Min By NR3 2013

Åsane

Kopier lurer politietKopier av automatvåpen, pistoler, gevær og strømførende slagvåpen skaper store problemer for politiet.Side 14-15

YtrebYgda OsterøY

Er dette verdens mest sjeldne porsche-samling? Side 11,12-13

Trent for å redde livSommervarmen gjorde juni til den måneden med flest drukningsulykker i fjor. Redningsmannskapet på «RS Bjarne Kyrkjebø» har trent hele vinteren for å sikre folk på sjøen.Side 22-23

nr3 – UKE 25 -2013 › bergen

MIn bY

Fana ›YTREBYGDa ›LaKSEVÅG ›FYLLinGSDaLEn ›ÅSanE ›

FANA: Etter ti år i politikken har Lisbeth Iversen blitt vant til kritikk. Det var derimot en kommentar fra hennes yngste datter som fikk byråden til å trekke seg fra sin stilling.

Spørsmålet som førte til byrådens avgang

MIn bY


Toleranse eller hetstIggIng er nOe bergensere og nordmenn flest har lite til overs for. Så kategoriske tør vi være etter en lang periode med negative saker om romfolkets tilstedeværelse i det offentlige rom.

VI har I alle år hatt byorginaler, hjemløse og rusmisbrukere som har bommet penger på gaten. Det har aldri blitt oppfattet som et stort problem. Når romfolket inntok gatebildet endret mye seg. Tiggerne ble markant flere, og de så annerledes ut enn dem vi er vant med. At det også har medført en del villcamping rundt omkring har sikkert også gjort sitt til at tiggerne har skapt mye negativ oppmerksomhet. De har ikke vært spesielt velkommen mange steder for å si det enkelt.

PrOfessOr Per fuggelI mottok tidligere i år Fritt Ord-prisen. I et intervju med Dagbladet uttaler han at han har prøvd å bruke det frie ord for å befri romfolket fra stigma. «Det skal ikke være lov å løpe etter dem og bruke ord som parasitter og brunsnegler.» Dette er noe i essensen av hva vi som ansvarlige samfunnsborgere må ta til oss for å få en konstruktiv debatt uten å rakke ned på hverandre med usakligheter og skjellsord.

uaVhengIg om vi liker tigging eller ikke, må vi akseptere at dette er mennesker som er like mye verdt som oss andre. De har bare et totalt annet utgangspunkt for livet sitt enn vi har. Er man av en annen oppfatning bør en sjekke historie-bøkene og se hva den typen tankegang har ført til tidligere.

tIdlIgere bYrÅd lIsbeth IVersen forteller i dag åpenhjertig hva hennes politiske ansvar og sosiale engasjement for å hjelpe medmennesker medførte av hets og negative bemerkninger. Offentlige myndigheter har et ansvar for å hjelpe de som trenger hjelp. Så enkelt er det. Da Lisbeth Iversen foreslo å la romfolket få vaske og stelle seg på Sentralbadet, raknet det for mange. I 17. mai prosesjonen haglet det med skjellsord og ufine bemerknin-ger til byråden som gikk sammen med sin familie. Dette er en oppførsel som Bergen og bergenserne ikke kan være bekjent av. Uenighet er et sunnhetstegn. Offentlig utskjel-ling og fordømmelse et sykdomstegn. Vi forstår godt at Lisbeth Iversen i samråd med familien valgte å ta en pause fra politikken når ting ble som de ble. Vi liker ikke at folke-valgte velger å gå av fordi folk slenger dritt.

sOM InnbYggere i et fritt demokrati har vi rikelig anledning og rett til å ytre oss om hva vi måtte mene, innen-for visse grenser. Vi liker å kalle det normal folkeskikk, og vi har alle et ansvar for at dette følges.

Ståle MelhusRedaktør

leder ›

utgIVerBydelsavisene Bergen AS

redaktørStåle [email protected]

Ove [email protected]

desIgn Og PrOduksjOnBydelsavisene Bergen AS

annOnserIngOlaf Hatland476 65 [email protected]

tIPs/[email protected]

55 16 47 [email protected]

55 18 50 [email protected]

MIn bY

terje brIngsVOr [email protected]

De tørre fakta om det våte element er ikke til å misforstå. Vannfor-bruket stuper i regnbyen Bergen. I 2008 ble det brukt 43,1 millioner kubikkmeter vann, ifølge kom-munens årsmeldinger. Siden har vannforbruket gått jevnt ned, og i fjor var det «bare» 35,5 millioner kubikkmeter som strømmet ut fra byens vannbehandlingsanlegg og videre til rør og vannledninger.

Så lite vann har ikke bergen-serne brukt siden 1972, da kom-munen ble slått sammen til det den er i dag. Det til tross for at byen i samme periode har vokst med rundt 50.000 innbyggere.

Men selv om vi liker å tro det, er ikke mindre dusjing, mindre opp-vask eller færre dobesøk årsaken.

– Hovedforklaringen er nok at vi har satset mye på raskt å få stoppet lekkasjer i vannlednings-nettet. Slike lekkasjer har vært en utfordring i mange år. Å få repa-rert lekkasjer tidlig har gitt veldig store utslag på vannforbruket, sier senioringeniør Anna Walde ved VA-etaten i Bergen kommune.

lekker sOM en sIlVannledningsnettet i Bergen lek-

ker. Nesten daglig oppstår det nye brudd på offentlige eller private ledninger. Det er et faktum at nærmere en tredjedel av vannet forsvinner på vei fra vannbehand-lingsanlegget og frem til forbru-keren.

Rune Schjønningsen fra Bergen Vann KF kjemper en evig kamp. Hans jobb er å søke etter og finne lekkasjer på ledningsnettet i søn-dre bydel. Som en av en håndfull lekkasje-jegere i kommunen, har han et digert arbeidsområde.

– Det er en spesiell jobb som krever ganske god kjennskap til ledningsnettet. Og så er det en evig-hetsjobb. Du blir aldri ferdig. Nye lekkasjer oppstår nær sagt daglig, sier han.

PÅ lekkasjejaktVi har fått bli med Schjønningsen på jakt etter nye lekkasjer. Det er et detektivarbeid som de fær-reste ville ant hvordan de skulle gripe an. Ledninger er som kjent gravd ned i bakken, og er av høyst variabel alder og kvalitet. Bare unntaksvis blir det synlige utslag når vannet lekker dypt nede under asfalten.

– Vannledningsnettet er bygget ut i ulike perioder, og materialer og kvalitet varierer mellom perio-dene. I Fana har vi for eksempel mye rør av støpejern som ligger i myrete terreng. De har en lei ten-dens til å forvitre, sier han.

Mye av vann– og avløpssyste-met i Fana ble bygget på slutten av 50-tallet, og særlig Hop-området er en gjenganger på listen over områ-der der VA-etaten ofte må ut på reparasjoner.

Schjønningsen stopper bilen like ved Statpeds lokaler ved Eikelund på Paradis. Han setter opp varsels-skilt og lampe i veibanen, for å markere at her er Bergen Vann KF på jobb.

– Vi var her for noen dager siden og fant lekkasje på en privat vannledning. Samtidig fikk vi gode

indikasjoner på at det også var en mindre lekkasje på det offentlige nettet. Nå skal vi finne ut nøyaktig hvor den lekkasjen er, sier han.

PrIVat utfOrdrIngHan søker etter lekkasjer både på private og offentlige ledninger. Fin-ner han brudd på private vannled-ninger, er reparasjonen huseierens ansvar.

– Det er ikke alltid like populært når man finner brudd på det pri-vate nettet. En lekkasje her påfører huseieren en stor og uventet utgift. Noen er flinke, men det store fler-tallet av huseiere og ledningseiere har ikke et veldig bevisst forhold til sine egne vannledninger, sier han.

Det kan Schjønningsens over-ordnede, seksjonssjef Sandy McCarly ved Bergen Vann KF, skrive under på. Hun mener det er mye å hente på å få reparert private vannlekkasjer raskere.

– En ting er de store bruddene på offentlig nett. De reparerer vi med en gang, og da mister vi ikke så veldig mye vann. Men dersom en liten lekkasje, privat eller offent-lig, får stå og lekke i et helt år, da blir det snakk om veldig store vannmengder. Nøkkelen til suk-sess er å finne lekkasjene tidlig, og selvfølgelig reparere de snarest deretter, sier hun.

kOrrulatOrBilen til Schjønningsen er tungt utrustet med instrumenter det er vanskelig å huske navnet på, men ett fester seg: En korrulator, et instrument som fanger opp lyd i ledningsnettet under bakken. I forsetet har han en PC med pro-gramvare som viser detaljerte kart over vannledningsnettet, både pri-vat og offentlig.

– Det vi nå skal gjøre er å finne så nøyaktig som mulig hvor lek-kasjen er. Det gjør vi ved å sette opp to målere, sier han og åpner opp de to kumlokkene som ligger nærmest punktet hvor han mis-

knaPPen ›I 2012 brukte bergensere mindre vann enn noe annet år siden kommune-sammenslåingen i 1972. Men dette trenger ikke å bety at du dusjet mindre i fjor.

Vannforbruket stuper

LYTTER: Rune Schjønningsen må lytte seg frem til hvor det er unormalt høyt vanntrykk. Det indikerer at det kan være lekk på ledningsnettet. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

2 Min BY bergen › NR3 - UKE 25 - 2013

3‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

Vannforbruk i Bergen siste fem år. › (I millioner kubikk)

Du trenger rundt to liter vann om dagen for å få dekket kroppens behov

Mennesket kan overleve uten mat i

mer enn en måned, men kan ikke

overleve uten vann i mer enn noen få

dager

2008 2009 2010 2011 2012

43,1 41,0 39,4 36,0 35,5

Kroppen din består av minst 70 prosent vann

70 prosent av jorden er dekket

av vann

Kun en halv prosent av dette er lett tilgjengelig

drikkevann

1,1 milliard mennesker mangler tilgang på trygt

drikkevann?

Rent vann har verken lukt, smak

eller farge?

Drikker du mye vann kan du forebygge hodepine, nedsatt

konsentrasjon, slapphet og illebefinnende?

Vann er tyngst ved fire grader

celsius

4°

Vann renser kroppen for avfallsstoffer, demper sultfølelsen og øker

forbrenningen

Vann reparerer,

vedlikeholder og fornyer cellene

i kroppen

Vannets fryse og kokepunkt varierer

avhengig av hvor høyt du befinner deg

Vann er livsviktig for alle levende

vesener

Kilde: Statens Ernæringsråd, Folkehelseinstituttet

Vi spør: Hva er dine planer for sommeren?

Lisbeth Von Mehren (43), Fana-Jeg og familien min pleier å reise om våren og om høsten, så jeg har ingen planer i sommer. Vi skal bare være hjemme her på Vestlandet, slappe av, bade og spise is.

Fride Iversen (36), Rådal – I sommerferien skal jeg reise til Mal-lorca med familien min. Jeg har to barn så vi skal bo på et barnevenn-lig hotell. Vi har ikke noen spesielle planer, kommer til å bruke dagene på bading og soling. Ellers i sommer skal jeg være hjemme og på hytten.

Mai Helen Befring (21), Sogn – Jeg skal reise til byen og kjøpe softis, men tror ikke jeg skal se noe tog. Og jeg skal spise 17. mai-frokost med kringle, fenalår og jordbær.

Eirik Fjeldstad (40), Åsane– Jeg skal til Norway Cup med fami-lien, min sønn skal spille for Åsane. Vi kommer til å være en del i Sogn hvor min samboer kommer fra. Vi skal også være en del hjemme, og blantannet bygge en terrasse. Noen dager på hytten i Øygarden blir det også.

Bjørn Myreze (29), Åsane– Jeg bestemte meg tidlig for at hver ferie skal gå til en ny destinas-jon. Miami, LA og Thailand er sted-er som passer fint for meg, men neste tur går nok til Maldivene for total offtime. Sommer er musikk, bølgeskvulp og lettkledde damer.

BYfOlk

tenker at lekkasjen befinner seg. Når målerne er slått på, kan

han se på dataskjermen på hvilket punkt det store utslaget kommer. Det betyr at lekkasjen er funnet. Men hovedjobben gjenstår.

– Her ligger nettet veldig dypt ned i bakken, og det betyr at man må grave et stort hull for å komme ned til ledningen. Nå settes denne lekkasjen opp på en prioriterings-liste. Så kommer folk fra Bydrift hit for å grave hullet, før vi i Bergen Vann kan komme tilbake og utbe-dre lekkasjen, sier han.

Prinsippet for lekkasjesøk er å lytte etter hvor vanntrykket er større enn det bør være. Etterpå sirkles det inn et avgrenset område med høyt vanntrykk, før Schjøn-ningsen og instrumentene hans går inn og foretar nøyaktige bereg-ninger.

– Privat vannforbruk er jo en naturlig feilkilde, så de mest nøy-aktige søkene får vi om natten, når vannforbruket i boligene er nærmest lik null, sier han.

Ikke fOrstÅelseØrene er Schjønningsens viktigste instrument. En annen god egen-skap er at det virker som han nær-mest har røntgensyn. Hvor enn han går i sitt distrikt, ser han det underjordiske ledningsnettet for sitt indre øye.

De små ledningsbruddene er i flertall, men innimellom kommer de store, dramatiske lekkasjene.

– Vi hadde nylig et stort vann-ledningsbrudd på Nesttun. Vannet fosset ut, og jeg var førstemann som kom på stedet. I en situasjon der vannet fosser ut i veien fortel-ler alle instinkter at du må stenge vannet så fort som mulig. For meg er det feil rekkefølge. Det er avgjø-rende at vannet ikke skrus av før vi har lokalisert bruddet. Akkurat det kan det være vanskelig å få forståelse for hos folk, sier han.

BERGEN: Selv om vannforbru-ket går nedover, er det fortsatt ingen grunn til å sløse med van-net, mener senioringeniør Anna Walde ved Vann– og avløpseta-ten.

– Dersom forbruket blir for høyt, kommer vi til slutt til et skjærings-punkt der vi har for lite vann til å forsyne byen med de vannverkene vi har. Vi vil jo gjerne utsette det tidspunktet hvor vi må gå helt til Samnanger etter mer vann, sier hun.

Bergen har i dag seks hoved-vannverk; Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet og Risnes. Samtidig arbeides det

med en dam ved Svartavatnet på Gullfjellet, som skal styrke vann-forsyningen ytterligere.

Samtidig har kommunen satt i gang et arbeid med å fornye vann-ledningsnettet. En stor andel av fornyingen skjer uten graving, ved at man trekker nye ledninger inni de gamle rørene.

Målsetningen er at kommunen skal fornye én prosent av vannled-ningsnettet i året, noe som tilsvarer ni kilometer. Det er et utfordrende mål å nå, ifølge Walde.

