Naturmjø BUh1E!tillnr.13,13.augu».i999 ii.i utgitt av Norges Naturvernforbund

«Den nesten ensidigegevær/orvaltningen av

den norske bjarne—stammen kan ikke

fortsette. »,K( )\\I ia i Ti» is Man i 5( T

N.SrIJR.VEr\Fi 1Juli 51)1 I Til. NTB.

Forebyggende tiltak virkerUlvesommeren 1999 har så langt forløptmye bedre enn rovdyrtilhengerne fryktet ogmotstanderne fastslo at den ville gjøre.Riktignok er det ikke helt «loven-og-lammet-tilstander» på utmarksbeitene, men det erliten tvil om at de forebyggende tiltakene motsaueskader virker — ikke minst i Hedmark

Etter at Roger Grondalen sa oppsom redaktør i april er ny—

redaktør Jorunn Gran enesteansatte i bladet.— Det som er sikkert er at detblir forandringer i hvordan vipresenterer ting, slar daglig lederFrcderic Ilauge fast. Stort mervil han ikke si.

• side 3

Innhold: Kroken på døra forBelloiia Magasin?

EU-grensekan stoppenorskfiskeoljeEU-kommisjonen for foreslått ny grenseverdi fordioksiner i fiskemel og -

olje. Blir forslaget vedtattvil norske produsenter slitehardt. Den foreslåtte grenseverdien ligger nemligunder alle dioksinfunn iIlVeft undersøkelser av deto produktene.

• side 4

Svenskjervestammemå tidoblesSverige trenger 2000 jervfor a ha en bærekraftigsta on) iv. Det er konklusjonen i en ny svensk undersøkelse. [andel har i dag 2-300dyr. Norge har omlag 200.

• side 4

- StoppStatkraftGaute Rolv l)ahl i Folke-aksjonen Spar Saltljellelmener regjeringen mi si nei

til Statkrafts planer om i

bygge ut Ileiarn-vassdragel.— Hvis regjeringen menerden mangler myndighet til ågjøre dette, må saken over-sendes Stortinget, sierDahi.

• side 5

Bellona Maiasin har tiarsjubileinn i a, Pa tross av store annonseinntekter og betydelig opplags—nhning, blir liesle utgave av bladet saiiiisj’nligvis den siste. (Faksi,nile av Bellona Magasin 3/99.1

Mye tyder på at Bellona Magasinkommer med siste trykte nummeri løpet av høsten. Flere kilder sier tilN&M Bulletin at dette blir resultatet avet styremøte i miljøstiftelsen tidligerei sommer.

hvor man fryktet en voldsom saueslakt. Her ertallet på saueskader som en følge avulveangrep omtrent som i fjor, mens antalletbjørnedrept sau er halvert. Samtidig ynglerulven i Hedmark og flere andre steder ilandet. Også i Telemark er det observert ulvfor første gang på mange år. • side 5

2 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1999 nr. 13 • 1999 Natur & miljø Bulletin 3

Abonnement:199/år (privatpersoner).500/år (bedrifter)

Annonser TIf: 23 1220 70.Faks: 23 122071.

Tiltak som monnerTre ungdommer fra Koppang reiste til skogs for i se ulven. Vel ute i

skogen møtte de ikke bare et eksemplar av arten, men hele ni. Guttene

dro sporenstreks til Koppang for 3 hente kamera. Tilbake i skogenserverte de noen ulvehyl, og ble hørt. En voksen ulv kom guttene imote, og nysgjerrigheten ga seg ikke for den var kun noen fa meter fra

forsamlingen. De tre Koppang—guttene ble et minne rikere. Omtrentsamtidig ble norsk rovdyrlorvaltning en erfaring rikere.

Sommeren 1999 ble nemlig ikke sa blodig som rovdyrmotstan—

derne spadde. I rovdyrfylket Fledmark har man hittil i ar registrert

rovdyrskader på samme nivå som i fjor. 1:ylkesmannens miljø

vernavdeling mener okt bruk av tiltak er arsaken. Det måtte en goddose rovdyrfrykt til før man økte tiltaksinnsatsen. En kjensgjerning

som er lite tillitsvekkende i forhold til norsk rovdyrforvaltning.Flere rovdyr gir flere rovdyrskader, så lenge man ikke gjør noe lbr

å forhindre det. Dette har rovdyrforkjemperne sagt igjen og igjen,men viljen til tiltak har vært sparsoin fra save] myndigheter som

næring. Endelig gikk rovdyrfrykten sa langt at tiltak ble resultatet.

