NOU 2016: 18 - Regjeringen.noNOU 0 7 P R I N T MEDI A – 2 0 4 1 0 3 7 9 M IL J Ø M E R K ET T R Y K E R I Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

NOU

07 PRINTMEDIA – 204

1 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

HjertespråketForslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

NO

U 2

01

6: 1

8

Hjertespråket

Norges offentlige utredninger 2016: 18

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 PrintMedia AS – 10/2016

Norges offentlige utredninger 2016

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Informasjonsforvaltning

1. Arbeidstidsutvalget Arbeids- og sosialdepartementet

2. Endringer i verdipapirhandelloven – flagging og periodisk rapportering Finansdepartementet

3. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Finansdepartementet

4. Ny kommunelov Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5. Omgåelsesregel i skatteretten Finansdepartementet

6. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016 Arbeids- og sosialdepartementet

7. Norge i omstilling – Karriereveiledning for individ og samfunn Kunnskapsdepartementet

8. En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014 Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet

9. Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning Justis- og beredskapsdepartementet

10. Evaluering av garantireglene i bustadoppføringslova Justis- og beredskapsdepartementet

11. Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Finansdepartementet

12. Ideell opprydding Kulturdepartementet

13. Samvittighetsfrihet i arbeidslivet Arbeids- og sosialdepartementet

14. Mer å hente Kunnskapsdepartementet

15. Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk Finansdepartementet 16. Ny barnevernslov Barne- og likestillingsdepartementet 17. På lik linje Barne- og likestillingsdepartementet

18. Hjertespråket Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norges offentlige utredninger2015 og 2016

Statsministeren:

Arbeids- og sosialdepartementet:NOU 2015: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015NOU 2016: 1 ArbeidstidsutvalgetNOU 2016: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016 NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetNOU 2015: 4 Tap av norsk statsborgerskap

Barne- og likestillingsdepartementetNOU 2016: 16 Ny barnevernslovNOU 2016: 17 På lik linje

Finansdepartementet:NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferdNOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen

IV NOU 2015: 9 Finanspolitikk i en oljeøkonomiNOU 2015: 10 Lov om regnskapspliktNOU 2015: 12 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansieringNOU 2015: 14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styringNOU 2015: 15 Sett pris på miljøetNOU 2016: 2 Endringer i verdipapirhandelloven – flagging og periodisk rapporteringNOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomiNOU 2016: 5 Omgåelsesregel i skatterettenNOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmeler om

årsberetning mv.NOU 2016: 15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk

Forsvarsdepartementet:NOU 2016: 8 En god alliert – Norge i Afghanistan

2001–2014

Helse- og omsorgsdepartementet:NOU 2015: 11 Med åpne kortNOU 2015: 17 Først og fremst

Justis- og beredskapsdepartementet:NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnetNOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunnNOU: 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar

– voldsskadeerstatningNOU 2016: 10 Evaluering av garantireglene

i bustadoppføringslova

Klima- og miljødepartementet:NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:NOU 2015: 7 Assimilering og motstandNOU 2016: 4 Ny kommunelovNOU 2016: 18 Hjertespråket

Kulturdepartementet:NOU 2016: 12 Ideell opprydding

Kunnskapsdepartementet:NOU 2015: 2 Å høre tilNOU 2015: 8 Fremtidens skoleNOU 2016: 7 Norge i omstilling – karriereveiledning

for individ og samfunnNOU 2016: 14 Mer å hente

Landbruks- og matdepartementet:

Nærings- og fiskeridepartementet:

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:NOU 2016: 8 En god alliert – Norge i Afghanistan

2001–2014

Omslagsillustrasjon: Jenny Løvlie

NOU Norges offentlige utredninger 2016: 18

HjertespråketForslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 19. september 2014.Avgitt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 10. oktober 2016.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInformasjonsforvaltning

Oslo 2016

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-1293-9

07 PrintMedia AS

Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 19. september 2014 et utvalgfor å utrede lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i Norge. Utvalgetavgir med dette sin innstilling. Innstillingen er enstemmig.

Trondheim 10. oktober 2016

Bård Magne Pedersen (leder)

Finn-Arne Schanche Selfors John Roald Karlsen Elin Fjellheim

Jens Johan Hjort Ellen Katrine O. Hætta Frøydis Nystad Nilsen

Jon Todal Inga Lill Sigga Mikkelsen

Ane Berge Tobias(sekretariatsleder)

Liss-Ellen Ramstad

Iris Nathalie Wigelius

Elisabeth Grøvan Ruud

Innhold

Del I Grunnlag for utvalgets arbeid .. 11

1 Utvalgets mandat, sammen-setning og arbeid ........................ 13

1.1 Utvalgets mandat ........................... 131.1.1 Avgrensing av mandatet ................ 141.2 Utvalgets sammensetning ............. 151.3 Utvalgets arbeid ............................. 161.4 Utvalgets begrepsbruk .................. 17

2 Sammendrag på norsk, sør-, lule- og nordsamisk ................... 19

2.1 Sammendrag .................................. 192.2 Iktedimmie ..................................... 252.3 Tjoahkkájgæsos ............................. 332.4 Čoahkkáigeassu ............................. 39

3 Utvalgets grunnsyn ..................... 47

4 Samene i Norge: fornorskning og identitetsbygging ................... 50

4.1 Kontakt, kolonisering og begynnende fornorskning. Tida fram til 1840 ........................... 50

4.2 Den offisielle fornorskningens tid 1840–1945 ................................. 52

4.2.1 Innledning ...................................... 524.2.2 Fornorskningen får feste i skolen

1840–1905 ....................................... 524.2.3 Læstadianerbevegelsen og

«Kautokeino-opprøret» i 1850-årene 534.2.4 Fornorskningen sprer seg til flere

samfunnsområder 1860–1905 ...... 544.2.5 Skolesituasjonen for barna

i Tysfjord ......................................... 564.2.6 Haviken hjem og skole for

lappebørn ........................................ 574.2.7 Fornorskningen gjennomføres

1905–1945 ....................................... 574.2.8 Samisk kulturelt forsvar

1905–1945 ....................................... 594.3 Tida etter 1945. Nye holdninger

og nye tider for samekulturen? .... 614.3.1 Evakuering og gjenoppbygging ... 614.3.2 Begynnende holdningsendringer

hos nasjonale myndigheter ........... 624.3.3 Tiltak for å styrke samiske språk

og samisk kultur ............................ 624.3.4 Ny giv i arbeidet med same-

politikken på nasjonalt nivå ........... 654.3.5 Sametingets arbeid med språk og

kultur ............................................... 65

4.4 Er fornorskningen opphevet? ....... 664.4.1 Har fornorskningen fått en ny

form? ................................................ 664.4.2 Boligaksjonen – både hjelp og

fornorskning? .................................. 664.4.3 Naturbruk, identitet og norske

regler ............................................... 674.4.4 Kulturell revitalisering og samiske

livserfaringer ................................... 674.4.5 Kan man «gjeninnsette» en kultur? 68

5 Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten ............. 70

5.1 Innledning ....................................... 705.2 Selvbestemmelsesretten ................ 705.3 Retten til konsultasjon ................... 715.4 Retten til ikke-diskriminering ....... 715.5 Modifisering av hovedregelen –

økonomiske og praktiske realiteter; også om det samiske forvaltningsområdet og de mindre brukte samiske språkformene ...... 73

5.5.1 Økonomiske og praktiske realiteter og omfanget av Norges forpliktelse til å realisere samiske språklige rettigheter ...................... 73

5.6 De mindre brukte samiske språkformene .................................. 73

5.7 Kort om ordningen med samisk forvaltningsområdes forenlighet med folkeretten .............................. 74

5.8 Retten til kultur ............................... 745.9 Allment om det europeiske regel-

verket for minoritetsspråk ............. 755.10 Folkerettens konkrete innhold

når det gjelder samiske kollektive språklige rettigheter ...................... 76

5.11 Folkerettens konkrete innhold når det gjelder samiske individuelle språklige rettigheter .. 76

5.11.1 Innledning ....................................... 765.11.2 Rett til å lære seg det samiske

språket, hovedsakelig innenfor utdanningssektoren ....................... 76

5.11.3 Rett til å bruke det samiske språket overfor administrative myndigheter ................................... 77

5.11.4 Rett til å bruke det samiske språket innenfor helse- og omsorgssektoren ............................ 77

5.11.5 Rett til å bruke det samiske språket ovenfor rettsvesenet ......... 77

5.11.6 Konklusjon ...................................... 775.12 Forholdet mellom norsk rett og

folkeretten ...................................... 78

Del II Utvalgets vurderinger og forslag ............................................ 79

6 Samiske språk som likestilte og likeverdige språk .................. 81

6.1 Innledning ...................................... 816.2 Gjeldende rett ................................. 816.2.1 Grunnloven § 108 ........................... 816.2.2 Sameloven ...................................... 816.3 Likestilling mellom norsk og

samiske språk ................................. 826.4 Likestilling mellom samiske språk 836.5 Utvalgets vurdering ....................... 836.6 Utvalgets forslag til tiltak .............. 84

7 Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk 85

7.1 Innledning ...................................... 857.2 Departementene ............................ 857.3 Sametinget ...................................... 857.3.1 Innledning ...................................... 857.3.2 Gjeldende rett ................................. 867.3.3 Særskilt om Sametingets

organisering og arbeid med samiske språk ................................. 87

7.3.4 Sametingets myndighet ................ 877.3.5 Sametinget som konsultasjonspart 887.3.6 Særlig om Sametingets arbeid

med samiske språk ........................ 897.4 Fylkesmannsembetene ................. 907.5 Kommunene ................................... 907.6 Særskilt om samiske språksentre 907.7 Utvalgets vurderinger ................... 917.8 Utvalgets forslag til tiltak .............. 95

8 Språkområdeordningen ............ 968.1 Innledning ...................................... 968.2 Tradisjonell utbredelse av samiske

språk ................................................ 968.3 Det samiske språkområdet ........... 968.4 Innlemmelse ................................... 978.5 Statistisk kunnskapsgrunnlag ...... 978.5.1 Språkundersøkelser ...................... 978.6 Utvalgets forslag til tiltak .............. 99

9 Samiskspråklig barnehage-tilbud .............................................. 100

9.1 Innledning ...................................... 1009.2 Gjeldende rett ................................. 1009.2.1 Barnehageloven ............................. 1009.2.2 Folkerettslige forpliktelser ........... 101

9.3 Om barnehagesektoren ................. 1029.3.1 Bakgrunn ........................................ 1029.3.2 Sametingets tilskuddsordninger ... 1029.3.3 Rapporter, evalueringer og

politiske signaler ............................ 1049.4 Rekruttering av samiskspråklige

barnehagelærere ............................ 1069.5 Utvalgets vurderinger .................... 1069.6 Utvalgets forslag til tiltak ............... 111

