Embed Size (px)
Citation preview
AnalysestabenAkershus fylkeskommune
26.02.20152015
NOTAT- 2Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal- og fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer
Det vises til møte den 26.02.2015 og møte den 17.11.14, med ønske om å få data for arbeidet med en ny kulturplan. Etter siste møte er notatet blitt oppdatert. Forskning om regional identitet viser at Akershus har en lav regional identitet, og at både den regionale og den kulturelle identiteten er sterkt knyttet til Oslo. Akershus har imidlertid noen særpreg som gir en egenidentitet. Fylket har særpreg som et familie og barne- og ungdoms-fylke, med delt identitet knyttet til arbeidssted og bosted, og et høyt utdannings- og inntektsnivå. Det er store forskjeller mellom både kommuner og fylkeskommuner i netto driftsutgifter til kultursektoren. Akershus fylkeskommune bruker minst blant fylkene av egne midler til kulturformål, men får en stor andel statlige midler til spillemidler og Den kulturelle skolesekken. Akershuskommunene ligger litt over lands-gjennomsnittet i andel av kommunens totale netto driftsutgifter til kultur, men det er store forskjeller mellom kommunene. Store investeringer i idrettsanlegg forklarer de meste av forskjellene, men også graden av bundne kostnader og frie disponible inntekter forklarer mye. I Telemarks-forskings kulturindeks for 2014 kommer Akershus best ut når det gjelder kunstnertettet og kinotilbud. Nesodden og Ski kommune er her med på å trekke fylket opp, for henholdsvis en høy kunstnertetthet og et godt kinotilbud.
Saksnr. 2014/25399-3
Innholdsfortegnelse:
1. Regional identitet og regional kultur 2
2. Akershusidentiteten...........................................................................................................3
Et barne- og familiefylke........................................................................................................3
Et pendler- eller omegnsfylke med forstadskommuner.........................................................6
Et velstandsfylke - som splitter akershusidentiteten i delregionale identiteter......................6
3. Bruken av kulturtilbud........................................................................................................9
Folk går mest på kino og konserter og mange kan spille et instrument................................9
4. Fylkeskommunale prioriteringer.......................................................................................11
Lav andel nettodriftsutgifter til kultursektoren – men stor andel spillemidler.......................11
Høy aktivitet innen Den kulturelle skolesekken...................................................................13
5. Kulturelle forskjeller og profiler mellom kommunene.......................................................14
Store forskjeller i netto driftsutgifter – investeringer i idrettsanlegg forklarer mest..............14
6. Sammenligninger av kulturaktiviteten i kommunene etter fylke.......................................18
Akershuskommunene kommer både godt og dårlig ut i sammenligninger.........................18
Norsk kulturindeks 2014 – ikke bare et spørsmål om resultat, men også om hvordan sette mål på noe...........................................................................................................................21
Kilder:..................................................................................................................................24
1
1. Regional identitet og regional kulturForskning om regional identitet og regional kultur har som regel tatt utgangspunkt i felles historiske-, språklige-, etniske- og kulturelle/sosiale fellestrekk, eller forskning knyttet til felles tilhørighet til sted, mennesker og miljø. I denne sammenheng blir spørsmålet om Akershus alene eller sammen med Oslo har en egen regional identitet og et særpreget kulturelt uttrykk forskjellig fra landet ellers?
I en landsomfattende spørreundersøkelse1 fra 1993 er andelen som oppgir å ha stor tilknytning til Akershus lavest av alle fylker (31 prosent mot 61 prosent i Finnmark og Vestfold). Generelt sett er fylkestilknytningen lavest på Østlandet. En forklaring kan være at Akershus kommer i «skyggen» fra storbyen Oslo, men også delingen av fylket med Oslo som geografisk midtpunkt kan forklare den lave regionale identiteten og tilhørigheten (Baldersheim, 2003).
I samme undersøkelse fra 1993 ble utvalget også spurt om tilknytning til ulike områder. De samme spørsmål ble også gjentatt i en annen undersøkelse i år 2000 (Din Mening, 2000)2. Det er stor overenstemmelse mellom svarene i undersøkelsene. Begge undersøkelser viser at det er nasjonen og lokalmiljøet som folk i sterkest grad identifiserer seg med. Identiteten til fylket viser seg å være lav, og lavere enn landsdelen.
Andel med størst tilknytning til ulike områder, to uavhengige undersøkelser med samme spørsmål, år 1993 og 2000
1993* 2000**Norge 81 82
Bygda/bydelen 65 66
Landsdelen 59 60
Kommunen 62 58
Fylket 49 46
Norden 39 50
Europa 33 42
Tettstedet i kommunen : 42Kilde: Baldersheim 2003, og oppdrag år 2000, se fotnote.* 1993-undersøkelsen var landsomfattende** 2000-undersøkelsen omfattet kun befolkningen i Hedmark og Møre og Romsdal
Om det kan være vanskelig på peke på en særegen regional kulturidentitet for fylket, vil det urbane, profesjonelle og institusjonelle preget som Oslo har ved å være landets kultur-hovedstad, også være med på å prege Akershus. De største og tyngste kulturinstitusjonene ligger her, og de fleste kunstnere i Norge bor og arbeider enten i Oslo eller i Akershus.
1 Et utvalg på 3820 personer. Gjennomført av Universitetet i Oslo ved Institutt for statsvitenskap ved Lawrence Rose.2 Spørsmålet som ble stilt var: «Jeg føler stor grad av tilhørighet til». Undersøkelse utført i et representativt utvalg av befolkningen i Hedmark og Møre og Romsdal på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunene i Hedmark og Kommunaldepartementet i år 2000. Utført av meningsmålingsinstituttet Din Mening.
2
Med fokus på regionalisering og utvikling av sterke og funksjonelle regioner er utgangs-punktet for forskningen om «regional identitet» blitt dreid mot hva som er felles bolig-, arbeidsmarkeds- og serviceregioner. Med en slik tilnærming vil regional identitet kunne måles objektivt gjennom blant annet pendlings- og handelsanalyser. Slike analyser viser at Oslo og sentrale deler av Akershus har en felles regional identitet gjennom å være en felles bolig-, arbeidsmarkeds- og serviceregion.
Georg Arnestad (2005) hevder at Norge mangler en regional kulturidentitet, og at årsaken til dette er at den regionale kulturen er for avhengig av statlig finansiering og de statlige kulturinstitusjoner i regionene: «Det norske institusjonaliserte kulturlivet, og særlig kunstlivet, har en grunnleggende tro på staten og en tilsvarende mistro til det regionale og det lokale nivået». Han mente unntak kan være regionale satsinger der kommuner og fylkeskommuner har vært viktige økonomiske støttespillere og fått med staten som medfinansiør.
Etter 2005 med det statlige «kulturløftet» som doblet de statlige bevilgningene fra 5 milliarder til om lag 10 milliarder i 2013, skjedde nettopp dette. Det regjeringsoppnevnte «Kultur-utvalget» skriver at fylkeskommunens kulturpolitiske rolle etter 2005 endret seg fra å være en iverksettingsagent for statlig kulturpolitikk til å bli en selvstendig aktør for en regionalisert nasjonal kulturpolitikk (NOU 2013:4). Både det lokale og det regionale kulturlivet har blomstret med kulturløftet, med økte bevilgninger til festivaler, idrettsanlegg og kulturhus. Men samtidig har bevilgningene til «den kulturelle grunnmuren» stagnert (folkebiblioteker, kulturskoler, fritidsklubber og det frivillige kulturlivet).
For fylkeskommunen som regional kulturaktør er det likevel en problemstilling at mye av de statlige kulturmidlene som går til fylkeskommunene, forutsetter delt finansiering fra fylkeskommunen og kommunene. Dette kan noen ganger gå på tvers av fylkeskommunes prioriteringer og redusere fylkeskommunens handlingsfrihet. Utvalget konkluderte derfor med at det er behov for dialog mellom Kulturdepartementet, fylkeskommunene og kommunene om den statlige ressursinnsatsen.
