Nøkkeltall for helsesektorenfor norsk helsetjeneste. Sammenliknet med de ﬂ este andre land har vi et velfungerende helsesystem og gode helsetjenester. Under-søkelser viser at pasientene

Nøkkeltall for helsesektoren Rapport 2009

Nø

kkeltall for h

elsesektoren

Rap

po

rt 20

09

IS-1772

Postboks 7000, St. Olavs plass0130 Oslo

Tlf 810 20 050Faks 24 16 30 01

www.helsedirektoratet.no

Rapportens tittel: Nøkkeltall for helsesektoren 2009

Utgitt: Januar 2010

Ansvarlig utgiver: Helsedirektoratet v/ helsedirektør Bjørn-Inge Larsen

Redaktør: Avdelingsdirektør � orstein Ouren, avdeling statistikk,

seniorrådgiver Jon Bakkerud (ass. redaktør)

Redaksjonsgruppe: Birgitta Szanday Bøhn, Linda Haugan, Lars Rønningen, Lars Johansson, Marit

Sissel Kise, Jørgen Rodal, Anne Solberg, Elin Johanne Sæther, Kristin Granli, Agnete

Johnsen, Michael Christian Kaurin, Rita Lill Lindbak

Skrivegrupper: Pål Strand, Grete Hjermstad, Rita Lindbak, Ida Erstad, Aina Olsen, Janne Strandrud,

Anita Aadland, Frøydis Enstad, Ulla Ollendorff , Trine Groven, Erik Andrew, Hans

Petter Hansvik, Jan Magne Linnsund, Bengt Skotheim, Lidziya Vanahel Ulvenes,

Ole Jørgen Grannes, Per Øyvind Gaardsrud, Hans Ånstad, Ingunn Løvstad Sørensen,

Jørgen Holmboe, Vegard Nore, Siri Strømsmo, Anita Lyngstadaas, Karin Steen,

Janne K. Kjøllesdal, Brittelise Bakstad, Anders Westlie, Sigrun Gjønnes, Ingunn

Torgerstuen Stensholt

Postadresse: Postboks 7000, St Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Universitetsgaten 2, Oslo

Telefon: 81 020 050

Faks: 24 16 30 01


IS-nummer: IS-1772

ISBN-nummer: 978-82-8081-191-2

Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet

v/Trykksaksekspedisjonen

e-post: [email protected]

Telefon: 24 16 33 68

Faks 24 16 33 69

Ved bestilling, oppgi IS-nummer.

Grafi sk design: Tank Design

Trykkeri: RK Grafi sk

Produksjon: Rapporten er produsert i 5000 eksemplarer, i en Svanemerket

produksjon på 120g Amber Graphic og 250g Arctic Silk.

Helsedirektoratet har i denne rapporten benyttet bidrag og data fra forskjellige

kilder og bidragsytere. Direktoratet som utgiver er ansvarlig for rapportens innhold.

Takk til alle som på ulike måter har bidratt i arbeidet for å få rapporten i havn.

2


mailto:[email protected]

Norske helsemyndigheter har høye ambisjoner for norsk helsetjeneste. Sammenliknet med de fl este andre land har vi et velfungerende helsesystem og gode helsetjenester. Under-søkelser viser at pasientene i stor grad er fornøyde. Norge er fortsatt av de land som hvert år bruker mest ressurser på helse. Sam-tidig må vi stadig prioritere og velge hvordan disse ressursene skal nyttes best mulig. Det handler om å utvikle tjenestene til beste for pasientene. Det handler om å følge med på nyvinninger på helseområdet. Det handler om å raskt kunne områ seg når vi blir utfordret i en krisesituasjon. Å kunne tilby rett behandling på rett plass til riktig tid er avgjørende. Helse-tjenesten må bygges slik at den til enhver tid klarer å håndtere de helseutfordringene samfunnet har. Med Nøkkeltall for helsesektoren ønsker vi å formidle noe vesentlig om status og utvikling i sektoren. Det kan være helsetilstand og sosiale forhold i befolkningen, rammevilkår for tjenestene eller aktivitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet forsøker med dette å gi et grunnlag for sammenligning over tid, mellom geografi ske områder, forvaltningsnivåer og/eller ulike grupper av befolkningen. Rapporten er i år strukturert annerledes enn foregående år. Slik vil vi kunne presentere mer helhetlig drøfting av nøkkeltall, status og utviklingstrekk

Forord

innenfor viktige innsatsområder som personell, økonomi, aktivitet, kvalitet, samhandling og eHelse. Vår ambisjon er at nøkkeltallrapporten er til nytte for de som planlegger, vurderer, treffer tiltak og følger opp arbeid i helse- og omsorgssektoren. Vi mener den vil være av interesse for de som ønsker å engasjere seg i en kunnskapsbasert drøfting rundt utviklingen i helsetjenesten og velferdssamfunnet. I rapporten baserer vi oss på allerede til-gjengelig statistikk, i hovedsak fra Statistisk sentralbyrå og Norsk pasientregister. Det inter-nasjonale materialet er i all hovedsak hentet fra OECD. Vi mangler gode data på viktige områder, og jobber kontinuerlig for å utvikle dette. Vi ønsker å takke for godt samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB), SINTEF Helse og alle andre bidragsytere til rapporten. Vi håper leseren får stor nytte av rapporten.

Bjørn-Inge LarsenHelsedirektør

Bjørn GuldvogAssisterende direktør

Bjørn-n Inge Larse

Bjørn Guldvogggggggggggggggggggggggggggggggggg

3

Sammendrag

Blir du syk i Norge, har du gode muligheter for å bli frisk gjennom god behandling. Sammen-liknet med mange land har de fl este i Norge muligheter for et godt liv, med god helse og tilgang på gode helse- og velferdstjenester. Norge har mye helsepersonell per innbygger sammenliknet med andre land, og er blant de land i verden med høyest offentlig fi nansiering av helsetjenester. Levealderen i Norge øker for hvert år og var i 2008 80,7 år. Likevel er det fl ere land som har en høyere forventet levealder. Dødeligheten er lav, men for eksempel på kreftområdet er det fortsatt utfordringer sammenliknet med andre land. Når det gjelder utviklingen i levevaner er det tendenser til utjevning i befolkningen mellom utdanningsgrupper. Dette vises blant annet på tobakksområdet. Nedgangen i andel røykere var tidligere størst blant de med høyere utdanning. Nå skjer denne positive utviklingen også i større grad i hele befolkningen. Samtidig ser det ut til at overvekt og fedme, som hittil har hatt størst økning blant de med lav ut-danning, nå også øker i hele befolkningen. Nordmenn oppfatter sin egen helse som god. Likevel er det noen som opplever at den hjelpen de får, ikke er tilstrekkelig. For å kunne møte fremtidige utfordringer i norsk helse-tjeneste har Helsedirektoratet de siste årene understreket behovet for et helhetlig folke-

helsearbeid, en satsning på forebygging, bedre samhandling, et godt tverrsektorielt samarbeid, tydeligere prioritering og en styrket primær-helsetjeneste.

Mer målrettet og effektiv bruk av arbeidskraften i helsesektoren er nødvendigAntall utførte årsverk i helse- og omsorgs-tjenesten har steget jevnt de siste årene og i 2008 ble det samlet sett utført 228 000 årsverk. Samlet personellvekst har vært større i spesialisthelsetjenesten enn i primærhelse-tjenesten. I løpet av de siste seks årene har for eksempel antall legeårsverk økt med 22 prosent i spesialisthelsetjenesten og 8 prosent i kommunehelsetjenesten. Befolkningens sammensetning vil endre seg de neste tiårene, og det vil bli stadig fl ere eldre med behov for tjenester. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det kan mangle 38 000 årsverk i 2030. Det vil særlig være mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere. Fremover vil det være utfordringer knyttet til å utdanne nok helsepersonell. Det må legges til rette for størst mulig sysselsettingsgrad blant dem med helsefaglig utdanning, og en optimal fordeling av personell mellom ulike deler av helsetjenesten. Kommunene er tiltenkt en større rolle i den fremtidige helsetjenesten. Antall fastleger skal øke og det skal legges til rette for

4

helsevern. Det er begrenset med data som kan beskrive omfang og innretning på sam-handling i helsetjenesten i dag. Gode og helhetlige pasientforløp fordrer en velfungerende samhandling i helsetjenesten. Dette innebærer at oppgavefordelingen mellom de ulike tjenestenivåene bør endres. Kommunene kan få en utvidet rolle i form av ansvar for tjenester før, istedenfor og etter sykehusopphold. Gode rutiner for kommuni-kasjon og etablerte samhandlingsmodeller er en forutsetning for å bedre samhandlingen i helse- og omsorgstjenesten.

Kommunene må fortsette styrkingen av psykisk helsearbeidGjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008) har det skjedd en betydelig omstrukturering og styrking av behandlings-tilbudet i kommunene og i spesialisthelse-tjenesten. Psykisk helsearbeid i kommunene har blitt tydeliggjort som fagfelt. Innen psykisk helsevern er det bygget opp en desentralisert, landsdekkende spesialisthelsetjeneste gjennom etableringen av distriktspsykiatriske sentra, DPS. Hensikten er at befolkningen skal kunne motta nødvendig spesialistbistand der de bor. Til tross for store forbedringer, både i tilbudet for voksne og for barn og unge, er det frem-deles mye som gjenstår. Tjenestetilbud og res-surser ved DPS-ene varierer til dels mye både

mer spesialiserte pleie- og omsorgsoppgaver. Dette vil kreve personell og ny kompetanse. Behovet for interkommunalt samarbeid og alternative organisasjonsmodeller vil øke. Samtidig er det nødvendig å legge planer for å møte disse fremtidige utfordringene.

God kvalitet i pasientbehandlingen krever bedre samhandlingHelse- og omsorgstjenester med god kvalitet er avhengig av god samhandling mellom ulike aktører. Samhandlingsreformen angir følgende hovedutfordringer:• Pasientenes behov for koordinerte tjenester

besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester.

• Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom.

• Demografi sk utvikling og endring i sykdoms-bildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

God samhandling bør tilrettelegges på fl ere ulike måter og områder i helse- og omsorgs-tjenesten, og det er allerede etablert en rekke arenaer. Eksempler på dette er arbeidet med individuell plan, og helsestasjon- og skole-helsetjenestens kontakt med andre deler av tjenes-ten. Det er også opprettet team som skal sikre samhandling mellom primær- og spesialisthelse-tjenesten innenfor psykisk

5

nøye sammen. Gode og effektive behandlings-forløp har avgjørende betydning for utfallet av helsehjelpen. Det er viktig å videreutvikle kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer som i større grad belyser behandlingsresultat. Den demografi ske utviklingen og utvik-lingen i sykdomsbildet fører til at ressurs-bruken må endres for å gjøre den bærekraftig på sikt. Vellykket forebyggingsarbeid og en sterk primærhelsetjeneste vil med stor sann-synlighet bidra til at vi får mer helse per krone. En tydelig prioritering er nødvendig i helse-Norge, og oppmerksomheten må rettes mot forholdet mellom behandling og forebygging.

Trygge og sikre helsetjenester avhenger av rask og god informasjonsutveksling

En viktig forutsetning for effektiv samhandling er rask og god informasjonsutveksling. Dette krever en velfungerende infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Elektronisk forsendelse av informasjon har vært et mål for helsemyndighetene i mange år. Allerede etablerte elektroniske løsninger må utnyttes i større grad i hele helsetjenesten. Nasjonalt Meldingsløft (2008-2010) skal bidra til at alle deler av helsetjenesten så raskt som mulig tar i bruk elektronisk meldingsutveksling som kommunikasjonsform. Dette vil bidra til mer effektiv og helhetlig kommunikasjon mellom helseforetak, legekontor og NAV – blant annet

når det gjelder funksjoner, totalbemanning og spesialistbemanning. DPS-ene må i større grad bli myndiggjort og satt i stand til å ivareta de oppgaver som forventes. Psykisk helsevern for barn og unge har blitt bygget ut i tråd med intensjonene i Opptrappingsplanen. Til tross for at fl ere barn og unge får helse-hjelp innen ventetidsgarantien, er det frem-deles et betydelig antall fristbrudd. Tjenestene må derfor rette oppmerksomheten mot orga-nisering og arbeidsmåter i tiden fremover. Selv om Opptrappingsplanen er avsluttet må tjenestene fortsatt styrkes og videreutvikles.

Mer helse ut av hver krone – bedre effektivitet og tydeligere prioritering må tilNorge bruker mye ressurser på helsesektoren, og er blant de land i verden med størst offen-tlig fi nansiering av helsetjenestene per inn-bygger. En brøkdel brukes på forebygging. Sammenliknet med andre land har Norge også høy tetthet av helsepersonell per inn-bygger. Likevel viser undersøkelser at høyere ressursbruk ikke nødvendigvis gir større helsegevinst. Internasjonale sammenlikninger tyder på at mange land får mer helse igjen per krone enn Norge. En effektiv utnyttelse av ressursene i sektoren er viktig for å kunne tilby brukerne god kvalitet på helsetjenestene. Aktivitet og kvalitet i helsetjenesten henger

6

epikriser, henvisninger, rekvisisjoner, samt sykmeldinger, legeerklæringer og legeoppgjør. En kjernejournal er planlagt utviklet med tanke på å inneholde utvalgte «kjerneopp-lysninger», som for eksempel livbergende kritisk informasjon (blodtype, allergier etc), gjeldende medisinering og kontaktoversikt/ epikriser. Informasjon om den enkelte pasient ligger i dag på mange forskjellige steder i helsetjenesten. Nasjonal kjernejournal vil bidra til tryggere og sikrere helsetjenester for den enkelte pasient og bruker. Kjernejournal sikrer helsepersonell rask tilgang til relevant og nød-vendig informasjon om pasienten.

7

Innhold

Datakilder 12

Kapittel 1 Generelle nøkkeltall 17

1.1a Helseutgifter og andel BNP på helse 221.1b Helseutgifter og andel BNP på helse, internasjonale sammenligninger 231.2a Befolkningsutvikling i Norge 241.2b Befolkningsutvikling, internasjonale sammenligninger 251.3 Utdanningsnivå i befolkningen 261.4a Dødelighet etter årsak, Norge 271.4b Dødelighet etter årsak, internasjonale sammenligninger 281.5 Forventet levealder 29

Kapittel 2 Levekår og velferd 31

2.1 Personer med nedsatt funksjonsevne 362.2 Lavinntekt 372.3 Mottakere av ulike stønadsordninger 382.4 Mottakere av attføringspenger 392.5 Mottakere av rehabiliteringspenger 402.6 Mottakere av sykepenger 412.7 Uførepensjonister 422.8 Personer i yrkesaktiv alder etter arbeidsstyrkestatus 432.9 Tilgjengelighet 442.10 Diskriminering 452.11 Sosial ulikhet i egenvurdert helse 46

Kapittel 3 Folkehelse 49

3.1 Røyking 563.2 Snus 573.3 Alkohol 583.4 Ungdom og rusmidler 593.5 Stillesittende adferd, barn og unge 603.6 Fysisk aktivitet 613.7 Ernæring 623.8 Overvekt og fedme, barn og unge 633.9 Overvekt hos voksne 643.10 Tannhelsesituasjonen blant barn og unge 653.11 Angst og depresjon 663.12 Utførte svangerskapsavbrudd 673.13 Skader og ulykker i befolkningen 683.14 Forgiftninger 69

8

Kapittel 4 Helsepersonell 71

4.1 Helse- og sosialfaglig personell 764.2 Helse- og sosialpersonell med utenlandsk statsborgerskap 774.3 Sykefravær 784.4 Deltidsarbeid 794.5 Årsverksutvikling for leger 804.6 Årsverk i spesialisthelsetjenesten 814.7 Årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester 824.8 Fagkompetanse i brukerrettet pleie- og omsorg 834.9 Antall fastleger 844.10 Årsverk og utdanning innen kommunalt psykisk helsearbeid 85

Kapittel 5 Økonomi og fi nansiering 87

5.1 Brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten 945.2 Brutto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester 955.3 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten 965.4 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten per innbygger 975.5 Driftskostnader per DRG-poeng 985.6 Ressursbruk til forskning og utvikling 995.7 Årsresultat og likviditet for de regionale helseforetakene 1005.8 Konsultasjoner og utskrivinger i psykisk helsevern for voksne 1015.9 Tiltak per fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge 1025.10 Helserefusjoner 1035.11 Refusjon av egenandeler 1045.12 Utgifter til tannlege 105

Kapittel 6 Aktivitet og kvalitetsutvikling 107

6.1 Brukere av hjemmetjenester og institusjonstjenester 1146.2 Beboere i botilbud til helse- og omsorgsformål 1156.3 Legetimer per uke per beboer i sykehjem 1166.4 Brukertilpasset enerom i institusjon 1176.5 BPA, avlasting, støttekontakt og omsorgslønn 1186.6 Kommunale legeårsverk 1196.7 Fastlegelister uten lege 1206.8 Pasienter i kommunal legetjeneste og legevakt 1216.9 Tannhelse – prioriterte personer under tilsyn 1226.10 Eldres bruk av somatiske senger 1236.11 Fødsler 1246.12 Tykktarmskreft 1256.13 Ventetid for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp 126

9

6.14 Ventetider for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helse og somatikk 1276.15 Pasienter diagnostisk vurdert i psykisk helsevern for barn og unge 1286.16 Dekningsgrad i psykisk helsevern for barn og unge 1296.17 Oppholdsdøgn og utskrivninger i psykisk helsevern for voksne 1306.18 Polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet 1316.19 Fastlegers tilfredshet med Distriktspsykiatriske sentra 1326.20 Avtalte døgnplasser i TSB 1336.21 Pasienter i LAR 1346.22 Pasientsikkerhet/pasientskade 135

Kapittel 7 Samhandling og e-helse 137

7.1 Epikrisetid 1447.2 Epikrisetid i det psykiske helsevernet for barn og unge 1457.3 Korridorpasienter 1467.4 Korridorpasienter i akuttpsykiatriske avdelinger 1477.5 Helsestasjonens samhandling med andre aktører 1487.6 Elektronisk pasientjournal 1497.7 Oppkobling til Norsk Helsenett 1507.8 Elektronisk meldingsutveksling 151

Referanser 152

10

11

Datakilder

Nøkkeltallene i rapporten baserer seg i hoved-sak på data fra Statistisk sentralbyrå, Norsk pasientregister, SINTEF Helse/SAMDATA, KUHR-basen og Fastlegeregisteret. Nedenfor er en kort beskrivelse av disse datakildene. I tillegg har vi benyttet noen internasjonale kilder. De mest relevante datakildene for internasjonal statistikk innen helseområdet er OECD, WHO og EUROSTAT.

Statistisk sentralbyrå (SSB)SSB sin statistikk innenfor spesialisthelse-tjenesten omfatter regnskap, somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk, ambulanse og spesialister med driftsavtale. Formålet med statistikken er å gi informasjon om kapasitet, virksomhet, personell og økonomi i spesialisthelsetjenesten. Data innhentes årlig. Statistikken blir presen-tert på nasjonalt nivå og per helseregion. SSB benytter også tall fra Norsk pasientregister. Opplysningene som SSB samler inn om spesia-listhelsetjenesten blir også publisert i SAM-DATA-rapportene utgitt av SINTEF Helse. SSB samler inn og publiserer statistikk for den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Det innhentes data om omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten, tannhelsedata til barn og unge, personell- og økonomidata. Data om den offentlige tannhelsetjenesten hentes i hovedsak inn via Fylkes-KOSTRA. Unntaket

er blant annet data om personell, både fra offentlig og privat tannhelsetjeneste, som hentes inn via ulike registre. Statistikken for kommunale helse- og omsorgstjenester omfatter regnskapstall, tall for kommunehelsetjenesten (allmennleger, fysioterapi, jordmor-, skolehelse- og helse-stasjonstjenesten) og pleie- og omsorg-tjenestene (hjemmetjenester, institusjoner for eldre og funksjonshemmede, boliger til pleie- og omsorgsformål og personell knyttet til disse tjenestene). Fra 2008 har IPLOS-registeret overtatt som primær datakilde for pleie- og omsorgsstatistikken. IPLOS er et sentralt, pseudonymt helseregister over søkere- og mottakerene av pleie- og omsorgstjenester. SSB er databehandler for IPLOS-registeret. Den øvrige statistikken samles i stor grad fortsatt inn gjennom den tradisjonelle KOSTRA-rapporteringen. Helse- og levekårsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse som tar sikte på å kart-legge befolkningens helsetilstand, levevaner og bruk av helsetjenester. Undersøkelsene gjennomføres regelmessig. Det gjør det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår over tid, både utviklingen i levekårenes nivå og for-delingen av levekår mellom grupper. De fl este tall publiseres på nasjonalt nivå, men det kan også gis tall for landsdeler og bostedsstrøk. Fra 1968 til og med 1995 ble det gjennom-

12

ført fi re helseundersøkelser. Fra og med 1996 gjennomføres helse- og levekårsundersøkelser hvert tredje år som et ledd i temaroterende levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser forhold knyttet til helsetilstand, funksjonsevne, deltakelse, pleie- og omsorgsbehov, levevaner og bruk av helsetjenester.

Mer informasjon: http://www.ssb.no/helsetilstand/

SINTEF Helse/SAMDATAPå oppdrag fra Helsedirektoratet publiserer SINTEF Helse årlig styringsinformasjon for spesialisthelsetjenesten gjennom SAMDATA-prosjektet. Formålet med SAMDATA er å utvikle, analysere og publisere bearbeidede og sam-menlignbare styringsindikatorer for spesialist-helsetjenesten. SAMDATA følger utviklingen i bruk av tjenester, ressursinnsats og produk-tivitet. Det presenteres årlig sektorrapporter for somatisk sektor, psykisk helsevern og tverr-faglig spesialisert rusbehandling. Rapportene er basert på data fra SSB og Norsk pasientregister, samt egen innhenting av data om bruk av øre-merkede midler. I sektorrapportene presenteres en rekke styringsdata og analyser på landsnivå, RHF-/HF-nivå og institusjons-/ sykehusnivå.

Mer informasjon: http://www.sintef.no/samdata

Norsk pasientregister (NPR)Norsk pasientregister er et av Norges sentrale helseregistre og blir drevet av Helsedirekto-ratet. Registeret inneholder informasjon om pasienter som får henvisning til eller behandling i spesialisthelsetjenesten, dvs. sykehus, poliklinikker eller avtalespesialister. Norsk pasientregister inneholder bl.a. opplys-ninger om pasientenes alder, kjønn, bosted, sykdomstilstand og behandlingsprosedyrer. Norsk pasientregister skal danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Dette inkluderer også den aktivitetsbaserte fi nansieringen, der blant annet sykehusene får tilskudd per utført operasjon, konsultasjon e.l. Videre skal Norsk pasientregister bidra til medisinsk og helsefaglig forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak, danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre, og bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging og skader. Norsk pasientregister ble formelt etablert som er personidentifi serbart sentralt helse-register da NPR-forskriften trådte i kraft 15. april 2009.

Mer informasjon: http://www.helsedir.no/norsk_pasientregister.

13

KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner)

KUHR ble etablert i 2004 og er et fagsystem for behandling og kontroll av refusjonsutbe-talinger til leger, helsestasjoner/jordmødre, fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer, tannleger, poliklinikker og private laboratorier og røntgeninstitutt. Refusjon utbetales etter fastsatte takster og kodeverk (NORAKO) fastsatt i lov (folketrygdlovens kapittel 5 og spesialisthelsetjenestelovens § 5–5 med tilhørende forskrift). Hovedformålet er å sikre god kontroll og effektiv saksbehandling av refusjonskrav. Det er kun refusjonskrav som mottas i elektronisk form som inngår i KUHR. Helsedirektoratet er ansvarlig for KUHR, men systemet driftes av NAV.

FastlegeregisteretFastlegeregisteret ble etablert i 2001 i for-bindelse med opprettelsen av fastlegeord-ningen. Registeret inneholder en oversikt over alle landets fastlegepraksiser og hvilke innbyggere som til enhver tid står på liste hos hver fastlege. Registeret gir også oversikt overledige plasser hos fastlegene, og hvilke lister som ikke har tilknyttet fastlege. Registeret er nødvendig for å administrere fastlegeord-ningen og driftes av NAV. Helsedirektoratet er ansvarlig for fastlegeregisteret.

Regionale inndelinger

I denne publikasjonen er helseregion og fylke i all hovedsak benyttet som regionale inndelinger.

HelseregionRegionsinndelingen for spesialisthelsetjenesten ble endret i 2007 ved at Helseregion Sør og Helseregion Øst ble slått sammen. Helse-regionene består i dag av følgende fylker:Helseregion Sør-Øst: Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-AgderHelseregion Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og RogalandHelseregion Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og RomsdalHelseregion Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland

I enkelte tabeller benyttes fortsatt den gamle regionsinndelingen. Her inngår følgende fylker i henholdsvis region Sør og Øst:Helseregion Øst: Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og ØstfoldHelseregion Sør: Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

14

En god del nøkkeltall innen primærhelsetjenes-ten er også brutt ned på helseregioner. Dette betyr at de regionale tallene omfatter de kom-munene som organisatorisk tilhører den enkelte helseregion (jf. fylkesoversikten ovenfor).

Standardtegn i tabellerTall kan ikke forekomme .Oppgave mangler ..Tall kan ikke off entliggjøres :Null -

15

16

1.1a Helseutgifter og andel BNP på helse

1.1b Helseutgifter og andel BNP på helse, internasjonale

sammenligninger

1.2a Befolkningsutvikling i Norge

1.2b Befolkningsutvikling, internasjonale sammenligninger

1.3 Utdanningsnivå i befolkningen

1.4a Dødelighet etter årsak, Norge

1.4b Dødelighet etter årsak, internasjonale sammenligninger

1.5 Forventet levealder

Kapittel 1 Generelle nøkkeltall

I 2008 utgjorde de totale helseutgiftene, både off entlige og private, 217 mrd kroner. I gjennomsnitt betyr dette 45 500 kroner per innbygger. Norge er blant de land i verden med størst off entlig fi nansiering av helsetjenestene per innbygger og brukte 8,6 prosent av BNP i 2008 på helse. Til tross for en sterk nedgang i hjerte- og karlidelser i befolkningen er fortsatt dette, sammen med kreft, årsaken til de fl este dødsfall i Norge. Forventet levealder i Norge øker og var i 2008 på 80,7 år.

17

situasjonen i Norge og legger noen sentrale rammebetingelser for helsetjenesten. Tallene er et viktig bakteppe for å forstå og tolke nøkkeltallene som presenteres i rapportens øvrige kapitler.

BefolkningsutviklingDemografi ske endringer er av stor betydning for de oppgaver helse- og omsorgstjenesten står overfor. Det er derfor nødvendig å tenke nytt for at ressursbruken i helse- og omsorgstjenestene fortsatt skal være bære-kraftig framover. Forslagene i St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen angir virkemidler for å få til dette. I perioden 2001 til 2009 vokste befolk-ningen i Norge med i overkant av 300 000 personer. I juli 2008 var folketallet passert 4,8 millioner. Rundt to tredjedeler av befolk-ningen er i yrkesaktiv alder, dvs.16–66 år. En tredjedel er i grunnskolealder eller yngre (0–15 år) eller er mottakere av alderspensjon (67 år og over). Aldersbæreevnen som er forholdet mellom den yrkesaktive aldersgruppen og de over 66 år og som skal forsørges, har vært stabilt de siste årene. Den vil bli bety-delig redusert de neste 30 årene. Mens det i dag er om lag fem yrkesaktive per pensjonist, vil det om 30 år bare være tre i følge mellomalternativet til Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser. Helhetlig planlegging, både innen fore-bygging, pleie og omsorg og behandling, vil være avgjørende for å kunne yte befolkningen rett behandling på rett sted til rett tid. I tråd med Samhandlingsmeldingen vil økt satsning på de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene og på forebygging, være viktig for å bidra til en friskere befolkning.

UtdanningI 2008 hadde hver fjerde person over 16 år i Norge fullført utdanning utover videregående

Innledning

I Norge er det satt et høyt ambisjonsnivå for helsetjenestene. Tjenestene skal ha høy kvalitet, være tilgjengelige innenfor aksep-tabel ventetid og avstand og tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Langt på vei er de høye ambisjonene innfridd, og Norge har en helsetjeneste som er blant de beste i verden. Samtidig er det mangler og utfordringer på en rekke områder, og mye kan fortsatt bli bedre. Utfordringene framover innen helse knytter seg blant annet til en økende andel eldre, fl ere med kroniske lidelser og behov for omfattende og sammensatte tjenester, samt at det utvikles stadig nye kostbare medika-menter og behandlingsmetoder.

Nasjonal helseplan (2007–2010) vektlegger seks bærebjelker som skal prege alle typer helsetjenester:• helhet og samhandling• demokrati og legitimitet• nærhet og trygghet• sterkere brukerrolle• faglighet og kvalitet• arbeid og helse

Helsedirektoratets oppgave er å bidra til god helse og omsorg for alle gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjøre dette med utgangspunkt i rollen som fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter på helse- og omsorgspolitiske områder. Over-ordnede mål for arbeidet er å bedre kvaliteten i helsetjenesten, redusere forskjellene i helse og levekår, bedre grunnlaget for sosial inklu-dering for alle, samt å fremme faktorer som gir god helse i befolkningen. De generelle nøkkeltallene i dette kapitlet bidrar til å gi et overordnet blikk på helse-

> 1.2

18

skole. Tilnærmet 30 prosent hadde ingen utdannelse utover grunnskoleutdanning, mens 43 prosent hadde videregående skole

1.3 < som høyeste utdanning. Andelen i befolkningen over 16 år som bare har grunnskoleutdanning som høyesteutdanningsnivå, har sunket jevnt de siste årene. I perioden 2001 til 2008 sank denne andelen med 3,4 prosent. Nedgangen er størst blant kvinner. Tradisjonelt har det vært en overhyppighet av kvinner i gruppen lavt utdannede. Kjønnsforskjellen er nå nesten visket ut, og er på under en prosent. Andelen med høyere utdanning økte med 4,5 prosent i perioden og økningen var større blant kvinner enn for menn. Utdanning og sosiale helseforskjeller henger nøye sammen. I mange tilfeller følges utdanning og dødsårsak. Sammenhengene er komplekse. For det første påvirker utdan-ningsnivå menneskers levekår gjennom hele livsløpet. Utdanning kan dermed bidra til å bestemme hvilke helsebelastende eller helse-fremmende forhold personene utsettes for. For det andre bidrar utdanning til utvikling av psykologiske ressurser, som igjen påvirker individets mulighet for god helse. Dette kan bety at læring gir mestring, mestring gir helse (1). Det å fullføre et helt utdanningsforløp synes særlig å gi helsegevinst. Å øke innsatsen for å minske frafallet i videregående opplæring kan derfor være viktig for å bedre befolkning-ens helse. Dette vil videre kunne bidra til en reduksjon i sosiale ulikheter i helse. Av alle som påbegynte grunnkurs i videre-gående opplæring i 2002, fullførte 57 prosent på normert tid. 18 prosent av elevene sluttet underveis i utdanningsløpet. En av tre som påbegynte yrkesfaglig studieretning i 1999, avbrøt sine studier. På allmennfaglig studie-retning var det derimot kun 14 prosent frafall for samme årskull (2). Befolkningens utdanningsnivå er også en indikator på tilbudet av kvalifi sert arbeids-

kraft. I et langsiktig perspektiv vil tilgangen påpersonell være blant de største utfordringene for helse- og omsorgstjenestene. Dette stiller blant annet store krav til planleggingen av utdanningskapasiteten i Norge fremover (se også kap 4).

Forventet levealderForventet levealder er en indikator som fanger opp viktige forhold knyttet til helse og velferd. I perioden 2001 til 2008 har forventet leve-alder økt med 1,8 år. Gjennomsnittlig forventetlevealder var i 2008 på 80,7 år, henholdsvis 83,0 år for kvinner og 78,3 år for menn. Levealderen blant menn øker relativt sett raskere enn for kvinner. 2007-tall for 15 OECD-land viser at Norge er blant de landene i verden som har høyest forventet levealder ved fødselen. Dette til tross, så ligger Norge likevel et stykke etter Japan som har den høyeste levealderen i verden med 82 år. Helt siden dødsårsaksstatistikken ble opprettet på slutten av 1800-tallet, har det vært en jevn nedgang i antall barn som dør i første leveår. Hovedårsakene til nedgangen er blant annet bedre levekår, ernæring, helsestell med bedre fødselsomsorg, helse-stasjoner og vaksinasjonsprogrammer. Rundt år 1900 døde om lag 80 av 1 000 barn før de fylte ett år, på 1950-tallet var antallet 35. I dag er antallet cirka 3 per 1 000. Etter 1950 er det imidlertid spesielt en økende overlevelse hos grupper over 65 år som har bidratt til den økte levealderen (3).

DødelighetHjerte- og karlidelser og kreft er årsaken til over 60 prosent av dødsfallene i Norge. I perioden 1990–2007 ble imidlertid antallet som døde av hjerte- og karsykdom om lag halvert. Nedgangen er enda større dersom vi går tilbake til 1970. Antall dødsfall som skyldes hjerteinfarkt og andre karsykdommer viser små endringer de siste årene.

> 1.5

19

utgiftene til helsetjenester er størstedelen knyttet til fi nansiering av pleie- og omsorgs-tjenester. I 2008 gikk kun 2 prosent av de samlede helseutgiftene til forebyggende arbeid (inkludert administrasjon). De samlede helseutgiftene, offentlig og private, utgjorde 8,6 prosent av brutto-nasjonalproduktet (BNP) i 2008. Tall fra OECD for 2007 viser at Norge lå på 11. plass av de 22 OECD-landene som hadde rapportert. USA lå desidert høyest med 16 prosent, men er blant dem med lavest andel offentlig fi nansiering. Sett bort fra oljeinn-tektene, var helseutgiftenes andel i Norge i 2008 på11,8 prosent (totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge). Til tross for at helseutgiftene per inn-bygger er nesten doblet på ti år, har andelen av BNP for Fastlands-Norge som brukes på helse, vært forholdsvis stabil.

Utfordringer

Norge bruker mye ressurser på helsesektoren. Helsesektoren sysselsetter fl ere enn indus-trien. Slik vil det nok også være framover. Sammenliknet med mange andre land har Norge høy tetthet av helsepersonell per innbygger. Samtidig viser undersøkelser at høyere ressursbruk ikke nødvendigvis gir større helsegevinster. Sammenlikninger tyder på at fl ere land får mer helse igjen per krone enn Norge (4). En effektiv utnyttelse av ressursene i sektoren er viktig for fortsatt å kunne tilby brukerne gode helsetjenester. Den demografi ske utviklingen og utviklingen i sykdomsbildet fører til at ressursbruken må endres for å gjøre den bærekraftig på sikt.

Perspektivmeldingen 2009 (4) legger vekt på:• Å fornye og effektivisere offentlig sektor.

Ressursene må utnyttes best mulig og tjenestene skal tilpasses brukernes behov.

Nedgangen skyldes både endringer i livsstil og bedre behandling. Særlig de siste 20 årene har det vært stor framgang i behandlingen. Noe av ufl atingen av andelen som dør av hjerte- og karlidelser, kan i følge Folkehelse-instituttet skyldes at mye av «behandlings-gevinsten» er tatt ut. Det kan være at økte problemer med overvekt og fedme, lav fysisk aktivitet og økt risiko for type 2 diabetes også bidrar til utfl atingen. Sammensetningen av dødsårsaker varierer betydelig med alder og kjønn. Halvparten av alle dødsfall skjer i aldersgruppen 80 år og over. Bruken av alders- og kjønnsstandardi-serte dødsrater (per 100 000) øker sammen-lignbarheten over tid, innenfor et land og mellom land. Dødsfall som følge av hjerte- og karlidelser rammer i hovedsak personer over 80 år. Blant personer som dør før de fyller 80 år, er kreft den dominerende årsaken. Dette er likt for begge kjønn. Lungekreft er den kreftsykdommen som tar fl est liv blant middelaldrende. Sosiale ulikheter i sykdom og dødelighet skyldes en rekke faktorer hvorav folks helse-atferd og levekår er av stor betydning. Risikofaktorer som høyt blodtrykk, overvekt, fysisk inaktivitet og vaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking, er viktige årsaker til for tidlig død (se for øvrig kap 2 og 3).

HelseutgifterHelsetjenestens viktigste funksjon er å levere tjenester innen omsorg, forebygging og behandling. I 2008 utgjorde de totale helseutgiftene, både offentlige og private, 217 mrd kroner. I gjennomsnitt betyr dette 45 500 kroner per innbygger. Samlede helseutgifter per innbygger er fordoblet i løpet av de siste ti årene. Norge er blant de land i verden med størst offentlig andel fi nansiering av helse-tjenestene per innbygger. Den største statlige utgiftsposten er fi nansi-ering av sykehustjenester. Av de kommunale

1.4 <

1.1 <

20

• Å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging. Regjeringen vil arbeide med å motvirke skader og satse mer på tiltak som kan avverge at mange støtes ut av arbeidslivet. Tidlig innsats i grunn-utdanning og helse kan forebygge problemer for den enkelte og kostnader for samfunnet.

I Samhandlingsmeldingen stakes kursen ut for videreutvikling av helse- og omsorgssektoren framover (5). Fremdeles skal mye ressurser brukes i spesialisthelsetjenesten. Sykehusene skal være en hjørnestein i helsetjenesten, men det må satses mer på forebygging framfor reparasjon. Veksten i ressurser må i større grad gå til å bygge opp tjenester i kommunene, slik at folk får mindre behov for spesialisthelsetjenester.

21

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Kron

er p

er in

nbyg

ger

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

50 000

Figur 1.1a Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger. 1998–2008.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2007 og 2008 er foreløpige tall.

Defi nisjon:Helseregnskapet er basert på A System of Health Accounts, (OECD 2000). Helseregnskapet er en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet, dvs. detaljert informasjon fra statistikkilder innarbeides i nasjonalregnskapet som igjen er verktøy for å tilrettelegge og presentere helseutgiftene.

De viktigste kildene for helseregnskapet er statsregnskapet inklusive folketrygden, kommuneregnskapet, regnskapene fra helseforetakene, regnskaper fra private sykehus samt en utvalgsundersøkelse av husholdningenes forbruksutgifter (Forbruksundersøkelsen). I tillegg vil en god del annen informasjon som ligger i nasjonalregnskapet bli utnyttet. Alle kildene bearbeides i nasjonalregnskapet og tilrettelegges særskilt for å kunne gi de nødvendige data til helseregnskapet.

Nøkkeltall 1.1a Helseutgifter og andel BNP på helse

Tabell 1.1a Helseutgifter i millioner kroner (løpende kroner) fordelt på tjenestetyper / investering og samlet mv. 1998–2008.

1998 2000 2002 2004 2006 2008

Totale helseutgifter 105 500 124 728 150 029 168 237 186 761 217 165

HC 1.1 Sykehustjenester – heldøgnsopphold 28 508 32 193 37 447 39 297 45 400 53 933HC 1.2 Sykehustjenester – dagopphold 2 461 3 089 4 989 5 805 6 481 7 721HC 1.3–1.4 Legetjenester mv. 19 964 22 665 26 936 31 078 33 809 39 643

HC 2 Rehabilitering 1 503 1 638 2 043 2 354 2 623 3 113

HC 3.1 Sykehjemstjenester – heldøgnsopphold 15 609 19 560 23 447 26 408 29 214 34 973HC 3.3 Hjemmesykepleie mv 6 681 9 104 11 623 13 965 16 998 20 416HC 4.1 Røntgen- og laboratorietjenester 3 584 4 129 4 961 6 082 6 408 7 469HC 4.3 Ambulanse- og pasienttransport 2 416 2 747 3 443 4 356 4 856 5 761HC 5 Medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler 14 574 17 655 21 311 23 480 24 355 25 337HC 6–7 Forebyggende arbeid og helseadministrasjon 2 720 3 453 4 300 4 455 3 547 4 209Løpende helseutgifter 98 021 116 232 140 501 157 281 175 369 204 578HC R.1 Investeringer til helseformål 7 480 8 496 9 528 10 956 11 392 12 588

Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 9,3 8,4 9,8 9,7 8,6 8,6Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge 10,6 11,2 12,3 12,4 11,8 11,8Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger 23 807 27 773 33 059 36 638 40 072 45 544

Kilde: Statistisk sentralbyrå

22

Ande

l av

BNP

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

USA

Frank

rike

Sveit

s

Tysk

land

Belgia

Østerri

ke

Canad

a

Nederl

and

Danmark

Hellas

Islan

d

New Ze

aland

Sveri

ge

Norge

Italia

Span

ia

Storbr

itann

ia

Finlan

d

Slova

kiaIrla

nd

Ungarn

Tsjek

kia

Sør-K

orea

Polen

Mex

ico

Figur 1.1b Andel BNP brukt på helse. 2007. Utvalgte OECD-land.

Kilde: OECD

Defi nisjon:Andel BNP brukt til helseformål. OECD-tall.

Nøkkeltall 1.1b Helseutgifter og andel BNP på helse, internasjonale sammenligninger

Tabell 1.1b Andel BNP brukt på helse. 2000–2007. Utvalgte OECD-land.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Australia 8,8 8,9 9,1 9,2 8,8 8,7 8,7 Sør-Korea 4,8 5,4 5,3 5,5 5,7 6,1 6,5 6,8Østerrike 9,4 9,5 9,5 9,6 10,4 10,4 10,2 10,1 Luxembourg 5,8 6,4 6,8 7,7b 8,1 7,7 7,3eBelgia 8,6 8,7 8,9 10,1b 10,5e 10,3b 10,0e 10,2e Mexico 5,6 6,0 6,2 6,3 5,8 5,8 5,8 5,9Canada 8,9 9,4 9,7 9,9 9,8 9,9 10,0 10,1 Nederland 7,9 8,3 8,9 9,1e 10,0e 9,8e 9,7e 9,8eTsjekkia 6,7 7,0 7,2 7,5b 7,2 7,1 6,9 6,8 New Zealand 7,7 7,8 8,2 8,0 8,5 9,1 9,4 9,2Danmark 8,3 8,6 8,8 8,9b 9,5 9,5 9,6 9,8 Norge 8,5 8,9 9,9 10,1 9,7 9,1 8,6 8,9Finland 6,7 6,9 7,2 7,4 8,2 8,5 8,3 8,2 Polen 5,7 6,0 6,6b 6,5 6,2 6,2 6,2 6,4Frankrike 9,2 9,3 10,0b 10,4 11,0 11,1 11,0 11,0 Portugal 9,4b 9,3 9,5 9,8e 10,0 10,2 9,9Tyskland 10,3 10,4 10,6 10,8 10,6 10,7 10,5 10,4 Slovakia 5,5 5,5 5,6 5,9 7,2b 7,0 7,3 7,7Hellas 9,9e 10,4e 10,3e 10,5e 8,7 9,4 9,5 9,6 Spania 7,2 7,2 7,3 7,9b 8,2 8,3 8,4 8,5Ungarn 7,1 7,3 7,7 8,3 8,0 8,3 8,1 7,4 Sverige 8,4 8,7 9,1 9,3 9,2 9,2 9,1 9,1Island 9,2 9,3 10,0 10,5 9,9 9,4 9,1 9,3 Sveits 10,4 10,9 11,1 11,5 11,3 11,2 10,8 10,8eIrland 6,3 6,8 7,2 7,2 7,5 7,3 7,1 7,6 Tyrkia 6,6 7,5 7,4 7,6 5,9 5,7Italia 8,1 8,2 8,3 8,4 8,7 8,9 9,0 8,7 Storbritannia 7,3 7,5 7,7 7,8b 8,1 8,2 8,5 8,4Japan 7,6 7,8 7,9 8,0e 8,0 8,2 8,1 USA 13,3 14,0 14,7 15,2 15,6 15,7 15,8 16,0

Kilde: OECD. b: brudd i tidsserie, e: estimert

23

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Pros

ent

0

10

20

30

40

50

60

70 0–15 år 16–66 år 67 år+

Figur 1.2a Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper. 2001–2009. Hele landet.


Defi nisjon:Befolkningen i absolutte tall og prosentvis fordeling, etter alder og helseregion.

24

Nøkkeltall 1.2a Befolkningsutvikling i Norge

Tabell 1.2a.1 Folketall. 2001–2009.

2001 2003 2005 2007 2009Hele landet 4 496 333 4 550 609 4 606 363 4 681 134 4 799 252

Helse Sør-Øst 2 478 424 2 515 480 2 549 544 2 598 136 2 672 951

Helse Vest 917 814 933 954 948 479 967 471 996 712Helse Midt-Norge 635 936 640 107 645 700 653 290 666 164Helse Nord 464 159 461 068 462 640 462 237 463 425


Tabell 1.2a.2 Folketall i prosent av totalbefolkningen etter alder og helseregion. 2001–2009.

2001 2003 2005 2007 2009Hele landet0–15 år 21,2 21,2 21,1 20,7 20,316–66 år 65,2 65,5 65,8 66,3 66,867 år+ 13,6 13,3 13,1 13,0 12,8Helse Sør-Øst0–15 år 20,3 20,4 20,4 20,1 19,816–66 år 65,8 66,1 66,4 66,8 67,367 år+ 13,9 13,5 13,2 13,1 12,9Helse Vest

0–15 år 23,1 23,0 22,7 22,2 21,7

16–66 år 64,2 64,6 65,0 65,6 66,367 år+ 12,7 12,4 12,3 12,2 12,1Helse Midt-Norge0–15 år 21,6 21,6 21,4 20,9 20,416–66 år 64,1 64,5 64,9 65,5 66,167 år+ 14,2 13,9 13,7 13,6 13,5Helse Nord0–15 år 21,8 21,4 21,3 20,8 20,216–66 år 64,9 65,4 65,5 65,8 66,267 år+ 13,3 13,2 13,2 13,4 13,6


Pros

ent

Japan

Tysk

land

Italia

Hellas

Sveri

ge

Portu

gal

Belgia

Østerri

keSv

eits

Span

ia

Finlan

d

Frank

rike

Ungarn

Storbr

itann

ia

Danmark

Norge

Nederl

and

Tsjek

kia

Luxe

mbourg

Canad

aPo

len

Austra

lia USA

New Ze

aland

Slova

kiaIsl

and

Irland

Sør-K

orea

Tyrki

a

Mexico

0

5

10

15

20

25

Figur 1.2b Personer 65 år og over i prosent av totalbefolkningen. 2007. Utvalgte OECD-land.

Kilde: OECD

Defi nisjon:Andel personer i ulike aldersgrupper av befolkningen totalt.

25

Nøkkeltall 1.2b Befolkningsutvikling, internasjonale sammenligninger

Tabell 1.2b Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper. 2006–2007. Utvalgte OECD-land.

2006 20070–14 år 15–64 år 65 år – 0–14 år 15–64 år 65 år –

Australia 19,3 67,4 13,3 19,4 67,5 13,1Østerrike 15,7 67,6 16,7 15,5 67,5 17,0Belgia 17,1 65,6 17,2 16,9 66,0 17,1Canada 17,3 69,5 13,2 17,1 69,5 13,5Tsjekkia 14,6 71,1 14,2 14,3 71,2 14,5Danmark 18,7 66,1 15,3 18,5 66,0 15,5Finland 17,2 66,6 16,3 17,0 66,5 16,5Frankrike 18,4 65,2 16,4 18,3 65,1 16,6Tyskland 13,7 66,6 19,7 13,4 66,3 20,2Hellas 14,3 67,1 18,5 14,3 67,1 18,6Ungarn 15,3 68,8 15,9 15,1 68,8 16,1Island 21,5 66,9 11,6 21,0 67,4 11,5Irland 20,4 68,5 11,1 20,4 68,8 10,8Italia 14,2 66,3 19,6 14,1 66,1 19,7Japan 13,6 65,5 20,8 13,5 65,0 21,5Sør-Korea 18,6 71,9 9,5 18,0 72,0 9,9Luxembourg 18,6 67,1 14,4 18,3 67,6 14,0Mexico 30,7 64,0 5,3 30,0 64,5 5,5Nederland 18,2 67,4 14,4 18,0 67,4 14,6New Zealand 21,1 66,5 12,4 21,0 66,5 12,5Norge 19,4 65,9 14,7 19,3 66,1 14,6Polen 16,0 70,6 13,4 15,6 70,9 13,4Portugal 15,5 67,2 17,3 15,4 67,3 17,3Slovakia 16,4 71,8 11,8 16,0 72,1 11,9Spania 14,5 68,8 16,7 14,6 68,8 16,6Sverige 17,1 65,5 17,3 16,9 65,7 17,4Sveits 15,9 68,0 16,1 15,0 68,1 16,8Tyrkia 28,1 66,0 6,0 26,4 66,5 7,1Storbritannia 17,7 66,3 16,0 17,6 66,4 16,0USA 20,3 67,3 12,4 20,2 67,2 12,6

Kilde: OECD

Pros

ent

Portu

gal

Tyrki

a

Mexico

Span

iaIta

liaHell

asBelg

ia

Østerri

ke

Tysk

land

Polen

Finlan

d

Frank

rike

Ungarn

Storbr

itann

ia

Danmark

Norge

Nederl

and

Sveit

s

Luxe

mbourg

Canad

a

Austra

lia USA

New Ze

aland

Slova

kiaIsl

and

Irland

Sør-K

orea

Tsjek

kia

Sveri

ge0

10

20

30

40

50

60

70

80

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Pros

ent

0

10

20

30

40

50 GrunnskoleVideregående skoleUniversitets- og høgskole kortUniversitets- og høgskole lang

Figur 1.3.1 Personer 16 år og over etter utdanningsnivå. 2001–2008. Prosent.


Figur 1.3.2 Andel Personer 25–64 år med grunnskole som høyest fullførte utdanning. 2005. Utvalgte OECD-land.

Kilde: OECD

Defi nisjon:Personer 16 år og over etter utdanningsnivå og kjønn i prosent. Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Videregående skole inkluderer nivået «Påbygging til videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Universitets- og høgskolenivå kort omfatter høyere utdanning tom. 4 år. Universitets- og høgskolenivå lang omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

26

Nøkkeltall 1.3 Utdanningsnivå i befolkningen

Tabell 1.3 Personer 16 år og over etter utdanningsnivå og kjønn. 2001–2008. Prosent.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Begge kjønnGrunnskoleVideregående skole

33,444,4

32,944,4

32,444,3

31,944,0

31,643,7

31,343,4

30,943,1

29,943,3

Universitets- og høgskole kort 17,4 17,7 18,1 18,6 19,2 19,6 19,9 20,3

Universitets- og høgskole langMenn

4,9 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,4

GrunnskoleVideregående skoleUniversitets- og høgskole kortUniversitets- og høgskole langKvinner

31,246,615,46,8

30,946,715,66,9

30,646,615,87,0

30,446,316,07,2

30,246,116,37,4

30,145,816,67,5

30,045,616,87,6

29,645,417,07,9

GrunnskoleVideregående skoleUniversitets- og høgskole kortUniversitets- og høgskole lang

35,542,219,33,0

34,842,319,83,2

34,142,120,43,4

33,441,821,23,6

32,941,422,03,8

32,441,022,54,1

31,840,823,04,4

30,341,223,64,9


Defi nisjon:Døde per 100 000 innbyggere fordelt på ulike årsaker og kjønn. Når man skal sammenligne enten total dødelighet eller årsaksspesifi kk dødelighet i forskjellige befolkningsgrupper med ulik kjønns- og aldersfordeling, bør en justere for disse forskjellene. Ved beregning av alders- og kjønnsstandardiserte rater er befolkningen 1. januar 1981 benyttet. Ved standar-diseringen er det brukt 5-årige aldersgrupper. De standardiserte ratene kan brukes til sammenligning over tid og mellom geografi ske områder. Middelfolkemengden for hvert av årene består av gjennomsnittet for befolkningen ved inngangen (folketall 1.jan.) og utgangen (folketall 31.des.) av det aktuelle året. Ischemiske sykdommer: ICD–10 koder I20–I25. Kreft: ICD–10 koder C00–C97. Brystkreft = C50. Lungekreft = C34. Prostata = C61. Selvmord: ICD–10 koder X60–X84.

27

Nøkkeltall 1.4a Dødelighet etter årsak, Norge

Tabell 1.4a Døde per 100 000 innbyggere etter årsak og kjønn. 2001–2007.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Dødelighet i altHelse Sør-Øst 822 813 766 741 729 707 704

LungekreftMenn

Helse Vest 721 741 700 671 637 638 644 Helse Sør-Øst 57 60 58 55 58 56 54Helse Midt-NorgeHelse Nord

743860

772812

719803

673745

667739

670718

675735

Helse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord

594960

606369

624777

635955

535560

585667

586361

MennHelse Sør-Øst 1 054 1 030 972 935 918 874 876 KvinnerHelse Vest 937 957 898 860 838 816 824 Helse Sør-Øst 29 29 31 33 32 32 36Helse Midt-NorgeHelse Nord

971 1 0071 110 1 056

9041 035

858964

849956

836896

852942

Helse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord

262235

252525

252528

252630

242940

252935

283130

KvinnerHelse Sør-Øst 653 656 618Helse Vest 564 582 554

600529

590492

582504

576511

BrystkreftKvinner

Helse Midt-Norge 577Helse Nord 677

598630

581626

538579

532579

545576

546580

Helse Sør-ØstHelse Vest

2829

2727

2727

2525

2721

2618

2223

Ischemiske sykdommerMenn

Helse Midt-NorgeHelse Nord

2221

2419

2216

2322

2216

2416

2321

Helse Sør-Øst 211 195 177 156 146 131 128 ProstatakreftHelse Vest 183 194 167 159 138 126 117 MennHelse Midt-NorgeHelse Nord

196246

195228

178218

169190

147167

124159

141160


5045

5156

5253

4951

5048

4845

4750

KvinnerHelse Midt-NorgeHelse Nord

5056

4942

4446

5047

4338

4735

4645

Helse Sør-Øst 93 91 84 76 66 65 64Helse Vest 85 90 85 77 65 67 58 SelvmordHelse Midt-NorgeHelse Nord

91124

94100

8595

7784

6273

6379

6170

MennHelse Sør-Øst 19 17 17 16 17 17 14Helse Vest 16 12 15 13 13 17 15

KreftMenn


1820

1916

1415

1718

1214

1615

1310

Helse Sør-Øst 271 275 266 265 264 250 254Helse Vest 268 276 275 272 251 260 256 KvinnerHelse Midt-NorgeHelse Nord

266286

270269

254276

253254

246265

238245

254253


75

65

55

85

77

65

77

KvinnerHelse Midt-NorgeHelse Nord

25

45

66

64

510

46

51

Helse Sør-Øst 178 182 176 173 175 172 171Helse Vest 176 176 175 169 158 159 163Helse Midt-NorgeHelse Nord

164185

157169

156172

160170

160174

161156

167166

Kilde: Statistisk sentralbyrå/Dødsårsaksregisteret

Per 1

00 0

00 in

nbyg

gere

Mexico

Italia

Hellas

Østerri

ke

Tysk

land

Polen

Finlan

d

Frank

rike

Storbr

itann

ia

Norge

Nederl

and

Sveit

sIrla

nd

Sør-K

orea

Islan

dJap

an

Tsjek

kia

Sveri

ge0

50

100

150

200

250

Figur 1.4b Dødelighet per 100 000 innbyggere som følge av kreft. 2006. Utvalgte OECD-land.

Kilde: OECD

Defi nisjon:Dødelighet per 100 000 innbyggere etter ulike grupper dødsårsak. Standardbefolkningen i hhv OECD-land og Norge er forskjellige. Det fører til at dødelighetsratene for Norge er forskjellig i de nasjonale og internasjonale tabellene.

Nøkkeltall 1.4b Dødelighet etter årsak, internasjonale sammenligninger

Tabell 1.4 b Dødelighet per 100 000 innbyggere etter årsak. 2004–2006. Utvalgte OECD-land.

Brystkreft blant kvinner Kreft Lungekreft Prostatakreft blant menn2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006

Østerrike 23 22 22 161 157 153 30 29 29 25 23 22Canada 22 .. .. 169 .. .. 46 .. .. 21 .. ..

Tsjekkia 26 24 24 218 206 201 43 41 40 31 28 26

Finland 19 19 20 138 136 135 25 26 26 28 26 26Frankrike 24 23 23 166 166 163 33 34 34 23 23 21Tyskland 25 24 23 161 160 157 32 32 32 22 21 21Hellas 21 20 20 154 152 147 37 36 36 19 19 18Ungarn 28 25 .. 242 220 .. 60 55 .. 25 21 ..Island 24 19 21 155 153 146 38 41 39 33 35 23Irland 28 28 27 181 174 175 38 37 37 31 29 28Italia .. .. 21 .. .. 158 .. .. 33 .. .. 16Japan 10 10 11 145 142 140 27 27 26 9 9 9Sør-Korea 6 6 6 162 158 154 35 35 34 8 8 8Luxembourg 20 19 .. 157 154 .. 34 36 .. 17 22 ..Mexico 11 11 11 97 97 94 12 12 11 19 19 18Nedeland 28 27 27 182 181 178 45 45 44 27 27 26New Zealand 26 .. .. 173 .. .. 35 .. .. 29 ..Norge 20 20 19 161 159 155 33 33 33 36 34 33Polen 19 19 19 201 199 198 48 48 48 23 22 22Slovakia 23 20 .. 196 196 .. 35 35 .. 23 25 ..Spania 17 17 .. 155 151 .. 33 32 .. 20 19 ..Sverige 21 .. 19 150 149 147 25 26 25 37 35 34Sveits 23 22 22 142 139 139 28 28 28 27 26 25Storbritannia 26 26 25 176 173 172 39 39 39 26 25 24USA 21 21 .. 160 158 .. 48 47 .. 19 18 ..

Kilde: OECD

28

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Forv

ente

t lev

eald

er

72

74

76

78

80

82

84 Begge kjønnMennKvinner

Forv

ente

t lev

eald

er

Portu

gal

Tyrki

a

Mexico

Span

iaIta

liaHell

asBelg

ia

Østerri

ke

Tysk

land

Polen

Finlan

d

Frank

rike

Ungarn

Japan

Danmark

Norge

Nederl

and

Sveit

s

Luxe

mbourg

Canad

a

Austra

liaUSA

New Ze

aland

Slova

kiaIsl

and

Irland

Sør-K

orea

Tsjek

kia

Sveri

ge66

68

70

72

74

76

78

80

82

84

Figur 1.5.1 Forventet levealder ved fødsel, fordelt på kjønn. 2001–2008.


Figur 1.5.2 Forventet levealder ved fødsel. 2006. Utvalgte OECD-land.

Kilde: OECD

Defi nisjon:Forventet levealder ved null års alder beregnes årlig ut fra alderen på de som døde og de som overlevde forrige år. Hvis dette mønsteret i dødelighet holdes uendret for årene framover, kan det beregnes hvor gammel en «gjennomsnitts» nyfødt baby vil bli ut fra denne forutsetningen. Det blir også beregnet forventet gjenstående levetid for begge kjønn og for hvert alderstrinn. Vi vet imidlertid at mønsteret i dødelighet vil endres. Hvis utviklingen innen medisin og andre forhold som påvirker levealderen fortsetter, vil derfor den faktiske levetida trolig bli lenger enn den «forventede». http://www.ssb.no/emner/02/02/10/dode/

Nøkkeltall 1.5 Forventet levealder

Tabell 1.5 Forventet levealder ved fødsel, fordelt på kjønn. 2001–2008.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Begge kjønn 78,9 79,1 79,5 80,0 80,2 80,4 80,5 80,7

Menn 76,2 76,5 77,0 77,5 77,7 78,1 78,2 78,3

Kvinner 81,5 81,6 81,9 82,3 82,5 82,7 82,7 83,0


29

1998–2008: Antall mottakere av uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger, sykepenger og dagpenger.

30

2.1 Personer med nedsatt funksjonsevne

2.2 Lavinntekt

2.3 Mottakere av ulike stønadsordninger

2.4 Mottakere av attføringspenger

2.5 Mottakere av rehabiliteringspenger

2.6 Mottakere av sykepenger

2.7 Uførepensjonister

2.8 Personer i yrkesaktiv alder etter arbeidsstyrkestatus

2.9 Tilgjengelighet

2.10 Diskriminering

2.11 Sosial ulikhet i egenvurdert helse

Kapittel 2 Levekår og velferd

I Norge har de fl este gode muligheter for et godt liv. Velferdsordningene er relativt gode. Det er imidlertid systematiske forskjeller i levekår i befolkningen. Noen grupper opplever i større grad enn andre fattigdom og sosial ekskludering. Personer med nedsatt funksjonsevne har samlet sett dårligere levekår enn gjennomsnittet i befolkningen. En universell og god velferds- og familie-politikk ser ut til å motvirke fattigdom – særlig blant barn.

31

felles ordning med arbeidsavklaringspenger. Ordningen med arbeidsavklaringspenger innføres i 2010. Arbeidsavklaringspengene vil ha samme målgruppe som de nåværende tre ordningene, men vil i større grad legge vekt på egenaktivitet med sikte på å komme i eller tilbake til arbeid. Det legemeldte sykefraværet øker, mens det egenmeldte holder seg stabilt. I andre kvartal 2009 var sykefraværet på 7,1 prosent, en økning på 4,9 prosent fra i fjor. Ordningen «Raskere tilbake» innebærer tettere oppføl-ging av sykmeldte, enten ved å bli henvist raskere til lege eller ved å få et nytt tilbud fra NAV. Målet er å hindre unødig langvarig sykefravær. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. En nordisk forskningsgruppe har foretatt en gjennomgang av den nordiske velferds-politikken og sett på sammenhengen mellom utformingen av ulike velferdsordninger og sosiale forsikringsstrategier og folkehelse. De nordiske landene kommer godt ut på en rekke folkehelsemål sammenliknet med andre land. Dette gjelder bedre helse, lavere dødelighet i befolkningen generelt og blant barn spesielt. Dette tilskrives i første rekke de gode, universelle velferdsordningene i de nordiske landene, særlig i familiepolitikken. Eksempler på tiltak her er ordninger knyttet til svangerskap og fødsel, barnetrygd og utbygging av barnehager. Norden skiller seg fra andre europeiske land, som i større grad overlater dette til det private markedet. Noen har også etablert ordninger som baserer seg på et mer kjønnsdelt arbeidsmarked hvor mødre oppfordres til å være hjemme mens barna er små. En velferds- og familiepolitikk etter nordisk modell ser ut til å motvirke fattigdom, særlig fattigdom blant barn, i mye større grad enn en politikk som vektlegger målrettede tiltak overfor marginaliserte og utsatte grupper (1).

Innledning

Helsedirektoratet skal bidra til å bedre levekårene i befolkningen. De langsiktige målene er: • Å redusere sosiale helseforskjeller. Målet

innebærer å motvirke sosiale ulikheter i sentrale påvirkningsfaktorer på helse, og å arbeide for at myndigheter i andre sektorer tar hensyn til helsekonsekvenser og fordelingen av dem i sitt arbeid.

• Å øke sosial inkludering, som innebærer å kunne delta i samfunnet som aktiv borger på lik linje med andre.

• Å bedre den fysiske tilgjengeligheten for alle slik at vi får et samfunn der alle kan delta ut i fra egne forutsetninger og ikke utestenges fra deltakelse på grunn av manglende tilgjengelighet.

Nøkkeltallene som presenteres i dette kapitlet belyser omfanget av levekårsproblemer på viktige områder for utsatte grupper. Utvalget av nøkkeltall legger vekt på å belyse situa-sjonen for grupper som er spesielt utsatt for fattigdom og sosial eksklusjon.

Velferdsordninger i endringNAV-reformen har ført til store organisatoriske og juridiske endringer av velferdstjenestene. Nye innretninger og tiltak ble presentert i St.meld.nr.9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering. Hovedmålet med omleggingen av velferdsordningene gjennom NAV er å få fl ere i jobb eller aktivitet og å hindre at mennesker faller ut av arbeidsmarkedet. Kvalifi seringsprogrammet er et viktig tiltak i arbeidet mot fattigdom, og retter seg hoved-sakelig mot langtidsmottakere av sosialhjelp. Gjennom tett og forpliktende oppfølging skal denne brukergruppen loses over i arbeids-livet. Videre skal de nåværende ordningene attføring, rehabiliteringspenger og tidsbe-grenset uførestønad erstattes med en ny

32

Overgangsstønad og barnetrygd anses som viktige inntektskilder blant enslige forsørgere i lavinntektsgruppen. Helsepotensialet som ligger i å forbedre levekårene og redusere fattigdom i befolk-ningen er stor. Dette er et av hovedbud-skapene i Verdens helseorganisasjons rapport Utjevne helseforskjellene i løpet av en genera-sjon (2). I følge rapporten er de omfattende sosiale helseforskjellene et resultat av vilkår-ene for menneskers oppvekst, liv, arbeid og aldring. I Helsedirektoratets årlige rapport om sosiale helseforskjeller i Norge, som ble utgitt første gang i desember 2009, understrekes også disse faktorenes betydning (3).

Personer med nedsatt funksjonsevnePersoner med nedsatt funksjonsevne har samlet sett dårligere levekår enn gjennom-snittet i befolkningen, blant annet i form av lavere utdanning, svakere arbeidstilknytning og dårligere økonomi. De økonomiske levekårene for personer med nedsatt funk-sjonsevne påvirkes av arbeidsinntekt, trygd, økonomiske overføringer og merutgifter som følge av funksjonsnedsettelsen. Personer med nedsatt funksjonsevne har lavere inntekt enn befolkningen generelt. Undersøkelser fra Sverige viser at personer med nedsatt funksjonsevne er en særlig utsatt gruppe. Helsesituasjonen kan ha sam-menheng med den nedsatte funksjonsevnen, men størstedelen av den dårlige allmenn-helsen må sees i sammenheng med andre og påvirkbare faktorer (4). Det er grunn til å tro at situasjonen i Norge er den samme.

Utdanning viktig for arbeidsdeltakelseUtdanningsnivået i befolkningen har økt jevnt gjennom de siste tiårene, også blant personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig er betydningen av utdanning langt større for disse personene enn for andre. I 2005 var sannsynligheten for arbeidsmarkedsdeltakelse

for personer med nedsatt funksjonsevne hele 2–3 ganger større for dem med høyere utdanning enn dem med bare grunnskole-utdanning (5). Utdanningsnivå har generelt sett betydning for arbeidsmarkedsdeltakelse, men er særlig viktig for personer med nedsatt funksjonsevne.

Mer enn halvparten uten jobbSysselsettingen i Norge er høy, litt over tre fjerdedeler av befolkningen i yrkesaktiv alder (15–66 år) er sysselsatt. Imidlertid er kun 45 prosent av personer med nedsatt funksjons-evne i yrkesaktiv alder er sysselsatt. Nær halv-parten av disse arbeider deltid. For noen har dette sammenheng med manglende tilrette-legging av arbeidsplass, arbeidstid og arbeids-oppgaver. For andre er deltidsarbeid viktig for å ha et godt og tilrettelagt liv. Andelen sysselsatte blant personer med nedsatt funksjonsevne ligger stabilt på samme nivå som i 2000. Dette til tross for inkluderende arbeidslivsavtale (IA-avtale), ulike økonomiske ordninger, NAV-reform og antidiskrimineringsbestemmelse i arbeids-miljøloven. I tillegg har det lenge vært høy-konjunktur og en stadig større etterspørsel etter arbeidskraft. Fire av ti personer med nedsatt funk-sjonsevne som er i yrkesaktiv alder, mottar en eller fl ere stønader. Av disse mottar drøyt halvparten uførepensjon. 30 prosent av ikke-sysselsatte personer med nedsatt funk-sjonsevne sier de ønsker å komme i arbeid.

StønadsordningerYrkesmessig attføring er en ordning som skal bistå personer i å skaffe seg arbeid eller beholde arbeid. Ordningen retter seg mot personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Den største veksten i antall personer som mottok attføringspenger var i perioden 2003

> 2.1

> 2.1

33

I perioden 2002 til 2007 har det vært en jevn nedgang i antall mottakere av sykepenger. Det er relativt store kjønnsforskjeller. Kvinner utgjør den største andelen.

Grupper med lav inntekt I husholdninger med lav inntekt fi nner vi mange aleneboende og småbarnsfamilier. Disse har gjennomgående lavere bolig-standard og dårlig bomiljø, svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. De har også oftere fysiske og psykiske helseplager. Tallene har holdt seg relativt stabile i perioden 2002 til 2007. Det er heller ingen store forskjeller mellom kvinner og menn. Det er imidlertid relativt store forskjeller mellom aldersgrupper. Den yngste aldersgruppen, 16–24 år, har høyest andel personer i hus-holdninger med lav inntekt. Sammenliknet med andre land er det i Norge en mindre andel av befolkningen som befi nner seg under lavinntektsgrensen. Lav-inntektsgrensen i Norge er blant de høyeste i Europa, også etter at man har justert for ulikheter i prisnivå. Selv om andelen med lav inntekt er forholdsvis liten, gir lav inntekt over tid store helsemessige konsekvenser. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier blir i større grad utestengt fra felles sosiale arenaer, og vil kunne få problemer senere i livet i skole og arbeidsliv. Det er derfor viktig at det rettes en innsats mot lavinntekts-gruppene. Inntektsforskjellene i Norge ser imidlertid ut til å øke (6).

til 2004. Fra 2004 til 2006 har andelen holdt seg nokså stabil, med en nedgang i 2007 og videre i 2008. Tallene for 2008 viser store fylkesvise forskjeller. Vestfold og Aust-Agder hadde relativt sett fl est mottakere av attfø-ringspenger. Rogaland og Sogn og Fjordane hadde færrest. Det er fl ere kvinner enn menn som mottar attføringspenger. Rehabiliteringspenger tilstås personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan utføre arbeid. Et viktig vilkår for denne ytelsen er at man er under aktiv behandling med utsikt til bedring. Andelen personer som mottok rehabili-teringspenger økte fra 2001 til 2003, deretter har andelen gått noe ned fram til 2008. Det er store fylkesvise forskjeller. Oppland, Hedmark og Østfold hadde relativt sett fl est mottakere av rehabiliteringspenger i 2008, mens Rogaland hadde færrest. Uførepensjon tilstås personer som på grunn av varig nedsatt sykdom, skade eller lyte har fått redusert sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid med minst halvparten. Uførepensjonen kan graderes og dermed kombineres med inntektsgivende arbeid. Myndighetene har som mål å redusere andelen personer som mottar uførepensjon. Dette har det vært bred politisk enighet om, og nye tiltak og strategier har vært iverksatt i løpet av de siste årene. Det har vært en nedgang i løpet av de siste syv årene i alders-gruppen 18–49 år. Tallene for 2008 viser store fylkesvise forskjeller med Agder-fylkene på topp og Oslo på bunn. Andelen uførepen-sjonister i aldersgruppen over 50 år har økt i samme periode. Finnmark har den høyeste andelen mens Akershus har den laveste andelen mottakere over 50 år. Sykepenger er en del av inntektssikrings-systemet som kompenserer for tapt arbeids-inntekt ved sykdom. Sykepenger utbetales i inntil et år, og er i hele perioden en 100 prosent lønnskompensasjon.

2.4 <

2.5 <

2.7 <

> 2.6

> 2.2

34

35

Defi nisjon:Personer med nedsatt funksjonsevne omfatter de som selv mener de har fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. F. eks sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrive-vansker, bevegelseshemminger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser eller annet.

Nøkkeltall 2.1 Personer med nedsatt funksjonsevne

Tabell 2.1a Sysselsatte i alt og sysselsatte med funksjonshemming etter utdanningsnivå og kjønn. 2008. I 1 000 personer og prosent.

Sysselsatte i alt Sysselsatte med funksjonshemmingI alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner

I alt 2 501 1 320 1 181 251 119 132Grunnskole 520 282 239 70 34 36Videregående skole 1 110 627 483 117 59 58Universitet og høgskole, kort 655 282 374 54 21 34Universitet og høgskole, lang 210 126 84 10 6 4

Prosent av alle personer i hver gruppe

I alt 77,3 80,2 74,4 45,3 47,9 43,2Grunnskole 60,3 64,4 56,0 32,5 35,0 30,6Videregående skole 81,3 84,3 77,8 49,5 52,6 46,7Universitet og høgskole, kort 88,4 89,7 87,5 64,0 67,4 62,1Universitet og høgskole, lang 92,2 93,7 90,0 63,6 66,0 59,7


Tabell 2.1b Andel sysselsatte med nedsatt funsjonshemming etter mottak av stønader. 2002–2008.

2002 2004 2006 2007 2008

I alt 100 100 100 100 100Mottar ingen stønad 59 64 59 59 60Mottar en el. fl ere stønader1 41 36 41 41 40– Uførepensjon 22 21 22 23 22– Grunnstønad el. Hjelpestønad 4 4 3 3 3

– Attføringspenger/-stønad 3 3 2 3 3

– Rehabiliteringspenger 3 4 4 5 4– Sykepenger 8 7 8 7 8– Økonomiske stønader fra privat hold 2 2 2 2 1– Andre stønader 4 3 4 2 2

1Samme person kan motta fl ere stønader, og fordelingen på de ulike stønadene summerer seg derfor ikke opp til totalen.


36

Pros

ent

0

2

4

6

8

10

12

14

2002 2003 2004 2005 2006 2007

16–24 år25–39 år40–54 år55–59 år60–66 år

Figur 2.2 Andel personer i husholdninger med lavinntekt på 60 pst av medianinntekt (OECD-skala) etter alder. 2002–2007.

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger 2002–2003/Inntektsstatistikk for husholdninger 2004, 2005, 2006 og 2007 Statistisk sentralbyrå.Studenthusholdninger er utelatt. Tall fra 2002 og 2003 er basert på utvalg, 2004–2007 på register.

Defi nisjon:Andel personer i husholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under ulike avstander til medianinntekten. Medianinntekten er den midterste inntekten i inntektsfordelingen, dvs det inntektsbeløpet som deler alle inntektene i en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende. Husholdningsinntektene har blitt korrigert for ulik husholdningsstørrelse og sammensetning ved hjelp av den såkalte OECD-skalaen.

Nøkkeltall 2.2 Lavinntekt

Tabell 2.2 Andel personer i husholdninger med lavinntekt på hhv 50 og 60 prosent av medianinntekt (OECD-skala) etter kjønn og alder. 2002–2007.

2002 2003 2004 2005 2006 2007

50 % 60 % 50 % 60 % 50 % 60 % 50 % 60 % 50 % 60 % 50 % 60 %

Begge kjønn 4 8 4 8 4 8 4 8 4 8 4

16–24 år 5 12 5 13 7 12 7 12 7 13 8 13

25–39 år 4 8 4 8 4 8 5 9 5 9 5

40–54 år 2 5 3 5 3 5 3 6 3 6 3

55–59 år 2 3 1 2 2 3 2 4 2 4 2

60–66 år 2 4 1 4 2 4 2 4 2 4 2

Menn i alt 4 8 4 8 4 7 4 8 4 8 5

16–24 år 7 11 9 13 7 11 7 11 7 12 7 12

25–39 år 5 8 5 9 4 8 5 8 5 8 5

40–54 år 3 5 4 6 3 6 4 6 4 6 4

55–59 år 2 4 1 2 2 4 2 4 3 4 3

60–66 år 2 4 1 3 2 4 2 4 2 4 2

Kvinner i alt 3 8 3 8 4 8 4 8 4 9 4

16–24 år 8 13 7 13 7 13 8 13 8 14 8 14

25–39 år 4 8 4 8 4 8 5 9 5 9 5

40–54 år 2 4 2 5 2 5 3 5 3 5 3

55–59 år 2 3 1 2 2 3 2 3 2 3 2

60–66 år 2 5 2 4 2 4 2 4 2 4 2

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger 2002–2003/Inntektsstatistikk for husholdninger 2004, 2005, 2006 og 2007 Statistisk sentralbyrå. Studenthusholdninger er utelatt. Tall fra 2002 og 2003 er basert på utvalg, 2004–2007 på register.

8

9

6

4

4

8

9

7

4

4

9

10

5

3

4

37

Anta

ll m

otta

kere

20021998 1999 2000 2001 2003 2004 2005 2006 20082007

DagpengerSykepengerRehabiliteringspengerAttføringspengerTidsbegrenset uførestønadUførepensjon

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

Figur 2.3 Antall mottakere av uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger, sykepenger og dagpenger. 1998–2008.

Kilde: NAV

Defi nisjon:Utviklingen i antall mottakere av uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger, sykepenger og dagpenger ved utgangen av desember for de ulike årgangene.

Nøkkeltall 2.3 Mottakere av ulike stønadsordninger

Tabell 2.3 Antall mottakere av uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger, sykepenger og dagpenger. 1998–2008.

1998 2000 2002 2004 2006 2008

I alt 479 465 537 497 594 744 643 590 608 297 600 180

Uførepensjon 258 103 279 573 292 224 302 369 297 485 295 968Tidsbegrenset uførestønad – – – 8 515 30 333 43 968Attføringspenger 29 304 35 434 52 013 67 234 64 272 54 992Rehabiliteringspenger 31 237 39 696 52 471 50 374 46 478 47 222Sykepenger 100 073 121 206 128 145 125 087 120 918 129 840Dagpenger 60 748 61 588 69 891 90 011 48 811 28 190

Kilde: NAV

38

Per 1

000

innb

ygge

r

MennKvinner

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Vestfo

ld

Aust-A

gder

Telem

ark

Finnm

ark

Vest-A

gder

Troms

Nord-Tr

ønde

lag

Hedmark

Buske

rud

Østfold

Nordlan

d

Opplan

d

Hordala

nd

Møre og

Romsd

al

Akersh

usOslo

Sør-T

rønde

lag

Rogala

nd

Sogn

og Fj

ordan

e

Figur 2.4 Mottakere av attføringspenger i løpet av året per 1 000 innbyggere 16–66 år. Etter kjønn. 2008. Fylkesvis.

Kilde: NAV/Statistisk sentralbyrå

Defi nisjon:Mottakere av attføringspenger etter lov om folketrygd kapitel 10. Mottakerne er fordelt etter bostedskommune/ -bydel. Det har vært innstramminger i regelverket, blant annet ved varighetsbegrensning på tre år på utdanningstiltak og heving av aldersgrense for skolegang som attføringstiltak fra 1. januar 2004.

Nøkkeltall 2.4 Mottakere av attføringspenger

Tabell 2.4 Mottakere av attføringspenger i løpet av året per 1 000 innbyggere 16–66 år. 2003–2008. Hele landet, helseregion og fylke.

2003 2004 2005 2006 2007 2008Hele landet 25,5 29,7 31,5 31,1 28,4 25,5HelseregionHelse Sør-Øst 24,5 29,2 31,8 32,3 30,1 27,2Helse Vest 20,6 24,0 25,5 25,0 22,1 20,1Helse Midt-Norge 27,3 30,8 30,9 29,4 26,0 23,3Helse Nord 38,3 42,9 42,7 40,1 34,9 30,6FylkeØstfold 24,1 30,2 33,1 32,4 29,5 27,3Akershus 17,8 21,3 24,2 26,0 24,5 21,9Oslo 21,2 24,7 27,8 28,9 27,8 24,7Hedmark 23,3 27,8 31,8 32,3 31,0 28,0Oppland 23,0 28,7 30,2 30,1 27,9 25,4Buskerud 28,2 33,1 35,4 34,1 30,1 27,0Vestfold 30,3 36,5 39,2 39,8 38,7 36,6Telemark 35,7 41,9 42,5 41,3 37,4 32,2Aust-Agder 32,0 38,4 39,8 40,5 37,8 35,4Vest-Agder 29,6 35,3 37,6 38,4 34,7 30,9Rogaland 18,4 21,9 23,0 21,6 18,6 16,3Hordaland 23,5 26,6 28,2 28,3 25,8 24,7Sogn og Fjordane 17,0 20,4 23,0 23,2 19,2 15,2Møre og Romsdal 24,3 29,5 30,8 30,4 26,6 24,1Sør-Trøndelag 27,4 28,5 27,5 26,0 23,2 20,6Nord-Trøndelag 32,8 38,2 38,6 35,4 31,3 28,2Nordland 38,0 42,4 41,9 38,7 33,1 27,8Troms 37,7 41,5 41,2 39,4 35,6 32,6Finnmark 40,6 47,4 48,4 45,6 38,8 34,9


39

Per 1

000

innb

ygge

r

Vestfo

ld

Aust-A

gder

Telem

ark

Finnm

ark

Vest-A

gder

Troms

Nord-Tr

ønde

lag

Hedmark

Buske

rud

Østfold

Nordlan

d

Opplan

d

Hordala

nd

Møre og

Romsd

al

Akersh

usOslo

Sør-T

rønde

lag

Rogala

nd

Sogn

og Fj

ordan

e0

5

10

15

20

25

Figur 2.5 Mottakere av rehabiliteringspenger per 1 000 innbyggere 16–66 år. 2008. Fylkesvis.


Defi nisjon:Mottakere av rehabiliteringspenger etter lov om folketrygd kapittel 11. Mottakerne er fordelt etter bostedskommune/-bydel. Per 1 000 innbyggere 16–66 år. Innstramming i varighet på rehabiliteringspengeordningen og krav til tidlig vurdering av attføring bidro til at antall mottakere med rehabiliteringspenger gikk kraftig ned i 2004 samtidig som antall mottakere av attføringspenger økte.

Nøkkeltall 2.5 Mottakere av rehabiliteringspenger

Tabell 2.5 Mottakere av rehabiliteringspenger per 1 000 innbyggere 16–66 år. 2001–2008. Hele landet, helseregion og fylke.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Hele landet 15,4 17,0 20,2 16,6 15,3 14,9 14,9 14,6HelseregionHelse Sør-Øst 15,9 17,7 21,5 17,4 15,8 15,2 15,1 14,8Helse Vest 12,2 13,0 15,1 13,0 12,4 12,2 12,2 11,1Helse Midt-Norge 16,3 17,9 20,6 17,4 16,5 16,5 16,4 17,0Helse Nord 18,2 20,2 23,5 18,3 17,3 16,9 17,0 17,9FylkeØstfold 19,7 22,0 25,9 20,2 18,0 17,5 18,3 19,8Akershus 13,8 15,7 19,1 15,6 14,4 12,6 12,5 11,8Oslo 13,6 15,0 17,3 14,3 13,3 12,9 12,3 9,9Hedmark 15,1 17,1 23,2 18,2 16,8 19,4 19,9 21,9Oppland 18,7 20,9 26,1 22,4 20,6 19,9 20,5 21,2Buskerud 16,2 17,4 21,7 17,9 15,3 15,5 15,2 15,3Vestfold 17,7 18,9 22,1 17,2 15,8 15,2 15,7 17,3Telemark 14,8 18,0 21,5 18,1 14,9 13,4 12,6 13,1Aust-Agder 19,7 21,5 26,4 19,7 20,4 17,2 17,0 15,0Vest-Agder 17,8 19,7 24,3 20,5 17,8 17,1 17,1 16,9Rogaland 11,1 12,6 14,5 12,2 11,1 10,3 9,5 9,6Hordaland 12,9 13,3 15,1 13,3 13,4 14,1 14,6 12,3Sogn og Fjordane 12,8 13,4 17,1 14,8 13,1 11,7 11,9 12,0Møre og Romsdal 15,1 16,1 18,7 16,5 15,2 14,6 14,6 16,7Sør-Trøndelag 17,9 19,4 21,1 17,2 16,8 16,5 16,6 16,4Nord-Trøndelag 14,9 18,2 23,1 19,6 18,6 20,0 19,5 19,2Nordland 17,3 19,6 22,6 17,0 16,4 16,0 16,2 16,4Troms 19,6 21,6 24,8 20,9 19,0 18,2 17,9 19,5Finnmark 18,0 19,2 23,4 16,7 16,7 16,8 17,7 18,9


40

Per 1

000

per

sone

r

020406080

100120140160180200

2002 2003 2004 2005 20072006

Begge kjønnMennKvinner

Figur 2.6 Totalt antall sykepengetilfeller per 1 000 personer i arbeidsstyrken, etter kjønn. 2002–2007.