10 Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole ............... 112

10.1 Innledning ....................................... 11210.2 Gjeldende rett ................................. 11210.2.1 Innledning ....................................... 11210.2.2 Opplæringsloven ............................ 11210.3 Opplæring i og på samisk .............. 11410.3.1 Gjennomføring av opplæringen .... 11410.3.2 Ulike språkopplæringsformer og

modeller .......................................... 11510.3.3 Samisk i friskoler ............................ 11710.3.4 Tilskudd til samisk i grunn-

opplæringen og til læremidler ...... 11710.3.5 Digitale læremidler og Ovttas ....... 11810.3.6 Senter for samisk i opplæringa ..... 11910.3.7 Grenseoverskridende skole-

samarbeid ........................................ 11910.3.8 Lærere med kompetanse

i samiske språk ............................... 12010.4 Utvalgets vurderinger .................... 12110.5 Utvalgets forslag til tiltak ............... 129

11 Oversettelse av regler og informasjonsplikt ........................ 130

11.1 Innledning ....................................... 13011.2 Gjeldende rett ................................. 13011.2.1 Lover og forskrifter ........................ 13011.2.2 Kunngjøringer ................................ 13111.2.3 Skjema ............................................. 13111.2.4 Offentlige myndigheters informa-

sjonsplikt ......................................... 13211.2.5 Særskilt om informasjonsskilt ...... 13211.3 Folkerett .......................................... 13211.3.1 Innledning ....................................... 13211.4 Utvalgets vurdering ....................... 13311.5 Utvalgets forslag til tiltak ............... 135

12 Rett til svar på samiske språk .. 13612.1 Innledning ....................................... 13612.2 Gjeldende rett ................................. 13612.2.1 Sameloven ....................................... 13612.3 Folkerett .......................................... 13812.3.1 Innledning ....................................... 13812.4 Utvalgets vurderinger .................... 13912.5 Utvalgets forslag til tiltak ............... 140

13 Samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren ........................ 141

13.1 Tilrettelegging for samiske språk 14113.2 Gjeldende rett ................................. 14113.2.1 Innledning ...................................... 14113.2.2 Sameloven ...................................... 14113.2.3 Pasient- og brukerrettighetsloven 14313.2.4 Helse- og omsorgstjenesteloven .. 14313.2.5 Spesialisthelsetjenesteloven ......... 14413.2.6 Helseforetaksloven ........................ 14413.3 Nasjonale målsetninger ................. 14413.4 Ansvar og organisering ................. 14613.4.1 Nasjonalt ansvar ............................. 14613.4.2 Helseforetak ................................... 14713.5 Kunnskapsgrunnlag ...................... 14913.6 Helsetjenester til samer ................ 15113.6.1 Psykisk helsevern og rus-

behandling ...................................... 15113.6.2 Somatiske helsetjenester .............. 15213.7 Kommunene ................................... 15213.7.1 Kommunale helse- og omsorgs-

tjenester .......................................... 15313.8 Rekruttering og heving av

kompetanse i helse- og omsorgs-tjenestene ........................................ 155

13.8.1 Særskilt om E-helse ....................... 15613.8.2 Samiske helseorganisasjoner ....... 15713.9 Utvalgets vurderinger ................... 15713.10 Utvalgets forslag til tiltak .............. 163

14 Samisk språkbruk i justis-sektoren ........................................ 164

14.1 Innledning ...................................... 16414.2 Gjeldende rett ................................. 16414.2.1 Sameloven ...................................... 16414.2.2 Domstolenes stedlige kompetanse 16714.2.3 Overføring av saken til en annen

domstol ........................................... 16714.2.4 Særlig om lekdommere ................. 16714.3 Politi- og påtalemyndighet ............ 16814.3.1 Gjeldende rett ................................. 16814.4 Kriminalomsorgen ......................... 16914.4.1 Gjeldende rett ................................. 16914.5 Folkerett ......................................... 17214.5.1 Språkrettigheter under retter-

gangen ............................................ 17214.5.2 Språkrettigheter under frihets-

berøvelse ......................................... 17314.6 Gjennomføringen av språk-

forpliktelsene i rettspleien ............ 17314.6.1 Domstolene .................................... 17314.6.2 Politi- og påtalemyndigheten ........ 17414.6.3 Kriminalomsorgen ......................... 17514.7 Rekruttering av samisk-

kompetanse i statlige etater .......... 176

14.7.1 Domstolene ..................................... 17614.7.2 Politiet .............................................. 17614.7.3 Kriminalomsorgen ......................... 17614.8 Utvalgets vurderinger .................... 17714.9 Utvalgets forslag til tiltak ............... 183

15 Samisk språkbruk i den kommunale forvaltningen ......... 185

15.1 Innledning ....................................... 18515.2 Gjeldende rett ................................. 18515.2.1 Sameloven ....................................... 18515.3 Avveining mellom prinsippet om

kommunalt selvstyre og pålegg om bruk av samiske språk i den kommunale forvaltningen ............. 185

15.4 Utvalgets vurderinger .................... 18615.5 Utvalgets forslag til tiltak ............... 187

16 Klage, tilsyn og ombud .............. 18816.1 Innledning ....................................... 18816.2 Gjeldende rett ................................. 18816.2.1 Sameloven ....................................... 18816.3 Tilsyn og administrative

sanksjoner ....................................... 19016.3.1 Innledning ....................................... 19016.3.2 Gjeldende rett ................................. 19016.4 Tilsynsmyndigheten etter

særlovgivningen ............................. 19016.4.1 Særlig om fylkesmannsembetet ... 19016.4.2 Tilsyn med kriminalomsorgen ...... 19116.4.3 Tilsyn med dommere ..................... 19116.4.4 Kontroll med Sametingets

virksomhet ...................................... 19116.5 Utfordringer med dagens klage-

ordning og behovet for en tilsyns-ordning ............................................ 192

16.6 Ombud ............................................. 19416.6.1 Innledning ....................................... 19416.6.2 Ombudsmannsordninger .............. 19416.7 Utvalgets vurdering ....................... 19516.8 Utvalgets forslag til tiltak ............... 199

17 Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur ......................... 200

17.1 Innledning ....................................... 20017.2 Gjeldende rett ................................. 20017.2.1 Sameloven ....................................... 20017.2.2 Diskrimineringsforbudet ............... 20017.2.3 Særskilt om fortrinnsrett ............... 20317.3 Rekruttering av samisktalende til

stillinger innenfor forskjellige sektorer ........................................... 203

17.4 Rekruttering av samisk-kompetanse i kommunene ............ 204

17.5 Ordninger for rekruttering til utdanning i samiske språk og for samer til høyere utdanning ........... 204

17.5.1 Ansvar for samisk forskning og undervisning i Norge ..................... 204

17.5.2 Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning .............. 205

17.5.3 Studiefinansiering til samisk utdanning og utdanning i samiske språk ................................................ 206

17.5.4 Studiehjemler ................................. 20717.5.5 Samiske kvoter i høyere utdanning 20717.5.6 Erfaringer med rekruttering ......... 20817.6 Utvalgets vurderinger ................... 20817.7 Utvalgets forslag til tiltak .............. 211

18 Utvikling og bruk av de samiske språkene ....................... 212

18.1 Innledning ...................................... 21218.2 Særskilt om samiske medier ........ 21218.3 Tolking i offentlig sektor ............... 21318.4 Teknologiske løsninger ................. 21518.4.1 Språkteknologi og nettordbøker .. 21518.4.2 Applikasjoner på samiske språk ... 21518.4.3 Bruk av samiske tegnsett

i offentlige registre ......................... 21518.5 Utvalgets vurderinger ................... 21618.6 Utvalgets forslag til tiltak .............. 219

19 Språkutvikling – et grense-overskridende arbeid ................ 220

19.1 Innledning ...................................... 22019.2 Gjeldende rett ................................. 22019.3 Folkerett ......................................... 22019.3.1 Nordisk samekonvensjon ............. 22119.4 Nordisk samarbeid ........................ 22119.5 Organisering av språkarbeidet ..... 22219.6 Utvalgets vurderinger ................... 22419.7 Utvalgets forslag til tiltak .............. 225

20 Samiske stedsnavn .................... 22620.1 Innledning ...................................... 22620.2 Gjeldende rett ................................. 22620.2.1 Innledning ...................................... 22620.2.2 Stadnamnlova ................................. 22720.2.3 Kommuneloven .............................. 22920.2.4 Bispedømme- og fylkesloven ........ 22920.2.5 Sameloven ...................................... 22920.2.6 Matrikkellova ................................. 22920.2.7 Folkerett ......................................... 23120.3 Samiske stedsnavn forsvinner fra

kartet ............................................... 23220.4 Stedsnavnregistre .......................... 23320.5 Ansvar for samiske stedsnavn ...... 23320.5.1 Innledning ...................................... 233

20.5.2 Vedtaksorgan .................................. 23320.5.3 Fastsettelse av samiske stedsnavn 23420.6 Samiske navn på kommuner og

fylker ................................................ 23520.7 Samiske navn på administrative

reinbeitedistrikt .............................. 23620.8 Etterlevelse av lovverket ............... 23720.8.1 Innledning ....................................... 23720.8.2 Samiske stedsnavn i bruk .............. 23720.8.3 Flerspråklige skilt .......................... 23820.8.4 Samiske navn som veinavn og

adressefunksjon .............................. 24020.9 Utvalgets vurderinger .................... 24020.10 Utvalgets forslag til tiltak ............... 246

Del III Lov- og forskriftsendringer og administrative og økonomiske konsekvenser ............................... 247

21 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 249

21.1 Utvalgets generelle merknader .... 24921.2 Ressurser til arbeid med samiske

språk i dag ....................................... 24921.2.1 Tildelinger over statsbudsjettet .... 24921.2.2 Sametingets budsjett og

prioriteringer .................................. 25021.3 Utvalgets forslag til tiltak ............... 250

22 Forslag til lov- og forskrifts-endringer ....................................... 259

22.1 Innledning ....................................... 25922.2 Forslag til lovendringer ................. 25922.2.1 Forslag til endringer i sameloven .. 25922.2.2 Forslag til endringer i barnehage-

loven ................................................ 26122.2.3 Forslag til endringer

i opplæringslova ............................. 26122.2.4 Forslag til endringer i friskole-

loven ................................................ 26222.2.5 Forslag til endringer i domstol-

loven ................................................ 26222.2.6 Forslag til endringer i rettshjelp-

loven ................................................ 26322.2.7 Forslag til endringer i helse- og

omsorgstjenesteloven .................... 26322.2.8 Forslag til endring i pasient- og

brukerrettighetsloven .................... 26322.2.9 Forslag til endringer spesialist-

helsetjenesteloven .......................... 26322.2.10 Forslag til endring i helseforetaks-

loven ................................................ 26322.2.11 Forslag til endringer i kommune-

loven ................................................ 263

22.2.12 Forslag til endringer i folkeregisterloven ........................ 263

22.2.13 Forslag til endring i stadnamnlova 26422.2.14 Ikrafttredelse .................................. 26422.2.15 Forslag til ny lov om samisk

språkombud (samisk språkombudslov) ........................... 264

22.2.16 Forslag til endringer i stadnamnforskrifta ....................... 264

23 Merknader til de enkelte bestemmelsene ........................... 266

23.1 Merknader til endringene i sameloven ..................................... 266

23.2 Merknader til endringene i barnehageloven ............................ 273

23.3 Merknader til endringene i opplæringslova ............................. 273

23.4 Merknader til endringene i friskoleloven ................................. 274

23.5 Merknader til endringene i domstolloven ................................ 274

23.6 Merknad til endringen i rettshjelploven .............................. 275

23.7 Merknader til endringen i helse- og omsorgstjenesteloven .............. 275

23.8 Merknader til endringen i pasient- og brukerettighetsloven 275

23.9 Merknad til de nye paragrafer i spesialisthelsetjenesteloven ........ 276

23.10 Merknad til endringen i helseforetaksloven ....................... 276

23.11 Merknader til endringene i kommuneloven ............................. 276

23.12 Merknad til endringene i folkeregisterloven ........................ 276

23.13 Merknader til endringene i stadnamnlova ................................ 276

23.14 Ikrafttredelse .................................. 27623.15 Merknader til ny samisk

språkombudslov ............................. 27623.16 Merknad til den nye paragrafen

i stadnamnforskrifta ....................... 277

Referanse- og litteraturliste ........................ 279

Vedlegg1 Kommunenes forpliktelser og

struktur knyttet til samiske språk ................................................ 287

