Helse Vest IKT viser ansikt

Var DU påHøstSUS?Se bildene!

Hvordan er det å jobbe i ambulansen?6 stykker forteller

RUS: Si fra om hva du ser – det er ikke så vanskelig

Vår mann i London-OL

Les intervjuet!

Skjult talent i øre-nese-halsavdelingen

INTERNBLAD FOR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUSHELSE STAVANGER HF

KLARER DU Å KNEKKE JULENØTTENE?

KLARER DU Å KNEKKE JULENØTTENE?VINN PREMIER!

nr. 02 | 2011

SIDDIS SJØNNASNår virkeligheten blir litt mye, er Hollywood rett rundt hjørnet

GI GAVEKORT TIL GODE FILMOPPLEVELSERKjøpes i billettskranken på SF Kino.Gavekort gir alle gleder! Stavanger & Sandnes. Billettbest./info: 51 51 07 00. www.sfkino.no

AD

R&

D. F

OTO

: A. N

OR

HEI

M

fra Dalr dHa

ane?fra Dalasient Har du en p

ane?asient

fr ane?fra Dalane?

Hjem

tilbud som skal golumbus har i samarbeid med PK

Bestillingsbuss

jøre detsom skal ggjolumbus har i samarbeid med P

Knutepunkt

albuen å reise til og fra SUS: jøre det enklere for dasientreiser utolumbus har i samarbeid med P

Rute E90

albuen å reise til og fra SUS: ollektiv-viklet et kasientreiser ut

SUS

albuen å reise til og fra SUS: ollektiv-

det lar seg g

VIKTIG Å

tilbudet kjent. Det er flott om du også kor å gi flest mulig en sjanse til å ta dette i bruk, håper vi du vil hjelpe oss med å gF

jøre.

KALLER INNVITE FOR DEG SOM VIKTIG Å

eg ggjtilbudet kjent. Det er flott om du også k

or å gi flest mulig en sjanse til å ta dette i bruk, håper vi du vil hjelpe oss med å g

E90V

an tilpasse innk

VITE FOR DEG SOM Enkelt og behagelig mellom SUS -

tilbudet kjent. Det er flott om du også kor å gi flest mulig en sjanse til å ta dette i bruk, håper vi du vil hjelpe oss med å g

allinger til rutetidene så langt

Vikeså - Egersund og HEnkelt og behagelig mellom SUS -

an tilpasse innkor å gi flest mulig en sjanse til å ta dette i bruk, håper vi du vil hjelpe oss med å g

allinger til rutetidene så langt

Vikeså - Egersund og Hauge!Enkelt og behagelig mellom SUS -

jøremed å ggj

kl. 08.v åPrø

tirsdagv åPrø

Har d

Har d

Har du

KA

07.35 09.3005.30auge:

anger til SUS

v - frte behoe mest behau surfe hele

Egersund og H

11.3005.55

09.3005.30

ganger til SUS

ådløst a trv - fr, agelige busserr,

eien hjem. an du surfe hele v

Vikeså - Egersund og Hauge!

hjem til et knutepunkt hdet tilbud om bestillingsruter frInnenfor tidspunktene spesifisert o

t knuted om bestidspun

torsdv åPrø

fredav åPrø

Har d

Har d

t d lt bli

Vikeså:

gersund:

14.05

08.37

08.15

15.05

10.22

10.00

06.22

06.00

a SUSanger fr

ganger markert med gult blir innstilt i

06.25

06.47

16.05

12.22

12.00

15.05

10.22

10.00

06.22

06.00

a SUS

asientreiserPinformasjon om bestillingsrutene, kontakt ekspressbussruten E90. Ønsker du mer hjem til et knutepunkt h

, eleiserr,jon om bussrutt knute

06.12 - 19.08.122.11 - 01.01.12, 3ert med gult blir

09.04.12 og 23.06.12 - 19.08.12.periodene 17.12.11 - 01.01.12, 31.03.12 -

ganger markert med gult blir innstilt i

4 på pulsen 02 | 2011

PÅ PULSEN Innhold | 02 2011

06 HELSE VEST IKTLøser dataplundermed et smil

12 AKANSnakk med din kollega om alt – også rus

22 SMÅSTOFF

07 SAFER:Trygg trening

14 ØSTERLIDELærer å mestre livet

07 SMÅSTOFF

09 SYKKELLEGENMøt Stein Ørn

B

18 SAFER:Trygg trening

24 BJØRN EIDSVÅGi HøstSUS 2011 30 JOBBEN MIN

6 i ambulansen

34 POSTKASSEDine egne meninger31 BEREDSKAP

Når krisen oppstår

29 TRYGG PÅ FACEBOOKNoen gyldne regler

på pulsen 02 | 2011 5

2011 GÅR MOT SLUTTEN, og jegmener vi har mye å være stolte av i foretaket vårt. Vi har behandlet flere mennesker enn noe år tidligere, og vi leverer behandling av høy kvalitet. Vi harfått kontroll over økonomien og vi ligger i skrivende stund godt an til å nå våre budsjettmål for 2011. Vileverer medisinsk forskningsom aldri før, og ved utgangen av året passerer vi 100 doktorgrader blantvåre ansatte. Det er jeg svært stolt over, og jeg vet detkommer pasientene våre tilgode – og det stimulerer vårtfelles faglige miljø. Satsingenpå forskning og fagutviklingskal fortsette i 2012. Vi erogså en av Rogalands størsteutdanningsinstitusjoner, ogutdanner mange ulike typerhelsepersonell. Å driveutdanning av fremtidens helsepersonell er en lovpålagtoppgave og hjelper oss årekruttere, men jeg mener også det gir en rekke positive effekter for vårkultur, holdningen til kunnskap og forarbeidsmiljøet. Vi er et populært lærested,og vi er også i stand til å løse ytterligereoppgaver innen utdanning av helse-personell om oppdraget skulle komme.

Befolkningen i vårt opptaksområde hartillit til oss, det viser omdømmemålingenesom Helse Vest RHF utfører regelmessig.Vi er førstevalget for de fleste pasienter ikommunene vi står til tjeneste for, og detskal vi være. Pasienter som har ventetlenge og får tilbud om å reise til behand-ling andre steder for vår regning takkergjerne nei, og vil heller vente hos oss. Detkan vi ta som et positivt signal, men viskal også bruke det som inspirasjon for åfå ventetidene ytterligere ned. Fremdeles venter mange pasienter lenger enn vi skulle ønske for å komme til oss.Fremdeles opplever pasienter at vi ikke klarer å overholde fristene for

behandlingsstart. Det kan vi ikke være fornøyde med, og vi må stadig jobbe medå forbedre pasientflyt og kapasitet. Noen steder er det flaskehalser i vårt system sommå løses, og dette er et viktig fokusområdefor meg som administrerende direktør ogfor styret.

2012 blir et spennende år,med starten på samhandlings-reformen fra 1. januar. Jeg eroverbevist om at retningensom reformen peker ut er denriktige. Det er helt nødvendigå la spesialisthelsetjenesten fåkonsentrere seg om det mestspesialiserte i større grad, og åla kommunene vokse inn i etstørre ansvar for en del av detspesialisthelsetjenesten i dagtar seg av. Dette er nødvendigbåde for at ressursene skalstrekke til økonomisk i fremtiden, og for å sikre at vibruker fagfolkene riktig – vivet at de kanskje blir vår aller

knappeste ressurs. Derfor er det også så viktig å legge til rette for at HelseStavanger HF er et attraktivt sted å begynne å arbeide - og et attraktivt sted å fortsette å arbeide. Det er mitt ansvar –men også vårt felles ansvar.

Jeg opplever at foretaket vårt er godtforberedt på samhandlingsreformen og at dialogen med våre samarbeidende kommuner er god. Det er likevel ikke til å legge skjul på at det er en del usikkerhetrundt hva effektene av reformen vil bli –men jeg tror at så lenge vi er enige ommålene og fokuserer på pasientenes beste,så kan alt annet løses.

God jul og godt nyttår – og tusen takk for innsatsen for pasientene og for HelseStavanger HF i 2011!

Bård LilleengADMINISTRERENDE DIREKTØR47 JULENØTTER

Hva vet du om julen?

40 FRA PRESTENJul – etter juli 2011

F R A D I R E K T Ø R E N

Kjære kolleger i Helse Stavanger HF!

“Vi er førstevalget for

de fleste pasienter i

kommunene vi står

til tjeneste for, og

det skal vi være.

36 HEFTIGE HOBBYERBlåser i hornet

43 JULEKAKETESTDe 7 sorter à la butikkversjon

6 på pulsen 02 | 2011

Løser dataplunder med et smilDe er elsket og utskjelt. De må høyne bemanningen etter fellesferier på grunn av dårlighukommelse. De mottar over 8000 e-poster og 8000 telefonhenvendelser i måneden.Velkommen til Kundesenteret i Helse Vest IKT. TEKST: LARS RASDAL FOTO: ØYVIND BLOM (HELSE BERGEN HF)

vi besøker: helse vest iktB

I HAR ALLE vært der. Det er noen få, korte minutter til du må være ferdig med

oppdraget. Du er nesten klartil å sende eller skrive utdokumentet, men så…Feilmelding på blå skjerm!Du slår ut med armene, oghiver deg på telefonen. Et solid steinkast fraHaukeland universitetssjuke-hus, i en ærverdig telegrafbygning fra 1910 tegnet av Per Grieg, sitter saksbehandler Stine Linn Hjertås og kollegene i Kundesenteret og mottar henvendelser i stort volum.– De vanligste problemstillingene erknyttet til smartkort eller glemte passord. Ellers får vi spørsmål om alt

mellom himmel og jord. I dag morgesfikk jeg telefon fra en kunde som ikke

fikk startet pc-en. Det viste segraskt at hun bare hadde slåttskjermen av og på, og problemetløste seg når hun trykket på riktig knapp, forteller hun.

TrafikkaosMed 25.000 brukere, 800 systemer og 16.000 pc-er fordeltpå fire helseforetak, har de 66ansatte i IKT-fagsenter nok åhenge fingrene i. Kundesenteretutgjør førstelinjen i brukerstøt-

ten, og opererer etter følgende standard:De skal besvare minst 80 prosent avtelefonene innen første minutt, besvareall e-post innen to timer og løse 70 prosent av sakene innen én time. I etasjen over sitter den såkalte andre-linjen, som gir hjelp til operativsystemer,applikasjoner og henvendelser som er

V

“Vi får spørsmål om altmellom himmel og jord”

STINE LINN HJERTÅSSaksbehandler, Kundesenteret

• På store dataskjermer i Kundesenteret kan man til enhver tid følge med hvor mange saksbehandlere som er logget på, hvor mange som er ledige,hvor mange kunder som står i kø og hvor lang estimert ventetid er. DIPS-henvendelser har en egen telefonsløyfe som blir betjent av et team på fire.

på pulsen 02 | 2011 7

mer ressurskrevende. I tredje etasje jobbes det med tilgangs-behandling – å gi rett person retttilgang til rett tid. Henvendelserrelatert til DIPS blir tatt imot avet eget team av saksbehandlerepå Kundesenteret via egen, prioritert telefonsløyfe. Og allehar det brenntravelt mandagerklokken 08.10.– Når kontoransatte har kommetpå jobb, har hengt fra seg, sagthei til kolleger og slått på pc-en- da står alt på hodet. Det slår sjeldenfeil, forteller seksjonsleder ThomasYrvin.

