1.2016 | Et magasin fra Naturvernforbundet

Vinn kr 100.000!

Bli med på miljoprisen.coop.no

Natur & Miljø helside 210x297.indd 1 24.02.2016 10.08

INNHOLD

9 Varig vern holder ikke I 1992 ble Kilåi vernet, fordi det var vanskelig å finne ei mer urørt telemarkselv. Nå skal den likevel bygges ut. Les historien om hvor-dan naboskap, naturrapporter og bekjentskaper kan gjøre veien til utbygging lettere. Og hvordan det er for en naturverner å stå mot.

16 Møt aksjonistene i FørdefjordenMøt de som ikke godtar at Nordic Mining får dumpe 11 tonn gruve-avfall i minuttet i 50 år i en nasjonal laksefjord. I tre uker blokkerte Natur og Ungdom prøveboringene på fjellet. Det er de lengste ulovlige miljøaksjonene i Norge siden Altasaken.

22-37 TEMA: Miljøvern i hverdagen – Ta vare på det du harDen enkleste måten å leve mer miljøvennlig på, er å ta bedre vare på de tingene vi allerede har. Natur & miljø gir deg tips til familien, historien om en sofa og ideer til byttemarkeder og reparasjoner. Den mest miljøvennlige varen er den du aldri kjøper!

40 Naturens og klimaets juristKan en dresskledd, stillfaren, velformulert og avmålt jurist fra Høyre bringe miljøkampen videre? Møt Vidar Helgesen, mannen som ble hentet fra EUs dunkle korridorer for å overta styringen over en av norsk politikks største konfliktområder: natur og miljø.

46 Gaupenes vokterHver måned reiser Josefa Volfová fem timer med buss og tog, går åtte timer i skogen og reiser fem timer tilbake igjen, for å kart-legge gaupene i grensetraktene mellom Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. Natur & miljø ble med Volfová, Naturvernforbundet og tsjekkisk tv på tur.

50 Sykling og skogvernNaturvernforbundet i Oslo og Akershus er forbundets største fylkeslag. Les om deres arbeid med vern av Oslomarka og satsing på sykkel.

FASTE S IDERI korthet 5, 8, 15

Fylkeslaget: Oslo og Akershus 50-53

Nytt fra Naturvernforbundet 55-57

Miljøagentene 60

58«For to år siden

hadde jeg min første sesong med dyrking.

Jeg gjorde alle feilene som var mulig å gjøre. Men jeg lærte veldig

mye.»Natur & miljøs nye spaltist

Johanne Sæther Houge

Foto: Anna Birkeland Olerud/Natur og Ungdom

Forside: Ta vare på det du har. Foto og design: Handverk/Eivind Stoud Platou. Modell: Malin Jacob

16

Natur & Miljø | 1.2016 | 3

LEDER

OPPLAGSKONTROLLERT

MILJØMERKET

441 Trykksak

820

Ska vi gjør det må vi gjør det sjølFør jul vedtok nær sagt alle verdens land en klimaavtale i Paris. Den sier ingenting om hvor mye utslipp vi må kutte, og lite om hvordan vi skal gjøre det. Det den gjør, er å fastsette målet og rammeverket for at enkeltland skal kutte. Ansvaret for at det faktisk blir kuttet, legges til hvert enkelt land.

Her har Norge sviktet fundamentalt. Mens alle våre naboland har redusert utslippene, har norske klimautslipp økt med 3,5 prosent fra 1990 til i dag. Mantraet var i mange år å vente og se, forsøke å få til en internasjonal klimaavtale og kom-pensere for norske utslipp med kvotekjøp. Andre land har imidlertid innført nokså offensive tiltak for å få til reelle kutt. Hvil-ket næringsliv som står best rustet til å møte fremtiden, det reformerte og klima-vennlige eller det oljedopede og kvoteav-hengige, bør være greit å se.

Politikere og næringsliv gjør noe, men ikke nok. Da må også privatpersonene på banen. Vårt forbruk fører til utslipp, ikke bare i Norge, men i mange land og sektorer.

Å ta bedre vare på de tingene vi allerede har, reparere istedenfor å kjøpe nytt, kjøpe ting med lang levetid og å tenke kvalitet fremfor kvantitet kan redusere klimagass-utslipp, spare ressurser og råvarer og gi oss en stor miljøgevinst. Derfor er Natur-vernforbundets nye kampanje «Ta vare på det du har» relevant, også i klimadebatten. Kampanjen blir bredt presentert i denne utgaven av Natur & miljø.

Det er mange spennende initiativer for å kutte utslipp, både innen bygg, tekno-logi, forbruk, transport, industri, privat for-bruk, landbruk, energi og andre sektorer. Mye innsats bør legges inn i å gjøre de gode løsningene billigst og best, så de blir tatt i bruk i stor skala. Samtidig bør vi stikke fin-geren i oljehullet, og innrømme for oss selv at vi i hvert fall ikke kan åpne nye oljefelt, hvis vi skal oppfylle noe som helst av det vi var med å forhandle frem i Paris.

«Ska vi gjør det må vi gjør det sjøl», sang punkbandet Johnny Yen Bang på slut-ten av syttitallet. Etter Parisavtalen gjelder dette også klimakutt. n

Kristian Skjellum Aas Redaktør,

Natur & miljø

Utgiver: Naturvernforbundet Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Telefon 23 10 96 10 Telefaks 23 10 96 11E-post: redaksjonen@naturvernforbundet.no

Redaktør: Kristian Skjellum Aas ka@naturvernforbundet.noJournalist: Tor Bjarne Christensen tbc@naturvernforbundet.noAnnonser: GMK, tlf 55 10 10 97Layout: Ketill Berger, Film & FormTrykkagent: Polinor

Abonnement:Første år: 195,-Bedrifter/institusjoner: 700,-Enkeltpersoner: 360,-Bestilles hos medlem@naturvernforbundet.noNaturvernforbundet innestår ikke for miljøvennlig-heten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det annonseres for i Natur & miljø.

Hvilket næringsliv som står best rustet til å møte frem-

tiden, det reformerte og klimavennlige eller det

oljedopede og kvoteavhen-gige, bør være greit å se.

4 | Natur & Miljø | 1.2016

I KORTHET

Flere bruer og tunneler på veiDet er mulig å bygge hele E39 fra Kristiansand via Vestlandet til Trondheim fergefri. Men det vil koste 340 milliarder kroner, gi sterk trafikkøkning og anslags-vis ti prosent økte klimagassut-slipp, selv om fergene legges ned. Det viser transportetatenes for-slag til Nasjonal transportplan for 2018-2029. De anbefaler å gå videre med prosjektet, der en av de råeste fjordkryssingene, en firefelts tunnel under Boknafjor-den i Rogaland, kan få byggestart tidlig neste år. Veien er planlagt

som firefelts motorvei fra Kris-tiansand helt til Knarvik nord for Bergen, og gjennom Møre og Romsdal.

- Når vi bygger nye motorveier, vil bilkjøringen øke og forurens-ningen stige. Det er vanskelig å

skjønne hvordan disse planene kan gi en halvering av klima-gassutslippene innen 2030, slik transportetatene hevder, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvern-forbundet.

Knall for øko

Salget av økologisk mat øker kraftig. Høyest økning har Coop, som økte salget av øko-logiske varer med mer enn 20 prosent fra 2014 til 2015.

– Det er i de store varegrup-pene veksten er aller størst. For egg, melk og spesielt barnemat går salget som «ei kule», sier miljøsjef Knut Lutnæs i Coop til Nationen.

Også de andre matvarekje-dene opplever vekst i salget av økologiske produkter.

Vil fjerne sand i lakseelvmunningElkem ønsker å fjerne 50 000 laste-billass med sand fra munningen av Tanaelva, for å få større båter inn til sitt kvartsittbrudd i Austertana. Naturvernforbundet er bekymret for laksen i Norges største lakse-elv, og ønsker bedre utredninger.

Munningen av Tanaelva er vernet som naturreservat, samt etter den internasjonale Ramsarkonven-sjonen. Elveutløpet er det største elvedeltaet i Norge uten større tek-niske inngrep.

En nøkkelart i elvedeltaet er

tobis, også kalt sil. – Ved en eventuell mudring risi-

kerer man å ødelegge livsgrunn-laget for denne arten. Sel, fugl, sei, torsk og ikke minst laksen er avhengig av silen som befinner seg i reservatet, forklarer Øystein

Hauge, varamedlem til styret i Naturvernforbundet i Finnmark, til NRK.

Også miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark er sterkt kritisk til mudringen.

Munningen av Tanaelva er naturreservat og Ramsarområde, med rikt fugleliv og masse mat for laksen. Nå vil Elkem fjerne sand fra munningen for å sikre innseilingen.

Foto

: Kje

ll-M

agne

John

sen

Fergene fra Arsvågen, som krysser Boknafjorden mellom Haugesund og Stavanger, skal erstattes av verdens lengste og dypeste undersjøiske mot-orveitunnel. Den blir 26 kilometer lang og 390 meter dyp, med fire felt.

Foto

: Eiri

k Ap

elan

d/Fl

ickr

.com

Natur & Miljø | 1.2016 | 5

BrunbjørnDette fantastiske bildet av en Kamtsjatka-brun-bjørn på fisketur ble nylig prisbelønt i den bri-tiske konkurransen Underwater Photographer of the Year. Russiske Mikhail Korostelev plas-serte seg selv i et bur ute i Kuril-sjøen for å få fanget bildet av kjempebjørnen.

Kamtsjatka-brunbjørnen er Eurasias største bjørn. Den lever i Russlands øde østlige deler, er rundt 2,4 meter lang og veier fra 650 kilo og oppover.

Se flere av vinnerbildene på nettsiden www.upylondon.com.

I KAMERAØYET

6 | Natur & Miljø | 1.2016

I KAMERAØYET

Natur & Miljø | 1.2016 | 7

Protester mot kullgruveKullselskapet Adani planlegger en utvidelse av sin kullgruve i Carmichael nær byen Bowen i Australia. Kullgruva, som skal bli kullgi-

ganten Australias største og verdens tredje mestproduse-rende, vil årlig ta ut 60 mil-lioner tonn kull for eksport til India. Det planlagte gruve-området ligger på land som benyttes av urbefolkninger, og båthavna som kullet skal ski-pes ut fra ligger nær verdens største korallrev, Great Bar-rier Reef. Miljøorganisasjonen Australian Conservation Foun-dation har gått til sak for å stanse gruveplanene, som ana-lytikere ifølge The Guardian har sagt kan «sprenge verdens karbonbudsjett alene».

I KORTHET

Alene

i ka mpen for det urørte Varig vernet er intet vassdrag.

Evig eies kun det tapte.

Foto: Tor Bjarne Christensen Flyr fortsatt mest – vil ha ny rullebane på OSL

Tre av de 11 mest trafikkerte fly-rutene i Europa er norske. Oslo-Trondheim ligger på 4. plass, Oslo-Bergen på 7.plass og Oslo-Stavanger på 11. plass. De tre

mest trafikkerte rutene finner du i Frankrike og Spania, med Paris-Toulouse på første plass, Barce-lona-Madrid på andre og Paris-Nice på tredje. Ruten mellom

Barcelona og Madrid har imid-lertid mistet 30 prosent av pas-sasjerene etter at lyntoget AVE begynte å kjøre på strekningen.

Den mest trafikkerte ruten mellom to land kommer først på 10. plass på statistikken fra Eurostat. Det er ruten mellom Dublin og London.

Den store flytrafikken i Norge gjør at Avinor i sitt forslag til Nasjonal Transportplan 2018-2029 anbefaler å bygge ut en tredje rullebane på Gardermoen.

– Planen legger opp til å doble antallet passasjerer på Garder-moen innen 2050. Det er totalt uansvarlig, og vil gi fortsatt kraf-tig økning i klimagassutslippene fra flytrafikk. Alle forstår at vi må fly mindre, ikke mer, om vi skal unngå katastrofale klimaendrin-ger, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Miljøvernere demonstrerer mot utbyggin-ger nær kor-allrevet Great Barrier Reef, inkludert ny kullgruve og kullhavn.

Nordmenn flyr klart mest i Europa. Nå kan Gardermoen få sin tredje rul-lebane, men ikke uten kamp fra Naturvernforbundet.

Foto

: Ste

phen

Has

s/Fl

ickr

.com

Foto

: Osl

o Lu

ftha

vn A

S

8 | Natur & Miljø | 1.2016

Torfinn Sanden var den eneste som sto imot da de ville legge vernede Kilåi i rør. Hans historie hand-ler om misbruk av makt, tette bånd og nettverk.

Alene

i ka mpen for det urørte Varig vernet er intet vassdrag.

Evig eies kun det tapte.

☛

Foto: Tor Bjarne Christensen

Natur & Miljø | 1.2016 | 9

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN tbc@naturvernforbundet.no

ForordFortsatt kaster Kilåi seg utfor Haukedalen i ville kast ned en trang bekkekløft mot vakre Kilegrend nede i dalen. Elva ble vernet i 1992 fordi den var så urørt. Nå skal den utstyres med en 420 meter lang tunnel, kraft-stasjon, 1900 meter nedgravd rørgate, 1,4 kilometer jordkabel og 175 meter med nye veier. Og da blir den ikke like urørt lenger. NVE (Norges vassdrag.-og ener-gidirektorat) avslo småkraftverket, to ganger, men i 2014 fikk Skagerak Kraft og grunneier Ketil O. Kiland konsesjon. Hvorfor sa Olj.-og energidepartementet ja til dette?

– Jeg mener at høyt lønnede personer, både politisk valgte og i administrative stillinger, bevisst har mis-brukt sin makt og sitt nettverk. Det har de gjort for å nå ett mål: å bygge ut et vernet vassdrag, sier Torfinn Sanden i Naturvernforbundet i Telemark.

Kapittel 1

Kilåi, 5. februar 2016 På glattisen ved KilandgårdeneSnøen daler stille ned, legger seg på den islagte veien, idet vi går oppover Kilandveien. Jeg sklir, må ta meg for på isen, og tenker at de som bor her kjører fire-hjulstrekker. Det er stille som det bare kan være på landet. Men bak stillheten ligger det jevne suset fra vann som renner over glattskurt fjell, faller ned bratte skrenter, buldrer under snødekt is.

– Jeg har opplevd litt av hvert i min kamp mot ned-bygging av naturen her i Telemark. Jeg har fått telefo-ner, folk har truet og stukket kjepper i hjulene på meg. Bedt meg og kona om å flytte, forteller Sanden. – Men her inne har vi nok ikke noe å frykte, legger han til og smiler.

To gode naboerDet snør tett idet vi passerer Kilandgårdene; Uppistog og Nistog. To flotte gårder med godt over 20 000 mål hver og en praktfull utsikt over Kilegrend. På Uppistog bor Ketil O. Kiland, rådmann i Fyresdal og kraftverkets grunneier. Nistog er Helge Kilands slektsgård, rett på den andre siden av hekken. Han jobber i Faun Natur-forvaltning og har laget rapport om hvordan utbyg-gingen vil påvirke naturverdiene i elva, på oppdrag fra utbygger.

Fortsatt vill, fortsatt utemmet, strømmer Kilåi ned fra fjellet mot Kilegrend i Fyresdal. Den ble vernet i 1992 fordi det var vanskelig å finne ei telemarkselv som var mer urørt. Foto: Tor Bjarne Christensen

10 | Natur & Miljø | 1.2016

Helge Kiland og Ketil O. Kiland er venner og har vært naboer i flere tiår. De er også i slekt, et stykke ut. Hva fant Helge Kiland da han undersøkte vennens vassdrag? Vel – ikke så mye.

I rapporten skriver Kiland at vassdraget er «preget av fattige naturtyper» og at «potensialet for sjeldne eller trua arter vurderes som lågt». Naturverdiene i Kilåi vil ikke bli nevneverdig skadelidende om kraft-verket bygges, mener Kiland. Det skal bli gjentatt i høringsuttalelser og sakspapirer i denne saken, helt til departementet høsten 2014 sa ja til utbyggingen. Hvorfor var det naboen som lagde den rapporten?

Et bestillingsverk?Bulderet fra fossen forteller oss at vi nærmer oss, men vi tar oss ikke fort frem. Sanden stanser stadig og blir stående der på skogsbilveien og fortelle, stadig mer engasjert. Han løfter armene, snakker med kroppen, og budskapet er ikke til å misforstå. Opprørt. Oppgitt. Sint. Men det er også noe uredd, noe besluttsomt over ham.

– Helge Kiland nedtoner naturverdiene veldig. Jeg tror ikke et øyeblikk på at den rapporten er utført uavhengig, uten bindinger til naboen, sier Sanden.

Og så er vi der, ved Kilåi. Snø som faller over vann. En stri strøm fra villmarka der oppe, fra fjellet selv. Slik den alltid har gjort, helt siden isbreene trakk seg til-bake og åpnet landskapet for planter, dyr og mennes-ker.

Kapittel 2

Kilåi, 20. juni 2014, to år tidligere Terje Riis-Johansen kommer En svak vind trekker inn fra sør idet en bil svinger opp fremfor huset til Ketil O. Kiland. Torfinn Sanden står sammen med en gruppe mennesker. Det er overskyet, femten-seksten grader. Ingen nedbør. Men Sanden er

ikke så opptatt av været i dag. Han har kommet for å for-svare Kilåi, nok en gang. Saken ligger på Olje-og energi-departementets bord, og de har invitert til en siste befa-ring før saken endelig skal avgjøres. Sanden stusser over at det har kommet så mange. Og flere er visst på vei. Bilen stanser. Ut kommer Terje Riis-Johansen.

Ble provosert– Jeg klarte ikke å skjule kroppsspråket mitt, forteller Sanden. – Jeg slo ut med armene, slo meg på låret og utbrøt: «Jammen stiller de mannsterke opp!».

Saksbehandlerne fra departementet bør vite hvem han er, for Riis-Johansen var minister i departemen-tet deres frem til 2011. På denne tiden er Riis-Johansen fylkesordfører i Telemark. Sanden har vært på flere småkraftbefaringer, men aldri noen hvor fylkesord-føreren selv har kommet.

– Jeg ble provosert, for jeg skjønte at her hadde folk snakket sammen, at denne saken allerede var avgjort, at han skulle få bygge kraftverket sitt, sier Sanden.

Det er åpnet for utbygging av småkraftverk i ver-nede vassdrag. Forutsetningen er at utbyggingen eller driften ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Grensen for installert effekt er 1 megawatt (MW). Dette snakker Riis-Johansen om.

– Jeg oppfattet det slik at Terje Riis-Johansen kom og fortalte hvordan denne saken skulle behandles. Han sa også at han var medlem av Naturvernforbundet, og jeg opplevde det som han forsøkte å fremstille seg som representant for forbundet. Det er maktmisbruk. Jeg var den eneste der som kunne uttale seg på vegne av Naturvernforbundet. Kanskje ville en svakere person latt seg knekke av dette, men jeg ble bare enda mer provosert, forteller Sanden.

Flere kjenteTil stede på befaringen er også Hans Bakke, miljødi-rektør hos Fylkesmannen i Telemark. Det er gjerne saksbehandlerne som stiller på befaringer, men i dag kommer direktøren selv. Han kjenner Ketil O. Kiland som rådmannskollega fra den tiden han var rådmann i nabokommunen Kviteseid. Da saken kom til behand-ling i kommunestyret i Fyresdal i 2010, var Bakke set-

– Jeg ble provosert, for jeg skjønte at her hadde folk snakket sammen, at denne saken alle-rede var avgjort.Torfinn Sanden i Naturvernforbundet i Telemark.

Natur & Miljø | 1.2016 | 11

terådmann. Nå er han altså på befaringen og uttrykker støtte til prosjektet. Det gjør også Jon Ingebretsen fra Turistforeningen i Telemark.

– Jeg lurer på når det ble Turistforeningens politikk å arbeide for kraftutbygging, sier Sanden.

Han forteller at Ingebretsen var i kontakt med ham flere ganger for å få ham til å støtte kraftverket.

– Dette er ikke i Ingebretsens dekningsområde, like-vel kommer han. Min påstand er at Kiland tok kontakt med Ingebretsen for å få naturorganisasjonene til å stå samlet i støtte for kraftverket, sier Sanden.

