Nr. 1 2011 NæriNg – i Nord

– Av og for Nord-NorgeTOTALDISTRIBUERES

TIL 23.000 BEDRIfTER I NORD-NORGE

www.naeringinord.no

Foto

: In

gun

A.

Mæ

hlum

Nye tider krever nye løsninger. Derfor ønsker Troms Kraft å utvikle mer ny og fornybar energi. Fakken vindpark er vårt første vindkraftprosjekt. Her utnytter vi både de nordnorske naturkreftene og vår kompetanse innen moderne teknologi. Slik bidrar vi til bærekraftig energiproduksjon og utvikling.

Vi bringer kraft til landsdelen– og energi til alle oss som bor her.

Les mer om prosjektet på www.tromskraft.no

FRAMTIDENBYGGES PÅ FAKKEN

Nye kraftlinjer må på plass både for å styrke forsyningssikkerheten og for å åpne for mer fornybar kraftproduksjon. Dette kan

i neste omgang legge grunnlaget for ny næringsvirksomhet og økonomisk vekst i Nord-Norge.

Det er et paradoks at en landsdel som formelig flommer over av kraftressurser, skal måtte oppleve at strømmen blir borte. Nord-Norge har betydelig vannkraftproduksjon, og potensial for å bygge ut mye mer av både vann- og vindkraft. Kapasiteten i nettet er imidlertid for svak til å frakte strømmen ut i markedet. Vi trenger et nett som er robust nok til å tåle påkjenninger ved høyt forbruk på kalde vinterdager, og vi trenger nye «motorveier» for å frakte strøm mellom landsdelene, slik at vi kan utnytte kraftressursene best mulig.

Viktig med bred tilslutning

God infrastruktur er en forutsetning for næringsutvikling, arbeidsplasser og bosetting i den nordlige landsdelen. Uten nye og oppgraderte kraftlinjer blir det minimal utbygging av ny kraftproduksjon de kommende årene. Dermed svekkes også grunnlaget for etablering av ny næringsvirksomhet. Derfor er det viktig at lokale og regionale myndigheter gir bred tilslutning til de nettutviklingsplaner for Nord-Norge som nå foreligger og de konsesjonssøknader som ligger til behandling hos myndighetene.

Det planlegges ny sentralnettslinje fra Ofoten til Balsfjord, som skal settes i drift høsten 2014. Søknaden fra Statnett ligger nå hos NVE i påvente av tilleggsutredninger. Den nye linjen vil gå parallelt med den som kollapset i februar, og gi et solid løft for forsyningssikkerheten i

regionen. Nå gjelder det at myndighetene får ferdigbehandlet konsesjonssøknaden uten unødvendige forsinkelser. Det samme gjelder den planlagte linjen videre fra Balsfjord til Hammerfest, som vil være viktig for utnyttelsen av vindressursene og det økte forbruket i Finnmark. Denne skal etter planen stå ferdig i 2016.

rikelig med ressurser

Nord-Norge har rike ressurser av både vann-, vind-, bølge- og tidevannskraft. I de tre nordligste fylkene er det allerede meldt/søkt konsesjon for bygging av nærmere 200 småkraftverk, 40 vindkraftverk og ett tidevannskraftverk. Ikke alle disse vil bli realisert, men utbyggingen kan likevel gi investeringer på mange milliarder kroner. Prognoser fram mot 2015 tilsier at kraftoverskuddet i Nordland og Troms vil øke, nettopp som følge av ny produksjon. Finnmark går derimot mot et kraftunderskudd, grunnet økt petroleumsvirksomhet i Hammerfest. Hvis ikke Nordland og Troms skal brenne inne med kraften sin, må en styrke nettforbindelsene både nordover mot Finnmark og sørover mot Midt-Norge, hvor det allerede i dag er mangel på kraft. Det kan også være aktuelt å samarbeide med våre naboland i øst om å få kraften transportert sørover.

Samtidig bør det være interessant å se på om mer av strømmen kan brukes i landsdelen. Nye kraftverk kan legge grunnlaget for svært kjærkommen næringsutvikling i landsdelen. Olje-, gass- og bergverksindustri har alle et betydelig vekstpotensial i Nord-Norge. Da må også øvrige rammebetingelser være på plass. Nordnorske virksomheter mangler 7600 kvalifiserte arbeidstakere, ifølge konjunkturbarometer for Nord-Norge, høsten

2010. Dette er en utfordring som næringsliv og myndigheter i Nord-Norge må ta på største alvor og løse i fellesskap. Uten kompetanse og investeringer, blir det heller ingen fart på fornybarprosjektene i landsdelen.

Høna og egget

Forholdet mellom kraftproduksjon, overføringslinjer og marked er litt som mellom høna og egget. Uten produksjon, ingen linjer. Uten linjer, ingen produksjon. Uten etterspørsel er det verken behov for produksjon eller linjer. Skal landsdelen få fullt utbytte av sine ressurser, må nærings-, energi- og miljøspørsmål ses i sammenheng og legges til grunn for en strategisk satsing på infrastruktur i nordområdene. Derfor hilser vi velkommen stortingsmeldingen om nordområdene som norske myndigheter nå arbeider med, og som vi håper vil gi klare signaler om retning og virkemidler for den videre satsingen i landsdelen.

Kraftbransjen har store ambisjoner for utvikling av energiressursene i Nord-Norge. Økt kraftproduksjon vil gi både bedre forsyningssikkerhet, jevnere strømpriser, økt verdiskapning og klimaeffekter – i den forstand at fossil energi kan erstattes med fornybar. Vi håper på et godt samarbeid med øvrig næringsliv, lokalsamfunn og myndigheter om et kraftfullt løft for landsdelen. n

Strømbruddet som rammet deler av Nordland og Troms i februar, viser hvor sårbart kraftsystemet vårt er.

«Forholdet mellom kraftproduksjon, overføringslinjer og marked er litt som mellom høna og egget» Oluf Ulset

Oluf Ulseth Administrerende direktør, Energi Norge

Nye kraftlinjer må på plass

Nr. 1, 2011 3

Melvæ

r&Lien Idé-entreprenør Foto: A

nne Lise Norheim

I TOTAL har vi en tradisjon for å dele. Vi deler kompetanse og

erfaringer på tvers av avdelinger og landegrenser i de 130 landene

vi har virksomhet. Vi deler energibransjens forpliktelse til å finne,

utvikle og levere energien verden trenger, og ansvaret for å løse

de miljømessige utfordringene som følger med.

Vi har spennende oppgaver som venter i fremtiden – og dem deler vi gjerne

med deg. I de nærmeste årene sikter vi mot å utvikle funnet Hild i Nordsjøen.

I år skal vi dessuten bore på Norvarg i Barentshavet. Nå ønsker vi oss flere

erfarne medarbeidere med på laget.

Les mer og legg inn en generell søknad på www.total.no

Klar for Hild: Mikkel Fjeldheim, spesialistingeniør boring.

TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er et av verdens største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.

Vil du bygge

uT FElT?

Mental omstilling– Viktigst for å nå klimamålFor 40 år siden startet den norske oljealderen. Om 40 år må Norge gå på fornybar energi.

Fossile energikilder må fases ut. Ikke bare er det mulig – det vil også gi meningsfulle arbeidsplasser og grunnlag for nye vekstnæringer. Heldigvis blir erkjennelsen av at det må satses på fornybar energi mer og mer synlig både nasjonalt og internasjonalt.

Et av virkemidlene som er på plass i andre land, og som det jobbes med i Norge nå, er grønne sertifikater.

Innføringen av grønne sertifikater åpner døra for produksjon av fornybar energi. Handel med elsertifikater for fornybar energi

har til hensikt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vind, vann og bio. I realiteten er det et tilskudd til kraftprodusentene for å få fart på produksjonen

av fornybar energi. Regningen skal betales av forbrukerne. Ordningen trer i kraft fra 2012.

Men selv om man kommer opp med mange fornuftige virkemidler i kampen om å nå klimakutt-målene, er det likevel i hodene til hver og en av oss at den største jobben må gjøres. For akkurat nå er vårt største problem mangelen på det. Vi kjenner ikke problemet tilstrekkelig på kroppen.

Likevel er vi på mange måter heldige. For om vi evner å ta denne problemstillingen inn over oss, så har vi penger til å investere i denne omstillingen, og vår livskvalitet vil ikke bli forringet. Utfordringen nå er å komme i gang og ta i bruk alt vi allerede vet. Vi kan løse de aller fleste av utfordringene med kjent teknologi, men vi må komme i gang nå.

leder

Ansvarlig redaktør: Michael Ulriksen, telefon 911 18 493

Markedsansvarlig: Tor Erling Njålla, telefon 977 89 477.

Opplag: 23.000 Trykkeri: GTC Trykk Luleå

Førstesidefoto: Rolf M. Aagaard

Grafisk design og produksjon: David A. Erichsen, telefon 970 35 284 www.daesign.no

Distribueres med Posten Norge AS til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark.

www.naeringinord.no

Nr. 1 2011 NæriNg – i Nord

– Av og for Nord-Norge

innhold

08 Mange velger frivillig revisjon

36Bygde svømmehall og kino på Lovund

53 20 milliarder skal brukes i nord

88 Anleggsarbeid ved jernbanesporet

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

«Vi kjenner ikke problemet tilstrekkelig på kroppen»

Nr. 1, 2011 5

6 Nr. 1, 2011

© E

lekt

roM

edia

as

Hurumveien 2 – 3440 RøykenTelefon: 31 28 30 30 – www.gasbanor.com

SF6 - gassisolerte høyspentanlegg/effektbryter

Tjenester og deler for drift og vedlikehold av SF6 - gassisolerte høyspentanlegg og effektbryter.

Sertifisert ihht EG nr. 305/2008, gjenvinning av bestemte fluorholdigedrivhusgasser i høyspentanlegg/effektbryter.

SF6 - gassisolerte høyspentanlegg/ effektbryter

SF6 - Analyzer

© E

lekt

roM

edia

as

www.gasbanor.com – Telefon: 31 28 30 30© E

lekt

roM

edia

as

www.gasbanor.com – Telefon: 31 28 30 30

SF6 - gassisolertehøyspentanlegg/ effektbryter

SF6-gassbehandlingsvognfor effektbrytertype GTRU-1/2

© E

lekt

roM

edia

as

www.gasbanor.com – Telefon: 31 28 30 30

Etterfyllingstralle forSF6-gass med veiecelleog digital display

SF6 - gassisolertehøyspentanlegg/ effektbryter

Agenturer:

Høyspentkondensatorer Oljebehandlingsanlegg for transformatorer

I årets korteste måned, februar – har Mitsubishi signert 92 kontrakter på nye i-MiEV. Siden lansering fjor høst har over 700 Nordmenn bestilt nyvinningen. Av Norges absolutt

mestselgende bilmodell VW Golf ble det levert ca 450 per mnd sist år, dette gir et perspektiv på hvor fantastiske salgstallene til nye i-MiEV er. Elbilen til Mitsubishi ligger så langt an til å havne på Topp 15 listen av mest solgte modeller for 2011.

Presidenten i Mitsubishi Motors Corporation, Osamu Masuka uttalte under bilutstillingen i Geneve tidligere i år at Norge er et foregangsland når det gjelder elbil. Både på offentlig tilrettelegging og salgstall. Dette gir

Norge internasjonal oppmerksomhet som elbil-land og suksesshistorien med i-MiEV gjør at det blir lettere å få flere elbiler i store mengder hit.

Nå bruker den japanske bilgiganten nettopp Norge som testarena for å bl.a. utvikle mer effektive varmeapparat som skal bruke mindre energi, og dermed tillate ennå høyere rekkevidde på kjøretøyet i vinterhalvåret.

Få land i verden har de samme klimatiske utfordringene som Norge. Når et produkt fungerer slik det er tiltenkt hos oss, da fungerer det også i resten av verden. I Tana i Finnmark har den lokale Mitsubishi forhandleren i vinter kjørt rundt med sin i-MiEV i -37C, og dette med en større bekvemmelighet, og ikke minst til en lavere miljømessig og økonomisk kostnad – enn sine konkurrenter i sine demo-biler med dieselmotor.

Mitsubishi i-MiEV er nemlig den første elbilen fra en større bilimportør som ble lansert i Europa. Modellen er i ferd med å revolusjonere måten man tenker på bil. Den gir null utslipp, har fire seter, fem dører, er NCAP testet, har utbygd forhandlernett over hele landet og er kjøreglad med høyt dreiemoment fra start. Men ikke minst, du lader bilen med stikkontakt i veggen hjemme der du får «full tank» for 16,- kr. – litt mer enn det en liter bensin koster. Når du i tillegg vet at du ved hver service slipper å bytte oljer, filtre og reimer, så gir det også lavere vedlikeholdskostnader. Vi er i starten av noe stort. n

Fakta:

Motor: El motor på 63 HK / 180 NM fra 0 km/tCo2 / Nox utslipp: 0 g/per kmVekt: 1100 kg – Seter: 4 – Dører: 5Mål: 347,5 / 147,5 / 161 (l/b/h)Bagasjeplass: 255 l / 800 l (nedfelte bakseterygger)Rekkevidde henhold til NEDC / EU standardmålingerLevetid batterier: 10 år – Ladetid 16A: 6 timerLadetid med hurtiglader: 20 min / 80 % full kapasitet5 år/100.000km garanti også på batteriBilen er utstyrt med 6 airbag, stabilitetskontroll(ESP), Traction Control, aircondition, navigasjon mm.Bilen er også testet i Euro NCAPToppfart: 130 km/tPris: kr. 240 000,-Ventetid: forhåpentligvis kortAnnet: gratis parkering, gratis frakt med hurtigrute, gratis bompengepassering, fri adgang kollektivfelt, fritak for mva og engangsavgift ved nyregistrering.

Revolusjonerer (el)bilmarkedet

«Norge er et fore-gangsland når det gjelder elbil. Både på offentlig tilrette- legging og salgstall»

Nr. 1, 2011 7

Dette viser både erfaringer fra våre naboland, men også tilbake-meldingene fra kundene våre, sier daglig leder ved Interrevisjons

Bodø-kontor, Håvard Edvardsen. – Årsaken er at revisjon gir tillit,

troverdighet og trygghet. Samtidig er det viktig å være klar over at det mange opplever som en jungel av regler og krav fortsatt er det samme. Er ditt firma blant dem som likevel velger bort revisjon eller som av andre årsaker ønsker en rådgiver med høy integritet, kan Inter Revisjon tilby et bredt spekter av andre

tjenester – faktisk enda flere tjenester enn vi kan levere til våre revisjonskunder, legger Edvardsen til

unntas fra reVisjonsplikt

I desember ble det klart at regjeringen vil lempe på revisjonsplikten, noe som kan bety sparte kostnader for små aksjeselskaper. Selv om reglene ikke er endelig vedtatt, legges det opp til at disse vil gjelde fra 2011. Det innebærer at små selskaper kan velge bort revisjon med virkning for inneværende år.

Kriteriene for å komme inn under

unntaksreglene er (1) at selskapet ikke er morselskap (eier mer 50 % av et annet selskap), (2) ikke har driftsinntekter på mer enn 5 millioner, (3) at sum bokført verdi av eiendelene ikke overstiger 20 millioner, og (4) at selskapet har mindre enn 10 ansatte. Samtlige kriterier må være oppfylt for å kunne velge bort revisor.

Likevel tror Inter Revisjon at de vil kunne bistå mange av disse til tross for bortfall av revisjonsplikten.

– Vi tror at de mindre revisjonskundene kommer til å være kunder fordi de verdsetter det vi gjør for dem, og ikke fordi myndighetene tvinger dem, sier Edvardsen.

– Revisjon er bare en del av det vi i Inter Revisjon driver med, og for kunder hvor vi ikke er engasjert som revisor kan vi tilby et enda større spekter av tjenester. Bakgrunnen er de strenge reglene til en ekstern revisors uavhengighet, legger Edvardsen til.

Plikt eller ikke– Mange velger frivillig å beholde revisor, selv om revisjonsplikten nå faller bort for en del aksjeselskaper.

«18.000 bedrifter har valgt Inter Revisjon»

Inter Revisjon Bodøbodo@interrevisjon.no75 50 71 00

Inter Revisjon Finnmarkfinnmark@interrevisjon.no78 47 63 50

Inter Revisjon Narviknarvik@interrevisjon.no76 96 12 00

Inter Revisjon Tromsøtromso@interrevisjon.no,77 60 06 50

8 Nr. 1, 2011

Dette kan for eksempel være avgrensede kontrollhandlinger, revisjon av enkeltområder, bistand ved fusjoner, ulike skatte- og ligningsforhold, verdsettelse av selskaper, risikostyringer og interne kontrollgjennomganger eller mer generelle økonomianalyser, for å nevne noe.

mange grunner til samarbeid

– Erfaringer fra våre naboland, hvor det har skjedd lignende lempninger i revisjonsplikten, tilsier at svært mange som ikke lenger er revisjonspliktige, frivillig vil velge å beholde revisor, forklarer han.

Selskapsformen NUF (Norskregistrert utenlandsk foretak) ble innført i norsk selskapsrett som et resultat av EØS-avtalen. Mange av disse selskapene er opprettet for å slippe krav om revisjon, jf. reklamen fra dem som tilbyr NUF-pakker. Erfaringen viser imidlertid at disse ofte har problemer med å

få kreditt hos leverandører og banker, fordi de ikke kan legge frem reviderte regnskaper, og på grunn av skepsis til selskap som ikke vil

og/eller har råd til å ha revisor eller innbetale aksjekapital.

– Små aksjeselskap uten revisor kan lett komme til å havne i samme klasse, sier Edvardsen.

I selskap med flere aksjonærer, kan aksjonærer som ikke er med i ledelse/administrasjon ønske at selskapet skal ha

en uavhengig revisor for å følge med på hva ledelsen foretar seg. Med 2/3 flertall kan generalforsamlingen etter forslaget gi styret fullmakt til å velge bort revisor.

Selv om et aksjeselskap etter loven kan slippe revisjon et regnskapsår, kan det likevel være at de har, eller vil få, bruk for revisor. En revisor som kjenner selskapet og bransjen vil kunne gi verdifulle råd, og har god kompetanse som sikrer mot ubehagelige overraskelser fra skatte- og avgiftsmyndigheter.

Det er sågar uttalt fra myndighetene at fravalg av revisor vil ha betydning i deres utvelgelse av kontrollobjekter.

- Inter Revisjon fokuserer på å tilby tjenester av høy kvalitet og som gir kundene mest mulig verdi. Ta gjerne kontakt dersom det er interessant å få en presentasjon av hva vi kan tilføre deg eller din virksomhet. avslutter Edvardsen. n

Plikt eller ikke

«Vi vil være et bevisst valg»

«400 ansatte har valgt Inter Revisjon»

«Revisjon er bare en del av det vi i Inter Revisjon driver med»

Nr. 1, 2011 9

Med en fortsatt god og sunn utvikling både innen teknologi og på personalsiden, ligger alt til rette for at bedriften i vakre

Tysfjord også i fortsetningen vil komme til å sette sine spor i nord.

«Det finnes et stoff (genus pulveris) som av naturen bevirker forunderlige ting. Dersom dette pulveret blandes med kalk og knust stein, gir det ikke bare alminnelige bygninger stor styrke, men selv murer som er bygget i havet får så stor styrke at verken strøm eller bølger formår å ødelegge dem.»

Dette skrev Vitruvius i år 25 f.Kr. Mer enn 2000 år etter står Colosseum i Roma der som bevis på hvordan antikkens betongkonstruksjoner har bevart sin styrke.

Den moderne sementen ble oppfunnet på 1800-tallet. Flere ulike typer sement ble utviklet og patentert, men Portland-sementen ble etter hvert den ledende. Navnet er avledet fra "Portland stein", en type kalkstein som ble tatt ut fra øya Portland i England.

Viktig Hjørnestein

Det er i dag over 90 år siden sementfabrikken startet opp i Kjøpsvik.

Norcem Kjøpsvik har i dag en årsproduksjon på omlag 0,5 millioner tonn sement og har ca 125 ansatte. Norcem AS utvikler, produserer, markedsfører og selger alle typer sement til bygg-, anleggs- og oljenæringen. Markedsområde er primært

Norge, men også Skandinavia og Baltikum. I tillegg har Norcem en viss eksport til og Russland og ulike land i Afrika. Rundt 30 % av den totale produksjonen går ut av landet.

Fabrikken er på alle måter hjørnesteinsbedriften i lokalsamfunnet rundt Kjøpsvik. En sementfabrikk er avhengig av en rekke ulike kvalifikasjoner - ikke minst innenfor prosessystemer og produksjon, og sørger derfor for mangfoldig og variert jobbtilbud for lokalbefolkningen rundt

Kjøpsvik.Bedriften er også

en viktig startgrop for bygdas mange unge arbeidstakere. Opp mot 10% av arbeidsstokken er lærlinger, hvor fagområdene spenner fra bergverk til automasjon.

– Vi jobber blant annet aktivt inn mot ungdomsskolen her i Kjøpsvik og

Narvik videregående skole, for på et tidligst mulig tidspunkt gjøre oss interessant som arbeidsplass.

Samtidig har vi også i flere år hatt et godt samarbeid med Høgskolen i Narvik, først og fremst gjennom å bidra med hovedoppgaver til avgangsingeniører, informerer Kvitvik.

Som en del av et av verdens største konsern innen sementproduksjon, HeidelbergCement

Setter spor Som eneste sementprodusent i Nord-Norge, og en av to på landsbasis, har Norcem i Kjøpsvik levert råstoff til utallige murer og betongkonstruksjoner i landsdelen i snart 100 år.

Asgeir Kvitvik

Sementfabrikken i Kjøpsvik.

10 Nr. 1, 2011

Northern Europe, er det også gode muligheter for internasjonale jobber.

med ressursene i nærHeten

Kalkstein er hovedråvaren for produksjon av sement og en sementfabrikk vil, som tilfellet også er i Kjøpsvik, normalt ligge tett ved kalksteinsuttaket. Etter at kalken er hentet ut, knuses steinen ned i knuseverket. Det tilføres i tillegg en mindre mengde andre mineraler som males ned til råmel.

Etter ulike prosesser omdannes råmelet til klinker, som raskt kjøles ned.

For å produsere sementen blir klinkeren malt til fint pulver i store, roterende sementmøller. Det blir til slutt tilsatt gips og eventuelt andre stoffer for oppnå ønsket kvalitet på sementen.

miljøVennlig og moderne

Norcem AS er ISO 14001-sertifisert, og fabrikken i Kjøpsvik er blant de mest moderne i Europa, også når det gjelder energiforbruk og utslippsbegrensninger.

Som selve bindeleddet i betong er sement en svært viktig komponent i byggingen av et bærekraftig samfunn. Betongbygninger har lang levetid og krever mindre energi til kjøling og oppvarming enn andre materialer. Dette bidrar til at betong oppnår gode resultater i sammenliknende studier ut fra et livssyklusperspektiv.

– Vår ambisjon er å være en viktig bidragsyter til et bærekraftig samfunn ved å investere i produktutvikling og levere ekspertise innenfor bærekraftig byggevirksomhet, forklarer Asgeir Kvitvik.

– Ved å utvikle oss på alle områder har vi stor tro på fremtiden, fortsetter han.

fortsatt røyk i pipa

– Som en pensjonert arbeider sa det da han ble spurt om hvordan han trodde framtiden ville bli for sementfabrikken i nord.

– 90 år er jo ingen alder. Her kan produseres sement i 100 år til. Kalklinja strekker seg helt til Liland i Evenes - en kommune forbi Tysfjord mot nord. Det vil nok ryke i pipa i fortsatt mange tiår... n

«Her kan produseres sement i 100 år til»

Sementfabrikken i Kjøpsvik.

Nr. 1, 2011 11

Til tross for snart fylte 50 år, har den fargerike bedriftseieren fra Leknes ingen planer om å trekke seg tilbake til kontoret eller butikken.

– For det første har jeg på butikksiden min bror Eivind, og en meget dyktig dame i Line. Disse utfører butikkarbeid mye bedre enn meg. Jeg opplever i tillegg at helsa mi er like god nå som for 20 år siden, og kundekontakten jeg får når jeg er ute, vil jeg heller ikke være foruten, forklarer Horn.

Det som for 25 år siden startet som et enkeltmannsfirma med lager i egen garasje, er i dag blitt til en velrenommert rørleggerbedrift med 5 ansatte, en oppsiktsvekkende flott butikk og rundt 12 millioner i omsetning.

tydelig strategi

– Jeg har vært utrolig heldig med folkene jeg har sammen med meg. Både ute i service og inne i butikk. De står på hele tiden uten å se på klokka, forteller Kjell.

Strategien har hele veien vært å betjene småmarkedet med sine VVS-tjenester.

– Det har de siste årene nærmest vært en uskreven regel at de større oppdragene skulle gå til konkurrenten vår, mens vi har fått konsentrere oss om privatmarkedet. På den måten kan du si at vi har kunnet jobbe i et godt og stabilt marked, forteller Horn.

Ved å fokusere på mindre oppdrag som restaureringer av bad, vedlikehold, leiligheter og private nybygg har man ungått å låse opp all arbeidskapasitet i måneder og år til et eller få oppdrag.

– Det spørs om småjobbene hadde stått og ventet på oss om vi hadde takket nei til dem i et helt år, legger han til.

I tilegg til å ha et nært samarbeid med ulike snekkerfirma på Vestvågøy, har rørleggermesteren også et svært nært samarbeid med Flakstad og Moskenes Kommune i Vest-Lofoten.

Jobbene for kommunene har også ført til mange private oppdrag, og bedriften har flere ukentlige turer til kommunene i vest.

– For tiden er det ingen etablerte rørleggere i de to kommunene, så markedet er åpent. Ved å vise velvillighet og fleksibilitet, har vi lyktes med å etablere oss der ute, informerer Kjell.

nyttig rettesnor

Gjennom alle de 25 årene han har drevet for seg selv, har Kjell opplevd en jevn og fin vekst i bedriften. Mye av hemmeligheten tilskriver han et råd han fikk av faren rett før han etablerte eget firma. Arvid Horn, som den gang var en av eierne, og drev Horns Slakteri, kom med følgende råd til sønnen sin.

– Du må gjerne begynne for deg selv, men om du en eller annen gang får en tanke om å fakturere for 3 der du bare har brukt 2, så anbefaler jeg deg å avslutte før du har begynt. Ikke fordi vi er feilfrie, men fordi vi ikke må ta betalt for ting vi ikke har gjort eller brukt.

Rådet fra faren har på mange måter vært en rettesnor gjennom hele driften, og Kjell er overbevist om at en ærlig fremgangsmåte har vært med på å gi bedriften et godt rykte og skapt god tillit ute i markedet.

lønnsom inVestering

Tilfeldighetene ville det også slik at Kjell skulle bli næringsbyggeier på Leknes. Da han begynte å vokse ut av lagerlokalene han leide, og garasjen hjemme, kom han over en eldre foretningsgård i sentrum som skulle selges.

Selv om den gamle bygården trengte mye oppusning for å bli innflytningsklar, valgte Kjell å slå til. Han begynte straks å planlegge de nye lokalene for virksomheten sin. Rett etter at handelen var et faktum viste det seg at Posten var på jakt etter lokaliteter på Leknes. Kjell så muligheter for Posten i sitt bygg, og

gikk straks i dialog med dem. Det resulterte en 10 års avtale med den

lukrative leietakeren.– Etter at avtalen var i boks rev vi

umiddelbart hele det gamle bygget, prosjekterte og førte opp det nye i løpet av ett år. Jeg kjøpte også opp mer areal rundt bygget slik at jeg kunne utvide størrelsen og fortsatt ha rikelig med parkering og uteområder, forklarer han.

I dag måler bygget rundt 2000 kvadratmeter, og huser tre solide leietakere i tillegg til rørleggervirksomheten.

– Selv disponerer vi rundt 600 kvadratmeter, resten er utleid til Posten, Relacom og Securitas, legger han til.

i pappas fotspor

Også to av Kjells tre voksne sønner har valgt samme yrkesvei som faren. Jostein og Andreas har begge fullført studiene sine på Fauske, og jobber i dag hos Oras Nordland i Bodø. Her har de blitt meget godt mottat, og har gått i lære. I dag kjører de hver sin servicevogn i samme selskapet. Også Ruben er stasjonert i Bodø, hvor han tar fagbrev i sveisefaget, og

Etter 34 år i rørleggerbransjen, trives rørleggermester Kjell Horn fortsatt best med rørtang i hånda ute hos kunder. I år feirer han 25 års jubileum i eget firma.

Jubilant med pågangsmot

SkRUR: Etter 34 år i bransjen trives Kjell Horn fortsatt best med skruing.

BUTIkkEN: Eivind og Kjell utenfor forretningsgården i Leknes sentrum.Bilder: Espen Seierstad

12 Nr. 1, 2011

håper på sikt å få seg jobb i nordsjøen.Etter endt ungdomsskole jobbet alle tre

guttene, et år i farens firma. – Dels for at jeg og madammen syntes de

var litt for unge til å reise ut å gå på skole, og dels for å opparbeide seg en fin startkapital.

At ingen av guttene foreløpig har valgt å bruke rørkompetansen sin i farens firma, tar Kjell med knusende ro.

