Norsk Vannbulletin nr 4 Desember 2014

Norges beste drikkevann

2

Stortingets Vanngruppe

12

Lekkasje-reduksjon

18

VA/Miljø-blad og VA-norm

43-45

God God jul!jul!

2 bulletin 4-2014

Overingeniør Arne Kjos forteller ivrig at Årdalstangen vassverk også skulle ha vunnet den første konkurransen i 2001 – men ble trukket fra konkurransen p g a de hadde glemt å få med godkjenningsskjema fra miljøtilsynet. I 2003 vant de klassen for beste drikkevann fra grunnvann-skilder og gjentok bedriften i 2008 med Øvre Årdal vass-verk.

Prins i Europeisk juryArne Kjos forteller videre:«Første gang vi vant i 2003 – ble vi også Norges represen-tant i en uoffisiell Europeisk vannkonkurranse med 17 del-tagere. Første utfordringen var å få vannbeholderne gjen-nom tollen. I konkurransen var det kun en dommer – en arabisk prins – som etter at han hadde smakt på 7 for-skjellige vannprøver avsluttet konkurransen. På spørsmål om hvilken vannprøve som var best og hvilken han ville ta med seg – kunne ikke prinsen gi noe klart svar. Han tok imidlertid med seg hjem 40 vannflasker fra Årdalstangen.

Diplomene for beste drikkevannDiplomene - som beste drikkevann i 2003 og 2008 – er godt synlig i kommunen De henger på veggene både på kontoret til Arne Kjos, på vassverkene og rådhuset, og er et symbol på kommunens nettside, se nedenfor.

Fint bransjetiltakAlle er samstemte om at Drikkevann-konkurransen er et veldig godt til-tak for bransjen og ser med spen-ning frem til den første nåløyet neste år som er semifinalen for Sogn og Fjordane i Loen.

Konkurransen Norges beste drikkevann

Årdal vil bli norgesmester igjen!|�Av Kjell Jacobsen, NKF

Årdal kommune har vunnet drikkevannskonkurransen to ganger. I 2003 med Årdals-tangen vassverk og i 2008 med Øvre Årdal vassverk. Begge ganger i klassen for grunnvann. Kommunen tar sikte på å gjenta bedriften i 2016.

FintAlleomkonet vtakog ninførnessemSogi Lo

Årdal kommune viser til to førsteplasser i drik-kevannskonkurransen i sin omtale av vannfor-syning på hjemmesiden.

Stolte vinnere av drikkevannskonkurransen i 2003 og 2008 er klar for ny konkurranse i 2016: Fra venstre oppsynsmann Svein Erik Jevnaker, driftsoperatørene Frank Runar Øren, Oddgeir Bukve, Per Kristian Høgberg og over-ing. VA Arne Kjos.

Norges beste drikkevann 2016

Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening

beste drikkevann 2016

Konkurransen gjennomføres i to klasser og to faser:

LUKT og SMAK

--

ranteres av stadige prøver, laboratoriekontrol-

-

Arrangører

Påmelding, konkurranseregler og informasjon:

Arrangører

3bulletin 4-2014

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no

Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norsk-vann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletinog publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nød vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 10. februar 2015. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no

ISSN 1890-8705 (trykt utgave)ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

AV I N N H O L D E T

3bulletin 4-2014

direktørens hjørneToril Hofshagendirektør i Norsk Vann

Vann er verdens viktigste ressurs. Vann-bransjen sørger for rent vann i springen og rent vann i naturen. Altså verdens vik-tigste jobb, mener vi som brenner for vannets sak. Men dessverre ikke like åpenbart for resten av befolkningen.

Det har mange fordeler å bli mer synlig som bransje; både overfor målgrupper som vann- og avløpskunder, politikere, myndigheter og ungdommer.

Eksempelvis er det viktig å fremstå som en synlig og attraktiv bransje overfor ungdommer, slik at mange nok velger vannfaglig utdanning og vannbransjen som arbeidsplass. På side 30 presenteres oppdaterte studier om personellbehov i bransjen i årene fremover, som under-streker alvoret i situasjonen.

Et annet eksempel er viktigheten av at politikerne har tilstrekkelig kunnskap om og fokus på vannområdet, slik at de kan fatte gode beslutninger i saker som

Kjære leser

Toril Hofshagendirektør i Norsk Vann

God jul! 4-7

Stor takk til vannbransjen

8-11Høringsuttalelser

14-16 Det praktiske

ledningsnetthjørnet

17Veiledning for VA

i fritidsbebyggelse

20-21 God informasjon gir

fornøyde innbyggere

26-27 Norsk Juniorvannpris

2014

36-37 Hydrantene lever fortsatt!

42 Dataflyt og samspill

gir økt effektivitet

46-47Norsk Vanns

fagtreffuke

49NORDIWA 2015

handler om vannbransjens rammebetin-gelser. Det er svært gledelig at en rekke politikere på Stortinget har sett det beho-vet og etablert «Stortingets vanngruppe» nå i høst. Les mer om det på side 12.

Det er mange positive ting på gang som bidrar til at vannbransjen kommer opp av «grøfta» og tar sin rettmessige plass i samfunnsdebatten.

Takk til alle som bidro til at årets TV-aksjon «Vann forandrer alt» ble en suk-sess, og samtidig sørget for økt opp-merksomhet om det viktige vannet og de gode karrieremulighetene i vannbran-sjen! På sidene 4-7 er det en nærmere omtale av de mange kreative tiltakene som vannbransjen bidro med over hele landet.

«Blåboka» som ble lansert tidligere i år som vannbransjens felles omdømme-plattform, er nå springbrett for en felles omdømmeoffensiv som innebærer blant

annet filmproduksjon med ungdom som målgruppe og mer publisitet om vann i media. Les mer om dette på side 48.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommu-nikasjon og synlighet jobber for å få med flest mulige vann- og avløpsvirksomheter rundt omkring i landet til å bidra til et felles løft for god kommunikasjon utad. De utarbeider et årshjul for felles bran-sjetiltak og utarbeider en «verktøykasse» som skal gjøre det enkelt å delta. De deler sine ideer og erfaringer med oss gjennom inspirerende artikler i Bulletin. Arbeidsgruppen har startet opp «Norsk Vanns kommunikasjonsforum» på Face-book og vil gjerne ha med flere deltakere i dette nettverket. Bli med, da vel!

4 bulletin 4-2014

RekordresultatDet ble som kjent rekordbeløp for årets TV-aksjon – og mer enn 1 million mennesker vil få varig tilgang til rent vann som følge av dugnaden. Agnes på 12 år fra Tanzania, som vi kjenner fra TV-aksjonsfilmen, vil allerede på nyåret ha en brønn å gå til like ved hjemmet og slipper å bruke 5 timer daglig på å hente vann til familien.

Vannbransjens innsatsNorsk Vann er stolt av den innsatsen som vannbransjen kollektivt har stilt opp med til beste for TV-aksjonen, gjennom Norsk Vanns 20 oppnevnte «regionale vanneksperter» og de mange «lokale vannentusiastene»

rundt omkring. Både kommuner, interkommunale selskaper, samvirke-vannverk, rådgiverfirmaer, leverandø-rer, produsenter, interesseorganisa-sjoner, forsknings- og undervisnings-miljøer, fagblader mv. har stått på.

Samarbeidet om TV-aksjonen har i tillegg til midler til et svært viktig for-mål, også gitt god oppmerksomhet om viktigheten av vann, at vann ikke kan tas som en selvfølge og at det er spennende karrieremuligheter nasjo-nalt og internasjonalt innen vann. Det var også målsettingen i inten-sjonsavtalen mellom Kirkens Nød-hjelp og Norsk Vann om samarbeid før, under og etter TV-aksjonen.

TV-aksjonen «Vann forandrer alt» oppnådde rekordresultat og vil gi mer enn 1 million mennesker varig tilgang til rent vann. Kirkens Nødhjelp og TV-aksjonen takker vannbransjen som stilte solidarisk opp for det gode for-målet! Samarbeidet har også bidratt til økt oppmerksomhet om vannets betydning og de spennende karrieremulighetene på vannområdet.

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

TV-aksjonen 2014

Stor takk til vannbransjen!

Bjarte Koppen fra Molde Vann og Avløp KF sammen med ordfører og leder for kommune-innsamlingskomiteen på arrangementet Water Friday

Vann og TV-aksjonen var et viktig tema under Matauk-festivalen på Lillehammer, med vannbæring og utdeling av materiell.

Stort arrangement på kjøpesenteret på Jekta i Tromsø,

med bl.a. vannløp, spyling av ordfører og vannleker.

5bulletin 4-2014

Mange og kreative tiltakNorsk Vann har overvåket aktivitets-nivået landet rundt og er imponert over engasjementet og kreativiteten som ansatte i vannbransjen har vist, både på eget initiativ og i samarbeid med TV-aksjonskomiteene i fylker og storbyer og med lokale innsamlings-komiteer.

Det har vært mange forskjellige tiltak og aktiviteter, som bildene på sidene viser et utsnitt av, herunder:

• Vannbøttebæring, både som stunt i pressen og som filmer på sosiale medier, i stafetter og arrangementer mv.

• Deltakelse med stands på ulike steder og på en rekke arrangementer, herunder utdeling av vannflasker, arrangere konkurranser/quiz mv.

• Gjennomføre ulike arrangementer, som åpen dag på vannverket, konserter, tursti mv.• Mobilisere ansatte i kommunen/selskapet som bøssebærere, herunder også donere

«lønn» for innsatsen til TV-aksjonen• Tilby opplegg for skoleklasser, herunder bruk av materiell på salaby.no og vann-

kunnskap.no, fotokonkurranse mv.• Delta på karrieredager og utdanningsmesser• Gjennomføre vannsparekampanje, med tilsvarende økonomisk støtte til TV-aksjonen• Synliggjøring av TV-aksjonen på arbeidsbiler, plakater, rollups, t-skjorter, vannflasker mv.• Ulike innslag i pressen, både i form av TV-/radioinnslag og artikler/kronikker• Ulike tiltak gjennom sosiale medier og på nettsider• Iverksette egne giverstafetter og/eller delta i ringerunde for næringslivets giverstafetter• Donere prispenger, julegaver, foredragsholdergaver mv. til TV-aksjonen

Workshop for regionale vanneksperter

De regionale vannekspertene var 1. september samlet til en workshop på Hamar, der de utvekslet erfaringer og ideer så langt i arbeidet og fikk inspira-sjon og råd til aktiviteter og til-tak som kan gjennomføres før og på selve innsamlingsdagen. Vannekspertene var også kon-taktpersoner i sitt område for vannentusiaster som ønsket å gjøre en innsats lokalt ifm. TV-aksjonen.

• Oslo: Kari Elisabeth Fagernæs og Tone Kjellmo Løken, Oslo kommune• Stavanger: Jarle Furre, Stavanger kommune• Bergen: Magnar Sekse, Bergen kommune• Trondheim: Anne-Kristine Misund, Trondheim kommune• Østfold: Johnny Sundby, MOVAR IKS• Akershus: Ingar Tranum, NRV/NRA IKS• Hedmark: Thomes Trømborg, GIVAS IKS• Oppland: Marit Sveberg, Lillehammer kommune• Buskerud: Live Johannessen, Drammen kommune• Vestfold: Roy Bjelke, Vestfold Vann IKS• Telemark: Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune• Aust- og Vest-Agder: Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune• Rogaland: Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS• Hordaland: Odd-Helge Henriksen, Driftsassistansen i Hordaland IKS• Sogn og Fjordane: Ingrid Marie Slinde, Luster kommune• Møre og Romsdal: Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF• Nord- og Sør-Trøndelag: Geir Baustad, Stjørdal kommune• Nordland: Svein Ove Moen, Bodø kommune• Troms og Finnmark: Geir Helø, Tromsø kommune

6 bulletin 4-2014

TilretteleggingDet ble utgitt diverse materiell som vanneksperter og vannentusiaster kunne benytte i sitt arbeid. Det ble utgitt tre typer brosjyrer:• «Vann: Ja, vi kan!». Brosjyre for mobilisering av vannbransjen inn mot TV-

aksjonen, med forslag til felles budskap og aktuelle tiltak og aktiviteter• «Jobb med vann». Brosjyre rettet mot ungdom, for å vise de mange gode

karrieremulighetene nasjonalt og internasjonalt på vann området• «Vann, sanitær og hygiene i beredskapssituasjoner». Brosjyre om mulighe-

tene for deltakelse i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe, som ett aktuelt rekrutteringstiltak i kommuner/selskaper

Det ble også laget nye opptrykk av de populære tegneseriebrosjyrene «Drikk meg!» og «Når enden er god…» om hhv. vårt viktige drikkevann og om god do-kultur. Alle brosjyrer kunne bestilles kostnadsfritt fra Norsk Vann gjen-nom kampanjeperioden.

For skoleverket ble det tilrettelagt med skolemateriell på www.salaby.no og www.vannkunnskap.no. For øvrig var det tilrettelagt med informasjonsmate-riell m.m. på www.blimed.no, www.giverstafett.no, www.norskvann.no og www.kirkensnodhjelp.no.

GiverstafettNorsk Vann dro i gang en egen giverstafett, der vi utfordret samarbeidende organisasjoner til å støtte TV-aksjonen. Følgende organisasjoner tok utfor-dringen og bidro raust i giverstafetten:• Avfall Norge• Finans Norge• VA- og VVS-produsentene (VVP), herunder også Armaturjonsson AS med

eget bidrag• Norsk Fjernvarme• Huseiernes Landsforbund• Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)• Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF)

GIVAS-ansatte fikk lønn som bøssebærere, som ble donert til TV-aksjonen.

Porsgrunn kommune med stand på kjøpesenteret Down Town.

Per Kristiansen i VAV står på stand på Egertorget og deler ut vannflas-ker, med oppfor-

dring om å bli bøsse bærere.

Pensjonert VA-sjef i Stavanger, Svein Håkon Høyvik, mottok vannprisen 2014 for sitt store engasjement for vann og avløp gjennom mange år, som han donerte videre til TV-aksjonen.

Svein Ove Moen i

Bodø kommune med

appell om kommunal

vannforsyning kon-

tra utfordringer i

mottakerlandene

for TV-aksjonen.

Trondheim kommune og Odd Atle Tveit konkurrerte med

Stavanger og Bjørn Zimmer Jacobsen i å spare mest mulig

vann for TV-aksjonen.

Mobilisering for TV-aksjonen i Nytt fra

Bømlo Vatn og Avløp.

Pensjonert VA-sjef i Stavanger, Svein Håkon Høyvik, mottokvannprisen 2014 for sitt store en j pg , som han donerte videre til TV-aksjonen.

Svein Ove Moen

Per n i nd g --i

med munal kon-r i ne

en.

i d

Porsgrunn kommune med stand på kjøpesenteretDown Town

Markedsføring av TV-aksjonen i pumpestasjonen i

Christies gate i Bergen

te medk k

7bulletin 4-2014

Takk til vannbransjenNorsk Vann kan med glede videreformidle hilsninger til vann-bransjen fra de ansvarlige for årets TV-aksjon.

Hilsen fra generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp: «Tusen takk til Norsk Vann og vannbransjen! At dere som fagmil-jø bidrar inn betyr mye for aksjonen. Vi får kunnskap og deres support gir troverdighet.»

Hilsen fra aksjonsleder for TV-aksjonen, Kari Bucher: «Norsk Vann og vannekspertene har vært ekstremt viktige for mobilisering til årets TV-aksjon. Dette har vært et viktig bidrag til at Norges befolkning har forstått vannproblematikk, og dermed til rekordhøyt innsamlet beløp. Tusen, tusen takk!»

Medarbeidere i Vann og Avløp i Drammen kommune stilte som bøssebærere.

Vannbærer-konkurranse med ordførerne i Mosseregionen.

Helsides kronikk i Fedrelandsvennen om

TV-aksjonen, signert Terje Lilletvedt i Kristiansand

kommune

IVAR delte ut flotte TV-aksjons-vannglass

som premier på familiedag på Ålgård

skole, der deltakerne snurret lykkehjul

og betalte til TV-aksjonen det som lykkehjulet viste av beløp

NRV IKS og NRA IKS demonstrerer fellingsforsøk på

melk og Cola på forskningsarenaen «Researchers

Night» på Strømmen Storsenter

Vestfold Vann IKS vervet bøssebærere

med stand på torvet i Tønsberg

Som eksempel på engasjementet i Sogn og Fjordane bar både spillere og ansatte i Sogndal fotball vannbøtter i solidaritet med de som må gå milevis etter rent vann hver dag.

Vegen videreNorsk Vann har hatt møte med TV-aksjonen og Kirkens Nød-hjelp i etterkant av innsamlingsaksjonen for å oppsummere resultatene og erfaringene samt drøfte vegen videre.

TV-aksjonsledelsen har gitt uttrykk for at samarbeidet med vannbransjen om årets aksjon har vært så vellykket at de ønsker å bruke erfaringene fra denne samarbeidsmodellen også i kommende TV-aksjoner. Norsk Vann videreformidlet i møtet erfaringene fra vannekspertene i tillegg til egne erfarin-ger, som TV-aksjons ledelsen tok med seg i sitt videre arbeid.

Norsk Vanns samarbeid med Kirkens Nødhjelp fortsetter også etter TV-aksjonen, innenfor rammene av vår intensjons-avtale. Det innebærer bl.a. å gjennomføre flere samarbeidstil-tak i tiden fremover for å synliggjøre viktigheten av vann og for rekruttering av ungdom til vannfaglig utdanning. Kirkens Nødhjelp har også blitt med i den nye traineeordningen på vannområdet, «Trainee Vann», med mulighet for å tilby uten-landsopphold for traineer.

Medarbeidere i Vann og Avløp i Drammen kommune stilte som bøssebærere.

Vannbærer-konkurranse me

NRV IKS og NRA IKS demonstrerer fellingsforsøk på

C l å forskningsarenaen «Researchers

Night» på Strømm

Som eksempel på engasjementet i Sogn og Fjordane bar både spillere og ansatte i Sogndal fotball vannbøtter i solidaritet med dmilevis ett

s d l

m p

ed .

k i m

rje nd ne

ed

POLITISK REDAKTØR: VIDAR UDJUSE-post: vidar.udjus@fvn.no Telefon: 952 43 505

I Norge tar vi rent og godt vann som en selvfølge. Men er det en selvfølge at vi kan skru på krana og drikke vannet rett fra springen, og er det en selvfølge at vi kan bruke vann uten å ofre en tanke på hvor det brukte van-net blir av? Ja, i Norge skal dette kunne tas som en selvfølge, for vi har et velsignet vannrikt utgangs-punkt. De fleste andre land er at-skillig verre stilt. I en rekke land er mangelen på rent vann den viktigste årsak til sykdom og død. 377 milliarder kubikkmeter vann er årlige tilgjengelige fersk-vannsressurser i Norge. Det betyr at vi i teorien har nok vann til å kunne forsyne alle verdens inn-byggere med 150 liter vann dag-lig. Men det er ikke aktuelt å gjøre det i praksis. En innbygger i Nor-ge bruker cirka 180 liter vann per dag og Kristiansand kommune produserer over 30 millioner liter vann hver dag for at våre innbyg-gere skal få tilstrekkelig vann til en hver tid på døgnet – totalt ca. 13 millioner kubikkmeter vann i året.

1600 vannverk sørger for vann-forsyningen til innbyggerne og næringslivet i landet vårt. Det-te er det dobbelte av antall vann-kraftstasjoner for strømproduk-sjon i Norge. Vannverkene må sørge for å overholde 51 ulike krav til vannkvalitet iht. drikkevanns-forskriften.

K ristiansands første vann-verk ble etablert i 1843 i Baneheia (1. Stampe). Hovedformål var å skaffe nok brannvann til byen. Etter hvert har byen blitt forsynt fra man-ge lokale vannkilder rundt byen, inkludert Otra, før vi på 60 og 70-tallet etablerte de 2 vannver-kene ved Rossevann og Tron-stadvann, som i dag er vannkil-dene til kommunen. I dag renses alt drikkevannet i moderne vann-renseprosesser, der man fjerner alle bakterier, virus og parasitter og samtidig fjerner humus (gir brungul farge på vannet). Det gir et vann som er helt rent og trygt og godt å drikke.

100.000 km ledninger er lagt i Norge og sørger for å frakte vann til husene og avlø b f

ger rundt ekvator. Dessverre lek-ker over 30 % av drikkevannet ut av vannledningene på vei til hu-sene. Avløpsledningene slipper ut en del forurenset vann til na-turen og har for dårlig kapasitet til å ta unna stadig mer ekstreme nedbørmengder som følge av kli

ansvar for å utbedre egne led-ninger når de er dårlige. I Kristi-ansand har vi over 1400 km med rør er gravd ned for å gi våre inn-byggere rent vann, lede kloakk til renseanlegg og håndtere regn-vann trygt bort fra bakken. Når dette virker som det skal, er det få som legger merke til vår virk-somhet, så man kan nesten kalle vår bransje for byens «hemmeli-ge tjenester». I Kristiansand Inge-niørvesenet jobber det nærmere 60 personer med vann og avløp. I tillegg engasjerer vi både egen entreprenørvirksomhet og man-ge private entreprenører og inge-niørvirksomheter.

