Leder &Meninger
Trønder-Avisa ble etablert i samarbeid mellom
aviseneNord-Trøndelag (1919) og Inntrøndelagen (1897)
Sjefredaktør
John Arne Moen
Redaktør Gunn Magni GalaaenNyhetssjef Anders Setten
Reportasjesjef magasin Gøril EngesvikDigital utviklingsredaktør
Fredrik Mandal
Administrerende direktør Bjørnar Tromsdal
INNOVATIVT: «Vårt ønske om å være en innovasjonsarena i
forbindelse med Steinkjerfestivalen, er ikke noe vi har valgt å
bruke ressurser på fordi vi må, men fordi vi ønsker det», skriver
festivalsjef Svein Bjørge. FOTO: JØRGEN HJELMSØY, UFO2.NO
INNLEGGSVEIN BJØRGEDaglig leder Steinkjerfestivalen
Hva har en musikkfestival og inno-vasjon innen jordbruk, havbruk
og skogbruk til felles? I utgangs-punktet ingen ting! Hvorfor har
da Steinkjerfestivalen jobbet aktivt med, og investert i arbeidet
med dette i snart 3 år?
Vi har full forståelse for om noen måtte mene at dette er helt
utenom hva en musikkfestival skal drive med. For oss er det stikk
motsatt: det å bruke en musikkfes-
tival aktivt på å skape ringvirknin-ger, basert på kraften og
energien som skapes i en kulturarena som en musikkfestival, er for
oss en selvfølge.
Innovasjon handler om å fornye eller å skape noe nytt. De fleste
tenker da forskning og prosesser. Det er selvsagt korrekt, men
hovedingre-diensen og «kruttet» i Innovasjon handler om å tenke
«nytt» og «annerledes». Det igjen handler om å hele tiden være i
bevegelse. Alt endres stadig raskere i verden og kompetanse og
tankekraft byg-ges i høyt tempo i steder som India, Kina, osv. Med
et globalt marked er det fort gjort at man havner i bakleksa. Altså
«tenk nytt» må utvikles og vedlikeholdes kontinuerlig. Det
forutsetter evnen til å kunne frigjøre seg fra tradisjon og kultur,
og tenke nye tanker, eller enda tydeligere; evnen til å tillate seg
selv å bryte regler.
Er det noen som er «verdensmes-tre» til å både utfordre og
bryte
regler, så er det kunstnerne. Hele deres bevisste eller
ubevisste driv-kraft, handler nettopp om dette. Og populærmusikken
har vært rebellen som har utfordret og hatt størst påvirkningskraft
i sam-funnsutviklingen i den moderne tid. Men selv Mozart ble
regnet som «gal» i sin samtid, fordi hans komposisjoner ikke fulgte
de tra-disjonelle formene. Mozart var kanskje den første punkeren i
his-torien? Elvis ble sladdet på TV fra hoftene og ned og ble i sin
tid oppfattet som en opprører. Da Bob Dylan i 1966 spilte elektrisk
for første gang på Manchesters Free Trade Hall skapte det furore,
og han endret musikken for all tid og ble talerør for
Ungdomsopprø-ret i USA i 1968. Da David Bowie fremførte «Starman»
på Top of the Pops i 1972, så endret det ikke bare musikkbildet
totalt, men flyt-tet også strenge sosiale grenser i et konservativt
England. Det skjedde igjen da Sex Pistols ledet an i
punkgenerasjonens opprør på slutten av 70-tallet og Hip hop
Innovasjon i et kr eativt perspektivHAR KREVD TUNGE OFFERLEDER8.
mai – som for noen år skiftet karakter fra å være en ren markering
av frigjøringen fra den tyske okkupasjonen i 1945 til også å være
en marke-ringsdag for kvinner og menn som har tjeneste-gjort i
militære operasjoner i utlandet, er blitt en viktig påminnelse om
storsamfunnets ansvar overfor soldater som sendes ut på vegne av
nor-ske myndigheter.
Reportasjen i TA helg sist fredag gir oss et møte med en mann
som har ofret mer «i fredens tjeneste» enn mange – selv om det er
all mulig grunn til å minne om at mange ofret alt; de kom aldri
hjem i live. Norge var en svært viktig bidragsyter til
UNIFIL-styrken i Sør-Libanon fra den ble etablert i 1978 til vi
trakk oss ut i 1998. Deltakelsen hadde imidlertid sin pris: 21
soldater kom aldri hjem i live, et større antall ble skadet, mange
for livet. Allerede én måned etter at de første norske sol-datene
ankom Sør-Libanon, havnet styrken i kamp med PLO i Kaoukaba – en
kristen landsby. Deretter fulgte et stort antall «episoder» hvor
nor-ske styrker ble involvert i kamp dels med israel-ske styrker,
dels med PLO og etter hvert også med andre lokale grupperinger.
Etter UNIFIL endret det norske engasjementet i utlandet seg –
mer i retning fredsopprettende enn fredsbevarende, og til slutt i
aktiv deltakelse i offensive operasjoner, som under krigen i
Liba-non. Noen av oppdragene har vært i regi av FN, andre av NATO,
EU eller USA. Mest merkbart har det norske styrkebidraget i
Afghanistan vært. I underkant av 9000 kvinner og menn har deltatt i
ulike operasjoner i det asiatiske fjellandet – hvor Norge fortsatt
har styrker.
Deltakelse i internasjonale militæroperasjoner i utlandet har på
mange måter blitt en del av den norske hverdagen. Samtidig som vi
trenger løpende politisk debatt om hvorvidt – og hvordan – Norge
skal bidra militært i utlandet, har vi behov for bevisstgjøring
rundt det ansvar vi som fellesskap har når vi ber ungdom påta seg
ansvar som i ytterste konsekvens kan koste dem livet.
Når lovlige myndigheter sender folk ut i denne type oppdrag,
plikter nasjonen å stille seg bak den enkelte som drar – også om
man selv rent politisk sett er motstander av det militære
engasjementet. Her må man klare å ha flere tanker i hodet
sam-tidig. Derfor gratulerer vi uten unntak alle vete-raner med
dagen. De har alle gjort en viktig inn-sats for Norge og det
internasjonale samfunnet.
2 TIRSDAG 8. MAI 2018
DAGENS SITATKONTAKTINFO
74 12 12 00TIPSTELEFON �����������������������������980 30
030REDAKSJONEN ����������� REDAKSJONEN@T-A�NOABONNEMENT
��������������ABONNEMENT@T-A�NOANNONSE �������������������������
ANNONSE@T-A�NOADRESSE ��������HAMNEGATA 20, 7738 STEINKJER
TWITTER @TRONDERAVISA
FACEBOOK @TRONDERAVISA
INSTAGRAM #TRØNDERAVISA
FØLG OSS
•Jeg håper NRK-ledelsen har tatt høyde for en eventuell
Eurovisionseier og andre kostbare produksjoner, slik at dette ikke
går på bekostning av den jevne daglige produksjonenRichard Aune,
leder av NRKs journalistlag.
Innovasjon i et kr eativt perspektiv
og Rap med artister som Ice T og Jay Z har endret det
amerikan-ske samfunnet grunnleggende. Sistnevnte har jo også ved
helt konkret å bruke sine evner til å tenke annerledes og
«ut-av-bok-sen», blitt en av Amerikas mest suksessrike
businessmenn.
Alle disse, og en haug andre, var i realiteten innovatører.
Særdeles dyktige sådan. Og drivkraften var kreativitet, og et
eksistensielt indre behov for å gjøre ting annerledes. Utfordre, og
bryte grenser. For å skape noe nytt. Og suksessen kom nettopp fordi
de var enestående i nettopp det.
Det er med dette bakteppet vi mener at den kreativiteten og
ibo-ende, nesten genetiske evnen til å tenke annerledes og nytt, i
en arena som en musikkfestival kan være et virkemiddel, men gjerne
også en kjernereaktor for innova-sjon også innen andre felt. Som
nytenkning innen jord-, hav-- og skogbruk. Ikke fordi vi fysisk
ten-
ker å koble forskere og rockere i en tenketank ( jo, kanskje!?),
men fordi en arena som en musikkfes-tival med så mye kreativitet og
annerledestankegang, er en per-fekt ramme for å inspireres og
utfordres. Bevisst og ubevisst. I de 3 årene vi også har initiert
og fasilitert det vi i dag kaller «Stein-kjerfestivalen som
innovasjonsa-rena», så har vi også fått utallige bekreftende
tilbakemeldinger fra deltakerne om at kombinasjonen av tenketanker,
konferanser, fore-drag og paneldebatter, og kultur-opplevelser,
skaper unike nett-verk og koblinger som er svært verdifulle. Det
faglige på dagtid får en ny dimensjon i den sosiale, kulturelle
settingen på Steinkjer-festivalen.