2 Innspill til Samisk språkutvalg om Den norske kirke og same-lovens språkregler .......................... 333

Del IGrunnlag for utvalgets arbeid

NOU 2016: 18 13Hjertespråket Kapittel 1

Kapittel 1

Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1.1 Utvalgets mandat

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 19.september 2014. Utvalget har hatt følgende man-dat for offentlig utredning om lovverk, tiltak ogordninger for de samiske språkene i Norge:

Bakgrunn

De tre mest utbredte samiske språkene i Norge ernordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Sameloven§ 1-5 slår fast at samisk og norsk er likeverdigespråk. De skal være likestilte etter bestemmel-sene i samelovens kapittel 3 om samisk språk.

Samelovens språkregler gir borgerne språk-lige rettigheter i møte med offentlige organ og tje-nesteyting. De fleste bestemmelsene gjelder forforvaltningsområdet for samisk språk. Forvalt-ningsområdet består i dag av kommunene Kara-sjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby,Kåfjord og Lavangen i det nordsamiske området,Tysfjord i det lulesamiske området og Røyrvik ogSnåsa i det sørsamiske området.

Regjeringen skal legge til rette for at sameneskal kunne sikre og utvikle sitt språk og har detoverordnede ansvaret for at nasjonale og interna-sjonale rettsregler for de samiske språkene blirfulgt opp. Sametinget forvalter midler til tospråk-lighet i kommuner og fylkeskommuner og haransvar for utviklingen av de samiske språkene.Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater iforvaltningsområdet har ansvar for gjennomførin-gen av samelovens språkregler. I Sametingsmel-ding om samisk språk 2013 er disse problemstil-lingene gjennomgått.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte-mentet (nå Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet) har foretatt en gjennomgang av samelo-vens språkregler. Gjennomgangen behandler deviktigste spørsmålene og problemstillingene somspråkreglene i sameloven reiser, samt bestemmel-ser om samisk språk i andre lover. Departementethar vurdert bestemmelsene om samisk språk oppmot folkerettslige forpliktelser. Gjennomgangen

viser at det har det skjedd betydelige endringer iorganiseringen av offentlig sektor siden språkre-glene ble vedtatt i 1990, særlig i helse- ogomsorgssektoren (bl.a. innføring av helseforetak,samhandlingsreform og fastlegereform). Rappor-ten viser at mange av reglene derfor har uklar rek-kevidde, og også til dels er utdaterte.

Forvaltningsområdet for samisk språk omfat-tet opprinnelig seks kommuner innenfor nordsa-misk språkområde. Situasjonen i kommuner hvorsamene utgjør en mindre andel av befolkningen,kan være annerledes. Regelverket om samiskspråk tar i liten grad høyde for slike ulikheter.

Store deler av den samiske befolkningen borutenfor forvaltningsområdet for samelovensspråkregler. Befolkningsutviklingen viser at mangesamer flytter fra tradisjonelle samiske områder tilstørre tettsteder og byer.

Rapporter om situasjonen for de samiske språ-kene viser gjennomgående at nordsamisk står for-holdsvis sterkt i Indre Finnmark, men at situasjo-nen er sårbar i områder utenfor forvaltningsområ-det for samisk språk. Lulesamisk og sørsamisk eri en revitaliseringsfase, men er fortsatt svært sår-bare språk. Undersøkelser om samisk språk viserogså at det er store variasjoner i hvordan kommu-nene i forvaltningsområdet for samisk språk føl-ger opp bestemmelsene i samelovens språkregler.

Fremtiden for de samiske språkene er avhen-gig av hvilke muligheter den enkelte har til å læreog bruke samisk språk. Det er i dag utfordringerknyttet til den enkeltes rett til opplæring og brukav samisk språk. Aktuelle problemstillinger knyt-ter seg til synlighet og bevissthet om de samiskespråkene i samfunnet, behovet for personer medkompetanse i samisk språk, behovet for termino-logi på de samiske språkene og behovet for are-naer hvor man kan bruke språket i fellesskap medandre.

Mandat

Utvalget skal redegjøre for gjeldende ordninger,tiltak og regelverk knyttet til de samiske språ-

14 NOU 2016: 18Kapittel 1 Hjertespråket

kene, og vurdere hvordan disse tilpasses dagensorganisering av offentlig sektor og sikre funksjo-nelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.Utvalget skal særskilt vurdere løsninger sombidrar til forenkling, herunder hvordan teknolo-giske løsninger kan styrke og forenkle bruken avde samiske språkene. Utvalget skal vurdere fleksi-ble løsninger som tar høyde for at situasjonen forsamiske språk varierer, og at kommunene harulike utfordringer og behov. Utvalget skal vurdereaktuelle løsninger i lys av det pågående arbeidetmed å skape større og mer robuste kommuner.

Utvalget skal vurdere og komme med forslagtil hvordan kommuner og andre offentlige tjenes-teytere kan sikres personale med kompetanse isamiske språk. Utvalget skal i den sammenhen-gen legge vekt på ordninger og tiltak som bidrartil at flere lærer seg og bruker de samiske språ-kene, og hvor dagens institusjoner og infrastruk-tur utnyttes bedre for å sikre og utvikle sør-, lule-og nordsamisk språk.

Med utgangspunkt i gjennomgangen av same-lovens språkregler, samt bestemmelser omsamisk språk i andre lover, skal utvalget utrede ogeventuelt fremme forslag til endringer i lovverketfor bruk av og opplæring i samiske språk, inklu-dert:– dagens ordning med et forvaltningsområde for

samisk språk, herunder prosedyrer for innlem-melse, og spørsmålet om det bør innføres ulikekategorier av språkkommuner og/eller merfleksibelt regelverk.

– regler som er bedre tilpasset dagens organise-ring av offentlige tjenester, herunder spørsmå-let om retten til å bruke samisk i større gradbør knyttes til tjeneste eller individ enn til geo-grafisk område, organ eller institusjon.

Eventuelle forslag til endringer skal være i trådmed Norges internasjonale forpliktelser. Utvalgetskal også se hen til ordningene i Sverige og Fin-land, samt vurdere og eventuelt komme med for-slag til språklig samarbeid på tvers av grensene.

Utvalget skal gi en oversikt over dagens orga-nisering og ansvarsfordeling mellom Sametingetog andre offentlige instanser med ansvar forsamiske språk, og eventuelt fremme forslag tilendringer i myndighets- og rollefordelingen mel-lom Sametinget, statens, kommuner og andreoffentlige instanser. Utvalget skal videre vurderehvordan dagens ordning med oppfølging av desamiske språkreglene i lovverket og klagebehand-lingen fungerer, og om det er behov for endringer.Utvalget skal også vurdere om gjennomføringenav språkreglene kan styrkes ved bedre veiledning,

samarbeid og dialog mellom ulike instanser, ogfremme eventuelle forslag til forbedringer, foreksempel gjennom en ombudsfunksjon eller vedandre tiltak.

Utvalget skal utrede økonomiske og adminis-trative konsekvenser av forslagene. Minst ett avutvalgets forslag skal baseres på uendret res-sursbruk.

Utvalget skal i sitt arbeid legge opp til dialogmed sentrale samiske institusjoner, samt kommu-ner og andre offentlige tjenesteytere. Utvalgetskal se hen til arbeidet med kommunereformenog til utvalget som har utredet tolketjenester ioffentlig sektor. Utvalget skal holde seg orientertom relevant lovarbeid på språkområdet i regi avKulturdepartementet.

Utvalgets sekretariat skal ligge til Kommunal-og moderniseringsdepartementet. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet og Sametingetskal legge til rette for sekretariatets arbeid, her-under at sekretær i perioder skal ha arbeidsstedved Sametinget.

1.1.1 Avgrensing av mandatet

Utvalgets arbeid forutsetter en vurdering av tiltakfor tre samiske språk, sør-, lule- og nordsamisk,innenfor aktuelle sektorer. Utvalgets mandat ersvært omfattende, og det har derfor vært nødven-dig å foreta enkelte avgrensninger.

Utvalget ble bedt om å avgi delutredning omkommunens forpliktelser og struktur knyttet tilsamiske språk. Behovet for å lage en egen delu-tredning om språkområder og kommunestrukturble en ekstra utfordring med hensyn til tid og res-surser. Utvalget avleverte en delrapport 15.februar 2016. I delrapporten fastslo utvalget at allesamiske språk står svakt og skisserte løsningersom syntes mest aktuelle, og som utvalget varsletville bli vurdert og konkretisert nærmere i utval-gets endelige utredning.

Utvalget påpeker at situasjonen til de samiskespråkene karakteriseres av mange komplekseutviklingstrekk, både historisk og ut fra pågåendeprosesser med til dels ulike forutsetninger. Situa-sjonen for hvert av språkene varierer dessutensterkt innen forskjellige områder, ikke minst vedat språkene er utbredt også i Sverige og Finland.Mangelfull statistikk om antall språkbrukere harvidere vært en stor utfordring for utvalgets arbeid.

I løpet av utvalgets arbeid har tilgjengelig tidog ressurser gjort at det ikke har vært mulig åutrede alle deler av mandatet med den ønskedegrundighet. Tidsrammene for utvalgets arbeidhar satt begrensninger på omfanget av utrednin-


gen av sektorområdene som omfattes av manda-tet. Som følge av dette har utvalget foretatt priori-teringer der det er lagt størst vekt på vurderingerog tiltak som retter seg mot barn og unge, og dasærskilt i barnehage- og skolesektoren. Avsamme grunn har ikke utvalget vektlagt en fullgjennomgang av de økonomiske og administrativekonsekvensene, men foreslått tiltak som er nød-vendige for språkenes overlevelse.

Utvalget har ikke funnet å kunne behandlespørsmålet om kirkelige tjenester inngående.Utvalget vil imidlertid presisere at innspillet fraSamisk kirkeråd på vegne av Den norske kirke eri tråd med utvalgets grunnsyn.1 Utvalget har fun-net det riktig at det i stor grad blir opp til Den nor-ske kirke å videreutvikle sitt arbeid med samiskespråk i det samiske språkområdet. Utvalget anbe-faler imidlertid at retten til bruk av samisk i dennorske kirke videreutvikles i samsvar med innspil-let fra Samisk kirkeråd og utvalgets øvrige forslag.

Med hensyn til lovgivningen har utvalget kon-sentrert seg om harmonisering av bestemmel-sene i sameloven. For øvrig har det ikke værtmulig for utvalget, blant annet av tidsmessigeårsaker, å vurdere fullt ut forholdet til andre lover.Dette bør derfor gjøres ved oppfølging av denneutredningen. Utvalget mener likevel at alle frem-satte forslag bør gi et godt grunnlag for å imple-mentere nødvendige endringer.

Det er utvalgets oppfatning at en rask behand-ling og oppfølging av utredningen er av stor betyd-ning på grunn av de samiske språkenes svake stil-ling.

1.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende sammensetning:– Bård Magne Pedersen (leder), Tromsø,

konstituert fylkesmann i Troms.– Finn-Arne Schanche Selfors (nestleder), Tana,

sorenskriver i Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett.

– Ronny Berg, Alta, varaordfører i Alta kommune (Til 16. desember 2015).

– John Roald Karlsen, Nordreisa, fylkespolitiker (Fra 8. januar 2016).

– Elin Fjellheim, Engerdal, rådgiver, Saemien Lohkemejarnge/Senter for samisk i opplæringa, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og lærer ved Engerdal barne- og ungdomsskole.

– Jens Johan Hjort, Tromsø, tidligere ordfører i Tromsø, nå partner i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

– Ellen Katrine O. Hætta, Kirkenes, politimester, Finnmark politidistrikt.

– Frøydis Nystad Nilsen, Karasjok, overlege ved SÁNAG/SANKS – Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psykalaš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu – Samisk nasjonal kompetansetjeneste, psykisk helsevern og rus.

– Jon Todal, Kautokeino, professor, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

– Inga Lill Sigga Mikkelsen, Tysfjord, stipendiat ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

Ronny Berg ble 16. desember 2015 utnevnt somstatssekretær for fiskeriminister Per Sandberg, ogtrådte dermed ut av utvalget. I hans sted ble fylkes-politiker John Roald Karlsen oppnevnt som nyttmedlem av utvalget.

Utvalgets sekretariat

Utvalgets sekretariat har vært lagt til Kommunal-og moderniseringsdepartementet/Tjïelte- jïhorrestimmiedepartemeente/Suohkan- ja ådå-stuhttemdepartemænnta/Gielda- ja ođasmahttin-departemeanta (KMD). KMD, Saemiedigkie/Sámedigge/Sámediggi/Sametinget og Fylkes-mannen i Troms/Romssa Fylkkamánni har lagt tilrette for sekretariatets arbeid, herunder at sekre-tærene i perioder har hatt arbeidssted ved Same-tinget og på fylkeshuset i Tromsø.

Utvalgets sekretariat har bestått av: sekretari-atsleder Ane Berge Tobias, seniorrådgiver Liss-Ellen Ramstad som i periodene 5. april–24. aprilog fra 25. juli har vært stedfortredende sekreta-riatsleder, rådgiver Iris N. Wigelius og rådgiverElisabeth Grøvan Ruud.

Ved arbeidets oppstart ledet Iris N. Wigeliusarbeidet i sekretariatet og var utvalgets enestesekretær. I desember 2014 gikk Wigelius ut i per-misjon. I hennes sted kom Liss-Ellen Ramstad ogAne Berge Tobias. Seniorrådgiver Gry AnitaLangsæther bisto sekretariatet fra august 2015 tilog med desember 2015. Elisabeth Grøvan Ruudgikk inn i sekretariatet i 40 pst. stilling i septem-ber 2015, og har fra januar 2016 vært ansatt i 20pst. stilling. Iris N. Wigelius kom tilbake i sekreta-riatet i november 2015. Seniorrådgiver Jens Ryd-land og rådgiver Maria Elisabeth Grønli bistosekretariatet fra april 2016 med å utrede spørsmålknyttet til samiskopplæring i grunnskole og1 Samisk kirkeråds innspill følger som vedlegg 2 til utvalgets

utredning.


videregående skole. Seniorrådgiver AnnelineUlfrstad bisto sekretariatet fra 9. august

1.3 Utvalgets arbeid

Utvalget har i sitt arbeid lagt opp til dialog medsentrale samiske institusjoner, kommuner ogandre offentlige tjenesteytere. Utvalget har setthen til arbeidet med kommunereformen og tilutvalget som har utredet tolketjenester i offentligsektor (tolkeutvalget). Utvalget har også holdt segorientert om relevant lovarbeid på språkområdet iregi av Kulturdepartementet, herunder det pågå-ende arbeidet med endringer i forskrift om skrive-måten av stedsnavn (stadnamnforskrifta), samt iregi av Finansdepartementet og Skattedirektora-tet i forbindelse med det pågående arbeidet medendringer i lov om folkeregistrering (folkeregis-terloven). Utvalget har avgitt høringssvar i beggedisse sakene. Det har vært flere møter med opp-dragsgiver (Kommunal og moderniseringsdepar-tementet) og Sametinget, både på administrativtog politisk nivå.

Det har vært viktig for utvalget å bli kjent medsituasjonen i alle tre språkområdene som manda-tet omfatter, og utvalget har derfor valgt å leggeutvalgsmøter til Tysfjord, Karasjok, Snåsa ogJokkmokk, i tillegg til møtene i Tromsø og Oslo.

Første møte i utvalget ble avholdt 17. oktober2014. Utvalget har totalt hatt 20 møter fordelt på32 møtedager. Fire av møtene er avholdt via tele-fon. Sekretariatet og utvalgsleder har hatt ukent-lige faste møter. Utvalgets møtedager er fordelt påfølgende dager:

2014:17. oktober Regjeringskvartalet, Oslo4. november Fylkeshuset, Tromsø8. desember Regjeringskvartalet, Oslo

2015:20.–21. januar SÁNAG/SANKS og

Saemiedigkie/Sámedigge/Sámediggi/Sametinget, Karasjok

11.–12.mars Dálvvadis/Jåhkåmåhkke/Jokkmokk, Sverige

10. april Fylkeshuset, Tromsø21.–22. mai Snåsa18.–19. juni Regjeringskvartalet, Oslo27.–28. august Fylkeshuset, Tromsø22.–23. september Regjeringskvartalet, Oslo20.–21. oktober Tysfjord17.–18. november Regjeringskvartalet, Oslo

10.–11. desember Regjeringskvartalet, Oslo

2016:15. januar Telefonmøte1. februar Telefonmøte14.–15. april Regjeringskvartalet, Oslo11.–12. mai Regjeringskvartalet, Oslo2.–3. juni Regjeringskvartalet, Oslo10. juni Telefonmøte15. august Telefonmøte

Besøk, innledere og innspill

Utvalget har hatt flere møter med sentralesamiske institusjoner, kommuner og andre offent-lige tjenesteytere. I forkant av møtene har det blittsendt ut invitasjoner til antatt interesserte enkelt-personer, organisasjoner og media. Det har værtgod oppslutning på møtene og ulike fagmiljøer harvært godt representert. Disse møtene har hattflere funksjoner. For det første har møtene bidratttil å øke utvalgets kunnskap og forståelse av ulikeproblemstillinger som knytter seg til samiskespråk. For det andre har åpenheten gjort detmulig for interesserte å ta del i utvalgets arbeid ogkomme med innspill. For det tredje har møteneskapt offentlig debatt om ulike problemstillingerknyttet til samiske språk i dagens samfunn.

Utvalget har blant annet møtt representanterog språkbrukere fra flere kommuner, herunderDivtasvuona suohkan/Tysfjord kommune, ordfø-rer i Hamarøy kommune/Hábmera suohkan, ord-fører i Kárásjoga gielda/Karasjok kommune ogrepresentanter fra Gáivuona suohkan/Kåfjordkommune og Snåasen tjïelte/Snåsa kommune.

Andre utvalget har møtt er Árran, Drag Skole,Universitetet i Nordland, Sálto Sámesiebrre,Samisk Foreldrenettverk, Tysfjord demensfore-ning, leder for NRL, Agenda Nord-Norges ambas-sadør og Samisk kirkeråd.

Utvalget har dessuten besøkt Suaja maanagi-erte og Åarjel-saemiej skuvle, sørsamisk barne-hage og skole på Snåsa, og Prestvannet skole/Báhpajávrri skuvla i Tromsø hvor utvalget fikkmøte både elever og lærere.

Utvalget har invitert eksterne foredragshol-dere til sine interne møter. Blant disse er SámiGiellagáldo ved Mika Saijets, rektor ved Sàmijoatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla/Samisk vide-regående skole og reindriftsskole i KautokeinoEllen Inga O. Hætta, Rektor Sonja Guttorm vedSirpmá skuvla/Sirma skole i Tana, Torkel Ras-mussen, 1. amanuensis ved Sámi allaskuvla/Samisk høyskole, Dr. Phil Tove Skutnabb-Kangasved University of Roskilde, leder for Sámi


doaktáriid searvi/Samisk legeforening Ole Mat-his Hetta, allmennpraktiker i Karasjok AmundPeder Teigmo, leder ved SANKS/SÁNAG GunnHeatta, medisinsk fagsjef ved Finnmarkssyke-huset/Finnmárkku buohcciviessu Harald Sunde,Sámi álbmoga buhcciidruokto ovddidanguovd-daš/Utviklingssenter for sykehjemstjenester tilden samiske befolkningen, Karasjok KristineGrønmo og Ragnhild Nystad, og Divvun og Giella-tekno ved UiT- Norges arktiske Universitet vedSjur Nøstebø Moshagen og Lene Antonsen.

Utvalget har besøkt Jokkmokk i Sverige hvorutvalget møtte representanter for kommunen,leder av Sametinget i Sveriges språknemd, lederav ungdomsorganisasjonen Sáminuorra og same-tingspresidenten i Sverige.

Våren 2015 avholdt utvalget et åpent møte iTromsø med ungdomspanel fra Norge, Sverige ogFinland. Møter og kontakt med kunnskapsrikeungdommer i disse landene har gitt utvalget tropå at det er gode muligheter for vitalisering avsamiske språk. Utvalget har fått inntrykk av atmange barn og unge i dag er meget bevisste ogstolte over sin kultur og sitt språk. Flere av dissehar uttrykt tro og forventninger til at tiltak og for-slag fra Samisk språkutvalg blir realisert og fulgtopp.

Som følge av utvalgets arbeid har utvalget mot-tatt flere henvendelser fra publikum, offentligeorganer og organisasjoner. Innspillene har blittdiskutert i møtene og har slik vært verdifulle iutvalgets arbeid. Utvalgets utredninger, vurderin-ger og forslag har vært en kontinuerlig prosessunder hele utvalgsarbeidet.