Kapittel 3

Drammen, 11. februar 2016 Telefoner til TelemarkJeg har hjemmekontor og sitter og leser i sakspapirer. I dag skal jeg ringe grunneier Ketil O. Kiland, Helge Kiland og Terje Riis-Johansen. Jeg gruer meg litt, for jeg må snakke med dem om misbruk av makt, nett-verk og tette bånd. Men først må jeg sette meg bedre inn i saken. Jeg leser at NVE i 2010 avslo småkraftver-ket. Utbygger klaget, og NVE avslo igjen, denne gan-gen i 2012. NVE la vekt på at Kilåis verneverdier er «knyttet til vassdragets urørte preg» og at «inngrep i form av kraftutbygging vil påvirke verneverdiene», ifølge avslaget fra 2012.

– Ingen kommentarGrunneier Ketil O. Kiland var i ettertid ikke nådig mot NVEs saksbehandler. I sin klage av 18. juni 2012 skri-ver han at NVE har håndtert saken «lettvint», «bekla-gelig» og «uheldig». Han mener at NVE har «låst seg i sitt syn fra første dag» og at elva langt fra er så urørt som NVE hevder. Til Natur & miljø har han imidlertid ingenting å si.

– Jeg ønsker ikke å kommentere noe i denne saken, sier han da jeg ringer.

Jeg ber ham likevel å kommentere påstanden om at han har misbrukt nettverket sitt for å få konsesjonen.

– Jeg vil ikke på noen måte involvere meg i dette, svarer han.

– Noe vannkraft må man akseptereMen Helge Kiland fra Faun Naturforvaltning vil snakke med meg.

– Du skrev den biologiske temarapporten. Greide du å gjøre det upåvirket av ditt forhold til Ketil O. Kiland?

– Vi er venner, og som naboer har vi mye med hver-andre å gjøre. Slik sett ville det vært problematisk for meg å være veldig negativ til prosjektet. Men her synes jeg ikke jeg kom opp i det problemet, sier Kiland og forklarer:

– Spørsmål om utbygging eller ikke henger mye på prinsippet om man skal få bygge ut i vernede vassdrag. Det stiller jeg meg kritisk til. Torfinn Sanden og jeg er ikke så uenige. Men jeg tenker som så, at noe vann-kraft må man akseptere, og dette vil være et veldig beskjedent inngrep. Her blir det ingen skjemmende utbygging. Kraftgata vil bli gravd ned i veien, og natur-inngrepene blir lite synlige, sier Kiland.

Jeg spør om han forstår at noen mener at nettverk kan være misbrukt i denne saken.

– Det må være tillatt for enhver å bruke de kanalene en kan. Det må man bare akseptere. Min nabo er råd-mann i Fyresdal. Han har brukt den kunnskapen og de kontaktene han har. Slik er det bare, sier Kiland.

KlasseforskjellHelge Kiland og Faun Naturforvaltning kom i søkely-set tidligere i år, da NVE meldte om grov underrappor-tering av naturmangfold i tjue småkraftsaker. Biolo-gene NVE hadde engasjert fant mer enn fire ganger så mange rødlistede mose- og lavarter enn de som jobbet for utbyggerne. Funnene av utvalgte naturtyper ble nesten doblet, og antall rødlistearter økte fra 13 til 166. Der konsulentene bare hadde funnet én «svært viktig» lokalitet, fant biologene hele 14 stykker.

Helge Kiland hadde undersøkt Risbruelva i Horda-land. Der biologene fant «svært viktige» naturtyper av klasse A, fant Kiland «viktige» naturtyper i klasse B. Biologene fant flere rødlistearter og konkluderte med «stor negativ konsekvens», mens Kiland mente at naturverdiene i Risbruelva ikke i særlig grad ville bli påvirket av kraftutbyggingen.

Jeg nevner saken for Kiland, og han forteller om

Ketil O. Kiland bor på Uppistog. Ketil er grunneier for småkraftverket.Tette forhold:

– Jeg ønsker ikke å kom-mentere noe i denne sakenKetil O. Kiland, råd-mann i Fyresdal og grunneier for Kilåi småkraftverk.

Foto

: Gei

r Ufs

12 | Natur & Miljø | 1.2016

uheldige omstendigheter og tidspress på befaringen. Les mer om dette på vår nettside www.nogm.no.

Kiland fant ikke viktige naturverdier i Kilåi heller. Han vurderte den som en C-lokalitet, kun med lokale verneverdier. Ville biologene funnet mer i Kilåi også?– Det tror jeg ikke, for det er veldig lite der. Dette er et område jeg kjenner gjennom mange år, sier Kiland.

Riis-Johansen stiller seg undrendeSå var det Terje Riis-Johansen. Hvorfor kom han egent-lig på denne befaringen? Jeg ringer ham, men det er ingen som svarer. Kanskje er ikke tidligere ministere så lett å få tak i. Men så ringer det i telefonen min. Det er Riis-Johansen.

– Hvorfor kom du på den befaringen?Riis-Johansen virker overrasket over spørsmålet og

sier at han må tenke seg litt om.– Jeg kom fordi Fyresdal kommune hadde invitert

meg, svarer han.– Var du på flere slike befaringer i løpet av de fire årene

du var fylkesordfører?– Nei, jeg kan ikke huske at jeg ble invitert på andre

småkraftbefaringer. – Var det misbruk av makt og posisjon å stille opp og

støtte utbyggingen?– Å si sånt og tenke sånt høres for meg veldig rart ut.

Jeg regner med at det er de saklige argumentene som gjelder. Jeg stiller meg undrende til en slik påstand, sier Riis-Johansen.

– Ikke kjøpt og betaltNoen dager senere ringer jeg miljødirektør Hans Bakke og Jon Ingebretsen fra Turistforeningen. Bakke forteller at han var på befaringen fordi saksbehandle-ren var opptatt og at han kun la frem Fylkesmannens syn på saken, og Fylkesmannen aksepterer utbyggin-gen. Ingebretsen på sin side avviser at han skal ha job-bet for å samle støtte til utbyggingen.

– Torfinn Sanden mener vel at jeg nærmest er kjøpt og betalt av grunneier, men det er bare tull, sier Inge-bretsen.

Han forteller at Turistforeningen støtter kraftver-ket fordi det er gjort mange tiltak for å imøtekomme

natur- og miljøinteressene. Turistforeningen mener det er et eksempel på hvordan småkraftverk bør byg-ges.

– Dette området er ikke aktuelt for friluftsliv. Hadde det vært turstier der, ville vi sett annerledes på saken, sier Ingebretsen.

Epilog

Fyresdal, Torfinn Sandens bil, 5. februar 2016Vi kjører fra Kilegrend og følger veien noen kilometer. Ved en rasteplass parkerer vi og blir sittende og snakke i Torfinn Sandens bil. Snøen faller tettere nå, legger seg på ruta og dekker utsikten.

– Det var aldri intensjonen at folk som utnytter sitt nettverk best skal få bygge. Dette småkraftverket er i strid med retningslinjer for vernede vassdrag, tidligere politiske vedtak og selve formålet med vernet. Da er det et demokratisk problem at dette går an, sier San-den.

Å kjempe for natur i Norge kan gjøres i store demonstrasjoner, i lenkegjenger og på folkemøter. Men det kan også være en ensom sak. Motkreftene kan være mektige.

– Jeg har nok mistet illusjonene. Jeg er trøtt, og vet ikke hvor lenge jeg vil holde på. Det er tungt å være naturverner i Telemark. Men én ting vil jeg si til Ketil O. Kiland, Helge Kiland, Hans Bakke, Jon Ingebretsen og Terje Riis-Johansen.

Sanden tar en liten pause. – Jeg står for alt jeg har sagt og møter dere når som

helst til debatt. Det som har skjedd i denne saken er ikke riktig.

Og et par kilometer bakenfor fosser vannet ned Haukedalen, gjennom kløfter, mellom knauser mot Kilegrend. Fortsatt vill, fortsatt utemmet. Men denne våren starter Skagerak Kraft byggingen av kraftverket. Det urørte skal legges i rør og produsere fem gigawat-timer i året. Fem millioner kilowattimer med levende fossekraft. n

Foto

: Tor

Bja

rne

Chris

tens

en

Fylkesordfører og tidlig-ere olje-og energiminis-ter Terje Riis-Johansen dukket opp på befarin-gen ved Kilåi.

Foto

: Tor

Bja

rne

Chris

tens

en

Nistog er Helge Kilands slektsgård. Han skrev rapporten som viser at utbyggingen ikke vil påvirke naturverdiene.

Natur & Miljø | 1.2016 | 13

For 1 000 kr + frakt får du din egen solcellelampe og mobiltelefonlader.

Sun King pro2 er et mini solstrøm-anlegg med et solpanel (3,3 W), en batteripakke, en lampe og mobillader.

Kjøper du en solcellelampe støtter du samtidig Naturvernforbundets arbeid for å gjøre solenergi tilgjengelig i Afrika. 1,3 milliarder menneskene har ikke tilgang til strøm, og for mange er helse- og miljøskadelige parafinlamper eneste lyskilde.

Ditt kjøp gir to nye kvalitetslamper til familier i Togo.

Les mer og bestill på www.naturvernforbundet.no/solgiver

Nå kan du skaffe deg ditt eget lille solcelleanlegg. En smart løsning på hytta, i båten, på tur eller rett og slett til å lyse opp mørke kroker hjemme.

Mariboes gate 8, 0183 OSLO

Solenergi til lys og mobil - kjøp en solcellelampe!

Ren energi i Afrika

KLIMA

Skremmende oppvarming i vinter– De gamle oppfatnin-gene av hva som er nor-malt, kan vi bare kaste ut av vinduet. Den gamle normalen er borte.Tekst: KRISTIAN S. AAS ka@naturvernforbundet.no

Det sier klimaforsker Peter Gleick ved Pacific Institute i Oakland, California til teknologi-nettstedet Future Tense. Vinterens tempe-raturer på jorda, spesielt i arktiske strøk og spesielt i februar, får selv garvede klimafor-skere til å klø seg i hodet. Svalbard har hatt snittemperaturer 10 grader over normalen så langt i vinter.

Ifølge nettstedet kan det virke som om snittemperaturen på jorda har gått opp med 0,4 grader på få måneder. Arktis får det meste av dette, og deler av Arktis har vært opp mot 16 grader varmere enn normalt. Det gjør at polisen ser ut til å få en mindre utbre-delse og tykkelse enn noensinne målt. Selv om noe av dette kan skyldes værfenomenet El Niño, som gir varmere vær over store deler av kloden, er det usannsynlig at hele denne veksten kan tilskrives dette.

– Det som skjer nå er frigjøringen av to tiår med lagret global varmeenergi som har blitt lagret i havet siden forrige El Niño i 1998, skriver meteorolog Eric Holthaus i Future Tense.

Ved Bjerknessenteret for klimaforskning er de ikke like opphengt i 2016-tallene, fordi

de årlige variasjonene kan være store. Men den langsiktige trenden, den er de sikre på, ifølge Yr.no.

– Fra et klimasynspunkt er det langtidsut-viklingen som betyr noe. Og her tror vi ikke, her vet vi, hvor utviklingen går, sier klima-forsker Helge Drange ved senteret.

På klimatoppmøtet i Paris i desember ble det enighet om å arbeide for å begrense opp-varmingen til 1,5 grader over førindustrielt

nivå. De foreløpige tallene for februar viser at vi er et sted mellom 1,1 og 1,4 grader over dette nivået allerede. Oppvarmingen pas-serte én grad i oktober i fjor, rundt 150 år etter at bruk av fossile brensler ble vanlig.

– Husk at det tok oss fra starten på den industrielle tidsalder til oktober i fjor for å nå den første graden med oppvarming. Nå har vi kommet 0,4 grader videre på bare fem måneder, skriver Holthaus. n

Det har aldri vært målt så høye temperaturer, og så lite sjøis, i Arktis som i vinter. Temperatur-stigningen er rekordhøy.

Foto

: Kat

hryn

Han

sen/

NAS

A

Natur & Miljø | 1.2016 | 15

ALT for FørdefjordenDe lenket seg fast for å stanse dumping av giftig gruveslam i Førdefjorden. Det har kostet dem dyrt; arrestasjoner, bøter, opphold på glattcelle og snart venter rettssaker og soning av straff. Natur & miljø har viet de neste sidene til dem.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN tbc@naturvernforbundet.no

Ingen forbehold, ingen tilsvar. Ingen repre-sentanter for gruveselskapet. Ingen byråkra-ter, jurister eller politikere. Ingen som forstår at fjorden er viktig, men …

På de neste sidene finner du bare ren natur-

kjærlighet, offervilje og et ustoppelig engasje-ment fra noen av dem som i februar lenket seg fast for å stanse Nordic Minings prøveboring på Engebøfjellet. Gruveselskapet har fått tilla-telse til å utvinne rutil og dumpe 250 millioner tonn gruveslam i Førdefjorden. Det akter de å stanse. Vi lar dem snakke for seg selv. n

Foto

: NU

Andrea Sofie Aasvang blir båret bort av politiet mens hun synger «La fjorden leve!» og «Gruveslam er Norges skam!».

Tina Andersen Vågenes (20)BergenSentralstyret Natur og UngdomVar i Vevring i rundt to ukerBøter: 2, 24 000 kronerFengsel: – Ikke glattcelle, ble satt i buss.– Hvorfor aksjonerte du?– Fordi kortsiktig profitt til et gruveselskap ikke skal komme foran hensynet til min frem-tid. Fordi det er grunnleggende sinnssykt og galt å sprenge toppen av Engebøfjellet for å dumpe det i Førdefjorden.

Magnus Storvoll Strømseth (21)Oslo2. nestleder Natur og Ung-domAntall aksjonsdager: 1Bøter: 1, 12 000 kronerFengsel: – Glattcelle i 2 timer.– Hvorfor aksjonerte du?– Jeg tillater ikke å bruke fjordene våre som avfalls-plass for gruveindustrien. Framtidas gruveindustri må ta hensyn til naturen.

Foto

: NU

Foto

: NU

16 | Natur & Miljø | 1.2016

Finn Røsland (38)OsterøyOversetterAntall aksjonsdager: Var i Vevring i ei veke. Bøter: 1, 10 000 kronerFengsel: – Var innom glattcella i cirka 10 minutt saman med dei 3 andre aksjonistane.– Hvorfor aksjonerte du? – Fordi fjordane våre er evige ressursar. Nokre få menneske skal ikkje kunna tena seg styrt-rike på å øydeleggja livsgrunnla-get for andre folk, dyr og plantar.

Andrea Sofie Ellingsen Aasvang (22)OsloFørstekonsulent Sabima Antall aksjonsdager: 1Bøter: 1, 10 000 kroner Fengsel: – Nei, ble satt i buss utenfor Florø politistasjon. – Hvorfor aksjonerte du?– Fisken og fjorden er fortida, nåtida og ikke minst framtida. Vi kan ikke la den ødelegges av kortsiktig profitt.

☛

Mats Islek Tønjum Alfsen (17)BergenStudentAntall aksjonsdager: 7Bøter: 1, 10 000 kronerFengsel: Nei– Hvorfor aksjonerte du?– Fordi ødeleggelsen av et så stort areal med fjell og fjord har enorme konsekvenser for pårørende arter og natur. Jeg aksjonerte fordi disse konse-kvensene er kulturvoldtekt.

Sigrid E. Høeg (22)OsloOrganisasjonssekretær Natur og UngdomAntall aksjonsdager: 1Bøter: 1, 10 000 kronerFengsel: – Vel, jeg kom på glattcelle– Hvorfor aksjonerte du?– Det er miljøkriminalitet. Alltid setter Regjeringen kortsiktig profitt fremfor mil-jøhensynet. Her handler det faktisk om fremtidig generasjoners tilgang til mat, og det kan vi ikke risikere.

Selfie inni politibilenFoto NU.jpg

Natur & Miljø | 1.2016 | 17

Nicholas Wilkinson (27)OppegårdLeder av Sosialistisk UngdomAntall aksjonsdager: 1Bøter: 1, 10 000 kronerFengsel: – Var på glattcella i 30 minutter.– Hvorfor aksjonerte du? – Fordi naturens verdi ikke kan måles i penger.

Anja Bache-Wiig Solberg (20)ÅrnesStudentAntall aksjonsdager: 1Bøter: 2, 20 000 kronerFengsel: Nei– Hvorfor aksjonerte du? – Havet skal ikke skal brukes som søppelplass. Det politiske og økonomiske systemet må endres slik at miljøhensyn settes høyest!

Arnstein Vestre (24)OsloRådgiver GreenpeaceAntall aksjonsdager: 2Bøter: 2, 24 000 kronerFengsel: Nei– Hvorfor aksjonerte du?– Når regjeringen ikke kla-rer å ta vare på naturen vår, må noen gjøre det. Framtida hører rene fjorder til, ikke en gruveindustri som får ture fram som den vil.

Gaute Eiterjord (20)OsloDeltidsjobb, nestleder Natur og UngdomAntall aksjonsdager: 4Bøter: 1, 12 000 kroner Fengsel: – Nei.– Hvorfor aksjonerte du? – Fordi Regjeringa ignorerer miljø-faglege råd ved å seie ja til raseringa av fjorden, og nokon må ta ansvar for naturen og framtida når politika-rane ikkje gjer det.

Ingrid Skjoldvær (22)Sigerfjord, VesterålenLeder i Natur og UngdomAntall aksjonsdager: 2Bøter: 2, 24 000 kroner– Hvorfor aksjonerte du? – Når regjeringa er mer enn villig til gjøre fjordene våre om til søppelplass så må noen si fra. Vi har prøvd på lovlig vis i årevis, men de nekter å høre. Derfor føl-tes det både viktig og riktig å (bokstave-lig talt) sette seg i veien.

Håvard Lundberg (30)

København

Interaksjonsdesigner

Antall aksjonsdager: 2

Bøter: 2, 20 000 kroner

Fengsel: – Nei, varm buss begge ganger.

– Hvorfor aksjonerte du?

– For fjord, fisk, fjell og folk. Mot en regjering som

overkjører miljøfaglige råd. For en mineralnæ-

ring som tåler morgendagens lys.

Foto: NU.

Foto

: NU

Profi

lbild

e fr

a Fa

cebo

ok

Foto

: And

rea

Rygg

Nøt

tvei

t, Fr

amti

da

Foto

: Am

anda

Iver

sen

Orli

ch, N

U

Erlend, Ane Margrete og Magnus i politibilen.

18 | Natur & Miljø | 1.2016

Mari Gjerdåker (22)OsloAktivitetskoordinator NUAntall aksjonsdager: 2Bøter: 2, 24 000 kronerFengsel: – Satt 4 timer i politibussen i Florø, den andre gangen ble vi bare kjørt ned fjellet.

– Hvorfor aksjonerte du?– Fordi fjordens bærekraftige ressurser er langt vik-tig enn et gruveselskaps profitt. Dersom kun den billigste deponiløsningen er mulig, kan ikke pro-sjektet være lønnsomt å gjennomføre. Det ville vært utrolig naivt å sette fjordens evigvarende ressurser på spill for litt kortsiktig profitt og arbeidsplasser.

Ørjan Thingnes (32)VevringSjømannAntall aksjonsdager: Bøter: 1, 10 000 kronerFengsel: – Satt i politibussen i 2 timar. Fekk kaffi og bollar. – Hvorfor aksjonerte du? – Dette prosjektet er grov utnytting av naturressursar i verste u-landskala. Det er og overkjøring av ei lokal-befolkning som blir sterkt berørt men overhodet ikkje har blitt hørt med sine bekymringar.

Inger Fure Grøtting (24)Florø/SunnfjordLektorstudent Antall aksjonsdager: 1Bøter: 1, 10 000 kroner Fengsel: – Kort opphald på glattcelle – Hvorfor aksjonerte du?– Fordi eg vil heim til eit bærekraftig og grønt framtidsfylke som tek vare på ressursane for framtidige generasjonar.

Sara Andersen Vågenes (20)BergenKampanjesekretær NUBøter: 1 bot, 10 000 kroner.– Hvorfor aksjonerte du?– Jeg aksjonerte fordi jeg ikke forstår hvordan dumping av gif-tig gruveavfall hører hjemme i Norge i 2016. Jeg lenker meg så mange ganger som nødvendig for å redde en av de vakreste, mest fiskerike og reneste fjor-dene i Norge!

Foto

: Nat

ur &

Ung

dom

Natalie Ekroll og Sara Andersen Vågenes

Foto

: Am

anda

Iver

sen

Orli

chFo

to: N

U

Natur & Miljø | 1.2016 | 19

Fra 1994 til 2014 ble mengden husholdningsavfall som hver nordmann kastet fordo-blet. I 2014 kastet vi 438 kilo avfall per person. Det vil si 6-7 ganger vår egen gjen-nomsnittlige kroppsvekt. Hvert år. Bør vi ikke få kontroll over veksten i avfallsmeng-dene, og begynne å ta vare på de tingene vi har, i stedet for å kaste og kjøpe nytt?

