Upload
hoangkiet
View
229
Download
4
Embed Size (px)
Citation preview
BARN OG UNGE SIN HELSETJENESTE
- Samhandlingsforløp på tvers av kommuner og
spesialisthelsetjeneste i Helse Fonna-området
Møteplassen 22.11.2019
Kvalitetsdagene Helse Fonna Ester Marie Espeset
Prosjektleder, Psykologspesialist/PhD
Eirik Knutsen
Overlege og Seksjonsoverlege BUP Stord
Hans Jacob Schrøder
Overlege og Koordinator inntak BUP Haugesund
18 samarbeidskommuner 42.629 barn/unge
Helse Fonna HF
BUP Stord 14.800 barn/unge
BUP Haugesund 28.000 barn/unge
SAMHANDLING
MED KOMMUNENE
Veileder psykisk helsearbeid i kommunene Veileder
Psykisk helsevern
Et felles behov for avklaring av roller, ansvar og oppgavefordeling
Ny prioriterings veileder for BUP 2015
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
MÅL for prosjektet
1. Å sikre sammenhengende helsetjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for barn og unge med psykiske lidelser i Helse Fonna («rett behandling - på rett sted - til rett tid»).
2. Utforme og implementere standardiserte pasientforløp («samhandlingsforløp») i samsvar med nasjonale retningslinjer, med lokal tilpasning og brukermedvirkning i forhold til 5 tilstandsbilder:
1. Bekymring barn 0-3 år
2. Spiseforstyrrelser
3. Angst
4. Autismespekterforstyrrelser
5. Komplekse traumer
Prosjekteier Klinikkdirektør Kenneth Eikeset
Styringsgruppe Representanter fra
Samhandlingsutvalget Helse Fonna
Prosjektledergruppe
Prosjektgruppe
Arbeidsgruppe: Spisevansker
Brukere
Kommunehelsetjeneste
Spesialisthelsetjeneste
Arbeidsgruppe: Autisme
Brukere
Kommunehelsetjeneste
Spesialisthelsetjeneste
Arbeidsgruppe: Angst
Brukere
Kommunehelsetjeneste
Spesialisthelsetjeneste
Arbeidsgruppe: Barn 0-3 år
Brukere
Kommunehelsetjeneste
Spesialisthelsetjeneste
Arbeidsgruppe:
Komplekse traumer
Brukere
Kommunehelsetjeneste
Spesialisthelsetjeneste
Referansegruppe Nettverk for barn og unge
Prosjekt-
organisering
Prosessveileder
Representasjon fra 18 kommuner
Deltakere i arbeidsgruppene
Spisevansker Autisme Angst Barn 0-3 år Komplekse traumer
BUP poliklinikk og Døgn
BUP poliklinikk og Døgn
BUP poliklinikk BUP poliklinikk BUP poliklinikk og Døgn
Kommunepsykolog Sauda og Suldal
Habiliteringstjenesten PPT for VGS Rogaland Fylkeskom.
Kommunepsykolog Odda
DPS Stord - AAT
Helsesøster Odda
Fastlege Stord
Familie og barneteamet Vindafjord
Familieambulatoriet Barnevern Sunnhordaland interkommunale BV
Kommunepsykolog Bømlo
Helsestasjon Kvinnherad
Psykisk helsetjeneste Tysvær
DPS Barnevern Haugesund
Helsesøster Haugesund
IP koordinator Stord
Fastlege Fitjar
Barneavdelingen Barnevern Karmøy
Helsesøster Etne
PPT Karmøy
Helsesøster Tysnes
Helsestasjon Tysvær
Bokn bufellesskap
Fastlege PPT Stord
Helsesøster Sveio
PPT Hauges, Sveio, Utsira
Jentespranget
Habiliteringstjenesten Vindafjord: PPT
Fastlege Haugesund
Fastlege Stord
Barneavdelingen (Kvinnherad: barnevern)
- Tre fastleger med i arbeidsgrupper
- Vanskelig å rekruttere fastleger/kommuneleger til
prosjekt
- Flere møter med PKO underveis i prosjektet
- Fastleger har utarbeidet alle tekstene samt
kvalitetssikret sjekklister for henvisning
Forankring i PKO
Våren 2016 Høsten 2016
Fremdriftsplan i prosjektet
Arbeidsseminar 1
04.02.16:
Kartlegging av
nåværende pasientflyt
Arbeidsseminar 2 14.04.16:
Fremtidsbildet
Hvordan bli bedre?
Arbeidsseminar 3 01.09.16:
Bygge struktur for
fremtidig pasientflyt
Arbeidsseminar 4 24.11.16:
Ferdigstille nye pasientforløp
Arbeidsseminarer etter inspirasjon fra legeforeningens
«Gjennombruddsmetodikk»
Første arbeidsseminar februar 2016:
Kartlegging av nåsituasjon
Andre arbeidsseminar april 2016:
Sortere i utfordringer og muligheter
Mer ressurser på
helsestasjon
Rutiner for samarbeid i førstelinjen
Tredje arbeidsseminar: Bygge struktur for fremtidig pasientforløp
Kommune
Spesialist helsetjeneste
Bruker/ pårørende
Barnehage/Skole
Helsestasjon
PPT grunnskole PPT VGS
Kommunal psykisk helsetjeneste
Fastlege
Habilitering
Barneavdelingen
BUP
11
Spesialisthelse tjeneste
Kommune Bruker /
pårørende Oppfølging
Barnevern
Fysio og ergoterapitjenesten
Helse og omsorgstjeneste
Familieambulatoriet
DPS
BUF-etat/ Barnevernsinstitusjoner
Kartlegging Tiltak Samarbeid med andre instanser Henvisning
Spesialisthelse tjeneste
Kommune Bruker /
pårørende Oppfølging
Helsestasjon
Skole
Psykisk helse
Barneverns tjenesten
Fastlege
PPT
Helsesøster
Kartlegging Ved mistanke om spiseforstyrrelser hos et barn/ungdom gjennomføres kartleggingssamtaler med barn/ungdom og foreldre. Kartlegging bør inneholde informasjon om: - Måltidsrytme, matinntak og holdninger til mat - Vekt/høydemål, herunder informasjon om vektendringer og tidsaspekt - Kompenserende atferd (slanking, oppkast, trening, avføringstabletter) - Selvbilde og kroppsbilde (opptatthet av kropp og vekt, kroppssjekking, hyppighet på veiing og speiling) - Sosial tilbaketrekking - Funksjonsfall på skole Ut fra tilgjengelig informasjon vurderes grad av alvorlighet av symptomer og legges en plan for videre tiltak.
Tiltak Aktuelle tiltak for helsesøster vil være:
- Råd/informasjon til barn/ungdom og foresatte om symptomer på spiseforstyrrelser. - Veiledning i forhold til regelmessige måltider og begrensning av fysisk aktivitet. - Samtaletilbud for barn/ungdom og foresatte.
Samarbeid med andre instanser
Ved bekymring for spiseforstyrrelse hos barn/ungdom:
- Involver foreldre i dialog med barnet/ungdommen.
- Anbefal somatisk undersøkelse hos fastlege
- Samarbeid med kontaktlærer og/eller sosiallærer/rådgiver. Avtal hvem som har ansvar for hva.
- Avklare om andre instanser er involvert (Barnevern, PPT, Psykisk Helse)
- Ved behov for drøfting av alvorlighet og tiltak, kontakt BUP for konsultasjon
Videre henvisning
Ved mistanke om spiseforstyrrelse og behov for behandling i spesialisthelsetjenesten - Kontakt fastlegen for videre utredning og henvisning. Anbefales at skriftlig informasjon og vektpersentiler sendes til fastlege som vedlegg til henvisningen. - Samarbeide med foreldre og fastlege/andre aktuelle tjenester om tiltak/oppfølging i påvente av behandling. - Dersom helsesøster har hatt kontakt med barnet/ungdommen før henvisning, kan det være aktuelt at helsesøster blir kommunal koordinator i saken og holdes oppdatert om sakens utvikling.
Fjerde arbeidsgruppesamling november 2016: Ferdigstille beskrivelse av tjenester
Helse Fonna HF
Høringsrunde • Tre åpne høringsseminarer desember 2016
med stort fremmøte • Høring i diverse interkommunale
fora/nettverk • Høring i PKO • Intern høring i spesialisthelstetjenesten
To produkter
- Samhandlingsforløp for fagfolk: https://helse-fonna.no/avdelinger/klinikk-for-psykisk-helsevern/barn-og-unges-helsetjeneste
- -samhandlingsforlop-pa-tvers-av-kommuner-og-spesialisthelsetjeneste
- Pasientforløp for brukere https://helse-fonna.no/behandlinger/angst-barn-og-unge
• Publiseres på HelseFonna.no
• Søkbare internettsider
• Kommunene link på sine internettsider (http://haugesund.kommune.no/stafettloggen)
Samhandlingsforløp for barn og unge
All informasjon tilgjengelig for både brukere, pårørende, kommunene og spesialisthelsetjenesten, men tekstene for fagfolk er skrevet for fagfolk mens tekstene for brukere er skrevet med tanke på brukere.
