skaper regional aktivitet og besk.

Brnnysund og Sr-Helgeland skal bli kjent som et attraktivt MICE5-sted i landsdelen. Det vil si at Sr-Helgelands meny av brekraftige opplevelser ogs skal gi grunnlag for en forsterket satsning p kurs/ konferanser, bedriftsarrangement (incentive, events, etc.) og organiserte gruppeprogram for vrig (gutta p tur etc.).

3.3.3 Internasjonale markedet De viktigste internasjonale markedene for Sr-Helgeland skal vre definerte mlgrupper i Sverige, Tyskland, Nederland, Danmark, Frankrike og Storbritannia, nasjoner der de fleste av dagens gjester kommer fra. Denne prioriteringen skal likevel ikke utelukke relevante mlgrupper i andre land.

Cruise til Norge ker stadig. Cruisene langs Norskekysten og Helgeland kategoriseres som naturbasert cruise og konkurrerer bl.a. med Alaska. Hurtigruta har vurdert Helgelandskysten som et kommende trekkplaster p sine cruise, i tillegg til dagens spissprodukter Fjordane, Lofoten og Nordkapp. Det er grunn til tro at samme oppfatning gjelder for de store internasjonale cruiseoperatrene. Cruisesegmentet skal derfor videreutvikles gjennom arbeidet i nettverket Cruise Norway og i nrt samarbeid med Hurtigruta.

Underskelser (Menon 2010) viser at det er spesialiserte reiseml og de store byene som vil tiltrekke gjester fra det internasjonale markedet. For utvikle utenlandsmarkedene, vil derfor rendyrkede produktkonsepter vre viktig. Disse skal srlig bygges opp rundt gode naturopplevelser og utendrsaktiviteter basert p fiske, vandring, sykkel, kajakk, fugletitting, kystkultur og ren natur.

Verdensarvstatusen er en internasjonal status som ogs vekker stor interesse og reiselyst fra det utenlandske markedet. Strre internasjonale arrangementer innenfor tematikken verdensarven og dens utfordringer og muligheter, vil kunne gi flere beskende til regionen.

Med god tilgjengelighet med fly fra Oslo til Brnnysund er kortferiesatsing en mulighet ogs overfor det internasjonale markedet. Det tilbys mengder med lavprisbilletter fra strre internasjonale byer inn til bde Oslo og Trondheim. Derfor vil det vre viktig ske samarbeid med Widere for utvikle gode priser inn til Brnnysund, slik at man kan tilby helhetlige opplevelsespakker overfor internasjonale markeder. Her vil det vre naturlig legge seg tett opp til utenlandsstrategiene i Nord-Norsk Reiseliv og Innovasjon Norge.

5 (M)mter, (I)incentiv, (C) konferanser, (E) Events


27

3.4 Temabasert turisme Opplevelser knyttet til natur- og kulturkvaliteter er noe Norge ofte blir assosiert med. Valget av ferie er hovedsakelig basert p dyrke en interesse i motsetning til en ferie hvor destinasjonene er det primre. Alts er ferieform viktigere enn feriested. Derfor blir ogs tema viktigere for turisten. Det etablere attraktive temakonsepter gjres gjennom mlrettet produktutvikling med utgangspunkt i rvareressurs og det som markedet vil ha (bde nasjonalt og internasjonalt).

Sr-Helgeland skal assosieres som en Grnn region, og vil utvikle tema rundt aktive naturopplevelser; vandring i naturen; lokal kultur og historie; og rekreasjon og avslapping i naturen.

Vandring Sykkel Kajakk Fugletitting Geologi

Arkeologi Dykking Vega verdensarv Fisketurisme

Fisketurisme er en nisje som er kommet godt i gang i regionen. Utviklingspotensialet kan ligge i knytte dette tettere opp i mot organiserte opplevelser. For eksempel fiske fra sjark med en lokal fisker6.

Kulturturisme, festivalturisme, helseturisme, og "arbeidsferie er andre sm nisjer som er i utvikling, og som kan bli mer viktig for Sr-Helgeland i rene som kommer. Forholdene ligger til rette for selge bde natur- og kulturrettede aktiviteter i Sr-Helgeland. Dette skal utvikles videre i fase 3.

3.5 Organisering av markedsarbeidet Innovasjon Norge har hovedansvaret for nasjonal og internasjonal profilmarkedsfring av Norge som land. Dette gjelder markedsfring i bde inn- og utland. I Nord-Norge har man opprettet Nordnorsk reiseliv som har ansvar for nasjonal og internasjonal profilmarkedsfring av Nord-Norge som region. Destinasjonsselskapene har som oppgave selge inn disse markedsaktivitetene overfor sine medlemsbedrifter. IN og Nordnorsk reiseliv inngr ogs samarbeid med enkeltbedrifter p produktmarkedsfring. Destinasjon Helgeland er reiselivsbedriftenes og kommunenes felles apparat i profilering av bl.a. denne regionen. Deres markedsaktivitet retter seg i all hovedsak inn mot det norske markedet.