Foto

: Mor

ten

Gul

den

Hvorfor skal du ta vare på det du har?

Reklameplakater skal vise veien til nærmeste reparatør.

20 | Natur & Miljø | 1.2016

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS ka@naturvernforbundet.no

Det er tanken bak Naturvernforbundets nye kampanje «Ta vare på det du har». Nå rulles kampanjen ut i full bredde. Natur & miljø har derfor valgt å lage en temaseksjon som setter fingeren på folks forbruk, og miljøeffektene av dette. Men istedenfor bilder av forbren-ningsanlegg og søppelfyllinger, statistikk på miljøgifter og bilder av sjøfugl som spiser plast har vi latt oss inspirere av kampanjen, og vil heller vise hva du selv kan gjøre.

Gode tipsGjennom temaseksjonen vil vi gi gode his-torier om ting som folk har tatt vare på, tips til hvordan man kan leve mer miljøriktig og hvordan man kan ta vare på de tingene man har. Hvordan sikrer du at sykkelen din og ski-ene dine får et langt liv? Hva kan du gjøre i hverdagen for å redusere ditt økologiske fot-avtrykk? Hvordan reparerer du småskader på ting du har? Hva er klimaeffekten av de små tingene du kan gjøre? Hvis flere lar seg inspi-rere til å gjøre noen små miljøvalg i hverdagen, blir effekten stor samlet sett. Ved å bruke ting lenger, og ta godt vare på dem, minsker man behovet for å kjøpe nytt. Det reduserer både ressursbruk og transportbehov, og bidrar til en mer miljøvennlig hverdag.

Reklame for alvor«Ta vare på det du har» fikk sin start i kam-panjen «Reklame for alvor», som arran-geres av Kreativt forum. Dette er rekla-mebransjens dugnad for en ideell sak, og Naturvernforbundet søkte om å bli tildelt dugnadsinnsatsen for å produsere reklame for å kjøpe mindre, ikke mer. Organisasjo-nen ble ikke tilgodesett her, men reklame-byrået Kitchen tente på ideen, og har bistått Naturvernforbundet sterkt i utarbeidelsen av kampanjen «Ta vare på det du har».

Grønn HverdagI tillegg gikk organisasjonen Grønn Hverdag konkurs i 2013. Organisasjonen, som tidligere var kjent som Miljøheimevernet, ble stiftet i 1991 av Naturvernforbundet, sammen med andre interessenter, for å arbeide med forbru-kerrettet miljøvern. Boet ble i 2014 kjøpt opp av Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender, som sammen vil videreføre arven. «Ta vare på det du har» er Naturvernforbun-dets hovedkampanje innen forbruk.

Tonnevis av tips og adresserPå kampanjens nettsider kan du finne en bråte tips til hvordan du vedlikeholder og reparerer ting du har, slik at de skal få et

lengre liv. Du finner også adresser til repa-ratører, håndverkere, snekkere, syere, sko-makere, urmakere, møbelsnekkere og flere andre som kan hjelpe deg med å reparere, fikse og vedlikeholde dine ting.

– Vi tror mange ikke vet hvordan de skal få reparert eller fikset på ødelagte ting. I dag er det ofte lettere å kaste og kjøpe nytt. Derfor ønsker vi å hjelpe til, sier prosjektleder Mar-tin Leander Møinichen Brandtzæg i Natur-vernforbundet. n

Finn tips på www.tavarepådetduhar.no

Ta et plagg og la det vandreLørdag 16. april arrangeres Den store klesbyttedagen. La andre få glede av det du ikke bruker lenger.

Å bytte klær er både miljøvennlig og lurt. På Den store klesbyttedagen kan du kvitte deg med det du ikke bruker lenger, samtidig som du helt gratis kan få klær fra andre.

– Vi ønsker å vise en vei ut av bruk- og kast-samfunnet, sier Janne Gillgren, prosjektkoor-dinator for klesbyttedagen i Naturvernforbun-det. Hun skal selv arrangere klesbyttedag på Nesodden.

Miljøtiltak alle kan være med på– Som trebarnsmor har jeg sett hvor utro-lig mye klær vi har hjemme hos oss, både mine egne og barnas klær. Bytte, gjenbruk og ombruk er en ypperlig måte å holde en opp-datert garderobe uten å få alt for dårlig miljø-samvittighet, sier Gillgren.

Hun sier at klesbyttedagen er et miljøtiltak som alle kan være med på.

– Med klesbyttedagen vil vi bidra til at vi tar vare på det vi har, og at kvalitet og gjenbruk blir viktigere enn lave priser, sier hun.

Naturvernforbundet arrangerer Den store klesbyttedagen sammen med Natur og Ung-dom, Miljøagentene og Framtiden i våre hender. Tilsvarende arrangementer har hatt stor suksess i Sverige. Der var det i fjor 109 arrangementer, og hele 44 500 klesplagg byttet eier. Det sparte 29 tonn kjemikalier, 165 tonn CO2 og 110 000 kubikkmeter vann, sett i forhold til å kjøpe nytt.

Hjemme og borte– Vi ønsker å gi klærne verdien tilbake – det er grunnen til at ingen kan komme med, eller ta med seg, mer enn sju plagg hver. Slik håper vi å sikre kvaliteten på arrangementene, sier Gillgren.

Bortsett fra det er det få restriksjoner. Et klesbyttemarked kan være alt fra en mindre byttekveld hjemme med venninner til et stort offentlig arrangement for lokalsamfunnet. Naturvernforbundet ønsker at alle som er inter-essert i å arrangere klesbyttedag denne dagen, eller en annen nærliggende dato, tar kontakt via nettsiden www.naturvernforbundet.no/klesbyttedag. På samme nettside kan du regi-strere deg, og få beskjed om arrangementer i ditt nærområde.

Illustrasjonsfoto: Naturskyddsföreningen

Hvorfor skal du ta vare på det du har?

16. april arrangerer

Naturvernforbundet og

andre miljøorganisa-

sjoner klesbyttedag. Bli

med!

Prosjektleder Mar-tin Leander Møinichen Brandtzæg vil at folk skal kaste mindre og reparere mer.

Natur & Miljø | 1.2016 | 21

Bærekraftig familieliv – er det mulig?Hvor mye kan vi fly? Hva skal vi spise? Hva skal vi kle på oss, og hvor i all verden skal vi dra på ferie? Natur & miljø tok båten til Nesodden for å finne det ut.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN tbc@naturvernforbundet.no

Jeg går langs en vei med koselige rekkehus på Nesodden. For å komme meg hit har jeg syklet, kjørt tog, tatt båt og buss. Og nå går jeg altså på mine ben og føler at akkurat i dag er jeg på lag med klimaet. Men det er ikke alltid slik. Ganske ofte finner jeg meg selv i å gjøre valg jeg vet forurenser. Og så trøster jeg meg med at jeg ikke er alene om det, og at det i en stressende hverdag kan være vanskelig å leve helt bærekraftig. Men på Nesodden bor det en familie som mener at det ikke er så vanskelig. At det faktisk går veldig greit.

Ida Eliassen-Coker møter meg i døra med en ivrig labrador retriever logrende mellom bena og en minst like ivrig treåring fartende rundt i stua. Ved spisebordet sitter ei seks år gammel jente, oppslukt av tegnebøkene sine. En helt vanlig familie med mor og far, to barn og en hund som har funnet gode mil-jøløsninger i hverdagen. Og Ida har lovet å dele noen av sine beste tips med Natur & miljøs lesere.

Mat

– Man kommer langt ved å kutte i kjøttfor-bruket, for kjøttet har størst utslipp. Hvis

man ikke vil kutte det helt ut, kan man redu-sere kjøttmengden i måltidene. I stedet for å spise et kyllingbryst hver, kan man bruke et til hele familien, for eksempel i wok eller gryter. Det blir kjempegodt, sier Ida.

Idas tips: n Mindre kjøtt, mer grønt. Innfør kjøttfrie

dager. n Kikerter, bønner, linser, egg og melk er

gode alternativer til kjøtt. n Kjøp økologiske produkter. n Bestill matkasse med vegetaroppskrifter.

(Flere leverandører) n Reduser emballasjen. Noen butikker sel-

ger i løs vekt. n Kjøp kortreiste varer rett fra bonden, men

unngå det som er dyrket i oppvarmede driv-hus.

n Kjøp norsk mat i sesongen.

Ble syk av USAFor Ida startet det for tolv år siden. Hun hadde akkurat flyttet til USA, og møtet med den amerikanske kulturen var ikke helt enkelt. Mye halvfabrikata på kjøkkenet og all bilkjøringen gjorde henne uvel.

– Jeg ble ofte syk, følte meg ikke bra. USA er et land med ekstreme kontraster. Der tar de alt mye lenger, i alle retninger. Så kom jeg over en spesiell butikk. Det var et kooperativ hvor de bare solgte økologiske produkter, og vi kunne kjøpe mye i løs vekt, uten emballa-sje, forteller Ida.

Hun ble stadig mer bevisst på hva hun kjøpte. Hun begynte å se dokumentarer og leste mye om forbruk, livsstil, helse og miljø. Interessen ble med henne tilbake til Norge, og for tre år siden startet hun bloggen A Greener Heart. Nå deler hun sin kunnskap og erfaringer med et økende antall lesere.

Shopping

– Jeg synes shopping er et grusomt ord, at det å handle skal være en aktivitet i seg selv. Her kommer menneskenaturen inn, og den tror jeg vi må spille på lag med. Det er noe i oss som gjør det tilfredsstillende å skaffe nye ting. Da gjelder det å lure seg selv litt. Man kan kjøpe ting som andre har eid, sier Ida.

Idas tips n Kjøp brukt. n Kjøp god kvalitet, da varer det lenger. n Kjøp klassiske/tidløse ting, ikke følg

moter og trender. n Kjøp barneklær på Finn.no. n Fretex har en kjempegod nettbutikk.

Reise

– Vi prøver å se oss om etter gode reisemål i nærheten. Vi som bor i Sør-Norge kan for eksempel ta toget til Kristiansand. Der har de en kjempefin dyrepark, som er mye finere enn mange utenlandske parker. Det er også en rekke andre fine steder man kan reise med tog. Mange tog har egen lekevogn, hvor ungene kan leke mens vi reiser. De elsker det, forteller Ida.

Foto

: Iro

ntry

bex/

Isto

ckph

oto

Foto

: TPo

pova

/Ist

ockp

hoto

Foto

: Pix

tura

l/ Is

tock

phot

o

22 | Natur & Miljø | 1.2016

Idas tips n Kjør kollektivt. n Velg reisemål du kan nå med tog. n Kutt ut helgeshoppingen i London og

New York. n Fly sjeldnere og bli heller lenger borte når

du først drar. n Trenger du egen bil? Meld deg inn i bil-

kollektiv eller lei på www.nabobil.no. n Sykkel og el-sykkel kan brukes til henting

og bringing av barn til barnehage mm.

Barn – Når man får barn er det mye utstyr man trenger. Jeg er opptatt av å ha det praktisk,

og vil gjerne ha kvalitetsprodukter rundt meg. Vi har spart mange tusen kroner på å kjøpe brukt, sier Ida.

Trodde du tøybleier var tungvint? Ida kan varmt anbefale dem.

– Vi har brukt alt i ett-bleier på begge barna, og det gikk veldig greit. Det er bare å vaske bleiene etter bruk, igjen og igjen, for-teller Ida.

Idas tips n Kjøp barneutstyret brukt. Du får alt du

trenger på Finn.no eller Facebook-grupper. n Kutt ut våtserviettene, vask med klut og

vann. n Bruk tøybleier («alt i ett»-typen).

Hus– Vi har et relativt lite hus og valgte å bo sentralt for å slippe å kjøre mye. Da vi pus-set opp, tok vi vare på ting i stedet for å rive. Vi malte gammelt panel og slipte gulvene. Kjøkken, badekar, ytterdøra og alle møblene

kjøpte vi på Finn.no. Vinduene var fra 50-tal-let, så de måtte byttes ut med nye som holder på varmen. Nå leker vi med tanken på å få oss solceller på taket, sier Ida.

Idas tips: n Ikke følg trender og moter. Innred huset

i tidløs stil. n Tenk gjennom om all oppussingen er

nødvendig. n Puss opp i stedet for å rive og bygge nytt. n Bytt ut gamle vinduer. n Sats på brukte møbler. n Reduser avfallet med egen kjøkkenkom-

post. Typen Bokashi kan du ha inne hele året.

Ida Eliassen-Coker har mange gode løsninger for miljøvennlig familieliv.

Foto

: Tor

Bja

rne

Chris

tens

enFo

to: P

ekka

Kai

piai

nen/

Isto

ckph

oto

Natur & Miljø | 1.2016 | 23

Sykler du til jobben, sparer du 2,3 kilo CO2. Hver gang. En vegetardag gir et kutt på 0,8 kilo. Reparerer du buksa, sparer du 4,3 kilo, og kjøper du et brukt plagg sparer du hele 8,5 kilo. Noe å tenke på, det …

Mat

VegetardagKjøttproduksjon har store CO2-utslipp fra fôrdyrking, metanutslipp fra drøvtyggere, samt hugging av regnskog. En gjennom-snittlig norsk diett slipper ut cirka 3,4 kilo CO2 per dag. En dag uten kjøtt betyr mye mindre utslipp. Klimakutt: 0,8 kilo CO2

Unngå matkasting30 prosent av verdens energiproduksjon går med til produksjon, oppbevaring og transport av mat. En tredel av dette blir kas-tet. Ved å spise opp all maten, reduserer du utslippene.Klimakutt: 0,2 kilo CO2

Bærekraftig fiskemiddagSjømat har generelt mye lavere klimagass-utslipp enn kjøtt. Oppdrettslaks er ikke et bærekraftig valg om den ikke er ASC-serti-fisert.Klimakutt: 0,5 kilo CO2

100 000 plastposer =

10 000 bananer =

1111 brød =

1 flytur London-Tokyo =

1 tonn CO2

Alle klimaberegninger bygger på gjennomsnittstall for Norge. Kilde: Ducky. Mer informasjon på www.ducky.no

Ducky vil hjelpe deg å kutte

Vi kjenner alle problemene, og vi vet hva som skal til for å løse dem. Likevel kan det være vanskelig å komme i gang å kutte i egne klimagassutslipp. Ei lita søt and vil hjelpe deg.

Ducky (www.ducky.no) er en tjeneste hvor du kan gå inn og registrere ulike klima-tiltak som å sykle til jobben, ha vegetar-dag og reparere klesplagg. Du kan loggføre hver aktivitet og få vite hvor mye CO2 du har spart atmosfæren for. Klimakuttet blir lagret i din profil, og du kan se hvor mye andre medlemmer har kuttet.

– Vi var flere som kjente på en større og

større klimafrustrasjon, og hvor vanskelig det var å ta gode og miljøvennlige valg i hverdagen. Vi slet med spørsmål som «hva kan jeg gjøre?», «hvilke produkter har minst påvirkning på miljøet?» og «hvilke bedrifter bryr seg om vår felles fremtid?», forteller Mads Simonsen i Ducky AS.

Klimaberegningene utføres av institutt for industriell økologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trond-heim.

Natur & miljø har fått låne tall og forkla-ringer for å gi deg oversikt over hvordan utslippene i kosthold, forbruk, energi og transport kan kuttes.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN tbc@naturvernforbundet.no

24 | Natur & Miljø | 1.2016

Transport

Utslippsfri til arbeidSpar miljøet, få en bedre start på dagen, spar penger og bli sprekere. En gjennomsnitt-lig norsk arbeidsreise er 14,9 kilometer lang. Det tilsvarer et utslipp på 2,3 kilo CO2.Klimakutt: 2,3 kilo CO2

Kollektivt til arbeidMed befolkningsvekst i byene må en stor del av trafikken gå kollektivt. En bil slipper i snitt ut 0,27 kilo CO2 per kilometer, inklu-dert produksjon og vedlikehold, mens kol-lektivtransport kun slipper ut 0,07 kilo CO2.Klimakutt: 1,3 kilo CO2

Utslippsfri til fritidsaktivitetSpar miljøet, få en gladere reise, spar penger og bli sprekere. En norsk fritidsreise er i snitt 14,2 kilometer lang. 52 prosent av reisene kjøres med i snitt 1,78 personer i bilen. Klimakutt: 2,3 kilo CO2

Energi

Effektiv dusjVi dusjer i gjennomsnitt ti minutter hver dag. Selv om vi har mye fornybar kraft, er vi del av en nordisk strømmiks. Ved å dusje kortere, reduserer du utslippene betydelig.Klimakutt: 0,4 kilo CO2

Lev godt i 20 graderAlle typer oppvarming inkluderer bruk av energi og fører til klimagassutslipp. Ved å senke temperaturen fra 22 til 20 grader, kan du i snitt kutte 0,2 kilo CO2 hver dag. Klimakutt: 0,2 kilo CO2

Standby-fri dagTv, ladere, datamaskiner, skjermer og ste-reoanlegg i standby-modus bruker mye energi. Det trengs hele 24 kullkraftverk for å gi stand-by strøm til disse apparatene i den vestlige verden.Klimakutt: 0,3 kilo CO2

Forbruk

Reparer et klesplagg Fremstilling av råvarer, produksjon og trans-port medfører at en lett jakke kan få et kli-mafotavtrykk på 30 kilo CO2, og et par fjell-sko 100 kilo CO2. Her er det beregnet et gjennomsnitt av to plagg, en lett jakke og en t-skjorte i bomull. Klimakutt: 4,3 kilo CO2

Bytt/kjøp et brukt klesplaggHver gang et brukt plagg erstatter et nytt, blir det kutt i hele kjeden, fra fremstilling av råvarer til produksjon og transport. Klimakutt: 8,5 kilo CO2

Visste du at …

n For å produsere 1 kilo storfekjøtt går det med 27 kilo CO2.

n Nordmenn kaster i snitt 30 kilo mat og 6,5 kilo drikke i året. Det utgjør 9 prosent av karbonutslippene til en husholdning.

n En gjennomsnittlig norsk diett fører til et utslipp på cirka 3,4 kilo CO2 per dag.

n Vi importerte nærmere 100 000 tonn med klær og sko til Norge i 2014, eller cirka 20 kilo per nordmann.

n 66 prosent av arbeidsreisene foretas med bil med i snitt 1,14 personer i bilen. Resten er fordelt på kollektiv trafikk (15 pro-sent), sykkel (11 prosent) og gående (6 pro-sent).Kilde: Ducky

Alle klimaberegninger bygger på gjennomsnittstall for Norge. Kilde: Ducky. Mer informasjon på www.ducky.no

Illus

tras

jone

r: iS

tock

phot

o

Natur & Miljø | 1.2016 | 25

EvighetsmaskinKaster du et kjøleskap i dag, blir det kjørt til Sve-rige, kvernet opp, sortert i rundt 50 forskjellige frak-sjoner og fraktet rundt til fabrikker over hele ver-den som råstoff. Hadde det ikke vært lurere å designe kjøleskapet slik at det, med litt utskifting av slitedeler og generell oppbrush-ing, kunne bli et kjøleskap igjen?

Tekst: KRISTIAN S. AAS ka@naturvernforbundet.no

Før passet vi på produkters miljøeffekt fra vugge til grav, som en linje. Sirkulærøkono-mien vil eliminere graven, og innføre et per-spektiv fra «vugge til vugge», som en sirkel. Det dreier seg om mye mer enn avfallsbe-handling.

Ambisiøs planEU har nylig vedtatt en ambisiøs plan som skal sikre en slik omlegging til sirkulær øko-nomi. Målet er å omdefinere måten vi ten-ker på alle våre forbruksprodukter, ikke bare kjøleskap: hvordan vi lager dem, hvordan vi bruker dem og hvordan vi utnytter dem når vi er ferdige med dem. Planen kan dermed få stor innvirkning på våre liv, på vårt forbruks-mønster og på miljøet.

2 millioner nye arbeidsplasserI 2012 ble rundt 40 prosent av avfallet i EU gjenvunnet eller kompostert. Målet i planen for sirkulærøkonomi er å komme opp i 70 prosents gjenvinning eller gjen-bruk i 2030. Sammen med tiltak for å forlenge levetiden til produkter, og designe dem slik at de lettere kan gjenbrukes etterpå, estimerer EU at bedrifter i unionen kan spare opp til 600 millioner euro årlig, og skape rundt 2 millioner nye arbeidsplasser.