Samhandlingsforløpene = redskap for samhandling
Et av få nasjonale eksempler på tverrsektorielle samhandlingsforløp for barn og unges psykiske helse
Regjeringens strategiplan for psykisk helse En helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse
God samhandling = når tjenestene henger sammen og er koordinerte
God samhandling forutsetter kjennskap til hverandres tjenester
Mål for implementeringsfasen • Gjøre kjent: Alle kommuner og seksjoner i spesialisthelsetjenesten har fått informasjon om
samhandlingsforløpene
• Ta i bruk: Samhandlingsforløpene benyttes som verktøy i kartlegging/utredning og behandling
av barn og unge
Implementering av
samhandlingsforløpene i kommuner
og spesialisthelsetjeneste
Hovedaktiviteter i implementeringsfasen • Implementeringsseminar i alle kommuner gjennomført høsten 2017 • Jobbe med rutiner • Kompetanseheving internt og eksternt • Informasjon via interkommunale fora/nettverk • Evalueringer (målinger)
• Henvisningsgrunn: Alvorlig bekymring barn 0-6 år
• 36 henvisninger til BUPene i 2016
• Kompetansehevingstiltak og satsingsområde over tid
• Vanskelig å vite hva som er alvorlige symptomer hos små barn. Selv små symptomer kan innebære risiko for skjevutvikling og psykiske vansker. Risikofaktorer kan eksempelvis være belastninger i familien, som fysisk eller psykisk sjukdom eller rusmisbruk hos foreldre
• Trengs spesialkompetanse for å vurdere alvorlighet av symptomer ingen henvisninger avvises
Bekymring barn 0-3 år
• Alvorlig tilstand med livslangt forløp
• Forekomst <1%
• Henvisningsgrunn: Mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
• 71 henvisninger til BUPene i 2016
• Ulike typer:
• Barneautisme
• Høytfungerende autisme (aspergers syndrom)
• NB! Jenter vanskelig å oppdage!
• BUP ansvar for diagnostisering, kommunen ansvar for oppfølging
Autismespektervansker
Komplekse traumer
• Kompleks traumatisering er når barn og unge er blitt utsatt for vold, overgrep eller
alvorlig omsorgssvikt i nære relasjoner. Skiller seg fra akutte eller enkeltstående
traumer som overfall, blind vald, ulukker eller naturkatastrofer. Det viktigeste skillet
er at komplekse traumer blir påført av voksne personer som skulle tatt vare på
barnet/ungdommen og i omgivelser der barnet/ungdommen skal kjenne seg trygg.
• Ofte sammensatt symptombilde med symptomer på flere tilstander: sosial
tilbaketrekning, følelse av håpløshet, depresjon, vansker med å regulere følelser,
konsentrasjonsvansker, kroppslige smerter og ubehag, problemer med familie og
venner, dårleg selvbilde, spiseproblemer og selvskading.
• Henvisningsgrunn: «Alvorlige reaksjoner etter traumer, kriser, katastrofer»
– Antall henvisninger til BUPene i 2016: 68
• Svært sjeldne men alvorlige tilstander
• En av de psykiske lidelsene med høyest dødelighet
• Jo raskere behandling jo bedre prognose
• Tidlig intervensjon i kommunene viktig for å fange opp og henvise til BUP på tidligst mulig tidspunkt
• Henvisning til BUP: Mistanke om spiseforstyrrelse
• Antall henvisninger til BUPene i 2016: 31
Spiseforstyrrelser
Ulike typer spiseforstyrrelser
• Lav vekt
• Begrenser matinntak
• Forstyrret kroppsbilde
• Forekomst 0,3-0,5%
• Debut 13-19 års alder
• Gjentatte episoder med
overspising
• Kompenserer med
oppkast eller
sulteperioder
• Oftest normal vekt
(usynlig sykdom)
• Debut sen tenåringstid
• Forekomst: 1,5% blant
kvinner 15-40 år, de fleste
etter 18 år!
