Upload
vuongdang
View
221
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Kunnskapsbasert forstKunnskapsbasert forstååelse else
av personlighetsforstyrrelserav personlighetsforstyrrelser
20152015
ØØyvind Urnesyvind Urnes
Leder for Nasjonal kompetansetjeneste Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatrifor personlighetspsykiatri
Oslo universitetssykehusOslo universitetssykehus
www.personlighetspsykiatri.nowww.personlighetspsykiatri.no
Risikofaktorer for PF*Risikofaktorer for PF*
�� BarnemishandlingBarnemishandling
�� DDåårlig tilpasning hos foreldre:rlig tilpasning hos foreldre:�� Antisosiale trekkAntisosiale trekk
�� Konfliktfylte parforholdKonfliktfylte parforhold
�� Egne psykiske lidelserEgne psykiske lidelser
�� Tidlige tegn pTidlige tegn påå PFPF
�� AdferdsforstyrrelserAdferdsforstyrrelser
�� Depressive symptomerDepressive symptomer*Children in the Community, CIC. Cohen et al 2005.800 barn 1-10 år, fulgt opp 16, 22 og 33 år gamle
ØØkende kende kenighet kenighet mht forstmht forstååelsen av elsen av
personlighetsforstyrrelse (PF)personlighetsforstyrrelse (PF)
�� Personligheten har to hovedkomponenter: 1) Personligheten har to hovedkomponenter: 1) temperament og temperament og 2) 2) selvorganiseringselvorganisering
�� Begge mBegge måå forstforståås i lys av evolusjonens i lys av evolusjonen�� PrimPrimæære emosjoner og temperamentsforskjeller hos alle re emosjoner og temperamentsforskjeller hos alle
pattedyrpattedyr�� Evolusjon av empati, sosiale relasjoner og selvbevissthetEvolusjon av empati, sosiale relasjoner og selvbevissthet�� Evolusjon av hjerneomrEvolusjon av hjerneområåder, spesielt prefrontal cortexder, spesielt prefrontal cortex
�� Tilknytningssystemet som Tilknytningssystemet som formidler mellom natur og kulturformidler mellom natur og kultur�� Selvorganisering, evne Selvorganisering, evne til mentalisering og til mentalisering og tillit til andre er tillit til andre er
viktigste resultat av viktigste resultat av utviklingen i tilknytningsrelasjonerutviklingen i tilknytningsrelasjoner
�� PF PF kan forstkan forståås som s som forstyrrelse i disse funksjonene, forstyrrelse i disse funksjonene, dvs. dvs. identitetsproblemer, problemer med selvregulering identitetsproblemer, problemer med selvregulering og selvstyring og evne til mentalisering og relasjonell og selvstyring og evne til mentalisering og relasjonell fungeringfungering
Personlighetsforstyrrelser og Personlighetsforstyrrelser og
arvarv
�� Sprikende data, men grovt sett synes Sprikende data, men grovt sett synes fføølgende lgende åå gjelde:gjelde:
�� Genetisk forklart: 0,50Genetisk forklart: 0,50--0,60 (500,60 (50--60% av 60% av variansen)variansen)
�� Forklart av Forklart av ««fellesfelles»» familiemiljfamiliemiljøø: 0 : 0 –– 0,100,10
�� Forklart av individuelle miljForklart av individuelle miljøøerfaringer:erfaringer: ca. ca.
0,400,40
GenGen--miljmiljøø interaksjon: interaksjon:
OrkidOrkidéébarn* barn*
� Lette å skade ved dårlig tilknytningsmiljø, men stort potensiale ved godt tilknytningsmiljø: Økt sensitivitet for både negativt og positivt miljø.