– Det er veldig bra at EU fokuserer på dette. Men jeg tenker at det kanskje kommer litt sent, sier instituttlederen ved NTNUs institutt for produktdesign, professor Casper Boks, som forteller at sirkulær tankegang når det gjelder ressurser er noe de har vært opptatt av i minst 20 år. Likevel har interes-sen økt de siste årene.

Få tro på det– Den tekniske biten er ikke noe problem, selv om det gjenstår en del forskning. Det viktigste blir nå å gjøre dette interessant for bedrifter og kunder. Vi forsøker å trekke inn sosial praksisteori og atferdsteori for å forstå hva som skal til for at et samfunn skal ta til seg slike nye businessmodeller. Hva gjør at bedrifter kan lykkes med strategier basert på sirkulærøkonomi? Og hva skal til for at kun-der får tro på at produkter basert på gjenvin-ning eller gjenbruk av deler, gjerne i kom-binasjon med tjenestebaserte modeller, blir like aksepterte som nye produkter? Der lig-ger den største utfordringen, sier Boks. n

Restart-partyMiksmastere, hårfønere, blendere, lamper og CD-spillere. For å nevne noe. Alt er ødelagt, men det meste kan restartes. Men hva gjør de fleste? De kaster det og kjøper nytt. Derfor begynte et lokallag av Friends of the Earth i London å arrangere restart parties.

Tekst: ELLEN MUNDEN PAALGARD redaksjonen@naturvernforbundet.no

Bibliotek, samfunnshus og puber. Restart-party arrangeres der det er nok plass og gra-tis eller billig å leie. Å få reparert elektronisk utstyr som av en eller annen grunn ikke vir-ker lenger, og samtidig lære hvordan, er et stadig mer populært tilbud i London (og Eng-land forøvrig). Ikke bare er det en elektronisk dings mindre i søpla og penger spart, det gjør også at eieren av dingsen vet hvordan den kan repareres om det slår feil igjen.

Lett å finne fiksereDe som fikser tingene er helt vanlige folk, med en noe større interesse for å fikse dup-peditter enn gjennomsnittet. Arrangørene tar ikke noe ansvar for produktet etterpå, men ofte er det små åpenbare ting som har gått feil og som enkelt kan rettes opp.

– Fikserne finner du, det er koordinato-rer som kan være en utfordring, sier Friede-rike, en av de ansvarlige for restart-partyene i Hackney. Det er frivillige som står bak arran-geringen, med noe støtte fra bydelen. En liten bøsse til donasjoner står fremme. På en god dag får de inn 400 kroner på den. Men det er ikke poenget, forteller Friederike.

Hun forteller at det er et poeng at de som får ting reparert er med når de gjør det.

– Dette er ikke et sted å få reparert noe gratis, det er sted å lære hvordan elektriske artikler enkelt kan repareres og at man ikke

Fakta

n EUs plan for sirkulærøkonomi ble vedtatt i desember 2015.

n Fire hovedpilarer: produksjon, forbruk, avfallshåndtering og markeder for råvarer som er gjenvunnet.

n Ambisiøse mål for gjenbruk og gjenvin-ning.

Les mer:http://agendamagasin.no/artikler/hva-er- sirkulaer-okonomi/www.ellenmacarthurfoundation.org

26 | Natur & Miljø | 1.2016

alltid trenger å kaste ting med en gang det er ødelagt.

Gir samholdDet er en god miks av folk som kommer for å få ting reparert. Noen fordi de ikke har råd til nytt og håper at det de har kan leve litt lenger, andre fordi de er opptatt av miljøet.

Jeg møter Thorsten fra Tyskland der, som sitter og reparerer en blender. Hvordan havna han her?

– Jeg flytta til London for to år siden og syn-tes det manglet samhold i nærmiljøet der jeg bodde.

Derfor meldte han seg som fikser.– Om man ikke får venner for livet her så

møter vi all slags folk fra nærmiljøet, og det gir en følelse av et samhold, sier han.

Hvert apparat er uliktThorsten har bakgrunn innen radioteknologi

og følte dermed at han hadde han nok for-kunnskaper til å kunne bidra.

– Men hvert apparat er ulikt, man vet ikke hva man finner når man åpner det, sier han.

Han har opplevd alt fra åpenbart fattige folk som kommer for å reparere en gammel støvsuger, til businessmenn. En gang kom en businessmann som hadde med seg to leke-biler fra sin egen barndom som han ønsket å gi videre til sine barnebarn. Thorsten fikk bilene til å kjøre igjen.

– Han holdt på å begynne å gråte av glede, forteller Thorsten tydelig rørt selv.

Ved siden av ham sitter Valentina og ven-ter på å få reparert mobilen sin som har knust skjerm. Hun har fått mye reparert på Restart-partyer, blant annet en lampe og en symas-kin.

– Jeg har hatt mye glede av dette tilbudet. Jeg tar også med barna mine, så de også kan se at vi kan reparere tingene våre og at vi

trenger å ikke kaste alt selv om det slutter å virke en gang. Jeg kunne fint ha kjøpt en ny symaskin, men jeg tok den med hit og da de åpnet den så de at et bånd hadde falt av spo-ret sitt. Vi satte den på, og symaskina var god som ny igjen! n

– Se! Den virker! Kanskje den lykkeligste på restart-partyet var hun som fikk reparert hårføneren sin.

Thorsten har vært fik-

ser i snart to år. Hver

dings er annerledes,

vi må bare åpne opp

og se hva vi kan gjøre.

Friederike er en av arrangørene av restart-partyet fra Friends of the Earth.

Vil du starte et Restart-party som denne trenger du:

n et lokale n frivillige til å fikse ting (restartere) n folk som ønsker å få ting reparert n en tavle for å ha oversikt over «kunde»,

gjenstand, problem og statusRestart-partyet ble arrangert av et lokal-

lag av Hackney and Tower Hamlet Friends of the Earth.

Hvordan starte restart-arrangement: https://therestartproject.org/what-we-do/how-to-run-a-restart-party/

Natur & Miljø | 1.2016 | 27

DANMARK

FINLAND

NORGE

SVERIGE

4. Oslo

3. Tromsø

1. Haapajärvi

Jyväskylä

2. Kajaani

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN tbc@naturvernforbundet.no

14 statsministre har kommet og 13 statsministre har gått, men sofaen til Helena Bogetvedt er fortsatt like god å sitte i. Den har reist gjennom en families historie, fra Haa-pajärvi til Kajaani i Finland, videre til Tromsø og til slutt til Oslo. Hvem vet hvor langt den skal, og hvor den ender?

1Barnedåpen i HaapajärviÅret er 1947, og ute i verden forsøker folk å reise seg

etter Den andre verdenskrig. I Norge er Einar Gerhardsen statsminister, India får sin uavhengighet og den kalde krigen begynner. Men i Haapajärvi i Finland skjer det vik-tigere ting. Der holder en familie på med å bygge opp hjemmet sitt igjen etter krigen. De har fått en ny dat-ter, og bestemmer seg for å kjøpe en sofagruppe med salongbord.

– De hadde mistet alt i krigen og begynte å samle sammen ting. Sofaen ble kjøpt til min barnedåp. Vi hadde den som hovedmøbel i stua. Det var sikkert en stor inves-tering for mine foreldre, forteller Helena.

260-årsdag i KajaaniNeste stopp er 1963. Verden skjelver fortsatt etter

Kubakrisen, i USA blir den populære presidenten John F. Kennedy skutt og i Sovjetunionen går regjeringstiden til Nikita Khrusjtsjov mot slutten. I Finland befinner sofaen seg nå i Kajaani. Helena og familien har flyttet flere gan-ger, men bor nå i den vesle innlandsbyen som livnærer seg på papirindustri og skogsdrift.

3Med fiskebil til TromsøI 1977 tar sofaen en ny og uventet retning. Hittil har

den flyttet rundt i Finland, og står nå i Jyväskylä, men nå skal den reise lenger. Den skal til Norge. Her er Odvar Nordli statsminister. Norge er blitt en oljenasjon, og det brygger opp til strid om Altavassdraget. I Finland lurer de på om de skal frakte sofaen til Tromsø, eller om de skal kjøpe ny i Norge. Så viser det seg at en fiskebil kan ta den med. Den har levert fisk fra ishavsbyen og skal kjøre tom tilbake.

– Det var viktig for meg at jeg fikk med noe fra Fin-land, forteller Helena. – Det er tilknytning til røtter i den sofaen.

4Siste stopp OsloI 2009 havner sofaen i Oslo, hos datteren til Helena.

Hadde du sagt det til møbelsnekkeren i Haapajärvi, at sofagruppen skulle være i bruk nesten sytti år senere, ville han vel neppe trodd deg. Sofaen har vært stuet bort en stund, og familien vurderte faktisk å kvitte seg med den. Men – det kunne de jo ikke.

I Norge er Jens Stoltenberg statsminister, og hele ver-den skal dra til København for å mislykkes i forhandlin-gene om en ny klimaavtale. Men møbeltapetserer Jan Larsen på Grefsen skal greie sine saker. Han skifter ut fjæ-rene, pusser trebena og utstyrer sofaen med et nytt slite-sterkt ullstoff.

– Jeg er veldig glad for at den ble trukket om og satt i stand. Nå kan den være i familien i mange tiår videre, sier Helena.

Det går mot valg i USA etter nesten åtte år med Barack Obama som president. I Norge er Erna Solberg statsmi-nister, og det raser en blodig krig i Syria.

Hvem vet hvordan verden ser ut, hvem som styrer og hva menneskene tror på når Helenas sofa en dag ender sin reise?

Sofaens reiseEn sofa er ikke bare til å sitte i. Den er også en reise gjennom en families liv.

Oslo, 2014. Fjerde generasjon sitter i Helenas sofa fra Haapajärvi i Finland. Nå med splitter nytt trekk. Foto: Privat

28 | Natur & Miljø | 1.2016

DANMARK

FINLAND

NORGE

SVERIGE

4. Oslo

3. Tromsø

1. Haapajärvi

Jyväskylä

2. Kajaani

Tar du vare på tingene dine,

kan de holde livet ut …

Haapajärvi i Finland, 1948. Helena sitter med sløyfe i håret på fanget til sin søster. Sofasalongen er trukket i et lysegrått stoff med mønster i mørkegrått og rødt.Foto: Privat

Helenas far fyller 60 år, og møblene er trukket om for første gang. Stoffet er nå sennepsgult. Foto: Privat

Tromsø i 1991. Sofaen har fått sitt tredje trekk, men det er en stund siden nå. På bildet kan man se at møblene er slitte er 20 års bruk. Katten Pelle må ta sin del av skylden for det, etter 17 år med kvessing av klørne.Foto: Privat

Kart: Ketill Berger, filmform.no

Natur & Miljø | 1.2016 | 29

Gli og rull uten tullEtter påske vil de fleste sette bort skiene for seson-gen, mens syklene plukkes frem fra boder, kjellere og garasjer. Hva bør man gjøre for å ta best mulig vare på dem? Natur & miljø spurte en ekspert.

Tekst og foto: KRISTIAN SKJELLUM AAS ka@naturvernforbundet.no

– Det er ikke så mange som spør oss om ved-likehold av ski og sykler, men noen er det jo. Folk er ikke så flinke til å gjøre dette selv len-ger. Enten kommer de til vårt verksted, eller så kjøper de nytt. Det er nok mange som fal-ler inn i bruk-og-kast-kategorien, men dette er et viktig fokus når det gjelder miljøet, sier Bjørn Ivar Ekberg. Han er selger for Oslo Sportslager, en av hovedstadens største for-handlere for ski og sykler, med eget verksted som reparerer alt mulig av skader.

Flinkere til å reparere dyre syklerEkberg forteller at salget er økende, spesielt av sykler.

– Sykkel er populært, både som trenings-form og som transport. Vi ser at el-sykler har hatt en ganske kraftig vekst i salget. Tre-ningssykler og vanlige sykler til transport har flatet litt ut, men salget er fortsatt godt. Når det gjelder salget av ski er dette veldig værav-hengig. De siste par vintrene i Oslo har vært ganske begredelige, de som skal kjøpe turski blir sittende i sofaen i stedet når det ikke er skiføre rett utenfor døra, forklarer Ekberg.

Han forteller at de som har dyrt utstyr oftere kommer til deres verksted for vedlike-hold og reparasjoner.

– Har du konkurranseski til 7000 kroner, eller en dyr treningssykkel til 15-20 000 kro-ner, tar du vare på dem. På vårt sykkelverk-sted er det ventelister i høysesongen, og flere nye sykkelverksteder har åpnet i området uten at vi har merket noen nedgang. I til-legg er syklene mer kompliserte nå enn de var før, så det er mer innviklet å gjøre ting selv. Men mye kan du likevel gjøre, forklarer Ekberg.

– Byområdene i Oslo blir større, og det leg-ges bedre til rette for sykling. Det er veldig positivt for oss, og vi forventer vekst i salget av sykler, sier Ekberg.

Kan du reparere ski?Hans butikk reparerer også ski. De fleste skader på ski kan lett repareres, forklarer Ekberg.

– Hvis sålen har fått riper eller skader, kan vi reparere dette. En slip koster i overkant av en tusenlapp, og da blir sålen som ny igjen. De fleste ski tåler 5-6 slike behandlinger før de er utslitte, forteller Ekberg.

Hvis sålen har fått en større skade, kan de også lappe sålen på skiene. Det er bare rene skibrekk som ikke kan fikses.

– Har du et par ski du er glade i, holder de fint i 10 år med riktig behandling og noen oppslipinger, forteller Ekberg. n

Salget av sykler er økende. Med det kommer behovet for reparasjoner. Bjørn Ivar Ekberg viser hvordan de gjør det.

– De fleste skader på ski kan repare-res, forteller Bjørn Ivar Ekberg hos Oslo Sportslager.

30 | Natur & Miljø | 1.2016

Hva gjør du med sykkelen?

Våren: n Sjekk bremser og hjul: bremsene skal

virke, hjulene skal gå rundt. n Slappe eiker må strammes. n Gi sykkelen en god såpevask. n Smør kjede, drivverk og gir med olje. n Juster/stram girene.

Høsten: n Vask sykkelen grundig. n Smør alle bevegelige deler før du setter

bort sykkelen n Sjekk kulelagrene i styre og krank: Ta

dem fra hverandre, tørk, sett inn med fett og skru igjen.

n Hvis dette ikke gjøres, vil lagrene og de bevegelige delene stå og korrodere hele vinteren, noe som forkorter levetiden på sykkelen betraktelig, og kan gi dyre repa-rasjoner.

Ved vintersykling: n Vask sykkelen grundig med jevne mel-

lomrom. Uten dette vil saltet angripe vik-tige deler av sykkelen!

Hva gjør du med skiene?

Våren: n Rens skiene godt før du setter dem vekk.

Fjern rester av smøring. n Legg på en myk glider (gul/oppbeva-

ringsglider) som beskyttelse. Denne skal varmes inn i sålen med et smørejern. Da er skiene godt beskyttet hele sommeren.

n Pass på at skiene ikke oppbevares i spenn. Helst skal de ligge fritt på en hylle, gjerne oppunder et tak eller lignende.

Høsten/vinteren: n Hvis skiene har ripeskader eller lignende

kan de slipes opp igjen. Ta kontakt med en sportsbutikk nær deg.

n Fjern oppbevaringsglideren. n Legg på ønsket glider, varm denne inn

med smørejern. n Legg på festesmøring, og spenn på deg

skiene!

Natur & Miljø | 1.2016 | 31

Malin Jacob (27):

«Dette er nok noe av det sprøeste jeg har

vært med på»Da Malin Jacob regnet ut CO2-utslippet sitt, skjønte den tidligere nestlederen i Natur og Ungdom at noe måtte gjøres.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN tbc@naturvernfornundet.no

Malin Jacob ligger på gulvet i et gammelt godshus. Det ligger et par briller og ei val-nøtt ved siden av henne. Lent over henne står en mann og ser inn i et kamera. Ikke en helt vanlig dag på jobben, selv ikke for Malin Jacob. Det er ikke første gang hun er på fotoshoot. Hun har vært modell for Stormberg, Fretex og flere andre. Hun har seilt over Atlanteren, og nå er hun programleder i «Hvordan gjør de det» på Discovery Chan-nel. Men det var først da hun sa ja til Natur & miljø, at hun fant seg selv liggende på et gulv ved siden av ei valnøtt. Hva i huleste gjør den nøtta der?

– Dette er nok noe av det sprøeste jeg har vært med på, sier Malin og smiler, der hun tålmodig ligger og ser opp i taket.

Ta vare på det du harNatur & miljø har kledd henne opp med klær og ting som kan repareres for å lage en plakat til Naturvernforbundets prosjekt Ta vare på det du har (nedenfor). Delt på midten, med den ene halvdelen turklær og den andre urbant kledd. Akkurat som den moderne miljøverneren hun er, med en fot i byen og den andre godt plantet i naturen.

Malin var nestleder i Natur og Ungdom i 2009. Miljøengasjementet har fulgt henne hele livet, helt fra barndommen da hun vok-ste opp tre hundre meter fra havet, med skjærgården som tumleplass.

– Det er litt rart, men jeg føler meg faktisk tryggere på sjøen enn i skogen, sier Malin.

I 2014 satt hun opp sitt eget klimaregn-skap, og resultatet ble ikke helt som forven-tet.

– Jeg trodde jeg levde ganske miljøvennlig, men der tok jeg feil, forteller Malin.

Det viste seg at hun slapp ut 14 tonn CO2 i året. Det er nesten fire tonn mer enn den vanlige nordmann og mer enn dobbelt som mye som gjennomsnittet i verden. Noe måtte gjøres. Malin gikk grundig til verks og kom frem til fem tiltak. I 2015 skulle utslippene ned!

1. Ikke shoppe– Jeg liker ikke å shoppe, så jeg tenkte at dette skal gå greit, men i februar gikk vinterskoene mine i stykker. Jeg måtte jo ha nye, så jeg kjøpte noen på en gjenbruksbutikk. Etter et par uker ble også de skoene ødelagt, forteller Malin.

Da var det så langt utpå vinteren at hun valgte å fryse seg gjennom de neste ukene til våren kom. Men hun fikk snart andre problemer. Buk-sene revnet og mobilen gikk i styk-ker. Å slutte å kjøpe ting viste seg å være vanskelig. Løsningen ble en treg mobil fra ei venninne og klesbytte-kvelder med gode venner.

Malin Jacob, pla-kat Ta vare på det du har.

Foto

: Eiv

ind

Stou

d Pl

atou

34 | Natur & Miljø | 1.2016

2. Bli vegetarianer– Dette var ikke så lett, for jeg elsker ham-burgere. I begynnelsen drømte jeg om ham-burgere om natta. Jeg tror ikke jeg fikk i meg nok proteiner. Det gikk bedre etterhvert. Jeg lærte meg å spise bønner og linser, forteller Malin.

3. Slutte å flyÅ slutte å fly var enda vanskeligere enn å gi avkall på hamburgere.

– De siste årene har jeg levd av å være eventyrer, og jeg elsker å reise. Det er det jeg bruker fritiden min på. Halvparten av CO2-utslippet mitt kom fra fly. I 2014 var jeg på tre kontinenter, forteller Malin.

Hun greide det likevel, nesten. Og hun satt ikke stille i leiligheten. Hun tok tog og båt til Lofoten, dro langs norskekysten med seilbåt og var på mange turer i nærområ-dene. I 2014 var hun med og seilte til USA. Det ble laget en dokumentar fra turen, og da filmen skulle vises i London i fjor måtte hun fly for å rekke premieren.

4. Slutte å kjøre bil– Dette gikk ganske greit. Jeg har ikke bil. Jeg går, sykler og kjører trikk, buss og tog. Men jeg fikk et problem da jeg var i Lofoten og skulle sitte på med dem jeg bodde hos. Jeg skulle jo ikke kjøre bil. Men så viste det seg at de fylte tanken med brukt frityrolje. Så da dro vi rundt og spredde deilig pommes fri-tes-lukt etter oss.

5. Bruke mindre energi– På dette området kunne jeg nok gjort mer. Jeg har blant annet planer om å kjøpe tids-bryter til ovnene mine, slik at jeg bare var-mer opp når jeg er hjemme, forteller Malin.

Hun greide likevel å kutte mye i energifor-bruket, om enn på en noe uventet måte.

