NÆRINGSEIENDOM

Forvaltning,drift & megling

em1.noEt komplett fagmiljø innen Næringseiendom

Ordfører Christine Sagen Helgø:

– Vi må se areal, transport og klima i sammenheng Se side 3-5

Gjesdal Næringspark Skurve: Framtidslandet. Se side 8-9

Harald Minge: – Viktig med næring i sentrumsområdene. Se side 5

Ipark: Perfekt beliggenhet på Ullandhaug. Se side 6-7

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen.Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge.For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual.NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

UKE 04 2012 ANNONSEBILAG 28. JANUAR 2012

NÆRING

2

Ansvarlig utgiver EiendomsMegler 1 Næring • Trykk: Stavanger Aftenblad • Redaksjon: Oktan Stavanger • Design: Oktan Stavanger og Grafisk Tekst & Design • Forsidefoto: Marie von Krogh. Forsidefoto av Harald Minge: Kjersti Riiber • For bestilling av annonser og omtaler, kontakt oss på telefon 41 59 99 00 • www.em1ne.no

LEDER / NYTTIG Å VITE

EiendomsMegler 1 NæringsEiendom er et kompetansesenter for næringseiendom. En av våre viktigste oppgaver er å følge endringene i markedet, analysere behov hos eiere og brukere, og skape en markeds-plass for næringseiendom. Vi er nå en måned inn i et nytt år med internasjonal økonomisk uro. Lokalt er det imidlertid grunn for optimisme. Investeringer i oljesektoren skaper flere arbeidsplasser offshore og på land. Det gjør at vi tror marke-det for næringseiendommer vil være godt også i 2012.Vi lanserer herved regionens eneste avis for næringseiendom. Næringsavisen vil utvide markedsplassen ved å gi oss en egen tilpasset annonseavis for våre kunder. Etterspørselen etter

plass i avisens første utgave har vært meget stor, og bekrefter så langt behovet. I Næringsavisen vil vi gi rom for analyse, meningsytringer og beskrivelser av utviklingstrekk i regionen. Nye utviklingsom-råder og dannelsen av nye sentra er andre aktuelle temaer. I denne utgaven gir vi ordfører Christine Sagen Helgø rom for sine tanker om regionen hun er ansvarlig for. I tillegg gir vi deg muligheten til å få dypere innsikt i Gjesdal Nærings-park Skurve og Ipark på Ullandhaug, som er to ledende eksempler på god næringsutvikling. Vårt ønske er at Næringsavisen skal finne sin plass i medie- bildet og at den blir ønsket velkommen av dere lesere!

Sveinung Hestnes, Direktør Næringseiendom

NY REGIONAVIS FOR NÆRINGSEIENDOM

KOMMENTARENE – Hva synes dere om den nye næringsavisen som vi her lanserer?

– Det er vanvittig mye som nå skjer på Forus-området, og det er et stort behov for å gjøre folk flest kjent med hva som rører seg innen nærings-virksomhet. I dag er det dobbelt så mange som jobber på Forus som i Stavanger sentrum. Jeg håper den nye Næringsavisen skal bidra til å få tydelig frem betydningen av denne næringsvirksomheten.

– Vi er veldig positive til initiativet med egen avis for næringseiendommer, og er spent på hvordan dette vil fungere.

Vi har tidligere ikke sett den helt store responsen ved avisannonsering, men her får vi altså en egen avis som også inneholder relevant og interessant redaksjonelt stoff. Dette kan bli bra!

Thomas J. Middelthon, markedssjef Øgreid Eiendom AS

Stein Racin Grødem, administrerende direktør Forus Næringspark:

Frode R. Albretsen, Managing Director Seabrokers Eiendom AS

NYTTIG Å VITE

Nyskapende sykkel fra VANMOOFDenne nyskapende og urbane sykkelen fra merket VANMOOF lover ingen løst hengende kabler, ingen lysdynamoer som festes til hjulet og bråker, og ingen rust. Hemmeligheten ligger i hva som ikke er der. I den rustfrie aluminiumsrammen er alt som kan kalles kabler og ledninger lagt inn slik at sykkelen får et stilrent uttrykk. I tillegg har sykkelen et avansert LED lyssystem som er solcelledrevet og som kan lades via mikro USB-kabelen på din mobiltelefon.

