MØTEINNKALLING Utviklingsutvalgetkvalsund.custompublish.com/getfile.php/1963835.747... · 2020. 7. 15. · Møte nr. 5/2012 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget

Møte nr. 5/2012

MØTEINNKALLING

Utviklingsutvalget

Utviklingsutvalget holder møte tirsdag 12.06.2012 kl. 10.00 på Rådhuset.

Innkalte til møtet:

Funksjon Navn

Leder Randi Solli Pedersen AP

Nestleder Ingar Eira AP

Medlem Astrid Myrland Hansen AP

Medlem Adrian Dybvik AP

Medlem Jorunn H. Mikkelsen SV

Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf. 78415555, så

snart som mulig.

Forfallsgrunn må oppgis.

Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel.

Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket og

kommunens hjemmeside www.kvalsund.kommune.no.

Kvalsund 06.06.2012

Randi S. Pedersen (sign.)

leder

http://www.kvalsund.kommune.no/

SAKSLISTE

Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr.

Tittel

29/12 12/554

GODKJENNING AV PROTOKOLL

30/12 12/551

MØTEPLAN 2. HALVÅR 2012

31/12 12/555

REFERAT LANDBRUK / NÆRING

32/12 12/78

SAMARBEIDS AVTALE HAMMERFEST TURIST - KVALSUND

KOMMUNE 2012-2014

33/12 12/91

VEST FINNMARK REGIONRÅD - STRATEGISK PLATTFORM

2012

34/12 12/248

SØKNAD OM TILSKUDD TIL RESTAURERING AV 2

BÅTPLASSER PÅ EIENDOMMEN GNR. 17, BNR. 4 I

KLUBBUKT

35/12 12/249

SØKNAD OM TILSKUDD TIL RESTAURERING AV VEI FRA

HUS TIL FJÆRE PÅ EIENDOMMEN GNR. 17, BNR. 4 I

KLUBBUKT

36/12 12/260

SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD - KJØP AV

TRAKTOR

37/12 11/1141

KLAGE PÅ AVSLAG OM TILSKUDD TIL BRØNNBORING

38/12 11/1161

KLAGE PÅ VEDTAK OM INVESTERINGSTILSKUDD -

SVENSAN AS

39/12 11/564

TILSKUDD TIL KJØP AV FISKEBÅT SELFA 35S - SØKNAD OM

UTSETTELSE

40/12 12/179

SØKNAD OM TILSKUDD -SLÅMASKIN OG SAMLERIVE

41/12 12/347

SØKNAD OM NÆRINGSLÅN

42/12 12/582

REFERATSAKER - TEKNISK AVDELING

43/12 12/379

ADRESSERING AV KVALSUND KOMMUNE

44/12 09/984

SØKNAD OM TILLATELSE ETTER PLBL PÅ GNR 2 BNR 1 -

TOMT/PUNKTFESTE FOR OPPSYNSHYTTE

45/12 12/566

SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK/DISPENSASJON FRA

REGULERINGSPLAN HOFSETHØGDA ØST

46/12 04/554

UTBYGGINGSAVTALE TILKNYTTET SØRNES-BOTNELV

47/12 09/27

KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN

NEVERFJORDSLETTEN VEST GNR. 8 OG BNR. 42

48/12 05/604

KLAGE - REGULERINGSPLAN FOR HYTTEFELT - ØVRE

SKAIDILIA

49/12 10/415

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN GNR/BNR 8/55, 8/1,

NYGGENENJORDET, OLGABAKKEN OG KVALSUNDLIA SYD

50/12 09/111

GNR.21, BNR.33 - REGULERINGSPLAN TIL FRITIDSFORMÅL -

2. GANGS BEHANDLING

51/12 11/1050

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012 - 2015

EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

Sak 29/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Rita L. Mathisen Arkiv:

Arkivsaksnr.: 12/554

Saksnr.: Utvalg Møtedato

29/12 Utviklingsutvalget 12.06.2012

GODKJENNING AV PROTOKOLL

Leders innstilling:

Møteprotokollene fra Utviklingsutvalgets møter nr. 3/2012 og 4/2012 godkjennes

Sak 29/12

SAKSGRUNNLAG:

- Hovedutskrift Utviklingsutvalget, møte nr. 3/2012 – 17.4.2012

- Hovedutskrift Utviklingsutvalget, møte nr. 4/2012 – 30.4.2012

Rådmannens tilråding:

Møteprotokollene fra Utviklingsutvalgets møter nr. 3/2012 og 4/2012 godkjennes

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 30/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv:



26/12 Personal- og økonomiutvalget 08.06.2012


16/12 Omsorgs- og oppvekstutvalget 13.06.2012

/ Kommunestyret


Leders innstilling:

Sak 30/12

SAKSGRUNNLAG:

Kvalsund kommune


Utvalg Juli August September Oktober November Desember

Kommunestyret

4.

25.

13. og

14.

Personal- og økonomiutvalget

21.

16.

27.

Omsorg- og oppvekstutvalget

28.

11.

4.

Utviklings-

Utvalget

16.

27.

22.

Det tas forbehold om endringer av møtedato.

Ved behov for ekstraordinære møter, avklares dette mellom utvalgsleder og

administrasjon.

Ordføreren

Godkjent av kommunestyret ……………

Sak 31/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Rita L. Mathisen Arkiv:




REFERAT LANDBRUK / NÆRING

Leders innstilling:

Referatsakene tas til orientering.

Sak 31/12

SAKSGRUNNLAG:

1. Omsorgs- og oppvekstutvalget

Hovedutskrift – møte nr. 2/2012 – 28.3.2012

2. Personal- og økonomiutvalget



3. Naturforvaltningsutvalget

Møtebok – ekstraordinært møte den 22.3.2012

Møtebok – møte den 18.4.2012

4. Kvalsund Idrettslag

Innvilget midler til kjøring av skispor 2012

5. Finnmark Landbruksrådgiving

Innvilget økonomisk støtte for 2012

6. Næringsavdelingen

Årsmelding 2011 fra landbruksforvaltningen for Kvalsund, Hammerfest, Hasvik

og Måsøy



Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 32/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: 223

Arkivsaksnr.: 12/78




/ Personal- og økonomiutvalget

SAMARBEIDS AVTALE HAMMERFEST TURIST -

KVALSUND KOMMUNE 2012-2014

Leders innstilling:

1. Kvalsund kommune vedtar å inngå en 3 årig samarbeidsavtale med Hammerfest

Turist AS om markedsføring med mer av reiselivsnæringen i Kvalsund

kommune.

2. Vedlagte forslag til samarbeidsavtale datert 11. mai 2012, mellom Hammerfest

Turist AS og Kvalsund kommune 2012-2014 godkjennes.

3. Kostnadene på kr. 150.000,- pr. år dekkes på konto 13712.4320.325.

Sak 32/12

SAKSGRUNNLAG:

06.12.2011 Forslag til samarbeidsavtale mellom Hammerfest Turist as og Kvalsund

kommune for perioden 2012-2014.

SAKSOPPLYSNINGER:

Gjeldende samarbeidsavtale med Kvalsund kommune og Hammerfest Turist as for

perioden 01.01.2009 – 31.12.2011 er gått ut. Avtalen ønskes forlenget med 3 år.

Oppsigelsesfrist er på 12 mnd..

Viktige saksdokument

Som vedlegg til søknaden foreligger det forslag til ny samarbeidsavtale mellom

Kvalsund kommune og Hammerfest Turist as.

Hammerfest Turist AS skal målrettet søke å utvikle kommunens posisjon som et

sentralt reisemål. Dette skal primært oppnås igjennom:

Å styrke det lokale og regionale samarbeid blant tradisjonelle reiselivsaktører og

andre naturlige samarbeidspartnere

Å være pådriver for utvikling av nye reiselivsprodukter gjennom samarbeid med

lokale og eksterne aktører, med bakgrunn i de til en hver tids gjeldende trender som

preger næringen.

Å drive markedsføring, promotering og salg av opplevelsesmuligheter i Kvalsund

kommune.

Å ivareta kommunens informasjonsoppgaver for tilreisende ved å tilrettelegge for et

”rødt” turistkontor. Dette er sesongåpent. Hammerfest Turist AS sørger for

brosjyrer og annet informasjonsmateriell er tilgjengelig i lokaliteter som

Skaidisenteret eier.

Produksjon av brosjyremateriell rettet mot turister og besøkende, ansvar for

destinasjonens reiselivsrelaterte web-sider(www.skaidi.no), informasjon via

Internett,

Sak 32/12

samt bidra til generell markedsføring av Kvalsund kommune som reisemål, blant

annet gjennom deltakelse på messer, fagsamlinger, visningsturer og lignende

Ta hånd om og legge til rette for journaliser og andre som besøker området og i

samarbeid med andre eller på eget initiativ å gjennomføre visningsturer for

turoperatører

Kvalsund kommune betaler årlig en sum på kr. 150.000,- i avtaleperioden for ytelsene

fra Hammerfest Turist as.

SAKSVURDERING:

Gjennom forprosjektet til Skaidi 2020 har prosjektgruppen konstatert at:

Dagens reiselivsaktører er små, og det er begrenset kapasitet, kunnskap og økonomi i

bedriftene til å utarbeide og gjennomføre en helhetlig markedsføringsstrategi.

Markedsføring av Kvalsund kommune og tilbudene som finnes der vil kunne få bedre

resultater om dette arbeidet koordineres og samordnes mellom flere aktører.

En av svakhetene som dokumenteres i samme rapport er:

Selv om Skaidi er et viktig trafikknutepunkt i Vest-Finnmark med mange

turistpasseringer, finnes der ikke en tilfredsstillende turistinformasjon i området. Det er

ingen som selger Skaidi til nysgjerrige turister som er på vei til eller fra Nordkapp.

Derfor er det i år avsatt kr. 80.000,- i Skaidi 2020 prosjektet til å styrke

turistinformasjons tilbudet på Skaidi. Men vi trenger fortsatt en aktør som fokuserer på

markedsføring av vår reiselivsregion.

Det er mange tegn som tyder på at effekten av de midler som tidligere er brukt til

markedsføring og profilering av kommunen og regionen gir positiv effekt.

Markedsføring og profilering vil også være nødvendig i fremtiden, dersom vi ønsker en

positiv reiselivsutvikling i kommunen.

Det er flere årsaker til det. For det første har vi endelig fått et hotell (Skaidi hotell) i

kommunen som ser ut til å fungere bra. Dernest er kampen om ”turistene” meget stor.

Hele Finnmark er blitt en eneste stor ”reiselivsarena”. Skal Kvalsund kommune være

med på den karusellen, er det av avgjørende betydning at vi markedsfører og profilerer

oss.

Sak 32/12

Tilskuddet på kr. 150.000,- er avsatt i årets budsjett.


1. Kvalsund kommune vedtar å inngå en 3 årig samarbeidsavtale med Hammerfest

Turist AS om markedsføring med mer av reiselivsnæringen i Kvalsund kommune.

2. Vedlagte forslag til samarbeidsavtale datert 11. mai 2012, mellom Hammerfest

Turist AS og Kvalsund kommune 2012-2014 godkjennes.

3. Kostnadene på kr. 150.000,- pr. år dekkes på konto 13712.4320.325.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 33/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: U01

Arkivsaksnr.: 12/91



VEST FINNMARK REGIONRÅD - STRATEGISK

PLATTFORM 2012

Leders innstilling:

1. Kvalsund kommunes andel i Vest-Finnmark Regionråds strategisk plattform

2012 på kr 120.000,- utbetales Vest-Finnmark Regionråd. Beløpet belastes

konto 14720.4410.325 næringsfondet.

2. Rådmannen bes å innarbeide Kvalsund kommunes bidrag til dette formål i

økonomi-planen for 2013-2016 dersom prosjektet fortsetter utover 2012.

Sak 33/12

SAKSGRUNNLAG:

Strategisk plattform 2012

Utskrift fra Regiontingets sak 06/11 – Strategisk plattform 2012

Brev fra Vest-Finnmark Regionråd – datert 19.01.2012

SAKSOPPLYSNINGER:

Vest-Finnmark Regionråd har vedtatt å videreføre arbeidet med strategisk utvikling i

2012. Strategisk plattform 2012 ble enstemmig vedtatt i Regiontinget 6.desember 2011.

Strategisk Plattform 2012

I Strategisk plattform 2011 var det definert 12 større og mindre prosjekter knyttet til

tiltaksområdene næringsutvikling, kompetanseutvikling, bolyst og identitet, samt

infrastruktur.

Prosjektporteføljen 2012 med 8 prosjekter skaper et nytt finansieringsbehov som er

anslått til 1 325 000.-. Overføring av midler fra 2011 gir et netto finansieringsbehov på

840 000.-, og som foreslås fordelt på 120 000.- fra hver kommune i Vest-Finnmark

regionråd.

Finansiering Inntekter Utgifter

Prosjektportefølje totalt

Vest-Finnmark regionråd 2011(overført fra

2011)

Kommunene i Vest-Finnmark Regionråd

485 000.-

-

840 000,-

1 325 000.-

Strategisk plattform 2012

1 325 000.- 1 325 000.-

I henhold til et enstemmig regiontingsvedtak legges det opp til følgende

finansieringsmodell for arbeidet i 2012:

Hasvik kr. 120.000

Loppa kr. 120.000

Kvalsund kr. 120.000

Sak 33/12

Måsøy kr. 120.000

Nordkapp kr. 120.000

Alta kr. 120.000

Hammerfest kr. 120.000

Prosjektportefølje 2012

Kode Navn Tiltaksbeskrivelse

1. Næringsutvikling

Næringsutvikling skal styrke kommunenes evne som tilrettelegger for

næringsvirksomhet, samt sette næringsutvikling og entreprenørskap på den kommunale

dagsorden. Det forutsetter en kommuneorganisasjon med god kjennskap til fortrinn og

utfordringer for eget næringsliv, det potensial som ligger i å etablere partnerskap med

næringer i nærliggende kommuner, og til offentlige støtteordninger som finnes for ulike

nyskapingsprosesser.

P1.1 Kreative lokalsamfunn Såkornprosjekt for utvikling av prosjekter og tiltak

som faller innenfor målet om å skape en felles bo- og arbeidsregion i Vest-Finnmark. Prosjektet skal styrke kommunenes rolle som førstelinje for næringsutvikling og entreprenørskap. Vi skal utvikle Næringsnettverket og øke kunnskapen om muligheter og utfordringer for kommunene i Vest-Finnmark.

P1.2 Fra vind til verdiskaping Finnmark Kraft AS har under utvikling flere større vindkraftprosjekt i Vest-Finnmark. Det etableres et prosjekt i regi av Vest-Finnmark regionråd for utvikling av knutepunkter for ringvirkning av vindkraft. Det søkes samarbeid med Finnmark Kraft AS.

P1.3 Lokale ringvirkninger av turisme Reiselivsnæringa i Vest-Finnmark er under utvikling. Fisketurismen er i vekst og samtidig har Reiselivsnæringa i Vest-Finnmark tatt initiativ for et felles destinasjonsselskap for Finnmark. VFR vil være med å styrke lokale ringvirkninger gjennom koordinert innsats og felles prosjekter innenfor næringa.

P1.4 Ringvirkningsprosjekt for Nussir Hovedmål for prosjektet er å bidra til mest mulig ringvirkninger i Kvalsund og regionen for øvrig, som direkte følge av etablering av gruvevirksomhet i Nussir. En vil øke kompetanse for hvordan regional nærings- og samfunnsutvikling kan øke effekten av fremtidige industrietableringer.

P1.5 Sjømatnæringa i Vest-Finnmark Fiskeri- og kystministeren skal i løpet av 2012 fremme en Stortingsmelding om norsk sjømatnæring. Meldingen vil etter det en forstår få et innhold som dekker alle sider av næringa; fangst, havbruk, produksjon, marked, kvalitet osv.. I vår region har alle

Sak 33/12

medlemskommuner interesser på en eller annen måte i sjømatnæringa. Viktigheten av å gjøre innspill i utarbeidelsesfasen er derfor stor og en vil derfor etablere et prosjekt med innleid ”profesjonell” bistand til å lage en egen melding for sjømatnæringa i Vest-Finnmark, som kan spilles inn til departementet og vise den utviklingen vi ønsker i vårt område.

2.Kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling er å legge til rette for at regionen kan tilby et mer fleksibelt og

tilpasningsdyktig undervisningstilbud tilpasset næringslivets behov. Kampen om

arbeidskraft til regionen må intensiveres. Flere kommuner opplever allerede mangel

på kompetent arbeidskraft både i offentlig og privat sektor P2.1

Utvikling av kommunale studiesentra

Lokal kunnskap og kompetanse vil i framtida være avgjørende for en kunnskapsbasert næringsutvikling. VFR har gjennomført et forprosjekt som viser muligheter og hvordan man gjennom etablering av lokal fysisk infrastruktur kan tilby kompetanseheving både til næringslivet og privatpersoner. Forprosjektrapporten er tilgjengelig og skal benyttes til å fremme nødvendige tiltak i den enkelte kommune. I samarbeid med Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø vil en få frem lokaltilpassede kompetansetilbud. Også tilbud på videregående kan utvikles gjennom en studiesenterordning.

3.Bolyst og identitet

For Finnmark er det viktig å sette fokus på regionenes sterke og svake sider og

framstå som en attraktiv bo- og arbeidsregion. Med strategien ”Bolyst og identitet”

ønsker man at Vest-Finnmark skal framstå som en attraktiv og spennende region,

med stort potensial P3.1 Bolyst i Nord Kommuner i Norge har gjennom ulike tiltak greid

å bosette utenlandsk arbeidskraft. Dette har resultert i at industrien har dekket sitt arbeidskraftbehov og kommunen har fått befolkningsvekst. Et forprosjekt i regi av VFR har synliggjort en brei kompetanse innen ulike fagområder for de som har midlertidig arbeidsforhold i det lokale næringsliv. Forprosjektet har også avdekket at flere av disse ønsker å se på muligheten for å bosette seg i Vest-Finnmark. Sammen med Finnmark fylkeskommune vil en fremme søknad til et 3-årig program som skal øke attraktiviteten til kommunene i Vest-Finnmark og ha som hovedmål å bosette utenlandske arbeidstakere.

Sak 33/12

4.Infrastruktkur

Infrastruktur er blant annet å satse på samferdsel for å gi innbyggerne kvalitetsmessige

gode tjenester internt i regionen til lavest mulig pris. Mer konkret vil det si å gi bedre

rammevilkår for næringsliv og innbyggere gjennom å sikre og utvikle dagens

infrastruktur. Dernest dreier det seg om å gi innbyggerne gode og trygge helsetilbud

som gir nærhet til helsesenter, sykehus og andre institusjoner.

P4.1 Plansamarbeid Kommunene skal i henhold til den nye plan og

bygningsloven lage sine planstrategier. Flere av

kommunene har et ønske om å samarbeide. VFR etablerer et regionalt plannettverk som sammensettes av

planlederne i medlemskommunene. Plannettverket søk få til et samarbeid om planarbeidet og om mulig se om der er planverk som kan gjøres på regionalt nivå.

Tabell 7 Prosjektportefølje 2012: Innholdsbeskrivelse Navn

Tiltaksbeskrivelse Ansvarlig Budsjett

P1.1 Kreative Vest-Finnmark Daglig leder 200.000 P1.2 Fra vind til verdiskaping Måsøy kommune 200.000 P1.3 Lokale ringvirkninger av

turisme Alta kommune 200.000

P1.4 LUK Mineral Kvalsund kommune 225.000 P1.5 Sjømatnæringa i Vest-

Finnmark Næringsnettverket 200.000

P2.1 Utvikling av kommunale studiesentra

Kommunene 50.000

P3.1 P4.1

Bolyst i Nord Plansamarbeid

Daglig leder/Måsøy Daglig leder

200.000 50.000

1.325.000

SAKSVURDERING:

Rådmannen mener at det er positivt at Vest-Finnmark Regionråd har et velfungerende

og aktivt næringsnettverksarbeid. For å få dette til er det viktig at man samarbeider om

prosjekter, og rådmannen mener at prosjektene som er skissert i strategisk plattform

2012 er nyttige prosjekter for hele regionen.

I Kvalsund kommunes statutter for næringsfondet, dater 17.desember 2008, står det

ingenting om interkommunale strategi- og næringsprosjekter.

Sak 33/12

Rådmannen mener derfor at dersom dette strategiske samarbeidet fortsetter i Vest-

Finnmark Regionråd, bør Kvalsund kommunes andel innbakes i kommunens

økonomiplan for neste periode. Finansieringen av Kvalsund kommunes andel for 2011

(kr 120.000,-) ble gjort over næringsfondet (UU SAK 8/11, 8.mars 2011). Rådmannen

foreslår derfor at Kvalsund kommune gjør det samme for inneværende år.


1. Kvalsund kommunes andel i Vest-Finnmark Regionråds strategisk plattform 2012 på

kr 120.000,- utbetales Vest-Finnmark Regionråd. Beløpet belastes konto

14720.4410.325 næringsfondet.

2. Rådmannen bes å innarbeide Kvalsund kommunes bidrag til dette formål i økonomi-

planen for 2013-2016 dersom prosjektet fortsetter utover 2012.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 34/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget





SØKNAD OM TILSKUDD TIL RESTAURERING AV 2

BÅTPLASSER PÅ EIENDOMMEN GNR. 17, BNR. 4 I

KLUBBUKT

Leders innstilling:

Søknad om investeringstilskudd for restaurering av to båtstøer fra Roger Pettersen

innvilges ikke, da søkeren ikke er bosatt i Kvalsund kommune, eller har registrert firma

i kommunen.

Sak 34/12

SAKSGRUNNLAG:

01.03.2012 Søknad om tilskudd fra Roger Pettersen

SAKSOPPLYSNINGER:

Søkeren

Roger Pettersen gir ingen opplysninger om seg selv i søknaden, og har vært umulig å få

tak i. I søknaden opererer han med en adresse 9710 Indre Billefjord.

Søknaden

Roger Pettersen søker om tilskudd for å restaurere to båtplasser på eiendommen

Enkenes 17,4 i Kvalsund kommune. Han opplyser at det er to gamle støer i fjæra som

må restaureres. Han opplyser videre om at det må flyttes stein og graves ut fordi havet

med tiden har skjøvet stein og grus sammen, så den er den er nesten stengt.

Han setter opp følgende kostnader for prosjektet:

40 timer arbeidstid â 730 kr 29 200,-

Frakt av maskin og utstyr kr 4 000,-

SUM kr 33 200,-

Søknaden mangler finansieringsplan, tilbudspapirer på entreprise, og beskrivelse av i

hvilken type næring støene benyttes til. Det er heller ikke vedlagt en tilstandsrapport for

båtstøene.

SAKSVURDERING:

Søkeren opplyser selv at han bor i Indre Billefjord, som ligger i Porsanger kommune. I

statuttene til næringsfondet står det følgende i punkt 7:

“Hvis tilskuddsmottaker innen 3 år fra utbetaling av tilskudd flytter ut fra Kvalsund

kommune, kreves tilskuddet forholdsvis tilbake”.

Rådmannen legger til grunn at kommunestyret i sitt vedtak av 17.desember 2008,

mente at tilskudd fra næringsfondet kun gis til personer eller bedrifter som er registrert

i Kvalsund kommune. De få opplysningene som ligger i søknaden gir rådmannen grunn

til å anta at søker bor og har hovedvirksomhet i Porsanger kommune, og det er således

svært usikkert om han er støtteberettiget av Kvalsund kommunes næringsfond.

Sak 34/12

For at søker skal være støtteberettiget, må han selv, eller et firma være registrert i

Kvalsund kommune. Det opplyses ikke om han har noe firma registrert i Kvalsund

kommune i søknaden.

Søker opplyser at eiendommen ligger i Kvalsund kommune, men det er uklart hvilken

betydning den har for næringsvirksomhet. Søknaden er svært mangelfull, og søkeren

har ikke vært mulig å spore opp for å få utfyllende opplysninger.

På generelt grunnlag mener rådmannen at det må forventes at søknader til

næringsfondet inneholder opplysninger om hvordan man kan komme i kontakt med

søker. I mange tilfeller finner rådmannen kontaktdata på søkere via omveier, men i

dette tilfellet har det ikke vært mulig.


Søknad om investeringstilskudd for restaurering av to båtstøer fra Roger Pettersen

innvilges ikke, da søkeren ikke er bosatt i Kvalsund kommune, eller har registrert firma

i kommunen.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 35/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget





SØKNAD OM TILSKUDD TIL RESTAURERING AV VEI FRA

HUS TIL FJÆRE PÅ EIENDOMMEN GNR. 17, BNR. 4 I

KLUBBUKT

Leders innstilling:

Søknad om investeringstilskudd for utbedring av vei til Roger Pettersen, innvilges ikke,

da søkeren ikke er bosatt i Kvalsund kommune.

Sak 35/12

SAKSGRUNNLAG:

01.03.2012 Søknad om tilskudd fra Roger Pettersen

SAKSOPPLYSNINGER:

Søkeren

Roger Pettersen gir ingen opplysninger om seg selv i søknaden, og har vært vanskelig å

få tak i. I søknaden opererer han med en adresse 9710 Indre Billefjord.

Søknaden

Roger Pettersen søker om tilskudd for å restaurere en vei. Veien er 50 meter lang, men

søknaden sier ingenting om hvor veien ligger. Totalkostnaden for prosjektet er kr

166 000,-, men det opplyses ikke om det er med eller uten mva.

Det opplyses ikke om hvilken type næring han driver, men søknaden er stilet til

“Kvalsund kommune v/landbrukssjef”, og det er rimelig å anta at søker driver med

gårdsdrift.

SAKSVURDERING:

Søkeren opplyser selv at han bor i Indre Billefjord, som ligger i Porsanger kommune. I

statuttene til næringsfondet står det følgende i punkt 7:

“Hvis tilskuddsmottaker innen 3 år fra utbetaling av tilskudd flytter ut fra Kvalsund

kommune, kreves tilskuddet forholdsvis tilbake”.

Rådmannen legger til grunn at kommunestyret i sitt vedtak av 17.desember 2008,

mente at tilskudd fra næringsfondet kun gis til personer eller bedrifter som er registrert

i Kvalsund kommune. De få opplysningene som ligger i søknaden gir rådmannen grunn

til å anta at søker bor og har virksomhet i Porsanger kommune, og således ikke er

støtteberettiget av Kvalsund kommunes næringsfond.

Dersom dette hadde vært en søker registrert i Kvalsund kommune, ville man bestrebe

seg mer for å innhente flere opplysninger fra søker. I dette tilfellet legger rådmannen til

grunn at søker hører til Porsanger kommune, og velger å legge frem saken for politisk

behandling.

Sak 35/12


Søknad om investeringstilskudd for utbedring av vei til Roger Pettersen, innvilges ikke,

da søkeren ikke er bosatt i Kvalsund kommune.

Sigurd K Beite

rådmann

Sak 36/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget





SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD - KJØP AV

TRAKTOR

Leders innstilling:

Søknad fra KM Maskin (Kurt Malin) om kr 200 000,- i investeringstilskudd fra

næringsfondet til kjøp av ny traktor innvilges ikke, da næringsinntekten på traktoren er

begrenset.

Sak 36/12

SAKSGRUNNLAG:

21.02.2012 Søknad om investeringstilskudd fra Kurt Malin

SAKSOPPLYSNINGER:

Søkeren

Kurt Malin (59) bor i Kokelv og er innehaveren av et enkeltmannsforetak der han leier

ut sin traktor til brøyting om vinteren. Kurt Malin arbeider i tillegg full stilling i Mesta

AS som brøytesjåfør og lastebilsjåfør. Dette har han gjort siden i 1975.

Enkeltmannsforetaket omsatte for rundt kr 55.000,- i 2011 i følge søkeren. Mesteparten

av inntektene stammer fra oppdrag fra Kvalsund kommune for vintervedlikehold av

kommunal vei i Kokelv. Det er innhentet skatteattest fra kommunen på Kurt Åge Malin

pr 25.mai 2012 uten anmerkninger.

Søknaden

Det søkes om kr 200 000,- (29 %) tilskudd til kjøp av ny traktor. Søkeren setter opp

følgende økonomisk oversikt i sin søknad:

New Holland T 6020 Elite kr 572 400

T+3, 1p Euro-SMS 3:rd-

PlusDrive kr 59 900

FUND. DM CNH TSA/MXU

4-CYL kr 21 100

ELECTRODRIVE LCS

PROF. kr 25 700

Montering og klargjøring kr 9 382

Verkestedsmateriell kr 685

Frakt kr 10 000

SUM kr 699 167

Finansieringsplan

Kvalsund kommune næringsfondet kr 200.000,-

Egenkapital (innbytte traktor) kr 188 960,-

Lån Dnb kr 296 040,-

SUM kr 685 000,-

Sak 36/12

I finansieringsplanen mangler det kr 14 167,- i forhold til tilbud. Dette kan være beløp

søker får i avslag, og det legges til grunn at totalkostnaden for prosjektet er kr 685 000,-

.

SAKSVURDERING:

Rådmannen mener at virksomheten som Kurt Malin driver kan kategoriseres som en

hobbyaktivitet. Kurt Malin har i dag full jobb i Mesta, og har svært begrenset

omsetning på sin egen traktor (kr 55 000,- i 2011) Dette beløpet har vært konstant de

siste årene, og Kvalsund kommune (tidligere Mesta) har vært desidert største kunde de

siste årene. Søker opplyser selv at han har begrenset kapasitet til å ta på seg oppdrag, da

hans jobb i Mesta er rimelig krevende.

Rådmannen mener at tilskudd fra næringsfondet primært bør ytes i tilfeller som gir

følgende virkning i næringsvirksomheten:

Redusere kostnader og bedring av konkurransedyktighet.

Markedsføring av produkter/tjenester

Avlaste risiko ved introduksjon av nye produkter/tjenester

Kompetanseheving

Dersom man legger dette til grunn for å yte tilskudd fra næringsfondet, er det flere

aspekter som bør vurderes. Det er ikke usannsynlig at en nyere traktor vil bidra til noe

lavere kostnader, dersom man ser bort fra rentekostnader o.l. Siden søkeren omsetter

for et relativt lite beløp er besparelsen liten. Når det gjelder markedsføring, avlaste

risiko ved introduksjon av nye tjenester, og kompetanseheving, har prosjektet liten eller

ingen positive effekter.

Kvalsund kommune har tidligere gitt støtte til kjøp av traktor (Bjørn Kristiansen, Skaidi

i 2010). Denne søkeren opplyste at traktoren og dets virksomhet bidro til 2,5 årsverk i

hans selskap, og at inntektene kom fra flere kunder, og han var en aktiv tilbyder i

lokalmarkedet av sine tjenester. Bjørn Kristiansen fikk tilskudd på 18,5 %, begrenset

oppad til kr 90 000,-

Kurt Malin driver i realiteten ikke noe næringsvirksomhet av betydning. Dette skyldes i

hovedsak at søker er i full jobb ved siden av å gjøre vintervedlikehold i Kokelv på

vegne av kommunen. Om sommeren står traktoren i følge søker nærmest i ro. Kvalsund

kommunes næringsfond, bør brukes på prosjekter som bidrar til økt lønnsomhet i

næringsvirksomhet, og som bidrar til å skape nye, og sikre eksisterende arbeidsplasser.

Dersom kommunen skulle yte økonomisk bistand til en underentreprenør, burde det

skje i form at betaling for tjenester. Prisen for de tjenester som ytes til Kvalsund

kommune bør gjenspeile vedlikehold av utstyr, samt fornying av utstyr som benyttes til

bl.a. vintervedlikehold av kommunale veier.

Sak 36/12


Søknad fra KM Maskin (Kurt Malin) om kr 200 000,- i investeringstilskudd fra

næringsfondet til kjøp av ny traktor innvilges ikke, da næringsinntekten på traktoren er

begrenset.

Sigur K. Beite

rådmann

Sak 37/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget





KLAGE PÅ AVSLAG OM TILSKUDD TIL BRØNNBORING

Leders innstilling:

Klage på til avslag om investeringstilskudd på 50 % av kostnader til brønnboring fra

Gunnar Brun tas ikke til følge, da investeringene var foretatt før søknad ble sendt

Kvalsund kommune.

Sak 37/12

SAKSGRUNNLAG:

14.02.2012 Klage på avslag om tilskudd til brønnboring fra Gunnar Brun

SAKSOPPLYSNINGER:

Søkeren

Gunnar Brun (76) bor i Futbukt, og har drevet fiske hele sitt voksne liv. Han er i dag

registrert fisker på blad A, og driver litt videreforedling av fangsten. Han produserer

boknafisk og tørrfisk, i tillegg til laks. Søker opplyser at han selger varer for i overkant

av kr 40 000,- i året, i tillegg til privat salg som han ikke kunne tallfeste. Det er

innhentet skatteattest fra kommunen på Gunnar Brun pr 25.mai 2012 uten

anmerkninger.

Søknaden og klagen

Søknaden

Gunnar Brun har søkt om tilskudd for brønnboring 1.desember 2011. Søknaden er

avslått etter administrativt vedtak i brev av 31.januar d.å. Begrunnelsen for avslaget er

at investeringene er foretatt før man har søkt om tilskudd, med henvisning til statutter

for Kvalsund kommunes næringsfond punkt 2,1

“Det er et krav at søknad må være registrert i kommunen før tiltaket iverksettes, eller

investering foretas”

Den opprinnelige søknaden var på 50 % tilskudd på investeringen, der prosjektet hadde

en totalkostnad på kr 61 965,- eks mva. 50 % tilskudd utgjør kr 30 982,-.

Han oppgir i søknaden at boring etter vann var nødvendig på grunn av krav fra

Mattilsynet mht. hygiene. Søkeren opplyser at hele produksjonsanlegget i dag er

godkjent av mattilsynet.

Klagen

Klagere anfører i sitt klagebrev av 14.februar at han ikke var kjent med dette krav i

statuttene. Muntlig oppgir klageren at han mente at han måte foreta investeringen for å

kunne få en sluttsum på prosjektet.

Sak 37/12

SAKSVURDERING:

Rådmannen mener at begrunnelsen for at tilskudd ikke gis i etterkant av investeringene

er tunge. Den viktigste begrunnelsen er at dette vil gjøre alle investeringer som er gjort

av næringslivet i kommunen tilbakover i tid er støtteberettiget. Statuttene er ganske

klare på dette, og dersom man åpner for dette, kan mange næringsprosjekter som

allerede er gjennomført bli støtteberettiget. Dette vil kunne få uheldige konsekvenser.

Et annen viktig aspekt er hensikten med det kommunale næringsfond. Tilskudd fra

kommunen skal i hovedsak bidra til viktige investeringer i kommunen som gir positiv

sysselsetning, og økt verdiskapning. Det bør være slik at det kommunale tilskuddet

utløser en investering. Tilskudd skal ikke være en subsidie av aktivitet, men en

utløsende faktor. Når investeringen er foretatt før det søkes, kan man med stor

sikkerhet si at tilskuddet ikke er en utløsende faktor.

Begrunnelsen for klageren om at han måtte gjennomføre prosjektet for å vite

totalkostnaden, mener rådmannen ikke er tilstrekkelig. Søkeren kunne bedt entreprenør

anslå kostnaden, og brukt dette som grunnlag for en søknad til kommunen. Søkeren har

ikke vært i kontakt med Kvalsund kommune i forkant av investeringen, og en slik

kontakt ville også kunne bidra til at søkeren hadde blitt bedre opplyst.


Klage på til avslag om investeringstilskudd på 50 % av kostnader til brønnboring fra

Gunnar Brun tas ikke til følge, da investeringene var foretatt før søknad ble sendt

Kvalsund kommune.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 38/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget






KLAGE PÅ VEDTAK OM INVESTERINGSTILSKUDD -

SVENSAN AS

Leders innstilling:

Klage på vedtak om investeringstilskudd på kr 61 600,- fra Svensan AS til kjøp av båt

og utstyr, tas ikke til følge, da Kvalsund kommune har gitt tilskudd på 20 % av

prosjektkostnaden.

Sak 38/12

SAKSGRUNNLAG:

2902.2012 Klage på vedtak om investeringstilskudd fra Svensan AS

SAKSOPPLYSNINGER:

Søkeren

Svensan AS er et aksjeselskap etablert i november 2011, med forretningsadresse i

Kokelv. Aksjekapital i selskapet er kr 100 000,-, og er registrert under bransjekode

“Kyst og havfiske. Selskapet er eid av Vegard Svendsen (90 %) og Otto Svendsen (10

%). Selskapet har ingen betalingsanmerkninger pr. 18.mai 2012.

Søknaden og klagen

Det har vært søkt om tilskudd for kjøp av sjark og nødvendig utstyr til fiske. Sjarken

skal driftes av Vegard Svendsen (42). Svendsen er tatt opp i fiskerimantallet i Kvalsund

kommune på blad A. Fisket skal den første tiden drives i kombinasjon med fast jobb

hos Buskerud Bilsenter.

Båten kjøpes av Jan Arvid Johansen i Kokelv, og totalkostnaden for investeringen er

beregnet til kr 385 000,-.

Båten er en Malo sjark, bygd i 1972, på 8,8 meter.

I den opprinnelige søknaden vurderes salgsinntektene fra fiske for året 2012 til kr

492 000,-, fordelt på fangst av torsk og kongekrabbe.

I den opprinnelige søknaden søkes det om kr 160 000,- i tilskudd fra næringsfondet. I

denne søknaden presenteres følgende finansiering:

Egenkapital: kr 108.000,- (28 %)

Tilskudd kommunen kr 200.000,- (52 %)

Tilskudd Sametinget kr 77.000,- (20 %)

SUM kr 385.000,-

I søknaden opereres det med tall inkludert mva. Dersom mva. trekkes ut av prosjektet,

får man følgende budsjett:

Egenkapital kr 86 400,-

Tilskudd kommunen kr 160 000,-

Tilskudd Sametinget kr 61 600,-

SUM kr 308 000,-

Sak 38/12

Siden kommunen legger til grunn kostnader uten mva, legger man til grunn at

søknadssummen er på kr 160 000,-

Søkeren fikk innvilget tilskudd i Utviklingsutvalget 13.februar d.å. på kr 61 600,- (20

%). Søkeren har klaket på dette vedtaket i brev av 29.februar d.å.

Søkeren har fått innvilget støtte fra Sametinget på kr 59 000,-.

SAKSVURDERING:

Rådmannen er positiv til at personer ønsker å satse på fiske i bygdene i kommunen.

Rådmannen la til grunn i sin tilrådning for å innvilge 20 % tilskudd, at båten kun

genererte 0,35 årsverk i sitt virke. I tillegg bidrar ikke dette kjøpet til å øke

kvoteandelen for Kvalsund kommune, da sjarken kjøpes av en eier allerede bosatt i

Kokelv.

Kvalsund kommune har tidligere gitt tilskudd til søkere for kjøp av båt og kvote.

Kommunen har ikke praktisert noen øvre grense for tilskudd, verken for absolutte tall,

eller prosentandel. I statutter for Kvalsund kommunes næringsfond pkt.2,1, 3 punkt står

det derimot:

(Midlene kan nyttes til)…..”Inntil 100 % tilskudd og maks kr 200.000,- i fysiske

investeringer….”

Dersom søkeren innvilges beløpet han søker om, vil kommunen yte 52 % tilskudd av

hele investeringen. Det er uvanlig at en kommune yter så stor tilskuddsandel i slike

prosjekter. Hammerfest kommune har i sine retningslinjer for fiskerifondet en øvre

grense på 10 % av investeringen, begrenset oppad til kr 500.000,- I de fleste tilfeller

ytes det et tilskudd som utgjør mellom 5 og 10 % av investeringsbeløpet. Gamvik

kommune, som er en mer sammenlignbar kommune med Kvalsund, yter i snitt rundt 10

% kommunalt tilskudd til båtkjøp. Båtkjøp som bidrar til ny kvote til kommunen

prioriteres også av Gamvik kommune.

Kvalsund kommune har færre søknader fra fiskere om tilskudd til kjøp av ny båt eller

kvote enn for eksempel Hammerfest. Det er ønskelig med fiskeriaktivitet i kommunen,

og kommunen kan velge å yte en større andel i tilskudd enn andre kommuner. Man bør

uansett ikke overstige et gitt nivå, da man bør behandle søknader om tilskudd til båt og

kvotekjøp noenlunde likt. Rådmannen mener derfor at tilskudd på 52 % av

investeringene i båt og utstyr er et nivå som kommunen ikke kan legge seg på.

Prosenten av tilskudd fra kommunen bør etter rådmannens vurdering i alle tilfeller ikke

overstige 20 %, noe som søker allerede har fått innvilget.

Sak 38/12


Klage på vedtak om investeringstilskudd på kr 61 600,- fra Svensan AS til kjøp av båt

og utstyr, tas ikke til følge, da Kvalsund kommune har gitt tilskudd på 20 % av

prosjektkostnaden.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 39/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget






TILSKUDD TIL KJØP AV FISKEBÅT SELFA 35S

- SØKNAD OM UTSETTELSE

Leders innstilling:

Søknad om å forlenge tilsagnsperioden for tilsagn: 2011/001 med 6 måneder fra Glenn

Johansen innvilges.

Sak 39/12

SAKSGRUNNLAG:

12.03.2012 Søknad om utsettelse av tidligere innvilget tilskudd

SAKSOPPLYSNINGER:

Søkeren

Glenn Nikolai Johansen (33) har flyttet fra Alta til Kokelv og har fått tilskudd fra

Kvalsund kommune 15.november 2011, på kr 200 000,- for kjøp av ny fiskebåt. Glenn

Johansen kombinerer fiske med arbeid på anlegg, og er bosatt i Kvalsund kommune.

Det er innhentet skatteattest fra kommunen på Glenn Johansen pr 25.mai 2012 uten

anmerkninger.

Søknaden

Glenn Johansen søker 13.mars 2012 om å få forlenget fristen for utbetaling av

tilskuddet med 6 måneder. Båten er bestilt februar 2012, og er under bygging

I Kvalsund kommunes statutter for næringsfondet står det i punkt 6:

“Tilsagn om tilskudd gjelder i 6 måneder fra dato for melding om vedtak”

Han begrunner søknaden om utsettelse av tilsagnsfristen med at anskaffelsene har tatt

lengre tid enn han først antok. Han ber derfor om mer tid, og søker utsettelse for at ikke

tilsagnet skal dras tilbake.

SAKSVURDERING:

Rådmannen mener det er positivt at unge mennesker satser på fiske i Kvalsund

kommune. Tilsagnsperioden på 6 måneder kan i enkelte tilfeller være for kort til å

kunne få på plass alle praktiske detaljer i et prosjekt av dette omfang. Totalt ramme for

investeringen i dette prosjektet 2,9 millioner kroner, og det er ikke unaturlig at man

behøver mer tid for å komme i mål. Konsekvensene ved å forlenge tilskuddsfristen, er

at midlene ikke kan inndras, og eventuelt benyttes til andre formål.

Sak 39/12


Søknad om å forlenge tilsagnsperioden for tilsagn: 2011/001 med 6 måneder fra Glenn

Johansen innvilges.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 40/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget





SØKNAD OM TILSKUDD -SLÅMASKIN OG SAMLERIVE

Leders innstilling:

1. Jan Arvid Johansen innvilges 30 % i tilskudd til kjøp av ny slåmaskin og samlerive,

med øvre grense på kr 22.500,- Beløpet belastes konto 14720.4410.325

næringsfondet.

2. Tilskuddet er underlagt statutter for Kvalsund kommunes næringsfond av

17.12.2008, med de forpliktelser som er beskrevet.

Sak 40/12

3. SAKSGRUNNLAG:

08.02.2012 Søknad om tilskudd til slåmaskin og samlerive

SAKSOPPLYSNINGER:

Søkeren

Jan Arvid Johansen driver gårdsvirksomhet i Kokelv. Han har pr. søknadsdato

(28.januar 2012) 60 vinterforet sau + lam, samt to hester. Det er innhentet skatteattest

fra kommunen på Jan Arvid Johansen pr 25.mai 2012 uten anmerkninger.

Søknaden

Jan Arvid Johansen søker tilskudd for kjøp av ny slåmaskin og samlerive, og i

søknaden er det vedlagt et tilbud fra Felleskjøpet. Tilbudet omfatter:

Kvernland Taarup 2620 skiveslåmaskin

Kvernland Taarup 9035 rotorrive

Totalkostnad for denne investeringen er i følge tilbudet fra Felleskjøpet kr 75 000,- eks.

mva.

Finansieringsplan for investeringen er

Kvalsund kommune kr 22 500,- (30 %)

Egenkapital kr 52 500,- (70 %)

SUM kr 75 000,-

SAKSVURDERING:

Søkeren driver gård, og har behov for utstyr for å kunne ha en forsvarlig drift.

Produksjon og innsamling av fôr til dyrene er vesentlig for å kunne ha den aktiviteten

søker har i dag.

I Kvalsund kommunes statutter for næringsfondet står det i punkt 2,1:

“Egenkapitaltilskudd til landbruksnæringen kan dreie seg om grøfting og nydyrking,

fysiske investeringer, kjøp av livdyr, og ulike samarbeidstiltak”.

Søknaden fra Jan Arvid Johansen er innenfor kriteriene av det som er

tilskuddsberettiget i forhold til kommunens statutter for næringsfondet.

Sak 40/12

Landbruksnæringen er en viktig næring i Kvalsund kommune, og Kvalsund kommune

ønsker å tilrettelegge for effektivisering og fornying av sektoren. Søknaden fra

Johansen bidrar til mer effektiv drift, gjennom fornying av produksjonsutstyr.


1. Jan Arvid Johansen innvilges 30 % i tilskudd til kjøp av ny slåmaskin og samlerive,

med øvre grense på kr 22.500,- Beløpet belastes konto 14720.4410.325

næringsfondet.

2. Tilskuddet er underlagt statutter for Kvalsund kommunes næringsfond av

17.12.2008, med de forpliktelser som er beskrevet.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 41/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: NAVN




SØKNAD OM NÆRINGSLÅN

Leders innstilling:

Søknad om lån på kr 300 000,- til kjøp av fiskebåt fra Glenn Johansen innvilges ikke,

da Kvalsund kommune ikke yter lån til næringsdrivende.

Sak 41/12

SAKSGRUNNLAG:

12.03.2012 Søknad om næringslån på kr. 300.000,-

SAKSOPPLYSNINGER:

Søkeren

Glenn Nikolai Johansen (33) har flyttet fra Alta til Kokelv og har fått tilskudd fra

Kvalsund kommune 15.november 2011, på kr 200 000,- for kjøp av ny fiskebåt. Glenn

Johansen kombinerer fiske med arbeid på anlegg, og er bosatt i Kvalsund kommune.

Det er innhentet skatteattest fra kommunen på Glenn Johansen pr 25.mai 2012 uten

anmerkninger.

Søknaden

Glenn Johansen søker 13.mars 2012 om et lån av Kvalsund kommune på kr 300 000,-

for kjøp av fiskebåt. Den nye båten er en speedsjark på 35 fot, levert av Selfa Arctic.

En moderne båt vil effektivisere fiske betraktelig, og kan på sikt bidra til at mer fangst

kan leveres på land.

Båten er bestilt i februar 2012, og er under bygging. Søkeren sier at båten blir litt dyrere

enn tidligere beregnet på grunn av generell prisstigning

I det opprinnelige investeringsbudsjettet, presenterte søker følgende budsjett for

investeringen:

Egenkapital: kr 350.000,-

Tilskudd kommunen kr 200.000,-

Tilskudd Sametinget kr 300.000,-

Lån kr 2 050.000,-

SUM kr 2 900.000,-

Søkeren har fått innvilget kr 300 00,- fra Sametinget. Egenkapitalen i prosjektet har økt

fra kr 350 00,- til kr 400 000,-.

Sak 41/12

SAKSVURDERING:

Rådmannen mener det er positivt at unge mennesker satser på fiske i Kvalsund

kommune. Kvalsund kommune har gitt et tilskudd til prosjektet på kr 200 000,- 15.

november 2011. Dette er det maksimale man kan gi i tilskudd til investeringer fra

næringsfondet.

I statuttene til Kvalsund kommunes næringsfond, står der ikke noe om å yte lån til

næringsaktører, bortsett fra følgende formulering i punkt 6:

“(…) Tilsagn om lån gjelder i 12 måneder fra dato om melding om vedtak”

Det er derfor uklart om kommunestyre 17.desember 2008 mente om man skulle yte lån

fra næringsfondet, eller ikke.

Yting av næringsrettede lån fra kommunene, var en ordning som ble praktisert av

kommunene i Finnmark tidligere. De fleste kommuner har gått bort fra denne

ordningen av flere grunner. For det første krever det oppfølging og administrasjon av

lån man yter. Dette kan være krevende, da utlånsoppfølging innen næring ikke er

kjernevirksomhet for kommunesektoren. For det andre er hensikten med kommunale

lån ofte at man ikke har prioritet ved misligholdelse og en eventuell konkurs. Da er

lånet i realiteten bare et tilskudd. Rådmannen vil derfor være forsiktig med å innføre en

ordning i Kvalsund kommune der man yter lån til næringsutøverne finansiert over

næringsfondet.

Hensikten til søker er å få låneandelen i privat bank ned, og dermed være i en posisjon

for å få bedre betingelser. Rådmannen mener at offentlige lån til næringsutøvere i

Finnmark i stor grad løses gjennom Innovasjon Norge. Rådmannen mener derfor at et

eventuelt lånebehov fra det offentlige bør løses gjennom dette systemet.


Søknad om lån på kr 300 000,- til kjøp av fiskebåt fra Glenn Johansen innvilges ikke,

da Kvalsund kommune ikke yter lån til næringsdrivende.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 42/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Silje Eklid Arkiv:




REFERATSAKER - TEKNISK AVDELING

Leders innstilling:


Sak 42/12

SAKSGRUNNLAG:

1. Nøytral byggeadministrasjon – gnr 14, bnr 168 Stangnes – Svarbrev angående

befaring.

2. Eva Eriksen – gnr 23, bnr 129 Solbakken – Svarbrev angående hugging av skog

for å anlegge vei.

3. Nøytral byggeadministrasjon – gnr 14, bnr 168 Stangnes – Svarbrev angående

søknad om tillatelse til tiltak.

4. Knut Hågensen – gnr 4, bnr 1, fnr 167 Bjørnelia – Søknad om byggetillatelse,

tilbygg til hytte - Vedtak: I medhold av pbl § 20-2 godkjennes søknad om tiltak

uten ansvarsrett mottatt 18.04.2012 for oppføring av tilbygg på 18 m2 bebygd

areal.

5. Markant. Entrepenør – gnr 23, bnr 181 Erdal – Søknad om tillatelse til tiltak -

Vedtak: I medhold av pbl §§ 20-1 og 21- 4 godkjennes søknad om tillatelse til

enkle tiltak mottatt 10.04.2012 for oppføring av ny fritidsbolig på 79 m2 bebygd

areal.

6. Block og Stenersen eiendom – gnr 8, bnr 322 Strandtun – Søknad om tillatelse

til tiltak og søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker - Vedtak: I medhold av pbl

§§ 20-1 og 21- 4 godkjennes søknad om tillatelse til tiltak mottatt 27.04.2012 for

riving og opprydding av branntomt.

7. Brynjar Isaksen – gnr 24, bnr 90 Skaidi – Søknad om tillatelse til tiltak - Vedtak:

Kvalsund kommune gir igangsettelse for gravearbeid jf. pbl § 20 – 1 bokstav k.

8. Randi Solli Pedersen – gnr 10, bnr 76 Kvitbergstrand – Søknad om tiltak uten

ansvarsrett - Vedtak: I medhold av pbl § 20-2 godkjennes søknad om tiltak uten

ansvarsrett mottatt 10.05.2012 for oppføring av nytt uthus/bod på 26 m2 bebygd

areal.

9. Telenor Norge AS v/Knut Hopland, Pro Invenia AS – gnr 5, bnr 1, fnr 4

Repparfjordalen – Søknad om igangsettingstillatelse - Vedtak: I medhold av pbl

§§ 20-1 og 21- 4 godkjennes søknad om igangsettingstillatelse mottatt

09.05.2012 for utviding av teknisk installasjon.

Sak 42/12

10. Finn G. Johnsen – gnr 26, bnr 1, fnr 127 Repparfjord - Søknad om tiltak uten

ansvarsrett - Vedtak: I medhold av pbl § 20-2 godkjennes søknad om tiltak uten

ansvarsrett mottatt 16.05.2012 for oppføring av nytt uthus/bod på 28 m2 bebygd

areal på alt. 2.

11. Jan Sundby – gnr 14, bnr 54 Storbukt – Søknad om tillatelse til tiltak - Vedtak: I

medhold av pbl §§ 20-1 og 21- 4 godkjennes søknad om tillatelse til enkle tiltak

mottatt 21.05.2012 for oppføring landgang til flytebrygge.

12. SWECO – gnr 7, bnr 2 Dypelva – Søknad om rammetillatelse på oppsett av

boligrigg og kantinerigg – etter Tek 97 – Vedtak: I medhold av pbl §§ 20-1 og

21- 4 godkjennes rammetillatelse mottatt 30.06.2011 for oppføring av boligrigg

og kantinerigg på 1020 m2 bebygd areal. Igangsettelsetillatelse vil ikke bli gitt

før innsigelses spørsmålet er avklart.



Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 43/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Svein Tore Kristoffersen/Silje Eklid Arkiv: L32





/ Kommunestyret

ADRESSERING AV KVALSUND KOMMUNE

Leders innstilling:

Kommunestyret godkjenner i henhold til matrikkellova kapittel 4 § 21 fastsetjing av

offisiell adresse og tillhørende forskrifts kapittel 12 §§ 49-59. med følgende navn:

1011 Morenestien 1100 Russelva 1110 Kokelveien 1101 Masterelvveien 1102 Kokelvdalveien 1200 Kirkeveien 1300 Molloveien 1400 Selkopveien 1500 Russelvdalen 1600 Russelvfossen 1700 Håkonberget 1900 Revsnesveien 1950 Bekkarbuktveien 2100 Storbuktveien 2200 Hammarnesveien 2300 Skjåholmveien 2400 Torskefjorden 2401 Kråkenes 7000 Neverfjordveien 7100 Fiskelvveien 7200 Solhaugen 7300 Finnvatnet 7301 Vesterdalveien 7400 Bjørkhaugen 7500 Sørneset 7600 Sarabyveien 7610 Porsaveien

Sak 43/12

SAKSGRUNNLAG:

Adressering i Kvalsund kommune.

17.04.2012 Samlet saksframstilling av sak 21/12.

07.05.2012 Høring Kokelv bygde- og ungdomslag.

07.05.2012 Høring Neverfjord grendelag.

07.05.2012 Høring Stallogargo grendelag.

07.05.2012 Høring Servicekontoret.

07.05.2012 Høring Hjemmeside.

07.05.2012 Høring Avis Finnmark Dagblad.

07.05.2012 Høring Avis Sagat.

22.05.2012 Høringsuttalelse Kokelv bygde- og ungdomslag.

03.06.2012 Høringsuttalelse Helen Kristin Sletten, Stig Jostein Pedersen.

03.06.2012 Høringsuttalelse Halldor Valdeland – Hansen.

Høringsuttalelser fra Stallogargo- og Neverfjord-bygdelag har ikke kommet med

innspill til d.d.

SAKSOPPLYSNINGER:

ADRESSERING I KVALSUND KOMMUNE 2012 – 2015

Statens Kartverk startet i 2009 opp adresseprosjektet 2015 i alle regioner i landet. Dette

er et prosjekt for å oppdatere, samordne og hjelpe kommunene i gang med adressering

rundt omkring i Norge. Fristen for dette arbeidet er innen 2015. Kvalsund kommune

har nå startet opp adresseringsarbeid for tre geografiske områder. Kokelv, Kvaløya og

Kvalsund bru – Saraby.

Etter matrikkellovens § 21 er kommunen offisiell adressemyndighet, og som fastsetter

offisielle adresser til eiendommer og bygninger i Norge.

Når det gjelder fastsetting av adresse og vegnavn er det noen lover og forskrifter som

må følges, for å få et vegnavn godkjent. Disse er hjemlet i Lov om eigedomsregistrering

(matrikkellova), og matrikkelforskriften med merknader, samt Lov om stadnamn

(stadnamnlova) og tilhørende sentral forskrift for denne.

Matrikkellova: kap.4 Adresser til eigedommar og bygningar

Matrikkelforskriften: kap.12 Offisiell adresse

Sak 43/12

Stadnamnlova

Av møte i Utviklingsutvalget 17.04.12 ble det vedtatt at før Kvalsund kommune

fastsetter endelig adressering, sendes saken på høring til lokalbefolkningen

v/bygdelagene, med frist på innspill.

Høringsbrev er sendt til Kokelv bygde- og ungdomslag, Neverfjord grendelag og

Stallogargo grendelag. I tillegg er det annonsert på hjemmesiden til Kvalsund

kommune, servicekontoret, Sagat og Finnmark Dagblad. Frist på innspill ble satt til

4.6.12.

Det er til d.d innkommet tre høringsuttalelser på nevnte høringsbrev:

Kokelv bygde- og ungdomslag.

Helen Kristin Sletten, Stig Jostein Pedersen.

Halldor Valdeland – Hansen.

SAKSVURDERING:

Administrasjonen har funnet vedtaket av Utviklingutvalget 17.4.12 fornuftig og riktig,

ved å sende saken på høring til lokalbefolkningen v/bygdelagene, da vil kommunen

ivareta informasjonsplikten, og involverer innbyggerne i adressering av kommunen.

Administrasjonen har valgt å bruke godkjente navn fra kart, dette på grunn av at det er

navn som er innarbeidet i kart, og allerede har vært gjennom godkjenning i navnesak.

Adresseringsprosessen vil gjennom dette spare tid og være mer økonomisk. Innspillene

til høringen har også brukt godkjente navn.

Mottatte høringsuttalelser er vurdert, og det er gitt en kommentar og vurdering fra

kommunen på disse innspillene i saksvurderingen.

Høringsuttalelser

Kokelv bygde- og ungdomslag har fått medhold i alle sine innspill av kommunen,

unntatt adresseparsell 1011 Morenestien. 1011 Morenestien: Dette på grunnlag av at

administrasjonen anbefaler et nytt navn på veien på 150 meter, for ikke å gi nye

nummer til det innarbeide systemet i Moreneveien.

Sak 43/12

Adresseparsell 2200 Hanselv – Stangnes (Hanselvveien) :

Helen Kristin Sletten, Stig Jostein Pedersen foreslår veinavn”Hammarnesveien” til

denne parsellen.

Forslaget”Hammarnesveien” får medhold av kommunen, på grunnlag av et det er et

historisk navn, og navnet er godkjent i kart.

Adresseparsell 2200 Hanselv – Stangnes (Hanselvveien) :

Halldor Valdeland – Hansen sitt innspill vedrører at Hanselv ikke er et samlende navn

for bygda, og at alle kart og historie viser at bygda heter Hammarnes. Innspillet fra

Valdeland – Hansen: Hammarnes, får medhold av kommunen, på grunnlag av et det er

et historisk navn, og navnet er godkjent i kart.

Administrasjonen foreslår godkjente navn i fra kart:

KOKELV

1011 Morenestien

Tilpasset sammensetningsform av tidligere godkjent veinavn (Moreneveien). Ved å

opprette et adressenavn her, slipper en omnummerering av hele Moreneveien. På grunn

av at nummereringen starter 150 m i fra veiens begynnelse.

Kokelv bygde- og ungdomslags utalelse:

1011 Foreslår at veistrekningen blir en del av Moreneveien. Huset på eiendom 21/15

har innkjørsel fra hovedveien og foreslås å høre til adresse Kokelvveien.

Kommunens kommentar:

Arealet langs veien har et potensial til 5-8 bygninger her er det 2 muligheter, gi nytt

navn til veien på 150 meter eller gi nye nummer til alle adressene i Moreneveien.

Administrasjonen anbefaler at nytt navn på veien på 150 meter, for ikke gi nye nummer

til det innarbeid system i Moreneveien.

1100 Kokelvveien

Godkjent navn fra kart, og brukes av innbyggerne. Tilpasset sammensetningsform.


Russelva – fra Havesundkrysset til Riddoveien.

Kokelveien – fra Riddoveien til Kokelva.


1100 Russelva: Godkjent navn fra kart.

1110 Kokelveien: Godkjent navn fra kart.

Sak 43/12

1101 Masterelvveien

Godkjent navn fra kart, og brukes av innbyggerne, tilpasset sammensetningsform.


Som foreslått.

1102 Ny veinavn


Kokelvdalveien.


1102 Kokelvdalveien: Godkjent navn fra kart.

1200 Kirkeveien

Navnet er en del brukt av lokalbefolkningen. Navnet brukes også i Kvalsund sentrum,

og har en sammenheng med kirkeområdet.


Kirkeveien fra kryss morenestien til kryss moreneveien.


1200 Kirkeveien: Godkjent navn fra kart.

1300 Havneveien


Nytt navn Molloveien.


1300 Molloveien: Godkjent navn fra kart.

1400 Havøysundveien

Godkjent navn fra kart og brukes av innbyggerne, tilpasset sammensetningsform.


Nytt navn Selkopveien.


1400 Selkopveien: Godkjent navn fra kart.

1500 Russelvdalen

Godkjent navn fra kart, og brukes av innbyggerne.

Sak 43/12


Som foreslått.

1600 Hyttefelt 1 – Fossebrua og 1850 Hyttefelt 4 – Russelvfossen

Godkjent navn fra kart, og tilpasset sammensetningsform.


1600 og 1850 endres begge til Russelvfossen. Selv om det på kartet er to forskjellige

hyttefelt, er det en alminnelig oppfattning om at det er et hyttefelt som ligger ved

Russelvfossen.


1600 Russelvfossen: Godkjent navn fra kart, og tilpasset sammensetningsform.

1700 Hyttefelt 2 – Russelva og 1800 Hyttefelt 3 – Ruossavuovdi

Godkjent navn fra kart. Godkjent navn fra kart. Samisk uttaleform. Vuovdi betyr skog

med større trær.


1700 og 1800 endres begge til Håkonberget. Selv om det på kartet er to hyttefelt, er det

en alminnelig oppfattelse at hyttefeltene ligger ved Håkonberget.


1700 Håkonberget: Godkjent navn, og tilpasset sammensetningsform.

1900 Revsnesveien


Ingen innspill fra Kokelv bygde- og ungdomslag.

1950 Bekkarbuktveien


Ingen innspill fra Kokelv bygde- og ungdomslag.

KVALØYA

2100 Storbuktveien


2200 Hanselvveien


Sak 43/12

Innspill brev pr. 3.6.12 – Helen Kristin Sletten og Stig Jostein Pedersen

Som fastboende på Kvaløya innen det nye adresseområde 2200 Hanselv – Stangnes,

finner Sletten og Pedersen valget av Hanselvveien som lite passende de dette er et navn

på en fraflyttet eiendom som blir lite brukt av fastboende på stedet i dag. Nye forslag er

”Hammarnesveien” eller ”Kvaløyveien”.


2200 Hammarnesveien: Godkjent navn fra kart, og tilpasset sammensetningsform.

Innspill brev pr. 3.6.12 – Halldor Valdeland – Hansen

Hansen oppfatter ikke Hanselv som et samlende navn for bygda. Hanselv er et

intetsigende stedsnavn, som ble innført etter 2. verdenskrig og må derfor vike for

opprinnelig stedsnavn som er Hammarnes. Bygda heter Hammarnes, noe alle eldre kart

og historie viser.


2200 Hammarnesveien: Godkjent navn fra kart, og tilpasset sammensetningsform.

2300 Skjåholmveien


2400 Torskefjorden


2401 Kråkenes


KVALSUND BRU – SARABY

7000 Neverfjordveien


7100 Fiskelvveien


7200 Solhaugen (Brekkemo)

Godkjent navn fra kart.

7300 Finnvatnet


Sak 43/12

7301 Vesterdalveien


7400 Bjørkhaugen

Bjørkhaugen er et meget godt innarbeidet navn i det geografiske området, og bør ikke

endres.

7500 Sørneset


7600 Sarabyveien


7610 Porsaveien



Kommunestyret godkjenner i henhold til matrikkellova kapittel 4 § 21 fastsetjing av

offisiell adresse og tillhørende forskrifts kapittel 12 §§ 49-59. med følgende navn:

1011 Morenestien 1100 Russelva 1110 Kokelveien 1101 Masterelvveien 1102 Kokelvdalveien 1200 Kirkeveien 1300 Molloveien 1400 Selkopveien 1500 Russelvdalen 1600 Russelvfossen 1700 Håkonberget 1900 Revsnesveien 1950 Bekkarbuktveien 2100 Storbuktveien 2200 Hammarnesveien 2300 Skjåholmveien 2400 Torskefjorden 2401 Kråkenes 7000 Neverfjordveien 7100 Fiskelvveien 7200 Solhaugen 7300 Finnvatnet 7301 Vesterdalveien 7400 Bjørkhaugen

Sak 43/12

7500 Sørneset 7600 Sarabyveien 7610 Porsaveien

Sigurd. K Beite

rådmann

Sak 44/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Jon Einar Strige Arkiv: G/B 2/1





SØKNAD OM TILLATELSE ETTER PLBL PÅ GNR 2 BNR 1 -

TOMT/PUNKTFESTE FOR OPPSYNSHYTTE

Leders innstilling:

Utviklingsutvalget gir jfr plbl § 19-2 og arealplanbestemmelsens § 9, dispensasjon til

etablering av punktfeste på gnr 2 bnr 1 med formål, oppsynshytte.

Tillatelsen gis med vilkår om at:

Tillatt bebygd areal for oppsynshytta skal være maksimum 20 m2. I tillegg kan

det oppføres en utedo på maksimalt 2 m2.

Hytta og utedo skal ha matt tak og males/beises i nøytral jordfarge.

Hytta og utedo skal være i en etasje.

Høgde på grunnmur eller pilarer må ikke være mer enn 30 cm.

Inngrep på tomta skal gjøres så skånsomt som mulig.

Transport av byggematerialer må skje på vinterføre eller med helikopter.

Tiltaket kan ikke iverksettes før endelig befaringsrapport fra Sametinget

foreligger.

Sak 44/12

SAKSGRUNNLAG:

- Søknad om tillatelse etter plbl, tomt for oppsynshytte den 07.12.09

- Anmodning om uttalelse den 21.12.09.

- Høringsuttalelse fra Landbruksmyndigheten den 11.01.10.

- Uttalelse fra Sametinget den 12.01.10.

- Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark den 11.01.10.

- Uttalelse fra Finnmark fylkeskommune den 27.01.10.

- Høringsuttalelse fra Naturforvaltningsutvalget den 03.02.10.

- Foreløpig melding den 07.03.10.

- Brev fra VJFF den 10.04.10.

- Vedtak i utviklingsutvalget den 15.6.2010.

- Melding om politisk vedtak den 30.06.2010.

- Klage på vedtak fra Fylkesmannen den 16.8.2010.

- Vedr. klage på vedtak fra Fylkesmannen den 20.12.2010.

- Ang. søknad om tomt til oppsynshytte fra Fylkesmannen den 27.9.2011.

- Brev fra Fylkesmannen ang ny plassering av søknad den 22.2.2012.

- Anmodning om uttalelse den 22.3.2012.

- Høringsuttalelse fra Fylkesmannen den 20.3.2012.

- Høringsuttalelse fra naturforvaltningsutvalget i Kvalsund den 2.4.2012.

- Uttalelse fra Finnmark fylkeskommune den 10.4.2012.

- E-post fra NVE den 10.4.2012.

- Brev fra Sametinget den 16.4.2012.

SAKSOPPLYSNINGER:

FeFo ved Vest- Finnmark jeger og fiskeforening har søkt om å etablere ei oppsynshytte

ved fiskekulpen ”Svartbærgan” på Sennaland.

Søknaden har følgende status:

Eier av grunnen: Finnmarkseiendommen AS, Postboks 133 9811 Vadsø.

Erverver: Vest-Finnmark Jeger og Fiskeforening, Pb 30 9615 Hammerfest.

Formål: Tomt/punktfeste for oppsett av vakthytte i øvre del av

Repparfjordvassdraget. Den ønskede plassering er for å forbedre

vaktholdet i elvas øvre del som er et viktig gyteområde.

Sak 44/12

Planstatus: Omsøkt område er berørt av arealplanens LNF området hvor det ikke

tillates nye tiltak og/eller bebyggelse.

Beliggenhet: Jfr Vest-Finnmark Jeger og Fiskeforening (i fiskesone gul sone for

fiskekortsalg) ovenfor Aissaroaivve ved kulpen ”Svartberget”. Oppsett av

vakthytte vil bli i øvre del av Repparfjordvassdraget, og området ligger ca

2.6 km fra E6.

I denne forbindelse ble søknaden sendt ut til uttalelse for å avklare søknaden mot

formålet i arealplanen, og hvor følgende uttalelser er innkommet:

Høringsuttalelse fra Landbruksmyndigheten den 11.01.10.

Har ingen innvendinger til søknaden.

Uttalelse fra Sametinget den 12.01.10.

Har ingen merknader til søknaden.

Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark den 11.01.10.

I Kvalsund kommunes arealplan er omsøkt areal avsatt til LNF-område uten

bestemmelser om spredt utbygging. Søknaden skal derfor behandles som en

dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens § 7, og det må foreligge særlige

grunner for å gi dispensasjon. For at særlige grunner skal være oppfylt, må det

foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en

slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn bestemmelsene i plan- og

bygningsloven er ment å ivareta.

Vakthytta er tenkt plassert på snaufjellet. Dette er etter vår vurdering en svært uheldig

plassering sett ut fra landskapshensyn. Hytta vil bli dominerende i landskapet selv om den

er liten og siluettvirkningen p.g.a. manglende vegetasjon gjør at hytta blir liggende

svært eksponert.

Hyttetomta ligger ca. 1,3 km fra tyngre tekniske inngrep. I st.meld. nr 29 (1996-1997)

Regional planlegging og arealpolitikk er det fokusert sterkt på at de resterende

inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Videre

er det sagt at kommunene så langt som mulig må unngå inngrep i områder som er

tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep.

Sak 44/12

Tilsvarende er det i st. meld. nr 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig

utvikling, uttrykt som et mål at inngrepsfrie naturområder skal bevares. I st. meld. Nr. 42

(2000-2001) Biologisk mangfold - sektoransvar og samordning er dette ytterligere

forsterket.

Hyttetomta ligger som nevnt ca. 2,6 km fra veg. Fylkesmannen er i utgangspunktet

skeptisk til lokalisering av hytter langt fra vei fordi dette svært ofte etterfølges av krav

om tilrettelegging for motorferdsel - med den følge at det etableres nye kjørespor.

Omsøkt hyttetomt ligger innenfor 100-metersbeltet langs Repparfjordelva, som er varig

verna vassdrag i verneplan 3. I følge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag

er

myndighetene på alle nivåer og i alle sektorer forpliktet til å ta hensyn til verdiene i de

verna vassdragene. De rikspolitiske retningslinjene gjelder vannstrengen og et belte

inntil 100m langs denne samt andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig

dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Mer informasjon om dette

ligger på Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin hjemmeside.

Fylkesmannen mener at det i utgangspunktet ikke skal tillates nybygging i strandsonen

langs et varig vernet vassdrag.

Fylkesmannen går av ovennevnte grunner imot at det gis tillatelse til å bygge

oppsynshytte i omsøkt område.

Fylkesmannen har forståelse for at Vest-Finnmark JFF ønsker å bygge oppsynshytte i

de øvre deler av Repparfjordvassdraget. Vi ber foreningen finne en annen tomt til

vakthytta som ikke berører viktige nasjonale naturverninteresser.

Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper - kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige

prinsipper - skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og

annen lovgivning, herunder plan- og bygningsloven. Det skal fremgå av enhver

beslutning som fattes ved utøving av offentlig myndighet hvordan disse prinsippene er

vurdert, jf. naturmangfoldloven § 7. Dette til orientering.

Uttalelse fra Finnmark fylkeskommune den 27.01.10.

Har ingen merknader til søknaden.

Høringsuttalelse fra Naturforvaltningsutvalget den 03.02.10.

Sak 44/12

Har ingen innvendinger til søknaden.

I forbindelse med melding om vedtak den 07.03.10. ble det oppfordret til at søker tar

kontakt med kommunen for å avklare innspillet fra Fylkesmannen.

Brev fra VFJFF den 10.04.10.

Tilgang til gyteområdene på Sennalandet er suksessfaktor nr 1 for utviklingen av en

laksebestand i Repparfjordelva som i dag er rangert som en av landets 10 beste

lakseelver. Da VFJFF fikk forvaltningsmyndighet for Repparfjordelva, 1931, lå

oppfisket kvantum på 200 - 300 kg laks de første årene. Etter kultivering av elva og

spesielt bygging av laksetrapp, som ga tilgang til nye gyteområder, viser

fangstatistikken en gradvis markant økning i oppfisket kvantum etter at laksetrappa ble

bygget. Fangsten øket spesielt etter ombygging i 1985 og vi nærmet oss 6 tonn oppfisket

laks i 1991, deretter nærmere 7 tonn i 1995 og 2000 for så å stige videre til 9,6 tonn i

2006 og rekord på 10,2 tonn i 2008. Samtidig ser vi tendering til en økende gytebestand

i samme periode.

Området på Sennalandet er det viktigste gyteområde for laksen og vi regner med at bort

mot 70 % av reproduksjonen foregår i dette området. Ved Svartbergan har vi en av de

største gytekulpene på Sennalandet og stor laks gyter her.

Ulovlig garnfiske etter laks, i området Sennalandet, er en av de største truslene vi har i

dag med hensyn til fortsatt bærekraftig utvikling av laksebestanden. I motsetning til

nedre del av vassdraget hvor det er vei langs elva og et stort antall hytter medfølgende

stor persontrafikk er Sennalandet grisgrendt med få hytter og elva ligger flere km fra

allfarvei. Dette gjør det enklere å drive organisert tyvfiske og det er vanskelig å

kontrollere ulovlige aktiviteter.

Vaktkorpset har ofte poengtert dette og at det er behov for oppsett av vakthytte i området

Svarbergan for overvåkning og vakthold. Følgende punkter ansees som viktig:

- Vakthytta må plasseres nært elva med utsyn over de viktigste gytekulpene

- Vakthytta tillates kun benyttet til vakttjeneste

- Ingen motorisert ferdsel på barmark vil foregå med hensyn til oppsett og

bruk av hytte.

- Det planlegges å samarbeide med offentlig fjellpoliti for bruk av hytta

- Hytta vil monteres slik at den lett kan fjernes dersom dette blir påkrevet

Sak 44/12

Vedtak i utviklingsutvalget den 15.6.2010.

U.U. Gir dispensasjon til etablering av oppsynshytte som omsøkt.

Melding om vedtak blir sendt den 30.6.2012 til alle berørte i saken, og i denne

forbindelse påklager Fylkesmannen vedtaket.

Klage på vedtak fra Fylkesmannen den 16.8.2010. inneholder følgende

begrunnelse:

Fylkesmannen har forståelse for at Vestfinnmark JFF ønsker å ha en oppsynshytte i de

øvre delene av Repparfjordelva. I brev fra foreningen til kommunen av 14. april 2010, referert

til i kommunens saksutredning, vises det til at ulovlig garnfiske etter laks i de øvre delene

av vassdraget er en av de største truslene en har i dag mot en fortsatt bærekraftig utvikling av

laksestammen i elva. Fylkesmannen har av den grunn ingen merknader til at det gis

tillatelse for oppføring av oppsynshytte utenfor 100-metersbeltet langs

Repparfjordelva ved "Svartberget".

Argumentet fra foreningen om at "vakthytta må plasseres nært elva med utsyn over de

viktigste gytekulpene" kan etter Fylkesmannens syn ikke anses som "særlige grunner".

Fylkesmannen ser det som viktig at de vassdragsnære områdene i øvre del av

Repparfjordelva, som vi legger til grunn er uten bebyggelse, ikke "punkteres" med en ny

oppsynshytte. Oppsynet må kunne gå til fots fra oppsynshytta utenfor 100-metersbeltet og

til gytekulpene.

Fylkesmannen minner også om de nasjonale miljømålene for arealforvaltning, friluftsliv

med mer gitt i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets

miljøtilstand. Her heter det bl.a.:

"Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Vassdragene

skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap,

vassdragsbelter og vannressurser"

En innvilgelse av søknaden kan medføre at det blir vanskelig å avslå nye søknader om

oppsynshytter i 100-metersbeltet langs varig verna vassdrag.

På grunn av de nasjonale verneverdiene i området, ber vi derfor om at kommunen omgjør

sitt vedtak i sak 32/10.

Den 20.12.2010 sender Fylkesmannen påminnelsesbrev vedr. Klage på vedtak.

Ang. søknad om tomt til oppsynshytte fra Fylkesmannen den 27.9.2011.

Vest-finnmark JFF har vært i dialog med Fylkesmannen som søker om tillatelse til

å etablere oppsynshytta et stykke unna opprinnelig omsøkt tomt.

http://st.meld.nr/

Sak 44/12

Fylkesmannen ser forbedringer ved ny plassering, men vil ta stilling til søknaden når

grunneier evt. har innvilget søknaden etter sitt regelverk.

Brev fra Fylkesmannen ang ny plassering av søknad den 22.2.2012.

Vest-Finnmark JFF har i e-post av 20. september 2011 foreslått ny plassering av

vakthytta. De foreslår å oppføre hytta ved kartreferanse N70 14.976 E24 09.525,

også dette innenfor 100-metersbeltet langs Repparfjordvassdraget. I e-posten fra

foreningen heter det bl.a. følgende:

"Vi mener at denne plasseringen er den mest hensiktsmessige plassering, da hytta

ikke kommer til å stikke seg ut i terrenget, og man vil ha meget god oversikt over det

verste problemområdet når det gjelder tyvfiske i Repparfjordelva. Blir man tvunget til

6 sette hytta 100 meter unna elv, vil man ikke engang se elva pga de forholdsvis

bratte kantene som går ned mot elva på begge sider i det aktuelle området. Hytta vil

også bli svært synlig om den må settes 100 meter unna, da det er svært lite

vegetasjon i området."

Fylkesmannen mener at denne nye plasseringen av oppsynshytta som Vest-

Finnmark JFF forslår kan aksepteres, hvis kommunen stiller følgende vilkår i

en eventuell tillatelse:








Ut i fra overnevnte ble saken vurdert på ny, og for å fange opp den positivitet som

ligger i den nye dialogen mellom Fylkesmannen og Vest-Finnmark JFF ble det valgt å

sende søknaden ut på ny anmodning om uttalelse til den nye plassering.

Det kom inn følgende uttalelser:

29.3.2012 - Bekrefter Fylkesmannen sin aksept med forbeholdene.

2.4.2012 – Naturforvaltningsutvalget har ingen merknader til omsøkt plassering.

10.4.2012 – Fylkeskommunens areal- og kulturvern avd. kjenner ikke til

automatiske freda kulturminner innenfor området, men minner om

aktsomhetsplikten.

Sak 44/12

10.4.2012 – NVE støtter seg til Fylkesmannens kriterier i saken.

16.4.2012 - Sametinget kjenner til at det er registrert mange automatisk freda samiske

kulturminner i nærområdet i forbindelse med befaring av 420 Kv-kraftlinje Balsfjord-

Hammerfest. Vi finner det sannsynlig at det kan være samiske kulturminner som ikke

er registrert i det omsøkte området. Sametinget må derfor foreta en befaring før endelig

uttalelse kan gis. Befaringa vil sannsynligvis bli utført i løpet av barmarksperioden 2012.

Søkeren informeres gjennom kopi av dette brev. Tiltaket kan ikke iverksettes for vår

endelige uttalelse foreligger.

Hvis søknaden skulle bli trukket tilbake, eller av andre grunner ikke lenger er aktuell, ber vi

om å få beskjed om dette slik at vi kan avlyse befaringa.

SAKSVURDERING:

Ihht brev fra VFJFF den 10.04.10 gis det en historisk oppsummering av fangst tall som

gir et bilde av at forvaltningen av Repparfjord elva som VFJFF har utført opp gjennom

årene er riktig.

Dette har stor betydning for fritid og sports fiske interessen i vår kommune. Dette er

også av viktig betydning som et sosialt bidrag til befolkningen både i vår og

omkringliggende kommuner. Den rette forvaltningen som er utført med den positive

veksten, skapes det glede, trivsel og ikke minst effekten av å få ”lade batterier”.

Som særlig grunn i denne sak anses den framtidige forvaltningen gjennom oppsynet av

gyteplassene som viktige, og at den samfunnsnyttige gevinsten som Kvalsund

samfunnet får igjennom økt turisme, aktivitet, og bruken av service tilbudene i

kommunen.

Den vurdering Fylkesmannen gjør gjennom ny dialog med VFJFF er veldig positiv og

viser vilje til konstruktivitet for å finne løsninger som ganger alle som vil nyte godt av i

et slikt tiltak som foreningen viser gjennom denne sak.

Sametingen er nødt å gjennomføre befaring av området, og krever at tiltak ikke kan

iverksettes før befaringsrapport foreligger. Dette vurderes som riktig og velges å løses

ved å sette forbehold i vedtaket som vil ivareta kravet.

Det foreligger ikke konkrete merknader til søknaden og jfr overnevnte vurdering

foreligger det klare grunner som etter en konkret vurdering har en slik tyngde at disse

slår igjennom overfor de hensyn bestemmelsene i plan- og bygningsloven skal ivareta.

Sak 44/12

Ut i fra dette anbefales det utviklingsutvalget å innvilge søknaden og gi dispensasjon til

etablering av punktfeste med formål, oppsynshytte.


Utviklingsutvalget gir jfr plbl § 19-2 og arealplanbestemmelsens § 9, dispensasjon til

etablering av punktfeste på gnr 2 bnr 1 med formål, oppsynshytte.

Tillatelsen gis med vilkår om at:








Tiltaket kan ikke iverksettes før endelig befaringsrapport fra Sametinget

foreligger.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 45/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Svein Tore Kristoffersen Arkiv: G/B 24/37




SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK/DISPENSASJON

FRA REGULERINGSPLAN HOFSETHØGDA ØST

Leders innstilling:

Utviklingsutvalget gir i henhold til plan- og bygningslovens § 19-2 dispensasjon fra

reguleringsbestemmelsen for Reguleringsplan for Hofsethhøgda øst-hyttefelt, tillatelse

til tilltak- bygging av tilbygg på 32 m2 på gnr 24 bnr 37.

Eventuell søknad om utslippstillatelse skal behandles særskilt gjennom egen søknad.

Sak 45/12

SAKSGRUNNLAG:

25.05.2012 Søknad om tillatelse til tiltak.

20.02.2006 Offentlig ettersyn.

20.05.2006 Melding om vedtak reguleringsplan Hofsethhøyda øst – hyttefelt.

08.05.2006 Reguleringsbestemmelser for Hofsethhøyda øst – hyttefelt.

16.05.2006 Reguleringsplankart.

29.05.2012 Situasjonskart over planområde (Kartutskrift 1:1500).

SAKSOPPLYSNINGER:

09.11.1979 ga fylkeslandbruksstyret i Finnmark godkjenning jf. jordlovens § 55 1. ledd

til skyldeling av eiendommen ”Turiststasjonen” matr. nr 562 (gnr. 24, bnr. 4) i kvalsund

kommune. Formålet med fradelingen er fritidsformål.

Eiendommen ble etablert 02.07.1980.

09.07.1980 godkjente Kvalsund bygningsråd, bygging av fritidsbolig på 34 m2

20.09.1983 godkjente Kvalsund bygningsråd, bygging av uthus på 8 m2.

24.11.2004 søkte Byggtjenesten for Hans Josefsen igangsettelse av privat regulering,

Kvalsund kommune gir igangsettelsestillatelse jf. pbl § 30 til privat regulering.

23.12.2005 fremmet Byggtjenesten forslag til privat regulering med formålet fritid.

Utviklingsutvalget behandlet saken i møte den 16.02.2006 og fattet følgende vedtak:

Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 27-1 2. ledd vedtar utviklingsutvalget at

reguleringsplan for Skaiditun hyttefelt datert 14.12.05, med tilhørende bestemmelser

datert 14.12.05 legges ut til offentlig ettersyn.

Dette vedtaket blir sendt til alle berørte sektormyndigheter og berørte eiendommer,

også eiendom gnr. 24, bnr. 37 ved daværende grunneier Per Arne Kirkvik, Nedre

Haugen 7, 9600 Hammerfest.

Sak 45/12

I reguleringsplan Hofsethhøgda øst-hyttefelt er eiendommen gnr. 24, bnr. 37 regulert til

friluftsområde, eiendommen gnr. 24, bnr. 37 er ikke inntegnet i reguleringsplankartet

og ligger helt i sørøstlig del av reguleringsgrensen, dette kan ha en sammenheng at

tidligere grunneier ikke har gitt noen innspill til planen når eiendommen gnr. 24, bnr.

37 ikke er berørt av planen jf. reguleringsplankartet datert 20.01.2006.

Reguleringsplan for Hofsethhøgda øst-hyttefelt godkjennes i kommunestyret i møte den

16.05.06 saknr. 26/06.

Melding om vedtatt reguleringsplan utsendes med brev av 20.05.2006 til

sektormyndighetene og berørte.

Eiendom gnr. 24, bnr. 37 ved daværende eier Per Arne Kirkvik, nedre haugen 7, 9600

Hammerfest ble også tilskrevet.

Reguleringsplankartet er ikke revidert igjennom planprosessen, eiendommen gnr. 24,

bnr. 37 er ikke påtegnet i plankartet som kommunestyret godkjente i sak 26/06.

Dagens status på området er § 4 spesialområde. 4.1 Området skal forbli urørt. Her

tillates kun tiltak som har tilknytning til friluftsaktiviteter som stier, båtplasser,

gapahuker, etc.

Brev den 24.05.12 fra Lise og Harder Dagsvold.

Vi kjøpte "Arnestua" Gnr.24 Bnr.37 den 26.04.12 med overtagelse 04.05.12

I salgsdokumentene og takst sto det at tomten var eiet, Areal 934,8 m2 og regulert til

fritidsformål.. Det var også en kartutskrift fra Kvalsund kommune datert 22.11.2011 der

tomten og hytta er tegnet inn.

Tomten ble kjøpt av Arne Kirkvik i 1982 og solgt videre til Per Arne Kirkvik i 2002 for

50.000,- (intern overdragelse).

Vi var i begynnelsen av mai på teknisk etat i kvalsund for å få søknadsskjemaer å ta en

prat ang. utbygging av hytta, Vi fikk oss litt av et sjokk da vi ble fortalt at i 2006 ble det

området der vi har kjøpt tomt og hytte regulert om til et Friluftsområde, et grøntområde/

spesialområde som skal forbli urørt. Verken tomta eller hytta er tegnet inn på kartet vi

ble vist.

Med alt dette som dukket opp ba vi megler om å holde tilbake pengene og avventet med

tinglysningen. Vi vurderte å heve kjøpet men etter mange samtaler med tidligere eier,

megler, advokat og med dere i Kvalsund Kommune har vi valgt å kjøpe hytta og håper

det går greit å få bygge den ut slik vi ønsker,

Sak 45/12

Papirene ble sendt til tinglysning 24.mai, men kan ta ca. 2 til 3 uker før det er ferdig

behandlet og vi står som eiere.

Helen Jensen (en av arvingene etter Per Arne Kirkvik) som har solgt oss hytta, fortalte

oss i en mail etter en samtale med John Strige i Kvalsund Kommune at slik hun forsto

Strige skulle det ikke være særlig problematisk at kjøper får utnytte eiendommen slik de

vil verken på kort eller lang sikt.

Strige sier: når man ser på planen så mener han det kan være grunnlag for og juster

den, det kan ha vært en glipp i systemet. Hytta er jo ikke en gang inntegnet så den kan

være oversett i planarbeidet. ( Per Arne Kirkvik kan jo også i sin tid ha oversett dette)

Kan det være gjort en feil?

Kan området der hytta er regulert tilbake til fritidsformål?

Vi ønsker å bygge ut hytta med 32 m2 har levert søknad og håper søknaden vår blir

behandlet i planutvalget 12.juni.

Utviklingsutvalget kan gjøre unntak jf. reguleringsbestemmelsene § 8.1 dersom særlige

grunner tilsier det.

Endringer i planen kan gjøres etter ny plan- og bygningslov § 12-4 endringer og

oppheving av reguleringsplan. Administrasjonen ser på de endringer som mindre

vesentlig for eiendommen gnr. 24, bnr. 37. Slike endringer i denne plan vil kun

opprettholde statusen som fritidseiendom.

SAKSVURDERING:

Tidligere grunneier har fått informasjon igjennom hele planprosessen. Bygninger og

eiendom er ikke inntegnet på plankartet og eiendommen er ikke beskrevet i

reguleringsbestemmelsene for Hofsethhaugen øst. Denne utelatelesen kan ha fått

grunneier til å tro at eiendom ikke er berørt av reguleringsbestemmelsene for Hofseth

haugen øst. Det kan virke slik at eiendommen kan ha vært oversett i planarbeidet når

eksisterende bygninger ikke er blitt tatt hensyn til i planprosessen.

Da tiltakshaver kjøpte eiendommen gnr. 24, bnr. 37 og dens bygninger den 26.04 2012,

var tiltakshaver uvitende om at eiendommen var regulert til friluftsområde i 2006.

Selger Helene Jensen, som er en av arvingene til tidligere grunneier, var også ukjent

med denne status.

Sak 45/12

I matrikkelen har eiendommen status som fritidseiendom med én fritidsbolig og et

uthus. Informasjon om at eiendommen er regulert til friluftsområde fikk tiltakshaver

først da de tok kontakt med Teknisk avdeling i mai 2012 for å forhøre seg om

utbygging av fritidsboligen.

Selger Helene Jensen har vært i kontakt med Teknisk avdeling ved Jon Einar Strige

som sier at det ikke skal være særlig problematisk å få utnyttet eiendommen som

fritidseiendom verken på kort eller lang sikt, dette på grunn av eiendommen og

bygninger har vært etablert 16 år før planen var vedtatt i kommunestyret og har i

matrikkelen status som fritidseiendom.

Kommunen kan ikke se at hensynet bak bestemmelsen vil bli vesentlig tilsidesatt når

eiendommen i mange år har vært bebygget og brukt til fritidsbolig før planarbeidet ble

igangsatt.

Kommunen vurderer at regionale myndigheters saksområder ikke vil bli direkte berørt

av denne dispensasjonen.

Utifra overnevnte vurderinger anbefales det å gi dispensasjon.


Utviklingsutvalget gir i henhold til plan- og bygningslovens § 19-2 dispensasjon fra

reguleringsbestemmelsen for Reguleringsplan for Hofsethhøgda øst-hyttefelt, tillatelse

til tilltak- bygging av tilbygg på 32 m2 på gnr 24 bnr 37.

Eventuell søknad om utslippstillatelse skal behandles særskilt gjennom egen søknad.

Sigur K Beite

rådmann

Sak 46/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Trondar Lien Arkiv: L12





16/05 Kommunestyret 15.03.2005








UTBYGGINGSAVTALE TILKNYTTET SØRNES-BOTNELV

Leders innstilling:

Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 17-2 vedtar Utviklingsutvalget framlagt

forslag til utbyggingsavtale for gnr 10 bnr 29, Neverfjord – Sørnes-Botnelv.

Sak 46/12

SAKSGRUNNLAG:

1. 03.05 2005 Kommunestyresak 04/00554 reguleringsplan Neverfjord-Botnelv

2. 29.03 2007 Saksprotokoll Utviklingsutvalget, sak 4/554, reguleringsendring

3. 25.09 2005 Saksprotokoll Utviklingsutvalget, sak 4/554, reguleringsendring

4. Udatert: Forslag til utbyggingavtale mellom Albert Holmen og Kvalsund

kommune.

SAKSOPPLYSNINGER:

Kommunestyret vedtok 03.05 2005 reguleringsplan for Neverfjord-Botnelv.

Reguleringsplanen ble utarbeidet etter de behov som da var registrert for området, og

de innspill som kom i forbindelse med planprosessen, både fra enkeltpersoner og

sektormyndighetene. Slik planen ble utarbeidet skulle den ivareta en forsvarlig

utbygging av området, og sikre at Neverfjord som bygd skulle kunne utvikle seg.

I ettertid har det vist seg nødvendig med mindre planendringer i deler av planområde,

og utviklingsutvalget har ved to anledninger foretatt slike endringer.

SAKSVURDERING:

Etter som det igjen er kommet ønske om mindre reguleringsendringer fra den samme

utbygger som søkte om de to første endringene, kan det denne gangen synes mest

hensiktsmessig å inngå en utbyggingsavtale for dette området, gnr 10 bnr 29. En slik

avtale vil føre til at det skal skapes forutsigbarhet for alle aktører, og gir langsiktighet

både for utbygger, for kommunen som planmyndighet og for dem som skal bygge

infrastruktur i området.

Formålet ved den framlagte utbyggingsavtalens er å gjennomføre en reguleringsendring

for å sikre at etablering av strømlednings traseer blir utført etter Hammerfest Energi

sine planer.


Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 17-2 vedtar Utviklingsutvalget framlagt

forslag til utbyggingsavtale for gnr 10 bnr 29, Neverfjord – Sørnes-Botnelv.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 46/12

Sak 47/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Jon Einar Strige Arkiv: G/B 8/42

Arkivsaksnr.: 09/27


7/09 06.04.2009







KLAGEBEHANDLING - REGULERINGSPLAN

NEVERFJORDSLETTEN VEST GNR. 8 OG BNR. 42

Leders innstilling:

Utviklingsutvalget tar ikke klagene til følge og opprettholder kommunestyre vedtaket i

sak 53/11 den 16.11.2011. Saken sendes i sin helhet jfr plbl § 1-9 over til

Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Sak 47/12

SAKSGRUNNLAG:

23.09.10 Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Neverfjordsletten Vest

22.10.10 Kunngjøring av og melding om vedtak av reguleringsplan

02.11.10 Klage på vedtak fra Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark

08.11.10 Klage på vedtak fra Sametinget

09.11.10 Klage på vedtak med oppsettende virkning fra Finmark Fylkeskommune

09.11.10 Klage på vedtak fra Gunnar Høynes og Siw Mathisen

13.11.10 Klage på vedtak fra Ole-Jørgen Olsen og Bente Bergheim

25.11.10 Brev til Sametinget vedlagt kostnadsaksept fra Albert Holmen

26.11.10 Brev til Finnmark fylkeskommune – klage tas til etterretning

07.12.10 UU innstillingssak til kommunestyret

15.12.10 Kommunestyret opphever vedtak datert 23.09.10

06.01.11 Brev fra Finnmark Fylkeskommune – varsel om befaring

21.01.11 Brev til Finnmark Fylkeskommune vedlagt kostnadsaksept fra Kvalsund

kommune

14.06.11 Brev fra Sametinget – uttalelse etter befaring

11.08.11 Brev fra Finmark Fylkeskommune – uttalelse etter befaring

15.09.11 Utviklingsutvalget innstilling.

16.11.11 Kommunestyret vedtar reguleringsplanen.

16.11.11 klage på vedtak fra Ole J. Olsen og Bente Bergheim.

30.11.11 Kunngjøring av vedtaket i media og brev til berørte.

12.12.11 Brev fra Bengt Krystad (8/176) vedr. Kunngjøringen av vedtak.

15.12.11 Brev fra Einar Sørnes, bemerker at akebakke er inn på hans tomt.

16.12.11 Klage på vedtatt reguleringsplan fra Gunnar Høynes og Siw Mathisen.

19.12.11 Klage på vedtak, sak 53/11, reguleringsplan Neverfjordsletten vest 8/42.

20.12.11 Brev fra statensvegvesen ang. avkjørsel til planområdet utføres jfr håndbok

017.

22.12.11 Kopi av brev til klager fra Fylkesmannen (Gunnar Høynes og Siw Mathisen).

16.01.12 Kopi av brev til klager fra Fylkesmannen (Ole J. Olsen og Bente Bergeim).

11.04.12 Melding om politisk vedtak.

23.04.12 Brev fra Fylkesmannen. Trekker innsigelse mot reguleringsplan.

Sak 47/12

SAKSOPPLYSNINGER:

Det er innkommet klager på vedtaket fra to berørte i planen, to merknadsbrev og brev

fra statensvegvesen. I forbindelse med behandlingen av e-post fra Fylkesmannen ang.

plankart, tegnforklaring og bestemmelser om at det ikke er samsvar med vedtaket ble

det utarbeidet et nytt plankart med tegnforklaring som var tilpasset bestemmelsene og

vedtaket i kommunestyret.

Det ble sendt ut ny melding om vedtak som resulterte i at fylkeslandbruksstyret

gjennom Fylkesmannen trakk innsigelsen.

Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. Pbl § 1-9.

Forvaltningslovens § 34. (klageinstansens kompetanse)

Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise

saken, jfr. dog § 31. Dette gjelder spesielt hvis fristenen ikke er overholdt.

I samtale med Fylkesmannen om hvordan vi kan få en effektiv behandling av klagenen,

er det avklart at klagene må behandles av vedtaksorganet selv.

Jfr delegasjonsreglementet vil et endringsforslag måtte fremsettes for kommunestyret,

men hvis utviklingsutvalget opprettholder kommunestyrevedtaket blir

klagene/behandlingen oversendt Fylkesmannen for endelig behandling.

Klage på vedtak fra Ole-Jørgen Olsen og Bente Bergheim:

1) Klager mener at en mønehøyde på 6,2m kommer i konflikt med eksisterende

bygg.

Mønehøyden er satt ut fra en totalvurdering i forhold til TEK10 som har satt

større krav til energiøkonomisering ved bygging av nye bolig og fritidsbygg.

Dette gir også utfordringer for leverandører ved at behovet for plass og areal vil

utløse utfordringer spesielt i høyden og bredden. Ved oppsett av en fritidsbolig

på 1 ½ etg. Gir dette behovet for at omsøkte mønehøyder vil komme opp i over

6m høyder og søknader vil bli vurdert opp mot reguleringsbestemmelsenes §

3.1.3 Estetik og byggeskikk.

2) Klager mener at veien må flyttes lengre vekk fra deres fritidseiendom.

Sak 47/12

Det er ved tidligere behandling tatt inn en ny setning i

reguleringsbestemmelsene. § 3.2 Plassering på tomten og

terrengforhold:

Nye bygninger skal tilpasses terrenget best mulig. Byggegrensen er satt til 8 m

fra senterlinje vei, og 4m fra formålsgrense kjørevei. Hovedmøneretning

Skal plasseres parallelt med kotene i terrenget. Terreng med brattere fall enn

1: 4 bør ikke bygges ut.

For øvrig er det lagt opp til i utarbeidelsen av reguleringsplanen at det skal tas

hensyn til eksisterende veier og stier ved innregulering av veien og adkomster i

planen. Dette for å ta hensyn til eksisterende friområder og minst mulig nye

inngrep.

3) Klager etterlyser befaringsrapport fra Sametinget

Befaringsrapport fra Sametinget er mottatt kommunen den 11.6.2011.

Klage på vedtak fra Gunnar Høynes og Siw Mathisen.

1) Klager er imot fortetting i eksisterende hyttefelt

Kommunen mener at fortetting av eksisterende hyttefelt er bedre enn å bygge ut

nye arealer. Dette synet støttes også av Fefo i denne sak og

reindriftsforvaltningen i forbindelse med utarbeidelse av arealplan, vedtatt 2004.

2) Klager mener at det ikke er tatt hensyn til ”Skjønnhetsparagrafen” i Pbl.

Vi viser til reguleringsbestemmelsens §3.3:

3.1.3 Estetikk og byggeskikk. Skjønnhetsparagrafen i Plan og bygningsloven

§ 74.2. Utformingen skal være i samsvar med tiltakets funksjon, med respekt for

naturgitte omgivelser og i forhold til bruk. Utbyggingen må ikke dominere

eksisterende bygg eller natur. Yttervegger, takvinkel, taktekke, vinduer, ytterdør

og farge skal i vesentlig grad som eksisterende hytter i området. Generelle

bestemmelser i kommuneplan for Kvalsund kommunes retningslinjer, skal i

hovedsak være retningsgivende ved prosjekteringen av nye bygninger. For øvrig

vises det ny plbl kapittel 28 og 29.

3) Klager aksepterer ikke en mønehøyde på 6,2m.

Mønehøyden er satt ut fra en totalvurdering i forhold til TEK10 som har satt

større krav til energiøkonomisering ved bygging av nye bolig og fritidsbygg.

Dette gir også utfordringer for leverandører ved at behovet for plass og areal vil

utløse utfordringer spesielt i høyden og bredden.

Sak 47/12

Ved oppsett av en fritidsbolig på 1 ½ etg. Gir dette behovet for at omsøkte

mønehøyder vil komme opp i over 6m høyder og og søknader vil bli vurdert opp

mot reguleringsbestemmelsenes § 3.1.3 Estetik og byggeskikk.

Kapittel 28 og 29 i ny plbl. Her bør det legges merke til § 29-4 Bygningens

plassering, høyde og avstand fra nabogrense. Plan bestemmelsene i denne plan

har en langt mer strengere håndtering av minstekravet til mønehøyde enn loven

tillater det.

4) Klager ønsker å fjerne (NYFB5) H5 som følge av innsynsmulighet til egen

eiendom.

(NYFB5) H5 ligger ca 9 m høyere i terrenget og ca 17 m inne på høydeplatået.

Det ansees som uproblematisk i forhold til innsikt til klagers eiendom. Klager

har missforstått begrepene ”innsyn til nabo” og det eventuelle krav til

nabovarsling pga innsyn og hinding av utsikt ved nytt tiltak i synsfeldt/området.

Den 3.5.12 er det innkommet klage på saksbehandlingen fra Ole-Jørgen Olsen og

Bente Bergheim.

Det framkommer ikke ny momenter i dette brev som er gjenstand for klagebehandling

utover det som er beskrevet over.

SAKSVURDERING:

Ut i fra overnevnte er innholdet i klagene blitt behandlet tidligere i prosessen, men at

det er momenter i behandlingen som kunne vært utført mer detaljert kan klagerne ha

rett i. Utover dette er det ikke framkommet nye (tekniske) momenter som tilsier at

klagene er gjenstand for behandling.

Hvis saken må opp til ny behandling i kommunestyret så handler dette om et

avvisningsvedtak. Dette vil også være gjenstand for klage og som må bli behandlet på

ny og endelig avgjørelse fattet av Fylkesmannen.

Det er påpekt pr tlf og i siste klagebrev at kommunen og tiltakshaver har vist mangel

full involvering av klagerne i saksbehandlingen. Det kan godt hende at klagerne føler at

dem burde ha blitt mer involvert i prossesen, men involvering av parter utover det som

er lovpålagt kan i mange sammenhenger bli gjenstand for forskjellsbehandling og

tiltakhavere blir utsatt for utsettelser og uønskede økonomiske belastninger.

Ut ifra overnevnte og at klagerne har benyttet seg av alle klageadgangene i

saksprosessen anses klageren og være godt informert og lovmessig ivaretatt.

Sak 47/12

For å ivareta de overnevnte hensyn til involvering er det opprettet dialog med

Fylkesmannen, og det er valgt å sende saken gjennom utviklingsutvalgt til

Fylkesmannen for endelig behandling av klagene.

Det anbefales at utviklingsutvalget ikke tar klagene fra Ole-Jørgen Olsen, Bente

Bergheim, Gunnar Høynes og Siw Mathisen til følge og opprettholder

kommunestyre vedtaket av 16.11.2011.


Utviklingsutvalget tar ikke klagene til følge og opprettholder kommunestyre vedtaket i

sak 53/11 den 16.11.2011. Saken sendes i sin helhet jfr plbl § 1-9 over til

Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 48/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget











KLAGE - REGULERINGSPLAN FOR HYTTEFELT - ØVRE

SKAIDILIA

Leders innstilling:

Reguleringsplanen for Øvre Skaidilia kan derfor etter vår mening stadfestes og

oversendes Fylkesmannen for endelig behandling jfr. PBL1-9

Sak 48/12

SAKSGRUNNLAG:

1. Brev av 20.06 2005 fra AltKArt til sektormyndighetene og berørte parter. Varsel

om oppstart av reguleringsplanarbeid for Skaidilia hyttefelt

2. Brev av 13.05 2005 fra Statsskog til Paulsen RI Kongleveien 45 9510 Alta.

Forespørsel om tilbud på utarbeidelse av Reguleringsplan for Øvre Skaidilia

hyttefelt i Kvalsund kommune

3. Brev av 20.06 2005 fra Fylkesmannen til Finnmarksliv Holmen 45 9518 Alta.

Innspill til igangsatt reguleringsplanarbeid for Øvre Skaidilia hyttefelt

4. Brev av 20.06 2005 fra NVE til AltKArt. NVE’s innspill til varsel om igangsatt

reguleringsplanarbeid – øvre Skaidilia hyttefelt (Gnr. 26 og Bnr. 1).

5. Brev av 23.06 2005 fra Svein Opdahl til Finnmarksliv Holmen 45 9518 Alta.

Angående varsel om igangsatt reguleringsarbeid.

6. Brev av 29.06 2005 fra Statens vegvesen til Finnmarksliv Holmen 45 9518 Alta.

Varsel om igangsatt reguleringsarbeid, hyttefelt Øvre Skaidilia i Kvalsund

kommune.

7. Brev av 04.07 2005 fra Finnmark fylkeskommune til Finnmarksliv Holmen 45

9518 Alta. Innspill til reguleringsplanarbeid for Gnr. 26 og Bnr. 1. Øvre

Skaidilia hyttefelt

8. Brev av 05.07.

2005 fra Kvalsund kommune v/Landbrukskontoret til Finnmarksliv Holmen 45

9518 Alta.

9. Brev av 07.07 2005 fra Wenche Nissen Solvikveien 50 til AltKArt.

10. Brev av 11.07 2005 fra Trond Hansen i hammerfest til Finnmarksliv Holmen 45

9518 Alta.

11. Udatert brev fra Kvalsund Naturforvaltningsutvalg til Finnmarksliv. Utvalgte

har i møte uttalt seg om saken. Varsel om igangsatt reguleringsarbeid, jfr. PBL §

27

12. Brev av 18.07 2005 fra Reidar Røstvik Sukkertoppen 4 9600 Hammerfest til

Finnmarksliv i Alta

13. Brev av 20.07 2005 fra Jan Bye til Finnmarksliv. Vedr. varsel om igangsatt

reguleringsarbeid

14. Brev av 22.07 2005 fra Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark til

Finnmarksliv. Varsel om igangsatt reguleringsarbeid for hyttefeltet i Øvre

Skaidilia i Kvalsund Kommune

15. Brev av 26.07 2005 fra Forsvarsbygg til AltKArt. Varsel om igangsatt

reguleringsarbeid, jfr. PBL § 27 – hyttefeltet Øvre Skaidilia i Kvalsund

kommune.

16. Brev av 27.07 2005 fra Sametinget til Finnmarksliv. Vedr. oppstart av

reguleringsplanarbeid – hyttefeltet Øvre Skaidilia i Kvalsund kommune

17. Brev av 28.07 2005 fra Kvalsund kommune til AltKArt. Privat forslag til

reguleringsplan for øvre Skaidilia hyttefelt i Kvalsund Kommune

18. Brev av 28.07 2005 fra Arnulf Olsen til Finnmarksliv. Varsel om igangsatt

reguleringsarbeid, jfr. PBL § 27

Sak 48/12

19. Brev av 30.07.2005 fra Alf Johnny Eriksen til Finnmarksliv. Varsel om igangsatt

reguleringsarbeid, jfr. PBL § 27.

20. Brev av 24.08.2005 fra Sametinget til Finnmarksliv.Vedr. reguleringsplan for

hyttefeltet Øvre Skaidilia i Kvalsund – varsel om befaring

21. Brev av 03.01 2006 fra Statens vegvesen til AltKArt. Vedr. igangsatt

reguleringsplan for Øvre Skaidilia hytteområde. Foreløpig uttalelse fra Statens

vegvesen

22. Brev av 21.07 2006 fra Sametinget til Finnmarksliv. Oppstart av

reguleringsplanarbeid – hyttefeltet Øvre Skaidilia. Uttalelse etter befaring.

23. Diverse e-post av 01.12.2006 fra Thor Arthus Eriksen til Alta kommune v/Tor

Didriksen.

24. Brev av 31.12.2006 fra AltKArt til Kvalsund kommune. Oversendelse – privat

forslag til reguleringsplan for Øvre Skaidilia hytteområde.

25. Bekjentgjøring av 05.01 2012 av vedtatt reguleringingsplan

26. Brev av 13 01.2012, klage fra Jørgen/Stine Alræk/Grete Alræk alle Iversen

27. Brev av 16.01 2012, klage på vedtak av (merket 2011) fra Hjørids nog Børre

Lorentzen

28. Brev av 23.01 2012, klage fra Jan Altman

29. Brev av 24.01 2012, klage fra Jostein Grimeland/ Inger-Marie Juel

30. Brev av 23.01 2012, klage fra Kari Storaas Jæger og Dag Storaas

31. Brev av 23.01 2012, innspill fra Finnmarkseiendommen til klagesaker

SAKSOPPLYSNINGER:

Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt sektormyndighetene og berørte parter

20.06.2005. For nærmere saksopplysninger med kommentarer, og innspill fra

sektormyndighetene og berørte parter, henvises det til PLANBESKRIVELSEN.

REGULERINGSPLAN FOR ØVRE SKAIDILIA HYTTEOMRÅDE, og

reguleringsbestemmelsene datert 31.12.2006.

På oppdrag fra Statsskog/Finnmarkseiendommen har AltKART i samarbeid med

Finnmarksliv utarbeidet privat forslag til reguleringsplan for Øvre Skaidilia

hytteområde.

Varsel om oppstart av planarbeid for Øvre Skaidilia ble sendt sektormyndighetene og

berørte parter 20.06.2005. På oppdrag fra Statsskog/Finnmarkseiendommen har

AltKART i samarbeid med Finnmarksliv utarbeidet privat forslag til reguleringsplan

for Øvre Skaidilia hytteområde.

Den første behandlingen av reguleringsplanen i 2007 førte til at klage ble tatt til følge,

og ny behandling av planen ble gjennomført.

Ny regulering ble gjennomført og planen ble brakt inn for politisk behandling. I

medhold av plan- og bygningsloven av 1985 § 27-2 vedtok Kvalsund kommunestyre i

møte 16.11.2011 i sak 70/11 reguleringsplan Øvre Skaidilia hytteområde.

