09.11.15 © The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1

Økt behov for sosial kompetanse i arbeidslivet

Terje Ogden Atferdssenteret – Unirand Universitetet i Oslo

Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter

Sosial kompetanse: Kapasitet til å integrere

tenkning, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og nå

sine sosiale mål

Sosiale ferdigheter er handlinger som bidrar til å nå sosiale mål, blant annet vennskap, sosial kontakt og mestring.

Sosiale ferdighets- og funksjonsproblemer •  Forskning og klinisk praksis viser at sosiale problemer er typisk for mange

nevrologiske og utviklingspsykologiske vansker, for kroniske medisinske og psykiatriske forhold og forekommer også i forbindelse med foreldres psykopatologi eller miljømessig deprivasjon.

•  Sosiale problemer oppstår enten direkte som forstyrrelse av sosiale eller kognitive ferdigheter eller sekundært som en konsekvens av stigmatisering, restriksjoner i sosial deltakelse eller begrensninger i sosiale muligheter.

•  Likevel blir ofte sosiale problemer oversett av praktikere, kanskje fordi de er vanskelig å observere i praktiske sammenehenger.

• Det er ingen estimater av prevalensen av sosiale problemer, men Asher (1990) estimerte at 10% av barn og voksne har sosiale samhandlings- eller interaksjonsproblemer.

Beauchamp & Anderson, 2010

Barn som manglet disse sosial kompetanseferdighetene hadde i større grad mer negative resultater da de var 25, blant annet rusproblemer, vansker med å finne arbeid eller de hadde problemer med loven.

En ny 20-års studie viser en sammenheng mellom barns sosiale ferdigheter i barnehage og deres trivsel i tidlig voksen alder. Barn som var flinke til å "dele" eller som var «hjelpsomme" i barnehagen hadde større sannsynlighet for å få høyere utdanning og ha heltidsjobber nesten tyve år senere, i følge studien. !

Forskning om utvikling av sosial kompetanse •  Jobb kompetanse i 20-30 års alderen har sine røtter i barne- og ungdomsalder,

via flere utviklingsbaner,

• Data viser at aggressiv eller antisosial atferd og relaterte venneproblemer i barndommen predikerer ansettelsesproblemer i voksen alder mens kognitive forutsetninger eller skolefaglig mestring predikerer vellykkethet i arbeidslivet,

• Antisosial atferd kan være mer avgjørende for hvordan menn klarer seg i arbeidslivet mens skoleprestasjoner kan være viktigere for kvinner,

• Det er sterke forbindelser mellom arbeidskompetanse i ung voksenalder og

skolefaglig investering og resultater, særlig ved overgangen skole/arbeidsliv,

•  Sosiale ferdigheter i kontakten med «uselekterte» andre, inkludert medelever, kolleger og veiledere, kan være viktigere for å lykkes i arbeidslivet enn kompetanse i forhold til venner som en selv har valgt.

09.11.15 Side 5 Masten et al., 2010

Unge uføre • I perioden 2000 - 2009 økte antall unge uføre i alderen 18-29 år økt med

41% mot 24% i alle aldersgrupper,

• Endringer i arbeidslivet og flere, hyppigere og tidligere diagnoser var de viktigste forklaringene på veksten i unge uføre,

• Andelen unge som mottar uføretrygd med ulike psykiatriske diagnoser ble nesten tidoblet fra 1993 til 2006; 6 av 10 unge uføre har en psykiatrisk diagnose,

• Økte krav til sosiale ferdigheter i arbeidslivet kan være en avgjørende

forklaring på uføreveksten.

Econ- rapport (2009-117): ”Hvorfor blir flere unge uføre” og Aftenposten 11. februar 2010

Hvorfor blir det flere unge uføre? Econrapport 2009-117

• Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb.

• Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke.

• For de med atferds- og personlighetsforstyrrelser kan dessuten kravene til fullført videregående skole spille negativt inn.

• Barn og unges psykiske helse og sosiale kompetanseutvikling er et underkommunisert og underprioritert tema i hele utdanningsløpet; det moderne samfunn stiller like store krav til sosiale samhandlings-ferdigheter som til lesing, skriving og regning.

Flere unge uføre (Dagbladet 30. mai 2015) •  I 2013 sto 70.000 personer i alderen 15-29 år helt utenfor arbeidsliv og

utdanningssystemet (NEET: not in employment, education or training), - 7% av alle i aldersgruppa,

• Av de som befant seg i NEET gruppa i 4. kvartal 2012 var 5,6% mottakere av uførepensjon og omtrent like mange mottok sosialhjelp,

• Antall uføre under 30 år har økt fra 8.700 til 12.000 de siste fire årene, • Dette kan skyldes: • At NAV ikke registrerer midlertidig uføre, • At flere funksjonshemmede vokser opp, • At flere får psykiatriske diagnoser

09.11.15 © The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 8

Fellestrekk ved ungdom som faller utenfor arbeidsmarkedet (Dagbladet 30. mai, 2015)

•  Få har fullført videregående skole,

•  Få har arbeidserfaring,

• Mange har en lang historie med manglende mestring, lav selvfølelse og lav skolemotivasjon,

•  Sosial arv,

•  Psykiske vansker og rusproblemer.

