MØTEINNKALLING - en.uit.no teinnkalling instituttstyret... · PDF file29-15 2015/728 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte 30-15 15/3832 Nye fagplaner for Master

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Institutt for helse- og omsorgsfag

Arkivref: 2015/728 ANA026

Dato: 13.08.2015

MØTEINNKALLING

Til: Instituttstyret ved IHO

Møtetid: Torsdag 20.08.2015 kl. 1000-1500

Møtested: MH U7.220 Rådsrom

Saksliste

Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse.

29-15 2015/728 Godkjenning av innkalling og referat fra

forrige møte

30-15 15/3832 Nye fagplaner for Master i sykepleie -

studieretninger for anestesi-, barn-, intensiv-,

operasjons- og kreftsykepleie (B)

31-15 2015/1516 Orientering om oppfølgingen av

arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO (O)

32-15 2015/2084 Gjennomgang av studieprogramporteføljen (O)

33-15 2015/1818 Orientering om evaluering av lederstrukturen

ved IHO - foreløpig rapport fra arbeidsgruppen

(D)

34-15 2009/7467 Orientering om fusjonsarbeidet og SAK-

midler i forbindelse med fusjonene (O)

35-15 2015/1907 Orientering om arbeidet med samisk

sykepleierutdanning (O)

36-15 2015/345 Orientering om økonomisk status medio

august 2015 ved IHO (O)

37-15 2014/2624 Orientering om stillingsbetenkninger fra januar

til juni 2015 (O)

38-15 2015/3846 Orientering om semesterstart høst 2015 –

opptaks- og oppmøtetall ved IHO

39-15 Eventuelt

B: Beslutningssak, D: Diskusjonssak, O: Orienteringssak

Nina Emaus

Instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

Kontorsjef

–

Saksbehandler: Anders Aarbø




Dato: 04.06.2015

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

Utvalg/møte i: Instituttstyret ved IHO

Møteleder/referent: Nina Emaus / Anders Aarbø

Møtedato: 04.06.2015

Til stede: Fra styret: Nina Emaus, instituttleder; Arne Eek, fast adm. repr.; Bodil

Hansen Blix, fast vit. repr.; Gudrun Nilsen, fast vit. repr.; Anne Gretland,

vara vit. repr.; Ragnhild Hellesø, ekstern repr.; Ole Petter Rekvig, ekstern

repr.; Kim-Remi Sandvær, fast student repr.

Fra instituttledelsen: Toril Hansen, assisterende instituttleder; Vibeke

Guddingsmo, kontorsjef

Forfall: Nils Henriksen, fast vit. repr. Øyvind Benjaminsen, fast student repr.

SAK 18-15 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte (ref. 2015/728)

Innstilling til vedtak:

Instituttstyret tar saken til orientering.

Avstemming:

Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak:


SAK 19-15 Handlingsplan Helsefak 2020 (ref. 2015/1597)



Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 20-15 Fordeling av rekrutteringsstillinger – Instituttets innstilling (ref.

2015/1585)


Instituttstyret tar saken til orientering og ønsker prosjektlederne Grete Mehus og Gunn Kristin

Øberg lykke til med å få tilsatt og utdannet stipendiatene.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

Avstemming:


Endelig vedtak:

Instituttstyret tar saken til orientering og ønsker prosjektlederne Grete Mehus og Gunn Kristin

Øberg lykke til med å få tilsatt og utdannet stipendiatene.

SAK 21-15 Økonomisk status pr. april – Helesefak og IHO (ref. 2015/345)


Instituttstyret tar rapport om økonomisk status per april måned 2015 til orientering.

Avstemming:


Endelig vedtak:

Instituttstyret tar rapport om økonomisk status per april måned 2015 til orientering.

SAK 22-15 Orientering om lederstrukturevalueringen (ref. 2015/1818)



Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 23-15 Orientering om 25-årsjubileene for ergoterapeututdanningen og

desentralisert sykepleie (ref. 2015/1187)


Instituttstyret tar saken til orientering og gratulerer Desentralisert sykepleierutdanning og

Ergoterapeututdanningen med jubileene!

Avstemming:


Endelig vedtak:

Instituttstyret tar saken til orientering og gratulerer Desentralisert sykepleierutdanning og

Ergoterapeututdanningen med jubileene!

SAK 24-15 Orientering om oppfølging av internevaluering av

radiografutdanningen (ref. 2013/2655)




Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 25-15 Orientering om oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på

ABIKO (ref. 2015/1516)



Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 26-15 Oversikt over sykefravær 2.-4. kvartal 2014 og 1. kvartal 2015 (ref.

2015/2838)


Instituttstyret tar sykefraværsrapporten til orientering.

Avstemming:


Endelig vedtak:

Instituttstyret tar sykefraværsrapporten til orientering.

SAK 27-15 Orientering om søkertall for 2015/16 (ref. 2015/2276)



Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 28-15 Instituttledelsen orienterer om pågående saker (ref. 2015/728)

Fusjonsprosessen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik.

Integreringen av ABIKO utdanningene som studieretninger innenfor masterprogram i

sykepleie.

Gjennomgang av studieprogramporteføljen.


Arbeidet med å utvikle et eget masterprogram for jordmorutdanningen starter.


Instituttstyret tar sakene til orientering.

Avstemming:


Endelig vedtak:

Instituttstyret tar sakene til orientering.

Nina Emaus

Instituttleder

–

Anders Aarbø

førstekonsulent

–

[email protected]

77 66 06 42




Dato: 14.08.2015

Sak 30-15

SAK IS IHO 30-15



SAK IS IHO 30-15 Godkjenning av nye fagplaner for Master i sykepleie -

studieretninger for anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie

operasjonssykepleie og kreftsykepleie

Arbeidsgruppen for oppretting av nye fagplaner for Master i sykepleie - studieretninger for

anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie operasjonssykepleie og kreftsykepleie har

ferdigstilt sitt arbeid. I tillegg til arbeidsgruppen har et samlet lærerlag ved de eksisterende

videreutdanningene vært tett involvert i prosessen.

Før behandlingen i instituttstyret skal fagplanene godkjennes i programstyret for

masterutdanningene ved IHO den 19.08.2015. Vedtak og kommentarer fra programstyret vil bli

fremlagt i møtet.

Etter behandling i instituttstyret skal et endelig forslag til nye fagplaner sendes til behandling i

fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Endelig vedtak om oppretting av nye studieretninger, og nedlegging av de gamle

videreutdanningene skal fattes i universitetsstyret.

Forslag til vedtak:

Instituttstyret godkjenner fagplanene for Master i sykepleie - studieretninger for

anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie operasjonssykepleie og kreftsykepleie.

Nina Emaus

Instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø

Master i sjukepleie

Felles studieprogram for 6 studieretningar

Master of Science in Nursing

120 studiepoeng/credits

Campus Tromsø/Campus Hammerfest


Det helsevitenskapelige fakultet

Godkjent av Universitetsstyret ddd.mm.yyyy…


2016

UiT Norges arktiske universitet

N-9037 Tromsø

Sentralbord: 77 54 40 00

Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 2

Studieprogram

MASTERSTUDIET I SJUKEPLEIE

MASTERSTUDIET I SYKEPLEIE /MASTER OF SCIENCE IN NURSING

OPPNÅDD GRAD: MASTERGRAD I SJUKEPLEIE

MÅLGRUPPE: AUTORISERTE SJUKEPLEIARAR

1 BESKRIVING AV STUDIET

Masterprogrammet bygg på bachelorstudiet i sjukepleie, som har som hovudmål å utdanne

fagkompetente sjukepleiarar. Det fullførte masterstudiet har som mål å gi sjukepleiefagleg

kompetanse på eit spesialisert eller fordjupa nivå, som samtidig er høgare grads akademisk nivå etter

§3 i Forskrift om krav til mastergrad. Programmet gir både kompetanse på eit høgare fagleg nivå, til

dels på nye felt, og fordjuping for å kunne føre faget vidare til andre og utvikle det i nye

samanhengar.

Programmet omfattar seks studieretningar på 120 studiepoeng. Studieretningane master i

anestesisjukepleie, master i barnesjukepleie, master i intensivsjukepleie, master i

operasjonssjukepleie og master i kreftsjukepleie («ABIOK-utdanningane») gir kompetanse som

spesialsjukepleiar, i samsvar med rammeplanane for vidareutdanningar i sjukepleie av 2005. Studiet

blir avslutta med ei mastergradsoppgåve på 30 studiepoeng, først og fremst innretta på fagutvikling.

Fullført studium gir mastergrad i sjukepleie. Det er muleg å avslutte studiet før masteroppgåva, når

krava til spesialsjukepleiarkompetansen er nådd: etter 90 studiepoeng ved studieretningane i

anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssjukepleie, og 70 studiepoeng i kreftsjukepleie.1 Etter å ha

praktisert som spesialsjukepleiar kan ein velje å komme tilbake, gjennomføre masteroppgåva og

fullføre mastergraden. Studentar som avsluttar studiet etter oppnådd kompetanse som

spesialsjukepleiar, og som vil behalde retten til å fullføre mastergraden på eit seinare tidspunkt, må

søke om dette.2 Studieplanane for studieretningane gir fullstendig beskriving av innhald og

oppbygging av studieretninga, av emna som inngår, obligatorisk praksis og arbeidskrav.(Lenke til

studieplanane).

Den sjette studieretninga tilbyr sjukepleiefagleg fordjuping. Studenten kan velje å fordjupe seg

generelt i sjukepleiefaget, eller gjennom emne i distriktssjukepleie, infeksjonssjukepleie eller

kardiologisk sjukepleie. Desse valfrie emna utgjer til saman 40 studiepoeng kvar, og kan også lysast

ut som enkeltemne. Det vil kunne veksle frå år til år kva fordjuping som blir lyst ut. Sjå studieplanen

1 Rammeplanen for kreftsjukepleie omfattar 60 studiepoeng. I studieplanen er lagt til ti studiepoeng som omfattar

metodeemne, historieemne og eksamen med utarbeiding av prosjektskisse, sjå studieplanen.

2 Søknadsfrist for ABIO-utdanningane er innan fristen for semesterregistrering fjerde semester, for

kreftsjukepleiarutdanninga innan fristen for semesterregistrering tredje semester.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 3

for masterstudiet i sjukepleie, vedtatt av Universitetsstyret 2012, og emneplan i distriktssjukepleie,

vedtatt av Det helsevitskaplege fakultetet 2015. (lenke til studie- og emneplanane).

Studentane på dei ulike studieretningane vil altså oppnå sjukepleiefagleg spesial- eller

fordjupingskompetanse ved fullført studium. Dei vil samtidig oppnå ein felles avansert kompetanse i

sjukepleiefaget, fordi studieprogrammet både omfattar emne som er felles for alle studieretningane, og

emne som er spesifikke for studieretninga eller fordjupinga. Dei felles emna er SYP-3001: Fagforståing i

sjukepleie, SYP-3002: Sjukepleiehistorie og fagtradisjon, SYP-3003: Vitskapsteori og grunnlagstenking:, og

HEL 3120 Metode, metodologi og forskningsetikk, og SYP-3901, mastergradsoppgåva. For emnebeskrivingar,

sjå studieplanane. Vi viser til UiT Norges arktiske universitet: Oppretting/endring av studieprogram,

studieretninger og emner, §§3 og 18, og Kunnskapsdepartementet 2013: Forskrift om tilsyn med

utdanningskvaliteten i høyere utdanning, merknad frå NOKUT til § 7-2.

Gjennom fellesemna gir studiet også kunnskap om vitskapleg teori og erfaring med bruk av vitskapleg

metode. Masterprogrammet er eit bidrag til å styrke kunnskapsbasering av sjukepleiepraksis. Det er

basert både på naturvitskaplege og humanistiske forskingsperspektiv og på refleksjon over

erfaringskunnskap frå eigen praksis. Derfor blir det kravd to års praksis som sjukepleiar for opptak.

Studieretningane i anestesisjukepleie, barnesjukepleie, intensivsjukepleie og operasjonssjukepleie er

fulltids studie. Studieretninga i kreftsjukepleie kan lysast ut som fulltidsstudium eller som

deltidsstudium på 2/3 fart. Fordjupningsretninga i sjukepleie er eit deltidsstudium på 2/3 fart og er

samlingsbasert.

Fordjupningsemna i distriktssjukepleie er basert ved Campus Hammerfest. Dei andre

fordjupningsemna og studieretningane er basert ved Campus Tromsø.

2 HISTORIKK

Det moderne sjukepleiefaget har ei lang historie; vi kjenner europeiske lærebøker i faget frå 1600-talet. Dei

faglege tradisjonane er ei kjelde til perspektiv også når faget i dag blir utvikla på akademisk nivå gjennom

forskning og praksis. I Nord-Noreg har det vore utdanna sjukepleiarar i meir enn 100 år. Ein frivillig

bevegelse av lokale kvinneforeiningar og misjonsorganisasjonar engasjerte seg i å skaffe sjukepleiarar til

lokalsamfunna. Denne frivillige bevegelsen gav sjukepleiefaget store oppgåver og forankring i alle delar av

regionen, som forpliktar også i dag. Først etter andre verdskrig vart sjukepleiarutdanninga lovregulert og

integrert i det nasjonale utdanningssystemet. Spesialkompetanse i sjukepleie vart formalisert i eigne

utdanningar. Frå 1981 vart sjukepleiestudiet høgskoleutdanning.

Universitetet i Tromsø var det første universitetet i landet som oppretta eit høgare grads studium i

sjukepleiefaget, Sjukepleielærarutdanninga av 1981, ei nyskaping som integrerte sjukepleie med

pedagogikk, vitskapsteori og etikk i eit toåring studium. I 1989 vart det utvida til eit embetsstudium i

sjukepleie, ved Institutt for klinisk medisin. Embetsstudiet vart lagt ned etter pålegg frå departementet i

1998, og eit fleirfagleg hovudfagsstudium i helsefag vart oppretta, som i 2003 vart lagt om til eit

mastergradsprogram. Mastergradsprogrammet i sjukepleie, som vart oppretta i 2012, fører vidare tilbodet

om høgare grads studie i sjukepleie ved Universitetet. Frå 2015 inngår fem utdanningar i spesialsjukepleie i

mastergradsprogrammet.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 4

3 FAGPROFIL

Når menneske går gjennom krevjande eller kritiske fasar, kan vi komme til å trenge kyndig hjelp rett

og slett med å leve. Det er det som er sjukepleie: hjelp til å leve så godt som muleg, gjennom kriser,

sjukdommar og andre overgangar i livet, også inn i døden. Sjukepleiarar støttar livsprosessane,

lindrar plager, førebygger risiko og komplikasjonar og fremmar velvære og helbreding. Kontinuerleg

sjukepleiefagleg observasjon og oppfølging av den enkelte gjer dette muleg. Sjukepleie føreset altså

eit pasientperspektiv; sjukepleiepraksis er både fagleg og etisk.

Alvorlege kriser og akutte eller komplekse forløp stiller spesielle og høge krav til sjukepleiefagleg

kompetanse. Sjukepleiefagleg spesialkompetanse utgjer ofte forskjellen mellom liv og død, mellom

betring og forverring. Sjukepleiefagleg fordjuping gir et styrka grunnlag for faglege vurderingar i

sjukepleiepraksis, og for undervisning og fagutvikling.

Sjukepleiarar organiserer og leier beredskap og helsetenester gjennom døgnet både i sentrale område

og i bygder. Dei har betydeleg koordineringsansvar i det tverrfaglege samarbeidet om pasienten, og

eit sjølvstendig ansvar for pasientsentrert samhandling.

Sjukepleien har eit samfunnsmandat med ansvar for personar som treng sjukepleie, også for dei som

ikkje har utsikt til å bli betre. Sjukepleiarane har ein sentral plass i den samfunnsmessige

beredskapen for kriser og ulykker.

4 FELLES LÆRINGSUTBYTTE FOR STUDIEPROGRAMMET MASTER I

SJUKEPLEIE, ALLE STUDIERETNINGANE

Studenten skal ved endt studium:

KUNNSKAP Kunne dokumentere fagkunnskap i sjukepleie på spesialisert eller fordjupa nivå: Inngåande

kunnskap på sitt spesialfelt/fordjupningsfelt, og avansert kunnskap i sjukepleiefaget generelt

Kunne gjere greie for og drøfte opplevingar, reaksjonar og meistringsstrategiar i forhold til

sjukdom og kriser hos den enkelte og pasientgruppa

Meistre relevant kunnskap innan medisin, fysiologi, farmakologi, psykologi og sosiologi i

eige sjukepleiefagleg spesialfelt/fordjupningsfelt

Kunne begrunne og problematisere sjukepleiens teori- og verdigrunnlag

Kunne analysere utvikling av sjukepleiefagleg kompetanse gjennom teoretisk, vitskapleg og

erfaringsbasert kunnskap

Ha kritisk innsikt i den historiske og samfunnsmessige utviklinga av sjukepleien

Kunne analysere pasientforløp i forhold til relevant sjukepleieforskning

Ha kunnskap innan vitskapsteori og vitskaplege metodar, og kunne vurdere og drøfte

metodologiske tilnærmingar til sjukepleiefaglege spørsmål

Kunne bruke relevante kunnskapar og forståing i møte med pasientar og pårørande frå ulike

kulturar


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 5

FERDIGHEIT Kunne innhente, bruke og drøfte forskingslitteratur sjølvstendig og kritisk, og kombinere

kunnskapskjelder i veiledning og undervisning

Meistre dei sensomotoriske og handverksmessige krava til fagutøving på eige felt

Kunne formulere og vidareutvikle sjukepleiefaglege problemstillingar for fagutvikling og

innovasjon

Kunne argumentere kunnskapsbasert for sjukepleiefaglege vurderingar, og formidle eiga

fagforståing

Kunne gjennomføre eit avgrensa fagutviklings- eller forskingsprosjekt under rettleiing og i

tråd med gjeldande forskingsetiske retningsliner

KOMPETANSE Kunne yte ansvarleg og omsorgsfull sjukepleie i samhandling med pasient/brukar/pårørande

gjennom komplekse, krevjande eller kritiske forløp og i uventa og uavklara situasjonar

Kunne planlegge, begrunne og utøve sjukepleieansvar for brukarar og pasientar, uavhengig

av prognose for behandling eller rehabilitering

Kunne utøve og argumentere for sjukepleie ut frå eit pasient/brukarperspektiv, og begrunne

ei gjennomgåande etisk forståing av faget

Kunne identifisere etisk vanskelige situasjonar og drøfte korleis dei kan handterast i

samhandling

Kunne analysere og drøfte helsepolitiske, organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold som har

innverknad på sjukepleien

Kunne analysere sykepleiefagleg vurdering, organisering og leiing i pasientforløp, med

dokumentasjon og kvalitetssikring av sjukepleie i og mellom organisasjonar, sektorar og nivå

Kunne argumentere kunnskapsbasert skriftleg og munnleg for sjukepleiefaglige vurderingar,

ta initiativ til og leie faglege diskusjonar

Kunne bidra sjølvstendig i utvikling av sjukepleiefagleg og tverrfagleg samarbeid

5 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET

Masterstudiet i sjukepleie utdannar til kompetansar som er avgjerande for samfunnet. Studiet

kvalifiserer til kliniske sjukepleiarstillingar i kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta, der det

vil kunne bidra til å styrke forskingsbasering av praksis. Mastergrad i sjukepleie kvalifiserer spesielt

til stillingar der fordjupa eller spesialisert sjukepleiekompetanse er vektlagt, for eksempel stillingar

med fagutviklings- og leiarfunksjonar. Studieretningane i anestesisjukepleie, barnesjukepleie,

intensivsjukepleie, operasjonssjukepleie og kreftsjukepleie kvalifiserer til stillingar som

spesialsjukepleiar. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdanning gir masterstudiet lektorkompetanse

i sjukepleiefaget, og kvalifiserer til undervisningsstilling. Studiet vil også kunne kvalifisere til

opptak ved doktorgradsstudiet i helsevitskap.

6 OPPTAKSKRAV

Krav til opptak er:


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 6

Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie.

Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre tid i

gradert stilling.

Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes:

Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i henhold til § 3-

5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i sykepleie, med

minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie.

3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120

studiepoengs fagfordypning i sykepleie.

3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med relevant

videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller høyskolenivå, med


7 EKSAMEN OG VURDERING

Det blir brukt eit breitt utval av eksamens- og vurderingsformar i programmet. Dei er gjort greie for i

studieplanane for studieretningane.

8 PRAKSIS

Obligatorisk praksis er ein sentral del av studieretningane i anestesisjukepleie, barnesjukepleie,

intensivsjukepleie, operasjonssjukepleie og kreftsjukepleie, og fyller krava rammeplanane setter.

Praksis er regulert gjennom avtalar mellom studentane, fakultetet og praksisstaden, jfr. NOKUT’s

Forskrift for tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning av 28.02.2013, § 7, 1 og 7,3.

9 EKSAMENSSPRÅK

Eksamensspråket kan vere skandinaviske språk eller engelsk. Emnet SYP-3002 er fullt engelskspråkleg.

10 INTERNASJONALISERING OG UTVEKSLING

Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet har etablert samarbeid med høgskolar og universitet i og

utanfor Europa, med fleire faglege nettverk. Studentar kan søke om å ta delar av utdanninga i utlandet,

fortrinnsvis ved institusjonar som Universitetet har samarbeidsavtale med. Evt. utveksling med andre

institusjonar må studenten organisere sjølv. Det må godkjennast av Universitetet.

Programmet omfattar eit engelskspråkleg nettbasert emne i sjukepleiehistorie (SYP-3002), som er utvikla

gjennom europeisk forskarsamarbeid, som eit tilbod til masterstudentar internasjonalt. Programmet brukar

gjesteførelesarar frå utanlandske universitet og høgskolar.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 7

Master i sykepleie

Fagplan studieretning anestesisykepleie

Master of Science in Anaesthetic Nursing

120 studiepoeng / Credits



Bygger på rammeplan av 01.12.2005

Godkjent av Universitetsstyret dd.mm.yyyy.

Fagplan - 90 studiepoeng

2016


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 2

INNHOLD 1 Innledning .................................................................................................................................................... 4

MÅLGRUPPE ............................................................................................................................................ 4

OPPTAKSKRAV ......................................................................................................................................... 4

Historikk ............................................................................................................................................... 4

Fagkompetanse .................................................................................................................................... 5

Relevans for arbeidslivet ..................................................................................................................... 6

UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK ........................................................................................................ 7

FORVENTET ARBEIDSOMFANG ..................................................................................................................... 7

2 MÅL FOR STUDIET ........................................................................................................................................ 7

3 ORGANISERING OG STRUKTUR .................................................................................................................... 9

VARIGHET ............................................................................................................................................... 9

STRUKTUR ............................................................................................................................................... 9

4 Innhold ....................................................................................................................................................... 11

Innhold i studiet ................................................................................................................................. 11

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER .................................................................................. 13

ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET ..................................................................................................... 13

ARBEIDSFORMER .................................................................................................................................... 13

EVALUERING .......................................................................................................................................... 15

6 eksamen og vurdering ............................................................................................................................... 16

FORMÅL MED VURDERING ........................................................................................................................ 16

6.1.1 PEDAGOGISKE SIKTEMÅL .................................................................................................................. 16

6.1.2 KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL ................................................................................................. 16

KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE ..................................................................................................................... 16

6.2.1 FRAVÆR I PRAKSIS ........................................................................................................................... 16

6.2.2 FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING .................................................................................. 16

PASSERINGSKRAV ................................................................................................................................... 16

RETT TIL EKSAMEN .................................................................................................................................. 17

VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE ............................................................................................................. 17

EKSAMENSOVERSIKT ............................................................................................................................... 19

Vurderingsuttrykk .............................................................................................................................. 20

6.8.1 Beskrivelse for bestått praksis ................................................................................................... 20

7 EMNEBESKRIVELSER .................................................................................................................................. 21

SYP 3001 A: FAGFORSTÅING I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) ........................................................................ 21

SYP-3510 Fagsspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie 1 (10 sp) ................................................ 23

SYP-3511 Praksis 1, studieretning anestesisykepleie 1 (15 sp) ......................................................... 26

SYP-3003 Vitskapsfilosofi og grunntenkning i sjukepleie (7 sp) ........................................................ 28

SYP-3520 Fagspesifikk 2, studieretning anestesisykepleie (10 sp) .................................................... 30


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 3

SYP-3521 Praksis 2, studieretning anestesisykepleie (15 sp) ........................................................... 32

HEL-3120 METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5SP) ................................................................................... 34

SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) ..................................................................................................... 35

SYP-3530 Fagspesifikk 3, studieretning anestesisykepleie (5 sp) ..................................................... 36

SYP- 3731 Praksis 3 studieretning anestesisykepleie (15 sp) ............................................................ 38

SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie (30 studiepoeng) ........................................................ 40


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 4

1 INNLEDNING Studieretningen i anestesisykepleie er en av seks studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie.

Studiet er på høyere grads nivå etter § 3 i forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 2005

med omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles studieprogram er tilgjengelig fra (det legges

lenke til programmet).

Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i anestesisykepleie tar utgangspunkt i

Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i anestesisykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av

Kunnskapsdepartementet.1 I forhold til Rammeplanens krav oppnås kompetanse som anestessykepleier

etter gjennomførte 90 studiepoeng.

Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over fire semestre. Normert tid for å fullføre studieprogrammet er

2 år. I fjerde semester skal studentene fullføre masteroppgaven. Det vil være mulighet for å utføre fjerde

semester på deltid. For de som velger å skrive masteroppgaven på deltid vil normert tid for å fullføre

studieprogrammet være 2,5 år. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som

spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre masteroppgaven på et senere tidspunkt, må søke

om dette. 2

MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide som

anestesisykepleier og som ønsker å øke den sykepleiefaglige kompetansen i utøvelsen og utviklingen av

faget.

OPPTAKSKRAV Krav til opptak er:



gradert stilling.










1 http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269384-rammeplan_for_barnesykepleie_05.pdf

2 Søknadsfrist for ABIO- utdanningene er innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 5

HISTORIKK I de årene Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har hatt videreutdanninger i sykepleie har

utdanningene vært gjenstand for mange og store endringer, både i form og innhold.

Videreutdanningen av sykepleiere har i Norge tradisjonelt foregått internt på sykehusene. Utdanningene

begynte som en opplæring i avdelingene over ca. 1 år, og gikk gradvis over til å bli formelle utdanninger

drevet i sykehusenes regi. Før 1974 hadde UNN et utdanningstilbud for anestesi- og operasjonsavdelingene.

Utdanningene var stort sett basert på praktisk opplæring med relativt få timer teoretisk undervisning.

Utdanningstiden var 12 måneder + 12 måneders bindingstid.

Videreutdanningene som en egen enhet ved sykehuset, startet formelt opp høsten 1974 med tilbud om

strukturert undervisningsopplegg tilrettelagt for videreutdanning i anestesi-, intensiv- og

operasjonssykepleie. Utdanningene var av 16 måneders varighet med 8 måneders bindingstid.

Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene ble fra 70-tallet utviklet på grunnlag av

faglige retningslinjer fra faggruppene og senere sentralt i Norsk Sykepleierforbund.

Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie

skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005).

Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i

tidsrommet 2001-2006. Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære

studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud. Fra desember 2015

ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor masterprogrammet i sykepleie på Institutt for

helse- og omsorgsfag- campus Tromsø v/ UiT, Norges arktiske universitet.

FAGKOMPETANSE Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en forsvarlig og målrettet måte for

å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling eller undersøkelse. Utøvelsen av den anestesiologiske

virksomheten skjer i samarbeid med lege. Utgangspunktet er pasientens opplevelse og mestring av sykdom

og behandling samt å kunne iverksette livreddende tiltak, både i og utenfor sykehus.

Å gi anestesi innebærer at man må kunne identifisere og kompensere for pasientens egenomsorgssvikt.

Yrkesutøvelsen krever utvidet sykepleiekunnskap og nødvendig medisinsk basiskunnskap om den

akutt/kritisk syke pasient og den spesielle situasjonen pasienten befinner seg i. Faget og yrket innebærer

forståelse for at man står i et skjæringspunkt mellom avansert høyteknologisk medisinsk behandling og

sykepleie hvor begge aspekter må ivaretas.

Anestesisykepleieren handler selvstendig eller i samarbeid med annet helsepersonell i akutte og/eller

kritiske situasjoner. Den sykes tilstand kan endres eller forverres raskt. Dette medfører at arbeidssituasjonen

kan være preget av uforutsigbarhet, noe som krever evne til hyppige og raske fokusskifte. Dette

kjennetegnes blant annet ved ivaretakelse av pasienten i et hektisk miljø, og ved gjennomføring av anestesi

der det skal sørges for:

Smertefrihet, søvn, refleksdempning og muskelavslapning der det er nødvendig

Opprettholdelse av frie luftveier og tilstrekkelig ventilasjon

Opprettholdelse av adekvat sirkulasjon og vevsoksygenering

Nitidig og systematisk klinisk observasjon, vurdering, handling og refleksjon


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 6

Spesialiserte ferdigheter som må kunne utføres raskt, sikkert og effektiv, som for eksempel

intubasjon og venepunksjon

Bruk av avansert medisinsk utstyr

Anestesisykepleieren arbeider både selvstendig og i nært samarbeid med andre grupper helsearbeidere og

faggrupper, spesielt med anestesileger, kirurger og operasjonssykepleiere. Anestesisykepleieren underviser

og veileder annet helsepersonell som arbeider med akutt og/eller kritisk syke pasienter i ulike faser av

behandlingen, både i og utenfor sykehuset.

Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i anestesisykepleiepraksis er basert på evidens og kritisk

refleksjon omkring etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Dette innebærer at anestesisykepleieren

holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i relevante fora med

kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av intensivsykepleie. Anestesisykepleieren initierer ideer og

deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid.

Anestesisykepleie inngår som del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og

engasjement som går ut over egen enhet for å sikre kvalitative mottak, overføringer og oppfølgingstjenester

etter behandling.

RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Anestesisykepleieren retter sin virksomhet mot pasienter som innlegges til medisinsk/-kirurgisk behandling

eller som er akutt og/eller kritisk syke i eller utenfor sykehus. Fellestrekk ved pasientene er at de flyttes fra

sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, hektisk aktivitet og

mange personalgrupper

Pasientmålgruppen omfatter mennesker i alle aldersgrupper som:

Innlegges til et planlagt inngrep eller undersøkelse

Utsettes for skade/ulykke

Rammes av akutt sykdom

Får en akutt forverring av langvarig sykdomstilstand

Er i en tilstand hvor de vitale funksjoner er truet eller sviktende

På bakgrunn av sykdomsopplevelsen kommer i fysisk, psykisk, sosial og/eller eksistensiell

krisetilstand

Er i en akutt eller kronisk smertetilstand

Det er først og fremst i sykehus anestesisykepleieren har sitt arbeidsområde, men yrket har stor spennvidde.

På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesi-, operasjons og postoperative avdelinger, i akuttmottak,

undersøkelses- og behandlingsrom og i røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en sentral plass i

prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle

arbeidsområder er innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid.

Mastergradsstudiet kvalifiserer til kliniske anestesisykepleiestillinger som vektlegger å øke kompetanse i sitt

fagområde, fagutvikling og faglig ledelse. Studiet kvalifiserer til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert

sykepleie til pasienter i og utenfor sykehus samt til å initiere og gjennomføre fagutviklingsprosjekter og delta

i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdannelse gir studiet


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 7

lektorkompetanse i sykepleiefaget og kvalifiserer til undervisningsstillinger. Studiet vil kunne kvalifisere til

opptak ved doktorgradsstudium.

UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk.

FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må

studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert både undervisning og

selvstudium. Dersom 4 semester tas på deltid blir forventet arbeidsomfang i dette semestret i snitt 20 timer

pr. uke.

2 MÅL FOR STUDIET Overordnet læringsutbytte for mastergradsprogrammet finner du her: Lenke

Studieretningen i anestesisykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve

anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk

sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med

helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videre legges det vekt på at

studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon.

Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet, integrert og

selvstendig kompetanse i anestesisykepleie, som omfatter følgende:

Kunnskap

Studenten:

Har spesialkunnskap innenfor anestesisykepleiens funksjons- og ansvarsområder.

Har avansert kunnskap innenfor fysiologi og patofysiologi, spesielt i forhold til å opprettholde og

gjenopprette vitale funksjoner der de er truet.

Har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt

og/ eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv.

Har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode.

Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleierens historie,

tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

Studenten:

Kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og

problemer gjennom samhandling med pasienten og pårørende.

Kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 8

Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens

funksjon- og ansvarsområder.

Kan analysere og reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.

Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til

pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i

behandlingsteamet.

Kompetanse

Studenten skal:

Utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og

opplevelser av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå undersøkelser og behandling

Mestre gjennomføringen av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i

samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander

Mestre overvåking og administrering/vedlikehold av sedasjon og regional anestesi.

Identifisere, gjennomføre og evaluere pasienters behov for individuell og helhetlig sykepleie pre-,

per- og postoperativt samt forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet

Bedømme situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk

sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes

Mestre bruk og kontroll av medisinskteknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens

muligheter og begrensninger

Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig

Støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse.

Mestre samhandling med akutt og/eller kritisk syke pasienter og deres pårørende, og hjelpe dem til

å bearbeide opplevelse og reaksjoner på sykdom og død

Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og

andre medarbeidere

Anvende relevante kunnskaper og vise sensitivitet og forståelse i møte med pasienter og pårørende

fra ulike kulturer

Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/ kolleger med deres

opplevelse og reaksjoner

Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid

Benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling i yrkesutøvelsen

Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivåer

Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som anestesisykepleier

((Kompetansekrav er hentet fra Nasjonal Rammeplan og forskrift, 2005)


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 9

3 ORGANISERING OG STRUKTUR

VARIGHET Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 2 år på campus Tromsø ved UiT, Norges arktiske

universitet. Studiet gir totalt 120 studiepoeng med 30 studiepoeng i hvert semester. Rammeplanens krav til

kompetanse som anestesisykepleier oppnås etter 3 semester og fullførte 90 studiepoeng. Studenter som

avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre

mastergraden på et senere tidspunkt, må søke om dette senest innen fristen for semesterregistrering i

fjerde semester.

STRUKTUR Skisse over Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning anestesisykepleie

Semester Emner

1 SYP-3001

Fagforståing i

sykepleie

5 sp

SYP-3510

Fagspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie

10 sp

SYP-3511

Praksis 1,

studieretning

anestesisykepleie

15 sp

2 SYP-3003

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

7 sp

(5 sp i 2 semester og

2 sp i 3 semester)

SYP-3520

Fagspesifikk 2, studieretning anestesisykepleie

10 sp

SYP-3521

Praksis 2,

studieretning

anestesisykepleie

15 sp


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 10

3 HEL-3120

Metoder,

metodologi og

forskningetikk

5 sp

SYP-3530

Fagspesifikk 3,

studieretning

anestesisykepleie

5 sp

SYP-3002

Sykepleiehistorie

3 sp

SYP-3531

Praksis 3,

studieretning

anestesisykepleie

4 SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie 30 sp


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 11

4 INNHOLD

INNHOLD I STUDIET Oppbygningen av studiet kommer fram i skissen i kapittel 3, avsnitt 3.2

Første semester:

Semestret inneholder emnene SYP-3001 A, SYP-3510 og SYP-3511og og har et omfang på totalt 30

studiepoeng.

Emnet SYP-3001 A, Fagforståing i sykepleie, er et fellesemne for alle under Masterprogrammet i sykepleie.

Emnet etablerer masterprogrammets samlede sykepleiefaglige og sykepleieetiske fokus. Refleksjon over

forholdet mellom sykepleiefaglig praksis, teori og forskning blir vektlagt. Tema i dette emnet blir utdypet og

ført videre i de ulike studieretningene i programmet.

SYP-3510 er et fagspesifikt emne der det fokuseres på elementær forståelse for det som er

anestesisykepleiefagets kjerneområde, - å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet forsvarlig og

målrettet.

SYP-3511 er et praksisemne der studentene blir kjent studentene blir kjent med anestesisykepleierens

funksjons og arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag og etterstrebe en ryddig og oversiktlig

arbeidsplass. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske

kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre anestesiologisk virksomhet og sykepleie. I veiledet praksis

og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter og medstudenter.

2. semester:

Semestret inneholder emne SYP-3003 A, SYP-3520, og SYP-3521 og er på totalt 30 studiepoeng.

SYP-3003A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i

sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også

vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å

utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet

HEL-3120.

SYP-3520 er et fagspesifikt emne som omfatter undervisning om patologiske prosesser knyttet til sykdom og

ulike anestesiteknikker. Dette innbefatter også ulike pasientgrupper som barn og eldre.

SYP-3521 er praksisemne der studenten utvikler sin evne til selvstendighet. Studenten skal i løpet av

praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for

emnet.

3. semester:

Semestret inneholder emnene SYP 3003 A, HEL-3120, SYP- 3002, SYP-3530 og SYP-3531 og er på totalt 30

studiepoeng.

Hel-3120, Metoder, metodologi og forskningsetikk, er et fellesemne for alle studenter innunder

Masterprogram i sykepleie og Masterprogram i helsefag. Emnet behandler ulike metodiske tilnærminger i

helsefagene, forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter.

Fagutviklingsprosjekt og aksjonsforskning blir også vektlagt.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 12

SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie. Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i Norge,

kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir introdusert i første

semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses» (MOOC) og kan i

utgangspunktet tas hvor som helst i løpet av studiet. For å få godkjent emnet må studentene ha avlagt og

bestått eksamen innen utgangen av tredje semester.

Semestret inneholder emnene HEL-3120, Fagspesifikk 3, Praksis 3 og Prosjektplan og er på totalt 30

studiepoeng.

SYP-3530 er et fagspesifikt emne der sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og ledelse,

helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir relevante temaer innenfor anestesisykepleie,

forskning og fagutvikling belyst.

SYP-3531 er praksisemne der studenten viser sin evne til selvstendighet og videreutvikler sin yrkesidentitet.

Studenten skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd

med læringsutbytte for emnet.

Emnet SYP-3003 A (vitenskapsteori og grunnlagstenking) føres videre fra 2.semester og avsluttes med en

prosjektplan for fagutvikling i eget felt, som erstatter fordypningsoppgaven i rammeplanen.

Etter bestått 3. semester er studentene kvalifisert til å jobbe som anestesisykepleier. Anestesisykepleieren

skal reflektere systematisk over praksiserfaringer, teorier og vitenskapelig kunnskap, søke å ta i bruk ny

kunnskap og dokumentere og utvikle sin kompetanse. De skal opptre faglig forsvarlig og vise respekt,

omsorg og empati i samhandling med pasienter og samarbeidspartnere

4. semester:

Hele semestret er viet arbeidet med masteroppgaven, emne SYP 3902 Mastergradsoppgave i

spesialsykepleie. Studentene skal gjennomføre et selvstendig arbeid i form av et prosjekt i eget praksisfelt

under veiledning. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Det blir arrangert

masteroppgaveseminar.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 13

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis

og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og

teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget

tilstrebes derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det

pedagogiske opplegget skal gjenspeile anestesisykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk

forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete

samhandlingssituasjoner.

ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt,

kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av

anestesisykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre

mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over

kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer

som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt

arbeid.

Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for

egen læring og bidrar til andre studenters læring Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner

vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et

aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet.

Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og

studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner

studenten vil erfare i praksisfeltet.

Arbeids – og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, e-læring, seminarer,

ferdighetstrening, simulering, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse

og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet.

ARBEIDSFORMER

Praksisstudier

Praksisstudiene foregår gjennom hele studiet og skal på den ene siden bidra til å realitetsorientere og

motivere studentene, og gi retning og mål for læreprosessen. På den andre siden skal de gi studentene

mulighet til gradvis å vokse seg inn i rollen som anestesisykepleier, oppleve de utfordringer som ligger i det å

skulle integrere kunnskap og ferdigheter i profesjonell samhandling med andre mennesker, å begrunne sine

handlinger etisk og forsvarlig. Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på

operasjonsavdelinga, oppvåkningsseksjonen, ambulansetjenesten og andre relevante steder.

Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 prosent av

praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke slik at totalt

arbeidsomfang i praksis er 40 timer per uke.

Forelesninger og lærerstyrte seminarer

Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 14

introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra

til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Å delta

på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i aktuell forskning og teoretisk

arbeid.

Studentstyrte fellesseminarer

benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum.

Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et

forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et

framlegg til diskusjon i helse student- og lærergruppen. De studentstyrte seminarene skal gi trening i

presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til

å vurdere egen rolle i samhandlingen.

Litteratursøk

Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig forskningslitteratur.

Litteraturseminarer

Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget

og kritisk innsikt i teori og metodologi.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med

modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt

bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr.

Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer

Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på

læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte

av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for

på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr i å late som,

og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner

tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i

gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og

helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak

av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte

luftveisproblemer.

Skriftlige arbeider og caseoppgaver

Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og

læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og

erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling.

Caseoppgaver benyttes av utdanningen til undervisning og konstruert case som eksamensoppgave.

Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet.

Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen.

Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT)

IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 15

former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere

tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess.

Selvstudium

Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i

undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd.

Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene.

EVALUERING Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og skal gjennomføres bade skriftlig og

muntlig. Både undervisning, emne og fagplaner skal evalueres. Målet for evalueringen er bevisstgjøring av

sammenhengen mellom mål og middel, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Åpen og

saklig evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom alle partene i

studiesammenheng. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er i samsvar

med god yrkesutøvelse.

Hvert emnes læringsutbytte, undervisningsformer og/ eller vurderingsordning skal evalueres av studenter

og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Programmet som helhet skal evalueres av hvert

kull før uteksaminering.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 16


FORMÅL MED VURDERING Formål med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter. Vurderingene er med på å sikre at

læringsutbyttene for hvert emne er oppnådd. Avsluttende eksamen sikrer at overordnede læringsmål for

hele studiet er oppnådd.

6.1.1 PEDAGOGISKE SIKTEMÅL

Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og

medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold

til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og

medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling.

6.1.2 KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL

Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god utøvelse av

spesialsykepleie til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og

praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene

som er satt.

KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil

10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper,

ferdigheter og holdninger i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle

vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og

praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til.

6.2.1 FRAVÆR I PRAKSIS

Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til

totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 prosent gir ikke grunnlag for

vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 prosent er dokumentert med

sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 prosent regnes som et forsøk.

6.2.2 FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING

Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles

krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av

emnebeskrivelsene.

PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene

er presisert i emnebeskrivelsene.3

3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på

passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til

studiedeltakelse osv.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 17

RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt:

Krav om studiedeltagelse må være oppfylt.

Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ ikke

godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i

vurderingen. Hver student har rett til 3 forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få

konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første

forsøk. Formen fastsettes av faglærer.

For å kunne gå opp til avsluttende mastergradseksamen må alle tidligere eksamener være bestått.

VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student,

praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av

praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til

fremdriftsplan for praksisperioden.

Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg

i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det

planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres.

Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et

pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der

refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin

praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del

av grunnlaget for midt – og sluttvurderingen.

Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering.

Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet

skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å:

Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid

Ta ansvar for eget arbeid og egen læring

Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse

Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter

Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende

Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid

Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av.

I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig

tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i

forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om

studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis

skriftlig beskjed om dette snarest.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 18

Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en

oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som

er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan.

Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og

progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden.

Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal

gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som

er påkrevd for å bli vurdert til “bestått”.

En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den

vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det.

Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og

student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag

etter at møtet fant sted.

Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått

praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode.

Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang

til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.



















N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 19

Eksamensoversikt

Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp.

1. semester SYP-3001 A

Fagforståing i sykepleie

Studentstyrt seminar

med gruppeframlegg

Hvert framlegg inkl.

opposisjon er beregnet

til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp.

SYP-3510

Fagspesifikk 1,

studieretning

anestesisykepleie

Individuell muntlig

eksamen

60 minutter Bokstav-

karakter

10

sp.

SYP-3511

Praksis 1, studieretning

anestesisykepleie

10 uker Bestått/ikke

bestått

15

sp.

2. semester SYP-3520

Fagspesifikk 2,

studieretning

anestesisykepleie

Individuell skriftlig

hjemmeeksamen

5 dager/4000 ord (+/-

10 %)

Bokstav-

karakter

10

sp.

SYP-3521 Praksis 2, studieretning

anestesisykepleie

10 uker Bestått/

ikke bestått

15

stp.

3. semester HEL-3120

Metoder, metodologi og

forskningetikk

Flervalgseksamen

5 sp.

SYP-3002

Sykepleiehistorie

Hjemmeeksamen med

Multiple Choice

Bestått/ ikke

bestått

3 sp.

SYP-3530

Fagspesifikk 3,

studieretning

anestesisykepleie


med gruppeframlegg



til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp

SYP-3531


anestesisykepleie

10 uker Bestått/ ikke

bestått

15 sp

SYP-3003 A

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

Hjemmeeksamen

Utvikling av

prosjektskisse

14 dagers

hjemmeeksamen/ 4000

ord (+/- 10 %)

Bestått/ ikke

bestått

7 sp.

(5+2

sp.)


Masteroppgave i

spesialsykepleie

Skriftlig oppgave og

muntlig eksaminasjon

Utfyllende beskrivelse

av varighet og omfang

under emnebeskrivelse

for SYP-3902

Bokstav-

karakter

30

sp.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 20

VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene

utdypes/presiseres nærmere.

6.7.1 BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS

Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt de mål og arbeidskrav som er fastsatt for studieperioden.

Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte

pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir

ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget

ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 21

7 EMNEBESKRIVELSER

SYP 3001 A: FAGFORSTÅING I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn Fagforståelse i sykepleie, første del

Emnekode og emnenivå SYP-3001 A (ny emnekode utarbeides)

Emnetype Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan

ikke tas som enkeltemne.

Omfang 5 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte forkunnskaper

Se opptakskrav

Faglig innhold. Emnet etablerer masterprogrammets samlede sykepleiefaglige og

sykepleieetiske fokus. Emnet vektlegger refleksjon over forholdet

mellom sykepleiefaglig praksis, teori og forskning.

Emnet omhandler på et generelt nivå:

Sykepleiefaglige perspektiver

Pasientperspektivet

Etiske utfordringer

Kunnskapskilder i sykepleiefaget

Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike

studieretningene i programmet.

Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved

masterprogrammet i sykepleie

Læringsutbytte Ved bestått emne skal studenten:

Kunnskap

Vise innsikt i betydningen av sykepleiefaglig observasjon og

kontinuitet i arbeidet for å sikre pasientene omsorg og trygghet.

Kunne gjøre rede for mulige opplevelser, reaksjoner og

mestringsstrategier ved alvorlig sykdom og kriser.

Kunne begrunne og drøfte sykepleieansvar og sykepleieomsorg

ut fra et pasient- og pårørendeperspektiv, og ut fra

erfaringskunnskap, teori og forskning.

Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 22

Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasient- og pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger.

Ferdigheter

Kunne søke opp og vurdere kritisk forskningslitteratur som er

aktuell for egen sykepleiepraksis.

Kompetanse

Kunne identifisere etisk vanskelige situasjoner og analysere

hvordan de kan håndteres gjennom samhandling.

Kunne diskutere eget sykepleiefaglig ståsted i teoretisk perspektiv.

Undervisning og

arbeidsform

Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk

Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres.

Arbeidskrav Emnet omfatter ikke arbeidskrav.

Eksamen og vurdering Gruppeeksamen: Godkjent deltaking med framlegg ved studentstyrt

fellesseminar, se kap. 5. i studieplanen. Vurderes til bestått- ikke

bestått.

Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det

kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det

ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon,

senest innen utgangen av påfølgende semester

Pensum Pensum oppgis separat

Undervisnings- og

eksamensspråk

I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk,

dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 23

SYP-3510 FAGSSPESIFIKK 1, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE 1 (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Fagspesifikk 1, studieretning anestesisykepleie

Emnekode og emnenivå SYP-3510

Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på

masterprogram i sykepleie, studieretning anestesisykepleie og

kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav, anbefalte

forkunnskaper

Se opptakskrav til studiet.

Faglig innhold Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er

anestesisykepleiefagets kjerneområde, og omhandler:

Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom

Etiske vurderinger i anestesisykepleie

Fysiologi og patofysiologi

Farmakologi

Mikrobiologi

Anestesiologi

Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie studieretning anestesisykepleie

og er et obligatorisk emne.

Læringsutbytte. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten:

Kan gjøre rede for ulike anestesiteknikker og – former,

herunder anestetika, og forklare når de ulike formene brukes

og samtidig forklare hvordan kliniske og monitorerte

parametrer får betydning for anestesisykepleien.

Kan redegjøre for hvordan preanestetiske data innhentes og

anvendes for å planlegge og gjennomføre generell-,regional

anestesi eller sedering med tanke på anestesiteknikk,

medikamenter og luftveishandtering.

Kan gjøre rede for hvordan pasientens og pårørendes behov

for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas i en

anestesisykepleiefaglig sammenheng.

Kan gjøre rede for og drøfte mikroorganismers levemåte,

virulens og smittemåte.

Ferdigheter

Studenten:


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 24

Kan redegjøre for og drøfte ulike perspektiver ved akutt og

kritisk sykdom og for opplevelser, reaksjoner og

mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet

ved akutt og kritisk sykdom.

Kan eksemplifisere og drøfte etiske problemstillinger

innenfor anestesisykepleien.

Kan gjøre rede for muligheter og omsorg i et høyteknologisk

miljø.

Kan analysere og drøfte egen forståelse for

pasientsituasjonen.

Kan anvende kunnskapen om infeksjonsforebygging i

arbeidet som anestesisykepleier.

Kompetanse

Studenten:

Mestrer medikamentregning og innehar inngående

kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert

og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte.

Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på SkillsStation

Undervisning og arbeidsform Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper,

seminarer, selvstudium.

Praksis Se eget emne for praksis, SYP-3511

Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller

vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere

minimum annenhver gang emnet gjennomføres.

Arbeidskrav Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i

medikamentregning.

Studentene må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å få gå

opp til eksamen.

Eksamen og vurdering Individuell muntlig eksamen Ved vurdering av eksamen benyttes

karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått.


kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at

det ikke vil få betydning for den enkelte students

studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende

semester


Undervisnings- og I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 25

eksamensspråk svensk, dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 26

SYP-3511 PRAKSIS 1, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE 1 (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Praksis 1, studieretning anestesisykepleie







forkunnskaper

SYP-3510 må være bestått for å få adgang til eksamen.

Faglig innhold Studenten skal bli kjent med anestesisykepleierens funksjons og

arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag og

etterstrebe en ryddig og oversiktlig arbeidsplass. Studenten skal

bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og

humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre

anestesiologisk virksomhet og sykepleie. I veiledet praksis og

ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise

respekt overfor pasienter og medstudenter.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning

anestesisykepleie og er et obligatorisk emne.

Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten:

Har inngående kunnskap om, og anvender gjeldende

retningslinjer ved HLR, infusjoner og transfusjoner.

Ferdigheter

Deltar aktivt i relevante læresituasjoner, anvender

kunnskaper, samt oppsøker veiledning i situasjoner som

krever kompetanse utover eget nivå.

Viser evne til reflektert tilnærming i samhandling og

kommunikasjon med pasienter som er akutt/kritisk syk eller

døende.

Har kunnskaper om og kan også under tilsyn leire i kirurgiske

leier og forebygge hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader.

Kompetanse

Studenten:

Kan, i samråd med anestesisykepleier og/eller anestesilege, planlegge og gjennomføre de vanligste generelle, regionale,


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 27

lokale anestesier på pasienter klassifisert som ASA 1 og 2, samt kontrollert sedasjon til disse. Studenten deltar i vurderinger av akutte situasjoner under anestesi og deltar i behandlingen av disse.

Kan sikre frie luftveier og har grunnleggende ferdigheter i

bruk av de mest vanlige teknikker for luftveishåndtering som

maskeventilasjon, LMA og endotraceal intubasjon og

mestrer grunnleggende ferdigheter, som kliniske

observasjoner, monitorering og venekanylering.

Kan anvende det mest brukte medisinsk teknisk utstyr på en

sikker og forsvarlig måte, særlig kontroll og grunnleggende

bruk av ventilator.

Mestrer ivaretakelse av hygiene etter

infeksjonsforebyggende prinsipper i anestesiologisk

virksomhet.

Utøver anestesisykepleie til den akutt/kritisk syke pasient i

henhold til yrkesetiske retningslinjer, gjeldende lover og

forskrifter, og oppfyller krav til dokumentasjon.

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering læringslogg, veiledningsforum, selvstudium.

Praksis Klinisk praksis i 10 uker.

Arbeidskrav Studenten må dokumentere deltagelse på transfusjonskurs i regi av Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og framvise bestått e-læringskurs i strålevern, IT-sikkerhet og håndhygiene. Studenter som tidligere har utført dette i forhold til ansettelsesforhold på UNN må framvise dokumentasjon på dette


Eksamen og vurdering Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksisemne medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull.


Undervisnings- og

eksamensspråk

I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 28

SYP-3003 VITSKAPSFILOSOFI OG GRUNNTENKNING I SJUKEPLEIE (7 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del

Emnekode og emnenivå SYP-3003 (ny emnekode utarbeides)




Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav

Faglig innhold. Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale filosofiske,

etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også

vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av

forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget

fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-

3120.

Emnet omhandler:

Grunnlagsspørsmål i sykepleiefaget

Refleksjon over sentrale teorier og verdier

Sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og

retninger i sykepleiefaget

Kritisk lesning og drøfting av forskning i eget felt

Utarbeiding av prosjektplan for et avgrenset fagutviklingsprosjekt




Kunnskap

Kunne begrunne og problematisere sykepleiens teori- og

verdigrunnlag.

Ha kunnskap om ulike teoretiske og vitenskapshistoriske

perspektiver på liv og sykdom.

Kunne innta et analytisk perspektiv på vitenskapelige tilnærminger i eget fag.

Ferdigheter

Kunne utvikle spørsmål for fagutvikling (evt. forskning) og

utarbeide en plan for et begrenset. fagutviklingsprosjekt i


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 29

eget felt.

Kompetanse

Kunne reflektere over forskjeller og sammenhenger mellom

ulike sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske

begreper og retninger i sykepleiefaget.

Undervisning og

arbeidsform




Eksamen og vurdering Hjemmeeksamen: Utvikling av prosjektplan for

fagutviklingsprosjekt.4 Det blir gitt egne retningslinjer for

prosjektplanen. Eksamen kan skrives individuelt eller i gruppe på to

studenter, og blir vurdert til bestått/ikke bestått.






Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.

4 14 dagers hjemmeeksamen/ 4000 ord (+/- 10 %).


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 30

SYP-3520 FAGSPESIFIKK 2, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper

SYP-3510 og SYP-3511 må være bestått for å få adgang til

eksamen.

Faglig innhold. I emnet vinkles fokuset fra det generelle til det spesielle i anestesisykepleie og studentene skal utvikle sin faglige vurderingsevne. Studentene tilegner seg spesifikke og avanserte kunnskaper innen anestesisykepleie. Emnet omhandler på et spesifikt og avansert nivå følgende temaer:

Etiske vurderinger i anestesisykepleie


Farmakologi

Intensivmedisin og kirurgi

Anestesiologi

Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse

Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning


Læringsutbytte. Disse justeres i

forhold til SYP-emner.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten:

Kan redegjøre for hvordan kroppens organer og organsystemer fungerer og hvordan patofysiologiske prosesser og sykdomstilstander utarter seg.

Skal vise inngående kunnskaper om ulike anestesimidler og – metoder, og vurdere sammenheng mellom sykdom/skade/kirurgi og valg av anestesimidler og – metode.

Kan identifisere, analysere og drøfte etiske problemstillinger samt bidra aktivt i etiske diskusjoner.

Ferdigheter

Studenten:

Kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å trygge pasient og pårørende.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 31

Kompetanse

Har inngående kunnskap om ulike teorier og teknikker for smertebehandling og kan anvende denne for å forebygge postoperativ smerte.

Kan planlegge og gjennomføre undervisning fra eget fagfelt. Studenten skal gi og motta konstruktiv tilbakemelding fra medstudenter og lærere.







Arbeidskrav Individuell skriftlig test i sykepleiefaglige- medisinske og naturvitenskapelige emner, MCQ.

Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell læringslogg innleveres Fronter etter gjennomføring.

Eksamen og vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen med gitt

tema/problemstilling. Ved vurdering av eksamen benyttes



kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik

at det ikke vil få betydning for den enkelte students


semester.


Undervisnings- og

eksamensspråk

I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på

svensk, dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 32

SYP-3521 PRAKSIS 2, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper

SYP-3510, SYP-3511, SYP-3520 må være bestått for å få adgang

til eksamen.

Faglig innhold Emnet er et praksisemne der studenten viser sin evne til

selvstendighet. Studenten skal i løpet av praksisperioden

framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd

med læringsutbytte for emnet.




Ferdighet

Studenten:

Kan, med større grad av selvstendighet, i samråd med

anestesisykepleier og/eller anestesilege, planlegge og

gjennomføre de mest vanlige generelle, regionale, lokale

anestesier til pasienter klassifisert som ASA 1 og 2, og

sedasjon til disse.

Kan, i samråd med anestesisykepleier og/eller anestesilege,

delta i planlegging og gjennomføring av de mest vanlige

generelle, regionale, lokale anestesier på ASA 3 og 4

pasienter, samt delta under kontrollert sedasjon til disse.

Kan, med større grad av selvstendighet, i samråd med

anestesisykepleier og/eller anestesilege, planlegge og

gjennomføre de mest vanlige generelle anestesier til barn.

Kan klinisk observere, avansert monitorere og forstå

symptomer hos pasienter i ulike aldersgrupper, iverksette

tiltak i samråd med resten av teamet samt dokumentere

dette.

Med bakgrunn i ovenstående skal studenten kunne vurdere

og behandle akutte situasjoner under anestesi, internt på

sykehuset og prehospitalt.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 33

Vurderer pasientens immunforsvar, forebygger infeksjoner

og unngår smittespredning.

Kompetanse

Studenten:

Kan gjøre rede for kunnskapen bak egne systematiske kliniske observasjoner. Studenten kan analysere og drøfte egen forståelse av pasientsituasjonen

Mestrer riktig bruk av, kontroll og vedlikehold av

avdelingens medisinsk tekniske utstyr.

Mestrer luftveishandtering, og kan anvende ulike hjelpemidler ved vanskelig luftvei.

Er bevisst egen rolle og kompetanse og bidrar til et godt

teamarbeid.

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering,

læringslogg, veiledningsforum, selvstudium.

Praksis Klinisk praksis i 10 uker.



minimum annenhver gang emnet gjennomføres


Eksamen og vurdering Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og

ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke

bestått praksisemne medfører endret studieprogresjon og

overflytting til neste kull.

Pensum Pensum oppgis separat.

Undervisnings- og

eksamensspråk




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 34

HEL-3120 METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Forskningsmetode og forskningsetikk

Emnekode og emnenivå HEL-3120

Emnetype Emnet er obligatorisk ved mastergradsprogrammene i helsefag

og sykepleie. Emnet består av korte kurs, et innledende,

obligatorisk oversiktskurs og kurs fra tre metodeområder.

Kursene tilpasses behovene og omfanget på masteroppgaven

ved det enkelte studiet. Emnet er i hovedsak nettbasert og kan

tas som enkeltemne.

Omfang Ved studieretningene ABIOK: 5 studiepoeng


forkunnskaper

Ingen, kan tas som enkeltemne. Forkunnskaper i

vitenskapsteori og forskningsetikk på masternivå anbefales.

Faglig innhold Ved studieretningene ABIOK er metodekurset satt sammen av

fire kurs.1.Metoder for helse og omsorgsfag - oversiktskurs (2

sp). Innledende kurs som gir oversikt over egenart og

kunnskapspotensiale for de ulike metodene.

2. Metoder for helse og omsorgsfag - designkurs (hver på 1-2

sp). 2.1A.Kvantitativt metodekurs modul A (1 sp.)

2.2A. Kvalitativt metodekurs modul A (1 sp.)

2.3. Fagutvikling og kunnskapsbasering av praksis (1 sp.)

Alle metodekurs inneholder en Modul A: Introduksjonsdel og

en modul B som videreutvikler ferdigheter og generell

kompetanse (f eks. statistikk, kvalitative analyseteknikker).

Modul A avsluttes med en passeringsoppgave

(flervalgseksamen) og Modul B avsluttes med godkjent

deltagelse på gruppeøvelsene. Hver modul gir 1 studiepoeng.

Relevans i studieprogram Vitenskapelig metode er et krav i mastergradsprogram

Læringsutbytte Studenten skal etter bestått emne:

Kunne redegjøre for sammenhengen mellom

grunnlagsspørsmål, forskningsspørsmål og metode og for

hvilke implikasjoner valg av metodisk tilnærming får for

prosessen og resultatet.

Kunne gjøre rede for veien fra problemstilling til rapport.

Kunne gjøre rede for hovedprinsippene for helsefaglig

forskningsetikk, kjenne lov- og regelverk og kunne gjøre

etisk forsvarlige vurderinger i forhold til eget prosjekt.

Kjenne sentrale forskningsmetodiske begrep.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 35

Kjenne formål og begrensinger med vanlige

forskningsmetoder i klinisk praksis.

Vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både

kvalitative og kvantitative metoder.

Ha innsikt i fagutvikling og kunnskapsbasering av

helsetjenester, med metoder, muligheter og begrensinger.

Undervisning og arbeidsform Nettbaserte emner, ressursforelesninger, seminar

Arbeidskrav Ingen




Eksamen og vurdering Kurs 1): Flervalgseksamen og godkjent deltakelse

Kurs 2.1A og 2.2A: Flervalgseksamen

Kurs 2.3: Godkjent deltakelse





semester.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Skandinaviske språk og engelsk.

Pensum Oppgis separat

SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Framveksten av spesialsykepleie i Norge

Emnekode og emnenivå SYP-3002 A

Emnetype Emnet er felles for ABIKO-studieretningen ved

masterprogrammet i sykepleie, og kan tas som enkeltemne



forkunnskaper

Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års

relevant yrkespraksis etter autorisasjon.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 36

Faglig innhold. Emnet omhandler:

Framveksten av spesialsykepleie i Norge

Kjønn og samarbeid

Sykdom og samfunn

Arenaer for sykepleiepraksis


intensivsykepleie og er et obligatorisk emne.

Læringsutbytte Studenten kan beskrive sentrale trekk i den historiske

utvikling av spesialsykepleie og egen spesialitet, i Norge

Studenten kan redegjøre for og drøfte, sentrale debatter og

utfordringer innen spesialsykepleie nasjonalt

Undervisning og arbeidsform Selvstudium. Emnet er nettbasert og gis som en mooc (Massive

Open Online Course)

Kvalitetssikring av emnet I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på


Arbeidskrav Emnet omfatter ikke arbeidskrav

Eksamen og vurdering Eksamen er hjemmeeksamen med Multiple Choice




studieprogresjon.


Undervisnings- og

eksamensspråk

Nettforelesningene vil bli gitt på engelsk

SYP-3530 FAGSPESIFIKK 3, STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE (5 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer







Forkunnskapskrav, anbefalte SYP-3510, SYP-3511, SYP-3520 og SYP-3521 må være bestått for


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 37

forkunnskaper å få adgang til eksamen

Faglig innhold Sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og

ledelse, helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir

relevante temaer innenfor anestesisykepleiefaget belyst.

Emnet omhandler på et avansert nivå følgende tema:

Anestesisykepleie; ansvar og kompetanseområder

Organisering, sykepleieledelse og miljø

Forskning og fagutvikling

Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie - studieretning barnesykepleie


Faglig innhold Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten:

Har avanser kunnskap om anestesiologi og anestesisykepleie.

Skal kunne analysere og drøfte pasientforløp i et pasient- og pårørendeperspektiv og i organisatorisk, geografisk, kulturell og sosial kontekst.

Skal kunne analysere og drøfte helsepolitiske, organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold av betydning for anestesisykepleien.

Skal kunne analysere sykepleiefaglig vurdering, organisering og ledelse i pasientforløp, med dokumentasjon og kvalitetssikring av sykepleie i og mellom organisasjoner, sektor og nivå.

Anvender relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra andre kulturer.

Kompetanse:

Studenten:

Skal anvender forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i videreutviklingen av sin personlige og faglige kompetanse.

Skal bidra til nytenkning og fagutvikling i et tverrfaglig miljø

gjennom å kommunisere om faglige problemstillinger,

analysere, konkludere innenfor eget fagområde.



Praksis Eget emne for praksis, SYP-5731




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 38



Eksamen og vurdering Gruppeeksamen med deltakelse i studentstyrt seminar:

Framlegg i plenum av fagspesifikk gruppe, innenfor et oppgitt

tema og bruk av relevant forskning. Ved vurdering av eksamen

benyttes bestått- ikke bestått.


kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må også

skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å levere en

forbedret utgave av samme oppgave som ble levert til ordinær

eksamen.


Undervisnings- og

eksamensspråk



SYP- 3731 PRAKSIS 3 STUDIERETNING ANESTESISYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer



Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i

sykepleie, studieretning anestesisykepleie og kan ikke tas som

enkeltemne.



forkunnskaper

SYP-3510, SYP-3511, SYP-3520, SYP-3521og SYP-3530 må være

bestått for å få adgang til eksamen.

Faglig innhold

Emnet er et praksisemne der studenten viser sin evne til

selvstendighet. I løpet av emnet skal studenten framvise kunnskap,

ferdigheter og kompetanse som anestesisykepleier.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning anestesisykepleie



Ferdigheter

Studenten:

Anvender relevante kunnskaper i veiledning og undervisning av

pasient, inklusive pasientens pårørende, med og uten samme


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 39

kulturbakgrunn og viser sensitivitet og forståelse.

Kompetanse

Studenten:

Har handlingskompetanse i anestesisykepleie.

Kan selvstendig planlegge, prioritere, utføre, begrunne og dokumentere en faglig forsvarlig anestesiologisk virksomhet som sedering, regional og generell anestesi, monitorering selvstendig på funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege hos pasienter med komplekse sykdomstilstander.

Kan kontinuerlig vurdere pasientens tilstand ved hjelp av monitorerte og klinisk observasjoner samt være klinisk forutseende slik at skader og komplikasjoner kan forebygges og/eller behandles.

Skal anvende forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap i sin utøvelse av anestesisykepleie.

Handler etisk forsvarlig i samhandling med pasient, pårørende og medarbeidere. Studenten anvender relevante kunnskaper i samhandling, veiledning og undervisning av kolleger med og uten samme kulturbakgrunn.

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg,

veiledningsforum, selvstudium.

Praksis 10 ukers klinisk praksis


vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum

annenhver gang emnet gjennomføres.


Eksamen og vurdering Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke

bestått.




Praksis Klinisk praksis i 10 uker


Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 40

SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE (30 STUDIEPOENG) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Masteroppgave i spesialsykepleie



masterprogram i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne.



forkunnskaper

Alle tidligere selvvalgte og obligatoriske emner i studiet må

være bestått før studenten får adgang til eksamen

Faglig innhold Masteroppgaven er et selvstendig skriftlig arbeid som kan

skrives individuelt eller i gruppe på to, under veiledning.

Studentene fordyper seg i selvvalgte tema eller

problemstillinger i eget sykepleiefaglig spesialfelt. Arbeidet

med masteroppgaven kan også gå inn som en del av større

fagutviklingsarbeid i fagfeltet. Mastergradsarbeidet i

spesialsykepleie skal som hovedregel være et pågående eller

avsluttet fagutviklingsprosjekt innen eget spesialfelt. I

masteroppgaven blir prosjektet beskrevet, drøftet ut fra

relevant forskning, og oppsummert. Den metodiske

fremgangsmåten i fagutviklingsarbeidet gjøres rede for, drøftes

og begrunnes. Det kan også være mulig å skrive masteroppgave

i form av en avgrenset empirisk undersøkelse (for eksempel en

del innen et forskningsprosjekt), eller i form av en kritisk

gjennomgang av forskningslitteratur. Prosjektet skal

gjennomføres i tråd med gjeldende regler for etikk og

personvern, og de nødvendige godkjenninger skal sikres.

Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk i masterstudiet i sykepleie, for

studieretningene i anestesisykepleie, barnesykepleie,

intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie.

Masteroppgaven med muntlig høring utgjør avsluttende

eksamen i studiet.


Kunnskap

Studenten:

Kan dokumentere fagkunnskap i sykepleie på

spesialisert nivå: Spesialkunnskap på eget felt, og

avansert kunnskap i sykepleiefaget generelt .

Har kunnskap innenfor vitenskapsteori og

vitenskapelige metoder, og kan vurdere og drøfte

metodiske tilnærminger til sykepleiefaglige spørsmål.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 41

Ferdighet

Studenten:

Kan formulere og videreutvikle sykepleiefaglige

problemstillinger for fagutvikling og innovasjon.

Kan argumentere kunnskapsbasert skriftlig og muntlig

for spesialsykepleiefaglige vurderinger, og formidle

egen fagforståelse .

Kan gjennomføre et avgrenset fagutviklingsprosjekt

under veiledning og i tråd med gjeldende

forskningsetiske retningslinjer.

Undervisning og arbeidsform Studenten skriver masteroppgaven under veiledning, ut fra en

prosjektplan, godkjent som eksamen i emnet SYP-3003A. Det

blir arrangert masteroppgaveseminar, ledet av lærere, der

studentene legger fram tanker og spørsmål fra arbeidet til

felles diskusjon.

Det utarbeides egne retningslinjer for oppgavens omfang,

teknisk utforming, innlevering osv.

Arbeidskrav Sammen med masteroppgaven skal studenten levere liste over

et selvvalgt pensum på ca. 500 sider.

Eksamen og vurdering Dersom oppgaven blir vurdert til bestått, holdes det muntlig

høring. Når to studenter skriver oppgave sammen, skal de

høres muntlig hver for seg. Ved vurdering av eksamen benyttes

karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Grunnlaget

for karaktervurderingen er den samlede prestasjonen av

oppgaven og den muntlige høringen.


kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres

senest innen utgangen av påfølgende semester.

Undervisnings- og

eksamensspråk



Pensum Selvvalgt pensum, totalt 500 sider

Master i sykepleie

Fagplan studieretning barnesykepleie

Master of science in Pediatric Nursing

120studiepoeng / Credits





2016


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 2

INNHOLD

1 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 4

MÅLGRUPPE ............................................................................................................................................ 4

OPPTAKSKRAV ......................................................................................................................................... 4

Historikk ............................................................................................................................................... 4

Fagkompetanse .................................................................................................................................... 5

Relevans for arbeidslivet ..................................................................................................................... 6

UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK ........................................................................................................ 7

FORVENTET ARBEIDSOMFANG ..................................................................................................................... 7

2 MÅL FOR STUDIET ........................................................................................................................................ 7


Varighet................................................................................................................................................ 9

Struktur ................................................................................................................................................ 9

4 INNHOLD .................................................................................................................................................... 11

Innhold i studiet ................................................................................................................................. 11


ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET ..................................................................................................... 13

ARBEIDSFORMER .................................................................................................................................... 13

EVALUERING .......................................................................................................................................... 15

6 EKSAMEN OG VURDERING ......................................................................................................................... 16

FORMÅL MED VURDERING ........................................................................................................................ 16

PEDAGOGISKE SIKTEMÅL .................................................................................................................. 16

KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL ................................................................................................. 16

KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE ..................................................................................................................... 16

FRAVÆR I PRAKSIS ........................................................................................................................... 16

FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING .................................................................................. 16

PASSERINGSKRAV ................................................................................................................................... 16

RETT TIL EKSAMEN .................................................................................................................................. 17

VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE ............................................................................................................. 17

EKSAMENSOVERSIKT ............................................................................................................................... 19

VURDERINGSUTTRYKK ............................................................................................................................. 20


SYP- 3001 A: FAGFORSTÅING I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) ....................................................................... 21

SYP-3610: Fagspesifikk 1, studieretning barnesykepleie (10 sp) ....................................................... 23

SYP-3611 Praksis 1, studieretning Barnesykepleie 1 (15 sp) ............................................................. 25


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 3

SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp) ............................................... 27

SYP-3620 Fagspesifikk 2, studieretning barnesykepleie (10 sp) ........................................................ 30

SYP-3621 Praksis 2, studieretning barnesykepleie (15 sp) ............................................................... 32

HEL-3120 METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5 SP) ................................................................................... 35

SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) ..................................................................................................... 36

SYP-3630 Fagspesifikk 3, studieretning Barnesykepleie (5 sp) .......................................................... 38

SYP-3631 Praksis 3, studieretning barnesykepleie (15 sp) ................................................................ 40

SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie – 30 studiepoeng ........................................................ 42


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 4

1 INNLEDNING

Studieretningen i barnesykepleie er en av seks studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie. Studiet

er på høyere grads nivå etter § 3 i forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 2005 med

omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles studieprogram er tilgjengelig fra (det legges lenke til

programmet).

Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i barnesykepleie tar utgangspunkt i

Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i barnesykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av

Kunnskapsdepartementet.1 I forhold til Rammeplanens krav oppnås kompetanse som barnesykepleier etter

gjennomførte 90 studiepoeng.






om dette2.


barnesykepleier og som ønsker å øke den sykepleiefaglige kompetansen i utøvelsen og utviklingen av faget.




gradert stilling.










HISTORIKK Utdanningen av barnesykepleiere begynte som en opplæring i avdelingene over ca. 1 år, og har gradvis gått

over til å bli formelle utdanninger drevet i sykehusenes regi. Videreutdanning i barnesykepleie ble formelt




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 5

etablert i 1978 på grunn av det økende behov for mer kunnskap for å ivareta barn på sykehus. Utdanningen

ble knyttet organisatorisk til videreutdanningene i anestesi, intensiv og operasjonssykepleie.

Utdanningstiden har variert fra 18 måneder til i dag å vare 60 uker.

Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene har hittil vært utviklet på grunnlag av

faglige retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-

, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale

Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø

og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet 2001-2006. Fra januar 2007 ble disse utdanningene

en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i

Tromsøs studietilbud. Fra desember 2015 ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor

masterprogrammet i sykepleie på Institutt for helse- og omsorgsfag- Campus Tromsø ved UiT, Norges

arktiske universitet.

FAGKOMPETANSE Barnesykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og

behandling i akutte og komplekse situasjoner. Barn/ungdom sin begrensede evne og rett til

selvbestemmelse stiller høye krav til moralsk standard og refleksjon i barnesykepleien. Barnesykepleier skal

ha god etisk vurderingsevne og handlingskompetanse i å møte kulturelle utfordringer og familiers ulike

mestringsstrategier som skaper etiske dilemmaer. Barnesykepleier skal ha handlingskompetanse i forhold til

å fremme mestring.

Umodne hjerne- og organfunksjoner gjør for tidlig fødte barn spesielt sårbare for fysiske komplikasjoner og

uheldig innvirkning på den psykososiale utviklingen. Umodenhet og akutt og/eller kritisk sykdom hos barn er

tilstandene ofte komplekse og kan svinge raskt. Dette krever høy faglig kompetanse i akuttsituasjoner og

evne til å foreta individuelle og helhetlige vurderinger, og barnesykepleieren skal være i forkant av

eventuelle komplikasjoner, evaluere og gi individuelt tilpasset pleie.

Barnesykepleieren skal utvikle klinisk blikk og et godt og sikkert håndlag i behandling og lindring. Det kreves

spesielle kunnskaper og praksiserfaringer for å kunne observere, vurdere og dokumentere barnets tilstand,

endringer i tilstanden og komplekse fenomener som f.eks. stress, smerte og kvalme.

Barnesykepleieren har en undervisende, veiledende og rådgivende funksjon overfor pasienter, pårørende,

studenter på ulike nivåer, egen faggruppe og andre aktører som deltar i behandlingsteamet og/ eller

behandlingsforløpet.

Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i barnesykepleiepraksis er basert på evidens og kritisk

refleksjon omkring etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Dette innebærer at barnesykepleieren

holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i relevante fora med

kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av intensivsykepleie. Barnesykepleieren initierer ideer og deltar

i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid.

Barnesykepleie inngår som del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og


etter behandling.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 6

RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Barnesykepleieren skal ivareta familien individuelt og som helhet ved også å fokusere søsken sine

opplevelser, reaksjoner og behov. Evne til å kommunisere og samhandle med mennesker i krise er sentralt.

Barnesykepleieren skal behandle, forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag.

Barnesykepleieren må kontinuerlig observere og vurdere forandringer i pasientens tilstand, iverksette tiltak i

prioritert rekkefølge, være i forkant av eventuelle komplikasjoner og kontinuerlig tilpasse sykepleien i et

familiesentrert perspektiv. Han/hun må utføre og overvåke avansert medisinsk behandling ordinert av lege.

Barnesykepleieren må utvikle et klinisk blikk og et godt og sikkert håndlag i sykepleien og fremme samspill

og tilknytning mellom foreldre og barn.

I akutte situasjoner skal barnesykepleieren kunne sette i gang livreddende behandling og må derfor være i

stand til selvstendig å vurdere akutte og kritiske situasjoner. Det setter krav til medisinsk kunnskap. Hun/han

har også ansvar for kvalitetssikring og intern kontroll. Barnesykepleieren må også kunne argumentere for og

sette ord på sine handlinger og sin funksjon.

Barnesykepleieren må ha kunnskap, holdninger og ferdigheter i å tolke opplevelse/reaksjoner av hvordan

det er å leve med sin kroniske sykdom/funksjonshemming. Hun/han har veiledningsansvar overfor

pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter. Barnesykepleieren skal systematisk forberede, undervise

og veilede barn og ungdom på alle alderstrinn og individuelt tilpasset til barn/ungdommens og

omsorgspersonenes resurser. Barnesykepleieren arbeider i et flerfaglig miljø med klart definerte

ansvarsforhold og gjensidig respekt for andres faglige kompetanse og integritet.

Palliativ omsorg i et familiesentrert perspektiv er et viktig kompetanseområde for å bidra til verdig

livskvalitet både i og utenfor institusjon i et samhandlings perspektiv.

Videreutdanningen skal kvalifisere til forsvarlig sykepleie til barn i aldersgruppen 0-15(18) som:

Fødes for tidlig

Fødes med sykdom eller utviklingsanomalier

Er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom

Utredes for, eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom

Har en funksjonshemming

Lever under forhold som gir psykiske, fysiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser eller skader

Utsettes for ulykker

Pasientmålgruppen betraktes som en enhet som inkluderer omsorgspersoner og øvrig familie.

Barnesykepleieren har sitt arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, poliklinikker og voksenavdelinger

med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri

vil også være aktuelle arbeidsområder.

Mastergradsstudiet kvalifiserer til kliniske barnesykepleiestillinger som vektlegger å øke kompetanse i sitt





N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 7







pr. uke.

2 MÅL FOR STUDIET

Overordnet læringsutbytte for mastergradsprogrammet finner du her: Lenke

Studieretningen i barnesykepleie har som formål å utdanne kompetente yrkesutøvere som kan utøve

barnesykepleie til pasienter og bistå deres omsorgspersoner i et høyteknologisk miljø. Utøvelsen skal være i

samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

Medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap anses som vesentlig i denne type utdanning hvor det er viktig med

grundig kunnskap til medisinsk behandling. Gjennom diagnostisering leter en i hovedsak etter objektive

kriterier på sykdom – og sykdomsutvikling. Denne type kunnskap er ikke alltid tilstrekkelig for å forstå

pasientens situasjon. For å kunne se helheter og sammenhenger er den humanistiske kunnskapstradisjon

også vektlagt i studiet. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og

innovasjon.

Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet integrert og

selvstendig kompetanse i barnesykepleie, som omfatter følgende:

Kunnskap

Studenten:



Har avansert kunnskap innenfor barnesykepleiens funksjons- og ansvarsområder.




Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleierens historie, tradisjoner,

egenart og plass i samfunnet.

Kompetanse:

Studenten:


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 8

Utøver barnesykepleie i samsvar med respekt for pasienters og pårørendes integritet, ressurser og

opplevelse av å være syk og gjennomgå behandling.

Ivaretar barnets spesielle behov, forebygge komplikasjoner og utviklingsskader, fremme modning,

vekst og utviklingsmuligheter ved sykdom og sykehusopphold.

Bedømmer akutte situasjoner selvstendig og iverksetter tiltak som bidrar til å

opprettholde/gjenopprette livsviktige funksjoner.

Mestrer samhandling med pasienten og utfører barnesykepleie med godt håndlag.

Hjelper barn og omsorgspersoner til å mestre opplevelser og reaksjoner som følge av sykdom,

lidelse og død.

Ivaretar familieperspektivet og benytter foreldrenes kompetanse i barnesykepleien.

Anvender kunnskap om patofysiologiske prosesser og medisinske tilstander i overvåkning og

gjennomføring av forordnet medisinsk behandling.

Støtter og yter omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse.

Gir situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og

andre medarbeidere.

Anvender relevante kunnskaper og viser sensitivitet og forståelse i møte med pasienter og

pårørende fra ulike kulturer.

Mestrer bruk og kontroll av medisinskteknisk utstyr(MTU) og har et reflektert forhold til denne

teknologiens muligheter og begrensninger.

Reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig.

Har kunnskap om, og bruker andre faggruppers kompetanse og ha evne til å samarbeide på tvers av

faggrupper og nivåer.

Dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid, benytter relevant forskning og bidrar til

fagutvikling.

Videreutvikler den faglige og personlige kompetansen som barnesykepleie.

(Kompetansekrav er hentet fra Nasjonal Rammeplan og forskrift, 2005)


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 9




kompetanse som barnesykepleier oppnås etter 3 semester og fullførte 90 studiepoeng. Studenter som



fjerde semester.

STRUKTUR Skisse over Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning barnesykepleie

Semester Emner

1 SYP-3001

Fagforståing i

sykepleie

5 sp

SYP-3610

Fagspesifikk 1, studieretning barnesykepleie

10 sp

SYP-3611

Praksis 1,

studieretning

barnesykepleie

15 sp

2 SYP-3003

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

7 sp

(5 sp i 2 semester og 2

sp i 3 semester)

SYP-3620

Fagspesifikk 2, studieretning barnesykepleie

10 sp

SYP-3621

Praksis 2,

studieretning

barnesykepleie

15 sp

3 HEL-3120

Metoder,

metodologi og

forskningetikk

5 sp

SYP-3630

Fagspesifikk 3,

studieretning

barnesykepleie

5 sp

SYP-3002

Sykepleiehistorie

3 sp

SYP-3631

Praksis 3,

studieretning

barnesykepleie



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 10


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 11

4 INNHOLD

INNHOLD I STUDIET Oppbygningen av studiet kommer fram i skissen i kapittel 3, avsnitt 3.2.

Første semester:

Semestret inneholder emnene SYP-3001, SYP-3610 og SYP-3611og og har et omfang på totalt 30

studiepoeng.

Emnet SYP-3001 A, Fagforståelse i sykepleie, er et fellesemne for alle under Masterprogrammet i sykepleie.




SYP-3610 er et fagspesifikt emne der det fokuseres på elementær forståelse for det som er

barnesykepleiefagets kjerneområde, - å utøve faglig forsvarlig sykepleie i pediatrisk og nyfødtmedisinsk

virksom forsvarlig og målrettet.

SYP-3611 er et praksisemne der studentene blir kjent med barnesykepleierens funksjons- og arbeidsområde.

Studenten skal oppøve godt handlag og etterstrebe en ryddig og oversiktlig arbeidsplass i henhold til

hygieniske prinsipper. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske

kunnskapstradisjon til å planlegge og å gjennomføre barnesykepleien til pasientmålgruppen. I veiledet

praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter, pårørende

og kollegaer.

Andre semester:

Semestret inneholder emne SYP-3003, SYP-3620, og SYP-3621 og er på totalt 30 studiepoeng.

SYP-3003A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale

filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og

metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for

eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-3120.

SYP- 3620 er et fagspesifikt emne der studenten skal erverve og videreutvikle avansert kunnskap innen sitt

fagfelt. Emnene omfatter undervisning om patologiske prosesser om sykdomstilstander knyttet til og

barnesykepleiefaglige utfordring ved barn og ungdoms utvikling og ivaretagelse av pasientmålgruppens

behandling opplevelse av å være syk og gjennomgå behandling.



emnet.

3. semester:

Semestret inneholder emnene SYP 3003, HEL-3120, SYP- 3002, SYP-3630 og SYP-3631 og er på totalt 30

studiepoeng.




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 12









helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir relevante temaer innenfor barnesykepleie, forskning

og fagutvikling belyst.

SYP-3631 er praksisemne der studenten viser sin evne til selvstendighet. Studenten skal i løpet av


emnet.

Emnet SYP-3003 (vitenskapsteori og grunnlagstenkning) føres videre fra 2.semester og avsluttes med en


Etter bestått 3. semester er studentene kvalifisert til å arbeide som barnesykepleier. Barnesykepleieren skal

reflektere systematisk over praksiserfaringer, teorier og vitenskapelig kunnskap, ta i bruk ny kunnskap og

dokumentere og utvikle sin yrkeskompetanse. De skal opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og

empati i samhandling med pasienter og samarbeidspartnere. En helhetlig barnesykepleie skal utøves

gjennom anvendelse hele studiets teoretiske og praktiske studier.

4. semester:






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 13

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER

Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis




pedagogiske opplegget skal gjenspeile intensivsykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk





barnesykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre




arbeid.











ARBEIDSFORMER Praksisstudier

Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder: Avdeling for

store barn, nyfødtmedisinsk avdeling og barnepoliklinikk. Studenten bør også ha praksisstudier ved andre

avdelinger som behandler barn. Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 32

timer og minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Det er beregnet 8 timer

selvstudium per uke slik at totalt arbeidsomfang i praksis er 40 timer per uke.






arbeid.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 14







Gruppearbeid



Litteratursøk


Litteraturseminarer



Ferdighetstrening














luftveisproblemer.













N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 15

Selvstudium














N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 16





PEDAGOGISKE SIKTEMÅL





KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL




som er satt.






FRAVÆR I PRAKSIS





FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING



emnebeskrivelsene.







N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 17




























Eise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende









N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 18



















N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 19

EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp.




med gruppeframlegg



til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp.

SYP-3610

Fagspesifikk 1,

studieretning

barnesykepleie

Individuell muntlig

eksamen


karakter

10

sp.

SYP-3611


barnesykepleie


bestått

15

sp.


Fagspesifikk 2,

studieretning

barnesykepleie


hjemmeeksamen

5 dager/4000 ord (+/-

10 %)

Bokstav-

karakter

10

sp.


barnesykepleie

10 uker Bestått/

ikke bestått

15

stp.



forskningetikk

Flervalgseksamen

5 sp.

SYP-3002

Sykepleiehistorie

Hjemmeeksamen med

Multiple Choice

Bestått/ ikke

bestått

3 sp.

SYP-3630

Fagspesifikk 3,

studieretning

barnesykepleie


med gruppeframlegg



til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp

SYP-3631


barnesykepleie


bestått

15 sp

SYP-3003 A

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

Hjemmeeksamen

Utvikling av

prosjektskisse

14 dagers

hjemmeeksamen/ 4000

ord (+/- 10 %)

Bestått/ ikke

bestått

7 sp.

(5+2

sp.)


Masteroppgave i

spesialsykepleie






for SYP-3902

Bokstav-

karakter

30

sp.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 20












6.7.1 BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS:

Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om tilstedeværelse som

er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse

forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske

fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for

faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 21

7 EMNEBESKRIVELSER

SYP- 3001 A: FAGFORSTÅING I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer






Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav






Pasientperspektivet

Etiske utfordringer







Kunnskap









Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 22

sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasient- og pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger.

Ferdigheter



Kompetanse




Undervisning og

arbeidsform






bestått.






Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 23

SYP-3610: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING BARNESYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Fagspesifikk 1, studieretning barnesykepleie



masterprogram i sykepleie, studieretning barnesykepleie og kan




forkunnskaper


Faglig innhold. Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er

barnesykepleiefagets kjerneområde, og omhandler:

barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse, etiske vurderinger i

barnesykepleie, klinisk pediatri, fysiologi, patofysiologi,

farmakologi, mikrobiologi, medisinsk utstyr, sykdomslære og

medisinsk behandling

Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie studieretning barnesykepleie


Læringsutbytte.


Kunnskap

Studenten har kunnskap:

Om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling.

I fysiologi, patofysiologi, farmakologi, mikrobiologi,

medisinsk utstyr, om sykdommer hos barn og behandling av

disse.

Om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på.

Om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner

og utviklingsskader kan forebygges.

Om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk

eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv.

Om immunologi, mikroorganismer, virulens og smittemåter.

Om hjerte/lungeredning (HLR).

Ferdigheter

Studenten:

Kan utøve barnesykepleie med respekt for barn og

omsorgspersoners integritet og autonomi.

Kan med veiledning kommunisere og samhandle med


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 24

utgangspunkt i barnets alder og utvikling og

barnets/omsorgspersonenes/søskens opplevelser i

situasjonen.

Gjøre rede for muligheter og omsorg i et høyteknologisk

miljø.

Kan analysere og drøfte egen forståelse for

pasientsituasjonen.

Kompetanse

Studenten:

Mestrer medikamentregning og innehar inngående

kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert

og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte.

Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på

SkillsStation

Undervisning og arbeidsform Forelesninger, ferdighetstrening, basisgrupper, seminarer,

selvstudium.






medikamentregning og administrering.

Studenten må ha gjennomført/bestått arbeidskrav for å få gå

opp til eksamen.

Eksamen og vurdering Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes






semester.


Undervisnings- og

eksamensspråk


svensk, dansk og engelsk


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 25

SYP-3611 PRAKSIS 1, STUDIERETNING BARNESYKEPLEIE 1 (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Praksis 1, studieretning barnesykepleie



masterprogram i sykepleie, studieretning barnesykepleie og




forkunnskaper


Faglig innhold Studentene skal bli kjent med barnesykepleierens funksjons og

arbeidsområde med fokus på:

Ivaretagelse av barns grunnleggende behov ved ulike

medisinske tilstander

Systematisk observasjon og overvåking av akutt

og/eller kritisk syke barn

Forebygging av komplikasjoner som følge av sykdom,

prosedyrer og behandling

Kommunikasjon og samarbeid med barn og deres

omsorgspersoner

Å fremme mestring, ivareta det friske og opprettholde

håp, livskvalitet og mening

Å redusere og lindre smerte og ubehag

Emnet inneholder fysiologi, patofysiologi, farmakologi,

mikrobiologi, sykdomslære og behandling, medisinsk utstyr.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning barnesykepleie



Kunnskap

Studenten:

Har kunnskap om barns normale tilstand i forhold til vekst, utvikling, fysiologi og anatomi for å kunne identifisere avvik

Har kunnskap om observasjoner av barn i alle aldre, på alle utviklingstrinn

Ferdigheter


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 26

Studenten:

Anvender kunnskap om utvikling hos barn og unge og kan tilrettelegge for lek og humor for å fremme opplevelsen av glede og mestring.

Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved barneavdelingen.

Viser evne til reflektert tilnærming og kommunikasjon med pasienter og pårørende til akutt/kritisk syk eller døende.

Studenten kan under veiledning:

Ivareta barns grunnleggende behov

Vurdere pasientens modenhetsgrad, fysisk, psykisk og sosial utvikling relatert til smertevurdering, pleie og behandling.

Utføre kvalitetskontroll og anvende relevant medisinsk utstyr på en sikker og forsvarlig måte, særlig grunnleggende bruk av infusjonspumper og respirasjonsstøttende utstyr.

Forebygge komplikasjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold

Utføre barnesykepleie i forhold til ”Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program” (NIDCAP).

Beherske hjerte/lungeredning (HLR), infusjoner og transfusjoner etter gjeldende retningslinjer.

Beherske grunnleggende ferdigheter som venekanylering, venøse blodprøver, kliniske observasjoner og non-invasiv monitorering

Kompetanse Studenten:

Viser respekt og innsikt i møtet med pasienten (0-18 år) og omsorgspersonenes sårbarhet, integritet og autonomi gjennom samhandling og kommunikasjon.

Utøver barnesykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter, herunder elektronisk dokumentasjon.

Oppsøker relevante læresituasjoner, og tar initiativ til veiledning

Viser evne til å reflekterer over egen faglige og personlige kompetanse

Anvender faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 27

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum, selvstudium.

Kliniske studier i barnesykepleie Varighet 10 uker.


Arbeidskrav Studenten må dokumentere deltagelse på transfusjonskurs i regi av Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og framvise bestått e-læringskurs i IT-sikkerhet og håndhygiene. Studenter som tidligere har utført dette i forhold til ansettelsesforhold på UNN må framvise dokumentasjon på dette

Eksamen og vurdering Kliniske praksis i 10 uker. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i emnet. Ikke bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull.


Undervisnings- og

eksamensspråk


SYP 3003 A: GRUNNLAGSTENKNING OG VITENSKAPSTEORI, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer






Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav






3120.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 28

Emnet omhandler:










Kunnskap


verdigrunnlag.




Ferdigheter


utarbeide en plan for et begrenset fagutviklingsprosjekt i

eget felt.

Kompetanse




Undervisning og

arbeidsform









N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 29







Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 30

SYP-3620 FAGSPESIFIKK 2, STUDIERETNING BARNESYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper


eksamen.

Faglig innhold Emnet skal gi inngående forståelse for det som er

barnesykepleiefagets kjerneområde med fokus på klinisk

pediatri, nyfødtmedisin, kreft hos barn, barns psykiske helse,

intensivmedisin til barn, barnekirurgi, barneanestesi, avansert

medisinsk utstyr.

Emnet vektlegger barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse,

kompetanse og fagutvikling.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie - studieretning

barnesykepleie og er et obligatorisk emne.

Læringsutbytte. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten har kunnskap:

Inyfødtmedisin, klinisk pediatri, barnekirurgi, nevrokirurgi

og intensivmedisinsk behandling av barn

Om smerte- og kvalmebehandling av barn

Om barns psykiske helse i et livsløpsperspektiv

Ferdighet

Studenten:


Kan anvende egne kunnskaper i analyse av relevante pasientsituasjonen

Skal vise kunnskaper om ulike kompliserte tilstander og

behandlingsmetoder i pediatri og nyfødtmedisin.

Skal kunne vurdere sammenheng mellom


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 31

sykdom/skade/kirurgi og observasjoner i gjennomføring av

barnesykepleie tilpasset barn og ungdoms individuelle

behov.

Kan iverksette tiltak for å ivareta pasient og pårørendes

behov for trygghet og omsorg i situasjoner som ofte er

preget av angst og usikkerhet.

Kan gjøre rede for ulike teorier for smertevurdering og

smertebehandling.

Kompetanse

Studenten:

Studenten kan planlegge og gjennomføre undervisning fra

eget fagfelt, samt gi konstruktiv tilbakemelding til

medstudenter.







Arbeidskrav Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et

undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell

læringslogg innleveres Fronter etter gjennomføring.

Individuell skriftlig test i sykepleiefaglige- medisinske og

naturvitenskapelige emner.



karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått





semester


Undervisnings- og

eksamensspråk




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 32

SYP-3621 PRAKSIS 2, STUDIERETNING BARNESYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper

SYP-3610, SYP-3611 og SYP-3620 må være bestått for å få

adgang til eksamen.

Faglig innhold Studentene skal videreutvikle kunnskap om barnesykepleierens

funksjons og arbeidsområde med fokus på:



Systematisk observasjon og overvåking av akutt og/eller

kritisk syke barn



Kommunikasjon og samarbeid med barn og deres

omsorgspersoner




Emnet inneholder fysiologi, patofysiologi, farmakologi,

mikrobiologi, sykdomslære og behandling, medisinsk utstyr.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie - studieretning barnesykepleie



Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap:

Om barnets modenhetsgrad, fysisk, psykisk og sosiale

utvikling

Om smertevurdering og lindring i behandling og pleie

Om kommunikasjon med pasienter og pårørende til akutt/kritisk syk eller døende.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 33

Ferdighet

Studenten:

Behersker kliniske observasjoner, avansert monitorering

knyttet til ulike pasientmålgrupper.

Kan gjøre rede for pasientens modenhetsgrad, fysisk, psykisk og sosial utvikling relatert til smertevurdering, pleie og behandling.

Kan problematisere barnesykepleierens ansvar og

funksjonsområde

Vurderer pasientens immunforsvar, forebygger infeksjoner

og unngår smittespredning.

Tar ansvar for smertevurdering og lindring i behandling og

pleie

Mestrer venekanylering, venøse blodprøver, kliniske

observasjoner og invasiv monitorering.

Gjennomfører med større grad av selvstendighet

barnesykepleie i forhold til "Newborn Individualized

Developmental Care and Assessment Program". (NIDCAP)

Utøver barnesykepleie som fremmer tilknytnings- og

samspillsprosesser i utvikling av foreldreskap.

Planlegger ekstubasjon og intubasjon av barnet med godt og

sikkert håndlag.

Kan utøve avansert hjerte/lungeredning (HLR) etter gjeldende retningslinjer for pasientmålgruppen.

Utøver palliativ omsorg i et familiesentrert perspektiv

Anvender kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø for å

bidra til et godt teamarbeid

Kan, med veiledning, identifisere tegn på omsorgssvikt og

barnemishandling

Kompetanse

Studenten:

Kan begrunne og problematisere teori- og verdigrunnlag.

Studenten kan identifisere, analysere og drøfte etiske

problemstillinger samt delta aktivt i etiske diskusjoner.

Utfører kvalitetskontroll og anvender relevant medisinsk utstyr på en sikker og forsvarlig måte, særlig grunnleggende bruk av infusjonspumper og respirasjonsstøttende utstyr.

Undervisning og arbeidsform Veiledet kliniske praksis, ferdighetstrening, simulering


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 34


Praksis 10 uker klinisk praksis






ikke bestått.


bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og



Undervisnings- og

eksamensspråk




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 35

HEL-3120 METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








tas som enkeltemne.



forkunnskaper


vitenskapsteori og forskningsetikk på masternivå anbefales.




















prosessen og resultatet

Kunne gjøre rede for veien fra problemstilling til rapport



etisk forsvarlige vurderinger i forhold til eget prosjekt

Kjenne sentrale forskningsmetodiske begrep


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 36


forskningsmetoder i klinisk praksis


kvalitative og kvantitative metoder


helsetjenester, med metoder, muligheter og begrensinger


Arbeidskrav Ingen











semester.

Undervisnings- og

eksamensspråk










forkunnskaper






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 37

Kjønn og samarbeid

Sykdom og samfunn









Open Online Course)

Kvalitetssikring av emnet I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på







studieprogresjon.


Undervisnings- og

eksamensspråk



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 38

SYP-3630 FAGSPESIFIKK 3, STUDIERETNING BARNESYKEPLEIE (5 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper

SYP-3610, SYP-3611, SYP-3620 og SYP-3621 må være bestått for

å få adgang til eksamen.

Faglig innhold.

Emnet omhandler: barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse,

sykepleiefaglig samarbeid og ledelse, helsepolitikk og

organiseringskompetanse.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie - studieretning barnesykepleie


Læringsutbytte


Kunnskap

Studenten:

Skal kunne analysere og drøfte hvordan helsepolitiske, organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold påvirker helsetjenesten til barn, søsken og deres omsorgspersoner.

Skal kunne analysere og drøfte pasientforløp i et pasient- og pårørendeperspektiv og i organisatorisk, geografisk, kulturell og sosial kontekst.

Skal kunne analysere sykepleiefaglig vurdering, organisering og ledelse i pasientforløp, med dokumentasjon og kvalitetssikring av sykepleie i og mellom organisasjoner, sektor og nivå.

Ferdighet

Studenten:

Skal anvende kunnskap om sitt fagområde, utøve barnesykepleie, lede eget fag og arbeide i flerfaglige team.

Kompetanse

Studenten:

Anvender forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i videreutviklingen av sin personlige og faglige kompetanse.

Bidrar til nytenkning og fagutvikling i et tverrfaglig miljø gjennom å kommunisere om faglige problemstillinger,


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 39

analysere, konkludere innenfor eget fagområde.

Undervisning og arbeidsform

Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, veiledningsforum og selvstudium.

Praksis Se eget emne for praksis, SYP- 3631



Eksamen og vurdering

Fagseminar med individuell presentasjon eller i gruppe av

foreløpig tema og disposisjon, samt respondere på

medstudenters fremlegg.

Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester


Undervisnings- og

eksamensspråk



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 40

SYP-3631 PRAKSIS 3, STUDIERETNING BARNESYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer


Emnekode og emnenivå SYP- 3631






forkunnskaper

SYP-3610, SYP-3611, SYP-3620, SYP-3621 og SYP- 3630 må være


Faglig innhold

Studentene tilegner seg avanserte kunnskaper innen

barnesykepleierens funksjons og arbeidsområder med fokus på:



Systematisk observasjon og overvåking av akutt

og/eller kritisk syke barn



Kommunikasjon og samarbeid med barn, søsken og

deres omsorgspersoner




Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie - studieretning

barnesykepleie og er et obligatorisk emne.

Læringsutbytte.


Kunnskap

Studenten:

Har avansert kunnskap for å kunne planlegge, prioritere og gjennomføre barnesykepleien

Har avansert kunnskap om barnesykepleierens funksjon og ansvarsområde og med det bidra i teamarbeidet.

Ferdigheter

Studenten:


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 41

Handler etisk og juridisk forsvarlig i samhandling med pasient, pårørende og medarbeidere.

Kan ivareta barn og ungdoms individuelle behov, forebygger komplikasjoner og utviklingsskader, fremmer modning, vekst og utviklingsmuligheter ved sykdom

Kan ivareta barn og ungdoms individuelle behov i et habilitering- eller rehabiliteringsperspektiv.

Kan kvalitetssikre smertelindring til barn og ungdom, blant annet ved å anvende smertevurderingsverktøy.

Kan vurdere komplekse og akutte situasjoner selvstendig og iverksetter tiltak som bidrar til å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner.

Kan dokumentere barnesykepleien og begrunne tiltak.

Stimulerer og bidrar til fagutvikling og forskning, for å kvalitetssikre at praksis er basert på erfaring og kunnskap.

Utøver helhetlig, individuell, fleksibel og kreativt tilpasset barnesykepleie i et familiesentrert perspektiv.

Gir individuelt tilpasset undervisning og veiledning til barn, søsken og omsorgspersoner for å fremme opplevelse av trygghet og mestring.


Arbeider etter og har kunnskaper, ferdigheter og holdninger i hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper og bidrar kunnskapsbasert til å fremme høy hygieniske standard ved avdelingen/institusjonen.

Bidrar til et inkluderende arbeidsmiljø.

Kompetanse

Studenten:

Møter barnet, søsken og omsorgspersoner med respekt for opplevelse og reaksjoner ved sykdom, og ivaretar deres integritet og verdighet uavhengig av etnisk opprinnelse og religion.

Samarbeider flerfaglig i og mellom avdelinger, førstelinjetjenesten og med relevante pasientorganisasjoner.

Organiserer og fordeler arbeidsoppgaver innen det til enhver tid gjeldende ansvarsområde i forhold til barn og ungdoms sykdomskompleksitet. Arbeidsoppgavene skal samsvare med faglig forsvarlighet og den enkelte medarbeiders kvalifikasjoner.

Er lojal i forhold til overordnede mål og strategier innenfor yrkesetiske retningslinjer og gjeldende lovverk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 42

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis i barnesykepleie, ferdighetstrening,

simulering, læringslogg, veiledningsforum, selvstudium.

Kliniske studier i barnesykepleie Varighet 10 uker






ikke bestått.


bestått praksis i barnesykepleie medfører endret

studieprogresjon og overflytting til neste kull.


Undervisnings- og

eksamensspråk



SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE – 30 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer







forkunnskaper












N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 43














eksamen i studiet.

Læringsutbytte


Kunnskap

Studenten:



avansert kunnskap i sykepleiefaget generelt.




Ferdighet

Studenten:





egen fagforståelse.








felles diskusjon.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 44














Undervisnings- og

eksamensspråk




Master i sykepleie

Fagplan studieretning intensivsykepleie

Master of Science in Intensive Care Nursing

120 studiepoeng / Credits





2016


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 2

INNHOLD

Målgruppe .......................................................................................................................................................... 4

Opptakskrav ........................................................................................................................................................ 4

Historikk .............................................................................................................................................................. 4

Fagkompetanse .................................................................................................................................................. 5

Relevans for arbeidslivet .................................................................................................................................... 6

Undervisnings- og eksamensspråk ..................................................................................................................... 6

Forventet arbeidsomfang ................................................................................................................................... 6

Varighet .............................................................................................................................................................. 9

Struktur ............................................................................................................................................................... 9

Innhold i studiet ................................................................................................................................................ 11

Erfaringslæring og praksisnærhet ..................................................................................................................... 13

ARBEIDSFORMER ................................................................................................................................................... 13

EVALUERING ......................................................................................................................................................... 15

FORMÅL MED VURDERING ....................................................................................................................................... 16

6.1.1 PEDAGOGISKE SIKTEMÅL ..................................................................................................................................... 16

6.1.2 KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL ..................................................................................................................... 16

KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE .................................................................................................................................... 16

6.2.1 FRAVÆR I PRAKSIS.............................................................................................................................................. 16

6.2.2 FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING ...................................................................................................... 16

PASSERINGSKRAV ................................................................................................................................................... 16

RETT TIL EKSAMEN .................................................................................................................................................. 17

VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE ............................................................................................................................. 17

EKSAMENSOVERSIKT ............................................................................................................................................... 19

VURDERINGSUTTRYKK ............................................................................................................................................. 20

SYP 3001 A: Fagforståelse i sykepleie, første del (5 sp) .................................................................................... 21

SYP-3710: Fagspesifikk 1, studieretning intensivsykepleie (10 sp) ................................................................... 23

SYP-3711 praksis 1, studieretning intensivsykepleie (15 sp) ............................................................................ 25

SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp) .............................................................. 27


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 3

SYP-3720 fagspesifikk 2, studieretning Intensivsykepleie (10 sp) ................................................................... 29

SYP-3721 Praksis 2, Studieretning intensivsykepleie (15 sp) ............................................................................ 32

Hel-3120 Metoder, metodologi og etikk (5 sp)................................................................................................ 34

SYP 3002 A: Sykepleiehistorie (3 sp) ................................................................................................................. 35

SYP-3730 Fagspesifikk 3, studieretning Intensivsykepleie (5 sp ) ..................................................................... 36

SYP- 3731 Praksis 3 studieretning intensivsykepleie (15 sp) ............................................................................ 38

SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE (30 STUDIEPOENG) ............................................................................. 40


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 4

INNLEDNING

Studieretningen i intensivsykepleie er en av seks studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie.

Studiet er på høyere grads nivå etter § 3 i forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 2005

med omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles studieprogram er tilgjengelig fra (det legges

lenke til programmet).

Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i intensivsykepleie tar utgangspunkt i

Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i intensivsykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av

Kunnskapsdepartementet.1 I forhold til Rammeplanens krav oppnås kompetanse som intensivsykepleier

etter gjennomførte 90 studiepoeng.






om dette. 2


intensivsykepleier og som ønsker å øke den sykepleiefaglige kompetansen i utøvelsen og utviklingen av

faget.




gradert stilling.










1 http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269384-

rammeplan_for_barnesykepleie_05.pdf



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 5

HISTORIKK Utdanningen av intensivsykepleiere begynte som en opplæring i avdelingene over ca. 1 år, og har gradvis

gått over til å bli formelle utdanninger drevet i sykehusenes regi. Før 1974 hadde daværende

Regionsykehuset i Tromsø et utdanningstilbud for anestesi- og operasjonsavdelingene. Utdanningen i

intensivsykepleie var fram til 1978 delt i medisinsk og kirurgisk intensivsykepleie. Fra og med 1978 ble

utdanningen en intensivsykepleieutdanning med både medisinske og kirurgiske intensivpasienter som

målgruppe.

Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene har vært utviklet på grunnlag av faglige

retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-,

intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale

Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra Helse-Nord og UNN til

Høgskolen i Tromsø i tidsrommet 2001-2006. Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av det

ordinære studietilbudet til Høgskolen i Tromsø og fra januar 2009 en del av studietilbudet til Universitetet i

Tromsø. Fra desember 2015 ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor masterprogrammet

i sykepleie på Institutt for helse- og omsorgsfag- campus Tromsø v/ UiT, Norges arktiske universitet.

FAGKOMPETANSE Intensivsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie

og behandling i akutte og komplekse situasjoner. Den akutt og/eller kritisk syke og dens pårørende har

varierende mulighet for å gi uttrykk for og ta ansvar for sin situasjon. Intensivsykepleieren må ha evne til å

sette seg inn i pasienters og pårørendes opplevelser og reaksjoner og ha vilje og mot til å handle med

respekt for pasienters og pårørendes integritet og rett til medbestemmelse. Evne til å kommunisere og

samhandle med mennesker i krise er sentralt. Intensivsykepleieren må kunne reflektere kritisk i

valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.

Intensivsykepleieren skal behandle, forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag.

Intensivsykepleieren må kontinuerlig observere og vurdere forandringer i pasientens tilstand, iverksette

tiltak i prioritert rekkefølge, være i forkant av eventuelle komplikasjoner og kontinuerlig tilpasse sykepleien

til intensivpasientens og de pårørendes behov. Sykepleieren må utføre og overvåke avansert medisinsk

behandling ordinert av lege. Intensivsykepleieren må utvikle et klinisk blikk og et godt og sikkert håndlag i

sykepleien.

Årvåkenhet og raske fokusskift er nødvendig. I akutte situasjoner skal intensivsykepleieren kunne sette i

gang livreddende behandling og må derfor være i stand til selvstendig å vurdere akutte og kritiske

situasjoner. Det setter krav til medisinsk kunnskap. Intensivsykepleieren må også kunne argumentere for og

sette ord på sine handlinger og sin funksjon.

Intensivsykepleieren har en undervisende, veiledende og rådgivende funksjon overfor pasienter, pårørende,



Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i intensivpraksis er basert på evidens og kritisk refleksjon

omkring etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Dette innebærer at intensivsykepleieren holder seg

faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i relevante fora med kritiske

refleksjoner om tjeneste og utøvelse av intensivsykepleie. Intensivsykepleieren initierer ideer og deltar i

utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 6

Intensivsykepleie inngår som del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og


etter intensivbehandling.

RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Studiet kvalifiserer til kliniske intensivsykepleiestillinger i spesialisthelsetjenesten. Intensivsykepleieren

arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger,

postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger,

nyfødtavdelinger, dialyseavdelinger og pre-hospitale enheter. Nye og avanserte behandlingsformer gjør at

også vanlige sengeavdelinger, poliklinikker og kommunehelsetjenesten har et økende behov for

intensivsykepleiere. Andre aktuelle arbeidsområder er innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid.

Mastergradsstudiet kvalifiserer til kliniske intensivsykepleiestillinger som vektlegger å øke kompetanse i sitt










pr. uke.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 7

LÆRINGSUTBYTTE


Studieretningen i intensivsykepleie har som formål å utdanne kompetente yrkesutøvere som kan utøve

intensivsykepleie til pasienter og bistå deres omsorgspersoner i et høyteknologisk miljø. Utøvelsen skal være

i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videre legges det

vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon.


selvstendig kompetanse i intensivsykepleie, som omfatter følgende:

Kunnskap

Studenten:

Har spesialkunnskap innenfor intensivsykepleiens funksjons- og ansvarsområder.



Har spesialkunnskap om intensivmedisinsk behandling av akutt og/ eller kritisk syke.




Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleierens historie,

tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

Studenten:



Kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie.

Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 8



behandlingsteamet.

Kompetanse

Studenten:

Kan utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og

opplevelser ved å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå medisinsk behandling.

Kan utøve helt eller delvis kompenserende intensivsykepleie til pasienter med svikt i livsviktige

funksjoner, behandle og forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag og fremme

rehabilitering.

Har kunnskap om og forståelse for aktuelle medisinske tilstander hos pasienter i intensivavdelinger

og kan delta i gjennomføring av medisinsk behandling etter forordning eller delegering fra ansvarlig

lege.

Kan bedømme akutte situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt

og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes.

Mestrer samhandling med pasienten og utfører intensivsykepleien med godt håndlag.

Støtter og yter omsorg til pårørende, og fremmer pasientens og pårørendes medbestemmelse.

Kan anvende relevante kunnskaper og viser sensitivitet og forståelse i møte med pasienter og


Mestrer bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og har et reflektert forhold til denne

teknologiens muligheter og begrensninger.

Kan anvende hygieniske prinsipper og forebygge infeksjoner.

Kan ta ansvar for pasienten og ivareta pårørende når pasienten er døende, og sikre en verdig død.

Kan dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til

fagutvikling.

Kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen.

Kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis.

Kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie

med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap.

Kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske uttrykksformene innenfor

intensivsykepleie.

Kan videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som intensivsykepleier.

(Kompetansekrav er hentet fra Nasjonal Rammeplan og forskrift, 2005)


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 9

ORGANISERING OG STRUKTUR



kompetanse som intensivsykepleier oppnås etter 3 semester og fullførte 90 studiepoeng. Studenter som



fjerde semester.

STRUKTUR

Skisse over Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning intensivsykepleie

Semester Emner

1 SYP-3001

Fagforståing i

sykepleie

5 sp

SYP-3710

Fagspesifikk 1, studieretning intensivsykepleie

10 sp

SYP-3711

Praksis 1,

studieretning

intensivsykepleie

15 sp

2 SYP-3003

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

7 sp


2 sp i 3 semester)

SYP-3720

Fagspesifikk 2, studieretning intensivsykepleie

10 sp

SYP-3721

Praksis 2,

studieretning

intensivsykepleie

15 sp


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 10

3 HEL-3120

Metoder,

metodologi og

forskningetikk

5 sp

SYP-3730

Fagspesifikk 3,

studieretning

intensivsykepleie

5 sp

SYP-3002

Sykepleiehistorie

3 sp

SYP-3731

Praksis 3,

studieretning

intensivsykepleie



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 11

INNHOLD

INNHOLD I STUDIET Oppbygningen av studiet kommer fram i skissen i kapittel 3, avsnitt 3.2

Første semester:


studiepoeng.





SYP-3710 er et fagspesifikt emne der det fokuseres på grunnleggende forståelse for det som er

intensivsykepleiefagets kjerneområde, - å utøve systematisk sykepleie og intensivmedisinsk virksomhet

forsvarlig og målrettet.

SYP-3711 er et praksisemne der studentene blir kjent med intensivsykepleierens funksjons og

arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag og oppøve rutiner for en ryddig og oversiktlig

arbeidsplass. Studenten skal bruke sine kunnskaper til å planlegge og å gjennomføre intensivsykepleie. I

veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt og omsorg overfor

pasienter, pårørende og kollegaer.

Andre semester:


SYP-3003A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i

sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også

vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å

utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet

HEL-3120.

SYP-3720 er et fagspesifikt emne der fokuset vinkles fra det generelle til det spesielle i intensivsykepleie og

studentene skal utvikle sin faglige vurderingsevne. Emnet omfatter undervisning om kompliserte

sammensatte patologiske prosesser knyttet til pasientens sykdom/skade/kirurgi og dens betydning for

sykepleien. Dette innbefatter også ulike pasientgrupper som barn. Pårørendearbeid vektlegges også.



emnet.

Tredje semester:

Semestret inneholder emnene SYP- 3003, HEL-3120, SYP- 3002, SYP-3730 og SYP-3731 og er på totalt 30

studiepoeng.




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 12









helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir relevante temaer innenfor intensivsykepleiefaget

belyst, som intensivsykepleie, forskning og fagutvikling.



emnet.



Etter bestått tredje semester er studentene kvalifisert til å jobbe som intensivsykepleier.

Intensivsykepleieren skal reflektere systematisk over praksiserfaringer, teorier og vitenskapelig kunnskap,

søke å ta i bruk ny kunnskap og dokumentere og utvikle sin kompetanse. De skal opptre faglig forsvarlig og

vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer

4. semester:






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 13

UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER





pedagogiske opplegget skal gjenspeile intensivsykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk





intensivsykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre




arbeid.











ARBEIDSFORMER

Praksisstudier

Praksisstudiene er knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder: Kirurgisk

intensivavdeling som tilbyr invasiv respiratorbehandling, medisinsk intensivavdeling og

postoperativ/overvåkningsavdelinger. Studenten kan også ha praksisstudier ved nyfødtavdelinger,

ambulansetjeneste, AMK-sentraler, akuttmottak og dialyseavdelinger. Praksisstudiene har et samlet omfang

på 30 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 prosent av praksistiden skal være i

pasientsituasjoner. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke slik at totalt arbeidsomfang i praksis er 40

timer per uke.






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 14


arbeid.







Gruppearbeid



Litteratursøk


Litteraturseminarer



Ferdighetstrening














luftveisproblemer.













N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 15

Selvstudium














N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 16

EKSAMEN OG VURDERING













som er satt.














emnebeskrivelsene.







N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 17





































N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 18



















N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 19

EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp.




med gruppeframlegg



til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp.

SYP-3710

Fagspesifikk 1,

studieretning

intensivsykepleie

Individuell muntlig

eksamen


karakter

10

sp.

SYP-3711


intensivsykepleie


bestått

15

sp.


Fagspesifikk 2,

studieretning

intensivsykepleie


hjemmeeksamen

5 dager/4000 ord (+/-

10 %)

Bokstav-

karakter

10

sp.


intensivsykepleie

10 uker Bestått/

ikke bestått

15

stp.



forskningetikk

Flervalgseksamen

5 sp.

SYP-3002

Sykepleiehistorie

Hjemmeeksamen med

Multiple Choice

Bestått/ ikke

bestått

3 sp.

SYP-3730

Fagspesifikk 3,

studieretning

intensivsykepleie


med gruppeframlegg



til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp

SYP-3731


intensivsykepleie


bestått

15 sp

SYP-3003 A

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

Hjemmeeksamen

Utvikling av

prosjektskisse

14 dagers

hjemmeeksamen/ 4000

ord (+/- 10 %)

Bestått/ ikke

bestått

7 sp.

(5+2

sp.)


Masteroppgave i

spesialsykepleie






for SYP-3902

Bokstav-

karakter

30

sp.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 20













Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om tilstedeværelse som

er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse

forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske

fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for

faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 21

EMNEBESKRIVELSER

SYP 3001 A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer






Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav






Pasientperspektivet

Etiske utfordringer







Kunnskap








Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling .


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 22


Ferdigheter


aktuell for egen sykepleiepraksis .

Kompetanse


hvordan de kan håndteres gjennom samhandling .


Undervisning og

arbeidsform






bestått.






Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 23

SYP-3710: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING INTENSIVSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Fagspesifikk 1, studieretning intensivsykepleie



masterprogram i sykepleie, studieretning intensivsykepleie og




forkunnskaper


Faglig innhold

Emnet fokuser på grunnleggende forståelse for det som er

intensivsykepleiefagets kjerneområde, - å utøve systematisk

sykepleie og intensivmedisinsk virksomhet forsvarlig og

målrettet. Generell fysiologi og patofysiologi vil være sentralt i

emnet.


Intensivsykepleie; ansvar og kompetanseområder

Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie


Etiske vurderinger i intensivsykepleie


Farmakologi

Mikrobiologi

Medisinsk utstyr

Anestesiologi og kirurgi

Intensivmedisin og behandling

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie studieretning


Læringsutbytte


Kunnskap:

Studenten:

Kan gjøre rede for kunnskapen bak egne systematiske kliniske observasjoner.

Kan gjøre rede for kroppens reguleringsmekanismer, kompensasjonsmekanismer og organsystemers påvirkning på hverandre, med hovedvekt på respirasjons- og sirkulasjonssystemet.

Kan gjøre rede for de mest sentrale formene for svikt i


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 24

respirasjons- og sirkulasjonssystemet, aktuell behandling, samt drøfte tiltak for å forebygge utvikling av organskade.

Kan gjøre rede for generelle tekniske og fysiologiske prinsipper, samt konsekvenser ved invasiv og non-invasiv respirasjonsstøttende behandling, gjeldende for de mest anvendte funksjonene.

Kan gjøre rede for immunologi, mikroorganismer, virulens og smittemåter sett i forhold til intensivsykepleiens virksomhet.

Ferdigheter:

Studenten:

Kan gjøre rede for og drøfte ulike perspektiver ved akutt- kritisk sykdom og for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter ved akutt kritisk sykdom.

Kan eksemplifisere og drøfte etiske problemstillinger innen intensivsykepleie.

Kan drøfte utfordringer ved grunnleggende sykepleie til pasient med respirasjons- og sirkulasjonssvikt.

Kan analysere og drøfte egen forståelse over pasientsituasjonen.

Kan gjøre rede for muligheter og omsorg i et høyteknologisk miljø.

Har innsikt i rutiner og bruk av grunnleggende medisinsk utstyr benyttet i intensivavdelinger. Delta på praktiske øvelser i form av ferdighetstrening.

Kompetanse:

Studenten:

Mestrer medikamentregning og innehar inngående kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte.

Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på SkillsStation.

Undervisning og arbeidsform Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium.

Praksis Se eget emne for praksis, SYP-3711.






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 25

opp til eksamen.

Eksamen og vurdering Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen

benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått.





semester.


Undervisnings- og

eksamensspråk



SYP-3711 PRAKSIS 1, STUDIERETNING INTENSIVSYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Praksis 1, studieretning intensivsykepleie






Forkunnskap/ anbefalte

opptakskrav


Faglig innhold I emnet blir studenten kjent med intensivsykepleierens

funksjons og arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt

handlag og oppøve rutiner for en ryddig og oversiktlig

arbeidsplass. Studenten skal bruke sine kunnskaper til å

planlegge og å gjennomføre intensivsykepleie. I veiledet praksis

og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise

respekt og omsorg overfor pasienter, pårørende og kollegaer.




Kunnskap

Studenten:

Kan anvende egne kunnskaper både som grunnlag for systematiske og nøyaktige kliniske observasjoner samt


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 26

forståelse av symptomer og funn hos pasienten.

Ferdighet

Studenten:

Kan anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis.

Kan planlegge og gjennomføre grunnleggende sykepleie, forebygge - lindre smerte og ubehag tilpasset pasienten, med særlig vekt på pasienten med respirasjons- og sirkulasjonsstøttende behandling.

Kan synliggjøre situasjonsforståelse og arbeide faglig forsvarlig i et høyteknologisk miljø ved å systematisk utføre kvalitetssikring av pasientenheten og eget arbeide.

Skal synliggjøre forståelse for å være "føre var", samt planlegge og delta i intervensjoner ut fra forventninger om mulige konsekvenser for pasienten. Studenten synliggjør forståelse og viser ferdigheter i å identifisere endringer tidligst mulig.

Kan anvende grunnleggende overvåkningsutstyr, infusjonspumper, og annet basalt utstyr knyttet til enheten.

Deltar under veiledning i vurdering og behandling av akutte situasjoner, herunder å anvende gjeldende retningslinjer ved HLR.

Kompetanse

Studenten:

Viser innsikt i og respekt i møtet med pasient og pårørendes sårbarhet, integritet og autonomi gjennom samhandling og kommunikasjon. Studenten utøver intensivsykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter og oppfyller krav til dokumentasjon.

Kan synliggjøre og kritisk begrunne anvendte kunnskaper, samt trekker inn kvalifisert personell i situasjoner som krever kompetanse utover eget nivå. Studenten oppsøker relevante læresituasjoner og tar initiativ til veiledning.

Har kunnskap om og kan delta i utførelsen av sentrale medisinske behandlinger og tekniske prosedyrer. Studenten kan kontrollere og under veiledning delta ved invasiv – og non-invasiv respirasjons- og sirkulasjonsstøttende behandling, gjeldende for de mest anvendte funksjonene.

Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved intensivavdelingen.

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, e- læring, ferdighetstrening, simulering,

læringslogg, veiledningsforum og selvstudium


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 27





Arbeidskrav Studenten må dokumentere deltagelse på transfusjonskurs i regi

av Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og framvise

bestått e-læringskurs i IT-sikkerhet og håndhygiene. Studenter

som tidligere har utført dette i forhold til ansettelsesforhold på

UNN må framvise dokumentasjon på dette.


ikke bestått.


bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og



Undervisnings- og

eksamensspråk









Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav






3120.

Emnet omhandler:


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 28










Kunnskap


verdigrunnlag.




Ferdigheter



eget felt.

Kompetanse




Undervisning og

arbeidsform










N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 29






Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.

SYP-3720 FAGSPESIFIKK 2, STUDIERETNING INTENSIVSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper


eksamen.



Faglig innhold

I emnet vinkles fokuset fra det generelle til det spesielle i

intensivsykepleie og studentene skal utvikle sin faglige

vurderingsevne. Studentene tilegner seg spesifikke og

avanserte kunnskaper innen intensivsykepleie. Emnet omfatter

undervisning om kompliserte sammensatte patologiske

prosesser knyttet til pasientens sykdom/skade/kirurgi og dens

betydning for sykepleien. Dette innbefatter også ulike

pasientgrupper som barn. Pårørendearbeid vektlegges også.

Emnet omhandler på et spesifikt og avansert nivå følgende

temaer:






Farmakologi

Mikrobiologi


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 30

Medisinsk utstyr

Anestesiologi og kirurgi


Læringsutbytte


Kunnskap:

Studenten:

Har kunnskap om rutiner og bruk av grunnleggende og avansert medisinsk utstyr benyttet i intensivavdelinger. Delta på praktiske øvelser i form av ferdighetstrening.


Ferdigheter

Studenten:

Kan gjøre rede for kunnskapen bak helhetlig sykepleie til den kompleks syke intensivpasient, i ulike aldersgrupper.

Kan drøfte ulike komplekse tilstander og behandlingsmetoder til ulike aldersgrupper i intensivmedisin med bakgrunn i medisinsk/naturvitenskapelig kunnskaper.

Kan anvende egne kunnskaper som grunnlag for forståelse av pasientens symptomer og funn i en helhetlig analyse av situasjonen sett i forhold til ulike aldersgrupper.

Kan gjøre rede for kunnskapen bak omsorg for pårørende til intensivpasienten i ulike aldersgrupper.

Kompetanse:

Studenten:

Kan planlegge og gjennomføre undervisning fra eget fagfelt. Studenten skal gi konstruktiv tilbakemelding fra medstudenter og lærere.




Arbeidskrav Individuelt eller i gruppe, utarbeide og gjennomføre et

undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell skriftlig


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 31

læringslogg innleveres Fronter etter gjennomføring.










semester.


Undervisnings- og

eksamensspråk




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 32

SYP-3721 PRAKSIS 2, STUDIERETNING INTENSIVSYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper

SYP-3710, SYP-3711 og SYP-3720 må være bestått for å få

adgang til eksamen.

Faglig innhold Emnet er et praksisemne der studenten utvikler sin evne til

selvstendighet. Studenten skal etter endt praksisperiode

framvise avanserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i

utøvelse av intensivsykepleie.




Kunnskap

Studenten:

Kan anvende sykepleiefaglige og medisinske/naturvitenskapelige kunnskaper i utførelsen av helhetlig pleie og behandling til pasienten i ulike aldersgrupper.

Ferdighet

Kan problematisere intensivsykepleierens ansvar og funksjon.

Kan utføre detaljerte kliniske observasjoner, synliggjør oversikt over pasientens organsvikt/situasjon med bakgrunn i kunnskaper.

Kan kontinuerlig vurdere pasientens tilstand samt vise selvstendighet i «føre-var» -vurderinger, forebygging og behandling av organskade.

Kan overvåke og gjennomføre postoperativ sykepleie med utgangspunkt i den aktuelle pasient, inngrepets art og anestesiform.

Kan delta i planlegging og gjennomføring av intra- og interhospital transport av intensivpasienten.

Vurderer pasientens immunforsvar, forebygger infeksjoner og unngår smittespredning.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 33

Kompetanse:

Studenten:

Utfører selvstendig grunnleggende sykepleie ut fra pasientens spesielle behov, samt vurderer og evaluerer egne sykepleiefaglige tiltak.

Mestrer samhandling med akutt og/eller kritisk syke pasienter og deres pårørende

Kan identifisere, analysere og drøfte etiske problemstillinger samt delta aktivt i etiske diskusjoner.

Kan anvende kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø og bidra til et godt teamarbeid samt ta medansvar og bidra til tverrfaglig samarbeid og godt arbeidsmiljø i spesialavdelingen.

Tar initiativ til rehabilitering med vekt på pasientens mestring, samt ivaretakelse av pasientens og pårørendes rett til medbestemmelse.

Mestrer riktig bruk av, kontroll og vedlikehold av avdelingens mest anvendte medisinsk tekniske utstyr.

Mestrer vurderinger og behandling av akutte situasjoner, herunder å anvende gjeldende retningslinjer ved AHLR.

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium.

Praksis 10 uker klinisk praksis.




Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull.


Undervisnings- og

eksamensspråk



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 34

HEL-3120 METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








tas som enkeltemne.



forkunnskaper


vitenskapsteori og forskningsetikk på masternivå anbefales




















prosessen og resultatet

Kunne gjøre rede for veien fra problemstilling til rapport



etisk forsvarlige vurderinger i forhold til eget prosjekt

Kjenne sentrale forskningsmetodiske begrep



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 35

forskningsmetoder i klinisk praksis


kvalitative og kvantitative metoder


helsetjenester, med metoder, muligheter og begrensinger





Arbeidskrav Ingen








semester.

Undervisnings- og

eksamensspråk










forkunnskaper





Kjønn og samarbeid


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 36

Sykdom og samfunn









Open Online Course)









studieprogresjon.


Undervisnings- og

eksamensspråk


SYP-3730 FAGSPESIFIKK 3, STUDIERETNING INTENSIVSYKEPLEIE (5 SP ) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper

SYP-3710, SYP-3711, SYP-3720 og SYP-3721 må være bestått for

å få adgang til eksamen.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 37

Faglig innhold

Sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og

ledelse, helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir

relevante temaer innenfor intensivsykepleiefaget belyst, som

intensivsykepleie, forskning og fagutvikling.

Emnet omhandler på et avansert nivå følgende tema:



Organisering, sykepleieledelse og miljø

Forskning og fagutvikling




Læringsutbytte


Kunnskap

Studenten:

Kan analysere og drøfte pasientforløp i et pasient- og pårørendeperspektiv og i organisatorisk, geografisk, kulturell og sosial kontekst.

Skal kunne analysere og drøfte helsepolitiske, organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold av betydning for intensivsykepleien.

Kan analysere sykepleiefaglig vurdering, organisering og ledelse i pasientforløp, med dokumentasjon og kvalitetssikring av sykepleie i og mellom organisasjoner, sektor og nivå.

Kompetanse:

Studenten:


Bidrar til nytenkning og fagutvikling i et tverrfaglig miljø gjennom å kommunisere om faglige problemstillinger, analysere, konkludere innenfor eget fagområde.

Undervisning og arbeidsform

Forelesninger, basisgruppearbeid, seminar, ferdighetstrening,

simulering og selvstudium.






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 38


Eksamen og vurdering

Gruppeeksamen med deltakelse i studentstyrt seminar:


tema og bruk av relevant forskning. Ved vurdering av eksamen

benyttes bestått- ikke bestått.





semester.


Undervisnings- og

eksamensspråk



SYP- 3731 PRAKSIS 3 STUDIERETNING INTENSIVSYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








forkunnskaper

SYP-3710, SYP-3711, SYP-3720, SYP-3721og SYP-3730 må være


Faglig innhold

Emnet er et praksisemne der studenten viser sin evne til

selvstendighet. I løpet av emnet skal studenten framvise

kunnskap, ferdigheter og kompetanse som intensivsykepleier.



Læringsutbytte

Studentene tilegner seg avanserte kunnskaper innen

intensivsykepleiesykepleie.

Ferdigheter

Studenten:

Kan anvende relevante kunnskaper og ferdigheter i nye situasjoner i gjennomføring av avanserte arbeidsoppgaver, og være innovative til nye prosjekter som bidrar til utvikling innen intensivsykepleie.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 39

Anvender relevante kunnskaper i samhandling, veiledning og undervisning av pasient, pårørende og kolleger med og uten samme kulturbakgrunn og viser sensitivitet og forståelse.

Kompetanse:

Studenten:

Har handlingskompetanse i intensivsykepleie og kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivsykepleie ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov

Kan utøve intensivsykepleie med et omsorgsfullt håndlag og respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved å være akutt og/eller kritisk syk.

Arbeider etter og har kunnskaper, ferdigheter og holdninger i hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper, og fremmer den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset forøvrig.

Kan selvstendig planlegge, prioritere, utføre, begrunne og dokumentere en faglig forsvarlig intensivsykepleie til den individuelle pasient.

Kan planlegge å ta ansvar for sikker og faglig forsvarlig intra- og interhospital transport av intensivpasienten.









ikke bestått.





Undervisnings- og

eksamensspråk




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 40

SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE (30 STUDIEPOENG) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer







forkunnskaper
























eksamen i studiet.


Kunnskap

Studenten:








N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 41

Ferdighet

Studenten:













felles diskusjon.














Undervisnings- og

eksamensspråk




Master i sykepleie

Fagplan studieretning kreftsykepleie (fulltid)

Master of Science in Oncological Nursing

120 studiepoeng / credits





2016


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 2

INNHOLD

1 INNLEDNING ................................................................................................................................................ 4

1.1 MÅLGRUPPE ............................................................................................................................................ 4

1.2 OPPTAKSKRAV ......................................................................................................................................... 4

1.3 HISTORIKK ............................................................................................................................................... 4

1.4 Fagkompetanse .................................................................................................................................... 5

1.5 Relevans for arbeidslivet ..................................................................................................................... 5

1.6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK ........................................................................................................ 6

1.7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG ..................................................................................................................... 6

2 Læringsutbytte ............................................................................................................................................. 7


3.1 VARIGHET ............................................................................................................................................... 9

3.2 struktur ................................................................................................................................................ 9

4 INNHOLD .................................................................................................................................................... 10

4.1 INNHOLD I STUDIET ................................................................................................................................. 10


5.1 Erfaringslæring og praksisnærhet ...................................................................................................... 12

5.1 Arbeidsformer .................................................................................................................................... 12

5.2 Evaluering .......................................................................................................................................... 14

6 EKSAMEN OG VURDERING ......................................................................................................................... 15

6.1 Formål med vurdering ....................................................................................................................... 15

6.1.1 Pedagogiske siktemål ................................................................................................................. 15

6.1.2 Kvalitetsgodkjennende siktemål ................................................................................................ 15

6.2 Krav til studiedeltakelse ..................................................................................................................... 15

6.2.1 Fravær i praksis .......................................................................................................................... 15

6.2.2 Fravær i ferdighetstrening og simulering .................................................................................. 15

6.3 Passeringskrav ................................................................................................................................... 15

6.4 rett til eksamen .................................................................................................................................. 16

6.5 Vurdering av praksisstudiene ............................................................................................................ 16

6.6 Eksamensoversikt .............................................................................................................................. 18

6.7 Vurderingsuttrykk .............................................................................................................................. 19


7.1 SYP 3001 A: Fagforståelse i sykepleie, første del (5 sp) ..................................................................... 20

7.2 SYP-3910: Fagspesifikk 1, studieretning kreftsykepleie (10 sp) ......................................................... 22

7.3 SYP-3911 praksis 1, studieretning kreftsykepleie (15 sp) .................................................................. 24


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 3

7.4 SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp) ............................................... 25

7.5 SYP-3920 fagspesifikk 2, studieretning kreftsykepleie (20 sp) ......................................................... 27

7.6 SYP-3921 Praksis 2, Studieretning kreftsykepleie (5 sp) .................................................................... 29

7.7 HEL-3120 METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5 SP) .................................................................................. 31

7.8 SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) ..................................................................................................... 32

Valgfritt emne -10 studiepoeng ..................................................................................................................... 33

Valgfritt emne metode- 10 studiepoeng ....................................................................................................... 33

7.9 SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE – 30 STUDIEPOENG ............................................................. 34


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 4

1 INNLEDNING Studieretningen i kreftsykepleie er en av seks studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie. Studiet er

på høyere grads nivå etter § 3 i forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 2005 med omfang

på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles studieprogram er tilgjengelig fra (det legges lenke til

programmet).

Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i kreftsykepleie tar utgangspunkt i

Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i kreftsykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av

Kunnskapsdepartementet.1 Kompetanse som kreftsykepleier oppnås etter gjennomførte 70 studiepoeng.


to år. I fjerde semester skal studentene fullføre masteroppgaven. Det vil være mulighet for å utføre fjerde




om dette. 2

1.1 MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide som

kreftsykepleier og som ønsker å øke den sykepleiefaglige kompetansen i utøvelsen og utviklingen av faget.

1.2 OPPTAKSKRAV Krav til opptak er:



gradert stilling.










1.3 HISTORIKK Videreutdanning i kreftsykepleie ble etablert ved Regionsykehuset i Tromsø i 1988. Utdanningen ble en del

av de sykehusinterne videreutdanningene sammen med anestesi-, barne-, intensiv-, og operasjonssykepleie

(ABIO).




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 5

Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie

skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005).

Utdanningene var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i

tidsrommet 2001-2006. Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære

studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud. Fra desember 2015

ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor masterprogrammet i sykepleie på Institutt for

helse- og omsorgsfag- campus Tromsø v/ UiT, Norges arktiske universitet.

1.4 FAGKOMPETANSE Kreftsykepleierne skal ha den nødvendige kompetanse for å møte de behov kreftpasienter og deres

pårørende har. Utdanningen legger vekt på at sykepleien til kreftpasienter blir tilrettelagt ut fra et helhetlig

menneskesyn med respekt for enkeltmennesket.

Kreftdiagnosen innebærer behandling og oppfølging i spesialist- og primærhelsetjenesten. Kreftsykepleieren

arbeider med pasienter med kreft i alle aldersgrupper, og møter pasienten og pårørende i alle faser av

sykdommen; fra utredning og diagnose, under behandling, i rehabilitering og ved livets slutt.

En kreftdiagnose utløser ofte en krise, og stiller mennesker overfor store krav til mestring av en endret

livssituasjon. Kreftsykepleieren skal hjelpe den kreftsyke og dennes pårørende til å mestre sin nye

livssituasjon på best mulig måte. Kreftsykepleieren må ha kjennskap til de ulike kreftsykdommene, deres

årsaker, diagnostisering og aktuelle behandlingsformer. Kommunikasjon og informasjon er krevende

sykepleieoppgaver i møte med pasienter med en livstruende sykdom. Kreftsykepleieren må kjenne til

hvordan informasjon og støtte best kan ytes til pasienter og deres pårørende.

Kreftsykepleieren har en undervisende, veiledende og rådgivende funksjon overfor pasienter, pårørende,



Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i praksis er basert på evidens og kritisk refleksjon omkring

etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Dette innebærer at kreftsykepleieren holder seg faglig

oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i relevante fora med kritiske

refleksjoner om tjeneste og utøvelse av kreftsykepleie. Kreftsykepleieren initierer ideer og deltar i

utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid.

Kreftsykepleieren deltar i utviklingen av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy

samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet.

1.5 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET En sentral oppgave består i å hjelpe pasientene til å leve et mest mulig normalt liv og til å opprettholde god

livskvalitet på tross av en alvorlig og ofte livstruende sykdom og en krevende behandling.

Kreftsykepleieren har en sentral rolle ved å lindre symptomer og problemer i livets sluttfase. Pasienten som

har kreft, og pårørende trenger hjelp og støtte i den siste delen av livet ut fra den enkelte pasients behov og

kreftsykepleieren må stå i situasjoner der beslutninger må tas.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 6

Kreftsykepleieren må ha kunnskap om hjelpeapparat og forstå nødvendigheten av et godt samarbeid

mellom de ulike nivåene i helse- og sosialtjenesten og et godt tverrfaglig samarbeid. Kreftsykepleieren har

en sentral funksjon i behandlingsteamet rundt pasienten. Det er kreftsykepleierens ansvar å bidra til at

pasientenes ulike behov blir ivaretatt også utenom sykehuset. For pasienter med kreft kan det sosiale

nettverket ha stor betydning for hvordan de takler sykdomsperioden.

Kreftsykepleieren skal formidle sin spesialkunnskap til pasienter, pårørende så vel som til annet

helsepersonell, og skal være med på å gi den enkelte pasient og hans familie mulighet til å mestre sin nye

livssituasjon på best mulig måte

Medisinsk kunnskap er viktig for å behandle pasienters sykdom og for å holde seg orientert om

sykepleiefaglig-, medisinskfaglig- og samfunnsmessig utvikling som har betydning i kreftbehandling og

kreftomsorg.

Utfordringen for kreftsykepleieren er å hjelpe pasienten til å se kreftsykdommen som en ny livssituasjon, der

den kreftsykes livserfaringer, perspektiv, verdier og ønsker må være utgangspunktet for mest mulig

likeverdig relasjon, der solidaritet med den hjelpetrengende står i fokus.

Studieretningen i kreftsykepleie har som formål å utdanne spesialsykepleiere som er kvalifisert til å utøve

helhetlig sykepleie til pasienter og deres pårørende i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Mastergradsstudiet kvalifiserer til kliniske kreftsykepleiestillinger som vektlegger å øke kompetanse i sitt






1.6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk.

1.7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må



pr. uke.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 7

2 LÆRINGSUTBYTTE


Studieretningen i kreftsykepleie har som formål å utdanne spesialsykepleiere som er kvalifisert til å utøve

helhetlig sykepleie til pasienter og deres pårørende i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utøvelsen skal

være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videre legges

det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon.


selvstendig kompetanse i kreftsykepleie, som omfatter følgende:

Kunnskap

Studenten:

Har spesialkunnskap innenfor kreftsykepleiens funksjons- og ansvarsområder.

Har spesialkunnskap innenfor fysiologi, patofysiologi og psykologi.

Har inngående kunnskap om kreftsykepleierens oppgaver og ansvar gjennom kompliserte forløp.

Har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutte

og langvarige sykdomsforløp i et alders- og flerkulturelt perspektiv.


Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kreftsykepleierens historie, tradisjoner,

egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

Studenten:



Kan redusere stress, smerte og ubehag og lindre plagsomme symptomer ved medisinsk behandling

og kreftsykepleie.

Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 8




behandlingsteamet.

Utøver kreftsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse

av å ha en kreftsykdom og gjennomgå behandling for denne.

Kompetanse

Studenten:

Kan anvende sine kunnskaper om kreftsykdommene og ta aktivt del i behandling av kreft.

Kan gi støtte og omsorg til den kreftsyke og de pårørende og fremme pasientens og pårørendes

medbestemmelse.

Kan ta ansvar for å møte døendes behov og være til støtte for pasient og pårørende i livets sluttfase.

Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.

Kan gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende,

medarbeidere og studenter.

Kan anvende relevante kunnskaper og vise sensitivitet og forståelse i møte med pasienter og


Kan delta aktivt i rehabilitering slik at pasient og pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og

etter behandling.

Kan delta aktivt i kreftomsorg organisert utenfor sykehus/spesialisthelsetjenesten.

Forstår hvordan levemåte og miljø kan virke kreftfremkallende, og delta i arbeidet med forebygging

av kreft.

Har ferdighet i samhandling på tvers av faggrupper og nivå.

Kan dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til

fagutvikling.

Kan videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier.

(Kompetansekrav er hentet fra Nasjonal rammeplan og forskrift, 2005)


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 9


3.1 VARIGHET Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 2 år på campus Tromsø ved UiT, Norges arktiske


kompetanse som kreftsykepleier oppnås halvveis i 3 semester og fullførte 70 studiepoeng. Studenter som



fjerde semester.

3.2 STRUKTUR

Skisse over fulltidsstudium i Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning kreftsykepleie.

Semester Emner

1 SYP-3001

Fagforståing i

sykepleie

5 sp

SYP-3910

Fagspesifikk 1, studieretning kreftsykepleie

10 sp

SYP-3911

Praksis 1,

studieretning

kreftsykepleie

15 sp

2 SYP-3003

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

7 sp


2 sp i 3 semester)

SYP-3920

Fagspesifikk 2, studieretning kreftsykepleie

20 sp

SYP-3921

Praksis 2,

studieretning

intensivsykepleie

5 sp

3 HEL-3120

Metoder,

metodologi og

forskningetikk

5 sp

SYP-3002

Sykepleiehistorie

3 sp

Valgfrie emner

10 + 10 sp


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 10


4 INNHOLD

4.1 INNHOLD I STUDIET Oppbygningen av studiet kommer fram i skissen i kapittel 3, avsnitt 3.2

Første semester:


studiepoeng.





SYP-3910 er et fagspesifikt emne der medisinsk faglig kunnskap om kreftsykdommer og behandling og

sykepleiefaglige emner vektlegges. Emnet har spesielt fokus på cytostatica- og strålebehandling og

inkluderer hygienisk og medisinsk teknisk sikkerhet. Emnet tar også opp de vanligste symptomer ved kreft

og lindring av disse.

SYP-3911 er et praksisemne der studentene blir kjent med kreftssykepleierens funksjons og arbeidsområde.

Studenten skal oppøve godt handlag og skal bruke sine kunnskaper til å planlegge og å gjennomføre

sykepleie til pasienter med kreftsykdom. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at

studentene skal vise respekt og omsorg overfor pasienter, pårørende og kollegaer.

Andre semester:


SYP-3003A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale

filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og

metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for

eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-3120.

SYP 3920 er et fagspesifikt emne der studentene får avansert kunnskap sentrale temaer som følger av

sykdom og behandling, ernæring, forebygging av senskader og rehabilitering. Emnet vektlegger også

aldersperspektivet og det flerkulturelle perspektivet. Kunnskaper om døden i samfunnsperspektiv og

forståelse av sorg og sorgprosesser relatert til behov for støtte og omsorg hos pasient og pårørende.

Sentrale retninger i etikk belyses og etiske vurderinger innen kreftomsorgen analyseres og drøftes. Etiske

refleksjoner knyttet til avslutning av behandling, symptomlindring og tilrettelegging for en verdig død er


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 11

sentrale tema, sammen med kunnskap om reaksjoner og behov hos helsepersonell i møte med alvorlig

sykdom og død.

Pedagogiske perspektiv på veiledning og undervisning belyses og relatertes til pasienter og pårørendes

behov for kunnskap samt formidling av faget til helsepersonell og andre relevante samarbeidspartnere.

Aktuelle organisatoriske rammer, lover og regler i helsevesenet klargjøres og danner grunnlag for kritisk

refleksjon knyttet til kreftsykepleierollen i sykehus og kommunehelsetjenesten.



emnet.

Tredje semester:

Semestret inneholder emnene SYP- 3003, HEL-3120, SYP- 3002. I tillegg må studentene ta to valgfrie emner

på totalt 20 studiepoeng slik at det totale omfanget blir 30 studiepoeng.

Hel-3120, Metoder, metodologi og forskningsetikk (5 sp), er et fellesemne for alle studenter innunder




SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie (3 sp). Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i

Norge, kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir introdusert i

første semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses» (MOOC) og kan i




prosjektplan for fagutvikling i eget felt, som erstatter fordypningsoppgaven i rammeplanen (2 sp).

I dette semestret må studentene velge relevante emner på masternivå som skal utgjøre til sammen 20

studiepoeng. Emnenes må være relevant for kreftsykepleie og godkjennes i et masterforløp. Studenten kan

velge eksisterende emner innenfor studieretningen sykepleiefaglig fordypning eller ved masterprogrammet i

helsefag ved campus Tromsø. Det er også mulig å velge emner fra master i distrikssykepleie som arrangeres

ved campus Hammerfest. Godkjente emner ved andre universitet (høyskoler) kan også velges.

Etter oppnådde 70 studiepoeng i tredje semester er studentene kvalifisert til å jobbe som kreftsykepleier.

Kreftsykepleieren skal reflektere systematisk over praksiserfaringer, teorier og vitenskapelig kunnskap, søke

å ta i bruk ny kunnskap og dokumentere og utvikle sin kompetanse. De skal opptre faglig forsvarlig og vise

respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer

4. semester:






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 12





tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter.

Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile kreftsykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk



5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt,


kreftsykepleiens betydning i omsorgen for pasienten, også i et høyteknologisk miljø der samspill med andre




arbeid.


egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner






Arbeids – og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening,

simulering og praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse

i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet.

5.1 ARBEIDSFORMER

Praksisstudier

Praksisstudiene har et samlet omfang på 14 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 % av

praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Minimum halve praksistiden gjennomføres ved avdelinger hvor

strålebehandling gis som en del av behandlingsopplegget. Det må inngå praksis ved avdelinger som gir

studenten praksis i administrering av cytostatika. Praksis i andre semester vil primært gjennomføres i

kommunehelsetjenesten.






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 13


arbeid.







Gruppearbeid



Litteratursøk


Litteraturseminarer



Ferdighetstrening














luftveisproblemer.











N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 14



Selvstudium




5.2 EVALUERING Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og skal gjennomføres bade skriftlig og










N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 15


6.1 FORMÅL MED VURDERING Formål med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter. Vurderingene er med på å sikre at












som er satt.

6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil













emnebeskrivelsene.

6.3 PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 16

6.4 RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt:








6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student,




























N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 17



















N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 18

6.6 EKSAMENSOVERSIKT





med gruppeframlegg



til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp.

SYP-3910

Fagspesifikk 1,

studieretning

kreftsykepleie

Individuell muntlig

eksamen


karakter

10

sp.

SYP-3911


kreftsykepleie


bestått

15

sp.


Fagspesifikk 2,

studieretning

kreftsykepleie


hjemmeeksamen

5 dager/4000 ord (+/-

10 %)

Bokstav-

karakter

20

sp.


kreftsykepleie

10 uker Bestått/

ikke bestått

5 stp.



forskningetikk

Flervalgseksamen

5 sp.

SYP-3002

Sykepleiehistorie

Hjemmeeksamen med

Multiple Choice

Bestått/ ikke

bestått

3 sp.

Valgfritt emne 1 Emnebeskrivelse for valgt emne beskriver eksamensform, varighet

og omfang.

10 sp

Valgfritt emne 2 Emnebeskrivelse for valgt emne beskriver eksamensform, varighet

og omfang.

10 sp

SYP-3003 A

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

Hjemmeeksamen

Utvikling av

prosjektskisse

14 dagers

hjemmeeksamen/ 4000

ord (+/- 10 %)

Bestått/ ikke

bestått

7 sp.

(5+2

sp.)


Masteroppgave i

spesialsykepleie






for SYP-3902

Bokstav-

karakter

30

sp.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 19

6.7 VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:


A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god

vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og

selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste

områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en

viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.



F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten

viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.



6.7.1 BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om tilstedeværelse som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 20

7 EMNEBESKRIVELSER

7.1 SYP 3001 A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer






Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav






Pasientperspektivet

Etiske utfordringer







Kunnskap







erfaringskunnskap, teori og forsking.


Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 21

sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasient- og pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger.

Ferdigheter



Kompetanse




Undervisning og

arbeidsform






bestått.






Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 22

7.2 SYP-3910: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING KREFTSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Fagspesifikk 1, studieretning kreftsykepleie



masterprogram i sykepleie, studieretning kreftsykepleie og kan



forkunnskaper



Faglig innhold

Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er

kreftsykepleiefagets kjerneområde, og omhandler etiske

vurderinger i kreftsykepleie, kommunikasjon, eksistensielle og

psykologiske emner, pasienter med kreft, kreftsykdommer og

behandlingsformer, følger av sykdom og behandling, smerte- og

symptomlindring, forebygging av kreft, pårørende, tverrfaglig

samarbeid og nettverksarbeid.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie studieretning kreftsykepleie og

er et obligatorisk emne.

Læringsutbytte


Kunnskap

Studenten:

Kan redegjøre for karsinogenese og tumorbiologi, de ulike kreftsykdommer, diagnostisering, behandling og oppfølging.

Kan redegjøre for årsaker til symptomer ved kreftsykdom, bivirkninger ved behandlingen som f.eks. smerter, kvalme og ernæringsproblematikk, samt redegjøre for, og begrunne tiltak.

Kan redegjøre for ulike grupper cellegift, aktuelle bivirkninger, administrering, samt oppfølging og sykepleie knyttet til cellegiftbehandling.

Kan redegjøre for strålebehandling og strålebiologi, samt sykepleie knyttet til forebygging av bivirkninger, oppfølging og behandling.

Ferdighet

Studenten:

Kan redegjøre for ulike perspektiv på krise ved alvorlig livstruende sykdom, mestring av sykdom og ny livssituasjon. Herunder å redegjøre for hvordan pasient og pårørendes behov for trygghet og omsorg skal identifiseres og ivaretas.

Eksemplifiser, analyserer og drøfter etiske problemstillinger


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 23

innen kreftsykepleie.

Kompetanse

Studenten:

Mestrer medikamentregning og innehar kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte.

Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på SkillsStation.

Undervisning og arbeidsform Forelesninger og gruppearbeid, basisgruppearbeid med seminar,

ferdighetstrening, simulering og selvstudium.






medikamentregning og medikamentadministrering.


opp til eksamen.

Eksamen og vurdering Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen

benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått





semester


Undervisnings- og

eksamensspråk




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 24

7.3 SYP-3911 PRAKSIS 1, STUDIERETNING KREFTSYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Praksis 1, studieretning kreftsykepleie






forkunnskaper



Faglig innhold Etiske vurderinger i kreftsykepleie, kommunikasjon,

eksistensielle og psykologiske emner, pasienter med kreft,

kreftsykdommer og behandlingsformer, medisinsk teknisk

sikkerhet, følger av sykdom og behandling, ernæring, smerte- og

symptomlindring, fagutvikling, pedagogikk og ledelse,

pårørende, tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie studieretning kreftsykepleie og

er et obligatorisk emne.

Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap

Studenten:

Innehar kunnskap fra relevante fagområder og anvender kunnskapen i møte med den enkelte pasient og pårørende.

Ferdighet

Viser respekt i møte med pasienter og pårørende i krise, samt kommuniserer, samhandler og ivaretar dem slik at deres integritet og autonomi ivaretas.

Kan identifisere pasientens behov for sykepleie og i samråd med veileder iverksette relevante tiltak.

Kan synliggjøre og vurdere egen kunnskap, begrunne egne handlinger og trekke inn kvalifisert personell ved behov.

Kompetanse

Studenten:

Tar faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen.

Planlegger, gjør faglig forsvarlige prioriteringer, utfører, begrunner og dokumenterer kreftsykepleie til pasienten. Studenten utøver kreftsykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter.

Kan informere om, og administrere cytostatika-kurer,


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 25

identifisere potensielle bivirkninger og iverksette relevante tiltak.

Kan informere om strålebehandling, forebygge potensielle bivirkninger og iverksette relevante tiltak.

Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved pasientavdelingen og kan ivareta pasientens sikkerhet i forhold til medisinskteknisk utstyr og aktuelle prosedyrer.







Arbeidskrav For studenter som har praksis på UNN: Studenten må

dokumentere deltagelse på transfusjonskurs i regi av

Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og framvise bestått e-

læringskurs i IT-sikkerhet og håndhygiene. Studenter som

tidligere har utført dette i forhold til ansettelsesforhold på UNN

må framvise dokumentasjon på dette.

Eksamen og vurdering Klinisk praksis i 10 uker. Ved vurdering av praksis benyttes

karakterskalaen bestått og ikke bestått.


bestått praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting

til neste kull.


Undervisnings- og

eksamensspråk



7.4 SYP 3003 A: GRUNNLAGSTENKNING OG VITENSKAPSTEORI, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer






N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 26


Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav

Faglig innhold. Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale

filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie.

Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag

for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle

problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet

gir grunnlag for metodeemnet HEL-3120.

Emnet omhandler:






Utarbeiding av prosjektplan for et avgrenset

fagutviklingsprosjekt




Kunnskap

Kunne begrunne og problematisere sykepleiens teori-

og verdigrunnlag.

Ha kunnskap om ulike teoretiske og

vitenskapshistoriske perspektiver på liv og sykdom.


Ferdigheter

Kunne utvikle spørsmål for fagutvikling (evt. forskning)

og utarbeide en plan for et begrenset

fagutviklingsprosjekt i eget felt.

Kompetanse

Kunne reflektere over forskjeller og sammenhenger

mellom ulike sentrale vitenskapsteoretiske og


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 27

metodologiske begreper og retninger i sykepleiefaget.

Undervisning og

arbeidsform






prosjektplanen. Eksamen kan skrives individuelt eller i gruppe

på to studenter, og blir vurdert til bestått/ikke bestått.






Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.

7.5 SYP-3920 FAGSPESIFIKK 2, STUDIERETNING KREFTSYKEPLEIE (20 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Fagspesifikk 2, studieretning kreftsykepleie






forkunnskaper


eksamen.



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 28

Faglig innhold

I emnet skal studentene utvikle sin faglige vurderingsevne.

Studentene tilegner seg spesifikke og avanserte kunnskaper

innen kreftsykepleie.


temaer: etiske vurderinger i kreftsykepleie, kommunikasjon,

eksistensielle og psykologiske emner, pasienter med kreft, følger

av sykdom og behandling, rehabilitering, lindrende behandling

og omsorg ved livets slutt, fagutvikling, pedagogikk og ledelse,

tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid, prioriteringer,

regelverk og samhandling i helsevesenet.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning kreftsykepleie


Læringsutbytte


Kunnskap

Studenten:

Skal ha avansert kunnskap om fagområdet kreft, og spesielt innsikt i følger av sykdom og behandling.

Har avansert kunnskap om symptomer og plager ved livets slutt.

Kan redegjøre for normale og patologiske sorgprosesser.

Kan analysere og drøfte pasientforløp i et pasient- og pårørendeperspektiv og i organisatorisk, geografisk, kulturell og sosial kontekst.

Skal kunne analysere og drøfte helsepolitiske, organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold av betydning for kreftsykepleien.

Kunne analysere sykepleiefaglig vurdering, organisering og ledelse i pasientforløp, med dokumentasjon og kvalitetssikring av sykepleie i og mellom organisasjoner, sektor og nivå.

Kompetanse

Studenten:

Innehar kunnskap og kompetanse om hvordan ivareta seg selv og kolleger i yrkesutøvelsen som hjelper.

Kan analysere, eksemplifisere og drøfte etiske vurderinger innenfor kreftomsorgen.

Kan planlegge og gjennomføre undervisning fra eget fagfelt. Studenten skal gi konstruktiv tilbakemelding fra medstudenter og lærere.

Undervisning og arbeidsform Forelesninger, ferdighetstrening, basisgrupper, seminarer, veiledningsgrupper, selvstudium


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 29



Arbeidskrav Individuelt eller i gruppe å utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist.

Eksamen og vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen med gitt tema/problemstilling. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått.


kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må også

skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å levere en

forbedret utgave av samme oppgave som ble levert til ordinær

eksamen.


Undervisnings- og

eksamensspråk



7.6 SYP-3921 PRAKSIS 2, STUDIERETNING KREFTSYKEPLEIE (5 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Praksis 2, studieretning kreftsykepleie







forkunnskaper

SYP-3910 og 3911 må være bestått og krav til studiedeltakelse i

ferdighetstrening og simulering må være overholdt.

Faglig innhold

Emnet er et praksisemne der studenten utvikler sin evne til

selvstendighet. Studenten skal etter endt praksisperiode

framvise avanserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i

utøvelse av kreftsykepleie.

Relevans i studieprogrammet Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning kreftsykepleie



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 30

Læringsutbytte


Ferdighet

Studenten:

Bidrar aktivt til lindring av symptomer hos alvorlig syke og døende og tilrettelegge for en verdig avslutning av livet.

Kan informere, undervise og veilede pasient, pårørende og annet fagpersonell.

Bidrar aktivt i muntlig og skriftlig refleksjon over etiske vurderinger i praksis.

Kompetanse

Kan anvende avanserte kunnskaper i fagområdet kreft, og ta aktivt del i sykepleie og behandling av kreft til pasienter i alle aldersgrupper fra barn til eldre.

Kan systematisk kartlegge behov og utfordringer ved behandling og rehabilitering, samt iverksette relevante tiltak.

Innehar kompetanse og deltar i planleggingen av videre oppfølging, behandling og samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten.

Kan ivareta pasient og pårørendes behov for psykososial støtte og omsorg i alle faser av sykdommen.

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium.

Praksis 4 uker klinisk praksis.




Kontinuasjonseksamen Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull.

Sikkerhetsopplæring Eventuelt fylle inn.


Undervisnings- og

eksamensspråk



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 31

7.7 HEL-3120 METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer








tas som enkeltemne.



forkunnskaper


vitenskapsteori og forskningsetikk på masternivå anbefales



























N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 32











Arbeidskrav Ingen








semester.

Undervisnings- og

eksamensspråk



7.8 SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer







forkunnskaper




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 33



Kjønn og samarbeid

Sykdom og samfunn





utvikling av spesialsykepleie og egen spesialitet, i Norge.


utfordringer innen spesialsykepleie nasjonalt.


Open Online Course)









studieprogresjon.


Undervisnings- og

eksamensspråk


VALGFRITT EMNE -10 STUDIEPOENG Egen emnebeskrivelse for valgt emne må foreligge.

VALGFRITT EMNE METODE- 10 STUDIEPOENG Egen emnebeskrivelse for valgt emne må foreligge.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 34

7.9 SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE – 30 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer







forkunnskaper
























eksamen i studiet.


Kunnskap

Studenten:






metodiske tilnærminger til sykepleiefaglige


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 35

spørsmål.

Ferdighet

Studenten:



Kan argumentere kunnskapsbasert skriftlig og

muntlig for spesialsykepleiefaglige vurderinger, og

formidle egen fagforståelse.

Kan gjennomføre et avgrenset

fagutviklingsprosjekt under veiledning og i tråd

med gjeldende forskningsetiske retningslinjer.





felles diskusjon.














Undervisnings- og

eksamensspråk




Master i sykepleie

Fagplan studieretning i operasjonssykepleie

Master of Science in Theatre Nursing

120 studiepoeng/ Credits




Godkjent av Universitetsstyret dd.mm.yyyy

2016


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 2

INNHOLD

1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 4

1.1 Målgruppe ............................................................................................................................... 4

1.2 Opptakskrav ............................................................................................................................. 4

1.3 Historikk ................................................................................................................................... 4

1.4 Fagkompetanse ....................................................................................................................... 5

1.5 Relevans for arbeidslivet ......................................................................................................... 6

1.6 Undervisnings- og eksamensspråk .......................................................................................... 6

1.7 Forventet arbeidsomfang ........................................................................................................ 6

2 Læringsutbytte ................................................................................................................................ 6

3 ORGANISERING OG STRUKTUR........................................................................................................ 8

3.1 Varighet og studiestruktur ...................................................................................................... 8

3.2 Struktur .................................................................................................................................... 8

4 INNHOLD.......................................................................................................................................... 9

4.1 Sammenfatning av innholdet fordelt på studieenheter. ......................................................... 9

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER ..................................................................... 10

5.1 Erfaringslæring og praksisnærhet ......................................................................................... 11

5.2 Arbeidsformer ....................................................................................................................... 11

5.3 EVALUERING ............................................................................................................................. 13

6 EKSAMEN OG VURDERING ............................................................................................................ 14

6.1 Mål for vurderingen .............................................................................................................. 14

6.1.1 Pedagogiske siktemål .................................................................................................... 14

6.1.2 Kvalitetsgodkjennende siktemål ................................................................................... 14

6.2 Krav til studiedeltakelse ........................................................................................................ 14

6.2.1 Fravær i praksis .............................................................................................................. 14

6.2.2 Fravær i ferdighetstrening og simulering ...................................................................... 14

6.3 Passeringskrav ....................................................................................................................... 14

6.4 rett til eksamen ..................................................................................................................... 15

6.5 Vurdering av praksisstudiene ................................................................................................ 15

6.6 Eksamensoversikt .................................................................................................................. 17

6.7 Vurderingsuttrykk .................................................................................................................. 17

7 EMNEBESKRIVELSER ...................................................................................................................... 19


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 3

7.1 SYP 3001 A: Fagforståelse i sykepleie, første del (5 sp) ........................................................ 19

7.2 SYP-3810: Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie (10 sp) .................................. 21

7.3 SYP-3811 Praksis 1, studieretning operasjon (15 sp) ............................................................ 23

SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp) .............................................. 25

7.4 SYP-3820: Fagspesifikk 2, studieretning operasjonssykepleie (10 sp) .................................. 27

7.1 SYP-3821 Praksis 2, studieretning operasjon (15 sp) ............................................................ 30

7.2 Hel-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk .............................................................. 32

7.3 SYP-3830 Fagspesifikk 3, studieretning operasjonssykepleie 5 sp ........................................ 33

7.4 SYP- 3831 Praksis 3 studieretning operasjonssykepleie- 15 sp ............................................. 36

7.5 SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie – 30 studiepoeng ............................................ 39


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 4

1 INNLEDNING Studieretningen i operasjonssykepleie er en av seks studieretninger innenfor Masterprogrammet i

sykepleie. Studiet er på høyere grads nivå etter § 3 i forskrift om krav til mastergrad,

Kunnskapsdepartementet 2005 med omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles

studieprogram er tilgjengelig fra (det legges lenke til programmet).

Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i operasjonssykepleie tar

utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i operasjonssykepleie av 1. desember

2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.1 I forhold til Rammeplanens krav oppnås kompetanse

som operasjonssykepleier etter gjennomførte 90 studiepoeng.

Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over fire semestre. Normert tid for å fullføre

studieprogrammet er 2 år. I fjerde semester skal studentene fullføre masteroppgaven. Det vil være

mulighet for å utføre fjerde semester på deltid. For de som velger å skrive masteroppgaven på deltid

vil normert tid for å fullføre studieprogrammet være 2,5 år. Studenter som avslutter studiet etter

oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre masteroppgaven

på et senere tidspunkt, må søke om dette. 2

1.1 MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide

som operasjonssykepleier og som ønsker å utvikle sin sykepleiefaglige kompetanse i utøvelsen og

utviklingen av faget.

1.2 OPPTAKSKRAV Krav til opptak er:


Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre

tid i gradert stilling.


Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i

henhold til § 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i

sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie.



3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med

relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller

høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie.

1 http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269393-

rammeplan_for_videreutdanning_i_operasjonssykepleie_05.pdf

2 Denne søknadsfristen for ABIO- utdanningene er innen fristen for semesterregistrering i fjerde

semester.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 5

1.3 HISTORIKK Den første utdanningsplan for operasjonssykepleiere i Norge ble utarbeidet i 1952. Denne planen

innebar en læretid på 2 år med teoretisk og praktisk undervisning. I disse første årene ga

operasjonssykepleiere også narkose. Undervisningsplanene for de bedriftsinterne

videreutdanningene har vært utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk

Sykepleierforbund. I 1958 ble man enige om at operasjons- og anestesiutdanningen skulle være to

adskilte spesialiteter. Stortinget har vedtatt at videreutdanningene i anestesi-, operasjons-, intensiv-,

barne- og kreftsykepleie nå skal bygge på nasjonale rammeplaner.

Videreutdanningen i sykepleie ved Regionsykehuset i Tromsø ble etablert i 1974 med

videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. I 1978 ble utdanningen supplert med

videreutdanning i barnesykepleie, og i 1988 ble videreutdanning i kreftsykepleie opprettet.

Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra

januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud. Fra og med desember 2015 ble

studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor masterprogrammet i sykepleie ved Institutt

for helsefag UiT, Norges arktiske universitet.

1.4 FAGKOMPETANSE Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskaper om og forståelse

for den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov samt inngående

kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling.

Operasjonssykepleier arbeider selvstendig og i samarbeid med og nært annet helsepersonell som

kirurg, anestesisykepleier og anestesilege. Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral

medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta

pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det

operative inngrepet.

For å kunne organisere, koordinere og ivareta sykepleien til pasienten må operasjonssykepleieren

observere, vurdere og tolke pasientens situasjon og iverksette hensiktsmessige tiltak.

Operasjonssykepleieren har ansvar for å sikre kontinuitet og høy kvalitet i sykepleien til pasienten

gjennom dokumentasjon og rapportering.

Operasjonspasienter er i en tilstand hvor situasjonen kan endres svært raskt. Dette krever at

operasjonssykepleieren er forutseende, har oversikt og kan arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under

stress. Hun/han må også kunne improvisere når situasjonen krever det. I tillegg må

operasjonssykepleieren inneha evne til observasjon og klinisk blikk. Siktemålet er å være i forkant av

situasjonen, slik at den akutt og/eller kritisk syke pasient og hans pårørende kan føle seg trygg og at

den omsorgen han/hun har krav på blir gitt. Operasjonssykepleieren må ha evne til å gi omsorg i et

teknologisk miljø og ha kompetanse i anvendelsen av medisinskteknisk utstyr.

Operasjonssykepleie krever kritisk og analytisk tenkning og utøvere som er åpne for en kontinuerlig

prosess i forhold til kvalitets- og fagutvikling. Dette innebærer at operasjonssykepleieren holder seg

faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i delevante fora med

kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av operasjonssykepleie. Operasjonssykepleieren har

kunnskap om rammene for sykepleietjenesten i den operative virksomheten og er en ressursperson


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 6

for annet helsepersonell som arbeider med operasjonspasienten, både i og utenfor

operasjonsavdelingen.

Operasjonssykepleien inngår som del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy

samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet for å sikre kvalitet ved

mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter operativ behandling.

Operasjonssykepleiere har et medansvar i arbeidet med å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet og

forebygge og redusere virkningene av de fysiske arbeidsbelastningene arbeidet medfører.

1.5 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Studiet kvalifiserer til operasjonssykepleierstillinger i spesialisthelsetjenesten. Operasjonssykepleiere

er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk

poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, innen hygienesykepleie, katastrofeteam, sterilsentral

og i katastrofe- og krigsområder.

Mastergradsstudiet kvalifiserer spesielt til operasjonssykepleierstillinger der fagutvikling og faglig

ledelse er vektlagt. Studiet kvalifiserer til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert sykepleie til

operasjonspasienter samt til å initiere og gjennomføre fagutviklingsprosjekter og delta i

forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdannelse gir studiet

lektorkompetanse i sykepleiefaget og kvalifiserer til undervisningsstillinger. Studiet vil kunne

kvalifisere til opptak ved doktorgradsstudium.

1.6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk.

1.7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må


selvstudium. Dersom 4 semester tas på deltid blir forventet arbeidsomfang i dette semestret i snitt

20 timer pr. uke.

2 LÆRINGSUTBYTTE Overordnet læringsutbytte for mastergradsprogrammet finner du her: Lenke

Studieretningen i operasjonssykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi

faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller

behandling. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets

kunnskaper og verdier. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og

innovasjon.

Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet, integrert

og selvstendig kompetanse i intensivsykepleie, som omfatter følgende:

Kunnskap


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 7

Studenten:

Har spesialkunnskap om operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Har avansert kunnskap om kirurgiske metoder og teknikker og om operasjonsforløp.

Har avanserte kunnskaper innen anatomi og fysiologi.

Har spesialkunnskaper innen mikrobiologi, hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper.

Har inngående kunnskap om operasjonspasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og

behov.

Har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens dokumentasjonsplikt og om dokumentasjonssystemer på en operasjonsavdeling.

Har inngående kunnskap i operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.


Ferdigheter

Studenten:

Har utviklet ferdigheter i å observere, prioritere, være fleksibel, handle selvstendig og

forsvarlig i yrkesutøvelsen.

Mestrer bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinskteknisk utstyr som benyttes

ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling korrekt og forsvarlig, og har et reflektert

forhold til teknologiens muligheter og begrensninger.

Har ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå.

Kan analysere pasientsituasjoner og utvikle plan for forebygging av komplikasjoner og

skader i forbindelse med gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller behandling.

Kompetanse

Studenten:

Utøver operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser

og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse

og/eller behandling.

Kan anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer.

Medvirker under operative inngrep med kyndighet.

Ta selvstendig ansvar for operasjonspasientens sikkerhet.

Kan ta ansvar for og utføre infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr

og personlig hygiene.

Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 8

Kan gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende,

studenter og andre medarbeidere.

Er i stand til å bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå

medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner.

Har kompetanse innen kunnskapsbasert praksis og fagutvikling i operasjonssykepleien. Kan

bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Kan videreutvikle personlig og faglig kompetanse som operasjonssykepleier.


3.1 VARIGHET OG STUDIESTRUKTUR Utdanningen organisert som et heltidsstudium over2 år og gir totalt 120 studiepoeng.

Rammeplanens krav til kompetanse som operasjonssykepleier oppnås etter 90 studiepoeng. .

Rammeplanens krav til kompetanse som operasjonssykepleier oppnås etter 3 semester og fullførte

90 studiepoeng. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier,

og som vil beholde retten til å fullføre mastergraden på et senere tidspunkt, må søke om dette

senest innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester.

3.2 STRUKTUR

Skisse over Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie

Semester Emner

1 SYP-3001

Fagforståing i

sykepleie

5 sp

SYP-3810

Fagspesifikk 1, studieretning

operasjonssykepleie

10 sp

SYP-3811

Praksis 1,

studieretning

operasjossykepleie

15 sp

2 SYP-3003

Grunnlagstenking

og

vitenskapsteori

7 sp

(5 sp i 2 semester

og 2 sp i 3

semester)

SYP-3820

Fagspesifikk 2, studieretning

operasjonssykepleie

10 sp

SYP-3821

Praksis 2,

studieretning

operasjonssykepleie

15 sp

3 HEL-3120

Metoder,

metodologi

og

forskningetikk

SYP-3830

Fagspesifikk 3,

studieretning

operasjonssykepleie

SYP-3002

Sykepleiehistorie

3 sp

SYP-3831

Praksis 3,

studieretning

operasjonssykepleie


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 9

5 sp 5 sp


4 INNHOLD

4.1 SAMMENFATNING AV INNHOLDET FORDELT PÅ STUDIEENHETER. 1. semester:

Semestret inneholder emnene SYP-3001, SYP-3810 og SYP-3811 og har et omfang på totalt 30

studiepoeng.

Emnet SYP-3001 A, Fagforståing i sykepleie, er et fellesemne for alle under Masterprogrammet i

sykepleie. Emnet etablerer masterprogrammets samlede sykepleiefaglige og sykepleieetiske fokus.

Refleksjon over forholdet mellom sykepleiefaglig praksis, teori og forskning blir vektlagt. Tema i dette

emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet.

SYP-3810 (Fagspesifikk 1): Studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens funksjonsansvar.

Det fokuseres på grunnleggende forståelse for det som er operasjonssykepleiefagets kjerneområder.

Studenten skal få oversikt over hvilken myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet.

Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie og forståelse for og ivaretakelse av

operasjonspasienten med mål om å forebygge skader og komplikasjoner under kirurgisk

undersøkelser/behandling.

SYP-3820 (Praksis 1) er et praksisemne der studentene blir kjent med operasjonssykepleierens

funksjons og arbeidsområde, operasjonspasienten og operasjonsavdelingens organisering og

utforming. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske

kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre operasjonssykepleien. I veiledet praksis legges det

vekt på at studentene skal ta ansvar for egen læring, og vise respekt overfor pasienter, pårørende og

kollegaer. Studenten skal oppøve godt handlag i aseptisk teknikk, og utvikle sin

organiseringskompetanse i operasjonsteamet.

2. semester:

Semestret inneholder emnene SYP-3003, Fagspesifikk 2 og Praksis 2 og er på totalt 30 studiepoeng.

SYP-3003A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir

fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også

vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 10

for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for

metodeemnet HEL-3120.

SYP-3820 (Fagspesifikk 2): Gjennom teoretiske og praktiske studier skal studenten erverve seg

kunnskaper om hyppig forekommende sykdomstilstander og anerkjente kirurgiske

behandlingsmetoder og perioperativ ivaretakelse av operasjonspasienten og pårørende.

Teoristudiet/undervisning omfatter kompliserte patologiske prosesser knyttet til pasientens

sykdom/skade/kirurgi og dens innvirkning på sykepleien. Herunder inngår hele aldersperspektivet og

ulike pasientgrupper. Pårørendearbeid vektlegges også i emnet.

SYP-3821 (Praksis 2) er praksisemne der studenten utvikler sin evne til selvstendighet, jfr.

læringsutbyttet for emnet.

3. semester:

Semestret inneholder emnene HEL-3120, SYP-3830 (Fagspesifikk 3), SYP-3831 (Praksis 3) og SYP-3002

(Sykepleiehistorie) og er på totalt 30 studiepoeng.

HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk (5 studiepoeng) er et fellesemne for alle studenter

innunder Masterprogram i sykepleie, jfr. emnebeskrivelse.

SYP-3002 (Sykepleiehistorie), 3 studiepoeng: Se emnebeskrivelse.

SYP-3830 (Fagspesifikk 3) 5 studiepoeng. Se emnebeskrivelse.

SYP-3831 (Praksis 3) 15 studiepoeng. Se emnebeskrivelse.

Emnet SYP-3003 (vitenskapsteori og grunnlagstenking) føres videre fra 2.semester og avsluttes med

en prosjektplan for fagutvikling i eget felt, som erstatter fordypningsoppgaven i rammeplanen.

Etter tredje studieenhet er studenten kvalifisert til å arbeide som operasjonssykepleier. En helhetlig

operasjonssykepleie skal utøves gjennom anvendelse av hele studiets teoretiske og praktiske studier.

Operasjonssykepleieren skal reflektere systematisk over praksiserfaringer, teorier og vitenskapelig

kunnskap, søke og ta i bruk ny kunnskap og dokumentere og utvikle sin kompetanse. De skal opptre

faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter, pårørende og

kollegaer.

4. semester:

Hele semestret er viet arbeidet med masteroppgave i spesialsykepleie (SYP-3902). Studentene skal

gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning, individuelt eller i gruppe på to. Det blir

arrangert masteroppgaveseminar.



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 11

Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i

praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom

praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det

pedagogiske opplegget tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling,

vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile operasjonssykepleie

som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og

vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner.

5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser,

intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens

forståelse av operasjonssykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der

samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst

vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt

på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse

i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid.

Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har

ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og

læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved

studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet.

Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av

arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til

konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet.

Arbeids – og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening,

simulatorøvelser, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og

måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele

studiet.

5.2 ARBEIDSFORMER

Praksisstudier

Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 % av

praksistiden skal være i pasientsituasjoner. I tillegg er det beregnet 8 timer selvstudium per uke.

Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder

innenfor operasjonsavdeling:

Urologisk-, gastroenterologisk- og endokrin kirurgi, Thorax- og karkirurgi, Gynekologi/obstetrikk,

Ortopedisk kirurgi, Nevrokirurgi.

Praksisstudiene kan også omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter og punktpraksis ved anestesi-

og oppvåkningsavdelinger.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 12



introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold,

og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens

læringsprosess. Å delta på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i

aktuell forskning og teoretisk arbeid.


benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig

forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en

problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant

forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i helse student- og lærergruppen. De studentstyrte

seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan

også inkludere andre tilhørere.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til

samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen.

Litteratursøk

Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig

forskningslitteratur.

Litteraturseminarer

Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster

i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser

med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter,

håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr.


Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus

på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får

best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering

er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å

simulere betyr i å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart

miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og

vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske

situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på

fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak

av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer.


Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon,

bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne

kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 13


Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra

praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige

løsninger på casen.


IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag.

Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere


Selvstudium




5.3 EVALUERING Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og skal gjennomføres bade skriftlig og

muntlig. Både undervisning, emne og fagplaner skal evalueres. Målet for evalueringen er

bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og middel, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av

læreprosessen. Åpen og saklig evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon

mellom alle partene i studiesammenheng. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet

kompetanse som er i samsvar med god yrkesutøvelse.

Hvert emnes læringsutbytte, undervisningsformer og/ eller vurderingsordning skal evalueres av

studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Programmet som helhet skal

evalueres av hvert kull før uteksaminering.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 14


6.1 MÅL FOR VURDERINGEN Vurderingen i utdanningen har både pedagogiske og kvalitetsgodkjennende siktemål. Dessuten er

vurdering og vurderingsansvar en viktig del av den fag- og yrkeskompetansen studentene skal utvikle

gjennom studiet.



medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert

forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne

og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling.


Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god

yrkesutøvelse(sykepleie) til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av

arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd

de kvalifiseringsmålene som er satt.

6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på

inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg

kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Faglærer vil i hvert

enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til

utdanningen og til praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til.


Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold

til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 % gir ikke grunnlag for

vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 % er dokumentert v/

sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 % regnes som et forsøk.


Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det

stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av

emnebeskrivelsene.

6.3 PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse

kravene er presisert i emnebeskrivelsene.3

3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen.

Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er

spesifisert, krav til studiedeltakelse osv.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 15

6.4 RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt:


Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/

ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer

være med i vurderingen. Hver student har rett til 3 forsøk for å få godkjent arbeidskravene

uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan

gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer.

For å kunne gå opp til avsluttende mastergradseksamen må alle tidligere eksamener være

bestått.

6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der

student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere

skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt

skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden.

Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og

lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger

avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres.


pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg

der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen

aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og

skal være en del av grunnlaget for midt – og sluttvurderingen.


Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskap, ferdigheter og kompetanse i

praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å:








I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha

muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan

han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 16

praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert

til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. Midtvurderingen gjennomføres etter

ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens

måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i

gjeldende fagplan.



Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette.

Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten

oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til “bestått”.



Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med

faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest

innen tredje virkedag etter at møtet fant sted.



Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden

en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje

praksisperiode.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 17

6.6 EKSAMENSOVERSIKT





med gruppeframlegg



til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp.

SYP-3810

Fagspesifikk 1,

studieretning operasjon

Individuell muntlig

eksamen


karakter

10

sp.

SYP-3811


operasjon


bestått

15

sp.


Fagspesifikk 2,



hjemmeeksamen

5 dager/4000 ord (+/-

10 %)

Bokstav-

karakter

10

sp.


operasjon

10 uker Bestått/

ikke bestått

15

stp.



forskningetikk

5 sp.

SYP-3002

Sykepleiehistorie

Hjemmeeksamen med

Multiple Choice

Bestått/ ikke

bestått

3 sp.

SYP-3830

Fagspesifikk 3,



med gruppeframlegg



til 1 time

Bestått/ ikke

bestått

5 sp

SYP-3831


operasjon


bestått

15 sp

SYP-3003

Grunnlagstenking og

vitenskapsteori

Hjemmeeksamen

Utvikling av

prosjektskisse

14 dagers

hjemmeeksamen/ 4000

ord (+/- 10 %)

Bestått/ ikke

bestått

7 sp.

(5+2

sp.)


Masteroppgave i

spesialsykepleie






for SYP-3902

Bokstav-

karakter

30

sp.

6.7 VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 18

Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:


A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god

vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og

selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste

områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en

viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.



F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten

viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av

vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere.


Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om

tilstedeværelse som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og

holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god

vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og

inkluderende måte.

Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse

på et tilfredsstillende nivå.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 19

7 EMNEBESKRIVELSER

7.1 SYP 3001 A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer






Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav






Pasientperspektivet

Etiske utfordringer







Kunnskap







erfaringskunnskap, teori og forskning .

Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 20

et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling.


Ferdigheter



Kompetanse


hvordan de kan håndteres gjennom samhandling .


Undervisning og

arbeidsform






bestått.






Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 21

7.2 SYP-3810: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (10 SP)

Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie



masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie

og kan ikke tas som enkeltemne.



forkunnskaper

Se opptakskrav

Faglig innhold. Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er

operasjonssykepleiefagets kjerneområde.


Operasjonssykepleie, ansvar og kompetanseområde

Operasjonspasienten

Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin

Mikrobiologi og infeksjonsmedisin

Anestesiologi og farmakologi

Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie studieretning

operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne.

Læringsutbytte. Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

Studenten

Kan gjøre rede for og drøfte mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og kan anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet som operasjonssykepleier.

Har inngående kunnskaper om hvordan pasientens og pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas.

Kan gjøre rede for menneskets anatomiske oppbygging og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling.

Studenten har kunnskaper innen anestesiologi og

farmakologi og har innsikt i anvendelsen av denne


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 22

kunnskapen ved kirurgiske undersøkelser og behandling.

Kompetanse

Kan på basis av kunnskaper i anatomi, fysiologi og patofysiologi forebygge hypotermi, nerve-, muskel- og trykkskader ved operative inngrep.

Har bestått HLR-test på baby og voksen (Skills station).





Studentene må ha bestått arbeidskrav for å få gå opp til

eksamen i emnet.

Praksis Se eget praksisemne SYP-3811

Kvalitetssikring av emnet

Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller



Sikkerhetsopplæring Opplæring i bruk av diatermi. Se læringsmål i emnet SYP-3811

Eksamen og vurdering Individuell muntlig eksamen Ved vurdering av eksamen

benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått.





semester

Pensum Pensum oppgis separat. Se egen litteraturliste

Undervisnings- og

eksamensspråk




N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 23

7.3 SYP-3811 PRAKSIS 1, STUDIERETNING OPERASJON (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Praksis 1





Omfang 15 studiepoeng (10 uker)


forkunnskaper

Se opptakskrav

Faglig innhold Studentene tilegner seg kunnskaper innen operasjonssykepleie.

Studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens

funksjonsansvar. Læringsfokus er grunnleggende

operasjonssykepleie. Studenten skal få oversikt over hvilken

myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet.

Studenten bør bli kjent med organisering av sykepleietjenesten

i avdelinga. Studenten tar selv et selvstendig ansvar for egen

studieprogresjon ved aktivt å oppsøke læresituasjoner samt

reflekterer over egen læring i samtale med praksisveileder og

faglærer og i logg

Emnet omhandler:


Medvirkning under kirurgisk undersøkelse og/eller

behandling

Infeksjonsforebygging og hygiene




Kunnskap:

Studenten

Har kunnskaper om organismens forsvar mot infeksjoner,

vurderer den enkelte pasients immunforsvar. Studenten ser

dette i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige

smitteveier og hvordan bryte smittekjeden.

Har innsikt i bruken av kirurgisk diatermi og kan anvende

den forsvarlig overfor pasient, samt ved sikker kontroll,


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 24

bruk og rengjøring av apparatur .

Ferdighet

Kan under veiledning leire pasient i kirurgiske leier og

forebygge hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader

Kan under veiledning dekke opp assistansebord for steril

assistanse og utøve steril assistanse under operative

inngrep, herunder ivaretakelse av kirurgiske

standardinstrumenter og aktuelt medisinsk teknisk utstyr.

Mestrer kirurgisk håndvask og steril påkledning av frakk og

hansker. Studenten benytter aseptisk teknikk i det sterile

felt og under assistering.

Mestrer avdekking og desinfisering av operasjonsfelt.

Mestrer ivaretakelse av hygiene etter

infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved

operasjonsavdelinga, herunder desinfeksjon av kirurgiske

instrumenter.

Kompetanse

Viser i møtet med pasienten respekt for pasientens og

pårørendes sårbarhet, integritet og autonomi.

Kan under veiledning delta i planlegging og klargjøring for

operasjoner som koordinerende operasjonssykepleier,

herunder ivaretakelse av kirurgiske standardinstrumenter

og aktuelt medisinsk teknisk utstyr.

Utøver operasjonssykepleie i samsvar med yrkesetiske

retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, herunder

dokumentasjon av operasjonssykepleie.

Undervisning og arbeidsform Veiledet klinisk praksis, e-læring, ferdighetstrening, simulering,







Arbeidskrav Studenten må dokumentere deltagelse på transfusjonskurs i

regi av Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og framvise

bestått e-læringskurs i IT-sikkerhet og håndhygiene. Studenter

som tidligere har gjennomført kursene under

ansettelsesforhold må framvise dokumentasjon

Eksamen og vurdering Klinisk praksis i 10 uker. Ved vurdering av praksis benyttes


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 25

karakterskalaen bestått og ikke bestått.


bestått praksis medfører endret studieprogresjon og


Undervisnings- og

eksamensspråk










Forkunnskapskrav,


Se opptakskrav






3120.

Emnet omhandler:









N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 26



Kunnskap


verdigrunnlag


perspektiver på liv og sykdom

Kunne innta et analytisk perspektiv på vitenskapelige tilnærminger i eget fag

Ferdigheter



eget felt

Kompetanse



begreper og retninger i sykepleiefaget

Undervisning og

arbeidsform













Undervisnings- og I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk,



N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 27

eksamensspråk dansk og engelsk.

7.4 SYP-3820: FAGSPESIFIKK 2, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Operasjonssykepleie 2



masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie og




forkunnskaper

SYP-3810 og SYP-3811må være bestått for å få adgang til

eksamen.

Faglig innhold. Studentene tilegner seg spesifikke og avanserte kunnskaper

innen operasjonssykepleie. Gjennom emnet skal studentene

utvikle sin operasjonsfaglige vurderingsevne.


temaer:

Operasjonssykepleie; ansvar og kompetanseområder

Ulike pasientgrupper og pårørende



Anatomi og kirurgi


Medisinsk utstyr

Det kirurgiske team




Kunnskap:

Studenten

Har kunnskaper om det mest benyttede medisinsk tekniske utstyr. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer og regelverk, samt risikomomenter for pasienten og personell.

Har kunnskaper om funksjonen til og organiseringen av ambulansetjeneste, akuttmottak og katastrofeberedskap, og


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 28

innsikt i operasjonssykepleierens rolle ved ulykker og katastrofer. Har innsikt i bruken av kirurgiske C-buer og strålevern i forbindelse med røntgenapparaturer.

Ferdigheter

Kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige og akutte situasjoner.

Kompetanse

Kan identifisere og drøfte etiske problemstillinger innenfor operasjonssykepleien ved å anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis.

Har evne til å vurdere pasientens totale situasjon i den pre-, per- og postoperative fase.

Kan planlegge og gjennomføre undervisning fra eget fagfelt. Studenten skal gi og motta konstruktiv tilbakemelding fra medstudenter og lærere.

Utvikler kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og behandling og har innsikt i sin rolle og ansvarsområde i det kirurgiske team. Herunder skal det utvikles kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og en bevisst holdning ved bruk av utstyr med tanke på god ressursforvaltning.


Arbeidskrav Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et

undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell læringslogg

innleveres Fronter 24 timer etter gjennomføring.










semester







N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 29

Sikkerhetsopplæring E-læringskurs i strålevern – e-lærings kurs

Undervisnings- og

eksamensspråk





N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 30

7.1 SYP-3821 PRAKSIS 2, STUDIERETNING OPERASJON (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Praksis 2 Operasjonssykepleie 2





Omfang 15 studiepoeng, 10 uker


forkunnskaper


eksamen.

Faglig innhold Studentene tilegner seg kunnskaper innen operasjonssykepleie.

Emnet omhandler:


Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling

Infeksjonsforebygging og hygiene

Relevans i studieprogram Emnet inngår i master i sykepleie – studieretning

operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne

Læringsutbytte Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

Studenten:

Kan anvende basiskunnskap om stråling og kan anvende grunnleggende strålevernsprinsipper ved bruk av røntgenapparaturer.

Ferdigheter:

Mestrer leiring i ryggleie og kan ta medansvar for andre kirurgiske leier med fokus på forebygging av hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader.

Mestrer ivaretakelse av kirurgiske instrumenter, herunder desinfisering, pakking og sterilisering.

Mestrer riktig bruk, kontroll og vedlikehold av det mest benyttede av avdelingens medisinsk tekniske utstyr.

Mestrer å dekke opp assistansebord til inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep på en hensiktsmessig måte.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 31

Kompetanse:

Mestrer å innhente informasjon om aktuell pasient og planlegge selvstendig mottakelse av pasienten og evt. pårørende i samarbeid med øvrige medlemmer i operasjonsteamet.

Mestrer selvstendig som koordinerende operasjonssykepleier å klargjøre operasjonsstue til inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep.

Mestrer å utøve steril operasjonssykepleie til pasienter under inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep.

Har en etisk standard på- og utøver en systematisk og begrunnet operasjonssykepleie.



Studenten skal videreutvikle de ferdigheter som ble innlært under 1. praksisperiode. Studenten skal vise progresjon, arbeide frem mot selvstendighet i utøvelse av operasjonssykepleie og vise en helhetsforståelse for pasienten og pasientens situasjon. Det forventes at studenten har innsikt i egen kompetanse og innhenter veiledning ved behov

Arbeidskrav Gjennomgå kurs i strålevern


ikke bestått.


bestått praksis medfører endret studieprogresjon og


Sikkerhetsopplæring Se arbeidskrav: Kurs i strålevern


Undervisnings- og

eksamensspråk



Pensum Pensum oppgis separat i egen litteraturliste.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 32

7.2 HEL-3120 METODER, METODOLOGI OG FORSKNINGSETIKK Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Forskningsmetode og forskningsetikk5


Emnetype Emnet er obligatorisk ved mastergradsprogrammene i helsefag og

sykepleie. Emnet består av korte kurs, et innledende, obligatorisk

oversiktskurs og kurs fra tre metodeområder. Kursene tilpasses

behovene og omfanget på masteroppgaven ved det enkelte

studiet. Emnet er i hovedsak nettbasert og kan tas som

enkeltemne.



forkunnskaper

Ingen, kan tas som enkeltemne. Forkunnskaper i vitenskapsteori

og forskningsetikk på masternivå anbefales

Faglig innhold Ved studieretningene ABIOK er metodekurset satt sammen av fire

kurs.1. Metoder for helse og omsorgsfag - oversiktskurs (2 sp).

Innledende kurs som gir oversikt over egenart og


2. Metoder for helse og omsorgsfag - designkurs (hver på 1-2 sp):

2.1A. Kvantitativt metodekurs modul A (1 sp.)



Alle metodekurs inneholder en Modul A: Introduksjonsdel og en

modul B som videreutvikler ferdigheter og generell kompetanse (f

eks. statistikk, kvalitative analyseteknikker). Modul A avsluttes

med en passeringsoppgave (flervalgseksamen) og Modul B

avsluttes med godkjent deltagelse på gruppeøvelsene. Hver modul

gir 1 studiepoeng.



Kunnskap




5 Med forbehold om godkjenning ved Det helsevitenskapelige fakultetet, UiT, innen høstsemestret

2016. En kursportefølje med hovedsakelig nettbaserte kurs er under utvikling ved IHO (pr. aug.

2015). Innholdsbeskrivelsene i emnet vil kunne presiseres nærmere når dette arbeidet er fullført.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 33






Kompetanse









Arbeidskrav Ingen






det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon,


Undervisnings- og

eksamensspråk



7.3 SYP-3830 FAGSPESIFIKK 3, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE 5 SP Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Operasjonssykepleie 3





N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 34




forkunnskaper

SYP-3810, SYP-3811, SYP-3820 og SYP-3821 må være bestått

for å få adgang til eksamen.

Faglig innhold

Studenten skal etter 3.semester ha nådd studiets hovedmål.

Studenten skal ha et kunnskapsgrunnlag som gjør ham/henne i

stand til å utøve faglig forsvarlig, selvstendig og helhetlig

operasjons-sykepleie.

Emnet omhandler:

Operasjonssykepleie; ansvar og kompetanseområder

Ulike pasientgrupper og pårørende på operasjonsavdeling


Kompetanse- og fagutvikling

Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø

Teamarbeid i avanserte/akutte situasjoner

Kirurgiske metoder og prinsipper



Læringsutbytte


Kunnskap:

Studenten

Har inngående kunnskap om etiske retningslinjer, juridiske lover og forskrifter, samt økonomiske- og organisatoriske rammer med spesiell relevans for utøvelse av operasjonssykepleie.

Har kunnskap om metoder knyttet til forskningsbasert praksis som kan bidra til videreutvikling av personlig og faglig kompetanse i operasjonssykepleien.

Har spesialkunnskap om operasjons-sykepleierens funksjons og ansvarsområder.

Har inngående kunnskap i operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Har inngående kunnskap om operasjonspasientens og pårørendes opplevelse, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom.

Har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens dokumentasjonsplikt og dokumentasjonssystemer på en operasjonsavdeling.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 35

Har avansert kunnskap om mikrobiologi, hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper.

Har avansert kunnskap om kirurgiske metoder og teknikker.

Har avansert kunnskap om instrumenter, materiell og medisinsk teknisk utstyr som anvendes i forbindelse med kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, samt risiko knyttet til bruk av slikt utstyr.

Kan analysere og drøfte helsepolitiske, organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold av betydning for intensivsykepleien.

Kan analysere sykepleiefaglig vurdering, organisering og ledelse i pasientforløp, med dokumentasjon og kvalitetssikring av sykepleie i og mellom organisasjoner, sektor og nivå.

Kan anvende relevante kunnskaper og vise sensitivitet og

forståelse i møte med pasienter og pårørende fra ulike

kulturer.

Ferdigheter:

Kan analysere pasientsituasjoner og utvikle plan for forebygging av komplikasjoner og skader i forbindelse med gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller behandling.

Kompetanse:

Kan løse operasjonssykepleiefaglige utfordringer relatert til operasjonspasienten og den kirurgiske behandling med bakgrunn i kunnskap og ferdigheter relevante for situasjonen .

Undervisning og arbeidsform Forelesninger, basisgruppearbeid med seminar, veiledet klinisk

praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg,

veiledningsforum og selvstudium.

Arbeidskrav

Emnet omfatter ikke arbeidskrav

Eksamen og vurdering Gruppeeksamen med deltakelse i studentstyrt seminar:


tema og ved bruk av relevant forskning. Ved vurdering av

eksamen benyttes bestått- ikke bestått.


kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må

også skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 36

levere en forbedret utgave av samme oppgave som ble levert

til ordinær eksamen.





Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på



7.4 SYP- 3831 PRAKSIS 3 STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE- 15 SP Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Praksis 3







forkunnskaper

Emnene SYP-3810, SYP-3811, SYP-3820 og SYP-3821 må være

bestått for å få adgang til eksamen

Faglig innhold

Studentene skal etter avsluttet praksisperiode ha nådd studiets

hovedmål og kunne arbeide selvstendig og helhetlig som

operasjonssykepleier ved å ivareta pasienter i alle aldre, begge

kjønn og med flerkulturell bakgrunn i samsvar med gjeldende

krav. Handlingskompetanse og handlingsberedskap etablert

gjennom teoretiske- og praktiske studier danner grunnlag for at

studenten kan arbeide selvstendig som operasjonssykepleier.

Studenten skal inngå som en del av det kirurgiske team og ta et

selvstendig ansvar for hygiene og infeksjonsforebygging samt

tilrettelegge for kirurgisk undersøkelse/behandling. Emnet

omhandler:


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 37

Operasjonssykepleie; funksjonsansvar og rolle i teamet

Ulike pasientgrupper og pårørende på operasjonsavdeling


Kompetanse- og fagutvikling

Teamarbeid i avanserte/akutte situasjoner

Organiseringskompetanse anvendt under medvirkning i den kirurgiske undersøkelse og/eller behandling, samt ved koordinering i team

Kirurgi og behandling

Infeksjonsforebygging



Læringsutbytte.


Kunnskap:

Studenten

Behersker fagområdets uttrykksformer og kan formidle egen fagforståelse ved bruk av logg og i faglige diskusjoner

Kan ivareta pasienten forsvarlig ved å anvende avansert kunnskap om mikrobiologi, hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper, og kan bidra til å fremme den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset for øvrig

Har avansert kunnskap om instrumenters anvendelsesområder og håndtering i forbindelse med kirurgisk assistanse, samt ivaretakelse av instrumentet

Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende med ulik kulturbakgrunn, samt til kolleger

Ferdigheter:

Mestrer planlegging, organisering og gjennomføring av operasjonssykepleie i sterilt utøvende- og koordinerende funksjon

Har en kroppslig innarbeidet «steril» utøvelse av operasjonssykepleien med bakgrunn i aseptiske teknikker. Kan med kyndighet utføre steril assistanse/instrumentering tilpassa pasient, kirurg og situasjon

Kan arbeide forskningsbasert i praksis og videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse

Ivaretar kontinuiteten i pasientforløpet ved å vurdere, planlegge og dokumentere operasjonssykepleien til pasienten, ved bruk av gjeldende dokumentasjonssystem


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 38

Kompetanse:

Kan utøve operasjonssykepleie i samsvar med yrkesetiske

retningslinjer, juridiske-, økonomiske- og organisatoriske

rammer som gjelder for fagområdet.

Kan samhandle, veilede og undervise operasjonspasienten, pårørende og kolleger med ulik kulturbakgrunn.

Kan planlegge, organisere og utøve operasjonssykepleien i sterilt utøvende og koordinerende funksjon i ulike situasjoner.

Kan forebygge komplikasjoner og skader i forbindelse med gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller behandling.

Studenten kan anvende kunnskap og ferdigheter knyttet til instrumenter, materiell og medisinsk teknisk utstyr i forbindelse med kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, samt vurdere risiko relatert til bruk av slikt utstyr.





ikke bestått.








Undervisnings- og

eksamensspråk





N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 39

7.5 SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE – 30 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer







forkunnskaper
























eksamen i studiet.


Kunnskap

Studenten







N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 40


Ferdighet










prosjektplan,godkjent som eksamen i emnet SYP-3003A. Det



felles diskusjon.














Undervisnings- og

eksamensspråk







Dato: 13.08.2015

Sak 31-15

SAK IS IHO 31-15



SAK IS IHO 31-15 Orientering om oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen på

ABIKO

Instituttledelsen orienterer muntlig om oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO.

Forslag til vedtak:


Nina Emaus

Instituttleder

–

Anders Aarbø

førstekonsulent

–

[email protected]

77 66 06 42




Dato: 14.08.2015

Sak 32-15

SAK IS IHO 32-15



SAK IS IHO 32-15 - Orientering om gjennomgang av studieprogramporteføljen ved

IHO

IHO har på oppdrag fra universitetsdirektøren og Det helsevitenskapelige fakultet gjennomført en

gjennomgang av følgende studieprogram:

Master i sykepleie

Bachelor i radiografi

Master i helsefag – flerfaglig studieretning

Master i helsefag – studieretning aldring og eldreomsorg.

Rapporten fra gjennomgangen er oversendt til Det helsevitenskapelige fakultet og legges her frem

for instituttstyret til orientering

Forslag til vedtak:

Instituttstyret tar gjennomgangen av studieprogramporteføljen ved IHO til orientering.

Nina Emaus

Instituttleder

–

Anders Aarbø

førstekonsulent

–

[email protected]

77 66 06 42

Vedlegg:

1 Svar fra IHO på gjennomgang av studieprogramporteføljen

2 Gjennomgang av studieprogramporteføljen - oversendelse til instituttene

3 Gjennomgang av studieprogramporteføljen - oversendelse til fakultetene

U T

NORGES

ARKTISKE

UNIVERSITET


Svar pa IHO pa gjennomgang av studieprogramportefoljen

Vi viser til brev av 17.05.2015 vedrorende gjennomgang av studieprogramportefoljen (referanse

ePhorte 2014/5753). Ved Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) har universitetsdirektoren pa

bakgrunn av de gitte kriterier valgt ut Masterprogram i sykepleie for gjennorngang. Ledelsen ved

Helsefak vil i tillegg at tilsvarende gjennomgang gjores for programmene Radiografi, Master i

helsefag, studieretningene Flerfaglig master og Aldring og eldreomsorg. Gjennomgang fra IHO

samles i ett dokument, og for hver utvalgte studieretning presenteres forst en oversikt og analyse

av sokertall, kvalifiserte sokere, antall ja-svar, frafall, gjennomforingsgrad, aktive studenter per i

dag og antall uteksaminerte mellom 2010 - 2014. Deretter besvares de spesifikke sporsmalene som

er gitt i oversendelsesbrevet med en oppsummerende vurdering fra instituttleder.

BACHELOR I RADIOGRAFI

Studiet er 3 Arig.

Tabell 1: Sokere, frafall, aktive studenter 2010 - 2014 (tall fra samordnet opptak og DBH)

De siste 6 arene har antall forsteprioritetssoker vwrt relativt konstant rundt gjennomsnittsverdien

34,7 med en markert nedgang i 2014 (28 sokere). Det er for tidlig a si om dette skyldes en

nedadghende trend, eller om det skyldes naturlige svingninger i sokermassen. Antall

forsteprioritetssokere pr studieplass har i denne perioden ligget rundt 1,1 noe som er under

landsgjennomsnittet pa 1,8 (data fra Samordna opptak) for samme periode. I perioden 2010 -

2014 har antall uteksaminerte ikke vxrt over 20 kandidater som er det navxrende

kandidatmaltallet. I gjennomsnitt motte 27 studenter i perioden 2009 - 2014, med unntak av kull

2013 hvor kun 17 motte til studiet. Gjennomforingsprosenten for de studentene som startet i

perioden 2009-2011, og fullforte 2011-2014 er hhv 48-, 52- og 56%. Det er positivt at antallet

uteksaminerte / fullforingsgraden siste ar, 2014, var det hoyeste i denne perioden samtidig som

frafallet i forste studiear har holdt seg relativt konstant. Pa nasjonalt niva er ifolge rapport 14/2012

fra Statistisk sentralbyra. (SSB), fullforingsgraden 75% for radiografutdanningene.

Tabell 1 og tekst under tabellen er hentet fra Intern evaluering av Bachelorutdanningen i radiograf

31.03.2015 v/ Toril Hansen og Oystein Olsen.

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no


Arkivref.: 2015/2084

Dato: 31.07.2015

Vurdering:

52 57 55

Diagram 1: Sokere, frafall, aktive studenter 2010 - 2014 Bachelor i radiografi

59

H23 6 1013

2013

31

ri

1918

2011

• Sokertall 'Vaud 000t11: Akseptel I tilhud FrA.111 Aktive stmlenter Antdlluteks,uninerte

Som en oppfolging av rapportering av utdanningskvalitet for 2012 bestilte fakultetsstyret for

Helsefak en seerskilt evaluering av radiografutdanningen i sak FS Helsefak 7-13. Rapporten ble

oversendt Helsefak 31032015. I rapporten papekes en del av utfordringene som vi i det folgende

skal besvare. IHO er i dialog med fakultet og Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) om videre

oppfolging.

Radiografutdanningen ved IHO har slitt med rekruttering og gjennomforing, slik analysene

ovenfor viser. Studietilbudet, som er det eneste nord for Trondelag dekker et landsdelansvar for

utdanning av radiografer til landsdelens helsetjenester. IHO er i dialog med fagmiljoet pa UNN,

og et seminar med tittel «Fremtidens radiografutdanning i nord?» med deltakere fra fakultetet,

institutt, studieretning og representanter fra Helse Nord vil bli avholdt tidlig pa hosten. Dette

seminaret vil samle fagfolk i definisjonen av hvordan fremtidens radiografutdanning kan baseres

pa et omforent ansvar i sektoren. Det utdannes i dag radiografer ved flere andre studiesteder i

Norge (Oslo, Gjovik, Drammen, Bergen, Trondheim og Tromso). Nasjonalt sett er det hoy

utdanningskapasitet. En nasjonal samordning har ikke vxrt diskutert, men i prosessen med

revisjon av studieplan vil tettere samarbeid med aktuelle studiesteder og miljo bli vurdert.

Nasjonal samordning er videre et av mange sporsmAl som skal besvares gjennom

Praksisprosjektet i regi av KD. Instituttleder anser det hensiktsmessig A avvente rapport fra

Praksisprosjektet for det gjores en vurdering av mulig nasjonal samordning. I regi av UHR vil

tettere samarbeid og en eventuell harmonisering av laeringsmAl som igjen muliggjor migrasjon

mellom utdanningsstedene bli tatt til drofting med radiografutdanningene hosten 2015.

Instituttleder firmer det ogsA hensiktsrnessig a avvente resultat fra de planlagte motene slik at

rAdene herfra kan tas med i videre planverk.

När det gjelder sammenheng mellom utdannings- og forskningsvirksomheten, fagmiljoets

storrelse, robusthet og forskningsaktivitet, sA er gjennomsnittsalderen pa de faste vitenskapelige

ansatte hoy, neermere 60 An 1 av 6 stillinger er besatt av personale med forstestillingskompetanse

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / [email protected] uit.no 2

(dosent). Flere publikasjoner har utghtt herfra de siste Arene, og dosenten soker i âr midler fraHe lse Nord. Dersom det blir tilslag ph den soknaden, vil det bidra til at et forskningsprosjekt og enstipendiat innen strhleterapi knyttes til utdanningen. Utover dette trenger utdanningen a byggeytterligere forskningskompetanse — spesielt innen radiografi, strdlevern og teknologi. En styrking

med professor II-tilknytning vine gitt fagmiljoet et loft og sikret tilfredsstillelse av NOKUT sinekriterier og standarder for akkreditering.

Nâr det gjelder rekrutteringssituasjonen, gjennomforing og frafall, samt resultater fra

programevalueringer viser oversikten ovenfor, samt rapporten til Helsefak, at utdanningen harutfordringer. Al le disse forhold, samt ivaretakelse av helhet og sammenheng i programmet og

sikring av lwringsmillo vil bli satt pa dagsorden i den foresthende revideringen avstudieprogrammet. Radiografutdanningen er en hoyspesialisert profesjonsutdanning som krevermye fagspesifikk undervisning. Intern samordning bestár i at Radiografutdanningen deltar paflere av Helsefak sine tverrprofesjonelle undervisningsopplegg. Med det klare landsdelsansvaret

for a utdanne en viktig faggruppe for helsetjenesten i nord, er studieprogrammet innenfor UiTsine definerte satsningsomrader. Studieleder viser ogsh til at det allerede er gjort et betydeligforbedringsarbeid innad i studieprogrammet som begynner a vise seg i bedredestudentevalueringer.

Endringer som gjores for a mote kriteriene:

1. Hvilke tiltak kan gjennomfores innenfor instituttets eksisterende ramme?

Pa basis av evalueringsrapporten fra 31.03.2015 er det allerede igangsatt en prosess medgjennomgang av alle nevnte punkter, revisjon av ny fagplan i henhold til behov i sektoren oggjennomgang av kompetansen i fagmiljoet. Det settes ogsh i gang en prosess for a sikrekompetanseoverforing fra ansatte med hoy alder ved utdanningen til yngre medarbeidere,samt rekruttering av godt kvalifisert vitenskapelig personale.

Studieleder mener ogsh at deltakelse pa rekrutteringsmesser vil vre et viktig bidrag for a okeantallet forsteprioritetssokere.

2. Hvilke tiltak vil kreve okte ressurser (angi belop)?

Seminar- og fagplanarbeid kr. 50 000 i studiehret 2015 — 2016, kompetansehevning via enprofessor II stilling vil koste arlig kr. 200 000, styrket samarbeid med samarbeidsmoter medtilsvarende fagmiljo nasjonalt kr. 50 000 Arlig. I tillegg onskes styrking av laboratorier ogegnede lokaler til ferdighetsovelser i det nye MH-II, men kostnadsoverslag foreligger ennhikke.

3. Angi tidsperspektiv pa endringstiltak.

Studiehset 2015 — 2016 vil bli brukt til den skisserte prosessen.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@ uit.no uit.no 3

MASTER I HELSEFAG — FLERFAGLIG STUDIERETNING

Studiet kan tas som 2-arig fulltid eller 3-arig deltid, etter studentens valg.

Analysen viser at sokertallene til flerfaglig studieretning er hoye, men at antall kvalifiserte er pa

omkring halvparten.

2010 kullet:

Tabell 2: Sokere, frafall, aktive studenter 2010 Flerfaglig studieretning (tall fra FS)

Arstall for opptak 2010

Antall sokere 88

Kvalifiserte 36

Akseptert tilbud 20

Frafall forste 5r 4

Aktive studenter n5 2

Antall uteksaminerte 16

Gjennomforingsgrad:

Antall fullforte pa deltidsstudiet pa normert tid (dvs var 2013): 7

Antall fullforte pa deltid ett semester utover normert tid (dvs host 2013): 2

Antall fullforte pa deltid to semester utover normert tid (dvs var 2014): 3

Antall fullforte pa heltidsstudiet pa normert tid (dvs var 2012): 3

Antall fullforte pa heltid to semester utover normert tid (dvs var 2013): 1

Ikke fullfort/aktive studenter pr. i dag fra 2010 kullet: 2 deltidsstudenter. Den ene hadde

permisjon i ett ar og den andre fikk forsinket studieprogresjon da hun strok tre ganger i samme

emnet. Begge har utsatt innlevering av masteroppgaven til host 2015.

2011 kullet:



Antall sokere 76

Kvalifiserte 49

Akseptert tilbud 17

Frafall forste 5r ogsenere* 6

Aktive studenter n5 1


2 ikke mott host 2011

1 ikke mott siden var 2012

1 som ikke har mott pa studiet etter to ars permisjon


2 som har ett emne og masteroppgaven igjen. Den ene har ikke mott siden var 2012 og den andre

har ikke mott siden var 2014.

Gjennomforingsgrad:


Antall fullforte pa deltid ett semester utover normert tid (dvs host 2014): 2

Antall fullforte pa deltid to semester utover normert tid (dvs var 2015): 1

Antall fullforte pa heltid ett semester utover normert tid (dvs host 2013): 1

Ikke fullfort/aktive studenter pr. i dag fra 2011 kullet: 1 som har stroket to ganger pa

masteroppgaven. Studenten var opprinnelig heltidsstudent og er to ar utover normert studietid.

Han planlegger alevere masteroppgaven host 2015.

2012 kullet:



Antall sokere 103

Kvalifiserte 49

Akseptert tilbud 19

Frafall forste 6r ogsenere* 10

Aktive studenter nA 6


6 motte ikke pa studiet host 2012

1 reserverte studieplassen til host 2013, men startet da pa Master i sykepleie

1 har ikke mott siden var 2013 og har to emner og masteroppgaven igjen

2 har ikke mott siden var 2014 hvorav den ene har ett emne og masteroppgaven igjen og den

andre har masteroppgaven igjen.

Gjennomforingsgrad:


Antall fullforte pa heltid pa normert tid (dvs var 2014): 1

Ikke fullfort/aktive studenter pr. i dag fra 2012 kullet: 6

Det er 4 som leverer masteroppgave host 2015 (ett semester utover normert tid) og 2 (begge pa

deltid) som har hatt permisjon. Den ene hadde 1 ars permisjon og har ett emne og

masteroppgaven igjen og den andre studenten har hatt permisjon i 3/4 ar og har masteroppgaven

igjen.

2013 kullet:


UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / postmottak@ uit.no / uit.no 5

- En student (fulltid) sokte og fikk overforing fra Masterstudiet i helsevitenskap ved NTNU

- En annen student (deltid) byttet studieretning innad pa Master i helsefag, dvs fra studieretning

psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi til flerfaglig studieretning

- En tredje student (deltid) sokte og fikk overforing fra Master i klinisk helsearbeid ved Flogskolen

i Buskerud

Det betyr at det var totalt 16 studenter pa 2013 kullet.

**

Den ene startet ikke host 2013 og den andre startet pa Masterstudiet i sykepleie host 2013.

Gjennomforingsgrad:

Antall fullforte pa heltid pa normert tid (dvs var 2015): 1

Antall fullforte pa deltid var 2015: 1

(studenten var pa deltid, men har vxrt student ved Master i helsefag

siden host 2010. Dette er studenten som er nevnt ovenfor i teksten, som byttet fra studieretning

psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi til flerfaglig studieretning).

Ikke fullfort/aktive studenter pr. i dag fra 2013 kullet: 12

Deltidsstudentene skal etter normert tid fullfore var 2016. Det er 10 aktive studenter. Ytterligere 2

studenter er i permisjon hvorav den ene kun har tatt ett emne av masteren, og den andre har kun

masteroppgaven som gjenstar.

2014 kullet:


UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 6

Gjennomforingsgrad:

Det er 1 fulltidsstudent ph kullet bestAende av 4 studenter. Etter normert tid skal fulltidsstudentenfullfore var 2016. De tre studentene pa deltidsstudiet skal etter normert tid fullfore var 2017.

120

100

60

<10

20

0

88

Vurdering:

36

20 10

76

49

Flerfaglig studieretningkull 2010 - 2014

17

61

FA_

2011

103

49

19

10 10

2012

6 3

NS

84 83

31

13 12

2

2013

43

2014

Sokertall J KviIif iserte Akseptert tilbud Fratall N Aktive studenter Antill uteksaminerte

Diagram 2: Sokere, frafall, aktive studenter 2010 - 2014 Flerfaglig studieretning, Master i helsefag

Flerfaglig studieretning er den eldste studieretningen ved masterprogrammene ved IHO. Studiet

har fokus pa sammenhenger mellom praktisk virksomhet, kunnskapsdannelse, forskning og

helsepolitiske utviklingstrekk. Studiet har nâ folgende helsefagpersonell som malgrupper:

ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere, vernepleiere og tannpleiere.Studieretningens emner danner grunnlag for flere emner som inngAr i masterprogrammets andre

studieretninger, som Grunnlagstenkning i helsefagene HEL-3100 (20 stp), Metode og metodologi

HEL-3120 (10 stp), Fagtradisjoner og kunnskapsformer HEL-3130 (10 stp), samt Ulikeutvildingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten HEL-3150 (10 stp). Pa denne mAten danner

studieretningens emner et grunnlag som de andre studieretningene baserer seg pa. Ved

studieretningen er det opplagt utfordrende rekrutteringsbildet blitt tatt til etterretning og i

desember 2014 ble et arbeid igangsatt med en intern evaluering av masterprogrammene ved IHO

inkludert flerfaglig studieretning. Det interne revisjonsarbeidet er paghende.

Til tross for utfordringer med rekruttering og gjennomforing, slik analysene ovenfor viser, er det

klart at studietilbudet tar et landsdelsansvar ved A gi et flerfaglig tilbud om mastergrad til

fagpersoner med bachelorgrad. Ergoterapeuter, radiografer og tannpleiere har ikke andre

profesjonsspesifikke mastertilbud i landsdelen. SAledes er studieprogrammet innenfor UiTs

definerte satsingsomrAde — a kunne tilby langsgaende lop fra bachelor til master og ph.d for de

helsefaggruppene som utdannes ved universitetet. Programmet har en styrke ved a vxre flerfaglig,

noe som papekes av studenter som har fullfort studiet. Lwrerlaget ved programmet er enige i at


studieprogrammet kan spisses og i storre grad innrettes faglig mot primwrhelsetjenesten, samt

lofte frarn tverrfaglighets-perspektivet i stone grad med tydeligere aktualisering og innretting mht

kommunehelsetjenesten, og slik sett fremstA med et omforent ansvar i sektoren. Nasjonalt er det

ikke opplagt hvilke andre universiteter programmet kan samordnes med. Intern pa Helsefak er et

samarbeid om emnet HEL-3100 innledet med master i barnevern som ledes fra RKBU. Internt

ved IHO er det fortsatt mulig A samordne/samkjore mer med andre studieretninger som ogsa har

rekrutteringsutfordringer.

Ved flerfaglig studieretning har alle tilsatte forstestillingskompetanse og flere tilsatte har

professorkompetanse. Flerfaglig studieretning oppfyller NOKUT sine kriterier og standarder for

akkreditering. Bade rekrutteringssituasjonen, gjennomforing og frafall, samt ivaretakelse av

helhet og sammenheng i programmet og sikring av lwringsmiljo vil bli satt pa dagsorden i den

forestAende revideringen av studieprogrammet. Med et klart landsdelsansvar om a kunne tilby et

helhetlig masterlop for alle helsefaglige profesjonsgrupper i nord, samt store potensiale for A

vektlegge tverrprofesjonelt samarbeid er studieprogrammet innenfor UiT sine definerte

satsningsomrader. Det vises ogsa til det igangsatte revideringsarbeidet som vil innbefatte det nye

fusjonerte IHO.



Det er allerede igangsatt en prosess med gjennomgang av alle nevnte punkter som inkluderer

utvikling av ny fagplan i henhold til varslet behov for kompetanseloft i komrnunesektoren. I

denne prosessen vil vi ogsA diskutere mulighet for samkjoring/sammenslaing av flere

studieretninger ved IHO. Ved eventuell sammenslAing av studieretninger bor det utvikles

emnetilbud som gir studenter valgfrihet mht fordypningsomrAder innen gitte rammer. Revidert

studieplan med reviderte emnebeskrivelser vil foreligge til styrebehandling tidlig hosten 2016.


Revisjonsarbeidet kommer ogsA til a inkludere eksisterende videreutdanninger ved Hogskolen i

Harstad (HiH) og Hogskolen i Narvik (HiN) som kan inngA som nye emner i masterprogrammet

etter fusjonen 01.01.2016. Seminar- og fagplanarbeid i studieAret 2015 —2016 vil med inkludering

av HiH og HiN komme pa et belop tilsvarende kr. 200 000. I utviklingsarbeidet vil det medga

personellressurser, i hvor stor grad vites ikke, men det avhenger blant annet av hvor mange

studieretninger som skal involveres.


StudieAret 2015 — 2016 viI bli brukt til den skisserte prosessen.

MASTER I HELSEFAG — STUDIERETNING ALDRING OG ELDREOMSORG

Studieretningen het He Ise- og omsorgstjenester til eldre fra host 2011, men har endret navn til

Aldring og eldreomsorg fra og med kull 2014. Studiet er deltid og tas over tre ar. Pr. liar 2015 er

det tre kull pa studieretningen: 2011, 2012 og 2014. Det var ikke opptak i 2013.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

2011 kullet:

Tabell 7: Sokere, frafall, aktive studenter 2011 Studieretning He lse- og omsorgstjenester til eldre (tall fra FS)


Antall sokere 36Kvalifiserte 8

Akseptert tilbud 7

Frafall forste 5r 1Aktive studenter n5 1


Gjennomforingsgrad:

Antall fullforte pa normert tid (dvs var. 2014): 5

Ikke fullforte/aktive studenter pr. i dag fra 2011 kullet: 1

Studenten fikk forlenget fodselspermisjon ut over ett âr, da emnet studenten skal ta ved

tilbakekomst ikke gar for Val- 2015. Etter normert studietid skal studenten vxre ferdig med studiet

vhr 2017.

2012 kullet:

Tabell 8: Sokere, frafall, aktive studenter 2012 Studieretning He lse- og omsorgstjenester til eldre (tall fra FS)



Akseptert tilbud 19

Frafall forste 5r ogsenere*

Aktive studenter nAAntall uteksaminerte **

9

7 motte ikke host 2012

1 har ikke mott siden vhr 2013 (har gjennomfort 40 stp)

1 har ikke mott siden vhr 2014 (har gjennomfort 60 stp, og skal ta emnet HEL-3012 17AI-en 2016)

Gjennomforingsgrad:

5 studenter fullforte ph normert tid vhr 2015.

1 student fikk karakteren F (ikke bestatt) ph masteroppgaven \Tar 2015.

1 student startet emnet HEL-3904 hosten 2014, men har ikke levert mastergradsoppgaven.

**

Pa denne studieretningen kan studentene velge h slutte etter h ha besthtt de forste 80 studiepoeng

(de to forste studiehrene), jf studieplanen av 2012: "Ramrneplanens (2010) innhold for


Videreutdanning i aldring og eldreomsorg er oppfylt nar 80 studiepoeng er gjennomfort og

godkjent." Fra 2012 kullet var det 3 studenter som avsluttet etter 80 studiepoeng (dvs var 2014).

2014 kullet:

Tabell 9: Sokere, frafall, aktive studenter 2014 Studieretning Aldring og eldreomsorg (tall fra FS)

Studentene skal etter normert tid fullfore vas 2017.

60

50

40

30

20

10

0

36

Vurdering:

STUDIERETNING ALDRING OG ELDREOMSORGKull 2011, 2012 og 2014

51

26

19

5 5 5

1111 0 III 0

2011 2012 2014.

Sokertall Kvalifiserte 111Akseptert tilhud Frafall Aktive studenter Antd11 uteksaminerte

19

Diagram 3: Sokere, frafall, aktive studenter 2011, 2012 og 2014 Studieretning aldring og eldreomsorg,

Master i helsefag

Aldring og eldreomsorg er et fagfelt som ble etablert som videreutdanning i Tromso i 1987.

Opptakskravet er helsepersonell med bachelorgrad eller tilsvarende 3-arig utdanning innen helse-


og sosialfag. De fleste som blir tatt opp er sykepleiere, men ogsa ergoterapeuter, fysioterapeuter og

vernepleiere har v2ert studenter ved utdanningen. Forste kull pa masterstudiet ble tatt opp i 2011.

Nasjonalt eller landsdelsansvar: Aldring og eldreomsorg er et fagfelt som de fleste hogskolene

har hatt tilbud om, for eksempel har Hogskolen i Harstad (HIH) dette som et

videreutdanningstilbud. Ved Universitetet i Oslo tilbys det et masterprogram i avansert geriatrisk

sykepleie. Universitetet i Nord land har emner innen demens og alderspsykiatri og demensomsorg,

og ifolge nettsiden kan det synes sorn om noen emner kan innpasses i master i klinisk sykepleie og

noen er pa lavere grad. Nar UiT Norges arktiske universitet fusjonerer med HIH vil det bli enviktig diskusjon integrere videreutdanningstilbudet i den etablerte mastergrad i helsefag. UiT vil

da ywre den eneste aktoren i Troms og Finnmark og som har utdanning pa masterniva knyttet

direkte til fagomradet. Vi mener at dette landsdelsansvaret er viktigere enn et nasjonalt

samordnet studietilbud. Studietilbudet er styrt av en nasjonal rammeplan (med samme navn somstudieretningen ved UiT) som er utgangspunktet for det faglige innholdet i studieretning aldring

og eldreomsorg, mastergrad i helsefag. Slikt sett er studietilbudet basert pa omforent ansvar i

sektoren og faller inn under UiT sine definerte satsningsomrader.

Sammenheng mellom utdannings- og forskningsvirksomheten: fagmiljoets storrelse,

robusthet og forskningsaktivitet: I arbeidet med a etablere de tidligere videreutdanningene som

masterlop etter fusjonen i 2009 ble det bestemt at opptakstallet over tre ar skulle vxre 16 + 16 + 0

da tilbudet er pa deltid. Studieprogrammet ble tilpasset strukturen som ble bestemt i forbindelse

med etableringen av studieretninger innen mastergradsprogrammet i helsefag. Studielopets lengde

ble okt fra 60 til 120 studiepoeng, dog uten tilforsel av midler for ansettelse av vitenskapelig

personell utover de to stillingene som opprinnelig var tilknyttet fagomradet. En forutsetning var at

det skulle ywre felles undervisning pa 30 stp, og at flerfaglig studieretning skulle ha hovedansvaret

for denne delen (se ovenfor). I tillegg gjennomfores per dato tre av emnene pa 10 stp som

enkeltemner der helsepersonell kan soke uavhengig av masterprogrammene. Emnene er

henholdsvis HEL-3003 Aldring og gamle menneskers livsvilkar, HEL-3004 Somatiske lidelser og

behandling i eldre ar og HEL-3009 Demens og alderspsykiatriske lidelser.

Fagmiljoet har ikke hatt som mal a vaere ledende innen forskning pa fagfeltet, men onsker a tilby

en masterutdanning som forer til bedre kvalitet i helsetjenesten til gamle pasienter og deres

parorende gjennom forsknings- og kunnskapsbasert undervisning pa hoyt niva. Gjennom et nxrt

samarbeid med de kliniske fagmiljoene utvildes timeplaner og pensumlitteratur. I tillegg er begge

de vitenskapelig ansatte tilknyttet en forskningsgruppe som har flere prosjekter innen fagomradet.

Rekruttering: Eldreomsorg og geriatri er et fagfelt som det er utfordrende a rekruttere til.

Siden 1987 har det til tider vxrt store problemer med a fa nok studenter, men

samfunnsansvaret har hele tiden weft avgjorende for at studieretningen har bestatt. Arsakene

kan vatre mange, og her kan nevnes at geriatri og eldreomsorg er felt som over lang tid har

hatt lay status der holdninger bade i helsetjenesten og i samfunnet for ovrig om at det ikke er

faglig spennende og utfordrende nok a arbeide med gamle mennesker, eller at gamle

mennesker kun trenger en hjelpende hand og at grundig fagkompetanse ikke behoves.

Samtidig framheves det i meldinger og faglitteratur at det er et stort behov for kompetanse

innen fagomradene, og universitetet har gjennom sine kanaler en mulighet for a framheve et

viktig felt ved a satse pa det, jf. samfunnsoppdraget. En annen utfordring er at eldreomsorg

har generelt lay bemanningsnorm spesielt i kommunehelsetjenesten. Dette medforer at

arbeidsgivere ikke kan frigi flere ansatte til utdanning pa samme tid, og stram okonomi gjor at


det kan vxre vanskelig a gi lonnet permisjon for de som onsker a ta videre studier. Det kan

vwre en av grunnene til sma studentkull, og et samarbeid med kommunene i

rekrutteringsarbeid er viktig. Rekruttering av enkeltemne-studenter er en egen sak som det

kan arbeides mye mer med og tydelig synliggjore pa UiTs hjemmesider at vi tilbyr disse

emnene. Aha mange enkeltemne-studenter kan ogsa vxre selvrekrutterende til

mastergradsstudiet.

Helhet og sammenheng i programmet: Studieretningen er strukturert slik at det gir en

helhet der temaer kommer i sekvenserer som skal gi studentene kunnskap i et

sammenhengende lop. Pa samme tid er enkeltemner bygd opp slik at studentene kan supplere

kunnskap de allerede har, og kan komme tilbake for a fullfore hele masterlopet. Nar

enkeltemner gjennomfores er det et viktig pedagogisk prinsipp at undervisningen blir gitt

sammen med de ordin2ere mastergradsstudentene. Pa denne maten blir de en del av et

tverrprofesjonelt lzeringsmiljo der de bidrar med sin kunnskap.

Innholdet i studieretningen er knyttet til aldringens mangfold, helsefremmende arbeid, den

syke gamle pasienten, den geriatriske pasienten (inkludert hjerneslag, demenssykdom og

alderspsykiatri), ivaretakelsen av pasientgruppene, faglig ledelse og kvalitetsutvilding. Det

arbeides kontinuerlig med a videreutvikle studieforlopet slik at emnene styrkes og folger opp

ny kunnskap innen feltet. Ut fra studentevalueringer og foresporsler fra praksisfeltet fyller

studieprogrammet et behov for kunnskap i praksisfeltet bade i kommunehelsetjenesten og i

spesialisthelsetjenesten. Av de to vitenskapelig ansatte ved studieretningen har 1

forstestillingskompetanse og den andre sender inn soknad over sommeren. NOKUT sine

kriterier og standarder for akkreditering tilfredsstilles godt innenfor rammen, da

studieretningen ogsã inngar i masterprogram i helsefag.

Ivaretakelse av lwringsmiljo: I evalueringene framhever studentene at lxringsmiljoet er godt,

og enkeltemne studentene opplever a bli godt integrert i klassen. Studieretningen har laget en

systematisk plan for oppfolging av studentene fra opptak til avslutning. Nar studentene er

ferdig med studiet holdes fortsatt kontakt med invitasjoner til ulike faglige motepunkter.

Vurdering av intern samordning/sammenslaing: Fe Iles undervisning tilsvarende 30 stp slik

forutsetningene var ved opprettelsen av studieretningen, gjennomfores. I tillegg kommer

felles undervisning i noen temaer (eksempelvis organisasjon, ledelse, kunnskapsformer og

masteroppgaveseminar) med flerfaglig studieretning, psykisk helse og helsesosterfag. Ut fra

fagomradets art er det fortsatt onskelig a ha en egen studieretning med et spesifikt ansvar

samtidig som det ma diskuteres felles motepunkter pa tvers av emner.

Utover det som er sagt ovenfor, kan vi bemerke fOlgende vedrOrende rekruttering og frafall:Mange av sokerne er ikke kvalifisert fordi de ikke har sendt inn dokumentasjon pa kravetom praksis i ett ar eller oppfyller metodekravet tilsvarende 10 stp da opptak vedmasterprogram i helsefag har metodekrav.

Antall studenter som har fullfort enkeltemner fra host 2012 til var. 2015:HEL -3003 Aldring og eldre menneskers livsvilkar: 3

HEL -3004 Somatiske sykdommer og lidelse i eldre ar: 5

HEL -3009 Demens og alderspsykiatriske lidelser: 6


Resultater fra programevalueringer: I studieretningen gjennomfores dialogbasert evaluering

ved slutten av hvert emne i tillegg til en skriftlig evaluering fra studenter og faglig tilsatte.

Fagansvarlig sammenfatter evalueringen og gjor en vurdering som sendes Programstyret.

neste emne begynner far studentene tilbakemelding pa handteringen av evalueringen sammen

med en kort gjennomgang av eksamensresultatet. Studentene er godt fornoyd med

studieforlopet. De framhever det viktige i a ha fagspesifikk undervisning, samtidig som de

ogsâ mener at felles undervisningen gir nye perspektiver pa sine respektive fag og

arbeidsomrader. De skriver ogsa at undervisning har et hoyt niva, samt at veiledning og

oppfolging gjennom studiet er meget godt planlagt og gjennomfort. Studentene er godt

fornoyd med at forslag til endringer blir vurdert, og at de far vite pa hva som blir gjort og

hvorfor.

Studieretningen aldring og eldreomsorg inngar som nevnt i masterprogram i helsefag ved IHO.

Det igangsatte revideringsarbeidet som vil innbefatte det nye fusjonerte IHO inkluderer ogsa

studieretningen.



I studieretningen diskuteres det a gjore endringer som vil gjore programmet bedre, og va2re mer

rettet mot utfordringene i fagfeltet bade i spesialist- og i kommunehelsetjenesten. Det er fortsatt

onskelig med et flerfaglig opptak med de samme krav som til masterstudiet, og agjennomforeemner som enkeltemner nar de ordinwre studentene har undervisning. I det folgende skisseres et

forelopig forslag til studieforlop med endringene klare til opptak 2017. Det legges inn en klarere

tilknytning til praksis der oppgaver defineres i hvert av de fagspesifikke emnene. For a diskutere

innhold og struktur er det onskelig a ha et tett samarbeid med fag- og forskningsmiljoet i Nord-

Norge. Det onskes derfor en ressursgruppe med representanter fra de aktuelle miljoene. Et forslag

til hvordan innholdet i studieprogrammet kan endres er som folger 1. Fellesemner for alle

studieretningene i temaene: Vitenskapsteori og etikk, Metode, metodologi og forskningsetikk og

Utvikling av prosjektbeskrivelse 2. Studieretningsspesifikke emner pa til sammen 90 stp i Aldring,

livsvar og helsefremmende arbeid, Geriatriske lidelser og farmakologi (geriatri og farmakologi),

Hjerneslag og geriatrisk rehabilitering, Demens og alderspsykiatriske lidelser, Organisering, faglig

ledelse og kvalitetsutvikling og Mastergradsoppgave (40 stp).

Samordning med emner som na drives som videreutdanninger ved Hogskolen i Harstad og

Narvik ma ogsa vurderes.


Seminar- og fagplanarbeid i nwrt samarbeid med praksisfeltet beregnes til kr. 50 000 i studiehret

2015 — 2016, kompetansehevning via en professor II stilling innen geriatri vil koste arlig kr.

200 000.


Revisjon av studieplan med nodvendige vedtak i Instituttet gjores innen juli 2016. Studenter tas

opp etter revidert studieplan hosten 2017. Studiearet 2015 — 2016 vil bli brukt til den skisserteprosessen.


MASTER I SYKEPLEIE

Studiet startet forste gang host 2013, og har hatt to opptak: i 2013 og 2014.

Studiet er 3-arig deltid. Studentene skal etter normert studietid fullfore henholdsvis var 2016 og

var 2017.

2013 kullet:

Tabell 10: Sokere, frafall, aktive studenter 2013 Master i sykepleie (tall fra FS)



Akseptert tilbud 27

Frafall forste 5r ogsenere* 16Aktive studenter n5 11Antall uteksaminerte 0

12 motte ikke host 2013

3 sluttet var 2014

1 sluttet var 2015

Gjennomforingsgrad:

Pr. i dag bestar kullet av 11 studenter.

8 er aktive studenter. 3 har endringer i studieprogresjon:

1 student har tre emner og masteroppgaven som gjenstar. Studenten leverte legeerklwring pa ett

emne, men meldte seg ikke opp til ny (utsatt) eksamen. Studenten er registrert med ikke mott i to

andre emner. Det er uldart om studenten onsker a fortsette studiet.

1 student har permisjon og har ett emne og masteroppgaven igjen.

1 student har permisjon fra studiet og vil ha fire emner og masteroppgaven som gjenstar a ta.

2014 kullet:

Tabell 11: Sokere, frafall, aktive studenter 2014 Master i sykepleie (tall fra FS)



Akseptert tilbud 8

Frafall forste 5r 4

Aktive studenter n5 * 4Antall uteksaminerte 0


Pr. i dag har kullet 4 studenter, men det er uklart om 2 av disse onsker a fortsette.

Gjennomforingsgrad:

Kul let skal etter normert tid fullfore var 2017.

80

70

60

50

40

20

10

67

Vurdering:

38

46

19

8

2013 2011

MASTER I SYKEPLEIEKULL 2013 OG 2014

4 4

Diagram 4: Sokere, frafall, aktive studenter 2013 og 2014 Master i sykepleie

INAntall solcere a Kvalitiserte Akseptert tlibud FratAl Aktive studenter

Masterprogram i sykepleie er det nyeste masterprogrammet ved IHO, med forste opptak i 2013.

Studiet har en praksisnwr profil der studentene i lwringsprosessen systematisk tar utgangspunkt i

egne erfaringer fra klinisk arbeid. Fagprofilen er fundert i sentrale begrep i faget, som

pasientsentrert etisk praksis, ansvar og kontinuitet. Rekrutteringen til programmet har vxrt

overraskende lay. Sokertall har vwrt godt, men antall studenter som er i gjennomforing er lavt.

Det ble lagt ned et betydelig arbeid for a fa til masterprogrammet i sykepleie, som i tillegg til det

ordinxre studieforlopet ogsa inkluderte mulighet for aintegrere spesifikke kliniske fordypninger(infeksjonssykepleie og kardiologisk sykepleie) som bygget pa tidligere videreutdanninger i klinisk

sykepleie og hadde medfolgende stillingsressurser. Pa grunn av ressurssituasjonen vedtok

imidlertid instituttstyret afryse disse stillingshjemlene og kun lyse ut det generelle masterlopet.Masterprogrammet gjennomfores i samarbeid med masterprogram i helsefag og bestar per i dag

av folgende fagspesifikke emner: SYP-3001 Fagforstaing i sjukepleie (20 stp), SYP-3002

Sykepleietradisjon: Historie og teori (10 stp), SYP-3003 Vitenskapsfilosofi og grunntenkning isykepleie (10 stp), SYP-3004 Sykepleiefaglig ledelse og samarbeid (10 stp) og SYP-3901

masteroppgave i sykepleie (40 stp). I samarbeid med masterprogram i helsefag inngar folgene

tverrprofesjonelle emner: HEL-3120 Metode og metodologi (10 stp) og HEL-3150 Ulikeutviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten (10 stp). I tillegg er det felles

undervisningsopplegg med HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer (10 stp).

Studentevalueringer av gjennomforte emner sa langt er gjennomgaende sywrt gode og

programmet fremstar ut fra dette som kvalitativt godt.

UIT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 15

Ved masterprogram i sykepleie er det opplagt utfordrende rekrutteringsbildet blitt tatt til

etterretning. Det er kjent at bade studenter og arbeidsgiver etterspor mulighet for kliniske

fordypninger i programmet, og mange er pa vent pa slike tilbud. Slik sett var det svzert beklagelig

at de vedtatte fordypninger ikke kunne tilbys fra oppstart. Et annet forhold er at studenter i liten

grad far tilrettelagt for studieforlop fra arbeidsgiver, noe som angis som hovedgrunn til «ikke

molt» og «sluttet» pa 2013-kullet. Dette er en nasjonal utfordring som na forsokes mott med

nasjonale tiltak (htt s://helsedirektoratet.no/n heter/n t-tilskudd-for-kommuner-til-

master rad-i-avansert-klinisk-s ke leie).

Som ved masterprogram i helsefag ble det i desember 2014 igangsatt et arbeid med en intern

evaluering og dette interne revisjonsarbeidet er pagaende.

Det viktige a nevne i dag er det pagaende arbeidet med utviklingen av de kliniske

videreutdanningene ABIKO (utdanningen av spesialsykepleiere innen anestesi, barnesykepleie,

intensiv, kreft og operasjon) til studieforlop pa masterniva (ABIKO-masteren). Her spiller

masterprogram i sykepleie en viktig rolle. Det konkrete arbeidet med utviklingen av studieplaner

for ABIKO-masteren ble igangsatt i februar 2015. En arbeidsgruppe som ledes av instituttleder paIHO skal levere sitt forste forslag innen 1. september 2015 for behandling i henholdsvis

programstyre, instituttstyre, fakultetsstyre og universitetsstyre innen 01.01.2016, slik at opptak til

studiearet 2016 kan klargjores. Arbeidet legger opp til at videreutdanningen gjores om til kliniske

studieretninger innen masterprogram i sykepleie. Det eksisterende masterprogram i sykepleie har

vxrt et viktig grunnlag for arbeidsgruppas fremdrift. I tillegg er det opprettet to emner i

distriktssykepleie med opptak hosten 2015 som avholdes ved campus Hammerfest. Malet er at

denne fagfordypningen i distriktssykepleie sammen med de tidligere vedtatte fordypningene i

infeksjons- og kardiologisk sykepleie pa sikt vil utgjore en egen klinisk studieretning i det

reviderte programmet. Det er ogsa verdt a nevne at sykepleierutdanningen ved HiH, som IHO

skal fusjonere med fra 2016, har et samarbeid med Universitetet i Nordland om master i klinisk

sykepleie. Per i dag er det ikke tatt stilling til hvordan det det samarbeidet vil virke inn pa IHOs

planer for de kliniske studieretningene pa master i sykepleie.

Med disse endringene er det til tross for utfordringer med rekruttering og gjennomforing, slik

analysene ovenfor viser, klart at studietilbudet tar et landsdelsansvar og gir fra hosten 2016 et

oppdatert tilbud om mastergrad ogsa i spesialsykepleie. Saledes oppfyller studieprogrammet UiTs

definerte satsingsomrade om a kunne tilby langsghende lop fra bachelor til master for de

helsefaggruppene som utdannes ved universitetet, med mulighet for spesial sykepleie med

mastergrad. Denne omstillingsprosessen folger en nasjonal trend, men det er nasjonalt ikke

opplagt hviLke andre universiteter programmet kan samordnes med. Intern pa IHO vil det blivektlagt storre samordning med andre de studieretningene pa masterprogram i helsefag pa emner

som er felles for programmene og retningene.

Ved masterprogram i sykepleie har alle tilsatte forstestillingskompetanse. Det er ogsa tilsatte med

professorkompetanse. Forskningsaktiviteten innenfor fagomradet er okende og swrlig synlig i

satsninger i forskningsgruppen «Pasientnaer sykepleieforskning». Personalet som er tilknyttetABIKO er i hovedsak lektorer eller forstelektorer, og hogskolelwrere som er tilsatt pa

kvalifiseringsvilkar. I revisjonsarbeidet ma derfor en samlet kompetanseplan for masterprogram i

sykepleie vurderes for A sikre at NOKUT sine kriterier og standarder for akkreditering

oppfylles. Bade rekrutteringssituasjonen, gjennomforing og frafall, samt ivaretakelse av helhet og

sammenheng i programmet og sikring av lwringsmillo vil bli satt pa dagsorden i den forestaende

revideringen.




Det er allerede igangsatt en prosess med gjennomgang av alle nevnte punkter som inkluderer

utvikling av ny fagplan i henhold til varslet behov for kompetanseloft for kliniske

videreutdanninger. Revidert fagplan med reviderte emnebeskrivelser vil foreligge tilstyrebehandling tidlig hosten 2016.


IHO har bekostet seminar- og fagplanarbeid varen 2015 pa til sammen 50 000 kr, i tillegg til

personellressurser. For studiearet 2015 — 2016 vil videre arbeid stipulert koste det samme. Iutviklingsarbeidet vil det rnedga personellressurser, i hvor stor grad har vi enna ikke oversikt over.

For a starte opp og drifte fordypning kardiologi/infeksjon er det reelt behov for en ny

stillingsressurs, noe som IHO sine budsjetter ikke vil kunne ta inn i uoverskuelig fremtid, uten atannen portefolje tas ut.



Det er allerede igangsatt en prosess med gjennomgang av alle nevnte punkter sorn inkluderer

utvikling av ny fagplan i henhold til varslet behov for kompetanseloft for kliniske

videreutdanninger. Revidert fagplan med reviderte emnebeskrivelser vil foreligge til

styrebehandling tidlig hosten 2016.


IHO har bekostet seminar- og fagplanarbeid va.ren 2015 pa til sammen 50 000 kr, i tillegg tilpersonellressurser. For studiearet 2015 — 2016 vil videre arbeid stipulert koste det samme. I

utviklingsarbeidet vil det medga personellressurser, i hvor stor grad har vi enna ikke oversikt over.


Arbeidet fortsetter for fullt frem til forste utkast revider studieplan foreligger 01.09.2015 slik at

nytt opptak kan iverksettes hosten 2016.

0 summerende vurderin

Som det fremgar av analysene overfor har de utvalgte studieprogrammene ved 1110utfordringernàr det gjelder soknadstall og antall studenter som gjennomforer. Det &ern& ogsa at internrevisjonsarbeid allerede er igangsatt for alle de utvalgte programmene. Ved det utvalgtebachelorprogrammet foreligger det en egen omfattende rapport, og resultatene fra denne vil bli

styrende for det interne revisjonsarbeidet.

Ved \fare to masterprogram fore& det allerede store interne justeringer/revisjoner:


1. De kliniske videreutdanningene ABIKO integreres som egne studieretninger innenmasterprogram i sykepleie fra hosten 2016 og nye studieplaner legges frem til behandlinghosten 2015. Dette vil bidra til en betydelig stOrre studieportefolje for masterprogrammetmed kliniske studieretninger som tradisjonelt har hatt gode soknadstall.

2. Et igangsatt revisjonsarbeid ved masterprogrammene vare inkluderer ogsastudieretningene aldring og eldreomsorg og flerfaglig studieretning. Detterevisjonsarbeidet vil bli sett i sammenheng med fusjonen med hogskolene i Harstad ogNarvik fra januar 2016, hvor aktive videreutdanninger skal kunne innga som emner imasterprogrammene. Den totale emneportefoljen og studieretninger/fordypninger ber viderfor om anledning til a se i denne storre sammenhengen.

3. I arbeidet fremover vil det ogsa fra instituttets side sikres at emner som er felles formasterprogrammene og studieretninger avvikles som fellesemner slik at dobbelundervisning unngas og ressursene utnyttes i en tverrprofesjonell sammenheng, samtidigsom fagspesifikk fordypning sikres.

4. Det vil ogsa bli vurdert noye hvilke utlysninger som skal gjores hvert ar for a unngaintern konkurranse om aktuelle mastegradskandidater i helsefag. Instituttet ma sikredialog med fagfeltet om hvilke mastertilbud som ettersporres i spesialist- ogkommunehelsetjenesten.

Venn lig hilsen

Nina Emaus

instituttleder

[email protected]

77 66 07 62

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

[email protected]

77 66 06 79

Saksbehandler tallanalyse: forstekonsulent Nina Yvonne Lid Adamsen

Tilsendt informasjon: studieleder radiografutdanning Anne June Iversen, fagansvarlig flerfagligstudieretning Siri Moe, fagansvarlig studieretning aldring og eldreomsorg Torii Agnete Larsen ogfagansvarlig masterprogram i sykepleie Sissel Lisa Storli.





Dato: 17.04.2015


Institutt for klinisk medisin

Institutt for farmasi

Institutt for klinisk odontologi

Institutt for medisinsk biologi

Gjennomgang av studieprogramporteføljen - oversendelse til

instituttene

UTA har videresendt et oppdrag fra universitetsdirektøren/universitetsstyret til fakultetene om å

gjennomgå studieprogramporteføljen (referanse ePhorte 2014/5753).

Allerede i 2010/2011 ble det gjort en gjennomgang i UiTs studieprogramporteføljen med

hensikten å redusere antall studieprogram. Både struktur og faglig innhold skal analyseres med

henblikk til bedre ressursutnyttelse, studiekvalitet og studentrekruttering.

Målsetningen i 2015 er å identifisere overlappende emner, samt å redusere omfang i studietilbud.

Ifølge Kunnskapsdepartementet er det ikke hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper på

mindre enn 20 studenter. Derfor er hovedkriterium for utvalg av studieprogram som skal gås

gjennom, studentgrupper på mindre enn 20 studenter. Universitetsdirektøren har på bakgrunn av

kriteriene valgt ut følgende studieprogram for gjennomgang:

Tannpleie – bachelor

Molekylær bioteknologi – integrert master (sivilingeniør)

Biomedisin – master

Farmasi – master

Sykepleie – master

Medisinske laboratoriefag – master

Telemedisin og e-helse – master

Ledelsen ved Helsefak vil i tillegg at samme gjennomgang gjøres for programmene

Radiograf

Master i helsefag, studieretning Flerfaglig master

Master i helsefag, studieretning Aldring og eldreomsorg

Vi ber instituttene å gjennomføre en vurdering i henhold til kriteriene som fremgår i brev til

fakultetet (se detaljert beskrivelse av kriteriene i vedlegg).

Nasjonalt eller landsdelsansvar: Er UiT alene om studietilbudet i Tromsø eller

landsdelen?

Er studietilbudet basert på omforent ansvar i sektoren?

Kan studietilbudet samordnes nasjonalt og hvis ja, av hvem og hvor?

Sammenheng mellom utdannings- og forskningsvirksomheten: fagmiljøets størrelse,

robusthet og forskningsaktivitet

Rekrutteringssituasjonen


Helhet og sammenheng i programmet

Tilfredsstillelse av NOKUTs kriterier og standarder for akkreditering

Ivaretakelse av læringsmiljø

Vurdering av intern samordning/sammenslåing

Gjennomføring og frafall

Resultater fra programevalueringer

Er studieprogrammet innenfor et eller flere av UiT sine definerte satsningsområder?

Vurderingene må inkludere hvilke endringer som kan gjøres for å møte kriteriene.

1. Hvilke tiltak kan gjennomføres innenfor instituttets eksisterende ramme?

2. Hvilke tiltak vil kreve økte ressurser (angi beløp)?

3. Angi tidsperspektiv på endringstiltak.

Vi ber om svar innen 30. juni/1. august 2015.

Vi inviterer instituttene til møte 23.april for gjennomgang av denne bestillingen. Innkallingen

sendes til instituttleder og kontorsjef.

Vennlig hilsen

Mari Wolff Skaalvik

Prodekan utdanning

Elin Skog

Seksjonsleder

saksbehandler: rådgiver Verena Woltering


Avdeling for utdanning


Dato: 31.03.2015

Finnmarksfakultetet

Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Det juridiske fakultet

Det kunstfaglige fakultet

Fakultet for naturvitenskap og teknologi


Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Gjennomgang av studieprogramporteføljen - oversendelse til

fakultetene

Innledning

Universitetsdirektøren har fått i oppdrag av universitetsstyret å iverksette en prosess for

gjennomgang av studieprogram med få studenter. Målet med prosessen er både å bedre

studiekvaliteten, å gjøre mer effektiv bruk av universitetets ressurser og å gi oss større

fleksibilitet. Styret har videre bestemt at frigjorte ressurser som følge av prosessen skal disponeres

av det fakultetet der de frigjøres.

Forslag til prosess og kriterier som skal legges til grunn for prosessen ble behandlet av

universitetsstyret i møte den 12.2.2015, sak S 4/15. Styret gjorde følgende vedtak:

"… styret gir sin tilslutning til prosess og kriterier som er foreslått for gjennomgang av

studieprogramporteføljen. Universitetsdirektøren gis ansvar for å iverksette prosessen og

gjøre eventuelle justeringer i prosessen dersom det viser seg å være nødvendig."

Universitetsdirektøren har nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt som hovedoppgave å utarbeide

kriterier som skal legges til grunn for gjennomgangen og å velge ut hvilke program fakultetene

skal se nærmere på. Arbeidsgruppen består av følgende representanter:

Heidi Adolfsen – studiedirektør UTA (leder)

Cathrine Theodorsen - prodekan for utdanning HSL-fak

Inger Johanne Lurås - prodekan for utdanning NT-fak

Mari Wolff Skaalvik - prodekan for utdanning Helsefak

Morten Sætran – studiesjef BFE-fak

Sølvi Brendeford Anderssen – nestleder AFU

Øyvind Hjuring Mikalsen – rådgiver Senter for karriere og arbeidsliv/KSA

Julia Holte Sempler – seksjonsleder UTA

Hege Svendsen – seniorrådgiver UTA

Fakultetsrepresentantene er oppnevnt av dekanene. Avdeling for utdanning er sekretær for

arbeidsgruppen.

I det følgende gis en nærmere beskrivelse av bakgrunnen for prosessen, hvordan den skal

gjennomføres og hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av de programmene


som fakultetene med dette bes om å se nærmere på. Vi gjør oppmerksom på at ph.d.-utdanningene

også er omfattet av gjennomgangen og universitetsdirektøren vil ettersende informasjon om hva

fakultetene skal se nærmere på vedrørende ph.d-program og –emner i eget brev.

Videreutdanninger og eksternt finansierte studietilbud er ikke omfattet av gjennomgangen.

Bakgrunn

UiTs omfattende program- og emneportefølje har vært gjenstand for diskusjon i flere år. Dette

både som en direkte følge av fusjonene med tidligere Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i

Finnmark og fordi det er ønskelig å redusere program- og emneporteføljen for å bedre

ressursutnyttelsen og for å sikre gode og bærekraftige læringsmiljø. I 2010/2011 ble det gjort en

omfattende gjennomgang av UiTs totale studieprogramportefølje med den hensikt å redusere den.

Fakultetene fikk da i oppdrag å gjennomgå alle sine studieprogrammers struktur og faglige

innhold med henblikk på bedre ressursutnyttelse, studiekvalitet og studentrekruttering. Resultatet

av gjennomgangen ble lagt fram for universitetsstyret i juni 2011 og førte til nedleggelse av totalt

16 studieprogram og retninger (sak S 19-11).

Bakgrunnen for styrets ønske om en ny gjennomgang av porteføljen, denne gang med fokus på

studieprogram med få studenter, er i hovedsak knyttet til to forhold:

(1) Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi

undervisningstilbud til grupper på mindre enn 20 studenter. Bakgrunnen for dette er et ønske om

studiemiljøer av en viss størrelse og hensynet til rimelig ressursutnyttelse. Dette ble først

signalisert i tildelingsbrevet for 2014, og nylig i den ferske stortingsmeldingen "Konsentrasjon for

kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren" (Meld. St. 18, 2014-2015).

UiTs opptaks- og møtt-tall for høsten 2014 viser at det på 12 av 89 studieprogram utlyst gjennom

Samordna opptak og på 9 av 58 toårige masterprogram er registrert færre enn 10 møtte studenter

(OS 20/14). Antall studieprogram ved UiT som har færre enn 20 registrerte studenter er vesentlig

høyere. Departementets signal om hva som er hensiktsmessig størrelse på studentgruppene og

UiTs høye antall studieprogram med få studenter er utgangspunkt for gjennomgangen som nå

iverksettes.

(2) I forsknings- og utdanningsmeldinga for 2013 vises det til at UiT synes å være mindre effektiv

innen den faglige virksomheten enn de andre breddeuniversitetene, og omfanget av

utdanningstilbudet trekkes der fram som en mulig årsak til dette. Det ble derfor vedtatt at det skal

utarbeides en plan for gjennomgang av UiTs emneportefølje med henblikk på å identifisere

overlappende emner, redusere omfanget og effektivisere organiseringen. Det er naturlig at dette

ses i sammenheng med gjennomgangen av studieprogrammene ved at emneporteføljen tilknyttet

til de programmene som velges ut for nærmere gjennomgang også blir vurdert.

Beskrivelse av prosessen

I den nye gjennomgangen som fakultetene nå bes om å gjøre legger styret departementets signal

om hensiktsmessig størrelse på studentgruppene til grunn for utvelgelsen av de programmene som

skal gjennomgås nærmere. Det er med andre ord ikke den totale porteføljen som skal gjennomgås

denne gangen, men noen utvalgte program. Formålet med tilnærmingen er å få til en tydelig,

fokusert og målrettet prosess, blant annet ved å unngå at det brukes tid på å gå gjennom

studieprogram som har tilfredsstillende rekruttering.


UiTs rekrutteringsgrunnlag er ikke tilstrekkelig stort til at det vil være realistisk å oppnå et

studenttall på 20 per kull på alle program. Kunnskapsdepartementet bemerker også i nevnte

stortingsmelding at det vil variere fra fag til fag hva som er ideell og realistisk størrelse på

studentkullene, selv om de som hovedregel legger et studenttall på 20 til grunn. Samfunnets

behov for kandidater er ikke like stort innenfor alle fagområder, og en del program er heller ikke

dimensjonert for så mange studenter. Vedlagte oversikt over studieprogram som skal gjennomgås

ved UiT viser at grensen på 20 studenter slår spesielt uheldig ut for programmene ved Kunstfak. I

utøvende utdanninger, som mange av programmene ved Kunstfak er, er det stor grad av "en-til-

en" undervisning og programmene må dimensjoneres deretter. Studieprogrammets størrelse alene

er derfor ikke en avgjørende faktor for hvorvidt programmet skal videreføres eller ikke, men

benyttes altså her som et utgangspunkt for utvelgelsen av program det skal sees nærmere på.

Prosessen gjennomføres i følgende tre trinn:

Trinn 1: Utvelgelse av studieprogram som skal gjennomgås

I første trinn gjøres det et utvalg av program som skal gjennomgås nærmere av fakultetene i neste

trinn. Hensikten er tidlig utvelgelse av program som det av ulike grunner ikke er nødvendig å se

nærmere på. Program med tilfredsstillende rekruttering tas ikke med i den videre gjennomgangen.

Universitetsdirektøren har i samarbeid med arbeidsgruppen utført utvelgelsen i trinn 1.

Arbeidsgruppen har bestemt at alle årsstudier, bachelor- og integrerte mastergradsprogram med

færre enn 20 studenter i kullet 1 , skal gjennomgås. For erfaringsbaserte- og toårige

mastergradsprogram er grensen satt lavere, og program med færre enn ti registrerte studenter i

kullet er valgt ut for gjennomgang. Dette fordi det ikke er realistisk at UiT skal rekruttere like

mange studenter til erfaringsbaserte- og toårige masterprogram som til bachelorprogrammene. De

fleste erfaringsbaserte- og toårige masterprogram er dessuten dimensjonert lavere enn tilsvarende

program på bachelornivå. Studenttallet for de siste tre årene er lagt til grunn for utvelgelsen. I

noen tilfeller er også tall for årene 2006 og 2009 tatt med i vurderingen fordi det har vært

nødvendig å se på utviklingen over en lengre periode.

Studieprogram med flere enn henholdsvis 20 eller 10 studenter totalt i kullet er valgt ut for

gjennomgang dersom programmet har flere studieretninger. Bakgrunnen er at studenter på ulike

studieretninger innenfor det samme programmet kan være spredt på ulike fag og ta få eller ingen

felles emner. Det totale antall studenter i kullet på programmet tilsvarer derfor ikke

studentgruppene det gis undervisning til, og de ulike studieretningene kan være knyttet til ulike

fagmiljøer og forskningsgrupper.

Studieprogram som er vedtatt nedlagt og under utfasing er ikke tatt med på listene over utvalgte

program, forutsatt at nedleggelsen er registrert i Felles studentsystem (FS). Videre er det bestemt

at nyetablerte studietilbud "fredes" i en programperiode, men aldri mer enn tre år. Det betyr at

program som fullfører sin første programperiode våren 2015 er omfattet av gjennomgangen, mens

følgende program ikke tas med:

Bachelorprogram og femårige masterprogram med oppstart høsten 2013 eller senere

Toårige og erfaringsbaserte masterprogram med oppstart høsten 2014 eller senere

1 Vi har tatt utgangspunkt i antall studenter som er i sitt første semester på studiet, det vil si nyopptatte studenter.


Det er utarbeidet fakultetsvise oversikter over aktive studieprogram der programmene som skal

gjennomgås nærmere av fakultetene er merket (vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en samlet

oversikt over alle studieprogram og –retninger ved UiT (vedlegg 2).

Trinn 2: Fakultetenes gjennomgang av studieprogram i henhold til fastsatte kriterier

I dette trinnet skal studieprogrammene som er valgt ut i trinn 1 gjennomgås med henblikk på

hvorvidt, og i hvor stor grad, de imøtekommer kriteriene som er fastsatt av arbeidsgruppa. Disse

kriteriene er nærmere beskrevet nedenfor. Emnene som inngår i de utvalgte programmene skal

også gjennomgås. Fakultetene bes om å gjøre denne gjennomgangen av sine respektive program i

henhold til vedlagte oversikt.

Fakultetene må vurdere om program som i liten eller ingen grad møter de fastsatte kriteriene kan

endres, slås sammen med andre overlappende program eller legges ned. Fakultetene står fritt til å

foreslå andre hensiktsmessige tiltak som kan bidra til å styrke programmets stilling slik at det kan

videreføres. I denne fasen er det avgjørende at programmenes emneportefølje gjennomgås og

foreslås endret og redusert.

Program som fakultetene mener skal videreføres, til tross for svikt i forhold til ett eller flere av

kriteriene, må begrunne dette med hensyn til om de kan samordnes lokalt og/eller nasjonalt,

endres/fornyes på andre måter som kan bidra til å styrke fagmiljøet, øke rekrutteringen eller andre

tiltak.

Trinn 3: StyrebehandlingResultatet av gjennomgangen skal behandles på fakultetsnivå før det oversendes en rapport til

universitetsdirektøren. Rapporten skal inneholde en redegjørelse for resultatet av gjennomgangen,

samt en beskrivelse av hvordan prosessen ble gjennomført ved fakultetene. Universitetsdirektøren

legger fram en samlet sak med resultatene fra gjennomgangen for universitetsstyret i november

2015.

Endringer i programporteføljen som skal implementeres fra og med studieåret 2016/2017, legges

fram for universitetsstyret i november 2015. Vi gjør oppmerksom på at endringer i

studieprogrammene som er av en slik art at de ikke trenger styrets godkjenning (jf.

kvalitetssystemets del 5, kap. 3 Kvalitetssikring av studieprogram og emner), behandles i henhold

til gjeldende retningslinjer for dette. Alle endringer som gjøres som en direkte følge av denne

gjennomgangen skal rapporteres til universitetsdirektøren og inngå i den endelige saken som

legges fram for universitetsstyret til høsten. Dersom fakultetenes gjennomgang for

enkeltprogrammer resulterer i forslag til mer langsiktige endringer som av ulike hensyn ikke kan

implementeres neste studieår, må dette gjøres rede for i fakultetenes rapporter. Det kan for

eksempel gjelde studieprogram som antas å bli berørt av de forestående fusjonene.

Fakultetenes frist for å rapportere til universitetsdirektøren om resultatene fra gjennomgangen er

1. oktober 2015.

Universitetsdirektøren vil utarbeide en plan for langsiktig oppfølging av prosessen. Denne vil

også bli lagt fram for universitetsstyret i november 2015. Fakultetene informeres om at

oppmerksomheten kan rettes mot andre forhold på sikt, eksempelvis programmenes

gjennomføringsgrad og frafall, gjennomgang av den resterende emneporteføljen o.l. Arbeidet med

implementering av ny strategi kan få betydning for gjennomgang av andre forhold knyttet til

studieprogramporteføljen.


Kriterier som skal legges til grunn for fakultetenes vurdering av de utvalgte

studieprogrammene

Med utgangspunkt i kriteriene som ble fastsatt i forrige gjennomgang av programporteføljen, og

diskusjoner i universitetsstyret og i arbeidsgruppen er følgende kriteriesett utarbeidet:

1. Nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet og muligheter for nasjonal arbeidsdeling1.1. Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen

I gjennomgangen må det redegjøres for om det eksisterer fagmiljø og studietilbud i det aktuelle

faget andre steder i Norge og i landsdelen.

1.2. Om studietilbudet er basert på et omforent ansvar i sektoren

Det må redegjøres for en eventuell nasjonal arbeidsdeling innen fagområdet som forplikter UiT til

å gi det aktuelle tilbudet.

1.3. Om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i så fall hvor og av hvem

Mange institusjoner i Norge tilbyr de samme utdanningene, selv om de hver for seg sliter med å

rekruttere nok studenter, og sektoren vil derfor kunne tjene på samarbeid eller sterkere

konsentrasjon og klarere arbeidsdeling (Meld. St. 18, 2014-2015). Program som fakultetene

mener skal videreføres, til tross for svak rekruttering, skal vurderes med hensyn til mulig nasjonal

samordning. En slik samordning kan være relevant både på program- og emnenivå. Det skal

vurderes hvordan en samordning bør gjennomføres og hvordan UiT kan bidra til at det skjer.

1.4. Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov

Studieprogrammets samfunnsrelevans skal vurderes. Får studentene seg relevant arbeid etter endt

utdanning? Dialog og samarbeid med avtakerfeltet er viktig ved utvikling av nye studietilbud, og

for etablerte studietilbud slik at de kan endres og fornyes i tråd med samfunnets behov og

etterspørsel. Fakultetene skal derfor vurdere i hvilken grad studieprogrammet svarer på

samfunnets behov og etterspørsel, og synliggjøre grad av og form for samarbeid programmet har

med avtakerfeltet.

2. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten2.1. Fagmiljøets størrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet

Utdanninger av god kvalitet bør ha et solid forskningsmiljø i ryggen eller være basert på

forskning (Meld. St. 18, 2014-2015). Fakultetene skal vurdere fagmiljøet og forskningsaktiviteten

tilknyttet studieprogrammet med hensyn til størrelse, robusthet og økonomisk forsvarlighet.

3. Rekruttering, læringsmiljø og studiekvalitet 3.1. Rekrutteringssituasjonen

Mulige årsaker til studieprogrammets lave rekruttering og framtidig rekrutteringspotensiale skal

vurderes. Herunder en vurdering av hva som er et realistisk rekrutteringsmål i forhold til

studenters etterspørsel og samfunnets behov.

3.2. Helhet og sammenheng i programmet

Dersom studieprogrammet omfatter emner som hovedsakelig tas av enkeltemnestudenter eller

som valgemne i ulike program, må det vurderes om emnene kan tilbys uavhengig av programmet


det primært tilhører. Et studieprogram bør ikke opprettholdes som "emnehotell" for emner som

hovedsakelig tas av andre studenter enn de som følger programmet.

3.3. NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud

Det forutsettes at alle studieprogram ved UiT tilfredsstiller NOKUTs kriterier og standarder.

Dersom fakultetene foreslår å videreføre studieprogram med særlige utfordringer knyttet til å

innfri disse kravene (eksempelvis fagmiljøets størrelse og sammensetning), må det legges fram en

realistisk plan for hvordan fakultetet skal imøtekomme kravene.

I den nevnte stortingsmeldingen "Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og

høyskolesektoren", varsler regjeringen om at det vil bli innført skjerpende krav for å opprette

master- og doktorgradsprogrammer. Programmene må blant annet ha større bredde og forankres i

sterkere fagmiljøer enn i dag. Eksisterende programmer vil etter en overgangsperiode også bli

vurdert på nytt ut fra de nye kravene. Dette kan med fordel tas med i fakultetenes vurdering av

masterprogrammene som er valgt ut for gjennomgang.

3.4. Ivaretakelse av læringsmiljø med få studenter

Størrelsen på studentgruppene har betydning for læringsmiljø og kvalitet i utdanningene. Hva som

er tilfredsstillende størrelse på studentgruppen for å oppnå et godt læringsmiljø kan variere

mellom ulike fagområder og må vurderes for det enkelte studieprogram.

3.5. Intern samordning/sammenslåing

Fakultetene må vurdere hvorvidt sammenslåinger med beslektede eller overlappende program og

emner kan bidra til å skape bedre, robuste og bærekraftige fagmiljøer og studietilbud og

muligheter for økonomisk gevinst.

3.6. Gjennomføring og frafall

Har programmet tilfredsstillende studiepoengproduksjon og gjennomføring, og hvor stort er

frafallet? Studieprogram med få studenter er sårbare fordi frafall kan føre til at læringsmiljøet

nærmest faller bort. Det må vurderes hvilke konsekvenser frafall kan ha for læringsmiljø og

studiekvaliteten.

3.7. Resultater fra programevalueringer

Hvilke tilbakemeldinger på studiekvaliteten har studentene gitt gjennom evalueringer, inkludert

Studiebarometeret dersom programmet finnes der?

4. Strategiske prioriteringer og satsinger4.1. Om studieprogrammet er innenfor et eller flere av universitetets definerte

satsningsområder

Studietilbud som sliter med rekrutteringen, har økonomiske utfordringer og/eller andre tegn på lav

studiekvalitet, kan være strategisk viktige for UiT. Fakultetene må vurdere om og hvordan slike

utdanninger kan utvikles og fornyes for å tiltrekke seg flere studenter, styrke fagmiljøet osv.

Behovet for handlingsrom til eventuell oppretting av nye studietilbud som er i tråd med UiTs

strategiske satsningsområder må vurderes.


Oppsummering

Universitetsdirektøren har i samarbeid med arbeidsgruppen valgt ut hvilke program som skal

gjennomgås nærmere av fakultetene (trinn 1). Hvilke program dette gjelder fremkommer av

vedlagte oversikt. Gjennomgang av ph.d.-utdanningene vil bli nærmere beskrevet i eget brev som

ettersendes.

Fakultetene har ansvar for å gjennomføre trinn 2 i prosessen og bes om å gjennomgå sine

respektive programmer (jf. vedlegg 1) i henhold til de fastsatte kriteriene. Emneporteføljen

tilknyttet de utvalgte programmene skal også gjennomgås. Resultatet av gjennomgangen skal

behandles på fakultetsnivå før det oversendes en rapport til universitetsdirektøren. Rapporten skal

beskrive hvordan prosessen har vært gjennomført og redegjøre for resultatene av arbeidet. Vi gjør

oppmerksom på at det skal redegjøres for vurderingene som er gjort for alle programmene som er

omfattet, uavhengig av om det har resultert i forslag til endringer/nedleggelser eller ikke.

Fakultetene bes om å oversende rapporten til universitetsdirektøren innen 1. oktober 2015.

Universitetsdirektøren legger fram en samlet sak for universitetsstyret med resultatene fra

gjennomgangen i november 2015.

Ved eventuelle spørsmål og behov for avklaringer kan dere kontakte arbeidsgruppen ved Hege

Svendsen i Avdeling for utdanning, e-post [email protected], telefon 45743.

Vennlig hilsen

Lasse Lønnum

universitetsdirektør

Heidi Adolfsen

studiedirektør

Kopi:

Avdeling for forskning og utviklingsarbeid



Arkivref: 2015/1818 VGU001

Dato: 14.08.2015

Sak 33-15

SAK IS IHO 33-15



SAK IS IHO 33-15 Orientering om lederstrukturevalueringen ved IHO så langt

Lederstrukturevalueringen ved IHO har vært oppe som sak til styret i flere omganger, og det er nå

kommet så langt at arbeidsgruppen som ble nedsatt har levert en rapport. Rapporten er vedlagt til

orientering. Saken kommer tilbake til styret senere for endelig beslutning, og planen er å gjøre det

på et av de neste møtene i høst.

Rapporten blir nå sendt til Det helsevitenskapelige fakultet som legger fram rapporten for de

tillitsvalgte på nivå 2 til uttalelse. Uttalelsene derfra tas med når rapporten sendes tilbake til IHO.

Samtidig som dette pågår vil arbeidet i faggruppene for fusjon mellom UiT Norges arktiske

universitet og Høgskolene i Harstad og Narvik arbeide videre med sine mandater. Organisering av

ledelse blir tema i flere grupper. Faggruppene som arbeider med fusjonen har frist for levering av

rapport den 09.10.2015. Deretter blir det felles styreseminar 26.10.2015. Styremøter ved de

respektive institusjonene er planlagt til dagen etter felles styreseminar, dvs. 27.10.2015.

Dekanen ved Det helsevitenskapelige fakultetet har også bedt om at fakultetet får tilsendt saken

om lederstrukturevaluering med de merknader som følger fra de tillitsvalgte. Han ønsker å

fremme saken for fakultetsstyret som en orienteringssak.

Instituttleder ved IHO holder tak i saken med lederstrukturevaluering. De innspillene som

kommer fra tillitsvalgte på nivå 2, i instituttstyremøtet 20.08.2015, og det som besluttes av styrene

ved UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik i oktober, og

som berører lederstrukturen ved IHO, vil innarbeides i rapporten før den legges fram for

instituttstyret igjen for endelig beslutning.

Forslag til vedtak:

Instituttstyret tar orienteringen om saksgang for rapporten til etterretning. Instituttstyrets

merknader til selve rapporten tas med i den videre saksbehandling.

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

[email protected]

77 66 06 79


Vedlegg:

1 Lederstrukturevalueringen ved IHO 10.08.15

Rapport lederstruktur IHO

Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet

Levert August 2015 (ePhorte 2015/1818)

2015


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 2

Innhold Innledning ............................................................................................................................................................................ 3

1. Informasjon om arbeidsgruppen ....................................................................................................................... 4

1.1 Mandat utredning av lederstrukturen ved IHO .................................................................................. 4

1.2 Avgrensning av mandatet ............................................................................................................................ 6

1.3 Arbeidsgruppas arbeidsform og levering av rapport ...................................................................... 6

2. Instituttets oppbygning og innhold .................................................................................................................. 7

2.1 Kort om Institutt for helse- og omsorgsfag gjennom to fusjoner ................................................ 7

2.2 IHO i dag vår 2015 .......................................................................................................................................... 7

2.2.1 Utdanning ...................................................................................................................................................... 8

2.2.2 Forskning .................................................................................................................................................... 11

3. Instituttets organisering, struktur og ledelse ............................................................................................ 13

3.1 Organiseringa av den faglige programledelsen ............................................................................... 14

3.2 Organisering av instituttet ....................................................................................................................... 15

3.3 Personalledelse og budsjettmyndighet ............................................................................................... 16

3.4 Møtearenaer for ledelsen ved instituttet ........................................................................................... 17

4. Rammefaktorer rundt ledelse og organisering av institutt og campus .......................................... 18

4.1 Organisering av studieledelse................................................................................................................. 18

4.2 Organisering av forskningsgruppeledelse ......................................................................................... 20

4.3 Stedlig ledelse av Campus Hammerfest .............................................................................................. 20

4.4 Stedlig ledelse campus Tromsø .............................................................................................................. 21

4.5 Fordeling av arbeidstid for vitenskapelige ansatte ........................................................................ 21

5. Analyse av dagens struktur ............................................................................................................................... 21

5.1 Innledning ....................................................................................................................................................... 22

5.2 Dagens situasjon .......................................................................................................................................... 22

5.3 Ledelsesstrategi i kunnskapsorganisasjoner.................................................................................... 22

5.4 Datagrunnlaget for analysen ................................................................................................................... 23

5.5 Funn .................................................................................................................................................................. 23

5.6 Anbefalinger fra arbeidsgruppen .......................................................................................................... 25

6. Forslag til organisering ....................................................................................................................................... 26

6.1 Dagens modell ............................................................................................................................................... 26

6.2 Alternativ 1 ..................................................................................................................................................... 27

6.3 Alternativ 2 ..................................................................................................................................................... 29

6.4 Andre aktuelle modeller som er kommet frem i prosessen ....................................................... 30

7. Implementering og veien videre ........................................................................................................................ 34


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 3

7.1 Struktur ................................................................................................................................................................ 34

7.2 Kultur ...................................................................................................................................................................... 36

Referanser ......................................................................................................................................................................... 37

Dokumentliste ................................................................................................................................................................. 38

Innledning

Instituttstyret ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) vedtok høsten 2014 et mandat for

utredning av lederstrukturen ved instituttet. Arbeidsgruppe med prosjektleder ble nedsatt i mars

2015. Arbeidet med rapporten har pågått fra mars til juli i 2015 og alle ansatte ved instituttet har

blitt invitert til å bidra inn i arbeidet. Arbeidsgruppen har hatt møter med ledere, verneombud og

tillitsvalgte og allmøte med ansatte på instituttet. De ansatte har vist stort engasjement underveis i

prosessen, og saken har vært et samtaleemne på mange møter og kaffepauser også for de som ikke

har deltatt i arbeidsgruppa selv.

Mange har etterlyst en gjennomgang av lederstrukturen på instituttet fordi det kan være vanskelig

å skjønne hvem som har ansvar for hva når man ser på organisasjonskartet. Instituttet har

gjennomgått to fusjoner siden 2009, og en ny fusjon er forestående i 2016. Instituttets strategiplan

fra 2015-2020 beskriver som et eget tiltak om at lederstrukturen skal gjennomgås.

Arbeidet har bidratt til refleksjon over instituttets organisering og struktur, og mange forslag har

blitt diskutert og forkastet underveis. Rapporten er delt i seks kapitler hvor kapittel 1 beskriver

mandatet og avgrensning av rapporten. Kapittel 2 er faktagrunnlag med nøkkeltall på stillinger,

studenter og forskningsgrupper. Kapittel 3 beskriver organiseringen slik den er i dag, mens

kapittel 4 omhandler regelverk og retningslinjer som må tas hensyn til ved forslag om ny struktur.

I kapittel 5 analyseres dagens struktur, og det påpekes hva som bør endres på. Forslag til ny

organisering utredes i kapittel 6 og veien videre beskrives i kapittel 7.

Viktige avgrensninger i rapporten er at det ikke tas stilling til noen spørsmål vedrørende

kommende fusjoner, ressursfordeling og det ligger ikke innenfor mandatet å foreslå oppdeling av

instituttet.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 4

1. Informasjon om arbeidsgruppen

Dette kapittelet handler om arbeidsgruppens mandat, opprettelse, hvilke avgrensninger som er

gjort i oppdraget og hvilken arbeidsform det har vært underveis.

Instituttstyret vedtok høsten 2014 en gjennomgang av instituttets ledelsesstruktur (SAK 43-14,

med nærmere presisering under SAK 57-14). På basis av styrevedtakene ble arbeidsgruppens

mandat utarbeidet av instituttleder, og instituttstyret ble orientert i møte 15.04.2015 (saksnr

2015/1818 i ePhorte) i SAK 13-15. Oppdraget som ekstern prosjektleder ble lyst ut som en

offentlig anskaffelse, men ingen av de forespurte kandidatene takket ja til oppdraget. Etter

forhandlinger med en av kandidatene ble vi enig om en avtale som innbefattet en mindre

omfattende evaluering enn det som opprinnelig var planlagt. Olav Daae fra firmaet Olav Daae

pedagogisk kompetanse, takket ja til oppdraget. Daae har sin hovedstilling som amanuensis ved

Høgskolen i Harstad og har bistilling ved UiT Norges arktiske universitet på HSL-fakultetet. IHO

har fått godkjenning fra personal- og organisasjonsdirektøren ved UiT for at Daae kan tilbys dette

oppdraget gjennom sitt enkeltmannsforetak.

I mandatet nedenfor står det mer om bakgrunnen for evaluering og gjennomgang av ny

lederstruktur ved IHO. I korte trekk kan vi si at det har kommet signaler, både fra ansatte og

ledelsen selv, om at det er nødvendig med en gjennomgang av lederstrukturen. Det fremheves fra

ulike hold at instituttet har en uoversiktlig lederstruktur. Fra årsskiftet 2015/2016 og fram mot

høsten 2016 går alle åremålskontrakter og engasjementer for dagens studieledere ut, og det er

behov for en gjennomgang av strukturen, samt et behov for å ha på plass en ny og etablert struktur

når nye ledere skal tilsettes.

1.1 Mandat utredning av lederstrukturen ved IHO

Oppdragsgiver er instituttstyret ved IHO og prosjekteier er instituttleder ved IHO.

Bakgrunn IHO tilbyr et bredt spekter av helsefaglige utdanninger og skal gjennom sin samlede forskning,

utvikling- og utdanningsaktivitet bidra til å videreutvikle helse- og omsorgstjenester av høy faglig

kvalitet for den nordnorske landsdelen. Instituttet utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter,

radiografer og sykepleiere, og har i alt 11 studieprogrammer knyttet til grunn-, videreutdannings-

og masterprogrammer i helsefag. Instituttet bidrar også i PhD-programmet ved det

helsevitenskapelige fakultet. Forskningsaktiviteten ved instituttet er organisert i 6 ulike

forskningsgrupper. Instituttet har rundt 190 ansatte i hel og deltidsstillinger, og er hovedsakelig

lokalisert på campus Tromsø og campus Hammerfest.

IHO ledes av et instituttstyre. Instituttleder har den daglige ledelsen av instituttet og er samtidig

leder av instituttstyret. IHO sin samlede lederstruktur består per i dag av en instituttleder, en

kontorsjef og to assisterende instituttledere, åtte studieledere og seks forskningsgruppeledere. I

tillegg kommer fagansvarlige ved masterprogrammene, nestleder ved sykepleierutdanningen

campus Tromsø og kullansvarlige som er tildelt koordinerende oppgaver knyttet til

studieprogrammene.

UiT Norges arktiske universitet har laget tydelige instrukser for instituttstyrer og instituttledere

med styre. Lederstrukturen ved IHO kan synes uoversiktlig, og det har som nevnt, kommet signaler

fra flere hold om at strukturen bør evalueres. Alle åremålsstillingene ved IHO går ut i løpet av det


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 5

neste året. IHO ønsket derfor en ekstern vurdering av lederstrukturen før det gjøres beslutninger

om hvilke lederstillinger som skal lyses ut ved instituttet.

Utredningens innhold og arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen skal foreta en gjennomgang av dagens struktur i forhold til:

Faglig ansvar og ledelse av utdannings- og forskningsvirksomheten ved IHO Hvordan personalansvar, budsjettansvar og saksansvar delegeres fra instituttleder til de

andre ledernivåene ved instituttet. Her kan det foreslås endringer. Hvordan informasjonsflyt oppover og nedover i instituttstrukturen kan ivaretas. Møtestrukturen for ledergruppen ved instituttet.

Arbeidsgruppen skal komme med forslag til fremtidige løsninger innen alle disse tre områdene. I

arbeidsmiljøundersøkelsen ble autonomi, anerkjennelse, målklarhet, forbedringskultur,

administrativ støtte og tillitt til egen ledelse trukket fram som områder hvor IHO har potensiale til

forbedring. I den grad det avdekkes forhold som kan relateres til dette i forhold til lederstruktur,

bør dette behandles i analysen.

Det forventes at arbeidsgruppen: Foretar en gjennomgang av dokumenter som legger føringer på lederstrukturen ved IHO Gjennomgår resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsene som ble gjennomført i 2014 Vurderer styrker og svakheter ved dagens struktur Kommer med anbefalinger for fremtidig lederstruktur ved instituttet

Stipulert ressursbruk for ekstern prosjektleder er 90 timer. Det inngås egen avtale om honorar

inkl. reisekostnader. Avtalen signeres av kontorsjef og ekstern prosjektleder.

Analysene skal dreie seg om problemstillinger knyttet til ledelse som kan løses internt på

instituttet og innenfor eksisterende ressurser til administrasjon og faglig virksomhet. Analysene og

anbefalingene skal forholde seg til føringer som er gitt for styring og ledelse ved universitetet. For

lederstruktur under instituttstyre/instituttleder skal anbefalingene imidlertid ikke begrenses av

slike føringer. Det må likevel fremgå dersom forslagene vil kreve behandling i styrende organer

ved universitetet.

Arbeidsgruppe: Ekstern leder Olav Daae

Vitenskapelig ansatt Cathrine Arntzen

Studieleder Marta Grongstad

Studieleder Trine Lise Edvardsen

Kontorsjef Vibeke Guddingsmo

Instituttleder Nina Emaus

Førstekonsulent Trygve Valnes (sekretær for arbeidsgruppa)

Sekretærens oppgaver: Skaffe dokumenter som er relevante

Kalle inn til møter og skrive referater fra arbeidsgruppas møter


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 6

Skrive oppsummering fra de to planlagte fellesmøtene 30.4 og 19.6 i samarbeid med leder for

arbeidsgruppen

Skrive rapporten fra arbeidsgruppa med tett veiledning fra prosjektleder

De øvrige ansatte ved IHO skal involveres i to møter: 30.4.2015 – møte for prosjektgruppa, verneombud, tillitsvalgte, forskningsgruppeledere og

studieledere, samt lederteamet

19.6.2015 – alle ansatte ved IHO inviteres til halvdagsmøte for å gi innspill til lederstruktur

Det opprettes egen nettside hvor de ansatte inviteres til å komme med innspill.

Prosjektleder har ansvar for å lede møtene i arbeidsgruppen og møtene med de ansatte, og er også

ansvarlig for at arbeidsgruppens arbeid munner ut i en rapport.

1.2 Avgrensning av mandatet

Mandatet avgrenses ved at arbeidsgruppen ikke skal legge vekt på framtidige fusjoner. Det er instituttet slik det er i dag som skal ha hovedfokus. Det skal ikke diskuteres ressursfordeling mellom enheter innad på IHO. Selv om flere ansatte har reist dette spørsmålet, inngår det ikke i arbeidsgruppens mandat å diskutere om et eget institutt for sykepleie skal foreslås opprettet ved framtidige fusjoner. Fokus i arbeidsgruppen har vært knyttet til ledelsesstrukturen ved IHO, og det har blitt lagt vekt på de øvrige resultatene som framkom i ARK-undersøkelsen blant de ansatte i 2014.

1.3 Arbeidsgruppas arbeidsform og levering av rapport

Det har vært fire møter i arbeidsgruppa. I tillegg er det avholdt fellesmøte med arbeidsgruppa

30.4.2015 hvor hele ledergruppa, studieledere, forskningsgruppeledere, verneombud og

tillitsvalgte også møtte. Invitasjonen til de tillitsvalgte til dette møtet ble sendt til fakultetet som

igjen tok dette opp på sitt informasjonsmøte med de tillitsvalgte. Prosjektleder har hatt kontakt

med instituttledelsen underveis i prosjektperioden både for å sikre at nødvendig bakgrunnsdata

ble innhentet og for å sikre framdrift i prosjektet. Instituttleder har orientert instituttstyret

underveis om framdriften i prosjektet.

På fagdag for alle ansatte ved IHO 19.06.2015 ble tematikken videre behandlet. I forkant av møtet

fikk alle tilsendt bakgrunnsinformasjon med kapittel 2-4 i denne rapporten så langt de var ferdig

skrevet før møtet. Campus Hammerfest deltok på møtet via Lync, mens assisterende instituttleder

campus Hammerfest og studieleder (og medlem i arbeidsgruppen) var fysisk til stede.

Instituttleder hadde også invitert fakultetsdirektør Kjetil Kvalsvik samt lederne ved Høgskolen i

Narvik og Høgskolen i Harstad som vil bli berørt av fusjonen med IHO i 2016 til fagdagen.

Arbeidsgruppens sekretær, kontorsjef og instituttleder har skrevet rapporten og samlet inn

grunnlagsdata i tett samarbeid med prosjektleder Olav Daae. Rapporten fra arbeidsgruppen skal

presenteres for de tillitsvalgte på fakultetsnivå slik at man er sikret at de tillitsvalgte får uttale seg

om forslagene som presenteres i rapporten. Kontorsjef og instituttleder møter for å legge fram

rapporten for de tillitsvalgte. Etterpå legges rapporten fram for instituttstyret høsten 2015 for

endelig beslutning. Uttalelsene fra de tillitsvalgte skal følge med saksframlegget til instituttstyret.

Dekan for det helsevitenskapelige fakultet har også bedt om at rapporten legges frem for

fakultetsstyret i høst.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 7

2. Instituttets oppbygning og innhold

2.1 Kort om Institutt for helse- og omsorgsfag gjennom to fusjoner

IHO, Institutt for helse- og omsorgsfag, fikk sitt navn i forbindelse med fusjonen mellom

Universitetet i Tromsø (UiT) og Høgskolen i Tromsø (HiTø) i 2009. Før fusjonen hadde Avdeling

for helsefag (AFH) seks bachelorutdanninger og flere videreutdanninger. Ved fusjonen ble to av

bachelorutdanningene overført til andre institutter; tannpleierutdanningen ble overført til Institutt

for klinisk odontologi og bioingeniørutdanningen ble overført til Institutt for medisinsk biologi.

Etter fusjonen i 2009 hadde derfor IHO bachelorutdanninger i sykepleie, fysioterapi, radiografi og

ergoterapi.

Avdeling for sykepleie og helsefag (ASH), som tilbød masterutdanning i helsefag, en flerfaglig

mastergrad i tillegg til veiledning av doktorgradsstudenter, var før fusjonen en del av Institutt for

klinisk medisin på UiT. Ved fusjonen ble ASH også en del av IHO, med et eget masterprogram i

helsefag. Etter fusjonen i 2009 ble det igangsatt arbeid med innpasning av AFH sine

videreutdanninger som nye studieretninger i det eksisterende masterprogrammet. Allerede i 2007

hadde ASH opprettet en klinisk studieretning i nevrologisk fysioterapi. Dette studiet var

fullfinansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter (Fondet) for det første kullet

fra 2007 – 2010, med videre del-finansiering av det andre kullet fra 2010. Fra 2010 ble

videreutdanningen i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi integrert som en studieretning

innenfor masterprogrammet i helsefag, finansiert av UiT med støtte fra Fondet. Begge

studieretninger har vært full finansiert av UiT de siste årene. Fra 2011 ble de tidligere

videreutdanningene i helsesøsterfag, aldring og eldreomsorg og psykisk helse egne integrerte

studieretninger i masterprogrammet. Videreutdanningene innenfor jordmorfag og ABIKO endret

ikke status, og er fortsatt videreutdanninger. I 2012 ble masterprogram i sykepleie opprettet.

I 2013 fusjonerte UiT med Høgskolen i Finnmark (HiF), og hele UiT fikk nytt navn: UiT Norges

arktiske universitet. Institutt for helsefag fra HiF ble ved fusjonen 1. august 2013 en del av IHO,

campus Hammerfest. HiF hadde bachelorutdanning i sykepleie, både heltid og deltid i sin

portefølje, samt videreutdanning i akuttsykepleie hvor det fortsatt var et kull inne. HiF hadde

videre også hatt videreutdanning i eldreomsorg, psykisk helsevern, praksisveiledning og

smertebehandling. Dette var utdanninger som gikk på rotasjon. Etter avslutning er det ikke tatt

opp nye kull på videreutdanningene fordi en samkjøring av programmer skulle avventes. I

forbindelse med fusjonen ble det besluttet av styrene ved begge institusjonene at det skulle være

en stilling som assisterende instituttleder ved campus Hammerfest. Daværende instituttleder ved

HiFs institutt for helsefag ble oppnevnt som assisterende instituttleder ved IHO, campus

Hammerfest.

2.2 IHO i dag, våren 2015

Avsnittene nedenfor beskriver hvilke utdanninger og forskningsgrupper IHO har i dag. Dette er

presentert både i tabeller og kakediagrammer. I tillegg viser oversikter hvor mye av tiden som er


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 8

satt av til ledelse av studieprogrammer, og hvilke stillingskoder de ansatte er tilsatt i.

Stillingskodene viser den formelle kompetansen til de ansatte.

2.2.1 Utdanning

IHO er ett av åtte institutter ved Det helsevitenskapelige fakultet og er lokalisert på

universitetsområdet i Breivika, Tromsø, i Medisin- og helsefagbygget (MH-bygget) og i

Hammerfest. Instituttet har ca. 1200 studenter og 140 årsverk (vitenskapelige og administrative

stillinger) og tilbyr et bredt spekter av helsefaglige utdanninger på grunn- og

videreutdanningsnivå samt masterstudier. IHO har som mål å gi utdanning og utføre faglig

utviklingsarbeid og forskning innen våre fagområder. De 3-årige grunnutdanningene fører frem til

bachelorgrad som igjen kvalifiserer for opptak til videreutdanninger og masterstudier.

Instituttet tilbyr bachelorutdanninger i sykepleie, radiografi, ergoterapi og fysioterapi. Sykepleie

kan studeres på fulltid både ved campus Tromsø og campus Hammerfest, som desentralisert studie

i Troms (tilknyttet Tromsø regionen med studentgrupper på Finnsnes, Bardufoss og Nordreisa) og

ved campus Hammerfest som desentralisert nettbasert studie i Finnmark. Dette er et nettstøttet

tilbud som gis til hele Finnmark, med få, korte samlinger ved campus Hammerfest. Campus

Hammerfest har ansatte lokalisert i Alta og Kirkenes. De desentraliserte studietilbudene i sykepleie

går over 4 år og har oppstart hvert andre år i januar. I oddetallsår er det opptak i Troms, og i

partallsår er det opptak i Finnmark. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal utrede

spørsmål om samordning, koordinering og ledelse av de desentraliserte- og deltids- studietilbud i

sykepleie ved IHO/UiT.

Instituttet tilbyr videreutdanning i sykepleie innenfor anestesi, barn, intensiv, kreft og operasjon

(ABIKO). Dette er kliniske videreutdanninger på til sammen 90 studiepoeng (unntatt

videreutdanningen i kreftsykepleie som er 60 studiepoeng) som leder frem til kompetanse som

spesialsykepleier. IHO tilbyr også jordmorutdanning, et to-årig studieforløp på til sammen 120

studiepoeng.

Instituttet har to mastergradsprogrammer; master i helsefag med seks studieretninger, og master i

sykepleie med en studieretning. Flere av fakultetets ph.d-emner drives av masterprogrammene og

instituttets ansatte er veiledere for flere ph.d-kandidater.

Fordeling av studenter på studieprogram Tabellen og diagrammet under viser fordelingen av aktive studentårsverk ved IHO våren 2015.

IHO har flere studenter enn studentårsverk, i og med deltidstilbudene i bachelor i sykepleie,

master i helsefag, master i sykepleie og videreutdanningen i kreftsykepleie. Ph.d-studenter er

registrert på fakultetsnivå, og det tallet som er gitt i oversikten er antallet studenter som mottar

veiledning fra ansatte ved IHO.

Tabell 1/Diagram 1: Studentårsverk fordelt på program i prosent av alle studenter på IHO. Kilde: Felles Studentsystem (FS).

Utdanning Studentårsverk % av alle studenter

Sykepleie Hammerfest 183 18%


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 9

Fordeling av stillinger knyttet til studieprogrammene Tabellen og diagrammet under viser fordeling av stillinger knyttet til utdanningsprogram.

Tabell 2/Diagram 2: Fordeling av stillinger knyttet til studieprogrammene. Kilde: Budsjetterte stillinger 2015. Bare personer som er ansatt på utdanningene er med i oversikten.

Sykepleie Tromsø 406 39%

Radiografi 46 4%

Ergoterapi 58 6%

Fysioterapi 68 6%

Masterprogrammene 143 14%

ABIKO 72 7%

Jordmor 38 4%

Ph.d. 23 2%

Tilsammen 1037 100%

Utdanning Årsverk Andel årsverk knyttet til program

Sykepleie Hammerfest 21,3 20%

Sykepleie Tromsø 31 28%

Radiografi 6,2 6%

Sykepleie HF; 183; 18 %

Sykepleie Tromsø; 406; 39 %

Radio; 46; 4 %

Ergo; 58; 6 %

Fysio; 68; 6 %

Master; 143; 14 %

ABIKO; 72; 7 %

Jordmor; 38; 4 % Phd; 23; 2 %

STUDENTÅRSVERK PR. PROGRAM


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 10

*Kombinerte stillinger er ikke tatt med i oversikten

Fordeling av stillingsårsverk pr. student

Tabell 3: Studentårsverk pr. stilling

Utdanning Studentårsverk Stillinger Studentårsverk

pr. stilling

Sykepleie Hammerfest 183 21,3 8,6

Sykepleie Tromsø 406 31 13,1

Radiografi 46 6,2 7,4

Ergoterapi 58 7 8,3

Fysioterapi 68 7,3 9,3

Jordmor 38 4 9,5

ABIKO 72 9,7 7,4

Masterprogramme 143 20,85 6,9

PhD 23 1,1 20,9

Tilsammen/gj.snitt 1037 108,4 9,6

Ergoterapi 7 6%

Fysioterapi 7,3 7%

Masterprogramme 20,85 19%

ABIKO 9,7 9%

Jordmor 4 4%

Ph.d. 1,05 1%

Tilsammen 108.4 100%

Sykepleie HF; 21,3; 20 %

Sykepleie Tromsø; 31;

28 %

Radio; 6,2; 6 %Ergo; 7; 6 %

Fysio; 7,3; 7 %

Master; 20,85; 19 %

ABIKO; 9,7; 9 %

Jordmor; 4; 4 % PhD; 1,05; 1 %

STILLINGER PR. PROGRAM


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 11

Faglig ledelse av studieprogrammene Utdanningene ved IHO benytter ulike kategorier når det gjelder studieledelse med

forhåndsdefinert avsatt tid. Kategoriene som benyttes er: fagansvarlige, emneledere,

kullansvarlige og koordinatorer. I tillegg har noen av utdanningene egne praksiskoordinatorer. For

å harmonisere dette har vi føyd alle kategoriene inn under paraplybegrepet faglig ledelse.

Tabell 4: Faglig ledelse og samlet studieledelse på utdanningsprogrammene – oppgitt i årsverk

Sykepleie

HF

Sykepleie

Tromsø

Radio Fysio Ergo Jordmor ABIKO Master

og PhD

SUM

Studieleder 0,8 1,5 0,5 0,8 0,5 0,4 1 1 6,5

Faglig

ledelse

0,4 2,7 0,4 0,4 0,4 0,3 1,2 2,5 8,3

Sum 1,2 4,2 0,9 1,2 0,9 0,7 2,2 3,5 14,8

Kompetanseoversikt IHO Tabellen under viser hvilken stillingskategori de ansatte på den enkelte utdanningsprogrammer

har. For å bli ansatt som universitetslektor er minimumskravet mastergrad. Antall ansatte kan

variere noe mellom denne tabellen og oversikten gitt i tabell/diagram 2, fordi disse dataene er

hentet fra personalfila over de som er ansatt ved instituttet i dag. Ved noen utdanninger er det

flere ansatte enn det er budsjettert for, og da har utdanningene inntjeningskrav for å dekke lønnen.

Tabell 5: Kompetanseoversikt IHO – tall oppgitt i årsverk

Sykepleie

Hammerfest

Sykepleie

Tromsø

Radio-

grafi

Fysio-

terapi

Ergo-

terapi

Jordmor ABIKO Master SUM

Professor 0,2 0,8 0,5 6,5 8,0

Dosent 1 1

Førsteamanuensis 2,2 5 2 0,2 5,4 14,8

Førstelektor 1,5 1 1 3 6,5

Universitetslektor 16,3 24,2 4 7,6 5,45 2,5 6,2 3,1 69,35

Høgskolelærer 1,8 3,8 0,3 0,2 0,8 3,2 10,1

Forsker 0,2 0,2

Professor II 0,2 0,2

I tillegg til dette kommer de som kun er ansatt i forskningsgruppene og ikke på utdanningene, samt

1 dosent som er tilknyttet fellesemner. Denne gruppa utgjøres av 13 stipendiater, 1 postdoktor, 2

forskere, 1 dosent og en avdelingsleder. De som er ansatt direkte på forskningsgruppene får enten

sin lønn gjennom eksternfinansierte prosjekter, eller de er interne stipendiater. I tillegg er flere

ansatte opptatt, eller har vært opptatt i førstelektorprogram.

2.2.2 Forskning

Forskningsaktiviteten ved instituttet er organisert i 6 forskningsgrupper. Forskningsgruppene

ledes av en forskningsgruppeleder som har avsatt 20% - 30% stillingsressurs til dette arbeidet.

Her følger en oversikt over størrelsen og sammensetningen av gruppene. Beregnet FOU-ressurs

per gruppe tar ikke hensyn til eventuelle studieledere som er med i gruppa og om noen ansatte har

mer eller mindre FOU-tid enn de skal ha ut fra normeringen for stillingen de er ansatt i.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 12

Forskningsgruppe for utdanning – IHO Gruppa har 12 medlemmer og består av 1 dosent, 3 førstelektorer, 1 stipendiat og 7

universitetslektorer. FoU ressursen i gruppa ligger med dette på 3,15 årsverk. Gruppa har

medlemmer fra både bachelor, master- og videreutdanninger.

Forskningsgruppe for folkehelse og rehabilitering Gruppa har 11 medlemmer som utgjøres av 1 dosent, 2 forskere, 2 førsteamanuenser, 1 professor,

3 stipendiater og 2 universitetslektorer. Samla FoU i gruppa er med dette 5,95 årsverk. Gruppa har

medlemmer både fra bachelor og masterutdanninger.

Forskningsgruppe for pasientnær sykepleieforskning Består av 23 medlemmer som utgjøres av 13 universitetslektorer, 3 stipendiater, 2 professorer og

5 førsteamanuenser. Gruppas samlede FoU er på 8,2 årsverk Gruppa har en stor andel av

medlemmene sine fra bachelor i sykepleie campus Tromsø (12).

Forskningsgruppe Rural and remote nursing and healthcare Består av 20 medlemmer og utgjøres av 11 universitetslektorer, 3 førsteamanuenser, 2

førstelektorer, 2 høgskolelærere, 1 professor og 1 assisterende instituttleder. Samla FoU i gruppa

er på 4,5 årsverk. 18 av gruppas 20 medlemmer er tilknyttet sykepleieutdanningen ved campus

Hammerfest.

Forskningsgruppe for helsefaglig profesjonsutøvelse Gruppa har 12 medlemmer og består av 3 førsteamanuenser, 1 førstelektor, 1 professor, 5

stipendiater, 1 universitetslektor og en studieleder. Samla FoU i gruppa utgjør 6,3 årsverk. 4 av

medlemmene er ansatt direkte i forskningsgruppa. Utover det er en overvekt av medlemmene fra

mastermiljøet (5).

Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene Består av 17 medlemmer som utgjøres av 4 førsteamanuenser, 4 stipendiater, 2

universitetslektorer, 3 professorer, 1 postdoktor, 1 førstelektor, 1 forsker samt 1 avdelingsleder.

Med dette er gruppas samlede FoU på 8,35 årsverk. Hovedvekten av medlemmene er enten direkte

ansatt i gruppa (5) eller kommer fra master- og bachelorprogrammene (7).

Forskningsgruppene og forskningsaktiviteten på IHO

Som oversikten ovenfor viser, er 95 av 165 (58%) vitenskapelig ansatte ved IHO medlemmer i en

av instituttets forskningsgrupper. Det er 70 personer av de 165 vitenskapelige som ikke er medlem

av en forskningsgruppe. De ansatte ved ergoterapeututdanningen, fysioterapeututdanningen,

radiografutdanningen, ABIKO og sykepleierutdanningen i Tromsø, tilhører enhetene hvor flest

ansatte ikke deltar i forskningsgruppene. Det er studielederne som har ansvar for det arbeidet de

ansatte gjør i sin FOU-tid hvis man ikke er med i forskningsgruppe. Det er vanlig at ansatte har

utviklingsprosjekter innenfor faget hvis de ikke bruker FOU-tiden til forskning.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 13

Merk at de assosierte medlemmene av forskningsgruppene ikke er tatt med i oversikten. Ansatte

som har sluttet på IHO er ikke tatt med i oversikten selv om de står som fullverdige eller assosierte

medlemmer på forskningsgruppenes oversikter på nettsidene.

Forskningsgruppene Rural and Remote Nursing and Healthcare, Pasientnær sykepleieforskning og

Forskningsgruppa for utdanning har høyest andel universitetslektorer av alle forskningsgruppene

på IHO. Universitetslektorene utgjør mellom 55 og 59 % av gruppenes medlemmer.

To av IHOs professorer er ikke er med i noen av IHO sine forskningsgrupper. En er medlem i en

forskningsgruppe på et annet institutt ved Helsefakultetet og den andre er knyttet opp mot

forskning på UNN. En tredje professor er nylig tilsatt som professor II og ønsker å bruke noe tid før

beslutning om forskningsgruppetilhørighet. Av IHOs 8 studieledere er det fem som ikke er medlem

i noen forskningsgruppe. Disse har ikke FoU-ressurs inkludert i stillingen.

De fleste av IHO sine forskningsgrupper har mellom 1-5 stipendiater og ingen stipendiater står

utenfor forskningsgrupper.

Det pågår for tiden en intern evaluering av forskningsgruppene på fakultetsnivå. Resultatene fra

denne vil foreligge i løpet av 2015. De foreløpige resultatene viser at forskningsgruppelederne på

IHO karakteriserer sine grupper som enten i nyetableringsfase eller tidlig konsolideringsfase. De

offisielle tallene viser imidlertid en formidabel vekst i publikasjonspoeng på IHO etter at

forskningsgruppene ble etablert fra 2010 og utover, se tabell nedenfor I 2014 utgjør IHO sine

samlede publikasjonspoeng 11.3 % av fakultetets samlede produksjon.

Tabell 6: Samlet publikasjonspoeng for IHO for perioden 2011-2014

Årstall 2011 2012 2013 2014

Publikasjonspoeng 18.3 27,2 28,8 35,4

Prosentandel av

helsefakultetets

poengsum

5,2% 8,5% 8,8% 11,3%

3. Instituttets organisering, struktur og ledelse

Nedenfor beskrives IHO sin organisasjonsstruktur slik den er i dag.

IHOs øverste ledelse er instituttstyret. Instituttleder er både leder av styret og har den daglige

ledelsen av instituttet. IHO sin samlede lederstruktur består av instituttleder, to assisterende

instituttledere, kontorsjef, 8 studieledere og 6 forskningsgruppeledere. Det er enhetlig ledelse ved

instituttet, noe som betyr at instituttleder er ansvarlig både for den faglige og administrative

virksomheten ved instituttet. I det daglige har instituttledelsen delegert det administrative

ansvaret til kontorsjef.

Instituttets ansvarsområder er formulert i kvalitetssystemet (dokument 7), og UiT har gjennom

fakultetene laget klare instrukser for instituttstyrer og instituttledere med styrer (dokument 1 og

2).


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 14

IHO har i dag to assisterende instituttledere med tilholdssted på hvert sitt campus. Før fusjonen

med Høgskolen i Finnmark var det allerede en nestlederfunksjon på IHO. I dagligtalen på IHO

brukes både tittelen nestleder og assisterende instituttleder om den som innehar stillingen på

campus Tromsø. Tidligere instituttleder ved Institutt for helsefag ved HiF fikk rettskrav på stilling

som assisterende instituttleder campus Hammerfest i forbindelse med fusjonen. Åremålet går ut

31.12.2015, og stillings- og resultatkravene er beskrevet i åremålskontrakten. En del av kontrakten

er ikke aktuell lengre på grunn av at organiseringen har endret karakter. Blant annet skal det ikke

rapporteres til rektor, men til instituttleder ved IHO. Personalansvaret omfatter kun de

vitenskapelige ansatte, og assisterende instituttleder har ikke lengre ansvar og myndighet til å

forplikte instituttet økonomisk. Ansvaret er nå blant annet å sikre høy kvalitet på utdanning,

forskning, utvikling og formidling ved campus Hammerfest. Sentralt står det å integrere ansatte og

aktiviteter ved instituttet faglig og sosialt. Assisterende instituttleder skal ivareta

arbeidsgiveransvaret for de vitenskapelige ansatte, inkludert HMS-ansvaret for de ansatte ved IHO

campus Hammerfest. Funksjonen til assisterende instituttleder i Tromsø avtales direkte med

instituttleder.

3.1 Organisering av den faglige programledelsen

Oppgaver som instituttet er ansvarlig for å gjennomføre kan delegeres til programledelse. I kapittel

4 har vi beskrevet de ulike modellene som er mulig å ha for faglig ledelse av

utdanningsprogrammene.

Studieledere

IHO har studieledere på alle sine utdanningsprogrammer. Studieleders ansvarsområde innbefatter

både formidling, den faglige programledelsen, samt personal – og økonomiledelse. Studieleders

ansvarsområde og sentrale oppgaver er formulert i Stillingsbeskrivelse for studieleder (dokument

3-4-5). Utover studielederfunksjonen er den faglige programledelse ved instituttet organisert på

ulike måter.

Programstyrer

IHO har programstyrer i tillegg til studieledere ved to av våre utdanninger, masterprogrammene

og bachelor i sykepleie. Representantene til programstyrene oppnevnes av instituttleder. Det er

representanter både fra utdanningene, studentene og eksterne representanter fra praksisfeltet.

Studieleder er leder av programstyret for masterprogrammene.

På bakgrunn av dette er det utarbeidet en egen funksjonsbeskrivelse for studieleder for

masterprogrammene ved instituttet (dokument 4), samt ei presisering av ansvarsområder mellom

studieleder og programstyret (dokument 5).

Bachelorutdanningene i sykepleie er i dag ledet av et felles programstyre, og har i tillegg en

studieleder for hvert campus. Assisterende instituttleder campus Hammerfest skulle opprinnelig

være leder av programstyret, men på grunn av sykdom ble funksjonen overtatt for en periode av

studieleder ved bachelorutdanningen i sykepleie i Tromsø. Assisterende instituttleder overtar

igjen ledelsen av programstyret fra høsten 2015. Presisering av ansvarsforholdet mellom


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 15

studieleder, assisterende instituttleder og programstyre er gitt i Mandatet for programstyret ved

bachelor i sykepleie (dokument 16).

Rådgivende organ

Ved IHO er studieleders rådgivende organ opprettet på de studieprogrammene som ikke har

programstyre. Bachelorutdanningene i radiografi, ergoterapi og fysioterapi har hver sin

studieleder med hvert sitt rådgivende organ. Instruks for rådgivende organ er gitt i Mandat for

studieleders rådgivende organ (dokument 15). Rådgivende organ er ikke hjemlet i

kvalitetssystemet, men det ble opprettet ved IHO fordi man så nødvendigheten av å få en god

dialog mellom fagmiljøet, studentene og eksterne representanter fra spesialist- og

primærhelsetjenesten. Organene har en del likheter tilsvarende et programstyre. ABIKO-

utdanningene har ikke rådgivende organ, og ved jordmorutdanningen har organet ikke vært i bruk

de siste år.

3.2 Organisering av instituttet

Figur 1 gir en oversikt over enhetene ved instituttet, og viser det brede kontrollspennet som

instituttleder har ut fra dagens organisering. I tillegg rapporterer Senter for omsorgsforskning

direkte til instituttleder.

Forskningsaktiviteten ved instituttet er som nevnt organisert i seks forskningsgrupper med hver

sin leder. Forskningsgruppeleder utpekes av instituttleder, som delegerer myndighet til

forskningsgruppeleder. Forskningsgruppelederens ansvarsområde og sentrale arbeidsoppgaver er

formulert i Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere (dokument 7).


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 16

Figur 1. En oversikt over enhetene ved IHO våren 2015

3.3 Personalledelse og budsjettmyndighet

Instituttleder har direkte personalansvar for studielederne, kontorsjef, forskningsgruppelederne

og assisterende instituttledere campus Hammerfest og campus Tromsø samt faglig leder for Senter

for omsorgsforskning.

Studielederne har personalansvar for de ansatte ved sin enhet. Assisterende instituttleder campus

Hammerfest har personalansvar for studieleder i Hammerfest, mens studieleder campus

Hammerfest har delegert personalansvar for de ansatte på sykepleieprogrammet.

Forskningsgruppeledere har personalansvar for stipendiatene i sin forskningsgruppe, og de

forskerne som ikke har ansettelse knyttet til et utdanningsprogram.

Kontorsjef har personalansvar for alle de administrative ansatte ved campus Hammerfest og

campus Tromsø, samt avdelingsleder for Senter for omsorgsforskning.

Nærmeste leder har ansvar for å ha medarbeidersamtaler med sine underordnede.

Forskningsgruppeledere skal ha samtaler om framdrift på forskning med medlemmene i sine

forskningsgrupper. Det medfører at ansatte som både hører til i forskningsgruppe og som er ansatt

på utdanninger får tilbud om medarbeidersamtale med både studieleder og

forskningsgruppeleder.

Studieledernes oppgaver i forhold til personalansvar er at de har delegert HMS-ansvar og følger

blant annet opp ansatte som er sykmeldte. Det samme gjelder for forskningsgruppelederne som

IHO

ABIKO

Anestesi

Barn

Intensiv

Kreft

Operasjon

JordmorRadi

oErgo Fysio Sykepleie

Tromsø

Heltid

Deltid/ desen-

tralisert

Sykepleie Hammerfest

Heltid

Deltid/

Nettstøttet

Masterprogr

Sykepleie

Aldring og eldreomsorg

Flerfaglig

Helsesøster

Nevrologisk

fysioterapi

Psykisk helse

Psykiatrisk/psm

fysioterapi

Rural and remotenursing

Folkehelse og rehab

Utdanning Helsefaglig profesjonsutøv

Helse- og omsorgstj

kommunene (SOF)

Pasientnærsykepleie

Adm. Senter for omsorgsforskning Nord


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 17

har personalansvar for sine stipendiater (ansvaret for arbeidsplaner/delegert styringsrett). De

bestemmer når ansatte kan ha fravær og hvordan arbeidsoppgavene skal fordeles. De er med på

tilsettinger for sin enhet.

Budsjettmyndighet Hverken studielederne eller forskningsgruppelederne har budsjettmyndighet. Studieledere har

delegert budsjettansvar for sine studieprogram og forskningsgruppen for forskningsgruppen. Det

er kun instituttleder og kontorsjef som kan forplikte instituttet økonomisk. Assisterende

instituttleder campus Tromsø overtar som leder i instituttleders fravær. Studielederne og

forskningsgruppelederne har attestasjonsfullmakt, og de har ansvar for å følge opp regnskapet i

forhold til det budsjettet de får tildelt årlig. I praksis fungerer det slik at studieledere og

forskningsgruppeledere skal ha oversikt over forbruk og møter jevnlig til økonomigjennomgang

med økonomikonsulenten. I tvilstilfeller er det kontakt mellom kontorsjef og

studieledere/forskningsgruppeledere om enkeltsaker innenfor økonomi. Budsjettet utarbeides av

kontorsjef og økonomimedarbeider i samråd med instituttleder, og drøftes i ledermøte før det

legges fram for beslutning til instituttstyret.

3.4 Møtearenaer for ledelsen ved instituttet

Instituttstyret møtes 5-6 ganger per år. Instituttleder leder møtene og sekretæren kaller inn til

møtene. Assisterende instituttleder campus Tromsø og kontorsjef møter fast til møtene, men har

ikke stemmerett. Ellers møter valgte studentrepresentanter, valgte teknisk/administrativ

representant, valgte vitenskapelige representanter og oppnevnte eksterne representanter. Møtet

er åpent, og alle som ønsker kan møte der. Sakspapirene sendes ut i forkant og legges på IHO sine

nettsider. Referatene er offentlige.

Studieledermøtet avholdes ca. 1 gang per måned. Studieledere for alle utdanninger møter.

Instituttleder leder møtene. Begge assisterende instituttledere og kontorsjef møter fast i møtet.

Referat fra møtet legges på IHO sine nettsider.

Forskningsgruppeledermøter avholdes ca. 3 ganger per semester. Referat fra møtet sendes til

forskningsgruppelederne.

Det avholdes også felles møter mellom instituttledelsen, studieledere og forskningsgruppeledere,

men det har blitt færre av disse de siste månedene. I fjor var det felles ukentlig møte for denne

gruppen, men det ble endret fordi det ikke var mange saker som gjenspeilte behov for fellesmøter.

Når det er felles møter for studieledere og forskningsgruppeledere skrives det referat på samme

måte som for møte med studielederne, og det distribueres til alle ansatte.

Hver av utdanningene har driftsmøter med instituttleder, kontorsjef og nestleder/assisterende

instituttleder i Tromsø annenhver uke for bachelorutdanningene og hver uke for

masterutdanningen. Det skrives ikke referat fra disse møtene. Sykepleierutdanningen møter både

med studieleder for campus Tromsø og campus Hammerfest. Assisterende instituttleder campus

Hammerfest møter ikke på disse møtene. Det skrives ikke referat fra møtene. Teammøte avholdes

hver uke med instituttleder, kontorsjef, begge assisterende instituttledere. Det planlegges innhold

for møter framover og arbeidsoppgaver fordeles. Det skrives ikke referat fra møtene.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 18

Rådgivende organer skal ha tre årlige møter. Det gjennomføres på Bachelorutdanningene i

ergoterapi, radiografi og fysioterapi. Sykepleierutdanningen har i stedet programstyre, og i tillegg

har sykepleierutdanningen i Tromsø møter med ansatte i primærhelsetjenesten i møteforumet

«Tangenten» og med spesialisthelsetjenesten i møteforumet «Gangbro». Det skrives referat fra

disse møtene.

4. Rammefaktorer rundt ledelse og organisering av institutt og campus

Dette kapittelet handler om hvilke rammefaktorer UiT gir for ledelse av institutt,

studieprogrammer og forskningsgrupper. Vi beskriver også ledelse av campus utenfor

hovedcampus i Tromsø.

IHOs øverste lederorgan er instituttstyret. Det ledes av instituttleder. Det er to eksterne

medlemmer i styret og disse er oppnevnt av fakultetsstyret. De øvrige medlemmene representerer

vitenskapelige og teknisk/administrative ansatte samt studentene. Nestleder og kontorsjef møter i

styret og har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Førstekonsulent fra administrasjonen har

fått delegert sekretærfunksjonen. (På instituttet brukes i dag benevnelsen nestleder og assisterende instituttleder campus Tromsø om hverandre, se kommentar på side 23).

4.1 Organisering av studieledelse

UiTs kvalitetssystem for utdanning danner rammen for hvordan man kan organisere utdanningene

og hvilket nivå som har ansvar for hva. Avsnittene i kursiv nedenfor er hentet fra kapittel 2 i

kvalitetssystemet for utdanning om aktører og ansvarsområder.

Instituttene Instituttets ansvar er knyttet til faglige spørsmål, deriblant å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen. Det programansvarlige institutt skal i ivareta helheten i programmet og sikre den tematiske organiseringen av det, uavhengig av de organisatoriske avgrensningene som instituttene og fakultetene representerer. Emnene som inngår i programmet må representere en faglig enhet og en faglig fordypning. Videre forvalter instituttet i samarbeid med fakultetet undervisningsressursene, og er ansvarlig for utvikling av faglig kompetanse i den vitenskapelige stab. Oppgaver som instituttet er ansvarlig for, kan delegeres til den faglige programledelsen, jamfør universitetsstyrets vedtak i sak S 15-09 Styring og ledelse av studieprogrammene. Sentrale ansvarsområder: Faglig, økonomisk og personellmessig ansvar for alle program Foreslå faglig styringsordning for de utdanningsprogrammene Sikre god informasjonsflyt mellom institutt og programledelse Gjennomføre evalueringer, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen undervisning Disponere undervisningsressursene innenfor den ramme fakultetet har satt Sikre daglig og systematisk arbeidet med læringsmiljø


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 19

Instituttet kan delegere oppgaver som instituttet er ansvarlig for å gjennomføre. Universitetsstyret har vedtatt tre mulige modeller for faglig ledelse av utdanningsprogrammene, organisert under instituttnivået:

Modell

Fullmakter Sammensetning Faglig ivaretakelse

1. Instituttleder leder selv programstyret

Instituttleder med sine fullmakter er leder av programstyret

Settes sammen av faglærere og studenter i tillegg til instituttleder

Koordinerende og rapporterende funksjon, behandler faglige spørsmål knyttet til programmet

2. Instituttleder oppnevner programstyreleder

Programstyreleder delegeres myndighet og gis økonomiske fullmakter innen gitte rammer

Settes sammen av faglærere og studenter


3. Fakultetet tilsetter studieleder etter innstilling fra instituttleder

Økonomi og personalansvar innenfor nærmere angitt fullmakt

Studieleder gjennomfører møter med studenter og faglig ansatte


Målsettingen med modellene er å etablere en faglig tett oppfølging av studentene og sikre kvalitativ god undervisning faglig godt innhold i utdanningsprogrammene. Sentrale ansvarsområder: Koordinerende og rapporterende funksjon. Ivareta faglig helhet og fordypning, samt ivareta programkvaliteten. Påse at lover, forskrifter, reglement og andre bestemmelser for utdanningene blir fulgt. Fremme forslag til fakultetet om endringer i programmet. Organisere undervisningsvirksomheten og det pedagogiske arbeidet i programmet. Følge opp evalueringsresultater og studentenes tilbakemeldinger, samt gi tilbakemelding til studentene på dette. Ansvar for at de budsjettmidler om særskilt avsettes til programmet blir anvendt ut fra faglige prioriteringer og innenfor de rammer som er satt. Faglige vurderinger ved opptak av studenter, sørge for tilbud om utvekslingsopphold ved utenlands lærested. Fremme forslag om eksterne sensorer, styrke det faglige og sosiale læringsmiljøet blant studentene innenfor programmet, gjennomføre årlig evaluering av studieprogrammet/ene og lage årlig rapport om kvalitet i programmet. Institutt for helse- og omsorgsfag har i dag en hybridmodell både for sykepleie- og

masterprogrammet hvor vi har både studieleder og eget programstyre. Studieleder ved

masterprogrammene leder programstyret, mens sykepleierutdanningen i Tromsø og Hammerfest


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 20

har et felles programstyre som studieleder ved campus Tromsø leder. For de øvrige bachelor

utdanningene ivaretas funksjonene av studieledere i samarbeid med et rådgivende organ.

4.2 Organisering av forskningsgruppeledelse

Notat om rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere ble skrevet av daværende

prodekan forskning ved Det helsevitenskapelige fakultet i 2010 (se dok 7).

Forskningsgruppelederes ansvar er å utarbeide strateginotat, evaluere forskningsgruppas

virksomheten årlig, fordele arbeidsoppgaver og sørge for framdrift i prosjektene. Videre skal det

samordnes, prioriteres og fremmes søknader på eksterne midler. Forskningsgruppeledere skal

tilrettelegge for veiledning av pH-stipendiater. Instituttleder kan delegere attestasjonsmyndighet

for forskningsgruppas prosjekter. Forskningsgruppeleder skal være kontaktperson mellom

instituttledelsen og forskningsgruppa. Medarbeidersamtaler skal gjennomføres, og øvrig

rapporteringsplikt og ansvar avtales mellom instituttleder og forskningsgruppeleder.

4.3 Stedlig ledelse av campus Hammerfest

I forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Finnmark vektla arbeidsgruppene behovet for stedlig

ledelse ved campus Hammerfest og campus Alta. Det ble besluttet å ha en stedlig leder ved campus

Hammerfest med tittelen assisterende instituttleder.

Rapporten fra arbeidsgruppe for integrering fra 8.4.2013 gjorde følgende presiseringer om

styringsordninger (avsnitt 9.1): Arbeidsgruppe for integrering ønsker å fremheve prinsippet om at der fagmiljø og studietilbud er tilknyttet flere campus, skal det være en assisterende instituttleder. I utøvelsen av rollen som assisterende instituttleder må det inngå en reell innflytelse og medvirkning i beslutninger og strategiske prosesser for instituttet som helhet i tillegg til å utøve stedlig daglig ledelse (se dok 12). Assisterende instituttleder campus Hammerfest: Før fusjonen hadde HiF en instituttlederstilling

ved campus Hammerfest. Med bakgrunn i fusjonsavtalen ble denne stillingen gitt betegnelsen og

funksjonen assisterende instituttleder ved campus Hammerfest med personalansvar for alle de

vitenskapelige tilsatte ved IHO campus Hammerfest. Innbefattet i campus Hammerfest regnes også

de vitenskapelige ansatte som arbeider i Kirkenes og Alta. Assisterende instituttleder campus

Hammerfest har ikke personalansvar eller myndighet utenfor Finnmark fylke slik ledelse så langt

er blitt praktisert ved IHO.

Studieleder campus Hammerfest: På fusjonstidspunktet var det ingen ansatte med

stillingsbetegnelsen studieleder ved campus Hammerfest. En person var valgt blant de ansatte til å

ha faglig ansvar for studiet, men personalansvaret lå hos daværende instituttleder. Valgperioden

for denne funksjonen var på to år. I forbindelse med fusjonen ble instituttleder i Hammerfest

innplassert som assisterende instituttleder og beholdt fortsatt personalansvaret for alle de

vitenskapelige ansatte. Personen som var valgt av de øvrige til å ha faglig ansvar for utdanningen

fikk et lønnstillegg for å ha funksjon som faglig leder av studiet. Assisterende instituttleder ble

langtidssyk, og to ansatte tok over hver sin 50 % stilling og delte på oppgavene. Da de gikk tilbake

til sine stillinger etter vikarperioden på et år, ble det besluttet å lyse ut ei stilling som studieleder

ved sykepleierutdanningen ved campus Hammerfest. Studieleder ble tilsatt i februar 2015 og fikk

delegert personalansvar for de vitenskapelige ansatte ved campus Hammerfest fra assisterende


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 21

instituttleder. Studieleder deltar på alle ledermøter for studieledere ved instituttet. Assisterende

instituttleder campus Hammerfest har siden 1. januar 2015 hatt 50% stilling og kombinerer denne

med oppspart studiepermisjon fra HiF i 50% i 1,5 år, og har personalansvar for studieleder i

Hammerfest, i tillegg til det overordnede ansvaret for IHO sin aktivitet ved campus Hammerfest.

4.4 Stedlig ledelse campus Tromsø

Instituttleder er ansatt på åremål og tiltrådte i sin funksjon i februar 2015.

Assisterende instituttleder Tromsø: fungerer som nestleder for instituttleder. Det er delegert til

instituttleder å organisere sitt nærmeste lederteam, og det har i flere perioder ved IHO vært ulike

løsninger for vitenskapelige nestledere. Dette har vært funksjoner som personer har blitt utnevnt

til, og ikke stillinger som man kan søke på. De som har tatt imot tilbudet har fått brev fra

instituttleder med funksjonsbeskrivelse som synliggjør arbeidsoppgaver og myndighet.

Funksjonstiden følger instituttledere eller til noe annet avtales. Ved bytte av instituttleder har det

vært opp til ny leder om man vil forlenge funksjonsavtalen med sittende nestleder eller om man

ønsker å engasjere en ny person blant de som allerede er tilsatt ved instituttet. For få år tilbake

hadde IHO både nestleder forskning (30 %) og nestleder for utdanning (70 % stilling). I dag er

nestlederstillingen ved campus Tromsø en 100 % funksjon, og arbeidsoppgavene er i hovedsak

ledelse innenfor utdanningsområdet. Dersom instituttleder er syk/fraværende er det assisterende

instituttleder i Tromsø som har ansvar for hele instituttet inkludert campus Hammerfest.

4.5 Fordeling av arbeidstid for vitenskapelige ansatte

Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for vitenskapelige ansatte i undervisnings- og

forskerstillinger ble vedtatt av Universitetsstyret i sak S 25/14 og gjelder fra 8.5.2014 (dok 18,

ePhorte 2014/889). I retningslinjene beskrives det hvor mange timer et arbeidsår består av og

hvordan arbeidstiden skal fordeles mellom administrasjon, undervisning og forsknings- og

utviklingsarbeid (FOU). De ulike stillingskategoriene har hver sin andel av undervisningstid og

FOU-tid. Andelen undervisning varierer fra 50 til 90 % etter at administrasjonsdelen er trukket fra.

Andelen FOU-varierer fra 10 til 50 %. Oppgavene innen undervisning er tidsnormert etter hvilken

type oppgaver det er, og faktoren varierer. Veiledning og eksamensarbeid har egen tidsnormering

avhengig av studiepoeng eller sidetall/antall ord. Alle ansatte skal ha arbeidsplan, og den skal

settes opp med fordeling mellom administrativ tid, undervisning og FOU. Omfordeling av

arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger kan foretas innen visse rammer med

bakgrunn i arbeidsgivers styringsrett.

Studieledere har ansvar for å lage arbeidsplaner for alle vitenskapelige ansatte. Der skal det framgå

hvor mye tid som er administrasjon, undervisning og FOU. Dersom ansatte ønsker mer FOU-tid

enn de kan få ut fra den stillingskategorien de har fra før, kan instituttleder innvilge dette etter

søknad fra den ansatte. Instituttleder drøfter saken med studieleder og forskningsgruppeleder før

avgjørelse tas.

5. Analyse av dagens struktur


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 22

5.1 Innledning

IHO har i løpet av de siste 5 årene gjennomgått to fusjoner som har medført store endringer i

organisasjonen. I disse prosessene har det ikke i tilstrekkelig grad vært fokusert på

ledelsesstrukturen. Dette gjenspeiler seg i tilbakemeldinger fra de ansatte. Videre er det en del

frustrasjon i ledergruppen hvor flere melder at de ikke har oversikt og ikke når frem med saker og

at møtene fungerer som informasjonsarenaer i stedet for drøftings- og beslutningsarenaer. Det har

også framkommet misnøye fra de ansatte gjennom miljøundersøkelsen ARK som ble gjennomført i

2014, og gjennom mishagsytringer i personalmøter og gjennom mail (sitat; «det er et demokratisk underskudd ved instituttet»). En føler at en ikke har oversikt og ikke når frem med saker.

Instituttledelsen har et stort kontrollspenn med mange saker som skal håndteres samtidig. Det er

også betimelig å undersøke hvordan en kan få til effektiv og god ledelse når ulike kulturer møtes og

smeltes sammen uten at ledelsesstrukturen blir gjennomarbeidet. Det kan synes som man har hatt

fusjoner hvor det ikke har blitt tatt tak i de vanskelige spørsmålene om ledelse og struktur.

5.2 Dagens situasjon

Instituttet har i dag en uoversiktlig lederstruktur hvor instituttleders kontrollspenn er for stort.

Rollene til assisterende instituttledere er uklare. Styringslinjen (personalansvar) fra instituttleder

til studieleder og/eller forskningsgruppeleder kan oppfattes som utydelig. Styringslinjene mellom

de forskjellige campuser er ikke trukket tydelig opp. Det er uklar status mellom råd, utvalg, styrer

og møter slik at det skaper usikkerhet om hvor det fattes og hva som fatter beslutninger. Samlet

sett har IHO en uoversiktlig lederstruktur med uklare lederlinjer. Vi må derfor se på hva som er

viktig å beholde og videreutvikle, og hva som bør endres.

5.3 Ledelsesstrategi i kunnskapsorganisasjoner

Universiteter betegnes som organisasjoner som kjennetegnes av flat struktur hvor faglig

ekspertise har gitt mye innflytelse i beslutningsstrukturen, samtidig som de organisatoriske

enhetene har hatt løs kobling til hverandre (Weick 1976), noe som i sterk grad kan sies å prege

IHO som samlet sett har mange enheter av ulik størrelse. Kunnskapsorganisasjoner preges av

kompleksitet med høy kompetanse blant medarbeidere. Det er viktig å ha klare lederlinjer og klar

struktur (Jacobsen 2012, Yukl 2010), som tydeliggjør ansvar, undervisnings- og forsknings- og

utviklingsledelse (Stensaker 2002, Mikkelsen og Lauvdal 2014). Tydelige rolleavklaringer er viktig

for å få en kompleks organisasjon, som IHO er, til å fungere. Enhver medarbeider bør kunne se sin

plass i organisasjonen og finne sin plass i organisasjonskartet (Jacobsen 2012, Yukl 2010, Høst

2009).

Et særpreg ved kunnskapsorganisasjoner er at mange har sterke meninger om hvordan

organisasjonen skal være (Skogstad/Einarsen 2015, Yukl 2010). De ansattes meninger kan ofte

sprike. Det blir derfor viktig for ledere å være tydelige. Rollene må kontinuerlig avklares og

poengteres (Hatch 2001, Sandvik 2011). Det kan være vanskelig å implementere beslutninger som

innebærer endringer og «omkampsyndromet» er videre et kjent fenomen i

kunnskapsorganisasjoner (Mikkelsen/Lauvdal 2014, Martinsen 2009). Det innebærer at ansatte

ikke nødvendigvis retter seg etter formelle vedtak når de er fattet dersom de er uenige, man

forsetter heller som før. Et kjent sitat er; «Et vedtak er ikke gyldig lengre enn til det er fattet et nytt

vedtak». Det gjør at det kan være krevende å være leder i denne typen organisasjoner og derfor må

funksjonsbeskrivelsene til de ulike stillingene være så tydelige som mulig.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 23

De formelle strukturene må vedtas i de styrende organer og kommuniseres klart ut til de ansatte.

Det er et lederansvar å få til en rolleavklaring og formidling av dette (Martinsen 2009, Yukl 2010,

Høst 2009). Det løser imidlertid ikke problemene. Strukturelle vedtak skal også inn i en kulturell

kontekst. Det krever kontinuerlig innsats, ikke minst i en organisasjon som IHO med tilbakelagte

og fremtidige fusjoner. Endringene vil i det daglige angå forholdsvis få, men vil forhåpentligvis

merkes positivt av alle. Videre bør en ha oversikt over de uformelle strukturene som ligger i

organisasjonskulturen. Det er derfor viktig å ha klare strukturer og arbeide med rolleavklaringer.

5.4 Datagrunnlaget for analysen

I denne undersøkelsen har vi hentet data fra flere kilder:

Prosjektleder har i 2014 arrangert og vært prosessleder for lederutviklingsseminar for

ledergruppen ved IHO. Her ble det avdekket en del utfordringer, og tatt opp ting som fungerte og

hva som burde bli bedre i organisasjonen. En sentral tematikk i seminaret var lederrollen på de

ulike nivåene. Det ble svært tydelig at det var behov for en gjennomgang av instituttets

ledelsesstruktur med målet om å få en forenklet og tydeligere lederstruktur. Instituttleder

fremmet deretter dette som en sak for ledergruppen og videre til instituttstyret som godkjente

mandatet for arbeidet høsten 2014. Fra prosjektets oppstart i mars 2015 har prosjektleder og

arbeidsgruppen: Gjennomgått offisielle dokumenter som beskriver IHO sitt rammevilkår (se dokumentliste

s. 35)

Gjennomgått resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen ARK fra 2015 (campus Tromsø og

campus Hammerfest)

Diskutert lederstrukturen i ledermøte med studieledere

Avholdt utvidet ledermøte med studieledere og forskningsgruppeledere (30. april 2015)

med SWOT analyser av dagens struktur og analyse av skriftlig materiale fra møtet

Instituttleder og studieledere har informert om det pågående arbeidet med lederstrukturen

via mail og i møter på studieprogrammene

Saken drøftet i dialogmøter med fysioterapeut- og ergoterapeututdanningen samt i

programstyret i sykepleie

Åpnet nettsted for forslag til organisering, problemstillinger og kommentarer, med analyse

av disse

Gjennomgått mail og direkte henvendelser til prosjektleder og instituttleder

Avholdt personalmøte 19. juni

5.5 Funn

På basis av analyser og innspill som er kommet frem i løpet av prosessen har ulike

problemstillinger vært diskutert i arbeidsgruppen. Her presenteres de samlede funnene fra

undersøkelsen:

Dagens ledermodell på IHO (Se figur1)

Øverste leder er instituttleder med styret

Under instituttleder er det utfra dokumentene to assisterende instituttledere


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 24

På neste nivå er det 8 studieledere og 6 forskningsgruppeledere

Under studieledere er det et nivå som ikke er med i organisasjonskartet, et definert

faglig nivå som gis ulike betegnelser innad i organisasjonen (fagansvarlige, emneledere,

kullansvarlige og koordinatorer)

Det er også en administrativ enhet med en stabsfunksjon som ledes av kontorsjef

Gjeldende instrukser og skriftlig rolleavklaringer:

For instituttleder foreligger det en instruks (Dokument 2)

For assisterende instituttledere foreligger det ikke en klar instruks (utenom

«arbeidsavtale» med assisterende instituttleder ved campus Hammerfest) (Dokument

21).

For studielederne foreligger det flere instrukser (se vedlagte dokument 3 - 4)

Faglig ledelse defineres ulikt og her foreligger det funksjonsbeskrivelser som varierer

mellom de ulike studiene (Dokument 25).

Forskningsgruppeledere har funksjonsbeskrivelser (Dokument 7).

Uklar status for styrer – råd – utvalg – og møter.

Vurdering av ledelsesstrukturen:

Per i dag har de to assisterende instituttlederne ikke klart definerte lederoppgaver. De fungerer nærmest som «konsulenter/hjelpere» for instituttleder. I organisasjonskartet står de oppført som henholdsvis «Nestleder/seniorrådgiver» og «Assisterende instituttleder campus Hammerfest». Denne uklare begrepsbruken synes å ha en historisk bakgrunn. «Nestleder/seniorrådgiver» - betegnelsen har instituttet tatt med fra fusjonen med HiTø i 2009. I dokumenter fra fusjonsprosessen mellom HiF og UiT står det at det skal være assisterende instituttleder ved campus Hammerfest, og dermed ble stillingsbetegnelsen tatt i bruk ved instituttet fra 2013. Disse ulike betegnelsene og uklare funksjonsbeskrivelsene skaper et uoversiktlig bilde av hvordan ledelsesstrukturen fungerer på instituttet.

Videre, med den uavklarte rollen til de assisterende instituttlederne, har instituttleder i praksis et

kontrollspenn på 16; (se kap. 3 figur 1) 8 studieledere, 6 forskningsgruppeledere, 1 kontorsjef og 1

senterleder (kontrollspennet kan regnes som 18 om de desentraliserte enhetene telles for seg som

i figur 2 på side 25). Dette blir over tid en uholdbar og uoversiktlig situasjon. Ledelseslinjene blir

uklare og medarbeiderne blir usikre på hvem som har ansvaret i de ulike sakene. Denne

problematikken kan illustreres med å ta sykepleierutdanningen som et eksempel. IHO har en

assisterende instituttleder ved campus Hammerfest hvor det også er en studieleder for

sykepleierutdanningen. Ved campus Tromsø er det også en studieleder for sykepleierutdanningen.

De to studielederne har sine stillingsinstrukser. Sykepleierutdanningene ved campus Tromsø og

Hammerfest har videre felles programstyre som for tiden ledes av studieleder i Tromsø. Hva blir i

denne situasjonen lederrollen til assisterende instituttleder i Hammerfest? Hvem er leder for

sykepleierutdanningen ved IHO?

Instruksen til studieledere synes å være klar på det administrative området som gjelder

budsjettansvar, ansettelser, saksbehandling mm. I tilbakemelding fra møtet 30. april er i dag

fornøyd med den makt og myndighet de er delegert på disse områdene. Det fremkommer


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 25

imidlertid kritikk av at det viktige studieledernivået ikke er synlig på UIT sitt organisasjonskart, og

nivået oppleves som «stemoderlig behandlet» i UIT sin lederfilosofi.

Instruksen til studieledere kan videreutvikles, forenkles og harmoniseres (dok 3 og 4) mellom

studieprogrammene. Det bør klargjøres hva personalansvaret innbefatter. I noen tilfeller, der hvor

ansatte på studieprogrammene også er medlemmer i forskningsgrupper, må ansatte forholde seg

til både studieleder og forskningsgruppeleder når arbeidsplaner skal utarbeides. Rollefordelingen

mellom studieleder og forskningsgruppeleder trenger avklaring.

Studieledernes ansvars- og volum varierer også mellom utdanningsprogrammene og en

harmonisering bør sees på. Som et eksempel er sykepleierutdanningen campus Tromsø med 31

stillinger fordelt på 2 studieprogram (heltid og desentralisert), samt 15 personer i kombinerte

stillinger i 10% og 20% stillingsressurs og om lag 500 studenter. Studieleder melder om en

krevende situasjonen og anbefaler deling slik at det blir 2 studieledere ved campus Tromsø: en for

fulltidsprogrammet og en for det desentraliserte programmet. Et forslag som dette må sees i

sammenheng med den øvrige organisasjonen.

Konkrete innspill fra de ansatte:

Arbeidsgruppen opprettet et nettsted der ansatte kunne komme med kommentarer direkte

prosessen. Det kom inn mellom 15-20 innspill fra ansatte både fra Hammerfest og Tromsø. Det er

innlegg fra tillitsvalgte, studieledere og vitenskapelig ansatte på instituttet. Innleggene ligger på

nettet og er tilgjengelig frem til det er gjort vedtak i instituttstyret. Essensen i innleggene kan i

kortversjon sammenfattes som følger:

-Vi er enige i at en bør se på IHO sin lederstruktur, den er ikke god i dag, men vi synes prosessen

går for fort, en bør vente og se det i sammenheng med forestående fusjoner med Høgskolen i

Harstad og Narvik, og vi bør lage mere omfattende prosesser der alle kan få uttale seg.

- Sykepleierutdanningen (med fremtidige fusjoner) er så stor at det er naturlig at en oppretter et

eget sykepleierinstitutt. Studiene bør organiseres i «søylemodeller.»

-De små utdanningene («REF») må ikke bli usynlige. De må få sin «stemme» inn i ledergruppen.

-Studielederrollen er den viktigste, den må evalueres og gis større plass.

-Oppgavene til studieleder er i dag for mange. Noen studieledere mener at arbeidsmengden i dag

er så stor at de ikke rekker over å gjøre det som forventes av dem.

-Det er viktig at FOU aktiviteten organiseres på en god og oversiktlig måte.

-I dag er det to campus og ved fusjon blir det flere. Geografien kommer ikke frem i prosessen. I

fusjonspapirene står det at det skal være stedlig ledelse, det må avklares og komme frem.

I tillegg til kommentarer er det kommet inn flere forslag på hvordan en kan organisere instituttet

(organisasjonskart). Noen bygger på fagprinsippet og andre bygger på et geografisk prinsipp

(stedlig ledelse). Hovedprinsippene fra disse er tatt hensyn til i de modellene som presenteres

kapittel 6.

5.6 Anbefalinger fra arbeidsgruppen

Fremtidig ledergruppe må rydde i struktur og oppgavefordeling.

En bør minske kontrollspennet til instituttleder. Det kan gjøres ved at gruppen assisterende

instituttledere utvides og at det defineres klart hvilke roller, oppgaver og myndighet den enkelte

har.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 26

Studielederposisjonen bør gjennomgås, definere klart roller og oppgaver og se på

arbeidsbelastningen, og harmonisere mellom utdanningsprogrammene. Det bør utarbeides en

felles instruks for studielederne ved instituttet som ikke bør være for detaljert, men oversiktlig og

klar. Studieleders faglige ansvar bør også tydeliggjøres.

Faglig ledelse (utover studielederfunksjonen). Det bør gjennomgås hvilke funksjoner en har behov

for på de ulike utdanningene. Videre må det utarbeides klare instrukser for stillingene. Noen

studieprogrammer har klare og gode instrukser i dag, mens andre mangler dette, og i

gjennomgangen av instruksene bør harmonisering vektlegges (dok 25).

Møtestrukturen må tas opp av ledergruppen når den er på plass, og hvilke behov en har bør

defineres. Her vil det også være personavhengig, hvem som er i ledergruppen og hvilke behov en

har. Det er imidlertid viktig å gjøre møtene aktuelle, effektive og interessante for å få ønsket effekt

utav dem.

Status til alle råd, styrer og møter må avklares.

Informasjonsstrukturen må også gjennomgås når ledergruppen er etablert utfra behov. Her bør

instituttet utarbeide en egen informasjonsplan der de ansatte er med på utformingen av den utfra

de behov som de melder.

6. Forslag til organisering

Innledning

Dagens lederstruktur er skissert og diskutert i kapittel 3, og illustrert i figur 1.

Det er enighet for at denne modellen ikke er effektiv, den er for komplisert for uoversiktlig, og kan

også illustreres som nedenfor.

6.1 Dagens modell

Som figuren viser, har instituttleder i praksis et kontrollspenn på 18 (da er de

desentraliserte/nettstøttede bachelorprogrammene i sykepleie også inkludert). Videre er

lederrollene til assisterende instituttleder uklare (se analysekapittelet). For å få denne modellen til

å fungere må assisterende instituttlederroller defineres nærmere og roller må avklares. Ved å

beholde assisterende instituttlederrolle i Hammerfest bør det klargjøres om denne også skal ha

funksjoner i Tromsø. I denne modellen er ledelse definert primært utfra geografi i stedet for en

vurdering av faglige behov.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 27

Figur 2. En skjematisk oversikt over nåværende organisering av IHO (tilsvarer figur 1)

6.2 Alternativ 1

I det følgende presenteres et forslag til ny organisering som er basert på prinsippet om faglig ledelse. Dette forslaget legger opp til at assisterende instituttledere har en tydelig faglig funksjon med personalansvar for gruppen som de leder. Assisterende instituttledergruppen utvides her med klart definerte oppgaver og ansvarsområder. Det etableres ikke et nytt nivå. De assisterende instituttlederne har klart definerte oppgaver under instituttleder, og studieleder/forskningsgruppeleder-funksjonen synliggjøres som eget selvstendig nivå under sin respektive assisterende instituttledere. Lederteamet utgjøres her av en gruppe på 6 som ivaretar instituttets samlede oppgaver. Det er ikke konsensus om denne modellen i arbeidsgruppa, men den presenteres allikevel som en mulig modell. Motstand mot denne modellen går på at stedlig ledelse utenfor hovedcampus ikke er sikret plass i lederteamet. Videre mener de små utdanningene, «REF», at de får for liten plass i ledergruppen.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 28

Figur 3. Alternativ modell for organisering av IHO (fremmes instituttstyret som alternativ 1).

Assisterende instituttleder for BSC sykepleie Assisterende instituttleder for sykepleie får et overordnet ansvar for bachelorprogrammene i

sykepleie både ved campus Tromsø og campus Hammerfest. Utfra volum på

utdanningsprogrammene, antall ansatte og flere campus (se kapittel 2) er dette en naturlig

funksjon. Assisterende instituttleder har direkte kontakt med sine studieledere og inngår i

lederteamet rundt instituttleder. Assisterende instituttleder har jevnlige møter med sine

studielederne og koordinerer den faglige virksomheten mot instituttet.

Studieledere på sykepleieprogrammet: Det vil være naturlig med en studieleder i Tromsø og en

studieleder i Hammerfest. En bør også diskutere om en skal sette inn en studieleder for å ivareta

den desentraliserte delen av utdanningen (se kapittel 5). Dette kan imidlertid gjøre lederlinjene

mere utydelige, og en bedre løsning kan derfor være å styrke «faglig ledelse» og definere denne

klart.

Assisterende instituttleder for REF. Assisterende instituttleder for REF har et overordnet ansvar for bachelorprogrammene radiografi,

ergoterapi og fysioterapi. På disse tre bachelor-programmene opprettholdes funksjonen med hver

sin respektive studieleder. Assisterende instituttleder har direkte kontakt med studielederne og

inngår i lederteamet rundt instituttleder. Assisterende instituttleder har jevnlige møter med

studielederne og koordinerer den faglige virksomheten mot instituttet.

Assisterende instituttleder for masterprogrammene, Ph.D. og videreutdanningene Assisterende instituttleder har et overordnet ansvar for masterprogrammene og

videreutdanningene, samt Ph.D-emner og veiledning som er lagt til instituttet. Det foregår for tiden

en intern gjennomgang av masterprogrammenes innhold og struktur og studielederfunksjonen/e

må sees på og avklares i denne sammenhengen. Assisterende instituttleder har direkte kontakt

med studielederne og inngår i lederteamet rundt instituttleder. Assisterende instituttleder har

jevnlige møter med studieledere og fagansvarlige for masterprogrammenes studieretninger og

koordinerer den faglige virksomheten mot instituttet.

Assisterende instituttleder for forskning: Det er viktig å få en samlet ledelse av forsknings-/FOU aktiviteten ved instituttet. Hver

forskningsgruppe skal ha en forskningsgruppeleder (dok 7), men det er også viktig at instituttet


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 29

har en samlet og koordinert forskningsstrategi. Assisterende instituttleder skal koordinere og

behandle interne søknader om FoU-tid, bistå og holde oversikt over søknader på eksterne midler

(på nasjonale og internasjonale arenaer) og være et bindeledd mot eksterne miljøer. Her kan en

eventuelt også etablere et FOU råd som består av assisterende instituttleder og

forskningsgruppeledere på instituttet. Assisterende instituttleder er saksbehandler og leder i

gruppen. Øverste myndighet er instituttleder og instituttstyret.

Kontorsjef Kontorsjef inngår i lederteamet. Kontorsjef har ansvaret for personal- og HMS-området, økonomi

og innkjøp, samt forsknings- og studieadministrasjon. Kontorsjef skal samarbeide tett med

studielederne i personaladministrativ saker / områder. Kontorsjef har forvaltningsansvar for alle

administrative saker.

Stillingsprosent på de ulike lederstillingene som er omtalt må en utrede separat. Her må en se det i

forhold til volum på utdanningsprogrammene, antall ansatte, forskningsaktivitet mm.

En må imidlertid sette prosenten så høyt at det blir attraktivt for ansatte å søke disse stillingene.

Videre avklaringer -Harmonisere og tydeliggjøre instruksene f.eks. studieledere og faglig ledelse

-Styring av utdanningene (programstyrer, programråd, rådgivende organ)

-Styring, ledelse, arbeidsavtaler og linjer

6.3 Alternativ 2

Alternativ 2 er et forslag til ny organisering som bygger på alternativ 1. Med dette forslaget utvides

ledergruppen til å bestå av fire assisterende instituttledere med faglig ansvar i tillegg til at den

geografiske dimensjonen med stedlig ledelse for campus utenfor Tromsø inngår - ikke som et nytt

nivå - men som et tillegg i instituttledernivået med klart definerte oppgaver under instituttleder.

Det er ikke konsensus om denne modellen i arbeidsgruppa, som kan karakteriseres som en

hybridmodell, men den presenteres allikevel som en mulig modell for fremtidig organisering av

IHO.

Figur 4. Alternativ modell for organisering av IHO (fremmes instituttstyret som alternativ 2).

Denne modellen sikrer stedlig ledelse på campus utenfor hoved-campus, og den sikrer at stedlig

leder er representert i lederteamet. Ansvarsområde og arbeidsoppgaver må avklares, likeledes


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 30

funksjonen vis a vis studieleder av bachelorprogrammet på stedet og assisterende instituttleder

BSc sykepleie og stedlig ledelse – det vil si: faglig versus geografisk/stedlig ledelse. Lederteamet

utgjøres her av en gruppe på 7 personer som ivaretar instituttets samlede ledelsesoppgaver. I

denne modellen er 5 personer gitt betegnelsen assisterende instituttleder. Det må som i modellen

ovenfor avklares hvem som trer inn som fungerende instituttleder når det er nødvendig. Motstand

mot denne modellen i arbeidsgruppa går på uklarheten av at det blir to linjer, en faglig og en

geografisk. Det blir vanskelig å avklare beslutningsrollene mellom disse. Videre ser en svakheten

ved det at siden stedlig leder høyst sannsynligvis er sykepleier, blir lederteamet sykepleier-

dominert.

6.4 Andre aktuelle modeller som er kommet frem i prosessen

Her presenteres modeller som er foreslått på det etablerte nettstedet, direkte tilsendt

arbeidsgruppen, eller som kom frem i gruppearbeidet på fagdagen. Alternativene fremkommer

med vektlegging i forhold til henholdsvis geografi eller fag.

Alternativ 3


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 31

Figur 5. Alternativ modell for organisering av IHO (som ikke anbefales av arbeidsgruppa)

Dette er et forslag som innebærer en revidering av alternativ 2. I dette forslaget gis de stedlige

lederne (her er Harstad og Narvik også inkludert) en rådgivende funksjon for instituttleder.

Primærfunksjon er å støtte instituttleders ansvar utad med særlig vekt på forankringen i

lokalmiljøene, men også sikre at de enkelte campus blir hørt i forhold til problematikk som dreier

seg om geografi. Tromsø gis også denne funksjonen på linje med de andre campus. For å likestille

alle utdanningene foreslås det å slå sammen alle grunnutdanningene til en enhet med en

overordnet leder for bachelor- og masterprogrammene. Instituttleder får her en direkte linje til

utdanning, forskning og administrasjon, samt et rådgivende organ som sikrer instituttets lokale

forankring. Instituttleder får her en stab med fire fagområder, og alle campus representert.

Arbeidsutvalget består av de fire fagsjefene. Dette er en interessant hybridmodell som forsøker å integrere både en faglig og geografisk dimensjon. Det blir imidlertid svært uklare linjer mellom instituttleder, instituttleders rådgivende organ (de stedlige lederne) og de faglige lederne (assisterende instituttledere). Modellen anbefales derfor ikke av arbeidsgruppa. Alternativ 4

Instituttleder

Ass IL (BSC)

Studieledere (4x sykepleie), Ergo,

Radio, Fysio

Ass IL (Msc/PhD)

Studieledere (Helsefag, sykepleie,

phd )

Ass IL (FOU)

FG ledere

Administrativ leder

Adm

Stedlige ledere (Hammerfest,

Tromsø, Harstad, Narvik)


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 32

Figur 6. Alternativ modell for organisering av IHO (som ikke anbefales av arbeidsgruppa) Dette er et forslag som innebærer en revidering og forenkling av alternativ 3. I dette forslaget gis de stedlige lederne funksjon som assisterende instituttledere, med sine reseptive studieprogram i nivået under. Forskning synliggjøres med en egen assisterende instituttleder hvor forskningsgruppene kommer i nivået under. Modellen er slik, forslagstiller vektlegger, kommuniserbar, støtter kravet om stedlig ledelse og behandler ulike utdanningsprogrammene «likt». Ulempen med denne modellen er at et samarbeid mellom studietilbud på de ulike campus ikke ivaretas, som eksempel vil bachelorprogram i sykepleie ha to forskjellige ledere, til tross for felles fagplan. Dette er likevel også en interessant hybridmodell. Den vektlegger en geografisk dimensjon, men det blir vanskelig å ivareta den faglige ledelsen. Modellen anbefales derfor ikke av arbeidsgruppa. Alternativ 5


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 33

Figur 7. Alternativ modell for organisering av IHO (som ikke anbefales av arbeidsgruppa) Et alternativ som ble diskutert tidlig i arbeidsgruppen, men som ble lagt vekk av denne, ble fremmet sterkt i gruppefremlegg på fagdagen. Det er en modell som bygger på et faglig prinsipp og en søylestruktur hvor bachelorutdanning danner grunnlag for videre fagspesifikke masterløp. Forslagstillere mener at denne modellen gir et svært godt grunnlag for faglig utvikling innen de respektive fagområdene. Samarbeid på tvers hindres ikke, og det legges opp til at bachelorprogrammer som ikke har eget fagspesifikt masterprogram kan følges opp med et tverrfaglig mastergradstilbud. Arbeidsgruppen har vurdert modellen igjen, og forstår at det kan være en aktuell og god modell for bachelorprogrammene som er store nok til å kunne «bygge videre» på fagspesifikke masterløp. Arbeidsgruppen er imidlertid av den mening at dette ikke er en god modell for å ivareta IHO sin samlede fagportefølje, modellen medfører halve søyler (ved at enten bachelorprogram eller at tverrfaglige mastertilbud blir «hengende»). Arbeidsgruppen anbefaler ikke denne modellen. Sammenfatning og konklusjon. Arbeidsgruppen kom ikke frem til enighet om å anbefale en modell. Utfra diskusjoner i gruppen er det imidlertid to modeller som flertallet vil anbefale. Alternativ 1 er modellen som bygger på en faglig ledelse. Her vil den faglige ledelseslinjen fra instituttleder gjennom assisterende instituttleder til studieleder være tydelig. Den forutsetter en klar rollefordeling (se diskusjonen s. 27 -28). Dersom en som overordnet strategi (dok 22 og 23) ser utviklingen av fagene og studiene som viktigs, vil denne modellen være best. En må ha klare faglige linjer for å kunne samordne studiene (BSc, Msc og Ph.d. nivå) på de ulike campusene. Alternativ 2 er hybridmodellen som både bygger på faglige og geografiske ledelseslinjer. Her gjelder den samme argumentasjonen som for alternativ 1. En har imidlertid tilført en stedlig, geografisk leder. Utfra føringer som er gitt i tidligere fusjonsdokumenter slåes det fast at det skal være en stedlig ledelse på nivå med assisterende instituttleder. For å få denne modellen til å virke er det viktig at ledelsesoppgavene mellom faglig ledelse og geografisk ledelse klargjøres på overordnet nivå. Her vil diskusjoner i fremtidige fusjonsforhandlinger kunne bli avklarende.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 34

Arbeidsgruppen sidestiller disse to alternativene.

7.0 Implementering og veien videre

Når instituttstyret har vedtatt en modell for ledelsesstruktur ved IHO, må en starte arbeidet med

på få den nye ledergruppen til å fungere som et team. Ansvaret for dette ligger hos instituttstyret,

men instituttleder står for den praktiske gjennomføringen.

7.1 Struktur

En modell for ledelsesstrukturen (se kapittel 6) legges fram for instituttstyret. Når lederstrukturen

er vedtatt må en utarbeide klare instrukser for de ulike stillingene. Disse må ikke gjøres for

detaljerte. De bør harmoniseres slik at det er mest mulig likhet på de ulike nivåene: instituttleder,

assisterende instituttleder, studieleder, og «faglig ledelse». Samtidig må det være rom for de

enkelte studienes egenart.

Instituttstyret

Her er det i dag en instruks. En bør imidlertid diskutere størrelse og prinsipper for deltagelse i

styret. Skal en sikre representasjon utfra faglige eller geografiske behov? Hvilke grupperinger

må/bør være representert?

Lederstillinger

Rekruttering til lederstillingene

Når ny struktur er vedtatt må instituttstyret beslutte rammer for rekruttering til stillingene. Bør

stillingene være på åremål med mulighet til fornyelse? Hvor sentral bør instituttleder være i

rekrutteringsprosessen? Skal instituttleder kunne «kalle» kompetente kandidater til stillingen?

Stillingene må gjøres attraktive (lønnsnivå, FoU-ressurs mm.) slik at en kan rekruttere gode

kandidater.

Størrelse og innhold i lederstillingene.

En må avklare størrelsen /prosentandel til lederstillingene. Dette må fastsettes i forhold til antall

studenter, antall ansatte, antall campus og andre spesielle forhold med de enkelte studiene mm.

Instituttleder og assisterende instituttledere.

I dag er det en instruks for instituttleder. Det må lages instrukser for assisterende instituttledere.

Her må oppgavefordelingen være klar mellom instituttleder og assisterende instituttledere og de

ulike assisterende instituttlederne må ha klart definerte myndighetsområder.

Instituttleder og assisterende instituttleder leder utfra faglige mål. Her er endel av den faglige

virksomheten rettet mot undervisning, mot studenter og en del rettet mot FoU virksomheten. En

bør derfor ha assisterende instituttledere som ivaretar begge områdene.

Dersom en velger å ansette assisterende instituttledere utfra behovet for stedlig ledelse (geografi)

blir det særlig viktig å avklare styringslinjene mellom den faglige og den geografiske strukturen og

hvem som gjør hvilke oppgaver.

Studieledere


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 35

Studielederrollen blir viktig i den fremtidige strukturen. De skal ha det operative, faglige ansvaret

for utviklingen av fagene. De skal i det daglige ha kontakt mot studentene og sørge for god

studiekvalitet. Videre har de det daglige personalansvaret for de tilsatte som jobber på studiet.

Rolleavklaringen med assisterende instituttleder blir viktig.

Det at studieleder er ansvarlig for oppgavene betyr ikke at de skal gjøre det selv, men sørge for at

de blir gjort (se faglig ledelse).

Faglig ledelse:

Samlebetegnelsen faglig ledelse er for de koordinerende oppgavene som er nødvendig for å drive

et studium. Dette er arbeidsoppgaver som vil variere fra studie til studie. Det vil variere hvor i

studiet en befinner seg og utfra størrelsen på studiet. Oppgaver som faller inn under denne

kategoriene kan være kullkoordinator, praksis ansvarlig, internasjonaliseringsansvarlig,

fagutvikler, studiekonsulent mm.

Det er et nivå som ligger under studielederne som er ansvarlig for oppgavene og for at dette nivået

fungerer og at oppgavene blir utført. I dag er det ulik praksis på studiene. Det er ønskelig å

harmonisere dette uten at de enkelte studier mister sin egenart. (I dag har sykepleieravdelingen i

Tromsø en god mal allerede som en kan ta utgangspunkt i, se dokument 25).

Personalledelse

Ledelseslinjen for personalledelse må tydeliggjøres. Det daglige ansvaret har instituttleder som bør

delegere oppgavene (gjennom assisterende instituttleder på det aktuelle studiet) til studieleder.

Det betyr at studieleder har fått delegert oppgaver og myndighet for personalledelse (som

sykemeldingsoppfølging, medarbeidersamtaler o.l.) med styringsrett og omsorgsplikt etter

arbeidsmiljølovens prinsipper. Studieleder lager arbeidsplaner for den ansatte og følger opp disse.

Utdanningsledelse

Instrukser for ledelse av utdanning: I dag er dette lagt til programstyrer for noen utdanninger,

mens det for andre er studieleder og i noen til feller programråd som leder utdanningene (se kap

4.). Her bør en lage samme praksis for hele instituttet. Videre bør instruks for assisterende

instituttleder og instrukser for studieledere harmoniseres. Det må være helt klart hvor ansvaret

ligger.

Forskningsledelse

Det vil være en fordel å samle ledelse av FoU under en assisterende instituttleder. Det må

utarbeides klare instrukser for denne stillingen. Til denne stillingen bør en strebe etter å tilsette i

så høyt kompetansenivå som mulig, minimum førsteamanuensis. Dette blir viktig for

representasjon utad, og videre skal vedkommende kunne bistå grupper og enkeltforskere i å søke

på midler fra eksterne aktører (f. eks. Norges Forskningsråd). Andre oppgaver vil være å holde

oversikt over instituttets FoU-ressurser, behandle FoU-søknader i samarbeid med instituttleder,

rapportere om produksjonen, utvikle nye prosjekter mm. En kan også vurdere å opprette et FoU

råd som ledes av assisterende instituttleder og med forskningsgruppelederne som medlemmer der

en kan diskutere strategier rundt FoU virksomheten.

Stillingen bør gjøres attraktivt f. eks. ved anledning til egen FoU virksomhet.

Styrer / råd / møter

Instituttet må avklare status til de formelle møtearenaer: En må skille mellom formelle og

uformelle møtearenaer. I dag er instituttstyret øverste myndighet og har klar formell posisjon. Skal


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 36

en institusjonalisere møter utover instituttstyremøte? Her må en vurdere behov. En må skille klart

mellom styrer som fatter beslutninger og råd som er rådgivende for formelle ledere. Alle formelle

møter må ha en klar funksjon. De må videre gjøres aktuelle og attraktive. Møtene må være gode

arenaer for diskusjoner og meningsutvekslinger. Ren informasjon kan en legge på intranett.

Informasjon

Det bør utarbeides en egen informasjonsplan for IHO. Det er viktig at den formelle informasjonen

går gjennom de rette kanaler og i riktig mengde. Ved utarbeidelsen bør alle ansatte tas med på råd.

7.2 Kultur

Når strukturene er på plass gjenstår den viktigste jobben, hvordan få de ansatte med på dette. De

ulike beslutningene må implementeres i organisasjonen.

Når ulike kulturer fusjonerer er det viktig å jobbe for å etablere en felles kultur. En må diskutere

hva som ligger i de ulike instruksene å skape en felles forståelse for disse: En må arbeide for å

«spleise» ledergruppen mere sammen. Samarbeid mellom studielederne ved de ulike utdanninger

og campus må også sikres og form og organisering må diskuteres.

Lederopplæring

Ledergruppen må gis lederopplæring. En må arbeide for at de har en felles forståelse for ledelse.

Viktige tema som en bør fokusere på er oppgaveledelse, relasjonsledelse, endringsledelse,

kommunikasjon, motivasjon, konfliktbehandling, strategisk ledelse, arbeidslivs jus, team arbeide

mm. Det bør utarbeides et program for ledelse som blir obligatorisk for deltagerne. Her må en

prioritere utfra hvilke behov en har i ledergruppen. Noe som må sikres, er lederopplæring av

studieledergruppen. Det er viktig for å kunne sikre god kvalitet og for å kunne rekruttere gode

fagpersoner inn som studieledere.

Hvordan en skal arbeide videre for å få til god ledelse av instituttet bør en diskutere etter at

instituttstyret har gjort sine vedtak høsten 2015. En del føringer vil ligge i hvilke modeller en går

videre med. Alle studielederstillinger skal lyses ut i løpet av det neste året siden alle

åremålsperiodene går ut.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 37

Referanser Einarsen S; Skogstad A. (Red) Det gode arbeidsmiljø (2011) 2. utgave Fagbokforlaget

Einarsen S; Skogstad A. (Red) Ledelse på godt og vondt (2015) 2. utgave Fagbokforlaget

Hatch M.J. Organisasjonsteori – moderne, symbolske og postmoderne perspektiver (2001) Abstrakt

forlag

Høst, T. Ledelse – en helhetlig modell (2009) Universitetsforlaget.

Jacobsen D.I. Organisasjonsendring og endringsledelse (2012) Akademika

Kaufmann G. Psykologi i organisasjon og ledelse (2009) 4. utgave Fagbokforlaget

Lekve K; Elken M; Røsdal T; Gleinsvik A. HiOA’s organisasjonsdesign for fremtiden (2014)

NIFU Rapport 29

Martinsen Ø.L. (Red) Perspektiver på Ledelse (2009) 3. utgave Gyldendal Akademisk

Mikkelsen A, Laudal T (Red) Strategisk HRM (2014) Cappelen Damm

Sandvik A.M. Ledelse av kunnskapsarbeid (2011) Magma 3

Stensaker B; Vabø A; Frølich M; Bleiklie I; Kvam E and Waagene E. Styring og strategi: betydningen av

ulike styringsmodeller for lærestedenes strategiarbeid (2013) NIFU

Stensaker I; Meyer C.B; Falkenberg J; Haueng A.C. Når endringer tar overhånd (2002) Beta 2

Yukl G. Leadership in Organizations (2010) Prentice Hall

Weick K. E. Educational Organizations as Loosely Coupled Systems (1976) Administrative Sciences

Quarterly, 21 (1), 1-19.


N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 38

Dokumentliste

Dok nr Beskrivelse av innhold ePhorteref

1 Instruks for instituttstyrer 11/3146

2 Instruks for instituttledere med styre 11/3146

3 Stillingsbeskrivelse for studieleder 09/7467

4 Funksjonsbeskrivelse for studieleder master i helsefag 09/7467

5 Presisering av ansvarsområder mellom studieleder og programstyret ved master i helsefag 09/7467

6 Styring og ledelse ved utdanningsprogrammene ved IHO 11/164

7 Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere 09/3474

8 Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT 09/3062

9 Sak SG 12-13 Styring og ledelse (Saksfremlegg og rapporten fra Arbeidsgruppe Styring og ledelse) 12/6257

10 Møtereferat fra Styringsgruppa 5. april 2013 (Styringsgruppe gir sin tilslutning til SG 12-13) 12/6171

11 Saksfremlegg Sak SG 19-13: Rapport fra arbeidsgruppe integrering 12/6256

12 Rapporten fra arbeidsgruppe integrering 12/6256

13 Rapport fra UG Helse- og omsorgsfag (leverte til arbeidsgruppe integrering) 12/6256

14 Møtereferat fra Styringsgruppa 16.05.2013 (Styringsgruppas tilslutning til 19-13) 12/6171

15 Mandat for studieleders rådgivende organ 09/7467

16 Mandat for programstyret bachelor i sykepleie 14/2661

17 Funksjonsbeskrivelse for fagansvarlige ved mastergradsprogrammet i helsefag 09/7467

18 Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

14/889, 09/85

19 ARK resultat Tromsø -

20 ARK resultat Hammerfest -

21 Arbeidsavtale assisterende instituttleder Hammerfest -

22 Strategiplan Det helsevitenskapelige fakultet 2020 14/1597

23 Strategiplan IHO 2020 12/3118

24 Svar på søknad om fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø – Kongelig fusjonsresolusjon 12/4529

25 Fagplan Bachelor i sykepleie, Institutt for helse og omsorgsfag 2015




Dato: 14.08.2015

Sak 34-15

SAK IS IHO 34-15

Til: Instituttstyre ved IHO


SAK IS IHO 34-15 Orientering om fusjonsarbeidet og SAK-midler i forbindelse med

fusjonene

Instituttledelsen orienterer muntlig om status for fusjonene med Høgskolen i Harstad og

Høgskolen i Narvik.

Forslag til vedtak:

Instituttsyret tar saken til orientering.

Nina Emaus

Instituttleder

–

Anders Aarbø

førstekonsulent

–

[email protected]

77 66 06 42




Dato: 14.08.2015

Sak 35-15

SAK IS IHO 35-15



SAK IS IHO 35-15 Orientering om arbeidet med samisk sykepleierutdanning

IHO fikk avslag på søknaden til Helsedirektoratet om midler til å utvikle en samisk

desentralisert/nettstøttet sykepleierutdanning i samarbeid med Samisk Høgskole.

IHO har imidlertid blitt oppfordret til å søke om SAK-midler til dette arbeidet. Instituttleder

orienterer muntlig om status for prosjektet.

Forslag til vedtak:


Nina Emaus

Instituttleder

–

Anders Aarbø

førstekonsulent

–

[email protected]

77 66 06 42




Dato: 14.08.2015

Sak 36-15

SAK IS IHO 36-15

Til: Instituttstyret IHO


Sak IS IHO 36-15 Orientering om økonomisk status medio august 2015 ved IHO

Vedlagt følger oversikt over regnskap og budsjett per 14.august 2015. I budsjettet ligger hele

august måned med, mens kostnadene er ikke inne for de siste 2 ukene av måneden. Det er fortsatt

to lønnskjøringer igjen i august måned som vil gjøre at lønns- og reisekostnader for august øker

når regnskapet for hele måneden er klar.

Det vi kan si så langt om regnskapet i forhold til budsjett, er at det mangler 295.741 kr i

inntjening. Vi har budsjettert med inntekt fra Troms fylkeskommune, men det er enda ikke helt

avklart at vi får pengene fordi søknadsprosedyren ble lagt om i år. Administrasjonen følger opp

saken videre. Vi har også en del utestående refusjon fra NAV for lønn til sykmeldte og ansatte

med omsorgspermisjoner.

På kostnadssiden har vi et merforbruk på lønn på 1,3 mill kr. Det følger vi nøye med på framover.

Kontorsjef og økonomimedarbeider har gjennomgang med hver av studieledere på enhetene som

har merforbruk. Vi er ellers i rute i forhold til budsjett på drift på pro 10-midler. Det vil si midler

som er tildelt for 2015 og må brukes opp i år. På pro 10 har vi budsjettert med overskudd på 2,1

mill kr per august. Regnskapet viser et overskudd på 1,6 mill kr nå, derfor har vi et negativt avvik

på 408.000 kr i forhold til budsjett.

Som planlagt bruker vi midler av balansen for å dekke opp for annen drift som det å ha

stipendiater og prosjekter i forbindelse med fusjonene. Det gjelder stipendiatmidler og SAK-

midler som er tildelt til øremerkede prosjekter på pro 12 og pro 13. Vi ser ingen grunn til

bekymring over regnskapsrapportene for disse midlene.

Forslag til vedtak:


Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

[email protected]

77 66 06 79

Gerd-May Øien

seniorkonsulent

–

Diagrammer og tabeller fra økonomirapport pr. 2. tertial 2015 for IHO Foreløpige tall for august. Uttrekk fra Agresso 14.8.2015.

Tabell 1 - Totaløkonomi. 1. januar - 31. august 2011 - 2015. Avvik pr. 31. august 2015

Kontoklasse (beløp i 1000 kr)

Regnskap

2011-2015

Regnskap

2015

Budsjett

2015 Avvik

3 - Inntekter -76 979 -77 105 126

5 - Lønn 68 219 69 172 -953

6/7 - Drift og reiser 7 958 10 842 -2 884

4/8/9 - Interne transaksjoner og finansposter -464 104 -568

Totalt -1 266 3 012 -4 279

Tabell 2 - BEV. 1. januar - 31. august 2011 - 2015. Avvik pr. 31. august 2015


Regnskap

2011-2015

Regnskap

2015

Budsjett

2015 Avvik

3 - Inntekter -66 433 -67 551 1 118

5 - Lønn 61 883 61 917 -34

6/7 - Drift og reiser 7 261 9 266 -2 004

4/8/9 - Interne transaksjoner og finansposter -1 071 -950 -122

Totalt 1 640 2 682 -1 042

Tabell 3 - BOA. 1. januar - 31. august 2011 - 2015. Avvik pr. 31. august 2015


Regnskap

2011-2015

Regnskap

2015

Budsjett

2015 Avvik

3 - Inntekter -10 546 -9 554 -992

5 - Lønn 6 336 7 255 -919

6/7 - Drift og reiser 697 1 577 -880

4/8/9 - Interne transaksjoner og finansposter 607 1 053 -446

Totalt -2 906 330 -3 237

Kontoklasse (beløp i

1000 kr) Regnskap Budsjett

Avvik

totalt

Avvik

protype 10

Avvik

protype 12

Avvik pro

13-15

3 - Inntekter -66 433 -67 551 1 118 296 473 350

4 - Investeringer 0 0 0 0 0 0

5 - Lønn 61 883 61 917 -34 1 336 -704 -665

6 - Drift 2 645 3 597 -951 -417 -388 -146

7 - Drift reiser 4 616 5 669 -1 053 -523 -379 -151

8 - Finansposter 0 0 0 0 0 0

9 - Interne transaksjoner -1 072 -950 -122 -283 161 0

Totalt 1 640 2 682 -1 042 408 -838 -612




Dato: 14.08.2015

Sak 37-15

SAK IS IHO 37-15

Til: Instituttstyret IHO


Sak IS IHO 37-15 Orientering om stillingsbetenkninger ved IHO januar til juni 2015

Her følger oversikt over de stillingsbetenkningene som er vedtatt av instituttleder i perioden

januar til juni 2015. Selve betenkningene er vedlagt.

Saksnummer i ePhorte Ant søkere Stillingsbeskrivelse

2015/1823 2 Førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor

i kreftsykepleie eller intensivsykepleie

2015/2807 3 Universitetslektor ved desentralisert

bachelorutdanning i sykepleie

2015/2646 5 Universitetslektor i ergoterapi ved IHO

2015/1525 10 Prosjektmedarbeider/forsker i midlertidig

stilling ved Senter for omsorgsforskning Nord

2015/944 2 Førsteamanuensis II/førstelektor II ved master i

helsefag, studieretning psykisk helse

2015/939 5 Stipendiat i helsevitenskap ved IHO, Senter for

omsorgsforskning

2015/66 18 Førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor

i sykepleie ved IHO

Forslag til vedtak:


Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

[email protected]

77 66 06 79


Vedlegg:

1 Endelig utlysingstekst - Førsteamanuensis, førstelektor, universitetslektor ved videreutdanningene ABIKO - IHO -

Helsefak

2 Endelig utlysingstekst - Universitetslektor i desentralisert sykepleie ved IHO - Helsefak

3 Endelig utlysningstekst - universitetslektor i ergoterapi ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO), Det

helsevitenskapelige fakultet

4 Endelig utlysingstekst - Forsker ved Senter for omsorgsforskning, IHO - Helsefak

5 Endelig utlysningstekst - førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor ved master i helsefag i 20 % stilling,

studieretning psykisk helse ved IHO, Helsefak

6 Endelig utlysningstekst - stipendiat i helsevitenskap tilknyttet prosjektet "Public dementia care in terms og equal

services - Family, local and multiethnic perspectives" (st.nr. 3022) ved IHO

7 Endelig utlysingstekst - Førsteamanuensis / førstelektor / universitetslektor i sykepleie ved IHO - Helsefak

Jobbnorge, nav Forskning.no Nordlys, iTromsø 9.7.2015Sykepleien.no – kun nett

Ref.nr: 2015/1823

Førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektorstilling i kreftsykepleie eller intensivsykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag, campus Tromsø, Videreutdanningene ABIKO (Anestesi, barn, intensiv, kreft og operasjon)

Søknadsfrist: 6.8.2015Søknader merkes: 2015/1823

Ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet har vi ledige stillinger som førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor tilknyttet videreutdanningene ABIKO ved Institutt for helse- og omsorgsfag, campus Tromsø.

Vi utlyser vi følgende stillinger en 100 % fast stilling som førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor ved

intensivsykepleie en 50 % fast stilling som førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor ved

kreftsykepleie

Stillingene er ledige for tiltredelse fra 01.09.2015.

Du må oppgi i søknaden hvilken stilling du søker på.

Vi kan ansette midlertidig for inntil tre og et halvt år i stilling som høgskolelærer, dersom vi ikke mottar søknader fra søkere som tilfredsstiller kompetansekravene til de utlyste stillingskategoriene.

Flere opplysninger kan du få hos kullansvarlig Martha Bogstrand (intensivsykepleie), tlf. 77 62 81 99 ([email protected]), kullansvarlig Britt Fagerjord (kreftsykepleie), tlf 77 62 81 74 ([email protected]) eller kontorsjef Vibeke Guddingsmo, tlf. 900 19 265 ([email protected]).

Stillingenes arbeidsområdeDu skal arbeide med

å undervise og veilede studenter å utarbeide eksamensoppgaver og sensurere besvarelser å planlegge og utvikle studieprogrammet flerfaglig og tverrfaglig samarbeid med kollegaer om undervisning forsknings- og utviklingsarbeid

Vi forventer at du som ansettes i førstelektorstilling leder utviklingsarbeid ved utdanningen, og påtar deg et særlig ansvar for dokumentasjon av dette arbeidet.

Vi forventer at du som ansettes i førsteamanuensisstilling inngår i en av instituttets forskningsgrupper og bidrar til strategisk utvikling av gruppen. Derfor må du orientere deg om instituttets forskningsgrupper og gjøre rede for hvordan du kan være med på å styrke en av disse. Vi vil prioritere deg som kan bidra til å styrke instituttets FoU-satsinger.

Vi tilbyr interessante arbeidsoppgaver dyktige kollegaer godt fellesskap gode karrieremuligheter stor grad av selvstendighet i arbeidet gode pensjons- og velferdsordninger

KvalifikasjonskravFor å bli ansatt som førsteamanuensis krever vi at du har

norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller

kompetanse på tilsvarende nivå, dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet

For å bli ansatt som førstelektor kreves det at du har dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. I tillegg vil det legges stor vekt på om du har spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet.

For å bli ansatt som universitetslektor krever vi at du har høyere grads eksamen eller tilsvarende ved universitet eller høgskole, og relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller

relevant yrkespraksis

For alle stillingskategoriene må du i tillegg kunne dokumentere pedagogisk kompetanse i form av universitetspedagogisk seminar, annen pedagogisk utdanning eller gjennom godkjent pedagogisk mappe. Alternativt kan komiteen, etter en konkret vurdering av din praktiske kompetanse som underviser, fastsette at den anses som likeverdig med formell pedagogisk utdanning. For nærmere informasjon om krav til pedagogiske kvalifikasjoner, se nettside om universitetspedagogikk.

For bistilling kan krav til pedagogiske kvalifikasjoner fravikes etter en konkret vurdering.

Alle søkere må ha norsk autorisasjon som sykepleier og videreutdanning innenfor fagområdet du søker

på, dvs kreftsykepleie eller intensivsykepleie gode muntlige og skriftlige kunnskaper i norsk eller annet skandinavisk språk gode engelskkunnskaper grunnleggende datakunnskaper og beherske MS Office-pakken gode kommunikasjonsevner relevant praksis som spesialsykepleier innenfor kreft- eller intensivsykepleie

Vi forventer at du har interesse for og vil bidra aktivt til utvikling av nye undervisnings- og læringsformer. Det er en fordel om du har veilednings- og undervisningserfaring. Vi har behov for at du kan veilede i praksisfeltet.

Vi vil legge vekt på personlig egnethet. Vi søker deg som er en initiativrik og kunnskapsrik fagperson som evner å finne løsninger. Du må arbeide godt så vel alene som sammen med andre. Du må også må være villig til å engasjere deg i utviklingsarbeidet innen ditt eget fag og for universitetet som helhet.

Stillingens tilhørighetVidereutdanningene ABIKO utdanner sykepleiere til spesialsykepleiere innenfor anestesi, barn, intensiv, kreft og operasjon. Vi skal utdanne gode spesialsykepleiere som er tilstede for mennesker i alle livets faser. Utdanningen skal gi dem kompetanse, kunnskap og trygghet i sin spesialitet innenfor sykepleie. Det samlede kollegiet ved videreutdanningene ABIKO består av 14 personer.

Vi er i ferd med å lage nye fagplaner for å tilpasse videreutdanningene ABIKO inn i et mastergradsløp. Du som ansatt må derfor påregne at det blir endring i stillingens tilhørighet og det kan bli endringer i arbeidsoppgavene.

Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO)IHO skal gjennom sin samlede forsknings-, utviklings-, og utdanningsaktivitet bidra til å videreutvikle helse- og omsorgstjenester av høy faglig kvalitet for den nordnorske befolkningen.

Instituttet utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer og sykepleiere og har i alt 11 studieprogrammer knyttet til grunn, videre- og masterutdanninger innen disse områdene. Instituttet bidrar i ph.d.-programmet ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Forskningsaktiviteten ved instituttet er i dag organisert i seks forskningsgrupper. Instituttet har rundt 190 ansatte i hel- og delstillinger og er hovedsakelig lokalisert på campus Tromsø og campus Hammerfest.

Mer informasjon om IHO kan du finne her www.uit.no/helsefak/iho.

IHO er ett av åtte institutter på Det helsevitenskapelige fakultet. For mer informasjon om fakultetet, se www.uit.no/helsefak.

ArbeidsvilkårI enkelte perioder må du være innstilt på å jobbe mer enn i andre perioder. Du må regne med en del reising i forbindelse med oppfølging av studenter i praksis.

Du må delta i det tverrfaglige og pedagogiske utviklingsarbeidet som til enhver tid pågår. Ved behov må du delta i undervisningen av alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Arbeidsdelingen mellom undervisning og forskning er fleksibel og tildeles på individuelt grunnlag. Den vil variere mellom ulike stillingskategorier og i ulike perioder. Som norm avsettes 5 % tidsressurs til administrative oppgaver for alle stillingskategoriene. Deretter er hovedprinsippet for de resterende 95 % slik:

FoU-arbeid Undervisning

Førsteamanuensis 50 % 50 %Førstelektor 30 % 70 %Universitetslektor 20 % 80 %

Du får mer informasjon i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings-og forskerstillinger, se Informasjon til søkere på stillinger ved UiT

Du som er fast ansatt i stilling som førsteamanuensis eller førstelektor har rett til å søke om forsknings- og utviklingstermin med lønn, jf. Retningslinjene for fordeling av FoU-termin.

LønnStillingskategori Statens regulativ kodeFørsteamanuensis 1011Førstelektor 1198Universitetslektor 1009Høgskolelærer 1007

Endelig lønnstrinn fastsettes for den enkelte etter kompetanse og ansiennitet.

Alle trekkes 2 % i lønn for pliktig innskudd til Statens pensjonskasse.

BedømmelseDu vil bli vurdert av en sakkyndig komité på bakgrunn av din søknad og kravene ovenfor.

De best kvalifiserte søkerne vil bli innkalt til intervju hvor vi vil avklare personlig egnethet. Du får da anledning til å spørre mer om stillingen. Du kan bli bedt om å avholde prøveforelesning som videre grunnlag for vurderingen av din egnethet.

Dersom vi mangler kvalifiserte søkere til de faste stillingene, kan vi ansette midlertidig for inntil 3 år på vilkår om kvalifisering, jf. tjenestemannslovens forskrift § 5 nr. 1 og universitets- og høgskolelovens § 6-5, 1. ledd. Ved utilstrekkelige vitenskapelige kvalifikasjoner vil ansettelse på vilkår om kvalifisering kunne skje i stillingskategorien universitetslektor. Ansettelse på vilkår om kvalifisering ved utilstrekkelige pedagogiske kvalifikasjoner kan skje i alle stillingskategorier. Dersom du ansettes midlertidig uten å ha nødvendige pedagogiske kvalifikasjoner, må du innen utløpet av perioden få godkjent pedagogiske mappe eller tilsvarende for å få fast ansettelse.

Du kan be om å bli vurdert for opprykk til førsteamanuensis eller førstelektor. Et eventuelt opprykk vil være personlig, og får ingen konsekvenser for dine arbeidsoppgaver.

Send søknad elektronisk på www.jobbnorge.no. Søknaden må inneholde følgende søknadsbrev CV (fullstendig oversikt over utdanning, praksis og faglig arbeid) vitnemål/karakterutskrifter attester fra tidligere arbeidsforhold som skal inngå i ansiennitetsberegning skjema for dokumentasjon av pedagogiske kvalifikasjoner oversikt over vitenskapelige arbeider med følgende opplysninger:

forfatter(e), arbeidets tittel for artikler: tidsskriftets navn og volum, artikkelens første og siste sidetall,

årstall

for publikasjoner: forlag, trykkested, år og sidetall beskrivelse av hvilke arbeider som er mest betydningsfulle kortfattet beskrivelse av øvrige arbeider, for å vise bredden i din produksjon

vitenskapelige arbeider – du kan legge ved inntil 10 arbeider som er sentrale i din produksjon. Vi regner doktorgradsavhandling som ett arbeid.

Det vises forøvrig til «Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT» og «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger»

Du kan få svar på spørsmål om hvordan arbeidsmiljøet er tilrettelagt, herunder arbeidsstedets utforming, bedriftshelsetjeneste, muligheter for fleksitid, deltid og lignende av kontaktpersonene.

Ved UiT legger vi vekt på mangfold, og oppfordrer derfor kvalifiserte søkere til å søke uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn.

Universitetet har avtale om inkluderende arbeidsliv og legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for tilsatte med redusert funksjonsevne.

Vi behandler personopplysninger du skriver i søknad og CV i henhold til lov om behandling av personopplysninger. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2. ledd kan du be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista. Universitetet kan likevel beslutte at opplysninger skal offentliggjøres. Hvis du har bedt om unntak, vil du bli varslet i forkant dersom universitetet bestemmer at opplysningene likevel skal offentliggjøres.

Jobbnorge, navForskning.no Nordlys, iTromsø 9.7.2015Finnmark Dagblad, Altaposten 9.7.2015

Ref.nr: 2015/2807

Universitetslektor ved desentralisert bachelorutdanning i sykepleie ved Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet

Søknadsfrist: 6.8.2015Ref.: 2015/2807

Ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet har vi en ledig fast 100 % stilling som universitetslektor tilknyttet desentralisert bachelorutdanning i sykepleie ved Institutt for helse- og omsorgsfag. Stillingen er ledig for tiltredelse fra 01.11.2015.

Vi kan ansette midlertidig for inntil tre og et halvt år i stilling som høgskolelærer, dersom vi ikke mottar søknader fra søkere som tilfredsstiller kompetansekravene til stillingskategorien universitetslektor.

Flere opplysninger kan du få hos studieleder Marta Grongstad, tlf. 77 66 05 19 ([email protected]) eller kontorsjef Vibeke Guddingsmo, tlf. 900 19 265 ([email protected]).

Stillingenes arbeidsområdeDu skal arbeide med å

undervise og veilede studenter utarbeide eksamensoppgaver og sensurere besvarelser planlegge og utvikle sykepleierutdanningens studieprogram

Forsknings- og utviklingsarbeid inngår også i stillingens arbeidsområde. Du må ha et ønske om å delta i det tverrfaglige og pedagogiske utviklingsarbeidet som til enhver tid pågår. Ved behov må du bidra i undervisningen av alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet.


KvalifikasjonskravFor å bli ansatt som universitetslektor må du ha

høyere grads eksamen eller tilsvarende ved universitet eller høgskole, og relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller


I tillegg må du kunne dokumentere pedagogisk kompetanse i form av universitetspedagogisk seminar, annen pedagogisk utdanning eller gjennom godkjent pedagogisk mappe. Alternativt kan komiteen, etter en konkret vurdering av din praktiske kompetanse som underviser, fastsette at den anses som likeverdig med formell pedagogisk utdanning. For nærmereinformasjon om krav til pedagogiske kvalifikasjoner, se nettside om universitetspedagogikk.

For å kunne ansette deg, krever vi også at du har norsk autorisasjon som sykepleier gode muntlige og skriftlige kunnskaper i norsk eller annet skandinavisk språk gode engelskkunnskaper grunnleggende datakunnskaper og beherske MS Office-pakken gode kommunikasjonsevner relevant praksis som sykepleier

Vi vil legge stor vekt på veilednings- og undervisningserfaring. Det vil telle positivt om du kan vise til et faglig nettverk og har kjennskap til de lokale helsetjenestene i Nord-Troms.

Vi vil også legge stor vekt på personlig egnethet og søker deg som er en kunnskapsrik fagperson som evner å finne løsninger. Du må kunne arbeide svært selvstendig, samtidig som du må være god på samarbeid og kommunikasjon.

Du må være villig til å engasjere deg i utviklingsarbeidet både innen ditt eget fag og for universitetet som helhet. Vi forventer også at du har interesse for og vil bidra aktivt til utvikling av nye undervisnings- og læringsformer.

Stillingens tilhørighetBachelorprogrammet i sykepleie ved campus Tromsø er en av fire bachelorutdanninger på instituttet. Desentralisert sykepleierutdanning er en viktig del av sykepleierutdanningen, og i Troms er det studiegrupper i Nord-Troms, på Bardufoss og på Finnsnes.

Vi skal utdanne gode sykepleiere som er tilstede for mennesker i alle livets faser. Sykepleierutdanningen skal gi dem kompetanse, kunnskap og trygghet i sitt yrke.





ArbeidsvilkårInstituttet er inne i en spennende tid med fusjonsarbeid og mulig utvidelse av sykepleierutdanningen. Som utgangspunkt er arbeidsstedet for stillingen i distriktet, primært i Nord-Troms. Den som ansettes må likevel påregne endringer, dersom instituttets behov skulle forandre seg.

I enkelte perioder må du være innstilt på å jobbe mer enn i andre perioder. Du må regne med en del reising i forbindelse med oppfølging av studenter i praksis.

Arbeidsdelingen mellom undervisning og forskning er fleksibel og tildeles på individuelt grunnlag. Som norm avsettes 5 % tidsressurs til administrative oppgaver i stillingen som universitetslektor. Deretter er hovedprinsippet at resterende tid fordeles med 80 % tid til undervisning og 20 % tid til FoU-arbeid.

Du finner mer informasjon i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger.

LønnStillingen lønnes etter statens regulativ kode 1009 for universitetslektor. Skulle det bli aktuelt med tilsetting i lavere stillingskategori, vil stillingen lønnes etter kode 1007 som høgskolelærer. Endelig lønnstrinn fastsettes for den enkelte etter kompetanse og ansiennitet.



De best kvalifiserte søkerne vil bli innkalt til intervju, hvor vi vil avklare personlig egnethet. Du får da anledning til å stille eventuelle spørsmål du måtte ha. I tillegg til intervju, kan du bli bedt om å avholde prøveforelesning som videre grunnlag for vurderingen av din egnethet.

Dersom vi mangler kvalifiserte søkere til de faste stillingene, kan vi ansette midlertidig for inntil 3 år på vilkår om kvalifisering, jf. tjenestemannslovens forskrift § 5 nr. 1 og universitets- og høgskolelovens § 6-5, 1. ledd. Det gjelder både ved utilstrekkelige vitenskapelige og pedagogiske kvalifikasjoner. Dersom du ansettes midlertidig uten å ha nødvendige pedagogiske kvalifikasjoner, må du innen utløpet av perioden få godkjent pedagogiske mappe eller tilsvarende for å få fast ansettelse.

Tilsetting som høgskolelærer gjøres bare dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifiserte søkere på lektornivå.


Send søknad elektronisk på www.jobbnorge.no. Søknaden må inneholde følgende søknadsbrev CV (fullstendig oversikt over utdanning, praksis og faglig arbeid) vitnemål/karakterutskrifter attester fra tidligere arbeidsforhold som skal inngå i ansiennitetsberegning skjema for dokumentasjon av pedagogiske kvalifikasjoner

oversikt over vitenskapelige arbeider med følgende opplysninger: forfatter(e), arbeidets tittel for artikler: tidsskriftets navn og volum, artikkelens første og siste sidetall,

årstall for publikasjoner: forlag, trykkested, år og sidetall beskrivelse av hvilke arbeider som er mest betydningsfulle kortfattet beskrivelse av øvrige arbeider, for å vise bredden i din produksjon


Vi viser forøvrig til utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø og forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.





Jobbnorge, NAV, Forskning.noFagbladet Ergoterapauten på nettRef.nr: 2015/2646

Universitetslektor i ergoterapi ved Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet


Ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet har vi en ledig en midlertidig 100 % stilling som universitetslektor i perioden 03.08.15 til 24.06.16, med mulighet for fast ansettelse.

Stillingen er tilknyttet bachelorutdanning i ergoterapi ved Institutt for helse- og omsorgsfag.

Flere opplysninger kan du få hos studieleder Rita Jentoft, tlf. 77 66 06 96 ([email protected]) eller kontorsjef Vibeke Guddingsmo, tlf. 900 19 265 ([email protected]).

Stillingenes arbeidsområdeDu skal arbeide med planlegging og gjennomføring av undervisning og veiledning av studenter på campus og i praksis. Utarbeidelse av eksamensoppgaver og sensur vil også være en del av dine arbeidsoppgaver. For øvrig er studieadministrativt arbeid, forsknings- og utviklingsarbeid en del av stillingens arbeidsområde.

Vi forventer at du er villig til å engasjere deg i utviklingsarbeid både innen ditt eget fag og for universitetet som helhet. Som ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet har du plikt til å delta i undervisning av alle studenter ved fakultet etter behov.


KvalifikasjonskravFor å bli ansatt som universitetslektor krever vi at du har

høyere grads eksamen eller tilsvarende ved universitet eller høgskole, og relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller

relevant yrkespraksisI tillegg må du kunne dokumentere pedagogisk kompetanse i form av universitetspedagogisk seminar, annen pedagogisk utdanning eller gjennom godkjent pedagogisk mappe. Alternativt kan komiteen, etter en konkret vurdering av din praktiske kompetanse som underviser, fastsette at den anses som likeverdig med formell pedagogisk utdanning.

Alle søkere må ha norsk autorisasjon som ergoterapeut gode muntlige og skriftlige kunnskaper i norsk eller annet skandinavisk språk gode engelskkunnskaper

grunnleggende datakunnskaper og beherske MS Office-pakken gode kommunikasjonsevner relevant praksis som ergoterapeut

Vi forventer at du har interesse for og vil bidra aktivt til utvikling av nye undervisnings- og læringsformer. Det er en fordel om du har veilednings- og undervisningserfaring og vi ser spesielt etter deg som har solid klinisk kompetanse. Vi ønsker også at du har erfaring fra pasientforløp og arbeid med utfordringer i pasienters hjemmesituasjon.

Vi vil legge vekt på personlig egnethet og søker deg som er en kunnskapsrik fagperson med initiativ og evne til å finne løsninger. Du må arbeide godt både alene og sammen med andre.

Stillingens tilhørighetBachelorprogrammet i ergoterapi er en av fire bachelorutdanninger på instituttet, og har opptak på cirka 30 studenter hvert år. Studiet vektlegger studentaktive læringsformer der problembasert læring og case-pedagogikk står sentralt. Lærerstaben er på åtte personer samt ansatte i kombinasjonsstillinger ved UNN og i Tromsø kommune.


Instituttet utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer og sykepleiere og har i alt 11 studieprogrammer knyttet til grunn, videre- og masterutdanninger innen disse områdene. Instituttet bidrar i ph.d.-programmet ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Forskningsaktiviteten ved instituttet er i dag organisert i seks forskningsgrupper. Instituttet har rundt 190 ansatte i hel-og delstillinger og er hovedsakelig lokalisert på campus Tromsø og campus Hammerfest. Mer informasjon om IHO kan du finne her www.uit.no/helsefak/iho.



Arbeidsdelingen mellom undervisning og forskning er fleksibel og tildeles på individuelt grunnlag. Som norm avsettes 5 % tidsressurs til administrative oppgaver for alle stillingskategoriene. Deretter er det for stilling som universitetslektor en omtrentlig fordelingsnøkkel på 80 % undervisningsarbeid og 20 % FoU-arbeid.

Du får mer informasjon i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger.

LønnStillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ kode 1009 for universitetslektor. Endelig lønnstrinn fastsettes for den enkelte etter kompetanse og ansiennitet.

Alle ansatte ved UiT trekkes 2 % i lønn for pliktig innskudd til Statens pensjonskasse.



Dersom det senere blir aktuelt med fast ansettelse og søkeren mangler nødvendige vitenskapelige eller pedagogiske kvalifikasjoner, kan vi ansette midlertidig for inntil 3 år på vilkår om kvalifisering, jf. tjenestemannslovens forskrift § 5 nr. 1 og universitets- og høgskolelovens § 6-5, 1. ledd. Dersom du ansettes midlertidig uten å ha nødvendige pedagogiske kvalifikasjoner, må du innen utløpet av perioden få godkjent pedagogiske mappe eller tilsvarende for å få fast ansettelse.



forfatter(e), arbeidets tittel for artikler: tidsskriftets navn og volum, artikkelens første og siste sidetall, årstall for publikasjoner: forlag, trykkested, år og sidetall beskrivelse av hvilke arbeider som er mest betydningsfulle kortfattet beskrivelse av øvrige arbeider, for å vise bredden i din produksjon


Vi viser forøvrig til utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø og forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings-og forskerstillinger.


Ved UiT legger vi vekt på mangfold, og oppfordrer derfor kvalifiserte søkere til å søke uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. Universitetet har også avtale om inkluderende arbeidsliv og legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for tilsatte med redusert funksjonsevne.


Jobbnorge, nav Forskning.noNordlys, iTromsø 23.4.2015Finnmark Dagblad, Altaposten 23.4.2015

Ref.nr: 2015/1525

Prosjektmedarbeider/forsker i midlertidig 100% stilling ved Senter for omsorgsforskning Nord, Institutt for helse- og omsorgsfag - Det helsevitenskapelige fakultet


Ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet har vi ledig en midlertidig 100 % stilling som prosjektmedarbeider/forsker i perioden 01.06.15 – 31.05.17 med mulighet for forlengelse.

Stillingen er tilknyttet Senter for omsorgsforskning Nord ved Institutt for helse- og omsorgsfag.

Flere opplysninger kan du få hos daglig leder Anne Serine Fottland på tlf. 77 64 57 18 eller e-post: [email protected].

Stillingens arbeidsområde Du som ansettes skal delta i Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene (FOH) og Senter for omsorgsforskning Nord sitt utviklingsarbeid og gjennomføring av forsknings- og fagutviklingsprosjekter rettet mot helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Arbeidet består blant annet i å utarbeide prosjektsøknader, ta ansvar for eksterne oppdrag, bidra med forskningsfaglig bistand og veiledning til kommunene og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Nord-Norge. Publisering og annen formidling inngår også i stillingen.


KvalifikasjonskravFor ansettelse krever vi at du har

relevant helsefaglig utdanning (bachelor i ergoterapi, fysioterapi, sykepleie eller vernepleie)

forskerkompetanse, spesielt innrettet mot helsetjenesteforskning og bruk av kvalitative metoder

gode samarbeidsevner evne til å arbeide selvstendig god skriftlig fremstillingsevne og beherske norsk språk, muntlig og skriftlig

Vi vil i tillegg vektlegge kjennskap til kommunal helse- og omsorgstjeneste grunnleggende datakunnskaper personlig egnethet for stillingen

Ved særlig egnethet kan personer med hovedfag/mastergrad også bli vurdert.

Stillingens tilhørighetSenter for omsorgsforskning Nord (Sof Nord) er et eksternt finansiert senter, organisert under Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag. Sof Nord er et av fem regionale sentre og skal være et kompetansesenter for fagspesifikk og flerfaglig forsknings- og utviklingsarbeid samt formidling. Senteret skal bidra til å styrke forskning, fagutvikling og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i kommunene, og har et særlig samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i regionen.

Forskningen i senteret er organisert i Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene (FHO). Fra 2014 har Helse- og omsorgsdepartementet gitt sentrene oppdraget med å samle dokumentasjon på fag- og forskningsprosjekter knyttet til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For mer informasjon om Sof Nord, se senterets hjemmeside http://uit.no/om/enhet/forsiden?p_dimension_id=88122.

Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO)IHO skal gjennom vår samlede forsknings-, utviklings-, og utdanningsaktivitet bidra til å videreutvikle helse- og omsorgstjenester av høy faglig kvalitet for den nordnorske befolkningen.

Instituttet utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer og sykepleiere og har i alt 11 studieprogrammer knyttet til grunn, videre- og masterutdanninger innen disse områdene. Instituttet bidrar i ph.d.-programmet ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Forskningsaktiviteten ved instituttet er i dag organisert i seks forskningsgrupper. Vi har rundt 190 ansatte i hel- og delstillinger og er hovedsakelig lokalisert på campus Tromsø og campus Hammerfest.

Mer informasjon om instituttet kan du finne her www.uit.no/helsefak/iho.


ArbeidsbetingelserStillingen som forsker lønnes etter statens lønnsregulativ kode 1108. Av lønnen vil vi trekke 2 % pliktig innskudd til Statens pensjonskasse.

Ved UiT Norges arktiske universitet skal fordelingen av arbeidstid være fleksibel og tildeles på individuelt grunnlag. For nærmere informasjon vises til !"#$%$&'(%$)"* +,* +,*-"(%$& ./ .*0"%-'#%- +,* .$'.##" % 1$-"*/%'$%$&'2 ,& +,*'3"*'#%((%$&"*4

BedømmelseDu vil bli vurdert av en sakkyndig komité på bakgrunn av din søknad og kravene ovenfor. Innen søknadsfristen må du levere alle opplysninger og alt materiale som skal inngå i bedømmelsen, sammen med den elektroniske søknaden.

De søkerne som vurderes å være best kvalifisert vil bli innkalt til intervju. Intervjuet skal blant annet ta sikte på å avklare personlig egnethet for stillingen.

Send søknad med vedlegg elektronisk på www.jobbnorge.no. Søknaden må inneholde søknadsbrev som inkluderer en kort beskrivelse av din interesse og motivasjon for

stillingen

CV (fullstendig oversikt over utdanning, praksis og faglig arbeid)

vitnemål/karakterutskrifter attester fra tidligere arbeidsforhold som skal inngå i ansiennitetsberegning oversikt over eventuelle vitenskapelige arbeider med følgende opplysninger:

+,*+.##"*5"67 .*0"%-"#' #%##"( +,* .*#%3("*8 #%-''3*%+#"#' $./$ ,& /,(197 .*#%33"("$' +:*'#" ,& '%'#" '%-"#.((7 ;*'#.(( +,* <10(%3.'),$"*8 +,*(.&7 #*=33"'#"-7 ;* ,& '%-"#.(( 0"'3*%/"('" ./ >/%(3" .*0"%-"* ',9 "* 9"'# 0"#=-$%$&'+1((" 3,*#+.##"# 0"'3*%/"('" ./ :/*%&" .*0"%-"*7 +,* ; /%'" 0*"--"$ % -%$ <*,-13'),$

Du må også legge ved eventuelle vitenskapelige arbeider (publiserte eller upubliserte) som du ønsker at det skal tas hensyn til i bedømmelsen.

Vi viser for øvrig #%( 1#+=(("$-" 0"'#"99"('"* +,* #%('"##%$& ,& ,<<*=33 % 1$-"*/%'$%$&'2 ,& +,*'3"*'#%((%$&"* /"- ?$%/"*'%#"#"# % @*,9':4 A"* %$+,*9.'),$ #%( ':3"*" <; '#%((%$&"* /"- ?%@ +%$$"* -1 <; -"$$" '%-"$4




Vi behandler personopplysninger i din søknad og CV i henhold til lov om behandling av personopplysninger. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2. ledd kan du be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista. Universitetet kan likevel beslutte at opplysninger skal offentliggjøres. Hvis du har bedt om unntak, vil du bli varslet i forkant dersom universitetet bestemmer at opplysningene likevel skal offentliggjøres.

UiT Norges arktiske universitet9037 Tromsø

Jobbnorge, NAVNordlys, iTromsø 16.4.2015Forskning.noRef.nr:2015/944

Førsteamanuensis II/førstelektor II/universitetslektor II ved master i helsefag, studieretning psykisk helse ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag – 20 % bistilling

Søknadsfrist: 5.5.2015Ref. 2015/944

Ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet har vi ledig en 20 % bistilling som førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor tilknyttet master i helsefag, studieretning psykisk helse ved Institutt for helse- og omsorgsfag.

Stillingen er ledig i perioden 01.08.2015 – 31.07.2018.

Tilsetting i bistilling forutsetter samtykke fra hovedarbeidsgiver.

Flere opplysninger kan du få hos førsteamanuensis/fagansvarlig Gunn Pettersen, tlf. 77 66 06 69 ([email protected]) eller studieleder Inger Marie Holm, tlf. 77 64 45 83 ([email protected]).

Stillingens arbeidsområde

Du skal arbeide med Oppfølging og veiledning av studenter i praksis Veiledning på prosjektbeskrivelser/masteroppgaver tilknyttet studieretning psykisk helse Undervisning

Vi tilbyr Interessante arbeidsoppgaver Dyktige kollegaer Godt fellesskap

KvalifikasjonerFor å bli ansatt som førsteamanuensis krever vi at du har



For å bli ansatt som førstelektor krever vi at du har dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang

tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling, og spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet





Du er aktuell for bistillingen hvis du har hovedstilling i det kliniske praksisfeltet, enten i spesialist- eller primærhelsetjenesten.

Alle søkere må ha

gode muntlige og skriftlige kunnskaper i norsk eller annet skandinavisk språk grunnleggende datakunnskaper og må beherske MS Office-pakken gode kommunikasjonsevner relevant helse-/sosialfaglig utdanning og erfaring (eks. sykepleier, sosionom)

Vi forventer at du har interesse for og vil bidra aktivt til utvikling av nye undervisnings- og læringsformer. Det er en fordel om du har veilednings- og undervisningserfaring.


Stillingens tilhørighetStillingen er tilknyttet masterutdanningen i helsefag der studieretning psykisk helse er en av seks studieretninger. Det samlede kollegiet i mastermiljøet ved IHO består av om lag 20 tilsatte fra lektor til professornivå. Ved studieretning psykisk helse er det tilknyttet to professorer, en førsteamanuensis og ph.d.-studenter. Studieretningene i mastermiljøet samhandler i stor grad.


Instituttet utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer og sykepleiere og har i alt 11 studieprogrammer knyttet til grunn, videre- og masterutdanninger innen disse områdene. Instituttet bidrar i ph.d.-programmet ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Forskningsaktiviteten ved instituttet er i dag organisert i seks forskningsgrupper. Instituttet har rundt 190 ansatte i hel-og delstillinger og er hovedsakelig lokalisert på campus Tromsø og campus Hammerfest.



ArbeidsvilkårDu må delta i det tverrfaglige og pedagogiske utviklingsarbeidet som til enhver tid pågår. Det inngår ikke FoU-tid i 20 % bistilling.

Du får mer informasjon i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger.





De best kvalifiserte søkerne vil bli innkalt til intervju hvor vi vil avklare personlig egnethet. Du får da anledning til å spørre mer om stillingen.

Send søknad elektronisk på www.jobbnorge.no. Søknaden må inneholde følgende Søknadsbrev CV (fullstendig oversikt over utdanning, praksis og faglig arbeid) Vitnemål/karakterutskrifter Attester fra tidligere arbeidsforhold som skal inngå i ansiennitetsberegning Skjema for dokumentasjon av pedagogiske kvalifikasjoner Oversikt over vitenskapelige arbeider med følgende opplysninger:

– Forfatter(e), arbeidets tittel– For artikler: tidsskriftets navn og volum, artikkelens første og siste sidetall, årstall– For publikasjoner: forlag, trykkested, år og sidetall– Beskrivelse av hvilke arbeider som er mest betydningsfulle– Kortfattet beskrivelse av øvrige arbeider, for å vise bredden i din produksjon

Vitenskapelige arbeider – du kan legge ved inntil 10 arbeider som er sentrale i din produksjon. Vi regner doktorgradsavhandling som ett arbeid.

Vi viser forøvrig til utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø og forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings-og forskerstillinger her.




Vi behandler personopplysninger du skriver i søknad og CV i henhold til lov om behandling av personopplysninger. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2. ledd kan du be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista. Universitetet kan likevel beslutte at opplysninger skal offentliggjøres.

Hvis du har bedt om unntak, vil du bli varslet i forkant dersom universitetet bestemmer at opplysningene likevel skal offentliggjøres.

Jobbnorge, NAVNordlys, iTromsøAftenposten, Adressa, BT 12.3.2015Finnmark Dagblad, Altaposten 12.3.2015Forskning.noRef. nr. 2015/939, st.nr 3022

Stipendiat i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO), Senter for omsorgsforskning

Søknadsfrist: 1.4.2015Ref. 2015/939

Ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet har vi fra den 01.07.2015 ledig en stilling som stipendiat, for deg som ønsker å ta graden philosophia doctor (ph.d.). Stillingen er tilknyttet Senter for omsorgsforskning Nord ved Institutt for helse- og omsorgsfag.

Stipendiat er en utdanningsstilling, med fullført forskerutdanning fram til doktorgrad som mål. Opptak til doktorgradsprogrammet ved Det helsevitenskapelige fakultet er en forutsetning for ansettelse. Studieperioden starter ved tiltredelse i stillingen. Som stipendiat vil du delta i fakultetets forskerutdanning og gjennomføre doktorgradsprosjektet i løpet av ansettelsesperioden. Informasjon om opptak til ph.d.-programmet, søknadsskjema og ph.d.-forskrift finnes her: http://uit.no/om/enhet/artikkel?p_dimension_id=88108&p_document_id=61824

Nærmere opplysninger om stillingen og prosjektet kan du få hos postdoktor/førsteamanuensis Bodil Hansen Blix, tlf. 77 66 06 82 ([email protected]) eller professor Torunn Hamran, tlf. 77 64 48 58 ([email protected]).

Stillingens arbeidsområdeStillingen er inngår i prosjektet ”Public dementia care in terms of equal services – family, local and multiethnic perspectives”. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd, og innbefatter allerede en postdoktor- og en ph.d.- stilling. Denne ph.d.-stillingen er internt finansiert ognøkkelfordelt av universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet.

Prosjektet består av en kvalitativ og en kvantitativ del, hvor stipendiatstillingen er knyttet til den kvalitative delen.

Vi har utarbeidet en prosjektskisse for ph.d.-stipendiatet. Det forventes at du som tilsettes i stillingen lager en endelig prosjektbeskrivelse innenfor rammene i prosjektskissen.


KvalifikasjonskravFor ansettelse krever vi at du

har bachelorutdanning i sykepleie har mastergrad i helsefag eller annet relevant fagområde

oppfyller kravet for opptak på fakultetets ph.d.-program, jfr. § 6 i ph.d.-forskriften ved UiT Norges arktiske universitet

kan dokumentere engelskkunnskaper som tilfredsstiller kravet i norsk generell studiekompetanse

kan dokumenterte kunnskaper i kvalitative metoder behersker norsk språk, skriftlig og muntlig

Se nettsider om ph.d.-forskriften ved UiT http://uit.no/Content/400834/Ph.d.-forskrift%20med%20utfyllende%20bestemmelser%20for%20Helsefak%2009.01.15.pdf.

Det er en fordel om du har kunnskap innen forskningsprosjektets fagområde behersker samisk språk

Personlig egnethet tillegges vekt. Herunder forventer vi at du er ansvarsbevisst, kan arbeide godt så vel selvstendig som sammen med andre og at du har gode kommunikasjonsferdigheter. Det er også viktig at du vil engasjere deg og bidra aktivt i miljøet du blir en del av og for universitetet som helhet.

Stillingens tilhørighetSenter for omsorgsforskning (Sof) Nord er et eksternt finansiert senter, organisert under Det helsevitenskapelige fakultet og Institutt for helse- og omsorgsfag. Senter for omsorgsforskning Nord skal være et kompetansesenter for fagspesifikk og flerfaglig forsknings- og utviklingsarbeid samt formidling. Senteret skal bidra til å styrke forskning, fagutvikling og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Forskningen ved senteret er organisert i Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene. For mer informasjon, se http://uit.no/ansatte/organisasjon/hjem?p_menu=42374&p_dimension_id=88122

Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO)IHO skal gjennom vår samlede forsknings-, utviklings-, og utdanningsaktivitet bidra til å videreutvikle helse- og omsorgstjenester av høy faglig kvalitet for den nordnorske befolkningen.

Instituttet utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer og sykepleiere og har i alt 11 studieprogrammer knyttet til grunn, videre- og masterutdanninger innen disse områdene. Instituttet bidrar i ph.d.-programmet ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Forskningsaktiviteten ved instituttet er i dag organisert i seks forskningsgrupper. Vi har rundt 190 ansatte i hel- og delstillinger og er hovedsakelig lokalisert på campus Tromsø og campus Hammerfest.

Mer informasjon om instituttet kan du finne her www.uit.no/helsefak/iho.


ArbeidsbetingelserTilsettingen gjelder for fire år. Selve ph.d.-studiet er normert til tre år. Det fjerde året, fordelt med 25 % per år, skal brukes til undervisning eller andre arbeidsoppgaver for universitetet.

Vi kan inngå avtale om kortere ansettelsesperiode dersom du allerede har gjennomført deler av ditt forskerutdanningsprogram. Det samme gjelder når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling (stipendiat, vitenskapelig assisten og liknende), slik at total tid til forskerutdanning blir tre år.

Stillingen vil spesielt bli tillagt undervisning på masternivå i helsefag.

Du som ansettes vil for øvrig ha en plikt til å delta i undervisning av alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet ved behov. I tillegg må du forholde deg til de retningslinjer som er gitt av styringsorganene for undervisning, og må uten særlig godtgjørelse ta del i eksamensarbeidet. Du må også påregne administrasjon som en del av arbeidet.

LønnStillingen som stipendiat lønnes etter statens regulativ kode 1017.

Av lønnen vil vi trekke 2% pliktig innskudd til Statens pensjonskasse.


Ved bedømmelsen vil hovedvekten bli lagt på ditt potensial for forskning slik dette fremgår av mastergradsoppgaven din eller tilsvarende og eventuelle andre vitenskapelige arbeider.

I tillegg kan komiteen ta hensyn til yrkespraksis og annen virksomhet av betydning for gjennomføring av doktorgradsstudiet. Eventuelle pedagogiske kvalifikasjoner vil også telle med i bedømmelsen, herunder pedagogisk utdanning, undervisningserfaring, erfaring fra popularisering samt erfaring/utdanning fra andre typer formidling.

Du må levere alle opplysninger og alt materiale som skal inngå i bedømmelsen sammen med søknaden innen søknadsfristen.

De best kvalifiserte søkerne vil bli innkalt til intervju, hvor vi vil avklare personlig egnethet. I intervju får du også anledning til å stille de spørsmålene du måtte ha om stillingen.

Send søknad med vedlegg elektronisk på www.jobbnorge.no. Søknaden må inneholde søknadsbrev som inkluderer en kort beskrivelse av interesse og motivasjon for stillingen

og forskningsprosjektet CV med oversikt over utdanning, praksis og faglig arbeid vitnemål/karakterutskrifter diploma supplement for avlagte grader dokumentasjon for engelskkunnskaper attester

Du må også vedlegge eventuelle vitenskapelige arbeider (publiserte eller upubliserte) som du ønsker at det skal tas hensyn til i bedømmelsen.

Vi viser for øvrig til utfyllende bestemmelser for tilsetting i stillinger som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent ved Universitetet i Tromsø og forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.




Vi behandler personopplysninger i din søknad og CV i henhold til lov om behandling av personopplysninger. I henhold til offentlighetsloven § 25, 2. ledd kan du be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista. Universitetet kan likevel beslutte at opplysninger skal offentliggjøres. Hvis du har bedt om unntak, vil du bli varslet i forkant dersom universitetet bestemmer at opplysningene likevel skal offentliggjøres.

Jobbnorge, nav Forskning.no Nordlys, iTromsøSykepleien.no – kun nett

Ref.nr: 2015/66

Førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag, campus Tromsø


Ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet har vi ledige stillinger som førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor tilknyttet bachelorutdanning i sykepleie ved Institutt for helse- og omsorgsfag, campus Tromsø.

Med forbehold om endringer utlyser vi følgende stillinger to faste 100 % stillinger som førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor fire til fem vikariatstillinger som universitetslektorer med ulik størrelse, varighet og

mulighet for forlengelse

Alle stillingene er ledige for tiltredelse fra 01.08.2015.

Det er mulig å søke på mindre stillingsandeler. Tilsetting i bistilling forutsetter samtykke fra hovedarbeidsgiver.

Du må oppgi i søknaden hvilken stillingskategori og stillingsandel du søker på, samt om du søker fast stilling og/eller vikariatstilling.

Vi kan ansette midlertidig for inntil tre og et halvt år i stilling som høgskolelærer, dersom vi ikke mottar søknader fra søkere som tilfredsstiller kompetansekravene til de utlyste stillingskategoriene.

Flere opplysninger kan du få hos studieleder Marta Grongstad, tlf. 77 66 05 19 ([email protected]) eller kontorsjef Vibeke Guddingsmo, tlf. 900 19 265 ([email protected]).

Stillingenes arbeidsområdeDu skal arbeide med

å undervise og veilede studenter på campus og i praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten

å utarbeide eksamensoppgaver og sensurere besvarelser å planlegge og utvikle sykepleierutdanningens studieprogram forsknings- og utviklingsarbeid

Vi forventer at du som ansettes i førstelektorstilling leder utviklingsarbeid ved utdanningen, og påtar deg et særlig ansvar for dokumentasjon av dette arbeidet.

Vi forventer at du som ansettes i førsteamanuensisstilling inngår i en av instituttets forskningsgrupper og bidrar til strategisk utvikling av gruppen. Derfor må du orientere deg om instituttets forskningsgrupper og gjøre rede for hvordan du kan være med på å styrke en av disse. Vi vil prioritere deg som kan bidra til å styrke instituttets FoU-satsinger.


KvalifikasjonskravFor å bli ansatt som førsteamanuensis krever vi at du har



For å bli ansatt som førstelektor kreves det at du har dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. I tillegg vil det legges stor vekt på om du har spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet.





Alle søkere må ha norsk autorisasjon som sykepleier gode muntlige og skriftlige kunnskaper i norsk eller annet skandinavisk språk gode engelskkunnskaper grunnleggende datakunnskaper og beherske MS Office-pakken gode kommunikasjonsevner relevant praksis som sykepleier

Vi forventer at du har interesse for og vil bidra aktivt til utvikling av nye undervisnings- og læringsformer. Det er en fordel om du har veilednings- og undervisningserfaring.


Stillingens tilhørighetBachelorprogrammet i sykepleie ved campus Tromsø er en av fire bachelorutdanninger på instituttet. Vi skal utdanne gode sykepleiere som er tilstede for mennesker i alle livets faser. Sykepleierutdanningen skal gi dem kompetanse, kunnskap og trygghet i sitt yrke.






Du må delta i det tverrfaglige og pedagogiske utviklingsarbeidet som til enhver tid pågår. Ved behov må du delta i undervisningen av alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Arbeidsdelingen mellom undervisning og forskning er fleksibel og tildeles på individuelt grunnlag. Den vil variere mellom ulike stillingskategorier og i ulike perioder. Som norm avsettes 5 % tidsressurs til administrative oppgaver for alle stillingskategoriene. Deretter er hovedprinsippet for de resterende 95 % slik:

FoU-arbeid UndervisningFørsteamanuensis 50 % 50 %Førstelektor 30 % 70 %Universitetslektor 20 % 80 %

Du får mer informasjon i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings-og forskerstillinger.

Du som er fast ansatt i stilling som førsteamanuensis eller førstelektor har rett til å søke om forsknings- og utviklingstermin med lønn, jf. Retningslinjene for fordeling av FoU-termin






Dersom vi mangler kvalifiserte søkere til de faste stillingene, kan vi ansette midlertidig for inntil 3 år på vilkår om kvalifisering, jf. tjenestemannslovens forskrift § 5 nr. 1 og universitets- og høgskolelovens § 6-5, 1. ledd. Ved utilstrekkelige vitenskapelige kvalifikasjoner vil ansettelse på vilkår om kvalifisering kunne skje i stillingskategorien universitetslektor. Ansettelse på vilkår om kvalifisering ved utilstrekkelige pedagogiske kvalifikasjoner kan skje i alle stillingskategorier. Dersom du ansettes midlertidig uten å ha nødvendige pedagogiske kvalifikasjoner, må du innen utløpet av perioden få godkjent pedagogiske mappe eller tilsvarende for å få fast ansettelse.



forfatter(e), arbeidets tittel for artikler: tidsskriftets navn og volum, artikkelens første og siste sidetall,

årstall for publikasjoner: forlag, trykkested, år og sidetall beskrivelse av hvilke arbeider som er mest betydningsfulle kortfattet beskrivelse av øvrige arbeider, for å vise bredden i din produksjon


Vi viser forøvrig til utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø og forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.








Dato: 14.08.2015

Sak 38-15

SAK IS IHO 38-15



SAK IS IHO 38-15 Orientering om semesterstart høst 2015 - opptaks- og

oppmøtetall ved IHO

Instituttledelses orienterer muntlig om semesterstarten og status for oppmøte ved IHOs

studieprogrammer.

Opptaks- og oppmøtetall pr. 13. august

Program Kandidatmål-

tall

Ant. studenter

på studiestart

Ja-svar per

13.aug (reserverte i

parentes) fra Jørund dvs.

de som ikke har møtt er

ikke med i tallet

Fra tidligere

kull

Gi flere tilbud

SPL Tromsø 116 136 132 (4) 10 (mange

er ikke

reelle her)

Vi ønsker 15

studenter, og

tar sjansen på

å gi 20 nye

tilbud.

SPL

Hammerfest

50 80 77 (1) 2 9, dermed er

ventelista

tømt.

Fysioterapi 25 32 29 2 5 plasser

tilbys.

Ergoterapi 20 32 30 1 4 plasser

tilbys.

Radiografi 24 30 28 (1) 3 3 plasser

tilbys.

Jordmor 20 20 25 1 Det er ingen

igjen på

venteliste, og

per i dag er

det 13

studenter som

har møtt.

Forslag til vedtak:


Nina Emaus

Instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

Kontorsjef

–

Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø

Documents

MØTEINNKALLING - en.uit.no teinnkalling instituttstyret... · PDF file29-15 2015/728 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte 30-15 15/3832 Nye fagplaner for Master