18
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

  • Upload
    others

  • View
    3

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Potensiale for auka

matproduksjon i Sogn og

Fjordane

Page 2: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

– Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et

fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal

skje på en miljømessig bærekraftig måte, og så langt

som mulig med grunnlag i norske ressurser som grovfôr

og beite.

– Arealforvaltningen må forbedres, og ny kunnskap må

utvikles og tas i bruk for å øke arealproduktiviteten. Den

geografiske produksjonsfordelingen videreføres slik at

de totale arealressursene utnyttes på en best mulig

måte i hele landet – også beiteressursene.(Meld-St.9)

– Auke matprodukjon med 20% inn til år 2030

Page 3: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Nydyrkingsarealet

– Skaffe betre oversikt over kva ressursar vi har her i

fylket for auka matproduksjon.

– Skaffe oversikt over areal/område som høver for auka

frukt- og bærproduksjon

– Skaffe oversikt over ledige beiteressursar i utmark

Page 4: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Ledig jordbruksareal for auka

matproduksjon

– Sogn og Fjordane har i dag 100 000 dekar

jordbruksareal som ikkje er i aktiv drift

– 104 000 dekar kan bli til fulldyrka og overflatedyrka jord

Page 5: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Dyrkbar jord

– Dyrkbar jord er etablert som eit avleda datasett frå det gamle digitale markslagskartet (DMK).

Det nye datasettet er maskinelt oppdatert med informasjonen frå arealressurskart i målestokk

1:5000 (FKB-AR5).

– Dyrkbar jord er eit Geovekst-datasett, der NIBIO er fagansvarlig

– Dyrkbar jord har same lovvern som dyrka jord i jordlova

– Det offentlege kartgrunnlaget skal og brukast ved arealplanlegging, konsesjonssaker mv.

– Datasettet er tilrettelagt for rask visualisering og enkel bruk

– Dyrkbar jord vert brukt blant anna ved regionale analysar av potensial for nydyrking

– Areal i Dyrkbar jord kan ha restriksjonar med heimel i forskjellege lover og regelverk, og av

den grunn er det ikkje alle areala som vil være aktuelle å dyrke

– Dette må kontrollerast mot andre kilder og datasett (NIBIO)

Page 6: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Arealresurskart AR5

– AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000.

– AR5 er eit detaljert, nasjonalt heildekkande datasett og

den beste kilda til informasjon om arealressursar i landet

– Datasettet deler inn landarealet etter arealtype,

skogbonitet, treslag og grunnforhold

Page 7: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANEKlassifikasjonen i AR5

Page 8: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Page 9: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Helling

– Alt areal som var brattare ennå 1:3 er fjerna

– Helling mindre enn 1:5

– Helling mellom 1:3 og 1:5

Page 10: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Høgde over havet

– Areal er delt i seks høgdebelte

Ekvidistanse er 100 m

Page 11: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Område med naturtypar og verna område

er tatt vek

– Datasettet inneheld naturtypar etter DNs handbøker (13 og 19).Datasettet viser forekomster av naturtyper som er vurdert som svært viktige (A), viktige (B) og lokalt viktige (C) for biologisk

mangfold. Disse lokalitetene befinner seg både innenfor og utenfor områder som er vernet etter

naturmangfoldloven/naturvernloven. Utenom verneområdene må disse verdiene ivaretas primært gjennom og sektorenes

arealforvaltning.

Kriteriene for verdisettingen finnes i kartlegginshåndbøkene. Verdisettingen er et viktig hjelpemiddel ved konsekvensutredninger

og andre vurderinger som legges til grunn for arealbruk. Kartleggingen av naturtyper på land og i ferskvann startet i 1999. Marin

kartlegging startet i 2000. Kartleggingene er gjort/gjøres både i regi av kommuner, fylkesmenn og DN i samarbeid med aktuelle

sektorer

– VerneområdeNasjonalparker og andre naturvernområder skal sikre sårbare og truede naturtyper, og bevare områder av internasjonal,

nasjonal og regional verdi. Det er regjeringen og Stortinget som legger rammene for vernet av natur i Norge. Miljødirektoratet,

fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med utgangspunkt i

naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven. Norge har til sammen ca. 2 700 verneområder på fastlandet og Svalbard.

Page 12: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Potensial for areal til nydyrking

– Potensial for areal til nydyrking viser dagens tilstand på arealet fordelt på innmarksbeite, skog, myr og open fastmark. Jordlaget er vidare delt inn i organisk jordlag, jorddekt areal og grunnlendt areal. Areal som er brattare enn 1:3 er tatt vekk.

Page 13: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Page 14: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Page 15: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Page 16: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Bilde frå fylkesatlas

Page 17: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Page 18: Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane · 2018-06-24 · auka frukt- og bærproduksjon –Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU): lausmasse og berggrunn –Innstrålingskart

FYLKESMANNEN I

SOGN OG FJORDANE

Skaffe oversikt på areal/område som høver for

auka frukt- og bærproduksjon

– Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU):

lausmasse og berggrunn

– Innstrålingskart

– Areal Resurs Kart (AR5)

– Potensial for areal til nydyrking

– Helling

– M.O.H

– Data frå meteorologiske institutt: temperatur og nedbørskart