Fremmedspråk og norsk som andrespråk - hioa.no k · PDF fileFremmedspråk og norsk som andrespråk Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU) Rapport fra delprosjekt Utdanning

Fremmedspråk og norsk som

andrespråk

Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU)

Rapport fra delprosjekt Utdanning i fremmedspråk og styrking av norsk som

andrespråk

Desember 2011

2

Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU)

Ut fra målet om at Høgskolen i Oslo og Akershus og det nye universitetet skal preges av

fremragende utdanningsvirksomhet, skal prosjektet utrede områder og tiltak som kan bidra til

å utvikle kvalitative aspekter ved læringsarbeidet i institusjonen. LAU består av 11

delprosjekter:

eCampus

Fremragende profesjonsutdanning

Samarbeid med arbeidslivet

Satsing på Læring i arbeidslivet

Alumni

Utdanning i fremmedspråk og styrking av norsk som andrespråk

Flerkulturell profil

Internasjonalisering

Praksisformer og praksisnærhet

Innovasjon og nyskaping

Tverrprofesjonell samarbeidslæring innen helse- og sosialfagutdanningene

Sju delprosjekter leverer sine utredninger innen 2011, de resterende fire innen sommeren

2012.

3

Innhold

1 Sammendrag og anbefalinger........................................................................................... 5

2 Innledning. Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og arbeid ............................... 8

2.1 Arbeidsgruppens sammensetning ............................................................................ 8

2.2 Arbeidsgruppens mandat.......................................................................................... 9

2.3 Gruppens arbeid ..................................................................................................... 11

3 Bakgrunn og rammer for arbeidet ................................................................................ 13

3.1 Styrende dokumenter ............................................................................................. 13

3.1.1 St.meld. nr. 35 (2007 – 2008) Mål og meining ............................................................. 13

3.1.2 St.meld. nr. 23 (2007 – 2008) Språk bygger broer. Språk-stimulering og

språkopplæring for barn, unge og voksne ..................................................................... 14

3.1.3 Universitets- og høgskolerådets språkpolitiske plattform for universiteter og

høgskoler ....................................................................................................................... 14

3.1.4 Språkpolitiske retningslinjer ved utdanningsinstitusjoner i Norge ............................... 15

3.1.5 HiOAs Strategi for universitetssatsing .......................................................................... 15

3.1.6 Norsk som andrespråk ................................................................................................... 16

3.2 Relevant forsknings- og utviklingsarbeid .............................................................. 17

3.2.1 Kunnskapsstatus og FoU-arbeid om fremmedspråk i norsk høyere utdanning ............. 17

3.2.2 English for Academic Purposes .................................................................................... 18

3.2.3 Engelsk og fremmedspråk i privat og offentlig sektor .................................................. 21

3.2.4 Norsk som andrespråk ................................................................................................... 21

3.3 Oppsummering ....................................................................................................... 23

4 Situasjonen frem til i dag ................................................................................................ 24

4.1 Kartlegging av tilbud og tiltak ved HiO og HiAk .................................................. 24

4.1.1 Tilbud i og på engelsk (studiepoenggivende studier/kurs) ............................................ 25

4.1.2 Tilbud i andre fremmedspråk enn engelsk .................................................................... 26

4.1.3 Tilbud i norsk som andrespråk ...................................................................................... 27

4.1.4 Språkkompetanse hos tilsatte ........................................................................................ 29

4.2 Tilbud og tiltak internasjonalt ................................................................................ 31

4.2.1 Center for Internationalisering og Parallelsproglighed (CIP), Københavns

universitet ..................................................................................................................... 31

4.2.2 Chalmers Open Communication Studio (CHOCS) ved Chalmers tekniska högskola

og Göteborgs universitet ............................................................................................... 32

4.2.3 Andre potensielle samarbeidspartnere ........................................................................... 33

4.3 Oppsummering ....................................................................................................... 33

5 Vurderinger og forslag til tiltak ..................................................................................... 34

5.1 Fremmedspråk og norsk som andrespråk ved HiOA – behov i tiden fremover .... 34

4

5.2 Tiltak ...................................................................................................................... 37

5.2.1 Videreføring og styrking av eksisterende tiltak............................................................. 38

5.2.2 Etablering av nye tiltak ................................................................................................. 40

5.3 Språk i utdanning og arbeidsliv – en samlende ramme for språk og språklige

praksiser i høyere utdanning og arbeidsliv ved HiOA ........................................... 41

5.4 Oppsummering ....................................................................................................... 44

Referanser ................................................................................................................................ 46

Vedlegg 1: Studiepoenggivende tilbud i engelsk, EAP, andre fremmedspråk, norsk som

andrespråk, tolkeutdanning mv. ........................................................................................... 52

Vedlegg 2: Studie-/utdanningstilbud (hele studieprogram, fag, kurs, emner) som tilbys

på engelsk (Programmes and Courses Taught in English) ................................................. 64

Vedlegg 3: Ikke-studiepoenggivende kurs og opplæringstiltak i engelsk, EAP, andre

fremmedspråk, norsk som andrespråk, norsk fagspråk mv. ............................................. 85

Vedlegg 4: Oversikt over tildelinger av språkstipend til ansatte ved tidligere Høgskolen i

Oslo og tidligere Høgskolen i Akershus under EU-programmet

Erasmus ansattmobilitet ......................................................................................................... 97

5

1 Sammendrag og anbefalinger

Arbeidsgruppen “Utdanning i fremmedspråk og styrking av norsk som andrespråk” er en del

av prosjektet Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU) ved Høgskolen i Oslo og Akershus

(HiOA). Arbeidsgruppen har arbeidet med problemstillinger hovedsakelig tilknyttet

språkfeltene English for Academic Purposes (EAP) og norsk som andrespråk, og lagt frem

forslag til tiltak. Oversikten over dagens språktilbud ved HiOA viser mange gode tilbud som

bør videreføres, men den viser også åpenbare behov for en sterkere satsing på språk og på

utvikling av flere tilbud for å møte noen av HiOAs viktigste utfordringer. For å støtte opp

under HiOAs storbyprofil mener arbeidsgruppen at høgskolen må videreutvikle og styrke

språkstøtte til studenter med norsk som andrespråk. For å støtte opp under høgskolens

satsning på å bli et profesjonsuniversitet må høgskolen styrke EAP-tiltak som fremmer

forskning, publisering og undervisning på engelsk. Dessuten trenger profesjonsstudenter

tilbud i engelsk for å møte kravene i et stadig mer engelskspråklig arbeidsliv.

Nedenfor foreslår arbeidsgruppen hvilke tiltak innen undervisning og opplæring EAP,

engelsk, andre fremmedspråk og norsk som andrespråk som kan videreutvikles, og hvilke nye

tiltak som bør etableres som et ledd i å bidra til et strategisk løft og høy utdanningskvalitet

ved HiOA. Forslagene listes opp uten prioritering og er utdypet i rapporten.

Videreføring og styrking av eksisterende tiltak

Felles for språkområdene:

videreføre forskning om språkkompetanser ved HiOA for å kunne utarbeide

forskningsbaserte og behovsrettede tiltak

EAP, engelsk og andre fremmedspråk:

øke bemanning innen EAP for tilsatte og studenter

følge opp Teaching in the International Classroom-undersøkelsen ved å utvikle tiltak

og nye forskningsprosjekter basert på funnene fra undersøkelsen

videreføre og styrke EAP-kursporteføljen for tilsatte

økt promotering om utveksling for tilsatte

etablere Journal Clubs i flere fagmiljøer

øke antall studier (kurs/emner) som undervises på engelsk

gjennomføre en grundigere kartlegging av emner og programmer som undervises på

engelsk

videreføre og utvide tilbudet i fag- og profesjonsspesifikke EAP-kurs for

bachelorstudenter slik at slike tilbud er tilgjengelige ved flere studieprogram enn i dag

styrke og systematisere skrivementorvirksomheten og veiledningen på engelsk ved

Studieverkstedet

videreføre og utvide språktandem og språkkafé for å tilrettelegge for språkkontakt

mellom studentgrupper

6

Norsk som andrespråk:

øke bemanning innen norsk som andrespråk for tilsatte og studenter

videreføre allerede opprettede tilbud

opprettholde og videreutvikle mangfoldet i kurstilbudet

bygge videre på Studieverkstedets styrke når det gjelder muligheten til å være

fleksible, det vil si å ta i bruk ulike modeller og kombinasjoner, og kunne tilby både

bestilt og drop-in veiledning, men også til å følge studenter og studentgrupper over tid

styrke de faglige ressursene tilknyttet Studieverkstedet

Etablering av nye tiltak


kartlegge behovene for språkkompetanse hos tilsatte og studenter gjennom

forsknings- og utviklingsarbeid

kartlegge behovene for språkkompetanse i arbeidsliv og ved praksisplasser

etablere kurs i fagskriving på norsk og engelsk for alle studentgrupper

innføre spesialmoduler i English Medium Instruction (EMI) og Mangfold i

pedagogisk praksis (MIPP) i program for pedagogisk basiskompetanse


styrking av forskningsmiljøet, og undervisningen i EAP ved HiOA ved å tilføre

stipendiatstillinger

etablere kurs i “academic writing & reading” for alle HiOAs internasjonale

masterprogram

etablere kurs i engelsk for innreisende utvekslingsstudenter

etablere kurs eller seminarer i Teaching EAP, for å øke antallet undervisningstilsatte

med denne kompetansen på universitets- og høgskolenivå i Norge

vurdere etableringen av veiledningsprogram for tilsatte som skal undervise på engelsk

gjennom et forsterket samarbeid med program for pedagogisk basiskompetanse

etablere kurs i andre fremmedspråk enn engelsk for studenter og tilsatte som skal reise

på utveksling


etablere tilbud for tilsatte med norsk som andrespråk

videreutvikle tilbudene i Studieverkstedet slik at det også gjelder tilsatte

utvikle Studieverkstedet som et nett-tilbud

initiere videre forskning og utviklingsarbeider om studentenes læringskår og

pedagogisk praksis ved HiOA

utvikle et tilbud om studieforberedende kurs på nett

For å koordinere og videreutvikle disse tiltakene foreslår arbeidsgruppen å etablere en språk-

og skriveenhet, Språk i utdanning og arbeidsliv, som vil fungere som en felles kunnskapsbase

og samlende ramme for HiOAs videre arbeid med språk i en fusjonert høgskole og et

fremtidig profesjonsuniversitet. I tillegg til at en slik enhet kan ha en koordinerende funksjon,

7

kan den ikke minst bidra til en synliggjøring og bevisstgjøring om språk som en integrert del

av HiOAs kjerneaktiviteter.

Arbeidsgruppen foreslår at enheten Språk i utdanning og arbeidsliv skal:

inngå som en del av et senter med tilgrensende virksomhetsområder, mandater og

funksjoner. HiOA utdanner til et flerkulturelt og internasjonalt samfunn, og det vil

derfor være ønskelig å sikre et mangfoldsperspektiv i pedagogisk praksis, samt å ha

kompetanse på språk i akademia og arbeidsliv. Denne kompetansen kan best samles i

en enhet som betjener fakultetene gjennom ulike tilbud og gjennom forskning og

pedagogisk utviklingsarbeid som gjøres sammen med fakultetene.

ha tett samarbeid med HiOAs fakulteter og andre enheter. For å sikre samsvar mellom

behov og tilbud må Språk i utdanning og arbeidsliv samarbeide tett og kontinuerlig

med fakultetene, samt enheter innen HiOAs fellesadministrasjon, og da spesielt

Seksjon for internasjonalisering og Læringssenteret.

være tydelig rettet mot arbeidslivet. Gruppen anbefaler at det opprettes

forskningsbaserte prosjekter sammen med arbeidslivet og profesjonene for å kartlegge

språkbehov og utvikle spesialutviklede tilbud for ulike sektorer.

være en ressurs for andre institusjoner i UH-sektoren og ha som mål å bli nasjonalt

ledende innen sine områder

8

2 Innledning. Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og

arbeid

Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU) er et toårig prosjekt som ble etablert i 2010

ved daværende Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk). Prosjektet har

mottatt støtte (SAK-midler) fra Kunnskapsdepartementet.

Ut fra målet om at den nye, sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og det nye

universitetet skal preges av fremragende utdanningsvirksomhet, skal LAU-prosjektet i

henhold til sitt mandat bl.a. utrede ulike områder og tiltak som kan bidra til å utvikle

kvalitative aspekter ved læringsarbeidet i institusjonen. Utvikling av samspillet med

arbeidslivet i regionen står sentralt i prosjektet. Med utgangspunkt i vedtak om organisering

av sentre ved den nye institusjonen skal prosjektet dessuten utrede og fremme forslag til

hvordan arbeidet med fremragende utdanningsvirksomhet skal videreføres etter

prosjektperioden.

LAU-prosjektet er forankret i rektoratet og er organisert med en prosjektledelse, en

styringsgruppe og elleve delprosjekter med arbeidsgrupper bestående av deltakere fra begge

de tidligere høgskolene. Deltakere og ledere i delprosjektene ble utpekt på grunnlag av

samtaler/kontakt med dekaner og administrativ ledelse ved de to institusjonene.

Delprosjektet Utdanning i fremmedspråk og styrking av norsk som andrespråk

er det ene av de elleve delprosjektene i LAU. I det følgende brukes i alt vesentlig betegnelsen

“arbeidsgruppe” om denne delprosjektgruppen.

2.1 Arbeidsgruppens sammensetning

I e-post fra LAU-sekretariatet av 6. oktober 2010 ble disse oppnevnt som medlemmer av

arbeidsgruppen:

Leder: Førsteamanuensis Ann Torday Gulden, Pedagogisk utviklingssenter,

HiOA

Høgskolelektor Lynell Chvala, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

studier, HiOA

Høgskolelektor og internasjonal koordinator Ellen Hirsch, Fakultet for

samfunnsfag, HiOA

Førsteamanuensis Içara da Silva Holmesland, Fakultet for lærerutdanning og

internasjonale studier, HiOA

Førsteamanuensis Mette Høie, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

studier, HiOA

Førstelektor Kari Mari Jonsmoen, Pedagogisk utviklingssenter, HiOA

Rådgiver Wenche Larsen, Avdeling for studier, utdanningskvalitet og

internasjonalisering, HiOA

Seniorrådgiver Anne Løken, Avdeling for studier, utdanningskvalitet og

internasjonalisering, HiOA

Professor Thore Roksvold, Fakultet for samfunnsfag, HiOA

9

Thore Roksvold trakk seg fra arbeidsgruppen i februar 2011. Mette Høie trakk seg fra

arbeidsgruppen i oktober 2011.

Seniorrådgiver Ingrid Denk, LAU-sekretariatet/HiOs administrasjon, stab, ble oppnevnt som

gruppens sekretær. Denk fratrådte sin stilling ved Høgskolen i Oslo 1. mai 2011.

Sekretærfunksjonene for arbeidsgruppen ble da overtatt av seniorrådgiver André Alfredsen

ved Pedagogisk utviklingssenter (PUS) og Organisasjons- og personalseksjonen, HiO; nå:

LAU-sekretariatet, HiOA.