Men ikke engang mandager kan slåtrafikkaoset som følger i kjølvannet av fellesferien om sommeren. Da gårKundesenteret fra halv til maksimalbemanning.

– Når ansatte er kommet tilbake fra en så god ferie atalle passordene har gått iglemmeboken, da må vihanke inn alt hos oss somkan snakke i telefonen, sieravdelingsleder Fredrik Eldøyved IKT-fagsenter.Det kan det imidlertid bli enendring på nå som den nyenettsiden Samlepunktet er på plass i alle foretakene.Portalen gjør det lettere for

brukerne å bestille nye tilganger og passord selv.

Kokebok for IKTAlle de 700.000 sakene som er registrerti sakssystemet siden 2005, er omhyggeligloggført på en slik måte at saks-behandlerne kan søke dem opp igjen.

“Når en sak blir løst førstegang, lager saksbehandlerenbruksanvisning for hvordan

problemet skal løses”FREDRIK ELDØY

Avdelingsleder, IKT-fagsenter

• Kundesenteret holder til i en verneverdig, arkitekttegnet telegrafbygning fra 1910. Saksbehandlerne hjelper 25.000 brukere med 800 ulikesystemer fordelt på 16.000 pc-er i Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Førde, Helse Bergen, Apotekene Vest og Helse Vest RHF.

8 på pulsen 02 | 2011

– Når en sak blir løst første gang, lagersaksbehandleren bruksanvisning forhvordan problemet skal løses. Resultateter at vi har en gigantisk kokebok medoppskrifter for det meste, forteller Eldøy.

Ett av de mest omfattende IKT-prosjektene i nær fremtid er oppgraderingen til operativsystemetWindows 7, som begynner allerede før jul for Helse Vest RHF. For helse-foretakene vil utrullingen skje i løpet av2012. Kundesenteret stålsetter seg foren krevende periode.

– Windows 7 blir først og fremst et stort løft for sikkerheten, men vil ogsåredusere påloggingstiden. Den størsteforskjellen for brukeren er nemlig atman ikke får installere noe selv, og atdet ikke er mulig å overfylle skrivebordetmed dokumenter. Det blir en stor forbedring, men vi er forberedt på at det også vil føre til en del frustrasjon, sier Eldøy.

Fornøyde brukereI kundeundersøkelsen tidligere i år svarte 85 prosent av brukerne at de var ”godt eller svært godt fornøyd” med Helse Vest IKT. Mange av oss har vel kjent trangen til å lempe både tastatur og pc ut nærmeste vindu når skjermen blir blå eller papiret splitter seg i printeren.

Merkes denne type frustrasjon av saksbehandlerne i Ibsens gate?

– Når jeg begynte å jobbe her ble jegoverrasket over hvor høflige kundene er i telefonen. Bare en sjelden gang treffervi på noen som er kjempestresset og lar sinnet gå utover oss, sier Hjertås.

– Det er noe som heter å være ”tøff på tastaturet”, men det kan også gå en kule varmt på telefonen innimellom.Ansatte har det travelt i hverdagen og har ofte stort arbeidspress. Da må vi ha forståelse og empati for at de opplever de har et stort problem, og vi må gjøre vårt ytterste for å hjelpedem. Dersom noen går over streken,pleier vi å si at ”vi vil hjelpe deg når du er klar til å ta imot hjelp, og kan ringe deg opp igjen senere”, sier Eldøy.

Vandrehistoriene om både hyggelige ogmindre hyggelige kunder er mange. For eksempel den om overlegen somringte og sa det gikk så tregt å logge seg av og på pc-en. Via fjernstyring så saksbehandleren at han hadde formye på skrivebordet, og at han måtterydde. Da ble legen sint og lurte på hvordan i all verden saksbehandleren

kunne se at han hadde det rotete påkontoret.

Eller historien om kunden som ringteunder en mislykket nødstrømsprøve ogfortalte at det ikke gikk an å skru på pc-en. Når saksbehandleren ba om åsjekke strømtilførselen, svarte kunden at det ikke var mulig. Det var nemligumulig å se noen verdens ting på kontoret, som i likhet med hele bygningen var totalt mørklagt.– Vi ser at det er skjedd mye de sistefem årene. De som savner rettetasten på skrivemaskinen eller omtaler pc-ensom ”harddisken” er på vei ut. Det kommer til flere og flere ansatte somhar brukt pc daglig siden videregåendeskole, sier Eldøy.

– På Kundesenterets telefonsvarer siesdet at mange dataproblemer kan løsesmed en omstart. Trenger vi egentligKundesenteret?– Med det volumet henvendelser vi får,er svaret absolutt ja. Selv om systemeneblir mer og mer robuste øker de også istørrelse og kompleksitet. Vi vil alltidvære klare til å hjelpe, sier Eldøy. n

“For oss står pasientenalltid i fokus”

SYNNØVE FURHOVDENSaksbehandler, Kundesenteret

HELSE VEST IKT

• Er et aksjeselskap eid av Helse Vest RHF

• Er organisert i fire seksjoner: Virksomhetsutvikling, tjenesteutvikling, tjenesteproduksjon og IKT-fagsenter

• Har 250 ansatte. 66 jobber i IKT-fagsenter, derav 23 i Kundesenteret.

• Gir support til 25.000 brukere, 800 ulikesystemer og 16.000 pc-er fordelt på RHF og fire HF

• Kundesenteret har siden 2005 registrert 700.000 saker i sakssystemet.

• Kundesenteret har telefon 55 97 65 40 Åpningstider: Hverdager (07.30-22.30) og lørdager (08.00-15.00).

c

vi besøker: helse vest iktB

på pulsen 02 | 2011 9

SYKKEL-LEGEN

Høsten 2010: Sydney, Australia. Innspurt i fellestarten i sykkel-VM. Vinner: Thor Hushovd – den første norskeverdensmesteren på sykkel fellesstart. Det var dagen da alt stemte. TEKST: GOTTFRED TUNGE FOTO: SVEIN LUNDE

10 på pulsen 02 | 2011

ET VAR DAGEN da kanskje den bitte lille detaljen avgjorde. Dagen da alle forberedelser, all trening, utstyr, mat og næring gjennom 230 kilometer var

på plass. Det var også dagen da alleandre som hadde en finger med i spilletfikk sin evaluering. I dette sirkuset varogså Stein Ørn, legen og kardiologen fra SUS. Sykkeltreneren, familiemannenog forskeren fikk også sitt ”betyg”, somsvenskene sier.

Ikke bare besto han. Fram mot de olympiske leker i London har han hovedansvaret for det medisinske støtteapparatet for syklistene. Og skal vi tro Ørn, har tre av dem kapasitet til å vinne gull.

- Jo da, Thor (Hushovd) kan vinne,Edvald (Boassen Hagen) og Alexander(Kristoff) kan vinne, om alt klaffer, sierØrn med slik overbevisende stemme du bare hører når personen bak vet nøyaktig hva han snakker om.

Proffer over hele linjaI gamle dager (og det er ikke mer enn 20-25 år siden) ville et landslag som representerte Norge kanskje ha en enslig lege som sitt medisinske støtteapparat. ”Nikkersadelen” somorganiserte og skapte sitt revir stort settrundt Oslo, er for lengst borte i norsktoppidrett. Nå er det profesjonalitetover hele linja. Ekspertene og fagfolkene har rykket inn. Og de blirpresset til forbedring og utvikling hele tiden.

- Gjør man feil, enten det skyldes detene eller det andre, er veien til utgangs-døra kort, understreker Ørn.

Det er ørsmå detaljer som skiller klintenfra hveten. Også i toppidretten. Gjennomsin egen aktive periode som trener og leder i Stavanger Sykleklubb, aner-kjenner han kravene til norsk toppidrett.De er tøffe, men de utfordrer et miljøsom er der for akkurat det formålet: Ågjøre norske syklister optimalt forberedtog klare når det gjelder. Det faglige fundamentet er utrolig viktig, og hvis du i tillegg har erfaring fra toppidrett, sliksom Stein Ørn, vil du være enda merinteressant.

Kontroll med dopingenNoen tar snarveier for å bli best. Og sykkelsporten har måttet bøye hodetmer enn én gang for noen av de mestskandaliserte dopingavsløringene i internasjonal toppidrett.

- Doping?- Juks, konstaterer Ørn umiddelbart.

- Sykkelsporten har måttet gjennomgåhelt nødvendig oppvask etterfulgt av systematisk oppfølging med hyppig

testing. Internasjonalt har det vært nødvendig at ”alle” har akseptert dennetette og synlige testingen. I dag nøler jeg ikke med å hevde at sykkelsportenkanskje er en av de reneste av alle destørre idrettene. Det blir stadig mindrejuks, og det kan man lese ut av selve rittene. Det sykles langsommere i dagenn for få år siden. Dessuten ser manikke lenger at ”EPO-syklister” stikker avalene i fjelletappene, nær sagt uten åbruke krefter. Et sykkelritt i dag er heltannerledes taktisk enn for få år siden.Og det skyldes først og fremst at syklistene er rene.

Skuffelsen i VM-uttaketFor Ørn med sitt klare medisinskeansvar, er det likevel noen ganger vanskelig å ikke blande seg inn i dedelene av syklistenes hverdag, enten itrening eller ritt, som han ikke haransvar for. Det var ikke lett å godta atAlexander Kristoff ikke ble tatt ut til sykkel-VM i København på etter-sommeren. Kristoff hadde hevdet seghelt i teten i flere internasjonalt sterkeritt og han var norsk mester. I tillegg har og hadde han den uvanen at han spurtslo Hushovd og Boassen Hagen.Også i 2011.

Alexander Kristoff er fra Stavanger, han har i en årrekke hatt Ørn som trener og han har de siste årene værtrangert blant Norges beste syklister.Stein Ørn og sønnen Alexander Kristoffhørte den offisielle begrunnelsen for at han ikke ble tatt ut. De har aldriakseptert den. Å være best, som toppidrett går ut på, holdt ikke.

“I dag nøler jeg ikke med å hevde at sykkel-

sporten kanskje er en avde reneste av alle de

større idrettene.”

folk: sykkellegenB

D

på pulsen 02 | 2011 11

Kristoff ble offisielt ofret for at lagetskulle bli bedre.- Idrett er en modell av livet, sier Ørnuten å trekke denne spesielle episodeninn som et bilde på akkurat det.

- Du må lære deg å mestre mange forskjellige, men også ganske vanligeting. Du setter deg mål, og du måler degselv på om du lykkes. Noen dager er dui form, andre ganger ikke. Skader og

motgang, forventninger og trykk utenfra fra trener, venner eller de allernærmeste. Dette og mange andre tinglever en toppidrettsutøver med i sinhverdag. Men det er jo i bunn og grunnveldig likt livets forventninger og krav.

Hektisk hverdagI løpet av intervjuet sitter, står og gårhan som om han var midt i en trenings-økt. Telefon og calling kimer i ett.

– Jeg har ikke tid til å trene selv, i hvertfall ikke systematisk. Derfor blir det å ty til trappene her på sykehuset, syklenår det er praktisk og ellers utnytte demulighetene som er i hverdagen til å”trene”. Når hverdagen er så tett belagt,blir jeg litt asosial.