Ideen bak syklene er det de to nederlandske brødrene, Taco og Ties Carlier, som står for. Med en forkjærlighet for sykler hadde de et stort behov for endring innen sykkelindustrien, og slik ble VANMOOF til. www.vanmoof.com

Nyhet: Nå kan du gå Nordsjømarsjen.Eller løpe hele distansen!En fantastisk trasé langs Nordsjøen.Da kan du gå ca. 10 mil fra Sirevåg i Hå til Tungenes fyr. Den nye mosjons- marsjen arrangeres for første gang 16. og 17. juni, planen er å gjøre dis-tansen på to dager. Arrangørene ønsker å inspirere til bedre folkehelse. Nordsjømarsjen har tre distanser, den lange på 10 mil med overnatting på Orre, eller mellomdistansen fra Orre til Tungenes på 5 mil. Den kor-teste distansen på 2 mil går fra Solastranden til Tungenes fyr.

3 ULIKE STARTSTEDER • Sirevåg lørdag kl 09.00 ca 10 mil• Orreområdet søndag kl 09.00 ca 5 mil• Solastranden søndag kl 11.00 ca 2 mil

Nordsjøløpet er samme distanse og samme dato, og er det som kalles et ultraløp, en ekstrem ufordring. Hvis man ønsker kan man også stille med inntil 8 personer på et stafettlag der hver enkelt løper så langt de ønsker. www.nordsjomarsjen.no

Kontorlandskap best for de unge?Unge medarbeidere er nysgjerrige og dyktige til å gjøre mange ting på en gang. Samtidig har de en tendens til å suge ny kunnskap til seg, slik at de hele tiden fyller på og lærer. Dette er positivt, men kan også slå negativt ut i åpne kontorer, i følge en dansk artikkel.– Ulempen er at det kan være vanskelig å se forskjell på need to know og nice to know, og sorteringsvanskene kan være både belastende og stres-sende for dem, sier Yvonne Husted, HR-chef ved Patent- og Varemærke-styrelsen i Danmark. Hun påpeker at eldre medarbeidere er flinkere til å sortere informasjonen som flyter rundt i åpne kontorlandskaper.Kilde: www.arbejdsmiljoweb.dk/nye_arbejdsformer/aabne_kontorer/storrumskultur/de_unge/

Seabrokers Eiendom setter stor pris på at Eiendoms-Megler1 Næring gir oss som tilbydere av nærings-eiendom en ny arena gjennom dette bilaget. Et næringsliv i konkurranse og vekst trenger gode rammer. Tilfredsstillende fasiliteter er avgjørende for å sikre et godt arbeidsmiljø, HMS og for riktig rekruttering. Forhåpentlig vil bilaget være med på å sikre at lokaler ikke blir en begrensende faktor for aktører som satser i regionen. Vi lover å bidra!

ORDFØREREN 3

SER BARE MULIGHETER– Det er foreløpig et utpreget maskulint ordførerkontor, smiler

Christine Sagen Helgø, der hun slår ut armene og omfavner interiøret. Vi avlegger ordføreren et besøk for å få de nyeste tankene hennes

om hvordan hun planlegger for næringslivet i regionen.

Utenfor kontoret uler vinden høylytt, og regnet smeller dramatisk mot vinduene. På en svaiende flaggstang blafrer byvåpenet dramatisk i vinden og truer med å løsne fra flagglinen. Innendørs hersker det ro og varme. Den ferske ordføreren byr på kaffe og konfekt.

– I din første nyttårstale på Ledaal sa du som et mål, at ”Vi skal planlegge godt for Forusområdet”. Hva tenker du da? – Forus er det aller viktigste næringsområdet i Norge og var framtidsrettet da det i sin tid ble etablert. Det var Forus Tomteselskap som jobbet med utbyggingen den gangen, og det er ofte underkommunisert hvor bra området er for regionen, for vekst og for verdiskapning.

FORUS MÅ URBANISERESOrdføreren gestikulerer ivrig når hun fremhever dette området:– Forus kommer til å bli et urbant område i frem-tiden. Før planla man for arbeidsplasser med veier og bygninger. Folk bodde på Madla, Storhaug eller Sandnes, og jobbet på Forus. Nå må vi se fremover, sier Sagen Helgø. De som jobber på Forus vil ha urbane fasiliteter med restauranter, treningslokaler, grøntområder og butikker. – Hva vil dere gjøre når Forus er ferdig utbygd?

– Vi står overfor et paradigmeskifte når det gjelder byplanlegging framover. Framover må vi satse på at folk skal bo og arbeide i samme område, og nye områder må planlegges på bakgrunn av folks bevegelsesmønster. Vi må også gjøre det positivt for de unge i eta-bleringsfasen, og ved å skape attraktive bo og arbeidsområder, gjøre det enkelt og leve, bo og arbeide, legger hun til. – Nå som Forus-området snart er fullt, må vi tenke nytt. Vi skal se nærmere på Forusstranda Nord, når det gjelder nye boliger. Her er det store muligheter for at folk som arbeider på Forus, kan bosette seg i nærheten av arbeidsplassene. – Hvor tenker du at framtdidige næringseien-dommer skal plasseres?

– Plasskrevende industri må flytte lenger ut i distriktene, for eksempel til Skurve. Så må folk bo langs kollektivårene, mener hun. Et helt nytt næringsområde som skal etableres, er Dusavik 2. Her åpner man for mer sjørettet næring, som trenger havn. Madla/ Revheimområdet vil også bli tilgjengelig for næringsarealer og boliger.

BYBÅNDETSandnes, Time og Klepp kommuner samarbeider om utarbeidelsen av en overordnet plan for

utvidelse av byområdet på Nord-Jæren mot sør fra Ganddal til Lyefjell. Planarbeidet har fått navnet Kommunedelplan for Bybåndet sør og skal være ferdig sommeren 2012. Utgangspunk-tet er Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren som legger opp til at byområdet mellom Stavanger og Sandnes skal utvides mot sør.

– Når 40 000 nye arbeidsplasser skal etableres i regionen, betyr det mange næringsbygg og mange boliger, treningssenter og barnehager. Alt dette skal vi få inn på et begrenset område. Da må vi også komme i gang med utbygging av Jåttå 2, som er ganske nær byen. Her vil det bli strand, familieboliger, folkebad og et høyverdig kollektivtilbud. Alle kan ikke kjøre til jobben i fremtiden, sier Sagen Helgø. – Trafikkinfarktet i rushtiden koster næringslivet store summer og høytlønnede ansatte sitter fast i bilkø i stedet for å bruke ressursene sine i bedriften. Flere byer har tatt i bruk en differen-siert bompengeinnkreving med betydelig høyere avgift i rushtiden. Dette har redusert rushtrafikken kraftig. Hvorfor gjøres ikke dette på Nord-Jæren?

Fortsetter på neste side.

ORDFØREREN 4

– Vi har et rushtidsproblem i dag, og det ligger i planene at vi skal vurdere en tidsdifferesiert bompengeavgift. Men det viktige her er at vi ikke ønsker at en økt avgift skal gå til statskassen, men at pengene skal tilbakeføres direkte til vår egen region, sier Sagen Helgø bestemt. – Hva med det gamle Rosenberg-området som ligger brakk? Har du noen planer for dette? Vil du tillate bygging av ”Aker Brygge” som Sevland ikke ville?

– Nei, der er det allerede gjort et enstemmig ved-tak om at området forblir regulert til næringsom-råde framover. Det er viktig å beholde det som er regulert til næringsareal til næring, mener hun.

– Transportøkonomisk institutt har gjennomført en undersøkelse som viser at dersom 100 000 flere nordmenn sykler til jobben, blir besparelsen for samfunnet på hele 3 milliarder kroner per år. Hva vil du personlig gjøre for å endre folks inngrodde kjørevaner og pense over til bruk av sykkel og kollektivtransport? – Et av de viktigste grepene er sykkelmotorveien. Der kan man sykle på en egen motorvei, og det er et viktig løft for å bedre trafikkproblematikken. Det er fortsatt bare rundt 25 prosent som sykler til jobben, det er altfor få. I tillegg er det altfor få menn som tar kollektivtransport, i hvert fall når det er snakk om buss, legger hun ivrig til, men forklarer med en gang at tallet øker med en gang det er snakk om bane eller trikk. – Det ser vi når det gjelder bybanen i Bergen, eller T-bane og trikk i Oslo.

– Paradis-utbyggingen: Hva skjer?

– Det er helt klart en utfordring. Vi trenger virkelig arbeidsplasser og boliger i sentrum, og per i dag vil Jernbaneverket ikke flytte jern-banegården, eller gi oss et signal om at de en gang i fremtiden er villige til å flytte. Men vi må prøve å få til en løsning, og jeg har tro på at vi skal få det til, sier Sagen Helgø med optimisme i stemmen.