– Det ble slutt med kjæresten min, så jeg flyttet inn i en mye mindre leilighet. På den måten fikk jeg jo halvert strømforbruket, forteller hun.

Og tiltakene fungerte. Hadde Malin Jacob

vært et land, ville hun vært godt på vei mot en bærekraftig fremtid. I 2015 fikk hun utslippet ned i 6,5 tonn CO2, mindre enn halvparten av året før. Det ville gitt trampe-klapp på klimatoppmøtet i Paris. 6,5 tonn er like mye som gjennomsnittet i verden. Kan hver av oss slippe ut så mye i fremtiden? Kanskje ikke. Ifølge svenske forskere bør vi ikke slippe ut mer enn cirka to tonn hver. Men det er en god start.

– Jeg tror vi må ta ett skritt om gangen, så kommer vi frem til slutt, sier Malin.

ValnøttaFotoshooten går mot slutten. Plakatbildet er ferdig, og vi jobber med bildet til forsi-den av Natur & miljø. Malin ligger altså der ved siden av ei valnøtt. Hva er det med den nøtta?

Jo, hvis du tar av skallet, så kan du bruke den til å fjerne riper på bord og benker av tre. Sånn at du ikke trenger å kjøpe nytt, men tar vare på det du har. Et lite utslippskutt, et lite skritt i riktig retning. Eller så kan du rett og slett spise den og ta vare på deg selv. Valnøt-ter inneholder nemlig omega 3, antioksidan-ter og viktige mineraler. Vel bekomme! n

Malin Jacob på fotoshoot hos Eivind Stoud Platou for Natur-vernforbundets prosjekt Ta vare på det du har.

Foto

: Tor

Bja

rne

Chris

tens

en

Foto

: Eiv

ind

Stou

d Pl

atou

Malin Jacob, forside Natur & miljø 1-2016.

Natur & Miljø | 1.2016 | 35

Husk at vi også tar imot hullete klær og tekstiler.

KITCHEN Foto: G.B. Alessandri

Av og til opplever man at glidelåsen på jakka, støvlettene eller bagen går i tre-geste laget. Kanskje har den allerede begynt å sette seg fast fra tid til annen? Fortvil ikke, du kan ennå slippe å bytte den ut!

Utstyrsliste: nylonbørste (tannbørste), stearin eller bivoks og tørkepapir.Antatt tidsbruk: 5 minutter

1. Gjør klar jakka, støvlettene, bagen eller

buksa som har en slitt glidelås. Om du kan, dra glidelåsen helt ned.2. Bruk en tannbørste (eller en annen type nylonbørste) til å børste bort skitt og lort som kan ha lagt seg i glidelåsen. Børst også inni selve glideren.3. Legg så litt tørkepapir på undersiden av glidelåsen før du smører inn stearin eller bivoks på begge sider av glidelåsen. Etter påsmøring tester du glidelåsen noen gan-ger for å varme opp stearin/voks, slik at det legger seg riktig i sporene.

Riper i brilleglasset kan virke skrem-mende og dyrt, men heldigvis finnes det noen lure triks du selv kan gjøre når ska-den først har skjedd.

Utstyrsliste: bilvoks, pusseklut, 2 lo-frie kluterAntatt tidsbruk: 5-10 minutter

1. Bruk en vanlig pusseklut for briller for å rengjøre brillene ordentlig før du set-ter i gang.

2. Bruk en lo-fri klut til å smøre bilvoks på området hvor det er riper i glasset. Bruk små sirkulære bevegelser inntil ripene forsvinner. Kan ta opp til 5 minutter.3. Bruk lunkent vann for å skylle brillene og fjerne resterende voks. Tørk de så med en ren og lo-fri klut.

Noen riper kan være litt dypere og vanske-ligere å få bort enn andre. I så tilfelle kan du gjenta disse stegene flere ganger helt til ripene forsvinner.

Holder du skoene dine rene og pusser dem jevnlig, vil de vare mye lenger. Det er bra for føttene dine, lommeboka og miljøet.

Utstyrsliste: skobørste, skokrem, klutAnslått tidsbruk: 5 minutter

1. Rens skoene. Gå over med børste og en fuktig klut.2. Påfør et godt lag med skokrem i riktig

farge. La det trekke godt inn. Har du tid, kan du la det stå over natten.3. Gå over skoene med en ren børste. Puss grundig for å fjerne overflødig skokrem og gjøre skoene blanke.

Tips: Ikke bruk skoene hver dag. Fotsvette tærer på dem og forkorter levetiden. En skolest i sedertre fjerner svette og bak-terier og sørger for at skoene beholder formen

Valnøtter er effektivt for å fjerne riper i møbler og treverk.

Utstyrsliste: valnøtter uten skallAntatt tidsbruk: 1-2 minutterAlt du trenger for å fikse riper og skram-mer i tremøblene er ei valnøtt! Når du gnir

valnøtta (uten skall) på møbelet frigjøres oljer som trekker inn i treverket og glatter ut ripene.

1. Gni valnøtta over ripene i treverket. Det er det hele!

Oppskriftene er hentet fra Naturvernforbundets prosjekt Ta vare på det du har: www.tavarepådetduhar.no

Foto

: Sim

on E

vans

, Flic

krFo

to: S

tella

Dau

er, F

lickr

Foto

: Moy

an B

renn

, Flic

krFo

to: M

ochi

kun,

Flic

kr

Fiks tingene dine på 1-2 -3

Natur & Miljø | 1.2016 | 37

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no

Medlemsbutikken

www.naturvernbutikken.no

Du får rabatt ved kjøp av varer i medlemsbutikken og du støtter Naturvernforbundet!

Gjør det enkelt å lage mat eller koke kaffe på bål! Bålriggen er sammenleggbar, har en enkel mekanisme for å heve og senke kjettingen som man henger grillristen, kaffekjelen, kjelen etc. i.

Grillristen er sammenleggbar og bena deles i 3 deler slik at den tar liten plass under transport/

oppbevaring. Transporttrekk medfølger.

BARBECO minigrill er en miljøvennlig flergangsgrill. Den er svært kompakt når den er pakket og kan enkelt få plass i en ryggsekk. Når den er åpnet har den samme grillflate som en vanlig engangsgrill. Grillristen er av emaljert stål og grillen leveres med varmebeskyttende matte som gjør at det er mulig å bruke den som bordgrill.Ute i naturen kan grillen benyttes uten å ødelegge gress eller svaberg.Etter bruk fraktes grillen i medfølgende bæreveske.

BARBECO grillbriketter er miljøvennlige og laget av kokosnøttskall. De tennes uten tennvæske og med en god lighter vil de være antent i løpet av få sekunder. Etter mindre enn fem minutter er brikettene klare tilbruk uten lukt eller røyk og holder grilltemperaturen i ca 2 timer. Brikettene er 100% nedbrytbare. Grillbrikettene er laget for BARBECO minigrill, men kan gjerne benyttes i andre typer griller.

Grillgaffel i tre, uttrekkbar. Lengde 66 cm.

Leveres i futteral med beltefeste, og med

Naturvernforbundet sin logo på futteralet.

Naturvernforbundets tradisjonsrike kalender har i år temaet ”Naturglede”, og inneholder vinnerbildene fra

vår jubileumsfotokonkurranse. Format: A4

Four Seasons bålrigg

BarbEco flergangsgrill

BarbEco grillbriketter

Pølsegaffel i tre

Naturkalenderen 2016

BARBECO er et merke for brukervennlige og miljøvennlige grillprodukter. Deres målsetting er å gi forbruker mulighet for hyggelige grillmåltider og de leverer miljøvennlige alternativer til engangsgrill. Gjennom å bruke grillkull av kokosnøttskall utnytter de naturressurser som tidligere var avfall, og som ikke forurenser. BARBECO følger etiske standarder og retningslinjer i deres arbeid, og alle produkter testes og sertifiseres i henhold til internasjonale regelverk.

Medlem

98,-

Ikke-medlem 114,-

Medlem

138,-

Ikke-medlem 160,-

Medlem

430,-

Ikke-medlem 500,-

Medlem

95,-

Ikke-medlem 110,-

Medlem

97,50

Ikke-medlem 113,-

En lett dagstursekk på 30 liter. Utstyrt med praktiske rom og løsninger. Sekken har mange festepunkter, hoftebelte, avtakbar livrem, justerbar brystrem og høydejusterbare skulderremmer. Sekken veier 800 g og passer for brukere med en høyde mellom 155- 200 cm. Leveres med Naturvernforbundets logo trykket på front.

BESTILL SELV PÅ WWW.NATURVERNBUTIKKEN.NO ELLER FYLL UT DENNE KUPONGEN Porto og ekspedisjonsgebyr på 95,- tilkommer ved bestilling.

Vennligst merk at kupongbestillinger vil forhånds-faktureres.Faktura sendes per e-post om dette er oppgitt i feltet under, ellers per post.VARER VIL IKKE BLI SENDT FØR FAKTURA ER REGISTERT BETALT.

Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby. Kundetelefon: 64 98 05 10.

FORNAVN

ADRESSE

POSTNR

Ønsker å bli medlem (Hovedmedlemskap er kr 200,- første år og kr 390,- de resterende år.)

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

MEDLEM JA NEI

POSTSTED

VA RENAVN FARGE STR

VARENAVN FARGE STR

VARENAVN FARGE STR

VARENAVN FARGE STR

E-POST/ TLF

ETTERNAVN

Elegant og stilig bag i høy kvalitet. Stort hovedrom og frontlomme og to endelommer. To bærestropper og avtakbar skulderstropp. 30 års garanti. Format: 55 liter, høyde 30 cm x lengde 60 cm x dybde 30 cm. Vekt 1200 gram. Bagen leveres med Naturvernforbundet sin logo trykket på «lokket» av bagen.

Bergans Rondane dagstursekk Reisebag

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no

Nr. 1 - 2016

Den selvvannende urtepotten gjør det enkelt å kunne ha friske krydderurter på kjøkkenet. Plantene får optimale vekstbetingelser ved hjelp av en nylontråd som ligger i bunn av potten, planten suger opp den mengde vann den trenger for å holde seg frisk og grønn. Format: Ø 11 cm

Sea to Summit, pakksekker

Eva Solo urtepotte

Tørrsekk fra Sea To Summit fungerer som en ”innerpose” i sekken, bagen etc. Kommer i tre størrelser. 4 liter: medlem 155,- og ikke-medlem 180,-. 8 liter: medlem 179,- og ikke-medlem 208,-.13 liter: medlem 209,- og ikke-medlem 242,50. NB! Assorterte farger.

Produsert i 100 % biologisk nedbrytbart materiale (PLA) BPA-fri. Volum 350 ml. Leveres med Naturvernforbundet sin logo trykket på koppen. Koppen kan vaskes i oppvaskmaskin.

Traktoren er utstyrt med en styringsstang som man kan styre gjennom en skyvbar luke i

traktortaket. Traktorens hjul er av gummi, og har et panser som kan åpnes og lukkes. Barn

3-9 år. Varen oppfyller EUs sikkerhetskrav.(Dybde 29,8 cm. Høyde 16,5 cm. Bredde 17,5 cm. (Tallene viser mål og vekt for emballasjen.)

Kopp med silikongrep og lokk

Bruder Massey Ferguson Traktor

Behagelig lue i merinoull levert med Naturvern- forbundet sin logo som liten vevet etikett på siden av luen. One size.

Lue i merino ull

Medlem

902,50

Ikke-medlem 1049,-

Medlem

428,50

Ikke-medlem 498,-

Medlem

257,50

Ikke-medlem 299,-

Medlem

193,50

Ikke-medlem 225,-

Medlem

135,50

Ikke-medlem 157,-

Medlem

271,-

Ikke-medlem 315,-

En lett dagstursekk på 30 liter. Utstyrt med praktiske rom og løsninger. Sekken har mange festepunkter, hoftebelte, avtakbar livrem, justerbar brystrem og høydejusterbare skulderremmer. Sekken veier 800 g og passer for brukere med en høyde mellom 155- 200 cm. Leveres med Naturvernforbundets logo trykket på front.

BESTILL SELV PÅ WWW.NATURVERNBUTIKKEN.NO ELLER FYLL UT DENNE KUPONGEN Porto og ekspedisjonsgebyr på 95,- tilkommer ved bestilling.

Vennligst merk at kupongbestillinger vil forhånds-faktureres.Faktura sendes per e-post om dette er oppgitt i feltet under, ellers per post.VARER VIL IKKE BLI SENDT FØR FAKTURA ER REGISTERT BETALT.

Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby. Kundetelefon: 64 98 05 10.

FORNAVN

ADRESSE

POSTNR

Ønsker å bli medlem (Hovedmedlemskap er kr 200,- første år og kr 390,- de resterende år.)

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

MEDLEM JA NEI

POSTSTED

VA RENAVN FARGE STR

VARENAVN FARGE STR

VARENAVN FARGE STR

VARENAVN FARGE STR

E-POST/ TLF

ETTERNAVN

Elegant og stilig bag i høy kvalitet. Stort hovedrom og frontlomme og to endelommer. To bærestropper og avtakbar skulderstropp. 30 års garanti. Format: 55 liter, høyde 30 cm x lengde 60 cm x dybde 30 cm. Vekt 1200 gram. Bagen leveres med Naturvernforbundet sin logo trykket på «lokket» av bagen.

Bergans Rondane dagstursekk Reisebag

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no

Nr. 1 - 2016

Den selvvannende urtepotten gjør det enkelt å kunne ha friske krydderurter på kjøkkenet. Plantene får optimale vekstbetingelser ved hjelp av en nylontråd som ligger i bunn av potten, planten suger opp den mengde vann den trenger for å holde seg frisk og grønn. Format: Ø 11 cm

Sea to Summit, pakksekker

Eva Solo urtepotte

Tørrsekk fra Sea To Summit fungerer som en ”innerpose” i sekken, bagen etc. Kommer i tre størrelser. 4 liter: medlem 155,- og ikke-medlem 180,-. 8 liter: medlem 179,- og ikke-medlem 208,-.13 liter: medlem 209,- og ikke-medlem 242,50. NB! Assorterte farger.

Produsert i 100 % biologisk nedbrytbart materiale (PLA) BPA-fri. Volum 350 ml. Leveres med Naturvernforbundet sin logo trykket på koppen. Koppen kan vaskes i oppvaskmaskin.

Traktoren er utstyrt med en styringsstang som man kan styre gjennom en skyvbar luke i

traktortaket. Traktorens hjul er av gummi, og har et panser som kan åpnes og lukkes. Barn

3-9 år. Varen oppfyller EUs sikkerhetskrav.(Dybde 29,8 cm. Høyde 16,5 cm. Bredde 17,5 cm. (Tallene viser mål og vekt for emballasjen.)

Kopp med silikongrep og lokk

Bruder Massey Ferguson Traktor

Behagelig lue i merinoull levert med Naturvern- forbundet sin logo som liten vevet etikett på siden av luen. One size.

Lue i merino ull

Medlem

902,50

Ikke-medlem 1049,-

Medlem

428,50

Ikke-medlem 498,-

Medlem

257,50

Ikke-medlem 299,-

Medlem

193,50

Ikke-medlem 225,-

Medlem

135,50

Ikke-medlem 157,-

Medlem

271,-

Ikke-medlem 315,-

INTERVJUET

Ingen klimakutt fra ny ministerKlimaminister Vidar Helgesen mener at «klima er den overordnede saken», men kan ikke love kutt i norske klimautslipp de neste årene. Vi møtte mannen som er klimaets og miljøets vokter i «en regjering hvor noen ikke er så opptatt av det», som hans forgjenger sa.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS ka@naturvernforbundet.no Foto: TOR BJARNE CHRISTENSEN tbc@naturvernforbundet.no

Flere ble overrasket da Tine Sundtoft pakket sammen som statsråd etter klimatoppmøtet i Paris. Hun hadde hatt en høyt profilert rolle i noe så sjeldent som vellyk-kede, internasjonale klimaforhandlinger, og var i alle kanaler i to uker. Så var det slutt. Inn fra Regjeringens lønnkammer kom tidligere EU-minister Vidar Helge-sen, en dresskledd, stillfaren, velformulert og avmålt jurist fra Høyre. Kan han bringe miljøkampen videre?

Konfliktminister– Klimaspørsmålet er den største eksistensielle trus-selen jorden og menneskeheten står overfor. Det er den overordnede saken. Men naturmangfold blir vik-tig, blant annet for å ivareta økosystemtjenestene i en bærekraftig og grønnere fremtid, sier Vidar Helgesen om sine fanesaker.

Han kommer rett fra en intens spørretime i Stortin-get. Lunsjen må inntas snakkende.

Som EU-minister var Vidar Helgesen en som arbei-det mest i kulissene. Som klima- og miljøminister må han oftere fronte Regjeringens politikk. Sannsynligvis må han også oftere heve stemmen internt. Med olje-boring, veiutbygging, utbygging av vernede vassdrag, skyting av jerv i hi og aksjonister mot gruveavfalls-dumping på agendaen, er han ansvarlig for en av de største konfliktområdene i norsk politikk.

Store aksjonerDa Natur & miljø møtte Helgesen hadde aksjonister blokkert prøvetaking på Engebøfjellet ved Førdefjor-den i to uker, for å hindre avfallsdumping i fjorden. Det var allerede en av de lengste, ulovlige miljøaksjo-nene i Norge noensinne. Tross aksjonene har Regje-ringen stadfestet tillatelsen til gruvevirksomhet med avfallsdumping i Førdefjorden.

– Jeg verdsetter debatt og engasjement, men kan

ikke stille meg bak sivil ulydighet. Fagmyndighetene har her gjort en helhetsvurdering etter forurensnings-loven, der både miljø og samfunnsnytte er vektlagt, sier Helgesen.

– Krever innsatsSjøfuglene sliter. Totalbestanden i Norge er ned 30 prosent på bare ti år.

– Tallet er dessverre ikke særegent for sjøfugl. Vi ser en dramatisk nedgang i artsmangfold. Jeg leser nå «Den sjette utryddelsen» av Elizabeth Kolbert, og for-klaringene er ikke alltid entydige og enkle. Men det kreves en helt annen innsats, sier Helgesen.

Rett før jul la han frem Regjeringens naturvernmel-ding.

– Jeg synes den står seg godt i forhold til våre inter-nasjonale forpliktelser. Hvordan vi ligger an på enkelt-områder kan variere, men den sparker i gang en kart-legging av hvilke krav vi skal stille til økosystemene. Hva er akseptabel påvirkning? spør Helgesen.

Verneplaner fortsatt viktigKonfliktlinjene i miljøsaker går tvers gjennom Regje-ringen. Olje- og energiminister Tord Lien varslet i fjor at «alle tilgjengelige fornybare energiressurser» skulle gjennomgås i forbindelse med energimeldingen, som skal komme senere i år. «Da er det naturlig også å gjøre en vurdering av verneplanene», sa Lien, til mil-

Vidar Helgesen:

■ Klima- og miljøminister fra desember 2015. ■ Tidligere statsråd ved statsministerens kontor med

ansvar for EU og EØS-saker ■ Generalsekretær i IDEA i Stockholm 2005-2013 ■ Statssekretær i Utenriksdepartementet 2001-2005 ■ Spesialrådgiver i Røde Kors, Geneve 1998-2001 ■ Ledet Høyres EU-kampanje i 1994

40 | Natur & Miljø | 1.2016

Natur & Miljø | 1.2016 | 41

jøbevegelsens bestyrtelse. Helgesen virker også mildt overrasket.

– Har han sagt det? Jeg konstaterer at vi har verneplaner som viktige styringsdoku-menter, som fortsatt vil være det. Jeg regner med at det var et feilsitat. Men nå kommer det en energimelding fra Regjeringen som avklarer dette, sier Helgesen.

– Må respektere konvensjonerI vinter serverte NRK «hiuttak» av jerv i beste sendetid, til store reaksjoner. Hele jer-vekull skytes i hiet, for å holde bestanden nede.

– Jervebestanden ligger over målet. Det er gitt mulighet til ekstraordinære uttak i sær-lige tilfeller, utført av kvalifisert personell. Jeg har ingen problemer med å se at det vek-ker reaksjoner, men det kan være nødven-dig, sier Helgesen.

I Stortingets spørretime samme dag hadde Helgesen fått spørsmål fra Senterpar-tiet, som ville få rovdyrtallet ned. Han kom-menterer at Natur & miljø nok står på den andre siden.

– Jeg skal ikke si hvem jeg står nærmest. Men jeg er folkerettsjurist, og veldig opptatt

av at vi må respektere internasjonale kon-vensjoner.