6 500 kr betaler en gjennom-snittlig husstand i Norge i årlig gebyr for vann- og av-løpstjenestene; bare en tredjedel av hva det koster for strømmen. I Kristiansand var er gjennom-snittsgebyret i 2014 på 4435 krD

vann og 2,5 milliarder mangler tilfredsstillende sanitærforhold. Men innsats nytter. De siste 20 årene har over 2 milliarder men-nesker fått tilgang til bedre vann-forsyning og 1,8 milliarder til-fredsstillende sanitære forhold.

D en 19. oktober arrangeres årets TV-aksjonen til inn-tekt for Kirkens Nødhjelp – «Vann forandrer alt». Målet er å skaffe rent vann til 1 million men-nesker. Rent vann som vi i Norge tar som en selvfølge. Hver dag, 24 timer i døgnet. Vi har nok vann til alle, selv om vi noen ganger ikke kan vanne hagen akkurat når vi vil. Det trenges ca. 15 liter per per-son for dekke det grunnleggende behovet for vann til drikke, mat-laging og nødvendig hygiene. For å få tak i dette må mange kvinner og barn gå i flere timer til nær-meste vannkilde, og det er dette årets TV ak j K

for en by som Kristiansand. I vår kommune er det 16 personer som daglig jobber med å skaffe vann til oss. Det er noe å tenke på! Du skal fortsette å ta rent vann i springen som en selvfølge i Nor-ge, men det vil nok måtte koste deg litt mer fremover hvis vi skal opprettholde den gode kvalite-ten. Så må vi samtidig ha opp-merksomheten rettet mot de for-midable utfordringene som man har andre steder på kloden. Den sikreste utdanningen en ungdom kan ta i dag, er innen vann- og av-løpsfaget. Da venter viktige job-ber over hele landet – og i andre land

SYNSPUNKT

Er rent vann en selvfølge?Den 19. oktober arrangeres årets TV-aksjonen til inntekt for Kirkens Nødhjelp – «Vann forandrer alt».

Målet til årets TV-aksjon er å skaffe rent vann til 1 million mennesker, skriver artikkelforfatteren. Rent vann som vi i Norge tar som en selvfølge.

FOTO: NTB SCANPIX

Den sikreste ut-dan-ningen en ungdom kan ta i dag, er innen vann- og avløpsfaget.

30 • Fredag 10. oktober 2014

MENING

Vestfold Vann IKS vervet bøssebærere t i T sberg

8

Drikkevannet er avgjørende for folkehelsenNorsk Vann har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepar-tementets arbeid med ny stortingsmelding om folkehelse. Norsk Vann fremmer forslag om flere aktuelle tiltak og peker på at en vannsatsing vil bidra til lavere syke fravær og bedre folkehelse.

Stortingsmelding på gangRegjeringen har varslet at de vil legge frem en stortings-melding våren 2015 om folkehelse. I arbeidet med meldin-gen ønsker de spesielt å løfte frem tre innsatsområder, som er psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helse-vennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har bedt om innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. Det er en invitt Norsk Vann har benyttet seg av for å få frem mulighetene og behovene knyttet til en grunnleggen-de premiss for folkehelsen; nemlig rent vann til innvortes og utvortes bruk.

Norsk Vanns innspillNorsk Vanns innspill kan leses i sin helhet på www.norsk-vann.no i nyhetsoppslag fra 15. oktober. Her gjengis hoved-budskapet:

Drikkevannskvaliteten i Norge har historisk sett aldri vært så bra som i dag. Samtidig er det utfordringer i arbeidet med å opprettholde den gode kvaliteten i årene fremover, noe vannverksbransjen i Norge jobber aktivt med å løse.

Norsk Vann mener det er avgjørende for folkehelsen at det blir et økt, statlig engasjement for drikkevannet som vårt viktigste næringsmiddel. Vi har forslag om flere aktuelle til-tak som vil bidra til lavere sykefravær og bedre folkehelse, gjerne innenfor rammene av Protokoll om vann og helse:1. Behov for kunnskap om kvalitet og sykdomsforekomst2. Behov for forskning og teknologiutvikling3. Behov for statlig støtte til krisestøtteenhet og assistan-

seordninger4. Behov for økt kunnskap om helsegevinsten av vann

Statsbudsjettet 2015Behov for mer midler på vannområdetForslag til statsbudsjett for 2015 ga ikke løfter om noen satsing på vannområdet fra regjeringens side. Norsk Vann har deltatt i to budsjetthøringer på Stortinget og forsøkt å påvirke til en styrking av områdene drikkevann, helhetlig vannforvaltning, klimatilpasning og biogass.

bulletin 4-2014

Høringsuttalelser Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Budsjettforslag 2015Regjeringen la 8. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2015. De viktigste forholdene i budsjettforslaget er følgen-de, sett fra Norsk Vanns ståsted:• Det er foreslått 20 mill. kr over Helse- og omsorgsdepar-

tementets budsjett til flere ulike formål, herunder arbeid for å bistå vannverk med å etterleve drikkevannsforskrif-tens krav, samt understøtte de nasjonale målene på drik-kevanns- og sanitærområdet som ble vedtatt 22. mai 2014 under Protokoll om vann og helse. Norsk Vann er bekymret for at midlene ikke vil være tilstrekkelige, da det ikke er øremerkede midler til drikkevannsformål og da det er mange andre formål som skal ivaretas under samme post i budsjettet.

• Det er foreslått 7 mill. kr i økning av bevilgningene til hel-hetlig vannforvaltningsarbeid over Klima- og miljødepar-tementets budsjett. Dette innebærer kun en svak økning, som på langt nær er tilstrekkelig i forhold til hva Stortin-get forutsatte av nødvendig finansiering ved innføring av vanndirektivet i EØS-avtalen, og det innebærer at Norge fortsatt vil være kraftig på etterskudd i arbeidet med å nå felleseuropeiske miljømål for våre vannressurser.

• Det er foreslått kun 2. mill. kr i ny tilskuddsordning for klimatilpasningstiltak i kommunene over Klima- og miljø-departementets budsjettproposisjon, noe som fremstår som et meningsløst lavt beløp i forhold til behovene.

• Forslag til nasjonal biogasstrategi ble lagt frem samtidig med budsjettforslaget, og det er foreslått 10 mill. kr til gjennomføring av ny biogasstrategi over Klima- og miljø-departementets budsjettproposisjon.

• Det er foreslått en bevilgning på 230 mill. kr til Innova-sjon Norge sin miljøteknologiordning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, som er en økning på 50 mill. kr.

Innspill til Stortingets budsjettbehandlingNorsk Vann deltok 6. november i de to mest relevante bud-sjetthøringene på Stortinget for å påvirke til at vannområ-det blir prioritert høyere i endelig statsbudsjett for 2015.

I helse- og omsorgskomiteens høring av budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet var Norsk Vanns hovedbudskap følgende:Norsk Vann anmoder komiteen om å øremerke 15 mill. kr til en statlig satsing på drikkevannet, da det er avgjørende for folke-helsen og for gjennomføring av nye, nasjonale mål under «Pro-tokoll om vann og helse».

I energi- og miljøkomiteens høring av budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet var Norsk Vanns hovedbud-skap følgende:

9bulletin 4-2014

Norsk Vann ber komiteen:• styrke budsjettet for 2015 med 40 mill. kr til overvåking samt

20 mill. kr til vannforvaltningsarbeidet, herunder finansiering av prosjektledere lokalt og utredning av incentiver for kom-munale avløpsanlegg og spredte avløp med urimelig høyt kostnads nivå

• øke bevilgningene til klimatilpasningstiltak, herunder øre-merke minst 4 mill. kr til lovutvalget på overvannsområdet samt sørge for en betydelig økning av tilskuddsordningen for utredning og nettverk for klimatilpasningstiltak i kommunene

• hensynta våre innspill i sine kommentarer til budsjettforsla-get på biogassområdet

Norsk Vanns skriftlige innspill til komiteene kan lastes ned fra www.norskvann.no i nyhetsoppslag 7. november. Der er det også lenke til relevante klipp i Stortingets video arkiv, dersom man vil se opptak av Norsk Vanns innlegg i bud-sjetthøringene.

Ny lov om klageorganer i forbrukersakerI høringsuttalelsen til forslag om ny lov om klageorganer i forbrukersaker påpeker Norsk Vann at man bør opprett-holde dagens ordning med behandling klager på bereg-ningsgrunnlag for gebyret i kommunestyret eller det organ kommunestyret delegerer myndigheten til (formannskap/teknisk hovedutvalg/særskilt klagenemnd) og at klager på selve tjenesten avgjøres av Forbrukertvistutvalget.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag til ny lov om klageorganer i forbrukersaker er et ledd i å utvide systemet for utenrettslig klagebehandling av saker mellom forbruker og næringsdrivende og er en oppfølging av to rettsakter fra EU i 2013. Det innebærer blant annet at Forbrukerrådet skal tilby mekling mellom forbruker og næringsdrivende i forbrukersaker hvor det ikke er opprettet annet særskilt tilbud. Det nye tilbudet vil bestå av mekling uten mulighet for videre behandling hos Forbrukertvistut-valget. Dersom det ikke oppnås et meklingsresultat innen fristen, vil partene måtte bringe saken inn for ordinær dom-stolsbehandling. Forbrukerrådet skal dermed både mekle i saker etter forbrukertvistloven (som i dag), med mulighet for partene til å bringe saken inn for Forbrukertvistutvalget, og i saker hvor mekling er eneste tilbud før eventuell dom-stolsprøving. Norsk Vann påpeker at det ikke er behov for å endre dagens ordning hvor klager på beregningsgrunnlaget for gebyret håndteres enten av kommunestyret eller av det organ kommunestyret delegerer myndigheten til (formann-skap/teknisk hovedutvalg/særskilt klagenemnd), og klager

på selve tjenesten, typisk dårlig vannkvalitet eller feil vann-trykk, avgjøres av Forbrukertvistutvalget. Lovutvalget på overvannsområdet har i sitt mandat å beskrive og vurdere behovet for å regulere kommunens plikter som eier av avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvannsanlegg, og som tilbyder av vann- og avløpstjenester. Det påpekes at behovet for eventuelle endringer i klageordninger må ses i sammenheng med dette lov arbeidet.

VannforvaltningsplanerNorsk Vann har gitt en samlet uttalelse til de 11 regionale vannforvaltningsplanene som er på høring fram til 31.12.2014. Hovedutfordringen med vannforskriften er fortsatt finansiering av arbeidet. Høringsdokumentene avdekker behov for økte ressurser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene, for å sikre en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet.

Norsk Vanns høringsuttalelse omtaler de viktigste utfor-dringene sett fra vannbransjens ståsted. Kommunene har også andre roller og interesser, som ventelig vil bli ivaretatt i høringsuttalelsene fra KS og den enkelte kommune.

Norsk Vanns uttalelse er avgrenset til et generelt, overord-net nivå, og henviser til våre medlemmers uttalelser når det gjelder konkrete innspill til det enkelte høringsdokument.

En helhetlig tilnærming til vannforvaltning, som vannfor-skriften legger opp til, vil være positivt for vannforsyningen, som med en god implementering vil kunne få fordeler av bedre kvalitet i drikkevannskildene. For kommunalt avløp vil vannforskriften medføre skjerpede krav og at flere tiltak må framskyndes, bl.a. økt tilknytning til kommunalt avløps-nett, innfrielse av strengere rensekrav, og økt fornyelse av ledningsnettet. Flere kommuner vil få en kraftig økning av allerede høye avløpsgebyrer for innbyggerne.

For avløp fra spredt bebyggelse, som omfatter 16 % av befolk-ningen og 330.000 avløpsanlegg, er det behov for omfatten-de utbedringer. Forutsatt at halvparten av anleggseierne må gjennomføre tiltak på om lag 100.000 kr, er totalbehovet for investeringer på dette området alene på 16 mrd. kr.

Hovedutfordringen med gjennomføringen av vannforskrif-ten er fortsatt finansering av arbeidet. Norsk Vann mener høringsdokumentene viser det store behovet for økte res-surser på både statlig nivå, vannregionnivå, vannområdeni-vå og i kommunene, for å sikre en mest mulig hensiktsmes-sig og kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet etter vannforskriften. Siden vanndirektivet ble innlemmet i norsk

10 bulletin 4-2014

Høringsuttalelser Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

lov er det et akkumulert etterslep i statlige bevilgninger til arbeidet på om lag 300 mill. kr, noe som har medført et for dårlig kunnskapsgrunnlag, manglende gjennomføringsevne og risiko for investeringer i feil tiltak, slik at man ikke når miljømålene for vannforekomstene på en kostnadseffektiv måte.

En annen hovedutfordring er at forvaltningsplaner med til-taksprogram viser at man i for liten grad har evnet å kart-legge, kostnadsberegne og prioritere de tiltak som vil gi en mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av vannfor-skriften.

Før tiltaksgjennomføringen skal starte i 2016 må derfor økonomiske og juridiske avklaringer være på plass, med egnede virkemidler og incentivordninger for å sikre nød-vendig tiltaksgjennomføring i de ulike sektorene som berø-res av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer.

Norsk Vann anbefaler alle medlemmer å engasjere seg i høringen i egen region.

Lenke til høringssvar, tidligere artikkel om høringen og opp-slag om mal for saksfremlegg til bruk i høring av vannfor-valtningsplaner og tiltaksprogram som KS sendte ut i okto-ber finnes på norkvann.no.

Søknadsfrie bygninger må ikke plasseres over VA-ledninger

I høringsuttalelse til endringer i byggesaksforskriften påpeker Norsk Vann at garasjer og andre søknadsfrie bygninger ikke må plasseres over lednin-

ger i grunnen. I tillegg gjentar Norsk Vanns sin oppfor-dring til departementet om å tydeliggjøre i hvilken grad å legge, skifte ut og reparere vann- og avløpsledninger er søknadspliktige tiltak. Samtidig fremheves det at utskif-ting av rør og ledninger i forbindelse med rehabilitering og omlegging/separering i eksisterende trase, bør inklu-deres blant tiltak som ikke krever søknad og tillatelse.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til endringer i byggesaksforskriften er en konkretisering av endringene i plan- og bygningsloven som ble vedtatt i Stor-tinget 16. juni 2014. Norsk Vann uttrykte, både i sin høringsuttalelse til departementet og under Stortingets behandling, bekymring for at lovendringen vil øke utfordrin-gen med overbygging av ledninger.

I høringsuttalelsen støtter Norsk Vann at det settes et eksplisitt krav om at garasjer og andre bygninger som unn-tas søknadsplikt ikke må plasseres over ledninger i grun-nen. Norsk Vann gjentar samtidig oppfordringen fra høringsuttalelsen til endringer i plan- og bygningsloven om at departementet bør tydeliggjøre i hvilken grad å legge, skifte ut og reparere vann- og avløpsledninger er søknads-pliktige tiltak. Utskifting av rør og ledninger i forbindelse med rehabilitering og omlegging/separering i eksisterende trase bør inkluderes blant tiltak som ikke krever søknad og tillatelse.�Endringer i geodataforskriften må ses i sammenheng med andre prosesserI høringsuttalelsen til Kommunal- og moderniserings-departementet peker Norsk Vann på at arbeidet med geo-dataforskriften må ses i sammenheng med arbeidet med SOSI-standardisering og med kommende krav til geodata for ledninger i grunnen gjennom kart- og planforskriften.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i geodataforskriften, som følge av endringer i EU-forordning under INSPIRE-direktivet.

I Norsk Vanns høringsuttalelse pekes det på at det per i dag ikke er avklart hvordan geodataforskriftens bestem-melser vil gjelde på vann- og avløpsområdet. Norsk Vann viser til tidligere høringsuttalelser og arbeider på området og ber departementet vektlegge dette i det videre arbeidet med bl.a. geodataforskriften.

Forskuttering av leie til nettselskaper NVE har hatt forslag til endring av avregningsforskriften ute på ny høring. Norsk Vann har igjen påpekt det urimelige i at sikre betalere, som vann- og avløps-virksomheter, må forskuttere store beløp til nettselskapene.

Etter å ha mottatt høringsuttalelser på et tidligere forslag til endringer i avregningsforskriften i januar 2014, sendte NVE ut et nytt forslag til endringer på høring. Forslaget gikk fortsatt ut på at forbrukere skulle avregnes for nettjenester og elektrisk energi etterskuddsvis. Direktoratets argumen-ter for etterskuddsvis fakturering under første høringsrun-de var:

• Etterskuddsvis fakturering vil hindre at kraftleverandøre-ne kan kreve forskudd med urimelig høye pris- og for-bruksanslag til ugunst for sluttbrukerne.

ll

11bulletin 4-2014

Endringer i IKS-loven Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i lov om interkommunale selska-per på høring. Høringsfristen er satt til 5. februar. Norsk Vann ønsker innspill fra andelseierne.

KMD foreslår at IKS-lovens ansvarsregler erstattes av nye regler om begrenset deltakeransvar. Videre vil KMD åpne for at interkommunale selskaper kan tas under ordinær konkursbehandling etter lov om gjeldsforhandling og kon-kurs. Det foreslås også nye regler om selskapskapitalen og regler som skal styrke vernet om kreditor når det ubegren-sede ansvaret faller bort. Det foreslås også å lovfeste et krav om at interkommunale selskaper skal ha en forsvarlig egenkapital.

Endringene skal sikre at loven er i tråd med forpliktelsene vi har gjennom EØS-avtalen. ESA stilte i 2004 spørsmål til norske myndigheter om IKS-lovens ansvarsregler var i strid med statsstøtteforbudet i EØS-avtalen artikkel 61 (1).

– Den statsstøtterettslige usikkerheten ved IKS-lovens ansvarsform er så stor at jeg mener loven må endres. End-ringen vil også sikre like konkurransevilkår for andre selska-per, som er i de samme markedene som de interkommuna-le selskapene, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Norsk Vann har tatt kontakt med KS Bedrift og Avfall Norge i denne høringen for en god dialog. Vi vil også bruke sam-funnsutviklingskomiteen i Norsk Vann og våre IKS-med-lemmer som referansegruppe i arbeidet med høringsutta-lelsen.

Høringsfristen er 5. februar. Norsk Vann ønsker innspill fra andelseierne tidlig i fasen, slik at høringsuttalelsen ogås kan brukes lokalt. Innspill sendes til avdelingsleder sam-funnskontakt Thomas Langeland Jørgensen, på epost thomas.langeland.jorgensen@norskvann.no

Høringer Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringer.

• Sluttbrukeren vil unngå å bli påført et økonomisk tap om kraftleverandøren skulle gå konkurs, slik tilfellet er ved forskuddsfakturering.

• Problemer med til dels svært kompliserte fakturaer vil opphøre, da det ikke lenger vil være behov for prognose-ring av fremtidige priser og forbruk, med korrigeringer mot realiserte priser og forbruk.

• Kraftproduktene bli mer sammenliknbare, da det ikke lenger skilles mellom faktureringsmetoder, og sluttbru-kerne vil således være bedre rustet til å foreta gode valg.

• Etterskuddsvis fakturering basert på faktisk forbruk vil i større grad bevisstgjøre sluttbrukerne og bidra til en mer rasjonell energibruk

Som i første høringsrunde mente Norsk Vann etterskudds-vis fakturering må omfatte andre enn forbrukere, så lenge de er sikre betalere. I dag stiller eksempelvis Vestfold Vann IKS til enhver tid et «lån» i størrelsesorden kr 400 000,- til nettselskapet. Alternativt mener Norsk Vann det bør det forskriftsreguleres at renteinntekten for forskuddsinnbeta-lingene tilbakeføres til sluttbruker.

Standard om avstandskrav til ledninger i grunnenNy Norsk Standard om avstandskrav for ledninger i grunnen vil bli et viktig verktøy for bedre samordning av ledningsarbeider, men må fortsatt forbedres på en rekke punkter før den utgis. Norsk Vann har avgitt en hørings-uttalelse i samråd med Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen.

Norsk Vann har vært aktiv i initieringen av et standardise-ringsarbeid for bedre samordning av ledninger i grunnen. Se tidligere omtale av arbeidet på norskvann.no. Standar-den vil være et svært viktig verktøy for bedre samordning av ledninger i grunnen.

Forslag til ny Norsk Standard om avstandskrav mellom led-ninger i grunnen har vært ute på formell høring. Norsk Vann har avgitt en høringsuttalelse til forslaget, i samråd med Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av lednin-ger i grunnen. Uttalelsen peker på en rekke forbedrings-punkter og kan lastes ned på norskvann.no.

12 bulletin 4-2014

Oppstartsmøte i Stortingets vanngruppe

Vann på Tinget!

|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

For norsk vannbransje var torsdag 16. oktober en milepæl. Det var datoen for oppstartsmøte og opprettelsen av Stortingets vann-gruppe. Stortingsrepresentant fra Oppland Venstre, Ketil Kjenseth, ble valgt til vanngruppas leder.

Vann er en grunnleggende ressurs for innbyggere og næringsliv. Kvalitet på drikkevann, rene badeplasser, fiske-muligheter og friluftsliv langs vann, elver, fosser og fjorder er viktig for helse og livskvalitet. Godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressurser er avgjørende for oppdrett og fiskeri, vannkraft, landbruks- og nærings-middelindustri, både i produksjon og i markedsføring. Norges unike vass-drags- og fjordlandskap er en av de viktigste attraksjoner for reiselivs-næringen.

Vann har mange brukere og utsettes for mange påvirkninger, og er derfor sentralt i mange lovgivningsproses-ser og andre politiske prosesser innen helse, miljø, energi, næring, klima, beredskap, økonomi, kommu-nal forvaltning mv. I tillegg medfører klimaendringene at håndtering av flom og overvann blir et stadig vikti-gere tema.

VannseminarInitiativtaker og nyvalgt leder av vanngruppa Ketil Kjenseth ønsket velkommen til oppstartsmøte for vanngruppa og til vannseminar på

Stortinget. Leder i Energi- og miljøko-miteen, Ola Elvestuen, innledet om temaet vann og dets betydning. Fokuset på vann både nasjonalt og internasjonalt har økt. Tema som kli-maendringer med fokus på økt ned-bør, havnivået og reduksjon av fikse-bestanden er viktige. Elvestuen snak-ket også om «de hemmelige tjenes-tene» i kommunal regi og arbeide med det kommunale vann- og avløpsnettet, vannkilder og rensean-legg som viktig infrastruktur ved utvikling av byer og tettsteder. Inves-teringsbehovet frem mot 2030 ligger på 490 milliarder kroner. For øvrig

Noen av stortingspolitikerne som deltok på oppstartsmøtet: Ola Elvestuen (V), Liv Signe Navarsete (Sp), Karin Andersen (SV), Eirik Milde (H), Svein Erik Lauvås (Ap) og Ketil Kjenseth (V).

13bulletin 4-2014

fokuserte Elvestuen på vannforskrif-ten, energiproduksjon og biogass av slam som viktige tema for denne vanngruppa.

Faglige innledningerDeretter var det invitert til faglige innspill fra Miljødirektoratet og åtte organisasjoner på ulike områder.

Følgende holdt innlegg:– Nasjonal samordner Anders

Iversen fra Miljødirektoratet– Avdelingsdirektør samferdsel,

plan og miljø Lasse Jalling fra KS– Direktør Toril Hofshagen fra

Norsk Vann

Stortinget vedtok å bygge Bergensbanen over Hardangervidda i 1894. Dette var en gigantisk investering i infrastruktur, bud-sjettet tilsvarte et helt norsk statsbudsjett. Forslaget om bygging av en jernbane mel-lom Oslo og Bergen ble første gang frem-satt i Bergensposten i 1871. Artikkelen vakte betydelig oppsikt, og førte til en langvarig diskusjon om sporvidde og tra-sévalg. Allerede i 1872 ble Bergens Jernba-nekomite opprettet. En alvorlig bekymring i komiteen var om det var mulig å rekrutte-re ingeniører med tilstrekkelig kompetanse til et så teknisk og ingeniørvitenskapelig krevende prosjekt.

Dette er utgangspunktet for den svenske forfatteren Guillou’s roman Brobyggerne. Han beskriver de kondisjonerte bergenser-ne som møtes i herreklubben Den gode Hensikt og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Tre unge og farløse brødre fra Osterøy har utmerket seg som læregutter på et repslageri i byen. Etter et par år på Bergen katedralskole blir guttene sendt til den Tekniske høgskolen i Dresden, som var ansett for å kunne gi den beste høyere tekniske utdannelsen på den tiden. Alle kostander ble bekostet av Den gode Hen-sikt. Forutsetningen var at guttene etter fullført utdannelse skulle komme tilbake og ta jobb på Bergensbanen.

INGENIØRMELHEIMSBOKHJØRNE

Under oppholdet i Dresden skjer det imidlertid ting i brødrenes kjærlighetsliv som gjør at kun den eldste kommer til-bake til Norge og Bergensbanen. De to andre havner i Afrika og England. I boka beskriver Guillou på en innlevende måte de ulike utfordringene pionerene på jern-banebygging møtte både i Afrika og det norske høyfjellet. Boka får en ekstra dimensjon ved at handlingene er satt inn i en storpolitisk kontekst fram imot og under 1. verdenskrig.

Brobyggerne kan varmt anbefales for alle som er opptatt av samfunnsutvikling i skjæringspunktet mellom ingeniørvi-tenskap, kjærlighet og storpolitikk, og hvordan dette påvir-ker menneskeskjeb-ner. Hvis du ønsker å følge brødrenes videre historie fram til utbruddet av 2. ver-denskrig anbefales ‘Dandy’ og ‘Mellom rødt og svart’ av samme forfatter. God lesning!

mfunnsutvikling i

re

me g!

– Næringspolitisk rådgiver Magne Fauli fra Energi Norge

– Leder Torfinn Opheim fra Lands-samanslutninga av Vasskraft-kommuner (LVK)

– Styremedlem Bjørn Gimming fra Norges Bondelag

– Adm. direktør Geir Ove Ystmark fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)

– Generalsekretær Christian Steel fra Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima)

– Teamleder Hilde Reine fra Vann-regionmyndigheten Vest-Viken og Buskerud fylkeskommune

Årlige vannseminarDet ble tid på slutten av seminaret for en kort runde med spørsmål og kommentarer. Det kom innspill på tema for neste seminar; kompetanse, forskning og rekruttering. Det ble videre foreslått at Stortingets vann-gruppe møtes 1 – 2 ganger i året for et faglig vannseminar. Medlemmene av vanngruppa skal selv ta en disku-sjon på formål og arbeidsform.

Jan Guillou

Brobyggerne

14 bulletin 4-2014

Det var veldig interessant å lese forrige artikkel fra «Det praktiske ledningshjørnet» om Kvalitetsfokus i prosjektgjennomføringen. Samtidig ble det klart for meg at i tillegg til god planlegging, er en av suksessfaktorene for forbedring av kvalitet å trekke veksler på alle aktører i planleggings-, bygge- og driftsfasen av et ledningsanlegg. Med bakgrunn i et nært samspill mellom disse aktørene kan man endre praksis og forbedre produkter gjennom produktutvikling, og innen sistnevnte område har Basal sammen med eier-bedriftene våre hatt sterkt fokus de senere år. Mitt inntrykk er at det fortsatt er mye å hente på dette området. Særlig driftspersonell vet hvor skoen trykker når det gjelder mangler ved prosjektering og utførelse, eller produkt. Mitt inntrykk er at man lytter for lite til erfaring fra driftspersonell. Stafettpinnen går derfor videre til en kommune med mye driftserfaring, Olav Nilssen i Trondheim kommune.

|�AvTerje Reiersen, Basal AS

Hvor ligger potensialet for forbedringer av kvalitet?

Kvalitetsforbedring basert på erfaring og produktutvikling

Fra vårt ståsted som produktleveran-dører tror jeg at samhandling og dia-log mellom de forskjellige aktørene innen VA-faget er en av de viktigste forutsetningene for å sikre god kvali-tet på et ledningsanlegg. Jeg tenker ikke bare på at produktene skal ha akseptabel funksjon. De skal være robuste og ha lang levetid, være enkelt å installere, samt at de ikke skal kunne brukes feil. Av den grunn vil jeg komme inn på noen av de vik-tige momentene som er vesentlige for oss i relasjon til de forskjellige aktørene.

Rådgivende ingeniørNår det gjelder anbud gjør konsulen-tene en bra jobb og anbudene er overveiende entydige, slik at pris kan tilbys på samme grunnlag. Men sær-lig vannkummer kan gi oss større utfordringer når det gjelder beskri-velse og produktløsninger. Sammen med våre leverandører har vi utviklet prefabrikkerte vannkummer med for-ankringskonsoll. Disse er utviklet etter det prinsippet at hvis en kum har en konsoll hvor for eksempel led-ningsdiameteren som skal forankres er DN200, har vi dimensjonert kum og konsoll for en last tilsvarende

største kraftbilde denne dimensjonen kan gi. Så opplever vi fra tid til annen at kummene senere prosjekteres med større laster. Særlig er det vanlig med dimensjonsovergang til større dimensjon ut fra forankret rørdel i konsoll. Dette påfører konsoll og kum større belastning enn det konstruk-sjonen er beregnet for. Det groveste tilfellet jeg har registrert er forank-ring av flensekryss DN300 med overganger som til slutt ender i en helsveist 710mm PE-ledning. Her var lastforutsetningene overskredet med en faktor på over 3. I slike tilfeller burde det lyse en varsellampe hos den prosjekterende. Også foran-kringskrefter fra sveiste rør, samt moment fra bend som ikke er foran-kret blir oversett.

Vi ser nok også at konsulentene er utsatt for prispress i sin tilbudsfase, og at konsekvensen av dette gir beskrivelser med tidvis for liten detaljeringsgrad, som både fører til merarbeid for tilbyderne (les betong-rørprodusentene), samt at anbudet ikke er entydig slik at leverandørene i for stor grad kan levere løsninger med for dårlig kvalitet.

LedningseierOffentlige ledningseiere som kom-muner og vegvesen sitter på kompe-tanse, som hos enkelte, i mye større grad kunne ha blitt lagt til grunn ved planlegging og bygging av lednings-anlegg. Det at ledningseiere har fått svekket posisjon ved at utbyggings-avdeling og driftsavdeling (vegvesen) til dels har blitt utfaset, svekker i betydelig grad den kompetansen man kunne nyttiggjort seg ved plan-legging og bygging av nyanlegg.

Både Basal, men kanskje særlig våre eiere, har de senere år utviklet en rekke nye produkter basert på inn-spill fra ledningseiere.

Personlig har jeg særlig blitt inspirert av den kompetansen som befinner seg hos de som følger opp lednings-anleggene etter at de er bygd. Derfor har kontakt med driftspersonell og inspirasjon fra Rørinspeksjon Norge betydd mye for meg. Dessverre er mitt inntrykk at driftspersonell i alt for liten grad blir involvert i material- og produktvalg ved bygging av nyan-legg. En av mine fanesaker har vært at den største kilden til å utvikle bedre og mer robuste produkter med

Det praktiske LEDNINGSNETTHJØRNET

Vi fortsetter stafetten hvor det oppfordres til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet

15bulletin 4-2014

vannstanden i kummen stiger. På denne måten får man et nødover-løp i de tilfeller vannspeilet har frosset. Samtidig opprettholdes dykkerens funksjonsegenskaper ved normale driftsforhold, slik at man unngår lukt, flytestoffer og frostgjennomslag til avløpsnettet.

• Briljant: Dette er en ny bunnsek-sjon under utvikling i kumdimen-sjon 1000, 1200 og 1600 for rør-tilkobling DN 110-DN1400 (bilde 2 og 3). Kummen blir monolittisk støpt (støpt i en operasjon) og til-passet betongrør, PVC/PP, X-Stream og Pragma med korrekt integrerte rørmuffer i kumvegg. Systemet gir mulighet til utrolig fleksibel utforming av renneløp, med betydelig redusert falltap som resultat og alltid full rennehøyde.

• Optikum: Også denne kummen er utviklet på bakgrunn av innspill fra ledningseiere/driftspersonell, samt

sent. Dette er et leggeverktøy som gjør legging mer rasjonelt, samt mye tryggere ved at behov for personell i grøft under legging av rør kan redu-seres og til dels elimineres. Litt mor-somt er det at dette norske verktøyet i 2012 vant den engelske vannindus-triens prestasjonspris for beste tiltak innen HMS. Også på en rekke andre og dagligdagse produktløsninger og tilpasninger bistår produsent til mer rasjonelle løsninger i byggefasen.

ProduktutviklingI mine første år i betongbransjen ble vi oppfattet som veldig trauste med liten nyskapning. Derfor har det vært spesielt motiverende det siste ti-året å se den enorme utviklingen som har skjedd innen produktutvikling. Jeg kunne ha nevnt en rekke produkter som har kommet på markedet de siste årene, men velger å komme litt inn på de fire produktene som kort er omtalt tidligere i denne artikkelen:• Dykker: Bakgrunnen for å utvikle

en ny dykker kom som følge av flere og flere tilbakemeldinger om at utløpet frøs igjen (bilde 1). Pro-blemet var at hvis vannspeilet frøs ville utløpet blokkeres og driftsper-sonell måtte ut for å tine. Bakgrun-nen for at problemet har økt har sannsynligvis sin bakgrunn i endret klima – den ene dagen er det kaldt, neste dag regner det. Vi utviklet da en dykker i PP i samarbeide med Hallingplast. Lokket på tine-stus-sen fås i en lett variant. Lokket er hengslet og vil derfor heve seg hvis

lang levetid og minst mulig driftsbe-hov ligger i tett dialog med driftsper-sonell og rørinspektører!

Som eksempel på produkter som har sin bakgrunn i inspirasjon fra oven-nevnte miljøer er pågående utvikling av ny vannkonsoll, samt renneløps-kum type Briljant. Også suksesspro-duktene Optikum og ny dykker til sandfang er utviklet med inspirasjon fra samme miljøer.

EntreprenørEntreprenøren er den aktøren vi har minst dialog med i Basal. Dog er det vanlig at jeg blir bedt om å bistå i de tilfellene det har oppstått skade på produktene i anleggsfasen, og som ikke umiddelbart har hatt forklarlige årsaker. I mine nær 30 år i betongrør-bransjen har jeg heldigvis kun vært på et fåtall skadebefaringer. Med ett unntak har disse tilfellene vært forår-saket av til dels betydelig overbelast-ning under anleggsdrift. Ut fra forut-setningen i disse tilfellene burde ska-dene vært dramatiske, men det at betongrør er robuste og har stor styr-ke har hindret dette. For å unngå slike hendelser er nødvendige tiltak nå beskrevet i NS 3420, Håndbok 018 og i Basal Leggeanvisning.

Selv om Basal i utgangspunktet har liten dialog med entreprenørene, har eierbedriftene desto større kontakt. Blant annet er Basal Pipelifter et resultat av kreativt samarbeide mel-lom entreprenør og betongrørprodu-

15bulletin 4-2014

u

Dykker i PP med «lett lokk» er elsket av mon-tøren på grunn av lav vekt og av driftsperso-nell ved at tining av utløp er unødvendig.

Bilde 3Bilde 3Bilde 2Bilde 2

Briljant er en monolittisk støpt betongkum hvor renneløp og rørtilknytning kan tilpasses ethvert rørmateriale fra DN110-1400.

Briljant renneløp freses ut av EPS og er en del av støpeformen for kummen.

16 bulletin 4-2014

en etterfølgende masteroppgave fra NTNU hvor falltap i lednings-nett og kum ble vurdert. Kummen har vært en suksess (bilde 4). Blant annet fikk vi tidlig tilbakemel-ding fra Trondheim kommune om at oppstuvingsfaren var mindre i Optikum i de tilfellene man benyt-tet plastrør og hvor vannføring og rørdiameter var liten, enn tradisjo-nelle renneløpskummer med betongrenner.

• Vannkum med ny forankrings-konsoll: Det er et stort behov for å kunne foreta dimensjonsøkning av vannledning ut fra forankret rør-del/kombiventil, samt forankring av helsveiste PE-rør i konsoll. Dette er forhold som gir økt belastning på konsollen. Ulefos Esco og Basal har samarbeidet for å utvikle en konsoll som er dimensjonert for dette (bilde 5). Kummen og kon-sollen er nå dimensjonert og klar for uttesting, og vi regner med at kummen er klar til levering tidlig på nyåret.

AvslutningEt forhold som kanskje er vel så viktig å ha fokus på som forbedring av kva-litet, er å dimensjonere ledningsan-leggene for et tøffere klima og mer nedbør.

Da er det viktig at ledningsanleggene har tilstrekkelig kapasitet og at pro-duktløsningene er robuste og sterke. Vi vil få mer veksling mellom regn og snø, kulde og varme. Det vi har sett klare tendenser til er at dette påfører rør og kummer større belastninger fra ekstreme nedbørhendelser, men også fra frost og tele. Slike forhold er viktig å ta med i et kvalitetsperspek-tiv når vi snakker om ledningsanlegg for vann og avløp.

Bilde 4Bilde 4

Bilde 5Bilde 5

For de som vil lese mer om hva som skjer innen produktutvikling eller andre nyheter innen betongrørområdet, se VA-Forum, www.vaforum.no.

Optikum er en betongkum med integrert renneløp og rørmuffer i plast.

Ny og sterkere konsoll som tåler dimensjonsovergang, samt forankringskrefter fra sveiste rør.

17bulletin 4-2014

Det har vært en enorm vekst i hyttemarkedet de senere årene. Antall hytter som bygges og størrelsen på hyttene øker. Likeså gjør kravet til sanitærteknisk standard. Dermed øker også vannforbruket og behovet for rensing av avløps-vann. Parallelt med denne samfunnsutviklingen skjerpes kra-vene til helhetlig vannforvaltning og kommunene må iverk-sette tiltak for å besørge at forurensningen reduseres og vannkvaliteten i vannforekomstene bedres. Denne høsten har vi derfor igangsatt et etterlengtet arbeid.

Prosjektet tar for seg en rekke utfordringer forbundet med fri-tidsbebyggelse, blant annet gjennomgang av regelverk, plan-legging, prosjektering, drift og tilsyn. Vi ser på forhold som berører vann så vel som avløp. Arbeidet skal ferdigstilles i juni 2015.

I styringsgruppa for dette prosjektet sitter Elin Tangen, Hem-sedal kommune, Nina Rukke, Tilsynskontoret for små avløps-anlegg i Drammens regionen, Hilde Henriksen, Nordreisa kommune, Hilde Stuestøl, Åseral kommune, Erling Heggøy, Driftsassistansen i Hordaland og Terje Farestveit, Miljødirek-toratet. Fra Norsk Vann er det Gjertrud Eid som er prosjekt-leder.

Nytt prosjekt fra Norsk Vann er under utarbeidelse

Veiledning for VA i fritidsbebyggelse|�Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Har du innspill til dette arbeidet vil vi gjerne høre fra deg så snart som mulig. Ta kontakt med vår konsulent i Rambøll: Steinar Skoglund, steinar@skoglund.no eller tlf: 992 94 599.

Stolte fagoperatører i kjemiprosessfaget!Kristian Nordstad og Espen Aanerud har avlagt fagprøve i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp.

De har vært med i Norsk Vann sitt pilotprosjekt der elever fra den videregående skolen har gått i kryssløp fra faglig platt-form Teknikk og industriell produksjon (TIP) til Kjemiprosess-faget på Vg3 (lærling i bedrift). De har fått den teoretiske opplæringen på Norsk Vann sine driftsoperatørkurs.

Da de ikke hadde tverrfaglig eksamen i kjemiprosessfaget, har Kristian og Espen gjennomført et nyutviklet forkurs i kje-miprosess, slik at de fikk faglig balast til å gå opp til denne eksamenen som ga dem rett til å bli meldt opp til fagprøven.

Vi gratulerer Kristian og Espen og lærebedriftene Hias IKS og Givas IKS !

Kristian Nordstad (med fagbrev) til venstre og faglig ansvarlig Roy Rindal, drifts koordinator ved HIAS IKS.

Faglig ansvarlig Svein Bakkentil venstre og Espen Aanerud (med fagbrev).

18 bulletin 4-2014

ikke synliggjøres i form av vannopp-komme i terrenget eller som lavt trykk.

Smarte metoder for lekkasje-reduksjonEt interessant prosjekt er satt i gang og etablert i sentrumsdelen av Tøns-berg kommune. Dette er en del av planen for lekkasjereduksjon og går ut på aktiv styring av trykkreduksjon i en sone. Prinsippet består i å optima-lisere trykket ned mot det laveste forsvarlige trykket til eiendommer og til normalt forbruk. En automatisert bypassventil vil parallelt sørge for å åpne for større trykk og vannmengde til brannvann eller ved større uttak, ved akutte behov. Dette er et pro-sjekt av stor interesse for de andre kommunene i Vestfold og det skal bli spennende og se resultater av dette når det er ferdig.

Godt samarbeid mellom lekkasje-leteravdeling, kommunal drift og innbyggerne i kommunenEn nøkkel til vellykket prosjekt og måloppnåelse er et godt samarbeid mellom faginstansene. Spisskompe-tansen hos lekkasjeleterne som fore-nes med teknisk er avgjørende for å få til planlagte oppgaver og mål. I Tøns-berg kommune har Vestfold Vann et veldig godt samarbeid med Teknisk VA avdeling. Det kreves motiverte medarbeidere på et så viktig felt som lekkasjereduksjon i vannledningsnet-

Det er mange faktorer som sammen bidrar til at Tønsberg kommune kan rapportere betydelig lekkasjevann-reduksjon. Aktivt lekkasjesøkspro-gram i samarbeid med lekkasjeleter-avdelingen i Vestfold Vann er en av disse. Noe av det viktigste arbeidet som er blitt utført for å nærme seg målsetting er utarbeidelse av en detaljert lekkasjereduksjonsplan. Denne planen tar for seg alle ele-menter som skal til for å redusere vanntapet så mye så mulig. Sanering av gammelt vannledningsnett er selvfølgelig en stor og viktig del av dette arbeidet, men aktivt lekkasje-søk og aktivt arbeid etter plan om lekkasjereduksjon er nok den viktig-ste årsaken til at Tønsberg kommune kan dokumentere betydelig lekkasje-vann reduksjon.

Overvåking av vannledninger med mikrofonerTønsberg har etablert et system som kalles Permanet. Dette er et system med mikrofoner/lydloggere som står strategisk utplassert på vannled-ningsnettet, hvor funksjonen er å lytte etter lekkasjer på natten når forbruket er som lavest. Deretter sendes disse data automatisk med SMS-teknologi til en server, som enkelt forklart presenterer lekkasje-data for lekkasjeleteravdelingen på et WEB-basert kart alle dager i uken. Dette systemet har bidratt til å finne akutte lekkasjer tidlig. Dette igjen gir hurtig respons og reparasjoner går raskere enn tidligere. Det kan være store lekkasjer, men også relativt små lekkasjer blir fanget opp av dette systemet. Dette er ofte lekkasjer som

Vestfold Vann og Tønsberg kommune

Lekkasjereduksjon i vannledningsnettet|�Av Børge Bjørndahl, fagleder Vestfold Vann

Høyt fokus og dedikert satsning har bidratt til at Tønsberg kommune i Vest-fold kan dokumentere en betydelig nedgang i vannforbruket. Det er i hoved-sak reparasjoner av vannlekkasjer som har bidratt til nedgangen. Fra en lek-kasjevannandel i 2011 på 31 % har man med målrettet arbeid redusert dette til en lekkasjevannandel i 2013 på 22 %. Denne trenden ser ut til å fortsette og mye tyder på at lekkasjevannandelen for 2014 vil vise til ytterligere reduksjon. Målsetting for kommunen er en lekkasjevannandel på 20 %, i første omgang.

Tønsberg kommune, måned-og årsforbruk vann 2009-2014.

19bulletin 4-2014

tet. Likeledes er det en målsetting for Vestfold Vann og Tønsberg kommune å ha et godt samarbeid med kommu-nens innbyggere. Det er en kjensgjer-ning at så mye som halvparten av de lekkasjer som blir funnet er private stikkledninger. Da er det viktig og for-midle for huseierne som får beskjed om å reparere eller skifte ut stikkled-ningen sin at dette er til det beste både for huseierens egen del, men også for samfunnets. Det har betyde-lige fordeler å holde kommunens og innbyggernes vannledningsnett i orden, ikke minst med tanke på øko-nomisk besparelse. Utett ledning kan også medføre ødeleggelse av grunn og bebygget eiendom. Faren for inn-sug av forurenset vann ved trykkløst nett er et annet viktig element som må tas med i vurderingen.

Jobber forebyggendeVannforbruket i ledningsnettet blir kontinuerlig overvåket. Små og store uregelmessigheter blir umiddelbart registrert. Lekkasjer synliggjøres ofte med økt nattforbruk og det er derfor viktig å ha rutiner som fanger opp avvik. Vi har gode muligheter for dette gjennom et overvåkingssystem og rutiner for kontroll og aksjon. Vi har etter hvert også fått konstruert gode automatiserte rapporterings-rutiner for nøkkeldata relatert til vannmengder og beregnede verdier for lekkasjevann. Vi jobber både for-byggende og etter blålysprinsippet,

og det er avgjørende at man har rik-tig verktøy ved beslutning om res-sursinnsats.

Alle skal ha lekkasje reduksjonsplanDenne planen skal inneholde mange elementer. Noe av det viktigste er klare målsettingstall for hva man aksepterer som lekkasjenivå. For de fleste kommuner vil vanndistribus-jonsnettet være oppdelt i mindre soner. Dette er selvfølgelig avhengig av størrelsen på kommunen, men insitamentet i våre kommuneplaner vil være at disse vannsonene bør være så små som mulig. Dette for å få lettere kontroll på f.eks. nattfor-

bruk. Det vil videre være av stor betydning at alle soner i sin tur får klare beregnede målsettingstall med hensyn til mengdeverdier, minimum nattforbruk og akseptabelt nivå for lekkasjevann. Det vil også i disse pla-ner inngå vurdering om trykkreduk-sjon der dette er mulig, etablering av overvåking i drift og overvåkningsan-legg, lekkasjereduserende tiltak på offentlig bygg, vannfontener og lig-nende med uttak fra vannlednings-nettet, bruk av smartteknologi som f.eks. lydloggere, vannmengdeloggere med batteridrift og SMS-GPRS-kom-munikasjon for utilgjengelige vann-målere og f.eks. fabrikkmålere.

Vestfold Vann er et interkommunalt selskap som produserer og distribuerer vann til 10 eierkommu-ner i Vestfold. Vestfold Vann sørger for at ca. 160 000 innbyggere daglig får vann i riktig mengde og god kvalitet. Det ble i 2011 gjort beregninger på at eierkommunenes lekkasjevannandel i snitt lå på 30 %. Det ble samtidig bestemt av eieren at andel lekkasjevann skal reduseres til 20 % i løpet av en planperiode.

Vestfold Vann har egen lekkasjeleteravdeling bestående av 6 mann. Disse jobber utelukkende med lekkasjesøk og lekkasjeforebyggende arbeid i våre medlemskommuner.

Overvåkingsbilder, bakerst Otto Bård Jensen, fremst Børge Bjørndahl.

20 bulletin 4-2014

først utvikle spørreskjemaet i samar-beid med analyseinstituttet Epinion, som har gjennomført undersøkelsen. Hovedsakelig gjennomføres denne type prosjekter i egenregi, det vil si med egne mannskaper, men med innleide ressurser.

Vår visjon «Sammen for en levende by» illustrerer vårt overordnede ønske om å samarbeide med alle aktører i det offentlige rom til beste for byens innbyggere. Våre verdier sier at vi skal møte innbyggerne med service og respekt. Vi skal være lyt-tende og tilgjengelig. Videre skal vi gi god og tilstrekkelig informasjon som skaper trygghet og forutsigbarhet. Prosjektgjennomgangen skal være preget av effektivitet og kvalitet. Sik-kerhet og trafikkavvikling er selvføl-gelig også sentrale tema når vi beve-ger oss inn i byens gater og i mange tilfeller inn i hagen til den enkelte berørte grunneier.

Vi valgte ut fire anleggsområder, der vi hadde ferdigstilt anleggene, slik at beboerne kunne vurdere hele pro-sjektgjennomføringen. Dette gjaldt et omfattende separeringsprosjekt på Stokka i flere etapper, et tilsvarende separeringsprosjekt i området rundt Hjaltlandsgata på Eiganes, et pro-sjekt i Ragnhildsgata og et i Lindevei-en. Alle prosjektene er utført i egen-

I forbindelse med planoppstart sen-des det brev til berørte grunneiere, der vi informerer om bakgrunnen for prosjektet og at eventuelle spørsmål kan rettes til saksbehandler. Når anlegget nærmere seg oppstart deles det ut en informasjonsbrosjyre som informerer om prosjektet, frem-driftsplanen for gjennomføringen og ansvarlige personer som kan kontak-tes i anleggsfasen. Med ønske om stadig forbedring av plan- og anleggsgjennomføringen ber vi om

konstruktive tilbakemeldinger fra berørte beboere. Vi har over flere år mottatt mange hyggelige tilbakemel-dinger fra beboere, som uttrykker sin tilfredshet med kommunens arbeid.

Service og respektVi ønsket å gjennomføre en mer omfattende spørreundersøkelse om hvordan beboerne opplever ulike faser ved prosjektgjennomføringen. Vi er ikke kjent med at dette er gjort andre steder tidligere, så vi måtte

Anleggsarbeider i Stavanger

God informasjon og service-innstilling gir fornøyde innbyggere|�Av Leiv Molven, Stavanger kommune

Plan og anleggsavdelingen i Stavanger gjennomfører årlig flere vei-, vann- og avløpsprosjekter i byens gater og inne på den enkelte grunneiers eien-dom. Dette medfører en stor belastning for de beboere som blir berørt av arbeidet i form av støy, støv, anleggsveier, provisorisk vannledning og stengt veiadkomst til eiendommen. Her beveger vi oss på hjemmebanen til våre innbyggere og det er en utfordrende oppgave for Plan og anlegg å minimali-sere disse ulempene. For å ta temperaturen på folks oppfatning, gjennom-førte vi en spørreundersøkelse blant berørte beboere i 4 ulike bolig områder, hvor slikt anleggsarbeid er gjennomført.

Eksempel på hyggelig tilbakemelding fra innbyggere i Stavanger

21bulletin 4-2014

registrere at informasjonen er god, at et overveiende flertall mener at våre medarbeidere oppfattes som hygge-lige og imøtekommende, at de er fag-lig dyktige, at trafikkavviklingen er god og at anleggene er godt sikret. På disse spørsmålene gis det karakter bra/svært bra. To av temaene ligger også i grønn sone, men har et forbe-dringspotensiale. Det gjelder infor-masjon om fremdrift og oppfattelsen

av effektivitet. Vi vil nå forbedre informasjon om fremdrift ved å opp-rette en sms-forbindelse med berørte beboere ved oppstart av nye prosjek-ter. Vi vil også bruke den til å infor-mere om status i fremdriften i pro-sjektet og gi annen relevant informa-sjon. En slik forventningsavklaring vil også kunne påvirke beboernes opp-fatning av effektivitet.

regi. Av 339 berørte husstand ble det oppnådd telefonisk kontakt med 105 (31 %), noe som i følge Epinion er en god respons og et representativt utvalg.

Resultater fra undersøkelsenDe fleste (82 %) husker å ha mottatt et brev om prosjektet i planleggings- og startfasen. En andel på 21% tok kontakt med Stavanger kommune etter at de fikk brevet. 69 % husker å ha mottatt informasjonsbrosjyren. Blant de som har mottatt brosjyren er det 90 % som har lest i den. 37 % har hatt kontakt med administrasjo-nen i Stavanger kommune. De som har tatt kontakt opplevde at adminis-trasjonen var hyggelig og imøtekom-mende, at de fikk svar på spørsmål, og de opplevde god serviceinnstilling. De spurte opplever at de fikk god informasjon om anleggsarbeidet og at de var forberedt da anleggsarbei-det startet. De opplevde i noe mindre grad at de ble informert om framdrif-ten i anleggsarbeidet.

Andre del av undersøkelsen gjelder opplevelser i tiden da anleggsarbei-det pågikk. De spurte er i stor grad enige i at det ble utført faglig dyktig arbeid, at trafikkavviklingen i områ-det var god og at anleggsområdet var godt sikret. Blant alle de målte fakto-rene rundt anleggsarbeidet er det anleggsarbeiderne som i størst grad blir vurdert positivt, hele 87 % er enige i at de var hyggelige og imøte-kommende. Det er minst grad av enighet når det gjelder inntrykk av at arbeidet ble utført effektivt. Halvpar-ten av de spurte har hatt graving og arbeid på sin eiendom. De som har hatt arbeid på sin eiendom er enige i at de har fått god informasjon om arbeidet og at de alt i alt har en posi-tivt opplevelse av arbeidet som ble gjennomført. De spurte er enige i at området var ryddig og fint da anleggsarbeidet var ferdig, samt at området er blitt oppgradert.

Mye er bra, men vi kan og vil bli bedreUndersøkelsen viser at berørte bebo-ere i hovedsak er godt fornøyd med Plan og anlegg sin gjennomføring av prosjektene. Spesielt gledelig er det å

Utdrag av resultatene av spørreundersøkelsen i Stavanger. Innbyggerne er spesielt fornøyd med hyggelige og imøtekommende arbeidere.

Trange boliggater gir mange utfordringer for berørte innbyggere. Foto Stavanger kommune

22 bulletin 4-2014

politikerne følger med, gir oss en mulighet til å fortelle om oss og om den daglige driften. Kanskje kan dette bidra til å øke deres forståelse for vårt fag.

Vi i Lørenskog kommune er stolte av at vi er Norges nest største kommu-ne på Facebook. Vi har nå passert 8 300 likere og vi håper og tror at årsa-ken til at så mange liker oss er at vi har statusoppdateringer som interes-serer og engasjerer.

På Facebook forøker vi å ha status-oppdateringer som lørenskogingene vil ha og ikke informasjon som blir for faglig eller byråkratisk. Bilder med et enkelt budskap fra kommunen eller av ansatte og innbyggere ser ut til å være en favoritt.

Et eksempel er statusoppdateringen med bildet av Håvard Bergheim til høyre/venstre i artikkelen. I løpet av en time hadde nesten 1000 personer sett det enkle budskapet vårt. Så kan man jo spørre seg om hva hensikten med en slik statusoppdatering er. For oss er det viktig å vise frem det arbeidet vi gjør og at rent vann i springen ikke er en selvfølge.

Vi legger naturligvis også ut driftsmeldinger om vannkvalitet i badevannene, vannavslag og spylin-ger. Vi har også informert om konkre-te pumpestasjoner der vi finner mye

tøy og søppel. Oppdateringer om gravearbeider i veier som er sterkt trafikkerte er heller ikke uvanlig.

Slike driftsmeldinger får vi naturligvis ikke like mye respons på som bildet av Håvard, men et sted mellom 1000 og 2000 personer ser disse oppdateringene og det er god valuta for pen-gene når man tenker på at det kun tar 2 minutter å dele en lenke som allerede ligger på hjemmesiden vår.

Vi ser ofte igjen våre sta-tusoppdateringer som notiser i lokalpressen, spesielt meldinger om vannavslag. Dette betyr at innbyggerne har flere kanaler der de kan få informasjon om at de blir uten vann. De får SMS av oss, de kan se det på facebook/internett og de kan lese om det i lokalavisen.

Flere av politikerne i Lørenskog følger oss og vi ser at de ofte trykker liker og deler positive hendelser. Det at

Lørenskog kommune på Facebook|�Av Lone Skjønhaug, Lørenskog kommune

ger om er

om er

t

e r.

S av oss, de ternett og

Test deg selv med Tor Håkonsen,

seksjonsleder på VA-prosess i Norconsult.

1. Hvorfor bør man la vannet renne lenge fra en kran før man tar vannprøve?

a) For å vannprøven skal bli repre-sentativ

b) For at vannprøven skal ha samme temperatur som vannet i ledningen

c) For å sjekke at vanntilførselen ikke er tett

2. Hvilken organisasjon er det som har ansvaret for godkjen-ning av vannverk?

a) Nasjonalt Folkehelseinstituttb) Mattilsynetc) Norsk Vann

3. Når var verdens toalettdag?a) 22 marsb) 19 novemberc) Det finnes ingen slik merkedag

4. I henhold til den kristne tro skap-te Gud verden på 6 dager. Hvil-ken dag skapte han vannet?

a) Den første dagenb) Vannet var der fra førc) Den andre dagen

5. Hva er «Vann til Jul»?a) En motaksjon til Juleølens

vennerb) En hjelpeaksjon for de

som har litec.) Bruk av vannfylling i ste-

det for luft i racerhjul

Se svar side 50

23bulletin 4-2014

annonsering i lokale aviser og medie-omtale i riksdekkende og lokale medier. Resultater fra undersøkelsen som ble gjort i etterkant, viser at de rosa kumlokkene har vært det mest effektive virkemiddelet av alle kana-lene som ble benyttet. Blant alle som har sett eller hørt noe om kampanjen svarer hele 60 prosent at de har sett rosa kumlokk i bybildet, og dette skil-ler seg tydelig ut fra de andre kanale-ne. Rangering av synlighet for enkelt-tiltakene er som følger:

Kampanjen har lykkes godt i å få stor oppmerksomhet rundt budskapet til en lav kostnad. Den kreative ideen med bruk av kumlokk som budbrin-ger, den rosa fargen og utrykk av budskapet på en enkel og oppsikts-vekkende måte, har vakt begeistring og engasjement både blant media og kommunenes innbyggere.

– Vi har fått stor uttelling og opp-merksomhet på en effektfull og mor-som måte. Og kommunene blir asso-siert med noe positivt samtidig som budskapet kommer godt frem. Det var viktig for oss å ikke fremstå med en pekefinger-kampanje, avslutter Paulsen.

I årevis har kommuner over hele ver-den preget kumlokkene sine med informasjon, men det har enten vært byvåpen, tekniske koder eller lignen-de. I arbeidet med å fornye Dovett-kampanjen ble det i samarbeid med kommunikasjonsbyrået Nucleus ut viklet en ide om å benytte kommu-nenes egne kumlokk til å spre bud-skapet. Kumlokkene fikk fargen rosa med budskapet «Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i do» og bilde av en tegnet rotte.

– Ved å vise budskapet vårt på kum-lokkene kobler vi budskapet direkte til avløpsnettet, altså rett til sakens kjerne. Plasseringen av de rosa kum-

lokkene understreker kommunenes tilstedeværelse og infrastruktur på en fin måte. Fordi vi eier kumlokkene er de en unik og helt gratis kanal vi kan benytte for å nå frem til folk i bybil-det, sier Vivi Paulsen, overingeniør i Vann og avløpsetaten i Oslo kom-mune.

En utfordring for kampanjen er at korrekt bruk av do og utslagsvask er et klassisk lavinvolveringstema. – De færreste har et veldig bevisst forhold til, eller sterke følelser for, hvordan man bruker toalett og utslagsvask. Det var derfor urealis-tisk å få målgruppene til å involvere særlig i dette temaet, men det er vik-tig å skape oppmerksomhet rundt dette på slik en måte at man husker budskapet. En undersøkelse vi har gjennomført viser at det folk flest frykter mest av negative resultater fra feil bruk av toalett og utslagsvask er kloakkoversvømmelse (47 %) og rotter (20 %). Vi valgte derfor å bruke en animert rotte som en del av det grafiske uttrykket i kampanjen. Rotta ble brukt som et fryktelement for å koble til en negativ konsekvens med det å bruke toalettet feil. Altså, dersom du kaster noe annet enn bæsj, tiss eller dopapir i do, risikerer du å få besøk av rotter, forklarer Paulsen.

Kommunenes egen «kumlokk-kanal» var den besteI tillegg til rosa kumlokk, ble dovett-kampanjen supplert med annonse-plakater på holdeplasser, kinorekla-me, digitale annonser på nett, mobil og Facebook., samt nye nettsider,

Best effekt med kommunens ROSA KUMLOKK|�Av Vivi Paulsen, overingeniør, Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune

Kommunene Oslo, Asker og Bærum, samt renseanleggene VEAS og BEVAS har i flere år gjennomført informasjonskampanjer for å skape oppmerksomhet rundt hva som skal og ikke skal i avløpsrørene. I den siste Dovett- kampanjen ble rosafargede kumlokk med et tydelig budskap en stor suksess.

lokale aviser og medie

1. Rosa kumlokk: 60 prosent2. Plakat, trikk/holdeplass: 38,3 prosent3. Redaksjonell medieomtale: 35,9 prosent4. Reklameplakat Nasjonalteateret: 27,6 prosent5. Sosiale medier: 25,1 prosent6. Kinoreklame: 24 prosent7. VG mobil: 15,2 prosent8. Finn Eiendom mobil: 11,9 prosent

24 bulletin 4-2014

fikk målt opp og beregnet alt som hadde interesse for vann og avløps-løsninger for byen. Wilson utarbeidet i 1913 den første omfattende plan for kloakksystemet i sentrum. I 1916 rei-ste han til Amerika og fikk med seg alt nytt innenfor mange disipliner, så det var ikke bare vann og avløp som nytte godt av turen, men også havne-vesenet, veivesenet, sunnhetsvese-net og elektrisitetsverket.

I 1918 la han frem en hovedplan for vannforsyningen til byen. Begge pla-nene kom til å ligge til grunn for vann- og kloakksystemet i de sentra-le bystrøk frem til 1990-årene.

Wilson var en mann med mange interesser. Han var tidlig ute med å fotografere og filme. Det er et stort billedarkiv etter han til stor glede for alle fotointeresserte. I tillegg var han en glimrende pianist.

Bergen er spesiellBekkalokk med kapsellokk har sin fordel ved at man enkelt kan betjene stengekraner og brannventiler fra gateplan. Sikkerhetsmessig er det en stor fordel at man slipper å gå ned i kummene. BILDE

Det spesielle lokket med motiv fra kjente elementer i byen ble første gang snakket om i 1992. Det gikk fire år før saken kom opp på nytt. Lokket

HistorikkI Bergen blir kaller vi kumlokk benevnt som for bekkalokk eller bek-kelokk. Uttrykket kommer av at man la lokk over bekken. I gater og smau ble det benyttet trelokk før en begyn-te å benytte støpegods. Trelokkene ble flittig brukt av ungene til å spille syl*, til stor fortvilelse for vedlike-holdsetaten. Helt frem til 1960 årene lå det fremdeles trelokk i lite trafik-kerte smitt og smau i byen.

Fra begynnelsen av 1900-tallet startet man å bygge kummer i gråstein og sement, dekket med malmlokk. Ingeniør Ralph Wilson i Bergens vand- og klo-akkvæsen desig-net i 1913 lette lokk i ramme så som kloakklokk, kapsellokk, gate-vannssluk, rister og rammer i jern. I 1929 ble lokke-ne kjøresterke.

Bekkalokk for kloakk var runde, mens lokkene for vann var firkantet med hull for kapsellokk.

I 1972 ble Bergen slått sammen med nabokommunene, som brukte bekka-lokk tilpasset Norsk Standard. Frem til 1981 brukte vi det såkalte Ber-genslokket eller Bergen modell med diameter 640 mm, som er 4 mm mindre enn Norsk Standard.

I 1974 leverte Ulefos jernstøperi de første flytende rammer. To år senere kom Furnes jernstøperi etter og Ber-genslokket ble produsert etter Norsk Standard.

I 1983 gikk man helt over til kumlokk med NS-standard og alle kummer med den gamle typen lokk ble skiftet ut. Fra 1990 begynte Furnes å levere lettere lokk, hvor materialet var duk-tilt støpejern.

Bergens svar på Leonardo da VinciRalph L. Wilson (1872-1951) var mannen som bygget opp det moder-ne vann- og kloakkvesenet i Bergen. Han ble ansatt i Bergen kommune i 1900 og fungerte fra starten som branningeniørens assistent for vann-verket. Da vann- og kloakkvesenet ble skilt ut fra brannvesenet i 1909, ble Wilson den første lederen for dette, en stilling han hadde frem til han gikk av for aldersgrensen i 1941.

Til å begynne med var han nesten alene, staben var på tre mann. Wil-son var en systematiker av rang. Han

Historikk

Gategods i Bergen|�Av Einar Høgmo, markedsansvarlig Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten

Tekniske elementer knyttet til etableringen av vann og kloakk har gitt sær-preg til Bergens gater. Dette gategodset har vært med på å gi byen sin egen identitet, fordi utforming og fargebruk har vært ulikt andre byer i Norge. Utformingen av hydranten, kjeftesluket og bekkalokket med kapsellokk (lokk i lokk) er elementer vi begynte å bruke i Bergen tidlig på 1900-tallet. Nå har vi også fått et nytt spesiallaget bekkalokk, med en design som gjen-speiler motiver fra byen, populært kalt kulturbylokket.

* Å spille syl (kaste kniv) var en guttelek. Så lenge «bæk-kelokkene» (kumlokkene) i byen var av tre, var dette den foretrukne arenaen for spillet, som fulgte strenge ritualer med forskjellige kast som måtte gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Man utførte øvelsene etter tur, den som tapte måtte ofte «gnage pinn», d.v.s. med tennene trekke opp en pinne som var slått ned i jorden.

Wilsons tegning av avløpslokk som nå er kalt Bergenmodell.

25bulletin 4-2014

Dagens situasjonBergen kommune har et ledningsnett i dag som består av 900 km vannled-ninger og 1200 km avløps- og over-vannsledninger. Det sier seg selv at det blir mye gategods knyttet til net-tet. Vi har for eksempel over 47 000 bekkalokk og 3000 hydranter i tillegg kommer til alle andre installasjoner. Det er Bergen Vann KF som holder alt dette ved like og drifter anleggene våre.

ble satt i produksjon i år 2000 det året Bergen var europeisk kulturby, og logoen til Kulturby Bergen er der-for kommet med på dette spesielle lokket. Kulturbylokket som det kalles skal kun legges ned innenfor et begrenset område i sentrum.

GatevannBergen er Europas mest nedbørsrike by med en gjennomsnittlig nedbør-mengde på 2250mm i året. Til opp-fanging å fange opp av gatevannet ble det fram til 1905 utelukkende anvendt ristekasser, laget av heller dekket med en smijernsrist med runde sprosser. Disse gav grus fra gaten adgang til hovedkloakkene, noe som forårsaket stor slitasje på rørene og mange tilstoppinger av ledninger og rister. Dette er grunnen til at man gikk over til større gate-vannssluk, såkalte kjeftesluk. Vi fin-ner kjeftesluket i mange byer verden over, men Bergen var lenge den enes-te byen i Norge som anvendte dem. Ristene har i motsetning til kjefte-

sluket en tendens til å gå tett av for eksempel løvverk om høsten. Felles for alle gatevannsslukene er at van-net blir ført til en sandfangkum for å hindre at sand og andre løse gjen-stander blir ført inn i ledningsnettet.

BrannhydranterHydranten, Brann, som er en moder-ne vannpost for brannvesenet, ble tegnet av Ralph Wilson i 1917. Hydranten er produsert i to utgaver med to eller fire uttak. Kappen på den er utsmykket med kommunens byvåpen plassert over en krans. På bunnen er det bølgemotiv. På origi-nalutgaven er også teksten hydrant brann med. Denne er fjernet på de nye kappene.

Hydranten finner du kun innenfor gamle Bergen sine grenser, altså før kommunesammenslåingen i 1972.Både utformingen og fargen er sær-preget. Mens andre byer malte hydrantene hovedsakelig røde, er bergenshydranten malt i en skarp mellomgrønn farge som er mettet med grønt pigment. Fargepigmente-ne kom til byen med sjøfarende han-delsmenn fra England, Holland og sydligere strøk. Fargepigmentene kunne derfor være fra Europa eller fra fjerntliggende kolonier i Asia eller Afrika. Det har vært tradisjon for bruk av sterke farger i Bergen, langt sterkere enn på Østlandet. Gatelyk-tene og andre byromsmøbler hadde samme farge, og fargen ble hetende Bergensgrønn.

Kilder: Svein Soltvedt, Byens skjulte årer – vann og avløp gjen-nom 150 år ved Martin Byrkjeland og Morten Hammerborg, Bergen byantikvar, Bergenseren og Bergens Tidende.

26 bulletin 4-2014

at de enklere kunne bestemme type skyer og skymøsnstret – særlig Cumulo-Nimbus skyer som er ansvarlige for nedbør.

Bidraget fra Røros videregående skole omfatter kvalitetsmålinger fra 4 ulike drikkevannskilder i nærmiljø-et. Elevene benyttet to parametere for å vurdere vannets kvalitet (pH og konduktivitet). Elevene oppdaget at drikkevannet på Røros skilte seg ut fra andre vann i Holtålen siden dette vannet er mer basisk. Elevene mener at den basiske vannkvaliteten kunne være forårsaket av avrenning fra tungmetaller og fra bergarter, jordar-ter og mineraler.

Bidraget fra Ski ungdomsskole omfattet Kjenntjernet. Elevene undersøkte vannkvaliteten i Kjenn-tjernet i Vestby gjennom 1 år (4 undersøkelser: en på våren, en på sommeren, en på høsten og en på

Formålet med konkurransen er å s timulere ungdommens interesse for det lokale og globale vannmiljøet. I 2014 mottok vi 5 oppgaver og av disse velger en komité ut de tre pro-sjektene som får delta i den norske finalen. Vinneren av Norsk Junior-vannpris får også delta i Stockholm Junior Water Prize, en internasjonal konkurranse som avholdes i Stock-holm hvert år under World Water Week.

Finalen i Norsk Juniorvannpris 2014 ble holdt 19. og 20. mars i Oslo i for-bindelse med Verdens Vanndag. Vin-nerne ble Jonathan Harbakk og Christopher Gundersen Farsund K. Grunnskole og Ungdomsskole med prosjektet «High Altitude Ballon». De andre finalistene kom fra Røros vide-regående skole med prosjektet «Rent drikkevann; en selvfølge og en nød-vendighet» og Ski ungdomsskole med prosjektet «Kjennstjernet».

Alle tre finalelagene leverte besvarel-ser av høy kvalitet, og med betydelig samfunnsnyttig relevans. Prosjektene ble presentert muntlig for en jury bestående av representanter fra uni-versiteter og høyskoler og næringsli-vet. Konkurransen mellom de tre finalistene var høy og det var ikke enkelt for juryen å velge den aller beste.

Bidraget fra Farsund K. Grunnskole og ungdomsskole omhandlet polar-strømmene over Norge som ble stu-dert ved å benytte lydsignaler opp til 33 km over bakken. De så på «kjer-nen» av de sterkeste signalene og konkluderte med at «kjernen» var senter for jetstrømmen, hvor vinden hadde størst hastighet. De oppdaget at det var sesongvariasjoner i jet-strømmene over Norge. I tillegg opp-daget de ved å tilføre sant- og falsk-farge Moderate Resolution Imaging Spectoraradiometer (MODIS) bilder

Norsk Juniorvannpris 2014|�Av Linda Malm Schmidt, Frogn kommune

Norsk Juniorvannpris er en konkurranse for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har påbegynt høyere utdanning. Man deltar med et konkret pro-sjekt om vann og miljø som gjennomføres individuelt eller i gruppe. Prosjektene omhandler vannmiljøspørsmål ut fra forskjellige aspekter og innen ulike områder, fra naturvitenskap og teknikk til informasjon og sam-funnsvitenskap. Prosjektene kan fokusere på lokale, regionale, nasjonale eller globale problemstillinger.

Norsk Juniorvannpris 2014 ble den 20. mars tildelt prosjektet: «High Altitude Balloon». Cumulo-Nimbus – Studying the color and Clouds and Oceans over South-ern Norway using High Altitude Balloons.

Prisen ble tildelt Jonathan Harbakk og Christopher Gundersen Farsund K. Grunnskole og Ungdomsskole av Per Sanderud, Vassdrags- og energidirektør. Vinnerne går videre til den internasjonale finalen i Stockholm.

Vinnerlaget besto av Jonathan Harbakk og Christopher Gundersen Farsund K. Grunnskole og Ungdomsskole.

27bulletin 4-2014

vinteren). Parameterne som elevene benyttet var pH-verdi, ledningsevne, siktedybde, vannfarge, lukt og tem-peratur. Resultatene av parameterne konkluderte med at Kjenntjernet er en myrvannssjø.

Vinnerne fikk utdelt prisen av Vass-drags- og energidirektør, Per Sande-rud. Prisen var på kr. 20 000,-. Halv-parten av pengesummen går til pro-sjektdeltagerne og den andre halv-parten går til deltagernes skole for å oppmuntre til videre satsing på vann-miljøprosjekter. Vinnerne får delta i den internasjonale finalen i Stock-holm, som arrangeres i august/sep-tember hvert år.

Alle finalistene har fått opplyst at deres manuskripter er velkomne til å bli publisert i tidsskriftet VANN.

Elevene fra Ski ungdomsskole (Linn Ustvedt Brechan og Semira Thomas)

Elevene fra Røros videregående skole (Anders Grøtådal, Lars Kjelsberg og Petter Almås) sammen med læreren sin (Christian Elgåen).

Juryen i Norsk Juniorvann pris: Lars Hem (jobber i VAV og representerer Vannforeningen og er leder for den norske juryen), Christian Sveen (sitter i arbeidsutvalget i VA-yngre), Linda Malm Schmidt (sitter ikke i juryen, men er leder av prisen), Ragnhild Leirset (representerer en av sponso-rene for prisen, GVD – godt vann Drammensregionen), Siv Undheim Ervik (representerer en av sponsorene, Vannklyngen) og Synne Kleiven (representerer skoleverket, Jobber i Høyskolen i Telemark, Bø).

Nasjonale juniorvannpriser avholdes i ca. 30 land på verdensbasis og vinnerne fra disse landene møtes i Stockholm i august/september hvert år for å delta i den interna-sjonale finalen, Stockholm Junior Water Prize. Stockholm Junior Water Prize finner sted under World Water Week som arrange-res i Stockholm hvert år. Vinneren av Norsk Juniorvannpris deltar i denne internasjonale finalen. Prosjektene bedømmes av en nomi-nasjonskomité som består av internasjonale vanneksperter. Vinneren av Stockholm Juni-or Water Prize får 5000 USD og en krystall-skulptur. De internasjonale finalistene er i Stockholm en uke hvor de viser fram pro-sjektet sitt i forbindelse med World Water Week, presenterer prosjektet for juryen og deltar på faglige og sosiale arrangementer.

Kronprinsesse Victoria er den høye beskyt-ter av Stockholm Junior Water Prize og deler ut denne prisen i en høytidelig seremoni.

Kun 3 deltagere kan representere prosjektet i finalen i Stockholm. Den norske arrangøren sørger for transport fra og til Stockholm, kost og losji. En representant fra den nasjonale

arrangøren eller sponsor vil være tilstede i Stockholm disse dagene.

For den internasjonale finalen skal pro-sjektet presenteres på engelsk og rappor-ten må være skrevet på engelsk. Ellers stilles de samme kravene til rapporten som i den norske finalen. Utstillingen skal settes opp av deltagerne.

Vinneren av den internasjonale finalen Hayley Todesco fra Canada med oppgaven: Waste to water: Biodegrading Naphthenic Acids using Novel Sand Filters

www.norskjuniorvannpris.no/Norsk Juniorvannpris 2015

Påmeldingsfristen er 22.11.14Prosjektarbeidet skal være innsendt senest 07.02.15

Nytt for neste års finale er at styret har valgt å premiere de 2 lagene som ikke vinner med kr. 5000,- Disse midlene går uavkortet til deltagerne.

Den internasjonale konkurransen

28 bulletin 4-2014

Vi har deltatt siden 2008. Her er litt av hva vi har gjort de siste tre årene.

I 2012 var tema samfunnVi fokuserte på sammenhengen mel-lom sykdom og forurensing og utvik-lingen av vannforsyning og avløps-rensing. Vi viste med en historisk linje, fra Koleraepidemien i 1848 til Giardiaepidemien i 2004, hvor viktig rent og trygt vann er for samfunnet. Vi hadde også en tilsvarende histo-risk visning av utviklingen av avløps-håndtering.

Som en gimmick hadde vi med et toalett som viste produkter som ikke skal i do, eks. q-tips og bomull. Vide-re fikk vi historiker Morten Hammer-borg, en av forfatterne til vår 150-års jubileumsbok, til å ha to byvandrin-ger der han fortalte om vann og syk-dom.

I 2013 var tema hav og vannVi hadde bokstavelig talt et hav av tema og knytte opp til dette året, men vi valgte å fokusere på klima-endringer og klimatilpasningstiltak. I tillegg til utstilling, fremvisning av «prosjektfilm» og «regnfilm», hadde vi dette året fått laget en modell som viste hva som skjer i kjelleren i to hus når det regner mye og intenst. Visu-elt, effektfullt og veldig populært! Vår mest intense, hektiske og vellyk-kede stand noensinne!

Arrangementer som spenner fra demonstrasjoner, utstillinger og debatter til båtturer, quizer og For-sker grand prix-show, er alle rettet inn mot å nå målene for festivalen:• skape begeistring og forståelse for

forskning• formidle hva forskningen og dens

resultater betyr for oss i vårt dagli-ge liv

• vise sammenhengen mellom forsk-ning, innovasjon og næringsliv

• vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater

• bidra til rekruttering av unge til forskningsrelaterte yrker

• gjennom en rekke forskjellige arrangementer gi mennesker i alle aldersgrupper og på alle kunn-skapsnivåer et innblikk i forsknin-gens verden.

Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune deltarI Bergen deltar vi fast på Forsknings-dagene, da vi ser på dette som en ypperlig anledning til både å skape nysgjerrighet og å informere. Vi når barn og unge, som er målgruppe for

rekruttering og vi når «folk flest». Forskningsdagene er for oss en nyt-tig arena for å spre holdningsskapen-de informasjon. Det er også en god arena for folkeopplysning: vi leverer trygt og godt drikkevann og vi har en forsvarlig håndtering av avløpet.

Landsdekkende arrangementAllerede i april starter planleggingen og det er hvert år et overordnet tema for dagene. Vi prøver å tilpasse vår informasjon til årets tema. Vann- og avløpssektoren dekker så mange områder at det har til nå ikke vært noe problem.

Forskningsdagene består av mange ulike arrangement, der det største er Forskningstoget. Vi har valgt å delta med stand på dette arrangementet som går over to dager, med inviterte barn i 6. klasse på fredag og lørdag for byens befolkning. I år var det totalt 8000 besøkende innom og fikk med seg 31 ulike stasjoner med 243 «forskere» som presenterte sitt fag-felt.

Bergens vannerfaringer fra Forskningsdagene|�Av Einar Høgmo og Sigrid Teige Øye, Bergen kommune

Forskningsdagene er et årlig landsomfattende arrangement i slutten av sep-tember med hensikt å formidle forskning på en spennende måte til allmenn-heten generelt og barn/unge spesielt.

Det ene huset hadde godt dimensjonerte rør, det andre ikke. Elevene fikk helle vann ned i de to rørsystemene. De så da raskt at det ene huset gradvis ble oversvømt i kjelleren, mens det andre fikk ledet vannet ut.

29bulletin 4-2014

I år var tema kommunikasjonVi valgte å fokusere på Vaktsentralen som vårt viktigste kontaktpunkt mot innbyggerne i vår kommunikasjon. Det som var spesielt i år var at vi delte stand med TV-aksjonen og fikk belyst viktige problemstillinger om vann i verden. Barna fikk prøve å bære vann, for å forstå hvilket slit det er for kvinner og barn som hver dag må gå lange veier for å få tak i vann. Mange fikk seg en aha-opplevelse, og kanskje litt perspektiv på hvor hel-dige vi er i vår del av verden. Kon-trasten er stor mellom oss som har overvåkningssystemer og telefon-varsling ved tapt vannkvalitet, og folk som må gå milevis etter vann. Det var folksomt, krevende og veldig givende. Hele 1500 6. klassinger var innom!

Hva har vi lært?For å få barns oppmerksomhet er det to ting som gjelder:1) en aktivitet der de kan gjøre noe selv 2) en ting de kan ta med seg, som for eksempel en vannflaske.

Det gjelder å ha ett hovedbudskap! Ved å ha quiz, får vi barn og voksne til å lese seg opp på f.eks. vannbehandling i vår trykksak Vannets vei. Vannflasker er også alltid en hit.

Vi er veldig fornøyde med å delta på Forskningsdagene og ser at vann er et tema som opptar både liten og stor. Det er også en bonus å treffe barn, unge og byens befolkning. Vi får med oss ris og ros, og mange nyttige erfaringer.

Vi oppfordrer andre i vannbransjen til å hive seg med neste år. Dette er kjempegøy!

Kilde: http://arrangor.forskningsdagene.no/c26758/artikkel/vis.html?tid=29688

30 bulletin 4-2014

Behovet for operatører ventes så å øke til ca. 80 i år 2040.

Det er i utredningen forutsatt en gjennomsnittlig alderspensjonering ved 63 år for alle kategorier arbeids-tagere. Tallene inkluderer i tillegg til ny pensjonering også et netto frafall på 1 prosent som følge av uføretrygd, død, tap til andre bransjer/virksom-heter etc. Prognosen forutsetter mål om å opprettholde dagens antall operatører på anleggene. Her presenterer vi kort fra datainn-samlingene og analysene, som i

hovedsak er utført av trainee Chris-topher Gehrken Strauman. Operatører på vannbehandlings- og avløpsrenseanleggDet er i dag ca. 1500 operatører på vannbehandlings- og avløpsrensean-legg i norsk vannbransje.

For å kompensere for alderspensjone-ring og annet frafall, må ca. 100 nye operatører rekrutteres i 2015, synken-de til ca. 60 nye operatører i år 2025.

Kartlegging av antall driftsoperatører|�Av Svein Erik Moen, Norsk Vann

Norsk Vann har utarbeidet en rapport som beskriver status og prognoser for rekruttering av driftsoperatører i norsk vannbransje. Analysen bygger på en spørreundersøkelse sendt til alle Norsk Vanns medlemmer. Det kom inn svar fra hele 58 % av medlemmene.Opplæring av nye operatører skjer stort sett ved kurs i regi av Norsk Vann. Det arbeides for at flere skal utdannes gjennom videregående skole.

Sammenligning av resultatet av undersøkelser i 2006 og 2013

Rekruttering av sivilingeniører og ingeniørerDet vises til artikkelen «Ingeniører er mangelvare» i Norsk Vanns Bulletin nr. 4-2013, side 2. Der presenteres resultatet av en undersøkelse høsten 2013 om antall sivilingeniører og ingeniører i vannbransjen og rekrutteringsbehovet. Det ble utført en tilsvarende undersøkelse i 2006. I tabellen nedenfor sammenlignes resultatet av de to undersøkelsene.

Kategori arbeidstakere

Antall ansatte 2013 *)

Rekrutterings-behov per år i

2015

Rekrutterings-behov per år i

2025

Rekrutterings-behov per år i

2040

Sivilingeniør  870 (850) 30 41 (30) 34

Ingeniør 1280 (1100) 40 48 (40) 48

*) Tall fra 2006- undersøkelsen i parentes.

Tallene baseres på en forutsetning om pensjonering ved 67 år i snitt og et netto frafall på 1 prosent som følge av uføretrygd, død, tap til andre bransjer/virksom-heter etc. Prognosen forutsetter mål om å opprettholde dagens antall.Som det fremgår, er det relativ god overensstemmelse mellom tallene fra 2006 og 2013. Unntatt fra dette er rekrutteringsbehovet både for sivilingeniører og ingeniører i 2025 som i følge den nye undersøkelsen har økt. Dette skyldes i hovedsak alderssammensetningen.

Espen Aanerud med vedlikehold av sentrifuge for avvanning av slam.

31bulletin 4-2014

Opplæringstilbud for operatørerTallene i tabell 1 viser nødvendig teo-retisk opplæringskapasitet for å opp-rettholde dagens antall driftsopera-tører i fremtiden.

Norsk Vanns kurs for driftsoperatørerDet mest brukte opplæringstilbudet for driftsoperatører i Norge i dag er ulike kurstilbud i regi av Norsk Vann. Noen få utdannes også gjennom videregående skole, se eget avsnitt nedenfor. Norsk Vann tilbyr ulike 3-ukerskurs for opplæring av driftsoperatører innenfor hvert av fagområdene vann-behandling, avløpsrensing og drift og vedlikehold av transportsystemer. Kursene er i utgangspunktet et tilbud til personer med annen fagbakgrunn, men som ønsker å arbeide i vann-bransjen. I tabell 2 er vist antall kurs-deltakere i de ulike kursene de siste to årene samt planlagte kurs og påmeldte deltagere i 2014. Det presiseres at operatører på behandlingsanleggene forutsettes å gå både på vann- og avløpskurs.Med grunnlag i ovennevnte historikk, ser vi at det utdannes 50-60 nye

Operatører på transportsystemeneDet er i dag ca. 1820 operatører på transportsystemene i norsk vann-bransje (ledningsnettet, pumpe-stasjoner mm).

For å kompensere for alderspensjo-nering og frafall må ca. 120 nye ope-ratører rekrutteres i 2015, synkende til ca. 80 nye operatører i år 2025. Behovet for operatører ventes så å øke til ca. 100 i år 2040.

Sammenstilling og sammenligning med tidligere undersøkelserI tabellen nedenfor er resultatet av utredningen sammenstilt. I parentes er vist tall fra tilsvarende undersøkel-ser gjort i 2006/2008.

Som det fremgår, stemmer tallene stort sett godt overens med tall fra tidligere undersøkelser. Unntatt fra dette er antall driftsoperatører på transportsystemene, som i 2008 ble beregnet til 3000, mens foreliggende utredning viser 1820. Svarprosenten som undersøkelsen i 2008 bygger på, var lav (13 prosent av kommune-ne), mens den for den siste undersø-kelsen var på hele 58 prosent. Dette er nok hovedårsaken til avviket. Mye av årsaken til den store svarpro-senten ved den siste undersøkelsen, var at svarene kunne meldes inn gjennom et elektronisk skjema sendt per e-post til Norsk Vanns medlem-mer.

Kategori arbeidstakere Antall ansatte 2013 Rekrutteringsbehov per år i 2015

Rekrutteringsbehov per år i 2025

Rekrutteringsbehov per år i 2040

Driftsoperatør behandlingsanlegg VA 1500 (1500) 100 60 (60) 80

Driftsoperatør transportanlegg 1820 (3000) 120 80 (110) 100

Tabell 1, Sammenstilling av data fra utredningen (tall fra tidligere utredninger i parentes).

Norsk Vanns driftsoperatørkurs har ca. 150 deltagere hvert år. Bildet viser lærer Trond Kaulum med noen elever.

32 bulletin 4-2014

driftsoperatører på behandling av vann/avløp årlig. Tallet er tilsvarende for driftsoperatører på transportsys-temene, men da med et dårligere datagrunnlag ettersom det i 2012 kun ble utført et pilotkurs.

Sammenliknet med rekrutteringsbe-hovet beskrevet i tabell 1, dekker Norsk Vanns kurstilbud ca. 60 pro-sent av det beregnede opplæringsbe-hovet.

Manglende lærerressurser gjør arbeidet med tilstrekkelig kurstilbud utfordrende. For at Norsk Vann skal kunne tilstrebe bedre kurstilbud med større kapasitet, må det ansettes flere kompetente lærere. I dag er alle kurstilbudene til Norsk Vann i praksis drevet av en person, og dermed er kapasiteten allerede sprengt.

Tabell 2, Antall deltakere på Norsk Vanns 3-ukerskurs de siste årene

År Kurs vannbehandling Kurs avløpsrensing Kurs transportsystem

Ant. kurs Ant. deltakere Ant. kurs Ant. deltakere Ant. kurs Ant. deltakere

2012 3 54 3 54 1*) 18

2013 4 68 3 53 3 53

2014 (planlagt) 3 54 2 36 4 72

*) Nytt i 2012

Opplæringstilbud gjennom videregående skoleDe fleste som arbeider som driftsoperatører i vannbransjen i dag, er per-soner med annen fagbakgrunn som har erfaring fra andre bransjer. Arbeidet med å rekruttere yngre, ressurssterke personer fra videregåen-de skole inn i vannbransjen må styrkes ytterligere. FagbrevVannbransjen har i en årrekke arbeidet for å få et eget fagbrev for drifts-operatører. Tanken var at en så viktig bransje som vann og avløp må bestrebe seg på tilstrekkelig kompetanse. Fagopplæring av driftsperso-nell vil være et ledd i dette arbeidet.

Fagopplæring vil samtidig kunne heve fagets omdømme og synlighet, som igjen bidrar til økt rekruttering.

Siste forsøk på å få et eget fagbrev for vannbransjen var i 2010 med fel-les søknad fra KS, Fagforbundet og Norsk Vann til Utdanningsdirektora-tet om å opprette et nytt lærefag i «Vannteknikk». Direktoratet avslo søknaden og anbefalte i stedet følgende:

«Den eksisterende læreplanen for opplæring i bedrift i kjemiprosessfa-get kan og bør brukes med den mulighet for lokal tilpasning som lære-planene i Kunnskapsløftet gir. I tillegg gir faget «prosjekt til fordypning» på Vg1 og Vg2 bransjen mulighet til å samarbeide med lokale skoler om lokale læreplasser som kan ivareta vann- og avløpsbransjens spesielle opplæringsbehov.

Videre oppfordrer det faglige råd for teknikk og industriell produksjon bedriftene innen denne bransjen å ta inn lærlinger».

Dette betyr at vi må operere med fagbrev i kjemiprosess med vekt på vann- og avløpsfag («prosessoperatør med fordypning innen VA»). PilotprosjektSom følge av Direktoratets svar, har Norsk Vann i perioden 2011-2014 gjennomført pilotprosjektet «Læreplan kjemiprosess med fordypning VA». Målet har vært å lage et opplegg for opplæring av flere fagarbeide-re i norsk vannbransje.

Fagbrev for voksne med annen fagbakgrunn Voksne med annen fagbakgrunn kan ta fagbrev som prosessoperatør ved å skaffe seg tilstrekkelig relevant praktisk arbeidserfaring og bestå en obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess. I vannbransjen er det som tidligere nevnt vanlig at slike personer tar Norsk Vanns 3-ukerskurs for å få innføring i vann og avløp. Norsk Vann har i tillegg utviklet et «forkurs for tverrfaglig prøve». Prøvekurs er gjennomført høst 2013/vår 2014. Forkurset gir bl.a. innføring i mer generell teori og prosessteknikk.

I et pilotprosjekt i regi av Norsk Vann har to ungdommer vært lærlinger ved VA-anlegg og har kunnet avlegge fagprø-ven i kjemiprosess med VA-fordypning. På bildet følger Kristian Nordstad med i avløpsrenseanleggets prosesser via driftskontrollanlegget.

33bulletin 4-2014

Gode rutiner og godt samarbeid med arealplan er vesentlig for å få vann og avløp implementert i arealplanprosessen på en god og effektiv måte. Deretter er vi avhengige av å ha rutiner på plass og god dialog med byggesak, slik at planene vi legger blir satt ut i livet.

Mange av våre medlemmer sliter med å få dette til. Det kan få store konsekven-ser, for eksempel at hus etableres midt i en flomvei eller i konflikt med eksiste-rende ledninger, eller det kan skje at planlegging av nye boliger ikke tar hen-syn til begrenset kapasitet i eksisterende ledninger. Det kan i ettertid bety at man må bruke større summer på å øke kapa-siteten i ledningsnettet.

Dersom man har fått på plass gode ruti-ner mellom vann og arealplan er det avgjørende at planene blir satt ut i livet slik de er utformet. Her har byggesak en viktig rolle. Kompetanse, god dialog og effektive rutiner er helt avgjørende for å få dette til.

Ny arbeidsgruppe i Norsk Vann

Vann og avløp i kommunal arealplanlegging|�Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Arbeidsgruppens mandat er:• Samarbeide med blant annet Forum for Kommunal Planlegging (FKP) og Norsk

Kommunalteknisk Forening (NKF) om å få økt oppmerksomhet om vann og avløp i kommunal arealplanlegging

• Gjennomgå regelverk og veiledningsmateriell som har betydning for vann og avløp i plansammenheng og fremme forslag til forbedringer overfor over ordnede myn-digheter

• Formidle behovet for gode samhandlingsrutiner i kommunene, slik at vann og avløp blir hensyntatt i kommunale planlegging på riktig måte

• Vurdere behovet for et Norsk Vann prosjekt om vann og avløp i kommunal areal -planlegging

• Være Norsk Vanns ressursgruppe og bistå sekretariatet i påvirkningsarbeid for hensiktsmessige rammebetingelser

Arbeidsgruppas deltagere er:• Ole Petter Skallebakke, Fredrikstad kommune • Solveig Hovland, Bergen kommune • Arne Samuelsen, Nord-Troms plankontor• Elin Tangen, Hemsedal kommune• Eli Aubert, Røyken kommune• Johanne Aanes Sørum, Ringsaker kommune

Har du innspill eller synspunkter som er viktige for dette arbeidet blir vi glad for å høre fra deg. Ta kontakt med Norsk Vanns sekretær for gruppa: gjertrud.eid@norskvann.no eller på telefon: 95 86 40 47

Ny brosjyre fra Folkehelseinstituttet|�Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Folhelseinstituttet har nylig gitt ut en ny og informativ brosjyre for den som har mindre, private drikkevannskilder. Har din kommune noen som bor slik til at de ikke er tilknyttet et større vannverk? Da er dette en fin brosjyre å formidle til de det gjelder. Brosjyren gir tips og råd både til hva man kan gjøre selv, og til hvem man bør kontakte. Brosjyren kan lastes ned og skrives ut gratis på www.fhi.no/tema/drikkevann. Hjelp til med å spre et viktig budskap!

I Norge er det ca. 600 000 personer som får vann fra egne brønner eller små vannforsynings-anlegg. Små, private drikkevannskilder er ikke underlagt de samme kravene til hygienisk sik-ring av vannkvaliteten og tilsyn fra myndighete-ne som de større vannverkene er. Kunnskapen om hva som må til for at vannet skal være trygt å drikke, kan også være mangelfull hos dem som benytter små vannforsyninger. Dette medfører at flere blir syke hvert år. Godt vei-ledningsmateriell er viktig for å bidra til å øke fokuset på godt drikkevann.

gs-e -te-n gt

Norsk Vann starter i disse dager opp en ny arbeidsgruppe som skal arbeide med utfordringer tilknyttet vann og avløp i kommunal arealplanlegging.

Norsk Vann har også en brosjyre som kan sendes til innbyggere med privat drikkevann. Den gir kort info om fakta, ansvar og hvor huseier kan få hjelp. Du finner brosjyren på norskvann.no.

34 bulletin 4-2014

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

34 bubulllletetinin 44-22010144LE

VER

AN

DØ

RG

UID

EPowel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal

forvaltning samt entreprenørsektoren

Powel AS

Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00

powel.com

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Goodtech Environment AS

Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60

goodtech.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og natur ressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern;

Energi og miljøteknologi

Høgskolen i Telemark

Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00

hit.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

Basal AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo

basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology)

Universitetet for Miljø- og biovitenskap

Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00

umb.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

Norges geologiske undersøkelse

Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim

ngu.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Aprova AS

Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099

aprova.no

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett

beslutning på rett rør til rett tid

Breivoll Inspection Technologies AS

Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12

www.breivoll.no

Bransje organisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare-

og informasjonslogistikk

VA- og VVS produsentene VVP

Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966

www.vavvs.no

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også

PE-produkter som kummer og veibarrierer.

ØPD Group AS

Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10

opd.no

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med

tilhørende servicetjenester.

Nessco AS

Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00

nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor

og i annen landbasert virksomhet.

Aquateam COWI AS

Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00

www.aquateam.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder

innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS

Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600

pamline.no

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor:

Vannforsyning – Vannressursforvaltning – AvløpTransportsystemer – Overvannshåndtering

Norconsult AS

Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00

norconsult.no

35bulletin 4-2014

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

35bubulllletetinin 44-22010144

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløps-

og industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Salsnes Filter AS

Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60

salsnes-filter.no tfagskolen.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og

brannbekjempelse i det norske markedet

AVK Norge AS

Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99

avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Xepto AS

Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00

xepto.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene,

interkommunalt samarbeid, styreverv

Kinei AS

Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720

kinei.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes

posisjon og konkurransekraft i markedet

Smart Water Cluster

swcc.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og

våre prosjekter på multiconsult.no

Multiconsult

Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00

multiconsult.no.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann,

avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

DHI AS

Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64

dhigroup.com

T R O N D H E I M

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no

hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass,

kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS

6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00

pipelife.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Breivika Tekniske Fagskole

Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00

nettfagskolen.no

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet

som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Norsk Wavin AS

Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00

wavin.no

Nye rør uten graving eller riving

Olimb

Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00

olimb.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandørav frostsikre vann og avløpssystemerOver 40 års erfaring med utvikling og

produksjon i Ringebu kommune.

Isoterm AS

Frya Industriområde 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400

isoterm.no

36 bulletin 4-2014

NRK har intervjuet driftssjef Øyvind Myhre i Tønsberg som forteller at kommunen har mye vedlikehold på de eldste hydrantene og at disse derfor erstattes med brannkummer. De siste 100 hydrantene vil forsvinne i løpet av få år. Brann-sjef Einar Flogeland i Vestfold Interkommunale Brannvesen er enig i at brannkummer er mer driftssikre, billigere og gir større vannmengder. Ulempen er at kumlokkene dekkes av snø og is og dermed kan være vanskeligere å finne om vin-teren.

Skien kommune beholder sine brannhydranterMangeårig ansvarlig for vannforsyningen i Skien, Gunnar Mosevoll, forteller at det det er få brannhydranter igjen i byen, men at disse ikke skaper noen driftsproblemer og at det derfor ikke er noen bevisst politikk å fjerne hydrantene.

Vann til brannslokking

Hydrantene lever fortsatt!|�Av Einar Melheim, Norsk Vann

I en nyhetssak fra NRK Vestfold påstås at brannhydran-tene forsvinner og erstattes av kummer med brannut-tak. Norsk Vann Bulletins undersøkelse viser at det ikke stemmer overalt.

Pass på trykktapet i brannventilerFor brannvannsuttak i kum anbefaler Mosevoll brann-ventil med kule og vanlig brannstender. Dette gir normalt et trykktap på 10 – 15 meter vannsøyle ved et uttak på 20 liter per sekund og vil redusere faren for undertrykk på vannledningsnettet. Dette gir litt mindre kapasitet, men fordelen for brannvesenet er at faren for luftinnsug og stopp i vannforsyningen reduseres. Noen leverandører markedsfører brannventiler med sluseventil og svært lite trykktap. Vær oppmerksom på de uheldige følgene dette kan ha for trykkforholdene på nettet.

Skien kommune har ikke planer om å skifte ut brannhydrantene.

Foto

: Gun

nar M

osev

oll

Foto

: Gun

nar M

osev

oll

I noen områder der det fortsatt forventes snø brukes brannhydranter. Her fra et hyttefelt mellom Rauland og Møsvatn i Telemark.

37bulletin 4-2014

Bergen tar vare på hydrantene i sentrumInnenfor Bergen kommunes kommunegrenser fra før 1972 brukes fortsatt brannhydranter som et bevisst element i bybildet. Hydranten er spesialtegnet for byen med en utsmykket kappe og malt i en skarp mellomgrønn farge. Du kan lese mer om brannhydranter og annet gategods i Bergen i en egen artikkel på side 26.

Stabilt salg Salgs- og markedssjef Arnfinn Wiken hos Ulefos Esco AS, som er landets ledende produsent, opplyser at salget av brannhydranter har vært stabilt de siste årene. Av samlet salg av brannuttak utgjør hydrantene ca 10%. Ulefos Esco leverer også brannventiler med «fullt gjennomløp», men anbefaler at det da monteres en skive som begrenser uttaket og dermed faren for undertrykk i ledningsnettet.

Klassisk problemstillingUtfordringer med brannvannsforsyning, store kostnader og ulemper for drikkevannskvaliteten, er ikke av nyere dato. I 1984 utga «Program for VAR-teknikk» en rapport som bl.a. beskriver konsekvenser for vannforsyningssys-temet. Rapporten omtaler også problemstillingen med trykktap i brannkummer og fare for undertrykk i lednings-nettet.

Brannhydranter brukes fortsatt som et bevisst element i bybildet i Bergen.

Foto

: Ber

gen

kom

mun

e

Både konvensjonell brannvannsforsyning og vann til sprinkleranlegg er omtalt i denne rapporten fra 1984.

Har du synspunkter på, eller spørsmål om, brannvann – send en epost til einar.melheim@norskvann.no

38 bulletin 4-2014

grønne tak for reduksjon av over-vannsavrenning i kaldt klima».

Felles finansieringDoktorgradsarbeidet til Stian Bruaset vil finansieres i samarbeid med VASK-kommunene, Norsk Vann pro-sjektsystem, Norges Forskningsråd og NTNU. Godkjenning av søknaden om offentlig PhD fra Forskningsrådet gjør at de stiller med midler, noe som gjør at VASK-kommunene og pro-sjektsystemet i Norsk Vann blir belastet tilsvarende mindre. Den årli-ge kostnaden for arbeidet med en doktorgrad ligger på ca. 1 million kr.

Økt forskning og formidlingOppstart for doktorgradsstipendiate-ne er i januar 2015. Programmene de følger vil vare i fire år, til desember 2018. Kandidaten som Norsk Vann og VASK-kommunene søkte for er Stian Bruaset. Han jobber i dag som forsker i SINTEF. Fra 1. januar vil han bli ansatt i Trondheim kommune for å gjennom-føre sin doktorgrad. Tema for Stian sitt doktorgradsprosjekt er «Framtidig investeringsbehov i norske VA-nett». Trondheim kommune søkte for Birgit-te Gisvold Johannessen som i dag er ansatt i Trondheim kommune. Hennes tema for doktorgraden er «Bruk av

Viktig tiltak for vannbransjenVannbransjen har lenge hatt utfor-dringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingeniørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager på ulike utdanningsinstitusjoner. Lærebok i vann- og avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov. Derfor er en doktorgradssatsing vik-tig for bransjen.

Offentlig PhD-søknader godkjent

To doktorgradsstipendiater|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Som beskrevet i Bulletin nr. 3 så har Norsk Vann i samarbeid med VASK-kommunene, Trondheim kommune og NTNU sendt inn søknad på en doktor-gradsstipendiat til programmet offentlig PhD i Norges Forskningsråd. I til-legg til en søknad fra Norsk Vann, har også Trondheim kommune søkt for en egen kandidat. I slutten av oktober fikk vil tilsagn på begge søknadene fra Norges Forskningsråd.

Norsk Vannn lanserte første utgave av Vann- og avløpsteknikk i oktober 2012. Godt salg har fremskyndet arbeidet med en ny og forbedret utgave, og den nye utgaven har nå vært i salg siden oktober.

Den mest omfattende endringen er at alle kapitlene som omhandlet oppbyg-ging, forvaltning, drift og vedlikehold av VA-anlegg er samlet i ett kapittel og utvidet i utgave 2. I tillegg er flere av kapitlene bearbeidet for å minime-re overlapp og reduserer bokas totale omfang. Sist, men ikke minst viktig, har vi fått med et sikkordregister for å lette navigeringen i et såpass omfat-tende bokverk. De viktigste endringene i 2. utgave er:• Kapitlene i 1. utgave om: Oppbyg-

ging av vannverk (kap. 6), Forvalt-ning drift og vedlikehold av vann-verk (kap. 11), Oppbygging av avløpsverk (kap. 12) og Forvaltning, drift og vedlikehold av avløpsverk (kap. 19) – er tatt ut og dels erstat-tet av et nytt kapittel 16: Forvalt-ning, drift og vedlikehold av VA-anlegg og dels er innholdet tatt inn i henholdsvis revidert kap. 9 Overfø-ring og distribusjon av forsynings-vann og revidert kap. 11 Oppsamling og transport av avløpsvann

• Kapittel 2 VA-hydrologi er endret noe både i omfang og innhold for å hindre for mye overlapp med kapit-tel 12 Håndtering av overvann, og det er også gjort tilpasninger i kapittel 11 Oppsamling og transport av avløpsvann

• Kapittel 8 Behandling av forsynings-

vann og kapittel 14 Rensing av avløpsvann er redusert noe i omfang. For det sistnevnte kapittelet gjelder dette særlig dimensjonering av aktivslamprosessen, der en enklere dimensjoneringsmåte beskrives i utgave 2 og det for øvrig henvises til Norsk Vanns dimensjoneringsveiled-ning.

• Stikkordregister • Det er også kommet inn flere nye og

nytegnede illustrasjoner. Vi jobber også med å gjøre Vann- og avløpsteknikk tilgjengelig som e-bok, men det er foreløpig litt usikkert når denne blir klar. Vi håper å kunne lanse-re e-bok i løpet av første kvartal 2015.

|�Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

vann og kapittel 14 Rensing av

Ny utgave av læreboka Vann- og avløpsteknikkNy utgave av læreboka Vann- og avløpsteknikk

39bulletin 4-2014

større bilde. Dette danner så grunn-lag for tiltak, prioriteringer og styring inn i en framtid som vil bli våtere og villere. Utfyllende informasjon og invitasjon på KS’ nettsider: http://www.ks.no/tema/Okonomi1/Effektiviserings-Nettverkene/Aktivitetsoversikt/Invi-tasjon-til-kommunenettverk-om-kli-matilpasning/

Norske kommuner har lang erfaring med å bruke nettverksarbeid som metode for å utvikle kompetanse og arbeidsmåter. Deltakerne drøfter fel-les utfordringer og deler god praksis. Samtidig vil KS samarbeide med offentlige instanser og fagmiljøer og sørge for tilførsel av oppdatert kunn-skap på de aktuelle nøkkelområdene. Vi er inspirert av arbeidet i Fram-tidens byer og godt arbeid i flere nor-ske kommuner, og vil trekke veksler på dette. Hensikten med å delta i nettverket er at den enkelte kommu-ne oppdaterer og styrker sin egen plan og strategi for klimatilpasning i løpet av nettverksperioden. Hvis kommunen ønsker å få oppda-tert status om klimaendringene og konsekvensene, utvikle og styrke egne strategier/planer for klima-tilpasning, forbedre egen bered-skapsplan med gode tiltak, samt dele eksempler på gode tiltak og arbeids-metoder, – så bør kommunen melde seg på nå. Nettverket er en pilot, og det vil si at vi sammen med fagmiljøer og delta-kerne definerer hvilke områder innen klimatilpasning som skal ha størst oppmerksomhet. Nettverksproses-sen går over fem samlinger i 2015-16, og deltakerne vil naturlig nok arbeide med disse temaene også mellom samlingene. På den måten kan delta-kelsen både gi kompetansepåfyll og være en ekstra drivkraft i det lokale arbeidet.

Vi vil bl.a. ha et særlig fokus på disse temaene:• Global/lokal miljøstatus• Politiske dilemmaer og forankring i

kommunens ledelse• Lov og forskrift• Risiko og sårbarhetsanalyse• Overvannshåndtering• Lokale planer og strategier• Eksisterende bygg• Beredskap Gjennom kommunenettverket om klimatilpasning vil vi gi fagpersoner og ledere i kommunen hjelp til å se flere av disse elementene i sammen-heng og sette dem sammen til et

Kommunenettverk om klimatilpasning|�Av Jarl V. Erichsen, KS

KS, kommunesektorens organisasjon, inviterer til nettverk for kommuner som vil styrke sitt arbeid med klimatilpasning. Vi ser allerede nå at framti-den blir våtere og villere. Dette krever at kommunene har en klar strategi for å minimalisere og forebygge negative konsekvenser av klimaendringene – for innbyggere og infrastruktur.

Norsk Vann arrangerer hver høst et viktig fellesmøte for de valgte organe-ne i Norsk Vann; Norsk Vanns styre og de tre fagkomiteene for vann, avløp og samfunnsutvikling. Årets samling gikk av stabelen på Kringler Gjeste-gård ved Gardermoen 11.-12. november med ca. 40 deltakere. Viktige temaer var arbeidet med Norsk Vanns handlingsplan for 2015, prioritering av prosjekter for 2015 og oppstart av arbeidet med å utrede nye satsings-områder i Norsk Vanns prosjektsystem fra 2016. I tillegg ble det avholdt separate styremøter og komitemøter. Det var også satt av tid til gjensidig informasjonsutveksling fra sekretariatet og de tre komiteene om status for arbeidet inneværende år. Det var stort engasjement og høyt tempo på samlingen, og evalueringen avslutningsvis viste at det var ønskelig med til-svarende regi for samlingen i 2015.

Årlig samling for Norsk Vanns styre og fagkomiteer|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

40 bulletin 4-2014

Vi intervjuer:

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?Jeg jobbet med et foredrag til et internt allmøte om omdømme. «Blå-boka» ble presentert og delt ut til se ansatte, med en oppfordring om å ta seg tid til å lese den. Mitt hovedbud-skap var at et godt omdømme avhenger av at de ansatte er gode og stolte ambassadører.

Hva er din bakgrunn i Vannbransjen?Jeg har jobbet i Vann- og avløpseta-ten i Bergen kommune siden 2006. I 2010-2012 hadde jeg permisjon og bodde da i Sverige. I den tiden var jeg redaktør for NoDig Info, som er et medlemsblad for organisasjonen Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT). Jeg var også webredaktør og ansvarlig for å få på plass nye nettsider.

Hva brenner du mest for faglig akkurat nå?Jeg syns alle i burde ta seg tid til å løfte blikket i blant, og tenke over at vi faktisk jobber med verdens viktig-ste ressurs! Vann er fascinerende! Livgivende, nødvendig og selvfølgelig

på den ene siden, brutalt, destruktivt og overraskende ved andre anlednin-ger. Menneskene og samfunnet rundt oss er helt avhengige av våre tjenes-ter. Jeg tror det vi alle føler mer stolt-het i jobben vår, både gjør jobbhver-dagen bedre og ikke minst omdøm-met til bransjen bedre.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i Vannbransjen?Jeg er engasjert og kreativ, struktu-rert og målrettet. Jeg er utålmodig, men utholdende, og selvstendig, men glad i samarbeid. Jeg er heldig som har en allsidig jobb der jeg får brynt meg og brukt mange sider i ulike sammenhenger.

Hva mener du er det viktigste grepet Vannbransjen må ta for å bedre rekrutteringen?Synlighet, synlighet, synlighet! Vann-bransjen i Norge er spennende og variert, med uendelige muligheter og jobber for fremtiden. Men Vannbran-sjen er alt for dårlige til å formidle de mange interessante oppgavene og varierte veiene som finnes her. Kvali-teten på formidlingen må bli bedre, skarpere og mer iøynefallende.

PRO

FILE

N Hvem: Gunn Eklund Breisnes

Yrke: Kommunikasjonsrådgiver

Alder: 37

Sivil status: Gift

Aktuell som: Vannambassadør og kommunikasjons-ansvarlig i Bergens viktigste nærings-middel- og miljøbedrift

Hvordan benytter du/dere norsk-vann.no og Norsk Vann bulletin?Blar igjennom bulletinen når den kommer, og bruker norskvann.no mest som «oppslagsverk». Hvis Vannbransjen i Norge skal samles der du jobber, hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?Vi har mye flott å vise frem i Bergen, men vi må nok først en tur opp på Gullfjellet for å se på den storslagne, nye dammen der, med et magasinvo-lum på 8,6 mill. m3. Denne reserven kan dekke hele Bergen kommune i rundt 5 måneder. Videre skulle jeg gjerne vist fram Håsteinerparken, et prisvinnende prakteksempel på bruk av overvann i bybildet. Vi er også veldig stolte av at vi byg-ger fire nye avløpsrenseanlegg sam-tidig, og ville ta tid til et besøk i Nor-ges tøffeste renseanlegg; Ytre Sand-viken. Da hadde vi fått dekket noe av det vi jobber med.

41bulletin 4-2014

I forkant av IWA World Water Confe-rence i Lisboa 21-26 september, hadde EurEau felles møte med alle tre komite-ar (Vatn, Avløp og Samfunn). Det var sett av tid for to felles-seminar; om mil-jøgifter og om benchmarking. I slike fel-les møter kan aktuelle tema for bran-sjen presenterast og drøftast frå ulike ståstader. Dei fleste problemstillingar er felles for vann-bransjen i Europa, uavhengig av geografi, folketetthet og tilgang på vassressursar. Samstundes kan det vere tema der det er skilnader i tilnærming, både mellom land og mel-lom interessene til den som leverer drikkevatn og den som leverer avløpstenester. Styrken til EurEau ligg nettopp i å finne fram til felles posisjonar, slik at ein kan tale med ei røyst overfor myndigheter og opinion.

Under generalforsamlinga i Sofia, Bulgaria 24. oktober 2014 vart det såleis vedtatt tre nye posisjonsdokument – Fosfor, Våtserviettar og Grunnvatn. Desse kan lastas ned på http://eureau.org/documents/position-papers.html

Norske representantar i EurEau er:Kommisjon 1 (Vatn): Bjørn Zimmer-Jacobsen, MOVAR IKS og Kjetil Furuberg, Norsk VannKommisjon 2 (Avløp): Jan Stenersen, Tromsø kommune og Arne Haarr, Norsk VannKommisjon 3 (Samfunn): Kari E. Fagernæs, Oslo kommune og Elin Riise, Norsk VannGeneralforsamlingen: Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra EUREAU

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?Familie og venner har absolutt høy-este prioritet. Og med to små barn på 2 og 4 blir det mye leking! Jeg er også veldig glad i å ha besøk og å lage mat, så vi inviterer gjerne og ofte på middag. Ellers prøver jeg å ta meg tid til en time yoga i ny og ne, og svømmer minst en gang i uka.

Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?Anders Kjellberg, som er min mann og vVD i Scandinavia VA-teknik. Barnepassere kan melde seg i r esepsjonen!

Hvilke bok leser du nå?«Innsirkling 2» av Carl Frode Tiller, anbefales på det sterkeste!

ElektrokursElektro for ikke-elektrikere arrangeres på Hamar 10. og 11. februar. Kurset gir en inn føring i elektrofaget. Kurset gir imidlertid ikke automa-tisk rettigheter til å tre inn i rollen som instruert personell, men gir nødvendig bakgrunnskunn-skap. Og sammen med en teoretisk og praktisk gjennomgang av stedlige instrukser, tilfredsstil-ler man kravet til kompetanse for utnevning til instruert person.

Påmelding og ytterligere informasjon på norskvann.no

|�Av Arne Haarr, Norsk Vann

42 bulletin 4-2014

Ønsket om å kontrollere informa-sjonsflyten er den største utfordrin-gen og det som i størst grad hemmer og forsinker utviklingen. NRF data-basen er fortsatt den viktigste vare-database for handelen i VA/VVS bransjen. Prosjektet IFD signOn skal gjøre det mulig for ulike brukere å abonnere på og hente slik produktin-formasjon på tvers av de tre vareda-tabaser, men dette er fortsatt ikke på plass.

Organisering av databaseneVaredatabasene burde være organi-sert som GS1 (GS1 Norway er en bru-kerstyrt, not-for-profit organisasjon) hvor overskuddet investeres i pro-duktutvikling, som i denne sammen-heng vil være en ”never ending story”. Når så ikke er tilfelle, er det desto viktigere at vannbransjen gjør sine strategiske og langsiktige valg tuftet på god kunnskap om alle deler av dette komplekse, men svært så viktige redskap. GS1 strekkode på produktet er en sikker og enkel iden-tifisering av produktet, også ute i fel-tet. Med smarte mobilløsninger og en «APP» skannes strekkoden hvor-etter man umiddelbart får tilgang til informasjoner om det aktuelle pro-duktet. Det kan for eksempel være en instruktiv animasjon om montering eller vedlikehold.

Produktinformasjon må samles i en varedatabase. Varedatabasen må ivareta alle behov, for alle deler av verdikjeden, fra produsent helt frem til sluttkunde. Varedatabasen er vik-tig som formidler av informasjon knyttet til produktene – enkeltståen-de eller som del av et byggverk. Dette gjelder i alle faser av produk-tets levetid fra varelogistikken til dimensjonering, installering, drift og vedlikehold, mulig utskiftning og til slutt miljødata som forteller noe om mulig gjenvinning eller type destruk-sjon. Varedatabasen må inneholde all sentral informasjon om produktene som mål, vekt, forpakning, foto, pro-duktfoto, miljøfoto, 3D, FDV, HMS, alle typer sertifikater og godkjennel-ser, data for dimensjonering, miljøda-ta, med mer. Alt dette kan ikke kan pakkes inn i en BIM modell, derfor

må slik informasjon hentes gjennom dynamiske koblinger til det spesifikke produkt i en av varedatabasene. Fordel for alleHistorien har vist at dersom vareda-tabasen ikke er god for alle, er den neppe veldig god for noen. Alle inter-esser må derfor være representert ved bordet hvor prioriteringene gjø-res og beslutningene fattes. Informa-sjonslogistikken i vannbransjen for-tjener større oppmerksomhet fra alle i verdikjeden – fra produsent til slutt-kunde. Noen ønsker dette i «skyen», mens andre helst ser at alt er «inne-låst» i en proprietær varedatabase med ulik grad av selvpålagte begrensninger og gjerne en prislapp for å få tilgang. Med økende krav til dokumentasjon bør byggherrre og entreprenør kunne forholde seg til en varedatabase som strukturerer, og til en viss grad kvalitetsikrer innholdet. En utfordring er at produsentene i dag må oppdatere en rekke databa-ser med propritære krav til formater og innhold. Det er både tidkrevende og kostbart og den regningen er det forbrukeren som til slutt må betale. Hvem skal kontrollere informasjonsflyten?Utfordringene og begrensningene for dagens tre varedatabaser (EFO, NOBB og NRF) varier, men de er i første rekke av politisk karakter.

DEBATT:

Dataflyt og samspill gir økt effektivitet|�Av Bjarne Haugland, VA- og VVS produsentene (VVP)

Å legge til rette for åpen produktinformasjon i bygg- og anleggsprosjekter er nødvendig basert på forståelsen av følgende forhold:• tekniske installasjoner blir stadig mer kompliserte,• konstant omkostningspress,• stadig strengere krav til å dokumenterte produkter og løsninger VVP er ydmyke overfor kompleksiteten i temaet og ønsker derfor at vann-bransjen engasjerer seg og bidrar til at de riktige beslutningene fattes, til beste for alle.

Kompliserte anlegg krever god produktinformasjon.

Foto

: Ber

gen

kom

mun

e

43bulletin 4-2014

Nyheter fra VA/Miljø-bladDet har kommet et nytt VA/Miljø-blad innen temaet «Ledningsfornyelse ved hjelp av utblokking».

Bladet er utarbeidet av Sweco Norge ved Espen Killingmo. Under hørings-runden har bl.a. aktører fra SSTT kommet med nyttige kommentarer. I tider hvor ledningsfornyelse er svært aktuelt for mange ledningseiere håper vi at dette bladet kan bidra til at denne metoden blir godt belyst.

Anja Wingstedt i Cowi Fredrikstad har begynt å utarbeide et nytt VA/Miljø-blad, med kumsikkerhet som tema. Bladet vil være en oppfølging av den rapporten som RIN Norge nylig ferdigstilte innen kumsikkerhet. Bladet er for tiden ute på høring.

En gammel nestor i VA bransjen, Roar Finsrud, utarbeider i disse dager et nytt VA/Miljø-blad. Denne gangen er temaet «dykkerledninger». Bladet kommer på høring en av de nærmeste dagene.

Følgende VA/Miljø-blader er revidert: • VA/Miljø-blad 10, kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale• VA/Miljø-blad 11, kravspesifikasjon for vann- og avløpsrør av PE materiale• VA/Miljø-blad 12, kravspesifikasjon for trykkløse grunnavløpsrør og rørdeler av PP materiale• VA/Miljø-blad 13, kravspesifikasjon for rør og rørdeler av GRP• VA/Miljø-blad 14, kravspesifikasjon for betong avløpsrør• VA/Miljø-blad 51, Rørinspeksjon i avløpsledninger

Nyheter fra Norsk VA-norm:7 nye kommuner har i løpet av 2014 blitt medlem av Norsk VA-norm:• Kvam kommune• Ulvik kommune• Frogn kommune• Rykke kommune• Meland kommune• Luster kommune• Lindås kommune

Med disse teller vi hele 156 kommuner på Norsk Va-norm (www.va-norm.no).Ulvik og Kvam er deltakere i et samarbeidsprosjekt om felles VA-norm i Har-dangerregionen. Denne normen er basert på malen til Norsk VA-norm og føl-gende kommuner er med: Eidfjord, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Samnan-ger, Ullensvang, Ulvik og Vaksdal.

Etter hvert som de øvrige kommunene fatter et politisk vedtak vil vi se flere av disse som medlemmer på Norsk VA-norm.

NYTT OMNYTT OM VA/Miljø-blad og VA-normVA/Miljø-blad og VA-norm |�Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

44 bulletin 4-2014

og som senere var toneangivende og har satt tydelig spor etter seg:• Svein Bollingberg,

Bergen kommune• Finn Bjørgum,

Trondheim kommune• Kjell Johnsen,

Sarpsborg kommune• Øistein Torgersen,

Norsk Rørsenter.

Personlige varamedlemmer for styret var: • Svein Håkon Høyvik,

Stavanger kommune (med i styret fra 1999)

• Arild Moen, Drammen kommune

• Odd Arne Vagle,Sandnes kommune.

Parallelt med utvikling av VA/Miljø-blad så man behov for å utvikle en mal for en kommunalteknisk norm. Hensikten var å bygge på VA- miljø-bladene med definert bruk og stan-dard i forhold til kommunenes behov, slik at kommunenes VA-normer kunne erstattes av en på sikt mest mulig nasjonal VA-norm.

For å klargjøre behov og sammen-heng nedsatte Norvar en arbeids-gruppe som endte opp i en Norvar rapport «Mal for forenklet VA-norm». Arbeidet med va-norm.no ble startet i 2003 og da som en vide-reføring av Norvar rapporten «Mal for forenklet VA-norm» som kom i 2002.

I begynnelsen var VA/Miljø-bladene basert på papirversjoner, og bladene var tematisk inndelt i plan, utførelse og drift og hadde en finurlig inn-holdsfortegnelse. Bladene sorteres også i dag etter plan, utførelse og drift, men nummereres kun kronolo-gisk, etter tidspunktet for utarbeidel-sen av bladene.

Fra en trang start har bladene vunnet fotfeste, og er i dag en sentral for-midlingskanal for kunnskap om beste praksis og viktig med hensyn til erfa-ringsutveksling. Det siste er et viktig aspekt da VA-bransjen er i et genera-sjonsskifte.

Det er nå utviklet 109 blader med følgende fordeling:• 62 blader innen plan• 32 blader innen utførelse• 15 blader innen drift

Med nye formidlingskanaler ser vi at antall abonnenter med elektronisk versjon er i ferd med å ta over for papirversjonen. I 2011 var det flere som abonnerte på elektronisk ver-sjon enn på papirversjonen.

Papirversjonen taper terreng, samti-dig som det er ressurskrevende å oppdatere og distribuere revideringer og nye blader. Det er betydelig enkle-re med en elektronisk versjon.

Norsk Vann- og avløpsverkforening (NORVAR) og Norsk Kommunaltek-nisk Forening (NKF) står som grunn-leggere av «Stiftelsen VA/Miljø-blad». Stiftelsen er ideell og har såle-des ingen eiere og har som formål, på ideelt grunnlag, å produsere, utgi og vedlikeholde VA/Miljø-blader. Navnet på stiftelsen er «Stiftelsen VA/Miljø-blad» og den er registrert i «Lotteri- og stiftelsestilsynet» i Førde.

VA/Miljø-blad er veiledende normer for vann-, avløp og miljøspørsmål og utarbeides med støtte i hele det kommunaltekniske brukermiljø.

Per Næss, NKF, Svein Erik Moen, NORVAR og Øistein Torgersen, Norsk Rørsenter, sammen med frem-synte fagfolk, stod bak denne epoke-gjørende satsningen i 1996. Følgende personer deltok i de første møtene

Beste VA-tekniske løsninger

VA/Miljø-blader og VA-norm|�Av sivilingeniør Asle Aasen, leder styret for Stiftelsen VA/Miljø-blad og Odd Lieng, Daglig leder Norsk Rørsenter as

VA/Miljø-blader har siden starten i 1996 hatt en eventyrlig utvikling. Formålet var å etablere en kommunalteknisk normserie innen vann- og avløpsfaget, basert på beste tilgjengelige kunnskap og praksis.

Figur1: Abonnenter på VA/Miljø-blad fra 1996 og til i dag.

45bulletin 4-2014

VA-normen har hatt en moderat, men positiv vekst siden lanseringen i 2003. Flest brukere av VA-norm finner vi i Østfold, Oppland og Hedmark mens kommuner i Sogn og Fjorda-ne, Nordland og Finnmark ligger etter.150 kommuner benytter va-norm.no som VA-norm. Dette utgjør 35 % av norske kom-muner. Siden det er de største kommunene som har engasjert seg mest representerer va-norm.no kommunene 65 % av befolknin-gen i Norge.

VA-normen eies av Norsk Vann for å synlig-gjøre at VA- normen er kommunens ansvar og som eiere av infrastrukturen kan sette krav om utførelse. Sammen med va-norm.no spil-ler VA/Miljø-bladene en viktig rolle når det gjelder kommunaltekniske VA-normer. Foru-ten de 150 kommunene som har va-norm.no som kommunalteknisk norm benyttes VA/Miljø- bladene som normverk også for kom-muner som har egne VA-normer.Det bør være et mål for VA-bransjen i Norge at hele landet får en felles VA-norm.

Figur 2: Abonnenter på VA-norm.no fra 2003 og til i dag.

Figur 3: Rød farge: Kommuner som har VA-norm.no i dag.

Tabell 1: VA-norm kommuner fylkesvis og prosentvis

46 bulletin 4-2014

Faglig fordypning kombinert med fagtreffmiddag og tid til mingling, gjorde høstens treff til en god møteplass. Tilba-kemeldinger fra deltagerne har vist at dette er en modell de ønsker å videreføre. Norsk Vann har allerede planene klare for hvordan dette kan gjøres, og vil benytte samme modell for kommende høst-fagtreff. Alle foredragene er tilgjengelig på norskvann.no.Nedenfor er det gitt smakebiter fra de ulike parallellene.

Samarbeid med RIN og SSTTFagtreffet var et samarbeid med Rørinspeksjon Norge (RIN) og SSTT. I en egen parallell på dag to ble det gitt en grundig innføring i ulike metoder for å «diagnostisere» ledningsnettet (RIN), og hvordan skadene kunne utbedres med gravefri metoder (SSTT). Mange fulgte foredragene, og fikk en praktisk innføring i metodene.

Møteleder Odd Lieng fra SSTT var godt fornøyd med opp-slutningen, og anledningen til å møte mange representan-ter fra kommunene. Gjennom samarbeid med Norsk Vann når man i større grad ut til personer som ikke normalt del-tar på SSTTs egne arrangementer. Norsk Vann ser også stor nytte i å formidle kunnskap om disse metodene slik at kommunene har tilstrekkelig kompetanse til å velge den best egnede metoden for rehabilitering og fornying.

Parallell A, dag 1 – Vannforsyning og brannvann Parallell A, dag 1 – Vannforsyning og brannvann

Reduksjon av trykk – reduksjon av lekkasjer?En tommelfingerregel sier at 10 % reduksjon av trykk gir 10 % reduksjon av vanntap. Alberto Campisano redegjor-

de for hva som kreves av styring av ventiler og oppbyg-ging av systemer for å kunne styre trykket i ledningsnet-tet. Han arbeider nå med et prosjekt i Oppegård kommu-ne. Flere deltagere i salen ga uttrykk for at de må se på muligheten for å arbeide videre med denne typen tenk-ning i egen organisasjon. Trykkreduksjon har så store gevinster i deler av nettet at det absolutt bør vurderes. Det har i liten grad vært tradisjon for dette i Norge, og mange har en lang vei å gå for å kunne implementere slike systemer.

BrannvannKommunene har mange roller knyttet til brannvann. Området er komplekst og det er mange hensyn å ta. Einar Melheim fra Norsk Vann ga en god innføring i utfordrin-gene. Dette ble fulgt opp av foredrag som til sammen ga et helhetlig bilde av dagens situasjon. Mange spørsmål fra salen og engasjert debatt resulterte i en lærerik sesjon, med mange gode innspill til videre arbeid. Norsk Vann vil ta dette med seg i sitt arbeid innen brannvann. Noen punkter fra debatten;∙ Viktig at kommunen har en strategi innen brannvann

som en forutsigbar og ikke vingler∙ Kommunikasjon mellom aktørene er svært viktig∙ Kjenn ditt ledningsnett. Hvilke kapasiteter finnes hvor?

Modellering av nettet er et viktig verktøy.∙ Tappetester er et uavklart punkt. Men under ingen

omstendigheter må det skje tappetester uten at kom-munen er informert, og fullskala tester er ikke tillatt av kommunene. Begrensede tester kombinert med model-lering er muligens en vei å gå.

Parallell B, dag 1 – ledningsnett avløp Parallell B, dag 1 – ledningsnett avløp

Dagen ble lærerik og innholdsrik og bestod av en blanding av erfaringer fra medlemmer, presentasjon av Norsk Vanns pågående arbeid og informasjon fra myndigheter.

Hvorfor legges rørene fortsatt med svanker? - var spørs-målet Trond Andersen stilte i sesjonen om ledningsnett. Han presenterte fra den kommende Norsk Vann-rappor-ten «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg». Robuste løs-ninger er nødvendige - rørkostnadene utgjør bare 10-15% av de totale anskaffelseskostnaden ved ledningsanlegg. Videre fikk vi en nyttige erfaringer om hvordan ståa er på nyanlagte ledninger i Mellhus, før vi fikk med oss nyttige

Norsk Vanns fagtreffuke – en god møteplassNorsk Vanns fagtreffuke –Høstens mangfoldige fagtreff trakk over 160 deltagere som ville dykke ned i ulike faglige tema. Hele fem paralleller i løpet av to dager ga god anledning til en slik fordypning. Noe deltagerne satte stor pris på.

|�Av Kjetil Furuberg, Arne Haarr og Trond Andersen, Norsk Vann

47bulletin 4-2014

Parallell B, dag 2 – Modellering av ledningsnett Parallell B, dag 2 – Modellering av ledningsnett

Sesjonen startet med innlegg fra Rosim og DHI. Geir Lind-holm la vekt på viktigheten av gode nedbørsdata, og fra regnbyge.no kan det hentes inn data fra 160 steder i lan-det. I tillegg kan data over 50 steder lastes ned fra Mete-orologisk institutt. Dette er anvendbart! Trådløse nedbør-målere for kontinuerlig registrering åpner også nye mulig-heter.

Tomas Eidsmo hadde som tema skybruddsmodellering, og hvordan dette fungerte i praksis ble vist senere. Med GIS-analyser av lavpunkter som grunnlag, og kobling mel-lom overflateavrenningsmodell og ledningsnettmodell kan en få fram flomforløp. (MIKE FLOOD = MIKE 21 + MIKE URBAN.)

Eirik Rismyr, NRA, viste en illustrativ modell for å vurdere effekt av tiltak for å bedre vannkvaliteten i Nitelva, Bjørn Christoffersen, Oslo kommune, orienterte om ny avløps-modell for hele Oslo, og Kaia Bing fra NMBU orienterte om FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem, basert på Regnbyge 3M.

Sveinung Sægrov, NTNU, pekte på viktigheten av at en tenker langsiktig når det gjelder lokal overvannshåndte-ring, eksempelvis når det gjelder grønne tak (ombygging/nybygg). Han viste til eksempel fra Oslo der 19% reduk-sjon ved tiltak på offentlig eiendom ga 37% nedgang i overløpshyppighet.

Rune Christensen, DHI, og Paal Skjetne, SINTEF viste begge eksempler fra Århus på hhv. online modellering og strømning i overløp. Store fordrøyningsmagasin med til-hørende innløp, utløp og overløp kan her styres i forhold til bl.a. registrering fra nedbør/nedbørsradar! Målsetting er å få god vannkvalitet i havnebasseng og nærliggende områder.

Til slutt ble det vist eksempler fra Karmøy og Bergen på måleprosjekt og separering. Erfaringer fra Karmøy var bl.a. at de vanlig benyttede avrenningsfaktorene ikke stemmer i virkeligheten. Vedrørende kriterier for tildeling av modelleringsoppdraget brukte Karmøy em modell der 60% ble vektet i forhold til erfaring og 20% på hhv. pris og utstyr.

tips og råd om hvordan man på best mulig måte kan gjen-nomføre gode anskaffelser.

Dag Lauvås fra Drammen presenterte hvordan en ved hjelp av modeller kan stille riktig diagnose av avløpsnet-tet, mens Terje Farestveit fra Miljødirektoratet snakket om myndighetenes forventninger til kvalitet og rapportering av data, særlig med bakgrunn i ny mal for utslippstillatel-ser. Denne vektlegger avløpsnettets funksjon, vedlikehold og fornyelse. Vi fikk også et godt medlemseksempel fra GIVAS om hvordan de har arbeidet med den nye malen.

Parallell A, dag 2 – Vannforskrift, slam og fosfor Parallell A, dag 2 – Vannforskrift, slam og fosfor

Under sesjonen om vannforskriften, slam og fosfor Hilde Reine fra Vannregion Vest-Viken presenterte smakebiter fra de nye forvaltningsplanene som er på høring fram til årsskiftet.

I Buskerud har vannforskriften ført til avslag på utslippstil-latelse til en resipient med for liten kapasitet, og i et annet tilfelle er det innført strengere rensekrav for å sikre at resipienten opprettholder tilstandsklasse god. Håkon Dalen hos Fylkesmannen i Buskerud presenterte flere eksempler på at vannforskriften allerede har fått betyd-ning for hvordan Fylkesmannen utøver myndighet etter forurensningsregelverket.

Avløpsrensingen er ikke fullført før biproduktet avløps-slam er behandlet og forsvarlig disponert. Rammeverket for dette er gjødselvareforskriften som fortsatt er under revisjon, noe som ikke er til hinder for spennende aktivite-ter på anleggene. Ny gjødselfabrikk basert på slampellets er under innkjøring utenfor Stavanger, med salgsstart for de første gjødselproduktene sesongen 2015, kunne Eline Furre hos IVAR IKS fortelle.

HIAS ved Torgeir Saltnes kunne fortelle om lovende for-søk med kontinuerlig biofilmprosess for biologisk P-fjer-ning og – gjenvinning.

Ola Hanserud ved Bioforsk kunne presentere eksempel på fylkesvise fosforbalanser, der potensialet for å erstatte mineralsk fosfor fra fullgjødsel med resirkulert fosfor ble demonstrert.

Norsk Vanns fagtreffuke – en god møteplass en god møteplass

48 bulletin 4-2014

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Kurs for personell som drifter biogassanlegg

Biogassutvalget i Energigass Norge bestående av Norsk Vann, Avfall Norge og Norges Bondelag, har utviklet en egen kompetanseplan for bio-gasspersonell. Det er delt opp i gassansvarlig, driftere av slamanlegg (operatørnivå) og for deponigassanleggene.

Hovedpunkter:• Lov og regelverk• Biogassens egenskaper• Risikovurdering• Dokumentasjon• Vedlikehold• Beredskap• Produksjon av biogass

Hva er nødvendig kompetanse for personell som arbeider med produk-sjon av biogass i slamanlegg?

Felles omdømmesatsing

Filmproduksjon på gang!

Med støtte fra Innovasjon Norge satser vannbransjen i fellesskap på å styrke forståelsen for bransjens utfordringer og oppgaver, bedre omdømmet og øke rekrutteringen. Nå arbeides det med filmproduksjon, medieprofile-ring og felles rekrutteringstiltak.

Med støtte fra Innovasjon Norge sat-ser vannbransjen i fellesskap på å styrke forståelsen for bransjens utfor-dringer og oppgaver, bedre omdøm-met og øke rekrutteringen. Nå arbei-des det med filmproduksjon, medie-profilering og felles rekrutteringstiltak.

Felles plattformMed utgivelse av den såkalt «blåbo-ka» med tittelen «Vann – verdens vik-tigste ressurs» har vannbransjen eta-blert en felles omdømmeplattform og en ny måte å omtale bransjen på. Målet er å bedre vannbransjens syn-lighet og omdømme. Blåboka ble lan-sert i februar 2014, og det har siden

vært jobbet med å implementere det nye språket i organisasjoner og virk-somheter. Blåboka forteller historien om hvor viktig vannbehandling og rent vann er for vår velferd, og den fungerer som et viktig verktøy for å motivere oss selv og alle rundt oss til å utnytte mulighetene. Boka omtaler også vannets historie, viktige mile-pæler, nye industrielle muligheter, utfordringene som ligger foran oss og nyttige «visste du at»-fakta. Det er også utviklet powerpoint-presenta-sjoner med budskapet rettet mot ulike målgrupper. Alle dokumentene kan lastes ned fra www.norskvann.no.

Videre satsingDet gode samarbeidet om etablering av en felles omdømmeplattform er nå videreført i et nytt fellesprosjekt mellom bransjeaktørene Norsk Vann, Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, IWA Norge og VAnnforsk, og med god støtte fra Innovasjon Norge. Kommunikasjonsbyrået Zynk er engasjert som rådgiver for felles-prosjektet.

Konkret jobbes det med tre viktige produksjoner for å få ut budskapet fra omdømmeplattformen til priori-terte målgrupper:∙ Filmproduksjon i ulike formater om

hvor spennende vannbransjen er, med ungdom 16-20 år som mål-gruppe. Det er inngått avtale med Høgskolen i Lillehammer og Senter for Livslang Læring om produksjon. «Filmpremiere» vil finne sted under Norsk Vanns fagtreffuke på Gardermoen 3.-4. februar.

∙ Medieprofilering, gjennom et visst antall pressesaker i henhold til nærmere planlagt mediestrategi.

∙ En felles rekrutteringsstrategi, sær-lig knyttet opp mot bruk av filme-ne.

Kursene er nyutviklet av Teknologisk Institutt AS basert på opplæringsplanen til biogassutvalget i Energigass Norge. For kursdatoer og påmelding, se hjem-mesidene til Teknologisk Institutt AS, www.teknologisk.no

49bulletin 4-2014

Tidligere i høst startet vi planleggin-gen av et spennende skandinavisk samarbeid. NORDIWA 2015, den nordiske avløpskonferansen, er arrangert hvert annet år siden 1989. Arrangementet holdes på ulike plas-ser i de skandinaviske landene. 4.-6. november 2015 er det Norsk Vann sin tur til å arrangere. Konferansen finner denne gangen sted i Bergen.

Det er Norsk Vann i samarbeid med de øvrige skandinaviske søsterorga-nisasjoner og IWA som er ansvarlige for arrangementet. Vi er så heldige å få god hjelp av Bergen kommune og Urban Water.

Formålet med konferansen er å utveksle kunnskap og erfaringer om avløp mellom praktikere og forskere

samt å presentere resultater av forskning og utvikling i de nordiske vannbransjene.

Arrangementet har nå fått egne hjemmesider og du kan følge oss videre på www.nordiwa.no

NORDIWA 2015

Spennende avløpskonferanse i Bergen

Skjedd noe spennende på din arbeids-plass i det siste? Noe du kunne tenke deg å dele med andre? Vi trenger mange fore-dragsholdere til konferansen. Kanskje du er en av dem? Følg med på www.nordiwa.no. Her ligger det allerede informasjon til deg som har lyst til å holde foredrag og mere informasjon kommer. Frist for å sende inn forslag er 31. januar 2015. Bli med da vel!

Fra første planleggingsmøte ser vi Dines Thornberg fra IWA Danmark, Anders Finnson fra Svenskt Vatten, Helle Kayerød fra Danva og Arne Haarr fra Norsk Vann.

|�Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

50 bulletin 4-2014

VVVVAAAA---QQQQUUUUUIIIIZZZRiktige svar på VA-Quiz fra side 22:

1. a) Ved å la vannet renne sikrer du at vannprøven du tar inneholder vann som er representativ for vanntilførse-len der du tar prøven, og ikke er for påvirket av hen-stand i stikkledningene eller prøvekranen. Du oppnår svaret i b og c også, men det er nok ikke derfor du lar det renne…

2. b) Mattilsynet. Nasjonalt Folkehelseinstitutt kan være rådgiver i vannfaglige spørsmål.

3. b) Og mange av våre vannkolleger hadde markeringer denne dagen – neste år er det kanskje deg også?

4. a) I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet (1.Mosebok)

5. b) Vann til jul er en aksjon for å få alle som bruker litt ekstra i jula til å hjelpe de som ikke har noe. Med vann. Vann til jul. Ta et søk på facebook og se om det er noe for deg?

Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk? Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

Stiftelsen VA/Miljø-bladStiftelsen VA/Miljø-blad utgir VA/Miljø-bladene og drifter Norsk Vanns VA-norm. 28. november avholdt stiftelsen sitt tradisjonelle julemøte. I styret for stiftelsen sitter to represen-tanter for NKF og én representant for Norsk Vann. Sigbjørn Åge Fossdal fra Bykle kommune har vært Norsk Vann sitt styre-medlem siden 2009, med Odd Arne Vagle fra Sandnes kommune som varamedlem. De takkes av for en flott jobb i stiftelsens styre gjennom mange år!

Nytt styremedlem på vegne av Norsk Vann er Knut Bjarne Sætre fra Bærum kommune, med Gjertrud Eid fra Norsk Vanns sekretariat som varamedlem.

Norsk Vann ønsker det nye styret lykke til i sitt viktige arbeid for kommunene og for norsk vannbransje!

Det nye styret samt varamedlemmer, eierrepresentanter og prosjektleder for stiftelsen under sitt julemøte i Bergen 28. november. Fra høyre: eierrepresentant: Toril Hofshagen, Norsk Vann, styremedlem for NKF: Dag Lauvås, Drammen kommune, styreleder for NKF: Asle Aasen, Bergen Vann KF, varamedlem for NKF: Ann May Berg, Tromsø kommune, varamedlem for Norsk Vann: Gjertrud Eid, Norsk Vann, styremedlem for Norsk Vann: Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune, varamedlem for NKF: Bjørn Zimer Jakobsen, Stavanger kommune, prosjektleder Odd Lieng, Norsk Rørsenter og eierrepresentant: Torbjørn Vinje, NKF.

Rekordhøy deltakelse på vannbransjens juskonferanse|�Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Det var rekordhøy deltakelse på årets Vann, avløp og nye rettsregler som ble arrangert på Gardermoen i slutten av november. Det gledelige var at av de 283 deltagerne kom hele 148 fra mellomstore og mindre kommuner. Konferansens styrke ligger i at hovedfokus er «hverdagens VA-jus utfordringer», vist ved konkrete eksempler – med påfølgende kom-mentarer og belysning av verktøy og hjelpemidler for å imøtekomme disse utfordringene.

Deltakerne fikk servert en fin blan-ding av teoretiske, juridiske betrakt-ninger og praktiske eksempler fra kommune-Norge. Mange konkrete og relevante problemstillinger ble løftet frem, diskutert og kommentert slik at andre kunne lære av disse eksemplene. Vi antar de fleste kunne nikke gjenkjennende til konferansens mål «dette var konkret og nyttig inn-sikt til min arbeidshverdag» når de forlot konferansesalen etter to inter-essante dager. All honnør til pro-gramkomiteen for et bredt og inter-essant program og ikke minst for å gi såpass mye plass til konkrete, prak-tiske problemstillinger.

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangements-tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre-utdanningskurs.

Kursoversikten oppdate-res på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene.

Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements-oversikten på norskvann.no.

ARRA

NG

EMEN

TSOV

ERSIKT�

Kontaktperson i Norsk Vann:

Sissel Løvås-Hauge,Tlf. 464 42 615

sissel.lovas@norskvann.no

Aktuelle kurs og arrangementer2015

Fordypningskurs

10. og 11. februar. Elektro for ikke-elektrikere. Hamar

Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken. Tid og sted ikke bestemt. Ta kontakt.

E-læringskurs kombinert med samlinger

Innføring i vann og avløp

HMS ved avløpsanlegg

Bransjenorm for avløpsslam

På e-læringskursene er det løpende påmelding.For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører

uke 2, 6 og 12 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

uke 3, 8 og 13 Driftsoperatørkurs vann. Kristiansand

uke 4, 8 og 16 Driftsoperatørkurs avløp. Bergen

uke 17, 21 og 24 Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 19, 34 og 39 Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 35, 43 og 48 Driftsoperatørkurs avløp. Molde

uke 37, 44 og 49 Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 38, 44 og 51 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

uke 41, 46 og 50 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Mo i Rana

Fagtreffuke i Norsk Vann

3. og 4. februar Gardermoen

Årskonferansen i Norsk Vann

1. - 2. september Kristiansand

Andre arrangmenter

04. - 05. mars Årskonferanse DA i Telemark og Aust-Agder

12. mars Vannbransjens innovasjonskonferanse. Oslo

24. - 25. mars Infrastrukturdagene 2015. Arrangeres av Tekna

25. - 26. mars Årskonferanse DA Nordre Nordland.

05. - 06. mai VA-yngre seminar. Lillehammer

08. - 09. mai NTNU-dagene. Trondheim

09. - 11. juni Vannforsyningsdagene. Trondheim

Norsk Vann FAGTREFF3. - 4. februar 2015

Kom til

vannbransjens

viktigste

møteplass

TRENGER DU

EN OPPFRISKNING?

OmdømmesatsingBærekraftig vannbransjeGrunneiers ansvarNye løsninger

Tema for fagtreffet:

AVLØPVANNSAMFUNN

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanse organisasjon for vannbransjen. Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og drifts assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95��% av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.