• Palmeolje

• ortoreksi

• Bærekraftig kosthold

• kef i animala

Norsk tidsskrift Nr

. 1-2013

for

NOURISHING PERSONAL HEALTHwww.nestlehealthscience.no Nestlé Kundeservice: 8156 8332

Det salte alternativet!

Soup

• Energi- og proteinrik suppe

• Næringsmessig fullverdig alternativ til søte produkter

• Finnes i tre gode og milde smaker; kylling, grønnsaker og tomat

Resource - bidrar til raskere restitusjon og forbedret livskvalitet!

0 1 / 1 3 Ernæring 3

Det er nytt år og nye muligheter. Dere vil se at dette nummeret har fått et nytt og mer tidsriktig design. Borte er det lyselilla snille preget vi har hatt de siste årene. Se det som et tegn på et nytt og tøffere tidsskrift! Designendringen var faktisk ikke helt tilsiktet, men ble til fordi vi fikk tildelt en ny grafisk designer, han skulle bare avlaste vår vanlige kontaktperson, og dermed var prosessen i gang. Nå som vi begynner å venne oss til resultatet, synes vi det er ganske fint.

Med dette nummeret starter vi en ny artikkelserie om Nutrition Care Process et standardisert verktøy for kostbehandling, som vi håper vil være til glede for dere som jobber med en-til en kostrådgiving. Vi planlegger også en ny serie der vi tar for oss de nasjonale kostrådene en etter en, gir eksempler på dokumenta-sjonen, diskuterer hvorvidt rådene følges, og hvilke utfordringer som ligger for forbedringer i befolkningens kosthold. Her håper vi å engasjere mange som jobber med samfunnsernæring.

Vi har fått tilbakemeldinger på at ren ernæringsbiologi er lite synlig i tidsskriftet. Det ønsker vi å gjøre noe med. Vi oppfordrer herved ernæringsforskere til å skrive review-artikler om sine spesialområder. Hvis du blir kontaktet av redaksjonen i nærmeste framtid, håper vi at du vil prioritere formidling til det nasjonale fagmiljøet. Tidsskriftets opplag er nå på over 1000 eksemplarer, og vi har hatt mer enn 4500 treff på web-siden vår siden den ble lansert for om lag et år siden. Dette betyr at tidsskriftet når fram til flere enn våre medlemmer og abonnenter.

I denne utgaven er det mye interessant lesestoff. Vi har hele to artikler som baserer seg på masteroppgaver fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Vi anbefaler spesielt artikkelen om uriktige ernæringspåstander som er skrevet av vårt nye redaksjonsmed-lem Erik Arnesen. I tillegg inneholder denne utgaven flere møtereferater, som viser at det er stor aktivitet i ernæringsmiljøet for tiden. For dere som har travle arbeidsdager anbefaler vi å pakke med tidsskriftet i påskesekken. Ta det frem når sola skinner i hytteveggen. God lesing!

På vegne av redaksjonenChristine

Postadresse:Norsk tidsskrift for ernæringAvdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i OsloPostboks 1046 Blindern0316 Oslo

e-post redaksjon: tidsskriftet@keff.no

Redaktører:Christine HenriksenHanne Bjørg Slettahjelltidsskriftet@keff.no

Adresseendringer:Heidi Hatledal Henangertidsskriftet@keff.no

Øvrige redaksjonsmedlemmer:Kaja Helland-Kigen kaja@melk.noHilde Mollestad Tveit Reistadhilde.mtveit@gmail.comVigdis Flaatenvigdis.flaaten@ahus.noHeidi Hatledal HenangerHeidi8613@gmail.com Linn Bøhlerlinnboehler@hotmail.comKristine Stray Aurdalkristinesaurdal@gmail.comErik Arnesen erikarnesen@hotmail.comIngvild Steen Nøding IIngvild@melk.no

Trykk/design: Merkur-Trykk as Opplag 650

ISSN: 1503-5034

Neste nummer utgis 20. september 2013. Manusfrist 15. august.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell.Fotografier på forsiden: Foto: Opplysningskontoret for brød og kornFoto: Alexander Raths, scanstockphoto.comOpplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.noFoto: Anneth Rønning

Norsk forening for ernæringsfysiologerLeder: Elin Sørli GlomnesMedlemskontakt: Elin Sørli Glomnes

Kliniske ernæringsfysiologersforening tilsluttet ForskerforbundetLeder: Anne C. Torbergsen, styret@keff.no

Ønsker du å abonnere?Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Et abonnement koster kr 250,- for adresser i Norge og kr 350,- for adresser i utlandet. Ta kontakt med oss på tidsskriftet@keff.no.

Norsk tidsskrift for Nr

. 1-2013

kjære lesere

4 0 1 / 1 3 Ernæring

iNNhold

rePortasjer: Norge, det nye palmeoljefrie landet? 6 Bærekraftig kosthold 8 Nutrition Care Process (NCP) 12 Forebygging, politikk og folkehelse – Målet er et freskt Nordland 16 Godt for hjertet? 18 Ortoreksi 24 Pseudovitenskapelige påstander om mat og helse 31 Hva mener norske ernæringsfagfolk om å gi bærekraftige kostholdsråd? 38 Norsk ernæringskonferanse 42 På leting etter mer norsk kunnskap 46 Inger Olaug Ottestads disputas: Helseeffekter av harsk fiskeolje 50

BokomtaleForskning viser at…? 22 faste sider: Nytt fra forskningen 23 Nytt fra KEFF 52 Nytt fra NFE 52 Oversikt over gjennomførte masteroppgaver og doktorgradsdisputaser 53 Konferanser og møter 54

6 12

30

24

46

Eksempler på laktoseinnholdi noen meieriprodukter:Produkt Laktoseinnhold

per porsjon

Ett glass ekstra lett melk (1,5 dl) 6,8 - 7,2 g

Ett glass syrnet melk (1,5 dl) 6 - 7,5 g

Ett glass laktoseredusert melk (1,5 dl) 0,3 g

Ett glass laktosefri melk (1,5 dl) < 0,2 g

Ett lite beger yoghurt (125g) 5,4 - 8,3 g

Ett beger skyr (160g) 5,3 g

En porsjonspakke meierismør (12g) 0,07 g

Smøreost til en brødskive (15g) 0 - 0,5 g

Et halvt beger Cottage cheese (150g) 2,3 g

En brunostskive (8g) 3 - 3,7 g

En gulostskive (10g) 0 - 0,07 g

Visste du at……andelen som tror de har mat-allergi eller - intoleranse er myehøyere enn de som faktisk hardet? Forskning viser at hverfjerde voksen tror de reagerer påén eller flere matvarer. Videretror en av tre foreldre til 2-åringerat barna har en matallergi, mensde reelle tallene er langt lavere.

Mange tror feilaktig at de haren allergi eller intoleranseVed mistanke om laktoseintoleranse eller melkeproteinallergier det viktig med en grundig utredning. Er det mistanke om reaksjoner på melk og meieriprodukter, kan man begynne med enrask gjennomgang av kostholdet og symptomene for å se om det kan dreie seg om enallergi eller intoleranse. For å finne ut om det er snakk om en laktoseintoleranse, kanman ta en pusteprøve for å måle mengden hydrogengass i luften man puster ut. Vanligvispuster vi ikke ut hydrogengass. En pusteprøve kan dermed gi indikasjon på om man harnedsatt evne til å tåle laktose.

Er det ikke snakk om en laktoseintoleranse bør legen (gjerne en allergispesialist) gåvidere med en allergiutredning. Blodprøver og prikktester kan tas for å se om man erdisponert for å ha en allergi. Vær oppmerksom på at postiv blodprøve og prikktestkun sier noe om sensiblisering, ikke noe om det foreligger en reell allegi eller ei. Vedpositive allergiprøver kan en eventuell allergi påvises ved hjelp av kostforsøk (eliminasjon/reintroduksjon av matvarer). Å gå gjennom alle disse trinnene i en allergiutredning,inkludert blindet kostforsøk, er det som kalles for «gullstandarden».Les mer på: www.melk.no/helsepersonell/allergier-og-intoleranse/artikler

Spørsmål: Kan de med irritabel tarm syndrom (IBS) spise ogdrikke melk og meieriprodukter?

Svar: En av tilnærmingene til IBS kalles FODMAP- dietten. Enforskergruppe i Australia har jobbet mye med denne. Grunntankeni dietten er at matvarer som inneholder ulike typer karbohydrater,

for eksempel meieriprodukter, frukt og grønnsaker, kan trigge IBS-plagene. I meieriprodukterer det laktose som for noen kan gi plager ved IBS. Det er viktig å utrede personer med IBSfor laktoseintoleranse før man utelater matvarer fra kostholdet. Forskning tyder på at forekomsten av laktose malabsorpsjon hos personer med IBS er den samme som hos demsom ikke har IBS. Likevel er det en del med IBS som opplever at de reagerer på ulike mengderav laktose. Har man ikke diagnosen laktoseintoleranse, men likevel opplever å reagere påmeieriprodukter, kan dette skyldes økt visceral sensitivitet til laktosens effekt i tarmen. Somregel tåler man likevel rundt 4 gram laktose per måltid. Derfor trenger man ikke å holde segunna alle meieriprodukter, men begrense inntaket av produktene med mye laktose og hellervelge dem med lavt laktoseinnhold.

Klinisk ernæringsfysiologene svarer

Des

ign:

Blå

Boks

tave

r

«Hva sier forskningen ommeieriprodukter og helse?Hold deg oppdatert medNYHETSBREV!

Skann og meld deg på!Annonse

Melk_redaksjonell-ann_184x272(nov):annonse 13.11.12 22.56 Side 1

norge, det nye palmeolje- frie landet?

Palmeolje begynte sitt inntog til Norge for alvor på midten av 90-tallet fordi en ønsket å fjerne delvis herdet fett i nærings-

midler. Et av hovedtemaene på «Års-møtet til Næringsmiddelindustriens teknologforening i 1996» var nettopp dette. Ved hjelp av en delvis hydrogene-ring av dobbeltbindinger til flerumettede fettsyrer i oljer får en produsert delvis herdet fett. Resultatet er fett med spesifikke kjemiske og teknologiske egenskaper. Ved hjelp av en styrt hydrogenering er det mulig å skreddersy

fett til ulik bruk, dvs. styre fettets smeltepunkt, påvirke krystallinitet og plastisitet og samtidig gjøre fettet mer oksidasjonsstabilt. Delvis herdet fett ble derfor benyttet som ingrediens i produkter der en ønsket å ha riktig struktur på produktet eller øke holdbar-heten til produktet uten at det gikk utover smaken, og da spesielt hars-kningssmaken. Ett eksempel er bruk av delvis herdet fett i bakemargariner,

bakefettblandinger etc. som gir helt suverene baketekniske effekter både på gjærbakst og andre produkter som kaker og kjeks.

Palmeolje - en redning i transfett debattenEn ulempe ved bruk av delvis herdet fett er at en under hydrogeneringsprosessen kan få en viss isomerisering av fettsyrene, noe som fører til økt innhold av transfett-syrer med påfølgende mulige negative helseeffekter. Transfettsyrene kunne utgjøre over 5 prosent av total fettsyre-sammensetning i delvis herdet fett. Under transfettdebatten på 90-tallet kom palmeolje på banen som et «naturlig herdet» fett uten transfettsyrer som kunne redde næringsmiddelindustrien. Dette fordi palmeolje har mange av de samme tekniske egenskapene som delvis herdet fett. Palmeolje i mat utvinnes fra selve fruktkjøttet til oljepalmen, mens palmekjerneoljen som utvinnes fra kjernen eller nøtten, brukes hovedsakelig i kosmetikk. Palmeolje utvinnes ved hjelp av sentrifugering eller hydraulisk pressing med påfølgende oppvarming til 95 grader. Varmpressede oljer er oljer som er blitt varmet opp og deretter presset og filtrert. Videre kan oljen raffineres med for

Gjermund Vogtforsker, Nofima

Astrid Nilssonseniorforsker, Nofima

Det siste året har det vært en rekke reportasjer i media, både radio, tv og ukepressen om palmeolje - det nye fy-ordet blant både helsebevisste og natur-vernere. Oppslagene har fått importen av palmeolje til å stupe og det er ikke lenge til vi kan kalle Norge et palmeoljefritt land.

Tekst: Gjermund Vogt, forsker og Astrid Nilsson, seniorforsker, Nofima

Palmeolje har de senere årene fått mye negativ omtale, både av fra helsebevisste og naturvernere. Foto: wandee007, shutterstock.com

6 0 1 / 1 3 Ernæring

tilsetNiNgsstoffer

eksempel vasking, kullfiltrering og destillering for å lage en ren triglyserid-fraksjon. Raffinert palmeolje er veldig stabilt og egner seg godt til matlaging og fritering. Uten oppvarming vil lipaser aktiveres, og en vil få dannet frie fettsyrer som ødelegger kvaliteten på oljen. En uraffinert olje kan inneholde andre kontaminanter som påvirker oksidasjons-stabilitet etc. Palmeoljen inneholder ca 50 prosent mettede fettsyrer, hvorav palmitinsyre er den dominerende fettsyren, 40 prosent enumettede fettsyrer og 10 prosent flerumettede fettsyrer

Palmeolje ikke bra verken for kropp eller miljøNæringsmiddelindustrien tok transfettde-batten på alvor og fjernet transfett fra de aller fleste produktene sine gjennom å bytte ut delvis herdet fett med palmeolje. Noen var imidlertid litt skeptisk til å bruke palmeolje fordi denne inneholder forholdsvis mye palmitinsyre (C16:0) (tabell 1), som står på listen over fettsyrer med mulig negativ effekt på hjerte/kar sykdommer. Med ett oppsto det en ny helse debatt – denne gangen om økt bruk av palmeolje med mettede fettsyrer og de mulige helsefarer dette kunne ha, og det kom et press på næringsmiddelindustrien om å fjerne palmeolje fra produktene sine.

Diskusjonen rundt bruk av palmeolje i næringsmidler ble etter hvert dreid fra å ha et helseperspektiv til å ha et miljøper-spektiv. Dette fordi økt vekst av palmeol-jeplantasjer førte til avskoging i Asia med de effekter dette har på miljøet. I Norge fikk vi ekstra fart i debatten i og med at både politikere og regnskogsfondet flagget palmeolje som den store synderen for

avskoging og dermed desimering av stammene med ville dyr. Her ble spesielt tiger og orangutang trukket frem som frontfigurer for avskogingen.

Oppmerksomheten fra media rundt dette, både fra Radio, TV og aviser overbeviste forbruker at palmeolje ikke er bra verken for kropp eller miljø. Uhemmet har norske næringsmiddelbedrifter blitt hengt ut i media og mye både sant og usant har blitt sagt. A-magasinet nr 2 i januar i år har for eksempel en kritisk artikkel om palmeolje som er laget for å sverte produktet mest mulig. Der står det at ingredienser laget av palmeolje kan være «anionic surfactants, cetyl alcohol, stearic acid og isopropyl» - synsing på sitt verste. Noen hotellkjeder ønsker å vise at de tar et miljøansvar gjennom palmefrie soner. Med ett er fokuset på palmefett og helse underordnet.

Palmeoljefritt Norge er ikke løsningenSelvfølgelig er det ekstremt viktig at verdens matproduksjon er bærekraftig. Det er alfa og omega for å overleve på sikt.

Palmeoljeindustrien nedbygger verdifulle skogsområder som går ut over faunaen og kan gi bidrag til klimaforandringer, men må en på død og liv all palmeolje til livs? Palmeolje er en fremragende ingrediens i mange næringsmidler og har i begrenset bruk stor verdi for deg og meg som konsument. De teknologiske egenskapene til palmeolje er udiskutable, men hva med dens helsemessig betydning? Hvor store er de helsemessige konsekvensene hvis det for eksempel er en rest på 5 prosent palmeoljeinnblanding i fett i enkeltpro-dukter fordi dette gir produktet riktig smak og tekstur? Har det stor effekt på for eksempel ukens fett- og energiinntak – eller er vi bare ute etter å kutte vekk palmeolje totalt? Går det ikke an å finne en mellomting?

På bølgen av kampen mot palmeolje er det på internett nesten umulig å finne nøytral informasjon om palmeolje. Mange bloggere og twittrere kaster seg på bølgen. Vær så snill, hvordan skal en gå frem for å få fram nøytral og riktig informasjon?

Tabell 1: Prosent fettsyresammensetning i palmeolje med ulik opprinnelse (Ref. Gunstone. Lipid Handbook)

Vest- Afrika (i) PeninsularMalaysia

Øst-Malaysia Sumatra NewBritain

PapuaNy-Guinea

Solomon-øyene

Andre(ii)

C12:0 0 - 0,2 0 - 0,1 0 - 0,1 0 - 0,2 0,1 0 - 0,1 0 - 0,1 0 - 0,1

C14:0 0,8 - 1,0 0,9 - 1,0 0,9 - 1,1 1,1 - 1,3 1,0 - 1,3 0,9 - 1,0 1,0 - 1,1 0,8 - 0,9

C16:0 39,3- 45,4 43,1- 45,0 43,3-45,3 44,6-47,0 43,5-44,1 43,4-45,4 44,4-44,7 40,0-42,8

C16:1 0 - 0,3 0 0 0 - 0,2 0 - 0,2 0 - 0,1 0 - 0,1 0,1 -0,4

C18:0 4,6 - 6,5 4,0 - 4,8 4,3 - 4,8 4,1 - 4,6 4,6 - 5,0 4,4 - 4,6 4,4 - 4,8 5,5 - 6,5

C18:1 37,1-42,3 39,2-40,9 38,4-40,1 36,7-38,7 37,4-38,3 37,4-39,4 37,6-38,9 37,7-40,4

C18:2 9,6-11,5 9,4-10,8 9,8-11,1 9,6-11,9 11,8-11,9 11,0-11,1 10,3-11,0 10,5-12,1

C18:3 0,1 - 0,4 0,1 - 0,4 0,2 - 0,4 0,2 - 0,3 0,2 - 0,3 0,3 0,3 - 0,4 0,1 - 0,3

C20:0 0,2 - 0,7 0,1 - 0,4 0,1 - 0,4 0,2 - 0,4 0,4 0,2 - 0,4 0,4 0,3 - 0,7

Palmeolje har vært mye brukt i næringsmidde­lindustrien på bakgrunn av sine fremragende egenskaper. Foto: tristan tan, shutterstock.com

0 1 / 1 3 Ernæring 7

Bærekraftig kosthold

Mer enn 200 ernæringsinteres-serte hadde funnet veien til seminaret om bærekraftig kosthold. Elin Sørli Glomnes ønsket velkommen på vegne av arrangørene Norsk forening for ernæringsfysiologer (NFE) og Norsk selskap for ernæring (NSE). Elin ga ordet til møte-leder Helen Engelstad Kvalem, som til daglig forsker ved Folkehelseinstituttet og fore-leser ved Bjørknes Høyskole.

Første foredragholder var Arild Hermstad, leder av Framtiden i våre hender. Hans hovedbudskap var at kutt i kjøttkonsumet må til

for å ta vare på miljøet. Hermstad forklarte at en endring av kostholdet er den viktigste faktoren for å ta vare på miljøet. Hvis alle levde som oss, ville vi trengt mer enn 3 jordkloder. Det finnes mange måter å beregne dette på, men alle typer beregninger peker i samme retning. For eksempel går 85 prosent av arealet av dyrket mark i Norge til dyrefor. Storfe-kjøtt, fårekjøtt, kylling og svin har det høyeste arealforbruk. Globalt står husdyrnæringen for 18 prosent av alle klimagassutslipp, noe som er mer enn all transport. Beregner man CO2

-utslipp per kg matvare vare, kommer storfekjøtt øverst på listen. Vannforbruket er også høyere for å produsere kjøtt i forhold til vegetabilske matvarer.

Hermstad mente klart at inntak av grønnsaker er mer bærekraftig enn kjøtt. Et viktig unntak er drivhustomater, som gir høyere CO2

-utslipp enn storfekjøtt. Paranøtter ble trukket fram som et eksempel på en veldig bærekraftig matvare. Paranøtter vokser kun i skogen,

og er dermed med på å bevare regnsko-gen. I tillegg skaper høstingen lokale arbeidsplasser.

Hermstad var bekymret over at kjøttforbruket i Norge øker jevnt, og ligger på hele 78 kg per person per år (engrostall). - Paradoksalt nok har vi statlig organisert kjøttinformasjon (mat-prat.no) som har til hensikt å øke inntaket ytterligere, sa Hermstad. Hermstad ønsker seg i stedet et opplysningskontor for vegetarisk og økologisk mat. Andre hjertesaker er kampanjene «Kjøttfri mandag» og «Mindre matkasting».

I diskusjonen som fulgte ble det presisert fra Ellen Hovland i Amimalia at det riktige inntaket er ca. 50 kg kjøtt per år (forbruks­tall), noe som tilsvarer bare 10 gram per dag mer enn det som er anbefalt.

Stipendiat i fiskeernæring Nina Sylvia Liland og forskningssjef for humane studier Ingvild Eide Graff ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsk-ning (NIFES), var neste par ut. Deres tema var: «Funkisfisk til folk flest: Om bærekraftig oppdrettslaks.»

«Funkis» betyr modernistisk design og god design for folk flest, og dette begrepet kan også anvendes på oppdrettsfisk. For omtrent 10 år siden ble oppdrettsfisk kun foret med fiskemel og fiskeolje. Problemet var at det ikke fantes nok råstoff til videre vekst for oppdrettsnæringen. Graff og Liland diskuterte betydningen av dette i et helseperspektiv. Det er kjent at fisk og sjømat er bra med hensyn til hjerte- og karsykdom, og det har sannsynligvis også en effekt på hjerne og nervesystemet. Målet er å designe en bra fisk til folk flest, som har de samme gode helseeffektene. Spørsmålet blir da hvilke andre proteinkil-der som kan brukes i oppdrettsnæringen.

Endring av fôret vil åpenbart påvirke næringsinnholdet i fisken, men det er usikkert om en halvering av omega-3-inn-holdet i laks vil medføre en halvering av helseeffekten. Liland og Graff mener det er lite sannsynlig. Ifølge EU er 0,25 gram marine omega-3-fettsyrer tilstrekkelig for forebygging av hjerte- og karsykdom. Jo mer omega-6 i kosten, jo mer omega-3 trengs for å få den samme omega-3 indeksen. Én mulighet er derfor å redusere inntaket av kjøtt og omega-6. I femtiden vil det også bli mulig å designe fisketyper med ekstra høyt innhold av næringsstoffer, som for eksempel vitamin D og selen. Liland og Graff konkluderte med at funkislaksen er trygg og sunn.

Fredrik Myhre, rådgiver for fiskeri og havmiljø i World Wild Fund for Nature (WWF), snakket om havet som spis-kammer og om bærekraftige valg. Han mente at vi trenger robuste løsninger. I utgangspunktet kan fiskeri være bære-kraftig, men det varierer mye i forhold til fangstmetode og art.

Økosystembasert forvaltning innebærer en balanse mellom den levende og den døde delen av naturen. Utfordringer satt på

Av Christine Henriksenredaktør

8 0 1 / 1 3 Ernæring

høstsemiNar 2012

spissen: Hvis det er en høy innblanding av bifangst, er det noe feil med metodene. Illegalt, urapportert og uregulert fiskeri er et stort problem, og utgjør minst 30 prosent av fangsten i verden. Dette er uheldig, og gir blant annet tapt inntekt til lokale kystsamfunn.

Marine Stewardship Council (MSC-merket) er et troverdig miljømerke for vill fisk og sjømat. Det baserer seg på bærekraftighet, minimal påvirkning på økosystemet

(f.eks. ikke bunntrål) og effektiv forvalt-ning. 75 prosent av norske fiskerier er sertifisert. Aquaculture Stewardship Council (ASC) er utarbeidet som en følge av suksessen med MSC, og er en global standard. Sjømatguiden er en veileder som gis ut hvert år i en rekke land. Den inneholder forskningsbaserte råd om hvilke arter som er bærekraftige. Artene er delt inn i lettfattelige kategorier: grønn, oransje og gul.

Til slutt hadde Myhre en oppfordring til publikum: Mye søppel havner i havet. Kast derfor ikke q-tips og lignende i do, det tar 500-1000 år å nedbryte en q-tip! Mikroplasten går inn i kretsløpet og kan påvirke livet i havet.

