Embed Size (px)
Citation preview
BYGG-SEMINARET 2018
Syn, belysning og universell utforming
Av
Jonny Nersveen, PhD
Førsteamanuensis
Forskningsansvarlig for Norsk forskningslaboratorium
for universell utforming
Tønna mi
For mennesket er lys
kommunikasjon:
Visuelt handler det
om å se
Hormonelt handler
det om naturens
livgivende rytme
3
Kroppsskader relatert til det bygde miljø
i Norge, fra mai 2007 til april 2008
• Synovate, 2008– 1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt
– 685 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet trapper eller
avsatser
– 574 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet ujevnheter
eller hull i gangareal
– 160 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet glassflater
Kilde: Synovate, 2008
4
• Av disse fikk:
– 120 tusen personer ryggskader
– 95 tusen personer kneskader
– 90 tusen personer brudd
– 75 tusen personer hodeskader
• Vista utredning har beregnet at dette koster det norske samfunn 9 milliarder kroner årlig. Dette er jo penger vi kunne brukt på andre ting.
Kilde: Synovate, 2008, Vista utredning, 2009
Når er vi handikappet?
• Teskjekjerringa ble funksjonshemmet fordi hun ikke kunne åpne dører eller gjøre enkelte andre ting i voksenverdenen, grunnet sin fysisk størrelse og kraft. Problemet var jo ikke kjerringa, men at verden var konstruert for en annen størrelse enn henne, altså en skapt funksjonshemning. Dem er det mange av.
6
Litt om ulike synshemninger
8
Normal alderssvekkelse av synet
Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21%Kilde: Lys=å se eller ikke se,
Norges blindeforbund
Antall personer i antall 1000
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000
Antall personer over 60 år (970.000)
Grå stær (500.000)
Diabetes retinopati (100.000)
AMD (50.000)
Grønn stær (40.000)
Retinitis pigmentosa (1.500)
Albinisme (2-300)
Antall personer med øyelidelser i Norge
Kilde: Diverse statistikker fra Norges blindeforbund og andre, satt sammen av Jonny Nersveen
10
Forståelse
11
Synsprosessen trinnvis
Lysstimuli
i form av luminanser,
kontraster og farger
Klassifisering
av synsinntrykk
Affeksjon
12
Klassifiseringsprosessen
• Innkommende stimuli til øyet fører til en form for
sortering eller klassifisering. I dette tilfeller
klassifiseres bildet som en stjerne
13
Dette bildet klassifiseres som en
gruppe av stjerner. Fordi antallet er så
stort, så oppfatter vi ikke antallet uten å
telle.
14
Dette bildet kan bli klassifisert som en
ring med stjerner, eller som EU-flagget.
15
Synsinntrykkets fortid og framtid
• Et synsinntrykk har en fjern fortid, nær fortid og en framtid.
– Fjern fortid: Vi kan ikke ”forstå” noe vi aldri har hørt om eller sett før. Synet krever erfaring, og er ikke utviklet før vi er 12-14 år.
– Nær fortid: Det som nettopp skjedde, kopler oss opp til erfaringsdatabasen med å sette fokus.
– Framtid: Det som nettopp skjedde, samt vår erfaring, skaper forventninger om hva som kommer. Dette styrer vår oppfattelse.
– Misforståelser oppstår når forventningen ikke stemmer med hva som faktisk skjer. Det er da ulykkene skjer.
Kontraster
• Øyet søker alltid de største kontrastene først. Rekkefølgen på hva vi
ser er faktisk ikke likegyldig. Vi må bare sikre at vi ser dem.
Dybdevirkning For en synshemmet kan
dybdevirkningen være
svekket.
Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt
Her ser vi en avsats. For en synshemmet
kan avsatsen være
usynlig.
19
Med forsterkede kontraster kan vi
gjenvinne noe av dybdesynet
Perspektiv Uklart perspektiv
Forsterket perspektiv
Denne trappen har en meget
god markering av trinn. Her
ser vi også fordelen av å
benytte ulike materialer i trapp
og gelender.
Legg merke til hvor lett det er
å oppfatte dybden i bildet.
Dette skyldes linjemerkingen
på perrongen, og
trappenesenes markering.
21
Definisjon av
luminanskontrast
• Vi kan ha både fargekontraster og kontraster i forhold til hvor lys en flate er. Vi skiller mellom 3 forskjellige typer kontraster:
– Fargekontrast
– Lyshetskontrast (forutsetter dagtilpasset friskt øye)
– Luminanskontrast (Luminans er lysstyrken ut av flaten per m2, dvs. en fysisk målbar
størrelse)
• TEK 17 forholder seg kun til luminanskontrasten, som er definert som luminansdifferansen mellom to flater sett i forhold til bakgrunnsluminansen. I prosent er luminanskontrasten objektets prosentuelle avvik i forhold til bakgrunnen.