Familien prioriteresDet er Anne Kristoff (gynekolog på SUS),Alexander (24), Fillip (13), Catarina (10),Felix (5) og lille August (1). Det går i ettmed jobb, skole, trening og utallige Oslo-turer som skal forberede apparatet motLondon. Ørn roser Olympiatoppen ogToppidrettssenteret. Det er utviklet overtid og er i stadig positiv utvikling.Gjennom dette arbeidet får Ørn brukt sin kompetanse, men han er ydmyk i forhold til den kompetansensom samlet finnes i dette miljøet. Det er også utviklende i forhold til eget daglig virke.

Det er ikke vanskelig å nære hans opptatthet av å gjøre en god jobb påSUS. Det som smører maskinen og driver ham videre i så stort tempo at vi ikke helt følger med i svingene, er åhjelpe mennesker. Det drev ham inn i medisinstudiene, det har vært utfor-dringene i forskningen. Nå ser han denneste store bølgen komme, og den vil blikrevende: eldrebølgen. – Hittil har vi stort sett behandlet enganske ung befolkning. Hverdagen vår vil i økende grad bli preget av behandlingav folk med et mer omfattende sykdomsbilde, og mange av dem vil være i 90-årene.- Det blir krevende, understreker SteinØrn, faktisk litt forventningsfull der også.

• Det er nesten sånn at Stein Ørn på sykkel i en korridor på SUS kunne vært en reell situasjon.Stein Ørn er på farten så å si døgnet rundt. Jobben som kardiolog er travel, spennende og utfordrende. Når den utfylles med sykkel på fritid, er det ikke plass til så mye mer.

12 på pulsen 02 | 2011

“Uansett hvor alvorlig og omfattendeproblemet er, så dreier det seg omenkeltmennesker, om medarbeideresom med hvert sitt utgangspunkt harstrukket strikken for langt.”

SVERRE NESVÅG

på pulsen 02 | 2011 13

VERRE NESVÅG er trygg på atvennskap virker. Og sikker påat kolleger som har en åpen tone i det daglige også kan snakke rett ut om mer

problematiske temaer.- Jeg prøver å formidle dette budskapet:Fortell hva du ser og si i fra om hva duopplever. Og det er ikke så vanskelig å sifra, sier Nesvåg.I et større perspektiv der forskning ogtallhenting raskt kommer inn i den alvorlige samtalen om rus og medika-mentbruk i helseforetakene, er Nesvågklinkende klar: – Uansett hvor alvorlig og omfattendeproblemet er, så dreier det seg omenkeltmennesker, om medarbeideresom med hvert sitt utgangspunkt harstrukket strikken for langt. Det er blittflere tabletter og flere glass enn hvakroppen tåler. Og når du som kollega serdette - si fra! Si fra når han eller hunsnoker tabletter i avdelingen. Si fra nårkollegaen din lukter alkohol.

Gjør det for en god vennHan slipper ikke samtalen, han vil at viskal forstå at dette er noe av det aller,aller viktigste den enkelte kan gjøre foren god venn. For en god kollega.– Tenk om vi i arbeidsmiljøene våre, iomgang sosialt og ellers, hadde bestemtoss for å lage noen enkle regler: Slik vil vi ha det hos oss. Tablett- og medikamentbruken og kontrollen avdette, skal foregå sånn eller slik. Nårvi går ut, er det ikke helaften med hæla itaket som gjelder, men glade kollegersom kommer seg hjem og som er klare for jobb dagen etter. Dette må gjelde enten det er ”lønningspilsen” eller julebordet, sier han og fortsetter:

- Det er ikke så vanskelig. Jeg har gjortdette mange ganger og i flere ulike miljøer. Det virker og ofte blir det meromfattende og interessant enn mangehadde tenkt seg i utgangspunktet.

Trygge rammerHan forteller om grupper der han er invitert for å snakke om hvordan manskal forholde seg til alkohol i sosiale lageller på fest. Og når han har solgt innsamtalen om at de aller først må lagenoen regler, blir rammene fort utvidet.Hvorfor ikke bruke samme oppskrift påhele arbeidsmiljøet vårt, er et spørsmålog en oppfordring Nesvåg har møttmange ganger. Og nesten like ofte harhan opplevd det som utrolig positivt.Rammene trenger ikke være så strammeog rigide, men å vite at de er der, opp-leves av mange som støttende og positivtfor arbeidsmiljøet totalt sett. Når tall omrus- og medikamentmisbruk hentesfrem, er Nesvåg bare alvorlig bekymret

for én tallmengde ved SUS: At vi harrundt 350 – sannsynligvis et hundretallsflere medarbeidere – som er i rød sone.De drikker for mye eller de bruker formange og for ofte medikamenter i detdaglige.– Vi har bare noen få AKAN-saker i åretpå sykehuset. Basert på forskning, tall og undersøkelser for de prosentviseutslagene dette slår ut med i befolkningen,utgjør disse 350 medarbeiderne på SUSen reell fare. Vi sitter så å si på en bombe.

De ruser seg og mobiliserer– Selv om vi vet at noen av disse som sliter i rød sone, er leger og sykepleieresom behandler folk som kan ha alvorligesykdommer, har vi likevel ikke, megbekjent, hatt en eneste sak der rusmis-bruk har vært brukt som forklaring påfeilbehandling, sier Nesvåg. Han forklarer det med at de dette gjelder,har en egen evne til å mobilisere energitil jobben. De vet hvor viktig den er for atde skal holde ut, for at de skal kommeseg opp neste dag og kunne gå inn i entilsynelatende normal hverdag.– Men selv om de har denne evnen til å taseg sammen, utgjør de selvsagt en reellrisiko, sier Nesvåg, og retter igjen enadvarende finger mot systemer sommener at om bare disse personene avsløres som ”misbrukere”, så er situasjonen brakt under kontroll.

– Du redder ingen fordi om de blir stemplet som alkoholikere. Selvsagt måvi ha et apparat, som AKAN, i de tilfellerder problemet er blitt så omfattende atdet har negative konsekvenser for denjobben man er satt til å gjøre. Da må detreageres. AKAN har et godt opplegg for dette. n

AKAN

• AKAN-utvalget utarbeider årlig en handlingsplan, og rapporterer til AMU

• Har ansvar for den praktiskegjennomføringen og utformingen av det forebyggende arbeidet ved SUS

• Håndterer ikke personsaker. Det er et lederansvar.

• Leder er divisjonsdirektør Emma Manin

• AKAN-kontakter er de ansattesrepresentanter i utvalget. Kan kontaktes for holdningsskapende arbeid/internundervisning.

Kontaktene er:

• Marit Mathisen • Linda Marie Karlsen• Liv Sigrun Jacobsen • Britt Fjæran• Stein Eldøy Rosland • Vigdis Holst Jæger

I

Snakk om rus på SUS!Du skal ikke avsløre en rusmisbruker eller en alkoholiker. Du skal bare si fra om akkurat det du ser og opplever. TEKST: GOTTFRED TUNGE FOTO: SVEIN LUNDE

S

tema: rusB

• Å jobbe med rus og legemiddelavhengighet er ingen kontorstoljobb. SverreNesvåg og medarbeidere på SUS som jobber med dette komplekse området, erhelt avhengig av å være ute på arbeidsplassen, snakke med folk og bygge goderelasjoner. Her er Nesvåg sammen med sykepleierne Eli Dybevik og Beate Taule.

14 på pulsen 02 | 2011

Lærer å mestrelivet Noen barn trenger litt ekstra hjelp her i livet.

Da er det godt å komme til Østerlide. TEKST: LINN HERREDSVELA | FOTO: SVEIN G. LUNDE

fra en utpost: østerlideB

på pulsen 02 | 2011 15

ARN ER KOMPLEKSE, sier Grete Opsal, ergoterapeut og konstituert avdelingsleder vedBarnehabiliteringen Østerlide. Dette utsagnet kan gjelde

for barn flest, men det er nok ekstrapassende for de barna hun snakker om.Til Østerlide henvises barn med nedsattfunksjonsevne, som enten skyldes medfødte eller tidlig ervervede nevrologiske tilstander. Disse barna har ofte flere problemer, som for eksempel vansker med motorikk, kommunikasjon, oppmerksomhet, konsentrasjon, forståelsesvansker og spisevegring.

Tverrfaglig ekspertiseFordi barna ofte har sammensatte tilstander, trengs det fagpersoner medspesialkompetanse. På Østerlide er det derfor leger, nevropsykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesial-pedagoger, sosionomer, testteknikereog klinisk ernæringsfysiologer.– Vi trenger denne tverrfagligheten for å kunne gi et godt tilbud, sier logopedTorunn Sundgot. Grete Opsal følger opp og understreker at de driver med spesialisert habilitering. – Vi får henvist barn med vansker somdet kommunale tjenesteapparatet ikkehar tilstrekkelig kompetanse til å

utrede, eller barn med så sjeldne diagnoser at de krever oppfølging fraspesialist-helsetjenesten, sier hun.

Barna er hovedsaklig henvist fra kommunen, men de får også hen-visninger fra andre avdelinger på SUS.Ut i fra barnets problemstilling, setterde sammen et fagteam som skal følge barnet gjennom utredningen og eventuell gi videre oppfølging ved barnehabiliteringen.

Lærer å leve med sine vanskerIngen barn er like, ei heller blant demsom kommer til Østerlide. Hvert barn er spesielt. Målet med arbeidet er h

B

16 på pulsen 02 | 2011

tilfeller reiser vi derfor ut til både barnehager, skoler og hjem, sier Opsal.

Nyanserer bildet– Flere av barna blir frustrert og lei pågrunn av sine spesielle utfordringer.

imidlertid det samme: barna skal lære å mestre livet og bli mest muligselvstendige. De skal lære å utnytte deressursene de har. – De skal lære å leve med sine utfordringer, sier Sundgot.

Det innebærer å tilrettelegge hverdagen for det enkelte barn slik athan eller hun kan oppleve mestring.Ifølge psykolog Sissel Iversen jobber de hovedsakelig med utredning og diagnostisering. – Noen barn har behov for videre oppfølging, eventuelt spesialisertbehandling. Da setter vi opp mål for tiltaket sammen med foreldre og fagpersoner i kommunen, sier Iversen.

Eksempler på mål kan være å gå i trapper, jobbe konsentrert på skolen iøkter på ti minutter eller å spise variertmat. Ved sistenevnte tilfelle, kan logopedSundgot fortelle om ett av tilbudene vedbarnehabiliteringstjenesten: Å samlebarn med spisevegring i grupper der deutforsker og smaker på mat. De vil atbarna skal bli trygge på mat. Foreldrenesitter i et rom ved siden av og observererbarna gjennom et enveisvindu. En psykolog er sammen med foreldrene og forklarer hva som skjer. Veiledning tilbåde familie og fagpersoner er nemligen svært viktig del av arbeidet tilØsterlide. – Vi ønsker å heve kompetansen både i kommunen og hos foreldre. I noen

“Vi prøver å vise barnahva de er flinke til. Vi

prøver å nyansere bildet,slik at barna også ser

sine sterke sider”SISSEL IVERSEN

Psykolog ved Østerlide

• Barna får brynt seg på morsomme øvelser når de er på Østerlide. Med spesialisert trening lærer de å utnytte de ressursene de har.

fra en utpost: østerlideB

på pulsen 02 | 2011 17

Jeg hadde for eksempel en gutt medepilepsi. Han var så frustrert over dette,forteller Iversen.

I tillegg til å informere og veilede foreldrene, er det defor viktig å gi informasjon til barna selv, både som etgrunnlag for å utvikle mestringsfølelseog for å vise støtte.

Det er lett å forstå at barna som kommertil Østerlide ønsker å være som alle andrebarn. Dette kan være ekstra vanskelignår tilstanden er usynlig for andre. – Vi prøver å vise barna hva de er flinketil. Vi prøver å nyansere bildet slik atbarna også ser sine sterke sider, sierIversen.

Engasjert gjengOmkring 2,5 prosent av alle barn trengerspesialisert habilitering. Østerlide gir idag et tilbud til cirka 1,8 prosent av barnebefolkningen i Rogaland.

Østerlide har 31 stillinger, men kunnegjerne vært flere. Ut i fra nasjonale normer skulle de vært omtrent dobbeltså mange ansatte. Selv om arbeids-mengden er stor, så klages det lite ihverdagen. – Det er hektisk her, men arbeidet erutfordrende og spennende. Det er nokderfor de fleste av oss har vært her sålenge. Mange av oss har vært her i over20 år, sier Opsal. - Hvorfor blir så mange værende påØsterlide?

– Vi har et veldig godt fagmiljø her, medet stort faglig engasjement, sier Iversen. – Og det tror jeg brukerne våre merker,avslutter Opsal. n

BARNEHABILITERING ØSTERLIDE

• Tilhører Kvinne- og barnedivisjonen

• Habiliteringstilbud til barn med nedsatt funksjonsevne eller der det er mistanke om det

• Poliklinikk for barn mellom 0-16 år

• Tilbyr tverrfaglig spesialisert habilitering, diagnostisering, utredning og behandling

• Gir veiledning, holder kurs og underviser

• I 2010 arbeidet de med 1083 barn og hadde 4386 konsultasjoner

I

• Ved Østerlide er det fokus på tverrfaglig samarbeid. Fra venstre: psykolog Sissel Iversen,fysioterapeut Else Mari Larsen og ergoterapeut Grete Opsal.

18 på pulsen 02 | 2011

BERIT” (28) rister så hele sengen dirrer. Blikket er tomt og det er umulig å få kontakt med henne.

I sengen ligger også ”Mattias”, hennesto dager gamle sønn. Jordmor skjønnerfort at dette er eklampsi. Sammen med en sykepleier forbereder hunbehandling, samtidig som de kaller pålege. En barnepleier tar seg av Mattias.

Klar kommunikasjonI dette tilfellet var det heldigvis baresimulering på et eklampsianfall. ”Berit”og kollegene hennes har scenebaserttrening på SAFER sammen med restenav føde- og barselavdelingen. Men selvom det var skuespill nå, så kan slike

situasjoner oppstå i virkeligheten. Og hva gjør man da?

– Vi jobber stort sett med friske fødende.Det er i utgangspunktet en rolig atmosfære, men noen ganger så kan detraskt gå over til en akuttsituasjon derbåde mor og barn blir pasienter. Da må

vi svitsje om og endre modus, sierundervisningsjordmor, Signe Egenberg. Og det er dét de skal trene på vedSAFER. Ett viktig fokusområde erbekreftende kommunikasjon. – Hvis noen ber meg om å gjøre noe i enakutt situasjon, så er det bedre om jegsier ”ja, jeg gjør det”, i stedet for å bare

Trygg treningØvelse gjør mester, er det noe som heter. Det er derfor føde- og barselavdelingen er på SAFER. I beste fall kan øvelseredde liv. TEKST: LINN HERREDSVELA | FOTO: SVEIN LUNDE

vi besøker: saferB

‘‘

på pulsen 02 | 2011 19

gå og gjøre det. Ved å forsikre andre om at beskjeden er mottatt og forstått, vet alle at denne oppgaven blir gjort,

og vi blir mer effektive som team, sierEgenberg.

Viktig debrifing Den scenebaserte treningen er sentralnår man er på SAFER, men vel så viktiger samtalen man har etterpå, den såkalte debrifingen. – Da snakker vi om det som skjeddeunder simuleringen. Ofte viser det seg at vi opplevde ting veldig forskjellig, sierEgenberg.

I debrifingen til ”Berit” og gjengen,snakker de blant annet om hva de lyktesi. For det er like viktig å peke på detpositive som det negative.

– Veldig bra at barnepleier kom og tokvekk barnet med en gang, sier en avobservatørene. – Dere prioriterte godt og riktig, ogfikk raskt tilkalt hjelp, poengterer

en annen.

– Veldig fint at legen gjentok beskjedenhan hadde fått fra meg. Da visste jeg athan hadde forstått, sier jordmoren.

Årlig arrangementDette er andre gang at føde- og barseler på SAFER. Første gang var i fjor, og det har kommet mange positivetilbakemeldinger i etterkant.– Flere forteller om økt mestringsfølelse, og det er utrolig flott! Det erogså mange som forteller at de følerseg tryggere i jobben etter å ha vært påSAFER, og det er jo akkurat det som ermålet, sier undervisningsjordmoren.Kvinneklinikken har allerede booketdager på SAFER til neste år. n

“Den scenebaserte treningen er sentral

når man er på SAFER,men vel så viktig er

samtalen man har etterpå”

• Silje Taksdal (til venstre), Gunnhild Nessa,Stinus Ancher Pedersen og Lillian Helgø (i sengen) simulerer eklampsi-anfall.Fasilitator Elsa Lindtjørn følger nøye med.

SAFER OG SUS

• Føde- og barselavdelingen har tverrfaglige(jordmødre, barnepleiere og gynekologer) fagdager hvert år

• Ambulansetjenesten har fire fagdager per ansatt i året

• Intensivavdeling har brukt SAFER i flere år, to ganger i 2011

• Både barneavdeling og nyfødt intensiv kjører tverrfaglige (sykepleiere og leger) fagdager hvert år

• Kreftavdeling hadde fagdag hos SAFER i høst

• MOBA og akuttmottaket trener på tverrfaglig traumemottak i sine egne lokaler i regi av SAFER

• Mottak, OBA og MIO kommer årlig til SAFER sine lokaler for simulering

• Kardiolab har tverrfaglig trening og var der i høst

• Medisinsk divisjon har planlagt tverrfaglige fagdager på SAFER og begynte i høst

• Nevrokirurgisk avdeling er i planleggingsfasen for å bruke SAFER til våren

I

20 på pulsen 02 | 2011

ET SIER Sigrun Anna Qvindesland, sykehus-koordinator på SAFER. Hun er

opptatt av at de ansatte på sykehusetfår jevnlig faglig påfyll. – Vi kan sammenligne det med ansatte på et fly. De trener jevnlig påsine rutiner for å sikre en trygg reise.Slik er det også her på sykehuset. Deter ikke nok med grunnutdanningen. Vi må ha faglig oppfriskning og refleksjon rundt praksis. Dette er detogså hjemmel for i helsepersonelloven,sier Qvindesland.

Det betyr at SAFER ikke bare er forstudenter og nyutdannede. Også demer erfarne kan dra nytte av en tur tilSAFER. – De har ofte mye å gi andre, samtidigsom de kan få en del aha-opplevelserselv, sier Qvindesland.

En tredje grunn til å inkludere alle i avdelingen, er muligheten til å fokusere på det tverrfaglige, det kollegiale samarbeidet.

– Studier fra USA viser at opptil 70prosent av uønskede hendelser skyldes kommunikasjonssvikt. Vi måderfor øve med dem som vi faktiskjobber med, poengterer Qvindesland

Skreddersydd programSom sykehuskoordinator er hun medpå å skreddersy opplegg for de ulikeavdelingene som besøker SAFER. – Det første vi gjør er å finne ut hva de vil trene på. Hva er det som oppleves utfordrende i hverdagen?

Med utgangspunkt i dette, setter vi opp noen læringsmål som vi fokuserer på i spesifikke og virkelighetsnære scener, fortellerQvindesland. Hun understreker at det ikke er SAFER som har svaret på problemstillingen, men avdelingenselv. – Men vi kan hjelpe med å få rammene på plass, og å lage gode,praktiske løsninger. n

SAFER

• Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research

• Et lærings- og kompetansesenter

• En stiftelse som består av: SUS, UiS og Lærdal

• Ble stiftet for fem år siden

• I vår startet SAFER, i samarbeid med Lærdal Medical, Livredderskolen. Her kan hvem som helst komme og lære livreddende førstehjelp

I

Behov for faglig påfyll

vi besøker saferB

• På SAFER har de fokus på hele læringssirkelen. – Simulering er en del av den, sier sykehuskoordinator Sigrun Anna Qvindesland.

– Vi må holde kunnskapen ved like. Derfor trenger vi slike fagdager. TEKST: LINN HERREDSVELA | FOTO: SVEIN LUNDE

D

• Godt samarbeid mellom SUS og SAFER. Her ved Signe Egenberg (t.v.), undervisningsjordmor ved SUS, og ElsaSøyland, daglig leder ved SAFER.

ANNONSE

bc

22 på pulsen 02 | 2011

småstoffB

BUPA tar formc OKTOBER 2010 ble første spadetak for nytt bygg til Barne- og ungdoms-psykiatrisk avdeling (BUPA) tatt.

Prosjektleder Ole Petter Valle fraPyramide forteller at de er inne i en hektisk fase der det innvendige arbeidetpågår for fullt.

- Vi har likevel tro på at vi skal klare åferdigstille bygget til sommeren 2012som planlagt, uten at det skal gå påbekostning av økonomi, HMS eller kvalitet, sier Valle.

c FOR Å VIDEREUTVIKLE forskningenved SUS er det satt opp seks handlingstiltak. Ett av tiltakene er å opprette forskningsgrupper med kompetanse og ressurser. Gruppeneskal publisere vitenskapelige artikler,samt utdanne forskere. FredrikFeyling, førstekonsulent vedForskningsavdelingen, sier at disse gruppene vil føre til et fellesforskningsmiljø som fremmer kvalitetog interesse for forskning, og som

spesielt vil være en læringsarena for nye forskere. Ved søknader omeksterne forskningsmidler kan detogså være lettere å nå frem når søknaden kommer fra en formell ogvelfungerende forskningsgruppe.

Til nå har vi Forskningsgruppe for:Nasjonalt kompetansesenter forBevegelsesforstyrrelser (NKB), Kirurgi,Kvinne-barn, Klinisk immunologi,Nefrologi, Kardiologi, Kreft og

medisinsk fysikk, Radiologi, Patologisk anatomi, Akuttmedisin,Psykoser, Rusforskning (KORFOR) og Eldremedisin og samhandling(SESAM).

Godkjennelsen gjøres gjeldende for fem år, dog ikke for de to sistegruppene som er i en oppstartfase og som må dokumentere nødvendigpublikasjonsaktivitet.

Forskergrupper på SUS

på pulsen 02 | 2011 23

c SYKEHUSET I VÅRE HENDER blestartet av Jan Johnsen i 1984. Sidenden gang har de samlet inn over 130millioner kroner til medisinsk utstyr.Magnettomograf med eget bygg, tostrålemaskiner til kreftavdeling, hjerte- og lungesenter til barne-klinikken, og Da Vinci-roboten er bare noen av bidragene til SUS fraorganisasjonen. Nå samles det innpenger til en ny PET-skanner.

- Vi startet opp med mål om å skaffeen magnettomograf, men folk fortsatteå gi penger etter at prosjektet varavsluttet, og vi bestemte oss for ådrive videre. Nå samler vi inn pengertil en PET-skanner. Vi har valgt nettopp dette prosjektet fordi kreftengasjerer og berører mange. Detteer teknologi på fremmarsj og som vi mener det er behov for i regionenvår, sier Johannes Hausken, formanni Sykehuset i våre hender.