Kan ikke garantere kuttHelgesen skal følge opp Paris-avtalen. Tidlig-ere klimadelegasjonsmedlem Bård Lahn har sagt at det viktigste resultatet er at ansvaret for klimakutt er lagt til enkeltnasjoner. Vi kan ikke lenger fortsette med høye utslipp, og vente på en avtale som skal rydde opp.

– Jeg er enig med Lahns vurdering. Sammen med at klimamålene skal oppjuste-res hvert femte år. Men dette var måten man kunne få til en avtale på.

– Hva gjør Norge for å nærme seg utslipps­kutt?

– Vi har hatt reduksjoner på flere sekto-rer, og økning på andre, blant annet trans-port og olje/gass. Utslippene ville vært høy-ere uten de tiltakene som er gjennomført. Tidligere beslutninger gjør at jeg ikke kan garantere noe for de neste to årene. Vi vet at 2020-målene blir krevende, og at hvis vi ikke når dem blir 2030-målene enda vanskeli-gere. Vi vil måtte ta betydelige kutt i Norge, tross samarbeidsavtalen med EU, sier Hel-gesen.

Kommunikasjon med fuglerHelgesens mest berømte utspill kom i VG. En del av fuglerike Åkersvika ved Hamar blir avvernet for å bygge ny E6. Et erstatnings-område vernes ved Lillestrøm, 100 kilome-ter lenger sør. Hvordan skal fuglene få vite det?

«Jeg har sagt det internt i departementet: Noe ansvar må fuglene ta selv. Vi kan ikke sy puter under vingene deres», sa Helgesen lat-termildt til VG.

– Det var veldig vanskelig å holde seg alvorlig da VG spurte «Hvordan skal dere kommunisere dette til fuglene?», mens jeg sto i kø til «Disney on Ice» i Oslo Spektrum på fredag ettermiddag. Jeg hadde ventet ster-kere reaksjoner, men tror de fleste skjønte det var en spøk, sier Helgesen.

Å bygge ut motorveier gjennom viktige våtmarksområder beskriver Helgesen som «ingen ønskesituasjon». Men:

– Jeg tror ikke vi klarer å kvitte oss med den typen dilemmaer. n

Tre kjappe:

n – Er det noen natur- eller miljøsaker som får hjertet ditt til å dunke?– Jeg er veldig opptatt av gode bymiljøer. Der-for har jeg en svakhet for kulturminner i byer, friluftsmuligheter og estetikk som gir trivsel for folk når de bor tettere.

n – Tar du vare på det du har? Har du repa-rert noe?– Jeg har reparert et skrivebord. Jeg klarte å ødelegge det ved montering. Det var fristende å kjøpe et nytt, men da reparerte jeg det fak-tisk. Jeg skal ikke si det ble vakkert, men jeg fikk plassert det på en måte som gjør at det ikke er synlig.

n – Er du miljøvennlig i hverdagen?– Jeg har bestilt meg el-bil, en E-Golf, og jeg melder meg nå inn i et bilkollektiv. Ellers begrenser jeg rødt kjøtt, både av miljø- og helsehensyn. Vi hadde forresten vegetarjule-bord i Utenriksdepartementet i fjor. Du ver-den, så sterke reaksjoner det vakte!

- Jeg regner med at det var et feilsitat, sier Vidar Helgesen om at regjeringskollega Tord Lien vil vurdere vernet av alle vassdrag.

INTERVJUET

42 | Natur & Miljø | 1.2016

Naturvernforbundet, Mariboes gate 8, 0183 OSLO

Riv av, brett og stift sammen og send inn. Porto er allerede betalt.Fo

to: B

ård

Løke

n, K

jerr

uing

øy

I over hundre år har Naturvernforbundet vist at naturvern nytter. Uten din støtte hadde naturen vært fattigere, elvene tørrere, skogene mindre, forurensningen større og løsningene lengre unna.

La naturen gå i arv!Som fastgiver bidrar du til langsiktig arbeid for natur og klima.

Naturvernforbundet, Mariboesgate 8, 0183 OSLO

Gi et valgfritt fast beløp i måneden! Fyll ut skjema nedenfor og send inn.

SMS med NATURVENN til 2377Vi sender deg (gratis) informasjon i posten

Nat

urve

rnfo

rbun

det

Sva

rsen

ding

036

2 00

90 O

slo

Riv

av,

bre

tt og

stif

t sam

men

og

send

inn.

Por

to e

r alle

rede

bet

alt.

SPØR OSS OM NATUR OG MIL JØ! Lurer du på noe som omhandler natur- eller miljø? Send ditt spørsmål, helst så kort som mulig, til redaksjonen@naturvernforbundet.no innen 27. mai 2016. Merk e-posten med «Spør oss» i emnefeltet. Du kan også sende brev med spørsmål til Natur & miljø, Mariboes gate 8, 0183 Oslo. Merk konvolutten «Spør oss». Vi finner svaret for deg.

Jeg lurer på hvor jeg kunne fått tak i miljøvenn­lig tømmer om jeg skulle bygd meg et hus.

Når skogsertifiseringen er så dårlig at ingen av miljøorganisasjonene går god for den, hva skal man velge da?

Trude Myhre Oslo

Hei, Trude.Beklager, men her finnes det dessverre ingen fullgode miljøvennlige tømmerprodukter.

Skogsertifiseringen i Norge tilfredsstil-ler ikke minimumskravene til et miljømes-sig godt skogbruk. Skoglovens miljøkrav er svake og definert av skogeierne, gjennom at næringens egendefinerte sertifiseringskrav (Norsk PEFC Skogstandard) er gjort til gjel-dende miljøforskrift.

Tømmer er i utgangspunktet et miljø-vennlig produkt, men norske hogst- og skog-forvaltningskrav er for svake og knyttet til for dårlige sertifiseringsrutiner. Noen hog-ster er også i strid med reglene. De siste ti årene er minst 1100 biologisk viktige områ-der, som ikke skal hogges, ødelagt av hogst. Det er nylig dokumentert at hogst står for 89 prosent av skadelige inngrep i registrerte verdifulle naturtyper i Sør-Trøndelag. For

naturtypen kystregnskog, som Norge har et internasjonalt ansvar for, var det hogd innenfor 41 prosent av de registrerte områ-dene. Slike hogster skader verdifull natur, truer artsmangfoldet og kan bidra til utryd-ding av arter. Tømmerproduktene fra slike hogster ligger ute på samme marked og er sertifisert og merket med PEFC-stempel. Kjø-per du PEFC-merket tømmer til huset ditt risikerer du at dette kan komme fra rasert norsk regnskog eller fra andre biologisk ver-difulle skoger.

FSC er den ordningen og miljømerkingen som best sikrer miljøvennlig hogst og som tar best hensyn til natur og artsmangfold. Vi anbefaler at du bygger hus av FSC-mer-ket tømmer fra Sverige eller andre land som har nasjonalt godkjente FSC-sertifiserings-standarder. Norsk skognæring har dessverre ikke villet utvikle en nasjonal FSC-standard for Norge, så du kan ikke få kjøpt norsk tøm-mer med den beste miljøforsikringen.

Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold, Naturvernforbundet

Foto

: Jos

tein

Lor

ås

Holmvassdalen i Nordland er et av områdene der det var foreslått hogst, men som ble vernet. Andre verdifulle skogområder er imidlertid utsatt.

FIKSA DET!

Line fiksa det!Line Storvoll Strømseth har «fiksa det» og er vinner av før-ste runde i Naturvernforbun-dets fiksekonkurranse.

– Vi hadde et gammelt slitent bord og en benk stå-ende på verandaen. Begge er laget i smijern og tre og trengte en grundig overhaling.

Både benk og bord ble skrapet og pusset før jeg kunne starte med malingen. Maling fant jeg i kjel-leren hos pappa. Det var rester fra da han malte vinduene på huset for en god del år siden, men den funket like fint fortsatt. Jernet måtte grunnes med en maling som skulle hindre rustdannelse, før jeg kunne male hvitt. Når to strøk hvit maling var lagt og tørket var benken blitt så fin at jeg følte den trengte nye puter. Jeg kjøpte innleggsputer og en liten skumgummimadrass som jeg skar til så den passet benken. Trekk til madrassen ble sydd av et gammelt dynetrekk, og putetrekk av gamle slitte dongeribukser med oppskrift fra bloggen til Jenny Skavlan.

Jeg er svært fornøyd med resultatet! Det var mye jobb, men tanken på arbeidet som er lagt ned gjør det ekstra deilig å roe helt ned på den nye benken. Samtidig sparte jeg både lommeboka og miljøet, og det er alltid et pluss.

Line Storvoll Strømseth, Tromsø

Bli med i fiksekonkurransen!

Har du reparert, pusset opp eller fikset noe som var ødelagt eller utgått på dato? Send oss et bilde og bli med i konkurransen!

I forbindelse med kampanjen Ta vare på det du har arrangerer Naturvernforbundet konkur-ransen Fiksa det! Send oss bilder av noe du har reparert, pusset opp eller fikset. Klær, møbler, sko, sykler eller bålpanner – noe som var øde-lagt/utgått på dato og som er satt i stand for videre bruk.

I hvert nummer av Natur & miljø kåres en vin-ner. På slutten av året kåres «Årets fikser» blant de tidligere vinnerene. «Årets fikser» får Natur-vernforbundets spesiallagde fikse-sett, med utstyret du trenger til å ta vare på det du har.

Slik kan du delta n Send ett eller flere bilder av det du har fikset

i jpg/png-format til tavarepa@naturvernforbundet.no.

n Har du bilde av hvordan tingen så ut før, vil vi gjerne ha det også.

n Skriv noen få linjer om hvordan du gjorde det og hva du synes om resultatet.

n Skriv «fiksa det!» i emnefeltet. n Av praktiske årsaker tar vi kun imot digitale

bilder, sendt på e-post. n I siste nummer av Natur & miljø i 2016 kårer

vi «Årets fikser».

FørSlik så det ut før.

EtterSe hvor fine benken og bordet ble!

Natur & Miljø | 1.2016 | 45

Hver måned reiser Josefa Volfová fem timer med buss og tog, går åtte timer i skogen og reiser fem timer tilbake igjen. Alt for å over-våke gaupebestanden i skogområdene rundt Šumava nasjonal-park sørvest i Tsjekkia.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS ka@naturvernforbundet.no

Setter du en passerspiss midt i kontinental-Europa, finner du Šumava nasjonalpark. I disse skogkledte fjellområdene bor i overkant av 50 gauper, og lokale naturvernere gjør en stor innsats for å holde popu-

lasjonen oppe. Natur & miljø ble med Hnutí Duha, Naturvernforbundets partnerorganisasjon, på tur.

– Kom! La oss se om vi finner noen gauper!Snøen henger tungt i trærne i de tsjekkiske sko-

gene i januar. Julestemningen er på plass, en liten måned for sent. Natur & miljø skal være med Lukáš Kala og Josefa Volfová fra den tsjekkiske miljøorga-

Vokter Tsjekkias omstridtegauper

Gaupe fotogra-fert av viltkame-raene i Šumava-fjellene.

46 | Natur & Miljø | 1.2016

nisasjonen Hnutí Duha på gaupeoppsyn. Skogen i Šumava-fjellene, Böhmerwald på tysk, har en relativt tett gaupebestand. Området er nasjonalpark, med et landskapsvernområde rundt. Gjennom nasjonalpark-skogene humper det et minitog annenhver time, som har tatt oss til et pensjonat i nærheten av den lille byen Volary.

Vestligste kontinentalgaupeBortsett fra en relativt svak bestand i grensetrak-tene mellom Frankrike og Sveits er gaupebestanden i Šumava kontinental-Europas vestligste. Lenger øst, i Karpatene, finnes det større bestander, og før cirka 1850 var gaupa ganske vanlig i det meste av kontinen-tal-Europa. Bestanden i Šumava var utryddet, men på

1980-tallet ble den reintrodusert. Men det er mye strid om området, både når det gjelder rovdyr og skogvern. Politikere og næringsdrivende har gitt naturvernerne motstand, innimellom med ufine metoder. Området forblir vernet, men i 2011 tilspisset situasjonen seg. Omstridt hogst gjorde at Hnutí Duha gikk til ulovlige aksjoner for å blokkere arbeidet.

Langtur for naturoppsynKala og Volfová arbeider egentlig i byen Brno, fire timer leger øst i landet. Men en gang i måneden rei-ser Volfová til området rundt Šumava-fjellene for å kartlegge gaupebestanden. Organisasjonen har flere kamerafeller som tar bilder av alt som rører seg i sko-gen. Tsjekkia har også et statlig naturoppsyn, men de

Natur & Miljø | 1.2016 | 47

arbeider bare inne i selve verneområdet. De gjør for tiden en god jobb, forklarer Volfová, men gjør ingen-ting for å kartlegge dyrelivet i området rundt. Det gjør imidlertid Volfová og Hnutí Duha.

– Rovdyrene i dette området er utsatt for krypsky-ting. En velfungerende natur trenger også rovdyr, og det er viktig å holde oppsyn med bestanden, sier hun.

SporsnøHun har ikke bil eller førerkort. Reisen fra Brno til Šumava går med tog, og i fjellene går hun. En fast runde innom kamerafellene, en gang i måneden, med bærbar

pc som hun laster opp bil-dene til. Men denne måne-den er turen spesiell. Det har akkurat kommet spor-snø, så det kan også hende vi er heldige nok til å få sett gaupespor. Og interes-sen for prosjektet er stor, så Volfová og Kala har med seg Natur & miljø, tre akti-vister fra Naturvernfor-bundet og et helt tv-team fra den tsjekkiske versjo-nen av NRK. Gaupevok-terne skal på tv.

Tv-team i gaupeterrengVi kjører til Libín-området i utkanten av Šumava-fjellene, utenfor nasjonalparken. Det er brede veier og stier inn i området, noe som gjør gaupene enda mer sårbare, forklarer Volfova.

– Det er en sterk jaktkultur i Tsjekkia, og mange av jegerne er motstandere av rovdyrene. Krypskyting forekommer, sier hun.

Vi går opp mot toppen av fjellet, der gaupevokterne har en av sine kamerafeller. Tv-teamet strever med stort kamera, stativ og utstyr, og er ikke like praktisk antruk-ket som sine friluftskilder. Men vi kommer opp, finner viltkameraet, og Volfová putter minnekortet i sin pc.

Fakta: Gaupe i Europa

n Eurasisk gaupe (Lynx lynx) levde tidligere i det meste av Europa.

n Er utryddet i de vestlige delene av Europa. n To hovedleveområder: Norden (i overkant av 5000

dyr, cirka 350 av disse i Norge) og Karpatene (rundt 3000 dyr, 2000 av disse i Romania).

n Tsjekkia: Utdødd rundt 1900, reintrodusert i 1981-1989. Rundt 50 dyr lever i Šumava nasjonalpark, rundt 100 dyr totalt i landet.

Josefa Volfová er gaupe-nes vokter i skogene sør-vest i Tsjekkia.

ŠumavaŠumava

Østerrike

Tyskland

Tsjekkia

Slovakia

Ungarn

Polen

BRATISLAVA

PRAHA

WIEN

BRNO

0 50 100 km

LanskapsvernområdeNasjonalpark

Kart

: Ket

ill B

erge

r, fil

mfo

rm.n

o

Kilder: Natural Earth, IUCN and UNEP-WCMC (2016), The World Database on Protected Areas (WDPA) [On-line], februar 2016, Cambridge, UK: UNEP-WCMC. Available at: www.protectedplanet.net.

Foto

: Øyv

ind

Fred

rikss

on

48 | Natur & Miljø | 1.2016

– Her er det en mus, der er en hare, der er et men-neske, og... ingen gaupe.

UtforterrengMen hun har flere viltkameraer på andre siden av fjel-let. Et par timers gange fra de første, gjennom en liten landsby, over jorder, bort skogsstier og skogsveier. Vol-fová stanser, samler gaupehår til analyse og ser etter livstegn. Til slutt må vi opp en bakke som, etter fem timers tur, kan få Vestlandet til å bli misunnelig.

– Her skal det bygges en alpinbakke, forklarer Vol-fová.

Det er ikke mange steder i Tsjekkia som er like bratt som der. Utbyggingen vil ødelegge leveområdet for gaupene, og Volfová og Kala vil bruke gaupekartleggin-gen som argument for å flytte eller stoppe utbyggingen.

– Men det er ikke lett, når både sportsfolket og jegerne er mot oss.

Motorsykkel på viltkamera– Bare 150 meter til nå, maner Volfová. Naturvernere og journalister strever seg opp bakken. Men det stak-kars tv-teamet, med alt utstyret, har det nok verst. På toppen finner vi kamerafellene.

– Dette er noen av de beste viltkameraene vi har. Her er det oftest gaupebilder, smiler Volfová før hun setter kortet i maskinen.

– Der er det villsvin, her er et rådyr, det er en mann på motorsykkel, her er en hjort, det var en hund..., for-klarer Volfová.

Siste bilde er av en hund i bånd. Ingen gauper hadde tatt seg bryet. I tillegg har snøen dekket linsen, så de siste bildene er bare snø.

Livet i en gaupefamilieGaupesporene glimrer også med sitt fravær. Spor etter hjort og hunder er det mange av, men ellers er det ikke så mye eksotisk å finne. Nedenfor en liten landsby er det en togstasjon, der det etter en stund skal komme et tog som tar oss i nærheten av pensjonatet. På kvelden viser Volfová noen av filmene og bildene hun har fanget i kamerafellene tidligere.

– En gang var det en gaupefamilie med mor og tre unger som la seg til rett foran et viltka-mera. Vi fikk mange lange, gode opptak som viser livet i en gaupefamilie, smiler hun, og viser filmer av sovende, lekende, spisende og kosende gauper.

Flere av filmene og bildene er ganske nye, fra i høst og vinter før snøen kom. Volfová tror gaupene har det bra, men:

– Jeg håper jeg får nye bilder av dem neste gang. n

Toget gjennon Šumava nasjonalpark er en enkel, liten motorvogn. Fort går det ikke!

Volfová sjekker nok et viltkamera, mens natur-vernere og tv-team føl-ger spent med.

Foto

: Øyv

ind

Fred

rikss

on

Foto

: Kris

tian

S. A

as

Natur & Miljø | 1.2016 | 49

FYLKESLAGET | Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Tar vare på skogen i byen

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har fin-grene sine borti mange saker. Veiutbygginger, bolig-felt, forurensning, artsvern, sykling og avfall. Men de har en stor signatursak, der Naturvernforbundet i åre-vis har vært den største pådriveren: bevaring av mar-kaområdene. Nå intensiveres kampen mot naturskade-lig hogst.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS ka@naturvernforbundet.no

– Det leveres melding på alle hogster som skal gjennomføres i Oslomarka. Vi kontrol-lerer at natur- og friluftsinteresser blir iva-retatt. Alle hogstmeldinger blir nå behand-let i et dataverktøy som hjelper oss å finne ut hvilke hogster som er kontroversielle ut fra natur-, miljø- og friluftshensyn, fortel-ler Thomas Krogh. Han er prosjektleder for skogvern og hogst i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, og er ansvarlig for å løfte kampen for en mer miljøriktig forvaltning av skogen i markaområdene rundt Oslo. En kamp som fylkeslaget har drevet med i nær-mere hundre år.

Verneforslag fra 1902 til i dagIfølge NOAs egen jubileumsbok, «Natur-glede og kamp i hundre år» som ble utgitt i forbindelse med jubileet i 2014, har det vært arbeidet med vern av markaområdene i og rundt Oslo siden tidlig på 1900-tallet. Deler av skogene ved Frognerseteren ble foreslått vernet allerede i 1902, og det første skogver-neområdet, Karlshaug i Hakadal, ble vernet i 1922. Aksjoner og protester mot bygging av veier til Spålen og Katnosa i nordre deler av Marka i 1970 og 1971 aktualiserte spørsmå-let om vern. Men det store oppsvinget for

markavernet i NOA kom etter et seminar på Skullerudstua i Oslo 2. september 1986. Med utgangspunkt i de fremmøtte ble det dannet en ny markagruppe.

Siste sjanse for skogEt verneforslag for markaområder ble sendt på høring i 1989, og markagruppa i Natur-vernforbundet leverte et stort og gjennomar-beidet innspill sammen med Oslo og Omegn Turistforening. Men da verneprosessen ble bremset av Miljøverndepartementet i 1991, tok en gjeng ferske biologer tilknyttet NOA skjeen i egen hånd, og startet omfattende faglige utredninger av verneverdier i Marka. Prosjektet «Siste Sjanse» gjorde registrerin-ger som senere ble brukt som grunnlag til å plukke ut hvilke områder som ble vernet.