Monica Pearson, nutritionist ved svenske Livsmedelsverket, tok opp hensynet til miljø og bærekraft i kostholdsanbefalinger til befolkningen. Hun gjennomgikk alle matvaregruppene: Innen frukt og grønt er det stor variasjon. Rotfrukter er best, drivhusdyrkede tomater er verst. Lagringsevnen varierer også – mange grønnsaker er følsomme. Transportleng-de- og måte er også viktig. Frukt og grønnsaker som fraktes med fly regnes ikke som bærekraftig. Man bør satse på lokal produksjon. Belgvekster (unntatt soya) har veldig bra bærekraftighet. Poteter er miljømessig bedre enn ris.

Når det gjelder kjøtt og fisk, må kjøttinn-taket reduseres, også i Sverige. Der har det vært en kraftig økning i kjøttkonsumet de siste 20 årene. Pearson anbefaler å velge miljømerket fisk 2-3 ganger i uken som et viktig tiltak.

I kategorien fett og olje er rapsolje er best og palmeolje minst bærekraftig. En annen

Komiteen til årets høstseminar. Fra venstre: Trine Næss Henriksen, Kirsti Wettre Brønner, Louise Larsen Dahl, Elin Sørli Glomnes (styreled­er), Terese Glemminge Arnesen, Hanne Hennig Havdal og Martine Staib. Foto: Kristine Stray Aurdal

Mange deltok på årets høstseminar, både ernæringsfysiologer, studenter og personer som jobber med ernæringsrelatert arbeid. Foto: Kristine Stray Aurdal

0 1 / 1 3 Ernæring 9

utfordring er at det er mye svinn i privathusholdningene, særlig i frukt og grønt-kategorien. - Spis opp det du kjøper, lagre matvarer riktig, og bruk smak og lukt i stedet for ”best før”-merking som indikator på hva du kan spise, oppfordret Pearson.

Angående snacks og godteri, gir chipspro-duksjon høyt CO2

-utslipp, mens mørk sjokolade kommer godt ut. Bærekraftige kostråd finnes på Livsmedelsverkets hjem-meside: www.livsmedelsverket.se.

Elling Bere fra Universitetet i Agder diskuterte hvordan vi kan spise sunt og bærekraftig i Norden. Begrepet Ny nordisk mat er lansert som både sunn, god og bærekraftig. Bere viste til hvordan folk i Norden spiste før i tiden. Utfordringen den gang var å få i seg nok mat. Et kosthold basert på vilt og bær gir en bra ernæringsmessig sammensetning, men lite energi.

Dagens utfordringer er at nye matvarer er tilgjengelige, vi fôrer dyrene galt, næringsinnholdet i maten er redusert, og vi spiser bare deler av matvarene. Bere var i stor grad enig med de andre foredragsholderne mht. bærekraftighet: Planter forbruker CO2

og er bedre enn dyr. Ville vekster er bedre enn økologiske, som igjen er bedre enn kunstgjødseldyr-kede. Mat som er dyrket utendørs er bedre enn det som dyrkes innendørs. Det er en utfordring å produsere nok kjøtt og fisk til alle på jorda, og det klarer vi ikke. Derfor må vi redusere inntaket av disse matvarene. Maten bør spises så nært som mulig der den er vokst. I dag er 93

prosent av frukten vi spiser importert. Ifølge Bere kunne Norge vært selvberget med frukt og bær hvis vi gikk inn for det.

Torill Enget fortalte om masteroppgaven sin som handlet om holdninger til bærekraftig kosthold blant kliniske ernæringsfysiologer. I denne nummeret av tidsskriftet er det en egen artikkel basert på Engets masterprosjekt.

Christoffer Fremstad hadde det siste foredraget. Hans tema var mat- og miljøperspektiver sett fra industrien, og fra Tine spesielt. Fremstad hadde naturlig nok litt andre synspunkter enn de andre. Han startet med noen presiseringer og forutsetninger: To tredeler av den norske dyrkede marken kan bare brukes til

gress-dyrkning, og er ikke egnet til å dyrke mat. For melk er produksjonsmetoden den viktigste faktor for klimagassutslipp. Hvilke matmarer som er mest bærekraft-ige avhenger av hvordan man regner, om det er kilo mat eller kalorier som er den funksjonelle. Høyt energiinnhold korrelerer med gassutslippet, og det er derfor grønnsaker kommer gunstig ut. Fremstad foreslo derfor den enkle løsningen å spise mindre. Han mente også at det var mye å vinne på å redusere utslippene fra matproduksjon, og at dette sannsynligvis var mer effektivt enn å endre forbrukernes vaner.

Etter syv foredrag oppsummerte konferansier Helen dagen med følgende råd for et bærekraftig kosthold:• Spis grønnsaker - velg sesongvarer og

kortreiste frukt og grønnsaker (også frosne) Unngå flybårne varer og grønnsa-ker dyrket i drivhus (som for eksempel norske drivhusagurker og tomater)

• Velg en “healthy diet” (best) eller kjøttfri mandag (ok) og la belgvekster være en god proteinkilde

• Spis fisk som har fått ”grønt lys” i WWFs • Sjømatguide

• Poteter og korn er bedre miljøvalg enn ris• Rapsolje til hverdags og smør til fest• Restefest - spis opp maten din, kast

mindre• Plukk bær og dyrk gjerne selv• Inkluder bærekraftighet i undervisning

og fagseminarer• Ikke spis mer enn du trenger

Flere utstillere deltok. Dagens faglige innhold rettet også fokuset mot industriens viktige rolle i å bidra til et bærekraftig kosthold. Foto: Kristine Stray Aurdal

Monica Pearson holdt et av dagens interessante foredrag om bærekraftig kosthold. Foto: Kristine Stray Aurdal

1 0 0 1 / 1 3 Ernæring

høstsemiNar 2012

Et v

arie

rt o

g ba

lans

ert k

osth

old

anbe

fale

s fo

r go

d he

lse.

Følg oss påwww.alpro.com

Spis godt–føl deg lett

og fornøyd!

Alpro® soyayoghurt med blåbær er en delikat blanding av soya, yoghurtkulturerog nøye utvalgte blåbær. En kilde til proteiner av høy kvalitet. Lavt innhold avmettet fett og helt uten animalsk fett. Inneholder ikke melk og er derfor naturlig laktosefri. Nyt smaken og alt det gode fra soyabønnen. Spis godt – føl deg lett og fornøyd!

nutrition Care Process (nCP)

SammendragDenne artikkelen er den første i en serie artikler om Nutrition Care Process NCP og International Dietetic and Nutrition Terminology (IDNT). Denne artikkelen tar for seg NCP og Nutrition Care Process Model.

Det er flere elementer av NCP som alltid har vært sentrale i arbeidet til kliniske ernæringsfysiologer (kefer) og kefer vil kanskje spørre seg: hva er nytt?

Hensikten med NCP er å øke kvaliteten og presisjonen i ernæringsbehandlingen. Kjernen i NCP er ernæringsdiagnosen som stilles utfra en ernæringsproblemstil-ling og som relateres til en årsakssam-menheng utfra ulike symptomer. NCP standardiserer kefers tilnærming til ernæringsarbeidet og setter fokus på det som er yrkesspesifikt for kefer. NCP kan brukes i alle helsetjenester inkludert folkehelsearbeid.

Universitetet i Oslo ved Avdeling for ernæringsvitenskap og KEFF har startet et samarbeid for å få oversatt og innført NCP til Norge.

Introduksjon I 2003 vedtok the American Dietetic Association (ADA)i å bruke en standardi-sert arbeidsmetode for kliniske ernær-ingsfysiologers yrkesutøvelse. Arbeids-metoden heter Nutrition Care Process (NCP)1. Arbeidsmetoden er utviklet av ADA og er et verktøy som øker effektivi-teten, kvaliteten og presisjon i ernæ-ringsbehandling og tydeliggjør rollen til kliniske ernæringsfysiologer (kefer) i helsevesenet.

NCP er en del av et større rammeverk, the Nutrition Care Process Modell (se figur 1). I sentrum av modellen er pasienter/klienter eller grupper av pasienter eller

pårørende som har mest helsenytte av ernæringsbehandling. Ved å bruke NCP får kliniske ernæringsfysiologer vist og dokumentert merverdien av ernærings-behandling i helsetjenesten.

Parallelt med utarbeidelsen av NCP identifiserte ADA et behov for standardi-sert terminologi for å øke presisjon i dokumentasjon og kommunikasjon av ernæringsarbeid og øke profesjonens mulighet til mer presis forskning i klinisk ernæring. Det ble opprettet en arbeidsgruppeii som startet arbeidet med å lage en standardisert2 terminologi for ernæringsbehandling, International Diete­tic Standardized Language (IDNT). IDNT ble presentert for første gang i 20053.

Flere andre helsefag har egen terminolo-gi. Det best kjente er kanskje ICD-104 kodeverket som er utviklet for leger. Fagspesifikt vokabular reduserer miskommunikasjon, overlappende aktiviteter og tverrfaglig konflikt.

IDNT konkurrerer ikke med annet helsefaglig vokabular. IDNT er termino-

logi som er koblet til spesifikke prose-dyrekoder for klinisk ernæringsfysio-loger. IDNT og introduksjon til bruken av IDNT med klinisk kasus vil ble diskutert i en senere artikler.

NCPNCP er en ikke lineær men dynamisk arbeidsprosess og et redskap for å gjøre ernæringsbehandling av høyest mulig kvalitet. NCP streber ikke å standardisere ernæringsbehandling for hver pasient eller gruppe pasienter, men NCP standardiserer tilnærming til ernærings-problemstillinger og standardiserer tankeprosesser slik at kliniske ernærings-fysiologer har en felles evidensbasert tilnærming til ernæringsarbeidet. I sentrum av NCP er en pasient, klient, pårørende, gruppe pasienter eller individer med behov for spesialist i ernæring (klinisk ernæringsfysiolog).

NCP omfatter fire trinn6: • Kartlegging og vurdering av ernæ-

ringsstatus • Stille ernæringsdiagnose basert på

kartlegging og faglig vurdering• Igangsettelse av ernæringsbehand-

lingstiltak og formulering av behand-lingsmål

• Monitorering, evaluering og doku-mentering av ernæringsbehandlingen

1.Kartlegging og vurdering av ernæringsstatusiii

Prosessen starter med kartlegging og vurdering av ernæringsstatus; innsamling av kost og ernæringsrelevant informasjon, antropometriske målinger, biokjemiske data, kliniske undersøkelser og relevant opplysninger fra pasientens bakgrunn.

Hovedmålet med kartleggingen er å vurdere om situasjonen eller problem-stillingen er ernæringsrelatert og om ernæringsbehandlingen bidrar til øket

Av Sissi Stove Lorentzenklinisk ernæringsfysiolog

1 2 0 1 / 1 3 Ernæring

faglig utvikliNg

helsenytte. Hvis problemstillingen ikke er ernæringsrelatert skal dette dokumenteres og episoden avsluttes (se punkt 2). Hvis problemstillingen er ernæringsrelatert konkretiseres videre arbeid ved å først stille en ernærings-diagnose.

2. ErnæringsdiagnoseErnæringsdiagnosen stilles etter en omfattende kartlegging. Den standardi-serte terminologien er svært viktig (IDNT) i dette trinnet og bidrar til at ernæringsrelaterte problemstillinger blir formulert klart og konsist for kliniske ernæringsfysiologer og for andre utenfor profesjonen. Ernæringsdiagnosen kan være relatert til problemer med ernæ-ringsinntak (høyt/lavt energiinntak, lav tilførsel av enteral ernæring, lavt proteininntak etc), kliniske tilstander (svelge vansker, tyggeproblemer, malabsorpsjon etc) eller adferd og miljø problemer (forstyrret spisemønster,

vanskeligheter med å spise selv, for lite fysisk aktivitet etc).

Ernæringsdiagnostisering kan inndeles i tre hovedgrupper:iv

• Inntak - Ernæringsrelaterte problemer relatert til

inntak: energi, næringsstoffer, væske, bioaktive næringsstoffer/substanser via oralt inntak eller annen medisinsk ernæringsbehandling.

• Klinisk - Ernæringsrelaterte problemstillinger

relatert til medisinske problemstillinger eller fysiske problemstillinger

• Adferd og miljø- Ernæringsrelatert problemstillinger relatert til kunnskap, innstillinger/tro, kultur, miljø, matsikkerhet, og tilgang til mat

Problem Etiology Symptom statement (PES statement)Kefen bestemmer seg for en diagnose utfra sin profesjonelle vurdering. Dette

trinnet i NCP resulterer i svært kort og spesifikk dokumentasjon av en eller flere ernæringsdiagnoser utfra en årsakssam-menheng med tilhørende symptomer eller andre funn som understøtter diagnosene. På engelsk kalles dette Problem Etiology Symptom statement (PES statement)v.

Det kan være flere diagnoser ved en konsultasjonDet kan være flere ernæringsdiagnoser og ernæringsproblemer ved en konsultasjon. Hver problemstilling vil da ha en PES forklaring. Ernæringsdiagnosene blir nummert og dokumentert etter hverandre i samme journalnotat.

Ikke alltid en ernæringsdiagnoseHvis for eksempel kefen vurderer at det ikke er ernæringsrelaterte problemer, dokumenteres “ingen ernæringsdiagnose på dette tidspunktet”.

NCP har som mål å øke effektiviteten, kvaliteten og presisjon i ernæringsbehandling og tydeliggjøre rollen til kliniske ernæringsfysiologer (kefer) i helsetjenesten. Foto: wavebreakmedia, shutterstock.com

0 1 / 1 3 Ernæring 1 3

3. Ernæringsbehandlings tiltak/IntervensjonEtter at ernæringsdiagnosen er stilt spesifiseres og dokumenteres ernærings-behandlingstiltak som skal bedre ernæringsproblemet (definert i trinn 2). I klinikken så kan et slikt tiltak være å øke matinntaket, endre enteral ernæring, endre måltidsmønster, øke fiberinntaket, gi tilskudd av vitaminer og mineraler etc.

Ernæringsbaserte tiltak er alle tiltak som eventuelt kan bedre ernæringsproblemet. I tillegg til en klinisk setting kan ernæringsrettet tiltak brukes for pårøren-de, grupper eller i folkehelsearbeidet. Intensjonene med ernæringsbaserte tiltak kan være for eksempel å endre adferd eller miljø.

For å få implementert ernæringsbehand-lingstiltak vil det være nødvendig for kefen å samarbeide godt med pasienten, pårørende og med andre helsefaggrupper

Planlegging og implementering av ernæringsbehandlingErnæringsbehandlings intervensjonen består av to komponenter – planlegging og implementering.

Planlegging innebærer å bruke yrkesspesi-fikk kunnskap og prioritere behandling utfra ernæringsdiagnosen. Kef vil diskutere med pasienten og andre og vurdere ulike tiltak utfra etablerte prosedyrer og tilgjengelige ressurser og muligheter for ernæringsbehandling.

Implementering av ernæringsbehandlin-gen er gjennomføringen av ernærings-behandlingen. Implementering inklude-rer oppfølging og reevaluering av ernæringsbehandlingstiltakene. Som

oftest retter implementeringen seg mot etiologien eller årsaken til ernærings-problemet. Av og til vil intervensjonen rette seg mot symptomene.

Ernæringsbehandling retter seg mot fire hovedområder: • Behandling med næringsstoff eller mat• Formidling/undervisning eller holde

kurs i ernæring• Ernæringsterapi for endring av

kostvaner(eksempel bruk av motiverende intervju)

• Koordinering av ernæringsarbeid.

Evidensbasert ernæringsbehandlingDet forutsettes at kefer er faglig opp-daterte og at ernæringsbehandlingen og tiltakene som brukes er oppdaterte prosedyrer basert på evidens og forskning.

4. Monitorering, evaluering og dokumentering Det fjerde og siste trinnet omhandler monitorering og evaluering av ernærings-behandling og tiltak. Intensjonen er å kvantifisere måloppnåelse og progresjon av ernæringsbehandlingen. Hyppighet og tidsramme for monitorering forhåndsbe-stemmes ut fra diagnose. Indikatorer for måloppnåelse settes ut fra diagnose, etiologi og symptomer og eventuelt prøver. Her vil medisinske diagnoser og andre helsemål også spille en rolle for hvilke indikatorer man velger.

Ernæringsevaluering og monitorering vurderes i sammenheng med ernærings-utredning og ernæringsrelevant informa-sjon. Dette kan igjen inndeles i fire områder:• Monitorering/evaluering av mat/

ernæringsrelatert historikk• Monitorering/evaluering av antro-

pometriske mål

• Monitorering/evaluering av biokjemiske data, medisinske tester eller prosedyrer

• Monitorering av ernæringsstatus og fysiske undersøkelser

Resultat sammenlignes med behandlings-mål. Hvis evaluering viser at målopp-nåelsen ikke er nådd eller ny ernærings-relatert problemstilling oppstår starter prosessen på nytt.

NUTRITION CARE PROCESS MODEL (figur1)Nutrition Care Process Model inkluderer screening og identifisering, NCP og kvalitetsoppfølging . NCP må forstås i en større ramme. NCP definerer de yrkesspesifikke oppgavene til kefer. Personer eller grupper som har behov for spesialist i ernæring må identifiseres før de kan få ernæringsbehandling og vurdering av kefen. I tillegg må arbeidet og ernæringsdata som samles inn under ernæringsbehandlingsprosessen vurderes rutinemessig. Analyser og forskning inngår i rutiner for kvalitetsoppfølging.

Identifisering og evaluering av ernærings-data er oppgaver som ikke nødvendigvis bare skal gjøres av kefen derfor er screening og identifisering (A) og kvalitetsoppfølging(C) utenfor NCP sirkelen.

NCP OG IDNT anerkjent internasjonalt NCP og IDNT har blitt anerkjent og anbefalt av det Internasjonale Dietist foreningen7 og av European Federation of the Association of Dietians8 (EFAD). I Norden er Sverige først ute med å ta i bruk NCP og IDN (2010). Høsten 2012 ble deler av pocket versjonen( 4.utgave) oversatt til svensk. Metoden og termino-logien er tatt i bruk både i det svenske

1 4 0 1 / 1 3 Ernæring

faglig utvikliNg

helsevesenet og ved dietist utdannelsen i Gøteborg, Uppsala og Umeå.

Innføring av NCP og IDNT til NorgeI Norge har arbeidet med introduksjon og oversettelse av NCP og IDNT så vidt begynt. KEFF startet arbeidet med oversettelsen til norsk i januar 2013. Universitetet i Oslo vil implementere NCP og IDNT i utdannelsen av kliniske ernæringsfysiologer fra høsten 2013.

Bruk av NCP og ernæringsdiagnoser i pasientdokumentasjon har blitt testet til stor begeistring ved Lovisenberg Diakonale sykehus, ved St Olavs Hospital, ved Diakonhjemmet sykehus og ved enkelte avdelinger i OUS, KKT klinikken. Lovisenberg Diakonale sykehus ved Tonje Mellin Olsen har startet et samarbeid med lokale IT tjenesten ved sykehuset der man ser på muligheter for å implemente-re prosedyrekodene i den elektroniske pasientdokumentasjonssystemet (DIPS).

figur 1 nutrition Care Process modell (figuren er modifisert fra orginal figur ©american dietetic association )Nutrition Care Process modellen inkluderer : Screening (A), Nutrition Care Process (NCP)(B) og Rutiner for kvalitetsvurdering av ernæring­sarbeidet(C) Ernæringsarbeidet starter ved å identifisere individer eller grupper av individer som trenger ernæringsspesialist (kef)(A) . Ernæringsbehandlingensprosessen NCP starter når KEF begynner sitt arbeid med pasient eller grupper(B). Vurdering av ernæringsarbeidet skal skje kontinuerlig ved at det lages rutiner for kvalitetsoppfølging(C). Screening og rutiner for kvalitetsoppfølging (blå bokser) er arbeid utenfor NCP. Kjernen i NCP er den innerste sirkelen.Figurteksten er oversatt og tilpasset kun til bruk i denne artikkelen.

1 Lacey K, Pritchett E. Nutrition care process and model: ADA adopts roadmap to quality care and outcomes management. J Am Diet Assoc. 2003;103:1061–1071

2 Diagnosis and Intervention: Standardized Language for the Nutrition Care Process. Chicago, Ill: American Dietetic Association; 2006.

3 International Dietetics and Nutrition Terminology Reference Manual. Chicago, Ill: American Dietetic Association; 2007

4 2005 Food and Nutrition Conference and Exhibition, American Dietetic Association. A critical Step in the Nutrition Care Process .Chicago IL:

5 International Classification of Diseases, Tenth Revision, Clinical Modification (ICD­10­CM) and International Classification of Diseases, Tenth Revision, Procedure Coding System (ICD­10­PCS), World Health Organization,

6 Skipper Annalynn, Applying the Nutrition Care Process: Nutrition Diagnosis and Intervention, The Academy of Nutrition and Dietetics, Support Line December 2007 Volume 29 No. 6, http://adadeal.com/files/file/Skipper_Article%20(2).pdf

7 International Dietetic & Nutrition terminology (IDNT) reference manual, standardized Language for the Nutrition Care Process, Fourth Edition, Nutrition Care Process Summary ISBN 978­91­637­1821­1

8 International Confederation of Dietetic Associations, http://www.internationaldietetics.org/ 9 The Europeans Federation of the Associations of Dietitians (EFAD), http://www.efad.org/everyone10 4th edition, International Dietetic and Nutrition reference manual, pocket guide, https://www.eatright.org/

shop/product.aspx?id=6442471409

i ADA endret navn i 2010 til The Academy of Nutrition and Dietetics(the Academy)ii The Academy’s Nutrition Care process/standardized Language(NCP/SL) Committeeiii Kartlegging og vurderingen starter etter at pasient/klient/grupper har blitt henvist til klinisk

ernæringsfysiolog, for eksempel etter en screening (NRS 2002, MUST, MNA)( Se figur 1. Screening er relatert til punkt A) Man identifiserer hvem som potensielt kan ha nytte av klinisk ernæringsfysio-log (pasient/klient/gruppe). Her starter NCP, punkt B i figuren.

iv Hovedgrupper/kategorier for ernæringsdiagnstistikken ble utviklet av Acedemy’s NCP/SL Komitee.Det er laget referanse ark med forklaringer til alle diagnosekodene. Det utvikles stadig flere diagnose koder ettersom Academy får tilbakemeldinger fra kliniske ernæringsfysiologer. I den sist versjonen av IDNT er det til sammen flere enn 130 ernærings diagnose med tilhørende koder.

v Terminolgien er ikke oversatt til norsk, i mangel på bedre uttrykk har jeg brukt : PES foklaring

RefeRanseliste

fotnoteR

0 1 / 1 3 Ernæring 1 5

Forebygging, politikk og folkehelse

- målet er et freskt nordland

Klinisk ernæringsfysiolog Kari Hege Mortensen er rådgiver i ernæring ved Folkehelseavde-lingen, seksjon Helsefremmen-

dearbeid i Nordland fylkeskommune. I juni 2008 begynte Kari Hege Mortensen å jobbe med ernæring for Nordland fylkeskommune. Før den tid har hun erfaring fra blant annet å jobbe som klinisk ernæringsfysiolog i somatisk- og psykiatrisk sykhus, privat praksis og som prosjektleder for lærings- og mestrings-senteret ved Nordlandssykehuset.

Bred satsing på folkehelseStillingen i Nordland fylkeskommune ble opprettet fordi lederen er ambisiøs, og har fått god politisk støtte til å jobbe med folkehelse. Han brenner for god folkehel-se, og de jobber med både tobakk, ernæring, aktivitet og rus. Det er ti fagstillinger som jobber med folkehelse i Nordland fylkeskommune.

Før stillingen som rådgiver for ernæring ble opprettet i fylkeskommunen, ble det jobbet mye med fysisk aktivitet. Nordland fylkeskommune ønsket et bredere fokus. Det ble ikke søkt spesielt etter en klinisk ernæringsfysiolog, men Mortensen syntes stillingen virket veldig spennende.

– Forebyggende helsearbeid er en av grunnene til at jeg valgte å studere ernæring, sier klinisk ernæringsfysiolog Kari Hege Mortensen til Norsk Tidsskrift for Ernæring.

