Oslo Business Memo No 1 Årg 2 Uke 8 2011

2 0 1 1 | U ke 8 | N u m m er 1 | 2 . å rga n g | Løssa l g N O K 3 9 , -

Gullspurtforleverandørene

Aspiro vil vinne verden SIDE 40-41

ROK med daglig leder Mie Skard i spissen vil gjøre mer ennå arrangere russefest. Side 12-13

Resultatfest for ROK

Mens medaljekampene utkjempes,pågår sluttoppgjøret for holmen-kollutbyggingen. Kampen står ommillioner av kroner.- I ytterste fall blir det rettssaker.Men vi er ikke der nå, og jeg tror vikommer utenom, sier utbyggings-direktør for Holmenkollen SkianleggErik Øimoen (bildet).

Side 5-11

Foto: Christian Ruscetta, Ski-VM 2011

150 000liter på tremånederEbbe Astrup på LambertseterVinmonopol. SIDE 16-18

Utgiver: O sl o Bu si n ess M em o AS - Pu bl i serer fri tt og u a vh en gi g om økon om i og n æri n gsl i v i O sl oregi on en . Copyri gh t©2 0 1 0 O sl o Bu si n ess M em o

Redaktører:Petter Wa n g og Tel l ef Ø gri m

Ansvarlige redaktører:Per G j ørva d og M a gn e O tterd a l

Adresse:H j a l m a r Bra n ti n gsvei 80 50 8 O sl o

Telefon/epost:0 0 47 468 44 1 2 3post@osl obu si n essm em o. n o

FørstogfremstOsloBli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Kontakt redaksjonen: [email protected] Kontakt salg og marked: [email protected]

S ki-VM, som starter denneuken, er utvilsomt en stormulighet for mange

bedrifter. Alle, fra leverandører avavtrekksvifter og smøreboder,pølsekokker, polske stålarbeideretil svenske do-montører, kanboltre seg i et mangfold avoffentlig bestillingsvilje vi knapthar sett maken til i Oslo. Det erverken ønskelig eller hyggelig nåroverskridelsene kommer ogkostnadene går i taket. Men veldigoverraskende er det ikke at storpolitisk iver ikke alltid er fundertpå de beste kalkylene. Men har visagt A, får vi også si B. Spørsmåleter, får vi også C? Kan Oslo 2011veksles inn i langvarig økonomiskVM-gevinst for Oslo i årene somskal komme etter at den sistesmøreren har pakket sin sistefluorvoks ned i smørekofferten?VM-sjefÅsne Havnelid har selvgitt uttrykk for at VM innebærerøkt omsetning for Osloregionen imilliardklassen. Vi får tro hun hartrukket fra at noe havner i andreland og regioner. Uansett er detbest å gå ut fra at det meste eromsetning som ikke varer.

Ø konomiske prognoserom lang-virkninger kanikke endre dette: Ski-

VM er noe det rike skilandetNorge tar seg råd til. Ski-VMhandler ikke om utgifter tillangvarig innekts ervervelse.Begeistring er x-en i regnskapet.Den lar seg ikke måle.Eliteidretten er kanskje ikkesunn, men den kan være veldigmorsom. I sine beste stunder kanden dessuten inspirere enkelte tilå ta steget fra sofapotet tilmosjonist.

G ranskog er som kjentsunt uansett hvor høypulsen blir. Dessuten:

hvorfor skulle ikkeHolmenkollen, også etter at alleoverskridelser til slutt er regnetsammen, stå enda bedre rustet tilå begeistre rike turister fra Japan,USA, Russland og Kina til å leggeigjen feriepengene i byen medverdens tydeligste hoppbakke?

Entreprenørene, både utenlandske og norske, tjener mill ioner påoverskridelsene i forbindelse med ski-VM. Det som begynte med 53mill ioner kroner, er nå oppunder to mill iarder. Bare for VM-smørebuenekom til leggssregningen på fire mill ioner kroner for nytt avsug.

Side 5-8

Mette Grimsgaard (bildet) ogkompanjongen Charlotte BjørnGamst byttet finans- ogshippingjobb mot egen reisebutikk.I dag omsetter Handysize for 23mill ioner kroner i året.

Side 14-15

Helene Kristoffersen er en av demsom livnærer seg av fiske i indreOslofjord. Ved siden av er hunformann i Indre Oslofjord Fiskerlag.

Side 42-43

Innbyggerne på Nordstrand og Lambertseter vet å sette pris på sitt nyepolutsalg. På tre måneder solgte butikksjef Knut Ebbe Astrup (bildet) 150000 liter. Det er riktignok et stykke igjen til de 1,4 mill ioner literne som blesolgt på CC Vest.

Side 16-18

Avi sen er trykketetter stren gem i l j øm essi ge kra vog ka n bru ke d etoffi si el l e m i l j øm er-ket S va n en .

Oslo hopper i det

Pallplass for VM-entreprenørene

Helene tar roret

Penger på tur

Solgte 150 000 l. på tre måneder

Bassen gir penger i kassenUngdomsbedriften ROK slår seg stort opp på russefeiringen. Og medpositive resultater.

Side 10-13

www. osl obu si n essm em o. n o N r 1 • Årg 2 • U ke 8 • 2 0 1 14

S omalltid, bør en bedrifttenke strategisk ogforankre det som eventuelt

gjøres i sosiale medier med tankepå bedriftens mål, målgrupper,forretningsstrategi ogkommunikasjonsstrategi. Fornoen kan Facebook være etcolumbiegg, mens andre bør velgeandre sosiale strategier. Samtidigkan det være greit å forholde segtil at vi står midt oppe i ettrendskifte: Sosiale medier er nå iferd med å bli business. Ogmotsatt: Business er i ferd med åbli sosial.

L a oss illustrere trendenemed noen tall: HubSpotforventer at

investeringene i sosialmedieannonsering i USA vil nå tremilliarder dollar i år. GartnerGroup spår at bedriftenesinvesteringer i sosiale CRM-verktøy (Customer RelationManagement) vil passere enmilliard dollar om to år. Booz &Co anslår at Social Commerce,varehandel gjennom sosialenettverk, blir seks-doblet til 30milliarder dollar 2015.

M etronet har laget enoversikt hvor 25prosent av Norges 500

største bedrifter er på Facebook.IKT-bedriftene ligger høyere.Ifølge en annen undersøkelse

Dataforeningen har gjort forAbelia, har 62 prosent avvirksomhetene en Facebook-side,mens 59 prosent er på Twitter. IOslo opplever bedrifter som LilleVinkel Sko og Kolonihagen kaféklare sammenhenger mellominnsats på Facebook og salg. .

H vilket bilde er det så somtegner seg? Den enehovedtrenden er at

sosiale medienettverk somFacebook og Twitter er i ferd medå komme opp medforretningsmodeller og tjenester

som er nyttige for bedriftene. Desosiale mediene blir business,både for mediene selv og forkundene. På Facebook skjer dettebåde gjennom bedriftenes egnesider, og gjennom Facebook-annonsering. På samme måte somved søkemotorannonsering, kandet meget vel være at det i dennefasen er de mindre og de lokalebedriftene som har størstnytteverdi av synlighet pånettverk som Facebook. Men bådestørre konsern og business-to-business virksomheter er i ferdmed å komme etter.

D et mest spennende somnå skjer er kanskje atoppmerksomheten

rundt nettverk som Facebook ogTwitter bare er et element i enstørre trend. Bedrifter er i ferdmed ”å bli sosiale”, i tenkning, iorganisering, i interne prosesser, iinteraksjon med kunder ogomgivelsene forøvrig. Til åbegynne med handlet dettefokusområdet primært omteknologi, såkalt Enterprise 2.0.Men nå fokuseres det på områdeetter område, gjennom såkaltsosial CRM, sosial e-handel ogsosial teknologi i tillegg til mer”tradisjonell” sosial marketing.Bruksområdene er rekruttering,innovasjon og produktutvikling,analyse, kundeservice, ja etterhvert berøres alle bedriftenesverdikjeder av utviklingen.

J o, du bør utvilsom tenkeigjennom en sosialbusiness-strategi. Sett deg

et mål, finn ut hvor du er, lag deget veikart og gå i gang. Men for alldel: Ikke glem at business fortsatter business!

Det strømmer på med anbefalinger om at nå ”må” du fåbedriften din på Facebook. Hva skal så en bedrift gjøre med desosiale mediene, spør Morten Myrstad.Kronikk

På tide å bli sosialmed businessen!

Morten Myrstader rådgiver og skribent.Blogg: mmyrstad.no

MortenMyrstad om sosial butikk. Foto: GormK. Gaare

www. osl obu si n essm em o. n oN r 1 • Årg 2 • U ke 8 • 2 0 1 1 5

...i slike sluttopp-gjør er det jo slikat man spiller inndetman kan.Erik Øimoen,utbyggingsdirektør forHolmenkollen Skianlegg

VM i slutt-regning

BLA

OM

!

Foto: Christian Ruscetta, Ski-VM 2011


Av Per Gjørvad

"Storeoffentligekontrakterkombinertmed skyhøyhøyetekniskekrav, tidspress ogstor prestisjeer gull for lever-andørene. Holmenkollprosjek-tet er et klassisk eksempel.Når det sprekker, og det bareer tiden av veien igjen, er detfremmed faktureringsgaf-felen".

Anonym kilde med bakgrunn fra flerestørre entreprenørselskaper.

For entreprenørfirmaer erprosjekter hvor det offentligeer oppdragsgiver, med storprestisje involvert, tekniskkrevende og høyt tidspress,gull. Holmenkollprosjektet eret klassisk eksempel på dette.Når det sprekker og det bare ertiden og veien igjen, er det fr-em med faktureringsgaffelen”Anonym kilde i entreprenør-

bransjen som har bakgrunnbåde fra Veidekke og andrestørre entreprenørselskaper.Byggingen av anleggene i

Holmenkollen, med ikonetHolmenkollbakken i sentrum,ble en dyr affære.I 2005 bevilget bystyret i

Oslo 53 millioner kroner til op-prustning av anlegget i Hol-menkollen til ski-VM i 2011.Høsten 2005 lød regningen på110 millioner kroner og før julnoen måneder senere hadderegningen steget til 580 mil-lioner kroner. I november 2007ba idrettsbyråd Anette WiigBryn om nye 400 millionerkroner.

Pengene renner utMen taksameteret fortsatte i etellevilt tempo: I september2008 ble totalrammen økt påny, denne gang til 1,2 mil-liarder kroner. Et knapt årsenere ble det klart at prosjek-tet gikk på en kjempesmell ogrammen ble økt med hele 600millioner kroner til 1,8 mil-liarder kroner. Ansvarlig byrådAnette Wiig Bryn måtte gå daskandalen var en faktum.For mange av leverandørene

har Holmenkollprosjektet værten gullåre. Finanskrisen ram-met bygg- og anleggsmarkedetknallhardt, og den stadigøkende oppdragsmengden i

Mens Petter Northugog de andre norskehåpene kjemper ommedaljer, pågår drag-kampen om slutt-oppgjøret for milliard-utbyggingen iHolmenkollen.

Holmenkollen var derfor kjær-kommen. Finanskrisen ga like-vel ikke noen ”drahjelp” i formav gunstige anbud, konstaterteOslo kommune i august 2009.Aktiviteten i smørebodene er

frenetisk. Her kan sekund-stridene avgjøres. Smøre-bodene er også ett eksempel påhvordan Holmenkoll-regnin-gen fortsatt eser ut. Før jul ifjorkrevde Arbeidstilsynet at Oslokommune og Ski-VM 2011 skalsørge for ventilasjon av midler-tidige smørebodene som settesopp under VM. Prislapp: 3,5millioner kroner. (se egen saks.10-11)«Holmenkollen Nasjonalan-

legg er et spesielt prosjekt i denforstand at det er ekstremt tid-skritisk og teknisk kre-vende(. . . )De beskrivelser somligger til grunn for kontraktenehar vist seg å ha betydeligesvakheter, noe som har med-ført et stort omfang av en-dringer iutførelseskontraktene»Fra konsulentselskapet Meti-

ers rapport om prosjektet, 14.august 2009.Inkludert provisorier, det vil

si anlegg og installasjoner somskal fjernes når ski-VM er over,lyder beløpet nå på 1,905 mil-liarder kroner. Men hvaregningen faktisk blir, er ennåikke klart.

Ikke offentligDen endelige oversikten overhvilke leverandører som hargjort hva, og til hvilken pris, erikke offentlig.Holmenkollprosjektet vil

foreløpig bare offentliggjøre enoversikt over 54 kontrakter,inkludert underlever-andører, hvor firma, beløp ogtypen kontrakt er spesifisert (setabell side 7) . I denne over-sikten summerer kontrakteneseg til cirka 1,22 milliarderkroner.Men hvem fikk de siste 600

millionene?–Mange av kontraktene ble

inngått i 2008. Siden den ganghar det kommet store tilleggs-bestillinger på endel av kon-traktene, og det er inngått nyekontrakter.Når det blir mange nye kon-

trakter med beløp på 10, 20, 30millioner kroner, blir det fortstore summer av det, sier ut-byggingsdirektør for Holmen-kollen Skianlegg Erik Øimoen iOslo kommune. Han tok oversom prosjektleder for Holmen-kollutbyggingen i 2009, for å fåutbyggingen tilbake på sporet.- Vi har ikke stengt boken, vi

har ikke gjennomførtsluttoppgjøret medleverandørene ennå. Derforønsker jeg ikke å gå ut meddisse tallene, det innebærer atjeg viser mitt budsjett og

ødelegger minforhandlingsposisjon, sierØimoen. Han er forberedt på atforhandlingene omsluttoppgjørene for de i alt 54sideentreprisene kan pågå heltfrem mot slutten av året.Den eneste oversikten Oslo

kommune vil gi, som inkluder-er den siste overskridelsen, erfølgende kostnadsestimater påde ulike delprosjektene:•Holmenkollbakken

inkludert bygningsmasse: 715millioner kroner. Midts-tubakken inkludert bygnings-masse: 330 millioner kroner•Arena og løyper inkludert

bygningsmasse: 355 millionerkroner. Teknisk infrastruktur:375 millioner kroner•Sum: 1775 millioner kronerDet svenske firmaet Lecor

Stålteknik AB i Kungälv rettnord for Gøteborg, er ett avfirmaene som har gjort godepenger på Holmenkollen. Lecorfikk prestisjeoppdraget med åprodusere stålkonstruksjonenetil Holmenkollbakken, opprin-nelig estimert til 114 millionerkroner inkludert mva.Konsulentselskapet Metier

konstaterte i august 2009 atleverandøren av stålkonstruks-jonene ”har sklidd ut i tid hva

Fra svenske Lecorsårsberetning

"...hoppback-en i Holmen-kollen harbidragit tilldet godaresultatet".

Penger i bakken. Oppgraderingen av skianlegget i Holmenkollen til ski-VMvar først beregnet til 110 millioner kroner høsten 2005. Fireår senerevar kostnadeneoppjustert til 1,8 milliarder kroner, men damed enflunkendenyHolmenkollbakke i stål og betong.

www. osl obu si n essm em o. n oN r 1 • Årg 2 • U ke 8 • 2 0 1 1 7

angår fremdriftsplanene”.Stål-arbeidene ble gjort iPolen, og for å rekke prøve-VMble kapasiteten doblet, og detble jobbet kontinuerlig 24timer i døgnet, syv dager iuken.

