Næring – i nord • 2009 nr. 3

– Det er i nord det skjer Magasinet for næringslivet i hele Nord-Norge

Nr. 3 - 2009 – av og for Nord-Norge –

Næring – i nord

Ishavskraft er det kraftselskapet som ønsker mest å selge minst

kraft til egne kunder

Besøk ishavskraft.no for å bestille og lese om fornybar energi, ENØK-tiltak og hvorfor dine valg er viktig for miljøet.

Tlf 78 44 96 50 | [email protected] | ishavskraft.no

www.bigfi

sh.no

Hurtigruten har vært en trofast tjener langs Norskekysten i over 116 år. To ganger om dagen, hver dag året rundt, klapper et av de 11 hurtig-ruteskipene til kai i 34 ulike havner på strekningen mellom Bergen og Kirkenes.

Som en pålitelig og effektiv transportør av passasjerer og gods er Hurtig-ruten kjent som ”Kystens riksvei nr 1”. Hurtigruten har helt siden starten vært en helt avgjørende del av infrastrukturen i nord. I dette nummeret av Næring –i nord er temaet transport, logistikk og samferdsel i nord. Det er viktig at det settes fokus på disse teamene, da det er forutsetnin-ger for å skape vekst i en stadig mer spennende landsdel.

Hurtigruten har vært den originale kystruten siden 1893. Vår DNA og vår historie er grunnlegger Richard With. Sammen med våre polar-helter Nansen og Amundsen var Richard With en del av norsk sjøbasert pionervirksomhet. I en kystnasjon preget av høye fjell og lange fjorder kunne landet kun knyttes sammen ved bruk av sjøveien. Hurtigruten var en kommunikasjonsmessig revolusjon langs norskekysten, og den ga et tilbud til alle, godstransportører, lokalbefolkning og utenlandske turister.

Richard With bidro til livsgrunnlag og samhandling for lokalsam-funn. I nyere tid er fly og vei blitt stadig viktigere for kommunikasjon og logistikk i Nord-Norge. Hurtigrutens betydning som en del av of-fentlig samferdsel er redusert i forhold til vår historiske rolle. Når trans-portalternativene blir flere vil viktigheten av hver enkelt alene reduseres. Hurtigrutens eksistens var truet høsten 2008. Da stod en samlet kyst bak kravet om å sikre et tilbud langs kysten på nivå med det vi har i dag. Det-te tar Hurtigruten som en tillitserklæring som viser at Hurtigruten står seg i konkurransen med rimelige flybilletter, hurtigbåter og ikke minst privatbilen. Hurtigrutens posisjon som Kystens riksvei nr 1 består.

Hurtigrutens passasjerstatistikk siden krigsårene er forholdsvis inter-essant lesning. Fra rundt 300.000 passasjerer etter krigen gikk veksten til toppåret 1962 med rundt 580.000 reisende. Utbyggingen av kortbane-flyplasser og jernbanenett i 70- og 80-årene, og ikke minst at bilen ble ”allemannseie” førte til bunnåret 1988 da det var cirka 250.000 passasje-rer. I 2007 hadde Hurtigruten nær 450.000 passasjerer, hvorav ca 75.000 var rundreisepassasjerer, og vi er, i likhet med distansetrafikken av stor viktighet for kysten, men på en litt annen måte.

Hurtigruten frakter betydelige mengder gods langs kysten, med Nor Lines som operatør med ansvar for markedsføring og salg. Fraktbe-regningsvekten var 134 000 tonn i 2007. Hurtigruten frakter primært stykkgods og til dels partilast. Det fraktes hovedsakelig matvarer og an-dre forbruksvarer nordover, mens varestrømmen sørover domineres av fisk. Det er ingen logistikksystemer som i dag kan måle seg med Hur-tigruten når det gjelder lastekvalitet, frekvens og stabilt seilingsmønster. Omgjort i trailerlass utgjør frakten 600 trailere hver eneste hverdag på strekningen Drammen – Oslo.

Med Hurtigrutens passasjerer som fundament sikres helårige inntek-

ter og arbeidsplasser på land, og gir lokalt reiseliv et grunnlag for videre utvikling og satsning. Den indirekte sysselsettingen innen overnattings-, service og opplevelsesnæringen langs kysten beregnes til 180 årsverk i 2007 (Gisle Solvoll, Handelshøgskolen i Bodø, 2008). For Hurtigruten er det viktig å formidle viktigheten av dyktige, engasjerte samarbeids-partnere med et unikt produkt. Forholdet til disse kan trygt sies å være av gjensidig avhengighet.

Den unike koblingen mellom infrastruktur - en praktisk løsning på naturgitte utfordringer, og reiseliv – å skape opplevelser, gjør Hurtigruten til det vi har i dag. Om man gjør bruk av begge perspektivene, på samme tid, er institusjonen og reiselivsaktøren Hurtigruten viktigere enn noen-sinne. For bosetting og næringsliv langs kysten, som en døgnkontinuer-lig maritim beredskap, og for Norge som reiselivsnasjon og destinasjon.

Vi er godt fornøyd med at et flertall i Stortingets Samferdselsko-mité rett før sommeren innstilte til Nasjonal transportplan der sjøbasert transport skal styrkes. Dette ble gjentatt av Regjeringen i det forslaget til statsbudsjett som nettopp ble presentert. Sjøbasert transport er både et miljøvennlig og driftssikkert nav i logistikkløsninger som skal sikre et moderne og velfungerende samfunn i nord. Hurtigruten er stolt av å kunne være en preferert leverandør av transportløsninger både for gods og personer. Vi vil gjøre det vi kan for å levere så attraktive løsninger som mulig også for fremtiden, slik at vi blir valgt som leverandør også i det neste anbudet for Kystruten Bergen – Kirkenes, som skal lyses ut i løpet av denne høsten.

Hurtigruten – viktigere enn noensinneAv Olav Fjell, administrerende direktør i Hurtigruten ASA

– VIC TEMPO TROMSØ Tlf. 77 63 99 00

Næring – i nord - nr. 3-2009 5

Første milepælDa har Næring – i nord levert varene gjennom det vanskelige førsteåret. Uten å vite om det, kom vi nærmest leiende hånd i hånd med finanskrisa, ut til kundene våre i fjor høst. Fulle av pågangsmot og iver, gjøv vi løs på oppgaven og laget magasin.

For oss som har jobbet med dette, har det hele vært starten på en lærerik reise. Først og fremst har vi lært mye om det å lage magasin, dernest har vi fått utrolig mye ny og spennende kunnskap, om hva som rører seg i næringslivet i nord. Gjennom møter og samtaler med alt fra ledere og direktører i de store oljeselskapene, til folk på gulvet i mindre og mer lokale bedrifter, har vi sett at det skjer en del nord for Sinsenkrysset også.

Vi vil benytte denne anledningen og spalteplassen til å takke kundene våre, som tross vanskelige tider og vårt nye konsept, har hatt trua på oss og brukt oss som markedskanal for sine finspissede og interessante budskap. Vi håper vi har, og også i fremtiden kommer til å innfri de forventningene dere har til Nord-Norges største næringsmagasin.

Ved å blande innslag av nordnorsk natur og flotte opple-velser fra vår nordlige landsdel, med det positive som skjer i næringslivet her oppe, har vi klart å skape et produkt som gjør oss alle litt stolt.

Til denne utgaven har vi sett nærmere på mange spennende prosjekter innen fornybar energi. I tråd med regjeringens er-klærte nordområdesatsing er det mange selskap og bedrifter innenfor transport og logistikk som nå ruster seg for økende aktiviteter i nord. Vi har snakket med en del av dem.

Hallvard Holmen som spiller Roy Harry Hansen i NRKs storsatsning Himmelblå er portrettert, og Jan Eilert Pedersen forteller om sine seks år i den nordnorske villmarka.

God lesning!

Redaktør

Michael Ulriksen

Leder Innhold6 - 7

Satser tungt på vindkraft

10 - 11Statsrådåpnet vindpark

28 - 31Hallvard Holmen i vinden

32 - 33Leverandørtil Forsvaret

60 - 65Seks år ivillmarka

67 - 81Posisjonering i nord

84 - 85Med nordlyset i søkeren

86 - 87Kuraas ekspanderer

13100 investormillioner på ett år

• Næring -i nord nr. 3-2009 • Opplag: 20.000 • Trykkeri: Nr-1Trykk Lillestrøm AS • Distribusjon: Posten Norge AS • Layout: www.tghansen.com •• Distribueres til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark •

• Bilagsansvarlig: Michael Ulriksen og Tor Erling Njålla • 977 89 477 • 911 18 493 •

Beskyttelse for sjøkabler 20 - 21

6 Næring – i nord - nr. 3-2009

www.tromskraft.no

Visualisering av Fakken Vindpark på Vannøya utenfor Tromsø.


Av alle land i Europa er det Norge som har det største potensialet for utbygging av fornybar energi. Det aller største po-tensialet ligger i de tre nordligste fylk-ene, hvor det teoretiske potensialet er estimert til totalt 193,1 TWh. Til sam-menligning ble det i fjor produsert 142,2 TWh elektrisk energi i Norge.

- Norge har mulighet til å bli en av verdens ledende produsenter innen fornybar energi, og kan utvikle en kom-petanse og en teknologi verden vil etter-spørre, sier kommunikasjonssjef i Troms Kraft, Lena Glosemeyer Fangel.

Klimatrusselen som henger over ver-den har ført til et akutt behov for økt satsing på fornybar energi. Erkjennelsen av at det må satses på fornybar energi er synlig både nasjonalt og internasjonalt.

Troms Kraft satset. Alene og sammen med andre partnere i landsdelen, har konsernet planer om å satse flere titalls milliarder kroner på vind- og bølgekraft innen 2020.

Enova vedtok 7. juli 2009 å bevilge totalt 346 millioner kroner til utbyg-ging av Fakken vindpark på Vannøya i Karsløy kommune.

- Dette er en stor dag for Troms Kraft og en viktig dag for lokalsamfunnet og Nord-Norge, sa konsernsjef Oddbjørn Schei i Troms Kraft da tildelingen ble offentliggjort.

Byggingen av Fakken vindpark vil gi positive lokale ringvirkninger gjen-

nom tjenestekjøp, økte skatteinntekter og flere permanente arbeidsplasser i Karlsøy kommune. Utbyggingen vil des-suten sysselsette 100 årsverk over 2 år.

Tildelingen fra Enova er i tråd med søknaden fra Troms Kraft, noe som bekrefter det potensialet Fakken vind-park representerer.

Fakken vindpark vil, med sine inntil 20 vindturbiner, utgjøre et areal på 3,5 km2. Vindturbinene vil ha en samlet produksjon på cirka 180 GWh. Dette tilsvarer forbruket til 9 000 husstander eller 16 prosent av Tromsø kommunes totale energiforbruk. Vindparken med en prislapp på 700 millioner vil etter planen kunne stå ferdig høsten 2011.

Prosjektet er første steg på vei mot kraftkonsernets storstilte satsing på fornybar energi. Neste steg i Karlsøy kommune er et gigantisk vind- og bølgekraftverk nær Fakken. Her er po-tensialet større enn den samlede produk-sjonen i Troms fylke i dag.

Forhåndsmelding på prosjektet er sendt til Norges vassdrags- og energi-direktorat, og byggestart forventes å bli tidligst i 2013.

Mens Troms Kraft venter på at den første spaden skal settes i jorda ute på Fakken, jobbes det også med flere andre vindkraftprosjekter sammen med andre aktører i landsdelen. Blant annet ett i Nord-vest i Finnmark.

- Vi har inngått en avtale med Syd-

varanger Gruve AS om å bygge en vindkraftpark ved Bjørnevatn utenfor Kirkenes. Denne skal forsyne gruvesel-skapet med ny fornybar energi, sier Fan-gel.

- Alle de planlagte utbyggingene vil bidra til profesjonalisering av arbeids-kraft og leverandører, fungere som trekk-plaster for attraktiv og høyt kvalifisert arbeidskraft, og bidra til å bygge opp et kompetansemiljø som hele regionen kan nyte godt av, sier Fangel.

Skal Norge lykkes i å bli en av verdens ledende produsenter av fornybar energi, og utvikle kompetanse og teknologi som verden vil etterspørre, kreves det imidlertid samarbeid, understreker hun.

- Det er det aller viktigste suksesskri-teriet – samarbeid mellom nærings- aktører, forsknings- og utviklingsmiljø, og en sterk og aktiv statlig satsing. Myn-dighetene må bli en sentral pådriver og bidragsyter i dette arbeidet. Får vi til et slikt samarbeid, ligger all forutsetninger til rette for at Norge kan innta posisjonen som en av verdens ledende eksportører av fornybar energi, avslutter Fangel.

Nordområdene i vinden Nærmere 80 prosent av Norges vind-kraftpotensial er i Nord-Norge. Troms Kraft ønsker å fange deler av denne vinden, og satser storstilt på vindkraft de neste årene.

Kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel


Siden 1982 har Statkraft-eide Trondheim Energi Fjernvarme jobbet med utbygging og produksjon av fjernvarme. De leverer i dag fjernvarme til ca 6000 boliger og 600 bedrifter og offentlige byggFjernvarmeforsyningen dekker ca. 30 % av Trondheims oppvarmingsbehov, og selskapet har som målsetting å bidra til en miljøriktig og fleksibel energiforsyning. -Vi har stor kompetanse på utvikling og drift av fjernvarme og avfallshåndtering, og vi ønsker å være ledende på området. Derfor kan vi si at Trondheim er fjernvarmebyen framfor noen, sier forretningsutvikler Morten Fossum.

Fjernvarmen i Trondheim produseres ved hjelp av ulike energikilder. - Siden 2008 har andelen avfallsenergi vært på mellom 70 og 80%. I tillegg benyttes bioenergi, varmepumper, biogass, naturgass (LNG ), propan/butangass (LPG ), strøm og litt fyringsolje, legger Fossum til.

Erfaringen fra 25 års drift i Trondheim ønsker de nå å bruke på å bygge ut fjernvarmenett og produksjonsenheter i Nord-Norge.

- Når vi velger å satse så tungt i nord, er det fordi det er lite lignende aktivitet fra før og dermed et stort potensial, utdyper Fossum.

Energiselskapet har en nasjonal forretningsplan, som sier at det skal satses på fjernvarme over hele landet, i tillegg til i Sverige.I 2002 ble Trondheim Energi kjøpt opp av Statkraft. Med en nasjonal eier ble visjonene og planene utvidet og oppgradert.

- Statkrafts visjon er å møte verdens behov for renere energi. Fjernvarmesatsingen i Trondheim Energi Fjernvarme er et av verktøyene i arbeidet med å nå denne visjonen.

Selv om ikke Statkraft hadde noe erfaring med fjernvarmevirksomhet fra tidligere, er det nå blitt et satsingsområde i konsernet. Datterselskapet i Trondheim er blitt konsernets kompetansesenter for fjernvarmeproduksjon og distribusjon.

Fjernvarmevirksomhet er konsesjonsbelagt, og etter lang tids arbeid har Trondheim Energi Fjernvarme nå fått konsesjon for å bygge et fjernvarmeanlegg i Harstad. Kommunen har vedtatt tilknytningsplikt, og nå gjenstår bare den endelige investeringsbeslutningen.

- Anlegget i Harstad er planlagt med en biokjel med flis som brensel. Totale investeringer innenfor en tiårsperiode er estimert til ca 170 millioner kroner.

Konsesjonen omfatter sentrumsområdet og et industriområde sør for sentrum. Første leveranse av varme er planlagt i 2010. Den planlagte energileveransen vil tilsvare energi nok til å dekke behovet til ca 7000 husstander, avslutter Fossum.

Med ett fjernvarmeanlegg på trappene i Harstad og samarbeid med aktører i Bodø, Narvik og flere ulike plasser i Finnmark, har Statkraft-konsernet for alvor tenkt å spre varme i nord.

Fjernvarmen sprer seg i nord

Hva er fjernvarme?Når varmen lages ett sted, og husene som trenger varme ligger et annet sted, kalles det fjernvarme. Varmen lages i en varmesentral, og den varmer opp vann. Vannet går gjennom rør som er gravd ned i bakken. Disse rørene går fra varmesentralen og fram til husene. Både bolighus og andre bygninger kan bruke fjernvarme. Det avkjølte vannet går tilbake til varmesentralen igjen og blir så varmet opp på nytt.

Heimdal Varmesentral

DD

B O

SLO

KF

20 Fo

to: Sig

ve Asp

elund

Statnett sitt oppdrag er å gjøre strømmen tilgjengelig,uansett hvor i dette langstrakte landet du bor. Det er vi som bygger og drifter ”riksveiene” i norsk strømforsyning.Gjennom vårt landsdekkende nett sørger vi for en sikker fordeling av strøm mellom nord, sør, øst og vest.

Strømmen produseres ofte langt fra der den skal brukes.

Vi binder Norge sammen

Enova-milioner gir Nordkraft medvind Etter å ha fått avslag på første søknad om støtte til utbygging av Nygårdsfjellet vindpark trinn 2, gikk ting atskillig bedre for kraftsel-skapet i andre runde. Som et av fire prosjekter fikk de være med å dele rekordpotten på 1,1 milliard-kroner.

Til tross for tåke ønsket statsråden svært gjerne å komme opp i mølle 3.



Enova vedtok 7. juli å bevilge støtte til utbyg-ging av fire vindkraftprosjekter i Norge. Pro-sjektene i nord som får støtte er lokaliserte i Troms, Nordland, nærmere bestemt Nygårds-fjellet, og Fakken. I tillegg ble to andre pro-sjekter lenger sør i landet tildelt midler. Den samlede tildelingen på 1,1 milliarder skal gi 456 GWh fornybar energi.

- Enova er svært glad for å kunne gjøre den største tildelingen noensinne til utbygging av vindkraft i Norge. Dette bringer vindkraftnæ-ringen i Norge ett skritt videre. I tillegg til økt

fornybar energi-produksjon, vil det også bidra til god kompetanseutvikling for norsk vind-kraftindustri, sa adm. dir. Nils Kristian Nak-stad i Enova da da tildelingene ble kunngjort.

Av potten på 1,1 milliard, gikk halvparten til Nord-Norge og vindkraftutbyggingene på Nygårdsfjellet og på Fakken. 200 millioner gikk til Nordkraft.

Lørdag 5.september kom olje- og energi-minister Terje Riis-Johansen sammen med sin politiske rådgiver Jarand Felland til Narvik for å legge ned grunnsteinen til Nygårdsfjellet vindpark trinn 2. Det var en meget entusias-tisk statsråd som gikk løs på oppgaven i tåke-havet på Nygårdsfjellet.

Etter at den symbolske handlingen var unnagjort, talte han til de oppmøtte om vik-tigheten av fornybar energi, og da spesielt vindkraft. Han lot seg også imponere av de fantastiske vindforholdene i området hvor de nye møllene skal stå, og sammenlignet poten-sialet med vindmølleparker til havs.

- Disse vindmøllene vil stå som et eksem-pel for fremtiden på hvordan vi kan utnytte vindkraft til strømproduksjon, sa olje- og energiministeren da han la ned grunnsteinen.

Vindturbinene på de tre eksisterende møl-lene er produsert av Siemens i Danmark og ble fraktet med skip fra produksjonsstedet, via kai i Bogen Evenes, og derfra med spesialkjø-retøy opp til Nygårdsfjellet.

- Dette var mølle nummer 2,3 og 4 ut fra fabrikken, så vi har fått oppleve en og an-nen barnesykdom på disse underveis, fortel-ler kommunikasjonssjef i Nordkraft, Sverre Mogstad.

Vindparken er den første i sitt slag i Nord-land. De 3 møllene gir til sammen 6,9 MW.

Med en middelvind i året på ca 8 m/s utgjør dette en energiproduksjon på rundt 25 GWh. Dette tilsvarer normalt forbuk i ca 1250 bo-liger.

- Selv om første byggetrinn kun besto av tre enheter, har det vært et fornuftig prosjekt for Nordkraft i forhold til å hente erfaringer og vokse i kunnskap. Disse møllene har gitt oss mange svar i løpet av de fire årene de har vært i drift. Vi har blant annet fått en solid bekreftelse på at lokasjonen er meget godt eg-net. - Vi er ennå i en pionerfase når det gjelder

utbygging av ny fornybar energi. Teknologien er fortsatt ny, og økonomien i mange prosjekt er helt avhengig av støtte for å kunne realise-res, forteller Mogstad.

Av andre utfordringer som er spesielt vik-tige å møte, ønsker Mogstad å trekke frem nettkapasiteten, og hvor avgjørende denne er for å få til investeringer i ny fornybar energi, både i Nord-Norge og generelt.

- Nettkapasiteten er i dag en stor flaskehals. En ting er mulighet for transportering av kraft i en region eller landsdel. Like viktig er det at kraftnasjonen Norge får utvidede muligheter til å transportere kraften ut av landet. Forblir kapasiteten, lik den er i dag, vil nye kraftut-bygginger kun føre til enda lavere kraftpriser, noe som bringer enda dårligere økonomi inn i nye prosjekter. Resultatet blir at utbygging av fornybar energi stopper opp.

Vindkraftutbyggingen har gitt et tett og fruktbart samarbeid mellom Nordkraft og Høgskolen i Narvik - HiN - gjennom trinn 1. Dette vil forsterkes med trinn 2.

- Forskning og utvikling rundt vindkraft-produksjon i kaldt klima er nybrottsforskning, og gir Høgskolen mulighet til å forske på møller i drift, i tillegg til å publisere flere arti-kler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, utdyper rektor ved HiN Arne Erik Holdø.

Konsesjon for byggetrinn 2 ble gitt i august i fjor. Rett etter konsesjonstildelingen søkte Nordkraft Vind AS ENOVA om investe-ringsstøtte, uten å nå opp. Dette kom egentlig ikke som noen overraskelse på Nordkraft

- Vi har hele tiden vært klar over at tida fra vi fikk stadfestet konsesjonen 20. august og fram til søknadsfristen til ENOVA 15. sep-tember, var svært knapp, og kortere enn for de

andre prosjektene som søkte om støtte, forkla-rer Mogstad.

Umiddelbart etter første avslag, startet ar-beidet med neste søknad, og i juli i år ble det klart Nordkraft ble bevilget støtte til utbyg-ging.

- Byggetrinn 2 vil innholde 11 nye møl-ler som blir samlokalisert med de eksisterende møllene. Når disse er i full produksjon vil den samlede produksjonen på Nygårdsfjellet ligge på rundt 150 GWh, noe som tilsvarer strøm-forbruket til ca. 7000 husstander.

Den siste tiden har mye av arbeidet gått med til prosessen med å velge underleveran-dører. Elvenes tranport & Maskin har fått oppdraget med vei, oppstillingsplasser og fun-dament. Dersom været tillater det, vil noe av dette arbeidet kunne påbegynnes før jul. In-vesteringsramme for hele prosjektet er på 350 millioner kroner, og da er det gledelig at staten gir oss støtte på mer enn 50 prosent, fortel-ler administrerende direktør i Nordkraft Olav Larsen til NRK.

Utbyggingsarbeidet vil gi store ringvirk-ninger for lokalt næringsliv, som vil kunne være med å by på oppdrag som til sammen beløper seg til flere hundre millioner. Mogstad ser også at den generelle holdningen rundt vindkraftutbygging vil endre seg i positiv ret-ning.

- Ifølge en undersøkelse utført av TNS Gallup er det større toleranse til slike vind-kraftverk blant folk som bor i vindkraftkom-muner enn blant de som bor utenfor. En annen undersøkelse viser dessuten at folks holdninger til slike prosjekt er bedre etter ut-byggingen enn før. Vi lever i en verden som kommer til å skrike etter energi. Vi har en kli-masituasjon som forteller oss at mesteparten av denne energien bør komme fra fornybare kilder. Derfor har vi nå startet et målrettet og bærekraftig løp som skal videreutvikles i årene fremover, avslutter Mogstad.

GIR ENERGI

NORDKRAFT – et kraftsenter for fornybar energi i Nord-NorgeKRAFTFULL, ANSVARLIG OG NYSKAPENDE

NARVIK ENERGI HAR FÅTT

NYTT NAVN

Nytt navnog ny logo!NARVIK ENERGI endrer navntil NORDKRAFT. Dette for å forsterke vår satsing

på utvikling av ren forny barenergi i Nord-Norge, med et

navn som favner bredt – og enny kraftfull logo og profil.

DESIG

N:luto.no

NORDKRAFT er konsernets nye navn.

NORDKRAFT PRODUKSJON er vårt produksjonsselskap avfornybar energi.

NARVIK ENERGINETT er vårt selskap som alltid står til tjenestefor å gi Narvik sikker strømforsyning.

Et sterkere energiselskap styrker Narvik og regionen.

Våre tre kjerne roller er utvikling og produksjon av helt naturligfornybar energi, utvikling og ivaretakelse av en helt nødvendiginfrastruktur og en ikke ubetydelig lokal samfunnsrolle.

Nærmere informasjon på www.nordkraft.no

Narvikordfører Karen M. Kuvaas skåler med Olje- og Energiministeren etter endt grunnsteinsnedleggelse.

Olje- og Energiministeren oppe i Mølle 3 sammen med Nordkrafts Raymond Kristensen.

www.nordkraft.no


Å finne de riktige folkene til teamet og få på plass riktig finansiering har så langt vært de viktigste suksessfaktorene for gründer og opphavsmann Håvard Lillebo.

Med 100 millioner i ren kapital har firmaet allerede skaffet seg en god finansiell ryggrad, og det er dette som har gjort at selskapet har kunne ekspandere så raskt. Investorene bak selskapet er noen av de mest profesjonelle og erfarne Venture Kapital selskapene i Europa, og de har tidligere utviklet store suksesser som NextGenTel, Mamut, Hugin Trolltech, og Stepstone og er nå inne i spennende selskap som Spotify, Funcom, og Innotech Solar. Det er betryggende å ha eiere som har de finansielle musklene og som har erfaring fra å vokse og internasjonalisere slike selskaper, forklarer Lillebo. Som et tips til andre gründere, så har han skrevet en ”Finansieringsguide for gründere” som ligger ute på hjemmesiden til bedin.no hvor han deler sine erfaringer med å få på plass slike investorer.

Som tidligere økonomisjef i flere år i REC ScanCell i Narvik, som ble børsnotert, vokste til +300 ansatte og med milliardomsetning, har Håvard med seg en viktig ballast inn i stillingen som finansdirektør i Innotech Solar.

Håvard er utdannet siviløkonom ved BI, og i hovedoppgaven skrev han om kjente norske suksessgründeres erfaring og hva som var fellesnevneren i tankesettet deres.

- Jeg lærte blant annet at å utvikle en sterk grunnkultur ved å ansette de rette personene som får ting til å skje, er den viktigste suksessfaktoren. Det er her hemmeligheten ligger. Dette er ofte mennesker som ikke ser på seg selv som vinnere. De er ydmyke i forhold til det, men gir alt for selskapet og står på noe vanvittig, forklarer Lillebo.

- Selv har vi brukt mye tid tidlig på å finne frem til et sett med verdier, legger han til, fordi dette er så viktig i rekrutteringen. Verdiene hugges nå i stein, bokstavelig talt. Kompetanseprofilen hos de ansatte er høy med blant annet åtte doktoringeniører i tillegg til 16 med master- og 10 med bachelorutdannelser. Teamet har til sammen over 140 års erfaring i den forholdsvis unge solbransjen.

- Det at vi har med oss så erfarne og høykompetente folk gir oss troverdighet i forhold til kunder, leverandører, investorer og banker, forklarer Lillebo.

Innotech Solar reparerer solceller med B-kvalitet, såkalte non-prime-celler. I dag er disse for skrap å regne, og det er bakteppe for hele foretningsideen til Lillebo.

- Hvert år går flere milliarder tapt for de store produsentene, pga små defekter på cellene.

Ideen til Innotech Solar er å kjøpe opp disse ødelagte cellene for så å bruke egenutviklede avanserte teknologier til å

sette dem i stand igjen og skape mest mulig energi.

- Når vi tilbyr de store celleprodusentene langsiktige kontrakter på disse ødelagte cellene, letter vi dem for arbeid og gir dem et problem mindre

Vi blir en slags moderne hightech skraphandler, sier han.

Vi har nå gode muligheter og mange fortrinn. Vi har solide eiere, et kompetent team med masse erfaring, vilje og evne til å vokse raskt. Neste fabrikk er planlagt i Tyskland, de første 5 ansatte i Tyskland er på plass og vårt Asia kontor er åpnet i Shanghai.

Responsen fra de vi ønsker å samarbeide med har vært overveldende og de første partnerskapene med store tyske og asiatiske mange-milliardbedrifter er på plass. Solcellebransjen forventer stor vekst i løpet av de neste 5-10 årene, noe som gir oss et enda større potensialet i forhold til vår produksjon, konkluderer Lillebo.

Likevel understreker han en ting. - Selv om ting har gått etter planen og vel

så det frem til i dag, er det mye som gjenstår før man kan kalle bedriftsetableringen en suksess. Vi er ennå små og har masse å bevise og mange utfordringer å takle. Utålmodighet tror jeg kjennetegner folkene i ITS. De er ikke tilfredse. Det har mye energi og entusiasme. De vil noe, og de gir av hele seg. Den dagen man blir tilfreds, har man tapt, avslutter Lillebo.

www.innotechsolar.com

Hentet 100 millioner – på ett årPå litt over ett år har solcellereparatøren Innotech Solar i Narvik ansatt 42 medarbeidere, opprettet fem kontorer i fire ulike land og hentet inn hele 100 millioner. Fabrikken i Narvik er i drift, og neste fabrikk er på tegnebrettet.

Gründer Håvard Lillebo


- I moderne forskning knyttet til teknolo-gi brukes det i stor grad numeriske og matematiske beregningsmodeller. På HiN har vi lange tradisjoner på gode matematiske miljø, og dette drar vi nytte av nå som vi har valgt å identifisere oss som Nord-Norges teknologiske høgskole, forteller rektor Arne Erik Holdø.

Høgskolemiljøet i Narvik har valgt å rette fokus inn mot to hovedsatsingsområder. Fornybar energi og kaldt klima teknologi.

- I mange tilfeller er dette to temaer som overlapper hverandre, og i disse tilfellene skal høgskolen besitte den ypperste spis-skompetanse, utdyper Holdø.

Gjennom sitt samarbeid med Nordkraft har HiN kunnet utvikle et helt unikt labora-torium knyttet til fornybar energi. En av de tre eksisterende vindmøllene på Nygårds-fjellet inneholder i dag et godt instrumen-tert fullskala laboratorium.

Gjennom å lese av instrumentene for man helt nøyaktige målinger, noe som er helt unikt i forhold til andre laboratorium, som ofte er installert i mindre nøyaktige vindtuneller. HiN får ofte henvendelser fra andre som ønsker å kalibrere sine mod-eller og vindtuneller etter resultatene på Nygårdsfjellet.

I nord er det mye dårlig vær i form av fuktig luft og vind, og Nygårdsfjellet øst for Narvik er helt spesielt.

- I området hvor vindmølleparken til

Nordkraft ligger, blåser det ekstremt, og forholdene blir enkelte ganger sammen-lignet med det man kan forvente offshore, forklarer Holdø.

For å styrke satsingen på fornybar energi og kaldt klima, ser HiN viktigheten av å knytte til seg samarbeidspartnere på ulike nivå og i ulike bransjer.

HiN, representert med Trond Østrem, er med på et ”Nord-Norge-prosjekt” hvor målet er å bygge opp relevant kompetanse for utvikling av småskala produksjon av miljøvennlig energi, og styringssystemer for distribusjon og bruk av denne.

- Man ønsker for det første å styrke og samordne kompetansen innen distribuert generering, og for det andre å etablere et forskernettverk mellom Tromsø og Narvik på dette fagområdet. Satsingen skal føre til et mer målrettet og koordinert samarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv, forklarer Østrem

HiN har også i årevis hatt samarbeid med Norske Shell, som er den største pri-vate aktøren i kaldt klima-satsingen Cold Tech, og en viktig bidragsyter i forhold til den nettbaserte ingeniør-utdanningen som HIN kjører.

- Samarbeidet som har vart siden 1987 er nå formalisert, og den videre kursen er sta-ket, sier rektor ved HiN, Arne Erik Holdø.

- For oss er det viktig å ha slike bånd til industrien, slik at vi har mulighet til å se hva

den virkelig etterspør, forklarer Holdø. Flere av samarbeidsavtalene til HiN strekker seg langt utover våre egne landegrenser. Et av prosjektene går ut på å forske frem gode løsninger knyttet til vind, varmepumpe og solenergi i samarbeid med et universitet i Jordan. Det forligger også avtaler med to ulike universitet i Kina.

- Felles for alle disse prosjektene er at HIN er inne som den tunge tekniske ak-tøren. I nord må vi jobbe sammen for å bli sterke. Hver for oss er vi små og sårbare, men sammen kan vi finne gode løsninger som får industri og næringsliv til å etablere seg og bli værende i nord. Målet med alle disse samarbeidende er å utvikle en sterk kompetanse på Høgskolen knyttet til flere områder innenfor temaene fornybar energi og kaldt klima-teknologi, avslutter Holdø.

www.hin.no

Et sterkt anvendt matematisk miljø danner bakteppe for satsing på fornybar energi og kaldt klimateknologi ved Høgskolen i Narvik (HiN).

Regner frem god teknologi


Dette er en ambisiøs målsetting sett i lys av at populasjonen av elbiler er under 3 000 i dag. Interessen for elbiler har økt betyde-lig, men kunnskapen om bilenes fordeler og ulemper er fortsatt mangelfull.

For å bøte på dette har Handelshøgsko-len i Bodø (HHB) nylig startet forsknings-prosjektet ”Klar for elbil?”. Dette er et forsknings- og utviklingsprosjekt der både økonomiske analyser og adferdsforskning knyttet til bruk av elbiler skal gjennomfø-res.

En viktig målsetting med prosjektet er å avdekke hvordan en bedre kan tilrettelegge for økt bruk av elbiler. Prosjektet gjennom-føres i nært samarbeid med det nystartede selskapet Moving City AS (MC), som kjø-per inn elbiler og leaser disse ut til offentlige etater og private bedrifter. HHB skal over en periode på to år følge opp bedriftene for å dokumentere erfaringene disse har med bilene. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (RENERGI) og Nordland fylkeskommune (DA-Bodø).

MC har allerede 11 elbiler i Bodø og syv

elbiler som brukes av Trondheim kommune, og selskapet vil motta 11 nye elbiler i slutten av november. De siste 11 bilene skal i hoved-sak benyttes i Bodø. De første bilene er av typen Fiat Fiorina, som vil leveres både som varebil og femseters kombibil. Den andre typen er en Fiat e500. Daglig leder i MC, Mads Pinnerød, sier at målsettingen til MC er å tegne minst 60 leasingkontrakter i løpet av året. Gjennom å følge opp de bedriftene som leaser biler, vil vi skaffe oss økt kunn-skap og kompetanse innenfor praktisk bruk av elbil. Dette er kunnskap som er sterkt etterspurt, og som er mangelvare i dag sier forskningsleder Gisle Solvoll ved HHB.

”Klar for elbil?” er et unikt elbil-prosjekt, både gjennom antall planlagte elbiler i pro-

sjektet og gjennom antall bedrifter som vil delta. Den lokale og regionale forankringen av prosjektet er en styrke – men også er forutsetning – for å lykkes med gjennomfø-ringen av det. Resultatene fra prosjektet vil bidra til å øke det generelle kunnskapsnivå i forhold til bruk av elbil, og vil sannsynligvis komme til å avlive en del myter om disse kjøretøyene.

Det legges opp til å etablere og drifte en internettside for formidling av rapporter, resultater og annen relevant informasjon fra prosjektet. Vi satser også på å arrangere en årlig konferanse omkring miljøvennlig transport og elektrifisering av transportsek-toren, avslutter Solvoll.

Er fremtiden elektrisk?Regjeringens målsetting er at det skal rulle 200 000 elbiler på norske veier i 2020.

Forskningsleder ved HHB,Gisle Solvoll.


I forbindelse med deponiforbudet som omfatter deponering av restavfall har Iris Salten IKS, Bodø Energi AS og Trondheim Energi Fjernvarme AS gått sammen for å se på mulighetene for å etablere et energianlegg i Salten. Målsettingen er å finne en fremtidig godkjent løsning for avfallsbehandling lokalt i regionen, og samtidig tilrette-legge for å utnytte den energi som kan produseres av avfallet lokalt i Salten. Energien skal leveres i form av damp til in-dustri og varmt vann til oppvarming av bygg i Bodø. Det er ikke bare et politisk valg om å brenne avfallet lokalt, man legger langsiktig til rette for at Bodø by innfrir sine klima-krav innen 2020 iht til Fornybardirektivet. Anlegget har potensialet til å erstatte store mengder fossile energikilder som er i drift og kommer til å være i drift om ikke avfall-senergien erstatter disse.

Bodø Sildoljefabrikk er godt eksempel på en bedrift med bra potensial. I dag pro-duserer de damp med oljekjeler.

Løvold AS benytter gass. Begge disse har i dag spillvarme som ikke utnyttes. Det er betydelige mengder energi som kan føres tilbake til et fjernvarmenett i stedet for å dumpes i sjøen. I mengde energi er det like mye som hele Nordlandsykehuset bruker.

Fjernvarmedistribusjon krever et utstrakt nett i byen. Når et slikt nett er etablert, finnes det mange muligheter for å varme opp bygg basert på fornybare energikilder. Hovedenergikilden for den totale energile-veransen vil være avfallsenergien, men det kreves flere energikilder for å levere den mengde energi som er kartlagt. Derfor plan-legges det på sikt å installere et bioanlegg på Mørkved som et tillegg til energianlegget. I topplastperioder må det også benyttes ek-sisterende el kjeler rundt i byen. Etter hvert som effektbehovet øker er det bare å fylle på med energikilder som er basert på forny-barprinsippet, som for eksempel sjøvanns-pumpe, bioanlegg etc.

Strøm kan da brukes til mer nyttige ting enn bare å varme opp byggene i Bodø.

Energiforsyningen, med de synergier det gir lokalt, er viktige elementer for å velge å brenne avfallet lokalt.

- Når politikerne skal ta stilling til spørs-målet om energianlegg, handler det ikke bare om håndtering av avfall, mener Iris-direktør Leif Magne Hjelseng.

– Et energianlegg vil gi et løft for Bodø som industriby, mener han.

Dersom energigjenvinningsanlegget blir en realitet, vil det ha kapasitet til å ta seg av 60.000 tonn avfall. Avfallet brennes, og energien fra anlegget kan utnyttes til fjern-varme, elektrisk kraftproduksjon og levering av damp til industri.

- Fornybar energi er miljøvennlig og høyaktuelt. Med et energianlegg får Bodø en ny energibærer, og et alternativ til olje og strøm. Vårt planlagte energianlegg vil gi energi tilsvarende drøyt ti prosent av Bodøs energibehov, og redusere Co2-utslippene med 10 prosent, sier Hjelseng.

Ditt avfall, vår energiFra 1. juli 2009 ble det forbud mot å legge avfall på avfalls- fyllinger i Norge. Sånt kan det bli energi av.

Foto: Iris-Salten


En totalleveranse medfører at du som kunde slipper å håndtere grense snitt mellom generator, turbin og kontrollanlegg. Dette gir mindre risiko, kortere leveringstid, lavere pris og en teknisk optimal løsning.

Som totalleverandør av utstyr til nye vannkraftverk og store rehabiliteringsoppdrag sikrer vi deg alltid det beste resultatet. Vi har kompetanse og lang erfaring med å utarbeide løsninger som er godt tilpasset konkrete behov, og som håndterer dagens kjøremønster og påkjenninger.

Våre langtids serviceavtaler sikrer en regelmessig oppfølging av kraftstasjonene dine - uansett om de er av nyere eller eldre dato.

www.no.alstom.com

Vannkraft Totalleveranse: Veien til optimal løsning

www.norconsult.no

Nord-Norges største rådgivermiljø rettet

mot samfunnsplanlegging og prosjektering

Norconsult i Nord-Norge består av 130 medarbeidere lokalisert ved kontorer i Mo i Rana, Bodø, Narvik, Harstad, Tromsø, Lakselv, Hammerfest, Kjøllefjord, Vadsø og Kirkenes.

Våre tjenester omfatter utvikling, pros-jektering og oppfølging av alle eller en-kelte faser i et prosjekt, fra idé til ferdig anlegg. Vi dekker følgende fagområder:Bygg og anleggsteknikk, Plan og samferdselsteknikk, VVS- klima og energiteknikk, Elektroteknikk, Land-målingsteknikk, Prosjektadministrasjon, Miljø, Kommunalteknikk, Brannteknikk og Ledelsesrådgivning.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering,og bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning. Vi leverer tjenester knyttet til bygg og eiendom, energi, industri, IKT, kommunalteknikk, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, samfunnssikkerhet og tekniske systemer.

Noen prosjekter som utføres ved våre kontorer i nord:• Kjøllefjord vindpark • Tangenlia Omsorgsboliger, Kirkenes• Sagbakken fotballstadion, Mo i Rana• NAV servicesenter, Mo i Rana• E6 Jansnes - Halselv• Prosjektledelse/prosjektering av sikringstiltak for 4 stor-flyplasser og 9 småflyplasser• Forsvarsbygg, totalentreprise for Bardufoss og Setermoen kvarter • Tromsø Miljøpark, prosessbygg og kontorbygg• LNG - Fyllestasjon på Melkøya • Hybelbygg Meridiangata, Hammerfest. • Sydvaranger Gruve AS, nytt prøvetakingslaboratorium • Barents Energi AS, Enøk-kundenettverk• Sam Eyde VGS, Arendal • REC SiTech, Glomfjord industripark • Sandnessjøen, forsyningbase for gass- og oljeleting/-produksjon• Sydvaranger AS/Sør-Varanger kommune, innvinning næringsområde


Kjernen i FPNs virksomhet er å skape ny eller styrke eksisterende næringsvirksomhet gjennom kommersialisering av forsknings-resultater og ny teknologi.

Etablerersenteret tilbyr råd og veiledning til de som ønsker å realisere ideer og starte egen virksomhet innen alle typer bransjer. Rådgiverne vil bistå med å kartlegge og lage en god oversikt over hva som skal til for å komme videre med idéen.

Mange av suksessbedriftene i Narvik har hatt sin spede start i korridorene til FPN. Heatwork med sine revolusjonerende tine-maskiner, Innotec Solar med sin enestående solcelleteknologi, 2K Tools med tjenester knyttet til olje og gass, og oljesaneringsfirma-et ASCAS, er bare noen av bedriftene som har fått starthjelp av FPN i den senere tid.

- Vi tilbyr tett oppfølging fra en rådgiver, og utgangspunktet skal være at vår bistand er tilpasset idehaverens ståsted både fag-lig og personlig, forklarer daglig leder ved Forskningsparken i Narvik, Leif Gunnar Hanssen.

FPN stimulerer småbedrifter til å jobbe sammen og utnytte felles ressurser.

Et av de viktigste initiativene til Fors-kningsparken, ved siden av å tilby vanlige inkubatortjenester, er å samle ulike fagmil-jøer til konferanser og seminarer.

- På denne måten kan vi hjelpe nystar-tede bedrifter med å bygge viktige nettverk i en oppstartsfase. De får innblikk i hvordan

eksisterende aktører jobber, forklarer Han-sen.

En av de som sitter i inkubator hos FPN i dag er Jarle Vestnes og firmaet ViVision AS, som utvikler nye ruller til bruk i gruve-industrien.

- I fjor ordnet vi det slik at mining-in-dustrien på Nordkalotten møttes i Narvik, hvor vi kjørte en konferanse rundt bulk-håndtering.

Flere av aktørene uttalte at det var første gang det var tatt et slik initiativ, og at de al-dri hadde møttes på denne måten tidligere, forteller Hanssen.

- Slike samlinger er også med på å bygge opp rundt Narvik som teknologiby i nord, legger han til.

FPN samarbeider mye med industrimil-jøet i Harstad, og er nå i ferd med å ansette en medarbeider som skal jobbe med å koble teknologimiljøet i Narvik tettere sammen med leverandørindustrien i Nord-Norge.

- Målet er jo at vi ønsker å utvikle in-dustrien der den er. Nemlig i Nord-Norge. All industri må fornyes med jevne mellom-rom, og vi ønsker at så mye som mulig av denne teknologiske utviklingen skal skje i de nordnorske miljøene, sier Leif Gunnar Hanssen.

Tilgang på risikovillig såkornkapital er ofte en flaskehals i etablering av nye tekno-logi- og forskningsbaserte bedrifter. Selska-pene representerer store muligheter, men er

i en tidlig utviklingsfase, og skal ofte direkte ut i et internasjonalt marked, noe som også medfører stor risiko.

Narvik Kapital er Narviks eget såkorn-selskap. Selskapet har 20 millioner i inves-teringsvillig kapital, og er stadig på utkikk etter gode prosjekter.

- Ved å bruke litt kapital fra såkornfon-det er det enklere å få utløst mer kapital fra offentlige støtteordninger, andre kapital-fond og private investorer.

2K Tools er et godt eksempel på dette. Bedriften som jobber mot offshoreindustri-en opplevde at 1 million fra Narvik Kapital var det som skulle til for å utløse 6 millioner fra ulike investorer, forklarer Håvard Hjallar hos FPN.

www.fpn.no

En Inkubator er en unik og veldig fleksibel kombinasjon av forretnings-utviklingsprosesser, infrastruktur og kompetente mennesker. Hensikten er å støtte nyetableringer gjennom den vanskelige og sårbare oppstarts- og tidlige utviklingsfasen.

Hva er en inkubator?

Har du en genuin ide med et stort potensielt marked, spiller det in-gen rolle at det ikke står master eller doktor på CV-en din. Hos Fors-kningsparken i Narvik er ferskinger så vel som rutinerte hjertelig vel-kommen til å presentere ideene sine.

På lag med de ferske


Konseptet SeaCult er eid av Reef Systems as. Reef Systems er et skandinavisk selskap som opererer over hele verden. - De tilbyr produkter som øker det marin-biologiske mangfoldet og som kan forbedre oppvekstvilkårene for fisk og skalldyr på sjø- og havbunn, samt i ferskvann. Videre har de utviklet produkter som reduserer og motvirker erosjon, og produkter til overdek-ning av rør og kabler. Produktene kan bru-kes rundt offshoreinstallasjoner, til kultive-ringstiltak i fjorder, i strandsonen, i innsjøer og i vassdrag. Konseptet, produkter, utvik-ling og kompetanse markedsføres under varemerket SeaCult, forklarer markedssjef ved Seaworks Harstad, Frank Tore Lind. Produktene er hovedsaklig laget av betong og plast. De er integrert i vårt konsept

SeaCult, der fokus er på utvikling av pro-dukter, kunnskap og teknologi i sammen-heng med kultivering av sjøen og havbun-nen i tillegg til vannsykluser og innsjøer. I dette arbeidet er det prioritert å ha et tett samarbeid med ledende forsknings-institusjoner og ekspertise på de forskjel-lige områdene. Konseptet SeaCult og dets produkter er patentert og designbeskyttet. Grip erosjon protection kan plasseres i definert avstand i rekke, eller rundt, off-shore-installasjoner som erosjonssikring rundt disse installasjonene. Høyden på enhetene kan bli nærmere 4 m. Hensik-ten med en slik utforming er å tappe bøl-ger og strøm for energi. Området mellom enhetene og installasjonene vil bli en la-gune der strømmingskreftene er reduserte.

Med denne løsningen kan man i stedet for erosjon oppnå en akkumulering av masser inne i lagunen og rundt vindmøllefunda-mentet. Utplasseres dette før arbeidet med selve fundamentet, vil ikke utgravingsarbei-det bli så hindret av vannstrømmer og ero-sjon. I tillegg kan lagunen bli et fint habitat med skjulested for fisk og sjødyr.

Et annet spennende produkt er Sven-ner Reef. Dette er konstruksjoner som legges over rør eller kabler som beskyttel-seselement. Dermed slipper man å grave grøfter som skaper løsmasse og erosjon som skader det marinbiologiske mangfoldet. Ved hjelp av PAC Systems kan rør eller kabler legges i samme arbeidsoperasjon som beskyt-telseselementet Svenner Reef. Løsningen kan låse rør eller kabler til beskyttelsesele-

Offshoreindustrien har behov for erosjonshindrende tiltak rundt installasjoner og langs rør og kabeltraseer. Gjennom sitt eier-skap i Seacult kan Seaworks tilby spennende og velprøvde løsninger for hindring av erosjon så vel som beskyttelse av sjø-kabler.

Miljøvennlig offshore-teknologi

Markedssjef i Seaworks, Frank Tore Lind.Svenner Reefelement.


mentet. Dette, samt at beskyttelseselementet er perforert, minimaliserer faren for erosjon som gjør at rør eller kabler blir ubeskyttet. Installasjonene er også overtrålbare.

- Med bruk av Svenner Reef ødeleg-ges ikke det marinbiologiske mangfol-det, og rør- og kabeltraseer blir flotte ha-bitat for fisk og sjødyr, forklarer Lind. Enorme havområder er i dag praktisk talt uten liv, og et stort menneskeskapt miljø-problem utvikler seg. Menneskelig aktivitet har resultert i overutnyttelse, forurensing og klimaendringer som drastisk har redusert den naturlige vegetasjonen i havet og fiskebestan-dene. Forskerne har slått fast at dette er en økologisk katastrofe.

Reef System har også utviklet et kon-sept med kunstige rev. Ideen er veldig enkel. Gjennom å plassere ut revene på havbunnen kan man gjenskape nedbrutt vegetasjon som er livsviktig for livet i havet. I 2006 lagde man to store revområder utenfor Hammerfest i Nord-Norge, der 90 % av tare-skogen var forsvunnet.

Etter at revene utenfor Sørøya har fått stå på havets bunn i to år, er resultatene av prø-veprosjektet nå klare. Og svarene er ubetinget positive.

– Forskere som har undersøkt revene for-teller at dette er en suksess. Det fungerer som vi hadde håpet, sier Lind.

Dykkere sjekket de kunstige revene i som-mer, og det var som en regnskog i havet der nede. Disse installasjonene skaper gode for-hold for fisken, sier miljøvernrådgiveren.

Ved å plassere ut kunstige rev på havbun-nen håpet man å kunne få vegetasjonen til å gro igjen. Dermed kunne man skape både bosted og matfat for små fisk.

Alle foto: Seacult

www.seaworks.noIllustrert utlegging av Svenner Reef.

Demonstrering av Svenner Reef.

Grip erosjon protection kan plasseres i definert avstand i rekke, eller rundt, offshore-installasjoner som erosjonssikring rundt disse installasjonene.

NORD-NORGES STØRSTE PRODUSENT AV

REN ENERGI

WWW.STATKRAFT.NOVERDEN TRENGER REN ENERGI. DET ARBEIDER STATKRAFT MED HVER DAG.

Våre18 vann kraftverkog vind mølle parken iKjøllefjord produserer 11 milliarder kilowattimerog store verdier somkommer hele lands delentil gode.

Kompetanse og innovasjon er viktige områder for oss i Statkraft,hvor vi hver dag jobber for å finne nye fornybare energikilder somkan gjøres tilgjengelig for å møte klima- og miljøutfordringene vi iNorge og verden står foran. Mer effektiv vannkraft, vindkraft,saltkraft og tidevann er blant våre satsingsområder.

DESIG

N:Luto FO

TO:Statkraft. M

otiv fra Svartisen kraftverk.


I løpet av første kvartal neste år vil Bal-langen Energi opprette to nye selskaper. Et varmeselskap og et brensel og skogselskap.

Skogselskapet skal hugge flis som skal forsyne varmeselskapet med brensel.

Ved å brenne flisen i en lokal energisen-tral skal energien fraktes ut til 17 kommu-nale og offentlige bygg i Ballangen sentrum, og sørge for varme og varmt vann.

Fjernvarmenettet måler 2200 meter, og skal lede varmen ut til et samlet areal på rundt 16.000 kvadratmeter.

- I tillegg til energisentralen vil det også bli installert en elektrokjele i anlegget. Denne skal fungere som backup når vi må stoppe biosentralen for å utføre service og vedlikehold. Sammen med elektrokjelene som allerede står ute hos kundene har vi da en samlet back up på 1300 kw, forklarer Ja-kobsen.

Selve biosentralen skal etableres ved Flerbrukshallen, og blir på 900 kW. Den vil i løpet av ett år produsere ca 3 MWh inklu-sive nettapene.

Bakgrunnen for prosjektet skriver seg fra

en rapport utgitt av Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging, hvor det kom fram at mye av skogen i Ballangen er hogstmoden og bør avvirkes og tynnes. Det ble anbefalt at så mye som 22.500 fastkubikkmeter skog burde tas ut hvert år for å ivareta deler av kulturlandskapet i kommunen. Bioanlegget vil årlig kreve ca 5200 løskubikkmeter flis, tilsvarende 1600 fastkubikkmeter.

Dette gjorde at prosjektleder Jack Jakob-sen begynte å undersøke mulighetene for et bioanlegg basert på flis fra lokal skog.

Som mye annet innen fornybar energi vil heller ikke anlegget i Ballangen være lønn-somt uten offentlig støtte.

- Dersom landbruksbasert eierskap med minst 50% interesse etableres, oppnås opti-mal investeringsstøtte på 30% fra Innova-sjon Norge AS, forteller prosjektlederen.

Prosjektet har en samlet kostnadsramme på rundt 15 millioner kroner.

Ett av byggene som skal forsynes med varme og varmt vann, er den nye svøm-mehallen i Ballangen. Denne vil stå ferdig våren 2011, og da må også kraftselskapet ha

varme på fjervarmenettet. Nyetableringen vil også kreve ny arbeidskraft.

- Vi ser for oss to nye årsverk i forbindel-se med etableringen av skogselskapet. Disse kan utnytte tid, maskiner og skogressurser for leveranser til andre interessenter. Det vil også bli behov for et halvt årsverk knyttet til drift av selve bioanlegget, forteller pros-sjektlederen.

Første rapport ble gjennomført i sam-arbeid med Sweco i Oslo. De anbefalte å bruke svenskprodusert pellets som brensel i stedet for flis fra kommunens egen skog. Men Jakobsen har hele tiden hatt et sterkt ønske om å samle hele verdikjeden lokalt, og innledet derfor dialog med andre kon-sulenter. Etter å ha samarbeidet med flere konsulentfirmaer har kraftselskapet endt opp med å bruke Sweco i Bodø som sin samarbeidspartner, der Bjørnar Strømsnes har gjort en grundig jobb med utredningen.

- For oss er det viktig å få positive ring-virkninger som etablering av nye arbeids-plasser og stell av kulturlandskap med på kjøpet, avslutter han.

Ved å bruke lokal skogflis som brensel i en stor bioenergisentral, skal prosjektleder Jack Jakobsen og Ballangen Energi forsyne 17 kommunale og offentlige bygg med varme og oppvarmet vann.

Norbase AS

Skaper fornybarenergi – ved å ivareta kulturlandskap

Prosjektleder, Jack Jakobsen.


TEMA Nord-Norge 09/2009 5

Pågående prosjekter:

Reparasjon av defekte solceller

Norut Narvik samarbeider med Innotech Solar (ITS) for å utvikle nye og forbedrede metoder ved å reparere defekte solceller. Innotech Solar er et nystartet selskap i Narvik, som resirkulerer solceller gjennom innovativ ingeniørteknologi. Dette innebærer at skadede solceller, som ellers ville blitt kastet, repareres og blir fullstendig funksjonelle solceller. ITS oppgraderer også solceller med mindre skader. Ingen andre bedrifter i verden spesialiserer seg på repara- sjoner av solceller. Flere av Norut Narviks forskere er involvert i dette arbeidet

Konstruksjonskomponenter utsatt for betydelige ytre belastninger

Prosjektet ”Finite element based analyses of carbon fibre reinforced struts for Erieye system” er i samarbeid med SAAB. Målet er å finne en ny design (form og materialvalg) på konstruksjonskomponenter som utsettes for betydelige ytre belastninger. Formålet er å redusere vekten, samtidig som konstruksjonens styrke og stivhet ivaretas. Gjennom prosjektet er det gjennom-ført avanserte numeriske analyser av blant annet ”bird strike”. Prosjektet har et betydelig

innovasjonspotensial, men for å oppnå mål- setningene er det også gjennomført bane- brytende forskning.

Oppgradering av dammer

Norut Narvik utfører et prosjekt for Statkraft. Hovedmålet er å finne nye løsninger og bidra til nytenkning i forhold til forvaltning av eksis-terende dammer, samt å utvikle en metodikk som gir en sikkerhetsmessig, miljømessig og økonomisk optimalisert forvaltning av betong-dammer. De neste 3 årene vil Norut Narvik, i nært samarbeid med Statkraft og NVE, jobbe med å teste ut det foreslåtte forvaltnings- systemet på eksisterende dammer. Man vil også, gjennom et felles nordisk prosjekt, få rike-lig anledning til å utføre viktig og verdifull fors-kning.

Konsernet NORUT består av tre forskningsinstitutt i Narvik, Tromsø og Alta, med virksomhet innen teknologi og samfunn, samt et innova-sjonsselskap (NorInnova)

Norut Narvik har sterke industrielle samarbeids-partnere i bl.a. Statkraft, Innotech Solar, REC, SAAB, Total, Norske Shell, Statens vegvesen, North Energy, Maritimt Forum og DNV.

Nord-Norges ledende Teknologiske Institutt

Forskningsområder Norut Narvik:- Kaldt klimateknologi- Fornybar energi, sol/ PhotoVoitaic, vannkraft, bioenergi og vind- Infrastruktur, Materialer og Konstruksjoner- Prosess- og Miljøteknologi- Maritim, olje, gass og mineraler- Lokalisert i Narvik- Etablert i 1986

www.tek.norut.no

Norut Narviks roterende solcellesystem (solar tracking system) for utendørs solenergiforskning.

Norut Narvik er et forskningsinstitutt som utfører teknologisk forsknings- og utviklingsarbeid for et konkurransekraftig næringsliv og en effektiv forvaltning.

Innovativ forvaltning av infrastruktur.M

ag

ne

t m

ed

ia


Trond Båtnes er markedsdirektør i Ishavskraft. Ofte blir folk i hans stilling målt på hvor mye strøm de klarer å selge til kundene sine. Trond ønsker å selge minst mulig.

- Vi er det kraftselskapet som ønsker mest å selge minst strøm til egne kunder, sier han. Når våre kunder bruker mindre strøm, vinner både naturen, kunden og Ishavskraft. Derfor legger vi stor vekt på å utvikle høy kompetanse og gode systemer for å hjelpe våre kunder med å bruke minst mulig strøm. Gjennom produkter som E::Save skal vi bistå kunden med å oppnå en kontinuerlig reduksjon av sitt strømforbruk, og dermed redusere sine strømregninger, utdyper markedsdirektøren.

Ishavskraft har definert samfunnsansvar som en grunnleggende del av sin forretnings-strategi. Kan det være lønnsomt?

- Vi setter viktige livsbetingelser i fokus; barn, ungdom, miljø og klima. Dette er en selvfølge for oss, for vi hører hjemme i de geografiske områdene som blir hardest rammet av klimakrisen. For Ishavskraft handler imidlertid dette om langt mer enn idealisme. En stor andel bedrifter og private strømkunder over hele landet ønsker nemlig bistand til å holde sine strømregninger på et minimum. De vet at dette er en god måte å spare både penger og miljø på. Dette gjør at vårt fokus på å hjelpe kundene til å bruke minst mulig strøm, faktisk er en offensiv markedsstrategi fra vår side. Flere av våre største kunder ønsker at vi hjelper dem med å spare strøm. Mange av dem kombinerer produktene for strømsparing med våre mest miljøvennlige strømprodukter. Slik styrker de også sin

egen miljøprofil i markedet, forklarer Båtnes. - Besøker du et Choice-hotell i Skandinavia, fortsetter han, vil du oppdage at følgende skilt er utplassert på strategiske steder: ”Vi bruker 100 % fornybar energi fra Ishavskraft”. Vårt miljøengasjement skaper altså ikke bare verdier for klimaet, men også for kunden og oss selv. Vi har en markedsstrategi som innebærer at hver gang vi vinner en ny kunde, vinner alle – til og med klimaet. Mer offensiv kan ikke en slik strategi være, legger han til

Etter samtalen med Trond Båtnes forstod jeg at Ishavskraft virkelig ikke er som andre kraftselskap. De vil faktisk selge minst mulig strøm til kundene sine. Alle vinner på det. Til og med Ishavskraft.

Det nordnorske kraftselskapet Ishavskraft mener elektrisk strøm er viktig. Ja, faktisk har de så stor tro på dette produktet at de vil selge minst mulig av det. Slikt må de forklare nærmere.

Ishavskraft – kraftselskapet som hjelper deg å spare strøm

Markedsdirektør i Ishavskraft, Trond Båtnes.


- I løpet av de neste ti årene vil Norge ha et årlig kraftoverskudd på 50 TWh. Dette kan føre til ekstremt lave strømpriser i Norge, og i verste fall ser vi for oss et scenario der kraftprisen vil kollapse, forteller Lauritzen. Selv om det ved første øyekast kan se ut som en gladnyhet at kraftprisene stuper, vil det samtidig ta livet av all ny utbygging av fornybar energi. Med ekstremt lave kraft-priser vil økonomien i alle nye prosjekt bli negativ, og vi får bråstopp i en meget viktig og bærekraftig utvikling av kraftindustrien.

Skal vi kunne ta opp kampen med for eksempel Sverige, som fyrer opp alle gamle atomkraftverk igjen, og Finland, som snart ferdigstiller et atomkraftverk Europa ikke har sett maken til, må nettkapasiteten ut til Europa økes betraktelig.

Trolig må vi ha en 10-12 utenlandskabler for å løse situasjonen.

Som en gulrot til alle som velger å bygge nye anlegg fra 2012, har den nye regjerin-gen lovet grønne sertifikat.

Grønne sertifikater kan sammenlignes med verdipapirer som beviser at en viss mengde fornybar energi er produsert. Ser-tifikatene kan omsettes og dermed gi nød-

vendige ekstrainntekter til produsenter av godkjente former for fornybar energi.

Dermed blir det en alternativ finansier-ingsordning.

- Ordningen er et markedsbasert virke-middel, i motsetning til dagens støtteord-ninger for utbygging av fornybar energi, forteller Lauritzen, og presiserer at ikke-markedsbaserte støtteordninger kun gjelder for vind- og fjernvarme.

7. september i år inngikk Norge og Sver-ige en avtale om å etablere et felles grønt sertifikatmarked fra 2012. Alle som startet opp kraftverk etter denne datoen, blir lovet å bli med i sertifikatordningen når den er klar. Dette for å hindre stopp i utbyggingen.

Men det er ikke nok, mener Småkraft-foreningen.

De mener at småkraft-løftet i den nye regjeringserklæringen hadde hatt en betyde-lig større verdi hvis de tidligere løftene hadde vært innfridd. Dette fordi et tidligere løfte til landets 150 småkrafteiere ikke er innfridd. - Regjeringen lover overgangsordninger som gjør at alle som starter kraftverk allerede nå, skal få nyte godt av grønne sertifikater. Det er vel og bra. Men så lenge de fremdeles

ikke legger noe på bordet for dem som fikk det samme løftet fra 2004 og fram til i dag, kan vi jo ikke stole på dette løftet heller, sier Lauritzen.

Kommer ikke innfrielsen av 2004-løftet på plass, frykter Lauritzen byggestopp for nye prosjekter fram til 2012.

- Dessuten nytter det ikke å innføre al-skens støtteordninger når vi allerede har et kraftoverskudd her til lands, og vi ikke kan transportere mer ut av Norge, avslutter han.

www.smakraftforeninga.no

Skal man fortsette å bygge ut fornybar energi i Norge, må nett-kapasiteten økes i de fleste deler av landet. Like viktig er det å få flere kabler ut fra Norge til Europa, sier leder i Småkraftforeningen Bjørn Lauritzen.

Nettkapasiteten må bygges utLeder i Småkraftforeningen,

Bjørn Lauritzen


Arbeidet startet allerede i 2006, med utvik-ling av nye redskap som skulle bidra til å øke regionens attraktivitet - spesielt med tanke på utflyttede og tilflyttede helgelendinger, men også overfor andre med interesse for regionen. Satsningen er forankret i eier- og forretningsmiljøet til Sentrum Nærings-hage, der tyngden av bedrifter innenfor petroleumsrelatert virksomhet, engineering, havbruk og merkantil tjenesteyting under-bygger både etterspørsel og løpende vide-reutvikling av konseptet. Vi har utviklet et redskap som virker og viser resultater, og interessen for forretningsrelasjoner i regio-nen er stor, sier prosjektleder Rune Almås Larsen.

Sentrum Næringshage er et regionalt eier- og forretningsnettverk som er etablert av 40-50 bedrifter i aksen Trofors, Mosjøen og Sandnessjøen. I dag har mer enn 130 personer, alle med høyere utdanning, sin daglige jobb i og rundt Sentrum Nærings-hage. - Dette er en dobling av antall aktører siden 2006. Det er viktig for attraktiviteten

til distriktene at vi bygger slike fagmiljøer som næringshagen nå er blitt, sier Solveig Sverdrupsen, som er daglig leder i Sentrum Næringshage AS. Vi jobber med de mest framtredene bedriftene i regionen og på ulike plan, for å kunne være konkurranse-dyktige i kampen om de mest kompetente og attraktive ungdommene, sier Almås Lar-sen. Verktøykassen inneholder bl.a. følgende møteplasser og konsept:

Trainee Helgeland - karrieremuligheter for studenter ved universiteter og høyskoler

MBA HHB Helgeland – lederutdanning i samarbeid med Handelshøgskolen i Bodø

Regional Kultur-, FoU- og industriinkuba-tor, samt Inkubator Kapital

Helgeland Nettverk – nettverksbygging i Oslo, Stavanger og Trondheim

PetroPuls – regional møteplass for petrole-umsrelatert informasjon og kompetanse Profesjonelle rekrutterings- og beman-ningselskap er etablert i forretningsmiljøet

Internship, emner til studentoppgaver og samarbeid mellom studenter og regionale virksomheter

FIRST LEGO League – satsning på tekno-logi og realfag i barne- og ungdomskolen

Sverdrupsen og Almås Larsen poengterer at det er viktig å bruke riktig redskap og arena i kampen om kompetanse og ungdom, og de ser begge lyst på fremtiden for Helge-landsregionen. Sentrum Næringshage har løpende informasjon om sine møteplasser og aktiviteter på nettstedetsnhh.no

Sentrum Næringshage AS på Helgeland har utviklet en verktøy-kasse i konkurransen om foretaksomme virksomheter og de gode hodene. Karriere Helgeland heter konseptet, som jobber aktivt for å øke rekruttering og tilflytting av kompetanse til regionen.

Kompetanse som fornybar energi


Illustrasjon Jørgen Ulriksen


Dramaserien Himmelblå skulle egent-lig settes opp på mandagskvelder rett før klokken ti. 14 dager før seriestart snud-de NRK, og plasserte i stedet serien i beste sendetid søndag ettermiddag. Det skulle få stor betydning for blant annet Hallvard Holmen, som spiller den eie-gode båtskysskaren Roy Harry Hansen. - Det er vel ingen tvil om at dette er mitt definitive kommersielle gjennombrudd, for-teller Holmen.

«Himmelblå» har vært en enorm suksess for NRK. Første sesong om livet på Yl-vingen hadde et snitt på nærmere én mil-lion seere, og fjerde episode av sesong to ble sett av over 1,2 millioner nordmenn. - Serien har slått an noe voldsomt. Langt over forventning. Det er fantastisk artig at det har blitt en slik folkesuksess, sier Hall-vard, som tror at suksessen skyldes det fak-tum at den treffer et bredt publikum.

- Jeg har blitt tilbudt gratis kaffe om bord på fly for å fortelle hvordan det gikk med Kim i serien. Jeg har også blitt tilbudt anse-

elige summer for å gi disse opplysningene, legger han til.

Den voldsomme seeroppslutningen gjor-de at NRK bestemte seg for å lage åtte nye episoder om livet i den nordnorske skjær-gården. Tredje og siste sesong kjøres på NRK rett etter OL kommende vinter.

Da vi møter Hallvard på teaterkafeen i Tromsø er han akkurat kommet fra Oslo hvor han har avsluttet flere innspillingspro-sjekt.

Finpussen på neste Fritt Vilt-film er nå unnagjort, det samme er innspillingen av ”Maskeblomstfamilien” av Lars Saabye Christensen. I tillegg er tredje og siste se-song av gigantsuksessen Himmelblå unna-gjort.

- Det har vært deilig å gjøre noen annet etter å ha gått så lenge i blå kjeledress, for-teller Hallvard.

Hallvard vokste opp i Mosjøen, men til-brakte de fleste somrene på familiens hytte i Velfjorden, ikke langt fra området rundt Ylvingen. Han trengte derfor ikke å lære

seg å kjøre båt før opptakene til serien, og han kjenner farvannet ut og inn.

I Himmelblå er Roy skysskar - eller fer-gemann - på Ylvingen. Han har en liten passasjerbåt som han frakter passasjerer til og fra fastlandet med. Roy har bodd på øya hele livet, og har aldri vurdert å flytte der-fra.

I følge er Hallvard er Roy godhjerta, men litt sær. Roy har bodd alene i mange år og ut-viklet faste rutiner. Hans største lidenskaper er musikk og båtliv. Roy er Hi-Fi-freak og har ett av Nord-Norges feteste stereoanlegg. Han er en fin fyr, med varme, medmennes-kelige egenskaper. Alt skulle egentlig ligge til rette for at han skulle ha fått seg en kul dame for lenge siden. Men hver jul kommer mamma hjem. Og hun er av den svært do-minerende sorten. Når mamma setter seg på Hurtigruten på vei sørover igjen etter endt julefeiring, og huset er fullt av vonde kaker og myke pakker, ja, da tar Roy sin eneste pub-øl for året. Under Happy Hour, selv-sagt. Han kikker opp mot himmelen, min-

Allemannseie - i lomp og skinnvest

Alle som har et forhold til Himmelblå har også et forhold til Roy. Sjelden har en så keitete og sjenert bygdeoriginal med gult eternitthus og blå kjeldress blitt så populær.

- Men han er jo en fin fyr da, sier rolleinnehaver Hallvard Holmen

Tekst og foto: Michael Ulriksen


nes sin kjære avdøde far, mens han tenker; ”Takk gud for at jeg er alene.

- På mange måter er dette ingen typisk Hallvard Holmen rolle. Men jeg tror at min bevisste holdning om å ikke gjøre karakte-ren Roy for klisjéaktig har fungert bra. Jeg ville liksom ikke at han skulle gå å sulle nede på kaikanten med Petterøesen i brystlomma og sneipen i kjeften. Det kan fort bikke litt over, forklarer Holmen.

- Jeg har også fått gehør for mine syns-punkt, og gjennomslag for en del ideer knyt-tet til rollefiguren. Det har nok gjort Roy litt mer ekte, legger han til.

Skuespillerne i dramaserien er blitt en sammensveiset gjeng som sitter på mange gode og morsomme minner fra innspillings-tiden. En av episodene Hallvard husker best er badescenen som ble vist i episode seks.

- Edvard Schultheiss, Emil F og jeg skulle late som om det var sommer. Det var det definitivt ikke. Det var fire grader i sjøen og ti i lufta. Alle på settet gikk i vinter-out-fit. Emil og Edvard var nakne, og jeg hadde verdens minste badebukse. Det var ingen reell risiko for at vi skulle fryse i hjel, men faren for at en av oss ville krepere av latter-anfall var overhengende. Definitivt en av de morsomste dagene på Ylvingen.

Med suksessen har Hallvard blitt su-perstjerne nesten over natten.

- Den som nok har merket suksessen mest på kroppen er dattera vår, som begyn-ner å bli litt lei av at alle kjenner meg eller har et forhold til meg.

Selv får Hallvard nå en del flere tilbake-meldinger fra det motsatte kjønn.

- Det er vel kanskje en del der ute med et sterkt morsinstinkt, humrer han.

Hallvard er gift med ei i samme bran-sje. Irene Reppen jobber som teater-sjef ved Hålogaland Teater i Tromsø, og har vist seg å være ei dame med tak i. Ikke minst da giftemål skulle ordnes. Hallvard ble bokstavelig talt tatt på senga da hun fridde til han - direkte på radio. Pa-ret - som har en datter på elleve år - hadde vært sammen i en årrekke før det overras-kende frieriet skuddårsdagen for ni år siden. Denne morgenen våknet Hallvard av klok-keradioen mens han fortsatt lå i senga. - På radioen snakker de om skuddårsdagen, kvinnenes anledning til å fri. Plutselig hører jeg Iren. Hun frir, forteller Hallvard Holmen. Året etter, i 2001, giftet paret seg i Mo-sjøen.

Selv om han i dag representerer selve symbolet på en allsidig og profesjonell skue-piller var han godt voksen før han skjønte at fremtiden lå på en scene.

- Jeg hadde egentlig et ganske tørt og kjedelig inntrykk av teater og teaterfolk.

Etter fullført gymnas tok han seg ett år i aluminiumsverket, en erfaring ikke alle skuespillere kan skilte med. Det er vel in-gen naturlig vei som fører fra industrien til teatersalen, men jeg fant nå en, jeg, da, sier Hallvard.

- Dessuten har det gjort meg til en av få medlemmer i en ganske eksklusiv gruppe.

Skuespillere med truckførersertifikat, legger han humoristisk til.

Da året på aluminiumsverket var un-nagjort, gikk ferden til Romerrike hvor Hallvard tok et år på teaterfolkehøgskolen. Selv om mange andre kjente skuespillere har funnet sitt kall og sin hovedinspirasjon nettopp der, ble det ikke slik for Hallvard. Fortsatt satt han med et noe kjedelig inn-trykk av hele skuespillertilværelsen, og dro derfor videre til hovedstaden for å ta en ”normal” utdannelse.

- Vendepunktet kom under en oppset-ning av Hamlet. Med Bjørn Sundquist i hovedrollen ble Hallvard så til de grader fanget av stykket at han etter endt forestil-ling gikk rett bort til Sundquist og fortalte at han skulle bli skuespiller.

- Jeg har mange ganger tenkt på hva det var som traff meg så midt i hjertet. Jeg tror det må ha vært noe med det moderne til-snittet. Folkene snakket vanlig, de var på en måte hentet litt ned i forhold til inntrykket jeg hadde av skuespillere i teateroppsetnin-ger, forklarer Hallvard.

Hallvard sto for det han hadde sagt til Sundquist, og ikke lenge etter var han stu-dent på Teaterhøgskolen.

- Det var som å komme til en annen klo-de. Selv jeg, som er såpass utadvent og glad i å snakke, ble stum som en østers, mimrer han.

Likevel fant han seg etter hvert til rette, og jobbet seg gjennom det krevende studiet. Hallvard ble uteksaminert fra Statens tea-

Foto: Hanne Pernille/Famefotografene.


terhøgskole i 1991, og var en av dem som ble tilbudt skuespillerjobb etter endt utdan-ning.

Siden har han jobbet ved Nationalthea-tret, Rogaland Teater og Det Norske Tea-tret. Han har hatt roller i filmer som Kau-tokeinoopprøret, ”Fritt vilt”, ”Byttinger” og ”Søndagsengler”, og i tillegg spilt i”NRK Drama-serier som ”Sørgekåpen” og ”Briga-den”. I romjulen viser NRK storsatsingen Harry og Charles hvor Hallvard Holmen spiller Fritjof Nansen.

Men Hallvard har også gjort suksess hos broderfolket i øst.

For Sveriges Radio hadde han hatt en rolle i De drabbade og Morsarven.

Førstnevnte ble nominert til beste drama i Sverige i 2003-2004.

Han har også hatt en rolle i BBC-serien ”Shackleton”.

- Det var et enormt filmsett. Alt var mye større og mer pompøst enn det jeg var vant til. Jeg husker at jeg hadde egen privatsjå-før under hele oppholdet. En slik tilværelse kunne jeg nok vent meg til, forteller Hol-men og ler.

At suksess fort gir anerkjennelse og mer suksess har Hallvard fått erfare den siste tiden. Blant annet som reality-deltaker i Camp Senkveld. Hver fredagskveld i høst har han kjempet for Thomas Numme og det blå laget. Konkurransene har mildt sagt vært varierte og alt fra balletkunnskaper til fjerning av kroppshår har stått på program-met når de to lagene har kjempet mot hver-andre.

- Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få være med på reality. Selv om dette er noe annet og kanskje ikke så seriøst som mye i samme sjanger, lot vi oss alle likevel rive kraftig med. Det trigget noens konkurran-seinstinkt, og vi ble alle bitt av basillen, for-klarer Holmen.

Den populære skuespilleren har også deltatt på mer seriøse og meningsfulle ar-rangement den siste tiden. Han er nettopp kommet hjem fra Rwanda, hvor han i regi av Plan Norge har vært i Afrika for å skrive reisebrev.

Selv om det er populariteten som var år-saken til at han ble kontaktet, har han in-gen motforestillinger til prosjektet av den grunn.

- Det gjør meg ingen ting at man bruker mitt navn og min suksess for å fremme en god og viktig sak. Samtidig som disse rei-sebrevene forteller om fattigdom og nød i andre deler av verden, forteller de også om hvor fantastisk vi har det i Norge. Hvor mye vi har å være takknemmelige for. Man skal ikke lenger enn 100 år tilbake i tid før vi nordmenn selv dro til Amerika for å finne lykken. Historien forandrer seg, forteller en engasjert Holmen.

Holmens varierte skuespillerkarriere for-teller om en sammensatt og allsidig enter-

tainer. Det er en kunst å holde publikums oppmerksomhet gjennom en hel teaterfo-restilling. Denne erfaringen bruker Holmen nå når han snekrer sammen event for be-driftskunder rundt om i landet.

- Dette er et arbeid jeg liker veldig godt, og som jeg har planer om å utvikle videre. Sammen med Himmelblå-kollega Lena Ellingsen, har jeg allerede sydd sammen flere arrangement, og flere er på gang. Det handler jo om å kunne kommunisere til et stor mengde mennesker. Parallellene til skuespilleryrket er mange, og ser jeg inn i glasskula kan det hende at det er dette jeg driver med om 10 år, forklarer Hallvard.

Som skuespiller må man være ekstra be-visst på sin egen person.

- Hvordan vil Hallvard kort beskrive Hallvard?

- Svært lite høytidelig. Har nesten allergi mot folk som tar seg selv veldig høytidelig. Jeg er veldig entusiastisk, utadvent og rime-lig modig. Ellers tror og håper jeg at Hall-vard Holmen er en godgutt det er lett å ha med å gjøre, svarer han.

Som skuespiller er det lett å bli en smule egoistisk, å dyrke seg selv og fokusere på sitt eget talent. Hallvard opplever det å være skuespiller som å spille i band.

- I en teateroppsetning, film eller TV-se-rie har alle sin plass og alle må dra i samme retning om totalopplevelsen og helhets-inntrykket skal bli bra. Man blir på mange måter ikke bedre enn det svakeste leddet og derfor må man løfte sammen og løfte hver-andre for å lykkes, avslutter den populære skuspilleren.


I begynnelsen besto produktsortimentet av en snøscooterpulk,utviklet for Forsvarets bandvogner.

Senere ble den videreutviklet til å passe som påheng til vanlige snøscootere. Derfra og ut har salget nesten utelukkende gått til dette formål.

Selskapet drives som et privat aksjesel-skap, og fremstår i dag som markedsleder på utvikling, produksjon og salg av pulk og sleder til bruk etter bandvogner og snøscoo-tere. Markedene deres befinner seg langt utenfor våre landegrenser, og kundelista be-står av mange prominente navn.

- Arctic Pulk AS har rettet hovedfokus mot markedet i Scandinavia, USA og Ca-nada.

Scooterpulk-konseptet er utviklet for, og i samarbeid med, Forsvaret, som påheng til bandvogner og Snøscootere. Pulkene bru-kes i dag blant annet av Nato, Forsvaret og en rekke kraftselskap, forteller daglig leder Remy Jørgensen.

Når utstyr skal brukes i ekstrem kulde er materialvalget ekstremt viktig.

- Polyethylene er, sammen med godt design, nøkkelen for vårt konsept, da dette materialet er så solid og slagsterkt at det selv ved ekstremt lave temperaturer tåler den belastning som det kan og vil bli utsatt for

under kjøring med Snøscooter. Ved -20 C tåler polyethylene 20- 25 ganger mer enn ordinær glassfiber i samme tykkelse, legger han til.

I den senere tid har selskapet også utvi-klet en modell for privatmarkedet, Tourin-gen. Denne har de samme gode egenska-pene som de andre modellene.

- Også privatpersoner setter pris på ut-styr med god framkommelighet under vanskelige snøforhold med mye nedbør og overvann i fjellet, forklarer Jørgensen.

Det er i tillegg utviklet en egen rednings-pulk kalt Rescue.

- Rescue-modellen er, i likhet med våre andre produkter, godt mottatt av brukerne. Som eneste redningspulk i markedet er den spesiallaget til bruk direkte etter Snøscoo-ter.

Rescue brukes i dag av Norges Røde Kors Hjelpekorps, Sivilforsvaret, Norsk Folkehjelp, Heimevernet og private Alpin-anlegg og Idrettsforeninger.

Arctic Pulk`s scooterpulkmodeller er ro-tasjonsstøpt i Polyethylene. Som tidligere nevnt er dette stoffet et plastmateriale som har særdeles gode egenskaper ved lave tem-peraturer.

Polyethylene er et såkalt homogent mate-riale, noe som betyr at det er gjennomstøpt

med samme materiale. Dette resulterer i at man ikke får topcoating eller lakk som slites bort og forringer kvaliteten på Pulk-skroget ved bruk.

Polyethylene er ett av de mest slitesterke, slagsterke og vedlikeholdfrie materialet som er tilgjengelig. I tillegg er det regnet for å være blant de mest miljøvennlige plastma-terialene på markedet. Prisen på dette ma-terialet er forholdsvis høy, men kvaliteten er nødvendig når pulkene skal brukes etter en scooter.

Duken som brukes er av Cordura. Et slitesterkt, rivesterkt stoff, som ofte brukes sammen med kvalitetsprodukter.

Corduratypen som her brukes er belagt innvendig for å bli mest mulig vanntett og vannavvisende. Dragene som følger med er i pulverlakkert utførelse for best mulig kva-litet for utendørs bruk.

- De har patentert innfesting til pulk for lettere å kunne demontere den fra sleden.

I tillegg har de rustfrie komponenter.- I vårt sortiment har vi en pulk for alle

anledninger, og velger du produkter fra oss, skal du være sikker på at du får kvalitet, av-slutter Jørgensen.

Tåler julingOm NATO og Forsvaret finner ut at nettopp ditt produkt skal bli en del av utstyrspakken under ekstreme forhold og i ekstrem kulde, må man kunne kalle produktutviklingen en suksess. Det gjør de da også hos Arctic Pulk AS


Nato godkjent produkt. og kontrakt på både Army og Rescue.

Army Army Hardtopp Rescue

ANDRE PRODUKTER FRA ARCTIC PULK:

ArcticPulk brukes

av NATO!

FOR MER INFO, SE VÅR NETTSIDE

TOURING

Komplett med Polyethylene skrog, drag, trekk og Hardtopp. Proff er samme pulk som Touring men med Hardtopp i tillegg. Ekstrautstyr leveres skvett-lapp til drag, slepekrok bak og spiler for nødbiuak/telt.SKROG:-Rotasjonsstøpt i Polyethylene.-Slagseigt og med god UV bestand.-Høy oppdrift, på alle typer snø, vann, og overvann.-Sterke innvendige festestropper.-Grove fendere på siden, som gir god beskyttelse mot ytre påkjennin-ger, og stabiliserer pulken godt.-Mål. L=2250mm B=690mm H=300mm

DRAG:-Bokkede stål rør med pulverlakk.-Dobbeltvirkende fjærsystem for bedre komfort.-Enkel montering/demontering.-Innfestninger i Nylon, vedlikeholdsfritt og korroderer ikke.-Veltesikring montert. TREKK:-Cordura trekk, Sterkt, vanntett og vannavstøtende.-Grove og sterke glidelås/borrelås i topp, for enkel betjening.-Innvendige D-ringer for oppspenning av nødbiuak/ telt.-Vebreimer med hurtiglås utvendig for sammensnøring.

HARDTOPP:-TPE materiale som er vakumformet.-Tåler ekstrem kulde og kan lakkes i ønskede farger.-Kan åpnes fra begge sider, og demonteres helt med enkelt handgrep.

PROFF

Komplett med Polyethylene skrog, drag og trekk.Ekstrautstyr: Skvettlapp til drag, slepekrok bak og spiler for nødbiuak/telt.

SKROG:-Rotasjonsstøpt i Polyethylene.-Slagseigt og med god UV bestand.-Høy oppdrift, på alle typer snø, vann og overvann.-Sterke innvendige festestropper.-Grove fendere på siden, som gir god beskyttelse mot ytre påkjenninger, og stabiliserer pulken godt.-Mål. L=2250mm B=690mm H=300mm

DRAG:-Bokkede stål rør med pulverlakk.-Dobbeltvirkende fjærsystem for bedre komfort.-Enkel montering/demontering.-Innfestninger i Nylon, vedlikeholdsfritt og korroderer ikke.-Veltesikring montert. TREKK:-Cordura trekk, Sterkt, vanntett og vannavstøtende.-Grove og sterke glidelås/borrelås i topp, for enkel betjening.-Innvendige D-ringer for oppspenning av nødbiuak/ telt.-Vebreimer med hurtiglås utvendig for sammensnøring.

MO I RANATlf. 75 12 66 00Fax 75 12 66 11

BODØTlf. 75 58 81 00Fax 75 58 81 20

TROMSØTlf. 77 67 99 44Fax 77 67 99 49

Besøksadresse: Klinkerveien 9 - BodøTlf. 75 58 81 00 - Fax: 75 58 81 20

Nytt agentur i Nord-Norge Letthus vogner

SALG OG UTLEIEKontakt oss for tilbud

MO I RANATlf. 75 12 66 00Fax 75 12 66 11

BODØTlf. 75 58 81 00Fax 75 58 81 20

TROMSØTlf. 77 67 99 44Fax 77 67 99 49




MO I RANATlf. 75 12 66 00Fax 75 12 66 11

BODØTlf. 75 58 81 00Fax 75 58 81 20

TROMSØTlf. 77 67 99 44Fax 77 67 99 49




Nytt agentur i Nord-Norge –Letthus vogner

Bodø – Mo i RaNa – TRoMsø

www.sundolitt.no

Den nye Sundolitt® Climate. Samme tykkelse. 20% bedre isolasjonsevne.Sundolitt® lanserer nå et nytt produkt som har 20% bedre isolasjonevne enn tradisjonelle isola sjons -materialer. Climate er tilsatt grafitt som reflekterer infrarød stråling. I tillegg har produktet minimalt vann opptak, lav vekt og stor trykkfasthet. Dette er fremtidens isolasjonsmateriale som sparer miljø og lommebok.

HAVNEVIK


På initiativ fra teknologimiljøet i Narvik ble den tidligere så tradisjonsrike teknologifes-tivalen blåst støv av og hentet frem igjen i fjor.

- Allerede etter to år ser vi viktigheten av et slik arrangement for å befeste Nar-viks posisjon som teknologibyen i nord, sier daglig leder hos Forskningsparken i Narvik, Leif Gunnar Hansen.

Forskningsparken hadde en viktig rolle som daglig leder for arrangementet, som for øvrig er organisert som et eget selskap med eget styre.

Teknologifestivalen, som gikk av stabe-len 14. og 15. oktober, har tatt mål av seg å bli en nasjonal arena for teknologi og utvik-ling i Nordområdene. Arrangementet skal fokusere på temaer som knytter teknologi, samfunnsutvikling og kunnskap sammen. I år var det hele sentrert rundt energitekno-logi i kaldt klima.

- Teknologidagenes hovedmål er å frem-me innovasjon og produktutvikling innenfor nevnte områder. Ved å skape en møteplass hvor næring og FoU møtes, koples aktørene sammen, og det forankres et Nord-Norsk knutepunkt innenfor teknologisektoren, forklarer Hansen.

Festivalen fremstår derfor som en natur-lig arena for diskusjoner, oppdateringer og

kunnskapsdeling innenfor aktuelle fagom-råder knyttet til teknologi. Som deltaker gis du muligheten til å treffe kollegaer, ledende fageksperter og næringslivsrepresentanter som har satt teknologi på agendaen. Nytt av året var at festivalen ble kjørt i tilknyt-ning til Næringslivsdagene ved Høgskolen i Narvik.

- Å samkjøre disse arrangementene gjorde det hele til en virkelig happening i teknologibyen Narvik. Det var mye folk, og mange valgte å delta på begge de parallelle arrangementene, forteller Hansen.

140 påmeldte sørget for en dobling av fjorårets tall, og fulle hotell i hele byen.

- Vi hadde alliert oss med hotellet på Riksgrensen i tilfelle overbooking, men vi slapp å ta det i bruk, sier Håvard Hjallar hos Forskningsparken.

Ved siden av kjente næringslivsledere som foredragsholdere, hadde festivalko-miteen sørget for prominente ordstyrere. Hanne Kari Fossum fra NRK og Schrødin-gers katt styrte det hele fra A til Å sammen med astrofysiker og rikskjendis Knut Jørgen Røed Ødegård.

- De utgjorde en viktig del av arrange-mentet. Med dem som ordstyrere var det ikke bare selve fordragene som var interes-sante, folk gledet seg også til hver nye intro,

forklarer nyansatt markedssjef ved Fors-kningsparken, Michelle Opshaug.

- Man satt liksom bare og ventet på hvilken planet Ødegård skulle trekke nesta tema mot, legger hun humoristisk til.

En av de fornøyde deltakerne var Rolf Ole Eriksen fra Norske Shell. Han repre-senterer et av etter hvert mange selskaper som har kommet fram til et samarbeid med Høgskolen i Narvik og Norut.

Avtalen innebærer økonomisk støtte til nettbasert desentralisert ingeniørutdanning knyttet til temaet kaldt klima.

Eriksen skrøt av initiativet til teknologi-miljøet i Narvik.

- Dette er et kjempeflott treffpunkt, der studenter, forskning og industri kan møtes på en og samme arena, kommenterte han.

- Vår viktigste faktor for videre eksistens og suksessarrangement også i fremtiden, er fornøyde deltakere. For i et samfunn der alle ønsker seg alt, må vi i Narvik kjempe for, og ikke minst bevise at vi fortjener tittelen Nord-Norges teknologihovedstad. Sover vi i timene, står flere klare til å ta over den tittelen. I dette arbeidet er Teknologifesti-valen et svært viktig arrangement. Den vil være med på å bygge opp rundt Narvik som teknolokomotiv i nord, avslutter Hansen.

Teknologifestivalen i Narvik

Når en god sak gjentas med jevne mellomrom kalles det en tradi-sjon. Dette gjelder også for Teknologifestivalen, som for andre året på rad ble arrangert på Høgskolen i Narvik.

- kommet for å bli


I tilknytning til REC SiTechs nye Renseanlegg i Glom-fjord Industripark, er det nå satt opp en diger praktmur. Prosjektet er et samarbeid mellom produsenten Beisfjord Sementvarefabrikk AS, hovedentreprenør Moldjord Bygg og Anlegg AS og underentreprenør Terje Halsan AS.

Solid praktmur


Som et alternativ til naturstein og ulike ty-per skifer har Beisfjord Sement og Sortland Sement, som de eneste aktørene i Nord-Norge lisensproduksjon av ReCon støtte-mur fra amerikanske ReCon Wall Systems.

Blokkens moduloppbygging innfrir de strengeste krav, og er grundig dokumentert. Dette garanterer entreprenører og slutt-kunder en funksjonell støttemur med bedre egenskaper enn tilsvarende mur i natur-stein.

- Mens man ofte må vente en stund på en natursteinsmur, kan en ReCon støtte-mur leveres og settes opp umiddelbart etter bestilling, forteller Frits Pettersen hos Beis-fjord Sementvarefabrikk.

Den er også raskere å montere enn andre kjente løsninger, noe som gir stor besparel-se på installasjonskostnader og ikke minst tidsbruk.

Blokkene monteres dessuten uten bruk av mørtel, og kan plasseres direkte på kom-primert masse.

- Størrelsen og vekten på blokken gir mulighet for å kunne bygge høyere støtte-mur uten jordarmering, sammenlignet med mindre blokker fra konkurrentene. Dette gjør at man sparer kostnader i forhold til utgravninger og masseutskifting, forteller Pettersen videre.

Kristen Halsan hos Terje Halsan AS har bidratt med transport og oppsetning av muren. Halsan har lenge servet bedriftene i industriparken med sine tjenester, og har også spesialisert mye av sin virksomhet for å

kunne håndtere tungt utstyr og materiell.- Mye av vårt engasjement i dette pro-

sjektet har dreid seg om transport. Totalt 800 tonn murblokker er fraktet fra Beis-fjord utenfor Narvik til Glomfjord, forteller Halsan. Den samlede flaten på den ferdige muren måler rundt 350 kvadratmeter.

For Meløy-bedriften har oppdraget vært både spennende og utfordrende, og samar-beidet med de to andre involverte har gått knirkefritt.

- Ved siden av transporteringen har vi satt opp muren og fylt masser til den i et-tertid, forklarer Kristen Halsan videre.

Som hovedentreprenør har ansvaret lig-get på skuldrene til Moldjord Bygg og An-legg.

Oppsetting av muren er bare en del av totalkontrakten selskapet har med opp-dragsgiver REC.

- Vi har vært hovedentreprenør for opp-setning av hele det nye renseanlegget, for-teller Kåre Eggesvik hos Moljord Bygg og Anlegg, som også ønsker å trekke frem det gode samarbeidet med de andre aktørene.

Rensanlegget skal håndtere utslipp av slurry og silisium.

Også Moljord Bygg og Anlegg har jobbet tett med flere av bedriftene i industriparken tidligere, og REC var ingen ny kunde i så henseende.

Som produsent og nordnorsk leverandør av ReCon har Beisfjord Sement og Sort-land Sement opplevd en enorm etterspørsel de siste månedene.

- En mur har ikke stått lenge før folk begynner å ringe. Jeg tror utseende på de digre blokkene faller i smak hos folk, sier Frits Pettersen.

Etterspørselen har vært langt større enn betongprodusenten hadde forventet, og dette har resultert i at Narvik-firmaet har måttet justere opp kapasiteten og investere i flere nye støpeformer.

- Denne muren er i ferd med å bli ett av våre sterkeste varemerker, avslutter Pettersen.



Gigantprosjekt i mål600 meter lossehall, 12 siloer og 2,6 kilometer transporttunneler i fjell er prosjektert utført og ferdigstilt midt i Narvik sentrum. For alle involverte har de ulike oppdragene bydd på utfordringer og størrelsesordener uten om det vanlige.

I 2005 inngikk LNS partneringavtalen med LKAB, noe som ga dem hovedansvaret for ett av de største anleggsprosjektene i Nord-Norge noen sinne. Med en prislapp på over 1,5 milliarder, skriver SILA-prosjektet seg inn i de nordnorske historiebøkene.

Fleksibilitet og evne til å tilpasse seg nye oppdrag på kort tid har vært nøkkelordene for alle leverandører og underleverandører, da prosjektet delvis har blitt til mens arbeidet har pågått.

Stolte over å ha vært med å bidra, vil vi takke for oppdraget, og ønske LKAB lykke til med et enestående og topp moderne silosystem i Narvik.

Vi har vært med å bidra:


Vi snur alt på hodetfor å få godset frem

TogMiljøvennlige transporter Nordkalotten/Barents Spedisjon og fortollingEffektive grensepasseringer er en forutsetning for effektive internasjonale transporter! FlyfraktMarkedet for fersk fisk og sjømat er økende. Til fjerntlig-gende markeder som USA og Østen er fly eneste mulighet. SpesialtransporterNord-Norsk Spedisjon AS har siden oppstarten i 1988, utført spesialtransporter av ulike slag. LandtransportGodt utbygd nettverk vedr. transport med bil og bane SjøtransportNord-Norsk Spedisjon AS har tilbud på alle typer sjøtran-sporter.

Terje DypvikAdministrerende direktørTlf: +47 76 92 21 90Mob: + 47 91 69 90 05E-post: [email protected]

Odd Willy KarlsenEksport/salgsansvarligTlf: + 47 76 92 21 90Mob: +47 90 62 35 73E-post: [email protected]

Kristel ØienImportansvarligTlf: + 47 76 92 21 90Mob: + 47 91 19 28 64E-post: [email protected]

www.nnsped.no


Nordkapp har som kjent en av de viktigste turistmagnetene i hele Norge. Med sin be-liggenhet akkumulerer platået trafikk gjen-nom hele Norge, både på land og til sjøs. Med 110 cruiseanløp er Nordkapp Havn den nest største cruisehavnen i Norge.

- 170.000 turister kommer hvert år sjøveien for å besøke Nordkapp. Dette gjør cruisetrafikken til en dominerende del av verdiskapningen på øya, forteller havnefogd Leif Gustav Olsen.

Inntil nå har man ikke hatt midler til å bygge ny kai for å ta i mot de største båtene, og kapasiteten har lenge vært sprengt. En rekke anløp har blitt avlyst, da infrastruk-turen ikke har ligget til rette for å ta imot flere fartøy samtidig.

De høye besøkstallene har ført til at Nor-dkapp Havn er blitt utpekt som en såkalt knutepunkt-havn, og har fått bevilget til sammen 28 millioner til bygging av ny fiskeri- og cruisekai.

- Kaia, som har en total kostnadsramme på 42 millioner, vil gjøre Nordkapp Havn i stand til å ta i mot de største cruiseskipene

på over 300 meter og med rundt 4000 per-soner om bord, forklarer Olsen.

At turistene må gjennom hele lan-det for å komme opp til turistattraksjonen i nord, er en kjempefordel for langt flere steder og destinasjoner enn bare Nordkapp.

- Nordkapp er plassert som brødene på Rema. Innerst i butikken. Du må forbi alt annet for å komme til dem. Det betyr at hele kysten og landet tjener på at Nor-dkapp videreutvikles som turistdestinasjon, forklarer Olsen.

I likhet med havnene i Hammerfest, Alta og Kirkenes, er Nordkapp havn utpekt til å være en av kongerikets mange stam-netthavner. I forbindelse med den økende nordområdesatsingen har disse havnene allerede startet et samarbeid om å kunne tilby eksisterende og kommende næringer et fullverdig havnetilbud i Finnmark. De har derfor valgt å sentrere sine virksomheter rundt ulike områder.

- Honningsvåg skal være spesialisert på beredskap, Hammerfest vil være den vik-tigste forsyningsbasen, mens Alta sentre-

rer mye av sin virksomhet rundt logistikk. Kirkenes skal bli en nøkkelhavn inn mot Stockmann. En fellesnevner i denne spesia-liseringen er den forventede opptrappingen av olje- og gassvirksomheten i nord, forklar-er Olsen videre.

For Nordkapp Havn vil den nye lasteka-pasiteten etter utbyggingen være en meget viktig byggestein i den nye nordområde-satsingen.

- Fremover vil det handle om å gripe den muligheten vi nå har fått. Det har jeg en sterk tro på at vi evner, avslutter Olsen.

Helt siden Eva Brown besøkte Honningsvåg rett før krigen, har byen hatt en sentral rolle i den norske cruisetrafikken. Nå oppgraderes kaianlegget til å kunne ta i mot noen av verdens største cruiseskip.

Klar for de største

Nordkapp Havn

- Dette gjør maritim næring til Norges nest største verdiskaper, etter olje og gass, forteller daglig leder for Maritimt Forum Nord, Tor Husjord.

Den maritime næringen i nord fremstår som landsdelens fjerde største næring, repre-senterer en verdiskaping på mer enn 7 pro-sent og sysselsetter ca 10 000 personer.

Maritimt Forum samler om lag 700 be-drifter og organisasjoner fra både arbeidsta-ker- og arbeidsgiversiden i maritim sektor. Sammen representerer Maritimt Forums medlemmer hele verdikjeden - et mangfold som nettopp er det fremste fortrinn for den maritime næringen i Norge.

Medlemmene er å finne over hele landet. Maritimt Forum har tilstedeværelse i Nord-Norge, Midt-Norge, Nordvestlandet, Ber-gensområdet, Haugalandet og Sunnhord-land, Stavanger-regionen og Sørøstlandet, i tillegg til Maritimt Forum Sentralt som er lokalisert i Oslo. Aktivitetene skal koordine-

res mellom de Maritime Fora på en slik måte at Maritimt Forum Sentralt primært ivaretar oppgaver knyttet til næringens felles interes-ser på nasjonalt nivå. De skal også drive ut-redning og utvikling av felles materiell. De regionale Maritime Fora ivaretar interessene knyttet til sitt regionale område og den ak-tive kontakten med medlemmene der.

Maritim næring i Nord-Norge er nært knyttet til fiskerivirksomhet. Velkjent og populær er også Hurtigruten, som bidrar til profilering både av regionen og landet. Landsdelen har økende glede av offshore-virksomhet, som framover kan bli en vesent-lig del av de maritime næringer i nord. Da vil sysselsettingen øke, og arbeidsplassene bli både stabile og attraktive. Ved Universitetet i Tromsø tilbys maritim arktisk kompetanse som har stor verdi for utviklingen fremover.

I Nord-Norge finnes det mer enn 1200 små og store maritime bedrifter. Til sammen omsatte disse for over 13 milliarder kroner i

2007. Antall ansatte er stabilt og 15 % av be-driftene økte bemanningen i løpet av 2008. Signaler fra næringen tyder på at omsetnin-gen økte i 2008, og at økningen fortsatte i 2009.

- Maritimt Forum har som visjon at Norge skal være det mest attraktive stedet i EØS-området å drive, eie og utvikle mari-tim virksomhet. For å nå dette målet driver vi folkeopplysning og informasjonsarbeid for å synliggjøre næringen og dens betydning i det norske samfunnet. Vi driver også politisk på-virkning av de næringspolitiske fellesinteres-sene, og vi arbeider med å styrke samarbeidet og dynamikken i det maritime miljøet, av-slutter Husjord.

www.maritimt-forum.no

Samler det maritime miljøetMaritimt Forum er en stiftelse som representerer hele den maritime næringen i Norge. Den maritime næringen gir arbeid til omlag 100 000 nordmenn og skaper verdier for over 100 mrd. kroner.

Daglig leder for Maritimt Forum Nord, Tor Husjord

Transportutvikling AS, med kontor i Narvik og Bodø, er Nord-Norges eneste rendyrkede konsulent- og rådgivningsselskap innen-for primærområdene transport og logistikk. - Kundene våre finnes innenfor privat og of-fentlig sektor, både nasjonalt og internasjo-nalt. Vi er engasjert i alt fra planleggingssta-diet til implementering og drift av løsninger, forteller daglig leder Lene Alteren.

Et spesialfelt Narvik-firmaet har jobbet mye med, er utvikling av regionale knute-punkt.

- Alle regioner, steder, havner, terminaler og lignende har ulike forutsetninger og for-trinn for å kunne utvikles. Da er det viktig å sørge for at ambisjonene tilpasses realistiske målsetninger, og man må også kunne kom-munisere de fortrinnene man har til den eller de aktørene man ønsker å tiltrekke seg eller betjene.

Vi tilbyr innledende beskrivelser, forstu-dier og analyser som danner grunnlag for videre arbeid. Vi kan også bidra i det videre arbeidet, eller vi kan legge forutsetningene til rette for stedets eget arbeid gjennom beskri-velser og anbefalinger, forklarer Alteren

Transportutvikling er nå i ferd med å avslutte et spennende prosjekt for Statoil Norge AS.

Oppdraget består i å utarbeide terminal-håndbøker som skal beskrive havneforhold ved skipsankomst til havneanleggene, sikker-het, bunkring av skip m.m. Denne dokumen-tasjonen skal assistere skipsoperatører ved levering av produkter til aktuelle kystanlegg. Håndbøkene skal også inneholde generell informasjon og sikkerhetsbestemmelser for skip som benytter kystanleggets fasiliteter.

Men selskapet jobber også langt uten-for regionale og nasjonale grenser. Mange oppdrag er utført i Afrika, Sør-Amerika og Asia.

- Problemstilling og geografisk plasse-ring varierer veldig fra oppdrag til oppdrag. Transport er ofte grenseoverskridende, slik at mange prosjekter ofte berører flere land.

Gods og persontransport er i stadig end-ring. Godstrafikken er økende, noe som gjør at ruter, takstsystemer og fartøyskapasiteter bør justeres i forhold til de endringene som skjer. Et eksempel er hurtigbåter som går langs kystlinjene våre.

- Dette er problemstillinger vi ofte blir stilt ovenfor, og som vi utarbeider analyser og forslag rundt, forklarer Alteren.

Også Transportutvikling møter temaet miljø oftere og oftere. Markedet knyttet til renovasjon og behandling av miljøavfall er voksende, og logistikkutfordringene øker. Mellom Norge og Sverige skjer det i dag be-tydelige avfallstransporter med bil.

Dagens transporter mellom Nord-Norge og Kiruna er dominert av fullastede biler fra norsk side til Kiruna, og tomme biler i retur til Norge (5000 transportetapper årlig, red anm). Dette gir både økonomiske og miljø-messige utfordringer.

Med dette som utgangspunkt er det iden-tifisert et behov for mer bakgrunnsinforma-sjon, konkrete analyser og forslag til hvordan transport- og logistikksystem kan forbedres.

- Her er vi godt i gang og ser på mange ulike muligheter for å begrense miljøproble-matikken og ikke minst gjøre prosessen mer økonomisk, avslutter Alteren.

Fra A til Å i hele verden

Fra venstre: Senior Rådgiver Stig Ner-dal, Daglig Leder Lene Alteren og Senior Rådgiver Kjell Heggelund

TRANSPORTUTVIKLING

tjenester• Planlegging og organisering av nye transportløsninger• Utvikling av nye transportkorridorer• Havneplanlegging og utvikling av knutepunkter• Markedsundersøkelser og analyser• Økonomiske vurderinger og finansielle løsninger• Prosjektledelse

Transportutvikling AS er et operasjonelt konsulent- og rådgivningsselskap innenfor

primærområdene transport og logistikk.

Våre kunder finnes innenfor privat og offentlig sektor, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi er engasjert i alt fra planleggingsstadiet til og

med implementering og drift av løsninger.

Transportutvikling AS • Dronningens gate 33, 8514 Narvik • Postboks 26, 8501 Narvik

Tlf: 76 96 55 70 • Fax: 76 96 55 71 • [email protected] • www.transportutvikling.no

Vei, sjø, bane. Fauske, Island, Afrika. Ruteplan-legging, analyser og prosjektledelse. Hver-dagen for de ansatte i Transportutvikling er variert, og oppdragene likeså.

VERDENS VAKRESTE MØTEOMGIVELSER

Stadig flere har fått øynene opp for våre møtefasiliteter. Våre skip har et variert utvalg av møtelokaler og møterom. Om dere er ti eller to hundre deltakere, gir et opphold på Hurtigruten alltid noe ekstra. Naturen våre skip seiler gjennom gir rom for ekstra kreativitet. Vi tilbyr spennende opplevelser og ramsalte utflukter under trygge forhold. Deep sea rafting, kongekrabbesafari, fiske i Nordishavetog scooterturer er bare noen av opplevelsene vi tilbyr. Aktivitetene vil være eksklusive for deres gruppe. www.hurtigruten.no

Vi anbefaler brobesøk, polarsirkel-dåp og festmiddag for alle deltakerne. Kontakt nærmeste forretningsreisebyrå, ring 810 30 000 eller send e-post til [email protected] gjelder i perioden 1.11–31.12.09. per person i uspes. singellugar, full pensjon, møterom med alt utstyr og to kaffepauser per møtedag.Vi er behjelpelig med flytilslutning.

Derfor er HURTIGRUTEN det beste stedet å arrangere møter og konferanser

Alt av møtefasiliteter om bord Havsafari i Saltstraumen Intime skip med atmosfæreFørsteklasses råvarer blir nydelig mat

TA KONTAKT FOR ET UFORPLIKTENDE TILBUD

OG VISNING AV VÅRE FASILITETER.

E K S E M P E L P Å S T R E K N I N G :T R O N D H E I M ~ B O D Ø1.991,-FRA

1 DØGN

2063 HR Kurs&Konferanse 240x330.indd 1 14-03-09 07:12:28

1.11-31.1.2010

[email protected]


29. september i år åpnet verdens nordligste Schenker-terminal i Tromsø.

Terminalen i Breivika i Tromsø er helt ny, og terminalbygget er på 1674 kvadrat-meter, med en tilhørende tomt på hele 8500 kvadratmeter. Bygget har 20 porter.

Under åpningen den 29. september fikk de oppmøtte gjester og kunder førstehånds-informasjon om de nye mulighetene termi-nalen kan gi næringslivet i regionen.

Adm. dir. Michael Holmstrøm sto for innvielsen av den nye terminalen.

Terminalen, som skal benyttes til distri-busjon av gods, sysslsetter 17 ansatte og 30 sjåfører hos underleverandører.

- Rent produkt- og tjenestemessig er vi ikke veldig forskjellig nå fra det vi var tidli-

gere. Likevel er det mange fordeler med det nye byg-get, som gjør at hverdagen er blitt enklere både for oss og kundene, fastslår driftsjef ved Schenker i Tromsø, Roar Eriksen.

Han trekker blant an-net frem effektiviteten på gjennomstrømning som en av de viktigste forbe-dringene.

- Det gamle bygget hadde færre porter som i

tillegg ikke var optimalt plassert. I tillegg lå vi mye mer bortgjemt før enn nå. Plasserin-gen rett ved en av de mest trafikkerte veiene i hele området gjør oss mer synlig for alle, ikke minst kundene. Plasseringen er også mer riktig og hensiktsmessig i forhold til de store kundegruppene, informerer Eriksen videre.

Schenkerkonsernet i Norge har 31 ter-minaler og 1400 ansatte. Omsetningen i Norge er på ca. 4,2 milliarder kroner årlig. Konsernet er representert med over 2.000 kontorer i over 130 land, og har 91.000 an-satte. Konsernet har en årlig omsetning på ca. 19 milliarder Euro, og tilbyr innlands-transport, europeisk transport, samt global

sjø- og flyfrakt. Dette gjør schenker til en av verdens største transport- og logistikk-selskaper.

Historien om Schenker er ikke bare his-torien om selve selskapet, men også om alle de selskaper som etter hvert ble fusjonert inn og i dag befinner seg i det vi kjenner som Schenker AS i Norge.

I Norge starter i historien om Schen-ker i 1916 da Einar Sundbye etablerer sin spedisjons-foretning i daværende Kristiania (Oslo). Dette selskapet ble i 1992 kjøpt opp av det tyske Schenker og fikk etter hvert navnet Schenker Norge AS. I 2006 ble Lin-jegods en del av Schenker.

I Tromsø har Schenker investert i ny flott terminal som mø-ter fremtidens krav til terminalfasiliteter. Fra verdens nord-ligste Schenker-terminal kan driftsjef Roar Eriksen nå tilby langt mer effektive lokaliteter med mer synlig og hensiktsmessig beliggenhet.

Verdens nordligste Schenker-terminal


Alle typer helikopteroppdrag

Utføres effektivt og trygt!Kontakt oss for tilbud!

Helikopter Drift AS avd. NarvikTelefon: 76 96 10 40www.helikopter.no

- en del av Helitranskonsernet














- Å være en best mulig samarbeidspart-ner for våre kunder er det overordnede mål for vår virksomhet, slik det hele ti-den har vært, sier daglig leder Leif Sagen. For å sette verdi bak strategien må vi være villige til å ta utfordringer, lytte til kundenes og markedets behov, være løsningsorienterte og fleksible, og alltid på vei mot forbedring og utvikling, legger han til.

Meyership har i dag et kontaktnett som gjør dem i stand til å betjene stykkgods- og containerbehov til og fra alle verdensdeler. Transportfirmaet har egne avtaler med ver-densomspennende linjerederier, og kan gjen-nom slike samarbeid tilby gode kommunika-sjonsmuligheter til alle verdens destinasjoner. Mo i Rana er en av Norges travleste havner i forhold til antall anløp.

- Det sier seg selv at alle skipene som an-løper vår havn ikke har kjennskap til hele bredden i næringslivet i Rana. For å kunne koordinere sine gjøremål rettet mot næ-ringsliv og offentlige etater trenger skipene en agent til å foreta klarering.

Denne tjenesten er en naturlig del av vår virksomhet, og behovet for en slik tjeneste ligger hos rederiene, forklarer Sagen.

Meyerships lokalisering vis a vis CargoNets kombiterminal i Mo i Rana gir også firmaet uante muligheter for totaltran-sport gjennom intermodale løsninger.

- Vår bilavdeling kan tilby inn- og utkjø-ring av containere og vekselflak i regionen, samt tilby ”øst/vest”-løsninger til/fra Sverige gjennom samarbeid med svenske partnere. I tillegg kan vi tilby internasjonale løs-ninger til og fra Mo havn ved bruk av North Sea Containerline, forklarer Sagen I samarbeid med Rana Havnevesen dispo-nerer Meyership reachstacker med løfteka-pasitet opp mot 45 tonn brutto.

Flyfrakt har tidligere vært betrak-tet som en eksklusiv og kostbar måte å sende varer på. I dag er flyfrakt i ferd med å bli en helt alminnelig transport-måte. Dagens flyfrakttilbud har tilpas-set seg markedets økende etterspørsel om hurtigere fremføring, og kan faktisk være billigere enn andre transportløsninger. - Vi på Meyership kan tilby en komplett transportmeny, og gjennom våre samar-beidspartnere har vi tilgang til flyrutenettet både i Norge og i utlandet, avslutter Sagen.

Meyership skal være et kjøpesenter for transporttjenester. Det erfarne fir-maet fra Mo i Rana ble etablert i 1867 og har i over 140 år tilbydd effektive transportløsninger til vanns, til lands og i luften.

Kjøpesenter for transporttjenester

Dagtig leder Leif Sagen


Et slagord har lett for å bli nettopp det, men for Nor Lines har det innhold og gir et vik-tig signal til kundene. For selv om selskapet er stort, håndterer de ulike avdelingene i landet sine egne lokale forbindelser.

Dette betyr sterkere personlige relasjoner mellom kunde og kundebehandler.

- Hos oss trenger du ikke ringe til noe 800 nummer å prate med folk på det sen-trale Østlandet om du sitter i Narvik og har behov for transporttjenester. Den lokale profilen er svært viktig for oss, forteller Stig Winther på Narvikkontoret som er Key ac-count manager for marked og salg.

Nor Lines er en av de virkelig store opera-tørene innenfor godstransport i Norge. I til-legg til terminaltjeneste kan de tilby lokaldis-tribusjon ved alle sine 52 terminaler i Norge. 30 av disse ligger i våre tre nordligste fylker.

Hurtigruter, godsskip og landtransport-systemer gjør at selskapet kan tilby marke-det prisgunstig, fleksibel og miljøvennlig fremføring.

Fortsatt spiller Hurtigruten en svært vik-tig rolle når det gjelder transport av stykk-gods langs vår lange kystlinje.

Hvert år frakter Nor Lines 140.000 tonn gods med Hurtigruten. Dette tilsvarer 12.000 vogntog i året. Totalt tilsvarer Nor Lines godskapasitet 100 000 færre vogntog på veiene hvert år.

Nor Lines disponerer hele godskapasi-teten på de 11 Hurtigruteskipene, og tilbyr denne som en del av sitt samlede rutenett.

Tidligere i høst satte Nor Lines, MS Nordkinn i drift. MS Nordkinn innebar en betydelig kapasitetsøkning og regularitets-forbedring mellom Eemshaven og Kirkenes via Oslofjorden og Norskekysten.

Fornyelse av flåten er i tråd med Nor Lines strategi om å sikre og styrke sin markedspo-sisjon som ledende stykkgodstransportør på sjø til og fra Norge og langs Norskekysten, med fokus på miljø og kontinuerlige kvali-tetsforbedringer. Selskapet har ytterligere planer om å fornye flåten med to nybygg, planlagt levert i 2010. Også disse båtene vil bli utstyrt med egne kraner som vil ha en løf-tekapasitet på opp til 80 tonn.

En av spydspissene til Nor Lines, er frakt av ikkestandardisert gods over større distan-ser uten omlasting.

- Folkelig forklart handler det om å frakte lange, store og uhåndterlige pakker over store avstander uten at de må bytte transportør, forklarer Winther.

Et allsidig rutenette er et hovedverktøy i så henseende.

- Styrken vår er kombinasjonsløsningene av sjø, Hurtigrute, bil og bane, samt nærhet til kunden gjennom vårt agentnettverk og sterke personlige relasjoner til våre kunder, utdyper han.

- Ved siden av et bredt rutenett nasjonalt har vi også ukentlige avganger som går dirke-te fra Danmark, Tyskland og Polen til havner i Nord-Norge. Vi har også ruter fra Sverige, Nederland og Baltikum, forklarer Winter.

Nylig har Norlines inngått samarbeid med Leman AS og med det fått tilgang til et bredt internasjonalt landtransportsystem.

- Samarbeidet mellom oss og Leman, styrker vårt bilprodukt til og fra kontinentet og gjør at vi har meget konkurransedyktige fremføringstider på stykkgods fra østlands-området, forklarer Winter.

På Narvik-kontoret har de nå for alvor rettet øynene mot våre naboer i øst. Flyt-tingen av Kiruna bysentrum er startet, og 20 milliarder skal brukes på prosjektet som er helt enestående i verdenssammenheng.

- Vi snakker om et marked som ligger under 20 mil fra Narvik. Vi har allerede opprettet en daglig rute mellom Narvik og Luleå, og vi er klare til å trappe opp aktivi-teten når prosessen på svensk side gires opp, forteller Winther.

Muligheten rundt Stockman har de også tatt tak i.

Som en del av dette men også med tanke på den generelle nordområdesatsningen har NorLines vært proaktive i forhold til og opererer en daglig bilrute mellom Kirkenes og Murmansk, avslutter Winter.

Nasjonal aktør med lokalt fokusNor Lines har valgt slagordet ”Klart, det tar vi oss av”, og det er ikke uten grunn.


Yoghurten og osten som du og jeg hand-ler i butikkene og isen vi kjøper på varme sommerdager har alle en ting til felles. De er alle transportert nordover fra produk-sjonsenhetene på Østlandet og i Trøndelag av Markussen Transport i Harstad. I tillegg kjører de alt av Gildeprodukter fra Harstad og nordover.

Tiden da matvarene ble produsert av små- og mellomstore bedrifter ute i distrik-tene er definitivt forbi. Det meste er sentra-lisert, noe som fører til at logistikk og trans-port må legges opp på en helt annen måte nå enn tidligere.

Markussen Transport har opplevd begge epokene og klart og omstille seg etter hvert som etterspørselen og kundenes behov har endret seg.

- Uansett kunde, oppdrag og tidsepoke har vi alltid lagt vekt på å være punktlig og nøyaktig. Dette har ført til at transport av noe er blitt til transport av mer, forklarer daglig leder Steinar Markussen.

Det var faren til Steinar, Harald Markus-sen, som startet familiebedriften for snart 70

år siden. Den gang forgikk de fleste trans-portetappene i nærmiljøet, hvor byene Nar-vik og Tromsø var de som var mest besøkt i tillegg til Harstad. Selv om gamlefar for lengst har overlatt driften til sønnen Stei-nar, er han fortsatt svært opptatt av hvordan driften går. Ved siden av Steinar står sønne-ne Håvard og Svein Åge også svært sentralt i den daglige driften.

I likhet med sin far startet også Steinar som sjåfør i bedriften.

- Selv kjørte jeg lastebil helt frem til 1979, etter det overtok jeg papirbunkene, forklarer Steinar.

Ved siden av punktlighet og kundeser-vice er det også en annen ting som har vært i fokus så lenge familiebedriften har eksis-tert.

- Vi har alltid lagt vekt på å ha en god og moderne bilpark. Det har resultert i et langt og trofast samarbeid med Scania.

- Det har vært viktig for oss å ligge i for-kant i forhold til miljø og utslipp. Og det har selvsagt vært prioritert å ha sikre og stø-dige biler til sjåførene våre, utdyper Steinar.

For når de fleste av oss slukker lysene og går til sengs for kvelden, er de fleste av Markussens 34 Scania-biler på veiene for å sørge for at varene blir levert. Hver bil er gjerne bemannet av to sjåfører.

Til sammen tilbakelegger de røde og hvite bilene til Harstad-transportøren ca 5,5 millioner kilometer i året for at vi skal kunne handle det vi trenger til både hverdag og fest. www.mtrans.no

Helt siden oppstarten av Markussen Transport i 1939 har transport-selskapet hatt selebre kunder i porteføljen. Tine Meierier har vært med fra dag en, mens aktører som Gilde og Diplom-Is har kommet til etter hvert.

På lag med de store

Kirkenes Havn: • Perfekt plassert!

• Din vei til Barentshavet!

• Intermodalitet!

www.k i rkenes-havn.no

– en plass for næring og trivsel

søR VaRaNGERkommune

Sør Varanger – en grensesprengende kommune

KIRKENES

– Logistikknutepunkt i nord– Senter for industri– Porten til Russland– Det urbane senter for Sør Varanger kommune– Leverandørsentrum for olje- og gass

www.svk.no


Med god infrastruktur og geografisk sen-tral beliggenhet har Harstad ikke bare funksjoner i egen region, men regionale funksjoner langt inn i tilstøtende regioner i retning nord - sør, øst – vest. Det er gode kommunikasjonstilbud enten man kommer med båt, bil eller fly. Nærmeste flyplass er Harstad/Narvik Lufthavn Evenes, som lig-ger 45 km fra byen.

Harstad Havn har ruteforbindelse til en rekke norske havner. I Harstad er flere av de største norske speditørene representert. Disse speditørene befrakter daglig de fleste typer av last, som stykkgods/pallelast, con-tainere, kjøle-/fryselast, forskjellige typer tørr og flytende last i bulk.

I Harstad ligger Nord-Norges største olje mottaks- og distribusjonsanlegg, og Harstad Havn KF anløpes hyppig av tankskip som fører oljeprodukter til dette anlegget.

Hurtigruten er ett av de viktigste transportmidlene langs Norskekysten, og

Harstad Havn anløpes daglig på nord- og sørgående tur.

Realisering av terminal for reisende pas-sasjerer er nå i full gang. Terminalen bygges inn i havnas erverdige administrasjonsbygg i sentrumshavnen, og skal leies av Troms Fylkeskommune. Bygget for øvrig, blir to-talrehabilitert for utleieformål, og hele fasa-den vil bli rehabilitert tilbake til 1920, da bygget ble gjenåpent etter brann. Åpningen av bygget er planlagt 1.april 2010.

Bygging av terminal og rehabilitering av administrasjonsbygg, er en del av en større plan for ny terminalkai, hurtigbåter og ut-fylling i sentrumshavnen.

Stangnes Syd i Harstad (3 km sør for sentrum), er i dag et pulserende sted for en rekke næringer, blant annet transport og lo-gistikk. I dette området eier Harstad Havn KF en terminal samt tre offentlige kaier som er vendt direkte mot stamleden.

Harstad Havn KF har lagt planer som

vil bidra til utnyttelse av områdets poten-sial som logistikknutepunkt. Tiltak i denne forbindelse er å ferdigstille pågående regul-eringsplan for deler av området, samt op-pgradering av eksisterende terminal, i hen-hold til dagens og fremtidens behov.

I prinsippet ønsker Harstad Havn KF å kanalisere personstrømmen til og fra Harstad sentrum, og logistikkstrømmen over Stangnes Syd, sier Kristiansen.

Unntak fra dette er ekspedisjon for Nor Lines, som ligger i sentrum.

Harstad er sørlig endepunkt for hurtig-båtforbindelsen Harstad – Tromsø.

Harstad ligger geografisk sentralt plassert i Hålogalandsregionen, en folker-ik region i nordnorsk sammenheng. Harstad har god forankring til stamnett sjø (Tjeldsund) og stamvei (RV83), og nærhet til stamflyplass på Evenes og bane, noe som gir byen mange fortrinn rent logistikkmessig.

Stamnetthavn med mange muligheter

Stangnesodden Foto: Gurid I. Næss


Det er i slike situasjoner, når alle timene tel-ler, at man er avhengig av at de nødvendige delene blir levert så raskt som overhodet mulig.

Penger går tapt i påvente av å få levert reservedelene, og en produksjon som står er ingen tjent med.

Jetpak er ett fraktselskap som kan hjelpe i slike situasjoner og flere og flere bedrifter har fått øynene opp for hva Jetpak kan få til på bare noe timer.

Selskapet holder til på Norges hoved-flyplass Gardermoen, men er reelt sett til stede over hele Norden. Jetpak benytter en smart kombinasjon av budbiler og rutefly og kan derfor levere over hele Norge samt til Svalbard samme dag og i mange tilfeller tar frakten bare noen timer. I Nord Norge samarbeider Jetpak tett med lokalt kjente firmaer som Norbase AS i Harstad og med Svenns Transport i Bodø noe som gjør at

en leveranse fra Østlandsområdet til motta-ker i eksempelvis Bodø er unnagjort på 4-5 timer, inkludert henting på adresse på Øst-landet og utkjøring til adresse i Bodø. Med så korte leveransetider fra Sør til Nord og omvendt – blir mulighetene mange.

Flere bedrifter i Norge har i dag mange millioner bundet opp i store varelagre og år-saken til dette er gjerne lang transporttid fra produsent til eget lager. Logistikk i dag er gjerne mindre resurskrevende og mer kost-nadseffektiv enn å sitte på et stort varelager. Men ettersom næringslivet i Nord ikke er vant med raske og presise leveranser, har mange garantert seg i form av egne varela-ger. Ved å benytte Jetpaks tjenester som be-står av rask og presis logistikk kan bedrifter i nord reelt sett ha sitt varelager hvor som helst i Norden.

Det er jo en kjensgjerning at uhell skjer på de mest ugunstige tidspunkt. Det er da

assistansen må være tilgjengelig og løsnin-gene effektive. Jetpaks fleksibilitet og sik-kerhet er høyt verdsatt i slike situasjoner det er derfor mange bedrifter benytter Jetpak når det virkelig haster, som med f.eks an-bud, viktige reservedeler, deler til skip osv. I samarbeid med kunden finner Jetpak den mest effektive transportløsningen, om det være seg en godt planlagt logistikkløsning eller ett hasteoppdrag spiller ingen rolle. Jetpak er og blir, raskest i Norden når det gjelder frakt.

Jetpak er ett Nordisk selskap og holder til i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Norden er Jetpaks primærområde for ek-spressfrakt, men de leverer også frakt sam-me dag til flere destinasjoner i Europa og neste dagsfrakt til hele verden.

For å komme i kontakt med Jetpak ring tlf 09899, eller klikk inn på www.jetpak.no

Når produksjonen stopper opp i påvente av deleleveranse be-gynner ekstra kostnader å rulle. Den uønskede driftsstansen og inntektstapet medfører gjerne store tap for bedriften.

Fjord og fjell er ikke til hinder når man benytter en smart kombinasjon av bil og fly.

Jetpak er raskest på frakt uansett avstand!

Tlf 09899 • www.jetpak.no

Best når det gjelder


I dag tilbyr Norbase nyutviklede logistikk-løsninger, og service- og eiendomstjenester både til offshoreindustrien og næringslivet for øvrig.

- Selskapet disponerer moderne fasiliteter og anlegg i Harstad, og har tidsmessig hånd-teringsutstyr tilpasset den type gods som føres over anlegget. I tillegg har de et sterkt team av samarbeidspartnere i ryggen, fortell-er daglig leder Tore Bjørnå.

- Mange års erfaring med sjøtrans-port, flyfrakt og biltransport betyr at vi har inngående kunnskap om håndtering av gods. Som nordnorsk selskap ser vi med regionale øyne på hvordan vi kan imøtekomme kun-denes behov her oppe i størst mulig grad, legger Bjørnå til.

Norbase har utviklet sitt tjenestespekter for å kunne tilby drift og utleie av eiendom, bygg og anlegg. Ved siden av lager tilbyr de også utearealer og kontorfasiliteter.

- På denne måten kan vi ivareta kundenes målsetninger om effektiv drift, samtidig som krav til fleksibilitet og service opprettsholdes innenfor organisasjonens ramme, forklarer Bjørnå.

Som en del av NorSea Group, og vel etablert i den nordnorske oljehovedstaden, er Norbase klar for levering av basetjenester, til støtte for aktiviteten knyttet til Nordland VI og VII samt Troms II.

Med solide eiere i ryggen har Norbase bygd seg opp til å bli et sentralt logistikk-knutepunkt i oljebyen og Nord-Norge for øvrig.

Største eier er NorSea Group som er en ledende leverandør av basetjenester, logistikk og støttefunksjoner til onshire- og offshor-eindustrien i hele landet. Med 10 strategisk lokaliserte forsyningsbaser langs norskekys-ten kan NorSea tilby en unik fleksibilitet som dekker hele kontinentalsokkelen.

Medeier Nordic Eiendom er i dag en be-tydelig nordnorsk aktør innen eiendom. Til sammen eier og forvalter selskapet i dag over 100.000 kvadratmeter eiendom og tomter i hele landsdelen.

Tredje medeier er Harstad Skipsindus-tri AS, som har en 100-årig tradisjon som ledende aktør innen verkstedsindustrien i Nord-Norge. Dette er morselskapet til skips-verftsindustrien i Harstad.

Flyfrakt-avdelingen samarbeider med Jetpak og DHL som begge oppfyller Luft-fartstilsynets krav. I samarbeid med disse kan Norbase ta på seg alle typer flyfraktoppdrag knyttet til eksport og import, og de kan også tilby forskjellige lagringsløsninger i denne sammenheng, både kalde og varme.

-Samarbeidspartnere er våre viktigste res-surser. Vi kan, sammen med våre dyktige samarbeidspartere, tilby alle typer tjenester. Sammen med vår lokalkunnskap og mange års erfaring med mange typer transport og logistikkløsninger betyr dette et komplett tilbud, avslutter Bjørnå

Du trenger bare ossStrategisk beliggenhet på Stangnesodden i Harstad, 3.800 kvadratmeter lagerareal, 120 m kailinje og samarbeidspartnere både langs veiene på havet og i lufta, gjør Norbase til en total-leverandør innen logistikk og transport.

www.norbase.noStangnesterminalen 6, 9409 HARSTAD

På Jan Mayen finner du Beerenberg, Norges eneste aktive vulkan. I ekstreme omgivelser ruver vulkanfjellet 2277 meter over havet omgitt av de mest uforutsigbare værforholdene som kan oppleves. Det er også her vi henter vår inspirasjon når vi nå lanserer kompromissløse og funksjonelle ski- og friluftsklær for tøffe forhold. Beerenberg får du hos de beste sportsbutikkene.

Se utvalg og butikker på beerenberg.no

Kitc

hen

foto

: Mor

ten

Org

esta

d. T

akk

til N

HM


ALTA Hurtigruten arrangerer julebord i havn med 2 bordsettninger kl.18.00 og kl. 20.30.Fredag 05. desember MS NordkappLørdag 06. desember MS NordkappPris pr person 635,-Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter.

Barn 50 % rabatt.

Pris pr person 1.160,-Prisen inkl. overnatting i uspesifisert dobbel lugar,

julebordsbuffét, frokost.

TROMSØ Fra Tromsø tilbyr Hurtigruten flere ulike jule-bords alternativer. Julebord rundt Tromsøya, julebord og familiejulebord ved kai.

TROMSØYA RUNDT Avgang fra Tromsø kl. 19.00 og tilbake kl. 01.30 Fredag 04. desember MS MidnatsolPris pr person 845,-Prisen inkl. reisebillett og stor julebordsbuffét ekskl.

drikke.

JULEBORD I HAVNFredag 27. november MS PolarlysPris pr person 635,-Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter.

Barn 50 % rabatt.

FAMILIEJULEBORD I HAVNBord setting kl. 15.00.Søndag 22. november MS NordkappLørdag 28. november MS TrollfjordLørdag 05. desember MS PolarlysLørdag 12. desember MS MidnatsolPris pr person 310,-Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter.

Barn 50 % rabatt.

Foto

: Hur

tigru

ten

Imag

eban

k

BODØ Hurtigruten arrangerer julefrokost i havn med 1 bordsetting kl. 13.00. (Skipene har ordinær avgangstid)

Fredag 27. november MS TrollfjordSøndag 29. november MS LofotenSøndag 06. desember MS Richard WithPris pr person 310,-Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter.

Barn 50 % rabatt.

KIRKENES Hurtigruten arrangerer familiejulebord i havn med bordsetting kl. 12.30Søndag 06. desember MS NordlysLørdag 12. desember MS Kong HaraldPris pr person 310,-Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter.

Barn 50 % rabatt.

Julebord i havn bestilles direkte hos skipet:

MS Midnatsol +47 994 87 289 MS Polarlys +47 994 87 275MS Nordkapp +47 975 81 000 MS Trollfjord +47 994 87 276MS Nordlys +47 994 87 274 MS Kong Harald +47 994 87 273 MS Lofoten +47 913 52 000 MS Richard With +47 975 71 000

HURTIGRUTENJulebord på

JulebordsseilingVi har plukket ut spesielle strekninger hvor vi kan love deg et julebord uten om det vanlige. MO I RANA – TRONDHEIM – SANDNESSJØEN Avgang fra Mo i Rana kl.12.45. Fredag 04. desember. MS Kong Harald

MO I RANA – TRONDHEIMPris pr person fra 1.641,-Prisen inkl. uspesifisert dobbelt lugar, julebord og frokost.

MO I RANA – TRONDHEIM – SANDNESSJØENPris pr person fra 2.537,-Prisen inkl. uspesifisert dobbelt lugar, julebord (på sørtur)

og frokost.

TROMSØ/HARSTAD – SVOLVÆR – HARSTAD/TROMSØ Lørdag 21. november MS Trollfjord (Retur med MS Nordkapp)Lørdag 28. november MS Polarlys (Retur med MS Kong Harald)

FRA TROMSØ:Pris pr person fra 2.415,- FRA HARSTAD: Pris pr person fra 1.630,- Prisen inkl. reisebillett, uspesifisert lugar, stor julebordsbuffét

ekskl. drikke og frokost.

SANDNESSJØEN/ BRØNNØYSUND – RØRVIK – BRØNNØYSUND/ SANDNESSJØEN Fredag 27. november MS Nordkapp. (Retur med MS Kong Harald). Ordinære rutetider.

FRA SANDNESSJØENPris pr person fra 1.550,-FRA BRØNNØYSUND Pris pr person fra 935,- Prisene inkl. reisebillett og julebordsbuffét.

Julebordsseilinger bestilles direkte hos Hurtigruten på tlf. 810 30 000 eller ditt nærmeste reisebyrå

Julebord i havnTa med deg familie, venner eller bedriften om bord i Hurtigruten mens vi ligger i havn. Vi serverer deilig julefrokost, lunsj- eller julebordsbuffét om kvelden. Se under hva som passer deg best. Velkommen om bord.


Berg-Larsen er avdelingsleder for Moelven Nordias Bodø-avdeling, og bobler av entusiasme når han viser oss bilder av ulike referanseprosjekt over hele landet. Selskapet er lands-dekkende og har avdelingskontorer som dekker alle fylkene i Norge.

Tidsriktige design med mye glass og moderne møbler går igjen som en rød tråd på alle bildene.

- Nå er det flush som er ”in”, forklarer Håvar og peker på et bilde av en enorm glassfasade.

Flush betyr at glasselementene i de ulike innredningene er trukket helt ut i karmen, og flukter med resten av veggen. - En av våre styrker har gjennom alle år vært at vi raskt evner å tilpasse oss nye trender og moter. Nå er det flush, om noen år er det andre ting som etterspørres. Når brukerbehovene endrer seg står vi igjen til tjeneste med ombyggings- og sup-pleringsarbeider og de nye trendene, forklarer Berg-Larsen. Gode rom blir til i samarbeid mellom oppdragsgivere, arki-tekter og designere.

- Vi definerer vår oppgave til å være og gi folk gode rom. Gode rom er en forutsetning for et godt miljø både trivselsmessig og sosialt. Våre bygginn-redninger er tuftet på skandinaviske verdier og kunnskap om menneskers levekår, behov og ønsker, sier Håvar Berg-Larsen i Moelven Nordia.

Gode rom


- Vi skal levere kvalitetsprodukter som er med på å skape disse rommene. Vårt marked er primært Skandinavia – her henter vi våre råvarer og her møter vi våre kunder.

Moelven er ikke bare tre – men tre er et sentralt element i vår produksjon, på samme måte som det er et sentralt element i skandi-navisk tradisjon og skandinavisk byggeskikk. Og – uansett hva vi produserer i år 2017 eller år 2027; vi skal bidra til at det skapes gode rom. Det er fundamentet for vår virksomhet – det er vår misjon, forklarer Berg-Larsen.

Moelven Nordia AS er landets le-dende produsent og leverandør av flek-sible bygginnredninger for næringsbygg. Alle materialer kommer ferdig tilpasset fra selskapets fabrikk på Jessheim, til avtalt tid, og montørene sørger for rask og fagmessig montasje.

Ved siden av tre ansatte i administrasjonen har Bodø-avdelingen 12 egne montører som reiser rundt i hele Nordland fylke og monte-rer eller bygger om innredninger for selska-pets kunder. Moelven Nordia har også egne arkitekter som kan bistå med sine tjenester og kompetanse på gode rom. Gode rom blir til gjennom salgsapparatet vårt, oppdragsgi-verne og arkitektene.

At Moelven alltid ønsker å ligge i forkant viser også deres fokus på miljø.

- Vi legger vekt å bruke miljøpositive ma-terialer og gjennomføre miljøbeviste proses-ser. I våre produksjons- og monteringspro-sesser er det lagt vekt på å redusere støv- og avgassingsproblemer. Vi sørger også for å gjenbruke mest mulig av eksisterende mate-riale ved ombygging, forklarer Håvar.

- Moelven har siden 1899 i tur og or-den produsert kjerrehjul, brakker, hus og moduler, og har stadig levert inn-satsvarer både til nybygg og til renovering. Når vi ser bakover ser vi en stor spennvidde i produkter og tjenes-ter – men hva ser vi når vi ser fremover? Hva skal vi levere neste år, om 5 år – eller om 10 år? En del produkter kjenner vi som lang-siktige – og vi vet at disse vil vi produsere også om 10 år. Like sikkert er det at det vil komme nye produkter til, som vi i dag ikke kjenner, men som vil bli viktige for oss. Dette er på mange måter Moelven: Vi produktutvikler i egen regi, og vi drives av kunder og partnere som ser nye behov og nye utfordringer. Derfor vet vi ikke hva vi produserer noen år frem i tid. Men det vi kan si, er at uansett materialer og produkter, skal vi bidra til at det også i fremtiden bygges gode rom, avslutter Berg- Larsen.

for deg som vil noe

H�H�H�H�H�H”Kalkulert spenning! Fantastisk!”

sisteskrik.no Foto: Joon Brandt

GEIR VÅKNER HVER MORGEN MED ET STERKT BEHOV FOR Å KUTTE KOSTNADER. TRENGER DU BARBERING? EN TETT BARBERING?HVERDAGSHELTEN GEIR ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG KAN BRUKE KNIVEN NÅR DET TRENGS.

TA KONTAKT! VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE.

DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO

THECUTTERGEIR BRYNESTAD ER

økonor Narvik Tlf. 76 96 46 00 • økonor Ballangen Tlf. 76 92 76 70

økonor Evenskjer Tlf. 77 08 99 00

Nord i VillmarkaNordkalotten byr på noen av Europas siste, store, urørte villmarksområder.Tekst: Michael Ulriksen og Randulf Valle - Foto: Jan Eilert Pedersen.


Nord i Villmarka



Gjennom seks år har Jan Eilert Pedersen levd og reist i disse områdene. Overvintring i Anárjohkas snødekte skoger, elvepadling over Kola-halvøya, kamerajakt på den russis-ke bjørnen og studier av trolltiuren i Pasvik er bare noen av de mange storslåtte natur-opplevelsene Jan-Eilert fikk oppleve under villmarksprosjektet ”Nord i villmarka”.

Det var i 2001 at Jan-Eilert tok med seg kjæresten og sykepleierutdannelsen og flyt-tet til Kirkenes. Han ville bruke tid i vill-

marka, og flere ting gjorde at valget falt på Nordkalotten. Blant annet økonomien:

– Om jeg har 50.000 kroner, hvor kan jeg leve villmarkslivet lengst for de pengene? Det var ingen tvil om hvor jeg måtte dra. Det var jo mange som dro til Canada og Alaska på denne tida. Det fristet så klart for meg også, men jeg følte at jeg hadde mye jeg måtte se her hjemme først, forteller Pe-dersen. Og det er ingen tvil om at Jan-Eilert har fått sett seg om i nord.

– I seks år brukte jeg all min tid og energi på å dra på tur i nordområdene. Jeg kunne jobbe fire-fem nattevakter som sykepleier, så kunne jeg reise på fjellet i ei uke eller to. Etterpå fulgte fire-fem nye netter på jobb, og så kanskje et par uker på tur igjen. Som vi sier her oppe: Sånn gikk no dagan...

- Jeg drømte om de store sammenhen-gene ødemarker, der skogen hang sammen med fjella, Jeg drømte om øde, skogkledde elvedaler og områder fulle av fisk og vilt. Alt dette fant jeg på Nordkalotten. Det mest slitsomme har til tider vært å dra til byen for å gå på arbeid. Ironisk nok. Tidvis gikk jeg rundt som en zoombie. Trøtt etter nattvak-ter bar det rett til fjells. Der våknet jeg til og fant meg selv igjen, forklarer han.

- Hvilke områder jeg hadde lyst til å utforske, har endret seg underveis. Først trodde jeg at det kom til å dreie seg om hele Nordkalotten. Jeg hadde en stund planer om å besøke og dokumentere alle ødemarksom-råder i nord. Men områdene er store, og det hele føltes mer som en tvangstrøye enn lyst-betont.

I boka som nettopp kom ut har jeg valgt å presentere de områdene som fascinerte meg mest gjennom det seksårige villmarkspro-sjektet. Dette er de største ødemarksom-rådene på Nordkalotten, og Europas siste villmarker. Flere av dem er så innholdsrike og komplette at man kan bruke et helt liv på å utforske bare ett av dem.


En skapning som er ugjenkallelig knyt-tet til villmarka i Øst-Finnmark, er bjørnen. Jan-Eilert har hatt flere bjørneopplevelser i løpet av årene i nord.

- På Kolahalvøya møtte jeg en bjørn på halvannet år – ikke en unge, men kanskje en konfirmant? Den satt jeg ved siden av og fotograferte i mange timer. Hjemme i Pasvik posterte jeg på ei kjempestor myr – helt rolig i timevis. Jeg visste ikke hva som ville komme. Det kunne jo være at det kom en elg? Helt plutselig, i det jeg snudde meg mot siden, kom det en bjørn gående 15 meter bak meg. Det skulle vært artig å se den situasjonen ovenfra... Da var det ei storspove som jaget bjørnen. Den stupte ned og hakket bjørnen i bakhodet. Fuglen hadde sikkert reir i nærheten. Det var en flott opplevelse.

De åtte samiske årstidene er bakteppet for villmarksprosjektet som nå er samlet mellom to permer. Gjennom tekst og bilder

blir vi tatt med rundt på Nordkalotten, og det er mange områder som har fått besøk.

– I ettertid ser jeg at jeg har forflyttet meg i løpet av året på samme måte som rei-nen. Vinterstid har jeg vært desidert mest i skogsområdene i innlandet, om sommeren tilbragte jeg mest tid ved kysten, på fjellet og på vidda. Det er mer behagelig å være der sommerstid – ikke minst er det mindre mygg.

På Nordkalotten er det nettopp kystom-rådene og vidda som er særegent og spesielt i de norske områdene. Dette finner du ikke i Sverige eller Finland, og på Kolahalvøya er det militært område ved kysten. Kysten har unike muligheter. Det er også utrolig flott å besøke fuglefjell som ligger over ei mil fra nærmeste veg, og å ha muligheten til å fiske både torsk og fjellørret på samme tur. Det er som å gå i Rondane – og så har du fortsatt storhavet rett ved siden av deg, forklarer Pe-dersen entusiastisk.

Kolahalvøya i Russland og Sarek nasjo-nalpark i Sverige er de geografiske ytter-punktene i villmarksprosjektet. Begge om-rådene var store opplevelser, og det manglet ikke på advarsler før første russlandstur. Målet var å krysse Kolahalvøya i kano.

– Vi fikk beskjed om at det forsvant folk på Kolahalvøya hvert år. At vi ikke kunne russisk, hjalp heller ikke. Kartene var rime-lig grove, men det ga også en ekstra opple-velse. Vi fikk for eksempel en overraskelse over hvor lenge furuskogen fulgte oss inno-ver halvøya.

Nettopp gleden ved å oppdage og bli kjent med nye områder er noe Jan-Eilert snakker varmt om. Men én tur til ett sted holder ikke.

– Jeg må i alle fall se området til alle års-tider. Første gang jeg er i et nytt område har jeg en veldig oppdagerlyst. Jeg har sett på kartet, og er spent på hvordan det ser ut i virkeligheten: Er det fisk i vannet? Er det grønne på kartet bjørk eller furu? Det gir meg en veldig glede å se disse tingene første gang. Hvis jeg liker området, kan jeg få en

dypere kjærlighet til det. Det blir det samme som en jeger: Han blir jo først god når han har vært i terrenget i mange år. Slik sett er det trist å flytte sørover igjen. Man har min-ner langs veien, og når man går i kjente om-råder er det omtrent som å gå i et album.

Tilværelsen som nybakt pappa har helt klart endrer hverdagen en del.

– Turlivet blir nok mye det samme, men med andre målsetninger. Det blir nok man-ge kanoturer framover, og flere besøk i ab-bortjern hvor du får 60 fisk på en kveld, enn turer til storfiskvanna. Jeg har ingen beten-keligheter med å dra på en måneds tur med en unge i kanoen, men det blir jo et annet fokus. Man skal tenne en gnist – ikke drepe den. Så det blir jo mye lek.

Han bedyrer at det ikke blir et nederlag om poden vil bli fotballproff eller motede-signer.

Men legger ettertenksomt til:– Det hadde vært hyggelig å få en tur-

kompis... At friluftslivet endrer seg for en fami-

liefar tror han det skal gå greit å takle. Det eneste han tviler på om han klarer å omstille seg til, er moderne hytteliv. Andre typer tu-rer frister mer.

- Jeg sliter litt med følelsen av ikke være på tur, når jeg er på dagsturer. Jeg må ligge over, våkne ute og være en del av naturen. Når jeg går ut, fyrer bål og sovner på bar-senga, og våkner slik at jeg kan fyre opp bålet og henge over kaffekjelen igjen, mens jeg fortsatt ligger i soveposen, da er jeg på tur, og føler meg som en del av elementene. Helst skal jeg da gå videre til neste barseng, avslutter villmarkingen som nettopp har gitt ut praktboka ”Nord i Villmarka”.

Nord i VillmarkaJan-Eilert Pedersen

Kjøp boka påwww.villmarkshistorier.no



- Jeg drømte om de store sammenhengene ødemarker,

der skogen hang sammen med fjella, Jeg drømte om øde,

skogkledde elvedaler og områder fulle av fisk og vilt.

Alt dette fant jeg på Nordkalotten.

”

”

Posisjonering i nord

Fra riktig gammelt av var Nord-Norge, i likhet med mange andre regioner, et samfunn bestående av fiskere, fangstmenn og bønder.

Etter hvert som teknologi og kommunikasjon har utviklet seg har de ulike by-ene og tettstedene i våre tre nordligste fylker, gått i ulike retninger, og sen-trert sine virksomheter og satsingsområder rundt ulike bransjer og næringer.

Nordområdene har alltid vært viktige for Norge, både nærings-mes-sig og ikke minst hva ressurser angår. I dag er interessen for områdene i nord sterkt økende.Den teknologiske utvikling gjør at mulighetene for å nyttiggjøre seg områdene i dag er vesentlig større enn tidligere. Samtidig er også andre land blitt mer interesserte i Nordområdene.

Mens noen av regionene i nord ennå holder på fiske og fiskeri, har andre fokus på teknologi, industri, petroleum eller turisme.

Felles for alle stedene, uansett satsingsområde, er at de har staket ut en strat-egisk kurs. På de neste sidene kan du lese om åtte viktige byer og tettsteder i nord, og hvilke næringer hver og en av dem har rettet fokus mot.


For 30 år siden kunne man vandre rundt, i det som i dag er et yrende bysentrum, og føle seg som ute i den frie naturen, for det var du også. Myrområder, hvor multebær og andre vekster trivdes, ligger i dag under gå-gate og parkeringsplasser. Veksten har vært rask og omfattende.

Alta er som sagt bygd på tradisjo-nelle virksomheter som landbruk, fiske og skifernæring, men har aldri hatt en stor hjørnesteinsnæring som har vært avgjørende for hele samfunnet. Når det har gått tregt i enkelte næringer, har andre hatt det bedre, og vice versa. Konjunkturer og svingninger i markedet ellers har ikke hatt de store, al-toppslukende virkningene på Alta.

I dag er Alta Finnmarks største by, hvor nær opp til en tredjedel av fylkets befolkn-ing befinner seg. Alta har en spennende Høgskole som forsyner fylket, landsdelen og hele landet med kompetent arbeidskraft på nytenkende områder. Reiseliv og kjær-

lighet til naturen er av fundamentene i en del av disse satsingsområdene.

Kompetanse er ett av områdene hvor Alta satser, i tillegg til dette har vi i Alta en entreprenørskapsånd som gjør oss til le-dende i hele landsdelen på entreprenørsida. Entreprenører fra Alta vil du finne i hele Norges land, men også over grensa til Rus-sland. De siste årene har vi merket, at om vi har noen form for hjørnesteinsbedrifter eller næringer, så er det i entreprenørbran-sjen, selv om Alta også har en stor mengde kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

Altas inntog i oljebransjen har vært med små steg og ikke avgjørende for eksistensen, vi har fått vår del av arbeidsmengden og fortjenesten, uten at det har vært avgjørende og altoppslukende – som med andre næringer.

Veien videre for Altas næringsliv ser jeg som en fortsettelse av veien vi i dag går på, men vi må nok søke mer ut av landsdelen

og ikke være så bundet til eget område. Alta bør bli et nav kommunikasjonsmessig for å kunne forsyne omlandet med arbeids-kraft, men også for å kunne serve Altas eget næringsliv med kompetanse utenfra.

Altas næringslivAltas næringsliv har endret seg kolossalt de siste 20-30 årene, fra å være en jordbruksbygd med vekselsbruk også i skifernæringa, framstår i dag Alta som en kompetanseby med et mangslungent næringsliv.

Leder i ANF, Brita Leiros.


NæringsveierTradisjonelt har dette vært et samfunn med småbrukere og skiferdrivere. Dvs. at mange har livnært seg av en kombinasjon av små-bruk med melkekyr og sauer, mennene job-bet hjemme på gården om sommeren og i skiferfjellet om vinteren. I skiferfjellet ble leirskifer(Altaskifer) brutt ut i store flak og klipt til takstein. I store deler av den eldre bebyggelsen i Alta har skifer som taktek-ke. Alta er omgitt av store forekomster av

denne bergarten, som er verdenskjent for sin hardhet, og brytes nå ut på industialisert vis og eksporteres til hele verden. Selfangst på Ishavet har også vært en viktig næring i Alta, og vi har flere kjente ishavskippere fra Alta bla. Karl Wirkola og Nils Thomassen fra Elvebakken. På Stjernøya ute i Altafjor-den produseres Nefelinsyenitt, en bergart som brukes i glassproduksjon.

Altasamfunnet preges i dag av mange

selvstendig næringsdrivende og store en-treprenørselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig, og Statoils gassterminal på Melkøya har også tilført næringslivet arbeidsoppgaver.

Kilde: Wikipedia

Ishavskraft er det kraftselskapet som ønsker mest å selge minst

kraft til egne kunder

Besøk ishavskraft.no for å bestille og lese om fornybar energi, ENØK-tiltak og hvorfor dine valg er viktig for miljøet.

Tlf 78 44 96 50 | [email protected] | ishavskraft.no

www.bigfi

sh.no

Vi holder til i Alta

North Energy vokserFor North Energy er tildelingen av operatørskapet utenforHelgelandskysten i 20. konsesjonsrunde en viktig milepæli satsingen mot å bli et ledende olje- og gasselskap i nord,og en tung industriell aktør i Nord-Norge.

Siden etableringen høsten 2007 har North Energy blitt:

✔ Prekvalifisert som lisenstaker

✔ Tildelt 2 lisenser i TFO

✔ Prekvalifisert som operatør

✔ Tildelt operatørskap og 4 lisenser i 20. konsesjonsrunde

I forbindelse med tildelingene i 20. konsesjonsrunde sier olje- og energi-

departementet at nordnorske selskaper som North Energy vil kunne spille

en viktig rolle i å utvikle petroleumsvirksomheten i landsdelen. Selskapet

vil derfor være aktivt i revideringen av forvaltningsplanen i 2010.

North Energy vektlegger helhetlige områdestrategier ved å se potensialet

på sokkelen og landbasert infrastruktur i sammenheng. Sammen med tunge

industrielle aktører i nord og sør jobber vi for å synliggjøre muligheter og

begrensninger ved bruk av ny teknologi i kystnære områder.

Vårt samarbeid med kraftselskapene i regionen er viktig for å kartlegge

mulighetene for strømforsyning fra land. For å kunne oppfylle målsettingen

om å ta en ledende posisjon i nord, jobber North Energy kontinuerlig med å

utvide kaptialbase og eierstruktur.


70 Næring – i nord - nr. 3-200970 Næring – i nord - nr. 3-2009

Regionssenteret Harstad har i løpet av de siste årene mistet et par tusen arbeidsplas-ser. Mange av disse var innenfor verksted-industri og forsvar. Til tross for dette klarer bysenteret i regionen å opprettholde folke-tallet. Dette viser et samfunn med stor grad av stayerevne. Vi ser også i offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå at byen og regionen scorer høyt på innovasjon og nytenkning, noe som også har vært med på å bidra til fortsatt vekst. Vår egen evne til å tenke nytt er vi kanskje for dårlige til å nevne når vi omtaler oss selv.

Som nav i regionen har Harstad en viktig rolle i forhold til utvikling, og da naturligvis innenfor flere bransjer. Næringsforeningen er svært opptatt av at Harstad Kommune er sin regionale rolle bevisst, og at aktørene i næringslivet er det samme. Her er det na-turligvis lett å dra frem olje- og gassindustri som i disse dager jobber med prekvalifise-ring til de nye vedlikeholds- og modifika-sjonskontraktene. Dette er kontrakter som til tross for at de splittes opp, er så store at

svært få er i stand til å ta dem alene. Her er det flere gode eksempler på at næringslivet selv sørger for koblinger på tvers av alle mu-lige grenser. Denne næringen representerer et helt naturlig potensial for samarbeid og utvikling i hele regionen/landsdelen, og er da også ett av de områdene hvor Harstad-regionen har utviklingsmuligheter i fremti-den.

Videre ser vi ut fra statistikken at Har-stad er den desidert største aktøren i regio-nen innenfor handel. Avstander i regionen kortes inn, noe som betyr tilgang til større kundegrupper på den ene siden, men også økt konkurranse om våre lokale kunder. Det satses nå mye innenfor Handel & Service, og dette er helt klart en næring som vi ser har et stort potensial for videre utvikling.

Det har fra politisk hold vært mye fokus på kultur som næring de senere år, og også her ser vi at det i Harstadregionen stadig dukker opp nye og gamle fjes, spennende personer og organisasjoner som på ulike nivå jobber med kultur som næring. Vi tror mye ligger

til rette for at også denne næringen skal bli betydelig i Harstadregionen, og da i et tett samspill med det øvrige næringsliv.

Vi er en del av en region med kommuner og et næringsliv som det vil bli spennende å følge i årene som kommer.

Nærings- og samfunnsutvikling i Harstadregionen

Leder i nærings-foreningen, Geir

Jørgensen

Historisk utviklingBosettingen i Harstad-distriktet går til-bake til eldre steinalder. Bjarkøy og Tron-denes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen og dette området var ett av landsdelens befolknings-tyngdepunkt.

Trondenes kirke fra 1400-tallet er ver-dens nordligste steinkirke fra middelalde-ren.

Utviklingen av Harstad til et bysenter kom som følge av beliggenheten og sam-ferdselsmønsteret opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og skipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot Harstad som by.

Dampskipstrafikken skulle også prege industrien som vokste frem.

I 1995 var det jubileum i Harstad. Ut-gangspunktet var at Rikard Kaarbø for 100 år siden bygde en slipp for å betjene damp-skipstrafikken i Nord-Norge. I 1895 noterte Rikard Kaarbø i dagboken sin: ”Begyndel-sen av Mai paabegynt Anlæg af Opha-lingsslip for Dampskibe paa Tomt bykslet af Klokkergaarden paa 99 Aar.” Harstad Mekaniske Verksted fikk i perioden 1906 til 1919 følge av en rekke mindre verksteder

I tillegg til mangfoldet i byens verk-stedsindustri, er verkstedshistorien også preget av stor allsidighet i hver enkelt be-drift. Verftene produserte alt fra skip til vinsjer, lanterner, snøploger, busskarosseri, dampmaskiner, dampkjeler og tankanlegg. Skipsreparasjon og vedlikehold stod allike-vel i sentrum, og har samlet sett hatt størst prioritet og omfang.

Harstad ble også i en periode et senter

for mye av forsvarets virksomhet i Nord-Norge.

Da arbeidsplassene knyttet til verk-stedindustri og forsvaret avtok kom en ny bransje på banen. Den norske oljesokkelen jobbet seg nordover og med strategisk be-liggenhet ble Harstad foretrukket av mange store selskaper.

Oljeselskaper, forsyningsbaser og aner-kjente leverandører har alle rettet øynene mot det sorte gullet i nord.

Harstad fremstår i dag, og har hele tiden fremstått som oljesenter i nord. Byen har huset de største oljeselskapene helt siden le-tevirksomheten her oppe startet sommeren 1980.

Kilde: Wikipedia

Vi holder til i Harstad

TOTAL Internasjonalt og i Norge

Oddgeir JohansenRådgiver - Samfunnskontakt og nye forretningsområderMars 2009

Foto

: Sta

toil

Hyd

ro

HARSTAD HAVN KF



Lofoten har heller ikke gått klar av finan-skrisen som har rammet verden i løpet av de siste to årene. Selv om Norge som land er relativt lett rammet, ble Lofoten som fiskeriregion betydelig rammet. Verst er det at skreien de siste 5 årene ikke har kommet helt inn til Vestfjorden for å gyte. Finan-skrisen har forverret denne situasjonen, for-di kundene i Europa velger billigere mat.

I dette dystre bildet har lykken for Lofo-ten vært at andre bransjer opplever positiv vekst og utvikling. Reiselivsnæringen har tatt syvmilssteg det siste tiåret og er i dag kanskje den viktigste næringen i regionen. Med nytt Thon-hotell, lokalisert vegg i vegg med Lofoten kulturhus, har reise-livet maktet å trekke et konferanseprodukt opp av hatten som andre regioner bare kan drømme om. Dette har videre skapt grunn-lag for en flora av nye bedrifter som tilbyr opplevelsesprodukter for alle typer reisende

og bedriftsgrupper. Det ”regner” også på kafeer, restauranter, handel og mye annen virksomhet i Lofoten. Tradisjonell handel har økt mange prosent inneværende år, sier Stig Pettersen i Vågan Næringsforening, som med sine 90 medlemsbedrifter koordi-nerer næringslivet i Vågan.

Han forteller at særlig Svolvær har blitt en viktig motor for utviklingen av Lofoten. Ved siden av reiselivet har det vokst opp en maritim serviceindustri med utgangspunkt i Svolvær. Ole Osland, daglig leder i Svolvær Servicehavn AS, forteller at Svolvær nå repre-senterer det komplette servicested for flåten i nord. Fartøyene blir stadig større og etterspør raskere og mer komplette serviceopp-drag enn tidligere. Når Skarvik AS i løpet av vin-teren får ferdigstilt sin nye tørrdokk, vil dette gi supplerende og nye muligheter for op-pdrag innen oljeservice og supplyfartøy, sier en optimistisk Osland til Næring i Nord.

I disse dager er det 2 år siden Lofast, Lofotens fastlandsforbindelse, ble ferdig-stilt. Veiens betydning har vært enormt viktig for den positive utviklingen den siste tiden. I tillegg til vekst i reiselivet og handelsstanden, har veien også bidratt til økt samhandling i Hålogaland. Økt sam-handling innebærer også økt trafikk, og i dag sliter Lofoten med en utidsmessig veistandard i forhold til trafikkmengden. Stig Pettersen i Vågan næringsforen-ing understreker at det er viktig at hele Hålogaland står sammen om å slåss for utbedring av veien fra Tjeldsundbrua til Å. Hålogaland er tross alt det mest befolkn-ingstette området i nord, sier Pettersen, og understreker at tiden nå er inne for å styrke samarbeidet mellom regionene, slik at næringslivet på de ulike stedene kan møte fremtiden i nord sammen.

Svolvær– en motor for vekst i Lofoten

Stig PettersenVågan Næringsforum

Eventyrlige LofotenEt skred av fiolette topper med grasgrodde flanker. Ei lense av fjell med sluser i - Raft-sundet, Gimsøystraumen, Nappstraumen, Sundstraumen og Moskenesstraumen. Fem havstraumer som sammen med storhavet danner grunnlaget for ett av naturens store under, skreien som hver vinter vandrer fra Barentshavet til Lofoten for å gyte.

Lofotfisket har betydd alt for Lofoten og svært mye for Norge. Eventyrlig rikdom har skreien gitt, men også fallitt og under-gang. Lofotfisket har også gitt overtro og fortellerglede. Ingen andre steder i Norge er naturen til de grader vevd inn i sagn og eventyr; fra Risen i Raftsundet, via sagnet om Vågakallen og Lekamøya til Skarvene på Utrøst. Lofoten er eventyrlandet.

Den dag i dag betyr Lofotfisket mye, og

årlig fanges det rundt førti millioner kilo skrei som i stor grad tørkes og eksporteres til Italia. Men Lofoten er mer enn Lofot-fisket. Langs Lofotveggen drives det et be-tydelig jordbruk, med hovedtyngden i Vest-vågøy som er en av Nord-Norges største jordbrukskommuner. Lofoten er også stor innen oppdrett av laks, og er i tet når det gjelder forskning på oppdrett av torsk. Me-kanisk industri, basert på service og vedli-kehold av fiskeflåte, ferger og passasjerbåter, gir mange arbeidsplasser. I løpet av de siste årene er det skapt ny virksomhet og mange arbeidsplasser i den voksende turistnæringa, ei næring som etter manges mening ennå befinner seg i støpeskjeen.

Kilde: www.lofoten.com

Vi holder til i Lofoten

Foto: Rolf Aagaard


Havna er, og har til alle tider vært selve pulsåren i Hammerfests liv og utvikling.

En godt beskyttet havn har vært grunnla-get for vekst i byen og distriktene omkring. Hammerfest har i alle år vært en viktig in-ternasjonal ishavsby og fiskerihavn, og by-ens næringsliv er bygd på utnytting av res-sursene langs kysten og i havet. En har over tid bygd opp et omfattende servicetilbud og høy kompetanse innen maritim virksomhet, og dette gjør Hammerfest til et naturlig ser-vicesenter for fiskeflåten i Barentshavert.

Hammerfest havn har ca. 5.500 anløp år-lig, og er i tillegg til fiskeriene også en viktig godshavn.

Bosetningen i Hammerfest tok til mel-lom år 1250 og år 1350. Hammerfest fikk byrettighet 17. juli 1789, som første by nord for Trondheim.

Pomorhandelen med Russland ble viktig, og i denne perioden startet også ishavsfang-sten fra Hammerfest. Første ishavsekspedi-sjon la ut fra byen i 1795, og denne virk-somheten vokste raskt. Fra 1820 og i over 100 år framover var Hammerfest sentrum for aktiviteten i de arktiske områdene.

Hammerfest utviklet seg til en handelsby med internasjonal betydning, noe som også preget samfunnsutviklingen. Både sosialt og materielt ble Hammerfest en by i Europa. Byens betydning som kjøpstad med korn-leveranser til kontinentet, førte også til at engelskmennene beleiret og plyndret byen under Napoleonskrigene.

Hammerfest har gjennom historien vist evne til å møte utfordringer og overvinne ødeleggelser fra både naturkrefter og krig. Etter orkan i 1856 ble det holdt landsinn-

samling for gjenreisning av byen, og et-ter bybrannen i 1890 lå 2/3 av byen i aske. Under de tyske troppenes tilbaketrekning i 1944 ble byen totalt lagt i ruiner, kun én bygning sto igjen - gravkapellet. Men igjen gjenreiste byens innbyggere Hammerfest

I dag møter du en moderne by, og frem-deles er handel og utnyttelse av ressursene i havet grunnlaget for byens liv og utvikling. Hammerfest er byen i Finnmark, et tett, liv-lig bysentrum preget av folkeliv og handels-aktiviteter på dagtid, og et variert under-holdningstilbud og uteliv på kveldstid.

Kilde: Wikipedia

Hammerfest


Det gjelder å løfte sammenHammerfest har en interessant historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest er i vekst og utvikling. Fiske, fiskeindustri og oppdrett er viktige primærnæringer for oss. Gjennom Snøhvitprosjektet og Goliat er petroleumsvirksomheten for alvor kommet til Hammerfest, Finnmark og Barentshavet. Det medfører spennende kompetansearbeidsplasser, betydelige ringvirkninger og store utviklingsmuligheter. Ikke bare for Hammerfest, men for hele regionen.

- Det gjelder å løfte sammen sier styreleder Espen H. Hansen i Hammerfest Handels- og Næringsforening (HHN). HHN har etter noen rolige år bygd seg opp til å bli en

god samarbeidspartner for næringsutvikling i Hammerfestregionen. Det siste året ser vi at mange olje- og gassrelaterte bedrifter har meldt seg inn og ønsker en aktiv og våken næringsforening. Vi møter disse behovene ved å bl.a. etablere bransjeforum. Disse er viktige for at lokalt næringsliv skal få mer kunnskap om behovene for å bli leverandører. Det er også viktig å samle bedriftene for å profilere Hammerfest som petroleumsby.

HHN arbeider også for å skape et aktivt og levende bysentrum. Gjennom styreplass i det kommunale parkeringsselskapet har vi innsikt i en viktig faktor for handel og trivsel – nemlig parkering. Her har Hammerfest store utfordringer, og knappe areal må utnyttes maksimalt.

Vi er også en av pådriverne for oppvarmede fortau gjennom sentrum. Med dette på plass vil vi gi barnevogner, gående og syklende tørre og fine fortau på de verste vinterdagene. Dette er viktig for å sikre butikker utenom kjøpesentrene gode rammevilkår og legge til rette for aktive bygater, utdyper Hansen.

Velkommen til Hammerfest, en spennende kommune å bo og arbeide i. Vi byr på et rikt og variert kulturliv og i januar 2009 åpnet Arktisk kultursenter. Det sies at Hammerfest har sjel, og at det er en plass det er lett å bli glad i. Det fint å se at folketallet øker, og vi framhever spesielt at stadig flere i aldersgruppen 20 til 40 år flytter til Hammerfest, avslutter styrelederen.

Vi holder til i Hammerfest


Tlf: 78 40 76 40

www.polarbase.no

Tlf. 78 42 96 00

Tlf. 78 42 20 10


Innen teknologi er vi fremst på fornybar energi. I Narvik finner du Nord-Norges høyeste kompetanse på solcelleproduksjon og vindkraft, og en vannkraftproduksjon på 1,8 terrawattimer. Det er mye, selv i nord-norsk sammenheng. Nordkraft er en sterk lokal aktør som viser at god forretningsdrift er viktig. Deres økonomer har sørget for overskudd som andre produsenter i nord ikke har vært i stand til å oppnå flere år. Statkraft i Nord-Norge er lokalisert i kom-munen sammen med Norges vassdrags og energidirektorat. Nystartede Nordnorsk Havkraft, der kraftprodusenter i Sal-ten, Troms og Midtre Hålogaland er inne sammen, er lokalisert i Narvik. Herfra skal de utvikle vindmøller til havs. REC Scancell sin fabrikk har med sine 300 ansatte vært av avgjørende betydning for den sterke utvik-lingen av industrien i Narvik etter år 2000. Scancell har allerede vært grunnlag for en ny bedrift, Innotech Solar, som med sine 37 ansatte vil gi Narvik ny grønn industri.

Narvik har bedrifter som leverer til pe-troleumsindustrien, og gjennom Høgskolen i Narvik har vi i mange år levert ingeniører til denne industrien. Grønn energi er likevel langt større i omsetning og sysselsatte.

Høgskolen i Narvik er sentral som en premiss for den industrien som har vokst fram i Narvik. Narvik har i snart 60 år for-synt landsdelen med de ingeniørene som trenges innen bygg, anlegg og industri. En spennende utvikling er formaliseringen av

et senter for kaldt klima-teknologi i Narvik. Dette senteret fikk nylig tilført 56 millioner i forskningsmidler fra staten, og disse vil bli supplert ytterligere av industrien.

Cold Climate Technology Research Centre (CCTRC) i Narvik bygger på 20 års forskning ved Høgskolen i Narvik og fors-kningsinstituttet Norut. På dette instituttet forskes det på framtidige krav til strukturer, infrastruktur og operasjoner i kaldt klima. Senteret støtter industri innen olje og gass, konstruksjoner av alle slag og ikke minst fornybar energi. Ising på vindmøller er et eksempel på hva de forsker på i samarbeid med lokalt næringsliv.

Bygging av Ofotbanen var en ingeniør-bragd, og i dag er banen grunnlaget for dag-lige godstog mellom Oslo og Narvik. Sann-synligheten er stor for at dagligvarer du kjøper nord for Salten og helt til Kirkenes har kom-met med Artic Rail Express (ARE) via Nar-vik. I retur går hovedsakelig fisk fra Lofoten og Vesterålen. Narvik har opplevd en voldsom økning av ansatte knyttet til transport og dis-tribusjon de siste tiårene, økningen er på 89 % fra 1995 til 2007. Dette skyldes ARE-toget. Ut av Narvik går godset med bil, og kam-pen for sikre og effektive veier er viktige for næringsliv og kommune. Hålogalandsbrua er derfor veldig viktig for videre utvikling av Narvik, og forbedrer den strekningen i Nord-Norge med mest næringstransport. Den er et av de veiprosjektene som har høyest økono-misk samfunnsnytte i regjeringens forslag til

nasjonal transportplan. Transport- og distri-busjonsvirksomhet krever store arealer. Hå-logalandsbrua vil som en bonus gi tilgang til mye næringsareal, ved at Bjerkvik kun blir et kvarters kjøring unna Narvik. Både der, og der brufoten skal stå, Øyjord, er det store ledige arealer.

HandelsbyenFor nøyaktig 10 år siden tok Narvik steget inn i kjøpesentrenes tidsalder. Med åpningen av Narvik storsenter i november 1999 og Amfi måneder etter, har byen gått gjennom en revo-lusjon i tilbud til handlende. Antall ansatte har passert 900 innen detaljhandel, noe som har skapt en levende handelsby med godt utvalg.

Narvik

Narvik i et nøtteskall, er byen for transport- og teknologibedriftene. Dette kan spores tilbake til grunnleggelsen av byen i 1902, bygget på at vår isfrie havn var perfekt for utskipning av malm fra Sverige. Havn, jernbane og høy teknologisk kompetanse har gått igjen siden.

– kraftsentrum innen fornybar energi!

TeknologibyenHistorisk sett har transport-, industri- og håndverksnæringen vært fundamentene i Narviks næringsliv. Byen ble etablert med grunnlag i malmtransportene fra Kiruna til Narvik. LKAB og NSB var de dominerende aktørene i Narvik.

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Viktoriahavn (som byen ble kalt) til gruvene i Kiruna. Bygginga medfør-te hektisk aktivitet, men selskapet gikk kon-kurs etter noen år. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den Svenske og Norske stat. Fra 1898 til åpningen i 1903 var det hektisk aktivitet, der flere tusen rallare (an-leggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt, men byen ble hardere ram-met av verdenskrisen etter 1929.

Byen opplevde også å miste over 800

arbeidsplasser mellom 1980 og 1994, flesteparten av dem befant seg hos nett-opp LKAB og NSB. Ellers så solide Nar-vik opplevde en usikkerhet om fremti-den som de ikke hadde kjent på tidligere. Narvik sto lenge stille, inntil byen fikk om-stillingsstatus hos Kommunaldepartemen-tet i 1995. Siden den gang har Narvik gjort en voldsom snuoperasjon og gjennomført en imponerende omstillingsprosess. Det beste av alt er at det har skjedd ved hjelp av egne krefter.

Mens det offentlige stadig bygger ned, er det den private sektoren som har dratt Nar-vik opp av hengemyra og gjort at byen i dag opplever en fin vekst.

Mange spennende nyetableringer har funnet sted de siste fem årene.

Med en veldig gunstig beliggenhet har Narvik klart å utnytte sin geografiske plas-sering til å opparbeide seg et ry som et av

regionens viktigste logistikknutepunkt. Med vei, sjø og bane så nært hverandre, har hav-nebyen Narvik alle muligheter til å utvikle seg ytterligere innen transport og logistikk.

Man har sett, og kommer til å se ytterli-gere eksempler på at kompetansen og res-sursene som befinner seg i Narvik vil kunne tjene hele landsdelen. Et av de beste ekse-plene på dette er den retningen Narvik har valgt i forhold til teknologi. Med Høgsko-len som en spydspiss satser man i dag på å utdanne spesialkompetanse innen miljø og kaldt klima. Dette er fagfelt som kan kom-bineres med andre spesialområder, og linken mot oljesatsingen i Harstad det er absolutt verdt å se nærmere på.

Narvik har i dag rundt 800 arbeidsplas-ser knyttet til fornybar energi.

Vi holder til i Narvik



Mo Industripark AS oppsto som et resul-tat av en omstilling innenfor det statseide Norsk Jernverk AS i 1989.

Industriparken har i disse 20 åra vært gjennom mange opp- og nedturer, men har vist seg gjennom skiftende konjunkturer å være et robust industricluster.

I dag er det ca. 115 bedrifter og ca. 2200 ansatte i industriparken. Bedriftene hadde i sum en omsetning opp mot 8 mrd. kroner i 2008, hvorav over 6 mrd. kroner var ek-sport. Dette gjør Mo Industripark til Nord-Norges mest eksportintensive område hvis man ser bort fra olje-og gassindustrien i landsdelen.

Sjelden har vel en lavkonjunktur kommet så ”plutselig” og så sterkt som det omslaget vi fikk i september i 2008.

Dette har selvsagt påvirket mange be-drifter i parken. Bildet preges av produk-sjonsreduksjoner og permitteringer og enkelte bedrifter har varslet betydelige oppsigelser. Når våre store eksportbedrifter

sliter påvirkes igjen hverdagen til de mange små bedrifter som er underleverandører til disse. Det er ingen gitt å vite når dette snur til det bedre, men det er sensommeren 2009 enkelte trekk som kan tyde på at det verste kan være overstått, og at verden langsomt vender tilbake til det ”normale”.

Dette rår vi i liten grad over. Få steder i Norge er så avhengig av hva som skjer i feks. Kina som vi i Rana!

Jeg konstaterer også at det rundt i bedrif-tene i industriparken nå drives et betydelig forbedringsarbeidi form av kostnadsreduk-sjoner for å bedre kunne møte den nye si-tuasjonen. Mange bedrifter har dessuten gjennomflørt investeringer som har for-bedret deres kostnadsposisjon i forhold til konkurrentene. Det likevel med bekymring vi kan fastslå at det lovede ”industrikraftre-gimet” ikke er på plass fullt ut. Det er nett-opp i lavkonjunkturer dette trengs.

Samtidig er det grunn til å glede seg over den offensive holdning vi de siste årene har

sett fra verkstedindustrien i parken. Norsk verkstedindustri har jo også klart seg relativt bra så langt gjennom finanskrisa, ikke minst på grunn av det vedvarende høge investe-ringsnivået på norsk sokkel.

Industriparken utvider og forbedrer hele tiden sin bygningsmasse og infrastruktur og vårt mål også for framtiden er å kunne tilby de mest konkurransedyktige betingelser for industrietableringer.

Bjørn Bjørkmo – Adm.dir.Mo Industripark AS

Avhengig av internasjonale konjukturer

Mo Industripark

IndustrimetropolPerioden 1946-1988 var Norsk Jernverk den dominerende industriplass i Mo i Rana og regionen. Befolkningen i kommunene Mo og Nord-Rana økte fra ca. 8 000 til 20 000 fram mot 1960. Etter omstillingen fra 1988-1991 er de ulike delene av virksomheten videreført i Mo Industripark med ca. 115 bedrifter og 2360 ansatte (2009). En rekke statlige institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, og Statens innkrevingssen-tral. Også privat næringsliv finnes utenfor industriparken. Ledende bedrifter som TAG systems, og fire kjøpesentre (Coop/Domus og Amfi Meyer er de to største), og en rekke handels- og servicebedrifter.

Mo industripark er ett av Norges største industrimiljøer, med 2360 ansatte fordelt på 115 bedrifter ( Juni 2009). Parken er plassert like over sentrum i Mo i Rana.

På slutten av 80-tallet ble det i Norge dannet industriparker i Rana og i Kongs-berg hvor det var to store statsbedrifter i

økonomisk krise. Dette var starten på et vellykket industriparkkonsept som er og vil bli kopiert mange plasser i Norge.

Industriparkkonseptet innebærer at den enkelte bedrift kan konsentrere seg fullt og helt om sin forretningsidé, mens det praktiske allerede er tilrettelagt. For denne oppgaven ble bedriften Mo Industripark AS etablert. Det er et eiendoms- og drifts-selskap med hovedoppgave å drive og ut-vikle eiendommer og infrastruktur i Mo industripark. Industriparken har industriell infrastruktur som gassnett, telekommu-nikasjon, felles sentralbord, avløp med mer. Mo Industripark har hatt en sterk vekst de siste fem årene, både med flere nye bedrifter og innenfor eksisterende bedrifter. Mo In-dustripark har i dag et mangfold av bed-rifter innenfor: prosessindustri, mekanisk industri, logistikk, gjenvinning, service-bedrifter, IT bedrifter, engineering, rådgiv-ing og offentlig tjenesteyting. Siden 2005 har antall arbeidsplasser økt med mer enn

360 ansatte, noe som tilsvarer en økning på tjue prosent. Per 2009 har Mo Industri-park 115 bedrifter og 2360 arbeidsplasser. Til sammen omsetter bedriftene i Mo industripark for ca. 8 milliarder i året (2008). En stor del av dette er eksport. Ca. 30 % av all eksport fra Nordland Fylke kommer fra Mo industripark. Mo Industripark AS forvalter over 100 000 kvadratmeter bygningsareal. Parken har et eget engeninett og distribuerer 1880 GW energi i timen. De driver også Norges nest største vannverk som leverte 79,6 millioner kubikkmeter vann i 2007. Antall sysselsatte i Rana vokst med ca. 700 stk siden 2005. I samme tidsrom har folketallet i Rana har vært svakt synkende. Halvparten av veksten har kommet fra in-dustriparken. Selv i nedgangstiden etter finanskrisen har bedriftene ansatt nye me-darbeidere.

Kilde: Wikipedia

Vi holder til i Mo

Byggservice RanaTlf. 75 13 67 50


Mens det for 20 år siden var plasskrevende industri, fiskeriforedling, varehandel og en stor offentlig sektor som preget byen, er de to førstnevnte bransjene byttet ut med mer kunnskapsdrevet industri, en kul-turnæring og handel i rivende utvikling og en offentlig sektor som har økt ytterligere.

Næringsforeningen i Tromsøregionen har ca 750 medlemmer fra alle typer næringer, så vel innenfor tradisjonelle næringer som de nye kunnskapsintensive næringene, og er den største interesseforeningen for næring-slivet i Nord - Norge. Vi er lokalisert i Tromsø, men har hele Tromsøregionen som nedslagsfelt. I praksis innebærer det at våre viktigste oppgaver er å skape regional ut-vikling, gode rammebetingelser og ivareta interessene for bedriftene i regionen.

Det er gledelig at skaperevnen og inves-teringsviljen fra handelsstanden og inves-torer er så sterk. Det satses stort innenfor næringer som handel, hotell og kultur i

Tromsø så vel som i Troms. Samtidig som planer for utbygging av nye kjøpesentre og hoteller engasjerer mange, ser vi at de nye prosjektene bringer med seg b.la kon-gresshaller, badeland og andre attraksjoner som byen har et stort behov for, og som vil ha en reell og viktig betydning for stedsut-vikling og bolyst.

Tromsøregionen og hele Nord - Norge har gjennom nordområdesatsingen fått en unik mulighet til å utvikle og befeste en nasjonal rolle innen nye kunnskapsbaserte næringer. Regionen har kunnskapsbedrift-er som er i verdensklasse på områder som marin bioteknologi, rom/jord, kaldt klima og miljøovervåking. Potensialet innenfor disse nye næringene er formidabelt og vi forventer at satsingene skal spinne av seg flere spennende bedrifter og arbeidsplasser i årene som kommer.

Vi ser det som viktig å drive næringsut-vikling på kryss av kommunegrenser og fyl-

kesgrenser, og har derfor hatt en sentral rolle i utviklingen av en Strategisk næringsplan for ni kommuner i Tromsøregionen. Denne planen inneholder tre konkrete næringsret-tede satsingsområder: Mat fra hav og land, KRO, (kultur, reiseliv og opplevelse) og En-ergi/Petro. Disse tre næringsområdene er prioritert på grunn av det betydelige vek-stpotensialet som ligger i våre naturgitte og menneskeskapte fortrinn innenfor disse satsingene.

Vi tror at metoden for å drive næring-sutvikling må ta utgangspunkt i en trippel - helix plattform hvor kunnskapsmiljøene, offentlige aktører og næringslivet i samar-beid arbeider frem gode satsinger for et ro-bust og differensiert næringsliv. Det er med denne metoden at vi kan sikre at Tromsøre-gionen og Nord – Norge settes på kartet for å ha utnyttet sitt næringspotensial til fulle!

Tromsø

Næringsforeningen i Tromsøregionens eget næringslivsmagasin, ”Markant”, har i siste utgave sett på utviklingstrekk for næringslivet i Tromsø, målt i dagens tall og sammenlignet med status for året 1986. Tallene viser at byen er i sterk vekst, men også at næring-slivet er i endring og at nye bransjer vokser frem.

Vi holder til i Tromsø


rivende utvikling Grethe Kristoffersen

Foto:

Fred

rik Pe

derse

n

Tre alternativer for en ny by var oppe: Brønn-øy, Vågan og Hundholmen (datidens navn på Bodø). Da den nye etableringen for en by var under vurdering av myndighetene var Norge fortsatt under Danmark. Dermed var det en dansk finanskommisjon som vurderte de ak-tuelle områdene opp mot hverandre. Hund-holmen/Bodø ble valgt i 1813 fordi området var mer sentralt enn Brønnøy, samt at det var lettere å skaffe trevirke her enn i Vågan. Na-poleonskrigene og Norges overdragelse fra Danmark til Sverige gjorde at byetableringen ble utsatt. I tiden mellom 1813 og 1816 ar-beidet bergenserne hardt for hindre en opp-rettelse av by på Hundholmen. Bergen så på opprettelse av en ny by i Nord-Norge som en trussel mot det tilnærmede handelsmonopo-let Bergen hadde på fisk mellom Lofoten og utlandet.

Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodøs utvikling, men etter kri-gen har utbyggingen av blant annet Bodø hovedflystasjon endret fokuset fra primær-

næringene til servicenæringene. I 2004 job-bet 87 % av de sysselsatte i Bodø kommune i servicenæringer, mens det bare var 68 % i det som var Skjerstad kommune. I tillegg til Forsvaret har kommunen mange arbeids-plasser tilknyttet seg som fylkeshovedstad og regionssenter, blant annet administrasjon for Nordland fylke, høgskolen og Helse Nord.

Flere større nordnorske bedrifter som Nordlandsbanken og Widerøe, har også ho-vedkontor i byen.

Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privatgymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet

sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmenlærere. Ut-danningstilbudet ble betydelig økt fra 1970, da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi og administra-sjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning. I årene som kom ble skolen stadig utvidet, og høgskolen er i dag en av de høgskolene som ligger best an til å få universitetsstatus. Høgskolen i Bodø er den eneste offentlige, foruten Handelshøyskolen i Bergen, som til-byr utdanning som siviløkonom i Norge.

Kilde: Wikipedia

Bodø

Bodø ble grunnlagt i 1816, og var tenkt som en handelsby for nord-norske fiskere istedenfor Bergen.

Nord-Norges første by

Vi holder til i Bodø


De fire avdelingene har vært særlig opptatt av følgende samarbeidsområder:– Skolering og oppfølging av lokale tillitsvalgte.– Rekruttere og beholde medlemmer– Være mer synlig i samfunnsdebatten, med særlig vekt på næringspolitiske saker

En organisasjon er helt avhengig av gode tillitsvalgte påden enkelte arbeidsplass. Før samarbeidet arrangerte avdelingene tillitsvalgtkonferanser hver for seg, med fordårlig utbytte, fordi konferansene ble for små. Etter atordningen med felles, regionale tillitsvalgtkonferanser ble innført, samler vi både langt flere tillitsvalgte, og vi får lettere tak i gode forelesere. På den årlige Opplæringskonferansen for styrene i de fire avdelingene drilles styrene i strategier og arbeidsmetoder i NITO, for raskest mulig å kunne fylle rollen som tillitsvalgt på best mulig måte.

Den viktigste arenaen for rekruttering av nye medlemmer har vært høgskolemiljøene; i Narvik (HiN), i Tromsø, i Finnmark og på HiNs avdeling i Alta. Under de årlige Ingeniørdagene blir flere hundre ungdomskoleelever

hentet inn til HiN for omvisning og orientering om de muligheter som ligger i ingeniørutdanningen. Etablering av Forum for Unge Teknologer (FUT) er også et tiltak for å beholde studentene etter at de er ferdige og har gått ut i arbeidslivet.

Det siste året har vi løftet frem flere viktige ingeniør-saker i samfunnsdebatten. Næringslivsdager i samarbeid med studentmiljøene og egne næringslivskonferanser har bidratt til at NITO i nord har knyttet kontakter til viktige næringslivsaktører og beslutningstakere på ulike nivåer, også nasjonalt. Målet er å synliggjøre NITO og NITOs medlemmer som premissleverandører for politiske beslutninger.

Erfaringen viser at den eneste fornuftige måten å gjøre det på er gjennom et gjensidig og inkluderende samarbeide, fordi det gir større tyngde og økt troverdighet.

De fire NITO-avdelingene i Nord-Norge; Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard, starteti 2005 et formelt samarbeid for å styrke organisasjonen på viktige områder for NITO og medlemmene. Som et ledd i samarbeidet fikk Nord-Norge-avdelingene NITOs første regionsrådgiver, en ordning som senere er innført i andre regioner i landet.

NITO-samarbeid i nord – et løft for organisasjonen

Lederne for NITOs avdelinger i Nord-Norge er enige om at det utstrakte samarbeidet dem imellom har gitt organisasjonen i nord et løft.

Fra venstre: Morten F. Hanssen, NITO Troms; Veronika Ekstrand, NITO Svalbard; Dag Hansen, NITO Finnmark og Hugo Nygård, NITO Nordland.

www.nito.no


Å bo i Tromsø når du er lidenskapelig opptatt av nordlys er ingen dårlig kombinasjon.

Tom Roland jobber til daglig som stuer i SAS, og beskriver seg som ekte ”Tromsøvare”.

- Jeg er født og oppvokst i Tromsø, men fattet ikke ordentlig in-teresse for fotografering og nordlys før i 2000, forteller han.

Det var da en arbeidskollega første gang introduserte 51-årige Roland for fotografering av nordlys, at han virkelig ble hekta.

- Jeg hadde med meg kamera og fikk festet et eller annet til brik-ken. Bildene fra denne turen ble verken gode eller minneverdige, men opplevelsen var stor, og fikk meg til å fortsette å jakte på det mystiske nordlyset, forklarer Roland.

Selv om Roland har eid et kamera store deler av sitt voksne liv, var inntoget av de digitale variantene med på å tenne interessen for foto.

- Jeg fikk mitt første digitale fotokamera rett første nordlystur, så det var vel en medvirkende årsak til å jeg ble bitt av basillen, sier han.

At nordlyset står øverst på ønskelista betyr ikke at Roland aldri fotograferer andre ting.

- Jeg er veldig glad i lyset i nord. Våren og høsten har nyanser av lys som er helt unike og supermoro å jakte på. Kontrastene i naturen kommer sterkere frem når lyset ikke så steinhardt slik det er midt på sommeren, avslutter Tromsøfotografen.

Bildene til Tom Roland kan betraktes og bestilles på: northernlights-photo.com

Galleri Nord-Norge


Med nordlys i søkeren





Totalverdien på kontrakten er på 2,1 mil-liarder kroner og løper over halvannet år. LNS har fått kontrakten i samarbeid med den australske entreprenøren Leighton Asia. - Vi har forberedt oss i ett år på å få denne kon-trakten, sier prosjektdirektør Frode Nilsen. Nilsen forteller at det var det australske sel-skapet som tok kontakt for å høre om fa-miliebedriften var interessert i et samarbeid. - Mye av årsaken til forespørselen er de nor-ske entreprenørenes kompetanse i forhold til tunellbygging, og det de kan tilføre det internasjonale markedet på dette området, sier Nilsen

Kontrakten omfatter en kloakkoverfø-ringstunnel fra Aberdeen til Sai Ying Pun på Hong Kong-øya. Prosjektet er en del av Hong Kong Government’s Harbour Area Treatment Scheme (HATS) som er et klo-akkbehandlingsprosjekt i verdensklasse. Når prosjektet er ferdig vil havnebassenget i Hong Kong fremstå som betydelig renere og sunnere. Kontrakten omfatter prosjek-tering og driving av 7,5 km tunnel. Videre

skal det bygges 5 sjakter med lengde fra 70 til 120 m. I tunnelene skal det støpes ut med to ovale rør med diameter fra 1,38 m til 1,65 m. Totalt skal det brukes 140.000 m3 betong. Tunnelen er delvis undersjøisk og går delvis under bebyggelsen i Hong Kong. Prosjektet starter opp i august 2009 og skal være fullført i oktober 2013. - Vi er svært fornøyd med at vi har fått kon-trakten, og at vi gjør dette i samarbeid med LNS. Vi kontaktet LNS fordi vi visste de var blant de beste i verden på denne typen drift. Leighton og LNS utfyller hverandre på en svært god måte. Dette samarbeidet har vi stor tro på, og vi håper at vi kan gjøre det på flere prosjekter i fremtiden, sier an-leggsdirektør David Westwood i Leighton

– Dette er LNS’ første store oppdrag utenfor Skandinavia. Oppdraget kom-mer etter en langsiktig strategi om å få større tunnelprosjekter i utlandet. De nærmeste årene kommer det mange store tunnelprosjekter i Hong Kong, og LNS har ambisjoner om å kunne få flere

prosjekter her i fremtiden, sier Nilsen. Hovedutfordringen i prosjektet er å drive tunnelen under storbyen. Det er også satt store krav til tettheten i tunnelen.

- Oppdragsgiveren DSD har hatt dår-lig erfaring fra tidligere og lignende pro-sjekt, særlig i forhold til vanninntreng-ning. De har derfor valgt å se på hvordan dette løses i bl.a. Norge, sier Nilsen - Prosjektet sikrer sysselsetteing, samti-dig som vi regner med å få endel nye an-satte. I tillegg vil vi opprettholde tryk-ket på norsk sokkel, forsikrer Nilsen. LNS satser også på å bruke norske un-derleverandører i størst mulig grad. - Vi ønsker at dette kan bli et utstillings-vindu for norsk tunnelteknologi, avslutter Nilsen.

Tunellarbeid verdt 2,1 milliarderLNS med gigantoppdrag utenfor Skandinavia. Bygger kloakk- tuneller i Hong Kong.

Hva har entreprenørselskapet og kjøttprodusenten til felles utenom å ha vist at

det er mulig å skape vinnere i nord?

Jo, nå står begge sterkere frem i lyset med ny visuell identitet utviklet av oss i Vizuelli.Vi har stor tro på den enorme kraften som ligger i gode nordnorske ideer og kreativt mot. For vårt ufravikelige mål er å skape visuell begeistring gjennom reklame og design som styrker salg, sympati og lojalitet. Vi kaller det visuell kraft.

Ønsker du å bli en nordnorsk vinner? Ikke nøl med å ringe oss på tlf. 77 00 11 00.

www.vizuelli.no

for deg som vil noe

sisteskrik.no Foto: Joon Brandt

DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO

INGEN SLÅR BENTE NÅR DET GJELDER BALANSE. NÅ JAKTER HUN PÅ NYE UTFORDRINGER. UNDER DITT TAK. HVERDAGSHELTEN BENTE ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG KAN REGNSKAP.

TAR DU SJANSEN PÅ Å OVERLATE TIL NOEN ANDRE ENN OSS Å FÅ ØKONOMIEN I BALANSE?

TA KONTAKT! VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE.

”En helt du kan regne med!”

Økonor Narvik Tlf. 76 96 46 00 • Økonor Ballangen Tlf. 76 92 76 70

Økonor Evenskjer Tlf. 77 08 99 00

På Jan Mayen finner du Beerenberg, Norges eneste aktive vulkan. I ekstreme omgivelser ruver vulkanfjellet 2277 meter over havet omgitt av de mest uforutsigbare værforholdene som kan oppleves. Det er også her vi henter vår inspirasjon når vi nå lanserer kompromissløse og funksjonelle ski- og friluftsklær for tøffe forhold. Beerenberg får du hos de beste sportsbutikkene.

Se utvalg og butikker på beerenberg.no

Kitc

hen

foto

: Mor

ten

Org

esta

d. T

akk

til N

HM

Documents

Næring – i nord • 2009 nr. 3