8

LedelseNr. 42 fredag 8. november 2013 Ukeavisen Ledelse

Om ledere, leder verktøy og leder­utford ringer

Sulten etter å lykkesHan er født i Iran, og har opplevd utfordringer som jobbsøker. I dag er Hamed Victory (32) en ung leder med suksess. En indre styrke og sulten etter å lykkes er de viktigste årsakene til at han har firedoblet omsetningen til rekrutteringsbedriften Top Temp i Bergen, mener han selv.

Foto: Heidi RingdaHl

Hamed Victory snudde en skakkjørt avdeling, og fire-doblet omsetningen på tre år. Sulten etter å lykkes driver ham, mener han selv.

Av Bård Anderssonbard.andersson@ukeavisen.no

Som barn flyttet han med hele familien fra Iran til Norge. Foreldrene ville at han og søsteren skulle få et bedre liv. Overgangen

fra storbyen Teheran til norsk bygdeliv ble brå. – Vi gikk fra å bo i en millionby til en liten

bygd i Numedal. Det var en stor omveltning for hele familien, forklarer han.

Det spesielle etternavnet er ikke hans origi-nale etternavn. Navnet tok han etter å ha søkt utallige jobber uten å få napp.

– Den gangen het jeg Hamed Miri. Victory er faktisk min mors pikenavn. Etter utallige cv-utsendelser uten respons, valgte jeg å ta hennes navn. Etter navnebyttet ble jeg raskt kalt inn til intervju. Om det var navnet som gjorde det, eller bare tilfeldigheter, er ikke godt å si, men jeg var fornøyd med at jeg fikk anledning til å vise hvem jeg var, sier han.

SnuoperasjonFor tre år siden ble Hamed Victory hentet til Top Temp i Bergen for å få liv i en skakkjørt avdeling med bare én ansatt. Snuoperasjonen har vært vellykket, noe han blant annet tilskriver sin opp-vekst og bakgrunn:

– Jeg tror bakgrunnen min har gitt meg en enorm drive. Jeg reiste fra et sted der jeg ikke hadde de samme mulighetene, og har ikke vokst opp med den samme mentaliteten som finnes her i landet. Med den ballasten var det naturlig for meg å tenke at det var mulig både å jobbe mer og bedre enn alle andre. Jeg ville nå toppen, og har i hele oppveksten sett hva mine foreldre har ofret. Det har jeg hele tiden hatt i bakhodet når jeg skal prestere på jobb, sier han.

Én kollega og kaffemaskinDa Victory tok over som regionsjef i Top Temp

var det 90 kvadratmeter store kontorlokalet bare befolket av én kollega og en kaffemaskin. Opp-gaven var klar: «få hodet over vannet!».

– For meg er det noen ting som må ligge fast dersom jeg skal kunne lykkes; jeg må glede meg til å gå på jobb, kunne løfte sidemannen dersom han sliter, ha rom til å få være kreativ og være i et miljø med gode holdninger. Det siste er det viktigste – jeg vil faktisk si det er viktigere enn kvalifikasjoner. Mottoet mitt er «hire for attitude, train for skills», forklarer han.

I tre år har Hamed Victory jobbet klokka rundt med å befeste rekrutteringsbedriftens posisjon i markeder de var gode på, og lagt ned en betydelig innsats i nye markeder. Fra å ha én ansatt i 2009, har bedriften i dag ni ansatte. Resultatet har økt fra en omsetning på åtte milli-oner til et resultat på over 30 millioner kroner.

– Det høres ut som en klisjé, men vi har en enorm arbeidsglede her. Samtidig er vi villige til å blø for å lykkes. Selv har jeg satt livet på «hold», og jobber ofte 16 timers dager, smiler han.

Bevare sultenEtter å ha oppnådd gode resultater kommer ofte tilfredsheten snikende. Det er det viktig å være oppmerksom på, mener Hamed Victory. Han forteller at han har lært mye av sjefer han har hatt tidligere, både på godt og vondt.