Sak 48/12

SAKSVURDERING:

Det planlegges 20 nye hytter innenfor planområdet, og størst antall hytter vil det bli i

den midtre delen av planområdet. Med bakgrunn i planområdets topografi, anser vi

plasseringen av de nye hyttene, slik det fremgår av planutkastet, som gunstig. Også

adkomst- og parkeringsløsningen er løst for de nye hyttene, og hyttefeltet som helhet

med blant annet utvidelse av et par av parkeringsplassene (PV3 og PV4). Disse to

parkeringsplassene skal betjene inntil 12 (eller 60 %) av de nye hyttene i planområdet.

Det er ikke etablert nye parkeringsplasser som følge av planforslaget.

Det er også gjennomført en ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) for

planområdet. Analysen medfører ingen negative konsekvenser for det forestående

planarbeid.

Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn, og det kom inn fem klager på vedtaket. Alle

klager så nær som en ble behandlet og kommentert før reguleringsplanen ble vedtatt.

Den siste av klagene, fra Jostein Grimeland og Inger-Marie Juel gjaldt mangel på

informasjon i forbindelse med planen som ble lagt ut. De hevder at det for dem som bor

i Førde ikke er adekvat å følge med i Finnmark Dagblad om hva som skjer, og at det

heller ikke kan forventes at de følger med hva som skjer lokalt i Kvalsund. De ble

imidlertid varslet om planarbeidet, og var i kontakt med Kvalsund kommune om disse

forholdene.

Vi har vurdert innkomne innspill, og mener at alle hensyn er ivaretatt. Klagen på

manglende informasjon fra 2007, mener vi må avvises da alle involverte på det

tidspunktet ble gitt mulighet til å høres i saken, og fikk forlenget frist med sin klage

som i innhold må avvises.


Reguleringsplanen for Øvre Skaidilia kan derfor etter vår mening stadfestes og

oversendes Fylkesmannen for endelig behandling jfr. PBL1-9.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 48/12

Sak 49/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget





FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN GNR/BNR 8/55, 8/1,

NYGGENENJORDET, OLGABAKKEN OG KVALSUNDLIA

SYD

Leders innstilling:

Utviklingsutvalget legger fram forslag til reguleringsplan for Kvalsundlia syd med

tilhørende reguleringsbestemmelser, ut til offentlig ettersyn, jfr PBL 12-10.

Sak 49/12

SAKSGRUNNLAG:

11.06. 2010 Forhåndsvarsel om oppstart av planarbeid for Gnr 8, Bnr 1, 55, 102 og

103 Kvalsund kommune

02.06 2010 Fylkesmannen i Finnmark, innspill til reguleringsarbeidet, boliger

28.06 2010 Trygve Fredriksen, spørsmål

02.08. 2011 Referat fra oppstarsmøte

01.09 2011 Varsel om oppstart av planarbeid for Gnr 8, Bnr 1, 55, 102 og 103

Kvalsund kommune

19.09 2011 Fylkesmannen i Finnmark, innspill til reguleringsarbeidet

28.09 2011 Sametinget, innspill til reguleringsarbeidet

28.09 2011 Sametingetvarsel om befaring

01.10 2011 Trygve Fredriksen Innspill fra grunneier Gnr 8 brn 103

05.10 2011 Finnmark fylkeskommune, kulturvernavdelinga, Oversikt over

kulturminer

13. 10 2011 NVs merknader til oppstart av planarbeidet

30.5 2012 SWECO: Reguleringsplan for Kvalsundlia Syd, med kart og

detaljreguleringsbestemmelser.

SAKSOPPLYSNINGER:

Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for ny boligbebyggelse i område

Kvalsundlia syd. Området ønskes utnyttet til eneboliger med en tomtestørrelse på om

lag 1 dekar og ellers en så høy utnyttelse som forsvarlig ut i fra en god bokkvalitet.

I tillegg er det ønskelig å legge til rette for ny parkeringsplass for snøskuterutfart.

Reguleringsarbeidet er gjort i henhold til PBL §12-2 og 12-3.

SAKSVURDERING:

Kvalsund kommune kan stå foran stor vekst og utvikling på næringslivssiden. Dette

kan gi ringvirkninger og ny vekst for kommunen. En nøkkelfaktor for å lykkes i dette er

at det finnes tilgjengelige boliger og boligtomter Spesielt vil gruvesatsingen til Nussir

AS føre til etterspørsel etter boliger og byggeklare tomter. Å få regulert området

Kvalsundlia syd kan derfor være av stor betydning i arbeidet for å legge til rette for

vekst i kommunen.

Sak 49/12


Utviklingsutvalget legger fram forslag til reguleringsplan for Kvalsundlia syd med

tilhørende reguleringsbestemmelser, ut til offentlig ettersyn, jfr PBL 12-10.

Sigurd K. Beite

rådmann

Sak 50/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget

Saksbehandler: Trondar Lien Arkiv: G/B 21/33





GNR.21, BNR.33 - REGULERINGSPLAN TIL

FRITIDSFORMÅL - 2. GANGS BEHANDLING

Leders innstilling:

Utviklingsutvalget anbefaler kommunestyret å vedta forslag til reguleringsplan, jfr PBL § 12-

12, for hyttefelt Kokelv Gnr 21 Bnr 33.

Vedtaket gjøres med forbehold om at adkomstrettigheter til planområdet avklares før tiltak

iverksettes

Sak 50/12

SAKSGRUNNLAG:

23.11 2009 Plankart med bestemmelser

16.09 2010 Varsel om oppstart av reguleringsarbeidet fra ByggTjeneste AS

24.09 2010 Høringsuttalelse Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen

06.10 2010 Høringsuttalelse Finnmark Fylkeskommune, areal og kulturvernavdelinga

07.10 2010 Høringsuttalelse Sametinget.

06.10 2010 Høringsuttalelse Statens Vegvesen

13.10 2010 Høringsuttalelse Reidriftsforvaltningen i Vest-Finnmark.

01.11 2010 Brev fra ByggTjeneste AS vedr. oppstart av reguleringsarbeidet

26.04 2011 Behandling i utviklingsutvalget

21.09 2011 Varsel om innsigelse Reidriftsforvaltningen i Vest-Finnmark.

23.04 2011 Innsigelse fra Reidriftsforvaltningen i Vest-Finnmark trukket

SAKSOPPLYSNINGER:

Reguleringsplanforslaget gjelder eiendommen Gnr 21 Bnr 33 i Kokelv. Eiendommen

er områderegulert som hyttefelt H6 i reguleringsplan for Kokelv Øst vedtatt av

kommunestyret den 22.06.2006.

Følgende innspill er mottatt etter melding om oppstart:

Statlige og fylkeskommunale myndigheter:

Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen datert 24.09.2010

Påpeker følgende: Estetiske hensyn i planleggingen, landskap og hvordan landskapet vil bli påvirket av forslaget til reguleringsplan, terrengtilpassing og bevaring av vegetasjon. Hyttas møneretning bør følge terreng samt at følgende bestemmelse tas inn i planen: "Oppføring av gjerder rundt hyttetomtene er ikke tillatt". Arealene som ikke legges ut til bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og lignende anbefaler vi reguleres til grønnstruktur eller LNF samt reindrift. Påpeker også viktigheten ved vannforsyning. (Pbl § 27-1 første ledd). Bemerker også viktigheten/ nødvendigheten ved en ROS analyse.

Forslagsstillers kommentar: Kommentarene er tatt til etterretning samt at ønsket bestemmelse blir tatt med i planen.

Sak 50/12

Finnmark Fylkeskommune, areal og kulturvernavdelinga datert 06.10.2010

Areal- og kulturvernavdelinga kjenner ikke til at det er registrert kulturminner innenfor planområdet og har derfor ingen merknader til eguleringsplanarbeidet. Viser til § 2.3 i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan Kokelv Øst om aktsornhetsplikten som må tas med i detaljplanen. Foreslår følgende formulering:

" Kulturminner og aktsomhetsplikt. Skulle det under arbeidet i marka komme fram gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune og Sametinget, jf Lov av 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 andre ledd. Denne meldeplikten må formidles videre til de som skal utføre arbeidet."

Forslagsstillers kommentar: Kommentarene er tatt til ettenetning samt at ønsket bestemmelse blir tatt med i planen.

Sametinget. datert 07.10.2010

Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner

innenfor den aktuelle eiendommen Har ingen merknader til planarbeidet.

Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som

viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes

kulturminnevemet ved Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. Lov

av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg

formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken

Sametinget minner ellers om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er

automatisk fredet i følge kml. § 4 annet ledd.

Forslagsstillers kommentar:

Kommentarene er tatt til etterretning og ønsket formulering blir tatt med i

bestemmelsene.

Statens Vegvesen datert 06.10.2010

Bemerker at det er tegnet inn en atkomstvei til Fv 182 gjennom gnr/bnr 21/17, som ikke inngår i reguleringsplanen. Viser til pbl §12-5 og §12-7 samt

Sak 50/12

Vegvesenets håndbok 017 om veg og gateutforming for utforming av avkjørsel, geometrisk utforming og siktkrav.

Statens Vegvesen varsler med dette innsigelse dersom reguleringsplanen for hyttefeltet ikke følger opp krav til atkomstveg fra Fv 182 til området og parkeringsplasser inntil fylkesveg.


Kommentarene er tatt til etterretning. Det vil bli avklart om tiltakshaver har rett til å bruke deler av eiendommen 21/17 for atkomstveg og parkering.

Reidriftsforvaltningen i Vest-Finnmark. datert 13.10.2010

Viser til at området er et sentralt område for reindriften i rbd 21 fordi det blir tidlig bart

og at det er et av de første områdene reinen bringes til om våren. Som følge av dette er

området et av de mest sentrale kalvingsområdene i distriktet og brukes også som

beiteområde resten av sommeren og høsten. Det går også videre flytte- og trekklei

gjennom området.

Området er i dag ikke bebygd og dette gjør det enda mer egnet som

kalvingsområde. Bemerker at området i dag er regulert til fritidsbebyggelse og at

bestemmelsene setter vilkår under § 4 pkt. 4.2.1 om at det kun kan bebygges 1

fritidsbolig pr tomt. Det regulerte området er i dag kun en tomt.

Påpeker at i varselet fremgår det at hovedformålet med planen er å legge til rette for

utbygging av hytter med tilhørende anlegg, atkomstvei og parkeringsplasser som er i

strid med gjeldende reguleringsplan med bestemmelser.

Dersom den nye reguleringsplanen blir forfulgt videre vil Områdestyret sterkt vurdere å

komme med innsigelse til planforslaget basert på de foreliggende opplysninger nevnt

over.


Området er i Reguleringsplan for Kokelv Øst av 10.01.2007 avsatt til

fristidsbebyggelse. Plan som nå legges frem er en detaljplan innenfor denne

reguleringsplan formålsgrense for område H6 som er avsatt til fritidsbebyggelse.

Etter vår bedømmelse bringer innsigelsene denne planen ikke inn nye argumenter i

forhold til det som var fremsatt i forbindelse med behandling av plan av for Kokelv

Øst. Det vises denne plans planbestemmelse §4 pkt. 4.2.1. for område H6 med

argumentasjon at det iht. denne bestemmelse kun er åpnet for oppføring av en

fristidsbolig da området H6 kun består av en eiendom.

Sak 50/12

Dette mener vi er en feiltolkning §4.2.1 Åpner for regulering med krav om utarbeidelse

av bebyggelsesplan, for oppføring av fritidsbebyggelse. Bebyggelsen skal bestå av 1

fritidsbolig pr. tomt med event. frittstående uthus. Tomtestørrelsen skal ikke

overskride 1000 m2

Området som er avsatt til fristidsbebyggelse ligger i dag innenfor en tomtegrense

med et areal på 36,6 daa. Intensjon i reguleringsplan for Kokelv Øst av

10.01.2007 er at området kan bygges ut med fritidsboliger med et tomteareal på

maksimalt 1000m2

Intensjonen i fremlagt planforslag er å legge til rette for 7 stk fritidseiendommer på

1000 m2 med tilhørende fritidsbebyggelse. Det er en forutsetning at tomtene skilles

ut fra hovedeiendommen

Anmerkningene til plan tas ikke til

følge.

Reidriftsforvaltningen i Vest-Finnmark. datert 21.09.2011:

Reindsriftforvalntingen fremmet i sitt møte 20.09 2011 begrunnet innsigelse mot

reguleringsplanen. Ettersom det her ble fremmet innsigelse ved andregangs behandling, er

dette i strid med pbl § 5-5.


Det ble avholdt møte mellom Reindriftsforvaltningen og Kvalsund kommune om

forholdet. Innsigelsen ble deretter trukket i brev av 23.04 2012

Trukket innsigelse tas til etterretning.

Kommunale myndigheter

Ingen innspill etter underretningsliste

Private parter (grunneiere, rettighetshavere, naboer, gjenboere med

mer) Ingen innspill etter underretningsliste

Sak 50/12

SAKSVURDERING:

Planforslaget om detaljregulering av eiendom Gnr 21 Bnr 33 er i overensstemmelse

med avsatt hyttefelt H6 i reguleringsplan (områderegulering) for Kokelv Øst.

Planområdet Gnr 21 Bnr 33 må få tinglyst adkomstrettighet over naboeiendommen

Gnr 23 Bnr 17. Det er samme hjemmelshaver til begge eiendommer.

Vegvesnets krav til tiltaket og varsel om innsigelse anses ivaretatt gjennom forbehold i

vedtaket, jfr PBL 12-13§

Det er utarbeidet en egen planbeskrivelse med ROS analyse.


Utviklingsutvalget anbefaler kommunestyret å vedta forslag til reguleringsplan, jfr PBL § 12-

12, for hyttefelt Kokelv Gnr 21 Bnr 33.

Vedtaket gjøres med forbehold om at adkomstrettigheter til planområdet avklares før tiltak

iverksettes

Sigurd K Beite

rådmann

Sak 51/12

SAKSFREMLEGG

KVALSUND KOMMUNE

Utviklingsutvalget





FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012 - 2015

Leders innstilling:

Utviklingsutvalget tar forslaget til kommunak planstrategi 2012-2015 for Kvalsund

kommune til etterretning, og legger den ut på høring, jfr. Plb § 10-1.

Sak 51/12

SAKSGRUNNLAG:

15.11.2011 Varsel om oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi

25.05 2012 Kommunal planstrategi 2012-2015

SAKSOPPLYSNINGER:

I medhold av plan- og bygningslovens § 10-1 startet Kvalsund kommune i fjor høst

prosessen med å utarbeide kommunal planstrategi.

Planstrategien er et verktøy med det formål å klargjøre hvilke planoppgaver som bør

startes opp eller videreføres i den nye kommuneplanen. Planstrategien er ikke en plan

hvor man tar stilling til mål, og strategier, men er en arena for å drøfte behov og

utviklingstrekk i kommunen.

Planstrategien skal i hovedsak inneholde følgende:

Utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunn og miljø

Drøfting av hovedtrekk i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning

mellom utbygging og vern

Sektorenes planbehov

Vurdering og prioritering av planoppgaver og behov for revisjon av

kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

SAKSVURDERING:

Plan- og bygningslovens § 10-1 pålegger kommunen å utarbeide en planstrategi minst

engang i hver valgperiode, og vedta den senest innen ett år etter at det nye

kommunestyret har konstituert seg. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel

for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere

i valgperioden.

Gjeldende arealplan ble vedtatt 15.06.2004 og omfatter alt land og sjøarealer ut til

grunnlinjen. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 16.12.2003. Med de

utfordringer Kvalsund kommune står overfor både samfunns- og arealmessig, tar

kommunen sikte på å rullere kommuneplanens arealdel og revidere kommuneplanens

samfunnsdel.

Sak 51/12

Til orientering er det ikke lagt opp til at utarbeiding og behandling av kommunal

planstrategi skal slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med

kommuneplanen.


Utviklingsutvalget tar forslaget til kommunak planstrategi 2012-2015 for Kvalsund

kommune til etterretning, og legger den ut på høring, jfr. Plb § 10-1.

Sigurd K. Beite

rådmann

Documents

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalgetkvalsund.custompublish.com/getfile.php/1963835.747... · 2020. 7. 15. · Møte nr. 5/2012 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget