Click here to load reader

Pengevirke nr 4 -2010

  • View
    230

  • Download
    8

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Tidskrift for ny bankkultur - Utgis av Cultura Bank og Merkur. tema: Endringer

Text of Pengevirke nr 4 -2010

  • Et godt liv uten olje

    Endring gjennom dialog

    Unge verdensborgere under pen himmel

    PEngEvirkEnr. 4 2010

    Tema:

    Endringer

    Tidsskrift for ny bankkultur Utgis av Cultura Bank og Merkur

  • Endringer

    Vi hper at noe skal skje. Vi hper at mektige politikere skal vedta avtaler som kan skape rettferdighet, redde klimaet, redde artsmang-foldet og sikre at alle bde i ntid og framtid fr tilgang til mat og rent vann. Det kan virke som om dette arbeidet str stille, men vi kan likevel ikke gi opp. Som velgere m vi vre villige til sttte de mest handlingsdyktige politikerne.

    Som individer og medborgere kan vi ogs underske hvordan vi selv kan bidra til at noe skjer. Det finnes i dag mange enkeltmennesker som gjr viktig arbeid p en rekke ulike omr-

    der. Det finnes ogs mennesker som gr sammen i strre grupper med intensjon om stake ut en ny kurs. Eksempler p dette er Camphill-lands-byer, kolandsbyer og det som kalles Transition Towns. I Danmark er de frste skritt tatt i ret-ning av disse siste.

    Mange forsk p samarbeid har strandet som en flge av manglende evne til dialog, selvinnsikt og andre ferdigheter som kreves i et slikt arbeid. Skal vi oppn endringer av betydning m vi der-for jobbe p tre plan, bde politisk, med konkrete prosjekter og med vr personlige utvikling.

    I Merkur sker udln p baggrund af svel konomiske som etiske, sociale og miljmssige vurderinger. Ved at finansi-ere projekter ud fra disse kriterier nsker Merkur at pvirke samfundsudviklingen i en bredygtig retning. Mange af Merkurs lneprojekter har inspireret andre og givet impulser til videre udvikling. Merkur nsker sledes med sit virke at rkke udover den umiddelbare finansiering og virkeliggrelse af konkrete ini-tiativer. Omkring 17.000 privatkunder, virksomheder, foreninger og institutioner har p dette grundlag valgt at benytte Merkur som deres pengeinstitut. I kraft af udlnspolitikken fr Merkurs indlnere yderligere mulighed for at remrke opsparingen til srlige forml, f.eks til kologisk eller biodynamisk jordbrug, kologisk byggeri, vedvarende energi, bredygtig produktion og handel, kosamfund og bofllesskaber, frie skoler og brneha-ver, institutioner for social omsorg, kunst og kulturel virk-somhed. Merkur har i jeblikket en balance p ca. 1,7 mia. kr. Af det samlede udln udgr de almennyttige, samfundsgavnlige projekter hovedparten. De vrige udln er til private fortrinsvis til boligforml.Merkur har afdelinger i Aalborg, rhus, Odense og Kbenhavn.

    Merkur, Vesterbrogade 40, DK-1620 Kbenhavn V,Tlf. +45 70 27 27 06,[email protected], www.merkur.dk

    Cultura Bank driver sin virksomhet etter prinsippene for social banking. Det innebrer for det frste at utlnsformlene vurde-res etter etiske kriterier, og for det andre transparens det vil si at innskyterne fr vite hva pengene lnes ut til. Cultura Bank arbeider for at etikk og moral skal innarbeides i det konomiske liv gjennom et nytt syn p penger, konomi og lnnsomhet, hvor man ikke ensidig fokuserer p egennytte. Cultura finansierer blant annet prosjekter som kan forbedre kosystemene, skape renere luftmilj, gi verdige sosiale forhold, dekke behov for omsorg og gi barn og ungdom bedre oppvekst-vilkr. Spesielt kan ogs nevnes samarbeidet med det europeis-ke garantifondet (EIF), om en garantiordning for etablerere og smbedrifter. Cultura samarbeider med lignende bankinitiativer i andre land og med organisasjoner som WWF og Redd Barna, Norge.Cultura har en balanse p ca. 440 mill. Nok. Det er 16 medarbei-dere p kontoret i Oslo. Banken har kunder over hele landet.

    Cultura Sparebank, Postboks 6800, St. Olavs plass,N-0130 Oslo, Tlf. +47 22 99 51 99,[email protected], www.cultura.no

    Av Arne gaard

    SidE 2 PEngEvirkE 0410

  • 48

    10

    14

    30

    innhold

    Tema: Endringer 4

    Et godt liv uten olje 4

    kosamfunn er levende eksempler p brekraftig omstilling 8

    Unge verdensborgere under pen himmel 10

    Endringspunkter 12

    Endring gjennom dialog 14

    Bli en inspirasjonskilde p jobben 16

    Smnytt 18

    Ashoka samler mennesker som forandrer verden 20

    konomer med fokus p milj og samfunnsansvar: P. A. Payutto 22

    Nytt fra Cultura 24

    Leserkontakt 28

    Med heklenl som vpen i miljkampen 30

    Aktuelle bker 32

    Kommentar: Vi lever p kreditt 34

    0410 PEngEvirkE SidE 3

  • I et nybygget halmhus kledt med hvit kalkleire og lerketre, solfanger p taket og store sydvendte vinduer med energiglass mter jeg Mira Illeris og Esben Schultz. Mira og Esben er to av ildsjelene i Danmarks frste Transition Town-initiativ. Dette er en ny grasrotbevegelse som arbeider for strre brekraftig-het og motstandskraft. De kaller det for Syltemae Omstilling. Navnet skal gi positive assosiasjoner til den vakre naturen i Syltemae dal, hvor elven bukter seg gjennom landskapet p Sydfyn.