Kilde Statistisk sentralbyrå/Arbeidskraftundersøkelsen

Defi nisjon:Sykepengetilfeller per 1 000 personer i arbeidsstyrken. Totalt sykefravær ut over arbeidsgiverperioden viser alle registrerte sykepengetilfeller, både avsluttede og løpende. Det skjedde en større omlegging av AKU fra januar 2006. For bedre å kunne sammenligne tallene for 1. kvartal 2006 med samme kvartal året før, er det for 1. kvartal 2006 også lagt inn tall basert på det gamle opplegget, så langt det lar seg gjøre, det vil si uten noen endring i aldersgrense, alders-defi nisjon og i klassifi seringen av de ufrivillig permitterte. Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli med i AKU senket fra 16 til 15 år. Samtidig ble aldersdefi nisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktene for undersøkelsen.

Nøkkeltall 2.6 Mottakere av sykepenger

Tabell 2.6 Totalt antall sykepengetilfeller per 1 000 personer i arbeidsstyrken, etter kjønn. 2002–2007. Hele landet og helseregion.

2002 2003 2004 2005 2006 2007Begge kjønnHele landet 148 142 135 125 114 90

Helse Sør-Øst 96 93 88 82 116 91Helse Vest 125 119 115 105 97 78Helse Midt-Norge 152 148 142 133 119 96Helse Nord 174 165 159 149 134 109 MennHele landet 117 113 106 95 85 66

Helse Sør-Øst 74 71 67 61 86 66Helse Vest 98 92 87 78 71 55Helse Midt-Norge 120 117 113 103 90 70Helse Nord 145 138 133 122 106 85

Kvinner

Hele landet 183 175 168 158 147 118


Kilde: Statistisk sentralbyrå/Arbeidskraftundersøkelsen

41

Per 1

000

innb

ygge

re 1

8–49

år

Vestfo

ld

Aust-A

gder

Telem

ark

Finnm

ark

Vest-A

gder

Troms

Nord-Tr

ønde

lag

Hedmark

Buske

rud

Østfold

Nordlan

d

Opplan

d

Hordala

nd

Møre og

Romsd

al

Akersh

usOslo

Sør-T

rønde

lag

Rogala

nd

Sogn

og Fj

ordan

e0

10

20

30

40

50

60

Figur 2.7 Uførepensjonister per 1 000 innbyggere, aldersgruppen 18–49 år. 2008. Fylkesvis.


Defi nisjon:Uførepensjonister per 1 000 innbyggere fordelt på aldersgruppene 18–49 år og 50–66 år.

Nøkkeltall 2.7 Uførepensjonister

Tabell 2.7 Uførepensjonister per 1 000 innbyggere fordelt på aldersgruppene 18–49 år og 50–66 år. 2002–2008. Hele landet og fylke.

2002 2004 2006 2008 2002 2004 2006 2008

Uføre 18–49 år Uføre 50–66 årHele landet 42 40 36 32 211 226 238 230Fylke

Østfold 50 50 46 45 245 260 281 290Akershus 32 31 28 25 154 168 179 180Oslo 34 30 25 21 181 188 194 196Hedmark 52 53 48 43 246 265 274 268Oppland Buskerud

4940

4738

4234

3933

231185

241194

245199

239199

Vestfold 56 53 49 43 236 248 257 253Telemark 51 50 46 45 240 257 270 275Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland

61613337

61593336

54513031

51442728

244248164176

258266177189

265273190191

263267187189

Sogn og FjordaneMøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland

3735394243

3533394142

3130353738

3027323637

170195205222266

183203230234278

187215244244291

188206243246292

Troms 42 40 36 35 255 270 288 289Finnmark 43 41 37 35 273 288 300 307


42

Pros

ent

2006 2007 2008

Arbeidsledige 16–24 årArbeidsledige 25–54 årArbeidsledige 55–74 år

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Figur 2.8 Andel arbeidsledige etter aldersgrupper. 2006–2008. Prosent.


Defi nisjon:Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på fl ere ulike registre. Sysselsatte er defi nert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifi seres også som sysselsatte.

Nøkkeltall 2.8 Personer i yrkesaktiv alder etter arbeidsstyrkestatus

Tabell 2.8 Andel personer i alderen 16–74 år, etter alder og arbeidsstyrkestatus. 2006–2008.

2006 2007 2008

Arbeidsstyrken i alt I alt 72,0 72,8 73,916–24 år 58,1 59,4 62,725–54 år 87,0 87,5 88,555–74 år 48,0 49,5 50,0

Sysselsatte I alt 69,5 70,9 72,016–24 år 53,1 55,1 58,025–54 år 84,4 85,8 86,855–74 år 47,4 49,0 49,5

Arbeidsledige I alt 3,4 2,5 2,616–24 år 8,6 7,3 7,525–54 år 3,0 1,9 2,055–74 år 1,2 1,0 1,0


43

Pros

ent

Pros

ent

Figur 2.9a Andel av de med varige helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne som har vansker med å bevege seg ut av boligen på egenhånd, etter alder. 1998, 2002, 2005 og 2008.

20 16–24 år

16 25–44 år45–66 år

1267 og eldre

8

4

01998 2002 2005 2008

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen.

Figur 2.9b Andel av de med varige helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne som har vansker med å bevege seg ut av boligen på egenhånd, etter kjønn. 67 år og over. 1998, 2002, 2005 og 2008.

25 Kvinner

20 Menn

15

10

5

01998 2002 2005 2008


Defi nisjon:Spørsmålet i Levekårsundersøkelsen lyder: «Har du på grunn av varige helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne vansker med å bevege deg ut av boligen på egen hånd?» Spørsmålet stilles til de som har opplyst om varig sykdom eller funksjonshemming i en kartlegging som kommer forut i undersøkelsen. Andelene som er presentert over tilsvarer andelen av de som har rapportert varige helseproblemer og/eller nedsatt funksjonsevne de respektive årene.

Nøkkeltall 2.9 Tilgjengelighet

Tabell 2.9 Andel av de med varige helseproblemer eller nedsatt funksjonsevne som har vansker med å bevege seg ut av boligen på egenhånd, etter kjønn og alder. 1998, 2002, 2005 og 2008.

1998 2002 2005 2008

Begge kjønn

I alt 5,0 4,0 3,0 4,016–24 år – 1,0 1,0 1,025–44 år 2,0 2,0 1,0 1,0

45–66 år 4,0 4,0 4,0 3,0

67 år og eldre 18,0 15,0 12,0 14,0KvinnerI alt 6,0 6,0 5,0 5,016–24 år 1,0 1,0 2,0 1,025–44 år 2,0 2,0 1,0 2,045–66 år 5,0 5,0 5,0 4,067 år og eldre 23,0 20,0 16,0 19,0MennI alt 3,0 3,0 2,0 3,016–24 år – 1,0 – 1,025–44 år 2,0 2,0 – 1,045–66 år 3,0 3,0 3,0 3,067 år og eldre 12,0 9,0 7,0 8,0


44

Pros

ent

Årsak til diskriminering

KvinnerMenn

Alder

Kjønn

Helsep

roblem

er, sy

kdom

, ska

de

Funk

sjons

hemming

Etnisk

tilhø

righe

t

Religio

n/livs

syn

Seks

uell i

denti

tet

Andre

grunn

er0

1

2

3

Figur 2.10 Andel som i løpet av de siste 12 månedene har opplevd å bli diskriminert, etter kjønn. 2008.


Defi nisjon:Spørsmålet i Levekårsundersøkelsen lyder: «Har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli diskriminert på grunn av alder, kjønn, helseproblemer, funksjonshemming, etnisk tilhørighet, religion/livssyn, seksuell identitet og/eller andre grunner?» Flere svar er mulig på spørsmålet.

Nøkkeltall 2.10 Diskriminering

Tabell 2.10 Andel som i løpet av de siste 12 månedene har opplevd å bli diskriminert, etter alder, utdanningsnivå og diskrimineringsgrunn. 2008.

Diskriminert forAlder Kjønn Helseproblemer, Funksjonshemming Etnisk Religion/ Seksuell Andre

sykdom, skade tilhørighet livssyn identitet grunner

AlderI alt 1,5 1,4 1,3 0,5 1,2 0,6 0,2 1,9

16–24 2,9 1,9 1,6 0,2 1,8 0,8 0,2 3,4

25–44 0,8 2,2 1,7 0,6 2,3 1,0 0,1 2,745–66 1,7 0,8 1,4 0,6 0,5 0,5 0,2 1,067 og eldre 1,6 0,5 0,2 0,1 0,1 – – 0,7

UtdanningsnivåI alt 1,5 1,3 1,4 0,5 1,0 0,5 0,1 1,8Grunnskole eller kortere utdanning 1,7 0,9 2,0 0,7 1,5 1,0 0,3 2,3Videregående utdanning 1,2 0,9 1,4 0,5 0,8 0,2 0,1 1,4Universitet/høgskole utdanning 1,7 2,1 0,8 0,2 0,8 0,5 0,1 2,0


45

Pros

ent

20021998 2005 20080

2

4

6

8

10

12

14

16 67 år og eldre45–6625–4416–24 år

Figur 2.11 Andel som vurderer egen helse som dårlig eller meget dårlig, etter alder. 1998–2008.


Defi nisjon:Spørsmålet i Levekårsundersøkelsen lyder: «Hvordan vurdere du din egen helse sånn i alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig eller meget dårlig?»

Nøkkeltall 2.11 Sosial ulikhet i egenvurdert helse

Tabell 2.11a Andel som vurderer egen helse som meget god eller god, etter utdanningsnivå og kjønn. 1998–2008.

1998 2002 2005 2008

I altMenn

82Kvinner

80Menn

83Kvinner

79Menn

82Kvinner

80Menn

82Kvinner

79

Grunnskole eller kortere utdanning

Videregående utdanning

Universitets- eller høgskoleutdanning


71

83

88

58

84

90

72

83

90

59

80

89

69

81

89

65

79

90

79

79

89

69

76

89

Tabell 2.11b Andel som vurderer egen helse som dårlig eller meget dårlig, etter utdanningsnivå og kjønn. 1998–2008.

1998 2002 2005 2008

I altMenn Kvinner

6 6Menn Kvinner

5 7Menn Kvinner

6 6Menn Kvinner

6

Grunnskole eller kortere utdanning

Videregående utdanning

Universitets- eller høgskoleutdanning


10 15

5 5

5 2

8 18

5 6

2 3

11 12

6 6

3 4

8 11

6 6

4 4

7

46

47

1989, 1997 og 2005: Utvikling i gjennomsnittlig timer stillesittende atferd per uke foran PC og TV i fritiden, etter alder og kjønn.

48

3.1 Røyking

3.2 Snus

3.3 Alkohol

3.4 Ungdom og rusmidler

3.5 Stillesittende adferd, barn og unge

3.6 Fysisk aktivitet

3.7 Ernæring

3.8 Overvekt og fedme, barn og unge

3.9 Overvekt hos voksne

3.10 Tannhelsesituasjonen blant barn og unge

3.11 Angst og depresjon

3.12 Utførte svangerskapsavbrudd

3.13 Skader og ulykker i befolkningen

3.14 Forgiftninger

Kapittel 3 Folkehelse

Nordmenn lever lengre enn noen gang og antall leveår med god helse øker. Likevel rammes mange av kroniske sykdommer. Levevaner som forårsaker de store folke-sykdommene er ulikt fordelt i befolkningen. Derfor er det nødvendig å rette søkelyset mot de bakenforliggende årsakene til helse og helseforskjeller. Forebyggende helsearbeid er langsiktig og krever innsats særlig utenfor helsesektoren.

49

og sosial ulikhet i helse. Gode tiltak på folke-helseområdet vil ofte være mer effektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme enn tiltak innen kurative tjenester. Risikofaktorer som høyt blodtrykk, røyking, overvekt og fysisk inaktivitet, kosthold og alkohol, er de viktigste årsakene til redusert helse og levealder i Europa. Befolknings-studier har vist at de som ikke røyker og som har normalvekt og gode kost- og aktivi-tetsvaner, lever betydelig lenger enn andre. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 8 av 10 hjerteinfarkt og 9 av 10 tilfeller av type 2-diabetes kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. World Cancer Research Fund anslår at over halv-parten av alle krefttilfeller kan forebygges med endring av levevaner. Fordelingen av risikofaktorer og helse er ulik i befolkningen. Forskjellene forklares i all hovedsak med ulik tilgang til sosiale, materi-elle og psykologiske ressurser som igjen følger av ulikheter i utdanningsnivå, yrke og inntekts-forhold. Det er disse bakenforliggende årsak-ene som i stor grad påvirker sosiale forskjeller i levevaner, helseadferd, sykdom og tidlig død. Jo høyere sosio-økonomisk status, desto bedre helse. Komplekse årsaksforhold og påvirknings-mekanismer krever omfattende tiltak og strategier dersom man skal klare å utjevne helseforskjellene. Andre samfunnssektorer legger viktige premisser for folkehelsen og fordeling av helse i befolkningen. Folkehelse-arbeidet må ta utgangspunkt i en tverr-sektoriell tilnærming. Som en oppfølging av St. meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, skal Helsedirektoratet, i samarbeid med andre direktorat og fag-miljøer, rapportere årlig fram til 2017 på arbeidet med å utjevne helseforskjeller.

Innledning

Folkehelsearbeidet er den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlike-holder befolkningens helse. Målet er fl ere leveår med god helse i hele befolkningen. Folkehelsearbeid kjennetegnes ved at det ofte krever innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, gjennom strukturelle og befolkningsrettede tiltak.

Helsedirektoratet har følgende langsiktige mål på folkehelseområdet: • Redusert sosial ulikhet i helse. Folke-

helsearbeid innebærer å arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen.

• Tryggere og mer helsefremmende miljøer. Målet handler om å svekke de faktorer som medfører helserisiko, og styrke de som bidrar til bedre helse.

• Sunnere levevaner i befolkningen. Målet handler om å påvirke ulike levevaner som påvirker folkehelsa, gjennom strukturelle og befolkningsrettede tiltak.

• En mer folkehelseorientert helse- og omsorgstjeneste. Målet innebærer at mer ressurser innenfor spesialist- og primærhel-setjenesten skal brukes til folkehelsearbeid.

Stort helsepotensialVi lever lengre enn noen gang. Færre dør av hjerte- og karsykdommer, men fl ere men-nesker får kreft, diabetes og kols. Levevanene endres, færre røyker, vi spiser mer frukt og grønnsaker og mindre sukker. Alkoholforbruket har gått ned noe blant ungdommer de siste årene, men den totale alkoholomsetningen har økt. Stadig fl ere blir overvektige, mange er fysisk inaktive og har usunt kosthold. Mange sliter med psykiske lidelser. Helseutfordringene er ulikt fordelt i befolkningen. Det er et stort potensial for bedre helse i befolkningen ved å redusere risikofaktorene

50

Status og utviklingstrekk

TobakkRøyking forårsaker 16 prosent av alle dødsfall i Norge (6). Andelen av dødsfall mellom 40 og 70 år som skyldes røyking, er beregnet til 40 prosent blant menn og 26 prosent blant kvinner. Hver andre til tredje person som røyker, dør på grunn av røyking og mister i gjennomsnitt 15 år av sitt liv (7). Helsemyndighetene har som mål å redusere andelen dagligrøykere til under 20 prosent innen 2010. Andelen unge som røyker daglig skal halveres og økningen i bruk av snus skal stanses (8). Siden 2000 er røyking redusert med om lag en tredel både blant kvinner og menn. Nedgangen er enda større blant unge (16–24 år). Blant gravide har andelen som røyker ved svangerskapets slutt gått ned fra 15 prosent i 2002 til 9 prosent i 2008. Røyking henger tett sammen med sosial ulikhet. Det er tre ganger så mange som røyker blant personer med lav utdanning enn blant dem med høy utdanning. Det er også i gruppen med høy utdanning at fl est slutter å røyke. Likevel er det en betydelig andel av gruppen med lav utdanning som klarer å slutte å røyke. Bruken av snus har økt, særlig blant unge menn. Blant menn i alderen 16–24 år er daglig bruk av snus tredoblet siden 2000, og det er i dag fl ere unge menn som bruker snus enn som røyker. Dette er en ny utvikling. Statistikken for salg av avgiftspliktige tobakksvarer støtter i hovedsak opp om de nevnte trendene i røyking og bruk av snus (9).

Rusmidler og psykisk helseAlkohol har store negative konsekvenser for samfunnet og forårsaker betydelige helsemessige skader for den enkelte, i tillegg til sosiale problemer for familie og pårørende. Omfanget av alkoholrelaterte skader i befolk-

<

<

ningen henger sammen både med det samledealkoholforbruket og drikkemønsteret (10). Registrert alkoholforbruk økte fra 5,7 til 6,8 liter ren alkohol per person over 15 år i perioden 2000 til 2008 (11). Menn drikker meralkohol enn kvinner, men kvinner er i ferd medå ta igjen mennene. Internasjonale anbefa-linger indikerer at kvinner tåler mindre alkohol enn menn. I et helseperspektiv er det en utfor-dring at kvinner tar etter menns drikkemønsterog mengde. Alkoholforbruket er høyere blant de med høy utdanning enn de med lav utdanning (11). Andelen som oppgir å drikke alkohol to eller fl ere ganger i uken har økt de siste 10 årene, og er høyest blant de med høy utdanning. Trenden her går i motsatt retning av hva som er vanlig når man ser på sosiale helseforskjeller.Alkoholforbruket blant ungdom økte kraftig fra 1993 til 2003, men har gått noe tilbake de siste fi re årene. Den største nedgangen ser man blant gutter, men også jenter har redusert forbruket noe (12). Alkoholkonsumet er skjevt fordelt i befolkningen. Storforbrukere står for meste-parten av forbruket, og utgjør et mindretall i befolkningen (10). Norske ungdommer drikker sjeldnere enn ungdom ellers i Europa, men de drikker seg oftere fulle. Det er dette drikkemønsteret som særlig øker risikoen for ulike helsemessige og sosiale skader blant unge (13). Når det gjelder illegale rusmidler har rus-middelavhengige ofte store sosiale problemer, lav levestandard, dårlig helse, dårlig kosthold og høyere dødelighet. For mange er det en sterk sammenheng mellom rusmiddelbruk og psykisk helse. I tillegg henger rus og fattigdomofte sammen. Andelen ungdommer under 20 år som oppgir å ha brukt narkotiske stoffer hargått ned siden 2000. Undersøkelser blant de mellom 21 og 30 år viser imidlertid en økning i andelen som oppgir å ha brukt narkotiske stoffer de siste ti årene (14). Det er usikkert

> 3.4

> 3.4

3.1

3.2

> 3.3

51

menn og 40 prosent av kvinner over 20 år er overvektige. 16 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene hadde fedme (17). Sammenliknet med de fl este land i Europa, er forekomsten av overvekt og fedme lavere i Norge (15). Det er overhyppighet av overvekt og fedme i grupper med lav utdanning og lav inntekt. Det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt og fedme gjennom godt kosthold og fysisk aktivitet er derfor av stor betydning.

Fysisk aktivitetRegelmessig daglig fysisk aktivitet bidrar til bedret helse, overskudd og trivsel. Mange aktiviteter i hverdagen hvor vi tidligere brukte kroppen, er borte. Vi har fått et samfunn som tilrettelegger for fysisk inaktivitet. Trenden i dag er et generelt lavere fysisk aktivitetsnivå på fritiden, på arbeid, skole og ved transport enn tidligere (18). For helsemyndighetene er det en viktig målsetting å utvikle mer aktivi-tets- og helsefremmende omgivelser (19). Stillesittende tid foran PC- eller TV-skjerm og økt bilbruk er blant de viktigste grunnene til mindre fysisk aktivitet (18). Ungdom brukte i 2005 dobbelt så lang samlet tid foran PC og TV i fritiden enn de gjorde for 10 år siden. Bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalingen om minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Blant voksne er det en tendens til økning av mosjonsaktiviteter (20). Disse mosjons-aktivitetene ser ikke ut til å kompensere for det lave fysiske aktivitetsnivået man har resten av uken. Bare en av fem voksne opp-fyller anbefalingene om minimum 30 minutter daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet. Under halvparten av de voksne har gått minst ti minutter i strekk hver dag de siste syv dagene. En av ti voksne oppgir at de går mindre enn ti minutter i løpet av en uke (21). Det er imidlertid positivt at tre av fi re fysisk

hvilke helsekonsekvenser dette har, men det kan være en fare for at noen av disse utvikler et misbruk av narkotika. De siste ti årene har andelen som oppgir at de har symptomer på angst og depresjon vært relativt stabil i befolkningen. Denne andelen ser imidlertid ut til å øke blant kvinner i aldersgruppen 16–24. De med lavere utdanning oppgir oftere å ha angst og depresjon enn de med høyere utdanning. Denne forskjellen er særlig tydelig blant kvinner.

Overvekt og fedmeI likhet med mange andre land, øker forekoms-ten av overvekt og fedme i Norge i de fl este aldersgrupper. Dette til tross, er forekomsten av overvekt og fedme lavere enn i mange andre europeiske land (15). Måling av vekt og høyde blant 3 500 tredjeklassinger i 2008 viste at 12 til 14 prosent av 8–9-åringene var overvektige og at fi re prosent var fete. Tall for voksne, basert på selvrapportert høyde og vekt, viser at andelen med fedme økte fra fi re til seks prosent i perioden 1973 til 1998, og til 10 prosent fra 1998 til 2008. Andelen med overvekt og fedme er høyest blant de med lav utdanning. De siste ti årene har imidlertid økningen i andelen med fedme vært størst blant de med høy utdanning. Også når det gjelder fedme går trenden i en uønsket retning. Andelen med overvekt eller fedme er betydelig lavere i dette tallmaterialet enn det er i enkelte undersøkelser basert på måling av høyde og vekt (16). Helsemyndig-hetene mangler imidlertid landsrepresenta-tive undersøkelser med målt høyde og vekt som kan brukes til å overvåke vektutvik-lingen. Helseundersøkelser blant 40-åringer viste at andelen med fedme økte fra under 10 prosent i 1980-årene til ca. 20 prosent i 2003. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) 2006–2008 viste at 53 prosent av

> 3.5

> 3.6

> 3.6

3.9 <

3.8 <

3.1 <

52

inaktive ønsker å komme i gang med regel-messig fysisk aktivitet (22). Det er en større andel av de med høy enn med lav utdanning som går eller sykler til daglige gjøremål. KostholdKostholdet har endret seg de siste tretti årene.Vi spiser mindre av det usunne og mer av det sunne fettet, mer av grønnsaker og frukt og mindre sukker. Likevel har mange fremdeles etkosthold som øker risikoen for å utvikle folke-sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og type 2-diabetes. Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolk-ningen 2007–2011 angir mål for forandringeri matvareforbruket. Forbruket av frukt og grønnsaker har økt, men det er fortsatt bare omtrent halvparten av anbefalt inntak (23). Andelen som spiste frukt og bær minst en gang om dagen økte noe fra 2005 til 2008, mens andelen som spiste grønnsaker minst en gang om dagen gikk noe ned. Andelen som spiser frukt, bær og grønnsaker er høyere blant kvinner enn menn. Den er også høyere blant de med høyere enn de med lavere utdanning. Forbruket av sukker totalt og sukker-holdig drikke har minsket siden 2000, men det er fortsatt høyt (23). Andelen som drakk brus eller saft med sukker minst en gang om dagen minsket fra 2005 til 2008. Denne nedgangen var særlig stor i aldersgruppen 16–24 år. Andelen som drakk sukkerholdig drikke daglig var lavere blant kvinner enn menn. Forbruket var også lavere blant de medhøyere enn lavere utdanning og blant eldre enn yngre aldersgrupper. Det er en sammenheng mellom kosthold og ulike sosiale faktorer. En av de største ernæringsmessige utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av frukt, grønn-saker, grove kornprodukter og fi sk. Samtidig må man arbeide for å redusere inntaket av sukker hos barn og unge.

Tannhelse

Fra og med 1970-tallet ble det anbefalt å gi barn i Norge fl uortabletter for å hindre at de fi kk hull i tennene. Dette medførte en bevissthet rundt tenner og tannhelse, og andelen uten hull og fyllinger i tennene har økt jevnt. Det er også slik at barn og unge som har hull, i snitt ikke har så mange som tidligere. Denne utviklingen er tydeligst blanfemåringer og tolvåringer, mens andelen attenåringer uten hull eller fyllinger har værtstabil det siste tiåret. Den offentlige tann-helsetjenesten over hele landet er nå en aktiv samarbeidspartner i folkehelsearbeidet,og samhandlingen med andre tjenestenivå om forebyggende tiltak har økt. Kunnskap om tannhelsen hos voksne er begrenset.

Seksuell helseArbeidet med å fremme seksuell og repro-duktiv helse innebærer å styrke positive seksualopplevelser og skape forutsetning for utvikling av seksuell autonomi og trygg seksuell identitet. Videre skal arbeidet bidra til god svangerskapsomsorg, forebygging av HIV og seksuelt overførte infeksjoner, seksuell risikoatferd og overgrep. Lett tilgjengelighet på kunnskap, lett tilgang på tjenester og lett tilgang på preven-sjon er tre viktige prinsipper i arbeidet med å forebygge uønsket svangerskap og redu-sere abortratene. Totalt antall svangerskaps-avbrudd minsket i løpet av 1980- og 1990-årene, men har siden økt igjen. Blant de yngre enn 20 år minsket antall svanger-skapsavbrudd i Norge frem til 2006, men har siden økt igjen. Økningen sammenfaller med at prevensjon ikke lenger var gratis for tenåringer og at den mest brukte p-pille ble trukket fra det norske markedet. Samlet sett er abortraten i Norge på nivå med de andre nordiske landene.

t

> 3.12

3.7 <

> 3.10

53

på sykehus. I tillegg vil mange få hjelp av primærleger/legevakt eller tas hånd om i hjemmene etter akutte forgiftninger.

UtfordringerDet er et stort potensial for å gi alle deler av befolkningen fl ere gode leveår gjennom å redusere forekomsten av risikofaktorer som høyt blodtrykk, røyking, overvekt, fysisk inakti-vitet, dårlig kosthold og alkoholbruk. Tiltak på folkehelseområdet er ofte effektive og sam-funnsøkonomisk lønnsomme, og det er behov for å dreie ressursinnsatsen fra «reparasjon» til forebygging. Tidlig innsats kan forebygge problemer for den enkelte og spare sam-funnet for omfattende kostnader. God forebygging krever innsats på fl ere arenaer. Strukturelle og normative virkemidler kan ha særlig stor betydning for å nå alle lag i befolkningen. Det forebyggende helsearbeidet må kombinere befolkningsrettede tiltak med tiltak rettet mot særlig utsatte grupper. Det er et klart mål i St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen at det forebyggende arbeidet i helsetjenesten skal styrkes, og oppfølgingen av meldingen vil derfor bli viktig framovere. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeid gjennom den nye folkehelse-loven. I dette arbeidet har Helsedirektoratet en normerende og veiledende rolle som må defi neres og utvikles.

Skader, ulykker og forgiftningerUlykker medfører et betydelig antall skadde og drepte hvert år (24). Det er beregnet at 516 000 skader ble legebehandlet i 2006, og av disse utgjorde om lag 93 prosent ulykkes-skader. Antall personer som årlig døde på grunn av ulykker har økt fra 1 780 i 1991 til 1 867 i 2007 (25,26). Til sammen-ligning var gjennomsnittlig antall dødsfall på grunn av ulykker 1 885 per år i perioden 1956–1988. Ulykker tar mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Skader og ulykker rammer befolkningen ulikt. De med grunnskoleutdanning angir fl ere skader enn de med universitets- eller høyskoleutdanning. Å redusere omfanget av skader og ulykker er en stor samfunnsmessig utfordring som mange har et delansvar for. Virkemidlene man har for å forebygge skader og ulykker ligger i en rekke ulike sektorer i samfunnet.

Hvert år dør rundt 500 personer i Norge på grunn av akutte forgiftninger. De fl este av dødsfallene skyldes bruk av narkotiske stoffer og skjer utenfor sykehus. Dødeligheten har de siste 10 årene holdt seg nokså stabil. Antall sykehusinnleggelser som følge av akutte forgiftninger har steget noe i løpet av de siste ti årene, og var i 2007 ca 14 000. Bare de mest alvorlige forgiftningene behandles

Begrepet forgiftninger brukes om tilfeller der mennesker eller dyr utsettes for helsefarlige doser av legemidler, kjemiske produkter, narkotika, planter, sopp eller dyregift, og hvor det oppstår negative reaksjoner. En del av forgiftningstilfellene skyldes uhell som for eksempel barne-ulykker, uforsiktig bruk av kjemikalier, feil-dosering av legemidler, arbeidsulykker eller brann. Forgiftninger kan også oppstå ved at noen bevisst vil skade seg selv eller andre, eller som en følge av rusmisbruk.

3.14 <

3.13 <

54

55

Pros

ent

2002 2003 2004 2005 2006 200820070

5

10

15

20

25 Røyker daglig ved svangerskapets startRøyker daglig ved svangerskapets sluttRøyker (daglig eller av og til) ved svangerskapets startRøyker (daglig eller av og til) ved svangerskapets slutt

Pros

ent

Nederl

and

Irland

Japan

Italia

Norge

Belgia

Luxe

mbourg

Storbr

itann

ia

Finlan

dSv

eits

Islan

d

Canad

a

New Ze

aland USA

0

5

10

15

20

25

30

Figur 3.1a Andel kvinner som oppgir at de røyker under svangerskapet. 2002–2008.

Kilde: Medisinsk fødselsregister/Folkehelseinstituttet

Figur 3.1 b Andel av befolkningen 15 år og over som oppgir at de røyker daglig. Utvalgte OECD-land. 2007.

Defi nisjon:Tallet uttrykker andelen av befolkningen i Norge mellom 16 og 74 år som røyker daglig. Data samles inn årlig av SSB i fi re kvartalsvise undersøkelser. Utvalgsstørrelsen er på om lag 5 000. For å gjøre tallene mer stabile når de brytes ned på alder og kjønn beregnes det treårig glidende gjennomsnitt. For 2008 vises gjennomsnitt av 2007 og 2008.

Figur 3.1a: Tallet angir andel kvinner som oppgir at de røyker ved svangerskapets begynnelse og/eller slutt. Data er hentet fra Medisinsk fødselsregister gjennom et meldeskjema som fylles ut for hver fødsel som skjer i Norge. Det er frivillig for kvinnene å gi informasjon om røykevaner.

Nøkkeltall 3.1 Røyking

Tabell 3.1 Andel som oppgir at de røyker daglig, etter kjønn og alder. 2000–2008.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Begge kjønnI alt 31 30 29 27 26 25 24 22 2116–24 år 29 29 26 25 24 23 20 17 1525–54 år 34 33 31 29 28 26 25 24 2355–74 år 25 25 24 24 23 23 22 21 20

Menn

I alt 31 30 29 28 27 26 23 22 2116–24 år 28 28 25 26 25 24 20 16 1325–54 år 34 32 31 29 28 27 25 23 2355–74 år 27 26 27 26 25 25 23 22 20KvinnerI alt 31 31 28 27 25 24 24 22 2216–24 år 30 30 27 24 22 22 21 18 1825–54 år 35 33 31 30 27 26 25 24 2355–74 år 23 24 22 22 21 21 22 21 21


Kilde: OECD

56

Pros

ent

200220012000 2003 2004 2005 2006 200820070

5

10

15

20

25 16–24 år25–54 år55–74 år

Figur 3.2 Andel menn som bruker snus daglig, etter alder. 2000–2008.

Kilde: Statistisk sentralbyrå/Helsedirektoratet

Nøkkeltall 3.2 SnusTabell 3.2 Andel som oppgir at de bruker snus daglig, etter kjønn og alder. 2000–2008.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Begge kjønnI alt 3,0 3,0 3,4 3,7 4,6 5,3 5,9 6,1 6,016–24 år 3,2 4,2 4,6 5,8 7,4 9,1 11,3 11,0 12,025–54 år 3,6 3,4 4,1 4,5 5,3 6,1 6,6 7,1 6,055–74 år 1,2 1,5 1,1 0,8 0,7 0,7 0,9 0,6 1,0

MennI alt 5,9 6,0 6,6 7,3 8,6 10,2 11,2 11,0 10,016–24 år 6,6 8,5 8,8 10,9 13,2 16,9 20,3 19,0 19,025–54 år 7,0 6,7 8,0 8,8 10,2 11,7 12,8 13,0 12,055–74 år 2,5 3,1 2,1 1,5 1,2 1,4 1,8 2,0 2,0

KvinnerI alt 0,2 0,2 0,3 0,3 0,5 0,5 0,6 1,0 1,116–24 år 0,0 0,0 0,3 0,3 1,0 0,7 1,5 3,5 4,225–54 år 0,3 0,3 0,3 0,3 0,5 0,6 0,7 0,8 0,855–74 år 0,0 0,0 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0


Defi nisjon:Tallet uttrykker andelen av befolkningen i Norge mellom 16 og 74 år som bruker snus daglig. Data samles inn årlig av SSB i fi re kvartalsvise undersøkelser. Spørsmål lyder «Bruker du snus daglig, av og til eller aldri?». Utvalgsstørrelsen er på om lag 5 000 siden 2008, mens den før det var på om lag 1 200 (kun én kvartalsundersøkelse i året). For å gjøre tallene mer stabile når de brytes ned på alder og kjønn beregnes det treårig glidende gjennomsnitt. For 2008 vises gjennomsnitt av 2007 og 2008.

57

Alko

holli

ter

2002200120001999199819971996199519941993199219911990 2003 2004 2005 2006 200820070

1

2

3

4

5

6

7

8 Alkoholliter i altBrennevinVinØl

Defi nisjon:Tabell 3.3a og b: Spørsmålene i Levekårsundersøkelsen lyder: «I løpet av de siste 12 månedene, hvor ofte har du: drukket noen form for alkohol og drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset?» Svaralternativene er: Ingen ganger, 1 gang i mnd eller sjeldnere, 2–3 ganger i mnd, 1 gang per uke, 2–3 ganger per uke, 4–5 ganger per uke og 6–7 ganger per uke.

Figur 3.3: Tallene bygger på de månedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt registrerte avgiftspliktige leverer til Toll- og avgiftsdirektoratet, samt registrert kontant import. Tallene omfatter ikke hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer eller turistimport.

Nøkkeltall 3.3 Alkohol

Tabell 3.3a Andel som har drukket alkohol to eller fl ere ganger per uke siste 12 måneder, etter kjønn og utdanningsnivå.

1998 2002 2005 2008 1998 2002 2005 2008 1998 2002 2005 2008

Begge kjønn Kvinner MennI alt 11 19 17 18 7 14 14 14 16 24 20 24Grunnskole eller kortere utdanning 5 11 9 10 2 7 7 8 9 15 10 13Videregående utdanning 10 17 14 17 7 12 12 12 13 21 17 21Universitets- eller høgskoleutdanning 18 27 26 26 12 20 22 19 26 35 31 34


Tabell 3.3b Andel som har vært beruset en eller fl ere ganger per uke siste 12 måneder, etter kjønn og utdanningsnivå. 2005 og 2008.

2005 2008 2005 2008 2005 2008

Begge kjønn Kvinner MennI alt 3 4 2 2 5 6Grunnskole eller kortere utdanning 3 4 2 3 4 6Videregående utdanning 3 4 2 2 5 6Universitets- eller høgskoleutdanning 4 4 3 2 5 7


Figur 3.3 Utviklingen i omsetning av brennevin, vin og øl per innbygger 15 år og over, i alkoholliter. 1990–2008.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.Data mangler for 1998.

58

Lite

r

200820062004200220001998199619940

1

2

3

4

5

6

7

8 GutterJenter

Figur 3.4 Beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk målt i liter ren alkohol for ungdom i alderen 15–20 år, fordelt på kjønn. 1994–2008.

Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Defi nisjon:Tabell 3.4a: Tallet angir hvor stor andel av ungdomsgruppen mellom 15–20 år som oppgir å noen gang ha brukt illegale stoff er. SIRUS foretar årlige spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom i alderen 15–20 år. Tallene er beheftet med statistiske feilmarginer, og må tolkes med forsiktighet. Det er grunn til å tro at ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoff er, enten det dreier seg om cannabis eller sterkere stoff er, vil være underrepresentert i under-søkelsene. I de årlige ungdomsundersøkelsene var det fram til midten av 1990-tallet omkring 70 prosent som besvarte spørreskjemaet, mens svarprosenten i de senere år har sunket til 40–50.

Tabell 3.4b: Årlig alkoholkonsum er beregnet ved å kombinere hvor mye de unge oppga å ha drukket av de ulike drikke-sortene sist de drakk disse, hvor ofte de hadde drukket de ulike drikkesortene i løpet av de siste fi re ukene og deretter gange dette opp til årlig forbruk ren alkohol. Det reelle alkoholforbruket vil trolig avvike en del fra det som vises her. Imidlertid vil det beregnede forbruket gi et rimelig godt bilde på forskjeller over tid og mellom grupper.

Nøkkeltall 3.4 Ungdom og rusmidler

Tabell 3.4a Andel ungdom 15–20 år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige narkotiske stoff er. 1994–2008.

1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008Cannabis 8,7 12,3 18,0 18,8 14,8 13,4 13,1 10,5«Sniffet» 6,5 6,2 5,1 6,7 5,4 6,4 1,7 5,1Amfetamin o.l. stoffer 1,1 2,2 3,7 3,9 3,4 3,5 3,1 2,2Kokain eller «crack» 0,3 0,5 1,5 2,5 1,5 1,8 2,2 1,9LSD 0,4 0,8 1,6 1,8 0,8 0,6 0,7 0,3Ecstasy 0,3 1,7 2,6 3,0 2,7 1,9 1,7 1,4GHB – – – – 0,6 0,6 0,8 0,7Heroin o.l. stoffer 0,6 0,6 0,7 0,6 0,4 0,8 0,6 0,4Tatt stoff med sprøyte 0,3 0,3 1,4 1,6 0,7 0,6 0,4 0,2


Tabell 3.4b Beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk målt i liter ren alkohol for ungdom i alderen 15–20 år, fordelt på kjønn og alder. 1994–2008.

1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008

Begge kjønn 3,0 3,1 4,5 4,8 4,4 5,0 4,4 4,2Gutter 4,0 3,9 5,6 6,0 5,3 6,0 5,0 4,7Jenter 2,2 2,4 3,6 3,9 3,7 4,3 3,9 3,9

Alder15–16 år 1,4 1,7 2,8 2,6 2,5 3,3 2,1 2,017–18 år 3,4 3,2 4,5 5,1 4,6 5,2 5,1 4,919–20 år 4,0 4,2 6,1 6,5 6,3 7,2 6,6 6,2


59

Defi nisjon:Gjennomsnittlig antall timer barn og i gitte aldersgrupper oppgir å sitte foran PC og TV i fritiden per uke.

Anta

ll tim

er

6. kla

sse

8. kla

sse

10. k

lasse

Videreg

åend

e

6. kla

sse

8. kla

sse

10. k

lasse

Videreg

åend

e

198919972005

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Anta

ll tim

er

198919972005

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50Jenter Gutter

Figur 3.5 Utvikling i gjennomsnittlig timer stillesittende adferd per uke foran PC og TV i fritiden, etter alder og kjønn. 1989, 1997 og 2005.

Kilde: Universitetet i Bergen, HEMIL-rapport 3/2009.

Nøkkeltall 3.5 Stillesittende adferd, barn og unge

Tabell 3.5 Gjennomsnittlig timer stillesittende adferd per uke foran PC og TV i fritiden, etter alder og kjønn. 1989, 1997 og 2005.

1989 1997 2005

Jenter6. klasse 15 13 228. klasse 16 17 3310. klasse 13 17 31Videregående 14 30

Gutter6. klasse 15 17 288. klasse 16 21 3710. klasse 15 22 44Videregående 18 42

Kilde: Universitetet i Bergen, HEMIL-rapport 3/2009.

60

Pros

ent

Gått minst 10 min. siste uke

Går til daglige gjøremål minst 1 gang per uke

Sykler til daglige gjøremål minst 1 gang per uke

Grunnskole eller kortere utdanningVideregående utdanningUniversitet/høgskole utdanning

0102030405060708090

100

Figur 3.6 Fysisk aktivitet blant voksne etter utdanningsnivå. 2008. Prosent.


Defi nisjon:Spørsmålene i Levekårsundersøkelsen lyder: «Hvor ofte bruker du sykkel til daglige gjøremål på denne tiden av året?» «Hvor ofte går du hele veien til daglige gjøremål på denne tiden av året?» «Hvor lenge spaserte eller gikk du i gjennom-snitt per dag på de dagene (den dagen) du har nevnt?» Ta kun med aktiviteter/arbeid som varte sammenhengende i 10 minutter eller mer.

Tabell 3.6a angir andelen som er fysisk aktive minst 10 minutters per uke, mens tabell 3.6b angir andel som har vært fysisk aktive minst 10 minutter per dag. Tabell 3.6c viser andel som tilfredsstiller statlige anbefalinger om minimum 60 minutters daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet for barn og 30 minutter for voksne.

Nøkkeltall 3.6 Fysisk aktivitet

Tabell 3.6a Fysisk aktivitet blant voksne, etter kjønn og type aktivitet. 2008. Prosent.

I alt

Gått minst 10 minutter

siste uke

83

Begge kjønnGår til daglige

gjøremål minst èn gang per uke

54

Sykler til daglige gjøre-mål minst èn gang per uke

12


siste uke

85

KvinnerGår til daglige


58


11


siste uke

81

MennGår til daglige


51


1416–24 år 89 71 16 92 76 13 86 67 1925–44 år 85 54 12 88 57 10 81 50 1545–66 år 82 50 13 85 54 12 79 45 1367 år og eldre 76 53 9 73 51 10 78 54 9


Tabell 3.6b Andel av befolkningen over 15 år som har gått 10 minutter hver dag den siste uken. 2005–2009.

2005 2006 2007 2009

I alt 32 41 44 46

Kilde: Helsedirektoratet

Tabell 3.6c Andel som tilfredstiller anbefalingene om daglig fysisk aktivitet etter kjønn og alder. 2009.

ProsentAlder I alt Kvinner Menn9 år 83 75 9115 år 52 50 5420–29 år 22 27 1630–39 år 15 16 1440–49 år 18 19 1650–59 år 23 27 1960–69 år 27 28 26> 70 år 15 11 17


61

Defi nisjon:Tabell 3.7a: Forbruk av frukt, grønt og brus med sukker i gjennomsnittshusholdningen (gram per dag). Treårig glidende gjennomsnitt.

Tabell 3.7b og 3.7c: Spørsmålene i Levekårsundersøkelsen lyder: «Hvor ofte spiser du vanligvis frisk frukt og bær?» «Hvor ofte spiser du vanligvis grønnsaker?» «Hvor mange glass brus eller saft med sukker drikker du vanligvis per dag eller per uke?»

Pros

ent

Brus/saft med sukker Grønnsaker Frukt/bær0

1020304050607080 Grunnskole eller kortere utdanning

Videregående utdanningUniversitets- eller høgskoleutdanning

Figur 3.7 Andel som drikker brus/saft med sukker, spiser grønnsaker, spiser frukt/bær, en eller fl ere ganger daglig, etter utdanningsnivå. 2008.


Nøkkeltall 3.7 Ernæring

Tabell 3.7a Forbruk av frukt, grønt og brus med sukker i gjennomsnittshusholdningen (gram per dag). 1977–2008.

1977–79 1989–91 2002–04 2005–07 2006–08Frukt og bær 148 178 200 218 222Grønnsaker 78 91 109 117 118Matpoteter 117 103 65 61 58Brus med sukker – 100 150 120 118

Kilde: Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser.

Tabell 3.7b Andel som spiser frukt/bær og grønnsaker èn eller fl ere ganger daglig, etter alder og utdanningsnivå. 2005 og 2008.

Frukt/bær Grønnsaker2005 2008 2005 2008

I alt 61 65 62 60

16–24 år 52 54 46 4625–44 år 54 61 55 5645–66 år 69 71 70 6567 år og eldre 71 72 73 68UtdanningGrunnskole eller kortere utdanning 57 58 59 54Videregående utdanning 59 64 59 58Universitets- eller høgskoleutdanning 68 74 68 67


Tabell 3.7c Andel som drikker brus eller saft med sukker en eller fl ere ganger daglig, etter alder og kjønn. 2005 og 2008.

Menn Kvinner2005 2008 2005 2008

Alder

I alt 24 21 13 1216–24 år 49 34 22 1925–44 år 26 25 15 1545–66 år 16 15 8 867 år og eldre 15 16 12 11UtdanningGrunnskole eller kortere utdanning 31 27 17 17Videregående utdanning 26 22 14 13Universitets- eller høgskoleutdanning 15 15 8 7


62

Defi nisjon:For barn i alderen 2–18 år tas det tatt utgangspunkt i internasjonale alders- og kjønnsspesifi kke grenser for KMI, spesielt utviklet for defi nering av overvekt og fedme blant barn og unge (Coles indeks eller iso-KMI). Livvidde dividert med høyde har betegnelsen livviddeindeks. En indeks på 0,5 og over regnes som «høy livviddeindeks». Det betyr at livvidden ikke bør være større enn halvparten av høyden.

Pros

ent

Pros

ent

Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse NordI alt

Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse NordI alt

OvervektFedme

OvervektFedme

Jenter

Gutter

0

5

10

15

20

25

0

5

10

15

20

25

Figur 3.8 Andel med barn med overvekt og fedme. Landet og helseregion. 2008.

Kilde: Barnevekststudien 2008, Folkehelseinstituttet.

Nøkkeltall 3.8 Overvekt og fedme, barn og unge

Tabell 3.8 Andel barn med overvekt, fedme og høy livvidde (livviddeindeks ≥ 0,5), etter kjønn og helseregion. 2008.

Overvekt og fedme

Fedme Overvekt Høy livvidde

Jenter (N=1742)I alt 18 4,0 14 9Helse Sør-Øst 17 3,2 13 8Helse Vest 19 5,0 14 10Helse Midt 19 4,4 15 8Helse Nord 23 5,9 17 11

Gutter (N=1769)I alt 16 3,5 12 7Helse Sør-Øst 15 3,6 11 7Helse Vest 16 2,4 14 6Helse Midt 19 5,0 14 10Helse Nord 16 3,7 12 10

Kilde: Barnevekststudien 2008, Folkehelseinstituttet.

63

Pros

ent

2008200520021998

Grunnskole eller kortere utdanningVideregående utdanningUniversitets- eller høgskoleutdanning

0

2

4

6

8

10

12

Figur 3.9 Andel med KMI >=30 (fedme), etter utdanningsnivå. 1998, 2002, 2005 og 2008.


Defi nisjon:Andel av befolkningen 16 år og over med overvekt og fedme. Kroppsmasseindeks (KMI) = vekt(kg) / høyde(m)2. KMI 25–27 = noe overvektig, KMI 27–30 = overvektig og KMI>=30 er fedme.

Nøkkeltall 3.9 Overvekt hos voksne

Tabell 3.9 Andel overvektige, etter alder og utdanningsnivå. 1998, 2002, 2005 og 2008.

Andel med KMI 25–27 (noe overvektig)

Andel med KMI 27–30 (overvektig)

Andel med KMI >=30 (fedme)

1998 2002 2005 2008 1998 2002 2005 2008 1998 2002 2005 2008I alt 17 19 19 18 13 15 15 16 6 8 9 10

Alder16–24 år 6 11 11 11 5 5 6 8 2 3 4 425–44 år 18 19 20 18 12 14 13 15 6 8 9 1145–66 år 21 21 22 20 16 19 20 19 8 10 11 1167 år og eldre 15 20 22 20 15 16 17 17 8 7 7 8

UtdanningsnivåGrunnskole eller kortere utdanning 16 19 19 16 16 16 15 16 8 10 11 10Videregående utdanning 18 19 20 20 13 16 16 19 6 9 9 11Universitets- eller høgskoleutdanning 16 19 19 19 10 14 15 14 4 6 7 8


64

Defi nisjon:Andel av 5-, 9- og 18-åringer som er helt uten hull og fyllinger i tennene, samt gjennomsnittlig antall tenner med hull.

Anta

ll te

nner

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

0

2

4

6

8

10

12 5-åringer12-åringer18-åringer

Pros

ent

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

Figur 3.10a Andel av 5-, 12- og 18-åringer som er helt uten hull eller fyllinger i tennene. 1985–2008.

5-åringer12-åringer18-åringer

Nøkkeltall 3.10 Tannhelsesituasjonen blant barn og unge

Tabell 3.10 Andel av 5-, 12- og 18-åringer som er helt uten hull eller fyllinger i tennene. 1987–2008.

1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008

5-åringer 56 61 64 68 66 59 71 7912-åringer 25 32 36 43 48 41 42 48

18-åringer 4 7 10 12 15 16 16 16

Kilde: Statens helsetilsyn 1987–2000/Statistisk sentralbyrå 2001–2008.

Kilde: Statens helsetilsyn 1985–2000/Statistisk sentralbyrå 2001–2008.

Figur 3.10b Gjennomsnittlig antall tenner med hull 5-, 12- og 18-åringer. 1985–2008.

Kilde: Statens helsetilsyn 1985–2000, Statistisk sentralbyrå 2001–2008.Tall for 5-åringer foreligger kun fra og med 2001. Gjennomsnittlig antall hull (karieserfaring) beregnes av totalt antall personer behandlet/undersøkt i aldersgruppen

65

Defi nisjon:Spørsmålet i Levekårsundersøkelsen lyder: «Har du i løpet av de siste 3 månedene hatt noen av de følgende plagene?»

Pros

ent

2008200520021998


0

5

10

15

20

25

Pros

ent

Alder

16–24 25–44 45–66 67 og over I alt

KvinnerMenn

0

5

10

15

20

25

Figur 3.11a Andel av befolkningen med symptomer på angst og depresjon, etter alder og kjønn. 2008.


Figur 3.11b Andel av befolkningen med symptomer på angst og depresjon, etter utdanningsnivå.


Nøkkeltall 3.11 Angst og depresjon

Tabell 3.11a Andel av befolkningen med symtomer på angst og depresjon, etter allder og kjønn.

Begge kjønn1998 2002 2005

Kvinner2008 1998 2002 2005

Menn2008 1998 2002 2005 2008

I alt 10 10 9 10 12 12 10 12 7 8 7 716–24 år 10 12 13 16 14 14 17 24 6 11 8 6

25–44 år 8 9 8 10 11 11 9 11 6 8 7 9

45–66 år 11 10 8 10 14 13 10 11 8 8 7 867 år og over 11 9 7 6 13 11 11 9 9 7 3 4


Tabell 3.11b Andel av befolkningen med symtomer på angst og depresjon, etter utdanningsnivå og kjønn.

Begge kjønn1998 2002 2005 2008

Kvinner1998 2002 2005 2008

Menn1998 2002 2005 2008

I alt 10 10 8 10 12 12 10 12 7 8 6 7Grunnskole eller kortere utdanning 15 15 11 16

Videregående utdanning 9 11 9 9

Universitets- eller høgskoleutdanning 7 6 6 7

19 18 14 21

12 13 11 11

9 7 8 8

9 11 8

7 8 8

5 5 3

9

7

6


66

Pr. 1

000

kvi

nner

2004 2005 2006 2007 2008199019851980 1995 2000 2001 2002 2003

15–19 år20–24 år25–29 år30–34 år35–39 år

05

101520253035

Pr. 1

000

kvi

nner

Danmark Finland Island Norge Sverige Totalt02468

101214161820 1980

199020002007

Figur 3.12a Utførte svangerskapsavbrudd i Norge per 1 000 kvinner per år, etter kvinnens alder. 1980–2008.

Kilde: Folkehelseinstituttet/Medisinsk fødselsregister

Figur 3.12b Utførte svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinne 15–49 år per år, etter kvinnens bostedsland. 1980, 1990, 2000 og 2007.

Kilde: STAKES, Finland

Defi nisjon:Antall svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner per år.

Nøkkeltall 3.12 Utførte svangerskapsavbrudd

Tabell 3.12 Utførte svangerskapsavbrudd i Norge per 1 000 kvinner per år, etter kvinnens bostedsfylke. 1990–2008.

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008Hele landet 14,7 14,2 13,5 13,3 13,1 13,7 12,7 13,1 13,2 14,5Fylke

Østfold 12,3 12,2 11,8 12,7 12,9 13,4 12,7 13,8 13,9 14,8

Akershus 14,6 13,9 13,3 11,2 13,2 13,9 12,4 13,0 13,9 14,5Oslo 27,4 26,1 23,6 20,9 19,4 19,7 17,3 17,5 17,5 18,8Hedmark 12,9 13,8 12,4 11,8 12,8 12,8 12,9 12,3 15,2 13,7Oppland 12,3 12,4 12,7 13,6 12,0 13,7 12,0 12,5 12,4 14,5Buskerud 13,6 13,9 12,5 12,3 13,0 14,0 11,7 12,2 12,2 14,4Vestfold 12,8 13,4 12,5 11,6 12,7 12,7 13,4 12,9 13,5 15,1Telemark 12,8 11,7 12,1 11,8 12,1 12,6 12,2 12,6 12,9 14,7Aust-Agder 10,2 9,8 9,8 8,2 9,5 9,4 8,7 10,3 11,1 11,6Vest-Agder 8,6 8,3 8,9 9,4 9,8 10,1 8,5 9,3 10,2 11,1Rogaland 10,3 10,0 10,0 9,8 9,8 10,3 9,8 9,9 10,1 11,1Hordaland 13,1 11,7 10,9 11,4 11,2 11,8 11,0 11,2 11,1 12,6Sogn og Fjordane 11,0 9,4 10,0 10,7 9,3 9,3 9,7 10,7 9,2 11,3Møre og Romsdal 11,2 10,6 9,8 9,9 9,4 9,9 9,3 10,2 9,6 11,7Sør-Trøndelag 15,5 13,2 13,5 12,7 12,1 14,8 13,7 14,6 12,8 14,7Nord-Trøndelag 11,5 12,8 11,3 11,5 12,1 10,9 11,4 11,0 14,1 14,6Nordland 15,8 15,5 15,2 15,1 14,2 14,9 13,2 14,0 13,1 14,7Troms 17,4 18,0 16,1 16,9 15,3 17,2 16,6 16,5 16,7 16,8Finnmark 19,4 16,3 17,3 19,6 19,1 20,2 16,7 18,2 17,0 16,7

Kilde: Folkehelseinstituttet/Medisinsk fødselsregister

67

Defi nisjon:Egenrapporterte skader og ulykker i befolkningen 16 år og over. Andel som rapporterer sykdom som klassifi seres som skade, hatt skade/forgiftning som medførte legebesøk siste 12 mnd, hatt skade som skyldtes uhell/ulykke/vold/overfall/håndgemeng siste 12 mnd. Tall fra Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse.

Nøkkeltall 3.13 Skader og ulykker i befolkningen

Tabell 3.13 Egenrapporterte skader og ulykker i siste 12 mnd i befolkningen 16 år og over, etter kjønn og utdanningsnivå. 2008. Prosent.

I altGrunnskole eller

kortere utdanningVideregående

utdanning Universitets- eller

høyskoleutdanning

Begge kjønnRapporterer sykdom som klassifi seres som skade 6 6 7 5

Hatt skade/forgiftning som medførte legebesøk 11 13 11 11

Hatt skade som skyldtes uhell/ulykke/vold/overfall/håndgemeng 8 9 8 8

KvinnerRapporterer sykdom som klassifi seres som skade 6 6 6 5Hatt skade/forgiftning som medførte legebesøk 10 11 9 11Hatt skade som skyldtes uhell/ulykke/vold/overfall/håndgemeng 7 7 6 8

MennRapporterer sykdom som klassifi seres som skade 6 7 8 4Hatt skade/forgiftning som medførte legebesøk 13 15 13 11Hatt skade som skyldtes uhell/ulykke/vold/overfall/håndgemeng 9 12 9 7


Figur 3.13 Andel som rapporterer sykdom som klassifi seres som skade, etter kjønn og utdanningsnivå. 2008.


Pros

ent

Begge kjønn Kvinner Menn


0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

68

Defi nisjon:Tabell 3.14a: Dødsfall kodet med akutte forgiftninger som underliggende dødsårsak etter ICD-10-systemet, dvs med kodene F10–F19 med � erdetegn .0 (tom 2002), X40–49, X60–69, X85–90 og Y10–19. Tabell 3.14b: Kodet etter ICD–10-systemet. For F-diagnosene: Bare F10 – F19 med � erdetegn 0 er med, da bare disse er akutte intoksikasjoner.

Anta

ll dø

dsfa

ll

2002200120001999199819971996 2003 2004 2005 2006 20070

100

200

300

400

500

600

Figur 3.14 Dødsfall kodet med akutt forgiftning som dødsårsak. 1996–2007.

Kilde: Statistisk sentralbyrå/Dødsårsaksregisteret

Nøkkeltall 3.14 Forgiftninger

Tabell 3.14a Dødsfall kodet med akutt forgiftning som dødsårsak. 1997–2007. Hele landet.

1997 1999 2001 2003 2005 2007Hele landet 370 427 576 428 461 485

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tabell 3.14b Sykelighet – Sykehusopphold med forgiftningsdiagnoser som hoved- eller bidiagnose. 1998–2008. Absolutte tall.

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008T4n – T65 7 328 7 352 7 902 8 641 8 518 7 881 8 954 8 416 8 694 8 408 8 350F10.0 – F19.0 1 572 1 864 1 883 2 616 2 724 2 917 3 716 4 249 4 965 5 480

Kilde: Norsk pasientregister

69

70

2008: Årsverk i spesialisthelsetjenesten per 1 000 innbyggere fordelt på profesjoner.

Leger: 10 %Psykologer: 5 %Offentlig godkjente sykepleiere: 35 %Hjelpepleiere: 5 %Annen helseutdanning på videregående skolenivå: 5 %Annen helseutdanning på universitets- og høyskolenivå: 15 %Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning: 25 %

Kapittel 4 Helsepersonell

Helsepersonell er den viktigste ressursen for å dekke økende og stadig mer sammensatte behov hos brukerne. En voksende andel eldre i befolkningen og fl ere kronisk syke gir store utfordringer for samfunnet og for helse- og omsorgstjenestene. Samtidig viser tallene at personell-veksten ikke blir like sterk som veksten i antall pasienter og brukere. Økt rekruttering og hensiktsmessig bruk av helsepersonellet er derfor nødvendig.

4.1 Helse- og sosialfaglig personell

4.2 Helse- og sosialpersonell med utenlandsk statsborgerskap

4.3 Sykefravær

4.4 Deltidsarbeid

4.5 Årsverksutvikling for leger

4.6 Årsverk i spesialisthelsetjenesten

4.7 Årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester

4.8 Fagkompetanse i brukerrettet pleie- og omsorg

4.9 Antall fastleger

4.10 Årsverk og utdanning innen kommunalt psykisk helsearbeid

71

stor del svært kvinnedominerte. Unntaket er universitetsutdanninger og enkelte høyskole-utdanninger.

Uteksaminering av nye kandidater avhenger både av antall studieplasser og søkning til de ulike studiene. Hittil har det vært god søkning til helse- og sosialfaglige utdanninger på universitets- og høyskolenivå. På videregående nivå har søkningen gått ned de siste årene, men med en liten økning i 2009. Tidligere har det blitt utdannet ca. 4 000 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i året, men i følge Utdanningsdirektoratet vil dette tallet halveres i tiden fremover.

I tillegg til personer som utdannes i Norge, utdannes det også kandidater i utlandet. Særlig blant nyutdannede leger er andelen som har sin utdanning fra utlandet høy. De siste årene har andelen vært ca. 40 prosent. For fysioterapeuter er den tilsvarende andelen ca. 27 prosent. Helsedirektoratet har foreslått at en større andel av legene bør utdannes i Norge. Bakgrunnen for dette forslaget er blant annet et ønske om at legeutdanningen skal ha et sterkt fokus på arbeid innenfor primærhelsetjenesten.

Innledning

Nasjonal helseplan for 2007–2010 omtaler helsepersonell på følgende måte: «Helse-tjenesten er en kunnskapsvirksomhet – og personellet er den viktigste innsatsfaktoren. Den (formelle og reelle) kompetanse og den egnethet personellet har, utgjør grunnlaget for all verdiskapning i tjenesten.» Helse- og omsorgssektoren sysselsetter et økende antall personer i dag, og denne utviklingen vil fortsette. Den demografi ske utviklingen vil gi store utfordringer de nærmeste tiårene. Andelen eldre øker, og det samme gjør behovet for pleie- og omsorgs-tjenester. En dramatisk reduksjon i alders-bæreevnen, det vil si forholdet mellom den yrkesaktive delen av befolkningen og andelen over 67 år, fører til at det blir relativt sett færre til å behandle og pleie syke og gamle.


Personellsituasjonen i helse- og omsorgs-sektoren er avhengig av hvor mange som utdannes, hva de utdannes til, hvor mange av de utdannede som velger helse- og omsorgs-yrker, hvor mye de utdannede jobber og behovet for arbeidskraft i sektoren.

Utdanning innenfor helse- og sosialfagNærmere 360 000 personer i alderen 16–66 år har utdanning innenfor helse- og sosialfag. Antallet har økt med om lag 100 000 siden 2000. De største gruppene er helsefagarbei-dere (omsorgsarbeidere og hjelpepleiere), sykepleiere og leger. Til sammen utgjør de over halvparten av alle personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Om lag 41 prosent av personene har utdanning på videregående nivå, 48 prosent har utdanning på høyskole-nivå og 11 prosent har universitetsutdanning. Helse- og sosialfaglige utdanninger er for en

4.1 <

I utdanningsstatistikken er helse- og sosialfaglig utdanning en gruppe. Det betyr at denne utdanningsgruppen også inneholder personer som ikke primært blir sysselsatt i helse- og omsorgssekto-ren, f.eks. farmasøyter, sosionomer og barnevernspedagoger. I enkelte nøkkeltall vises det tall for hele helse- og sosial-sektoren som i tillegg til kommunale helse- og omsorgstjenester, omfatter sosialtjenester som barnevern og sosial-kontor. Årsaken til disse ulikhetene ligger i muligheten for å fi nne relevant stati-stikk på de forskjellige områdene. Det er viktig å være klar over dette når man leser beskrivelsene og nøkkeltallene.

72

Sysselsetting

Totalt blir det utført 228 000 årsverk i helse- og omsorgstjenesten og av disse utføres rundt 27 prosent av personell uten helse-faglig utdanning. Andelen uten relevant fagutdanning er særlig høy i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, hvor 31 prosent av årsverkene utføres av personell uten slik utdanning. I Kompetanseløftet 2015, som er et delprosjekt i Omsorgsplan 2015, er det en målsetting å redusere denne andelen. Et ikke ubetydelig antall studenter som tar helse-faglig utdanning arbeider deltid i sektoren og en del ansatte har annen utdanning som kommer til nytte og skaper større faglig bredde. Når en også tar hensyn til en årlig turnover på 10 prosent av de tilsatte, vil det ikke være mulig å komme særlig lavere enn 15–20 prosent ufaglært arbeidskraft i pleie- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesten er preget av en stor andel av deltidsarbeid og høyere syke-fravær enn i andre deler av arbeidslivet. Blant sykepleiere og hjelpepleiere i helsesektoren er andelen som jobber deltid henholdsvis 60 og 40 prosent. Andelen som jobber heltid har imidlertid økt siden 2005. I 2008 var det totale sykefraværet i helse- og sosialsektoren 9,7 prosent. Av dette var 8,4 prosent legemeldt fravær. Til sammen-ligning ligger det samlede sykefraværet i arbeidslivet på totalt syv prosent. Samtidig viser undersøkelser at helsepersonell går stadig tidligere ut i pensjon (uførepensjon, AFP eller alderspensjon med særalders-grense). En yrkesaktiv 50-årig hjelpepleier i 2006 vil i gjennomsnitt ha 9 år igjen å arbeide, en sykepleier 10 år og en lege knapt 13 år igjen i arbeidslivet. Fra 2002 til 2006 var det en klar utvikling i retning av tidligere pensjonering for alle yrkesgruppene innen helse- og sosialpersonell (1).

Spesialisthelsetjenesten

Samlet blir det utført om lag 95 000 årsverk i spesialisthelsetjenesten. De største faglærte >

personellgruppene er sykepleiere og leger med hhv 32 300 og 11 400 årsverk. Det har vært en betydelig vekst i antall årsverk i spe-sialisthelsetjenesten de siste årene. Økningen har vært i underkant av 11 prosent fra 2002 til 2008. Rundt 70 prosent av årsverkene i spesialisthelsetjenesten er knyttet til soma-tiske institusjoner, mens institusjoner i psykisk helsevern og rus sysselsetter henholdsvis 20 og 2 prosent av personellet i tjenesten. I tråd med den generelle veksten i spesia-listhelsetjenesten har også antall legeårsverk økt. Årsverksutviklingen for leger har vært større i spesialisthelsetjenesten enn i primær-helsetjenesten. >

Norge har sammen med Island den høyeste legedekningen i Norden med 3,7 legeårsverk per 1 000 innbyggere. Finland, som kommer lavest ut, har kun 2,4 lege-årsverk per 1 000 innbyggere. De nordiske landene med lavere legedekning enn Norge kompenserer ikke dette med tilsvarende høyere sykepleierdekning. I Norge er det 15,4 sykepleiere per 1 000 innbyggere, mens det tilsvarende tallet i Finland er 7,6 per 1 000 innbyggere (2).

Kommunale helse- og omsorgstjenesterInnenfor kommunale helse- og omsorgstje-nester utføres det 133 000 årsverk. Av disse >

utføres om lag 121 000 årsverk i pleie- og omsorgssektoren og 13 000 innenfor kommu-nale helsetjenester. De største personellgruppene er syke-pleiere og hjelpepleiere/omsorgarbeidere med hhv 18 500 og 45 200 årsverk. I tillegg utføres om lag 30 000 årsverk av ufaglært arbeidskraft. I brukerrettet pleie- og omsorg-tjeneste er andelen personale med fagut-danning økende. Dette er i tråd med målset- >

tingen i Kompetanseløftet.

4.7

4.8

4.6

4.5

4.4 <

4.3 <

73

mot barn og unge innenfor psykisk helse-arbeid brukes størsteparten av årsverkene til behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid. Andelen årsverk som utføres av personell med særskilt utdanning innen psykisk helse-arbeid, for eksempel psykologer og personell fra høgskole eller videregående skole med videreutdanning innen psykisk helse, ligger relativt stabilt på om lag 33 prosent.

Utfordringer

Per i dag regnes arbeidsmarkedet for helse-personell å være i balanse. Det vil si at det verken er særlig arbeidsledighet eller mange ledige stillinger innenfor sektoren. Beregninger viser at denne situasjonen kan endre seg i løpet av relativt kort tid, og at det vil bli et betydelig underskudd på personell i fremtiden. På sikt vil det fremtidige, økte personell-behovet gi økonomiske utfordringer. Bereg-ninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det frem til 2025 vil være rom i norsk økonomi til å fi nansiere en økt sysselsetting i helse- og omsorgssektoren (5). Deretter vil det være behov for å øke statens inntekter for å opprettholde tjenestetilbudet. SSB har også gjort beregninger som viser utviklingen i tilbud og etterspørsel etter helse-personell i årene fremover. Disse viser at det vil bli betydelig mangel på arbeidskraft, særlig blant sykepleiere og helsefagarbeidere. Dersom beregningene fra SSB slår til, vil underskuddet på helsepersonell være opp mot 38 000 årsverk i 2030. Det samlede underskuddet på personell vil særlig øke etter 2020 (6). I St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhand-lingsreformen legges det opp til en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er allerede foreslått at det er nødvendig med en opptrapping av fastlegetjenesten, der det

Det er om lag 4 000 fastleger i kommunal helsetjeneste. Andelen kvinnelige fastleger var 34 prosent i 2008. Om lag 20 prosent av fastlegene har innvandrerbakgrunn (3). Andelen med innvandrerbakgrunn har vært økende de siste årene. Dette skyldes både at ferdig utdannede utenlandske leger søker seg til Norge, men også at innvandrere med oppvekst i Norge i større grad enn tidligere utdanner seg som leger. Samlet sett var 46 prosent av fastlegene spesialister. Denne andelen har gått noe ned de siste årene. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. I Aust-Agder er nærmere 68 prosent av fastlegene spesialister,mens det bare gjelder for 25 prosent i Sogn og Fjordane. Også i de tre nordligste fylkene er andelen spesialister lav. Forebyggende arbeid utføres i ulike deler av helsetjenesten, men det er vanskelig å fi nneen oversikt over antall årsverk som går med til dette. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er forebyggende tjenester, og utgjør om lag 3 500 årsverk. Over halvparten av årsverkene utføres av helsesøstre. I tillegg har også leger og fysioterapeuter i kommunene ansvar for å drive forebyggende arbeid Det er økt fokus på folkehelsearbeid i kommunene, og rundt 60 prosent har en folkehelsekoordinator. Stillings-ressursen er imidlertid ofte liten (4). Kommunalt psykisk helsearbeid er en del avkommunale helse- og omsorgstjenester. Sær-rapportering viser hvor stor del av årsverkene i kommunene som anslagsvis brukes til psykisk helsearbeid. I 2008 ble det rapportert i overkant av 12 500 årsverk i psykisk helse-arbeid til voksne, barn og unge. Fastlegenes innsats er holdt utenfor rapporteringen. Det er mulig at tallene ligger noe høyt ut fra avgrens-ningsproblemer i forhold til andre tjenester. En betydelig andel av årsverkene som er rapportert for voksne utføres av personell som er tilknyttet boliger for mennesker med psykiske lidelser. Når det gjelder innsatsen

4.9 <

74

på sikt skal være 2 200 fl ere fastleger enn i dag. Det er et generelt mål for primærhelse-tjenesten at fastleger skal opprettholde en faglig høy standard og det beste kvalitetsmål for dette vil være spesialisering i allmenn-medisin. I fylker hvor det er vanskelig å rekruttere fastleger, er også andelen spesia-lister lavest. Særlig i disse områdene ligger det derfor store utfordringer i å øke fast-legenes kompetanse i årene fremover. Innenfor pleie- og omsorgstjenesten vil overføringen av oppgaver fra spesialisthelse-tjenesten, som foreslått i Samhandlingsmel-dingen, kreve ny kompetanse. Eldreforliket i Stortinget, knyttet til Omsorgsplan 2015, angir mål om 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten fra 2008 til 2015. Det vil være aktuelt å etablere interkommunalt samarbeid og ambulerende team for å dekke nye behov for mer spesialisert behandling i kommunene. Også innenfor forebyggings-arbeidet skal det satses, og det vil kreve personellressurser. Kommunale plandokumenter viser at kom-munene i liten grad har tydelige strategier for hvordan de skal utvikle og vedlikeholde den interne kompetansen og styrke rekrutteringen av faglært personell (7). Dette synliggjør behov for et systematisk løft i kommunene med vekt på personellplanlegging i det generelle kom-muneplanopplegget. Det forventede underskuddet på helse-personell i fremtiden må fi nne sin løsning på fl ere måter. Norge har forpliktet seg til å ikke drive målrettet rekruttering av personell fra utviklingsland som selv mangler helseper-sonell. Dermed må det nasjonale tiltak til for å sikre forsvarlig personelldekning fremover.

RekrutteringI Kompetanseløftet 2015 arbeides det for å øke rekrutteringen til helse- og sosialutdan-ningene. Økt tilgang på helsepersonell krever ikke bare fl ere studieplasser, men også nok

søkere, tilstrekkelig fullføringsgrad og at de utdannede velger helse- og omsorgsyrker.

Optimal ressursbrukHelse- og omsorgssektoren preges i stor grad av deltidsarbeid, høyt sykefravær og lavere faktisk pensjonsalder enn andre deler av arbeidslivet. Reduksjon i omfanget av ufri-villig deltid og særlige arbeidsmiljøtiltak, kan øke sysselsettingsgraden blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Den høye helsepersonelltettheten i Norge med andre OECD-land tilsier at det er behov for nærmere kunnskap om hva disse for-skjellene skyldes, og hvorvidt man kan endre de organisatoriske rammebetingelsene for å utnytte arbeidskraften i Norge mer målrettet og effektivt inn mot pasientrettet arbeid.

Forebygging I St. meld. nr. 9 (2008–2009) Perspektiv-meldingen har myndighetene lansert en 10-punkts strategi. Ett av punktene omhandler forebygging generelt. Det legges opp til å vri ressursinnsatsen fra «reparasjon» til fore-bygging. Tidlig innsats kan forebygge prob-lemer for den enkelte og spare samfunnet for omfattende kostnader. Også i Samhandlingsmeldingen tas det til orde for at helsepersonell i større grad skal engasjeres i folkehelsearbeid og forebygging. Et eksempel på dette er lavterskeltilbud til personer i risikogrupper. Meldingen drøfter også økt fokus på å påvirke forutsetningene for god helse – sosiale forhold, miljøfaktorer, levevaner, økonomiske forhold og biologiske forutsetninger. Samlet sett vil det i årene fremover bli viktig å sørge for en tilstrekkelig rekruttering til helse- og omsorgsyrkene, å utnytte arbeidskraften i sektoren optimalt, og prøve å redusere behovet for helsetjenester i form av økt oppmerksomhet på forebyggende arbeid. Samspillet med familie, frivillige og lokalsamfunn blir viktig.

75

Pros

ent

2000 2004 20080

102030405060708090

100 HelsefagarbeidereSykepleiereLeger

Anta

ll

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000 UtdannetSysselsatt

20022000 2001 2003 2004 2005 2006 20082007

Figur 4.1a Antall personer med helse- og sosialfaglig utdanning og antall med utdanning sysselsatt i helse- og sosialsektoren. 2000–2008.


Figur 4.1b Andel kvinner blant personer utdannet innenfor utvalgte helsefag. 2000, 2004 og 2008.

Kilde. Statistisk sentralbyrå

Defi nisjon:Antall personer i alderen 16–66 som er registrert med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen sysselsatt i helse- og sosialsektoren er beregnet som andel av totalt antall sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning.

Nøkkeltall 4.1 Helse- og sosialfaglig personell

Tabell 4.1 Antall personer med helse- og sosialfaglig utdanning og andel sysselsatte i helse- og sosialsektoren av totalt antall sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning. 2000, 2004 og 2008.

Utdannet innenfor helse- og sosialfag Sysselsettingsandel2000 2004 2008 2000 2004 2008

Helsepersonell i alt 259 878 298 322 358 866 77,9 80,3 76,9

Helse- og tannhelsesekretærer 8 575 12 156 18 189 71,7 77,5 70,1

Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 90 785 98 063 110 063 81,1 83,4 78,4

Annen videregående helseutdanning 12 343 15 124 17 385 46,8 47,4 43,9

Ergo- og fysioterapeuter 10 831 12 707 15 019 80,8 84,0 82,2

Helsesøstre og jordmødre 5 929 6 262 7 109 82,1 87,7 87,0

Sykepleiere 71 697 82 429 95 860 85,2 87,4 83,5

Vernepleiere 6 533 9 216 12 268 74,7 80,1 77,7

Barnevernspedagoger 5 426 6 975 9 753 65,1 70,4 63,7

Sosionomer 8 106 9 531 13 778 67,4 71,8 67,0

Øvrig helseutdanning med høgskole 11 036 13 162 19 992 67,0 67,5 75,7

Reseptarer, reseptarfarmasøyter og provisorfarmasøyter 2 611 3 143 3 919 2,6 2,9 2,6

Leger uten spesialitet 8 465 9 257 11 662 86,6 88,4 88,1

Leger med spesialitet 8 422 9 898 11 102 85,6 89,6 90,7

Tannleger 4 386 4 449 4 681 88,1 89,6 90,1

Psykologer 3 872 4 832 6 134 61,5 68,3 70,8

Øvrig helseutdanning på universitetsnivå 861 1 118 1 952 54,9 55,0 80,1


76

Anta

ll

Øvrige landResten av EuropaNorden

Sykepleiere, jordmødre og helsesøstre

Leger og legespesialister

Tannlege og tannlegespesialister

Annen v.g. helseutdanning

Annen helseutdanning på høgskole/universitet

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

Anta

ll

Øvrige landResten av EuropaNorden

02 0004 0006 0008 000

10 00012 00014 00016 000

2002 2003 2004 2005 2006 20082007

Figur 4.2a Antall personer sysselsatt i helse- og sosialsektoren fordelt på landbakgrunn. 2002–2008.


Figur 4.2b Antall personer sysselsatt i helse- og sosialsektoren med utenlands statsborgerskap, etter profesjon og landbakgrunn. 2008.


Nøkkeltall 4.2 Helse- og sosialpersonell med utenlandsk statsborgerskap

Tabell 4.2 Helse- og sosialpersonell med utenlandsk statsborgerskap ut fra type utdanning og landbakgrunn. 2002–2008

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Sykepleiere, jordmødre og helsesøstreNorden 2 478 2 397 2 197 2 176 2 590 2 421 2 628Resten av Europa 870 1 021 1 076 1 202 1 285 1 407 1 564Øvrige land 805 706 663 684 556 709 626Leger og legespesialisterNorden 1 304 1 192 1 307 1 365 1 073 1 116 1 102Resten av Europa 1 156 1 210 1 198 1 284 1 321 1 459 1 588Øvrige land 266 282 283 298 250 222 251Tannlege og tannlegespesialisterNorden 156 151 152 171 176 185 205Resten av Europa 92 138 155 184 225 242 275Øvrige land 24 37 34 40 44 37 39Annen v.g. helseutdanningNorden 983 1 001 969 957 1 143 1 274 1 361Resten av Europa 362 417 477 505 613 689 799Øvrige land 253 287 313 411 512 654 811Annen helseutdanning på høgskole/univ.Norden 1 039 1 003 1 024 1 057 1 146 1 150 1 192Resten av Europa 724 728 735 762 882 903 959Øvrige land 206 196 189 191 294 298 322


Defi nisjon:Antall personer med utenlandsk statsborgerskap som er sysselsatt i helse- og sosialsektoren fordelt på profesjon og landbakgrunn.

77

Pros

ent

Helse- og sosialsektorAlle sektorer

20022001 2003 2004 2005 2006 200820070

2

4

6

8

10

12

Figur 4.3 Andel sykefravær totalt og innenfor helse- og sosialsektoren. 2001–2008.


Defi nisjon:Statistikken baserer seg på register over alle sykmeldinger utfylt av leger (Sykmeldingsregisteret) og en utvalgs-undersøkelse til ca. 10 000 utvalgte bedrifter om egenmeldt fravær. Statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner.

Nøkkeltall 4.3 Sykefravær

Tabell 4.3 Andel egenmeldt og legemeldt sykefravær innenfor helse- og sosialsektoren og totalt. 2002–2008.

2002 2004 2006 2008

Helse- og sosialsektorAlt sykefravær 10,3 9,5 9,5 9,7Egenmeldt sykefravær 1,1 1,2 1,2 1,3Legemeldt sykefravær 9,3 8,4 8,3 8,4

Alle sektorerAlt sykefravær 7,8 7,1 6,9 7,0Egenmeldt sykefravær 0,9 0,9 0,9 1,0Legemeldt sykefravær 6,9 6,2 6,0 6,1


78

Hjelpepleiere Omsorgsarbeidere Sykepleiere Leger uten spesialitet Leger med spesialitet

20082000 20082000 20082000 20082000 20082000

Pros

ent

20–29 timer1–19 timer

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Figur 4.4 Andel deltidsansatte fordelt på kort (1–19 timer) og lang (20–29 timer) deltid for utvalgte grupper helsepersonell. 2000 og 2008.


Defi nisjon:Deltidsstillinger er defi nert som opp til 29 timer per uke. Dette skyldes at heltidsstillinger kan omfatte arbeidstid under 37,5 timer per uke, for eksempel for personer i turnusordninger. Andel i deltidsarbeid er beregnet i forhold til totalt antall sysselsatte i helse- og sosialnæringen fordelt på ulike utdanningsgrupper. Arbeidstid er basert på opplysninger om avtalt arbeidstid.

Nøkkeltall 4.4 Deltidsarbeid

Tabell 4.4 Andel deltidsansatte (1–29 timer pr uke) i helse- og sosialsektoren etter utdanning. 2000–2008.

Helsenæringen Sosialnæringen2000 2004 2008 2000 2004 2008

Helsesekretærer 43 38 36 76 71 62Hjelpepleiere 68 64 60 67 63 58Omsorgsarbeidere 69 66 58 65 63 56Apotekteknikere 71 70 63 66 76 67Fotterapeuter 91 46 42 76 79 71Barne- og ungdomsarbeidere 75 71 62 74 65 59Tannhelsesekretærer 40 33 34 76 70 63Aktivitører 52 52 48 56 56 52Annen videregående helseutdanning 37 18 16 68 64 57Ergoterapeuter 24 23 22 25 30 28Fysioterapeuter 58 19 25 36 36 36Helsesøstre og jordmødre 50 47 43 52 44 37Radiografer 19 14 17 61 32 62Sykepleiere 46 41 40 47 45 39Vernepleiere 28 30 29 23 25 25Tannpleiere 45 33 33 93 77 75Bioingeniører 27 24 21 67 52 67Barnevernspedagoger 30 29 27 18 18 17Sosionomer 22 22 21 15 15 15Øvrig helseutdanning med høgskole 32 31 64 27 21 50Reseptarer, reseptarfarmasøyter og provisorfarmasøyter 30 24 23 50 57 50Leger uten spesialitet 30 19 20 61 47 62Leger med spesialitet 29 14 19 44 36 40Tannleger 62 12 22 100 70 100Psykologer 34 9 12 11 10 11Øvrig helseutdanning på universitetsnivå 51 15 44 33 50 65


79

2002 2003 2004 2005 2006 200820071,0

1,4

1,8

2,2

2,6

3,0 Helse Sør-ØstHelse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord

Figur 4.5 Utvikling i forholdstall mellom legeårsverk i primær- og spesialisthelsetjenesten fordelt på helseregion. 2002–2008.


Defi nisjon:Tallene viser antall årsverk utført av leger i spesialist- og primærhelsetjenesten. Forholdstallet er defi nert som antall årsverk i spesialisthelsetjenesten/antall årsverk i primærhelsetjenesten. En vekst i forholdstallet innebærer at antall årsverk øker relativt sett mer i spesialisthelsetjenesten enn i primærhelsetjenesten.

Nøkkeltall 4.5 Årsverksutvikling for leger

Tabell 4.5 Årsverksutvikling for leger i primær- og spesialisthelsetjenesten. 2002–2008. Hele landet og helseregion.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008PrimærhelsetjenestenHele landet 4 097 4 070 4 089 4 149 4 205 4 298 4 425Helse Sør-Øst 2 251 2 229 2 238 2 291 2 311 2 394 2 467Helse Vest 748 746 743 743 760 761 788Helse Midt-NorgeHelse Nord

589509

590505

603505

599517

601533

607536

624546

SpesialisthelsetjenestenHele landet 9 177 9 537 9 999 10 303 10 654 10 964 11 210Helse Sør-Øst 5 400 5 495 5 743 5 884 6 037 6 209 6 328Helse Vest 1 699 1 782 1 878 1 910 2 023 2 076 2 166Helse Midt-NorgeHelse Nord

1 194884

1 2471 013

1 3351 043

1 3781 131

1 4231 171

1 4421 237

1 5061 210


80

Pros

ent

2002 2003 2004 2005 2006 20082007

Helse Sør-ØstHelse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Defi nisjon:Antall årsverk i spesialisthelsetjenesten totalt og fordelt på ulike profesjoner. Prosentvis vekst er beregnet basert på nivået i 2002. Overgang fra skjema- til registerbasert innsamling av data medfører brudd i tidsserien mellom 2007 og 2008.

LegerPsykologerOffentlig godkjente sykepleiereHjelpepleiereAnnen helseutdanning på videregående skolenivåAnnen helseutdanning på universitets- og høyskolenivåPersonell uten helse - og sosialfaglig utdanning

25 %

10 %

5 %

35 %15 %

5 %5 %

Nøkkeltall 4.6 Årsverk i spesialisthelsetjenesten

Tabell 4.6 Årsverk i spesialisthelsetjenesten fordelt på stillingskategori. 2002–2008.

Årsverk 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008I alt 85 442 87 897 91 364 92 700 94 923 95 793 94 785Leger 9 300 9 690 10 189 10 515 10 854 11 144 11 355Psykologer 2 002 2 134 2 388 2 548 2 738 2 878 2 838Offentlig godkjente sykepleiere 29 019 30 115 31 114 31 387 32 219 32 780 32 317Hjelpepleiere 8 225 8 142 7 821 7 513 7 281 6 884 6 624Annet personell i pasientrettet arbeid 14 896 15 842 18 073 18 361 19 196 19 360 .Ansatte innen administrasjon/kontor, service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner

21 999 21 974 21 780 22 347 22 636 22 748 .

Annen helseutdanning på videregående skolenivå . . . . . . 5 636Annen helseutdanning på universitets- og høyskolenivå . . . . . . 12 723Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning . . . . . . 23 292


Fig 4.6a Prosentvis vekst i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten fordelt på helseregion. 2002–2008.


Figur 4.6b Andel årsverk i spesialisthelsetjenesten per 1 000 innbyggere fordelt på profesjoner. 2008.


81

Pros

ent

2003 2004 2005 2006 20082007

LegeSykepleier uten spesialiseringFysioterapeutHjelpepleier og omsorgsarbeiderPleieassistent u/helse og sosialfaglig utd

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

25

30

35

Figur 4.7 Prosentvis endring i antall årsverk for de største personellgruppene i kommunal helse- og omsorgstjeneste. 2003–2008.

Defi nisjon:Antall årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester er sammensatt av følgende deler: antall legeårsverk rapportert i KOSTRA + antall fysioterapiårsverk rapportert i KOSTRA + antall årsverk ved helsestasjon og skolehelsetjenesten rapportert i KOSTRA + registerbasert statistikk for personell i pleie og omsorgssektoren.

Nøkkeltall 4.7 Årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester

Tabell 4.7 Årsverk innenfor kommunale helsetjenester og brukerrettet pleie og omsorg. 2003–2008.

2003 2004 2005 2006 2007 2008Årsverk i alt 116 798 118 917 118 139 124 547 129 842 133 138Lege 4 131 4 150 4 219 4 281 4 396 4 533Psykologer 30 33 42 33 55 59Sykepleier uten spesialitet/videreutdanning 14 103 14 788 15 978 16 886 17 765 18 514Helsesøster 1 772 1 834 1 849 1 945 1 986 2 035Jordmødre 273 271 272 278 287 295Psykiatrisk sykepleier 217 643 901 944 1 021 1 119Geriatrisk sykepleier 628 965 845 900 1 016 1 095Annen sykepleier med spesialitet/videreutdanning 2 680 2 112 1 355 1 500 1 590 1 691Vernepleier 3 679 4 119 4 368 4 797 5 143 5 354Fysioterapeut 4 152 4 162 4 148 4 205 4 255 4 334Ergoterapeut 467 499 488 585 661 723Sosionom 622 630 671 783 941 1 002Barnevernspedagog 467 508 533 591 657 670Miljøterapeut (høgskoleutdannet) 1 773 2 994 3 019 2 999 2 633 2 716Aktivitør 1 425 1 419 1 413 1 460 1 474 1 473Hjelpepleier og omsorgsarbeider 37 798 38 730 39 688 42 368 44 028 45 187Barne- og ungdomsarbeider 705 747 776 664 624 666Pleieass., hjemmehjelp, brukerrettet tj., m/ helse/-sosialfaglig utd. 1 207 1 202 1 218 2 453 2 412 2 522Pleieass., hjemmehjelp, brukerrettet tj., m/ annen videreutd. 8 336 7 720 7 345 7 132 7 522 ..Pleieass., hjemmehjelp, brukerrettet tj., uten videreutd. 22 146 20 891 19 818 20 105 21 363 29 223Annet personell 10 187 10 499 9 196 9 637 10 014 9 927

Kilde: Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser


82

Defi nisjon:Avtalte årsverk av personell med fullført relevant fagutdanning eller høyere utdanning av totalt antall avtalte årsverk i brukerrettede funksjoner i pleie- og omsorgstjenesten. Med brukerrettede funksjoner menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse og omsorgstjenester i kommunene samt de som saksbehandler og fatter vedtak om tjenester.

Pros

ent

Nord-Tr

ønde

lag

Aust-A

gder

Sør-T

rønde

lag

Vest-A

gder

Opplan

d

Møre og

Romsd

al

Nordlan

d

Rogala

nd

Telem

ark

Hedmark

Østfold

Troms

Sogn

og Fj

ordan

e

Hordala

nd

Buske

rud

Akersh

us

Vestfol

d

Finnm

ark Oslo0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

Figur 4.8 Andel med helse- og sosialfaglig utdanning fordelt på fylke. 2008.


Nøkkeltall 4.8 Fagkompetanse i brukerrettet pleie- og omsorg

Tabell 4.8 Andel årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste med relevant fagutdanning og høyere utdanning av årsverk i alt. 2007–2008. Hele landet og fylker.

Andel med helse- og sosialfaglig Herav andel med helse- og sosialfaglig utdanning utdanning fra høgskole og universitet2007 2008 2007 2008

Hele landet 69,3 69,8 27,3 27,9Østfold 71,8 70,3 27,8 27,9Akershus 65,0 65,5 26,3 27,2Oslo 61,2 61,8 27,0 28,1Hedmark 71,4 71,2 25,5 25,6Oppland 73,4 73,0 24,3 24,6Buskerud 67,1 67,4 21,7 22,4Vestfold 63,9 65,3 25,5 26,0Telemark 71,5 71,6 22,6 23,7Aust-Agder 75,9 76,8 30,0 31,6Vest-Agder 74,2 74,7 29,5 30,5Rogaland 72,0 71,8 31,6 32,0Hordaland 65,5 67,8 28,5 29,5Sogn og Fjordane 69,7 69,3 26,8 26,9Møre og Romsdal 72,8 72,8 29,2 29,0Sør-Trøndelag 74,4 75,7 27,7 28,3Nord-Trøndelag 77,6 78,0 32,5 33,0Nordland 70,9 72,1 25,5 27,0Troms 68,3 69,8 29,1 29,6Finnmark 65,3 65,2 25,7 25,1


83

Anta

ll fa

stle

ger

20–29 30–39 40–54 55–66 67–74 75 +0

200400600800

1 0001 2001 4001 6001 800

Anta

ll fa

stle

ger

1–499 500–999 1 000–1 499 1 500–1 999 2 000–2 499 2 500 +0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

Figur 4.9a Antall fastleger fordelt på aldersgrupper. 2008.

Kilde: Fastlegeregisteret

Figur 4.9b Antall fastleger fordelt på listelengde. 2008.

Kilde: Fastlegeregisteret

Defi nisjon:Andel spesialister er basert på takstbruk ved innsending av legeoppgjør. Øvrige tall er basert på registreringer i Fastlegeregisteret.

Nøkkeltall 4.9 Antall fastleger

Tabell 4.9 Antall fastleger, andel kvinner og andel med spesialitet. Hele landet og fylker. 2008.

Antall fastleger Andel kvinner Andel med spesialitet

Hele landet 3969 34,2 46,2

Fylke

Østfold 220 38,7 47,8Akershus 396 40,4 47,3Oslo 450 42,6 52,0Hedmark 168 31,9 43,3Oppland 165 29,4 47,5Buskerud 206 32,4 49,6Vestfold 168 32,6 47,8Telemark 145 32,5 41,5Aust-Agder 94 25,2 67,6Vest-Agder 153 31,3 61,8Rogaland 311 33,0 54,8Hordaland 390 31,9 53,1Sogn og Fjordane 107 31,2 25,2Møre og Romsdal 213 31,3 42,2Sør-Trøndelag 236 38,0 43,7Nord-Trøndelag 107 28,3 38,5Nordland 216 27,6 32,5Troms 144 37,9 37,3Finnmark 80 24,6 30,0

Kilde: Fastlegeregisteret og Helsedirektoratet

84

Helse- og sosialfag fra videregående skole, med videreutdanning i psykisk helsearbeidHelse- og sosialfag fra videregående skole, uten videreutdanning i psykisk helsearbeidHelse-/sosialfag fra høgskole med videreutdanning i psykisk helsearbeidHelse-/sosialfag fra høgskole uten videreutdanning i psykisk helsearbeidPsykologerAndre med høgskole-/universitetsutdanning med videreutdanning i psykisk helsearbeidAndre med høgskole-/universitetsutdanning uten videreutdanning i psykisk helsearbeidAndre

10,4 % 9,1 %

19,7 %

19,4 %28,7 %

1,6 %2,9 %

8,3 %

Figur 4.10 Andel årsverk i kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid etter utdanningsbakgrunn, uavhengig av fi nansieringsform. 2008.

Kilde: Rapportering fra kommunene på kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid uavhengig av fi nansieringsform. IS-24/2008.

Defi nisjon:Årsverk registreres bare dersom hovedårsaken til at brukeren mottar tjenesten eller tiltaket er psykiske vansker eller lidelser. Det primærforebyggende arbeidet skal ikke inkluderes i rapporteringen. Primærforebygging betegnes også som universelle eller generelle tiltak.

Tallene i tabell 4.10a inkluderer videreføring av årsverk fi nansiert med statlige øremerkede midler fra før Opptrappings-planen for psykisk helse (1998–2008).

Nøkkeltall 4.10 Årsverk og utdanning innen kommunalt psykisk helsearbeid

Tabell 4.10a Antall årsverk innen kommunale tjenester fi nansiert med øremerkede midler. 2002–2008.

2002 2004 2006 2008

Årsverk i alt 2 521 3 793 5 303 6 842

Tiltak for voksne 2 058 2 990 4 112 5 253

Tiltak for barn og unge 463 803 1 191 1 589

Kilde: Rapportering fra kommunene på bruk av øremerkede midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse. IS-24/2008.

Tabell 4.10b Antall årsverk i kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid uavhengig av fi nansieringsform. 2007–2008.

2007 2008

Årsverk i alt 12 029 12 546

Tiltak for voksne 9 069 9 627Tiltak for barn og unge 2 961 2 920

Kilde: Rapportering fra kommunene på kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid uavhengig av fi nansieringsform. IS-24/2008.

85

2002–2008: Andel av kommunenes totale brutto driftsutgifter til kommunehelse-tjenester, etter funksjoner.

86

5.1 Brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten

5.2 Driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester

5.3 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten

5.4 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten per innbygger

5.5 Driftskostnader per DRG-poeng

5.6 Ressursbruk til forskning og utvikling

5.7 Årsresultat og likviditet for de regionale helseforetakene

5.8 Konsultasjoner og utskrivinger i psykisk helsevern for voksne

5.9 Tiltak per fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge

5.10 Helserefusjoner

5.11 Refusjon av egenandeler

5.12 Utgifter til tannlege

Kapittel 5 Økonomi og fi nansiering

Norge har i dag en ressursbruk på helsetjenester som er blant de høyeste i verden. De siste årene har det vært en realvekst i alle deler av helsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten har det vært en positiv utvikling i ressursutnyttelsen. For kommunehelsetjenesten er det behov for et bedre datagrunnlag for vurdering av ressursut-nyttelse. Til tross for at det samlet sett var et underskudd i spesialist-helsetjenesten i 2008 viser tallene en bedret økonomisk balanse.

87

Ved vurdering av utviklingen eller nivået på kostnadstallene er det viktig å være kjent med endringer i rammevilkårene eller omfanget av tjenestene som er inkludert. Viktige faktorer her er:

• En sterk opprustning av hjemmetjenester, et differensiert tilbud i sykehjem og en sterk utbygging av omsorgsboliger har preget utvikling for pleie- og omsorgstjenester de senere årene.

• En vesentlig del av helserefusjonsområdet inngår ikke i de nøkkeltall som presenteres i dette kapitlet. Dette gjelder særlig refu-sjoner for legemidler som i 2007 utgjorde 7,4 mrd kroner.

• Refusjoner/takster for offentlige og private laboratorietjenester og radiologiske tjenes-ter ble nedjustert både i 2007 og 2008. Reduksjonen i 2008 ble motsvart av en økning i basisbevilgning til de regionale helseforetakene.

• Egenandelstak 2 ble satt ned fra 4 500 kroner i 2004 til 2 500 kroner i 2006. Dette er en viktig forklaringsfaktor for økningen i utgiftene i 2005 og 2006 for denne ordningen.

• De regionale helseforetakene har i alle årene etter foretaksreformen i 2002 fått endringer i sine oppgaver. Dette har blant annet vært knyttet til ansvar for opptre-ningsinstitusjoner, økt fi nansielt ansvar for private laboratorie- og røntgeninstitutter, fi nansielt ansvar for TNF-hemmere og pasienttransport. Dette medfører at den observerte endringen i driftskostnader ikke alene skyldes økt ressursbruk i spesialisthel-setjenesten.

Helsemyndighetene fastsetter en rekke mål for ulike områder av helsetjenesten. En del av disse målene er konkret knyttet til særskilte indika-torer. Ved tolkning av nøkkeltallene er det viktig å kjenne til disse målene. De viktigste er:

Innledning

Det har de seneste årene vært en vekst i kostnader til helsetjenester, både for pleie- og omsorgstjenesten og kommunehelsetjenesten og ikke minst for spesialisthelsetjenesten. Utgifter til helsetjenester per innbygger i Norge ble mer enn tredoblet i perioden 1990 til 2005, hvilket var en vesentlig sterkere vekst enn i våre naboland (1). Norge har i dag en ressursbruk på helsetjenester som er blant de høyeste i verden. En fortsettelse av denne utviklingen vil på lengre sikt være krevende å håndtere og det er derfor viktig å følge med på kostnader og ressursutnyttelse for helsetjenestene.

Totalt omfatter den kommunale helse-tjenesten allmennlegetjeneste, legevakt, pleie- og omsorgstjenester og helsesøste-rtjeneste, helsestasjoner og skolehelse-tjenester (inkludert jordmortjeneste), forebyggende arbeid, rus og psykisk helsearbeid, fysioterapi. Kostnader til kommunehelsetjenester dekker diagnose, behandling og re-/habilitering, helse-stasjon og skoletjenester og annet fore-byggende arbeid.

I kostnadene til spesialisthelsetjenes-ten inngår somatisk sykehusvirksom-het, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akuttmedi-sinsk beredskap, ambulansetjeneste, pasienttransport og administrasjon/personalpolitiske tiltak. I tillegg vil også de regionale helseforetakene eller helseforetakene sine kjøp av tjenester fra private avtalespesialister inngå, samt private laboratorie-/radiologi institu-sjoner og private spesialiserte rehabili-teringsinstitusjoner.

88

• Eldreforliket i Stortinget knyttet til Omsorgsplan 2015 angir mål om 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten fra 2008 til 2015.

• Hovedmålene for helserefusjonsområdet er bedre tjenester for brukerne, målretting av ytelsene, rett ytelse til rett tid og effektiv ressursbruk.

• I spesialisthelsetjenesten er det satt som krav at den prosentvise aktivitetsveksten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være sterkere enn i somatisk virksomhet.

• De regionale helseforetakene skal oppnå økonomisk balanse ved at inntektene dekker kostnadene. Imidlertid har det i alle årene etter foretaksreformen vært gjort unntak for visse kostnader ved vurdering av måloppnåelse for økonomisk balanse. Derfor benyttes årsresultat korrigert for eiers styringskrav.

• I oppdragsdokumentet for 2008 til de regionale helseforetakene ble det gitt krav om en økning i både antall konsultasjoner per årsverk i psykisk helse for voksne og antall tiltak per årsverk i psykisk helse for barn og unge.


Driftsutgifter til kommunehelsetjenestenI 2008 var driftsutgiftene for kommunehelse-tjenesten 9,8 mrd kroner, en realvekst fra 2007 på 4 prosent. En stor del av utgifts-veksten skyldes høyere lønnsutgifter i sektoren.På fylkesnivå er det til dels store forskjeller i endring i driftsutgifter til kommunehelse-tjenester mellom år. Eksempelvis var det en nominell vekst på 5 prosent i Troms fra 2007 til 2008, mens det i Rogaland var en økning på nær 14 prosent. I perioden 2002 til 2008 har det vært et

relativt stabilt nivå på utgifter til kommune-helsetjenesten som en andel av kommunenes samlede utgifter. Andelen har på nasjonalt nivå i perioden variert mellom 3,5 prosent til 4,0 prosent. Det er fortsatt slik at det meste av utgiftene knyttes til diagnose, behandling og re-/habilitering. Forebyggingsaspektet er sentralt i de tiltak som foreslås i St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsmeldingen. Det er derfor interessant å observere at utgifter til helsestasjon, skolehelsetjeneste og annet forebyggende arbeid, også i 2008, utgjør en relativt liten andel av kommunenes samlede utgifter.

Driftsutgifter til hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenesterDriftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester utgjorde i 2008 drøyt 70 mrd kroner. Sammen-liknet med 2007 var det en realvekst på 6,3 prosent. På nasjonalt nivå er fordelingen av utgifter mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsbaserte tjenester rimelig lik i 2008,hhv. 13,1 prosent og 13,8 prosent av kom-munens samlede utgifter. Det er imidlertid en del fylkesvise forskjeller. Oslo hadde i 2008 den laveste andelen når det gjelder utgifter til hjemmebaserte tjenester, mens denne var høyest i Østfold. For institusjonsbaserte tjenester utgjorde Vestfold og Hedmark ytter-punktene med hhv 11,9 og 16,9 prosent. Nøkkeltallsrapporten presenterer ikke tall for enkeltkommuner. Imidlertid er det viktig å være kjent med at kommunene preges av store forskjeller både når det gjelder omfanget av tjenester og hvilken type tjenestesom tilbys.

Refunderte egenandeler gjennom frikortordningeneI 2008 ble det refundert utgifter på til sammen 3,5 mrd kroner under egenandelstak1 og 2. Det er refusjon av egenandeler under egenandelstak 1 som utgjør de største

> 5.2

> 5.11

> 5.1

5.1 <

89

90

avskrivningskostnadene ikke er inkludert og 93,8 mrd kroner når kostnadene knyttet til kapital inkluderes. Fra 2007 til 2008 var det en realøkning i driftskostnadene på drøyt én prosent når det korrigeres for nye ansvars-oppgaver til de regionale helseforetakene (2). I perioden etter foretaksreformen har drifts-kostnadene til somatisk spesialisthelse-tjeneste økt med 13,5 prosent når det korri-geres for prisvekst og nye oppgaver. Ett av oppdragene til de regionale helse-foretakene de siste årene har vært at den prosentvise veksten i aktivitet skal være sterkere i psykisk helse og i rusbehandling enn i somatisk virksomhet. Alle de regionale helseforetakene har en sterkere vekst i drifts-kostnader til rusbehandling enn til somatisk virksomhet fra 2007 til 2008 (3). Når det gjelder forholdet mellom psykisk helsevern og somatisk virksomhet, viser de samme bereg-ningene at det kun er Helse Sør-Øst som har en sterkere vekst i psykisk helsevern enn i somatisk virksomhet i samme periode. Helse Vest har lik vekst i de to tjenesteområdene, mens Helse Midt-Norge og Helse Nord har en lavere vekst i psykisk helsevern enn somatisk virksomhet. I 2008 utgjorde driftskostnadene til somatisk spesialisthelsetjeneste på lands-basis 13 045 kroner per innbygger, psykisk helsevern for voksne 3 577 kroner, psykisk helsevern for barn og unge 2 480 kroner og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 715 kroner. Det er regionale variasjoner innen alle områdene.

Ressursbruk til forskningNIFU STEP har for driftsåret 2007 estimert kostnadene til forskning og utvikling til å utgjøre drøyt 2 mrd kroner, hvilket utgjør 2,5 prosent av samlede driftskostnader til de helseforetakene som inngikk i kartleggingen. Selv om det er noe usikkerhet i datagrunn-laget viser tallene at av ressursbruken til

beløpene med 3,3 mrd kroner, og av dette gjelder 50 prosent refunderte egenandeler ved legehjelp, samt laboratorie- og radio-logiske tjenester. Refunderte egenandeler under egenandels-tak 2-ordningen utgjorde i 2008 nær 170 millioner kroner, hvorav 88 prosent gjaldt utgifter ved fysioterapitjenester. Antall frikort i Egenandelstak1-ordningen gikk kraftig ned i 2006 på grunn av et utvidet fritak for barn under 12 år (mot tid-ligere 7 år). Begrenset økning i egenandeler og egenandelstak har medført stabilitet både når det gjelder utgifter og antall frikort de siste 3 årene.

Driftskostnader for spesialisthelse-tjenestenDe regionale helseforetakene har fi re hoved-oppgaver: pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasient-opplæring. Dette er oppgaver som skal gjennomføres både for somatisk virksomhet, psykisk helse og rusbehandling. Driftskost-nadene viser hvor mye de regionale helsefore-takene har brukt på disse oppgavene. I 2008 utgjorde driftskostnadene i spesia-listhelsetjenesten nær 87,7 mrd kroner når

> 5.4

> 5.3

> 5.6

Egenandelstak 1 omfatter egenandeler ved lege- og psykologhjelp, laboratorie- og radiologivirksomhet, legemidler og sykepleieartikler på blå resept, samt pasienttransport. Egenandelstak 2 ble innført i 2003 og omfatter egen-andeler ved fysioterapi, enkelte former for refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjoner og private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionale helseforetak og behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).

91

FoU benyttes 16 prosent til grunnforskning, 71 prosent til anvendt forskning, mens 13 prosent er knyttet til utviklingsarbeid. Bereg-ninger gjort av NIFU STEP indikerer at det fra 2006 til 2007 var en økning i ressursbruken til forskning på ca. 12 prosent, eller nær 180 millioner kroner. Forskning og utvikling i helseforetakene fi nansieres i hovedsak, gjennom midler som de regionale helseforetakene mottar i sin basis-bevilgning (70 prosent). FoU-aktivitet fi nansi-eres videre gjennom tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet og samarbeidsorgan (15 prosent), Forskningsrådet (4 prosent hvorav det meste i Helse Sør-Øst) og andre eksterne kilder (11 prosent). Det foreligger ikke tilsvarende beregninger av ressursbruk til forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Økonomisk balanse og likviditetI 2008 var kravet til de regionale helsefore-takene (RHF) at det ordinære regnskaps-messige resultatet for foretaksgruppen skulle være i balanse. I løpet av året ble det vedtatt at 600 millioner kroner skulle unntas resultat-kravet for 2008 som følge av endrede økono-miske parametre ved beregning av pensjons-kostnadene. RHF-ene hadde i 2008, samlet sett, et bedre økonomisk resultat enn i 2007. Når det tas hensyn til økningen i pensjonskostnader som ble unntatt fra resultatkravet, er årsresul-tatet 750 millioner bedre i 2008 enn i 2007. Dersom det korrigeres for tilleggsbevilgningen på 500 millioner kroner, gitt i St.prp.nr 13 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Helse- og omsorgsdepartementet, ville avviket i forhold til eiers styringskrav vært på 1,2 mrd kroner, med andre ord vesentlig nærmere resultatet i 2007. Med unntak av Helse Vest kan de regio-nale helseforetakene vise til et bedre års-resultat i 2008 enn i 2007. Helse Midt-Norge

har som eneste RHF et positivt resultat når det korrigeres for eiers styringskrav. For å kunne betale sine løpende forplik-telser må RHF-ene ha tilgang til likvide midler. Vedvarende driftsunderskudd og pensjons-premier som er høyere enn pensjonskost-naden, har bidratt til en stadig vanskeligere likviditetsmessig situasjon. Utviklingen vises blant annet ved en markert reduksjon i likviditetsgraden i perioden 2002–2008, hvor nedgangen var særlig sterk de første 3 årene. >

Ressursutnyttelse Indikatorer for ressursutnyttelse beregnes som forholdet mellom innsatsfaktorer (f. eks årsverk eller samlede kostnader) og aktivitet (f. eks sykehusopphold, konsultasjoner eller tiltak). Det er ønskelig at indikatorer for res-sursutnyttelse dekker bredt både for innsats-faktorer og aktivitet. Etter noen år (2005–2007) med relativt stabil ressursutnyttelse i somatisk sykehus-virksomhet, viser tallene en positiv utvikling fra 2007 til 2008. Utviklingen var noe bedre i >

Helse Sør-Øst og Helse Nord enn i de to andre regionene. Også innen psykisk helsevern har det vært en positiv utvikling i ressursutnyttelse fra 2007 til 2008. I 1998, dvs. i startfasen av Opptrappingsplanen for psykisk helse, ble det i psykisk helsevern for voksne utført 388 polikliniske konsultasjoner per fagårsverk, mot 415 i 2008. Dette gir en samlet produktivitets- >

økning på syv prosent. Den relativt lave produktivitetsøkningen gjennom planperioden skyldes i noen grad en økt vektlegging av ambulant behandling, som er mer tidkrevende enn poliklinisk behandling. Utskrivninger per årsverk innen psykisk helsevern for voksne er også med på å belyse graden av produktivitet i tjenesten. I løpet av perioden med Opptrappingsplanen har det vært en betydelig produktivitetsøkning målt i antallet utskrivninger per årsverk, fra 2,6 i

5.7

5.7 <

5.6 <

5.8

5.5

92

1998 til 3,7 i 2008. Økningen har vært betyde-lig kraftigere ved de distriktspsykiatriske sentra (DPS) enn ved sykehusene. Utviklingen må ses i sammenheng med at varigheten av det enkelte opphold i løpet av perioden har blitt vesentlig redusert. Et mål i Opptrappingsplanen var å øke tilgjengeligheten til behandling for barn og unge. Dette skulle i første rekke skje gjennom å øke antallet behandlere i poliklinisk virksomhet og dernest å øke produktiviteten. Det har vært en markant produktivitetsøkning målt i antall tiltak, det vil si konsultasjon per fagårsverk innen psykisk helsevern for barn og unge, i løpet av planperioden, fra 249 tiltak per fagårsverk i 1998 til 484 tiltak per fagårsverk i 2008. Praksis for registrering av tiltak har endret seg gjennom planperioden, og dette gjør sammenlikninger over tid vanskelig. Alternative beregninger av produk-tivitetsutvikling utført av SINTEF Helsetjeneste-forskning indikerer da også at produktivitets-veksten har vært noe lavere enn det økningen i tiltak per fagårsverk viser (4).

Utfordringer i kommende årNorge har sammen med mange andre land hatt en utvikling hvor en økende andel av landets verdiskapning, målt med BNP, benyttes til helsetjenester. En sterkere vekst for helsetjenester enn landet ellers, kan ikke fortsette på lang sikt. Det vil derfor være en utfordring også for Norge å redusere vekst-takten i ressursbruk til helsetjenester. Den demografi ske og epidemiologiske utviklingen, med fl ere eldre og fl ere med kroniske og sammensatte lidelser, vil føre til et vedvarende press på økt ressursbruk til helsetjenester. Samhandlingsmeldingens vektlegging av økt forebygging, samt bedre ressursutnyttelse i alle deler av helsetjenesten, vil være viktige tiltak for å redusere veksttakten. Mens det for spesialisthelsetjenesten eksis-terer fl ere indikatorer for ressursutnyttelse,

5.9 <

er dette en type informasjon det fi nnes lite av for de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene. Det er viktig å utvikle et bredere spekter av indikatorer for ressursutnyttelse i primærhelsetjenesten, slik at det blir mulig å evaluere resultater for helsetjenesten samlet. Helsedirektoratet vil i 2010 starte arbeidet med å utvikle et bedre og mer helhetlig fakta-grunnlag for primærhelsetjenesten.

5.8 <

93

Figur 5.1 Andel av kommunenes totale brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenester, etter funksjoner. 2002–2008.

4,5 Totalt for kommune-

4,0helsetjenesten

Pros

ent

3,5

3,0

2,5

Diagnose, behandling og re-/habilitering

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

2,0Annet forebyggende arbeid

1,5

1,0

0,5

0,02002 2003 2004 2005 2006 2007 2008


Defi nisjon:Brutto driftsutgifter, kommunehelse, i % av totale brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter for kommunehelse i prosent av totale brutto driftsutgifter = (brutto driftsutgifter for kommunehelse / totale brutto driftsutgifter) * 100. Teller = brutto driftsutgifter for kommunehelse er kontoklasse 1, funksjonene 232,233,241 artene (((010..480)+590)-690-710-729-790). Data hentet fra kommuneregnskapet. Nevner = brutto driftsutgifter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (((010..480)+590)-690-790). Data er hentet fra KOSTRA-kommuneregnskapet.

* Summen av driftsutgifter for fylkene samsvarer ikke med totalsummen som er oppgitt for hele landet. Dette skyldes at total-summen også inkluderer et samleestimat for kommuner som ikke har levert inn regnskap for det aktuelle året.

Nøkkeltall 5.1 Brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten

Tabell 5.1 Brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten, i absolutte tall og andel av kommunenes totale brutto driftsutgifter. 2002–2008. Hele landet og fylker.

Absolutte tall (1 000 kroner) Prosent av totale brutto driftsutgifter2002 2004 2006 2008 2002 2004 2006 2008

Hele landet 7 266 006 7 756 406 8 372 807 9 838 365 4,0 3,8 3,5 4,0FylkeØstfold 360 203 363 266 414 791 495 702 4,0 3,5 3,5 3,9Akershus 687 375 702 154 780 989 938 056 4,0 3,7 3,5 3,9Oslo 740 330 961 306 943 084 1 048 691 3,1 3,5 3,0 3,1Hedmark 284 216 299 633 319 890 395 959 4,0 3,8 3,5 4,1Oppland 329 186 341 663 364 512 437 402 4,6 4,3 4,0 4,4Buskerud 406 354 388 587 412 016 493 865 4,5 4,0 3,7 4,0Vestfold 273 726 289 659 319 981 383 540 3,7 3,5 3,2 3,5Telemark 293 362 295 682 301 090 394 541 4,4 4,0 3,6 4,3Aust-Agder 162 426 164 856 168 818 207 001 4,0 3,7 3,3 3,6Vest-Agder 211 656 229 449 258 799 304 445 3,5 3,4 3,3 3,5Rogaland 497 714 530 625 597 197 754 234 3,6 3,4 3,2 3,6Hordaland 690 484 721 483 766 350 958 236 4,1 3,9 3,6 4,0Sogn og Fjordane 225 986 224 976 239 626 289 404 4,7 4,3 4,0 4,7Møre og Romsdal 372 100 404 406 441 685 530 518 3,9 3,9 3,7 4,1Sør-Trøndelag 415 898 441 750 487 119 606 231 4,1 3,8 3,6 4,2Nord-Trøndelag 227 884 235 400 221 234 293 143 4,4 4,1 3,4 4,3Nordland 507 152 527 165 572 651 662 578 5,0 4,7 4,4 5,1Troms 296 900 293 224 311 507 365 539 4,5 4,1 3,7 4,4Finnmark 205 859 220 422 228 813 265 356 5,4 5,3 4,9 5,6


94

Defi nisjon:Brutto driftsutgifter i hjemmebaserte tjenester: KOSTRA regnskapsfunksjon 254 tjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende. Brutto driftsutgifter i institusjonsbaserte tjenester: 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitatering i institusjon og 261 Institusjonslokaler. Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg i prosent av totale brutto driftsutgifter = (brutto driftsut-gifter for pleie og omsorg / totale brutto driftsutgifter) * 100. Teller = brutto driftsutgifter for pleie og omsorg er kontoklasse 1, funksjonene hhv 254 og 253+261, artene (((010..480)+590)-690-710-729-790). Data hentet fra kommuneregnskapet. Nevner = brutto driftsutgifter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (((010..480)+590)-690-790). Data hentet fra kommuneregnskapet.

* Summen av driftsutgifter for fylkene samsvarer ikke med totalsummen som er oppgitt for hele landet. Dette skyldes at total-summen også inkluderer et samleestimat for kommuner som ikke har levert inn regnskap for det aktuelle året.

Nøkkeltall 5.2 Brutto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester

Tabell 5.2 Brutto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester, i absolutte tall og andel av kommunenes totale brutto driftsutgifter. 2002–2008. Hele landet og fylker.

Absolutte tall (1 000 kroner) Prosent av totale brutto driftsutgifter2002 2004 2006 2008 2002 2004 2006 2008

Hele landet 46 924 630 51 345 713 57 912 567 70 587 434 24,8 24,3 23,8 26,9FylkeØstfold 2 521 834 2 801 037 3 199 833 3 997 324 26,2 25,8 25,5 29,4Akershus 3 830 587 4 308 623 4 931 374 6 180 339 20,9 20,9 20,7 24,6Oslo 5 523 400 5 763 254 6 251 452 7 367 122 21,2 19,9 19,0 20,8Hedmark 2 188 991 2 425 247 2 678 547 3 259 933 29,2 29,0 28,1 32,3Oppland 2 094 547 2 303 400 2 594 591 3 048 132 27,4 27,2 26,7 29,3Buskerud 2 525 322 2 695 405 3 080 185 3 796 318 26,8 26,4 26,0 29,2Vestfold 2 174 119 2 369 994 2 664 964 3 238 733 26,8 26,3 25,0 27,7Telemark 1 806 037 2 001 210 2 224 756 2 770 850 25,5 25,9 25,0 28,2Aust-Agder 1 102 589 1 138 589 1 267 905 1 592 845 25,7 24,2 24,0 26,7Vest-Agder 1 573 028 1 731 576 1 984 842 2 423 989 24,2 23,8 23,8 25,8Rogaland 3 493 292 3 837 680 4 468 564 5 628 922 23,8 23,2 22,8 25,4Hordaland 4 751 077 5 326 175 5 837 320 7 309 678 26,9 26,9 25,7 29,0Sogn og Fjordane 1 375 229 1 494 961 1 658 748 1 948 022 27,1 26,9 26,1 29,4Møre og Romsdal 2 793 778 3 046 346 3 432 620 4 168 172 28,0 27,4 27,2 30,4Sør-Trøndelag 2 542 301 2 854 429 3 241 040 3 959 068 23,8 23,2 22,5 25,3Nord-Trøndelag 1 363 111 1 471 290 1 652 569 1 934 488 25,7 25,0 24,6 27,3Nordland 2 715 168 3 014 981 3 513 319 4 146 028 25,7 25,7 26,0 30,3Troms 1 671 431 1 858 904 2 194 008 2 524 137 24,0 24,5 25,1 28,8Finnmark 824 832 883 552 1 016 870 1 216 371 21,1 20,7 21,1 24,8


Figur 5.2 Andel brutto driftsutgifter til hhv hjemmetjenester og institusjonsbaserte tjenester av brutto driftsutgifter i alt i kommunen. 2008. Fylkesvis.


Pros

ent

InstitusjonHjemme

0

5

10

15

20

25

30

35

Oslo

Finnm

ark

Akersh

us

Sør-T

rønde

lag

Rogala

nd

Aust-A

gder

Vest-

Agder

Hordala

nd

Opplan

d

Nordlan

dTro

ms

Buske

rud

Sogn

og Fj

ordan

e

Nord-Tr

ønde

lag

Møre og

Romsd

al

Hedmark

Telem

ark

Vestf

old

Østfold

95

96

Defi nisjon:Tallene viser driftskostnader i løpende kostnader, millioner kroner, i henholdsvis somatikk (610, 615, 620, 625, 630, 670, 673), psykisk helse for voksne (640, 641, 642, 643, 645, 646, 647), psykisk helsevern for barn og ungdom (650, 651, 652 ,653, 655, 656) og rustiltak (funksjon 680 og 681).I tallene for hele landet inngår kostnader for private institusjoner uten driftsavtale med helseforetakene. Summen av kostnader i helseregionene stemmer dermed ikke overens med tall for hele landet.

Nøkkeltall 5.3 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten

Tabell 5.3 Driftskostnader i mill kroner i spesialisthelsetjenesten etter hovedfunksjoner. 2002–2008. Hele landet og helseregioner.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Driftskostnader (eksl. avskrivninger) i løpende priser (mill.kr.)Hele landet 52 966 58 071 64 183 68 323 74 440 81 473 87 681 Helse Sør-Øst 29 403 32 135 35 221 37 254 40 463 45 229 48 630 Helse Vest 9 808 10 711 11 746 12 543 13 704 14 917 16 118 Helse Midt-Norge 7 280 8 297 9 277 9 871 10 681 11 300 12 298 Helse Nord 6 315 6 989 8 074 8 548 9 518 9 993 10 703 Driftskostnader (ekskl. avskrivninger) i faste 2008-kroner (mill.kr.)Hele landet 67 732 70 389 76 346 79 756 83 796 85 954 87 681 Helse Sør-Øst 37 600 38 951 41 896 43 487 45 549 47 717 48 630 Helse Vest 12 542 12 983 13 972 14 642 15 427 15 737 16 118 Helse Midt-Norge 9 310 10 057 11 035 11 522 12 024 11 922 12 298 Helse Nord 8 075 8 472 9 604 9 978 10 714 10 543 10 703 Fordeling i prosentSomatiske tjenester 79,6 80,1 78,0 77,5 77,7 77,4 77,1Psykisk helsevern for voksne 17,5 16,8 16,1 16,4 16,0 16,2 16,3Psykisk helsevern for barn og ungdom

2,9 3,0 3,1 3,2 3,3 3,3 3,4

Rusmiddeltiltak .. .. 2,9 3,0 3,1 3,1 3,3

I løpende priserSomatiske tjenester Hele landet 39 924 44 071 46 707 49 139 53 371 58 375 62 606Helse Sør-Øst 22 233 24 647 26 017 27 157 29 422 32 791 35 078Helse Vest 7 320 8 100 8 512 8 896 9 763 10 620 11 457Helse Midt-Norge 5 554 6 328 6 980 7 333 7 865 8 330 9 096Helse Nord 4 622 5 141 5 628 5 792 6 372 6 597 7 083Psykisk helsevern for voksne Hele landet 8 710 9 168 9 609 10 395 10 994 12 251 13 220Helse Sør-Øst 4 988 5 221 5 433 5 776 6 088 7 012 7 553Helse Vest 1 685 1 826 1 931 2 079 2 186 2 438 2 607Helse Midt-Norge 1 066 1 168 1 197 1 289 1 396 1 505 1 638Helse Nord 849 993 1 006 1 078 1 180 1 292 1 384Psykisk helsevern for barn og ungdom Hele landet 1 464 1 656 1 830 2 015 2 238 2 495 2 737Helse Sør-Øst 849 949 1 010 1 100 1 231 1 398 1 551Helse Vest 254 304 353 406 444 474 519Helse Midt-Norge 181 218 225 250 291 300 335Helse Nord 171 197 235 260 276 327 333Rusmiddeltiltak Hele landet .. .. 1 723 1 894 2 120 2 303 2 644Helse Sør-Øst .. .. 1 154 1 227 1 342 1 469 1 645Helse Vest .. .. 283 341 400 410 486Helse Midt-Norge .. .. 161 181 202 219 250Helse Nord .. .. 160 166 192 221 267

Kilde: SINTEF Helse/SAMDATATallene for tidligere Helse Sør og Helse Vest er slått sammen for årene 2002–2006, under Helse Sør-Øst.