– Det hadde selvfølgelig vært stas om guttene ville overta virksomheten en dag, men da må det være etter eget ønske og egen lyst, sier Kjell.

om fremtiden

Foreløpig har han ingen planer om å slutte med skruingen.

– Om helsa holder seg like bra i fortsetningen, kommer jeg nok til å holde på i mange år enda. Men når jeg først bestemmer meg for å legge rørtengene på hylla, kommer jeg nok fortsatt til å sysle litt i eiendomsbransjen.

Veien frem til i dag har kostet både energi og tid. Uten en fantastisk tålmodig kone på hjemmebane, hadde nok ikke

bedriftsutviklingen gått som den har gått. Det er også noe Kjell har i tankene den

dagen har ikke lenger er i full drift.– Da ønsker jeg å gjøre stas på

madammen. Ta henne med å reise litt rundt. Det har hun virkelig fortjent, avslutter den spreke jubilanten. n

«En ærlig frem-gangsmåte har vært med på å gi bedriften en godt rykte og skapt god tillit ute i markedet»

Jubilant med pågangsmot

BUTIkkANSVARLIg: Innomhus er det Kjells bror, Eivind Horn som har det daglige ansvaret.

Nr. 1, 2011 13

Den beste sjømaten kommer fra Norge

Fiskeri

14 Nr. 1, 2011

Fantastiske tider for norsk laks.

Våre oppdrettere produserte over 1 million tonn laks i fjor. Eksportverdien av norsk sjømat endte på fenomenale 54,7 mrd,

og trenden fortsetter inn i dette året. I januar sendte man sjømat ut av landet for 4,2 mrd. kroner, en økning på 684 mill. kroner i forhold til samme måned året før. Hovedårsaken er norsk oppdrettslaks.

– En fortsatt sterk global økende etterspørsel etter norsk laks bidrar til høye laksepriser og vi ser derfor at veksten i sjømateksporten fra 2010 fortsetter også i 2011. Dette kommer som følge av sterk vekst i etterspørselen etter norsk laks globalt, effektive norske aktører, og at den internasjonale konkurransen er redusert. Summen av disse tre hovedfaktorene har bidratt til å løfte eksportverdien av laks til nye høyder. Norge har aldri produsert mer laks, samtidig som prisen øker, sier Are Kvistad i FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening).

problemene internasjonalt

Den reduserte konkurransen internasjonalt kommer først og fremst av at næringen i Chile har ligget nede med brukket rygg. Ved siden av Skottland var Chile var i ferd med å bli verdensledende innen lakseoppdrett, større enn Norge. Chilenske anlegg ble rammet av sykdom, og eksporten deres ble redusert med 75 % til 100 000 tonn i fjor. Dette har bidratt til at norsk laks har holdt et historisk høyt prisnivå. Så langt i år har prisene på fersk laks ligget på over 40 kr. per kilo samtidig som man ukentlig eksporterer rundt 11 000 tonn. Det gir enorme inntekter for næringen.

store forVentninger

Med et fantastisk år bak seg, er det ingen grunn til å tro at næringen skal ha mindre

suksess i tiden fremover. Are Kvistad har store forventninger også til 2011.

– Troen på fortsatt fremgang i 2011 skyldes først og fremst at laks og ørret oppfattes som svært sunne matvarer i markeder verden over. Samtidig har norsk havbruksnæring blitt svært innovativ og lanserer stadig nye produkter, noe som igjen bidrar til økt etterspørsel, forklarer Kvistad.

markedet i eu Viktigst

Norges viktigste laksemarked er EU. Syv av ti laks kjøpes av unionslandene. Viktigste mottakere av norsk laks i 2010 var Frankrike, Polen og Danmark. Mens laksen til Frankrike hovedsaklig går til innenlands konsum, blir laksen til Polen og Danmark for en stor grad videreforedlet og solgt til andre EU land. Veksten til EU-markedet skyldes i første rekke økt etterspørsel etter røykte produkter internt i EU. Nylig er det blitt spilt inn reklamefilmer for norsk laks og torsk på Sommarøya utenfor Tromsø, disse er blitt vist på Fransk TV gjennom hele mars.

sterkest Vekst i øst-europa

Eksporten av laks til land i Øst-Europa økte med 1,4 milliarder kr. eller 63 %. Dette er den relativt sett sterkeste veksten til noen markedsregion. Eksporten av laks til Russland økte til 3 milliarder kroner og utgjør i 2010 hele 82 % av eksporten til Øst-Europa. Årsaken til den sterke veksten er blant annet bedret distribusjon og økt etterspørsel spesielt utenfor de sentrale delene av Russland og redusert tilførsel av ørret. Andre marked som har sterk vekst i regionen er Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan.

susHi og sasHimi til asia

Også ørreteksporten økte i januar med 5 millioner kroner til en samlet verdi på 123 millioner kroner. Russland er vårt største marked for ørret i januar, mens Japan viser størst vekst. Gjennomsnittsprisen for fersk hel ørret var i januar nesten 46 kr. per kilo, altså ennå høyere enn for oppdrettslaks. n

Den beste sjømaten kommer fra Norge VEkST: Eksporten av laks til land i Øst-Europa økte med 1,4 milliarder.

Nr. 1, 2011 15

Gjør neste kurs eller firmafest til en uforglemmelig opplevelse.

Ut mot vestfjordens frådende hav, i hjertet av Lofoten, ligger Kræmmervika – et levende fiskevær som har vært en lun havn

i århundrer. Ta med de ansatte hit og la den lofotske atmosfæren være med å gjøre neste kurs eller firmafest til en uforglemmelig opplevelse.

Opplevelsen av saltet fra det hvite havet som åpner sansene, sjelen og nesa. Følelsen av å hale inn en selvfisket sprell levende torsk. Stå i havgapet i ensomheten og senere nyte fellesskapet rundt bordet. Kjenne lukten av gammel tjære fra veggene, lyden av sprakende ild i peisen, og annamme følelsen av å høre til og kjenne den fullkomne ro og velvære. Alt dette er med på skape en fornemmelse av fiskeværets historie. Den gang rorbuene ga husly til lofotfiskerne.

Kræmmervika Rorbuer har vært bolig for tusenvis av fiskere under Lofotfiske. Lofotens storslåtte tinderekker og rike fiskeressurser har lokket til seg mennesker i årtusener

Veidemann og fisker, gjestgiver og prest, kunstner og eventyrer.

De første kom på leting etter mat, og fant det de søkte etter i skreien.

Den nydelige fisken som vinterstid foretar sine årlige gytevandringer til Lofoten i eventyrlige mengder.

I dag er Lofoten - der det strekker seg ut i Nordishavet som haiens sylskarpe

tanngard – et av Europas siste fristeder for de med sans for uberørt natur og ekte, ubrutte tradisjoner.

flotte farkoster

Når man har tatt turen til det vakre fiskeværet på yttersida er det naturlig å kombinere kursene og konferansene med hyggelige og aktive opplevelser.

Naturen i dette fantastiske øyriket oppleves best fra sjøsiden. Derfor har Kræmmervika Rorbuer 10 sjøgående fartøy som skal gi besøkende en best mulig opplevelse når de skal studere det storslagne landskapet fra havet.

Alle båtene har styrhus med salong hvor man kan varme seg innendørs med en god kopp kaffe eller lage fiskesuppe av dagens fangst. De er utstyrt med en romslig og smart fiskeplass på dekk og har topp moderne navigasjonsutstyr som raskt leder opplevelsessøkende til de neste gode fiskeplassene. Vel fremme forteller ekkoloddet deg raskt hvor fisken står. Når fangsten er om bord, bevares den levende og renslig i fiskebrønnene.

La susen av fordums tid og denne storslåtte kombinasjonen av høyfjell og

kystkultur være rammen omkring ditt neste salgsmøte eller konferanse.

Konferanserommet har plass til 30 personer, og bruker man restauranten i tillegg, kan lokalene romme 80 personer i plenumssal. n

I hjertet av opplevelsen

Telefon: 76 06 09 20post@kremmervika.nowww.kremmervika.no

16 Nr. 1, 2011

Bulklager for gjødsel i Sirevåg.

www.obwiik.no

GODT DEKKET MED WIIKHALLWiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

Oljeselskapet North Energy er et lete- og utforskningsselskap lokalisert til Alta i Finnmark. Selskapet er i vekst og har i dag 19 lisenser fordelt på Norskehavet, Barentshavet og Nord-sjøen. North Energy har 50 ansatte hvor de fleste har sitt arbeidssted ved hovedkontoret i Alta. Selskapet har også kontorer i Honningsvåg, Tromsø, Bodø, Bergen, Stavanger og Oslo. North Energy er et børsnotert selskap.

Til vårt hovedkontor i Alta søker vi to nye dyktige medarbeidere

Les mer om og søk på stillingene via vår karriereportal på www.northenergy.no.

For mer informasjon, vennligst kontakt:

Direktør, Administrasjon, Marion Høgmo(marion.hogmo@northenergy.no) telefon: 91 73 22 11.

CFO, Knut Sæberg(knut.sæberg@northenergy.no) telefon: 91 80 07 20.

Søknadsfrist 20. april 2011.

Business Controller | Innkjøper

FOTO

: SH

UT

TER

STO

CK

.CO

M

Solid næring i medvindI Nord-Norge har vi brukt generasjoner på å lære oss hvordan vi på en best mulig måte kan høste høykvalitets sjømat fra våre kalde og værharde farvann.

Gang på gang har vi evnet å utvikle ny teknologi som har revolusjonert næringa, og som har i varetatt den på en bærekraftig måte. Fiskerinæringen har også vært vår fremste eksportnæring i flere hundre år.I denne utgaven av Næring –i nord, profilerer vi en rekke nordnorske selskap og leverandører innen fiskeri og oppdrett. n

Fot

o: R

olf M

. Aag

aard

Nr. 1, 2011 17

Hver eneste uke transporteres mellom 60 og 80 østeuropeiske vogntog fisk fra N-Norge og østover, forteller administrerende

direktør i Nord-Norsk Spedisjon, Terje Dypvik.

Han forteller videre at det nå jobbes med fisketransport med tog østover, i første omgang til St. Petersburg og Moskva, og understreker at det både vil gi økt transportkvalitet og klare miljømessige fordeler.

Allerede sent på 90-tallet ble fisketransporten fra Narvik, via Sverige og Finland til Russland prøvd ut. Den gang handlet det om sild. Etter hvert ble det spesialfrakt av malm i storsekker for LKAB, før det lokale jernbaneselskapet Ofotbanen sprakk, og Nord-Norsk Spedisjon sto uten samarbeidspartner på fraktesiden.

stor interesse

Men tanken om en egen fiskerute fra Narvik og inn i hjertet av Russland har igjen fått nytt liv.

Han har allerede vært i flere møter med norske lakseprodusenter og russiske kunder.

– Interessen er som forventet meget stor, og vi har allerede konkrete aktører på begge sider av grensen. Vi ønsker nå å se mer inngående på mulige returvarer som vil være med å gjøre prosjektet enda mer lønnsomt, innformerer Dypvik.

Man har til nå vært veldig opptatt av å fokusere på at dette kan være første ledd i en enda større logistikkjede både vestover med jernbane og østover med båt. Vi mener at dette prosjektet er så stort alene, at det ville være en uovertruffen suksess om vi skulle få til å etablere denne forbindelsen mellom

Narvik og Russland. Om muligheten i fremtiden skulle by seg, er det klart at vi alle er interessert i å kunne videreutvikle konseptet, og når den tid kommer vil det kanskje være naturlig å først se mot Kina, informerer Dypvik.

jernbanen er nøkkelen

I dag lever Nord-Norsk Spedisjon hovedsakelig av byens egen industri. Selskapet med tre ansatte rundet i fjor 19 millioner kroner i omsetning. De opplever i dag Narvik

Vil frakte fisk fra NarvikNord-Norsk Spedisjon AS ønsker igjen å satse på togtransport av fisk til Russland.

Terje Dypvik, Nord-Norsk Spedisjon og Rune Arnøy, Narvik Havn.

som et pulserende trafikknutepunkt hvor øst/vest og nord/sør møtes.

I tillegg til LKAB som har generert mye arbeid opp gjennom årene, har vi fått en betydelig solcelleindustri i byen, som har internasjonalt preg og som har behov for mange typer transport, både av ferdigprodukter og råvarer.

Han mener at Narviks framtidige posisjon innen nordområdesatsingen i stor grad avhenger av hvordan jernbanen skal bli brukt i tiden som kommer.

– Jeg mener at det aller viktigste nå er å få styrket jernbaneforbindelsen mellom Narvik, Finland og Russland. Russland blir en stadig viktigere importør av norsk oppdrettslaks.

I dag fraktes denne laksen for det meste på trailere som kommer fra Estland, Litauen og Russland. Denne trailer transporten opplever kødannelser og lange ventetider i områder med stor trafikkpress. De russiske kundene vet ikke på forhånd når de får fisken levert, påpeker Dypvik.

– Å få mye av denne lakseeksporten over på jernbane vil innebære store fordeler, både for de norske produsentene og for kundene

NARVIk: Oversiktsbilde over Narvik Havn.Foto: Jimmy Bakke

18 Nr. 1, 2011

i Finland og Russland. Man vil oppnå forutsigbarhet, slik at mottakerne i Helsingfor s, St. Peter sburg og Moskva nøyaktig vet når de får fisken. I tillegg oppnår man store miljøbesparelser.

først jernbane, så sjø

Havnedirektør Rune J Arnøy sier at først når volumene er store nok på jernbanesiden vil det bli lønnsomt med regulær sjøtransport. Containerskip har mye større kapasitet enn hva som er tilgjengelig i dag fra jernbanesiden. Derfor blir dette fisketransport-prosjektet viktig i en oppbyggingsfase før neste fase kan innledes.

Jernbanen er og blir en viktig

suksessfaktor for utvikling av transport/distribusjon over Narvik og spesielt Narvik havn. Narvik havn er den eneste havna i Norge som kan knyttes inn i et globalt nettverk for containerisert gods i transitt og ikke bare bulk.

Både samferdselsminister Kleppa og utenriksminister Støre har ved flere anledninger gitt positive utsagn om de muligheter som “Narvik-korridoren” gir. Både for Norge og våre naboland i øst. Jernbanen til og fra Narvik knyttet til sjø gir oss enorme muligheter, muligheter som vil gi mer effektiv logistikk og dermed reduserte fraktkostnader.

I så måte blir arbeidet med å arrangere en internasjonal konferanse for Arktiske havner i Narvik neste vår en viktig milepel å nå. Vi anser tiden for mer moden nå til å ta i mot vår gode ide om en effektiv øst/vest korridor via Narvik, avslutter havnedirektøren. n

«Interessen er som forventet meget stor, og vi har allerede konkrete aktører på begge sider av grensen»

Narvik Havn KF

Nr. 1, 2011 19

LITEN HAI: Pigghåene som var fast i trålen var ikke store men hadde likevel et fryktinn- gytende ansiktsuttrykk.

20 Nr. 1, 2011

– En liten hai, roper jeg i det reketråler Roar Fredriksen drar første del av bruket om bor i båten. Tekst og foto: Michael Ulriksen

Reke- tokt

uu

Nr. 1, 2011 21

STyREHUS: Inne i styrehuset har Roar alt han trenger for å trives og ha det bra sommer som vinter.

22 Nr. 1, 2011

Pigghåen er ikke mer enn en halv meter lang, men de karakteristiske haitrekkene er tydelige.

Etter hvert som bruket hales inn dukker flere småhaier opp, og nederst i trålen ligger en sprell levende skate og bukter seg frem og tilbake i håp om å finne veien ut av nettmaskene.

Når alle blåsene er om bord skimter vi endelig konturene av trålposen i enden av bruket. Spenningen stiger. Vi har alle tippet vekt på rekefangsten på forhånd, og nå får vi snart svaret.

Rekene heises opp i et firkantet metallkar før de kokes og sorteres.

Etter noen stille timer på Ofotfjorden kan man trygt si at det livner til i og rundt båten. Måkene som har fulgt nøye med oss under hele ferden er nå blitt svært nærgående og mange av dem setter seg fremme på båten og oppe på styrhustaket. Dagen er fantastisk og Ofotfjorden ligger nærmest speilblank rammet inn av vakre fjell på alle kanter.

TRåLINgEN HAR resultert i ca. 70 kilo usorterte reker av flere ulike typer. De fleste artene er røde, men der ligger også en del helt hvite reker og bukter seg i metallkaret. Tre små uer hadde gått seg fast i garnet, og disse kastes til måkene som kriger og sloss om den røde fisken. Den hardhudede dypvannsfisken faller ikke i smak hos måkene men

blir liggende å duppe for seg selv mens måkene fortsetter å tigge godbiter fra oss i båten. Plutselig er det som om måken våkner til liv igjen. Denne gangen er det ikke mat som forårsaker rabalderet, men en atskillig større bevinget skapning som nærmer seg båten. En havørn har lagt merke til spetakkelet og kommer for å se om det kan være en matbit å få. Det tar ikke lang tid før ørna får øye på ueren med de trykksprengte øynene et lite stykke bak båten. Etter en liten sving over båten stuper den for å sette de lange klørne i delikatessen. Men måkene har for lengst oppfattet hva som er i ferd med å skje og kaster seg på vingene for å jage ørna bort fra matfatet deres. Til tross for en enorm størrelsesforskjell, klarer måkene å jage ørna som ikke rekker å få med seg ueren før den må gjøre retrett.

– Ørna er ofte og besøker meg når trålen trekkes opp. Jeg har hatt henne så nær at jeg har kjent vinddraget fra vingeslagene hennes når hun har tatt fisk og fiskeslog i nærheten av båten, forteller Narviks eneste rekefisker Roar Jørgensen.

MENS JEg ER OPPTATT med å fotografere måker og ørn, jobber Roar i sitt vante tempo om bord i båten. Reker kokes og sorteres før de legges sammen med is i oppbevaringsboksen lengst frem i båten.

To dager i uka går med til tråling, mens ytterligere en eller to går med til salg. De dagene Roar tråler, er han mildt sagt tidlig på jobb. Han er som regel på tur mot feltet før klokka er fem, men setter ikke ut bruket før etter seks.

– Å stå tidlig opp er en vanesak. Det verste er egentlig å komme hjem etter 10-12 timer på havet.

Om man ikke holder seg i aktivitet kommer Jon Blund sigende rett som det er.

I dag er vi to om bord, men til vanlig er Roar helt alene. En trålingsøkt varer ofte et halvt døgn, og det er ikke hver dag været er som i dag.

– Det må jo bli ensomt for deg å være så mye alene?

– For meg er det et privilegium å få lov til å leve av å være fisker. Allerede fra jeg fikk min første jobb om bord på en reketråler som ni- tiåring, har jeg kjent en slags tiltrekning mot et liv på sjøen, sier Roar.

HAN VAR BARE NI åR da han første gang fikk smake på fiskerlivet.

– Jeg ble hjelpegutt om bord på Nordlys. Båten var eid av en Harstad-mann som drev reketråling.

Årene som hjelpegutt satte spor, og da jeg for 26 år siden mistet jobben som slakter på Nord-Norges Salgslag, innså jeg at tida var moden for å realisere drømmen om å bli yrkesfisker, sier Fredriksen og lar blikket streife over den flotte tråleren. Selv om båten bærer preg av være noen tiår gammel, er den flott vedlikeholdt. På mange måter kan man si den er slik en fiskebåt skal være.

– Utheim er en 1963-modell fullrigget reketråler. Det er min tredje båt, og jeg er svært fornøyd med sjøegenskapene til denne krysseren, sier Roar. Om bord finner man alt som er nødvendig for å drive moderne reketråling. Foruten utstyret og bruket har

MAJESTETISk: Den majestetiske ørna kom også på besøk da den skjønte det var en matbit å få.

«Ørna er ofte og besøker meg når trålen trekkes opp»

uuSTyREHUS: Inne i styrehuset har Roar alt han trenger for å trives og ha det bra sommer som vinter.

Nr. 1, 2011 23

Roar blant annet en sorteringsmaskin om bord.

– Denne bruker jeg for å sile ut de minste rekene som jeg ikke kan selge, informerer han.

– Hender det at du får uvanlige arter i trålen?

– Ja, jeg har blant annet dratt opp en håkjerring på 2,5 meter en gang. En haiart som lever på store dyp. Jeg har også fått miner og ammunisjon fra krigens dager. I tiden før vi var pålagt å bruke rist, kunne jeg ha 20 ulike fiskeslag i trålen i tillegg til rekene, svarer Roar.

– Hvordan får du timene til å gå når du er ute på feltet?

– Hmm. Roar tar seg en god kjeft kaffe.– Uansett vær og vind har jeg det varmt

og godt inne i styrhuset. Der inne hører jeg litt radio, leser litt og ser litt på TV. Ellers handler det jo også om å få gjort unna en del vedlikehold på båt og utstyr, sier han.

– Hva med det sosiale?– Denne jobben er jo på mange måter

tosidig. De dagene jeg ligger til kai og selger får jeg jo møte masse trivelige folk, mens jeg på havet lever et ganske ensomt liv. Kombinasjonen passer meg perfekt, sier Roar.

– Å være alene på havet i alskens vær kan jo til tider være risikofylt. Hva synes dine nærmeste om dette?

– Kona stoler på meg og mine avgjørelser, men for min egen del handler det om å ha respekt for havet og naturen. Jeg bruker alltid lengre tid på havet når været er dårlig, og årsaken er at jeg prioriterer sikkerhet og må

uu gjøre ting på litt andre måter under slike forhold.– Hender det at du velger å ikke dra ut på

feltet på grunn av dårlig vær?– Ja, men det er meget sjeldent. I hele fjor

lå jeg inne en dag. Det samme er tilfellet i år. Når vinterkulingen plystrer rundt ørene på deg, sjøen er grov og det meste av utstyret er frossent, vurderer jeg av og til om jeg orker

å dra ut. Jeg har opplevd dager med så mye is på dekk at det ikke har vært forsvarlig å gå utenfor styrhuset, forteller Roar og peker bortover mot lasterommet.

NåR ALLE REkER ER kOkT og emballert i oppbevaringsboksen lengst frem i båten er det på tide å vende nesa hjemover. Måkene følger oss et godt stykke før de skjønner at serveringen er over for denne gang.

Inne i moloen venter et nytt gjeng på matorgie. Under brygga venter en stim med større sei.

– Dette er kompisene mine, fleiper Roar og kaster uti en del av rekene som var for små til å selges. n

SORTERINg: Etter at rekene var kokt ble de sortert i sorterings- maskinen om bord. Maskinen skiller rekene i tre ulike størrelser hvor kun de største er egnet for salg.

«For min egen del handler det om å ha respekt for havet og naturen»

FERDIgkOkT: Etter noen minutter i kokekaret er rekene klar til servering.

24 Nr. 1, 2011

Nr. 1, 2011 25

Dette var en helt ny måte å løse problemet med lakselus, og det eneste miljøvennlige alternativet. Guttene så fort potensialet for en

levedyktig forretningsidé og i 1995 grunnla de Villa Leppefisk ANS.

I dag har Villa-konsernet sin hovedaktivitet i Øst- Finnmark og er en helintegrert produsent, med kontroll over hele verdikjeden fra smolt til konsumklar fisk. Rognen kjøpes, men de har eget klekkeri, yngelproduksjon, smoltproduksjon, matfiskproduksjon, slakteri og salgsselskap, og er tillegg deleier i et fileteringsanlegg. Konsernoverbygningen er Villa Organic AS, mens produksjonsselskapet i Finnmark er Villa Arctic AS. Villa sin visjon er å bli det naturlige valget innen bærekraftig og økologisk sjømat.

Ideologien og visjonen bak bekjempelsen av lakselus med leppefisk har Villa-konsernet videreforedlet. Villa ønsker å begrense kjemikaliebruken i lusebekjempelsen så mye som mulig. På grunn av de lave temperaturene i Øst-Finnmark er luseplagen svært begrenset, og det har heldigvis vært meget lite behov for avlusing så langt.

– Det er viktig for oss at vårt fotavtrykk her i Øst-Finnmark skal være så grønt og bærekraftig som mulig. Siden leppefisk ikke tilhører det biologiske mangfoldet i havet i Finnmark, har Villa Organic satset på å finne lokale arter som kan overta rollen til leppefisken. Vi er nå i gang med et forskningsprosjekt på dette. Finnmark har en stor bestand med rognkjeks, og denne fisken har mange av de samme egenskapene som leppefisken. Planen er at rognkjeksen kan overta leppefiskens rolle, forklarer kontorsjef Terje Meyer.

et fortrinn for Villa og naturen.

Hovedtyngden av Norsk oppdrett finner vi langs kysten fra Nordland og sørover. Forklaringen på dette er at laksen vokser fortere og klimatiske forhold gjør havbruk mindre arbeidskrevende. Det som av mange i næringen betraktes som utfordringer, snur Villa til miljømessige fordeler.

– Laksen vokser ikke like fort her oppe, men vårt fokus er heller ikke størst mulig produksjon for en hver pris. Havforskningsinstituttet beskriver i sine rapporter en del miljømessige forhold vi verdsetter høyt. Utskiftingen av vann, altså den fysiske vanngjennomstrømningen i våre annlegg, er mye høyere enn det man oppnår lenger sør. Dette gir laksen vår et meget rent oppvekstmiljø og optimal oksygentilførsel. Vi har av samme årsak mye mindre punktbelastning på havbunnen. Enkelte steder kan det være et miljømessig problem at fiskens avføring og rester etter fòr sedimenteres på havbunnen under merdene. Her oppe er sterkere havstrømmer med på å fordele dette over langt større områder. Resultatet er en mye lavere miljøpåvirkning for naturen rundt våre anlegg, forteller Meyer.

Villa produserte i fjor 10 tusen tonn økologisk og såkalt Best Practice laks.

Selskapet har i dag 26 konsesjoner med en årlig kapasitet på opp mot 30 tusen tonn laks i året. Likevel produserer de kun 10.000 tonn.

– Hovedårsaken til dette er at vi i dag mangler lokaliteter til fullt ut å utnytte konsesjonsbasen. Vår policy vil være å spre biomassen over flere lokaliteter, for derved å redusere det miljømessige fotavtrykket på hvert sted. I tillegg ønsker vi å etablere en driftsmodell hvor vi legger hver lokalitet brakk en lengre periode hvert tredje år, vesentlig mye lengre enn det som er pålagt av myndighetene. En slik driftsmodell vil ta vare på bærekraften, samtidig som vi kan bidra til økonomisk vekst i Finnmark. Vi har et godt samarbeid med lokaler myndigheter om dette, og det samarbeidet skal videreutvikles.

To andre miljøtrusler som lokalmiljøet i nord er opptatt av, er sykdom og rømming.

– Det er viktig å skape forståelse for at dette er faktorer som ikke bare er en trussel mot miljøet. De er trusler også mot oss, både økonomisk og omdømmemessig. Vi bruker derfor betydelige ressurser på å redusere denne risikoen. Villa Arctic er stolte av at vi ikke har hatt rømminger i Finnmark. Vi har meget gode sikkerhetsrutiner når vi flytter fisk, og i tillegg inspiserer vi nøtene med dykker, dobbelt så ofte som vi er pålagt. Når det gjelder sykdom, så screener vi all smolt som tas inn for å unngå å bringe sykdommer inn. I tillegg vaksinerer vi smolten mot flere kjente sykdommer.

– Kunde våre kjøper produktene på grunn av høy kvalitet og vår miljøprofil. Vi lager et nisjeprodukt som blir mer og mer etterspurt.

Leppefisk ble starten på økologisk luksuslaksTidlig på 90-tallet begynte to tenåringsgutter å fiske leppefisk for lokale lakseoppdrettere.

«Det er viktig for oss at vårt fotavtrykk her i Øst-Finnmark skal være så grønt og bærekraftig som mulig»

26 Nr. 1, 2011

I rapporten fra Gullestadutvalget beskrives flere faktorer som omhandler arealbruk for oppdrettsnæringen. Det viser seg at Villa-visjonene stemmer særdeles godt med utvalgets anbefalinger.

– Dette tar vi som et bevis på at vi hele veien har gjort gode valg på bakgrunn av vår miljøbevissthet. Forskningen fra Havforskningsinstituttet viser at det er rom for en bærekraftig vekst i Finnmark, og vi er særdeles godt posisjonert for å bli et mønsterfylke med tanke på fremtidig havbruksforvaltning. Denne muligheten må lokalsamfunnet utnytte.

ringer i Vannet

Villa Arctic er det eneste selskapet som driver lakseoppdrett i Øst-Finnmark. For få år tilbake ble det hevdet at dette ikke var mulig.

De ansatte i Villa ville det annerledes! Vi er stolte over hva våre ansatte har fått til. De har en utpreget stå på vilje, takler de utfordrende klimatiske forhold og produserer en laks som er etterspurt internasjonalt hos kresne kunder.

– Senest i mars hadde vi besøk av vår amerikanske kunde som i tillegg til å fly hit – kjørte 700 km med bil i 20-30 minusgrader, bare for å besøke laksen og røkterne på Bondejorda i Laksefjord, der han skal få sendt laks fra i tiden fremover. Finnmarksnaturen, vinteren og været viste seg fra den beste siden og ga inspirasjoner til flere besøk og ønske om å kjøpe mer fisk.