2.2 Arbeidsgruppens mandat

Et foreløpig mandat for arbeidsgruppen ble sendt ut fra LAU-prosjektets sekretariat i

september 2010. Gruppen ble bedt om å komme med innspill til dette. Gruppen diskuterte

mandatet på flere møter og oversendte så en revidert versjon til LAU-sekretariatet i januar

2011.

Det endelige mandatet for delprosjekt Utdanning i fremmedspråk og styrking av norsk som

andrespråk ble så fastsatt av styringsgruppen for LAU-prosjektet i møte 8. februar 2011.

Mandatet fikk følgende ordlyd:

Et hovedelement i strategigrunnlaget for den sammenslåtte høgskolen og for

universitetssatsingen er et fokus på den flerkulturelle storbyprofilen. Flerspråklighet er

en naturlig del av denne. Med bakgrunn i satsingen på utdanningskvalitet som ligger

bak LAU-prosjektet, skal delprosjektet utrede hvordan utvikling av undervisning og

opplæring i fremmedspråk og i norsk som andrespråk kan bidra til et strategisk løft og

høy utdanningskvalitet ved den sammenslåtte høgskolen. Med fremmedspråk tenkes det

i denne sammenheng på de sentrale europeiske språkene, samt språkene til store

etniske grupper i regionen. Delprosjektet skal også avklare hvordan English for

Academic Purposes (EAP) kan styrke den strategiske satsningen, og hvordan tiltak

innen fagfeltet bør organiseres og videreutvikles som virkemiddel i forskning og

studiekvalitetsarbeid.

Delprosjektet inngår i prosjekt LAU og skal samarbeide med relevante instanser for å

fremme institusjonenes utvikling mot fremragende profesjonsutdanning og FoU.

Delprosjektet skal vurdere og fremme forslag om tiltak som styrker språkkompetanse i

profesjonssammenheng. Delprosjektet skal videre beskrive hvordan dagens

undervisning og opplæring i fremmedspråk, EAP og norsk som andrespråk kan

videreutvikles, og hvilke nye tiltak kan/bør igangsettes. I dette ligger beskrivelse av

kompetansebehov, organisering og rammer for virksomheten.

Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for LAU og delprosjektets leder

rapporterer til prosjektleder for LAU.

Delprosjektets varighet er fram til 31.12.11.

I både det opprinnelige og det reviderte mandatet blir fremmedspråk definert som “de

sentrale europeiske språk, samt språkene til store etniske grupper i regionen.” Som forklart

nedenfor har gruppen sett det som nødvendig å avgrense utredningen til å gjelde norsk som

andrespråk og engelsk som fag- og profesjonsspråk (English for Academic Purposes). Når

gruppen allikevel har opprettholdt den vide definisjonen av fremmedspråk fra det

opprinnelige mandatet, er dette fordi gruppen ønsker å presisere at den anser et bredt

språktilbud som viktig for HiOA. Gruppen anbefaler derfor at det senere foretas en utredning

om de andre sentrale europeiske språkene og språkene til store etniske grupper i regionen.

10

Rapporten fokuserer på språkområder hvor gruppen mener det er spesielle behov for

videreutvikling dersom HiOA og det nye universitetet skal nå sitt mål om å tilby fremragende

utdanningsvirksomhet. Gruppen anser norsk som andrespråk som et viktig satsingsområde.

En grunn er at HiOA har mange studenter med norsk som andrespråk, noe som speiler

befolkningssammensetningen i regionen og HiOAs storbyprofil. Videre har studier ved HiOA

vist at mange studenter med norsk som andrespråk har behov for å styrke sine ferdigheter i

muntlig og skriftlig norsk for å mestre studiene og for å sikre kvaliteten i profesjonsutøvelsen

etter studiene. Mandatets tittel ble derfor endret slik at den innlemmet norsk som andrespråk.

Begrepet “norsk som andrespråk” krever en presisering. Som beskrevet i forrige avsnitt, blir

dette begrepet brukt i forhold til studenter som selv er innvandrere eller norskfødte med

innvandrerforeldre og som har behov for videreutvikling av norskspråklige ferdigheter. To

andre områder innen norsk språkopplæring blir imidlertid også kort omtalt i rapporten:

internasjonale studenter som har behov for norskopplæring, det vil si studenter som har norsk

som fremmedspråk. Studenter på lærerutdanningen som har norsk som andrespråk som

undervisningsfag blir også nevnt. Det er viktig å understreke at dette er ulike grupper med

svært ulike behov.

Det andre området gruppen prioriterer i rapporten, er engelsk som fag- og profesjonsspråk.

Engelsk er i dag det internasjonale lingua franca i undervisning og forskning. I et arbeidsliv

og en utdanningsverden preget av stadig økende internasjonalisering er det dessuten viktig å

kunne tilby studenter opplæring i engelsk for studie- og profesjonsformål. Flere rapporter og

undersøkelser fra norsk arbeidsliv peker også på at engelskopplæring i høyere utdanning må

styrkes for å sikre at norske arbeidstakere har den språkkompetansen som kreves i yrkes- og

profesjonssammenheng. Disse rapportene konkluderer med at universiteter og høgskoler ikke

kan basere seg på at kandidatene de utdanner klarer seg i arbeidslivet med engelsk fra

videregående skole.

I rapporten brukes English for Academic Purposes (EAP) som betegnelse for engelsk som

fag- og profesjonsspråk. EAP er et internasjonalt forsknings- og undervisningsfelt som har

vokst frem som følge av globalisering av høyere utdanning. Fagfeltets kjerne er engelsk som

verktøy i utdanning og arbeidsliv for dem som ikke har engelsk som morsmål. Språk, retorikk

og kultur- og fagspesifikke kommunikasjonsformer er sentralt. Feltet EAP inneholder flere

underfelt, blant annet English for Specific Academic Purposes (ESAP), English for Specific

Purposes (ESP) og English for Professional Purposes (EPP). I rapporten brukes EAP som en

betegnelse som inkluderer disse underfeltene.

Som nevnt betyr ikke gruppens fokus på to hovedområder at andre språk ikke anses som

viktige. Tvert imot mener gruppen at HiOA bør vurdere om prosjektet skal ha en fase to, der

en tar for seg andre sentrale europeiske språk og språkene til store etniske grupper i regionen

for å utrede om de bør ha en plass i HiOAs portefølje. I en slik fase bør det også vurderes om

HiOA ville være tjent med å tilby andre ikke-europeiske språk, ettersom det ligger store

arbeidsmarkeder utenfor Europa.

Gruppen mener også at norsk i studier og profesjon, det vil si norsk fagspråk, bør vies

oppmerksomhet. I denne sammenheng handler det om sosialt og kulturelt bestemt språkbruk,

nemlig språk i en faglig kontekst som studenter og fremtidige yrkesutøvere. Forskning ved

HiOA (Greek og Jonsmoen 2011a, 2011b, 2011c, 2011d) viser at mange med norsk som

førstespråk også har behov for å styrke sine språklige ferdigheter, spesielt de skriftlige. Dette

støttes av stor etterspørsel etter skrivekurs og av studentenes økende bruk av skrivementorene

i Studieverkstedet. HiOs språkpolitiske retningslinjer fra november 2009 (HiO 2009)

poengterer behovet for klarspråk i morsmålet. Gruppen måtte likevel se bort fra dette

fagområdet ettersom det lå utenfor mandatet.

11

HiOA tilbyr bachelorprogram i tegnspråk og tolking. I tillegg finnes det årsstudium i

tegnspråk og ulike moduler i tolkeutdanning (vedlegg 1). Disse fagområdene er utelatt fra

mandatet, men gruppen mener allikevel at de bør nevnes i en slik rapport siden dette er en

viktig del av det øvrige språktilbudet ved HiOA.

Til slutt bør det nevnes at en formulering i mandatet som gjaldt Universitetsalliansens

samarbeid om planlegging av et felles språksenter er utelatt, da dette samarbeidet strandet i

september 2010.

2.3 Gruppens arbeid

Gruppen har i alt hatt 12 møter.

Som del av utredningsarbeidet har arbeidsgruppen kartlagt aktuelle studietilbud, kurs og

andre tiltak i EAP, engelsk, andre fremmedspråk, norsk som andrespråk, norsk fagspråk mv.

ved de to tidligere høgskolene og dagens HiOA. I vedlegg 1–4 kan man finne oversikter over

de innsamlede opplysningene. I kapittel 4.1 er det redegjort kort for hvordan kartleggingen

ble gjennomført. Det blir også gitt en summarisk gjennomgang av de aktuelle tilbudene og

tiltakene.

Skrivingen og redigeringen av arbeidsgruppens rapport er dels gjort av gruppens medlemmer,

dels av Anne-Inger Hellekjær Rage, som ble engasjert for å bistå gruppen med dette. Etter

søknad ble det også bevilget midler fra LAU-prosjektet til frikjøp av en person til å bearbeide

de ulike bidragene til en helhetlig rapport. Avtale om dette ble gjort med førsteamanuensis

Kristin Solli ved Pedagogisk utviklingssenter.

I perioden 14.–16. mars 2011 var gruppen på studietur i Danmark og Sverige, med besøk på

Center for Internationalisering og Parallelsproglighed (CIP) ved Københavns Universitet og

Centre for Language and Communication/Chalmers Open Communication Studio (CHOCS)

ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg. En nærmere presentasjon av de to sentrene er

gitt i kapittel 4. Reise- og oppholdsutgifter for deltakerne på studieturen ble dekket av det

overgripende LAU-prosjektet etter søknad fra arbeidsgruppen.

LAU-prosjektets ledelse og sekretariat arrangerte den 6. juni 2011 et heldagsseminar på HiO

for alle delprosjektene med presentasjoner og gruppearbeid. I tillegg fikk deltakerne god

anledning til å drøfte og utveksle synspunkter på hva som er felles og binder delprosjektene

sammen, og hvordan resultatene fra hvert enkelt prosjekt kan brukes videre. Flere av

medlemmene i arbeidsgruppen deltok på seminaret.

Arbeidsgruppen holdt en todagers skrivesamling 20.–21. oktober 2011 på Reenskaug hotell i

Drøbak, der kapittelet om HiOAs behov i forhold til språksatsing og arbeidsgruppens

anbefalinger til tiltak ble drøftet (kapittel 5). Utgiftene til reise og opphold i forbindelse med

skrivesamlingen ble dekket av LAU-prosjektet, også dette etter søknad fra arbeidsgruppen.

I e-posten fra LAU-sekretariatet av 6. oktober 2010 hvor medlemmer til de enkelte

delprosjektene ble oppnevnt, ble det samtidig opplyst om at delprosjektene inngår i tre ulike

klynger (clustere). Innenfor hver klynge skulle delprosjektene samarbeide tett med sikte på

optimale synergieffekter. Dette delprosjektet utgjør sammen med delprosjekt Flerkulturell

profil og delprosjekt Internasjonalisering den ene klyngen. Dette er blitt fulgt opp ved at de

tre delprosjektlederne har hatt tre møter der de har diskutert temaer av felles interesse på

bakgrunn av prosjektenes mandat og arbeid.

Glenn Ole Hellekjær, førsteamanuensis ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved

Universitetet i Oslo, Marit Greek, førstelektor ved Pedagogisk utviklingssenter, HiOA og

Sissel Østberg, førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier,

12

HiOA, har lest gjennom og kommentert gruppens rapport før den ble endelig avgitt.

Arbeidsgruppen vil imidlertid understreke at det er gruppen selv som står ansvarlig for

rapporten og innholdet i denne.

I tråd med mandatet har gruppen lagt frem forslag og anbefalinger til satsningsområder og

tiltak for å utvikle undervisning og opplæring i fremmedspråk og i norsk for

andrespråksbrukere som kan bidra til et strategisk løft og høy utdanningskvalitet ved den

sammenslåtte høgskolen.

13

3 Bakgrunn og rammer for arbeidet

I løpet av de siste par tiårene har økt globalisering og internasjonalisering av høyere

utdanning ført til en bred språkdebatt innen universitets- og høgskolesektoren. Globalisering

og internasjonalisering gjør at god engelskkompetanse er viktig på alle nivåer i norsk høyere

utdanning. Samtidig har utbredelsen av engelsk ført til en debatt om behovet for vedlikehold

og videreutvikling av norsk som fagspråk. Økt internasjonalisering og globalisering har også

ført til et voksende antall studenter og arbeidstakere i Norge med behov for å utvikle

språkferdigheter i norsk som andrespråk. Denne situasjonen har skapt diskusjoner om

hvordan den norske UH-sektoren kan og bør ta høyde for et større kulturelt og språklig

mangfold blant sine studenter.

I dette kapittelet presenteres et utvalg dokumenter i form av stortingsmeldinger, strategiske

planer, språkpolitiske strategier og forskningsprosjekter som er relevante for videre

språksatsinger ved HiOA.

3.1 Styrende dokumenter

3.1.1 St.meld. nr. 35 (2007 – 2008) Mål og meining

I 2005 oppnevnte Språkrådet et utvalg som skulle drøfte utfordringer, sette opp mål og

skissere tiltak for en nasjonal språkpolitikk. Som del av dette arbeidet foreslo utvalget tiltak

for skole, høyere utdanning, forskning, kultur- og mediepolitikk, næringsliv og arbeidsliv,

forvaltningen og informasjonsteknologi. Dette arbeidet ble sammenfattet i rapporten Norsk i

hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Denne legger vekt på en

naturlig prioritering av norsk som hovedspråk, som i universitetssektoren betyr utvikling og

bruk av norsk fagspråk innenfor alle fagmiljø, i tillegg til engelsk og eventuelle andre språk.

På bakgrunn av strategiforslaget i Norsk i hundre! har Stortinget gjennom behandling av

St.meld. 35 (2007 – 2008) Mål og meining sluttet seg til rammene for en helhetlig og

sektorovergripende språkpolitikk. Stortingsmeldingen skisserer en helhetlig norsk

språkpolitikk med fem overordnede mål. Disse legger generelt vekt på at “Norsk skal vera

hovudspråket og felles nasjonalspråk i Noreg.” (St. meld. 35 [2008 – 2007], 24) Samtidig

trekker meldingen frem at:

[a]lle skal ha rett til språk, å få utvikla og tileigna seg det norske språket, bokmål og

nynorsk, å få utvikla og bruka sitt eige morsmål eller førstespråk, inkludert teiknspråk,

sitt eige urfolksspråk eller nasjonale minoritetsspråk, og alle skal få høve til å læra seg

framande språk (ibid., 24).

Meldingen betoner slik behovet for kompetanse i norsk og kompetanse i andre språk i et

norsk samfunn preget av globalisering og internasjonalisering. I tillegg til at norsk fremheves

som hovedspråk i Norge, argumenterer meldingen også for økt krav til

fremmedspråkkompetanse:

I ei verd der internasjonalt samkvem får stadig meir å seia, må det også stillast auka

krav til den framandspråklege kompetansen hos nordmenn flest. Særleg er det behov

for å heva kunnskapane og dugleiken i engelsk (ibid., 15).

Kapittel 7 i stortingsmeldingen omhandler høyere utdanning. Her poengteres det at siden

engelsk i dag er det mest utbredte andrespråket, er det viktig å ta vare på egen kultur og eget

språk. For å motvirke domenetap og tendenser til at norsk og engelsk får separate

bruksfunksjoner og status, må norsk fagterminologi utvikles og brukes i norsk høyere

utdanning og forskning. Samtidig er engelsk i dag det dominerende internasjonale fagspråket

14

og velges derfor ofte for at publikasjoner skal være tilgjengelige for internasjonale

forskningsmiljøer. Meldingen understreker altså betydningen av en allmenn rett til utvikling

og tilegnelse av det norske språket i tillegg til mulighet til å lære seg fremmedspråk.

Parallellspråklighet som prinsipp presenteres også som et sentralt begrep i meldingen. Dette

begrepet innebærer sidestilt kommunikasjon på nasjonalspråket og på et internasjonalt språk,

i realiteten engelsk. I praksis innebærer dette at norsk brukes dersom det ikke er nødvendig

eller formålstjenlig å bruke engelsk. Hvordan bruksfordelingen vil være, kan imidlertid

variere innenfor et parallellspråklig domene, men betingelsen for parallellspråkbruk er at

språkbrukerne mestrer de aktuelle språkene. Dette betyr at de blir i stand til å beherske begge

språkene så godt at de kan bidra til at vi i Norge kan videreutvikle norsk fagspråk og

kunnskapsformidling på norsk, mens vi på samme tid kan delta i internasjonale

sammenhenger.

3.1.2 St.meld. nr. 23 (2007 – 2008) Språk bygger broer. Språkstimulering

og språkopplæring for barn, unge og voksne

Språk bygger broer beskriver en situasjon hvor Norge har vært og er preget av et kulturelt og

språklig mangfold. Denne stortingsmeldingen ser på språkopplæringen i grunn- og

videregående skole og i høyere utdanning. Rollen til høyere utdanningsinstitusjoner omfatter

blant annet å utdanne lærere og andre fagpersoner slik at de får den språkkompetansen som

samfunnet trenger både når det gjelder morsmål og fremmedspråk. Universiteter og høgskoler

har også ansvar for å opprettholde og utvikle språkfag som studie- og vitenskapsfag, og for å

drive forskning og forskeropplæring. I sistnevnte inngår også forskning på og opplæring i

akademiske språkpraksiser.

Meldingen peker på at språkfagene ved universiteter og høgskoler har gjennomgått store

endringer de siste 10–15 årene. Noen av disse endringene er kommet som følger av

globaliseringen av samfunnet som krever bedre kommunikasjons- og språkferdigheter og

større interkulturell forståelse i ulike samfunnssektorer. Et flerkulturelt samfunn forutsetter

nye perspektiver på norsk som nasjonalspråk, morsmål og andrespråk.

Samtidig viser meldingen til at det har skjedd store endringer i søkningen til studier i

fremmedspråk ved universiteter og høgskoler, blant annet med en sterk nedgang i søkningen

til tradisjonelle fremmedspråk som fransk og tysk og en økning i spansk. Universiteter og

høgskoler må derfor arbeide aktivt for å rekruttere studenter til språkfagene og sørge for å

utdanne et tilstrekkelig antall lærere med fordypning i fremmedspråk. En konklusjon i

meldingen er at de største utfordringene fremover vil være å sikre at undervisningstilsatte har

nødvendig fagkompetanse, og at det utdannes nok kandidater med den fagkompetansen

skolen og samfunnet har behov for.

3.1.3 Universitets- og høgskolerådets språkpolitiske plattform for

universiteter og høgskoler

Universitets- og høgskolerådet (UHR) satte i 2005 ned et utvalg som skulle legge frem

språkpolitiske anbefalinger til universitets- og høgskolesektoren. På grunnlag av denne

rapporten levert i juni 2006, vedtok UHRs styre en språkpolitisk plattform med anbefalinger

for sektoren. UHR anbefaler blant annet at:

det utarbeides språkstrategi/språkpolitiske retningslinjer ved den enkelte institusjon.

internasjonalisering, studentutveksling og forskermobilitet bør fremmes.

15

det opprettes fagterminologigrupper som skal holde norsk fagspråk ved like, nyutvikle

og definere norske termer i forhold til internasjonal terminologi, men samtidig gi

studentene kompetanse til å bruke engelsk (internasjonal) terminologi.

det tilbys engelskkurs og norskkurs for tilsatte og støttekurs for studenter med behov

for å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og norsk som andrespråk.

forskere bør tilpasse publiseringsspråk i forhold til fagområdet og formålet med

publiseringen. (UHR, 2007, 1-3)

3.1.4 Språkpolitiske retningslinjer ved utdanningsinstitusjoner i Norge

På bakgrunn av UHRs anbefaling ble språkpolitiske retningslinjer utarbeidet ved en rekke

utdanningsinstitusjoner i perioden 2007 – 2010:

2007: Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Tromsø, Universitetet i

Bergen

2009: Universitetet i Stavanger, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet,

Høgskolen i Oslo

2010: Norges Handelshøyskole, Universitetet i Oslo

Disse retningslinjene har følgende fellestrekk:

Parallellspråklighet med norsk som hovedspråk

Internasjonalisering – utveksling og publisering av forskning (master, ph.d.)

Engelsk som viktigste fremmedspråk

Fagterminologi norsk/engelsk

Implementering av retningslinjer er ikke systematisk utarbeidet ennå

Disse fellestrekkene gjenspeiles i daværende HiOs retningslinjer som ble vedtatt av

høgskolens styre i oktober 2009. Som retningslinjene til de andre utdanningsinstitusjonene

legger disse vekt på at norsk skal brukes som hovedspråk, men at engelsk og andre

fremmedspråk skal brukes der det er nødvendig. Retningslinjene understreker at “informasjon

om høgskolens virksomhet innenfor utdanning, FoU og administrasjon skal foreligge på

norsk og i størst mulig grad på engelsk.” (HiO 2009, 9) I tillegg sier retningslinjene at HiOs

fagmiljøer skal være med å videreutvikle norsk fagspråk innen sine felt og disipliner. På

samme tid blir det fremhevet at fagmiljøene også har ansvar for at studenter og tilsatte har

den nødvendige språkkompetansen til å kunne bidra til internasjonale studie- og

forskningsarenaer. Retningslinjene oppfordrer også til bruk av andre fremmedspråk enn

engelsk, slik at den enkelte har et bredt språkregister å spille på: norsk, engelsk og andre

fremmedspråk. De påpeker også at studentenes “språklige mangfold” er en ressurs ved

høgskolen og at det vil være et mål å inkludere “HiO-studenters ulike språkkompetanser […]

i studiemiljø og faglig arbeid, der dette er relevant og hensiktsmessig.” (ibid., 9) Foreløpig

har ikke HiOA utarbeidet språkpolitiske retningslinjer for den sammenslåtte institusjonen.

3.1.5 HiOAs Strategi for universitetssatsing

HiOAs Strategi for universitetssatsing ble godkjent i høgskolestyrene ved HiO og HiAk i

september 2010. Strategien begrunner universitetssatsingen, presenterer universitetets profil

og legger frem strategier for den nye institusjonens kjerneområder: utdanning, forskning,

samfunnsrettet virksomhet og formidling.

Sentralt i begrunnelsen for å opprette et profesjonsuniversitet er at det finnes “et sterkt behov

for å heve den faglige kompetansen i profesjonsutdanningene og andre yrkesrettede

16

utdanninger, slik at nye profesjonsutøvere bedre kan møte de utfordringene de vil stå overfor

i sine framtidige yrker.” (HiOA 2010, 2) Strategien presiserer videre at disse

profesjonsutøverne vil virke “i et samfunn preget av tiltagende kulturelt og verdimessig

mangfold, noe som fordrer ikke bare innsikt i egne normer og verdier, men også kompetanse

til å forstå og håndtere forskjellighet.” (ibid., 2) I denne begrunnelsen utheves altså

“kompetanse til å forstå og håndtere forskjellighet” som noe som skal stå sentralt i alle

utdanninger ved den nye institusjonen. For at HiOA skal kunne gi sine studenter denne

kompetansen kreves en økt satsing innen språklig og kulturelt mangfold. I tillegg krever

ambisjonen om å bli et universitet en økning av forskning på høyt internasjonalt nivå, noe

som igjen stiller krav til høy kompetanse innen skriftlig og muntlig akademisk engelsk hos

HiOAs tilsatte.

Arbeidsgruppen mener at det både i begrunnelsen for universitetssatsing og i en rekke andre

deler av strategien ligger klare føringer om at en sterkere språksatsing vil være nødvendig for

å kunne oppnå de strategiske målene. Disse føringene vil det bli sett nærmere på i kapittel 5

hvor arbeidsgruppen drøfter hvilke nåværende og fremtidige behov HiOA vil ha innenfor de

språkområder som rapporten tar for seg.

3.1.6 Norsk som andrespråk

Fagområdet norsk som andrespråk er nevnt i flere offentlige utredninger, der de mest sentrale

er NOU 2000: 14 Frihet med ansvar (Mjøsutvalgets innstilling), NOU 2008: 3 Sett under ett

(Stjernøutvalgets innstilling) og NOU 2010: 7 Mangfold og mestring (Østbergutvalgets

innstilling).

I NOU 2000: 14 legger Mjøsutvalget vekt på at norske universiteter og høgskoler har et

ansvar for å legge til rette for studenter med minoritetsbakgrunn. Utvalget anbefaler blant

annet at hver institusjon burde utvikle handlingsprogrammer med dette for øye (2000:14, 62).

Ifølge kartleggingsundersøkelser av elever og studenter med innvandrerbakgrunn anses

norskkunnskaper for å være en sentral faktor for å lykkes i videregående opplæring og i

høyere utdanning, samtidig som det å ha en tokulturell bakgrunn er en ressurs (ibid., 620).

Utredningen nevner spesielt at “Høgskolen i Oslo framhever i den forbindelse at dokumentert

deltakelse i et fagspråkkurs kanskje kan gi studenter fordeler for å få innpass i arbeidslivet”

(ibid., 630-31). Utvalget foreslår blant annet følgende tiltak (ibid., 634):

Større fokus på overgangen fra videregående skole til høyere utdanning

Bedre språkopplæringstilbud, som for eksempel studieforberedende kurs, med vekt på

undervisning og veiledning i norsk som fagspråk ved utdanningsinstitusjonene

Målrettede tiltak mot de som er mest underrepresentert i høyere utdanning.

I NOU 2008: 3 påpeker Stjernøutvalget at norske universiteter og høgskoler “spiller en viktig

integrerende rolle i samfunnet” (NOU 2008: 3, 6). Utvalget hevder at for å lykkes bedre i

denne rollen må UH-sektoren, så vel som direktorater, etater og tilsyn, gjøre en større innsats

for å tilrettelegge for at de med etnisk minoritetsbakgrunn søker seg til og gjennomfører

høyere utdanning. Utvalget mener at det også må gjøres mer for at disse kandidatene kommer

i arbeid etter endt utdanning (ibid., 175). Utredningen trekker frem statistikk fra Høgskolen i

Oslo, som viser at “studenter med minoritetsetnisk bakgrunn har større problemer med å

gjennomføre studiene enn andre. De strykere oftere, og de bruker lengre tid på å gjennomføre

studiene.” (ibid., 174) Når det gjelder overgangen fra høyere utdanning til arbeidsmarkedet

fremhever utredningen at det for relativt mange av disse kandidatene er vanskelig å finne

jobb. Utvalget trekker frem at grunnen til dette kan være “en blanding av svakere nettverk,

17

mindre kjenneskap til arbeidsmarkedet og for enkelte dårligere språkkunnskaper, samt

diskriminering.” (ibid., 174) Gode ferdigheter i skriftlig og muntlig norsk er derfor vesentlig.

I NOU 2010: 7 slår Østbergutvalget fast at tidlig innsats er et viktig prinsipp, ikke minst når

det gjelder all språkopplæring. Dette ligger til grunn for utvalgets forslag blant annet om

etablering av et “språk- og kommunikasjonskurs i forkant av, eller som en del av, høyere

utdanning for å styrke gjennomføringsgraden og bedre overgangen til arbeidslivet.” (ibid.,

11) Utvalget foreslår også at det utvikles “digitale læringsressurser, fjernundervisning og

læremidler som fremmer flerspråklighet” (ibid., 12).

Utredningen drøfter dessuten språkproblematikken i høyere utdanning, og fremholder at

norske universiteter og høgskoler må arbeide bevisst for å forvalte og videreutvikle norsk

fagspråk (ibid., 279). Under foreslåtte tiltak blir det fremhevet at høyere

utdanningsinstitusjoner bør styrke og utvikle kurs i akademisk skriving, fagspråk,

oppgaveskriving og studieteknikk, ulike former for veiledning/rådgiving og studentstøtte

(ibid., 298).

3.2 Relevant forsknings- og utviklingsarbeid

3.2.1 Kunnskapsstatus og FoU-arbeid om fremmedspråk i norsk høyere

utdanning

Språkrådet: Språkstatus 2011

Fra og med 2010 skal Språkrådet hvert år legge frem en tilstandsrapport om språk og

språkbruk på ulike områder.

Når det gjelder høyere utdanning og forskning, forteller statusrapporten for 2011 blant annet

at

Vitenskapelig publisering på norsk øker i absolutte tall, men taper relativt sett terreng

sammenliknet med publisering på engelsk.

I universitets- og høyskolesektoren har en rekke institusjoner vedtatt en språkpolitikk

for sin egen virksomhet.

Det er særlig kravene om at faglige bidrag må være tilgjengelig for de fleste forskere

som kan ha interesse av det, og publiseres i en kanal med rutiner for

fagfellevurdering, som får betydning for hvilket språk det kan eller må publiseres på. I

praksis betyr dette ofte at engelsk som publiseringsspråk er nødvendig.

Statusrapporten viser til tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) som slår

fast at publiseringen på norsk i godkjente vitenskapelige publiseringskanaler gikk opp med 13

prosent fra 2005 til 2009. I den samme perioden økte imidlertid publisering på andre språk

med 49 prosent. Sett under ett sank altså andelen av vitenskapelig publisering på norsk fra 36

til 30 prosent. I 2009 var den prosentvise andelen av bidrag skrevet på norsk innen ulike

fagområder slik: 52 prosent i humaniora, 49 prosent i samfunnsvitenskap, 17 prosent i

medisin og helse, 5 prosent i teknologiske fag og 3 prosent i naturvitenskap (Språkrådet 2011,

22).

