ARBEIDSLIVB E D R I F T&

A-BLAD

SAMFUNNP O L I T I K K&

LEDELSEP E R S O N A L&

Roper påstatenTelenor og flere andrepengesterke virksomhetermed Abelia i spissen vilha statens hjelp til å fåfart på bruk og videre ut-bygging av høyhastighetsdatakommunikasjon.

SIDE 4 OG 5

1. MARS15. ÅRGANG

LØSSALG KR 25,-

NR 9 2002

Forbereder nano- revolusjonen James Bond-effekter ersnart dagligdags. TerjeBerg sitter sentralt plas-sert i en europeisk ek-spertgruppe som forber-der nanoteknologiensinnmarsj.

SIDE 10 OG 11

Megler fredJan Egeland har vært in-volvert i en lang rekkefredsforhandlinger og harkosepratet med stats-ledere og drapsmennkloden rundt.

SIDE 16

PolitikernesprivatlivMediene graver i politi-kernes privatliv, men poli-tikerne forteller også merog mer om seg selv heltfrivillig sier medieprofes-sor Anders Johansen.

SIDE 20

Mental trening ga gullI skiskyting er presset så stort at et kaldt hode ofte er forskjellen påseier og tap. Ole Einar Bjørndalen tok fire OL-gull i Salt Lake City, ikkeminst takket være sitt kalde hode og sin mentale trener støvsuger-selgeren, servitøren og lederutvikleren Øyvind Hammer. SIDE 18

Størst gründeriver blant innvandrere

Gengatharan Rangayah er restauranteier i Oslo og butikkeier i Florø. (Foto: Dag Håkon Hellevik)

Ole Einar Bjørndalen takker sin mentale trener ogmotivator Øyvind Hammer etter OL-suksessen.

(Foto: Knut Snare, Scanpix)

Innvandrerne er mye ivrigere enn innfødte nordmenntil å starte egne bedrifter. Det viser en undersøkelseUkeavisen har gjort blant 580 bedrifter som ble re-gistrert i Brønnøysund i november i fjor. Sett i forholdtil andelen av befolkningen stifter innvandrere fraAsia dobbelt så mange bedrifter som nordmenn. Men

samtidig er også frafallet blant innvandrerbedriftenestort.

Det er imidlertid stor forskjell på hvilke bransjer deulike innvandrergruppene går inn i, viser en under-søkelse fra Norsk Institutt for By- og Regionforskning.

SIDE 10–11

Jagland, den reisende røde sosialist SIDE 32

Markedsundersøkelser

www.polarfakta.notel: 75 12 92 50

ME

NIN

GE

R

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 20022

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT KL 9-15:Telefon: 22 31 03 60Telefaks: 22 31 03 05E-post: abo@ukeavisen.no

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: adm@ukeavisen.no

ANSV. RED./DAGLIG LEDER:Magne Lerø

22 31 03 22, red@ukeavisen.noREDAKSJONSSJEF:Ronny Ruud

22 31 02 20, rr@ukeavisen.no

DESK:Jørn Støylen

22 31 02 06, jorn@ukeavisen.noMaiken Brovold 22 31 02 11

JOURNALISTER:Dag H. Hellevik

22 31 02 14, dhh@ukeavisen.noAnita Myklemyr

22 31 02 19, am@ukeavisen.noEspen Zachariassen

22 31 02 16, ez@ukeavisen.no

JOURNALIST/REDAKSJONSSJEF WEB:Marianne Reinskou Granerud

22 31 02 17, mrg@ukeavisen.noSEKRETÆR: Anne Lise Økland

22 31 02 10, alo@ukeavisen.no

ANNONSER:Knut Bjørnstad

22 31 03 32, kb@ukeavisen.noDag Ringdal

22 31 03 30, dr@ukeavisen.noMona Solberg

22 31 02 13, ms@ukeavisen.noØyvind Graner

22 31 02 34, oyvind@ukeavisen.no

Ukeavisen Ledelse og Næringsliv forbeholderseg retten til å lagre og utgi alt innsendt oginnkjøpt materiale i elektronisk form.

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum0107 OsloBESØKSADRESSE:Kongens gate 22, OsloUTGIVER:Næringslivets Forlag AS

PRIS: 865 kr. pr. år (44 utg.)

TRYKKERI: Orkla-Trykk

OPPLAG: 15.000

MEDLEM AV FAGPRESSEN

Det store flertall av KrFs vel-gere bryr seg fint lite omhvor mange prosent kvinnerdet sitter i bedriftsstyrenerundt omkring. Den progres-sive fløyen i partiet ønskerimidlertid å fortelle verden atKrF er opptatt av noe merenn kristelige hjertesaker. Dejubler over at familie- og like-stillingsminister Laila Dåvøykjører fram 40 prosent kvin-nekvotering med fynd ogklem. Høyre vil slå Ap på fat-tigdomsbekjempelse og KrFvil gjøre Ap rangen stridig ilikestillingskampen.

Dåvøy har nok fått klarsig-nal fra Valgjerd SvarstadHaugland om at dette er engod sak å markere seg på.Næringsminister Ansgar Ga-brielsen har sett seg lei pågubbeveldet i bedriftsstyreneog truer med kvotering for åfå kvinnene inn. Administra-sjonsminister Victor Nor-man vil ikke sette seg på bak-beina om flertallet ønskerkvotering og Kjell MagneBondevik har velsignet Dåv-øys kvinnekampanje.

NHO-sjef Finn Bergesenjr. forstår nå at det er alvor. Ien TV-debatt med Laila Dåv-øy ba han pent om å få slippek v o t e r i n g ,men lovetmerkbar botog bedring iløpet av femår.

Det så entid ut til at detkunne bli fler-tall forkjønnskvote-ring i lovsform. Mensist onsdagkom den tidli-gere NHO-di-rektøren, nå-værende undervisningsmi-nister Kristin Clemet på ba-nen. Hun lover kamp innad iregjeringen mot tvangskvote-ring. Clemet vet å fyrer løsmed at dette er elendig kvin-

nesak og en prinsipiell skive-bom. Vi tror Kristin Clemetkommer til å sette en stopperfor Laila Dåvøys likestillings-raid.

Vårt inntrykk er at de flestekvinner som i dag har leder-stillinger i næringslivet er imot at kvinner skal kvoteresinn. I næringslivets beinhar-de konkurranse, må det væredyktighet som er kriteriet forhvem som skal bekle ulike le-derposisjoner. Vi forstår atkvinner vil la seg kvotere tilposisjoner i politikk, frivilligearbeid og i organisasjonersom er velger- eller med-lemsbasert.

Det er ettankekors avpol i t ikerneikke har klartå oppnå noennevneverdigbedre likestil-ling i topple-delsen av de-p a r t e m e n -tene enn i de-ler av næ-ringslivet. Ogdet er for detmeste mennsom beklerfylkesmann-

sembetene. Politikerne haret langvarig arbeid med årydde i eget hus foran seg.

Et forslag om tvangskvote-ring ville falt dødt til jordenumiddelbart i Høyre for fem

til ti år siden. Dette er jostatsstyring på det privateområdet etter godt gammel-sosialistisk merke. Menstatsrådene Ansgar Gabri-elsen og Victor Norman ervillige til å godta en avideolo-gisering av partiet på detteområdet. Grunnen er at deter vanskelig å kjempe imotden saken som til enhver tiddefineres øverst på den like-stillingspolitiske dagsorden.Den som er i mot kjønns-kvotering i bedriftsstyrenestemples lett som konserva-tiv, bakstreversk, forsvarer avgubbeveldet og våpendragerfor «gutteklubben grei». Ogman vinner ikke stemmer påå stille opp i mediene mot iv-rige kvinnelige likestillings-forkjempere.

Vi har derimot forståelsefor at Ansgar Gabrielsen vilinstruere valgkomiteen iDnB om å sørge for at ban-ken får minst 40 prosentkvinner i styret etter nestegeneralforsamling. Her opp-trer Gabrielsen som eier. Athan vil bruke DnB-styret forå drive politikk, er hans valg.Noe helt annet er det å gi pri-vate eiere et kjønnsdiktat nårdet gjelder å ivareta aksjonæ-renes interesser.

Nesten alle er for likestil-ling på alle områder- i teori-en. I praksis er det mangesom ikke bryr seg. Nå vil Lai-la Dåvøy at større bedrifter

skal avlegge et likestillings-regnskap og beskrive i årsbe-retningen hvordan bedriftenarbeider med likestilling. Vier spørrende til likestillings-regnskapet, men det kan hanoe for seg at større bedriftermå gjøre rede for status ogplaner på likestillingsområ-det. Her kan det da kommetil å hete at «vi har 20 pro-sent kvinner i styret. Valgko-miteen fikk nei fra ti kvinnersom ble spurt om å sitte i sty-ret». Dette er ikke langt fravirkeligheten.

Menn er ikke i mot å hakvinner i styrene. Kvinner erpå ingen måte dårligere le-dere eller styremedlemmerenn menn. I mange år ennåtror vi det er for få dyktigekvinner som vil prioriterestyreverv i tillegg til en fami-lie, venner, fritidsinteresserog jobb. Når det gjelder lystpå styreverv, er det en for-skjell på kvinner og menn.Disse forskjellene vil væreder selv med en lov. DersomLaila Davøy vinner fram medsin kjønskvotering i bedrif-tene kan kvinner som ermindre dyktige enn mennkomme i posisjon. Dette vilsvekke bedriftene og slå tilba-ke mot kvinnene.

AV MAGNE LERØred@ukeavisen.no

«Med kjønskvotering i bedriftene kankvinner som er

mindre dyktige ennmenn komme i

posisjon. Dette vilsvekke næringslivetog slå tilbake mot

kvinnene.»

Kvinnekvoter til besvær

Vi tror Kristin Cle-met kommer til åsette en stopper forLaila Dåvøys likestil-lingsraid.

(Foto: Scanpix)

NHO + HSHNæringslivets Hovedorgani-sasjon og Handel- og ser-vicenæringens Hovedorga-nisasjon mener det beste vilvære om de to gikk sam-men i én organisasjon. Etterpositive sonderinger er mannå i gang med forhandling-er.

Dette er det eneste for-nuftige. HSH har hatt storframgang og økt medlems-tallet. Mange bedrifter haropplevd at de har fått merigjen for et medlemskap iHSH en i «store, tunge,mektige NHO» . I de for-handlinger som nå skal fø-res må NHO, som den stør-ste organisasjonen, visestor åpenhet for å henteopp i seg det beste av detHSH representerer.

HSH + NHO vil gi ensterk organisasjon som kanprofilere seg på arbeidsgi-verspørsmål og rammebe-tingelser som er felles foralle medlemmene. De en-kelte landsforbundene fårkjøre fram de ulike bransj-enes interesser.

Spørsmålet er om demange frivillige organisasjo-ner og mindre servicebedrif-ter vil føle seg hjemme i dennye organisasjonen. Det kanvære de vil drukne i det sto-re fellesskapet, men får manen god bransjeoppdelingkan man møte de behovdisse organisasjonene førstog fremst vil ha dekket.

ML

M A R G I N A L T

MENINGERUKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 2002 3

S N A R V I S I T T E N

Frimodige ytringer fra kjentfolktil ledere og næringsliv

Atle Jensen(38)Reyartist og fotograf

ET GODT RÅD:Jeg sammenligner gjerne medet fotballag, der treneren måvære god for at laget skal fun-gere. Du må få alle til å spillesammen - dra i den samme en-den av tauet. Du kan lett få folktil å fly fra A til både B og C ogtilbake igjen. Men det går gjernelettere hvis du har en porsjonmotivasjonsfaktor.

EN ADVARSEL:Som leder skal du være kameratmed de ansatte, men du måsamtidig holde en viss avstandfor å få den nødvendige respek-ten.

ET ØNSKE:At lederne ikke stikker av medfallskjermer. Det er bedre at le-derne tjener sinnsykt mye peng-er når de gjør den innsatsen deskal, enn at de får masse pengeretter at de har sluttet.

EN SPRØ IDÉ:Ta med hele bedriften ut på enkonsert eller revy for å le sam-men. Det er viktig.

EN BLOMST:Ikke for at jeg stemmer på ham,men Torbjørn Jagland har fått såmye juling at han trenger en slikoppmuntring.

EN KAKTUS:Den fortjener mediene. Jeg følerat det i realiteten er de som be-stemmer hvem vi skal stemmepå ved det bildet de tegner avpolitikerne. Mediene dreier folksoppfatning i den retning medi-ene selv ønsker.

en nye regjeringen har satti gang en gjennomgang av

det næringsrettede virkemid-delapparatet. Med det lappverkav næringspolitiske virkemid-ler som finnes, er en slikgjennomgang både nyttig ognødvendig. Det er imidlertidvanskelig å si hva som blir re-sultatet av den næringspolitis-ke gjennomgangen. Den nyeregjeringen har snakket mestom skattelettelser og generellerammebetingelser. Dessutenvet vi at regjeringen er opptattav eierskap.

Skal vi tro sentralbanksje-fen, må vi forvente en kraftignedbygging av konkurranseut-satt næringsliv i årene somkommer. Riktignok innrøm-mer han at et kunnskapsba-sert internasjonalt næringsliver viktig for et lands kompet-anseutvikling, men ellers erhan sparsom med antydning-er til næringspolitikk. Hans bi-drag er å følge en pengepoli-tikk som gir lav inflasjon, ogdet er ikke et dårlig bidrag tilstabile rammebetingelser fornæringsvirksomhet.

Årets statsbudsjett førte tilen reduksjon avSND’s virke-midler og ennedbygging avnæringsrettetforskning og ut-v i k l i n ggjennom Nor-ges Forsknings-råd (NFR). Sat-singen på Nor-ges Eksportråder minimal.Det mest posi-tive er kanskjedet som skjerpå fiskerisekto-ren, men herhar vi fortsattproblemer medm a r k e d s a d -gangen for lakstil EU. Det virker som om næ-ringspolitikken går ut på å hol-de statens fingre av fatet ogoverlate kunnskapsutvikling-en og næringssatsingen til næ-ringslivet selv.

Problemet med en fingreneav fatet-politikk er at det finnesenkelte saker som markedetikke fikser. Innovasjon ogkompetanseutvikling, og tildels også utvikling av mar-kedsnettverk, er undergitt tildels betydelig markedssvikt.

Det eksisterersåkalte positi-ve eksternv i rkn inger.Det betyr atbedrifter vilunderinves-tere i innova-sjon og kunn-skapsutviklingfordi noe avgevinsten vedinnsatsen viltilfalle andre.Dermed blirden samfunn-søkonomiskelønnsomhe-ten større ennden bedriftsø-k o n o m i s k elønnsomhe-

ten, og veksten reduseres der-som ikke myndighetene setterinn korrigerende tiltak. De po-sitive eksterne virkningene erstørst innen næringsklynger,men det er ikke nødvendig å

føre noen næringsklyngepoli-tikk for å forstå betydningenav kunnskapsmessige ring-virkninger.

Oversatt til norske nærings-livspolitiske virkemidler betyrdette at innovasjons- og kom-petansetiltak gjennom NFR,SIVA, SND og Norges Design-råd heller bør styrkes enn re-duseres. Tilsvarende bør virke-midler som utvikler markeds-allmenningen for norsk næ-ringsliv, Norges Eksportråd,Norges Turistråd og Eksportut-valget for fisk, få en tilsvarendestyrking. Ikke minst er sam-ordningen med norsk uten-rikstjeneste viktig, noe for ek-sempel erfaringene fra Stor-britannia viser. Helst skulle jegønsket meg et Trade Norwaysom bidro både til at norskebedrifter eksporterte og inves-terte ute og til at utenlandskebedrifter etablerte seg i Norge.Kanskje trenger vi bare to vir-kemiddelapparater – ett hjem-me og ett ute. Den fragmente-ringen vi i dag har, kan umuligvære optimal. Her må det væreadministrative samordnings-gevinster å oppnå, ikke minstgjennom et felles regionalt ap-parat. Samtidig bør detgjennomføres en sanering av

virkemidler slik at innsatsenrettes mot de områder hvordet fortsatt er markedssvikt, ogikke mot områder hvor det ek-sisterer et velfungerende pri-vat tilbud. Finansmarkedet harfor eksempel i dag overtatt enrekke oppgaver som tidligeremåtte ivaretas av det statligevirkemiddelapparatet. Detsom gjenstår er å tilføre nok ri-sikokapital i de tidlige faseneav nye produkters og nye be-drifters utvikling.

Næringsminister AnsgarGabrielsen representerer etfriskt pust i den nye regjering-en. Han har sin erfaring frasmåbedriftsnorge, til og medfra Sørlandet. Nå venter vi påAnsgar Gabrielsens nærings-politikk. Virkemiddelapparatetmå gjerne reorganiseres ogspisses, men noe forsøk på åavvike målrettede næringspo-litiske virkemidler til fordel forlavere skatt vil neppe føre tiløkt innovasjon og verdiska-ping. Den eneste som i så fallfår rett er sentralbanksjefensom venter seg en reduksjon ikonkurranseutsatt næringsliv.

U K E N S G J E S T To r g e r R e v et o r g e r. r e v e @ b i . n o

Underinvestering med fingrene av fatet-politikk

«Problemet med enfingrene av fatet-

politikk er at det finnesenkelte saker som

markedet ikke fikser.Det betyr at bedriftervil underinvestere i

innovasjon ogkunnskapsutvikling

fordi noe av gevinstenved innsatsen viltilfalle andre.»

Skal vi tro sentralbanksjefen, må vi forvente en kraftig nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv i årenesom kommer. (Foto: Scanpix)

D

Torger Reve er rektor ved Handelshøyskolen BI.

SAM

FUN

NP

OL

ITIK

K&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 20024

SponsingDet handler om forankring,

og når den er på plass, ersponsing velegnet, ikke

minst som indremedisin.Men da må også de som

fatter avgjørende beslut-ninger om sponsorinveste-ringer gjøre en profesjonell

jobb, uavhengig av hva deselv liker eller ikke.

JON GANGDAL TILAFTENPOSTEN

Slottetshjelpere

Det er selvsagt ikke slik atkongehuset bruker sin

makt til å velge den journa-listen det helst vil ha. Det

dreier seg om mer intrikateseleksjonsmekanismer.

Den man liker får ofte enlitt bedre sak enn den man

ikke liker. Den man setterspesiell pris på får lov til å

komme igjen. Slottet kanvelge og vrake mellom lo-

jale journalister og foto-grafer. Det kommer alltid

en disiplinert stakkar somdanser litt bedre til Slot-

tets pipe.HOFFJOURNALIST CARL-EIRIKGRIMSTAD TIL JOURNALISTEN

Krever statlig dytt R A M M E B E T I N G E L S E R

En samlet front av utbyg-gere og innholdsleverandø-rer krever at staten må gjø-re en samlet satsing påhøyhastighets datatjenes-ter for å få fart på utbyg-gingen av bredbånd.

AV ESPEN ZACHARIASSENez@ukeavisen.no

– Bredbåndsutbyggingen erstoppet opp. Etterspørselen etterprivate bredbånd, som ADSL erstor, men det er ikke lenger densamme optimismen i bransjenetter at lønnsomeheten er kraf-tig redusert, sier Paul Chaffey,administrerende direktør hosAbelia, NHOs interesseorgani-sasjon for informasjonsteknolo-giske bedrifter. En arbeidsgrup-pe som kalles bredbåndsgrup-pen er satt sammen av Telenor,NRK, NHO, Finn.no, NorutITEK, Cisco, Nera, TV 2 Interak-tiv, Berrefjord og ThomassenAS, Universitetet i Oslo og Abe-lia. Gruppen jobber nå med for-slag til tiltak for å få fart på brukog ytterligere utbygging av bred-bånd og -tjenester.

Problemet er at aktørene ibransjen venter på hverandre,og Abelia mener at staten sittermed katalysatoren.

– Utbyggerne vil ikke bygge utet større bredbåndsnett uten at dehar noe å fylle dette nettet med.Samtidig sitter innholdsleveran-dørene på gjerdet. De vil ikke gåut på markedet med tunge tjenes-ter så lenge det ikke er etablert enskikkelig infrastruktur i form avet bredt utbygget bredbåndsnett,forklarer Chaffey.

SKAPE BEHOV– Det offentlige må spille entung rolle ved å etterspørrebredbånd-kapasitet. Når stat ogkommune kommer med etspekter av tjenester som kreverhøy datakapasitet, skaper detbehov for utbygging og ting tarsats, resonnerer Abelia-sjefen.

– Vi mener at det offentligemå stimulere markedet ved åsette klare mål for hvordanman skal bruke bredbåndstje-nester blant annet innenfor sy-kehusene, undervisningssekto-ren og kommunale tjenester.Det gir økt effektivitet i den of-fentlige forvaltningen interntog overfor næringslivet, og detvil gi ringvirkninger for sam-funnet ellers, argumentererden tidligere SV-politikerenChaffey.

LOKOMOTIV– Uvante toner fra NHO-miljøetat staten skal være lokomotiv forprivate markedsaktører?

– Også NHO er opptatt av åfå en høy effektivitet på offentli-ge tjenester. Og jeg tror at det of-fentlige må spille lokomotivrol-len for å stimulere etterspørse-len. En utbygging vil komme avseg selv, uansett. Imidlertid vildet gi en mer stykkevis og deltprosess, hvis markedet skal sty-re tempoet alene. Og det vil gimindre optimale resultater ennen helhetlig strategi, svarer Paul

Chaffey. Han ser også det uhel-dige i at de ulike offentlige in-stanser kjører hvert sitt løp.

– Brønnøysundregistrene ogskatteetaten kommer med hversine løsninger for hvordan be-driftene leverer inn opplysning-er digitalt. Det samme vil syke-husene gjøre, og så videre – ogda utnytter man ressursene dår-lig, mener Abelia-sjefen.

KONKURRANSE– Koordinering er viktig for å fåen samlet satsing. Man får langtmer igjen for investeringene iform av en samlet og samord-net satsing enn om flere lagerhver sine løsninger. En ufoku-sert satsing vil også skape etter-spørsel etter utbyggere – omenn i mindre skala. Imidlertidvil bransjeaktørene vil også settemer pris på en mer helhetligløsning. Arbeidsgruppen fraAbelia er ikke opprettet for å"pushe" it-bokser til nye kunder,men for at staten skal ha enkonstruktiv medspiller i dennedebatten, sier Chaffey til Uke-avisen.

HØYHASTIGHETSNETT– En annen side av saken er atet effektivt høyhastighetsnett er

en plattform for internasjonali-sering av norsk næringsliv. Detvil gi uttelling i et marked somNorge, der tettheten av bådemobiltelefoner og datamaski-ner er høy. Det gir et fortrinnsom mye av Europa ikke har,men det er dyrt å bygge deninfrastrukturen som trengs.Derfor må det offentlige gå fo-ran som en katalysator, sierPaul Chaffey.

STOR KUNDE– Vi trenger det offentlige somen stor og krevende kunde, sierbredbåndsgruppens leder, Odd-var Hesjedal, til daglig strategi-direktør hos Telenor. Hantilbakeviser at bredbåndsutbyg-gingen er stoppet opp, men pe-ker på at det offentlige må dra igang etterspørselen.

– Hvis skolene tar i brukbredbånd for tilgang på infor-masjon og moderne lærepro-grammer, innebærer det utbyg-ging i stor skala. Da kan det pri-vate næringsliv også ta i brukden samme infrastrukturen.Gevinsten er elever som taklermoderne kommunikasjonsme-toder og bedrifter med økt ko-kurransekraft, også internasjo-nalt, argumenterer Hesjedal.

Utbyggere og innholdsleverandører venter på ny fart i bredbåndsutbyggingen og ser helst at staten drar i gangmølla. (Foto: Per Løchen/Scanpix)

«Når stat ogkommune kommermed et spekter av

tjenester somkrever høy

datakapasitet,skaper det behovfor utbygging og

ting tar sats»Abelia-sjef

Paul Chaffey

SAMFUNNP O L I T I K K&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 2002 5

for kjappere bredbånd

– Vi kan ikke drive med renestøtteordninger, men det offent-lige kan absolutt bidra til øktetterspørsel, lyder responsen fraNæringsdepartementet.