Dermed har man kanskje kommet et skritt nærmere forstaelsen for

hvordan rovdyr og sau kan leve i samme land.Hapet for norsk rovdyrpolitikk er at sommeren 1999 blir lagt til

grunn for videre arbeid for bærekraftige rovdyrstammer i Norge. Det

siste vi trenger ila er nye doser rovdyrhets. Senterpar9et har hittil

bevist at rovdyrpolitikken deres er mistenkelig lik Fremskrittspartietsinnvandringspolitikk: «Joda, rovdyr er greit, så lenge de holder seg

utenfor landets grenser». Sommeren 1999 vil forhapentligvis stopppartiets til tider hapløse argumentasjon for godt. Det vil partiet,næringen, rovdyrforkjemperne og ikke minst ulv. bjorn,jerv og gaupevære tjent med.

Vet du om viktige miljoaktiviteter?Innrykk i N&M Bulletins «Kalenderen» er gratis. Skal du

være med å arrangere et viktig iniljøseminar eller en konfer

anse, hør flest mulig miljøinteresserte få vite det.Informasjon om miljobegivenheter sender du til: N&MBulletin, «Kalenderen», Postboks 342 Sentrum. 0101 OSLO.

Styrer investeringenefiskeripolitikken?Kjøp Naturvernforbundets nye rapport «Far

in ing i den norskefiskejidten 1985-1999»

For første gang er det laget en total oversikt over investeringene i den norskefiskeflåten. Oversikten er laget av SINTEF Fiskeri og Havbruk på oppdrag fraNorges Naturvernforbund. Alle nybyggfra 1985 til 1999 er lagt inn etter lengde,investeringskostnad og heimefylke. Rapporten er på drøye 30 sider med rundt 30tabeller og grafer. Blant annet finner dusvar på disse spørsmålene:

Rapporten koster kroner 270,- og kan bestilles fra:

Barentshavkontoret i Norges Naturvernforbund

8285 Leinesfat: 75778474

Bestilling:

Jeg bestiller eks av rapporten

“Fornying i den norske fiskefläten 1985-1999”

tere, sier vara og ansattes representant i styret, Simen GrafiJensen.

— Ingen kommentar, sier daglig leder Frederic llauge. Hanfortsetter likevel:

— Det som er sikkert er at detblir forandringer i hvordan vipresenterer ting. Mer vil jeg ikkesi. Det er først klart om noenmaneders tid.

I en senere samtale medHauge, legger han til:

— Jeg tror du trekker enforhastet slutning hvis du skriverat Bellona vil komme med færretrykte utgivelser i fremtiden.

Kaotisk situasjonHelt sikkert er det at RogerGrondalen sa opp stillingen somredaktør i Bellorma Magasin iapril i ar. Oppsigelsen kom etteret styremote hvor Grøndalen lafram flere alternative forslag tilinnsparinger for bladet. Resultatet av møtet ble utsettelse av

— En eneste ansatt i redaksjonen er betenkelig. Det vil ga

Natur Bu11tiù&

utgitt av Norg.s Nuturveraforhund

Redaktør Tom Erik økland

Redaksjofi: Jens Petter Toldnæs,Kristian Jahre

Adresse: Postboks 342Sentrum, 0101 Oslo.

Besøksadresse:Skippergata 33

TIf: 22402400.Faks: 224024 10.Direkte: 22 4024 + 25 (økland),23 (Toldnæs), 24 (Jahre)E-post: redn@online.no

Neste utgave: 27.8.1999.

Bellona Magasin går inn?

Trykklng Gan Grafisk. Trykketpå 100% resirkulert papir.

Norges Naturvernforbund:Samme postadresse som N&Ml3ulletin. Web:http://www.naturvern.noE-post: naturvern@naturvern.no

Mye tyder på at Bellona Magasin legges

ned i løpet av høsten. Erstatningen blir i

tilfelle å finne på netteta

N&M Bulletin

TOM ERIK 0KIAND

Flere kilder N&M l3ulletin harvært i kontakt med mener atpapirutgaven av l3ellona Magasin vil være historie i løpet avkort tid. Mye tyder pa at nummeret som markerer bladetstiarsjubileum blir enden på visafor miljomagasinet. Dette tiltross for at bladet har stort salgav stotteannonser og økte opp-laget med tredve prosent i 1998.

Holder tettN&M Bulletins kilder menernedleggingsvedtaket ble gjorttidlig i sommer av Itellonasstyre. Men styret holder tett:

— Snakk med Frederic, sierstyreleder Jannek Arvesen paN&M l3ulletins spørsmål om eneventuell nedleggelse.

— Snakk med Rune llaaland,

sier styremedlem Ivar væreide.— Det vil jeg ikke kommen

kraftig ut over den redaksjonelleproduksjonen, sier eks-redaktørGrondalen. I lan er også redd formagasinets redaksj onelle troverdighet.

— Hvis bladet ender som enren nett-tjeneste ser jeg at det kanoppsta problemer for BellonaMagasin som et selvstendig oguavhengig redaksjonelt produkt,men jeg håper ikke det skjer. Jegtror heller ikke at man vil klare åselge like mange annonser for etnettprodukt.