Rapporten bemerker også at det er en stor overvekt av engelskspråklige publiseringskanaler

på nivå 2, som altså er det høyeste og mest prestisjetunge nivået. Svært få norskspråklige

publiseringskanaler har blitt godkjent på dette nivået. På nivå 1 var det i 2010 registrert 40–

50 norske forlag og 15–20 norske tidsskriftsserier/bokserier. Denne situasjonen har ført til en

debatt om denne nivåordningen hemmer publisering på norsk fordi så få norske

publiseringskanaler er rangert på nivå 2 (ibid., 22).

18

Språkrådet konkluderer med at sett i forhold til det totale antall publikasjoner går andelen av

norskspråklige bidrag ned. Det blir understreket at dette ikke nødvendigvis skyldes

publiseringssystemets insentivordninger i seg selv. Spørsmålet er heller om dette kan være et

resultat av en sterk økning i publiseringen på engelsk (ibid., 22).

3.2.2 English for Academic Purposes

English for Academic Purposes (EAP) er et relativt nytt forskningsfelt i norsk sammenheng,

men det finnes allikevel en del relevant forskning. Norske studenters leseferdigheter på

engelsk har blant annet blitt undersøkt av Glenn Ole Hellekjær (2008, 2009). Han har også

undersøkt forståelsen av faglige forelesninger holdt på engelsk ved norske

utdanningsinstitusjoner (2010a). Respondentenes hovedproblem, både når det gjelder lese- og

lytteforståelse, var ukjente ord. Dette kan være en av grunnene til at en stor andel av

respondentene i leserundersøkelsene ikke hadde leseferdighetene som kreves for å kunne

studere på engelskspråklige universiteter (Hellekjær 2008, 2009). Videre fant han (2010a) at

omkring 40 prosent av studentene strevde i varierende grad med å forstå forelesninger på

engelsk.

Hilde Hasselgård har forsket på hva som skiller engelsken i masteroppgaver skrevet av

norske studenter fra engelsken i masteroppgaver skrevet av studenter i Storbritannia med

engelsk som morsmål (Hasselgård 2011). Hun konkluderer med at den største forskjellen

ligger i at norske studenter skriver mer personlig enn det studenter med engelsk som morsmål

gjør. Hun poengterer at dette kan være et problem dersom man skriver for et internasjonalt

publikum, som kan oppfatte “den norske stilen” som upassende i en akademisk sammenheng:

“At man kan skille mellom det formelle og uformelle, er en del av en bred

spåkkompetanse”(Hasselgård 2011). Nedenfor refereres det til andre forskningsprosjekter

utført av Tone Fairway (2011) og Glenn Ole Hellekjær (2010b) som tyder på at nordmenn

har utfordringer i forhold til å kunne bruke et presist og nyansert engelsk i profesjons- og

arbeidsliv.

John Airey ved Högskolan i Kalmar er en annen sentral forsker innen EAP. Han er mye sitert

internasjonalt om situasjonen for studenter innen svensk høyere utdanning, der engelsk er

undervisningsspråket. Aireys forskning viser at studenter som ikke har engelsk som morsmål

er mindre villige til å stille og svare på spørsmål ved engelskspråklige forelesninger, og at

disse bruker ulike strategier for å kompensere for sine manglende engelskferdigheter (Airey,

2009).

Ion Drew (1998) ved Universitetet i Stavanger og Ragnhild Ljosland (2008a) ved NTNU har

dessuten skrevet doktorgrader innen denne disiplinen. Drew fokuserte på sentrale variabler

som påvirker kompetansen i skriveopplæring for fremtidige engelsklærere, og undersøkte

hvordan disse står i forhold til hverandre. Ljosland på sin side så på forholdet mellom det

norske og engelske språket i akademia i Norge. Hun fant for det første at engelsk i

universitets-Norge brukes som et fellesspråk i en globalisert og internasjonalisert verden. For

det andre fant hun at engelsk også brukes for å gi økt prestisje (Ljosland, 2008b).

EAP står også i fokus i to spesialnummer av Nordic Journal of English Studies.1 Flere artikler

omhandler akademisk språkbruk på forelesninger og profesjonell skriving,

parallellspråklighet og lingua franca i akademia. Også statusen for disiplinen i de

skandinaviske landene drøftes. Ann Torday Gulden beskriver EAP, blant annet ved

1 Vol 7, No. 3 (2008), Vol 8, No. 1 (2009).

19

daværende HiO, som et nytt fagfelt i Norge i sin artikkel “English for Academic Purposes: A

New Discipline in Norway?” (2008a) Gulden konkluderer med at EAP i Norge er et

voksende felt, men at mye arbeid og forskning gjenstår: “Since the position of English in

Norway is controversial with regard to the effects of loss of domain in the indigenous

language, much research is needed.” (2008a, 210) Her fremhever altså Gulden at utvikling av

EAP i Norge også må forstås i forhold til de nasjonale språkdebattene som er beskrevet

tidligere i dette kapittelet.

Utviklingsarbeid innen EAP ved HiOA

Ved HiOA har det vært jobbet med utvikling av EAP som forsknings- og undervisningsfelt

siden 2006. I internasjonal sammenheng har dette arbeidet utmerket seg ved at det først og

fremst har vært rettet mot tilsatte. Tilbudet i EAP for tilsatte startet i 2006 som et

kompetansehevingstiltak og var organisatorisk plassert i daværende HiOs organisasjons- og

personalseksjon. Siden starten har utviklingsarbeid pågått kontinuerlig. Spesielt har det blitt

arbeidet mye med utvikling av nye tilbud basert på uttalte behov fra tilsatte og impulser fra

internasjonal forskning og undervisningspraksis. En del av dette utviklingsarbeidet er

beskrevet i flere strateginotater (Gulden 2007, Gulden 2009).

I arbeidet med å bygge opp et EAP-tilbud har forståelse for lokale akademiske tradisjoner og

lokal akademisk kultur vært sentralt. På bakgrunn av dette har kursporteføljen utviklet seg til

å inkludere et forholdsvis vidt spenn av tilbud, fra lavterskel tilbud som er mer uformelle til

kurs på mer avanserte nivå. (Den nåværende kursporteføljen er beskrevet i kapittel 4.1.4.).

Kursevalueringene viser at de som tar kursene opplever mestring og bedre selvtillit. De som

fullfører et lavterskeltilbud går ofte videre til kurs på mer avansert nivå. Dette viser at det er

viktig å kunne tilby kurs på ulike nivåer slik at tilbudene treffer både de som er usikre på sine

ferdigheter og de som ønsker å videreutvikle ferdigheter som allerede er gode.

På grunnlag av dette utviklingsarbeidet, samt internasjonal EAP- forskning og

undervisningspraksis har HiOAs EAP-miljø argumentert for opprettelsen av et språk- og

skrivesenter. Gulden har skissert hvordan et slikt senter, som kan betjene tilsatte og studenter,

kan opprettes (Gulden, 2008b). Norwegian Forum for English for Academic Purposes hadde

språk- og skrivesentre som et tema for sin årlige konferanse i 2009. Her presenterte fire

ledere av ulike språksentre i Europa og Afrika sine erfaringer fra etablering og drifting av

sentrene ved sine respektive institusjoner:

Magnus Gustavsson, Chalmers, Sverige

Andrew Grenfell, Newcastle University, England

Lorna Holtman, University of Western Cape, Sør-Afrika

Marion Troia, Hanzehogeschool, Groningen, Nederland

Gulden har beskrevet hvordan daværende HiO kunne benytte seg av erfaringene og

modellene som ble presentert her ved opprettelsen av et tilsvarende senter (Gulden, 2009).

Dette betydelige internasjonale nettverket er nyttig for satsingen lokalt, og det er viktig å

benytte seg av dette videre i HiOAs EAP-satsing.

Interkult-prosjektet English for Academic Purposes: Teaching in the

International Classroom

Nylig har Ann Torday Gulden og Kristin Solli (2011) utført en undersøkelse finansiert av

Interkult om undervisning på engelsk blant HiOAs tilsatte. Undersøkelsen ble gjennomført i

2011 og var rettet mot alle undervisnings- og forskningstilsatte ved HiOA. De ved HiOA som

underviser på engelsk må mestre akademisk engelsk og samtidig inneha interkulturell

kompetanse til å mestre utfordringene ved å undervise studenter som kommer fra ulike land

20

med ulike læringstradisjoner. Prosjektet har blant annet som mål å finne ut om det

eksisterende EAP-tilbudet for tilsatte kan tilpasses uttalte behov for på den måten å motivere

flere tilsatte til å dra nytte av dette tilbudet. Undersøkelsen ser på tilsattes innstillinger og

tanker om det å undervise på engelsk, og hva de kan tenke seg som tiltak i forhold til

kompetanseheving på dette området.

Noen av hovedfunnene viser at:

EAP-porteføljen er lite kjent.

Noen kurs i porteføljen har liten rekruttering.

De som har deltatt på kurs evaluerer disse meget positivt.

1 av 3 mener at de ikke har pedagogisk kompetanse i engelsk som

undervisningsspråk.

De som har erfaring med undervisning på engelsk er mer positive til

engelskfremmende tiltak enn de som ikke har undervist på engelsk.

Kun 1 av 5 har fått formell veiledning i engelsk som undervisningsspråk.

Rundt halvparten av respondentene mente dessuten at:

EAP bør inngå i høgskolepedagogikk.

Engelskkompetansen til de som underviser på engelsk bør evalueres.

HiOA bør etablere språk-/skrivesenter.

Funnene viser at det er et behov for kompetansehevingstiltak. Så mange som 4 av 5 har altså

ikke hatt noen form for formell veiledning eller tilbud innen pedagogiske utfordringer knyttet

til det å undervise på engelsk. Så mange som en tredjedel av de spurte svarte at de ikke har

pedagogisk kompetanse i å undervise på engelsk. Funnene samsvarer på denne måten med

Hellekjærs (2010b) studie som viser at mange nordmenn har utfordringer i forhold til god nok

engelskkompetanse i profesjons- og arbeidsliv. Undersøkelsen viser også at det er behov for

mer forskning på dette feltet for å kunne sette i verk forskningsbaserte tiltak. Ikke minst er

det nødvendig å finne ut mer om hvordan studentene ved HiOA opplever

undervisningskvaliteten i de kurs og studier som undervises på engelsk.

Pensum på engelsk i høyere utdanning i Norge

Vera Schwach (2009) utførte på oppdrag for NIFU en pilotstudie om masterprogram på

engelsk i Norge. I studien undersøkte hun bruken av norsk og engelsk på fem fagtilbud ved

fire læresteder for å finne ut om engelsk supplerer norsk, eller om engelsk erstatter

nasjonalspråket, og om en funksjonsdeling finner sted. Hun fant blant annet at engelsk

introduseres generelt på bachelornivå, fortrinnsvis som pensumlitteratur.

I en oppfølgende undersøkelse (rapport 9/2011) studerte Schwach og Carmen From Dalseng

den faktiske bruken av norsk og engelsk pensumlitteratur i første år på grunnivå innen fem

fagområder ved flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Kun ett av disse områdene er av

relevans for HiOA, nemlig sykepleierutdanningen. Dessverre finnes det ikke noen

systematisk oversikt over hvilken andel av pensum som er på engelsk ved HiOA, men dette

kunne det være interessant å kartlegge.

En nyere rapport fra Schwach om andel pensumlitteratur på norsk og engelsk – Det gikk på

engelsk og norsk i høyere utdanning i Norge – utgis av NIFU i januar 2012.

21

3.2.3 Engelsk og fremmedspråk i privat og offentlig sektor

HiOA utdanner profesjonsutøvere. Dessuten er HiOAs samarbeid med arbeidslivet

(fremhevet av LAU) et viktig satsingsområde. Derfor er Hellekjærs rapporter om

språkkompetanse i henholdsvis næringslivet (2007) og statsforvaltningen (2010b) av spesiell

relevans for HiOA. Et likhetstrekk mellom de to undersøkelsene er at de viser at engelsk er

det mest brukte språket, mens andre fremmedspråk brukes mer sjelden (Hellekjær 2010b, 5).

Det kom dessuten frem at selv i de situasjonene hvor det hadde vært mer hensiktsmessig å

bruke et annet fremmedspråk enn engelsk, er det engelsk som oftest brukes. Et funn fra

undersøkelsen fra statsforvaltningen er at hele 81 prosent av de spurte svarte at de ikke har

annen opplæring i engelsk enn den de har fra videregående skole (ibid., 6). Hellekjær

konkluderer med at “[…]det kan virke som om gode ferdigheter engelsk og fremmedspråk

gis for lav prioritet i Norge, i skole og høyere utdanning og ikke minst i yrkeslivet.” (ibid, 6)

I Fairways undersøkelse (2011), som er en direkte oppfølger av Hellekjærs studie (2010b),

undersøker hun hvordan engelsk brukes i profesjonell sammenheng i norske direktorater.

Hennes funn bekrefter også at det finnes stort rom for forbedring i hvordan engelsk

undervises og brukes i høyere utdanning. Hun påpeker at det også er rom for forbedring i

norsk arbeidsliv, ettersom det synes å være mangel på en overordnet struktur eller plan for

hvordan man kan forbedre og opprettholde engelskkunnskapene hos de tilsatte. Både

Fairway og Hellekjær poengterer at engelsk som oftest brukes sammen med en annen

utdanning, for eksempel ingeniørfag, ulike naturfag, økonomi eller profesjonsutdanninger.

Forskerne fremhever at disse utdanningene må arbeide med å styrke studentenes ferdigheter

innen engelsk fagspråk og fagkommunikasjon. Begge konkluderer med at høyere

utdanningsinstitusjoner i Norge burde ta på seg et større ansvar for at fremtidige

profesjonsutøvere skal kunne operere på engelsk på et høyere nivå enn det de lærte på

videregående skole.

3.2.4 Norsk som andrespråk

Som nevnt ovenfor er det økende antall studenter med minoritetsbakgrunn ved HiOA, og en

del av disse har behov for bedre språkstøtte. Dette gjør fremming av norskspråklig utvikling

hos studenter med norsk som andrespråk til et stadig viktigere satsingsområde for HiOA.

Korrelasjonsundersøkelsene 2006 og 2008

Når det gjelder studenter med norsk som andrespråk, har det blitt foretatt

korrelasjonsundersøkelser som tar for seg opptakskrav i norsk til høyere utdanning, blant

annet av Norsk språktest ved Universitetet i Bergen (2006, 2008).

De fleste av studentene i 2008-undersøkelsen hadde sin tilknytning til Universitetet i Oslo, og

blant høgskolene var Høgskolen i Oslo best representert. Resultatene viste en klar

sammenheng mellom norskferdigheter og faglig mestring, med andre ord, jo bedre resultat på

norskprøvene, jo bedre klarer studentene seg faglig i studiene. Det kom også frem at

opptakskravet i norsk var i underkant av hva studentene trengte for å klare seg. På bakgrunn

av dette poengterer rapporten at dette kravet burde avstemmes i forhold til et nivå som tilsier

at studentene faktisk klarer å gjennomføre studiene. Det kan legges til at i etterkant av denne

undersøkelsen, nærmere bestemt i 2009, ble opptakskravene noe endret.