– Hva skjer med Hermetikkfagskolen? Skal den selges eller leies ut til næringsformål, eller kulturformål?

– Bystyret har vedtatt at den skal selges. Vi har vært i kontakt med flere kulturinstitusjoner for å undersøke om de kunne ha behov eller nytte av bygningene, men til nå har ingen definert et behov for den. – Kan vi få høre Christine Sagen Helgø sine per-sonlige tanker om hvordan byen bør se ut eller fungere i fremtiden, i et samspill mellom næring, boliger og fritid? Hvordan få til en bærekraftig infrastruktur?

– Vi må se areal og transport i sammenheng, med klima i fokus hele tiden. All byplanlegging skal ha et miljøregnskap når det gjelder både bygg og infrastruktur, og vi skal planlegge for en robust og inkluderende by.

TILRETTELEGGE FOR NÆRING – Det som er så positivt, er at det er min opp-gave å tilrettelegge for næringsutvikling. Der har kommunen et verktøy for at næringslivet skal ha gode rammevilkår, Greater Stavanger. Organi-sasjonen som Sagen Helgø er styreleder for, har 15 medlemskommuner, og skal arbeide med en

strategisk, flerkommunal næringsutvikling for å få flere arbeidsplasser i regionen. En av innsats-områdene er arealer for næringslivet. – Stavanger-modellen er blitt et begrep, og vi skal fortsette å finne de gode løsningene i tett samarbeid med næringslivet, sier Sagen Helgø.

– Du har tatt på deg ordførerkjedet i den rikeste byen i det rikeste landet i verden. Hva tenker du om det?

– I en verden med så mye uro, har vi her hos oss egentlig bare muligheter. Vi er kåret til den beste næringslivsregionen for syvende år på rad. Verdiskaping og vekst er viktig, og mens Europa ligger i mørket, ser vi hos oss bare lys. Vi må derfor bruke anledningen til å planlegge for fremtiden, det blir min viktigste oppgave, sier ordføreren. Hun mener det viktigste i 2012 blir at vi klarer å planlegge for en robust og inkluderende region. – Vi i Sola, Sandnes, Randaberg og Stavanger må planlegge sammen, sier hun, og forteller om planer: – Alle vi fire ordførerere har invitert til et felles formannskapsmøte i februar. Formålet er å se om vi kan lage noen visjoner i fellesskap, i forhold til boligbygging, infrastruktur, næringsutvikling og miljø. Vi må lage en overordnet, felles plan-strategi, så kan den enkelte kommune lage sine egne underplaner. Målet er at vi må samarbeide godt for fremtiden, sier ordføreren.

Av Ingrid Milde Foto: Marie von Krogh

Omgivelsene er viktige for ordføreren. Her foran et bilde av kunstneren Ingrid Togood Hovland.

KOMMENTARENE 5

– For fremtiden bør næringsbygg med mange ansatte og besøkende legges til sentrum, men også i bydelssentra og langs kollektivaksene skal vi ha næring. Det mener Kristin Gustavsen, som jobber med sentrumsutvikling i Stavanger kommune. Hun vil at næringsbygg med stort godstransportbehov skal ligge i tilknytning til motorvei, havn, jernbane eller flyplass, med gode forbindelser mellom disse. – Vår region vil være best rustet med et bredt og sammensatt næringsliv, kombinert med ut-valgte strategiske og fremtidsrettede klynge-

dannelser. Innholdet i våre næringsbygg bør gjenspeile dette og samtidig utformes slik at de kan tilpasses utvikling og konjunkturer, påpeker Gustavsen. Hun tror det vil være mulig å kombinere næring og bolig i fremtiden. – Det er ønskelig med en større miks mellom bolig og lettere næringsvirksomhet som kontor, handel, service og lettere produksjon o.l. Mens industri og annen tyngre næringsvirksomhet ikke er ønskelig sammen med boliger.

Det mener administrerende direktør Stein Racin Grødem i Forus Næringspark. Han beskriver dagens situasjon: 35 000 personer arbeider på Forus/Lura, men bare 5 000 reiser kollektivt (15%), de 30 000 andre kjører bil. – De siste 15 årene har vi hatt en dobling av antall arbeidsplasser på Forus/Lura. Dersom denne utviklingen fortsetter så kan vi i 2026 ha 70 000 arbeidsplasser her, og klarer vi i denne perioden å øke kollektivandelen fra 15% til 40%, vil 28 000 reise kollektivt hver dag. Problemet er imidlertid at også biltrafikken øker fra 30 000 til 42 000 arbeidsreiser pr. dag. Dette er en økning på 40% i forhold til dagens situasjon.