Åpenhet om utvalgets arbeid

Utvalgets leder, utvalgets medlemmer og utval-gets sekretariat har deltatt på en rekke foredragog konferanser. Utvalgets leder har blant annetholdt foredrag om utvalgets delrapport i forbin-delse med Sametingets kommunekonferanser iKautokeino og Tromsø, samt under Fylkesman-nens kommunekonferanse i Karasjok. Når detgjelder åpenhet rundt utvalgets arbeid har utval-gets leder vært intervjuet på radio i aviser og på tven rekke ganger, og uttalt seg både i forbindelsemed spørsmål knyttet til utvalgets arbeid genereltog om mer dagsaktuelle saker.

Utvalgets nettsted (www.sprakutvalget.no) harvært i drift under utvalgets funksjonstid der infor-masjon har blitt gjort tilgjengelig for publikum påfire språk. Nettsiden inneholdt blant annet en pre-

sentasjon av utvalgets mandat og medlemmer,kontaktinformasjon, oppdateringer om utvalgetsarbeid og dokumenter som utvalget har offentlig-gjort som eksempel høringsuttalelser og presse-meldinger.

Utredninger

Av tidsmessige årsaker har det vært nødvendigfor utvalget å engasjere ekstern utredningshjelppå sentrale områder. Professor Mattias Åhrén harskrevet en utredning om Norges internasjonaleforpliktelser overfor samiske språk. HistorikerWenke Brenna har skrevet om fornorskingspro-sessen. Utredningene er tatt med som kapittel 4og 5 i denne utredningen. Utvalget slutter seg tilde konklusjoner og hovedpunkter som følger avutredningene.

Utvalget viser også til at utvalgets delrapporthar vært tilgjengelig i elektronisk form på utval-gets nettside. Delutredningen følger med somvedlegg 1 til denne utredningen.

1.4 Utvalgets begrepsbruk

Samiske språk

Utvalget benytter gjennomgående begrepetsamiske språk i utredningen. Det er for å synlig-gjøre det språklige mangfoldet i Saepmie/Sábme/Sápmi.2 Utvalget understreker at begrepet«samisk» imidlertid brukes når utvalget viser tilgjeldende rett og samisk som skolefag.

Urfolk

Med urfolk mener utvalget folk med særegnespråk og særegen kultur som har hatt territorielltilknytning til området før dagens stat ble etablertmed dagens grenser. Norge er etablert på territo-riet til to folk, samer og nordmenn. Samer er ettfolk med flere samiske språk og særegen kultur.

Morsmål

Med morsmål legger utvalget til grunn at det erdet språket eller de språkene personer selv identi-fiserer seg med. Personer med morsmål inklude-rer personer som enten er samiskspråklige ellerhar samiskspråklig tilknytning.

En kan ha ett eller flere morsmål.

2 Se kapittel 6.


Samiskspråklig

Med samiskspråklig mener utvalget personer somidentifiserer seg med ett eller flere samiske språkog som er funksjonelt samiskspråklig. Dette erpersoner som både forstår og kan gjøre seg godtforstått på ett eller flere samiske språk.

Samiskspråklig tilknytning

Med samiskspråklig tilknytning mener utvalgetpersoner som identifiserer seg med ett eller fleresamiske språk, men som ikke behersker det på etfunksjonelt nivå. Dette kan være personer somhar et passivt språk. Dette kan også være perso-ner som ikke har noen kompetanse i samisk, mensom kommer fra en familiebakgrunn som hargjennomgått et språkskifte.3

Personer med samiskspråklig tilknytning erpotensielle samiskspråklige i vitaliseringen4 avsamiske språk.

Språkbruker

Med språkbruker mener utvalget personer, bådemed og uten identitetstilknytning, som både for-står og kan gjøre seg godt forstått på ett eller fleresamiske språk. Personer uten morsmålsbakgrunninngår i begrepet språkbruker når personer harlært seg ett eller flere samiske språk til et funksjo-nelt nivå og er brukere av disse. Med språkbrukermener utvalget i tillegg personer som gjennom til-tak foreslått av utvalget kan bli språkbrukere. Per-soner med samiskspråklig tilknytning er potensi-elle samiskspråklige og inngår i begrepet språk-brukere.

Språkskifte

Med språkskifte forstår utvalget et skifte fra åvære funksjonelt samiskspråklig til kun å beherske

majoritetsspråket. Dette kan skje gjennom gene-rasjoner i en familie eller over tid i et samfunn.

Språkvitalisering

Med språkvitalisering mener utvalget å snuspråkskiftet, fra kun å beherske majoritetsspråkettil også å bli funksjonelt samiskspråklig. En språk-vitalisering forutsetter en økning i andel språkbru-kere, særlig ved at personer med samiskspråkligtilknytning tar tilbake sine samiske språk.

Språkbevaring

Med språkbevaring forstår utvalget å opprett-holde komplette og samfunnsbærende språk ogen betydelig andel språkbrukere, og da særligsamiskspråklige i samfunnet.

Språkområder

Når utvalget bruker begrepene sør-, lule- og nord-samisk språkområde, mener utvalget de geo-grafiske områdene der de enkelte samiske språktradisjonelt er eller har vært utbredt.5

Det samiske språkområdet er der utvalget fore-slår tiltak eller ordninger for samiske språk, og til-svarer språkbevaringskommunene, språkvitalise-ringskommunene og storbykommunene med særligansvar for samiske språk.6 Når utvalget viser tileksisterende ordning eller til gjeldene rett brukesbegrepet forvaltningsområdet for samisk språk.

3 Se utvalgets forståelse av begrepet «språkskifte».4 Se utvalgets forståelse av begrepet «språkvitalisering».

5 Utvalget har ikke avgrenset de tradisjonelle språkområ-dene nøyaktig geografisk, men har beskrevet utbredelsenav språkene omfattet av utvalgets mandat. Utvalget meneren nærmere fastsetting av språkområdene er en oppgavefor Sametinget.

6 I tillegg til forpliktelsene og rettighetene som ligger i degeografiske områdene foreslå utvalget enkelte individuellerettigheter og enkelte organ som er tillagt språkforpliktel-ser.


Kapittel 2

Sammendrag på norsk, sør-, lule- og nordsamisk

2.1 Sammendrag

Oversikt

Utvalgets utredning består av tre deler. InnledendeDel I Utvalgets arbeid (kapittel 1 til 5) gis en over-sikt over utvalgets sammensetning, mandat, arbeid,grunnsyn, begrepsbruk og eksterne utredninger.Del II Utvalgets vurderinger og forslag (kapittel 6 til20) inneholder bakgrunnsinformasjon av betyd-ning for utvalgets arbeid, gjeldende rett av betyd-ning for utvalgets vurderinger, utvalgets vurderin-ger, anbefalinger og forslag til tiltak. I Del III Lov-endringer, administrative og økonomiske konsekven-ser (kapittel 21, 22 og 23) følger de økonomiske ogadministrative konsekvensene av utvalgets forslagtil tiltak, utvalgets lovforslag og merknader til deenkelte bestemmelsene i lovforslagene.

Kapittel 1 omtaler utvalgets sammensetning,mandat og arbeid. Kapittel 2 inneholder sammen-drag av utvalgets arbeid på norsk, sør-, lule- ognordsamisk. I kapittel 3 gis en fremstilling avutvalgets grunnsyn. Kapittel 4 inneholder utval-gets eksterne utredning som gir en historiskfremstilling av fornorskingsprosessen av betyd-ning for språkenes stilling i dag. Kapittel 5 inne-holder utvalgets eksterne utredning angående fol-kerettslige forpliktelser av betydning for utvalgetsvurderinger og lovforslag.

I kapittel 6 gis en fremstilling av samiske språksom likeverdige og likestilte språk. Kapittel 7 giren oversikt over dagens organisering og ansvars-fordeling mellom Sametinget og andre offentligeinstanser med ansvar for samiske språk. I kapittel8 gjengis og utdypes utvalgets forslag lagt frem idelrapport angående ny organisering med språk-områder og kommunekategorier.

Kapittel 9 drøfter betydningen av samiskspråk-lige barnehager, og utvalget kommer med forslagsom plikter kommunene å gi samiske barn etsamiskspråklig barnehagetilbud. I kapittel 10gjennomgår utvalget samiskopplæringen i grunn-skole og videregående skole, og kommer med for-slag til endringer i dagens regelverk.

I kapittel 11 gis en fremstilling av gjeldenderett hva angår oversettelse av lover, forskrifter,kunngjøringer og skjema. I kapittel 12 vurderesgjeldende rett som omhandler rett til svar påsamiske språk.

I Kapittel 13 drøftes samisk språkbruk i helse-og omsorgssektoren. I kapittel 14 drøftes samiskspråkbruk i justissektoren. I kapittel 15 drøftessamisk språkbruk i den kommunale forvaltning. Ikapittel 16 vurderer utvalget hvordan dagens ord-ning med oppfølging av de samiske språkreglene ilovverket og klagebehandlingen fungerer, og omdet er behov for endringer. I kapittel 17 vurdererutvalget hvordan kommuner og andre offentligetjenesteytere kan sikres rekruttering av personalemed kompetanse i samiske språk og samisk kul-tur.

I kapittel 18 drøftes utvikling og bruk av desamiske språkene. Utvalget drøfter teknologiskeløsninger av betydning for samiske språk og kom-mer med vurderinger med hensyn til lovfesting avbruk av tolk. Kapittel 19 gir en oversikt over detgrenseoverskridende språksamarbeidet og utval-get vurderer hvordan dette kan formaliseres. Ikapittel 20 drøftes samiske stedsnavn.

I Kapittel 21 beskrives de økonomiske ogadministrative konsekvensene av utvalgets forslagtil tiltak. I kapittel 22 gis det en oversikt over utval-gets forslag til lov- og forskriftsendringer. I kapit-tel 23 er merknad til de enkelte bestemmelsene ilovforslaget.

Innledende betraktninger

Utvalget konstaterer at språkrettigheter i hoved-sak er begrenset til forvaltningsområdet forsamisk språk, som per i dag utgjør 10 kommuner.Utvalget mener hovedutfordringen er å sikre atspråkreglene blir fulgt opp. Med utgangspunkt iNorges internasjonale forpliktelser, legger utval-get til grunn at det foreligger språkrettigheter foralle samiske språk i de tradisjonelle språkområ-dene, og i de områdene hvor samer er bosatt i etbetydelig antall, som i de store byene.


Utvalget legger til grunn at den historiskefornorskingen har hatt store konsekvenser forsamers språkbruk helt opp til vår tid. Utvalgetunderstreker at utvalget i oppfølgingen av utred-ningen av fornorskingsprosessen har konsentrertseg om de språklige aspektene, slik mandatet leg-ger opp til. Utredningen utvalget har mottatt viserat den historiske fornorskingspolitikken er godtdokumentert. Utvalget bemerker at det likevel iliten grad ser ut til å foreligge dokumentasjon påhvordan fornorskningen foregikk lokalt og hvor-dan fornorskingen har påvirket enkeltindivider.