Svært fornøydeLecors regnskap for perioden 1.juli 2009 til 30. juni 2010 (av-vikende regnskapsår) viser envoldsom økning i omsetnin-gen, fra 77,3 millioner til 146,2millioner svenske kroner, medet driftsresultat som økte 38prosent på 13,3 millioner kron-

er. Svenskene i Lecor leggerikke skjul på sin begeistring forjobben i Holmenkollen:”Räkenskapsåret 09/10 har

fortsatt varit ett mycke bra årför foretaget (…) Flere mycketbra projekt innom infrastruk-tur och hoppbacken i Holmen-kollen har bidragit till det godaresultatet. Orderingången för2010 säkrades framför alt medytterligare projektet i Holmen-kollen…”, heter det i den sisteårsberetningen. -Holmen-kollen har vært et stort pros-jekt for oss, vi er jo et ganskelite selskap, og har bidratt myei regnskapet, sier administrer-

ende direktør Tennce Carlssoni Lecor Stålteknik AB.- Det har vært bra økonomi i

det også, legger han til.Omsetningen fra Holmen-

kollen pynter Lecors regnskapover tre år.Rundt halvparten slår inn i

2009-2010-regnskapet, noekom inn året før mens restenvil vise seg neste gang Carlssonundertegner selskapets års-beretning.Tidspresset har ligget der

hele veien. Høsten 2009 var detusikkert om Holmenkoll-bakken ville bli ferdig tilprøve-VM i mars ifjor. Det ble

den, men det kostet.Et lite eksempel: 47

elektrikere fra Lefdal Installas-jon jobbet på spreng i flere ukerfor å bli ferdig i tide. Da blir ogsåregningen deretter.Prosjektstyring og - konsu-

lentselskapene har hentet utstore summer fra utbyggingen.Terramar, Kåre Hagen AS, Mul-ticonsult og Norconsult medunderleverandører hadde op-prinnelig kontrakter på tilsam-men 363 millioner kroner.Sluttsummen blir trolig vesent-lig høyere: «arbeidsmengden(. . . ) til de prosjekterende (Mul-ticonsult og Norconsult) har økt

Penger i bakken. Oppgraderingen av skianlegget i Holmenkollen til ski-VMvar først beregnet til 110 millioner kroner høsten 2005. Fireår senerevar kostnadeneoppjustert til 1,8 milliarder kroner, men damed enflunkendenyHolmenkollbakke i stål og betong. Foto: Christian Ruscetta, Ski-VM 2011


dramatisk i forhold til opprin-nelige kalkyler», heter det iMetiers rapport. Multiconsultvil ikke si hva regningen kom-mer til å ende på.-Det må du ta med kom-

munen, sier Per Horn i Multi-consult.-Har dere gjennomørt et

sluttoppgjør?-Det gjenstår fortsatt ar-

beider på landskap etc. som vihar kontrakt på, sier Horn.

De store tar potten-Det faller selvsagt mye på

de største leverandørene, sierErik Øimoen og nevner sel-skaper som Veidekke, Selvaag,entreprenørselskapet Hent,Lefdal og Lecor.Veidekke har gjort betong-

og grunnarbeidene til Holmen-kollbakken.Veidekke ønskerikke å si noe om hva slut-tregningen fra selskapet lyderpå.-Det er en disputt om et par

detaljer der, men dette er ensak mellom oss og kunden. Viønsker ikke å gå ut med tal-lene, det får eventuelt Oslokommune gjøre, sier KaiKrüger Henriksen, konsern-

direktør for kommunikasjonog myndighetskontakt iVeidekkeSelvaagbygg hadde opprin-

nelig en kontrakt på 54 mil-lioner kroner (inkludert mva) ,men endte opp med arbeiderfor 175 millioner kroner.-En god del av det vi har

gjort ekstra var budsjettert påandre leverandører, det erkontrakter som vi overtok,blant annet en del grun-narbeider fra en annen entre-prenør. Det dreier seg altsåikke om en overskridelse på100 milionerl på vårt arbeid,sier administrerende direktørJon-Erik Lunøe i Selvaagbygg.Selvaagbygg har nylig sendt

sluttfaktura til byggherren.

Vil unngå retten-Det er ingen store dissenser

her, det kan dreie seg om noensmåting som krever en formellavklaring. Vi har en god dialogog regner med at dette opp-gjøret går greit, sier Lunøe.Kommunen har en frist på seks

- Detforeliggeringenrettsligetvister nå.

uker til å komme med even-tuelle innsigelser til fakturaen.«Krav vil måtte gjøres opp

basert på et stort omfang avskjønn.Det må påregnes variabel

kvalitet på entreprenørenesdokumentasjon (. . . ) Det måogså påregnes at det vil oppstå

uenighet om visse endring-skrav», heter det i Metiersrapport.–Er det stor splid i forhand-

lingene med leverandørene?–Vi er ikke der ennå, men i

slike sluttoppgjør er det jo slikat man spiller inn det man kan,sier Øimoen.

–Har det oppstått rettsligetvister?–Nei ,det foreligger ingen

rettslige tvister nå. I ytterstefall kan det bli rettssaker, menvi er ikke der nå, og jeg tror vikommer utenom, sier ErikØimoen.

Eri k Ø i m oen

[email protected]


God glid i sporet under Ski- VMi Holmenkollen koster mer enblod, svette og tårer. Det kanogså koste deg helsen. Fluor-pulveret som brukes iskismøring kan gi alvorligehelseskader hos proffe smørere.I 2009 la Statens

arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)frem en rapport som viser avskismøring som inneholderfluorkarbonater kan gjøreskismørere alvorlig syke. Van-lig symptomer for dem som harvært i kontakt med pulveret, eroppkast, svimmelhet ogpusteproblemer. Etter påleggfra Arbeidstilsynet, må Oslokommune punge ut med fleremillioner for å installere punk-

tavsug i 144 smøreboder underVM.- Vi estimerer å bruke 3,5

millioner. Det betyr bestillingav alle punktavsugene,montering og demontering. Tilsammen har vi bestilt 150 kit.50 blir stående, 20 beholder visom reserve, og de rundt 80 vimåtte ha til overs håper vi på åfå solgt videre, forteller ErikØimoen, utbyggingsdirektørfor Holmenkollen Skianlegg.

Farlige gasserI dagene før VM var det derforfull aktivitet med å montere destore anleggene over hversmørestasjon for å sikre enmiljø- og helsevennligarbeidsplass under Ski-VM.Både i de 18 kvadrat storebrakkene utenfor, og i smøre-bodene i kjelleren av ser-vicebygget.- Pålegget fra Arbeidstilsyn-

et kom i desember, så vi måttesnu oss rundt. Dette er et nyttkrav, så vi ble nødt til å ha det,selv om det ble hastverk med åsette det opp. Vi er likevel irute nå, sier Stian Ilebrekke,prosjektleder i Oslo kommune.Avtrekkene er levert av

For å unngå alvorligehelseskader hossmørerne under Ski-VM, må Oslo kom-mune ut med rundt3,5 millioner kroner iventilasjonsanlegg.

Av Janne Grytemark

Nortec Bygg og Anlegg, ogmontør Tor Øyvind Nordli for-teller hvorfor de er så viktige.- Avtrekkene fanger opp det

meste av farlige avgasser frasmørejernet, og fjerner opptil90 prosent av farlig støv før detkommer ut i rommet, sier han.Det var Cramo, firmaet somleverer alle brakkene underSki-VM, som tipset kommunenom punktavsugerne til NortecBygg og Anlegg.- Det er jo veldig få som

leverer slike avtrekk. Normalttar vi 10.000 kroner for et heltsett. Men siden vi skal setteopp såpas mange under Ski-VM, blir stykkprisen billigere,sier Nordli.

Merker forskjellPunktavsugene er gode nyhet-er for smørerne. Mellom langerekker av ski, smøring, ogdampene smørejern stårMorten Sætha og Terje Sme-

vold fra Swixs smøreteam. Deer overlykkelige overavtrekkene.-Jeg merker stor forskjell.

Særlig i nesen, sier Sætha.-Det blir veldig mye støv fra

smøringen når vi står å jobbermed ski hele dagen. Et ordent-lig ventilasjonsanlegg bedrerarbeidsmiljøet, og tar vekk defarlige partiklene som dannesnår vi legger på fluor, og som erfor små for nesehårene åstoppe, sier Smevold.

Unikt tilbudFornøyd er også sportssjef un-der Ski-VM, John Aalberg. Hanforteller at det aldri før har blitttilbudt så mye luksus forsmørerne fra alle nasjoner un-der et mesterskap i sammestørrelse.–Dette er unikt. All honnør

til kommunen som har betaltfor dette. De fortjener skryt, si-er han.

Uventetsmøre-pålegg

Morten Sætha (til venstre) og TerjeStenvold er flinke til å brukemaskenår deprepper ski. Den trenger de ikke lenger å brukeunder Ski-VM, når punktsugerneer ferdigmontert.

Begge foto: Janne Grytemark

www. osl obu si n essm em o. n oN r 1 • Årg 2 • U ke 8 • 2 0 1 1 0 11

Etter planen skulle ski-VM-pa-viljongen på 7. juni-plassenrives etter at mesterskapet erover i mars. Det er slett ikkesikkert at det skjer.-Det er ennå ikke avklart hva

bygget skal brukes til. Kanskjeblir det stående er periode til.Det er noen forhandlinger innei bildet.Det sier eiendom- og hotell-

mannen Arthur Buchardt, someier og er byggherre for VM-paviljongen, eller Oslopaviljon-gen som den egentlig heter, tilOslo Business Memo.Paviljongen ble åpnet sent i

mars 2009, og har huset organ-isasjonen for ski-VM 2011 sidenda. I tillegg ble den fra samme

høst både informasjons- og bil-lettkontor.-Er det en glødende skiin-

teresse som gjorde at du villefinansiere paviljongen?Oslo kommune og ski-VM

2011 tok kontakt. Dermed be-gynte vi å snakke om plasser-ing, noe som til slutt endte på7. juni-plassen.Nå har oslofolk generelt for

lengst vendt seg til – og mangeliker - bygningen på den ellersså øde plassen foran Utenriks-departementet.Men en del pengesterke har

også fattet interesse for pavil-jongen. Flere har forlengstmeldt sin interesse for å kjøpebygget. Men foreløpig er det

ikke interessant for Buchardt åselge.-Det mangler ikke på in-

teressenter, nei. Mange vil

kjøpe det. Alt fra byer tilbedrifter, sier Buchardt til OsloBusiness Memo.

VM-paviljongen kan bli stående

Elektriker TrondHofseth (til venstre) og ErlingVågan, sjeffor servicebodeneunder Ski-VM, er i gangmed å setteopp punktsug i 144smøreboder. Punktsugenebestår av to punkter hvor du setter smørejernet når det ikkeer i bruk, og som suger opp defarligeavgassene. I tilegg har du en hetteover hele skiens lengdesom suger opp rester av smøring.

VM-paviljongen skal etter planen rives, men kan likevel bliståendepå 7.juni-plassen.


Tigersprangfor russefest

Mens russen feirer på Tryvann, flyter pengene inn i kassen til ROK AS.Av Tellef Øgrim

Eventselskapet som arrangererrussefester forbereder seg tilvårens festsesong. Samtidigvokser ungdomsbedriften seginn i nye, modner markeder.ROK AS gikk fra minus- tilplussresultat fra 2009 til 2010og tilfredsstiller dermed OsloBusiness Memos definisjon avet resultatmessig tigersprang.- Årsrapporten sier at interneomlegginger gjordet mulig. Hvilkeomlegginger var det?- Da vi gikk fra forening over

til stiftelse kunne vi ha gått fragjelden. Det gjorde vi ikke. Vitok med oss all gjeld videre inni stiftelsen, og brukte noen årpå å få betalt denne ned.Gjelden hadde vi blant annetpådratt oss fordi vi påtok ossstørre utgifter til blant annetsikkerhet på arrangementeneenn vi hadde beregnet iinngangspengene.- Regner dere med å gå i pluss også i2011?- Ja, vi regner med et

driftsresultat rundt fjorårets.- Er det et mål for dere å gå i pluss?- Det er et mål for oss å drive

så effektivt at vi får frigjortmidler til å lage enda flere godeog trygge arrangement forungdom.- Stemmer det at overskudd føresover til Stiftelsen ROK?- Det har ikke vært et mål i

seg selv å akkumulere midler,men å la overskudd gå ut igjentil ytterligere godearrangement for russ ogungdom. Overskudd tasuansett ikke ut fra AS-et, så detstemmer at dersom det skal tasut et overskudd vil det gå tilStiftelsen ROK.- Er det rett oppfattet atkjernevirksomheten er rettet motrussearrangementer?- Det stemmer at russen har

vært eneste målgruppe i mangeår. Nå ser vi imidlertid påmuligheten for å utvide og tilbypositive opplevelser også forannen ungdom. Vi haropparbeidet mye god erfaringsom vi ser kan komme flere ennrussen til gode.

MieSkard er daglig lederi ROKAS. Foto: ROK


- Mange foreldre engster seg forhvormye russen bruker påfeiringen, inkludert buss ogmyeannet utstyr. Skriver du under påbekymringen?- Nei, jeg gjør ikke det.

Mange prioriterer dennefeiringen høyt og har spart ilang tid for å kunne delta pårussebuss og feiringen, men jegopplever at russen generelt haret bevisst forhold til sittpengebruk i russetiden. Desiste to-tre årene har vi i tilleggsett en klar trend mot et mernøkternt forbruk pårussebussene. Mange innhenterpriser fra flere, og denøkonomiske bevissthetenopplever jeg er den størstesiden vi startet opp ROK. Det erogså noe vi har oppfordret til,og deltatt aktivt i åkommunisere, men om det erdet eller finanskrisen som harpåvirket mest skal jeg ikke si.Uansett ser vi helt klart atrussen de siste par årenebruker merkbart mindrepenger på buss og utstyr.

[email protected]

Kjernevirksomheten i ROKASer å tilrettelegge, arrangereogpå andremåter bidra til posit-iveopplevelser for barn ogungdom, spesielt rettetmot deenkelteårs russekull.

Foto: Russen.no


I 2005 la Mette Grimsgaard ogforretningspartner CharlotteBjørn Gamst karrierer innenforshipping og finans på hylla.Sammen etablerte de reise-butikken Handysize AS: I feb-ruar 2006 åpnet deres førsteforretning i Byporten Shop-ping, og i dag driver kvinnenefem utsalgssteder i tillegg tilnettbutikk. På knappe femdriftsår har omsetningen øktfra 600 000 til 23, 3 millionerkroner. Og årets omsetning serigjen ut til å overgå fjorårets.- Vi forventer at fjorårets om-

setning havnet på rundt 24 mil-lioner kroner, sier daglig lederGrimsgaard.

Tok reiselysten på tidenHandysize ble et faktum dagründerne tok egne erfaringerfra travle hverdager og hyppigereiser og pakket dette inn i øns-ket forretningskonsept. Måletvar å gjøre den enkeltes reise ogferie, samt fritid for øvrig,hakket enklere.- Hver gang jeg selv skulle på

lengre reiser måtte jeg innomfem, seks ulike butikker for åfinne alle nødvendigheter tilturen. Jeg visste aldri hva jegville finne, i tillegg til at det varutrolig lite utvalg og kjedeligdesign på varene. Forretning-sideen ble å samle nødvendigereiseartikler på ett sted, samttilby et bredere utvalg i lett ogsmart til pakkingen, forklarerGrimsgaard.Etableringen viste seg å ligge i

tiden: Litt i underkant av 2,9millioner nordmenn var på re-ise med overnatting i løpet av

tredje kvartal 2010. Dette er enøkning på nesten tre prosentsammenlignet med tilsvarendeperiode i 2009, ifølge StatistiskSentralbyrå. Totalt i 2009 reistenordmenn på til sammen 21,2millioner turer med minst enovernatting, en tendens somhar vært tilsvarende siden2004, da tallet var på bortimot20, 8 millioner. Grimsgaardmerket kjapt at eget konseptvar ettertraktet.- Vi fikk en bra begynnelse på

Byporten, det var riktig belig-genhet, og det ble bevist atideen hadde et markeds-grunnlag. Vi tjente penger al-lerede første året, og i dag sittervi ikke med lån, sier hun.

Bosted: KoffertKun i løpet av 2009 foretok

nordmenn nesten syv millionerflyturer, ifølge Ssb. Store ek-strakostnader ved overvekt oghyppigere bruk av kun hånd-bagasje har ført til økt bevisst-gjøring rundt pakkevaner.- Forretningsreisende bor

bortimot i kofferten. Folk larofte være å sjekke inn ekstrabagasje hvis en for eksempelskal på en svipptur til

Stavanger eller på storbyferie,da det er både tidsbesparendeog kan være kostnadsreduser-ende. Og det er mye en kan fåmed i en koffert hvis man pak-ker smart, sier Grimsgaard.

Handysize satser i tilleggstort på miniartikler, og harskaffet til veie Norges størsteutvalg av bodycare-produkteri reisestørrelse. Hygieneartik-ler under 100 milliliter er

På knappe fem år harOslo-bedriftenHandysize gått fra åvære en skissert idétil å generere over 23millioner kroner i om-setning. Gründersuk-sessen startet medegenerfaring.Av Elisabeth Hvitsten

Pengeri sekken

MetteGrimsgaard (t.v.)ogCharlotteBjørnGamst,kvinnenebak reisebutikkenHandysizeAS, har i løpet avfemår etablert femutsalgssteder i tillegg tilnettbutikk.

Alle foto: Elisabeth Hvitsten.


avgjørende ved medbragt ba-gasje i kabinen. Men gjeldenderegelverk må voktes med ar-gusøyne for at egne produkterskal være attraktive.- Hvis for eksempel ti-kilos

grensen for håndbagasjeutvides, eller væskereglenefaller bort, vil nåværendesatsing gå ned, og vi må finnenoe annet å kompensere med,sier Grimsgaard.

Reise er et marked i vekst, noesom kan synes på ytterligerenisjesuksesser: Oslo-forretnin-gene Nomaden og Chillout ansessom nærmeste reelle konkur-renter for Handysize. Nomaden

ble etablert i 1993, og de re-iselystne innehaverne gjør godbutikk til dags dato med over21, 1 millioner kroner i omset-ning i 2009. Chillout åpnetdørene til sin Bergens-filial i2007. I dag har sistnevnte itillegg lokaler på Grünerløkka,med reisebyrå, bokhandel ogkafé samlet under ett. I 2009hadde selskapet en omsetningpå over to millioner kroner.Nomaden, reisebutikkenes for-far, er tradisjonelt sett på somet yndet sted for den praktiskeryggsekkturisten. Kvinnenebak Handysize ønsket mer liv ireisesegmentet, og svergerblant annet til pakkeløsninger ifriskt og fargerikt design. Menlike viktig er produktenesfunksjonalitet, ifølge Grims-gaard. Og hun mener det errom for alle nåværende reise-butikker.- Chillout er litt mer på No-

maden-siden, de har et litt an-nerledes konsept ennHandysize: Handysize har enenda større bredde av produk-ter til reise, mens Nomaden ogChillout satser sterkere på re-isebøker. Men vi må absolutt tadem på alvor. Vi har vår kun-degruppe, mens de har deres,og vi passe på at vi ikke havnerpå eksakt samme plan – vi måfortsette å skille oss ut, sierhun.

Stadig fornyingUtvidelse og spissing av egetkonsept er i Grimsgaardstanker. Alltid. Handysize er al-lerede etablert på StavangerLufthavn Sola, der vareutvalgeter spisset mot forretningsreis-ende. I dag ønsker gründerne ågå i dialog med Oslo LufthavnGardermoen – et av de mest at-traktive utsalgsstedene for egetsegment.- Det er tøff konkurranse for

å komme inn på Gardermoen,så det kan være en lang prosessmot målet, sier daglig leder.- Vi vil prioritere riktig, og

være gode i eget land før vibeveger oss utenfor. Men viføler at Handysize er unikt i sittkonsept, så det er reelt å si at viskal utenlands rundt år 2012,sier Grimsgaard.

MetteGrimsgaard (bildet) ogCharlotteBjørnGamst startetden førsteHandysize-butikken i Byporten i 2005. Idag omsetter defor godt over20millioner kroner og harikke lenger gjeld.


Butikksjef Ebbe Astrup er godtfornøyd med salget.-Jeg hadde tro på suksess,

men var ikke helt sikker påhvor mye vi ville selge førårsskiftet. Tallene for antall sol-gte liter er høyt, men vi måhuske på at vi fikk med oss ju-len. Hele 25 prosent av Vin-monopolets årlige omsetningkommer i de siste tremånedene, sier Astrup.Vinmonopolet har på landsbasisen omsetning på rundt 11 mil-liarder kroner fra sine tilsam-men 260 butikker. Neste årkommer det i tillegg 11 nye ut-salg, hvorav trolig ett til i Oslo.-Lambertseter var den siste

av oslobydelene uten pol, ogønsket om å få en butikk til detnye senteret har vært stor blantlokalbefolkningen i flere år, sierAstrup. Han er fornøyd medden nye butikken på rundt 400kvadratmeter og mener det vilvære fullt mulig å selge oppun-der 500 000 liter i løpet av 2011.-Vi drikker ikke mer selv omdet kommer flere vinmono-

polutsalg. Det blir bare enjevnere fordeling av literene,sier Astrup.

Manglet polTidligere måtte innbyggernesom sokner til Nordstrand reisetil Manglerud for å kjøpe vineller brennevin. Manglerud fikkforøvrig en tilbakegang i antallsolgte liter på ni prosent måltmot 2009.Det totale salget av alkohol pålandsbasis økte med 1,6 prosenti 2010 sammenliknet med åretfør. Salget av vin økte mer enngjennomsnittet, mens brennev-in og sterkvin fikk en nedgang.-Vi merker at folks

kjøpemønster har endret seg.Sammenliknet med for noen årsiden, kan kundene helt klartmer om vin og mat. Folk reisermer, ser matprogrammer ogleser generelt mer om vin ogmat.Det gjør at vi også må bruke

stadig mer tid på å tilegne osskunnskaper for å kunne svareog rådgi kundene, sier Astrup.

Holder seg oppdatert-Vi har et stort budsjett forvinsmaking og bruker mye tidpå å smake og spytte iarbeidstiden, sier han.Det som har overrasket As-

trup litt, er - for Lambertsetersdel - et økt salg og stigende in-teresse for champagne.Også salget av bag-in-box går

veldig bra.-Salgstallene er høyere, men

så blir boksvinen også stadigbedre, sier Astrup.-Vi har ikke hatt en like sterkøkning som vanlig, sier in-formasjonsdirektør Halvor BingLorentzen ved Vinmonopolet.

Det siste vin-monopolutsalget iOslo ble åpnet påLambertseter i okto-ber i fjor. Likevel rakkden nye butikken åselge nesten150 000 liter alkohol-holdig drikke førnyttår.

Tradisjonelt har den årligeøkningen ligget på mellom treog fem prosent.-Folks handlemønster har en-

dret seg. Blant annet reiser folkmye mer enn før, og vi antar atøkt taxfreesalg samt grensehan-delen i Sverige er en vesentligårsak til den svake tilbakegan-gen, sier Lorentzen.Som eksempel kan nevnes at

tre av fire polutsalg i Bærumhar tilbakegang, mens det nye

spesialpolet i Vika og butikkenepå Oslo S og Oslo City har enmerkbar fremgang.

Liker kvotenAdministrerende diretkør i

Travel Retail Norway, HaakonFjeld Hansen, bekrefter at deselger stadig mer som følge avat folk også reiser mer.-Vi har en positiv utvikling

hele tiden, og nordmenn erglade i kvoten sin. Men jeg

Det flaskerseg forLambertseter

Av Petter Wang

Nordmenn er glad i kvoten sin. DetmenerVinmonopolet er noeav forklaringen på at salgsutviklingen for fjoråret totalt ikkeerlikehøy somden pleier være.

Foto: Travel Retail Norge


mener det er bedre å fåinntektene inn i Norge enn enøkt omsetning i for eksempelKøbenhavn, sier Fjeld Hansen.Alt i alt ble det solgt alkohol,

tobakk og kosmetikk fornærmere 3,2 milliarder kronerpå norske flyplasser i 2009. Forfjoråret regne Fjeld Hansen medat salget økte med rundt femprosent fra 2009 til i fjor.Det største hoppet på listen harutsalget på Grorud, som kan

notere en fremgang på 627,8prosent. Det henger riktignoksammen med at utsalget bleåpnet så sent som 26. novemberi 2009.

Flere med tilbakegangAv de 46 polutsalgene Oslo

Business Memo har listet oppfor Oslo- og omegn, har overhalvparten en tilbakegang i sal-get. Størst er endringen påØkern, der salget av alkohol-

holdige varer har gått tilbakemed hele 16,5 prosent.Også polet på Briskeby har

minsket omsetningen, noe somtrolig henger sammen med atspesialavdelingen ble flyttet tilVika i fjor. Vika har til gjengjeldhatt en fremgang på 21,4prosent.At polet satser kraftigere også

på øl, ser ut til å gi resultater.For 2010 ble det solgt en millionliter øl, som er en fremgang på

22 prosent fra 2009. Også alko-holfrie polvarer har økt salget.Totalt ble det solgt 139 000 literalkolfritt som er opp over 33prosent.Den svake fremgangen til

tross: Vinmonopolet AS solgtetotalt i overkant av 77,9 mil-lioner liter i fjor- over 12,5 avdem ble solgt i Oslo.

[email protected]

Det flaskerseg forLambertseter

ButikksjefEbbeAstrup ved detnyeVinmonopoletpåLambertsetersolgte 150 000liter i løpet avde tre sistemånedene ifjor.Foto: Petter Wang


Den ubestridte enerblant samtlige av allevinmonopolene ilandet er CC Vest. Ifjor solgte utsalget påOslos vestkantnærmere 1,4 millionerliter.Ikke et eneste pol i hele landetkan matche butikken på CCVest. Senteret ble innviet i 1990og allerede fem år etter var po-let på senteret det som solgtedesidert mest i hele landet.Og slik har det vært siden. I

fjor solgte butikken hele 1,386millioner liter mot 1,288 i 2009.Det er en fremgang på 7,6prosent og plasserer utsalgetmangfoldige liter foran neste pålisten som er Kvadrat i Sandnesmed et litersalg tett opptil mil-lionen.

Stor trafikk-Vi er et av landets mest trafik-kerte kjøpesentere, og har etkjøpesterkt publikum.Dessuten er det mange og storefirmaer som handler her, sier

nestleder ved Vinmonopolet påCC Vest, Knut Farbu.- Et stort parkeringsanlegg

gjør at vi ligger godt til rettefor et solid kassesalg. Og det erdet forholdsvis mye av i følgeFarbu. Det er adskillig van-skeligere i sentrum av Oslo. Itillegg favner vi over et veldigstort område med mange inn-byggere, sier Farbu.Tilsammen har utslaget på

CC Vest 12 heltidsansatte.Medregnet deltidsansattehavner staben på 25.

Vet hva de skal haFarbu bekrefter trenden om atkundene ikke lenger bare skalha en rødvin, men at de er blittmer kvalitetsbevisste i forholdtil hvilken vin de vil ha.Spesielt gjelder det de yngre

kundene.-De unge er også blitt mer

kvalitetsbevisste og vil prøvenye ting, sier Farbu.Han mener det store salget

opplagt har en sammenhengmed folks økte interesse forvin og mat.-Dessuten er det blitt littprestisje i å følge med på vin-fronten, sier Farbu.

Selgermesti vest

Vinmonopolets utsalg på CCvest er ubestridt det største i Norge. I løpet av fjoråret bledet her tilsammen solgt nærmere 1,4 millionerliter. Det nyeutsalget på Lambertseter presterteå selge 150 000 liter i løpet av de tre sistemånedeneav fjoråret.

Havmat-byenOslo

ET INTERNASJONALTKRAFTSENTERMed MareLife og Pareto Securities i spissen skal Oslo settes på verdenskartet som den in-ternasjonale konferansehovedstaden for sjømat. I denne informasjonsseksjonen fra MareLifeog North Atlantic Seafood Forum (NASF) får du vite mer om hvilken nøkkelrol le Osloregionenspil ler i den internasjonale sjømatindustrien som hovedstad i havlandet Norge. Her får du ogsåhele programmet for den store sjømatkonferansen som går av stabelen i Oslo 1.-3. mars.

nor-seafood.com

ANNONSESEKSJON FOR NASF OG MARELIFE

BLA OM!

20 MareLife og NASF

SAMMEN OM Å SKAPEET KRAFTSENTERFOR HAVMAT

Rett før årets store internasjonale konferanse for fiskeri- oghavmatindustrien i Oslo, melder Pareto Securities at selskapet vilgå inn på eiersiden i North Atlantic Seafood Forum.

Denne styrkingen av samarbeidet mel lom MareLife og Pareto som ensterk aktør i finansnæringen bidrar sterkt ti l å befeste North AtlanticSeafood Forum som verdens fremste konferanse for sjømatindustrien.

Nytt partnerskap: Bakgrunn for denne utvikl ingen er at NASFs direktørJørgen J . Lund kjøpte NASF fra Norges Varemesse i apri l 2010. Han gikkså i partnerskap med MareLife, sammenslutningen for sjømatindustrien iNorge under ledelse av direktør Øystein Lie. NASF eies nå av MareLifesmedlemmer. Pareto Securities har tatt over finans- og investorseminaretunder konferansen. Samarbeidet med Pareto er nå videreutviklet ti l etjoint venture der MareLife, Pareto og Lund går inn på eiersiden.

Møteplass for næringens toppledere: NASF er i dag verdens fremstekonferanse og møtested for sjømatnæringen, og dekker et bredt spekterav industriens sektorer. Rundt 450 toppleder fra 22 land og 250selskaper deltar på konferansen i Oslo.

Uavhengig nettverk: MareLife-sammenslutningen er et uavhengignettverk med 45 ledende internasjonale sjømatfirmaer og institusjonersom medlemmer. MareLife driver frem industriel le forsknings- ogutvikl ingsprosjekter med bred internasjonal anvendelse. MareLife er delav viktige nasjonale og internasjonale nettverk.

Synergi og oppside: Kombinasjonen av NASF, MareLife, Pareto ogkonferansens businessplattform vi l ytterl igere styrke NASF som enverdensledende arena. Dagens fremste sjømatbedrifter vet at enkontinuerl ig utvikl ing og ti lnærming ti l nye markedsforhold kreves for åvære i front av utvikl ingen. NASF skal være en møteplass for businessintegrert med en sterk andel innovasjon.

Nye intitativer: På NASF 2011 somholdes på Radisson Blu ScandinaviaHotel er det lagt opp et omfattendeprogram med 7 seminarer og 80toppledere fra næringen sominnledere. Blant temaene kan nevnesseminaret om forbrukertrender ogutsiktene for europeiskedetal jmarkeder. Det bl ir også toparal lel le seminarer innenfor hvitfiskog pelagisk sektor med toppledere fraverdens ledende selskaper somdeltagere. Ikke minst kan nevnesseminaret før den ordinærekonferansen 1. mars om temaet:"Vitenskap - grunnlaget for de marinenæringer i det 21. århundre".

PARETO SECURITIES INN PÅ EIERSIDEN I VERDENSSTØRSTE BUSINESSKONFERANSE OM SJØMAT

NASF er en unik møteplass for alle isjømatindstrien til å•Høre siste nytt om utvikl ing innovativt

og kommersielt•Lære om industriens pol itiske og

lovmessige rammebetinglser•Forstå finansiel le og økonomiske

problemsti l l inger som påvirker markededet•Knytte kontakt med verdens ledende

sjømatbedrifterNASF-konferansen gir ny og uvurderl iginnsikt og viser snarveien ti l de globalesjømatmarkedene

MareLife og NASF 21

VELKOMMEN TILNORTH ATLANTICSEAFOOD FORUM

VERDENS VIKTIGSTE MØTEDSTEDFOR SJØMATINDUSTRIDEN

Registrer deg på nett på www.nor-seafood.com.

Har du spørsmål om konferansen, kontaktCongress Conference AS

på +47 22 56 19 30.

Pareto Securities går inn som medeieri North Atlantic Sefood Forum etter å

ha inngått joint venture medMareLife og NASF. Her er direktørØystein Lie (tv) i MareLife, direktør

Jørgen J. Lund i NASF og JohanMichelsen i Pareto Securities.

Få oversikt over NASFs konferanse-program med over 80 fremtredende

foredragsholdere fra sjømatnæringen:Bla om!

22 MareLife og NASF

MareLife og NASF 23

24 MareLife og NASF

MareLife og NASF 25

26 MareLife og NASF

MareLife og NASF 27

28 MareLife og NASF

MareLife og NASF 29

30 MareLife og NASF

MareLife og NASF 31

32 MareLife og NASF

ET NASJONALT OGINTERNASJONALTKRAFTSENTEROsloregionens drøyt 16 mil l iarders innsats i FoU parretmed dens finansiel le tyngde, representerer et nasjon-alt kraftsenter.Her er innovasjons- og verdiskapingspotensial innenal le sektorer, herunder også den marine.

UTVIKLET FORVERDENFoU-mil jøene i Oslo har spi lt ensentral rol le innen utvikl ingen ogetableringen av verdensledendeprodusenter og innsatslever-andører, herunder: AquaGen, Sal-moBreed, Marine Breeds,GenoMar, PharmAq, ScanVacc,BioBank.Blant bidragsyterne finner vi påde forskjel l ige feltene:•Avl : UMB, Nofima Marin (tidl i -gere AKVAFORSK)

• Genomikk: UMB, UiO, NVH• Sykdomskontrol l : NVH, VI , VESO• Vannkval itet: NIVA• Fôrteknologi : UMB, NVH• Ernæring: UiO, UMB, NofimaMat• Matkval itet: Nofima Mat

Med sine om lag 100.000 bedrifter,ledende kapitalmi l jøer og halveNorges FoU-innsats, har Osloregion-en spi lt og ønsker fortsatt å spi l le ennasjonal og global innovasjonsrol le −også innen marin sektor. Somvertsby for de storeselskapenes hovedkontor er Oslonaturl ig nok mer preget av kapital-og eiermil jøer, forsknings- og kom-petansemil jøer og innsatslever-andører, enn av produksjonsmil jøer.Regionen har derfor ønsket åvidereutvikle effektive oggrenseløse al l ianser nasjonalt og in-ternasjonalt for å utløse nye verd-iskapingspotensialer.Blant de viktige utvikl ingsdriverefinner vi både teknologimi l jøer, ut-styrsleverandører, instrumenterings-grupper og l ife science-mil jøer iregionen. Disse har bidratt betydel igi «sjøsettingen» av den industriel leakvakulturen og opprettholder sinambisjon om å bidra ti l å byggeneste generasjon marine næringerbåde hva angår fiskeriene, akvakul-turen, ingrediensindustrien og dengryende marine bioteknologi indus-trien.

LEDENDE FOU-MILJØERInnen den moderne akvakulturen ogsjømatnæringen har Oslos internas-jonalt ledende FoU-mil jøer innen avl ,fiskehelse og ernæring, spi lt en sen-tral rol le for utvikl ing av kostnadsef-fektiv produksjon og etablering avså vel produsenter som innsatslever-andører. Flere av disse er i dag ver-densledende.Regionen har fått ti ldelt en del

sentre og plattformer med støttefra NFR, for eksempel SFF innenevolusjonsmodel l-basert økologi ,CEES ved UiO og innen forskning pånye fôrki lder, Aquaculture ProteinCentre (APC) og FUGE-plattformerinnen genetikk, CiGene og GenoFisk.Dette er høyproduktive og robusteforskningsmil jøer som leverer nyeløsninger for næringen og legger

Fremtredende kommersiel leaktører, nettverk,organisasjoner iOsloregionener: Marine Harvest,Cermaq, Codfarmers, AkvaGroup, Pronova BioPharma,Aker BioMarine, GenoMar,TraceTracker, NivaTech,PharmAq, NorskeVenturekapitalmi l jøer, OsloTeknopol , MareLife, MARINGForum FHL, FHF.

Regionen har fått ti ldelt en delsentre og plattformer medstøtte fra NFR innenevolusjonsmodel l- basertøkologi : (CEES ved UiO) oginnen nye fôrki lder:Aquaculture Protein Center(APC), begge SFF-sentre ogFUGE-plattformer innengenetikk: CiGene og GenoFisk.

MareLife og NASF 33

grunnlaget for nye vekstbedrifter.

AMBISJONEREn kompetanse- og teknologi-messigambisjon og med store frem-tidige impl ikasjoner for næringen l ig-ger i den fundamentalt nye innsikt ibiologien ti l våre oppdrettsarter,som nå avdekkes blant annet gjen-nom det nasjonale Genofisk-

prosjetktet. Her er Osloregionen na-sjonalt og internasjonalt ledende.Det ledende avlsselskapet AquaGenhar alt tatt i bruk genetiske markøreri kommersiel l avl mot den mest taps-bringende virussykdommen på laks,infeksiøs pankreas-nekrose. NofimaMarin, UMB og AquaGen har stått ispissen for dette arbeidet. Medbetydel ig støtte fra NorgesForskningsråd (NFR), med nasjona-leog internasjonale fagal l ianser pålaget ledet av UiO, gjorde Norge denbragden å være først i verden åavdekke genom-sekvensen på en in-dustrifisk, torsken. Laksegenomet erklargjort for sekvensering med Ci-gene som motor.Den nye biologiske innsiktenoppnådd gjennom å avdekke heledet genetiske landskapet ti l disseviktige artene bl ir et sentralt lang-siktig hjelpemiddel for å optimal isereakvakulturdriften og vi l lfiskforvalt-ningen, og samtidig åpne for ny ver-dihøsting i hele sjømatverdikjedenblant annet gjennom økt produkt- ogprosesskval itet, økt mul ighet for dif-ferensiering og merkevarebygging

og beskyttelse av merkevaren gjen-nom ny sporbarhetsteknologi . Ulov-l ig fiske er kanskje den størsteenkelttrusselen mot fiskeres-sursene. Dette reduserer økonomienogså for de lovlydige aktørene. Nysporbarhetsteknolog i vi l kunne as-sistere i kontrol len og overvåkingenavfiskeressursene.

FORUTSETNINGENEOslo-regionen har som ambisjon åvære en betydel ig aktør innenvidereutvikl ing av marin sektorgjennomnasjonale og internasjonale al l i -anser, herunder nasjonal og in-ternasjonal talentrekruttering, somer en forutsetning for å lykkes. Enav de største utfordringene ti l re-gionen er å få ti l enøkning av innov-asjonstakten i forhold ti l denbetydel ige forskningsinnsatsen.Styrket nasjonal kompetansekon-sol idering, for eksempel gjennomti ltak som MareLife Storby, vi l bidraher.

FoU-mil jøene iOslo har spi lt ensentral rol leinnen utvikl ing ogetablering avverdensle Foto:Olav Heggødende bedrifter

Bildet er produsert av sekvenseringsinstrumentet 4546SFLX under sekvensen fra torskegenomet ved CEES. De grønne sirklene in-dikerer posisjonen av torskegenomets DNA-fragmenter på sekvenseringsplaten. Sirker med hvite pixler indikerer «A»-baser som

leses når bildet ble tatt. Intensiteten av lyset er proposjonal med antallet «A»-baser.Foto: Olav Heggø

Tiltaket «Havlandet Norge» gjør to grep og begge er sværtviktige:1) Understreker behovet for sterkere satsing på vårflaggskipnæring, med globalt perspektiv og ansvar.2) Løfter fram universitetene som våre viktigstekunnskapsinstitusjoner og legger vekt på deres klare rol le iutvikl ingen av morgendagens marine næringer!

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo

34 MareLife og NASF

Verdensledende FoU-mil jøer i marin bioproduksjon ogbioteknologi utgjør et fortrinn Norge må videreutvikle.

HVORDAN FORBLII VERDENSTOPPEN?

Avkastningen av forskningen og samarbeidover regioner, industrisektorer og fagfelt vi lgi bærekraftig næringsutvikl ing langs helekysten, styrke vår globale posisjon ogivareta vårt globale ansvar som forsynings-garantist av marine produkter.Vi står overfor følgende store oppgaver:

ForsyningssituasjonenNorges posisjon som global ledende lever-andør av marine produkter og marin kom-petanse skal videreutvikles. En verden medeskalerende behov for mat i utvikl ingsland,fei lernæring ogl ivsti lsykdommer i så vel U-land som I-land, er et scenebi lde sombekrefter Norges muligheter ti l å bl i ledene iå adressere disse utfordringene. HavlandetNorge har følgel ig, basert på sine spesiel lenaturgitte fortrinn, historiske tradisjoner oginternasjonalt ledende kompetanse- ognæringsposisjon, en helt unik mul ighet ti l åkombinere rol len som 1): en betydel ig in-ternasjonal forsyningsgarantist, dvs.ledende leverandør av marin kompetanse ogvitale marine produkter for verdenssamfun-net og 2): videreutvikle sin viktigste industrivurdert ut fra utvikl ingspotensial , nemlig debiomarine næringene.

Marin produksjon og salgDe marine næringene har i utgangspunktetet relativt sterkt mil jø- og kl imaregnskapselv om det er et betydel ig forbedringspo-tensial som kan høstes med ny teknologi ogfortsatt forskningsinnsats. De samme nærin-gene har gjennomgått en industriel l revolus-jon de siste ti-årene, ikke minstakvakulturen. Mange utredningerviser at demarine næringene har et stort uforløstutvikl ings- og verdiskapingspotensial , mensl iter også med en del vitale utfordringersom for eksempel ustabi l levendeproduksjon(fiskesykdommer etc), omdiskutertefôrki lder, rømningsproblematikk etc.Forvaltningen av våre havressurser har be-hov for betydel ig større FoU-satsing for åforstå dynamikken og kvantifisere og pre-dikere.Nordområdene representerer en egen marindimensjon der både grensegangen mellom

ol je og fiskog stormakt-spi l let er hovedtemaerog der tung for-skningsinnsats vi l økeinnflytelse og legitim-itet.En spesiel l utfordringl igger i å utvikle marinsektor ti l å skape merverdier fra eksisterendebiomasse blant annetgjennom øktbearbeiding, differen-siering ogmerkevarebygging.Dette krever integrertstrategi av tekniske, for-retningsmessige ogmarkedsmessige ti ltak.For å nå våre ogregjeringens mål om å være ledende, innov-ative, dynamiske og kunnskapsbaserteinnen marin sektor bør vi gjøre nyestrategiske grep og styrke riktige eksister-ende:

NORGE en samlet marin klynge.Marin FoU-konsol idering på samarbeid ogfinans. Vi må definere Norge som én samletmarin klynge, både innad og utad. Styrkevirkemiddel-satsingen gjennom Norges For-skningsråd og Innovasjon Norge, og forbedrekoordineringen gjennom ett konsol i-dertnasjonalt marint program: MARE med ca 500mil l årl ig som har flerfagl ig og flersektor syn-ergi og dynamikk (bio, engineering etc).Rekruttering. Det må legges ti l rette for meroffensiv rekruttering ti l høyere utdanning ogdoktorgradsutdanning ti l den marine brans-jen, nasjonalt så vel som internasjonalt. Vitrenger de kloke hodene fra hele verden nårvi skal utnytte ovenfor beskrevne produktog markedspyramide.Avansere i verdikjeden. Vi skalgå fra å levere råvarer viaforedlet høykval itets sjømatti l farmaka og avanserte bio-materialer med helt nye po-tensialer ut over det viproduserer og markedsfører idag.Nytt stort biovitenskapel igprogram. Vi bør forlenge ogforsterke dagens NFR-pro-gram FUGE ti l et nytt og endamer robust BIO-Norge somkan organiseres både somfagtematiske klynger (for ek-sempel system-biologi), klyn-ger med mernærings-involvering (for ek-

sempel Marinbioprospektering, marinbioproduksjon) el ler mer generisk marinklynge (for eksempel i regi av MareLifeStorby: Marine Science R&D).

Infrastruktur. På tvers av fag og sektorer mådet det satses på strategiske infrastruktureri og for de sentrale nasjonale forsknings-mil jøene som for eksempel den nasjonalestorsatsingen i Trondheim: «Ocean SpaceCenter». Dette gjelder både nybygg men og-så at eksisterende infrastrukturer må ved-l ikeholdes godt og forbl i tidsmessige.Økte rammer for internasjonalt samarbeid.Det bør inngås strategiske samarbeidspro-gram om marin forskning med land som harspesiel l interesse for norsk marin sektor (foreksempel Chi le). Det er en påfal lende man-gel på målrettede programmer med fel lesfinansiering, som trengs for å gi forskernevåre muligheter for å utnytte sine evner iinternasjonalt samarbeid, og gjøre norske in-

- Handl ingsregelen er visketut. Vi trenger en ny. Den mååpne for gode investeringer iNorge.

Victor Norman, professorNorges Handelshøyskole De ulike produktsegmentene har enorme potensialer.

(KILDE: EXPLOITATION OF MARINE LIVING RESOURCES - GLOBAL OPPORTUNITIES FOR NORWEGIAN

EXPERTISE, 2006)

Regjeringens visjon i sin nasjonale strategi er: "Marin bioprspektering - enkilde til ny og bærekraftig verdiskapning".

Foto: S-R BIRKELY, MARBANK

MareLife og NASF 35

stitusjoner og bedrifter ti l verdens mest at-traktive samarbeidspartnere for marin FoU-og innovasjon.Kompetent kapital i tidl igfase. Utvikl ing avnye vekstbedrifter er et høyrisikoløp deravlastning i tidl ig fase er en utfordring.Statens investeringsselskap, Investinor, in-vesterer i vekstfasen og det er derfor et vak-uum fra inkubatorene og utover mot tidl igvekstfase. Dette kan ordnes ved at det eta-bleres ti lsvarende case-baserte offentl igeel ler offentl ige/private risikofond som harsommålgruppe å investere i tidl ig-fase. Dettevi l kunne sikre at konseptersom har l ivets rett sikres utvikl ing som al-ternativ ti l å gå under.