– Fremtiden for Forus og vår regionen er der-for avhengig av gode kollektivløsninger med høy frekvens og effektiv fremkomst til og fra Forus. I tillegg må veiene bli bedre. Jeg mener at en kollektivtrasé øst-vest fra jernbanen til Sola flyplass er det kollektivtiltaket som er viktigst for næringslivet på Nord Jæren. De som i dag jobber på Forus har etablert et trafikk-mønster og vil nok gjerne fortsette med det, hovedutfordringen er derfor å få flest mulig av de nye 35 000 arbeidstagerne de neste 15 årene til å velge kollektivt, påpeker Grødem.

– Husk at sentrumsområdene i Stavanger, Sandnes og Bryne er viktige næringsområder. Det sier Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger. Han mener at regionen må tilby et mangfold av næringsarealer for ulike behov. – Storhaug og Jåttåvågen er velegnet for kreative virksomheter og kontorbygg, Risavika for maritime og energirettede virksomheter, og Skurve for virksomhet som krever plass og genererer støy, sier han.

– Vi må også tilrettelegge arealer for fremtiden. Forus er hovedområdet i overskuelig framtid, og det må fortettes gradvis mer intensivt. Her må infrastrukturen rundt utnyttes maksimalt. I tillegg vil områder som Storhaug/Urban Sjø-front, Jåttåvågen, Risavika, Skurve, Sandnes Øst og Bybåndet Sør være særlig viktige næringsområder i et 15-20 års perspektiv, sier Minge.

Toppsjefen ved Bergen Group Rosenberg, administrerende direktør Kristin Færøvik, skal snart ta i bruk sitt flunkende nye kontorbygg, så hun har brukt tid på å finne ut hva som er viktig for fremtiden. – For oss var det soleklart at det skulle ligge ved produksjonsanlegget på Buøy, og vi har bygget i skjæringspunktet stilig, kult og norsk nøkternhet. Vi gleder oss til å samle ingeni-ørene og prosjektfolk i samme etasje, og i kon-torlandskap som åpner for god kommunikasjon

og lagarbeid, forklarer Færøvik. Hun er opptatt av at dersom en skal få til god sameksistens mellom næring og boliger i nye områder i regionen må vi bli flinkere til å planlegge for effektiv transport og sette av god plass til grønne lunger enn det man har vært for eksempel på Forus.

STEIN RACIN GRØDEM, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I FORUS NÆRINGSPARK:

Forus er framtiden – hvis du reiser kollektivt!

HARALD MINGE, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NÆRINGSFORENINGEN I STAVANGER-REGIONEN:

Ikke glem sentrum!

KRISTIN FÆRØVIK, ADMINISTRERENDE DIREKTØR ROSENBERG GROUP:

God infrastruktur og grønne lunger

KRISTIN GUSTAVSEN, PROSJEKTLEDER KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM:

Ønsker flere arbeidsplasser til sentrum

Foto: Næ

ringsforen

ingen

Foto: Bitm

apFoto: Jan

Inge H

agaFoto: M

arie von K

rogh

INNOVASJONSPARKEN IPARK 6

INNOVASJONSPARK MIDT I SMØRØYET

Perfekt beliggenhet er en av hovedgrunnene til at 140 selskaper har valgt Ipark på Ullandhaug. Kort vei til sentrum i Stavanger og Sandnes,

pluss Forus og flyplass 5-10 minutter unna gjør Ipark svært attraktiv.

WellCom – tilrettelagt for fremtiden

Ipark Eiendom AS eier tomteområdet i rand- sonen av Ullrigg, boretårnet ved Iris, hvor det skal oppføres 4.000 kvm. med verksteds- og testhaller. Området skal utvikles slik at aktører som driver FoU/testvirksomhet innen- for bore – og brønnteknologi skal etablere seg for blant annet å dra synergier fra eksisterende infrastruktur hos Ullrigg samt optimalisere samspillet med fagmiljøet forøvrig. Trenden med fullskala testing på land brer om seg og i så måte er denne satsingen tidsriktig og spennende. Det legges stor vekt på sikkerhet og logistikk. Også her tilrettelegges det for fleksibilitet i bygningsmassen. Prosjektet har arbeidsnavnet WellCom, og utvikles i tett samarbeid med Ullrigg Bore og Brønn Senter samt de enkelte aktørene i målgruppen. Well- Coms visjon er; A world leading network in drill- ing and downhole technology development.

Overskuddsvarme fra datarom varmer opp Ipark

Store deler av byggene i Ipark blir varmet opp og kjølt ned av en egen egen energisentral, Ullandhaug Energi. Gjenvinning av over-skuddsvarme fra dataromkjøling i kombi-nasjon med energibrønner og varmepumper gir en energibesparelse på 4.500.000 kWh/år. Det miljøvennlige og lønnsomme anlegget leverer varme og kjøling til Ipark, Olje- direktoratet, Petroleumstilsynet og IRIS. Bruk av fornybar energi og effektiv varme-gjenvinning gir et positivt miljøregnskap, som sammen med andre energitiltak bidrar til en god karakter på byggenes energimerke. Energileveransen fra Ullandhaug Energi, et svært godt anlegg for kildesortering samt øvrige miljøtiltak gjør det også lettere for våre leietakere å sertifisere seg, enten som miljøfyrtårn eller å oppnå ISO sertifisering, opplyser Cecilie W. Melbye, daglig leder i Ipark Eiendom AS.

Kan doble Ipark – 55 000 kvadratmeter muligheter

De 140 små og store bedriftene som holder til i Ipark kan i løpet av de nærmeste årene få selskap av 140 nye. Eiendomsmassen i Ipark utgjør i dag ca. 40.000 kvadratmeter, inkludert parkeringsanlegg fordelt på 8 bygg. Ipark kan bygge ytterligere 55.000 kvadrat-meter i skråningen ned mot Grannesveien. – Vi ønsker oss flere selskaper som bidrar til de etablerte miljøene og gir synergi og sam-spill, i skjæringspunktet kunnskap og inn-ovasjon, sier Cecilie W. Melbye. Hun ser for seg et helsehus eller energiens hus/fakultet. Noen som tenker samfunnssikkerhet? Plass er det nok av, det gjelder å finne de riktige aktørene til fremtidens klynger. – Nå jobber vi langsiktig og følger de politiske satsingsområdene. Det er spennende å tenke fremover. Hva har vi her om 15 år? Det gir perspektiver, mener Melbye.

INNOVASJONSPARKEN IPARK 7

Ipark (tidl. Kunnskapsparken) ligger like nedenfor Universitetet i Stavanger, med Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet og Iris som nærmeste naboer. – Disse viktige institusjonene topper kunn-skapsmiljøet her i regionen, og vi ser at det har en spesiell tiltrekningskraft, sier Trygg Bugge, markedssjef i Ipark Eiendom AS. Hos Ipark har det etablert seg flere miljøer/klynger som for eksempel mat og næringsmiddel (Måltidets Hus), energi, IT/IKT, geo-science, helse og virkemiddel- apparatet (Innovasjon Norge og Greater Stavanger).

LYTTENDE EIERDaglig leder i Ipark Eiendom AS, Cecilie W. Melbye, er sammen med Bugge aktivt lyttende og inter-esserte i sine leietakere.

– Vi ønsker hele tiden å bli bedre og har åpne brukerundersøkelser. Selskapene som har viktige og konstruktive tilbakemeldinger tar vi kontakt med for å høre mer, sier Melbye.

ROMKABALEN GIR VOKSEMULIGHETERSiden starten har mange små gründerselskaper med en eller to ansatte etablert seg i Ipark. Flere har vokst og blitt tunge pilarer i sin bransje, med mange ansatte. – Da må vi være fleksible. Kontorkabalen legges hele tiden for de som trenger mer plass, sier Trygg Bugge. De unike bekymringsløse fasilite-tene i Ipark gjør at man kan tenke på kjerneopp-gavene og det som gjør selskapet attraktivt for

nye medarbeidere, og ikke på om du har råd til møterom eller ny kopimaskin.

SPENNENDE IDEER SETTES UT I LIVET Ipark har selskaper som tenker innovasjon og nyskaping. Forretningsideer kan finne øko-nomisk livsgrunnlag i Ipark. – Jeg vil spesielt nevne Ipark inkubator, Iparks egen avdeling for utvikling av nye bedrifter, sier Bugge. Her kan du få hjelp og bistand til å etablere bedriften din i den aller første fasen. Ipark Inkubator er lokalisert i et eget bygg på Iparks område. Her er det 40 kontor, fellesareal og møterom.

Tekst: Ingveig Tveranger Foto: Marie von Krogh Ill.: Ipark

Små blir store i Ipark – fordelene gjelder alle

Mindre selskaper med en til fire ansatte får et stort sosialt og faglig miljø i Ipark. – Vi har en fantastisk resepsjonstjeneste som er på fornavn med ansatte i 140 selskaper, sier daglig leder Cecilie W. Melbye imponert. Resepsjonen håndterer besøkskontroll, sentral- bord og post. Hele 11 møterom (et med video-konferanseutstyr) står til disposisjon, i tillegg til et auditorium med plass til 100 personer. Trimrom og garderobeanlegg finnes også. Sykkelparkering under tak med adgangskontroll er under planlegging. Kantine, vaktmester og til og med bilutleie er en del av opplegget. Det er gode parkeringsplasser og gode bussforbin-delser. – Små selskaper har de samme praktiske for-delene som ofte bare store har, sier Melbye.Et av firmaene som ser fordeler med å etablere seg i Ipark, er Proactima.

– Det er flere fordeler for Proactima med å være i Ipark, og noe av det viktigste for oss har vært tilgjengelighet fra alle kanter av Stavanger, enkel parkering både for ansatte og besøkende, fine lokaler og tilgang til møterom og kantine, sier Kaia A. Bergsaker, administrasjonsleder i Proactima.

– Proactima har hatt en veldig vekst i antall ansatte siden vi etablerte oss i Ipark første gang for seks år siden, og hver gang vi har ytret ønske om utvidelse av leiearealet har det blitt ordnet raskt og effektivt, sier hun. Gode lokaler er med på å skape trivsel på arbeids-plassen og det er godt for forretningen. I tillegg er det lett for oss å reise ut til kunder og samarbeidspartnere og det er lett for dem å komme til oss, sier Bergsaker.

FRA KUNDEUNDERSØKELSEN:• 9 av 10 vil anbefale å bli leietaker i Ipark• Beliggenhet, fellestjenester, parkering, muligheter for vekst i parken og faglige synergieffekter på tvers av selskapene i parken er de viktigste kriteriene for valg av Ipark som forretningsadresse.

Kontakt i EiendomsMegler 1 Næring:Pål Beck, Tlf. 928 06 292e-post: pal.beck@em1.no

Kontakt i Ipark:Cecilie W. Melbye, daglig lederTlf. 51 87 40 12, Mob. 915 87 543e-post: cm@ipark-eiendom.no ogTrygg Bugge, markedssjefTlf. 51 87 49 52, Mob. 900 99 107e-post: tb@ipark-eiendom.no, www.ipark.no

Daglig leder Cecilie W. Melbye og markedssjef Trygg Bugge i Ipark Eiendom AS

Illustrasjon over det flotte, nye inngangspartiet som snart er ferdig.Ipark har perfekt beliggenhet på Ullandhaug.

GJESDAL NÆRINGSPARK SKURVE 8

GJESDAL NÆRINGSPARK SKURVE 9

GJESDAL NÆRINGSPARK SKURVEBeliggenheten langs E39, like sør for Ålgård, gjør Skurve til inngangsporten til Nord Jæren.Området lagt inn som næringsparkområde i kommuneplanen i 1989.Etablerte bedrifter: AS Betong, ASKO, BAMA, Rogaland Kranskole, Hubertus AS.Inngåtte kontrakter: Stangeland Mølle, Ådne Espeland AS, GiBi Eiendom, LA Group AS.

Viktige nøkkelkvaliteter:• Konkurransedyktige tomtepriser• God byggegrunn – ingen masseutskifting/peling• God infrastruktur (vann, avløp, strøm, gass, tele, bredbånd, adkomst)• Området er dimensjonert for tungtrafikk.

Kontakter:Karl Edvard Aksnes i Gjesdal kommune Tlf. 908 30 825og EiendomsMegler 1 Næring:Åsmund Sirevåg, Tlf. 916 43 930 e-post: asmund.sirevag@em1.no og Liv Mykland, Tlf. 916 43 630e-post:liv.mykland@em1.no

SKURVEFramtidslandet. Kanskje det heter Skurve og ligger langs E39 i Gjesdal, så vidt sør for Ålgård? I alle fall er det flere og flere som har fått øynene opp for dette flotte området. Og i alle fall slike som driver med industri,

lager, logistikk og transport. Og de er det mange av…

Noen av de bedriftene som allerede har etablert seg på Skurve, og som har satt pris på opparbeidete og byggeklare næringstomter, er ASKO, BAMA, AS Betong, Rogaland Kranskole og Hubertus AS. Til sammen er det ved disse bedriftene 430 årsverk.Med andre ord er det rundt 500 personer som hver dag finner veien til Skurve, og med en viss fryd er kjerringa mot strømmen i rushtrafikken. For enten du kommer nordfra eller sørfra, skal alle de andre andre veien. På den måten får du en behagelig tur på jobb, raskt og greit på gode veier, og altså i motsatt retning av køer og trafikkproblemer. Bare et er god nok grunn til å vurdere Skurve som framtidig destinasjon for egen næring.

PLASS NOKBedrifter med stort logistikkbehov, som ASKO og AS Betong, ligger etter eget utsagn perfekt til etter flyttingen. Bare noen få meter fra E 39, har de et meget godt utgangspunkt for vegtransport av varer og tjenester. Begge var tidligere lokalisert i områder med dårlig infrastruktur og lite til-rettelagt veinett for sine virksomheter. Og med vekst kom det et naturlig behov for å flytte fra tettboddheten og til et område der de både av sikkerhetsmessige og driftsmessige årsaker både kunne drive bedre og mer effektivt.

ÅPENT FOR DØGNDRIFTFor både de etablerte på Skurve, og de som akkurat nå vurderer å etablere seg der, er det et poeng at det går an å drive virksomhet utover normal arbeidstid, uten at det sjenerer noen. På Skurve er det tilrettelagt for dette, slik at vare-leveranser og utkjøring kan skje etter behov, uten konflikt med naboer. Og ikke vil det bli det heller, for reguleringsplanene sier at det kun skal være næringsvirksomhet i området. Det ser de på som en ubetinget fordel, alle sammen.

FLERE BEDRIFTER HAR KJØPT TOMTDet er nå klart at både Ådne Espeland AS, som står bak merkevaren Jæder, og Stangeland Mølle, har valgt Skurve som framtidig produksjons-sted. GiBi Eiendom er på vei, og LA Group AS har gjort sitt valg. Til sammen over 100 nye års-verk på plass. Med disse nye etableringene blir det utvilsomt sendt ut et signal fra meget oppe-gående aktører om Skurves kvaliteter. Det at de velger det flotte området langs E39, tyder på at det kan komme flere henvendelser til Gjesdal Næringspark i nærmeste framtid. Området er åpnet, bedrifter er på plass, og Skurve er i ferd med å etablere seg med et godt navn og rykte.

ARBEIDSKRAFTOg man kan forstå hvorfor. Gjesdal har en svært ung befolkning, og har god tilgang på arbeids-kraft. Det betyr også mye for de som etablerer seg på Skurve. Gode folk med et langt perspektiv på arbeidsplassen, er god arbeidskraft. Og lønnsomme ansettelser. I dag er det slik at 60 prosent av de arbeidsdyktige pendler ut av kommunen for sitt daglige arbeid. Med etable-ringer på Skurve, er det derfor grunn til å tro at det vil bli god tilgang på kortreist arbeidskraft for de bedriftene som tar valget.

EN ATTRAKTIV KOMMUNEGjesdal er en god kommune å bo i. Og en effektiv kommune for den som ønsker å etablere seg der. Her er det kort saksbehandling på byggesaker, god kommunal service og stor vilje til å få til nye ting. I tillegg er det stor aktivitet på bolig-fronten, med en rekke gode prosjekter på ulike steder i kommunen. Gjesdal satser dessuten mye på et godt kultur- og fritidstilbud for alle aldersgrupper, og helse-, skole- og barnehage-tilbudet er av meget god kvalitet.Dessuten ligger kommunen i naturvakre om-givelser, med rikelig av turmuligheter, sykkel-

Karl Edvard Aksnes, Gjesdal kommune.

veier og friluftsliv. Veien videre, til fjellet, til sjøen, til Sørlandet eller til Danmark for den saks skyld, er jo også fristende kort. Og slik sett er etablering på Skurve, for de rette bedriftene, et pluss både for kommunen, for folk, for regionen og ikke minst de som oppdager alle godene ved å legge bedriften sin der.

Tekst: Erling Forfang

Foto: Jan Inge Haga, Erling Forfang, Fredrik Refvem