Denne midlertidig utgaven av læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholdergenerell del, prinsipper for opplæringen inkludert læringsplakaten og læreplanerfor fag. Læreplaner for fag er fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Læreplanverket for KunnskapsløftetDenne midlertidige utgaven av læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder generelldel, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag for grunnskolen og for fellesfagene ivideregående opplæring samt fag- og timefordeling for grunnskolen og videregåendeopplæring, jf. rundskriv F-003-06 og F-012-06. Læreplan i elevrådsarbeid for grunn-skolens ungdomstrinn vil foreligge før skolestart 2006-2007. Den vil bli publisert påwww.udir.no/lk06. Det blir utarbeidet ny læreplan i norsk for minoritetsspråklige elever.Planen skal tas i bruk fra skoleåret 2007-2008, og navnet skal være Grunnleggende norskfor språklige minoriteter. Læreplanen i norsk som andrespråk i L97 brukes skoleåret2006-2007. Det blir utarbeidet ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Planenskal tas i bruk fra skoleåret 2007-2008. Læreplanene i morsmål for språklige minoriteter iL97 brukes skoleåret 2006-2007 så langt det passer.

Læreplaner for programfagene i videregående opplæring ligger på www.udir.no/lk06.

Parallelle og likeverdige læreplaner og særskilte samiske læreplaner vil bli publisert påwww.udir.no/lk06 fortløpende når de foreligger fastsatt. Læreplaner i samisk språk liggerogså på samisk læringsnett via www.samediggi.no

VurderingVurderingskapitlet i det enkelte fag i denne utgaven av læreplaner inneholder barebestemmelser om sluttvurdering for elever og privatister. Hvordan bestemmelser omvurdering endelig skal utformes, er foreløpig ikke fastsatt. Generelle bestemmelser om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven, jf. forskrift 23.06.2006.

Prinsipper for sammensetting av fag i videregående opplæring og trekkordningen tileksamen i grunnskolen og videregående opplæring, vil etter planen bli innarbeidet i denendelige utgaven av Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Første sentralt gitte eksamen i Kunnskapsløftet er våren 2007. Det gjelder engelskfellesfag Vg1, studieforberedende utdanningsprogram.

Ny forskrift til opplæringsloven som følge av KunnskapsløftetNy forskrift til opplæringsloven ble fastsatt 23. juni 2006. Den ligger på http://odin.dep.no/kd/norsk/tema/utdanning/grunnopplaering/070081-200002/dok-bn.html.

FORORD

Med innføringa av Kunnskapsløftet blir det for første gong laga eit felles læreplanverk forgrunnskolen og den vidaregåande opplæringa i Noreg. Dette er eit uttrykk for korleis sam-funnet og opplæringa har utvikla og endra seg. For barn og unge er skolen ein del av einlang læringsprosess, som startar med barnehagen og endar med deltaking i yrkes- og sam-funnslivet. Skolen skal gi alle elevar ei likeverdig opplæring og medverke til å redusereulikskapar mellom individ og grupper.

Kunnskapssamfunnet opnar mange vegar, men stillar nye krav til den enkelte. Grunn-leggjande dugleikar i bruk av språket, i rekning og talforståing og bruk av digitale hjelpe-middel er nødvendig for å møte utfordringar i samfunnet. Dei grunnleggjande dugleikanekjem ikkje av seg sjølv, dei er eit resultat av læring og innsats. Motivasjonen og lysta til ålære kan vere avgjerande for om ein lykkast eller ikkje. Derfor må elevane oppmuntrast tilaktiv deltaking i sitt og andres læringsarbeid. Skolen er også ein møteplass, og det kulturelleog språklege mangfaldet stiller både individa og skolen overfor nye utfordringar. Ei sentraloppgåve for skolen er å lære elevane å omgåast kvarande med respekt i ein skole som ertufta på demokratiske verdiar.

Læreplanane fastset måla for opplæringa i dei ulike faga. Det er ansvaret for den enkelteskolen å setje læreplanane ut i live slik at kvar enkelt elev får eit best mogleg utbytte av opp-læringa ut frå sine føresetnader og dei måla som er bestemt i læreplanane for dei ulike faga.Ei reell inkludering av alle elevar i fellesskolen skjer ved når elevane får ei opplæring somtek omsyn til at dei er ulike, men likevel hører til i eit læringsfellesskap. Oppgåva til skolener å leggje til rette for at alle elevar får møte krav som utfordrar og stimulerer til ny læring,aleine og saman med andre. Slik kan skolen vere med på å gi dei unge sjansen til å lykkast isine liv, og auke velferda i samfunnet.

Øystein Djupedalstatsråd

INNHOLD

Innledning 9

Læreplan for grunnopplæringenGenerell del (egen paginering, 20 sider) 11

Prinsipper for opplæringen 31

Fag- og timefordeling i grunnopplæringen 37

Læreplaner for fag 39

Læreplan i norsk 41Formål med faget 41Hovedområder i faget 42Timetall i faget 43Grunnleggende ferdigheter i faget 43Kompetansemål i faget 44Vurdering i faget 53

Læreplan i matematikk 57Føremålet med faget 57Hovudområde i faget 58Timetal i faget 60Grunnleggjande ferdigheiter i faget 60Kompetansemål i faget 61Vurdering i faget 68

Læreplan i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 71Formål med faget 71Hovedområder i faget 72Timetall i faget 73Grunnleggende ferdigheter i faget 73Kompetansemål i faget 74Vurdering i faget 80

Læreplan i naturfag 81Formål med faget 81Hovedområder i faget 82Timetall i faget 84Grunnleggende ferdigheter i faget 84Kompetansemål i faget 85Vurdering i faget 92

Læreplan i engelsk 93Formål med faget 93Hovedområder i faget 94Timetall i faget 95

Grunnleggende ferdigheter i faget 95Kompetansemål i faget 96Vurdering i faget 100

Læreplan i fremmedspråk 101Formål med faget 101Hovedområder i faget 102Timetall i faget 103Grunnleggende ferdigheter i faget 103Kompetansemål i faget 104Vurdering i faget 106

Læreplan i fordypning i norsk 109Formål med faget 109Hovedområder i faget 109Timetall i faget 110Grunnleggende ferdigheter i faget 110Kompetansemål i faget 111

Vurdering i faget 112

Læreplan i fordypning i engelsk 113Formål med faget 113Hovedområder i faget 113Timetall i faget 114Grunnleggende ferdigheter i faget 114Kompetansemål i faget 115Vurdering i faget 116

Læreplan i samfunnsfag 117Føremålet med faget 117Hovudområde i faget 117Timetal i faget 119Grunnleggjande ferdigheiter i faget 120Kompetansemål i faget 120Vurdering i faget 127

Læreplan i kunst og håndverk 129Formål med faget 129Hovedområder i faget 130Timetall i faget 131Grunnleggende ferdigheter i faget 131Kompetansemål i faget 132

Vurdering i faget 135

Læreplan i musikk 137Formål med faget 137Hovedområder i faget 138Timetall i faget 139Grunnleggende ferdigheter i faget 139Kompetansemål i faget 140Vurdering i faget 143

Læreplan i mat og helse 145Føremålet med faget 145Hovudområde i faget 145Timetal i faget 146Grunnleggjande ferdigheiter i faget 146Kompetansemål i faget 147Vurdering i faget 149

Læreplan i kroppsøving 151Føremålet med faget 151Hovudområde i faget 152Timetal i faget 153Grunnleggjande ferdigheiter i faget 153Kompetansemål i faget 154Vurdering i faget 157

Læreplan i historie – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram 159Formål med faget 159Hovedområder i faget 159Timetall i faget 160Grunnleggende ferdigheter i faget 160Kompetansemål i faget 161Vurdering i faget 163

Læreplan i geografi – fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram 165Føremålet med faget 165Hovudområde i faget 165Timetal i faget 166Grunnleggjande ferdigheiter 166Kompetansemål i faget 167Vurdering i faget 168

Læreplan i religion og etikk – fellesfag i studieforberedende utdannings-program 171

Formål med faget 171Hovedområder i faget 171Timetall i faget 172Grunnleggende ferdigheter i faget 172Kompetansemål i faget 173Vurdering i faget 174

Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte 175Formål med faget 175Hovedområder i faget 176Timetall i faget 177Grunnleggende ferdigheter i faget 177Kompetansemål i faget 178Vurdering i faget 188

Læreplan i norsk tegnspråk 191Formål med faget 191Hovedområder i faget 192

Timetall i faget 193Grunnleggende ferdigheter i faget 193Kompetansemål i faget 194Vurdering i faget 201

Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte 203Formål med faget 203Hovedområder i faget 204Timetall i faget 205Grunnleggende ferdigheter i faget 205Kompetansemål i faget 206Vurdering i faget 210

Læreplan i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte 213Formål med faget 213Hovedområder i faget 214Timetall i faget 215Grunnleggende ferdigheter i faget 215Kompetansemål i faget 216Vurdering i faget 219

Læreplan i finsk som 2. språk 221Formål med faget 221Hovedområder i faget 222Timetall i faget 223Grunnleggende ferdigheter i faget 223Kompetansemål i faget 224Vurdering i faget 229

Lokal utarbeiding av læreplaner i programfag til valg på ungdomstrinnet 231

INNLEDNING

Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring – grunn-opplæringen – danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Det bestårav en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordelingfor grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanverket er forskrift med hjemmel iopplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen.

Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnedemål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunn-laget for grunnskolen og videregående opplæring.

Prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og alle trinn i grunnskolen og videregåendeopplæring og inkluderer Læringsplakaten. Prinsippene må ses i sammenheng med bestem-melsene i lov og forskrift og læreplanens generelle del.

Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter,kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. For å understreke sammenheng,helhet og progresjon i grunnopplæringen er læreplaner for fag gjennomgående for grunn-skole og videregående opplæring der det er mulig.

Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og forsamfunnet. Det redegjøres for hvordan opplæringen i faget kan ivareta overordnede målset-tinger for opplæringen, slik disse kommer til uttrykk i opplæringsloven, læreplanens gene-relle del og læringsplakaten.

Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som angir de sentrale innholdskomponentenei faget.

I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdig-heter i faget både skal bidra til utvikling av elevenes og lærlingenes fagkompetanse, oghvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen.

Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er ihovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elevene på førsteog annet årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstrinn osv. I videregående opplæring ermålene formulert for hvert årstrinn i de fleste fagene.

Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn.Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Skolen skal gitilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse,jfr. opplæringsloven § 1-2. Dersom en elev åpenbart ikke har utbytte av eller er i stand til åarbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene iopplæringsloven.

9

I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrertpå det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke segmuntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitaleverktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, somer forutsetninger for videre utvikling og læring.

Vurdering i faget beskriver ordninger for sluttvurdering i faget.

Fag- og timefordeling for grunnskolen og i videregående opplæring er gjort kjent i egnerundskriv, jf. F-003-06 og F-012-06.

Lokalt arbeid med læreplaner for fag: Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annenskoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder lære-planer. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordanopplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestem-mes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innholdmellom årstrinn.

Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planleggingav opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for denenkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurderehvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisereinnholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat.

10

1

LÆREPLAN

FOR GRUNNOPPLÆRINGEN

GENERELL DEL

2

INNLEDNING 3

DET MENINGSSØKENDE MENNESKE 4

– Kristne og humanistiske verdier

– Kulturarv og identitet

DET SKAPENDE MENNESKE 6

– Kreative evner

– Tre tradisjoner

– Kritisk sans og skjønn

– Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev

DET ARBEIDENDE MENNESKE 9

– Teknologi og kultur

– Læring og arbeid

– Undervisning og egen læring

– Fra det kjente til det ukjente

– Tilpasset opplæring

– Allsidig utvikling av alle

– Lærernes og veiledernes rolle

– Formidlingsevne og aktiv læring

– Læring som lagarbeid

DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14

– Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer

– Felles forståelse i et spesialisert samfunn

– Internasjonalisering og tradisjonskunnskap

DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16

– En sammensatt ungdomskultur

– Plikter og ansvar

– Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring

– Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, foreldredeltakelse og lokalsamfunn

DET MILJØBEVISSTE MENNESKE 18

– Naturfag, økologi og etikk

– Menneske, milø og interessekonflikter

– Naturglede

DET INTEGRERTE MENNESKE 20

Innhold

3

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og

voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfor-

dringer sammen med andre. Den skal gi hver elev

kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og

samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.1

Opplæringen skal kvalifisere for produktiv inn-

sats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i

livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er

skapt. Den må utvikle de evner som trengs for

spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompe-

tanse som er bred nok for omspesialisering senere

i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens

arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre

skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den

må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som

kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye

ferdighetene som trengs når samfunnet endres

raskt. Den må lære de unge å se framover og øve

evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne

dem til å ta ansvar – til å vurdere virkningene for

andre av egne handlinger og å bedømme dem

med etisk bevissthet.

Utdanningsverket må bygges slik at voksne kan

få samme muligheter som dagens unge. Grunnut-

danningen vil ikke lenger strekke til for livslang

yrkesutøvelse. Omstilling og dermed kunnskaps-

fornyelse vil være det stabile livsinnslag. Den

kunnskap de voksne har fått i grunnutdanningen,

må derfor både vedlikeholdes og fornyes. Utdan-

ningsverket må være åpent, slik at det blir mulig å

vende tilbake til opplæring gjennom hele livet og

fra alle yrker, uten store formelle hindre. Samfun-

nets ansvar er å se til at det ikke utvikles forskjel-

ler i mulighetene, slik at lik rett til utdanning kan

bli reell.

Opplæringen må spore den enkelte til driftighet

og til tett samvirke for felles mål. Den må lære

elevene framferd som gjør det lettere for dem

sammen å nå resultatene de sikter mot. Den må

fremme demokrati, nasjonal identitet og interna-

sjonal bevissthet. Den skal utvikle samhørighet

med andre folk og menneskenes felles livsmiljø,

slik at vårt land blir et skapende medlem av ver-denssamfunnet.

Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst.

Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjen-nom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg. Den enkeltes særpreg gir sosialt mangfold – likhet i evner til å delta gir samfunnet rikhet.

Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opple-velse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse.

Skal utdanningen fremme disse målene, kreves en nærmere utdyping av vedigrunnlag, menneske-syn og fostringsoppgaver.

Innledning

1* I dette dokumentet omfatter begrepet elever også den del avvideregående opplæring som foregår i bedrift.

Samfunnets ansvar er å se til at lik rett til utdanning blir reell.

Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse til innlevelse, utfol-delse og deltakelse.

Mål i denne sammenheng er: a) noe en arbeider mot b) noe en kan vite om en nærmer seg eller ikke

4

Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden.

Synet på menneskets likeverd og verdighet er en spore til stadig på nytt å sikre og utvide friheten til å tro, tenke, tale og handle uten skille etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posi-sjon. Dette grunnsyn er en varig kilde til endring av samfunnet for å bedre menneskenes kår.

Kristne og humanistiske verdier De kristne og humanistiske verdier både fordrer og befordrer toleranse og gir rom for andre kultu-rer og skikker. De begrunner den demokratiskerettsstat som rammen rundt jevnbyrdig politisk deltakelse og debatt. De framhever nestekjærlig-het, forbrødring og håp, vektlegger muligheten for fremgang gjennom kritikk, fornuft og forsk-ning, og betoner at mennesket selv er en del avnaturen ved sin kropp, sine behov og sine sanser.

Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie – en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger. Den preger folkets livsnormer, forestillingsverden, språk og kunst. Den binder oss sammen med andre folkeslag i ukens rytme og årets høytider, men lever også i våre nasjonale særdrag: i begreper og bekjennel-ser, i byggeskikk og musikk, i omgangsformer og identitet.

Vår kristne og humanistiske tradisjon legger likeverd, menneskeretter og rasjonalitet til grunn. Sosial fremgang søkes i fornuft og opplysning, i menneskets evne til å skape, oppleve og formidle.

Samlet gir denne sammenflettede tradisjon uvis-nelige verdier både til å orientere livsførselen og til å ordne samfunnslivet etter. De fremmer uegennyttig og skapende innsats, og de tilskynder rettskaffen og høvisk handling.

Samtidig må de unge lære at skiftende epoker har hatt vekslende sed og skikk, og at forskjellige

samfunn har ulike regler for rett livsførsel De unge må forstå at moralsyn kan være en kilde til konflikt, men at de også gjennomgår endringer,slik at det gjennom refleksjon, kritikk og dialog kan dannes nye modeller for samfunnsforhold og samkvem mellom mennesker.

Oppfostringen skal bygge på det syn at men-nesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin egen voks-ter, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. Oppfostringen skal fremme likestil-ling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grup-per og grenser. Den skal vise kunnskap som en skapende og omformende kraft, både til personlig utvikling og humane samkvemsformer.

Barn og unge må både forstå moralske krav og la dem bli ledende for sin vandel. Normene som gjelder i samfunnet – i yrkesetikk, arbeidsmoral og forretningsskikk – har avgjørende innvirkning på samfunnets kvalitet, om oppgaver løses med fagkunnskap til gagn for andre, om arbeidet orga-niseres slik at det hindrer skade og fremmer helse, om teknologien er sikker, om produktene holder mål og om avtaler er åpne og ærlige. Vårt vel-ferdssamfunn selv bygger på en moralsk kontrakt: på den ene side ved at alle skal bidra til ordninger som løfter og hjelper oss selv når vi behøver det, og på den annen side ved å utvikle andre etter deres evner og støtte dem når de blir rammet.

Oppforstringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og hand-linger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. Men mennesket kan også handle destruktivt: i strid med sin samvittighet, på tvers av normer og mot bedre vitende, til skade for egen og andres tarv. Oppfostringen må følge-lig begrunne samfunnets idealer og verdier, og levendegjøre dem slik at de blir en virksom kraft i folkets liv. Den må gi livstro og alvor som kan bære gjennom de tilbakeslag, kriser og konflikter

Det meningssøkende menneske

Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven.

Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin egen vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig.

Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Den skal vise kunnskap som en skapende og omformende kraft, både til personlig utvikling og humane samkvemsfor-mer.

Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett.

5

som livet gir. Og den må gi raushet ved feilslag slik at en blir tatt på alvor også når en mislykkes, og kan tilgis og reise seg.

Opplæringen må altså klarlegge og begrunne etiske prinsipper og regler. Disse kan anskuelig-gjøres med utgangspunkt i Bibelen, men også ved eksempler fra andre religioner, fra historie, fortel-linger og biografier, fra sagn, lignelser, myter og fabler.

Elever må treffe valg som prøves mot de nor-mer skolen og samfunnet bygger på. Og skolens ansatte bør foregå med sitt eksempel.

Det må være et tett samspill mellom fostringen i hjemmene, skolens opplæring og samfunnet som omgir den.

Kulturarv og identitet Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir fortrolig med nedarvede væremåter, nor-mer og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner – den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle varia-sjon i verden. Samisk språk og kultur er en del avdenne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur.

Samtidig forteller kulturhistorien at kontakt med andre og forskjellige livsformer gir mulighe-ter for overraskende kombinasjoner og for kolli-sjoner mellom anskuelser. Møtet mellom ulike kulturer og tradisjoner gir både nye impulser og grunnlag for kritisk refleksjon.

Skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minorite-ter. Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om

andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til å prøves. Oppfostringen skal motvirke fordom-mer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett.

Utdanningen skal oppøve evnen til samarbeid mellom personer og grupper som er forskjellige. Men den må også gjøre tydelig de konflikter som kan ligge i møtet mellom ulike kulturer. Åndsfri-het innebærer ikke bare romslighet for andre syn, men også mot til å ta personlig standpunkt, trygg-het til å stå alene og karakterstyrke til å tenke og handle etter egen overbevisning. Toleranse er ikke det samme som holdningsløshet og likegyldighet. Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet til å hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep.

Mange mennesker er funksjonshemmet i for-hold til sine omgivelser. Oppfostringen må for-midle kunnskaper om og fremme likeverd og solidaritet overfor dem som har andre forutset-ninger enn flertallet. Og den må skape skjønn for at vi alle kan rammes av sykdom eller ulykker, nød eller prøvelser, slag eller sorg, som kan gjøre enhver avhengig av andres omsorg.

Utdanningen må formidle kunnskap om andre kultu-rer og utnytte de muligheter til berikelse som minori-tetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir.

Opplæringen skal ivareta og utdype elevenes kjenn-skap til nasjonale og lokale tradisjoner – den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kultu-relle variasjon i verden

Oppfostringen skal motvirke fordommer og diskrimi-nering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett.

Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet til å hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep.

Oppfostringen skal formidle kunnskaper om ogfremme likeverd og solidaritet overfor dem som har andre forutsetninger enn flertallet.

6

Menneskets særtrekk er at det både kan fatte det tidligere slektledd har tenkt og følt, bruke det de har frembrakt og formet – og samtidig overskride de begrensninger som fortiden satte ved nybrott og oppfinnsomhet.

Oppfostringen skal fremme både lojalitet over-for det nedarvede og lyst til å bryte nytt land. Da må den gi både praktisk ferdighet og innsikt

– trene både hånd og ånd. Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot

til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer. Barn starter på et stort even-tyr som med hell og omsorg kan vare et livsløp.Skolen må lære dem ikke å være redde, men å møte det nye med forventning og virkelyst. Den må skape trang til å ta fatt og holde fram. Den må opparbeide vilje til å komme videre, og utvikle energi til å motstå egen vegring og overvinne egen motstand.

Kreative evner Det fremste mål for utdanning er utvikling. Opp-læringen skal møte barn, unge og voksne på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i grense-land der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner.

Barns nysgjerrighet er en naturkraft. De er fulle av lærelyst, men også av uvitenhet og usikkerhet. Mye av det de lærer, henter de ved å ta etter eldre barn og de voksne; ved det blir de sosiale. De utvikler sine skapende evner til å tenke, tale, skrive, handle og føle ved å innlemmes i de voks-nes verden og tilegne seg de voksnes ferdigheter.

For barn og unge er verden ny og derfor ikke selvfølgelig. De kan famle og spørre om det voksne tar for gitt, og har fantasi og forestillings-evne i rikt monn. Virkeligheten setter få grenser for deres tanker. Barns nyfikenhet er et forbilde for alle som skal utvikle seg og lære, og en del avden barnekultur som har en egenverdi skolen må verne om og gjøre bruk av i opplæringen – fordi barn også i stor grad lærer av hverandre.

Skapende evner vil si å oppnå nye løsninger på praktiske problemer ved uprøvde grep og fram-gangsmåter, ved å oppspore nye sammenhenger gjennom tenkning og forskning, ved å utvikle nye normer for skjønn og samhandling, eller ved å

frambringe nye estetiske uttrykk. Skapende evner kommer til uttrykk både i forbedrede maskiner, redskaper og rutiner; i resultater fra arbeid og forskning, i kriterier for vurdering og avveining, i bygninger, malerkunst, musikk, bevegelse og ord.

Undervisningen må derfor vise hvordan opp-finnsomhet og skaperkraft stadig har endret men-neskenes levekår og livsinnhold, og under hvilke historiske vilkår det har skjedd. Fortidens små og store landevinninger gir ikke bare respekt for det mennesker før oss har frambrakt. De viser også at framtiden er åpen, og at dagens unge kan forme den med sin innsats og sin fantasi. Kulturarven er ikke ensidig rettet mot fortiden, men en skapende prosess, der ikke minst skolen er en viktig delta-ker.

Men kreativitet forutsetter også læring: at en kjenner elementer som kan kombineres på nye måter og har innarbeidet ferdigheter og teknikker til å virkeliggjøre det en kan forestille seg eller fabulere over. Faktisk viten kan brukes til å stimu-lere både drøm, fantasi og lek – og evne til å opp-dage felles mønstre på ulike områder.

Tre tradisjoner

Opplæringen må derfor tuftes på og vise tidligere tiders bidrag, slik de har nedfelt seg i menneske-nes store tradisjoner for skapende arbeid, søking og opplevelse. Kjennskapet til disse tre tradisjo-ner viser at hver generasjon kan føye nye innsikter til de foregåendes erfaring, at vanetenking kan brytes og kunnskap kan ordnes på nye måter – og at de som vokser opp nå, vil yte skapende bidrag for dem som kommer etter.

Undervisningen må derfor legges opp slik at elever og lærlinger selv kan ta del i videre utvik-ling av praksis og i innhenting av ny kunnskap.

Den første av dem er knyttet til praktisk virke og

læring gjennom erfaring. Mange av de ting som er en del av menneskenes velferd, er ikke resultat avstore sprang, men av en lang serie forbedringer i små skritt, i alle slags hjelpemidler, redskaper og

Det skapende menneske

Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gåløs på det og ønske om å bruke og utvikle videredet de lærer.

Opplæringen skal møte barn, unge og voksne på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner.

Undervisningen må legges opp slik at elever og lærlin-ger selv kan ta del i videre utvikling av nedarvet prak-sis og i innhenting av ny kunnskap.

7

rutiner – fra skrivemaskiner til symaskiner, fra klokker til komfyrer, fra byggeskikk til arbeidstek-nikk. Samfunnets fremgang avhenger ikke bare avekstraordinære bidrag fra noen begavede få, men fra utallige ytelser over lange perioder fra et stort antall alminnelige hverdagsmennesker. Gjennom igjen og igjen å møte de samme problemer har de gradvis utviklet godt håndlag og sikker praksis i bruk av redskaper og materialer. For å løse opp-gavene bedre, har menneskene trinnvis forbedret teknologi, verktøy og maskiner.

Opplæringen må formidle hvordan levekårene stadig er brakt framover gjennom generasjoners prøving og feiling, ved famling og forsøk i det praktiske liv. Det gjelder også sosiale oppfinnel-ser: konstitusjonelle styreformer, kollektive ord-ninger som fagforeninger eller lovverk om miljøvern. Viten om denne del av kulturarven og historien gir både trygghet i tradisjon og bered-skap til å gjøre forandringer.

I de fleste virksomheter, også innenfor opplæ-ringen, har slike erfaringer dels avsatt seg som taus kunnskap, som sitter i hendene og formidles ved bruk. Det er viktig å bevisstgjøre og sette ord på denne kunnskapen, slik at den ikke blir et alibi for å gjøre dårlig arbeid, men gjenstand for reflek-sjon og debatt.

Den andre tradisjonen møter elevene gjennom skolefag, der ny viten er hentet gjennom teoretisk utvikling og er prøvd ved logikk og erfaring, fakta og forskning. Den presenteres i språk og sam-funnsfag, i matematikk og naturfag.

Opplæringen i den omfatter trening i tenking – i å gjøre seg forestillinger, undersøke dem

begrepsmessig, trekke slutninger og avgjøre ved resonnement, observasjoner og eksperimenter.Dette går sammen med øvelse i å uttrykke seg klart – i argumentasjon, drøfting og bevisføring.

Den tredje er vår kulturelle tradisjon, knyttet til menneskets formidling ved kropp og sinn, i idrett, kunst og håndverk, i språk og litteratur, i teater, sang, musikk og dans. I den forenes innle-velsesevne og uttrykkskraft.

Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter. Alle bør få sjan-

sen til å erfare både det slit det kan koste og den fryd det kan vekke å gi følelser form, tanker uttrykk og kroppen anstrengelse. Det gir også teft for eget talent, der alle kan finne noe de kan mes-tre og overraske seg selv med. Øvelse av ferdighe-ter for både kunst og sport gir sans for disiplin, syn for eget verd og verdsetting av andres innsats.Mestring gjennom strev, øvelse av følsomhet og evnen til å uttrykke følelser, kan oppnås både i lek og virke, i glede og alvor.

Samtidig gir fri fabulering og fantasi, undring og diktning åpninger for å skape livaktige, eventyr-lige verdener østenfor sol og vestenfor måne – og ved det gjøres virkelighetens verden mer mangesi-dig og fantastisk for alle. Mer enn det: i møtet med skapende kunst kan en rykkes ut av vane-forestillinger, utfordres i anskuelser og få opple-velser som sporer til kritisk gjennomgang avgjengse oppfatninger og til brudd med gamle for-mer.

Kritisk sans og skjønn På alle livsfelter kreves kritisk skjønn, som også utvikles i møtet med disse tradisjonene. Dømme-kraft utvikles ved å vurdere ytringer og ytelser mot standarder. Å gi stilkarakter i sport krever et trenet blikk; å bedømme kvaliteten på et arbeid krever faginnsikt. Forstandig vurdering

– evne til å fastslå kvalitet, karakter eller bruke-lighet – forutsetter modning ved gjentatt øvelse i bruk og problematisering av velprøvde standar-der. I møtet med både kunstneriske uttrykk og arbeidslivets normer for godt håndverk og god form, må inntrykkene gis tid til å felle seg ned, slik at de kan vokse fram som selvstendige hold-ninger.

– Felles for de tre tradisjonene er at de føyer sammen menneskenes evner til å skape og opp-leve. De viser hvordan søking på ulike områder har frambrakt bidrag av varig verdi. De framhever den rike arven vi forvalter fra fortiden, og de gir kunnskap om menneskenes muligheter til stadig videre utvikling.

I mange virksomheter og yrker koples alle tre tradisjoner: En tømrer må f.eks. ikke bare være nevenyttig og netthendt, men også vite hva en bjelke tåler av trykk og strekk, og ha standarder for en godt utført jobb og for et vakkert utseende arbeid.

Opplæringen må formidle hvordan levekårene stadig er brakt frem over gjennom generasjoners prøving og feil-ing, ved famling og forsøk i det praktiske liv.

Opplæringen omfatter trening i tenking – i å gjøre seg forestillinger; undersøke dem begrepsmessig, trekkeslutninger og avgjøre ved resonnement, observasjoner ogeksperimenter. Dette går sammen med øvelse i å uttrykke seg klart – i argumentasjon, drøfting ogbevisføring.

Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter.

Elevenes kritiske skjønn på ulike områder må utvik-les ved erfaring fra å vurdere ytelser og ytringer mot standarder.

8

Ved allsidig anskueliggjøring av alle tre tradisjo-ner fremmes en harmonisk personlighetsutvik-ling. Derfor må opplæringen trene blikket og øve sansen for de opplevelsesmessige sidene ved alle fag: at naturen har sine lover, men også sin skjønnhet og storhet; at kunstnere kan prøve å fange og tolke den; at gode ideer kan vekke sterkefølelser og at innsikter kan gis en vakker form, enten det er ved språklig drakt eller ved oppstillin-gen av en formel.

Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom – den skal også gi elevene kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap.

Oppfinnsom tenking innebærer å kombinere det en vet, til å løse nye og kanskje uventede prak-tiske oppgaver. Kritisk tenking innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Undervisningens mål er å trene elevene både til å kombinere og analysere – å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaring kan omsettes til innsikt.

Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler både krea-tive og kritiske evner, og er innen rekkevidde for alle. Barn og unge er naturlig nysgjerrige, fabule-rende og eksperimenterende.

Innenfor forskningen styrer rådende oppfatnin-ger det en søker av fakta eller sammenhenger. Samtidig er forskning en framgangsmåte for å korrigere forutinntatte standpunkter, rådende teorier og gjeldende begrep – og for å utvikle nye.Vitenskapelig metodikk består av prosedyrer for ikke å bli lurt – verken av seg selv eller andre.

Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte krever trening av tre egenskaper:

• evnen til undring og å stille nye spørsmål, • evnen til å finne mulige forklaringer på det

en har observert, og • evnen til gjennom kildegranskning, eksperi-

ment eller observasjon å kontrollere om for-klaringene holder.

Både ved eksempler og praksis bør opplæringen gi erfaring med disse trinnene i forskning – som nettopp svarer til barns og unges naturlige vitebe-gjær: å gjøre iakttakelser, å søke og finne forkla-ringer, å se implikasjoner og prøve holdbarhet.

Menneskene har opp gjennom historien bygget en felles arv av kunnskap som er nedfelt i ulike vitenskaper. Denne kunnskapen er formet for å ordne, begripe og mestre en mangesidig og kom-pleks virkelighet. Forståelse og teorier er utviklet i

et samspill mellom menneske, samfunn og natur,der tanker og framgangsmåter er prøvd mot kom-pliserte omgivelser. Slik er redskapene våre, både de tankemessige og tekniske, stadig blitt bedre og mer virkningsfulle. Slik vil de i fremtiden forbed-res ved ny forskning.

Det er derfor vesentlig at elevene får del i denne kulturarven gjennom opplæringen. Samtidig er det viktig at de ikke oppfatter vitenskap og teori som evige og absolutte sannheter. Utdanningen må finne den vanskelige balansen mellom respekt for etablert viten og den kritiske holdning som er nødvendig for utvikling av ny viten og for å ordne kunnskap på nye måter. Utdanningen må bidra til solid kunnskap. Men den må også gi forståelse avde begrensninger de framherskende tenkesett all-tid vil ha, og av at etablerte tankebygninger kan stenge for ny innsikt.

Og undervisningen må tydeliggjøre de etiske spørsmål som forskningen selv reiser og de moralske vurderinger som må gjøres når ny viten åpner for nye valg. Den forskning som sprenger grenser for hva som er mulig, må møtes av ver-dier som setter grenser for hva som er tillatt.

Opplæringen må trene blikket og øve sansen for de opplevelsesmessige sidene ved alle fag.

Opplæringen skal omfatte øvelse i vitenskapelig forstå-else og arbeidsmåte; ved trening av evnen til undring ogå stille nye spørsmål, av evnen til å finne mulige for-klaringer på det en har observert, og av evnen til gjen-nom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder.

Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom – den skal også gi elevene kompetanse til å skaffe seg ogvinne ny kunnskap.

9

Arbeid er ikke bare et middel til å skaffe seg utkomme. Det er et særtrekk ved mennesket at det både utprøver, uttrykker og utvikler sine evner i arbeid. Opplæringen skal gi elever og lær-linger innsyn i variasjonen og bredden i vårtarbeidsliv og formidle kunnskaper og ferdigheter for aktiv deltakelse i det. I deler av arbeidslivet beror innsatsen i særlig grad på medmenneskelig innsikt og omsorg, i andre deler er bruken avulike teknologiske hjelpemidler avgjørende.

Teknologi og kultur Teknologi er framgangsmåter menneskene har utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere og sam-arbeide bedre. Teknologi gir hjelpemidler for å lage og gjøre ting – dyrke jord, veve klær, bygge hus, lege sykdom eller reise til lands, til vanns eller i luften.

Teknologi og den forskning og utvikling som lig-ger bak den, er både siviliserende og inspirerende.Den er siviliserende fordi den gjør det mulig å levemed mindre slit og sykdom, og fordi den frigjør tid fra livsopphold og matstrev til overskudd og kultur. Den er inspirerende fordi den er et skapende uttrykk for samspillet mellom ånd og hånd for å møte behov og lengsler. Teknologi er ofte et uttrykk for medfølelse, som ønsket om å hjelpe til å mette eller helbrede, til å forlenge eller lette livet, til å ta hånd om barn eller heve levekårene.

Teknologiens historie er historien om oppfinn-somhet – om hvordan råemner kan formes og brukes for å lage nye ting: flint eller fyrstikker, avl for bedre husdyr, jernbane for å lette transporten, urter for å lindre smerte – hjulet og stålet, klok-ken og kruttet. Mange av disse oppfinnelser ble gjort av det praktiske livs kvinner og menn – bøn-der, mekanikere, jordmødre, håndverkere.

Skifte i teknologi markerer de store epoker i menneskenes historie – fra steinalder til atomal-der, fra jordbruksrevolusjonen til den industrielle revolusjon. Teknologisk endring favner alle men-neskelige ytringsformer – byggeskikk, fiske,

fabrikker, transport, ernæring, boktrykkerkunst, film og musikk. Teknologi i bred forstand har satt beregnelighet og sikkerhet i stedet for tilfeldighet og sammentreff.

Teknologi i bred forstand har derfor satt dype spor i forholdet mellom mennesker – i arbeidsde-ling og maktforhold, i klasseskiller og kriger. Den samlede teknologiske utvikling har gjort mennes-kenes kår mindre naturbestemt og mer samfunns-bestemt.

Men utviklingen av teknologi har vært tveegget fordi menneskene har hatt kryssende formål: Den har lettet menneskenes liv ved nye åpninger for byggende virke – men har også øket rommet for herjinger og ødeleggelse. Nye våpen har utvidet rekkevidden og omfanget av konflikter. Vårt sam-funns velferd og eksistens er basert på et høytek-nologisk arbeidsliv. På den annen side kan den samme anvendte vitenskap og teknologi brukes for destruktive formål – til å produsere altødeleg-gende våpen og til å utbytte og utplyndre både mennesker og natur. Når teknologien ikke styres, eller styres feil, kan den utarme jordas ressurser og ødelegge levekårene også for framtidige gene-rasjoner.

Framveksten av ny teknologi utvikler redskaper,næringsveier, samfunnsformer og åndsliv. Det er en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne vår teknologiske kulturelle arv.

Læring og arbeid God læring er også avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid. Det er godt dokumentert at elevenes ytel-ser tydelig påvirkes av arbeidsvanene de legger seg til på tidlige skoletrinn.

Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nytte langt ut over skolens rammer. Opplæringen har ikke bare egenverdi for eleven, men har også som mål å forberede de unge til å påta seg arbeids-livets og samfunnslivets oppgaver. Skolen må der-

Det arbeidende menneske

Opplæringen skal gi elever og lærlinger innsyn i varia-sjonen og bredden i vårt arbeidsliv, og formidle kunn-skaper og ferdigheter for aktiv deltakelse i det.

Det er en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne vår teknologiske arv – de lettelser i livsforholdene ogløft i levekårene den har gitt, men også de farer tekno-logiske nyvinninger har medført.

God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid. Elevenes ytelser påvirkes tydelig av arbeidsvanene de legger seg til på tidlige skoletrinn. Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nytte langt ut over skolens rammer.

Opplæringen har ikke bare egenverdi for eleven, men har også som mål å forberede de unge til å påta seg arbeidslivets og samfunnslivets oppgaver.

10

for stå i tett utveksling med samfunnet rundt og gradvis gi elever og lærlinger innsyn i og forbere-delse for aktivt virke i yrkesliv, kulturliv og politikk.

Undervisning og egen læring Læring skjer i alle livets situasjoner og særlig når et individ selv ser behovet for å utvikle kunnska-per, ferdigheter og holdninger.

Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolene blir elevene undervist av et per-sonale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål. Men læring og undervis-ning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes ved elevens egen inn-sats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen.

Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunn-skap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og påskyndes – eller hemmes og hindres – av andre. Vellykket læring krever en dobbelt motivering: både hos eleven og hos læreren.

Opplæringen må derfor fremme evnen til flid og til å gjøre seg umak. Den må nøre utholdenhet ved å la de unge oppleve at erfaringer, kunnskaper og anlegg gir bedre mestring og blir verdsatt. God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv.

Fra det kjente til det ukjente Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente – de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og hold-ninger utvikles i et samspill mellom gamle fore-stillinger og nye inntrykk.

Opplæringen må derfor knyttes til egne iaktta-kelser og opplevelser. Ferdighetene til å handle, til å gjøre nye erfaringer og tolke dem, må ta ut-gangspunkt i den forestillingsverden barn, ungeog voksne møter utdanningen med – både lokale

erfaringer de har høstet, målføret i deres nærmiljø og felles impulser de har fått gjennom masseme-diene. Undervisningen må legges opp med nøye omtanke for samspillet mellom konkrete oppga-ver, faktisk kunnskap og begrepsmessig forstå-else. Ikke minst må den legges opp slik at elevene etter hvert får praktiske erfaringer med at kunn-skap og ferdigheter er noe de selv kan være med på å utvikle.

Tilpasset opplæring Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte. Undervisningen må til-passes ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sam-mensatte klasse. Det pedagogiske opplegget må være bredt nok til at læreren med smidighet og godhet kan møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme. Omsorg og omtanke formidles ikke alene ved leveregler. Læreren må bruke både variasjonene i elevenes anlegg, uensartetheten i klassen og bredden i skolen som en ressurs for alles utvikling og for allsidig utvikling. En god skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges, og den må vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet. Solidariteten må komme til uttrykk både overfor dem som har sær-lige vansker, og ved overganger mellom trinn og skoleslag.

Opplæringen må tilpasses slik at barn og ungefår smaken på den oppdagerglede som kan finnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning eller kunst. Læring og opplevelse må sveises sammen. Læringsmiljøet skal både være humant og tro mot barns nyfikenhet. Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den.

Allsidig utvikling av alle Mennesket gror og vokser ved å handle og virke.Opplæringen må derfor gi rom for at alle elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg. Konkrete oppgaver tjener både som forberedelse til dagliglivets plikter og gir erfaringer for reflek-sjon. Øvelser og praktisk arbeid må derfor ha en vektig og integrert plass i opplæringen.

Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opp-arbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Vellykket læring krever en dobbelt motivering: både hos eleven og hos læreren. Opplæringen må derfor fremme evnen til flid og til å gjøre seg umak. God undervisning skal gi elevene erfaringer fra å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv.

Opplæringen må knyttes til egne iakttakelser og opple-velser. Den legges opp slik at elevene etter hvert får praktiske erfaringer med at kunnskap og ferdigheter er noe de selv kan være med på å utvikle.

Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff,men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.

Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge får smaken på den oppdagerglede som kan finnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning eller kunst.

11

Skolen skal gi en bred forberedelse for livet – for samvirke og samhold i familie og fritid, i arbeidsliv og samfunnsliv. De unge må gradvis få øket ansvar for opplegg og gjennomføring avegen læring – og de må ta ansvar for egen atferd og væremåte. Skolen må derfor i hele sin virk-somhet både ha blikket vendt mot det neste trinn og ruste elevene for mer og mer å ta del i de voks-nes verden, og mot de forutsetninger den enkelte elev møter med.

De siste mannsaldrene er systematisk skolering blitt et stadig større innslag i barnas og de unges tilværelse. Skolen kan derfor ikke betraktes bare som en mellomstasjon i livet. Den er et samfunn i miniatyr som må favne hovedtrekkene av samfun-net utenfor. Skolen er bærer av en kunnskapskul-tur og en samværskultur som må være åpen for verden rundt, men som samtidig må danne en motvekt mot omgivelsenes negative påtrykk. Den må forsvare barndommens og ungdomsalderens egenverdi, men også være et alternativ til ung-dommens egen kultur.

Lærernes og veiledernes rolle Lærernes og veiledernes fagkunnskap er nødven-dig når de unges egne erfaringer skal omsettes til innsikt. Den gode lærer kan sitt fag – sin del avvår felles kulturarv.

Slik fagkunnskap kan en ikke vente at barn og unge skal utvikle på egen hånd. Forestillinger barn danner seg om saksforhold og sammenhen-ger, kan være både mangelfulle og forkjærte. En lærer må derfor beherske faget godt, både for å kunne formidle med kyndighet og møte de unges vitelyst og virketrang.

Lærere må kjenne kunnskapens grenser og muligheter – også for å holde seg à jour og vokse i kompetanse når ny viten vinnes gjennom faglig utvikling eller forskning. En lærer som skal fun-gere godt, må selv ha mulighet for å komme videre i sin egen utvikling gjennom etter- og vide-reutdanning.

Å forklare noe nytt innebærer å forankre det til noe kjent. Dette oppfylles ved at læreren bruker

uttrykk, bilder, analogier, metaforer og eksempler som gir mening for eleven. Ny kunnskap må hek-tes tett sammen med den som alt sitter – det eleven vet, kan og tror fra før. Mye av dette er fel-les for elevene, i vår brede kulturarv, og gir klang-bunn for kommunikasjon, samtale og læring.

Men selv i en felles kultur er det store variasjo-ner mellom individer etter sosial bakgrunn, kjønn og lokalmiljø. Det som er et slående eksempel eller et treffende bilde for én elev, kan være meningstomt for en annen. Det elevene har tatt med seg fra hjem, bosted eller tidligere skolegang, avgjør hvilke forklaringer og eksempler som ska-per mening. Elever som kommer fra andre kultu-rer, har ikke samme del i den norske fellesarven. Den gode lærer bruker derfor mange og ulike bil-der for å vise felles mønstre, og henter stoff og illustrasjoner fra de opplevelser ulike barn har hatt og de forskjellige erfaringer unge har gjort. Og den gode skole legger stor vekt på å utvide elevenes felles assosiasjonsgrunnlag fordi det gjør det lett å kommunisere tett.

Faglig kompetanse er nødvendig for at en lærer skal være trygg og ikke bli usikker og engstelig når elevene stiller spørsmål og venter svar. Kyndighet gjør at en lærer kan makte å sette stoffet i per-spektiv og møte både elever og kolleger med åpenhet og frisinn. Å kunne gi forklaringer og eksempler tilpasset hver enkelts forutsetning og ståsted, krever systematisk og bred kunnskap om et felt.

Formidlingsevne og aktiv læring

Men fagkunnskap er ikke nok for å være en god lærer – det kreves også engasjement og formid-lingsevne. En god lærer kan sitt stoff, og vet hvor-dan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget.

Elevene kommer til skolen med lærelyst: med behov for å bli tatt på alvor, for å bli avholdt som den man er, med trang til å bli løftet og utfordret, med ønsker om å prøve krefter og bruke muskler.God undervisning viser omsorg for disse sider ved elevene – og for at ulike elever har ulike evner, behov og ulik motivasjon i ulike fag og faser. I lærerens kompetanse inngår kunnskap om barns, unges og voksnes normale og avvikende utvikling. En lærer skal kjenne både de generelle og spesielle vansker elever kan ha, ikke bare med læring, men også sosialt og emosjonelt når elever ikke vil, eller når foreldre ikke strekker til. Alle har sin egenverdi også når de ikke er vellykket under

Opplæringen må gi rom for at alle elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg. Øvelser og prak-tisk arbeid må derfor ha en vektig og integrert plass i opplæringen.

Skolen er bærer av en kunnskapskultur og en sam-værskultur som må være åpen for verden rundt, men som samtidig må danne en motvekt mot omgivelsenes negative påtrykk. Den må forsvare barndommens ogungdomsalderens egenverdi, men også være et alternativtil ungdommens egen kultur.

Læreren må kjenne kunnskapens grense og muligheter – også for å holde seg à jour og vokse i kompetanse når ny viten vinnes gjennom faglig utvikling eller forskning.

12

opplæringen. Elevenes hug til å prøve seg må møtes av lærere med en fortellerglede og med-delelsesevne som vedholder de unges lyst til å komme videre. Lærerne må vise vei til ferdigheter som er innen rekkevidde, og til stoff som er over-kommelig. Og de må være forbilder: Ved sitt engasjement og sin entusiasme må de gi elevene trang til å ta etter og våge seg utpå.

Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elev-enes interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. Den viktigste forutset-ning for det er respekten for elevenes integritet, følsomhet for deres ulike forutsetninger og trang til å få elevene til å bruke sine muligheter og komme ut i sitt eget grenseland.

En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevenes selv-oppfatning. En god lærer kan inspirere ved opp-muntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst. Trygghet er en vesentlig forutsetning for læring.

Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvik-ling, slik at de får tillit til egne evner. En god lærer øker også deres utholdenhet til å orke anstreng-else og motbakker, og ikke straks vike unna om de ikke får det til med en gang. En lærer er derfor både igangsetter, rettleder, samtalepartner og regissør.

Lærernes viktigste læremiddel er de selv. Derfor må de tore å vedkjenne seg sin personlighet og egenart, og fremtre som robuste og voksne men-nesker for unge som skal utvikles følelsesmessig og sosialt. Fordi lærerne er blant de voksne perso-ner som barn og ungdom får mest med å gjøre,må de våge å stå fram tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og de verdier som skal formidles. Lærerne må være så nære som personer at barn og unge kan stole på og snakke åpent med dem. De må kunne tenne og fortelle, men også tilrettelegge, gi struktur og føringer for unge under læring og på søking.

Lærerrollen endrer seg i takt med elevenes utviklingstrinn. For voksne elever er det en særlig utfordring å bygge på de varierte erfaringer de har

vunnet utenfor utdanningsverket, i yrke, familie og samfunnsliv.

Aktive formidlere trenger gode hjelpemidler. Lærebøker og andre læremidler er vesentlig for undervisningens kvalitet. De må derfor utformes og brukes i samsvar med prinsippene i den nasjo-nale læreplan.

Læring som lagarbeid I dag er undervisning og læring lagarbeid. I undervisningen deler lærere og instruktører med ulike spesialiteter ansvaret for både enkeltelever, grupper og klasser. De har forpliktelser både overfor skolen og for de opplæringsløp der deres bidrag er et nødvendig ledd i helheten. Andre yrkesgrupper kommer også mer med i oppfost-ringen, f.eks. gjennom skolefritidsordninger, ung-domsklubber, sport og organisasjonsliv.

Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. I klasserom og verksted må det være ro og ryddig-het nok til at de kan fungere som seriøse arbeids-plasser. Og rammene må være faste nok til at de viltre eller vimsete får sjanse til å konsentrere seg.

Et arbeidsmiljø virker godt når alle tar inn over seg at de former vilkårene for hverandre, og at de derfor må ta hensyn til andre. Framgang avhenger derfor ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forhold til hver av elevene, men også av hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre.I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. Her har også elevene ansvar for planlegging, utføring og vurdering av arbeidet.

Forskning viser at det er store forskjeller i hvor-dan skoleklasser virker på elevene, men at det ikke er noen motsetning mellom å trives og å løftes. Klasser med det beste sosiale miljø har gjerne også det beste læringsmiljø, både for sterkere og svakere elever. Ved siden av elevenes øvrige opp-vekstmiljø, skyldes forskjellene mellom klasser i stor grad lærernes strukturering av klassens arbeid, og deres styring, oppfølging og evne til å støtte elevene. Hvis lik rett til utdanning skal være reell, er det ikke tilstrekkelig at alle får likeverdig

En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer.

Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å for-midle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner.

Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. Fram-gang avhenger ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forhold til hver av elevene, men også av hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre. I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid.

Lik rett til utdanning innebærer ikke bare at alle får likeverdig utdanning uavhengig av kjønn, funksjons-evne, geografisk tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn – retten må også væreuavhengig av den skoleklasse den enkelte elev havner i.

13

utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, geogrask tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn – retten må også være uavhengig av den skoleklasse den enkelte elev havner i.

Med mer utstrakt bruk av teamundervisning og prosjektarbeid blir lærerne viktigere både som partnere og arbeidsledere. Det krever både felles tid på skolen og samordning av virksomhet på tvers av tradisjonelle klasseinndelinger.

Opplæringens personale skal også fungere i et fellesskap av kolleger som deler ansvaret for elev-enes utvikling. Dette blir med dagens skoleutvik-ling ikke bare en større oppgave – den blir også mer mangfoldig ved at nye yrkesgrupper knyttes til skolens virke. Den sammensatte lærerstab er en rikdom fordi lærere med ulik kompetanse kan utfylle hverandre både faglig og sosialt.

Samtidig er samordningen av innsatsen og sam-spillet mellom kollegene avgjørende for de resul-tater som nås. Dette stiller nye krav til skolens ledelse. Lærernes mulighet for å yte sitt beste for-utsetter overskudd og trivsel, og en arbeidsgiver med sans for læreryrkets egenart og særpreg.

Men lærerne skal fungere ikke bare som instruktører, veiledere og forbilder for barn – de skal virke sammen med foreldre, arbeidsliv og myndigheter som også utgjør vesentlige deler avskolens brede læringsmiljø. Samtidig har skolen en sentral oppgave i utviklingen av et godt opp-vekstmiljø. Gode lærere har derfor åpenhet over-for og trening i å engasjere foreldrene og lokalt

Opplæringens personale skal fungere i et fellesskap avkolleger som deler ansvaret for elevenes utvikling.

Lærerne skal virke sammen med foreldre, arbeidsliv og myndigheter som utgjør vesentlige deler av skolens brede læringsmiljø.

arbeids- og organisasjonsliv for skolens formål.

14

Opplæringen skal gi god allmenndannelse. Det er en forutsetning for en helhetlig personlig utvikling og mangfoldige mellommenneskelige relasjoner. Og det er en forutsetning for å kunne velge utdan-ning og senere skjøtte arbeid med kompetanse, ansvar og omhu.

God allmenndannelse vil si tilegnelse av • konkret kunnskap om menneske, samfunn og

• kyndighet og modenhet for å møte livet –

• egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spen-nende for dem å leve sammen.

Opplæringen må gi overblikk over hvordan pro-sesser på ett felt slår over på andre – som når pro-duksjon virker tilbake på natur og miljø. Men-nesker kan utløse krefter de ikke kontrollerer, eller forvolde virkninger de ikke overskuer.

Dette tydeliggjør at den kunnskap vi anvender, ofte er utilstrekkelig, og understreker behovet for mer helhetlig kunnskap. Men tverrrfaglig samar-beid krever faglig soliditet om det ikke skal bli overfladisk og useriøst.

Konkret kunnskap og helthetlige referanserammer I opplæringen må kunnskap alltid utgjøre et gjen-nomtenkt utvalg som presenteres med progresjon, slik at det gir oversikt og skaper sammenheng. Konkret kunnskap er nødvendig for læring, og undervisningsopplegget må derfor angi hva elev-ene bør bli fortrolige med, i hvilken rekkefølge og på hvilke trinn.

Erfaring og forskning viser at jo mindre en har med seg av forhåndskunnskaper som en kan knytte ny kunnskap til, desto langsommere og mindre overkommelig blir læringen. Særlig viktig er de grunnleggende referanserammene i de forskjellige fagene. Disse er avgjørende både for å tolke ny informasjon og for å styre letingen etter nye fakta. Mangler referanserammene som kan gi flommen av inntrykk og delkunnskaper mening, blir det hele lett bare flimmer. Ordnende kunnskap må til for å

lære å lære og for å bruke det en vet, til å få grep på det en ikke kan. Det er helhetlige rammer som gir mønster for nye biter som skal føyes til mosaikken.

For å gi overblikk og sammenheng er det derfor også viktig å planlegge og samarbeide om under-visningen på tvers av fag, slik at relevansen av fagene for hverandre trer fram og mer helhetlig forståelse utvikles.

Felles forståelse i et spesialisert sam-funn

Det er en sentral opplysningstanke at slike referan-serammer for forståelse og fortolkning må være felles for folket – må være en del av den allmenne dannelse – om det ikke skal skapes forskjeller i kompetanse som kan slå over både i udemokratisk manipulasjon og i sosiale ulikheter.

Det er derfor viktig at disse referanserammer og den nye teknologiske kunnskap deles av alle grup-per, slik at det ikke skapes store forskjeller i forut-setninger for deltakelse. Og det er viktig at for-midlingen skjer slik at den ikke befester tradisjo-nelle kjønnsskiller, der jenter oppdras til at ’’kvin-ner ikke forstår’’ naturvitenskap og teknikk.

De som ikke har del i den bakgrunnsinformasjon som tas for gitt i den offentlige debatten, vil ofte være ute av stand til å fatte poenget eller gripe sam-menhengen. Nykommere i et land, som ikke deler de felles referanserammene, blir ofte outsidere fordi andre ikke kan ta for gitt hva de vet og kan – de trenger stadig ekstra forklaringer.

Slike plattformer for forståelse spenner over his-toriske hendelser (’’9. april’’). Grunnlovens makt-fordelingsprinsipp, klassikerne i litteraturen (’’Lille Marius’’), kulturelt fellesgods (’’kamelen og nål-øyet’’), tegnene som brukes på værkartet osv. Besit-ter man ikke de felles forståelsesformene som gjør det lett å tolke og formidle – og dermed kommuni-sere smidig – kan man bli fremmedgjort i eget land.

Uten overgripende referanserammer blir det van-skeligere for vanlige samfunnsmedlemmer – ikke-spesialister – å ta del i beslutninger som griper dypt inn i deres liv. Jo mer spesialisert og teknisk vår kul-tur blir, desto vanskeligere blir det å kommunisere

Det allmenndannede menneske

Opplæringen skal gi god allmenndannelse ved konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som gir overblikk og perspektiv; ved kyndighet og modenhet for å møte livet – praktisk, sosialt og personlig og ved egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen.

I opplæringen må kunnskap utgjøre et gjennomtenkt utvalg som presenteres med progresjon, slik at det gir oversikt og skaper sammenheng. Undervisning må planlegges på tvers av fag, slik at relevansen av dem for hverandre trer fram og mer helhetlig forståelse ut-vikles.

natur som kan gi overblikk og perspektiv

praktisk, sosialt og personlig

15

på tvers av faggrenser. Felles bakgrunnskunnskap er derfor kjernen i et nasjonalt nettverk for kom-munikasjon mellom medlemmene av et demokra-tisk fellesskap. Det er felles referanserammer som gjør det mulig å knytte det en ser, leser eller hører til et sams, underforstått tenkesett. De gjør det mulig å begripe komplekse budskap og å tolke nye ideer, situasjoner og utfordringer.

Opplæringen har en hovedrolle i å formidle denne felles bakgrunnsinformasjonen – den dan-nelsen alle må være fortrolige med om samfunnet skal forbli demokratisk og samfunnsmedlemmene myndige. Opplæringen må derfor gi gode mulighe-ter for sammenhengende oppbygging av kunnska-per, ferdigheter og holdninger.

Internasjonalisering og tradisjons-kunnskapStrømmene mellom nasjonene – av tanker og tek-nologi, av penger og produkter, av utstyr, materiell og maskiner – er blitt stadig mer omfattende, sterke og uavvendelige. Vår natur rammes av andre lands forurensninger, vårt arbeidsliv er underkastet verdensmarkedets konkurranse, moderne masse-media formidler et trykk av nyheter og opplevelser som treffer alle på samme tid.

Det stiller flere utfordringer til opplæringen: Å forene teknisk kyndighet med menneskelig innsikt, å utvikle en arbeidsstyrke som er høyt kvalifisert og endringsdyktig, og å forene internasjonal oriente-ring med nasjonal egenart.

Et forskningsbasert samfunn risikerer å bli stadig mer teknologidrevet. Strømmen av teknologiske funn og fakta krever bred viten om en skal unngå ’’vitenskapelig analfabetisme’’: manglende evne til å skjønne hva ord som ’’genspleising’’, ’’ozonlag’’ eller ’’immunforsvar’’ betyr eller hvilke sosiale kon-sekvenser de innebærer. Det bygges uavbrutt nett-verk av kunnskap som binder organisasjoner og bedrifter, land og kontinenter sammen. Norges evne til å gjøre seg gjeldende og komme med i dem for å utvikle velferd og bevare miljø, avhenger avde bidrag landet kan yte internasjonalt, og som andre vil ønske å bruke. Det fordrer også god kunnskap om andre lands kultur og språk.

Den internasjonale kunnskapskulturen knytter menneskeheten sammen gjennom utvikling og

bruk av ny viten for å bedre levekårene. De voksne som lever og de unge som vokser opp i dag, må få vidsyn og viten som ruster dem til å bidra til slikefelles anstrengelser – og særlig de som kan hjelpe verdens fattige folk. Kunnskap om sammenhen-gene i samfunnet og i naturen er nødvendig, men ikke tilstrekkelig; omsorg for andre og for det felles livsmiljøet er også nødvendig.

På den annen side fordrer den økte spesialisering og kompleksitet i verdenssamfunnet fortrolighet med hovedstrømmene og felleselementene i vår norske kultur. Veksten i kunnskap krever hevet bevissthet om de verdier som må veilede våre valg.

Og når omstillingene er store og endringene raske, blir det mer maktpåliggende å markere histo-risk forankring, nasjonal egenart og lokal variasjon for å befeste identitet – for å bevare miljøer med bredde og styrke.

God allmenndannelse skal bidra til nasjonal iden-titet og solidaritet ved å gi et felles preg forankret i språk, tradisjon og lærdom på tvers av lokalsam-funn. Da blir det også lettere for elever som skifter bosted å finne feste på nytt, fordi flytting blir en bevegelse innenfor et kjent fellesskap. Båndene mellom generasjonene blir tettere når de deler erfa-ringer og innsikt – eller opplevelser, sanger og sagn. Nykommere innlemmes lettere i vårt sam-funn når underforståtte trekk i vår kultur gjøres tydelige for dem.

Kjennskap til fortidens hendelser og ytelser knyt-ter menneskene sammen over tid. Historisk kunn-skap utvider også erfaringer for å sette mål og velge midler i framtiden. Fortrolighet med det mennes-ker har følt, tenkt og trodd, utvider rommet for innsikt og handling, og minner om at dagens for-hold vil endre seg.

Opplæringen skal derfor gi kunnskaper som er allsidige og fullstendige. Den skal vise hvordan vår erkjennelse har grodd fram ved et langt skaperverk, som spenner over mange generasjoner og har krys-set mange grenser. Slik opplæring gir respekt og aktelse for det mennesker før oss har utrettet, og lar oss plassere oss selv i en historisk utvikling.

Kort sagt: God allmenndannelse viser hvordan utviklingen av ferdigheter, innsikt og viten er noe av det mest fantastiske mennesker har lært å gjøre sammen – historisk og globalt. Den styrker evner og holdninger som gir samfunnet rikere vekstmu-ligheter i framtiden.

Opplæringen har en hovedrolle i å formidle felles bak-grunnsinformasjon og referanserammer – den dannel-sen alle må være fortrolige med om samfunnet skal forbli demokratisk og samfunnsmedlemmene myndige.

Opplæringen skal formidle og forene teknisk kyndighet med menneskelig innsikt, utvikle en arbeidsstyrke som er høyt kvalifisert og endringsdyktig, og forene interna-sjonal orientering med nasjonal egenart.

Den internasjonale kunnskapskulturen knytter men-neskeheten sammen gjennom utvikling og bruk av ny viten for å bedre levekårene. På den annen side fordrer den økte spesialisering og kompleksitet i verdenssam-funnet fortrolighet med hovedstrømmene og felleselemen-tene i vår norske kultur. Veksten i kunnskap krever hevet bevissthet om de verdier som må veilede våre valg.

16

En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre – mennesket formes av sine omgivel-ser samtidig som det er med på å forme dem.

En sammensatt ungdomskultur I tidligere tider skjedde en større del av oppfostrin-gen ved at barn og unge direkte tok del i de voks-nes praktiske virksomhet for å løse felles oppgaver.Nå skjer storparten av opplæringen i skoler – i spe-sialiserte institusjoner med undervisning som opp-gave. De unge står i stor grad utenfor arbeidslivets prosesser, og har i liten grad ansvar for eller kon-troll over dem. Deres økende bruk av massemedier både setter dem i en passiv tilskuerrolle og utsetter dem for motstridende verdisyn.

Innsnevringen av de unges kontakt med samfun-net utenfor skolen, og reduksjonen av deres omgang med de voksne, forsterkes av en ofte inn-advendt og selvbeskuende ungdomskultur. Denne ungdomskulturen utheves ved at skolene atskilles fra resten av samfunnet og ved at elevene deles i skoleklasser etter alderstrinn. Barn og unge gis liten anledning til å treffe avgjørelser med umiddelbare praktiske virkninger eller med følger for andre, slik at de kan lære av egne tiltak. Innslaget av indirekte erfaring har økt på bekostning av den direkte.

Det er derfor vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdig-heter. Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre, og slik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser. Endrin-gene i barns og unges oppvekstkår gjør at de sam-værsformer og arbeidsmåter som anlegges i oppfostringen, får større betydning for elevenes vekst. Erfaring fra praksis og fra fagopplæring i arbeidslivet er forbilledlig og bør benyttes også i det øvrige skoleverket.

Samtidig er den formelle undervisningen bare en del av barns og unges livsfelt. Oppveksten er også en tumletid. Flere enn noen gang før er aktive i sport og musikk, i organisasjoner og lag, i

kor og klubber, der de setter sine egne standarder i kretser av venner, påvirker og påvirkes av sitt eget miljø. Skolen må finne den vanskelige balan-sen mellom å anspore, utnytte og danne motvekt mot den kultur de unge selv skaper.

Plikter og ansvar

Elever og lærlinger bør ta del i et bredt spekter avaktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesska-pet: øvelse i å tre fram for andre, presentere et syn, legge planer, sette dem i verk og gjennom-føre et opplegg.

Det innebærer at elevene fra første dag i skolen – og stadig mer med økende alder – må få plikter og gis ansvar, ikke bare for egen flid og framgang, men også overfor andre elever og de øvrige med-lemmer av skolefellesskapet. Slike oppgaver omfatter hele registret fra fadderordninger, støtte og omsorg for yngre eller andre elever, ansvar for orden og ryddighet, innsats ved klassetilstelninger og samlingsstunder, hjelp ved bespisning osv.

Formålet med dette er å utvikle innlevelse og følsomhet for andre, å gi praksis i å vurdere sosiale situasjoner og å fremme ansvar for andres tarv. De som ikke er stimulert tilstrekkelig fra hjem eller nabolag, må få mulighet til vokster i et lærings-miljø der elevene tar ansvar for hverandres utvik-ling. Medvirkning i utvikling av et sosialt fellesskap bidrar til personlig vekst, særlig når det medfører samarbeid mellom mennesker på ulike trinn eller med ulike anlegg og ressurser. Elevene bør derfor komme med i praktisk arbeid, der de dels er ytere og dels mottakere av tjenester. De bør komme i vane med å ta ansvar i dagens samfunn som forbe-redelse til deltakelse i morgendagens.

Alle har et felles ansvar for et læringsmiljø med omtanke for andres behov og respekt for læring.Både den enkeltes hverdag i skolen og muligheter senere i livet kan bli ødelagt hvis konflikt og uor-den får sette sitt preg på miljøet.

Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har selv medansvar for dette.

Det samarbeidende menneske

Det er vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre, ogslik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørel-ser.

Skolen må finne den vanskelige balansen mellom å anspore, utnytte og danne motvekt mot den kultur de unge selv skaper.

Elevene må fra første dag i skolen – og stadig mer med økende alder – få plikter og gis ansvar. Ikke bare for egen flid og framgang, men også overfor andre elever ogde øvrige medlemmer av skolefellesskapet.

Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har selv medansvar for dette.

17

Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring

Mye av den livskunnskap de unge må få med seg fra opplæringen, ervervet de før gjennom plikter i storfamilie og deltakelse i arbeidsliv.

Dagens opplæring må også omfatte

• erfaring i å treffe avgjørelser med direkte og synbare konsekvenser for andre. Det inne-bærer både trening i å lage og følge regler, i å treffe beslutninger i flokete situasjoner og øvelse av ’’kriseferdigheter’’, dvs. evne til å handle i møte med uventede vansker eller ukjente oppgaver. Samlet er dette en trening i sosialt ansvar

• erfaring fra arbeid der gjensidig avhengighet krever disiplin, og der egen innsats påvirker resultatet av andres. Dette fordrer utvikling av ferdigheter til organisering: evne til å sam-ordne virksomhet, lede aktiviteter, følge direktiver, foreslå alternative løsninger.

• erfaring fra skolens virksomhet: kjennskap til hvordan problemer som oppleves som per-sonlige, allikevel er delt av flere, og derfor bare kan løses i fellesskap eller ved organisa-toriske endringer. Slike erfaringer gir forstå-else for hvordan konflikter møtes og løses,øvelse i å fremme egne og andres interesser og evne til å stå oppreist i motbør. Som ledd i dette må elever og lærlinger også få trening i å ta kontakt med myndigheter og media.

Skolen er et miniatyrsamfunn som bør brukes aktivt for å lære slike ferdigheter. Elevene må trekkes med i mange slike avgjørelser, for evnen til deltakelse styrkes ved bruk. I et samfunn med så komplekse institusjoner som vårt er dette vesentlig.

I et hele må opplæringen rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot faginnhold. Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.

Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, foreldredeltakelse og lokalsamfunn

Skolen som læringsmiljø strekker seg ut over den formelle opplæring og forholdet mellom elev og lærer. Et bredt læringsmiljø omfatter samhandling mellom alle voksne og elever. Et godt og utvik-lende læringsmiljø har sin rot i felles forståelse av skolens mål.

Forholdet mellom elevene – og elevkulturens verdisett – er en vesentlig del av læringsmiljøet. Elevkulturen legger markerte føringer på hva sko-len formår.

Foreldrene har primæransvaret for oppfostrin-gen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreld-rene. I den grad de står fjernt fra skolen og ikke trer i direkte kontakt med hverandre, kan den ikke gjøre bruk av deres sosiale ressurser til å forme oppvekstkårene og verdimønstret rundt skolen. I en tid da storfamilien spiller mindre rolle i de unges liv, og der media har rykket inn der foreld-rene er trukket ut i arbeidslivet, fordres en mer bevisst mobilisering av foreldrene for å forsterkeskolens og dermed elevenes sosiale og normativeomland.

Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hver-andres barn. Dette er nødvendig om de skal kunne sette felles standarder for barnas og de unges aktivitet og atferd. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling – og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet.

Lokalsamfunnet, med dets natur og arbeidsliv, er selv en vital del av skolens læringsmiljø. De unge henter på egen hånd impulser og erfaringer herfra som undervisningen må knytte an til og berike. I fagopplæringen er det vesentlig at opplæ-ring for arbeidslivet skjer i arbeidslivet. Men undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn. Skolen skal være aktiv

samfunnet der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne og unge, men også til lokalt arbeids- og næringsliv.

Opplæringen må rettes ikke bare mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.

Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Sko-len må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling – og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokal-samfunnet.

som et ressurs-, kraft- og kultursenter for lokal-

Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kul-

til lokalt arbeids- og næringsliv.kontakter, ikke bare mellom voksne og unge, men ogsåtursenter for lokalsamfunnet, der det knyttes nærmere

18

Vårt livsmiljø er blitt stadig mindre bestemt avnaturforhold, og mer bestemt av menneskenes eget virke. Velferden avhenger av evnen til å ut-vikle nye ideer, til å bruke avansert teknologi, til å skape nye varer og til å løse tradisjonelle proble-mer med mer fantasi og fornuft. I løpet av få år kan nye produkter radikalt endre menneskenes liv,som glødelampen eller bilen, PC-en eller antibio-tika. Det er ofte kort vei fra oppdagelse til anven-delse – som når laserstråler brukes i CD-spillere,operasjonskniver eller laserskrivere.

Mennesket er en del av naturen, og treffer sta-dig valg med konsekvenser ikke bare for egen vel-ferd, men også for andre folk og for naturmiljøet. Valgene har konsekvenser på tvers av landegren-ser og over generasjoner: Livsstil påvirker helse; vårt lands forbruk forårsaker forurensning i andre land; vår tids avfall blir neste slektsledds problem.

Naturfag, økologi og etikk Kunnskap og forskning har bedret menneskenes helse, løftet deres levekår og hevet deres velferd i store deler av verden – men har også forsterket ulik-heter i verdenssamfunnet og trusler mot naturen.

Et hovedtrekk med moderne samfunn er at de mer og mer baseres på teknologi – på framgangs-måter og hjelpemidler for å omdanne naturens råstoffer for menneskenes formål. Det har gitt oss medisiner og vaksiner, bøker og fjernsyn, tek-stiler og turbiner, kvartsur og vaskemaskiner. I alt vi omgir oss med, blir innslaget av kunnskap større – fra joggesko til røykvarslere. Utvikling avny teknologi er et felt for utfoldelse av fantasi og skaperkraft som kan berike både den enkeltes liv og samfunnets kultur. Teknologisk kunnskap er en del av allmenndannelsen – nysgjerrighet til å forstå dem som har levd og skapt før oss, og kraft til å trenge inn i egen natur og naturen omkring.

Mennesket finner glede både ved å stille spørsmål og finne svar, og det finner trygghet ved å vite og mestre. Anvendelsen av naturvitenskapelig innsikt er blitt et forbilde på målrettet bruk av kompetanse og en drivkraft til å vinne ny erkjennelse. Det har spredt seg til andre områder, som når samfunnsvi-tenskapelig og humanistisk innsikt legges til grunn for å treffe mer fornuftige og humane valg.

Menneske, miljø og interessekonflikter På alle områder har det vært store vitenskapelige gjennombrudd. Kunnskap og ny teknologi har utvidet rommet for inngrep både i menneskelivet og i naturen. Men bruken av kunnskap har ofte

hatt bivirkninger som er blitt registrert sent og har vist seg skadelige. DDT, som drepte utøy og begrenset sykdommer, lagret seg i næringskjeden og skadet livet i mange ledd uten at det var tilsik-tet. En materiell vekst kom i første omgang da jern ble smeltet med kull og koks. I neste omgang fikk vi forurensning og sur nedbør som skadet liv og drepte fisk.

Kort sagt: Kunnskap og ny teknologi har utvi-det rommet for inngrep både i menneskelivet og i naturen. Men anvendelsen gir ofte forrykninger i flere ledd, som ikke overskues, og som spres i bredere ringer enn tiltenkt. Anvendt vitenskap og teknologi har hatt negative konsekvenser, dels erkjente som ved atomsprengninger, dels i formav utilsiktede bivirkninger som sur nedbør skog-død eller drivhuseffekt.

Vårt levesett og vår samfunnsform har dype og truende virkninger for miljøet. Dette driver fram konflikter mellom grupper og mellom land. Kon-sekvensene av vitenskapens anvendelse er på en gang blitt mer omfattende og sammenflettede. Dette gjør det nødvendig å utvide innsikten om sammenhenger på tvers av faggrenser, og å mobi-lisere til innsats på tvers av landegrenser. Det øker kravene både til viten og til bevisste økologiske, etiske og politiske avgjørelser hos enkeltindivider og samfunn. Forståelse gjør at valg kan treffes med innsikt, etisk fostring at de kan tas med skjønn.

De utviklede land med høyt utdanningsnivå har et særlig ansvar for å sikre verdens felles framtid. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling har pekt på de problemer som ligger i sammenflet-tede kriser – f.eks. i bedret helse og økningen avverdens befolkning; i moderne teknologi med overforbruk av ressurser og skade på liv; i øko-nomisk vekst som forurenser og ødelegger natu-ren; i fattigdom og forarming.

Samspillet mellom økonomi, økologi og tekno-logi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmes-sige og moralske utfordringer for å sikre en bære-kraftig utvikling. Denne må ta utgangspunkt i de begrensninger natur, ressurser, teknologisk nivåog sosiale forhold setter, og de konflikter som utløses når miljøhensyn skal prioriteres. Politisk må utviklingen styres mot en bane som er foren-lig med biosfærens evne til å tåle virkningene avmenneskenes virksomhet. Og i en bærekraftig utvikling må etisk fostring til medmenneskelighet og solidaritet med verdens fattige være et bærende prinsipp.

Det miljøbevisste menneske

19

Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mel-lom menneske og natur. Undervisningen må kople solid innsikt om naturens stoffer, krefter og arter med forståelse av hvordan sosial organisa-sjon og teknologi både løser problemer og virker inn på biosfæren. Den må spore de unges trang til å forstå prosessene i naturen. Det fordrer fordyp-ning i naturfagene.

Undervisningen må motvirke oppsplittet læring.Konkret viten er nødvendig, men er alene ikkenok – helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap er også nødvendig. I undervisningen må den knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og politikk, og til etisk orientering. Elevene må lære å se ting i sammenheng og bevare overblikk – lære å skue framover i livet og utover i verden. Under-visningen må vekke deres tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de store glo-bale problemene.

Naturglede

Samtidig må opplæringen fremme glede over fysisk aktivitet og naturens storhet, over å leve i et vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes veksling. Og den bør vekke ydmykheten overfor det uforklarlige, gleden over friluftsliv, nøre hugen til å ferdes utenfor oppstukne veier og i ukjent terreng, til å bruke kropp og sanser for å oppdagenye steder og til å utforske omverdenen.

Friluftsliv rører både kropp, sinn og tanke. Fost-ringen må betone forbindelsen mellom naturfor-ståelse og naturopplevelse: kunnskapen om elementene og om samspillet i livsmiljøet må gåsammen med erkjennelsen av vår avhengighet avandre arter, samfølelsen med dem og gleden over naturliv.

Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stil-ler vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moral-ske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling.Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sam-menhengene i naturen og om samspillet mellom men-neske og natur.