Siste arbeidsslag Grondalengjorde for sin tidligere arbeidsplass var a motta en presseprisfra ENS (Environmental Northern Seas). Bellona Magasin harmottatt Ilere priser de siste årene.Mye tyder likevel på at tiårsjubileet ender med kroken padøra for Bellona Magasin påpapir.

saken. Etter et par oppklaringsrunder tånt Grondalen ut at hanikke kunne fortsette som redaktør. Innsparingstiltakene ble fortoffë. (irondalen er kjent med at

l3ellona Magasin kan ende somen ren nett-tjeneste.

— En slik overgang er ikkefornuftig. En weh-tjeneste narikke de samme menneskene somet trykt produkt. Jeg er skeptisktil vedtaket, sier Grondalen.

Ny redaktør i magasinet erJorunn Gran, I Inn begynte i redaksjonen i mars, som journalist.Per i dag er hun eneste flist ansatte i redaksjonen. Gran kan hellerikke bekrefte en nedleggelse:

— Jeg føler at jeg ikke hargrunnlag til a kommentere dettenå. sier Gran.

Priskutt og prisvinnerEtter hva N&M Hullet in erfarerer det økonomi som er arsaken tilomstruktureringen i redaksjonen.Ingen papirutgave betyr ingentrykkeriutgifter. t tillegg er redaksjonens bemanning tor tidenredusert fra 2,5 til ett eneste års-verk.

• Hvor mange båter er bygd i dittfylke år for år?• Hvor store investeringer er gjort ihver fartøygruppe (9 lengdegrupPer)?• Hvordan endre fordelingen mellomfartøygrupper og fylker?• Fungerer myndighetenes kapasitetsbegrensende tiltak?• Hvordan påvirker investeringenefiskeripolitikken?• Hvordan påvirker det fordelingen avfiskerrettigheter?

AKZO NOBELThors Kemiske Fabrikker

I Tjj7.

SELJEKOMMUNE TEKNISK [TItT

6740 StUETEkflIvk flat TLS( miljijuern

pS alLilir heLl umtarlrh7alt ytre appga,er.

lierfor atatter vINatuniemtartlundei viii arbeid.

Navn

Firma/Organisasjon

Vi vil ivaretaskogens mangfold

AASS BRYGGERINorges Eldste

TRYSILFJELLi) UTMARKSLAG

PJ4J NORGESNATURVERNFORBUND

ElkemJernbaneverket

Spare Baiik i Vest4siIai

NORGESNASJONALKJOKKEN

Vi utvikler det nasjonalejernbanenettet for det2l. århundre og formiljøvennhig transport

Jembaneverket

4 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1999 nr. 13 • 1999 Natur & miljø Bulletin 5

Vellykketloddegyting

l-lavforskningsinstituttet har registrert den høyeste loddelarvelbrekomsten i Barentshavet sidenundersøkelsene ble startet opp pabegynnelsen av t0-tallet. Ifølgeen pressemelding fra instituttetbekrefter dette den positiveutviklingen i loddebestanden desiste arene. Anbefalingene forneste års fiske vil være klare inovember. I

Sokelys påmiljøfarlig opphugging av skipFNs organisasj on for skipsfarten,IMO, skal sette søkelys pa miljø-konsekvenser ved opphugging avskip. Norge star bak forslaget.

— Støtten til vart forslag er etmeget viktig skritt framover i ensak som er viktig hade formiljøet og for dem som arbeiderved skipsopphuggeriene, uttalerstatssekretær Jesper Simonsen iMiljoverndepartementet i enpressemelding.

Skip som tas ut av trafikk ender ofte i land som India ogBangladesh, der de kjøres paland og plukkes fra hverandre.Store miljokonsekvenser og darlig arbeidsmiljo er en follesnevner for flere av disse anleggene.

Norge skal jobbe med mi lageen plan for IMOs videre arbeidmed temaet fram til første mote iorganisasjonen i mars neste ar. I

Kritisk tilpukkverk i HolNaturvernforbundet i I lol ersvært skeptiske til etablering avpukkverk i kommunen, melderNatur & miljø l3uskerud.

— Det er forunderlig at det10 ar etter avslaget fra SFTfortsatt jobbes aktivt fra kominunen og den nye sokerens sidefor etablering her, skriver lokal-laget i en uttalelse til Fylkesmannen.

De papeker dessuten uheldigefølger i forhold til støy, støv, utslipp til vann og generelle naturinngrep. I

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

kU—kommisjonen foreslmir 2pikogram dioksiner per gramfiskemel og fiskeolje som nygrenseverdi. Forslaget er etresultat av dioksinskandalen iBelgia. Saken har vært til behandling i hUs faste komitå forfårvarer. Der møtte forslagetsterk motstand. Årsaken er kortog godt at de fleste produsenterav fiskeolje og fiskemel leverervarer med høyere dioksininnhold.