09.11.15 © The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 9

09.11.15 © The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 10

• Sosiale og emosjonelle ferdigheter påvirker trivsel og sosial fremgang. De hjelper barn og unge til å oppnå langsiktige mål, fungerer bedre sammen med andre og regulere sine følelser.

• OECDs longitudinelle data analyse gjennomført i 9 OECD-land bekrefter nasjonal forskning som tyder på at sosiale og emosjonelle ferdigheter kan hjelpe enkeltpersoner til å lykkes bedre i utdanning, på arbeids-markedet og i det sosiale liv,

• Selv om internasjonal forskning har vist at tiltak kan bidra til å forbedre undervisningen og foreldrepraksis, gjenstår det mye før en vet hvilke ferdigheter som er viktigste og hvordan en best kan fremme slike ferdigheter hos barn og unge.

EMOSJONELL REGULERING

- Stressmestring

- Selvtillit - Emosjonell kontroll

MÅLOPPNÅELSE - Selvdisiplin

- Organisering - Pålitelighet

ÅPENHET

- Nysgjerrighet - Kreativitet

SAMARBEID

- Omtanke - Respekt/høflighet

- Tillit

SOSIALT ENGASJEMENT

- Sosial kontakt - Selvhevdelse - Entusiasme

Mestre følelser, og samarbeide for å

nå mål

Samarbeidsferdigheter • Engasjement •  Sosial tilnærming og kontakt: etablere og vedlikeholde kontakt med andre.

Ferdigheter i å kommunisere og å snakke i en forsamling, • Selvhevdelse • At elever finner sin stemme, hevder sine rettigheter og øver seg i å si i fra, • Entusiasme •  Livsglede, der elever møter hver dag med energi, engasjement og spontanitet, • Vennlighet • Medfølelse er vennlighet og omsorg mot andre og forutsetter empatisk omtanke

for hvordan andre har det. • Respekt omfatter å behandle andre slik en selv vil bli behandlet. •  Tillit handler om å forvente at andre har gode intensjoner, men også om å kunne

tilgi når andre har gjort noe galt.

Emosjonell regulering

• Stressmestring som handler om å mestre angst og andre stress reaksjoner,

• Selvtillit som er positive forventninger til å lykkes og en mestrings-orientering som beskytter mot tristhet og depresjon.

• Emosjonell kontroll (selvkontroll) om strategier for å regulere temperament, sinne, og irritasjon og som hjelper individer til å beholde roen i møtet med frustrasjoner.

Målrettet innsats - måloppnåelse

• Selvdisiplin som er konsentrasjonsferdigheter og evnen til å fokusere oppmerksomheten på oppgaver og unngå distraksjoner i arbeidet med å nå sine mål (jf utholdenhet og samvittighetsfullhet),

• Ryddighet – organisasjonsferdigheter som er avgjørende for å lage og gjennomføre planer for å nå langsiktige mål,

• Pålitelighet – planlegge bruk av tid, punktlighet og innfrielse av forpliktelser som er viktig for å bli oppfattet som pålitelig, konsekvent, og troverdig.

SELVREGULERING handler om at barn med

økende alder kan regulere: -oppmerksomhet, -følelser og -atferd,

Selvregulering handler blant

annet om impulskontroll, viljestyrke, utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver og å kunne motstå fristelser,

Selvregulering utvikles i sosiale

interaksjoner og internaliseres gjennom ytre regulering.

09.11.15 Side 16

Rapporten oppsummer forskning som viser at barn lærer sosiale og emosjonelle ferdigheter gjennom gode relasjoner og praktiske læringsopplevelser, Investering i sosiale og emosjonelle ferdigheter, særlig blant sårbare barn kan redusere sosial og økonomisk ulikhet – Ferdigheter betyr mer enn familie-inntekt for individers mestring og framtidsmuligheter.

2015

OECD – fra prestasjonsfokus til sosiale og emosjonelle ferdigheter

OECD’s ferdighetsfokus •  Sosiale ferdigheter har fått en

sentral plass blant ferdigheter for det 21. århundret,

•  Slik kompetanse vurderes som avgjørende for individuell utvikling, men også for helse, lovlydighet og karriére på arbeidsmarkedet, både i dagens og morgendagens samfunn,

•  Individer og jobber blir stadig tettere forbundet, og derfor vil sosiale ferdigheter bli stadig viktigere.

Skolen, familien og lokalmiljøet •  Lærere kan forbedre elevenes motivasjon, selvtillit og følelsesmessig stabilitet

gjennom å være gode modeller, mentorer og tilrettelegge for læring,

•  Foreldre i sin tur kan formidle varm og støttende og samhandle gjennom daglige hjemme aktiviteter eller rutiner,

•  Lokalsamfunn kan utfylle lærernes og foreldrenes innsats ved å gi uformelle læringsmuligheter slik at barn og unge kan engasjere seg i en pro-sosiale og interaktive prosjekter i det virkelige liv,

•  I dag er det mange tiltak som fremmer sosiale og emosjonelle ferdigheter på tvers av OECD-landene, men fokuset varierer mye over, og innen land.