Opplæringen må fremme glede over fysisk aktivitet ognaturens storhet, over å leve i et vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes veksling.

20

Opplæring har en rekke tilsynelatende motstrid-ende formål: – å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens

omtanke for andre – og gi evne til å stikke sin egen kurs;

– å gi fortrolighet med vår kristne og humanis-tiske arv – og kjennskap til og respekt for andre religioner og trossyn;

– å bryte med selvopptatthet og tro på den ster-kestes rett – og gi styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg at eller bøye av for andres meninger;

– å utvikle selvstendige og uavhengige personlig-heter – og evne til å virke og arbeide i lag.

– å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til et fond for andre – og

å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi lett kan fungere med andre og sammen bidra til samfunnets vekst;

– å gi rom for barns kultur og unges stil – og rustedem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes ver-den;

– å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver – og å by romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv;

– å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjo-ner for å bevare egenart og særdrag – og åpentmøte andre kulturer for å kunne gledes avmangfoldet i menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster;

– å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens landevinninger – ogom samtidens kriser og muligheter;

– å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere generasjoners valg – og om de føringer vi legger for kom-mende generasjoner;

– å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt – og formidle verdier som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for;

– å gi sterke opplevelser ved de fremste mennes-kelige ytelser slik vi kjenner dem fra litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning – og gihver enkelt sjansen til å oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg;

– å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig

argumentasjon – og oppøve kritisk sans til å gå

løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger

og bestående ordninger;

– å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for

andres bragder – og nok tro på seg selv til å våge

å mislykkes;

– å åpne sansene for de mønstre som har festnet

seg som tradisjoner, i alt fra musikk til bygge-

kunst – og fantasi til å tenke nytt og evne til å

bryte opp;

– å tilføre de unge en solid kunnskapsbase – og

forme den slik at det både gir trang til ny viten

og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom

hele livet;

– å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene

for menneskelige formål – og lære dem å verne

miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep.

Opplæringen må balansere disse doble formålene.

Oppgavene er en allsidig utvikling av evner og egen-

art: til å handle moralsk, til å skape og virke, til å

arbeide sammen og i harmoni med naturen. Opplæ-

ringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den

enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse for

samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet.

Når øket kunnskap gir større makt, krever det

sterkere betoning av det ansvaret som denne mak-

ten gir. Valgene som tas, må bygges på kunnskap

om konsekvenser og sammenhenger, men også

veiledes ved prøving mot verdier. En tydelig

hovedlinje i oppfostringen må være å forene økt

viten, kyndighet og ferdighet med sosiale krav, etisk

orienteringsevne og estetisk sans. De unge må inte-

greres både personlig og i samfunnslivet på en

moralsk sammenfelt måte. Opplæringen skal

fremme moralsk og kritisk ansvar for det samfunn

og den verden de lever i.

Sluttmålet for opplæringen er å anspore den

enkelte til å realisere seg selv på måter som kom-

mer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelig-

het for et samfunn i utvikling.

Det integrerte menneske

Opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner og egenart: til å handle moralsk, til å skape og virke,til å arbeide sammen og i harmoni med naturen. Opp-læringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse overfor samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet.

Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, for-skrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlederegelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er isamsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og indivi-duelle forutsetninger og behov.

Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunn-opplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Fellesskolen skal byggepå og ivareta mangfoldet i elevenes1 bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremmeelevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Fellesskolen skal ha am-bisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skalskolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at allekan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftensledelse skal lærer og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle.(Læreplanverkets generelle del)

Læringsplakaten

Skolen og lærebedriften skal:

• gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talen-ter individuelt og i samarbeid med andre(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)

• stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

• stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier ogevne til kritisk tenkning(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

• stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, idet å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demo-kratisk deltakelse(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

• legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kanforeta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid(Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del)

• fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)

31

1 Betegnelsen elev omfatter i Prinsipper for opplæringen elev, lærling og lærekandidat

• stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse(Oppl.l. kap. 10)

• bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn ogunge(Læreplanverkets generelle del)

• sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel oglæring(Oppl.l. kap. 9a)

• legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen(Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2)

• legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

Sosial og kulturell kompetanseEt tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderendesosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres. I etslikt læringsmiljø gis det rom for samarbeid, dialog og meningsbrytninger. Elevene får deltai demokratiske prosesser og kan slik utvikle demokratisk sinnelag, og forståelse for betyd-ningen av aktiv og engasjert deltakelse i et mangfoldig samfunn.

For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for atde i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandlingog problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer somvurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra tilutvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og ifritiden.

For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn, skalopplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse ogbidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møtekunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og somstimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal også få mulighet til å bruke sineskapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag forrefleksjon, følelser og spontanitet. (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

Motivasjon for læring og læringsstrategierMotiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeidemålrettet. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysiskaktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring. Faglig trygge,engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistiskoppfatning av egne talenter og muligheter.

32

Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge tilrette for varierte og målrettede aktiviteter. Elevene skal få, men også selv kunne velge opp-gaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre.Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring.

Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Detteer strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsattekompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse avden i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring ogevne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid.

Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for ånå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammenmed andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen. Opp-læringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk ogutvikling av læringsstrategier. (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

ElevmedvirkningSkolen og lærebedriften skal forberede elevene på deltakelse i demokratiske beslutningspro-sesser og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. I opplæringenskal elevene utvikle kunnskaper om demokratiske prinsipper og institusjoner. Skolen oglærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelseog medvirkning i demokratiske prosesser både i det daglige arbeidet og ved deltakelse irepresentative organer.

Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. Iet inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjo-ner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elev-medvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelsepå egen læring.

Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innen-for rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor omfattende medvirkningen vilvære, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå.Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser.Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner ogtalenter. Det vil øke deres muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg. (FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 12 nr. 1, oppl.l. § 1-2 og § 9a og læreplanverketsgenerelle del)

Tilpasset opplæring og likeverdige muligheterTilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opp-læringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunneoppleve gleden ved å mestre og nå sine mål.

Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og somde kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige

33

vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Når elever arbeider sammen medvoksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både felles-skapets og den enkeltes læring og utvikling.

I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talentermøtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kultu-rell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennomarbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø. Tilpasset opplæring for den enkelte elevkjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon iorganisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulikelæringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål.

Bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en meromfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen.(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)

Læreres og instruktørers kompetanse og rolleSom tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringenog framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. De skal arbeide for at eleveneutvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger tilinnsats og deltakelse i læringsarbeidet.

Læreres og instruktørers samlede kompetanse består av flere komponenter der faglig kyndig-het, evne til å formidle faget, evne til å organisere læringsarbeidet og kunnskap om vurde-ring og veiledning står sentralt. Lærere og instruktører må også ha flerkulturell kompetanseog kunnskap om elevers ulike utgangspunkt og læringsstrategier.

Lærernes og instruktørenes kompetanse må vurderes ut fra de krav og forventninger som tilenhver tid framgår av lov og forskrift, herunder læreplanverket, og ut fra utviklingen i fagene.

Skolen og lærebedriften skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kanlære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opp-læringen. Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedago-giske kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklings-arbeid.(Oppl.l. kap. 10)

Samarbeid med hjemmetForeldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnasmotivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forholdtil å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen.En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidigkommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Sam-arbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter ogform etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling.

34

Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ oglegge til rette for samarbeidet. Opplæringsloven, forskrift til loven og Læreplanverketdanner grunnlaget for samarbeidet, og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet forinnflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt.

Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utviklingi forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse.Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeids-måter og vurderingsformer som brukes. Det må også legges til rette for at foreldrene/de fore-satte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen avskolen. (Oppl.l. § 1-2 og forskrift kap. 3 )

Samarbeid med lokalsamfunnetGodt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler avlokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennomdet øke elevenes evne og lyst til å lære. Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt forelevene, endres avhengig av deres alder og utvikling og av endringer i samfunnet.

Samarbeidet mellom skolen, kulturskolen, lokale lag, foreninger og andre i lokalsamfunnetgir barn og unge muligheter til å videreutvikle sine evner og talenter gjennom aktiv delta-kelse i et mangfold av sosiale og kulturelle aktiviteter.

Tilrettelagt samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv kan gi elever innsyn i ulike arbeids-prosesser, praktisk arbeidserfaring, kunnskap om arbeidslivet og bidra til arbeidet medentreprenørskap i opplæringen. Innsyn i de endringer som skjer i nærings- og arbeidslivet,kan synliggjøre av aktiv deltakelse i nyskapende aktiviteter og entreprenørskap. Erfaringerfra lokalt nærings-, og arbeidsliv kan bidra til at elevene får et bedre grunnlag for bevisstvalg av utdanning og yrke. I tillegg kan samspillet bidra til at opplæringen blir oppdatert iforhold til behovene i arbeidslivet. Kunnskap om arbeidslivets organisasjoner kan bidra tilutvikling av samfunnsengasjement og demokratisk deltakelse.

Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdoms-trinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom deulike trinnene i opplæringsløpet.

Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling ogoppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever medbehov for særskilt tilrettelegging.

35

FAG- OG TIMEFORDELING I GRUNNOPPLÆRINGEN

Her vises det til to rundskriv fra Kunnskapsdepartementet. De ligger på departementetsnettadresse:http://odin.dep.nounder rubrikken Rundskriv på oppslagssiden til Kunnskapsdepartementet.

Rundskriv F-012-06

Innføring av KunnskapsløftetOm fag- og timefordeling i grunnopplæringen, tilbudsstrukturen m.m.

http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/070021-250004/dok-bn.html

Rundskriv F-003-06

Innføring av Kunnskapsløftet – om ”Fremmedspråk”

http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/070081-250002/dok-bn.html

37

LÆREPLANER FOR FAG

Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter,kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. For å understreke sammenheng,helhet og progresjon i grunnopplæringen er læreplaner for fag gjennomgående for grunn-skole og videregående opplæring.

Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og forsamfunnet. Det redegjøres for hvordan opplæringen i faget kan ivareta overordnede mål-settinger for opplæringen, slik disse kommer til uttrykk i opplæringsloven, læreplanensgenerelle del og læringsplakaten.

Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som angir de sentrale innholdskomponentenei faget.

I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdig-heter i faget både skal bidra til utvikling av elevenes og lærlingenes fagkompetanse, oghvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen.

Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er ihovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elevene på førsteog annet årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstrinn osv. I videregående opplæring ermålene formulert for hvert årstrinn i de fleste fagene.

Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Dersomen elev åpenbart ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere lære-planer for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven.

I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrertpå det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke segmuntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitaleverktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, somer forutsetninger for videre utvikling og læring.

Vurdering i faget beskriver ordninger for sluttvurdering i faget.

Lokalt arbeid med læreplaner for fag: Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annenskoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder lære-planer. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opp-læringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes pålokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn.

Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planleggingav opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for denenkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurderehvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere inn-holdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat.

39

LÆREPLAN I NORSK

Formål med fagetNorskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitets-utvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte medandres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der defår anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representererfaget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Merenn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst.

Norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjo-nale og det globale. Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gielevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Internasjonale perspektiver inorskfaget kan bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for mennesker fraandre kulturer. Dagens situasjon er preget av kulturutveksling og kommunikasjon på tvers avtidligere grenser – språklig, kulturelt, sosialt og geografisk. I denne sammenheng byr norskkulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning nettopp når kommuni-kasjonen får nye former og perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradi-sjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktivebidragsytere i denne prosessen.

I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulikedialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk. Norsk språk og kultur utvikles i ensituasjon preget av kulturelt mangfold og internasjonalisering, i samspill med nordiske nabo-språk og minoritetsspråk i Norge og med impulser fra engelsk. I dette språklige og kulturellemangfoldet utvikler barn og unge sin språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språk-situasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språkligmangfold og lærer å skrive både bokmål og nynorsk.

Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammen-satte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på etutvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til åorientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering. I til-legg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkningog motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner.

Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanseut fra elevens evner og forutsetninger. Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig utvikletanker, utforske nye verdener og stå fram med egne meninger og vurderinger. Etter hvert vilde unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og for-dype seg i selvvalgte emner. Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistorienslange linjer, brudd og konflikter.

Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit ogtrygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer,aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

41

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 ogVg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfagligeutdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studie-kompetanse.

Kompetansemål som omhandler skriftlig sidemål, gjelder ikke for yrkesfaglige utdannings-program etter Vg2.

Oversikt over hovedområder:

Muntlige teksterHovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte ogtale og utforskning av muntlig tekst. Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjang-ere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teks-ten. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kul-turell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.

Skriftlige teksterHovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese ogskrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Elevenutvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive. Dette skjergjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse forsammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. Det arbeides med å stimulere til lese- ogskrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjongjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevens forståelse av sin egenutvikling som leser og skriver.

Sammensatte teksterHovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være sattsammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster sombildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdetomfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse avsammensatte tekster.

42

Årstrinn Hovedområder

1.–10.Vg1-Vg3

Muntligetekster

Skriftligetekster

Sammensattetekster

Språkog kultur

Språk og kulturHovedområdet språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, menmed internasjonale perspektiver. Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendigforståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg overtid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket ibruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. De får mulighet til å utforske og oppleve bådegode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. I tillegg forholder de seg tiltradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og iforhold til impulser utenfra.

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 1296 timer

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 398 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 113 timer Vg2: 112 timer Vg3: 168 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 56 timer Vg2: 56 timer

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGEUTDANNINGSPROGRAMVg3: 280 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere ele-mentene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andrebåde når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Å tale og lytte ergrunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom syste-matisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den førsteskriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet erøkende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mest-re skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og struk-turere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

43

Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar forgjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennomhele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing eravhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing fårelevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermedfår de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og sam-funnet.

Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Mendisse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk reson-nement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon.Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger,tabeller og statistikk viktig for forståelse.

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk.Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i pro-duksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikleevne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikleelevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

elementer• uttrykke egne følelser og meninger• fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst • lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing • samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster• snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skrift-

språk • bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur• bruke datamaskinen til tekstskaping• finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing

44

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt• gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet

til vanlige ord og uttrykk

Kompetansemål etter 4. årstrinn

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere

regler for gruppesamtaler• fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder • forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre • gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-

programmer • framføre tekster for medelever

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol-

det og beskrive egne litteraturvalg• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift • skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst• ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning • beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser

og egne meninger• gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige

bilder• vurdere og sammenligne egne og andres tekster • foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy• finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde • drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster

45

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bok-

mål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer• uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønn-

litterære tekster fra ulike tider og kulturer • beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge• forstå noe svensk og dansk tale• beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon• variere setningskonstruksjon

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjo-

ner• lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres• drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av

mennesker • drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med for-

ståelse for språk og innhold • gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer• presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster

på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser • bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo • referere og oppsummere tekster • presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig• gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet• skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift• bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving• eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og

gruppespråk• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og

avsnitt• mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner • vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster• bruke oppslagsverk og ordbøker • bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett

46

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større

helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy • bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner • bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon• vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne

medievaner• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og

ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk • finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter• forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og

bokmål• forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap• lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende • delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film • forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale • lede og referere møter og diskusjoner• vurdere egne og andres muntlige framføringer• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatise-

ring, tilpasset ulike mottakere

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og

nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst ogkåseri

• begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier• lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk• formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, sym-

boler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål

og nynorsk• vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter

47

• vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst • bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid • bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte

tekstene og referere til benyttede kilder

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og under-

holdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk ogbilder

• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publise-ring og bruk av andres tekster

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem

med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, heltog antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

• gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversattetekster fra samisk og andre språk

• presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært temaog et språklig tema

• gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkde-

batt og språklig variasjon i Norge i dag • gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske

språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland• forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når enkle fortellinger, tegne-

serier og poplyrikk oversettes til norsk

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogramKompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og

framføringer som aktør og tilhører • bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumenta-

sjon• bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut

fra egen opplevelse• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeids-

liv

48

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster,

skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sak-

prosa, på bokmål og nynorsk• forklare argumentasjonen i sakprosatekster • mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv• skrive tekster i ulike kreative sjangere• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og

presentasjoner • tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,

bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål • beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike

funksjoner knyttet til språk og bilde• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet

med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land • forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan

bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og

moderne norsk språk• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk• gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det

norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkes-

grupper og i ulike sosiale sammenhenger• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner• vurdere egen muntlige utvikling • bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og

arbeidsliv • presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet

49

Skriftlige teksterMålet for opplæringen er at eleven skal kunne• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt

og reflektere over språk og innhold• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og

verdier de representerer • beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk,

med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie • gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne • analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk

litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig

europeisk kulturhistorie• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til

1870• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre

de siste århundrene• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et

bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere • drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv • vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige

sjangere

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangs-

punkt for egen tekstproduksjon • begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene • beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

50

• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon • bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving

på bokmål og nynorsk• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumen-

tasjon• beskrive utviklingen av egne tekster

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne • sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett

ved hjelp av begreper fra retorikken

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplys-

ningstiden via realismen til i dag • gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste

halvdel av 1800-tallet til i dag• samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskings-

politikk • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid • beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg

norske talemålsvarianter• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektro-

niske, i egne arbeider• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en munt-

lig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse –yrkesfaglige utdanningsprogram

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner• vurdere egen muntlig utvikling • bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og

arbeidsliv • analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige

sjangere• presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program

51

Skriftlige teksterMålet for opplæringen er at eleven skal kunne• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt

og reflektere over språk og innhold • lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som

utgangspunkt for egen tekstproduksjon • begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene • gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med

utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie • skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk • skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på

bokmål og nynorsk• beskrive utviklingen av egne tekster • vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumen-

tasjon• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne • analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett

ved hjelp av begreper fra retorikken• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier • sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet • bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk

litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrigeuropeisk kulturhistorie

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til1870

• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandrede siste århundrene

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i etbredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv • vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer • drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplys-

ningstiden via realismen til i dag • gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste

halvdel av 1800-tallet til i dag• samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

52

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid • beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg

norske talemålsvarianter• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektro-

niske, i egne arbeider• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en munt-

lig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som elevenhar i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

53

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg2 studieforberedende utdanningsprogramVg3 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevene skal ha tre standpunktkarakterer,én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsksidemål skriftlig og én i norsk muntlig.

Elevene skal ha to standpunktkarakterer,én i norsk skriftlig hovedmål og én i norskmuntlig.

Elevene skal ha tre standpunktkarakterer,én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsksidemål skriftlig og én i norsk muntlig.

Eksamen for elever

54

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg3 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevene kan trekkes ut til én skriftligeksamen som omfatter norsk hovedmål ogsidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidetog sensurert sentralt. Elevene kan ogsåtrekkes ut til muntlig eksamen i norsk.Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensu-rert lokalt.

Elevene kan trekkes ut til skriftligeksamen i norsk hovedmål. Skriftligeksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.Elevene kan også trekkes ut til muntligeksamen i norsk. Muntlig eksamen blirutarbeidet og sensurert lokalt. Eksamenomfatter hele faget (112 timer).

Elevene skal opp til skriftlig eksamen inorsk hovedmål. Elevene kan også trekkesut til skriftlig eksamen i norsk sidemål.Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensu-rert sentralt. Elevene kan i tillegg trekkesut til muntlig eksamen i norsk. Muntligeksamen blir utarbeidet og sensurertlokalt. Eksamen omfatter hele faget (393timer).

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

55

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg3 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnskole-opplæring for voksne.

Privatistene skal opp til skriftlig eksamen inorsk hovedmål. Skriftlig eksamen blirutarbeidet og sensurert lokalt. I tillegg skalprivatistene opp til muntlig eksamen inorsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter helefaget (112 timer).

Privatistene skal opp til skriftlig eksamen inorsk hovedmål og i norsk sidemål.Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensu-rert sentralt. I tillegg skal privatistene opptil muntlig eksamen i norsk. Muntlig eksa-men blir utarbeidet og sensurert lokalt.Eksamen omfatter hele faget (393 timer).

LÆREPLAN I MATEMATIKK

Føremålet med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt ogutvikla matematikk for å utforske universet, for å systematisere erfaringar og for å beskriveog forstå samanhengar i naturen og i samfunnet. Ei anna inspirasjonskjelde til utviklinga avfaget har vore glede hos menneske over arbeid med matematikk i seg sjølv. Faget grip inn imange vitale samfunnsområde, som medisin, økonomi, teknologi, kommunikasjon, energi-forvalting og byggjeverksemd. Solid kompetanse i matematikk er dermed ein føresetnad forutvikling av samfunnet. Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå ogkritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På denmåten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i sam-funnet.

Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere ogomforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette haròg språklege aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear. I det meste av matematiskaktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Både det å kunne bruke og vurdere hjelpemid-del og teknologi og det å kjenne til avgrensinga deira er viktige delar av faget. Kompetanse imatematikk er ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for å tavidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Matematikk ligg til grunnfor viktige delar av kulturhistoria vår og for utviklinga av logisk tenking. På den måtenspelar faget ei sentral rolle i den allmenne danninga ved å påverke identitet, tenkjemåte ogsjølvforståing.

Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som sam-funnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både prak-tisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløy-sande aktivitetar og ferdigheitstrening. I arbeid med teknologi og design og i praktisk brukviser matematikk sin nytte som reiskapsfag. I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, for-mer, strukturar og samanhengar i faget. Det må leggjast til rette for at både jenter og gutarfår rike erfaringar som skaper positive haldningar og ein solid fagkompetanse. Slik blir detlagt eit grunnlag for livslang læring.

57

Hovudområde i fagetFaget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområdautfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årssteget i grunnskolen og etter Vg1 ogVg2 i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande opplæring.

Det er to læreplanar i faget for Vg1 og to læreplanar for Vg2. Læreplan T er meir teoretiskorientert, medan læreplan P er meir praktisk orientert. Begge variantane gjev generell studie-kompetanse.

Yrkesfagelevar skal ha tre femdelar av læreplan Vg1P eller Vg1T:Vg1P: hovudområda tal og algebra

geometri økonomi

Vg1T: hovudområda tal og algebra (kompetansemåla 1, 2, 3 og 5) geometri (heile hovudområdet)sannsyn (kompetansemåla 1, 2 og 3)

Elevar i yrkesfagleg utdanningsprogram og dei som har fagbrev, sveinebrev eller annanyrkeskompetanse, og som ynskjer generell studiekompetanse, følgjer resten av læreplanenfrå Vg1P eller Vg1T og læreplanen som høyrer til Vg2.

Oversikt over hovudområde:

58

1.–4.

5.–7.

8.–10.

Vg1T

Vg1P

Vg2T

Vg2P

Tal

Tal ogalgebra

Tal ogalgebra

Tal ogalgebra

Tal ogalgebra

Geometri

Geometri

Geometri

Geometri

Geometri

Måling

Måling

Måling

Økonomi

Statistikk

Statistikk ogsannsyn (bm.:sannsynlighet)

Statistikk,sannsyn ogkombinatorikk

Sannsyn

Sannsyn

Funksjonar

Funksjonar

Funksjonar

Geometri

Tal og algebra i praksis

Årssteg Hovudområde

Kombinatorikk ogsannsyn

Statistikk

Kultur og modellering

Modellering

Tal og algebraHovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og tal-behandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar.Tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrek-ning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive oganalysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområdageometri og funksjonar.

GeometriGeometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjo-nale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar, somspegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg det å utføre og beskrive lokali-sering og flytting.

MålingMåling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd.Denne prosessen krev at ein bruker måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar ogformlar. Vurdering av resultatet og drøfting av måleusikkerheit er viktige delar av målepro-sessen.

Statistikk, sannsyn og kombinatorikkStatistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analy-sen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjåkritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk. I sannsynsrekning tal-fester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein medsystematiske måtar å finne tal på, og det er ofte nødvendig for å kunne berekne sannsyn.

FunksjonarEin funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, påein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellarog grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt eiutvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar.

ØkonomiHovudområdet økonomi handlar om berekningar og vurderingar som gjeld økonomiske for-hold.

Kultur og modelleringHovudområdet kultur og modellering gjev eit overordna perspektiv på faget matematikk.Hovudområdet beskriv den logiske strukturen i faget og viser historia og den kulturelle rollatil faget. Modellering er ein fundamental prosess i faget, der utgangspunktet er noko somverkeleg finst. Dette blir beskrive matematisk med ein modell som blir tilarbeidd, og resul-tata av det blir tolka i lys av den opphavlege situasjonen.

59

Timetal i fagetTimetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt.

BARNESTEGET1.–7. årssteget: 812 timar

UNGDOMSSTEGET8.–10. årssteget: 313 timar

STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 140 timarVg2: 84 timar

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 84 timar

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLEGEUTDANNINGSPROGRAMVg3: 140 timar

Grunnleggjande ferdigheiter i fagetGrunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utviklefagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiterslik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørs-mål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å veremed i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matema-tikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teik-ningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og detformelle språket i faget.

Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald ogmed innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, dia-gram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om pro-blemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar ogmatematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane,ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er.

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel,utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere

60

digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig åfinne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, ogvere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årssteget

TalMål for opplæringa er at eleven skal kunne• telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper• bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar• gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte

måtar• utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal• doble og halvere• kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster

GeometriMål for opplæringa er at eleven skal kunne• kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med

hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka• kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar• lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg

MålingMål for opplæringa er at eleven skal kunne• samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar • nemne dagar, månader og enkle klokkeslett• kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal

StatistikkMål for opplæringa er at eleven skal kunne• samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram

Kompetansemål etter 4. årssteget

TalMål for opplæringa er at eleven skal kunne• beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle

brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar• gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege

notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar• utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i

hovudet og på papiret

61

• bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i prak-tiske situasjonar

• velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enklesamanhengar mellom rekneartane

• eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster

GeometriMål for opplæringa er at eleven skal kunne• kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder• teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna

teknologi og design• kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar• lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg• plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan

digitale verktøy

MålingMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar• bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare føremålet med å standardisere mål-

einingar, og gjere om mellom vanlege måleiningar• samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og

utan digitale hjelpemiddel• løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal

StatistikkMål for opplæringa er at eleven skal kunne• samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og

kommentere illustrasjonane

Kompetansemål etter 7. årssteget

Tal og algebraMål for opplæringa er at eleven skal kunne• beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desi-

maltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja• finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av

brøkar• utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og

bruke lommereknar i berekningar• beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og

bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar• stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar• utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster

62

GeometriMål for opplæringa er at eleven skal kunne• analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar

innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep• byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt• beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving• bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og

digitalt• bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem

MålingMål for opplæringa er at eleven skal kunne• velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og tek-

nologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit• gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og

bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar• velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar• forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og

volum av enkle to- og tredimensjonale figurar• bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar• bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer

Statistikk og sannsynMål for opplæringa er at eleven skal kunne• planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og ekspe-

riment• representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke

og vurdere kor nyttige dei er• finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre• vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i

enkle situasjonar

Kompetansemål etter 10. årssteget

Tal og algebraMål for opplæringa er at eleven skal kunne• samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standard-

form, og uttrykkje slike tal på varierte måtar• rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk• bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar• utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg

rekning med dei fire rekneartane• behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøk-

uttrykk med eitt ledd i nemnaren • løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende • setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi• bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering,

praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

63

GeometriMål for opplæringa er at eleven skal kunne• analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i sam-

band med konstruksjonar og berekningar• utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og

andre hjelpemiddel• bruke formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar• tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å

bruke ulike hjelpemiddel• bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former• utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske

idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi,kunst og arkitektur

MålingMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og

bruke og endre målestokk• velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar,

bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon ogmåleusikkerheit

• gjere greie for talet � og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum

Statistikk, sannsyn og kombinatorikkMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske

data og vise kjeldekritikk• ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd,

og presentere data med og utan digitale verktøy• finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse saman-

hengar og spel• beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal• vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem

FunksjonarMål for opplæringa er at eleven skal kunne• lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske

situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar,tabellar, formlar og tekst

• identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære ogenkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivastmed desse funksjonane

64

Kompetansemål etter Vg1T

Tal og algebraMål for opplæringa er at eleven skal kunne• tolke, tilarbeide og vurdere det matematiske innhaldet i ulike tekstar• bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og samfunns-

område• rekne med potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk,

formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, ogbruke kvadratsetningane til å faktorisere algebrauttrykk

• løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle likningarmed eksponential- og logaritmefunksjonar, både med rekning og med digitale hjelpemid-del

• omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem,løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er

GeometriMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å

berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar• bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem

knytte til lengder, vinklar og areal

SannsynMål for opplæringa er at eleven skal kunne• formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsyns-

modellar• berekne sannsyn ved hjelp av systematiske oppstillingar, og bruke addisjonssetninga og

produktsetninga• bruke omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) sannsyn i

enkle situasjonar• lage binomiske sannsynsmodellar ut frå praktiske døme, og berekne binomisk sannsyn ved

hjelp av formlar og digitale hjelpemiddel

FunksjonarMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere greie for funksjonsomgrepet og teikne grafar ved å analysere funksjonsomgrepet• berekne nullpunkt, skjeringspunkt og gjennomsnittleg vekstfart, finne tilnærma verdiar for

momentan vekstfart og gje nokre praktiske tolkingar av desse aspekta• gjere greie for definisjonen av den deriverte, bruke definisjonen til å utleie ein deriva-

sjonsregel for polynomfunksjonar og bruke denne regelen til å drøfte funksjonar• lage og tolke funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar, analysere empiriske

funksjonar og finne uttrykk for ein tilnærma lineær funksjon• bruke digitale hjelpemiddel til å drøfte polynomfunksjonar, rasjonale funksjonar,

eksponentialfunksjonar og potensfunksjonar

65

Kompetansemål etter Vg1P

Tal og algebraMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel, og

vurdere kor rimelege resultata er• tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og

grafiske framstillingar• tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv, yrkesliv og programområde• rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor• behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar

GeometriMål for opplæringa er at eleven skal kunne• bruke formlikskap og Pytagoras’ setning til berekningar og i praktisk arbeid • løyse praktiske problem som gjeld lengd, vinkel, areal og volum• bruke varierte måleiningar og målereiskapar, og analysere og drøfte presisjon og måle-

nøyaktigheit• tolke og framstille arbeidsteikningar, kart, skisser og perspektivteikningar knytte til yrkes-

liv, kunst og arkitektur• lage og kjenne att mønster av like eller ulike former som kan fylle heile planet

ØkonomiMål for opplæringa er at eleven skal kunne• rekne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn• gjere lønnsberekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy• berekne skatt og avgifter• undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte

forbrukarkalkulatorar

SannsynMål for opplæringa er at eleven skal kunne• lage døme og simuleringar av tilfeldige hendingar og gjere greie for omgrepet sannsyn• berekne sannsyn ved å telje opp alle gunstige og alle moglege utfall frå tabellar og ved å

systematisere oppteljingar og bruke addisjonssetninga og produktsetninga i praktiskesamanhengar

FunksjonarMål for opplæringa er at eleven skal kunne• undersøkje funksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å fastsetje skjeringspunkt,

nullpunkt, ekstremalpunkt og stiging, og tolke den praktiske verdien av resultata• omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar • gjere greie for omgrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske

døme, også digitalt

66

Kompetansemål etter Vg2T

GeometriMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere greie for det geometriske biletet av vektorar som piler i planet, og berekne sum,

differanse og skalarprodukt av vektorar og produktet av tal og vektor• rekne med vektorar i planet skrivne på koordinatform, berekne lengder, avstandar og

vinklar med vektorrekning og avgjere når to vektorar er parallelle eller ortogonale• teikne og beskrive kurver på parameterform og berekne skjeringspunkt mellom slike kurver

Kombinatorikk og sannsynMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere greie for omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget)

sannsyn og bruke Bayes’ setning på to hendingar• berekne sannsyn ved ordna utval med og utan tilbakelegging, og ved uordna utval utan

tilbakelegging• rekne med binomisk og hypergeometrisk sannsyn

Kultur og modelleringMål for opplæringa er at eleven skal kunne• formulere ein matematisk modell på grunnlag av observerte data, tilarbeide modellen,

reflektere over resultatet og framgangsmåten og vurdere kor gyldig modellen er• bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging• gjere greie for omgrepa implikasjon og ekvivalens, kjenne til vanlege matematiske bevis-

typar og argumentasjon og gjennomføre matematiske bevis• gje døme frå matematikkens fleirkulturelle historie og drøfte kva matematikken har å seie

for naturvitskap, teknologi, samfunnsliv og kultur

Kompetansemål etter Vg2P

Tal og algebra i praksisMål for opplæringa er at eleven skal kunne• rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og

bruke dette i praktiske samanhengar• gjere greie for nokre plassverdisystem og gje praktiske døme på dei• gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst

StatistikkMål for opplæringa er at eleven skal kunne• planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar • berekne kumulativ frekvens og finne og drøfte sentralmål og spreiingsmål• representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk

dei kan gje• gruppere data og berekne sentralmål for eit gruppert datamateriale

67

ModelleringMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere målingar i praktiske forsøk, formulere ein enkel matematisk modell på grunnlag av

dei observerte data, bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging og vurderemodellen og kor gyldig han er

• bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han kan brukast til, og kva hanikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder

Vurdering i faget

Retningsliner for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Der faget går over fleire år, er det berre standpunktvurderinga på det øvste nivået som elevenhar i faget, som kjem fram på kompetansebeviset eller vitnemålet. Unnateke frå dette erdokumentasjon for påbygging til generell studiekompetanse, der òg standpunktkarakteren fråVg1 yrkesfaglege utdanningsprogram skal førast.

68

Årssteg

10. årssteget

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram Vg1 studieførebuande utdanningsprogramVg2 studieførebuande utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Eksamen for elevar

Eksamen for privatistar

69

Årssteg

10. årssteget

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram

Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Påbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevane kan trekkjast ut til skriftlegeksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeiddog sensurert sentralt. Elevane kan ògtrekkjast ut til munnleg eksamen. Munnlegeksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg ellermunnleg eksamen. Skriftleg eksamen blirutarbeidd og sensurert lokalt. Munnlegeksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg ellermunnleg eksamen. Skriftleg eksamen blirutarbeidd og sensurert sentralt. Munnlegeksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.Eksamen omfattar heile faget (224 timar).

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg ellermunnleg eksamen. Skriftleg eksamen blirutarbeidd og sensurert sentralt. Munnlegeksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.Eksamen omfattar berre faget i påbyggingtil generell studiekompetanse (140 timar).

Årssteg

10. årssteget

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram

Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Påbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Sjå ordninga som gjeld for grunnskole-opplæring for vaksne.

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen.Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen.Eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt.Eksamen omfattar heile faget (224 timar).

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen.Eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt.Eksamen omfattar berre faget i påbygging tilgenerell studiekompetanse (140 timar).

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrifta til opplæringslova.

LÆREPLAN I KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OGLIVSSYNSKUNNSKAP

Formål med fagetReligioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har til alle tider bidratt tilå forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig forenkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn ogi samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og ver-ditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kul-tur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst oglivssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulikereligioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevisst-het og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap som allmenndannende fag skal bidra til felleskunnskapsgrunnlag og referanserammer, gi gjenkjennelse ut fra elevens egen bakgrunn,fremme ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Faget skal være enmøteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Kunnskaper omreligioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kildetil tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dan-nelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet.

I overensstemmelse med opplæringsloven § 2-4 skal faget gi grundig kjennskap til Bibelenog kristendommen som kulturarv og til evangelisk-luthersk kristendomsforståelse og ulikekristne kirkesamfunn. Det skal også gi kjennskap til andre religioner og livssyn og til etiskeog filosofiske emner. Faget skal fremme forståelse av og respekt for kristne og humanistiskeverdier og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørs-mål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier og for verdier i menneskerettighetene.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er et ordinært skolefag som normalt skal samlealle elever. Undervisningen skal gi kunnskap og forståelse, ikke opplæring til en bestemtreligion eller et bestemt livssyn. I undervisningen skal likeverdige pedagogiske prinsipperlegges til grunn. Kristendommen, de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres utfra sin egenart. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig ogsakssvarende måte ut fra sitt særpreg. I undervisningen skal nærhet til fagstoffet på religio-nenes og livssynenes egne premisser kombineres med saklig distanse. I undervisningen skaldet ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. Bruk av tilpasset opplæring er nødvendig for åkomme elevenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn i møte. Det skal benyttes varierte ogengasjerende arbeidsmåter, som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Aktiviteter somfortelling, forming, dramatisering, sang og musikk, samtaler og besøk skal bidra til å enga-sjere elevene og gi innsikt i ulike religioner og livssyn.

Det må utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder det arbeidsmåter somforesatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen

71

religion eller tilslutning til annet livssyn. Dersom eleven har fritak fra deler av den ordinæreopplæringen i henhold til opplæringslovens § 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæ-ring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvor-dan opplæringen planlegges gjennomført.

Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. På de førs-te årstrinnene bør det tas særlig hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn og til lokale forhold.Det er derfor viktig at elevene i møte med faget først blir kjent med språklige uttrykk, fortel-linger, kunst og ritualer som gjenspeiler den tros- og livssynstradisjon de selv tilhører ellermøter i sitt lokalmiljø. Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål frahovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livs-syn forskyves fra 1.–4. årstrinn til 5.–7. årstrinn. Det skal likevel arbeides med alle religionerog livssyn på 1.–4. årstrinn.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn.

Oversikt over hovedområder:

KristendomHovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kris-tendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kultur-forståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal uliketradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles.

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssynHovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse ogtro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge idag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livs-syn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold.

Filosofi og etikkHovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sen-trale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrun-nelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i

72

1.–7.

8.–10.