– Vi jobber kontinuerlig med å fornye de dårligste vannled-ningene og sikre en bærekraftig forvaltning av vårt felles vann-ledningsnett. I våre planer leg-

ges det opp til at kommunen årlig skal fornye nærmere ni kilometer av våre totalt 900 km med offent-lige vannledninger. De dårligste ledningene -de som lekker mest – prioriteres først.

I fjor ble det fornyet totalt 7,4 kilometer vannledninger i Bergen.

Walde minner om vannkrisen i 2010, da en kald og tørr vinter førte til risiko for å bli stående uten nok vann.

– Det året gikk vi ut med en kam-panje for å få folk til å spare på vannet. Kanskje førte dette til en økt bevissthet på at vann ikke er et ubegrenset gode. Vannforsyning er noe som produseres og som koster penger, sier hun.

– Vann er en ressurs det må spares på

Vannforbruket stuper

LYTTER: Rune Schjønningsen må lytte seg frem til hvor det er unormalt høyt vanntrykk. Det indikerer at det kan være lekk på ledningsnettet. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

4 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

Ny lovgivning tar flere ruskjørere

bergen ›Flest kjører i fylla i Bergen vest, men Fana og Åsane følger like bak. Felles for alle er at stadig flere blir tatt for kjøring i ruspå-virket tilstand.

ChrIs rOnald [email protected]

Det er grått og trist utenfor Top-petunnelen i Åsane. Klokken er 10.00, og i skjul av mørket står politibetjent Sindre Erstad klar. En fører blir vinket inn til siden. Denne gangen lyser instrumentet grønt.

– Vær så god, kjør videre, sier Erstad.

hOPP I 2012I 2011 tok politiet i Bergen vest 89 personer for kjøring i ruspåvirket tilstand. Til sammen ble det opp-rettet 345 saker på dette forholdet, viser tall fra Bergen nord, sør, vest og sentrum politistasjonsdistrikt som Min By har fått tilgang til.

Antallet skiller seg ikke nevne-verdig ut fra tidligere år. I 2012 derimot, skjedde det noe.

30 PrOsents øknIngI fjor ble nemlig markant flere bil-førere tatt for å kjøre i ruspåvirket

tilstand. – I Bergen nord ble 27 flere tatt.– I Bergen vest ble 16 flere tatt.– I Bergen sør ble 15 flere tatt. – I Bergen sentrum ble 54 flere

tatt. Dette tilsvarer en økning på

nærmere 30 prosent samlet sett for politidistriktene i og rundt Bergen.

– Det er mulig at endringer i lovverket er en av faktorene som har ført til dette, sier Jens Kleppe, seksjonsleder ved trafikkseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon.

aVdekker Mer1. februar 2012 ble det nemlig inn-ført en ny forskrift som sidestiller kjøring i alkoholrus med kjøring i annen rus. Forholdene har også fått de samme straffbarhets– og straffeutmålingsgrenser.

– Lovendringen fremmer tra-fikksikkerhet og bidrar til at poli-tiet mer effektivt enn tidligere kan forebygge og avdekke ulovlig kjø-ring med rus. Politiet har nå full-makter til å teste mot narkotika– og medikamentrus på lik linje som for alkohol – uten skjellig grunn til mistanke. Faste lovbruddsgrenser forenkler dessuten bevissikring og etterforskning, sier Runar Karslen, sjef for Utrykningspolitiet.

Kleppe ved Bergen sentrum politistasjon tror også bedre kon-takt med lokalbefolkningen kan være en medvirkende faktor til økningen.

– Mange av sakene vi avdekker kommer som følge av at publi-kum kontakter oss ved mistanke om at andre kjører i ruspåvirket tilstand. I tillegg har vi i politiet et helt klart mål om å avdekke flere

som kjører i ruspåvirket tilstand. Lovverket har nok noe å si, men det avgjørende er hvor mye res-surser politiet til en hver tid vier til dette området, sier Kleppe.

ender I dødsfallTrenden i Bergen gjenspeiles også nasjonalt. Antall saker der politiet har stanset bilførere på grunn av mistanke om ruspåvirket kjøring har på landsbasis økt med 11 pro-sent etter at den ny lovgivningen ble innført.

– 2010: 7675– 2011: 7771– 2012: 8611 Den mørke baksiden til disse tal-

lene er at dødsfall i trafikken ifølge statistikken ofte har sammenheng med kjøring i rus.

– Tall fra Ulykkesanalysegrup-pen i Statens vegvesen viser at kjøring i ruspåvirket tilstand var en medvirkende faktor i 22 pro-sent av dødsulykkene i perioden 2005-2011. Dette omfatter både promillekjøring og kjøring under annen rus, skriver Samferdsels-departementet på sine nettsider.

nOrge – et fOregangslandTall fra Folkehelseinstituttet viser at 100.00 sjåfører daglig kjører i rus– eller medikamentrus på norske veier. I en rapport som er utarbeidet ved instituttet kommer det frem at omtrent halvparten av promillekjørere som blir tatt av politiet har over 1,5 promille alkohol i blodet. Andelen som blir tatt er likevel lav i forhold til i andre land.

– Gjennom streng promillelov-

givning kombinert med god infor-masjon til norske motorførere, og politiets rutinekontroller, har Norge oppnådd en svært lav fore-komst av promillekjøring i forhold til de fleste andre land. Vi har like-vel et stort antall alkoholrelaterte trafikkulykker, skriver Hallvard Gjerde fra Folkehelseinstituttet i rapporten.

kVInner I MedIsInrusForsker ved Transportøkonomisk institutt, Terje Assum, har vært med å utarbeide det europeiske prosjektet «Driving under the Influence of Drugs and Alcohol» (DRUID), hvor det fremkommer at bare 0,3 prosent av de stoppede førerne i en nasjonal undersøkelse hadde alkohol over promillegren-sen i blodet.

– Av de bilførerne som avga spyttprøve ble det påvist lege-midler hos 4,5 prosent og illegale stoffer hos 1,9 prosent av de 9236 førerne som ble stoppet, forteller han.

Forekomsten av alkohol var høyest blant menn under 24 år og menn over 50 år, henholdsvis 0,44 og 0,43 prosent. Når det gjelder legemiddelrus under kjøring, kom kvinnene verst ut.

– Forekomsten av legemidler var høyest hos kvinner over 50 år. Det ble funnet legemidler som kan påvirke kjøring hos 5,3 prosent av de kvinnelige bilførerne over 50 år, sier han, sier han.

I Toppetunnelen ble 63 bilister stanset. Ingen av dem hadde pro-milleverdier over grensen.

• 100.000 sjåfører kjører i narko– eller medikamentrus hver dag.

• 1. januar 2001 ble promilleg-rensen satt til 0,2.

• Den første loven om alkohol og kjøring ble innført i Storbritannia i 1872, da ble det forbudt å kjøre med hest, okse eller dampmaskin under påvirkning av alkohol.

• I 1936 ble Norge det første landet i verden som innførte promillegrense. Grensen ble den gang satt til 0,5.

• Omtrent halvparten av promillekjørere som blir tatt av politiet har over 1,5 promille alkohol i blodet

• 1. februar 2012 ble kjøring med alkohol og kjøring med annen rus likestilt, og har fått de samme straffbarhets– og straffeutmålingsgrenser. Også dette er Norge første land i verden som innfører.

• Det var altså lite promille-kjøring i norsk trafikk, mindre enn i de fleste andre land i Europa.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Trans-portøkonomisk institutt.

rus i trafikken ›

BLÅSTE GRØNT: Politibetjent Sindre Erstad ber en fører blåse i Toppetunnelen i Åsane. Totalt sett ble omtrent 30 prosent flere førere tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand i Bergen sammenlignet med året før. (Foto: Thomas Gangstøe)

5‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

UTE ETTER GODE FJELLSKO?Vi har utvalget og kunnskapen

Fo

to: Å

snes/S

vein

ung K

lyve

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller [email protected]

ÅpninGSTiDER 10-18 TORSDaG 10-19 LøRDaG 10-16

aSOLO aTTiVa/SYnCHROVår mest solgte tur/fjellstøvel. Denne har rett og slett alt; superlett, topp

passform, Gore-Tex membran, mellomsåle med god støtdemping, grad-

ert stivhet i gelenk, høyfriksjons gummi-yttersåle for topp grep. Dame og

herremodell.

pris:

1.999 (Veil. pris 2.399)

SCaRpa KinESiS/MYTHOSMeget komfortabel fjellstøvel for allsidig fjellbruk. Denne skoen har aLLE

Scarpa`s nye teknologier slik som autofit ankelpolstring som eliminerer

gammeldags inngåing, samt Heel tension systemet som sørger for et topp

hælhold. Overdelen er i 1,8mm Suede lær og med Gore-Tex membran, og

yttersålen fra Vibram har et supert grep. Finnes både som herre og dam-

emodell ( Mythos ).

pris:

2.299

SaLOMOn QUEST GTXSuperkomfortabel og lett tur/fjellsko med Gore-Tex membran. Samme mod-

ellen som Cosmic, men med lær i overdelen som øker slitestyrken. Den har

fulldempet såle som gir glimrende komfort, samt en ramme som sørger for

topp stabilitet. Meget godt grep. Dame og herremodell.

pris:

1.999

CRiSpi SKaRVEn: Skarven er en klassisk modell med nyutviklede løsninger. Den er lett,

samtidig som den er robust og tåler tøffe utfordringer. innvendig har den

et spesielt polstringmateriale som alltid er fyldig og gir optimal støtte.

Skarven har også skikkelig 2,6mm høykvalitetslær, mellomsåle med god

demping og Gore-Tex membran. Vibram Super Grip yttersålen sørg-

er for skikkelig feste. Testvinner flere ganger. Finnes som både herre og

damemodell.

pris:

2.699

aKU aRRiba ii MiD GTXny italiener hos oss i år. Superkomfortabel tur/fjellsko med Gore-Tex

membran. perfekt for enkle småturer både i marka og på byfjellene. Den

fulldempede mellomsålen tar godt vare på knær og hofter, og Vibram

yttersålen gir topp grep. Dame og herremodell.

pris:

1.699

SCaRpa KinESiS pRO/MYTHOS pRO Kvalitet, funksjon og komforti samme pakke. Med den nye active Fit serien

har Scarpa nok en gang gjort det! autofit ankelpolstring som gir perfekt

tilpasning, Heel Tension som sørger for optimalt hælhold, autofit Collar for

økt komfort rundt leggen, Speed Lacing helt fram til støvel tuppen for best

tilpasning, økt støtdemping både i hæl og forfot, nubuck Lær, Gore-Tex

membran, yttersåle med topp grep. Trenger vi egentlig fortelle mer? Finnes

både som herre og damemodell (Mythos pro).

SaLOMOn COnQUEST GTXLett og fin tur/fjellsko med Gore-Tex membran for enklere turer på byfjel-

lene og lignende. Skoen har fulldempet såle som gir topp komfort, samt den

annerkjente Contagrip yttersålen som sørger for et meget bra grep. Dame

og herremodell.

pris:

1.499 (Veil. pris 1.899)

pris:

2.799

aSOLO MORan/aDVanCE Testvinner. Glimrende lettvekter med Gore-Tex membran. Sitter meget godt

på foten takket være god polstring og suverent snøresystem. Dette gjør at

den også krever minimalt med inngåing. Yttersålen har meget godt grep, og

den er passelig stiv til også å takle grei oppakning. Finnes både som herre

og damemodell (advance).

pris:

2.599

6 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

med sorg og savn. Jeg er glad for at jeg hele tiden har forberedt på meg at det kommer til å bli stille. Jour-nalister ringer ikke lenger, folket sender ikke e-post. Plutselig blir jeg uviktig. Det er ikke en gang noen som kjefter. Det blir en overgang, sier den nylig avgåtte byråden til Fanaposten.

«hun Med tIggerne»Historien som danner bakteppet for dette spørsmålet, startet 11. mai. Da skrev Bergens Tidende at daværende byråd for sosial, bolig og områdesatsing, Lisbeth Iver-sen (KrF), åpnet Sentralbadet for tiggere.

Responsen lot ikke vente på seg, og kommentarfeltene fylte seg raskt opp. At det leserne la igjen i feltet nå er fjernet, sier nok om hva som stod der.

På nasjonaldagen gikk Iversen i 17. mai-tog. Ikledd sin staselige bunad fra Hålandsdalen fikk hun skjellsord og tilrop slengt etter seg fra folkemengden.

– Der er hun med tiggerne!– Ta tiggerne med deg og gå!

PrIsen Å betale23. mai kom et nytt oppslag. Iver-

sen tråkket igjen direkte inn i kommentarfeltenes vepsebol, da hun frontet vedtaket om å innføre vektere i Nygårdsparken. Spekula-sjonene om hvorvidt utspillet var klargjort med resten av byrådet på forhånd, begynte igjen å spre seg. Samtidig fortsatte karakteristik-kene å renne inn i kommentar-feltet.

Dagen etter innkalte byrådsle-der Monica Mæland til pressekon-feranse på rådhuset.

– Min lengstsittende kollega har bedt om å fratre, sa Monica Mæland til pressen i 14. etasje på Rådhuset i sentrum.

– Å være i pressens og bergen-sernes søkelys i tunge byutviklings-saker gjennom ti år har tatt på. Kostnaden er for stor for min fami-lie, forklarte Iversen.

– VI er Ikke OfreNoen uker senere ankommer Lis-beth Iversen en kafé på Nesttun. Alvoret fra pressekonferansen har forlatt ansiktet. I dagene som fulgte kom det reaksjoner fra begge fløyer. Støtte fra mange, glede over avgangen hennes fra andre. Kol-leger på tvers av de politiske skil-lelinjene har hyllet hennes arbeid

for samfunnets svake, og debattan-ter problematiserte at «nettrollet» førte til en byråds avgang.

Omsider begynte ting å roe seg. – Vi er ikke ofre denne saken. Vi

har tatt en voksen beslutning som vi står inne for. Men det har vært godt med litt ro, sier Iversen etter å ha fått sitronteen hun bestilte.

Politikeren, som egentlig ikke skulle bli politiker, startet sin kar-riere som FAU-representant for Ulsmåg skole. Et uvanlig sterkt engasjement for et lokalt veipro-sjekt ga mersmak. Sammen med lokalpolitikere fikk hun stanset muligheten for bossdeponi på Myr-dal. Ved en tilfeldighet satte hun seg på listen til bystyret i forkant av valget i 1999, og kom utrolig nok inn – til tross for sitt utgangspunkt fra noen og nittiendeplass.