� Forandrer utviklingslinje, ikke bare forbigående endringer
*Differential susceptibility to the environment: An evolutionary-neurodevelopmental theory: Bruce Ellis, T Boyce, J Belsky, M Bakermans-Kranenburg, M H van Ijzendoorn. Development and Psychopathology 23 (2011), 7-28
GenGen--miljmiljøø interaksjon ved interaksjon ved problemer problemer
med selvregulering (emosjonell med selvregulering (emosjonell
ustabil)ustabil)Kort allele pKort allele påå serotonin transport gen kombinert serotonin transport gen kombinert
med utrygg tilknytning predikerermed utrygg tilknytning predikerer
�� DDåårlig selvregulering hos smrlig selvregulering hos småå barn barn
�� Problemer med aggresjon og autonomi hos Problemer med aggresjon og autonomi hos ungdommer ungdommer
�� Tendens til dTendens til dåårlig integrering av tap og traumer rlig integrering av tap og traumer ved AAI (Utr/l)ved AAI (Utr/l)
�� Resiliens for depresjon hvis trygg Resiliens for depresjon hvis trygg
tilknytningtilknytning 1.Kochanska et al 2009. J Child Psychol Psychiat
2. Zimmerman et al 2009. J Child Psychol Psychiat
3. Van Ijzendoorn et al 2010. Biol Psychiat
A. Caspi et al., Science 297, 851 -854 (2002)
Gen-miljø interaksjon og antisosial adferdLav MAOA aktivitet= MAOA-1
SSåårbart temperamentrbart temperament
�� HHøøy negativ affekt y negativ affekt kombinert med kombinert med lav lav selvregulering selvregulering utgjutgjøørr””temperamentsmessig stemperamentsmessig såårbarhetrbarhet”” og og predikerer bpredikerer bååde internaliserende og de internaliserende og eksternaliserende psykopatologi eksternaliserende psykopatologi (Eisenberg et al. (Eisenberg et al. 2001, 2005)2001, 2005)
Den sosiale hjernenDen sosiale hjernen
SpeilnevronerI premotoriske områder og
Bakre parietal: deleIntensjoner (også språk)
Emosjoner og sensasjoner
Prefrontal cortex utvikles spesielt hos Prefrontal cortex utvikles spesielt hos mennesket og bevirkermennesket og bevirker
selvregulering og forstselvregulering og forstååelse av emosjonell else av emosjonell sosial adferd= sosial kognisjonsosial adferd= sosial kognisjon
Impulsivitet ved ustabil personlighetsforstyrrelse og ved psykopati
Tilknytningsrelasjonen Tilknytningsrelasjonen
utvikler den sosiale hjernen: utvikler den sosiale hjernen:
Erfaringsavhengig modningErfaringsavhengig modning
av sentralnervesystemetav sentralnervesystemet
Tilknytningens funksjon.Tilknytningens funksjon.
John BowlbyJohn Bowlby
�� Biologisk fundert emosjonelt bBiologisk fundert emosjonelt båånd mellom nd mellom barn og foreldre for barn og foreldre for åå beskytte barnet mot beskytte barnet mot fare og sikre overlevelsefare og sikre overlevelse
�� Barnet mBarnet måå opprettholde kontakten med sine opprettholde kontakten med sine foreldre uansett foreldrenes adferd og egne foreldre uansett foreldrenes adferd og egne tilknytningserfaringertilknytningserfaringer
�� Man utvikler egne strategier for Man utvikler egne strategier for åå mestre mestre denne oppgaven og utrygg tilknytning viser denne oppgaven og utrygg tilknytning viser seg i voksen alder som problemer med tillit og seg i voksen alder som problemer med tillit og hypersensitivitet, spesielt i nhypersensitivitet, spesielt i næære forholdre forhold
Avdeling for personlighetspsykiatri
Oppsummering av kliniske implikasjoner Oppsummering av kliniske implikasjoner
ved mishandling i barneved mishandling i barne-- og og
ungdomsalder*ungdomsalder*
�� kan indusere kan indusere varige forandringer i stressreguleringssystemet (HPA(HPA-- og oxytocinog oxytocin--systemet). systemet). Rversible jo yngre barnet er?Rversible jo yngre barnet er?
�� Kan fKan føøre til re til strukturelle forandringer i nevrobiologiske strukturelle forandringer i nevrobiologiske
systemer:systemer: Problemer med emosjonsregulering og Problemer med emosjonsregulering og oppmerksomhetsregulering?oppmerksomhetsregulering?