I samarbeid med andre departe-ment er Næringsdepartementeti gang med en handlingsplanfor å bruke bredbåndstjenester idet offentlige apparatet og for ålage bedre rammevilkår for en-kelte næringer.

– Handlingsplanen tar siktepå å fremme noen pilotprosjek-ter. Hensikten er å bidra tilfremdrift i produksjonen avelektronisk innhold i Norge,samt å få avklart noen forholdsom omhandler rammebeting-elser for næringslivet, opplyserunderdirektør Pål Gretland vedIT-politisk avdeling i Nærings-departementet.

Pilotprosjektene skal ta forseg blant annet bruk av bred-båndstjenester i helsevesenet ogulike former for offentlig infor-masjon i både statlig og kom-munal sektor.

– Hvor helhetlig er denne pla-nen?

– Ikke helhetlig i sånn sosia-listisk forstand at den angir hvasom skal brukes hvor, men denskal legge forholdene til rette for

markeds- og næringsutvikling.Planen skal stimulere til øktinteresse for bredbånd ved å bi-dra til at innholdet får utvikle

seg, svarer Gretland. Abelia me-ner det hjelper lite med pilot-prosjekter så lenge planene ikkefølges seriøst opp med bevilg-

ninger over statsbudsjettet somstår i stil med satsingen. Gret-land har ingen flere midler enndet som er satt av på årets stats-budsjett, men ser for seg at dis-se grepene skal "forberedegrunnen for mer konkrete prio-riteringer på lengre sikt".

Senere på våren skal departe-mentet legge frem en ny ver-sjon av en egen plan for detelektroniske Norge, eNorge-pla-nen. I følge statssekretær OlufUlseth er det her den helhetligestrategien, som Abelia etterly-ser, vil komme. Ulseth støtterorganisasjonens holdning til atstaten skal være lokomotivet.

– Bredbåndutbyggingen haret spennende verdiskapingspo-tensiale. Og når det offentligekommer i gang og etterspør ka-pasitet for sine tjenester, kan detha en sideeffekt som er bra forandre aktører. Staten skal imid-lertid ikke være en tradisjonellstøtteaktør, er ordene han bru-ker.

– Men det offentlige skal skapeetterspørselen som interessegrup-pen etterlyser?

– Det offentlige skal være enkrevende kunde, svarer statsse-kretær Ulseth.

Staten jobber med en plan

Fakta ombredbånd• Bredbånd er en datalinje

som har stor kapsitet til åsende informasjon mellomdatamaskiner.

• Bredbåndet kan fysisk beståav fiberoptiske kabler, satel-littsignaler eller radiosigna-ler – eller en kombinasjonav alle tre.

• Det siste forslaget innebæ-rer å bruke digitalt bakke-nett for TV også som for-midler av datasignaler – til-svarende som dagenskabel-TV-linjer i dag kanbrukes som bredbåndslinje.Digitalt bakkenett er ennåikke bygget i Norge, menplanlegges av et selskapstiftet av NRK og TV 2 i fel-lesskap.

• Det kommende mobiltele-fonnettet UMTS vil også hakapsitet opp mot bred-båndshastighet.

Abelia-sjef Paul Chaffey etterlyseren statlig strategi for en helhetligsatsing på bredbåndstjenester, slikat etterspørselen øker og de privateutbyggerne hopper ned fra gjerdet.(Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix)

Statssekretær Oluf Ulseth mener regjeringens planer om økt bruk av datatrafikk som krever stor linjekapasitet vilbidra til å øke utbyggingstakten. (Foto: Næringsdepartementet)

BRUKE ALTBlant tiltakene som ligger påtegneblokka til bredbåndsgrup-pen i Abelia er en fleksibel brukav de ulike teknologiske løs-ningene.

– ADSL der telefonlinjen ko-bles til hovednettet, er ikke enlønnsom løsning over alt. Der-for må vi bruke løsninger sompasser lokalt, for eksempel sa-tellitt eller et digitalt bakkenett,som kan formidle data i tilleggtil TV-signaler inn til datamaski-nen. Før det blir aktuelt med to-veis kommunikasjon med satel-litt og digitalt bakkenett, kansignalene ut kjøres på tradisjo-nelle linjer, som ISDN ellergsm-løsninger, røper han fraforslagspakken som regjering-en skal få.

OVERKAPASITET– Har Telenor overinvestert ved atdet er bygget ut mer enn det eretterspørsel til?

– Nei. Vi har nærmere50.000 brukere i et bredbånds-nett som er bygget ut med enkapasitet for én million abon-nenter. Og etterspørselen erøkende. Vi vil bygge videre utfrahvordan etterspørselen utviklerseg. Det er åpenbart at vi i Tele-nor vil ha opp bruken snarestmulig, men dette er også noeNorge som nasjon vil ha nytteav, svarer Oddvar Hesjedal.

SAMFUNNP O L I T I K K&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 20026

R A M M E B E T I N G E L S E R

Et spleiselag på nærmereén milliard kroner skal økenæringsutviklingen overlandegrensene på Nordka-lotten, men Bryssel har liten peiling på nordnorskereisekostnader.

AV ESPEN ZACHARIASSENez@ukeavisen.no

– En forbedring av næringsli-vets vilkår er ikke gjort i enhåndvending, men vi må ha tropå at dette virker positivt, sierBjørn Berg, spesialrådgiver vedregional utviklingsetat i Tromsfylkeskommune. I regi av deteuropeiske distriktsutviklings-programmet Interreg bidrar EUsammen med nasjonale og regi-onale myndigheter med 800millioner kroner frem til 2006 i«Nordprogrammet». Ulike til-tak innen i hovedsak forret-ningssamarbeid og kunnskaps-utvikling skal settes i verk somet spleiselag med lokalt næ-ringsliv, slik at sluttsummen be-løper seg til omtrent én milliardkroner. Ett av de mest konkretemålene er å skape eller bevare1100 arbeidsplasser. Se egen sakom Interreg og fakta om Nord-programmet.

– At vi kan delta i et egetinterregprogram stiller en heltannen økonomisk ressursbasetil rådighet enn vi har hatt somutgangspunkt for tidligere til-taksforsøk. Dette kan vekke folkog gi dem troen på at det faktisker muligheter til å få gjort noe,mener Berg.

KOMMUNIKASJONHistorisk har Nordkalotten medsine fem millioner mennesker ifire land en felles identitet, spe-sielt for den samiske delen avbefolkningen. Og formalisertsamarbeid over grensen har på-gått i mer enn 30 år i regi avNordisk ministerråd. De sisteårene har man imidlertid søktsamarbeidpartnere andre ste-der, mye på grunn av vanskeligekommunikasjonsforhold.

– Nå ser vi derimot at dettekan være i ferd med å endre seg.Fellesskapsfølelsen er der. Vihar hatt det vi kan kalle sam-kvem i århundrer, men når detgjelder konkret samarbeid hardet vært litt tilfeldig. Det størsteløftet var byggingen av Ofotba-nen i sin tid – et løft i samarbeidmellom norske og svenske

myndigheter og næringslivet.Nærmest et interreg-prosjektfor seg. Nå har det vært sånn atde siste 15-20 årene har samar-beidet rettet seg mer mot andredeler av verden. Kommunika-sjonen har gjort det mulig åglemme naboen. Et annet hin-der er at nord-sør forbindelseneinnfor det enkelte land er ster-ke. Nå ønsker vi å tro at inter-reg-programmet kan bidra til åavdekke hvilke muligheter forsamarbeid som finnes i regio-nen. Et tegn på at det går littdenne veien, nå, er at folk pånorsk side har begynt å finne til-bake til Botteviken i bunnen avØstersjøen som et reisemål. Derhar trafikken kommet seg oppigjen, sier Bjørn Berg til Ukeavi-sen.

SELVBÆRENDEHan tror at næringslivet i detteområdet kan få et løft med EU-midlene. Det mangler ikke påkompetanse, men skorter pågod kommunikasjon over storeavstander.

– Vi kan få til en solid selvbæ-rende vekst i et område som errikt på ressurser – både råvarerog kompetanse, som universi-tetsmiljøene. Vår spesielle belig-genhet gir oss fortrinn i tekno-logimiljøet og gir grunnlag forforskningsaktivitet, romforsk-ning, miljøovervåking og ikkeminst turisme. Potensialet forskikkelig vekst er stort, men vimå gjøre de rette koblingene forå få det i gang, sier spesialkon-sulenten.

– Her i Nord-Norge planleg-ges det også å bygge opp næ-ringsklynger, som man har tra-disjon for i Finland og Sverige.Men økt samarbeid trenger bed-re kommunikasjon. I dag gårbussen til grensen, så må du

finne frem et nytt kart. Flytilbu-det er heller ikke det beste. Vimå bruke mye privatbil for åkomme sammen, og det er sto-re avstander. Kort sagt er detkostbart, og terskelen er høy forå ta initiativet til å komme sam-men, sier Berg.

KOSTBARTHan satser på at interreg-mid-lene kan bidra til bedre kom-munikasjon som et konkret bi-

drag til å bryte ned grensebarri-èrene.

– Nå har trafikkgrunnlagetendret seg til det bedre, medmer arbeidspendling over gren-sen. Det gjelder spesielt i helse-sektoren, og mer vil det bli medolje- og gassvirksomheten. Kon-kret må vi for eksempel brukepengene på å gjøre det attraktivtfor flyselskap å etablere ruterher, illustrerer han.

– Er EU klar over at det er merkostbart å reise i dette områdetenn i mer befolkningstette regionersørover?

– De er nok ikke klar overhvilke avstander og kostanderdet er snakk om her oppe. Menvi pleier å tigge til oss litt ekstra iforhold til det man får i inter-regsamarbeidet mellom eksem-pelvis Østfold, Bohuslän ogDalsland, svarer Berg.

Nordnorsk vekst med EU-milliard

Nordprogrammet«Nordprogrammet» i regi av EUs interregionale samarbeids-program Interreg stiller totalt 128 millioner euro til rådighet forNordland, Troms og Finnmark på norsk side, Norbottens länpå svensk side, Lapplandske landskap i Finland og Murmanskog Arkangelsk i Russland. Pengene kommer fra EU og de res-pektive lands myndigheter. Næringsaktører som deltar i pro-sjekter, som planlegges etterhvert, må bidra med en andel avegne lommer. Hensikten er å øke samarbeidet på tvers av gren-sene og bidra til bedre rammebetingelser. 1250 bedrifter skal in-volveres.

I Bryssel har regionalplanleggerne lagt opp følgende prioritertemålområder:• Økonomisk utvikling over grensene, med økte kunnskaper i

informasjonsteknikk.• Kunnskapsutvikling mellom forsknings- og utdanningsinstitu-

sjoner.• Bedriftssamarbeid, der nøkkelen er nettverksbygging mellom

små og mellomstore bedrifter og etableringen av elektroniskeforbindelser, spesielt mot Russland.

• Bedre det kulturelle kontakter og nettverk.• Indre funksjon, som innebærer å se regionen som én helhet

hva gjelder transport, kommunikasjon og planleggingssamar-beid med Russland.

• Utvikling av sameområdene for å styrke deres identitet og for-bedre deres situasjon.

InterregInterregprogrammene finan-sierer grenseoverskridendesamarbeid og prosjekter forforbedring av økonomi,infrastruktur, sysselsettingog miljø. To interreg-proses-ser er fullført. Interreg IIIstrekker seg fra 2000 til2006 og har et samlet bud-sjett på 4,9 milliarder euro.Formålet er å fremme sam-arbeid mellom ulike regionerinnenfor EU og langs de ytregrensene. Detr er her Norgekommer inn i bildet med sittnaboskap med Finland ogSverige.

Et eget EU-prosjekt skal bidra til økt økonomisk vekst på Nordkalotten, der avstandene er store og kommunikasjo-nene over grensene dårlig. Her fra Tromsø. (Foto: Espen Zachariassen)

Spesialkonsulent Bjørn Berg ved re-gional utviklingsetat i Troms våger åtro at de europeiske midlene kan ginæringslivet et dytt i riktig retning.

(Foto: Distriktsforum)

Suksess i nordLO Mosjøens mobilisering for å redde MosjøenVeveri i fjor høst betegnes i en evalueringsrap-port som en lærebok i fagligpolitisk arbeid. LOsatset på å sanke relevante fakta, mediadekningog mobilisering av berørte parter. I rapportenlevnes dagens regjering ingen ære: «Regjerings-partiene brøt alle løfter og gjorde ingenting for åredde bedriften.» Sagatex ønsket å avvikle drif-ten i Mosjøen til fordel for søstebedriften i Dan-mark, men snudde da LO leverte en rapportsom viste at norsk drift var mer lønnsomt.

RR

A1

Ba

te

s

Fo

to

: A

lex

an

de

r H

ag

st

ad

ius

Omdal Transport i Stavanger valgte å blibedriftskunde hos oss.

telenormobil.noHer finner du mer informasjon omhvorfor det lønner seg å værebedriftskunde i Telenor Mobil.

Det var dette som fristet: Ring ubegrenset for 189,- i mnd.mellom bedriftens mobiltelefoner.Omdal Transport er en av bedriftene som har tegnet en ProffNett-avtale med oss i Telenor Mobil. En slik bedriftsavtale innebærer blant annet at de ansatte kan ringe så mye de vil for 189 kr i måneden eks. mva. i tillegg til vanlig abonnementspris. Dette gjelder mellom de ansattes mobiltelefoner innenfor Fastlands-Norge. Med en bedriftsavtale får mobiltelefonen mange nyemuligheter: internnummer, sett over, viderekobling og tilbakering ved opptatt. Bedriften får også gode rabatter og kan motta én faktura. Kontakt nærmeste Telenor Mobil-forhandler for å få vite mer om betingelsene som gjelder.

Bli bedriftskunde før 1. mars!Bestiller du ProffNett før 1. mars slipper du blant annet innmeldingsavgift (normalt kr 5.000,- pluss kr 349,- pr. abonnement).

Kontakt en forhandlerTa kontakt med Commit, Lyd & Tele,MobilData, Nordialog, Telering ellerTelehuset for et hyggelig tilbud.

SAMFUNNP O L I T I K K&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 20028

S E T T F R A B R Ü S S E L K i r s t i M e t h ik i r s t i . m e t h i @ n h o . n o

"Hvordan manøvrere etter stjer-nene II?" er tittelen på konfe-ransen NHOs Brüsselkontor or-ganiserer i Brüssel denne uken.170 deltakere fra næringsliv, of-fentlige og private organisasjo-ner og institusjoner deltar på etarrangement som setter søkely-set på de store og dyptgripendeendringene som skjer i EU oganalyserer hvilke konsekvenserdette har for EØS-avtalen ogNorge.

For næringslivet er de viktig-ste endringsprosessene i EUinnføringen av euroen og denøkonomiske og monetære uni-on, østutvidelsen, EUs konkur-ranseevnestrategi og arbeidetmed grunnleggende reformerav EU. Alle disse utviklingstrek-kene vil påvirke EUs størrelse,politikk, institusjoner, beslut-ningsprosesser og funksjons-

måte. En helt ny europeisk vir-kelighet er i ferd med å utfor-mes.

Denne uviklingen setterEØS-avtalen under press. Fordet første fordi avtalen aldri varment å dekke alle de områdersom i løpet av nittitallet har ut-viklet seg til å bli sentrale poli-tikkområder for EU. Dette harført til en viss utdatering av av-talen. I tillegg bør vi ha klart foross at EFTA kun er en handels-organisasjon, mens EU er etpolitisk samarbeid. Dynamik-ken i EU i dag har utspring iønsket om et tettere politisksamarbeid mellom landene.Sånn sett er det klare begrens-ninger i hvilken grad EØS-avta-len kan oppdateres – hvis det idet hele tatt vil være snakk om årøre på avtalen innholdsmes-sig.

For det andre vil EU utvidesmed opptil ti nye land om to år.Et nytt indre marked beståendeav opptil 25 land vil bli det nyeEØS-området og således gjøreEØS-avtalen gjeldende for detnye, utvidede EU. Det liggermange uavklarte problemstil-linger knyttet til EØS-avtalensutvidelse, og næringslivet hargrunn til å følge nøye med ifremdriften av denne proses-sen. Vi vet allerede at bortfalletav frihandelsavtalene med denye medlemslandene vil forår-sake store problemer for fiskeri-sektoren. I tillegg vet vi at detknytter seg en ukjent prislapp tilEFTA-landenes tilgang til dettenye markedet.

EØS-avtalen er næringslivets– og Norges – viktigste ramme-betingelse for vårt samkvemmed EU. EU-markedet vil også i

fremtiden bli det aller viktigstemarkedet for norske produkterog tjenester. Det er derfor viktigå sette søkelyset på avtalensfremtidige vilkår i det nye Euro-pa og kunne ha en offentlig be-vissthet og debatt om et så vik-tig spørsmål; i hvilken grad iva-retar avtalen norske interesserog i hvilken grad gjør den ikkedet?

Vi er nødt – til tross for vårtproblematiske forhold til EU –å være bevisst vår situasjon ogha politisk mot til å ha en lø-pende debatt om viktige utvik-lingstrekk i EU og hvordan dis-se påvirker oss. En analytisk ogkunnskapsbasert tilnærmingtil en slik debatt er nødvendig.Som bidrag til dette har NHObedt et anerkjent utredningsin-stitutt i Brüssel laget en studiesom analyserer EØS-avtalen i

lys av de store endringsproses-sene som finner sted i EU.

Det spørsmålet som ofte gjørseg gjeldende for oss som job-ber i Brüssel er i hvilken gradman i Norge tar inn over seg ut-viklingen i Europa og i hvilkengrad vi analyserer betydningenav dette. Hovedinntrykket er atden stille revolusjonen i Europaikke står på dagsorden i Norge –til tross for en og annen artikkelom dette i pressen fra tid til an-nen. Overnevnte rapport blepresentert på Brusselkonferan-sen i går og kan fås ved henven-delse til nho.brussel@nho.no.

Methi er direktør ved NHOs Brüssel -kontor

Tar vi inn over oss det som skjer i Europa?

N E D B E M A N N I N G

Norges Eksportråd fjernerhver fjerde stilling vedOslo-kontoret i løpet av vå-ren. En av årsakene er atbevilgningene over stats-budsjettet er redusert

AV ESPEN ZACHARIASSENez@ukeavisen.no

Samtidig klarer ikke Eksportrå-det å hente inn mer inntekterved salg av tjenester til nærings-livet. 25 av 106 jobber for-svinner.

– Etter flere år med endrederammebetingelser og sviktende

inntekter, er nedbemanningennødvendig for å bringe kost-nadsnivået i takt med inntek-tene. Eksportrådet legger storvekt på at nedbemanningenskal skje på en måte som tarbest mulig vare på personenesom blir berørt av endringene,heter det i en pressemelding.

FRIVILLIGNorges Eksportråd har i dag106 medarbeidere i Oslo. Styrethar vedtatt et mål om at beman-ningen i Oslo skal ned mot 81stillinger. Eksportrådet ønsker iutgangspunktet at nedbeman-ningen skal skje ved frivillig av-gang og vil sørge for sluttveder-lag og tett oppfølging av medar-beidere som slutter. I følge pres-semeldingen skal tiltakenegjennomføres i nært samarbeidmed de ansattes foreninger.

– Nedbemanning er ingenenkel beslutning å ta. Det berø-rer mange gode medarbeiderepå en alvorlig måte, sier konsti-tuert administrerende direktørArild Blixrud.

KOSTNADERHan understreker imidlertid atnedbemanningen er uunngåe-lig.

– Eksportrådet har kommettil et punkt hvor våre faste utgif-ter ikke står i forhold til mulig-hetene vi har for inndekning.Egenkapitalen er i løpet av de tosiste årene redusert fra 30 til 23millioner kroner. 80 prosent avEksportrådets faste utgifter erknyttet til avlønning av medar-beidere og husleie i forbindelsemed nettverket av kontorer i ut-landet.

STATSKUTTEksportrådets virksomhet fi-nansieres ved hjelp av inntekterfra oppdrag for næringslivet ogoffentlige tilskudd over Næ-rings- og handelsdepartemen-tets budsjett.

– Inntektene fra rådgivningav næringslivet har nådd et tak,og samtidig har myndighetene,over flere år, satset mindre påoffentlige bevilgninger. Signa-lene fra den nåværende regje-ring går i retning av økt vektleg-ging av de generelle rammebe-tingelsene for næringslivet,skriver Eksportrådet i sin press-melding. Løsningen på kost-nadsproblemene blir mer inn-

kjøp av tjenester fra eksterne le-verandører for å få mer kontrollover utgiftene.

Flytte data mellom maskiner?Da er USB Flash Drive saken for deg!

HvamTek ASfor bestilling/informasjon, besøk oss også på www.hvamtek.no

Tlf: 61 33 19 73Faks: 61 33 19 74

! Ingen driver er nødvending for Windows ME/2000/XP! Plugges direkte inn i USB-porten! Driver for Windows 95/98 medfølger! Lynrask kopiering! 64 MB ! 128 MB! 256 MB ! 512 MB! 1 GB (kommer)

Fra kr. 950,- inkl.mva

Eksportrådet kutter hver fjerde stilling

Direktør Arild Blixrud legger ikke skjul på at reduserte bevilgninger fra sta-ten har medvirket til bemanningskuttene i Norges Eksportråd.

(Foto: Eksportrådet)

SAMFUNNP O L I T I K K&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 2002 9

NHO-sjef Finn Bergesen jr. vilha seg frabedt at norske lederejevnt over er grådige. ABB-sjefPercy Barneviks milliardfall-skjerm hjemme i Sverige ogKværner-eks Kjell Almskogs mil-lionlanding har skapt en debattom grådighet som et genereltproblem i norsk næringsliv.Også Aps parlamentariske lederJens Stoltenberg gyver løs pådenne kulturen. En kultur somNHO mener ikke eksisterer,bortsett fra noen unntak.

Lønnsstatistikk viser at de125 best betalte norske ledernefikk en lønnsøkning på igjennomsnitt en snau million

kroner fra 1998 til 2000. Indus-triarbeideren fikk i samme peri-ode snaut 22.000 kroner i på-legg. NHO mener det er galt åse på de best betalte, samtidigsom direktør Bergesen menerdet MÅ være store lønnsfor-skjeller i flere tilfeller. Og endastørre forskjeller kan det bli,hvis organisasjonen vinner fremmed sin holdning i lønnsopp-gjøret: Lønnsnivået må forhand-les frem ved hver bedrift og ikkei et sentralt oppgjør. Det vil gipålegg som bedriften har råd til,og det vil skape forskjeller av-hengig av foretakenes lønnsom-het og evne til å forhandle medde ansatte.

Fellesforbundets leder KjellBjørndalen er på en pussigmåte medspiller av NHO i opp-kjøringen til lønnsoppgjøret –om enn fra en noe annen bane.Han frykter at privat industri vilbli utkonkurrert av det offentlige

i kampen om arbeidskraften. År-saken er frykten for at innfasing-en av oljepengene fører til flereoffentlige stillinger i et trangt ar-beidsmarked. Det kan lokke ar-beidstakerne vekk fra privat in-dustri og føre til nedbygging avprivat sektor. Bjørndalen menerden rette medisinen er det ar-beidsminister Victor Normananbefaler: Å effektivisere offent-lig sektor, og gjøre det i så storgrad at den ikke utgjør en trus-sel for arbeidsplassene i næ-ringslivet. De har ulikt ståsted,men både Bergesen og Bjørnda-len vil sikre næringslivets kon-kurransevilkår.

L Ø N N S P O L I T I K KAV ESPEN ZACHARIASSEN

ez@ukeavisen.no

Må Norge inngå en byttehandelom landbruk og fisk når EU ut-vides om to-tre år? Ti nye landkan bli medlem av eurofelleska-pet i 2004/2005. Norge ekspor-terer store mengder fisk til flereav disse landene. Når de blirmedlemmer av EU, risikerernorsk fiskeeksport å måtte for-holde seg til dagens minste-prisordning eller en straffetoll,som EU-kommisjonen skalvære i ferd med å utforme. Tol-len kan påføre oppdrettsnæ-ringen en ekstra kostand på énmilliard kroner i året.