I 2003 ble hun byråd for miljø– og byutvukling, og i løpet av ti år i bergenspolitikken har Iversen opplevd flere tøffe perioder. Da Giardia-saken stormet i spaltene, hadde Iversen sittet i byrådet i omtrent et år. Flere krevde da hen-nes avgang, men hun satte sin ære i å rydde opp. Uenighet og krasse motdebattanter har aldri vært et problem. Denne gangen var det

annerledes.Saken om dusjing for tiggere i

Sentralbadet berørte noe nærmere hennes, og familiens, personlige verdier.

nærhet tIl nødenSom én av to jenter i en søsken-flokk på 13, har Iversen aldri vært redd for å gå mot strømmen. Opp-veksten førte også til verdien av det som er tilgjengelig for alle ble ekstra tydelig. Fjellet, vannet og byrommene ble arena for mye lek i barndommen. Vernet av disse stedene har derfor alltid stått høyt på hennes politiske agenda.

– Jeg er helt tussete når det gjel-der byrom. Da jeg studerte arki-tekturhistorie for mange herrens år siden, ble jeg oppmerksom på Magnus Lagabøtes bylov av 1276. Særlig der hvor han befester all-menningene. Byrådet i Bergen skal legge til rette for byrom hvor alle skal kunne ferdes. Det har jeg alltid hatt med meg, sier hun.

Omtanken for menneskene rundt seg har vært en grunnleg-gende egenskap siden barnsben. Da hun på midten av 90-tallet tok mann og barn med seg for å bo i New-Delhi, fikk den virkelige

fana › Kritikk har det vært mye av, men saken om Sentralbadet ble annerledes enn alt annet. Den avgåtte byråden vil fortsette å kjempe for de svake i samfunnet.

ChrIs rOnald [email protected]

– Kan vi la være å ha det sånn som dette? Er det mulig at vi kan ta en pause fra politikken?

Det var dét som skulle til. Stormen rundt politikeren Lis-

beth Iversen legger seg mer og mer for hver dag som går, og med seg fører det stillhet. En stillhet hun har forberedt seg på daglig, de siste ti årene.

– Det kommer til å bli en periode

7‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

– Hjertet mitt vil jeg aldri legge

av meg

nøden et ansikt. – Det gjør noe med en å se fat-

tigdom så eksplisitt. Da saken om Sentralbadet stod på som verst, kunne barna knapt tro at menin-gene kom fra innbyggere i byen vi alle er så glade i, sier Iversen.

Det siste halvannet år av sin byrådskarriere brukte Iversen mye tid på samfunnets skyg-geside. Flere besøk i fengselet, behandlingsinstitusjoner for rus og frivillige organisasjoner, satte varige spor.

– I denne perioden var jeg tet-tere på nøden i samfunnet enn hva den jevne befolkningen ser til dagen, sier hun.

Truet av høyreekstremeDet var ikke alvorlighetsgraden

i reaksjonene som førte til at fami-lien ba Iversen om en pause fra rampelyset. Denne gangen var det ingen som kom med drapstrusler, selv om det i så fall ikke ville vært noe nytt.

Telefonterror har vært et vanlig innslag i hjemmet siden barna var små. Da Iversen i fjor høst foreslo å etablere overgangsboliger for nar-komane i bydelene, opplevde hun å bli uthengt på et høyrekstremt nettsted.

– Jeg ble omtalt som en trussel mot riket. Det var ubehagelig, men i dagens politikk hører også den siden med jobben, sier hun.

I løpet av sin karriere har hun fått mange merkelapper festet på seg. «Glad-kristent ja-til-alt nek», er et av dem. «Dum og blond» er et annet.

I etterpåklokskapens lys ønsker Iversen en debatt om hva en poli-tiker skal være.

– Mange mener en politiker skal være tøff i trynet, for å si det litt fol-kelig. Han skal ikke kompromisse, og være sterk. Jeg har alltid nek-tet å forandre mitt blide vesen i politikken. Det må være rom for å være varm om hjertet, og å være kvinne. Det ligger mye i den, for noen kanskje banale, nærheten til individene som politikken berører, sier hun.

det debatten gleMtePresseoppslagene som fulgte utspil-let om Sentralbadet manglet ifølge Iversen ett viktig aspekt. Mange av hennes meningsmotstandere pekte på at muligheten for gratis dusj ville føre til at Bergen ble ett attraktivt mål for tiggere. Iversen opplevde det som om «alle» mente

at de som kommer til byen må ha penger i lommeboken, og mulighe-ten til å forsørge seg selv.

– Kommer du til Bergen og blir robbet, eller om bilen din strander, er det ganske mange hjelpetiltak som påhviler byen. Dette er vi for-pliktet til gjennom internasjonal nødrett, på samme måte som hvis noen kommer til sosialkontoret. Da er vi forpliktet til å gi vedkom-mende et sted å sove, og det gjør vi, sier hun.

Ifølge Iversen kom denne ikke denne siden av saken frem i medi-enes søkelys.

– Samtidig kunne kommunen gjort en bedre jobb med å kom-munisere dette ut via egne kanaler, legger hun til.

felte tÅrer PÅ kOntOretAvstanden til de heteste oppsla-gene begynner gradvis å bli større. Til Fanaposten sier en åpenhjertig Iversen at saken om Sentralbadet førte til at det for første gang ble felt tårer på byrådskontoret hen-nes.

– Jeg kjente på at det gjorde vondt. Jeg tenkte på at ikke alle har bodd i India, og ikke alle har sett nøden i egen by som jeg. Det var

noe med at det virket som at den generelle bergenser var rasende på meg. Da falt det noen tårer. Samtidig er jeg bygd opp slik at jeg da tenker at jeg ikke sitter på

det eneste svaret, sier hun. Til tross for dette, er hun fortsatt

like glad i byen og innbyggerne. – Det er den offentlige debat-

ten som kan flytte fjell, og der er vi flinke i Bergen. Balansegangen mellom god høflighet og det å få ytre seg fritt, er derimot vanskelig, sier hun.

Med hjertet I behOldHva nå? Først tar hun med seg familien på en ferie. Roen skal få senke seg i hjemmet. Mye lenger enn det er ikke planlagt.

– Det ærlige svaret er at jeg ikke har noen plan. Jeg kommer til å engasjere meg for mennesker og miljøet på en eller annen måte, så får vi se om det finnes jobb. Enga-sjementet er der fortsatt, det er sikkert, sier hun.

Selv om lokalpolitikken trolig er lagt på hyllen for godt, avfeier hun ikke at hun kan returnere i fylkessammenheng. Og om noen skulle lure, har ikke saken foran-dret hennes grunnsyn.

– Hjertet mitt vil jeg aldri legge av meg, uansett hva andre måtte mene, sier hun.

Født 28. november 1961Bor på Totland i Fana.Gift med Harald, sammen har de fire barn.Startet sin politiske karriere på 90-tallet, hvor hun på kort tid gikk fra FAU-ledelse, via bystyret i 1999 til byrådsposisjon i 2003. I byrådet Mæland I var hun byråd for miljø og byutvikling, i byrådet Mæland II var hun nestleder og byråd for miljø og byutvikling, og i en periode også for næring. I byrådet Mæland III er hun byråd for sosial, bolig og områdesatsning.Kjent for sitt arbeid med Bybanen, brannstasjonen, byrom, Mathallen på Torget og sitt engas-jement for de svake i samfunnet. Offentliggjorde sin avgang som byråd under en pressekonferanse 24. mai.

lisbeth Iversen ›

8 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

– Alle bydeler trenger mc-ravnerÅsane › Torbjørn Stormark og Svend Bjerga er mc-ravner i Åsane bydel. – Vi har tro på at vår innsats bidrar til å gjøre Åsane roligere og tryggere, sier de to.

nIna [email protected]

Årets sesong er godt i gang for Åsane mc-ravn. De har kjørt i bydelen hver fredagskveld siden mai, og skal kjøre til oktober. Mc-ravnene er, i likhet med andre natteravner, tilstede for barn og unge som ferdes ute på kvelds– og nattestid. Torbjørn Stormark har vært leder for gruppen siden oppstarten i 2004, og han forteller at motorsyklene gir ravnene på to hjul flere fordeler.

– Motorsyklene er en god innfallsvinkel til å prate med ungdommene. Mange er opptatt av syklene våre, og vi får dermed ofte god kontakt med dem, sier Stormark.

Svend Bjerga, en av vaktlederne i Åsane mc-ravn, opplever det på samme måte.

– Jeg har gått natteravn i en årrekke før jeg ble mc-ravn, og vi får en helt annen kontakt med de unge når vi kjører sykkel. Kjøretøyene interesserer og fascinerer dem, og dette gjør at vi lettere kommer i prat med tenåringene når vi er ute på fredagskveldene, sier Bjerga.

fOrflYtter seg kjaPtEn annen fordel mc-ravnene drar nytte av er at de kan forflytte seg lettere og kjappere mellom de ulike stedene ungdom oppholder seg på om fredagskveldene i Åsane bydel.

– Får vi en melding fra politiet, andre nat-teravner eller privatpersoner kan vi være på plass etter bare noen minutter, sier Stormark.

Bjerga legger til at det som regel er like effek-tivt at mc-ravnene dukker opp som politiet.

– Vi opplever ofte at det som er i ferd med å utarte seg til bråk eller slåsskamper stop-per opp når de unge ser oss. Det roer seg helt automatisk, sier Stormark.

Bjerga sier at synet av mc-ravnene ofte tar bort det negative fokuset som kan ha

oppstått på en fest.– Det skjer noe med ungdommene når ti

voksne menn kommer kjørende bort til dem på motorsykler, sier han med et smil.

– nYttIgPolitiet i Bergen nord mener at mc-ravner gjør en viktig innsats i bydelen.

– I Åsane har mc-ravnene vært aktive i mange år, og det er en dedikert gjeng som

kjører hver fredag. Mobiliteten deres er en fordel. Nedslagsfeltet er stort, og de kan rekke over mye på kort tid. Dette er veldig nyttig i en så stor bydel som Åsane, sier Stig Slaatten, leder for ordensavdelingen i Bergen nord poli-tistasjonsdistrikt.

Han mener, i likhet med mc-ravnene selv, at syklene fører til at mc-ravnene lett kommer i kontakt med de unge.

– Ungdommene blir fascinert av utstyret, og natteravnene på to hjul får dermed lettere i gang samtaler med dem, sier han.

Slaatten mener at politiet bør dra enda mer nytte av mc-ravnene enn det som er tilfelle i dag.

– Vi kan bli flinkere til å gi mc-ravnene mer informasjon om arrangementer for ungdom og situasjoner vi frykter at kan utarte seg, sier lederen for ordensavdelingen i Bergen nord politistasjonsdistrikt.

Han legger til at dette er en enkel sak å reparere.

– Dialogen med mc-ravnene er allerede god, men vi i politiet kan bli enda flinkere til å gi lyd i fra oss, sier Slaatten.

gIr trYgghet Åsane mc-ravn kjører i hele Åsane bydel, og møter ungdommer som er glade for tilstede-værelsen deres. Stormark forteller at ungdom-mene prater med dem om alt fra motorsyklene til skolehverdag og venner.

– Det er sjelden vi har de dype samtalene med de unge en fredagsnatt, men det har hendt det også. Noen velger å betro seg til oss om at de har det vanskelig hjemme eller har andre former for problemer. Da lytter vi til det de har på hjertet, sier han.

Mc-ravnene besøker en rekke faste steder der de vet at ungdommene pleier å oppholde seg på kvelds– og nattestid. Når det er fint vær og gode temperaturer kjører de innom Vollane i Eidsvåg.

– Her er det mange tenåringer som fester på sommerstid, og ungdommene blir glade for at vi stikker innom, sier Stormark.

Festingen fortsetter selv om mc-ravnene er på plass, men de som føler seg litt usikre går gjerne bort til de voksne mennene med gule vester.

– De som føler seg utrygge kommer raskt

bort til oss for å slå av en prat, og da har vi oppnådd hensikten vår, sier han med et smil.

Stormark opplever også at mange er takk-nemlige for at ravnene kjører innom Åsane terminal.

– Hver fredagskveld er det en del berusede mennesker på terminalen som venter på bus-sen til byen. Barn og unge som er på vei hjem synes noen ganger at dette er ubehagelig eller skummelt, og vi er derfor tilstede for at dem skal føle seg tryggere, sier han.

kjekt Og sOsIalt For noen år siden møtte de en jente i tolvårsal-deren som var på vei hjem til Arna fra Brann stadion 16. mai.

– Hun var redd fordi det var en del fulle mennesker i området, og spurte om få lov til å stå sammen med oss da hun ventet på bus-sen. Dette viser at vi gjør noe fornuftig, og at ravnene er nødvendige i samfunnet, sier han.

Stormark legger til at de har avverget en del slåsskamper i løpet av de ni årene de har vært mc-ravner.

– De fleste gangene vi kjører skjer det over-hodet ingenting, og det er positivt. Da vet vi at det ikke er bråk og problemer, sier han med et smil.

Bjerga sier at det er kjekt og sosialt å være med i Åsane mc-ravn.

– Vi er en gjeng som stortrives med å kjøre sykkel og som samtidig ønsker å gjøre noe positivt for nærmiljøet vårt i Åsane. I tillegg har vi en pause der vi spiser pizza og har sosialt samvær, sier han.

Gruppen i Åsane mangler imidlertid kvinne-lig deltakelse, og Bjerga og Stormark ønsker at noen kvinner blir med å kjøre om fredagene.

– Spesielt i forbindelse med berusede ung-jenter kan det være nyttig å ha med kvinnelige mc-ravner, sier de to.

Bjerga og Stormark oppfordrer andre byde-ler til å starte opp mc-ravngrupper.

– Hvis det er noen som ønsker å danne en gruppe i sitt nærmiljø er de velkomne til å være med oss en stund, og få kjennskap til hvordan vi organiserer driften vår, sier de to mc-ravnene fra Åsane.

I Åsane: hordvikNatteravnene Li-Flaktveit-NyborgMC-ravnene ÅsaneNatteravnene BlokkhaugenNatteravnene Ulset-Rolland

arna:Natteravnene Indre Arna

laksevåg/loddefjord:MC-ravnene LaksevågNatteravnene NygårdNatteravnene OlsvikNatteravnene BrønndalenNatteravnene LoddefjordNatteravnene Mathopen

fyllingsdalen:Natteravnene Fyllingsdalen

bønes:Natteravnene Bønes-Kråkenes

Årstad:Natteravnene ÅrstadNatteravnene Slettebakken-Landås

fana:Natteravnene NesttunNatteravnene Nordås-Skjold Natteravnene Fana

Ytrebygda:Natteravnene SandsliFor mer informasjon, gå inn på www.natteravn.no

her finner du natteravnene ›

NATTERAVN PÅ TO HJUL: Torbjørn Stormark er natteravn på motorsykkel. – Kjøretøyet gjør at vi får ekstra god kontakt med de unge, og vi kan samtidig forflytte oss kjapt og enkelt mellom stedene de oppholder seg. Det er ingen tvil om at alle bydeler bør ha mc-ravner, sier han.