�� Genetisk sGenetisk såårbarhet gir forskjellige resultater avhengig av rbarhet gir forskjellige resultater avhengig av miljmiljøø
�� Forskjellig sForskjellig såårbarhet i forskjellig alder for de forskjellige rbarhet i forskjellig alder for de forskjellige nevronale systemenenevronale systemene
*McCrory et al 2011. Frontiers in Psychiatry, vol 2, artikkel 48
To nevronale systemer er To nevronale systemer er
involvert i tilknytningssystemetinvolvert i tilknytningssystemet
1.1. Det oxytocinerge systemetDet oxytocinerge systemet
2.2. Det mesoDet meso--corticocortico--limbiske limbiske dopaminsystemetdopaminsystemet
Oxytocin Oxytocin
reduserer reduserer
stressstress--
responsen responsen (virker blant (virker blant
annet pannet påå
hypothalamus)hypothalamus)
Det oxytocinerge systems sosiale Det oxytocinerge systems sosiale
betydningbetydning�� Intranasal o Intranasal o øøkerker tillit tillit til andre, eks i tillitsspill til andre, eks i tillitsspill (trust game)(trust game)
�� Fasiliterer Fasiliterer fysisk nfysisk næærhet og omsorgsadferd rhet og omsorgsadferd (prososial adferd)(prososial adferd)
�� I amygdala kritisk for dannelse av sosiale minner I amygdala kritisk for dannelse av sosiale minner og er og er anxiolytiskanxiolytisk
�� BedrerBedrer lesing av mentale tilstander hos andre, lesing av mentale tilstander hos andre, emosjonelle reaksjoner, ansiktsuttrykk , dvs emosjonelle reaksjoner, ansiktsuttrykk , dvs mentalisering av andrementalisering av andre
Tilknytningstraumer gir nedsatt Tilknytningstraumer gir nedsatt
oxytocin produksjon?oxytocin produksjon?
Lavere oxytocinkonsentrasjoner i urin hosLavere oxytocinkonsentrasjoner i urin hos
�� mishandlede barnmishandlede barn
�� voksne menn med erfaring av tidlig separasjonvoksne menn med erfaring av tidlig separasjon
�� voksne kvinner som har erfart barnemishandlingvoksne kvinner som har erfart barnemishandling
Tilknytning som en form for Tilknytning som en form for
avhengighetavhengighet
�� Insel (2003): sosial tilknytning er en Insel (2003): sosial tilknytning er en avhengighetslidelseavhengighetslidelse
�� Stoff/medikamentell avhengighet er forsStoff/medikamentell avhengighet er forsøøk pk påå ååerstatte opiater eller endogene stoffer som vanlig erstatte opiater eller endogene stoffer som vanlig produseres ved tilknytning (MacLean 1990)produseres ved tilknytning (MacLean 1990)
�� Panksepp (1998) mener at det er en felles Panksepp (1998) mener at det er en felles nevrobiologi ved mornevrobiologi ved mor--barn, barnbarn, barn--mor og mannmor og mann--kvinnekvinne--tilknytningtilknytning
Amygdala/
bed nucleus of ST
Oxytocin fra hypothalamus
n.accumbens
MesoMeso--corticocortico--limbisk limbisk
dopaminerg beldopaminerg beløønningssystemnningssystem
�� DA frisettes i n.accumbens (na) hos moderdyret DA frisettes i n.accumbens (na) hos moderdyret nnåår avkommet blir eksponertr avkommet blir eksponert
�� Lesjoner i VTA eller na fLesjoner i VTA eller na føører til avbrytelse av rer til avbrytelse av morsadferdmorsadferd
�� Kokain eller uspesifikke DA antagonister Kokain eller uspesifikke DA antagonister (nevroleptika) injisert i na reduserer (nevroleptika) injisert i na reduserer omsorgsadferdomsorgsadferd
Trygg/balansert tilknytningTrygg/balansert tilknytning
�� Tilgjengelighet og pTilgjengelighet og påålitelighetlitelighet
�� FFøølelse av trygghetlelse av trygghet
�� FFøølelse av nlelse av næærhetrhet
�� Virksom trVirksom trøøstst
Distansert tilknytningDistansert tilknytning
�� LikegyldighetLikegyldighet
�� UavhengighetUavhengighet
�� UnngUnngååelse av nelse av næærhetrhet
�� UnngUnngååelse av trelse av trøøstst
Ambivalent tilknytningAmbivalent tilknytning
�� Overdrevent avhengigOverdrevent avhengig
�� FFøølelse av ydmykelse og skuffelselelse av ydmykelse og skuffelse
�� Frykt for avvisning og Frykt for avvisning og åå bli forlattbli forlatt
�� AmbivalensAmbivalens
�� SinneSinne
�� Krevende adferdKrevende adferd
Mary Main (1986): Mary Main (1986): Desorganisert Desorganisert
tilknytningsmtilknytningsmøønster (D) (i tillegg til nster (D) (i tillegg til
organiserte morganiserte møønstre)nstre)
�� uorganisertuorganisert
�� motsetningsfyltmotsetningsfylt