Høgskolens studentmasse blir som nevnt stadig mer heterogen. For å skaffe mer kunnskap

om hvordan studenter med norsk som andrespråk ved HiO, nå HiOA, mestrer

studiehverdagen, er det gjennomført en rekke undersøkelser, den første allerede i 1996 (jf.

Andersen, 2009; Greek, 2002; Greek & Jonsmoen, 2007; Greek & Jonsmoen, 2010; Greek &

22

Jonsmoen, 2011a; Greek & Jonsmoen, 2011b; Jonsmoen 2008a; Jonsmoen, 2008b).

Hovedtrekkene fra disse undersøkelsene beskrives nedenfor.

Mangfold i pedagogisk praksis

Mangfold i pedagogisk praksis (MIPP) er et virksomhetsområde ved Pedagogisk

utviklingssenter (PUS) ved HiOA som arbeider for at lærere/veiledere/undervisere skal kunne

møte heterogene studentgrupper på en måte som fører til kvalitet i den enkeltes læring. MIPP

driver forskning og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike institutt, og dette arbeidet har gitt

konkrete resultater, blant annet Studieverkstedet med skrivementorordning og ulike

veilednings- og kurstilbud. Nedenfor presenteres tre av MIPPs arbeider: “Skrivetradisjoner

og utdanning – å skrive seg til profesjonsutøvelse”, “Skriveveiledning i høyere utdanning –

hvordan veileder jeg?” og “Hva mer må til? – Å gjøre seg gjeldende i studie- og

arbeidssammenheng”.

I prosjektet “Skrivetradisjoner og utdanning – å skrive seg til profesjonsutøvelse” har Kari

Mari Jonsmoen og Marit Greek ved PUS fulgt 44 førsteårsstudenter og 13 tredjeårsstudenter

studieåret 2010/2011 for å få deres skrivehistorier. Blant førsteårsstudentene var det både

studenter med norsk som førstespråk og andrespråk, mens hele gruppen tredjeårsstudenter

hadde norsk som andrespråk. Studentene representerer tre ulike bachelorprogram.

Forskningen synliggjør studentenes opplevelse av skrivearbeidet i høgskolen, hva de mestrer

og hvilke utfordringer de møter, og hva de mener er god skriveveiledning. Det er publisert,

og skal publiseres, flere artikler om dette prosjektet (jf. bl.a. Greek & Jonsmoen, 2011a;

Greek & Jonsmoen, 2011b, Greek & Jonsmoen, 2011c, Greek & Jonsmoen, 2011d).

Prosjektet “Skriveveiledning i høyere utdanning – hvordan veileder jeg?” skal bidra med

kunnskap om faglig tilsattes tekstbevissthet og deres kunnskap og tanker om veiledning i

forhold til skriftlige oppgaver. Dette forskningsprosjektet er tilknyttet et utviklingsprosjekt

ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag, og innebærer blant annet utførelse av

workshops for første- og tredjeårsstudenter, organisering av skrivementorer for de studenter

som ønsker dette, oppfølging av skrivementorene og seminar for instituttets lærere og

fremlegging av funn. Dette FoU-arbeidet som startet vårsemesteret 2011 med fokus på

studenter med norsk som andrespråk, retter seg i dag mot både studenter med norsk som

førstespråk og norsk som andrespråk.

I forskningsprosjektet “Hva mer må til? – Å gjøre seg gjeldende i en studie- og

arbeidssammenheng” intervjues deltakerne, og innleverte produkt blir analysert for å få frem

innvandrernes egne meninger om

hva som trengs av språklig kommunikativ kompetanse i møte med studier og

arbeidsliv

hvilket utbytte deltakerne har av kurset “Språk og kommunikasjon i utdanning og

profesjon”

I tillegg blir lærerne intervjuet for å få deres vurdering av studentenes språk- og

kommunikasjonskompetanse og sin egen veilederkompetanse i møte med denne

studentgruppen.

Flere fakulteter og fagmiljøer har i lang tid etterlyst et tilbud for studenter med norsk som

andrespråk som ikke mestrer studiene på grunn av manglende ferdigheter i norsk. For å møte

noe av dette behovet startet PUS “Gode pedagogiske praksiser for et flerkulturelt studiemiljø”

(Greek & Jonsmoen 2010; Greek & Jonsmoen 2011; Hedeman 2010). Dette arbeidet startet

som et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Akershus og Politihøgskolen, og

resulterte blant annet i et eget profesjonsrettet språktilbud ved Institutt for sykepleie ved

23

HiOA og kurset “Språk og kommunikasjon for utdanning og profesjon” (SKOMP). SKOMP

startet i september 2011 og har som mål å gi et solid språklig grunnlag for studie- og

arbeidskarriere.

Utviklingsarbeid ved Studieverkstedet ved HiO

I PLUSS-prosjektrapporten fra 2010 beskrives studieverkstedet (tilbud, organisasjon,

utfordringer, fremtidsutsikter, brukerevalueringer). Flere tiltak og studier satt i gang siden

1996 har vist at enkelte studenter trenger et annet veiledningstilbud eller mer veiledning enn

det avdelingene (nå fakultetene) kan gi. Læringssenteret, Studieseksjonen (nå

Studieavdelingen) og Pedagogisk utviklingssenter er tre enheter som spesielt merker dette

behovet. I perioden 2008 – 2010 samarbeidet disse enhetene om et pedagogisk

utviklingsprosjekt. Etter en kartlegging av eksisterende studentstøtte ved HiO i prosjektets

første fase (perioden 1. september 2008 – 1. september 2009), og et påfølgende pilotprosjekt

med veiledningstilbud for studentene i data, skriving og studieteknikk, ble flere og ulike

studentstøttende tiltak prøvd ut og evaluert i prosjektets andre fase (2. september 2009 – 31.

desember 2009). Etter å ha lagt en plan for videreføring og utvikling av de tilbudene som ble

vurdert som sentrale i et helhetlig og målrettet system for studentstøtte ved HiO, ble modellen

i den tredje fasen, 1. januar 2010 – 31. desember 2010, fortløpende utprøvd. I januar 2011 var

Studieverkstedet implementert som et fast tilbud ved Læringssenteret, og høsten 2011 er det

også etablert på Kjeller. Arbeidsgruppen kommer tilbake til dette i kapittel 4.

Oppsummering

Dette kapittelet refererer til publikasjoner som viser at engelsk har en fremtredende rolle i

norsk høyere utdanning og at engelsk dominerer som internasjonalt forskningsspråk. I tillegg

legger sektoren i økende grad vekt på internasjonalisering, både når det gjelder utveksling av

studenter og tilsatte. Publikasjonene presentert i dette kapittelet fremhever at

engelskferdighetene må styrkes i høyere utdanning slik at nåværende og fremtidige

profesjonsutdannede kan delta på den internasjonale arenaen på lik linje med sine

engelsktalende kolleger, enten det er i profesjonelle eller akademiske sammenhenger.

Når det gjelder kunnskap om og forskning om studenter med norsk som andrespråk og deres

studiemestring, kan det konstateres at mesteparten av forskningen som finnes om

språkopplæringen til voksne innvandrere i Norge, har blitt utført ved HiOA. Denne

forskningen viser et klart behov for flere tilbud når det gjelder videreutvikling av en

funksjonell språkkompetanse i studie- og profesjonssammenheng.

24

4 Situasjonen frem til i dag

Dette kapittelet gir en oversikt over dagens språktilbud ved HiOA innen engelsk, EAP, andre

fremmedspråk og norsk som andrespråk, både for studenter og tilsatte.

I oversikten skilles det mellom studier og kurs i engelsk og studier og kurs på engelsk. Med

studier/kurs i engelsk menes engelsk språkopplæring, mens studier/kurs på engelsk er

studier/kurs hvor engelsk er undervisningsspråket. Dette er studie- og kurstilbudene som

inngår i oversikten “Programmes and Courses Taught in English” i vedlegg 2. Internasjonalt

omtales gjerne slike kurs med betegnelsen English Medium Instruction (EMI).

Kapittelet gir også en oversikt over tilbud i norsk som andrespråk, altså tilbud i

videreutvikling av norskferdigheter for studenter med minoritetsbakgrunn. Tilbud i norsk

som fremmedspråk for internasjonale studenter og tilbud i norsk som andrespråk som

undervisningsfag er også kort nevnt.

Denne kartleggingen av språktilbud ligger til grunn for presentasjonen av ulike tiltak i de

påfølgende underkapitlene. Disse handler om tilbud i og på engelsk, tilbud i andre

fremmedspråk enn engelsk, tilbud i norsk som andrespråk, og tiltak for å øke EAP-

språkkompetansen hos tilsatte.

Arbeidsgruppen har også valgt å presentere språktilbudet på henholdsvis Center for

Internationalisering og Parallelsproglighed ved Københavns Universitet og Chalmers Open

Communication Studio som er et samarbeid mellom Chalmers tekniska högskola og

Göteborgs universitet. Gruppen har valgt å inkludere disse to institusjonene fordi de er

eksempler på god praksis, og fordi de har robuste, forskningsbaserte fagmiljøer, som først og

fremst underviser i EAP, men også i henholdsvis dansk og svensk. Disse kan sees som

modeller til etterfølgelse for HiOA i arbeidet med å bli et fremtidig profesjonsuniversitet.

4.1 Kartlegging av tilbud og tiltak ved HiO og HiAk

En kartlegging av tidligere, eksisterende og planlagte tilbud og tiltak innenfor fremmedspråk,

norsk som andrespråk, norsk fagspråk m.m. ved de to høgskolene ble foretatt i januar 2011 og

så gjennomgått for korrigeringer og oppdateringer i oktober 2011. Tilbudene og tiltakene er

ordnet i tre hovedkategorier og følger den tidligere avdelingsinndelingen ved de to

høgskolene, hvilket også gjelder studieåret 2011–2012, altså etter sammenslåingen og

opprettelsen av de nye fakultetene og instituttene ved HiOA. Dataene ble sammenføyd til tre

endelige dokumenter (vedlegg 1–3):

Kategori 1 – Studiepoenggivende studier i språk

Kategori 1 (jf. vedlegg 1) omfatter studiepoenggivende studier, dvs. fag, emner,

emnegrupper, halvårsstudier, årsstudier mv. som fører frem til eksamen som gir studiepoeng,

innenfor engelsk, EAP, andre fremmedspråk, norsk som andrespråk o.l. Det er rapportert inn

data for studieårene 2008–2009, 2009–2010, 2010–2011 og 2011–2012, samt eventuelle

tilbud som er planlagt for studieåret 2012–2013. Så langt mulig angis det når det enkelte

studium ble opprettet og/eller startet opp første gang, studiets omfang (antall studiepoeng),

nivå (bachelor-, master-, ph.d.-nivå) og studenttall i de nevnte studieårene.

Kategori 2 – Studiepoenggivende utdanningstilbud på engelsk

Kategori 2 (jf. vedlegg 2) gir oversikt over hvilke studiepoenggivende studie-

/utdanningstilbud som gis på engelsk (Programmes and Courses Taught in English).

Kartleggingen omfatter tilbud i studieårene 2010–2011 og 2011–2012 og eventuelle planlagte

tilbud i 2012–2013. I likhet med det som er gjort for kategori 1, er det også her oppgitt

studiepoengomfang på det enkelte tilbud, nivå, hvilke/-t semester tilbudet gis og studenttall.

25

Kategori 3 – Ikke-studiepoenggivende kurs og opplæringstiltak

Kategori 3 (jf. vedlegg 3) omhandler ikke-studiepoenggivende kurs og opplæringstiltak i

engelsk, EAP, andre fremmedspråk, norsk fagspråk, engelsk akademisk språk/engelsk

fagspråk (English for Academic Purposes/English as a Professional Language), språk og

kommunikasjon. Kartleggingen omfatter studieårene 2010–2011 og 2011–2012. De tidligere

avdelingene og sentrene ved de to høgskolene ble bedt om å rapportere inn kurs og tiltak som

retter seg mot så vel studenter som tilsatte og eksterne deltakere, det enkelte tiltakets varighet

(timer/ dager/uker/måneder) og antall deltakere, eventuelt planlagt deltakertall.

Alle de tre oversiktene er som nevnt oppdaterte pr. oktober 2011. Det er relativt få endringer i

tilbudene når vi sammenlikner tilbudene for studieåret 2010–2011 med dem fra studieåret

2011–2012. Dette gjelder alle de tre hovedkategoriene ovenfor.

4.1.1 Tilbud i og på engelsk (studiepoenggivende studier/kurs)

Tilbud i engelsk

Det tilbys kurs i engelsk ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), ved

Fakultet for samfunnsfag (SAM) og ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Ved LUI finnes det flere kurs i engelsk for de ulike lærerutdanningene. Engelsk er definert

som et “sentralt fag” i Kunnskapsløftet, og dette betyr at LUI er pålagt å tilby 60 studiepoeng

i engelsk i grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn og 30 studiepoeng i engelsk i

grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn, med en mulighet for å ta enda 30 studiepoeng i

denne utdanningens fjerde år. Med andre ord kan studentene på disse to utdanningene ta opp

til 60 studiepoeng i engelsk. I den nye grunnskolelærerutdanningen har studentene tilbud om

kurs i engelsk i tre av de totalt fire årene av utdanningsløpet. LUI har også kurs i engelsk som

en del av etter- og videreutdanningen for lærere i grunnskolen. Engelskseksjonen ved LUI

består av fire fast tilsatte og to midlertidig tilsatte, som underviser på bachelornivå.

Ved SAM tilbyr Institutt for økonomi og administrasjon kursene Professional English (10

eller 20 studiepoeng) og International Business Communication (10 studiepoeng). Kursene

har som hovedmål å styrke studentenes engelskkompetanse i profesjonssammenheng og

forberede dem på situasjoner de vil møte i sitt fremtidige arbeid innenfor økonomi og

administrasjon i nasjonale og internasjonale sammenhenger. Instituttet har to fast tilsatte, som

underviser i engelsk for økonomi- og administrasjonsfag på bachelornivå.

Ved TKD er kurset Engelsk kommunikasjon (10 studiepoeng) obligatorisk på

bachelorprogrammet Anvendt datateknikk og valgfag på de andre bachelorutdanningene ved

ingeniørstudiet. Dette faget har blitt slått sammen med det tidligere tilbudte English for

Industry og har som siktemål å utvikle studentenes ferdigheter i engelsk både i

profesjonssammenheng og sosialt, slik at de vil fungere godt i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Utdanningen har én stilling i engelsk på bachelornivå.

Tilbud på engelsk

I dag tilbyr HiOA studier/kurs på engelsk ved så godt som alle fakulteter og institutter. Ifølge

rapporteringen er engelskspråklige studier/kurs imidlertid ikke blitt tilbudt ved tidligere

Avdeling for sykepleierutdanning i den perioden kartleggingen omfatter. I tillegg tilbyr noen

fakulteter engelskspråklige masterprogram, og antallet av disse programmene øker. Ved Fak.

LUI finnes det også masterprogram hvor det er obligatorisk å ta minst et engelskspråklig

kurs.

Selv om de fleste kursene som undervises på engelsk ved HiOA er åpne for både norske og

utenlandske studenter, er det bare ved noen institutt at kursene på engelsk har et betydelig

26

antall av både norske og utenlandske deltakere. Ofte er det slik at få – eller ingen –

utenlandske studenter deltar, og da kan det hende at undervisningen holdes på norsk.

Studieverkstedet, som presenteres nærmere i kapittel 4.1.3, har også tilbud om veiledning på

engelsk og har en skrivementor som er EAP-spesialist. Dette gir ikke studiepoeng, men er

verdt å nevne her som en viktig språkstøtte for studenter som tar engelskspråklige

studier/kurs.

4.1.2 Tilbud i andre fremmedspråk enn engelsk

Det finnes for tiden (desember 2011) ingen studiepoenggivende tilbud i andre fremmedspråk

enn engelsk ved HiOA. Tidligere er det imidlertid blitt gitt studiepoenggivende emner i tysk,

fransk, spansk, tyrkisk og urdu ved daværende Avdeling for lærerutdanning og internasjonale

studier (se vedlegg 1). Dessuten hadde tidligere Avdeling for samfunnsfag ved HiO tilbud i

tysk, fransk og spansk frem til henholdsvis 2003, 2006 og 2010. Når det gjelder de nevnte

språkstudiene ved tidligere Avd. LUI, er de – med unntak av tysk – bare blitt gitt én gang.

Spansk og fransk er imidlertid blitt satt opp som tilbud også senere, men daværende Avdeling

LUI har opplyst at det da har vært så vidt få studenter som har meldt seg på, at det ikke kunne

forsvares rent ressursmessig å gjennomføre studiene.

Fak. LUI tilbød i perioden 2007–2010 også ikke-studiepoenggivende kurs i tysk, fransk og

spansk til studenter og tilsatte ved HiO. Disse ble lagt ned selv om rekrutteringen til flere av

disse språkkursene, spansk spesielt, var relativt god.

Med innføringen av grunnskolelærerutdanningen i 2010 har mulighetene for å studere andre

fremmedspråk enn engelsk blitt redusert. Grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn krever

for eksempel at studentene tar opp til 60 studiepoeng i tre fag, i tillegg til 60 studiepoeng i

Pedagogikk og elevkunnskap. Det finnes i dag fagplaner for fransk og tysk, men

etterspørselen etter disse kan være begrenset i nærmeste fremtid fordi det er så lite plass i

studentenes utdanningsløp.

Språktandem og språkkafé

Seksjon for internasjonalisering (i Studieavdelingen) har utviklet tilbudene språktandem og

språkkafé for norske og internasjonale studenter. I et språktandem jobber studenter med ulikt

morsmål sammen i par for gjensidig å bedre sine språkkunnskaper og for å lære om

hverandres hjemland og kultur. I løpet av vår- og høstsemesteret 2011 ble det dannet mellom

70 og 80 språktandem, hovedsakelig med de mest kjente europeiske språkene, med spansk

som det aller mest populære (14 tandem), etterfulgt av tysk og kinesisk.

Ideen bak språkkafeene at deltakerne skal kunne praktisere et fremmedspråk i en uformell og

sosial setting. Språkkafeene ble startet av to internasjonale studenter ved HiOA. Høsten 2011

er det satt i gang åtte språkkafeer: tre spanske, tre engelske, én tysk og én italiensk. Disse

kaféene drives av studentassistenter, og tilbudet utvikles kontinuerlig.

LatinaLab

LatinaLab er et forsknings- og utviklingslaboratorium for digitale lærings- og

undervisningspraksiser ved HiOAs Læringssenter, studiested Pilestredet. Latina står for

Learning and Teaching in a Digital World. LatinaLab tilbyr kurs for studenter, forelesere og

bibliotekarer, og de fleste av disse holdes på engelsk. Blant annet blir kurset Learning and

Teaching in a Digital World tilbudt ved HiOAs International Summer School. Siden 2009 har

det også blitt jobbet med å gjøre deler av kursmaterialet tilgjengelig på kinesisk, nepali,

spansk, polsk og ukrainsk. Dette er et eget delprosjekt ved navn Latina/lingua.

27

4.1.3 Tilbud i norsk som andrespråk

Før sammenslåingen var det kun HiAk som hadde studiepoenggivende tilbud for studenter

med norsk som andrespråk, nærmere bestemt kurset Akademisk språk og yrkeskultur. Dette

er nå et tilbud ved den sammenslåtte høgskolen. Flere tilbud for denne gruppen beskrives

nedenfor.

Det bør også nevnes at HiOA har et studieforberedende kurs for søkere til høgskolen. Kurset

er for både de som har norsk som førstespråk og andrespråk, tar 100 deltakere og arrangeres

over en uke hver juni. Forkurset har en nær kopling til Studieverkstedet.

Når det gjelder norsk som fremmedspråk, har alle internasjonale studenter ved HiOA tilbud

om studiepoenggivende norskkurs, enten for begynnere eller på viderekommende nivå.

Studiested Pilestredet tilbyr rene språkkurs for både begynnere og viderekomne, mens

studiested Kjeller tilbyr kurs i norsk språk og kultur.

I det følgende beskrives ulike tilbud for studenter med norsk som andrespråk noe mer

utførende.

SKOMP

Fra september 2011 tilbyr Læringssenteret i samarbeid med Pedagogisk utviklingssenter

(PUS) ved HiOA kurset Språk og kommunikasjon i utdanning og profesjon (SKOMP).

Tidligere forsøk med språkstøtte ved HiO (Greek & Jonsmoen 2007) har avdekket et behov

for en mer grunnleggende språklig og kommunikativ opplæring. SKOMP er derfor utviklet

som et kurs tilsvarende 30 studiepoeng. Målgruppen er norsk som andrespråksbrukere med

studiekompetanse som ønsker å søke seg til høyere utdanning, studenter som trenger å ta et

friår fra studiet for å bedre sine språkferdigheter, og profesjonsutøvere som trenger å bedre

sine kommunikasjonsferdigheter på norsk for å nå sine mål i yrkeslivet. Dette tilbudet er en

pilot, og det er ønskelig å etablere SKOMP som et permanent studiepoenggivende kurs.

Det kan være interessant å legge merke til at tre fjerdedeler av deltakerne ved SKOMP

allerede har fullført en norsk profesjonsutdanning og er i arbeid mens de resterende

planlegger å studere eller er studenter. Disse deltakerne oppsøker SKOMP etter å ha erfart at

deres norskspråklige ferdigheter ikke strekker til i studie- og arbeidsliv til tross for

opptakskrav og godkjente eksamener.

Studieverkstedet

Studieverkstedet tilbyr skriveveiledning, veiledning for å mestre studiehverdagen, språklig

støtte for studenter med norsk som andrespråk og opplæring i skrive- og retteprogram for

dyslektikere og studenter med norsk som andrespråk.

Veiledningen kan være forhåndsavtalt eller drop-in, individuell eller gruppevis. I tillegg tilbyr

Studieverkstedet en rekke kurs, for eksempel i studieteknikk, lesestrategier, skriving,

samskriving, presentasjonsteknikk og ulike datakurs. Studieverkstedet henter inn ekstern

kompetanse innen de felt veilederne i Studieverkstedet ikke selv kan dekke. Ulike workshops

arrangeres også.

Veilederne, som er med i Nätverket för universitetens och högskolornas språk- och

studieverkstäder, har høyere utdanning, pedagogisk kompetanse og god kjennskap til de krav

som stilles til studenter i profesjonsstudier. I tillegg har en av veilederne spesialkompetanse

28

innen lese- og skrivevansker. Ettersom halvparten av de som benytter seg av Studieverkstedet

har norsk som andrespråk, er det ønskelig å styrke denne kompetansen blant veilederne.2

Skriveveiledningen utføres i hovedsak av skrivementorer – erfarne studenter som har fått

opplæring i å veilede på tekst – med tett oppfølging underveis i arbeidet. Skrivementorene

holder også skrivekurs for sine medstudenter, to studenter sammen. Studentene må ha vært

skrivementorer minimum et halvt år, de må delta i en veileders planlegging, gjennomføring

og vurdering av et skrivekurs, og de må sammen med en veileder planlegge et skrivekurs.

Veilederen er deretter med som observatør under gjennomføringen, og deltar i evalueringen

etterpå.

Skriveuka

En annen arena for dialog og faglig refleksjon på tvers av institusjonen er Skriveuka, et årlig

arrangement basert på medvirkning fra ulike institutter og enheter. Målet er at Skriveuka skal

bli institusjonalisert som en fast begivenhet ved HiOA i uke 43 og drevet som et

dugnadsarbeid mellom alle institutter og enheter. Skriveuka ble arrangert for første gang i

2010.

I Skriveuka holdes foredrag, seminar og workshops for studenter og tilsatte, og tema er

skriving i høyere utdanning, både på norsk og engelsk. Det organiseres flere tiltak som retter

seg mer mot de pedagogisk tilsatte, ettersom alle forelesere underviser i språk,

kommunikasjon og skriving, blant annet gjennom sin veiledning.

Tilbud og tiltak ved fakultetene og instituttene

De ulike fakultetene ved HiOA har forskjellige tilbud til studenter med norsk som andrespråk

som trenger ekstra støtte, men det avhenger av hvilket studium de tar.

Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) finnes det flere ulike

støttetilbud. Ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning kan studenter med norsk som

andrespråk bli henvist til disse tilbudene av undervisningspersonale. Så langt har ca. 15-20

studenter (av totalt 300) per år fått tilbud om en slik støtte. Ved Institutt for

førskolelærerutdanning finnes det flere Interkult-finansierte prosjekter myntet på studenter

med norsk som andrespråk:

Mentorprogram hvor andre- og tredjeårsstudenter er mentorer for førsteårsstudenter. I

utgangspunktet var dette et tilbud til studenter med etnisk minoritetsbakgrunn, men

etnisk norske studenter har også benyttet seg av tilbudet. Mentorvirksomheten går

ikke på språk spesifikt, men er rettet mot mestring av studentrollen generelt.

Skriveverksted og veiledning koblet til de konkrete oppgavene studentene jobber med.

Språkveiledning for enkeltstudenter og i små grupper. Veilederen kommer også på

praksisbesøk i den lengste praksisperioden.

I tillegg tilbyr LUI også norsk som andrespråk som undervisningsfag for fremtidige lærere.

Norsk som andrespråk og flerspråklighet blir tilbudt som en integrert del av fagplanene for

norsk for grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn. Frem til 2006 fantes det

2 Læringssenteret /Studieverkstedet innlemmer kurset “Språk og kommunikasjon i utdanning og profesjon” i sitt

tilbud. Sammen med det vil kompetanse innen norsk som andrespråk følge, jf.:

http://www.hioa.no/Studier/LU/Evu/SKOMP/

http://www.hioa.no/Studier/LU/Evu/SKOMP/

29

et studiepoenggivende kurs i norsk som andrespråk, men dette tilbudet ble ikke videreført

siden det ikke var stor nok etterspørsel blant studentene.

Både bachelorprogram i bibliotek- og informasjonsvitenskap, velferdsfag og sykepleie ved

studiested Pilestredet har ulike støtteordninger for studenter med norsk som andrespråk.

Bachelorprogram for sykepleie ved Pilestredet er den utdanningen som har det høyeste

antallet minoritetsspråklige studenter eller studenter med utenlandskfødte foreldre.

Daværende Avdeling for sykepleierutdanning ved HiO tilbød våren 2010 tre timer norskstøtte

en gang i uka. Disse studentene fikk også tilbud om ekstra oppfølging seks ganger i

semesteret à to timer. Dette tilbudet er nært knyttet opp til Språk og kommunikasjon i

utdanning og profesjon og Studieverkstedet. Det er verdt å nevne at utdanningen har hatt et

eget tilbud om språkstøtte til studenter norsk som andrespråk i fem år.

Noen studiemiljøer har altså en del tilbud, mens andre ikke har noen. Dette er en av grunnene

til at det åpne tilbudet i Studieverkstedet er så viktig.

4.1.4 Språkkompetanse hos tilsatte

Engelsk er det mest etterspurte språket blant de tilsatte ved HiOA som ønsker å styrke sin

språkkompetanse. Det er per i dag kun én fast stilling som har EAP for tilsatte som

ansvarsområde. Det betyr at det allerede er nødvendig med en opprustning for å dekke

nåværende behov.

Etter engelsk er det spansk, etterfulgt av fransk som er de mest etterspurte språkene. Noe av

etterspørselen etter opplæring på disse språkene samt noen av behovene innen engelsk, er

blitt dekket ved at tilsatte har fått språkstipend gjennom Erasmus-programmets

stipendordning for ansattmobilitet. De tilsatte oppholder seg da dels ved private språkskoler i

utlandet og dels ved universiteter som tilbyr kurs for utlendinger i landets språk. Noe

språktrening kan forøvrig også oppnås gjennom arbeids- og undervisningsutveksling med

HiOAs partnerinstitusjoner. Se vedlegg 4 for en oversikt over språkstipend.

Per i dag har ikke HiOA noen tilbud for tilsatte med norsk som andrespråk, noe som ble

etterlyst på Skriveuka 2010. Nytilsatte ved HiOA kan imidlertid benytte seg av norskkursene

ved The International Summer School ved Universitetet i Oslo. Tilbakemeldinger fra brukere

av disse kursene indikerer dog at kursene ikke sikrer de norskferdighetene som kreves på et

høyt akademisk nivå, så et utvidet tilbud er uansett etterspurt. Forskningsgruppen

“Fagdidaktikk i skole, barnehage og lærerutdanning” ved Fak. LUI arrangerer i januar 2012

et skrivekurs i norsk som er åpent for tilsatte med norsk som morsmål og for tilsatte med

norsk som andrespråk. Kurset ble fulltegnet i løpet av en dag, noe som tyder på et slikt tiltak

er populært både blant første- og andrespråksbrukere.

English for Academic Purposes

English for Academic Purposes (EAP) tilbys tilsatte ved HiOA som et ledd i den enkeltes

kompetanseutvikling. Kursporteføljen for EAP3 er utviklet gjennom kontinuerlige

behovsanalyser ved tidligere HiO siden 2006, og er for tiden lokalisert ved Pedagogisk

3 EAP-porteføljen består av kursene Academic writing Course, Academic Phrasebook, English for Healthcare

Personnel, English for International Purposes, Journal Clubs: The Rhetoric of your Discipline, Presenting in

English, Teaching in the International Classroom, The Campus Novel and English for Academic Purposes,

Writing the Introduction to Article-based Dissertations: KAPPE-workshop, English for Administrative

Purposes. Nettside: http://www.hioa.no/Studier/PUS/Evu/EAP

http://www.hioa.no/Studier/PUS/Evu/EAP

30

utviklingssenter (PUS). Porteføljen er utviklet og koordinert av én person, og tilbudet er

etterspurt ved og utenfor HiOA.

EAP-miljøet ved HiOA tilbyr profesjonsnære kurs og workshops for tilsatte, slik at de blir

bedre rustet til å bruke engelsk på områder tilpasset deres faglige virksomhet internasjonalt.

Tilbudet innebærer for eksempel å veilede og å holde seminarer eller forelesninger for

internasjonale studenter. Det kan også innebære trening i å presentere på internasjonale

konferanser eller i å delta i møter med internasjonale kolleger.

EAP-kursporteføljen består av et bredt spekter workshops og kurs, som dekker en rekke

spesifikke, profesjonelle domener. Workshopene og kursene dekker ulike språkferdigheter

innen forskning, undervisning og nettverksbygging. Kurset The Campus Novel Course

fungerer som et lavterskeltilbud for både UF- og TA-tilsatte. Kurset er basert på et utvalg

romaner som fremstiller universitetstilværelsen på en satirisk måte. Målet er å øke

kursdeltakernes selvtillit i og evne til å diskutere fagstoff med kolleger og derved bidra til

tilegnelse av engelsk ord og uttrykk som er vanlige innen akademia. Dette er mulig siden

tekstutdragene fra romanene omhandler den akademiske arbeidskonteksten.

Det mest etterspurte EAP-kurset er imidlertid Academic Writing, hvor formålet er å

bevisstgjøre deltagerne om kriteriene for publisering gjennom arbeid med egne tekster og

andre relevante publiserte tekster.

Høsten 2011 startet en pilot med et engelskspråklig diskusjonsforum, nærmere bestemt en

Journal Club ved Institutt for estetiske fag ved Fakultet for teknologi, kunst og design.

Journal Clubs er vanlige i medisin, men er foreløpig ikke så mye brukt i andre fagområder. I

en Journal Club kommer kolleger fra samme fagmiljø sammen for å drøfte aktuelle artikler

fra internasjonale tidsskrift på engelsk. Deltakerne diskuterer artiklenes innhold,

argumentasjon, retorikk og struktur. Således blir dette et sted hvor man diskuterer både

skrivekonvensjoner og faglige problemstillinger. Et viktig mål er også at deltakerne får

trening i å delta i faglige diskusjoner på engelsk med kolleger. Tilbakemeldinger fra

deltakerne i piloten har vært positive, og det bør jobbes for at flere fagmiljøer starter slike

diskusjonsgrupper.

Hvert kurs/workshop skreddersys i forhold til spesifikke søkergrupper, er kulturelt tilpasset

de norske akademiske miljøene, og tar i bruk pedagogiske metoder som er i tråd med praksis

og faglitteratur som benyttes ved tilsvarende institusjoner i utlandet. HiOAs fagperson innen

EAP for tilsatte har også omfattende samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i

Danmark, Sverige, Storbritannia og Nederland som har en lignende profil som HiOA. I

tillegg er det opprettet kontakt med de miljøene innen norsk høyere utdanning som tilbyr

EAP, gjennom organisasjonen Norwegian Forum for EAP (NFEAP)4. Forumet, samt EAP-

tidsskrifter og konferanser i inn- og utland sikrer en forskningsbase for kursporteføljens

kontinuerlige utvikling.

Kontakt med internasjonale fagmiljøer er nødvendig i dette fagfeltet, som fortsatt ikke er

skikkelig etablert i Norge. NFEAP er vertskap for årlige, internasjonale EAP-konferanser ved

HiOA, som er en viktig inspirasjonskilde for EAP-miljøet i inn-og utland.

4 NFEAP ble stiftet i Trondheim i 2008 av Nancy Eik-Nes og Stewart Clark ved NTNU og Ann Torday Gulden

ved HiO, med mål å samle universitets- og høgskoletilsatte som arbeider med EAP, som er et nytt fag- og

forskningsfelt i Norge. NFEAP skal etablere og fronte et fagfelleskap gjennom kontakt som gir muligheter for

forsknings- og annet samarbeid i Norge. NFEAP nettside:

http://www.hioa.no/Studier/PUS/Evu/EAP/Norwegian-Forum-for-EAP


31

HiOAs fagperson med EAP for tilsatte som ansvarsområde har kontakt med ulike EAP-

spesialister i utlandet som benyttes for å tilby kurs i academic writing for flere av de

internasjonale masterprogrammene ved HiOA. Blant disse programmene er det stor

etterspørsel etter EAP-undervisning, men dagens ressurssituasjon innen EAP-miljøet ved

HiOA gjør at dette ikke kan dekkes lokalt.

Som nevnt i kapittel 3 blir det nåværende EAP-tilbudet for tilsatte ved HiOA evaluert

gjennom Interkult-prosjektet Teaching in the International Classroom. Denne undersøkelsen

har som mål å få innspill til revisjon og forbedring av tilbudet basert på de tilsattes behov.

4.2 Tilbud og tiltak internasjonalt

Arbeidsgruppen har valgt å inkludere en beskrivelse av aktiviteter ved Center for

Internationalisering og Parallelsproglighed ved Københavns Universitet5 og ved Avdelningen

för fackspråk och kommunikation ved Chalmers tekniska högskola og Göteborgs universitet6.

Disse enhetene er eksempler på god praksis og robuste fagmiljøer innen språkundervisningen,

og da særlig innen EAP. Slik praksis har overførbarhet til HiOA som et fremtidig

profesjonsuniversitet. I tillegg gis en kort omtale av et par andre mulige samarbeidspartnere i

våre naboland.

4.2.1 Center for Internationalisering og Parallelsproglighed (CIP),

Københavns universitet

Center for Internationalisering og Parallelsproglighed (CIP) ble opprettet i 2008 ved

Københavns universitet på initiativ fra universitetets ledelse. CIP har som formål å levere

faglig, forskningsbasert og praktisk støtte til universitetets parallellspråkstrategi.

Senteret fungerer som et ressurssenter for hele universitetet og flere andre høyere

utdanningsinstitusjoner i regionen. Institut for engelsk, germansk og romansk og Institut for

Nordiske Studier og Sprogvidenskab samarbeider om å støtte senteret faglig.

CIP drives av 17 vitenskapelig og administrativt tilsatte og har for perioden 2011 – 2013 blitt

bevilget 3,5 millioner danske kroner. CIP vil i neste periode få permanent status innen

universitetsorganisasjonen. Det kan nevnes at en stor del av bevilgningen den første perioden

gikk til ansettelser, og flere av de administrativt såvel som de faglig tilsatte ved senteret er

utdannet i språk og forsker på språkundervisning.

Tilbud

Danskkurs ved CIP er i hovedsak bare tilgjengelige for internasjonale studenter og nytilsatt

personale fra utlandet. Internasjonale studenter har tilgang til EAP-kurset Akademisk engelsk

for internasjonale studerende som ikke har engelsk som morsmål, mens danske studenter som

skal på utveksling kan ta sommerspråkkurs i engelsk, fransk, tysk, spansk eller italiensk.

Internasjonalt personale kan dra nytte av prosjektet “Let’s Dansk”, en mentorordning der de

får språklig støtte av en dansk kollega og en mulighet til å snakke dansk i hverdagen. Tilsatte

ved Københavns universitet kan i tillegg dra nytte av individuell, språklig oppfølging,

5 Center for Internationalisering og Parallelsproglighed: http://cip.ku.dk/

6 Avdelningen för fackspråk och kommunikation: http://www.ait.gu.se/facksprak/, CHOCS:

http://wiki.portal.chalmers.se/CHOCS/pmwiki.php/Main/WelcomeToChalmersOpenCommunicationStudio?fro

m=Main.HomePage

http://cip.ku.dk/

http://www.ait.gu.se/facksprak/

http://wiki.portal.chalmers.se/CHOCS/pmwiki.php/Main/WelcomeToChalmersOpenCommunicationStudio?from=Main.HomePage


32

skreddersydde kurs, danskkurs for internasjonalt personale, og engelskkurs for akademisk

(VIP) og for administrativt personale (TAP). Engelskkurs som tilbys de tilsatte, er blant

annet:

Veiledning i skriftlig akademisk engelsk

Laboratorieengelsk

Styrk din undervisning i engelsk

Kurs i engelsk uttale

Akademisk skrivekurs

Presentasjonsteknikk på engelsk

Laboratorieengelsk

I tillegg tilbys en-til-en-veiledning for tilsatte som underviser på engelsk og skreddersydde

kurs for mindre grupper.

CIP har også tiltak for andre institusjoner, blant annet for kliniske forskere ved Hvidøvre

Hospital og for tilsatte ved Professionshøjskolen Metropol. Det tilbys dessuten kurs for

internt administrativt personale og eksterne institusjoner. Det som er mest etterspurt blant

disse gruppene er kurs i profesjonell terminologi.

CIP har på bestilling fra universitetsledelsen også utviklet en forskningsbasert prosedyre for

sertifisering av tilsatte som underviser på engelsk, kalt Test of Oral English Proficiency for

Academic Staff (TOEPAS). Dette har direkte overføringsverdi til HiOA der det etterlyses et

mer strukturert opplegg for de som skal undervise på engelsk (se presentasjon av Interkult-

undersøkelsen Teaching in the International Classroom i kapittel 3).

4.2.2 Chalmers Open Communication Studio (CHOCS) ved Chalmers

tekniska högskola og Göteborgs universitet

CHOCS tilbyr tjenester til Chalmers tekniska högskola og til Göteborgs universitet. CHOCS

er en del av Avdelningen för fackspråk och kommunikation som ligger i Institutionen för

tillämpad informationsteknologi. Senteret har 12 heltidstilsatte, samt flere midlertidig tilsatte

og er finansiert av universitetsadministrasjonen sentralt.

Tilbud

CHOCS tilbyr integrerte kurs på både bachelor- og masternivå, i tillegg til valgfag på

masternivå. Det er også involvert i prosjekter for utdanningsutvikling, i tillegg til å tilby kurs

i blant annet:

engelsk akademisk skriving

engelsk årsstudium

teknisk skriving

undervisning i engelske workshops

moduler i engelsk skjønnlitteratur

Engelskkurs som tilbys på studieprogrammene integreres i de ordinære studieprogrammene,

både på bachelor- og masternivå.

Senterets hovedmål er å utvikle skriving i de forskjellige disiplinene, i tillegg til å utvikle

tilbud innen English for Specific Purposes.

33

Senteret tilbyr også kurs i engelsk som er utformet i forhold til spesifikke fagbehov, samt i

forhold til studentenes arbeid med bacheloroppgaven. Disse kursene er basert på et samarbeid

mellom språkfakultetet og de ulike andre fakultetene.

Forsknings- og utviklingsarbeid står sterkt ved Chalmers, inkludert CHOCS. CHOCS er et

skrivesenter som er åpent for alle studenter, og bemannet av studentmentorer fra ulike

fagområder ved de ulike utdanningene som tilbys ved institusjonen. Bachelor- og

masterstudenter blir henvist eller melder seg på frivillig for å arbeide med skriving sammen

med en studentmentor over tid. Veilederne får opplæring gjennom kursene “Tutoring and

supervising technical communication” og “peer seminar,” som gir studiepoeng. Mentorene

får timebetalt for skrivementorvirksomheten.

Ved vårt besøk hadde CHOCS 11 veiledere med ulik faglig bakgrunn, men flesteparten har

ingeniørfag eller naturvitenskap i sin fagkrets. Det satses på videreutvikling av tilbud innen

English for Specific Purposes (ESP) rettet mot ulike fagdisipliner ved institusjonen. Et

eksempel som ble beskrevet under gruppens besøk var hvordan ESP- og faglærere

samarbeider om å forbedre tilbudet innen den engelskspråklige fysikkundervisningen ved

Chalmers.

4.2.3 Andre potensielle samarbeidspartnere

Blant andre inspirasjonskilder, og reelle og potensielle samarbeidspartnere, er det verdt å

nevne Aalto universitetet i Finland og Malmö högskola i Sverige. Mentorprogrammet ved

Malmö högskola7 er basert på HiOAs skrivementormodell. Ved deres studieverksted har de

tilbud innen språk (skrivementorer for svensk og engelsk), som ved HiOA, i tillegg tilbyr de

også mentorer innen matematikk. De som jobber med norsk som andrespråk ved HiOA har

lenge hatt et samarbeid med Malmö.

Aalto universitetet i Helsinki ble etablert i 2010 og er et resultat av sammenslåingen av tre

tidligere høgskoler. Universitetet har en fagprofil som på mange måter tilsvarer HiOAs. Det

er interessant å merke seg at Aalto universitet har et stort språksenter8 som hadde vært verdt

et besøk ved en senere anledning. Aaltos språksenter har 11 EAP-tilsatte og har et omfattende

tilbud til studenter på alle nivå. EAP-miljøet ved HiOA er allerede i dialog med tilsatte på

senteret, samt andre miljøer i Finland som har en tradisjon for et utstrakt EAP-tilbud.

4.3 Oppsummering

Dette kapittelet har gitt en oversikt over språktilbudene ved HiOA innen engelsk, EAP, andre

fremmedspråk og norsk som andrespråk, både for studenter og tilsatte. I tillegg er

språktilbudene ved CIP i Danmark og CHOCS i Sverige presentert. Dette er to inspirerende

fagmiljøer som er gode modeller for en fremtidig språksatsing ved HiOA.

Arbeidsgruppen mener at oversikten over dagens språkstudier- og kurs ved HiOA gir et bilde

av mange gode tilbud som bør videreføres, men at den også viser åpenbare behov for en

sterkere satsing på språk og på utvikling av flere tilbud. Dette vil bli drøftet nærmere i neste

kapittel.

7 Malmö studieverkstad: http://www.mah.se/Ar-student/Studentservice/Studieverkstaden/

8 Aalto språksenter: http://kielikeskus.tkk.fi/sv/

http://www.mah.se/Ar-student/Studentservice/Studieverkstaden/

http://kielikeskus.tkk.fi/sv/

34

5 Vurderinger og forslag til tiltak

HiOAs universitetsstrategi slår fast at “Høgre utdanning og forskning blir stadig tettere

knyttet til verden utenfor Norge. Institusjonen må tilpasse seg økt internasjonalisering med

flyt av forskere og studenter og økt konkurranse om knappe forskningsmidler, både nasjonalt

og internasjonalt.” (HiOA 2010,7) Denne tilstandsbeskrivelsen fremhever at HiOA opererer i

en internasjonal sektor, og arbeidsgruppen mener at språklig kompetanse er en helt sentral

premiss for å lykkes i denne sektoren.

Språket er vårt viktigste verktøy for tenkning, læring, forskning og formidling, og kvaliteten

på det vi gjør er avhengig av et velfungerende språklig verktøy. Gode reseptive og produktive

ferdigheter i norsk i en akademisk kontekst blir dermed sentralt for studier, så vel som for

profesjonsutøvelse og fagformidling. Det er derfor viktig med ressurspersoner med

kompetanse i pedagogikk, norsk og norsk som andrespråk, som både tilsatte og studenter kan

kontakte og samarbeide med om prosjekter og tiltak.