Folkehelseloven, som trådte i kraft 1. januar 2012, sier at en av hovedoppgavene til fylkeskommunene, er å være pådriver for folkehelsearbeid i kommunene. Utjevning av sosiale ulikheter på grunn av helse skal være styrende for tiltak som igangsettes.

Ernæring ut i kommuneneNordland fylkeskommune utfordrer kommunene til å forplikte seg i forhold til

folkehelse i kommunale planer og der under også ernæring. Når arbeid med ernæring blir en del av en plan er det et signal om at dette er noe kommunen prioriterer, og det blir ikke opp til den enkelte arbeidstaker å velge hvorvidt man skal gjøre tiltak. Samfunnet har ansvar for å legge til rette for og motivere til gode matvaner. De som arbeider i offentlig sektor tar mange valg for andre mennesker. En viktig oppgave Mortensen har er å prøve ut ulike strategier slik at kunnskapen om ernæring i nasjonale planer, veiledere og retningslinjer når ut til målgruppene.

Det jobbes på mange ulike arenaer. Frisklivssentraler, barnehager, grunn- og videregående skoler er viktig. Mortensen har svært varierte arbeidsoppgaver. Hun gjør alt fra å svare på spørsmål, arrangere konferanser/kurs, utarbeide materiell, være saksbehandler og til å kjøre prosjekter i samarbeid med kommuner og organisasjoner.

Holder flere kursKari Hege Mortensen arrangerer kurslederkurs for «Bra Mat for bedre

helse», for å sikre at frisklivssentralene har et godt tilbud innen ernæring. «Bra Mat for bedre helse» er et kurs som skal inspirere til varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Kurset er basert på prinsippene for endringsfokusert veiledning, og skal følge Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet og ernæring. Kurset «Bra Mat for bedre helse» skal bidra til å øke bevissthe-ten om matvarevalg og matvaner, øke motivasjonen til å endre vaner, gi praktiske råd til hverdagen, øke forståel-sen av varedeklarasjoner og utveksling av erfaringer. Mottoet er «små skritt – store forbedringer». En viktig oppgave i forbindelse med «Bra mat for bedre helse» er å være en som kurslederne i kommunene kan henvende seg til for å få svar på eller diskutere spørsmål om ernæring.

«Helsefremmende skoler og barnehager»Mortensen har opprettet nettverk for kantineledere i videregående skole. Siden oppstart av nettverket har antall kantiner som selger kaker og godter hver dag blitt halvert, antall som serverer oppskåret grønnsaker hver dag har doblet seg og langt færre selger brus og iste med sukker. En ting å merke seg er at det ved første måling kun var 49 % av kantinelederne som kjente til at Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet eksisterer. I høst ble «Helsefremmende kantiner» igangsatt i Nordland. Nye menyer, informasjonsma-teriell, plansjer om ernæring og kursing av alle som jobber i kantinene er viktige ingredienser i satsingen. Hun jobber også for å tilrettelegge for at innkjøpsordninge-ne skal gjøre det enkelt å bestille mat som er bra for skoleungdommene.

– Det er et problem når kantineansatte bestiller grovt brød fra leverandør og får brød med 2-4 gram kostfiber, sier Mortensen.

Av Linn Bøhlermedlem av redaksjonen

1 6 0 1 / 1 3 Ernæring

iNtervju

Nå er mengde kostfiber i brød, andel fisk i fiskeprodukter og nøkkelhullsmerking en del av anbudskriteriene.

Nordland er et «Fiskesprellfylke», og det arrangeres kurs for minst 40 barnehager/SFO hvert år. Gjennom praktiske og teoretiske kurs er målet å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkon-sum i barnehager og skoler. Ansatte i barnehager og skoler får tips og råd om hvordan de kan tilberede sjømat og presentere den slik at den appellerer til barn og ungdommer.

Noe av det hun synes er mest spennende med jobben er at hun møter så mange engasjerte mennesker. Mortensen er imponert over engasjementet.

– Det er mange ute i kommunene som har lyst til å gjøre en god jobb. Jeg opplever at jeg blir tatt godt imot, mange er interessert i kunnskap og kvalitetsfor-bedring. De tar i mot utfordringene og har fått til mange gode tiltak, sier hun.

Engasjementet er en av årsakene til at hun føler seg heldig som har denne jobben.

– Dette er drømmejobben. Det er nødven-dig at kunnskapen om forebygging og ernæring når ut til dem som kan gjøre en forskjell, sier Mortensen.

Det er ikke alle som er like lette å få med på å jobbe med ernæring. Et av grunn-prinsippene det jobbes etter er ikke å si skal og må, men invitere til samarbeid. Et eksempel på hvordan dette kan virke er: I en kommune var det vanskelig å få med skolene, vi begynte da med de som var interessert i å være med. Etter at prosjektet hadde pågått en stund ble de andre skolene nysgjerrige og ønsket å være med. Når man jobber helsefremmende er moralisering noe som absolutt må unngås.

Ny handlingsplanNordland fylkeskommune har samar-beidsavtaler om folkehelse med 38 av 44 kommuner. Samarbeidskommunene følges opp med årlige besøk. Mortensen får alltid nyttige innspill fra disse møtene. Det kan resultere i nye plansjer, materiell, prosjekter og kurs.

Seksjon helsefremmende arbeid er i gang med å skrive en ny handlingsplan. Planen

skal være ferdig politisk behandlet og godkjent i februar 2013. Hennes ansvar er å skrive det som handler om ernæring og hva som skal gjøres i Nordland fra 2013- 2016. Visjonen til seksjon Helsefremmen-de arbeid er «Et freskt Nordland» .

- Målet er å holde folk friske! De gode valg, skal være de enkle valg! God kunnskap om kosthold og ernæring hos nøkkelpersonell er blant tiltak som kan bidra til at flere får gode matvaner. Vi jobber for at barn og unge skal ha en sunn oppvekst, sikre at befolkningen i arbeidsfør alder er frisk og produktiv, samt at eldre er selvhjulpne lengst mulig.

I det videre arbeidet vil Kari Hege Mortensen utvikle nettverkene ytterlige-re. Hun vil lage mer materiell og jobbe med kvalitetssikring og evaluering. Hun synes de siste fire årene har vært veldig lærerike og ser fram til å jobbe videre med helsefremmende arbeid.

Det å møte så mange engasjerte mennesker er noe av det beste ved jobben i følge Kari Hege Mortensen. Blant annet gjennom foredrag for «Fiskesprell». Foto: Fiskesprell/Norsk sjømat

I stillingen som rådgiver i ernæring ved Folkehelseavdelin­gen gjør Kari Hege Mortensen et viktig arbeid med å bedre folkehelse og ernæring i Nordland fylke­skommune. Foto: Thomas Antonsen

0 1 / 1 3 Ernæring 1 7

I regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) ble Kostholdskonferansen 2013 – Godt for hjertet? arrangert i Oslo 24. - 25. januar i år. Tema for konferansen var kostholdets betydning for hjerte- og karsyk-dommer.

Den to dager lange konferansen ble avholdt på Hotell Bristol i Oslo, og samlet flere hundre konferansedeltakere. I

samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Universitetet i Oslo (UiO), bød LHL på et spennende program med varierte innfallsvinkler til sammenhengen mellom karbohydrater, fett og proteiner i kosten og utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Blant foredragsholderne var både nasjonale og internasjonal eksperter. I det følgende får du smakebiter fra samtlige foredrag.

Mer forskning for forebyggingGeneralsekretær i LHL, Frode Jahren, åpnet Kostholdskonferansen 2013. Hans hovedbudskap var at kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse er i stadig utvikling, og at mer kunnskap må til fordi vi både må og kan forebygge mer sykdom, gjennom gode folkehelsetil-tak. Han ønsket ny forskning velkommen.

Sunt kosthold fremfor slankingKnut-Inge Klepp, assisterende helsedirek-tør (fung.) i Helsedirektoratet, tok for seg de store helseutfordringene i dagens samfunn knyttet til kosthold, der han blant annet fokuserte på at befolkningens kosthold ikke samsvarer helt med kostrådene. Han bemerket at i dagens offentlige debatter blir det dessverre ofte fokusert på slanking og vekt fremfor helse. Han oppfordret til å vri debatten bort fra slanking, og heller fokusere på

sunt kosthold og fysisk aktivitet som bidrar til bedre helse.

Store sosiale forskjellerØyvind Næss, seniorforsker og lege fra Folkehelseinstituttet, hadde sosiale ulikheter i helse på sin agenda. Store deler av fallet i dødeligheten av koronar hjertesykdom kan tilskrives reduksjon i risikofaktorer, særlig med tanke på røyking og kolesterol. Mens vi har sett en markant nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i visse grupper i befolkningen fra 1960-tallet, er denne reduksjonen ikke jevnt fordelt i befolknin-gen, grunnet sosiale skjevheter. Enkelte sosiale grupper kommer dårligere ut enn andre. Også forebygging av hjerte- og karsykdom kan gi økte sosiale forskjeller. Sosiale skjevheter med tanke på hjerte- og karsykdommer er trolig det som har mest betydning for folkehelsen i dag.

Franske anbefalinger for inntak av fettsyrerProfessor Philippe Legrand fra Agrocam-pus Ouest gjennomgikk grunnlaget for de franske anbefalingene for inntak av fett.

Franskmenn anbefales å spise 35-40 energiprosent fra fett. De franske kostrådene gir dessuten konkrete råd mot enkelte fettsyrer, og fraråder høyt inntak av fettsyrene laurinsyre (C12:0), myristinsyre (C14:0) og palmitinsyre (C16:0). Imidlertid gir de franske kostrådene ingen konkrete råd for hvordan befolkningen skal klare å følge disse anbefalingene for fettsyreinntak. Han argumenterte for at fett i seg selv ikke er skadelig, det er det kun ved et overdrevent inntak. Balansen mellom energiinntak og energiforbruk er det viktigste, konkluderte Legrand.

Transfett i norske «innvandrerbutikker»Den danske professoren Steen Stender fra Gentofte Hospital, Universitetet i København holdt foredrag om industrielt transfett, og hvorvidt dette fortsatt er et problem i europeiske land. Han viste til konkrete eksempler fra Norge og Danmark. Et daglig inntak på 5 gram transfett øker risikoen for hjertesykdom med 25 %. I 2003 innførte Danmark, som første land i verden, restriksjoner mot transfett. Kun 2 % av fettinnholdet i en matvare kan bestå av transfett. Til tross for konsensus om de helsefarlige egenskapene til transfettet, har ikke Norge noe regelverk som setter grenser for hvor mye transfett en matvare kan inneholde. Norske myndigheter mener at

Av Ingvild Steen Nødingmedlem av redaksjonen

godt for hjertet?

faKta:På LHL sine nettsider (lhl.no) finner du de fleste foredragene fra Kostholdskonferansen 2013 i pdf-format til nedlasting. Enkelte av foredragene ble dessuten filmet og er tilgjengelige på YouTube.

1 8 0 1 / 1 3 Ernæring

kostholdskoNferaNseN 2013

det selges få produkter på det norske markedet som inneholder transfett, og at nordmenns inntak av transfett derfor ligger på et akseptabelt nivå. Stender kunne imidlertid opplyse om at selges flere produkter med høye verdier av transfett i norske butikker. Professoren hadde nemlig selv nylig kjøpt vilkårlige produkter fra seks ulike matbutikker i Oslo. Han fant et mangedoblet innhold av transfett i blant annet kjeks og kaker fra «innvandrerbutikker», sammenlignet med tilsvarende produkter fra dagligvare-kjedene.

Karbohydrater og fett på agendaenProfessor Birger Svihus fra UMB snakket om hva karbohydrater er og i hvilke matvarer de finnes, samt om karbohydra-tenes betydning for energibalanse og kostholdsrelaterte helseproblemer. Han argumenterte for at karbohydrater (stivelse og sukker) er den viktigste bidragsyteren til overvekt og fedme.

Proteinets betydningMargriet Westerterp-Plantenga, professor fra University of Maastricht i Nederland,

tok for seg proteinets betydning i forhold til hjerte- og karsykdom. Hun presenterte blant annet at et høyt proteininntak kan være forklaringen på det ofte høye vekttapet ved lavkarbodietter, fremfor inntaket av lite karbohydrater.

Reduksjon i hjerte- og karsykdom i Norge etter krigenDag S. Thelle, professor emeritus ved UiO, satte fokus på utviklingen i hjertein-farktsykdom og norske kostråd. Han gjennomgikk blant annet forventet levealder, hjerte- og karepidemiologi i Norge, erfaringer fra norske studier, og hvilke kostråd som har fungert. Thelle ga et historisk tilbakeblikk på utviklingen av hjerte- og karsykdom fra før 2. verdens-krig og frem til i dag. Sykeligheten og dødeligheten av hjerteinfarkt har vært fallende fra 1975, og nedgangen kan tilskrives endringer i fettinntak og røyking.

Villedende forskning?George Davey Smith, professor ved University of Bristol, snakket om hvordan epidemiologien kan feiltolkes og gi

misvisende resultater. Det skjer ofte en sammenblanding av begrepene årsak og sammenheng. Davey Smith poengterte at observasjonsstudier har sine svakheter, men er ofte det beste alternativet. Hans oppfordring var derfor å være kritisk, samt tolke data varsomt.

Feilslåtte kolesterolkampanjer?Danske Uffe Ravnskog, Dr.med. og Docent, har studert kolesterolkampanje-nes vitenskapelige grunnlag i flere år, og snakket om hvor misvisende kostrådene og «mot»-kampanjer kan være i forhold til kolesterol. Han argumenterte for at det ikke er bevis for at vi kan reduserer risiko for hjerte- og karsykdom ved å redusere inntaket av kolesterol. Hans konklusjon var at et kosthold med lite karbohydrater og mye fett er løsningen på hvordan vi kan stanse diabetes- og fedmeepidemien.

Basalmedisinsk gjennomgangGuro Valen, professor ved UiO, fokuserte på inflammasjon som den underliggende forklaringen på hjerte- og karsykdom, med hovedfokus på iskemisk hjertesyk-dom. Hun snakket om de basalmedisinske

Deltagelsen var stor på Kostholdskonferansen 2013, der LHLs generalsekretær Frode Jahren ønsket velkommen. Foto: Erik Olsvik i LO Media

0 1 / 1 3 Ernæring 1 9

årsakene til at åreforkalkning oppstår, hendelsesløpet ved et akutt hjerteinfarkt, samt hvordan både immunsystemet og fettomsetning kan spille en rolle for sykdomsforløpet. Ulike forskere betoner betydningen av fett versus inflammasjon i ulik grad, fastslo Valen.

Vær oppmerksom på hva mettet fett erstattes medI kostrådene anbefales det at vi reduserer inntaket av mettet fett. Marianne U. Jakobsen, professor ved Universitet i Aarhus, poengterte at dersom man skal redusere inntaket av mettet fett i kosten, med tanke på å redusere risiko for hjerte- og karsykdom, må det spesifiseres hvilke makronæringsstoffer det mettede fettet skal erstattes med. Forskningen viser at det er gunstig å bytte ut mettet fett med både umettet fett og karbohydra-ter med lav glykemisk indeks.

Karbohydratrik mat på morgenen?Siste foredrag på første dag av Kostholds-konferansen ble holdt av professor Elisabeth Parks fra University of Texas, hvor hun tok for seg karbohydraters og blodlipiders rolle i sammenheng med hjerte- og karsykdom. Hun argumenterte for at i forhold til vektkontroll er karbohydratrik mat anbefalt på morge-nen, mens proteinrik mat bør inntas på ettermiddagen/kvelden. Karbohydratrik mat på morgenen fyller opp glykogenla-grene, og lite omdannes til fett.

Forebygging og bedre behandling gir mindre hjerte- og karsykdomAndre dag av Kostholdskonferansen ble åpnet av seniorforsker Aage Tverdal fra UiO, som holdt foredrag om det vitenska-pelige grunnlaget for kostholdsrådene. Utviklingen vi har sett med nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt fra 1970-tallet, skyldes en gunstig utvikling av risikofakto-rene, samt bedre behandling. Tegn tyder imidlertid på at insidensen av hjertein-farkt ikke har hatt det samme fordelaktige utvikling som dødeligheten.

Mer individuelle kostråd?Fedon Lindberg, spesialist i indremedisin, satt fokus på individualisering av kostholdsråd i sitt første foredrag. Han mener at human ernæring er et kontro-vers felt i stadig utvikling, og at de samme kostrådene ikke alltid er like riktig for alle. En fullstendig kartlegging av det humane genomet, i tillegg til nye spennende forskningsfelt, som blant annet nutrigenomics, metabolomics, proteomics, samt interaksjon mellom bakterier og human helse, kan gi oss ny og svært viktig kunnskap. Dette kan gi oss mulighet å gi individuelle skreddersydde kostråd for den enkelte, og således bidra til mer målrettet forebygging og behand-ling av kroniske sykdommer.

Dyrefôr kan bestemme næringsinnholdAnna Haug, professor ved UMB, holdt foredrag om sammensetningen av fôr til

husdyr og fisk og hvordan dette kan påvirke kvaliteten til matvarer. Blant annet har forsøk vist at seleninnholdet i kjøtt kan mangedobles dersom det tilsettes organisk selen i fôret til husdyr. Innholdet av omega-3 fettsyrene EPA, DPA og DHA i kyllingkjøtt kan også økes betraktelig dersom man i fôret bytter ut soyaolje med linfrøolje og rapsolje. Begge eksemplene vil kunne gi helsefordeler, da både økt seleninnhold og økt innhold av fettsyrene EPA, DPA og DHA i kost holdet kan bidra til bedre beskyttelse mot kroniske sykdommer. Haug mener at mye av sammensetnin-gen i dagens kraftfôr bør endres, da nordmenn spiser mye kjøtt, og kjøttet som selges bør være så sunt som mulig. Hun avsluttet med en oppfordring til myndighetene om å kreve at alt dyrefôr har en sammensetningen som sikrer god human helse.

Viktig å opprettholde vektreduksjonSerena Tonstad, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus, snakket om viktigheten av at det ved behandling av fedme rettes like mye fokus på opprettholdelse av vektreduksjon som mot vektreduksjon i seg selv. Den mest brukte metoden for å oppnå vektreduk-sjon er å benytte seg av et moderat til sterkt energiredusert kosthold, men et slikt kosthold fører stort sett, før eller siden, til overspising og vektoppgang, hevdet Tonstad. Ved vedlikehold av

Wasim Zahid ledet oss godt gjennom hele konferansens faglige program. Foto: Erik Olsvik i LO Media

Knut Inge Klepp tok for seg de store helse­utfordringene i dagens samfunn knyttet til kosthold. Foto: Erik Olsvik i LO Media

2 0 0 1 / 1 3 Ernæring

kostholdskoNferaNseN 2013

vekttap må man ha fokus på belønnings-sentrene i hjernen, som «skriker» etter fett og sukker etter slankekurer. Valg av diett er ikke det viktigste ved vektreduk-sjon, da studier ikke viser store forskjeller mellom ulike dietter. Langt viktigere enn selve kostholdet er derimot varige livsstilsendringer. Fokus bør derfor være på normaliserte levevaner, fysisk aktivitet, mental balanse og å finne et nytt fokus i livet.

Lavkarbo et alternativ ved vekt-reduksjonEspen Rostrup, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen og lege ved Haukeland universitetssykehus, tok for seg dietter med restriksjon av karbohy-drater ved vektreduksjon. Han snakket om at lavkarbodietter i gjentatte studier har vist vektreduksjon, bedring av lipidverdier, redusert fastende blodsuk-ker og insulinverdier, samt god effekt på blodtrykk. Han gikk kjapt gjennom kolesterolomsetningen i kroppen, med fokus på aterogen dyslipidemi og betydningen av størrelsen til LDL-parti-klene. Rostrup anbefaler at lavkarbodiett inngår som et naturlig behandlingsalter-nativ ved overvekt og glukoseintoleranse. Han understreket at ved alle former livsstilsintervensjoner er den store utfordringen å oppnå varige resultater og endringer. For å oppnå gode resultater som bidrar til bedre helse, bør interven-

sjonen tilpasses det enkelte individs forutsetninger, preferanser og helsetil-stand.

Vær obs på kolesterolverdierKjetil Retterstøl, førsteamanuensis ved UiO og overlege ved Oslo universitetssy-kehus, stilte spørsmålet «lavkarbo eller høykarbo, mye eller lite fett?», og åpnet med å fortelle at hans konklusjoner ikke var i overenstemmelse med Espen Rostrups slutninger. Han poengterte at det ikke er noen tvil om at lavkarbodiet-ter fører til vekttap for mange enkeltindi-vider, men at det er grunn til bekymring hvis dette blir en «trend» i befolkningen. Han argumenterte for at ved et lavkarbo-kosthold, der et redusert inntak av karbohydrat i stor grad er byttet ut med mettet fett, vil det økte inntaket av mettet fett resultere i høyere totalkoles-terol og LDL-kolesterol. Et økt LDL-ko-lesterol gir særlig grunn til bekymring på grunn av sammenhengen med hjerte- og karsykdom. Mange kan tåle et lavkarbo-kosthold, men vi vet ikke på forhånd hvem som får uheldige endringer i kolesterolnivåene.

Lavglykemisk middelhavskostholdFedon Lindberg tok i sitt andre foredrag for seg middelhavskosthold og hjerte- og karsykdom. Han argumenterte for at man blir både slankere, friskere og ser lavere forekomst hjerte- og karsykdom med en middelhavskost. Lindberg mener at det ser ut til at sammensetningen av

matvarer i middelhavskosten har en langt større positiv effekt med tanke på å redusere risikoen for hjertesykdom, enn hva enkeltmatvarer kan ha. Middelhav-skosten er et godt dokumentert kosthold, som kan gi opp til 68 % risikoreduksjon i forhold til hjerte- og karsykdom. Lavglykemisk middelhavskosthold kan være gunstig med tanke på forebygging av livsstilssykdommer.

Systematisk kunnskapsoppsummering grunnlag for myndighetenes kostrådSiste foredrag ble holdt av Rune Blomhoff, professor ved UiO, og på agendaen stod grunnlaget for dagens nasjonale kostråd. Han fremhevet viktigheten av at kostrådene som helsemyndighetene gir skal være oppdaterte og reflektere gjeldende kunnskap. Kostrådene har hovedvekt på forebygging av sykdom hos den friske del av befolkningen, og handler om å utsette sykdom til senere i livet. Videre tydeliggjorde han hvilke enorme systematiske kunnskapsoppsummeringer som ligger til grunn for helsemyndighe-tenes kostråd, og at det følges strenge prinsipper for kvalitetsvurderinger. Det ligger mange vanskelige vurderinger og avveiinger bak kostrådene. Å vise kausale sammenhenger mellom kosthold og sykdom er vanskelig. Det er naturlig at kostrådene vil endres over tid på lik linje med at vi får mer forskning og kunnskap på området.

Jyttemjøl er serie med naturlig glutenfrie mel-Jyttemjøl er serie med naturlig glutenfrie mel-Jyttemjøl er serie med naturlig glutenfrie mel-Jyttemjøl er serie med naturlig glutenfrie mel-Jyttemjøl er serie med naturlig glutenfrie mel-Jyttemjøl er serie med naturlig glutenfrie mel-blandinger. Blandingene består av næringsrike blandinger. Blandingene består av næringsrike blandinger. Blandingene består av næringsrike blandinger. Blandingene består av næringsrike blandinger. Blandingene består av næringsrike råvarer som bl.a. bokhvete, ris, mais, potet� ak råvarer som bl.a. bokhvete, ris, mais, potet� ak råvarer som bl.a. bokhvete, ris, mais, potet� ak råvarer som bl.a. bokhvete, ris, mais, potet� ak råvarer som bl.a. bokhvete, ris, mais, potet� ak råvarer som bl.a. bokhvete, ris, mais, potet� ak og te� . Jyttemjøl er rik på � ber, jern, protein,og te� . Jyttemjøl er rik på � ber, jern, protein,og te� . Jyttemjøl er rik på � ber, jern, protein,og te� . Jyttemjøl er rik på � ber, jern, protein,og te� . Jyttemjøl er rik på � ber, jern, protein,mineraler og vitaminer.mineraler og vitaminer.mineraler og vitaminer.mineraler og vitaminer.mineraler og vitaminer.