– I begynnelsen var vi jo langt nede. Da var det ikke vanskelig å kommunisere at det måtte et skikkelig løft til. Med et godt årsresultat skjøn-ner alle ansatte at vi ikke driver med kniven på strupen mer. Det er da det er viktig at kulturen for arbeidsglede er til stede, og at prestasjons-klimaet er sunt i bedriften. Min oppgave er da å trigge sulten ved å sette nye mål, og finne nye utfordringer for de ansatte, sier han.

Victory ser det som en av sine viktigste opp-gaver som leder å bruke deler av arbeids-dagen til å være oppmerksom på hvordan

«Vi skal tjene penger, men innenfor de rammene må vi også ha det gøy for å lyk­kes»Hamed Victory

9Ukeavisen Ledelse fredag 8. november 2013 Nr. 42

Egenmotivasjon

10 Ledelse Nr. 42 fredag 8. november 2013 Ukeavisen Ledelse

Egenmotivasjon

hans medarbeidere har det. Han ønsker å være der for dem dersom de har problemer.

– Dersom mine ansatte har problemer, enten på jobb eller hjemme, ønsker jeg å være tilgjenge-lig for dem. Det er viktig å ha noen å snakke med i slike situasjoner. For at alle skal kunne prestere maksimalt på jobb, må arbeidsgleden blomstre. Derfor gjør jeg en ekstra innsats for å se personene bak problemene, forklarer han.

Han er til stede gjennom samtaler, og ved å gjøre seg tilgjengelig også i sammenhenger uten-for kontorene.

– Å bidra til at personer som har hatt det van-skelig får et løft og vokser, er en viktig del av leder-oppgaven. Løftet kan bidra til at de oppdager sider ved seg selv de ikke visste de hadde. Vi skal tjene penger, men innenfor de rammene må vi også ha det gøy for å lykkes. Ingen klarer å mobilisere den motivasjonen vi trenger for å lykkes uten arbeids-glede, understreker han.

Bryte grenserSom rekrutterer er en viktig del av Hamed Vic-torys jobb å finne de rette personene til å utføre definerte arbeidsoppgaver. Ikke alle lykkes med dette, men selv mener han beskjedent at han har vært heldig.

– Jeg har vært heldig som har klart å knytte til meg de beste i bransjen. Det viktigste for meg har vært at de har hatt de rette holdningene, både som individer og lagspillere. Da tenker jeg spesielt på at de ikke er redde for å bryte grenser. De er villige til å ta sjanser og til å tenke nytt, og derfor lykkes de, sier han.

Han mener at sulten hos medarbeiderne gjen-speiler seg i resultatene til bedriften.

– Jeg ser at vi tar andeler fra de større byråene, som kanskje er litt mette på suksess, smiler han.

Han bedyrer at han aldri trenger å stå med riset bak speilet for å få sine medarbeidere motiverte.

– Det viktigste er man har drømmer, og hvis man klarer å realisere dem må man drømme enda større, fremfor å la det bli en hvilepute, eksempli-fiserer han.

Nominert til årets lederHamed Victory er nominert til Årets Unge Ledere 2013 av sin bedrift, Top Temp. Konsulentselskapet Assessit avholder i år kåringen for femte år på rad.

– Hamed Victory har mange likhetstrekk med andre unge ledere som vi møter i kåringen. Likevel har han sin egen historie, og den starter i Iran. Han har en drivkraft som springer ut av familiens tro på ham, og det de har ofret for at han skal få muligheter han ikke hadde fått i hjemlandet. Vi har alle en grunnleggende tro på hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva vi er skapt til. Hamed Victorys familie har bidratt til at han har hatt tro på at han kunne lykkes, sier prosjektleder for Årets Unge Ledere, Anne Mørup-Andersen i Assessit.

– TilstedeværendeSom leder har han aldri opplevd problemer fordi han er av utenlandsk opprinnelse, forteller han.

– Jeg opplever at noen er ærlige og tør å spørre om min bakgrunn, mens andre er skeptiske. De skeptiske bruker jeg litt mer tid på, slik at jeg vin-ner deres tillit. Som oftest går det fint. Samtidig vet jeg godt at ingen kan være likt av alle, sier han.

Markedsansvarlig for Top Temp, Heidi Ring-dahl, beskriver Hamed Victory som en leder med et stort engasjement, en sterk indre drivkraft og som utstråler positivitet.

– Det er derfor han har klart seg så godt. Han er flink til å motivere sine ansatte, og han er en meget tilstedeværende leder, med en utpreget optimistisk innstilling. I tillegg er han utadvendt, entusiastisk og har en stor dose stahet og målbe-vissthet. Dette er egenskaper som var verdifulle for å kunne lykkes med å få en skranten avdeling med dårlig historikk til å blomstre i et tøft marked. Det sier mye om ham som person, sier Ringdahl.

Jobbe for resultaterVictory forteller at han slet mye på skolen som liten, men at han likevel kunne imponere lære-ren på barneskolen med å kunne gangetabellen på rams.

– Det var ikke fordi jeg var et mattegeni, men fordi min far satt med meg i timevis på kveldene. I ungdommen var ikke jeg den som hadde de beste karakterene. Jeg slet mye på skolen. I stedet for å melde meg på fag som jeg var flink i, var det i fami-lien en selvfølge at jeg skulle ta realfag som matte, kjemi og fysikk. Jeg lærte tidlig at man må jobbe hardt for å få resultater. Det blir alltid verre før det blir bedre. Dette har jeg tatt med meg videre i arbeidslivet; å arbeide for saken, ikke gi opp og fortsette med å stå på til det løsner, sier han.

Betydningen av arbeidsinnsats har han tatt med seg – spesielt betydningen av konkrete resultater.

– Å kunne vise til resultater har alltid fascinert meg. Fundamentet er alltid hardt arbeid. Spesielt å skape resultater sammen med andre motiverer meg. Jeg har alltid vært genuint interessert i hva som driver mennesker. I studietiden min leste jeg mye psykologi på fritiden. Å lese om mennesker var som en hobby for meg. Nå er det en del av min hverdag. Det er blitt et redskap for å nå fram og få kontakt med andre. Jeg liker å få frem det beste i folk – gjerne egenskaper de ikke var klar over at de hadde. Ingenting er mer motiverende enn å føle at man er med på å inspirere andre til å nå dit de ønsker i karrieren deres, forklarer han.

Hamed Victory karakteriserer seg som en myk leder.

– Dette er riktignok et bevisst grep fra min side. På denne måten kan jeg få vite om utfordringer før de har blitt et problem. De ansatte vet at døren min alltid er åpen, og jeg vet jeg kan stole på dem. Det er gjensidig tillit. Jeg kompenserer likevel med å være direkte, ved å ta tak i problemer før de vokser og gjennom å konfrontere dem det gjelder. Jeg gruer meg aldri til å måtte si sannheten, uansett hvor hard den måtte være, sier han.

Fortsetter på neste side

Matthiesen trekker fram motivasjonsteo-rien til den amerikanske psykologen David McClelland, som tar utgangs-

punkt i at mennesker har tre grunnleggende behov: Tilhørlighet, innflytelse og konkurranse.

– Har du mye av det siste behovet er det mer sannsynlig at du er sulten på å oppnå noe. I tillegg er det lettere å holde på sulten, sier han.

Er man opptatt av harmoni og velvære, er sannsynligheten mindre for at du føler behov

Konkurransebehovet og jakten på bekreftelser gjør folk sultne etter å prestere godt, mener professor ved Handels-høyskolen BI, Stig B. Matthiesen.

– Konkurranse behovet trigger sultenDet er ulike ting som gjør oss sultne etter å prestere. Det kan både være selvbekreftelse og behovet for bekreftelse fra andre, mener professor Stig B. Matthiesen ved Handels­høyskolen BI.

for å hevde deg eller å prestere bedre enn andre.– Det er i hvert fall vanskeligere å holde på pre-

stasjonsorienteringen, dersom du er opptatt av harmoni, sier professoren.

– Bytter sammenligningsgrunnlagLikevel er det ikke nødvendigvis slik at man må kon-kurrere mot noen, eller føler sulten etter å oppnå noe, bare fordi man ønsker å tilegne seg innflytelse, penger eller ressurser, forklarer Matthiesen.

– Du kan være like sulten, selv om du er både rik og ressurssterk. Dersom man føler behovet for å konkurrere og prestere har man ofte evnen til å skifte perspektiv og standarder. For eksempel kan en rik person si; «nå skal jeg bli den rikeste i hele landet».