Flere land motNorge er ikke noe unntak. I 1995ble fem produsenter av sildeoljesjekket for dioksininnhold i detterdige produktet. Resultatet blekonsentrasjoner mellom 2,1 og5,95 pikogram dioksiner pergram. Alle disse produsenteneville med andre ord ikke hattstore muligheter til å bli kvitt

N&M BuIIetin

JENS P. TOLDNÆS

Den svenske jervestaminen erytterst sarhar. Derfor bor jaktoverhodet ikke tillates. I stedetbor staminen økes betydelig forat ikke arten skal degenereres ogforsvinne pa sikt. Dette er konklusjonen av en undersokelse

produktene sine hvis FUkommisjonens forslag haddevært en realitet. Tallene for fiske—mel var enda mer deprunerende.Konsentrasjonene svingte her fra9,2 til 91,6 pikogmim per gram.

— Derfor har Norge foreslatten grenseverdi pmi 10-15 pikogram dioksiner per gram fiske-olje, og ogsa en annen grense-verdi for fiskemel. Flere andreland vil helt sikkert stemme motKommisjonens forslag, blantannet I ngland og sannsynligvisogså Danmark. forteller Anne-Katrine Lundebye I laldorsen,forsker ved Fiskeridirektoratet.

Ifølge 1-laldorsen er norsk sildikke utsatt for spesielt stordmoksinbelastning. I3Us direktivforslag vil med andre ord rammestore deler av verdens fiskeriforedling hvis det blir vedtatt.

Urolig bransjeSilkis, Norges største produsentav fiskemel og -olje, har

foretatt av Cecilia I lagherg ved«enhet for poulasjonsgenetik»ved Universitetet i Stockholm.

Jervestammens tilvekst ersvært lav, og undersøkelsen viserat selv sma okninger i dødeligheten kan få svært negative elfekter for bestandens muligheteriml a overleve pa sikt.

Jervestammen er sarbar ogsa

registrert EU—utspillet med uro.I Ivis forslaget blir vedtatt

vil produksjon av fiskeolje og -

mel av norsk villfisk væreurnuliggjort. Dette vil igjen gå utover norsk oppdretisnæring,siden thrprodusentene til dennenæringen er var største kunde,forteller Iljorn Marki i tekniskavdeling ved Silfas.

Norsk produksjon av fiske-olje og fiskemnel varierer noe fraar til år, men utgjør i normalarflere hundre tusen tonn.

Kjemper motEU-kommisjonens forslag skalopp igjen i den faste komiteenfor forvarer i september. Fiskeridirektoratet jobber for tiden meda finne argumentasjon for denorske delegatene, for å prøve aforhindre at forslaget blir vedtatt.

Det er lite trolig at en eventuell grenseverdi vil bli satt sålavt som KoInmisjonen har

foreslatt, En rekke andre grense-verdier for dioksininnhold i foredlede fårprodukter er det størreenighet om, forteller Flans I3irgerGlende i Landbrukstilsynet. Deter denne instansen som representerer Norge i EUs fårvarekomite.

utfra et genetisk perspektiv, sierI [agberg til det svenske bladetJakimarker & Fiskevatten.

Ifølge I lagberg kan innavløke dodeligheten ytterligere,hvilket vil medføre alvorligrisiko for bestandens mulighet tilå overleve. Den naværendejervestainmen anslas til mi være omlag2 - 300 dyr i Sverige og omlag100 i Finland. Til sammenligning regner Direktoratet fornaturforvaltning med at detfinnes omlag 200 dyr i Norge.Ifølge Cecilia Ilagherg trengs detover 2000 jerv for at stammenkan betraktes som biologisk livskraftig. I

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

I løpet av høsten blir det avgjorthvorvidt Statkraft får lov mi byggevannkraftverk i Beiarn i Nordland. Avgjørelsen vil sannsynligvis gi føringer for Statkraftsplaner om tilsvarende utbygginger pa Bjellanes og i Melijord.

— Alle tre omradene berørerSaltljellet og Svarlisen nasjonal—park og andre store naturverdier inærheten. Vi mener regjeringeninn stoppe Statkraft sine planer.Ilvis regjeringen mener denmangler myndighet til å stoppeplanene, mmm saken snarest over-sendes til Stortinget, sier (iauteRolv Dmtlil i Folkeaksjonen SparSaltfjellet.

IPS

_____

VESNA PERIC-ZIMONJIC

Teamnet er akkurat ferdige med etti-dagers besøk i Jugoslavia for åansla skadene etter li uker medintens NATO-bombing, og sierdet ennmi er for tidlig til å anslaskadene pmi miljøet.