På natteravn.no kan du finne hvor det er natteravner. (Skjermbilde: Google Maps)

• Åsane mc-ravn ble startet opp våren 2004. Torbjørn Stormark har vært leder for mc-ravnene i Åsane siden oppstarten. Gruppen har rundt 30 medlemmer, og de kjører i bydelen hver fredag mellom klokken 20.00 og 01.00.

• I Bergen er det tre mc-ravn-grupper. De holder til i Åsane, Laksevåg og Landås/Sædalen.

• Det er totalt 14 mc-ravngrup-per i landet som er aktive for øyeblikket.

Mc-ravner ›

9‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

GANDALF

Premieredager 11.–22. juni

Facebook.com/Chevroletnorge | www.chevrolet.no

chevrolet trax fra kr. 219.990,-

Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax.

Forhandler: XXX. Adresse: XXX. Tlf: XXX.

CO2 utslipp fra 129 g/km. Pris levert Drammen Bilhavn.

trax. the original reborn

www.mobile-bergen.noLiavegen 12 - 5132 Nyborg - Tlf. 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01Åpningstider: Hverdager kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

www.mobile-bergen.noLiavegen 12 - 5132 Nyborg - Tlf. 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01Åpningstider: Hverdager kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

10 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected]

Anska� hjertestarter

i dag!- det kan redde en kollega i morgen.

Ring 05003

Ansatte er bedriftens største ressursMange selskaper sier det, men ved å snakke med oss i Røde Kors Førstehjelp, er du en av bedriftene som faktisk gjør noe med det.

Med bedre tilgang på hjertestartere, kan du redde et liv!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anska� e seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Flere vil overleve hjertestans om det utplasseres hjertestartere i samfunnet.

3Trygg

Hjertestarteren skiller seg fra andre hjertestartere i markedet ved at den er Rescue Ready®. Dette betyr at enheten kontrollerer batteri, maskinvare og elektroder daglig. Dette gir deg en trygghet om at alt fungerer når du trenger det.

Brukervennlig RescueCoach™ taleguide på norsk som veileder deg om du må bruke hjertestarteren. Informasjonen kommer i tillegg opp som tekst på skjermen. Dette gjør den brukervennlig

for personer med hørselshemning og gir ekstra ro i en kaotisk situasjon. En metronom holder takten under hjertekompresjoner. Gode hjertekompresjoner er

avgjørende for suksessfull hjerte- og lungeredning. Enheten analyserer pasienten for deg og gir tilbakemelding når man

skal (og når man ikke skal) levere sjokk.

Garanti Powerheart® har en av de lengste garantiene i markedet. Den har hele

7 års full garanti! Maskinen er 100 % vedlikeholdsfri og man trenger ingen fordyrende

serviceavtale da Røde Kors Førstehjelp følger dere opp.

Ved å kjøpe hjertestarter gjennom Røde Kors Førstehjelp støtter dere Røde Kors sitt humanitære arbeid.

Røde Kors Førstehjelp har blitt hoveddistributør av Cardiac Science sine produkter i Norge.Cardiac Science er en global leder innen utvikling, produksjon og markedsføring av diagnostiske og terapeutiske kardiologi produkter og tjenester.

grunner til å velge Powerheart®

11‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

Porschen med haiutseendet ble solgt i litt over 61 000 eksemplar til hvermannsen i perioden 1978 til 1995. Et par ble imidlertid kjøpt opp av «klin galne» tyske tuningfirma og «jazzet opp noe».

De fant vi igjen i lille Hordaland! «

Noen har tatt vare på det beste fra bossbøtten til Porsches eksperiment

12 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

aV: kaj alVer

I utgangspunktet var Porsche 928 den bilen som skulle erstatte den legendariske 911 på sent 70-tall. 911 som også har et særegent utse-

ende, har som kjent en luftkjølt (frem til 996-utgaven) motor helt bak i bilen– mye som VW Boblen. Allerede i 1971 begynte bossbøtten å bli full på

designkontoret hos Porsche, med utkast til hva– og hvordan arvtageren til 911 skulle bli. Det ble foreslått løsninger med midtmotor og hekkmo-

tor, men blant annet på grunn av at den hekkmotoriserte Chevrolet Corvair som eksploderte i et flammehav om man grasiøst «snisset»

Rhododendron til naboen, sannsynliggjorde at hekkmotoriserte biler ville ende opp på fy-fy-listen i USA, turte ikke Porsche satse

på dette. Dermed ble det endelige designet på drivlinjen til 928 vannkjølt motor i front, og driv på bakhjulene.

Da 928 kom for salg, var det blitt en såkalt GT-bil. I korte trekk er det en luksuriøs sportscruiser. Den rommer fint

fire personer, og har en V8-motor som sørger for at du fint klarer Valleheiane selv om passasjerene sliter med litt ekstra «kosehåndtak» rundt hoftene. Utseendet var

definitivt av typen elsk/hat, og salgstallene eksploderte ikke i starten– noe som gjorde at vi fremdeles er vel-signet med 911 den dag i dag.

kOenIgSjefen for det tyske tunerfirmaet Koenig satt også på gjerdet og dinglet med beina når det kom til 928’ens utseende. Willy Koenig var blant annet en merittert racerbilfører som allerede i 1974 startet eget firma med målsetning å gjøre sportsbiler om til å se ut som han mente de burde i utgangspunktet– og han startet ballet usjenert med å sette vinkelkutteren i en Ferrari 365 BB, og fortsatte med Lam-borghinier, Porscher og Mercedeser for å nevne noe.

bjørn Og PrInsen aV dubaI!Koenig tok inn to Porsche 928 S4 fra 1986, og bestemte seg for å gjøre det de kan best med den. Allerede var 928 S4 en breiflabb, men etter at Koenig var ferdig, er det et mirakel at den ikke har fått bekkenløs-ning. Den er nemlig breddet hele 30 (!?) centimeter over hoftene, som gjør at den måler mektige 2 meter og 10 centimeter! For at hjulene skal fylle skjermene, har Koenig satt på spesial-lagde 3-delte BBS felger som er 13 tommer brede, med 335/50-15 dekk tredd rundt (bak). På din bil, kjære leser, er sannsynligheten stor for at det sitter felger i bredden 8 tommer med 195/60-17, til sammenligning.

Koenig har også fjernet de velkjente pop-up lyk-tene som kommer opp av forskjermene som to sjokkerte froskeøyner, og panseret har fått en voldsom forhøyning for å gjøre plass til etter-montering av Koenig sitt kompressorkit.

Bilen vi kikker på i dag, er én av to pro-duserte Koenig Special LeMans S4. Den andre ble bestilt av kongehu-set i Dubai, der prinsen ville ha en bil ingen hadde make til.

Altså, me e’ fine på da her på Osterøy og. Så om prinsen av Dubai har ein, so kunne vel eg kjøpa den andre?

Bjørn Kenneth Øksnes ler og spøker om grunnen til at han handlet smykket.

Nei det var ikke helt slik. Min far fun-gerte som «hoffmekaniker» for noen ber-genske 928-eiere på 80-tallet, og jeg har siden da hatt lyst på en spesiell 928. Det tok litt tid, men da denne muligheten bød seg i år, kunne jeg ikke motstå. Det er jo egentlig et investeringsobjekt i tillegg. Det handler ikke om krisealder– verken skinnjakke, bleket hår eller hull i ørene– dette er en historisk viktig bil! Jeg har nå nullstilt bilen på service og vedlike-hold, og den har fått plass i garasjen på de gamle perserteppene til fruen. Bilen er en 1986 modell, og jeg vil forsøke å få alternativ fortolling på den i år for å få skilter på den. Karosseriet er 98% strøkent, og vil bli oppgradet i høst til 100%. For øvrig SKAL bilen holdes 100% original slik Ferdinands etterkommere og Hr. Koenig leverte bilen.

lOteCLotec er et annet tysk firma som har årevis med galskap på samvittigheten. I 1962 ble firmaet etablert av Kurt Lot-terschmids, og Lotec har siden da både bygget egenproduserte biler som den

1000-hester sterke Sirius, og som Koenig– tatt utgangspunkt i standardbiler og gjort disse... Vel, bedre.

trYgVe Og hans enestÅende lOteCDet er ekstremt vanskelig å beskrive hvor spesielt dette møtet er. Usannsynlig kleint er det å beskrive det med klisjeer som at det er som et haiangrep i Hordaland. Tre av verdens sjeldneste Porsche 928’er samlet i en liten kommune, til og med i samme gutteklubb. Alle tre gjør et varig inntrykk på hver sin måte, men Lotec’en er kanskje den som er den skumleste.

Nå som jeg er så godt i gang med kli-sjeer, kan man jo bare fortsette på samme lest; Lotec’en kan best beskrives som en av disse fiskeskapningene som lever på bun-

nen av store hav, i stum-mende mørke. Og når vi snakker om store hav, kan vi jo presentere eieren, Trygve Tønnesen– som for øvrig er direktør i BNR (ferger/hav, tok du ’an?).

Selv om Lotec’en faktisk er enorme 2 meter og 12 centimeter over hek-ken, er det på en helt annen måte enn Koenig’en. Den ser nesten ut som om den er formet i djevelens glovarme smeltedigel, der Lucifers’ flittige hjelpere har dradd i hver sin skjerm til den ser aggressiv nok ut. Det sitter også 13-tommers felger bak her, med 33,5 centimeter dekk. Men djevelen kan ikke ankomme uten bakgrunnsmusikk og røykeffekter, så for å være sikker på at den river løs de brede dekkene i hysteriske «burn-outs» så blårøyken velter, sitter det et hylende Lotec kompressorkit på den 5-liter store V8’eren som gir den

vannvittige 520 hester og over 700 Nm i dreiemoment på latterlig lave 0,38 bar i ladetrykk!

Dette er så vidt jeg kjenner til, den eneste 928 Lotec’en i verden med denne lakkeringen blant de ytterst få 928 Lotec som er produsert, sier Trygve.

Etter det vi finner av fakta, kan det dreie seg om 5 Porsche 928 Lotec GT alt i alt.

strOsekVittorio Strosek grunnla Strosek i 1982, i samme øyemed som de to øvrige biltrimmerne som er nevnt her. Strosek er kanskje det firmaet som er mest kjent av de tre, og har i hovedsak hovedfokus på Porsche,

Er dette verdens mest sjeldne Porsche 928-samling?

Uventet haiangrep på Osterøy

13‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

selv om det har falt inn en Lam-borghini og Nissan i blant.

trYgVe: 1 MÅ da ha 2Den siste bilen i trekløveret, er kanskje den mest linjerene 928 som noen gang er levert av tunere. Strosek har montert et bodykit på en 1980-modell 928, som egentlig bare fremhever linjene i karosseriet. Kitet bredder bilen smak-fullt, og kompletteres av store vinger bak, ny front og hekkfanger.

Porsche Strosek er noe helt spesielt. Det er en fantastisk bil med prestasjoner selv nyere biler sliter med å yte. Passiv styring bak (originalt på 928) gir feno-menalt gode veiegenskaper, og lyden fra den sinte V8’eren er bare herlig. Min kone spurte meg en gang om hvorfor jeg tok ned vinduet hver gang jeg kjørte inn i en tunell, sier Trygve med et flir.

Det er nemlig han som eier Strosek’en også. Bilen hadde bare 140 000 på teller-verket da Trygve fikk tak i den, og den hadde stått på stedet hvil i 9 år.

Den hadde noe slitt lakk og interiør, og hadde ikke originale seter. Dette har jeg ord-net, samt at jeg har byttet clutch, lagre, foringer og bremser. Register, vannpumpe, full motorgjennomgang og service, nye dekk og nye felger, ny bakrute, ny frontrute, nye dørpaknin-ger, nye vindusheiser, nye hjullagre, alle bærearmer og foringer er byttet, nye dempere og fjærer, og en hel del knask. Bilen er 100 prosent nå, akkurat som en slik type bil fortjener å være.

Uten å få noe offisiell bekreftelse på det, er vi relativt trygg på å kunne kåre denne samlingen til verdens mest sjeldne. Og til de som lurer; ja, verdien på bilene er i millionklassen.

Er dette verdens mest sjeldne Porsche 928-samling?

Uventet haiangrep på Osterøy

Porsche 928 KoenigMotor: 5-liter V8.Effekt: 330 Hk ¤ 440 Nm.Karosseri: S4 Koenig LeMans Wide Body.Felger: Koenig BBS split i 8x15 foran og 13x15 bak.Toppfart: 277 km/t.Eier: Bjørn Kenneth Øksnes.

Porsche 928 Lotec GTMotor: 5-liter V8 med kompressor.Effekt: 520 Hk ¤ 700 Nm på lave 0,38 bar ladetrykk.Karosseri: Lotec Wide Body GT Kamelon edt.Felger: Lotec 8,5x17 foran ¤ 13x17 bak.Toppfart: 307 km/t (ref. til testtall Lotec)Eier: Trygve Tønnesen.

Porsche 928 S StrosekMotor: 4,7-liter V8.Effekt: Ca 320 Hk ¤ 400 Nm.Karosseri: Strosek Bodykit.Felger: 7,5x18 foran ¤ 9,5x18 bak.Toppfart: 250 km/t.Eier: Trygve Tønnesen.

Porche928 ›

14 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

Kan du ikke komme? Ring oss på 55 25 71 01 for et gratis kostnadsovers-lag, eller besøk vår butikk i Åsane, vis a vis Living.

Åpent: Man-fre 11 - 17 • Tors 11 - 19 • Lør 11 - 15

NYTT KJØKKEN, BYTT DØRER OG SKUFFER.

Besøk våre visninger:

Onsdag 4. FebruarNestun Senter kl. 12:00 - 16:00Torsdag 5. FebruarVestkanten kl. 12:00 - 16:00Fredag 6. FebruarSlettebakken Senter kl. 12:00 - 16:00

www.herjedalskjokken.no

Christer Justad kan også kontaktes på tlf 970 53 158 for gratis prisoverslag.

Spis frokost i ditt gamle kjøkken.

Lag middag i ditt nye.

HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

SÅPEBOBLESOMMER

Prøv

alle

b

oblea

ktivtitetene på uteområdet vårt

Utfordringer i HjernenOpplev VilVites temautstilling Hjernen – full av aktiviteter for barn og voksne. Test din egen hukommelse og reaksjonsevne og lær om hvordan du kan trene hjernen din. Og mye, mye mer.

SOMMERFERIENåpent hver dag

10 –17

Se program påvilvite.no/kalender

Ser du forskjell?Ett av disse håndvåpnene er ekte. Ser du hvilket?

thOMas gangstø[email protected]

Politiførstebetjent Vidar Almberg ved Bergen Nord politistasjonsdis-trikt legger 11 pistoler på rekke og rad ned på gulvet. Så plasserer han et ekte håndvåpen mellom dem og spør: ser du forskjell?

PrIkk lIkeBlant 11 tilsynelatende helt like pistoler er det nærmest umulig å plukke ut det riktige skytevåpenet. Selv to andre tjenestemenn på poli-tistasjonen, har store problemer og bommer grovt når den samme førstebetjenten ber dem plukke ut det ekte våpenet. Det sier litt om utfordringene mange politiansatte møter når de får melding om en ruset eller overstadig person som vifter med en pistol på offentlig sted.

– Ofte når vi rykker ut viser det seg at det kun dreier seg om et plastvåpen, eller såkalte dummys. Men hvordan skal folk som melder fra til oss vite det, når selv vi som er profesjonelle har problemer med å så forskjell? – Og da rykker dere ut fullt bevæp-net?

– Vi kan ikke ta noen sjanser, og

FARLIGE KOPIER: Kun en av disse 11 pistolene er ekte. De andre er kopier, som skyter plastkuler. Selv politiet har store problemer med å så forskjell. Flere av våpenkopiene på dette bildet er beslaglagt av politiet etter at de har blitt brukt til å skape truende og potensielt farlige situasjoner.

Stort beslag av våpenkopier:

Luft– og fjærvåpen, air softgun og paintball-våpen kan erverves uten politimesters tillatelse.Den som kjøper luftvåpen og softgun må imidlertid være over 18 år.

Erverv av luft– og fjærvåpen,Våpenloven § 29 første ledd om 18-årsgrense, gjelder også ved overlatelse av luft-og fjærvåpen, herunder luftvåpen drevet med gass, paintballvåpen og air softgun.Det er forbudt uten politimesterens tillatelsen å erverve, eie eller inneha luft– og fjærvåpen, herunder luftvåpen drevet med gass, som har grovere kaliber enn 4,5 med mer. Kravet om erververtillatelse gjelder ikke for paintballvåpen og air softgun.

Tillatelse kan bare gis til den som tilfredsstiller våpenlovens krav til vandel og personlige egenskaper.

Ny våpenforskrift av 11. juni 2009 krever dessuten registrering av luftvåpen med kaliber 5,5 eller større. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på luft– og fjærvåpen som er ervervet før ikrafttredelse av denne forskrift.

dette sier loven ›

15‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

Tusen ganger over målstrekenÅSANE: – Følelsen av å kunne løpe, liksom bare flyte av gårde – det er vanskelig å se at noe skulle kunne erstatte det, sier Johs Slethaug (70) og Aksel Løvenholm (71). Under Sommerløpet i Fjellveien krysset de målstreken sammen og noterte 1000 gateløp hver. – Vi har hatt noen jubi-leer før, og selve løpet var ikke noe spesielt. Man tenker mest på det på forhånd. Det er gøy å sette seg et mål og nå det. Det ligger en stahet i det, sier Slethaug og Løvenholm.

Teipet marsvin fast til låreneBERGEN: Folk blir stadig flinkere til å klargjøre håndbagasjen før de går gjennom sikkerhetskontrollen, fortel-ler securitysjef Lasse Solberg i Avinor. Samtidig kommer det en overraskelse i ny og ne.

– En passasjer fikk nei da han for-søkte å sjekke inn hamsteren sin som bagasje. Dermed plasserte han like godt kjæledyret i lommen og forsøkte å lure det gjennom sikkerhetskon-trollen. En annen ble stoppet med to marsvin teipet fast på innsiden av lårene, sier Solberg.

Og historiene finnes det mange av.– En kar ble bedt om å sende

skoene til gjennomlysning. Da han fikk dem tilbake, passet de ikke. Utrolig nok må forklaringen være at det var en med like sko, men mindre føtter som gikk gjennom sikkerhetskontrollen på samme tid, forteller Solberg.

Økt tilfredshet med politietNORGE: Innbyggerne er mer tilfredse med politiet i 2013 enn i 2010, fremgår det av Innbyggerundersøkelsen 2013. Undersøkelsen er utført av Direk-toratet for forvaltning og IKT (Difi), og målet er å innhente kunnskap om hvor fornøyde brukerne er med tjen-estene i forvaltningen.

I 2010 fikk politiet en skår på 66 på spørsmål om hvor tilfreds innbyg-gerne er med etaten. I 2013 har dette tallet økt til 69.– Det er gledelig at vi har fremgang på de fleste områder. Spesielt hyggelig er det at de som har vært i kontakt med politiet er mer tilfredse enn de som ikke har hatt noe med politiet å gjøre. Men tallene viser også at vi kan bli bedre, og det skal vi arbeide målrettet for å bli, sier politi-direktør Odd Reidar Humlegård.

3%

Ser du forskjell?

må derfor gå til væpnet aksjon, sier Almberg til Min By.

stOre PrObleMerKopier av automatvåpen, pistoler, gevær, strømførende slagvåpen skaper store problemer, ikke bare for politiet i Åsane, mens også for mannskapene ved de andre politi-distriktene i Bergen. Unødvendige mange utrykninger og farlige situ-asjoner er blitt en del av hverdagen til de blåkledde tjenestemennene.

– Dessverre er det blitt slik. Kopier av ekte våpen bare øker i omfang. Dessverre er det fullt lovlig å besitte slike kopier, og det må vi forholde oss til, fortel-ler førstebetjenten og viser fram tre store kasser fulle av våpenko-pier, strømførende gjenstander, armbrøst, slagvåpen, kniver, økser ment for å skade og liknende.

– Vi snakker nok om mellom 100 og 150 ulike gjenstander, som nå skal destrueres, sier han.

betYdelIg OMfangOmfanget av slike kopier er langt større enn det vi kan se bak tykke, lukkede dører på politistasjonen i Åsane. Men disse over 100 gjen-standene har alle vært ingredien-ser i potensielt farlige situasjoner.

– Det er kopier som vi har beslaglagt fra rusede personer som har truet andre, overstadig berusede mennesker som har viftet med et automatvåpen på et offentlig sted eller som har gått med en stor sabel langs en vei. Når vi får slike meldinger må vi ta det alvorlig, sier Almberg.

farlIge sItuasjOnerDet finnes en rekke eksempler

hvor politiet har rykket ut med flere patruljebiler og med en rekke bevæpnede politimenn. Og våp-nene politiet bærer er slettes ikke kopier.

– En ting er at en slik aksjon er svært ressurskrevende og dyr. En annen ting er de potensielt farlige situasjonene som oppstår. Jeg har selv vært med på hendelser hvor det fort kunne gått galt.

– Hvordan da?– Dersom en ruset eller beru-

set person sikter på politiet med et våpen, som vi oppfatter som ekte, så kan det i verste fall ende med at vedkommende blir skutt, svarer han.

skaPer frYktAndre alvorlige konsekvenser, som ofte påføres mennesker som

utsettes for trusler med plastvå-pen, er angst.

– Får du et pistolløp rettet mot deg, kan du oppleve dødsangst. Det gjør noe med folk som opplever våpentrusler på nært hold. Vi har eksempler på folk som er syke i lange tider og som har fått nedsatt arbeidsevnen, påpeker Almberg.

– Problemet er ikke plastvåp-nene i seg selv, men måten de blir brukt på, legger han til.

lIte Å gjøre– Hva kan gjøres for å redusere omfanget av våpenkopiene?

– I Norge er det lovlig å ha slike kopier eller plastvåpen. Det må vi bare forholde oss til. Det eneste vi kan gjøre er å slå hardt ned på mennesker som bruker disse kopi-ene på en uaktsom måte. I tillegg kan vi oppfordre foreldre til å ikke kjøpe slike kopier til barna sine. Det er tross alt aldergrense på dem. – Finnes det tilfeller der mindreå-rige har viftet med disse våpnene på offentlig sted?

– Ja, dessverre har vi måtte aksjonere mot barn som har opptrådt uaktsomt med pistoler og gevær. Det er trist at vi opple-ver så mange som utnytter disse kopiene og bruker dem til å skape dramatiske og potensielt farlige situasjoner. Frykten er at det en dag ender opp med at noen blir skutt og i verste fall drept, avslut-ter han.

Kjøpes på internettI følge overbetjent ved Bergen

nord politistasjonsdistrikt, Stig Slaatten, kjøpes svært mange av plastvåpnene gjennom norske nettbutikker.

– Er du 18 år, er det en enkel sak å skaffe seg slike plastvåpen. Over en viss kaliberstørrelse, må du imidlertid søke om tillatelse og registrere våpnene hos politiet, for-teller Slaatten til Min By.

I flere europeiske land selges håndvåpen med plastkuler både på markeder, i leketøysforret-ninger og på supermarked. Men

dersom du forsøker å ta selv den enkleste våpenkopien med på flyet, må du regne med å bli bøtelagt.

– Det er ikke lov å ta slike gjen-stander med i verken håndbaga-sjen eller kofferten, sier seksjons-sjef for politiet ved Bergen Luft-havn Flesland, Trond Berge.

Han understreker at det deles ut bøter i flere tusen kroners-klassen til de som forsøker å ta med seg plastvåpen eller tilsvarende gjen-stander.

FRYKT: – Frykten er at noen skal blir skutt eller i verste fall drept i en væpnet aksjon fordi de sikter på andre med et harmløst plastvåpen, sier politifør-stebetjent Vidar Almberg som selv har opplevd flere dramatiske situasjoner.

FARLIGE KOPIER: Kun en av disse 11 pistolene er ekte. De andre er kopier, som skyter plastkuler. Selv politiet har store problemer med å så forskjell. Flere av våpenkopiene på dette bildet er beslaglagt av politiet etter at de har blitt brukt til å skape truende og potensielt farlige situasjoner.

STORT BESLAG: Mellom 100 og 150 våpenkopier er beslaglagt av politiet i Åsane. Her er noe av utvalget. Førstebetjent Vidar Almberg (t.v.) og seksjonsleder Stig Slaatten sorterer beslaget.

Dersom en ruset eller beruset person sikter på politiet med et våpen, som vi oppfatter som ekte, så kan det i verste fall ende med at ved-kommende blir skutt.Vidar Almberg, politi-førstebetjent

16 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

Undersøk våre priser på diverse produkter på: www.bergenmarkise.no

Tlf. 55 13 17 10 Mob. 950 26 820Hardangerveien 72, 5224, Fax 55 13 20 10 www.bergenmarkise.no - [email protected]. 09.00-16.00 - lør. 09.00-13.00Tilbudene gjelder så lenge beholdningen rekker

• Store prisavslag • Gode tilbud på solfi lm • Inne/utvendige persienner• Lamellgardiner • Gratis befaring • God parkering

Tlf. 55 13 17 10 • Hardangerveien 72

www.bergenmarkise.no

Tlf. 55 13 17 10 Mob. 950 26 820 • Store prisavslag • Gode tilbud på solfi lm

Innvendige persienner

÷20%

Rexmarkiser

Plissegardiner/Duette

÷20%

Lamellgardiner

÷20% Gratis måltagingutføres av

fagfolk

Solfi lm/rullegardiner

÷20%

SOMMERTILBUDAlle markiser ÷30%

Metallco Bergen ASDamsgårdsveien 95/97 5058 BergenTlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

Tlf. 55 34 17 70

Vi kjøper alle typer

metaller, skrapjern og

kabelavfall

Vi utplasserercontainere

Vi utfører ogsådemontering

Størrekvantahentes

Vår neste utgave av Min By er i uke 34. For annonser kontakt Olaf Hatland,476 65 881, [email protected] MIn bY


BERGEN

Østbye frykter

BT-dominansSide 2-3

FANA

ÅSANE

Med mamma på årsmøte

Side 18

Dale Oens romkamerat

tilbake i bassengetSide 6-7

NR1 – UKE 16 -2013 › BERGEN

Stilig vårtegn

Det sikreste tegnet på at våren er i anmarsj i byen vår er synet av de

erkebergenske buekorpsene. Tradisjonen lever på Laksevåg. Ærverdige

Laksevågs Buekorps startet sesongen med at rundt 50 gutter marsjerte

taktfast gjennom de gamle arbeiderstrøkene.Side 14-15

MIN BYFANA ›YTREBYGDA ›

LAKSEVÅG ›

FYLLINGSDALEN ›

ÅSANE ›

FANA

Må være norges-mestere i tålmodighetSide 2-3

LAKSEVÅG FYLLINGSDALEN

Fiskeperle minutter fra sentrumSide 8-9

Julie skal bli best i NorgeSide 20-21

NR2– UKE 20 -2013 › BERGEN

Nina har kjørt

800 berg- og dalbaner

MIN BY

FANA ›YTREBYGDA ›LAKSEVÅG ›FYLLINGSDALEN ›ÅSANE ›

800800800800800800800800800 dalbanerdalbanerdalbanerNina Kleppe har kjørt 800 forskjellige berg- og dalbaner. Det har ingen i Norden gjort før henne. Rekorden ble satt i helgen. Til sammen har 39-åringen besøkt 187 fornøyelsesparker i de fleste verdenshjørner. – Det er farten og spenningen som trekker meg, sier åsanejenten, som planlegger å kjøre ytterligere 200 baner i løpet av sommeren. .Side 4-5

Nina Kleppe (ytterst til høyre) kjører her berg- og dalbanen «Griff on» i Williamsburg, USA.

ÅSANE

Kopier lurer politietKopier av automatvåpen, pistoler, gevær, strømførende slagvåpen skaper store problemer for politiet.Side 14-15

YTREBYGDA

OSTERØY

Er dette verdens mest sjeldne porsche-samling? Side 11,12-13

Trent for å redde livSommervarmen gjorde juni til den måneden med fl est drukningsulykker i fjor. Redningsmannskapet på «RS Bjarne Kyrkjebø» har trent hele vinteren for å sikre folk på sjøen.Side 22-23

NR3 – UKE 25 -2013 › BERGEN

MIN BY

FANA ›YTREBYGDA ›LAKSEVÅG ›FYLLINGSDALEN ›ÅSANE ›

FANA: Etter ti år i politikken har Lisbeth Iversen blitt vant til kritikk. Det var derimot en kommentar fra hennes yngste datter som fikk byråden til å trekke seg fra sin stilling.

Spørsmålet som førte til byrådens avgang

17‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

Den indre lengdebuen er nedsunket. Det vil være overstrekk på både muskler, leddbånd. Knokler er forskjøvet i forhold til hverandre.

Nedsunket forfotbue (tåballene) Man kan være lengde- og tverrplattfot samtidig, eller bare en av delene. En kan også være hulfot. Da vil som oftest trykket på tåballene være stort slik at man blir tverrplattfot. Når foten for-andrer sin stilling og mister sin bue, vil de blodkar og nerver som ellers ligger beskyttet under hvelvingen også få dårlige forhold. Musklene i fotsålen blir slappe og mister krefter fordi de ikke blir brukt. Musklene som går opp bak på underbenet vil bli overanstrengt fordi deres arbeidsbetingelser blir dårligere. Derfor vil plattfot bl.a. ofte resultere i smerter i leggene. Andre symptomer kan være at man lett får hard hud under foten, skje-ver skotøyet, ubehag i knærne, lårene, lysken, hoftene, ryggen, nakken eller hodet. Plattfothet kan være arvelig. Kan og skyldes feil skobruk, mye tråkk på hardt flatt underlag, overvekt eller andre forhold. Slike plager kan forebygges eller rettes på med enkle oppbygginger i skoene. Det er meget viktig at dette arbei-det blir utført av fagfolk. Feil plassert oppbygging vil kunne forårsake store skader.

Skatetilbud for barn og ungdommer. Oppfølging av instruktører som veileder deltakerne gjennom en uke med skate.

Idrettsservice

Dansetilbud der deltakeren får innføring i ulike dansesjangre.

Variert og allsidig idrettstilbud for de litt yngre med svømming, ballspill, lek, tur m.m.

Sentrum, Nord, Sør & Vest. Aktivitetstilbud der deltakerne får innføring i ulike utradisjonelle idretter som finnes i bydelen

der leiren arrangeres.

MER INFORMASJON OG PÅMELDING SAMT FLERE LEIRER OG KANOPADLING I SOMMER:

www.bergen.kommune.no/idrett

AKTIVITETSLEIRER UKE 26

+NYTT EVENTYR 12.-15. AUGUST

Litt mer krevende sommerleir for de som er i alderen 15 til 17 årog som ønsker større utfordringer enn det ordinære

sommerleirtilbudet tilbyr.

Det smakfulle, vellykkede måltidet starter med råvarene!

Bydele

ns ene

ste

kjøttva

refore

tning

HER FINNER DU

OSS!

Vi er kjent for våre kvalitetsvarer. D

et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfolgelig

med råvarene

og det vet kokken å benytte seg av.


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfølgelig

med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene








og det vet kokken å benytte seg av. Bydele

ns ene

ste

kjøttva

refore

tning

Bydele

ns ene

ste

kjøttva

refore

tning

Bydele

ns ene

ste

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering � rmaer og cafèer:Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS!

Nytt parti spekelår og spekeskinke klart for salg.

Vi har ca. 25 forskjellige pølser.Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk.Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: [email protected]

ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00Lør: 08.00-13.30

Kun

10 MINUTTERS

kjøring fra sentrum.

Like ved Bergen

Malingfabrikk.

Ask

øyve

ien

Leirvikåsen

Godsviksvingene

H. Brakstad Eftf. ASKjøttforedlingLeirvikåsen 31

H. Brakstad Eftf. AS

Mot Bergen sentrumMot Sotra

18 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013 18

Kokstadveien 46 Bak Jæger Sentrum · Tlf: 96 87 57 59

Åsamyrane 285, 5131 Nyborg ved Esso ·Tlf: 98 86 56 10

LAKKSKADER DEKK og fELg DEKKhotELL intERiøRREnS poLERing LAKKfoRSEgLing

BESt på KvALitEt og pRiS!

DEKK og fELgER tiL goDE pRiSER

gjøR BiLEn Din KLAR foR våREn

175/65 R14 195/65 R15 205/55 R16

kr. 490 / 690kr. 590 / 790kr. 690 / 990

249,- hjuLSKift

Kun

Alle priser er inklusiv miljøavgift og mva

unDERStELLS-BEhAnDLingBeskytt bilen mot rust og salt, før det er for sent!

SETT UNDER? De færreste av oss ser den farlige rusten som ødelegger bilen.

nYhEt!

4500,-

AntiRuSt BEhAnDLing35 % AvSLAg

Kun

Alle priser er inklusiv miljøavgift og mva

DEKKhotELL fRA Kun 799,- inKL. hjuLSKift, REngjøRing og KvALitEtS KontRoLL

Vask innvendig fra kr. 399,- Skinnbehandling fra kr. 999,- Innvendig rens fra kr. 1599,- Polering fra kr. 1499,- Lakkrens og polering fra kr. 2200,- Zirconite Paint Protection fra kr. 3900,-Teflon behandling

mAnDAg - fREDAg: 08.00-17.00 · LøRDAg 10.00-14.00

Overlevde japansk konsentrasjonsleirÅsane › – Jeg ble født i Indonesia, forteller Karin Jordal, og lar ordene henge litt i luften. Hun trekker pusten, gir seg tid. – Jeg husker litt for mye av det som skjedde.

Magne fOnn [email protected]

Faren hennes far dro til Java i 1936, og fikk seg jobb i forsikringsbransjen der. Moren reiste etter, og de giftet seg der nede. Da krigen kom til øyen brakte det mye usik-kerhet for den lille norske familien, men dramatisk ble det først i 1942. Da begynte vennene deres å «forsvinne».

25 MÅneder I kOnsentrasjOnsleIr– Jeg husker at vi var glad for at vi ikke var hollendere. Det var de som ble tatt først, forteller hun.

– Så ble alle satt inn, unntatt sveitsere og svensker, siden de var nøytrale. Jeg var syv og et halvt år gammel da jeg kom i konsentrasjonsleir.

Sammen med moren, søsteren Lise og lillebroren Lars Hilmar satt hun først seks måneder i en oppsamlingsleir i utkanten av Surabaya, senere i to andre leire. Faren ble plassert i en egen arbeidsleir, og hadde ingen kontakt med dem gjennom denne tiden. Til slutt klarte de å flykte, etter at atombomben falt. Karins søster, Lise Kris-tensen, har skrevet bok om opplevelsene. Den heter Den blå døren, og er utgitt både på engelsk og norsk.

«du skal Ikke dø»– Lise er to år eldre enn meg, og husker flere detaljer, sier hun.

– Jeg kunne ikke legge fra meg min søs-ters bok da den kom.– Hva husker du selv?

– Litt for mye. Folk døde som fluer rundt oss.

– Overlevde foreldrene dine?– Min mor holdt på å dø flere ganger. Da

ble hun kjørt inn på «dødsrommet», som de kalte det. Hun feilte mye. Jeg husker at jeg besøkte henne, og hun sa at «dette er det siste stedet». «Du skal ikke dø, du er alt for viktig» svarte jeg.– Var du redd?– Egentlig ikke. Jeg var altfor sløv og altfor sulten. Mye av tiden bare satt jeg i ro. Min bror også, som er seks år yngre.

ble sultefOret– Mistet dere venner?

– Vi kjente ikke så mange. Men moren til min bestevenninne døde. Tenke seg til, min venninne var bare syv år gammel. – Hvordan ble dere behandlet?

– Helt forferdelig. Sulten var det verste. De ville ikke at vi skulle overleve. Vi fikk en suppe laget av vann, litt kål og salt. Ikke kjøtt. Så fikk vi en liten skål med ris, og av og til en grøt laget av potetmel, vann og sukker.– Dere ble underernært?

– Vi holdt på å dø. En leirlege ga meg tre uker igjen å leve hvis ikke vi kom oss ut. Så vi stakk av.

slag Og sPark– Var det mishandling?

– Enormt, men ikke mot barn. Mødrene våre ble sparket og slått for ingenting. Det var redselsfullt. Jeg har fortrengt mye av dette, men min søster husker det og har fortalt om det i boken.

– Hvordan gikk det med faren deres?– Vi traff han igjen etter krigen. Han

snakket aldri om disse opplevelsene i resten av sitt liv. Heller ikke til sin nye kone.

«drøMMene jeg Ikke husker»– Du har hatt en svært spesiell barndom. Hva har det gjort med deg?

– Folk reagerer så forskjellig. Jeg ble sterkere av det. Hver gang noe går meg imot, sier jeg at jeg skal vise dem.– Har du hatt mareritt?

– Nei, merkelig nok ikke. I mange år husket jeg ikke drømmene mine, men når jeg husket de, så var de veldig kjekke. Jeg har laget et maleri som heter «De drøm-mene jeg ikke husker». Det henger i min sønns hus på Filippinene.

40 År Og krIgsPensjOnIst Karin Jordal har bodd i utlandet i 38 år av sitt voksne liv, og flyttet hjem til Norge og Åsane i 2011. På 50-tallet var hun elev av Thomas Breivik, men la kunsten på hyl-len i en del år etter at hun utdannet seg til sykepleier. Siden studerte hun pedago-gikk, og i 1971 ble hun undervisningsleder på daværende Haukeland sykehus.

– Jeg ble ikke sittende så lenge i den stillingen, sier hun, og forteller at hun to år senere fikk høyt blodtrykk og ble for syk til å jobbe.

Hun ønsker ikke å gå i detalj, men sier at sykdommen «skriver seg fra krigen». Før hun fylte 40 ble hun krigspensjonist, og flyttet til Spania. Her tok hun opp igjen sin gamle drøm, og studerte kunst under palmetrærne. Siden har hun vekslet mel-lom å bo i Spania, USA og Filippinene, og har gjort stor suksess med en rekke separatutstillinger i de tre landene.

kunststudIer under PalMene– Har du alltid malt?

– Jeg hadde en lang pause da jeg var i sykepleien. Da var jeg for trett til å male. Men da jeg kom til Spania, tok jeg malin-gen opp igjen.

Det begynte med at hun gikk til inn-

OVERLEVDE KONSENTRASJONSLEIR: Karin Jordal og Lise Kristensen (begge født Grønn-Nielsen) på besøk i Bergen, 1938. (Foto: Privat)

Sulten var det verste. De ville ikke at vi skulle overleve. Karin Jordal

Karin (76):

19‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

Overlevde japansk konsentrasjonsleir

kjøp av lerret og maling for å få litt farge på de hvite veggene i sin nye leilighet. Et av bildene hun malte viste noen enorme norske fjell og «verdens minste hus» i bunnen av dalen. Noen norske venner ble så begeistret da de fikk se det at de kjøpte det med seg. Karin fortsatte å male, og folk kjøpte.

– Jeg solgte så mye at du aner det ikke, sier hun.

– Og når jeg ikke malte, lå jeg under en palme og studerte kunst.

MunCh-sPrø– Hvilke kunstnere er du inspirert av?

– Først og fremst Munch. Jeg har vært Munch-sprø hele mitt liv. Så er det Magritte, Schiele Klimt og van Gogh. Jeg hadde en bok om hver av de, i tillegg til bøker om vannteknikker. Det er det jeg gjør. «Intuitiv maling» heter det.– Er det en amerikansk teknikk?

– Ja, og den er veldig utbredt nå. Min stil er kanalisering. Jeg setter på fin musikk, og går inn i et modus der jeg lar vann og akrylfarger blande seg utover et stort lerret.– Hva kommer frem?

– Litt forskjellige ting, som jeg så maler ut.

«sjeler» PÅ lerretetNoen ganger venter hun for å se hva som kom-mer.

Karin (76):

BLE STERKERE: – Folk reagerer så forskjellig. Jeg ble sterkere av opplevelsene. Hver gang noe går meg imot, sier jeg at jeg skal vise dem, sier Karin Jordal.

– Ofte dukker det opp det jeg kaller for «sje-ler», sier hun.

– Ikke ånder eller engler, men sjeler. De maler jeg litt ut, men ikke helt. Noen ganger kan du se gjennom dem.– Er det skytsengler?

– Nei, jeg har ikke noe slikt navn på dem. Men folk har lagt merke til de, og leter etter de i bildene mine. Selv når jeg lager noe fullstendig abstrakt.

– Er det erfaringen av å være omgitt av så mye død som kommer frem?

– Hvem vet.

VIl graVe dYPere– Er du redd for å dø?

– Ikke tale om. Jeg har vært i noen insulin-sjokk, og våknet med brukket arm. Men jeg vil ikke forlate familien før jeg har rukket alt jeg skal gjøre.– Hva gjenstår?

– Nå har jeg funnet et sted i Åsane der jeg vil bo så lenge jeg lever. Det er et deilig hus, sier hun.

– Og så er det dette med kunsten. Jeg vil grave dypere. Akkurat nå lager jeg et bilde som er veldig rart. Det vil jeg gjøre mer av. Alle kan lage pene bilder. Men jeg vil lage noe som er viktigere enn det.

I BØLGENE: Dette bildet heter «In the Waves», og ble malt i USA to år før tsunamien i 2004. – Da den kom, tenkte jeg med en gang at, åh, det er det bildet som jeg har laget, sier Karin Jordal. Legg merke til de hvite sjelefigurene, som går igjen i mange av bildene hennes. Ut måneden viser Karin Jordal frem ti av bildene sine i en salgsutstilling ved Unique Design på Åsane storsenter. Hun har også planer om en separatutstilling i løpet av året.

Lise Kristensen, som er Karin Jor-dals eldre søster, har skrevet bok om opplevelsene i de japanske fan-geleirene. Min By har fått tillatelse fra Juritzen forlag til å trykke et utdrag. Hendelsen hun forteller om her foregår to dager etter at de er ankommet leiren i Bangkong, der de satt i åtte måneder:

De gråt og tryglet mens de ble tvun-get opp på den skimrende overfla-ten. Det tok bare noen sekunder før de begynte å jamre seg. De gikk alltid barføtt, og med en gang huden under føttene deres traff den hvite overfla-ten, begynte den å svi. Noen ganger tvang japanerne noen av dem til å sette seg på kne, og knærne deres begynte raskt å få blemmer. Det gjorde ingen forskjell hvilken kroppsdel som kom i kontakt med betongen, det oppsto blemmer bare i løpet av noen minut-ter.

På mange måter var det nesten som en lek for vaktene, en lek som gikk ut på å vedde på hvor lenge fangene holdt ut, hvor lang tid det tok før de falt sammen eller til og med døde. Det sto alltid en håndkjerre i nærheten av plattformen, og flere ganger så jeg den døde eller døende kroppen til et lite barn eller en kvinne bli kjørt vekk fra plattformen i retning av sykehuset. Jeg lurte på hvor mange av dem som klarte å overleve turen til sykehuset, og hvor mange som rett og slett ble kjørt til porten for å bli plukket opp sammen med de andre likene.

Det satt en japansk vakt i hver ende av plattformen, i skyggen av et over-bygg av bambus. Hver vakt hadde dessuten en vannflaske som ble byt-tet ut rundt en gang i timen. Fangene på plattformen fikk verken mat eller vann. Vaktene satt der og ropte til hverandre, og pekte flirende på de desperate menneskene som stekte i solen, mange av dem nær ved å kol-lapse. Noen ganger var en sykesøster til stede, og når noen falt sammen, ble hun beordret opp på plattformen for å fjerne kroppene. Hun bar dem ned til skyggen av et tre, ga dem vann og vasket vannblemmene med kaldt vann. Vaktene passet nøye på, og når fangen fikk bevisstheten tilbake, ble de beordret opp på plattformen igjen.

Det var et sted hvor det foregikk ubeskrivelig brutalitet. Selve torturen ble overlatt til naturkreftene og solens ubønnhørlige stråler. Noen av vak-tene var mer grusomme enn andre. De så flirende på mens små barn falt sammen på betongen, og nektet syke-søsteren å hente dem for å gi dem litt lindring. Deretter lo de høyt og pekte på barnas mødre, som tryglet og ba om at barna deres skulle få hjelp.

japan i andre verdenskrig

• 13. desember 1937 inntok Japan den daværende kinesiske hovedstaden Nanjing i 1937. Her massakrerte de 300.000 mennesker på de verst tenkelige måter.

• Folk ble kokt levende, brent i hjel og overkjørt av stridsvogner. Forholdet mellom de to landene er fortsatt anstrengt på grunn av grusomhetene.

• Japan gikk så inn i Den andre verden-skrig på Tyskland og Italias side. I 1941 angrep de den amerikanske marinebasen på Hawaii (Pearl Harbor), og trakk slik USA inn i krigen.

• Tidlig i 1942 ble Java, som den gangen var en hollandsk koloni, okkupert av Japan. Innbyggere med vestlig bakg-runn ble kastet i fangeleire.

• Japan overga seg først etter at USA slapp to atombomber over byene Hiroshima (6. august 1945) og Nagaski (9. august 1945).

• I september 1943 ble Karin Jordal, som da var syv år, plassert i fangeleir på Java sammen med moren, søsteren på ti år og lillebroren på ett år. Faren ble sendt til en egen arbeidsleir.

• Ett år senere ble fangene flyttet til en leir i Lampersari på Java. Rundt 8000 fanger var internert her da Karins familie ankom. Da japanerne kapitulerte i august 1945, var halvparten av fangene døde.

DEN BLÅ DØREN: Karin Jordals søster, Lise Kristensen, har skrevet boken «Den blå døren» (Juritzen forlag, 2012) om opplevel-sene i fangeleirene.

Utdrag fra Den blå døren

20 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

OVe [email protected]

Bakken beskriver leiren som en blanding av 71 grader nord, Robinsonekspedisjonen og Amazing Race. Vel og merke uten kamera tilstede.

Det var definitivt kamera tilstede da Bak-ken var en av deltagerne i Robinsonekspe-disjonen i 2011. Nå jobber han som fagkon-sulent på Idrettsservice, hvor oppgaven er å øke innbyggernes aktivitetsnivå.

– Jeg har drømmejobben, smiler Bakken, som ikke bare har fått god respons på bydels-kampen, men er stolt over at mange jenter har meldt sin interesse. Nå håper han enda flere blir med.

kreVende sOMMerleIr– Dette er en krevende sommerleir for de som er i alderen 15-17 år, og ungdommer som ønsker en større utfordring enn det ordinære tilbudet byr på, opplyser Bakken.

Lagene skal konkurrere om å komme seg fra Hellesøy nord i Øygarden og til Trellevika sør i Sund. Forflytningen vil skje til fots, med

kano, ved klatring og rappellering.Underveis vil lagene møte utfordringer

som kan gi dem et forsprang til konkurren-tene, eller forsinke dem. Oppgavene er både fysiske og kognitive. Lagene vil overnatte i lavvoleir, hvor de blir sendt ut på neste etappe i den rekkefølgen som de kom inn på den foregående.

tøffest bYdel– Vi håper jo å lokke de mest eventyrlystne og tøffe ungdommene, sier Bakken.

Og for å gjøre det ekstra interessant er ønsket at alle bydelene skal være represen-tert med hvert sitt lag.

– Dermed får vi litt spenning også når det gjelder hvilken bydel som har de tøf-feste ungdommene. Lagene kan bestå av vennegjenger eller være sammensatt av ungdommer som søker på egenhånd.

– Mye av tilbudet som finnes for ung-dom fra før, er lavterskeltilbud. På denne sommerleiren får ungdommene virkelig utfordret seg selv. Naturen de skal ta seg gjennom har masse muligheter når det gjel-der padling og klatring, og en rekke arenaer

hvor ungdommene i tillegg til forskjellige utfordringer vil få fantastiske naturopple-velser, sier Bakken.

jenter har Meldt seg PÅ– Vi har allerede flere lag påmeldt, deri-blant flere jenter. Det i seg selv synes jeg er kjempegøy. Jeg tror at det er mange som kan tenke seg en opplevelse utenom det vanlige, som ønsker å teste seg selv, kjenne på egne grenser og kjenne på adrenalinet. Men innenfor trygge rammer, understreker prosjektlederen.

Foreldre kan være trygge på at ingen av deltagerne blir sendt ut på vannet uten red-ningsvest.

– Vi kommer til å ha med oss kompetente mennesker som skal sørge for at sikkerheten til ungdommene er ivaretatt, forsikrer Jon Bakken.

Arrangementet heter Viking Ride Adven-ture Race og arrangeres fra 12-15. august. For påmelding: Sjekk Bergen kommunes hjemmesider.

I løpet av fire dager i august skal ungdommer fra de forskjellige bydelene kjempe om førsteplassen på en sommerleir, som av prosjektleder Jon Bakken betegnes som sommerens tøffeste eventyr.

nordnes: akvariet i bergen:Ved akvariet i Bergen kan man oppleve mange spennende aktiviteter. Man kan se sjøløveshow, og i tillegg møte skumle krokodiller, fascinerende slanger og spennende fisk fra hele verden. Det er også foring av dyr og filmvisning i kinosalen hele dagen.

BilletterVoksen: 200 krBarn (3 – 13 år): 150 kr.To små og to store: 550 kr.Barn under tre år: Gratis

nordnes sjøbadNordnes sjøbad holder vanligvis 25 grader, og fleksible åpningstider.

ÅpningstiderMan – fredag: 07.00 – 19.00Lørdag: 07.00 – 14.00 (ved pent vær til kl 19.00)Søndag: 07.00 – 14.00 (ved pent vær til kl 19.00)

nygaard: VilVite-senteret:Det store opplevelsessenteret kan by på 100 aktiviteter for hele familien. Her kan man teste seg selv i en stor utstilling om hjernen, samt snakke med roboten på senteret. En kan også få med seg vitenshow, verksteder og 3Dfilmer.

BilletterBarn under tre år: gratisBarn: 130 krStudent: 130Voksen: 180Familie: 500ÅpningstiderMan – fredag: 09.00 – 15.00Lørdag – Søndag:10.00 – 17.00

loddefjord: VannkantenPå vannkanten kan man bade i herlige bassenger både inne og ute. Man kan ta sprudlende rutsjebaner og bade i boblebadet inne og ute. En kan bade og spise for så mye en orker for 180/190 kr.

ÅpningstiderMandag: 16.00 – 21.00Tir – fredag: 10.00 – 21.00Lørdag – Søndag: 10.00 – 18.00

fløyenMan kan ta den kjente Fløybanen opp til Fløyen. Før man tar sin første tur opp Fløbanen kan man prøvekjøre Fløybanen på Fløybanens barnesider:www.floybanen.no/barnesider Vel oppe på flyen finnes der mange aktiviteter; barna kan leke på byens høyeste lekeplass, og det er også en aktivitetsløype man kan gå.

nygaardshøyden: bergen sjøfartmuseumBergen sjøfartsmuseum ligger ved Nygaard-shøyden i Bergen. Her kan man se båter som er over 1000 år gamle, modeller av vikingskip, seilskuter, ekte kanoner og gullpenger som er funnet på havets bunn.

ung sommer 2013 – aktiviteter for barn og ungdom:Ung sommer er en aktivitetsleir for barn og ung-dom i uke 26. Leirene er priset fra 400 kroner, og påmeldingsfristen er 21. juni. En kan melde seg på aktiviteter innen alt fra villmark til dans.

sommeraktiviteterfor barn ›

Eventyr i havgapet

EVENTYR: Jon Bakken er leder for Viking Ride Adventure Race med start i Øygarden. Prosjektlederen beskriver eventyret som en blanding av 71 grader nord, Robinsonekspedisjonen og Amazing Race.

21‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

Bytt ikke kjøkken!Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks!Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Vårt tilbud ved hel fornyelse: Gratis benkeplater!

Ring din lokale representant for en avtale

om GRatis hjemme besøk og

kostnads overslag:

www.tremo.no

Vi leverer også komplette

kjøkken!

Kjell Magne Røysen [email protected] 907 06 128

dittbu

dska

p.no

Norskprodusertekvalitetsproduktfra egen fabrikk

på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dit

tbudskap.n

o


på Hamar!

Ring vår lokale forhandler i

Hordaland for en avtale om GRATIS hjemmebesøk og

kostnadsoverslag:

KMR Montasje ASKjell Magne Rø[email protected]

Bestill din time på www.fi xbil.no

Vi tar alle bilmerker

Hvorfor bruker ikke du vestlandets største verkstedskjede Fixbil !

• EU-kontroll kjøretøy og bobiler opp til 7500 kg• Hjulstilling• Lakkering og karosseri• Bremser, foringer m.m.• Diagnose-utstyr• Stort delelager personbil• Service på nyere og eldre biler• UnderstellsbehandlingTrygghet for deg og din bil

Kort ventetid

Bli venn med oss på Facebook.

Fixbil Fana Dekksenter (Fana Bilverksted) Fanav. 15Tlf. 55 70 81 31 Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Auto Speed Odinsvei 110Tlf. 55 13 30 15 Man-Fre, 07.30-16.30

ME- KAROS-LAKKERING

Fixbil Olsvik(Godvik Bilservice) Hallheimslia 21Tlf. 55 93 02 74 Man-fre, 08.00-16.00

- Eu-kontroll personbilunder 3500 kg

- Hjulstilling- Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner- Diagnose-utstyr- Stort delelager personbil- Service på nyere og eldre biler

Fixbil Fana(Fana Bilverksted) Fanav. 15.Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Vi tar alle bilmerker

Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunv. 87Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2.Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Bestill time på www.fixbil.no

Fixbil Olsvik (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16

Fixbil Hartveit (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16.

Vi har flyttet! Vi har flyttet!

Fixbil Møllendalsveien(Hartveit Bilsenter AS) Møllendalsv. 17Tlf. 55 20 70 70 Man-Fre, 07.30-16.00

Stor kapasitet på

Lakk og Karoseri

Stor kapasitet på

Lakk og Karoseri

Fixbil Knarvik (tidligere Viken Auto) ved Knarvik SenterKvassnesv. 41, 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 69 90

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2Tlf. 55 28 08 18 Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104Tlf. 55 59 59 55 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Bilservice vest SotraIdrettsvegen 128 - 5353 StraumeTlf. 56 33 15 30 - Man - fre 07.30 - 16.00

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunvn. 87Tlf. 55 13 58 58 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Fana (Fana Bilverksted) Fanav. 15Tlf. 55 11 22 22 Man-Fre, 07.30-15.30

ME-ME- KAROS-KAROS-LAKKERING

DEKKSENTER

DEKKSENTER

22 MIn bY › nR3 - UKE 25 - 2013

Antall drukningsulykker er nesten tredoblet fra i fjor. Båtsesongen er i gang, og ferien står for døren.Redningsselskapet ber båtfolket ta forholdsregler.kent rOar nYbø[email protected]

Sol og sommer betyr bading og båtliv for veldig mange nordmenn, men tilværelsen på sjøen er ikke alltid bare idyll. I fjor mistet 61 mennesker livet i norske farvann.

Så langt i år har 35 mennesker delt samme skjebne, en økning på 22 sammen-lignet med samme tidspunkt i fjor.

– De fleste ulykker kan unngås. Jo mer vi lærer om badevett, sjøvett og bruker sunn fornuft, jo større er sjansen for at vi unngår flere drukningsulykker, sier Ivar Christian-sen i Norsk Folkehjelp.

– test rednIngsVesteneSyv mennesker druknet i Hordaland i fjor. Hele seks av drukningsulykkene inntraff i juni. Redningsselskapet er forberedt på noen travle sommermåneder.

– Nå er høysesongen i gang, og vi har høy beredskap på denne tiden av året. Det er særlig når det er fint vær på dagen og blåser opp om kvelden at vi får mange oppdrag, sier Thomas Sørlie, båtfører på rednings-skøyten «RS Bjarne Kyrkjebø».

Fire av de syv drukningsulykkene som fant sted i fylket i fjor kom i forbindelse med bruk av fritidsbåter. Sørlie oppfordrer båtfolket til å sjekke båtene med jevne mel-lomrom.

– Båteiere må prioritere vedlikehold, sjekke reimer og undersøke dieseltanken. Slik kan de unngå båthavari, sier Sørlie til Min By.

Redningsutstyret må også testes årlig. – Jeg er stygt redd for at mange glemmer

å sjekke om de oppblåsbare redningsves-tene fungerer. Folk bruker dem år etter år, uten å bytte patroner, salt-tabletter eller undersøke om vestene flyter. Man skal skifte salt-tablett årlig, og da bør man samtidig blåse opp vesten med munnstyk-ket og sjekke at den holder på luften over flere timer, legger båtføreren til.

slePIng Og søkRedningsselskapet har 41 operative red-ningsskøyter i beredskap over hele norske-kysten. 25 er kraftige, hurtiggående fartøy med fast ansatt besetning. I den kategorien finner man «RS Kristian Gerhard Jebsen» med base på Kleppestø.

De resterende 16 fartøyene er noe min-dre, og drives av frivillige i sjøredningskorp-sene. «RS Bjarne Kyrkjebø» faller inn under denne kategorien. Båten hører til på Hjel-lestad og drives av lokalkorpset i Bergen.

Mens «RS Kristian Gerhard Jebsen» har dykker om bord, påtar seg store oppdrag og patruljerer nord for Bergen, er «RS Bjarne Kyrkjebø» stort sett ute på mindre oppdrag nær Bergen sentrum, Austevoll, Fana eller Os.

Redningsskøyten inneholder alt fra over-levelsesdrakter og redningsflåte til båre og hjertestarter.

– Vi har tilsvarende førstehjelpsveske som de har i ambulansene. Heldigvis er det sjeldent vi får bruk for den. Vi er stort sett forskånet mot de store personskadene, sier Sørlie.

«RS Bjarne Kyrkjebø» patruljerer hver ettermiddag og kveld mellom april og okto-ber. Utenom patruljetiden er mannskapet klar for å steppe inn på 30 minutters varsel.

Over 70 frivillige utgjør fire vaktlag, som har én vaktuke hver i måneden. Hvert med-lem patruljerer et par kvelder hver måned.

Oppdragene kommer ofte fra Hoved-redningssentralen i Sør-Norge, Rogaland Radio, politiet og brannvesenet. Oppgavene

består for det meste av å slepe båter med motorhavari, men det blir også noen søk etter personer som er savnet til sjøs.

Totalt har gjengen på «RS Bjarne Kyr-kjebø» mellom 100 og 150 oppdrag i året. I sommermånedene får de i gjennomsnitt inn ett oppdrag hver vakt.

øVer hele ÅretUtenom patruljemånedene, gjennom

hele vinteren, trente mannskap fra red-ningsskøyten to ganger i uken. Hensikten er å være best mulig forberedt på å redde liv når ulykken inntreffer.

– Vi øver på noe omtrent hver eneste vakt. Målet er å få rutinene inn i fingrene, sier matros Morten Iversen.

– Hele vinteren kjører vi kun på radar og papirkart. Det gjør vi bevisst, slik at vi er sikre på at vi kan klare oss med dette dersom strømmen skulle gå. Også på sol-skinnsdager bruker vi radaren aktivt. Dette gjør vi for å kjenne igjen rutinene dersom det blir behov for å bruke utstyret klokken 02.30, i nattemørke, sludd og høye bølger, sier Sørlie.

gjør deg kjent Med utstYretSludd er man forhåpentligvis forskånet mot de neste månedene, men mørket, sterk vind og høye bølger skal man ikke spøke med.

Sørlie oppfordrer båtfolk til å drive tørr-trening, for å gjøre seg kjent med hjelpe-midlene som finnes i båtene.

– Det finnes mye godt utstyr i nye båter, dersom man vet hvordan man bruker det. Folk må lære seg å bruke utstyret, ikke bare sitte på kaien og skryte over alt de har, sier Sørlie.

– Det er viktig å vite hvordan utstyret fungerer, for det er noe annet å bruke det i en nødsituasjon, legger bestmann Tor Mor-ten Ommedal til.

Ofte er det ikke moderne utstyr som er avgjørende for utfallet av en redningsak-sjon, men at man vet hva man holder på med.

– Det er skremmende mange som ikke kan lese papirkart. De ringer ofte til oss uten å vite hvor de er. Et papirkart er det beste du kan ha i båten din. Det virker alltid. Blir kartet vått, kan du fortsatt lese det. Blir datamaskinen våt, så slutter den å fungere. Alle som er på sjøen bør ha et papirkart, sier Sørlie.

Men til tross for noen irettesettelser, har redningsmannskapene et godt inntrykk av båtfolket.

– Det handler om å ta hensyn til hver-andre. Beregnet ut fra antall båter som er ute på havet, så er folk flinke. De bruker stort sett sunn fornuft, men det finnes noen unntak, sier Ommedal.

KONSENTRERT: – Hold blikket på det som skjer på havet, ikke heng deg for mye opp i navigasjonssys-temet inne i båten, oppfordrer Thomas Sørlie.

Disse nødnumrene kan være nyttige å ha når du drar til sjøs. Husk å gi opplysninger om hvor du er, hvor mange personer det er om bord i båten, hvem du er, hvilken båttype det er snakk om, kallesignal eller registreringsnummer og hvilken hjelp du trenger.

VHF – kanal 16: Kystradio og andre fartøyer i nærheten hører deg.112 – nødnummer: Lokal redningssentral (politi)113 – nødnummer: AMK dersom man trenger medisinske råd110 – nødnummer: Brannvesen og dykkerassistanse51517000: Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Sør-Norge75559000: Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Nord-Norge

her får du hjelp ›

REDDER LIV: Thomas Torrissen, styrmann på «RS Kristian Ger-hard Jebsen» stepper inn som øvelsesdukke når Morten Iversen og resten av mannskapet «RS Bjarne Kyrkjebø» øver seg på å redde liv.

DUGNADSARBEID: Over 70 frivillige personer utgjør fire vaktlag som bemanner «RS Bjarne Kyrkjebø» på dugnad gjennom hele året. Bestmann Tor Morten Ommedal, båtfører Thomas Sørlie og matros Morten Iversen er blant disse.

23‹ MIN BY nR3 - UKE 25 - 2013

Vi har:Spisskompetanse på Mercedes.Service/reparasjon påMercedes.Alt i originale Mercedes deler.Stort delelager.Eksklusiv styling for Mercedes-produkter fra anerkjente leverandøreri Tyskland.

L a o s s t a v a r e p å d i n M e r c e d e s . . .

Vi kan Mercedes

Tel 55 38 04 44, Fax 55 38 04 45, Totlandsveien 8, N-5224 Nesttun, email: [email protected]*Vi er et frittstående, uavhengig verksted

w w w . a u t o t e a m b e r g e n . n o

Ope kvar dag 11-21. meir ved behov Tlf. 56 33 90 80/951 033 94 • www.holmakaien.no

deTTe skjer på Glesvær i sOmmar09. juni kl 15.00 konsert i Bekhilderen, fottur, båttur, fiskesuppe og konsert 22. juni kl 22.00 konsert med Sigrid Moldestad –med Sofie Lidebrandt22. juni dag Marsteinsregatta, familie arr for alle seilfartøy.23. juni St.Hans bål og kjekt tradisjon tro

05. juli kl 19.00 konsert med Ausekarane ved Glesvær Kafe 29. juli Olsok med bål og kjekt, ved Heimanpådalsbua

02. august kl 22, konsert med Olav Stedje03. august kl 22 konsert med Olav Stedje11. august Strilamann,trisykkling, svømming,løping23.—24. august. Periferifestivalen

Antall drukningsulykker er nesten tredoblet fra i fjor. Båtsesongen er i gang, og ferien står for døren.Redningsselskapet ber båtfolket ta forholdsregler.

• Ikke stol blindt på kartmaskinen. Den er ikke noe mer enn et hjelpemiddel. Følg med på hva som skjer ute på havet, så kan du se litt på skjermen når det passer.

• Båt og alkohol hører ikke sammen.

• Ha et papirkart i båten.

• Sett deg inn i hvordan du bruker navigasjons– og redningsutstyr.

• Vær nøye med vedlikehold. Sjekk båt og redningsvester før hver båtsesong.

• Vær tidlig ute. Ring redningsskøyten en gang for mye, enn en gang for lite.

• Aner du at du kan få trøbbel med båten, er det lurt å gi redningsskøyten en beskjed på forhånd. Da er mannskapet klar over situasjonen og kan komme deg i møte.

• Selv i små fritidsbåter bør man ha en liten og vanntett håndholdt VHF-radio. Mo-biltelefoner fungerer dårlig når de kommer i kontakt med vann. VHF-radio gjør det enklere for redningsskøyten å finne posisjonen din. Den sender også til alle båter som er i samme område.

tips fra redningskorpset ›

1. tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.

2. ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.

3. respekter vær og farvannBåten må bare benyttes under egnede forhold.

4. følg sjøveisreglene.Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.

5. bruk redningsvest eller flyteplaggDet er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.

6. Vær uthvilt og edruPromillegrensen er 0,8 når du fører båt.

7. Vis hensynSikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

sjøvettreglene ›

I FULL FART: Redningsskøyten «RS Bjarne Kyrkjebø» er stort sett ute på oppdrag nær Bergen sentrum, Austevoll, Fana eller Os. (Alle foto: Kent Roar Nybø)

DUGNADSARBEID: Over 70 frivillige personer utgjør fire vaktlag som bemanner «RS Bjarne Kyrkjebø» på dugnad gjennom hele året. Bestmann Tor Morten Ommedal, båtfører Thomas Sørlie og matros Morten Iversen er blant disse.

MIn

bY

Fan

a ›

YT

RE

BY

GD

a ›

La

KSE

VÅ

G ›

FY

LL

inG

SDa

LE

n ›

ÅSa

nE

›

Åsane flesland

Laget brett-spill av bossÅsane-jenten Tiril Bråten (12) vant årets redesignkonkur-ranse i regi av Bir og Bergen kommune. 12-åringen impon-erte juryen med et brettspill laget av boss. Spillet har fått navnet Bossracet, og det han-dler om å samle og gjenvinne boss, og samtidig svare på miljøspørsmål.– Jeg ble skikkelig glad da jeg vant. Premien er på 20 000 kro-ner, og det er veldig mye penger, stråler den unge vinneren.

Glemte Lotto-kulene6000 gjenstander ble glemt igjen på Fle-sland i fjor. I vinter satte ansatte i Norsk Tipping igjen en koffert med Lotto-kuler.– Over halvparten av tingene vi får inn, blir aldri hentet. Mange er nok ikke klar over at de kan få igjen gjenglemte ting ved å henvende seg til oss, sier informas-jonssekretær Peder Haugene i Avi-nor. Han og kollegene i service-senteret på Flesland får daglig inn nye gjenstander. – Folk glemmer alt fra data-maskin, mobiltelefoner og lesebrett, til bamser, smykker, ringer og klokker. Nå om somme-ren merker vi at mange glemmer jakkene sine. De går gjennom sikkerhetskontrol-

len eller sitter og venter på flyet, og så er det jo så varmt at de glemmer at de hadde med seg jakke, sier informasjon-ssekretæren. Solbriller er en annen ting som er sesongbetont, og om vinteren er luer og votter en gjenganger. Det de fant gjenglemt på flyplassen i vinter, kan imi-

dlertid ikke kalles en gjenganger.– Norsk Tipping ringte og et-

terlyste en koffert med Lotto-kuler. Det var to ansatte som var på reise og glemte igjen et sett med kuler som brukes som rekvisitter. Det er jo ting

som ikke bør komme på avveie, og de ble glade for at kulene kom til rette, sier securitysjef Lasse Solberg.

GLAD VINNER: Tiril Bråten (12) fra Rolland i Åsane vant årets redesignkonkurranse med et brettspill laget av boss. – Dette har vært skikke-lig gøy, stråler vinneren. (Foto: Bir)

Klar for bybanefestkent rOar nYbø[email protected]

– Åpningen av byggetrinn 2 står for tur. Hvilke forventninger har du til åpningen?

– Markeringen blir ikke like stor-slagen som da dronning Sonja var her og åpnet det første byggetrin-net, men det blir en flott åpning også på Nesttun. Etter åpningen klokken 11.00 tar man banen videre til Lagunen, med et kort stopp på Skjold. Spesielt inviterte gjester; politikere, entreprenører og de som drifter Bybanen, får være med på åpningsturen. – Hvordan blir markeringen for folk flest, som ikke er invitert med på jomfruturen?

– De kan møte opp på Nesttun klokken 11.00, eller være på Skjold eller Lagunen noen minutter senere. Der vil det også skje ting, og jeg er trygg på at Nesttunsente-ret og Lagunen også vil markere åpningen. På ettermiddagen åpnes Bybanen for publikum, som får teste den gratis. Fra og med lørdag vil Bybanen være i ordinær drift til Lagunen.– Arbeidet med byggetrinn 2 har pågått siden 2011. Hvordan har denne perioden vært, og hva har man fått ut av byggetrinnet?

– Denne perioden har vært kre-vende for publikum. Det er mange biler på veiene i Fana, og når veier stenges, blir hverdagen mer kre-vende. Det var noen disputter rundt stengingen av Fanaveien. Mange kjørte ulovlig og fikk seg en smekk på fingeren, men jeg synes folk flest har taklet arbeids-perioden veldig godt. Folk som bor på Nesttun vet hva de har, og nå slipper enda flere å skifte mellom buss og Bybane. Det blir enklere når man har ett kollektivmiddel å forholde seg til.– Hvordan tror du folk opplever kollektivmiddelet?

– Bergenserne har trykket banen til sitt bryst, og de som bruker den, elsker den. Folk flest foretrekker Bybane fremfor buss, fordi punkt-ligheten er på 99,6 prosent. Det er noen hundre avganger som blir forsinket hvert år, men det er også noen hundretusen avganger som går til oppsatt tid. Det er gode tall. – Hva er ditt forhold til Byba-nen?

– Siden jeg bodde på Askøy, hadde jeg ingen tanker om Byba-nen før jeg begynte å jobbe med den i 2003. Siden har jeg vært frelst. Jeg ser jo at de som var tid-lig ute med å foreslå bygging av bybane hadde rett, og de som ville satse på andre ting tok feil.

– Hva innebærer det å være i mål med byggetrinn 2?

– For beboere og bedrifter betyr det at de slipper entreprenører som støyer og graver i nabolaget. Nå kan de komme seg frem på bil-veier, sykkelveier og gangveier. For oss betyr det at vi kan se frem-over. Sluttproduktet er 250 millio-ner kroner billigere enn midlene vi fikk tildelt, så vi har brukt pengene godt. Det er en stor fordel at man får bygge helt til Flesland, uten avbrudd. Da har man en trygg-het og en organisasjon som kan

fortsette arbeidet, og man slipper å vente og lete etter nye folk som kan gjøre jobben. Vi tar oss tid til å markere åpningen av byggetrinn 2, men hos oss er de fleste allerede veldig godt inne i planleggingen av byggetrinn 3. Etter åpningen skal vi ha en sommerfest, og så bretter vi opp ermene og begynner på neste byggetrinn. I august, når ferieavviklingen er unnagjort, er vi for fullt i gang med byggetrinn 3 mot Flesland. – Hvordan har Bybanen påvirket Bergen?

– Det har skjedd en utvikling hvor boligkomplekser, sentre og arbeidsplasser vokser opp som paddehatter i nærheten av Byba-nen. At fortettingen forsterkes er Bybanen sin fortjeneste. Folk posi-sjonerer seg etter fremtidige byg-getrinn. De handler inn arealer for å være på hugget når planer blir vedtatt og man vet hvor banen skal gå i fremtiden. Boligprisene øker i områder som ligger nær Bybanen, og nærheten til banen er viktig når folk kjøper bolig eller skifter jobb.

Alder: 58Fra: Oppvokst i Åsane, bor på Askøy.Yrke: Informasjonsrådgiver i Bybanen Utbygging.Aktuell: Fredag åpnes Bybanen byggetrinn 2 fra Nesttun til Lagunen.

rune jenssen ›

KLAR FOR NESTE TRINN:Informasjonsrådgiver Rune Jenssen i Bybanen Utbygging er klar for fredagens åpning av byggetrinn 2, men har allerede tankene godt inne i det neste byggetrinnet. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

Documents

Min By NR3 2013