    Mira Illeris og Esben Schultz bor i Den Selvforsynende Landsby ved Vester Skerninge, som ligger i Syltemae dal. Herfra driver de sitt eget firma Lev bredyktig, hvor de arbeider med brekraftighet og permakultur. Sammen med tre andre innbyggere fra lokalomrdet i Syltemae har de satt seg som ml om mobilisere lokalbefolkningen, bedrifter, institusjoner

    Et godt liv uten oljei omrdet ved Syltemae dal p Sydfyn er danmarks frste Transition Town-inititativ i full sving. Mlet er gjre innbyggerne mer selvforsynte, slik at de er bedre rustet til den dagen oljeres-sursene er borte

    Av Henrik Platz

    og skoler for skape brekraftighet, lokal motstandskraft og selvforsyning, fr den billige ressursen olje tar slutt.

    Oljemangel og klimaendringer kan f store konsekvenser for vrt daglige liv, om vi ikke begynner handle n. Det er ikke nok sette energispareprer i lampene eller ha en ukent-lig vegetardag. Det skal langt sterkere og mer gjennomgri-pende forandringer til for lse de globale problemene. Og problemene skal lses lokalt i fellesskap. Dette er den grunn-leggende ideen i Transition Town-bevegelsen, og p verdensba-sis finnes det n over 300 offisielle slike initiativ.

    den positive visjonenKlimadebatten er dominert av negative budskap, som mange har blitt immune mot ta inn over seg. I stedet gr vi rundt oss selv og setter oss heller ned og ser p tv, mener Mira og Esben.

    Mira Illeris og Esben Schultz fra Syltemae Omstilling og Den Selvforsynende Landsby nyter rets frste selvproduserte melon i drivhuset sammen med barna Jelva og Eigil. Foto: Henrik Platz

    SidE 4 PEngEvirkE 0410

    TEMa: EndringEr

  • Vi m skape et positivt fremtidsbilde, som alle kan knytte seg til. Det er et mye mer kraftfullt verkty enn en hevet pekefin-ger og drlig samvittighet, som har preget miljbevegelsens arbeid gjennom flere tir:

    Det handler om skape en positiv visjon og en drm for fremtiden. Vi skal skape fokus p hvordan det skal bli. Det skal vre s konkret at vi kan lukte det, at vi kan hre det, at vi kan se fremtiden for oss. Vi skal konkret forestille oss hvordan vi gr ned til det lokale markedet og mter dem som har dyrket frem grnnsakene. Vi skal kunne forestille oss hvor flott det kan bli hvis landbruket vrt ikke bare er store monokulturer og jorder, men hvor det ogs er skoger og enger, hvor ender og dyr gr sammen. Vi skal kunne forestille oss fuglesangen og insektenes summing i stedet for en masse larmende maskiner, forteller Mira Illeris fra Syltemae omstillingsinitiativ.

    Om det er mange nok av befolkningen i Syltemae og omgi-velsene som deler visjonen om et mer selvforsynende og robust samfunn, er det mulig begynne bevege seg i denne retnin-gen. Vi har ikke tid til sitte og vente p politikerne lenger,

    mener Mira og Esben. Omstillingen skal skje nedenfra. S kan politikerne komme med senere. Planen er utarbeide en frem-tidsvisjon med en energireduksjonsplan for r 2030.

    Siden januar har Syltemae Omstillingsinitiativ arrangert foredrag og kurs om klimaforandringer og avhengigheten av olje. Fra september arrangeres det workshops i temagrupper, hvor det arbeides konkret med skape lokal motstandskraft ut fra lokale ressurser og kunnskap, reduksjon av transport, lokal produksjon av brekraftige matvarer, lokal valuta og konomi, lokal og brekraftig husbygging, fornybar energi og den psy-kologiske omstillingen.

    Det kom vel 20 mennesker til det frste temamtet i sep-tember om lokal, frisk og brekraftig mat. Det var riktig god stemning med mange ideer og tiltak, som en arbeidsgruppe n arbeider videre med. Vi har allerede kontakt med rundt 100 mennesker her i vrt lokalomrde, hvor det bor ca 5 000 inn-byggere. Mange kommenterer det positivt, selv om de ikke har deltatt p mtene. Snart skal vi plante nttetrr p en sentral plass i landsbyen Ulblle, forteller Esben Schultz.

    den Selvforsynende Landsby

    Ideen med Den Selvforsynende Landsby ved Vester Skerninge p Sydfyn er skape en levende, sosial og kologisk bosetning basert p permakultur og en hy grad av selv-forsyning. Det samlede arealet i landsbyen er p 15,5 hektar, hvorav 3,5 hektar gr til boliger. P stedet bor det 28 voksne og 32 barn.

    Landsbyens innbyggere er bredt sammensatt nr det gjelder bakgrunn og utdanning. Miljingenir, kologisk bonde, agronom, pedagog, lrer, jordmor, gymnaslrer, forsker p brenselsceller, journalist og IT-programmerer er noen av yrkene blant innbyggerne. Og i tillegg bor det frtidspensjonister og studenter her. Flere arbeider deltid, har sin egen virksomhet eller hjemmearbeidsplass for spare p energien til transport og for kunne arbeide i nrmiljet sitt.

    Landsbyen fungerer etter kolonihage-modellen. For flytte inn betaler hver voksen et innskudd p 25 000 kroner i foreningen Den Selvforsynende Landsby. I tillegg betales det 50 000 kroner for infrastruktur (vann, kloakk, strm, telefon), fr man fr en lei-ekontrakt p en tomt p 800 kvadratmeter. Hver mned betaler innbyggerne knapt 1 200 kroner i leie av grunnen, b