• Del på matlaging og oppvask, slik atalle får rørt på seg før eller etter destore måltidene

• Drikk mye vann både før og til maten. Det metter og forlenger måltidet

• Kos deg, spis sakte og nyt maten, men stopp før du er stappmett

• Ta familien eller venner med på tur til Jærstrendene. Her er det nydeligogså om vinteren

• Er det snø så måk i vei! Snømåking er svært energikrevende og brennermasse kalorier

• Syng og dans! «Jeg gikk meg over sjø og land…» og «Så går vi rundt om en enebærbusk». Husk å ta ALLEversene!

• Er snøen kram så rull store snøballer og lag snømenn. Hva med å lage en hel snømannfamilie?

• Ta barna med på en lommelykttur i skogen etter at mørket har senket seg. Skummelt og gøy!

• Gå julebukk! Du trenger ikke å be om snop, og i så fall kan du levere overskudd av kaker og julegodt til naboer.

100 Phd. på SUSc MEDISINSK og helsefaglig forskning er et satsningsområde for SUS. Det er derfor gledelig at vinå har mer enn 100 ansatte meddoktorgrader. I løpet av de tre sisteårene har det vært 34 disputaser avSUS-ansatte. 10 i 2009, 16 i 2010 og 8 i år.

Aktiv julKom deg ut i frisk luft hver dag. En tur på 10-15 minutter er bedre enn ingenting.

Viktig bidragsyter til medisinsk utstyr

24 på pulsen 02 | 2011

høstsus 2011B

på pulsen 02 | 2011 25

Sykehusets første HøstSUS gikk av stabelen 4. og 5. september.Over to dager fylte Bjørn Eidsvåg sykehusets atrium med vakretoner. Rundt 1200 SUS-ansatte fikk oppleve halvannen time medbåde gamle svisker og nye melodier. TEKST: LINN HERREDSVELA OG MARIE KOCH SINGELSTAD | FOTO: SVEIN LUNDE

26 på pulsen 02 | 2011

høstsus 2011B

• Bjørn Eidsvåg og bandet hans sørgetfor både smil og god stemning i atriet.Solen tittet også frem da konsertenstartet.

• I tillegg til kjente og kjære sanger,underholdt Eidsvåg med morsommehistorier fra barndommen i Sauda ogfra artistlivet.

“Jeg har vært på mange velferdsarrangementer

opp gjennom årene, men jeg har aldri opplevd et

så høyt nivå og god kvalitet som på dette,”

sa Eidsvåg med et glimt i øyet.

på pulsen 02 | 2011 27

Bjørn Kjetil AndersenVVS

1. Nei, jeg var ikke der.

2. Det må være noen kjente, men jeg kommer ikke på noen spesiellenavn.

Knut HarboeOVERLEGE, KIRURGISK AVDELING

1. Ja, jeg var der, og det var kjempe-kjekt! Det var veldig god stemning og jeg vet at mange pasienter sattestor pris på det. Et veldig bra tiltak som jeg håper gjentas.

2. Coldplay! Hvis det skal være noennorske, så foreslår jeg Ole Paus. Jeg har hørt at han skal være bra. Eller Halvdan Sivertsen.

Rønnaug LimaPORTØR, INTERN SERVICE

1. Nei, jeg fikk ikke med meg konserten.

2. Jeg kunne tenkt meg Olav Stedjeeller Steinar Albrigtsen. Eller kanskjeBjørn Eidsvåg igjen. Eller ThomasDybdahl. Det må være noen norske ialle fall.

Heidi AndersenSEKSJONSRADIOGRAF, MEDISINSK SERVICE

1. Ja, jeg var på konserten! Det varkjempetrivelig og en veldig bra konsert.Et godt tiltak!

2. Jeg liker godt norsk musikk. Kaizerskan godt komme neste gang, dethadde ikke gjort meg noe!

• Bjørn Eidsvåg skuffet ikke. Latterensatt løst, og folk storkoste seg underkonserten. Nå blir det spennende å sehvem som skal underholde til neste år!

Var du på Bjørn Eidsvåg-konserten, og i så fall: hvordan var

din opplevelse? Hvem vil du se på neste HøstSUS?

4 om høstsus

på pulsen 02 | 2011 29

N UNDERSØKELSE utført av Stockholms Handelskammer viser at én av tre arbeidsgivere sjekker

jobbsøkerne via Google, Facebook og Twitter.Sørg derfor for å ha orden på personvern-innstillingene.

Gyldne reglerNoen gyldne regler for bruk av sosiale medier:Tenk over om du vil dele dine tanker medsamtlige venner. Ikke si noe du ikke kan ståfor i det vanlige liv. Ikke oppgi ting du ikke villeoppgitt til et fremmed menneske på gaten.Vær klar over at sporene du legger igjen blirder for alltid.

Her er en liten oppskrift på hvordan du kan takontroll over Facebook-profilen din:• Still inn til norsk språk: Nederst til venstre

på siden trykker du på”English” hvis du fortsatt harengelsk språk og vil bytte.Velg ”Norsk”. • Begrens hvem som ser hvadu skriver og deler: Velg”Personverninnstillinger”øverst til høyre på siden, velg

”Offentlig”, ”Venner” eller ”Egendefinert”.”Venner” er det vanligste. Dersom du velger”Egendefinert” kan du velge enkeltpersonereller grupper av venner på Facebook (se hvordan du oppretter grupper i neste punkt)Husk å redigere bildealbumene, de har egneinnstillinger.• Lag grupper av vennene dine: Velg ”Hjem”– ”Lister” i venstre marg – ”Opprett en liste” –legg til venner som hører til rett kategori forlisten (for eksempel den nære familien,naboer, kolleger, venner på fotballaget).

• Unngå å bli fanget i ”Facebook-places-feller”:Andre mennesker kan sjekke deg inn på steder der du er eller ikke er. Dette kan duenkelt unngå ved å gjøre følgende: Velg”Personverninnstillinger” – ”Slik fungerer tagging” (midt på siden). Skru av ”Venner kansjekke deg inn på steder”.

Kommet uheldig ut på internett?

Nettstedet www.slettmeg.no er en råd- og veiledningstjeneste for deg som føler degkrenket på nett. Tjenesten har ikke mandat tilå foreta sletting eller kreve at noe skal slettesfra nett. Tjenesten kan derimot hjelpe deg å komme i kontakt med de som har lagt ut opplysningene, eller eventuelt tjenesten hvoropplysningene ligger. n

Vær smart på Facebook Vi publiserer stadig mer informasjon om oss selv på internett, både frivilling og ufrivillig – vitende og uvitende. Samtidig er det enmengde private aktører som samler på denne personinformasjonen.TEKST: ELISABETH STAKKELAND

E

sosiale medierc

“Tenk over om du vildele dine tanker med

samtlige venner.”

slettmeg.no kan hjelpe deg dersom du har kommetuheldig ut på internett.

30 på pulsen 02 | 2011

HALVARD HADLANDAmbulanselærling, Sandnes1. En vanlig arbeidsdag starter med en gjennomgang av ambulansebilen for å passe på at den er operativ.Deretter er vi i beredskap for utrykninger, i tillegg til at vi gjør mindre dramatiske oppdrag som åtransportere pasienter til og fra behandling. Mellom oppdragene er detvanlig å etterfylle utstyr i ambulansen og dokumentere det som er gjort. I løpet av vakten er det også rom for faglig oppdatering. Det er viktig atambulansen er ren og pen, så den blirgjerne vasket både innvendig og utvendig i løpet av en vakt.

2. Det jeg liker best med jobben min er å kunne være til stede for mennesker som er i en akutt krisesituasjon. Å kunne være en hjelpende hånd gir meg mye, og det gjør at jeg stortrives i jobben. Synes også det er spennende å ikke vite hvasom møter meg når jeg går på jobb. Det er en god følelse å kunne forlatearbeidsplassen og vite at jeg har hjulpet et menneske gjennom en akuttsituasjon.

SVEIN-ARNE HAPNESVakthavende lege NLA1. Et vaktdøgn begynner med morgen-møte med internundervisning og rapportering fra legene som har hattvakt på operasjonsstua, intensiv og prehospital. Hver dag har faste oppgaver,som sjekk av det medisinske utstyret,internundervisning på Stavanger ambu-lansestasjon, møte med personellet iAMK og sjekk av medikamentlageret.Utover dette kommer utrykningene med helikopter og bil. Vi har cirka femutrykninger i døgnet, men antallet kanvariere mellom en og tolv.

2. Det kjekkeste med jobben er å få være med på å hjelpe mennesker i nød. Vellykket gjenoppliving ved hjertestans er jo toppen av alt. I tillegghar det sin sjarm at når du går på jobbom morgenen så vet du ikke hvordandagen eller døgnet blir.

LARS ROGNERUDRedningsmann NLA1. Min vanlige arbeidsdag er å jobbe påhelikopteret som redningsmann. Jegassisterer piloten med flyoperative oppgaver, noe som innebærer bådeinstrument- og visuell flyging. Når vi har landet hos pasienten assisterer jeganestesilegen med for eksempel narkoseog thoraxdren-innleggelse, pluss at jeger med på å planlegge frigjøring og forflytning av pasient. Mine rednings-tekniske oppgaver er å hente folk i utilgjengelig terreng, det vil si både i fjell og vann. Vi har også ansvar for den daglige driften av legebilen. Denne brukes når det ikke er fly-vær eller for å assistere lokal ambulanse inærområdet.

2. Det kjekkeste er at jeg får jobbe i et operativt og interessant miljø, hvormine kolleger har høy kompetanse påhvert sitt felt. Det flotte er at det brukesressurser i Norsk Luftambulanse for å øke vår kompetanse, både innen flyoperative, medisinske og redningstekniske ferdigheter.

6 I AMBULANSEN

SUS sin prehospitale tjeneste består av Ambulansetjenesten i Sør-Rogaland, Luftambulansen og Nødmeldetjenesten AMK. Vi har snakket med seks ansatte om jobben deres

TEKST: MARIE KOCH SINGELSTAD OG LARS RASDAL FOTO: SVEIN LUNDE

jobben minB

1. Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 2. Hva liker du best med jobben din?

“Vellykket gjenoppliving ved hjertestans er jo toppen av alt.”

SVEIN-ARNE HAPNES

på pulsen 02 | 2011 31

JANE LYSEAmbulansearbeider, Sandnes1. I ambulansen finnes det ingen "vanlige" arbeidsdager. Vi vet aldri hvordan dagen blir, og ingen dager erlike. Våre oppdrag er alt fra akutte oppdrag til bestilt transport til og fraeksempelvis sykehus eller sykehjem.Noen dager kan være veldig rolige, og da bruker vi tiden til faglig påfyll og trening med dukker – på for eksempelA-HLR, intubering og traumebehandling.Andre dager kan være veldig hektiske,og vi kjører hele vakta. I løpet av en dagtreffer vi mange typer mennesker som vi skal forstå, takle og hjelpe på en sågod måte som mulig.

2. Noe av det jeg liker best med jobbenmin er at jeg aldri vet hva som ventermeg. Jeg liker utfordringer og å jobbemed- og hjelpe mennesker. Vi blir aldrifullt utlært siden vi stadig kommer oppi nye situasjoner og vi må ha en"plan B". Jeg har mange gode kolleger,og vi jobber tett sammen. De er en god støtte når man får triste og vanskelige oppdrag.