I flge rapport om kartlegging av destinasjonsselskapene i Nordland (Menon 2010) er en av hovedutfordringen at de ulike nivene i markedsapparatet, ikke har markedsplaner som er tilpasset og avstemte med hverandre. En slik samkjring ville synliggjre bedre hvilke markeder, kanaler og tiltak man kan samarbeide om p landsniv og hvilke den enkelte destinasjon eller region m ta det selvstendige ansvar for.

Destinasjon Helgeland er i en omorganiseringsprosess, der alle tre reiselivsselskapene p Helgeland (Polarsirkelen Reiseliv, Helgelandskysten Reiseliv og Destinasjon Helgeland) skal sl seg sammen til et selskap. Fra 1.1.2012 etablerer de Helgeland Reiseliv. Dette selskapet vil omhandle 18 kommuner. Selskapene har erfaring fra samarbeide om markedsarbeidet for hele Helgeland. For Sr-Helgeland blir det viktig finne sin plass i profilmarkedsfringen av regionen, samtidig som man m sikre at 6 Eksempel; Sjmateventyret i Lofoten.


28

bedriftene fr markedsfrt sine produkter. P det stedlige nivet (Sr-Helgeland) blir det viktig at det finnes tilgjengelig kompetanse som kan bist reiseleivsbedriftene med produktutvikling og kvalitetssikring av leveransen.

Kap 4 Overordnet strategi

4.1 Overordnet strategivalg Reiselivsstrategien for Sr-Helgeland mot 2020 er bygd opp rundt noen overordnede satsinger som tar utgangspunkt i foredle og videreutvikle det man allerede har. Ved sette dette i et system og lage noen gode konsepter, skal dette ke antall gjester til regionen. Sesongutvidelse vil vre viktig for helrsturismen, og dette betyr ogs kunne ta ut hyere pris pr. gjest. Dette skal vre med p ke antall helrsarbeidsplasser knyttet til reiselivet.

Man kan se p naturen, landskapet, historien og kulturen p Sr-Helgeland som rvarer for reiselivet. Rvarene fr imidlertid ingen stor konomisk verdi fr man klarer foredle dem til opplevelser og tjenester som kan selges.

Den overordnede fringen for SH er derfor foredling av kvalitetene som ligger i naturen og kulturen p et produkt- og opplevelsesniv:

Sesongutvikling Sr-Helgeland skal gjre seg attraktiv som reiseml gjennom en systematisk satsing p sesongutvikling. Det handler om utvikle flere natur- og kulturbaserte produktkonsepter og arrangementer som er tilgjengelige og salgbare hele ret, og som tiltrekker publikum utenfor Sr-Helgeland.

Brnnysund skal utvikles som nav og trafikknutepunkt og blir base for sesongutviklingen. Regionen rundt blir viktige leverandrer av opplevelser og aktiviteter.7

Ske viktige samarbeidspartnere Det skal utvikles trafikk sammen med strategiske samarbeidspartnere med felles interesser av bygge trafikk utover sommersesongen p en mte som kan bli vinn vinn for alle parter. Her nevnes Hurtigruten, Widere, Torghatten ASA, Cruise Norway m.fl.

Nyskaping og innovasjon Det skal satses p nyskaping og innovasjon p et bedriftsniv med tanke p tilbudet av kommersielle opplevelsesprodukter. Bedriftene m vre framtids- og markedsrettet i sin foredling av natur og kulturressursene. Det betyr ogs en profesjonalisering av leveransen mellom bedrift og kunde.

Informasjon og formidling Styrke regionens formidling og informasjon (herunder Nasjonale Turistveger) om SHs tilbud.

1. Informasjon i planleggingsfasen (hjemme) 2. Informasjon til turister som er underveis (i Norge) 3. Informasjon til turister som har kommet fram til Sr-Helgeland

7 I Masterplanen for Lofoten ble Svolvr def. som base og nav for sesongutvidelsen. Siden 2005 er det bygd nytt torv, flere overnattingsplasser, og med sitt nye Thon Hotell og kulturhus er de blitt et viktig kurs- og konferansesenter i landsdelen. Lofoten har utviklet seg til et helrlig reiseml, der antall overnattinger i lavsesong har kt med nesten 60 %.