Kristendom

Kristendom

Jødedom, islam, hinduisme,buddhisme og livssyn

Jødedom, islam, hinduisme,buddhisme, annet religiøstmangfold og livssyn

Filosofi og etikk

Filosofi og etikk

Årstrinn Hovedområder

barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdetbehandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 427 timer

UNGDOMSTRINNET:8.–10. årstrinn: 157 timer

Innholdet knyttet til de fastsatte kompetansemålene i faget skal fordeles med om lag 55 pro-sent av timetallet til hovedområdet kristendom, om lag 25 prosent av timetallet til hoved-området jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold (ungdomstrinnet)og livssyn og om lag 20 prosent av timetallet til hovedområdet filosofi og etikk.

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunn-leggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, for-klare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dia-log, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. Ifaget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.

Å kunne lese i KRL innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhenteinformasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til for-tellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.

Å kunne skrive i KRL innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger omreligion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til åtolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRL innebærer også å møte ulike estetiskeskriftuttrykk og gjøre bruk av dem.

Å kunne regne i KRL innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstilleårsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk ogtolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiskeuttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.

Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for åfinne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalttilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitetmed kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialogom religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale omaktuelle etiske problemstillinger.

73

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 4. årstrinn

KristendomMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente• fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i

Det nye testamente• lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger • utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distrik-

tet og presentere funnene på ulike måter• samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leve-

regler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider• kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn

JødedomMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av

Toraen• samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler,

bønn, Tora-lesing, matregler og høytider• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen

IslamMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om profeten Muhammeds liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale

deler av Koranen• samtale om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler,

bønn, Koran-lesing, matregler og høytider• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam

HinduismeMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om en av hinduismens guder og gudinner• samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom

leveregler, puja, matregler og høytider• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen

BuddhismeMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha• samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leve-

regler, bønner, meditasjon og høytider• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen

74

LivssynMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn• samtale om hvordan livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og

seremonier • gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanisme

Filosofi og etikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om filosofen Sokrates• uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker• samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn• føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier • gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis• samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis• bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne

eksempler i mediene og ved bruk av Internett

Kompetansemål etter 7. årstrinn

KristendomMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet

mellom Bibelen og språk og kultur• gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra fedrehistorien til profetene • gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus• fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens historie fra urmenigheten

til reformasjonstiden• fortelle om sentrale hendelser og personer i kristendommens historie i Norge fram til

reformasjonen• beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom • samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneske-

syn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster• samtale om innholdet i de ti bud, Fadervår, den apostoliske trosbekjennelse og noen sang-

og salmetekster • forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritua-

ler• gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet• beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk,

og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen

75

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn

JødedomMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare hva Tanak, Tora og Talmud er og samtale om sentrale jødiske fortellinger• samtale om jødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn,

trosbekjennelsen, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster • forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer • beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte

digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen

IslamMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare hva Koranen og hadith er og samtale om sentrale islamske fortellinger• samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn,

trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster• forklare utgangspunket for islamsk tidsregning og beskrive islamske høytider og sentrale

ritualer• beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å

søke informasjon og lage presentasjoner• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til islam

HinduismeMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om sentrale fortellinger i hinduismen • samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gud-

inner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utford-ringer og utvalgte tekster

• forklare hinduistisk høytidskalender og beskrive hinduistiske høytider og sentrale ritualer• beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å

søke informasjon og lage presentasjoner• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen

BuddhismeMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om sentrale buddhistiske fortellinger • samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på

tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgtetekster

• forklare en buddhistisk høytidskalender og beskrive buddhistiske høytider og sentraleritualer

• beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitaleverktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner

• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen

76

LivssynMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om hva et livssyn kan innebære• forklare hva et humanistisk livssyn er og samtale om humanistisk livstolkning og etikk

med vekt på virkelighetsforståelse, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgtetekster fra humanistisk tradisjon

• samtale om bakgrunn og særpreg for Human-Etisk Forbund i Norge og livssynshumanis-men i verden

• beskrive markeringer og sentrale seremonier innenfor livssynshumanismen i Norge• presentere ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme

Filosofi og etikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare hva filosofi og etikk er • fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer • samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til

temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn• samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik

kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene.• drøfte noen verdispørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid• samtale om etniske minoriteter i Norge og reflektere over holdninger knyttet til det

flerkulturelle samfunnet• samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte

noen moralske forbilder fra fortid og nåtid• diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme• forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om

betydningen av dem

Kompetansemål etter 10. årstrinn

KristendomMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre

tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller • finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det

nye testamente • drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen,

et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse • drøfte ulike syn på Bibelen • innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne • gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i

Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag• forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon• gi en presentasjon av læstadianisme og samisk kirkeliv • gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen • drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv

77

• utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmålknyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet

• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristen-dommen

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn

JødedomMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjo-

ner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller• drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon • innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder • gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedom-

mens stilling i Norge og verden i dag• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedom-

men

IslamMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner:

likhetstrekk og grunnleggende forskjeller• drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon • innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange

muslimer• gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i

Norge og verden i dag• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam

HinduismeMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre

tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller• drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon • innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange

hinduer• gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens

stilling i Norge og verden i dag• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen

BuddhismeMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre

tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller• drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon • innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange

buddhister

78

• gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismensstilling i Norge og verden i dag

• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen

Religiøst mangfoldMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike

måter• vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og

livssyn• diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn• innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og

nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá’í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke avSiste Dagers Hellige

• gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og natur-religiøs praksis, herunder urfolks naturreligion

• utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy

LivssynMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter• forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradi-

sjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller• drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål

som opptar livssynshumanister• gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser

og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag• gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk• beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen• presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner

Filosofi og etikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer• reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv

og død, rett og galt • gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunn-

leggende etiske tenkemåter • føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og like-

stilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder• drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk

ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati• reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og

venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur• reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap• vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og

steder

79

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

80

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Elevene kan trekkes ut til muntligeksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidetog sensurert lokalt.

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnskole-opplæring for voksne.

LÆREPLAN I NATURFAG

Formål med fagetNaturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for åfinne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og iuniverset og er på den måten en del av vår kultur.

Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en sammensatt virkelighet, og dissemodellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer.En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og atforskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsut-viklingen og for livsmiljøet.

Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi oggeofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetligfag.

Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om natur-ressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammen-hengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for.Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som girdem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forsk-ning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig ogteknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiskeprosesser i samfunnet.

Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger ernødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og ten-kemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelsei situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som felt-arbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre ogbedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascina-sjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiskeløsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læringi yrke og fritid.

81

Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Naturfag har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 istudieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha deler av læreplanen for Vg1.Hovedområdet forskerspiren er obligatorisk for alle. I tillegg skal elevene ha to hoved-områder som skolen velger ut fra det som er faglig relevant for utdanningsprogrammet.

Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram og de med fag- eller svennebrev eller annen yrkes-kompetanse, som ønsker generell studiekompetanse, følger resten av læreplanen for Vg1.

Oversikt over hovedområder:

ForskerspirenNaturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viserden kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige meto-der for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systema-tiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser forkonklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

Mangfold i naturenSentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mang-fold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante-og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreierseg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, ogom hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt.Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.

I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektlegging innenforhovedområdet.

82

1.–10.

Vg1

Forsker-spiren

Forsker-spiren

Årstrinn Hovedområder

Mangfold inaturen

Bære-kraftigutvikling

Kropp oghelse

Ernæringog helse

Verdens-rommet

Strålingog radio-aktivitet

Fenomenerog stoffer

Energi forframtiden

Teknologiog design

Bio-teknologi

Kropp og helseHovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordankroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenforområdet. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritiskvurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp ogfysisk og psykisk helse.

I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektlegging innenforhovedområdet.

VerdensrommetDette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom.Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet.Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtids-perspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

I Vg1 er dette hovedområdet kalt stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegginginnenfor hovedområdet.

Fenomener og stofferHovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stofferer oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magne-tisme, energi og energikilder.

Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lærtseg å utnytte ulike fenomener og stoffer.

I Vg1 er dette hovedområdet kalt energi for framtiden som uttrykk for vektlegging innenforhovedområdet.

Teknologi og designEmnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og hånd-verk samarbeider.

Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte ihverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområ-det. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet.

I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi som uttrykk for vektlegging innenfor hoved-området.

83

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 328 timer

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 256 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 140 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 56 timer

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGEUTDANNINGSPROGRAM

Vg3: 84 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egneopplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter,feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulerespørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Åargumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.

Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdeti naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærerogså lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultaterfra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regneinnebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide ogtolke ulike typer data.

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy tilutforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publiseringved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfag-lige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler.Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digi-tale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

84

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

ForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen• bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet• beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

Mangfold i naturenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem • beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen• delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert

Kropp og helseMål for opplæringen er at eleven skal kunne• sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen• beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne

VerdensrommetMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre • observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i

samisk kultur deler inn året

Fenomener og stofferMål for opplæringen er at eleven skal kunne• sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene• gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene

Teknologi og designMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har

laget• lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget

Kompetansemål etter 4. årstrinn

ForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter • innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser

85

Mangfold i naturenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter• observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid • samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og

hvordan de levde• fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er• argumentere for forsvarlig framferd i naturen

Kropp og helseMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen• beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen

indre organer• beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er• observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner• samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom

fysisk og psykisk helse

VerdensrommetMål for opplæringen er at eleven skal kunne• finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt

solsystem• gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen• gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon

Fenomener og stofferMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer • gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning • gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike

påvirkninger• gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene• beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør

Teknologi og designMål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere proses-

sen fra idé til ferdig produkt • beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belast-

ning enn andre• gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet

86

Kompetansemål etter 7. årstrinn

ForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvfor-

mulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet• forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og

forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater • bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid • trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier• publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

Mangfold i naturenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre• undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene • beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene • undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter • beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er

ordnet systematisk• fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet

den samiske

Kropp og helseMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner• beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg• forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i

seksuell orientering • samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler

VerdensrommetMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til• beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener,

inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen

Fenomener og stofferMål for opplæringen er at eleven skal kunne• undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de

har blitt dannet• gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan

vi kan skjerme oss mot uønsket lyd • gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene• gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet

lokalt og globalt

• foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler

87

• beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelpav partikkelmodellen

• forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å brukebegrepene atomer og molekyler

• gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner dissereaksjonene

Teknologi og designMål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsip-

per for mekaniske overføringer• planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare

virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt• gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte

energi i vind og vann

Kompetansemål etter 10. årstrinn

ForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

velge publiseringsmåte• skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpe-

midler• forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare

hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen• demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i natur-

fagundervisningen

Mangfold i naturenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese

og celleånding • gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv• forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien• forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom

tidene og grunnlaget for disse teoriene• gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare

sammenhengen mellom faktorene• observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et natur-

område, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kanverne naturen for framtidige generasjoner

• gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen

88

Kropp og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort

og seksuelt overførbare infeksjoner • forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom• beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer• beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen• forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen • beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår• gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges• gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alter-

nativ medisin og skolemedisin• gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den

enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene

VerdensrommetMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg• gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet• presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger

muligheter for liv på andre planeter• beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvor-

dan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår

Fenomener og stofferMål for opplæringen er at eleven skal kunne• vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet • gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer • undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen• planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en

blanding og analyse av ukjent stoff• gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige

karbohydrater• forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes • forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning,

resistans, effekt og induksjon • forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energi-

kilder• gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og

gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon• gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt • gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og

ulykker• gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene

89

Teknologi og designMål for opplæringen er at eleven skal kunne• ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere design-

prosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet • teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess • gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunns-

messige utfordringer knyttet til bruk av slike

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

ForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og

varierer parametere• gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste

hypoteser• forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger

og resultater • vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata

Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem • undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen• gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet

bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk • velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse

konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljø-

utfordringer • gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for

urfolk i Norge og i andre land

Ernæring og helseMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene • gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen• gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer • forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstof-

fene• gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med

egen varedeklarasjon • drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdom-

mer og soling

90

Stråling og radioaktivitetMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i

forskningen på dette feltet• forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola• forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet

endrer energibalansen i atmosfæren • gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske

områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhus-effekten

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklarefenomenene

• beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttestil teknisk og medisinsk bruk

• forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informa-sjon om verdensrommet

Energi for framtidenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten• gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammen-

henger varmepumper brukes • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og

elektrolyse og gjøre greie for resultatene• beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og

til brenselceller• gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde• gjøre rede for hydrogen som energibærer

BioteknologiMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av

arv og miljø • forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til

foredling av planter og dyr • gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi

• vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

91

Vurdering i fagetBestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

92

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Påbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnskole-opplæring for voksne.

Privatistene skal opp til muntlig eksamenmed praktisk innslag. Muntlig eksamenblir utarbeidet og sensurert lokalt.

Privatistene skal opp til én eksamen sombestår av en skriftlig del og en muntlig delmed praktisk innslag. Den skriftlige delenblir utarbeidet sentralt. Den muntlige delenblir utarbeidet lokalt. Sensuren er lokal.

Privatistene skal opp til muntlig eksamenmed praktisk innslag. Muntlig eksamenblir utarbeidet og sensurert lokalt.Eksamen omfatter bare faget i påbyggingtil generell studiekompetanse (84 timer).

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogram

Påbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamenmed praktisk innslag. Muntlig eksamenblir utarbeidet og sensurert lokalt.

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamenmed praktisk innslag. Muntlig eksamenblir utarbeidet og sensurert lokalt.

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamenmed praktisk innslag. Muntlig eksamenblir utarbeidet og sensurert lokalt.Eksamen omfatter bare faget i påbyggingtil generell studiekompetanse (84 timer).

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

LÆREPLAN I ENGELSK

Formål med fagetDet engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme ellerpå reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk. Engelsk brukes i film, litteratur, sang, sport,handel, produkter, yrker og underholdning, og gjennom disse kanalene har mange engelskeord og uttrykk funnet veien til våre egne språk. Når vi skal lete etter informasjon ut fra våreegne interesser eller i faglig sammenheng, skjer dette ofte på engelsk. I tillegg brukes detstadig mer engelsk i utdanning og arbeidsliv, i Norge så vel som i utlandet.

For å klare oss i en verden der engelsk benyttes i internasjonal, mellommenneskelig kommu-nikasjon, er det nødvendig å mestre det engelske språket. Dette betyr å utvikle ordforråd ogferdigheter i å bruke språkets lyd-, grammatikk-, setnings- og tekstbyggingssystemer. Vi måkunne bruke disse for å lytte, snakke, lese og skrive og for å kunne tilpasse språket til et sta-dig voksende antall emner og kommunikasjonssituasjoner. Vi må kunne skille mellom munt-lig og skriftlig språkføring og formell og uformell språkbruk. Videre må vi kunne ta hensyntil kulturelle omgangsformer og høflighetskonvensjoner når vi bruker språket.

Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, og hvilke strategiersom hjelper oss til å forstå og å bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheterenklere og mer meningsfylt Det er også viktig å sette egne mål for læringen, finne ut hvor-dan disse kan nås og vurdere egen språkbruk. Å lære engelsk kan også gi oss bedre innsikt ivårt morsmål og i andre språk vi kjenner til og derfor bli en viktig del av vår personligeutvikling og et betydelig bidrag til tverrspråklighet.

I tillegg til det at vi lærer språket, skal engelskfaget bidra til innsikt i våre egne og andreslevemåter, livssyn, verdier og kulturer. Å lære om den engelsktalende verden vil gi et godtgrunnlag for å forstå verden omkring oss og utviklingen av engelsk som et verdensspråk.Engelskspråklig litteratur, fra barnerim til Shakespeare, kan gi leseglede for livet og endypere forståelse for andre og seg selv. Engelske tekster, film, musikk og andre kunstformerkan videre inspirere til elevens egen utfoldelse og kreativitet i flere sjangere og medier.

Engelskfaget er både et redskapsfag og et dannelsesfag. Det skal gi mulighet til å delta ikommunikasjon som er knyttet til personlige, sosiale, litterære og tverrfaglige emner. Fagetskal gi innsikt i hvordan mennesker tenker og lever i den engelskspråklige verden.Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse ogrespekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og kulturkompe-tanse det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk engasjement ogmedborgerskap.

93

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Engelsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 studie-forberedende utdanningsprogram/Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.

Oversikt over hovedområder:

SpråklæringHovedområdet språklæring omfatter kunnskap om språket, språkbruk og innsikt i egenspråklæring. Å kunne vurdere egen språkbruk, definere egne behov og velge strategier ogarbeidsmåter er forutsetninger for å oppnå dette. Hovedområdet dreier seg om hva det inne-bærer å lære et nytt språk og om å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål og andrespråk.

KommunikasjonHovedområdet kommunikasjon dreier seg om å bruke det engelske språket for å kommuni-sere. Kommunikasjon skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjonog spontan muntlig samhandling, også med bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsstrate-gier. Det omfatter også deltakelse på ulike sosiale arenaer, der trening i å beherske et økendeantall sjangere og uttrykksformer står sentralt. God kommunikasjon forutsetter kunnskaperog ferdigheter i å bruke ordforråd og idiomatiske strukturer, uttale, intonasjon, rettskriving,grammatikk og oppbygging av setninger og tekster.

Nye medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale ihovedområdet. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulike språkhand-linger er også et viktig element. Dette går hånd i hånd med tilpasning av språket til mottakerog situasjon, blant annet gjennom å skille mellom formelle og uformelle, skriftlige og munt-lige stilnivåer.

Kultur, samfunn og litteraturHovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Dettar utgangspunkt i den engelsktalende verden og dekker sentrale emner knyttet til samfunns-liv, litteratur og andre kulturuttrykk. Hovedområdet dreier seg også om utvikling av kunn-skap om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder. Arbeid med ulike typertekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utvikling av språkferdigheter og for-ståelse for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteraturlesing bidra til lese-glede og opplevelse og legge grunnlag for ens egen personlige vekst, modning og kreativitet.

94

1–10.Vg1Vg2

(yrkesfagligeutdanningsprogram)

Språklæring

Årstrinn Hovedområder

Kommunikasjon Kultur, samfunn oglitteratur

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 328 timer

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 227 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 140 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 84 timer

Vg2: 56 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i engelsk er sentralt i utviklingen av engelsk språk-kompetanse og går igjen i kompetansemålene for alle trinn. Disse ferdighetene er viktigeredskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk engelsk i stadig mer varierte og krevendesammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. Muntlige ferdigheter innebærer både å kunnelytte og å kunne tale.

Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kanlese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seginnsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til åstyrke leseferdigheten generelt.

Å kunne regne i engelsk innebærer at en kan supplere regnekompetansen på morsmålet medde nødvendige uttrykk på engelsk. Å utnytte informasjon fra grafiske framstillinger, tabellerog statistikker er viktig for forståelse av engelske tekster.

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpnerfor flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forut-setning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra tilutvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentraleområder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

95

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe engelsk• finne ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk• gi eksempler på engelske ord og uttrykk ut fra egne interesser

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og bruke en del vanlige engelske ord og fraser knyttet til nære omgivelser• bruke de mest grunnleggende engelske språklyder og språkrytmer gjennom praktisk-

estetiske uttrykksmåter• hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål• forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk • gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige og skriftlige tekster• bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk• bruke tall i kommunikasjon• bruke språket gjennom flere sanser og medier

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om sider ved barns dagligliv i noen engelskspråklige land• ta del i engelsk barnekultur og litteratur gjennom bruk av ord, bilder, musikk og bevegelse

Kompetansemål etter 4. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• identifisere områder der han/hun har nytte av engelsk • finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i engelsk og eget morsmål• bruke ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser,

både muntlig og skriftlig• bruke det grunnleggende lydsystemet• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter• bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i• forstå hovedinnholdet i enkle muntlige framstillinger om kjente emner• bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse dialoger • bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner, både muntlig og skriftlig• uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon

96

• lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner• skrive korte beskjeder og enkle setninger som beskriver, forteller og spør • angi priser, mengder og størrelser • bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gi noen eksempler på engelskspråklige land• sammenligne noen sider ved levesett, tradisjoner og skikker i Norge og engelskspråklige land• delta i framføring av engelskspråklige rim, regler, sanger og fortellinger• gi uttrykk for egne tanker og følelser i møte med engelskspråklig litteratur og barnekultur• lage egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av engelskspråklig litteratur og barne-

kultur

Kompetansemål etter 7. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne engelskferdigheter• gi eksempler på ulike måter å lære engelske ord og uttrykk på • identifisere noen språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål• bruke grunnleggende begreper fra grammatikk og tekstbygging • beskrive eget arbeid med å lære engelsk • bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner• bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og

ulike setningstyper • uttrykke seg muntlig og skriftlig for å få hjelp til å forstå og bli forstått • forstå ulike muntlige og skriftlige framstillinger om selvvalgte emner• delta i samtaler knyttet til dagligdagse situasjoner• bruke høflighetsuttrykk og situasjonsrelaterte uttrykk tilpasset ulike sammenhenger • uttrykke egen mening om ulike emner• bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet• gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et emne• lese og forstå tekster av ulik lengde og i ulike sjangere• skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler beskjeder • uttrykke seg om valuta, mål og vekt• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om noen personer, steder og begivenheter fra engelskspråklige land• sammenligne levesett og omgangsformer i ulike kulturer i engelskspråklige land og i

Norge, deriblant den samiske

97

• lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier ogsjangere, inkludert prosa og dikt

• sammenligne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker• gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og musikk • uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige

sjangere og medier

Kompetansemål etter 10. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk • identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og

utnytte dette i egen språklæring• bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig• bruke grunnleggende terminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer • beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner • bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturer muntlig og skriftlig • forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner• uttrykke seg skriftlig og muntlig med en del presisjon, flyt og sammenheng • tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon • presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer• lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere• velge ulike lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål og situasjon• skrive tekster som forteller, beskriver, argumenterer eller formidler beskjed, med passende

grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt• bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte• vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkelt-

individer og grupper av mennesker • kommunisere via digitale medier• beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Storbritannia, USA,

andre engelskspråklige land og Norge• gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA• beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land • gjenkjenne noen regionale aksenter fra engelskspråklige land • lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og

skuespill fra den engelskspråklige verden• beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk• lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst

98

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogramKompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk • drøfte likheter og forskjeller mellom engelsk og andre fremmedspråk og utnytte dette i

egen språklæring• bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer • beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk• bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker, på en

selvstendig måte

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et bredt ordforråd • bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger• forstå lengre framstillinger i skrift og tale om ulike personlige, litterære, tverrfaglige og

samfunnsmessige emner • trekke ut vesentlige opplysninger fra muntlige og skriftlige tekster og drøfte forfatterens

synspunkt og holdninger• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte, med flyt, pre-

sisjon og sammenheng• velge hensiktsmessige lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og

sjanger • ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en samtale i gang• lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og med ulike formål • skrive formelle og uformelle tekster med god struktur og sammenheng om personlige,

tverrfaglige og samfunnsmessige temaer• velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte• bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon• produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier • velge et tverrfaglig fordypningsemne innenfor eget programområde og presentere dette

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i ulike kulturer i flere engelskspråklige

land • presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser• gjøre rede for hovedtrekk i utvikling av engelsk fra et anglosaksisk språk til et internasjo-

nalt verdensspråk• analysere og drøfte en film og et representativt utvalg engelskspråklige litterære tekster fra

sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill• drøfte et utvalg engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden og ulike tids-

epoker, fra 1500-tallet til moderne tid• drøfte litteratur av og om urfolk i den engelskspråklige verden • lage og vurdere egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst

99

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

100

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Ordning

Elevene skal ha én skriftlig og én muntligstandpunktkarakter.

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnskoleopp-læring for voksne.

Privatistene skal opp til skriftlig ogmuntlig eksamen. Skriftlig eksamen blirutarbeidet og sensurert sentralt. Muntligeksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.Eksamen omfatter hele faget (140 timer).

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Ordning

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksa-men. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt. Elevene kan også trek-kes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksa-men blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksa-men. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt. Elevene kan også trek-kes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksa-men blir utarbeidet og sensurert lokalt.Eksamen omfatter hele faget (140 timer).

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Formål med fagetSpråk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andremennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever ogtenker.

Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I en verden med økendemobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse enforutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder.

Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakkeog skrive – i forskjellige sammenhenger. I tillegg innebærer det kommunikasjon om og inn-sikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer, noe som kan føre til større bevissthet omegen kultur og nye muligheter til opplevelser. Opplevelse av og innsikt i kulturelle forhold eren kilde til personlig vekst og dannelse og kan gi større muligheter i utdanning, arbeidsliv ogfritid.

Læring av et nytt fremmedspråk bygger på erfaringer fra tidligere språklæring både i ogutenfor skolen. Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, oghvilke strategier som hjelper oss til å forstå og å bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaperog ferdigheter enklere og mer meningsfylt. Det er også viktig å sette seg mål for læringen,finne ut hvordan disse kan nås og vurdere egen språkbruk. Det å utvikle evnen til å lære etfremmedspråk kan føre til bedre innsikt også i morsmålet og blir derfor en viktig del av denenkeltes personlige utvikling. Kompetanse i fremmedspråk skal fremme motivasjon forlæring og innsikt i flere språk og kulturer, bidra til flerspråklighet og gi et viktig grunnlag forlivslang læring.

Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse ogrespekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og kulturkompetansedet allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og med-borgerskap.

101

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Læreplanen er delt i to deler:• Nivå I som tilbys både i grunnskolen og videregående opplæring• Nivå II som bygger på nivå I. Nivå II tilbys bare i videregående opplæring

Fremmedspråk nivå I har kompetansemål etter 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg2 ivideregående opplæring.

Fremmedspråk nivå II har kompetansemål etter Vg2/Vg3 i videregående opplæring

For krav til fremmedspråk som fellesfag i videregående opplæring vises til rundskriv F-003-06.

Oversikt over hovedområder:

SpråklæringHovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. å utvikleevnen til å bruke hensiktsmessige læringsstrategier, som å definere egne læringsbehov,formulere mål, velge arbeidsmåter, bruke hjelpemidler og vurdere arbeidsprosess og mål-oppnåelse individuelt og i samarbeid med andre, vil kunne øke læringsutbyttet i faget.

KommunikasjonHovedområdet kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmed-språket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandlingknyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det omfat-ter også språklig repertoar – ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng – og spesifikkespråklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner. Nyemedier og bruk av språket på tvers av fag og emner inngår også i dette hovedområdet.

Språk, kultur og samfunnHovedområdet språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Detdekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.Arbeid med ulike typer tekster og møte med kulturelle uttrykksformer fra målspråklandetkan utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilkår ogidentitet. Det kan også bidra til leseglede, opplevelse og personlig utvikling.

102

8.-10.Vg1, Vg2 eller Vg3

Språklæring

Årstrinn Hovedområder

Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn

Timetall i faget Timetall oppgitt i 60-minutters enheter:

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 227 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 113 timer Vg2: 112 timer Vg3: 140 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I fremmedspråk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i fremmedspråk er sentralt i utviklingen av kompe-tanse i fremmedspråket og går igjen i kompetansemålene for begge trinn. Disse ferdigheteneer viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk det nye språket i stadig mer varierteog krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. Muntlige ferdigheter innebærerbåde å kunne lytte og å kunne tale.

Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer åforstå, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt påtvers av kulturer og fagfelt. å utvikle leseferdighet i det nye språket vil også bidra til å styrkeleseferdigheten generelt.

Å kunne regne i fremmedspråk er en forutsetning for å forstå og bruke fremmedspråket i for-bindelse med kvantifisering, beregninger, målinger og grafiske framstillinger i hverdagsligesammenhenger.

Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for fagetog tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte medautentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kilde-kritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som ogsåinngår i fremmedspråk.

103

Kompetansemål i faget

Fremmedspråk nivå I

Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 i studieforberedende utdannings-program

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket• undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i

egen språklæring• bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler• beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke språkets alfabet og tegn• finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede

og autentiske tekster i ulike sjangere• delta i enkle, spontane samtalesituasjoner• presentere ulike emner muntlig • gi uttrykk for egne meninger og følelser• forstå og bruke tall i praktiske situasjoner• kommunisere med forståelig uttale• forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner• bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding• tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner• skrive tekster som forteller, beskriver eller informerer• bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet• bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk

Språk, kultur og samfunnMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge• sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge• samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet • gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur

104

Fremmedspråk nivå II

Kompetansemål etter Vg2/Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utnytte erfaringer med språklæring for å videreutvikle sin flerspråklighet • utnytte ulike kilder for autentiske tekster i egen språklæring• bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler på en kritisk og selvstendig måte• beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå innholdet i lengre skriftlige og muntlige autentiske tekster i ulike sjangere• lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og gjøre rede for forfatterens syns-

punkter og holdninger • delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner• presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig • gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner• forstå og bruke tall og størrelser i praktiske situasjoner • kommunisere med god uttale og intonasjon• tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner• bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert• skrive sammenhengende tekster i ulike sjangere• velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger• vurdere og utnytte kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk

Språk, kultur og samfunnMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge • drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet• gjøre rede for sider ved geografi og historie i språkområdet• beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur og gi uttrykk for opplevelser knyttet til

dette• drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og

forståelse

105

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

106

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2/Vg3 studieforberedendeutdanningsprogram

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2 studieforberedende utdannings-program for elever på fremmedspråknivå II som har hatt fremmedspråk igrunnskolen og som har fortsatt meddet samme språket i videregåendeopplæring (225 timer)

Vg3 studieforberedende utdannings-program for elever på fremmedspråknivå II som har hatt språklig fordyp-ning i grunnskolen og som derfor harbegynt med fremmedspråk i videre-gående opplæring (365 timer)

Vg2 studieforberedende utdannings-program for elever på fremmedspråknivå I som har hatt fremmedspråk igrunnskolen, men som har hatt etannet språk i videregående opplæringsom fremmedspråk nivå I (225 timer)

Ordning

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurertlokalt.

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen.Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurertsentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntligeksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetanse-målene for nivå II.

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen.Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurertsentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntligeksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetanse-målene for nivå I.

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

107

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2 studieforberedende utdannings-program for privatister som har hattfremmedspråk i grunnskolen og somhar fortsatt med det samme språket.

Vg3 studieforberedende utdannings-program for privatister som ikke harhatt fremmedspråk i grunnskolen.

Vg2 studieforberedende utdannings-program for privatister som har hattfremmedspråk i grunnskolen, mensom har hatt et annet språk i videre-gående skole.

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæringfor voksne.

Privatistene skal opp til skriftlig og muntligeksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blirutarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatterkompetansemålene for nivå II.

Privatistene skal opp til skriftlig og muntligeksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blirutarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatterkompetansemålene for nivå II.

Privatistene skal opp til skriftlig og muntligeksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blirutarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatterkompetansemålene for nivå I.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Formål med faget Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmål-setningene som norskfaget og skal bidra til identitetsutvikling og kulturell kompetanse fordeltaking i demokratisk offentlighet, i samfunnsliv og arbeidsliv. Opplæringen skal legge tilrette for faglig fordypning og bidra til videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse inorsk. Dette innebærer mestring av språk på ulike arenaer, innsikt i eget språk og forståelsefor at språk brukes forskjellige i ulike sammenhenger. Fordypningsfaget skal også stimuleretil engasjement for språk og språkbruk hos den enkelte og bidra til større motivasjon og selv-tillit til aktiv språkbruk.

En bred språklig og kulturell kompetanse kan bidra til å gjøre elevene bedre i stand til åmøte andre innenfor og utenfor egen kultur med åpenhet, toleranse og respekt. I det modernesamfunnet finner vi både tradisjonelle tekster og en rekke nye tekstformer sammensatt avulike elementer som språk, lyd og bilde. Å kunne forholde seg til dette vide spekteret avulike tekster og både forstå andres budskap og formidle egne meninger er en vesentlig del avden enkeltes språkkompetanse.

Arbeidet med ulike tekster skal bidra til å videreutvikle kritisk tenkning, estetisk sans ogevne til å orientere seg i en mangfoldig medievirkelighet. Ved å utforske og produsere bådetradisjonelle og sammensatte tekster vil elevene få økt kunnskap og større forståelse forhvordan tekster fungerer i samfunnet og hvordan de påvirker enkeltindivider.

Fordypning i norsk skal gi mulighet til å utforske tekster fra ulike emneområder og inspireretil praktisk og kreativ språkbruk. Et vidt spekter av tekster skal være utgangspunkt for arbei-det med språk og tekst. Fordypning i norsk skal bidra til både lesing og tekstproduksjon ogvære en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier. Fagetskal også fremme innsikt i og kritisk vurdering av egen språkutvikling og tekstkompetanse.

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hoved-områdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområder:

109

8.-10. Utforsking av språk og tekst

Årstrinn Hovedområder

Tekst og mening

Utforsking av språk og tekstHovedområdet utforsking av språk og tekst dreier seg om forholdet mellom språket somsystem og språket i bruk. Sentralt i hovedområdet er utforsking av norsk språk og litteraturgjennom ulike tekstformer: muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Utvikling av lese- ogskrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hovedområdet. Sentrale elementerer egen språkbruk, nåtidsspråk, komparative blikk på språk og språkbruk, hvordan språkendrer seg over tid, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjons-og kontekstavhengig.

Tekst og meningHovedområdet tekst og mening bygger på et bredt tekstbegrep, det vil si både muntlige,skriftlige og sammensatte tekster. Sammensatte tekster omfatter tekster der lyd, språk ogbilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen omfatter både tradisjonelleuttrykksformer som bøker, teater, film og aviser, og nyere, som musikkvideoer og nyedigitale uttrykksformer. Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og selv lage ogfremføre ulike typer tekster.

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

UNGDOMSTRINNET8.-10. årstrinn: 227 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I fordypning i norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk fordypning innebærer å ha evnen til å lytte og tale ogkunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon, som er en forutsetning for kommu-nikasjon med andre, både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentligliv. Å tale og å lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i dette faget blir videre-utviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk fordypning innebærer å kunne uttrykke seg i ulikesjangere og innenfor mange tekstformer. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minstgjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig fram-stilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer ogtanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

Å kunne lese i norsk fordypning innebærer både en ferdighet og en kulturell kompetanse.Ferdigheten utvikles gjennom den grunnleggende og systematiske leseopplæringen som fore-går i norskfaget. Men lesing er også påvirket av kulturforståelse, samtidig som lesing utviklerkulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolkeog forstå tekster. Lesing gir også erfaringer og mulighet til å forstå seg selv og samfunnet.

110

Å kunne regne i norsk fordypning er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbal-språket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling,logisk resonnement og problemløsing. Det gjelder også forståelse for form, system og kom-posisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa er arbeidet med grafiske fram-stillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk fordypning er nødvendig for å mestre sammensattetekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- ogskriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster. I den sammenhenger det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. Bruk av digitaleverktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Utforsking av språk og tekstMål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker

språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper• presentere ordspråk og billedlige uttrykk på norsk og sammenlikne med andre språk, og

samtale om hvordan slike uttrykk kan representere ulike tenkemåter• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig norsk med norsk talemål og presentere

resultatet av sammenlikningen • oversette enkle tekster fra engelsk eller andre språk til norsk og forklare hvordan mening

endres i forhold til ordvalg• gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i

egen tekstproduksjon• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst

Tekst og meningMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa • formidle egne opplevelser av film, teater og musikk og vurdere bruk av virkemidler• formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for

ulike medier• framføre et program sammensatt av ulike uttrykksformer basert på egne eller andres

tekster• utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av

digitale verktøy• produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider • sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design• sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavs-

rett og personvern• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med tekster

111

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

112

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.Muntlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt.

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnopplæringenfor voksne.

LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK

Formål med fagetFordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget som engelskfaget og skallegge til rette for faglig fordypning og videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse iengelsk, et språk som på verdensbasis er førstespråk for mange og andrespråk for stadigflere. Dette innebærer mestring av språk på ulike arenaer, innsikt i eget språk og forståelsefor at språk brukes forskjellige i ulike sammenhenger. Fordypningsfaget skal også stimuleretil engasjement for språk og språkbruk hos den enkelte og bidra til større motivasjon og selv-tillit for aktiv språkbruk.

En bred språklig og kulturell kompetanse kan bidra til å gjøre elevene bedre i stand til åmøte andre innenfor og utenfor egen kultur med åpenhet, toleranse og respekt. I det modernesamfunnet finner vi både tradisjonelle tekster og en rekke nye tekstformer sammensatt avulike elementer som språk, lyd og bilde. Å kunne forholde seg til dette vide spekteret avulike tekster og både forstå andres budskap og formidle egne meninger er en vesentlig del avden enkeltes språkkompetanse.

Arbeidet med ulike tekster skal bidra til å videreutvikle kritisk tenkning, estetisk sans ogevne til å orientere seg i en mangfoldig medievirkelighet. Ved å utforske og produsere bådetradisjonelle og sammensatte tekster vil elevene få økt kunnskap og større forståelse forhvordan tekster fungerer i samfunnet og hvordan de påvirker enkeltindivider

Fordypning i engelsk skal gi mulighet til å utforske tekster fra ulike emneområder og inspi-rere til praktisk og kreativ språkbruk. Et vidt spekter av tekster skal være utgangspunkt forarbeidet med språk og tekst. Fordypning i engelsk skal bidra til både lesing og tekstproduk-sjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulikemedier. Faget skal også fremme innsikt i og kritisk vurdering av egen språkutvikling ogtekstkompetanse.

Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hoved-områdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområder:

113

8.-10. Utforsking av språk og tekst

Årstrinn Hovedområder

Tekst og mening

Utforsking av språk og tekstHovedområdet utforsking av språk og tekst dreier seg om forholdet mellom språket somsystem og språket i bruk. Sentralt i hovedområdet er utforsking av og eksperimentering meddet engelske språk gjennom ulike tekstformer: muntlige, skriftlige og sammensatte tekster.Utvikling av lese- og skrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hoved-området. Sentrale elementer er ulike teksttyper, sammenligning av skriftlig og muntlig språkpå engelsk og norsk, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjons-og kontekstavhengig.