Fo

to

: Lin

n H

eL

mic

H P

ed

er

sen

11Ukeavisen Ledelse fredag 8. november 2013 Nr. 42 Ledelse

Velutdannede og økonomisk uavhengige ungdommer er de mest sultne og konkurransevillige. Far som forbilde og rollemodell er en av de viktigste årsa-kene til sulten etter å prestere, ifølge professor ved NHH, Kjell Gunnar Salvanes.

Motivasjon for å prestere:

– Far er rolle modell

Professor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH jobber med arbeidsmarkedsøkonomi og atferdsøkonomi. I et av prosjektene han

jobber med har han sett på 15-årige ungdommer, og deres utdannings- og yrkesvalg.

– En av tingene vi har sett på er årsaken til at menn og kvinner er så forskjellige i arbeidslivet. Norge er et av de mest likestilte landene i verden, men likevel har vi det mest segmenterte arbeids-livet. Menn har tradisjonelle mannsyrker, mens kvinner for eksempel blir sykepleiere, sier han.

RisikoTo av forklaringene på dette mener Salvanes har med risiko og konkurransevilje å gjøre.

– Vi testet 15-åringer, både gjennom å se på deres holdninger til konkurranse og sikkerhet. Vi

tror dette har en sammen-heng med valg av utdan-

nelse og konsekvensene for yrkesvalg, sier han.

Som i lignende studier i andre land, viser Salvanes’ funn

at gutter er mer kon-kurransevillige enn

jenter. Dette gjel-der uansett hvor

flinke de er, ifølge profes-soren.

– Uansett kvalifikasjoner konkurrerer gutter mer. Likevel viser det seg at gutter, med bak-grunn i middelklassen og oppover, ønsker å konkurrere mer enn andre i studien. Det driver også kjønnsforskjellene. Akkurat dette har en klar konsekvens for valg av utdanning og jobb, forklarer han.

Far er forbildetBåde Salvanes sin forskning og andre studier viser at gutter og jenters aktiviteter i tenårene har mye å si for hvor sultne de blir på å konkur-rere og prestere senere, selv om dette ikke er helt avhengig av familiebakgrunnen.

– Vi vet at foreldre med høyere utdanning bruker mer tid på barna sine. Fedre gjør ulike ting med sønnene og døtrene sine, og dette er interessant for konkurransevilligheten – spesielt at fedre er tettere på sportslige aktiviteter med sønnene sine. Velutdannede og økonomisk godt stilte fedre dominerer her, forteller han.

Salvanes beskriver det derfor som sannsynlig at fars rolle er svært viktig for barnas konkurran-sevillighet senere.

– Jo bedre utdannelse og økonomi de har, jo mer vil de vise far at de kan utrette noe. Far som forbilde og rollemodell trigger sulten etter å pre-stere godt. Disse barna er også bedre informert om utdanningsvalg og arbeidsliv enn de andre, og skjønner at konkurranse er det som må til for å lykkes, avslutter Salvanes.

Forskning fra Norges Handelshøyskole (NHH) viser at de ressurssterke og økonomisk uavhengige guttene er mest konkurran-sevillige. Disse har også den største sulten etter å lykkes. En viktig årsak til dette er at de vil vise far at de kan prestere godt.

Foto: Eivind SEnnESEt

Les om hele prosjektet på www.panoramasuites.eseller ring +47 911 03 100

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet!balkong og utsikt mot middelhavet leilighetsprosjekt med høy komfort3,5 timer fra Norge, 50 meter fra stranden

Da bytter personen sammenligningsgrunnlag, og flytter på behovet, forklarer han. Matthiesen trek-ker også frem gleden ved å skape noe, å kunne se resultater av utvikling, eller bare å være i aktivitet som noe som trigger sulten hos mange.

– Resultatene, og evnen til å skape noe blir da viktigst, eksemplifiserer han.

Vil vise kompetanseSelv om mennesker er drevet av forskjellige ting, er behovet for å vise at man innehar kompetanse til stede hos de fleste.

– Folk blir drevet av å kunne vise kompetanse, både overfor seg selv og andre. Vi kan ikke under-vurdere at folk er forskjellige i forhold til hvordan de blir tilfredse med seg selv. Med noen skal det veldig mye til før de får bekreftet sin verdi og kom-petanse, og jakten på bekreftelser gjør folk sultne, avslutter han.