Jy� emjøl OriginalJy� emjøl OriginalJy� emjøl OriginalJy� emjøl Originalinneholder bl.a. bokhvete, ris og mais. Melet inneholder bl.a. bokhvete, ris og mais. Melet inneholder bl.a. bokhvete, ris og mais. Melet inneholder bl.a. bokhvete, ris og mais. Melet passer til all baking og matlaging. Det er særlig passer til all baking og matlaging. Det er særlig passer til all baking og matlaging. Det er særlig passer til all baking og matlaging. Det er særlig egnet til kaker og kjeks. Erstatter du hvetemel egnet til kaker og kjeks. Erstatter du hvetemel egnet til kaker og kjeks. Erstatter du hvetemel egnet til kaker og kjeks. Erstatter du hvetemel med 2/3 Original, får du en bra resultat.med 2/3 Original, får du en bra resultat.med 2/3 Original, får du en bra resultat.med 2/3 Original, får du en bra resultat.

Jy� emjøl MixJy� emjøl MixJy� emjøl Mixinneholder hovedsakelig mais, ris og potetmel/inneholder hovedsakelig mais, ris og potetmel/potet� ak og er mildere på smak enn Original.potet� ak og er mildere på smak enn Original.potet� ak og er mildere på smak enn Original.Kan brukes i all glutenfri kost. Gir et lyst Kan brukes i all glutenfri kost. Gir et lyst Kan brukes i all glutenfri kost. Gir et lyst bakeresultat.bakeresultat.

Jy� emjøl Teff Jy� emjøl Teff Jy� emjøl Teff Jy� emjøl Teff Te� er en plante i gressfamilien. Den er meget Te� er en plante i gressfamilien. Den er meget Te� er en plante i gressfamilien. Den er meget Te� er en plante i gressfamilien. Den er meget Te� er en plante i gressfamilien. Den er meget Te� er en plante i gressfamilien. Den er meget næringsrik og har lav glykemisk indeks(GI). Bruk næringsrik og har lav glykemisk indeks(GI). Bruk næringsrik og har lav glykemisk indeks(GI). Bruk næringsrik og har lav glykemisk indeks(GI). Bruk næringsrik og har lav glykemisk indeks(GI). Bruk næringsrik og har lav glykemisk indeks(GI). Bruk næringsrik og har lav glykemisk indeks(GI). Bruk te� mel i va� er og pannekaker. Eller bland med te� mel i va� er og pannekaker. Eller bland med te� mel i va� er og pannekaker. Eller bland med te� mel i va� er og pannekaker. Eller bland med te� mel i va� er og pannekaker. Eller bland med te� mel i va� er og pannekaker. Eller bland med te� mel i va� er og pannekaker. Eller bland med te� mel i va� er og pannekaker. Eller bland med andre glutenfrie melblandinger til kaker, brød andre glutenfrie melblandinger til kaker, brød andre glutenfrie melblandinger til kaker, brød andre glutenfrie melblandinger til kaker, brød andre glutenfrie melblandinger til kaker, brød andre glutenfrie melblandinger til kaker, brød andre glutenfrie melblandinger til kaker, brød og annen matlaging for et � ber – og næringsrikt og annen matlaging for et � ber – og næringsrikt og annen matlaging for et � ber – og næringsrikt og annen matlaging for et � ber – og næringsrikt og annen matlaging for et � ber – og næringsrikt og annen matlaging for et � ber – og næringsrikt og annen matlaging for et � ber – og næringsrikt og annen matlaging for et � ber – og næringsrikt resultat. Gir et litt mørkere bakeresultat.resultat. Gir et litt mørkere bakeresultat.resultat. Gir et litt mørkere bakeresultat.resultat. Gir et litt mørkere bakeresultat.resultat. Gir et litt mørkere bakeresultat.resultat. Gir et litt mørkere bakeresultat.resultat. Gir et litt mørkere bakeresultat.resultat. Gir et litt mørkere bakeresultat.

Jy� emjøl Fibra Teff Jy� emjøl Fibra Teff Jy� emjøl Fibra Teff Jy� emjøl Fibra Teff Jy� emjøl Fibra Teff Jy� emjøl Fibra Teff Jy� emjøl Fibra Teff inneholder bl.a. Te� og bokvete og har dermed inneholder bl.a. Te� og bokvete og har dermed inneholder bl.a. Te� og bokvete og har dermed inneholder bl.a. Te� og bokvete og har dermed inneholder bl.a. Te� og bokvete og har dermed inneholder bl.a. Te� og bokvete og har dermed inneholder bl.a. Te� og bokvete og har dermed inneholder bl.a. Te� og bokvete og har dermed de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god de gode egenskapene til Te� melet. Spesielt god i glutenfri gjærbakst. God og mild smak.i glutenfri gjærbakst. God og mild smak.i glutenfri gjærbakst. God og mild smak.i glutenfri gjærbakst. God og mild smak.i glutenfri gjærbakst. God og mild smak.i glutenfri gjærbakst. God og mild smak.i glutenfri gjærbakst. God og mild smak.i glutenfri gjærbakst. God og mild smak.

For mer info samt oppskrifter: www.holmen-crisp.noDistributør: Alma Norge AS - www.alma.no

Flere internasjonale foredragsholdere del­tok på årets konferanse. Professor Philippe Legrand fra Agrocampus Ouest var en av dem. Foto: Erik Olsvik i LO Media

0 1 / 1 3 Ernæring 2 1

forskning viser at…? Vurdering og formidling av medisinske forskningsresultater

Tekst: Kaja Helland­Kigen, medlem av redaksjonen

finn Wisløff og sigbjørn fossumgyldendal akademisk, 2012.359 sider.

Bakgrunnen for boken er i følge forfatterne selv at de i mange år har irritert seg over måten

forskning fremstilles på i media. Forskningsresultater presenteres gjerne som «forskning viser at…», og forskning oppfattes av mange som selve «sannheten». Som regel får imidlertid ikke leserne innblikk i hvilke metoder som er brukt, feilkilder og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Forfatterne ønsker å fremme at forskning ikke er noe mystisk, men bruk av observasjonsevne og fornuft på en systematisk og kritisk måte. De ønsker å vise hvordan forskning foregår, og tar utgangspunkt i vanlige medieoppslag, som «1-2 glass vin om dagen er sunt» og «lavkarbo gjør deg friskere».

Boken er skrevet av Finn Wisløff og Sigbjørn Fossum. Førstnevnte er overlege ved Oslo universitets-sykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universi-tetet i Oslo (UiO). Han har drevet mye basalforskning innen immunologi og blodproppdan-nelse. Fossum er professor ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO. I 40 år har han jobbet med grunnforskning innen immunologi, cellebiologi og molekylær-biologi.

«Forskning viser at…?» er delt inn i to hoveddeler; klinisk medisin og medisinsk

grunnforskning. Den første delen innledes med et kapittel som omtaler hvordan vi kan vite om en behandling viker eller ei. Mye av kapitlet vies til å omtale kliniske studier og betydningen av disse. Videre i delen om klinisk medisin omtales ulike medisinske påstander i separate kapitler, og viser hva slags forskning som ligger til grunn for påstandene og hva man kan trekke ut av

denne forskningen annet enn korte tabloide setninger. Blant annet omtales følgende temaer: forskning viser at kolesterolsenkende behandling virker, at du trenger et kolesterolsenkende middel, at 1-2 glass vin om dagen er sunt, at

lavkarbo gjør deg friskere og at du får mer energi av å spise Q10 hver dag. Del en avsluttes med et kapittel om hvordan kliniske studier kan bli bedre.

Bokens andre del, om medisinsk grunnforskning, tar også for seg en rekke ulike medisinske påstander som eksempler på hvilke konklusjoner som dras fra grunnforskingen. Egne kapitler er viet til blant annet: forskning viser at

alkoholisme er arvelig, at sykdom kan skyldes feil på et enkelt gen, og at sykdom kan skyldes uheldige kombinasjoner av normale genvarianter. Mot slutten av boken er et eget kapittel om hva som karakteriserer forskning av høy kvalitet. Forfatterne skriver at de innser at leserne ikke kommer til å sitte og lese originalpublikasjoner etter å ha lest boken, slik at leserne skal være bedre rustet til å kunne vurdere hva som er god forskning og ikke.

«Forskning viser at…?» inneholder mye tekst, men en del av kapitlene er ikke så lange. Hvert kapittel avsluttes med en kort sammenfat-ning, og en referanseliste. Boken inneholder også noen figurer og tabeller, og eksempler fra medie-hverdagen er brukt gjennom hele boken.

Boken er i første rekke skrevet for studenter innen medisin og helsefag, og for journalister med interesse for disse fagområdene. Andre som er

opptatt av hvordan forskningsresultater tolkes og presenteres vil også kunne ha nytte av boken.

2 2 0 1 / 1 3 Ernæring

bokomtale

Cobalamin and folate status predicts mental develop-ment scores in North Indian children 12-18 mo of ageStrand TA, Taneja S, Ueland PM, Refsum H, Bahl R, Schneede J, Sommerfelt H og Bhandari N

Mangel på mikronæringsstof-fer er et vanlig problem i lavinntektsland, og kan

påvirke kognitiv funksjon. Det er kjent at forhøyet homocystein og lav folatstatus er forbundet med redusert kognitiv funksjon hos eldre og skolebarn. I denne studien ønsket forskerne å undersøke sammenhen-gen mellom markører for B12-/folatmangel og kognitiv funksjon i en gruppe indiske barn i alderen 12 til 18 måneder.

Plasmaverdier av homocystein, kobalamin (B12), folat og metyl-malonylsyre (MMA) ble analysert. Kognitiv funksjon ble målt ved hjelp av Bayley’s Scale of infant develope-ment, som er et standardisert og mye brukt verktøy. Bayleys test består av to hoveddeler: Mental funksjon (MDI) og psykomotorisk funksjon (PDI). Resultatet måles på en skala der gjennomsnittet er 100 og standardav-viket 15. Sammenhengen mellom plasmaverdier og kognitiv funksjon ble analysert ved hjelp av multippel regresjonsanalyse justert for mulige konfunderende faktorer.

Det var 650 barn som ble inkludert, og 571 av disse fullførte minst to undersøkelser. Barna var i gjennom-snitt 15 måneder, 75 prosent fikk fortsatt morsmelk , 45 prosent hadde tegn på kronisk underernæring (stunted) og 17 prosent var akutt underernærte (wasted).

Resultatene viste at en dobling av kobalaminkonsentrasjonen var forbundet med en økning i MDI på 1,3. En dobling av homocystein og MMA var forbundet med 2 poeng lavere MDI. For folat fant man kun en positiv sammenheng med MDI blant barna som hadde høye eller normale B12-verdier. Det var ingen sammen-heng mellom plasmaverdier og poengsum for PDI.

Forfatterne konkluderer med at alle tre markører for B12-status – plasma kobalamin, homocystein og metyl-malonylsyre – var forbundet med kognitiv funksjon. Det samme gjaldt folatstatus når barn med B12-mangel ble ekskludert. En forklaring kan være at folatstatus ofte er falsk forhøyet ved B12-mangel. Det er behov for randomiserte kliniske studier for å avklare om tilskudd av B12 og/eller folat kan ha positiv effekt på kognitiv utvikling hos småbarn.

Redaksjonens kommentar: Dette er en stor og grundig studie om mikronæringsstoffer og kognitiv funksjon. Vi kunne ønsket oss mer informasjon om mødrenes kosthold og hvor stor andel som var vegetaria-nere. Overføringsverdien til norske forhold er ukjent, men lav B12-status er tidligere rapportert blant norske morsmelkernærte barn. I tillegg vet vi at hver 10. norske unge jente lever vegetarisk. Suboptimal B12-status kan dermed være et problem også blant norske barn.

ReferanseStrand et al. Cobalamin and folate status predicts mental development scores in North Indian children 12-18 mo of age. Am J Clin Nutr 2013;97:310-17.

Nytt fra forskNiNgeN

Av Christine HenriksenRedaktør

0 1 / 1 3 Ernæring 2 3

ortoreksi

De siste årene har fokuset på ortoreksi økt (1). I februar 2013 fikk et søk på ”orthorexia” ca.235 000 treff i Google og 26 treff i PubMed. Det er altså et mye omtalt tema, men svært lite tilgjengelig vitenskaplig dokumentasjon. Dette skyldes antagelig at det er et nytt begrep, det finnes ingen univer-sell akseptert definisjon og det eksisterer ingen valide diagnos-tiske kriterier.

På bakgrunn av dette er det viktig å samle den vitenskapelige dokumentasjonen som finnes, og dermed forhåpentligvis hindre

misforståelser både blant helsepersonell og de som strever med dette.

Hva er ortoreksi?Begrepet ”orthorexia nervosa” ble først beskrevet i 1997 av Steven Bratman, MD, i artikkelen ”The Health Food Eating Disorder” i tidsskriftet Yoga Journal (2). Bratman definerer ortoreksi som ”en usunn besettelse av å spise sunn mat”. Begrepet kommer fra det greske ordet ”ortho” som betyr rett eller korrekt, og er en parallell til anorexia nervosa (anoreksi) (2). Etter publiseringen av artikkelen, og senere boken ”Health Food Junkies” (ikke lenger i produksjon), mottok Bratman så mange henvendelser at han opprettet nettsiden www.orthorexia.com.

Personer med ortoreksi er opptatt av kvaliteten på maten fremfor mengden mat. Dette kan for eksempel føre til at de unngår å spise enkelte matvarer eller matvaregrupper som de mener er skadelige for helsen. I tillegg til dette kan personer med ortoreksi gjerne tilberede mat på en bestemt måte. De er besatt av

sunn mat, noe som fører til matrestriksjo-ner og det påvirker det psykiske og sosiale negativt. En person med ortoreksi har ikke nødvendigvis et ønske om å gå ned i vekt, det kan også være et ønske om å føle seg ren, sunn og/eller naturlig. Hos noen har det oppstått en tro om at et perfekt kosthold skal føre til dette (3).

Som regel er det uproblematisk å være opptatt av sunnhet, så når utvikler dette seg til et problem? Problemet kommer når oppførselen begynner å hindre en person i å ta del i hverdagslige aktiviteter (4). Et eksempel på dette kan være at en ikke lenger kan nyte et måltid med venner og familie eller på restaurant hvis ikke innholdet i det som blir servert er riktig. En begynner kanskje å ta med egen mat, eller til og med lar være å delta i slike sosiale sammenkomster.

Er ortoreksi en spiseforstyrrelse? Ortoreksi omtales gjerne som den fjerde spiseforstyrrelsen, men per dags dato er ikke ortoreksi en diagnose. Det diskuteres hvorvidt begrepet ortoreksi kun er skapt

av media, om det er et problem som er underliggende andre diagnoser, eller om det bør bli en egen diagnose (1).

Noen mener ortoreksi ikke er noe nytt, men at det i noen tilfeller kan passe inn i kriteriene for en spiseforstyrrelse slik de er i dag. Personer med anoreksi er også ofte opptatt av kvaliteten på maten, ikke bare vektnedgang. En kan dermed ha anoreksi med ortorektiske trekk. Det er uenighet om ortoreksi uten en spise-forstyrrelsesdiagnose er nok til å lage en ny diagnose eller ikke. Når er man normalt opptatt av å spise sunt, og når er det en sykdom (5)?

Andre setter derimot spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er rett å klassifisere ortoreksi under spiseforstyrrelser. Et alter-nativ er å klassifisere ortoreksi som en form for tvangslidelse (OCD). Tvang er ofte et resultat av handlinger som en gang var hensiktsmessig for personen, men løsningen blir problemet og det er ikke lenger gunstig (3, 6). Hvis man definerer ortoreksi som tvang kan en tenke at sunt

KariAnne Vrabelpsykologspesialist/PhD, Avdeling for spisefor­

styrrelser og Forskningsinstituttet, Modum Bad

Hilde Mollestad Tveit Reistadklinisk ernæringsfysiolog, Avdeling for

spiseforstyrrelser, Modum Bad

2 4 0 1 / 1 3 Ernæring

spiseforstyrrelser

kosthold i utgangspunktet var fordelaktig og førte til bedre helse, men har utviklet seg til et problem. Noen mener ortoreksi ikke kan klassifiseres som en spiseforstyr-relse siden det ikke inkluderer den store frykten for å bli overvektig, ekstrem vektkontroll og overevaluering av kroppsfigur og vekt (3). Allikevel er forstyrret spiseatferd involvert i proble-met, og det argumenteres således for at ortoreksi bør bli klassifisert som en sykdom som omhandler unormal spising nært knyttet opp til tvangssymptomer (3).

Likhetstrekk med spiseforstyrrelserPersoner med ortoreksi kan ha flere liknende trekk med personer som sliter med spiseforstyrrelser. En likhet kan være en genetisk predisposisjon for perfeksjo-nisme og et behov for kontroll. Disse

personene kan ha mye angst og leter derfor etter metoder for å roe seg ned på. Kontroll over kostholdet kan være en slik metode. Både ved spiseforstyrrelser og ortoreksi brukes maten til å regulere følelser, og det går utover livskvaliteten. De som er besatt av å ha et perfekt kosthold, kan særlig ha likhetstrekk med personer med anoreksi. Disse kan også dele likheter som et behov for å følge strenge regler og et ønske om å føle seg ren. Den største forskjellen mellom ortoreksi og spiseforstyrrelser er at spiseforstyrrelser oftest er motivert av et ønske om vekttap (6).

DiagnostiseringSiden ortoreksi ikke er en diagnose finnes det ingen universelle aksepterte diagnose-kriterier. Walter Vandereycken har

imidlertid forsøkt å lage et sett med diagnosekriterier (1):• En sterk opptatthet av ”sunn spising”

som uttrykkes ved unngåelse av all mat eller ingredienser som betraktes som ”usunn” av personen, for eksempel mat som inneholder konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer.

• En uvanlig bekymring for egen helse.• Signifikant bekymring eller svekkelse av

sosiale, ervervsmessige eller andre viktige områder for fungering.

• På grunn av et selektivt kosthold kan feilernæring og vekttap forekomme.

• Symptomene er ikke knyttet til en annen psykisk lidelse (for eksempel hypokondri eller anoreksi).

Fagfeltet i Italia har laget og validert et spørreskjema for diagnostisering av

Ortoreksi kan defineres som «en usunn besettelse av å spise sunn mat», men når er en normalt opptatt av å spise sunt, og når er det en sykdom? Foto: Yugan­ov Konstantin, shutterstock.com

0 1 / 1 3 Ernæring 2 5

ortoreksi som kalles ORTO-15 (se tekstboks) (7). ORTO-15 består av 15 multiple-choice spørsmål knyttet til mat og følelser. Valideringen viste at spørsmå-lene hadde en god prediktiv verdi når det gjaldt opptatthet av å være sunn, men hadde en begrensing når det gjaldt å måle tvang (7).

Hvor mange har ortoreksi?Det finnes svært få forekomststudier av ortoreksi. En studie i Italia har undersøkt forekomst av ortoreksi i en normalpopula-sjon (4). Deltagerne ble vurdert i forhold til matseleksjon, tvangstrekk og fobiske symptomer. Totalt 17,1% (n=69) ble

definert som ”helsefanatikere” og 6,9% (n=28) ble definert som ortorektikere. Forekomsten var høyere hos menn sammenlignet med kvinner (11,3% vs. 3,9%) (4). En studie fra Tyrkia som har undersøkt forekomst blant medisinstu-denter, viste svært høy forekomst (43,6%), og konkluderte også med en høy andel menn (8). En tilsvarende studie blant kunstnere i Tyrkia viste også svært høy forekomst (56,4%), høyets blant opera-sangere (81,1%) og ballettdansere (36,4%) (9). Det er også gjort en studie blant ernæringsfysiologer i Østerrike. Denne viste at 34,9% hadde noen ortorektiske trekk, mens 12,8% ble definert som

ortorektikere (10). Disse studiene har ført til at noen konkluderer med en generell høy forekomst av ortoreksi i normalbe-folkningen, spesielt blant kunstnere og medisinere, og en stor representasjon blant menn. Man trenger langt flere studier for å konkludere noe knyttet til dette. Noe av problemet som foreligger er blant annet at de ulike studiene bruker ulike definisjoner og screeningsverktøy for å måle ortoreksi.

Somatiske konsekvenserSiden ortoreksi ikke er en diagnose, er det få publiserte artikler om somatiske konsekvenser av ortoreksi. Allikevel kan

I tillegg til opptatthet av sunn mat, er mange med ortoreksi også opptatt av trening. Foto: Lucky Busines, shuttertock.com

2 6 0 1 / 1 3 Ernæring

spiseforstyrrelser

en anta at de fleste personer som har disse symptomene ikke er i stor somatisk fare. I ekstreme tilfeller kan det imidlertid føre til feilernæring, underernæring og/eller undervekt. Utvalget av matvarer som er ”sunne nok” kan bli så lite at det fører til mangelsykdommer og vektnedgang. Underernæring øker risikoen for komplika-sjoner, reduserer motstand mot infeksjo-ner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvale-sensen og gir økt dødelighet. En underer-nært pasient i sykehus har opp til tre ganger så lang liggetid i institusjon som en velernært pasient, avhengig av graden av underernæring (11).

På en annen side kan det begrensede utvalget av matvarer som er ”sunne nok” føre til et for stort inntak av spesifikke matvarer. Dette kan også være skadelig, noe det finnes flere eksempler på. De fleste i Norge spiser for lite fisk, men ved et veldig stort inntak av spesielt fet fisk kan en få i seg for mye av potensielt helseskadelige stoffer som kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB (12). Et annet eksempel er meget store vanninntak over lang tid utover det som trengs for å slukke tørsten. Dette kan føre til fortynning av blodets saltinnhold og i verste fall væskeopphopning i hjernen, kramper og i sjeldne tilfeller død (13).

I tillegg til opptatthet av sunn mat, er mange med ortoreksi også opptatt av trening, noe som kan være med på å opprettholde en eventuell negativ energibalanse. Ved overdreven eller feil trening kan en bli overtrent og/eller få belastningsskader.

BehandlingUavhengig av om ortoreksi bør bli en egen diagnose, eller hvilken diagnose det bør plasseres under, er det viktig at disse personene får hjelp.

På grunn av ønsket om et perfekt kosthold kan kliniske ernæringsfysiolo-ger eller ernæringsfysiologer i mange tilfeller være de første som får mulighet til å oppdage dette problemet. Kanskje bør en derfor være mer oppmerksom på hvor grensen mellom en sunn og en usunn opptatthet av et perfekt kosthold går? Hvis en oppdager et slikt tilfelle bør man, istedenfor å være opptatt av terminologien, hjelpe disse personene til bli bedre. I tillegg til å følge opp disse pasientene selv, innebærer dette også å henvise/oppfordre til kontakt med psykolog eller annet psykisk helseperso-nell.

Terapeutiske intervensjoner bør fokusere på besattheten av ren, sunn mat. En person som strever med ortoreksi bør få hjelp til å se at vedkom-mende har et problem knyttet til spiseatferd, forstå at kvaliteten på mat ikke er det eneste som bestemmer hvorvidt man er sunn og frisk, og lære seg å spise uten et tvangspreget

oRto-15:1 Er du bevisst på kaloriene i

maten du spiser?2 Føler du deg forvirret når du er

på en matbutikk?3 Har tanken på mat bekymret deg i

løpet av de siste 3 månedene?4 Er matvalgene du tar betinget av

din bekymring for egen helse?5 Er smaken på maten mer avgjø-

rende enn kvaliteten på maten du spiser?

6 Er du villig til å bruke mer pen-ger på sunnere mat?

7 Bekymrer tanken på mat deg mer enn 3 timer om dagen?

8 Tillater du deg selv mat-utskeielser?

9 Tror du at humøret ditt påvirker spisemønsteret ditt?

10 Føler du at et sunt kosthold bidrar til å øke selvfølelsen?

11 Tenker du at et sunt kosthold er med på å forandre livsstilen din? (Hvor ofte du spiser ute, eller med venner).

12 Tenker du at et sunt kosthold bidrar til å forbedre utseende ditt?

13 Har du skyldfølelse når du spiser noe ”forbudt”/noe du ikke burde ha inntatt?

14 Tenker du at det også finnes usunn økologisk mat?

15 Inntar du måltidene dine alene på nåværende tidspunkt?

Spørsmålene besvares med alter­nativene: alltid, ofte, av og til, eller aldri. På spørsmål 2, 5, 8 og 9 gir alltid 4 poeng, ofte 3, av og til 2, og aldri 1. På spørsmål 3, 4, 6, 7, 10, 11, 12, 14 og 15 gir alltid 1 poeng, ofte 2, av og til 3, og aldri 4. På spørsmål 1 og 13 gir alltid 2 poeng, ofte 4, av og til 3, og aldri 1. Cut­off verdien for ortoreksi er satt til 40 poeng.