Satsing på tvers av sektorerFramtiden i de marine næringene utviklesgjennom kunnskap og kompetanse. Innovas-jon og nyutvikl ing skjer al ltid i skjæring-spunktene mellom ul ike aktører.Sprengkraften som ligger i å bringe sammenaktører som i dag er ski lt med vanntetteskott aner vi ikke. Norsk marin akademia ogindustriel l kompetanse er i verdensklasse,men det er l ite interaksjon mel lom.En bærekraftig norsk marin næring utoverol jealderen kan ikke utvikles uten en bevisstbrytning mellom akademia og det operasjon-el le, mel lom teknologi og vitenskap, mel lominnovasjon og praksis. Kan vi få det ti l å skje,løser vi ikke bare de nasjonale utfordringenemen foredler og utvikler en ny stor eksport-næring bygd på kompetanse og operasjonal-itet.De norske flaggskip-industribølgene fiskeri ,akvakultur, ol je og gass hadde ikke kunnetutvikle seg uten samarbeid og synergi påtvers av sektorer og kompetansefelt. Marineprodukter, fra levende så vel som fossi le res-surser, utgjør ryggraden i norske eksportin-ntekter. Å bevare denne posisjonen erbådenødvendig for Norges framtid og real istisk iforhold ti l høstingspotensialet i norske hav-områder. Real iseringen av en sl ik visjon sti l -ler vår forskning og de marine industrier overfor enrekke nye utfordringer som vi best kanløse ved å utnytte den unike kraften og dy-namikken som ligger mel lom sektorene.Real isering av potensialet i disse næringenekrever ol jenæringens visjonære teknologikombinert med fiskeri- og havbruksnærin-gens unike operasjonel le evner i det marinemil jø. Dersom man forener disse to nærin-gene, begge verdensledende på sine om-råder med det beste i norsk marin forskning,så får vi et helt unikt idélaboratorium. Dettebl ir en flerfagl ig kompetanseplattform derkonfl ikter må løses og utfordringer bl i belystfra al le mul ige synsvinkler. En sl ik systemti l-nærming vi l med al l sannsynl ighet ogsåbringe oss raskere ti l å løse for eksempel lak-selusproblematikken enngjennom smale ogensidige fagl ige ti lnærminger. MareLife harstartet en dialog i triangelet Marin (Fiskeri/Akvakultur), Akademi og Olje/ Gass (OFA) for

å ti lnærme oss de store spørsmålene både ihavbruk og havressurser ikke minst i Nor-dområdene.

Utfordre «Handlingsregelen»En satsing som den skisserte krever en meroffensiv nasjonal kunnskaps-, nærings- ogfiskeripol itikk. Det anbefales at en definereren del av pensjonsfondet som et biomarintfond i størrelsesorden 50 mrd kroner (1/60av dagens verdi). Det forutsettes femprosent avkastning gjennomsnittl ig over tid,og på grunnlag av denne forventede avkast-

ningen etableres det enlangsiktig nasjonalbiomarin strategi for perioden 2012-2020,med en årl ig budsjettramme på 2,5 mrdkroner. Midlene skal gå både ti l å fornye ogbygge opp nasjonal infrastruktur, samt ettungtforskningsprogram for å videreutvikleog styrke Havlandet Norges posisjon i ver-den.

Nordom-rådene stårsentraltgrunnet godti lgang påunike arkt-iske marineorganismer,marinenæringersamt kom-petanse oginfrastrukturpå forknings-siden.

Laks ogørret er idag Norgesviktigstehusdyr ogutgjør over90 prosentav al le dyr ikultur her ti llands.

Fiskeflåtens flaggskip Libas er medlem av MareLife Storby. Fartøyet symboliserer den nyetid på flere måter: Den er ikke bare fiskeriteknologisk banebrytende, men er et «privat

flytende universitet» med stort laboratorium, konferanserom, lugarer til 10-talls forskere,online satellitt-basert levering av data fra havressurser og havmiljø. Liegruppen har

samarbeid med et større antall fou-institusjoner og det fiskes og produseres doktorgraderparallelt om bord. Her praktiseres også i høy grad samarbeid på tvers av sektorer gjennom

flere prosjekter med olje- og gass-sektoren bl.a. innen ny oljevernteknologi. Fartøyets frem-ragende stabilitet og andre tekniske attributter som senkekjøl, automatiske fra land styrteanalyseplattformer kombinert med gruppens topp sjømannskap og maritime kompetanse

gjør dem meget attraktive for oppdrag i forskning, overvåking, forvaltning og i oljebransjen.Fartøyet har vært mal for våre nye kystvaktfartøyer. (Foto: Liegruppen)

Markedspyramiden viser hvordan produktsegmentene øker i verdi , hvor Norges står ipyramiden som primær råstoff-, fôr- og sjømatprodusent, og hva som skal ti l for å byggevidere på den.(KILDE: EXPLOTATION OF MARINE LIVING RESURCES - GLOBAL OPPORTUINITIES FOR NORWEGIAN EXPERTISE, 2006)

36 MareLife og NASF36 MareLife og NASF


Googles annonsemodell viservei, sier Stian Gundersen, me-dansvarlig for nysatsing i 14land.

Solid nettverkOslobedriften Advista står bakNettkatalogen og 180.no og hardessuten bygget opp etnettverk av kataloger i Europaunder paraplyen Teloos.com. INorge selger Advista fortsattabonnementer som dekker op-pføring katalogen. Internasjon-alt har Advista bygget opp sinedatabaser ved å la bedrifter fågratis oppføringer.De pengene Advista likevel

tjener på utenlandssatsningener et resultat av at Googleplasserer annnonser fra sitt an-nonsører på Teloos-katalogeneswebsider.Siden Advista er en av

Googles annonsepartnere fårGundersen og hans medeiere enandel av annonsevisningene.Bedre hos Google?Kritikere av nettkatalogene

Advista satser på atfremtidens nettkata-loger kommer til ådroppe abonnemen-tet og i stedet tabetalt per klikk.

peker ofte på Googles søkeord-annonser som et mye merlønnsomt alternativ enn åkjøpe oppføringer kataloger.Og Stian Gundersen, som stårbak Advista sammen med Ben-jamin Fauchald og Øyvind

Bangsund, er langt på vei enig.- Jeg er tildels enig. Jeg men-

er vi priser våre abonnementerriktig også i forhold til prisenper klikk hos Google, men i detlange løp tror jeg likevel atGoogles annonsemodell viservei, også for oss. Vi vil heller ha7000 fornøyde kunder sombetaler for det de får (per klikkpå oppføringen, journ.anm)enn 70 000 som er mis-fornøyde og ikke helt vet hvade får, sier Gundersen.

Pusser oppAdvista foretar nå en full-stendig relansering av Teloos-nettverket. England er først uti det Gundersen kallerlanseringen av en helt ny for-retningsmodell sammenlignetmed den eksisterende katalog-

bransjen.- Hvorfor starter dere ikke

med Norge?- Det kommer både av at det

er lettere for oss å finne kom-petente selgere her hjemme ogav at Norge, til tross for høy in-ternettbruk, ikke har kommettilsvarende langt i bruk av mo-derne internettannonsering.

Prøver og feilerUtlandssatsningen har vært engedigen prøve og feile-øvelsefor Advista. Fortsatt erbedriften i eksperimentfasen.Det kommer til å ta noen år førannonsørene, som per i dag hargratis oppføring i katalogene,konverteres til “klikk-betal-ende”.- Først i 2012/13 begynner vi

for alvor å få innekter fra betal-ende kunder i utlandet, spårGundersen. Pengene han i dagtjener ute kommer fra Googlesannonser på Advistas sider iTeloos-nettverket.De tre gründerne har jobbet

seg opp gjennom 10 år. Det be-gynte med utvikling avwebløsninger for bedrifter.Denne virksomheten ble solgtog de ca 700 000 kronene defikk inn i 2003 er brukt på eta-blering av katalogtjenesten. INorge har Advista i underkantav 100 ansatte. I tillegg arbeiderca 30 personer for Teloos i ek-sterne selskaper i utlandet.

Av Tellef Øgrim

TarenGoogle

FaksimileavOslo BusinessMemo nummeruke50, 2010.


Trekker kortetPoi n t Tra n sa cti on S ystem s, som l everer beta l i n g-sterm i n a l l øsn i n ger ti l n æri n gsl i vet, kj øper opp si nstørste forh a n d l er, O ppsa l -bed ri ften Ad i m o N orge.Det n orske m a rked et for beta l i n gsterm i n a l er er d el tm el l om N ets (ti d l i gere Ba n ken es Beta l i n gssen tra l ,BBS ) og Poi n t Tra n sa cti on S ystem s. Poi n t, m edh oved kon tor n ær Ø kern , h a r d e si ste fem å ren evokst kra fti g. I d a g h a r sel ska pet en m a rked sa n d elpå ru n d t 40 prosen t.

- Ad i m o h a r en m eget god sa l gsorga n i sa sj on oger kj en t for god servi ce h os si n e ci rka 3 70 0 ku n d er,si er Per Kri sti a n N a u ste, a d m i n i streren d e d i rektør iPoi n t.

Poi n t overta r sa m tl i ge a ksj er i Ad i m o N orge.Ad m i n i streren d e d i rektør Terj e Kvi stbrå ten ogstyrel ed er Arn e J oh a n n essen kon trol l erer sa m m enru n d t 60 prosen t a v a ksj en e i Ad i m o. (O BM )

Nintendomed superutbytteS u perM a ri o (bi l d et) spi l l er i n n su peru tbytte fra d enn orske N i n ten d o-i m -portøren . Bergsa l a AS iDron n i n gen s ga te sol -gte spi l l og spi l l u tstyrfor 1 46, 1 m i l l i on er kron -er i 2 0 1 0 . S el v omfj orå ret en d te m edfem m i l l i on er kron erm i n d re i d ri ftsi n n tekter for d en osl oba serte N i n -ten d o-i m portøren Bergsa l a AS , ku n n e sel ska petl evere et u tbytte ti l d e sven ske ei ern e på 1 6, 6 m i l -l i on er kron er etter et resu l ta t på 2 2 , 7 m i l l i on er kron -er.

Etter i n trod u ksj on a v spi l l kon sol l en e Wi i ogh å n d h ol d te DS h a r d en j a pa n ske spi l l gi ga n ten h a ttgod e å r gj en n om fi n a n skri sen . De si ste tre å ren e h a ri m portøren , som er l oka l i sert i kva d ra tu ren m ed enh å n d fu l l sa l gsm ed a rbei d ere, sen d t fra seg 40 m i l -l i on er kron er i u tbytte ti l ei ern e a v i m portsel ska petn å r ska tten er beta l t. Ei ern e a v osl oa vd el i n genbefi n n er seg i Ku n gsba cka ved G øteborg h vor i m -porten ti l N ord en ka n a l i seres gj en n om Bergsa l a AB.(O BM )

Groupon binder kunder i to årVerd i ku pon gsel ska pet G rou pon krever to å rs ek-skl u si vi tet a v si n e ku n d er, sl i k a t ku n d en e erforh i n d ret fra å a n n on sere si n e prod u kter på d enEd d a M ed i a -ei d e ri va l en S weetd ea l . På begge tj en -esten e sel ger ku n d en e si n e va rer og tj en ester ti lsterkt ra ba tterte pri ser. G rou pon og S weetd ea l ta ren a vgi ft på 50 prosen t a v om setn i n gen .

En ku n d e som vi l a n n on sere si n e prod u kter påG rou pon sn ettj en este, m åsi gn ere en ek-skl u si vsa m a rbei d sa vta l em ed G rou pon . Id en n esa m a rbei d sa vta l en forpl i kter ku n -d en seg ti l i kke åsa m a rbei d e m edn oen a n n en a ktøren n G rou pon ,verken d i rekteel l er i n d i rekte, «n å r d et gj el d er sl i k G a vekort- el l erverd i sj ekkba sert on l i n e m a rked sføri n g og -sa l g a vPa rtn eren s Va rer/Tj en ester», i føl ge G rou pon s a l m i n -n el i ge vi l kå r.

Ekskl u si vi tetskl a u su l en h a r kom m et over-ra sken d e på en kel te a v G rou pon s ku n d er, som ogsåh a r a n n on sert på S weetd ea l . Da gl i g l ed er Bred o J o-h a n sen (bi l d et) i G rou pon forsva rer d en n e kl a u su l enm ed a t G rou pon bru ker m ye pen ger påm a rked sføri n g a v ku n d en es ti l bu d .

Øker staben med 40 prosentTsu n a m i en a v j obbsøkn a d er ti l G oogl e skyl l er ogsåover a vd el i n gen i O sl o. O g d en l oka l e G oogl e-sj efen

J a n G røn bech (bi l d et) sku l l e gj ern e h a tt fl ere n yem ed a rbei d ere en n d e sti l l i n gen e som n å ska l be-settes på S ol l i Pl a ss.

- Vi ska l h a n i n ye a n sa tte i O sl o a kku ra t n å ,m el d er G oogl e O sl o-sj ef J a n G røn bech ti l O sl o Bu si -n ess M em o. H a n l egger ti l a t h a n gj ern e ta r fl ere a n -sa tte, og l egger d erm ed i kke skj u l på a tosl oa vd el i n gen er m ed for fu l l t n å r G oogl e øker ti l 3 00 0 0 a n sa tte på verd en sba si s. I ti l l egg ti l d e n i n yesti l l i n gen e i N orge, tren ger kon sern et også tre-fi ren ord m en n ti l sel ska pets Eu ropa -h oved kon tor i Du b-l i n . M ed n ya n settel sen e øker G oogl e O sl o m edl oka l er i I n d exh u set på S ol l l i Pl a ss ti l 2 5m ed a rbei d ere.

Nytt telenorselskap på FornebuTel en or-kon sern et h a r regi strert et n ytt sel ska p m eda d resse Forn ebu . Form å l et m ed sel ska pet er åu tvi kl e i n n h ol d og tj en ester på i n tern ett. S venS tørm er Th a u l ow er ført opp som d a gl i g l ed er i d etn ye sel ska pet Tel en or I n tern et Con ten t & S ervi cesAS m ed 1 0 m i l l i on er kron er i a ksj eka pi ta l . Led er forTel en ors opera sj on er iN ord en og N H O -pres-i d en t, Kri sti n S kogenLu n d (bi l d et) , erstyrel ed er. Fl ere a v tel -en ortoppen e påForn ebu er m ed istyret.

U tvi kl e og d i s-tri bu ere i n ter-n ettba serte tj en ester.Det er d en korte ord l y-d en i form å l sbeskri vel sen a v sel ska pet som Th a u l owska l l ed e.

- Vi h a r eta bl ert et sel ska p som ska l a rbei d em ed i n tern ettj en ester, m en d ette er h el t i oppsta rt-fa se, si er kom m u n i ka sj on sa n sva rl i g Atl e Lessu m ti lO sl o Bu si n ess M em o. (O BM )

Utviklet jukeboxapp på 54 timerH er er vi n n erl a get fra O sl o S ta rtu p Weeken d . Di sseu n ge en trepren øren e m øttes fred a g kvel d og 54ti m er sen ere h a d d e d e ska pt a ppen Rym Box og l a gtgru n n l a g for en m u l i g n y bed ri ft. Al i S a bi l h a d d ei d een , og fi kk m ed seg et tea m a v i n teressertesa m a rbei d spa rtn ere som gi kk i ga n g m ed en i n ten soppsta rtsd u gn a d u n d er O sl o S ta rtu p Weeken d .

Tea m et u tvi kl et m obi l a ppen Rym Box, som gj ørbru keren i sta n d ti l å vel ge m u si kk på u tested er vedh j el p a v m obi l tel efon en . Rym Box bl e kå ret ti l vi n n er-prosj ekt d a oppsta rtsh el gen bl e a vsl u ttet søn d a g

kvel d . S pørsm å l et er n å om a ppen bl i r gru n n l a g for åregi strere en n y osl obed ri ft. Al i S a bi l h ol d er forel øpi gkorten e tett ti l brystet. H a n sa m l et tea m et på n ytt igå r for å d røfte vei en vi d ere. (O BM )

Skobutikkmed 30.000 fb-tilhengereLi l l e Vi n kel S ko på M a j orstu a n ærm er seg 3 0 . 0 0 0ti l h en gere på Fa cebook. - Dette er bl i tt en vel d i gvi kti g m a rked sføri n gska n a l , si er Eva Da l en som erbu ti kksj ef på M a j orstu a .

