Norsk Vann bulletin 2-2012

Norsk Vannbulletin nr 2 juni 2012

Vannhensyn inn

i kommuneplanen

4–7

Stikkledninger

i offentlig vei

11

Erstatningssaker

etter vannskader

16–17

FoU-behovet

i VA-sektoren

24

2 bulletin 2-2012

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Til sammen deltok 40 personer på årets arrangement. På dagsorden var det blant annet informasjon om dagsaktuelle saker fra Norsk Vann, gjennomgang og diskusjon rundt organiseringen og hva vi skal jobbe med i fortsettelsen, et innblikk i de nyeste resultater fra BedreVA, nyheter om studentprosjekter fra NTNU, om Norsk Vanns satsing på rekruttering og FoU arbeid. Alle fagkomiteer og styre hadde i tillegg egne møter.

Arrangementet er et viktig tiltak for å opprettholde godt samarbeid på tvers av komiteene, noe også del-tagerne ga uttrykk for. Engasje-mentet og innsatsen var det ingen-ting å utsette på disse to dagene. Selv når dagsorden var gjennom-ført på tirsdag, fortsatte faglige diskusjoner til langt på kveld.

Norsk Vann ønsker å takke delta-gerne for innholdsrike og matnytti-ge dager og for en imponerende vilje og engasjement til å jobbe for best mulig vilkår, kompetanseopp-bygging og erfaringsutveksling, til felles beste for VA bransjen!

Norsk Vann i møte med styre og fagkomiteerNorsk Vann har nylig hatt sitt årlige møte med styre og fag komiteer. Møtet fant sted på idylliske Høsbjør, i Ringsaker, den 29. og 30. mai.

3bulletin 2-2012

Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, [email protected] tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte)

Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norsk-vann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletinog publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nød vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 30. august 2012. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no

ISSN 1890-8705 (trykt utgave)ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

AV INNHOLDET

3bulletin 2-2012

direktørens hjørne

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Vann- og avløpssektoren hadde en stor teknologisk utvikling på 1970- og 1980- tallet. I denne perioden var det en omfattende utbygging av vann- og avløps-anlegg i Norge, og det var behov, vilje og kompetanse til å utvikle nye tekniske løs-ninger tilpasset norske forhold. Seinere har bransjen i stor grad basert seg på teknolo-gien som ble utviklet den gang. Dette har gitt trygge og forutsigbare løsninger i en verden med relativt stabile rammebetingel-ser og naturgitte forhold.

Helt stille har likevel ikke den teknologis-ke utviklingen i VA-sektoren stått de siste 10-årene. Gode eksempler er utviklingen av teknologi for fornyelse av ledningsnett uten oppgraving (No-dig) og den lange rekken av prosjektrapporter fra Norsk Vann med veiledninger for kvalitetsforbedring og utvikling. Norsk Vanns prosjekter er i hovedsak finansiert av VA-verkene selv. Utover dette er VA-forskningen i hovedsak finansiert av universitetene og gjennom EU-prosjekter. Norske myndigheter og leverandørindustri, som tidligere har bidratt til finansiering av FoU innenfor vann og avløp, er nå i liten grad med. Leveran-dørindustrien har klart uttrykt at de er avhengig av et hjemmemarked (les: norske VA-virksomheter) hvis de skal satse tyngre på teknologiutvikling.

Klimaendringer og økte krav til effekti-vitet og bærekraft har nå aktualisert beho-vet for ny satsing på FoU i VA-sektoren.

Tradisjonelle VA-løsninger er ikke bære-kraftige i forhold til nye utfordringer knyt-tet til fortetting, fritidsbebyggelse, over-vannshåndtering, energibruk, osv. For 2 år siden tok Norsk Vann initiativet til forskningsnettverket «VAnnforsk». Hensik-ten med nettverket er å synliggjøre beho-vet for forskning og utvikling knyttet til vann og avløp og arbeide for å fremme FoU innen vann- og avløpsområdet i et helhets-perspektiv og i hele verdikjeden. Nettver-ket har bra oppslutning fra teknologi-leverandører og forskningsinstitusjoner, men trenger flere sluttbrukere (VA- virksomheter) for å sikre at det er nyttbar teknologi som utvikles.

Rekruttering er en av de største utfor-dringene i VA-sektoren. Forskning, utvik-ling og innovasjon er viktige virkemidler for å få ungdom interessert i å jobbe i sekto-ren. Norske VA-virksomheter bruker bare 2–3 promille av omsetningen til FoU. Dette er mye lavere enn sammenlignbare bran-sjer, og langt fra tilstrekkelig til å sikre den rekruttering og bærekraft som er nødven-dig for å levere disse samfunnsviktige tjenestene i framtiden.Det påhviler alle i sektoren et ansvar for å bidra i arbeidet med FoU og rekruttering. Bli med i en viktig fellesdugnad for å løfte i flokk!

Nå må vi satse mer på forskning og utvikling

jjNå må vi satse mer på forskning og utvikling

Tradisjonelle VA- løsninger er ikke bærekraftige i forhold til nye utfordringer…

God sommer!15

Tilsyn med avfallsbaserte gjødselvarer

18-19Nytt fra EUREAU

20Slam – fra avfall

til produkt i EU

22 Rettighetene til

vannkildene må sikres

23 Velg riktige sensorer

og måleutstyr

25 FoU og innkjøp

i offentlig sektor

28-29 Kontrollordning for spredt avløp

30-33 Fremmedvann og

investeringskostnader

36-37 Lean i VA-forvaltning?

44-46Opplæringsplaner

for VA-personell

Mange kommuner vil i de kommende årene bli stilt overfor tidenes satsing på vann-miljø i Norge. I henhold til vannforskriften skal det utarbeides forvaltningsplaner for alt vann. Vannhensyn og tiltak i forvaltningsplanene skal forankres i kommunale planer. Det er et formidabelt arbeid som kommunene skal gjøre i henhold til vann-forskriften. Det vil være viktig å formidle erfaringer fra pilotprosjektene, samt utveksle erfaringer underveis, for å få til gode løsninger i den planfasen vi er inne i nå. Denne artikkelen handler om erfaringer fra Sandnes kommune i forbindelse med at forvaltningsplan for Figgjovassdraget skulle implementeres i ny kommuneplan.

| Av Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune, i samarbeid med Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften

Figgjo – et nasjonalt laksevassdragVed siste rullering av kommune-planen for Sandnes kommune ble vannforvaltningsplanen for pilotom-rådet Figgjo forsøkt innarbeidet så langt en så det mulig. Figgjovass-draget er et verna vassdrag og et nasjonalt laksevassdrag. Elvas ned-børsfelt ligger i 6 kommuner; Bjerkreim, Gjesdal, Time, Sandnes, Klepp og Sola.

Den indre delen av vassdraget er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet bortsett fra noen områder

som benyttes til drikkevannsfor-syning og kraftproduksjon. Andre deler av vassdraget er preget av eldre og nyere industrivirksomhet, særlig gjelder dette Ålgård i Gjesdal kommune og Figgjo-/Ganddalsom-rådet i Sandnes kommune. I ytre deler av vassdraget drives et inten-sivt jordbruk. Den høyest prioriter-te tiltakstypen i vannområde Figgjo er derfor tiltak som medfører redu-sert/endret gjødsling og redusert avrenning. Slike tiltak er bl.a. redusert mineralgjødsling, bruk av buffersoner/fangdammer der det gjødsles med husdyrgjødsel,

begrense gjødsling etter 1. august, ugjødsla randsoner og naturlige vegetasjonssoner.

I nedbørfeltet til Figgjo er det også områder med høy byggeaktivitet. Forvaltning av vassdragsnære area-ler i tråd med miljømålene er svært viktig for å ivareta økologien i disse områdene. I tillegg må både flom, tørrlegging og avrenning av foru-rensende stoffer fra urbaniserte områder unngås.

Eksempel fra Sandnes kommune

Vannhensyn inn i kommuneplanen

Kommuneplanprosess i SandnesArbeidet med å få vannforvalt-ningsplanen for Figgjo inn i ny kommuneplan startet med en gjen-nomgang av planen og tiltakene som var prioritert. Det ble deretter diskutert på hvilket nivå innholdet i forvaltningsplanen kunne eller burde tas inn i kommuneplanen. Det var viktig å vurdere hvordan forvaltningen av vannforekomsten skulle ivaretas i kommuneplanen og hvordan juridisk forpliktelse kunne oppnås. En del av temaene i for-hold til vannhensyn har tradisjonelt ikke vært med i kommuneplan-

arbeidet. Loven ble derfor gått etter i sømmene for å se om og hvor det kunne være mulighet for å ta inn slike bestemmelser.

Det ble ganske raskt konkludert med at plan- og bygningslovens mulighet for å etablere hensyns-soner kunne være et viktig verktøy. For de enkelte hensynssoner kan det etableres ett sett med bestem-melser eller retningslinjer. Ret-ningslinjer vil ikke være bindende på samme måte som bestemmel-ser, men vil likevel være retnings-givende for forvaltningen.

Alle konkrete enkelttiltak og vann-hensyn i forvaltningsplanen og til-taksprogrammet for Figgjo ble vurdert i kommuneplanprosessen. Tiltak som kunne knyttes opp mot arealbruk, som kantsoner og gjøds-lingsfrie soner, ble vurdert spesielt i forhold til arealdelen. Men også andre typer vannhensyn nevnt i forvaltningsplanen ble tatt med i vurderingene. Blant annet gjelder det tiltak som kan stilles i forbindel-se med nye plan- og byggeprosjekt, som lokal overvannshåndtering, vassdragsnær arealbruk, motvirke avrenning fra byggeområder, osv.

��

��

�� !"��# !�$%%

Ü

5bulletin 2-2012

6 bulletin 2-2012

Politisk forankringForslag til implementering av hel-hetlig vannforvaltning i kommune-planen ble først lagt fram for kom-muneplankomiteen. I tillegg til å legge fram arbeidsgruppens forslag til endringer i kommuneplan for å ivareta vannhensyn generelt og Figgjo spesielt, var det viktig å benytte anledningen til å informere politikerne om arbeidet i forhold til vannforskriften og forvaltningspla-ner for vann både i Figgjo og i resten av Norge.

Endringer i kommuneplanen i forhold til vannhensynFor at bestemmelsene i kommune-planen skal holdes på et nivå som ansees som fornuftig og hensikts-messig blir det ikke foreslått å ta inn detaljerte bestemmelser for hvert enkelt tiltak som nevnes i vannforvaltningsplanen. Forvalt-ningsplanen og den kongelige reso-lusjonen sier tydelig at vedtak om tiltak skal iverksettes av ansvarlig sektormyndighet.

Ved kommuneplankomiteens behandling i forkant av endelig planforslag ble det klart at areal-bruk, hensynssoner og bestemmel-ser ikke var fullt og helt utredet for

Vannhensyn i Kommuneplan for Sandnes 2011-2021 100 meters hensyns-/vernesone for Figgjo. Retningslinjene for verna vassdrag henvises til som bestemmelser. Ny retningslinje for hensynssonen: Figgjovassdraget skal forvaltes iht. «Forvaltnings-plan for Figgjo». I området mellom Bråstein og Foss-Eikeland må det tas særskilt hensyn til at dette er viktig leveområde for elve-musling. For inngrep og virksomhet i nedslagsfeltet som kan me dføre tilslamming av elvebunnen, skal forurensningshindrende tiltak vurderes og gjennomføres.

Krav til lokal overvannshåndtering tas inn i generelle bestemmelser om overvannshåndtering

Tilknytningsplikt til vann og avløp for hytter tas inn i bestemmelser for fritidsbebyggelse.

I tillegg til 100metersbelte til sjø ble det laget hensynssoner for 100metersbelte til alle de viktigste vassdragene med særlige bestemmelser om byggstørrelser.

Mål, samt strategier og tiltak for å nå målene, både lokale miljømål samt mål i Vannforvaltningsplanen for Figgjo og Vannforskriften, beskrives i miljødelen av kommuneplanen.

Vurderinger av tilstand og mål for vannkvalitet/økologi tas inn i miljødelen og på temakart.

I generelle retningslinjer vises det til at retningslinjer og forvalt-ningsregler som framgår av kommuneplanens miljødel skal legges til grunn ved planlegging og gjennomføring av tiltak.

I retningslinjer for miljøvern, som skal legges til grunn for arealfor-valtningen, henvises det til

– kapittel i miljødelen om strategier i forhold til vannforurensning, hvor også krav i vannforskriften og forvaltningsplanen for Figgjo er beskrevet.

– miljødelen og retningslinjer for avbøtende tiltak i forbindelse med anleggsarbeid, masseuttak og massedeponier.

7bulletin 2-2012

På samlingen presenterer alle kommu-nene noen viktigste utfordringer som grunnlag for drøfting av erfaringer. Dette viser at de store kommunene i stor grad har de samme utfordringene. Her er noen av temaene som ble drøf-tet.

OvervannAnsvar, finansiering og håndtering av overvann er et fagområde som trenger snarlig avklaring. Staten må avklare hvem som skal være sentral over-vannsmyndighet og hvilke overvannstil-tak som kan finansieres innenfor selv-kost. Overvannshåndtering må være tema i alle kommunale arealplaner og kommunene må fordele ansvaret internt. Det bør legges større vekt på vann som et verdiøkende element ved eiendomsutvikling, i boligområder, osv

Viktig å komme med innspill til Norsk Vanns arbeidsgruppe for klimatilpas-ning og overvann.

StikkledningerEierskap og ansvar for stikkledninger er uklart i mange kommuner. Mange hus-eiere er ikke klar over at de eier stikk-

VA-folk fra de største norske kommunene hadde sin årlige VASK-samling i Trondheim 23. og 24. mai. Hovedhensikten med møtet er erfarings-overføring mellom kommunene.

|Av Einar Melheim, Norsk Vann

Storkommunene tar ansvar

alle forhold i tilknytning til vann-hensyn og forvaltningsplan for Figgjo. Noen av forslagene til implementering av vannhensyn ble derfor ikke innarbeidet i endelig kommuneplan. Andre vannhensyn ble tatt med men ble mindre for-pliktende og ikke så bindene som først foreslått. Årsaken til dette er nok ikke bare politisk vilje, men også administrasjonens syn på hvordan vannforvaltning kan eller bør implementeres i en kommune-plan.

Etablering av kantvegetasjon- og gjødslingsfrie soner var et av vann-hensynene som ikke ble ansett å være tilstrekkelig vurdert i forhold til behov, aktuelle bredder samt konsekvenser. Det ble bestemt at slike tiltak måtte utredes før det eventuelt var aktuelt å ta saken opp igjen ved neste rullering av kommuneplanen. Retningslinjer om gjødslingsfrie soner ble imidlertid gitt til hensynssonen for Figgjo-vassdraget i kommuneplanen for nabokommunen Klepp.

Veien videre - konklusjonerDiskusjonen om hvilket nivå vannforvaltningsplanene skal forankres på i kommuneplanen kommer sikkert til å fortsette i neste planrullering.

Kommuner med felles vannfore-komster bør i neste planfase samarbeide mer om implemen-tering av vannforvaltningspla-nen i kommuneplanene.

Det bør også innhentes eksem-pler fra andre kommuner i 1. planfase og gjøres en vurde-ring av hvordan vannforvaltnin-gen er integrert i kommunepla-ner. Behovet for konsekvens-utredninger av nye tiltak i hen-hold til § 12 i vannforskriften (ny aktivitet eller nye inngrep) bør også avklares nærmere. I neste omgang vil dette gi nyt-tig informasjon og veiledning når vannforvaltningsplanene for hele Norge skal implementeres.

ledninger, ofte sammen med nabo(er), og det oppstår konflikter når det er behov for vedlikehold eller fornyelse. Noen kommuner har vedtatt å overta eierskapet til stikkledninger ut av vei-grunn. Det pågår et Norsk Vann pro-sjekt som vurderer hvordan forvaltnin-gen av stikkledninger kan bli bedre, herunder grensesnitt kommune – privat og hva som kan gjøres for å redusere lekkasjer og feilkoblinger.

FoU, innovasjon, anskaffelser og rammeavtaler med rådgivereDe store kommunene ønsker å bidra til innovasjon og teknologiutvikling i VA-sektoren. Ved store anskaffelser er det mye å spare på økt bevissthet om design og kontraktsformer. Kommunene ønsker også å utvikle bedre modeller for rammeavtaler med rådgivere hvor det kan legges større vekt på kvalitet, og mindre på pris. VASK besluttet å nedsette et arbeidsutvalg med repre-sentanter for kommunene Tromsø, Trondheim og Bergen som skal se nær-mere på disse utfordringene og komme med forslag til tiltak, inkludert prosjekt-forslag til Norsk Vann.

8 bulletin 2-2012

|Av Audun Sørsdal, Oslo VAV

Vi har ofte viktige saker vi ønsker å formidle, men om vi snakker som byråkrater eller ingeniører fra vår tekniske verden når vi sjelden fram.

Møter vi publikum «på deres egen banehalvdel» og setter oss i deres sted vil det vi har på hjertet bli bedre forstått og husket. Om vi i tilegg spisser budskapet så det skil-ler seg ut og overrasker vil vi i en langt sterkere grad påvirke holdnin-ger og etterlate kunnskap.

DrittbusserPå åpningsdagen for biogassanleg-get ved Bekkelaget avløpsrensean-legg ble byens innbygger møtt med

plakater i bussene med overskrifter som «DRITTBUSS» og «MØKKA-BIL». Illustrasjoner viste bybusser og renovasjonsbiler som ble kjørt på biogass fra kloakk

Kampanjen hadde tre mål: 1) Oslos innbyggere skulle lære at

vi nå lager drivstoff av kloakk2) De skulle oppfatte Oslo kommu-

nen som kreativ og nytenkende3) De skulle mene at Oslo kommu-

nen tar miljøansvar.

Det er mange interessante sider ved et biogassanlegg, vi valgte en historie: En buss kjører 50 meter på en bæsj, det er du som leverer. Dette er en helt annen historie enn

at vi vil produsere gass tilsvarende 2 millioner liter drivstoff, eller at dette kan drive 80 bybusser et år, eller hvor mye vi begrenser byens CO2 utslipp osv, osv.

En enkel historie som er overras-kende og enkel vil bli husket og viderefortalt. Et slikt budskap vil alltid ha noen typiske egenskaper:• Det er enkelt• Det er overraskende• Det er konkret (lett å huske, lett

å gjenfortelle)• Det er troverdig• Det spiller på følelser

Miljø- og utviklingsministeren, som bor i sentrum, tok til seg budskapet og brukte det i sin tale under åpningen og i senere intervju: «Jeg driver bussen opp Akersgata, og så tar min kone over opp til St. Hanshaugen». – et av mange tilfel-ler hvor vi erfarte at historien fikk egne ben å gå på.

Vi lyktes med kampanjen. Journa-lister forsto, besøkende forsto, og reisende i bussene forsto. Vår erfa-ring var: Finn kjernen i det du skal formidle, hold deg til denne, dropp resten.

Vann- og avløpsetaten i Oslo hentet i mai æresprisen IWAs Innovation Award, Europe & West Asia 2012 for markedsførings-kampanjen; «Make it stick». Kampanjen er tidligere tildelt «Den gyldne pil» for beste informasjonstiltak i Oslo kommune.

50 meter på en bæsj?

VA I

SAM

FU

NN

ET

Visste du at en buss kan kjøre 50 meter på en bæsj? Budskapet ble underbygget ved å gi utregningen:Anleggets årlige produksjon / dager i et år/ personer som «leverer til anlegget»/ drivstofforbruk pr mil)= 2.2 * 10 m3 / 365 / 280 000 / 4 m3 = ca 50 meter. «Med deg i tankene» og «Takk for at du gir av deg selv», avsluttet for å gjøre det klart at det var den enkelte innbygger som sto for råvarene.

ifter

s-

9bulletin 2-2012

Lokale folkevalgte bør ha god kunnskap om vann og avløp, som et viktig kommunalt tjenesteom-råde. Etter hvert kommune- og fylkestingsvalg er det viktig med opplæring av de folkevalgte på vann- og avløpsområdet. Denne opplæringen må først og fremst skje i regi av den enkelte kommune eller VA-selskap.

Som et lite bidrag til opplæring av lokale folkevalgte, har Norsk Vann våren 2012 sendt informasjons-materiell om VA til ordførere, ledere av kommunenes «tekniske hoved-utvalg» samt til fylkestingspolitike-re. Informasjonsmateriellet er bro-sjyren «Viktige vannsaker» samt informasjonsark om rapporten «Vannforskriftens økonomiske kon-sekvenser for kommunene og avløpsanleggene».

Dersom noen av Norsk Vanns medlemmer ønsker å få tilsendt flere eksemplarer av dette informasjonsmateriellet til egen bruk overfor folkevalgte, er det bare å ta kontakt med sekre-tariatet i Norsk Vann!


Informasjon til lokalpolitikere

s ndt

gen det -

Rapport B15 2011

Prosjekt

Norsk Vann

Vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i

norsk rett, skal sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge.

Erfaringer viser at kommunenes deltakelse i planarbeidet

er sentralt for å få til en helhetlig vannforvaltning.

Tiltak på avløpsområdet er mange steder avgjørende

for at miljømålene for vannforekomstene kan nås.

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene

Målet med prosjektet «Vannforskrift-ens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløps-anleggene» har vært å fremskaffe

nærmere kunnskap om ressursbruk som forventes av kommunene og avløpssektoren og drøfte aktuelle incentiver for å sikre en kostnads-effektiv gjennomføring av arbeidet.

KostnadstallEtt av de viktigste funnene i rapport-en er at kostnadsdata i svært liten grad foreligger for arbeidet etter vannforskriften. Kostnadstallene i rapporten er derfor basert på en

rekke forutsetninger, som et utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid i årene fremover. En klar anbefaling fra prosjektet er at kost-

nadstall og økonomiske forhold må vektlegges i langt større grad enn det til nå er gjort, i det fremtidige arbeidet etter vannforskriften. Dette må skje i regi av både statlige myn-digheter, vannregionmyndigheter og kommuner.

Kostnader til administrativt arbeid i kommuneneUt fra erfaringer så langt i vannområdene, antas det at minimum halvparten av de 120 vannområdene i Norge trenger prosjektleder i hel stilling, mens den øvrige halvparten trenger prosjekt-leder i halv stilling. Dette til-svarer 90 årsverk og en årlig kostnad på ca. 70 mill. kroner på landsbasis. For øvrig kommunalt plan-arbeid i regi av vannom-rådet, gir grove estimater en årlig kostnad på mellom 20 og 40 mill. kr.

TiltakskostnaderDet er vanskelig å fastsette kostnads- tall for tiltak som vil kreves på kom-munale avløpsanlegg og på anlegg i spredt bebyggelse. Ulike regne-eksempler viser at det trolig er snakk om investeringer med en nåverdi på noen titalls milliarder

B15 2011

Rapport

Norsk Vann

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser

for kommunesektoren og avløpsanleggene

tariatet i Norsk Vann!altnindet et er mange steder avgjøre

or at miljømåleømålene for vanannforekomstene kan nåsMålet med prosjektet «Vannforskrift-ens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløps-anleggene» har vært å fremskaffe

nærmere kunnskap om ressursbruk som forventes av kommunene og avløpssektoren og drøfte aktuelle incentiver for å sikre en kostnads-effektiv gjennomføring av arbeidet.

KostnadstallEtt av de viktigste funnene i rapport-en er at kostnadsdata i svært liten grad foreligger for arbeidet etter vannforskriften. Kostnadstallene i rapporten er derfor basert på en

rekke forutsetninger, som et utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid i årene fremover. En klar anbefaling fra prosjektet er at kost-

nadstall og økonomiske forhold må vektlegges i langt større grad enn det til nå er gjort, i det fremtidige arbeidet etter vannforskriften. Dette må skje i regi av både statlige myn-digheter, vannregionmyndigheter og kommuner.

Kostnader til adarbeid i kommuUt fra erfaringeri vannområdene,minimum halvpa120 vannområdetrenger prosjektle stilling, mens denhalvparten trengerleder i halv stillingsvarer 90 årsverk okostnad på ca. 70 m kroner på landsbasiFor øvrig kommunalarbeid i regi av vannrådet, gir grove estimen årlig kostnad på m20 og 40 mill. kr.

TiltakskostnaderDet er vanskelig å fasts tall for tiltak som vil krmunale avløpsanlegg ogi spredt bebyggelse. Ulieksempler viser at det tsnakk om investeringer nåverdi på noen titalls m

iktige annsaker

VV

Små-drypp

Bransjeinnspill til Mattilsynets arbeidNorsk Vann var invitert til å holde innlegg på Mattilsynets samling for tilsynspersonell på vann-forsyningsområdet 6.-7. juni på Gardermoen. Norsk Vann var representert ved Johnny Sundby fra MOVAR og Norsk Vanns vannkomite, samt Toril Hofshagen fra sekretariatet i Norsk Vann. De holdt sammen et dialogforedrag som baserte seg bl.a. på innspill og tilbakemeldinger fra vann-verkene og deres rådgivere til Norsk Vann i for-kant av samlingen.Hovedbudskapet fra Norsk Vann til de drøyt 100 i salen, var at vannverkene ønsker seg et aktivt og faglig sterkt Mattilsyn på drikkevannsområdet. Vannverkene og Mattilsynet har ulike roller inn

mot felles mål, som er å skaffe innbyggere og næringsliv god vannforsyning til riktig pris og på non-profit basis. Rammebetingelser, fag og tek-nologi er i stadig utvikling, og det er viktig med nær dialog mellom myndighet og bransje. Forut-sigbarhet og enhetlighet er viktig i myndighetsut-øvelsen, og det betinger regelverksavklaringer, skriftlige rutiner og normer (jf. god desinfeksjons-praksis). Faglig kompetanse er aller viktigst, og Norsk Vann mener det er behov for økt, sentral kompetansestøtte for Mattilsynets mange dis-triktskontor. Norsk Vanns innlegg på samlingen kan lastes ned fra www.norskvann.no>Norsk Vann mener>Andre interessesaker.

10 bulletin 2-2012

Fredag 16. mars ble lov om kom-munale vass- og avløpsanlegg sanksjonert av Kongen i statsråd. Den nye loven regulerer eierskapet til vann- og avløpsanleggene og viderefører gebyrbestemmelsene fra den gamle lov om kommunale vass- og kloakkavgifter fra 1974. Den nye loven gir bestemmelser om at alle nye vann- og avløps-anlegg skal være eid av kommu-

nen, samt at andelslagsmodellen kan videreføres.

I Stortingets høring av lovforslaget 27. oktober 2011 tok Norsk Vann opp tre uklarheter i merknader til lovforslaget § 1. Uklarhetene ble dessverre ikke nærmere avklart gjennom Stortingets behandling av loven.

Norsk Vann tok opp disse utfordrin-gene i brev til Miljøverndeparte-mentet 26. mars, og ba om et møte for nærmere drøfting. Møtet ble avholdt 7. juni og departementet vil komme med en skriftlig tilbake-melding til Norsk Vann. Departe-mentets svar blir publisert på norskvann.no når det foreligger.

Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg trer i kraft 1. juli 2012. Norsk Vann har tatt opp med Miljøverndepartementet at enkelte merknader til loven kan gi grunnlag for tolkninger, og at dette må avklares nærmere.

Behov for tolkninger av ny lov

RAM

MEB

ETIN

GEL

SER

|Av Elin Riise, Norsk Vann

Regelverksendringer

Lov om kommunale vass- og avløps-anlegg trer i kraft fra 1. juli 2012

Etter den nye lovens § 1 skal:• Nye vann- og avløpsanlegg være eid av

kommuner.• Salg/overdragelse av eksisterende vann- og

avløpsanlegg bare skje til kommuner.• Vesentlig utvidelse eller sammenslåing av

eksisterende private anlegg bare skje med tillatelse fra kommunen.

Loven gjelder ikke for mindre vann- og avløps-anlegg og anlegg eid av annet offentlig organ eller for næringsvirksomhet o.l. som ikke er knyttet til kommunale anlegg. Med mindre vann- og avløps-anlegg menes separate avløpsanlegg som er mindre enn 50 pe (personekvivalenter), og som ikke er til-knyttet offentlig nett, jf. forurensningsforskriften § 12-1. Videre om fattes mindre behandlingsanlegg for drikkevann der vannforsyningssystemet forsyner mindre enn 20 husstander/hytter, eller mindre enn 50 personer eller tilsvarende.

Endringer i vannforskriften og forurensningsforskriften

Tre rettsakter hjemlet i vanndirektivet gjennomføres nå i norsk rett gjennom endringer i vannforskriften og forurensningsforskriften.

Rettsaktene er:• Direktiv 2008/105/EF om miljøkvalitetskrav

innenfor vannpolitikken, som etablerer miljø-kvalitetsstandarder for vann og prioriterte stoffer

• Direktiv 2009/90/EF om tekniske spesifikasjoner for kjemisk analyse og overvåking av vanntilstand

• Kommisjonsbeslutning 2009/915/EF om inter-kalibrerte grenseverdier for klassifisering av miljøtilstand

Norsk Vann avga høringsuttalelse til Miljøverndepar-tementets forslag 22.12.2011.


Norsk Vann publiserer fortløpende relevante endringer i regleverket og nye dommer på va-jus.no. Les mer om disse sakene i nyhetsarkivet.

11bulletin 2-2012

Veien videreI følge bystyrets vedtak var det et tema som måtte utredes før kom-munalstyret kunne fastsette tids-punkt for overtakelsen: Hvordan gjennomføre overtakelsen? Det var to alternativer:1. Inngå individuelle avtaler med

alle eiendomseierne/abonnen-tene.

2. Gjennomføre overtakelsen ved å skrive brev til den enkelte eien-domseier å informere om by styrets vedtak.

Begge disse alternativene ble vur-dert, og vi landet på alternativ to. Før endelig sak ble lagt frem for kommunalstyret, ble alternativ to også vurdert juridisk. Denne kon-kluderte med at ved å tilskrive hver enkelt eiendomseier kombinert med annonsekampanje i den lokale pressen, ville dette være en farbar vei forutsatt at vi la til rette for at det skulle være lett å reservere mot at kommunal overtakelse.Kommunalstyret bestemte i møte 17.04.2012 at:

«Stavanger kommune overtar pri-vate stikkledninger ut av offentlig gate/ vei fra 1.07.2012. Overtakel-sen gjennomføres som beskrevet i saksfrem legget».

Hva gjør vi?Etter at kommunalstyret gjorde sitt vedtak var det ikke naturlig å sende pålegg om utbedring av stikkledninger dersom vi har påvist at feilen er i offentlig gate/ vei. Det vil si at vi nå benytter tiden frem til 1. juli til å gjøres oss kjent med de nye oppgavene våre og hvordan disse kan løses.

Utgangspunktet vårt er videre at alle våre abonnenter skal nås med

informasjon. Sammen med en lokal konsulent blir det nå utarbeidet informasjonsmateriellet som skal benyttes. Blant annet en brosjyre som skal sendes adressert til alle husstander i kommunen og annon-setekst til den lokale pressen. Det er planlagt et «stunt» – som skal filmes - i en gate der vi skal male hovedledninger og stikkledninger i gaten.

Samtidig har vi utarbeidet en strategi for å informere kommu-nens servicetorg, den administra-tive ledelsen og andre som bør/ må kjenne til overtakelsen.

På kommunens internettsider vil vi legg ut informasjon om overtakel-sen, svar på «spørsmål som ofte blir stilt» og navn, nummer og e-postadresse til de mest sentrale personene.

Hele informasjonsopplegget vil starte i begynnelsen av juni.

Fra 01.07.2012 overtar Stavanger kommune eierskapet til private stikkledninger i offentlig gate/vei. I en artikkel i Norsk Vanns bulletin nr 4 i 2010 informerte vann- og avløpsverket i Stavanger kommune om prosessen frem til bystyrets møte 01.11.2012 hvor de i sak 108/10 gjorde følgende vedtak: «Stavanger kommune overtar vederlagsfritt private stikkledninger for vann og avløp ut av offentlig gate/vei. Vann- og avløpsverket legger frem sak for Kommunalstyret for miljø og utbygging som bestemmer hvordan overtakelsen skal gjøres og fra hvilket tids-punkt den skal gjelde». Bystyret slår fast at vi skal overta, men ønsker en avklaring på hvordan overtakelsen skal skje og fra hvilket tidspunkt den skal gjelde.

|Av Harald Bergsagel, Stavanger kommune

Stikkledninger i offentlig vei

Foto

: Chr

iste

n Ræ

stad

12 bulletin 2-2012 RAM

MEB

ETIN

GEL

SER

Kommuneproposisjonen 2013Kommunal- og forvaltningskomiteen arrangerte 21. mai en felles høring av Kommuneproposisjonen 2013 (Prop. 110 S (2011-2012)) og Dokument 8:63 S (2011-2012), som er et representantforslag om incen-tiver for å få fortgang i arbeidet med en mer effektiv og robust kommunestruktur.

I sitt innlegg tok Norsk Vann opp behovet for økt inter-kommunalt samarbeid på vann- og avløpsfeltet frem-over, fordi sektoren står overfor store rekrutterings-problemer samtidig som det er behov for økt innsats på en rekke felter som ledningsfornyelse, klimatilpas-ning, gjennomføring av vannforskriften og teknologiut-vikling. Norsk Vann foreslo at det bør etableres statlige incentiv ordninger for å stimulere til gode samarbeids-løsninger på vann- og avløpsområdet.

I tillegg understreket Norsk Vann kommunenes behov for at statlige myndigheter får på plass hensiktsmessi-ge rammebetingelser for vann- og avløpstjenesten i kommunene, som:

Nedsette et sektorlovutvalg for å utrede hva som er kommunenes ansvar som tilbyder av vann- og avløpstjenester og hva som er innbyggernes rettigheter Utpeke en nasjonal overvannsmyndighet og sørge for et «klimatilpasset» regelverk Bidra med statlige incentivordninger for å sikre gjennomføring av vannforskriften i kommunene

Norsk Vann har deltatt med innlegg i 3 av Stortingets komitéhøringer våren 2012, for å fremme VA-sektorens interesser. Høringene gjaldt klima-meldingen, Kommuneproposisjonen for 2013 samt stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune. Norsk Vanns innlegg kan leses i sin helhet på www.norskvann.no i tillegg til at høringene kan avspilles fra Stortingets video arkiv på www.stortinget.no.

Stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommuneKommunal- og forvaltningskomiteen arrangerte 20. mars høring av stortingsmeldingen «Meld. St. 12 (2011-2012) Stat og kommune – styring og samspel», som Kommunal- og regionaldepartementet har lagt frem.

I sitt innlegg hilste Norsk Vann debatten om forholdet mellom stat og kommune velkommen. Norsk Vann pekte på at stortingsmeldingen som er lagt fram, er holdt på et overordnet nivå, og at det i liten grad er gått inn på de spesifikke utfordringene for den enkelte kommunale tjenestesektor. Norsk Vann gjorde derfor komiteen oppmerksom på en del særskilte forhold ved statens styring av kommunesektoren på vann- og avløpsområdet, og presenterte forslag til hvordan mel-dingen kan følges opp med konkrete tiltak. Norsk Vanns forslag var knyttet til:

Økt statlig koordinering og ansvarsavklaring Økt påvirkning av rammebetingelser fra EU Utredning av konsekvenser for kommunesektoren Vann og avløp som utviklingsområde

KlimameldingenEnergi- og miljøkomiteen arrangerte 14. mai høring av stortingsmeldingen «Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk», som Miljøverndepartementet har lagt frem. Det var stor interesse for høringen og avsatt kun 5 minutter per organisasjon.

Norsk Vann pekte i sitt innlegg på at VA-sektoren har potensiale til å bli energinøytral gjennom energieffekti-visering og produksjon av fornybar energi. En forutset-ning vil være at Enovas virkemidler innrettes slik at potensialet i VA-sektoren kan utnyttes.

Norsk Vann stilte seg dessuten bak KS sin uttalelse om behov for nye virkemidler for klimatiltak i kommune-sektoren, samt Biogassalliansens uttalelse om behov for en nasjonal, tverrsektoriell biogasstrategi.

VA i Stortinget|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Einar Melheim og Toril Hofshagen har deltatt på tre høringer i Stortinget denne våren.

13bulletin 2-2012

Saker på høring|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Saker på høring blir fortløpende lagt ut på norskvann.no > Høringer, med lenker til høringsdokumentene og med frist for når Norsk Vann trenger innspill og synspunkter fra andelseierne.


Norsk Vanns høringsuttalelser og andre formelle henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener.

Høringsuttalelser

Et utvalg, ledet av professor Fredrik Sejersted, har foretatt en gjennomgang av Norges avtaler med EU og vurdert deres betydning for det norske samfunnet. Utvalgets arbeid ble lagt frem 17. januar 2012 i form av «NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU». Utenriksdepartementet har hatt NOU 2012:2 på høring, for å sørge for at utvalgets arbeid blir kjent og at det gis anledning til å komme med vurderinger og synspunkter.

Da EUs regelverk i stor grad er styrende for ramme-betingelsene for norsk vann- og avløpssektor, har Norsk Vann 4. mai avgitt en høringsuttalelse til NOU 2012:2. Uttalelsens hovedbudskap er som følger:

«Gjennom NOU 2012:2 er det lagt et viktig grunnlag for den videre debatten om Norges forhold til Europa. Norsk Vann hilser debatten velkommen og bidrar gjer-ne med våre erfaringer fra vann- og avløpsområdet. Vi mener bl.a. det er behov for at norske myndigheter spiller en mer aktiv rolle i påvirkning av EU-institusjo-nenes arbeid med regelverket, sørger for økt samhand-ling med norske interesseorganisasjoner om aktuelle norske posisjoner og sørger for tilfredsstillende utred-ning av konsekvensene av nytt regelverk.»

NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU

På oppdrag fra Miljøverndepartementet, har Kartver-ket utarbeidet rapporten «Det offentlige kartgrunn-laget. Innhold, rutiner og ansvar». Miljøverndepar-tementet har sendt rapporten på høring med frist for innspill 26. august 2012. I rapporten er det bl.a. pekt på behovet for opplysninger om installa-sjoner i bakken og vurdering av om det bør for-skriftsfestes en generell registreringsplikt for led-ninger i grunnen, herunder vurdere ledningsdata som del av det offentlige kartgrunnlaget.

Norsk Vann vil avgi en kort uttalelse til rappor-ten vedr. ledninger i grunnen og behov for registreringsplikt. Vi ber om at synspunkter og innspill fra Norsk Vanns andelseiere sendes [email protected] innen 10. august.

Rapport om det offentlige kartgrunnlaget

artver-unn-par-rist

alla-r-ed-ta

Side 1 av 44

Det offentlige kartgrunnlaget Innhold, rutiner og ansvar

Rapport til Miljøverndepartementet

Kartverket 20. mai 2012

14 bulletin 2-2012

Rana kommune har siden 2003 hatt overskudd på vann- og avløps-tjenestene. Årsaken har først og fremst vært utsettelse av store investeringer til nye anlegg for avløpsrensing og vannbehandling. I første rekke skyldes forsinkelsene manglende avtaler knyttet til fall-rettigheter for vannbehandlingsan-legget og manglende avklaringer om dispensasjon fra sekundær-rensekravet fra Fylkesmannen.

Et hovedrenseanlegg stod imidlertid ferdig sommeren 2011 og et nytt

Dette har sammenheng med Biocid-direktivet 98/8/EC, som etablerer godkjenningskrav for en rekke pro-duktgrupper, også desinfeksjons-midler. Direktivet gjennomføres gradvis ved at de som hadde aktive stoffer registrert på markedet pr mai 2000 fikk en frist for å levere søknad om vurdering av stoffene for mulig oppføring på direktivets positivliste (Annex I). Alle søkere (for aktive stoffer) ble registrert i et evalueringsprogram og dette pro-grammet ga grunnlag for at stoffet og tilhørende produkter fortsatt kunne være på markedet i en over-gangsperiode (under eventuelle

stort anlegg er under planlegging. Byggingen av renseanlegg har blitt prioritert, og nå er det også inn-hentet anbud for å sette i gang arbeider med opprydding på led-ningsnettet.

Klif påpeker at Kommunal- og regi-onaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kom-munale betalingstjenester angir en veiledende grense på 3-5 år for hvor lenge et overskudd i gebyrinn-tektene kan overføres. Rana kom-munes overskudd var ved utgangen

av 2010 på 32,4 millioner kroner. 16,4 millioner er fra 2003-2005, det vil si ut over den veiledende 3-5 års perioden. I følge KOSTRA er gebyrnivået for 2010 10 % over selvkost og i følge kommunen 4 % høyere i 2011. Akkumulert overskudd vil være tappet i 2015, selv med den gebyrøking som er planlagt. Spørs-målet Klif fikk forelagt fra kommu-nerevisjonen var om overskuddet måtte betales tilbake til innbygger-ne i Rana kommune.

Etter Klifs vurdering hadde Rana kommune i perioden 2003-2010 beregnet årlige utgifter i tråd med antatte utgifter de kommende 3-5-årsperioder. Videre er de utsat-te tiltakene allerede gjennomført eller investeringene blir gjort i nær framtid. Det ville derfor etter Klifs vurdering være lite hensiktsmessig å betale tilbake for mye betalte gebyrer.

I et svarbrev til Indre Helgeland kommunerevisjon av 15. april i år støtter Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) at Rana kommune har akkumulert overskudd i selvkostfond. Klif peker på at oppbyggingen av et selvkostfond i stor grad har vært begrunnet i uforutsette forhold utenfor kommunens kontroll.

EU direktiv 2012/78/EU har fastsatt at kobber, med CAS-nummer 7440-50-8, ikke er tillatt som biocid aktivt stoff i vannbehand-lingsprodukter etter 1. februar 2013.


|Av Morten Nicholls, Mattilsynet

Klif støtter Rana kommune i selvkostspørsmål

Kobber som biocid til vannbehandling blir ikke tillatt etter 1. februar 2013

NYTT F

RA M

YN

DIG

HETEN

E

nasjonale regelverk). (Regulation (EC) No 1451/2007) Kobber ble meldt inn i programmet i bl.a. pro-duktgruppe 2, 4 og 5 og kunne således benyttes i desinfeksjons-midler (produktgruppe 2, 4 og 5) under nasjonale krav fram til det var ferdig vurdert i de aktuelle pro-duktgruppene. Fra det tidspunkt skulle produktene godkjennes iht biociddirektivets krav (implementert i Norge gjennom biocidforskriften).

For en rekke stoffer har imidlertid de som meldte inn stoffene i evalu-eringsprogrammet enten ikke levert søknad innen fristen eller trukket

søknaden. For en rekke stoffer, deriblant kobber i produktgruppe 2, 4 og 5, publiserte Kommisjonen 13.1.2009 en notis om at dersom det innen 3 mnd ikke meldte seg nye interessenter så ville det bli tatt en beslutning om at aktuelle stoffer ikke skulle oppføres på direktivets positivliste for den/de aktuelle produkttypene. For kobber meldte det seg ingen til å overta ansvaret, og kobber i disse pro-dukttypene ble derfor omfattet av Kommisjonsbeslutningen av 12 februar 2012 (2012/78/EU). Det betyr at kobber skal ut av marke-det som biocidaktivt stoff i produk-ter i tre aktuelle produktgrupper innen 1.2.2013.

15bulletin 2-2012

Mattilsynets langtidsplan for tilsyn prioriterer i 2012 avfallsbaserte gjødselvarer. Dette er organisk gjødsel, kompost og jordforbed-ringsmidler produsert med utgangspunkt i matavfall, slam, biorest eller annet organisk avfall. Deponiforbudet og ønsket om økt resirkulering av næringsstoffer har ført til en økning i denne typen gjødselproduksjon, og avfallsbaser-te gjødselvarer erstatter eller sup-plerer kjemisk gjødsel på flere områder. Det er mange nye pro-dukter i markedet.

Prosjektets hovedmål er god regel-verketterlevelse ved de virksomhe-ter som produserer og omsetter avfallsbaserte gjødselvarer – avfallsbaserte gjødselvarer skal være trygge å bruke. Prosjektet skal videre bidra til økt tilsynskom-petanse i Mattilsynet og mer enhet-lig forvaltning. Dialogen mellom Mattilsynet, andre fagetater (Klif, fylkesmann og kommune) og bran-sjen skal bedres.

Prosjektet omfatter fem regioner: Oslo, Akershus og Østfold, Roga-land og Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland og Trøndelag og Møre og Romsdal. Innledningsvis vil Mattilsynet skaffe seg oversikt over alle virksomheter som produserer eller omsetter avfallsbaserte gjødselvarer i de fem regionene. Videre skal tilsyn gjen-nomføres ved minimum 30 % av anleggene, men i mange av distrik-tene regner vi med at alle aktuelle virksomheter får besøk.

Alle tilsynene er avtalte tilsyn, der Mattilsynets distriktskontor i for-kant orienterer bedriften om tids-punkt for tilsynsbesøket. Hvordan virksomheten oppfyller regelverkets krav vil være i fokus, og det er utarbeidet en er utarbeidet en fel-les mal som Mattilsynet skal følge under tilsynene. Kvalitetskravene i gjødselvareforskriften står sentralt, men det skal i tillegg føres tilsyn etter forskrift om animalske bipro-dukter der dette er aktuelt. Inspek-tørene som deltar i tilsynet har fått felles opplæring og kalibrering i for-kant av tilsynsperioden.

Bransjen har mange ulike aktører og det er stor spennvidde i produk-sjonsmetoder. I prosjektet skal det føres tilsyn med alt fra enkle jord-blandingsanlegg til store, teknisk avanserte biogassanlegg.

Det forventes at bedriftene regis-trer den gjødselvaren de omsetter/

avhender og at nødvendig informa-sjon blir gitt til inspektørene som møter i tilsynet.

Når tilsynet er gjennomført vil den enkelte virksomhet få tilsynsrap-port fra Mattilsynet. Avdekkes for-hold som er uakseptable i forhold til regelverkets krav, vil det varsles vedtak om pålegg.

De generelle resultatene fra tilsyns-prosjektet vil innen 1. desember 2012 oppsummeres og presenteres i en sluttrapport. Rapporten skal inneholde anbefalinger for fremtidig tilsyn med avfallsbaserte gjødselva-rer. Mattilsynet vil i eget møte ori-entere bransjen om resultatene i rapporten.

Kontaktperson i MattilsynetProsjektleder Brita Toppe Telefon: 55 21 57 08 / 482 54 298 [email protected]

Mattilsynet gjennomfører i perioden april til oktober et nasjonalt tilsynsprosjekt på produksjon og omsetning av avfallsbaserte gjødselvarer. Denne typen gjødselvarer skal være trygge å bruke, og virksomhetene som omsetter/avhender produktene skal følge regelverkets krav. Gjennom prosjektet vil Mattilsynets styrke sin tilsynskompetanse og det vil bidra til mer enhetlig forvaltning på dette fagområdet.

|Av Brita Toppe, prosjektleder Mattilsynet

Tilsyn med avfallsbaserte gjødselvarer

Mattilsynet skal gjennomføre tilsyn med produksjon og omsetning av avfallsbaserte gjød-selvarer, bl.a. avløpsslam.

16 bulletin 2-2012 RAM

MEB

ETIN

GEL

SER

Ledningseieres ansvarsgrunnlag for tilbakeslag følger av forurensings-loven § 24a. Anleggseier er ansvar-lig, uten hensyn til skyld, for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært util-strekkelig. Dette er et såkalt objek-tivt ansvar, hvor skadelidte ikke trenger å påvise at noen har opp-trådt uaktsomt.

Flere kommuner har vedtatt stan-dard abonnementsvilkår, hvor det objektive ansvaret i forurensnings-loven § 24a er fraveket, jf. pkt 3.14: «Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnen-ten (herunder leietaker, fester o.l.) eller på private vann- og avløpsan-legg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssys temet, herunder tilbake-slag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommu-nens side.» I RT 2007 s. 431 (Stavanger-dom-men) behandlet Høyesterett spørs-målet om ansvarsfraskrivelsen til Stavanger kommune var i strid med avtalelovens bestemmelse i avtalelovens § 36. Etter denne bestemmelsen kan urimelige avta-ler settes til side. Saken gjaldt til-

bakeslag som følge av kraftig regn-vær. Høyesterett kom i denne saken frem til at Stavanger kom-munes ansvarsfraskrivelse ikke var i strid med avtaleloven.

Saksforholdet i Alta-dommen, RT 2011 s. 1304, var om Alta kommu-ne hadde anledning til å fraskrive seg ansvaret for et objektivt sett manglende vedlikehold. Partene var enige om at vedlikeholdet objektivt sett var utilstrekkelig. Årsaken til tilbakeslaget var en proppdannelse i den kommunale ledningen. Høy-esteretts flertall avgjorde at kom-munen ikke hadde anledning til å fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensingsloven § 24a, som skyldes utilstrekkelig vedlikehold. Ansvarsfraskrivelsen ble satt til side etter avtalelovens § 36.

Fredrikstad kommune erstatter skader som skyldes proppdannelser i ledningsnettet. Dette gjorde vi også før Alta-dommen. Vi mener dette er i tråd med det Stavanger kommune selv anførte i Stavanger-dommen, jf RT 2007 s. 431 premiss (24): «Ansvarsfraskrivelsen innebærer en rimelig og fornuftig avgrensning av kommunens ansvar i forhold til abonnentene. Det er ingen fraskri-velse av hovedforpliktelsen om at kommunen er ansvarlig for tilbake-

slag som følge av stopp i hoved-kloakken. Eksempelvis utbetalte kommunen erstatning til denne grunneier i 2002 da det var tilbake-slag av avløpsvann. Ansvarsfraskri-velsen innebærer ingen reell uthu-ling av virkeområdet for forurens-ningsloven § 24a.»

Høyesterett la vekt på dette jf. premiss 46: «Eksempelvis fikk eieren av Jær-gaten 62 i 2002 erstatning for oversvømmelse som følge av tilba-keslag på grunn av feil ved avløps-nettet.»

I Fredrikstad kommune har vi holdt fast ved det som ble anført i Stavanger-dommen, og erkjent ansvar når eksempelvis fett, vaske-filler kvister, planker o.l. har funnet veien inn i våre ledninger, og ført til tilbakslag. Når det er tvil om tilba-keslaget skyldes det private sani-tæranlegget, er vi mer tilbakehold-ne med å erkjenne ansvar. Vi ber om ytterligere dokumentasjon i saker hvor det ikke er tidsmessig sammenheng mellom skaden og vedlikeholdsproblemer på den kom-munale ledningen. Et eksempel på dette er når boligen har fått tilba-keslag noen dager før en tilstopping på den kommunale ledningen. I slike tilfeller er gjerne tilstoppin-gen på den kommunale ledningen et resultat av vedlikehold på den private ledningen. «Proppen» har forskjøvet seg til den kommunale ledningen, og skapt problemer på denne i etterkant av tilbakeslaget. Det er ikke alltid forsikringsselska-pene registrerer dette som en svikt på den private ledningen.

Når kommunen mistenker at pro-blemet ligger på den private stikk-ledningen, ber vi om mer doku-mentasjon i saken. Etter forurens-ningsloven § 59 er det anleggseier som har bevisbyrden, dvs. at den

Fredrikstad kommune har de siste fem årene registrert åtte ned-børhendelser hvor flere boliger fikk skader. Skader knyttet til fire i disse nedbørhendelsene gjøres i disse dager til gjenstand for rettsmekling i Fredrikstad tingrett. Partene er foreløpig enige om at 215 skadeadresser skal behandles.

Skader som er knyttet til tilbakeslag som skyldes utilstrekkelig vedlikehold på kommunal ledning vil kommunen fortsette å erstatte, i tråd med Altadommen RT. 2011 s. 1304. Ved behandling av disse sakene vurderer kommunen alltid årsaken til skaden etter kommunens egne undersøkelser. Når årsaken til skaden er avdek-ket, vurderes saken videre, i tråd med skadeserstatningslovens bestemmelser.

|Av Ann Janette Hansen, Fredrikstad kommune

Erfaringer fra behandling av erstatningssaker etter vannskader

17bulletin 2-2012

som eier ledningen (kommunen eller huseier) må bevise at tilbake-slaget ikke skyldes egen ledning. Dersom kommunen kan dokumen-tere at det ikke foreligger et vedli-keholdsproblem på sin ledning, og godtgjør en annen skadeårsak, bør ansvar avvises.

I vurderingen om det foreligger manglende vedlikehold på den kommunale ledningen, vektlegger kommunen følgende forhold:• Har det vært behov for vedlike-

hold eller tiltak på kommunens ledninger eller installasjoner?

• Er det registrert driftsforstyrrel-ser på kommunal ledning?

• Hvilke boliger er berørt?• Har kommunen avdekket opp-

stuvning når kummer på begge sider av skadestedet er kontrol-lert?

Ved henvendelse om tilbakeslag så kan det være lønnsomt å kontrolle-re de kommunale kummene.

Dersom det ikke er behov for vedli-kehold på kommunens ledning, er utgangspunktet at feilen ligger på den private eiendommen. Hvis kommunen mottar påstand om at det er utført tiltak på den kommu-nale ledningen, så bør kommunens saksbehandler be om å få se den utførendes tillatelse til å forestå vedlikeholdet. Kommunen bør ha strenge regler for hvem som har tilgang til kommunale hovedlednin-ger med installasjoner. Ved å innfø-re bestemmelser om at det kun er kommunes ansatte, eller den de gir fullmakt til, som har tilgang på kommunale ledninger, vil kommu-nen få kontroll på driftsforstyrrelser på egne ledninger. På den måten kan kommunen enklere avvise ansvarsforespørsler som skyldes andre forhold.

Dersom tilbakeslag i bolig skyldes kraftig nedbør eller forhold på den private stikkledningen, avviser Fredrikstad kommune ansvar med henvisning til Stavanger-dommen. Tilbakeslag som skyldes kraftig nedbør, kjennetegnes ofte ved at vannet trekker seg tilbake, gjerne

ut av sluket, straks nedbøren avtar. Skader som er knyttet til mye ned-bør, meldes til kommunens eget forsikringsselskap, og kommunens vedlikeholdsplaner vedlegges. Dette kan være vedlikeholdsplan for overløp, pumpestasjoner og spyleplaner. I den grad kommunen har nedbørsmålere oversendes data fra disse også.

I de sakene kommunen erkjenner ansvar, må skadelidte dokumentere sitt økonomiske tap . Forsikrings-selskapet trer inn i skadelidtes stil-ling etter forsikringsavtaleloven §§ 4-2 og 4-3, men de oppnår ingen bedre stilling enn skadelide selv ville hatt. Det er greit å være klar over at forsikringsvilkårene i enkelte tilfeller strekker seg lengre enn det ansvaret kommunen har for å dekke tapet til skadelidte. Skadelidte har krav på å få dekket sitt økonomiske tap. Det er ingen grunn til å erstatte et udokumen-tert krav. Kommunen går alltid gjennom kravet, og en gammel sko erstattes som en gammel sko. Egeninnsats erstattes dersom det kan dokumenteres tapt arbeidsfor-tjeneste eller annet økonomisk tap, men kommunen utviser et visst skjønn.

Dersom kommunen har anledning til å få fradragsført moms, ber vi forsikringsselskapet sørge for at fakturaer adresseres til kommunen. Kommunene kan ikke påregne og få fradragsført moms, dersom fak-turaen er adressert skadelidte eller forsikringsselskapet. Dette bør for-sikringsselskapet orienteres om, og når kommunen erkjenner ansvar bør det tas forbehold om rett stilet faktura. I den grad forsikringssel-skapet ikke retter seg etter dette, trekker vi mva fra erstatningsbelø-pet. Etter skadeserstatningsloven § 5-1, 2 ledd skal erstatnings-søkende etter beste evne begrense skaden.

I saker hvor kommunen erkjenner ansvar, har vi innført en praksis hvor forsikringsselskapet underteg-ner en erklæring av aksept av erstatningsbeløpet. Her tas det for-behold om å komme tilbake til saken, dersom det viser seg at det private sanitæranlegget ikke er i samsvar med lov, forskrift og stan-dard abonnementsvilkår. Dette vil kunne være med på å ansvarlig-gjøre forsikringsselskapet.

Foto

: Chr

iste

n Ræ

stad

18 bulletin 2-2012 IN

TERN

ASJO

NALT

Norsk VA-sektor styres i stor grad av rammebetingelser fra EU, da så å si alt regelverk på vann- og avløpsområdet er omfattet av EØS-avtalen. EU-direktiver som drikke-vannsdirektivet, avløpsdirektivet, vanndirektivet, grunnvannsdirekti-vet, slamdirektivet, innkjøpsdirekti-vene mv. er alle implementert i norske lover og forskrifter.

Norsk Vann påvirker EUs regelverk gjennom deltakelse i EUREAU; den europeiske paraplyorganisasjon for nasjonale interesseorganisasjoner på VA-området. Norsk Vann er representert i EUREAUs styre og de tre fagkommisjonene. Se «www.norskvann.no > Om Norsk Vann > Internasjonalt» for nærmere informasjon om de norske representantene.

EU-institusjoner som Kommisjonen og Parlamentet er lydhøre for syns-punkter fra interesseorganisasjoner som EUREAU. Påvirkningen skjer gjennom møter og dialog, gjennom avgivelse av såkalte «Position Papers» og gjennom skriftlige bidrag i EUs konsultasjoner; «Contributions to EU consul-tations».

Våren 2012 har EUREAU arbeidet med påvirkning av EUs arbeid med bl.a. evaluering av vanndirektivet og utforming av vann-politikken fremover, samt regelverket for offentlige anskaffelser.


Nytt fra EUREAU

Våren 2012 har EUREAU avgitt følgende uttalelser:• Position on Water Efficiency in Buildings• Position on the Water Blueprint• How the revision of the Fertiliser Regulation should promote sustainable

use of sludge in agriculture (se side 20)• Initial position paper on amending Directives 2000/60/EC and

2008/105/EC as regards priority substances in the field of water policy• Position on the EC legislative proposals of Public Procurement

Directives and a Directive on Service Concessions• Development of EUREAU Position on the Directive on alternative dispute

resolution • Response to the EC Questionnaire on the Fitness Check on Water Policy• Response to Water Blueprint Policy Options Questionnaire

Alle uttalelser fra EUREAU, både «Position Papers» og «Contributions to EU consultations» kan lastes ned fra www.eureau.org under menyvalget «Documents».

På hjemmesidene er det også mye annet informasjonsstoff og mulighet for å abonnere på EUREAUs nyhetsbrev «WaterNews».

19bulletin 2-2012

EUREAU har ansatt Almut Bonhage som ny generalsekretær. Hun er tysk statsborger, god i språk og har en bred internasjonal bakgrunn. Almut startet i jobben 7. mai.


Ny generalsekretær i EUREAU

Etter en omfattende utvelgelses-prosess blant 50 søkere ble Almut Bonhage i april ansatt som general-sekretær i EUREAU. Hun er 42 år og er utdannet historiker fra uni-versitetet i Basel i Sveits. Hun har en mastergrad i Europeiske studier fra universitetet i Warszawa og diplom studier i finansiering og informasjon fra universitetene i Fribourg og Zurich. Ved siden av studiene har Almut bl.a. arbeidet som redaktør og generalsekretær i den sveitsiske europabevegelsen. Siste årene har hun vært engasjert som konsulent og lobbyist i Brussel for sveitsiske universiteter som ønsker bedre beslutningsprosesser for EU’s finansiering av forskning.

Norsk Vann bulletin har stilt Almut Bonhage tre spørsmål like etter at hun startet arbeidet i EUREAU.

Hvorfor ønsker du å arbeide i VA-sektoren?Vann er ved sin natur et viktig og interessant tema. Et stort antall europeiske politikkområder henger

direkte eller indirekte sammen med VA-tjenester og vann er derfor høyt rangert på den europeiske dag-orden.

Etter noen få dager i din nye jobb, hva anser du å være hovedutfor-dringene i europeisk vannforsyning og avløpsrensing?På den ene siden vannforsyning med god kvalitet til en akseptabel pris og på den andre siden utvikling av finansieringsmodeller som leg-ger til rette for full kostnadsdekning av infrastruktur og drift.

Hvorfor er det viktig å ha en organisasjon som EUREAU til å drive lobbyvirksomhet for vann-saker i Brussel?En rekke lovmessige reguleringer av VA-sektoren gjøres ikke av den enkelte nasjon, men på felles euro-peisk nivå. Gjennom EUREAU kan VA-sektoren snakke med en stem-me og derfor få større gjennomslag i lovgivningsprosessen.

EUREAU er den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorgani-sasjoner på VA-området. EUREAU styres av «Board of Manangement» hvor medlem-landene i EUREAU har en repre-sentant hver. Sekretariatet har 4 ansatte og holder til i Brussel. Norsk Vann er representert i styret, eksekutivkomiteen, de tre fagkomiteene og en av arbeidsgruppene.

Inngangspartiet til EUREAUs nye kontorer i Brussel. I bakgrunnen EU-parlamentet.

Almut Bonhage er ansatt som ny general-sekretær i EUREAU

20 bulletin 2-2012 IN

TERN

ASJO

NALT

Fertiliser Regulation EU-kommisjonen startet høsten 2011 arbeidet med å revidere gjeldende forordning om gjødsel (EC 2003/2003). Forordningen, som regulerer fremstilling og kvalitet av uorganisk mineralgjødsel, foreslås utvidet til også å omfatte organisk gjødsel, jordforbedringsmidler etc., inkludert gjødsel basert på organisk avfall og avløpsslam. Det er oppret-tet 4 arbeidsgrupper med deltakere fra EUs medlemsland, samt repre-sentanter fra berørt industri. Under-tegnede representerer EUREAU i gruppen som behandler risikofakto-rer som miljøgifter og hygiene – WG3. Her er for øvrig også norske Mattilsynet representert, som representant fra et EØS-land.Gjødsel som omfattes av forordnin-gen kan fritt handles over grensene i EU/EØS-området, men nasjonale myndigheter kan regulere bruken ut fra nasjonale hensyn, for eksempel for å begrense tilførsel av nærings-stoffer pr arealenhet. Formålet med revisjonen er å etablere et felles regelverk for mest mulig av all gjødsel som brukes i medlemslan-dene, og slik sikre fri flyt i EU.

Ambisjonen i WG3 har vært å etablere èn liste for miljøgifter og tungmetaller, med tilhørende gren-severdier, som skal gjelde alle gjødselvarer i en ny forordning. Utgangspunktet for diskusjonene har vært innspill fra bl.a. medlems-landene, som har bidratt med sine respektive nasjonale parametere og grenseverdier i nasjonale regelverk. EUREAU har spilt inn et eget posi-sjonspapir, der det pekes på at slam må forvaltes som en ressurs, og at en bærekraftig forvaltning av disse også vil kunne gi en økt

utnyttelse av bla. biogass. I tillegg understrekes behovet for økt kilde-kontroll både av hensyn til slam-kvalitet og vannresipient. Det er også henvist til End of Waste-pro-sessen (EoW), der EUREAU ønsker velkommen muligheten for at slam-basert gjødsel kan endre status fra avfall til produkt, og at dette kan være et viktig insentiv for produkt-utvikling, samt for å bedre slam-kvaliteten.

Fra EU-kommisjonen er det under-streket at det ikke er noen direkte sammenheng mellom utvidelsen av gjødsel-forordningen og EoW, dvs at en avfallsbasert gjødsel ikke nødvendigvis først må oppnå endret status gjennom EoW før den kan omfattes av det nye gjødseldi-rektivet.

Prosessen for å komme frem til enighet om EUREAUs posisjons-papir avdekket noe ulike interesser internt i EUREAU, men takket være god innsats fra flere ble det enighet i EUREAUs besluttende organ ExCom, der Norsk Vanns direktør er medlem.

End of WasteEUs Avfallsdirektiv åpner for at visse avfallstyper, på gitte vilkår og etter bestemte behandlings- og kvalitetskrav, kan endre status fra å være et avfall til igjen å bli et produkt. I 2011 startet et arbeid i regi av EUs forskningssenter JRC for å utvikle slike kriterier for ned-brytbart organisk materiale, dvs. biogjødsel, kompostert hageavfall,

husholdningsavfall og avløpsslam. EUREAU har gitt innspill til dette arbeidet, samt deltatt i møter. Det er gjennomført en større europeisk undersøkelse for å analysere ulike komposter og biogjødsel for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Foreløpige resultater basert på et fåtall analyser ble presentert i en rapport i oktober 2011, mens en oppdatert rapport med samtlige analyseresultater forventes ferdig fra JRC før sommerferien. Oktober-rapporten foreslo noe overraskende å utelukke produkter basert på avløpsslam og mekanisk sortert husholdningsavfall fra EoW-kriterie-ne, noe som bl.a. ble begrunnet med at da slapp en å analysere for så mange miljøgifter i de andre produktene. Dette vakte mange reaksjoner, og i siste møte i WG3 i april ble det gitt opplysninger fra EU-kommisjonen som tyder på at dette blir endret i neste versjon. Selv om bare noen få slambaserte produkter skulle kvalifisere til betegnelsen produkt etter dette regelverket, kan det ha stor betyd-ning for utviklingen av nye behand-lingsløsninger og -teknologier at regelverket gir denne muligheten. Det er naturligvis store forskjeller på dette området i Europa, men det er viktig at nytt EU-regelverk utvi-kles på en måte som kan stimulere til utviklingen av nye løsninger. Dette kan for eksempel være rele-vant for land og regioner med et gjødseloverskudd, der dagens reguleringer vanskeliggjør produkt-utvikling med sikte på eksport. Hva så med Slamdirektivet? EUs Slamdirektiv (86/278/EEC) fra 1986 gjelder fortsatt, og lite tyder på noen snarlig endring av dette. Mange medlemsland har for lengst innført nasjonale regelverk som i praksis er styrende.

EUREAU er engasjert i pågående prosesser i EU som kan bety nye muligheter for teknologi- og produktutvikling for slam og slambaserte produkter. Avfall som tilfredsstiller bestemte kriterier vil kunne endre status til et produkt, og kanskje kan slambasert gjødsel i fremtiden bli en handelsvare over landegrensene i EU?

|Av Arne Haarr, VEAS

Slam – fra avfall til produkt i EU

Spredning av VEAS-jord

21bulletin 2-2012

|Av Svein Håkon Høyvik, seniorrådgiver i Stavanger kommune

muligheter for eiendomseiere som velger egne LOD-løsninger. Samti-dig reduseres overvannstilførslene til kommunens avløpssystemer.

I Norge er splitting av gebyrene ikke tillatt. Overvannskostnadene «lures» inn i de samlede avløps-kostnadene og fordeles så etter «Vann inn = vann ut» – prinsippet. Uheldig!

Gebyrregelverket bør endres sna-rest slik at kommunene kan omfor-dele (ingen nye gebyrer) avløps-gebyret i et spillvannsgebyr og et overvannsgebyr. Gebyr for «vei-vannet» må finne sin løsning og ikke problematiseres for å motar-beide en endring av gebyrregelver-ket. Fjerning av overvann fra avløpssystemene byr på mange fordeler. Forurenset overvann renses i forhold til forurensnings-grad før det tilføres grunnvann ev. resipient.

Kommunene må lage strategier for overvannsløsninger – og like viktig – for å øke andelen grønne arealer. Vi må dessuten få en egen VA–lov og en kompetent overvanns-myndighet.

Ovennevnte trender utfordrer eksisterende avløpssystemer. Rap-porten «State of the nation» viser at avløpssektoren allerede har store nok utfordringer som det er, om en ikke også skal måtte opp-gradere gode anlegg pga. kommen-de kapasitetsproblemer!

Utviklingen reiser mange spørsmål: Hvor robuste er avløpssystemene våre? Hvordan samarbeider areal-planleggerne og avløpsavdelingen blant annet med å vurdere flomvei-er og sikre byggeområder? Hva med tracévalg og rasfare? Vil felles-systemet bli tillatt i framtiden? Tyskland har i sin «Wasserhaushalt-gesetz» av 01.03. 2010 forbudt fellessystemet for nyanlegg. Lokal overvannsdisponering (LOD) – og særlig på egen grunn – anbefales der hvor grunnforholdene tillater dette.

LOD på egen grunn praktiseres i noen land, blant annet i Tyskland. Her er avløpsgebyret splittet i et spillvannsgebyr og et overvanns-gebyr og ved å disponere overvan-net på egen grunn sparer en over-vannsgebyrene. Også svenskene har denne muligheten, og ting tyder på at Danmark vil velge å splitte avløpsgebyret. Vil vi i Norge følge etter?

Danske undersøkelser viser at overvannskostnadene utgjør 43 % av kommunenes samlede avløps-kostnader. I München er disse beregnet til 30 %. Det er med andre ord tale om betydelig spare-

NOU 2010:10 om klimatilpasning peker på at kommunene vil få utfordringer i årene som kommer – bl.a. som følge av hyppigere – og mer intensive regnskyll.Samtidig bidrar kommunene og innbyggerne til å forsterke «flom-effektene» ved å fjerne både trær (man skal jo ha utsikt og lauv er «noe herk») og grønne flater («asfalt for plen»).

Gebyrregelverket bør endres:

– Splitt overvann og spillvann!

DEBATT

Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune

ÅrskonferansenNorsk Vann

3. - 4. september 2012

Vann og avløper politikk?

Kom på årskonferansen og se hvordan!

(Se baksiden)

22 bulletin 2-2012 N

ORSK V

AN

N P

RO

SJE

KT

Rådighet og konsesjonRapporten gjennomgår det rettslige grunnlaget for å kunne ta ut vann til allmenn vannforsyning fra en vannkilde. Bestemmelsene om pri-vatrettslig rådighet og krav om konsesjon blir beskrevet.

Det følger av vannressursloven at rådigheten over vann som hoved-regel følger eierskapet til grunnen. Samtidig er det sterke begrensnin-ger i rådigheten. Vannet eies ikke på samme måte som grunnen, siden det er i stadig bevegelse mellom ulike grunneiendommer.

Når vannverk erverver rådighet over vannkilden via avtale eller ekspropriasjon er det derfor ikke selve vannet som skal kompense-res, men det tapet grunneieren lider på grunn av vannverkets vannuttak. Vannressursloven gir allmennheten en utstrakt rett til å benytte vann på andres grunn. Hensynet til vassdragets og grunn-vannets tåleevne, andre allmenne hensyn som fiskebestand og fauna, og allerede etablert bruk av van-net, begrenser også eierens rådig-het over vannet.

Mange uttak av vann krever at vannverket har konsesjon fra NVE. For overflatevann må uttak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, ha konsesjon. Alle uttak av grunnvann til all-menn vannforsyning som er etablert etter at vannressurs loven trådte i kraft i 2001, skal ha kon-sesjon. NVE kan gi unn-tak fra konsesjonsplikten når uttaket er tilstrekke-lig behandlet gjennom en reguleringsplan.

Kartlegging av status hos vannverkeneKartleggingen baserer seg på en spørreundersøkelse blant 173 nor-ske vannverk og viser hvordan de hadde sikret seg retten til uttak av vann fra sine 249 vannkilder.

De fleste vannverkene hadde eta-blert sine vannuttak mellom 1960-1990. Andelen grunnvannsuttak har økt de siste 20 årene. Det er svært vanlig at vannverk baserer sitt vannuttak på en bruksrett til vannkilden som vannverket har ervervet gjennom avtale med grunneieren. Litt over halvparten svarer at de har sikret vannuttaket fra kilden gjennom å ha tinglyst en avtale, eller at de ervervet retten gjennom ekspropriasjon eller hevd. Det er imidlertid også en del som baserer uttaket på muntlig avtale eller ikke har sikret retten til å ta ut vann.

Bare 24 % har konsesjon, og mye tyder på at dette tallet er for høyt, fordi mange av de som besvarte undersøkelsen ser ut til å ha mis-forstått spørsmålet.

AnbefalingerRapporten har konkrete anbefalin-ger til vannverkene om hvordan de bør gå frem for å sikre seg rådighet og søke om konsesjon.

Avslutningsvis blir det pekt på at myndighetene bør gi vannuttak for allmenn vannforsyning en tydelige-re prioritet gjennom å tidsbegrense konsesjoner og sette vilkår når det er konkurrerende rettigheter til vassdraget/grunnvannet. Videre blir det vist til at konsesjonsreglene for grunnvann bør målrettes og tilpas-ses de enkelte uttakene bedre.

Norsk VA-sektor har i liten grad fokusert på spørsmålet om vannverks rett til å ta ut vann fra vannkildene. Rammeverket er lite kjent, og det finnes ingen samlet oversikt over hvordan vann verkene har sikret sine rettigheter. Norsk Vann har nå gitt ut en rapport som gir oversikt over status og kommer med anbefalinger til hvordan rettighetene kan sikres.


Ny rapport fra Norsk Vann

Rettighetene til vannkildene må sikres

Ingen eier det eksakte vannet som befinner seg på en grunneiendom. Grunneier har bare krav på erstatning for påregnelig økonomisk tap.

Mangat vafra Nmå unevnulemintesjøeuttameervakrsetanl

191 2012

RapportNorsk Vann

Rettigheter til uttak av vann

til allmenn vannforsyning

idetr

ykk.n

o

23bulletin 2-2012

Moderne VA-anlegg er kompliserte industrianlegg hvor prosess og komponenter styres og reguleres av avansert mikroprosessutstyr. Ulike hendelser kan oppstå og takles. For driftspersonell er det derfor nødvendig å forstå og følge informasjonsstrømmen, samt være trygg på at den informasjonen som gis stemmer med den virkeligheten som er ute på anleggene.

Når det skal velges utstyr til anleg-gene er det nødvendig å ta spesiel-

le og evt. lokale forhold i betraktning. Mye av det utsty-ret som leveres har overlap-pende arbeidsområder. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til det utstyret som passer best til de ulike formål, deri-blant nøyaktighet, hensikt med målingen, materiale eller kalibrering. I tillegg har de siste års endrete klimaforhold medført et behov for å overvåke led-ningsnettet ved kraftig nedbør og lang nedbørs-varighet.

For å hjelpe driftsperso-nale og anleggseiere er det utarbeidet en veiled-ning som gir en innfø-ring i hvilke type måle-instrumenter som kan benyttes og de ulike kriteriene som settes

til de forskjellige måleinstrumente-ne. Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknik-ken omtaler de viktigste sensorene og instrumentene som er benyttet for innsamling av måledata for drift- og fjern kontroll av VA-anlegg. Dette omfatter permanente (onli-ne) installasjoner på utestasjoner og i prosess anlegg.

I tillegg er det beskrevet viktige aktiviteter forbundet med installa-sjonene, bl.a. overspenningsvern, terminering og IP-grad.

I tillegg er det med et fyldig bilde-materiale med beskrivelser av de ulike instrumentene, enten det er utstyr for plassering utenpå rør eller som skal stå i en væske strøm.

Veiledningen ble første gang utgitt som NORVAR-rapport nr. 95/1999. Siden den gang har det skjedd en stor utvikling innen sensorer og måleutstyr. Veiledningen er utar-beidet i samarbeid med leverandø-rene for å sikre at rapporten er oppdatert på gjeldende utstyr.

VA-sektoren forvalter mange store og kompliserte vann- og avløpsanlegg. For at driftspersonell skal kunne opti malisere driften er det nødvendig med et godt styrings- og overvåkings-system som fremskaffer informasjon og status om anleggene. Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA- teknikken gir en god innføring i de sensorer og instrumenter som finnes på markedet. Rapporten er et nødvendig hjelpemiddel for alle som jobber med vannforsyning og avløpshåndtering.

|Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann

Ny rapport fra Norsk Vann

Velg riktige sensorer og måleutstyr

le og ebetraret sopendderfotil debestblanmedelleha klibeninev

F

192 2012

RapportNorsk Vann

Veiledning for valg av riktige

sensorer og måleutstyr i VA-teknikken

idetr

ykk.n

o



Styrke kommunen?

Kom på årskonferansen!

(Se baksiden)

24 bulletin 2-2012

Små-drypp

FOU

-NYT

T

En av målsettingene med VAnnforsk er å synliggjøre behovene for forskning og utvikling knyttet til vann og avløp (VA). Gjennomgangen av FoU-behovet innen VA-sektoren i denne rapporten avdekker mange del-områder hvor økt FoU-innsats vil kunne gi god effekt på utviklingen av sektoren i de kommende år. Det er pekt på sju hovedgrunner til at en sterkere innsats innen VA-FoU er ønskelig og nødvendig:1. Klimaendringer gir store utfordringer for

VA- sektoren2. Økende forurensningspress truer folkehelse og

biologisk mangfold3. Aldrende VA-anlegg og tiltagende forfall truer

tjenestetilbudet4. Strengere myndighets- og brukerkrav settes til

vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap5. Bærekraftige VA-tjenester og VA-tekniske løsninger

kreves (miljø, økonomi og sosialeforhold)

6. Organiseringen av VA-tjenestene kan forbedres og effektiviseres

7. Utvikling av (eksportrettet) miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde

Hvert av disse punktene er diskutert og det er pekt på hvilke særlige FoU-behov som fremkommer dersom man skal møte disse hovedutfordringene. Det synes klart at noen FoU-områder vil komme til å være høyere prioritert enn andre. Følgende områder er trukket frem:1. Analyse av hva som er bærekraftige VA-system2. Håndtering av utfordringer knyttet til overvann og

fremmedvann3. Håndtering av utfordringer knyttet til miljøgifter4. Håndtering av utfordringer knyttet til bruk av slam5. Håndtering av utfordringer knyttet til risiko, sikker-

het, sårbarhet og beredskap6. Utvikling av det energi- og karbonnøytrale rense-

anlegg for norske forhold7. Utvikling av systemer for styring, overvåkning og

kontroll i VA-sektoren Det pekes på at VA-forskningen i Norge er fragmentert og lite strukturert, og at organiseringen av VA- forskningen med fordel kunne vært gjennomgått.

Rapporten er utarbeidet av Hallvard Ødegaard og er tilgjengelig på vannforsk.org. VAnnforsk vil benytte rapporten i kommende diskusjoner knyttet til strategi og videre arbeid med FoU innen vannsektoren.

For å skaffe en oppdatert oversikt over behov for FoU innen VA, igangsatte VAnnforsk utarbeidelse av rapporten «Beskrivelse av FoU-behovet i VA- sektoren». Rapporten som nå foreligger vil være et nyttig grunnlag for alle aktørene innen bransjen.

Ny VAnnforsk rapport

Beskrivelse av FoU-behovet i VA-sektoren

Peter Stahres minnestipendPeter Stahres stipend deles ut til den/de som utfører en beundringsverdig innsats som fremmer samvirke og nytenkning innen VA-teknikk i kombi-nasjon med vegetasjonsteknikk.Peter Stahres innsats innen området var eneståen-de når det gjelder å komme på, teste og dele nye idéer. Stipendet er ment å oppmuntre til fortsatt arbeide i Peter Stahres «ånd» og således bidra til utvikling av gode, bebygde miljøer og et bære-kraftig samfunn.

Stipendet er på SEK 50.000

Søknadsfrist er 31. august 2012 Nærmere opplysninger gir Sveinn T. Thorolfsson på NTNU, tlf 73 95 47 53, [email protected]

|Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

25bulletin 2-2012

Et hovedbudskap fra årsmøtet i VAnnforsk, er at innkjøpsregel-verket IKKE er til hinder for FoU ved innkjøp i offentlig sektor.

når innovasjon skal innarbeides i anbudsbeskrivelser. Dette skyldes mangel på kunnskap. Forskning og utviklingstjenester er unntatt fra anbudsregelverket i før-kom-mersiell fase av anskaffelsene, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser, § 1-3 (2).

Den formelle delen av årsmøtet ble avholdt før lunsj. Seminaret samlet nærmere 40 deltagere. Innleggene og omtale av seminaret er tilgjen-gelig på vannforsk.org.

Seminaret ga viktige impulser og god oversikt over FoU-virkemidler som det i liten grad har vært foku-sert på tidligere. Offentlig sektor har stort handlingsrom til å etter-spørre løsninger som ikke finnes, eller som er en vesentlig forbedring av eksisterende løsninger. Nøkkelen er å kjøre en utviklingsprosess i forkant av anbudsrunden, slik at man kan legge resultatet av utvi-klingsprosess inn i beskrivelsen i anbudet.

Førstemann ut var Hallvard Øde-gaard som presenterte VAnnforsk-rapporten «Beskrivelse av FoU-behovet i VA-sektoren». Rapporten er omtalt på foregående side. Per Harbø, NHO presenterte Nasjo-nalt program for leverandørutvik-ling. Ved å gjennomføre en «inno-vasjonsdialog» i forkant av utlys-ning og innkjøp, kan kjøper få muligheten til å beskrive løsninger som gir produsent/leverandør rom for å utvikle sine produkter i tråd med kjøpers behov. Uten at dette er i strid med innkjøpsregelverket. Snarere tvert imot. Harbø presen-terte en metode for dette. HIAS prøver nå ut denne metoden ved videreutvikling av sitt biogassan-legg. Det er viktig at kommunene kjenner til og benytter denne muligheten. Denne typen samhand-ling styrker leverandørene, som igjen gir kommunene større valg-muligheter innen nye og mer tilpas-sede tekniske løsninger, og økt kompetanse i alle ledd.

Innkjøpsregelverket er IKKE til hin-der for FoU i offentlig sektor. Trond Knudsen fra Forskningsrådet frem-hevet dette sterkt i sitt innlegg om ny strategi for FoU i offentlig sektor. Han mente at innkjøpere i kommu-nen i for stor grad var redd å komme på kant med regelverket

Fra årsmøtet i VAnnforsk

FoU kan gå hånd i hånd med innkjøp i offentlig sektor

Diskusjonen etter Hallvards presentasjon ga følgende hovedinntrykk;• Rapporten ga et godt og helhetlig bilde av FoU-behovet.• Behov for større bevissthet om, og etterspørsel etter, innovative

løsninger ved innkjøp fra offentlig sektor. Trenger kravstore kunder (kommuner) som er villig til å ta noe større risiko.

• Konsulenter må bli flinkere til å benytte annet enn velprøvde, til dels utgåtte standardløsninger. Må være rom for utvikling.

• Ingen av problemstillingene belyst i rapporten er spesifikke for norske forhold. Leverandørindustrien må være åpne for å samar-beide på et europeisk nivå i ulike FoU-prosjekter.

• Viktig å fokusere på forskning knyttet til organisering av VA- sektoren. Kan FoU-utfordringene løses uten å se på organiseringen? Med unntak av de største kommunene og store interkommunale selskaper, er enhetene små.

• «Be ambitious» var Hallvard Ødegaards oppfordring. Uten målset-ninger som man kan strekke seg etter, vil det være tilsvarende liten utvikling. Vi benytter i dag de samme grunnleggende teknikker/ løsninger som ble benyttet på 70- og 80-tallet.

|Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

26 bulletin 2-2012 FO

U-N

YTT

Dette strategiske samarbeidet vil gi Norges sterkeste fagmiljø på vannhygiene. Dette er godt nytt for VA-bransjen, og vil bringe forskning og praksis videre på dette viktige feltet.

Vanngruppen ved NVH ledes av Lucy Robertson (spesialist på para-sitter), Mette Myhrmel (spesialist på virus) og Øyvin Østensvik (spe-sialist på bakterier). Det arbeides også for å inkludere Ida Skaar som er ledende på problematikk med mugg og sopp i vann.

VA-Support er rådgivende ingeniø-rer med vannrensing og vannhygie-ne som spesialitet.Tor Håkonsen, daglig leder i VA-Support sier selskapet selv vil stå for finansiering av inntil 2 doktor-gradsarbeider. Det vil sannsynlig-vis bli et prosjekt på nye behand-lingsteknologier, hvor vi ønsker å se nærmere på nye og mer miljøvenn-lige rensemetoder. Vi ønsker også å se nærmere på samfunnsmessig

risikovurdering av smitte gjennom vann. Vurdering av smittefare bør inn som beslutningsgrunnlag for alle investeringer på linje med miljø og økonomi!

Dette vil bli et stort løft for selska-pet, men vil styrke oss på et fagfelt vi allerede står sterkt, sier Håkon-sen. Utfordringen nå er å finne de beste kandidatene til arbeidet, men lokalisering på Kløfta midt mellom Gardermoen og Oslo gir oss et for-trinn.Har du lyst til å ta doktorgrad på vannrensing har du en sjelden mulighet nå – så det er bare å ta kontakt sier Håkonsen. Prosjektene vil få stor nyhetsverdi og vil bringe kandidatene inn et sterkt faglig nettverk både i Norge og inter-nasjonalt.

Enkelte kommuner føler seg dess-verre nå så presset på kostnader og personell at de forholder seg mer og mer bare til pålagte mini-mumskrav, selv om ny teknologi,

ny kunnskap og ikke minst helhet-lige vurderinger kan være reg-ningsbesparende i det lange løp.

Selv om Norge har behov for økt innsats på dette fagfeltet er finan-siering en stadig utfordring – og det forsterkes av rekrutteringskri-sen. Kanskje vil derfor de største og beste vann- og avløpsverkene få henvendelse fra gruppen for å øke kvaliteten på arbeidet gjennom nettverk og finansiering. Snart vil også UMB slå seg sammen med NVH og konsolidere gruppen som et ressurssenter på spørsmål om vann og vannhygiene.

|Av Tor Håkonsen, VA-Support AS

VA-Support og Veterinærhøyskolen inngår samarbeid!

Ny forskning på hygienisk barriere

Norske kommuner bruker hvert år i størrelsesorden 2 milliarder kroner til bygging, drift, vedlike-hold og fornyelse av vann og avløpsledninger. Det er viktig at de som er involvert i disse arbeidene har god kompetanse om de forhold som er styrende for funksjonsevnen og levetiden til VA-anleggene.

NTNU arrangerer derfor et eksa-mensrettet etterutdanningskurs i overvanns- og ledningstekno-logi. Kurset går 10.–14. septem-ber og 5.–9. november med

Overvanns- og ledningsteknologioppgaver/veiledning mellom de to samlingene.

Kurset vil gi en systematisk og samlet undervisning i overvanns og ledningsteknologi, og vil være rele-vant for planleggere i kommuner og rå dgivende ingeniørfirma så vel

som utførende personell hos entreprenører mv. Må let med kurset er at studentene skal til-egne seg kunnskap og ferdig-heter om tilstandsanalyser, bygging og rehabilitering av vannforsynings-, overvanns- og avløpsnett (VA-nett).

27bulletin 2-2012

Gjertrud Eid begynte jobben som rådgiver i Norsk Vann 10. april. Hun kommer fra en saksbehandler-stilling i Hamar kommune. Der startet hun et oppryddingsprosjekt for spredt avløp i 2004 og har jobbet med dette siden, i tillegg til saks behandling på forurenset grunn og forsøplingssaker. Tidligere har hun vært innom et par mindre kommuner og det private nærings-livet på sin vei i yrkeslivet.

Av utdannelse er Gjertrud kommu-nalkandidat fra Høgskolen i Oslo og skogingeniør fra Høgskolen i Gjøvik, i tillegg til påfyll av fag innenfor forvaltning, byggesaks-behandling og vann- og avløp ved høgskolene i Gjøvik og Hedmark, samt ved UMB.

I Norsk Vann skal Gjertrud ha pro-sjektansvar for «løsningsmodeller for VA-opprydding i områder med spredt bolig- og fritidsbebyggelse». Hun skal bidra i avløpskomiteen og i arbeidsgruppen for vannforskrif-ten. Hun skal også representere Norsk Vann i naturlige sammenhen-ger hvor spredt avløp er på dagsor-den og på sikt jobbe bredt innenfor fagfeltet avløp.

Selv sier hun følgende om sin nye arbeidsplass: Jeg gleder meg til å jobbe sammen med alle de flinke fagfolkene her på huset og i Norsk Vann systemet. Det er engasjeren-de og meningsfylt å være med å jobbe for best mulig vilkår og kom-petanse i en sektor som er så viktig både for innbyggerne, kommunene og ikke minst for miljøet!

Ny medarbeider i Norsk Vann

1. Hva skjer med pH når du tilsetter klor til drikkevann?a) pH økerb) pH synkerc) endres ikke

2. Hvor stor overflate har 1 gram aktivt kull?a) ca. 9 m2

b) ca. 90 m2

c) ca. 900 m2

3. Hvilket tørrstoff (TS) bør du klare å få på avløpsslam fra en vanlig fortykker (gravitasjon)?a) 1-2 %b) 2-4 %c) 5-10 %

Se svar på side 55

Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VA-teknikk på UMB.

Gjertud Eid er ny medarbeider i Norsk Vann.



Trenger du folk i din kommune?

Kom på årskonferansen og lær hvordan!

(Se baksiden)

28 bulletin 2-2012

I vannområde Morsa samarbeider de fleste kommunene i vannom-rådet med Driftsassistansen i Øst-old (DaØ) for å gjennomføre tilsyn og kontroll av avløp i spredt bebyg-gelse, dvs. hovedsakelig minirens-anlegg. Vannområde Morsa www.morsa.org er nasjonalt pilot-prosjekt for implementering av vanndirektivet og det ble tidlig igangsatt et felles arbeid med loka-le forskrifter og retningslinjer for mindre avløpsanlegg. I de lokale forskriftene spesifiseres kommu-nens ansvar for tilsyn og kontroll, i tillegg til at det beskrives hva kon-troll og tilsyn innebærer av oppga-ver, samt frekvens for prøvetaking.

Cowi har utarbeidet to ulike model-ler for et samarbeid mellom kom-muner og et IKS for gjennomføring

av tilsyn og kontroll med spredt avløp (se faktaboks). I modellen som i dag brukes i Morsa, prøve-takingsmodellen, er prøvetakings- og prosesskompetansen lagt til DaØ, mens kommunen selv er ansvarlig for all videre saksbehand-lingen inkludert all avviksbehand-ling. Kommunens og DaØs oppga-ver er definert i samarbeidsavtaler som spesifiserer hva som skal gjø-res og rapporteres ved tilsyn på anlegg i spredt bebyggelse (se fak-taboks).

I den pågående kontrollrunden er det tatt prøver av omtrent 1000 minirensanlegg i vannområde Morsa. Erfaringene fra kontrollrun-den er at det er nyttig å ha et stør-re antall anlegg å føre tilsyn med for å sikre faglig god og kostnads-

effektiv jobbing. En annen erfaring er at mange anleggseiere setter pris på at kommunen kontrollerer tilstanden på anlegg og utslippets kvalitet.

Kontrollordningen i Morsa har med-ført at det er større fokus på drift og vedlikehold av anleggene enn tidligere og retter søkelyset på dår-lige praktiske løsninger på enkelte anlegg. DaØ arbeider nå med å sammenstille og evaluere resultate-ne fra kontrollene.

Det er også satt i gang et videre arbeid i vannområde Morsa for å gjøre ytterligere undersøkelser av stabilitet av avløpsrenseprosesser i minirensanlegg. Det arbeides også med å bruke erfaringene og resul-tatene fra det pågående tilsynsar-beidet for å forstå mer av utfordrin-gene knyttet til avløpsløsninger i spredt bebyggelse og å lette kom-munenes arbeid med opprydding og oppfølging, herunder avviksbe-handling.

I siste nummer av Norsk Vann Bulletin (1/2012) beskrives kommunenes arbeid med opprydding i privat avløp. En del av dette arbeidet er å føre tilsyn med at oppryddingstiltak utføres og at renseløsningene har den ønskede effekten ved at de møter forskriftskravene for utslipp.

|Av Driftsassistansen i Østfold

Erfaringer med kontrollordning for spredt avløp i Morsa

EKSEM

PLE

R O

G E

RFA

RIN

GER F

RA V

A-V

IRKSO

MH

ETEN

E

Modeller for kontrollordning, ref. Erik Johannessen, Cowi

Totalmodellen

IKS / Privat foretak Kommunen IKSPrøvetaking / funksjonskontroll Håndtering av kontrollgebyr mot anleggseier Prøvetaking / funksjonskontroll

Analyser Diverse kundekontakt Analyser

Journalføring og rapport til kommunen All avviksbehandling Journalføring og rapport til kommunen

Fakturabehandling mot laboratorium Fakturabehandling mot laboratorium

Håndtering av kontrollgebyr mot anleggseierDiverse kundekontakt

Avviksbehandling, herunder: - Pålegg om ytterligere prøver/analyser

- Pålegg om ekstraordinært servicebesøk - Pålegg om utbedringstiltak

KommunenYtterligere avviksbehandling, herunder:

Tilbaketrekking av utslippstillatelseAnnulering avtale m/kommune og leverand.

Kommunen

UtslippstillatelserAvtale mellom kommune og leverandører

Prøvetakingsmodellen

Vedtak om endring av lokal forskrift

Vedtak om gebyrregulativ

29bulletin 2-2012

Kontrollpunkter ved tilsyn iht. avtale med kommunene

DaØ påtar seg oppgaven med å kontrollere om anlegge-ne fungerer tilfredsstillende. I dette inngår kontroll av anleggenes ytelser ved prøvetaking av renset avløpsvann (analyser av Tot-P og BOF5), samt funksjonskontroll.

Funksjonskontrollen består av en visuell inspeksjon hvor følgende momenter kartlegges og journalføres:• Se etter feil på mekaniske komponenter, herunder blå-

semaskiner, biomedie (rotor el. fast pakke), doserings-utrustning, lokk/deksel, isolasjon.

• Observere prosessen, herunder flyteslam, slamflukt, vann-nivå, biofilm, høyt slamnivå, unormale omsten-digheter, fremmedlegemer i anlegget, måle pH og temperatur.

• Observere service og drift, herunder renhold, lukt, kjemikalienivå i beholder.

Kontroll av minirensanlegg byr på ulike anlegg med varierende prosesstilstand.

Foto: Thomas Martinsen, Driftsassistansen i Østfold.

30 bulletin 2-2012 EKSEM

PLE

R O

G E

RFA

RIN

GER F

RA V

A-V

IRKSO

MH

ETEN

E

På vinterens Norsk Vann-fagtreff «Hvordan redusere forurens-ningstap og innlekking i avløpsnettet?» ble jeg bedt om å vurdere fremmedvannets betydning for investeringer ved pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg. Dette viste seg å være en mer omfattende oppgave enn jeg hadde forestilt meg. Det var flere forhold her som ikke var definert: Hvor mye fremmedvann, og hva slags type og størrelse på pumpestasjoner og renseanlegg? Jeg har derfor regnet på en del eksempler på størrelser og typer anlegg for å se om det er noen trender. Eksemplene må kun ses på som regneeksempler med mange forenklinger, og ikke oppfattes som «fasitsvar».

Investeringskostnaderfor pumpestasjonerJeg har tatt utgangspunkt i historis-ke kurver for vannmengder målt på pumpestasjoner og renseanlegg fra vårt arbeid med driftsassistanse på 14 renseanlegg på Romerike. I den forbindelse gjennomgikk jeg blant annet vannmengdedata fra over 50 pumpestasjoner i en av kommune-ne som er med i driftsassistansen. I figur 1 er vist hvordan vannmeng-der pumpet fra en stasjon med ca. 400 personer tilknyttet varierte i 2011.

Figuren viser normal tørrværs-avrenning (200 liter per person og døgn) som den blå streken nederst, mens det i vårflommen ble pumpet

39 ganger denne vannmengden videre til neste pumpestasjon. Renseanlegget i enden av dette avløpssystemet fikk kun 15 % frem-medvann tilført i samme periode, så mye av avløpsvannet som ble pumpet videre fra denne stasjonen gikk mest sannsynlig i overløp ved en annen stasjon på veien mot rense anlegget. Det er derfor ikke lett å forstå hvorfor man dimensjo-nerer pumpene i en pumpestasjon så store at de pumper videre mye fremmedvann som senere slippes i overløp lenger nede i systemet. Det eneste som kan forsvare dette må være at det er en sårbar resipient ved denne pumpestasjonen. Det er uansett viktig å se hele avløpssys-temet i sammenheng for å kunne

unngå unødvendig videreføring av fremmedvann i avløpssystemet, da dette i neste omgang vil fortynne mer konsentrert avløpsvann fra andre områder, og dermed forår-sake at mer konsentrert avløpsvann går i overløp lenger ned i avløps-området.

Hva koster det så å pumpe frem-medvannet videre? For å få noen relevante tall for dette ba jeg Mårten Kyte i Xylem (som leverer Flygt-pumper i Norge) om å regne ut investeringskostnader for pumpe stasjoner med følgende pumpestørrelser: 2,5 l/s, 5 l/s, 10 l/s og 20 l/s. Utgangspunktet for beregning ene er en pumpestasjon av normal kommunal standard med 2 pumper som hver kan pumpe angitt vannmengde, D=1600 mm pumpesump, overbygg og automa-tikk utstyrt med PLS for fjernover-våking. Investeringskostnader for stasjoner for de angitte vannmeng-dene med 1 km pumpeledning med 10 meter geodetisk løftehøyde, er vist i tabell 1. Pumpestørrelse og ledningsdimensjon er tilpasset hverandre for å få selvrensing i ledningen og optimale driftsforhold for pumpene.

Tabellen viser at det koster ca. 44 % mer i investeringskostnader å øke pumpet vannmengde 8 ganger, fra 2,5 l/s til 20 l/s. For større pum-pestasjoner vil nok kostnadene øke mer enn dette ved økt fremmed-vannmengde, da større pumper krever betydelig større pumpesta-sjoner.

Driftskostnadene vil øke proporsjo-nalt med vannmengdene som pum-pes, da strømforbruket kan regnes å være proporsjonalt med vannmeng-den som pumpes. En tommelfinger-regel er å regne 1 kWh/m³ pumpet avløpsvann, men dette vil selvsagt variere mye avhengig av vannmeng-de, løftehøyde, utstyr osv.

|Av siv.ing. Kjell Terje Nedland, fagkoordinator avløpsrensing og biologisk avfallsbehandling, Asplan Viak AS

Fremmedvann og investeringskostnader

Figur 1. Daglige vannmengder pumpet fra en pumpestasjon på Romerike i 2011.

31bulletin 2-2012

Investeringskostnader for renseanleggMetodikk Det finnes mange typer og størrel-ser på norske renseanlegg, og for å begrense oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i de vanligste typer og størrelser på norske rensean-legg. Kostnadene gjelder kun for de typene og størrelsene jeg har reg-net på, og jeg har måttet gjøre mange forenklinger for å finne måter å gjøre oppgaven overkom-melig på.

Jeg har sjekket KOSTRA-statistik-ken for 2010 for gjennomsnittlig størrelse på norske renseanlegg (større enn 50 pe). Gjennomsnittlig størrelse på forskjellige rensean-leggstyper er:• Mekaniske renseanlegg (1.288

anlegg): Ca. 780 innbyggere til-knyttet. Her er også med en god del større slamavskillere.

• Mekanisk-kjemiske renseanlegg (246 anlegg): Ca. 6.200 innbyg-gere tilknyttet.

• Biologisk-kjemiske renseanlegg (sekundærrenseanlegg uten krav til nitrogenfjerning, 124 anlegg): Ca. 3.900 innbyggere tilknyttet.

Ut fra denne statistikken har jeg valgt å se på to størrelser av anlegg: 2.000 pe og 10.000 pe. Dette tilsvarer også grenseverdiene for anlegg som kommer inn under kapittel 14 i forurensningsforskrif-ten (med krav om sekundærrensing og 90 % fosforfjerning), avhengig av om utslippet er til ferskvann og elvemunning (2.000 pe) eller til sjø (10.000 pe).

Det finnes også mange typer rense-anlegg. De mest vanlige norske renseanleggene fremover forventer jeg vil være av følgende fire typer:

Vannmengde (l/s)

Pumpeeffekt (kW)

Pris pumpestasjon

(1.000 kr)

Ledning dim. (mm)

Pris ledning (1.000 kr)

Total inv.kostnad (1.000 kr)

Økning (%)

2,5 2,4 560 75 140 700

5,0 4,2 620 110 255 875 25

10 4,2 640 140 310 950 36

20 9,0 680 160 330 1.010 44

Anlegg%

fremmedvannQdim

(m³/time)Qmaksdim

(m³/time)Qmaks

(m³/time)

RA1 15 130 180 227

RA2 48 160 360 446

RA3 91 210 650 764

Tabell 1. Økte investeringskostnader for å øke pumpet vannmengde fra 2,5 l/s til 20 l/s

• Silanlegg (for anlegg over ca. 500 pe uten krav om primær rensing)

• Båndfilteranlegg (ved krav om primærrensing)

• Mekanisk-kjemiske renseanlegg (ved krav om 90 % eller høyere fosforreduksjon)

• Biologisk-kjemiske renseanlegg (ved krav om 90 % eller høyere fosforreduksjon og sekundær-rensing)

For alle disse renseanleggstypene har jeg sett på tre sett tilførselskur-ver hentet fra tre renseanlegg på Romerike for 2011. Kumulative kurver for døgnvannmengder til

Figur 2. Kumulative kurver for tre renseanlegg med forskjellig mengde fremmedvann.

disse anleggene er vist i figur 2. RA1 og RA2 er store renseanlegg (12.-13.000 pe), mens RA3 er et mindre renseanlegg (450 pe), der vannmengdene er tilpasset de to andre anleggene.

Disse kurvene representerer tre forskjellige renseanlegg med tre ulike mengder fremmedvann på årsbasis. Tørrværsavrenning (200 l/pe·d) representerer ca. 100 m³/time til renseanleggene. I tabell 2 er vist andel fremmedvann og dimensjonerende vannmengder for disse tre anleggene.

Tabell 2. Fremmedvannmengde og dimensjonerende vannmengder for de tre renseanleg-gene i figur 2

Ü

32 bulletin 2-2012

sene, og vil gjøre anleggene mye dyrere enn de investeringskostna-dene som fremkommer her. De pro-sentvise endringene som fremkom-mer, gjelder derfor kun for de vann-avhengige prosessene i anleggene. Prosentsatsen vil derfor bli mye lavere om vi tar med de delene som ikke er med i beregningene her.

ikke reelle priser for anlegg som er bygd. Arealene som ikke er tatt med i beregningene, til silgods-, sand- og slambehandling, samt til tavlerom, ventilasjonsrom, verk-sted, personalrom og eventuelt andre rom i renseanleggene, repre-senterer som regel større arealer enn selve vannbehandlingsproses-

Qdim, Qmaksdim og Qmaks er tre vik-tige størrelser ved dimensjonering av renseanlegg. I Norsk Vanns vei-ledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg er Qdim satt lik vannmengden som overskrides i 50 % av årets timer. Når vi kun vet døgnvannmengdene til renseanleg-get, kan vi sette Qdim lik vann-mengden som overskrides i 25 % av døgnene. Qmaksdim er den største vannmengden som skal kunne behandles i alle trinn i renseanleg-get. Det er opp til forurensnings-myndigheten å bestemme hvor mye større enn Qdim denne skal være. Her er den satt til vannmengden som overskrides i 2 % av årets døgn. Qmaks er den vannmengden som skal kunne behandles i forbe-handlingen på anlegget. Den er her satt til vannmengden i maksdøgnet.

I tabell 3 er vist prosesser som er tatt med i renseanleggene som skal kostnadsberegnes.

På nye renseanlegg vil det kanskje være mer naturlig å velge flotasjon, DensaDeg eller ActiFlo, enn sedi-mentering som avskilling av biolo-gisk og kjemisk slam, men for å forenkle arbeidet litt har jeg likevel regnet på sedimentering i disse eksemplene.

Størrelse på slambehandlingen samt plass for uttak av silgods og sand på anleggene antas å være uavhengig av vannmengden, da plassbehovet her er mest avhengig av hvor mye partikler av ulike typer det er i avløpsvannet, og dette antas i denne sammenheng å være likt ved ulike fremmedvannmeng-der.

Størrelsen på personaldel, verksted, kontrollrom og andre rom i rense-anlegget vil være uavhengig av vannmengden. Ventilasjonsanlegget vil være avhengig av størrelse på bassenger og overbygget areal, men det blir litt for komplisert å ta hensyn til her.

Disse forenklingene gjør at de fremkomne investeringskostnadene må sees på som grove overslag, og

Prosesser Silanlegg Primærrense-anlegg

Mekanisk-kjemisk anlegg

Biologisk-kjemisk anlegg

2 siler X X X X

Båndfiltre X

Sandfang X X

Biotrinn X

Kjemisk trinn X X

Siler: Type Huber Ro9, 6 mm med silgodsvasker/-presse og silgodsbeholder, hver sil med kapasitet Qmaks

Båndfiltre: Type Salsnes, med slamkonteiner, kapasitet Qmaksdim med 1 maskin ute av drift

Sandfang: Luftede sandfang med fettfangsone (18 m³/m²·time), 10 minutter oppholdstid ved Qdim, 3 minutter ved Qmaksdim

Biotrinn: MBBR-prosess med 65 % fylling, min. vanntemp. +10°C, 11,5 g BOF5/m²·d, 500 m²/m³, 30 minutter oppholdstid ved Qmaksdim

Kjemisk trinn:

Sedimenteringsbasseng, 3 m dypt med statisk flokkulator, overflatebelastning 1,3 ved Qdim, 2,0 ved Qmaksdim

Tabell 3. Prosesser som er med i kostnadsberegningene for de fire anleggstypene

Utgangspunktet for beregningene er følgende utstyr tilpasset et moderne renseanlegg:

Beregning av investeringskostnader for renseanleggene er gjort på følgende grunnlag:• Utgangspunkt: de tre ulike vannmengdekurvene vist i figur 2.

Disse er justert i forhold til de to anleggsstørrelsene: 2.000 pe og 10.000 pe. De brukte vannmengdene er vist i tabell 4.

• Innhentede priser på siler og båndfiltre for de ulike størrelsene, for beregning av silanlegg og primærrenseanlegg

• Beregnede bassengvolumer for de forskjellige vannmengdene i høy-gradige renseanlegg

• 3 meter bassengdyp med gangarealer rundt bassengene, og nok arealer rundt maskinelt utstyr til at dette kan driftes og vedlike-holdes

• Alle prosesser i bygg av normal kommunal standard• Med utgangspunkt i priser fra anlegg som nylig er bygget,

er følgende kvadratmeterpriser beregnet: • Rigg og drift, bygg, VVS, elektro, automasjon: kr 40.000 per m² • Maskin: kr 25.000 per m²• Antall m² bygg for de ulike vannmengdene (kun prosessdel) er

multiplisert med kvadratmeterprisene. For silanlegg og båndfilter-anlegg samt sildelen i høygradige renseanlegg er de innhentede maskinkostnadene tillagt transport og montering multiplisert med kr 40.000 per m² bygg, mens det for de etterfølgende prosessene i de høygradige renseanleggene er brukt kr 65.000 per m².

EKSEM

PLE

R O

G E

RFA

RIN

GER F

RA V

A-V

IRKSO

MH

ETEN

E

33bulletin 2-2012

• Økt vannmengde vil stort sett gi økning i pumpekostnader ved interne pumpestasjoner i anleg-get, og liten økning i andre drifts-kostnader

• Kjemikaliekostnadene vil normalt ikke øke ved økt vannmengde, om anleggene er riktig dimensjo-nert

Med disse forutsetningene er det satt opp prosessareal og investe-ringskostnader for de fire forskjelli-ge renseanleggstypene, de to ulike størrelsene og de tre forskjellige fremmedvannmengdene i tabell 5.

Ved økende fremmedvannmengde fra ca. 15 % til ca. 48 % (ca. 29 % økning i årsvannmengden), øker investeringskostnadene for prosess-delen i renseanlegg av ulike typer med mellom ca. 17 og 51 % for anlegg dimensjonert for 2.000 pe, og med mellom ca. 34 og 59 % for anlegg dimensjonert for 10.000 pe.

Ved økende fremmedvannmengde fra ca. 15 % til ca. 91 % (ca. 67 % økning i årsvannmengden), øker investeringskostnadene for prosess-delen i renseanlegg av ulike typer med mellom ca. 71 og 111 % for anlegg dimensjonert for 2.000 pe, og med mellom ca. 97 og 114 % for anlegg dimensjonert for 10.000 pe.

Disse regneeksemplene viser at investeringskostnadene for prosess-delen i avløpsrenseanlegg stort sett øker mer enn økningen i årlig vann-mengde. Det er derfor mye å spare på å redusere fremmedvannmeng-dene til renseanleggene når avløps-renseanlegg skal bygges eller ut vides.

Tabell 5 viser også at det er omtrent like kostbart å bygge primærrenseanlegg som mekanisk-kjemiske renseanlegg for ulike stør-relser. Det må her understrekes at dette kun er regneeksempler, og at dette må sjekkes ut i hvert enkelt prosjekt, da det kan være store forskjeller avhengig av hvordan man designer anleggene.

Driftskostnader for renseanleggDriftskostnadene på renseanlegg vil normalt ha liten sammenheng med fremmedvannmengdene til anleg-gene. Årsakene til dette er:• På renseanlegg er driftskostnade-

ne i stor grad relatert til suspen-dert stoff eller forurensnings-mengde

Type2.000 pe 10.000 pe

Qdim Qmaksdim Qmaks Årsvannm. Qdim Qmaksdim Qmaks Årsvannm.

Tørrværsavr. 146 000 730 000

RA1 22 30 38 167 205 109 150 192 836 025

RA2 27 60 75 216 071 133 300 375 1 080 356

RA3 35 108 128 278 460 175 542 642 1 392 301

Anleggstype Parameter2.000 pe 10.000 pe

RA1 RA2 RA3 RA1 RA2 RA3

Silanlegg

Prosess-areal (m²) 24 28 45 45 77 108

Inv.kostnad (mill. kr) 1,2 1,4 2,1 2,4 3,8 5,2

Økning (%) - 17 74 - 59 114

Primær-renseanl.

Prosess-areal (m²) 47 62 102 114 188 250


Økning (%) - 51 111 - 55 104

Mekanisk-kjemisk anlegg

Prosess-areal (m²) 56 71 101 132 198 290


Økning (%) - 27 74 - 45 110

Biologisk-kjemisk anlegg

Prosess-areal (m²) 75 89 129 202 267 401


Økning (%) - 22 71 - 34 97

• Slammengdene vil da heller ikke øke• Kostnadene til ventilasjon og varme

vil derimot øke med økende areal i anleggene

Vi kan derfor forvente at økningen i driftskostnadene vil være mindre enn økningen i fremmedvannmengdene.

Tabell 4. Dimensjonerende vannmengder for anleggene det er beregnet kostnader for

Tabell 5. Økning i areal og investeringskostnader for forskjellige anleggstyper ved ulike fremmedvannmengder

OppsummeringØkning i fremmedvannmengde vil gi forholdsvis mindre økning i investeringskost-nader til pumper og pumpestasjoner. Ved økning i pumpet vannmengde fra 2,5 l/s til 20 l/s, en økning på 8 ganger, øker kostnadene til pumpestasjon og 1 km pum-peledning kun med ca. 44 %. Men det bør likevel ikke settes inn for store pumper dersom etterfølgende pumpestasjoner ikke kan videreføre de store vannmengde-ne som større pumper gir. Det er viktig å se hele avløpssystemet i sammenheng, slik at de enkelte delene er tilpasset hverandre, og slik at man slipper ut frem-medvann der dette er mest fornuftig.

Økning i fremmedvannmengde til renseanlegg gir forholdsvis større økning i investeringskostnader til renseprosesser i anleggene enn økningen i vannmeng-dene skulle tilsi. Det er derfor viktig å fjerne fremmedvann fra avløpsnettet når renseanlegg skal bygges eller utvides.

34 bulletin 2-2012 EKSEM

PLE

R O

G E

RFA

RIN

GER F

RA V

A-V

IRKSO

MH

ETEN

E

Livsfarlige vannverkskummer skal begraves før de tar flere liv. Det er den klare målsettingen for ei arbeidsgruppe som ble dannet av foreningen Rørinspeksjon-Norge.

|Av Odd Borgestrand, Borg Medier AS

Begraver livsfarlige vannverkskummer

Rørinspektører landet rundt mener de kan være i livsfare. Forskyvnin-ger av forankring og korrosjon av festemateriell i vannverkskummer er et stort problem.

Leder av Rørinspeksjon Norge og enhetsleder i avløpsavdelingen i Skien kommune, Finn Jenssen, slår fast at sikkerhet må være hovedfokus.

– Vi har et stort forbedringspoten-sial når det gjelder trygge arbeids-plasser innen vann- og avløpssek-toren generelt og rørinspeksjon spesielt. Vi registrerer manglende kompetanse både i kommunene, hos rådgiverne, grossistene, produ-sentene og entreprenørene. Nå må vi sørge for bedring i alle ledd. Dessuten må vi kunne stole på at produktene holder, og vi må sørge for at de rette dimensjonene blir benyttet også for kumkonsollene, sier Jenssen.

14 kommuner har bidratt til tryg-gingsprosjektet. Representanter fra Bærum, Fredrikstad, Skien, Trond-heim, Skedsmo og Ålesund, og var tilstede under oppstartsmøtet for tryggere VA-anlegg. Nå skal en arbeidsgruppe komme med konkre-te innspill til stiftelsen VA-/Miljøblad for å få felles retningslinjer i hele landet.

20 kommuner og interkommunale selskap og 76 entreprenører og rådgivningsselskaper er medlem-mer i Rørinspeksjon Norge.

Dødsfeller– En del av de vannverkskummene som står rundt om i norske kom-muner er rene dødsfeller. Det mener faglig sekretær i RIN og pro-sjektleder Arve Hansen.

En av årsakene til at prosjektet nå blir en realitet er en dødsulykke der en ung rørinspektør druknet i en

vannverkskum i Ullensvang i Hardanger for tre år siden.

– Når vannledningsnettet skal ha en levetid på minst 100 år, må også vannkummene bygges solid og trygt for de som skal operere på denne arbeidsplassen. Det har dessverre blitt utviklet kumløsnin-ger som ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller de strenge krav til sikkerhet.

Ved prefabrikkerte vannkummer flyttes kraftoverføringen fra kum-vegg til senter kum. Dette forutset-ter at innfesting av armatur og kraftoverføring til kumbunn er dimensjonert med tilstrekkelig sik-kerhet, forklarer Arve Hansen.

Felles kravVannverkskummer har en rekke funksjoner. De forsyner det lokale brannvesen, er sentrale for avstengning av vann ved lekkasjer og tilkoblinger. Videre handler det om kontroll av rørsystemets tett-het, for å ta vannprøver for analyse av vannkvalitet, desinfisering, ren-gjøring av vannledning og måling av trykk og vannmengde.

Det er spesielt RIN-operatører som arbeider med trykkprøving av nyanlegg, som avdekker svikt i kum-forankringer og for så vidt mangelfulle forankringer for øvrig på nye vannledninger. Videre viser

Representanter fra kommune-Norge samlet for å sikre arbeidsplassene til norske rørin-spektører og dermed også kunne tilby en enda tryggere vannleveranse ut til alle abon-nenter. Fra venstre: Prosjektleder Arve Hansen, Rørinspeksjon Norge/Asplan Viak as, Carl Henrik Lillestrand og Oddbjørn Eng, Fredrikstad kommune, Trond Ellefsen, Trondheim Bydrift, Odd Ivar Opheimsbakken, Skedsmo kommune, Bjørn Bjerkli, Trondheim kommune, Lars Hereid, Skedsmo kommune, Thomas Mørk, Bærum kommune, konsulent Yngvar Heimstad Drammen, Frode Berteig, Bærum kommune, Torgeir Sunde, Ålesund kommune, RIN-leder Finn Jenssen, Skien kommune og Pål Gåseidnes, Ålesund kommune

35bulletin 2-2012

det seg også at noen forankrings-system kan være sikkerhetsmessig betenkelige ved fremtidig demonte-ringsarbeid. RIN har innledet et samarbeid med en av landets frem-ste VA-eksperter, Yngvar Heimstad, som har 40 års VA erfaring, blant annet i Drammen kommune.

Drammen kommune har i alle år hatt strenge krav til sikkerhet også i vannverkskummer, men dessverre er det mange kommuner som ikke har utarbeidet de samme krav og retningslinjer, og derfor kan det skje ulykker, sier Heimstad.

Trygg arbeidsplassRørinspeksjon Norge får medhold av alle involverte parter at det nå er svært viktig at ledningseiere stiller strenge og entydige krav til prosjektering og bygging av vann-verkskummer. Dermed vil både rådgivere, produktleverandører og utførende kunne forholde seg til like krav, og bidra til å utvikle vannverkskummer til en solid og trygg arbeidsplass.

Under oppstartsmøtet for prosjek-tet på Gardermoen i går kom det fram en rekke historier fra flere kommuner om uønskede hendelser i vannverkskummer. Det mest gra-verende er de mange feilene som blir oppdaget på nyanlegg. Det er registrert feil og mangler ved over halvparten av alle nyanlegg, og det

er et kraftig varsko til bransjen om at det er på høy tid med intensive-ring av sikkerhetsarbeidet i VA- sektoren.

KommunerapporterTrond Ellefsen i Trondheim bydrift sier at hans etat ikke har opplevd alvorlige hendelser.

– Vi ser at dette handler om kom-petanse og kunnskap. Vi har store prosjekter der det investeres bety-delige summer i planarbeidet. Det svakeste leddet er ved monteringen i vannverkskummene. Sivilingeniø-rer driver planarbeidet, men mon-teringen utføres av en tilfeldig montør med minimal opplæring. Det holder dessverre ikke med ADK1-kurs av en ufaglært montør, slår han fast, og er glad for initiati-vet fra Rørinspeksjon Norge om økt sikkerhet i vannverkskummer.

Overingeniør Odd Ivar Opheims-bakken i Skedsmo kommune mener det er viktig at kommunene som eiere av vann- og avløpsnettet gjør hva de kan for å bidra til økt sikker-het.

– Vi bruker prefabrikkerte vann-verkskummer og ser at det er ras-kere og lettere for oss, men vi ser også at det må utarbeides en en tydig og sikker norm for å unngå flere alvorlige ulykker.

Vi har rammeavtaler med konsu-lenter og entreprenører som jobber for oss, men vi står i kontrollfasen, og det er vi som står ansvarlig for sikkerheten, understreker han.

Bærum kommune blir av mange sett på som en foregangskommune innen vann- og avløpssektoren, men senioringeniør Frode Berteig i Bærum kommune mener også hans kommune har mye å rette på når det gjelder sikkerhet.

-Våre egne rørinspektører kommer stadig med innspill for å øke kvali-teten og sikkerheten, og det er vik-tig at vi tar disse innspillene på alvor, sier han.

Virksomhetsleder ved teknisk drift i Fredrikstad kommune, Oddbjørn Eng, understreker at kommunene i utgangspunktet må kunne stole på at entreprenørene gjør en skikkelig jobb ved nyanlegg også når det gjelder vannverkskummer. Erfarin-gen tilsier imidlertid det motsatte, innrømmer han. Vi har en rekke eksempler på at vi må gå etter og sjekke at arbeidene er utført i hen-hold til prosjektbeskrivelse. Med nye og strenge og entydige krav til prosjektering og bygging av vann-verkskummer forventer vi en tryg-gere hverdag også for våre egne rørinspektører, sier Eng.

Prosjektleder i Rørinspeksjon Norge/Asplan Viak i Drammen,

Arve Hansen og Drammens VA-veteran Yngvar Heimstad(t.h) , vil stå på for å forhindre

flere dødsulykker i norske vannverkskummer.

36 bulletin 2-2012

Internkontrollforskriften har vært her i mange år, men ikke alle har fått til et system som tilfredsstiller intensjonen om et «levende doku-ment». Det vil si at alle arbeids-takerne har et eierforhold og bru-ker dokumentet aktivt. For å få til en god internkontroll kan man bruke Lean som verktøy. Ved å kjøre en verdistrømsanalyse får man oversikt over hele prosessen og alle får oversikt over hva alle gjør. Man kan enklere finne svar på eventuelle avvik, dobbeltarbeid, sløseri eller om oppgaven løses etter beste praksis.

Det kommer inn stadig ny teknolo-gi, men ses den i forhold til gjelde-ne praksis?

Lean i VA-forvaltning?Lean er et verktøy som tidligere bare har vært forbundet med industri, men som nå er på full fart inn i det offentlige. Lean i vann og avløp kan brukes som et verktøy for å bevisstgjøre våre arbeids-prosesser slik at vi lettere kan se hva vi trenger av resurser og om mulig forenkle noen prosesser. Lean kan brukes som et verktøy for å lage gode prosedyrer slik at vi oppfyller kravene som til en hver tid stilles til oss.

VA-bransjen i sin helhet står oven-for mange og krevende utfordringer i framtiden og trenger derfor å for-nye seg i takt med tiden. Det blir flere og utfordrende krav til bran-sjen. Samtidig som vi beholder de nåværende arbeidsoppgaver.

Både Mattilsynet, fylkesmannen, arbeidstilsynet og den enkelte mann i gata stiller stadig krav til oss i form av dokumentasjon. Før var det nok med oversikt over vannprøver, men nå skal vi kunne dokumentere hvordan vi jobber, hva vi jobber med og når det er utført og om vi kunne gjort det annerledes. Dette krever gode ruti-ner og en helhetlig oversikt over alle arbeidsprosesser og oppgaver. For å få en slik oversikt kan man bruke Lean.

Hva er LeanDirekte oversatt betyr Lean slank, og enkelt sagt er Lean en metode for å skape mer verdi for kunden og høyere medarbeidertilfredshet, med færre ressurser. Et eksempel på hva man kan oppnå gjennom Lean-arbeid er kortere saksbehand-lingstid, færre feil og en mindre stressende arbeidshverdag for de ansatte. Lean handler ikke om å løpe fortere, det handler om å jobbe smartere.

Hamar kommune har valgt å satse på Lean som et verktøy for å møte utfordringen vi står ovenfor i nær framtid. Vi som mange andre Norske kommuner vil møte en virkelighet i årene framover hvor det stilles krav til bedre og flere «produkter» og tjenester. Ressurssituasjonen krever at kommunen får mer igjen for hver krone de bruker, og sist men ikke minst så blir det mer kamp om «hendene» både i samfunnet generelt, men også mellom kommunene og innen kommunen.

|Av Eva K. Lie, Hamar kommune

Lean i VA-forvaltning?

EKSEM

PLE

R O

G E

RFA

RIN

GER F

RA V

A-V

IRKSO

MH

ETEN

E

Hvordan skape en forbedringskultur?

Stopp – tenk – er det noe jeg kan gjøre bedre?

?

Å reflektere over egen praksis er en forutsetning for kvalitetsforbedring

Mange jobber i dag etter Lean – modellen uten at de kaller det Lean. Det handler mye om:• å gjøre jobben likt• ha god orden på arbeidsplassen• rydde opp etter deg• sette ting på samme sted hver

gang

Dette kalles i Lean for de 5S:• sortere (fjerne alt unødvendig)• systematisere (sette ting på

samme sted hver gang)• skinne (holde rent i stedet for å

GJØRE rent)• standardisere (holde fast på de

foregående punkt)• sikre (selvdisiplin, sikre at alle

finner det naturlig ikke bare etterleve)

37bulletin 2-2012

Lean er et verktøy for å sette for-bedringsarbeid i system, bit for bit og langsiktighet med medarbeider-ne i fokus. Lean har stort fokus på kunden, sløseri og den beste praksis.

Økt effektivitet og større bruker-tilfredshet, flere og bedre tjenester uten tilsvarende øking i ressurser utgjør den kommunale virkelig-heten. Hamar kommune skal sette fokus på å jobbe smartere. Målet er mer fornøyde kunder og medarbei-der, økt kvalitet og mindre ressurs-bruk.

Hamar kommune har valgt å satse på lean som arbeidsmetode, og har besluttet at alle ansatte skal kjenne til og ta i bruk leanverktøyene.

Kommunens satsing på lean inne-bærer at det er avsatt ressurser til 100% leanrådgiver i tillegg til 50% stilling for frikjøp av leanveiledere. Totalt har kommunen nå 12 ansatte som er leanveiledere, «eksperter» på lean. Parallelt med lean satser Hamar kommune på utvikling av kvalitetsstyringssystemet EQS. Leanmetodikk hjelper oss til å finne de beste prosessene, EQS hjelper oss til å dokumentere dem på best mulig måte.

Arbeidet med lean har så langt gitt positive resultater med hensyn til kundeverdi, medarbeider tilfredshet og effektivitet: Det er mulig å hente ut gevinster ved å jobbe smartere!

Optimaliseringsprinsipp1. Gjør det riktig første gang2. Verdikjeden – fjern tidstyver3. Én sak om gangen – fullfør

hele din prosess4. Samle oppgavene – unngå

sikk-sakk5. Gjør tingene parallelt i hver

enkelt sak6. Fjern dobbeltarbeide7. Standardiser (sjekklister,

maler etc.)8. Sjekk ut kompetanse og

myndighet ift. oppgave

38 bulletin 2-2012

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?Jeg satt på toget på vei hjem etter tre begivenhetsrike dager på Gar-dermoen. Jeg var foredragsholder og deltaker på Tekna/Norsk Vann konferansen «Økonomi og effektivi-tet i VA-sektoren», og deretter hadde vi samling for deltakerkom-munene i bedreVA.

Hva er din bakgrunn i VA-bransjen?Jeg har jobbet med VA-bransjen i nærmere 30 år. Jeg har jobbet hos Fylkesmannens miljøvernavdeling med tilsyn av renseanlegg, vass-dragsovervåking og med vannanaly-ser på laboratoriet. Jeg var med å etablere driftsassistanse for vann og avløp for kommunene i Buskerud og jobbet med dette i til sammen 13 år. De siste 14 årene har jeg vært kon-sulent i egne virksomheter, alene eller sammen med andre. Jeg job-ber fortsatt mest med vann- og avløpsbransjen, men har også erfa-ring som prosjektleder i strategiske utviklingsprosjekter i andre kommu-nale sektorer.

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå?All rikdommen i Norge er en hemsko for sunn utvikling i offentlig sektor. Isteden for å effektivisere, bevilger

politikerne bare mer penger når det oppstår nye behov. Som nasjon har vi ikke en bærekraftig velferdsstat. Vi bruker mer penger enn skatte- og avgiftsinntektene finansierer og dekker underskuddet med oljepen-ger. Når eldrebølgen slår inn for fullt om 10-15 år, vil vi ikke makte opp-gavene med samme ressursbruk som i dag. Dette gjelder i særlig grad personellressurser. Vi bør effektivisere ved å ta i bruk mer teknologi i skole, helse og de andre sektorene. I tillegg bør vi organisere offentlig sektor på en mer effektiv måte, med bl.a. færre kommuner og forvaltningsnivåer.

Selvkostregimet i VA-sektoren er på den ene siden bra, da det stort sett er nok penger til å gjennomføre nødvendige investeringer uten å konkurrere med viktige sektorer som skole og helse. Ulempen er at det mangler totalt incentiver for å drive kostnadseffektivt. Bransjen sliter allerede med rekruttering og det blir ikke bedre i framtida. Jeg tror det blir mangelen på fagfolk som tvinger fram endringer i måten vi må organisere VA- sektoren. Krisen har imidlertid ikke blitt stor nok enda – og det skjer ikke så mye selv om tjenestekvaliteten er for dårlig.

Generelt sett er jeg interessert i å forstå hva som er drivkrefter og motkrefter for utvikling eller mangel på det i VA-sektoren og i offentlig sektor generelt. Utvikling og innova-sjon har dårlige kår uten kriser og/eller konkurranse. Endringer i orga-nisering, interkommunalt samarbeid og mer omfattende automatisering fører til at politikere, ledere og ansatte mister posisjoner, får endre-de arbeidsoppgaver og kanskje endret arbeidsvei. Dette setter stopp for gjennomføringen. Jeg har begått mange utredninger om inter-kommunalt samarbeid og alle har så langt endt i skrivebordsskuffen. Jeg brenner for at myndighetene endrer rammebetingelsene (kanskje en krise i en eller annen form er nød-vendig også), slik at det skapes incitamenter for nødvendige endrin-ger.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen?Jeg er en person som liker å utvikle løsninger og ulike typer verktøy og systemer slik at kommunene kan drive mer målrettet utviklingsar-beid. Jeg har hatt gleden av å være Norsk Vanns rådgiver for utvikling av bedreVA. Dette er et måle- og vurderingsverktøy for de kommuna-le VA-tjenestene, utviklet i tett sam-arbeid med deltakerkommunene.

Vi intervjuer:

VA-P

RO

FIL

EN Hvem: May Rostad

Yrke: Ingeniør og Master of Management

Alder: 52 år

Sivil status: Samboer, en sønn på 24 år

Aktuell som: Daglig leder i Kinei AS. Norsk Vanns rådgiver for bedreVA og for Norsk Vanns veiledning om praktisering av selvkostregelverket på VA-sekto-ren. Styreleder i Drammen Drift KF og nest-leder i styret til Nedre Romerike vannverk IKS.

39bulletin 2-2012

Det er særlig gledelig at antall bru-kerkommuner øker år for år og at kommunene opplever verktøyet som nyttig. Selv om ikke tilsyns-myndigheter og kommunestyrene akkurat etterspør denne type «selv-angivelse», er det bra for bransjens omdømme. Jeg liker å ha krevende utfordringer, det er mest morsomt å lede prosjekter og oppgaver der jeg på forhånd ikke vet hvordan opp-gaven skal løses. Jeg har fått mange slike utfordringer i mitt arbeid i VA-bransjen.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen?Det er selvfølgelig viktig å formidle hvor spennende VA-bransjen faktisk er overfor unge mennesker og andre potensielle VA-ansatte. Jeg har jobbet mye med å få kom-muner til å samarbeide, slik at fag-miljøene blir større og dermed mer interessante for de som skal rekrut-teres. Det er mangel på fagfolk i dag og utfordringen blir bare større og større i årene framover da vi skal konkurrere om enda færre fagfolk. Vi må derfor rasjonalisere på fag-folkene våre – klare oss med færre ved å organisere VA-bransjen smar-tere. Vi må dessuten åpne opp for å bruke personer med annen kompe-tanse enn det tekniske. I tillegg til at vi får et bredere rekrutterings-

grunnlag, så kan det tilføre bransjen nødvendig «nytenking».

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?Jeg leser alltid raskt igjennom VA-bulletinen når den kommer. Jeg ser på nyheter og om det er artikler av interessante – og det er det jo ofte. VA-bulletin og Norsk Vanns hjemmesider er gode informasjons-steder for at jeg skal holde meg ajour med det som skjer og for å finne kunnskap til løsning av kon-krete arbeidsoppgaver.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?I Kinei AS jobber vi også med andre utviklingsprosjekter enn VA, noe som er bra for å få impul-ser. På fritiden prøver jeg å få tid til å trimme litt og ha det hyggelig med venner og familien. Ellers leser jeg mye – og for tiden med fokus på innovasjon i skolen. Norge må bli dyktigere på å utvikle barn og unges potensial slik at alle kan opp-leve mestring og finne «gullet sitt». Den oppvoksende slekt fortjener dessuten en skole der de blir utfor-dret til å strekke seg for å lære. Utfordringer skaper motivasjon og lykkelig barn. Altfor mange kjeder seg i dag og samfunnet får ikke den

kompetansen som vi trenger. Dette er sikkert enda mer krevende enn å lykkes med mer innovasjon i VA-sektoren!

Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?De senere årene har det kommet stadig flere flinke damer inn i VA-bransjen og i sektorens lederstillin-ger. Det synes jeg er bra for bran-sjen, både faglig og sosialt. Blant disse er det Toril Hofshagen i Norsk Vann jeg kjenner best. Hun er en veldig dyktig og hyggelig VA- person, så det ville bli en flott jentetur!

Hvilke bok leser du nå? Jeg har alltid mange bøker som jeg leser parallelt. På nattbordet akku-rat nå, ligger «Født sånn eller blitt sånn» av Harald Eia og Ole Martin Ihle. Temaet er fra TV-serien «Hjer-nevask» med undertittel «Utro kvinner, sjalu menn og hvorfor opp-dragelse ikke virker».

40 bulletin 2-2012

I Sande kommune, der Brimer Kvamsøy holder hus, har Brimer i flere år involvert de lokale skolene og barne hagene i ulike prosjekter: Resultatene er kunstverk som pre-ger veggene, elevene har bygget ulike olabiler med teknisk bistand fra bedriften og nå har de altså initi-ert et vannprosjekt. Her har skolen fått frie hender, samt at ungdoms-trinnet ble sponset med en faglig utflukt til Nedre Romerike Vannverk for å gi en spennende oppstart på prosjektet.

Jeg har ikke hørt om tilsvarende prosjekter- der næringsliv eller kommunen har initiert skolepro-

Høsten 2011 initierte Brimer Kvamsøy et vannprosjekt ovenfor Sandsøy skole. Målet var at skolens elever skulle gjøre et dypdykk i et tema om vann. 10. mai 2012 var det foredrag og fremvisning av den unge vannforskningen. Og det var litt av noen resultater som ble vist denne strålende maidagen!

|Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann

KO

MPE

TAN

SE

OG

REK

RU

TTER

ING

Har du tenkt over at vi trenger vann for ❱ å fylle i hjemmelagde demninger❱ å få sølevann og vannglede❱ å ha vannsklie og svømmebasseng❱ å leke med vannpistol og ha vannkrig❱ å kunne sprute med vann❱ å leve❱ å vaske hus og klær❱ at planter og trær skal kunne vokse❱ at kua skal kunne produsere melk❱ at gullfisken skal leve❱ å kunne male med vannfarger❱ å slokke brann❱ å kunne gå på skøyter❱ å kunne avkjøle oss når vi har brent oss?

– Initiert av Brimer Kvamsøy

Skolevannprosjekt på Sandsøy skole

Barnetrinnet hadde laget bok.

Lucas holdt et imponerende foredrag om vannets faser.

41bulletin 2-2012

sjekter innen vann. Så jeg var gan-ske spent på hva jeg ville oppleve. Og det startet forrykende! Barne-trinnet hadde laget en bok om vann, hvor de hadde tegnet og skrevet om egne opplevelser og hvilke de tanker de har om vann, bruk av vann, naturkrefter og vann, planter og vann– ja jeg hadde ikke tenkt over alt før jeg fikk det ser-vert.

Og mellomtrinnet fortsatte forsk-ningen med en godt utdypet pre-sentasjon. Her kom gode faktaopp-lysninger på løpende bånd, om vannets andel av jordas overflate, at det er det beste rengjøringsmid-delet vi har, at det er en skjev for-deling av ressursene i verden, at vi bruker mer vann enn noen gang før, at vi faktisk kan spare oppvask ved å drikke vann av det samme glasset hele dagen, at du kan skru av krana når du pusser tennene, at rent vann er en menneskerett og at fiskeoppdrett, landbruk og avløps-vann forurenser vannressursene om det ikke gjennomføres rensetil-tak. Elevene hadde også forslag til hvordan vi skal få i gang tiltak mot forurensning!

Ungdomstrinnet toppet det hele med utdypende emneområder. Lasse, Kenneth og Robert gav oss ekstra informasjon om forbruk og hvordan vi bruker vannet,

Spennende foredrag fra Lasse og Kenneth.

Bernhard forklarer hvorfor vi trenger vann for å leve

Arseni forteller at naturen trenger vann

Juliane bekrefter at vi trenger vann til vannpistol og vannkrig

Ü

42 bulletin 2-2012 KO

MPE

TAN

SE

OG

REK

RU

TTER

ING

her fikk vi lære om kretsløpet for nedbør og hvordan vi finner og kan ta i bruk grunnvann.

Kristian hadde fordypet seg i hvor-for vi har trykk på vannet. Han gav en meget god, dyktig og grundig beskrivelse av høydeforskjeller, tek-niske definisjoner på reduksjons-ventiler og fordeler med høydebas-senger. Attpåtil kom han med et forslag til etablering av strømpro-duksjon ved innsetting av turbiner på ulike steder i vannforsyningssys-temet! Helt i tråd med de grønne energiideene som har begynt å ta form i bransjen.

Lukas fulgte opp med en fantastisk presentasjon av vann i ulike faser. Visste du at det er 14 ulike faser, men bare 3 hovedfaser (fast, fly-tende, gass)? Han sammenlignet også ulike typer vann: bl.a. fersk-vann, saltvann og forskjellige typer nedbør, samt kom med spennende detaljer om strømningshastighet og egenskaper.

Alt i alt var presentasjonene så bra at jeg håper og tror vi får noen fremtidige VA-medlemmer fra Sandsøy!

I tillegg til det faglige påfyllet både pressen, ordfører og jeg fikk, ble vi også servert en super dose god fremføringsteknikk. Elevene la frem sine bidrag med en innlevelse til-svarende meget erfarne foredrags-holdere. Skal si dette prosjektet både har gitt faglig mersmak og gitt god dybde og utvikling innen presentasjonsteknikk og samar-beid!

Nå håper jeg bransjen selv kan ta en utfordring (og lærdom) av pro-sjektet i Sande kommune og fra Brimer. Kanskje nettopp du som VA-ansatt kan ta kontakt med en skole eller barnehage i din kommu-ne og initiere et vannprosjekt? Kan-skje du kan bidra til rekruttering til bransjen ved å etablere enkle, lokale vanntiltak? På vannkunn-skap.no ligger det ferdig undervis-ningsopplegg klart til bruk. Og på internett generelt er det mengder av informasjon. Klar – ferdig – gå?!

Dyktige forskningsresultater fra mellomtrinnet Engasjert lærer Ingar Seljeset

Engasjert initiativtaker Jarle Støylen

43bulletin 2-2012

GIVAS har i samarbeid med HIAS og Norsk Vann et prosjekt gående for å få videregående skole til å tilby utdanning innen VA sektoren. I den forbindelse arbeides det med informasjon og promotering av VA og GIVAS mot de ulike skoletrinn i vår region.

Selskapet fikk en invitasjon fra opp-finnermessen til å delta med egen stand og anså dette som en god anledning til å fremme informasjon om en spennende og utfordrende bransje.

Spørsmålet var så, hvordan kan vi skape interesse for noe så «kjede-lig» som vann og avløp. Svaret ble en quiz med påfølgende «rørlegger test» og deltagelse i trekning av en

iPad 3 som dagspremie til de som fullførte.

Det ble laget en folder med lett grunnleggende informasjon om vår virksomhet. Svar på alle spørsmål i quizene fantes i folderen slik at den måtte leses. Det ble utarbeidet to quiz spørre skjemaer. En enklere versjon for alderstrinn 6-10 og en noe vanskeligere for aldersgruppene 11-15. Videre ble det laget to rør modeller av ulik vanskelighetsgrad som skulle monteres av ulike rør deler. En for hver av aldersgruppene.

Reglene var enkle. Dag en (barne trinn) – alle som besvarte quiz og gjennomførte «rørlegger test» del-tok i dagstrekkning. Dag to (ung-doms trinn) – 17 multiple choice

spørsmål besvart med minimum 16 riktige svar samt fullført «rørlegger-test» kvalifiserte for deltagelse i dagstrekkning.

GIVAS ansatte bidro med «faglig» bistand og det var god stemning og stor trafikk. I overkant av 300 var med i trekningene. Deltagerne samarbeidet godt om oppgavene og «rørlegger testen».

Dagsvinnerne var begge jenter på henholdsvis 10 og 12 år. Det mor-somme var at begge hadde besvart den vanskeligste testen og at de hadde alle svar riktig.

Tilbakemeldingene var gode fra både arrangør, deltagere og deres lærere samtidig som de fikk med seg litt informasjon og lærdom om vår sektor.

Kanskje fikk vi sådd et lite frø som kan bli til en god kollega en gang i fremtiden.

Grue kommune arrangerer årlig oppfinnermesse for barn og unge i Gruehallen på Kirkenær. Alle barne- og ungdomsskoler i Glåmdals-distriktet er invitert. Arrangementet går over to dager hvor barne- og ungdoms trinnene har hver sin dag.

|Av Thomes Trømborg, daglig leder GIVAS


Oppfinnermesse i Grue

Sammen med flere andre bidrags-ytere i VA-bransjen er vi med å finansiere prof II–stillingen til Rita Ugarelli. Hun underviser master og doktorstudenter innen temaet for-valtning av vann- og avløpsnett bl.a. i fagene urbane vannsystemer, fordypning i VA-teknikk og etterut-danningskurs i overvanns- og led-ningsteknologi. Hun er også veile-der for mange masterstudenter i prosjekt- og diplomarbeid.

Spleiselag for rekruttering

22 kommuner og VA-selskaper deltar i spleiselaget som støtter undervisningen i VA-teknikk ved NTNU. Spleiselaget har pågått i 12 år, men er stadig åpent for flere deltakere. Innsatsen er 4.000 kroner per år.

Professor Sveinung Sægrov uttaler at Rita Ugarellis innsats gjør det mulig å fortsette å videreutvikle etterutdanningskurset samt å opp-rette et avansert kurs i «Asset management», dvs vedlikehold og fornyelse av vann- og avløpssyste-mer. Hun får gode tilbakemeldinger fra studentene og bidrar i stor grad til å få fram faglig gode master- og doktorkandidater for den norske VA-bransjen.

Rita Ugarelli underviser i forvaltning av VA-ledningsnett ved NTNU.

44 bulletin 2-2012

1. Vurdering av nødvendig kompetanseI følge Internkontrollforskriften er det opp til hver enkelt kommune/organisasjon å vurdere sitt kompe-tansebehov og skaffe seg nødvendig kompetanse. Når det gjelder drikkevann, er det også et slikt krav i § 8 i Lov om matproduksjon og mattrygghet mv, der det heter at virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i aktivitet har nødvendig opplæring og kompe-tanse.

Norsk Vann har som kommunenes/anleggseiernes organisasjon beskrevet behov for kompetanse i opp-læringsplaner for de forskjellige kategorier arbeids-tagere innen sektoren. Disse er utarbeidet med utgangspunkt bl.a. i funksjons- og arbeidsanalyser. Det vises til pkt. 4.

Opplæringsplaner vil være et hjelpemiddel når den enkelte virksomhet skal vurdere egne opplæringsbehov i forhold til egne oppgaver/funksjon og overordnede mål (se fig 1).

2. GrunnopplæringDet forutsettes at grunnopplæringen innen VA i hoved-sak skjer gjennom skoleverket, hhv videregående skole for driftsoperatører/fagarbeidere, teknisk fagskole, høgskolesystemet for driftsledere/ingeniører og univer-siteter for sivilingeniører og andre akademikere.

Norsk Vann søker som bransjeorganisasjon å påvirke innholdet i grunnopplæringen. Et av de viktigste tilta-kene i denne forbindelse er en egen lærebok i VA, som er utarbeidet i samarbeid mellom en rekke aktører innen sektoren. Læreboka vil bli utgitt i 2012.

Mange arbeidstakere i våre dager kommer imidlertid fra andre bransjer og må gis tilleggsopplæring i VA. Dette vil normalt skje i form av grunnkurs. Disse er nærmere omtalt i pkt. 5.

3. EtterutdanningØvrige kurs er etterutdanningskurs, som skal dekke behov for påfyll av kompetanse både for å oppdatere arbeidstakerne i forhold til nytt regelverk, nye metoder, nytt utstyr mm eller for å gi fordypning innen visse fagområder.

4. Utredninger om nødvendig kompetanseFor å få grunnlag for å utvikle best mulige kurs, har Norsk Vann utarbeidet følgende rapporter:• Rapport 113/2001, Nødvendig kompetanse for drift

av avløpsrenseanlegg. Læreplan for driftsoperatør avløp

• Rapport 114/2001, Nødvendig kompetanse for drift av vannbehandlingsanlegg. Læreplan for drifts-operatør vann

• Rapport 124/2002, Nødvendig kompetanse for legging av VA-ledninger. Læreplan for ADK1

• Rapport 175/2010, Vann og avløp for nye i bransjen – læreplan

• Notat av 7.3.11, Læreplan/faginnhold i 3-ukers kurs om drift og vedlikehold av VA- transportsystemene

Norsk Vanns rapporter kan leses på norskvann.no/kompetanse/va-bokhandelen. De som er deltagere i Norsk Vanns prosjektsystem, kan lese/laste ned rapportene gratis ved å bruke menyvalget «snarvei til rapporter». (Husk å logge inn!).

5. Norsk Vanns etterutdanningssystem5.1 Kort beskrivelse av systemetNorsk Vann BA arbeider løpende med å utvikle et etter-utdanningssystem for VA-sektoren. Systemet består av modulbasert grunnopplæring (grunnkurs) for:• driftsoperatør avløpsrensing (3 uker *)) • driftsoperatør vannbehandling (3 uker *)) • driftsoperatør transportanleggene (3 uker *))• VA for nye i bransjen (e-læring + samlinger)

*) 3-ukerskursene arrangeres over 1 + 1 + 1 uke med ca. 1 måneds mellomrom. Det gjennomføres prosjektoppgaver knyttet til eget anlegg i periodene mellom kursukene.

Flere kommuner som har hatt Mattilsynet på revisjonsbesøk, har fått pålegg bl.a. om å ut arbeide opplæringsplaner for personell som arbeider med vannforsyning. Norsk Vann har fått henvendelse fra medlemmer i denne forbindelse. Denne artikkelen beskriver Norsk Vanns modul-baserte opplæringssystem, som kan være et grunnlag for kommunene når de skal utvikle egne opplæringsplaner innen VA.

|Av Svein Erik Moen, Norsk Vann

Opplæringsplaner for VA-personell

KO

MPE

TAN

SE

OG

REK

RU

TTER

ING

Mål for virksomheten

Virksomhetens behov for opplæring

Beskrivelse av nødvendigkompetanse i opplæringsplanene

Fig. 1, Opplæringsplan for en målgruppe vil beskrive nødvendig kompetanse for bestemte arbeidsoppgaver/funksjoner. Virksomheten må selv vurdere behovet for opplæring ut fra egne oppgaver/funksjoner og mål for virksomheten.

45bulletin 2-2012

Dette er kurs for folk som arbeider med legging/drift/vedlikehold av VA-transportsystemene.

Norsk Vann har med utgangspunkt i Norsk Vann-notat av 7.3.11, «Utkast til læreplan/faginnhold i 3-ukers kurs om drift og vedlikehold av VA-trans-portsystemene» utviklet et grunnkurs for denne kategorien.

Kurset «ADK Bygging» er for folk som arbeider med legging VA-ledningsnett. Det er her tatt utgangspunkt i den såkalte ADK-opplæringen (Anlegg, Drift, Kontroll) utviklet som en følge av tidligere forskrift om kompetanse for VA-ledninger. ADK-opplæringen er revidert noe. Tilbudet bygger på læreplanen i Norsk Vann-rapport 124-2002, «Nødvendig kompetanse for legging av VA-lednin-ger. Læreplan for ADK1». Det presiseres at ADK1 kun omfatter legging av ledninger.

Fordypningsmodulene for denne kategorien arbeidstakere har betegnelsen LN1 osv. på figu-ren.

Dette er driftsoperatører for vannbehandlings-anlegg. Med utgangspunkt i Norsk Vann-rapport 114, «Nødvendig kompetanse for drift av vann-behandlingsanlegg. Læreplan for driftsoperatør vann» samt innholdet i det tidligere 10-ukers-kurset, har Norsk Vann utviklet et grunnkurs for denne kategorien. Fordypningsmodulene for denne kategorien arbeidstakere har betegnelsen DOV1 osv. på figuren.

Figur 2, Norsk Vanns etterutdanningssystem. Fargekodingen er beskrevet i egen ramme.

Dette er driftsoperatører for avløpsrenseanlegg. Med utgangspunkt i Norsk Vann-rapport 113, «Nødvendig kompetanse for drift av avløpsrense-anlegg. Læreplan for driftsoperatør avløp» samt innholdet i det tidligere 10-ukerskurset har Norsk Vann utviklet et grunnkurs for denne kategorien. Fordypningsmodulene for denne kategorien arbeidstakere har betegnelsen DOA1 osv. på figu-ren.

Dette er folk som arbeider med driftsledelse/saks-behandling/har driftsansvar, normalt på teknisk etat i en kommune. Disse skal både ha en oversikt over VA-teknikk, økonomi, lover og forskrifter, nytt regelverk med mer. Pga. forskjellig organisering i kommunene, er det forskjellige typer arbeidstake-re som arbeider med disse spørsmålene.

I Norsk Vann rapport 175/2010 er det utarbeidet en læreplan for denne kategori arbeidstagere. Med bakgrunn i dette er det utviklet et kurstilbud, som er en kombinasjon mellom e-læring på internett og kurssamlinger.Fordypningsmodulene for denne kategorien arbeidstakere har betegnelsen DL1 osv. og SB1 osv. på figuren. Kurs som kan passe inn i denne kategorien finnes hos eksterne kursarrangører.

Kursene nevnt ovenfor er en del av et systematisk opplæringstilbud og vil i prinsippet bli gjentatt år etter år. De såkalte «spesialkursene» skal ta for seg aktuelle spørsmål (for eksempel nye lover og forskrifter) og vil bli kjørt over en kortere periode til det umiddelbare behovet for ny kunnskap er dekket. Det vil derfor som oftest være nye kurs under denne overskriften hvert år.

Det finnes allerede en rekke VA-kurs hos forskjel-lige kursarrangører som passer inn i dette syste-met. Noen kurs er utviklet/vil bli utviklet av Norsk Vann BA.

Fargekoding i fig. 2I det følgende beskrives nærmere de kategorier arbeidstakere som omfattes av opplæringstilbudet og det fargesystemet som er brukt:

Ü


MPE

TAN

SE

OG

REK

RU

TTER

ING Når det gjelder basiskompetanse for driftsoperatører,

anbefales Norsk Vanns 3 stk. grunnkurs i hhv avløps-rensing, vannbehandling og drift og vedlikehold av VA-transportsystemene. Disse har hvert en varighet på 3 uker. På alle disse kursene behandles bl.a. regelverk, internkontroll, rutiner for driftsovervåking, beredskap mm. Dette er elementer som etterspørres av tilsyns-myndighetene. Disse 3-ukerskursene er, som det frem-går, ment som en grunnopplæring i VA for drifts-personell med annen fagbakgrunn.

For folk med annen fagbakgrunn som begynner på teknisk etat/administrasjonen, anbefales kurset «VA for nye i bransjen» (e-læring + samlinger) for å få en innføring i VA.

For mer spesialisering, anbefales fordypningskursene beskrevet ovenfor.

7. KompetansebevisNår det gjelder kompetansebevis, vises til egen ramme.

8. Kompetanse og lønnI forbindelse med opplæring og økt kompetanse, kommer det ofte opp spørsmål om lønnskonsekvenser. Hvordan kompetanse påvirker lønn er en sak mellom partene i arbeidslivet. Norsk Vann er ikke en del av det systemet, men vi mener at kompetanse bør påvirke lønnen.

SpørsmålEvt. spørsmål om opplæringssystemet rettes til kurs-sekretær Sissel Løvås Hauge, Norsk Vann, e-post: [email protected], tlf.: 62 55 30 29.

Grunnkursene er ment å være tilbud for folk med annen fagbakgrunn som vil begynne innen VA-sektoren. Men tilbudet vil også være nyttig oppdatering for folk som arbeider i sektoren. De to første 3-ukerskursene erstat-ter det tidligere 10-ukerskurset som ble arrangert i regi av SFT (nå Klif) som et ledd i opplæring knyttet til den tidligere Driftsoperatørforskriften (opphevet i 1999). Videre består systemet av modulbaserte fordypnings-kurs (2–5 dager) for å gi spesialopplæring innen deler av VA. Hele systemet er illustrert i figur 2.

5.2 Kursoversikt En oversikt over Norsk Vanns kurstilbud er gitt pånorskvann.no/kompetanseI tillegg til grunnkursene nevnt ovenfor, arrangerer Norsk Vann følgende fordypningskurs:• Fordypningskurs kjemisk rensing av avløpsvann• Prøvetaking av avløpsvann og slam• Kildesporing av påslipp på avløpsnettet • e-læringskurs om HMS • Kurs om oljeutskillere • Elektrofagbevis • Elektro for ikke elektrikere• Kurs om bransjenorm slam • Kurs om tilsyn med avløpsanlegg• Korte driftsrelaterte internkurs hos medlemmene

(pumping, overvannsteknikk, økonomi med mer)

Eksterne aktører arrangerer forskjellige fordypnings-kurs. Det vises bl.a. til hjemmesidene til Norsk Rør-senter (norskrorsenter.no) og Rørinspeksjon-Norge (rin-norge.no).

6. Egne opplæringsplaner i hver organisasjonTanken er at kursoversikten ovenfor skal være et hjel-pemiddel for kommunene i forbindelse med utarbeidel-se av opplæringsplaner for de enkelte medarbeiderne.

I alle 3-ukerskursene danner prosjektoppgaven grunnlag for evaluering av den enkelte deltager. Det blir utstedt kursbevis til alle som fullfører undervisningen og består prosjektoppgaven.

Etter gjennomføring av 3-ukerskursene i vann-behandling og avløpsrensing samt en viss praksis, er det mulig å få utstedt såkalt «driftspersonellbevis». Dette er en videreføring av en ordning som ble inn-ført av myndighetene på 1980-tallet, da det var egen forskrift med krav til kompetanse for drift av avløps-anlegg. Da denne forskriften ble opphevet fra 1.1.99, valgte Norsk Vann å videreføre utstedelse av drifts-personellbevis som en bransjeordning. Ordningen er nærmere beskrevet i VA/Miljøblad nr. 43, Krav til

kompetanse for drift av VA-behandlingsanlegg, se va-blad.no.

Som en følge av utviklingen av et nytt 3-ukerskurs om drift og vedlikehold av VA-transportsystemene, vurderer Norsk Vann nå å innføre en ny bransjeserti-fisering. Tanken er at de som har alle de 3 kursene eller tilsvarende utdannelse samt foreskreven prak-sis, vil få et «bransjesertifikat». Detaljer omkring dette er ikke avklart og vil bli meddelt senere.

Tidligere utstedte driftspersonellbevis gjelder fort-satt, men de som vil ha en bransjesertifisering, må også ta det nye kurset om drift og vedlikehold av VA-transportsystemene samt ha en foreskreven praksis.

Kursbevis, driftspersonellbevis og «bransjesertifikat»

47bulletin 2-2012

Dette tiltaket er utviklet i tett samarbeid mellom tre parter og innenfor prosjektet Lektor 2 – lektor2.no. NHO represen terer Lektor 2 prosjektet, Vann klyngen – en interesseorganisasjon – organi-serer de industrielle samarbeids-partene til skolen, og samarbeiden-de skole er Greveskogen videregå-ende skole i Tønsberg. Alle tiltak i dette prosjektet er utviklet i nært samarbeid mellom disse tre parte-ne. Forskning viser at å tilegne seg teori gjennom en praktisk tilnær-ming gir gode resultater. Prosjekt-kammeratene skulle utforme et prosjekt som tok utgangspunkt i temaet vann, og integrerte deler av pensumet i kjemi og biologi på års-kurs 2 og 3 i utdanningsprogram-met for studiespesialisering.

Valget ble å benytte TAU – tau.no – Tønsbergsregionens renseanlegg som arena for praktisk gjennom-føring av prosjektet, og Veolia Kru-ger Kaldnes ble valgt som industri-ell samarbeidspartner, de har sitt spesialfelt i biologisk rensing av avløpsvann. NHO og Vannklyngen skulle fasilitere frosjektsamarbei-det.

Elevene skal være tett på rense-prosessene, de skal ha «hands on» og kunne styre og analysere rense-prosessen. For å oppnå dette fikk vi bygget en modell av et fullskala

renseanlegg som har et biologisk rensetrinn. Det er viktig at eleven skal kunne observere og analysere prosessene i modellen.

Prosjektet blir gjennomført som en fagdag – en hel skoledag viet kun til dette arbeidet. Dagen deles i 3 økter, en felles orientering, deretter deles klassen i to – en del arbeider med renseanlegget, den andre gruppen dele på nytt og den ene delen foretar beregninger mens den andre gruppen studerer nærmere prosessene i det biologiske rense-trinnet. Prosjektet følges opp av Naturfagsenteret som organiserer elevenes tilbakemeldinger. Prosjek-tet er gjennomført 5 ganger, er modifisert, og ser nå ut til å funnet en god form for gjennomføring på TAU. Prosjektet innholder også en forberedelse- og etterarbeidsdel som gjennomføres i klasserommet og følges opp av representanter for Vannklyngen.

Vi som har arbeidet med dette pro-sjektet ser at prosjektet lett lar seg etablere og gjennomføre ved andre renseanlegg, og vi har tilstrekkelig med materiale som dokumenterer at dette gir ønsket resultat. Samar-beidspartene har utarbeidet under-visningsmateriell, tegninger av ren-seanlegg, og det hele er tilgjengelig for andre interessenter.

En felles utfordring for NHO Vestfold og Vannklyngen vannklyngen.no – er å rekruttere unge til et utdanningsløp knyttet til vannbehandling. Mange framstøt for å nå målet er gjort og mangt gjøres, men virker de?

|Av Kurt Nilssen, NHO Vestfold

Rent vann – verdens største utfordring

Ønsker du å vite mer, så ta gjerne kontakt med:

Vannklyngen Bård Haug [email protected] V Kurt Nilssen [email protected] vgs Sverre Evensen [email protected]

Prosessoperatør Gard informerer om modellen som har infelte glass i sidefeltene. Dette gir elevene mulighet for å observere. De tar prøver av vannet fra ulike kammer, analyserer og noterer resultater. Justerer prosessen og tar nye prøver.

Det er laget en video-dokumentasjon av prosjektet som fins på:

skoleipraksis.no/samarbeid-skole-arbeidsliv/ filmer/kjemisk-felling-i-vannrenseanlegg/


MPE

TAN

SE

OG

REK

RU

TTER

ING

Om bygglinjenVi var første kull med opptakskrav til 4 i matematikk fra videregående skole. Klassen startet med 192 stykker og flere kom til på fjerde-året. Opp mot 260 får sin master-grad i juni. Studieretningene har lesesaler og grupperom i ulike bygg på Gløshaugen slik at klassemiljøet møtes gjennom linjeforeningen Hennes Majestet Aarhønen (feirer 100 år i 2013 – aarhonen.no) og på Samfundet.

Første og andre året har alle bygg-studentene de samme fagene, her nevnes; mekanikk, matematikk, kjemi, infrastruktur, geoteknikk og geologi, vann og miljøteknikk og hydromekanikk. Alle har derfor et godt utgangspunkt for arbeid innen VA faget på grunnleggende nivå. Faget vann og miljøteknikk har øvinger på ledningsnett, renseevne, flomberegning og kraftpotensial. Hydromekanikk har øvinger på bøl-ger, energiligninger og strømnings-

typer. På tredjeåret blir kullet for-delt ut på de 3 instituttene som arbeider med byggfag. Vassdrags-fag, industriell økologi og vann og avløpsteknikkfag samles under Institutt for Vann- og miljøteknikk (IVM). Innenfor hver retning er det en serie fag. Studenter fra andre institutt velger gjerne grunnkurs i VA teknikk for å øke breddekunn-skapen sin. I år er vi 12 stykker som skriver masteroppgave innen VA-teknikk.

Vi er to mastergradsstudenter fra VA-linjen på NTNU. Våren 2012 fullfører vi masteroppgavene våre og går ut i jobb. Av Norsk Vann fikk vi utfordringen om å skrive litt om studiet, hva vi forventer når vi kommer ut i jobb og ikke minst hva som skal til for å øke interessen rundt VA-utdanningen.

|Av Torstein Dalen og Jon Huurnink, mastergradsstudenter ved Institutt for Vann- og miljøteknikk, NTNU

Bygg- og miljøklassen i tog på Bakklandet til avslutningsfest på Britannia Hotel i Trondheim.

Etter endt studie ved institutt for Vann- og miljøteknikk

Ut i jobb – hvor?Ut i jobb – hvor?

49bulletin 2-2012

annet sosiale arrangement som Vassfiks og Vasskos. I tillegg har noen konsulentselskaper invitert VA-klassen på faglige ekskursjoner. Det setter vi pris på!

Hva kan gjøres for å bedre rekrutteringen?Bygg og miljøteknikkstudiet ved NTNU har svært mange gode søke-re og har fulle klasser. Dette med-fører at rekruttering til VA-linjen må komme fra den interne fordelin-gen på bygglinjen. Studentene vel-ger fagretning på våren i 2. klasse. Dermed må tiltakene rettes mot disse studentene.

Et slikt tiltak er garantert sommer-jobb, slik som er blitt gjort for vassdragsstudentene i tre år på rad nå. En sommerjobb i en VA-bedrift er med på å vekke interessen for faget, og ikke minst vise studente-ne hva en VA-jobb innebærer. Med 429 kommuner og en mengde sel-skaper i privat sektor bør det med letthet kunne garanteres sommer-jobb til alle VA-studenter allerede fra 3. klasse.

Et annet tiltak er egne bedrifts-presentasjoner for studenter som er interessert i VA. Ofte er det store tverrfaglige bedrifter som presente-rer seg på stands og inviterer stu-denter på middag. Der drukner ofte VA-faget i presentasjoner av store kontorkompleks, spektakulære bruer og veiprosjekter i milliard-klassen. Skal man lykkes med å få studenter interessert i VA må VA-prosjektene vises frem. De fag-lige utfordringene og de interes-sante løsningene må videreformid-les til studentene!

Med unntak av Oslo, Stavanger (sammen med IVAR) og Tromsø er Kommune-Norge lite synlige for studentene. Det er uten tvil de større konsulentselskapene som dominerer rekrutteringsarenaene med stands, bedriftspresentasjoner og middager.

Ut i jobbSom alle andre byggstudenter opp-lever også VA-studentene at det er store muligheter for jobb. Veldig mange signerer arbeidskontrakt før jul. Trolig har alle fått jobbtilbud før påske. Høsten 2012 begynner vi begge i et konsulentselskap. Etter flere sommerjobber, bedriftspresen-tasjoner og besøk på stands føler vi oss noenlunde forberedt for arbeidslivet. Under utdanningen må studentene ha 12 uker arbeidsprak-sis før de får starte med master-oppgaven. Minst 6 uker må være faglig relevant arbeid. Så alle stu-dentene har en viss formening om hva det innebærer å jobbe som sivilingeniør i byggfag.

Som VA-studenter har vi opplevd et økt fokus på blågrønne løsninger, lokal overvannshåndtering og kvali-teten på overvannet. Flere semina-rer og konferanser har satt dette på dagsordenen: Grønne muligheter i regi av NAML, Urbanhydrologisk seminar på NTNU og Urban Floo-ding-konferansen i Malmø. Så for-ventningene er store til at vi som VA-ingeniører får muligheten til å bruke kompetansen vår til å bygge bærekraftige og lokale overvanns-løsninger som er synlige i bybildet. Foreløpig har vi inntrykk av at det er landskapsarkitektene som drar lasset når det gjelder å håndtere overvannet lokalt.

Bedriftene fremhever stadig under sine bedriftspresentasjoner hvilket stort fokus de har på tverrfaglighet både i bedriften og i prosjektene. Så vi ser frem til å samarbeide med andre faggrupper, og ikke minst lære av dem. Det er mange inter-essante fagretninger en byggstu-dent kan velge mellom i tredje klasse, og vi ser frem til å samar-beide med de som har gått en annen retning oss.

VA undervisningNylig har fordypningsemnene innen vannrensing og overvanns- og led-ningsteknologi blitt slått sammen. Derfor er det stort sett temaet i prosjekt-/masteroppgaven som skiller studenter med fordypning i vannrensning fra studenter med fordypning i overvanns- og led-ningsteknologi.

Det er undervist i muligheter og begrensninger i simuleringspro-grammer. Håndberegning og dimensjonering er godt undervist i utdanningen. Utdanning i bruk av tegneverktøy er liten og studentene har derfor behov for kurs i program som Autodesk Civil 3D og Nova-point VA hvis dette inngår i arbeids-oppgaven.

Arbeid med hovedplaner, offentlig forvaltning, anbudsregler og lov-verk for VA er ikke dekket i utdan-ningen. Som valgfag har flere tatt kontraktsrett og kontraktsforhand-linger som omhandler lovverk generelt. Studentene har ikke fått opplæringen innen arbeidsgiveran-svar eller annen ledelsesutdanning. En utfordring for nyutdannede er arbeid med ledelse, anskaffelse og budsjett/politisk arbeid i kommunal tjeneste.

RekrutteringEn kort oppsummering av rekrutte-ringsarenaer som er rundt studen-tene; karrieredagen i september (kdntnu.no), bygg og miljødagen i oktober (bmdagen.no) og bedrifts-presentasjoner gjennom høsten og våren ved aarhonen.no og teknolo-giporten.no. Under UKA 2011 hadde flere VA bedrifter sin egen dag med stands. Instituttet (IVM) holder Vassfiks i mars / april for å rekruttere flere byggstudenter til VA linjen. Ellers blir mange studen-ter rekruttert gjennom sommer-jobb. Bransjen er dyktig til å spon-se seminarer, turer og arrangement når man spør.

Når studenter har valgt VA-linjen er et godt faglig og sosialt miljø viktig, slik at studentene ikke bytter bygg-linje. Her gjør instituttet mye, blant

Sommer jobb er det viktigste tiltaket for å

rekruttere VA-studenter

50 bulletin 2-2012

Bakgrunnen for arrangementet«Campus Ås er et kunnskapssen-trum for undervisning og FoU innen mindre avløp i Norge. Det er behov for å etablere en møtearena mel-lom de mange aktører i bransjen. Målet er at Avløpskonferansen – Campus Ås skal bli en slik arena.

Avløpskonferansen vil ta tak i de store utfordringene rundt mindre avløpsanlegg, deriblant kommunal forvaltning, og virke som en møte-plass mellom de mange aktørene i bransjen. Det er første gang det arrangeres en tilsvarende konferan-se her til lands».

Stor deltagelseKonferansen var lokalisert i studen-tenes lokaler på Ås, Aud Max. Der var ca. 120 deltagere fra hele lan-det samlet til faglig påfyll og sosialt samvær. Kommunale saksbehand-lere utgjorde størsteparten av del-tagerne, men det var også repre-sentanter som konsulenter, leve-randører og studenter til stede. 11 utstillere var på plass for å vise fram sine produkter, hvor man kunne få vite mer om alt fra pile-rensingsanlegg til kummer, mini-renseanlegg og rør.

Faglig innholdsriktKonferansen ble åpnet av rektor ved UMB, Hans Fredrik Hoen. Der-etter gikk det slag i slag med fore-drag i 2 dager til ende. Felles for foredragene var at de var fylt med faglig innhold som kommer alle oss som jobber i denne bransjen til gode. Begge dager var delt inn i tre hovedtemaer. Første dag fikk vi høre om: Myndighetskrav, lov-givning og valg av renseløsninger. Det var satt av tid til spørsmål fra salen og egne debattpanel. Den faglige delen av dag 1 ble avsluttet med omvisning av enten vakuum-toaletter og rensesystem på Sør-hellinga, eller parkanlegg og byg-ninger på Campus Ås. Tilslutt var det middag på samfunnet. Mang en diskusjon rundt temaet mindre

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø arrangerte 2 dagers avløpskonferanse 25. og 26. april. Med seg som samarbeidspartnere, hadde de Klif, Norsk Vann-forening, Norsk Vann og Fagforbundet. Temaet for konferansen var mindre avløpsanlegg.

|Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Avløpskonferansen 2012

ARRAN

GEM

ENTE

R

Debatt med Arve Heistad, UMB, Peter Nilsson, VA-teknik & Vattenvård AB, Ola Stedje Hanserud, Bioforsk og Petter D. Jenssen, UMB. Debattleder: Trond Mæhlum, Bioforsk.

Fra salen.

Ole Lien, Norsk vann.

51bulletin 2-2012

Samling for de inter-kommunale selskapene|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

På årets samling for de interkommunale selskapene i VA-sektoren var erfaringsutveksling mellom selskapene den viktigste posten på programmet. Vertskap for samlingen var Hias IKS.

Styreledere og direktører i de inter-kommunale VA-selskapene samles hvert år til 2-dagers treff for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger. I år var Hias IKS lokalt vertskap for arrangementet, som fant sted på Staur Gård i Stan-ge kommune 2.-3. mai. Norsk Vann har ansvaret for tilretteleggingen av det årlige arrangementet sammen med en utvalgt program-komité.

Til sammen var det 23 deltakere på arrangementet. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. energi-optimalisering, kapasitet og kom-petanse i selskapene samt bench-marking for selskapene. I tillegg var det endel faste programposter

som dagsaktuelle saker fra Norsk Vann og informasjonsutveksling mellom selskapene. Informasjons-utvekslingen mellom selskapene er svært verdifullt og var i år som tidligere år den dominerende programposten.

Det var også satt av tid til befaring på Hias sitt avløpsrenseanlegg. Der ble det orientert om et forsøks-anlegg for biologiske prosesser samt et nytt anlegg for sluttav-vanning.

avløp pågikk gjennom kvelden og nye bekjentskaper ble etablert. Det var ingen grunn til å gå sulten hjem etter denne dagen, hverken på kunnskap eller mat. Dag 2 fortsatte på samme vis som foregående dag. På dagsorden var temaene: Helse og risiko, kontroll og tilsyn og til slutt, avløpsvann som ressurs.

En tradisjon?Det har lenge vært behov for en møteplass for saksbehandlere, kon-sulenter, leverandører og andre som jobber i bransjen. Konferansen var derfor en kjærkommen plass for faglig påfyll og erfaringsutveks-linger. Det er også viktig å stifte bekjentskaper med andre som job-ber med tilsvarende arbeidsoppga-ver, slik at man har noen å spille ball med i en hektisk hverdag med mange, ulike problemstillinger. Årets avløpskonferanse var et godt arrangement, som skapte rom og la til rette for alle disse behovene. Norsk Vann håper dette blir en tradisjon og ønsker lykke til med neste arrangement, enten det blir ett eller to år til.

Se alle foredragene og les mer på konferansens hjemmeside: www.umb.no/avlop2012

Omvisning av vakuum- og rensesystem på Sørhellinga.

Deltakerne på IKS-samlingen 2012 samlet foran hovedinngangen på Staur Gård. Foto: Oddbjørn Messenlien.

52 bulletin 2-2012 ARRAN

GEM

ENTE

R

Vannforbruk med omtankeHvert år forsøker vi å få til en markering på Verdens vanndag, 22. mars. I år var vi opptatt av å ta utgangspunkt i FNs internasjonale tema, men samtidig bygge en bro til våre egne utfordringer. FNs tema i år var vannsløsing, spesielt i for-bindelse med matvareproduksjon som krever mye vann: «The world is thirsty because it is hungry».

I vår del av verden unngår vi hel-digvis langt på vei disse probleme-ne og konsekvensene av dem. Men

budskapet om at vann er en ressurs som vi må behandle med omtanke, er også svært aktuelt i Norge og Oslo. I hovedstaden har vi opplevd en uventet sterk og rask befolkningsøkning, og i perioder med høyt forbruk ser vi at kapasi-teten på vannbehandlingsanlegge-ne våre ligger helt på grensen til å klare å produsere nok vann.

Drikkeflasker og skoleoppleggVi valgte å rette kampanjen spesi-elt mot skoleelever da vi mener det er viktig å komme i dialog med den

oppvoksende generasjon. Vi tror vi har mye å hente på å nå de unge med vårt budskap om vann som en viktig og dyrebar ressurs. Ikke minst er det lettere å få oppmerk-somhet når du ikke favner for bredt.

30 000 flasker ble delt ut til alle elevene i ungdomsskolen og den videregående skole i Oslo. Sammen med drikkeflaskene sendte vi ut et enkelt skoleopplegg med forslag til debattemaer rundt vann. Dette var et tilbud til lærere som ønsket å gjøre litt mer ut av Verdens vann-dag.

Nettside med vannkalkulatorDrikkeflaskene er produsert i plast som ikke avgir skadelige stoffer. De kan vaskes i oppvaskmaskin, og var utstyrt med en «hangtag» med QR-kode og en webadresse. På denne måten kunne elevene velge om de ville skrive inn webadressen på en PC eller lett scanne QR-koden med mobiltelefonen sin for å komme inn på en egen nettside som var laget spesielt for kam-panjen.

På nettsiden vannioslo.no kunne elevene finne informasjon om blant annet FN og Verdens vanndag. Med oppfordringen, «Gjør en miljøinn-sats – spar på vannet», fokuserte vi i tillegg på våre egne utfordrin-ger når det gjelder vannforbruk.

Drikkeflasker til alle elevene i ungdomsskolen og videregående skole i Oslo. En egen nettside med informasjon om Verdens vann-dag og fokus på vårt eget vannforbruk. En undersøkelse om Osloungdommens drikkevaner. Dette var stolpene i vår markering av Verdens vanndag, som på en rimelig og enkel måte ga opp-merksomhet hos både hovedmålgruppen, politikerne og media.

|Av Ingunn Olsen, informasjonssjef Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Verdens vanndag 2012

Delte ut 30 000 drikkeflasker

På en egen nettside kunne elevene finne informasjon om Verdens vanndag og samtidig teste sitt eget vannforbruk

53bulletin 2-2012

Og for å nå enda bedre inn til vår målgruppe, hadde vi laget en vann-kalkulator. Ved hjelp av denne kunne elevene teste sitt eget for-bruk i løpet av et døgn og finne ut av om de var en vannvenn eller sløser.

Til slutt innbød vi til en fotokonkur-ranse for beste bilde med vannflas-ken som et viktig element.

Ungdom velger springvannDrikkevann rett fra springen er bil-ligst og best. Dette har ungdomme-ne forstått. I forbindelse med Verdens vanndag utførte Apeland Informasjon en undersøkelse på oppdrag for Vann- og avløpsetaten i Oslo. I undersøkelsen forteller 95 prosent av ungdommene i Oslo at de velger springvann fremfor flaskevann. Ungdommene mellom 15-20 år sier at de først og fremst velger vårt drikkevann fordi det er gratis og lett tilgjengelig. Dernest er ungdommene opptatt av miljøet. Over 50 prosent trekker frem at det er miljømessige gevinster ved å velge vann rett fra springen ved at man bruker mindre plast og energi til produksjon av flasker. De som kjøper vann gjør det i hovedsak fordi det er lettvint å kjøpe og frak-te med seg vann på flasken når de er på farten og ute av hjemmet.

Vi synes det er oppløftende at Osloungdommene viser et så sterkt miljøengasjement i denne sammen-

hengen, og håper det kan være med på å styrke en felles innsats hos oss alle sammen for et bedre miljø.

Politisk interesse og medieinnsalgUndersøkelsen blant Oslo-ungdom-mene brukte vi som underlag for et reportasjeinnsalg i NRK Østlands-sendingen. Sammen med vår direk-tør Eli Grimsby og byråd Ola Elve-stuen for miljø- og samferdsel besøkte et TV-team en 9. klasse ved Ruseløkka skole i Oslo. Elve-stuen viste stor interesse for kam-panjen og stilte opp sammen med Grimsby for å dele ut drikkeflasker og snakke med elevene om omtenksom bruk av vann. Resulta-tene fra undersøkelsen ble også tatt opp til diskusjon. Noen elever etterlyste steder der de enkelt kunne fylle opp flasken med vann når de er på farten i byen. Vår

direktør, Eli Grimsby, kunne da for-telle at Vann- og avløpsetaten i Oslo jobber med planene om å sette ut drikkefontener/påfyllings-kraner for å gjøre vannet vårt enda lettere tilgjengelig for deg og meg.

Sammen skrev byråden og vår direktør et innlegg til Aftenpostens aftenutgave under tittelen «Er du en vannvenn eller sløser du?»I innlegget, som sto på trykk 22. mars, påpekte de at rent vann er en ressurs vi må ta vare på. I Oslo har blant annet uventet høy tilflytning satt oss i en situasjon hvor vi ikke lenger kan ta for gitt at vi kan bruke så mye vann vi vil, akkurat når vi ønsker det. Dessuten er det jo sånn at vi legger ned mye arbeid og energi i å behandle og transportere ut drikkevann av høy kvalitet til beboerne i Oslo. Ved å spare på vannet, betyr det at du også sparer på bruk av energi, og på den måten kan du være med å gjøre en miljøinnsats.

Samtidig lovte Elvestuen og Grims-by at Oslo kommune skulle ta sin del av oppgaven ved å fortsette arbeidet med å tette lekkasjer som oppstår på ledningsnettet.

Årets kampanje hadde noen enkle stolper, som vi gjennomførte på en relativt rimelig måte. Internt skapte vi oppmerksomhet ved å bruke våre egne folk på selve dagen til å levere ut flasker til ansatte og poli-tikere på Rådhuset. I tillegg la vi ut informasjon om kampanjen på både vår egen nettside og kommu-nens hovedportal.

Direktør Eli Grimsby delte ut drikkeflasker til elevene ved Ruseløkka skole i Oslo.

VAVs egne medarbeidere stilte villig opp og skapte oppmerksomhet rundt Verdens vanndag ved å dele ut drikkeflasker til ansatte og politikere på Rådhuset.

54 bulletin 2-2012

|Av Roy Bjelke, Vestfold interkommunale vannverk (ViV)

Det ble delt ut 750 vannflasker til både unge og gamle besøkende Det ble sterkt anbefalt å drikke vann istedenfor sukkerholdig drikke. Vann er sunt, billig og ikke minst godt! Spesielt mange ung-dommer hadde mange hyggelige kommentarer og spørsmål i for-bindelse med VANN.

Vannverkets vannmagasin Vann-Speilet ble delt ut, og her vanket

det mange hyggelige tilbakemeldin-ger om nyttige og spennende arti-kler.

Også denne gangen hadde vi fylt en medbrakt sylinder med vann, nøyaktig målt med medbrakt vann-måler. Det var mange som stoppet opp og ville være med på konkur-ransen vår, nemlig å tippe hvor mye vann det var fylt i beholderen. Riktig svar var 69,2 liter. Stian

Vanndagen i Vestfold ble markert på Farmandstredet i Tønsberg, og det var Vannklyngen og Vestfold Interkommunale Vannverk som sto bak arrangementet.

Verdens Vanndag i Vestfold

Kurset er et av flere tilsvarende driftsrettede kurs som Norsk Vann har utviklet. Målgruppe for kursene er folk fra driftsavdelingene i kom-munene som arbeider med VA. Det er forutsatt et begrenset deltager-antall, og kursene er derfor mer basert på dialog enn på rene fore-lesninger. Det er utviklet kurs både om vannpumpestasjoner, avløps-pumping og overvannsteknikk.

Kursleder/diskusjonspartnerKursledere for denne type kurs er erfarne seniorer. Kursleder for tema «pumpestasjoner» er Roar Finsrud, som har lang erfaring med VA og er en erfaren foreleser.

|Av Svein Erik Moen, Norsk Vann

Et kurs om vannpumpestasjoner ble arrangert av Driftsassistan-sen i Møre og Romsdal i samar-beid med Norsk Vann 18. april. Kurset samlet 22 deltagere fra 9 kommuner. Det var positive til-bakemeldinger fra deltagerne.

Kurs i Molde om vannpumpestasjoner

ARRAN

GEM

ENTE

R

KURSINNHOLDDenne type kurs skal skreddersys ut fra kommunenes eget behov. På forhånd var det bedt om at deltagerne skulle fylle ut et avkrysnings-skjema for å prioritere kursinnholdet.

På kurset i Molde behandlet man bl.a. følgende tema: Pumpetyper Pumpekurver og samkjøring av pumper Beregning av effekt- og energiforbruk Virkningsgradens betydning for driftsøkonomien Tolking av informasjon fra pumpeleverandører Metoder for kontroll av pumpekapasitet, trykktap, og virkningsgrad VA-hydraulikk, bl.a. trykkstøt og kavitasjon og metoder for å unngå skade Risiko og sårbarhet knyttet til vannpumpestasjoner

Kontaktperson for denne type kurs i Norsk Vann er Svein Erik Moen ([email protected])

Skjelstad tippet tippet 69,3 liter og ble vinner av konkurransen. Vi gratulerer! Gave er overbrakt.

Mange i VA-sektoren roper på mer synlighet og bedre omdøm-me. 22. mars gjorde Vannklyngen og VIV sitt for å synliggjøre deler av bransjen, og vi var enige om at dette hadde vært en meget givende stund.

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangements-tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdan-ningskurs.

Kursoversikten oppdate-res på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivel-se av de enkelte kursene.

Ønsker du mer informa-sjon om våre kurs, kontakt: [email protected] eller se arrangementsover-sikten på norskvann.no.

AR

RA

NG

EM

EN

TS

OV

ER

SIK

T

Kontaktperson i Norsk Vann:

Sissel Løvås-Hauge,Tlf. 62 55 30 29,

[email protected]

elelelleeler rr ses arrangementsover-sisisiktktktenenen pppå åå nonn rskvann.no.

Aktuelle Norsk Vann-kursHer følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs.

2012

3-ukers grunnkurs for driftsoperatører

Uke 8, 12 og 16Driftsoperatørkurs vann. Svartediket vann-behandlingsanlegg, Bergen. Fulltegnet

Uke 35, 39 og 45Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar. Fulltegnet

Uke 35, 39 og 45 Driftsoperatørkurs vann. VAR Stavanger

Uke 36, 41 og 47Driftsoperatørkurs vann.HIAS renseanlegg v. Hamar.

Uke 38, 44 og 48Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer.HIAS renseanlegg v. Hamar

Uke 42, 49 og Uke 3-2013

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

Fordypningskurs

4.–5. sept. Elektro for ikke-elektrikere. Romerike

16.–17. okt. Elektro for ikke-elektrikere. Nordre Nordland

20.–21. nov. Elektro for ikke-elektrikere. Telemark

18.–19. sept. Elektrofagbevis for driftsoperatører. Romerike

27.–28. nov. Elektrofagbevis for driftsoperatører. Telemark

2013

3-ukers grunnkurs for driftsoperatører

uke 3, 8 og 12Driftsoperatørkurs vann. Samsen kulturhus, Kristiansand

uke 4, 8 og 15Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. IVAR, Stavanger

uke 5, 10 og 17Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 6, 11 og 17Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 7, 12 og 16Driftsoperatørkurs avløp. Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen

uke 9, 15 og 22Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 35, 39 og 45Driftsoperatørkurs avløp. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 36, 41 og 47Driftsoperatørkurs vann. HIAS renseanlegg v. Hamar

uke 42, 48 og uke 3-2014

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. HIAS renseanlegg v. Hamar

Svar på oppgaven

1. B

2. C

3. B VVVAAAAA

--QQQQUUUU

IIIIZZZ

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar



Norsk Vanns årskonferanse holdes i Oslo 3. og 4. september. Programmet 3. september tar opp de politiske sidene ved vann- og avløpstjenestene. Vi setter fokus på rammebetingelser, organisering og behovet for nytenkning. Tidligere rådmann og statsråd Matz Sandmann vil bidra som foredragsholder og debattleder. 4. september drøfter vi de mest aktuelle faglige utfordringene i VA-sektoren.

Årsmøte3. september er det årsmøte i Norsk Vann. Årsmøtet skal bl.a. behandle strategiplan og budsjett og foreta valg til styre og fagkomitéer. Alle medlemmer har møterett.

Midgardsormen – et nytt moderne avløpsnett i Oslo Det blir befaring til Midgardsormen som er et viktig prosjekt i Oslo kommune for å modernisere avløpssystemet i indre by og betjene den nye bydelen Bjørvika med avløpsanlegg. Prosjektet er blant Oslo kommunes viktigste miljøtiltak.

Påmelding på norskvann.no