Jugoslaviske eksperter advarer ogsa mot at utslipp frmi fly-trafikken over Jugoslavia kan ha

Denne helga inviterer folke-aksjonen til vassdragstrefl i(ilomdalen i Salttjellet.

Store forandringerDahI forklarer at Stortinget gakonsesjon til utbyggingene allerede i 1957, men at det harskjedd store omnvmltninger bade i

energisektoren og i samfunnetskunnskap om, og vektlegging miv,natur og miljø. Det mmi ogsa fåkonsekvenser for denne saken.

— Vi kan ikke godta at man idmig skal ødelegge unike nmiturverdier fordi Stortinget en gangfant det akseptmihelt. Norsk vmiss—dragsnatur hmir ofret nok, sierDahI til N&M I lulletin.

Planene som na ligger til vurdering i Olje- og energideparte

tynnet ut ozonlaget over Bmilkanog Adriaterhavet.

Minst 23 petrokjemiske fåbrikker, oljerallinerier og brennstoffdepoter ble bombet avNATO, i tillegg til 121 størreindustriomrader som inneholderulike kjemikalier farlige for livhelse, ifølge Jugoslavias miljø—verndepartement. Tusenvis avtonn med svært giftige kjemikaler har ogsmi sluppet ut til luft,

mentet er ifølge Dmihlmnodifiserte utgaver av deopprinnelige konsesjonene.

Diskutabel jus- Konsesjonenes rettslige statuser høyst diskutabel. Bjellmigmikonsesjonen manglet byggefrist allerede fra første dag og har mddrivmert fullstendig. Konsesjonenetil bygging i Ileiarn og Melijordskulle vmert palmigt byggefrist daStatk rafi ble selvstendig juridiskenhet i 1992. Alle konsesjoneneville hmi tapt sin gyldighet forflere ar siden, hvis saksbehandlingen hadde vært fullstendig,sier DahI.

Folkeaksjonen Spar Saltijel—let har derfor bedt Siv ilomnhudsmannen granske lovligheten mmvkrmiftutbyggingene. I los Sivilomnhudsrnminnen er bmide smiksbehmindler og kontorsjef pa ferie, og dekan dermed ikke kommenteresaken. I

vann og jord etter bomhingen.Prøvene FN-teamnet, ledet av

linlands tidligere miljovern—minister Pekkmi Haavisto, har taltviser spor miv kvikksolv, PCB,pyralene og asbest. Ved ett mndustrimmlegg som ble totalt ødelagt,sier lokale kilder at storemengder kreft fremkallendeetylendiklorid, klorinpropylen,kvikksolv og ammonimikk hmirsluppet ut i grunnvannet, elvenDonmtu og luften i omrmidet rundtPancevo- anlegget. Tusenvis avmennesker ble evakuert medhudirritmisjoner og pustevansker. Ietterkmint miv bombingen hmir legermidvmirt kvinnene i omradet om åvente minst to ar for de får barn,og ber kvinner som hadde vmertgrmmvide i mindre enn ni uker å taabort. I

Kostbart oppgjørmed kapitalen

Forum for systemdebattsamles igjen for å diskuterekamp mot kapitalismen. Vil duvære med, må du regne med åpunge ut 6000 kroner.

- N&M BulletinKRISTIAN JAHRE

Frik Dmmmtnanns Forum for sys—temdebatt (FSD) ble lmmsert medhrmisk og brmim for halvannet årsiden. Med et kobbel kvalifisertesynsere og kjendiser i ryggen vilDamnmann endre hele det kmipitalistiske systemet.

Nmt er FSD pmi banen igjen oginviterer til fom dmmgers sommer—universitet pmi Jevnaker. Prisenfor gildet er opptil 6000 kronerper deltager. Dyrt? Nei, ikkeifølge initiativtakerne.

— Vi har

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Det er eritiringene fra rovdyrfylket sa langt i sommer, en sommermange trodde ville bli den verstei manns minne. I stedet reiserbygdeungdommen opp i skogenom kvelden og knipser ulvevalper med smakamera.

Ulven har bitt seg fast iNorge, men ikke nødvendigvisbare i sauen, selv om en del dyrblir talt. Til tross for gjentatteynglinger og nye ulver i I led-mark har ikke ulveangrepene pasau okt sa langt i sommer sett iforhold til i fjor. Dette til trossfor svært dystre forhandsvarsleretter at retten nektet myndighetene a felle det omstridte ulvep:iret est for Glomma. fltllenehekreltes av seksjonsleder JornI erg ed Fylkesmannens miljøvernavdeling i Iledmark.