Tekst og meningHovedområdet tekst og mening bygger på et bredt tekstbegrep, det vil si både muntlige,skriftlige og sammensatte tekster. Sammensatte tekster omfatter tekster der lyd, språk ogbilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen omfatter både tradisjonelleuttrykksformer, som bøker, sanger, film og aviser, og nyere uttrykksformer som musikk-videoer og nye digitale uttrykksformer. Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere ogreflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, ogselv lage og fremføre ulike typer tekster.

Timetall i faget

Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter:

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 227 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I fordypning i engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i engelsk fordypning er sentralt i utviklingen avspråkkompetanse. Disse ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i brukspråket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt.Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale.

Å kunne lese i engelsk fordypning er en del av den praktiske språkkompetansen, og inne-bærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster,og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelskvil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt.

Å kunne regne i engelsk fordypning innebærer at en kan supplere regnekompetansen påmorsmålet med de nødvendige uttrykk på engelsk. Å utnytte informasjon fra grafiskeframstillinger, tabeller og statistikker er viktig for forståelse av engelske tekster.

114

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språketog åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutset-ning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra tilutvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder idigitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Utforsking av språk og tekstMål for opplæringen er at eleven skal kunne• presentere eksempler på forskjeller mellom ulike varianter av engelsk • presentere ordspråk og billedlige uttrykk på engelsk og sammenlikne med eget morsmål,

og samtale om hvordan slike uttrykk kan representere ulike tenkemåter• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig og muntlig engelsk språkbruk• eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller muntlig,

og samtale om hvordan mening endres i forhold til ordvalg• identifisere kjennetegn ved ulike teksttyper og bruke disse i egen tekstprodukjon• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst

Tekst og meningMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa • formidle egne opplevelser av musikk og filmer eller teater til andre• formidle medieoppslag fra selvvalgte engelskspråklige medier og lage egne oppslag• framføre et program sammensatt av ulike uttrykksformer basert på egne eller andres

tekster• ta utgangspunkt i tekster som gjenspeiler kultur og samfunn i engelskspråklige land, og

bruke digitale verktøy til å produsere tekster som profilerer eget lokalsamfunn • produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider • sammenlikne nettsider med hensyn til informasjonsverdi og design• sammenligne og vurdere kritisk ulike engelskspråklige kilder i forhold til innhold,

opphavsrett og personvern• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med tekster

115

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

116

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.Muntlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt.

Årstrinn

10. årstrinn

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnopplæringenfor voksne.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Føremålet med fagetFøremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunn-leggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskapog demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturellemangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og deimenneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om atmenneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer atdei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapetpåverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke felles-skapet og sin eigen livssituasjon

Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold påjorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbrukog vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftigutvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngårkunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen tilsamane som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdienav teknologi og entreprenørskap. Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og idet internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konfliktog samarbeid.

Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen deiveks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individkan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg forkonsekvensane av handlingane sine.

Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og detpersonlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. Pådenne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritiskog tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget ògfremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. Ved å gjere elevanenyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand tilå forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring.

Hovudområde i fagetFaget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområdautfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Samfunnsfag er eit gjennomgåande fag i grunnopplæringa. I grunnskulen omfattar dethovudområda samfunnskunnskap, geografi og historie. Geografi og historie blir førte vidaresom fellesfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma.

117

Samfunnsfaget i vidaregåande opplæring omfattar hovudområda individ og samfunn,arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati, kultur, og internasjonale forhold.Samfunnskunnskap og økonomi blir integrerte i kvart hovudområde.

I grunnskulen har samfunnsfag har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget.

I vidaregåande opplæring har samfunnsfag kompetansemål etter Vg1 i programområda forsamfunnsfag og økonomi, realfag og språkfag i studiespesialiserande utdanningsprogram.

I programområdet for formgivingsfag har samfunnfag kompetansemål etter Vg2,

I yrkesfaglege utdanningsprogram og i utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans ogdrama har samfunnsfag kompetansemål etter eller Vg2

Oversikt over hovudområde:

HistorieHovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn harforandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formarsi eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiterfor kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.

GeografiHovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversiktover lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartleggingog diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for ogforklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.

SamfunnskunnskapHovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar omsamkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellomkulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling avdemokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Individ og samfunnHovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, samlivsformer og kriminalitet.Det handlar også om kven og kva som påverkar ungdom i dag.

118

1.–10. Historie

Årssteg Hovudområde

Geografi Samfunnskunnskap

Vg1/Vg2 Individ ogsamfunn

Arbeids- ognæringsliv

Politikk ogdemokrati

Kultur Internasjonaleforhold

Arbeids- og næringslivHovudområdet handlar om næringar, bedrifter, etablering, yrkesval og arbeidsløyse. Detdreier seg og om organisasjonane i arbeidslivet og lønnsdanning. Hovudområdet handlarogså om arbeidslivet i dag og dei prinsipp og verdiar det byggjer på.

Politikk og demokratiHovudområdet omfattar det politiske systemet på alle nivå og velferdsstaten. Det handlar omdei politiske partia og kva som kan truge demokratiet. I dette hovudområdet blir det òg lagtvekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.

KulturHovudområdet omfattar fleirkulturelle samfunn og religionen si rolle i kulturen. Det handlarom urfolk, etniske og nasjonale minoritetar og korleis framandfrykt og rasisme kan motar-beidast

Internasjonale forholdHovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing ogfredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar og berekraftig utvikling.Hovudområdet dreier seg òg om Noreg si rolle som internasjonal aktør.

Timetal i faget

Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt.

BARNESTEGET1.–7. årssteget: 385 timar

UNGDOMSSTEGET8.–10. årssteget: 256 timar

STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FORREALFAG, SPRÅKFAG OG SAMFUNNSFAG OG ØKONOMIVg1: 84 timar

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM, UTDANNINGSPROGRAM FORMUSIKK, DANS, DRAMA OG IDRETTSFAG, OG STUDIESPESIALISERANDEUTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG Vg2: 84 timar

119

Grunnleggjande ferdigheiter i fagetGrunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utviklefagkompetansen og er ein del av han. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiterslik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar ifortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og fagut-trykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunnepresentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale omsine eigne og andre sine presentasjonar. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunnereflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne saman-likne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar.

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere overfaglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variertinformasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og deltaaktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon fråoppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å behandle og samanlikne talmateriale om faglege tema,og å bruke, tolke og lage tabellar og grafiske framstillingar. Rekning i samfunnsfag handlaròg om å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid.

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter infor-masjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjonom faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opp-havsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommuni-kasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide,presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeidemed elevar frå andre skular og land.

Kompetansemål i faget

Etter 4. årssteget

HistorieMål for opplæringa er at eleven skal kunne• bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin• presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale

verktøy• skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no• utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida• fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og

levekår har endra seg• kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og

minnesmerke

120

• gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald• beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei

første menneska som kom til landet vårt etter istida• fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til

samane fram til vikingtida• fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovud-

trekk ved bronsealderen og jernalderen• forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land

GeografiMål for opplæringa er at eleven skal kunne• setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på

teikningar, kartskisser eller modellar• beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen

og heimen• bruke bilete, film og andre kjelder for å fortelje om viktige landskap og landskapsformer i

Noreg• samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om

stader, folk og språk• peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep• peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilna-

der• samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land• planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett

SamfunnskunnskapMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentere resultata

av undersøkingane• finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materi-

ale som kan publiserast• følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett• samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleinefor-

sørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar medfleire sett føresette

• gje døme på ulike forventningar til gutar og jenter og drøfte korleis forventningane kanopplevast

• beskrive pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk• lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om

konsekvensar ved å bryte normene• utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske

avgjersler i skulesamfunnet• samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere både gjevande og

konfliktfylte• drøfte oppfatningar av rettferd

121

Etter 7. årssteget

HistorieMål for opplæringa er at eleven skal kunne• bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei

rekkje historiske hendingar på ei tidsline• presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå

ulike ståstader• skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer

og handlar ut frå samfunnet dei lever i• utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og

forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar• fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av

dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden• fortelje om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane frå vikingtida til slutten av

dansketida, og om forholdet deira til statane på Nordkalotten i denne perioden• gjere greie for kva for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk

ved historia og levekåra til minoritetane• lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale

verktøy• undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen

deira har påverka vår eigen kultur• gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i

Europa, og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga• bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre

kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet

GeografiMål for opplæringa er at eleven skal kunne• lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige

fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar• registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for

danning av landskap og heile landet• forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis• samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre

verdsdelar• fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis

menneske gjer seg nytte av dei• forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn

og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast• forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda• registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte

korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning• planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy

122

SamfunnskunnskapMål for opplæringa er at eleven skal kunne• velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder• forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på

forbruksvanar• samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie• beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til

desse rollene• drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel• gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i

samfunn• forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere

greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg• samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein

visuell presentasjon av dei• gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing• gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre

organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid

Etter 10. årssteget

HistorieMål for opplæringa er at eleven skal kunne• finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over

korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis• presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar• skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i

samfunnet påverkar tankar og handlingar• søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan

framstille historia ulikt• drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med

elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy• presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og

drøfte forholdet deira til storsamfunnet• presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av

1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag• forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle

revolusjonen• drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske

revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg• gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår,

formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane• drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens

samfunn opnar for nye omveltingar

123

GeografiMål for opplæringa er at eleven skal kunne• lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn• gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt

eige materiale• lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne

ulike land og regionar• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i

luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellomnatur og samfunn

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i

Noreg og i andre land i verda• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet,

og konfliktar det kan skape lokalt og globalt• gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og

flytting i nyare tid, inkludert urbanisering• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei

store skilnadene mellom fattige og rike• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

SamfunnskunnskapMål for opplæringa er at eleven skal kunne• planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar

og vurdere arbeidsprosessen og resultata• finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta,

formulere argument og drøfte spørsmåla• leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik

bedrift• analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til

rusmiddel• drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer• beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til

forbrukarane• forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i

fleirkulturelle samfunn• utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to

eller fleire samfunn• gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land• gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og

maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati• diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut

frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla• forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle

variasjonar• beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den

globale økonomien• gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte

124

Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring

Individ og samfunnMål for opplæringa er at eleven skal kunne • definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved

sosialiseringa av ungdom i Noreg• forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor

kjønnsrollene endrar seg over tid • rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og

vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi• drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar • gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer • gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer

av samlivsbrot • bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg,

grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast

Arbeids- og næringslivMål for opplæringa er at eleven skal kunne• definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har

auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet • bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og

utfordringar på arbeidsmarknaden i dag• reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø• gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på• diskutere nokre etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet • gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer

lønn og arbeidsvilkår • vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift• trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og

digitale verktøy

Politikk og demokratiMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og

diskutere kva som kan truge demokratiet • diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte

fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar • identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere

frå ulike politiske ståstader• gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk • forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferds-

staten står overfor

125

KulturMål for opplæringa er at eleven skal kunne• definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg

over tid• presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere

urfolk• beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i

fleirkulturelle samfunn • forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan

motarbeidast• gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur

Internasjonale forholdMål for opplæringa er at eleven skal kunne• definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet • forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering• gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør• gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det

internasjonale arbeidet for urfolk• gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU• bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein

aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten• gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å

redusere fattigdom i verda • gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til

terrorisme• diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

126

Vurdering i faget

Retningsliner for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

127

Årssteg

10. årssteget

Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram– programområda for samfunnsfag og øko-nomi, realfag og språkfag

Vg2 studiespesialiserande utdaningsprogram– programområde for formgivingsfag

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama

Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram

Ordning

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Årssteg

10. årssteget

Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram– programområda for samfunnsfag og øko-nomi, realfag og språkfag

Vg2 studiespesialiserande utdaningsprogram– programområde for formgivingsfag

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag ogmusikk, dans og drama

Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram

Ordning

Elevane kan trekkjast ut til ein munnlegeksamen. Munnleg eksamen blir utar-beidd og sensurert lokalt.

Elevane kan trekkjast ut til ein munnlegeksamen. Munnleg eksamen blir utar-beidd og sensurert lokalt.

Eksamen for privatistar

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.

128

Årssteg

10. årssteget

Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram– programområda for samfunnsfag og øko-nomi, realfag og språkfag

Vg2 studiespesialiserande utdaningsprogram– programområde for formgivingsfag

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag ogmusikk, dans og drama

Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram

Ordning

Sjå ordninga som gjeld forgrunnskuleopplæring for vaksne.

Privatistane skal opp til ein munnlegeksamen. Munnleg eksamen blirutarbeidd og sensurert lokalt.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Formål med fagetTil alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger ogkunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene av livet vårt og er heltnødvendige for vår eksistens. Kunst, gjenstander og nytteprodukter kommuniserer tanker ogideer, forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hørerhjemme. Den estetiske dimensjonen står sentralt i barn og unges hverdag og utgjør et grunn-lag for deres valg og ytringer.

Faget kunst og håndverk bærer i seg ulike tradisjoner, fra håndverkernes solide material-kunnskap og reproduserende arbeidsprosesser, via designernes idéutvikling og problem-løsning til kunstnernes fritt skapende arbeid. Opplevelse av kunst, design og arkitektur ogbevisstgjøring om kulturarven i et globalt perspektiv utgjør sentrale sider ved faget. Samiskkunst og håndverk, duodji, er en naturlig del av kulturarven. Forståelse for fortidens ognåtidens kunst og håndverk i egen og andres kultur kan gi grunnlag for videre utvikling ivårt flerkulturelle samfunn.

Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkterstår helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer,redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag – fra det enkletil det mer avanserte – er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og for-dypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre.

Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer,og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen kan bidra til per-sonlig utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommuni-kasjon og produksjon. Slik kunnskap vil kunne styrke muligheten for deltakelse i demokra-tiske beslutningsprosesser i et samfunn der informasjon i økende grad kommuniseres visuelt.Faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjo-ner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget spesielt meddet praktisk-estetiske aspektet ved design.

Faget kunst og håndverk står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Fageter også forberedende for en rekke utdanninger og yrkesvalg. Estetisk kompetanse er en kildetil utvikling på flere nivåer, fra personlig vekst, via innflytelse på ens egne omgivelser tilkreativ nytenkning i et større samfunnsperspektiv.

129

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Kunst og håndverk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.

Oversikt over hovedområder:

Visuell kommunikasjonI visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitalebildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning ogsymbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virke-midler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.

DesignI design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen ifaget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller.Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap tilmaterialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entrepre-nørskap.

KunstTradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles idette hovedområdet. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra helleristninger via antikken og renes-sansen til dagens kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn, danner utgangspunkt og referansefor elevens fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer.

ArkitekturI arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap omhvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging avmodeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredi-mensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner.

130

1. – 10. Visuellkommunikasjon

Årstrinn Hovedområder

Design Kunst Arkitektur

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 477 timer

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 150 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I kunst og håndverk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktigdel av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserendeog vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger stårsentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering avopplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i kunst og håndverk innebærer blant annet å uttrykke segvisuelt ved hjelp av tegn og symboler. Utvikling av skriftlig og visuell kompetanse skjer vedå omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. For å opprettholde den visuelle ferdighetenparallelt med utviklingen av skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning likeviktig på alle trinn.

Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symbolerog om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget ogbidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt avvisuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagram-mer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitektteg-ninger, danner grunnlag for viktige beslutninger.

Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner,dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering avproporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighetkreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker.

Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og forselv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt ielevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngårholdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedierinngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virke-midler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.

131

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

Visuell kommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• uttrykke egne opplevelser gjennom tegning• blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid• eksperimentere med form, farge og rytme i border

DesignMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og

flette• lage enkle gjenstander i leire • bygge med enkle geometriske grunnformer• gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander

KunstMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og

skulpturer • samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke

det som utgangspunkt for eget skapende arbeid • bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider

ArkitekturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lage enkle modeller av hus i naturmaterialer• tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden • samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet

Kompetansemål etter 4. årstrinn

Visuell kommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer• benytte overlapping i arbeid med tegning og maling• bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram • identifisere og samtale om bruk av symbolfarger • lage enkle utstillinger av egne arbeider

DesignMål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge og lage enkle bruksgjenstander • lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer

132

• bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre • eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative form-

elementer • undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra

idé til ferdig produkt

KunstMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer • bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid• samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og benytte dette som

utgangspunkt for eget arbeid• samtale om sin opplevelse av samtidskunst

ArkitekturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle

håndverksteknikker• tegne hus og rom sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden • samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Visuell kommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder

både med og uten digitale verktøy• benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposi-

sjon for å gi illusjon av ro og bevegelse• skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger • bruke egenskygge og slagskygge i tegning• bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid• lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film• fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt• sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i

ulike sammenhenger

DesignMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom

idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon• bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer • benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider • bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess• bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer• vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og

gjennomføre enkle forbrukertester

133

KunstMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke

dette i eget arbeid med bilde og skulptur• gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen, impresjonis-

men og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg• sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i

ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder

ArkitekturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger • montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom• beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og interna-

sjonale stilretninger

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Visuell kommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser• bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram • tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne

virkemidler • vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nett-

steder og dataspill• stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og

piktogrammer• dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

DesignMål for opplæringen er at eleven skal kunne• designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon • beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital

programvare • skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv• samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk• beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø

og verdiskaping• lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk• gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv

KunstMål for opplæringen er at eleven skal kunne• diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og

bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur

134

• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer haruttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid

• sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonalkunst

ArkitekturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv • samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpas-

ning til omgivelsene og skissere ulike løsninger• vurdere funksjonell innredning av rom, stil og smak og visualisere egne løsninger• forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg

av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon• bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

135

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Elevene har ikke eksamen.

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Det er ikke privatistordning i faget.

LÆREPLAN I MUSIKK

Formål med fagetAlle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mangeforskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hverenkelt av oss. Musikk tar opp i seg, uttrykker og formidler stemninger, tanker og følelser vedalle sider av det å være menneske. Musikk er derfor en kilde både til selverkjennelse ogmellommenneskelig forståelse på tvers av tid, sted og kultur.

Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi elevene grunnlag for å kunne opp-leve, reflektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. Som et skapende fag skal musikk-faget gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand tilå skape musikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger.

Musikkopplevelsen er uforutsigbar, men ikke forutsetningsløs. I dette ligger erkjennelsen avat musikkopplevelsen ikke bare er intuitiv, men at kjennskap til musikk, kunnskap ommusikk, utvikling av musikalske ferdigheter og refleksjon om musikk til sammen dannergrunnlag for musikkopplevelsen – forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiellerfaring. I arbeid med musikk står den musikalske og menneskelige samhandlingen sentralt,og i musikkfaget skal samvær og samhandling balanseres mot mestring på en slik måte atelevene på alle årstrinn oppnår kvalitet i musikkutøvelsen på det nivået de befinner seg.

Musikkfaget spiller en sentral rolle i en tilpasset opplæring i en inkluderende skole.Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevenes uttrykksbehov og gi romfor estetiske opplevelser, kan faget bidra til erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse.Dans er en naturlig del av musikkfaget og bidrar til mangfold i elevenes musikalskeuttrykksformer. Musikkfaget ivaretar både musikalsk mangfold og sjangerbredde. Samisk ognorsk musikk, andre kulturers folkemusikk, kunstmusikk og ulike former for improvisert ogrytmisk musikk inngår i musikkfaget.

Det er derfor en forutsetning for å oppfylle formålet med faget at man innenfor alle hoved-områdene på alle trinn arbeider med sjangerbredde og musikalsk mangfold. Slik kanholdninger til å møte ulike musikalske uttrykk med åpenhet og nysgjerrighet utvikles. I etflerkulturelt samfunn kan faget medvirke til positiv identitetsdanning gjennom å fremmetilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt for andres kultur og forståelsefor musikkens betydning som kulturbærer og verdiskaper lokalt, nasjonalt og internasjonalt.Musikk knytter estetikk og teknologi sammen og vil naturlig kunne inngå i andre fags arbeidmed teknologi og design.

Samarbeid med profesjonelle musikere og kunstnere og samarbeid mellom grunnskole ogkulturskole muliggjør møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og gir elevene anledning til åvære medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Elevenes musikalske bakgrunn ogden musikk- og dansekompetansen elevene tilegner seg utenfor skolen, bør tas i bruk i fagetder det er naturlig. Den samlede kompetansen i musikk og dans bidrar til å oppfylle skolensmål om å utvikle skapende, samhandlende og integrerte mennesker som er i stand til å reali-sere seg selv på måter som kommer individ og samfunn til gode.

137

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Måloppnåelse på ett områdeutvikler samtidig kompetanse på de andre.

Musikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.

Oversikt over hovedområder:

MusisereHovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse ogeksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang,spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alleårstrinn. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang,melodi, dynamikk, harmoni og form), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevneog musikkorientering i praksis. Sentralt i dette hovedområdet står øving, musikalsk kommu-nikasjon, samspill, samhandling og formidling.

KomponereHovedområdet komponere har musikkopplevelse og musikalsk skaping som faglig fokus ogomfatter skapende arbeid med musikk og dans innenfor varierte uttrykk. Her inngår åutforske og eksperimentere med musikkens grunnelementer, utforske stemmen, sette sam-men musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk. Dette inne-bærer bruk av musikkens grunnelementer på varierte måter, oppøving av musikalsk hukom-melse og forestillingsevne og trening i musikalsk kommunikasjon og formidling. Ulikemusikkinstrumenter og digitale verktøy anvendes både i musikalsk skaping og til opptak ogbearbeiding av lyd og musikk til ens egne komposisjoner. Komponere omfatter også musikk-orientering og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer.

LytteHovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte eren grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og isamspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn ogvurderingsevne hos den som lytter. Hovedområdet omfatter utvikling av følsomhet formusikkens grunnelementer og ulik bruk av disse og kjennskap til og fortrolighet med ulikeformer for musikk. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk,kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk.

Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalskesjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. Musikk-

138

1.– 10. Musisere

Årstrinn Hovedområder

Komponere Lytte

orientering inngår også i kunnskapsgrunnlaget i dette hovedområdet og omfatter bådemusikkteoretiske emner og musikksosiologiske temaer knyttet til musikkens bruk og funk-sjon i ulike samfunn i fortid og nåtid. Slik kan hovedområdet lytting bidra til å gi dybde ogperspektiv til arbeid med å musisere og komponere, og hovedområdene i musikkfaget utfyl-ler hverandre i en dynamisk helhet, der måloppnåelse på ett område samtidig utvikler kom-petanse på et annet.

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 285 timer

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 85 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I musikk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimenteremed stemmen og delta i samspill og vokal framføring. I tillegg dreier det seg om å kunnesette ord på hva en hører og selv ønsker å uttrykke og å formidle egne musikkopplevelser ogrefleksjoner om musikk som fenomen.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i musikk innebærer blant annet bruk av ulike former for nota-sjon. Dette er nødvendige verktøy både som støtte til musikalske forløp, som ledd i improvi-sasjons- og lytteøvelser og for å kunne nedtegne og ta vare på egenkomponert musikk ogdans. Skriving benyttes også til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang og til åformidle musikalske opplevelser, ideer og formuttrykk og å reflektere over kunnskap i faget.

Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, sym-boler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutset-ning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symbolergir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunn-lag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon.

Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musi-kalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kropps-lige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utviklesforståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk.

Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kom-petanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annetbruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egnekomposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap omopphavsrett knyttet til slik bruk av musikk.

139

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

MusisereMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder• imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter • improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør• delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser • delta i framføring med sang, samspill og dans

KomponereMål for opplæringen er at eleven skal kunne• sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske

motiver til små komposisjoner • utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse

LytteMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi• samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo• gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter • samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak • gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse • lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet

Kompetansemål etter 4. årstrinn

MusisereMål for opplæringen er at eleven skal kunne• holde en jevn puls i ulike tempi • imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger• spille enkle ostinater og melodier etter gehør • beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon• danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser • framføre sang, spill og dans i samhandling med andre

KomponereMål for opplæringen er at eleven skal kunne• eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle samspill• komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk• improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk

forløp

140

LytteMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form • gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer• delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere • gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter • gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner

musikk kan ha

Kompetansemål etter 7. årstrinn

MusisereMål for opplæringen er at eleven skal kunne• oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel

harmonikk i lytting og musisering• synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk• beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagne-

ment • framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid• beherske noen norske danser og danser fra andre land• delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår

KomponereMål for opplæringen er at eleven skal kunne• improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske

og harmoniske mønstre • uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans • lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og

bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene • komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy

LytteMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken• diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre

land og rytmisk musikk• gi uttrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra kunstmusikken• gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene • samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare • gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg

gjennom tidene

141

Kompetansemål etter 10. årstrinn

MusisereMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på

instrumenter • velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene• øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk

musikk• bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk

KomponereMål for opplæringen er at eleven skal kunne• improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposi-

sjoner• notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon• skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter• bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne

komposisjoner• gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk

LytteMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers

folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser• gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere • uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som under-

holdnings- og forbruksvare• gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur

og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunst-musikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

142

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

143

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Elevene har ikke eksamen.

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Det er ikke privatistordning i faget.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE

Føremålet med fagetMat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosialevelværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar, kan gjere sitt til å redu-sere helseskilnader i befolkninga. Matvanane våre reflekterer både individuelle val, kultu-relle uttrykk og religiøse overtydingar, og er på den måten ein sentral del av identiteten vår. Ieit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur og det særeigne forsamisk mattradisjon, og ha kunnskap om og respekt for mattradisjonar i andre kulturar.Større mangfald på matvaremarknaden stiller større krav til kompetanse hos forbrukaren, slikat ein kan gjere medvitne val som gjeld eiga helse og eige miljø.

Faget mat og helse skal som allmenndannande fag medverke til at elevane får innsikt i ogevne til å velje og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at dei får kunnskap til å møtelivet praktisk, sosialt og personleg. Som skapande fag skal mat og helse gi rom for eksperi-mentering og utvikling av kritisk skjønn knytt til mat og måltid. På den måten kan det inspi-rere elevane til å bruke kompetansen sin utanfor skulen og seinare i livet. Som praktisk fagskal opplæringa i mat og helse stimulere elevane til å lage mat og skape arbeidsglede oggode arbeidsvanar, og til å bli medvitne forbrukarar, slik at dei kan ta ansvar for mat og mål-tid, både i heim og fritid og i arbeidsliv og samfunnsliv. Opplæringa i faget skal medverke tilein medviten og helsefremjande livsstil.

Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfridom. Faget mat og helse erein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Praktisk ska-pande arbeid, der ein legg vekt på ferdigheiter, utprøving og kreativitet, er sentralt. Faget girgodt høve til samarbeid med lokale matlagarar, mattilsynet og skulehelsetenesta. Opplæringai faget må tilpassast og byggje på det den einskilde har av kunnskapar, ferdigheiter og erfa-ringar, slik at elevane kan lykkast og bli motiverte til å bruke kompetansen sin i dagleglivet.

Hovudområde i fagetFaget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområdautfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Ved at ein når mål på eitt område, får ein sam-tidig kompetanse på dei andre områda.

Faget mat og helse har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget i grunnskulen.

Oversikt over hovudområde:

145

1.–10. Mat og livsstil

Årssteg Hovudområde

Mat og kultur Mat og forbruk

Mat og livsstilHovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje einhelsefremjande livsstil. Å setje saman ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med til-rådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringainnanfor hovudområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert, innbydande og vel-smakande. Refleksjon rundt samanhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig.

Mat og forbrukHovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking ogproduksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på åutvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til men-neske og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrermed i dette hovudområdet.

Mat og kulturInnanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunn-skap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skalvere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design.

Timetal i fagetTimetala er oppgitt i einingar på 60 minutt.

BARNESTEGET1.–7. årssteget: 114 timar

UNGDOMSSTEGET8.–10. årssteget: 85 timar

Grunnleggjande ferdigheiter i fagetGrunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utviklefagkompetansen og er ein del av han. I mat og helse forstår ein grunnleggjande ferdigheiterslik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak,lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. Isamband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlegeferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og for-mulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre.Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjo-nar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar.

Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar medstigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informa-sjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andresakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget.

146

Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig forå kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer.

Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon,samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 4. årssteget

Mat og livsstilMål for opplæringa er at eleven skal kunne• lage trygg mat• setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit

sunt kosthald frå helsestyresmaktene• velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald• bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging• praktisere reglar for god hygiene

Mat og forbrukMål for opplæringa er at eleven skal kunne• undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar• forstå enkel merking av varer• fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til for-

bruk

Mat og kulturMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere sitt til trivsel i samband med måltida• dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar• planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna

markering• beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og

levevis

Kompetansemål etter 7. årssteget

Mat og livsstilMål for opplæringa er at eleven skal kunne• lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene

har i kosthaldet• forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen• samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på

samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil• finne oppskrifter i ulike kjelder

147

• bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdereresultatet

• følgje oppskrifter• diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber

Mat og forbrukMål for opplæringa er at eleven skal kunne• diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer• vurdere, velje og handle miljøbevisst• utvikle, lage og presentere eit produkt• samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald

Mat og kulturMål for opplæringa er at eleven skal kunne• lage mat frå ulike kulturar• vurdere kva god måltidsskikk inneber• lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur• lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs

Kompetansemål etter 10. årssteget

Mat og livsstilMål for opplæringa er at eleven skal kunne• planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff

matvarene inneheld• samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene• bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg

nytte av resultata når ein lagar mat• informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livs-

stil og kosthald• vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media

Mat og forbrukMål for opplæringa er at eleven skal kunne• vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp• drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbruka-

rane gjer• utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt• vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium

Mat og kulturMål for opplæringa er at eleven skal kunne• planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle• lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet• gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid

eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk• skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

148

Vurdering i faget

Retningsliner for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elevar

Eksamen for privatistar

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrifta til opplæringslova.

149

Årssteg

10. årssteget eller på det steget faget bliravslutta.

Ordning

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Årssteg

10. årssteget eller på det steget faget bliravslutta.

Ordning

Elevane har ikkje eksamen.

Årssteg

10. årssteget eller på det steget faget bliravslutta.

Ordning

Det er ikkje privatistordning i faget.

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Føremålet med fagetRørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og frilufts-liv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det er difor viktig ågje barn og unge føresetnader for å vere med i og utvikle ferdigheiter i idrett og andre akti-vitetar i rørslekulturen, og for å ferdast og opphalde seg i naturen. Fysisk aktivitet for alle ioppveksten er òg viktig for å fremje god helse. Kroppsleg aktivitet, som tidlegare høyrdekvardagslivet til, må ein no meir aktivt leggje til rette for og utvikle i allsidige rørslemiljø.

Kroppsøving som allmenndannande fag skal medverke til at mennesket sansar, opplever,lærer og skaper med kroppen. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, dans og frilufts-liv, der elevane ut frå eigne føresetnader skal kunne oppleve meistring og meistringsglede.Faget skal inspirere til rørsle, kreativitet og sjølvstende hos den einskilde. Det skal òg veremed og gje elevane naturopplevingar og innsikt i å nytte naturen til idrett og friluftsliv på einmiljøvennleg måte. Faget skal gje kunnskap om korleis kroppen fungerer i aktivitet og kvile,og erfaring med korleis ein kan utvikle praktiske ferdigheiter i dei ulike aktivitetsformene.Det skal òg vere med og gje fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser for meist-ring, i både spontan og organisert verksemd. Faget skal gje erfaring i korleis ein kan øve oppgod motorikk, styrke og uthald, og kunnskap om korleis ein kan unngå uheldige følgjer avfysisk aktivitet. Det skal gje kunnskap om trening og helse og om korleis ein kan møte kravtil å meistre rørsler i kvardagen. Dei sosiale aspekta ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvingaviktig for å styrkje sjølvbiletet, identiteten og fleirkulturell forståing. Gode opplevingar ikroppsøving kan vere med og leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livs-stil hos dei unge.

Opplæringa i faget skal medverke til at elevane opplever glede, inspirasjon og sjølvforståingved å vere i rørsle og samhandle med andre. Dei skal òg få øving i å gjere greie for opple-vingar, vurdere praktiske aktivitetar og reflektere over verksemda og sin eigen innsats ifaget. Mange element i faget eignar seg for tverrfagleg samarbeid og samspel med lokalsam-funnet slik at elevane får breiare kompetanse. Læringsarbeidet skal fungere haldningsska-pande ut frå innhaldet i faget og dei overordna måla og prinsippa for opplæringa i skulen.

151

Hovudområde i fagetFaget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområdautfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Kroppsøving har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget i grunnskulen og etter Vg1, Vg2og Vg3 i den vidaregåande opplæringa.

Oversikt over hovudområde:

Aktivitet i ulike rørslemiljøHovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege,grunnleggjande rørsler i ulike aktivitetsmiljø, både inne og ute. Organiserte aktivitetar ogspontan leik i varierte rørslemiljø er sentrale element. Hovudområdet omfattar òg grunnleg-gjande kunnskap om kroppen og personleg hygiene.

Idrettsaktivitet og dansHovudområdet idrettsaktivitet og dans omfattar rørsleleik, skapande og utøvande dans ogidrettsaktivitetar tilpassa føresetnadene hos elevane. Organisert aktivitet, fri aktivitet ogeksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er samhandling og fellesreglar ein viktig del av dette hovudområdet.

Idrett og dansHovudområdet idrett og dans omfattar eit breitt utval av idrettar og dansar. Utvalet vil varieremed lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigen-produserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna ungdomskulturane, er ein del av det.

FriluftslivHovudområdet friluftsliv omfattar kunnskapar og ferdigheiter som trengst for å kunne ferdasti naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleisein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider.

Aktivitet og livsstilHovudområdet aktivitet og livsstil omfattar ulike aktivitetar og korleis trening kan påverkehelsen hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, basert på interesser ogmeistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området.

152

1.–4.

5.–7.

8.–10.

Vg1–Vg3

Idrett og dans

Idrett og dans

Årssteg Hovudområde

Friluftsliv

Friluftsliv

Aktivitet og livsstil

Trening og livsstil

Idrettsaktivitet og dans Friluftsliv

Aktivitet i ulike rørslemiljø

Trening og livsstilHovudområdet trening og livsstil omfattar kunnskap, erfaring og refleksjon som trengst for ågjennomføre ulike treningsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil. Korleisein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne.

Timetal i fagetTimetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt:

BARNESTEGET

1.–7. årssteget: 478 timar

UNGDOMSSTEGET8.–10. årssteget: 228 timar

STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM, MED UNNTAK AVUTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS OG DRAMAVg1: 56 timarVg2: 56 timarVg3: 56 timar

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 56 timarVg2: 56 timar

Grunnleggjande ferdigheiter i fagetGrunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fag-kompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg i kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inn-trykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglarfor leik, ulike typar spel og anna samhandling. Evne til munnleg formidling er òg nødvendignår ein skal organisere og leie aktivitetar.

Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av verksemd ogvurdering. Det er mest relevant på høgare årssteg.

Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fag-spesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Dethandlar òg om å tolke kart og forstå symbol.

Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Åforstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid.

Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon forå planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere.

153

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 4. årssteget

Aktivitet i ulike rørslemiljøMål for opplæringa er at eleven skal kunne• bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar• vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen• vere trygg i vatn og vere symjedyktig• bruke småreiskapar og apparat• bruke ball i leikar og nokre ballspel• utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler• vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar• bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det• lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet• bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen• samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel• ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane• vise evne til samhandling i ulike aktivitetar• fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar• setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar• forklare kva personleg hygiene har å seie• følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

Kompetansemål etter 7. årssteget

Idrettsaktivitet og dansMål for opplæringa er at eleven skal kunne• utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar• utføre basisferdigheiter i individuelle idrettsaktivitetar, med og utan bruk av apparat og

småreiskapar• bruke grunnleggjande teknikkar og enkel taktikk i nokre utvalde lagidrettar• praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det• utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn• danse enkle dansar frå ulike kulturar• lage enkle dansar og eksperimentere med rytmar og rørsler• følgje reglar og prinsipp for samhandling og fair play• praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel

FriluftslivMål for opplæringa er at eleven skal kunne• orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng• beskrive lokale tradisjonar i friluftsliv• planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêr-

forhold• planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy

154

• utføre enkel førstehjelp• praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon

Kompetansemål etter 10. årssteget

Idrett og dansMål for opplæringa er at eleven skal kunne• vere med i eit breitt utval av idrettar• utøve tekniske og taktiske ferdigheiter i utvalde lagidrettar, praktisere nokre individuelle

idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane• symje på magen og på ryggen og dukke• forklare og utføre livberging i vatn og livbergande førstehjelp• danse dansar frå norsk kulturtradisjon og andre kulturar• skape dans og delta i dansar som andre har laga• utføre dansar frå ungdomskultur• planleggje og leie idretts- og danseaktivitetar saman med medelevar• vurdere erfaringar frå aktivitetar i idrett og dans

FriluftslivMål for opplæringa er at eleven skal kunne• praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø• orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar

som ein òg kan orientere seg på• planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute

Aktivitet og livsstilMål for opplæringa er at eleven skal kunne• nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjende aktivitetar• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale

reiskapar i arbeidet• gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse

Kompetansemål etter Vg1

Idrett og dansMål for opplæringa er at eleven skal kunne• utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar• forklare og praktisere sentrale reglar i utvalde idrettar• praktisere danseformer frå ulike kulturar• skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga• gjere greie for og praktisere førebygging av og førstehjelp ved idrettsskadar

155

FriluftslivMål for opplæringa er at eleven skal kunne• praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde

Trening og livsstilMål for opplæringa er at eleven skal kunne• planleggje og gjennomføre oppvarming i samband med ulike treningsaktivitetar• bruke treningsmetodar og øvingar innanfor treningsformene uthald, styrke og rørsleevne• forklare viktige faktorar som verkar inn på treningsformene uthald, styrke og rørsleevne• forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikkar og -stillingar

Kompetansemål etter Vg2

Idrett og dansMål for opplæringa er at eleven skal kunne• vidareutvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar• utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre ferdigheiter i

idrett og dans

FriluftslivMål for opplæringa er at eleven skal kunne• planleggje, gjennomføre og vurdere opphald i naturen, og gjere greie for korleis mat,

utstyr og klede kan verke inn på opplevinga av naturen

Trening og livsstilMål for opplæringa er at eleven skal kunne• bruke treningsmetodar og øvingar innanfor spenst, snøggleik, koordinasjon og teknikk• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som inneheld trening av uthald, styrke og

rørsleevne• forklare grunnleggjande prinsipp for trening• forklare viktige faktorar som påverkar eigentrening og livsstil

Kompetansemål etter Vg3

Idrett og dansMål for opplæringa er at eleven skal kunne• vurdere og forbetre eigne treningsopplegg• meistre ein individuell idrett og ein lagidrett• vise evne til forpliktande samarbeid, fair play, toleranse og omsorg

FriluftslivMål for opplæringa er at eleven skal kunne• planleggje, gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass som hjelpemiddel

156

Trening og livsstilMål for opplæringa er at eleven skal kunne• praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse• planleggje, gjennomføre og vurdere ein eigentreningsperiode som byggjer på grunnleg-

gjande prinsipp for trening og er relevant ut frå føresetnadene og måla til eleven sjølv• forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil• drøfte moglege uheldige sider ved trening

Vurdering i faget

Retningsliner for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Der faget går over fleire år, er det berre standpunktvurderinga på det øvste nivået som elevenhar i faget, som kjem fram på kompetansebeviset eller vitnemålet.