22
Fire ulike måter å finne
luminanskontrasten på
Lo = objektets luminans
Lb = bakgrunnens luminans
Dette er den mest
nøyaktige og korrekte
måten å måle på, med et
luminansmeter.
Måleinstrumentet er dyrt.
δo = objektets
refleksjonsfaktor
δb = bakgrunnens
refleksjonsfaktor
Dette er den enkleste
måten å regne på, og kan
brukes i en
planleggingsperiode.
Forutsetning at objektet og
bakgrunnen har lik
belysning og at flatene er
matte.
Eo = objektets reflekterte
belysningsstyrke
Eb = bakgrunnens
reflekterte belysningsstyrke
Dette er den enkleste
måten å måle på, med et
luxmeter. Måleinstrumentet
er billig.
Flatene må være matte.
Hver flate må være stor i
forhold til målecellens
størrelse, slik at ikke
målecellen får bidrag fra
tilstøtende flater
Kilde: LYS = å se eller ikke se. Norges blindeforbund
Med jevn belysning og matte flater gir disse tre metodene identisk svar
23
Finne luminanskontrasten via NCS
lyshetsgrad
• Arkitektene sliter med å bruke luminanskontrasten. De er vant med lyshetskontrasten fra NCS. Fortvil ikke – det finnes en utvei for dem også. Diagrammet under viser hvordan man kan bruke lyshet fra NCS til å regne ut luminanskontrasten.
• Man kan ikke regne seg direkte fra lyshetskontrast til luminanskontrast, men man kan regne seg fra lyshet på bakgrunn og objekt og fram til luminanskontrasten.
• Sensibiliteten for kontraster er IKKE LIK for positiv og negativ kontrast. Vi har større følsomhet for positive enn for negative kontraster.
• Forutsetningen er matte flater og jevn belysning
-1
-0,8
-0,6
-0,4
-0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
1,6
1,8
2
0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1
Web
ers
lum
inan
sko
ntr
ast
Objektets lyshetsgrad (NCS)
Bakgrunnens lyshetsgrad0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
Figur: Grafen er produsert av Jonny Nersveen
Kilde: NCS
24
Luminanskontrastens utfordring
-1-0,9-0,8-0,7-0,6-0,5-0,4-0,3-0,2-0,1
00,10,20,30,40,50,60,70,80,9
11,11,21,31,41,51,61,71,81,9
2
0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1
Lum
inan
sko
ntr
ast
Objektets refleksjonsfaktor Ro
Rb=0.1
Rb=0.2
Rb=0.3
Rb=0.4
Rb=0.5
Rb=o.6
Rb=0.7
Rb=0.8
Rb=0.9
Rb=1.0
Webers luminanskontrast kan bli uendelig stor for positive kontraster, men ikke mer en 1 ved negative kontraster. Derfor tvinges ofte arkitekter til å bruke mørke trapper med lys trappenese. Ved mørke trappetrinn kan en svaksynt risikere kun å se trappeneset og ikke inntrinnet. Ved lys bakgrunn risikerer den svaksynte å bli blendet av trappetrinnene. Jeg tror kontrastkravet skulle vært redusert til 0,7. I dag er det 0,8.
Figur: Grafen er produsert av Jonny Nersveen
25
Sammenhengen mellom lyshetskontrasten K og
Luminanskontrasten Cw
𝐾
𝑉10,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 0,90
-0,80 -0,95
-0,70 -0,93 -0,89
-0,60 -0,92 -0,86 -0,83
-0,50 -0,89 -0,82 -0,77 -0,75
-0,40 -0,85 -0,76 -0,71 -0,67 -0,65
-0,30 -0,80 -0,69 -0,62 -0,58 -0,55 -0,54
-0,20 -0,71 -0,57 -0,50 -0,45 -0,42 -0,41 -0,40
-0,10 -0,53
0,10 1,15 0,62 0,45
0,20 2,48 1,34 0,98 0,81 0,73 0,68 0,68
0,30 4,03 2,21 1,63 1,36 1,23 1,18
0,40 5,89 3,25 2,42 2,05 1,89
0,50 8,13 4,53 3,42 2,95
0,60 10,88 6,16 4,73
0,70 14,37 8,27
0,80 18,91
Rød tekst viser verdier med |K| ≥ 0,4
Fet skrift viser |𝐶𝑊|≥0,8
Kursiv skrift viser 0,4 ≥ |𝐶𝑊| <0,8.
Grått felt viser tilstander |𝐶𝑊| ≤ 0,4.