�� forvirret forvirret
�� stereotyp stereotyp
�� underlig eller underlig eller
�� tilstivnet atferd (over 15 sek) tilstivnet atferd (over 15 sek)
(nevropsykiatriske tilstander, eks autisme, Down, (nevropsykiatriske tilstander, eks autisme, Down, hjerneskader og farmakologisk behandling kan gi hjerneskader og farmakologisk behandling kan gi noen av disse effektene)noen av disse effektene)
Noen barn viser desorganisert (D) Noen barn viser desorganisert (D)
atferd i fremmedsituasjonenatferd i fremmedsituasjonen
““DD”” adferd (Frykt uten ladferd (Frykt uten løøsning) synes sning) synes åårepresentere et sammenbrudd i representere et sammenbrudd i oppmerksomhetsregulering og adferdsstrategier oppmerksomhetsregulering og adferdsstrategier nnåårr
““havnen for trygghet samtidig er havnen for trygghet samtidig er
kilden til fryktkilden til frykt””
14 % i lavrisikoutvalg14 % i lavrisikoutvalg
Desorganisert barn og voksen Desorganisert barn og voksen
tilknytningtilknytning
�� Vanligvis bare til en av foreldreneVanligvis bare til en av foreldrene
�� Opp til 80% av mishandlete barn har DOpp til 80% av mishandlete barn har D
�� Foreldre med DForeldre med D--barn har ofte U/d: barn har ofte U/d: Desorganiserte svar (inkoherent resonnement, Desorganiserte svar (inkoherent resonnement, motsetningsfylte historier, nmotsetningsfylte historier, nååtidtid--fortidfortid--forvirring) ved fortellinger om egne tap og forvirring) ved fortellinger om egne tap og traumertraumer
�� Foreldrene kan plutselig true, skremme, Foreldrene kan plutselig true, skremme, dissosiere, og ikke respondere pdissosiere, og ikke respondere påå barnas behov barnas behov for trfor trøøst nst nåår de blir redder de blir redde
Betydningen av tilknytning Betydningen av tilknytning
ved 1ved 1--2 2 åårs alder for barn og rs alder for barn og
ungdoms mentale helse og ungdoms mentale helse og
sosial kompetansesosial kompetanse
Groh AM et al 2014. Attachment & Human Development, no 2, 103-136
Tilknytningstrygghet:Betydning for sosial kompetanse, eksternalisering og internalisering
Grunnleggende tillit (Fonagy Grunnleggende tillit (Fonagy
2014*)2014*)
Desorganisert tilknytning Desorganisert tilknytning
��Epistemisk hypervaktsomhet: Epistemisk hypervaktsomhet: ««hvem kan jeg hvem kan jeg stole pstole påå??»»
��DD--barn: Stoler hverken pbarn: Stoler hverken påå tilknytningsfigurer, tilknytningsfigurer, fremmede eller seg selvfremmede eller seg selv
��PF: Kronisk epistemisk vaktsomhet begrenser PF: Kronisk epistemisk vaktsomhet begrenser evnen til evnen til åå internalisere kunnskap om den sosiale internalisere kunnskap om den sosiale verdenverden
Fonagy og Allison 2014. The role of mentalizing and epistemic trust in the therapeutic relationship. Psychopathology;3;372-380
Tilknytningstraumer Tilknytningstraumer
�� MisbrukMisbruk�� FysiskFysisk
�� SeksueltSeksuelt
�� Psykologisk misbruk: sadisme, ydmykelse, Psykologisk misbruk: sadisme, ydmykelse,
avvisning, kritikk, mobbing, favoriseringavvisning, kritikk, mobbing, favorisering
�� NeglektNeglekt�� FysiskFysisk
�� Psykososialt: emosjonell distansering, Psykososialt: emosjonell distansering,
manglende interesse for barnetmanglende interesse for barnet
Fordeling av AAI klassifikasjon Fordeling av AAI klassifikasjon
(fire m(fire møønstre) i kliniske grupper nstre) i kliniske grupper van van
Ijzendoorn et al 2008Ijzendoorn et al 2008
Høy unngåelse
Lav unngåelse
Desorganisert medhøy angstLav angst
Utrygg og
distansert
Utrygg og
ambivalent
Distansert
Balansert
trygg
Fire kategorier av tilknytning i voksen alder
Tilknytning og utvikling av Tilknytning og utvikling av
mentaliseringmentalisering
�� Tilknytningsrelasjonen og tilknytningsmiljTilknytningsrelasjonen og tilknytningsmiljøøet et utvikler evnen til utvikler evnen til åå mentaliserementalisere gjennom gjennom åå
tenke emosjonelt om barnets sinn og tenke emosjonelt om barnets sinn og
derigjennom utvikle evnen til derigjennom utvikle evnen til åå forstforståå, ,
hhååndtere og regulere fndtere og regulere føølelser og forstlelser og forstååelse av else av
adferd hos en selv og andreadferd hos en selv og andre
Hva er mentalisering?Hva er mentalisering?