Vårt ønske om å være en innova-sjonsarena i forbindelse med
festivalen, er ikke noe vi har valgt å bruke ressurser på fordi vi
må, men fordi vi ønsker det. Bruke festivalen til å skape noe mer,
gi positive ringvirkninger,
vise mulighetene som ligger i en kreativ arena som en
musikkfes-tival. Tenke annerledes og nytt. Fremtidsrettet og i
bevegelse.
At vi i dag kan si vi har vært med å være fødselshjelper til
Agri-Tech-konferansen er noe vi er utrolig stolte av. En konferanse
vi tror med årene kan utvikle seg til en større nordisk
konfe-ranse, godt plassert i adminis-trasjonssenteret i vårt nye
fylke. Både Steinkjer og hele Trønde-lag vil ha betydelig nytte av
at en slik konferanse kan vokse seg stor og viktig her. Trøndelag
er en region der jordbruk, havbruk og skogbruk allerede står
sterkt, og har et enormt potensial, sær-lig i et
innovasjonskreativt per-spektiv. Vi bør bare ta den rollen i den
nasjonale innovasjonssat-singen i disse sektorene, før andre gjør
det. Og Steinkjerfes-tivalen skal bidra så godt vi kan, og stå for
den kvalitative og kreative underholdningen. Vi gleder oss!
INNLEGGARILD M. OLSENAdministrerende direktør PBL (Private
Barnehagers Landsforbund)
I minst 95 prosent av de private barnehagene er rettighetene for
de ansatte regulert gjen-nom tariffavtaler mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker.
En streik blant ansatte i en privat barnehage i Trøndelag får
for tiden en del oppmerksomhet. Fagforbundet krevet at barne-hagen
inngår tariffavtale for de ansatte, men arbeidsgive-ren sier
nei.
En privat barnehage uten tariffav-tale er et sjeldent unntak i
norsk barnehagesektor. Det normale i sektoren er god dia-log mellom
arbeidsgiverne og de ansatte og deres fagforenin-ger, slik det bør
og skal være.
Å være en del av det organiserte arbeidslivet med tariffavtale
skal være et kvalitetsstempel og et konkurransefortrinn, ikke
oppleves kun som en utgifts-post og ulempe for bedriften.
Gode lønns- og arbeidsvilkår og et godt samarbeid mellom
arbeids-giver og arbeidstakere er en
avgjørende for at barnehagene skal tiltrekke seg dyktige og
enga-sjerte ansatte, som er en forut-setning for å kunne tilby et
bar-nehagetilbud med høy kvalitet.
PBL inngikk tariffavtale med fag-foreningene i sektoren tilbake
i 1997. Og oppslutningen fra barnehagene har vært stor.
Siden 2013 har det vært en forut-setning for medlemskap i PBL,
at barnehagen er bundet av en tariffavtale. PBL krever at alle våre
medlemmer er bundet av vår hoved- og hovedtariffavtale med
fagforeningene, alternativt at barnehagen er omfattet av annen
landsomfattende avtale på samme nivå som PBLs tariff-avtale. Dette
er viktig for PBL og medlemmene, og vi mener det er viktig for
sektoren.
1.756 barnehager med 23.500 årsverk er i dag tilknyttet PBLs
hoved- og hovedtariffavtale. I tillegg har vi 175
medlemsbar-nehager med om lag 2.000 årsverk som er omfattet av
andre tariffavtaler.
I en offentlig finansiert sektor som vår mener vi det er
naturlig at organisasjonsgraden, også blant arbeidsgiverne, er
særlig høy.
Det handler om å sikre fornuftige reguleringer av rettighetene
og pliktene i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Men
det handler også om sek-torens renommé og å befeste inntrykket av
barnehagene som en seriøs og gjennomre-gulert bransje.
BARNEHAGER OG TARIFFAVTALE
– ET SJELDENT UNNTAK: En privat barnehage uten tariffavtale er
et sjeldent unntak i norsk barnehagesektor, ifølge adm.dir. Arild
M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund. ILL.FOTO: NTB
SCANPIX
3TIRSDAG 8. MAI 2018 LEDER & MENINGER