Eksamen for elevar

157

Årssteg

10. årssteget

Vg1 yrkes- og studieførebuandeutdanningsprogramVg2 yrkes- og studieførebuandeutdanningsprogramVg3 studieførebuande utdanningsprogram

Ordning

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Årssteg

10. årssteget

Vg1 yrkes- og studieførebuandeutdanningsprogramVg2 yrkes- og studieførebuandeutdanningsprogramVg3 studieførebuande utdanningsprogram

Ordning

Elevane har ikkje eksamen.

Elevane har ikkje eksamen.

Eksamen for privatistar

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrifta til opplæringslova.

158

Årssteg

10. årssteget

Vg2 yrkesførebuande utdanningsprogramVg3 studieførebuande utdanningsprogram

Ordning

Det er inga privatistordning i faget.

Privatistane skal opp til ein skriftleg eksa-men som blir utarbeidd og sensurert lokalt.

LÆREPLAN I HISTORIE – FELLESFAG I STUDIE-FORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Formål med fagetHistoriefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtidog gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer.Historiebevissthet gir grunnlag for refleksjon over egne verdivalg.

Opplæringen i faget skal gi innsikt i mangfoldet av leveforhold og livsbetingelser formennesker i fortiden. Historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunnrepresenterer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Det skalfremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene. Historiefagetskal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkringglobale utfordringer. Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivetved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning.

Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv ogsamfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre.Opplæringen skal styrke elevens viten om og innsikt i sentrale begivenheter og utviklings-linjer i historien. Faget skal fremme evnen til å bearbeide og vurdere historisk materiale ogannen informasjon. Historisk innsikt kan bidra til å forstå egen samtid bedre, og til å forstå aten selv er del av en historisk prosess og skaper historie.

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Historie har kompetansemål etter Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram.

Oversikt over hovedområder:

Historieforståelse og metoderHovedområdet historieforståelse og metoder handler om hvordan mennesker tenker forskjel-lig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstil-linger. Hovedområdet handler om hvordan historisk kunnskap blir bygd opp, forstått og vur-dert. Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer

159

Vg2

Vg3

Årstrinn Hovedområder

Historieforståelse og metoder

Historieforståelse og metoder

Samfunn og mennesker i tid

Samfunn og mennesker i tid

vektlegges. Sentralt er også hvordan historikernes valg av emner og problemstillinger endresover tid og ut fra ståsted. Bruk av historie i dagens samfunn og hvordan media påvirkeroppfatninger av fortid og nåtid inngår i hovedområdet.

Samfunn og mennesker i tid Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener ogprosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid. Ulike perspektiver ved fortidenstår i fokus: maktforhold og politikk, sosiale og økonomiske forhold, kultur og tankeliv. I hovedområdet vektlegges kontinuitet og endring i utviklingen av samfunn, og mennesketsom aktør i historiske prosesser, både som individ og i gruppe.

Timetall i faget Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter.

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg2: 56 årstimerVg3: 113 årstimer

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSEVg3: Fastsettes senere

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utviklingav og er en del av fagkompetansen. I historie forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart ogkonsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og i begrunnelser. Detbetyr å kunne reflektere over meningsinnhold i tekster, bilder og film, og å kunne gjøre redefor og sammenligne synspunkter i kilder og historisk litteratur.

Å kunne lese i historie er å utvikle ordtilfang og allmenne språkferdigheter gjennom lesingav historiske tekster. Det handler om å lese med kritisk blikk og reflektere over hvordansamfunnssyn påvirker en framstilling. Å lese og tolke historisk materiale av ulik art, av uliktopphav og fra ulike historiske perioder er sentralt. Dette innebærer å lese og tolke bilder,film, historiske kart og annet grafisk materiale, gjenstander og skriftlige kilder.

Å kunne regne i historie innebærer å tolke og anvende tabeller og grafiske framstillinger ibeskrivelser og analyser av sakskomplekser, og å bruke kvantitative historiske data i egneframstillinger.

Å kunne bruke digitale verktøy i historie betyr å utvikle en kildekritisk bevissthet knyttet tilbruk av Internett i faglige sammenhenger. Det innebærer å kunne søke etter og vurdereinformasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. Ved presentasjon ogpublisering av eget og felles arbeid vil digitale verktøy være et naturlig hjelpemiddel.Digitale ferdigheter innebærer også å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeids-redskaper i samspill med andre.

160

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram

Historieforståelse og metoderMål for opplæringen er at eleven skal kunne• finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger • presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket

denne personens handlinger • bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i

egne framstillinger • identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege

historiske framstillinger • forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke

kriterier som ligger til grunn for dette

Samfunn og mennesker i tid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige

samfunn • sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne

politikk, arkitektur eller annen kunst• gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklings-

trekk i middelalderen• presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd

eller kontinuitet på et eller flere områder • gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og disku-

tere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater• gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater

med samisk bosetning fram til omkring 1800 • forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter,

sett fra ulike perspektiver• gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene

for sosiale forhold i denne perioden • gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middel-

alderen til siste del av 1700-tallet• gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte

med andre kulturer

161

Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram

Historieforståelse og metoderMål for opplæringen er at eleven skal kunne• identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i

egne historiske framstillinger • bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert

undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold

påvirket denne personens tenkemåter og handlinger • tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere

forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling• gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer

til en historisk hendelse • undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke

faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden• drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger • gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller

markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

Samfunn og mennesker i tid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger

på 1700- og 1800-tallet• gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning

den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet • gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere

drivkreftene bak denne utviklingen• presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på

1800-tallet, sett fra ulike perspektiver • drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også

konflikter og undertrykkelse• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling

på 1900-tallet • gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for

Norden og det internasjonale samfunn• gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge

etter 1945• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske

minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken • undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett

fra ulike perspektiver• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900,

og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke haddefunnet sted

• undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonalesamfunnet

162

• gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst ien tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder

• gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg iNorge fra 1800-tallet og fram til i dag

• gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode ogdiskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som elevenhar i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

163

Årstrinn

Vg2 studieforberedendeutdanningsprogram

Vg3 studieforberedendeutdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse*

Ordning

Elevene skal ha en standpunktkarakter.

Elevene skal ha en standpunktkarakter.

Årstrinn

Vg3 studieforberedendeutdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse*

Ordning

Elevene kan trekkes ut til en muntligeksamen. Eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget.

Årstrinn

Vg3 studieforberedende utdannings-programPåbygging til generell studiekompetanse*

Ordning

Privatistene skal opp til en muntligeksamen. Eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget.

* Kompetansemål som skal gjelde for påbygging til generell studiekompetanse, vil bli fastsatt senere.

LÆREPLAN I GEOGRAFI – FELLESFAG I STUDIE-FØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM

Føremålet med fagetFøremålet med geografifaget er å utvikle medvit om forholdet mellom naturen og deimenneskeskapte omgjevnadene. Opplæringa i faget skal stimulere til å sjå samanhengarmellom produksjon og forbruk og drøfte konsekvensar som areal- og ressursbruk har påmiljøet og ei berekraftig utvikling.

Geografi skal gje grunnlag for å forstå befolkningsutvikling, kartleggje fordeling avressursar, forklare likskapar og ulikskapar og diskutere endringsprosessar. Faget skal gjeinnsikt i korleis naturressursar, vêr og klima har lagt mykje av grunnlaget for busetnad ogutvikling av samfunn. Geografi skal og skape forståing for kvifor ressursane er viktige forden globale produksjonen, arbeidsdelinga og busetnaden. Befolkningsutvikling og globaleøkonomiske prosessar påverkar den økonomiske utviklinga og den globale fordelinga avgoda. Geografifaget skal gje oversikt over og forklare lokalisering av stader og utbreiing avnaturlege og menneskeskapte forhold på jorda.

Geografifaget skal medverke til forståing og meistring av den store mengda av informasjon ivår tid. Meir kunnskap motiverer og stimulerer evna til kritisk analyse og heilskapsforståing.Dette kan gje eleven eit godt utgangspunkt for å vere med i utviklinga av samfunnet på einkonstruktiv måte. Eit viktig føremål med geografifaget er også å utvikle evna til toleranse ogglobalt medansvar hos eleven.

Hovudområde i faget Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområdautfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

I vidaregåande opplæring er geografifaget lagt til Vg1 eller Vg2 i dei studieførebuandeutdanningsprogramma, jf. Fag- og timefordeling for vidaregåande opplæring.

Geografi har kompetansemål etter Vg1 i programområde for samfunnsfag og økonomi,realfag og språkfag i studiespesialiserande utdanningsprogram.

Geografi har kompetansemål etter Vg2 i programområde for formgivingsfag i studie-spesialiserande utdanningsprogram/utdanningsprogram for musikk, dans, drama og idrettsfag

165

Oversikt over hovudområdet:

Geografiske kjelder og verktøyHovudområdet geografiske kjelder og verktøy omfattar bruk av kart, bilete, statistikk oggeografiske informasjonssystem.

Landskap og klimaHovudområdet landskap og klima handlar om indre og ytre krefter på jorda, og kva dei harhatt å seie når landskap vart danna. Samanhengen mellom naturlandskap og kulturlandskapblir utforska og kartlagd. Hovudområdet dreier seg om sentrale klimafaktorar og årsaker tilog konsekvensar av aktuelle naturkatastrofar.

Ressursar og næringsverksemdHovudområdet ressursar og næringsverksemd handlar om kva ressursar har å seie forlokalisering, næringsutvikling og busetnad og vurderingar av lokaliseringsfaktorar somknyter seg til den globale økonomiske verksemda i dag.

Demografi og utviklingHovudområdet demografi og utvikling handlar om befolkningsteoriar, folketalsutvikling ogflytting på jorda. Hovudområdet omfattar fordeling og skilnader mellom fattige og rike ogdrøftingar av ulike typar utvikling.

Timetal i fagetTimetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt.

STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAMVg1/Vg2: 56 årstimar

Grunnleggjande ferdigheiterGrunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utviklefagkompetansen og er ein del av han. I geografi forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i geografi inneber å omtale stader og forklaresamanhengar og årsaker, og å diskutere og argumentere med utgangspunkt i geografisketema. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet iulike typar informasjon og kjelder og grunngje eigne synspunkt. Dette inneber å presentereresultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre.

166

Vg1/Vg2 Geografiskekjelder ogverktøy

Landskap og klima

Årssteg Hovudområde

Ressursar og nærings-verksemd

Demografi og utvikling

Å kunne lese i geografi inneber å utforske og bruke tekstar og andre kjelder og reflektereover dei. Å kunne lese gjer det mogleg å oppleve og forstå fenomen, stader og menneske.Det inneber å lese og tolke kart, bilete, tabellar og figurar og oppslagsverk kritisk oganalytisk.

Å kunne rekne i geografi inneber å behandle og samanlikne talmateriale om geografiske temaog tolke tabellar og grafiske framstillingar. Reknedugleik er ein føresetnad for å kunne lagatabellar og grafar og rekne med avstandar og målestokk på kart.

Å kunne bruke digitale verktøy i geografi inneber å utforske nettstader, hente relevantinformasjon og bruke nettbasert kommunikasjon om geografiske tema, vise kjeldekritikk og nettvett og orientere seg om personvern og opphavsrett. Det kan og innebere å brukageografiske informasjonssystem og å bruke digitale verktøy i presentasjon av eigne arbeid.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter Vg1/Vg2

Geografiske kjelder og verktøyMål for opplæringa er at eleven skal kunne• lese og bruke kart i ulik målestokk og gjere enkel kartanalyse• bruke digitale kart og geografiske informasjonssystem (GIS)• gjere observasjonar og registreringar av geografiske tema på ekskursjon eller feltarbeid og

bruke dei til å sjå natur og samfunn i samanheng• finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilete og

statistiske framstillingar frå digitale og andre kjelder• gje oversikt over geografiske hovudtrekk, som elvar, innsjøar, fjell, byar og land nasjonalt

og globalt

Landskap og klimaMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere greie for korleis jorda er oppbygd, hovudtypane av bergartar og korleis dei blir

danna• forklare korleis indre og ytre krefter formar landskap, og kjenne att typiske landformer i

Noreg• beskrive naturlandskap og forskjellige kulturlandskap og forklare samanhengar og

skilnader mellom dei• diskutere estetiske og økonomiske verdiar i landskap• gjere greie for globale hav- og luftstraumar og forklare kva dei har å seie for klimaet• gjere greie for forhold som bestemmer vêr- og klimatilhøva i Noreg• drøfte årsakene til naturkatastrofar i verda og kva for verknader dei har på samfunn som

blir ramma

167

Ressursar og næringsverksemdMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere greie for ressursomgrepet og diskutere kva som vert lagt i omgrepet berekraftig

ressursutnytting• gje døme på og samanlikne ulike former for arealbruk i Noreg • drøfte miljøkonsekvensar i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep i naturområde• gje døme på korleis ein har utnytta ressursane i Noreg og drøfte korleis endringar i

næringsstrukturen har påverka lokalisering og busetnadsmønster • gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og

internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag

Demografi og utviklingMål for opplæringa er at eleven skal kunne• gjere greie for den demografiske utviklinga i Noreg med hovudvekt på situasjonen i dag• forklare årsakene til flyttestraumar i land og mellom land og drøfte verknadene • gje døme på teoriar om befolkningsutvikling og drøfte globale befolkningsforhold• gjere greie for globale skilnader i fordeling og levekår, forklare moglege årsaker til dei og

drøfte korleis ein kan jamne ut skilnader mellom land

Vurdering i faget

Retningsliner for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

168

Årssteg

Vg1 studiespesialiserande utdannings-program – programområde for samfunnsfagog økonomi, realfag og språkfag

Vg2 studiespesialiserande utdannings-program – programområde for formgivings-fag

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans,drama

Ordning

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Eksamen for elevar

Eksamen for privatistar

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.

169

Årssteg

Vg1 studiespesialiserande utdanningspro-gram – programområde for samfunnsfag ogøkonomi, realfag og språkfag

Vg2 studiespesialiserande utdannings-program – programområde for formgivings-fag

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag ogutdanningsprogram for musikk, dans,drama

Ordning

Elevane kan trekkjast ut til ein munnlegeksamen. Eksamen blir utarbeidd ogsensurert lokalt.

Årssteg

Vg1 studiespesialiserande utdanningspro-gram – programområde for samfunnsfag ogøkonomi, realfag og språkfag

Vg2 i studiespesialiserande utdannings-program – programområde for formgivings-fag

Vg2 i utdanningsprogram for idrettsfag ogutdanningsprogram for musikk, dans,drama

Ordning

Privatistane skal opp til ein munnlegeksamen. Eksamen blir utarbeidd ogsensurert lokalt.

LÆREPLAN I RELIGION OG ETIKK – FELLESFAGI STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Formål med fagetReligion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannende fag. Faget legger vekt påreligiøse og filosofiske tradisjoner i norsk, europeisk og internasjonal sammenheng.

Religiøse, etiske og filosofiske spørsmål berører den enkelte og samfunnet som helhet, bådesom grunnlag for felleskap og som kilde til splid. Gjensidig toleranse på tvers av ulikheter ireligion og livssyn er en forutsetning for fredelig sameksistens i et flerkulturelt og fler-religiøst samfunn.

Faget skal bidra til kunnskap om og respekt for ulike religiøse, livsynsmessige og etiskeståsteder i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Opplæringen i faget skal utvikle teoretiskog praktisk kompetanse til å analysere og sammenligne religioner, livssyn og filosofiskeretninger.

Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egenidentitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev iarbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål.

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Religion og etikk har kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram.

Oversikt over hovedområder:

Religionskunnskap og religionskritikkHovedområdet religionskunnskap og religionskritikk handler om utbredelsen av religioner oglivssyn både globalt, nasjonalt og lokalt. I hovedområdet introduseres analyseverktøy somgrgrunnlag for en helhetlig og balansert forståelse av de enkelte religionene. Hovedområdetdreier seg også om grunnleggende spørsmål knyttet til religionenes rolle i samfunnet.

171

Vg3 Religions-kunnskap ogreligionskritikk

Islam og envalgfri religion

Hovedområder

Kristendommen Filosofi, etikkog livssyns-humanisme

Islam og en valgfri religionHovedområdet islam og en valgfri religion innebærer fordypning i islam og en annen valgfrireligion. Kristendommen kan ikke velges i dette hovedområdet. Det blir lagt vekt på sentraletrekk ved religionenes etikk, sentrale tekster fra hver av religionene, ulike retninger ogestetiske og rituelle uttrykk i religionene. Et viktig tema er også religionenes forhold tilandre religioner og livssyn.

KristendommenHovedområdet kristendommen handler om kristendommen i dens forskjellige varianternasjonalt og globalt, både i et historisk og et nåtidig perspektiv. I dette hovedområdet blir detlagt vekt på viktige trekk ved kristendommens etikk, sentrale tekster fra kristendommen, ogestetiske og rituelle uttrykk. Et viktig tema er også kristendommens forhold til andrereligioner og livssyn.

Filosofi, etikk og livssynshumanisme Hovedområdet filosofi, etikk og livssynshumanisme dreier seg om noen utvalgte filosofer fraulike epoker og fra flere deler av verden. Hovedområdet omhandler også sentrale etiskebegreper og argumentasjonsmodeller, og danner grunnlag for egne meninger og valg. Hoved-området dreier seg videre om livssynshumanismen i et historisk og et aktuelt perspektiv.Kontinuitet og spenninger innen den livssynshumanistiske tradisjonen er sentralt.

Timetall i fagetTimetallet er oppgitt i 60-minutters enheter:

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg3: 84 årstimer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utviklingav og er en del av fagkompetansen. I religion og etikk forstås grunnleggende ferdigheterslik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i religion og etikk innebærer å lytte og formulere seg gjennomsamtaler og dialog. Dette betyr at holdninger til etiske, filosofiske og religiøse spørsmål blirprøvd ut og formet gjennom møtet med andre. Å kunne presentere stoff på en strukturert ogtilgjengelig måte og kunne forklare faglige fenomener ved hjelp av relevante fagbegreper ersentralt.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i religion og etikk innebærer å formulere kunnskaper ogrefleksjoner slik at de blir tydelige både for eleven selv og for andre.

Å kunne lese i faget religion og etikk innebærer å tolke og reflektere over religiøse ogfilosofiske tekster og bilder. Å lese dreier seg også om å oppfatte problemstillinger, avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdereinformasjon.

172

Å kunne regne i religion og etikk dreier seg blant annet om å kunne bruke statistikk, tabellerog annet tallmateriale.

Å kunne bruke digitale verktøy i religion og etikk innebærer kunnskapsinnhenting,kunnskapsbearbeiding og presentasjon. Det betyr også å utøve kildekritikk og etisk skjønnved bruk av digitale verktøy.

Kompetansemål i faget

Religionskunnskap og religionskritikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for religionenes geografiske og demografiske utbredelse• presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og

storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn• diskutere ulike religionsdefinisjoner • presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger,

ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk • drøfte ulike former for religiøs søking i vår tid • gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk• drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det

pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring

Islam og en valgfri religionMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte viktige trekk i religionens

etikk• tolke noen av religionens sentrale tekster • gjøre rede for ulike retninger i religionen• beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen• drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller• drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn • sammenligne religionen med andre religioner og livssyn

KristendommenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for sentrale trekk i kristendommen • beskrive og reflektere over hovedtrekk i kristen etikk • tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon• gjøre rede for eksempler på kontinuitet og forandring i kristendommens historie i og

utenfor Europa • presentere to konfesjonelle utforminger av kristendommen i dag• beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen• drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller• drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn • sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn

173

Filosofi, etikk og livssynshumanisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• presentere noen sentrale temaer i europeisk filosofihistorie fra antikken til i dag • gjøre rede for noen hovedtanker hos to europeiske filosofer, en fra antikken og en fra

nyere tid • gjøre rede for noen hovedtanker hos en kinesisk eller indisk filosof• forklare sentrale etiske begreper og argumentasjonsmodeller og gjenkjenne og vurdere

ulike typer etisk tenkning• drøfte etiske verdier og normer knyttet til urfolks kulturer og tradisjoner• føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål • gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen• presentere hovedretninger innen norsk og internasjonal humanisme fra 1930-tallet til vår

tid og diskutere likheter og ulikheter mellom de forskjellige retningene• drøfte syn på kjønn og kjønnsroller hos noen filosofer

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

174

Årstrinn

Vg3 studieforberedendeutdanningsprogram

Ordning

Elevene skal ha en standpunktkarakter.

Årstrinn

Vg3 studieforberedendeutdanningsprogram

Ordning

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Årstrinn

Vg3 studieforberedendeutdanningsprogram

Ordning

Privatistene skal opp til muntlig eksamen.Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKTTUNGHØRTE

Formål med fagetNorsk for døve og sterkt tunghørte er et sentralt fag for utvikling av kommunikative ogformelle språkferdigheter og for kunnskapstilegnelse. Faget skal vektlegge erfaringer ogopplevelser med egne og andres tekster og stimulere til kreativitet og estetiske betraktninger.Sammen med faget norsk tegnspråk skal norskfaget legge grunnlaget for kulturforståelse,dannelse og identitetsutvikling. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet somruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnetmennesker som mestrer språk og tekst.

Faget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale ogdet globale. Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi eleveneinnsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Internasjonale perspektiver i fagetkan bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for mennesker fra andre kulturer.Den norske kulturarven byr på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydningnettopp når kommunikasjonen får nye former og perspektivene utvides. Kulturarven er sliksett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og faget norsk for døve og sterkttunghørte skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen.

Norsk for døve og sterkt tunghørte forholder seg til et bredt og sammensatt spekter avtekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd, tegnspråk og bilderspiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alledisse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og girom for opplevelse, refleksjon og vurdering. I tillegg skal faget stimulere til utvikling avgode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- ogskrivelyst og gode lese- og skrivevaner.

Faget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fraelevens evner og forutsetninger med hensyn til språk, auditiv oppfattelse, kommunikativestrategier og utnyttelse av hørselsteknisk utstyr. Å mestre grunnleggende ferdigheter i norskrealiserer evner og potensiale, gir høyere motivasjon og bedre læringsutbytte i andre fag.Norsk for døve og sterkt tunghørte blir derfor et sentralt ferdighetsfag, men også et grunn-leggende redskapsfag for den døve eller sterkt tunghørte eleven og dennes særegne språk-situasjon der eleven benytter ulike språk og språkkoder. Faget får en særskilt viktig støtte-funksjon for kunnskapstilegnelse og tekstproduksjon i andre fag.

Et hovedmål for opplæringen i norsk for døve og sterkt tunghørte gjennom det 13-årige løpeter språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respektfor andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

Norsk for døve og sterkt tunghørte må sees i sammenheng med læreplanen for norsk tegnspråk.Sammen utgjør disse språkene det nødvendige grunnlaget for en opplæring av elever som skalbli funksjonelt tospråklige i det norske samfunnet. De to språkene skal også være med på ådanne et grunnlag for flerspråklighet og gi muligheter for deltakelse på internasjonale arenaer.

175

Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hoved-områdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Norsk for døve og sterkt tunghørte har kompetansemål etter 2., 4., 7., og 10. årstrinn i grunn-skolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregåendeopplæring.

I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging tilgenerell studiekompetanse.

Oversikt over hovedområder:

Muntlige teksterHovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte ogulike grader av tale, og utforsking av muntlig tekst. Begrepet ”lytte” skal i læreplanen forståssom den prosessen der en mottar og konstruerer mening. Hovedområdet omfatter bruk avulike kommunikative strategier, tegnspråk, lytte- og taletrening og munnavlesning. Muntligkommunikasjon er en grunnleggende menneskelig aktivitet som i norskfaget utvikles gjen-nom bruk av ulike språklige roller og systematisk opplæring i ulike sjangere.

Skriftlige teksterHovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese ogskrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Hoved-området omfatter arbeid med begreper og ordforråd, sammen med kunnskaper og ferdigheter iå anvende ordforråd, språklige uttrykk, rettskriving, grammatikk og oppbygging av setningerog tekster. Videre er utvikling av forståelse for sammenhenger mellom en teksts form ogfunksjon sentralt i hovedområdet. Utvikling av lese- og skrivestrategier samt stimulering avlese- og skrivelyst gjennom arbeid med ulike sjangere i skriftlig kommunikasjon ved hjelp avdigitale verktøy inngår i hovedområdet.

Sammensatte teksterHovedområdet sammensatte tekster dreier seg om et utvidet tekstbegrep, der tekst kan væresatt sammen av skrift, lyd, tegnspråk, bilde og bevegelse i et samlet uttrykk. Det innebærerarbeid med et mangfold av tekster som billedbøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider,tegnspråktekster, sangtekster, film og teater. Hovedområdet handler både elevens egen tekst-produksjon og om opplevelse, kritisk vurdering og analyse av egne og andres sammensattetekster.

176

1.-10.Vg1-Vg3

Muntligetekster

Skriftligetekster

Årstrinn Hovedområder

Sammensattetekster

Språk og kultur

Språk og kulturHovedområdet språk og kultur omhandler norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men medinternasjonale perspektiver i både norsk og tegnspråk. Hovedområdet dreier seg om norskspråk og litteratur, og av hvordan språk og litteratur har endret seg over tid og fortsatt er iendring. Tekster fra sentrale norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen opplevesog utforskes. Hovedområdet omfatter også hovedtrekkene i forholdet mellom norsk og tegn-språk og minoritetsspråkenes status.

Timetall i fagetTimetallet er oppgitt i 60-minutters enheter.

BARNETRINNET1.-7. årstrinn: 2059 timer

UNGDOMSTRINNET8.-10. årstrinn: 678 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 113 timerVg2: 112 timerVg3: 168 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 56 timerVg2: 56 timer

PåBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGEUTDANNINGSPROGRAMVg3: 280 timer

Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utviklingav og er en del av fagkompetansen. I norsk for døve og sterkt tunghørte forstås grunn-leggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk for døve og sterkt tunghørte innebærer å kunne oppfattehva som skjer eller formidles og kunne samhandle via ulike språk, kommunikative strategierog medier. Å uttrykke seg muntlig innebærer å oppfatte, munnavlese, lytte og uttrykke segforståelig og variert gjennom tale og/eller tegnspråk. Å uttrykke seg muntlig innebærer ogsåå kunne iaktta, gjenkjenne, tolke, reflektere og til dels utnytte de ulike elementene i ensammensatt muntlig språksituasjon. Muntlig språk knyttes til tegnspråksituasjoner, tale-situasjoner og kombinasjoner av disse.

177

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget for døve ogsterkt tunghørte, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom13 år. Skrifteligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utvikling av digitale kom-munikasjonsformer. Kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.Å kunne uttrykke seg skriftlig for døve og sterkt tunghørte innebærer å kunne tolke oganvende ulike formelle elementer i det skrevne språket, utnytte ulike sjangere og tilpassetekst til formål, situasjon og mottaker og erfare at skriving er et nyttig redskap i mange ulikesammenhenger. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men også enkommunikasjonsform og en metode for å lære.

Å kunne lese i norsk for døve og sterkt tunghørte er både en grunnleggende ferdighet og enkulturell kompetanse. Lesing innebærer å fastholde og reflektere over andres erfaringer, fåinnsikt, opplevelser og utvikle skaperkraft og kulturforståelse, uavhengig av tid og sted.Leseopplæring innebærer for døve og sterkt tunghørte et samspill mellom norsk- og tegn-språkfaget der sammenbinding av alfabetets håndformer, grafiske symboler, lyd, munn-stilling og mulighet for å benytte varierte lesestrategier inngår.

Å kunne regne i norsk for døve og sterkt tunghørte innebærer evne til problemløsninggjennom tenkning og språkbruk. Å kunne regne innebærer å mestre språklige symboler,begrep og ord til logisk resonnement, problemløsing og å kunne reflektere, beskrive oganalysere. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiskeframstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk for døve og sterkt tunghørte innebærer å åpne for nyelæringsarenaer og nye muligheter i lese- og skriveopplæring, i produksjon, komponering ogredigering av tekster. Videre innebærer det å kunne bruke digitale verktøy for å mestre nyetekstformer og uttrykk. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurderingog bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle kommunikasjonsferdigheter ogpresentasjoner samt åpne for nye kommunikasjonsarenaer over større avstander nasjonalt oginternasjonalt.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lytte, leke, og eksperimentere med lyder, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

elementer• utforske egen hørsel og lydoppfattelse• gjenkjenne, lytte og uttale eget og andres navn • gjenkjenne, lytte ut og knytte språklydene til munnstilling, skriftbilde og håndalfabetet• gjenkjenne, lytte ut og benevne tall på norsk• hilse, stille spørsmål og svare på enkle spørsmål• munnavlese og benevne sentrale dagligdagse begreper på norsk og tegnspråk• lytte og gi respons til andre i samtale og under framføring på norsk og tegnspråk• framføre enkle beskjeder og fortelle om opplevelser på norsk og tegnspråk

178

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• skrive bokstaver og eksperimentere med ord med egen håndskrift og på tastatur• lese enkle tekster med forståelse• bruke enkle lesestrategier for leseforståelse• forstå og skrive enkle ord, fraser og skape enkle tekster • uttrykke fantasi via skrift • bruke datamaskin og andre tekniske hjelpemidler til tekstskaping• finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tekst, tegninger, bilder, tegnspråk, drama,

rytmikk og bevegelse• uttrykke seg gjennom tegning, skriving og tegnspråk i forbindelse med lesing

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for at norsk og tegnspråk er ulike språk og hvordan de brukes i ulike situasjoner • gjenkjenne og vise hvordan negasjoner, fortellende og spørrende setninger er forskjellige

på norsk og tegnspråk• gjøre rede for innholdet i kjente eventyr

Kompetansemål etter 4. årstrinn

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lytte ut, avlese og forme språklydene på munnen• bruke de vanligste språklydene og konsonantforbindelsene• lytte ut, munnavlese, forstå og uttale vanlige norske ord og fraser fra skolehverdagen• bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått• vise hva eget lydregister kan brukes til i kontakt med andre og delta i samhandling med

andre gjennom lek, dramatisering og improvisasjon• delta i kommunikasjon og samhandling med andre på norsk og tegnspråk• navngi og bruke tall til å angi priser, alder, tid, mengder og størrelser• framføre tekster for medelever på norsk og tegnspråk

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• anvende ofte brukte grammatiske strukturer, småord, sentrale setningsmønstre og

stavemåter• bruke og beskrive sentrale ordklasser og tegnsetting i egen og andres tekster• skrive beskjeder og beskrivende, fortellende og spørrende setninger• skrive fortellinger, eventyr, brev, dikt og sakspreget tekster• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift• ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning• eksperimentere med ulike lesestrategier• lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner

179

• benytte et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, opplevelser, følelser og egnemeninger

• bruke ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy• lese og skrive tall som angir priser, alder, tid, mengder og størrelser• finne stoff til egne skriveoppgaver ved hjelp av kilder på bibliotek og Internett

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• oversette enkle tekster fra tegnspråk til norsk og fra norsk til tegnspråk• gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og tv-

programmer• lage fortellinger ved å kombinere bilde, tegnspråk, ord, lyd og drama

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive likheter og forskjeller mellom ord, uttrykksmåter, ordklasser og deres funksjon på

tegnspråk og norsk• forklare forskjellen på språkbruk og språkvalg i nær- og fjernkommunikasjon• beskrive sjangertrekk i eventyr og fortellinger • presentere hovedinnholdet og tema i barnelitteratur • variere setningskonstruksjon

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• regulere tonehøyde og stemmestyrke, med ord- og setningsrytme• reprodusere rytme og betoning i enkeltord og vite hva stemmemodulering kan benyttes til• regulere en samtale ved setningsmelodi, betoning, stemmeleie, pauser og kroppsspråk• stille spørsmål og gjøre seg forstått i møte med hørende og døve • opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner• lytte til og vise respekt for andre oppfatninger og standpunkter og uttrykke egne stand-

punkt på norsk eller tegnspråk• presentere fagstoff på norsk eller tegnspråk med og uten hjelpemidler• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser på norsk

eller tegnspråk• gjenfortelle på norsk eller tegnspråk hovedtrekk fra barnelitterære tekster med utgangs-

punkt i egne opplevelser

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke grunnleggende regler for grammatikk, rettskrivning, syntaks og ulike setningstyper i

egen tekstproduksjon• anvende et ordforråd som dekker ulike emner fra dagliglivet og andre fag• skrive sammenhengende tekster som forteller, beskriver, informerer og spør• gjenfortelle og oppsummere tekst og forme spørsmål og forklaring til en tekst• presentere et tema skriftlig

180

• skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og

avsnitt• vurdere egne og andres tekster og ta imot tilbakemeldinger• lese og innhente informasjon fra tekster av ulik lengde og i ulike sjangere, både

skjønnlitteratur og sakprosa• bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo• lese eldre og nyere barnelitteratur og sakspregede tekster • gjenkjenne bokstavene som finnes i samisk alfabet• bruke oppslagsverk og ordbøker• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster • bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større

helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy• presentere egne tekster med bilder, tegnspråk, bevegelse, drama, rytmikk og gjennom

digitale verktøy• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• identifisere og kategorisere likheter og forskjeller mellom norsk, norsk tegnspråk og

engelsk • gjenkjenne sidemål, svensk, dansk og samisk • finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter på

norsk og tegnspråk• presentere noen sentrale barnebokforfattere• gjenkjenne flertydighet i språket• sammenlikne og presentere personer og handling i barne- og ungdomslitteratur

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lytte til, avlese og gjenkjenne en del alminnelige slanguttrykk og ungdomsspråk• oppfatte innhold og informasjon i visualiserte tekster og gjengi på norsk eller tegnspråk• forklare på norsk eller tegnspråk hvordan rytme, stemmestyrke og intonasjon kan bidra til

språklig innhold• avlese og benytte et ordforråd som dekker ulike emner og fag• formidle på norsk eller tegnspråk et budskap med sammenheng og presisjon • uttrykke egne meninger på norsk eller tegnspråk i diskusjoner og vurdere hva som er

saklig argumentasjon• planlegge og gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner og rollespill på norsk eller

tegnspråk tilpasset ulike mottakere • bruke ulike strategier for å lære seg norsk

181

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lese og gjenfortelle eldre og nyere ungdomslitteratur • benytte ulike lesestrategier for å forstå innhold og budskap• bruke fagterminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer• lese og skrive tekster i ulike sjangerer, både skjønnlitteratur og sakprosa på hovedmålet:

diskusjonsinnlegg, artikkel, formelt brev, novelle, fortelling, dikt og drama• uttrykke seg skriftlig med presisjon og sammenheng og benytte et variert og nyansert ord-

forråd og ulike setningskonstruksjoner i eget skrivearbeid • vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst• gjøre rede for hvordan tekster i ulike sjangerer kan bygges opp på ulike måter• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster, sammenligninger, symboler

og språklige bilder • beherske tekstbehandlingsverktøy til egen skriveprosess og bruke tekstbehandlingsverktøy

til arkivering og systematisering av eget arbeid• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte og referere

til benyttede kilder• lese og hente informasjon fra et utvalg svenske og danske tekster• utvikle egne tekster fra ide til ferdig produkt inspirert av litteratur

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lese og vurdere tekst og bilde i propaganda, kunst og reklame• beskrive og fortelle om tema og komposisjon i visuelle uttrykk og sammensatte tekster• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster• bruke digitale medier i dialog med andre • tolke og beskrive grafisk representasjon og andre data i digitale medier

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte språklige likheter og forskjeller mellom norsk og tegnspråk • gjenkjenne og navngi sentrale trekk ved noen regionale dialekter• gjøre rede for språk- og litteraturutvikling fra 1850 til i dag• forklare språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag• presentere viktige temaer i sentrale samtidstekster og sammenlikne dem med framstillinger

i klassiske verk fra norsk litteratur: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighetog fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

• gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter fremstilles i oversatte teks-ter fra samisk og andre språk

• skille mellom og vurdere positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivi-der og grupper av mennesker

• presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner; et forfatterskap, et litterært temaeller et språklig tema