Tomme ruter viser ikke mulige tilstander
-
-
-
-
-
I de aller fleste tilfellene vil lyshetskontrast på minimum 0,4 gi en luminanskontrast på minimum 0,8. Vi risikerer lite ved å la arkitektene brukes lyshetskontrasten i NCS, forutsatt at de skiller mellom positiv og negativ kontrast.
Figur: Tabellen er beregnet av Jonny Nersveen
26
Generelle krav til
luminanskontraster
TEK 17:
• Minimum luminanskontrast for farevarsling og lesing av skilt, C=0,8
• Minimum luminanskontrast for orienteringsmarkering, C=0,4
• Anbefalt av Norges blindeforbund– Minimum luminanskontrast mellom tak og vegg, og tak
vegg og gulv, C=0,2. Alternativt skille med list med minimum C=0,4. Dette for å styrke dybdesynet.
Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat.
27
Farger er en del av
omgivelsenes koder
28
0,00
0,10
0,20
0,30
0,40
0,50
0,60
0,70
0,80
0,90
1,00
380 430 480 530 580 630 680 730
Rel
ativ
sp
ektr
wal
fø
lso
mh
et
Bølgelengden i nm
Rød (L)
Grønn (M)
Blå (S)
Fotopisk V
Skotopisk V'
Skotopiskfølsomhet≤20 cd/m2
Fotopisk følsomhet≥3 cd/m2
for gråtoner
Fotopigmentet rodopsin stanser stavenes funksjon helt ved L ≥ 20 cd/m2
V(λ) er nært et gjennomsnitt av følsomheten til rødt og grønt i fotopisk tilstand og uttrykker til en viss grad vår følsomhet for gråtoner under fotopisk adaptert tilstand. Den beskriver ikke synets følsomhet for farger slik mange tror. Eksempelvis ser vi blått betydelig bedre enn hva V(λ)-kurven angir i fotopisk tilstand.
Kurvene er laget av Jonny Nersveen basert på data fra Color&Vision Research Laboratory
Å se farger
Ikke fargesyn Mesopisk fargesyn (delvis) Fargesyn
| |
0,001cd/m2 3 cd/m2 Luminans. Normalsyn alder 20 år.
0,016 lux 47,1 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 20 år
0,006 lux 18,8 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 20 år
0,004 lux 13,5 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 20 år
0,074 lux 216,7 lux Belysningsstyrke ved =0,2. Normalsyn alder 80 år
0,028 lux 86,5 lux Belysningsstyrke ved =0,5. Normalsyn alder 80 år
0,018 lux 62,1 lux Belysningsstyrke ved =0,7. Normalsyn alder 80 år
30
Oppfattelse av farger
Kilde: Lys = å se eller ikke se.2. utgave. Norges blindeforbund, 2010
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
5 15 25 35 45 55 65 75 85 95
Min
imu
m b
ely
sn
ing
ss
tyrk
e i
lu
x
Refleksjonsfaktoren i %
20 år
60 år
80 år
31
Generelle krav til lysnivåer
• I TEK 17 er det ikke angitt krav til minimum vedlikeholdte
belysningsstyrker.
• Fra NS 11001-1
– Utendørs parkeringsanlegg og atkomstveier minimum 30 lux. 50 lux
hvis fargesyn er påkrevet
– Skiltbelysning minimum 50 lux
– Inngangspartier 100 lux
– Fellesarealer, korridorer 150 lux
– Resepsjon 300 lux, men leselys skal være tilgjengelig med 2000 lux
etter behov (kan være en dimbar spot i taket eller leselampe).
– Ramper og trapper, 250 lux ved begynnelse og slutt. Ellers 200 lux.
– Heis 200 lux
– Offentlige bad og toaletter 300 lux.
• Disse verdiene kan også benyttes i et hjem, som et utgangspunkt.
• Det viktigste i et hjem er fleksibiliteten. Det er bare det som kan justeres
som kan tilpasses individet.
Kilde: NS 11001-1. Standard Norge.
32
Hva er viktig?
• Behov kan grovt deles inn i tre deler:
1. Trygghet/sikkerhet – at vi føler oss trygge og er beskyttet mot
det farlige. Synet er grunnleggende i vår måte å beskytte oss
på.
2. Det funksjonelle – at vi får gjort det vi skal, dvs. kunne finne
fram, kunne jobbe, osv.
3. Det estetiske – at vi bygger våre omgivelser på en visuelt
stimulerende måte
• I denne rekkefølgen må våre behov løses.
Jonny Nersveen 1991. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. Dr.ing.avhandling NTH 1991:50
33
Trygghet og sikkerhet
• Synet er menneskets hovedsans og dermed også vår trygghet. Vi bruker det til å orientere oss, se hvor vi kan sette foten, vi bruker det til å beskytte oss mot kriminalitet ved å jakta. Det holder ikke med å se lys – vi ser ikke før vi forstår.