�� ForstForståå andre fra innsiden og seg selv fra utsidenandre fra innsiden og seg selv fra utsiden
�� ÅÅ ha eget og andres sinn i sinn (having minds in ha eget og andres sinn i sinn (having minds in mind)mind)
�� Mindfullness of mindsMindfullness of minds
�� ForstForståå misforstmisforstååelserelser
Mentalisering er delvis skjultMentalisering er delvis skjult
�� Hovedprinsippet er at mentale tilstander Hovedprinsippet er at mentale tilstander (f(føølelser, tanker osv.) er ugjennomsiktigelelser, tanker osv.) er ugjennomsiktige
�� Vi trekker slutninger om demVi trekker slutninger om dem
�� Men slutninger kan vMen slutninger kan væære feilaktigere feilaktige
Traumatisk tilknytning og ustabil Traumatisk tilknytning og ustabil
personlighetsforstyrrelse (etter Mary personlighetsforstyrrelse (etter Mary
Zanarini 2007)Zanarini 2007)
�� En meget hEn meget høøy andel av pasienter med ustabil PF y andel av pasienter med ustabil PF rapporterer en svrapporterer en svæært vanskelig barndom, ofte med en rt vanskelig barndom, ofte med en kombinasjon av flere uheldige faktorerkombinasjon av flere uheldige faktorer
�� Man har ikke holdepunkter for at en spesiell faktor er Man har ikke holdepunkter for at en spesiell faktor er viktigere enn en annenviktigere enn en annen
�� Man mMan måå vurdere hvilken innflytelse hendelsene hadde pvurdere hvilken innflytelse hendelsene hadde pååhver enkelt pasient: hver enkelt pasient: Individuelle miljIndividuelle miljøøfaktorerfaktorer
Avdeling for personlighetspsykiatri
Temperament og tilknytningserfaringers betydning for voksne’s BPD symptomer *
�� BPD symptomer var signifikant forbundet med BPD symptomer var signifikant forbundet med desorganisert tilknytning desorganisert tilknytning (12(12--18 mnd), 18 mnd), barnets barnets
emosjonalitetemosjonalitet (30 mnd), (30 mnd), mmøødres fiendtlighet, dres fiendtlighet,
mishandling og seksuelt misbrukmishandling og seksuelt misbruk
�� SelvrepresentasjonSelvrepresentasjon i barndom/tidlig ungdomstid i barndom/tidlig ungdomstid medierte forbindelsen mellom desorganisert tilknytning medierte forbindelsen mellom desorganisert tilknytning og BPD symptomer i voksen alderog BPD symptomer i voksen alder
* Elizabeth Carlson,
Byron Egeland og
Alan Sroufe 2009
Sammenheng mellom relasjon til Sammenheng mellom relasjon til
mmøødre i barndom og dre i barndom og
borderlinesymptomer ved 20 borderlinesymptomer ved 20 åårr776 barn6 barn--mmøødre fra hdre fra høøyrisikogruppe fulgt fra fyrisikogruppe fulgt fra føødsel til 20 dsel til 20 åår. r. Tilknytning, morTilknytning, mor--barn interaksjon og barn interaksjon og alvorlighet av alvorlighet av mishandling mishandling ved 18 mnd og 8 ved 18 mnd og 8 åår, SCIDr, SCID--II ved 20 II ved 20 åårr
��MMøødres emosjonelle tilbaketrekning dres emosjonelle tilbaketrekning ved 18 mnd predikerte ved 18 mnd predikerte bbååde suicidalitet/selvskading og BPDde suicidalitet/selvskading og BPD--symptomersymptomer
��Alvorlighet av mishandling Alvorlighet av mishandling bidro ogsbidro ogsåå til BPDtil BPD--symptomersymptomer