- J eg tror a l l e vå re ti l h en gere på fa cebook h a rkj øpt sko a v oss, si er Eva Da l en (bi l d et) . I u tsti l l i n gs-vi n d u et i bu ti kken i d en l i l l e vi n kel en ved m a j or-stu krysset stå r fl ere pri ser som bu ti kken h a r få tt,bl a n t a n n et for å rets beste skobu ti kk.

- Vi er a l l e m ed på d i a l ogen m ed ti l h en gern evå re på fa cebook. Det er bl i tt vel d i g vi kti g. Legger viu t et ti l bu d på en sko, bl i r d en besti l t m ed en ga n gpå n ettbu ti kken , si er Eva Da l en . H u n h a r j obbet h osLi l l e Vi n kel si d en 2 0 0 6, og h a r m a rked sføri n g fraH a n d el sh øyskol en BI . (O BM )

På topp i jobbtrivselO sl ofol k l i ker seg best på j obb og m en er sel v d e ergod e kol l ega er på a rbei d spl a ssen e, i føl ge en u n d er-søkel se TN S G a l l u p h a r gj ort for Arbei d sti l syn et.

O sl o og Akersh u s l i gger over l a n d sgj en n om sn i t-tet på a l l e om rå d er i en u n d ersøkel se om j obbtri vsel .9 1 prosen t a v d e spu rte i O sl o og Akersh u s si er a t d etri ves god t el l er svært god t på j obb, m en s 9 5prosen t a n ser seg som en god kol l ega bå d e fa gl i g ogsosi a l t.

Det er også i O sl o og Akersh u s a rbei d sta kern efå r h yppi gst ti l ba kem el d i n ger på j obb. 75 prosen t si -er d e få r ti l ba kem el d i n ger d a gl i g el l er u ken tl i g.(O BM )

It-smell til 30 millionerKj ed ebed ri ften Ba d em i l j ø på H el sfyr ta pte n esten 3 0m i l l i on er kron er på en fei l sl å tt i t-sa tsn i n g. En sol i dh esteku r h a r sn u d d u tvi kl i n gen og Ba d em i l j ø kom -m er u t a v 2 0 1 0 m ed m i l l i on oversku d d .

Ba d em i l j ø AS er kj ed ebed ri ft m ed 1 1 2 rørl egger-forretn i n ger over h el e l a n d et som m ed l em m er ogei ere, og er l a n d ets største rørl eggerkj ed e. I O sl o ogAkersh u s h a r kj ed en n i m ed l em m er, etter a t M a j or-

Disse apputviklerne gikk til topps på Oslo Startup Weekend. Appen ble utviklet på 54 timer. Fra venstre Henrik Hylland Uhlving,

Andriy Shmyhelskyy, Marit Fagerheim Wiik, Ali Sabil og Johann Prieur. Foto: Oslo Startup Weekend

Foto: M AG N E O TTERDAL



stu a Ba d em i l j ø gi kk kon ku rs i j a n u a r. Kj ed esel ska petstå r for i n n kj øp, m a rked sføri n g og u l i ke m ed l em -stj en ester.

- Ba d em i l j ø gj en n om førte et stort i t-prosj ektm ed i m pl em en teri n g a v et ERP-system for å i n -tegrere kj ed en i t-m essi g. Dette bl e bå d e d yrere en npl a n l a gt, og u tru l l i n gen ti l a l l e m ed l em sbed ri ften evå re gi kk tregere en n pl a n l a gt. Derfor bl e prosj ektetstoppet og ta pet ta tt, n oe som preger 2 0 0 9 -ta l l en evå re, si er a d m i n i streren d e d i rektør J oh n -Arn e Ei ken iBa d em i l j ø. Ei ken kom i n n som toppl ed er i Ba d em i l j øfor ci rka fi re m å n ed er si d en , før d et va r h a n a n sva r-l i g for proff-bu ti kken e ti l fi n ske O n n i n en , som erl ed en d e grossi st i n n en el ektrom a teri el l .

Krangler om takrasskiltDet er bru tt u t kra n gel i O sl os ta kra sbra n sj e: Frod eO l a v S m i th i ra sfa re. n o a n gri per kon ku rren ten Fri kkBryn esta d S tokkes m a rked sføri n g. Bryn esta dS tokke d ri ver Trygge G a ter AN S og fa reforra s. n o.

S m i th h a r ri n gt ti l Trygge G a ter for å be d emgj øre en d ri n ger i m a rked sføri n gen . H a n rea gerer pån ettsi d en fa reforra s. n o og a t d en m a rked sføres som" N orges l ed en d e" .

Fri kk Bryn esta d S tokke i spi ssen ta r pl a gi a ta n k-l a gen e m ed ro.

- Forel øpi g gj ør vi i n gen ti n g. Vi h a r i kke n oei m ot S m i th . M en h a n er n ød t ti l å a kseptere kon ku r-ra n sen i bra n sj en fra oss og a n d re a ktører. Frod eh a d d e d en n e d i sku sj on en m ed oss og a n d re a ktører ifj or og vi oppfa ttet sa ken som u te a v verd en . Detoverra sker m eg d erfor a t d ette bl i r ta tt opp i gj en , si -er h a n .

Nytt kontor før sommerenDet n ye sa m m en sl å tte i tkon sern et EDB ErgoG rou pska l før som m eren a vgj øre h vor d et n ye h ov-ed kon toret i O sl o ska l l oka l i seres. Fem ei en d om ssel -

ska per kj em per om gu n sten ti l d et fu sj on erte børs-n oterte i tkon sern et EDB ErgoG rou p.

I føl ge kom m u n i ka sj on sd i rektør G ei r Rem m a n erfem ti l byd ere a v kon torl oka l er i O sl o prekva l i fi sert ti lå kon ku rrere om å h u se i tkj em pen . I d a g er kon ser-n et l oka l i sert i N yd a l en (Ergo-d el en ) og h ov-ed kon toret på S køyen (EDB-d el en ) .Ei en d om sa ktører på begge d i sse l oka sj on en e er m edi kon ku rra n sen . I ti l l egg kom m er a ktører på Forn ebum ed to ti l tre a l tern a ti ver.

Fl eksi bi l i tet, kom m u n i ka sj on og m i l j ø era vgj øren d e for EDB Ergos n ye h oved kon tor i O sl o, si -er kom m u n i ka sj on sd i rektør G ei r Rem m a n .

Havnelageret ellerNydalen?N å r d e to O sl o-ba serte i t-sel ska pen e Cra yon G rou pog I n m eta sl å r seg sa m m en , oppstå r spørsm å l et:H vor ska l h oved kon toret l i gge; i N yd a l en el l er iH a vn el a geret?

Det fu sj on erte l i sen s- og kon su l en tsel ska pet I n -m eta Cra yon AS A få r ru n d t 450 a n sa tte og en sa m -l et om setn i n g på ci rka 1 , 3 m i l l i a rd er kron er i 2 0 1 0 .

Cra yon G rou p h ol d er ti l i N yd a l en , h vor fl este a vbed ri ften s 1 9 0 a n sa tte i N orge j obber. Børsn oterteI n m eta h a r om tren t l i ke m a n ge a n sa tte i N orge, ogd e fl este a v d em si tter i h oved kon toret i H a vn el -a geret.

Loka l i seri n gsspørsm å l i forbi n d el se m ed en fu s-j on er gj ern e et d el i ka t spørsm å l , i kke m i n st n å r d etd rei er seg om sel ska per som er spesi el t a vh en gi g a vkom peten te og forn øyd e a n sa tte.

- N å r d et form el l e i forbi n d el se m ed fu sj on en erpå pl a ss, m å vi sette oss n ed for å ta n oen vi kti gebesl u tn i n ger om l oka l i seri n g. Det er vi kti g å h a m edd e a n sa tte i d en besl u tn i n gen , si er a d m i n i streren d ed i rektør Ru n e S yversen (bi l d et u n d er) i Cra yon .

På vei over 50 millionerDen bl e sta rtet opp a v to 1 8 -å ri n ger fra O rm øya for1 1 å r si d en . I d a g h a r bed ri ften kon torer på S ol l iPl a ss, 75 a n sa tte og 450 0 ku n d er.

- Fi n a n skri sen ? Da gi kk vel om setn i n gen vå rom tren t sl i k, si er Tor M a gn u s Kofl a a th i n ettsi d e-grossi sten I d i u m og l a ger en bra tt oppoverba kkem ed h øyreh å n d en .

1 1 å r etter eta bl eri n gen h a r I d i u m 450 0 bed ri ftersom ku n d er og 75 a n sa tte på S ol l i Pl a ss. N ett-tekn ol ogi og sa l g i l i ke d oser er I d i u m s oppskri ft. I1 9 9 6 ska ffet d e to O rm øya -kom pi sen e Tor M a gn u sKofl a a th og Kyrre Wa th n e seg ti l ga n g ti l I n ter-n ett. Året etter gi kk d e u t a v vi d eregå en d e og i 1 9 9 9va r d en første versj on en a v gu tten es pu bl i ser-i n gsl øsn i n g I d i u m kl a r.

Stor hotellvekst i AkershusAkersh u s h a r h a tt en betyd el i g vekst i a n ta l l h otel l -sen ger d e si ste ti å ren e, m en bel egget h a r i kke vokstl i ke m ye. Det fortel l er l ed er for rei sel i vsrå d et iAkersh u s, Kn u t Aa n d a l ti l O sl o Bu si n ess M em o.

Det er begren set h vor m ye VM sl å r u t for rei se-l i vsn æri n gen i kom m u n en e ru n d t h oved sta d en . I s-ted et sa tser rei sel i vet i Akersh u s på besøkstu ri sm e.

Aa n d a l fortel l er om en betyd el i g vekst i h o-tel l ka pa si teten i Akersh u s d e si ste ti å ren e: An ta l lsen ger h a r vokst m ed ru n d t 9 0 prosen t ti l ru n d t1 1 0 0 0 sen ger.

- Deri m ot h a r bel egget vokst m ed 60 prosen t,si er Aa n d a l og forkl a rer a t a kersh u sh otel l en e også

sl i ter m ed å få opp i n n tekten per ti l gj en gel i g rom ti let ti l fred sti l l en d e n i vå . H otel l en e i Akersh u s er i kkera m m et så sterkt a v kræsj et i ku rs- og kon fera n se-m a rked et som h otel l en e el l ers i l a n d et.

Oslo trenger flere gjesterO sl o tren ger 50 0 0 0 0 n ye gj ested øgn å rl i g d e n esteå ren e for a t byen s h otel l er ska l oppretth ol d e si n be-l eggsprosen t. Di sse gj esten e m å h en tes fra u t-l a n d et, og d et er i ku rs- og kon fera n sem a rked etm a n m å sa tse, i føl ge m a rked sføri n gssel ska pet Vi si tO sl o.

- Det bygges n ye h otel l er i N orge sta d i g vekk.O sl o a l en e m å h a ru n d t 50 0 0 0 0 gj ested øgn å rl i g d en este å ren e for å ku n n e oppretth ol d e sa m m e be-l eggsprosen t som i 2 0 0 9 . Di sse gj ested øgn en e få r vii kke fra d et n orske m a rked et, verken fra forretn i n gs-rei ser, fri ti d srei ser el l er ku rs og kon fera n ser, si erAn n e Rød ven i Vi si t O sl o Con ven ti on .

- Vi m å u t a v N orge for å h en te gj ested øgn , ogd et er på d et i n tern a sj on a l e m øte- og kon fera n se-m a rked et N orge ka n h en te fl ere gj ested øgn , ogd erm ed øke vå re m a rked sa n d el er, si er Rød ven .

Jakter kontrakt i USAFor u n d er 1 3 m i l l i on er kron er h a r Tron d S ta d h ei m ogPer Kri sti a n Ei d e u tvi kl et en m ed i si n sk bed ri ft somn å er kl a r for å kom m ersi a l i sere si n e prod u kter.

O sl o-bed ri ften d PCom h a r u tvi kl et en n y m et-od e for h å n d teri n g a v h j ern etrykk og bl od trykk. S el -ska pets pa ten terte progra m va re, som er god kj en tfor bru k bå d e i EU og U S A, ka n kobl es ti l eksi ster-en d e m å l ei n stru m en ter på sykeh u s og l egekon torer.Progra m va ren , ka l t S en som etri cs Tech n ol ogy, gi ri føl ge d a gl i g l ed er Tron d S ta d h ei m i d PCom si kkerd i a gn ose fra trykkm å l i n ger og ka n være en l i vsvi kti gfa ktor for pa si en ter over h el e verd en .

- M å l et vå rt er a t vi ska l h a på pl a ss en i n d u stri -el l a vta l e i l øpet a v 2 0 1 1 . Vi h a r kon ta kt m ed u tstyrs-l evera n d ører, d et vi l si i n d u stri el l e a ktører soma l l ered e l everer trykkm å l i n gsu tstyr ti l h el sesektoren ,og d et ka n god t være a t d et er i U S A vi først kom -m er i m å l . De største u tstyrprod u sen ten e er a m eri k-a n ske, si er Tron d S ta d h ei m .

Mot ny cruiserekordS trøm m en a v cru i seski p ti l O sl o øker kra fti g, og d etl i gger a n ti l n y rekord for a n ta l l cru i seski p i 2 0 1 1 .

1 79 cru i seski p h a r a l l ered e m el d t si n a n kom st.Det er 2 9 fl ere en n i fj or, og ti l sva rer en vekst på 2 0prosen t. Det er sl i ke ta l l som gj ør O sl o H a vn sm a rked ssj ef for cru i se, M a rgreth e Au sta d , forn øyd .

- S l i k d et ser u t n å , betyr d et a t vi i O sl o i å r vi lm otta 3 2 0 0 0 0 pa ssa sj erer m ot 2 60 0 0 0 i 2 0 1 0 , si erAu sta d ti l O sl o Bu si n ess M em o.

Det gi r pen ger i ka ssen (e) bå d e for byen og O sl oH a vn , m en i kke m i n st for sta ten .

Et gj en n om sn i ttl i g pa ssa sj erski p på 9 0 0 0 0ton n beta l er ci rka 2 60 0 0 0 kron er for et a n l øp i h ov-ed sta d en . Et a n l øp d rei er seg om a l t fra n oen ti m erti l m a ks et d øgn . Av d e 2 60 0 0 0 kron en e gå r ci rka60 0 0 0 ti l O sl o H a vn . Resten gå r ti l sta ten i form a va vgi fter.

Bli abonnent!

Lesmerom disse og flere andreoslobedrifterpå vårt nettsted

www.obm.noFattighuset fikk gavesjekk på 200 000 kroner fra Ventelo,etter juleavstemning blant kunder og ansatte. Fattighusetsstyreleder Gregory Starr (i midten), presseansvarlig ErlingWestenvik til høyre og Stig Herbern, adm.dir. i Ventelo tilvenstre. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen


Foto: G O RM K G AARE


Aspiro har slanket seg, menikke for å bli tynt og lite. Sel-skapet har forlatt ringetone-markedet og fokuserer nå på åbli stort innen streaming avmusikk, tv og video samt mo-biltjenster for bedriftsmarke-det (særlig betalingstjenestervia kortnummer) .