EventyrskogerPå 2000-tallet startet NOA registrering av eventyrskoger. Dette skulle være skogsom-råder som gir en særegen opplevelse å gå i. Etter at markaloven ble vedtatt i 2009, ble det også mulig å verne områder med frilufts-liv som begrunnelse. I 2013 ble fire områder vernet for å ta vare på friluftslivsverdiene.

– Det har blitt mer lydhørhet for frilufts-interesser, men det er fortsatt rødlistearter som er nøkkelen for å stanse hogst, forkla-rer Krogh.

Han ønsker å endre driftsform på hogsten i marka fra flatehogst til plukkhogst, og å verne spesielt verdifulle områder, både de som har friluftsverdier og naturverdier.

Kurs i mothogstNå har NOA startet kurs i behandling av hogstmeldinger. De vil prøve å få med inter-esserte fra andre deler av landet på kursene.

– Behandling av hogstmeldinger krever innsikt, og vi inviterer de som vil arbeide med dette. Det virker som om det er inter-esse for å jobbe med bymarker også andre steder, så vi håper på interesse også fra andre steder i landet, sier Krogh.

Mer systematisk– Alle hogstmeldinger har vært gått gjen-nom de siste 15-20 årene, der vår lokalkunn-skap har vært avgjørende for hvilke saker vi har klaget inn. Nå gjør vi dette mye mer sys-tematisk, gjennom et dataverktøy, forklarer Gjermund Andersen, leder i NOA og mange-årig marksforkjemper.

Da markaloven ble vedtatt i 2009 påla Stortinget at markaforskriften, som regu-lerer hogsten i marka, skulle endres så den ble i tråd med den nye loven. Det har ikke skjedd.

– Det er sju år siden, og vi venter fortsatt, sier Andersen. n

Leder Gjermund Andersen i NOA der han trives best: på miljø-festival i Nord-marka.

Foto

: Kris

tian

Skj

ellu

m A

as

50 | Natur & Miljø | 1.2016

Foto

: Gje

rmun

d An

ders

en

Hauktjern friluftsområde i Øst-marka er en av områdene som er vernet etter markaloven, for fri-luftslivshensyn.

Natur & Miljø | 1.2016 | 51

FYLKESLAGET | Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Oslo på to hjulSykkelen har fått en sentral plass i arbeidet til Naturvernforbun-det i Oslo og Akershus (NOA). En egen sykkelkoordinator er på plass, lokallag arbeider med syk-kelpolitikk og byen har fått en byregjering som vil prioritere sykkelen.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS ka@naturvernforbundet.no

Egne sykkelveier langs hovedtraséene, adskilt fra både bilvei og gangvei. Kryssende trafikk skal ha vikeplikt for sykler. Sykkelfelt må merkes gjen-nom kryss og rundkjøringer. Egne trafikklys for syklende. Busser skal ikke måtte krysse sykkel-felt for å stoppe på holdeplasser. Ingen parke-

Bedre sykkelparkering ved t-banestasjoner er en av kravene fra NOA. Her ved Bøler stasjon er det ikke tilrettelagt.

Foto

: Ind

vild

Mel

vær H

anss

en

Ingvild Mel-vær Hanssen og resten av Naturvernfor-bundet Oslo Sør arrangerte «Sykkel for bane» da den lokale t-banelin-jen stengte for ombygging. Fo

to: K

jers

ti A

lbum

52 | Natur & Miljø | 1.2016

Aktivisten

Navn: Bjørg Petra BrekkeVerv: Leder, Naturvernforbundet i Bærum

– Hvordan ble du miljøengasjert?– Jeg tror jeg kanskje alltid har vært det. Jeg ble med i Naturvernforbundet etter at jeg skrev et leserinnlegg i Budstikka som Finn Otto Kvillum så. «Hvorfor melder du deg ikke inn, du er jo enig med alt vi står for», sa han. Så meldte jeg meg inn.

Innlegget handlet om et lite område i nabo-laget mitt i Bærum, der speidere hadde et lite hus, det var noen trær og en ballbane. Mange brukte området til lek. Så kom det planer om å bygge en kjempebarnehage på området. Hele nabolaget reiste seg i protest, og jeg skrev i Budstikka om dette. I vår del av Bærum finnes det lite grønne fellesarealer i nabola-gene. Det er et knapphetsgode.

– Har du en hjertesak?– Min hjertesak er at naturen er essensiell for folkehelsen. For meg går det hånd i hånd. Fol-kehelse er viktig for meg, og naturvern går inn i det.

– Har du en miljøseier du er stolt av?– Vi har ingen strålende seier, men jeg tror det er mindre som er nedbygd enn det ville ha vært ellers, på grunn av oss. At Bærums høyrepolitikere skulle snakke om viktighe-ten av buss og kollektivtrafikk trodde jeg aldri jeg skulle oppleve. Høyre og Arbeiderpar-tiet snakker også om jordvern nå, så det er en bevegelse i riktig retning.

– Hvem er din miljøhelt?– Alle de som står på og jobber i det små for naturen og miljøet. De som jobber dag ut og dag inn for å vekke opinionen. Jeg har mange helter, ingen nevnt, ingen glemt. Naturvern-forbundet har mange medlemmer som ikke sier noe i det daglige, men er med på å gi legi-timitet og tyngde til oss aktive.

– Har du et turforslag?– Å ja, jeg har mange turer jeg virkelig elsker! En av dem er turen fra Isi, nær Skui i Bærum, med start ved Engebråtan. Deretter går du stien vestover opp til Rognlia, og så langs kan-ten, og stien nedover til Kjaglidalen. Da kom-

mer du ned til Nordre Kjaglia, ned Kjaglielva og tilbake til Engebråtan langs fjellet. En vel-dig fin, og mindre kjent tur med nydelig utsikt vestover.

– Hvem vil du gi en rose?– Det må bli Maren Esmark. Hun er så ufatte-lig positiv, flink og klar i sin tale.

– Hvem kunne hatt godt av ei uke i villmarka?– Å, det er mange! Hele Fremskrittspartiet, for eksempel. Hver for seg, da.

– Hva burde Naturvernforbundet jobbe mer med?– Det er å få mer av forvaltningen av felles naturverdier over på et høyere nivå. Kommu-nene kan ikke bli overlatt forvaltningen av viktige, felles naturverdier. Det blir for små forhold.

– Hva burde Natur & miljø skrive mer om?– Jo, det skal jeg si deg! Dere burde sette fin-geren på fiskeoppdrett. Hvor kommer foret fra? Overfiske av forfisk? All soyaen i foret de spiser? Hva med forsøplingen av fjorder? Anti-biotikabruken? Begroing og næringstilførsel? Spredning av lakselus og andre sykdommer som går utover villfisk? Er dette bærekraf-tig? Hva koster egentlig fiskeoppdrett oss? Jeg vil ha belyst om oppdrettsnæringen egent-lig er gunstig for Norge, med både fordeler og ulemper.

Foto

: Nat

urve

rnfo

rbun

det

ringsplasser på innsiden av sykkelveier. NOA har laget en sykkelveistandard som vil kunne gjøre hovedstaden til en by på to hjul.

Ny koordinatorFylkeslaget har nylig ansatt Kristin Hildre Rørvik som sykkelkoordinator. Hun ønsker et kraftig oppsving i sykkelveistandarden, transportsykler på veiene og god vinterbrøy-ting av sykkelveier.

– Oslo er ikke en perfekt sykkelby ennå, men avstandene er så korte at man kom-mer kjapt frem de fleste steder på sykkel. Vi ønsker å få flere opp på sykkelsetet, slik at de selv kan oppleve at sykling er gøy, sier Rørvik.

Sykkel for bane, quiz og vårpussNaturvernforbundet Oslo Sør arbeider for at det skal bli bedre å sykle i bydelene de dek-ker: Østensjø, Nordstrand og Søndre Nord-strand.

– Vi har levert høringssvar til sykkelpla-nen for Oslo, og foreslått nye sykkelveier i våre bydeler. Vi jobber også med å presen-tere disse for bydelsutvalgene. Samtidig var vi ute da Østensjøbanen stengte for ombyg-ging, og arrangerte «sykkel for bane» fra Bøler til sentrum. Vi har hatt vårpuss av sykler sammen med Miljøagentene og syk-kelquiz, og håper å få til flere aktiviteter senere. Vi vil gjøre det enda mer gøy å sykle, forteller Ingvild Melvær Hanssen i Natur-vernforbundet Oslo Sør.

Sykkelparkering og brøytingHun håper fremover å få til bedre og tryg-gere sykkelveier til bydelens skoler, samt at skolene skal legge bedre til rette for sykling. Sykkelparkering ved butikker, kjøpesentre, svømme- og idrettshaller og t-banestasjoner står også på lista.

– Vi merker nå at vinterbrøytinga har blitt mye bedre. Flere vintersykler, og etter at Brynstunnelen på Ring 3/E6 ble delvis stengt for vedlikehold doblet antallet syklister forbi tunnelen seg, sier Hanssen.

Hanssen har også et tips til andre som vil jobbe med sykkel.

– Skriv høringsuttalelser til sykkelplaner og andre transportplaner, men ikke stopp der! Følg opp dine synspunkter for politikere og andre, hold arrangementer og gjør syk-kelen synlig. Du får gjennomslag av å jobbe utadrettet og følge opp uttalelsene, sier Hanssen. n

Natur & Miljø | 1.2016 | 53

Ser du de enorme mulighetene i dette bildet?

Den unike overflateenheten «The Storm Buoy»

Det norske energiselskapet Ocean En-ergy er en pioner i arbeidet med å sikre tilgang til det som kan bli en av frem-tidens viktigste energikilder: Bølgekraft. Nå har vanlige små-sparere og investor-er mulighet til å ta del i utviklingen av et spennende industrieventyr – med en grønn og bærekraftig profil!

Utnyttelse av bølgekraft har til nå vært sterkt begrenset av én stor hindring: Nemlig havari under periodene med ek-stremvær til havs. Men selskapet Ocean Energy har de siste årene utviklet og fått patentert en løsning som vil løse dette problemet.

Slik fungerer det: Med «The Storm Buoy», stormbøyen, kan et bølgekraftverk motstå de enorme naturkreftene som inntreffer under uvær og stormer på havet uten at anlegget er unødvendig overdimensjonert. Det skjer ved at den flytende delen av kraftverket senkes under vann ved ekstremsituas-joner, og dermed «rir været av». Selve generatoren er trygt plassert på havbun-nen. «The Storm Buoy» utvikles i samar-

w w w. o c e a n - e n e r g y. n o

beid med Universitetsmiljøet i Trondheim og det maritime kompetanse-clusteret på Nordvestlandet. Prosjektet er grundig evaluert og støttes av Innovasjon Norge, og nominert til DNBs Innovasjonspris.

Vil du ta del i det som kan bli et nytt, norsk industrieventyr?Det ligger et enormt marked i utviklin-gen av nye og bærekraftige energikilder. Norske myndigheter har tro på «The Storm Buoy», og ca. 50 % av prosjektet er allerede finansiert gjennom statlige In-novasjon Norge m.fl. I tillegg er en rekke andre, private og halvoffentlige investor-er med. Nå kan også du få din andel av den videre utviklingen. Vi inviterer til en

«folkeemisjon», der alle nordmenn kan kjøpe seg inn i selskapet, med små eller større andeler. Det handler både om å gjøre en investering, og om å bidra til ut-viklingen av grønn energi for fremtiden. Vil du gripe muligheten?

Les mer om prosjektet, besøk hjemme-siden på www.ocean-energy.no

Motta komplett informasjon ved å sende henvendelse til E-mail: oce@oce.as

Eller kontakt vår telefon for komplett informasjon på: 88 00 30 40

NAVN:

ADRESSE:

POSTNR./STED:

TLF./MAIL:

JA, DETTE ER FREMTIDEN Og DET VIL JEg VÆRE MED PÅ, SEND KOMPLETT INFORMASJON TIL:

Bølgekraft - et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr DU kan ta del i.

Ocean Energy ASSvarsending 86360097 Oslo

Adressate betaler for sending i Norge

Distribueres av Posten Norge

Lise

Nym

ark,

Lo

ng

Orv

Des

ign

– F

oto

: K

rist

ian

sen

Nat

ur&

Milj

ø

ANNONSE

NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET

600 på konferanse om klimajobberI februar ble konferansen «Broen til framtiden» arran-gert i Oslo for tredje gang. Konferansen er et samar-beid mellom miljøbevegelse, kirke, forskere og fagbe-vegelse for å inspirere til en grønn omstilling av norsk arbeidsliv. 600 deltakere fikk høre fremtidsvyer og grønne planer for fremvekst av klimajobber.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS og TOR BJARNE CHRISTENSEN ka@naturvernforbundet.no tbc@naturvernforbundet.no

Klimaavtalen fra Paris var bakteppet for årets Broen til Framtiden-konferanse. Inn-lederne virket enige om at målene som ble vedtatt i Paris er viktige, men at virkemid-lene for å nå disse ennå ikke er på plass. Selv statsminister Erna Solberg, som holdt inn-legg på konferansen, sa seg enig i dette.

– Særstilling forsvinner– Norge har vært i en særstilling, på grunn av de høye oljeprisene i mange år. Ingenting tyder på at vi kommer tilbake dit. Utsiktene i økonomien er annerledes, med omstilling, lavere oljepris og økende ledighet. Vi har hatt lav produktivitetsvekst, og skal vi bære Norge fremover må vi være mer produktive enn i dag, og utvikle nye næringer, sa Sol-berg.

– Kan ikke late somFagforbundets leder Mette Nord åpnet kon-feransen.

– Det har blitt en generell bevissthet om at vi må omstille nærings- og arbeidslivet. At debatten er her for å bli, merket vi i Paris. Det ligger et håp i at alle kunne bli enige om så ambisiøse mål som å prøve å holde tempe-raturstigningen ned mot 1,5 graders oppvar-ming. Alt dette gjør konferansen mer aktuell enn før. Oljeprisen stuper, arbeidsledigheten er rekordhøy og framtida er usikker for sta-dig flere. Men vi kan ikke pumpe Barents-havet tomt, og investere ti ganger mer i olje enn andre næringer. Vi kan ikke late som om vi skal nå målet fra Paris, og samtidig ikke kutte våre utslipp, sa Nord.

Solceller på taketKonferansen gikk over i parallellseksjoner, der løsninger innen forskjellige sektorer skulle presenteres. Einar Wilhelmsen har installert solceller på taket sitt. For ham er dette først og fremt et miljøprosjekt.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal demme ned de siste elvene våre, når vi kan produsere strømmen på andre måter. Sol-celler er enkelt. Jeg kunne isolert veggene og byttet vinduer, men det ville vært et mye større prosjekt, forteller Wilhelmsen.

Fordelen er at Wilhelmsen kan måle nøy-aktig hvor mye strøm han produserer. Det familien ikke bruker, går rett ut på strømnet-tet. For dette får han betalt markedets spot-pris, på samme måte som andre kraftprodu-senter.

– Det som er litt gøy er at de produserer mye mer strøm enn vi trodde, sier han.

Gir støtte til tak-solEnova gir nå støtte til de som vil installere

solceller på sine hus. Grunnstøtten er 10 000 kroner, og deretter gis 1250 kroner per installerte kilowatt opp til 15 kilowatt. Wil-helmsen fikk imidlertid støtte fra Oslo kom-mune, som har en egen ordning for tilskudd til energiforbedring i boliger.

I tillegg til energiproduksjon var jordbruk, skogbruk, byttemarkeder, hverdagsklima-kutt, vannkraft, biogass, sykkel, el-ferger, høyfartstog og karbonlagring blant temaene som ble berørt.

TradisjonProsjektleder for konferansen hos Natur-vernforbundet, Audun Randen Johnson, forteller at han håper på en gjentagelse av suksessen til neste år. Etter tre år begynner konferansen å bli en tradisjon.

– Vi vil forsøke å arrangere ny konferanse neste år. Dette har blitt et godt og inspi-rerende møtested for klimaengasjerte fra mange organisasjoner, bedrifter og sektorer, sier Johnson. n

Einar Wilhelmsen fortalte om sine erfaringer med solceller på taket.

Stats minister Erna Solberg.

Foto

: Tor

Bja

rne

Chris

tens

enFo

to: T

or B

jarn

e Ch

riste

nsen

Natur & Miljø | 1.2016 | 55

NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET

Stanset vindmøller i fuglenes motorvei – bygger ut i reinens områdeDe store fugletrekkene inn mot Norge sam-les i «en fil» utenfor kysten av Vest-Agder og Rogaland. Akkurat her, i fuglenes motorvei ved Siragrunnen, var det planlagt mellom 25 og 67 vindturbiner med en samlet effekt på 200 MW. Nå har olje- og energiminister Tord Lien (Frp) slått fast at det ikke blir noen utbygging her.

– Dette er en svært gledelig nyhet. Det er en viktig seier for naturen, og spesielt trekk-fuglene, som nå kan fortsette å fly i fred mel-lom Norge og resten av verden uten fare for å fly inn i et vindkraftanlegg, sier Håkon Foss-mark i Naturvernforbundet i Rogaland.

Men andre, store vindkraftprosjekter rul-

ler fortsatt. På Fosen og i Snillfjord i Trøn-delag er det planlagt åtte vindkraftanlegg og en ny hovedkraftledning. Anleggene vil gi stor nedbygging av verdifull kystnatur, og konfliktene er aller størst ved den største vindparken: Storheia i Åfjord og Bjugn kom-mune. Her skal det bygges 80 vindturbiner midt i et område med få inngrep, som Natur-vernforbundet tidligere har foreslått som kystnasjonalpark. Totalt sett vil vindkraftan-leggene på Fosen og i Snillfjord bli Europas største landbaserte vindkraftanlegg.

– Store mengder verdifull natur som i dag

er uten inngrep, vil gå tapt. Det dreier seg om halvparten av den urørte kystnaturen som er igjen i Sør-Trøndelag. Verna vassdrag og trua fuglearter vil bli berørt. Det samme gjelder et viktig sørsamisk reindriftsområde. Det er trist at Statkraft med hjelp fra uten-landske selskap nå skal ødelegge verdifull, norsk natur, sier Steinar Nygaard, leder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag.

Til orientering: Natur & miljøs redaktør er hyt­teeier i umiddelbar nærhet av Kvenndalsfjellet i Åfjord.

Europas største vindkraftanlegg på land. Slik presenteres utbyggingsplanene på Fosen og i Snill-fjord i Trøndelag. Bildet viser Statkrafts fotomontasje av vindmøller på Kvenndalsfjellet i Åfjord, sett fra Linesøya.

56 | Natur & Miljø | 1.2016

Lederens hjørne

Ta vare på det vi har«Hva er ditt favorittverktøy?», ble jeg

spurt av ei avis som stilte spørsmål til

ledere av ulike organisasjoner. «Min far»,

sa jeg raskt. Skal jeg ha reparert noe er det

ofte han jeg tyr til. Han har cirka 8 tom-

meltotter mindre enn meg og er en mester

på vedlikehold, fiksing og det å ta vare på

det familien har.

Kanskje har han det fra sin far, min

farfar. Han var buntmaker

og sydde og lappet turutsty-

ret til familien. Gjerne med

noen ekstra skinnlapper som

forsterkning der det var mest

utsatt for slitasje. Halvveis

i påska satt han alltid foran

ovnen og smurte inn alle ski-

støvlene med skokrem. Ingen

skulle få annen fuktighet inn

i skoa enn den tåfisen de sjøl

produserte på de lange skitu-

rene.

Naturvernforbundet fikk for et par år

siden invitasjon til å være med på en rekla-

mekonkurranse. Vi ville gå motsatt vei av

de andre, oppfordre til å kjøpe mindre og

i stedet ta vare på det du har. Vi vant ikke

konkurransen, men ideen var så god at vi

har satt i gang kampanjen – Ta vare på det

du har. Dette har du helt sikkert lest mer

om foran i bladet.

16. april arrangerer vi klesbyttedag

mange steder i landet. Da kan du komme

med klær du ikke lenger bruker, og bytte

dem inn i noen som andre ikke lenger bru-

ker. Sjansen for å finne noe fint er stor. I

Sverige har slike dager vært en stor suk-

sess i en årrekke. Sånn sikrer vi klærne et

lenger liv.