��DesorganisertDesorganisert--kontrollerende atferd kontrollerende atferd (b(bååde rollereversering de rollereversering og straffende) ved 8 og straffende) ved 8 åårs alder predikerte BPD og var korrelert til rs alder predikerte BPD og var korrelert til mishandlingmishandling
Lyons-Ruth et al 2013. Psychiatry Research 206; 273.81
Oppsummering av Oppsummering av
sammenhengersammenhenger
Mødres passive tilbaketrekning Barnet D-tilnærming
Barnets kontrollerende strategi: D-kontrollerende
Ungdommens og morens rolleforvirring
Sterkt relatert til borderlinetrekk, suicidalitet og selvskading
*Lyons-Ruth et al. 2013. Attach Hum Dev; vol 15, 562-582
Tilknytning og utvikling av Tilknytning og utvikling av
mentaliseringmentalisering
�� Tilknytningsrelasjonen og tilknytningsmiljTilknytningsrelasjonen og tilknytningsmiljøøet et utvikler evnen til utvikler evnen til åå mentaliserementalisere gjennom gjennom åå
tenke emosjonelt om barnets sinn og tenke emosjonelt om barnets sinn og
derigjennom utvikle evnen til derigjennom utvikle evnen til åå forstforståå, ,
hhååndtere og regulere fndtere og regulere føølelser og forstlelser og forstååelse av else av
adferd hos en selv og andreadferd hos en selv og andre
Dannelsen av det representasjonelle Dannelsen av det representasjonelle
selvetselvet
Tilknytningsfiguren “mentaliserer” barnets mentale indre
Representasjon av
barnets mentale
tilstand
Barnet
Kjernen i
selvet
Internalisering
slutning
Kontingens og
markering av emosjoner
Embodied simulationGallese
Fremmed selv
� Ved kronisk inkontingent og umarkert affektintoning konstrueres fremmede selvtilstander. Barnet «tvinges» til åinternalisere omsorgspersonens egne affekttilstander som en kjernetilstand i selvet.
� Barnet vil forsøke å kvitte seg med det fremmede selvet ved å legge det over påomverden eller gå løs på seg selv.
Selvdestruktivitet og eksternalisering
Opplevelse av
den andre som
fraværende
Uutholdelige og smertefulle
emosjonelle tilstander:
Selvet erfares usammenhengende,
som ondt/hatet
Det torturerende
fremmede selvet Selvrepresentasjon
Opplevelse av
den andre
som ond men
tilstede
Selvet erfares som
koherent, men angrepet
av den andre
Eksternalisering
Manipulerende og kontrollerende adferd brukes for å redusere
opplevelsen av uutholdelige smertefulle emosjonelle tilstander av angrep
innenfra – eksternalisering blir et spørsmål om liv eller død
Psykisk virkelighet/mentale Psykisk virkelighet/mentale
tilstandertilstander--1: 1: Psykisk ekvivalensPsykisk ekvivalens
�� Det minste barnets mentale funksjon er Det minste barnets mentale funksjon er åå sette sette likhetstegn mellom indre og likhetstegn mellom indre og ““ytreytre””: Hva som : Hva som eksisterer i det mentale meksisterer i det mentale måå eksistere der ute og eksistere der ute og omvendt. Denne omvendt. Denne psykiske ekvivalenspsykiske ekvivalens kan kan skape intenst stress siden fantasier kan vskape intenst stress siden fantasier kan væære re virkelige. virkelige. Tanker og fantasier projiseres over pTanker og fantasier projiseres over pååden ytre verden og er med pden ytre verden og er med påå åå skape angst og skape angst og utrygghet. utrygghet.