97

Defi nisjon:Teller: Driftskostnader i løpende kostnader, millioner kroner, i henholdsvis somatikk (610, 615, 620, 625, 630, 670, 673), psykisk helse for voksne (640, 641, 642, 643, 645, 646, 647), psykisk helsevern for barn og ungdom (650, 651, 652, 653, 655, 656) og rustiltak (funksjon 680 og 681) .I tallene for hele landet inngår kostnader for private institusjoner uten driftsavtale med helseforetakene. Nevner: antall innbyggere summert for hele landet, og for hver region. For psykisk helsevern for voksne og rustiltak er aldersgruppen 18 år og eldre. Psykisk helsevenr for barn og ungdom er antall innbyggere under 18 år. For somatikk er alle aldersgrupper medregnet.

Nøkkeltall 5.4 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten per innbygger

Tabell 5.4 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten etter hovedfunksjoner per innbygger i løpende priser. 2002–2008. Hele landet og helseregioner.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Somatiske tjenester Hele landet

Helse Sør-Øst8 7708 839

9 6289 740

10 140 10 204

10 590 10 561

11 401 11 324

12 323 12 450

13 045 13 123

Helse Vest 7 838 8 607 8 974 9 297 10 091 10 819 11 495 Helse Midt-Norge 8 677 9 845 10 810 11 297 12 040 12 598 13 654

Helse Nord 9 989 11 106 12 165 12 516 13 785 14 328 15 284

Psykisk helsevern for voksne (18 år og eldre)

Hele landetHelse Sør-ØstHelse Vest

2 5052 5652 423

2 6232 6712 605

2 731 2 760 2 730

2 930 2 909 2 908

3 067 3 031 3 014

3 368 3 437 3 302

3 577 3 640 3 464


2 1942 422

2 3932 826

2 438 2 859

2 609 3 059

2 801 3 341

2 973 3 662

3 201 3 882

Psykisk helsevern for barn og ungdom (0-17 år)

Hele landetHelse Sør-ØstHelse Vest

1 3611 4871 064

1 5301 6471 265

1 682 1 739 1 463

1 844 1 878 1 679

2 042 2 086 1 831

2 270 2 355 1 947

2 480 2 594 2 125


1 1741 530

1 4081 772

1 455 2 123

1 614 2 355

1 879 2 531

1 935 3 036

2 170 3 114

Rusmiddeltiltak Hele landet .. .. 490 534 591 633 715 (18 år og eldre) Helse Sør-Øst

Helse Vest .. ..

.. ..

586 400

618 477

668 552

720 555

793 646


.. ..

.. ..

327 456

367 472

405 542

433 625

489 750

Kilde: SINTEF Helse/SAMDATA

Figur 5.4a Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten, etter hovedfunksjoner per innbygger og helseregion. 2008.


Figur 5.4b Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten, etter hovedfunksjoner per innbygger. 2002–2008.


Kron

er p

er in

nbyg

ger


Somatikk PHV PHBU Rus0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

Kron

er p

er in

nbyg

ger

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

SomatikkPHVPHBURus

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

98

Defi nisjon:Nøkkeltallet viser driftskostnader, med og uten avskrivninger, for DRG-virksomhet målt i forhold til sum DRG-poeng. Det relative kostnadsnivået viser driftskostnader per DRG-poeng for regionalt helseforetak/helseforetak målt i forhold til landsgjennomsnittet. Det relative kostnadsnivået er 1,0 på landsbasis.

Nøkkeltall 5.5 Driftskostnader per DRG-poeng

Tabell 5.5 Driftskostnader per korrigerte sykehusopphold (DRG-poeng), beregnet med og uten kapitalkostnader, og prosentvis endring fra 2007 til 2008. Hele landet og helseregioner.

Driftskostnader per DRG-poeng Driftskostnader per DRG-poeng inkl. avskrivninger mv.

Nivå 2008 Prosent endring Nivå 2008 Prosent endringinfl . justert 2007-08 1 infl . justert 2007-08 1

Hele landet 2 40 023 -1,7 43 134 -2,3

Helse Sør-Øst 39 080 -2,3 42 250 -2,5Helse Vest 39 434 -1,2 42 315 -1,8Helse Midt-Norge 40 845 -0,2 43 887 -1,5Helse Nord 45 536 -2,2 48 846 -2,9

1) Tallene for 2007 er justert for prisstigning på 5,5 prosent jf. prisindeks fra SSB. Det er i tillegg korrigert for endringer som påvirker antall DRG-poeng (se kapittel 12 i SAMDATA Nøkkeltall for spesialis-thelsetjenesten 2008). 2) Eksklusive Hospitalet Betanien og Oslo kommunale legevakt. Kilde: SINTEF Helse, Statistisk sentralbyrå og Norsk pasientregister

Figur 5.5 Driftskostnader (med og uten avskrivninger) per korrigerte sykehusopphold (DRG-poeng). Nivå i helseregioner relativt til landsgjennomsnittet. Helseregioner.

Kilde: SINTEF Helse

Rela

tivt k

ostn

adsn

ivå

Relativt kostnadsnivå 2008 Relativt kostadsnivå 2008 inkl. avskrivninger mv

Helse NordHelse Midt-NorgeHelse VestHelse Sør-Øst0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

Defi nisjon:Kostnader til FoU-virksomhet i helseforetakene framkommer dels direkte fra regnskapene, og dels indirekte gjennom beregninger (overhead). Forskning som utføres i helseforetakene og kostnader til infrastruktur eller annen direkte mer-kostnad ved eksternt fi nansiert forskning inngår i kostnadsbegrepet.

Nøkkeltall 5.6 Ressursbruk til forskning og utvikling

Tabell 5.6a Kostnader til forskning og utvikling (FoU) i mill kroner. 2007. Hele landet og helseregioner.

Forskning Utvikling Samlet

Hele landet 1 793 267 2 060

Helse Sør-Øst 1 236 150 1 387

Helse Vest 252 53 306Helse Midt-Norge 174 25 199Helse Nord 130 38 168

Kilde: NIFU STEP

Tabell 5.6b Kostnader til FoU for somatisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i mill kroner. 2007. Hele landet og helseregioner.

Somatisk virksomhet Psykisk helsevern Tverrfaglig spes. Samletrusbehandling

Hele landet 1 775 265 20 2 060

Helse Sør-Øst 1 238 140 9 1 387Helse Vest 263 41 2 306Helse Midt-Norge 130 63 6 199Helse Nord 144 21 3 168

Kilde: NIFU STEP

Tabell 5.6c Finansiering av FoU i prosent. 2007. Hele landet og helseregioner.

Basis fra HOD Øremerkede midler Norges Øvrige eksterne Samletvia RHF/sam.org forskningsråd kilder

Hele landet 70,2 15,1 3,9 10,9 100,0

Helse Sør-Øst 69,7 12,1 5,6 12,6 100,0Helse Vest 81,1 13,9 0,2 4,9 100,0Helse Midt-Norge 59,1 28,1 0,3 12,5 100,0Helse Nord 67,4 26,6 0,3 5,7 100,0

Kilde: NIFU STEP

99

100

Defi nisjon:Årsresultat korrigerte for eiers styringskrav er driftsinntekter – driftskostkostnader + netto fi nanskostnader + eiers korreksjoner.

Likviditetsgraden er omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld.

Nøkkeltall 5.7 Årsresultat og likviditet for de regionale helseforetakene

Tabell 5.7a Regnskapsmessig årsresultat for de regionale helseforetakene korrigert for eiers styringskrav i mill kroner. 2002–2008.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008RHFene samlet -826 -1 973 -1 923 -1 373 -1 871 -1 450 -700

Helse Sør-Øst -417 -726 -720 -454 -322 -1 087 -425Helse Vest -313 -524 -531 -182 -405 -90 -141Helse Midt-Norge 24 -461 -498 -572 -711 -10 86Helse Nord -120 -262 -174 -165 -433 -263 -221

Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten/Årsregnskap RHF

Tabell 5.7b De regionale helseforetakenes likviditetsgrad i prosent. 2002–2008.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008RHFene samlet 83,1 62,0 46,0 57,8 32,9 30,9 28,4

Helse Sør-Øst 78,8 59,5 51,6 51,0 35,8 35,6 30,7Helse Vest 75,9 47,4 27,5 32,9 28,2 25,9 25,8Helse Midt 105,2 82,3 38,5 118,6 29,1 23,7 24,0Helse Nord 84,9 69,6 57,9 53,2 33,7 30,1 30,3

Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten/Årsregnskap RHFNivået på likviditetsgraden for Helse Midt-Norge RHF i 2005 var knyttet til en utbetaling av investeringstilskudd som i hovedsak stod på konto ved årsslutt.

Figur 5.7 De regionale helseforetakenes likviditetsgrad. 2002–2008.

Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten/Årsregnskap RHFNivået på likviditetsgraden for Helse Midt-Norge RHF i 2005 var knyttet til en utbetaling av investeringstilskudd som i hovedsak stod på konto ved årsslutt.

Pros

ent

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008


0

20

40

60

80

100

120

101

Pros

ent

2004 2005 2006 2007 20082,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0 Helse Sør-ØstHelse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord

Figur 5.8.1 Antall polikliniske konsultasjoner per fagårsverk PHV 2004–2008. Hele landet og helseregioner.


Figur 5.8.2 Antall utskrivninger per årsverk PHV 2004–2008. Hele landet og helseregioner.


Anta

ll

2004 2005 2006 2007 2008200

250

300

350

400

450

500 Helse Sør-ØstHelse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord

Defi nisjon:Polikliniske konsultasjoner: Antall polikliniske kontakter med gyldig takstkode for polikliniske refusjon.Utskrivninger: Antall institusjonsopphold som døgnpasient avsluttet i løpet av året.

Nøkkeltall 5.8 Konsultasjoner og utskrivinger i psykisk helsevern for voksne

Tabell 5.8 Antall polikliniske konsultasjoner per fagårsverk og utskrivinger per årsverk – PHV. 2004–2008. Hele landet og helseregioner.

Ko2004

nsultasjo2005

ner per fagårsverk 2006 2007 2008 2004

Utskrivin2005

ger per år2006

sverk 2007 2008

Hele landet 400 422 410 400 415 3,2 3,4 3,6 3,6 3,7

HelseregionHelse Sør-ØstHelse VestHelse Midt-NorgeHelse Nord

427361392338

465398415280

438398424308

422370451301

449413416284

3,13,13,43,9

3,23,43,63,8

3,53,94,03,6

3,33,74,14,0

3,43,94,24,4


102

Tilta

k pe

r fag

årsv

erk

20042003 2005 2006 2007 2008250

300

350

400

450

500

550


Figur 5.9 Tiltak per fagårsverk innen psykisk helsevern for barn og unge. 2003–2008. Hele landet og helseregioner.


Defi nisjon:Sum direkte tiltak (utredning/observasjon og terapi/samtale) og indirekte tiltak (ulike former for samarbeidsmøter mv.) dividert med sum fagårsverk. Fagårsverk er årsverk utført av personell med universitets- og/eller høgskoleutdanning, og beregnes ut fra gjennomsnittlig bemanning ved utgangen av inneværende og foregående år.

Nøkkeltall 5.9 Tiltak per fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge

Tabell 5.9 Tiltak per fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge. 2003–2008. Hele landet og helseregioner.

2003 2004 2005 2006 2007 2008Hele landet 378 398 414 426 447 484


Kilde: SINTEF Helse/SAMDATAHelse Øst og Helse Sør er slått sammen til Helse Sør-Øst for årene 2003-2006.

103

Allm

ennl

eger

Fysio

tera

peut

er

Jord

mød

re

Kiro

prak

tor

Logo

pede

r/aud

iope

dago

g

Prosentvis endring 06–07Prosentvis endring 07–08

-45

-40

-35

-30

-25

-20

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

25

30

35

Priv

ate

lab-

inst

itutt

Priv

ate

radi

olog

iske

inst

Priv

ate

spes

ialis

ter

Psyk

olog

er

Tann

lege

hjel

p

Defi nisjon:Folketrygdens stønader til helsehjelp ved sykdom eller mistanke om sykdom, skade eller lyte og ved svangerskap og fødsel (av praktiske grunner utbetales stønaden direkte til tilbyder og brukeren betaler kun en begrenset egenandel).

Nøkkeltall 5.10 Helserefusjoner

Tabell 5.10 Helsetjenesterefusjoner fordelt på yrkesgrupper og tjenesteområder, i 1 000 kroner og prosentvis endring. 2006–2008.

2006 2007 2008 %-endring 06-07 %-endring 07-08

Primærhelsetjenesten AllmennlegerFysioterapeuterJordmødreKiropraktorLogopeder/audiopedagog

2 240 1361 166 902

33 30772 86264 041

2 417 1271 436 786

37 25079 48269 479

2 669 5121 564 838

38 98083 30471 408

7,923,111,8

9,18,5

10,48,94,64,82,8

Spesialisthelsetjenesten Private lab-instituttPrivate radiologiske instPrivate spesialisterPsykologer

181 728260 422

1 010 610156 257

191 343308 023

1 050 767157 930

176 832173 114

1 156 043166 446

5,318,3

4,01,1

-7,6-43,810,0

5,4

Tannhelsetjenesten Tannlegehjelp 733 798 842 543 1 146 998 14,8 36,1


Figur 5.10 Prosentvis endring i refusjoner til ulike yrkesgrupper i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt tannlegetjenesten. 2006–2008.


Anta

ll

2003 2004 2005 2006 2007 20080

100 000200 000300 000400 000500 000600 000700 000800 000900 000

1 000 0001 100 000

Defi nisjon:Folketrygdens frikortordninger skjermer brukerne mot høyere egenandelskostnader for helsehjelp i løpet av ett kalenderår enn det som fremgår av Egenandelstak 1 og Egenandelstak 2.

Nøkkeltall 5.11 Refusjon av egenandeler

Tabell 5.11a Refusjon av egenandeler, egenandelstak 1 og egenandelstak 2, i 1 000 kr. 2003–2008.

2003 2004 2005 2006 2007 2008Egenandelstak 1Refusjon egenandeler for legehjelp, 1 047 006 1 285 183 1 495 289 1 575 138 1 586 685 1 644 734lab og radiologiRefusjon egenandeler for psykologhjelp 73 761 88 777 88 312 91 257 90 546 98 593Refusjon egenandeler for legemidler og 1 091 647 1 087 214 1 102 829 1 086 851 1 065 649 1 079 372sykepleieartiklerRefusjon egenandeler for pasientreiser 356 807 434 327 477 810 430 851 526 621 514 501Sum refusjon av egenandeler 2 569 220 2 895 501 3 164 239 3 184 097 3 269 501 3 337 200Egenandelstak 2Refusjon egenandeler for tannbehandling 186 369 780 2 128 1 878 2 579Refusjon egenandeler for fysioterapi 4 193 12 579 28 387 106 138 131 202 147 729Refusjon egenandeler for opptrenings-inst. 2 829 5 302 8 919 18 542 18 483 17 002Refusjon egenandeler for klimareiser 37 50 79 697 466 490Sum refusjon av egenandeler 7 245 18 300 38 165 127 505 152 029 167 800SamletTotalsum av refusjon egenandeler 2 576 465 2 913 801 3 202 404 3 311 602 3 421 530 3 505 000


Tabell 5.11b Antall utstedte frikort, refunderte egenandeler per frikort og størrelsen på egenandelstak. Egenandelstak 1 og egenandelstak 2. 2003–2008.

2003 2004 2005 2006 2007 2008Egenandelstak 1Antall utstedte frikort 949 323 991 768 1 015 989 918 999 903 401 878 970 Refunderte egenandeler per frikort (gj.snitt) 2 706 2 920 3 114 3 465 3 619 3 797 Egenandelstak 1 350 1 550 1 585 1 615 1 660 1 740 Egenandelstak 2Antall utstedte frikort 3 840 6 184 12 698 47 498 47 931 50 210 Refunderte egenandeler per frikort (gj.snitt) 1 887 2 959 3 006 2 684 3 172 3 342 Egenandelstak 4 500 4 500 3 500 2 500 2 500 2 500


Figur 5.11a Antall utstedte frikort. Egenandelstak 1. 2003–2008.

Figur 5.11b Antall utstedte frikort. Egenandelstak 2. 2003–2008.

Anta

ll

2003 2004 2005 2006 2007 20080

5 00010 00015 00020 00025 00030 00035 00040 00045 00050 00055 000

Kilde: HelsedirektoratetKilde: Helsedirektoratet

104

Defi nisjon:Alle som, i Levekårsundersøkelsen, oppga at de hadde vært var hos tannlege i løpet av de siste 12 måneders fi kk følgende oppfølgingsspørsmål: «Angi så nøyaktig som mulig hvor mye du til sammen har betalt hos tannlegen i løpet av de siste 12 måneder.» Oppgi beløpet i kroner.

Nøkkeltall 5.12 Utgifter til tannlege

Tabell 5.12 Andel av befolkningen som har hatt utgifter til tannlege siste 12 måneder, etter alder og utgiftsgruppe. 2008.

Kroner0 – 1 000 1 000 – 2 499 2 500 – 4 999 5 000 – 9 999 Over 10 000

I alt 38,6 32,8 12,5 9,4 6,721-24 år 51,4 24,6 13,7 7,7 2,725-44 år 42,8 32,5 12,8 7,4 4,645-54 år 36,6 33,4 13,3 10,9 5,955-66 år 31,9 33,9 13,5 11,0 9,667 år og eldre 39,2 33,3 9,3 9,6 8,5


Pros

ent

Figur 5.12 Andel av befolkningen som har hatt utgifter til tannlege siste 12 måneder, etter alder og utgiftsgruppe. 2008.

100 Over 10 000 kr5 000 – 9 999 kr2 500 – 4 999 kr801 000 – 2 499 kr0 – 1 000 kr

60

40

20

0I alt 21–24 år 25–44 år 45–54 år 55–66 år 67 år

og eldre


105

Ventetider for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helse og somatikk.

106

Kapittel 6 Aktivitet og kvalitetsutvikling

Stadig fl ere får behandling både i primær- og spesialisthelse-tjenesten. Tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten er lagt om fra døgnbehandling til dag- og poliklinisk behandling. Behovene for helsetjenester blir stadig mer omfattende og sammensatte. Alle nivåer i helsetjenesten må i større grad dele kompetanse for å utvikle og ivareta sine fremtidige oppgaver. Kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer som belyser behandlingsresultat må videreut-vikles og benyttes i større grad. Bruken av individuell plan bør økes for å gi den enkelte et bedre og mer samordnet tjenestetilbud.

6.1 Brukere av hjemmetjenester og institusjonstjenester

6.2 Beboere i botilbud til helse- og omsorgsformål

6.3 Legetimer per uke per beboer i sykehjem

6.4 Brukertilpasset enerom i institusjon

6.5 BPA, avlasting, støttekontakt og omsorgslønn

6.6 Kommunale legeårsverk

6.7 Fastlegelister uten lege

6.8 Pasienter i kommunal legetjeneste og legevakt

6.9 Tannhelse – prioriterte personer under tilsyn

6.10 Eldres bruk av somatiske senger

6.11 Fødsler

6.12 Tykktarmskreft

6.13 Ventetid for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp

6.14 Ventetider for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk

helse og somatikk

6.15 Pasienter diagnostisk vurdert i psykisk helsevern for barn og unge

6.16 Dekningsgrad i psykisk helsevern for barn og unge

6.17 Oppholdsdøgn og utskrivninger i psykisk helsevern for voksne

6.18 Polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet

6.19 Fastlegers tilfredshet med Distriktspsykiatriske sentra

6.20 Avtalte døgnplasser i TSB

6.21 Pasienter i LAR

6.22 Pasientsikkerhet/pasientskade

107

plasser sunket til 45 prosent. Her er det imid-lertid til dels store variasjoner mellom fylkene. Mens 67 prosent av beboerne i Vest-Agder bor i boliger og 33 prosent på institusjon, er situasjon motsatt i Oslo.

Endring i brukergruppeneSamtidig med de strukturelle endringene, har det skjedd en tydelig endring i sammen-setningen av brukergruppene i tjenesten. Det har vært en sterk vekst i antall brukere under 67 år, framfor alt innenfor hjemmebaserte tjenester. Fra 1989 til 2008 økte gruppen under 67 år fra 20 000 brukere til 60 000. Samtidig er det nesten ingen vekst i gruppen eldre over 67 år (1). Hovedgrunnen til den markante endringen i brukergruppen under 67 år er økning av de med somatiske syk-dommer og psykiske lidelser. Antall utviklings-hemmede har også økt i perioden, men i langt svakere grad. Endringen har vært mest markant for hjem-mesykepleien. Det er denne tjenesten som i dag dominerer tjenestetilbudet. Bruken av praktisk bistand har holdt seg stabil eller blitt redusert de senere årene. En konse-kvens av at nye brukergrupper har kommet inn i omsorgstjenesten er at tjenestetilbudet har blitt konsentrert til de som trenger mest hjelp, de svært gamle og de nye unge bruker-gruppene. Forebygging og rehabilitering har blitt nedprioritert (1). Bedring av legetjenesten i sykehjem er et viktig satsningsområde i Omsorgsplanen 2015. Utviklingen de senere årene har vært positiv. Legetimer per beboer i sykehjem har økt fra 0,25 til 0,33 timer per uke fra 2004 til 2008. For å bedre tjenestetilbudet er det fortsatt viktig å styrke legetjenestene til de sykeste syke, skape et aktiv faglig miljø og øke forskning og fagutvikling innenfor feltet.

Innledning

God kvalitet i alle ledd i behandlingsfor-løpet har avgjørende betydning for utfallet av helsehjelpen. Bruk av kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer som belyser behand-lingsresultat vil være viktig for utvikling av tjenestene. Nasjonal strategi for kvalitetsfor-bedring i sosial- og helsetjenesten fra 2005 legger til grunn at tjenester med god kvalitet,er kjennetegnet ved at de:• er virkningsfulle,• er trygge og sikre,• involverer brukere og gir dem innfl ytelse, • er samordnet og preget av kontinuitet, • utnytter ressursene på en god måte, • er tilgjengelige og rettferdig fordelt.


Kommunale helse- og omsorgstjenesterVed utgangen av 2008 mottok i overkant av 260 000 personer kommunale helse- og omsorgstjenester. Antall årsverk i tjenesten var på samme tidspunkt om lagt 121 200.

Fra institusjon til boligDen kommunale helse- og omsorgstjenesten har de siste tiårene vært gjennom store struktu-relle endringer. Dekningsgraden i institusjon er kontinuerlig redusert siden slutten av 1970-tallet. Særlig etter 1988 har det vært en stor satsing på mer bruk av hjemmetjenester og utbygging av kommunale botilbud for eldre og funksjonshemmede (1). Aldershjem er byttet ut med omsorgs-boliger, og tradisjonelle sykehjem er i økende grad byttet ut med boliger til pleie- og omsorgsformål. I 1998 bodde i overkant av 80 000 beboere i boliger eller institusjons-plasser, om lag halvparten i hvert av tilbudene. I 2008 var andelen beboere i boliger økt til rundt 55 prosent og andelen på institusjons-

> 6.2

> 6.3

108

Allmennlegetjenesten

I 2008 var i alt 3,3 millioner mennesker hos fastlegen én eller fl ere ganger. Samtidig var om lag 830 000 personer hos legevakt og nærmere 550 000 var hos fastlønnet kommunal lege. Kvinner går noe mer til lege enn menn. Blant pasientene hos fastlegen var 55 prosent kvinner. Nærmere 1,3 millioner har vært hos fastlege og/eller legevakt mer enn fem ganger i løpet av 2008. Av disse var 480 000 personer hos lege mer enn 10 ganger. Andel fastlegelister uten lege er et mål på rekruttering og stabilitet i allmennlege-tjenesten. Økt kontinuitet i lege/pasient-forholdet var et av målene med innføring av fastlegereformen i 2001. Manglende stabilitet er et betydelig problem i mange utkantkom-muner, og med få leger innskrenker ubetjente lister også pasientenes valgfrihet. Det er et helsepolitisk mål at framtidig vekst i antall legestillinger først og fremst skal skje i kommunene.

SpesialisthelsetjenesterI 2008 var det nærmere 1,4 millioner soma-tiske opphold i spesialisthelsetjenesten. Av disse var over 60 prosent døgnopphold. I tillegg var det 3,9 millioner polikliniske konsultasjoner i 2008, en økning på 2,6 prosent fra 2007. Det har i perioden 2003–2008 vært en økning i bruk av spesialisthelse-tjenester i hele landet. Samtlige helseregioner har hatt en vekst i bruken av somatiske spesialisthelsetjenester, og det var størst økning innen dagbehandling og poliklinikk.

Psykisk helsevernInnen det psykiske helsevernet var det 52 829 døgnopphold for voksne i 2008, en økning på 2,4 prosent fra året før. Det var nærmere 1,1 millioner polikliniske konsultasjoner (2). I 2008 mottok i alt 53 111 barn og unge et behand-lingstilbud, nær 32 500 fl ere enn i 1998 (2).

Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) har det skjedd en betydelig omstrukturering og styrking av behandlingstilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Psykisk helsearbeid i kommunene har blitt tydeliggjort som fagfelt. 5 000 nye årsverk har kommet til, og det er lagt stor vekt på kompetanseoppbygging. Innen psykisk helsevern er det bygget opp en desentralisert spesialisthelsetjeneste gjennom etableringen av 78 distriktspsykia-triske sentra (DPS). Disse dekker alle landets kommuner, slik at befolkningen skal kunne motta nødvendig spesialistbistand der de bor, fortrinnsvis i form av poliklinisk og ambulant utredning og behandling. Tjenestene innen psykisk helsevern for voksne er styrket gjennom en betydelig økning av personell. I løpet av planperioden er antallet døgnplasser i psykisk helsevern for voksne redusert, først og fremst gjennom nedbygging av de psykiatriske sykehjemmene. Nedbyg-gingen må sees i sammenheng med opp-bygging av tjenestetilbudet i kommunene og oppbygging av døgnplasser ved DPS. Døgntilbudene i psykisk helsevern er lagt om i retning av mer aktiv behandling og kortere opphold. Antall utskrivninger i psykisk helsevern har økt betraktelig, samtidig som antall liggedøgn er redusert. Dette innebærer at fl ere får et døgntilbud og at oppholdene har blitt kortere. Oppholdenes varighet har gjennomsnittlig blitt redusert fra 66 døgn i 1998 til 28 døgn i 2008. Økningen i antall >

utskrivninger og reduksjonen i gjennom-snittlig liggedøgn må sees i sammenheng med at det har vært en kraftig vekst i den polikliniske virksomheten fra 476 000 konsul-tasjoner i 1998 til 1,1 million konsultasjoner i 2008. Økningen har langt oversteget mål-tallene som ble satt i Opptrappingsplanen. >

Poliklinikkene utgjør hovedpilaren i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), og de aller fl este barn og unge som har behov for

6.17

6.18

6.8 <

109

Ventetider

I oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgs-departementet til de regionale helseforetakene er det lagt føringer for ønsket reduksjon i ventetider innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En andel av pasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten får tildelt rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp, basert på en vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad og mulighet til å forbedre tilstanden, ifølge Pasientrettighetsloven §2.1. Det har vist seg at det er store variasjoner mellom helseregionene med hensyn til andelen «rettighetspasienter». Pasientene med rett til nødvendig helsehjelp har i alle helseregioner gjennomsnittlig kortere ventetid enn de uten rett, men forskjellen er relativt liten. Det tilstrebes å redusere ventetiden for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp slik at forskjellen mellom prioriterte og uprio-riterte grupper blir tydeligere. Det er en mål-setting å etablere en mer ensartet prioritering fra region til region. Prioriteringsveilederne som er utarbeidet i et samarbeid mellom Helsedirektoratet og de regionale helse-foretak, skal bidra til en mer standardisert prioriteringsvurdering. Innen psykisk helsevern ble den gjennom-snittlige ventetiden til utredning og behand-ling for voksne redusert fra 55 dager i 2007 til 53 dager i 2008. Den gjennomsnittlige ventetiden for barn og unge ble redusert fra 83 dager i 2007 til 75 dager i 2008. Fra 1. september 2008 trådte ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser i kraft. Ventetidsgarantien skal sikre at ingen med rett til nødvendig helse-hjelp skal vente mer enn 65 virkedager på behandling, og alle har rett til vurdering innen 10 virkedager. Tall fra 2. tertial 2009 viser at det er en økende andel barn og unge som får helsehjelp innen fristene (3).

spesialistbistand behandles der. Opptrappings-planens mål om å nå fem prosent deknings-grad innen planperiodens slutt er langt på vei nådd på landsbasis. Det er imidlertid betyde-lige forskjeller i dekningsgrad mellom de ulike helseregionene.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandlingInnen tverrfaglig spesialisert rusbehandling var det 1 615 avtalte døgnplasser i 2008. Avtalte døgnplasser er den døgnplasskapasi-teten som de regionale helseforetakene har etablert ved helseforetakene og/eller gjennom avtaler med private rusinstitusjoner. Det er så å si ingen endring i antall avtalte døgnplasser fra 2007 til 2008 (2). De regionale helseforetakenes bruk av ad hoc-plasser er et utrykk for at de har behov for døgnkapasitet utover sitt planlagte behandlingstilbud for å oppfylle sitt «sørge-for»-ansvar. Det er særlig Helse Vest og Helse Nord som supplerer sitt planlagte døgntilbud ved bruk av ad hoc-plasser. Helsedirektoratet har ut fra epidemio-logiske data anslått at så mange som 7 000 opiatavhengige vil kunne nyttiggjøre seg av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det har vært en jevn stigning i antall pasi-enter i behandling siden LAR ble et lands-omfattende tiltak i 1998, og i 2008 var i underkant av 5 000 i LAR. Utviklingen har vært parallell i alle helseregioner, men behovet er fortsatt ikke dekket. Sammenlignet med andre land er antall pasienter som behandles i LAR i Norge høyt. 473 pasienter ble utskrevet i 2008, en nedgang på 43 pasienter fra året før. Andelen som blir utskrevet mot sin vilje har gått ned og utskrivningen skyldes i hovedsak at et økt antall pasienter selv slutter i behandling, enten ved at de ikke møter opp eller gir beskjed om at de ikke ønsker å fortsette.

> 6.13

> 6.14

6.16 <

6.20 <

6.21 <

110

Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling gikk ventetiden opp i 2008. Dette må ses i sammenheng med at det har vært en økning i antall nyhenviste pasienter til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Antall på venteliste til LAR gikk ned med 38 prosent fra 2006 til 2007, men økte igjen med 30 prosent fra 2007 til 2008. Ved utgangen av 2008 var det 386 pasienter som ventet, enten på å få sin søknad behandlet eller på å komme i gang med behandling.

Samhandling mellom fastleger og DPSHøsten 2008 gjennomførte Nasjonalt kunn-skapssenter for helsetjenesten for andre gang en nasjonal spørreundersøkelse blant fast-leger om deres vurderinger av de distrikts-psykiatriske sentra (4). I undersøkelsen vurderte fastlegene hvor fornøyde de var med DPS-ene ut fra fem ulike hovedområder: kompetanse, veiledning, epikriser, akutte situa-sjoner og bemanning. Forrige undersøkelse ble gjennomført i 2006. En sammenstilling av undersøkelsene viser små forskjeller, men fast-legene er mer fornøyd med veiledningen de får nå. Den generelle tilfredshet er noe bedre i 2008 enn i 2006. Mest fornøyd er fastlegene med DPS-enes kompetanse på utredning og behandling og på kvaliteten på epikriser.

Fordeling av fødsler på fødeinstitusjoner I St. meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet, vektlegges målet om et hel-hetlig og sammenhengende tjenestetilbud, der tilbudet skal være trygt, tilgjengelig og av høy faglig kvalitet. Fødeinstitusjoner inndeles i kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer, avhengig av faglige kriterier. Det fi nnes også to typer fødestuer: fødestuer og forsterkede fødestuer, sistnevnte med beredskap for akutte keisersnitt. I løpet av de siste 10 årene er det en tendens til at det er færre fødsler ved de

minste fødeinstitusjonene og fl ere ved de største kvinneklinikkene. Nedgangen i antall >

fødsler ved de minste institusjonene skyldes hovedsaklig at hver enkelt fødestue har færre fødsler. Dette kan skyldes endringer i befolkningssammensetning, strengere utvel-gelse av hvilke kvinner som bør føde ved slike institusjoner, eller de fødendes eget ønske om hvor fødselen skal foregå. I samme periode har det skjedd en liten økning i antall ikke-planlagte hjemmefødsler, fra 2,7 til 3,2 prosent. Nedleggelse av enkelte små føde-stuer synes ikke å ha ført til økning i trans-portfødsler. I den videre planleggingen av svanger-skaps-, fødsels- og barselomsorgen er det viktig at tjenesten vurderes som en sammen-hengende kjede. Jordmor- og fastlegetjenesten i kommunen, sammen med det lokale helse-foretaket, skal utarbeide felles planer for den lokale fødselsomsorgen og planlegge den enkelte kvinnes fødsel i samarbeid med henne.

KreftbehandlingKreft er sammen med hjerte- og karlidelser (ischemiske lidelser) årsaken til over 60 prosent av dødsfallene i Norge. Kreft i tykk-tarm har hatt en betydelig økning gjennom de siste 20–30 årene, og Norge er nå et av de landene der denne kreftformen fore-kommer hyppigst. I 2008 ble det diagnos-tisert 2 260 nye tilfeller av denne kreft-formen. De fl este tilfeller opptrer i alderen 50-80 år. De fl este land i Europa har innført, eller er i ferd med å etablere, en eller annen form for masseundersøkelser (screening) av befolkningen for tidlige stadier av tykktarm-skreft. Slike masseundersøkelser forberedes nå også i Norge med bakgrunn i den økende forekomsten og kunnskapen om at tidlig diagnose gir betydelig bedre behandlings-resultat. Hvis det ikke foreligger spredning av kreften på diagnosetidspunktet, eller hvis

6.19 <

6.21 <

6.14 < 6.11

111

på forebygging og innsats tidlig i sykdoms-forløpet. Spesialisthelsetjenesten og kommu-nene må i større grad dele kompetanse for å utvikle og ivareta sine fremtidige oppgaver. En stor utfordring etter at Opptrappings-planen psykisk helse er avsluttet er å sørge for at tjenestetilbudet som har blitt bygget opp i kommunene og i spesialisthelse-tjenesten ikke bygges ned, men fortsatt styrkes og sikres høy prioritet.

Kommunale helse- og omsorgstjenesterHovedutfordringene de nærmeste 10 årene innenfor omsorgssektoren omtales i Omsorgsplan 2015. Utfordringene er i hovedsak: sterk vekst i yngre brukergrupper med store og sammensatte behov, en aldrende befolkning med øket forekomst av demens, knapphet på fagpersonell (se kap 4) og frivillige omsorgsytere, bedret medisinsk og tverrfaglig oppfølging og aktiv omsorg slik at omsorgstilbudet også dekker psyko-sosiale behov. I planen legges det vekt på økning i antall årsverk og omsorgsplasser, økt vektlegging på forskning, utdanning og kompetanse, bedret samhandling og medi-sinsk oppfølging og utvikling av partnerskap med familie og lokalsamfunn, samt en mer aktiv omsorg. Tilsynsmeldingen fra Helsetilsynet og Riksrevisjonens rapport om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten sier begge at det gjenstår betydelig arbeid før kvaliteten på legemiddel-håndteringen er god på alle landets sykehjem og i de hjemmebaserte tjenestene. Helse-direktoratet vil i 2009 motta en kunnskaps-oppsummering om effekt av tiltak i sykehjem for klienters bruk av legemidler. Antall mennesker med demenslidelser vil trolig bli fordoblet til ca 140 000 personer i 2040. Befolkningen blir eldre og fl ere lever lengre med sykdom. Det fører til at demens i økende grad vil opptre som en tilleggs-diagnose, noe som gjør det vanskelig å gi god

det bare er lokalisert spredning, er 5 års overlevelse svært god. Hvis kreften allerede har spredt seg til andre organer på diagnose-tidspunktet, synes det vanskelig å bedre behandlingsresultatet, selv med moderne metoder.

Pasientsikkerhet / pasientskadeFor å redusere skader og uønskede hendelser må man vite noe om årsaken til hendelsene. Det gjelder på lokalt så vel som nasjonalt nivå. Et av målene i den nasjonale kvalitetsstrate-gien (2005–2015) (5) er at helsetjenestene skal være trygge og sikre. Trygge pasienter forutsetter sikre og forutsigbare helsetjenester. Undersøkelser i utlandet har funnet uheldige hendelser i 4–17 prosent av alle sykehus-innleggelser (6). I Norge er det stipulert at uheldige hendelser fører til 2 000 dødsfall i året. I tillegg anslås det rundt 15 000 skader i året (7). Mer enn halvparten av disse kunne i følge helsepersonellet selv vært unngått . I 2008 var det bare 1 293 hendelser som ble meldt til Helsetilsynet i fylket (8). Gjennom-snittstallet på meldinger til Helsetilsynet fra somatikken per 10 000 døgnopphold i Norge er 12. Det er derfor sannsynligvis en stor underrapportering på dette området. Melde-plikten til Helsetilsynet gjelder bare for spesia-listhelsetjenesten. Tall fra Norsk pasientskade-erstatning viser imidlertid at det skjer uheldige hendelser i alle deler av helsetjenesten.

Utfordringer

I St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlings-reformen er det lagt vekt på en endret oppgave- og ansvarsfordeling mellom spesialisthelse-tjenesten og kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i spesi-alisert retning med vekt på standardiserte pasientforløp og koordinerte tjenester, mens kommunene i større grad enn i dag skal satse

6.12 <

112

og rett behandling. I dag fi nnes det ingen behandling som kan kurere eller redusere utviklingen av demenssykdom. Det beste er å tilby individuelt tilrettelagte tjenester. Økt kunnskap og kompetanse, god informasjon, utbygging av dag- og avlastningstilbud og bedre tilrettelagte botilbud er viktige tiltak for å møte disse utfordringene. Det blir behov for en betydelig kapasitetsøkning både i dag- og avlastningstilbud og tilrettelagte botilbud for personer med demens.

SpesialisthelsetjenestenDen norske befolkningen skal ha et likt tilbud til spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor de bor. I årene fremover må det satses på en mer helhetlig og samordnet helsetjeneste, blant annet for å bedre tilbudet for de eldre og kronisk syke. I denne sammenheng skal spesialisthelsetjenestens rolle utvikles, for i større grad enn i dag å bruke sin spesialiserte kompetanse og tilrettelegge for tydeligere prioriteringer.

De eldres bruk av sykehussengerAldersgruppen over 70 år utgjorde i 2008 over 10 prosent av befolkningen, men brukte rundt 40 prosent av kapasiteten ved kirurgiske avdelinger og rundt 45 prosent ved medisinske

< avdelinger, målt i antall liggedøgn. Med et økende antall og en økende andel eldre må man påregne et økt behov for innleggelser. Utfordringen ligger i å utvikle nye arbeids-former og ny organisering slik at fl ere av de eldre syke kan få et tilbud i kommuner uten innleggelse i sykehus. Psykisk helseTil tross for at det har skjedd store forbed-ringer i løpet av Opptrappingsplanen, er det fremdeles et tydelig behov for videreutvikling av psykisk helsevern for voksne. Tjenestetilbud og ressurser ved DPS-ene varierer til dels mye både mht til funksjoner, totalbemanning og

spesialistbemanning. Det gjenstår fremdeles arbeid for å sørge for at DPS-ene blir satt i stand til å ivareta de oppgaver som forventes. Psykisk helsevern for barn og unge har blitt bygget ut i tråd med intensjonene i Opptrappingsplanen. Den nye ventetidsgaran-tien sikrer at fl ere barn og unge får helsehjelp raskere. Antall fristbrudd er omlag 20 prosent, noe som tilsier at kapasiteten fortsatt må økes. De regionale og lokale variasjonene i tjenestetilbudet bør utjevnes, og oppmerksom-heten må rettes mot organisering og arbeids-måter i tiden fremover.

RusMange rusmiddelmisbrukere opplever et hjelpeapparat som ikke er koordinert. Det kan føre til lange ventetider, avbrudd i behand-lingsforløpet, og sviktende koordinering av tiltakene. Statens helsetilsyn har påpekt at det er en mangel på kunnskapsbasert behand-lingspraksis i fl ere av de tverrfaglige spesia-liserte tjenestene og at det er mangel på et helhetlig tilbud på grunn av svikt innenfor samme forvaltingsnivå og mellom forvalt-ningsnivåene. Fordi mange behandlingsforløp skjer ved at tjenester ytes på fl ere steder, krever det at avrusningsenheter, ruspoliklinikk og døgninstitusjoner betraktes helhetlig.

6.10

113

Anta

ll br

uker

e

Under 67 år67–79 år80–89 år90 år og eldre

2002 2003 2004 2005 2006 2007 20080

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

Figur 6.1 Antall brukere av hjemmesykepleie aldersfordelt. 2002–2008.

Kilde: Statistisk sentralbyrå/IPLOS

Defi nisjon:Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie regulert etter lov om helsetjenesten i kommunene, jfr. §1-3, annet ledd, pkt.6, samt aldershjem, regulert etter lov om sosiale tjenester, jfr. § 4-2, pkt.d. Unntatt fra institusjonsbegrepet i denne sam-menheng er rene avlastningsinstitusjoner for funksjonshemmede og barneboliger. Institusjoner inkluderes uavhengig av om det er kommunal eller privat eierform og drift, så lenge de er en del av det kommunale tilbudet. Tidsbegrenset opphold i institusjon etter Lov om helsetjenesten i kommunene, jfr. §1-3, annet ledd, pkt.6 og Lov om sosiale tjenester, jfr. § 4-2, pkt. b og d.