På nettsiden www.tavarepådetduhar.no

finner du nyttige tips til hvordan du enkelt

kan fikse tingene dine. Hvordan hodete-

lefonene kan repareres, hvordan du kan

få god gli på de gamle skiene uten bruk

av miljøgifter og hvordan gamle lp-plater

kan få nytt liv med litt trelim. Det siste har

jeg ikke turt å prøve selv på

min platesamling ennå – men

venter spent på rapport fra de

som har gjort det.

Samtidig vil vi jobbe for at

politikerne skal gjøre det bil-

ligere å reparere i stedet for å

kaste. De kan fjerne momsen

på arbeidet skredderen og tv-

reparatøren gjør. I tillegg må

alle kommuner som del av

sin avfallsplan legge til rette

for reparasjon og ombruk. De

kan opprette reparasjons- og ombrukstorg

hvor folk kan få hjelp til reparasjon eller

innlevering av gjenstander andre kan ha

nytte av, gjerne i samarbeid med ideelle

organisasjoner.

Min far reparerer først og fremst fordi

han finner glede i å få ting til å virke igjen.

Mine besteforeldre tok vare på det de

hadde, mest fordi de ikke hadde råd til å

kjøpe nytt. Det lønte seg å ta vare på tin-

gene. Selv om det for oss kan være billi-

gere å kjøpe nytt, lønner det seg fortsatt

for kloden at vi tar vare på det vi har. Da

blir behovet for stadige nye uttak av klo-

dens ressurser mindre. n

Lars Haltbrekken leder i Naturvernforbundet

Selv om det for oss kan være billi-gere å kjøpe nytt, løn-ner det seg fortsatt for kloden at vi tar vare på det vi har

NYT T FRA NATURVERNFORBUNDET

Konferanse for villaksenDet myldret av statsråder, stortingsrepre-sentanter, naturvernere og byråkrater i Alta i februar da Naturvernforbundet sammen med Norske Lakseelver, Alta Laksefiskeri Interessentskap og Norges Jeger- og Fis-kerforbund arrangerte villakskonferansen. Hans Majestet Kong Harald besøkte konfe-ransen, og sametingspresident Aili Keskitalo holdt innlegg til de over 300 fremmøtte.

– Villaksen er viktig i norsk natur og i norsk politikk, sier Maren Esmark, general-sekretær i Naturvernforbundet.

– Både Repparfjorden og Førdefjorden skal egentlig ha juridisk vern som nasjonale lak-sefjorder, men de siste årene ser vi hvordan Regjering og miljøforvaltning gir blaffen i både fjordens økosystem, torskens gyteom-råder og villaksens vandringsveier, mener Esmark.

Flere av de fremmøtte mente det hadde vært en svært viktig konferanse for å sette søkelyset på tilstanden for villaksen. Under konferansens paneldebatt utfordret flere styreleder Per Grieg Jr. i Grieg Seafood på at det må bli lukkede oppdrettsanlegg.

– Jeg tror ikke at det er realistisk, men vi kan ha lukkede anlegg til fisken blir ett kilo. Det vil hjelpe, sa Per Grieg jr. ifølge Finn-mark Dagblad.

Alta-ordfører Monica Nielsen sa i debat-ten at hun vil at ny vekst i oppdrettsnærin-gen skal komme i lusesikre og rømningssi-kre anlegg.

Flere lokallag i NaturvernforbundetMedlemstallet i Naturvernforbundet vok-ser, og med det kommer nye, aktive lokallag til. Siden sist er det startet lokallag på Ytre Helgeland (dekker kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy og Leirfjord) og i Groruddalen i Oslo. I tillegg har satsingen på studentlag, sammen med Natur og Ungdom, ført til at det nå er aktive studentlag hele åtte steder: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sogn-dal, Kristiansand, Bodø og Tromsø.

Natur & Miljø | 1.2016 | 57

Kontaktinformasjon

Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge 23 10 96 10 naturvern@naturvernforbundet.noNett: www.naturvernforbundet.noKontingent: Hovedmedlem 200,- første år, så 390,-Familiemedlemskap: 300,- første år, så 450,-Se www.naturvernforbundet.no/medlem for mer informasjon om medlemskap

ØSTFOLD: ostfold@naturvernforbundet.no. Leder: Trine Strømme. 930 63 376

OSLO OG AKERSHUS: noa@noa.no 22 38 35 20. Leder: Gjermund Andersen. Kontorleder: Maria Andersen

HEDMARK: hedmark@naturvernforbundet.no. Kontaktperson: Thomas Cottis. 905 59 796

OPPLAND: oppland@naturvernforbundet.no. Leder: Paul Lindviksmoen. 995 50 886

BUSKERUD: buskerud@naturvernforbundet.no. Fylkessekretær: Per Øystein Klunderud. 32 75 05 04

VESTFOLD: vestfold@naturvernforbundet.no. Fylkessekretær: Hans I. Nesse. 33 31 33 42

TELEMARK: telemark@naturvernforbundet.no. Leder: Tormod Svartdal. 481 47 322

AUST-AGDER: austagder@naturvernforbundet.no

VEST-AGDER: vestagder@naturvernforbundet.no. Fylkesleder: Peder Johan Pedersen. 456 05 646

ROGALAND: rogaland@naturvernforbundet.no Daglig leder: Erik Thoring. 51 52 88 11.

HORDALAND: hordaland@naturvernforbundet.no. Daglig leder: Nils Tore Skogland 55 30 06 60

SOGN OG FJORDANE: sognfjordane@naturvernforbundet.no. Leder: Marit Vøien Nes. 975 88 502

MØRE OG ROMSDAL: moreromsdal@naturvernforbundet.no. Leder: Øystein Folden, 71 53 33 31, 918 12 542

TRØNDELAG: 73 51 52 24 Regionssekretær: Hallgeir Opdal, hol@naturv-ernforbundet.no, 402 48 084 Leder Sør-Trøndelag: Steinar Nygaard. 976 13 429 Leder Nord-Trøndelag: Rune Logstein. 938 04 339

NORDLAND: nordland@naturvernforbundet.no Leder: Tage Wedal. 952 54 075

TROMS: troms@naturvernforbundet.no. Leder: Silje Lundberg. 909 96 322

FINNMARK: finnmark@naturvernforbundet.no Leder: Leif Wasskog, 922 46 604

KOORDINATOR NORD-NORGE: Geir Jørgensen, gj@naturverforbundet.no. 940 15 235.

NATUR OG UNGDOM: info@nu.no 23 32 74 00. Web: www.nu.no. Leder: Arnstein Vestre

Ta kontakt med organisasjonsavdelingen dersom listen skal endres. 23 10 96 33. medlem@naturvernforbundet.no

Tips til nybegynnere på dyrking

For to år siden hadde jeg min første sesong med dyrking. Jeg gjorde alle feilene som var mulig å gjøre. Men jeg lærte veldig mye. Har du lyst på

noen selvdyrka tomatplanter i vinduet? Eller kanskje gjøre et felles hageprosjekt i hagen til foreldrene dine? Eller ha en pallekasse i borettslaget ditt?

I mitt første år som hjemmedyrker ble jeg ertet av vennegjengen for at jeg hadde blitt en «grønnskolling». Når venner kom på besøk, var det obligatorisk at de måtte bort i vinduet som var fullt av melkekartonger med alle mulige planter. Etter hvert plantet jeg noen av plan-tene ut i parsellen som Grønne jenter har i det urbane hagekollektivet Herligheten i Bjørvika i Oslo. På terrassen i leiligheten fikk to tomat-planter og en terrassekasse fylt med reddik og salat en hedersplass. Mens et par kjempegress-kar- og squashplanter ble med ut i barndoms-hjemmet mitt på Nesodden.

Her er mine tips til deg som skal prøve deg som dyrkehipster for første gang:

1. Det er helt greit å gjøre feil.Jeg lærte så mye av å gjøre feil. Forståelsen av hvor mye sol, vann, næring og lys de ulike plan-tene trengte, var noe jeg måtte lære den harde veien. Første gang jeg skulle «lufte» den ene tomatplanten min, ble bladene så solbrent at den døde. En viktig erfaring for meg var å se at jeg fint kunne drepe plantene mine. Det spilte en rolle hvor mye vann, lys og næring jeg ga dem.

2. Les bakpå frøposene.Normalt hater jeg å lese bruksanvisninger, men jeg erfarte fort at det var greit å lese bakpå. På mitt første år tømte jeg en halv frøpakke med salat oppi en avklippet melkekartong. Det grodde som bare det, men alle salatbladene ble helt hvite. Og da jeg superfornøyd på et plan-tebyttemarked prøvde å bytte dem bort, ble jeg spurt hvor mange frø jeg hadde puttet opp. Damen som organiserte plantebyttemarkedet sa: «Her er det mer enn nok frø for en hele hage med salat». På baksiden av frøpakkene står det ofte en ganske grei bruksanvisning, blant annet

om hvilken måned du bør plante og hvor du bør plante de ulike plantene. Plukksalat og sukker-erter bør plantes rett i jorda og kan dyrkes flere ganger i løpet av en sesong. Mens tomater, squ-ash og agurk bør forplantes inn, før de tilven-nes solen og kan stå ute.

3. Du kan forplante i melkekartonger, egge-bokser eller små potter.I fjor plantet jeg mesteparten i melkekartonger som jeg klippet små hull i bunnen av. Dette sik-rer god drenering. Dersom du ikke klipper hull nederst, er det lett å drukne plantene. Jepp, det måtte jeg også erfare «the hard way».

4. Få kunnskap: søk på internett, bli med på kurs eller spør i blomsterbutikker og hagesentre.Mitt første år som dyrker startet jeg med null forkunnskaper. Jeg leste på nettet og spurte folk som kunne dyrke. Den ene gangen jeg var på Plantasjen brukte jeg over fire timer på å spørre personalet om tips om jord, planter, gjødsling og vanning. I tillegg fikk jeg veldig mye råd av bestefar og nabokona som driver «stort» med matproduksjon. I fjor dro jeg på dyrkekurs hos MAJOBO og det var veldig nyt-tig. På Naturvernforbundet.no under «grønne tips» kan du få tips om humlevennlige planter, hvordan du lager din egen kompost, hvordan du unngår gift i hagen, blir kvitt brunsnegler uten gift og hvilke hageplanter som er svarte-lista.

5. Skriv dyrkedagbokSå langt nord er dyrkesesongen ganske kort, og da er det lett å glemme hva du gjorde i fjor. Der-for begynte jeg å skrive ned mine erfaringer. Dette er supernyttig å se tilbake på.

6. Plant ting du liker å spiseFørste året plantet jeg veldig mye reddik, men fant fort ut at jeg egentlig ikke likte det. Så jeg endte opp med å alltid ha med meg fem-ti red-diker hver gang jeg var på besøk. Kjempegress-kar var superkult mens den vokste, men det smakte ingenting, så det ble gitt til mammas høner. n

GRØNT | Johanne Sæther Houge

58 | Natur & Miljø | 1.2016

Om Johanne Sæther HougeJohanne jobber som rådgiver på klima og forbruk i Natur-vernforbundet. På fritiden er hun med i bloggkollektivet Grønne jenter. Bloggkollektivet består av ti jenter i slutten av 20-årene som er forelsket i naturen, lei forbrukerkjøret og vil gjøre verden mer bærekraftig. På gronnejenter.no og

i Natur & miljø deler hun av sine vellykkede og mindre vel-lykkede forsøk på å være en miljøbevisst verdensborger. Johanne er opptatt av at vi alle kan gjøre litt for miljøet i vår hverdag, samtidig som politikerne må bli stilt til ansvar for å gjøre det lettere for folk flest å gjøre miljøvennlige valg.

Natur & Miljø | 1.2016 | 59

MILJØAGENTENES S IDERMiljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no

Barnas Klima panel har fylt ett årBarnas Klimapanel har møtt stortingspresidenten, FNs klimatopper og statsminister Erna Solberg i løpet av året.

For å ta vare på jorda har Miljøagentene laget sitt eget klimapanel.

Foto

: Tor

bjør

n Ka

tbor

g G

rønn

ing

60 | Natur & Miljø | 1.2016

Tekst: ANNIKEN SCHWAMBORN redaksjonen@naturvernforbundet.no

– Vi skal være et talerør for alle barn, og vide-reformidle deres klimakrav, innspill og tiltak til de som bestemmer. Målet er at det på sikt skal bli et internasjonalt klimapanel, uttalte miljøagent Eliah da Barnas Klimapanel ble lansert i Eidsvollsbygningen i februar i fjor.

Verden rundtAllerede samme måned overrakte Barnas Kli-mapanel sine første krav til norske politikere. Kravene var samlet inn fra barn i hele landet. 

– Vi på Stortinget vil lytte til hva fremti-dens voksne mener er viktig for klimaet, sa Stortingspresident Olemic Thommessen. Siden den gang har panelet blitt demokratisk valgt på landsmøtet i oktober, de har inter-vjuet statsminister Erna Solberg i forbindelse med TV-aksjonen og snakket FNs klimasjef Christiana Figueres på klimaseminar i Oslo, og de har holdt en appell på Klimamarsjen.

Rapport i ParisBarnas Klimapanel har i løpet av 2015 sam-let innspill fra norske barn og forfattet en rapport som de pakket med seg på reisen til klimakonferansen i Paris. Klima- og miljø-minister Tine Sundtoft var den første som mottok rapporten. Det største øyeblikket var

å møte FNs klimapanel og overlevere rap-porten på engelsk. Det var stor entusiasme å spore blant medlemmene av FNs klimapa-nel, og de ville gjerne få til et samarbeid for å danne et internasjonalt klimapanel bestå-ende av barn. Nesten ett år etter oppstar-ten var Barnas Klimapanel tilbake på Stor-tinget og fortalte om alt de har fått til. De forhørte seg om hva stortingspresidenten har gjort med kravene de leverte for nesten ett år siden, og leverte også rapporten de har

laget siden siste møte. I kjølvannet av Paris-toppmøtet ble Barnas

Klimapanel invitert av FNs klimapanel på et seminar i Oslo. Barna ga råd om hvordan man kommuniserer med barn og fikk mye tid til å diskutere fremtiden til panelet. Det var tydelig at forskerne var svært imponerte over barna og de viste stor interesse for for-slaget om å lage barnepaneler i flere land.

Artikkelforfatteren er ansatt i Miljøagen-tene. n

MILJØAGENTENES S IDERMiljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no

Etter påske starter Batterijakten. Fjerdeklassinger over hele Norge skal samle inn batte-rier, og sørge for at de gjenvinnes. (Foto: Miljøagentene)

Barnas Klimapanel har blant annet møtt stortingspresident Olemic Thommessen.

Foto

: Ann

iken

Sch

wam

born

BatterijaktenEtter påske starter Miljøagentenes morsomme skole-kampanje Batterijakten igjen. Fysiker Selda Ekiz og mil-jøagent Alma skal heie på alle landets fjerdeklassinger i tre uker når de skal ut og jakte batterier. I 2015 sam-let 11 000 barn inn hele 80 tonn husholdningsbatterier. Norske myndigheter har mål om å nå en gjenvinnings-grad på 45 prosent i løpet av 2016, og Miljøagentene og Batterijakten bidrar med nesten 10 prosent av alle bat-terier som gjenvinnes i Norge i dag. Batterijakten er en morsom, miljøvennlig og lærerik konkurranse for alle fjerdeklasser i Norge. I Batterijakten skal elevene samle inn så mange brukte batterier som mulig, og sørge for at de gjenvinnes i stedet for at de havner i søpla, eller enda verre – i naturen. Konkurransen gir elevene mulig-heten til å lære mer om gjenvinning og hvordan vi kan ta vare på jordens ressurser. Miljøagentenes håp er at Batterijakten skal bidra til at barna får et større engasje-ment for miljøet.

Les mer på www.batterijakten.no

Natur & Miljø | 1.2016 | 61

www.imr.no

Bli oppdatert med Havforskningsrapporten 2016Havforskningsrapporten 2016 kommer midt i mars. Der får du oversikt over havbruksforskningen og status for miljø og fiskebestander i norskekyst- og havområder.Bestill den på www.imr.no eller les den der

BOKOMTALE

Praktverk om naturvern, men…Den siste boken til Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar er et praktverk når det gjelder å beskrive gårsdagens og morgen-dagens utfordringer knyt-tet til naturvern, og kam-pene som har vært ført for naturen. På andre mil-jøfelter er boken svakere.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS ka@naturvernforbundet.no

Det er alltid entusiasme når naturvernnes-torene Berntsen og Hågvar har begått bok. Deres tidligere utgivelser Norsk urskog (1991), Norsk naturarv (2001), Norsk natur – farvel? (2008) og Norsk urskog og gammelskog (2011) har alle vært framifrå beskrivelser av til-standen for norsk natur, med solide, faglige betraktninger, gode eksempler både på god og dårlig praksis innen naturvern og -bruk og eksempler fra andre steder. Alltid med en politisk snert, og en oppfordring til handling for norsk natur.

Fyldig og godt om naturvernDenne boken er intet unntak. Kapitlene som omfatter norsk naturvern er fyldige og gode, skrevet enten av redaktørene selv eller av et

stjernelag innen norsk naturvern og -forvalt-ning. Boka er tredelt, og starter med et kapit-tel om historien til norske miljøkamper. Deretter fortsetter den med hovedkapitte-let, en seksdelt statusbeskrivelse av hvordan kampen for natur- og miljøvern står i dag. Kapitlene om naturvern er til dels briljant, mens andre miljøproblemer som forurens-

ning, forsøpling og klima (som jo også påvir-ker naturen i høy grad) behandles i mindre grad, eller i en svært forenklet versjon. Uten forkleinelse for skogvern og villmark: er det representativt for dagens frontlinjer i norsk miljødebatt at artikkelen om Trillemarka er lengre enn hele kapittelet om klimaspørs-målet?

Svikter om befolkningsvekstI rettferdighetens navn skal det tas med at klima er nevnt som en trussel mot natu-ren mange steder i kapitlene som fokuse-rer på natur. Ofte på en betimelig og god måte. Der boka virkelig svikter, er i kapit-telet om befolkningsvekst. Å fremstille en moderat befolkningsvekst i Norge som et stort, globalt miljøproblem blir absurd, all den tid nesten all befolkningsvekst er ven-tet å komme i Afrika. I de utviklede land samt i Asia er befolkningsutviklingen under kontroll, eller på vei til å bli det. Med utdan-ning og utjevning i levekår vil man oppnå det samme i Afrika. Det viktigste tiltaket for å hindre en ødeleggende befolkningsvekst er tilgang til utdanning, mat, helsetjenester og andre basale goder, samt å holde klima-endringene i sjakk. Her blir forenklingene så tydelige at boken heller burde ha utelatt temaet, og rendyrket det den er virkelig god på: tilstanden i norsk natur.

Der boka treffer, treffer den virkelig godt. Der den bommer, blir det til tider overfla-disk inntil det desinformerende. Det er synd, fordi det skjemmer et ellers solid og gjen-nomarbeidet verk. n

Norske miljøkamper: Hundre års historie og dagens frontlinjerAv Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (red.)Bidragsytere: Blant andre Per Jordhøy, Trude Myhre, Maren Esmark, Christian Steel, Silje Lundberg, Bjart Holtsmark, Jostein Lorås, Tom Hellik Hofton, Gjermund Andersen, Synnøve Kvamme, Lars Haltbrekken, Jorunn Vallestad, Ann Norderhaug og Marte Rostvåg Ulltveit-Moe.Boka kan lastes ned fra Naturvernforbundets nettside www.naturvernforbundet.no gratis.

62 | Natur & Miljø | 1.2016

Den storeklesbyttedagen!

Du kan bare delta, eller arrangere en klesbyttedag; et stort, åpent arrangement i ditt lokale bibliotek eller kafé, eller som en liten, privat klesbyttekveld med venner.

Naturvernforbundet er med på et nordisk initiativ for å arrangere Den store kles-byttedagen sammen med Miljøagentene, Natur &

Ungdom og Framtiden i våre hender som en del av kampanjen www.tavarepådetduhar.no

Vi ønsker å sette fokus på miljøgevinsten ved å bytte istedenfor å kjøpe nytt.

Påmelding og mer informasjonwww.naturvernforbundet.no/klesbyttedagen

16 april

Ta kontakt på klesbyttedagen@naturvernforbundet.no

eller på tlf. 23 10 96 49

de

t d u h

ar

B L I M E D P Å

REN LUFT ER

ET FELLES ANSVAR

Gisl

e N

ygre

n D

esig

n

www.batteriretur.no

batteriretur-A4annonser 2015_Layout 1 01.07.15 18:38 Side 2