29

1. Hjemme Nettsted, medieomtale, sosiale media, skriftlig informasjon, film, You Tube.

2. Underveis Her blir skilting og informasjon langs veien viktig. Det gjelder alt fra veiskilting, informasjon p turistinformasjonene (eksempelsvis mellom Troms og Trondheim), ferjeverter, info langs Nasjonal Turistveg og Kystriksveien, portaler langs veien som for eksempel Nordlandsporten (E6) og Kjelleidet (Fv17). Men ogs oppdatert informasjon p web, app, GPS.

3. P Sr-Helgeland I alle kommunene p SH, br det vre en form for mottaksapparat, der turisten fr god informasjon om stedet og regionen for vrig. Dette er viktig ogs for f turisten til bli noen dager ekstra. Jo mer informasjon og pvirkning, jo lengre oppholdstid. Viktige informasjonsbrere er:

P ferjene ferjeverter som gir ut informasjon og forteller om muligheten i regionen, formidler overnatting, opplevelser, brosjyremateriell, kart osv. Ferjemannskapet er ogs viktige informasjonsbrere.

Turistinformasjoner - brosjyrer, web, vertskap, formidling av lokal fakta og historie, salg av lokalt hndverk.

Helgeland Museum - informasjon og formidling om lokal historie, salg av lokalt hndverk Bedriftsniv Brosjyrer, web, vertskap, formidling Folk flest - den generelle helgelandskunnskapen, formidling av lokal fakta og historie. Selvguiding/orientering gjennom web, app, GPS. Viktig med oppdatert og koordinert

informasjon.

Viktige mte- og kontaktpunkter Ivareta og utvikle turistenes viktigste mter med natur og kultur, som danner kjernen i regionens attraksjonskraft overfor mlgruppene.

Sikre utviklingskompetanse p det stedlige nivet Det vil vre en flaksehals for gjennomfringen av strategien sikre stedlige ressurser som utviklings- og veiledningskompetanse innen reiseliv, og klare jobbe tett med bedrifter, kommunene, andre offentlige utviklingsaktrer og destinasjonsselskapet.


30

Denne figuren forklarer:

Spydspissprodukt: Som figuren overfor beskriver er Torghatten, Verdensarv, Nasjonal Turistveg og Rootsfestivalen viktige spydspissprodukter for regionen. Disse skal brukes i profilmarkedsfringen og utlse reiselyst.

Torghatten med det karakteristiske hullet gjennom fjellet er den mest kjente attraksjonene i region og p Helgeland. Om man velger tro p eventyrsagnet, eller naturfenomenet, s har Torghatten med sine 80 000 rlige beskende, en stor attraksjonsverdi og vil vre viktig for tilstrmmingen av turister de nrmeste rene. Attraksjonen er en del av programmet til Nasjonale Turisveger, og defineres som en av tte srskilte attraksjoner p de nasjonale turistvegene. Det skal utvikles en sti opp til hullet i fjellet og en intallasjon skal etableres i selve hullet. Dette vil gi turgere maksimalt utbytte av naturen og utsikten.

Torghatten kurs- og feriesenter som er lokalisert ved fjellfoten, tilbyr opplevelseskonsepter i tilknyttning til Torghatten.

Vegayan verdensarv fikk sin UNESCO-status i 2004. Totalt omfatter Vegayene 1037 km yer, holmer, skjr og sj. Vegayene er listefrt etter ha oppfylt kulturlandskapskriteriet, og er det frste strre norske omrdet p Verdensarvlisten. I begrunnelsen for vedtaket har UNESCO lagt vekt p de unike kulturlandskapsverdiene i omrdet som er et resultat av samspillet mellom natur og menneske over lang tid. Srlig vekt er lagt p den spesielle rfugldriften og duntradisjonene. UNESCO-statusen i seg selv har en stor attraksjonsverdi og kan bli en enda viktigere som trafikkbygger for Helgeland i rene som kommer. Spesielt nr det planlagte verdensarvsenteret blir bygd og tatt i bruk, bde som dokumentasjon, kunnskapsbase og formidlingsted for Vegayan verdensarv.


31

Siden verdensarvstatusen har det vrt jobbet systematisk med bygge opp tilbud og opplevelser tilknyttet verdensarvstatusen. Det er definert 5 beskspunkter i Vegayan. I tte uker p sommeren gr det guidet btcruise til disse yvrene. Det gjelder i Bremstein, Lnan, Skogsholmen, Hysvr og Skjrvr. Men den strste aktiviteten skjer i buffersonen, som alts er p Vega.