ørliten nedgangSa langt viser tallene at vi per

IPS

NEFER MU4OZ

Det ikke-statlige Instituttet forkyst- og havressurser (Inrecosmar) ser ogsa pa mulighetene foroppdrett av et stort antall hav-arter som mi lever mellom bil—dekkene og en gammel bat somsank i Nicoya-bukta - den nest

ti hente kamera, forteller Trønnestil lokalavisa Østlendingen.

Da guttene kom tilbake, begynte de å ule for ti tiltrekke segulvenes oppmerksomhet. Detskulle vise seg a være efiëktivt.

— Ikke lenge etter fikk vi respons. Denne gangen var ulingaadskillig mer intens. Overraskelsen var om mulig enda størredenne gangen.

Mellom furuleggene kom envelvoksen ulv gaende mot oss.Da ulven var omtrent 4-5 meterfra oss rettet jeg kameraet mot(len og forsøkte a ta bilde avulven. Lyslbrholdene og kvaliteten pa kameraet var ikke de bestesa bildene er ikke mye ti visefram, sier Trønnes.

De tre guttene, pluss et fjerdevitne som dukket opp er imidlertid helt sikre pti at de ni dyrenede sa var ulver.

Stor dødelighetblant valpeneDe tre stottes av ulveforskerPetter Wabakken ved Hogskolenpa Evenstad. Han forteller at

ene stammer fra paret somhar revir i omradet Koppangskjølen - Jutulhogget.

— At vi har fatt et nytt kull idette omradet overrasker ikkemeg, for vi vet at dette ulveparet

de lokale fiskerne til ti ivareta deressursene som utgjør den viktigste inntektskilden deres.

Inrecosmar har plassert pyramider med hjul pa havbunnen,der de gir pertkt ly for eggene tilfisk og andre arter.

Erstatter koralirevIljulene fungerer som erstatningfor korallrev og steinrev, de besteomgivelsene for reproduksjonsiden de gjør det lettere ti innemat og beskyttelse.

I løpet av de siste tre arenehar Inrecosmar deponert mer enn5000 bildekk i Nicoya-bukta, den

9. august har registrert 83 sausom er tatt av ulv i ar. I fjor vardet 84 pa samme tid sa det erlhklisk snakk om en orliten nedgang. sier han til N&M Bulletin.

Dette til tross for at ulvenlever og yngler som aldri for iHedmark. Sist tirsdag ble envoksen ulv og ikke mindre ennatte ulvevalper observert likenord for Koppang.

Var på ulve-safariDet var de tre Koppang-gutteneTed Trønnes, Per Magne Opphusog Erik Lovholm som sent tirsdag kveld fikk en naturopplevelse av (le sjeldne - nærkontaktmed ni ulver. De tre var, til altovermal, ute for «a kikke» etterulv. Først fikk de øye pa allevalpene.— Det var helt utrolig ti sitterolig i bilen ti se pa de atteulvene som lusket rundt oss, heletiden ulende med stor intensitet.Etter bortimot et kvarter fant viut at vi matte ned til Koppang for

viktigste kyststripen pa mellom-amerikansk Stillehavsside nardet gjelder størrelse og biologiskmangfold.

Prosjektet skal gi dobbel for-(tel for Costa Rica. Det sørger forti opprettholde fiskebestander avlaggmakrell, havkarusser og havabbor, i tillegg til hummer, reker,blekksprut og østers, og hjelper

har ynglet to ar pa rad, sier PetterWahakken til N&M Bulletin.

Ifølge Wabakken er atte valper heller ikke noe sensasjoneltstort kull, spørsmalet er hvormange som lever opp. 11985 bledet observert sju valper pa Fmnnskogen. I vinter ble det observertsju ulver i dette omradet, menhvor mange det er igjen av denflokken vet vi ikke. Man skalvære klar over at dodelighetenblant unge ulver er meget stor ogjeg ville bli meget forbauset hvisvi skulle registrere en fordoblingav antall ulv i dette reviret, sierhan.

Tiltakene virkerAt ulveskadene pa sau ikke økeri Hedmark er trolig et bevis pa at(le forebyggende tiltakene virker,mener Jørn l3erg. han viser til enkraftig opptrapping av dennevirksomheten i Iledmark i ar.

— Vi vet at tilfoldigheter kanspille inn. Samtidig har vi gjennomlimrt omfattende tiltak medtilsyn, nattkvee og inngjerding avsentrale besetninger innenforomradet til det revirhevdendeulveparet vest for Glomma. Vitror at dette virker, sier Berg,som ogsa kan vise til at bjorneskadene er halvert i forhold tilsamme tid i fjor.

nest viktigste i Mellom-Amerikaetter Fonseca-bukta.

— Fordelen er at materialet erfullstendig trygt ti bruke; det av-gir ingen gifistoffer som kanvære skadelig for livet i havet,sier oceanograf Jorge Campos.I lan er leder for Inrecosmar ogforsker ved Universitetet i CostaRica.