Oversettelsen av spørreskjemaet fra engelsk til norsk er ikke validert.

0 1 / 1 3 Ernæring 2 7

1. Vandereycken W. Media hype, diagnostic fad or genuine disorder? Professionals’ opinions about night eating syndrome, orthorexia, muscle dysmorphia, and emetophobia. Eating disorders. 2011;19(2):145­55. Epub 2011/03/02.

2. Bratman S. Original Essay on Orthorexia. Avaliable at: http://www.orthorexia.com/index.php?page=essay. December 2007.

3. Brytek­Matera A. Orthorexia nervosa – an eating disorder, obsessive­compulsive disorder or disturbed eating habit? Archives of Psychiatry and Psychotherapy. 2012;1:55­60.

4. Donini LM, Marsili D, Graziani MP, Imbriale M, Cannella C. Orthorexia nervosa: a preliminary study with a proposal for diagnosis and an attempt to measure the dimension of the phenomenon. Eating and weight disorders : EWD. 2004;9(2):151­7. Epub 2004/08/28.

5. Kummer A, Dias FM, Teixeira AL. On the concept of orthorexia nervosa. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 2008;18(3):395­6; author reply 7. Epub 2008/04/26.

6. Mathieu J. What is orthorexia? Journal of the American Dietetic Association. 2005;105(10):1510­2. Epub 2005/09/27.

7. Donini LM, Marsili D, Graziani MP, Imbriale M, Cannella C. Orthorexia nervosa: validation of a diagnosis questionnaire. Eating and weight disorders : EWD. 2005;10(2):e28­32. Epub 2006/05/10.

8. Fidan T, Ertekin V, Isikay S, Kirpinar I. Prevalence of orthorexia among medical students in Erzurum, Turkey. Comprehensive psychiatry. 2010;51(1):49­54. Epub 2009/11/26.

9. Aksoydan E, Camci N. Prevalence of orthorexia nervosa among Turkish performance artists. Eating and weight disorders : EWD. 2009;14(1):33­7. Epub 2009/04/16.

10. Kinzl JF, Hauer K, Traweger C, Kiefer I. Orthorexia nervosa in dieticians. Psychotherapy and psychosomatics. 2006;75(6):395­6. Epub 2006/10/21.

11. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæ­ring. 2009.

12. Vitenskapskomiteen For Matrygghet. Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold. 2006.13. Nasjonalt Råd for Ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. 2011.

RefeRanseliste

En person med ortoreksi har ikke nødvendigvis et ønske om å gå ned i vekt, det kan også være et øn­ske om å føle seg ren, sunn og/eller naturlig. Foto: Africa Studio, shutterstock.com

mønster. En optimal behandling krever et tverrfaglig team bestående av lege, terapeut og klinisk ernæringsfysiolog eller ernæringsfysiolog. Det er også verdt å nevne at de som strever med ortoreksi kan tendere mot å respondere bedre på behandling nettopp på grunn av deres opptatthet av helse og ivare-takelse.

KonklusjonDe siste årene har fokuset på ortoreksi økt, spesielt i media. Det finnes ingen universell akseptert definisjon, men ”en usunn besettelse av å spise sunn mat” er godt beskrivende. Uavhengig av hvordan en definerer ortoreksi, om det bør få en egen diagnose eller ikke, bør helse-personell være oppmerksomme på problemet og bidra til at de som strever med det får hjelp. Hjelpen bør fokusere på å få vedkommende til å se at en har et problem knyttet til spiseatferd, forstå at kvaliteten på mat ikke er det eneste som bestemmer hvorvidt man er sunn og frisk, og lære seg å spise uten et tvangspreget mønster.

2 8 0 1 / 1 3 Ernæring

spiseforstyrrelser

Ring 67 02 44 40ERNÆRING Vi tilbyr alle refusjonsgodkjente ernæringsprodukter, både næringstilskudd og sondemat. Ta kontakt og få varene levert kostnadsfritt over hele landet, direkte hjem til brukeren.

Klinisk ernæringsfysiolog (kef) Mediq har egen kef;Kristine L’orange. Hun svarer gjerne på dine spørsmål.

...Committed to your care

Ernæringsprodukter

Vi dekker også områdene • Inkontinens • Kateter • Stomi • Diabetes • Sårprodukter • Ernæring

OsloMedicus PlesnerPilestredet 7Tlf. 815 55 300

HamarMedicus PlesnerTorggt. 1Tlf. 62 53 34 88

FanaMediq NorgeApeltunveien 2Tlf. 55 13 75 40

StrømmenMedicus PlesnerStrømsveien 61Tlf. 63 81 56 98

Gjøvik RemedStrandgt. 17Tlf. 61 17 16 95

Tønsberg HelsehusetKammegt. 4Tlf. 33 31 91 35

Mail: kundeservice@mediqnorge.no

Pseudovitenskapelige påstander om mat og helse

Basert på masteroppgaven Pseudovitenskapelige helse-påstander: En studie av studen-ter i ernæring, fysioterapi og sykepleie av Erik Arnesen, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2012.

Veileder: Kjell Sverre Pettersen, førsteamanuensis, dr. scient.

InnledningRiktig informasjon om kosthold er viktig for at forbrukerne skal kunne ta infor-merte valg om hva de bør spise for helsen. Kostholdets betydning for folkehelsen er velkjent, og evidensgrunnlaget øker stadig. Et betydelig flertall av befolkning-en er også opptatt av å spise sunt [1]. Andelen som oppfyller kostholdsrådene er imidlertid lav [2], og forekomsten av overvekt og fedme har på relativt få år økt betraktelig [3]. Utover de offisielle kostholdsrådene er folk omgitt av en «kakofoni» av motstridende meninger om mat og helse fra svært mange kilder med ulike interesser. Informasjon om kosthold anses som en forutsetning for at for-brukerne skal kunne ta helsefremmende valg [4]. I dag mangler det ikke på tilgjengelig informasjon, men mange vet likevel ikke hva og hvem de skal tro på, [1, 5,

6] hvilket kan føre til at mange blir apatiske [7].

Å følge bestemte dietter har vært en økende trend i Norge siden år 2000 [1]. Mange av de populære diettene påstås å kunne forebygge og/eller kurere en rekke fysiske og psykiske lidelser, men baserer seg ofte på strake motsetninger av offisielle kostholdsråd. I følge Goldacre [8] har ernæring blitt en «besettelse» og et felt hvor «det ofte handler om å selge

piller, motedietter eller nye diagnoser, eller skape avhengighet» (min oversettel-se). Eggen [9] beskriver dette som et paradoks: «Aldri har et sunt og variert kosthold, basert på friske og ikke minst trygge råvarer, vært oppnåelig for så store folkegrupper. Og aldri har hysteriet vært verre.» I Norge selges det kosttilskudd og helsekost for minst 2,1 milliarder kroner årlig [1], mens helse myndighetene anser dette som «unød vendig for de fleste» [10].

At kostholdsrådene som gis til befolkning-en bør være evidensbaserte er det bred enighet om[11, 12, 13]. I dagens informasjons-landskap kan imidlertid alle spre sine oppfatninger om hva folk bør spise, deriblant kostholdsråd som kan være basert på myter, misoppfatninger og pseudovitenskap. For å kunne orientere seg i ”informasjonsjungelen”, og kunne skille mellom vitenskapelig og pseudo-vitenskapelig kostholdsinformasjon, er det trolig nødvendig med en høy grad av vitenskapelig og helsefremmende allmenndannelse (engelsk: health literacy), dvs. en evne til å anskaffe seg,

bearbeide og forstå grunnleggende helse- og ernæringsinformasjon for videre å kunne ta informerte og sunne valg [14, 15].

Helsepersonell – inkludert sykepleiere og fysioterapeuter – spiller viktige roller som ernæringskommunikatører, og har dermed mulighet til å sørge for at pasienter og forbrukere ikke får falske forhåpninger om helserelaterte spørsmål. Graden av vitenskapelighet i den helseinformasjon som helsefagar-beidere og ernæringsfysiologer formidler kan få betydelige følger, ikke bare for pasientene, men muligens også for helsefagenes anseelse som viten-skapelig basert utdanning. Lindeman [16] poengterer at selv om enkelte former for ”selvbedrag” og vrangforestillinger kan være positive ved å gjøre oss mer lykkelige og produktive, kan såkalt pseudovitenskapelige illusjoner ha en alvorlig bakside: De kan bidra til å normalisere ikke-kritisk tenkning, noe som muligens har alvorlige konse-kvenser i det lange løp, blant annet for folkehelse og økonomi [17, 18].

Problemet er imidlertid ikke nødvendigvis den direkte skaden som påføres folk som følger pseudovitenskapelige kostholdsråd. Vel så alvorlig er pseudovitenskapens potensielle bidrag til at befolkningen får mistillit til offisielle, vitenskapelig baserte kostholdsråd, noe man kan se tendenser til i dagens samfunn [1]. Helsefagarbeidere og ernæringsfysiologer bør kjenne til og forstå de teoretiske grunnlagene for hva som er vitenskapelig og ikke, slik at de kan utvikle en kritisk og skeptisk holdning.

Hva er pseudovitenskap?Det er vanskelig å sette opp ett enkelt kriterium for hva som skiller pseudoviten-skap fra «genuin» vitenskap, men det finnes noen typiske trekk og eksempler.

Av Erik Arnesenmedlem av redaksjonen

3 0 0 1 / 1 3 Ernæring

masteroppgave

Pseudovitenskapelige påstander om mat og helse

Ifølge Michael Martin er pseudoviten-skap en «systematisk samling av påstander, handlinger og holdninger som ser ut til å være vitenskap, men som ikke er det» (min egen oversettelse) [19]. På overflaten kjennetegnes pseudoviten-skap ved at det brukes et teknisk kompli-sert språk for å uttrykke omfattende teorier; det påstås at disse teoriene er dokumenterte eller «vitenskapelig beviste»; det brukes komplekse og oppfinnsomme argumenter mot kritikk; det opprettes organisasjoner og det utgis autoritative tekster. Dette gir pseudo-vitenskapen et «skinn» av vitenskap.

Pseudovitenskap kan også gjenkjennes ved at det omhandler påstander som ikke er testet eller testbare, eller som kanskje allerede er motbevist; utøverne forsøker å forhindre kritiske tester av teoriene og bortforklarer alle negative funn, de isolerer seg fra vitenskapsmiljø-et, og viser dogmatiske holdninger og intoleranse mot alle andre teorier. Dette er mer skjulte trekk, men disse avslører pseudovitenskapens uvitenskapelige natur.

Pseudovitenskap innen mat og helse. Pseudovitenskapelige tilnærminger til

ernæring er ikke noe nytt. Ifølge Gratzer markerer den industrielle revolusjonen i Europa og USA på 1800-tallet starten på kvakksalveriets ”gullalder” [20]. Takket være økt velstand og ny vitenskap, kunne flere og flere tenke mindre på hvordan holde seg i live, og heller tenke på hvordan de kunne leve evig. Også Jarvis [21] trekker en forbindelse mellom vår tids motedietter og 1800-tallets helsebevegel-ser, «som kombinerte en entusiasme for kristen perfeksjonisme, romantisk primitivisme, opplysning og ”vitenskape-lige” fremskritt» (ibid., s. 36), og som hadde kostholdet som hovedsak.

Å følge bestemte dietter har vært en økende trend i Norge siden år 2000. De påstår å kunne forebygge og/eller kurere en rekke fysiske og psy­kiske lidelser. Foto: jwblinn, shutterstock.com

0 1 / 1 3 Ernæring 3 1

Oppdagelsen av vitaminene i første halvdel av det 20. århundre førte til nok en bølge av pseudovitenskapelige påstander.

Verdens største forening for ernærings-fysiologer, The Academy of Nutrition and Dietetics (tidligere American Dietetic Association), definerer vrangforestillinger om ernæring som «feilaktig informasjon som uttrykkes med eller uten ondsinnet hensikt, eller som feiltolker mat- og ernæringsvitenskap» [17]. De har lagt fram

ti tegn på ernæringsinformasjon som kan beskrives som pseudovitenskapelige [18]:

Råd som lover raske løsninger.• Skremmende advarsler om farer ved

enkeltprodukter eller dietter.• Påstander som høres for gode ut til å

være sanne.• Enkle konklusjoner fra en kompleks

studie.• Anbefalinger basert på én enkeltstudie.• Dramatiske utsagn som er avkreftet av

respektable vitenskapelige organisa sjoner

• Lister med «gode» og «dårlige» matvarer.

• Anbefalinger som gis for å selge et produkt.

• Anbefalinger basert på ikke-fagfelle-vurderte studier.

• Anbefalinger basert på studier som ignorerer forskjeller mellom individer eller grupper.

Ifølge Barrett og Herbert [22] finnes det fem utbredte grunnleggende feilslutning-er om ernæring:

• At matforsyningen er ernæringsmessig utilstrekkelig fordi jorda er utarmet.

• At vitamin- og mineralmangler er utbredt, derfor bør alle ta kosttilskudd.

• At de fleste helseproblemer skyldes feil kosthold og kan behandles ved hjelp av ernæring.

• At folk står i fare for å bli forgiftet av tilsetningsstoffer og sprøytemiddelrester i maten.

• At personlige erfaringer er den beste måten å si om noe virker eller ikke.

Pseudovitenskapelige tilnærminger til ernæring kan m.a.o. sies å involvere en overdreven tro på at mat eller kosttilskudd kan kurere sykdom, gi spesielle helse-effekter eller raske vekttap. I min masteroppgave brukte jeg «empiriske påstander som har et skinn av vitenskap, men som er dårlig dokumenterte eller er uforenlige med allment aksepterte kriterier for bevis» som en arbeidsdefini-

Tabell 1. Beskrivelse av utvalget i undersøkelsen (N = 101)

Totalt Fysioterapi Ernæring Samfunnsernæring Sykepleie

Kjønn Menn, % Kvinner, %

1684

45,5 54,5

0100

12,587,5

14,885,2

Alder, median (min – maks) 24(21 - 49)

27,5(21-37)

23(21-44)

24,5(21-49)

24(21-43)

Studietype Ernæring, % Fysioterapi, % Samfunnsernæring, % Sykepleie, %

10,211,216,362,2

Studieårår, %år, %år, %

5,135,759,2

045,554,5

055,644,4

12,537,550

4,931,163,9

Tidligere høyere utdanning, % 33,7 54,5 30 50 27,9

Et sunt og variert kosthold, basert på friske og ikke minst trygge råvarer, har aldri vært mer oppnåelig for så store folkegrupper enn i dag. Samtidig har hysteriet aldri vært verre. Foto: Moneky Business, shuterstock.com

3 2 0 1 / 1 3 Ernæring

masteroppgave

sjon på pseudovitenskapelige påstander om mat og helse, på bakgrunn av kjennetegnene på pseudovitenskap nevnt ovenfor. Grensen mellom pseudoviten-skap og vitenskap er imidlertid ofte mer et spørsmål om grad enn om art. Denne definisjonen innebærer også at det som i dag kalles pseudovitenskap kan bli akseptert som vitenskap i morgen.

Kartlegging blant helsefag- og ernæringsstudenterUtbredelsen av misoppfatninger og pseudovitenskapelige tilnærminger til mat og helse i Norge er trolig et lite utforsket tema. Likeledes finnes det lite forskning om mulige årsaker til hvorfor mange i stor grad følger pseudoviten-skapelige kostholdsråd. Hensikten med masteroppgaven var derfor å utføre en preliminær undersøke av misoppfatnin-ger og pseudovitenskapelige holdninger til mat og helse blant norske helse-fagstudenter, og å undersøke hva som karakteriserer studenter med tiltro vs. mistro til pseudovitenskapelige helsepåstander. I denne artikkelen vil jeg presentere noen utvalgte funn fra undersøkelsen.

UtvalgAlle utdanningsinstitusjoner med ernærings-, fysioterapi- eller sykepleier-studenter ble invitert til å delta i en nettbasert spørreundersøkelse Da undersøkelsen var avsluttet, hadde 101 studenter besvart undersøkelsen. Spørreskjemaet ble bekreftet sendt ut til 16 klasser, hvorav seks ernærings-/samfunnsernæringsklasser, seks syke-pleieklasser og fire fysioterapiklasser. Ett av lærestedene var i Nord-Norge, ett i Midt-Norge, ett på Vestlandet, resten på Østlandet. Et overveldende flertall av respondentene var sykepleiestudenter. Utvalget hadde som forventet et klart flertall av kvinner (se Tabell 1).

Forekomst av pseudovitenskapelige holdningerDet ble utviklet et spørreskjema som skulle måle graden av enighet til en rekke pseudovitenskapelige ernærings- og helsepåstander langs en 5-punkts skala. Påstandene som ble tatt med i spørre-skjemaet reflekterte oppfatninger om mat og helse som av mange antas å være dokumenterte og vitenskapelige, men som ikke har støtte i veletablert viten om ernæring og helse. Spørreskjemaet var

inspirert av tidligere etablerte og nærliggende konstrukter, særlig Linde-man, Keskivaara og Roschiers Magical Beliefs About Food and Health Scale [23] og Lundströms Pseudo-Scientific Belief Index [24]. Ved hjelp av faktoranalyse (prinsipalkomponentanalyse) og reliabilitetstesting ble 35 av påstandene så slått sammen til en indeks, eller et konstrukt, kalt Pseudoscientific Beliefs about Food and Health (PBFH). Figur 1 viser frekvensfordelingen av svarene på et utdrag av påstandene i dette konstruktet.

Holdningsutsagnene som fikk størst enighetsfrekvens var «Man bør drikke 8 glass vann om dagen» (70 %), «Melk danner slim i halsen» (45 %), «Vann renser kroppen for avfallsstoffer og smører nervecellene» (43 %) og «Alle organer i kroppen kan påvirkes ved å massere bestemte punkter på foten» (33 %). Ingen sa seg enig i påstanden «Røde drikker gir mer hemoglobin», men ni prosent var hverken enige eller uenige i dette. Gjennomsnittlig totalskår på de pseudovitenskapelige påstandene om mat og helse var 2,16 (+/- 0,54) på en skala fra 1 til 5. Dette tyder på at mange studenter var generelt lite enige i de pseudoviten-

0 1 / 1 3 Ernæring 3 3

skapelige påstandene om mat og helse som inngikk i konstruktet.

Hva predikerer tiltro til pseudoviten-skapelige helsepåstander? Pseudovitenskapelige holdninger til mat og helse korrelerte signifikant negativt med skårene på en kunnskapstest om ernæring. Sykepleierstudenter og brukere av antioksidanttilskudd hadde også større tilbøyelighet til pseudoviten-skapelige holdninger enn resten av utvalget. Det hadde også de som følte det var vanskelig å skille mellom viten-skapelig og ikke-vitenskapelig kostholds-informasjon. Videre korrelerte pseudo-vitenskapelige holdninger signifikant positivt med bl.a. holdninger til alternativ behandling, tro på paranorma-le fenomener og preferanser for ”naturlighet”.

Gjennom multippel regresjonsanalyse viste det seg at det å være sykepleier-

student, å bruke antioksidanttilskudd, å ha tiltro til at alternative behandlere gir troverdige kostholdsråd, tro på paranormale fenomener, positive holdninger til alternativ behandling og preferanser for det naturlige, kunne forklare hele 73 prosent av variasjonen i tiltroen til pseudovitenskapelige påstander (kontrollert for kjønn, alder, studieår og tidligere høyere utdanning). Pseudovitenskapelige holdninger ble best predikert av positive holdninger til alternativ behandling, bruk av antioksi-danttilskudd og tillit til kostholdsråd fra alternative behandlere.

DiskusjonLite representativt utvalg

De sterke sammenhengene som ble observert i denne studien må ses i lys av studiens validitet. Når det gjelder ekstern validitet, er spørsmålet om resultatene kan generaliseres til andre

grupper eller populasjoner av interesse. Studien hadde et slumpmessig utvalg, og man bør derfor være avventende til å tro at eventuelle kausale sammen henger i utvalget er de samme i hele populasjo-nen. Et annet spørsmål er hvorvidt seleksjonsprosessen kan ha gitt feilaktige eller misvisende resultater; en høy andel potensielle respondenter har ikke svart eller ikke blitt kontaktet. Dessverre var svarprosenten ukjent da det ikke var mulig å vite hvor mange som mottok og leste invitasjonen til å delta i spørreundersøkelsen. Varia-sjonen i utvalget bidro allikevel trolig til å finne signifikante sammenhenger mellom de aktuelle variablene som ble undersøkt.

Denne studien var i utgangspunktet eksplorerende av natur, og det ble fra begynnelsen av ikke satt noe mål om å skaffe et representativt utvalg. Resul-tatene må følgelig ses på som prelimi-nære og hypotesegenererende.

Spiller ernæringskunnskap en rolle? Som nevnt var det en negativ korrela-sjon mellom ernæringskunnskap og tro på pseudovitenskapelige påstander. Kunnskap bidro allikevel ikke signifi-kant etter at det ble kontrollert for andre faktorer. Hvordan kan dette henge sammen? Man skulle kanskje forvente at faktakunnskap om ernæ-ring og helse ville redusere troen på pseudovitenskap og myter, men dette ser ut til å være en mer kompleks relasjon. Lundström og Jakobsson [25] fant for eksempel ingen korrelasjon mellom svenske skoleelevers helse- og biologikunnskaper og tro på pseudo-vitenskap. Johnson & Pigliucci og Walker et al. fikk tilsvarende resultater i sine undersøkelser [26, 27]. Grunnen til at kunnskapsskåren ikke bidro til å forklare mer av variasjonen i pseudo-vitenskapelige holdninger kan være at det er intuitiv tenkning som bidrar til tro på pseudovitenskap. Den rasjonelle kunnskapen om mat og helse tar ikke nødvendigvis fullstendig overtaket over «irrasjonelle» oppfatninger [28, 29]. Det er imidlertid også mulig at kunnskap hadde hatt et mer signifikant utslag dersom utvalget hadde vært større.

Erik Arnesen undersøkte misoppfatninger og pseudovitenskapelige holdninger til mat og helse blant norske helsefagstudenter i sin masteroppgave. Foto: Andreas Rodriguez, scanstockphoto.com

3 4 0 1 / 1 3 Ernæring

masteroppgave

Tro på pseudovitenskap en del av et større «verdensbilde»? De sterke korrelasjonene mellom troen på pseudovitenskapelige helsepåstander, tro på paranormale fenomener og holdninger til alternativ behandling kan være en indikasjon på Saher og Lindemans påstand om at det å tro på alternativ behandling (og kanskje også pseudoviten-skapelige tilnærminger til mat og helse?) deler felles grunn med paranormale fenomener [30]. I likhet med deres studie og Sjöberg og Af Wåhlbergs [31] var det en signifikant sammenheng mellom tro på alternativ behandling og tro på det paranormale i min.

Pseudovitenskap og alternativ behandling henger kanskje sammen fordi dette fungerer som en måte å uttrykke verdier på. Holdninger til alternativ behandling og tro på pseudovitenskapelige konsepter kan kanskje sies å være uttrykk for det Pettersen og Olsen kaller en uvitenskapelig epistemologi (epistemologi: synet på og standar-der for evidens) [32].

Mer vekt på kritisk tenkningKunnskap om vitenskapsfilosofi og vitenskapelig metode er et viktig verktøy for å kunne skille genuin vitenskap fra tvilsomme påstander [33]. Dersom denne kunnskapen er utilstrekkelig blant flere av helsefag- og ernæringsstudentene, mangler de kanskje et nødvendig grunnlag for å se hvor vitenskapen slutter og hvor pseudovitenskapen begynner. Målet for opp-læringen bør kanskje derfor fokusere vel så mye på hvordan studentene tenker som på hva de tenker, og lære teknikker for kritisk tenkning.

Å lære studenter om kritisk tenkning er imidlertid ikke nok – studentene må også være villige til å ta til seg visse intellektuelle verdier knyttet til kritisk tenkning, slik som sannhetssøking, intellektuell nysgjerrighet, ydmykhet og fordomsfrihet [34]. Dette er kanskje det mest utfordrende – ifølge Wade [35] lever vi i «en kultur som ofte er mistroisk til

vitenskap og er relativistisk i sin tenkning om vitenskapelige og ikke-vitenskapelige påstander» (min oversettelse). Tunstad [36] hevder likeledes at det i Norge er «en dyd å være skeptisk mot vitenskap, det er nærmest et intellektuelt adelsmerke …». Enkelte helseprofesjonsutdannede innen helsesektorer har kanskje ”postmoderne” eller relativistiske holdninger som ikke verdsetter en vitenskapelig epistemologi, noe som kan være en barriere for kritisk tenkning.

Tidligere studier av helsefagstudenter i Norge har funnet mangelfulle evner til å etterlyse kriterier for vitenskapelighet i korte nyhetsnotiser [37, 38]. Haard, Slater og Long [39] fant at selv doktorgradsstu-denter innen naturvitenskapelige fag lar seg påvirke av vitenskapslydende sjargong i pseudovitenskapelige helsepåstander. Dette kan ha en betydning for hvordan undervisningen i disse fagene kan bidra til å fremme studentenes kritiske vurdering av kostholds- og helsepå-stander. Dersom høyt utdannede helsepersonell med en forskningsfokusert utdanning har vanskelig for å peke ut pseudovitenskapelige begrep, kan man heller ikke forvente at den generelle befolkningen uten formell vitenskapelig bakgrunn skal kunne skille mellom det

som er legitimt og det som ikke er det.

KonklusjonDenne pilotstudien foreslår først og

fremst en metode for å måle holdninger til pseudovitenskapeli-ge påstander om mat og helse, og gir også en teoretisk, preliminær

indikasjon på hva som kan forklare tro på denne typen påstander. Resultatene indikerer at troen på pseudovitenskap i utvalget

ikke kan forklares med kunnskap, vilje til rasjonell tenkning eller

tilgang til helseinformasjon. Dette setter spørsmålstegn ved antakel-sen om at vitenskapelig basert

helseinformasjon som appelle-rer til fornuften vil bidra til å erstatte irrasjonelle og feilaktige oppfatninger om mat og helse. Informasjonskampanjer og undervisningsopplegg om

ernæring bør kanskje også ta hensyn til hvilke misoppfatnin-

ger folk har om mat og helse?

Pseudovitenskap kan defineres som systematisk samling av påstander, handlinger og holdninger som ser ut til å være vitenskap, men som ikke er det. Foto: TijanaM, shutterstock.com

0 1 / 1 3 Ernæring 3 5

1. Bugge, A.B., Spis deg sunn, sterk, slank, skjønn, smart, sexy... ­ finnes en diett for alt? 2012, Oslo: Statens institutt for forbruksforskning.

2. Totland, T.H., et al., Norkost 3: En landsomfattende kostholdsundersøkel­se blant menn og kvinner i Norge i alderen 18­70 år, 2010­11. 2012, Oslo: Helsedirektoratet.

3. Folkehelseinstituttet. Overvekt og fedme hos voksne ­ faktaark med statistikk. 2012; Hentet fra http://www.fhi.no/eway/default.as­px?pid=233&trg=MainArea_5661&MainA­rea_5661=5631:0:15,2689:1:0:0:::0:0.

4. Vahabi, M., The impact of health communication on health­related decision making. A review of evidence. Health Communication, 2007. 107(1): s. 27­41.

5. Buttriss, J.L., Food and nutrition: attitudes, beliefs, and knowledge in the United Kingdom. American Journal of Clinical Nutrition, 1997. 65: s. S1985­95.

6. International Food Information Council Foundation. 2012 Food & Health Survey: Consumer Attitudes toward Food Safety, Nutrition and Health. 2012; Hentet fra http://www.foodinsight.org/Resources/Detail.aspx?topic=2012_Food_Health_Survey_Consumer_Attitudes_toward_Food_Safety_Nutrition_and_Health.

7. Rowe, S.B., Communicating science­based food and nutrition information. Journal of Nutrition, 2002. 132(8): s.. S2481­2.

8. Goldacre, B., Bad science. 2008, London: Fourth Estate.9. Eggen, T. Spis deg dum. Samtiden, 2012;1: s. 101­112.10. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge

kroniske sykdommer: Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011, Oslo: Helsedirektoratet.

11. Asp, N.­G., & Bryngelsson, S. Health Claims in Europe: New Legislation and PASSCLAIM for Substantiation. Journal of Nutrition, 2008. 138(6), s. 1210S­1215S.

12. Brunner, E., Rayner, M., Thorogood, M., Margetts, B., Hooper, L., Summerbell, C., . . . Wiseman, M. Making Public Health Nutrition relevant to evidence­based action. Public Health Nutrition, 2001. 4(6), s. 1297­1299.

13. Cooper, M. J., & Zlotkin, S. H. An evidence­based approach to the development of national dietary guidelines. Journal of the American Dietetic Association, 2003. 103(12 (suppl.)), s28­33.

14. Nutbeam, D., Health literacy as a public health goal: a challenge for contemporary health education and communication strategies into the 21st century. Health Promotion International, 2000. 15(3): s. 259­267.

15. Finbråten, H.S. and S. Pettersen, Kunnskap er egenmakt. Sykepleien, 2009. 5: s. 60­63.

16. Lindeman, M. Motivation, cognition and pseudoscience. Scandinavian Journal of Psychology, 1998. 39, s. 257­265.

17. Ayoob, K.­E., R.L. Duyff, and D. Quagliani, Position of the American Dietetic Association: Food and nutrition misinformation. Journal of the American Dietetic Association, 2002. 102(2): p. 260­266.

18. American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: Food and nutrition misinformation. Journal of the American Dietetic Association, 2006. 106(4), 601­607.

19. Martin, M. Pseudoscience, the paranormal, and science education. Science & Education, 1994. 3(4), 357­371.

20. Gratzer, W. Terrors of the table: The curious history of nutrition. 2005, Oxford: Oxford University Press.

21. Jarvis, W. T. Food faddism, cultism, and quackery. Annual Reviews of Nutrition, 1983. 3, s. 35­52.

22. Barrett, S., & Herbert, V. Fads, frauds, and Quackery. I M. E. Shils, J. A. Olson, M. Shike & A. C. Ross (Red.), Modern Nutrition in Health and Disease, 1999 (9. utg., s. 1793­1800). Baltimore, Maryland: Lippincott Williams & Wilkins.

23. Lindeman, M., Keskivaara, P., & Roschier, M. Assessment of Magical Beliefs about Food and Health. Journal of Health Psychology, 2000. 5(2), s. 195­209.

24. Lundström, M. Decision­making in health issues: Teenagers’ use of science and other discourses. (Doktoravhandling). 2011, Malmö Högskola, Malmö.

25. Lundström, M., & Jakobsson, A. Students’ ideas regarding science and pseudo­science in relation to the human body and health. NorDiNa, 2009. 5(1), 3­17.

26. Johnson, M., & Pigliucci, M. Is Knowledge of Science Associated with Higher Skepticism of Pseudoscientific Claims? American Biology Teacher,2004. 66(8), 536­548.

27. Walker, W. R., Hoekstra, S. J., & Vogl, R. J. Science Education Is No Guarantee of Skepticism. Skeptic, 2002. 9(3), 24­27.

28. Lindeman, M., & Aarnio, K. Superstitious, magical, and paranormal beliefs: An integrative model. Journal of Research in Personality, 2007. 41(4), 731­744.

29. Subbotsky, E. The Ghost in the Machine: Why and How the Belief in Magic Survives in the Rational Mind. Human Development , 2011. 54(3), 126­143.

30. Saher, M. & M. Lindeman, Alternative medicine: A psychological perspective. Personality and Individual Differences, 2005. 39: s. 1169­1178.

31. Sjöberg, L., & Af Wåhlberg, A. Risk perception and New Age Beliefs. Risk Analysis, 2002. 22(4), 751­764.

32. Pettersen, S., & Olsen, R. V. Exploring predictors of health sciences students’ attitudes towards complementary­alternative medicine. Advances in Health Sciences Education: Theory and Practice, 2007. 12(1), s. 35­53.

33. Afonso, A. S., & Gilbert, J. K. Pseudo­science: A meaningful context for assessing nature of science. International Journal of Science Education, 2010. 32(3), s. 329­348.

34. Edman, L. R. O. Are they ready yet? Developmental issues in teaching thinking. I D. S. Dunn, J. S. Halonen & R. A. Smith (Red.), Teaching Critical Thinking in Psychology: A Handbook of Best Practices (s. 35­48). 2008, Chichester: Wiley­Blackwell.

35. Wade, C. Critical thinking: Needed now more than ever. I D. S. Dunn, J. S. Halonen & R. A. Smith (Red.), Teaching Critical Thinking in Psychology: A Handbook of Best Practices (s. 11­22). 2008, Chichester: Wiley­Blackwell.

36. Tunstad, E. Skepsis som skolefag ­ nå! Forskning.no, 2003. Hentet fra http://www.forskning.no/Artikler/2003/august/1061388193.65

37. Dalane, J. Ø. Nutrition literacy hos sykepleiere. (Masteroppgave i mat, ernæring og helse). 2011, Høgskolen i Akershus, Kjeller.

38. Pettersen, S. Critical thinking in Norwegian upper secondary biology education: The cases of complementary­alternative medicine and health claims in the media. NorDiNa, 2005. 2, s. 61­71.

39. Haard, J., Slater, M. D., & Long, M. Scientese and ambigious citations in the selling of unproven medical treatments. Health Communication, 2004. 16(4), 411­426.

RefeRanseliste

3 6 0 1 / 1 3 Ernæring

masteroppgave

Se også sarkopeni.no

Byrå: Effector Foto: Gettyim

ages

1. Baumgartner, R.N., et al., Am J Epidemiol, 1998. 147(8): s. 755-763. 2. Iannuzzi-Sucich, M., et al., J Gerontol A Bio Sci Med Sci, 2002. 57(12): s.M772-7. 3. Morley, E.J., et al.,JAMDA,2012. 12: s. 403-409. 4. Lang, T., et al., Osteoporos, 2010. 21: s.543-559. 5. Evans,C.J., et.al.,JAMDA,2011. 12.: s. 226-233. 6. Casperson, S.L, et al., Clin Nutr, 2012. 31: s. 512-519. 7. Cuthbertson, D., et al.,FASEB J, 2005. 19(3): s. 422-424. 8. Katsanos, C.S., et al., Am J Physiol Endocrinol Metabol, 2006. 291(2): s. E381-7. 9. Paddon-Jones, D. and B.B. Rasmussen, Curr Opin Clin Nutr Metab Care, 2009. 12(1): s. 86-90. 10. Morley, J.E., et al., JAMDA, 2010. 11: s. 391-396.

FortiFit er et næringsmiddel for spesielle medisinske formål, spesielt utviklet for kostbehandling av pasienter med sarkopeni (aldersrelatert muskelsvakhet).

Hver fjerde person over 70 år har sarkopeni (aldersrelatert muskelsvakhet)1-2

NYHET for behandlingav sarkopeni

Har du eldre pasienter som:● føler de går saktere enn før3

● nylig har vært innlagt på sykehus3

● er ustø eller har lett for å falle4

● har problemer med å reise seg fra stolen4,5

● trenger noe å støtte seg til når de går5

Disse pasientene kan ha aldersrelatert muskelsvakhet som blant annet kommer av at eldre muskler ikke klarer å oppta nok næring fra maten. Dermed krymper muskelmassen samtidig som kraften forsvinner.6

Behandlingen handler om å gjenoppbygge musklene gjennom fysisk trening og tilrettelagt kosthold. Essensielle aminosyrer, inkludert leucin, er viktige for å stimulere muskelsyntesen.7-10

Nyheten FortiFit har en unik kombinasjon av høykonsentrert leucin og andre essensielle aminosyrer og vitamin D. Det tas i tillegg til normalt kosthold og stimulerer gjenoppbyggingen av musklene hos eldre. Sterke muskler gjør at pasientene dine holder seg aktive lenger.

God smak.Finnes i jordbær-

og vanilje-smak.

Kun på apotek.

hva mener norske ernærings- fagfolk om å gi bærekraftige kostholdsråd?

Sammenhengen mellom kost-hold, miljø og helse er et aktuelt tema i nasjonal og internasjonal ernæringspoli-tikk. Funn tyder på at mange kliniske ernæringsfysiologer er positive til å inkludere bære-kraftig kosthold i yrkesutfør-elsen, men mangler kunnskap og opplæring.

Bærekraftig utvikling og folkehelsearbeidAnerkjennelsen av miljøødeleggelser, tap av biologisk mangfold og helseproblemer knyttet til dagens matsystem har gitt mat betydelig oppmerksomhet de siste årene i forhold til «dens bærekraft». Bærekraftig-het er på agendaen for matprodusenter, markedsaktører, politikere, så vel som i offentlig diskurs, samt for «vanlige» borgere som forbrukere av mat (1), men er bærekraftig utvikling et folkehelsespørs-mål, eller en privatsak?

I en bok om bærekraftig utvikling og folkehelsearbeid ser Lise Offergaard på sammenhengen mellom bærekraftig utvikling og folkehelsearbeid (2). Ved gjennomgang av helsefaglig litteratur viser hun til at helse og bærekraft i utgangspunktet sjelden oppleves som naturlige koblinger. Forfatteren stiller spørsmål ved om den manglende koblingen mellom bærekraftig utvikling og folkehelsearbeid henger sammen med en biomedisinsk forankret helseforståelse som kan beskrives som dualistisk og reduksjonistisk. Kroppen blir da betraktet separert fra sinnet og individets livssam-menhenger, og helse blir dermed individuelt forankret. I et slikt perspektiv kan bærekraftig utvikling virke irrelevant.

En tilnærming til helse som bygger på prinsippet om bærekraftig utvikling krever en anerkjennelse om helheten og en epistemologisk tilnærming som bygger på holisme fremfor reduksjonisme. Da blir menneskers og jordas helse samme sak, sier Offergaard.

Det er mulig at den umiddelbare koblingen mellom bærekraftig utvikling og folkehelsearbeid synes fremmed, slik Offergaard viser til, men på en annen side fant jeg også studier som tydet på at helsesektoren ser det som en del av sitt ansvar å fremme en bærekraftig livsstil. I artikkelen «Health professio-nals must act to tackle climate change» hevdes det at folk i helsesektoren må handle for å snu miljøforandringene. Hvem kan bedre formidle dette budskapet enn helsepersonell, spørres det. Videre påpekes det at helseperso-nell bør være i forkant med å utvikle og fremme en livsstil som gir lave klimag-assutslipp, og bør kunne forklare pasienter og pasientgrupper de

helsemessige fordelene av dette (3). I en annen artikkel, «Doctors and climate change», hevdes det at helsepersonell har et særlig ansvar for å sette helse i sentrum av klimaforhandlingene (4). Både fordi klimaendringene allerede har og vil fortsette å ha en stor negativ innvirkning på helsen, og fordi reduserte utslipp av klimagasser vil kunne bedre folkehelsen (4).

Ernæringsfysiologer for bærekraftige kostholdsrådErnæringsfagfolk ser også ut til å bevege seg i retning av en mer bærekraftig fundamentert tilnærming. Tanken om at dietter kan bidra til personlig helse, så vel som en bærekraftig utvikling i landbruks-systemet, ble først foreslått av to amerikanske ernæringsfysiologer, Gussow og Clancy i 1986 (5). De foreslo at ernæringsrådene for bedre helse skulle brukes som rammeverk til spørsmål om bærekraftig utvikling i matsystemet, og hevdet at målet om å oppnå en mer bærekraftig utvikling i landbruket var sammenfallende med ernæringsråd som fremmer individuell helse.

I senere tid har The American Dietetic Association (ADA) identifisert bærekrafti-ge matsystemer som en prioritet i deres forpliktelse til å hjelpe enkeltpersoner i å nyte et sunt liv. Det anbefales at ernæ-ringsfagfolk bør gå utenfor den normale kostholdsrådgivningen for å inkludere råd som fremmer lokal produksjon, beskytter biologisk mangfold og støtter økologisk produksjon (6). I tillegg hevder de at det er viktig at ernæringsfagfolk har tilstrekkelig kunnskap om temaet til å kunne besvare spørsmål fra pasienter/klienter, og kunne møte deres bekymringer rundt gentekno-logi og bruk av plantevernmidler, hormoner og antibiotika i husdyr (7).

Av Torill Engeternæringsfysiolog

3 8 0 1 / 1 3 Ernæring

masteroppgave

hva mener norske ernærings- fagfolk om å gi bærekraftige kostholdsråd?

I Norge er også viktigheten av å formidle et bærekraftig kosthold blitt diskutert blant ernæringsfagfolk. Bere har sett på koblingen mellom helsefremmende dietter og miljø (8). Han har studert hvordan helsefremmende kostanbefalin-ger som middelhavsdietten, kan overføres til praktiske anbefalinger mer tilpasset regionale forhold. Han hevder at helsefremmende kostanbefalinger for et sunt kosthold også bør ta miljømessige og bærekraftige hensyn.

I artikkelen «Kosthold og bærekraftig utvikling - hvordan kan vi som fagfolk bidra til at befolkningen spiser mer miljøvennlig?», hevder ernæringsfysiolog Nymoen at det er behov for en bred, tverr-faglig tilnærming for å løse miljøutfor-dringene, og har en oppfatning om at kostholdseksperter kan bidra vesentlig i dette arbeidet (9). Samtidig har vi de nye kostrådene som viser til en økt anerkjen-nelse av viktigheten av å legge om til mer bærekraftige kostvalg (10). Allikevel har ikke ernæringsfagmiljøet i Norge som helhet en samlet og tydelig formulert holdning til å fremme bærekraftig kosthold slik The American Dietetic Association har, ei heller like utarbeidede råd og retningslinjer for miljøsmarte matvalg som vi finner fra Livsmedelverket i vårt naboland Sverige. På bakgrunn av dette ønsket jeg å kartlegge et «hvor-er-vi-nå-bilde» blant det norske ernæringsfag-miljøet i forhold til bærekraftig kosthold. Men først, hva er et bærekraftig kosthold?

Bærekraftig kosthold Basert på definisjonen av bærekraftig kosthold brukt i en tidligere studie ble det konkludert med at potetgull, hvitt brød og is var foretrukne matvarer på grunn av den lave energikostnaden ved produksjon per energiinnhold av produktet (11). Et større inntak av disse matvarene, ville imidlertid ikke kvalifiseres som et bærekraftig kosthold fra et ernæringsmes-sig synspunkt på grunn av den lave ernæringsmessige verdien. Derfor er det viktig å legge vekt på en definisjon av bærekraftig kosthold som inkluderer en «ernæringsmessig bærekraftig diett» som gir den nødvendige mengden av nærings-stoffer og energi for å opprettholde god helse. Ved diettendringer for å komponere et bærekraftig kosthold er det viktig å vektlegge at den må være ernæringsmes-

sig komplett. Det er hevdet at ved valg av offisielle kostholdsanbefalinger vil dietten automatisk bli mer bærekraftig (12). Saxe (2011) skriver at valg av en offisielt anbefalt sunn diett kan være et effektivt virkemiddel i å håndtere klimaendringene så vel som å bidra til å løse de økende problemene relatert til livsstilsykdommer (12). Videre kan en slik kostomlegging avlaste det globale problemet med hungersnød, samt muligens den nåværen-de energikrisen.

På en annen side var konklusjonen fra en omfattende studie som så på miljøeffek-ten ved å følge allment aksepterte autoritative anbefalinger for en sunn diett i 27 EU land, at det måtte større endringer til for å drastisk redusere miljøeffekten ved kostholdsendringer (13). Omlegging til et vegetarisk kosthold eller kraftig redusert inntak av kjøtt og meieriproduk-ter ble nevnt som et slik «drastisk» tiltak. Studien konkluderte med at ved å fremme mindre kjøttrike dietter i 27 EU land ville det kunne føre til positive miljømessige og helsemessige forbedringer.

På tross av at det etterlyses mer forskning for å fastsette klare retningslinjer for hva ernæringsfagfolk kan anbefale som et bærekraftig kosthold, viser gjennomgang av relevant litteratur til noen råd som synes å gjelde. Disse rådene dannet grunnlaget for bruken av begrepet bærekraftig kosthold gjennom masterstu-dien; spis lavt i næringskjeden, velg økologisk produsert mat, velg lokal mat, spis etter sesong, drikk springvann, velg fisk fra bærekraftige bestander, velg rettferdig produserte matvarer, ikke spis mer enn du trenger, kast så lite mat som mulig og begrens energiforbruket ved handling, tillaging og lagring (8, 14, 5, 15, 9, 16).

Masterstudiens bakgrunn og utvalgBakgrunn for masterstudien var dermed et ønske om å kartlegge hvilke holdninger en gruppe ernæringsfagfolk hadde til å integrere bærekraftige kostholdsråd i en profesjonell sammenheng. Da ernærings-råd og behandling i Norge blir gitt av personer med ulik grad av kompetanse, satte jeg et krav om at utvalget i denne studien skulle være faglig utdannet innen

Studiens hovedfunn antydet at kliniske ernæringsfysio logers holdning til å inkludere bærekraft­ig kosthold i yrkesutøvelsen var positiv, men at flesteparten ikke formidlet det i arbeidet. Foto: alexkatkov, shutterstock.com

0 1 / 1 3 Ernæring 3 9

ernæring, og valgte å fokusere på kliniske ernæringsfysiologer da de utgjør en homogen gruppe når det gjelder ut-danning. Medlemmer av Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) fylte dette kriteriet og ble dermed studiens utvalg.

Under litteratursøket fant jeg en lignende studie som ble utført i Minnesota blant medlemmene i Minnesota Dietetic Association i 2003 (17). Etter å ha vært i kontakt med forskerne bak denne studien fikk jeg tilsendt spørreskjemaet de hadde utviklet, som i kombinasjon med aktuell teori satte rammene for studiens design. Jeg valgte en kvantitativ forskningsdesign med spørreskjema som måleinstrument for å kartlegge holdninger blant et større antall respondenter.

Masterstudiens måleinstrumentUtover generelle bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, utdanning, yrke og antall år med yrkespraksis, ble utvalget

spurt hvorvidt bærekraftig kosthold var en del av utdanningen, om de ønsket å lære mer om temaet, og om de hadde inkludert prinsipper knyttet til bærekraf-tig kosthold i en profesjonell sammen-heng. Videre prøvde jeg å innhente informasjon som kunne måle holdninger og handlinger til bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng. Denne delen av spørre skjemaet søkte å måle holdninger rundt; mulighet til å integrere, personlig interesse, opplevd egnethet, opplevd kunnskapsnivå, opplevd evne, tid og kundenes/pasient-enes evne til å forstå temaet. Videre ble det spurt i hvilken grad profesjonell innflytelse hadde innvirkning på grad av positiv holdning til å integrere bære-kraftig kosthold i en profesjonell sammenheng. Det ble også lagd en kategori med spørsmål med hensikt å måle hvorvidt det ble ansett som en profesjonell handling å inkludere bærekraftig kosthold i arbeidet. Utover det ble det i tillegg inkludert en kategori

med spørsmål som gikk mer på person-lige holdninger og handlinger til bærekraftig kosthold.

Positive holdninger blant kliniske ernæringsfysiologerStudiens hovedfunn antydet at mål-gruppens overordnede holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i yrkesutø-velsen var positiv, men at flesteparten ikke formidlet det i arbeidet på det tidspunkt da studien ble gjennomført. Planlagt inklusjon, profesjonell støtte og mulig opplevd barriere ble funnet som potensielle determinanter for positiv holdning til inklusjon. Dette antydet at handling og holdning til inklusjon var knyttet sammen, samt at opplevd barriere og støtte fra nøkkelpersoner i arbeidet mulig kan påvirke graden av positiv holdning til å inkludere bærekraftig kosthold i arbeidet. Dette ble funnet å ha størst påvirkningskraft blant den delen av målgruppen som jobbet i en ikke-klinisk setting, mens for de som jobbet i en

Miljøødeleggelser, tap av biologisk mangfold og helseproblemer knyttet til dagens matsystem har rettet et fokus på viktigheten av et bærekraftig kost­hold. Foto: Zeljko Radojko, shutter­stock.com

4 0 0 1 / 1 3 Ernæring

masteroppgave

klinisk setting ble planlagt inklusjon funnet som viktigste determinant for positiv holdning.

Mangelfull opplæring under utdanningenStudien antydet også at det var en forholdsvis stor avstand mellom graden av interesse for temaet blant målgruppen og den faktiske opplæringen som ble gitt under utdanningen. Flesteparten av respondentene oppga at de ønsket å lære mer, samt hentydet at mangel på kunnskap var negativt forbundet med mulighet til å integrere, samtidig som de færreste oppga å ha mottatt informasjon om temaet under utdanningen.

Disse funnene er på mange måter oppløftende da målgruppen indikerte en interesse for temaet kombinert med et potensiale i forhold til opplæring og økt kunnskap. Økt fagkunnskap ble funnet å være en viktig indikator for opplevelsen av mestring og faktiske handlinger blant kliniske ernæringsfysiologer.

Ernæringsfysiologer en viktig fag-gruppe for en bærekraftig utviklingI lys av den nasjonale målsetningen om bærekraftig utvikling kan økt opplæring om bærekraftig kosthold blant ernærings-fagfolk vurderes som et viktig satsnings-område. Eksempler av mulige tiltak kunne være å gi støtte til evidensbasert forskning knyttet til bærekraftige matsystemer, ernæring og helseindikato-rer, samt etablering av kunnskapsbaserte retningslinjer for ernæringsfagfolk knyttet til ernæring i forhold til bærekraftig utvikling i matsystemer. Videre kan det være viktig å støtte en kunnskapsbasert og vitenskapelig tilnærming til bærekraftig kosthold i selve utdanningen, og tilby regelmessig faglig utviklingsmuligheter knyttet til bærekraftig mat for ernærings-fagfolk.

Masterstudiens viktigste funnTil tross for at denne studien hadde noen svakheter, blant annet i forhold til lav svarprosent (32%) som utgjorde 88 respondenter, syns jeg allikevel studien tilfører nyttig og verdifull innsikt. Resultatet fra studien kan vise til mulige faktorer som er viktige i arbeidet med bærekraftig utvikling, og kliniske ernæringsfysiologers potensielle rolle i dette arbeidet.

Det viktigste og mest nyttige funnet fra studien syns jeg var målgruppens interesse for å lære mer om temaet, samt den manglende graden av mottatt opplæring under utdanningen. I denne sammenhengen kunne mulige kurs og faglig utdanning for kliniske ernærings-fysiologer og ernæringsfagfolk generelt blitt diskutert og vurdert som et fremtidig tiltak i arbeidet med en bærekraftig utvikling. Hvis opplæring om bærekraftig kosthold kan øke den vitenskapelige forankringen av tema innen profesjonen, er det mer sannsynlig at informasjonen vil bli gitt videre til de menneskene som mottar deres tjenester (kunder/pasienter/studenter). Et annet poeng er at i en periode hvor mange nye dietter dukker opp er det viktig med en faglig tyngde som viser at bærekraftig kosthold også er sunt.

Økt faglig kunnskap om bærekraftig kost­hold var ønskelig blant studiens deltakere. Foto: shutterstock.com

1. Coff, C. The taste for ethics: an ethic of food consumption. Dordrecht: Springer 2006.2. Offergaard, T.­L. Bærekraftig utvikling og folkehelsearbeid. Norway: Høgskolen i Oslo og

Akershus 2011; Vol. 2. utg. 3. Gill, M., & Stott, R. Health professionals must act to tackle climate change. The Lancet 2009;

374(9706): 1953­1955.4. Roberts, I., & Stott, R. Doctors and climate change. The Lancet 2010; 376(9755): 1801­1802.5. Gussow, & Clancy. Dietary guidelines for sustainability. Journal of Nutrition Education 1986;

18(1): 1­5. 6. ADA. Position of the American Dietetic Association: Food and Nutrition Professionals Can

Implement Practices to Conserve Natural Resources and Support Ecological Sustainability. Journal of the American Dietetic Association 2007; 107(6): 1033­1043.

7. ADA. A primer on Sustainable food systems and emerging roles for food and nutrition professionals. Chicago, Illinois: American Dietetic Association Sustainable Food System Task Force 2007.

8. Bere, E., & Brug, J. Towards health­promoting and environmentally friendly regional diets ­ a Nordic example. Public health Nutrition 2009; 12(1): 91­96.

9. Nymoen, L., Bere, E., Haugen, M., & H.M, M. Kosthold og bærekraftig utvikling ­ hvordan kan vi som fagfolk bidra til at befolkningen spiser mer miljøvennlig? 2009.

10. Helsedirektoratet, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Helsedirektoratet, nasjonalt folkehelsearbeid 2011.

11. Wallén, A., Brandt, N., & Wennersten, R. Does the Sweedish consumer´s choice of food influence greenhouse gas emissions? Environmental Science, Policy 2004; 7(6): 525­535.

12. Saxe, H. Diet as a healthy and Cost­Effective Instrument in Environmental Health, Burlington: Elsevier 2011: 70­82.

13. Tukker, A., Goldbohm, R. A., de Koning, A., Verheijden, M., Kleijn, R., Wolf, O. Environmental impacts of changes to healthier diets in Europe. Ecological Economics 2011; 70(10): 1776­1788.

14. Carlsson­Kanyama, A. Climate change and dietary choices ­ how can emissions of greenhouse gases from food consumption be reduced? Food Policy 1998; 23(3­4): 277­293.

15. Lappé, A. Diet for a Hot Planet, The climate crisis at the end of your fork and what you can do about it. New York: Bloomsbury USA 2010.

16. Torjusen, & Vittersø. Bærekraftig matforbruk, Begrepsdrøftinger, menyeksempel og kostnads­beregninger. Lysaker: Statens Institutt For Forbruksforskning 1998.

17. Robinson, R., & Smith, C. Integrating issues of sustainable produced foods into nutrition practice: A survey of Minnesota Dietetic Association members. Journal of the American Dietetic Association 2003; 103(5): 608­611.

KildeR

0 1 / 1 3 Ernæring 4 1

norsk ernæringskonferanse

Av Lene Thoresen Thoresenklinisk ernæringsfysiolog

Hver tredje torsdag i januar med ett unntak siden 2006, har Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) arrangert

en klinisk ernæringskonferanse i forbindelse med årsmøtet i selskapet. I år ble det i forkant av konferansen også arrangert et Life Long Learning kurs fra ESPENs modulpakker med tittelen Nutrition in Obesity, og Nutricia arrangerte et symposium om underer-næring og helseøkonomi. De som fikk med seg alle tre møtene fikk i realiteten et kinderegg med mye spennende nytt inn feltet klinisk ernæring. Her følger noe av det som ble presentert på konferansen. Program og handouts fra foredragene ligger på www.nske.no. På lysbildepresen-tasjonene finnes referanser til de studiene som omtales.

Første foreleser var Tommy Cederholm fra Uppsala Universitet. Tittelen på fordaget hans var ”Proteinmetabolisme vid åldrane och sjukdom – primär och sekundär sarkopeni”. Sarkopeni er et syndrom karakterisert av pågående muskeltap og muskelstyrke med risiko for ugunstig utfall. Fra 30 års alderen starter reduseringen av muskelmassen og fra 20 års alder fram til 90 år er muskelmassen gjennomsnittlig redusert med 50 %. Muskelstyrken reduseres også 15 % hvert tiår mellom 50 og 70 år og deretter 30 % hvert 10 år.

Sarkopeni diagnostiseres ved redusert muskelmasse i forhold til en referanse-populasjon og nedsatt ganghastighet. Årsakene til sarkopeni er mange; fra aldersrelaterte med kjønnshormoner, apoptose, dysfunksjon i mitokondriene, til sykdomstilstander som nevrodegenerative sykdommer, endokrine endringer,

underernæring, malabsorpsjon, kakeksi og disuse (dvs immobilitet, fysisk inaktivitet, null gravitasjon). Sarkopeni klassifiseres i primær sarkopeni der det ikke er noen tydelig årsak annet enn aldring i seg selv og sekundær sarkopeni som har årsak i redusert aktivitet, sykdom eller er ernæringsrelatert. Cederholm ga en oversikt over mekanismene til muskelnedbrytningen og diskuterte grenseovergangen mellom normal alderstilstand og sykdom.

Sarkopeni øker risikoen for fall blant eldre. En studie har vist at risikoen øker 3 ganger hos de som har sarkopeni. Også 6 måneders dødelighet er vist å øke 2,3 ganger med sarkopeni blant eldre.

Et viktig spørsmål er om sarkopeni kan forebygges og behandles. I en 3 års oppfølgingsstudie er det vist at et høyt proteininntak (18 E%) bevarer muskel-massen (målt med DXA) bedre enn ved lavere proteininntak. Cederholm gikk videre inn på diskusjonen om bestemte aminosyrer kan være gunstige for bevaringen av muskelcellene og spesielt om inntak av den grenede aminosyren leucine. En randomisert studie der 175 kvinner >75 år med sarkopeni ble tilbudt 1) 60 minutters trening to ganger i uken, 2) Leucintilskudd 3 gram to ganger daglig, 3) kombinasjon av 1 og 2, og 4) helse-skole. Etter tre måneder ble utfallet målt og det var positiv effekt av både trening og tilskudd, men kombinasjonen av disse ga

Bildet av styret i NSKE. Fremre rekke fra venstre Sedegheh Gharagozlian, Øivind Irtun og Lene Thoresen. Bakre rekke fra venstre Beint Bentsen, Harald Pirolt, Olav Sandstad og Morten Mowe. Foto: Lene Thoresen

4 2 0 1 / 1 3 Ernæring

Nsk koNferaNse

samlet best effekt på muskelmasse, ganghastighet og kneekstensjon. Flere kliniske studier er imidlertid nødvendig før man kan begynne å gi anbefalinger.

Avslutningsvis viste Cederholm hva man skal spise for å forebygge sarkopeni og skrøpelighet blant eldre. Dette var proteinrike matvarer, nok energi med bra fettkvalitet, mat med antioksidanter og anti-inflammatoriske næringsstoffer, og nok vitamin D. Kostholdsrådene bør kombineres med regelmessig trening av både kondisjon og styrke.

Deretter hadde Henrik H. Rasmussen en forelesning om Protein feeding. What is ”best practice?” Vi hadde med denne forelesningen ønsket å belyse hvor høyt proteininntak vi bør etterstre-be i ernæringen under sykdom. Rasmussen ga oss en god oversikt over hvor komplisert spørsmålet er. Protein-behov påvirkes blant annet av energi-balanse, og det kan være stor differanse mellom estimert og målt energibehov. Blant pasienter i intensivavdelinger er

det vist at målt energibehov kan være opptil 40 % høyere enn estimert behov. Studier på proteinbehov må ta hensyn til dette.

Fødevarestyrelsen i Danmark anbefaler 0,8 g protein per kilo kroppsvekt til friske, 1,0-1,1 g per kg til pasienter som ikke er metabolsk påvirket, 1,0-1,5 g per kg til underernærte og kronisk syke, 1,3-1,8 g per kg til pasienter med alvorlig akutt sykdom og 1,2-1,5 g per kg i rekonvale-sensperioden etter sykdom.

Rasmussen reiste spørsmålet om kriteriene for anbefalinger skal baseres på nitrogenbalansestudier eller funksjonelle kriterier. Anbefalingene fra WHO/FAO er basert på det laveste nivået av protein fra kosten som balanserer tap av nitrogen, og dermed opprettholder kroppens proteinmasse. Dette behøver ikke nødvendigvis være det inntaket som er optimalt for helse.

Å behandle anabol resistens var et av ”take home” budskapene til Rasmussen.

Dette innebar trening, energibalanse og bruk av aminosyretilskudd.

Fra Tromsø møtte Peter Gjessing som snakket om ”Refeeding syndrome” – fore-bygging og behandling. Refeeding syndrom er en potensiell dødelig komplikasjon hos underernærte mennes-ker hvis ernæringen gjenopptas for raskt. Dette fenomenet ble første gang beskrevet hos japanske krigsfanger etter 2. verdenskrig. Syndromet er lite kjent innen helsevesenet til tross for at det er godt beskrevet og mekanismene er kjente. Under reernæring oppstår det et skifte fra katabol tilstand til anabolt stoffskifte. Ved tilførsel av karbohydrater øker insulin-produksjonen og cellene tar opp glukose samtidig som opptaket av fosfat, magnesi-um, kalium og tiamin øker. Ekstracellu-lært faller konsentrasjonen av disse næringsstoffene. Fosfat har mange sentrale funksjoner i cellene og ved hypofosfatemi kan det oppstå hypoxi, respirasjonssvikt, hjertesvikt, koagula-sjonsforstyrrelser, trombocytopeni og leucocyttdysfunksjon. Hypokalemi fører

Flere utstillere som jobber med å tilrettelegge ernæringstilbudet til ulike pasientgrupper deltok på årets norske ernæringskonferanse. Foto: Kristine Stray Aurdal

0 1 / 1 3 Ernæring 4 3

til tarmparalyse, hypotensjon, arytmier, EKG-forandringer og hjertestans. Hypomagnesemi kan gi arytmier, muskelsvakhet, endret mental status og koma, mens tiaminmangel gir Wernic-ke-Korsakoff syndrom med i alvorligste fall koma.

Forekomsten av refeeding syndrom er ukjent, men opp til 34 % av intensivpasi-enter har hatt hypofosfatemi to dager etter ernæringsoppstart. For å forebygge denne alvorlige komplikasjonen av reernæring er det nødvendig å vurdere risikoen før ernæring påbegynnes. Pasienter med høy risiko for refeeding syndrom oppfyller en eller flere av følgende kriterier: - BMI <16 - vekttap > 15 % siste 3-6 mnd - >10 dager uten næringsinntak - lav fosfat, magnesium, kalium før

ernæring

eller 2 eller flere av disse kriteriene: - BMI <18,5 - vekttap >10 % siste 3-6 mnd - >5 dager uten næringsinntak - alkoholmisbruk, diuretika, antacida,

insulin eller kjemoterapi

Det er viktig å følge blodverdiene daglig i oppstart og supplere med fosfat, magnesium og kalium etter behov. Tiamin bør gis før ernæringsoppstart, 200-300 mg iv/im de første dagene. I Norge har det vært vanskelig å få tak på tiamintilskudd å gi per os i denne dosen. Et tips fra salen var at Kragerø tablettproduksjon lager tiamin tbl á 100 mg som selges i 100 stk per boks.

I neste bolk presenterte Guro Smedshaug fra helsedirektoratet ”Retningslinjer for underernæring – smarte tiltak” og Ole Kristian Furulund, assisterende fylkeslege, viste ”Hvordan har tilsynsmyndighetene

fulgt opp retningslinjene”. Guro viste til Hippokrates, som levde 460-377 f.kr, var en smart mann som den gang uttalte ”Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for lite, - da ville vi ha funnet den sikreste veien til helse”. Videre viste hun hvordan Helsedirektoratet fungerer og hvordan nye retningslinjer oppstår. De nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring ble lansert i 2009 og nytt i 2012 var Kosthåndboken som har erstattet retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner. I 2013 vil enkeltkapitler fra kosthåndboken bli lagt ut på nett og man kan finne en power- point presentasjon til fri bruk i undervis-ning. Ved å gå inn på Helsedirektoratets nettside og søke opp retningslinjene vil man også lenger ned på siden under relaterte dokumenter (se boksen) finne flere spennende notat om kostnadsspørs-målet rundt underernæring.

Optimalt proteininntak var et av dagens temaer. Henrik H Ras­mussen var en av dagens interessante forelesere på temaet. Foto: Kristine Stray Aurdal

Guro Smedshaug presenterte smarte tiltak mot underernæring. Den nye Kosthåndboken er et nyttig verktøy. Foto: Kristine Stray Aurdal

4 4 0 1 / 1 3 Ernæring

Nsk koNferaNse

Oppgave i kostnad–nytte analyse ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Notat - Forebyg-ging og behandling av underernæring - potensial for kostnadsbesparelser-Vedlegg til notat om forebygging og behandling av underernæring - potensial for kostnads besparelser Beregninger av kostnads besparelser gjennomført av Guro Smedhaug og Hanne Juul ved to ulike anledninger viser begge at det er økonomisk lønnsomt å satse på ernæring. Guro har beregnet på individnivå, mens Hanne Juul i sin oppgave har beregnet for spesialisthelsetjenesten samlet. Hennes beregninger viser at det er mulig å spare rundt 800 millioner per år, tilsvarende 1 % av kostnadene i spesialisthelsetjenesten.

Furulund fulgte deretter opp med å vise erfaringer fra tilsyn av ernæring til eldre. Tilsyn skal bidra til sikkerhet, kvalitet og forsvarlighet, samt forebygge at svikt og feil gjentas. Han definerte begrepene forsvarlig, uforsvarlig og god praksis. Forsvarlig praksis behøver ikke være en ideell praksis, men skal holde seg over en minstestandard. Fra et landsomfattende tilsyn i forhold til ernæring til eldre i kommunene er konklusjonen at av 41 tilsyn fant de avvik i om lag 2/3 av tilsynene. De fant at det var for lite fokus på kunnskap om eldres ernæringsproblemer og at det ikke var god nok praksis for å finne dem som trenger hjelp. De ansatte hadde ikke tilstrekkelig kompetanse til å ivareta oppgavene på en faglig forsvarlig måte. Også stikkprøver med tilsyn blant pasienter med hoftebrudd viste en bekymring knyttet til om sykehusene har tilstrekkelig fokus på pasientenes ernæringssituasjon, spesielt med tanke på rehabilitering og forebygging av nye fall eller brudd. Til slutt ble det vist en del enkelteksempler på tilsyn der det ble konkludert med praksis i strid med helsedirektoratets retningslinjer, avvik fra god praksis ift ernæring, og brudd på forsvarlighetskravet i helse- og omsorgs-tjenesten § 4.1. ”Hva må gjøres?”, var Furulunds siste spørsmål og svaret var: følge retningslinjene og innføre rutiner for oppdagelse og behandling av ernæringssvikt.

Den siste inviterte foredragsholderen var Johanne Alhaug fra Lovisenberg Diakonale sykehus med presentasjon av prosjektet ”Ernæring i sykehjem. En verktøykasse for kompetanseheving”. Prosjektet har vært evaluert i Kjersti Trangsruds masteroppgave ved Universitetet i Oslo. Målet med prosjektet har vært å innføre screening for ernæringsmessig risiko og videre at alle som er i risiko skal ha en individuell ernæringsplan. For å hjelpe personalet ble det utviklet en verktøykasse med materiale som kan skrives ut og brukes i hvert enkelt tilfelle. Kassen består av skuffer med tips når appetitten svikter, berikning, tiltak ved munn og fordøyelses-plager, pasientmateriell, undervisning og presentasjoner, ernæringsfaglige prosedyrer og skjema.

Opplæringen av personalet gikk over 3 måneder og det ble større fokus på underernæring. Prosjektet avdekket

imidlertid også at det må jevnlig under-visning til for å holde fokuset ved like og at det var viktig med tilstedeværelse av klinisk ernæringsfysiolog for å overføre kompetanse.

NSKE vil i 2014 arrangere ny ernærings-konferanse 16. januar, og i tilknytning til denne et nytt LLL kurs. I skrivende stund er det ikke bestemt hvilke tema vi skal ta opp. Om du har et ønske eller forslag kan du spille inn dette ved å ta kontakt med noen i styret i NSKE. Adressene finnes på nettsiden vår www.nske.no Sett av datoen da vel.

0 1 / 1 3 Ernæring 4 5

På leting etter mer norsk kunnskap

Av og til tenker jeg på meg selv som Frøken detektiv. På leting etter bedre svar på noe av alt vi fremdeles ikke vet om matvarer og helse. I tiden fremover er det egg, norsk kjøtt og helse som er mitt hovedfokus.

Det er rart hvordan tilfeldighe-tene kan prege livet vårt. I ungdomsårene mistet jeg faren min og en nær kamerat

av kreft, så da jeg begynte å studere på Blindern i 1995 var det med mål å bli kreftforsker på lab. Entusiastisk startet jeg med ex.phil, ex.fac, matte, kjemi og fysikk. På den tiden var ernæringsinstitut-tet en del av matematisk-naturvitenskape-lig fakultet, på samme måte som farma-si-instituttet. Studiehåndboken inneholdt beskrivelser av alle de ulike kursene på fakultetet, også innen ernæring og farmasi. Dette var kapitler jeg alltid hadde bladd forbi, helt til en natt i mars-96 hvor jeg ikke fikk sove. Da ble jeg liggende å lese om ernæringsfagene og kjente at dette var noe jeg hadde lyst til å lære mer om. Fagene jeg var i ferd med å ta var relevante for ernæring, så det var uproblematisk å få opptak på ernæringsinstituttet. – I ettertid har jeg lurt på om det var skjebnen som dyttet meg i riktig retning den natten? Jeg har aldri angret på at jeg byttet til ernæring, og nå snart 20 år senere vet jeg at jeg passer mye bedre til å være ernæringsfysiolog enn å tilbringe livet mitt i hvit frakk på en lab. Trives med å skape min egen arbeidsplassJeg ble uteksaminert som klinisk ernæringsfysiolog i 2002 med hovedfag i norske barns kosthold, med spesielt fokus på jerninntak og jernstatus. Parallelt med

hovedfagsarbeidet begynte jeg å jobbe som ernæringsfysiolog. Det som skulle være en deltidsjobb ble fort til fulltidsjobb, og vel så det. Det var gøy å få være med på å bygge opp en ernæringsav-deling i et legemiddelfirma, fordi å koble medisiner og kostholdsråd var nesten nytt i den farmasøytiske bransjen den gangen. Etter fire år var det tid for et nytt kapittel i livet; som expat i Brussel. Da tre års utenlandsopphold gikk mot slutten, åpnet det seg en mulighet for å få jobb på Opplysningskontoret for Meieriproduk-ter (Melk.no). Helt siden studietiden hadde drømmejobben min vært å jobbe på et opplysningskontor! Sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg, til tross for at det innebar ukependling mellom Brussel og Oslo i tre måneder. Da jeg startet på Melk.no var det 2,5 år siden kontoret ble åpnet, og det var fremdeles “nytt nok” til at jeg i stor grad fikk påvirke min egen arbeidsdag og være med å forme kontorets fokus. Det ble seks spennende og lærerike år hos Melk.no, frem til jeg

for et år siden ble invitert til å søke på en stilling som skulle opprettes i kjøttbran-sjen. Tilbudet om, på nytt, å få etablere en ny arbeidsplass ble fristende. Animalia – fra gård til bordJeg må innrømme at jeg bare så vidt hadde hørt om Animalia da de ringte fra rekrutteringsbyrået, og langt mindre visste hva de drev med... Det første jeg gjorde var å google dem. Derfor har jeg stor forståelse for alle de spørrende blikkene jeg møter når jeg nå presente-rer mitt nye arbeidssted. Jeg har fått god trening i å forklare at Animalia jobber langs hele verdikjeden i egg- og kjøttbransjen, fra gård til bord. Vi er et forsknings- og fagsenter som jobber med og for egg- og kjøttbransjen. Stikkord for kjerneaktiviteten vår er husdyrproduksjon, dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet, samt kjøtt- og eggkvalitet. Og i fjor ble det altså opprettet et nytt kjerneområde; Egg og kjøtt i kostholdet.

Behov for å styrke ernærings-kompetansenOpptakten til stillingen min var oppdate-ringen av kreftrapporten i 2007 og de norske kostrådene som kom i 2011. Med det voksende behovet for mer kunnskap om norske forhold, ønsket kjøtt- og egg-bransjen bedre koordinering og sterkere fokus på ernæringsområdet. Dermed ble stillingen med ansvar for det nye kjerneområdet opprettet, og jeg startet i sommermåneden juli i ny jobb.

Et mangfold av arbeidsoppgaverJeg har ansvar for både storfe, sau, geit, kylling, kalkun og egg. Den nye stillingen likner på andre stillinger jeg har hatt ved at den har et stort spenn av arbeidsoppga-ver, og det trives jeg veldig godt med. Som nevnt er en av hovedfunksjonene mine å

Av Ellen­Margrethe Hovlandfagsjef ernæring/klinisk ernæringsfysiolog,

Animalia. Foto: Animalia/Torben Hjulmand

4 6 0 1 / 1 3 Ernæring

matvarekuNNskap

skaffe mer kunnskap om norske forhold. For eksempel skal jeg både skal igangsette og monitorere norsk forskning på egg og kjøtts innvirkning på ernæring og sunnhet, basert på norsk produksjon (fôring, raser, foredlede produkter m.m.) og norske kostvaner (produktspekter, tilbereding etc.). Videre skal jeg bidra til å bygge relasjoner mellom ulike fagmiljøer, holde foredrag og kommunisere forskningsresultater til ulike målgrupper, lede ernæringsarbeidet i kjøttbransjen og sammen med MatPrat bistå industrien i å utvikle sunnere produkter. Som ernæ-ringsfysiolog i matvareindustrien blir man ofte et mellomledd mellom helsemyndig-hetene og bransjen.

Utfordringer for kjøtt som matvare-grupper Både egg og kjøtt inneholder proteiner, vitaminer og mineraler som kroppen trenger hver dag. Det er det hyggelige

bakteppet med å jobbe med disse matvarene. Siden storfekjøtt og melk i stor grad kommer fra de samme dyrene, blir en del av de ernæringsmessige utfordringene de samme som jeg tidligere har jobbet med. Dette gjelder for eksempel innholdet av mettet fett, salt og diskusjonene rundt naturlig versus industrielt fremstilt transfett. Hvordan utvikle produkter som har lavere fettinnhold, men samtidig smaker godt er en av utfordringene kjøttbransjen står ovenfor.

Salt – mange funksjoner i kjøttprodukterNår helsemyndighetene, både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg har satt fokus på salt, gjør det det ikke lettere for de som er produktutviklere i egg- og kjøttbran-sjen. Salt har andre funksjoner i kjøtt-produkter i tillegg til å gi saltsmak, som holdbarhet, mikrobiell kontroll og å bidra til fasongen på produktene. Dette er noe

jeg vil jobbe mye med framover. Kjøtt-bransjen tar saltutfordringen på alvor, og det er mye forskning og utvikling som må til før saltinnholdet i produktene kan reduseres.

Bekymret for jerninntaketMed hovedfag i jern, er jeg nok over gjennomsnittlig opptatt av at vi skal få i oss nok jern gjennom maten. Lever-postei og kjøtt fra storfe og lam er gode kilder til jern. Jernet foreligger i tillegg i en form som kroppen lettere absorberer enn jern fra grønne grønnsaker og kornprodukter. I hovedfaget mitt så vi at kun 2 % av barna oppnådde anbefa-lingen om 8 mg jern per dag. Gjennom-snittsinntaket lå på 4,6 mg jern, som er under nedre grense for jern. Ni prosent av barna hadde tomme jernlagre (serum-ferritin), 31 % hadde lav hemoglobinverdi og 6 % hadde jernmangelanemi. De viktigste

Animalia jobber langs hele verdikjeden i egg­ og kjøttbransjen, fra gård til bord. Foto: Animalia / Torben Hjulmand

0 1 / 1 3 Ernæring 4 7

jernkildene var brød, kjøtt, leverpostei, brunost og barnemat. Ni prosent av jerninntaket kom fra jernberiket brunost, men nå som brunosten ikke er beriket lenger er det grunn til å frykte at jerninntaket har blitt enda lavere…

Norkost 2 og 3 viser at jerninntaket blant voksne har vært relativt stabilt de siste årene. Inntaket til menn dekker anbefalingen, mens kvinner ligger på 9,9 mg per dag. Dette er tilstrekkelig for kvinner etter menopausen, men langt under anbefalt inntak for kvinner i fertil alder. Kjøtt er den nest viktigste kilden til jern i kosten, og bidrar med 20 %. Tretthet og lite energi i hverdagen er blant de vanligste plagene i den vestlige verden. Kan en av brikkene i puslespil-let være at en del kvinner får for lite jern i kostholdet..?

Kostråd basert på utenlandske studierVi har relativt gode tall på hva vi spiser i Norge og hvilke næringsstoffer vi får i oss gjennom maten, selv om vi skulle ønske at vi hadde enda mer nøyaktig kunnskap. Vi vet også en del om hvor mange som for eksempel får i seg for lite jern, slik at de

får jernmangelanemi. Det vi vet veldig lite om er sammenhengen mellom kjøtt og helse. Hvilken effekt norskprodusert fôr, norske dyreraser og norsk måte å spise kjøttet på har på helsen vår vet vi altfor lite om. Det inngår ingen norske studier på kjøtt og helse i kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene, så kostrådet på kjøtt er i hovedsak basert kun på utenlandsk forskning.

Derfor trenger vi å skaffe norsk kunnskap om kjøtt og helse. Det er ikke sikkert at konklusjonene av norsk forskning blir annerledes enn i dag, men det kan også være at de blir det. Det er ingen land i verden vi kan sammenligne oss med når vi ser på hele verdikjeden fra hva dyrene spiser til hvordan maten vi spiser påvirker helsen vår. Det vil ta tid å finne disse sammenhengene, og med forskning så er det jo slik at når vi forsøker å finne svaret på ett spørsmål så dukker det opp tre nye. Men det må ikke hindre oss fra å forsøke å bli klokere likevel!

Å legge til rette for dialogEn ting som blir viktig for meg er å knytte nettverk på tvers av bransjer i Norge.

Helheten av alt dette påvirker oss når vi spiser mat. Jo tettere kontakt de ulike miljøene har, jo raskere og bedre kan vi bruke kunnskapen til hensiktsmessig produktutvikling og råd om sammenset-ning av kostholdet.

I 2011 arrangerte kjøttbransjen for første gang kostholdskonferansen MeetEat, og jeg har hovedansvaret for å arrangere en ny MeetEat til høsten. Å bidra til møteplasser og mer kontakt mellom de ulike miljøene langs verdikjeden gjør at vi kan skape synergieffekter som kommer forbrukerne til gode, i form av bedre produkter og bedre helse.

Nytt norsk forskningsprosjekt på storfekjøttDet første forskningsprosjektet jeg har blitt trukket inn i, er et prosjekt under ledelse av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på storfekjøtt og helse. UMB, Nofima, Veterinærhøgsko-len, Nortura, KLF (fellesorganisasjonen for de private kjøttbedriftene i Norge), MatPrat og Animalia samarbeider om prosjektet. Bakgrunnen er at kjøttbran-sjen tar den mulige assosiasjonen mellom rødt kjøtt og tykktarmskreft på alvor og vil bidra til å skaffe norsk kunnskap om dette. Hovedfokuset i prosjektet er peroksiderings- og nitroseringshypotesen. På sett og vis blir ringen sluttet; å jobbe med dette prosjektet passer godt med mine opprinnelige planer om å bli kreftforsker, - bare at nå er det andre som skal stå for selve forskingen!

Prosjektet startet nå etter nyttår, og en rekke ulike temaer skal undersøkes de neste fire årene. Det skal arrangeres en workshop med internasjonale forskere og skrives et opinion paper om hvor forskningen på kjøtt og kreft står i dag. Storfekjøtt påvirkes av hva dyrene spiser og et av delmålene er å gjøre gode analyser av innholdet av mineraler og andre bestanddeler i dagens storfekjøtt. Nofima skal “fordøye” ulike typer kjøtt i den kunstige tarmen, for å se etter potensielt karsinogene stoffer, mens Veterinærhøgskolen skal fôre mus med ulike typer kjøtt, for å se om det kan fremprovoseres tarmkreft. Basert på disse resultatene vil UMB velge fôr til storfe med potensial til å gi en bedre sammen-setning av storfekjøttet. Kjøttet som

Kjerneaktiviteten til Animalia er husdyrproduksjon, dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet, samt egg­ og kjøttkvalitet. Foto: Animalia / Torben Hjulmand

4 8 0 1 / 1 3 Ernæring

matvarekuNNskap

produseres etter antatt forbedret fôring, vil bli validert i musemodellen. I tillegg skal det gjøres en liten intervensjonsstu-die med det antatt forbedrede storfekjøt-tet. Til forskjell fra mange forskningspro-sjekter som nesten foregår i det skjulte frem til resultatene er klare, vil dette prosjektet ha fokus på formidling av resultater underveis. Jeg har vært så heldig å få en 20 % prosjektstilling som ansvarlig for kommunikasjonen i prosjektperioden. I den tiden vil arbeidsti-den min hos Animalia bli redusert tilsvarende. Lyst til å utgjøre en forskjellMens jeg studerte ernæring jobbet jeg på et sykehuskjøkken i helger og ferier. Det var en nyttig erfaring, som har preget meg i valg av arbeidsplasser videre i livet. Det var mange ting jeg undret meg over, muligens fordi systemet var omstendelig eller det var liten vilje til omstilling. Et eksempel er at pasientene som sto på

laktoseredusert kost ikke fikk gulost på brødskivene. På et sykehus hvor det ikke er klinisk ernæringsfysiolog, vil maten en pasient får servert etter en nyoppdaget diagnose være et viktig signal om hva vedkommende må spise heretter. Som ivrig ernæringsstudent var jeg bekymret for at pasientene fikk en helt unødvendig begrensing i kostholdet, som i tillegg gjorde det vanskeligere å få nok av kalsium og de andre næringsstoffene i meieriprodukter. Jeg spurte kjøkkensjefen om hvorfor vi ikke kunne servere dem gulost, men fikk til svar at han ikke orket at alle sykepleierne ringte ned fra avdelingene for å klage på at disse pasientene fikk gulost... Da kjente jeg at et slikt system fristet det ikke å jobbe i. Det var nok heldigvis en feiloppfatning av hvor tungrodde systemene på sykehus er, men det har likevel preget meg til å velge arbeidssteder hvor det har vært kort vei til ledelsen og åpenhet for innspill og forslag til endringer og nytenking.

All innsats monnerFor noen uker siden hørte jeg en foredragsholder si at dersom du tror du er for liten til å utgjøre en forskjell, har du aldri hatt en mygg på soverommet. Jeg er opptatt av at både egg, kjøtt og alle andre matvarer skal ha en riktig plass i et sunt kosthold. Det er også viktig at de rådene som gis til den norske befolkningen skal være basert på kunnskap om den maten vi spiser i Norge og den norske helsetilstan-den. Jeg vil gjøre det jeg kan for å bidra til dette. Jeg liker ordtaket om at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe! Det viser at selv de små handlingene er viktige i en større sammenheng og at innsatsen til hver enkelt betyr noe, uansett om den er liten eller stor.

Animalia er en av instansene som er med i et spennende forskningsprosjekt. Optimalt fôr har potensialet til å gi bedre sammensatt storfekjøtt. Foto: Animalia / Torben Hjulmand

0 1 / 1 3 Ernæring 4 9

Inger Olaug Ottestads disputas:

helseeffekter av harsk fiskeolje

Klinisk ernæringsfysiolog Inger Olaug Ottestad ved Institutt for medisinske basalfag forsvarte 6. februar sin avhandling for ph.d-graden: Does intake of oxidized fish oil affect cardiovascular risk markers and plasma lipids in healthy subjects?.

Bedømmelseskomitéen bestod av Professor Inga Thorsdottir, Overlege Tor Ole Klemsdal og Professor Anne Cathrine Staff.

Veileder for oppgaven var førsteamanuen-sis Stine Marie Ulven, Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus og disputasen ble ledet av Professor Magne Thoresen.

Sammendrag av avhandlingen (av Inger Ottestad)Klinisk ernæringsfysiolog Inger Ottestad har i sitt doktorgradsarbeid studert helseeffekter av inntak av harsk fiskeolje hos friske personer. Ottestad og medarbeidere finner at det ikke er forskjell i ulike helsemarkører etter inntak av harsk fiskeolje og fersk fiskeolje. Resultatet er hentet fra en studie gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2009, hvor ca. 50 friske personer i alderen 18-50 år deltok. Deltagerne ble tilfeldig fordelt i tre grupper hvor de fikk kapsler med til sammen 8 gram av enten harsk fiskeolje, fersk fiskeolje eller solsikkeolje hver dag, over en periode på syv uker. I avhand-lingen “Does intake of oxidized fish oil affect cardiovascular risk markers and plasma lipids in healthy humans?” viser Ottestad og medarbeidere at inntak av harsk og fersk fiskeolje fører til samme nivå av omega-3 i blodet, og de finner ingen forskjell i markører assosiert med

hjerte- og karsykdom. Videre viser de at såkalte «lipidomics»-analyser (samtidige analyser på et stort antall fettstoffer i blod) ikke avslører forskjeller, som forskerne mener er av betydning, mellom inntak av harsk og fersk fiskeolje.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har i en rapport (2010) uttrykt bekymring for et jevnlig inntak av harske fiskeoljer, og EFSA har etterlyst studier som undersøker helseeffekter av disse hos mennesker. Dette er trolig den første studien med harske fiskeoljer utført på mennesker, men resultatet av én enkelt kortvarig studie bør tolkes med forsiktig-het. Hvorvidt resultatet lar seg reproduse-re eller overføre til personer med økt risiko for eller etablert sykdom, eller er gjeldende for andre markører og for andre harske fiskeoljer er ikke kjent. Det er behov for flere og større studier før man kan konkludere hvorvidt et jevnlig inntak av harsk fiskeolje påvirker helsen.

Overrasket over funneneInger Ottestad forteller til tidsskriftet at hun var overrasket over at de fant såpass liten forskjell på fersk og harsk fiskeolje. -Resultatene var ganske entydige, og alt pekte i retning av at harskhetsgraden har liten betydning, sier hun. Men husk på at vi bare har tatt blod- og urinprøver, og ikke noen biopsier. Derfor vet vi heller ikke om harsk omega-3 kan ha noen lokale negative effekter for eksempel i tarmen. Det er så mye vi fortsatt ikke vet! Inger kan derfor tenke seg å jobbe videre med ernæringsforskning, og legger til at hun fortsatt synes at fett er veldig spennende. Redaksjonen gratulerer så mye og ønsker Inger lykke til med videre forskning.

Ottestad og medarbeidere har gjennom sitt arbeid vist at inntak av harsk og fersk fiskeolje fører til samme nivå av omega­3 i blodet, og de fant ingen forskjell i markører assosiert med hjerte­ og karsykdom. Foto: Helen Kvalem

Inger Olaug OttestadKlinisk ernæringsfysiolog har i sitt doktorgrads­arbeid studert helseeffekter av inntak av harsk

fiskeolje i friske personer. Foto: John Hughes/HiOA

5 0 0 1 / 1 3 Ernæring

disputas

Inger Olaug Ottestads disputas:

helseeffekter av harsk fiskeolje

Fresubin® 5kcal SHOTLite volum – maksimalt med energi

Ekstra energitett fettemulsjon med hele 5 kcal per ml. Kommer i liten flaske på 120 ml for å unngå forveksling med våre fullverdige næringsdrikker.

Kommer i smakene neutral og sitron.

Næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Skal ikke benyttes som eneste næringskilde, men kombineres med vanlig mat, næringsdrikker, sondeernæring eller parenteral ernæring.Skal ikke benyttes til barn under 3 år. Kan dekkes på blå resept.si

gnat

ur.n

o

•

110

767

• Au

gust

201

1

Stor nyhet i liten innpakning!

godt nytt år alle sammen!Styret har kommet godt i gang med det nye året med mange nye oppgaver. Akkurat nå gleder vi oss til KEFF Konferansen og Årsmøtet. Vi gleder oss til et spennende program og til å treffe alle påmeldte medlemmer.

Jeg fortalte sist at KEFFs fagpolitiske utvalg ved Brita Haugum kommenterte i høring av statsbudsjettet for 2013 at det er helt nødvendig å få bevilget ekstra midler til å opprette flere stillinger i primærhelsetjenesten. Dette er en direkte konsekvens av samhandlingsreformen. Styret har nå fulgt dette opp i et høringsnotat om frisklivssentraler, hvor det påpekes manglende kunnskap om ernæringsarbeid i kommunehelsetjenesten og behov for mer og bedre kompetanse.

Styret har også opprettet en tett dialog med fagressurser i miljøet som ønsker innføring av ”Nutrition Care Process (NCP)” i Norge. Mange kjenner til NCP allerede og har kjøpt boken med den svenske oversettelsen. NCP er en måte å standardisere medisinsk ernæringsbehandling på, utviklet i USA, hvor det forvaltes av American Dietetic Association. Systemet har tatt i bruk en internasjonal terminologi (International Dietetetic and Nutritional Terminology, IDNT). Dette er et språk som er mer medisinsk presist enn det mange av oss bruker i dag ved journalføring. Over en ti års periode har IDNT blitt anerkjent internasjonalt og implementert i en rekke land, sist i Sverige, Canada og i Australia. Det er dietist-foreningene i de ulike land som har stått for implementeringen av NCP og kodeverket. Styret ønsker derfor å nedsette en arbeidsgruppe i KEFF som skal jobbe med å få kodeverket implementert også i Norge. Vi ser for oss at FF kodene vi bruker i dag vil bli hovedkategoriene, med nye underkoder som tillegg. Dette vil i praksis gi oss mer presis dokumentasjon av de ernæringsrelaterte problemene pasienten har og samtidig bedre muligheten for forskning innen ernæringsfeltet. Vi har nå i første omgang søkt Forskerforbundet om midler til å oversette terminolo-gien til norsk. Det jobbes også med å innføre NCP og IDNT i studieplanene for klinisk ernæring. Mer informasjon om NCP og IDNT kommer under KEFF Konferansen og Årsmøtet.

Styret har også hatt kontakt med Christine Henriksen som har kommet med et ønske om at vi skal arrangere et etterutdannings kurs i barne-ernæring for KEFF’er som av og til jobber med barn eller av annen grunn ønsker en oppdatering i fagfeltet. Det er ti år siden sist og en god påminner om at et nå er på tide med et nytt. Styret jobber i disse dager med å nedsette en arbeidskomité som skal jobbe med dette, så har du lyst eller kjenner noen du mener burde med- ta kontakt med styret på Keff.no

Vel møtt til årets KEFF Konferanse og Årsmøte, vi sees!

Med vennlig hilsen Anne Torbergsen, for styret i KEFF tilsluttet Forskerforbundet

kjære medlem!Et nytt år er godt i gang og 14. mars arrangeres NFEs årsmøte. Vi synes det er en fin tradisjon å gjøre litt ekstra ut av årsmøtet, og i år får vi besøk av klinisk ernæringsfysiolog Mette Svendsen fra Preventiv kardiologi på Ullevål Universitetssykehus. Hun vil fortelle om ”Hvordan motivere til livsstilsendring?, basert på erfaring fra 22 års praksis” . Vi håper at dette er et tema fenger og at mange kommer på årsmøtet også i år!

Styret følger så godt det lar seg gjøre med på utvikling av regelverk og retningslingslinjer som har betydning for ernæringsfysiologens hverdag og rammevilkår. Da Helsedirektoratet sendte på høring forslag til revidert veileder for kommunale frisklivssentraler var det viktig for oss å få frem ernæringsfysiologenes viktige rolle. I innspillet ble det lagt vekt på å synliggjøre den kompetansen ernæringsfysiologene har, og å fremheve ernæringsfysiologens naturlige rolle i kostholdarbeidet i frisklivssentralene, både på gruppe- og individnivå. Vi håper at vårt innspill vil bidra til å styrke våre medlemmers selvfølgelige rolle i kommunenes tilbud til folk som trenger varige livsstilsendringer. Vi oppfordrer som vanlig alle til å komme med innspill og meninger om saker hvor dere mener NFE bør heve stemmen og markere våre synspunkt.

Styret ønsker alle vel møtt til årsmøtet 14. mars!

Elin Sørli GlomnesLeder NFE

Nytt fra forbuNdet

nytt fra Keffanne torbergsen

leder i KeFF

nytt fra nfeelin sørli glomnes

leder i nFe

5 2 0 1 / 1 3 Ernæring

oversikt over gjennomførte masteroppgaver

Universitetet i Oslo

KARIANNE TORGERSEN RENDAL Does the role of grandmothers as the primary caregivers in poor households compromise their own right to adequate food?Veiledere: Per Ole Iversen, Wenche Barth Eide og Maritha L. Marais

oversikt over gjennomførte doktorgradsdisputaser:

Universitetet i Oslo

ANNE LENE KRISTIANSENInfant feeding practices and dietary patterns in early childhood in Norway.Veileder: Lene Frost AndersenOpponenter: Inga Thorsdottir, Agneta Hörnell og Petter Laake

INGUNN NARVERUDStudies of early atherosclerotic markers using children with Familial Hypercholesterolemia as a human model.Veileder: Kirsten Bjørklund HolvenOpponenter: John-Bjarne Hansen, Torgun Wæhre og Ingvild Nordøy

ANNE KRISTIN AKSAASRegulation of RNA processing by protein kinases. Identifi-cation and characterization of RNA binding proteins and splicing factors that are regulated by PKA.Veileder: Jan Øivind MoskaugOpponenter: Gunnar Mellgren, Rolf Inge Skotheim og Kristin Austlid TaskenHøgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og AkershusINGER OLAUG OTTESTADDoes intake of oxidized fish oil affect cardiovascular risk markers and plasma lipids in healthy subjects?Veileder: Stine Marie UlvenOpponenter: Inga Thorsdottir, Tor Ole Klemsdal og Anne Cathrine Staff

gjeNNomførte masteroppgaver og doktorgradsdisputaser

0 1 / 1 3 Ernæring 5 3

MØteR i noRGe

11.-12. mars 2013KEFF konferanse og årsmøteOslowww.keff.no

14. mars 2013NFE årsmøteOslowww.nfe.no

18.-19. mars 2013LungerehabiliteringskonferansenGardermoenwww.lungerehab.no

8.-9. april 2013Frisklivskonferansen 2013Oslowww.helsedirektoratet.no/Om/kurs-konferanser

18.-20. juni 2013IHF World Hospital CongressOslowww.oslo2013.no

MØteR i Utlandet

14.-16. mai 2013Advanced course on dietary assessment methodsAberdeen, Skottlandwww.abdn.ac.uk/acdam/

20.-21. mai 2013World Forum for Nutrition Research ConferenceReus, Spaniawww.worldnutrition2013.com

7.-8. juni 20132013 International CME ConferenceIstanbul, Tyrkiawww.ic2013.medicres.org

8.-9. juli 2013ICFSN 2013: International Conference on Food Science and NutritionLondon, Englandwww.waset.org/conferences/2013/london/icfsn

31. august – 3. september 2013ESPEN Conference 2013Leipzig, Tysklandwww.espen.org/congress/leipzig-2013

19.-22 oktober 2013Food and Nutrition Conference 2013Huston, Texaswww.eatright.org/FNCE

koNferaNser og møter

5 4 0 1 / 1 3 Ernæring

• 2,5 kcal/ml for å bidra til vektoppgang/stoppe vektreduksjon

• 12 g protein/flaske (125 ml)

• Finnes både med og uten prebiotiske fibre

• 4 unike og spennende smakskombinasjoner - for å tilby større variasjon og bidra til økt compliance

Resource. Ernæring som bidrar til raskere restitusjon og forbedret livskvalitet!

Den mest energitette, fullverdige næringsdrikken i kompakt form

2.5 kcal/ml

125 ml = 312 kcal

2.5

De små tingene i livet kan bety så mye!

NOURISHING PERSONAL HEALTHwww.nestlehealthscience.no Nestlé Kundeservice: 8156 8332

Ad-Venture

Importør: Alma Norge AS • www.alma.no

info@fria.se • www.fria.se

For de som ønsker variasjon

Glutenfrie – gluteninnhold under 20 ppm

Allergivennlige – glutenfrie, laktosefrie, melkefrie, eggefrie* og nøttefrie

Høyt innhold av kostfiber – ekstra viktig for personer med cøliaki

Ferske – finnes i frysedisken for å bevare ferskheten

Brukervennlig – tines ved behov

Forandring fryder – velg mellom 18 forskjellige brød og kaker

*Muffins og Brownies inneholder egg

Størst på fros-sent, glutenfritt brød

i Skandinavia

anbefales Fria, med Norges største sortiment

Fria er markedslederen på frossene, glutenfrie brød og kaker. Dette har vi blitt blant annet på grunn av produk-

tenes fortreffelige smak og konsistens. Dessuten har vi Norges største sortiment på frossent brød med 18 for-

skjellige brød og kaker. Se hele vårt sortiment på www.fria.se og spør din forhandler om det er noe du savner.

FriaGlutenFree FriaGlutenFreeFood FriaGlutenFree

Friabr_20130201 NTE 1-1 sortiment 13-01-29 13.23 Sida 1