120 ansatteHer i Norge er Aspiro i dagbest kjent for å ha utvikletWiMP, som strømmer musikkdirekte til pc-er og mobiltele-foner. Tjenesten har en tid og-

Gunnar Sellæg lederen oslobedrift medhøye ambisjoner ominternasjonal suk-sess. Rekruttering fraalle verdenshjørner eren forutsetning for åvinne verden.

Av Tellef Øgrim

så vært tilgjengelig i Danmarkog ble i forrige uke lansert iSverige.Innen videostrømmingarbeider Aspiro for både mo-biloperatører som DeutscheTelecom, O2 og 3, ingen avdem smågutter på deteuropeiske mobilmarkedet.Selskapet har 120 ansatte,

hvorav 90 i Oslo. (Aspiro harogså ansatte i Estland, Latvia,Danmark og Sverige) .Det er ingen tilfeldighet at

staben består av 30 nasjonal-iteter.- Vi lager tjenester som skal

gjøre suksess ute, og da må og-så teamet være internasjonalt,sier administrerende direktørGunnar Sellæg, som selv harflyttet til Oslo fra Namsos.Med ordet “internasjonalt”

mener Sellæg mer enn Nord-Europa.

Må nå alle- Der hvor det for eksempelbare er nordmenn ogislendinger blir hovedfokusNorden. Da blir det fort til atman bare tenker landene inærheten av oss når den førsteutenlandsetableringen skal

Med en verden på lønningslisten

Aspiro vil gjerneha heleverden inn i varmen. Fra toppen: Gunnar Sellæg, RanaAhsam (t.v), SalmanKhan, JaroslawDolinny, MuhammedOmair, BenDarkwah ogChris Fok.Foto: Janne Grytemark


planlegges. Kunsten er å lageen virkelig internasjonal kulturi bedriften, sier Sellæg.Han oppfatter utlendingene

som ambassadører for sinehjemland. Det medfører atbedriftens internasjonalestrategi blir utfordret. Det be-tyr selvfølgelig ikke at Aspirohar valgt etableringer i allelandene der selskapetsmedarbeidere stammer fra,men at strategien blir utfordretog derfor til slutt blir bedrefundert. Det er i hvert falltanken.- Jeg tror vi utvikler mer ob-

jektive kriterier for internas-jonaliseringen, sier Sellæg ogbegynner å lekse opp sinemedarbeideres hjemland (Ro-mania, England, India, Polen,Canada, USA, Finland osv) .En av mange konsekvenser

av Aspiros grenseløse beman-ningstrategi er at alt må foregåpå engelsk. Det gjelder ogsålunsjpraten.

Snakker engelsk- Det er viktig for oss at når tonordmenn sitter ved et bord ogdet dukker opp en som ikkesnakker norsk, så må de skru

om til engelsk. Vi må også gågjennom hva vi kan og børservere på julebordet. Til sluttutvikler vi naturlig en helt in-ternasjonal atmosfære ibedriften.- Da har dere kanskje også

en guidebok som nyankom-mende kan støtte seg på?- Jeg skulle ønske at vi hadde

fått laget en slik, men fullt sålangt har vi ikke kommet en-nå. Til gjengjeld gir vi råd ommatkjøp og bosted og hjelpertil med alle papirene som måvære i orden for den som vil slåseg ned her i landet.

Han innrømmer at bolig-prisene ofte kan være en ut-fordring. I enkelte tilfelle harAsprio leid leiligheter sombedriften fremleier til nyansatteutlendinger.- Og målet for 2011?- Målet er å vokse betydelig.

Vekst er viktigere en pluss-res-ultat, også for 2011, sier Sellæg.

Aspiro i tallO m setn i n g 1 76 N O KDri ftsresu l ta t - 3 1 N O KAspi ro l a frem resu l ta tet for 2 0 1 0d a gen etter a t O sl o Bu si n ess M em ogi kk i trykken

Med en verden på lønningslisten

Aspiro vil gjerneha heleverden inn i varmen. Fra toppen: Gunnar Sellæg, RanaAhsam (t.v), SalmanKhan, JaroslawDolinny, MuhammedOmair, BenDarkwah ogChris Fok.Foto: Janne Grytemark


Janne Grytemark

–Er det du som har fiska? Er duikke for pen til det da? En mannmed hvitt hår og furet ansikttitter forundret på Helene Kris-toffersen i båten ”Helene” somligger til kai på Aker Brygge.Utstyrt med slagstøvler, og etstort fiske-forkle, drar hun påseg noen oransje hansker.–Ja, de pleier si det, men jeg

fisker lell jeg, sier hun ogsmiler, mens mannen bestilleren pose med fersk fisk.Helene Kristoffersen er bare

21 år, men ble nylig formannfor Indre Oslofjord Fiskerlag.Selv om hun er Norges yngsteleder av et lokalt fiskerlag, erKristoffersen, som har fisketsiden hun var 11 år, selve defin-isjonen på utrykket ”bein inesa”. Du trenger ikke putte påen femmer en gang, før hunsnakker ustoppelig. Omfiskernes rettigheter, om loverog føringer, om trålfiske, og omen hverdag til sjøs.

Vil opprettholde tradisjonerKristoffersen er ikke fisker påheltid. Ved siden studerer hunoffentlig administrasjon ogledelse ved Høgskolen i Oslo.En utdannelse hun på en ellerannen måte vil bruke i fiskein-dustrien.– Jeg har satt meg som mål å

være her femti prosent av drift-stida. Det er veldig vanskelig åkombinere denne jobben medstudier, men noe må man gjørefor å betale regningene, sierhun.Fisking har vært en naturlig

del av Helens liv. Hennes far,Harald Kristoffersen, var lederav fiskerlaget i mange år, og haroverført fiskeinteressen til sindatter.– Fisk er Norges nest største

næring. I hvert fall når detkommer til eksport. Det er rettog slett ekstremt viktig. Forval-ter vi ressursene riktig, er fiskogså til de grader fornybar, i

forhold til vær største inntekt-skilde som ikke er det. Des-suten er det viktig åopprettholde tradisjone, sierhun.

Blir flau av rosKristoffersen ble valgt til leder1. april i år, og holder styr pårundt 50 medlemmer og 11–12aktive fartøy.- Det var selvfølgelig kjem-

pestas å bli valgt, samtidig somdet også var litt skummelt. Jeger jo som snytt ut på nesa avfaderen, som var mangeårigleder før. Medlemmene kanselvfølgelig ikke forvente detsamme av meg som han, menjeg håper å kunne bevege meg isamme retning, og tilføre nyeting, sier hun.Og det virker som om med-

lemmene er godt fornøyd medsin unge, kvinnelige leder. Un-der forrige årsmøte fikk hunapplaus flere ganger.- Jeg ble tomatrød hver gang,

men det er hyggelig å bli tatt sågodt imot.

ByråkratiDen største saken Helen

Kristoffersen har tatt tak i sid-en hun ble valgt, er nyoppuss-ing av brygga på Filtvet.– Brygga er helt avgjørende

for at fiskerne har et sted ålegge til om natta, og et sted åhente is. Men vi trenger øko-nomisk stønad, og det er engod del byråkrati før en fårklarsignal. Forhåpentligvis blirbryggen ferdigstilt i slutten avåret, sier hun og forteller at hardet noe med fjorden å gjøre,har det noe med Indre Oslof-jord Fiskerlag å gjøre.– Enten du skal mudre,

bygge hus ved vannet eller ut-byggingen ved Bjørvika, sierHelene, før hun tygger ekstraover det siste ordet. Bjørvika erfiskernes hummerplass. En storinntektkilde, og er nå sterkttruet for å få plass til Oslo be-folkning.– Det er så mange reg-

uleringer at du skulle tro noenvar ute etter å ta oss. Selv ommarkedet er lite her, får vi likeharde reguleringer som i nord,hvor næringen er størst, treddover hodet, sier hun og snakkerom skillerist på trål og den ev-ige debatten om å forby perleg-arn eller bunngarn, som destørste utfordringene. Enskillerist er en innretning somhindrer bifangst, og fører til at

Helene Kristoffersentrosser bitende kulde,fysisk utmattelse ogvanskelige byråkrater.Hun vil gi fisk tilfolket.

[email protected]

båtene bare får reker.Bunngarn går fra bunn til topp isjøen, og slepes etter båten for åfange makrell.- Skilleristen er ment for å

bevare kysttorsken. Vi er ikkedirekte imot dette, men vifanger også andre typer fisksom vi er avhengige av for åoverleve. Jeg snakket medFiskerlaget Sør her om dagen,og de sa at 30 prosent av omset-ningen går på bifangst. Blirbegge reguleringene vedtatt,blir det dommedag for våremedlemmer.Båten ”Helene” går ut tirsdag

kveld, og legger til kai igjentorsdag kveld, før fangstenselges fra båten fredag og lørd-ag fra syv til syv. Det blir ikketid til et normalt sosialt liv for

Kristoffersen. – Søndag går vitil kjerka som vi pleier å si, såegentlig har vi bare mandager ågjøre unna ting som legebesøkog handling før båten må klar-gjøres for ny tur. Men jeg pleierå presse inn et kaffebesøk imel-lom jobbing og studier, sierhun og legger bestem til:– Men jeg kan ikke stoppe nå.

Hva vil da skje om ti år, når jegskal ha min egen tråler?

HeleneKristoffersen (21) er nylig valg leder for IndreOslofjordFiskerlag. Mellom studier og fiske, kjemper hun for fiskernesrettigheter.

Begge foto: Janne Grytemark

Helene kjemper foroslofiskerne


Helene kjemper foroslofiskerne

Hver fredag selgerHelenefisk fra 07.00 til 19.00. Hun erforkvinne i IndreOslofjord Fiskerlaget i tillegg til å studere.


News in EnglishOslo Business Memo: [email protected] Sale and market: [email protected]

Th e fi n a l l i st of th e ven d ors a n d con -tra ctors, wh o h a ve d on e wh a t, a n d a twh a t pri ce, a re n ot pu bl i c.M a n y of th e con tra cts were si gn ed i n2 0 0 8 . S i n ce th en th ere h a ve beenl a rge a d d i ti on a l ord ers for som e ofth e con tra cts, a n d a l a rge n u m ber of

- I th ou gh t i t wou l d be a su ccess, bu tI wa s n ot q u i te su re h ow m u ch wewou l d sel l before th e en d of th e yea r.Th e n u m bers for l i ters sol d i s h i gh ,bu t we m u st rem em ber th a t th eCh ri stm a s sea son i s i n cl u d ed i n th esen u m bers. As m u ch a s 2 5 percen t ofth e tota l of Vi n m on opol ets a n n u a lsa l es a re from th e l a st th ree m on th s,Astru p sa ys.N a ti on wi d e, Vi n m on opol et sel l s a l co-h ol for a tota l of 1 1 bi l l i on N orwegi a nkron er from i ts 2 60 l oca ti on s. N extyea r, 1 1 n ew stores wi l l be open ed ,on e of th em proba bl y i n O sl o.-La m bertseter wa s th e l a st of th eO sl o su bu rbs wi th ou t a store, th ereh a s been a yea rn i n g a m on gst th e l oc-a l s for severa l yea rs to get on e for th en ew sh oppi n g cen ter, sa ys Astru p.H e i s pl ea sed wi th th e n ew store,th a t covers a bou t 40 0 sq u a re m etersa n d bel i eves i t wi l l be possi bl e to sel la bou t 50 0 0 0 0 l i ters of a l coh ol i n2 0 1 1 .

- You fi sh ed th i s? Aren ’t you a bi t topretty for th a t? A m a n wi th wh i te h a i ra n d a wri n kl ed fa ce i s l ooki n ga ston i sh ed a t H el en Kri stoffersenwh ere sh e sta n d s on d eck of th e boa t" H el en " d ocked a t Aker Brygge.Eq u i pped wi th ru bber boots, a n d al a rge fi sh i n g a pron , sh e pu ts som el a rge ora n ge gl oves on .-I get th i s a l ot, bu t I fi sh a n ywa y, sh esa ys wi th a sm i l e, wh i l e th e m a nord ers a ba g of fresh fi sh .H el en Kri stoffersen i s on l y 2 1 yea rs ol dbu t wa s recen tl y voted th e ch a i rm a nof th e O sl o Fi sh a ssoci a ti on . S h e i s th eyou n gest l ea d er of a l oca l fi shorga n i sa ti on , a n d h a s been fi sh i n gsi n ce sh e wa s 1 0 -1 1 yea rs, a n d wh ensh e sta rts ta l ki n g sh e i s u n stoppa bl e.S h e i s pa ssi on a te a bou t fi sh erm en ' sri gh ts, l a ws a n d gu i d el i n es, tra wl i n gi ssu es, a n d wi l l ea gerl y tel l you a l la bou t h er d a y a t sea .Kri stoffersen i s n ot a fu l l ti m efi sh erwom a n . S h e i s a l so a stu d en t ofpu bl i c a d m i n i stra ti on a n dm a n a gem en t a t th e O sl o Col l ege.

As a l wa ys, a com pa n y sh ou l d th i n kstra tegi ca l l y a n d l i n k wh a tever th eywa n t to d o wi th soci a l m ed i a to corpor-a te goa l s, ta rget grou ps, bu si n essstra tegi es a n d com m u n i ca ti onstra tegi es. For som e, Fa cebook ca n bea Col u m bu s' egg, wh i l e oth ers sh ou l dch oose oth er soci a l stra tegi es. An yh ow we a l l h a ve to d ea l wi th th e fa ctth a t we a re i n th e m i d st of a tren dch a n ge: S oci a l m ed i a i s n ow becom i n ga bu si n ess. An d th e opposi te: Bu si n essi s a bou t to be very soci a l .Let u s i l l u stra te th e tren d wi th som en u m bers: H u bS pot expects th a t i n vest-m en ts i n soci a l m ed i a a d verti si n g i nth e U . S . wi l l rea ch th ree bi l l i on d ol l a rsth i s yea r. G a rtn er G rou p pred i cts th a tbu si n ess i n vestm en t i n soci a l CRM a p-

pl i ca ti on s (Cu stom er Rel a ti on M a n -a gem en t) wi l l pa ss on e bi l l i on U . S .d ol l a rs i n two yea rs. Booz & Co. esti m -a tes th a t S oci a l Com m erce, tra d eth rou gh soci a l n etworks, wi l l i n crea seby si x, to 3 0 bi l l i on d ol l a rs by 2 0 1 5.S o wh a t a bou t N orwa y? M etron eth a ve fou n d th a t 2 5 per cen t of N or-wa y' s 50 0 l a rgest com pa n i es a re onFa cebook. I f you cou n t th e I T fi rm s, i ti s even h i gh er. Accord i n g to a n oth erstu d y Com pu ter S oci ety h a s d on e forAbel i a , 62 percen t of th e com pa n i es i nN orwa y h a ve a Fa cebook pa ge, wh i l e59 percen t a re on Twi tter. I n O sl osm a l l bu si n esses Li l l e Vi n kel S ko a n dKol on i h a gen ca fé a ppreci a te th e con -n ecti on between efforts on Fa cebooka n d h i gh er sa l es.