• Ny spiseforstyrrelse
• Gjentatte episoder med
overspising uten at man
kompenserer
• Forbundet med overvekt
• Forekomst 3% blant kvinner
15-40 år. Ukjent forekomst
blant barn og unge
Bulimia nervosa
Overspisingslidelse Anorexia nervosa
Atypiske spiseforstyrrelser /subkliniske spiseproblemer
• De det er flest av! • Blant barn og unge: ca 10% • Kommunalt tilbud ofte tilstrekkelig
ANGST
Haugesund 22.11.17
Eirik Knutsen
Seksjonsoverlege
BUP Stord
ANGSTLIDELSER
Angstlidelser er en samlebetegnelse for
tilstander hvor hovedsymptomet er angst
(irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet
til bestemte objekter eller situasjoner, eller være
en mer ubestemt tilstand av vedvarende uro og
bekymring.
ANGST
Amygdala kroppens ”røykvarsler”
Farlig røyk eller vanndamp?
SYMPTOMER/ TEGN PÅ
ANGST
Fysiske symptomer som
hodepine, magesmerter,
søvnløshet og hjertebank.
Barnet uttrykker ofte at han
eller hun er redd når det
ikke er noen overhengende
fare.
Atferdsendringer som
konstant uro, rastløshet og
bekymring som synes å
være ekstreme.
Går inn i de fleste
situasjoner og tenker ”hva
om” og tar beslutninger som er basert på frykt.
Skoleproblemer, som å
starte og fullføre
skolearbeidet, unngå nye situasjoner, perfeksjonisme.
ANGST- TYPER
Generalisert angst: Uspesifikk. Vedvarende uro, rastløshet, somatiske plager med mer.
Panikklidelse: Kommer brått, rask puls,dødsangst, følelse av å skulle
besvimme med mer.
Fobier: Sosial, spesifikk, agorafobi
PTSD: Reaksjon på traume
Tvangslidelse: Tvangshandlinger er ofte en måte for de som lider
av tvangstanker til å redusere angsten de føler når de opplever
tvangstanker.
HVOR VANLIG ER ANGST?
Omtrent 20% får en angstlidelse i løpet av
oppveksten
Forekomst på vel 3% av emosjonelle lidelser
(angst og depresjon) blant 8-10 åringer. ”Barn i Bergen” studien.
TILTAK HELSESØSTER M.FL VED MILDE
TIL MODERATE ANGSTPLAGER
Psykoedukasjon til barnet/ foreldre
Eksponering-Responsprevensjon
Psykologisk førstehjelp
FRIENDS (manualisert beh. Program, individuelt eller gruppe)
HENVISNING BUP VED MODERAT TIL
ALVORLIG ANGST 1. Symptomer: Autonome reaksjoner, søvnvansker,
mareritt, matlyst, humør, tvang, selvskading, suicidaltanker osv.
2. Fungering: Funksjonsfall på skolen (fravær, svakere resultater), redusert kontakt med andre, trekker seg fra aktiviteter, mer konflikter hjemme osv.
KARTLEGGING ANGST VED BUP ER
OMFATTENDE, DER DET VIKTIGSTE ER:
Ved BUP gjøres først en basisutredning for å se om det er grunnlag for å gå videre med utredningen av angst.
Kartlegger vanskene som kommer fram. Viktig å kartlegge om det er en primær angst eller om det er sekundært til andre vansker, f. eks mobbing, omsorgssvikt, lavt evnenivå og lignende.
Hereditet.
Komorbiditeter som depresjon og tvang.
med mer.
BEHANDLING
SPESIALISTHELSETJENESTEN VED
MODERAT TIL ALVORLIG ANGST
Psykoedukasjon
Kognitiv atferdsterapi
Eksponering-responsprevensjon
Medikamentell behandling: Lite utbredt og kun i kombinasjon med terapi
OPPFØLGING ETTER BUP
Barn/ ungdom/ foreldre har lært nyttige ”verktøy” som kan brukes ved behov.
Det kan også være nødvendig med oppfølging i førstelinjen, f eks helsesøster eller psykisk helsearbeider.
Ved evt medisinering kan dette følges/ avsluttes av fastlege.
Rehenvisning ved behov.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!!