Tidsbegrenset opphold: Korttidsopphold, rehabilitering, avlastning, trygghetsplass, hospice, utredning, smertelindring mm. Tallene er hentet fra KOSTRA-skjema 5 pleie og omsorg fram t.o.m 2006. IPLOS f.o.m. 2007. Dette medfører tidsseriebrudd f.o.m 2007.

Nøkkeltall 6.1 Brukere av hjemmetjenester og institusjonstjenester Tabell 6.1 Brukere av hjemmetjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand) og institusjonstjenester (tidsbegrenset og langtidsopphold). 2008. Hele landet og fylker.

Hjemmesykepleie Praktisk bistand Både hjemmesykepleie og praktisk bistand

Langtidsopphold i institusjon

Tidsbegrenset opphold i institusjon

Hele landet 62 529 45 942 58 971 34 283 7 846Fylke

Østfold 4 077 2 393 3 373 1 583 556Akershus 6 311 4 345 3 898 2 977 813Oslo 3 995 6 333 4 872 4 492 676Hedmark 3 458 2 367 2 764 1 789 300Oppland Buskerud

3 3143 517

1 9022 794

2 6413 163

1 7101 485

307486

Vestfold 3 269 2 392 3 171 1 140 384Telemark 2 534 1 862 2 082 1 109 286Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland

2 0622 8034 9754 902

1 0041 5173 2794 096

1 3232 1824 5546 539

8171 0122 3933 528

186242634800

Sogn og FjordaneMøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland

1 5863 9892 7612 3173 976

1 1891 9922 4581 2502 355

1 8373 4773 6332 2563 853

9662 1922 134

9012 158

164568550234359

Troms 1 796 1 488 2 370 1 301 174Finnmark 887 926 983 596 127


114

Defi nisjon:Antall og andel beboere i ulike botilbud til helse- og omsorgsformål.

Nøkkeltall 6.2 Beboere i botilbud til helse- og omsorgsformål

Tabell 6.2 Beboere i botilbud til helse- og omsorgsformål. 2008. Hele landet og fylker. Absolutte tall og prosent.

Beboere bolig i alt

Beboere i institusjon i alt

Beboere på sykehjem

Beboere bolig i alt, prosent av

alle beboere

Beboere i institusjon i alt, prosent av

alle beboere

Beboere på sykehjem, prosent

av alle beboere

Hele landet 51 462 42 129 38 424 55 45 41

FylkeØstfold 3 388 2 139 1 808 61 39 33Akershus 3 521 3 790 3 490 48 52 48

Oslo 2 528 5 168 4 683 33 67 61

Hedmark 2 763 2 089 2 005 57 43 41Oppland Buskerud

2 7973 289

2 0171 971

1 8211 690

5863

4237

3832

Vestfold 2 672 1 524 1 435 64 36 34Telemark 2 178 1 395 1 260 61 39 35Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland

1 3212 4954 1104 856

1 0031 2543 0274 328

8751 1672 6794 041

57675853

43334247

38313844

Sogn og Fjordane 1 688 1 130 1 058 60 40 38

Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland

3 2432 6212 2083 246

2 7602 6841 1352 515

2 5682 4671 0932 349

54496656

46513444

43473341

Troms 1 701 1 475 1 371 54 46 43Finnmark 837 725 564 54 46 36


Figur 6.2a Andel beboere i ulike botilbud til helse- og omsorgsformål av beboere i alt. 2008. Fylkesvis.


Figur 6.2b Antall beboere i boliger eller institusjonsplasser til helse- og omsorgsformål. 1998–2008.


Pros

ent

Andel beboere i institusjon

Andel beboere i bolig

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Oslo

Akershus

Sør-Tr.la

g

Hordaland

Troms

Finnmark

Møre og R.dal

Nordland

Aust-Agder

Hedmark

Rogaland

Oppland

Sogn og Fj.

Telemark

Østfold

Buskerud

Vestfold

Nord-Tr.lag

Vest-Agder

Anta

ll be

boer

e

Beboere i boligerBeboere i institusjon

1998 2000 2005 2007 200830 000

35 000

40 000

45 000

50 000

55 000

115

116

Gj.s

nitt

lig a

ntal

l tim

er p

er u

ke

0,00

0,05

0,10

0,15

0,20

0,25

0,30

0,35

0,40

0,45

0,50

Hedmark

Møre og

Romsd

al

Nord-Tr

ønde

lag

Telem

ark

Sogn

og Fj

ordan

e

Opplan

dTro

ms

Akersh

us

Nordlan

d

Sør-T

rønde

lagOslo

Vestf

old

Aust-A

gder

Rogala

nd

Buske

rud

Hordala

nd

Finnm

ark

Vest-

Agder

Østfold

Figur 6.3 Gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem. 2008. Fylkesvis.


Defi nisjon:Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer.

Data gjelder pr. 31.12 og hentes fra: teller: KOSTRA skjema 1, del 1 spml. 1-2: «Institusjoner med heldøgns pleie og omsorg (f253)» nevner: KOSTRA skjema 5, spml. 7: «Samlet tall på heldøgnsbeboere». Beregning: («Timer pr. uke av leger. Funksjon 253») / («sykehjemsbeboere»).

Nøkkeltall 6.3 Legetimer per uke per beboer i sykehjem

Tabell 6.3 Gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem. 2004–2008. Hele landet, helseregioner og fylker.

2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 0,25 0,26 0,27 0,32 0,33HelseregionHelse Sør-Øst 0,25 0,25 0,26 0,32 0,33Helse Vest 0,25 0,25 0,25 0,36 0,39Helse Midt-Norge 0,24 0,23 0,22 0,26 0,28Helse Nord 0,27 0,27 0,28 0,32 0,33FylkeØstfold 0,34 0,34 0,33 0,39 0,46Akershus 0,26 0,26 0,26 0,29 0,29Oslo 0,19 0,25 0,23 0,29 0,33Hedmark 0,24 0,23 0,23 0,25 0,25Oppland 0,20 0,23 0,22 0,27 0,28Buskerud 0,31 0,28 0,35 0,34 0,38Vestfold 0,27 0,29 0,29 0,32 0,36Telemark 0,27 0,28 0,27 0,33 0,27Aust-Agder 0,32 0,34 0,33 0,35 0,37Vest-Agder 0,23 0,24 0,22 0,44 0,45Rogaland 0,29 0,27 0,27 0,36 0,38Hordaland 0,24 0,27 0,34 0,38 0,42Sogn og Fjordane 0,22 0,22 0,22 0,26 0,28Møre og Romsdal 0,23 0,23 0,23 0,26 0,26Sør-Trøndelag 0,25 0,22 0,23 0,25 0,31Nord-Trøndelag 0,25 0,26 0,24 0,26 0,27Nordland 0,24 0,28 0,26 0,28 0,30Troms 0,30 0,29 0,27 0,30 0,29Finnmark 0,32 0,34 0,33 0,37 0,43


117

Defi nisjon:Andel plasser i brukertilpassede enerom i institusjon med eget bad og WC. Med «brukertilpasset» menes det at rommet er utformet/innredet slik at den aktuelle beboers behov blir møtt, samtidig som nødvendig pleie kan skje på en hensikts-messig måte. Med «eget bad og WC» menes direkte adkomst fra beboerens rom.

Nøkkeltall 6.4 Brukertilpasset enerom i institusjon

Tabell 6.4 Andel plasser i brukertilpassede enerom med eget bad og wc. 2004–2008. Hele landet og fylker.

2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 53 56 56 63 64FylkeØstfold 48 52 60 56 69Akershus 55 62 70 71 75Oslo 46 30 24 48 47Hedmark 62 56 39 66 47OpplandBuskerud

6041

5369

4972

5169

5560

Vestfold 56 52 65 69 69Telemark 51 45 56 78 66Aust-AgderVest-AgderRogalandHordaland

71594953

54805465

32816363

53447270

67907368

Sogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagNordland

6162447348

6266546058

6471406559

7374486270

7165556473

Troms 59 67 63 74 61Finnmark 51 46 42 50 68


Figur 6.4 Andel plasser i brukertilpassede enerom med eget bad og wc. 2008. Fylkesvis .


Pros

ent

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Oslo

Hedmark

Sør-T

rønde

lag

Opplan

d

Buske

rudTro

ms

Nord-Tr

ønde

lag

Møre og

Romsd

al

Telem

ark

Aust-A

gder

Hordala

nd

Finnm

ark

Østfold

Vestf

old

Sogn

og Fj

.

Rogala

nd

Nordlan

d

Akersh

us

Vest-

Agder

118

Defi nisjon:Antall brukere som mottar BPA, avlastning, støttekontakt og omsorgslønn fordelt på aldersgrupper. Tidsserien 1998 - 2008 er estimert. SSB har estimert tall for hvordan statistikken hadde sett ut dersom IPLOS hadde vært innført i 1997. Metoden baserer seg på tilbakeskriving av IPLOS resultater fra årsskiftet 2006–2007 med basis i summariske datainn-samlinger.

Mer informasjon, se: http://www.ssb.no/emner/03/02/notat_200948/notat_200948.pdf

Nøkkeltall 6.5 BPA, avlasting, støttekontakt og omsorgslønn

Tabell 6.5 Antall personer som mottar avlastning, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn, etter alder. 2008. Hele landet og fylker.

Brukerstyrt personlig assistent

Avlastning utenfor institusjon

Støttekontakt Omsorgslønn

Hele landet0–49 år

1 35350 år og eldre

9170–49 år


2610–49 år


8 8670–49 år


2 830FylkeØstfold 64 50 468 16 912 602 448 156Akershus 160 101 944 55 1 568 475 685 259Oslo 123 99 854 12 1 103 391 460 216Hedmark 86 51 248 : 774 522 209 96Oppland 80 57 249 18 801 621 161 118Buskerud 84 42 390 10 864 340 303 102Vestfold 56 43 575 12 893 382 424 112Telemark 41 29 386 : 862 390 415 134Aust-Agder 32 26 158 8 390 194 131 64Vest-Agder 50 29 341 17 651 224 174 65Rogaland 80 37 564 13 1 303 449 308 163Hordaland 120 73 586 22 1 740 763 715 400Sogn og Fjordane 47 34 157 6 439 374 109 67Møre og Romsdal 66 56 229 : 849 734 265 204Sør-Trøndelag 79 54 291 17 742 466 244 157Nord-Trøndelag 47 38 130 : 432 322 86 59Nordland 71 50 391 15 878 770 357 207Troms 45 35 231 9 549 545 207 152Finnmark 22 13 94 12 332 303 142 99


Figur 6.5 Antall mottakere av avlastning, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn. 1998, 2000, 2005, 2007 og 2008.


Anta

ll m

otta

kere

Mottakere av avlastning

Mottakere av støttekontakt

Mottakere av BPA

Omsorgslønn

1998 2000 2005 2007 20080

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

119

Defi nisjon:Tallene er hentet fra KOSTRA-skjema 1 for kommunehelsetjenesten. Kurativ virksomhet omfatter KOSTRA-funksjon 241. Tjenester målrettet mot barn, eldre og funksjonshemmede omfatter KOSTRA-funksjon 232 og 253. Samfunnsmedisin omfatter KOSTRA-funksjon 233 og 120.

Nøkkeltall 6.6 Kommunale legeårsverk

Tabell 6.6 Fordeling av ulike oppgaver per legeårsverk per uke i allmennlegetjenesten. 2002–2008. Hele landet og fylker. Prosent.

2002 2004 2006 2008 2002 2004 2006 2008Kurativ virksomhet Samfunnsmedisin

Hele landet 82,6 83,0 83,3 82,7 5,6 5,5 5,1 5,0

Østfold 83,2 82,8 83,5 82,7 4,8 5,0 4,2 3,4Akershus 82,7 84,8 85,2 84,4 4,1 3,5 3,6 4,1Oslo 84,6 85,3 85,7 83,5 3,9 3,9 3,7 4,2Hedmark 84,5 85,0 85,7 85,6 4,4 3,5 3,2 3,4Oppland 82,8 82,8 83,8 83,3 6,9 7,1 6,1 5,8Buskerud 83,7 83,8 82,5 84,2 4,9 4,4 4,9 4,4Vestfold 84,8 86,0 86,3 85,5 4,4 3,7 3,2 3,2Telemark 84,0 84,2 85,2 87,5 4,9 4,8 3,8 2,9Aust-Agder 80,5 78,8 79,0 80,4 7,3 8,2 8,2 6,6Vest-Agder 82,1 82,5 84,9 81,4 7,1 6,4 5,0 4,7Rogaland 83,4 83,8 84,1 83,1 5,2 4,9 4,8 4,7Hordaland 80,9 80,9 79,2 78,4 5,2 6,1 5,5 5,4Sogn og Fjordane 79,2 80,3 80,9 80,4 7,6 7,0 6,4 7,0Møre og Romsdal 80,6 81,1 80,3 80,3 7,7 7,7 7,9 7,0Sør-Trøndelag 83,0 83,2 83,2 82,0 6,3 5,8 5,9 5,8Nord-Trøndelag 80,8 82,6 83,7 84,3 7,9 6,4 5,6 5,0Nordland 81,1 79,6 81,8 81,1 7,1 8,5 6,5 6,8Troms 82,8 83,0 83,6 84,7 5,2 5,3 5,5 4,7Finnmark 79,2 79,7 80,4 79,2 11,2 10,2 9,4 9,5

2002 2004 2006 2008Målrettet mot barn, eldre og funksjonshemmedeHele landet 11,8 11,5 11,6 12,3

Østfold 12,1 12,3 12,3 13,9Akershus 13,2 11,8 11,2 11,6Oslo 11,5 10,8 10,5 12,3Hedmark 11,1 11,4 11,1 11,0Oppland 10,3 10,1 10,1 10,9Buskerud 11,4 11,8 12,7 11,4Vestfold 10,8 10,3 10,5 11,3Telemark 11,1 11,0 10,9 9,7Aust-Agder 12,2 13,0 12,8 12,9Vest-Agder 10,7 11,1 10,1 13,9Rogaland 11,4 11,3 11,1 12,2Hordaland 13,9 13,0 15,4 16,2Sogn og Fjordane 13,2 12,7 12,7 12,6Møre og Romsdal 11,7 11,3 11,8 12,7Sør-Trøndelag 10,7 11,0 10,8 12,3Nord-Trøndelag 11,3 11,0 10,6 10,7Nordland 11,8 12,0 11,7 12,1Troms 12,0 11,7 10,9 10,6Finnmark 9,6 10,1 10,2 11,3


Figur 6.6 Andel av legeårsverk brukt til samfunns-medisin og målrettede tiltak mot barn, eldre og funksjonshemmede. 2008. Fylkesvis.

Prosent

SamfunnsmedisinMålrettet mot barn, eldre og funksjonshemmede

0 5 10 15 20 25

Hordaland

Finnmark

Møre og R.

Sogn og Fj.

Aust-Agder

Nordland

Vest-Agder

Sør-Tr.lag

Østfold

Rogaland

Oppland

Oslo

Buskerud

Nord-Tr.lag

Akershus

Troms

Vestfold

Hedmark

Telemark


120

Defi nisjon:Andel av listene i fastlegeordningen der tilknyttet stillingshjemmel ikke er besatt på ordinær måte. Disse listene er i hovedsak betjent av vikarer, men holdes atskilt fra lister der hjemmelen er besatt, men hvor det midlertidig er behov for vikar pga studie-, fødsels- eller omsorgspermisjon, sykefravær mv. Det fi nnes en egen vikarordning for slike midlertidige behov.

Nøkkeltall 6.7 Fastlegelister uten legeTabell 6.7 Andel fastlegelister uten fastlege. 2004–2008. Hele landet, helseregioner og fylker.

2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 4,8 5,8 4,2 4,6 4,7HelseregionHelse Sør-Øst 2,8 2,8 2,1 2,2 2,0Helse Vest 4,7 4,1 3,5 3,8 2,4Helse Midt-Norge 5,3 8,6 6,5 6,6 9,5Helse Nord 14,4 22,9 12,7 16,0 16,1FylkeØstfold 0,0 0,0 1,4 1,4 0,0Akershus 1,9 0,5 1,6 1,6 2,9Oslo 0,3 0,4 0,4 0,0 0,0Hedmark 9,5 13,2 10,0 6,3 3,3Oppland 10,6 11,2 4,3 6,5 10,3Buskerud 4,2 6,5 4,7 0,9 0,0Vestfold 0,9 1,7 0,0 1,1 0,0Telemark 9,1 1,5 1,9 5,2 2,0Aust-Agder 1,8 1,7 1,5 3,8 4,1Vest-Agder 1,0 0,0 0,0 1,1 0,0Rogaland 0,9 2,1 2,8 5,3 2,1Hordaland 1,1 1,2 0,6 2,5 1,1Sogn og Fjordane 26,0 18,8 13,2 5,1 7,0Møre og Romsdal 4,8 7,0 3,8 6,5 13,2Sør-Trøndelag 2,8 5,9 4,1 3,8 6,2Nord-Trøndelag 11,1 19,0 18,6 10,3 8,5Nordland 19,6 22,8 12,4 17,8 15,5Troms 7,1 21,2 9,1 11,1 17,1Finnmark 15,2 25,6 18,4 19,0 15,9


Figur 6.7 Andel fastlegelister uten fastlege. 2008. Fylkesvis.


Pros

ent

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

Vest-

Agder

Vestf

old

Buske

rudOslo

Østfold

Hordala

nd

Telem

ark

Rogala

nd

Akersh

us

Hedmark

Aust-A

gder

Sør-T

rønde

lag

Sogn

og Fj

ordan

e

Nord-Tr

ønde

lag

Opplan

d

Møre og

R.dal

Nordlan

d

Finnm

arkTro

ms

121

Defi nisjon:Tallene for bruk av legetjenester i form av fastlege, legevakt eller fastlønnet kommunal lege, er basert på elektronisk innsending av regningskort med refusjonskrav fra legene til HELFO. Tallene omfatter alle typer kontakt som utløser refusjonskrav. Refusjonskrav innsendt på papir er ikke inkludert.

Nøkkeltall 6.8 Pasienter i kommunal legetjeneste og legevakt

Tabell 6.8 Antall personer som har oppsøkt fastlege, legevakt og/ eller fastlønnet lege i kommunen, etter kjønn og alder. 2008.

Fastlege Legevakt Fastlønnet lege

I alt 3 295 206 831 590 546 392Menn0-5 år 115 744 44 700 20 7086-19 år 229 192 61 822 37 05620-44 år 472 506 138 635 74 69345-66 år 455 938 90 223 67 62367-79 år 154 586 31 895 26 48880 + år 70 078 23 876 14 014Kvinner0-5 år 105 464 38 722 18 4836-19 år 238 783 64 304 42 78720-44 år 629 027 161 678 108 42745-66 år 517 334 95 789 79 89067-79 år 183 970 37 487 31 57180 + år 122 584 42 459 24 652


Figur 6.8 Antall personer har oppsøket fastlege og/eller legevakt mer enn 5 ganger i året fordelt på kjønn. 2008.


Anta

ll pe

rson

er

MennKvinner

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

450 000

500 000

11+ konsultasjoner6–10 konsultasjoner

122

Defi nisjon:Indikatoren viser antall prioriterte personer i løpet av året som var under off entlig tilsyn pr. off entlig avtalt årsverk for tann-leger og tannpleiere i tannhelsetjenesten totalt. Prioriterte personer inkluderer gruppe a) barn og ungdom 1–18 år, gruppe b) psykisk utviklingshemmede over 18 år, gruppe c1) eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, gruppe c2) eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, gruppe d) ungdom 19–20 år og gruppe e) andre prioriterte grupper ifl g. fylkeskommunale vedtak.

Prioriterte personer under tilsyn pr. off entlig årsverk = Prioriterte personer under off entlig tilsyn / Årsverk tannhelsetjenesten for tannleger og tannpleiere, off entlig utført. Teller = Prioriterte personer under off entlig tilsyn. Personer i fødselspermisjon regnes med.

Nøkkeltall 6.9 Tannhelse – prioriterte personer under tilsyn

Tabell 6.9 Prioriterte personer under tilsyn per årsverk av tannleger og tannpleiere i den off entlige tannhelsetjenesten. 2002–2008. Hele landet og fylker.

2002 2004 2006 2008

Hele landet (per årsverk)

Prioriterte personer under offentlig tilsyn i alt

herav:

1 119 1 134 1 159 1 143

Barn og ungdom 1–18 årPsykisk utviklingshemmede over 18 årEldre, langtidssyke og funksjonshemmede i institusjon C1Eldre, langtidssyke og funksjonshemmede i hjemmesykepleie C2Ungdom 19–20 årAndre

962134426695

972133831755

976133938848

966133636839

FylkeØstfold 1 407 1 346 1 536 1 336Akershus 1 494 1 828 1 830 1 726Oslo 1 734 1 974 1 956 1 721Hedmark 1 087 944 1 011 1 113OpplandBuskerud

1 0141 050

1 0451 167

9261 198

9711 231

Vestfold 1 660 1 600 1 557 1 306Telemark 950 1 090 936 970Aust-AgderVest-AgderRogalandHordaland

8941 2731 374

898

1 1061 7531 168

927

1 2281 4011 1291 035

1 2001 3291 1691 070

Sogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagNordland

905992

1 194886888

868981

1 112971776

8231 0901 1431 217

779

9051 173

9911 301

805Troms 681 597 689 633Finnmark 621 607 658 528


Figur 6.9 Prioriterte personer under tilsyn per årsverk av tannleger og tannpleiere i den off entlige tannhelsetjenesten. 2008. Fylkesvis.


0

250

500

750

1 000

1 250

1 500

1 750

2 000

Finnm

arkTro

ms

Nordlan

d

Nord-Tr

ønde

lag

Sør-T

rønde

lag

Møre og

Romsd

al

Sogn

og Fj

ordan

e

Hordala

nd

Rogala

nd

Vest-

Agder

Aust-A

gder

Telem

ark

Vestf

old

Buske

rud

Opplan

d

HedmarkOslo

Akersh

us

Østfold

Anta

ll pe

rson

er p

er å

rsve

rk

123

Pros

ent

70–79 år 80+70–79 år andel av befolkningen80+ andel av befolkningen

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 20080

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Figur 6.10 Eldres bruksandel av bruk av somatiske senger, og andel av befolkningen. 1998–2008. Aldersgruppe.

Kilde: Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå

Defi nisjon:Totalt antall liggedøgn er generert av pasienter i aldersgruppene 70-79 år og 80 år og høyere i henholdsvis medisinske og kirurgiske DRG-er. Antallet er dividert med totalt antall liggedøgn i henholdsvis medisinske og kirurgiske DRG-er. Datagrunnlaget er somatiske sykehus.

Nøkkeltall 6.10 Eldres bruk av somatiske senger Tabell 6.10 Eldres bruksandel av bruk av somatiske senger. 1998–2008. Aldersgruppe og medisinsk/kirurgisk.

1998 2000 2002 2004 2006 200870–79 år Medisinsk 24 22 22 21 19 19

Kirurgisk80+ Medisinsk

2421

2322

2324

2225

2126

2025

Kirurgisk 16 18 19 19 20 19


124

Pros

ent

2000 2002 2004 2006 20080

2

4

6

8

10

12

Figur 6.11 Andel fødsler på institusjoner med færre enn 500 fødsler per år. 2000–2008.

Kilde: Medisinsk fødselsregister. Folkehelseinstituttet.

Defi nisjon:Fødsler etter fødeinstitusjonsstørrelse og institusjonstype.

Nøkkeltall 6.11 Fødsler

Tabell 6.11a Antall fødsler per institusjon ut fra størrelse. 2000–2008.

2000 2002 2004 2006 2008

1–49 fødte per år 403 346 274 196 16150–499 fødte per år 6 002 5 472 5 218 5 000 5 222500–1 499 fødte per år 12 225 11 147 11 478 11 094 11 3931 500–2 999 fødte per år 14 527 13 366 14 141 15 276 15 3743 000+ fødte per år 23 056 22 650 24 641 26 320 27 145

Kilde: Medisinsk fødselsregister. Folkehelseinstitutet.

Tabell 6.11b Antall fødsler etter fødested. 2004–2008.

2004 2005 2006 2007 2008

Fødeinstitusjon

Kvinneklinikk 38 270 38 839 40 254 40 178 41 421

Fødeavdeling 16 536 16 434 16 824 16 688 17 126Fødestue, forsterket 369 331 301 299 287Fødestue 567 528 507 499 461Andre fødestederHjemmefødsler, planlagt 128 108 111 72 87Hjemmefødsler, ikke planlagt 147 144 153 192 192Fødsler under transport 185 191 186 191 186Utenfor institusjon, uspes. 60 37 48 64 44

Kilde: Medisinsk fødselsregister. Folkehelseinstituttet.

125

Defi nisjon:ICD10 kode – C18 tykktarmskreft.

Nøkkeltall 6.12 Tykktarmskreft

Tabell 6.12a Aldersjusterte insidentrater per 100 000, fordelt på primær lokalisjon og 5-års diagnoseperiode, etter kjønn. 1968–2007.

1968-72 1973-77 1978-82 1983-87 1988-92 1993-97 1998-02 2003-07

Menn 12,7 14,2 17,1 20,1 22,5 23,2 24,9 25,3Kvinner 13,0 14,4 17,4 18,2 19,6 21,9 22,6 23,2

Kilde: Kreftregisteret

Tabell 6.12b Fem-års relativ overlevelse i prosent etter lokalisjon, stadium/spredningsmønster og diagnoseperiode, etter kjønn. 1968–2002.

1968–72 1973–77 1978–82 1983–87 1988–92 1993–97 1998–02

Menn I alt 35,9 42,5 46,9 48,5 49,3 52,4 56,6Ingen spredning (lokalisert) 66,8 71,7 75,9 77,7 79,3 85,3 90,1Regional spredning 37,1 49,0 56,6 57,1 57,6 64,9 71,6Fjernspredning (metastaser) 5,9 6,0 5,6 5,2 3,9 5,6 7,0Ukjent 14,0 19,9 17,6 14,1 15,6 24,4 57,4

Kvinner I alt 39,7 41,5 45,9 50,9 53,5 55,7 59,2Ingen spredning (lokalisert) 66,1 73,0 74,2 82,2 81,2 87,8 91,0Regional spredning 42,5 46,4 56,2 59,6 60,9 66,4 72,2Fjernspredning (metastaser) 6,3 3,6 4,3 4,0 5,3 6,9 8,8Ukjent 26,7 26,5 19,1 13,4 22,6 32,0 53,6


Figur 6.12 Fem-års relativ overlevelse i prosent etter kjønn. 1968–2002.


Pros

ent

MennKvinner

0

10

20

30

40

50

60

1998-021993-971988-921983-871978-821973-771968-72

126

Defi nisjon:Gjennomsnittlig ventetid (i antall dager) for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp, som har påbegynt behandling.

Nøkkeltall 6.13 Ventetid for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp

Tabell 6.13 Gjennomsnittlig ventetid (antall dager) for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. 2002–2008. Hele landet og helseregioner.

2002Med rett Uten rett




Hele landet 64 88 70 77 64 81 68 83


61617857

8095

115115

59887166

72104

9675

61637363

79827889

63648070

7783

11394


Figur 6.13a Gjennomsnittlig ventetid (antall dager) for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp etter helseregion. 2002–2008.


Figur 6.13b Gjennomsnittlig ventetid (antall dager) for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp etter helseregion. 2002–2008.



50

60

70

80

90

100

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Gje

nnom

snitt

ant

all d

ager


50

60

70

80

90

100

110

120

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Gje

nnom

snitt

ant

all d

ager

127

Defi nisjon:Gjennomsnittlig tid fra spesialisthelsetjenesten mottok henvisningen til pasienten blir tatt til behandling/utredning.

Nøkkeltall 6.14 Ventetider for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk

Tabell 6.14 Utviklingen i ventetid (antall dager) innen spesialisthelsetjenesten etter fagområder. 2005–2008.

2005 2006 2007 2008

Total 70 71 72 73

FagområdeSomatikk 70 71 72 73Psykisk helsevern for voksne 53 60 55 53Psykisk helsevern for barn og unge 82 87 83 75Tverrfaglig spesialisert rusbehandling .. .. 70 73


Figur 6.14 Ventetid i spesialisthelsetjenesten etter fagområde. 2005–2008.


Dage

r

SomatikkPsykisk helsevern for voksnePsykisk helsevern for barn og ungeTverrfaglig spesialisert rusbehandling

2005 2006 2007 20080

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

128

Defi nisjon:Andel pasienter som er diagnostisk vurdert i forhold til henholdsvis Akse 2, 5 og 6 i Multiaksial klassifi kasjon av barne- og ungdomspsykiatriske forstyrrelser (World Health Organization, 1996). Dette er et klassifi kasjonssystem som dels er basert på ICD-10 og dels på etablert praksis i det pasientadministrative datasystemet som brukes av fagfeltet.

Multiaksial klassifi kasjon og diagnostiske akser:Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom. Akse 2 Spesifi kke utviklingsforstyrrelser. Akse 5 Aktuelle vanskelige psykososiale forhold. Akse 6 Global vurdering av psykososialt funksjonsnivåDiagnostisk vurdert: Pasienten forutsettes å være diagnostisk vurdert når diagnoser er registrert i journalsystemet.

Nøkkeltall 6.15 Pasienter diagnostisk vurdert i psykisk helsevern for barn og unge

Tabell 6.15 Andel pasienter diagnostisk vurdert i psykisk helsevern for barn og unge. 2004–2008. Hele landet og helseregioner.

2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 59 60 55 58 58

Helse Øst 63 67 62 62 63

Helse Sør 69 60 51 57 49

Helse Vest 60 59 57 59 60

Helse Midt-Norge 64 56 52 56 57

Helse Nord 47 46 47 51 55

Kilde: Norsk pasientregisterTallene for 2004: Diagnostisk vurdert gjelder om en pasient tilfredsstiller tre av fi re diagnoseakser.Tallene for 2005–2008: Diagnostisk vurdert gjelder for alle fi re diagnoseakser.

Figur 6.15 Andel pasienter diagnostisk vurdert i psykisk helsevern for barn og unge etter helseregion. 2004–2008.

Kilde: Norsk pasientregisterTallene for 2004: Diagnostisk vurdert gjelder om en pasient tilfredsstiller tre av fi re diagnoseakser.Tallene for 2005–2008: Diagnostisk vurdert gjelder for alle fi re diagnoseakser.

Pros

ent

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Helse NordHelse Midt-NorgeHelse VestHelse SørHelse Øst

20042005200620072008

129

Pros

ent


20022001200019991998 2003 2004 2005 2006 2007 20080

1

2

3

4

5

6

7

8

Figur 6.16 Antall behandlede pasienter i prosent av befolkningen 0–17 år. 1998–2008, etter helseregioner.


Defi nisjon:Antall behandlede pasienter i psykisk helsevern for barn og unge i prosent av befolkningen 0–17 år.

Nøkkeltall 6.16 Dekningsgrad i psykisk helsevern for barn og unge

Tabell 6.16 Antall behandlede pasienter i prosent av befolkningen 0–17 år. 1998–2008. Hele landet og helseregioner.

1998 2000 2002 2004 2006 2008

Hele landet 2,0 2,5 2,9 3,6 4,3 4,8

Helse Sør-Øst 2,1 2,6 3,0 3,7 4,4 5,0

Helse Vest 1,4 2,0 2,3 3,0 3,5 3,7

Helse Midt-Norge 1,6 2,0 2,5 3,2 3,9 4,2

Helse Nord 3,0 3,6 4,3 5,1 6,0 6,9


Defi nisjon:Døgnplasser per helseregion inkluderer plasser i institusjoner eid av helseforetak, samt i private institusjoner som (regionale) helseforetak har inngått driftsavtale med. Døgnplasser i alt inkluderer i tillegg døgnplasser i private institu-sjoner uten driftsavtale med (regionale) helseforetak. Begrepet «døgnplasser» er målt som antall døgnplasser i drift ved utgangen av året.

Nøkkeltall 6.17 Oppholdsdøgn og utskrivninger i psykisk helsevern for voksne

Tabell 6.17a Gjennomsnittlig liggetid målt i antall døgn i psykisk helsevern for voksne. 1998–2008. Hele landet og helseregioner.

1998 2000 2002 2004 2006 2008Hele landet 66 56 46 39 33 28Helse Sør-Øst 73 60 49 40 34 30Helse Vest 70 61 55 48 36 29Helse Midt-Norge 54 51 40 34 29 25Helse Nord 43 33 28 28 26 22


Tabell 6.17b Antall utskrivninger i psykisk helsevern for voksne etter pasientenes bostedsregion. 1998-2008. Hele landet og helseregioner.

1998 2000 2002 2004 2006 2008Hele landet 29 214 32 919 37 208 41 249 47 549 49 195Helse Sør-Øst 14 911 17 597 19 815 22 842 26 502 26 157Helse Vest 6 205 6 696 7 664 8 027 9 318 10 174Helse Midt-Norge 4 913 4 609 5 238 5 615 6 652 6 939Helse Nord 3 185 4 017 4 491 4 765 5 077 5 925


Figur 6.17a Gjennomsnittlig liggetid målt i antall døgn i psykisk helsevern for voksne etter helseregion. 1998–2008.


Figur 6.17b Antall utskrivninger i psykisk helsevern for voksne etter pasientenes bostedsregion. 1998–2008. Hele landet og helseregioner.


Ant

all d

øgn


20022001200019991998 2003 2004 2005 2006 2007 20080

10

20

30

40

50

60

70

80

Ant

all u

tskr

ivni

nger

20022001200019991998 2003 2004 2005 2006 2007 20080

50

100

150

200

250


130

Defi nisjon:Antall polikliniske kontakter med gyldig takstkode for polikliniske refusjon.

Nøkkeltall 6.18 Polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet

Tabell 6.18a Antall (i 1 000) refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne, etter institusjonstype. 1998–2008.

1998 2000 2002 2004 2006 2008

I alt (i 1 000) 476 521 617 759 931 1 099

Sykehus 224 194 184 137 154 176Distriktspsykiatriske sentra (DPS) 250 327 433 622 777 921Sykehjem/andre institusjoner 3 - - 1 1 1Utenfor sykehus 252 327 433 622 777 922

Kilde: SINTEF Helse

Tabell 6.18b Antall refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne, etter helseregioner og institusjonstype. 1998–2008.

1998 2000 2002 2004 2006 2008Helse Øst Sykehus 49 853 39 224 44 816 41 293 39 828 70 718

DPS 103 701 127 773 152 487 247 267 299 118 562 802Andre 543 - - - 60 848

Helse Sør Sykehus 41 024 44 528 28 017 12 697 19 860 -DPS 69 586 98 164 140 761 152 119 191 907 -Andre - - - - - -

Helse Vest Sykehus 64 242 47 867 60 722 41 859 48 915 49 530DPS 18 384 36 368 46 592 88 251 106 374 151 240Andre 1 996 - - - - -

Helse Midt-Norge Sykehus 60 211 62 672 49 843 29 622 31 279 39 940DPS 6 055 12 205 31 422 67 546 106 287 119 760Andre - - 62 278 - -

Helse Nord Sykehus 8 601 - 462 10 446 13 678 16 230DPS 41 189 52 623 61 347 66 612 72 950 87 443Andre - - 293 402 533 387

Kilde: SINTEF Helse Tallene for Helse Øst i 2008 er for hele helseregion Sør-Øst.

Figur 6.18 Totalt antall refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne, etter helseregion. 1998–2008.

Kilde: SINTEF Helse

Anta

ll


20022001200019991998 2003 2004 2005 2006 2007 20080

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

131

132

Defi nisjon:Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte høsten 2008 en nasjonal spørreundersøkelse blant fastleger om deres vurderinger av distriktspsykiatriske sentra (DPS). Alle landets DPS er vurdert i undersøkelsen, og totalt 2 209 fastleger svarte på spørreskjemaet. Dette ga en svarprosent på 56. Følgende oppsummerende spørsmål ble stilt i undersøkelsen «Alt i alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med DPSet?». Skalaen var «Svært misfornøyd»/ «Ganske misfornøyd»/ «Både/og» /«Ganske fornøyd» og «Svært fornøyd». I tabellen er «Svært misfornøyd» og «Ganske mis-fornøyd» slått sammen til en kategori. Det samme er gjort for de som har svart «Ganske fornøyd» og «Svært fornøyd». «Både/og» kategorien er beholdt.

Nøkkeltall 6.19 Fastlegers tilfredshet med Distriktspsykiatriske sentra

Tabell 6.19 Fastlegers tilfredshet med Distriktspsykiatriske sentra, i prosent. 2008. Hele landet og helseregioner.

Svært/ganske fornøyd Både/og Ganske/svært misfornøyd

Hele landet 40,4 36,9 22,7

Helse Sør-Øst 37,3 37,2 25,4Helse Vest 49,4 32,8 17,8Helse Midt-Norge 48,4 40,1 11,6Helse Nord 29,5 39,1 31,4

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten / PasOpp-undersøkelsen 2008.

Figur 6.19 Fastlegers tilfredshet med Distriktspsykiatriske sentra, i prosent. 2008. Hele landet og helseregioner.

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten / PasOpp-undersøkelsen 2008.

Pros

ent

0

20

40

60

80

100

Helse NordHelse Midt-NorgeHelse VestHelse Sør-ØstHele landet

Svært/ganske fornøydBåde/ogGanske/svært misfornøyd

133

Defi nisjon:Døgnplasser i TSB inkluderer døgnplasser ved helseforetakenes egne behandlingsenheter og døgnplasser som omfattes av de foreliggende avtaler med private rusforetak. Ad hoc plasser er døgnkapasitet ved private rusforetak som ikke er avtalefestet med de regionale helseforetak eller andre.

Nøkkeltall 6.20 Avtalte døgnplasser i TSB

Tabell 6.20 Oppholdsdøgn fordelt på avtalte døgnplasser innen egen region, andre regioner og ad hoc-plasser; døgnplasser uten avtale. 2006–2008. Bostedsregion. Prosent.

2006 2007 2008Bostedsregion Behandling innen det Behandling Behandling innen det Behandling Behandling innen det Behandling

avtalte døgntilbud ved ad avtalte døgntilbud ved ad avtalte døgntilbud ved ad Egen Annen hoc- Egen Annen hoc- Egen Annen hoc-

region region plasser region region plasser region region plasser

Hele landet 88,5 1,9 9,6 88,7 2,1 9,1 87,5 3,2 9,4

Helse Sør-Øst 95,2 0,3 4,5 95,1 0,4 4,5 94,7 0,5 4,8Helse Vest 70,7 7,9 21,4 73,7 7,2 19,1 66,9 10,7 22,4Helse Midt-Norge 85,9 1,7 12,4 86,8 2,3 10,9 93,9 0,8 5,2Helse Nord 82,9 1,3 15,8 78,3 3,7 18,1 75,8 7,5 16,7

Kilde: Statistisk sentralbyrå og SINTEF Helse

Figur 6.20a Oppholdsdøgn fordelt på avtalte døgnplasser innen egen region, andre regioner og ad hoc-plasser. 2008. Bostedsregion. Prosent.


Figur 6.20b Andel behandlet ved ad hoc-plasser, etter helseregion. 2006–2008.


Pros

ent

Ad hoc-plasserAnnen regionEgen region

0

20

40

60

80

100

Helse NordHelse Midt-NorgeHelse VestHelse Sør-ØstHele landet

Pros

ent


2006 2007 20080

5

10

15

20

25

134

Anta

ll pa

sien

ter

20022001 2003 2004 2005 2006 2007 20080

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

Figur 6.21 Antall pasienter i behandling per 31.12. 2001–2008.

Kilde: LAR Øst

Defi nisjon:Antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering og på venteliste. Tallet angir antallet pasienter som får metadon eller buprenorfi n som behandling for opiatavhengighet. Nøkkeltallet omfatter ikke medikamentfrie behandlingstilbud.

Nøkkeltall 6.21 Pasienter i LAR

Tabell 6.21a Pasienter i LAR. Antall i behandling per 31.12, antall nye pasienter, antall utskrevne og antall på venteliste. 2004–2008. Hele landet og helseregioner.

Antall pasienter i behandling per 31.12 Antall nye pasienter2004 2005 2006 2007 2008 2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 3 003 3 614 4 166 4 542 4 913 853 995 956 924 831Helse Øst 1 552 1 746 1 930 2 050 2 121 341 355 375 374 357Helse Sør 627 824 979 1 073 1 214 171 276 217 208 192Helse Vest 568 686 818 903 974 243 228 235 206 170Helse Midt-Norge 164 224 260 290 324 64 89 79 68 68Helse Nord 92 134 179 226 280 34 47 50 68 44

Antall utskrevne Antall på venteliste2004 2005 2006 2007 2008 2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 438 373 410 516 473 475 430 484 298 386Helse Øst 251 147 180 237 270 115 105 121 113 131Helse Sør 44 72 75 118 59 131 117 117 39 47Helse Vest 116 118 112 119 105 123 86 124 77 119Helse Midt-Norge 21 28 38 36 28 68 43 37 23 41Helse Nord 6 8 5 6 11 38 79 85 46

Kilde: LAR Øst

Tabell 6.21b Pasienter i LAR, gjennomsnittsalder og kjønnsandel. 2006–2008.