• Er farger nødvendig av hensyn til å forstå kodene rundt oss så må vi ha nok lys til å se farger.
• Visuelle koder kan bare forstås hvis de er kjente. Derfor er standarder viktig.
• Vi må se det som kan være farlige feller; som trapper, kanten på perronger, søyler vi kan gå på, osv.. Det krever synlige kontraster.
• Taktil merking er nødvendig for blinde. NB! Taktil merking er språk. Ikke lag dialekter som kan misforstås.
34
Det funksjonelle
• Verden vi bygger må være brukanes - den må fungere.
• Det er ikke mennesket som skal tilpasses teknologien, det er teknologien som skal tilpasses mennesket.
• Finn løsninger som kan persontilpasses. Fleksibilitet kaller vi det.
• Ikke slå lys helt av i deler av korridorer. Det skaper orienteringsproblemer, svekker dybdesynet og forvirrer balansesystemet. Dim heller ned til et minimum.
• Tenn lyset før en person kommer inn i rommet – ikke vent til personen er der. Det er ubehagelig å gå inn i et mørkt rom, og enda verre for svaksynte.
• Ikke lag brå overganger i lysnivåer. Svaksynte bruker lenger tid på å omstille seg i forhold til normalseende.
• Vær forsiktig med mye innslag av blått lys. Yngre mennesker ser bedre med økt innslag av kaldt lys, hos svaksynte og eldre er degtmotsatt.
35
Det estetiske
• Svaksynte har de samme behovene som normalseende i forhold til stimulerende omgivelser, men de ser ikke det samme som normalseende. Det vakre for en normalseende kan være en pest og en plage for en svaksynt. Her må man finne middelveier. Ikke bruk deg selv som referanse for å forstå svaksynte.
• Stjernehimler, små lyspunkter, kaldt lys kan blende en svaksynt totalt.
Foto: Jonny Nersveen
Litt om utebelysning
37
Belysning av utvendige trapper
Avgrenset lysfordeling hvor blending er begrenset gir mer ujevn belysning i trappen
Bred lysfordeling gir jevnere lys i trappen
38
Punktbelysning på trappevangen
Punktbelysning å trappevangen gir veldig ujevnt lys i trappen
39
Lysende stripe på trappevangen
Jevn belysning i trappen i kombinasjon med kontrast på trappeneset gir bedre visuelle betingelser
40
Belysning av inngangsparti
Hvis inngangen er overbygd lønner det seg å plassere belysningen oppunder overbygget. Det gir mindre blending og lys på både døren, ringeklokken og navneskiltet.
God kontrast får man ved at døren er lysere enn veggen. Da forsterker lyset kontrasten.
41
Belysning på vegg ved utvendig dør
Har man ikke overbygg må lyset plasseres på veggen. I dette tilfellet er det plassert lysarmatur på hver side av døren. Ulempen med løsningen er at veggen blir dårlig belyst.
42
Belysning på vegg ved utvendig dør
Her er belysningen plassert på brakett ut fra veggen over døren. Legg merke til at nå er døren mer belyst enn på forrige bilde, og både ringeknapp og navneskilt blir belyst.
43
Fasadebelysning
Fasadebelysning er bra for å kunne gjenkjenne en bygning på avstand. Fasadebelysning kan gjøres på mange måter. Her er vist noen varianter der resultatet er simulert på samme vegg.Husk at det viktigste med fasaden er inngangsdøren. Ikke lag fasadebelysning som konkurrerer med den i oppmerksomhet.Fasadebelysning kan også være lyskastere montert på bakken, men da risikerer man lys inn gjennom vinduene.
44
Belysning av skilt med lysmaster
Rundtstrålende armaturer Beskyttet innsyn
Ikkesymmetrisk plassering av skiltet i forhold til lysarmaturene gir ujevn belysning
45
Belysning av skilt med lys montert på
skiltet
En effektiv måte å belyse skilt på en lys montert på selve skiltet. Belysningen bør være jevn.
46
Belysning av skilt med lyskastere
ovenifra
Belysning av skilt med lyskastere. Denne metoden krever god justering av lyset for å oppnå jevnt belyst skilt. Dette bør ikke gjøres hvis skiltet har høy grad av glans. De røde strekene viser siktlinjen til lyskasterne mot skiltet.
47
Skilt belyst med lyskastere montert på
bakken
Skilt kan belyses fra bakkenivå, men det forutsetter at det ikke er mulig å se direkte på lyskilden i naturlige synsretninger
48
Takk for meg
Jonny Nersveen, PhD
Førsteamanuensis
Forskningsansvarlig for Norsk forskningslaboratorium for universell utforming
Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU
Telefon +47 611 35 702
Mobil +47 93 44 51 21
E-post: [email protected]