2. AkershusidentitetenDet kan være vanskelig å peke på en egen regional identitet, men enklere å peke på forskjeller mellom Akershus, Oslo og andre fylker som likevel preger og gir Akershus en identitet. Det kan være befolkningsstruktur, bosetting og arbeidsmarked, og sosioøkonomiske kjennetegn ved befolkningen.
Et barne- og familiefylkeAkershus og Oslo har en svært forskjellig alderssammensetning. Største gruppe i Akershus er aldersgruppen fra 40 – 44 år. I Oslo er største aldersgruppe 10 år yngre fra 30 – 34 år. Befolkningspyramidene under illustrerer forskjellene, og hvis de hadde blitt lagt oppå hverandre hadde befolkningspyramiden for fylkene passet perfekt sammen og gitt en normal og riktig form.
3
Befolkningspyramide for Akershus, folkemengde per 1.1.2014
Kilde: SSB
Befolkningspyramide for Oslo, folkemengde per 1.1.2014
Kilde: SSB
Ulikhetene i alderssammensetningen kan forklares slik. I tidlig voksen alder fra 20 år og oppover flytter akershusungdommen til Oslo for å ta høyere utdanning eller finne arbeid. I denne tidsperioden finner de en partner de får barn med. Før barna starter på skolen flytter de tilbake til Akershus. Det fødes derfor flere barn i Oslo enn i Akershus, og Akershus har flere skolestartere og barn og ungdom i grunnskole og videregående enn Oslo. I aldersgruppen fra 45 år og eldre er det derfor flere innbyggere i Akershus enn i Oslo. I gruppen 80 – 89 år er det også flere innbyggere i Akershus, men over 90 år er det en liten
4
overvekt for Oslo.
Folkemengde per 1.1.2014 etter aldersgrupper, for Akershus med regioner og OsloAlle alders-grupper 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år
80 år og eldre
Asker og Bærum 176 926 13 959 17 212 7 203 9 683 54 849 50 295 15 610 8 115 Follo 134 304 10 409 12 848 5 516 7 410 42 128 38 781 12 598 4 614 Nedre Romerike 168 542 12 794 15 543 6 722 8 779 56 609 47 206 15 318 5 571 Øvre Romerike 95 985 7 496 8 966 3 865 4 844 32 687 26 681 8 317 3 129 Akershus totalt 575 757 44 658 54 569 23 306 30 716 186 273 162 963 51 843 21 429 Oslo 634 463 51 877 45 071 17 062 23 587 280 954 149 853 44 142 21 917 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank
Når vi ser på den relative aldersfordelingen på regionnivå skiller den seg heller ikke ut fra hovedmønsteret mellom fylkene. Kun for andel 80 år og eldre er det regionale forskjeller. En stor andel eldre over 80 år i Bærum viser her en regional forskjell for Asker og Bærum sammenlignet med andre regioner i fylket og Oslo.
Andeler i de enkelte aldersgrupper av befolkningen i Akershus med regioner og Oslo, per 1.1.2014
0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år80 år og eldre
Sum andeler
Asker og Bærum 7,9 9,7 4,1 5,5 31,0 28,4 8,8 4,6 100Follo 7,8 9,6 4,1 5,5 31,4 28,9 9,4 3,4 100Nedre Romerike 7,6 9,2 4,0 5,2 33,6 28,0 9,1 3,3 100Øvre Romerike 7,8 9,3 4,0 5,0 34,1 27,8 8,7 3,3 100Akershus totalt 7,8 9,5 4,0 5,3 32,4 28,3 9,0 3,7 100Oslo 8,2 7,1 2,7 3,7 44,3 23,6 7,0 3,5 100Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank
Forskjeller i husholdningstyper mellom fylkene illustrerer tydelig at Akershus er et familie-fylke. Forskjellene utfyller også bildet av flyttemønsteret mellom Akershus og Oslo i et livsløp. Tabellen viser at Oslo har mange aleneboende, og Akershus færre enn gjennom-snittet for landet. Akershus har flere husholdninger med barn i alt enn gjennomsnittet for landet.
5
Personer i privathusholdninger i prosent etter husholdningstype, per 1.1.2013
Akershus Oslo Hele landet
Aleneboende 14,3 27,6 18,0
Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) i alt 53,0 43,4 48,5
Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 1 barn 18,9 16,9 17,6
Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 2 barn 24,1 17,5 20,1
Husholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 3 barn eller flere 10,0 8,9 10,8
Andre husholdninger i alt 32,7 29,0 33,6
Andre husholdninger 2 personer 21,4 21,7 22,7
Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,2 7,3 10,9Kilde: SSB 06081
Et pendler- eller omegnsfylke med forstadskommuner Akershus har i praksis en rolle eller identitet som er sterkt knyttet til Oslo. Dette kan måles bl.a. med at Oslo har et arbeidsmarkedsoverskudd og Akershus har et arbeidsmarkeds-underskudd. Akershus er det fylket i landet med størst andel sysselsatte med arbeidssted i annet fylke enn bostedsfylke. Antall pendlere fra Akershus til andre fylker har også økt mye over tid, men omfanget er totalt sett ikke så omfattende som pendlingen til Oslo. Det er også motstrøms pendling fra Oslo til Akershus. Men denne pendlingen er sterkt konsentrert til noen få kommuner. Disse kommunene er Bærum, Lørenskog, Asker og Skedsmo. Disse kommunene med Oslo utgjør nå selve kjerneområdet i en sterkt integrert funksjonell bo-, arbeids-, service- og tjenesteregion.
Sysselsatte etter dekningsgrad i eget fylke, arbeidssted og utpendling per 2011
Deknings-grad
Arbeider i eget fylke Pendler ut
Akershus 87,7 59,9 40,1
Buskerud 90,3 77,0 23,0
Aust-Agder 88,5 82,2 17,8
Oslo 132,1 82,7 17,3
Vestfold 89,8 83,3 16,7
Østfold 88,8 83,5 16,5
: : :
Nordland 97,3 93,9 6,1
Finnmark 98,5 94,2 5,8Kilde: SSB/Panda
Et velstandsfylke - som splitter akershusidentiteten i delregionale identiteterAkershus er samlet sett et velstandsfylke, som på sosiale og økonomiske indikatorer kommer bedre ut enn de fleste fylker i landet. I Sentios borgerundersøkelse fra 2012 ble spørsmålet «hvor tilfreds totalt sett er du med din kommune som en plass å bo og leve i» stilt. Fire av akershuskommunene var blant de fem med de mest tilfredse innbyggerne. Det viser at det er en god overenstemmelse mellom objektive fakta og egen opplevelse av å bo og leve i Akershus.
6
Hvor tilfreds totalt sett er du med din kommune som en plass å bo og leve i?Rangert etter grad av positiv tilbakemelding for perioden feb – aug 2012
Rang KommuneScore maks 100 Fylke
Snitt for kommunene (maks 100)
1. Bærum 87 Akershus 79 (*
2. Asker 86 Nord-Trøndelag 79
3. Ullensaker 83 Rogaland 78 (*
4. Kristiansand 82 Vest-Agder 78
5. Lørenskog 81 Sør-Trøndelag 76
6. Drammen 80 Sogn og Fjordane 76
7. Stavanger 79 Buskerud 76
8. Sandnes 78 Oslo 76
9. Gjøvik 77 Vestfold 75
10. Lillehammer 76 Troms 75Kilde: Sentio Reserch, *Signifikant høyere eller lavere
Utdanningsnivået er høyt og medianinntekten for husholdninger i Akershus er høyest av alle fylker i landet. Det er lite barnefattigdom, og færre registrerte arbeidsledige, uføre og sosialt hjelpetrengende enn gjennomsnittet for landet. Akershusbeboeren lever også i snitt et år lengre (for begge kjønn) enn gjennomsnittet for landet.
Det er imidlertid på dette området at akershusidentiteten må nyanseres, og at det blir mer riktig å snakke om regionale identiteter, som historisk er knyttet til den sosiale lagdelingen i Oslo, og dagens nærings- og infrastruktur. I denne analogien er Bærums identitet knyttet til Oslo vest, gjennom boligstrøkene som sømløst knytter seg til den delen av Oslo. Flytte-strømmene går samme vei, fra indre Oslo vest via ytre Oslo vest eller direkte til Bærum eller Asker. Tilsvarende går flyttestrømmen fra ytre Oslo Øst i hovedsak til Nedre Romerike, og fra ytre Oslo sør i stor grad til Follo (men ikke så entydig som for ytre Oslo vest og ytre Oslo øst) (Oslo kommune 2014).
Regionen Asker og Bærum består av to kommuner som har svært mye til felles, og som sammen har det høyeste utdannings- og inntektsnivået i fylket og landet, men også de størst forskjellene mellom husholdningene i inntektsnivå. Regionen har flere kunnskapsintensive arbeidsplasser enn andre regioner i fylket, og har over tid fått en enda klarere profil i denne retningen. Næringsstrukturen i Asker og Bærum er en svært viktig bakgrunnsfaktor for den sosioøkonomiske profilen og identitet for regionen.
Regionen Follo, er mer heterogen enn Asker og Bærum. Både utdannings- og inntektsnivået varierer mye mellom kommunene. Kommunene i Follo bærer i stor grad preg av å være forstadskommuner til Oslo, og jernbanen har i stor grad vært en felles nerve som har bidratt til tett bosetting langs linjen og en tilrettelegging for å bo i Follo og arbeide i Oslo. På Nesodden har båtforbindelsen til Oslo kanskje knyttet kommunen kommunikasjonsmessig tettere til Oslo, enn til resten av Follo.
Nedre Romerike er den regionen i Akershus som har forandret seg mest - gjennom en sterk befolkningsvekst de siste år, og som også forventes å få en sterk befolkningsvekst framover. Allerede i år 2020 forventes det å bo flere personer i denne regionen enn i Asker og Bærum.
7
Nedre Romerike skiller seg fra de andre delregionene med å ha en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), se figur.
Øvre Romerike (med unntak for Gjerdrum) framstår som en mer homogen region, og som et motstykke til Asker og Bærum. Regionen har hatt en identitet knyttet til landbruk. Med etablering av hovedflyplass på Gardemoen har næringsstrukturen endret seg med en stor andel sysselsatte innen transport og logistikk og mange innen overnattings- og servicevirksomhet (Oslo Economics, 2014). Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn.
Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner 2011-2013
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
8
Tabellen over sysselsatte etter næring og arbeidssted viser at Asker og Bærum har en sterk næringsprofil innen teknisk tjenesteyting, mens Follo har dette innen varehandel og motorvognreparasjoner, Nedre Romerike innen helse- og sosialtjenester og varehandel, mens Øvre Romerike har en sterk næringsprofil innen transport og lagring, jordbruk, og overnatting. Oslo har på sin side som hovedstad en sterk næringsprofil innen offentlig administrasjon og tjenesteyting.
Andel sysselsatte etter næring (SN2007) og arbeidssted, 2013
Asker og Bærum Follo
Nedre Romerike
Øvre Romerike Akershus Oslo
Jordbruk, skogbruk og fiske 0,4 1,1 0,9 2,3 1,0 0,1Bergverksdrift og utvinning 3,6 0,0 0,2 0,0 1,4 0,2Industri 5,6 3,6 6,3 4,6 5,2 3,5Elektrisitet, vann og renovasjon 0,4 0,6 1,0 0,5 0,6 1,0Bygge- og anleggsvirksomhet 5,8 7,6 8,0 7,4 7,0 6,2Varehandel, motorvognreparasjoner 16,4 26,2 21,4 16,5 19,7 13,4Transport og lagring 3,5 5,2 7,6 20,0 7,5 5,0Overnattings- og serveringsvirksomhet 2,6 2,3 2,6 5,6 3,0 3,8Informasjon og kommunikasjon 11,4 2,4 1,5 0,7 5,2 8,5Finansiering og forsikring 2,8 0,5 0,6 0,5 1,4 4,4Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 12,5 6,1 5,0 2,9 7,7 10,1Forretningsmessig tjenesteyting 5,2 4,2 5,8 5,5 5,2 7,4Off.adm., forsvar, sosialforsikring 3,5 5,1 5,7 6,9 4,9 8,7Undervisning 5,7 10,5 7,0 6,8 7,2 6,4Helse- og sosialtjenester 17,1 20,1 23,3 16,9 19,3 14,6Personlig tjenesteyting 3,0 3,7 3,0 2,4 3,0 6,2Uoppgitt 0,6 0,7 0,5 0,6 0,6 0,6Alle næringer 100 100 100 100 100 100Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank
3. Bruken av kulturtilbud
Folk går mest på kino og konserter og mange kan spille et instrumentTallene i tabellen nedenfor er data fra en nasjonal undersøkelse som SSB gjennomfører hvert fjerde år. Tabellen viser at kino og konserter er de kulturtilbud flest har benyttet. I tidsperioden 1991 – 2012 har også andelen som i løpet av et år har vært på kino og/eller konserter økt. Det har også blitt flere som har vært på ballett- eller danseforestillinger, selv om dette sammen med opera eller operette er kulturtilbud som få benytter seg av. Andelen som har vært på teater, musikal eller revy har gått litt ned fra 2008 – 2012.
Generelt er det kvinner og personer med høy utdanning og inntekt som er de hyppigste brukerne av ulike kulturtilbud, særlig av teater, ballett- og danseforestillinger, kunstutstillinger, bibliotek og tros- og livssynsmøter. Menn er i større grad enn kvinner tilskuer på idrettsarrangement. Begge kjønn går i like stor grad på kino, kulturfestivaler, museer, konserter og opera eller operette (SSB, Kulturbarometeret 2012).
Ut i fra Akershus sin sosiale profil kan det antas at kommuner med høyest inntekts- og utdanningsnivå også har flere brukere av ulike kulturtilbud som teater, ballett- og
9
danseforestillinger og kunstutstillinger.
Andel personer i alderen 9 – 79 år som har brukt forskjellige kulturtilbud siste 12 måneder1991 1994 1997 2000 2004 2008 2012
Kinobesøk 58 61 60 65 68 70 67Vært på konsert1 48 55 57 58 61 62 61
Vært tilskuer på idrettsarrangement 57 59 54 57 55 56 55
Vært på folkebibliotek 49 51 52 52 54 51 49
Vært på teater, musikal eller revy 44 45 44 50 49 53 45
Vært på museum 41 45 44 45 42 43 41Vært på billedkunstutstilling eller utstilling av kunsthåndverk 41 44 43 44 42 42 38Tros- eller livssynsmøte2 .. 39 39 41 40 39 34
Vært på kulturfestival .. .. .. .. 28 32 31
Vært på ballett- eller danseforestilling 8 9 8 11 12 13 14
Vært på opera eller operette 5 5 6 6 5 7 8Kilde: SSB, Kultur- og mediebruksundersøkelsene. 1) Spørsmål om konserter er slått sammen til ett tema i 2008. Tidligere tall er justert i forhold til det. 2) Omfatter ikke besøk i forbindelse med dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse.
Barn og ungdom er hyppigere brukere, og av flere kulturtilbud enn andre aldersgrupper. Men de største endringene de siste 20 år har skjedd i den eldre aldersgruppen fra 67 – 79 år. Mens 10 prosent i denne aldersgruppen var på kino i 1991, var andelen 32 prosent i 2012. For teater/musikal/ revy var endringen i samme tidsperiode fra 23 til 39 prosent, og for konserter fra 31 til 48 prosent. Aldersgruppen fra 67 – 79 år er for øvrig de som i størst grad går på kunstutstillinger og opera/operetteforestillinger (SSB, Kulturbarometeret 2012).
For kommunene er det en like viktig oppgave å legge til rette for egendeltakelse i ulike kulturaktiviteter som å vise kunst og kultur (jf kulturlova). SSBs kulturbarometer viser at over en tredel (37 prosent) kan spille et instrument, men kun en tredel av dem som kan spille spiller regelmessig. Likevel har dobbelt så mange (14 prosent) i forhold til de som er med i kor eller orkester (7 prosent), i løpet av siste to år opptrådt offentlig med sang eller musikk. Det er få (kun 2 – 3 prosent) som er medlem av amatørteatervirksomhet, filmklubber, eller kunstforeninger.
10
Deltakelse i ulike kulturaktiviteter i prosent etter aktivitet, 1991 - 20121991 1994 1997 2000 2004 2008 2012
Kan spille instrument 37 39 35 36 36 35 37
Medlem av idrettslag 36 35 35 33 31 32 30
Deltatt på idrettsarrangement siste 2 år 27 28 30 32 29 30 29
Opptrådt offentlig med sang/musikk siste 2 år 15 16 13 15 13 15 14
Spiller instrument regelmessig 13 13 11 11 13 12 11
Driver med billedkunst/kunsthåndtverk 15 14 12 12 12 11 11
Medlem av bokklubb 20 22 .. 21 21 17 10
Med i kor/orkester el. lign. 9 9 8 8 8 9 7
Driver med organisert dans .. .. .. .. 4 4 4
Medlem av kunstforening 5 5 4 5 4 5 3
Medlem av filmklubb 1 2 2 2 2 3 2
Medlem av amatørteater/revygruppe 2 2 2 2 3 2 2
Stilt ut billedkunst/kunsthåndtverk siste 2 år 2 2 2 2 2 2 2
Abonnerer på teater 1 1 1 1 1 1 1
Abonnerer på konsert 1 1 0 1 1 1 1
Opptrådt offentlig med teater/revygruppe siste 2 år 1 1 1 1 1 1 1
Abonnerer på opera 1 0 0 0 0 0 0Kilde: SSB, tabell 05301
4. Fylkeskommunale prioriteringer
Lav andel nettodriftsutgifter til kultursektoren – men stor andel spillemidler I regnskapsrapporteringen til Statistisk sentralbyrå SSB om fylkeskommunenes driftsutgifter til kultursektoren inngår bibliotek, museer, kunstformidling, kunstproduksjon, idrett og andre kulturaktiviteter. Fylkeskommunenes driftsutgifter til kulturminnevern og folkehelse kommer i tillegg til denne oversikten. Akershus brukte 68 kr pr innbygger til kulturminnevern, mot 42 kr pr innbygger i landet samlet i 2013. I tilskudd til frivillige kulturorganisasjoner bevilget Akershus fylkeskommune i 2013 20,5 mill. kr.
Det er store forskjeller mellom hva fylkeskommunene rapporter for de fleste delområdene, men særlig for idrett og andre kulturaktiviteter. I rapportering skal ikke statlige midler inngå. I SSBs veiledning til regnskapsrapporteringen skal det under kategorien idrett (funksjon 775) inngå administrative utgifter til saksbehandling og forvaltning av spillemidler, drift og vedlikehold av idretts- og friluftsanlegg, og drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. Under andre kulturaktiviteter (funksjon 790) skal det inngå administrative utgifter til utadrettet arbeid mot kommunene, utgifter til samfunnshus og lokaler for kunst og kulturformidling, støtte til lokal mediavirksomhet, tilskudd til voksenopplæring i regi av studieforbund og tilskudd til frivillige organisasjoner som ikke hører inn under andre funksjoner. Utgifter til regionalt folkehelsearbeid inngår i funksjon 480 Diverse fellesutgifter, men det er ikke mulig å skille ut eksakt hva fylkeskommunene bruker på folkehelseområdet.
Tabellen viser at Akershus bruker minst til kulturformål i prosent av samlede netto driftsutgifter og i kroner per innbygger av fylkeskommunene. Når det sammenlignes «i kroner per innbygger» vil fylker med færre innbyggere som regel komme bedre ut enn fylker med
11
mange innbyggere som Akershus. Men sammenligninger mellom fylkene «i prosent av samlede netto driftsutgifter» vil mer korrekt uttrykke fylkets utgiftsbehov og de gjeldende politiske prioriteringer. Siden Akershus har flest elever i videregående opplæring av alle fylker (også Oslo kommune), og svært store investeringsbehov og utgifter innen samferdsel, blir andelen av budsjettet fylket bruker til disse formålene større enn gjennomsnittet for landet3.
Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede nettodriftsutgifter (konsern), og netto driftsutgifter for de enkelte ansvarsområder i kroner pr innbygger (konsern), rangert etter nettodriftsutgifter i kr per innbygger, 2013
I prosent av samlede netto driftsutgift
I kroner per innbygger
Bibliotek per innbygger i kroner
Museer per innbygger i kroner
Kunst-formidling per innbygger i kroner
Kunst-produksjon per innbygger i kroner
Idrett per innbygger i kroner
Andre kultur-aktiviteter per innbygger i kroner
Oslo kommune 3,9 : : :
Sør-Trøndelag fk 4,6 523 32 90 130 1 218 51
Troms fk 3 492 61 79 68 204 57 23
Sogn og Fjordane fk 2,5 474 63 132 87 95 -55 153
Aust-Agder fk 4,2 441 49 117 82 35 103 55
Nordland fk 2,7 434 60 91 93 36 -4 157
Finnmark fk 2,5 422 117 61 0 161 32 50
Hedmark fk 3,8 404 24 90 154 2 85 49
Nord-Trøndelag fk 2,4 352 54 141 180 2 -84 59
Landet uten Oslo 2,6 296 33 84 81 23 23 52
Hordaland fk 2,7 285 16 95 77 0 33 65
Oppland fk 2,5 279 36 67 37 65 8 66
Vestfold fk 3,1 265 33 126 36 7 -7 69
Landet 1,6 260 29 73 71 20 20 46
Møre og Romsdal fk 1,9 255 38 97 135 -1 -23 10
Rogaland fk 2,7 253 6 81 71 9 0 86
Østfold fk 2,7 250 21 82 56 39 31 22
Buskerud fk 2,5 231 39 79 55 1 23 35
Telemark fk 2 205 37 56 48 12 23 29
Vest-Agder fk 1,8 192 21 75 159 0 -60 -3
Akershus fk 1,4 128 27 39 45 8 -5 16Kilde: SSB, tabell 07795
Regnskapstallene for Akershus fylkeskommune 2013 viser at det totalt ble brukt 146,9 mill. kr til kultur, frivillighet og folkehelse. Det var økning på 8,2 prosent fra året før. 55,2 mill. kr av det totale kulturbudsjettet gikk til ulike kulturformål, og 47,5 mill. kr til kulturminneformål.
3 Andel netto driftsutgifter til videregående opplæring og samferdsel av samlede netto driftsutgifter, er til videregående 33,7 % for landet men 61,4 % for Akershus, og til samferdsel 20,8 % for landet, men 25,3 % for Akershus for år 2013. (Kilde: SSB, KOSTRA, tab 06942, og tab 07792 Konsern).
12
Andel av midler til kultur, frivillighet og folkehelse, regnskapstall, Akershus fylkeskommune 2013
Kilde: Akershus fylkeskommunes årsrapport 2013
Når statlige midler tas med endres profilen over midler og ressurser til ulike kulturformål som fylkeskommunen forvalter innen dette området. Fordelingen på de ulike formål blir her endret på grunn av at spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og statlige midler til den kulturelle skolesekken er tatt med.
Andel av midler til ulike formål, inkludert både egne og statlige midlertil kultursektoren, 2013
Kilde: Akershus fylkeskommune, årsrapport for 2013
Høy aktivitet innen «Den kulturelle skolesekken» Innen kulturproduksjon og formidling er det en stor og bred kunstnerisk aktivitet i Akershus. Tabellen nedenfor viser aktivitet innen Den kulturelle skolesekken, med en svært høy produksjon og antall forestillinger på mange kunst- og kulturområder.
13
Forestillinger og tiltak innen Den kulturelle skolesekken i Akershus, 2013År
Grunn- skole
Videre- gående
Grunn-skole
Videre-gående
Grunn-skole
Videre-gående
Antall produksjoner 24 5 30 8 37 4Antall arrangement 950 33 999 54 1110 32Antall produksjoner 25 4 20 5 20 7Antall arrangement 525 29 1559 96 405 47Antall produksjoner 13 5 15 5 18 5Antall arrangement 282 19 438 51 578 28Antall produksjoner 20 6 22 5 22 8Antall arrangement 333 32 362 51 428 62Antall produksjoner 10 4 14 4 14 6Antall arrangement 298 93 288 78 253 122Antall produksjoner 32 4 26 7 19 8Antall arrangement 654 33 403 60 298 95
Film
Kulturarv
Litteratur
2011 2012 2013
Musikk
Visuell kunst
Scenekunst
Kilde: Akershus fylkeskommune, tabellbank
Den kulturelle skolesekken er først og fremst rettet mot elever i grunnskolen. Antall arrangement over tid har økt for musikk, scenekunst og film. Samtidig ser vi at antall produksjoner har økt mest innen musikk. For visuell kunst var det et toppår i 2012 med rundt tre ganger så mange arrangement, som året før og året etter. Litteratur har hatt en nedgang i antall arrangementer de siste tre år, men kulturarv har en jevn produksjon og omtrent like mange arrangementer hvert år.
5. Kulturelle forskjeller og profiler mellom kommunene
Store forskjeller i netto driftsutgifter – investeringer i idrettsanlegg forklarer mestTabellen nedenfor er rangert etter netto driftsutgifter til kultursektoren av kommunens totale netto driftsutgifter. I tabellen vises også andel netto driftsutgifter av kommunens totale nettodriftsutgifter til kultursektoren fordelt etter de ulike aktivitetsområdene innen sektoren.
Lørenskog er den kommunen i Akershus som bruker mest til kultur av kommunens totale netto driftsutgifter, mens Asker er den som bruker mest i kroner per innbygger. De tre kommunene som bruker mest i kroner per innbygger, bruker over dobbelt så mye som de tre kommunene som bruker minst i kroner per innbygger.
Forskjellen mellom de kommunene i Akershus som har høye nettodriftsutgifter og de med lave nettodriftsutgifter kan i hovedtrekk forklares med høyere utgifter til kommunale idrettsbygg og anlegg. I snitt bruker kommunene i Akershus mye mer til idrettsbygg og anlegg enn gjennomsnittet for kommunene i landet.
14
Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene i kultursektoren (konsern) i prosent, rangert 2013A
v komm
unens totale netto driftsutgifter
Per innbygger i kroner
Aktivitets-tilbud
barn og unge (F 231)
Folkebibliotek (F370)
Kino (F 373)
Museer (F 375)
Kunst-form
idling (F 377)
Idrett (F 380)
Kultur- og m
usikk-skoler (F 383)
Andre kultur-
aktiviteter (F 385)
Kom
munale
idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)
Kom
munale
kulturbygg (F386)
Lørenskog 4,7 2094 10,6 11,4 0,7 1,3 0,1 12,3 10,6 7,7 31,4 14,0
Asker 4,6 2359 5,9 14,0 0,0 2,7 0,3 8,3 10,5 11,5 31,5 15,2
Bærum 4,5 2249 8,3 13,8 0,0 0,2 5,9 6,3 11,1 8,1 39,1 7,2
Oppegård 4,3 1957 15,6 15,5 -0,1 0,4 0,1 17,6 14,5 8,3 18,2 9,9
Nesodden 4,1 1793 14,7 14,3 0,0 0,2 0,1 1,0 21,9 11,2 26,9 9,8
Skedsmo 4,1 1796 13,4 11,1 0,0 0,7 3,1 1,4 10,8 7,5 31,7 20,3
Frogn 4,0 1730 12,9 13,2 -0,2 1,0 4,8 6,3 17,8 12,4 26,7 5,0
Oslo kommune 3,9 2169 19,9 13,9 0,0 7,2 -0,6 1,5 3,4 16,9 35,1 2,7Vestby 3,8 1554 10,1 14,9 0,0 1,1 0,4 6,2 19,0 9,2 31,5 7,5
Ullensaker 3,7 1547 20,5 13,3 -4,6 3,5 5,2 5,6 15,6 4,0 30,1 6,8
Ås 3,6 1613 10,2 18,4 0,1 0,1 0,5 -0,7 24,4 5,3 20,2 21,5
Ski 3,5 1563 10,0 21,7 0,0 0,0 0,0 2,4 11,7 7,4 41,0 5,9
Eidsvoll 3,5 1590 5,9 14,5 0,0 3,6 0,0 5,5 15,5 13,1 30,0 11,9
Nes 3,2 1377 18,6 14,7 -0,6 2,9 0,4 19,3 15,8 18,9 0,2 9,8
Rælingen 2,9 1192 10,4 12,3 0,0 0,3 0,5 3,5 15,1 12,2 36,9 8,7
Sørum 2,8 1297 19,2 18,6 0,0 7,7 0,0 9,9 20,2 19,7 2,3 2,4
Enebakk 2,8 1228 14,8 18,8 0,0 0,9 0,1 24,0 26,6 8,3 6,2 0,3
Nannestad 2,8 1187 20,6 24,7 -0,1 2,2 2,8 1,9 21,6 5,6 18,3 2,3
Gjerdrum 2,6 1315 17,6 19,9 -0,1 0,0 0,0 1,6 26,1 21,8 4,6 8,3
Nittedal 2,5 1138 9,0 11,2 0,0 0,6 0,8 24,8 15,4 7,2 27,6 3,4
Aurskog-Høland 2,3 996 14,7 23,2 0,3 5,5 3,2 22,2 23,6 7,2 0,0 0,0
Fet 2,2 923 4,0 14,9 0,0 -0,1 0,0 3,0 35,1 17,0 12,8 13,4
Hurdal 1,6 824 9,7 16,3 2,4 1,8 0,0 12,0 31,6 19,1 0,6 6,5
Akershus 3,9 1780 10,9 14,5 -0,2 1,3 2,4 7,7 14,1 9,4 29,6 10,3
Landet 3,7 1921 10,3 14,2 0,4 4,0 4,8 9,6 13,6 12,5 21,8 8,9
Landet uten Oslo 3,7 1886 8,7 14,2 0,5 3,5 5,7 11,0 15,3 11,8 19,6 9,9Kilde: SSB, tabell 06936Merknad: Aktivitetstilbud til barn og unge (F231) gjelder tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, drift av fritidsklubber og andre typer aktivitetshus for barn og unge i kommunal regi. Idrett (F380) gjelder støtte til lag og organisasjoner som er medlem av Norges idrettsforbund. Andre kulturaktiviteter (F385) gjelder støtte til andre lag eller organisasjoner.
Utgifter til drift av kommunale idrettsbygg og anlegg tar i gjennomsnitt 30 prosent av budsjettet for kommunene. I gjennomsnitt for landet (utenom Oslo) brukes 20 prosent av budsjettet til dette formålet. Nest største kostnad er bibliotekene, og deretter de kommunale kultur- og musikkskolene. Innen kulturbudsjettet utgjør kino, museer og kunstformidling en svært liten del andel av kommunens netto driftsutgifter. Det kan antas at de fleste av kommunene i Akershus har privatisert denne oppgaven, siden driftsutgiftene er lik null4.
4 Hvis kinodriften hadde vært organisert i et kommunalt foretak, ville det ha kommet med i konsernregnskapet. Det kan derfor antas at kinodriften i de fleste akershus kommunene er privatisert.
15
Fordeling av netto driftsutgifter til kulturformål, akershuskommunene samlet per 2013
Kilde: SSB tabell 06936
Folkebibliotekene er en relativ stor post på kommunenes kulturbudsjett. Det er samsvar mellom de kommuner som har høye netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger og høye utlånstall per innbygger fra folkebibliotekene. Dette gjelder f eks Nesodden, Asker, Bærum, Oppegård og Ski.
16
Antall utlån fra folkebibliotek per innbygger etter kommune, 2013
Utlån alle medier fra folke-bibliotek per innbygger
Bokutlån fra folke-bibliotek per innbygger i alt
Barne-litteratur, antall bokutlån per innbygger 0-13 år
Voksen-litteratur, bokutlån per innbygger 14 år og over
Utlån, andre media i alt fra folke-bibliotek per innbygger
Vestby 3,5 2,4 6,3 1,5 1,1Ski 5,4 3,7 11,7 1,8 1,6Ås 4 2,5 9,2 1 1,5Frogn 4 2,8 7,9 1,7 1,2Nesodden 7,9 4,2 12,7 2,3 3,7Oppegård 5,7 4 10,9 2,5 1,6Bærum 5,8 3,9 9,2 2,7 1,8Asker 6,8 4,3 9,2 3,2 2,5Aurskog-Høland 3,2 2,3 6,1 1,6 0,9Sørum 3,8 2,9 8,6 1,5 0,9Fet 2,4 1,7 4,4 1,2 0,7Rælingen 2,1 1,6 3,7 1,1 0,5Enebakk 3,2 2,1 5,5 1,2 1,2Lørenskog 4,5 3,3 9,4 2 1,2Skedsmo 4,8 3,3 10,1 1,8 1,5Nittedal 3,7 2,6 7,7 1,3 1,2Gjerdrum 2,6 2 6,6 0,9 0,6Ullensaker 3,6 2,7 7,8 1,4 0,8Nes (Ak.) 3,5 2,5 7,7 1,5 1Eidsvoll 3,5 2,3 5,8 1,5 1,2Nannestad 3,3 2,4 5,7 1,7 0,9Hurdal 2,1 1,5 2,6 1,3 0,5Akershus 4,8 3,2 8,6 2 1,5Oslo kommune 4,4 3,1 9,2 1,9 1,3Landet 4,7 3,3 9,6 2 1,4Kilde: SSB, tabell 06936, og Akershus fylkeskommune tabellbank
Musikk- og kulturskoler utgjør også en stor andel av kommunenes driftsutgifter til kulturformål. I Ås, Gjerdrum, Fet og Rælingen er det over 20 prosent av barna i grunnskolealder som undervises i kommunale musikk- og kulturskoler. De samme kommunene har i tillegg mange barn og unge på venteliste. For Akershus totalt undervises en litt mindre andel barn og unge enn i landet totalt.
17
Andel barn i grunnskolealder (6 – 15 år) på kommunale musikk- og kulturskoler rangert etter andel som undervises, 2013
Andel som undervises
Andel på venteliste
Ås 28,5 14,2Gjerdrum 24,3 9,6Fet 22,4 8,0Rælingen 20,1 10,0Enebakk 18,7 1,1Oppegård 17,8 1,5Frogn 15,3 3,7Nannestad 15,0 8,6Nesodden 14,8 7,6Vestby 14,7 10,7Asker 13,7 4,3Hurdal 13,6 0,0Skedsmo 12,2 4,0Eidsvoll 12,1 0,8Aurskog-Høland 10,8 0,6Ullensaker 10,7 0,9Sørum 10,6 4,7Nittedal 10,5 0,5Nes (Ak.) 10,5 4,1Lørenskog 10,0 0,9Ski 9,2 5,4Bærum 8,5 4,3Akershus 12,7Oslo 9,1 2,4Landet 14,8Landet uten Oslo 15,5Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank
6. Sammenligninger av kulturaktiviteten i kommunene etter fylke
Akershuskommunene kommer både godt og dårlig ut i sammenligningerI motsetning til de fleste av kommunenes oppgaver som er detaljstyrt både med krav til oppgaveinnhold og oppgavegjennomføring, er kultursektoren i liten grad statlig styrt gjennom lov og forskrifter. I kommuner med stor grad av bundne inntekter og lave frie disponible midler, må lovpålagte oppgaver prioriteres før kulturoppgaver.
Å måle eller sammenligne kommuner på kulturområdet, og i hvilken grad de er effektive tjenesteprodusenter av kulturtilbud blir dermed vanskeligere å få et helhetsgrep på enn for andre kommunale oppgaver.
En vanlig måte å sammenligne kommuner og fylker er å se på andel av nettodriftsutgifter til kulturformål av de totale nettodriftsutgifter. I en slik sammenligning kommer akershus kommunene samlet godt ut, med den 6-7 høyeste andelen nettodriftsutgifter til kulturformål av de totale nettodriftsutgiftene. Men hvis kommunene rangeres samlet per fylke etter netto driftsutgifter per innbygger i kroner, faller Akershus til en 14. plass.
18
Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene (konsern) i prosent, rangert etter fylke 2013A
v komm
unens totale netto driftsutgifter
Per innbygger i kroner
Aktivitets-tilbud
barn og unge (F 231)
Folkebibliotek (F370)
Kino (F 373)
Museer (F 375)
Kunst-form
idling (F 377)
Idrett (F 380)
Kom
munale
idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)
Kultur- og m
usikk-skoler (F 383)
Andre kultur-
aktiviteter (F 385)
Kom
munale
kulturbygg (F386)
1. Rogaland 4,6 2327 9,1 11,0 0,3 3,9 7,5 11,4 21,8 13,6 12,7 8,7
2. Finnmark 4,5 2802 8,2 15,4 2,1 5,0 1,3 11,4 20,2 13,4 8,7 14,3
3. Vest-Agder 4,2 2147 8,9 13,6 0,9 5,9 14,1 7,6 13,4 11,3 11,9 12,5
4. Telemark 4,1 2230 7,3 14,4 1,0 2,7 3,3 12,8 16,5 16,3 19,0 6,9
5. Sør-Trøndelag 4,0 1957 10,5 11,5 0,1 3,1 9,1 13,7 19,4 17,6 8,9 6,1
6. Akershus 3,9 1780 10,9 14,5 -0,2 1,3 2,4 7,7 29,6 14,1 9,4 10,3
7. Oslo 3,9 2169 19,9 13,9 0,0 7,2 -0,6 1,5 35,1 3,4 16,9 2,7
8. Hordaland 3,8 1875 9,1 13,3 0,2 4,9 10,7 11,7 18,9 14,5 7,9 8,6
9. Oppland 3,7 1977 7,4 16,5 -0,2 3,0 1,8 19,9 12,1 17,1 12,6 9,7
10. Troms 3,7 2010 9,8 14,0 -3,7 3,8 8,5 12,0 19,4 16,7 7,7 11,7
11. Aust-Agder 3,6 1856 6,0 14,3 0,9 5,5 2,3 9,2 16,2 12,1 17,9 15,5
12. Nord-Trøndelag 3,5 1855 8,0 14,9 6,4 1,6 3,0 10,3 16,9 19,4 13,7 5,9
13. Buskerud 3,4 1644 8,3 16,5 1,2 3,2 2,0 10,4 16,1 13,9 16,3 12,1
14. Nordland 3,4 1951 8,5 13,9 0,8 4,8 3,8 9,8 17,9 17,6 15,3 7,7
15. Sogn og Fjordane 3,3 1912 5,2 17,9 1,3 1,6 3,2 11,5 15,2 20,9 12,6 10,8
16. Hedmark 3,2 1658 10,1 17,3 0,7 1,6 4,1 14,0 14,0 18,0 8,9 11,3
17. Vestfold 3,2 1467 7,1 18,2 -0,1 4,3 6,5 11,0 18,3 11,9 9,6 13,1
18. Møre og Romsdal 3,2 1672 5,1 14,8 1,0 2,8 3,8 8,5 19,2 22,4 11,1 11,4
19. Østfold 3,1 1485 8,9 14,9 0,3 3,9 3,3 7,6 23,3 10,0 16,6 11,1Kilde: SSB, tabell 06936Merknad: Aktivitetstilbud til barn og unge (F231) gjelder tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, drift av fritidsklubber og andre typer aktivitetshus for barn og unge i kommunal regi. Idrett (F380) gjelder støtte til lag og organisasjoner som er medlem av Norges idrettsforbund. Andre kulturaktiviteter (F385) gjelder støtte til andre lag eller organisasjoner.
På kommunalt nivå kan det på mange måter bli feil å sammenligne alle kommuner med hverandre, siden det er store forskjeller i befolkningsstørrelse og inntektsnivå mellom kommunene. SSB har derfor delt kommunene inn i KOSTRA-grupper etter forskjeller i folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Ved å sammenligne kommuner innen samme KOSTRA-gruppe, blir sammenligningen mindre påvirket av ytre rammebetingelser (Langøren og Aaberge, 2011).
I tabellen nedenfor er akershuskommunene inndelt i KOSTRA-grupper og sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i den respektive gruppen. Hurdal er i KOSTRA-gruppe 1, som er kommuner med få innbyggere og med lave frie disponible inntekter. Sammenlignet med andre kommuner i tilsvarende situasjon er andelen til kultur av kommunens totale nettodriftsutgifter om lag det halve av snittet i denne gruppen. Mye kan kanskje forklares ved at kommunen har lave kostnader knyttet til investeringer i idrettsanlegg.
I KOSTRA-gruppe 7, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter, kommer to kommuner i Akershus bedre ut enn snittet for denne gruppen. Det er Nesodden og Eidsvoll. I KOSTRA-gruppe 8, som er
19
mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter, er det kun Gjerdrum som ligger vesentlig lavere enn snittet.
Andel netto driftsutgifter til kultursektoren (konsern) av kommunenes totale netto driftsutgifter, og andel netto driftsutgifter for de enkelte aktivitetsområdene i kultursektoren (konsern) i prosent for 2013, etter KOSTRA-grupper A
v komm
unens totale netto driftsutgifter
Per innbygger i kroner
Aktivitets-tilbud
barn og unge (F 231)
Folkebibliotek (F370)
Kino (F 373)
Museer (F 375)
Kunst-form
idling (F 377)
Idrett (F 380)
Kultur- og m
usikk-skoler (F 383)
Andre kultur-
aktiviteter (F 385)
Kom
munale
idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)
Kom
munale
kulturbygg (F386)
Kostragruppe 1:Gjennomnsitt 3,1 1677 6,8 16 0,8 2,4 1,2 12 16,1 18,8 17,3 8,6
Hurdal 1,6 824 9,7 16,3 2,4 1,8 0,0 12,0 31,6 19,1 0,6 6,5
Kostragruppe 7:Gjennomsnitt 3,2 1482 11,2 15,2 0,7 2,4 1,9 9,2 19,1 17,6 12,6 9,9Nesodden 4,1 1793 14,7 14,3 0,0 0,2 0,1 1,0 21,9 11,2 26,9 9,8
Aurskog-Høland 2,3 996 14,7 23,2 0,3 5,5 3,2 22,2 23,6 7,2 0,0 0,0
Fet 2,2 923 4,0 14,9 0,0 -0,1 0,0 3,0 35,1 17,0 12,8 13,4
Eidsvoll 3,5 1590 5,9 14,5 0,0 3,6 0,0 5,5 15,5 13,1 30,0 11,9
Nes 3,2 1377 18,6 14,7 -0,6 2,9 0,4 19,3 15,8 18,9 0,2 9,8
Rælingen 2,9 1192 10,4 12,3 0,0 0,3 0,5 3,5 15,1 12,2 36,9 8,7
Sørum 2,8 1297 19,2 18,6 0,0 7,7 0,0 9,9 20,2 19,7 2,3 2,4
Enebakk 2,8 1228 14,8 18,8 0,0 0,9 0,1 24,0 26,6 8,3 6,2 0,3
Nannestad 2,8 1187 20,6 24,7 -0,1 2,2 2,8 1,9 21,6 5,6 18,3 2,3
Kostragruppe 8:Gjennomsnitt 3,3 1591 8,9 16,3 1,7 2,2 3,2 8,9 18,8 17,7 10,4 12,0Vestby 3,8 1554 10,1 14,9 0,0 1,1 0,4 6,2 19,0 9,2 31,5 7,5
Ås 3,6 1613 10,2 18,4 0,1 0,1 0,5 -0,7 24,4 5,3 20,2 21,5
Frogn 4,0 1730 12,9 13,2 -0,2 1,0 4,8 6,3 17,8 12,4 26,7 5,0
Gjerdrum 2,6 1315 17,6 19,9 -0,1 0,0 0,0 1,6 26,1 21,8 4,6 8,3
Kostragruppe 13:Gjennomsnitt 3,8 1819 9,2 13,9 -0,4 3,2 6,2 11 22,1 12,6 11 11Ski 3,5 1563 10,0 21,7 0,0 0,0 0,0 2,4 11,7 7,4 41,0 5,9
Oppegård 4,3 1957 15,6 15,5 -0,1 0,4 0,1 17,6 14,5 8,3 18,2 9,9
Asker 4,6 2359 5,9 14,0 0,0 2,7 0,3 8,3 10,5 11,5 31,5 15,2
Bærum 4,5 2249 8,3 13,8 0,0 0,2 5,9 6,3 11,1 8,1 39,1 7,2
Lørenskog 4,7 2094 10,6 11,4 0,7 1,3 0,1 12,3 10,6 7,7 31,4 14,0
Nittedal 2,5 1138 9,0 11,2 0,0 0,6 0,8 24,8 15,4 7,2 27,6 3,4
Skedsmo 4,1 1796 13,4 11,1 0,0 0,7 3,1 1,4 10,8 7,5 31,7 20,3
Ullensaker 3,7 1547 20,5 13,3 -4,6 3,5 5,2 5,6 15,6 4,0 30,1 6,8Kilde: SSB, tabell 06936KOSTRA-gruppe 1: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter.KOSTRA-gruppe 7: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og lave frie disponible inntekter.KOSTRA-gruppe 8: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og middels frie disponible inntekter.KOSTRA-gruppe 13: Store kommuner utenom de fire største byene.
20
I KOSTRA-gruppe 13, som er store kommuner utenom de fire største byene, er det kun Nittedal som ligger vesentlig lavere enn snittet. De kommunene i Akershus som har høyest andel netto driftsutgifter både i forhold til kommunens totale nettodriftsutgifter og i kroner per innbygger ligger i denne KOSTRA-gruppen. En slik sammenligning av kommuner innen samme KOSTRA-gruppe gir dermed mer mening enn en sammenligning som ikke tar hensyn til demografiske og økonomiske rammebetingelser.
Norsk kulturindeks 2014 – ikke bare et spørsmål om resultat, men også om hvordan sette mål på noeNorsk kulturindeks utarbeides av Telemarksforsking. Kulturindeksen har totalt 10 kategorier og 32 indikatorer. Indikatorene er vektet.
Indeksen gir bl.a. informasjon om andelen av befolkningen som er profesjonelle kunstnere (her medlem av en kunstnerorganisasjon), og kunstnermangfold (definert som hvor mange medlemmer fra ulike kunstnerorganisasjoner som er bosatt i kommunen). Akershus var i 2014 nest beste fylke i landet på dette området. Blant de 20 beste kommunene er Nesodden (1), Asker (5) og Bærum (20).
Akershus kommer også godt ut i forhold til antall kinoforestillinger og kinobesøk totalt per innbygger. Ski kommune er her beste kommune i landet, med Skedsmo som femte beste. For bibliotekbesøk og utlån per innbygger kommer Nesodden ut som 13 beste kommune. Akershus kommer dårlig ut i forhold til museumsbesøk, konserter og scenekunst.
Telemarksforsking tar utgangpunkt i tall per innbygger i kommunen. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger i kommunen. Småkommuner vil ha smådriftsfordeler og smådriftsulemper, ved å ha mindre ressurser til et mangfold av tilbud, men sannsynligvis god oppslutning om de tilbud de har. Store kommuner med romsligere økonomi vil ha stordriftsfordeler ved å kunne tilby et større mangfold av kulturtilbud, men befolkningen vil dermed også spre seg på flere aktiviteter.
Når kulturtilbud måles i antall besøk per innbygger i kommunen, vil småkommuner komme veldig godt ut, hvis de har klart å etablere et kulturprodukt i kommunen som trekker til seg tilreisende fra andre kommuner. Eksempler på dette er småkommunene Træna kommune og Vang kommune som topper målingen for konsertbesøk pr innbygger i landet med henholdsvis Trænafestivalen og Vinjerock. Begge arrangementer trekker folk fra hele landet til to kommuner med få innbyggere.
Noen av indikatorene vil være mer verdinøytrale for kommunestørrelse når de går på individuelle handlinger, slik som f eks totalt utlån fra bibliotek delt på antall innbyggere. På dette området kommer Akershus på en ellevte plass.
Samlet kommer kommunene i Sør-Trøndelag best ut i Telemarkforskings kulturindeks. Oslo er nest best, og akershuskommunene kommer samlet på en femtende plass. Rangeringen i Norsk kulturindeks er som vi ser ikke i overenstemmelse med andel nettodriftsutgifter til kultursektoren av kommunens samlede nettodriftsutgifter eller nettodriftsutgifter i kroner pr innbygger. I denne oversikten kom rogalandkommunene best ut - med Sør-Trøndelag på en femte plass.
21
Kommunenes samlede score totalt per fylke i Norsk kulturindeks 2014, rangert med 2013 tall i kursiv med parantes.
FYLKE Sør-Trøndelag 4 (4 4 (4 4 (2 3 (2 1 (1 2 (2 5 (4 10 (12 2 (6 6 (4 1 (1
Oslo 1 (1 1 (1 1 (1 1 (1 3 (4 15 (17 1 (1 9 (19 5 (4 10 (9 2 (3
Troms 6 (6 3 (5 8 (7 3 (2 3 (3 7 (6 2 (2 12 (9 3 (3 18 (11 3 (2
Hordaland 3 (3 5 (3 3 (5 2 (6 8 (7 13 (11 4 (3 19 (18 1 (4 8 (6 4 (4
Telemark 5 (5 7 (8 12 (10 5 (5 7 (8 9 (12 3 (9 2 (3 14 (9 9 (12 5 (6
Vest-Agder 9 (8 6 (6 8 (11 7 (2 6 (5 1 (1 6 (5 8 (10 12 (1 16 (17 6 (4
Finnmark 14 (13 2 (2 2 (3 15 (12 11 (9 16 (15 7 (6 5 (6 4 (15 15 (18 7 (10
Oppland 7 (9 8 (7 5 (6 12 (10 18 (18 4 (10 15 (13 12 (4 8 (8 3 (5 8 (8
Nord-Trøndelag 17 (15 12 (13 8 (8 8 (12 13 (13 6 (5 14 (8 3 (5 10 (1 2 (3 9 (7
Sogn og Fjordane 18 (18 11 (12 14 (17 11 (7 15 (17 10 (8 9 (12 1 (1 5 (11 4 (7 10 (12
Nordland 15 (17 9 (9 6 (3 9 (9 16 (15 19 (18 10 (10 4 (2 11 (11 1 (1 11 (9
Hedmark 11 (11 12 (10 13 (12 12 (11 19 (19 7 (6 12 (11 7 (13 5 (7 7 (8 12 (11
Vestfold 8 (7 16 (15 14 (15 10 (17 2 (2 4 (4 13 (15 17 (15 17 (17 12 (10 13 (14
Rogaland 12 (12 10 (11 7 (9 15 (15 9 (12 2 (3 8 (7 18 (17 15 (14 17 (15 13 (13
Akershus 2 (2 14 (18 19 (18 19 (19 5 (6 11 (13 17 (18 11 (7 16 (13 14 (14 15 (16Aust-Agder 16 (16 15 (14 17 (16 6 (8 14 (11 11 (9 18 (16 16 (11 12 (10 11 (13 16 (15
Møre og Romsdal 19 (19 16 (19 11 (14 17 (16 17 (16 18 (18 11 (14 6 (8 18 (19 5 (2 17 (17
Buskerud 10 (10 19 (17 16 (12 14 (14 12 (14 14 (14 16 (17 15 (14 19 (17 13 (16 18 (17
Østfold 13 (14 16 (16 18 (18 18 (18 10 (10 16 (16 19 (19 14 (15 9 (16 19 (19 19 (19
SCENE-KUNST
KULTUR-SK. + DKS
SENTR. TILD.
FRI- VILLIG-
HET TOTALKUNST-
NEREKULTUR-
ARB MUSEUMKON-
SERTER KINOBIBLIO-
TEK
Kilde: Telemarksforsking, Norsk kulturindeks 2014
Et av de områdene Akershus skåret høyt på var kunstnertetthet. Figuren og tabellen under viser andel av befolkningen (20-66 år) i kommunen, som er ansatt i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet. Dette er ikke den samme indikatoren som Telemarkforskning har brukt for kunstnertetthet og kulturarbeidere, men tabellen utfyller og forsterker det bildet som Telemarkforskning gir. Tabellen nedenfor viser at Nesodden også for ansatte i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet har en svært stor andel innbyggere, større enn Oslo som har nest flest kulturarbeidere i landet jf. Norsk kulturindeks.
I både figuren og tabellen under og i Telemarkforskning sin delindikator for kulturarbeidere, er kulturarbeidere registret etter arbeidssted. Siden de fleste kulturarbeidere på Nesodden kan antas å ha sitt arbeidssted i Oslo, slik arbeidstakere flest i Akershus, er det Oslo som med dette kommer ekstra heldig ut. Med en registrering av kulturarbeidere etter bosted ville akershuskommunene samlet ha kommet mye bedre ut en den 14 plassen fylket fikk i 2014, men ikke bedre enn Oslo.
22
Andel av befolkningen (20-66 år) i kommunen, som er sysselsatt i kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (SN2007), per 1.1.2013
Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbanken
Per 1.1.2013 var det 1 785 ansatte i Akershus som i næringsstatistikken er registrert innen kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet. I Oslo var antallet 6 505. I perioden 2008 – 2013 har det vært en sterk vekst i antall ansatte innen denne næringen. Veksten har vært like sterk i både Akershus og Oslo. Innen Akershus sterkest på Nedre Romerike.
Antall ansatte innen kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (SN2007) i Oslo og Akershus fra 2008 – 2013, og vekst i antall ansatte i perioden 2008 - 2013
År AkerhusAsker og Bærum Follo
Nedre Romerike
Øvre Romerike Oslo
2008 740 307 211 142 80 26942009 889 345 252 202 90 31682010 1039 397 299 229 114 35632011 1091 444 295 234 118 37282012 1677 634 503 383 157 61292013 1785 694 544 386 161 6505
Vekst 2008 - 2013 i prosent 141,2 126,1 157,8 171,8 101,3 141,5Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbanken
På mange måter illustrerer dette at den kulturelle identiteten til Akershus er knyttet til Oslo, og at hovedstadsområdet Oslo og Akershus er en felles kulturregion.
23
Kilder:Audun Langørgen, Rolf Aaberge (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008, Rapport 2011/8, SSB (http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201108/rapp_201108.pdf) og http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/3.gruppering-av-kommuner-og-fylkeskommuner
Baldersheim, Harald (2003): Det regionpolitiske regimet i omforming i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 2003 Vol.19 (03), side.276-307.
Bård Kleppe og Gunn Kristin Aasen Leikvoll: Norsk kulturindeks 2014, TF-notat nr 43/2014.
Georg Arnestad (2005): «Sterke regioner – sett ut i frå et identitets- og kulturperspektiv», i Jon P Knutsen (red): Sterke regioner – forskning og reform, Fagbokforlaget 2005.
NOU 2013:4: Kulturutredningen 2014.
Oslo Economics (2004): Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling, En vurdering av lokale og regionale virkninger av landets hovedflyplass, OE-rapport 2014-19.
Oslo kommune 2014: Barneflyttinger – fra vugge til ransel, i oslospeilet, nr 2 desember 2014.
Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken.
24