Næringen reagerer med har-me og ber regjeringen gjøre enbyttehandel med EU: Fiskeri- oghavbruksnæringens landsfor-ening varsler kamp mot bøn-dene og foreslår at fisken skalslippe billig inn i EU mot at eu-rolandene kan eksportere sinelandbruksporodukter billigeretil Norge. Kort og godt: La ossøke landbruksimporten i byttemot bedre eksportvilkår for fis-

ken. Reaksjonene har ikke lattvente på seg. Både LO og NHOmener frihandelsavtalengjennom Verdens Handelsorga-nisasjon gjør det umulig for EUå beskytte seg med en straffe-toll på import fra land utenforfellesskapet. Deres taktikk errett og slett ikke å diskutereproblemstillingen om landbru-ket må lide for at den maritimeeksportnæringen skal unngåøkte kostnader.

Utenriksdepartementet gjørdet samme og viser til EØS-av-talens bestemmelser om at li-beraliseringen av handel medlandbruksvarer skal skje innen-for rammene av de respektivelands landbrukspolitikk. Hvor-dan lyder de mer politiske sig-nalene? I regjeringen har land-bruksminister Sponheim (V) envente-og-se-holdning, selv omhan håper å slippe en kobling.Høyre holder det ikke hemme-lig at landbruket bør ekspone-res mer mot de internasjonalemarkedskreftene. Verken Ap,KrF eller Frp tør å utelukke at enkobling må til for å sikre fiske-eksporten. Bare Sp sier klartnei. Konsekvensen vil være ri-meligere matvarer for forbru-kerne, men tøffere tider fornorsk landbruk.

To sider for samme sak

Betent byttehandel om fisk og landbruk

Oppdrettsnæringen ønsker å unngå kostbar EU-toll ved å tilby eurolandene rimelig import av landbruksvarer tilNorge. (Foto: Kjell Herskedal/Scanpix)

Fellesforbundets leder Kjell Bjørnda-len gjør egentlig felles sak med NHOi debatten om norsk lønnspolitikk.(Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix)

SISTE UKE

E U R O P AAV ESPEN ZACHARIASSEN

ez@ukeavisen.no

SISTE UKE

Når ungdom skal velge utdan-ning lar de egne interesser styrevalget. Det viser i hvert fall enundersøkelse Norges Reiselivs-høyskole og OMH BusinessSchool har gjort blant 606 avungdommene som besøkte ut-

danningsmessen «Jobb og ut-danning 2002».60 prosent av de spurte svarerat det er interesser som i størstgrad påvirker utdanningsvalgetderes. 15 prosent av dem sier atlønn er det viktigste, 13 prosent

fremhever karrieremuligheter og10 prosent legger vekt på mulig-heter til å jobbe med mennes-ker. Bare to prosent sier at be-kvem arbeidstid er det aller vik-tigste ved et yrkesvalg. Valget avstudiested er heller ikke tilfeldig.

28 prosent av ungdommenesier at studiemiljøet betyr allermest når de skal velge studie-sted. 26 prosent mener imidler-tid at skolens faglige styrke erdet viktigste. For øvrig opplyser 17 prosent av

de spurte at vurdering av kost-nader er viktig, 13 prosent frem-hever geografisk beliggenhetmens bare ni prosent sier atskolens anerkjennelse er det vik-tigste når de skal velge studie-sted.

Ungdom lar interessene styre

ARBE

IDSL

IVB

ED

RIF

T&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 200210

Om KværnerKværner var i en mye dårli-gere forfatning enn det da-

værende styreformannChristian Bjelland formo-dentlig ga uttrykk for da

Almskog ble ansatt. Det varjo ustanselig nye skjeletteri skapene. Det er jo egent-

lig en merkelig situasjon atChristian Bjelland har slup-

pet så lett fra det.TIDLIGERE ABB-SJEF

OSCAR A. MUNCKTIL DAGENS NÆRINGSLIV.

Svakstruktur

Vi kan ikke lever av å pleieog undervise hverandre. Vi

trenger en god helse- ogomsorgssektor, men vi haren dyr helsetjeneste. Detteer ikke en kritikk av de somarbeider der, men av struk-

turen. Vi må ikke ha syke-hus landet over. Vi har det,

men vi må ikke ha det.ADMINISTRERENDE DIREKTØRI NHO, FINN BERGESEN JR,

TIL KLASSEKAMPEN

N Y S K A P I N G

Gengatharan Rangayah fra Sri Lankea er represen-tativ for den kanskje ivrig-ste gründer-gruppen i Nor-ge. Han er asiat, han ermann, han er nesten 50 år,han har bodd i Norge sidenmidt på 1980-tallet, og handriver både restaurant ogmatbutikk.

AV DAG HÅKON HELLEVIKdhh@ukeavsien.no

Innvandrere etablerer egne be-drifter i Norge i mye større gradenn nordmenn. Ukeavisen harsett på 580 bedrifter som ble re-gistrert i Brønnøysund på tre til-feldige datoer i november. Avdisse ble nesten ni prosentstartet av en person med inn-vandrerbakgrunn. Fire prosentble startet av innvandrere medasiatisk bakgrunn, til tross for atdisse utgjør bare to prosent avbefolkningen i Norge. Det ermed andre ord dobbel så storsjanse for at en asiatisk innvan-drer grunnlegger en bedrift iNorge enn for at en etnisk nord-mann gjør det. Og starter asia-ten egen næringsvirksomhet, ersjansen størst for at det dreier

seg om en mann som driver en-ten en butikk eller et spisested.Gengatharan Rangayah, tamilfra Jafna på Sri Lanka, gjør beg-ge deler. Han er én av 51 innvan-drere som registrerte egen be-drift på en av de datoene Uke-avisen har undersøkt. Rangayaher 48 år gammel, kom til Norgei 1986 og startet matbutikk iFlorø i 1993. I november i fjorovertok han en pizzarestaurant iOslo sentrum. Her har han fireansatte i moderne lokaler i Vika.Etter at han kom til Norge somasylsøker arbeidet han først somjordbruksavløser og senere i fis-keindustrien.– Jeg drev for meg selv hjemmefør jeg reiste til Norge, så det varnaturlig for meg å gjøre noe lik-nende her. I Jafna kjøpte jeg va-rer fra bøndene og solgte tilmarkedene i Colombo. Jeg had-de det bra økonomisk og haddeikke hatt noe behov for å drautenlands hvis det ikke haddevært for krigen. – Hvorfor etablerte du deg i Osloogså?– Jeg ser på restauranten somen forretningsmessig mulighet.Forretningen i Florø importerermatvarer og tekstiler fra Asia,og den driver jeg fortsatt. Hvadet blir litt på lengre sikt er jeglitt usikker på. Jeg kunne tenkemeg å bo i Oslo, men familiener skeptisk. Derfor er jeg for ti-den ukependler med både leilig-het og bedrift begge steder.

Flest gründere bl

Malgorzata Maria BergFødt i Polen40 år14 år i NorgeBakgrunn: Tanntekniker, utdan-net i PolenBedrift: Malgorzara Maria BergTannteknisk Laboratorium

– Jeg tok utdannelsen min iNorge og har jobbet i en goddel år hos to forskjellige ar-beidsgivere. Jeg startet for megselv fordi det innebærer en delpraktiske fordeler. Jeg kunne hamer fleksibel arbeidstid og dess-uten kortere reisevei. Jeg lagerproteser, broer og blekeskinner,håndarbeide i gull og porselen.Jeg trives med å ha mer kontrollover min egen arbeidstid, selvom det å ha egen bedrift ogsådrar med seg en del papirar-beid.

Rukhsana BibiFødt i Pakistan47 år - 14 år i NorgeBakgrunn: Hjemmeværende,jobbet litt i barnehageBedrift: Bibi KioskDriver en kiosk i en bygård, sel-ger aviser, tobakk, mineralvannog andre tradisjonelle kioskva-rer.

– Familien har hatt denne for-retningen lenge, og den harvært drevet av og registrert påmin mann. Han er syk og kanikke drive lenger, og jeg harovertatt. Driften har gått somvanlig hele tiden, og det har ikkeskjedd noe annet med forret-ningen enn at den formelt fikkny eier i november.

Hamed Mohammed AliFødt i Iran33 år - 14 år i NorgeBakgrunn: Kunstner og dekora-tør, utdannet i Norge. Bedrift: Sum Hamed Moham-mad Ali, annonse og reklame-virksomhet.

– Jeg jobber en del som dekora-tør, men også som disc-jockey,og jeg er veldig opptatt av mu-sikk. Bedriften er registrertunder «annonse og reklame-virksomhet», men hovedhensik-ten er egentlig en annen. Jeg haret konsept til et helt spesieltrusfritt underholdnings- og akti-vitetstilbud som jeg ønsker å re-alisere. Samtidig ønsker jeg åmarkedsføre flinke menneskersom kunstnere, håndverkere ogmusikere som har problemermed å få oppdrag.

Stephanie FostvedtFødt i England36 år - 15 år i NorgeBakgrunn: Autorisert translatørfra British Institute of LinguistsBedrift: Artemis TranslationsEn ansatt.

– Jeg har jobbet flere år i et stør-re oversettelsesbyrå i Norge ogfølte at jeg vokste ut av jobben.Da jeg sluttet i fjor fikk jeg ensluttpakke som gjorde det mu-lig for meg å starte egen bedrift.Vi driver nokså allsidig, det erstor forskjell på å oversette etjuridisk dokument og å overset-te for eksempel en reklame-tekst, hvor originalen ofte utnyt-ter ordspill og rim. En journalis-tisk tekst er en tredje kategori,hvor formen er like viktig sominnholdet. Jeg driver også medtolkning, for eksempel simul-tanoversettelser på konferanser.

Gengatharan Rangayah er restauranteier i Oslo og butikkeier i Florø.

ARBEIDSLIVB E D R I F T&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 2002 11

ant innvandrerne

– Det finnes ikke egne tall påhvor aktive innvandrere er somgründere fra år til år, men tal-lene Ukeavisen oppgir virkersannsynlige sier forsker Geir Or-derud ved Norsk Institutt for by-og regionsforskning, NIBR.

Orderud offentliggjorde i høsten undersøkelse som blant an-net tar for seg hvorfor innvan-drere starter egen bedrift i Nor-ge, og hvilke bransjer de går inni.

– Vi vet at flere og flere inn-vandrere starter egne bedrifter.Imidlertid vet vi også at frafalletblant innvandrerne er størreenn når nordmenn etablererseg. Særlig er frafallet stortblant etablerere med bakgrunn ifattige land.

NIBRs tall viser også at ande-len innvandrerbedrifter somgikk med underskudd var størstblant bedriftseiere fra fattigeland, mens andelen som ga eie-ren høye inntekter var størstblant bedriftseiere fra rike land.

Det er ikke først og fremst ar-beidsledige mennesker somstarter bedrifter. Det er de lavt-lønte som er mest aktive, folksom er i arbeidsmarkedet, mensom ønsker å jobbe for seg selvfor å få det bedre.

– Men det gjelder også nor-ske etablerere, ikke bare innvan-drerne, understreker Orderud.

Innvandrere fra fattige lander særlig aktive som eiere avmatbutikker og restauranter.

Det kan de blant annet gjøre for-di nordmenn etterspør etniskmat i økende grad, og fordi deter lettere å etablere seg i dissebransjene enn i mange andre.Andelen mannlige innvandrerefra fattige land som driver meddetaljhandel med næringsmid-ler er særlig stort i og rundtOslo, mens spisestedene er jev-nere fordelt omkring i landet.

I bygg og anlegg, for eksem-pel blant snekkere, rørleggereog elektrikere, stiller samfunnetstrengere utdanningskrav enntil butikkeiere og kokker. Her erdansker, tyskere og polakkersærlig aktive. Også andelen inn-vandrere i byggsektoren erstørst i Oslo-området.

Botid i Norge har vel så mye åsi som alder for en innvandrermed planer om egen bedrift, ogtypisk nok har alle de fem grün-derne vi intervjuer i denne re-portasjen bodd i Norge mellom14 og 16 år. Jevnt over vil detvære en høyere andel fra rikeland enn fra fattige land sometablerer egen bedrift. Unnta-kene her er innvandrere fra In-dia, Pakistan og Kina. Pakista-nerne og inderne utgjør for-holdsvis store grupper som harvært lenge i Norge. Kineserne ervesentlig færre, men blant kine-siske innvandrere overalt i ver-den finner vi en svært høy andelselvstendige næringsdrivende. INorge driver de nesten uteluk-kende spisesteder. Faktisk er niav ti kinesisk-eide bedrifter iNorge en restaurant eller kafé.NIBRs tall fra 1997 viser at ing-

en annen nasjonalitetsgruppe iNorge hadde en større andel sel-vstendige næringsdrivende. 19prosent av alle kinesiske menn iNorge drev da egen bedrift.