Sist år handlet Villa-konsernet varer og tjenester lokalt i Øst-Finnmark for over 200 millioner kroner. 80 personer har sitt daglige virke i Villa Arctic.

Siste regnskapsår viser et solid overskudd

og Villa skal vokse videre. Med meget begrensede miljøbelastninger.

– Villa-konsernet skal fortsette å vokse. I løpet av de neste tre-fire årene har vi et mål om å doble produksjonen. Vi vil bruke ressurser fremover på å styrke rekrutteringen av lokal ungdom til å ta utdanning, og vi ønsker også å bidra til næringsutvikling på leverandørtjenester. Villa Arctic har behov for mye varer og mange tjenester og for vår del er det en stor fordel om våre tilbydere har en lokal forankring, avslutter Terje Meyer. n

Nr. 1, 2011 27

Næringens handlings-plan mot lakselusGjennom bedre koordiwnering og flere konkrete tiltak skal havbruksnæringen lykkes i kampen mot lakselusa. Næringen har nå laget en egen handlingsplan.

Samtlige norske havbruksselskaper fra nord til sør samarbeider for å begrense omfanget av lakselus. Gjennom det nasjonale luseprosjektet

blir økt kunnskap, kvalitet og dokumentasjon på alle områder sentrale stikkord. Dette skal

bidra til varig bærekraftig balanse mellom sjømatproduksjon og forekomsten av lakselus i forhold til villfisk. Næringen ser det viktig at de koordinerer all innsats i langt større grad en tidligere. I tillegg til hovedkoordinator er det tre egne regionkoordinatorer - en i Nord-

Norge, en i Midt-Norge og en på Vestlandet. Disse regionene er videre inndelt i totalt 17 subregioner for å oppnå et så effektivt bekjempelsesarbeid som mulig.

flerårig prosjekt

Over en treårsperiode vil havbruksnæringen gjennomføre flere tiltak langs kysten. Planen inneholder både kortsiktige og langsiktige mål. I sum dreier dette seg om en ressursinnsats på 4,5 milliarder kroner gjennom perioden. I tillegg er det bevilget 3,5 millioner kroner til selve prosjektarbeidet. Bare i 2010 ble det brukt rundt en milliard kroner. I 2011 vil vi videreføre innsatsen. n

Lakselus

n Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) finnes naturlig i norske farvann. Lakselusen er en parasitt med ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje. Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm. Formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker utover våren. Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.

n Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk), mekanisk (spyling) eller ved bruk av legemidler.

Vi ønsker å være ledende – nå og i framtidaVi oppnår dette ved å være endringsdyktige og i kontinuerlig utvikling. På denne måten styrker vi både vår egen posisjon og hjelper våre kunder, samtidig som vi trygger arbeids-plasser og lokalsamfunn.

28 Nr. 1, 2011

En opplevelse for livet!

BOOKING: TEL 79 02 46 60 / www.SVALBARDBOOKING.COM

Bli med oss på snøscootersafari og opplev spektakulære Svalbard som regnes som ett av verdens mest eksotiske steder.

La deg forføre av Svalbards klare polarnetter med tindrende stjerner og fl ammende nordlys, eller det majestetiske landskapet badet i midnattsol. Bli bergtatt av store isbreer under mektige fjell, urørt villmark, fjorder og et fascinerende dyreliv. Vi kan love deg høy puls om du er så heldig å få et møte med selveste ”Kongen av Arktis”, isbjørnen.

Besøk også verdens nordligste gourmetrestaurant, “Huset” som er viden kjent for sitt fantastiske kjøkken, hvor bruken av arktiskeråvarer står høyt i fokus, og ikke minst for sin rikholdige vinkjeller, som er av de mest velassorterte i Nord- Europa.

Opplev Svalbard minst en gang i livet, vi garanterer deg en ufor-glemmelig opplevelse

du glemmer

det aldri!ADVARSEL!

Vi søKerFrilaNs-jourNalist er du over gjennomsnittet dyktig med pennen, og evner å sette deg inn i nye og spennende ting, kan det være deg vi er på jakt etter.

Ta kontakt med Michael Ulriksen på telefon, 911 18 493 eller epost: mu@n-in.noSe mer på www.naeringinord.no

Næring -i nord er et næringsmagasin, med et opplag på 23.000, distibueres vi ut til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark. Som Nord-Norges største kanal ut til næringslivet, tar vi mål av oss å publisere næringslivsstoff for folk flest. Ved siden av å fokusere på innholdet i sakene, er vi også veldig opptatt av god layout. Aktivt bildebruk, gode portretter, fantastiske naturopplevelser og flotte naturgalleri gjør at magasinet blir noe mer enn bare et næringsmagasin.

Nr. 1, 2011 29

Myre Fiskemottak AS er et av de mest moderne fiskemottakene langs kysten. Med sine 5000 tonn var de det fiskemottaket som

tok i mot mest fisk i Myre havn sist vinter. Bedriften har ambisjoner, og legger opp til å ta i mot minst like mye fisk denne vinter.

Med fokus på trygge leveranser og effektive løsninger, ønsker Myre Fiskemottak å jobbe fremtidsrettet for fiskeflåten i området. Inne på mottaket er det montert en sløyelinje slik at flere båter kan få levert sine fangster samtidig. Bedriften tilbyr i tillegg egne sløyere som

står klare til å sløye fisken for dem som ikke ønsker å gjøre det selv.

åpent Hele døgnet

Hos Øksnes-bedriften vil fiskerne aldri komme til stengte dører under sesongen. Bedriften tar i mot fisk 24 timer i døgnet.

– Det er viktig for oss å kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud. Mange fiskere er slitne etter en lang dag på havet. Da kan vi tilby dem å ta hånd om fangsten fra den er kommet til kai. Dette er et tilbud som etterspørres mer og mer, og som ser ut til å være noe fiskerne setter stor pris på.

At stadig flere båter ønsker å levere fangsten hos oss, spesielt på vinterstid, tar vi som et tegn på at vi har lyktes i arbeidet med

Myre Fiskemottak har lyktes med sin tunge satsing mot fiskeflåten. Hit kommer båter fra nord og sør for å levere sine fangster til et av landets mest moderne mottakeranlegg.Tekst: Svein-Arne Nilsen Foto: Rolf M. Aagaard og Svein Arne Nilsen

legge til rette for de ulike fiskerne, sier daglig leder Ted Endresen.

I tillegg til håndtering av fangst, kan bedriften også tilby nye og moderne rorbuer med sanitær anlegg, hvor det er mulig å vaske klær, dusje og lage mat. En flott kai står disponibel for de som måtte ønske å besøke bedriften, og man kan også tilby bil for de som ønsker å være litt mer mobil mens de deltar i fisket.

satser på saltfisk

Ved siden av fersk fisk, satses det nå på produksjon og salg av lutefisk og annen saltfisk. Under vinterfisket er det 150 personer som jobber ved bedriften. Utenom sesong er det 40 personer som er tilknyttet Myre Fiskemottak. Den ledige arbeidskapasiteten utefor sesongen har gjort at Øksnes-bedriften sammen med to andre fiskekjøpere i Myre havn nå har gått sammen og dannet et selskap som produserer saltfisk. Selskapets satsing på tørrfisk har ført til at Myre fiskemottak har investert i et tørrfiskanlegg på Gimsøy i Lofoten. Her henges 700 tonn fisk i året til tørk.

Ved siden av å gi mer arbeid til flere, har vi tro på at dette kan bli et flott tilskudd til bedriften, avslutter Endresen. n

Ted R. Endresen

Serviceinnstilt fiskeri- bedrift for kystflåten

30 Nr. 1, 2011

Serviceinnstilt fiskeri- bedrift for kystflåten

Mye Fiskemottak AS:

n Salg av fersk fiskn Salg av salt fiskn Salg av lutefiskn Salg av tørrfiskn Salg av fersk lever og rognn Telefon: 76 13 32 00 Mobil: 913 47 380n E-post: ted@kystrederi.non Utleie av rorbuer til turister.

Nr. 1, 2011 31

COWI har de siste årene vært om bord i over 60 fiskefartøy fra hele Norge. Effekt, drift og utnyttelse av utstyr og prosesser har blitt kartlagt

i samtlige fartøy.Selskapet har vært en sentral aktør i

«Energinettverk Fiskeflåte». Her har COWI gjennom ulike prosjekt samlet inn detaljerte data fra kystflåten.

Detaljkartleggingen viste hvilke energibehov de ulike båtene hadde, og ble et verktøy som fungerte best når en så det i lys av det totale forbruket over året. Sammen med fangstverdi gir energiforbruket rederen en ganske nøyaktig pekepinn på hvor effektivt hans eget fartøy fisker fra periode til periode, eller i forhold til andre sammenlignbare båter. Målet har hele tiden vært å gjøre skipper og rederi klar over hva som gir høyt energiforbruk, råd om hvordan en kan forbedre energiforbruket og beregninger av de nødvendige investeringer.

starten på ny kompetanse

Da Norges Fiskarlag i 2005 planla et FoU-prosjekt for å effektivisere energiforbruket i fiskeflåten ble COWI sammen med andre forskningsmiljøer i Norge bedt om å komme med løsningsforslag. Selskapet leverte den beste løsningen, hvor metodikk og modell for prosjektgjennomføring bygget på deres egne erfaringer fra andre nettverksprosjekt for fiskeindustrien. COWI fikk oppdraget, og effektiviseringsprosjektet ble gjennomført av Øystein Dale og de andre ansatte på Tromsø-kontoret.

Selv om det hele ble styrt av oss på kontoret i nord, samarbeidet rådgiverne i Tromsø hele tiden med kolleger fra ulike kontorsteder i Norge.

– Vi bisto med råd innen mange ulike

disipliner, eksempelvis kuldeteknikk, motorstyring, automatisering, ventilasjon og NOx-vurderinger.

Å arbeide i nettverk er effektivt og inspirerende, både når det gjelder identifisering og løsning av problemstillinger, forklarer Dale.

– I etterkant har disse kartleggingene dannet grunnlaget for vurdering og utarbeidelse av nøkkeltall og verktøy for komme frem til forbedringstiltak.

postiV næring

– Før mange av disse prosjektene så man for seg at mange fiskere og redere kunne være negativ til at det ble utført et slikt arbeid om bord i båtene deres. Erfaringen vi har fått gjennom disse årene viser det motsatte. Rederne og fiskerne ønsket disse prosjektene velkommen, og en av rederne som har vært med i nettverket, Sigvald Berntsen på «Segla», sa det slik:

«Deltakelse gjorde oss mer bevisst på energiforbruket til båten og avdekket hvilke

Som sentrale aktører i en stor rådgivnings- bransje, har CowI de siste årene fokusert mye på energisparing i bygg og land- basert industri. Nå har de tatt med seg kunnskapen på sjøen.

ENERgIRåDgIVERE: Fra venstre: Eskild Selvåg, John Ingar Jenssen og Øystein Dale hos Cowi.

områder det lønner seg å jobbe videre med for å få lavere energiforbruk».

– Etter arbeidet ble det foreslått en rekke tiltak som bidro til å spare drivstoff, både under fiske og under gange til og fra felt/

Energi- rådgivere til havs

«For fiskeflåten er oljeprisene doblet på få år, så dette arbei-det har derfor vært av stor betydning»

32 Nr. 1, 2011

lossing. For fiskeflåten er oljeprisene doblet på få år, så dette arbeidet har derfor vært av stor betydning for næringen, forteller Dale.

lærerikt nybrottsarbeid

For Dale og hans medarbeidere har samarbeidet med fiskerinæringen vært spennende på mer enn en måte.

– For det første har vi fått en unik kompetanse om energirådgiving mot fiskeflåten, og vi har fått samlet inn data og presentert det på en måte som aldri tidligere er vært gjort.

Dernest har vi fått en mer inngående kjennskap til et av de mest tradisjonsrike næringene i vår landsdel, der fokuset ikke har vært

så stort på energisparing tidligere, forteller DaleSannheten er at det aldri tidligere

har eksistert slike bransjetall for de ulike flåtegruppene. På mange måter kan man kalle disse prosjektene for nybrottsarbeid.

– Det er første gang næringen får se så spesifikke tall sort på hvitt.

Økte priser og et ustabilt olje- og energimarked, samt nye avgifter (NOx), er en stor utfordring for fiskeflåtens lønnsomhet, så potensialet på verdibesparelsen i prosjektet har også vært et spennende moment.

store besparelser

– Etter kartleggingen av 16 ringnotfartøy, valgte 10-11 av disse båtene å søke NOx-

fondet om midler til utbedring og energi- effektivisering blant annet på bakgrunn av våre analyser. Dette førte til at oljeforbruket i gjennomsnitt var kuttet med 22,7 % etter tiltak initiert av COWI. NOx-utslippene var redusert med 13,5 tonn.

Det viser velvillighet i næringen, avslutter Dale. n

Nr. 1, 2011 33

Lysten og iveren etter å opprettholde befolkningstallet og å skape arbeids-plasser i Foldvik og på Engenes, ligger i ryggmargen hos eierne våre i alt de

gjør, sier daglig leder på Astafjord Slakteri, Knut-Erik Rekstad.

Ved siden av å tilby nordmenn så vel som utlendinger solide arbeidsplasser, ønsker eierne også å gjøre det lille ekstra for at trivselen blant arbeiderne skal være på topp. Et eget solariumsrom er allerede på plass, og et treningsrom er planlagt. I tilknytning til kantina har de også anlagt en flott vinterhage, hvor arbeiderne kan sitte med havet foran seg og himmelen over seg og nyte lunsjmåltider så vel som andre pauser.

– Med mange nasjonaliteter på lønningslista har det hele tiden vært viktig for oss å tilby de samme betingelsene til utlendinger som til nordmenn, informerer Rekstad.

nye regler ga nytt slakteri

Selv om fasilitetene og lokalene i Astafjord er nye, er det ikke noe nytt at det slaktes laks i bygda. Allerede midt på 80-tallet tok den første slakterivirksomheten til. Da kunne man slakte rundt 5 tonn på en dag. Etter hvert som eierne fikk flere konsesjoner og produserte mer laks, måtte man stadig øke kapasiteten i slakteriet, og på slutten var kapasiteten 6-doblet til 30 tonn per dag.

Men strengere krav til matsikkerhet, arbeidsmiljø og kvalitet gjorde at bedriften i 2008 valgte å bygge helt nye produksjonslokaler, med tilhørende nytt og moderne utstyr.

– Første fase er nå ferdigstilt med et anlegg som er bygget for å kunne slakte inntil 100 tonn laks per dag/skift. Med dagens tilgang på råstoff ligger vi på rundt 40 tonn, forklarer Rekstad.

Anlegget består av et flott bygg i to etasjer, med en grunnflate på 1700 kvm. Ved siden av å huse produksjonslokaler, lager og tekniske rom, har man også bygd en administrativ fløy med kontorfelleskap, hvor fire andre selskaper er etablert.

Hms i fokus

Som matprodusent er slakteriet underlagt en mengde strengehygiene krav. Det første man som utenforstående får stifte bekjentskap med under et besøk, er de strenge kravene knyttet til fottøy. Når man allerede rett innenfor inngangsdøra må bytte sko, har det ingen ting med flekker og avtrykk på gulvet å gjøre. Det handler om en liten bakterie ved navn Listeria. Rekstad kan fortelle at denne bakterien finnes ute på bakken og at man på den måten kan dra den med seg inn i slakterilokalene gjennom skoene.

Den norske oppdrettslaksen blir stadig oftere brukt rå i retter som sushi og sashimi, og da kan Listeria-smitte være svært alvorlig.

De strenge hygienekravene går igjen over hele fabrikken. Da undertegnede skal inn i produksjonen for å ta bilder, må klærne byttes ut, hodeplagg tas på, hendene vaskes og desinfiseres og skotøy byttes. Alt skjer i ulike soner, hvor man tilslutt må gå gjennom et desinfiseringsbad, for å forsikre seg om at støvlene er bakteriefri.

Når brønnbåten med levende laks legger til kai ved slakteriet, kobles en tykk slange fra brønnen på båten over til en stor tank på utsiden av slakteriet. Tanken styres av en stor kompressor som danner vakuum når fisk skal fra båten og inn i tanken, og lager trykk når fisken skal videre fra tanken og inn i slakteriet.

Enda mens fisken befinner seg i tanken er den levende. Når den så fraktes videre inn i slakteriet, blir den straks bedøvet med strøm. Tilstanden kan sammenlignes med en

Lokal verdiskaping – Like viktig som å slakte laksMed et brennende engasjement for sine hjembygder, har eierne av Astafjord Slakteri skapt rundt 25 arbeidsplasser i nye og moderne lokaler i Gratangen.

Monica Baltuskaite sorterer fisken.

34 Nr. 1, 2011

menneskelig narkose. Deretter bløgges den manuelt før den fraktes via transportbandet inn i en automatisert sløyemaskin. Her renses den for innvoller og blod, før den kontrolleres manuelt.

Ferdig kontrollert fraktes laksen videre inn i pakkeavdelingen hvor den sorteres etter størrelse og kvalitet og pakkes i kasser med is, før den til slutt havner på paller.

Hele Verdikjeden

Som likeverdige eiere av slakteriet, står Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS for det meste av råstoffleveransene til Astafjord Slakteri. Begge selskapene har i mange år drevet oppdrettsvirksomhet, og har også sitt eget smoltanlegg i Foldvik.

Gjennom smoltanlegget klarer de å dekke ca halvparten av eget behov. Målet er å øke produksjonen og bli mere selvforsynt med smolt.

Smoltproduksjonen, oppdrett og eget slakteri gjør at selskapene selv har hånd om det meste av verdikjeden. Eneste ledd som mangler er et klekkeri og produksjon av yngel.

– For oss på slakteriet er det meget interessant å komme i kontakt med flere lakseprodusenter som ønsker seg samarbeidspartnere på slakterisiden. Vi har mulighet til å doble dagens snittproduksjon, og har umiddelbar ledig kapasitet, avslutter Rekstad. n

Daglig leder, Knut-Erik Rekstad utenfor slakteriet.

Monica Baltuskaite sorterer fisken.

www.astafjordslakteri.no www.gratanglaks.no www.kleiva-fiskefarm.no

Nr. 1, 2011 35

Sjuogtredve mil nordover, litt vest, og bakover – der ligger Lovund med sitt 625 meter høye fuglefjell som et lett gjenkjennelig landemerke.

Slik ville kanskje den godeste Kjell Aukrust beskrevet øysamfunnets perifere beliggenhet. At lokalsamfunnet også har sine Reodor Felgener innen marin næring, gjør at vi ser likhetene med den sagnomsuste bygda Flåklypa.

kompetanse

Av de 420 innbyggerne på øya jobber 100 hos oppdrettseventyret Nova Sea AS. For mye har forandret seg siden den første oppdrettslaksen i Nord-Norge ble fraktet i plastpose med sjøfly til Lovund for 39 år siden. I dag har Nova Sea AS 170 ansatte i 11 kommuner langs hele Helgelandskysten, og eksporterer Det røde gull for nærmere en milliard kroner.

Hvert døgn, året igjennom, går det 4-5 fergeavganger fra Lovund med til sammen 10-12 trailerlass med fersk laks som skal ut på markedet.

At det har kostet både krefter og penger å bygge opp en industribedrift av et slikt format er innlysende. At man i tillegg gjør det i et lokalsamfunn hvor tilfredsstillende infrastruktur mangler, setter prestasjonen i

«Lovundsamfunnet består av dyktige gründere som har forstått verdien av lokalt eierskap»

BygDE SVØMMEHALL Og kINO – for å få fornøyde arbeidere.

Nova Sea AS på Lovund:

36 Nr. 1, 2011

et enda sterkere lys. Over en halv kilometer med molo, nye industriområder, forsterket strømforsyning via sjøkabel til øya samt ny vanntilførsel har måttet komme på plass.

Dernest: folkene – hodene og hendene. Et oppdrettsselskap i denne målestokk trenger alt fra kompetente biologer og veterinærer, via effektive slaktere og pakkere til dyktige selgere og økonomer. Hvordan har man klart å tiltrekke seg slik spisskompetanse til Helgelands Flåklypa?

Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea AS:– Lovundsamfunnet består av dyktige

gründere som har forstått verdien av lokalt eierskap, man har hatt ildsjeler med hjerte for hjemplassen sin, samt at man har hatt en dyptgripende forståelse for sammenhengen mellom samfunns- og næringsutvikling. Med dette som bakteppe har Nova Sea AS, sammen med andre aktører på øya, hatt et bevisst forhold til at bygda og bedriftene har sammenfallende interesser.

attraktiVt lokalsamfunn

Etter hvert som vi vokste ble tilgangen til kvalifisert arbeidskraft en utfordring. Stabil arbeidskraft gir forutsigbarhet og grunnlag for sunn økonomi, så vi satset på ektefeller og samboere. For å få familier til å flytte til Lovund har vi innsett at det ikke er nok å tilby

attraktive arbeidsplasser, men vi må også ha et attraktivt lokalsamfunn.

Bedriftene her ute gikk dermed sammen om å initiere og bidra til finansiering av både svømmebasseng, squash-hall, treningssenter, kino og kystkultursenter for øyas beboere.

Dette samspillet med Lurøy kommune har bidratt til å skape fornøyde ansatte, avslutter Odd L. Strøm fra Lovund. n

IDyLL: Lovund er et vitalt øysamfunn, skapt av samspillet mellom et svært dyktig næringsliv og en proaktiv kommune.

foto: rolf o. erjan, noVa sea as

BygDE SVØMMEHALL Og kINO – for å få fornøyde arbeidere.

Nova Sea AS på Lovund:

Nr. 1, 2011 37

Men optimismen er stor. Derfor investerer Øksfjord Slipp og Mek AS, med støtte fra Innovasjon Norge, nå rundt 20 millioner i ny

hall. Det kreves muskler for å gjennomføre et slikt prosjekt i Øksfjord. Det har de nye eierne.

Øksfjord Slipp og Mek AS står foran en umiddelbar og betydelig utvidelse og oppgradering etter at Frydenbø Industri AS nå har kjøpt halvparten av aksjene i selskapet.

Dette bekrefter administrerende direktør Rolf-Erik Berle-Jørgensen i Frydenbø Industri.

Den mekaniske bedriften i Finnmark har i en årrekke vært forhandler av motorer, deler og service for Frydenbø Sabb Motor AS.

Frydenbø Industri AS har lenge hatt som målsetting å utvide sitt geografiske nedslagsfelt, og en posisjon i Nord Norge har lenge vært svært interessant med tanke på den forventede utviklingen i landsdelen.

Det årelange nære samarbeidet med Øksfjord-bedriften førte til at Frydenbø Industri AS tidligere i år kjøpte halvparten av aksjene, og fikk dermed et solid fotfeste i det nordnorske markedet. Fra før består konsernet av selskapene Frydenbø Sabb Motor AS, Frydenbø Power AS, Frydenbø Electric AS, Frydenbø Marine Services AS, samt en andel av det tyske selskapet Schottel GmbH, - som er en av verdens ledende leverandører av propellsystemer.

– Vi har samarbeidet med Frydenbø i snart 40 år, så dette kjennes riktig. Nå får vi realisert planene om ny hall, i tillegg til at vi kommer til å skape 8–10 nye arbeidsplasser, forklarer daglig leder hos Øksfjord Slipp og Mek, Arne Kristian Vestre.

familiebedrift

Slipp og Mek er en familiebedrift som akkurat har vært gjennom et generasjonsskifte. Etter 10 og 12 år i utenriksfart, har brødrene Arne

SATSER STORT

Verkstedhallen ble for liten for de nye fôringsflåtene til oppdrettsnæringen.

– i lille Øksfjord

VISER MUSkLER: F.v: Per Gunnar Richardsen, Simen Haugen Simonsen, Arne Kristian Vestre, Jerzy Stanczyk, Simen Seljevold Løkke, Alf Arne Vestre og Alexander Vestre. Bilder: Vidar Dons Lindurpsen

NyE MOTORER: Reservebåten til legeskyssen får nye motorer. Det sørger Willy Danielsen og Simen Haugen Simonsen for.

38 Nr. 1, 2011

Kristian og Alexander Vestre vendt tilbake til Øksfjord for å ta over.

Det er livsverket til bestefar Arne Knut, og pappa Alf Arne, som skal videreføres. Det som startet som et lite mekanisk verksted på begynnelsen av syttitallet, har nå blitt til hele 20 arbeidsplasser i Øksfjord.

Det er mye på et sted med om lag 600 innbyggere.

drift Hele året

En av hovedkundene er oppdrettsnæringen, som er stor i Loppa kommune. Og det er denne næringens behov som gjør utbyggingen nødvendig.

– Flyteriggene til oppdrettsanleggene, de såkalte materiggene, er høye og brede. Det er et problem å få tatt dem opp på slipp for overhaling og vedlikehold. Verkstedhallene er som regel for små, forklarer Vestre.

Da er alternativet å slepe riggene, hundrevis, kanskje tusenvis av kilometer for

å få dem på slipp. Det blir kostbart, både med hensyn til transportkostnader, og med hensyn til tidsbruk.

– Med nytt bygg kan vi ta dem inn i oppvarmede lokaler og til helårig drift. Slik været kan være her ute, er det en enorm fordel, sier Vestre.

– I dag kan man ta opp båter på opptil 80 fot og 60 tonn. I den nye hallen skal man kunne dra opp fartøyer på opptil 400 tonn. To traverskraner på 12,5 tonn hver gjør arbeidet enklere i den planlagte 735 kvadratmeter store hallen som skal stå ferdig våren 2012. Interessant er det også at Loppa kommune

bygger et stort industriområde rett i nærheten av nyhallen, avslutter han.

Historie

Øksfjord Diesel & Mek ANS ble stiftet av Arne og Alf-Arne Vestre (far og sønn)

Avtaler og kontakt med North Cape Minerals AS ble etablert tidlig på 1970-tallet, og bedriften er også i dag en betydelig kunde.

Dagens firma, Øksfjord Slipp og Mek AS, ble dannet i 1997 av Alf-Arne, Arne Kristian og Alexander Vestre (far og sønner).

Selskapet overtok dagens lokaler i Vassdalen, Øksfjord, i 1997. n

«I den nye hallen skal man kunne dra opp fartøyer på opptil 400 tonn»

VISER MUSkLER: F.v: Per Gunnar Richardsen, Simen Haugen Simonsen, Arne Kristian Vestre, Jerzy Stanczyk, Simen Seljevold Løkke, Alf Arne Vestre og Alexander Vestre. Bilder: Vidar Dons Lindurpsen

Nr. 1, 2011 39

Likevel føler Per at en del av den suksessen han opplever i dag kan tilskrives ballasten fra barneårene i den fredelige bygda i nord.

– Selv om det til tider var ensomt, var tilværelsen veldig trygg og god. Jeg tror på mange måter man blir litt smartere av å vokse opp under slike forhold, enn man blir når man vokser opp i en storby.

treg start på fotokarieren

Da Hemly etter et år på videregående skole i Narvik, flyttet til Oslo, tok det flere år før han begynte å få gode og nære venner. Etter et år med studier på en fotolinje i hovedstaden, begynte han å lete etter jobb som fotoassistent. Da ingen var villig til å ansette han, var det sosialen som sørget for at den nå så anerkjente fotografen fikk brød i magen.

Det var også sosialen som gav han støtte for å komme i gang med eget firma.

– På den måten representerer jeg motsetningen til de som får både utdannelse og penger lagt i fanget av velstående foreldre. Jeg har måttet bygge meg opp den harde veien.

I dag er han utvilsomt en av Norges mest profilerte fotografer og favorittfotograf til en rekke norske kjendiser. Heimly er kjent for sine innovative fotografier. Han har jobbet med de fleste store norske artister, og med mange motemagasiner nasjonalt og internasjonalt.

En del av suksessen bak kamera tilskriver han en av sine mer personlige egenskaper. Det å kommunisere med mennesker.

– Når man jobber så tett på mennesker blir det jo en del psykologi. Det handler om å

Veien fra samebygda Snubba i Evenes Kommune, til eget Tv-program på NRK i beste sendetid, kan for mange virke både lang og kronglete. For Per Heimly har den vært nettopp det.

få folk til å føle seg vel i en noe ukomfortabel situasjon, forklarer Per.

Etter å ha figurert som en av landets hotteste fotografer i flere år, var det først i fjor han kom opp med sin første separatutstilling.

– Jeg har vel egentlig et rimelig komplisert forhold til det jeg driver med. Jeg blir liksom aldri helt fornøyd. Derfor har det også tatt tid å komme opp med en egen utstilling som den jeg kjørte i 2010.

gutta på snurr

Heimly traff sin ikke ukjente venn, Ari Behn, lenge før prinsessegemalen kom inn i kongefamilien og ble allemannseie.

Til tross for at Per beskriver forholdet til bestekompis Ari som en såpeopera med både

oppturer og nedturer, opplever de nå suksess sammen rundt TV-programmet Ari og Per.

Sammen har de reist verden rundt for å besøke uvanlige miljøer, usedvanlig spesielle mennesker med rare og spennende historier.