Nicoya-bukta er 1340 kvadratmeter stor og sttir for 21 prosent av Costa Ricas fiskeproduksjon. I senere ar har fiskerene i

omradet registrert en nedgang ifiske- og sjødyrbestanden somskyldes forurensning.

N&M Bulletin

______

JENS P. TOLDNÆS

Seksjomisleder Reidar Strand vedFylkesmannens miljøvernavdeling i Telemark ser ikke bort fra atdet faktisk kan være to ulver ifylket i øyeblikket: Bakgrunnener at fjellvandrere pti Ilovinsiden av Bleljell hevder å sett toulver forrige uke.

— Vi holder alle muligheterapne i denne saken, sier Strandtil avisen Varden.

Pa Filippinene er bestanden av

havhest redusert med hele 70prosent de siste li årene. Øyriketer, i likhet med India, Vietnam ogTha mland, storeksportor av hav-hester.

En viktig arsak til at bestanden synker er den store etterspørselen etter havhester i Kina,ifølge den kanadiske biologenAmanda Vincent. I lun viser til atden kinesiske gjennomsnittsinntekten økte pa midten av 80-tallet og ga flere kinesere rad til ti

kjøpe populære havhestprodukter.

I tørket form blir de solgt somnøkleringer og suvenirer. Menstorparten blir brukt i tradisjonell

Kom fra BuskerudViltforvalter Johan Aas ved fylkesmannens miljovernavdeling iTelemark kan bekrefte at denene ulven det er snakk om er ensvensk «lhrskningsulv» utstyrtmed radiosender. Dyret er blantannet peilet inn i Gransherad,like ved Notodden.

— Det er fbrste dag pa jobb ogjeg er ikke fullstendig oppdatertetter ferien, men vi vet at dyretkom fra Buskerud, sier han tilN&M Bulletin.

kinesisk medisin, i alt fra potensmidler til astmakurer.

Det er også stor etterspørseletter levende havhester i småstørrelser, for hj emmeakvarier.Den tradisjonelle medisinen påsin side krever store havhestermed mykt skinn.

Mens filippmnske fiskeretjener rundt én krone per lillehavhest de selger, kan de mestsjeldne havhestene oppna kilo-priser pa hundrevis av kroner pamarkeder i utlandet.

Selv om overfiske ma tahovedskylden, har ogsa forurensning og odelegging av havhestens naturlige miljø fort tilredusert bestand. (IPS)

— Er det lupportert 0,0 skader

pu husdyr i omrudet— Vi undersøker to lam og tre

søyer som er drept med kraftigebitt i omnradet ved Øyljell. Vi vetimidlertid ikke sikkert om detdreier seg om ulv. det kan værehund, sier han.

Ny ulvetelefonTil tross for store villmarksomrader er det mange ar siden sist

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

-- SkadetalIene er vel omtrentsom forventet. Til na har vi registrert 34 sau som er tatt av ulv —

det vil si litt herre skader i ar enni fjor.

Slik oppsummerer viltkonsulent Åsmurid Fjellbakk hos fylkesmannen i Østfold sommerenfor sauen i Norges nye ulvefylkeså langt.

Sannsynligvis valperTrolig er det tre familiegruppermed ulv i Østfold-omradet i øyeblikket. Et par på vestsiden av(ilomma, et par nord i fylket pagrensen mot Akershus og Sverigeog et par i Ilalden-omradet pagrensen mot Sverige. ItblgeFjellbakk er det sannsynlig atflere av kullene har valper.

— Selv om vi ikke har sikreobservasjoner overalt regner videt som meget sannsynlig. Vi serdet ut fra vandringsmonster ogoppførsel, sier Fjellbakk tilN&M I3ulletin.

ilblge Fjellbakk

Ettersendes ikke vedA-BLAD varig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø l3ulletin

l3oks 342 Sentrum0101 Oslo

8 Natur & miljø Bulletin nr. 13 • 1999

Chiquita forgifter arbeidere

IPsSILVIO HERNANDEZ

OG GEIR AMBRO

— Pa bananplantasjenc er detmenn som gar rundi som zom—

hier - levende lik — pa grunn av atplantevernmidlene spiser demopp innenfra, sier Franciso Gutierrez. fagforeningssekretær iFaglbreiiingen tor bananplan—tasjearbeidere i Bocas del bro-provinsen.

Arbeiderne soni er i nær-

kontakt med kjemikaliene liderav all slags sykdommer, blantannet pigmentendringer i huden,grk snur, magekatarr, diaré, [br—

gillning og sterilitet, forteller hantil IPS.

Fn innfodt arbeider fikk kronisk magekatarr etter a hasproytet plantevcrnmidler i ni ir

pa en Chiquita—plantasje. Ettertotalt 35 ars ansettelse fikk hansparken og knappe 30 000 kroneri kompensasjon.