2006 2007 2008

Gjennomsnittsalder, begge kjønn 39,9 40,1 40,8

Andel kvinner 30,5 30,2 30,1Andel menn 69,5 69,8 69,9

Kilde: LAR Øst

48

135

Anta

ll pa

sien

ter

AvslagMedhold

2006 2007 20080

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

Figur 6.22 Antall medhold og avslag for saker som har blitt behandlet. 2006–2008.

Kilde: Norsk pasientskadeerstatning

Defi nisjon:Meldinger til Helsetilsynet fra virksomheter i spesialisthelsetjenesten om forhold som virksomhetene er pålagt å rapportere jf. § 3–3 i Lov om spesialisthelsetjenester m.m. av 02.07.1999.

Saker mottatt av NPE med utgangspunkt i hvor pasienten har blitt behandlet. I registreringsgruppen «Kommunehelse-tjeneste» er fastleger med basistilskudd inkludert og registreringsgruppen «Annet» omfatter blant annet rehabiliterings-sentre, fysioterapisentre, røntgeninstitutter, laboratoriesentre og Folkehelseinstituttet.

Nøkkeltall 6.22 Pasientsikkerhet/pasientskade

Tabell 6.22a Antall meldinger om pasientskade fordelt etter registreringsår og skadegrad. 2001–2007.

Registreringsår 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

I alt 1 643 1 514 2 073 1 960 2 053 1 854 2 039Betydelig personskade 509 607 742 666 763 632 778Forhold som kunne ha ført til betydelig personskade 870 723 1 086 1 134 1 080 972 990Unaturlig dødsfall 117 97 186 160 210 250 271Alvorlig hendelse med utstyr 147 87 59 - - - -

Kilde: Meldesentralen, Statens helsetilsyn.

Tabell 6.22b Antall mottatte saker hos Norsk pasientskadeerstatning. 2006–2008.

2006 2007 2008HelseregionHelse Sør-Øst 1 523 1 618 1 395Helse Vest 535 519 527Helse Midt-Norge 402 371 387Helse Nord 405 387 327

Andre stederKjøp av private helsetj 120 113 84Kommunehelsetj. 418 418 401Offentlig tannhelsetj. 9 7 11Annet 300 151 151Utenfor ordningen/Uavklart 35 46 28Legemiddelsaker 115 107 71Totalt 3 862 3 737 3 382

Kilde: Norsk pasientskadeerstatning

2003–2008: Andel av epikrisene som er sendt ut innen 7 dager. Hele landet og helseregioner.

136

Kapittel 7 Samhandling og e-helse

Helse- og omsorgstjenester med god kvalitet er avhengig av god samhandling mellom ulike aktører. Tjenestene er i dag fragmenterte, og forebyggende arbeid er for lavt prioritert. En forutsetning for samhandling er rask og god informasjonsutveksling. Dette krever en velfungerende infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Allerede etablerte elektroniske løsningene må utnyttes i større grad i hele helsetjenesten. Det er behov for å utvikle bedrestatistikk på området.

7.1 Epikrisetid

7.2 Epikrisetid i det psykiske helsevernet for barn og unge

7.3 Korridorpasienter

7.4 Korridorpasienter i akuttpsykiatriske avdelinger

7.5 Helsestasjonens samhandling med andre aktører

7.6 Elektronisk pasientjournal

7.7 Oppkobling til Norsk Helsenett

7.8 Elektronisk meldingsutveksling

137

eHelse • eHelse handler om forbedringer av kvalitet, sikkerhet og effektivitet innen helsevesenet gjennom bruk av informa-sjonsteknologi. • eHelse er en modell hvor aktørene samarbeider og utnytter IKT, inkludert Internett-teknologi, for å organisere, levere og stå for helsetjenester samt administrere hele helsetjenestesystemet.• Dette kan innebære at det skal lages elektroniske helsekort, etableres helse-nettverk med blant annet online-helse-tjenester med råd til pasienter, tele-medisinske konsultasjoner og elektronisk forskrivning av medikamenter.

vil understøtte dette. Økt bruk og økt satsing på eHelse vil være et viktig element for å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.

For at eHelse skal bidra til bedre samhandling og god og trygg elektronisk meldingsutveksling forutsetter dette et fundament basert på:• Tilkobling til Norsk Helsenett – «motor-

veien» for transport av opplysninger og elektroniske kommunikasjon, som er et lukket profesjonsnett for helsesektoren.

• Digitale signaturer for helsepersonell.• Standarder for basisfunksjonalitet i elek-

troniske journalsystemer og for elektro-niske meldinger for de vanligste pasient-forløpene.

• Norm for informasjonssikkerhet i helse-sektoren for å gi sektoren en felles for-ståelse og trygghet for at alle de man samhandler med har et felles nivå av sikkerhetstiltak.

Dette fundamentet sikrer en trygg meldingsut-veksling og at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på.

Innledning

I Nasjonal helseplan (2007–2010) legges det vekt på behovet for å styrke og sam-ordne innsatsen for likere og mer rettferdig fordeling av god helse. Helse- og omsorgs-tjeneste med god kvalitet er avhengig av en hensiktsmessig samhandling mellom de ulike aktørene.

St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlings-reformen angir følgende hovedutfordringer: • Pasientenes behov for koordinerte

tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester.

• Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom.

• Demografi sk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

God samhandling bør tilrettelegges på fl ere ulike måter og områder i helse- og omsorgs-tjenesten. Det er imidlertid begrenset med data som kan beskrive omfang og innretning på samhandling i helsetjenesten i dag. Nøkkeltallene på eHelse belyser status og utvikling for elektronisk kommunikasjon, et viktig element i sikring av god samhandling. Videre presenteres nøkkeltall som på ulike måter beskriver samhandling mellom de ulike tjenestene og nivåene, epikrisetid, korridor-pasienter, samhandling mellom helsestasjonen og øvrige tjenester.

Status på eHelse-områdetEn forutsetning for samhandling mellom ulike aktører i helse- og omsorgssektoren er mulig-heten for rask og god informasjonsutveksling gjennom mer integrerte diagnostiserings-, behandlings- og pleieforløp på tvers av organisatoriske skillelinjer. En velfungerende infrastruktur for elektronisk kommunikasjon

138

Norsk Helsenett SF er etablert som en nasjonal enhet for drift og utvikling av IT-infrastruktur for sektoren. Enheten skal ha et samlet ansvar for utvikling og drift av løsning-er som kan øke graden av felles informasjons-utveksling. Norsk Helsenett representerer den sentrale infrastrukturen og forutsetningen for elektronisk samhandling. Imidlertid er det de tilkoblede aktørene som har ansvar for etablering av innholdstjenester for en økt elektronisk samhandling. Utviklingen viser en stadig økende andel aktører som er tilknyttet Norsk Helsenett. Spesielt kommunene kan vise til en kraftig økning det siste året. Utbredelsen og bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) varierer. Blant helseforetak og legekontorer har tilnærmet 100 prosent tatt i bruk EPJ, og det gjør dem i stand til å kommunisere elektronisk. Utviklingen har gått noe tregere for andre deler av helsetjenesten, som sykehjem og helsestasjoner. Utviklingen viser imidlertid at man trolig kan forvente full EPJ-dekning i løpet av en 5 års periode. For å bidra til en effektiv helsetjeneste med god samhandling, har elektronisk forsendelse av informasjon vært et mål for helsemyndig-hetene i mange år. Nasjonalt Meldings-løft (2008–2010) under Samspill 2.0 (1) er etablert for å få fortgang i utviklingen av elektronisk samhandling i helse- og omsorgs-sektoren. Meldingsløftet er et program for realisering av effektiv og helhetlig meldings-utveksling mellom helseforetak, legekontor og NAV. Dette omfatter blant annet epikriser, henvisninger, rekvisisjoner, samt sykmeldinger, legeerklæringer og legeoppgjør. Elektronisk innsending av sykemelding og legeoppgjør viser at elektronisk kommunika-sjon i stadig økende grad erstatter de tidligere papirforsendelsene. Bruk av elektronisk inn-sending gir høyere effektivitet og sikkerhet. Et mål for elektronisk meldingsutveksling er at 80 prosent av meldingene for helse-

tjenesten skal sendes elektronisk innen utgangen av 2010. Utviklingen frem til 2009 har vist en gradvis økning. Utviklingstakten hittil tyder imidlertid på at målet ikke blir nådd. Ut fra de planer som foreligger, vil imidlertid de fl este målene nås ved utgangen av 2011.

Fremtidige løsningerI 2010 innføres automatisk frikort for helse-tjenester egenandelstak 1. Den nye ordningen skal prøves ut i Tromsø fra 1. januar 2010 og innføres i resten av landet fra 1. juni 2010. Alle som i løpet av et kalenderår passerer fri-kortgrensen for egenandeler på helsetjenester og medisiner har krav på frikort. I dag har den enkelte selv ansvar for å samle kvitteringer og søke om frikort hos NAV. Når automatisk frikort kommer, betyr det at frikortet kommer automatisk i posten innen tre uker etter at frikortgrensen er passert. Automatisk frikortløsning vil kunne sikre at alle med rett til frikort får oppfylt rettigheten sin. Det gjelder også dem som ikke klarer å følge opp ordningen i dag, samt de som ikke har kjennskap til ordningen eller av ulike grunner ikke benytter seg av den.

eResept eReseptprogrammet skal etablere en helhetlig løsning for elektronisk håndtering av resept-informasjon, fra forskrivning via utlevering til økonomisk oppgjør for blåresepter. eResept vil effektivisere samhandlingen mellom lege, apotek/bandasjistforretning og HELFO. Å forskrive, ekspedere og bruke reseptpliktige legemidler/ varer skal bli tryggere og enklere med eResept.

Nasjonal kjernejournal En kjernejournal er planlagt utviklet med tanke på å inneholde utvalgte «kjerneopplys-ninger», som for eksempel livbergende kritisk informasjon (blodtype, allergier etc), gjeldende

7.7 <

7.6 <

7.8 <

139

Assertive Community Treatment team (ACT-team) er et aktivt oppsøkende behandlingsteam i samarbeid mellom kommune og spe-sialisthelsetjenesten ved DPS. I henhold til modellen skal teamene har god bemanning og gir et tilbud til men-nesker med alvorlige psykiske lidelser med tilleggsproblemer, som f.eks. alvorlig rusavhengighet, og som har behov for et omfattende og langvarig tjenestetilbud. Teamene skal gi tverrfaglig og tverrsekto-riell behandling som forutsetter at første og andrelinjetjenester ytes og ses i sam-menheng.

gaver i etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten samhandler med mange andre aktører, både i kommunehelsetjenesten og i spesialist-helsetjenesten. I stadig fl ere kommuner har helsestasjon- og skolehelsetjenesten etablert rutinemessige, forpliktende samarbeid med andre aktører. Det er imidlertid behov for bedre kunnskap om innholdet i dette samarbeidet. I statsbudsjettene for 2009 og 2010 er det satt av særskilte tilskuddmidler for mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester innen psykisk helse- og rusfeltet. Midlene skal brukes til utvikling av forpliktende samhandlingsmodeller mellom kommuner og helseforetak. Utvikling av organisatoriske forpliktende samhandlings-modeller skal være forankret i samarbeids-avtalene mellom kommuner og helseforetak innen psykisk helsefeltet, samt fokusere på å få avtalene til å fungere i praksis. Høsten 2009 er 30 ulike prosjekter tildelt støtte. I tillegg er det satt av særskilte midler til Assertive Community Treatment (ACT-team). Høsten 2009 er det totalt sett gitt støtte til

medisinering og kontaktoversikt/epikriser. Denne informasjonen om den enkelte pasient er i dag lagret i en rekke forskjellige systemer hos de ulike helsevirksomheter. Nasjonal kjer-nejournal vil ha stor betydning for den enkelte bruker i form av tryggere og sikrere helsetje-nester. Videre vil tilgang til slik informasjon på tvers av virksomhetsgrenser være av vesentlig betydning for både allmennlegene, pleie- og omsorgstjenestene, legevakten, akuttmottak påsykehus og internt i sykehus med hensyn til en bedre samhandling for sømløse pasientforløp.

Status for samhandling I 2008 ble 62 prosent av alle epikriser fra spesialisthelsetjenesten sendt ut innen 7 dager etter utskrivningsdato. Utviklingen er jevnt stigende. Fra 2003 til 2008 har andelen gått fra 42 prosent til 62 prosent på landsbasis. Det er betydelige variasjoner mellom regionene. Helse Nord ligger lavest med en andel på 56 prosent i 2008. I psykiske helsevern for barn og unge, er andelen epikriser sendt ut innen 7 dager etter utskrivningsdato, 84 prosent. Også her har utviklingen vært jevnt stigende. Fra 2004 til 2008 har andelen på landsbasis gått fra 74 til 84 prosent. På en gjennomsnittsdag i 2008 lå 206 pasienter på korridoren i norske sykehus. Antallet har variert fra år til år. I 2007 var andelen korridorpasienter 2,3 prosent, mens den i 2008 var på 2,1 prosent. I 2008 var andelen korridorpasienter i akuttpsykiatriske avdelinger på 0,7 prosent for hele landet. Andelen har i de fl este regioner gått ned sam-menliknet med de foregående år. Kun Helse Midt-Norge har en svak økning fra 0,2 til 0,7 prosent. Kvaliteten på tallene er vel og merke noe usikker. Det er fl ere årsaker til at pasienter ligger pågangen. En forklaring er at kommunene ikke har et tilbud til ferdig behandlede pasienter. Dette er blant områdene som samhandlings-reformen søker å styrke; kommunenes opp-

> 7,5

7.1 <

7.2 <

7.3 <

7.4 <

140

Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Kommuner med større kompetanse for helse- og omsorgstjenesten gis også bedre forutsetninger for å svare på kravene fra pasienter med kroniske syk-dommer. (St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen).

etablering og drift av 14 ACT-team på lands-basis. Av disse har 8 team geografi sk tilhørig-het til Helse Sør-Øst RHF, 3 til Helse Midt-Norge RHF, 2 til Helse Vest RHF, og 1 til Helse Nord RHF. Teamene regnes å være i funksjon fra våren 2010.

Individuell plan Helsetjenestene skal være tilgjengelige, sammenhengende, helhetlige og individuelt tilpasset. Et lovpålagt verktøy for samhand-ling og koordinering med pasient/bruker i sentrum er individuell plan. Individuell plan skal sikre at det til enhver tid er en tjeneste-yter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren (2). I praksis kalles denne koordinator. I og med at de fl este tjenestene som hovedregel er å fi nne lokalt, vil de fl este få sin koordinator fra en av tjenestene i kommunen. Kartlegginger og tilsynsrapporter viser vel og merke at mange som har rett til individuell plan, ikke får det (3). Bruken av individuell plan skal økes for å gi den enkelte bruker et bedre og mer samordnet tjenestetilbud. Helsemyndighetene mangler i dag helhetlig datagrunnlag som dokumenterer status på området. Dette må derfor utvikles. Kommuner og spesialisthelsetjenesten er pålagt å etablere koordinerende enheter (4). Helsedirektoratet har i 2009 sett nærmere på koordinerende enhets funksjon og rolle. I en undersøkelse blant 192 kommuner, oppgir 72 prosent at de ivaretar systemansvaret for individuell plan i meget eller stor grad (5). Dette bekreftes også av rapporteringer fra Fylkesmennene. Systemansvaret går blant annet ut på å utvikle sektorovergripende prosedyrer for arbeidet med individuell plan, opplæring og rekruttering av koordinatorer, oversikt over planarbeid med mer. I tillegg sier et fl ertall at de i meget eller stor grad er pådrivere for tverrfaglig (78 prosent) og tverr-etatlig samarbeid (66 prosent).

Utfordringer

Tjenester skal være preget av samordning og koordinering, og den enkelte bruker skal involveres og gis innfl ytelse. Dette er kjenne-tegn ved tjenester av god kvalitet, slik Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005–2015) beskriver det. Et slikt utgangspunkt tydelig-gjør at kvalitet ikke bare kan måles ut fra enkelttjenester, men ut fra hvordan delytelser virker sammen for den enkelte. St. meld.nr. 47 (2008–2009) Samhandlings-reformen peker på strategier for å få til gode, helhetlige pasientforløp i framtida. Ut fra et pasientperspektiv er det imidlertid også viktig å inkludere de utfordringer og muligheter som ligger i samhandling med andre aktører utenfor helsetjenesten.

I Samhandlingsmeldingen foreslås det at de kommunale helse- og omsorgstjenestene i større grad skal rette fokus mot tjenester før, istedenfor og etter sykehusopphold. I dette ligger utvikling av nye samhandlingsarenaer og nye tjenestetilbud innen forebygging, lærings- og mestringstilbud, observasjon/utredning, behandling, opptrening og etter-behandlingstilbud. Gjennom nye samarbeidsmønstre og oppgaver som forutsetter raskere, sikrere og

141

nærere samhandling med spesialisthelse-tjenesten, fastleger, andre kommuner og innad i egen kommune, er det en forutsetning at gode integrerte eHelse-løsninger også om-fatter kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommunene og spesialisthelsetjenesten må i større grad være likeverdige partnere. Økt satsning på eHelse, med integrering mot telemedisin og velferdsteknologi, er en forutsetning for å etablere effektive og samordnede helse- og omsorgstjenester. Teknologien kan blant annet legge til rette for at nødvendig pasientinformasjon er til-gjengelig for å ivareta sømløse pasientforløp. Norge har i dag ingen vedtatte nasjonale mål eller satsing på bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Bruken av økonomiske insentiver vil også ha betydning for oppbyggingen av en mer helhetlig og samordnet helsetjeneste. Kommunal medfi nansiering av spesialisthelse-tjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er viktige virkemidler. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. Dette betyr at spesialisthelse-tjenestene i større grad kan konsentrere seg om det de er beste på, nemlig å diagnostisere og behandle sykdom. Med andre ord vil res-surser i større grad bli disponible i kommune-helsetjenesten, der oppgavene kan innrettes på mestring av situasjonen etter behandling i spesialisthelsetjenesten. I praksis vil dette ofte være rehabiliteringstilbud. Det må samtidig legges til rette for tydeligere prioriteringer i helsetjenesten.

142

143

Pros

ent

200320042005200620072008

Helse NordHelse Midt-NorgeHelse VestHelse SørHelse ØstHele landet0

10

20

30

40

50

60

70

80

Figur 7.1 Andel av epikrisene som er sendt ut innen 7 dager. 2003–2008. Hele landet og helseregioner.

Kilde: Norsk Pasientregister

Defi nisjon:Andel epikriser som er skrevet og utsendt innen 7 dager etter utskrivningsdato. Epikrise: En sammenfatning av journal-opplysninger som sendes det enkelte helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetid: Tid (i antall dager) som går med fra pasienten skrives ut fra institusjon (utskrivningsdato) til epikrisen er sendt ut elektronisk eller per e-post.

Nøkkeltall 7.1 Epikrisetid

Tabell 7.1 Andel av epikrisene som er sendt ut innen 7 dager etter utskrivningsdato. 2003–2008. Hele landet og helseregioner.

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 42 42 52 59 61 62

Helse Øst 43 42 61 67 63 62Helse Sør 49 48 51 53 64 67

Helse Vest 34 41 55 63 63 59

Helse Midt-Norge 40 32 34 46 50 57Helse Nord 39 43 52 59 58 56

Kilde: Norsk Pasientregister Tall for 2003 er for perioden 2.–4. kvartal 2003. For 2007 og 2008 er tallene for Helse Sør-Øst splittet for hhv tidligere helseregion Sør og Øst.

144

Defi nisjon:Andel epikriser som er skrevet og utsendt innen 7 dager (etter utskrivningsdato/avslutningsdato) etter avsluttet behandling ved innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjonsserie.

Nøkkeltall 7.2 Epikrisetid i det psykiske helsevernet for barn og unge Tabell 7.2 Andel epikriser sendt ut innen 7 dager. 2004–2008. Hele landet og helseregioner.

2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 74 77 83 84 84

Helse Øst 78 78 83 87 86Helse Sør 70 73 84 79 85Helse Vest 68 73 80 81 79Helse Midt-Norge 76 81 83 86 83Helse Nord 75 79 85 89 87

Kilde: Norsk PasientregisterFor 2007 og 2008 er tallene for Helse Sør-Øst splittet for hhv tidligere helseregion Sør og Øst.

Figur 7.2 Andel epikriser sendt ut innen 7 dager. 2004–2008. Hele landet og helseregioner.


Pros

ent

20042005200620072008


20

40

60

80

100

145

146

Pros

ent

200320042005200620072008

Helse NordHelse Midt-NorgeHelse VestHelse SørHelse Øst0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

Figur 7.3 Andel korridorpasienter. 2003–2007. Helseregioner.


Defi nisjon:Antall og andel pasienter som kl 07.00 er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m. Teller: antall korridorpasienter kl 07.00 for alle sengeposter. Nevner: totalt antall faktiske sengedøgn ved de sammen sengepostene i perioden.

Nøkkeltall 7.3 Korridorpasienter

Tabell 7.3a Antall korridorpasienter. 2003–2008. Hele landet og helseregioner.

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 179 250 249 259 243 206

Helse Øst 55 64 66 80 83 64Helse Sør 31 43 41 38 40 31Helse Vest 45 64 73 75 63 52Helse Midt-Norge 34 59 45 47 36 37Helse Nord 13 20 23 20 21 22

Kilde: Norsk Pasientregister Tall for 2003 er for perioden 2.-4. kvartal 2003. For 2007 og 2008 er tallene for Helse Sør-Øst splittet for hhv tidligere helseregion Sør og Øst. Rapportering for 2008 er ikke komplett.

Tabell 7.3b Andel korridorpasienter. 2003–2008. Hele landet og helseregioner.

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 2,3 2,3 2,3 2,5 2,3 2,1

Helse Øst 2,3 2,1 2,1 2,4 2,5 2,0Helse Sør 1,6 2,1 1,7 1,5 1,6 1,4Helse Vest 4,0 2,6 3,3 3,6 3,1 2,5Helse Midt-Norge 2,4 3,1 2,8 3,0 2,4 2,6Helse Nord 1,3 1,4 1,9 1,8 1,9 2,1

Kilde: Norsk Pasientregister Tall for 2003 er for perioden 2.–4. kvartal 2003.For 2007 og 2008 er tallene for Helse Sør-Øst splittet for hhv tidligere helseregion Sør og Øst.

147

Pros

ent

20042005200620072008


1

2

3

4

5

6

Figur 7.4 Gjennomsnittlig daglig andel korridorpasienter i akuttpsykiatriske avdelinger. 2004–2008. Hele landet og helseregioner.


Defi nisjon:Andel pasienter som kl 07.00 er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m. Tallene for 2004 og 2005 er rapportert manuelt fra institusjonene og kvaliteten på dataene er usikker.

Nøkkeltall 7.4 Korridorpasienter i akuttpsykiatriske avdelinger

Tabell 7.4 Gjennomsnittlig daglig andel korridorpasienter i akuttpsykiatriske avdelinger. 2004–2008. Hele landet og helseregioner.

2004 2005 2006 2007 2008

Hele landet 1,7 2,9 1,7 1,6 0,7

Helse Øst 1,5 5,1 2,2 2,6 0,4Helse Sør 0,2 0,9 0,4 0,3 0,1Helse Vest 2,5 1,8 3,8 2,1 0,8Helse Midt-Norge 1,0 0,2 0,3 0,2 0,7Helse Nord 1,2 1,7 2,0 2,0 1,3

Kilde: Norsk PasientregisterTallene har noe usikker datakvalitet.For 2007 og 2008 er tallene for Helse Sør-Øst splittet for hhv tidligere helseregion Sør og Øst. Rapportering for 2008 er ikke komplett.

148

Pros

ent

20072008

Tannhelsetjenesten Habiliteringsteam Barne- og ungdoms-pyskiatriske avdelinger

Andre sykehusavdelinger0

20

40

60

80

100

Figur 7.5 Andel kommuner/bydeler der helsestasjons-/skolehelsetjenesten har etablert rutinemessige, forpliktende samarbeid med andre aktører. 2007 og 2008.


Defi nisjon:Antall kommuner/bydeler som i KOSTRA-skjema svarer ja/nei på om de har etablert forpliktende samarbeid (med formelle avtaler, regler og rutiner) mellom helsestasjonsvirksomhet og andre tjenester, og hvilke områder disse avtalene omfatter.

Nøkkeltall 7.5 Helsestasjonens samhandling med andre aktører

Tabell 7.5a Antall kommuner/bydeler der helsestasjons-/skolehelsetjenesten har etablert rutinemessige, forpliktende samarbeid med andre aktører. 2007–2008.

Antall kommuner/bydeler2007 2008ja nei ja nei

Tannhelsetjenesten 284 160 301 144Habiliteringsteam 166 278 175 270Barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger 336 108 361 84Andre sykehusavdelinger 122 322 126 319


Tabell 7.5b Antall kommuner som har etablert avtaler fordelt på ulike områder. 2008.

Antall kommuner/bydelerja nei

Psykisk helse 330 115Rehabilitering og habilitering 174 271Utskrivning og innskrivningspraksis 311 134Andre områder 119 326


149

Pros

ent

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 20080

20

40

60

80

100 HelseforetakLegekontorSykehjemHelsestasjoner

Figur 7.6 Andel kommuner/bydeler der helsestasjons-/skolehelsetjenesten har etablert rutinemessige, forpliktende samarbeid med andre aktører. 2008.

Kilde: EPJ Monitor 2008

Defi nisjon:Andel aktører (helseforetak, fastlegekontor, sykehjem og helsestasjon) i helsetjenesten som har påbegynt eller ferdigstilt innføring av elektronisk pasient journal. Med innført elektronisk pasientjournal menes de virksomheter og organisasjon/institusjoner som helt eller delvis har tatt i bruk elektronisk pasientjournal for alle sine underliggende enheter. Resultatene er basert på utvalgstudier basert på tilfeldig utvalg kommuner og allmennlegekontor kontrollert for geografi sk spredning og innbyggertall.

Nøkkeltall 7.6 Elektronisk pasientjournal

Tabell 7.6 Andel som har innført elektronisk pasientjournal fordelt på tjenesteområder. 2000–2008.

2000 2002 2004 2006 2008

Helseforetak 57,9 73,7 84,2 94,7 100,0

Legekontor 88,5 95,5 95,5 97,8 97,8Sykehjem 14,3 26,0 35,1 55,8 79,2Helsestasjoner 23,4 39,0 49,4 53,2 63,6

Kilde: EPJ Monitor 2008

150

Pros

ent

KommunerFastlegekontor

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

jan-05

juni-0

5ok

t-05

jan-06

apr-0

6sep

-06jan

-07ap

r-07

juli-0

7ok

t-07

jan-08

apr-0

8sep

-08jan

-09ap

r-09

juli-0

9

Figur 7.7 Andel kommuner og andel fastlegekontor som er tilknyttet Norsk Helsenett. 2005–2009.

Kilde: Norsk Helsenett SF

Defi nisjon:Andel aktører (kommuner og fastleger) som har tilkobling til Norsk Helsenett. Med tilkobling i denne sammenheng menes de virksomheter og organisasjon/institusjoner som formelt og reelt kan anvende helsenettet som kommunikasjonsvei.

Nøkkeltall 7.7 Oppkobling til Norsk Helsenett

Tabell 7.7 Andel kommuner og andel fastlegekontor som er tilknyttet Norsk Helsenett. 2005–2009.

Kommuner Fastlegekontor

jan-05 6,7 32,8juni-05 6,7 42,4okt-05 6,7 46,5jan-06 6,7 52,0apr-06 6,7 54,0sep-06 9,1 55,8jan-07 12,1 56,1apr-07 14,2 56,7juli-07 15,1 61,4okt-07 15,1 62,4jan-08 18,6 67,5apr-08 21,2 70,5sep-08 29,8 74,0jan-09 34,9 76,6apr-09 40,7 83,0juli-09 46,5 84,5

Kilde: Norsk Helsenett SF

151

Pros

ent

AllmennlegerSpesialisterI alt

jan-08

feb-08

mars-08

apr-0

8

mai-08

juni-0

8jul

i-08

aug-0

8sep

-08ok

t-08

nov-0

8de

s-08

jan-09

feb-0

9

mars

-09

apr-

09

mai-

09

juni-0

9jul

i-09

aug-0

90

5

10

15

20

25

30

Figur 7.8 Andel legeoppgjør sendt over nett totalt og fordelt på allmennleger og avtalespesialister. 2008–2009.


Defi nisjon:Totalt antall legeoppgjør og sykmeldinger samt antall sendt over nett.

Andelen innsendte legeoppgjør over nett (dvs. ikke på diskett eller CD) til HELFO. Teller: antall innsendte legeoppgjør over nett. Nevner: totalt antall legeoppgjør.

Elektronisk meldingsutveksling krever at legekontoret er tilkoblet helsenettet og har installert PKI (Public Key Infrastructure).

Nøkkeltall 7.8 Elektronisk meldingsutveksling

Tabell 7.8 Antall legeoppgjør og sykmeldinger totalt og antall sendt inn over nett. 2007–2008. Hele landet.

2007 2008

LegeoppgjørLegeoppgjør i altherav innsendt over nett

25 301 2742 310 954

27 451 6114 230 209

SykmeldingerSykmeldinger totaltherav innsendt over nett

3 753 554802 065

4 021 968989 247

Kilde: NAV og Helsedirektoratet

Referanser

Kapittel 1 Generelle nøkkeltall

1. Elstad JI. Utdanning og helseulikheter: problemstillinger og forskningsfunn. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

2. Utdanningsstatistikk. Gjennomstrømning i videregående opplæring [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 3 sep 2009; lest 4 des 2009]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/emner/04/02/30/vgogjen/index.html

3. Helsetilstanden i Norge: spedbarnsdødelig-het [nettside]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 8 okt 2009; lest 4 des 2009]. Tilgjengelig fra: www.fhi.no/artikler/?id=70809

4. Perspektivmeldingen 2009. St.meld. nr. 9 (2008–2009). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/

5. Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008–2009). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/

Kapittel 2 Levekår og velferd

1. Lundberg O, Yngwe MÅ, Stjärne MK, Björk L, Fritzell J. � e nordic experience: welfare states and public health (NEWS). Stockholm: Centre for Health Equity Studies; 2008. Health Equity Studies: 12. Tilgjengelig fra: www.chess.su.se/content/1/c6/04/65/23/NEWS_Rapport_080819.pdf

2. Utjevne helseforskjellene i løpet av en generasjon: helseforskjellene kan utjevnes ved å endre de sosiale helsedeterminantene. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

3. Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller: folkehelse-politisk rapport. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

4. Arnhof Y. Onödig ohälsa: hälsoläget för personer med funksjonsnedsätting. Östersund: Statens folkhälsoinstitut; 2008. Rapport 2008:13. Tilgjengelig fra: www.fhi.se/PageFiles/3399/R200813_Onodig_ohalsa0807.pdf

5. Funksjonshemming, utdanning og arbeidsmar-kedsdeltakelse 2002–2005 [notat]. Bodø: Høgskolen i Bodø; 2007.

6. Økonomi og levekår for ulike grupper, 2007. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2008. RAPP 2008:19. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/emner/05/01/rapp_200819/rapp_200819.pdf

Kapittel 3 Folkehelse

1. Khaw KT, Wareham N, Bingham S, Welch A, Luben R, Day N. Combined impact of health behaviours and mortality in men and women: the EPIC-Norfolk prospective population study. PLoS Medicine 2008;5(1):e12.

2. Facts related to chronic diseases [nettside]. Geneva: World Health Organization [opp-datert 2009; lest 1 des 2009]. Tilgjengelig fra: www.who.int/dietphysicalactivity/publications/facts/chronic/en/index.html

3. Food, nutrition, physical activity and the prevention of cancer: a global perspective. Washington DC: American Institute for Cancer Research; 2007. Tilgjengelig fra: www.dietandcancerreport.org/

4. Elstad JI, Hofoss D, Dahl E. Hva betyr de enkelte dødsårsaksgrupper for utdannings-forskjellene i dødelighet? Norsk epidemiologi 2007;17(1):37–42.

5. Strand BH, Tverdal Aa. Can cardiovascular risk factors and lifestyle explain the educational inequalities in mortality from ischaemic heart disease and from other heart diseases? 26 year follow up of 50,000 Norwegian men and women. Journal of epidemiology and community health 2004;58(8):705–9.

6. Vollset SE, Selmer R, Tverdal Aa, Gjessing HK. Hvor dødelig er røyking? Rapport om dødsfall og tapte leveår som skyldes røyking. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2006. Rapport 2006:4. Tilgjengelig fra: www.fhi.no/dav/F96A862E2C.pdf

7. WHO Report on the Global Tobacco Epidemic 2008: � e MPOWER package. Geneva: World Health Organization; 2008. Tilgjengelig fra: www.who.int/tobacco/mpower/mpower_report_full_2008.pdf

8. Nasjonal strategi for det tobakksforebyg-gende arbeidet 2006–2010. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2006. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

9. Tema: Tobakk [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 20 nov 2009; lest 1 des 2009]. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/tobakk

10. Babor TF, Caetano R, Casswell S, Edwards N, Giesbrecht N, Graham K, et al. Alcohol: no ordinary commodity: research and public policy. Oxford: Oxford University Press; 2003.

11. Horverak Ø, Bye EK. Det norske drikke-mønsteret: en studie basert på intervjudata fra 1973–2004. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning; 2007. SIRUS rapport

152

2007:2. Tilgjengelig fra: www.sirus.no/fi les/pub/348/sirusrap.2.07.pdf

12. RusStat – Rusmiddelstatistikk på nett [nettside]. Oslo: SIRUS [lest 1 des 2009]. Tilgjengelig fra: statistikk.sirus.no/sirus/

13. Rossow I, Klepp K–I. Rusmiddelforebyggende arbeid. I: Klepp K–I, Aarø LE, red. Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal; 2009. s. 166–81.

14. Lund MKØ, Skretting A, Lund KE. Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21–30 år: Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning; 2007. SIRUS rapport 2007:8. Tilgjengelig fra: www.sirus.no/fi les/pub/392/sirusrap.8.07.pdf

15. � e challenges of obesity in the WHO European Region and the strategies for response. Copenhagen: WHO Regional Offi ce for Europe; 2007. Tilgjengelig fra: www.euro.who.int/document/E90711.pdf

16. Tema: Overvekt og fedme [nettside]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 9 jun 2009; lest 1 des 2009]. Tilgjengelig fra: www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5565:0:15,2686:1:0:0:::0:0

17. Drøyvold WB, Nilsen TI, Krüger O, Holmen TL, Krokstad S, Midthjell K, et al. Change in height, weight and body mass index: longitudinal data from the HUNT Study in Norway. International Journal of Obesity 2006;30(6):935–9.

18. Fysisk aktivitet og helse: kartlegging. Oslo: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet; 2001. Rapport 2001:1. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

19. Sammen for fysisk aktivitet: handlingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009. Oslo: Departementene; 2005. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/

20. Ommundsen Y, Aadland AA. Fysisk inaktive voksne i Norge: hvem er inaktive og hva motiverer til økt aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet, Kreftforeningen, Norges bedriftsidrettsforbund; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

21. Omnibus 2009. Utført av Sentio på oppdrag av Helsedirektoratet. Trondheim: Sentio Research Group; 2009.

22. Anderssen SA, Hansen BH, Kolle E, Steene-Johannessen J, Børsheim E, Holme I, et al. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge: resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

23. Utviklingen i norsk kosthold 2008. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

24. Veisten K, Nossum Å. Hva koster skader pga hjemmeulykker, utdanningsulykker, idrettsulykker og fritidsulykker det norske samfunnet? Oslo: Transportøkonomisk institutt; 2007. TØI Rapport 2007:880. Tilgjengelig fra: www.toi.no/getfi le.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2007/880-2007/880-2007-internett.pdf

25. Dødsfall av ulykker, etter kjønn. Detaljerte diagnosegrupper. 1991–2000 [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 2003; lest 1 des 2009]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/emner/03/01/10/nos_dodsarsak/nos_d189/tab/15.html

26. Dødsfall av ulykker. 2007 [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 2009; lest 1 des 2009]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/dodsarsak/tab-2009-04-07-15.html

Kapittel 4 Helsepersonell

1. Hyggen C. Tidligpensjonering og AFP: pensjo-nering før fylte 67 år innen KS’ tariff område 2002–2006. Oslo: Fafo; 2007. Fafo rapport 2007:39.

2. OECD Health Data 2009: statistics and indicators for 30 countries [database]. Paris: OECD; IRDES [oppdatert jun 2009; lest jun 2009]. Tilgjengelig fra: www.sourceoecd.org/

3. Hver femte fastlege er innvandrer [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 14 okt 2009; lest 1 des 2009]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2009-10-14-01.html

4. Vestby GM, Hofstad H. Lokalt folkehelse-arbeid: underveisevaluering av Helse i plan prosjekter og Partnerskap for folkehelse. Oslo: Norsk institutt for by- og region-forskning; 2009. NIBR-notat 2009:102. Tilgjengelig fra: www.nibr.no/uploads/publications/963c9f32673aaf6ea23669d65054ba9b.pdf

5. Bjørnstad R, Gjelsvik ML, Holm I, Holmøy E, Nielsen VO, Stølen NM. Behov for helse-personell: demografi ske og økonomiske rammebetingelser. Oslo: Statistisk sentral-byrå; 2009. Rapport 2009:38. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/emner/06/01/rapp_200938/rapp_200938.pdf

6. Texmon I, Stølen NM. Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030: dokumentasjon av beregninger med

153

HELSEMOD 2008. Oslo: Statistisk sentral-byrå; 2009. Rapport 2009:9. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/emner/06/01/rapp_helse/rapp_200909/rapp_200909.pdf

7. Disch PG, Vetvik E. Framtidas omsorgsbilde – slik det ser ut på tegnebrettet. Arendal; Porsgrunn: Senter for omsorgsforskning Sør; 2009. Rapport 2009:1. Tilgjengelig fra: www.omsorgsor.no/content/download/486/1580/version/1/fi le/framtidas_omsorgsbilde_rapport.pdf

Kapittel 5 Økonomi og fi nansiering

1. Kittelsen SAC, Anthun KS, Kalseth B, Kalseth J, Halsteinli V, Magnussen J. En komparativ analyse av spesialisthelsetjenesten i Finland, Sverige, Danmark og Norge: aktivitet, ressursbruk og produktivitet 2005–2007. Trondheim: SINTEF Helsetjenesteforskning, Frischsenteret; 2009. Rapport A12200. Tilgjengelig fra: www.sintef.no/

2. Kalseth J. Utvikling i ressursinnsats 2003–2008. I: SAMDATA. Nøkkeltall for spesialist-helsetjenesten 2008. Trondheim: SINTEF Helsetjenesteforskning; 2009. Rapport 1/09. s. 31–69. Tilgjengelig fra: www.sintef.no/

3. Tabell 2.1 Kostnadsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling versus somatisk spesialist-helsetjeneste fra 2007 til 2008. I: SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008. Trondheim: SINTEF Helsetjenesteforskning; 2009. Rapport 1/09. Tilgjengelig fra: www.sintef.no/

4. Halsteinli V. Produktivitetsutvikling i BUP poliklinikker 1998–2006: betydningen av endret pasientsammensetning. Trondheim: SINTEF Helse; 2008. SINTEF rapport A6587. Tilgjengelig fra: www.sintef.no/

Kapittel 6 Aktivitet og kvalitetsutvikling

1. Brevik I. De nye hjemmetjenestene – langt mer enn eldreomsorg: utvikling og status i yngres bruk av heimebaserte tjenester 1989–2007. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning; 2009. NIBR Prosjektrapport.

2. SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetje-nesten 2008. Trondheim: SINTEF Helse-tjenesteforskning; 2009. Rapport 1/09. Tilgjengelig fra: www.sintef.no/

3. Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2009. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

4. Groven G, Bjertnæs ØA, Holmboe O, Damgaard C. Fastlegers vurderinger av distriktspsykiatriske sentre. Nasjonale resultater i 2008 og utvikling fra 2006. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helse-tjenesten; 2009. PasOpp-rapport 2009:2. Tilgjengelig fra: www.kunnskapssenteret.no/binary?download=true&id=10664

5. ...og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005–2015). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

6. Alberti KG. Medical errors: a common problem. BMJ 2001;322(7285):501–2.

7. Hjort P. Uheldige hendelser i helsetjenesten: forslag til nasjonalt program for forebygging og håndtering. Oslo: Sosial- og helsedirekto-ratet; 2004.

8. Tall fra Meldesentralen. Oslo: Statens helsetilsyn; 2008.

Kapittel 7 Samhandling og e-helse

1. Samspill 2.0. Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008–2013. Oslo: Helse- og omsorgs-departemenetet; 2008. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

2. Forskrift om individuell plan etter helse-lovgivningen og sosialtjenesteloven, § 2. FOR 2004–12–23 nr 1837. Tilgjengelig fra: www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20041223-1837.html

3. Helse- og omsorgsdepartementet. Prop 1 S (2009–2010). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/

4. Forskrift om habilitering og rehabilitering, §§ 8 og 13. FOR–2001–06–28–765. Tilgjengelig fra: www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010628-0765.html

5. Sørensen LB, Kavli H. Undersøkelse om private rehabiliteringsinstitusjoner. Oslo: Synovate; 2008. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/

154

155

Nøkkeltall for helsesektoren Rapport 2009

Nø

kkeltall for h

elsesektoren

Rap

po

rt 20

09

IS-1772

Postboks 7000, St. Olavs plass0130 Oslo

Tlf 810 20 050Faks 24 16 30 01



Documents

Nøkkeltall for helsesektorenfor norsk helsetjeneste. Sammenliknet med de ﬂ este andre land har vi et velfungerende helsesystem og gode helsetjenester. Under-søkelser viser at pasientene