Det vil vre viktig knytte spesielt Vega og Brnnysund tettere sammen for spille p lag i utviklingen av opplevelsestilbudet, speseilt innen tema-, kultur- og helseturisme. Dette for n mlsettingen med bygge opp Brnnysund som nav og base for helrsturismen, der Vega blir en viktig leverandr av opplevelser og aktiviteter.

Nasjonale turistveger I 2005 startet byggingen av Nasjonale turistveger for fullt. P lik linje med Sognefjellet, Gamle Strynefjellsvegen, Hardanger, Helgelandskysten nord, Lofoten og Rondane, vil Helgelandskysten Sr f status som Nasjonal Turistveg de nrmeste rene. Markedsfring av Nasjonale turistveger, som en samlet attraksjon med 18 strekninger, starter fra 2012. Planen er at strekningene skal framst som fullverdige turistveger innen 2020. En strekning blir endelig godkjent som Nasjonal turistveg nr bestemte krav til kvalitet er oppfylt. Innhold og kvalitet over tid avhenger av at ingen strekning blir forsmt. Hver enkelt turistveg skal derfor kvalitetsrevideres hvert femte r. Helgelandskysten Sr er definert fra Holm til Alstadhaug. Kommunene som blir berrt er Smna, Brnny, Vevelstad og Alstadhaug. Viktige tiltak som skal gjres er utbedre veien, anlegge gode utkikspunkter, parkeringsplasser, skilting/info. Turistvegprosjektet er ogs opptatt av at det utvikles gode opplevelser langs veien. Helgelandskysten Sr skal oppgradere ferjeleiene Holm og Horn. Se vedlegg: Turistenes viktige mtepunkter.

Nasjonale turistveger vil ha stor betydning for attraksjonsverdien for omrdet, bde ved at de blir en viktig aktr som inngr samarbeid med nringslivet og kommuner om utvikling av omrdet, men ogs at statusen i seg selv vil utlse mer trafikk og kan bli en viktig trafikkbygger for Helgeland.

Rootsfestivalen er det strste kulturarrangementet p Sr-Helgeland. Dette arrangeres over 4 dager i juli mned. P festivalen kan man oppleve store norske og utenlandske musikere/band som rlig tiltrekker opp i mot 10 000 publikummere. Rootsfestivalen anses for ha et sterkt utviklings- og vekstpotensiale som kan n nye hyder bde i form av anseelse (som vil ha stor profileringsverdi for regionen) og flere beskende. Gjennom et gjensidig samarbeid med reiselivsnringen, kan festivalen ogs ta en rolle som et opplevelsesprodukt, bde under selve arrangementet, men ogs ved ta en fremtidig rolle i sesongforlengelsen ved utvikle nye arrangementer p andre tider av ret.


32

Brende produktkonsepter/hovedaktiviteter er en konkretisering av hvilke produkter som denne regionen har en mulighet til posisjonere seg og utvikle seg i forhold til.

yhopping med sykkel, til fot, med buss eller bil der man benytter hurtigbt og ferjer mellom yene er et produkt med enda strre potensiale. yhopping med sykkel er et innarbeidet produkt som denne regionen har jobbet med siden midten av 90-tallet. Det har vrt en stor kning i antall yhoppere de siste 3 rene som viser at en bevisst satsing og markedsfring har gitt resultater. Men det finnes fortsatt noen utfordringer som dette produktet str overfor. Vanskelig finne overnatting for inntil 2 netter da bedriftene i utgangspunktet nsker ukesutleie. Korrespondanse mellom btene og informasjon om avstand og tid det tar sykle, rasteplasser og farlige veistrekninger er en utfordring. Sykkelturisme p Helgeland, trenger ikke ndvendigvis omhandle bare yene. Smna kommune nsker bl.a. anlegge sykkelvei helt fra Vennesund til Brnnysund, som er en strekning p 5 mil, gjennom et grnt og frodig kulturlandskap. I den store sammenheng, vil en sykkelveisatsing forsterke sykelruten langs Kystriksveien som gr langs kysten helt fra Namsos, via Rrvik, Leka, Bindal, Smna og Brnnysund. Men yhopping kan like gjerne vre til fots, med rutebuss eller med bil.

padle i Sr-Helgelands lune viker og 9000 yer, holmer og skjr, gjr dette omrdet til et eldorado for kajakk. Derfor nsker ogs denne regionen ta en posisjon i forhold til bli et attraktivt omrde for havkajakkpadling. Men det passer ogs for andre sjrelaterte aktiviteter som for eksempel seiling og fritidsbter. Vegayan verdensarv med sine beskspunkter presenterer her et helt spesielt og attraktiv omrde i s mte.

Smbyen Brnnysund skal utvikles til et attraktivt og moderne sentrum og vil vre viktig for helrsturismen i regionen, bde med tanke p kortferiemarkedet, kurs- og konferanse og utgangspunktet for baseferiekonseptet. For helrsturismen er det viktig bygge opp Brnnysund som navet, mens aktivitetene og opplevelsene utvikles i samspill med regionen rundt.

Tilrettelagte aktiviteter som er forutsigbare og salgbare gjr det mulig for kunden bestille p forhnd eller kan forvente handle nr de er kommet fram til reisemlet. Dette bygger opp under et forutsigbart forretningskonsept som er profesjonalisert og med hy kvalitet.

Tilrettelegging gjennom et helhetlig lypenett fremhever muligheten for styrke vandring som produkt. Det vil vre viktig velge ut noen lypenett/vandrestier i hver kommune som er attraktive og som sammen blir utviklet som et helhetlig produkt. Kommunene m selv ta ansvar for iverksette tiltaket i samarbeid med lag- og foreninger og nringslivet.

Tilgang p naturopplevelser. Dette er tilrettelagte naturopplevelser som kunden kan benytte seg av p egen hnd, men som er lett finne fram til og lett forst. Gode formidlingskonsepter som for eksempel selvguiding i naturen, i sentrum av Brnnysund, p ferjeleiene/hurtigbtkaia osv.


33

4.2 Utvikling av produktkonsepter Sr-Helgeland skal de neste 10 rene foredle sine natur- og kulturbaserte ressurser til rundt 8 kvalitetssikrede produktkonsepter som samlet sett gjr Sr-Helgeland til et helrlig reiseml. Konseptene skal bygges opp rundt brekraftige opplevelser og lokale tjenester og infrastruktur. Produktkonseptene skal bidra til gjre reisemlet lett navigere i og lett forst.

Utvikling av konsepter er en kontinuerlig prosess, og det vil stadig dukke opp nye muligheter som det tas tak i. Nedenfor er eksempler p viktige konsepter som br ligge i basis og som denne regionen velger starte med. Det skal jobbes videre med disse konseptene i lpet av fase 3, og man vil ogs utvikle matkonsepter, vinterkonsepter og konsepter som er spesielt rettet mot bedriftsmarkedet.

Med ressurs menes en rvare som ikke er foredlet til et kommersielt produkt eller tjeneste, men som likevel har betydning for gjestens totalopplevelse. (Eksempel: et fiskevr, et kulturminne eller et landskap)

Med produkt menes en foredlet ressurs, alts en tilrettelagt tjeneste eller vare som frambys i en kommersiell sammenheng. (Eksempel: sykkelutleie, en bttur, en restaurant etc)

Med produktkonsept menes en markedsorientert sammensetning av produkter og ressurser, ofte en opplevelsespakke med et klart definert innhold rettet mot et klart definert marked. (Eksempel: yhopping, en tematisert rundreise innenfor et avgrenset omrde som en kaffehelg p Kaffebrenneriet med et spesielt tilrettelagt program etc).

Med markedskonsept menes en markedsorientert sammensetning av produktkonsepter, ofte en bestemt ferietype (Eksempel: storbyferie, sykkelferie, aktiv naturferie, vinterferie, fiskeferie.8)

4.2.1 Med Sr-Helgeland som baseferie Turistene skal oppholde seg i lengre tid p et sted og gjerne foreta dagsutflukter til omrder i nrheten. Dette er en form for avslappingsferie, der turistene skal kunne finne roen, se og oppleve det vakre landskapet, rusle rundt i smbyen Brnnysund og nyte freden. God mat sammen med venner i hyggelig omgivelser er viktig.

Mlgruppe: De som nsker rekreasjon travle mennesker, barnefamilier. Oppholder seg p stedet i 2-7 dager. Selvhushold i hytte, rorbu, feriehus.

8 Mimir (2011)


34

Produktleveranse Mangellapp

Overnattingsmuligheter som rorbu, hytter, gjerne nrt sjen.

Gode spisesteder Aktiviteter p egen hnd:

Sykkelutleie Utleiebter tilgjengelig Kajakkutleie Merkede turstier, skilt, kart Informasjon om mulighetene Organiserte aktiviteter: Arrangementer Btturer Guidede turer

P lang sikt flere overnattingssteder Informasjon og turforslag Flere gode spisesteder og tilgang p

lokalprodusert mat i utsalg. Tilgang p utleiebter, spesielt

sentrumsnrt Br.sund Utvikling av flere organiserte aktiviteter

som bygger opp om et forutsigbart forretnings- og formidlingskonsept.

4.2.2 yhopping

yhopping med sykkel har lenge vrt en populr aktivitet p Helgeland. Nytt av ret er at det er lagt opp til flere kortere sykkelturer; dagsturer til utplukkede omrder og yer p Helgeland. Sykkelopplevelsene kan ogs med fordel kombineres med andre aktiviteter p Helgeland. Det spesielle med sykle i dette omrdet, er kombinasjonen med ferger og hurtigbter som tar sykelisten til de utallige yene p Helgelandskysten. Dette gjr at sykkelstrekningene ikke blir s lange fr de fr et avslappende avbrekk. Her kommer turisten tett p naturelementene og dyrelivet. P sommeren har vi 24 timers dagslys, og det er en egen trolsk flelse sykle i stillheten som senker seg i sene nattetimer eller tidlige morgenstunder. Turistinformasjonene leier ut sykler i tillegg til noen bedrifter. Disse samarbeider ved store ordrer og frakt av sykler. Mlgrupper: Vennegjenger, par, familier Oppholdstid: 2-7 dager Bde selvhushold og hotellovernatting. Ofte nsker de en kombinasjon av billig og dyr overnatting.


35


Sykkelutleie Forslag til salgbare sykkelpakker, gjerne

kombinert med vandring. Sykkelvennlige bedrifter som leier ut til

syklister, ofte som br ligge nrt hurtigbt/ferje.

God informasjon om ferjetider, avstandstabeller, tid det tar sykle.

Bagasjetransport Sykkelrasteplasser med informasjon Gode og trygge veier, gjerne sykkelveier Kart Frakt av syklene bde ved ankomst og

tilbakelevering til utgangspunktet.

Turforslag som er avstemt i forhold til ferjer/hurtigbtruter. Gode sykkelveier, spesielt strekningen Brnnysund Smna.9

Muligheter for henting og bringing av bde sykkel og turist

En dgnpen servicetelefon Sykkelutleie nrt ferjekai Sykkelrasteplasser med infotavler og

bokser som gir info om hva er i omrdet, ruteopplysninger, vret, reparasjon av sykler osv.

Aktrer som kan tilby bagasjetransport

Sykkelturen Inne p tunet hos familien Tilrem har damene vanskelig for rive seg ls fra vertskapet og de frodige bedene som er anlagt nrmest over alt. - Aldri hadde jeg trodd at Nord Norge kunne vre s frodig, sier Gunn da de setter seg p syklene igjen, gode og mette etter Atles nydelige lunch. - For et sted, tenk den jobben de har lagt ned i f det s pent over alt, svarer Grete, og de andre stemmer i. Urterariet hadde vrt et overraskende hydepunkt s langt. - Kan dagen bli bedre etter en snn opplevelse da? spr de hverandre p vei bort til syklene. De trkker ut av porten rett fr en buss med kinesiske turister svinger inn p tunet. Det er 7 kilometer til ferga som skal ta dem ut i det store yriket. De hadde tidlig bestemt seg for beske Ylvingen frst. -Det skulle bare mangle, hadde de sagt. - Denne, vakre lille ya har de jo tross alt allerede et forhold til gjennom tv. - Ja, sier Lise i det de gr av syklene ved fergeleiet p Horn. - Fra n av er jeg Himmelbl-Marit, s da antar jeg at Roland str og venter p meg p den andre siden av sundet. - Ok, s tar jeg Brynjar, skratter Birgit. Og s er de i gang igjen. De har bestilt seg rom p Ylvingen Pensjonat, nyaktig det samme stedet som ble brukt i tv-serien, og n gleder de seg virkelig til nyte solnedgangen fra utekafen. Bagasjen er blitt sendt ut tidligere p dagen, s de har bare seg selv og syklene tenke p. For en luksus!

9 Bornholm er en av de 10 strste sykkeldestinasjonene i Europa. Satser sterkt p et sykkelveinett. Bruker 140 mill kroner til utbygging av sykkelveier. En av suksessfaktorene har vrt at sykkelsatsingen er godt forankret hos kommunene.


36

4.2.3 Kajakk og andre sjrelaterte aktiviteter Sr-Helgeland tar ml av seg for bli Verdens havkajakkmekka. Det skal opp 500 havkajakker om 2 r til utleie. Det skal arrangeres et strre kajakkarrangement som vil ha nasjonal og etter hvert internasjonal interesse. Dette kan for eksempel arrangeres i samarbeid mellom reiselivsbedrifter og idrettslag, sjsportklubb osv. Kajakk er ikke bare for ekstremsportelskere. Folk i alle aldre deltar under trygge forhold og kyndig veiledning. Andre sjrelaterte aktiviteter kan vre innen seiling bde med seilbt og bindalsfring og roing. Mlgrupper: Alle aldre, bedrifter (som er p kurs- og konferanser, teambuilding) oppholder seg 2-7 dager.


Gode kajakkonsepter med og uten instruktr.

Gode kart som viser padleruter i ulike farvann, med tilrettelagte stoppesteder

Aktrer som nsker tilby dette som konsept.

500 kajakker til utleie

Aktrer/opplevelsesbedrifter Risikovillig kapital for innkjp av

kajakker. Konseptutvikling av et strre

arrangement.

P et koselig leilighetshotell i Brnnysund er familien Halvorsen i ferd med samle seg etter grsdagens byopplevelser. Marianne str ved vinduet og nyter utsikten over sundet, mens tvillingene og pappa Svein studerer kart og brosjyrer om ulike aktiviteter p Sr-Helgeland. Dagen fr hadde de tilbrakt et par morsomme timer sammen i det nye Trnhuset for f en slags forstelse av regionen de hadde kommet til. Det var verken et museum eller en fornyelsespark, men noe midt i mellom; noe nytt og annerledes som penbart appellerte til mange, for det var stapp fullt av folk, bde tilreisende og lokalbefolkning. Lrerikt var det ogs, og det hadde faktisk frt til at de hadde bestemt seg for bli to ekstra dager for f med seg mer av det Sr-Helgeland har by p. Det var nemlig langt mer enn de hadde forestilt seg p forhnd. Flyselskapet hadde vrt serviceinnstilt og booket om billettene deres mot et beskjedent gebyr, og en ekstra overnatting hadde de ftt hjelp til ordne p turistkontoret. Det var der de hadde bestemt seg for prve kajakkpadling ogs. Hele familien ut p tur i sundet med fullt utstyr og opplring av alle mann, store som sm. Innfringskurset i havkajakk gikk hver dag hele sommeren, og s lenge det var ledig plass var det bare hive seg med p kort varsel. Det hadde vrt kjempeartig, og tvillingene hadde knapt snakket om noe annet resten av kvelden. Pappa Svein var mest imponert over den tilrettelagte kajakkparkeringen i sentrum. Tenk, her i byen kan man padle til og fra jobb! Brnnysund fungerte utmerket som base for hele regionen. Med to barn og alltid mye bagasje p slep, foretrakk de dagsturer og ikke rundreiser. Dagen etter skulle de p utflukt til Torghatten, fjellet de hadde hrt om s mange ganger. - Det er jo tross alt et nasjonalsymbol, hadde Svein sagt fr de reiste, - det er klart gutta vre m f oppleve g gjennom det bermte hullet! Et dypt og langtrukkent tut fra en cruisebt p vei inn til kai rykker Marianne tilbake til virkeligheten. - N m vi g, roper hun og ser p klokka. - Turbussen plukker oss opp utenfor hotellet om ti minutter. Villmarka i Bindalen kaller!

4.2.4 yhopping i fritidsbt Helgelandskysten er ogs unik i forhold til fritidsbttrafikk. I takt med stadig strre og dyrere bter, vil det ogs vre viktig at standarden p gjestehavner holder ml i forhold til forventningene. Det trenger


37

ndvendigvis ikke vre strm, vann og toalettforhold i alle havner. Gode uthavner ettersprres ogs, der fine sommernetter tilbringes. Men noen steder forventes det gjestehavner med hy standard. Her kan spesielt nevnes i Brnnysund sentrum. Havnene har ulike eierforhold. Noen steder er det offentlig, andre steder private btforeninger og lignende. Her nevnes kun der mangellappene er strst og der turistene forventer et tilbud.

Mlgrupper: De med bt i langs hele norskekysten.

Tidsrom: Mars (pske) - oktober


Brnnysund; tilgang p strm, vann, diesel, sanitr (vask av klr, dusj). God informasjon i havna om byen og omrdet rundt. Nrhet til butikk og spisesteder.

Ylvingen; gjestehavn med plass til 20 bter. Nrt knyttet til himmelblkafen

Vega; gjestehavn i omrdet Nes, Kirky, Holand. Tilgang p strm, vann, diesel. God informasjon om verdenarven, kafen p Nes, butikk, muligheter for sykkelutleie osv.

Torghatten: gjestehavn og anlpskai for organiserte btcruise, for eksempel fra Bindal, Smna, Trlnes, Brnnysund.

Uthavner

Informasjon ved gjestehavna i Brnnysund.

Utvikling av en strre gjestehavn i Ylvingen.

Etablering av gjestehavn Nes Etablering av gjestehavn Torghatten

Generell informasjon (oppdatert) om gjestehavner og uthavner som viser tydelig hvilke fasiliteter som finnes.