Det ;imerikanskhascrte selskapet Chiquita Brands eier

I 00 000 dekar med hanan—plantasjer i liocas del Toro vedKarib akysten og Chiriqui paStillehavskysten. Begge omr;idene grenser til Costa Rica.

Farlig kjemiRepresentanter for iaglbreningenhar na forlangt en undersøkelseav hvilke bestanddeler som finnes i sproytemidlene som brukespa plantasjene. Fagforeningene iomradet ber spesielt om rede

ujorelse for stoflëne Trimac, Biofor, Cioromil , Mazalin, (‘onter,

Mocap. Ditane. Lndar og lkiicor.Iliilge Giftinformasjonssentralen

(GIS) pa Ulkval Sykehus iNorge er stolfone Indar ogDitane lite problematisk formennesker, mens Mocap hemmer overfbring av nerveimpulser

i hjernen, og kan forarsake brekninger, kvalme, kramper. hodepine, pustevansker og koma.Resten av stolfone virker irriterende, men Giltinformasjonenpresiserer at sproytemidlene ogsakan inneholde losemidler somkan gi forgiftninger.— Chiquita har brutt byenesom skal beskytte og sikre arbeidernes helse nar de brukerdisse kjemikaliene som lorar—saker sa mye helseproblemer.sier lhgforeningsadvokaten (iilberto Abrego.

Sterile av sprøytingPa midten av 80—tallet ble sproy—tere sterile etter at de ble utsattfor sproytemidlene Dibromo-3og Kloropropan (Fumazone).Den gang slo en medisinskkommisjon fast at 80 arbeiderevar blitt sterile som en følge avnærkontakt med sprøytemidler. I1992 gikk en plantasjearbeidertil et millionsoksrnal mot det

amerikanske selskapet, men deter fortsatt ikke falt dom i saken.

Chiquita avviserSjc’fon for menneskelige ressur

ser i Chmquita Itrands, Carlos

Aragon, sier at selskapet og 1kgforeningen jobber med en felle..avtale der de vurderer bedringerpa miljosiden i driften av plantasjen, livskvalitet og jobbsikkerhet. Aragon avviser at arbeiderneer utsatt 1kr langvarig kontaktmed sprøytemidler, og sier det ersatt opp skilt over hele plantasjensom advarer arbeiderne mot ajobbe pa omrader som akkurat ersproytet fra fly. De senere arenehar bruken av sprøytemidlerstrukket seg langt utover grensene til hananplantasjene, tradisjonelt den største brukeren avdenne type kjemikalier.

Statistikk fra Landbruksdepartementet i Panama viser at hverinnbygger bruker tre kilo sproytemidler hvert kr. Dette er seksganger mer enn verdensgjernomsnittet, og tre ganger mer

enn ujennomsnittet ellers iMellom-Amerika.

Ukritisk og overdreven bruk av plante

vernmidler på Chiquitas bananplantasjer i

Panama har ødelagt helsen til plantasje

arbeiderne og gjort dem til «zombier»,

ifølge fagforeningsledere i landet.

Kalendrrrn13. — 15. august: Saltfjell- foredrag om hioL’nergi på 22 85 46 26. Norske Turistforening, tif: 56

treff i Glomdalen. Arr: Inike- Energigården, Hadeland. Arr: 52 67 32.

aksjonen Spar Salttjellet. tIl: lnergiarden. tif: 61 33 60 90. 1. — 3. september: Seminar

751 69 010 el. 751 40 304. om økologiske kvaliteter i 30. september: Befarings

20. — 22. august: Vindkraft- Nordsjøen, Scheveningen, dag og foredrag om bioenergi

16. — 20. august: Sommer- treff på Stadtlandet, Sogn og Nederland. Arr: North Sea på Inereigarden. 1-ladeland.

universitet, foredrag og debat- I iiiliiæ Arr: Naturvernfor- Secretariat i samarbeid med Arr: Energigården, tif: 61 33 60

ter med Forum for system- bundet i Sogn og Fjordane, tlf: norske og nederlandske miljø- 90.

debatt (FSD), Thorbiomsrud 5785 99 90. vernmyndigheter, tlf: + 31 70

kurs- og konferansehotell, 33 66 801. 15. — 16. oktober: Seminar

les naker. Arr: FSD. tif: 22 36 22. — 25. august: Feitkurs om norges Iandbrukshistorie,

58 95. om biologisk mangfold på bk- 24. — 26. september: Bryggens Museum. Bergen.

alnivå, Røros. Arr: Norsk Bio- Naturfilosofisk seminar på Arr: Senter for bygdeforskning,

19. august: Befaringsdag og logforening og SABIMA, tif: Finsehytta, Finse. Arr: Den tlf: 73 59 17 29. I