HARALD BRIMSØKaptein på ambulansebåtenRygerdoktoren1. Vi som jobber på Rygerdoktoren jobber turnus med en uke på og to uker fri. Vi er tre personer på jobb påhvert skift, og har vakt hele døgnet. Vi prøver å holde en så normal døgnrytme som mulig selv om vi har hatt en ambulanse- eller legetur om natten. Jeg pleier å starte dagen med

kaffe og dagens avis før jeg går om bord i båten og blant annet skriver hviletidslister for hele mannskapet. På dagtid i ukedager består oppdragenestort sett av ambulanse fra hele Ryfylke-området inn til Stavanger, menogså transport av veterinær i Finnøykommune. På kvelds- og nattestid, samt helger er oppdragene stort settambulanse og skyss av lege. Vi har og en del oppdrag for hovedrednings-sentralen som går på søk og hjelp tilandre fartøy.

“Noe av det jeg liker best med jobben min er at jeg aldri vet hva somventer meg. Jeg liker

utfordringer og å jobbe med- og hjelpe

mennesker.”JANE LYSE

32 på pulsen 02 | 2011

2. Det jeg liker best med jobben er at vi ikke har noen faste ruter eller oppdrag. Vi vet aldri hva type oppdrag vi får eller hvor vi skal hen. Jeg likerogså skiftordningen. Vi får jobbe en uke i strekk, deretter har vi en sammen-hengende friperiode på 14 dager.

RUNE RØSSLANDAmbulansearbeider/paramedic påambulansebåten Rygerdoktoren1. Her på Rygerdoktoren er vi på vakt en uke. Dette betyr at vi kan være i oppdrag til alle døgnets tider. Vi forsøker å holde en normal døgnrytmemed tanke på måltider og søvn, men ofte blir dette forskjøvet og det hender at middagen blir laget og spist etter midnatt. Oppdragene er i hovedsakambulanseoppdrag og transport av legevakt i Ryfylke, ofte i en sammenheng. Vi tar redningsoppdrag i området som blir meldt fra HRS ellerAMK, og transporterer veterinær til og fra de mange øyene i området. Ellers har vi daglige rutiner med renhold og vedlikehold av båt og medisinsk/teknisk utstyr.

2. Jeg har mest erfaring fra bilambulanseog har en stilling i ambulansetjenesten i Kvinnherad som ligger under HelseFonna HF. Det jeg liker med dette yrketer at en aldri vet hva dagen kommer til å inneholde. I tillegg er det en fin følelsenår en har vært på oppdrag og oppleverat den behandlingen og tiltak som erutført på en pasient, fører til positiv forskjell - og kan forlenge både liv oglivskvalitet.

“Vi vet aldri hva type oppdrag vi får eller hvor vi skal hen.”

HARALD BRIMSØ

“Det er en fin følelse nåren opplever at behandlingensom er utført på en pasient,fører til positiv forskjell.”

RUNE RØSSLAND• Rune Røssland liker at han aldri vet hvaarbeidsdagen vil bringe.

jobben minB

beredskapc

på pulsen 02 | 2011 33

TT ÅR TILBAKE holdt forbrenningspipen på Våland på å falle, og detble slått beredskaps-

alarm. I forrige måned samlet kriseledelsen seg etter eneksplosjon på Klepp. Våre kolleger på Østlandet opplevdeen enda større og omfattendekatastrofe den 22. juli. Felles for disse krisene var at de komuventet, de krevde øyeblikkelighandling fra ulike faggrener, og de hadde uforutsigbare konsekvenser.

– Det er flere grunner til at SUSmå ha en beredskapsplan. For å takle en krise må alle hasamme oppfatning om hva somskal gjøres, og hver enkelt måvite hva deres arbeidsoppgaverer. Vi må derfor ha forberedt osspå flest mulig scenarioer for åvære så godt rustet som muligfor det som måtte komme.Tidligere hendelser har vist ossviktigheten av å ha gode planerbåde for pasienter i en krise,men også for andre saker somkan ramme organisasjonen,eksempelvis innen IKT eller vann- og strømforsyning. Vi måogså sikre omgivelsene, samtidig som vi sikrer den daglige driften og har fokus på vurdering av situasjonen frem i tid, sier Sollid.

Levende planerRevideringen av sykehusets beredskapsplan startet i vår, og skal være ferdig innen 31. desember.Sollid understreker at dette er en prosess, og at

planene må være levende og åpnefor endring.- Vi har forventinger om at bådeden overordnede planen, delplaneneog organiseringen av beredskapenskal være på plass innen fristen.Hver divisjon skal ha sin plan klar,og det ser ut til at vi er i rute. Jeghar inntrykk av at ansatte både er opptatt av og interessert i arbeidetmed planen. Det er veldig positivt,sier hun.

Sollid oppfordrer ansatte til å sette seg inn i beredskapsplanen,spesielt de delene som angår den enkelte. Hun understreker at det ikke er snakk om å opprettenye rutiner under en krise, men utvide de eksisterende rutinene.

Nytt romDet er ikke bare selve planen som har fått en opprustning, også beredskapsrommet hvor kriseledelsen samles er nytt. - Tidligere lå beredskapsrommetved AMK. Vi trengte mer plass, og i det nye rommet i MOBA får viorganisert beredskapsarbeidet påen god og oversiktelig måte.

I tillegg til å ligge nær de støttefunksjoner som mankan komme til å trenge i en krise, er rommet utstyrtmed moderne kommunikasjonsteknologi.

– Det er vanskelig å forhindre at en uønsket hendelse oppstår, men med en solid beredskapsplanstår SUS bedre rustet til å takle krisen når den inntreffer, sier Karin Sollid. n

Forvent det uventede, vær forberedt på det utenkelige og legg planer for det versttenkelige. Hvordan er det mulig å legge en plan for noe vi ikke vet skal skje? Detteer problemstillinger som beredskapsansvarlig Karin Sollid må finne løsninger på.

TEKST: MARIE KOCH SINGELSTAD FOTO: SVEIN LUNDE

Når krisen oppstår

E

• Beredskapskoordinator Eva Egeland,beredskapsansvarlig Karin Sollid og beredskapskoordinator Olav Østebø sørgerfor god fremdrift i arbeidet med å revidereberedskapsplanene i helseforetaket.

“For å takle en krise må alle ha samme

oppfatning om hva som skalgjøres, og hver enkelt

må vite hva deres arbeidsoppgaver er.”

34 på pulsen 02 | 2011

Tusen takk!Avdeling for behandlingshjelpemidlerønsker å rette en hjertelig takk til deavdelinger som i flere år, på ulikemåter, har hjulpet oss frem til å åpneegen avdeling i egne lokaler. Blantflere avdelinger må spesielt transportog miljøseksjonen, serviceavdelingen,terapiavdelingen, avdeling for medisinsk teknologi og informatikk,HMS og eiendomsavdelingen nevnes.Tusen takk!

Med vennlig hilsen alle oss i avdeling for behandlingshjelpemidler

Merker på bildørerJeg fikk en splitter ny Toyota Aygo iseptember 2010. Dette er en veldigliten bil og det er som regel god plassved siden av. Jeg er et detaljmenneskeog tar godt vare på tingene mine, spesielt når de er nye. Jeg har dess-verre, i løpet av dette året jeg har parkert i parkeringshuset, flere gangerfått stygge merker i siden på bilen min.Etter første gang begynte jeg å leggemerke til hvordan bilen min ser ut påbegge sider før jeg går på jobb og nårjeg skal kjøre hjem igjen. Jeg sjekkersidene for evt. nye merker (også nårjeg parkerer i andre parkeringshus).Jeg kan med stor sikkerhet si at jeghar fått mesteparten av merkene her iparkeringshuset.

Hva er det som gjør at folk har såliten respekt for andres eiendeler?Hvorfor er det så vanskelig å passe påat en ikke kommer borti andre bilermed skarpe gjenstander fra jakker,vesker, bildører eller lignende? Vi job-ber tross alt på et sted hvor respekt forandre mennesker står i høysetet, mendet virker som at alle hemninger for-svinner i det øyeblikket en går ut avbygget. Skal en ikke vise respekt forandres ting utenfor arbeidsplassenòg?!?

Jeg oppfordrer alle til å ta i et tak medegen tankegang. Rett og slett bli littmer bevisst på hva en gjør når en gårut og inn av egen bil parkert tett inntilandre sine biler.

Merethe Sørebø(Innlegget er forkortet, red.anm.)

Ganghjelpemidler og stolforhøyereVi fysioterapeuter trenger ofte gang-hjelpemidler eller annet utstyr til pasientene for å få dem opp og i aktivitet. Dessverre er det ikke så sjelden at vi ikke får mobilisert pasientene slik vi hadde tenkt pga. at vi ikke finner adekvat hjelpemiddel.Det er hver avdeling sitt ansvar å ha et visst "arsenal" av slikt utstyr.Dessverre forsvinner mye, enten ut av huset eller til andre avdelinger.Dersom en avdeling har en rullestol,rullator eller annet som er merketmed en annen avdeling, må dere væreså greie å frakte det til avdelingen someier utstyret (eller gi dem beskjed omat det er hos dere)! Et annet problemer at slikt utstyr ikke blir prioritert høytnok når man skal budsjettere. Alle

avdelinger bør ha minimum to rulle-stoler, flere rullatorer og minimum tosett med stolforhøyere. I tillegg er detlurt å ha minimum en prekestol. Detsettes ikke spørsmålstegn om avde-lingen trenger pussbekken, O2-slangereller bandasjer. Det burde være likeselvsagt å ha nok hjelpemidler tilmobilisering.

Dette tar jeg ikke opp for at vi fysioterapeuter skal få en lettere jobb,men fordi det kan ha stor betydning for antall liggedøgn å få pasientenemobilisert opp, samt at mange kan bli mer selvstendige dersom de har tilgang til riktige hjelpemidler.

Det er ofte vi ikke kan la pasientenesitte i stolene på rommet fordi stoleneblir for lave. Pasientene blir avhengigeav hjelp for å komme seg opp eller så må de forflyttes med heis. Å harette hjelpemidler tigjengelig vil lettehverdagen både for pasienter, pleiereog andre faggrupper. Derfor utfordrerjeg alle avdelinger til å ta med sliktutstyr i budsjettet og få kjøpt det inn.Det gjelder helse, miljø og sikkerhet!

Fysioterapeut Siri Strømme Moghimi,terapiavdelingen(Innlegget er forkortet, red.anm.)

POSTKASSE

�

�

• Sørg for å ha nok ganghjelpemidler på avdelingene, oppfordrer Siri Strømme Moghimi.

på pulsen 02 | 2011 35

Renhold – en viktig og nødvendigbrikke i behandlingskjedenHurra for våre to i renhold på dagkirurgisk avdeling, Supatra ogSissel, henholdsvis renholder ogassistent. Vi som arbeider her er så heldige å dele arbeidsdagenmed disse to flinke kolleger.

Med sine smil og sin service-innstilling er de med på å gjøre avdelingen til et godt sted å jobbe.

De er en positiv faktor i det internearbeidsmiljøet. Samtidig er effektiviteten hos de to på topp, og tilgjengelighet, ja man kan nestenundres, de er ALLTID der når dettrengs og ofte er de forut for vårebehov - de tenker og handler før vi får spurt. De er på tilbudssiden hele dagen.

Renhold er en viktig og nødvendigbrikke i behandlingssirkel og logostikk

gjennom dagen. Supatra og Sisselutfører sitt arbeid forbilledlig.

Heldige oss som får samarbeide med disse to.