12 Ledelse Nr. 42 fredag 8. november 2013 Ukeavisen Ledelse

Egenmotivasjon

Ankersen ga nylig ut boken Sult i paradis, som nettopp tar for seg hvordan man bevarer sulten i en bedrift.

– Problemene som oppstår når vi får suksess er makelighet, arroganse og frykt for å miste alt igjen. Sannheten er at kimen til fiasko ligger i suksessen for mange bedrifter. sier han til Ukea-visen Ledelse.

– Forandre når det er muligMange virksomheter med suksess utvikler en frykt for å forstyrre det som hittil har vært suk-sessoppskriften. De tar for gitt at det som har virket så langt, også vil virke i morgen, hevder Rasmus

Ankersen.– Det er det ingen garanti for, og det er nettopp

derfor at en suksessrik organisasjon skal tørre å forandre ting i gode tider. Forandringer og forbe-dringer skal ikke først skje når det er nødvendig, men når det er mulig, understreker han.

Suksess er begynnelsenDen danske coachen og rådgiveren forteller at den siste følelsen vi ønsker i en vellykket bedrift er følelsen av at vi har nådd målet vårt.

– Jeg hører det ofte: «Vi har kommet dit, vi har nådd toppen av fjellet». For en organisasjon med suksess handler det om hele tiden å utfordre til-fredshetsfølelsen, for eksempel gjennom å sam-menligne seg med andre bedrifter. Noen av disse kan få deg ned på jorden igjen, og gi deg følelsen av at du bare er en nybegynner. Suksess er ikke slutten på reisen, det er begynnelsen, presiserer Ankersen.

Reiste verden rundtUnder arbeidet med boken reiste Rasmus Anker-sen verden rundt i to år. Han ville se hvordan ulike miljøer klarte å bevare sulten i gode tider.

– Jeg ville se hvordan organisasjoner skapte en brennende ambisjon uten å ha en «brennende plattform». Eller sagt på en annen måte: hvordan de skaper sult i paradis, forklarer han.

Han forteller historier om selskaper som Apple, LEGO, Blockbuster, Manchester United, South-west Airlines, Restaurant NOMA og Nokia.

Den danske coachen og rådgiveren, Ras-mus Ankersen, tar et oppgjør med bedrifters manglende sult etter at de har oppnådd suksess med boken Sult i paradis.

GLED ENsom GruEr sEG tiL juL

Gi ENALtErNAtiv juLEGAvE

FrA DiN BEDriFt

bymisjon.no/alternativejulegaver Kontonr: 7011.05.18593

DEN ALtErNAtivE juLEGAvEN FrA DiN BEDriFt Går tiL KirKENs BymisjoNs ArBEiD i DiN LoKALE rEGioN

Tar et oppgjør med makelig­hetenVi snakker mye om å oppnå suksess, men ikke nok om problemene som kommer når vi har oppnådd suksess, mener den danske coachen og rådgiveren Rasmus Ankersen.

– Gjennom bedriftscasene får vi møte både de som tapte for makeligheten, men også de som nedkjempet den, sier han.

Han kaller boken det endelige oppgjøret med makeligheten.

– Den er for mennesker, virksomheter og sam-funn som har mot til å tenke mindre på komfort, men mer på utvikling, forteller han.

Til daglig jobber Ankersen som coach og råd-giver for toppidrettsutøvere og bedriftsledere. Han holder foredrag om talentutvikling, ledelse og high performance i organisasjoner over hele verden, blant andre Facebook, Rotman Business School, Baidu, Bridgepoint, Boston Consulting Group.

I tillegg har han skrevet bøkene En vinners DNA, Leder DNA og Gullminene. Bøkene har blitt utgitt i mer enn 40 land over hele verden.

Sult i paradis kommer ut i Norge i 2014.

Fo

to

: Sc

ot

t W

iSh

ar

t

«Jeg ville se hvordan organisasjoner skapte en brennende ambi-sjon uten å ha en ‹bren-nende plattform›. Eller sagt på en annen måte: hvordan de skaper sult i paradis»