4.2.5 Rundreise med bil Turistene som er p vei langs Kystriksveien og etter hvert Nasjonale Turistveger, som er fasinert av mtet med verdens vakreste kyst. Disse vil gjerne ha organiserte turer som bygger opp rundt en forutsigbar forretningsmodell, der det er mulig kjpe billett, til et fast tidspunkt p faste dager osv. Turisten nsker ogs se seg om p egen hnd, oppleve museer, severdigheter, rusle rundt i smbyen Brnnysund og andre attraktive steder. Oppholdstiden er 1-2 dager i omrdet, men de bruker gjerne 4-5 dager p hele Kystriksveien. Mlet er forlenge oppholdstiden p Sr-Helgeland.


38


Gi turistene gode opplevelser av verdensarven, Torghatten, Ylvingen, Velfjord m.fl.

Stoppesteder med gode utkikspunkter Gode kart og skilt Informasjon p web, applikasjoner, GPS Gode spisesteder Opplevelsespakker med noen best off-

produkter. Selvguidingskonsepter

Ferjeverter p ferjene Vennesund Holm, Horn Andalsvgen, Horn Vega.

Viktige informasjonspunkter langs veien, for eksempel ved Kjelleidet i Bindal.

Selvguidingskonsepter Flere spisesteder som serverer lokal mat.

Den rolige reisen i verdensarven

Det er blitt ettermiddag, og fiskevret Nes p Vega er i hvilemodus nr Lene og Lars svinger inn p parkeringsplassen etter en flott biltur langs Kystriksveien. Det er relativt lite mennesker se, mange av husene er lukket og lst med vinduslemmene nede. Men fiskevret er alt annet enn forlatt og de. Husene er nymalte, fiskebter og fritidsbter gynger blidt ved alle kaier eller ligger p svai ventende p neste tur. Garn henger til trk, treteinene er stablet ved naustene, landganger og redskapskasser ligger klare p bryggene til neste dag. Ved kaia ligger ogs hurtigbten som skal ta dem ut p tur. De tar p seg ryggsekkene, klemmer hverandre hardt i hendene, lser billett av en smilende ungdom, og s stiger de om bord. Endelig kan de vende blikket mot det store verdensarvriket. Omsider skal de to f noen gode dager alene sammen i frisk luft og vakre omgivelser. Dette har de gledet seg til lenge. I det hurtigbten forlater det lille fiskevret Nes p Vega med kurs mot yene i havgapet, stavinden og de skrikende sjfuglene, setter Lene og Lars seg p dekk med hver sin varme kaffekopp for nyte utsikten. Rett utenfor de innerste holmene passerer de flere pne bter med fiskende turister. Kanskje de er p jakt etter storkveita? De har vget seg utp, men holder seg likevel forholdsvis nr land. Det lter og lukter allerede av salt storhav, selv om vannet er helt flatt under dem. De neste holmene de passerer er flate og saftig grnne, velpleide i sin villskap og s fint nedbeita at ingen gressklipper kunne gjort det vakrere. Lenger ut blir landskapet rere, ruglete i kantene med lyd av mkeskrik til. yene med gule overflater av lav strekker seg utover i avlange former, dupper i vannet. Det blir lenger og lenger mellom dem og langt der ute kan de se en nesten helt flat y sveve over havskorpa. Se! peker Lene og klemmer armen til Lars. Et rdt lite hus lyser ensomt mot skipsleia. Huset er det eneste som eksisterer mellom himmel og hav, s bittelite og fremmed i det store landskapet, likevel s riktig plassert her i verden. Det m vre huset til han Emelius Kvalholm, som vi har lest om. Noen holmer bortenfor han Emelius fr de ye p en annen naken holme med et enslig hus. Et tynt skylag har trukket innover fra storhavet og lagt seg over ya. Noen gjenstridige solstrler har sprengt seg gjennom skylaget og fr den ferske hvitmalinga p huset til skinne. I flge guideboka Lars har med seg skjnner de at det m vre Tvret handelssted de ser. Enn har ikke naturen tatt bygget tilbake, og n begynner det igjen komme folk i husa p skjra. Folk trenger hus, og hus trenger folk nynner Lars. Kari Bremnes har skjnt det slr han fast og gir Lene et lite kyss bak ret. Langt der ute ser de ya de skal beske, og p toppen et lite rdt hus og et vrbitt fjs. Jo nrmere de kommer, jo virkeligere blir synet, synes Lene. Jo, det ER et ekte hus, det er til og med bde folk og fe p ya. Det er Store Emr

Documents

Reiselivsstrategien Sør-Helgeland 2020