Mette Svindland, operasjonssykepleierAnne Endresen, avdelingssykepleier

• De ansatte på dagkirurgisk avdeling setter stor pris på Sissel og Supatra.

Har du noe på hjertet?Send ditt leserbrev til web@sus.no

36 på pulsen 02 | 2011

på pulsen 02 | 2011 37

BLÅSER I HORNETHan har spilt for kyr, tyske juleshoppere og kolleger påøre-nese-halsavdelingen – på et instrument som er like langt som en middels norsk hybel.

Møt Jan Fossheim – én av få som spiller på alpehorni Norge. TEKST: LINN HERREDSVELA | FOTO: SVEIN LUNDE

38 på pulsen 02 | 2011

RET ER 1984 og Jan Fossheim, som i dag er overlege på øre-nese-halsavdelingen, jobber vedSeljord folkehøgskole. Her er det også et ferie-

hotell, og en sensommerdag tropper detopp en gjeng med franske turister. Med seg i bagasjen har de alpehorn, og trompetisten Fossheim blir straks fascinert. – Tenk å kunne spille på en ”utrullettrompet” laget av tre og uten en enesteventil til å lage toner med!

Fossheim var interessert i natur-instrumentet også før franskmennenekom hans vei, så nå var det bare å slå til. – På den tiden studerte jeg i Tyskland, såda bar det rett til alpene for å kjøpe eteget horn, mimrer han.

Flerstemt solo05.05.05, klokken 17.05 stiftet fem menndet de kaller ”Norges alpehornforening”.Den består av fire leger og én advokat, oghar hovedsete i Bergen. Selv om de reg-ner seg selv som amatører, kan de skiltemed konserter i både Grieghallen ogHåkonshallen, og på et julemarked iTyskland. – Da hadde vi på oss Marius-gensere ognikkers. Det var veldig populært, fortellerFossheim.

De siste årene har det blitt færresammenkomster med foreningen. Det stopper imidlertid ikke denne musikanten i å blåse i hornet – og hankan uansett spille flerstemt. – Jeg har blant annet hatt en liten konsert på Prekestolen. En dag da detvar lavt skydekke bestemte jeg meg for å dra opp og spille. Skyene lå rundt toppene, slik at de holdt på lyden. Det gaet veldig fint ekko, og jeg spilte faktisktrestemt med meg selv, sier han.

Det var ingen andre på fjellplatået, menpå vei ned møtte han noen nysgjerrigeturgåere. – De moret seg med å gjette hva jeghadde med meg, men ingen gjettet riktig.

De foreslo alt fra golfkøller til hasjpipe,sier Fossheim.

Variert publikumOverlegen har hatt flere konserter i den frie natur. Også med ”publikum”.– Jeg var i Hardanger og spilte sammen med en kamerat, som også er medlem i foreningen. Plutselig kom det 15-20 rautende kyr og hørte på. De likte tydeligvis musikken, lerFossheim.

Kameraten, som er lungelege i Bergen,og Fossheim har en avtale om at de skalspille sammen hver gang de treffes –uansett hvor det er. – Jeg har derfor reist en del med alpehornet på fly, og det kan være enutfordring. Jeg pleier å tilby de flyansatteen konsert i luften hvis jeg kan få et egetsete eller lignende til hornet. Det eringen som har benyttet seg av dette tilbudet enda, men de pleier å være veldig greie, sier han.

Fossheim trenger ikke alltid publikum for å spille. – Der jeg bodde før, var det utsikt til enbåthavn. Det var veldig fint å stå der ogspille ut mot havnen. Men naboene liktedet ikke så godt, så jeg måtte slutte. Dethendte likevel at alpehornet kom frem,gjerne utpå kvelden i festlige lag.

Overlegen har ikke holdt noen konsertpå sykehuset enda, annet enn for dem påøre-nese-hals. Hvordan var responsen?– Jeg tror de synes det er litt eksotisk.De sier i alle fall det. Fanfarene pleier å skape god stemning. n

Å

ALPEHORN

• Stammer fra 1300-tallet

• Ble opprinnelig brukt som et kommunikasjonsmiddel i alpene. Horn ble laget av trestammer fra fjellsidene fordi de hadde en naturlig bøyning i enden

• Er laget av furu. Også munnstykket er laget av tre

• Det er bare naturtoner, og du spiller kun på luft og lepper

• Kan bli opp mot åtte meter, men da harde lett for å knekke

• Hvis du kan spille et annet blåse-instrument, så kan du også spille alpehorn. Teknikken er den samme, men det kreves mer luft

c

• – Spilleteknikken er den samme som på trompet, men alpehornet krever mer luft, sier Jan Fossheim.

“Jeg tror de synes deter litt eksotisk. De sier

i alle fall det.”

heftige hobbyerB

på pulsen 02 | 2011 39

40 på pulsen 02 | 2011

ØRGEÅRET er et begrep: Det første året med alle høytidene og merkedagene da den kjære

ikke lenger er i blant oss. I stuen, påkjøkkenet, rundt middagsbordet ellerover kaffen – i år er det en stol som stårtom. Samtidig skal vi forsøke å væreglade. Jul kan være en vanskelig øvelse.

Stolen er tom og tomheten i vårt indre eruutholdelig. Kommer gleden ett sekund,ja så minner også gleden oss om den vihar mistet. Jeg tror ikke det er farlig,midt i den ytre gleden og i alt julelyset, å sette ord på det indre mørket, savnet,tomheten og sorgen. Jeg tror det egentlig vil gjøre godt, gjøre fellesskapetmer ekte. Vi ønsker en glad jul og gråtersamtidig av sorg og av savnet. Mørket og lyset kjemper om plassen. Slik er virkeligheten. Det finnes både en ytre ogen indre spenning, som er til å ta og følepå. Det er bedre å gjøre det, enn å brukekrefter på å late som om spenningen ogfølelsene ikke er der.

2011 gav det norske folk en ny bibel-oversettelse. Jeg har ikke lest mangesidene i den ennå. Men én setning harmeislet seg plass i mine tanker, og jegtror også i mitt hjerte. Den står i juleevangeliet i Det Nye testamente som Johannes skrev. Den er kraftfulltformulert, livsnær, og gir for meg en virkelighetsbeskrivelse som jeg våger å forholde meg til. Setningen klinger

ekstra sterkt, ikke bare i lys av erfaringene etter 22. juli, men nestensom en bekreftelse på det vi erfarte isommer. Det står: Lyset skinner i mørketog mørket har ikke vunnet over det!

Mørket har ikke vunnet. Det var dette vikjempet for i juli. Mørket får ikke vinne.Det er som julen 2011 vil fortelle oss:

Fortsett! Mørket har ikke vunnet! Og skal heller ikke vinne!

Gud, Lysmesteren, lovet menneskene etlys i mørket. Han lovet ikke at mørketblir borte.

Selv om vi ikke opplever det hvert minutt og sekund, så lar ikke lyset segovervinne. Julens lys har en grense-sprengende kraft og utstråling til allemennesker. Noen av dem som stodrundt krybben i den mørke stallenjulenatt, fikk senere høre fra ham som lå i krybben: Dere er verdens lys. Jegtenker at det er kanskje mer lys enn vianer, både rundt oss og i oss?

Mørket overvinner ikke dere, kan være et ekko fra juli 2011. I julen kan vi igjenhøre tonen fra himmelen over vår jord og vårt sykehus. Det tennes mange julelys på SUS, nesten ingen krok ermørk. Mange synger, som i trass, Deiliger jorden. En sang som har en tone i segsom aldri forstummer. Jeg tenker at detkan ha å gjøre med at Lyset som skinner i mørket og mørket har ikke vunnet overdet.

I dette lyset våger vi, også i år, å ønskehverandre en riktig god jul!

Trygve HestnessSYKEHUSPREST

Et hav av blomster, tente lys, hjerter, hånd i hånd, kjærlighet - det norske folk i juli. Men hva gjør vi til jul? Vi vet det blir en vanskelig feiring for mange.

S

JUL – ETTER JULI 2011

tanker fra prestenB

Det er som julen 2011 vil fortelle oss:

Fortsett! Mørket har ikke vunnet! Og skal heller

ikke vinne!

Finn Midbøe AS utfører alle typer rørleggertjenester, totalmoderniserer baderom og har faste lave priser på utskiftning av sanitærutstyr.

Vi har hjulpet Stavangers befolkning i over 50 år og har bygget opp en unik kompetanse. Vi lover at vi bryr oss, er der når du trenger det og at vi alltid følger opp. I morgen også. Ring 05153 og snakk med en fagmann. Vi svarer innen 30 sekunder!

Vi har organisert oss slik at vi har kort ventetid på rørlegger.

Finn Midbøe AS har inngått en rammeavtale med Helse Stavanger HF om leveranser av rørleggertjenester de neste 4 årene. Vi takker for tilliten og ser frem til et godt samarbeid.

Takk for tilliten

autorisert rørleggervvs ingeniørermidboe.no ring 05153

Midbøe- standarden• Ring 05153 - vi svarer innen 30 sekunder.

• Faglærte rørleggere betjener telefonen.

• Ved nødssituasjoner er vi på vei til deg

innen 30 minutter.

• Ved enkle prosjekter er vi der innen 3 dager.

• Vi holder åpent døgnet rundt.

• Vi sjekker om du er fornøyd.

ALLTID.

“made in 1939as a labour of love”

Bestlite gulvlampe

Louis Poulsen – PH 50 takpendel

Etablert 1934. Madlakrossen 25, Hafrsfjord. Tfl 51 59 97 40.

Louis Poulsen – AJ gulvlampe

String pocket hylle

Dux – Jetson stol

Louis Poulsen – Enigma takpendel

FLOS – 2097/30

Louis Poulsen – KONGLEN i glass

LK Hjelle, HALLK Hjelle, HAL

på pulsen 02 | 2011 43

StorJulekaketest

Har du fortsatt ikke fått bakt de 7 sorter? Ikke fortvil. I kategorien seriøs

og grundig forbrukerjournalistikk denne gang gir vi deg en eksklusiv oversikt

over hvilke julekaker du kan kjøpe i butikken – og hvilke du bør styre unna.

TEKST: LARS RASDAL FOTO: SVEIN LUNDE

StorJulekaketest

�

44 på pulsen 02 | 2011

Kåre: Disse lukter ganske anonymt, ogsmaker typisk ”kjøpe-kake”. Jeg kunnenok vurdert å kjøpe inn noen tilServicesenteret, for der er vi ikke sågodt vant. Terningkast 2.

De 7 sorter à la butikkversjonTESTPANEL

Ann ThereseMidbrødKliniskernæringsfysiolog

Stine ØstliKjøkkensjef, St. Svithun hotell

Kåre Rege OlsenSeksjonsleder,Servicesenteret

juletestB

Havreflarn sjokolade

Berlinerkranser (Bjørken)Ann Therese: Disse smaker bedre ennde lukter. Som de fleste andre julekakerinneholder de en del hvetemel, sukkerog smør, og det betyr økt produksjon avendorfiner. Terningkast 2-3.Stine: De lukter papp, og er veldig sprø.Mulig de hadde smakt helt greit med enkopp te til. Terningkast 2.

Testpanelet var forholdsvis samstemte i sine bedømmelser av kjøpte julekaker. Konklusjonen var de helt enige om: Hjemmebakt er best. F.v. Ann Therese Midbrød (klinisk ernæringsfysiolog), Kåre Rege Olsen (seksjonsleder, Servicesenteret) og Stine Østli (kjøkkensjef, St. Svithun hotell).