I n 2 0 0 5, M ette G ri m sga a rd a n d bu si -n ess pa rtn er Ch a rl otte Bea r G a m stq u i t th ei r ca reers i n sh i ppi n g a n d fi n -a n ce. Togeth er th ey fou n d ed th etra vel sh op H a n d ysi ze AS : I n Febru a ry2 0 0 6, th ey l a u n ch ed th e open i n g ofth ei r fi rst store i n Byporten S h oppi n gcen ter, a n d tod a y th e two wom en op-era te a tota l of si x stores. After ru n -n i n g th e bu si n ess for fi ve yea rs, sa l esh a ve i n crea sed from 60 0 0 0 0 kron erto 2 3 , 3 m i l l i on kron er. An d i t l ooksl i ke th i s yea r' s reven u e on ce a ga i nwi l l be h i gh er th en l a st yea r' s.- We expect th e n u m bers for 2 0 1 0 torevea l a reven u e of a bou t 2 4 m i l l i onkron er, m a n a ger G ri m sga a rd sa ys.H a n d ysi ze ca m e to be wh en th efou n d ers took th ei r own experi en cesfrom bu sy d a ys a n d freq u en t tra vel -l i n g a n d pa cked i t i n to th e d esi redcon cept. Th e goa l wa s to m a ke i n d i -

Th e con stru cti on of th e i con i c H ol -m en kol l en ski j u m p beca m e a n ex-pen si ve a n d u n d i scl osed a ffa i r." H u ge govern m en t con tra cts com -bi n ed wi th h i gh tech n i ca l d em a n d s,sh ort d el i very ti m e a n d presti ge i s ofgrea t va l u e to con tra ctors. Wh en aproj ect i s d el a yed a n d ti m e becom escri ti ca l l y sh ort, you sta rt wri ti n g i n -voi ces wi th you r fork. " (An on ym ou ssou rce wi th experi en ce from severa lm a j or con tra cti n g bu si n esses. )For m a n y su ppl i ers, Th e H ol m en kol l enproj ect h a s been a l i fesa ver. Th e fi n -a n ci a l cri si s h i t th e con stru cti on m a r-ket very h a rd , a n d th e ever-i n crea si n gworkl oa d a t H ol m en kol l en wa s th ere-fore m ore th a n wel com e." H ol m en kol l en i s a speci a l proj ect i n

th e sen se th a t i t i s extrem el y ti m ecri ti ca l a n d tech n i ca l l y d em a n d i n g (… )Th e d escri pti on s th a t form th e ba si sof th e con tra cts h a ve been sh own toh a ve si gn i fi ca n t wea kn esses, wh i cha ga i n h a s l ed to a l a rge n u m ber ofch a n ges i n th e con stru cti on con -tra cts" , con su l ta n cy com pa n y M eti erwri tes i n i ts report on th e proj ect, 1 4Au gu st 2 0 0 9 .A proj ect th a t h a d a pri ce ta g of 53m i l l i on , n ow com es to cost 1 . 9 0 5 bi l -l i on kron er, bu t th e fi n a l bi l l i s sti l l n otrea d y. Th e rea son i s th a t th e H ol m en -kol l en proj ect, wh i ch i s respon si bl e forth e d evel opm en t, h a s n ot fi n i sh edth e fi n a l settl em en t.

n ew con tra cts h a ve been si gn ed .-Wh en th ere a re m a n y n ew con tra ctswi th th e a m ou n t of 1 0 , 2 0 , 3 0 m i l l i on ,i t q u i ckl y a d d s u p to a bi g n u m ber, d e-vel opm en t d i rector of th e H ol m en -kol l en S ki Eri k Ø i m oen i n O sl om u n i ci pa l i ty sa ys. H e took over a s pro-j ect m a n a ger for th e H ol m en kol l en skid evel opm en t i n 2 0 0 9 , to get th e pro-j ect ba ck on tra ck.

Proj ect M a n a gem en t a n d - con su l ti n gcom pa n i es h a ve a l so served th em -sel ves a bi g pi ece of th e H ol m en kol l enca ke. Terra m a r, Kå re H a gen AS , M u l -ti con su l t a n d N orcon su l t wi th su bcon -tra ctors ori gi n a l l y h a d con tra ctstota l i n g 3 63 m i l l i on . Th e fi n a l a m ou n twi l l proba bl y be si gn i fi ca n tl y h i gh er." Th e a m ou n t of work (. . . ) to th e com -pa n i es (M u l ti con su l t a n d N orcon su l t)

h a s i n crea sed d ra m a ti ca l l y com pa redto ori gi n a l esti m a tes” , th e M eti er re-port sta tes. M u l ti con su l t wi l l n ot com -m en t on wh a t th e fi n a l bi l l wi l l sta te.-Th e m u n i ci pa l i ty wi l l h a ve to com -m en t on th i s, Per H orn i n M u l ti -con -su l t sa ys.

vi d u a l tra vel a n d va ca ti on , a n d l ei su reti m e ea si er.Th e bu si n ess i d ea wa s to m a ke a l l

th e n ecessa ry tra vel th i n gs a va i l a bl ei n on e pl a ce, a n d to offer a wi d erra n ge of ea sy a n d sm a rt l u gga ge a n dn ecessi ti es, G ri m sga a rd expl a i n s.

MetteGrimsgaard.

Record highalcohol sales

Young,fabulous… and afisherman?

Business is becoming social

Handy success

Public spending remains secret even after major budget blow

Undisclosed

StoreManager EbbeAstrup ispleasedwith the sale figures.

HeleneKristoffersen.

Photo: Christian Ruscetta.



314 847: An ta l l et syssel sa ttebl a n t i n n byggern e m el l om 1 5og 47 å r i fj erd e kva rta l 2 0 0 9 .På sa m m e ti d spu n kt h a d d e42 3 2 44 person er si tta rbei d ssted i O sl o. Det gi r enn ettopen d l i n g ti l h oved sta d enpå 1 0 8 3 9 7 person er.

Per 1 . 1 . 2 0 1 0 va r d et 29 045u førepen sj on erte i O sl o.Dette om fa tter bå d eperson er m ed va ri g ogti d sbegren set u førestøn a d .Fra 1 . 1 . 2 0 0 5 h a r a n ta l lu førepen sj on erte økt m ed9 0 0 person er el l er 3 , 2prosen t. Per 1 . 1 . 2 0 1 0 va r 7, 1prosen t a v O sl os befol kn i n g ia l d eren 1 8 -66 å ru førepen sj on erte, og d ette erbetyd el i g u n d erl a n d sgj en n om sn i ttet på 1 1 , 4prosen t.

Fra 1 . j u l i ti l 1 . oktober 2 0 1 0h a r a n ta l l i n n byggere i O sl oøkt m ed 4 841. Det h a r bl i ttfød t 2 70 8 ba rn og 1 0 48person er h a r d ød d .

O sl o er N orges størstea rbei d ssted . O sl o er i kke ba reet vi kti g a rbei d ssted forkom m u n en s egn ei n n byggere, m en også for d egod t over 100.000a rbei d sta kern e som pen d l erti l O sl o. H oved tyn gd enkom m er fra Akersh u s fyl ke,m en a l l e fyl ker i N orge errepresen tert. S a m ti d i g er d eten øken d e u tpen d l i n g ti lAkersh u s. I n n va n d ri n g ti lN orge, og i særd el esh et O sl o,h a r ført ti l a t i n n va n d rereu tgj ør en sta d i g større a n d ela v a rbei d sstyrken . Ti l trossfor et god t a rbei d sm a rkedh a r O sl o en n oe h øyerea rbei d sl øsh et en n resten a vN orge.

59: An ta l l et represen ta n ter iO sl o bystyre.

1890: Det å ret j obbet 1 7, 2prosen t a v byen s voksn em en n i i n d u stri en . 2 8 , 6 ih å n d verksi n d u stri en og 8 , 5prosen t i ba n k el l er h a n d el .

2008 : Året O pera en fl ytter i n n i spl i tter n ytt bygg i Bj ørvi ka .

600 000: O sl o pa sserte 60 00 0 0 i n n byggere 1 8 . j a n u a r iå r. S a m m en m ed 1 0n ærl i ggen d e kom m u n er era n ta l l et i n n byggere for stor-O sl o 9 0 7 2 8 8 .

1950: Året Den n orske operah a r si n første foresti l l i n g iFol ketea teret vedYou n gstorget.

15: An ta l l byd el er i O sl okom m u n e.

1 76: An ta l l et skol eru td a n n i n gseta ten h a ra n sva ret for. Eta ten h a r ogsåa n sva ret for 1 0 0 0 l ærere og65 0 0 0 el ever fragru n n skol en og u tvi d eregå en d e.

800: S å m a n ge m i l l i m etern ed bør fa l l er d etgj en n om sn i ttl i g i O sl o h vertå r.

2,7mill: An ta l l et pa ssa sj erersom å rl i g rei se m ed fergem el l om Aker Bygge ogN esod d ta n gen .

1 207 967: S å m a n gekva d ra tm eter d ekkerh a vn ea n l eggen e i O sl o.

61,1 prosen t: An d el a v O sl osi n n byggere som bor i bl okkel l er bygå rd .

3 1 53 : S å m a n ge osl oba rn bl e i2 0 0 9 d øpt i sta tski rken . 62 8h ol d t h u m a n eti sk n a vn efest.

3 3 6. G j en n om sn i ttet a v h vor m a n ge ga n ger en O sl oborger rei ste kol l ekti vt i 2 0 0 9 . Ti l sa m m en bl ed et foreta tt 1 9 7 m i l l i on er kol l ekti vrei ser.

886. An ta l l vei tra fi kku l ykker iO sl o m ed person ska d e i 2 0 0 9 .Ti l sa m m en bl e 1 1 3 3 ska d et.Ru n d t h a l vpa rten va rbi l førere.

854: S å m a n ge kon ku rser bl eå pn et i O sl o i 2 0 0 9 . Det er 1 7prosen t a v a l l e kon ku rsen e pål a n d sba si s.

O sl o Bu si n ess M em opu bl i serer fri tt ogu a vh en gi n g n yh eter omn æri n gsl i v og økon om i iO sl oregi on en .

Utgiver: O sl o Bu si n essM em o ASOrg.nr. : 9 8 5 2 0 8 3 0 1Postadr. :Postboks 61 , Ø kern0 50 8 O sl oTel: 468 44 1 2 3Tel: 41 3 56 73 3

Ansvarlig redaktør:Per G j ørva dper. gjorvad@

oslobusinessmemo. no

Ansvarlig redaktør:M a gn e O tterd a lmagne. otterdal@


Redaktør:Tel l ef Ø gri mtellef. ogrim@


Redaktør:Petter Wa n gpetter.wang@


Markedsansvarlig:Li sbeth Ø l n esslisbeth. olness@


Medarbeidere:J a n n e G rytem a rk(j ou rn a l i st)Da g Yn gl a n d(j ou rn a l i st)An n e-M a ri t Wa n g(N ews i n En gl i sh )G orm K. G a a re(Foto/Red i geri n g)Kn u t Va rei d e(Tel em a rksforskn i n g)Vega r Aa se(Fi l m fotogra f)M orten M yrsta d(S kri ben t)

Trykk: Akti etrykkeri et

| oslobusinessmemo.no | facebook.com/oslobusinessmemo | twitter.com/oslobizmemo

Tigertall

Hva den eventuellekrangelen i dennefiskebutikken gikk ut på, kan sikkert diskuteres.Resultatet havnet uansett relativt tydelig i vinduet.

Foto: Petter Wang

www. osl obu si n essm em o. n o

Retur: Oslo Business Memo AS, Postboks 61 Økern, 0508 OSLO

N r 1 • Årg 2 • U ke 8 • 2 0 1 1Siste side

D et var en mørk kveld påØkern. Rundkjøringenevar stille etter en travel

dag. Lyset fra gatelampa strakkseg gjennom tåka. De gulestrålene lagde strimer bortoverden skumle stien. Den var gruseteog likevel glatt. Ingen menneskerå se. T-bane-perrongen lå øde.Ingen passasje var mulig gjennomdet mørke buskaset. Det var da envei her i sommer?-Hvor i helvete var Hjalmar

Brantings vei!

M itt gamle Oslo var ikkesom før. En gang varSinsenkrysset en

severdighet. Nå liggerrundkjøringene som krøllete spa-ghetti fra Lysaker til Karihaugen.I mellom ligger frosne gjørmehullog gjerder av stålnetting. Detrives og bygges. Improvisertetusjskilt i selvlysende gult viserfeil retning. Det er prisen for åvære en boomby. En storby somtiltrekker seg innvandrere frahele verden.Da kom det en skygge ut av

mørket. En mystisk kung-fufighter i svart skinnjakke.Jackie Chans onde halvbror?Kinesisk mafia? Her også?Jeg famlet etter nøkkelknip-

pet. Lommekniven. Mobilen.Gjorde meg klar til kampen.Men han sparket ikke først.Han spurte. Du ser du på noe?Ja, etter Hjalmar Brantings

vei. . . .Aaah, jaah. Jama Banting ifei!

Under her og borti der. Men altså morkt her i Norge. . .nå påvinter. Vet du.Vi skiltes som venner.Joda, Oslo er blitt mørkere.

Du ser det hver dag på T-banen.Men det rare er – ingen smiler.Nordmenn smiler når de er i ut-landet. Utlendinger også. Menher er vi stille. Hvis det da ikkeer VM på ski. Hvorfor det? Detsitter hundrevis av mulige for-retningsmodeller i ethvert T-bane-tog. Markedsåpninger formilliarder. Folk med kjennskaptil alle verdenshav og kontin-enter. Hvorfor bruker vi demikke. Hvorfor stoler de ikke påoss?

E tter selv å ha bodd uten-lands det meste av mittvoksne liv slår det meg

hvor lite sosiale nordmenn er ihverdagen. De snakker med sine,ja. Men med de andre? Nei. Hvorskulle de lære det?Når heldagsskolen er slutt går

alle hjem. Ølbulene er for dyre,kirkene er tomme og hore-husene er forbudt. Hvor skalnordmenn da lære “smalltalk”?Mange snakker med sine tele-foner i stedet. Sender bilder frafremmede byer til folk derhjemme. Men snakker de medandre lokale? Sjelden. Men desnakker ofte om dem. Hjemme.En gang satt jeg på en pub i

Dublin. Temple Bar. Fulgte etirsk valg via en Guiness. Nede igaten kom en skokk ves-tlendinger drivende i vinden.De skottet inn i vinduet på denberømte puben. Jeg vinket.Smilte. De så gjennommeg.

Men stemning skulle de opp-leve. Og drakk seg sanseløseuten å få med seg annet en øl-brikken.I Berlin, der jeg bor, er lange

slanger av fulle nordmenn påøltur blitt et vanlig syn.Nærmere 200 000 kom ifjor.Det tilsvarer fire millionertyskere i Norge om vi tar høydefor folketallet. I virkelighetenkom det bare drøye 450 000tyskere hit – fordelt på helelandet. Men selv da klager folkover bobiler og manglendeomsetning.

E nkollega med kjennskaptil vikingtiden kaller dennorske væremåten for sv-

inefylking – etter kampformas-jonen vikingene angivelig brukte.Sverdet (i dag ølen) i høyre hånd– og kompisen i venstre. Ingenslipper til.Skal vi gjøre noe med den

norske sjenansen må vi be-gynne på hjemmebane. VM påski er en gyllen anledning. In-viter en utlending på ski. Dramed folk ut i løypene. Vis demhva vi kan. Gjør noe gøy. Såikke kineserne også stikker avmed milliardmarkedet vi dag-lig ignorerer på T-banen.

Snakkmedkineser´n!

Følgoss hverdagpå nett!oslobusinessmemo.no | facebook.com/oslobusinessmemo | twitter.com/oslobizmemo

Ikke lett ånavigerepåØkern nårmørket fallerpå, menkinesernvisstehvorHjalmarBjartingsveivar, han.

DagYngland erjournalist, og

skriver forOsloBusiness Memo

fra Berlin.

Documents

Oslo Business Memo No 1 Årg 2 Uke 8 2011