09.11.15 © The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 20

Sosial utjevning – et spørsmål om ferdigheter? Lærere og foreldre kan bidra til å forbedre barns sosiale og emosjonelle

ferdigheter ved å fremme gode relasjoner og gjennom praktiske læringsopplevelser.

Investering i sosiale og emosjonelle ferdigheter, særlig blant

vanskeligstilte i tidlig barndom er en av de beste måtene å redusere sosiale og økonomisk ulikhet på – ferdighetsmangler betyr mer enn familieinntekt.

OECD-landene anerkjenner betydningen av å utvikle sosiale og

emosjonelle ferdigheter gjennom skolegang og formidling av evidensbaserte retningslinjer.

09.11.15 Side 22

«Ludvigsen utvalget» Utvalget tar utgangspunkt i et bredt kompetansebegrep som omfatter både kognitive og praktiske ferdigheter, sosial og emosjonell læring og utvikling. De anbefaler fire kompetanse-områder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: - fagspesifikk kompetanse, - kompetanse i å lære, - kompetanse i å kommunisere, ---- samhandle og delta og - kompetanse i å utforske og skape.

Sosial og emosjonell læring • Betydningen av kommunikasjon og deltakelse øker i samfunnet, og

elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse har betydning for faglig læring og for elevenes senere liv,

• Derfor er det viktigere enn før at skolen jobber systematisk med å støtte elevenes sosiale og emosjonelle læring og utvikling i fagene,

• I framtidens arbeidsliv vil det sannsynligvis være færre jobber for dem som verken har fagutdanning eller høyere utdanning,

• Derfor er det avgjørende for den enkelte og for samfunnet at elevene utvikler god kompetanse, motivasjon og lærelyst i skolen, og at de fullfører og består opplæringen.

• Sosial og emosjonell kompetanse bør inngå blant målene i fagene og blir utdypet som:

• engasjement i og holdninger til fag og til egen læring i fagene, • utholdenhet, •  forventninger til egen mestring, • å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser, • å kunne kommunisere og samhandle med andre.

• Skolens samfunnsoppdrag omfatter mer enn kompetansemål i fag. • Den skal også støtte elevenes identitetsutvikling, gode

mellommenneskelige relasjoner og systematisk arbeid med det sosiale miljøet ved skolen.

Sosial ferdighetsopplæring •  Sosial ferdighetsopplæring kan være formell gjennom opplæring og trening

(rollespill, øvelser, video-feedback, dialog, mentorvirksomhet) og uformell (modellæring, observasjon, trening i autentiske situasjoner, miljøutvikling),

•  Kvaliteten av den sosiale ferdighetsopplæringen viser seg når ferdighetene tas i

bruk i nye situasjoner (generalisering), men forutsetter også motivasjon,

•  Integrering av nyinnlærte sosiale ferdigheter tar lengre tid enn internalisering av andre ferdigheter,

•  For å være virksom må sosial ferdighetsopplæring følges av muligheter for praktisering, samt å få veiledende tilbakemelding og bekreftelse i autentiske situasjoner,

•  Sosiale ferdigheter som fører til sosial verdsetting blant jevnaldrende og andre viktige personer (kolleger) bør prioriteres.

Sosiale ferdigheter

Samarbeid Dele med og hjelpe andre – følge regler

og beskjeder

Selvkontroll Emosjons- regulering

Selvhevdelse Hevde meninger,

rettigheter og behov på positive måter

Empati Ta andres perspektiv,

innlevelse og medfølelse

Ansvarlighet Holde avtaler og vise respekt for

andres eiendeler og arbeid

Sosiale ferdighetsdimensjoner (SSRS, Gresham & Elliott, 1990)

Forhold som kan gripe forstyrrende inn i læring eller praktisering av sosiale ferdigheter

•  Atferdsproblem •  Overdreven aggressiv, opposisjonell, påtrengende eller forstyrrende atferd;

manglende prososial atferd, tilbaketrekking og isolasjon,

•  Emosjonelle eller affektive problem: •  Negative forventninger i sosiale relasjoner, tendenser til aktivering av angst,

sinne eller ambivalens i den sosiale kontakten med andre,

•  Kognitive problem: •  Impulsive og unøyaktige persepsjoner, negative attribusjoner, manglende

problemløsningsferdigheter.

Felles elementer i opplæringen • Å være oppmerksom på verbale og non-verbale sosiale signaler, • Nøyaktig koding av sosiale signaler – avlese normer og intensjoner, • Sosial perspektivtaking – desentrering og empati, • Lære seg sosiale ferdigheter av høyere og lavere orden, • Sette sosiale mål og avveie målkonflikter (individuelle vs. kollektive), • Finne alternative løsninger på sosiale problemer og konflikter, • Forutse hindringer og forvente konsekvenser, • Omsette sosiale beslutninger til målrettet atferd – øving og praktisering i

autentiske situasjoner.

(Ogden,2015 )