Britts brune pinner (Coop)Ann Therese: Hjemmelagde brunepinner er en av mine favoritter. Dennesmaken er god, men ikke helt det jeg forbinder med brune pinner.Terningkast 5+.Stine: De lukter så lite at du virkelig må dra lukten gjennom nesa. Smakener ok, men jeg lurer på om de er overeller under sirupsnippene? Terningkast 3.Kåre: Er spent på konsistensen her. De skal jo egentlig være så seige at de må ”dras” fra hverandre. Jo, disse var ikke så hakkandes gale på smak. Terningkast 3.

Figurbakte pepperkaker (Sætre)Ann Therese: Kakeboksen er fin, og lukten er som den skal. De smaker veldig godt, og det står næringsinnholdpå boksen. Terningkast 6-.Stine: Kakene er hele, og de smakerbra. Det er flere former på kakene, og det er jo koselig. Terningkast 5.Kåre: Åh, nå lukter det jul. Konsistensener som den skal, og de smaker perfektsammen med kaffe. Kan jeg få en til?Terningkast 5.

på pulsen 02 | 2011 45

Bordstabels (Bjørken)Ann Therese: De lukter søtt sagspon. De ser spennende ut, men har skuffendesmak. Ernæringsmessig sett vil ikkedisse fungere så godt på lavkarbodiett. Terningkast 2. Stine: De lukter søtt, men smaker lite.Toppingen er for marengs-aktig. De erikke vonde, men ikke gode heller. De errett og slett litt triste. Terningkast 2.Kåre: Det virker som om det er bruktsamme deigen som Havreflarn. Jegtrodde de skulle være seige og fine, mende er for sprø. De er visst holdbare tilapril, og det er jo praktisk. Det er noklurt å ikke lære ungene sine å spisedisse. Terningkast 2-1.

Kokostopper (Berthas bakerier)Ann Therese: Disse var faktisk saftige og gode. Kunne nok spist flereenn bare én. Terningkast 4. Stine: Lukten levner ingen tvil om atdette faktisk er kokostopper. Skal ikkedisse egentlig være myke? Terningkast 4.Kåre: Det lukter veldig kokos når duåpner pakken. De er sikkert gode for de som liker kokos. Kaffen her er god,den får terningkast 5. Kakene får terningkast 1.

Havreflarn sjokolade (Berthas)Ann Therese: De lukter ikke så mye, ogde har en kjip smak. Terningkast: 1+.Stine: De lukter veldig mye havre, menhar en grei konsistens. De smakeregentlig det de lukter. Terningkast 1+.Kåre: Her må man ha god fantasi for åkjenne lukten. De smaker hmm…maling. Synes hele greia er frykteligsyntetisk. Æsj. Terningkast 1.

Sirupsnipper (Coop)Ann Therese: Nå snakker vi julelukt! De er ikke så sprø, men har en tydeligsmak av ingefær og kanel. Pluss formandel, den inneholder sunt fett. Kunne nok hatt et par av disse til kaffen. Terningkast 3.Stine: De ser bra ut, og lukten er god.De smakte ikke så mye, og burde værttynnere og sprøere. Terningkast 3.Kåre: De smaker kunstig og inneholderfor mye krydder. Kunne ikke spist merenn den ene biten. Terningkast 2.

“Her må man ha god fantasi for åkjenne lukten.

De smaker hmm… maling.”

KÅRE REGE OLSEN

46 på pulsen 02 | 2011Tlf.: 51 800 900 – 51 42 66 86

www.arena-treningssenter.no

Til alle SUS Bil medlemmer:

KLIPPEKORT

à kr. 20 per gang

Nyheter 2012.

30 min mage-

rygg(cxworx)

Sh'bam

Familiespinn

(8-100år)

Slyngetrening

på pulsen 02 | 2011 47

1. Hva feires den 13. desember?H) Per Lønning ble første biskop i det nyopprettede Borg bispedømmeI) Den internasjonale bakedagenJ) Santa Lucia

2. Hvor kommer ordet “romjul” fra?T) Før i tiden var dette den førstedagen etter selve julefeiringen at man igjen kunne drikke alkohol, og som oftest var det rom som ble drukketU) Ordet er koblet til det andre ordet”romhelg” Norrønt språk" norrøne ”rúmheilagr” som betyr ”som ikke trenger å holdes strengt hellig”V) Fra slutten av 1800-tallet var det vanlig at alle kristne reiste på pilgrimsreise til Vatikanet i Roma, derav navnet romjul

3. Når er Helligtrekongersdag?L) 6. januarM) Avhenger av når bursdagen til den regjerende kongen av Norge erN) Det er faktisk ikke en dag, men tre dager - og det er bursdagene til de tre vise menn

4. Hva er den typiske adventsfargen?C) Rød D) GrønnE) Lilla

5. Hva handlerjuleevangeliet om?F) Nissens fødselG) Jesu fødselH) Nordpolens tilblivelse

6. Fullfør strofen: Jeg er så glad hver...K) …20., for da blir lønnen utbetaltL) …julekveld, for da ble Jesus fødtM) …1. desember, for da kanjeg åpne den første luken i adventskalenderen

7. Hva var yrket til Josef?C) PortørD) KirurgE) Tømrer

8. Hva må du gjøre for å få gaver til julaften?D) Være snill hele åretE) Være snill alle søndagene i åretF) Være snill HELE adventstiden

9. Hvem var Tøflus? D) Den fjerde av de vise menn, men ble skrevet ut avbibelhistorien en gang på 1100-talletE) En figur i SkomakergataF) Ektemenn til strenge damerblir ofte kalt Tøflus

En ting er sikkert - det blirikke jul uten julenøtter!

Få fart på de små grå og knekk våre julenøtter. Ved å sette sammen

bokstavene til det riktige alternativet, skal du kommefrem til et løsningsord.

Det sender du til web@sus.nosammen med navn og avdeling.

Vi trekker en heldig vinner som får julesokk stappet medgodsaker. Ti andre får buffer og reflekser.

SVARFRIST: 31. DESEMBER

Julenøtter

INTERNBLAD FOR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS

HELSE STAVANGER HF

Ansvarlig utgiver:STAVANGERUNIVERSITETSSJUKEHUS

Redaktør:LINN HERREDSVELA

Redaksjon:GOTTFRED TUNGE, SVEIN LUNDE, MARIE KOCH SINGELSTAD, LARS RASDAL ogELISABETH STAKKELAND

Forside:Foto: SVEIN LUNDEModell: SARA LEAVY, ambulansetjenesten

Layout:TOR SØREIDE, STAB ANNONSEBYRÅ

Ansvarlig redaktør:GOTTFRED TUNGE

Trykk:NORENGROS ERIK TANCHE NILSSEN AS

Opplag: 5200

Følg oss i sosiale medier: facebook.com/stavanger.universitetssjukehus twitter.com/sus_no

Lagerveien 18 4033 STAVANGERTelefon: 51 81 87 00

Vi gir deg enbetryggendeboligsalgs-rapport påkjøpet.Skal du selge bolig? Dette er åretsjulegave fra EiendomsMegler 1.En boligsalgsrapport gir størretrygghet i bolighandelen.Gjennom året har vi hatt merenn 90 prosent sværtfornøyde kunder.

Verdien på boligsalgsrapportener ca. kr 5.000. Oppdrag må tegnesinnen 23.desember og gjelderfor de som skal selge1.halvår 2012.

tlf: 02070

ROGALAND ELEKTRO ASnår du trenger elektriker

Ring for timebestilling!

arilux Computer™,Vv disse internettsurferne brukerBare en a

gjett hvem? arilux Computer™,v disse internettsurferne bruker

men! omfort på dataskjersynskarilux Computer -løsning som gir god Vet finnes en D

optimalt når du jobber ved dataskjermen?Fungerer brillene dine perfekt i hverdagen,

gniR

02450615sendnaS

69670215)44M(neræJ

5grebadnaR

www

retvarødnareveltlotsreiVellirbtavirpåp%01ettasna

.no

arilux Computer -løsning som gir god

optimalt når du jobber ved dataskjermen?men ikkeFungerer brillene dine perfekt i hverdagen,

.essilorwwwllitsebemitrof !gni

02951415

on.masnys.

ellariggoSUSlitrellirblanimr.resniltkatnokgorellirblos,re

www.sissportssenter.no

Online booking!

Treningssenter 104 gruppetimer/ukenIdrettshall Klatring Buldring Squash Personlig trenere BarnepassBadstu

TRENING

PÅ SIS SPORTSSENTER

KUN 325,-/MND.

Prisen gjelder for medlemmer i SuS BIL. Kr 325,- per mnd. (tot. kr 3900,- per år.) Kvittering for betalt medlemskap i SuS bil må fremvises. Prisgaranti i 12 mnd. ved medlemskap tegnet før 31.12.2011.

Treningssenter 104 gruppetimer/ukenIdrettshall Klatring Buldring Squash Personlig trenere BarnepassBadstu

.noerttssenor.sisspwww

VELKOMMENALLE SUS ANSATTE

KILDEN KJØPESENTER 3. ETG.

TLF. 51 82 90 70

-15%RABATT

Vi tilbyr dere

sr-bank.no

ed gt nLasmobilbank-app

honor iPfdrog An

atis red gmobilbank-app

ad e, iPhonoid.dr

drog An

oid.dr

-bank.nosr

et.oid Markdrog Ane a App Storred ft nLas

KJEMPETILBUD PÅ LEVERINGSKLAR M{ZD{2 MED MASSE UTSTYR!Med Mazda2 Edition 1.3 bensin (84 hk) får du det meste av utstyr uten å

betale ekstra for det. Og i tillegg får du en bil som er blitt 100 kilo* lettere, denhar lavere forbruk og den har blitt morsommere å kjøre!

M{ZD{aldri har

kostet

Så mye

Så lite!

• Automatisk klimaanlegg• Radio/CD med AUX-inngang og fi re høyttalere• Tåkelys foran• Eksteriør sportspakke

Fem stjerner i Euro NCAPs kollisjonstest. Drivstofforbruk 4,2-6,3 l/100 km. CO2 -utslipp 110-146 g/km. Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/100.000 km nybils-garanti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti og 10 års veiassistanse. Prisen inkl. frakt og leveringsomkostninger på kr 11 000,-w. Årsavgift kommer i tillegg. *100 kg lettere – 2002-modell Mazda2 sammenlignet med 2007-modell. Mazda Credit tilbyr gunstig fi nansiering. Ustyrsnivået på avbildet bil kan avvike fra priseksempelet.

• 15” lettmetallfelger• Skinntrukket ratt m/ multifunksjon• El. vindusheiser foran og bak• Kjørecomputer med mer

m{zd{ 2 edition:

veil. pris fra 178 500,-164 500,-

Fra

Vi tar ansvar!www.kvernelandbil.no

Stavanger/Sandnes (Forus)Stokkamyrveien 26Tlf: 51 84 03 00

BryneEskervegen 7Tlf: 51 77 82 82

Åpningstider: Mandag - fredag 08.00 - 16.30 Tirsdag 08.00 - 20.00 Lørdag 10.00 - 14.00

Åpningstider: Mandag - fredag 09.00 - 16.30 Tirsdag 09.00 - 20.00 Lørdag 10.00 - 14.00

- siden 1921!

90

Mo

men

t K

om

mu

nik

asjo

nM

ed f

orb

eho

ld o

m t

rykk

feil.