182

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogramKompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• stille spørsmål på norsk eller tegnspråk og aktivt bidra med innspill og kommentarer • lytte til, avlese, forstå og benytte ordforråd og uttrykk som dekker ulike emner og fag • samtale på norsk eller tegnspråk om allmenne og faglige emner knyttet til utdannings-

programmet• anvende kunnskap om språk og tekst i samtale på norsk eller tegnspråk om egenopplevd

litteratur• utøve på norsk eller tegnspråk ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag,

presentasjoner og framføringer, både som aktør og tilskuer • bruke relevante og saklige argumenter på norsk eller tegnspråk i diskusjoner og vise

åpenhet for andres argumentasjon• beskrive og reflektere over på norsk eller tegnspråk egen språkbruksveksling • reflektere over egen språkutvikling på norsk eller tegnspråk

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for hovedinnholdet i og reflektere over et representativt utvalg samtidstekster på

bokmål og nynorsk, skjønnlitterære tekster, sakprosa, oversatt samisk litteratur og annenoversatt litteratur

• gjøre rede for enkelte sentrale forfattere knyttet til tekster som leses og oppleves• hente ut og nyttiggjøre seg informasjon fra skriftlig materiale• gi en sammenhengende skriftlig framstilling på hovedmålet med dekkende ordforråd og

korrekte grammatiske strukturer• skrive tekster i ulike sentrale sjangere og tilpasse språket etter formål, emne, sjanger og

mottaker• beskrive sjangerkrav og kompositoriske trekk i både skjønnlitterære tekster og sakprosa• gjenkjenne språklige virkemidler og beskrive hvilken funksjon de har• prøve ut egne uttrykksformer i ulike sjangere

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive sentrale virkemidler i massemedia, teater og film• reflektere over den rollen massemedier spiller i samfunnet• kombinere muntlige, skriftlige, tegnspråklige og andre visuelle og auditive uttrykksformer

i egen tekstproduksjon og ved framføringer og presentasjoner• gjenfortelle og tolke hovedinnholdet i utvalgte stykker fra film og teater• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• reflektere over sammenhengen mellom språk og kultur og identitet• forklare tospråklighet og flerspråklighet, førstespråk og andrespråk• forklare forholdet mellom minoritetsspråk og majoritetsspråk i Norge

183

• oversette tekster fra norsk til tegnspråk og fra tegnspråk til norsk og sammenliknegrammatiske hovedtrekk

• gjøre rede for noen paralleller og kontraster i tekstoppbygging på norsk og tegnspråk • sammenlikne fortellermåter og språkfunksjoner i et utvalg norske og tegnspråklige tekster • vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet

med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lytte til, vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner på norsk eller

tegnspråk• planlegge og gjennomføre en presentasjon på norsk eller tegnspråk av fagstoff fra både

norskfaget og egne programfag• tilpasse språk og sjanger etter formål og mottaker og bruke et variert og presist ordforråd

og terminologi• gjøre rede for, på norsk eller tegnspråk, egen stemmebruk og ordvalg• vurdere egen talespråklige utvikling og språkvalg

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive helhet og nyanser i skriftlige framstillinger om faglige og allmenne emner • lese hele skjønnlitterære verk • reflektere over egen tekstopplevelse • lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt

og reflektere over språk og innhold• beherske og beskrive bøyningsverk og setningsbygning på hovedmålet ved hjelp av

relevant terminologi• tilpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker• bruke de språklige virkemidlene humor, ironi, kontrast, sammenlikning, symbol og andre

språklige bilder i egen tekstproduksjon• bruke et nyansert ordforråd, passende uttrykksmåter og korrekt terminologi i egen skriving• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster med utgangspunkt i

litterære tekster

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for handling og konflikt i opplevd drama fra film og teaterforestilling, basert på

tekster fra 1800-tallet• forklare estetiske uttrykk i teater, film, aviser og reklame• kombinere muntlige, skriftlige, tegnspråklige og andre visuelle og auditive uttrykksformer

i egen tekstproduksjon• hente ut og presentere informasjon fra statistisk materiale

184

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive hovedlinjene i norsk litteratur- og språkhistorie fram til 1870 med hovedvekt på

1800-tallet og gjøre rede for sentrale forfattere• beskrive litteraturen ut fra et samfunnsperspektiv og trekke inn sentral europeisk kultur-

historie• gjøre rede for forholdet mellom norsk og tegnspråkets status fram til 1900 • beskrive sentrale linjer i norsk språkhistorie fra norrøn tid til 1870• beskrive, sammenlikne og vurdere språklige nyanser ved oversettelse til/fra tegnspråk ved

hjelp av relevant terminologi • forklare betydningen av faste uttrykk, språkbilder og ordtak i tekster• forklare hvordan litteratur og kunstuttrykk har påvirket hverandre

Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• sette sammen og framføre på norsk eller tegnspråk et avgrenset skjønnlitterært program• samtale og diskutere på norsk eller tegnspråk tverrfaglige emner • bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og presentasjoner på norsk eller

tegnspråk• mestre ulike muntlige roller på norsk eller tegnspråk som aktør og tilhører• avlese og bruke fagterminologi, ordtak og idiomatiske uttrykk

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• analysere og vurdere egne lese- og skrivestrategier• tolke og analysere helhet og nyanser i ulike sjangere og sammenhengen mellom innhold,

virkemidler og hensikt• bruke kunnskap fra andre fag og fagområder til å tolke og forstå tekst• skrive litterære tolkinger, essay og resonnerende, drøftende og analyserende framstillinger• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster • bruke kunnskap om tekst, sjangerkrav, komposisjon og litterære virkemidler i egen skjønn-

litterær skriving• beherske formverk og tekstbinding på hovedmålet• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon• utarbeide egne problemstillinger og gjennomføre større skriftlige arbeider• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• vurdere og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bruk av bilde• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning av ulike sjangere fra TV, film og

internett• sammenlikne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet• bruke ulike medier for å tolke og til å presentere tekster fra ulike tider

185

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive hovedlinjene i norsk litteraturhistorie fra 1870 til i dag og redegjøre for aktuelle

forfattere i et representativt utvalg skjønnlitterære tekster og sakprosa• beskrive sentrale trekk ved den modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet

til i dag i et samfunnsperspektiv• lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster• gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive

bakgrunnen for våre to skriftspråk• gjøre rede for språkslektskap og fellestrekk i sentrale auditive og i sentrale visuelle språk• greie ut om forholdet mellom norsk og tegnspråk på 1900-tallet og språkenes status i det

nye årtusenet• gi eksempler på hvordan ulike språk påvirker hverandre• beskrive de språklige minoritetenes språksituasjon og språklige rettigheter i Norge i dag• gi eksempler på språklige særtrekk i eget miljø og sammenlikne med andre sentrale

dialekter og sosiolekter på norsk og tegnspråk• gjøre rede for hvordan ulike språk og kulturer i Norge i dag møtes og brytes og hvordan

eget språk og egen kultur utvikles og endres i samspill med andre• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder i egne arbeider• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en

muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfagligemne

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse –yrkesfaglige utdanningsprogram

Muntlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for på norsk eller tegnspråk, egen stemmebruk og ordvalg• vurdere egen talespråklige utvikling og språkvalg• mestre ulike muntlige roller på norsk eller tegnspråk som aktør og tilhører• vurdere og gi tilbakemelding på norsk eller tegnspråk på andre muntlige presentasjoner• tilpasse språk og sjanger etter formål og mottaker og bruke et variert ordforråd• samtale og diskutere på norsk eller tegnspråk tverrfaglige emner • bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og presentasjoner på norsk eller tegn-

språk• avlese og bruke fagterminologi, ordtak og idiomatiske uttrykk• sette sammen og framføre et skjønnlitterært program på norsk eller tegnspråk• reflektere over egen utvikling og vurdere egen muntlig kompetanse

Skriftlige teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• tolke og analysere helhet og nyanser i ulike sjangere og sammenhengen mellom innhold,

virkemidler og hensikt• lese hele skjønnlitterære verk• reflektere over egen tekstopplevelse• bruke kunnskap fra andre fag og fagområder til å tolke og forstå tekst

186

• lese utvalgte tekster fra middelalderen fram til 1870, reflektere over innhold og tema ogforklare hovedtrekk i oppbygning og framstillingsmåter

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster• vurdere og bruke de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger,

symboler og språklige bilder i egen tekstproduksjon• bruke kunnskap om tekst, sjangerkrav, komposisjon og litterære virkemidler i egen

skjønnlitterær skriving• beherske og beskrive formverket på hovedmålet ved hjelp av relevant terminologi• tilpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker• bruke et nyansert ordforråd, passende uttrykksmåter og korrekt terminologi i egen skriving• skrive litterære tolkinger, essay og resonnerende, drøftende og analyserende framstillinger• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon• utarbeide egne problemstillinger og gjennomføre større skriftlige arbeider• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene• analysere og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Sammensatte teksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for handling og konflikt i et opplevd drama som film eller teaterforestilling• forklare estetiske uttrykk i teater, film, aviser og reklame• vurdere og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bruk av bilde• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning av ulike sjangere fra tv, film og internett• kombinere muntlige, skriftlige, tegnspråklige og andre visuelle og auditive uttrykksformer

i egen tekstproduksjon• sammenlikne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet• tolke og presentere tekster fra ulike tider ved hjelp av ulike medier • hente ut og presentere informasjon fra statistisk materiale

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive hovedlinjene i norsk litteraturhistorie fram til 1870 med hovedvekt på 1800-tallet

og gjøre rede for sentrale forfattere• beskrive sentrale trekk ved den modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet

til i dag i et samfunnsperspektiv• beskrive litteraturen ut fra et samfunnsperspektiv og beskrive sentrale trekk ved den

modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag• se litteraturen i et samfunnsperspektiv og trekke inn sentral europeisk kulturhistorie• lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster • forklare hvordan litteratur og kunstuttrykk har påvirket hverandre• gjøre rede for forholdet mellom norsk og tegnspråkets status fram til 1900 • greie ut om forholdet mellom norsk og tegnspråk på 1900-tallet og språkenes status i det

nye årtusenet• beskrive sentrale linjer i norsk språkhistorie fra norrøn tid til 1830 • gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive

bakgrunnen for våre to skriftspråk• forklare betydningen av faste uttrykk, språkbilder og ordtak i tekster• beskrive, sammenlikne og vurdere språklige nyanser ved oversettelse til/fra tegnspråk ved

hjelp av relevant terminologi

187

• gjøre rede for språkslektskap og fellestrekk i sentrale auditive og i sentrale visuelle språk• gi eksempler på hvordan ulike språk påvirker hverandre• beskrive de språklige minoritetenes språksituasjon og språklige rettigheter i Norge i dag• gi eksempler på språklige særtrekk i eget miljø og sammenlikne med andre sentrale

dialekter og sosiolekter på norsk og tegnspråk• gjøre rede for hvordan ulike språk og kulturer i Norge i dag møtes og brytes og hvordan

eget språk og egen kultur utvikles og endres i samspill med andre• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder i egne arbeider• vurdere fagstoff fra digitale kilder• utforme en selvvalgt fordypningsoppgave som en skriftlig eller sammensatt tekst

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået ivideregående opplæring som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

188

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg2 studieforberedende utdanningsprogramVg3 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter inorsk skriftlig

Elevene skal ha én standpunktkarakter inorsk skriftlig

Elevene skal ha én standpunktkarakter inorsk skriftlig

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

189

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

Påbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksameni norsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidetog sensurert sentralt.

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksameni norsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidetog sensurert lokalt. Eksamen omfatter helefaget (112 timer).

Elevene skal opp til skriftlig eksamen inorsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt. Eksamen omfatter helefaget (393 timer).

Eleven skal opp til skriftlig eksamen inorsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt. Eksamen omfatter helefaget (393 timer).

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

Påbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnskole-opplæring for voksne.

Privatistene skal opp til skriftlig eksamen inorsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter helefaget (112 timer).

Privatistene skal opp til skriftlig eksamen inorsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt. Eksamen omfatter helefaget (393 timer).

Privatistene skal opp til skriftlig eksamen inorsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt. Eksamen omfatter helefaget (393 timer).

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK

Formål med fagetNorsk tegnspråk er et visuelt-gestuelt og nasjonalt språk utviklet i døvemiljøet i Norge.Språket betegnes som visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer uavhengig av lyd.Det betegnes som gestuelt fordi det utføres med bevegelser av hender, øyne, ansikt,øyenbryn, munn, hode og kropp. Norsk tegnspråk har geografiske og sosiale varianter.

Tegnspråkfaget skal være grunnleggende fag for læring og kunnskapstilegnelse, og er etsentralt fag for kommunikasjon, kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitets-utvikling. Gjennom tegnspråklig samhandling med andre, i arbeid med egne tekster og imøte med andres tekster, vil barn og unge innlemmes i kultur og samfunnsliv. Faget skalvære med å gi elevene et grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv.

Norsk tegnspråk gjenspeiler en kultur som er preget av utstrakt kommunikasjon og kultur-utveksling både nasjonalt og internasjonalt. Denne tradisjonen har bidratt til å påvirke språk,sosiale omgangsformer og perspektiver. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon somforandres og skapes på nytt, og tegnspråkfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktivebidragsytere i denne prosessen.

Opplæringen i tegnspråk skal bidra til utvikling av språklig selvtillit og trygghet i egenkultur. Den skal legge grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktivsamfunnsdeltakelse og livslang læring. For døve og tunghørte elever er tegnspråkligkommunikasjon en nøkkel til aktiv deltakelse i språklig samhandling i større og mindregrupper.

Tegnspråkfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompe-tanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Faget forholder seg til et bredt spekter av teksteri ulike sjangere, både originale tekster på tegnspråk og oversatte eller gjenfortalte tekster fraspråk med annen modalitet eller fra andre tegnspråk. Tekstene kan være spontane eller for-beredte. Opplæringen skal stimulere til skaperglede, opplevelse av tekster og utvikling avlæringsstrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet.

Norsk tegnspråk må sees i sammenheng med norskfaget. Sammen utgjør disse språkene detnødvendige grunnlaget for en opplæring av elever som skal bli funksjonelt tospråklige i detnorske samfunnet. De to språkene skal også være med på å danne et grunnlag for fler-språklighet og gi muligheter for deltakelse på internasjonale arenaer.

191

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Norsk tegnspråk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring.I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging tilgenerell studiekompetanse.

Oversikt over hovedområder:

Muntlig samhandlingHovedområdet muntlig samhandling dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytteaktivt til, produsere og utforske tegnspråklige ytringer i en samhandlingssituasjon. Begrepet”lytte” skal i læreplanen forstås som den prosessen der en mottar og konstruerer mening.Lyttefunksjonen omfatter å kunne oppfatte gjennom alle sanser, avlese og reflektere.

Hovedområdet omhandler utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse forhvordan man tilpasser språk og form til mottaker, kommunikasjonssituasjon og til formålmed teksten.

TegnspråkteksterHovedområdet tegnspråktekster dreier seg om arbeid med tegnspråklige tekster festet tilulike medier. Å lære å avlese og skape tegnspråktekster er parallelle prosesser i den enkelteslæringsforløp. Hovedområdet omfatter utvikling av tekstkompetanse gjennom arbeid medulike sjangere, der kravene til forståelse av sammenhenger mellom tekstenes form og funk-sjon øker. Hovedområdet omhandler et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammenav tegnspråk, skrift, film og bilder i et samlet uttrykk, både i egen og andres tekstproduksjon.Videre inngår opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster i hoved-området.

Språk og kulturHovedområdet språk og kultur dreier seg om tegnspråkets formverk, innhold og status, ogom hvordan språket og språkbruken har endret seg over tid. Videre dreier det seg omsammenhengen mellom uttrykksformer i tegnspråk og det samfunnet og kulturen som omgirog påvirker språket. Utvikling av forståelse for egen språkutvikling står også sentralt ihovedområdet.

192

1.-10.Vg1-Vg3

Muntligsamhandling

Årstrinn Hovedområder

Tegnspråktekster Språk og kultur

Timetall i fagetTimetallet er oppgitt i 60-minutters enheter.

BARNETRINNET1.-7. årstrinn: 2059 timer

UNGDOMSTRINNET8.-10. årstrinn: 678 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 75 timerVg2: 75 timerVg3: 75 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 56 timerVg2: 56 timer

PåBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGEUTDANNINGSPROGRAMVg3: 113 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utviklingav og er en del av fagkompetansen. I norsk tegnspråk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk tegnspråk innebærer evne til å delta i aktiv språkligsamhandling. Det vil si å lytte aktivt til andre og uttrykke seg selv. Begrepet ”lytte” skal ilæreplanen forstås som den prosessen der en mottar og konstruerer mening. Lyttefunksjonenomfatter å kunne oppfatte gjennom alle sanser, avlese og reflektere. Når det gjelder sosialtsamvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv innebærer kommunikasjon med andre å kunnevurdere ulike elementer i en sammensatt samhandlingssituasjon. Å utveksle tanker,meninger, erfaringer og opplevelser er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norsktegnspråk blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk tegnspråk innebærer å skape tekster på tegnspråk iulike sjangere og formidle disse gjennom ulike medier.

Å kunne lese i norsk tegnspråk er både en grunnleggende ferdighet og en kulturell kompe-tanse. Avlesing av tegnspråk innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektereover stadig mer krevende tegnspråktekster festet til ulike medier. Dermed får de erfaringersom gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.

Å kunne regne i norsk tegnspråk innebærer å forklare, visualisere, eksemplifisere og forståandre symbolsystem. Det innebærer også forståelse for form, system og komposisjon, så velsom evne til logisk resonnement og problemløsning.

193

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk tegnspråk innebærer å kunne bevare og formidle ettegnet budskap til ulike grupper. Digitale verktøy kan brukes i bearbeiding og videreutviklingav språket i egne og andres tekster. Det innebærer nye muligheter i tegnspråkopplæringen, iproduksjon, komponering og redigering av tegnspråktekster. Bruk av digitale verktøy inne-bærer å kunne benytte nye lærings- og kommunikasjonsarenaer over store avstander.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

Muntlig samhandling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • leke, improvisere og eksperimentere med håndform, rytme, bevegelse, tegn og

meningsbærende elementer• uttrykke sine egne følelser og meninger• fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer• samtale om hvordan valg av tegn, ansiktsuttrykk og kroppsspråk skaper ulik mening i

tegnspråktekster• lytte og gi respons til andre i samtaler og under framføringer• delta aktivt i samtaler i små og store grupper• samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger

TegnspråkteksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og samtale om innholdet i enkle tegnspråktekster• lage enkle tekster på tegnspråk• arbeide kreativt med tekstskaping på tegnspråk• uttrykke sine egne tekstopplevelser gjennom tegnspråk, tegninger, bilder og bevegelse

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om likheter og forskjeller i ulike teksttyper• bruke et håndalfabet • forbinde bokstavene i håndalfabetet med de skriftlige symbolene• forbinde talltegn med tallbegreper• samtale om steds- og persontegn og diskutere opprinnelse til slike tegn

Kompetansemål etter 4. årstrinn

Muntlig samhandlingMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner, og praktisere

regler for gruppesamtaler• fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder• forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre• gi uttrykk for sine egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og

TV-programmer

194

• framføre tegnspråktekster for medelever• forklare hvordan en tolk brukes

TegnspråkteksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og samtale om tegnspråktekster for barn• oversette enkle tekster fra norsk til tegnspråk og fra tegnspråk til norsk• lage fortellinger, poesi og sakpreget tekst på tegnspråk• beherske et tilstrekkelig tegn- og begrepsforråd til å kunne utrykke kunnskap, erfaring,

opplevelser, følelser og egne meninger• diskutere egne og andres tekster• gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige

bilder• bruke digitale verktøy i arbeid med tekstskaping• ordne tekster med tittel, innledning og avslutning • lage fortellinger ved å kombinere tegnspråk og bilder• drøfte noen estetiske virkemidler i tegnspråktekster

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• uttrykke tanker om tekster fra ulike tider og kulturer• beskrive geografiske varianter av tegnspråk • gjenkjenne og avlese svensk enhåndsalfabet• avlese og forstå noe svensk og dansk tegnspråk• beskrive noen av funksjonene til ulike ytringer og setningstyper• samtale om noen likheter og forskjeller mellom tegnspråk og norsk• beskrive likheter og forskjeller mellom døvekultur og norsk kultur før og nå• gjøre rede for enhåndsalfabetet, tohåndsalfabetet og det samiske håndalfabetet • beskrive møteplasser for døvekultur før og nå

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Muntlig samhandlingMål for opplæringen er at eleven skal kunne• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, fortelling, intervju og presentasjo-

ner• lytte til og forstå andre, uttrykke og grunngi sine egne standpunkter og vise respekt for

andres• drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av

mennesker • innlede til og lede møter og diskusjoner• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med

forståelse for språk og innhold• gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer• presentere fagstoff med bevissthet om hvem mottakergruppen er

195

TegnspråkteksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gi uttrykk for forståelse av og opplevelser av lengre tegnspråktekster• referere og oppsummere tegnspråktekster• presentere egne erfaringer med tegnspråktekster • strukturere og bygge opp tegnspråktekster i ulike sjangere for å skape sammenheng i den

enkelte tekst• eksperimentere med ulike tegnspråklige virkemidler og stilvarianter• skape tegnspråktekster strukturert etter tidsrekkefølge og tema, med et rikt tegnforråd og

variert setningskonstruksjon• vurdere egne og andres tegnspråktekster • bruke digitale verktøy i produksjon av tegnspråktekster og sammensatte tekster• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte og kunne gjengi

kilder de har brukt• reflektere rundt og vurdere bruk av tegnspråk i media og digitale informasjonskanaler • forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med andre varianter av tegnspråk• forklare noen likheter og forskjeller mellom å bruke språk spontant og forberedt • gi eksempler på hvordan tegn dannes og endres over tid• forstå og gjenfortelle enkle tekster på svensk og dansk tegnspråk• gjøre rede for nordiske døve kunstnere og deres arbeider• forstå og kunne bruke ulike tallsystemer i norsk tegnspråk• gjøre rede for utviklingstrekk i døves historie

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Muntlig samhandlingMål for opplæringen er at eleven skal kunne• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende• delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film med spesiell vekt på døvekultur• forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk tegnspråk• forstå og gjengi enkle ytringer på et tegnspråk fra et engelskspråklig språkområde• forstå og gjengi enkle ytringer på ”Internasjonalt tegnspråk”• lede og referere møter og diskusjoner• vurdere egne og andres muntlige framføringer • gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, gjenfortellinger, rollespill og dramatisering,

tilpasset ulike mottakere

TegnspråkteksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og skape tegnspråktekster i ulike sjangere• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger,

symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster

196

• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert tegnforråd i ulike typer tekster• forklare hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter• vurdere egne tekster og egen tekstskaping ved hjelp av kunnskap om språk og

tekstlingvistikk• bruke digitale verktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne tegnspråkfaglige og tverrfaglige

tekster• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og under-

holdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av språk, lyd og bilder

• forstå et utvalg tekster på svensk og dansk tegnspråk og gjengi dette som norsk tegnspråk• bruke tegnspråktekster og annen bilde- og tekstinformasjon hentet fra bibliotek, internett

og massemedier og utvise kildekritikk og referere til benyttede kilder

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for hvilke verdier og tenkemåter som kommer frem i originale tegnspråktekster • drøfte den muntlige fortellingens rolle i vår egen og andre døvekulturer før og nå• presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner knyttet til tegnspråk som språk

eller døves historie, kultur og organisasjonsliv• gjøre rede for og sammenligne tegnspråkliges og samiske/minoritetsspråkliges rettigheter i

Norden og i andre deler av verden• forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres i tekster som oversettes• forklare hvordan tegnspråktekster er bygget opp • drøfte endringer i døvesamfunnet i Norge i et historisk perspektiv• beskrive likheter og forskjeller mellom ulike varianter av norsk tegnspråk og mellom ulike

nordiske tegnspråk• gjøre rede for ulikheter i slang og ungdomsspråk på tegnspråk og norsk• drøfte spørsmål knyttet til kultur, språk og identitet• gjøre rede for ulike arenaer hvor døvekulturen utspilles

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende programKompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglig utdanningsprogram

Muntlig samhandlingMål for opplæringen er at eleven skal kunne• mestre ulike muntlig roller i gruppesamtaler • holde foredrag, dramatiseringer, presentasjoner, framføringer og presentere fagstoff• drøfte krav til forberedelse av framføring når situasjonen krever bruk av tolk• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres

argumentasjon• bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om original

tegnspråktekst

197

TegnspråkteksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• tolke og reflektere over innhold og form i et representativt utvalg tegnspråktekster hentet

fra skjønnlitteratur og sakprosa• gjøre rede for og bruke et bredt register av språklige virkemidler i ulike sjangere og

anvende det i egen tekstproduksjon• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame, og drøfte ulike

funksjoner knyttet til språk og bilde• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere egne tekster

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte sentrale sider ved flerspråklighet og relatere drøftingen til egen flerspråklighet • gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske tegnspråkene• forklare språklige og grammatiske særtrekk ved norsk tegnspråk sammenlignet med andre

språk• beskrive og vurdere hvordan sjangere og språkvarianter i tegnspråk brukes av

representanter for ulike grupper og i ulike sosiale sammenhenger• dokumentere hvordan norsk tegnspråk har blitt påvirket og endret over tid• beskrive og forklare uttrykksformer i døvekulturen

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Muntlig samhandlingMål for opplæringen er at eleven skal kunne• presentere faglige emner og gi tilbakemelding på andres presentasjoner• presentere et tegnspråklig tema for en målgruppe som ikke kan tegnspråk• diskutere og reflektere rundt det å tilhøre en språklig og kulturell minoritet• beherske og forklare prinsippene i enkel kommunikasjon på ”International Sign”

TegnspråkteksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og

verdier de representerer• gjengi innholdet i et utvalg nordiske tekster• analysere og vurdere hvordan døve og tegnspråk fremstilles i ulike medier• produsere og vurdere egne tekster i ulike sjangere• bruke digitale verktøy til å analysere egne og andres tegnspråktekster

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• vurdere språklige nyanser ved oversettelser mellom tegnspråk og norsk• gjøre rede for utviklingslinjer i norsk og internasjonal døvehistorie• gjøre rede for hvordan norsk tegnspråk har blitt og blir påvirket av andre tegnspråk• vurdere sammenhengen mellom språk og identitet• drøfte hvordan identitet kan påvirke kulturelle uttrykksformer i tegnspråkmiljø

198

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

Muntlig samhandlingMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fremføre et utvalg litteratur innen poesi, drama og prosa• analysere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere• avlese og kommunisere på ”International Sign”• presentere et tema fra et studieretningsfag for en målgruppe som ikke kan tegnspråk

TegnspråkteksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• analysere og sammenligne virkemidler i ulike sjangere• beherske tekstutvikling fra idé til produkt og kunne tilpasse språk og virkemidler til ulike

tekster og formål• diskutere språklige likheter og forskjeller mellom nordiske tegnspråk• vurdere argumentasjon i egne og andres tekster • vurdere egen utvikling i produksjon av tegnspråktekster• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra et språk til et annet• presentere resultatet av et større tegnspråkfaglig arbeid eller prosjekt

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for norsk tegnspråkpolitikk fra 1900 frem til i dag• beskrive de nordiske lands tegnspråksituasjon og tegnspråkpolitikk• beskrive tegnspråk utenfor Norden• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk • gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave knyttet til historie og kultur

og utforme den som en tegnspråktekst

Kompetansemål for påbygning til generell studiekompetanse – yrkesfagligeutdanningsprogram

Muntlig samhandlingMål for opplæringen er at eleven skal kunne• presentere faglige emner og gi tilbakemelding på andres presentasjoner• diskutere og reflektere rundt det å tilhøre en språklig og kulturell minoritet• beherske og forklare prinsippene i enkel kommunikasjon på ”International Sign”• presentere eller fremføre et utvalg litteratur innen poesi, drama og prosa• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige

sjangere• presentere et tegnspråklig tema for en målgruppe som ikke kan tegnspråk

TegnspråkteksterMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjengi innholdet i et utvalg nordiske tekster• analysere og vurdere hvordan døve og tegnspråk fremstilles i ulike medier• produsere og vurdere egne tekster i ulike sjangere

199

• bruke digitale verktøy til å analysere egne og andres tegnspråktekster • beherske tekstutvikling i ulike sjangere fra ide til produkt og kunne tilpasse språk og

virkemidler til ulike tekster og formål• vurdere egen utvikling i produksjon av tegnspråktekster• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra et språk til et annet• presentere resultatet av et større tegnspråkfaglig arbeid eller prosjekt

Språk og kulturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• vurdere språklige nyanser ved oversettelser mellom tegnspråk og norsk• gjøre rede for utviklingslinjer i norsk og internasjonal døvehistorie• vurdere sammenhengen mellom språk og identitet• drøfte hvordan identitet kan påvirke kulturelle uttrykksformer i tegnspråkmiljø• beskrive de nordiske lands tegnspråksituasjon og tegnspråkpolitikk• beskrive tegnspråk utenfor Norden• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave knyttet til historie og kultur

og utforme den som en tegnspråktekst

200

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået ivideregående opplæring som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

Eksamen for elever

201

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 yrkesfaglig utdanningsprogram

Vg2 studieforberedende utdanningsprogramVg3 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Eleven skal ha to standpunktkarakterer, én i tekstskaping og én i muntlig samhandling.

Eleven skal ha to standpunktkarakterer, én i tekstskaping og én i muntlig samhandling.

Eleven skal ha to standpunktkarakterer, én i tekstskaping og én i muntlig samhandling.

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2 yrkesfagligutdanningsprogram

Vg3 studieforberedendeutdanningsprogram

Påbygging til generellstudiekompetanse

Ordning

Eleven kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk.Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt.Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandlingi tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet ogsensurert lokalt.

Eleven kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk.Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert lokalt.Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandlingi tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (112 timer).

Eleven kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk.Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt.Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandlingi tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (225 timer).

Eleven kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk.Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt.Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandlingi tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet ogsensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (225 timer).

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

202

Årstrinn

10. årstrinn

Vg2 yrkesfagligutdanningsprogram

Vg3 studieforberedendeutdanningsprogram

Påbygging til generellstudiekompetanse

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne.

Privatistene skal opp til eksamen i tekstskaping i tegnspråk.Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert lokalt. I tillegg skal privatistene opp til eksamen i muntlig sam-handling. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (112 timer).

Privatistene skal opp til eksamen i tekstskaping i tegnspråk.Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt.I tillegg skal privatistene opp til eksamen i muntlig sam-handling. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (225 timer).

Privatistene skal opp til eksamen i tekstskaping i tegnspråk.Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt.I tillegg skal privatistene opp til eksamen i muntlig sam-handling. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (225 timer).

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKTTUNGHØRTE

Formål med fagetDet engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme ellerpå reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk. Mange engelske ord og uttrykk finner veien til våre egne språk gjennom media, kulturliv, utdanning og yrkesliv. Når vi skal lete etterinformasjon ut fra våre egne interesser eller i faglig sammenheng, skjer dette ofte på engelsk.I tillegg brukes det stadig mer engelsk i utdanning og arbeidsliv, i Norge så vel som iutlandet.

Døve har mye kontakt over landegrensene og dagens økte mobilitet og internasjonal aner-kjennelse av døves kultur og tegnspråk styrker behovet for å mestre det engelske språket.Dette betyr å utvikle ordforråd og ferdigheter i å bruke språkets grammatikk-, setnings- og tekstbyggingssystemer. Vi må kunne tilpasse språket til et stadig voksende antall emnerog kommunikasjonssituasjoner. Vi må kunne beherske hensiktsmessige språkkoder ogkommunikasjonsstrategier, kunne skille mellom formell og uformell språkbruk og ta hensyn til kulturelle omgangsformer og høflighetskonvensjoner når vi bruker språket.

Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, og hvilke strategiersom hjelper oss til å forstå og bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheterenklere og mer meningsfylt. Det er også viktig å sette egne mål for læringen, finne ut hvor-dan disse kan nås og vurdere egen språkbruk. Å lære engelsk kan også gi oss bedre innsikt ieget kommunikasjonsbehov og andre språk og derfor bli en viktig del av vår personligeutvikling og et betydelig bidrag til tverrspråklighet.

I tillegg til det at vi lærer språket, skal engelskfaget bidra til innsikt i våre egne og andreslevemåter, livssyn, verdier og kulturer. Engelskspråklig litteratur kan gi leseglede for livet ogen dypere forståelse for andre og seg selv. Engelske tekster, kulturelle uttrykk og kunst-former av og om engelskspråklige hørende og døve kan videre inspirere til elevens egenutfoldelse og kreativitet i flere sjangere og medier.

Engelskfaget er både et redskapsfag og et dannelsesfag. Det skal gi mulighet til å delta ikommunikasjon som er knyttet til personlige, sosiale, litterære og tverrfaglige emner. Faget skal gi innsikt i hvordan mennesker tenker og lever i den engelskspråklige verden.Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og kultur-kompetanse det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratiskengasjement og medborgerskap.

203

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hoved-områdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Engelsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1studieforberedende utdanningsprogram/Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.

Oversikt over hovedområder:

SpråklæringHovedområdet språklæring omfatter kunnskap om språk, språkbruk og innsikt i egen språk-læring. Å kunne vurdere egen språkbruk, definere egne behov og velge strategier og arbeids-måter er forutsetninger for å oppnå dette. Hovedområdet dreier seg om hva det innebærer ålære et nytt språk og om å se sammenhenger mellom engelsk og andre språk.

KommunikasjonHovedområdet kommunikasjon dreier seg om å bruke det engelske språket for å kommuni-sere. Det handler om valg og bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsmåter gjennom brukav engelsk skriftspråk, engelsk talespråk og britisk eller amerikansk tegnspråk. Hoved-området omfatter å oppfatte gjennom lesing, lytting, munnavlesing og avlesing av tegn, samtå uttrykke seg gjennom skrift og tale eller produksjon av tegn. Det handler om forberedt ogspontan samhandling, og bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier. Det omfatterogså deltagelse på ulike sosiale arenaer, blant både hørende og hørselshemmede, der treningi å beherske et økende antall språkkoder, sjangere og uttrykksformer står sentralt. Bruk avord- og tegnforråd og idiomatiske strukturer, rettskriving, grammatikk og oppbygging avsetninger og tekster inngår i hovedområdet.

Nye medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag, emner og språkkoder ersentrale i hovedområdet. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulikespråkhandlinger er også et viktig element. Dette går hånd i hånd med tilpasning av språket tilmottaker og situasjon, blant annet gjennom å skille mellom formelle og uformelle, skriftligeog muntlige stilnivåer.

Kultur, samfunn og litteraturHovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Dettar utgangspunkt i den engelsktalende verden og dekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv,litteratur og andre kulturuttrykk blant hørende og hørselshemmede. Hovedområdet dreier seg

204

1.– 10.Vg1Vg2(yrkesfagligeutdannings-program)

Språklæring

Årstrinn Hovedområder

Kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur

også om utvikling av kunnskap om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder.Arbeid med ulike typer tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utvikling avspråkferdigheter og forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteratur-lesing bidra til leseglede og opplevelse og legge grunnlag for ens egen personlige vekst, mod-ning og kreativitet. Kjennskap til tegnspråk som benyttes i den engelsktalende verden sammenmed ulike tegnspråklige kulturelle uttrykk sette egen identitetsbygging og kulturell tilhørighetinn i et videre perspektiv.

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 328 timer

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 227 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 140 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 84 timerVg2: 56 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I engelsk for døve og sterkt tunghørte forstås grunnleggendeferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i engelsk for døve og sterkt tunghørte innebærer å kunne deltaaktivt i språklig samhandling. Det omfatter mer enn å høre, oppfatte lyd og å tale. Å uttrykkeseg muntlig kan også omfatte avlesing og produksjon av britisk tegnspråk (British SignLanguage – BSL) eller amerikansk tegnspråk (American Sign Language – ASL) – alene elleri kombinasjon med talespråk.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i engelsk for døve og sterkt tunghørte innebærer å uttrykke seggjennom det engelske skriftspråket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tversav kulturer og fagfelt. Skriftlige ferdigheter er sentralt i utviklingen av engelsk språk-kompetanse.

Å kunne lese i engelsk for døve og sterkt tunghørte er en del av den praktiske språkkompe-tansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig merkrevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Tekster kan presen-teres gjennom ulike medier og kan også framstå som visualiserte tekster gjennom bruk avtegnspråk fra engelskspråklige land. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til åstyrke leseferdigheten generelt.

205

Å kunne regne i engelsk for døve og sterkt tunghørte innebærer at en kan supplere regne-kompetansen på morsmålet med de nødvendige uttrykk på engelsk og/eller et engelsk tegn-språk. Å utnytte informasjon fra grafiske framstillinger, tabeller og statistikker er viktig forforståelse av engelske tekster.

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk for døve og sterkt tunghørte gir mulighet forautentisk bruk av engelsk tale-, skrift- og tegnspråk og åpner for flere læringsarenaer forfaget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i brukdigitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språk-kompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammen-henger som også inngår i engelskfaget.

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe engelsk og engelsk

tegnspråk• finne tegn, ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk• gi eksempler på ord, uttrykk og tegn ut fra egne interesser

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og bruke en del vanlige engelske ord og fraser knyttet til nære omgivelser• bruke de mest grunnleggende engelske munnformer, språklyder og språkrytmer gjennom

praktisk-estetiske uttrykksmåter• gjenkjenne og bruke håndalfabetet til BSL (British Sign Language) eller ASL (American

Sign Language)• hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål• forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk • gjenkjenne en del ord, uttrykk, enkle setninger og tegn i muntlige, skriftlige og visualiserte

tekster • bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk• bruke tall i kommunikasjon

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om sider ved barns dagligliv i noen engelskspråklige land• ta del i engelsk barnekultur og litteratur

206

Kompetansemål etter 4. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• identifisere områder der hun/han har nytte av engelsk • finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i engelsk, eget morsmål og norsk tegnspråk • bruke ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser

både muntlig og skriftlig• bruke de grunnleggende engelske munnformene• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter• forstå betydningen av ord, uttrykk og tegn ut fra sammenhengen disse er brukt i• forstå hovedinnholdet i enkle fremstillinger om kjente emner • bruke noen høflighetsuttrykk i muntlig samhandling og delta i enkle dagligdagse dialoger• bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå eller bli forstått• bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner, både muntlig og skriftlig• uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon• lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner • skrive korte beskjeder og enkle setninger som beskriver, forteller og spør• angi priser, mengder og størrelser • bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gi noen eksempler på engelskspråklige land• sammenligne noen sider ved levesett, tradisjoner og skikker i Norge og engelskspråklige

land • delta i fremføring av rim, regler, fortellinger og sangtekster fra engelskspråklige land • gi uttrykk for egne tanker og følelser i møte med engelskspråklig litteratur og barnekultur

og, rim, regler og sangtekster• lage egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av engelskspråklig litteratur og

barnekultur, også utformet av døve

Kompetansemål etter 7. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne engelskferdigheter• gi eksempler på ulike måter å lære engelske ord og uttrykk på• identifisere noen språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og norsk• bruke grunnleggende begreper fra grammatikk og tekstbygging • beskrive eget arbeid med å lære engelsk• bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring

207

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner• bruke grunnleggende regler og mønstre i muntlig kommunikasjon, rettskriving,

grammatikk og ulike setningstyper• uttrykke seg muntlig og skriftlig for å få hjelp til å forstå og bli forstått• forstå ulike muntlige og skriftlige framstillinger om selvvalgte emner• delta i samtaler knyttet til dagligdagse situasjoner• bruke høflighetsuttrykk og situasjonsrelaterte uttrykk tilpasset ulike sammenhenger• uttrykke egen mening om ulike emner• bruke muntlige og skriftlige strategier tilpasset formålet• gi en kort presentasjon av et emne• lese og forstå tekster av ulik lengde og i ulike sjangere • skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler beskjeder• uttrykke seg om valuta, mål og vekt• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om noen personer, steder og begivenheter fra engelskspråklige land • sammenligne levesett og omgangsformer i ulike kulturer i engelskspråklige land og i

Norge, deriblant døves kultur og samisk kultur • lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og

sjangere, deriblant tekster av og om døve• sammenligne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker• gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og engelskspråklige sangtekster eller

tegnspråkpoesi • uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige

sjangere, kulturer og medier, deriblant tekster av og om døve

Kompetansemål etter 10. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk • identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og norsk og utnytte

dette i egen språklæring• bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig• bruke grunnleggende terminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer• beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner • bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturer muntlig og skriftlig• forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner • uttrykke seg skriftlig og muntlig med en del presisjon, flyt og sammenheng

208

• tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon• presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer• lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere • velge ulike muntlige og skriftlige strategier tilpasset formål og situasjon• skrive tekster som forteller, beskriver, argumenterer eller formidler beskjed, med passende

grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt• bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte• vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til

enkeltindivider og grupper av mennesker • kommunisere via digitale medier• beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier blant hørende og

hørselshemmede i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge • gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA• beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land • lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og

skuespill fra den engelskspråklige verden, deriblant tekster av og om døve• beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk• lage og samtale om egne muntlige og skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogramKompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk • drøfte likheter og forskjeller mellom engelsk og andre fremmedspråk og utnytte dette i

egen språklæring• bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer • beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk• bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker,

på en selvstendig måte

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et bredt ordforråd• bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger• forstå lengre skriftlige og muntlige framstillinger om ulike personlige, litterære,

tverrfaglige og samfunnsmessige emner • trekke ut vesentlige opplysninger fra skriftlige tekster og drøfte forfatterens synspunkt og

holdninger• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte, med flyt,

presisjon og sammenheng• velge hensiktsmessige muntlige og skriftlige strategier tilpasset formål, situasjon og

sjanger

209

• ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en dialog i gang• lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og med ulike formål• skrive formelle og uformelle tekster med god struktur og sammenheng om personlige,

tverrfaglige og samfunnsmessige temaer• velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte• bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon• produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier• velge et tverrfaglig fordypningsemne innenfor eget programområde og presentere dette

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i ulike kulturer, inkludert døvekultur, i

flere engelskspråklige land • presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser• gjøre rede for hovedtrekk i utvikling av engelsk fra et anglosaksisk språk til et internasjonalt

verdensspråk • analysere og drøfte et utvalg representative engelskspråklige litterære tekster fra sjangrene

dikt, tekstet film, novelle, roman og skuespill eller tegnspråkpoesi• drøfte et utvalg engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden og ulike

tidsepoker, fra 1500-tallet til moderne tid, deriblant tekster av og om døve • drøfte litteratur og hendelser med utgangspunkt i døves situasjon i den engelskspråklige

verden • lage og vurdere egne tekster inspirert av litteratur og kunst, inkludert kunstuttrykk av og

om døve

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

210

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 yrkesfaglig utdanningsprogram

Ordning

Elevene skal ha to standpunktkarakterer.En skriftlig, og en muntlig som vurdererelevens måloppnåelse i forhold til bruk avmuntlig sjanger uavhengig av språkkoder.

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

211

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 yrkesfaglig utdanningsprogram

Ordning

Elevene kan trekkes ut til skriftligeksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidetog sensurert sentralt. Elevene kan ogsåtrekkes ut til muntlig eksamen som blirutarbeidet og sensurert lokalt.

Elevene kan trekkes ut til skriftligeksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidetog sensurert sentralt. Elevene kan ogsåtrekkes ut til muntlig eksamen som blirutarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (140 timer).

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 yrkesfaglig utdanningsprogram

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnopplæringenfor voksne.

Privatistene skal opp til skriftlig ogmuntlig eksamen. Skriftlig eksamen blirutarbeidet og sensurert sentralt. Muntligeksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (140 timer).

LÆREPLAN I DRAMA OG RYTMIKK FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE

Formål med fagetAlle mennesker har skapende evner og en medfødt trang til å uttrykke seg. I faget drama ogrytmikk skal elevene kunne bruke sine skapende evner i kreativ utfoldelse gjennom lek,bevegelse, dans, drama, språklige handlinger og musikalsk aktivitet. Drama og rytmikkfageter basert på opplevelser gjennom visuell, taktil, kinestetisk og auditiv sans, og skal bidra til åutvikle tanker, følelser og kunnskaper ved alle sider av det å være menneske. Drama og ryt-mikk skal derfor være en kilde både til selverkjennelse og mellommenneskelig forståelse påtvers av kulturer.

Som et allmenndannende kunstfag skal drama og rytmikkfaget legge grunnlag for opplevelse,refleksjon, forståelse og deltakelse i estetiske uttrykk. Som et skapende fag skal drama ogrytmikk legge grunnlag for utvikling av kreativitet slik at elevene blir i stand til å komponereestetiske uttrykk ut fra egne forutsetninger.

Den estetiske opplevelsen av faget er uforutsigbar, men ikke forutsetningsløs. I dette liggererkjennelsen av at opplevelsen av drama og rytmikk ikke bare er intuitiv, men at kjennskaptil og kunnskap om faget, utvikling av dramatiske og rytmiske ferdigheter og refleksjon tilsammen danner grunnlag for opplevelsen – forstått både som estetisk opplevelse og eksisten-siell erfaring. I arbeid med drama og rytmikk står den menneskelige samhandlingen sentralt.Samvær og samhandling skal balanseres mot mestring på en slik måte at elevene på alleårstrinn oppnår kvalitet i utøvelsen på det nivået de befinner seg.

Faget drama og rytmikk spiller en sentral rolle i en tilpasset opplæring for døve og sterkttunghørte elever i en inkluderende skole. Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker åmøte elevenes uttrykksbehov og gi rom for estetiske opplevelser, kan faget bidra til erkjen-nelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Dans og bevegelse står sentralt i drama ogrytmikkfaget og bidrar til mangfold i elevenes uttrykksformer. Faget ivaretar både musiskmangfold og sjangerbredde, der kulturelle uttrykk skapt av døve og hørende tas inn i faget.Norsk og samisk kultur og andre kulturers uttrykk som teater, film, dans, kreativ bruk avtegnspråk, folkemusikk, kunstmusikk og ulike former for improvisert og rytmisk musikkinngår i drama og rytmikkfaget.

I et flerkulturelt samfunn kan drama og rytmikkfaget medvirke til positiv identitetsdanninggjennom å fremme tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt forandres kultur. Forståelse for teater, dans og musikk som kulturbærere og verdiskapere lokalt,nasjonalt og internasjonalt skal ha stor betydning i faget. Drama og rytmikk knytter estetikkog teknologi sammen, og vil naturlig kunne inngå i andre fags arbeid med teknologi ogdesign.

Samarbeid med profesjonelle skuespillere, musikere og andre kunstnere, mellom grunnskoleog kulturskole, kan muliggjøre møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og kan gi eleveneanledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Elevenes egne erfa-ringer, samt musikk- og dansekompetanse tilegnet utenfor skolen, bør tas i bruk i faget der

213

det er naturlig. Den samlede kompetansen i drama og rytmikk skal bidra til å oppfylleskolens mål om å utvikle skapende, samhandlende og integrerte og integrerte menneskersom er i stand til å realisere seg selv på måter som kommer individ og samfunn til gode.

Hovedområder i fagetFaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor.Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Måloppnåelse på ett områdekan samtidig utvikle kompetanse på de andre.

Drama og rytmikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.

Oversikt over hovedområder:

DramaHovedområdet drama omfatter skapende arbeid med drama innenfor varierte uttrykk og harestetisk opplevelse og eksistensiell erfaring som faglig fokus. Å utforske og eksperimenteremed grunnelementer i drama, skape egne dramatiske uttrykk, sette sammen dramatiske forløpi bevegelse og lyd og utforske ulike sceniske virkemidler inngår i hovedområdene. Detteinnebærer bruk av drama på varierte måter som oppøving av trygghet, motorisk hukommelse,forestillingsevne og trening i kommunikasjon, samhandling og formidling. Drama omfatterogså orientering og refleksjon knyttet til dramatiske uttrykk og erfaringer.

RytmikkHovedområdet rytmikk har også estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring som fagligfokus, og omfatter praktisk arbeid med kreativ bruk av tegnspråk og sang, spill på ulikeinstrumenter og dans. Dette innebærer bruk av grunnelementer som puls, rytme, tempo,dynamikk og form og eventuelt harmoni, klang og melodi. Trening av motorisk og rytmiskhukommelse og forestillingsevne i praksis inngår i hovedområdet. Videre omfatter hovedom-rådet skapende arbeid og øving, rytmisk kommunikasjon, samspill, samhandling og formid-ling.

RefleksjonHovedområdet refleksjon har opplevelse og forståelse som faglig fokus. Å reflektere i dramaog rytmikkfaget knyttes til visuell, taktil, kinestetisk og auditiv oppfattelse og erfaring og vilvære grunnleggende for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med over-flod av visuelle og lydlige inntrykk krever dramatisk og rytmisk skjønn og vurderingsevne. I hovedområdet inngår derfor arbeid med visuell, tegnspråklig kultur og musikk. Dramatiskog rytmisk mangfold og sjangerbredde utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet.Hovedområdet omfatter både teoretiske emner og kultursosiologiske temaer knyttet til brukog funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid. Slik vil hovedområdet refleksjon bidra til å gidybde og perspektiv i faget.

214

1.– 10. Drama

Årstrinn Hovedområder

Rytmikk Refleksjon

Timetall i fagetTimetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET1.-7. årstrinn: 285 timer

UNGDOMSTRINNET8.-10. årstrinn: 85 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte forstås grunn-leggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærer åutvikle bevissthet om kroppen som uttrykksmiddel og kunne uttrykke seg både gjennomtegnspråk og tale. I drama og rytmikk uttrykker elevene seg muntlig gjennom ulike språk,kommunikative strategier og medier, gjennom bevegelse, lek, dans, bruk av instrumenter,musikk og sang. Det innebærer videre å kunne gi uttrykk for egne refleksjoner og opp-levelser i faget. Teater- og rollefremføringer forutsetter evne til å kunne være i dialog medandre, oppfatte, samhandle og gi konstruktiv kritikk.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærerblant annet å bruke ulike former for notasjon gjennom skrift, noter og ulike symboler fornedtegnelse av bevegelse. Utarbeidelse av manus innebærer både en skriftlig og visuell rede-gjørelse av en framføring. Skriftlig framstilling kan også brukes til å eksperimentere medspråklige rim og rytmer.

Å kunne lese i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærer å kunne tilegne segsentrale historiske utviklingslinjer innenfor teater, dans og musikk. Tolkning og analyse avtekster og bilder er viktige elementer i en teoretisk forståelse av estetiske uttrykksformer. Åkunne lese innebærer å avlese noter, tegn og symboler og kunne reflektere over hvilke formerrytme og musikk kan ha. Forståelse av ulike symbolspråk utvikles gjennom kombinasjonen avtekst-, rytme-, notelesing og koreografi.

Å kunne regne i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærer å skille mellomulike mønstre og variasjoner av uttrykk, bevegelse, rytme og lyd i tid og rom, og hvordanulike mønstre setter sitt preg på kunstneriske uttrykk.

Å kunne bruke digitale verktøy i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte gir tilgang tilgode analyse- og vurderingsredskaper i undervisningen, i form av opptak av arbeidsprosesserog framføringer. Ulike digitale verktøy anvendes både i dramatisk og rytmisk skaping og tilopptak og bearbeiding av bilde, lys og lyd. I denne sammenhengen inngår også kjennskap tilkildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk.

215

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

DramaMål for opplæringen er at eleven skal kunne• sette sammen de dramafaglige grunnelementene bevegelse, agering, dynamikk og bruk av

tid til små dramatiseringer• utforske ulike teateruttrykk gjennom lek og dramatisering

RytmikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utforske og leke med kroppsspråk, mimikk og håndformer samt rytmer i ulike tempi• delta i framføring med dans, samspill og visualisert sang• delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, danser, tegnspråk- og sangleker• bruke stemmen variert og leke med ulike styrkegrader og tonehøyder• imitere rytmer i ulike tempi • gjenkjenne noen instrumenter og navngi dem

RefleksjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om kreativ bruk av tegnspråk og hvilke assosiasjoner dette kan gi• gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse • samtale om egen og andres bruk av musikk og egen musikksmak• gjenkjenne og beskrive lyder i dagliglivet

Kompetansemål etter 4. årstrinn

DramaMål for opplæringen er at eleven skal kunne• eksperimentere med miming og samtale om forskjellen mellom miming og tegnspråk• dramatisere enkle handlingsforløp alene og sammen med andre• improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dette kan illustrere et musikalsk

forløp• lage dramatiseringer med bilde- og lydillustrasjoner ut fra egne tekster

RytmikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• eksperimentere med kreativ bruk av tegnspråk, tegnspråkpoesi, visualisert sang og

rytmeinstrument i enkle samspill• delta i framføring med tegnspråkpoesi, visualisert sang, samspill, dans og drama• danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser• holde en jevn puls i ulike tempi• imitere og improvisere over enkle rytmer og lyder• gjenkjenne og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter

216

RefleksjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om ulike former for tegnspråkpoesi • delta i samtaler om likheter og ulikheter mellom kroppsspråk, miming og tegnspråk• gjenkjenne og beskrive de dramatiske grunnelementene agering, bevegelse, dynamikk og

bruk av tid og rom• gjøre rede for egne opplevelser med teater, dans og musikk• samtale om norsk, samisk og andre kulturers uttrykksformer som teater, dans og

folkemusikk• delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere

Kompetansemål etter 7. årstrinn

DramaMål for opplæringen er at eleven skal kunne• improvisere med kropp, kreativ bruk av tegnspråk, stemme og rekvisitter • oppfatte og anvende tid, rom og form i dramatiseringer• bruke rollespill i gruppe og samarbeide om kreative løsninger• lage framføringer basert på skrevne manus• bruke digitale verktøy i arbeid med egne og andres framføringer• lage egne uttrykk og gjøre opptak ved hjelp av digitale verktøy

RytmikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• oversette sangtekster til visuelle uttrykk som tegnspråk, dans og drama• delta i framføring med drama og rytmikk der egenkomponerte uttrykk inngår• beherske noen norske danser og danser fra andre land• uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans• gjenkjenne ulike rytmer i musikk• kjenne til sanger og viser fra eldre og nyere tid og hvordan disse brukes i ulike kulturer• lage egne bevegelsesmønstre med utgangspunkt i enkle former og motiv og bruke grafisk

notasjon til å lage skisser av bevegelsene

RefleksjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• diskutere særtrekk ved døveteater og kreativ bruk av tegnspråk og sammenligne det med

ulike kunstuttrykk for hørende• samtale om hvordan teater, film og musikk både er kunstneriske uttrykk og kommersielle

varer• samtale om hvordan teaterets bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene• gjøre rede for noen sentrale komponister fra kunstmusikken

217

Kompetansemål etter 10. årstrinn

DramaMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke grunnelementer i drama og utvikle egne spill, skrive manus med dialog og

sceneanvisninger• ta bevisste valg med hensyn til uttrykk og formidling i egne dramatiseringer• improvisere ut fra tekst, visuelt og musikalsk materiale og skape egne uttrykk• bruke digitalt opptaksutstyr, lys- og lydanlegg i egne oppsetninger• gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av teater og film

RytmikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• skape tegnspråkspoesi og gjøre rede for sjangere og valg av virkemidler• bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et selvvalgt arbeid innenfor drama og

rytmikk• skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i visuelle og auditive inntrykk• øve inn og fremføre et variert repertoar av dans med musikk fra ulike sjangrer, med vekt

på rytmisk musikk.• gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangrer

RefleksjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• reflektere omkring bruk av ulike sjangere og begrunne valg av virkemidler i eget arbeid• gjenkjenne og beskrive stiltrekk fra døveteater og tegnspråkpoesi• uttrykke og formidle refleksjon om teater, film og musikk som kunst- og kulturuttrykk og

som underholdnings- og forbruksvare• gjøre rede for hvordan teater, film og musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og

ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former forkulturelle uttrykk framstilt av døve og hørende

• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturersfolkemusikk

218

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

219

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Elevene har ikke eksamen.

Årstrinn

10. årstrinn eller på det trinnet fagetavsluttes.

Ordning

Det er ikke privatistordning i faget.

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK

Læreplanen for finsk som 2. språk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever medkvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens § 2-7. Disse rettighetene gjelder bare i grunn-skolen. Planen har kompetansemål for videregående opplæring. Dersom fylkeskommunenønsker det, kan det gis tilbud om opplæring etter denne læreplanen.

Formål med fagetHistorisk har Nord-Norge vært preget av flerspråklighet og sameksistens av ulike grupper:kvener, finner, samer og nordmenn. Både kvenene, som er en nasjonal minoritet og samene,som har status som urfolk, har en spesiell posisjon i det norske samfunnet og i den norskekulturen. Kvensk har fått status som eget språk og anses ikke lenger som en dialekt av finsk.Arbeidet med å videreutvikle kvensk og normalisere et skriftspråk er i gang. Finsk språk haren lang tradisjon i Nord-Norge, og det har blitt gitt opplæring i språket i flere år.

Språk er et viktig kommunikasjonsmiddel i samhandling over landegrensene. Økt samarbeidmellom landene i Barentsregionen og i Norden for øvrig gjør finsk eller kvensk språk-kompetanse nyttig innen næringsliv, kulturvirksomhet, turisme, forskning og politisk sam-arbeid.

Å lære språk betyr å tilegne seg ordforråd og ferdigheter til å bruke språket – å lese, lytte,snakke og skrive – i ulike sammenhenger. I tillegg skal opplæringen i faget bidra til endypere forståelse av egen identitet og kultur i en flerkulturell region. Kjennskap til kultur ogskikker i nabolandene gir også økt innsikt i egen minoritetskultur og større forståelse fornorsk og samisk kultur generelt. Språkferdigheter gir elevene muligheter til å kommuniserebåde i lokalsamfunnet og i finskspråklige land i forbindelse med studier, yrkesliv og på reise.

Læring av et nytt språk bygger på erfaringer fra tidligere språklæring både i og utenforskolen. Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære språk, og hvilke strategiersom hjelper oss til å forstå og å bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheterenklere og mer meningsfylt. Siden finsk og kvensk språk hører til en annen språkfamilie ennnorsk, og dermed også er svært forskjellig fra norsk, bidrar språkopplæringen til økt innsikt ihvordan en lærer seg et nytt språk. Faget blir således en viktig del av elevenes personligeutvikling og et betydelig bidrag til tverrfaglighet mellom ulike språkfag, og gir et viktiggrunnlag for livslang læring.

Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse ogrespekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og kulturkompetansedet allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og med-borgerskap.

221

Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hoved-områdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Finsk som 2. språk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram, og i yrkesfaglige utdannings-program etter Vg1 og etter påbygging til generell studiekompetanse kompetansemålene Vg2 og Vg3.

Oversikt over hovedområder:

SpråklæringHovedområdet språklæring omfatter kunnskap om det finske og kvenske språket og innsikt iegen språklæring. Å kunne vurdere sin egen språkbruk, definere sine egne behov og velgestrategier og arbeidsmåter er forutsetninger for å oppnå dette. Hovedområdet dreier seg omhva det innebærer å lære et nytt språk og om å se sammenhenger mellom kvensk og finsk,førstespråk og ev. andre språk.

KommunikasjonHovedområdet kommunikasjon dreier seg om å bruke det finske eller det kvenske språket forå kommunisere. Det skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon ogspontan muntlig samhandling og også ved bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsstrate-gier. Det omfatter også deltakelse på ulike sosiale arenaer, der trening i å beherske et økendeantall sjangere og uttrykksformer står sentralt. God kommunikasjon forutsetter kunnskaperog ferdigheter i å bruke ordforråd og spesielle uttrykk, uttale, intonasjon, rettskriving,grammatikk og oppbygging av setninger og tekster.

Nye medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale ihovedområdet. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulike situasjoner erogså et viktig element.

Kultur, samfunn og litteraturHovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Detdekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk blant denkvenske minoriteten i Norge og i den finskspråklige verden. Hovedområdet dreier seg ogsåom utvikling av kunnskap om kvensk som et minoritetsspråk i Norge.

222

1. – 10.Vg1-Vg3

Språklæring

Årstrinn Hovedområder

Kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur

Arbeid med ulike typer tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utviklingen avspråkferdigheter og forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteratur-lesing bidra til leseglede og opplevelse, og legge grunnlag for egen personlig vekst,modning og kreativitet.

Timetall i faget

BARNETRINNET1. – 7. årstrinn: 564 timer

UNGDOMSTRINNET8. – 10. årstrinn: 172 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 103 timerVg2: 103 timerVg3: 103 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 84 timer

PåBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSEVg2 + Vg3: 225 timer

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av oger en del av fagkompetansen. I faget finsk som andrespråk forstås grunnleggende ferdigheterslik:

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i finsk som andrespråk innebærer å forstå og å ta ibruk språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt.

Å kunne lese i finsk andrespråk er en del av den praktiske språkkompetansen, og innebærerat en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slikskaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på finsk ellerkvensk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt.

Å kunne regne i finsk som andrespråk innebærer å supplere regnekompetansen på første-språket med de nødvendige uttrykk på finsk eller kvensk. Å utnytte informasjon fra grafiskeframstillinger, tabeller og statistikker er viktig for forståelsen av finske eller kvenske tekster.

Å kunne bruke digitale verktøy i finsk som andrespråk bidrar til å utvide læringsarenaen forfaget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte medautentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kilde-kritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som ogsåinngår i finsk som andrespråk.

223

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 2. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe finsk eller kvensk• finne ord og uttrykk som er felles for førstespråk og finsk eller kvensk

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og bruke noen vanlige finske eller kvenske ord og uttrykk som angår en selv,

familien og nære omgivelser• hilse, stille enkle spørsmål og svare på enkle spørsmål• gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige tekster• forstå og bruke grunnleggende uttale i finsk eller kvensk gjennom praktisk estetiske

uttrykksmåter• bruke tall i kommunikasjon

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om sider ved barns dagligliv i Norge og i nabolandene• ta del i kvensk og nabolandenes barnekultur gjennom bruk av ord, bilder, musikk og bevegelse • utforske foreldrenes, besteforeldrenes eller oldeforeldrenes språk gjennom flere sanser og

media

Kompetansemål etter 4. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om hvordan man kan lære nye ord og setninger • identifisere områder der det kan være nyttig å kunne finsk eller kvensk• bruke enkle ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forstå og bruke noen vanlige finske eller kvenske ord og fraser knyttet til nære omgivelser

og egne interesser• bruke det grunnleggende lydsystemet• stille spørsmål og svare på spørsmål i enkle samtalesituasjoner• forstå enkle instruksjoner gitt på finsk eller kvensk• forstå korte, enkle tekster• gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i skriftlige tekster• skrive enkle ord og uttrykk• uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon• forstå og bruke tall i praktiske situasjoner • bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst

224

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• sammenligne noen sider ved levesett, tradisjoner og skikker i kvensk, finsk, samisk og

norsk kultur • fremføre finsk- eller kvenskspråklige rim, regler, sanger og fortellinger• gi uttrykk for egne tanker og følelser i møte med finsk- eller kvenskspråklig litteratur og

barnekultur• lage egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av finsk- eller kvenskspråklig litteratur

og barnekultur

Kompetansemål etter 7. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne språkferdigheter i finsk eller

kvensk• gi eksempler på ulike måter å lære finske eller kvenske ord og uttrykk på• identifisere noen språklige likheter og ulikheter mellom finsk eller kvensk og førstespråk • bruke noen grunnleggende begreper fra grammatikk og tekstbygging• beskrive eget arbeid med å lære finsk eller kvensk• bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke vanlige finske eller kvenske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser,

både muntlig og skriftlig• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, rettskriving, småord og enkle setningsmønstre• bruke muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått• delta i enkle spontane samtalesituasjoner• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i• forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner• skrive enkle tekster som beskriver eller formidler beskjeder • bruke de mest vanlige høflighetsuttrykkene • angi priser, mengder og størrelser • bruke digitale verktøy for å finne informasjon

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• sammenligne levesett og omgangsformer i Norge og i finskspråklige land • utforske lokal kvensk og finsk kultur og vise den fram gjennom estetiske uttrykk• fortelle om et utvalg av finsk og kvensk barne- og ungdomslitteratur fra ulike sjangere • gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og musikk

225

Kompetansemål etter 10. årstrinn

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utnytte ulike situasjoner og arbeidsmåter for å lære seg finsk eller kvensk• identifisere vesentlige språklige likheter og ulikheter mellom finsk eller kvensk og norsk

og utnytte dette i egen språklæring• bruke hjelpemidler kritisk og selvstendig• bruke grunnleggende terminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer• beskrive og vurdere eget arbeid med å lære finsk eller kvensk

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner• bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og

ulike setningstyper • delta i samtaler knyttet til dagligdagse situasjoner• uttrykke egen mening om ulike emner• bruke høflighetsuttrykk og situasjonsrelaterte uttrykk tilpasset ulike sammenhenger • lese og forstå tekster av ulik lengde og i ulike sjangere• bruke lytte-, tale- og skrivestrategier tilpasset formålet• gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et selvvalgt emne• skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler informasjon• uttrykke seg om valuta, mål og vekt• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• diskutere unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Norge og i

Finland• fortelle om noen personer, steder og begivenheter fra Finland• beskrive noen geografiske ulikheter mellom Norge og Finland • sammenligne kvener med andre norske minoriteter og urfolk• lese og diskutere et representativt utvalg litterære tekster fra ulike sjangere fra

Nordkalotten• lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur, film,

musikk og annen kunst

226

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram ogetter Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• utnytte og vurdere ulike situasjoner og arbeidsmåter for å lære seg finsk eller kvensk• drøfte likheter og ulikheter mellom finsk eller kvensk og andre fremmedspråk og utnytte

dette i egen språklæring• plassere kvensk, finsk og samisk i den finsk-ugriske språkfamilien og identifisere likheter

og ulikheter mellom kvensk, finsk og samisk• beskrive språkets formverk og strukturer• beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære finsk eller kvensk• bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler på en selvstendig måte

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner • bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturer muntlig og skriftlig • forstå muntlige og skriftlige tekster i ulike sjangere og om ulike emner• uttrykke seg skriftlig og muntlig med en del presisjon, flyt og sammenheng • tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk etter sjanger og situasjon • presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer• velge og bruke ulike lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål • ta initiativ til å samtale• skrive tekster som forteller, beskriver, argumenterer eller formidler informasjon, med

passende grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt • bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte• beskrive og tolke grafiske presentasjoner av tall og andre data• kommunisere via digitale medier

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive finsk og kvensk bosettingshistorie i Norge og knytte det til samfunns- og

språkutvikling i regionene• drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i noen kulturer i det finsk-ugrisk

språkområdet • drøfte litterære tekster av forfattere på Nordkalotten • beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk• lage og vurdere egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst

227

Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglig utdanningsprogram

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beskrive egenarten av kvensk språk og identifisere likheter og ulikheter mellom finsk og

kvensk • gi eksempler på ord og uttrykk i en kvensk dialekt• beskrive og vurdere egen språkferdighet og framgang• bruke relevant terminologi om språkets form, struktur og tekstoppbygging

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et bredt ordforråd av generell art og enkelte faglige emner• bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger• forstå lengre skriftlige og muntlige framstillinger om ulike personlige, tverrfaglige og

samfunnsmessige emner • uttrykke seg skriftlig og muntlig på en situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og

sammenheng• ta initiativ til å begynne og avslutte en samtale• lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og med ulike formål • velge og bruke ulike lytte-, tale- og skrivestrategier tilpasset formål og situasjon• skrive formelle og uformelle tekster med god struktur og sammenheng om personlige,

tverrfaglige og samfunnsmessige temaer• velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte• bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon• produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte hvilken status og utberedelse kvensk og finsk har i Norge, og hvordan det formidles

gjennom ulike medier• sammenligne språksituasjonen til kvener og andre finsk-ugriske minoriteter • drøfte et utvalg av litterære tekster i ulike sjangere fra det finsk-ugriske språkområdet • drøfte og analysere en film som belyser språklige minoriteters levesett, samfunnsforhold

og verdier• diskutere sammenhengen mellom språk, ulike kunstuttrykk og samfunn

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglig utdanningsprogram

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne• bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og struktur• vurdere egne språkferdigheter og læringsstrategier for å fremme videre språkutvikling• bruke et bredt utvalg av digitale og andre hjelpemidler på en selvstendig måte

228

KommunikasjonMål for opplæringen er at eleven skal kunne• beherske et bredt ordforråd på flere områder• forstå lengre muntlige og skriftlige framstillinger om ulike historiske og samfunnsmessige

emner• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en variert og situasjonstilpasset måte, med flyt,

presisjon og sammenheng• velge og bruke hensiktsmessige lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål,

situasjon og sjanger • ta initiativ til å begynne, holde i gang og avslutte en samtale • samtale om samfunnsspørsmål i språkområdet og om spørsmål knyttet til utdanning,

yrkes- og arbeidsliv• skrive formelle og uformelle tekster med god struktur og sammenheng om personlige,

tverrfaglige og samfunnsmessige temaer• presentere et valgfritt tverrfaglig fordypningsemne

Kultur, samfunn og litteraturMål for opplæringen er at eleven skal kunne• fortelle om viktige historiske hendelser og noen sentrale personer på Nordkalotten• drøfte spørsmål knyttet til identitet, språk, samfunn og religion• drøfte hvordan endringer i samfunnet påvirker bruken og utviklingen av finsk og kvensk• lese og drøfte et representativt utvalg finskspråklige tekster fra ulike sjangere, epoker og

språkområder

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

229

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg3 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en i finsk skriftlig og en i finsk muntlig

Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i finsk skriftlig og én i finsk muntlig

Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i finsk skriftlig og én i finsk muntlig

Elevene skal ha én standpunktkarakter

Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i finsk skriftlig og én i finsk muntlig

Eksamen for elever

Eksamen for privatister

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

230

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

Påbygging til generell studiekompetanse

Ordning

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksameni finsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt.

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksameni finsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert lokalt.

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksameni finsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt. Elevene kan også trekkesut til muntlig eksamen i finsk. Muntligeksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Årstrinn

10. årstrinn

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg3 studieforberedende utdanningsprogram

Ordning

Se gjeldende ordning for grunnopplæringenfor voksne

Privatister skal opp til skriftlig eksamen ifinsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet ogsensurert sentralt. I tillegg skal privatisteneopp til muntlig eksamen i finsk. Muntligeksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

LOKAL UTARBEIDING AV LÆREPLANER I PROGRAMFAG TILVALG PÅ UNGDOMSTRINNET

1. Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003–2004) sluttet Stortinget seg til følgende forslag:

Det innføres programfag på ungdomstrinnet med utgangspunkt i læreplanene for fageneinnenfor det enkelte utdanningsprogram i videregående opplæring. Det utarbeides nasjo-nale prinsipper og retningslinjer for lokal utforming av programfagene.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 268 (2003–2004) blant annet:

… en innføring av programfag både vil knytte grunnskole og videregående opplæringbedre sammen, bidra til en bedre tilpasset opplæring og samtidig gi mulighet for merpraktisk aktivitet eller fordypning. Det er derfor viktig at programfag utformes slik at detbidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et til-fredsstillende omfang. Tilbudet må gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeids-måter som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene. Hospitering i videregåendeskole og/eller lokalt arbeidsliv kan være aktuelle virkemidler, ved siden av at IKT gir storemuligheter.

Utdannings- og forskningsdepartementet har ved fastsettingen av ny fag- og timefordelingfor grunnskolen fra og med skoleåret 2006/08 besluttet følgende:• Timerammen for programfag til valg er 113 timer à 60 min på ungdomstrinnet. Skoleeier

har ansvar for å fordele timene på årstrinn, måneder, uker og dager i skoleåret. • Reguleringen av lokal bruk av 25 prosent av timerammen i det enkelte fag gjelder for

programfag som for øvrige fag.• I skoleårene 2006/07 og 2007/08 gis det som alternativ til programfag til valg mulighet for

å videreføre ”skolens og elevenes valg” på ungdomstrinnet innenfor den fastsatte timeram-men for programfag. Programfag til valg blir obligatorisk fra og med skoleåret 2008/09.

I perioden fram til faget blir obligatorisk, skal det gjennomføres systematisk utprøving avprogramfag. Utprøvingen kan starte i skoleåret 2005/06 innenfor gjeldende timeramme forskolens og elevenes valg (152 timer à 45 min).

2. Formål og retningslinjer for programfag til valg på ungdomstrinnet gjelder til ogmed skoleåret 2007/08.

2.1 FormålProgramfag til valg skal:• gi elevene muligheter for valg, som skal kunne bidra til økt engasjement og bedre forutset-

ninger for senere utdanningsvalg• gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike

utdanningsprogrammene• gi elevene bedre tilpasset opplæring og mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning

231

2.2 Retningslinjer• Eier av grunnskoler har ansvaret for at det blir utarbeidet læreplaner i programfag til valg,

for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med læreplanene, og for at elevene blirvurdert ut fra mål i læreplanene. Som ledd i dette arbeidet vil det være aktuelt å innhenteinformasjon fra og søke samarbeid med videregående skoler, lokalt arbeidsliv oglokale/regionale utviklingsmiljøer. Det vises også til opplæringsloven § 9-2 om rådgivningog kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven om § 22-2 om utdannings- yrkesrådgivningsom omhandler elevenes ordinære rett til utdannings- og yrkesrådgivning.

• Læreplaner i programfag til valg skal utvikles lokalt på grunnlag av kompetanseplattformerog/eller læreplaner for Vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. For studieforberedendeutdanningsprogrammer tas det utgangspunkt i programområdene.

• Læreplanene for programfag skal angi kompetansemål som skal være tydelige og viseklart hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring. De skal være formulert slik at dekan danne grunnlag for dialog mellom elever, foresatte, lærere og aktuelle samarbeidspart-nere, og de skal danne grunnlag for vurdering av elevenes læringsutbytte.

• På grunnlag av kompetansemålene skal det lokalt fastsettes innhold tilpasset elever påungdomstrinnet og bestemmes hvordan opplæringen i faget skal organiseres. Det er viderenødvendig å tilpasse læreplanene til de muligheter og forutsetninger den enkelte skole harfor å gi tilbud i programfag til valg. Regjeringens strategi for entreprenørskap i utdan-ningen 2004–2008 ”Se mulighetene og gjør noe med dem” kan bidra til utviklingen avlæreplaner og til gjennomføringen av faget.

• Læreplanene i programfag til valg skal angi– mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe seg en over-

sikt over det aktuelle utdanningsprogrammet og/eller programområdet i videregåendeopplæring som det valgte programfaget er en del av.

– mål, innhold og organisering av gjennomføringsfasen, som er den delen av opplæringender den største delen av timerammen skal brukes. Her skal elevene få erfare ”en smake-bit” av innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer det utdanningsprogram-met eleven har valgt, og de videre studier og/eller yrker dette kan føre fram til.

– mål og retningslinjer for vurderingsfasen, der elevene på grunnlag av dokumenterteerfaringer og kunnskaper som er ervervet gjennom arbeidet med programfaget, kanreflektere over sine egne valg relatert til videre utdanning og yrke.

• Det kan være naturlig å benytte mapper slik at elevene får ivareta helheten i sitt arbeidmed faget. Denne dokumentasjonen av prosess, erfaringer, kunnskap og refleksjon vildanne grunnlag for vurdering av den enkelte elevs læringsutbytte.

3. VurderingBestemmelse om standpunktvurdering og karakter i faget skal være som for tilvalgsfag påungdomstrinnet. Denne ordningen skal gjelde hele den perioden det gjennomføres systema-tisk utprøving av faget for, det vil si til og med skoleåret 2007/08.

232

© Utdanningsdirektoratet 2006

ISBN 82-486-0397-0

Trykk: Interface Media asInnbinding: Lundeby & Co bokbinderi AS