Utvalgets utgangspunkt er at alle samiske språker likeverdige og likestilte språk, både innbyrdesog med norsk. Alle samiske språk er klassifisertsom truede eller alvorlig truede språk. Situasjonenfor sør- og lulesamisk er særdeles kritisk. Situasjo-nen for samiske språk er dessuten også varierendeinnenfor språkområdene til hvert enkelt språk, ogkommunene har ulike utfordringer og behov. Påbakgrunn av dette mener utvalget at det er behovfor å modernisere regelverket og tiltakene slik atde passer til dagens samfunn. Utvalget legger der-med opp til at regelverket skal bli enklere å benytteog at det kan tas i bruk differensierte løsninger.

Tradisjonelle språkområder

Hvilke(t) av de samiske språkene forpliktelseneskal gjelde for, vil hovedsakelig være knyttet til degeografiske områdene som utgjør den tradisjo-nelle utbredelsen av samiske språk i Norge. Utval-get foreslår at ved tvil om utbredelsen av samiskespråk, skal Sametingets syn ligge til grunn. Utval-get har skissert utbredelsen av sør-, lule- og nord-samisk språk og mener en nærmere fastsetting avspråkområdene er en oppgave for Sametinget.

Det samiske språkområdet

For å sørge for at flere samer får muligheter til åkunne benytte samiske språk i kontakt med detoffentlige, har utvalget sett nærmere på omdagens forvaltningsmodell bør endres. Utvalgethar tatt utgangspunkt i om hensynet er å bevareeller vitalisere samiske språk. Utvalget foreslår atdet innføres differensierte regler for ulike kom-muner. Utvalget mener differensieringen avreglene for kommuner vil innebære at det tas hen-syn til situasjonen i den enkelte kommune. Utval-get mener dessuten dette vil bidra til at det blir let-tere for kommuner med en samisk befolkning å tainitiativ til innlemmelse i en kommunekategori.

Utvalget foreslår en kategorisering av kommu-nene innenfor dagens forvaltningsområde for

samisk språk. Utvalget foreslår at kommuneneGuovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Kara-sjok, Unjárga/Nesseby, og Deanu/Tana blirspråkbevaringskommuner. Med språkbevarings-kommuner mener utvalget kommuner som har til-strekkelig samiskspråklig kompetanse til at detaktuelle samiske språket er et komplett og sam-funnsbærende språk innen de fleste samfunnsom-råder og i tjenestene som ytes. Det aktuellesamiske språket i kommunen skal være forvalt-ningsspråk. Per i dag er det kun i det nordsamiskespråkområdet det er aktuelt å foreslå språkbeva-ringskommuner.

De øvrige kommunene i forvaltningsområdet,Loabák/Lavangen, Porsanger/Porsáŋgu, Gáivu-otna/Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa og Raarvihke/Røyrvik anses som språkvita-liseringskommuner. Med språkvitaliseringskom-muner mener utvalget kommuner hvor det er detbehov for en vitalisering av samiske språk.Eksempler på øvrige språkvitaliseringskommunerkan være Hattfjelldal, Røros, Engerdal, Hamarøy/Hábmer og Skånland, samt en rekke andre kom-muner. I disse kommunene vil rettighetene ogpliktene i større grad regulere tjenester som styr-ker språkvitaliseringen, og i mindre grad kommu-nal samiskspråklig forvaltning.

Utvalget foreslår at visse storbyer skal ha sær-skilt ansvar for samiske språk. Utvalget foreslår atstorbykommunene Trondheim, Tromsø, Bodø ogOslo skal ha forpliktelser knyttet til samiskespråk.

Ansvar for samiske språk

Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembe-tet, direktorater, departementer, Sametinget ogregjeringen har ulike roller i arbeidet medsamiske språk. Kommunene og fylkeskommu-nene har en sentral rolle i å legge til rette for bru-ken av samiske språk for sine innbyggere og i tje-nestene de skal tilby. Staten har et ansvar for ålegge til rette for å bevare og utvikle samiskespråk gjennom lov- og budsjettvedtak. En del avdette ansvaret er å sørge for at det samiske sam-funnet, særlig Sametinget, er i posisjon til åarbeide for vern og videre utvikling av samiskespråk i Norge.

Utvalget mener det er behov for endringer imyndighets- og rollefordelingen mellom Sametin-get, staten, kommuner og andre offentlige instan-ser. Utvalget mener at Sametinget bør ha størremulighet til å avgjøre saker av stor betydning forsamisk språkutvikling. Dette gjelder særlig spørs-mål som omhandler barnehage- og skolesektoren.


Sametinget er i dag øverste myndighet når detgjelder språkutvikling, normering og samisk rett-skrivning. Utvalget mener Sametinget også bør fået større forvaltningsansvar for samiske språkgenerelt.

Sametingets forskriftsmyndighet

Utvalget foreslår at Sametinget skal fastsette for-skrift om bruk av tospråklighetsmidler, og anbefa-ler Sametinget at midlene i større grad blir benyt-tet for å tilrettelegge for språkvitalisering i barne-hage- og skoler.

Samiske språkressurssentre

Utvalget foreslår at det opprettes tre samiskespråkressurssentre underlagt Sametinget, ett sør-samisk språkressurssenter, ett lulesamisk språk-ressurssenter og ett nordsamisk språkressurssen-ter. Språkressurssentrene skal ha en koordine-rende rolle og en rådgiverfunksjon. I tilleggmener utvalget at språkressurssenterne bør ha etansvar knyttet til blant annet tolking, oversetting,informasjonsarbeid og fjernundervisning.

Språkressurssentrene skal bidra til å sikre atspråkrettighetene i større grad etterleves, og skalbistå kommuner og enkeltindivider i oppfyllelsenav et samiskspråklige tjenestetilbud. Kommunerog fylkeskommuner skal imidlertid fortsatt ha entilretteleggingsplikt overfor egne innbyggere ogansvar for etterlevelse av regelverket i tjenestetil-budet i kommunen.

Språkressurssentrene vil ha en særlig viktigrolle for styrking av det samiskspråklige barne-hage- og skoletilbudet. Utvalget foreslår at språk-ressurssentrene skal ha egne barnehage- og skole-ansvarlige ved sentrene. Barnehage- og skole-ansvarlig ved de ulike språkressurssentrene skalikke erstatte etablerte institusjoner, men inngåsom en styrking av etablerte tilbud. Utvalgetmener oppgaver som skal legges til språkressurs-sentrene når det gjelder barnehage- og skolesek-torene er å tilby tjenester og ha en tilretteleg-gingsfunksjon, særlig når nye samiskspråklige til-bud skal etableres.

Permanent fellessamisk organ

Utvalget vil sterkt oppfordre staten til å få på plassen forpliktende avtale om samisk språksamarbeidmed Sverige og Finland. Utvalget anbefaler atrammene for samarbeidet fastsettes i nordisksamekonvensjon. Utvalget foreslår en hjemmel isameloven om at Sametingets arbeid for vern og

videre utvikling av samiske språk i Norge helteller delvis kan overføres til et internasjonalt fel-lessamisk organ. Det er et stort behov for termut-vikling på flere samfunnsområder, og særlig påsør- og lulesamisk språk. Det har vært et langva-rig historisk samarbeid blant samer over lande-grensene. Et av formålene er å sørge for at desamiske språkene ikke utvikler seg i forskjelligeretninger i forskjellige land. Dette er bakgrunnenfor at Sametinget i Norge ikke bør normere nyeord uten at dette skjer i samarbeid med de andresametingene i Sverige og Finland.

I dag er det grenseoverskridende samarbeidetprosjektbasert gjennom arbeidet i organet SámiGiellagáldu. Utvalget foreslår å opprette et perma-nent organ. Utvalget mener erfaringene som ergjort gjennom arbeidet i Sámi Giellagáldu utgjøret godt grunnlag for etableringen. Opprettelsen avet permanent organ forutsetter at statene leggertil rette for et slikt samarbeid over landegrensene.

Samisk språkråd

Utvalget foreslår at Sametinget i Norge oppretteret språkorgan, Samisk språkråd. Samisk språkrådskal forestå Sametinget i Norges arbeid med ter-minologiutvikling og være Sametingets i Norgesbidrag til det fellessamiske språksamarbeidet.Utvalget foreslår nye forvaltningsoppgaver forSametinget og mener det kan være hensiktsmes-sig å vurdere om oppgavene med å utstede tolke-bevillinger og godkjenning av lovoversettelser tilsamiske språk bør legges til Samisk språkråd.

Barn og unge

I arbeidet med å øke antall samiske språkbrukereer språkoverføring mellom generasjoner heltavgjørende. I situasjoner hvor foreldre selv ikkebehersker det aktuelle samiske språket blir barne-hagen og skolen særdeles viktige språkarenaer.Utvalget mener samiskspråklige barnehager erdet viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring ogvitalisering av samiske språk. Knyttet til dette ertiltak som sikrer det videre utdanningsløpet medopplæring i og på samiske språk.

Utvalget foreslår at alle kommuner skal haplikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbuddersom foreldrene ønsker det. Dette sikrer ogsåsamiske barn en individuell rett til samiskspråkligbarnehage. Utvalget er tilfreds med Stortingetsvedtak om at ansatte i samiske barnehager skalbeherske samisk, og forventer at dette følges oppmed nødvendig lov- og forskriftsarbeid, samt res-surser slik at dette kan realiseres.


Utvalget mener at hovedutfordringene innen-for grunnopplæringen handler om at samiskeelever ikke får oppfylt retten til opplæring i og påsamisk. Utvalget har i sine vurderinger og forslagtil tiltak derfor fokusert på det som oppleves somutfordringer ved å få oppfylt denne retten. Utval-get foreslår at retten til opplæring på samisk uten-for språkbevarings- og språkvitaliseringskommu-ner styrkes, ved at minstekravet på ti elever redu-seres til tre elever. Opplæring i samisk i videregå-ende opplæring bør utvides til også å omfatte allesom har hatt opplæring i eller på samisk i grunn-skolen og til at disse skal ha rett til samiskopplæ-ring etter sterke språkmodeller. Videre foreslårutvalget at samisk som første- eller andrespråkskal være obligatorisk i språkbevaringskommu-nene. Utvalget mener at språkvitaliseringskom-muner og storbykommuner må ha minst ensamisk profilskole i kommunen. På samiske pro-filskoler må det være et helhetlig samisk opp-læringstilbud. I språkvitaliseringskommunene ogstorbykommunene ønsker utvalget å innføre eteget fag i samisk kultur og historie for elever somfølger kunnskapsløftet samisk, men som ikke haropplæring i samisk som første- eller andrespråk.Utover dette foreslår utvalget en rekke tiltak påbarnehage- og skoleområde, blant annet knyttettil at kommunene må ha planer for et helhetligsamiskspråklig tilbud, for overgangen fra barne-hage til skole, og for grenseoverskridende samar-beid. For å sikre vitalisering, bevaring og utviklingav de samiske språkene mener utvalget disse tilta-kene må ha høy prioritert. Det er nødvendig åstyrke innsatsen og ressursbruken for å sikre atalle som ønsker det får gode samiske barnehage-og opplæringstilbud.

Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet påsituasjonen til det sørsamiske barnehage- og opp-læringstilbudet, da sørsamisk språk er i en sværtutsatt og sårbar situasjon med tanke på å sikrebevaring og vitalisering av språket. Det er derforviktig at man ved opprettelse av et språkressurs-senter og en barnehage- og skoleansvarlig under-lagt Sametinget, ikke risikerer at velfungerendetiltak bortfaller. Opplæringsmiljøet i barnehage-og skolesektoren i sørsamisk område er lite ogfragmentert. Utvalget understreker statens ansvarfor hele den sørsamiske opplæringa, fra barne-hage til videregående skole og voksenopplæring.Utvalget foreslår derfor at statens overordnedeansvar må samles som en overbygning for skolersom tilbyr sørsamisk opplæring og sørsamiskebarnehager.

Oversettelse av regelverk og informasjonsplikt

Utvalget fremhever at økt bruk av samiske språk ioffentlig forvaltning, som oversetting av lover, for-skrifter, informasjon, kunngjøringer og skjema påsamiske språk, bidrar til terminologiutvikling.Utvalget ser at det er behov for mer tilgjengeliginformasjon om både rettigheter og plikter forsamiskspråklige, og at det er behov for å klargjørehvilke plikter offentlige organ har. Plikten diffe-rensieres i henhold til kommunekategoriene.

Utvalget foreslår å lovfeste offentlige myndig-heters plikt til å oversette informasjon, skjema ogstandardiserte brev som særskilt berører denenkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet tilsamiske språk. I tillegg mener utvalget at offent-lige organer innenfor det samiske språkområdetplikter å gi ut visse typer offentlig informasjon påsamiske språk. Utvalget foreslår en videreføringav plikten til å kunngjøre på samiske språk.

Når det gjelder oversettelse av lover og for-skrifter, mener utvalget at lover og forskrifter somsærskilt berører den enkeltes rettssikkerhet ellerpasientsikkerhet, skal oversettes til samiskespråk. Det samme skal gjelde lover og forskriftersom er av stor betydning for hele eller deler avden samiske befolkningen.

Utvalget foreslår at godkjennelsesmyndighetfor oversetting av lover til samiske språk skal leg-ges til Sametinget, men understreker at fagdepar-tementene har ansvar for å oversette lover og for-skrifter på sine ansvarsområder.

Rett til svar på samiske språk

Utvalget foreslår at offentlige organer i detsamiske språkområdet skal ha plikt til å besvarehenvendelser på det aktuelle samiske språket i tje-nestekretsen, både skriftlig og muntlig. Språkvita-liseringskommuner og storbykommuner med sær-lig ansvar for samiske språk kan benytte bruk tolki sin besvarelse. Kongen kan i forskrift gi nærmereregler om gjennomføringen av plikten til å gi svarpå samiske språk, herunder fastsette bestemtetelefon- og møtetider for personer som ønsker åkommunisere på det aktuelle samiske språket.

Justissektoren

Retten til å snakke samiske språk i justissektorenavhenger i dag av hvordan domstolene, politi- ogpåtalemyndighet, og Kriminalomsorgen er organi-sert. Utvalget mener det er behov for en lov-endring, slik at retten til å bruke samiske språk istørre grad knyttes til individ.


Domstolene

Utvalget mener det bør være en større rett til åbruke samiske språk i rettsvesenet enn det somgjelder etter dagens regler, som utelukkende gjel-der for domstoler med embetskrets som helt ellerdelvis inngår i forvaltningsområdet. Samtidig serutvalget at manglende juridisk terminologi påsamiske språk, mangel på kvalifiserte tolker, ogmangel på samiskspråklige dommere setter gren-ser for hvor langt rettighetene kan strekkes.Utvalget ønsker å fremheve betydningen av å iva-reta den enkeltes behov for å kunne uttrykke segpå det aktuelle samiske språket, og mener at ret-ten til å snakke samiske språk (avgi egen forkla-ring) under et rettsmøte skal gjelde hele landet. Ide tilfellene den aktuelle domstolen ikke besittersamiskkunnskaper innebærer bestemmelsen enrett til å kreve tolk eller oversetter.

Politi- og påtalemyndigheten

Når det gjelder politi- og påtalemyndighetene, harutvalget tatt i betraktning at avhør i dag er ment åskje «på stedet» for hendelsen. Utvalget menerdette vil kunne begrense muligheten for å bliavhørt på det aktuelle samiske språket. Utvalgetforeslår at retten til å snakke samiske språk underavhør skal gjelde i hele landet, og skal gjelde dertjenestehandlingen finner sted, herunder avhør påstedet. Dersom vedkommende tjenestepersonikke behersker det aktuelle samiske språket, inne-bærer dette at det må legges til rette for at ved-kommende kan la seg avhøre via fjerntolk.

Kriminalomsorgen og konfliktrådene

Utvalget foreslår at retten til å snakke samiskunder soning utvides til å gjelde fengsler her i lan-det. Det bør videre utpekes hvilke institusjonersom skal ha oppfølgingsansvar for samiske språk,slik at det er tilbud i rimelig nærhet av de domfel-tes bostedsområder. Utvalget foreslår at retten tilå snakke samisk under soning utvides til å gjeldefengsler også utenfor Troms og Finnmark, slik atsør- og lulesamisk språkbruk er inkludert.Språkrettighetene skal gjelde for friomsorgen ogfor konfliktrådene i språkområdet. Utvalgetmener at det kan være hensiktsmessig å gi Bodøsærlig ansvar for å tilrettelegge for lulesamiskspråkbruk, og Verdal fengsel særlig ansvar forsørsamisk språkbruk, og at Vadsø og Tromsøfengsel fortsatt skal ha ansvar for å tilretteleggefor nordsamisk språkbruk. I den grad det anses

som sikkerhetsmessig forsvarlig bør det ogsåkunne tilrettelegges for at samisktalende domfeltei landets øvrige fengsler kan søke om overføringav soning til fengslene med særlig ansvar forsamiske språk. De generelle språkrettighetenesom følger av rett til svar på samisk og informa-sjonsplikten skal også gjelde for friomsorgen ogfor konfliktrådene.

Helse- og omsorgssektoren

Utvalget er bekymret for at det er lite tilretteleg-ging for samisk språkbruk generelt, og særlig forsør- og lulesamisk språk- og kulturforståelse ihelse- og omsorgssektoren. Utvalget fremheverbehovet for å styrke kompetansen i samiske språkog samisk kultur, innen helse- og omsorgssekto-ren og særlig i den statlige barnevernstjenesten.

Utvalget foreslår å lovfeste en individuell retttil språk- og kulturtilpassede tjenester uavhengigav hvor vedkommende mottar tjenesten. Dettebetyr at pasient eller bruker har rett til å benyttedet aktuelle samiske språket i kontakt med helse-og omsorgspersonell i hele landet. Bestemmelsener særlig aktuell for personer som i liten gradbehersker norsk, når informasjon som skal gishar betydning for pasientsikkerheten, eller derdet er avgjørende at tjenesten er tilpasset samiskkultur. Den utvidede retten til å bli betjent påsamiske språk, altså rett til å velge å benyttesamisk uavhengig av kunnskaper i norsk, foreslårutvalget blir differensiert og knyttet til kommune-kategoriene. Retten vil gjelde for det aktuelle språ-ket som brukes i språkområdet i tjenestekretsen.

Utvalget foreslår å innføre mulighet for fjern-konsultasjon med samiskspråklige leger i kombi-nasjon med en veiledningsordning over telema-tikk for fastleger med samiske pasienter. Dette erførst og fremst rettet mot områder av Norge hvorsamiskspråklige fastleger ikke er tilgjengelig ipasientens kommune.

Utvalget foreslår utvidelse av de nasjonaleteamene ved Samisk nasjonalt kompetansesenter –psykisk helsevern og rus (SANKS) slik at det blirstørre fagteam ved hvert kontor i både lule-, ogsørsamisk område. Utvalget mener videre det børvurderes opprettelse av egne kontorer på Røros,Trondheim og Tromsø i samarbeid med helse-foretak i områdene.

Utvalget støtter opprettelsen av Samisk helse-park og anbefaler å videreutvikle Samisk helse-park som urfolkssenter, med tilbud innen spesia-listhelsetjeneste somatikk, psykisk helsevern ogrus.


Fortrinnsrett til ansettelse og permisjon med lønn

For at språkrettighetene skal fungere i praksis erdet nødvendig å øke andelen samisktalende medfagkompetanse innenfor samtlige sektorer. Utval-get foreslår blant annet at samiskspråklig kompe-tanse og/eller fortrinnsrett i større grad måbenyttes for stillingsansettelser, særlig i språkbe-varingskommunene, men også i offentlige orga-ner som retter seg mot den samiske befolkningen.Utvalget vil fremheve at krav til språkkunnskaperved tilsettinger i mange tilfeller både vil være sak-lig og nødvendig å stille, på linje med krav somstilles til norskkunnskaper for tilsvarende stillin-ger. Dette gjelder særlig i stillinger det det erbehov for å ha god språkforståelse av hensyn tilpersonsikkerhet eller hvor stillingen innebæreren viss kontakt med publikum. Utvalget vil ogsåfremheve at organene må utarbeide rekrutterings-og kompetanseplaner for økt ansettelse av samisk-språklige og at konkurransedyktig lønn er et aktu-elt virkemiddel. Andre stimuleringstiltak, som foreksempel stipend, permisjoner med lønn mv, børogså gis i den grad det er hensiktsmessig. Utval-get vil understreke at de som får slik permisjon,også bør kunne pålegges tjenesteplikt i organetetter endt permisjon.

Klage, tilsyn og ombud

Utvalget foreslår å videreføre dagens klageord-ning i sameloven. Utvalget mener imidlertid atetterlevelsen av språkreglene må styrkes vedbedre veiledning, samarbeid og dialog mellomulike instanser. Utvalget fremmer også forslag tilforbedringer, herunder gjennomføring av en til-synsordning for samelovens språkregler. Tilsyns-myndigheten skal ligge til Kommunal- og moder-niseringsdepartementet, men slik at Sametingetskal gi retningslinjer for tilsynsarbeidets innholdog prioriteringer. Utvalget mener det også erbehov for et samisk språkombud, som åremålsbe-skikkes av Kongen i statsråd etter innstilling fraSametinget.

Samisk i den kommunale forvaltningen

Utvalget har vurdert hvilke tiltak som må iverkset-tes for å øke bruken av samiske språk internt i for-valtningen, herunder i lokale og regionale poli-tiske organer. Utvalget foreslår at det innføres enplikt for språkbevaringskommuner til å innføre detaktuelle samiske språket som kommunalt admi-nistrasjonsspråk og som møtespråk, i tillegg tilnorsk i den kommunale forvaltning. I øvrige kom-

muner kan kommunestyret/bystyret bestemmeom samisk skal være likestilt med norsk i heleeller deler av den kommunale forvaltningen.

Tolking i offentlig sektor

Utvalgets forslag til differensierte rettigheter ogplikter i kommunekategoriene, og innføring avindividuelle språkrettigheter sett i sammenhengmed mangelen på personer med samisk språk-kompetanse i de ulike sektorene, medfører et øktbehov for bruk av tolketjenester. Utvalget menertilbudet må styrkes.

For å opprettholde reglene innenfor dagensforvaltningsområde foreslår utvalget at samisk-språkliges rett til tolk blir regulert i sameloven.Utvalgets forslag til økt bruk av samisk språk vilforutsette økt behov for tolking, som i praksisinnebærer at det må utvikles gode løsninger forfjerntolking.

Utvalget støtter i all hovedsak tolkeutvalgetsforslag om at tolkeautorisasjonen for samiskespråk skal inngå i den ordinære autorisasjonsord-ningen. Utvalget foreslår imidlertid at samisk-språkliges rett til tolk lovfestes i sameloven. Utval-get mener videre at Sametinget skal ha en rolle iutviklingen av autorisasjonsprøver for samiskespråk og foreslår at Sametinget utsteder bevillin-gen til tolker som har bestått autorisasjonsprøven.

Statistikk og registrering av samisk språkbruk

Manglende statistikk og opplysninger om denenkeltes språkbruk er et stort problem for plan-legging og iverksetting av samiske språktiltak.Utvalget foreslår derfor at registrering av samiskespråk skal lovfestes i folkeregisterloven. Utvalgetanbefaler at det også utvikles hensiktsmessigemetoder for å få frem pålitelig statistikk om antal-let samiskspråklige i Norge. Utvalget foreslår atSametinget sørger for å gjennomføre språkunder-søkelser som er sammenliknbare og viser språk-utvikling over tid.

Utvikling og bruk av de samiske språkene

Utvalget mener språkteknologi er en forutsetningfor at samiske språk skal kunne overleve sombruksspråk i et moderne samfunn. I samisk sam-menheng handler dette først og fremst om åkunne bruke samiske språk og samiske bokstaveri all IKT-sammenheng. Utvalget ønsker å frem-heve at samiske navn og stedsnavn må kunne skri-ves korrekt, og at dette også har en sikkerhets-messig betydning, særlig for nødetatene. For språ-


kenes fremtidige status er det svært viktig at pro-grammer, spill og applikasjoner finnes på samiskespråk, særlig for barn og unge. Utvalget mener detmå satses på teknologiske verktøy for fjernunder-visning og et nordisk samarbeid for utvikling avdigitale samiske læremidler. Utvalget mener dess-uten det må legges til rette for et større tilbud avsamisk medieinnhold, og at det er behov for etbredere tilbud på lulesamisk og sørsamisk.

Samiske stedsnavn og navn på kommuner

Utvalget mener samiske stedsnavn er viktige kul-turminner, som dessuten gir informasjon ogbidrar til synliggjøring av samiske språk. Det er etsærlig behov for å synliggjøre sørsamiske steds-navn og navn på reinbeitedistrikt. Det foreslåssnarlig oppstart av en innsats for å få satt oppsamiskspråklige skilt for de samiske språk, medoppstart i det sørsamiske området.

Utvalget foreslår at Statens kartverk skal værevedtaksmyndighet for samiske navn på tettstederog grender og at Sametinget skal være vedtaks-myndighet for navn på reinbeitedistrikt. Der flerestedsnavn på samme navneobjekt benyttes paral-lelt på skilt og lignende, skal rekkefølgen av nav-nene følge av det stedsnavnet som er eldst.

Utvalget foreslår å lovfeste at språkbevarings-kommuner og språkvitaliseringskommuner skal haoffisielle samiske kommunenavn. Utvalget fore-slår at samiske navn på storbykommunene med sær-lig ansvar for samiske språk og på fylkeskommu-ner innenfor de tradisjonelle samiske språkområ-dene.

Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag

I arbeidet med forslag til tiltak har utvalget tattutgangspunkt i det overordnede målet om åbevare og vitalisere sørsamisk, lulesamisk ognordsamisk språk. For å sikre fremtiden til desamiske språkene er det, etter utvalgets vurde-ring, helt nødvendig med økte ressurser til samiskspråkarbeid. Dette gjelder alle de samiske språ-kene, men det er særlig prekært for sørsamisk oglulesamisk. Bevilgning av tilstrekkelige midler erdermed en forpliktelse som statlige myndighetermå ta ansvar for. Samtidig har utvalget vært opp-tatt av å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse avmidler som allerede benyttes til samisk språkar-beid, og foreslår derfor også noen tiltak somhandler om organisering av språkarbeidet.

Utvalget har så langt de har sett det muligutredet økonomiske konsekvenser av forslag til

tiltak. Utvalget vil understreke at det for flere avtiltakene har vært utfordrende å utrede økono-miske og administrative konsekvenser, delvisgrunnet et mangelfullt statistikkgrunnlag. Utval-get vil derfor påpeke at det for flere av tiltakene erstor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, ogat disse tiltakene krever videre analyser og utred-ning for å beregne kostnadseffektene.

Det er en rekke tiltak utvalget mener må ansessom investeringer for at innsatsen for samiskespråk skal komme på et akseptabelt nivå. Dettegjelder eksempelvis skilting på samiske språk,oversettelser, teknologiske løsninger, utvikling avterminologi, samiske læremidler m.m. Dette er til-tak med nødvendige engangskostnader som vilvære større enn de årlige kostnadene på sikt.Utvalget mener derfor det må settes et ekstrafokus på å styrke de samiske språkene, og at detbør være særlig oppmerksomhet på dette detneste tiåret slik at innsatsen står i forhold til deforpliktelsene staten har for de samiske språkene.

Utvalget vil fremheve at et godt samiskspråk-lig barnehagetilbud med overgang til samisk-språklig skole er det viktigste enkelttiltaket forbevaring og vitalisering av de samiske språkene.Et velfungerende samisk barnehage- og skoletil-bud er således helt avgjørende for bevaring ogvitalisering av de samiske språkene. Kostnaderknyttet til en rekke av tiltakene, eksempelvis knyt-tet til samiskspråklig barnehage og opplæring, erforeløpig begrenset da det er relativt få brukere avdisse tjenestene.

Utvalget forutsetter at utvalgets forslag blirgjenstand for konsultasjoner og andre drøftingermellom Sametinget og statlige myndigheter.

2.2 Iktedimmie

Bijjieguvvie

Moenehtsen salkehtimmie golme bielieh åtna.Voestegistie Bielie I Moenehtsen barkoe (kapihtele1–5) akte bijjieguvvie vadtasåvva dejstie mah mea-tan moenehtsisnie, mandaate, barkoe, maadthvua-jnoe, dïejveseåtnoe jïh byjngetje salkehtimmieh.Bielie II Moenehtsen vuarjasjimmieh jïh raerie-stimmieh (kapihtele 6–20) duekiebïevnesh åtnamah leah vihkeles moenehtsen barkose, daaletjereakta mij lea vihkeles moenehtsen vuarjasjim-mide, moenehtsen vuarjasjimmieh, juvnehtim-mieh jïh raeriestimmieh råajvarimmide. BielesneIII Laakejarkelimmieh, reereles jïh ekonomeles kon-sekvensh (kapihtelh 21, 22 jïh 23) doh ekonomelesjïh reereles konsekvensh moenehtsen råajvarim-mieraeriestimmijste, moenehtsen laakeraeriestim-


mieh jïh mïerhkesjimmieh fïerhten nænnoestæm-man laakeraeriestimmesne.

Kapihtele 1 ållermaahta dejtie mah leah mea-tan moenehtsisnie, mandaatem jïh barkoem.Kapihtelisnie 2 akte iktedimmie moenehtsen bar-koste nöörjen, åarjel-, julev- jïh noerhtesaemiengïelesne. Kapihtelisnie 3 akte åehpiedehteme vad-tasåvva moenehtsen maadthvuajnoste. Kapihtelis-nie 4 moenehtsen byjngetje salkehtimmie daaroe-dehtemen bïjre, mij aktem histovrijes åehpiedeh-temem vadta daaroedehtemeprosesseste mij leavihkeles gïeletseahkan daan biejjien. Kapihtelisnie5 moenehtsen byjngetje salkehtimmie almetjerïek-teles dïedti bïjre mah leah vihkeles moenehtsenvuarjasjimmide jïh laakeraeriestimmide.

Kapihtele 6 aktem bijjieguvviem vadta saemiengïelijste goh seammavyörtegs jïh mïrrestalleldhgïelh. Kapihtele 7 aktem bijjieguvviem vadta daanbeajjetje öörnedimmien jïh dïedtejoekedimmienbijjelen Saemiedigkien jïh jeatjah byögkeles suer-kiej gaskem mah dïedtem utnieh saemien gïeliåvteste. Kapihtele 8 mubpesth jeahta jïh tjïelkestemoenehtsen raeriestimmieh mah leah åvtese bïe-jesovveme bieliereektehtsisnie akten orre öörne-dimmien bïjre gïeledajvigujmie jïh tjïeltekategoriji-gujmie.

Kapihtele 9 vihkelesvoetem digkede saemi-engïeleldh maanagïertijste, jïh moenehtse raerie-stimmiejgujmie båata mah tjïeltide dïedtem ved-tieh aktem saemiengïeleldh maanagïertefaalenas-sem vedtedh saemien maanide. Kapihtelisnie 10moenehtse saemienlïerehtimmiem maadthskuv-lesne jïh jåarhkeskuvlesne digkede, jïh jarkelim-mieraeriestimmiejgujmie båata daan beajjetje njo-elkedassine.

Kapihtelisnie 11 akte bijjieguvvie vadtasåvvadaaletje reakteste mij lea jarkoestimmien bïjre laa-kijste, mieriedimmijste, beagkoehtimmijste jïhgoerijste. Kapihtelisnie 12 moenehtse dam daa-letje reaktam vuarjesje mij lea reaktan bïjrevaestiedassem saemien gïeline åadtjodh.

Kapihtelisnie 13 moenehtse saemien gïeleåt-noem healsoe- jïh hoksesuerkesne digkede.Kapihtelisnie 14 moenehtse saemien gïeleåtnoemjustijsesuerkesne digkede. Kapihtelisnie 15 sae-mien gïeleåtnoem tjïelten reeremisnie digkede.Kapihtelisnie 16 moenehtse vuarjesje guktie daanbeajjetje öörnege vååksjedimmine dejstie saemiengïelenjoelkedassijste laakine jïh laejhtemegïete-dimmesne jåhta, jïh mejtie daerpies jarkelim-miejgujmie.

Kapihtelisnie 17 moenehtse vuarjesje guktietjïelth jïh jeatjah byögkeles dïenesjevedtijh maeh-tieh barkijh dåårrehtidh mej maahtoe saemiengïeline jïh saemien kultuvresne.

Kapihtelisnie 18 moenehtse evtiedimmiem jïhåtnoem saemien gïelijste digkede. Moenehtse tek-nologeles vuekieh digkede mah leah vihkeles sae-mien gïeli

Documents

NOU 2016: 18 - Regjeringen.noNOU 0 7 P R I N T MEDI A – 2 0 4 1 0 3 7 9 M IL J Ø M E R K ET T R Y K E R I Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk