FYR-SAMLING

JANUAR 2013

LÆREPLANREVISJON OG

LESEFORSTÅELSE

Program onsdag 23.01.:

10.00 – 11.00: Læreplanrevisjonen.

Gjennomgang ved Ingrid

11.15 – 12.00: Henning Fjørtoft:

Rammeverk for grunnleggende

ferdigheter.

Kommentarer til læreplanrevisjon og

læreplanforståelse.

12.00 – 13.00: Diskusjon om vesentlige

punkt i læreplanrevisjonen i grupper.

13:00 – 14.00: Lunsj

14.00- 16:00: Henning Fjørtoft: Å

arbeide i litteraturlaboratoriet.

Leseforståelse og metakognisjon i

norskfaget

16:00 – 17.00: Plenum. Hva ønsker vi å

kommentere i høringsuttalelsen fra

FYR?

20.00: Skrivesenteret spanderer middag

på Grand Café.

Program torsdag 24.01.:

09.00 – 10.00: Publisering av

undervisningsopplegg

09.00-13.00: Skriving i grupper og plenum:

Høringsuttalelse til læreplanrevisjon.

Eksamensordning på yrkesfaglige

programområder.

13.00 – 14.00: Lunsj og avslutning.

VI har møterommet til klokka er 15.00.

Hvis noen har en ekstra time til rådighet,

kan vi bruke den til å ferdigstille og

finpusse høringsuttalelse.

SKRIVING I REVIDERT LÆREPLAN I NORSK

Formålsteksten

Tatt ut:

Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til

deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv.

Endret:

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette

for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og

lærer å lese og skrive både bokmål og nynorsk.

Nytt:

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et

bevisst forhold til språklige uttrykk og lære å lese og skrive både

bokmål og nynorsk.

Hvorfor er det behov for

tydeligere læreplaner?

Høringsbrev om endringer i læreplaner LK06

Evalueringen av Kunnskapsløftet viser «at

det varierer hvor godt integrert arbeidet

med de grunnleggende ferdighetene er i

skolehverdagen».

«I delrapport 2 konkluderte vi med at

intensjonen med grunnleggende ferdigheter

ikke var blitt godt nok kommunisert, og at

kravet om å endre praksis derfor ikke ble

oppfattet som særlig meningsfylt.»

Delrapport 3:

Underveis, men i svært ulikt tempo

Frøydis Hertzberg: Arbeid med grunnleggende ferdigheter

Beskrivelse av oppdraget:

Departementet vurderer at det er behov for å gjennomgå

sentrale læreplaner slik at det legges til rette for god

progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende

ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. Departementet

ønsker derfor at læreplanrevideringen skal omfatte alle de

fem grunnleggende ferdighetene; å kunne lese, skrive,

uttrykke seg muntlig, regne og digitale ferdigheter i

læreplanene for norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk

og engelsk.

EN KLAR BESTILLING,

OPPDRAGSBREV 42-10:

«GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER»

Et uheldig begrep i en literacy-reform?

«Selve begrepet «grunnleggende ferdigheter»

betyr ikke at det handler om ferdigheter på et

elementært nivå, men om ferdigheter som er

grunnleggende og nødvendige redskaper for

læring og utvikling i alle fag på alle trinn, og også

i arbeid og samfunnsliv.»

Høringsbrev om endringer i læreplaner LK06

RAMMEVERKET

«Rammeverket definerer de fem ferdighetene,

skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen i

hver av dem på fem nivåer, uavhengig av fag.

Rammeverket ble fastsatt av departementet i januar

2012 og har vært et verktøy for læreplangruppene i

arbeidet med å tydeliggjøre ferdighetene.»

Høringsbrev om endringer i læreplaner LK06

GRUNNLEGGENDE SKRIVEFERDIGHETER Ferdighetsområder i å kunne skrive:

• Planlegge og bearbeide innebærer å kunne ta i bruk ulike strategier og

kilder som forberedelse til skriving, og å være i stand til å revidere tekster

på bakgrunn av egen vurdering og andres tilbakemeldinger.

• Å utforme innebærer å kunne beherske og ta i bruk rettskriving,

grammatikk, setningsoppbygging og tekstbinding på papir og skjerm

sammen med andre uttrykksmidler som bilder, figurer og symboler på en

hensiktsmessig måte.

• Kommunisere innebærer å kunne uttrykke meninger, drøfte

problemstillinger, dele kunnskap og erfaringer gjennom å tilpasse egne

tekster til mottaker, innhold og formål.

