Praktiske erfaringar med

skogkoordinering –

og om eit troll med tre hovud

Prosjekt Ørstaskogen Tilrettelegging for skogbruk

Nødvendig infrastruktur i og ut av skogen Realistiske eksempeldrifter

Praktisk og økonomisk referanse, lokale erfaringar

Virkesterminal Biobrensel

Skogeigarsamarbeid Gode døme på samarbeidsløysingar Betre avkasting ved felles drift, enn å drive kvar for

seg

3 årig prosjekt 2010 – 2012 Prosjektleiar 80% still.

Prosjekteigarar:

Allskog Ørsta kommune Fylkesmannen i MR

Ørstaskogen: ein bra ressurs 32.000 daa planta gran

Ny takst i 2007 1/3 av prod. skogareal 2/3 av volumet i dag

Primært planta 1951 – 1971 Ørstaplanen

Fullt fokus og systematisk innsats gav: store volum og god kvalitet samanhengande felt

ein verdifull ressurs!

Målet no: optimalt utbytte og effekt for

skogeigar og vidare verdikjede miljø samfunnet elles

MEN: dette er også Ørstaskogen

Utprega skogreisingskommune Få har erfaring med

haustingsskogbruk Driftspris – kva er det? Når kan grana hoggast?

Ekstrem teigdeling

Snittareal 150 daa prod.skog - fordelt på fleire teigar….

Liten økonomisk betydning for den enkelte eigar Blir det for mykje styr,

kan skogen heller stå

I denne situasjonen: Samarbeid er ein

føresetnad for å få til noko!

Skogeigarsamarbeid –

kva gjer Ørstaskogen?

Utprøving av skogeigarsamarbeid i praksis

Skubbar litt, dreg litt – er hjelpemotor

Må kunne stå på eigne bein etter prosjekttida

Kva samarbeidsform er ynskjeleg? Eigna?

Kortsiktig eller langsiktig?

Formell eller uformell?

Aktiv eller passiv eigar?

Her: vegen blir til medan vi går!

Frivillige løysingar

avgrensar kva som er råd å få til

Melsbygda

23 eigarar 51 teigar, 1100 daa

Mykje gran 24.000 m3 no Taubaneterreng,

kraftlinjer

Felles skogsveg Opprusting til bilveg Tilpassing til

driftsopplegget

Samarbeid Samdrift? Driftssamarbeid?

Tynning i 2012? Må skje på tvers av

grensene

Melsbygda skogsamdrift

Framlegg til langsiktig driftssamarbeid – 20 år

1. Skogressursar

Andelsfordeling

Volum, driftsnetto, hogsttidspkt

Forslag til driftsplan

Skog og Landskap

2. Økonomi

Skatt, mva, skogfond

3. Jus

Avtalerett

Konsesjon

Trollet sine tre hovud: korleis

få til skogeigarsamarbeid?

1. Samle og motivere skogeigarane til samarbeid

1. Informasjon

2. 3T

3. Jantelova

2. Samarbeid i praksis

1. Forenkling

2. Førehandsplanlegging

3. Samarbeid i den formelle verda

1. Samle og motivere

skogeigarane til samarbeid

Svært innsatskrevande Koble til noko konkret

Stegvis prosess

Praktisk utfordring å nå alle

partar i alle aldersgrupper og på heile Norgeskartet

viktig at alle blir sett og høyrt

Informasjon

Forstå kvifor samarbeid er viktig

Grunnlag å ta avgjerd på Erfaring!

Vanskeleg å velje eigna løysing

Jantelova Ekstern, nøytral part må vere med!

3T

Tid - Trott (=målfokus) - Tillit

2. Samarbeid i praksis

Det enkle er ofte det beste – eller?

Kortsiktig eller langsiktig

Har gjerne vegsamarbeid i dag

Naturleg å bygge på det

Driftssamarbeid

Uforpliktande

Lettare å realisere, låg terskel

Dei passive driv lettare med

Er like langt når drifta er avslutta

Førehandsplanlegging

Må ta litt rennfart!

3. Samarbeid i den formelle

verda

Langsiktig organisering: løysingane er ikkje klare

Som å jage sauer: Anten må stien vere kjend,

Eller så må nokon gå føre med mjølbøtta

Viss ikkje målet er kjent, må premieringa vere desto betre

Skatt, moms, avtalerett, skogfond, konsesjon må avklarast

Ei oppgåve for eit samla skogbruk

Skal dette vere reelt alternativ:

Må ha tryggleik for at løysingane er gjennomtenkte og ordningane er utprøvde

Forenkling Skjema, rolledeling, registrering….

Skogsamdrift – eit reelt

alternativ?

Er bruksordning i Jordskifte betre eigna enn frivilleg avtale?

Er prisen for høg ved frivilleg avtale? Tidsbruk, styr, ressurskrevande

Jordskifteverket må involverast Sikrar at alle vert med på eit rettferdig grunnlag

Den som vil mest, risikerer mest

Overgangen frå ord til handling kan vere hard

Har svært begrensa erfaringsgrunnlag enno

Roltla og Småteigene Berre hogstmoden skog

Tidsavgrensa

Tilbake til start etter hogst

Kortsiktige samarbeid

Mest realistiske løysinga

Minst styr

Naturleg innanfor eit veglag

Skogreisarane gav oss eit optimalt utgangspunkt

Bygge kultur for samarbeid

Førehandsplanlegging er heilt vesentleg

Informasjon og samordning av partane

Fysiske tiltak på infrastruktur

Driftsselskapa må ha lenger tidsperspektiv

Men då må tida nyttast betre

Skogkoordinator

Nøytral part, målretta arbeid, handlekraft

Kva må til – oppsummert

Førehandsplanlegging

Vi har god tid på oss når vi dyrkar skog

Men då må tida nyttast!

Legg grunnlag for samarbeid gjennom det

Nøytral part som har tillit

skogkoordinator

Målretta arbeid

Dei klarte det i 1951…

Områdevis tenking

Samarbeid – også mellom aktørane

Her er vi på god veg

Avklarte rammer

Tydeleg opptrakka sti