Gjennom serien inviterer de oss med inn i sitt vennskap, i sine betraktninger om livet og de menneskene de møter. Per fotograferer underveis og er den mest observerende, mens

Fra Snubba til Gullrekka

«Når gutta på tur gikk å la seg, skulle gutta på snurr ta over»

40 Nr. 1, 2011

Ari går rett på menneskene, nysgjerrig og vitebegjærlig

Serien preges av en masse humor, vidd og overraskelser. Miljøene de to besøker er kanskje lite kjent for folk flest, og det er spennende og interessant det vi får lære. Pers bilder er brukt som et formgrep gjennom serien og gir dybde til programmene.

Selve grunntanken til TV-programmet er gammel, og startet som en ide om enn mer rocka utgave av Gutta på Tur.

– Vi så vel for oss et slags Gutta på Snurr. Når Gutta på tur gikk å la seg, skulle Gutta på Snurr ta over. Da Ari ble forespurt om å lage TV sammen med Rubicon og NRK, var det derfor på tide å børste støv av den gamle ideen, forklarer Heimly.

drapsmann i sitt tidligere liV

Under program nummer tre, besøker radarparet Lily Dale i USA, en bitteliten by der det bor folk som lever litt alternativt.

Der lar både Ari og Per seg hypnotisere tilbake til tidligere liv av Richard Sutphen, en hypnoseterapeut som omtales som en guru i spiritualistbevegelsen.

– Det var en spesiell følelse å komme dit. Det var som å være i en by med små dukkehus. Vi var der litt off-season, så det var ganske stille. Samtidig var det en rar stemning. Det bor mange spesielle mennesker der, som holder på med mange rare ting, forteller Heimly.

Ved siden av å oppnå kontakt med døde, finner Ari også ut at det var hans beste venn som drepte han i sitt tidligere liv.

– Hva skal jeg si. Jeg var sinnssyk i gjerningsøyeblikket, parerer Per. n

Fra Snubba til Gullrekka

nordlending i vinden

Illustrasjon: Jørgen Ulriksen

Nr. 1, 2011 41

Nord-Norsk Vindkraft er et ungt kraftselskap som ble etablert i 1998. Eierne er SKS Eiendom AS med aksjemajoritet, Troms Kraft

Produksjon AS og Rødøy-Lurøy Kraftverk AS med til sammen 99,93 % av aksjene. Meløy Energi AS innehar den resterende eierandel.

Eierselskapene er blant de største vannkraftprodusentene i landsdelen.

sleneset

Nord-Norsk Vindkraft har i lengre tid

arbeidet med å identifisere områder egnet for vindkraftutbygging i landsdelen. Felles for alle lokaliteter er at de befinner seg på Helgeland. Sleneset er en lokalitet som har pekt seg ut som spesielt lovende som følge av meget gode vindforhold. Basert på målinger i vindparken er det beregnet en årsmiddelvind på 8,5 m/s i 80 meters høyde.

– Det er vinden fra sørøst som er mest fremtredende i området, og vinden er sterkest om vinteren, da kraftforbruket er størst, forklarer daglig leder Ronald Hardersen.

Etablering av et vindkraftverk på Sleneset vil få både positive og negative konsekvenser for lokalmiljøet. Nord-Norsk Vindkraft legger vekt på å prioritere tiltak ved utbyggingen som kan gjøre ulempene minst mulig.

Frem til, og inne i vindparken skal det bygges ca. 31 km med ny grusveg frem til hver enkelt vindmølle. Vegene vil krysse i alt 40 sund. Over 9 av sundene vil det bli bygd broer med en samlet lengde på ca. 940 m - enten pga. dybdeforholdene, eller for å holde sundet åpent for båttrafikk.

Over de øvrige sundene legges vegene i steinfylling med nødvendige kulverter for vanngjennomstrømning.

Dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier utbygging, planlegger Nord-Norsk Vindkraft å starte arbeidet med veger og annen infrastruktur ca. ett år etter at det er gitt konsesjon. Utbyggingstiden ventes å bli ca. 3 år.

om det går slik Nord-Norsk Vindkraft ønsker seg, vil vinden fra sørøst på Sleneset i Lurøy kommune kunne gi både lokale ringvirk-ninger og strøm til 30.000 husstander.

– gjennom vindkraft

Lokal og regional verdiskapning

42 Nr. 1, 2011

Prosjektet klassifiseres som et nøkkelferdig prosjekt, da det er plass for den nye elektrisiteten i det eksisterende sentralnettet.

Kraften fra Sleneset vindkraftverk vil bli ført i sjøkabel inn til fastlandet, til Urdvika i

Aldersundet. Sjøkabelen vil ha en lengde på ca. 28 km.

Det planlegges en vindpark med plass til inntil 75 vindmøller innenfor et område på 11,7 km2, hvorav 5,2 km2 er landareal og resten sjø.

Kraftverket ventes å ville produsere ca. 675 GWh pr. år, tilsvarende strømforbruket til over 30.000 husstander.

Som et pluss i margen vil vindkraft-anlegget på Sleneset ligge perfekt til for å kunne forsyne Luva-feltet til Statoil med strøm.

– Vi jobber nå med å få Sleneset til å bli en del av elektrifiseringen av norsk sokkel, forklarer Hardersen

Det er det vi kan kalle en vind – vinn situasjon, legger han til.

ringVirkninger

For Nord-Norsk Vindkraft har det hele tiden vært viktig å kunne skape ringvirkninger i egen landsdel. Vinden som utnyttes i nord, bør legge mest mulig av verdiskapning igjen i nord. En rapport fra Ask Rådgivning viser at rundt 25% av kostnadene i en byggefase blir lagt igjen lokalt, regionalt eller nasjonalt.

Fordelingen avhenger av den spesifikke kompetansen i nærområdet.

Om de grønne sertifikatene blir implementert her til lands, vil hele Norges befolkning betale litt ekstra på strømregningen sin som vil gå til å finansiere prosjekter innen fornybar energi nasjonalt.

– Har man ikke prosjekter i nord vil alle de ekstra kronene som betales av nordlendinger gå til prosjekter lengre sør. Vi tror at en slik ordning vil være med å skape bevissthet rundt viktigheten av fornybar energi, og i neste rekke endre folks holdninger til for eksempel vindmøller og vindkraft, avslutter Hardersen. n

«kraftverket ventes å ville produsere ca. 675 gWh pr. år, tilsvarende strømforbruket til over 30.000 husstander.»

– gjennom vindkraft

Lokal og regional verdiskapning

Miljø og fornybar energi

Nr. 1, 2011 43

Når vi tar regnskapet får du mer tid til kunder og medarbeidere - til beste for din bedrift.

w w w . o k o n o r. n o

TID til gode relasjonerØkonor KontorAdressePostboks Poststed

Økonor Narvik Tlf: 76 96 46 00

Økonor Ballangen Tlf: 76 92 76 70

Økonor Evenskjer Tlf: 77 08 99 00

Fornybar energi– Viktig tiltak for å nå klimamålInnen utgangen av 2010 skal norske myndigheter ha lagt konkrete planer for hvordan Norge skal gjennomføre sine annonserte klimakutt.

Det er et svært ambisiøst klimamål som skal nås: dersom Norge skal bli et bærekraftig samfunn, må CO2-utslippene på sikt ned fra dagens 11

tonn per innbygger til 2 tonn.Inneværende år blir derfor det viktigste

vi noen gang har hatt med tanke på klimatiltak. Rammeverket vil bli lagt, og deretter må vi begynne å levere konkrete kutt i klimagassutslippene. Det vil være utallige utfordringer, og det eneste som er sikkert, er at bidragene vil komme fra mange hold gjennom mange ulike initiativer. Summen av alle tiltakene kan gjøre oss til et bærekraftig samfunn.

For Norges del bør klimamålsettingen løses ved hjelp av tre strategier som må henge nøye sammen.

Økt produksjon av fornybar energi, endring og effektivisering av energibruken og reduksjon i klimagassutslippene.

Vi må også huske at den fornybare

energien må helt frem til forbrukerne før man oppnår en klima-gevinst. Dersom ikke Europas strømnett er koblet godt sammen, vil enkelte land brenne inne med fornybar elektrisitet, mens andre må kjøre forurensende kraftverk for å dekke etterspørselen.

Nord-Norge har naturgitte ressurser som kan gjøre Norge til en av verdens ledende eksportører av fornybar energi, om ting legges godt nok til rette, og infrastrukturen kommer på plass.

Vindkraftpotensialet i Nord-Norge er enormt. En utvinning av vindressursene kan føre med seg en stor næringsutvikling i tillegg til mange arbeidsplasser.

Det teoretiske potensialet for vindkraft i Nord-Norge er på ca 193 TWh. Til sammenligning utvinnes det i hele Norge ca 120 TWh vannkraft i året.

I denne utgaven av Næring i - nord har vi sett nærmere på en del av de planlagte fornybar-prosjektene i vår nordligste landsdel. n

44 Nr. 1, 2011

TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen.

TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller.

Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø. Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne

T o s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 T r o m s ø • T l f : 7 7 6 2 4 3 6 0 • F a x : 7 7 6 2 4 3 6 1 • E p o s t : p o s t @ t o s l a b . n o

www.toslab.no

vargen.no

Den norsk tyske bedriften Smartkraft har utviklet og patentert et mikrokraftverk som kan produsere nok kraft til lys og varme for en

vanlig norsk hytte.Et 20 cm tykt rør, legges ved siden av

en bekk eller elv, med et kort tilløps- og avløpsrør. I løpet av året vil de også komme opp med en løsning der hele turbinen kan ligge nedsunket i vann.

– En av de største fordelene med denne løsningen i forhold til vind og sol, er at man her vil få produsert jevn med strøm hele døgnet, forutsatt at man har en jevn vanntilførsel, sier daglig leder Rolf N. Enersen.

En annen fordel er at hyttenaboer kan spleise på et mikrokraftverk. Første

Nye muligheter– med mikrovannkraft

generasjons kraftverk vil nok energi til belysning og ladning av elektriske produkter for flere hyttenaboer.

VerdensnyHet

Den nye turbinkostruksjonen som går under navnet Hamann-turbinen, har fått navnet sitt etter den tyske oppfinneren Georg Hamann. Turbinen krever kun et fall på to til tre meter for å få nok gjennomstrømning til å produsere

energi. Med så lite som 55 liter vann pr. sekund kan kraftverket produsere 1,4 KwH. Det holder til mye lys og litt varme. Selskapet har også større modeller under utvikling, som vil komme i salg i løpet av året.

Turbinen ble første gang presentert på Nerec i fjor høst, en messe for fornybar energi. Nyvinningen vakte stor interesse.

konsesjonsfritt

I Norge må du normalt ha konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å installere et vannkraftverk. Smartkraft skal søke om konsesjonspliktvurdering, fordi turbinrøret ikke innebærer noe inngrep i naturen.

Dersom NVE innvilger søknaden, vil kraftverket bli konsesjonsfritt. I så fall blir prosessen for hytteeierne langt enklere. Da vil det normalt være nok med en enkel byggesøknad til egen kommune for den som vil ta i bruk mikrovannkraftverket. n

En ny type mikrovannkraftverk kan ta opp konkurransen med solcellepanel på hytta.

«Hyttenaboer kan spleise på et mikrokraftverk»

Nr. 1, 2011 45

Da Vindkraft Nord i 2005 tok kontakt med kommuneledelsen i Hasvik Kommune i Finnmark, ble de møtt med positivitet, både fra

kommune og lokalbefolkning.Ordfører Eva D. Husby og resten av

Kommuneledelsen har lagt ting godt til rette for vindkraftproduksjon i Hasvik. Ved siden av å fokusere på selve vindkraftprosjektet, har kommunen også tatt nøye hensyn til befolkning og lokale næringsutøvere. Dette har bidratt til å skape bred oppslutning om prosjektet.

belønning for streVet - røst

I 2005 sendte Vindkraft Nord en konsesjons-søknad om vindkraftutbygging på Røst. Av alle saker i Norge, er dette en av de sakene som har ligget lengst inne til behandling hos NVE.

Men for en liten måned siden ble tålmodigheten belønnet med vedtak om konsesjon, og Vindkraft Nord kan nå ta fatt

på det videre planlegging av utbyggingen på Røst.

For samfunnet på Røst betyr en slik utbygging enormt. I tillegg til at det legges igjen investeringer i lokalsamfunnet under bygging og drift, så sikrer det fremfor alt en stabil strømforsyning som igjen bidrar til å fremme videre næringsutvikling i øysamfunnet lengst vest i Lofoten.

mange likHeter

Ser man nærmere å på disse to prosjektene er det ikke vanskelig å finne fellesnevnere. Både Hasvik og Røst er små tettsteder i Nord-Norge, som også er attraktive turistmål.

Ved tett dialog mellom utbygger, kommune og øvrig befolkning, ser man i begge disse tilfellene at det er mulig å skape positiv blest om vindkraftutbygging.

Størrelsen på prosjektene er også like. I første omgang dreier det seg om tre - fem turbiner, som i rene investeringskostnader samlet kommer til å ligge på mellom 200 og

250 millioner kroner. Mye av investeringene kommer i anleggsfasen, men også i driftsfasen vil anleggene generere sysselsetning og gi lokale ringvirkninger.

store muligHeter lengst nord

For Vindkraft Nord fremstår Finnmark på mange måter som mulighetenes fylke i årene som kommer.

Store arealer som kan utnyttes i kombinasjon med mye vind, gjør Finnmark til et av landets fylker med størst vindkraft-potensial.

Sammen med Finnmark Kraft analyserer Vindkraft Nord strømnettet i fylket, med tro

VINDkRAFTPRODUkSJON I SMå kySTkOMMUNER:

– En god satsingFor Hasvik Kommune vil vindkraft være en gylden mulighet til å slutte opp om en felles strategi for Finnmark fylke, som tar mål av seg å bli en europeisk kraftregion med store naturressurser: olje, gass, mineraler, vindkraft og andre former for fornybar energi.

«Vi har helt klart en ambisjon av å være med på den utbyggin-gen som vil komme i nord i årene fremover»

46 Nr. 1, 2011

VINDkRAFTPRODUkSJON I SMå kySTkOMMUNER:

– En god satsing V

indenergi har en forholdsvis lang historie i Andøy. I 1917 ble den første vindmølla reist på Dverberg for å gi elektrisk

energi til Ulrik Dahles sykkelfabrikk. Den sørget også for elektrisk lys i 20 hus. Til sammenligning vil den nye vindparken kunne sørge for lys og varme til rundt 23.000 husstander.

Da anken til Olje og energi departementet på NVEs konsesjon av 20. desember 2006 i fjor ble avslått av regjeringen, kunne Asgeir Andreassen og de andre i Andmyran Vindpark slippe jubelen løs. Vindkraftverket i Andøy kommune i Nordland hadde dermed fått stadfestet konsesjon.

– Vindkraft er en av fremtidens energibærere, og vi ser vedtaket som et viktig signal fra Regjeringen om en ønsket satsing på vindkraft og fornybar energi. Det tror vi er både riktig og bra. Samtidig er dette et signal fra Regjeringen om en ønsket videre utvikling i Andøy.

Dette er en distriktskommune med ressurser som kan tas i bruk til beste for miljøet og lokalsamfunnet. Vi ser derfor vedtaket om vindpark som en moderne og fremtidsrettet handling, hvor fokus rettes mot levedyktige distrikter i framtida, sier daglig leder Asgeir Andreassen

Andmyran Vindpark er utviklet og eies av Andøyselskapet Andmyran Vindpark AS, som ved en utbygging vil være eid av Vindkraft Nord AS og Wallenstam Vindkraft Norge AS. Svenske Wallenstam har allerede bygget ut 27 MW vindkraft i Sverige og har 40 MW under utbygging bare i 2010. Som en bedrift som opererer i et marked der grønne sertifikater allerede er operativt, er Wallenstam opptatt av de fremtidige rammevilkårene.

Første utbyggingstrinn (250 mill kWh) vil bestå av 16 til 32 turbiner avhengig av turbintype.

Når vindparken er fullt utbygd (450 mill kWh) vil den kunne gi strøm til 23

000 husstander. Endelig antall turbiner vil avhenge av turbintype og kapasitet.

opp til næringsliVet lokalt

Apriori på Andenes har henvendt seg til næringslivet i kommunen med spørsmål om hva de kan levere i forbindelse med utbygging og drift. Andøy har en sterk bygg- og anleggsbransje og ringvirkningene kan være betydelige, om man organiserer seg riktig og ser mulighetene.

Ringvirkningene av vindkraft er analysert av Ask Rådgiving på bakgrunn av utbyggingene på Hitra, Smøla, Bessakerfjellet og Kjøllefjord. I gjennomsnitt viser undersøkelsen at 2 mill per MW installert havner lokalt.

Driftsperioden på 20 år er også interessant. Gjennomsnittet her er 0,2 mill per MW i ringvirkning for næringslivet.

Apriori har sett på flere faktorer i tillegg til dette, som årlig kommunal eiendomsbeskatning, 5–7 mill, inntektsskatter av direkte og indirekte sysselsatte, 1,5–2,0 mill, årlige grunneiererstatninger, reduksjon av nettleie og verdien av fornying av regionalt kraftnett. Til sammen utgjør dette mer en 20 millioner per år. Driftsperioden for vindkraftverk er gjerne 20–25 år. I tillegg kommer gode forsyningsforhold for industri og annen kraftkrevende virksomhet som en naturlig konsekvens.

oVerVåker fugleliVet

Som aktør i et meget artsrikt og naturskjønt område, har man også gitt miljø og miljøovervåkning stor prioritet i prosjektet.

Norsk Institutt for Naturforskning igangsatte allerede i 2005 et eget miljø-oppfølgingsprogram som AVP vil bekoste for hele anleggets levetid. Det omfatter overvåkning av fugleliv samt en rekke andre tema når parken bygges og drives. n

Medvind i Andøy

på at man på sikt kan overføre strøm fra vårt nordligste fylke til det europeiske marked.

– Vi har helt klart en ambisjon om å være med på den utbyggingen som vil komme i nord i tiden fremover, og sammen med vår svenske samarbeidspart, Gotlandsselskapet Slitevind AB stiller vi godt forberedt.

For Geir Skoglund er det et poeng at Norge må få til samarbeid med Sverige.

Svenskene er kommet lengre enn oss i utviklingen av vindkraft, og nå står et sertifikatmarked for døren i et felles løft mellom våre to land.

– Et felles sertifikatsystem inviterer til et nært og bredt samarbeid med våre naboer i øst – også om prosjektutvikling og investeringer i vindkraft, kommenterer Skoglund.

I dag eier det svenske selskapet Slitevind AB 66 prosent av aksjene i Vindkraft Nord, mens Geir Skoglund og de andre initiativtakerne har de resterende 34 prosentene. n

«Vindkraft er en av fremtidens energibærere»

www.andmyranvindpark.no

www.vindkraftnord.no

Nr. 1, 2011 47

For å lykkes i dette arbeidet er selskapet avhengig av selvstendige og dyktige folk i alle ledd.

– Det er ofte lett å trekke frem ledere og strateger når suksessen til en bedrift skal formidles og beskrives. I Innotech har vi fått erfare viktigheten av kompetente folk med ståpå-vilje og knowhow i hele organisasjonen.

Uten snarrådige operatører ved produksjons-linjene, uten dyktige økonomimedarbeidere, uten rette ressusrer og uten våkne folk på lageret, hadde vi ikke vært der vi er i dag, forklarer fabrikksjef Rune Nystad.

– Når vi nå går inn i en fase hvor vi skal stabilisere oss på et høyt nivå, blir det viktigere enn noe sinne å bygge en bedriftskultur hvor

forventningene forblir på høyste nivå, men også der vi alle trives og føler vi blir satt pris på. Da vil vi få en arbeidsstab som jobber med de riktige tingene og drar i samme retning, legger han til.

Innotech har de siste tre årene vært gjennom kontinuerlige forandringer hvor selskapet har vokst betydelig fra måned til måned. Fra å være en god ide for ca tre år siden, snakker vi i dag om et internasjonalt solcellekonsern med fler enn 100 ansatte og flere hundre millioner i omsetning. Nå handler det om å jobbe videre med strategien og at vekstprofilen til selskapet stabilisere seg på et høyt internasjonalt nivå.

Med bakgrunn i denne veksten og det innovative bedriften står for, har den nærmest abonnert på priser og utmerkelser den siste tiden. Medieomtalene har vært

Suksess – skapt av menneskene bak

Etter snart tre år med en formidabel vekst, går Innotech Solar sitt datterselskap i Narvik nå inn i en fase hvor utfordringen handler om å holde seg stabil på et høyt og effektivt nivå.

LØFTER SAMMEN: En av suksessfaktorene til Innotech har vært et ren sammensatt arbeidsstokk som står på når det trengs, og løfter i samme retning. Fra venstre: Anniken Kristiansen, Beate Feragen, Johnny Buyle, Bengt Skogli, Simon Lahdenpera, Jan Carlsson, Ole marius Aasheim og Jon Runar Kleppe.

48 Nr. 1, 2011

Suksess – skapt av menneskene bakjan Carlsson, kValitetsoperatør

Jan Carlsson er en av mange svensker på lønningslistene hos Innotec Solar, og han var en av de første operatørene som ble ansatt i selskapet. Spennende jobbmuligheter kombinert med en lidenskap for klatring og

friluftsliv gjorde av han havnet i malmbyen. Carlssons ansvarsområde hos Innotech er materialflyten i produksjonen. Gjennom å ha den overordnede kontrollen i produksjonen skal han sørge for at kvaliteten opprettholdes på alle tre produksjonslinjene.

joHnny buyle, logistiC and WareHouse manager

Jonny har mange års erfaring med salg og salgsledelse. Av utdannelse har han en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, med spesialisering innen logistikk.

Etter å ha skrevet hovedoppgaven sin for Innotech, fikk ha tilbud om fast jobb etter endt utdannelse. For Jonny handler hverdagen om lagerkontroll. Han har ansvaret for alt som kommer inn og går ut av lageret.

bengt skogli, prosessoperatør

Med flere ulike fagbrev på CV-en, blant annet innen elektronikk, er Bengt Skogli en av de mange viktige prosessoperatørene som hver dag sørger for at produksjonslinjene hos Innotech blir matet med

solceller. Han ser også til at maskinen går jevnt uten for mye stopp og nedetid. For Bengt er det meget spennende å kunne være med å påvirke ulike prosesser i en ny og ambisiøs bedrift.

ole marius aasHeim, produksjonsingeniør

Med opphavet i Sørfold, og studenttid i Tromsø fant Ole Marius ut av det var greit å slå seg ned en plass midt i mellom disse stedene. Han er utdannet ingeniør, og har til tross for sin unge alder rukket og opparbeide seg en

del arbeidserfaring før han kom til Innotech. Hos solcellereparatøren sørger han for å drifte produksjonslinjene og samtidig supportere operatørene rundt det tekniske.

jon runar kleppe, Hr/training manager

Med en mastergrad innen ledelse og organisasjonspsykologi jobber Jon Runar mye med tilretteleggelse for lederteamet hos Innotech. I tillegg styrer han endringsprosesser og sørger

for en gjennomgående kompetanseutvikling på alle plan i bedriften.

Han har flere års erfaring innen ledelsesoppbygging gjennom eget firma, og betegner seg selv om HR-generalist. På fritiden er han mye ute i det fri, og trives aller best ved roret på sin egen seilskute.

simon laHdenpera, forsker

Også Simon kommer fra det blå-gule nabolandet i øst. Etter flere års spesialisering innen teknisk-fysikk med hovedvekt på optikk, har han de siste årene jobbet med laser og optikk i et svensk firma. Hos Innotech

består arbeidsdagen i å overvåke og forbedre produksjonsprosessene, da først og fremst laserprosessene. Han beskriver Narvik-bedriften som en ideell plass i forhold til sin spesialkompetanse, og føler seg heldig som får lov å være med på å utvikle teknikk som ingen andre i verden driver med. Som bror av en svensk landslagsalpinist, liker han naturligvis å stå på ski på fritiden.

anniken kristiansen, Hr/økonomi

Med administrativ bakgrunn fra anleggsbransjen så vel som det offentlige, er Anniken skikket til å bekle flere stillinger hos Innotech. Hun er selskapets potet, og bidrar på mange områder i bedriften. Mest synlig er

hun i frontdesken hvor hun sitter og ønsker alle besøkende velkommen. Ellers har hun ulike arbeidsoppgaver knyttet til personal og økonomi. Hun trives godt, og føler selskapet viser sine ansatte stor tillitt, noe som gjør at alle jobber veldig selvstendig.

beate feragen, økonomikonsulent

Etter flere år i avis- og trykkeribransjen bestemte Beate seg for å utdanne seg innen regnskap og økonomi. Som nyutdannet regnskapsfører, søkte hun i juni i fjor på jobben som økonomikonsulent

hos Innotec, og fikk jobben. For Beate er det spennende å få være med å forme sin egen arbeidsplass i et nytt firma med store internasjonale ambisjoner.

hyppige og vinden har blåst bedriftens vei siden oppstarten. Hederen og æren ønsker fabrikksjefen å dele mellom alle i bedriften, ikke bare ledere og direktører.

– Når vi nå avslutter en hektisk

oppstartfase og skal inn i en mer stabil driftsfase, handler det om å bevare gløden og iveren vi har brukt for å komme oss til dagens nivå. Om hele organisasjonen bidrar på samme måte i fortsetningen som den har gjort til nå, vil Innotech forsette å være en solskinnshistorie, avslutter Nystad. n

«Alle trives og føler vi blir satt pris på»

LØFTER SAMMEN: En av suksessfaktorene til Innotech har vært et ren sammensatt arbeidsstokk som står på når det trengs, og løfter i samme retning. Fra venstre: Anniken Kristiansen, Beate Feragen, Johnny Buyle, Bengt Skogli, Simon Lahdenpera, Jan Carlsson, Ole marius Aasheim og Jon Runar Kleppe.

Nr. 1, 2011 49

Vår styrke sikrer dine verdier www.voithhydro.no

Kontrollanlegg Generatorer Turbiner

Apparatanlegg Turbinregulatorer Magnetiseringer

post@n-in.nowww.naeringinord.no

Kontakt Tor Erling Njålla – 977 89 477 – Markedeller Michael Ulriksen – 911 18 493 – Redaktør

ønsker du å annonsere?

– Nord-Norges største næringsmagasin –

50 Nr. 1, 2011

Altor Fund III signerte rett etter årskiftet en avtale om kjøp av Veolia Miljø AS.

Veolia Miljø har vært Norges ledende og mest komplette leverandør av miljø- og gjenvinningstjenester. Selskapet har tilbydd en rekke bærekraftige løsninger for avfallshåndtering og gjenvinning for næringsliv, offentlig sektor og private husstander på tvers av landet, fra flere enn 70 anlegg.

Veolia Miljø omsatte for mer enn 3 milliarder, og har omkring 1.200 ansatte som arbeider innen avfallsinnsamling og gjenvinning, metallgjenvinning og tjenester innen industri, offshore, farlig avfall og miljøsanering.

Altor-fondene investerer i Nordiske selskaper med fokus på verdiskapning gjennom vekst, strategisk utvikling og operasjonell forbedring og har siden starten i 2003 foretatt 27 plattforminvesteringer og mer enn 30 tilleggsoppkjøp.

sterke eiere styrker utVikling

Selv om Bodø-bedriften for andre gang på kort tid får nye eiere og må endre navn, vil fokuset på miljøvennlig gjenvinning være like sterkt som før.

– Vi ønsker å forsikre kundene om at de kan vente det samme fokuset på miljø og kvalitet som tidligere. Det som er skapt, skal ikke gå tapt. Det er fortsatt vår ledestjerne, forklarer daglig leder Arnold Midthun.

Metall & Gjenvinning AS er landsdelens største aktør på innsamling og produksjon av stål- og skrapmetall. Anleggene deres håndterer årlig ca. 20 000 tonn stål og ca. 1800 tonn metaller av ulike legeringer. Avdelingene i Bodø, Mosjøen og Meløy er også godkjente

mottak for næringselektro.Han har selv vært med å bygge opp Metall

og Gjenvinning i Bodø, men ser store fordeler med å ha tunge eiere i ryggen.

– Dette er en styrke for framtida. Det vil være med å hjelpe oss med den videre utvikling også lokalt her i Bodø, forklarer Midthun, som nettopp har investert i Nord-Norges største metallsaks.

Saksen som kommer til å være stasjonert www.metall-gjennvinning.no

i Bodø er mobil, og skal etter planen kunne flyttes til anleggene i Tromsø og Mosjøen.

– Den nye saksen vil gjøre arbeidet vårt en god del enklere, spesielt på vinterstid, da vi nå kan klippe en del av det vi tidligere måtte skjære, forklarer han.

Viktig gjenVinning

Etter en større nedgang i prisene under finanskrisen, er prisene på metall nå på et slikt nivå at det igjen er mulig å drive fornuftig. Metallgjenvinning er viktig for mange typer industri, og gjenvinningsprosenten er stor.

– Alle metaller kan gjenvinnes, forteller Midthun.

Metaller har den egenskap at de kan omsmeltes og er derfor av stor verdi for hele gjenvinningsindustrien. Returmetaller brukes i en rekke industrielle sammenhenger både som primærråstoff til store produksjonsmengder (eksempelvis armeringsjern og støpejernsovner) eller som tilsatsstoffer i produkter som for eksempel forkjellige jernv arer, legeringer og andre kjemiske produkter.

– Gjenvinning av metaller er en global råvare. Mellom 40 og 50 % av Europas metallproduksjon kommer fra resirkulert metall. Gjenvinning av metaller sparer energi og bidrar til reduksjon av klimagassen CO2, avslutter Midthun. n

Som en del Veolia Miljø, ble Bodø-firmaet med det opprinnelige navnet, Metall og Gjenvinning AS, tidligere i år kjøpt opp av en nordisk konstellasjon av investorer.

«Metaller har den egenskap at de kan omsmeltes og er derfor av stor verdi»

Full fres med nye eiere

Nr. 1, 2011 51

Selskapet som har eksistert siden 1963 har i dag egen produksjon innen maskinering, sveising og konstruksjon. Firmaet har

tradisjonelt arbeidet mye innenfor papirindustrien, med modernisering og nybygging av papirmaskiner. De senere år er virksomheten mer rettet mot vannkraft og nybygging av turbiner.

1980

De første turbinene ble produsert i 1980, og i den senere tid, har all turbinproduksjon fore gått i nært samarbeid med BNTurbin as. Samarbeidspartneren står for turbin konstruksjon, mens Fadum Tekniske gjennom fører produksjon, levering, montasje og igangkjøring.

I tillegg samarbeider FT med HM Elektroautomatikk as, slik at de er i stand til å levere en komplett elektromekanisk utrustning til mindre kraftverk.

Fra papir til vannkraft

Turbinprodusenten er lokalisert i Lier, utenfor Drammen, og kan tilby styringer som er skreddersydd hvert enkelt kraftverk med tilhørende overvåkning via gsm, telefonlinje eller bredbånd.

solid samarbeidspartner

Som Fadums nærmeste partner, kan BNTurbin tilby et utvalg standardturbiner fra den minste på 100 kW til den største på 7000 kW. Turbinene dekker et fallhøydeområde på 8–400 meter. Turbinmodellene er testet i laboratorium, og alle leverte turbiner kontrolleres og testes ved igangkjøring. Det brukes kun høyverdige materialer og nøyaktig tilvirkning. En lang referanseliste, og stadig økende oppdragsmengde, vitner om turbinenes kvalitet og gode virkningsgrad.

Firmaets hovedoppgave er å konstruere, tegne og beregne vannkraftturbiner tilpasset hvert enkelt prosjekt. De har opparbeidet seg

et bredt utvalg av standard modeller, noe som forenkler tegningsfremstillingen. n

Fra å ha sitt største fokus rettet mot modernisering og bygging av papir-maskiner, har Fadum Tekniske (FT) de siste årene vendt fokuset mot en annen stor og tradisjonsrik bransje her til lands. Nemlig vannkraft.

www.hmelektroautomatikk.no www.bnturbin.no

www.fadumtekniske.no

automatikk as elektro

52 Nr. 1, 2011

Statkraft og Statnett vil ha flere nordnorske leverandører, og har nå startet et større arbeid for å skape kvalifiseringslyst hos landsdelens

mange bedrifter. Sammen skal de bruke milliarder i nord.

Elektrisitetsgigantene vil de neste 10-15 årene investere for omlag 20 milliarder kroner i Nord-Norge. Statnett, Statskraft og Innovasjon Norge i Nordland, Troms og Finnmark har derfor satt i gang prosjektet «Leverandørutvikling til energisatsingen i nord» (LUEN).

Målsettingen til LUEN er å bidra til utvikling av en kompetent, solid og konkurransedyktig nord-norsk leverandørindustri, som kan tilby produkter og tjenester til energisektoren i nord.

Representanter fra næringslivsorganisasjoner, kunnskapsparker, utviklingsselskap og Norges forskningsråd er

med i prosjektets arbeidsgruppe.Gjennom prosjektet skal prosjekteierne

sammen med aktørene i arbeidsgruppen arrangere ni seminarer, tre i hvert av våre tre nord-norske fylkene. På agendaen står informasjon om hva som skal til for å kunne levere, og ikke minst prøve å skape en motivasjon og lyst til gjøre det nødvendige kvalifiseringsarbeidet.

– Vi er svært tilfreds med å ha fått til dette prosjektet sammen med de øvrige partene og ser frem til å starte gjennomføringen av

tiltakene og møte leverandørene fra Nord-Norge til dialog og samarbeid om de investeringene som vi skal gjøre de kommende år, sier sjef for nordområdesatsingen i Statnett, Audun Hustoft.

jobber sammen

– Vi i Statkraft skal ruste opp en lang rekke kraftverk og Statnett skal både ruste opp linjenettet som finnes og bygge nye linjer, forteller Bjørnar Olsen i Statkraft.

Gjennom LUEN håper han at langt flere bedrifter fra landsdelen skal bringes inn i prosjektene.

– For oss er det viktig å synliggjøre at våre utbygginger dreier seg om langt mer enn turbiner og ledninger, sier Olsen.

Alt fra entreprenører og transportbedrifter og vaskebyrå og hotell vil kunne tjene på den storstilte opptrappingen i arbeid knyttet til nybygging og vedlikehold i kraftbransjen i nord de kommende år.

Når det er sagt, ønsker han likevel å påpeke at kvalifikasjonene her oppe i nord rundt bygging av kraftverk og kraftlinjer, nærmest har forvitret de siste årene. Han håper nå at dette prosjektet også være en start på reoppbygging av denne type kvalifikasjoner i den nordligste landsdelen.

Han understreker også at det viktigste for å kunne bli med på slike prosjekter er å være kvalifisert gjennom kvalifiseringsprogrammet disse to selskapene er tilsluttet. Det er her Innovasjon Norges rolle i prosjektet ligger.

– For oss er det viktig at vi inspirerer

og hjelper til slik at bedrifter fra nord, kan bli kvalifisert og ønske å være med på slike kontrakter, sier Randi Abrahamsen i Innovasjon Norge.

I arbeidet er representanter fra nærings-livsorganisasjoner, kunnskapsparker, utviklingsselskap og Norges forskningsråd med.

Etter planen skal programmet arrangere møter med mulige leverandører over hele landsdelen allerede fra forsommeren av. Et arbeid som vil pågå til godt uti 2012.

muligHeter for leVeranser

For å tilrettelegge best mulig ønsker både Statnett og Statkraft å dele opp de ulike leveransene slik at de blir håndterbare også for mindre aktører i Nord-Norge.

– Flere av leveransene er av en størrelse som gjør at de må, i henhold til regelverket, lyses ut i et europeisk/internasjonalt marked. Men i disse leveransene vil det være en rekke oppgaver som er tilpasset nord-norske leverandører og gir muligheter for leveranser. I tilegg har Statkraft og Statnett løpende driftsoppgaver og rehabiliteringer som omfatter en rekke leveranser nord-norske bedrifter kan være med å regne på, forutsatt at de er kvalifisert, avslutter prosjektleder for LUEN Ole-Edvard Pedersen. n

Nå ønskes Nord-Norges næringsliv på banen.

20 milliarder skal brukes i nord

Ole-Edvard Pedersen, Statnett

Bjørnar Olsen, Stakraft

Nr. 1, 2011 53

En løsning som revolusjonerer norske bedrifters mulighet til å spare strøm og penger. Konseptet består av et automatisk webbasert

energioppfølgingssystem (AEOS), opplæring, aktiv kundesupport, rådgivning, brukermøter m.m. Konseptet overvåker, varsler, loggfører og automatisk rapporterer alt energiforbruk på en enkel og oversiklig måte.

Uansett hvor mange bygninger, målepunkter eller energityper du som kunde bruker, vil systemet lett oppdage og

Forbruksreduksjon™ fra Ishavskraft:

Reduserer energikostnadeneDette er en løsning fra Ishavskraft som revolusjonerer norske bedrifters mulighet til å spare strøm og penger.

rapportere alt forbruk på et veldig tidlig stadium. Konseptet gir i første bilde oversikt over byggets totale energiforbruk. Dette gir deg økt kontroll med ditt totale forbruk og dokumenterer all energiforbruk, feil på teknisk anlegg, byggets enøk potensial og effekten av enøk-tiltak som du har iverksatt.

Flere større kunder har allerede tatt systemet i bruk og tilbakemeldingene er unisone. Hos Rica Hotels AS sier Lise Sunsby som er miljø og sikkerhetssjef at:

– Systemet er logisk oppbygd og

brukervennlig. Det gjør oss i stand til å overvåke, motivere, energimerke bygninger og lage gode historier. Det ville vært utenkelig å jobbe med gode enøk-tiltak uten denne løsningen til Ishavskraft.

Nofima i Tromsø fikk presentert løsningen i fjor høst, og de valgte raskt å implementere produktet fordi man hadde etterlyst et pålitelig og automatisert system som både logger alle målere og gir mindre avvik enn manuell avlesning.

– Vi har fått synliggjort hvor og hvordan vi forbruker energi.Vi har forskjellig infrastruktur på bygget med laboratorier, prosess-hall og kontorer,som gjør at vi til tider har et samlet høgt forbruk pr.kvm. Nå kan vi enklere se hvor det økte forbruk slår ut og knytte det opp mot ulike aktiviteter på instituttet.

54 Nr. 1, 2011

– Ishavskraft lager veien de andre kraft- leverandørene etter hvert vil kjøre på.

Sitatet kommer fra Rune Haaland i Norstart-norsk elbilforening

For oss er Ishavskraft en spydspiss innen miljø.

Selskapet har åpenbart et dypt forankret miljøstandpunkt. At administrerende direktør Bjarne Sætrum tar med seg hele staben til atomanlegget Sellafield i Skottland, slik at organisasjonen skal lære å forstå hvilke konsekvenser denne installasjonen har for Norge, viser en tanke for miljøet og fremtiden helt utenom det vanlige.

Det er ingen andre kraftleverandører som har klart å ta ut det markedsmessige potensialet i å ha et miljømessig standpunkt slik Ishavskraft har gjort. At selskapet velger å etablere verdens nordligste ladestasjon for elbiler i Havøysund i Finnmark med 1093 innbyggere, får sikkert økonomidirektørene hos sine konkurrenter til å smile blygt. Men Ishavskraft har forstått at liv og lære må ha sammenheng, og at slik opptreden skaper et omdømme som er unikt. De har en bevisst strategi med tanke på elektrifisering av veitransport, og med dette kaprer de innovatørene som kunder.

Effekten er bl.a. at Østfold Fylkeskommune nylig inviterte Bjarne Sætrum og Ishavskraft til vårt sør-østligste fylke for å etablere Østfolds første ladestasjon for elbiler ved kjøpesenteret Mosseporten. Man har skaffet seg et merkenavn og en kompetanse som gjør at store aktører i Oslo-området ønsker å bruke det nordnorske selskapet. n

www.ishavskraft.no

Systemet identifiserer umiddelbare avvik og endringer i forbruket, noe som har gitt oss mye bedre kontroll på drift av bygget.Gjelder både fastkraft og fjernvarme, samt vannforbruk.

Implementering tok Ishavskraft seg av og den tok kun noen timer. Hvor mye vi har redusert energikostnadene våre med, er litt tidlig å si, men vi har redusert kostnadene siden oktober i fjor, sier en fornøyd Bodil Salomonsen, driftssjef ved Nofima sitt anlegg i Tromsø.

Dette er i tråd med at Ishavskraft er det kraftselskapet som ønsker mest å selge minst kraft til sine kunder. Da sparer kunden penger og miljøet vinner, avslutter markedsdirektør Stig Hanssen. n

For spørsmål om Forbruksreduksjon™ fra Ishavskraft:

Hilde Berg: 907 82400, hilde@ishavskraft.no Torgeir Fosse: 951 35434, torgeir@ishavskraft.no

– En vei- bygger

Total kontrolln Automatisk avlesning av forbrukt elektrisitet, varme, olje, gass m.m.n Alarm som avslører feil i anleggetn Viser totalt energiforbruk per bygg og per m2 per byggn Viser totalt energiforbruk over flere år, teknisk og økonomiskn Dokumenterer byggets enøk-potensialn Viser ukentlig driftslogg

Reduserte energikostnadern Motta råd om energivalg på SMS, epost eller webn Velg riktig energikilde basert på gode rådn Regner ut kostnad for ulike energikilder basert på virknings- grad og gjeldende prisern Avslører overforbruk tidlig, unngå høye strømregninger

Økt lønnsomhetn Økt bevissthet rundt energi- forbruk i alle byggn Varsling ved avvikende forbruk eller feil i anleggn Sammenligning av bygg, energiforbruk per m2

n Motiverte medarbeidere med fokus på riktig energiforbrukn Dokumentasjon av status og effekt av tiltakn Skreddersyr rapporter. n Lager automatiske rapporter som sendes ut daglig, ukentlig eller månedlig

Bedre miljøregnskapn Energimerking av bygg og virksomhetern Enova programmern Miljøfyrtårn sertifisering/rapporteringn Miljøregnskapn Reduser din bedrifts miljøbelastning

kRAFTFULL REDUkSJON: I utregningen

er det tatt utgangspunkt i et eksisterende

bygg i vår portefølje. Totalkostnaden er

redusert fra kr. 2.633 059,- til kr 1.650 425,-

og tilsvarer ca. 37 % reduksjon.

ALT I ETT: Illustrasjonen viser en

komplett oversikt av hele byggets

forbruk som presenteres på en

enkel og pedagogisk oversiktlig

måte med alt i et bilde.

Nr. 1, 2011 55

Nord-Norsk Småkraft AS har som forretningsidé å utvikle, bygge og drive småkraftverk i Nord-Norge.

– Vi kan også delta med eierandeler i eller kjøpe oss inn i prosjekter og andre småkraftselskaper. Vi har som mål å bygge ut småkraftverk med en samlet årlig produksjon på 300 GWh innen en tiårsperiode, forklarer daglig leder i selskapet, Tore Rafdal.

Det var julen 2005 de fleste av dagens eiere fant sammen og startet arbeidet som i mai 2006 endte opp med etableringen av Nord-Norsk Småkraft. Da hadde MiljøKraft Nordland søkt en stund etter samarbeidspartnere nordover, samtidig som SKS var på søken etter et redskap for å drive frem småkraft.

Sammen har eierne nå samlet sin småkraftportefølje (prosjekter inntil 10 MW) og skal utvikle den gjennom Nord-Norsk Småkraft AS.

I dag er porteføljen på ca. 330GWh, og selskapet har som mål å ha en porteføjle på 0,7 TWh innen 2016.

– Vi har pr dags dato et godkjent prosjekt (Femtevasselva på Hamarøy), og venter svar fra NVE på flere prosjekt i løpet av vinteren, forklarer Raftdal.

Småkraft har generelt lavere utbyggingskostnader enn annen fornybar energi som vind, tidevann etc, og er i dag utbyggbart med bakgrunn i de energipriser man har i markedet nå. Annen fornybar energi er foreløpig avhengig av å få tilskudd.

eierne

Nord-Norsk Småkraft AS ble stiftet med MiljøKraft Nordland AS, Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, SKS Produksjon AS og Nord-Salten Kraftlag AL som eiere.

Aksjene er i dag likt fordelt på eierne med 20 prosent hver, og eierselskapene leier ut ressurspersoner på timebasis ut fra de kvalifikasjoner de har behov for, noe som gjør

driften meget kostnadseffektiv da de ikke har fast ansatte i selskapet.

med nærHet til markedet

Markedsområdet er hele Nord-Norge, og selskapet er etablert geografisk gjennom sine eiere i de forskjellige regionene.

– Vi er til stede i lokalsamfunnet som en medspiller for de som ønsker å utnytte fallressursen de eier. Nord-Norsk Småkraft har inngått flere avtaler med private fallrettseiere som er tilpasset den enkeltes behov, forklarer Rafdal.

– Vi har i tillegg opsjon på utvikling av fall på statens grunn gjennom en avtale med Statskog, legger han til

Nord-Norsk Småkraft har flere prosjekter

til konsesjonsbehandling i NVE. Disse har en samlet årsproduksjon på ca 97,6 GWh. Ytterligere ca 54,8 Gwh er klare for innsending, og selskapet har total portefølje på ca 350 Gwh. Utvikling utover dette skal skje igjennom nye prosjekter og oppkjøp av etablerte anlegg

– Nord-Norsk Småkraft skal være en lokal utvikler av småkraft med nærhet til grunneiere og lokalsamfunnet. Vi skal være en lagspiller som bidrar til lokal verdiskapning med lys og varme inn i fremtiden, avslutter Raftdal. n

For å styrke sine posisjoner innen utvikling og produksjon av fornybar energi, har fem nordnorske kraftaktører funnet sammen.

www.nnsmakraft.no

«Vi er til stede i lokalsamfunnet som en medspiller»

Sammen for småkraft

56 Nr. 1, 2011

Prosessen frem mot produksjonI den innledende fasen utføres grove overslag over vannmengder, fallhøyde og produksjon.

Med disse dataene på plass er det mulig å skissere opp et kraftverk og gi grove anslag på utbyggingskostnader og lønnsomheten i prosjektet.

Dersom de innledende arbeidene viser at prosjektet kan være lønnsomt, er et skisseprosjekt neste steg på veien.

Her gjøres mer detaljerte beregninger og kostnadsvurderinger. I tillegg vurderes de hydrologiske forholdene nøyere. Skisseprosjektet gir et klarere bilde av om dette er et prosjekt som er interessant å utrede nærmere.

Konsesjonsprosessen er et omfattende arbeid. Her gjøres blant annet grundige miljøkartlegginger hvor det må benyttes spesialister med flere befaringer i vassdraget.

Det er i dag stor fokus på miljøforholdene ved småkraftutbygginger og det er også mange brukerinteresser som det må tas hensyn til.

Når konsesjonen er på plass utarbeides detaljplanene for prosjektet samt anbudspapirer for elektromekanisk utstyr, bygg- og anleggsentrepriser. Innkomne tilbud evalueres og settes i bestilling. Vi leder hele prosjektet med prosjektledere og byggekontrollører.

Dette er en viktig fase i prosjektet hvor fokus er på å få best mulig sluttresultat, både økonomisk og teknisk.

Når anlegget er kommet i drift har vi høy kompetanse på drift og vedlikehold. n

Våre eiere:

www.ballangen.energi.no

www.nordsaltenkraft.no/

www.miljøkraft-nordland.no

www.rlk.no

www.sks.no

Nr. 1, 2011 57

Etterspørselen etter kompetanse innen fornybar energi har vært stor de siste årene, og gjennom målrettet rekruttering fra forskermiljøer i

hele verden, har Norut kunnet bygge opp et team som kan støtte en offensiv industri med mange og krevende utfordringer. I 2004 var det 12 ansatte, i dag er det 36. Det er et ungt miljø med elleve nasjonaliteter representert. 2011 vil nok være preget av konsolidering,

men vi regner likevel med å hente fire til fem nye forskere, sier Nordvåg.

offensiV satsing på fornybar energi

Det er stor interesse for forskning på fornybar energi i Nord-Norge. Dels gjøres det kartlegging av muligheter og utfordringer i anvendelsen av mer fornybar energi. En interessant oversikt for områdene Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms (LoVeS) finnes på

www.lovesenergi.net. Norut Narvik ledet arbeidet med undersøkelsen.

Nordland Fylkeskommune går nå i spissen for en satsing på forskning og innovasjon innen fornybar energi gjennom et treårig program for Virkemidler for Regional forskning og Innovasjon (VRI). Norut Narvik har prosjektlederansvar, og her er noen av områdene som er valgt ut.

småkraft

Interessen for småkraft har blitt veldig stor de siste årene. Stort sett velges utbyggingsløsninger og dimensjoner ut fra en enkel nedskalering fra mye større anlegg, dette på grunn av at en der har et større erfaringsgrunnlag. Det kan dermed

Vår visjon er at vi forsker for en bærekraftig vekst i nord, sier adm. dir. hos Norut Narvik, Terje Nordvåg som, leder et arbeidsteam i vekst.

Tredoblet arbeidsstokken på sju år

58 Nr. 1, 2011

Norut

n Norut er et nasjonalt forskningskonsern med ståsted i Nord-Norge. Norut består av tre forskningsinstitutt med virksomhet innen teknologi og samfunn, og et innovasjonsselskap. Norut har over 120 ansatte og en omsetning på 93 millioner kroner (2009). n Norut Narvik er det største teknologiske forskningsinstituttet i Nord-Norge og har 36 ansatte. Gjennom flere år er spisskompetanse utviklet innenfor fagområdene:n Fornybar energi n Kaldt klima-teknologin Konstruksjonsteknikkn Materialteknologi n Prosess- og miljøteknologi

være en utfordring å sikre en god og trygg økonomi når anlegg skal bygges og driftes. Norut er engasjert i å komme frem til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger.

– Vi undersøker muligheter for å bruke nye, lettere materialer i byggingen, sier forskningsleder Hugo Remlo.

bioenergi

Utnyttelsen av bioenergi er kommet mye kortere i Nord-Norge sammenlignet med våre naboland på Nordkalotten. Dette til tross for aktiv tilrettelegging fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Hovedproblemet med effektiv og lønnsom utnyttelse av bioressurser i dag, er knyttet til tilgjengelighet. Det finnes enorme mengder skog og stor årlig tilvekst, men bare små deler

av dette er tilgjengelig for utnyttelse dersom energipris i forhold til andre energibærere skal være konkurransedyktig. Norut vil forske på driftsmodeller der flere integrerte systemer spiller sammen. Som eksempel vil et slikt bioenergianlegg ta et overskuddsprodukt fra en nabobedrift til råstoff. Varme kan leveres til flere foretak i den nære omkrets, og spillvarme finner anvendelse i et tredje system eller til produksjon av egen biomasse.

– Vi samarbeider gjerne med bedrifter som vil realisere et miljøvennlig varmeanlegg i en slik sammenheng, sier prosjektleder Bjørn Bergan.

solenergi

Norge er et foregangsland innen solenergi, og Norut Narvik har bygget opp stor kapasitet og

internasjonalt anerkjent kompetanse. Norut vil bidra til at solcelleindustrien i Nord-Norge fortsatt vil være ledende i verden. Et internasjonalt forskerteam samarbeider med bedriftene i landsdelen om deres teknologiske utfordringer.

– Vi forsker på og utvikler eksisterende og nye teknologier for solcelleindustrien med fokus på fremstilling av silisium, celleprosessering, solcellesystemer samt materialkarakterisering, sier lederen Tobias Boström. n

Tredoblet arbeidsstokken på sju år

www.norut.no

Nr. 1, 2011 59

Da bør du bli medlem i interesse-organisasjonen for alle som eier småkraftverk, leier ut fallrettighetene eller har planer om

å bygge ut. Med nesten 600 medlemmer er vi landets største medlemsorganisasjon innen energibransjen.

Småkraftforeninga representerer medlemmenes interesser i maktens korridorer og arbeider til enhver tid for å skape bedre og mer stabile rammevilkår for bransjen. Vi arbeider for tiden aktivt med saker som de grønne sertifikatene, grunnrenteskatt, eiendomsskatt og en rekke andre viktige saker. I tillegg representerer vi bransjen i bransjefora og media.

Vi har opp gjennom årene fått gjennom-slag for en rekke avgjørende saker og satt småkraft på dagsorden hos myndigheter, nettselskaper og i bransjen. Vi har et utstrakt samarbeid med viktige aktører i bransjen og er et viktig referansepunkt for fornybar kraft.

Småkraftforeninga arrangerer årlig det som er verdens største småkraftarrangement, nemlig Småkraftdagene. Dette gir en unik mulighet til øke egen kompetanse både under planleggingsfasen og senere under driftsfasen.

Småkraftforeninga tilbyr medlemmene en rekke medlemsfordeler, som en av markedets gunstigste kraftomsetningsavtaler, gratis adgang på Småkraftdagene, omsetning av LEC-sertifikater og opprinnelsesgarantier. Foreninga gir også medlemmene generell rådgivning og veiledning. Vi har også samarbeidsavtaler med ulike juridiske miljøer.

Foreninga gir fire ganger i året ut det eneste fagbladet for småkraftbransjen, Småkraftnytt. Bladet er gratis for alle medlemmer.

Våre nettsider www.smakraftforeninga.no er en kilde til aktuelle nyheter, veiledning og tips til deg som driver eller skal bygge kraftverk.

Bli medlem og bli med på å bygge en bedre framtid for bærekraftig produksjon av fornybar kraft! n

går du med planer om å bygge småkraftverk?

Småkraftforeninga

Postboks 123, Lilleaker0216 OSLOTelefon: 22 51 89 55Telefaks: 22 51 89 10e-post: post@smakraftverk.com

medlemsfordeler:3 Markedets rimeligste omsetningsavtale av kraft, gjennom NEAS (Nordmøre Energiverk). http://www.greenstream.net/3 Omsetning av grønne verdier via GreenStream Network.3 Gratis rådgivning

og veiledning, bl.a. avtalegjennomgåelser.3 Omsetning av opprinnelsesgarantier3 Rabatterte juridiske tjenester gjennom advokat Bendik Christoffersen,www.thommessen.no.

3 Rabatterte jordskiftetjenester hos Dekar AS: http://www.dekar.no 3 Gratis adgang (for en person) til Norges største småkraftmesse/seminar3 Avtaleverk.3 Småkraftnytt 4 ganger i året.

60 Nr. 1, 2011

B r e d k o m p e t a n s e i n n e n• I n s p e k s j o n s t j e n e s t e r• I n g e n i ø r t j e n e s t e r• S p e s i a l s t j e n e s t e r

– vi har vært med på oljehistorien i Kristiansund

HO

LM K

ristia

nsun

d

Nr. 1, 2011 61

SAINT-GOBAIN PAM, som ble grunnlagt i 1856, produserer også ventiler i alle varianter og størrelser. Selskapet opererer over hele verden,

med produksjon i Europa, Brasil og Kina. Det

Duktile støpe- jernsrør for vann- transport

produseres 10 millioner meter rør per år i alle dimensjoner opp til 2 meter i diameter.

Den norske avdelingen, PAM Norge, ble etablert i 2001 med lokalt ansatte for å gi nærhet, teknisk støtte og service til sine

norske kunder, og er den eneste produsenten av duktile støpejernsrør med egen avdeling og kompetanse i Norge. SAINT-GOBAIN PAM er bransjens ledende høyteknologibedrift, og anses som «den innovative bjellesauen» på alle områder. Typisk er at SAINT-GOBAIN PAM eier de fleste patenter som benyttes i all europeisk produksjon av duktile støpejernsrør innenfor tilhørende NS-EN standarder.

produktene

PAM Norge tilbyr rør og skjøtemetoder opp til 100 bars trykk. Spesielt strekkfaste skjøter har fått en god mottakelse i Norge. I småkraftutbygging og kommunale

SAINT-GoBAIN PAM er verdens største produsent og teknologileverandør av duktile støpejernsrør til kraftverk og kommunale vann- og avløpssystemer.

Avvinkling i skjøter.

Omfylling med stedlig masse.

62 Nr. 1, 2011

PAM Norge

Brobekkveien 840614 Oslowww.pamline.noTel. 23 17 58 60

råvannsledninger i bratt terreng anvendes denne løsningen med fordel. Utbygger spares da for store kostnader til annen fundamentering, transport og montasje av disse.

Duktile rør er de mest solide rør som benyttes i dag, og muliggjør bruk av stedlig

masse til omfylling, slik at det unngås lange og kostbare transporter av gradert masse. I tillegg oppnås en betydelig miljøgevinst ved redusert

bruk av dieselmotorkjøretøyer i prosjektet. Eksempelvis dro Fjellkraft i Narvik stor nytte av dette i det veiløse Storåprosjektet i Tysfjord kommune i Nordland.

leVeranser

PAM Norge har hittil levert 170 000 meter rør til 187 utbyggingsprosjekter, hvorav også et i Mosambique og et i Indonesia via norske utbyggere. Resten er levert i Norge, fra rør med to meter i diameter til Byrkjelo Kraftverk og lengder opp til 4500 meter til Lyse Kraft i Hjelmeland. Leveransene går fra produksjon og rett til byggeplass med bil eller båt, og ofte er PAM Norges egne folk

til stede ved mottak eller ved oppstart av montasje. Denne servicen, PAMs rørkvalitet, erfaring og dokumentasjon har medført at alle rørinstallasjoner fungerer problemfritt til glede for profesjonelle og private kraftprodusenter. n

Jan Svendsen

Nr. 1, 2011 63

Når vi tar regnskapet får du mer tid til å takle utfordringene i markedet - til beste for din bedrift.

w w w . o k o n o r. n o

TID til nye utfordringerØkonor KontorAdressePostboks Poststed

Økonor Narvik Tlf: 76 96 46 00

Økonor Ballangen Tlf: 76 92 76 70

Økonor Evenskjer Tlf: 77 08 99 00

Hva er grønne sertifikater?Handel med elsertifikater for fornybar energi, vanligvis elektrisitet, har til hensikt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vind, vann og bio.

Et marked for elsertifikater, eller grønne sertifikater, vil fungere slik at produsenter av fornybar elektrisitet tildeles sertifikater tilsvarende

energimengden de produserer. I tillegg kan

myndighetene kreve at alle som kjøper strøm også må kjøpe en viss mengde sertifikater.

Det oppstår da en etterspørsel etter sertifikatene og de vil få en pris. Dette gir en ekstra inntekt til produsenter av fornybar

elektrisitet. Kjøp av sertifikater kan også være frivillig. Da vil prisen på sertifkatene være avhengig av individuelle preferanser.

I et system med produksjonsstøtte, såkalte «feed-in»-tariffer, bestemmer myndighetene prisen på elektrisitet gjennom tilskuddene som gis, mens markedet bestemmer hvor mye som bygges ut.

I et marked med grønne sertifikater, derimot, bestemmer myndighetene hvor mye som skal bygges ut, mens tilskuddet (sertifikatprisen) bestemmes i markedet.

Elsertifikater blir også omtalt som grønne sertifikater. n

64 Nr. 1, 2011

Agder Energi Venture har investert i Smart Grid Norway, som er landets ledende miljø innen måling, innsamling, analyse, overføring

og visualisering av energirelaterte data og hendelser.

– Smart Grid Norway styrkes ved å få inn en sterk industriell eier som Agder Energi Venture. Vi er svært godt fornøyd med avtalen, og ser frem til den videre utviklingen av selskapet, sier daglig leder Geir Nilsen Aksdal.

spydspiss

Scandinavian Electric har gjennom flere år etablert seg som en betydelig aktør innen utvikling, salg, og leveranse av avanserte systemer for effektiv måling, styring, og effektivisering av energidata og hendelser.

Gjennom oppkjøpet av Teamnett og Phitec Solutions i 2009 er det bygget opp et ledende miljø rettet mot den pågående utbyggingen av smarte nett og AMS. Dette har resultert i flere spennende prosjekter med større og mindre nettselskaper.

Nå har selskapet tatt steget fullt ut og etablerer Smart Grid Norway AS, som en spydspiss i satsningen på å bli landets ledende selskap innen utbygging av smarte nett for energibransjen. Samtidig styrker dette Scandinavian Electric’ fokus på å fortsatt være en ledende leverandør av utstyr og systemer til installatører, grossister, og tavlebyggere. Selskapene vil samarbeide tett på produkt og teknologiområdet og sikrer gjennom dette en fortsatt god support til både eksisterende og nye kunder.

eksempel på bruk

Smart produksjon, overføring, lagring og forbruk av elektrisk kraft er omtalt som aldri før og blir ofte samlet under betegnelsen -Smart Grid.

Et eksempel på hva dette kan inkludere er den forestående utbyggingen av Avanserte Måle Systemer (AMS) med tilhørende

kommunikasjonsløsninger. Dette vil gi kunden mulighet til å kunne bruke elektrisitet mer effektivt og gir kraftselskapet mulighet til å detektere problemer i systemet umiddelbart, og i noen tilfelle før kunden merker det. Det vil også gi mulighet for differensiert prising ved at måleren kan motta sanntids informasjon om kraftpriser og kommunisere denne videre til de enheter som kan nyttiggjøre seg dette ved enten å senke forbruket eller endre tidspunktet for forbruk. Dette kan f.eks være en tørketrommel der en sier at den skal starte når prisen på strøm er under et visst nivå, eller en elektrsik bil som en ønsker å få ladet når dette kan gjøre billigst mulig. Ved å benytte moderne selvlærende IT systemer vil huset kunne 'lære seg' preferansene til forbrukeren og agere deretter istedenfor slik som nå der det er motsatt.

For kraftselskapet vil en Smart Grid utbygging kunne inkludere installasjon av nettverksanalysatorer i trafo stasjonen slik at dette sammen med informasjon fra måleren

Smarte løsninger for redusert energiforbruk

vil kunne gi enkelt tilgjengelig data om nettets 'helsetilstand'. Dette vil igjen gi bedre kvalitet på levert kraft og færre utfall av nettet samt kortere varighet av eventuelle utfall.

smart produkt

Sammen med Elektroskandia introduserer selskapet Energieksperten som er et konsept med fokus på energieffektivisering i næringsbygg og industri.Den lokale elektroinstallatør blir med dette Energiekspert og kan gjennom konseptet skaffe seg nødvendig kompetanse for å være en pådriver for energismarte løsninger i sitt kundesegment. n

Smart Grid Norway AS er etablert med grunnlag i Scandinavian Electric AS sine produkter og løsninger som er rettet mot utbygging av smarte nett. Nå styrkes selskapet med en ny solid eier i ryggen.

Daglig leder Geir Nilsen Aksdal.

Nr. 1, 2011 65

I et tempo som kan ta pusten fra de fleste er Morten Guttormsen i ferd med å bygge en markant størrelse innen elektrobran-sjen i Nordnorge.

Gjennom oppkjøp og naturlig ekspansjon har Sinus med Guttormsen i førersetet, doblet omsetningen og antall ansatte

siden 2007. Sommeren 2009 ble Sinus, som første bedrift i Sandnessjøen, godkjent Miljøfyrtårn. Innsatsen har blitt lagt merke til og i 2010 ble Morten Guttormsen nominert til Ernst & Young Entrepreneur Of The Year, verdens største vekstskaperprogram.

Sinus har kompetanse og leverer tjenester og varer over hele «elektrolinja». Alt fra normal el-innstallasjon i bolighus og energieffektiviserende tilltak i alle typer bygg, til produksjon av høyteknologiske vindmøller, samt kompliserte styringssystemer og automasjonsannlegg for industri og offshore.

Sinus har en interessant CV. I 2008 og 2009 hadde Sinus store kontrakter på supplyskipene BOA Galatea og BOA Thalassa som ble bygget av Bergen Group Fosen. Gjennom lang tid har Sinus levert varer og tjenester til oljeforsyningsbasen Helgelandsbase som ligger i Sandnessjøen. Nå skal de gjennom Helgeland V&M levere varer og tjenester til Skarvskipet utenfor Helgeland.

Den delen av Sinus mannen i gata oftest ser, minner litt om slagordet til det gode gamle Heimevernet: Overalt – alltid. I hvertfall på Helgeland. Vi finner ansatte i kommunene Alstahaug, Vega, Herøy, Dønna, Lurøy, Træna, Nesna,Vefsn, Grane og Leirfjord. I tillegg beveger de seg langt utover disse områdene for å utføre alle mulige typer oppdrag.

fornybar energi

Like utenfor hovedkvarteret i Sandnessjøen har Sinus montert sin egen vindmølle. Her produseres strøm til eget forbruk. -Dette er en løsning som vil kunne passe for mange. Slike lokale miljøtiltak er med på redusere kapasitetsproblemene i eksisterende strømnett og er en viktig bidragsyter til vårt eget totale miljøregnskap. Vi utnytter fornybar energi på en måte som ennå ikke er så vanlig i Norge, forteller Guttormsen.

Sinus har inngått en samarbeidsavtale med svenske Hannevind om lisensproduksjon av tilsvarende vindmøller i sine lokaler i Sandnessjøen. Norge og Nordvest-Russland er markedet Sinus konsentrerer seg om.

Det sier seg selv at landbruket, oppdrettsnæringen og ellers industri vil ha stort utbytte av å dekke deler av sitt kraftbehov med egne vindgeneratorer.

energieffektiVisering

Energieffektivisering for bolighus og næringsbygg er et selvfølgelig satningsområde for Sinus. Det finnes mange metoder og løsninger for å redusere energibehovet i de aller fleste installasjoner og bygninger. Et bolighus kommer ofte langt med en varmepumpe, mens større landbrukseiendommer og industribygg er langt mer komplekse og krever gjennomtenkte

løsninger der flere teknologier ofte bør kombineres.

Miljøfyrtårn med fart på propellen

66 Nr. 1, 2011

SkARV FPSO: Skarvskipet. Foto: BP

Miljøfyrtårn med fart på propellen

– For oss er det viktig å komme i kontakt med kunden og spesialtilpasse hver enkelt løsning. I alle tilfeller er vårt mål å redusere kundens energiforbruk med de positive følger dette får, både økonomisk og ikke minst for miljøet, sier Guttormsen.

satser offsHore

Morten Guttormsen har flere jern i ilden. Gjennom Sinus er han medeier og styreleder i Helgeland V&M. Nylig var han med og skapte historie da han sammen med daglig leder i Helgeland V&M, Olav Botn, undertegnet en meget atraktiv vedlikeholdsavtale med BP om vedlikehold på Skarvskipet. I tre

år, med opsjon på ytterligere to år, skal Helgeland V&M bistå BP med utarbeidelse av vedlikeholdsplaner, styre og koordinere

arbeidsprosesser, levere verkstedtjenester innen sveising og rørarbeid, kran- og dekkspersonell. Telekommunikasjon, automasjon og elektro inngår også i avtalen.

I EkSPANSJON: Morten Guttormsen og Sinus har opplevd en formidabel vekst de siste årene. Foto: Morten Hofstad

Totalt estimeres avtalens verdi til ca. 20 millioner kroner pr. år.

Sinus har i dag mange spennende arbeidsoppgaver og er involvert i flere større prosjekter og selskaper. For hele regionen er vi med og skaper positive ringvirkninger. Som Helgelandspatriot på min hals, kunne jeg ikke forestille meg en bedre hverdag enn å få ta del i dette eventyret, avslutter Morten Guttormsen. n

«Vi utnytter fornybar energi på en måte som ennå ikke er så vanlig i Norge»

Nr. 1, 2011 67

Breeze har som målsetning å være Nordens mest miljøforkjempende og miljøvennlige tekstilleverandør.

Kjeden består utelukkende av industrielle vaskerier, som alle har investert i opplæring og kompetanseheving, maskiner

og forskning rundt tekstilutvalg, logistikkutstyr og annet. Målet er å være helt i front – alltid. Og årsaken til vårt engasjement er simpeltent deg.

For, som alle andre, er du innom en kafé, restaurant, et vertshus, hotell, sykehus, pleiehjem eller noen andre

profesjonelle kunder Breeze leverer tekstiler til. Og uansett puster og lever du i det ene miljøet vi alle har, og fortjener at flest mulig bryr seg om det.

Hos Breeze går det meste på skinner. Miljøvennlig teknologi og vaskemidler gir oss status som Svanemerket.

Våre vaskerier: n Oteren n Harstad n Bodø n Fauske n Mo i Rana n Jørpeland (Rogaland)

For et renere samfunn

Breeze Tekstil AS Tlf. 75 56 59 00Bodøsjøveien 80 Faks: 75 56 59 018013 Bodø www.breeze-gruppen.noBoks 4155, 8089 Bodø. post@breeze-gruppen.no

Miljøfokuserte Breeze gruppen har banet vei for nye trender innen vaskeridrift ved å bli den første Svanemerkede vaskerikjeden i Norden.

Zero – som -ze i navnet henspeiler til – eller null utslipp er en målsetning som er både kostbar og kompetansekrevende for å nå, men som på bunnlinjen vil komme ut som pluss i både miljøregnskap og firmaregnskap. Breeze-Gruppen, består utelukkende av industrielle vaskerier som alle har investert i opplæring og kompetanseheving, maskiner og forskning rundt tekstilutvalg, logistikkutstyr og annet.

4 Utleie 4 Henting 4 Vask 4 VedlikeholdLevering av: 4 Tekstiler 4 Arbeidstøy 4 Matter 4 Mopper

68 Nr. 1, 2011

Nå er eiendomsselskapet i ferd med å ferdigstille Luftfartstilsynets nye signalbygg i Bodø.

Det som begynte med tekstiler og vask har i dag også blitt til en anerkjent eiendomsutvikler i Nordlands egen hovedstad, Bodø.

Da eiendomsselskapet først var etablert, valgte Ole Kristian Ertsvik å kjøpe to sentralt beliggende eiendommer i Bodø sentrum i 2001.

Det var da eiendomsutviklingen skjøt fart.Etter å ha leid ut bygningene på

eiendommene i noen år, startet prosjekt-utviklingen av eiendommene.

store prosjekter

Unni Furfjord som er utdannet sivilarkitekt har samarbeid mye med Ole Kristian Ertsvik og de har i lengre tid hatt et sterkt ønske om å utvikle de to sentrumseiendommene til noe særeget og spesielt for Bodø.

– Eiendommene har en unik beliggenhet og har appellert oss til å tenke annerledes med hensyn til prosjektutviklingen, forklarer Furfjord.

– I 2008 ble eiendommen i Sjøgata 41 slått sammen med Sjøgata 43, eid av Morten Jakheln, og vi leverte i felleskap inn et konkurranseforslag for nytt NAV-bygg i Bodø.

Konkurransen vant vi, og byggingen ble satt i gang våren 2008. Det hele ble ferdigstilt i nov 2009, og er i dag et rent næringsbygg med ca 7400 m2, forklarer hun videre.

Våren 2009 startet de utviklingen av prosjektet til Luftfartstilsynet. Det var også en tilbudskonkurranse, hvor vi valgte

å bruke eksterne samarbeidspartnere. Space Group AS som arkitekt og Stavn AS som miljøkonsulenter. Det arkitektoniske utformingen i tillegg til en sterk bevissthet rundt bærekraftig materialbruk- og tekniske

løsninger er blitt sterkt implementert i prosjektet.

– I tillegg ønsket vi å bidra til å skape et nytt næringskvartal i Bodø sentrum med høy fokus på arkitektur, hvor det etter ferdigstillelsen i juli 2011 vil være arbeidssted for nærmere 400 arbeidstakere, forteller Furfjord.

spisskompetanse

Eiendomsutviklingen i konsernet styres i dag av sivilarkitekt Unni Furfjord i samarbeid med Ole Kr Ertsvik. Furfjord driver i tillegg et eget arkitektkontor UNO design & arkitektur AS, som nylig vant en stedsutviklingskonkurranse i Meløy i samarbeid med Solhaug-gruppen AS.

– Vi driver begge vår næringsvirksomhet og prosjektutvikling delvis fra vårt bosted på Halsa i Meløy, og er fullt etablert med kontorutstyr her. I tillegg har vi begge kontor på Breeze Salten i Bodø, informerer sivilarkitekten.

Ole Kristian Ertsvik og Unni Furfjord.

Fra vaskeri til eiendomsutviklingMed utgangspunkt i eiendomsporteføljen til de ulike vaskeriene konsernet eide, valgte ole Kristian Ertsvik å etablere et eget eiendoms-selskap som i all hovedsak skulle forvalte denne porteføljen på en best mulig måte.

Fra boat på nord havnSPACE GROUP Mot havnepromenade

I forbindelse med en økt miljøbevissthet i konsernet, både i vaskerisammenheng og i eiendomsutviklingen, skiftet vi navn til Breeze Eiendom AS. Luftfartsbygget er skilt ut i eget selskap, Breeze Luft AS. Breeze-navnet skal symbolisere en fresh ny bris av nye ideer og bevissthet rundt bærekraftig utvikling.

– Vi ønsker jobbe videre for å bidra til en mer bærekraftig utvikling av eiendommer med høy arkitektonisk kvalitet. Vi har potensielle eiendommer både i Bodø og ellers i landet som vi vil se videre på i årene framover. Det viktigste for oss er å finne samarbeidspartnere som har samme visjoner og ønsker som oss, og som gjør det spennende å jobbe for et renere og mer bærekraftig samfunn, avslutter hun. n

«Eiendommene har en unik beliggenhet og har appellert oss til å tenke helhetlig og annerledes»

Det nye bygget til Luftfartstilsynet i Bodø.

Nr. 1, 2011 69

– Destinasjon 71° Nord kan gi deg begge deler

Landets lengst eksisterende realityserie på fjernsyn er TV Norges actionprogram 71° Nord. At en TV-serie i denne sjangeren har holdt stand i 12 år vitner om substans i konseptet.

Formålet med turen er å komme først til Nordkapp og Europas nordligste punkt. Likhetene mellom TV serien og den suksessrike aktivitets- og reiselivsbedriften på «Palmeøya» og Honningsvåg er således påfallende mange. Ikke bare navnet – Destinasjon 71° nord, eller kampen om å få kundene til Nordkapp. Men likefullt ektheten i produktene bedriften har sydd sammen, samt substansen i naturopplevelsene gjestene får. En tilbakemelding fra en Engelsk gruppe lød slik:

– Hei, på vegne av en gruppe engelske turister vil jeg takke for et fantastisk opplegg med kongekrabbe, snøscooter og ATV. Gruppen var helt i ekstase etter opplevelsen. Krabbene smakte meget godt og vi spiste såpass mye at middag på kvelden ble mer eller mindre avlyst. Selv det noe rufsete været og mørket satte en ekstra spiss på det hele. Igjen takk!

For adrenalinjunkies har Destinasjon 71° Nord fire ulike actionfylte hovedaktiviteter: havrafting, kongekrabbesafari, snøscootersafari og ATV safari. Der tilbyr man også lavvucamp som fremskutte baser til gjestene, både for bespisning men ikke minst nedjustering tilbake til hvilepuls. For besøkende som ønsker mindre heseblesende opplevelser har man nye rorbuer for utleie, der fullkommen stillhet, ro og harmoni råder. Kurs- og konferansepakker for bedrifter syr man også sammen.

– Ny og utvidet cruisekai i Honningsvåg gir oss ennå større muligheter til å ta imot interessante grupper. Og dersom du ønsker å ta dine kollegaer med på et kick-off helt uten om det vanlige, så er Destinasjon 71° Nord et særegent alternativ. Summen av den ville naturen, det spesielle lyset og folkelynnet her oppe gjør at du får en opplevelse du vil huske, sier Daniel Ness Myhre i selskapet som fikk prisen for Årets reiselivsbedrift i Finnmark for fire år siden. n

Northug-puls eller fullkommen harmoni?

70 Nr. 1, 2011

Å bleke et langt lerret tar gjerne litt tid. Å få realisert over 170 m ny fiskerikai, derav 100 meter kaifront tilpasset inntil 300 meter lange

cruiseskip, i en kommune med 3400 innbyggere, er heller ikke gjort over natta.

– Vi har brukt ti år, slitt ut to ordførere og tre havnesjefer. Jeg har fått det ærefulle oppdraget av å være den havnefogden som loser prosjektet i havn, sier Leif Gustav Prytz Olsen ved Nordkapp og Porsanger Havn IKF.

Mye saltvann er rent gjennom Magerøysundet siden italieneren Francesco Negro besøkte Nordkapp som den første turist i 1664. I dag har kommunen en av landets største cruisehavner. Med rundt hundre årlige cruisebåtanløp som vertskap for et sekssifret antall reisende, og med over 230 000 besøkende turister på Nordkapp platået, troner man på landsdelenes absolutte destinasjonstopp.

Reiselivsnæringen i kommunen omsetter for 200 millioner kroner og sysselsetter over 400 personer fordelt på minst 150 årsverk. Samtidig som turiststrømmen øker sjøveien opplever man at cruisebåtene blir større. De største båtene har man ikke kunnet fått til land fordi dagens

kaier har vært for små, og både næringsliv og lokalsamfunn har måttet se dollarturister passere Palmeøya med uforrettet sak. Dette ville man lokalt og regionalt gjøre noe med.

– Å få realiserte dette prosjektet på 35 millioner kroner skyldes først og fremst et utmerket håndverk på alle politiske nivåer. Paradoksalt nok ble prosjektet ytterligere

forbedret pga «finanskrisa», da den løste ut ekstraordinære midler til Kystverket for å også mudre både havnebassenget og utenfor kaifrontene, sier Olsen.

Til sommeren kan lokalsamfunnet, som Reiseradioens lyttere i P1 for fem år siden kåret

til Norges Sommerby, ta i mot «Oasis of the Seas», verdens største cruisebåt, like lang som tre Ullevållmatter med sine 360 meter.

– Man kan si at sola virkelig skinner på Nordkapp Havn, sier havnesjefen.

Samtidig påpeker havnefogden at det i vårt nordligste fylke kun er Hammerfest og Kirkenes som har tilnærmet tilsvarende havneinfrastruktur for å kunne ta del i den fremtidige verdiskapningen som spesielt petroleumsindustri, fiskeri og reiseliv vil representere.

– Det må være et Nord-norsk mål at flere av landsdelens havner får samme muligheter som oss, både fordi reiselivet er i en slik kraftig vekst og at olje og gassnæringen ruller inn over landsdelen. Videre blir oljevernberedskapen viktigere enn noensinne, avslutter Olsen. n

Sola skinner over Nordkapp Havn

«Med over 230 000 besøkende turister på Nordkapp platået troner man på lands-delenes absolutte destinasjonstopp»

Nr. 1, 2011 71

I denne utgaven av Galleri Nord-Norge ønsker vi å presentere en nylig utgitt bildebok med motiver fra det arktiske Norge. Bak initiativet står mangeårig

fotograf og To Foto-gründer Bjørn Rasch-Tellefsen. Boka som forklarer de ulike bildene på 4 forskjellige språk, inneholder for det meste motiver som er foreviget av Tellefsen selv, men Tommy Simonsen, Mads Paaske Tellefsen og Roar Edvardsen står også bak noen av de utvalgte blinkskuddene.

Boka inviterer til en reise gjennom det nordlige Norge, fra Helgeland til Nordkapp og videre til den delen av landet som ligger like langt øst som Istanbul og Kairo. Byer og tettsteder besøkes, verdenskjente turistattraksjoner presenteres, men fotoreisen går også innom mindre kjente steder.

Øyer og fjorder, vidder og fjell er elementer i den naturens mektige komposisjon som utgjør Nord-Norge, og som er vel dokumentert i de flotte skildringene i boka.

Boka kan bestilles på www.tofoto.no. n

Arktisk skildring galleri Nord-Norge

72 Nr. 1, 2011

Arktisk skildring galleri Nord-Norge

BILDEBOk: «Arktiske Norge» inviterer til en reise gjennom det nordlige Norge.

Nr. 1, 2011 73

Beliggende i et av Nord-Norges største logistikknutepunkt har det vært naturlig for Fauske-bedriften å se i flere retninger etter kunder. I

dag identifiserer de markedsområdet sitt til å omfatte våre fem nordligste fylker. Fra Sør-Trøndelag i sør til Finnmark i nord. Enkelte spesielle kran-leveranser leveres også til østlandsområdet.

Etter snart 35 år i markedet er kundelistene etter hvert blitt lange. Alt fra lastebilforhandlere og transportfirmaer til offentlige etater og entreprenører er å finne i kundeprotokollen.

De har også måttet gjøre noen spesielle grep for å imøtekomme de mange kundene i vår langstrakte landsdel.

– For å gi våre kunder effektiv oppfølging i vårt store distrikt har vi engasjert samarbeidspartnere med servicevogn som setter oss i stand til å utføre enklere service

og reparasjoner ute hos kunden, informerer daglig leder Gert Hansen, og legger til at de også foretar reparasjon, service, årskontroller og sertifisering av utstyret de har levert.

Et annet grep i samme retning, er velfylte lager med reservedeler

– For å kunne betjene våre kunder etter et utført oppdrag og samtidig minimalisere lengre avbrekk ved plutselige feil, har både vi og våre leverandører lagt vekt på å ha et høyt lagre av reservedeler, legger Hansen til.

kjente leVerandører

Ved siden av å selv inneha nødvendig kompetanse er kvalitetsutstyr fra dyktige leverandører også en viktig del av suksessen i bedriften.

– Krokløfteren fra Multilift har slått svært godt an i markedet, forklarer Hansen.

– Den lave byggehøyden gjør at mange nå går over til å kjøre flerbruksbiler, og som

Velutstyrte lastebiler

markedsleder vil multilifts lavbygde krokløfter være et meget godt valg.

Vi har levert mange kombinasjons-løsninger, både bil med fast kran i tillegg til krokløft, og kran montert på planramme, legger han til.

Også på tippsiden har Fauskebedriften en solid leverandør i ryggen. Med Zetterbergs tipper og dumpere kan Transportindustri tilby høy kvalitet og velprøvd teknikk med lav egenvekt og stor nyttelast. Den lavbygde konstruksjonen gir også god kjørekomfort og ergonomi.

I tillegg til å levere kraner, krokløftere, og tipper har de også bygget opp en kompetanse rundt egenprodusert utstyr.

Mange av kundene har spesielle behov, og kan de ikke dekkes av utstyret som finnes i de ulike katalogene, så må Fauske-bedriften spesialtilpasse leveransen.

– Gjennom mange års drift har vi bygget opp en høy kompetanse både når det gjelder konstruksjon, produksjon og oppfølging av våre produkter, avslutter Gert Hansen. n

Ved å tilby HIAB kraner, Multilift krokløftere og Zetterbergs tipper har Fauske-bedriften Transportindustri AS, skaffet seg anerkjennelse og kunder i våre fem nordligste fylker.

www.ti-as.no

74 Nr. 1, 2011

Av 110 attføringsbedrifter på landsbasis er Galvano den eldste. Bedriftens hovedmål er å gi deltakere som er innsøkt fra NAV arbeids-

utprøving, trening og kvalifisering, slik at disse kan få seg arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet.

Selskapet som årlig omsetter for ca 70 millioner, har til sammen rundt 150 sysselsatte fordelt på 50 fast ansatte og 100 tiltaksplasser.

Galvano er i dag en av tre store leverandører av fjellsikringsmateriell i Norge, og har kunder over hele Norge og Sverige. Alt fra de store riksentreprenørene til kraftselskaper og Forsvaret står oppskrevet i kundeprotokollen.

I perioden 2010-2013 er Fauske-bedriften bl.a. hoffleverandør av fjellsikring til det tyske storkonsernet Bilfinger Berger i forhold til Citybane-prosjektet under Stockholm by og Sila-prosjektet i Narvik.

Galvano har et moderne sveiseverksted

og sveisetjenester er de siste årene blant annet levert til store prosjekter som Hamsunsenteret

I tillegg har de et moderne og Nord Norges eneste varmgalvaniseringsanlegg.

mye spennende på gang

Selv i en spisset konkurransesituasjon ser Galvano meget lyst på fremtiden

Det skal brukes ca 300 mrd. kroner på Norsk transportplan frem til 2019. I transportsektoren i Sverige er satsingene 500 mrd. i samme tidsperiode. Gruveindustrien er i vekst på Nordkalotten samtidig som myndighetene signaliserer at Nordområdene vil være vekstområde nr 1 i Norge.

komplett oVerflatebeHandling

Sammen med Transportindustri eier Galvano Ilas. Til sammen representerer Galvano og Ilas et komplett overflatebehandlingstilbud.

Ilas har høyt kvalifiserte fagfolk innen industrilakkering, lakkeringsarbeider på

kjøretøy og pulverlakkering. Sammen med gode anlegg og materielleverandører sikrer dette høy kvalitet på utført arbeid.

Bedriften har en topp moderne lakkeringshall på 16 x 6 meter, som kan deles i 2 separate kabiner etter behov. Utstyrt med lifter på begge sider, sørger fasilitetene for effektivt og sikkert arbeide også på større enheter.

Bedriften har også egen hall for sandblåsing, hvor de i tillegg har et system for gjenvinning av blåsesand. Dette gir en miljøriktig og effektiv løsning for både stålkonstruksjoner og kjøretøy. Hallen er dessuten utstyrt for termisk sprøyting som gir ypperste kvalitet der det stilles strenge krav til korrosjonsbeskyttelse. n

Vår visjon er å være et fyrtårn i samfunnet som kan kombinere god attføring og god vareproduksjon i en spennende fremtid.

En aktiv tilrettelegger

www.galvano.no

www.il-as.no

Nr. 1, 2011 75

Næringslivet i Bardu kommune preges i stor grad av et sterkt tilstedeværende forsvar, en solid aktør som sørger for svært mange

arbeidsplasser. Forsvaret har siden 1898 hatt en omfattende virksomhet her og er kommunens største arbeidsgiver.

Det er ingen tvil om at Forsvaret gir en rekke ringvirkninger, både direkte og indirekte, men ringvirkningene kan også bli større, gjennom å selge inn flere lokale varer og tjenester til Forsvaret, sier Evy Fredly hos Bardu Kommune.

I tillegg til Forsvaret har kommunen i indre Troms også flere større arbeidsplasser. Bardu kommune, Viken senter, Telenor og Coop representerer alle store solide aktører med mange på lønningslistene.

Coop har i mange tiår vært en viktig hjørnestein i handels-Bardu, og har vært en garantist for Bardusamfunnets behov for varehandel.

Bardu er også en vannkraftkommune med flere store kraftverk langs Barduelva.

eget industriområde

Ved siden av de store, huser kommunen også en rekke mindre virksomheter. En del av disse er lokalisert på kommunens eget industriområde. Denne klyngen er lokalisert nord for Setermoen, og huser foreløpig mellom 15 og 20 bedrifter. Men kommunen har et ønske om at enda flere skal se det tjenlig å ta del i næringsfellesskapet, og ønsker derfor å legge alt til rette for bedrifter som er interessert.

Setermoen er kommunesenteret og handelssenteret i Bardu, og man ser på det

Et allsidig næringslivMed Forsvaret som spydspiss, har næringslivet i Bardu Kommune evnet å utvikle seg i mange ulike retninger.

dekkmannDagens Dekkmann er resultatet av en sammenslåing av to selskaper; Olrich Gummiservice, som ble startet så tidlig som i 1929 og Dekkmann, som ble etablert i 1957. Olrich navnet ble tatt bort i 1996 og selskapets navn har vært Dekkmann AS siden da. Kjeden består av 43 avdelinger fra Mandal i sør til Alta i nord. Selskapet Dekkmann AS er en datter av Continental Dekk Norge AS og dermed «datterdatter» av Continental AG i Tyskland.

mesterteknikkVi er et selskap som har som målsetting å bli det naturlige valg for kunder som ønsker

VVS-tekniske totalløsninger. I 2007 ble vi som en av de første bedriftene i Troms; Miljøfyrtårn-sertifisert. Det innebærer at en rekke bransjekrav til miljøvennlig drift og et godt arbeidsmiljø er tilfredsstilt.

76 Nr. 1, 2011

Bardu KommuNewww.bardu.kommune.no

som en styrke for næringslivet at det bare er ett senter der de ulke aktivitetene kan konsentreres. Det er de senere år også vedtatt en sentrumsplan for Setermoen, som blant annet inneholder en estetisk profil som skal bidra til et ytterligere løft for å styrke Setermoen som kommunens senter.

naturlige fortrinn

Plassert i et fantastisk stykke Norge med vakker natur på alle kanter, har naturen til alle tider vært en viktig faktor i verdiskapningen i Bardu. Før i tiden handlet det om høsting av naturens goder til inntekst ervervelse, nå er det stadig flere bedrifter som bruker naturen på andre måter i forretningsøyemed. Ved Altevann har flere bedrifter etablert seg med tilbud om transport og naturopplevelser i villmarksområdene innover mot svenskegrensen.

Nå har man nettopp fått etablert enda en fantastisk nasjonalpark i direkte nærhet til innlandskommunen i Troms. Rohkunborrri Nasjonalpark ligger øst for Altevann og man regner med at dette vil gi enda mer trafikk

Et allsidig næringsliv«Det er ingen tvil om at Forsvaret gir en rekke ringvirkninger»

baproBarduprodukter AS er en av ca. 235 Vekst-bedrifter i Norge. Bedriftens formål er å skape grunnlag for opplæring av yrkeshemmede gjennom produksjon eller annen næringsvirksomhet. Vi tilbyr våre arbeidstakere personlig vekst og utvikling gjennom varierte arbeidsoppgaver i et trivelig arbeidsmiljø. Alle våre tiltak har individuell tilrettelegging i forhold til arbeidstid og -oppgaver og vektlegger at deltaker er aktiv i eget attføringsløp.

fagsømEtableringen av Fagsøm AS har sitt direkte utspring fra at Forsvarets Salmakerverksted er satt ut til privat drift ved en såkalt «virksomhetsoverdragelse». Ansatte ved Forsvarets Salmakerverksted har overtatt driften av verkstedet, og driver dette som en privat bedrift. Det er i denne sammenhengen inngått en avtale hvor Fagsøm AS er leverandør av sømrelaterte tjenester til Forsvaret. Fagsøm AS leverer også alle typer sømrelaterte arbeider til private kunder.

klimaserViCeKlimaservice AS er et ingeniør- og entre-prenørfirma innenfor ventilasjonsteknikk og kobber & blikkenslagerfaget. Bedriften ble etablert i 1986, og fusjonerte i 01 med S.Steien Blikk & Ventilasjon. Vi er i dag 15 medarbeidere. Vi utfører alle oppdrag innen kobber- og blikkenslagerfaget. Med lang og bred erfaring innen de fleste typer arbeider kan våre montører produsere det meste, med de fleste materialer som finnes innenfor dette området.

til området. En bemannet fjellstue er allerede under planlegging

Med mange bruk og relativt mange sysselsatt, står landbruksnæringen sterkt i kommunen.

Landbruk har alltid vært ei stor næring i området med gode naturgitte fortrinn. Som

trenden i resten av landet er utfordringa for bøndene i Bardu å drive med tilstrekkelig lønnsomhet, og å være i stand til å komme opp med tilleggsnæringer.

– Ellers er Bardu er en kommune med godt utbygd skole og barnehagetilbud, og vi har også lyktes med å bygge opp et svært rikt kultur- og idrettstilbud, noe som gjør kommunen vår til en god kommune å bo i. Dette er også faktorer som spiller inn og er viktige når næringslivet skal rekruttere nye medarbeidere, avslutter Fredly. n

Foto

: To

Foto

Nr. 1, 2011 77

FBA tilbyr følgende studier:• Bachelor in Animal Science

• Bachelor i biologi

• Bachelor i havbruksdrift og ledelse

• Bachelor i eksportmarkedsføring

• Master i havbruk

• Master i marin økologi

• PhD i akvakultur

• Etter- og videreutdanning innen havbruk:

Havbruksdrift og Kvalitetsledelse i sjømatproduksjon.

Universitetet i Nordland, Norges nyeste universitet, tilbyr høyere utdanning med god faglig kvalitet og tyngde. Universitetet i Nordland (UiN) holder til på Mørkved (10 km fra Bodø sentrum) og har med sine om lag 500 ansatte og 5700 studenter en etablert posisjon som undervisnings- og forsknings- institusjon. UiN har en av landets mest moderne og kompakte campus. Nærhet og tilgjengelighet er viktige faktorer for studentene, og den årlige, nasjonale studentundersøkelsen viser at studentene er blant de mest fornøyde når det gjelder under- visningsmiljø. UiN tilbyr mer enn 100 ulike studier som spenner over mange fagområder og ulike nivå fra årsstudier til doktorgrad.

www.uin.no/fbaFAKUltEt For BiovitENSKAP og AKvAKUltUr

Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er et av fire fakultet ved UiN. FBA har som målsetting å drive forskning av høy nasjonal og internasjonal kvalitet og tilbyr topp moderne laboratorier og forsknings- stasjon. Fakultetets faglige satsingsområder omfatter marin akvakultur, økologi og genomikk.

Et hav av muligheter!

78 Nr. 1, 2011

Da Asco Norge for et par år siden sikret seg basekontraktene til BP’s Skarv-utbygging, var de allerede etablert i område med

en midlertidig base, hvor de blant annet håndterte gassrørledningen til Skarv.

De nye kontraktene med BP har sikret Asco arbeid i flere år, med mulige forlengelser. Uten opsjoner vil kontraktene til sammen være verdt 90 millioner kroner for base-selskapet.

Da tildeling av kontrakter fant sted, var det stor spenning knyttet til hvem som ville vinne anbudene fra BP. Basekontraktene var langsiktige, og Alstadhaug kommune hadde allerede investert flere titalls millioner kroner i å utvikle den nye basen.

Da BP valgte seg Asco som sin samarbeidspartner, var det et valg basert på at Asco totalt sett hadde det mest konkurransedyktige tilbudet. Ved siden av pris, ble også momenter som HMS og tekniske aspekter tatt nøye hensyn til.

Oppdraget er en strategisk meget viktig tildeling for ASCO Norge.

– Det betyr først og fremst at vi kommer i gang med operasjoner i et av de desidert viktigste utviklingsområdene på norsk sokkel, forklarer Ståle Edvardsen.

– Jeg er veldig opptatt av at Skarv bare er starten. Det vil skje mye nytt på sokkelen, da tenker jeg blant annet på Nordland seks og sju samt Victoria, Gro, Gullris og Luva, så aktiviteten vil bare øke, forklarer Edvardsen.

ulike oppgaVer

Forsyningsavtalen med BP handler i grove trekk om å styre vareflyten til og fra boreoperasjonene. Disse oppgavene vil vi også gjøre for Skarv-skipet når det står klart utpå vårparten, forklarer Ståle Edvardsen hos Asco Norge i Sandnessjøen.

– Videre utfører vi ulike lagerstyrings-funksjoner, og har også ansvar for laste- og lossefunksjonene på basen. Gjennom ulike underleverandører tilbyr vi i tillegg transporttjenester til og fra basen, og håndtering av avfallet fra arbeidet med Skarv. Vi forskyner også oljeselskapene med lastbærere som vi leier ut, informerer Edvardsen videre.

Ved siden av å fokusere på egne oppgaver, ønsker Asco også å bidra til å bygge et sterkt basemiljø i Sandnessjøen.

– Med to aktører på et baseområde, ligger alt til rette for en sterk og sunn konkurranse som gir kundene større valgmulighet.

Som to aktører i samme marked, kan vi og Helgelandsbase utfordre hverandre og samtidig dele erfaringer hvor vi i fellesskap kan finne frem til de beste løsningene.

Den nære lokaliseringen til hverandre åpner også for muligheter for felles utnyttelse av ressurser og infrastruktur, sier Edvardsen.

internasjonal aktør

Som en del av et verdensomspennende konsern med leveranser til olje- og gass- industrien over hele kloden, ble ASCO Norge i 1994 etablert som en del av ASCO Group i Storbritannia

– Vår overordnede ambisjon er å være sterkt tilstede i de områdene langs kysten hvor aktiviteten er stor, og behovet for en solid baseaktør er tilstede, forklarer Edvardsen.

Fra hovedkontoret i Tananger utenfor Stavanger betjenes oljeindustrien langs hele kysten.

– ASCOs store fortrinn er at vi tilbyr kundene logistikktjenester fra A til Å. Selskapet er i ferd med å bygge et nettverk langs kysten for å være representert på alle sentrale forsyningssteder for oljeindustrien og energisektoren. Vi opererer baser i Farsund, Sandnessjøen og Tananger, og kan også levere basetjenester på Mongstad utenfor Bergen, i Kristiansund og Barentshavet, avslutter han. n

I 2009 etablerte Asco seg på Horvnes baseområde utenfor Sandnessjøen. Arbeidet med Skarv har sikret dem en gunstig posisjon i markedet.

Forsyner oljeindustrien

Foto

: BP

Nor

ge

Nr. 1, 2011 79

Kåre Storvik har gjennom hele Norges oljealder vært industri-gründer i Osloområdet, på Orkanger, i Egersund og i

Kirkenes. I tur og orden.Kåre Storvik var først ansvarlig

for Kværner Engineerings inngang i oljeindustrien og solgte og ledet de første oljeprosjektene i selskapet. Så dro han til Orkanger og bygde ut og ledet Vigor, landets første spesialiserte verksted for modulbygging til oljeindustrien. Deretter gikk turen til Kværner Egersund og den omstillingen som gjorde verkstedet til det fremste flerfaglige oljeindustriverkstedet i landet. Dernest sto Kirkenes og Russland for tur. I Kirkenes skapte han det nye Kimek som dagens maritime Kirkenes er vokst ut fra.

I all sitt virke har virksomhetsbygging, markedsføring og måloppnåelse for kundene vært hans viktigste satsingsområder.

storVik – en bauta i kVærner

Det var særlig innenfor Kværnerkonsernet at han gjorde sine bragder opp til begynnelsen av nittiårene. En Statoilveteran sa nylig at han ikke kjente noen som hadde bekledd så mange direktørstillinger i Kværner som Kåre. Han hadde i Kværnertiden et svært nært og tillitsfullt forhold etter tur til generaldirektørene Langballe, Røtjer, Grønner og Tønseth.

Etter den tid har stadig Kirkenes og Nordvest Russland tatt det meste av tiden hans. Storvik har ikke bare satt Kirkenes på kartet nasjonalt og internasjonalt. Han har til og med tegnet kartet, sammen med vennene sine. I St Petersburg nylig fortalte Vadim V. Shmakov, sjefingeniør i Rosneft at Sherpa’s kart var et daglig arbeidsverktøy for ham. Som betaling for det ville Sherpa alltid være velkommen til å kontakte og besøke ham.

kåre storViks plass

Utrettelig markedsføres Kirkenes mot individuelle selskaper nasjonalt og internasjonalt i skrift og tale og på messer og konferanser i USA, Storbritannia, Russland og Norge. Et flertalls medier og medlemsskap utnyttes daglig for å følge med i hendelser og muligheter i bransjen.

Sør Varanger kommune hedret nylig hans innsats med å gi plassen foran Kimek navnet Kåre Storviks plass.

Nå trekker hans hittil aldri sviktende teft

for nye muligheter og utfordringer ham til sitt barndoms Nordland sammen med vennene sine. Vennene er hans kolleger i Sherpa Konsult AS og den samlokaliserte bedriften Strategisk Kommunikasjon AS.

kamp for industriutVikling

Prioritet nummer en er å få til en skikkelig industriutvikling i landsdelen som del av oljeindustrien.

I forbindelse med Lofoten og Vesterålen overgår Oljeindustriens Landsforening og Statoil hverandre med å love tusener av arbeidsplasser. Ingen av dem er likevel hittil kjent for å sette inn tiltak som gir resultater i den retning.

Når det gjelder oljevirksomheten i nord kalles lokal oljeservicevirksomhet for ringvirkning. I Kunnskapsforlagets Store Ordbok defineres ringvirkning som en virkning som brer seg i stadig videre kretser (som ringer i vann); de ringvirkninger som en storbedrift får i sitt distrikt. Med andre ord

«noe som kommer av seg selv» dersom man oppretter en storbedrift.

Norsk oljeservicenæring har så visst ikke kommet av seg selv, insisterer Storvik.

– Den har i høyeste grad vært villet og etablert av norsk industri og støttet av norske myndigheter. Man har sett og tatt konsekvensen av hvor verdifull og viktig denne virksomheten er for den samlede nasjonale oljevirksomheten.

større ringVirkninger

Oljeservicevirksomhet er en direkte og likeverdig partner i en komplett oppstrøms næringsklynge som består av myndigheter, oljeselskaper, oljeservicenæring, forskningsvirksomheter og andre.

– Det er denne samlede oljeklyngen som på en forbilledlig måte har brukt norsk sokkel som et formidabelt utviklingslaboratorium og gjort Norge til en stormakt innen offshore oljevirksomhet. I tillegg er det en bonus at oljeservicevirksomhet ofte også gir større ringvirkninger der den er etablert enn de andre aktørene gjør, slår Storvik fast.

Storvik brenner for at en lokal oljeservicenæring skal være en integrert del

Ingen kjenner landsdelen og oljeındustrien bedreGründeren Kåre Storvik vil gjerne utvide sitt virke til også å omfatte hjemfylket sitt, Nordland. Nå tar han med seg vennene sine dit.Tekst: Ole Kristian Arvesen, Strategisk Kommunikasjon AS

«Det må være lov å bruke hodet!»

gRüNDEREN: Portrett av Kåre Storvik, gitt i gave fra ansatte i Kværner Kimek as og Norsk Russisk Kunstsenter i Kirkenes.

80 Nr. 1, 2011

av innsatsen og utbyttet når Norge skal erobre nye skanser i nord.

– Det må myndighetene og oljeselskapene legge opp til. Lokal maritim, arktisk kompetanse, tilstedeværelse og goodwill er faktorer som myndigheter og næringen trenger om de skal lykkes godt.

Storvik mener det bør være lønnsomt for alle parter. I tillegg kommer at oljevirksomheten bare vil være ønsket i nord om den bidrar til å øke og styrke befolkningsgrunnlaget både i antall og med en bedre balanse enn i dag når det gjelder kjønn, alder og utdanning, understreker den engasjerte næringslivslederen.

– Både hos oljeselskapene og helt til topps i politiske partier bruker man EØS regler som unnskyldning for sin mangel på visjoner og for sin unnfallenhet. Til det svarer jeg med sjefingeniør Rolf Wiborg i Oljedirektoratet. Det må være lov å bruke hodet!

enkle grep – langt bedre resultat

Storvik minner om hva som er nedfelt i norsk lovgivning: «Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.»

– Ingen av oss snakker om subsidier, men om energisk og målrettet tilrettelegging og om utvikling av kunnskap, verktøy og fasiliteter.

Storviks medarbeidere og han selv har fulgt med i gjennomføringen av Snøhvit og så langt Goliat. Noen ringvirkninger er kommet.

– Likevel er det få funn som tilsier at disse prosjektene har vært brukt og bidratt til å etablere en oljeservicenæring i regionen. Vi har sett at man med enkle grep kunne ha fått til langt bedre resultater på dette området.

Slike grep vil vi gjerne bistå landsdelen med. Spør oss om forslag til tiltak, lyder invitasjonen fra Kåre Storvik til myndigheter, bedrifter, virkemiddelorganisasjoner og andre interesserte i nord. n

Ingen kjenner landsdelen og oljeındustrien bedre

www.sherpakonsult.com

Vi utfører:

3 Prosjektutarbeidelse og finansiering3 Forretnings- og næringsutvikling3 Strategi- og markedsplaner3 Bistår med utarbeidelse av profil og utarbeidelse av markedsmateriell3 Bistår med internasjonal messe og konferansedeltakelse3 Prosjektlederoppgaver

www.strategiskkommunikasjon.no

Vi gir våre kunder råd og medvirker til:

3 Bedre virksomhets- og ledelseskommunikasjon 3 Samfunns- og myndighetskontakt 3 Risikoanalyse og krisehåndtering 3 Finansiell kommunikasjon 3 Næringsutvikling 3 Medierelasjoner 3 Analyser

Nr. 1, 2011 81

Bli med og gi oss et LØFT!Det finnes en løsning

MOMEK Group er en av Nord-Norges største totalleverandører til industrien, on- og offshore.Konsernet sysselsetter ca 250 personer og har hovedkontor i Mo i Rana. Her er vi en del avett av Norges største industrinettverk i Mo Industripark. Våre ansattes kompetanse, trivsel ogengasjement er avgjørende for at vi skal nå våre ambisiøse mål. Har du lyst til å blien del av Momek-familien?

*Norne er en type gudinne i den norrøne mytologien som bestemmer skjebnen til menneskene.

*

HARSTAD

MOMEK

ANSETTER

NYE

MEDARBEIDERE

Momek har inngått en kontrakt med Aibel vedrørende vedlikehold og modifikasjon på

Norne-skipet. Vi søker etter ingeniører og prosjektledere til vårt felles prosjektkontor med

Aibel i Harstad. Nå har du sjansen til å delta i oljeeventyret i nord!

Mer informasjon om stillingene finner du på

www.momek.no

MoMek_Norne_stilling_mod 24_b:Layout 1 19-01-11 12:58 Side 1

82 Nr. 1, 2011

Ti år er gått siden Eni Norge fant olje og gass på Goliatfeltet 85 km nordvest for Hammerfest. I dag deler man lisensen med Statoil i forholdet 65 og

35 prosent. I juni 2009 ga regjeringen, med et klart Stortingsflertall i ryggen Goliatprosjektet grønt lys. Og nå er arbeidet med den plattformen som skal være tilknyttet 22 havbunnsbrønner godt i gang. For om to og et halvt år skal anlegget være i produksjon.

store ringVirkninger

Eni skal investere 28,5 mrd kroner i Goliat, og utbyggingen av feltet vil gi betydelige ringvirkninger spesielt i Hammerfestregionen. Direkte og indirekte anslår man 500 nye arbeidsplasser frem til 2030. 65 prosent, eller i overkant av 18 mrd av kontraktskronene ser ut til å gå til norske leverandører. Troms Offshore fikk nylig en kontrakt på en kvart milliard kroner for leie av supplybåt. Kommunikasjonsbyrået Blått Blikk fra Vadsø har nettopp fått en avtale med tanke på oppgaver innen samfunnskontakt. Polarbase er i ferd med å ansette flere hender og hoder, og får et mangeårsperspektiv på

sin virksomhet, for i disse dager kommer de enorme brønnrammene nordover fra Egersund. Åtte gigantrammer, 20 meter høye, 30 meter lange, hver med en vekt på 300 tonn skal lagres på basen før de i løpet av våren skipes ut på feltet for nedsenkning og installasjon.

Verdier for minst 100 000 000 000

Oljedirektoratet siste estimater tilsier at Goliat inneholder 174 millioner fat. Med dagens oljepris og dollarkurs betyr det verdier for over 100 milliarder kroner.

miljøVennlig løsning

For å redusere utslipp av klimagasser fra plattformen, vil strømbehovet til Goliat langt på vei bli dekket av strøm fra land.

En 100 km lang sjøkabel som kan overføre inntil 75 MW, noe som er verdens lengste sjøkabel i sitt slag. Kapasiteten gir fleksibilitet i forhold til fremtidige behov ved eventuelle andre funn i nærheten. I tillegg vil innretningen være utstyrt med en tradisjonell gassturbindrevet generator. Dette vil sikre tilstrekkelig strøm selv om ett system faller ut. Infrastrukturforbedringene innebærer også en ny trafostasjon på land, samt omfattende oppgradering av linjenettet på Kvaløya, noe som vil komme alle i Hammerfest til gode. Det første spadetaket tas omtrent samtidig som når brønnrammene når Finnmarkskysten.

styrking aV oljeVernberedskapen

Sammen med NOFO rekrutterer Eni Norge nå nærmere 40 kystfiskebåter fra Finnmark inn i oljevernberedskapen i regionen, og bruk av kystfiskeflåten som en permanent del av beredskapen, er helt nytt på norsk sokkel. Petroleumsindustrien er underlagt strenge bestemmelser, noe som gir en mye bedre samlet oljevernberedskap utenfor Vest-Finnmark – uansett uslippskilde enn det man har i dag. Standbyfartøyet med to datterfartøyer på oljeinstallasjonen vil også bidra til å forsterke både den ordinære beredskapen samt trygge liv og helse for fiskere til sjøs. Redningsbåten er blant Norges mest avanserte, og fra plattformen skal den kunne plukke opp folk fra sjøen i løpet av seks minutter. n

For første gang begynner Goliat å vise seg. I disse dager tar kjempen sine første skritt mot nord.

goliat tar form

«Med dagens oljepris og dollarkurs betyr det verdier for over 100 milliarder kroner»

Nr. 1, 2011 83

For å imøtekomme kundenes behov på en best mulig måte, har A. Markussen alltid tatt mål av seg om å være innovativ i forhold til å tørre og ta i

bruk nytt utstyr. Dette ønsket ligger også i bunn når de nå har gått til anskaffelse av disse to nye og spesielle anleggsmaskinene.

Med den nye supersugeren har anleggsentreprenøren nå fått en mobil vakuumstasjon som er konstruert for å suge, blåse og transportere alle typer våte og tørre masser. Med enorme krefter og stor fleksibilitet har den 6–7 ganger større kapasitet sammenlignet med en ordinær slamsuger.

økt sikkerHet

Dette utstyret gjør at man får enorme besparelser på tidskrevende manuell håndtering av masser, i tilegg til å kunne utføre arbeid som tidligere var helt umulig. Ved siden av effektiviteten har man også fått en betydelig økt sikkerhet for personellet som nå slipper samme type kontakt med masser som tidligere. Arbeidsmiljøet blir også sikrere når man nå i stor grad slipper å stå i grøfter, tanker, blottlagte kabler og i trafikken når man skal legge til eller hente ut masser.

utallige arbeidsområder

En rammeavtale med Jernbaneverket gjør at Narvik-entreprenøren stadig vekk må

utføre arbeidsoppgaver i, eller ved siden av jernbanesporet på Ofotbanen. Også her vil de kunne nyte godt av de mange egenskapene til supersugeren.

Ved siden av å være et nyttig verktøy i arbeidet mot jernbanen, ser Narvik-bedriften det mulig å bistå bilbergingsfirmaer, bygg og anleggsentreprenører, større industri, kraftselskaper og offshore-næringen.

Med en så kraftig maskin som både kan suge og blåse tørre og våte masser, er det egentlig bare fantasien som setter en stopper for bruksområdene til den nye Vakuumjeten.

noen tenkte bruksområder

n Uttak av masser fra kjellere, loft og bjelkelagn Utblåsing av masser f.eks. pukk og Lecan Blottlegging av kabler og rør,n Fjerning av betong, bygningsrester og isolasjonn Renhold og oppsamling av søppel og støvn Suging av masser, eksempelvis jernbanepukkn Fjerning av miljø og helseskadelige stoffern Suging av vann og slam i alle formern Assistanse ved storbil-bergingn Oljevernberedskap, oppsamling av utslippn Tømming av sluk og kummern Tømming og rengjøring av brønner

Fornyer maskinparken med

supersuger og edderkoppgraverFelles for begge nyinvesteringene er at de har enorme bruksområder, og kan benyttes i situasjoner der konvensjonelle anleggs-maskiner ikke strekker til.

“Full-flex” slangearm

med justerbar

høydebegrensning

Egen motor på krokveksel-

ramme, gjør arbeid

uavhengig av lastebilen

Dimensjon på slange

opptil 200 mm.

Opptil 400 m lengde

på sugeslangen.

Tankvolum 10.000 liter

- skiller ut vått fra tørt ved

slamsuging eller mudring

Fastmontert slampumpe med

kapasitet på på opptil 1400

liter i minuttet

10m3 lasterom

amarkussen.no

84 Nr. 1, 2011

VENTER I SPENNINg: I påvente av den virkelige edderkoppgraveren må Florian Aschwanden enn så lenge nøye seg med denne mini-utgaven.

“Full-flex” slangearm

med justerbar

høydebegrensning

Egen motor på krokveksel-

ramme, gjør arbeid

uavhengig av lastebilen

Dimensjon på slange

opptil 200 mm.

Opptil 400 m lengde

på sugeslangen.

Tankvolum 10.000 liter

- skiller ut vått fra tørt ved

slamsuging eller mudring

Fastmontert slampumpe med

kapasitet på på opptil 1400

liter i minuttet

10m3 lasterom

amarkussen.no

Den kalles ikke «edderkoppgraver» uten grunn! I arbeidssituasjoner med veldig bratte stigninger, i vann eller i dyp gjørme og på fjellet.

Menzi Muck kjenner ingen grenser, og det fleksible understellet tilpasser seg alle typer terreng.

Den har en lang og suksessrik historie i mange europeiske land. Gravemaskinen som kommer til områder der alt annet for lengst har måttet gi opp. Nå har A. Markussen i Narvik fått sin egen edderkoppgraver.

Maskinene har en ekstrem manøvreringsevne og bemerkelsesverdig fleksibilitet og stabilitet. I tillegg sitter føreren komfortabelt med 360 graders syn uansett terreng. En høy grad av motorisering og unik stabilitet resulterer i ytelse på opptil 70% høyere enn tradisjonelle maskiner i samme vektklasse.

Den spesielle graveren har sveitsisk opphav, og er en multifunksjonell graver som kan brukes i alle typer terreng. Med en Menzi Muck kan man utføre arbeid i svært bratte fjellsider, i elveløp, på jernbanespor, til havs og til skogs. Med mulighet for å justere alle fire hjulene uavhengig av hverandre i høyde-, så vel som i bredde- og lengderetningen, har man en unik graver som kan klatre over det meste av hindringer.

egnet for jernbaneoppdrag

Også denne maskinen har egenskaper og tilleggsutstyr som gjør den meget anvendelig til bruk i og rundt jernbanespor.

Man kan for eksempel påmontere skinneføringshjul på, en prosess som tar i underkant av 15 minutter.

Alt er mulig med Menzi MuckVed arbeid på skinner brukes støttearmer

for god stabilitet. Maskinen kan tas av og settes på jernbanesporet hvor som helst, uten at sporet må stenges.

Et annet tilleggsutstyr rettet mot jernbane er svilleskuffen. Dette er et redskap for utlegging og planering av jernbanepukk samt montering og reetablering av jernbanesviller. Verktøyet har en hydraulisk 360 graders svingbar knipetang som er plassert slik at den sikrer en skånsom montering av tre eller betongsviller.

kan brukes i Vann

Alle komponenter på chassi er tilpasset bruk i vann, og maskinen kan jobbe i vanndybder på inntil to meter.

For å sikre seg selv og maskinen i svært bratt terreng er det også påmontert en vinsj som er utviklet spesielt til Menzi Muck.

– Vi ser frem til å få ta denne maskinen i bruk, og ser også mange muligheter hvor man kan kombinere egenskapene til supersugeren og edderkoppgraveren, avslutter daglig leder hos A. Markussen, Florian Aschwanden. n

www.amarkussen.no

Nr. 1, 2011 85

Fra sitt forretningskontor i Hadsel Kommune i Vesterålen, har Marecom utviklet den unike Marecom-matten fra en spennende idé til et

kommersielt produkt. Prinsippet bak matten er like enkel som

den er genial. Ideen går ut på å produsere en slags

luftmadrass med innebygd armering i et gjennomgående rutenett. Når matten er lagt på sin tiltenkte plass fyller man den med betong, noe som fører til at matten da blir som en forskaling rundt området den er ment å sikre.

Dette ble i 2004 testet under kaia i Svolvær, hvor man så en stadig økende erosjon rundt kaifundamentet under vann. Prosjektet ble

gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen, Mesta og Nordlense, som et pilotprosjekt for å kvalitetssikre Marecom-matten.

7 år etter konstaterer man at produktet har svart til forventningene og prosjektet blir betegnet som meget vellykket.

– Både Vegvesenet og andre kaieiere har mange lignende utfordringer de må løse i årene fremover, markedspotensialet er derfor stort på dette området, forklarer Winther.

opprinnelsen

Man ser også for seg annet stort bruksområde. På havbunnen og inne i fjorder ligger en mengde skipsvrak, og representerer en miljøutfordring. Oftest er man redd for at skipene skal lekke olje eller andre miljøskadelige stoffer. Det var tanken på dette som er Marecom-mattens egentlige opprinnelse.

Det hele startet med en ide om å utvikle et produkt som kunne legges over det sunkne skipet Estonia

Først å se på dette konseptet var en bergenser, før konseptet ble kjøpt opp, og havnet i Nord-Norge.

Sammen med det velrenommerte forskningsinstituttet NORUT i Narvik, arbeider Marecom nå med et konkret prosjekt der man ser på muligheten for å innkapsle skipsvrak i en permanent armert betongkonstruksjon.

produksjon i india

Etter å ha prøveprodusert matten i Norge viste

deg seg raskt at produksjonskostnadene her i landet ble for dyre.

Dette førte til at Hadsel-bedriften begynte å se seg om etter andre alternativer, og endte til slutt opp med å legge produksjonen til en flunkende ny fabrikk i Kolkata i India.

Partneren i India som har mange års erfaring innen erosjonssikring, har også salgsrettighetene i de nærmeste landene rundt.

Det nære teknologiske samarbeidet med Norlense på Fiskebøl har gjort at mye av produksjonslinjen i India er kopiert fra denne suksessrike lenseprodusenten i Vesterålen.

Kun en måned etter at Marecom etablerte egen agent i Philadelphia, kom den første forespørselen fra ansvarlige for et erosjonssikringsprosjekt i USA.

Kunden er blant annet ansvarlig for utredning, utvikling og vedlikehold av USA’s vannveier og relaterte miljøressurser

– Dette første samarbeidet med USACE, åpner betydelige muligheter for Marecom AS i det amerikanske markedet, forklarer Winter.

Selv om man nå er å regne som et internasjonalt selskap med salgskontor i USA og en produksjonsenhet i India, er det viktig å påpeke at det internasjonale salgs- og markedskontoret fortsatt vil ligge i Vesterålen i Nord-Norge, avslutter Winther. n

SENkINg: Den første Marecom-matten senkes ved kaia i Svolvær

Marecom har utviklet en matte som er like enkel som den er genial.

Sikrer erosjonsutsatte kaianlegg og miljøavfall

Daglig leder Jens Winther

www.marecom.no

86 Nr. 1, 2011

Mens en av de tre nye Man-bilene har vært i Finland, og fått påmontert en 52 meters lang lift, har guttene hos

Betongrenovering selv jobbet med å bygge om godscontainerne som står fastmontert på de to andre bilene.

I de ombygde godscontainerne finnes alt fra spiserom med innlagt vann, til lager av borreutstyr og verktøy.

– Det å ha alt du trenger på hjul, er meget verdifullt med tanke på tidsbesparelse når man må raskt inn å sikre rasfarlige områder, forklarer Patrik Bones Olsen.

I bilene er det i tillegg ordnet med egen garderobeavdeling samt muligheter for å tørke klær.

Da Bjerkvik-bedriften igjen trengte å oppgradere bilparken, var det ingen som kunne matche tilbudene fra Nordvik Last og Buss.

– Ved siden av et meget prisgunstig tilbud,

føler vi at servicetilbudet på Man har blitt kraftig forbedret de siste årene. Vi har også tidligere hatt Man-kjøretøy som vi har vært meget godt fornøyd med, og vi føler vi får veldig mye bil for pengene når vi nå valgte å investere i tre nye Man, informerer Bones Olsen.

Egne autoriserte merkeverksteder for MAN drives i Bodø, Glomfjord og Tromsø.

I tillegg finnes samarbeidende kontraktsverksteder i Mosjøen, Brønnøysund, Mo i Rana, Narvik, Harstad, Storsteinnes, Hammerfest og Tana.

tar oppdrag oVer Hele landet

Med kompetanse i arbeidstokken og de rette maskinene tilgjengelig har Betongrenovering gjort seg bemerket langt utenfor egen region.

– Vi arbeider i hele vårt langstrakte land, og har investert i en maskin- og utstyrspark, som er skreddersydd for vårt arbeidsområde.

Vi har dyktige fagfolk som er spesialtrent

til å arbeide under svært vanskelige forhold, og som ikke har noen begrensninger i høyden, forteller Patrik.

den spede start

Det som startet med en lift på en gammel ombygd betongbil og et renskespett er i dag blitt til Betongrenovering Drift AS i Bjerkvik.

Dagens eier og gründer Kjell Arne Olsen har vært i anleggsbransjen i hele sitt liv. Faren hadde lastebil, selv kjøpte han sin første dumper som 17 åring. I 1989 etablerte han Betongrenovering AS, et firma som i dag er spesialisert i fjellsikring, montering av ras-/fang og snøskredgjerder, samt inspeksjon og renovering av bruer.

Firmaet rekrutterer egne folk via unge mennesker som er praktisk anlagt, men ingen kommer ut i oppdrag før de er skikkelig kurset.

– Vi investerer omlag 50.000 kroner i form av sikkerhetskurs og klatrekurs på hver ansatt. Resultatet er at vi i dag besitter en arbeidsstokk på 36 medarbeidere, hvor mange av dem har den ytterste spisskompetanse innen ras og rassikringsarbeid, avslutter Bones Olsen. n

Tre nye Man-biler er den siste tiden blitt påbygd og utstyrt slik at de på en best mulig måte kan tjene eierne, Betong- renovering Drift, under krevende rassikringsoppdrag over hele landet.

Spesialtilpasser nye Man-biler

Brødrene Patrik og Ben Bones Olsen

foran to av de nye Man-bilene.

Nr. 1, 2011 87

Med små marginer

For å imøtekomme Jernbaneverkets strenge krav, er det ikke første gang maskinentreprenøren fra Finnsnes risikerer høye timesmulkter.

88 Nr. 1, 2011

Gjennom noen heftige sommer-måneder skal TP Maskin sprenge bort en fjellskjæring på rundt 15.000 kubikkmeter som kun ligger

to meter fra jernbanesporet, uten at det skal gå ut over togtrafikken.

– Arbeidet er komplisert og det er svært mange faktorer å ta hensyn til, forklarer Trond Pettersen.

Riktignok har maskinfirmaet tidligere bevist at de er i stand til å håndtere slike typer oppdrag, da de i 2009/2010 var hovedentreprenør på det nye kryssingssporet på Ofotbanen.

Fjellknausen som nå skal bort er 18 meter høy på det høyeste. Denne skal i sin helhet sprenges bort uten at de strømførende ledningene under blir skadet.

– Med kun to meter mellom knausen og jernbanesporet kreves det enormt mye planlegging før man kan gå i gang med prosjektet, utdyper Pettersen.

– Det mest stressende elementet i oppdraget er likevel tettheten mellom togene. Arbeidet utføres nattestid, da det ikke er togtrafikk. Hver skift er på seks timer og da skal vi ha boret, ladet, sprengt og kjørt bort massene slik at togene kan passere uanfektet, forklarer han videre.

Om man ikke overholder disse tidsintervallene, kan oppdraget bli svært lite lukrativt for TP Maskin.

– For hvert kvarter toget må vente blir vi ilagt en mulkt på 20.000 kroner. Enkel regning forteller at en time fort vil koste oss 80.000 kroner, forteller Petteren.

unge og entusiastiske

TP Maskin AS er et ungt og entusiastisk maskinentreprenørfirma med kontor, lager og verksted på Botnhågen Sør Industriområde i Finnsnes.

Bedriften ble etablert som enkelt-mannsforetak av Trond A. Pettersen i 1994, og har siden den gang hatt en jevn og god utvikling både i omsetning og størrelse.

– Vi ble aksjeselskap i 2000, og sysselsetter i dag 12 dyktige medarbeidere, forklarer Pettersen om bedriften som både er medlem i Maskinentreprenørenes Forbund, har sentral godkjenning for ansvarsrett og er godkjent som lærebedrift.

– Vårt primærmarked er Midt-Troms med hovedtyngde i Finnsnes, der vi har opparbeidet en solid markedsposisjon. På rivingsarbeider har vi en lengre geografisk horisont og ser etter oppdrag over hele Nord-Norge, forklarer han videre.

satsingsområde

Og nettopp rivingsarbeid er blitt en liten spesialnisje for gjengen fra Finnsnes.

– De siste årene har vi satset tungt på dette området, og vi tar oppdrag i hele Landsdelen. Et av de siste store rivingsoppdragene er arbeidet vi startet i midten av januar med riving av det gamle flytårnet på Andenes, forklarer Pettersen.

Før selve rivingen kunne iverksettes, måtte bygget klargjøres innvendig. Dette omfattet demontering av alle tekniske installasjoner og sanering av PCB-holdig maling på innvendige betongvegger.

Tårnkabinen ble frigjort og løftet hel ned på bakken med mobilkran. 6. etasje ble delt opp ved betongsaging og løftet ned. Resten av

tårnet ble klippet og knust med betongsaks påmontert firmaets spesialbygde rivemaskin.

– Oppdraget var forholdsvis komplisert siden tårnet ruvet 21,5 meter over bakken og bare lå 2 meter fra eksisterende kontorbygning, som skulle bevares. Prosjektet er nå gjennomført - uten skader og innenfor tidsfristen, informerer han videre.

maskiner og utstyr

Under slike prestisjearbeid spiller utstyr og kompetanse en viktig rolle.

– Vi satser bevisst på å ha det beste utstyret til de beste folkene, og har derfor fortløpende investert i nytt og moderne utstyr. Dette bidrar til at arbeidene kan utføres raskt og presist i en hverdag hvor effektiviteten betyr alt, informerer Pettersen.

Bedriften besitter i dag en allsidig maskin- og utstyrspark som teller 25 enheter fordelt

på gravemaskiner, hjullastere, dumper, vals, sikteverk, lastebiler og servicebiler.

Hos oss handler det om å være i forkant, og vi er hele tiden på jakt etter nye markeder, metoder og maskiner.

storprosjekt i målselV

TP Maskin er nå i gang med opparbeiding av et større næringsområde for Rema Eiendom i Målselv. Området på ca 20.000 kvadratmeter skal etter hvert huse ulike aktører innen næringslivet, men før tomtene er byggeklare må 30.000 kubikk fjell sprenges bort og planeres ut på området.

Jobben innebefatter også omlegging av eksisterende infrastruktur som vann, el og tele.

– Dette er en større jobb vi har sett frem til å komme i gang med. 10 mann vil være i sving under hele prosessen og går det etter planen, vil vi kunne ferdigstille første del av oppdraget rundt samme tidspunkt som sprengingsarbeidet på Ofotbanen skal starte.

Men Pettersen ser flere muligheter i dette området.

– Når hele området er opparbeidet skal hver enkelt av aktørene her oppe i gang med sine respektive byggearbeider. Er vi først inne her, ser vi for oss å kunne få en del ekstrajobb. Vi har allerede fått en muntlig bekreftelse fra Rema på at de ønsker oss med videre når arbeidet med deres butikk starter opp, avslutter han. n

«Med kun to meter mellom knausen og jernbanesporet kreves det enormt mye planlegging før man kan gå i gang»

www.tpmaskin.no

Nr. 1, 2011 89

Det er mange som har gledet seg over den nye ishallen i Narvik. UCO er intet unntak.

Summerer man leveransene til prosjektet, representer summen av oppdrag til ishallen, Narvik-avdelingens største oppdrag noensinne. Nå står hotellrestaurering og rehabilitering av malmlager for tur.

Den nye ishallen, Nordkraft Arena, er blitt et fantastisk næringsbygg med ishockeyhall i øverste etasje som holder internasjonale mål og som har tilskuerplass til ca. 1000 personer.

Helt siden oppstart av det omfattende byggeprosjektet, har UCO i Narvik hatt betydelig leveranser, som til sammen utgjør avdelingens største prosjekt noensinne.

– I starten var vi inne og monterte

byggestrøm som etter hvert også omfattet innvendig midlertidig belysning. Etter hvert som prosjektet skred frem, ble det levert adkomst som stillaser, heis og ulike lifter, forteller avdelingsleder i Narvik, Hugo Stormo.

stor tinentreprise

Den mest spesielle leveransen til Nordkraft Arena er likevel tineentreprisen.

– Før grunnarbeide kunne tilta, måtte hele området tines opp, og det ble utlyst en egen entreprise på tinearbeidet.

Da det ble klart at vi fikk levere også dette, klargjorde vi flere tinemaskiner av

merket Heatwork, som vi rigget med sms-alarmer og overvåket døgnet rundt under hele tineprosessen. På det meste var fire menn engasjert i dette arbeidet, forklarer Stormo.

UCO har også levert byggvarme til det 6000 kvadratmeter store bygget under hele byggeprosessen.

Selv om leveransene har vært preget av mye standardutstyr, har volumet likevel bidratt til at Nordkraft Arena har vært et utfordrende og spennende prosjekt for UCO.

– Vår hovedkunde på dette prosjektet har vært Entreprenør Ing. Laksaa AS. I tilegg har vi vært leverandør til Econor AS, som har utført arbeidet for Coop OBS!

skreddersyr løsninger

Selv om produktkatalogene hos UCO er proppfulle av utstyr og maskiner, har de likevel også mulighet til å spesialtilpasse leveranser etter behov.

Et eksempel er et midlertidig garderobe-anlegg til Idrettens Hus i Narvik. Etter en omfattende vannskade har hele bygget den siste tiden vært gjenstand for ekstrem renovering og reoppbygging. Prosessen har vært preget av noen forsinkelser, og for å kunne åpne svømmebassenget så tidlig som mulig, har UCO sammen med hovedentreprenør Skanska, spesialdesignet et midlertidig garderobeanlegg bestående av billettkontor, korridorer og garderober med dusjanlegg og toaletter. Det hele er plassert i et eget lite bygg rett på utsiden av idrettshallen.

– Her har vi selv vært arkitekter og oppfinnere, og kommet frem til en løsning som vil fungere godt i påvente av at garderobefasilitetene inne i bygget skal ferdigstilles, forklarer Stormo.

Dette prosjektet viser også at maskiner og

Ishall, hotell og malmlager

oppdragene står i kø for UCo i Narvik.

«Før grunnarbeide kunne tilta, måtte hele området tines opp»

90 Nr. 1, 2011

www.uco.no

ISHALL: Fra venstre: Hugo Stormo, Emil Stormo, Inge Larssen, Stig Liljebakk og Eirik Løkås.

utstyr som vi vanligvis bruker i større industrielle sammenhenger, også kan settes sammen på en slik måte at de kan komme privatpersoner til nytte, i ulike situasjoner. Vi liker å bli utfordret og synes oppdrag som dette er meget spennende og lærerike, legger han til.

HotelleVerandør

Grand Royal Eiendom som eier hotellbygget som i dag huser Quality Hotel Grand Royal i Narvik, er nå igang med å utvide hotellet med 55 nye rom som til sammen vil ha en prislapp på rundt 55 millioner. I tillegg skal det bygges en ny restaurant i toppetasjen i den nye hotellfløyen, dagens lobby og resepsjonsområde skal utvides til nesten 400 kvadratmeter og hotellet får en ny fasade som gir et mer moderne preg.

Også på dette prosjektet er Skanska hovedentrepenør og UCO tungt inne med maskiner og utstyr.

Siste store prosjekt er langt utenfor den vanlige ramma. Som underleverandør til Skanska skal UCO være med å levere utstyr i forbindelse med fornyingen av Lundbergsjakta i Narvik. Kontrakten som hovedentreprenør Skanska har med LKAB har en verdi på 190 mill. kroner, og består i å rehabilitere og fornye Lundbergsjakta, som er et lukket lager for jernmalmpellets.

– Vi befinner oss i en region med mye fart, og markedet ser meget spennende ut også i tiden fremover, avslutter Stormo. n

Nr. 1, 2011 91

LUFTIg: Slik kommer Luftfartstilsynets nye lokaler i Bodø til å se ut når bygget står ferdig.

Næringsrapport71mm høyde x 146 mm breddeL f f il i B dLuftfartstilsynet i Bodø

PMS-kode grønnfargen i logo: 340

Rådgivende ingeniører Byggeteknikk

www.bc.barlindhaug.no tlf 77 62 26 00 firmapost@bc.barlindhaug.no

TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ ST. PETERSBURG

www.nsm.as

Prosjektering, levering og montering av granitt til natursteinsfasaden.

Rådgivende ingeniører, byggeteknikk

www.bc.barlindhaug.no

www.hobmaskin.no

Levert grunn- og utomhusarbeider.

Teknisk totalentreprenør i prosjektet

www.yit.no

Vi har vært byggherre og prosjektansvarlig

UCO Bodø har levert utstyr og maskiner.

www.uco.no

hovedleverandør av byggevarer

Vi har levert systemvegger og systemhimlinger

Montasje av søyler, dragere, hulldekker og trapp montasje. Mobilkran til trekking av spunt for FAS.

www.nordlandskrana.no

Vi har levert gulvretting med produktene til Heydi.

www.rsgulv.no

Vi har utført taktekking

www.protan.no

Moelven Nordia ASTerminalv. 10, PB 405, 8001 Bodø, Tlf.: 06050, Fax: 75 51 66 60www.moelven.no

Moelven Nordia ASTerminalv. 10, PB 405, 8001 Bodø, Tlf.: 06050, Fax: 75 51 66 60www.moelven.no

www.fas.no

VI har utført spunting og stålkjernepeling

Vi levert glassfasader, vinduer og dører

TOTALENTREPRENØR

www.consto.no

www.netglass.org

92 Nr. 1, 2011

I sommer ferdig-stilles et nyskapende og flott signalbygg i Bodø Sentrum.

Høye miljøkrav og særegen design gjør bygget til noe helt spesielt i nordnorsk sammenheng.

Det nye Luftfartsbygget er et rent næringsbygg på 7400 m2 som ligger sentralt i Bodø sentrum, ved havnepromenaden og fantastisk nærhet og utsikt til småbåthavna og havnebassenget.

Bygningens form er preget av ulike skråflater i fasadene, med vindusbånd i alle plan. Bygningens form forsterkes av en gradering i fasadesteinen, ved at granitten er mørkest i de nederste etasjer og gradvis lysere oppover.

Utsikten fra de fleste kontorer er unik og det skapes et ekstra visuelt element ved at skråflatene i fasadene også skaper spesielle romopplevelser innvendig. I tillegg er ekspedisjon og kantinen plassert i hovedetasjen i plan med inngangen – med store vindusflater mot sjøsiden.

Uteterrasser mot vest er anlagt i både hovedetasje og i 4. etasjen. Dette gir de ansatte flere muligheter til å nyte den fantastiske utsikten.

Bygget som er ført opp helt i sjøkanten i Bodø, har vært et interessant og krevende prosjekt med betydelige miljøkrav.

Byggherres bevissthet rundt bærekraftig miljøriktig byggeri går igjen både i tekniske løsninger og i materialbruken i bygget. Arealene i bygget er utnyttet veldig effektivt, med relativt små kontorer, og med kjernearealer i alle plan.

Det er lagt klimatak i hele bygget som en helteknisk løsning med behovsstyring i alle kontorer. I tillegg installeres en varmepumpe

Luftfartstilsynets nye kontorbygg

luft til vann for å gi bedre energiregnskap i driften. For å symbolisere miljøtiltakene, jobbes det også med å få bygget LEED-sertifisert, hvor det beregnes poeng for alle

tiltak som bidrar i positiv bærekraftig retning. Det nye kontorbygget kommer til å bli et av de første LEED-sertifiserte bygg i Norge.

LEED-sertifisering er en anerkjennelse av at et byggeprosjekt eller bygning kan oppnå ved å benytte miljøvennlige bygg praksis under bygging eller ombygging. n

«Bygget som er ført opp helt i sjøkanten i Bodø, har vært et interessant og kre-vende prosjekt med betydelige miljøkrav»

Vis

ualis

erin

g: S

pace

Gro

up

Nr. 1, 2011 93

Største investe ring noensinne D

a det for et par år siden ble påvist muggsopp, store lekkasjer, råte og uhygieniske forhold under en befaring på Andenes ungdomsskole,

vedtok et enstemmig formannskap å gjøre kommunens største investering noensinne

ved å bruke 100 millioner på nytt skolebygg. Formannskapet benyttet kommuneloven sin hasteparagraf slik at byggingen av skolen kan starte så raskt som mulig. For å få de økonomiske brikkene på plass måtte kommunen tømme flere fond.

Mens det nye bygget er blitt oppført, har elevene tatt midlertidig plass i den nedlagte militærleiren i Skarsteindalen.

Resultatet er et flunkende nytt og tilrettelagt skolebygg som skal tas i bruk fra og med kommende høst.

Både hasteparagrafer og tømming av fond har blitt tatt i bruk for å få på plass ny skole på Andenes.

Vi har levert og installert: Mekaniske og elektromekaniske låser

og beslag, utstyr for brann- og rømningsdører, samt låssystem.

Vi har utført elektriske installasjoner

www.elektroinst.no

www.KKE.NO

VI HAR VæRT HOVEDENTREPRENØR

Vi har levert og montert sanitær- og varmeanlegget.

Vi har levert systemvegger og systemhimlinger

Moelven Nordia ASTerminalv. 10, PB 405, 8001 Bodø, Tlf.: 06050, Fax: 75 51 66 60www.moelven.no

Moelven Nordia ASTerminalv. 10, PB 405, 8001 Bodø, Tlf.: 06050, Fax: 75 51 66 60www.moelven.no

94 Nr. 1, 2011

Største investe ring noensinneDen nye skolen er dimensjonert for å huse

opptil 500 elever og innehar mange moderne og fremtidsrettede løsninger. Med både fastdatanett med over 400 punkter i tillegg til trådløse løsninger i hele bygget, har man fått en datatilgjengelighet som er helt unik.

Skolen er også en av de første i landsdelen som varmer opp hele bygget med fjellvarme. 20 brønner på 180 meter er boret, og varmen som hentes ut fraktes til en sentral som fordeler varmen i hele bygget. Man har også funnet plass til et mediatek. Her kombinerer

man bibliotek og multimediarom i et lokale i 2 nivåer med glasstak.

Det moderne bygget innehar dessuten alt av dagens strenge spesifikasjonskrav med lav u-verdi, aktivt styrt ventilasjonssystem og skolen er dessuten tilrettelagt for universal utforming. n

Både hasteparagrafer og tømming av fond har blitt tatt i bruk for å få på plass ny skole på Andenes.

skansenC O N S U L T A S

Grunn- og utomhusarbeider utføres av

www.bulldozer.no

Arkitekt for bygg og utomhus www.solnes.no

n Ansvarlig søker n Opptegning av arkitektplaner og detaljering av bygget ut fra skisseprosjekt

fra arkitekt n Byggeteknisk prosjektering

Sterke tak – her også !

www.m-l.se | +46 660 822 20

Vi har vært brannteknisk rådgiver for dette prosjektet.

www.skansenconsult.no

Produsert og montert alt av trapper og rekkverk.

Agent i Lofoten og Vesterålen Hagen Agentur – www.hagenagentur.no

Vi har levert luftbehandlingsanleggene og blikkenslagerarbeidet.

Tlf. 76 11 18 30 www.gk.no

Vi har levert taktekkingen.

www.tromtak.no

Vi har levert gulvavretting, malingsarbeid og beleggsarbeid

Vi utførte rivingsarbeiderwww.afgruppen.no

Leirfossveien 27, 7838 Trondheim Telefon 22 89 16 34 • Fax 22 89 11 01

Vis

ualis

erin

g: L

il S

olne

s A

S

Nr. 1, 2011 95

Ny ungdomsskole i Sortland

Postboks 65, 8601 Mo i Ranatlf 75 12 49 50 fax 75 12 49 60e-post firmapost@nordland-teknikk.no

Vi har vært rådgivende ingeniører i byggeteknikk (RIB).

Vi har vært rådgivende ingeniører

i byggeteknikk

Vi har utført elektriske installasjoner

Vi har levert luftbehand- lingsanleggene og blikkenslagerarbeidet.

Tlf. 76 11 18 30www.gk.no

Leveranse av sanitær og varmeanlegg

Vi har levert personheis

Bravida Norge AS Har levert

automatikkarbeider

www.heisplan.no tlf : 95 17 17 00

www.bravida.no

www.elektroinst.no

www.nordland-teknikk.no

Vis

ualis

erin

g: T

oft A

rkite

kter

96 Nr. 1, 2011

Bygget som ble påbegynt høsten 2009 skal stå ferdig til høstens skolestart.

Under hele byggeprosessen har elevene brukt de uberørte delene av

skolen. Det nye skolebygget som er dimensjonert for 420 elever, består av 6 ulike elevbaser, hvor hver base inneholder tre klasserom med tilhørende grupperom. Det er også garderober og fellesareal på hver base.

Alle klasserom er dessuten lagt opp med projektorteknologi og egne whiteboard-tavler.

Prosjektet ble allerede fra starten av gitt god byggetid, noe som har medført en ryddig og oversiktelig prosess helt fra start. Det har også vært innbringende for mange lokale håndverkere og leverandører som har vært sterkt engasjert gjennom det toårige prosjektet.

Hele bygget er tilpasset kommunen i forhold til krav om universal utforming.

Gamle løsninger er byttet ut med moderne teknologi. Skolebygningen varmes blant annet i sin helhet opp av fjernvarme som tas ut med varmepumpe fra Sortlandsundet.

Man har også lagt vekt på andre kvaliteter enn bare et solid byggverk.

Inne i skolebygget er det innslag av kunst fra flere kjente kunstnere. En av damene som har bidratt, Jorunn Sannes, har blant annet vært med på å utsmykke operaen i Bjørvika. n

Ny ungdomsskole i SortlandI Sortland ferdigstilles snart et helt nytt skolebygg på 5100 kvadratmeter.

Vi har levert personheis

Grunn- og utomhusarbeider

utføres av

Din

landskapsarkitekt i nord

Vi har hatt prosjekterings-ledelse og prosjektert El- og VVS-anlegget.

www.afconsult.comwww.bulldozer.no www.polarlandskap.no

Nr. 1, 2011 97

som treffer«Hvem er du? Hva gjør du? Hva betyr du? Det gir god design svar på. God design spisser ditt budskap.»

David André Erichsen grafisk designer

Telefon: (+47) 970 35 284 Epost: david@daesign.no Nettside: www.daesign.no

Ta kontakt nå for å videreutvikle deres markedsmateriell

Idé,

teks

t og

grafi

sk d

esig

n: D

avid

And

ré E

richs

en, D

aesi

gn A

S

Fot

o: A

nne-

Kar

i Myr

vik

Hva leser du helst på senga? Leser ikke på senga.

Hva engasjerer deg? De fleste samfunns-spørsmål og musikk.

Hvem ville du sendt alene til en øde øy? Mine to yngste brødre.

Hvem ville du tatt med deg til den samme øya? Seilbåten min og min eldste bror (så var vi der alle fire, med muligheter til å komme oss derfra når vi måtte ønske.

Hvilken arbeidsgruppe i Norge fortjener en ekstra klapp på skuldrene? Alle i helsesektoren.

Hvilken ministerpost kunne du tenke deg å bekle for en dag, og hva ville stått på agendaen? Olje & energiminister – utvikling av mer vannkraft i Norge

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? Starter kl. 0700 og ender ca kl. 2100, gjerne med en flytur eller biltur i løpet av dagen.

Hva betyr utviklingen av teknologi knyttet til nye fornybare energikilder for fremtidens energiproduksjon i Norge? Vil bety mye, både for økt produksjon av fornybar energi i Norge, men også

for arbeidsplasser innenfor teknologiområdet.

Hvilke fornybare energikilder har størst potensialet? Vannkraft og vindkraft i Nord-Norge.

Hvordan skal Statkraft fortsatt besitte posisjonen som Europas ledende konsern innen fornybarEnergi? Gjennom målrettet satsing på teknologiutvikling og investering innenfor området fornybar energi i Europa i kommende år.

Hvis du kunne ønske deg en annen jobb, hva ville det vært? Gårdbruker med masse skog.

baksnakkStatkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene.

Bjørnar Olsen Informasjonssjef i Statkraft Region Nord

98 Nr. 1, 2011

Ellesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99 E-post powerpipe@powerpipe.se www.powerpipe.se

Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling.

Hemmeligheten bak suksessen vår er – foruten kvaliteten på produktene våre – menneskene i sel-skapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes.

Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den person-lige varmen får du på kjøpet.

STORFor oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover.

STØRREVi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre forbinder nå fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land.

STØRSTTil det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: +46 31 57 78 03 peder.gillerborn@powerpipe.se

Vi holder det vi lover

ww

w.boxinfo

rmatio

n.com

Foto

: Mats U

dde Jonsso

n

Kvalitetsstyring – iso 9001

Bedrifter har et stadig økende krav til inntjening, kvalitet og teknologiutnyttelse. Organisasjonene må ha et effektivt ledelsessystem og som brukes systematisk for å oppnå kontinuerlig forbedring. ISO sertifisering er grunnlaget for oppbygging av et effektivt kvalitetsstyringssystem.DNV er et av verdens ledende sertifiseringsorgan. Vi tilbyr det siste innenfor sertifisering av ledelsessystemer og bistår med å håndtere risiko i ulike offentlige og private virksomheter. Av våre tjenester kan nevnes statusanalyser og sertifisering etter ISO 9001 og 14001, CE merking, samt en rekke kurs innenfor kvalitets- og risikostyring.DNV leverer kurs som inspirerer til forbedring, endring og utvikling. Vårt mål er å skape en spennende og utfordrende læresituasjon med stor læringseffekt. Våre kursholdere med bred erfaring fra DNVs ulike fagområder, deler erfaring og kompetanse gjennom eksempler og gruppeoppgaver. Våre kurs innen kvalitetsstyring er relevant for deg som jobber med kvalitet og/eller miljøansvar.

All Management SystemHenvendelse DNV Harstad v/Dag Julian EilertsenTelefon: 77016550 – Mobil: 97759528 E-post: dag.julian.eilertsen@dnv.com MANGING RISK