• Reflektere og vurdere innebærer å bruke skriving som redskap for å kunne

følge med på og å utvikle bevissthet om egen læring.

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Utdanningsdirektoratet 2012

Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide

Å bearbeide tekster betyr:

Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger

Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger

Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved

dem

Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem

Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

Grunnleggende ferdigheter:

EN INTEGRERT DEL AV KOMPETANSEN I FAGET

«I de innledende tekstene om grunnleggende ferdigheter er det

føyd til en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles.

Hensikten med tilføyelsen er å synliggjøre hvordan de

grunnleggende ferdighetene i faget skal bidra til å utvikle

elevenes kompetanse i faget, og hvordan ferdigheten er en

integrert del av kompetansen på ulike nivåer. Endringen skal

bidra til å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene som

redskap for læring gjennom hele det 13-årige løpet.»

Høringsbrev om endringer i læreplaner LK06

Naturfag: Bærekraftig utvikling

• argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra

til bærekraftig forbruksmønster

Naturfag: Bioteknologi

• sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på

bruken av en aktuell type bioteknologi

Norsk: Skriftlig kommunikasjon

• gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne

argumenterende tekster

Harmonisering av læreplanene i

NORSK OG NATURFAG Vg1:

Forslag til reviderte læreplaner

Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk

ENDRINGAR I LÆREPLANEN I NORSK

«Forslaga har som mål å tydeleggjere dei grunnleggjande

ferdigheitene i norskfaget, styrkje skrivekompetansen i

hovudmålet, sikre godt samsvar mellom vurderingsordningane

og kompetansemåla, og skape ein meir realistisk og handterbar

læreplan ut frå dei rammene faget har.»

«Sjølv om det viktigaste formålet med revisjonen er ei meir

systematisk utvikling av dei grunnleggjande språkferdigheitene,

legg departementet vekt på at den reviderte læreplanen skal ha

ein god balanse mellom språklæring og kultur-/

kunnskapsinnhald.»

Høringsutkast 05.12.2012

NORSK: Formål med faget • kulturforståelse

• kommunikasjon

• dannelse og identitetsutvikling

• perspektiv på teksthistorien

• det historiske og det samtidige

• det nasjonale og det globale

• det språklige mangfoldet

«Samtidig er norskfaget et redskapsfag som skal utvikle elevenes

språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte

har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et

mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i

alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst, og

bidra til å utvikle gode læringsstrategier.»

Å kunne skrive i norsk er å ytre seg på en hensiktsmessig måte

og kommunisere med andre ved å bruke skriftspråket. Det er

også en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på og en

metode for å lære. Å skrive tekster i et bredt utvalg sjangere

på skjerm og papir er et spesielt norskfaglig ansvar. Det

innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide

tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av

skriftlige ferdigheter i norskfaget innebærer å arbeide

systematisk med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og

ulike skrivestrategier for å bli i stand til å skrive stadig mer

komplekse tekster. Det innebærer videre å kunne uttrykke seg

med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og

sidemål, men det er forventet at elevene har et større og mer

presist ordtilfang og behersker formverket noe bedre på

hovedmålet enn på sidemålet.

PROGRESJON I KOMPETANSEMÅL:

Etter 2.årstrinn: Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre

rammer for skriving

Etter 4.årstrinn :Skrive enkle, fortellende, beskrivende og reflekterende tekster

inspirert av eksempeltekster

Etter 7.årstrinn: Bruke sjangertrekk fra sakprosatekster og skjønnlitterære

tekster i egen skriving og tilpasse egne tekster til mottaker

Etter 10.årstrinn: Skrive tekster tilpasset mottaker og formål i et bredt utvalg

sjangere etter mønster fra eksempeltekster og andre rammer for skriving

Etter Vg1: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget

utdanningsprogram etter mønster fra ulike mønstertekster

Eksplisitt skriveopplæring?

Skriving etter VG2 Yrkesfag:

• gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive

egne argumenterende tekster

• skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset

eget utdanningsprogram etter mønster fra ulike

eksempeltekster

• tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i

skole, samfunn og arbeidsliv

• skrive kreative tekster med bruk av ulike språklige

virkemidler

• bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster

• mestre språklige formkrav og uttrykksmåter på hovedmålet

• vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier

• innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i

arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og

opphavsrett.

Omdiskuterte skrivemål:

Etter Vg2:

• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig

argumentasjon

• skrive kreative tekster, litterære tolkninger og resonnerende

tekster, med utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie

Kommentarer:

«…med fokus» er en uheldig uttrykksmåte

Er ikke alle tekster «kreative»?

Essay er tatt ut på Vg2. Det er en god sjanger å bruke når elevene

skal skrive om «det norske» og om «kulturmøter og

kulturkonflikter».

Å bearbeide tekster

Etter Vg1 skal elevene kunne

• vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier

Spørsmål:

På Vg2 og Vg3 fins det ingen kompetansemål som sier

noe om å bearbeide tekster

FORMELLE SPRÅKFERDIGHETER:

Etter 4.årstrinn:

• strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og

avslutning

• variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving

Etter 7.årstrinn:

• mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster

med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting

Etter 10.årstrinn:

• uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk,

ortografi og tekstbinding på hovedmålet

• uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre de fleste

sentrale regler i formverket på sidemålet.

HOVUDMÅL / SIDEMÅL:

«I brev til Utdanningsdirektoratet 8.februar 2912 presiserer

departementet at kompetansemåla skal tydeleggjere den

språkkompetansen elevane skal oppnå i hovudmål og

sidemål.»

«Eit av dei viktigaste måla med revisjonsarbeidet er å

styrkje skrivekompetansen i hovudmålet for alle elevane.»

«…formålet med opplæringa i hovudmålet er å styrkje den

språklege tryggleiken og identiteten til elevane. Formålet med

opplæringa i sidemålet er å styrkje språkforståinga til elevane

og gi dei eit grunnlag for å meistre begge målformene i

samfunnsliv og yrkesliv.

Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk

INTENSJON OM Å STYRKE LESING PÅ SIDEMÅLET:

Etter 2.årstrinn: lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale

om dem

Etter 4.årstrinn: lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk

med sammenheng og forståelse

Etter 7.årstrinn:

• lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på

bokmål og nynorsk, og reflektere over form og innhold i teksten

• beskrive hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra

grammatikk og tekstkunnskap, og sammenligne tekster på

bokmål og nynorsk

Etter 10.årstrinn:

• lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere på

bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

• bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og

bokmål.

AMBISJONER FOR SLUTTKOMPETANSE I

HOVEDMÅL OG SIDEMÅL:

• uttrykke seg med et presist og variert ordforråd og

mestre de språklige formkravene på hovedmålet

• uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og god

språkføring, og mestre sentrale formkrav på

sidemålet (flyttes evt. til Vg2)

• skrive litterære tolkninger, drøftinger og utgreiinger,

informative og kreative tekster

• skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet

Vurdering i faget: «Ein sentral del av oppdraget om å revidere læreplanen i norsk er å

gjennomgå sluttvurderingsordningane.»

Tre alternative hovudmodellar:

Alternativ 1: Vidareføring av dei gjeldande sluttvurderingsordningane

Alternativ 2: To standpunktkarakterar

Ein eksamensdag, med både hovud- og sidemål etter 10.klasse

• Alternativ 2.1.: Ein eksamensdag, med både hovud- og sidemål

etter Vg2

• Alternativ 2.2.: To eksamensdagar, ein i hovudmål og ein i sidemål

Alternativ 3: Éin standpunktkarakter

Éin dags skriftlig hovudmål etter 10.klasse

Eksamen i skriftlig sidemål etter Vg2 (éin standpunktkarakter i norsk

etter Vg2)

Eksamen i skriftlig hovudmål etter VG3

(Høyringsbrev om endringar i læreplanen i norsk)

Grunngiving for å foreslå færre standpunktkarakterer

• «…det å skaffe karaktergrunnlag i tre parallelle disiplinar kvart

halvår blir overordna omsyn»

• «I prinsippet er det òg dei same kompetansemåla som ligg til

grunn for tre ulike karakteruttrykk i gjeldande læreplan…»

«Ei ordning med éin felles standpunktkarakter

(alternativ 3) vil understreke at skriftleg og munnleg

kompetanse er nært knytt saman i opplæringa. Elevane

arbeider parallelt med munnleg og skriftleg aktivitet,

både som reiskap for forståing og som grunnlag for

eigen tekstproduksjon. Mange moderne tekstar har

dessutan både munnlege og skriftlege element.»

(Høyringsbrev om endringar i læreplanen i norsk)

Alternativ 3 : obligatorisk eksamen i skriftlig sidemål

etter Vg2

Styrking av skriveopplæringa?

• Progresjon i skriveopplæringa på videregående?

• Skrive mindre komplekse oppgavetyper (kompetansemål

Vg2)?

• Skrive kortere tekster -> større mulighet for eksplisitt

skriveopplæring?

• Helhetlig syn på faget og grunnleggende ferdigheter?

Forutsetter hensiktsmessige eksamensoppgaver.

Grunnleggende ferdigheter som redskap i opplæringa

for helhetlig kompetanse i alle fag.

KOMPETANSEMÅL

LESE

LYTTE

SKRIVE

SAMTALE

IMPLEMENTERING

En påminnelse om evalueringsrapportene:

• «Kunnskapsløftet – tung bør å bære» (2009, 2010)

• «Underveis, men i svært ulikt tempo» (2011)

• «På de samme stier som før» (2012)

«Når vi konkluderer med at punktet om grunnleggende

ferdigheter ikke er godt nok kommunisert ned til

skolenivå, kan det være fordi det utdanningspolitiske

byråkratiet faktisk sitter inne med en forståelse som

ligger nærmere det instrumentelle ferdighetsbegrepet

enn med DeSeCos kompetansebegrep. Selve uttrykket

”grunnleggende ferdigheter” legger også opp til en slik

forståelse; det så å si ber om å bli tolket som noe man

helst bør ha gjort seg ferdig med på barnetrinnet (jf. det

engelske uttrykket ”basic writing”, som dekker

elementær rettskriving og tegnsetting).»

Hertzberg, fra «Underveis, men i svært ulikt tempo»:

Oppdragsbrev 42 – 10:

3) Implementering

Departementet legger vekt på at det skal legges til rette

for at de reviderte læreplanene implementeres med best

mulig effekt og med et tydelig fokus på grunnleggende

ferdigheter. Direktoratet bes legge fram forslag til en

samlet implementeringsplan med forslag til tiltak som

kan omfatte veiledningsmateriell, inkl. nettbaserte

veiledninger til læreplaner, kompetanseheving og evt.

andre tiltak. Implementeringsplanen skal omfatte

tidsrammer og forslag til milepæler for de ulike

tiltakene.

Vurderingsordninger – tre hovedmodeller

– Alternativ 1 – tre karakterer, som i dag

– Alternativ 2 – to karakterer

– Alternativ 3 – én karakter

Høringsuttalelsene fra skolene vil ha avgjørende

innflytelse på hvordan vurderingsordningene blir. KD vil

ha et alternativ som virker samlende og har oppslutning

Høringsinstansene skal se på sammenhengen mellom

ungdomstrinnet og vgo, men i uttalelsen kan de legge

mest vekt på det trinnet de kjenner best

Alternativ 1 – Tre

standpunktkarakterer (gjeldende

ordning)

Tre standpunktkarakterer etter ungdomstrinnet og studieforberedende utdanningsprogram

To standpunktkarakterer etter Vg2 på yrkesfag

Eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til to dagers skriftlig eksamen i norsk, med en dag hovedmål og en dag sidemål, og får to karakterer

Eksamen etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig hovedmål. De kan i tillegg trekkes ut til eksamen i skriftlig sidemål.

Alternativ 2 – To standpunktkarakterer

To standpunktkarakterer, en i muntlig og en i skriftlig norsk

Eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til én dags skriftlig eksamen i norsk, med en oppgave på sidemålet og en på hovedmålet, og får en felles karakter.

Eksamen etter Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse – to alternativer:

– Alternativ 2.1: Elevene skal opp til én dags skriftlig eksamen i norsk, med en oppgave på sidemålet og en på hovedmålet, og får en felles karakter.

– Alternativ 2.2: Elevene skal opp til en eksamen i skriftlig hovedmål og en eksamen i skriftlig sidemål, og får to karakterer.

Alternativ 3 – Én standpunktkarakter

Én felles standpunktkarakter i norsk

Eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til én dags skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Eksamen etter Vg2 i studieforb. utdanningsprogram: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig sidemål.

Eksamen etter Vg3 i studieforb. utdanningsprogram: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig hovedmål. – For påbygging til generell studiekompetanse må eksamen i

hovedmål og sidemål legges samtidig etter ett år.

Alternativ 3 – Én standpunktkarakter

Én felles standpunktkarakter i norsk

Eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til én dags skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Eksamen etter Vg2 i studieforb. utdanningsprogram: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig sidemål.

Eksamen etter Vg3 i studieforb. utdanningsprogram: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig hovedmål. – For påbygging til generell studiekompetanse må eksamen i

hovedmål og sidemål legges samtidig etter ett år.