Psykisk ekvivalensPsykisk ekvivalens
� Knyttet til utilstrekkelig markert speiling� Opplevelse av egen sinnstilstand kan være
forskrekkende (flashbacks)� Manglende toleranse for alternative perspektiver � Paranoide forestillinger
“Ettersom jeg synes jeg er ekkel og ikke verdt noe, er jeg det"
� Selvrelaterte negative oppfatninger er for VIRKELIGE!
�� Knyttet Knyttet til utilstrekkelig markert speilingtil utilstrekkelig markert speiling
�� Opplevelse av egen sinnstilstand kan vOpplevelse av egen sinnstilstand kan væære re forskrekkende (flashbacks)forskrekkende (flashbacks)
�� Manglende toleranse for alternative perspektiver Manglende toleranse for alternative perspektiver
�� Paranoide forestillingerParanoide forestillinger
““Ettersom jeg synes jeg er ekkel og ikke verdt noe, Ettersom jeg synes jeg er ekkel og ikke verdt noe, er jeg det"er jeg det"
�� Selvrelaterte negative Selvrelaterte negative oppfatninger oppfatninger er for er for VIRKELIGE!VIRKELIGE!
53
Pykisk virkelighet 2Pykisk virkelighet 2: : Teleologisk Teleologisk
modusmodus
�� Teleologisk modus er en psykisk modus som kommer Teleologisk modus er en psykisk modus som kommer utviklingsmessig futviklingsmessig føør mentaliseringr mentalisering
�� Handlinger Handlinger erer intensjoner: intensjoner: ””Hvis du gHvis du gåår fra meg nr fra meg nåå betyr du betyr du
at du ikke bryr deg om meg!at du ikke bryr deg om meg!”” ””Jeg kan bare kjenne at du elsker Jeg kan bare kjenne at du elsker
meg nmeg nåår du er sammen med megr du er sammen med meg””..
�� FFøølelser og tanker kan ikke hlelser og tanker kan ikke hååndteres gjennom ndteres gjennom refleksjon, men bare gjennom konkrete handlinger, refleksjon, men bare gjennom konkrete handlinger, f.eks. f.eks. ÅÅ skade seg selv. skade seg selv.
Psykisk virkelighetPsykisk virkelighet--33
�� SomSom--om modusom modus ((pretend modepretend mode) ) utvikler seg som utvikler seg som en ren lekeverden uten forbindelse med reelle en ren lekeverden uten forbindelse med reelle verden. verden. Ervervelse av Ervervelse av åå late som (late som (pretend eller pretend eller somsom--omom) er derfor essensiell. Barnets gjentatte ) er derfor essensiell. Barnets gjentatte erfaringer av affektregulerende speiling vil hjelpe til erfaringer av affektregulerende speiling vil hjelpe til åå dekople det mentale fra virkeligheten. dekople det mentale fra virkeligheten. SomSom--om om modus er symbolisert og representert.modus er symbolisert og representert.
�� Barnet trenger omsorgspersonen til Barnet trenger omsorgspersonen til åå skape skape forbindelse til den reelle verden, forbindelse til den reelle verden, representasjoner representasjoner av mentale tilstanderav mentale tilstander kan komme i stand, kan komme i stand, mentalisering etableres. mentalisering etableres.
Pseudomentalisering i pretend modePseudomentalisering i pretend mode
�� Mentale tilstander er frakoplet virkeligheten, Mentale tilstander er frakoplet virkeligheten, dissosiasjon og uvirkelighetdissosiasjon og uvirkelighet
�� Alle sammenhenger er muligeAlle sammenhenger er mulige
�� Innviklete , overutviklede og lite sannsynlige Innviklete , overutviklede og lite sannsynlige sammenhenger om mentale tilstandersammenhenger om mentale tilstander
�� Realiteter virker ikke inn pRealiteter virker ikke inn påå subjektiv erfaringsubjektiv erfaring
�� Innsikt for innsiktens skyldInnsikt for innsiktens skyld
�� bablingbabling
Psykisk virkelighetPsykisk virkelighet--4: Mentalisering4: Mentalisering
�� Representert virkelighetRepresentert virkelighet
�� Mentale fenomener er ugjennomsiktigeMentale fenomener er ugjennomsiktige
�� MMåå fortolkesfortolkes
�� Kan endresKan endres
�� EEr fleksible, ikke kategoriske r fleksible, ikke kategoriske
�� KKan pan pååvirkes av andres forstvirkes av andres forstååelseelse