Flest etableringer og flest nedleggelser blant innvandrerne

Fordelingen av nasjonaliteterTabellen nedenfor er hentet fra NIBRs undersøkelse og viser selvstendige næringsdrivende fra ulikeinnvandrergrupper og deres prosentvise fordeling på bransjer. Den viser for eksempel at mer ennén av tre dansker driver innen bygg og anlegg, altså som snekkere, rørleggere, elektrikere o.l. Kine-serne driver nesten utelukkende restaurantvikrsomhet.

Berg Bygg Engros Mat A-but. Rest. Trans For-Tjest Pers. Ann

Dan 11 36 7 3 11 4 3 7 12 6Tysk 18 18 12 2 16 6 4 8 9 7Polen 11 12 11 6 17 5 4 10 11 6Tyrkia 4 5 7 28 9 28 6 2 7 4Pakist 1 1 4 50 12 26 1 0 2 2India 3 2 14 38 21 14 1 3 1 3Vietna 2 1 3 33 13 36 0 2 9 1Kina 1 2 0 1 4 89 0 3 0 0

Innvandrere og etniske nordmennFørste generasjon innvandrere, og deres barn født i eller utenforNorge, utgjør 6,6 prosent av den norske befolkningen. Dettegjelder personer både med og uten norsk statsborgerskap. Per-soner fra disse gruppene utgjorde 8,8 prosent av gründerne bakde 580 bedriftene Ukeavisen har undersøkt.

Av befolkningen Av gründerneEtniske nordmenn 93,4 prosent 91,3 prosentAsiatiske innvandrere 2,2 prosent 4,1 prosentAndre innvandrere 4,4 prosent 4,7 prosent

Innvandrergründerne etablerte seg i Oslo i større grad enn an-dre, og bare to av 24 asiatiske etablerere i vår gruppe varkvinner.

Kvinner Etablert i OsloEtnisk norske etablerere 24 prosent 19 prosentAsiatiske etablerere 8 prosent 54 prosentAndre innvandrere 38 prosent 52 prosent

En feilkilde i Ukeavisens opptelling er at vi bare har sett på be-drifter hvor det er oppgitt navn på etablerer. Aksjeselskaper ogskolebedrifter er for eksempel ikke tatt med. Videre er de ulikegruppene identifisert ut fra navn som «ser utenlandske ut».Mange innvandrere har navn som ikke skiller dem ut fra den«vanlige» norske befolkningen, slik at antallet innvandrergrün-dere på våre lister i virkeligheten kan være større enn det vi opp-gir her.

OM TABELLENBerg: Bergverk og industriBygg: Bygg og anleggEngros: EngrosMat: Detaljist, næringsmidler

A-but: Detaljist, annetRest.: RestaurantTrans: Transport og lagerFor-Tjest: Forretningsmessig tjenesteyting

Pers.: Personlig tjenesteytingAnn: Annen tjenesteyting

(Foto: Dag Håkon Hellevik)

Geir Orderud. (Foto: Scanpix)

AV ANITA MYKLEMYRam@ukeavisen.no

Bare åtte av 598 styreledere i lan-dets største bedrifter er kvinner,og hele 83 prosent av styrene inorske allmennaksjeselskaper errene mannsstyrer. Det viser tallfra analyseselskapet Creditin-form. Av alle de 3400 styremed-lemmene er det bare 229 , eller6,7 prosent, som er kvinner.Undersøkelsen viser for øvrig atdet de ansattes representantersom trekker opp kvinneandelen.Blant ansattrepresentantene erdet 20 prosent kvinner og 80prosent menn.

Norge er et foregangslandinnen likestilling, ikke minst nårdet gjelder politikk og utdan-ning. Men hvorfor klarer vi detikke i næringslivet? Hvorfor sit-ter det så få kvinnelige topple-dere i bedriftene og hvorfor erdet bare fattige seks prosentkvinner blant styremedlemmenei de børsnoterte selskapene?

Mange har forsøkt å svare,men lite har skjedd, til tross forat næringslivet lenge har lovetbot og bedring. Men nå har tyde-ligvis regjeringen fått nok avgode intensjoner og fagre løfter.Barne- og familieminister LailaDåvøy går knallhardt til verks ogforeslår at det skal være minst 40prosent kvinner i styrene i alleallmennaksjeselskapene. Samti-dig sier næringsminister AnsgarGabrielsen at han er møkk leimannsdominansen i næringsli-vet og også han truer medkjønnskvotering med loven ihånd. Forslaget er like uventetsom det er kontroversielt, ikkeminst når det kommer fra Høy-re.

Næringslivsledere flest erimot, kvinner og politikere stri-des høylydt og ikke en gang re-gjeringen er helt enig med segselv.

Høyre-statsråd Kristin Clemetvar i sin tid som NHO-direktørden fremste motstanderen avkvinnekvotering. Hun holdtflammende innlegg der hun ar-gumenterte for at kvinner skalinn i styrene fordi de er dyktigeog ikke fordi de er tvunget dit viakvotering. Mange kvinner er eni-ge med Clemet, men andre me-ner altså at næringslivet har for-

spilt sine sjanser og at det måsterkere lut til for å få kvinnenetil styrebordene.

Innimellom krasse utspill ogfete avisoverskrifter, kan manogså lese om Elisabeth Kleve-land. Hun skrev for en tid tilbakeen masteroppgave ved Handels-høyskolen BI der hun påviste atbedriftene med flest kvinner istyrene oppnådde de beste resul-tatene. Dette er et godt argumentfor kvinnesaksforkjemperne. Deavfeier glatt argumenter om atkvinner ikke er dyktige nok til åsitte i styrer, og henviser også til

at det i dag er flest kvinner somtar høyere utdannelse. De hevderogså at det er en myte at kvinnerikke vil, og henviser til store data-baser fulle av damer som vil ledeog styre.

Professor i statsvitenskapHege Skjeie har gjort en under-søkelse for maktutredningensom viser at bare litt over 20 pro-sent av næringslivslederne er foren moderat kjønnskvotering tilstyrene. Skjeie sier til Aftenpos-ten at lederne generelt er for like-stilling, men henviser til ensvensk undersøkelse når hun

skal forsøke å forklare det somskjer. Den undersøkelsen viser atde sittende lederne leter i sineegne nettverk når de velger le-dere, og der er det flest menn. Deser etter erfaring og tidligere suk-sess, og det favoriserer dem somallerede er i miljøet.

Og mens diskusjonene fort-setter, skrider Ansgar Gabrielsentil verket. Han krever at DnB skalha 40 prosent kvinner i sitt styre,og hvis banken ikke gjør som mi-nisteren sier vil han som statligeier personlig møte opp på gene-ralforsamlingen for å ta affære.

ARBEIDSLIVB E D R I F T&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 200212

Skal det være en kvote kvinner?

Barne- og familieminister Laila Dåvøy foreslår en kvinneandel på minst 40 prosent i styrene i landets 600 allmennaksjeselskaper. (Foto: Scanpix)

Starter rektorskoleKristin Clemet skal være lei av at alle sjefene i norskskole mangler sjefsutdannelse. Ifølge VG skal ut-danningsministeren derfor ha planer om å foreslåen egen lederutdannelse i den kommende stor-tingsmeldingen om lærerutdanning. Utdannelsenskal være et tilbud for lærerhøyskolestudenter, læ-rere med lederambisjoner og for folk som alleredejobber i skolen. Målet er å få et attraktivt og kom-petansegivende studietilbud innen administrasjon,økonomi og personalledelse.

Norges Bank avventerStyret i Norges Bank valgte ikke å røre renten på sittmøte onsdag denne uken. Situasjonen er nærmestsom før. Sentralbanksjef Gjedrem ser at norske hus-holdninger er optimister og bruker mye penger.Men nedgangen ute gir lav pris på importvarer, noesom demper prisstigningen. Oppgang ute kan gidyrere import, men Norges Bank ser ingen tegn påsnarlig bedring utenfor grensene. Gjedrems og sty-rets konklusjon er at det ikke foreligger noen sterkesignaler i noen retning - om inflasjonen vil overstigeeller havne godt under den magiske grensen på 2,5prosent de neste to årene. Derfor heller ingen rente-endring.

ARBEIDSLIVB E D R I F T&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 2002 13

Åpningstidsloven Vi har en liten matbutikk som nå skaloppgraderes og bygges om. I denne for-bindelse vurderer vi om vi skal bygge ombutikken slik at vi eventuelt kan holdeåpent på søndager ved å ha en samletsalgsflate som ikke overstiger 100 kvm.Men nå har vi hørt rykter om at åpnings-tidsloven kanskje skal oppheves. Stem-mer dette? I så tilfelle trenger vi vel ikkebegrense salgsflaten til 100 kvm?

Butikksjef

Svar: Det er riktig at Barne- og familiede-partementet nylig har sendt ut et hø-ringsnotat med forslag om at åpnings-tidsloven oppheves. Men det vil fremde-les være begrensninger i forhold til å hol-de åpnet på søndager. I høringsnotatetgår det frem at det ikke lenger vil bli åp-ningstidsbegrensinger på hverdager,mandag til og med lørdag. Forslaget er fremmet for at åpningsti-dene bedre skal tilpasses brukernes ulikebehov, samtidig som søn- og helligdagerfremdeles skal beholdes som annerle-desdager med begrenset kommersiellaktivitet. Det er videre lagt vekt på at det-te vil innebære en forenkling av regelver-ket. I høringsnotatet går det også frem at

med de nye bestemmelsene, vil det ikkebli nødvendig å søke fylkesmennene omdispensasjon i forhold til åpningstidermandag til og med lørdag.I høringsnotatet er det foreslått at:Åpningstidsloven oppheves. Det vil ikkelenger bli åpningstidsbegrensninger påhverdager. Unntakene for visse utsalgssteder i gjel-dende lov vil bli videreført for søn- oghelligdager og tas inn i helligdagsloven.Dette innebærer at det fortsatt vil væreunntak for blant annet:• salg av dagligvarer og kioskvarer fra

mindre utsalgssteder (100 kvm)• salg fra bensinstasjoner (150 kvm)• hagesenter og gartnerier• utstillinger og varemesser• husflids- og souvernirartikler• de tre siste søndagene før jul(Videre vil typiske turiststeder fortsattkunne søke fylkesmannen om unntak fraåpningstidsbestemmelsene).

Skattelister på InternettJeg har registrert at skattelistene ofte harblitt lagt ut på Internett. Er dette lovlig ?

Opplysningene blir gjort tilgjengelige formange flere enn det som vel var opp-rinnelig tenkt. Jeg kan ikke forstå at mas-sedistribusjon av skattelistene er journa-listikk som vi trenger. Skattebetaler

Svar: Ligningsloven åpner for at skatte-listen skal være allment tilgjengelig i treuker etter at ligningen er foretatt. Etterden tid er informasjonen fortsatt offent-lig etter offentlighetsloven. Utlevering avhele listen i elektronisk format kom etterat retningslinjer fra Finansdepartemen-tet ga adgang til dette. Det er åpnet forutlevering til blant annet presse eller an-dre med konsesjon fra Datatilsynet. Idag gjelder personopplysningsloven.Den krever som utgangspunkt samtykkefra hver enkelt skatteyter dersom skatte-listen skal brukes til annet formål. Det er gjort unntak for blant annet journalistiskarbeid. Det er dette unntaket avisene på-beroper seg når hele skattelisten publise-res ubehandlet på Internett, som en delav nettutgaven til avisen. Skattedirekto-ratet har bedt Finansdepartementet vur-dere om ligningsloven og retningslinjenekan endres slik at det blant annet blirulovlig å legge skattelisten ut på Inter-nett.

Mistet gavekortVi selger gavekort som kjøperen kan gibort og mottageren bruke som beta-lingsmiddel i vår butikk. En kortkjøperhar henvendt seg til oss og gjort gjel-dende at han har mistet kortet han harkjøpt og han krever derfor å få pengenetilbake. Har han krav på det? Kjøpmann

Svar: Vi går ut fra at de aktuelle kortet erment å kunne benyttes av enhver somhar kortet i hende og at det ikke lyder pånavn eller på annen måte føres noenkontroll med bruken. Under disse om-stendigheter kan vi vanskelig se at det ergrunnlag for et krav om refusjon av kjø-pesummen for et kort som er mistet. Iså fall er det jo mulig at kortet er benyt-tet som betalingsmiddel av finneren.Det må være kortkjøperen som bærer ri-sikoen for dette.

Har du spørsmål om næringsjus?Send ditt spørsmål til: Ukeavisen Ledelse ogNæringsliv, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloE-post: red@ukeavisen.no

B A R E S P Ø R O M N Æ R I N G S J U S To r i l d M . B r e n d eD i r e k t ø r i n æ r i n g s j u r i d i s k s e k s j o n ,

H a n d e l s - o g S e r v i c e n æ r i n g e n s H o v e d o r g a n i s a s j o n ( H S H )

ARBEIDSLIVB E D R I F T&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 200214

AV ANNE-LISE BAKKENanne.lise.bakken@c2i.net

Berg er nylig hjemvendt fra gruppensførste styremøte i Grenoble. Han ble an-befalt til styret av Mark Modzelewski, tid-ligere rådgiver for Clinton-administra-

sjonen og drivkraften bak ex-presiden-tens føderale nano-program for USA.

QUO NANO, NORGE ?Terje Berg står bak seminaret «Quo

Nano, Norge?» som arrange-res i Oslo 21.mars i samar-beid med NHO. Hensiktener å gi norske ledere en inn-føring i mikro- og nanotek-nologiens kommersiellemuligheter. Berg sier det erto illusjoner som må fjernesnår vi snakker om nanotek-nologi.

For det første er ikke allenano-produkter små. Rom-ferge-programmet brukerfor eksempel nanotech i ut-viklingen av nye dekkmate-rialer. For det andre er detikke en forutsetning at be-drifter må være store for ådrive med nanotech. De fir-ma som nå dukker opp påfeltet har fra 10 til 50 ansat-te. Og nanobedrifter kanoperere hvor som helst fra.

Mange designer og utvikler ideer ogprodukter «på kammerset» og setterdem ut til videre bearbeiding på et av demange nanolaboratorier som finnes iverden. Her er det store muligheter ogsåfor norske virksomheter, sier Berg.

PÅ NANOMETERNIVÅ– Nanoteknologi er studier og manipula-sjon av materier på nanometernivå, for-klarer Berg.(En nano-meter = en milliontedel av enmillimeter). 40-åringen gikk fra studierinnen astronomi ved Universitetet i Osloover til framtidsforskning og langsiktigestrategier for 15 år siden. Fra 1997 harnanotech vært hans store lidenskap.

– Nanoteknologien er ikke lenger sci-ence fiction. Allerede i dag kan du kjøpefestklær som avviser flekker, etter hvert

vil de også kunne skifte farge. Det dreierseg om avansert skreddersøm av materi-aler på molekylnivå, sier han. I OL i SaltLake City var nanoteknologien allerede ibruk. Tysk teknologi har behandlet så-lene på enkelte ski og snowboard på mo-lekylnivå for å gjøre dem glattest mulig.

Og i framtida blir det datamaskiner i detmeste vi kan tenke oss.

BOND OG TERMINATOR DAGLIGDAGSEn ring med «din kode» – eller kanskje

en liten chip under hu-den din – åpner kon-tordøra di. James Bondeffekter er snart daglig-dags. Nanoelektronik-ken gjør at det nå lagesdatahjerner (CPU-er)som er opp til 1000ganger mindre ennden minste allment til-gjengelige i dag.

Det danske forsk-ningsmiljøet MIC iLyngby var banebry-tende. Deres nanos-witch, konstruert i1998, var med på å be-vege nanoteknologienfra teori til produkt. Ognå kryper nano innover alt. I USA har Pre-sident Bush skrinlagtoffentlig satsing på el-

bilen. Nanoteknologiens pakking av ato-mer gjør det langt mer interessant å sat-se på en framtidsbil som går på hydro-gen. Og i militære kretser jobber manmed teknologiske nyvinninger som girassosiasjoner til Hollywoods Termina-tor-filmer. Hva sies for eksempel omuniformer som filtrerer ut giftgass ellersoldater med kunstige, nanofabrikertemuskelfibre?

SELVSØKENDE MEDISINER– Innen feltet bio:nano er feilsøkendemedisiner et annet resultat av det somskjer. Farmasiindustrien sier selv at da-gens medisineringsteknologi er på stein-aldernivå. Vi bombarderer hele kroppenmed medisiner når vi er syke, selv nårkun en liten kroppsdel kan nyttiggjøreseg denne. Enda verre; du kan tilhøre

den tredjedel av pasientene som ikkekan nyttiggjøre seg preparatet i det heletatt og bare får med deg bivirkningene.

Kreftceller kan gjenkjennes på gen-nivå, og det jobbes i dag med medisinersom selv finner ut hvilke celler som ersyke og reparerer disse ved å injisere me-disinen målrettet. Kartleggingen avmenneskelige gener og medisinensevne til å lese DNA, gjør dette mulig. Vitrenger bare å skaffe oss vår egen per-sonlige genetiske profil, og den vil bli åfå kjøpt om et par-tre måneder, sier Berg.

INVESTERINGSKURVENE EKSPONENSIELLETerje Berg sier at hans nano-lidenskapskyldes barna, Anders på 8 og Erik snart5. De er motivasjonen og inspirasjonen,ettersom de pent må leve med konse-kvensene av våre nano-valg. Og vi er barei startgropa.

– Investeringskurvene innen nano-teknologien er eksponensielle, selv omsummene ennå ikke har nådd svim-lende høyder. Venturekapitalen i USAhar steget fra 100 mill dollar i 1999 til1,2 mrd dollar i 2002. De føderale midlerPresident Bush putter inn i grunnforsk-ningen er fordoblet i løpet av de to sisteårene. Det er tross alt bare 5 år siden na-noteknologien beveget seg fra teori tilprodukt, så investeringene har stø kursmot de store høyder om få år, tror Berg.

SKRIVER BOK OG DRIVER NANONETSnart blir det bok. Foreløpig manifeste-rer den seg gjennom fire rapporter levertgjennom prosjektet NanoNet. I bokategnes bl.a. scenarier av utviklingeninnenfor flere bransjeområder. Den viletter alt å dømmese dagens lys vedårsskiftet. I tilleggdrifter Berg Nano-teknologiforum forNorske Sivilingeni-ørers Forening(NIF). Egne nettsi-der skal gjøre rele-vant informasjontilgjengelig formedlemmene. NIF-satsingen er en delav NanoNet-pro-sjektet, som er denregionale organisa-sjonen av europeis-ke NanobusinessAssociation. Nano-Net er et multiklient-prosjekt åpent foralle, fra større bedrifter til studenter.Medlemskapet er fleksibelt, med tilbudom alt fra partnerskap til å betale foroppdatert og relevant informasjon. Na-noNet skal hjelpe sine medlemmer i åfatte strategisk riktige beslutninger påområder som berøres av nanotech, ogdet blir etter hvert de fleste, i følge Berg.Den regionale enheten vil koples til detglobale nettverk som både består av denEuropeiske organisasjonen (ENA), Na-noBusiness Alliance (NBA) i USA ogAsian Pacific Nanotechnology Forum

(APNF) i Asia og Australia. Dette sikrertilgangen til kontinuerlig oppdatert in-formasjon, bl.a. ved hjelp av de Road-Maps som utarbeides på viktige industri-og bransjeområder. Disse gir anvisning-er på den mest sannsynlige tidsplan forulike teknologiske forandringer og er enpekepinn på når det lønner seg å inves-tere.

SKARRE R VED MJØSABergs eget firma EIDENA AS er basisfor de jern Terje til en hver tid har i ilden.Basen er Hjellum utenfor Hamar, selvom han skarrer på r-ene og er født i Sta-vanger. Stedsvalget skyldes hans livsled-sager Ingeborg. Fra Hedmark har Terje-byttet havblikk med Mjøsas fuglereser-vat, som han ser fra kontorlandskapethan deler med kona. Paret er av detinternasjonale slaget. Hun er ansatt i etamerikansk firma og lager datasystemerfor internasjonal forsikring, for tiden foren sveitsisk kunde. Terje er etter hvertvant til å jobbe med USA og Japan påsamme tid. Da er det alltid noen som ervåken, sier han.

MORAL OG ETIKK I SVERDKAMP OG BROKTAK– Nanoteknologien setter ingen grenserfor hva mennesket kan manipulere, ogpolitiske systemer viser ingen tegn til åklare å henge med i utviklingen. Der-med er det helt avgjørende hvilke moral-ske og etiske standarder vitenskapen for-fekter, sier Berg. Terje har funnet myegod moral i gamle kampformer, noe hanhar holdt på med gjennom 25 år. Bådeorientalske og norrøne. Bare 22 år gam-mel dro han til Japan og ble der halvan-

net år. Tiden brukte han til ålære seg ulike kampformer. Fa-voritten er japansk sverdkamp;kenjutsu. Han forklarer at filo-sofien bak kampformene er al-menngyldig, og at rettferdighetog ærlighet gjelder også i norrø-ne grener. Det står å lese i Is-lands første lovsamling fra1300-tallet. Selv liker han «Gli-ma» best blant de kampgrenervåre nordiske forfedre bedrev.Glima betyr «den glade kam-pen» og er mer kjent på Vestlan-det som «broktak». Kappestri-den går ut på å rive hverandreover ende ved å feste et grep imotstanderens buksebak.

SUKSESS MED SIN SISTE CD– Når det skjer så mye så raskt og medslike konsekvenser, må mentalhygienenpleies og hodet renses for store tankermed jamne mellomrom, sier Berg. Dagår han inn i sitt hjemmestudio med gi-tar og keyboard.

Mang en kvelds- og nattetime tilbring-es med å lage musikk. Han forteller athan hadde stor suksess med sin siste CD.Den kom ut sist jul og ble laget for 2.Klasse på Lovisenberg skole i Hamar. Detvar en spesialbestilling fra sønnen An-ders, og hele klassen hans var med.

Festklær i stoff som kan skifte farge og avvise flekker. Medisiner som selv finner og reparerer syke celler i kroppen. Datamaskiner mindre enn støv-korn. – Nanoteknologien gjør dette mulig og er allerede på full fart inn i våre liv. Det forteller Terje Berg, nyutnevnt og eneste norske styremedlem iEuropean Nanobusiness Association (ENA) en tverrfaglig ekspertgruppe innen nanoteknologi i Europa.

Forbereder Nano-revo

«Innen feltetbio:nano erfeilsøkende

medisiner et annetresultat av det som

skjer.Farmasiindustriensier selv at dagens

medisinerings-teknologo er påsteinaldernivå»

«En ring med dinkode – eller kanskjeen liten chip underhuden din – åpner

kontordøra di.James Bond

effekter er snartdagligdags.»

ARBEIDSLIVB E D R I F T&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 2002 15

Terje Berg har laget sitt eget slagord: Følg med, det skjer stadigmindre. Det er med de minste tingene det skjer mest og raskest, ifølge Berg.

o lusjonen

Terje Berg holder en modell av en nano girkasse bygd opp av atomer. I na-turlig størrelse ville 100 000 slike få plass på en millimeter.

Historien om nano-teknologienNanoteknologoiens historiske problem har vært å unngå å bliavfeid som science fiction. I romkappløpets tidsalder, da fokusvar på det uutgrunnelige univers, kom Richard Feynman, ameri-kansk universalgeni innen naturvitenskap og Nobelprisvinner ifysikk, med sitt berømte utsagn: "There is plenty of room at thebottom". Han siktet til bunnen av den metriske skala. Nano ergresk og betyr dverg. Begrepet nanoteknologi dukket opp i Japanpå 70-tallet, men den amerikanske forskeren K. Eric Drexler måt-te krangle seg til en doktorgrad da han ville belegge Feynmansteorier med vitenskap. Hans redning ble støtte fra Feynman selv.Nobelprisvinnerens autoritet drev de akademiske beskyldning-ene om pseudo-vitenskap tilbake lenge nok til at Drexler fikk sindoktorgrad på MIT i 1991. Drexlers drivkraft har alltid vært envelbegrunnet redsel for hva nano-teknologien kunne bringe medseg. Lenge hadde mye foregått i det skjulte akademiske rom, ogdet var all grunn til å frykte det verste nå som vitenskapen haddekommet over Guds egen verktøykasse. Hans kall ble derfor åsørge for mest mulig åpen informasjon om det som skjedde.Drexsler etablerte Foresight Institute i 1989 i California, og sidenda har han samlet vitenskapskvinner og -menn fra hele verdenen gang i året for å gjøre opp status for de siste nyvinningeneinnen nanoteknologi. Målet er at flest mulig skal få greie på detsom foregår gjennom åpen informasjonsutveksling. En annenav aktivitene er å samle organisasjonens ’Senior Assosiates’ tilåpenhjertede diskusjoner rundt nanoteknologiens trusler ogmuligheter, og her er sjansene store for at du treffer Terje Berg ifri dressur mellom luftige og mer jordnære betraktninger!

Store gevinster i usikkert marked Halvparten av alle amerikanske toppledere tror at it-markedet får en opptur i år.Resten tror at nedgangen vil fortsette. – De som ikke tør å investere i usikre tider, erbedre tjent med å sylte ned pengene sine i banken, sier fondsforvalter Petter Qvam.

En ny undersøkelse av analyseselskapet Millward Brown Intelliquest viser at 49prosent av amerikanske toppledere tror it-bransjen går mot bedre tider i år. 44 pro-sent tror derimot at nedgangen vil fortsette i 2002.

– Du kan være temmelig sikker på at it-indeksen før eller senere vil komme tilbaketil toppnivået fra mars 2000. Selv om vi må vente helt frem til mars 2009, vil it-in-deksen gi en årlig avkastning på 15 prosent. Faktisk kan du vente i hele 17 år på at it-indeksen kommer tilbake til mars 2000-nivå, før en bankrente på seks prosent girbedre avkastning, sier Qvam.

Ny overgangsrekord i AustraliaAlan Jones ble nylig overført fra 2UE til 2GB for nærmere 250 millioner kroner. Man-nen er ikke en 23 år gammel lovende midtspiss på et profesjonelt fotballag, men en53 år gammel programleder ved en radiostasjon.Det vil si, nå er han programleder ved en annen radiostasjon enn den opprinnelige,etter en overgang som har fått konsekvenser for hele radiomarkedet i Australia, skalvi tro den danske avisen Børsen. Aksjeverdien på Sydneys mest populære reklamefi-nansiere radiostasjon, 2UE, falt med 28 millioner australske dollar etter overgangen,mens verdien på konkurrenten steg med noe tilsvarende. Jones har i årevis hatt etmorgenprogram som har toppet alle lytterstatistikker med klar margin.

LE

DE

LSE

PERSONAL

&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 200216

Om tvangJeg er ikke tilhenger av

tvang. Jeg foretrekkerfrivillighet. Men både

kvinner og menn bør blimer modige til å tenke

nytt. Det er åpenbart myeubrukt kompetanse nå.Dagens skjevfordeling i

styrene kan blant annetskyldes at menn er mer

synlige og at det derfor erflere å velge blant

FLYTOGSJEF BERIT KJØLL TILDAGEN NÆRINGSLIV.

Jan Egeland (45). Født: Stavanger. Bosatt: Oslo. Stilling: Generalsekretær i Norges Røde Kors siden

årsskiftet. Utdanning: Statsviter fra Universitetet i Oslo, har også studert i USA og i Israel. Karriere: Journa-

list i Arbeidepressen og i NRK, forskningskoordinator ved Henry Dunant-instituttet i Geneve, informasjonssjef og

senere spesialrådgiver i Norges Røde Kors, politisk rådgiver og senere fem år som statssekretær i utenriksdepar-

tementet, samt spesialrådgiver for regjeringen i Columbia. Andre oppgaver: Har hatt både nasjonale og

internasjonale toppverv i Amnesty International. Har vært involvert i en rekke fredsforhandlinger ulike steder i

verden. Mest kjent er Oslo-prosessen om Midt Østen og fredsavtalen i Guatemala. Familie: Kone, to barn og to

kaniner. Ferier: Med familien, men ikke til Syden. Har sittet mer enn nok på fly de siste 25 årene.

Foto

: Sca

npix

/Pau

l Pai

ewon

sky

LEDELSEP E R S O N A L&

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. MARS 2002 17

an Egeland snakker om internasjona-le fredsforhandlinger, ikke om årets

tariffoppgjør. Få nordmenn har vært in-volvert i like mange internasjonale kon-fliktsituasjoner som den nyansatte gene-ralsekretæren i Norges Røde Kors. Desiste 10-12 årene har Jan Egeland værtmed på et dusin fredsprosjekter i Afrika,Latin-Amerika, Europa og Asia. Han harvært megler, tilrettelegger og observatør.Han har opptrådt på vegne av frivilligeorganisasjoner som Kirkens Nødhjelp ogRøde Kors, og han har deltatt på vegne avdet offisielle Norge som statssekretær iutenriksdepartementet.

– Det har variert fra det spektakulæretil det hemmeligstemplede. Oslo-for-handlingene om Midt-Østen har vært enmediesak over hele verden i årevis, mensandre situasjoner hvor jeg har vært invol-vert sannsynligvis vil forbli hemmelige ihele min levetid.

UFULLSTENDIG FRED ELLER FULLSTENDIG KRIGOppgaven for en mellommann som for-søker å megle i en væpnet konflikt ersom regel å skape en ufullstendig fredsom et alternativ til en fullstendig krig.

– Den første jobben er å etablere enfortrolig kontakt med de som faktisk taravgjørelsene på vegne av de stridendepartene. Noen ganger går det ikke, og dumå begynne å lete etter de som har inn-flytelse hos de personene som tar avgjø-relsene. Hvem er det geriljalederen lyttertil, hvem kan jeg få tak i som har innfly-telse hos presidenten?

– Hvordan opptrer du når du bygger sli-ke kontakter?

– En megler må være veldig forsiktigmed hva som sies offentlig. Være ydmyk,være forsiktig, og holde mest mulig kjefti media. Rollen som menneskerettig-hetsarbeider og rollen som fredsmeglerer svært forskjellige. Hvis du skal frem-me menneskerettigheter gjelder det å blisett og hørt av flest mulig. Hvis du skalopptre som mellommann bør du liggelavt.

– Under fredsforhandlingene om Viet-namkrigen i Paris ble det brukt uker og må-neder på å forhandle om formen på for-handlingsbordet. Er det en situasjon dukjenner deg igjen i?

– Nei, det var nok en spesiell situa-sjon. Det er heldigvis av større betydninghvem som sitter rundt bordet. Da er ho-vedregelen at hvis vi får tak i de reelle le-derne, da vil vi ha færrest mulig personermed i rommet. Hvis hovedpersoneneikke er til stede vil vi imidlertid samlemange. Slik kan vi få haukene og duenepå alle sider sammen, og slik kan vi tref-fe flest mulig som i neste omgang forhå-pentligvis kan påvirke konfliktens reellemakthavere .

MANGE ULIKE PARTERDen klassiske historiske krigen, som iEuropa med Tyskland mot Frankrike

med England på vippen, finnes knapt idag. Læreboksituasjonen i vårt århundreer en konflikt med en sivil presidentmed bånd til det militære, en eller flerevenstreorienterte geriljastyrker, en høy-reorientert opposisjon og en høyreorien-tert paramilitær bevegelse som også harbånd til det militære. Da er det ikke nok åsamle presidenten og den viktigste geril-jalederen rundt bordet.

– Bildet kan være fullt av store og smågrupper som også slåss innbyrdes, og dumå være bevisst på hvilke signaler somgår til hvilke ledere på hvilke tidspunkt.Du må ha kontakt med alle, samtidigsom du ikke gir ufortjent legitimitet tilrene banditter. Men motsatt, hvis freds-megleren avfeier enunderordnet militsle-der med at han ikke erviktig nok, kan det tol-kes som en oppfor-dring til å gå ut og sky-te noen tusen lands-menn. Da kan han jokomme tilbake som enstor krigsherre og plut-selig være viktig nok.Men det er fullt muligå ha indirekte kontaktmed en illegitim part,for eksempel i Colom-bia hvor en narkotika-barons private vaktstyr-ker kan være en reellmilitær faktor.

ABSURD VENNSKAP– Hvor tett slipper du forhandlingsparteneinnpå deg? Kan du bli kamerat med en ge-riljaleder med mange tusen liv på samvittig-heten?

– Det kan oppstå et slags absurd venn-skap mellom partene i slike situasjoner.De drikker vin og spiser sammen, de lerav de samme vitsene, men det forhin-drer ikke at de fortsatt har som formål ådrepe hverandres soldater og medhjel-pere. Det er et makabert skuespill. Sommegler må du huske at du er der for ålegge press på dem til å inngå en fredsav-tale, ikke for å vinne personlige venner.Men for all del, jeg har fortsatt kontaktmed mange mennesker som jeg er blittkjent med i slike situasjoner, og jeg harfortsatt ukentlig kontakt med min etter-følger i Colombia.

– Men megleren er ikke avhengig av å blilikt?

– Jeg vil heller si at megleren er av-hengig av ikke å bli mislikt. Kommer duimidlertid fra USA og heter Richard Hol-brook, da blir du tatt alvorlig uansett.Han representerer et muskeldiplomatisom ingen kan overse. Men supermak-ten har et moralsk problem, og der harden lille stat uten verken pisk eller gulrotet stort ubrukt potensiale. Norge er etland ingen frykter, og vi er et land meden indre utenrikspolitisk enighet som

gjør det mulig å arbeide i samme sporselv med skiftende regjeringer. Bare sepå Sri Lanka. Her er Norge dypt invol-vert, selv om vi har hatt tre utenriksmi-nistre fra tre ulike partier de siste fireårene. Den største feilen vi kan gjøresom nordmenn er å undervurdere våreegne muligheter til å bidra, og det gjordevi på 1970- og 1980-tallet.

BESSERWISSER– Hvilke feller kan du gå i med hensyn tildin personlige opptreden?

– Jeg kan ikke være en besserwissersom argumenterer med at jeg har erfa-ring i å løse andres problemer. Alle vilhevde at deres egen situasjon er unik, og

de vil selvsagt langtpå vei ha rett. IGuatemala vil de siat «vi vet at du ar-beidet med freds-avtalen i Midt-Øs-ten, men dette eren helt annen situ-asjon». Det sammesier de i Colombia,på Balkan og i SriLanka.

– Er det lett å gåseg vill i kulturelleulikheter i hva somer god og dårlig opp-førsel?

– Det finnes råd-givere som hargjort karriere av åforklare nordmenn

hvordan de skal bukke for japanere oghvordan de skal unngå å få kinesere til åtape ansikt. Mye av dette er bare tull. Ki-neserne er eksperter på å utnytte vårvestlige usikkerhet om hvordan vi skaloppføre oss i Kina. De er profesjonelle tilfingerspissene når det kommer vestligedelegasjoner som vil snakke menneske-rettigheter, men ikke helt vet hvordan.Spør du meg, så er alminnelig norsk fol-keskikk godt nok. Det er som i et selskaphjemme, ikke snakk for mye, ikke masfor mye, ikke le for mye og ikke drikk formye. Og omvendt, det som er uhøflig iNorge er uhøflig andre steder også.

MORALSK FORDØMMENDE– Hvor langt kan du gå i å være moralskfordømmende overfor en part som du vethar gjort seg skyldig i grusomheter?

– Ønsket om å oppnå fred og ønsketom å ivareta menneskerettighetene kanstå mot hverandre. Slår du generalen ihodet med en fangeliste fra AmnestyInternational går kanskje samtalene ilås. Gjør du det ikke så har du kanskjeforsømt en mulighet. Den beste regelener å være tålmodig. Du kan gjøre mer idet tiende møtet enn du kan i det første.Har du flere møter med en aktør må dujo før eller senere legge frem de forsla-gene som betyr noe. Du kan få et avslag,