I en høyere utdanningskontekst preget av internasjonalisering og globalisering er det

imidlertid også et økende krav om at både studenter og tilsatte kan kommunisere på engelsk,

det akademiske lingua franca, og det på høyt nivå. For å møte denne utfordringen må HiOA

legge til rette for at tilsatte og studenter får nødvendig tilbud om veiledning og støtte for å

kunne bruke god engelsk i de sammenhenger det er nødvendig, og godt norsk i de

sammenhenger der dét er naturlig.

HiOAs kjernefunksjoner er knyttet til utdanning, forskning og formidling i et

profesjonsperspektiv. Med utgangspunkt i relevante styrende dokumenter, aktuelle

forsknings- og utviklingsarbeider, den nåværende språksituasjonen ved HiOA samt

høgskolens universitetsambisjoner, presenterer dette kapittelet arbeidsgruppens anbefalinger

for videre språksatsinger. Først skisseres institusjonens behov, deretter beskrives tiltak for å

dekke disse behovene.

5.1 Fremmedspråk og norsk som andrespråk ved HiOA – behov i

tiden fremover

Hvilke tjenester og funksjoner trengs ved HiOA på områdene fremmedspråk og norsk som

andrespråk i dag? Hva blir behovet ved det fremtidig nye profesjonsuniversitetet? Som det

går frem av kapittel 4, er det blitt utført en kartlegging av tilbud innen språk ved HiO, HiAk

og HiOA. Når det gjelder kartlegging av behov er situasjonen imidlertid ulik for de ulike

språkområdene. Behovene blant studenter med norsk som andrespråk ved tidligere HiO har

blitt kartlagt siden 1996. Studentenes språklige utfordringer er dokumentert, og forsøk der

ulike tiltak har vært prøvd ut er grundig evaluert (se blant annet Greek 2002, Greek &

Jonsmoen 2007, 2010, 2011c). For dette området er derfor tiltakene skissert nedenfor basert

på denne kunnskapen. For de andre områdene finnes ikke en slik systematisk behovsanalyse.

Arbeidsgruppen vil påpeke at en slik kartlegging vil være viktig for å kunne fastslå mer

presist hvilke behov som finnes og hvordan tiltak for å dekke behovene skal utformes.

Behovene som presenteres for engelsk, EAP og andre fremmedspråk er derfor basert på

arbeidsgruppens vurderinger. Disse vurderingene er gjort på bakgrunn av det overordnede

forskningsbaserte bildet av språk i høyere utdanning som er gjengitt i kapittel 3 og på

bakgrunn av arbeidsgruppens konkrete erfaringer som fagpersoner innen språk ved HiOA, i

profesjonene og internasjonalt.

Siden HiOA er en del av, og utdanner til, et flerkulturelt og internasjonalt samfunn, er det

etter arbeidsgruppens vurdering behov for en videreføring og styrking av språkopplæring for

TA- og UF-tilsatte og for studenter på alle nivåer. Dette er også knyttet opp mot HiOAs

35

universitetsstrategi som presenterer viktige ambisjoner og målsettinger for institusjonen i

tiden fremover. Strategien inneholder ambisjoner innen flere områder som gjør at et sterkere

fokus på språk helt nødvendig:

Studiekvalitet: Som nevnt ovenfor er gode språklige ferdigheter vesentlig for å lykkes

i høyere utdanning. Ikke alle studenter har det språklige og kommunikative

handlingsrepertoaret som er nødvendig for studier og profesjonsutøvelse, til tross for

at de formelt er kvalifisert. Mye godt arbeid gjøres ved HiOA, men gruppen tror det

må gjøres enda mer dersom institusjonen skal lykkes i å utvikle “kyndige spesialister

og myndige samfunnsborgere”, som det heter i universitetsstrategien (HiOA 2010,

12). For å sikre studiekvalitet så vel som høyt kvalifiserte profesjonsutøvere, mener

arbeidsgruppen at HiOA har ansvar for at studentene får veiledning og hjelp til å

videreutvikle sine språklige og kommunikative ferdigheter. Når det gjelder

engelskspråklige ferdigheter, kan en ikke uten videre anta at kunnskapene fra

videregående skole er tilstrekkelig for det nivået som forventes på høgskole- og

universitetsnivå og videre i profesjonene etter endt utdanning. Dette bekreftes av

forskningen til Fairway (2011) og Hellekjær (2010a). Det er derfor viktig å tilby

studentene veiledning og hjelp til å møte kravene som stilles på dette nivået. Et styrket

tilbud innen språkopplæring kan dermed bidra til at studentene er bedre rustet til å

mestre studiehverdagen ved at de får en bedre forståelse for språklige praksiser i

akademia og i arbeidslivet de møter når de er ferdige med studiene. Gruppen ser

dermed behov for en videreføring og utvikling av ulike språklige kurstilbud når det

gjelder skriftlig formidling spesifikt og språk og kommunikasjon i studier og

profesjonsutøvelse generelt. Slike kurs bør tilbys både på norsk og engelsk for

bachelor-, master- og ph.d.-studenter, og de bør knyttes direkte til studieprogrammene

for de lavere nivåene.

Undervisningskvalitet: Gruppen mener det er behov for økt bevissthet hos forelesere

og veiledere når det gjelder det språklig og kulturelle mangfoldet blant studentene i

høgskolen og hvordan ta hensyn til dette mangfoldet i undervisning og veiledning. Et

mangfold blant studenten krever et mangfold også i undervisning og veiledning. Det

samme påpekes i universitetsstrategien hvor det heter at utdanningene i det fremtidige

profesjonsuniversitetet “må på den ene siden ta høyde for større mangfold i

rekruttering og studentgrunnlag og på den andre siden forberede de nyutdannende for

arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold.” (HiOA 2010, 11)

Både forelesere som underviser på norsk og de som underviser på engelsk må ta

denne situasjonen inn over seg. For forelesere som underviser på engelsk, er det viktig

å ha tilstrekkelig språklig kompetanse til å kunne gjennomføre forelesninger, lede

diskusjoner og veilede på et engasjerende og presist engelsk. Samtidig må disse

foreleserne også ha kulturell kompetanse til å tilpasse undervisningen til studentenes

ulike læringstradisjoner og forskjellige språklige bakgrunn. Arbeidsgruppen mener

dermed det er viktig å videreføre og videreutvikle tilbud for undervisningspersonale,

og anser dette for å være en spesiell utfordring for høgskolepedagogikk.

Forsknings- og utviklingsarbeid: Universitetsstrategien slår fast at for at HiOA skal nå

sine universitetsambisjoner, må “forskningsvirksomheten […] økes betydelig” (ibid,.

8). Strategien gjør det også klart at HiOA “skal være nasjonalt ledende og

internasjonalt anerkjent innen nøkkelområdene til universitetet” (ibid., 1). I dagens

forskningsverden fordrer en økning av forskningsvirksomhet og ambisjoner om

internasjonal anerkjennelse en aktiv og utstrakt deltakelse i internasjonale

forskningsmiljøer. Dette innebærer blant annet samarbeid om store internasjonale

forskningsprosjekter og publisering i internasjonale tidsskrifter og forlag. Dette krever

36

muntlig og skriftlig engelskkompetanse på et høyt nivå. For å nå HiOAs ambisjoner,

ser gruppen derfor et behov for videreføring og styrking av kurs og veiledning i

English for Academic Purposes for HiOAs undervisnings- og forskningstilsatte. Det

er også verdt å nevne her at HiOAs tilbud innen EAP for tilsatte har blitt lagt merke til

nasjonalt og internasjonalt. Dersom tilstrekkelige ressurser blir tilført, har HiOA her

en mulighet til å utvikle et tilbud som i tillegg til å dekke lokale behov også kan tilby

kurs til UH-sektoren nasjonalt. Utviklingsarbeid er også essensielt for en organisasjon

som stadig må tilpasse seg behovene til et samfunn i endring. Både når det gjelder

skriving generelt og norskspråklig kompetanse blant studenter med norsk som

andrespråk, er det ved HiOA gjort flere forsknings- og utviklingsprosjekter i

samarbeid med ulike fakulteter. Dette har bidratt til nye og innovative satsinger som

arbeidsgruppen ser behov for å styrke videre.

Arbeidslivet og profesjonene: HiOA har som mål å knytte seg sterkere til det

arbeidslivet som institusjonen utdanner studenter til. Dette nevnes også flere steder i

universitetsstrategien, hvor “tettere samarbeid med samfunns- og arbeidsliv i

regionen” blir listet opp som et konkret mål (ibid., 14). Strategien ser for seg at dette

samarbeidet er viktig både når det gjelder utdanningenes relevans for arbeidslivet,

men også når det gjelder å kunne tilby arbeidslivet relevante etter- og

videreutdanningstilbud. I lys av dette mener arbeidsgruppen at det er behov for et

enda tettere samarbeid om språkpraksiser med profesjonene som HiOA utdanner

kandidater til. Det er behov for samarbeid med praksisveiledere og andre om hvilke

konkrete språkbehov studentene vil møte i praksis og etter endt utdanning.

Praksisplassene skal også kunne ta imot utvekslingsstudenter og kunne gi

praksisveiledning på engelsk. Norsk samfunns- og arbeidsliv er flerkulturelt og

internasjonalt, og HiOA må utdanne kandidater som har både kulturell og språklig

kompetanse til å møte et slikt mangfold på en god måte. På samme måte vil et slikt

samarbeid med fokus på språk også kunne lede til utvikling av relevante etter- og

videreutdanningstilbud innen språk- og kulturforståelse.

Internasjonalisering: Sitatet fra universitetsstrategien som dette kapitlet åpner med

indikerer hvor sterkt internasjonalisering påvirker HiOA og norsk høyere utdanning

generelt. Internasjonalisering er imidlertid ikke bare en “tilstand” og en prosess, men

et mål. I norsk UH-sektor måles internasjonalisering gjennom en rekke indikatorer:

antall studie- og kurstilbud på engelsk, antall inn- og utreisende studenter og tilsatte,

deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter og ikke minst, publisering i

internasjonale tidsskrift. Det kan for eksempel nevnes at i årsplanmalene for HiOAs

fakulteter er antall utvekslingsstudenter, antall fremmedspråklige utdanningstilbud, og

antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner listet opp som

resultatmål for å nå HiOAs hovedmål innen utdanning. Selv om det finnes mange

strategidokumenter som omtaler internasjonalisering, er systematisk implementering

av disse strategiene fremdeles en utfordring. For å iverksette en slik implementering

er kompetanse i fremmedspråk, og da først og fremst i engelsk, helt sentralt. For å

fremme internasjonalisering mener arbeidsgruppen at det er behov for å videreføre og

styrke språktilbudene som tilbys innen de ulike fag- og studiemiljøene ved HiOA for

inn- og utreisende studenter og tilsatte. Det er også behov for et språktilbud for

administrativt tilsatte som har som oppgave å ta imot innreisende studenter og

forskere, og ikke minst ha kontakt med HiOAs internasjonale partnerinstitusjoner.

Arbeidsgruppen oppfordrer videre til at det fokuseres på samarbeid med et strategisk

utvalg av internasjonale partnere som kan bidra til en gunstig videreutvikling av

HiOA på vei mot universitetsstatus. Særlig de internasjonale partnerne med

tilsvarende utdanningsprofil og et robust språkmiljø vil være av interesse.

37

Arbeidsgruppen vil sterkt fremheve at fagmiljøene som skal jobbe med å dekke behovene

beskrevet ovenfor må tilføres tilstrekkelige ressurser. De viktigste momentene for å

lykkes med en styrking av HiOAs tilbud innen EAP og norsk som andrespråk vil være:

Kontinuitet og robuste fagmiljøer innen EAP og norsk som andrespråk:

Både EAP og norsk som andrespråk har behov for styrking av sin fagstab. For å

utvikle et godt tilbud er det viktig med kontinuitet slik at man har mulighet til å bygge

videre på forskning som er gjort i Norge, kunnskap om lokale kulturelle forhold og

erfaringer over tid. EAP myntet på tilsatte har i dag kun én fast stilling. EAP for

studenter på bachelornivå har tre stillinger ved to ulike fakulteter. I praksis er det kun

to institutter som da har et EAP-tilbud knyttet direkte til studieprogrammene.

Engelskseksjonen ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier har fire

faste og to midlertidige stillinger som skal dekke behov innen engelsk som

undervisningsfag. Innen norsk for andrespråksbrukere finnes det i dag to stillinger.

Gruppen mener at denne bemanningen ikke er tilstrekkelig for å dekke behovene

innen EAP og norsk som andrespråk hos HiOAs 16 000 studenter og 1600 tilsatte.

Markedsføring og synlighet for EAP: EAP har behov for større synlighet og bedre

markedsføring. EAPs Interkult-undersøkelse viser for eksempel at kursporteføljen for

tilsatte er lite kjent. EAP for tilsatte bør derfor gjøres mer synlig og forankres mer

systematisk i fakultetenes virksomhet. For noen studenter er det tilløp til en slik

forankring gjennom obligatoriske EAP-kurs innen økonomi- og ingeniørfag. Gruppen

anbefaler at man ser nøye på de erfaringer som disse studiemiljøene gjør seg i forhold

til disse obligatoriske kursene for å vurdere om dette kan være en fruktbar modell for

flere studiemiljøer.

Sterkere koordinering mellom de ulike språkfagmiljøene: I det neste underkapittelet

foreslår arbeidsgruppen en rekke konkrete tiltak for å dekke behovene som er skissert

så langt. Gruppen vil allikevel poengtere at det også vil være et behov for å

koordinere de ulike tiltakene slik at man kan sikre synergier mellom ulike, men

beslektede virksomhetsområder. På denne måten kan man skape en samlende ramme

rundt språkundervisning og ulike former for pedagogisk utviklingsarbeid og arbeide

for en best mulig utnyttelse av de ressursene og det gode arbeidet som allerede gjøres

ved HiOA.

5.2 Tiltak

Som beskrevet i kapittel 4, finnes det i dag et relativt bredt tilfang av språktilbud ved HiOA.

Mange av tilbudene fungerer godt, og gruppen anbefaler at disse videreutvikles og styrkes.

Som nevnt i det foregående avsnittet, konkluderer gruppen med at videreføring og styrking av

tiltakene imidlertid ikke er nok. For å få til synergieffekter og utnytte de ressursene som

finnes på best mulig vis, må tiltakene også samles og koordineres på en annen måte enn i dag.

En mulig modell for en samlende ramme for de følgende aktiviteter og tiltak er å opprette en

egen språk- og skriveenhet ved HiOA. Denne enheten blir presentert og diskutert nærmere i

kapittel 5.3.

Arbeidsgruppen presenterer nedenfor en rekke forslag og anbefalinger når det gjelder

videreføring og styrking av eksisterende tilbud samt etablering av nye. Gruppen understreker

at nærmere prioriteringer og utforming av tiltakene må være basert på en grundigere

kartlegging av behov, samt vurderinger som må gjøres av de som eventuelt blir tilsatt ved

språk- og skriveenheten som skisseres i kapittel 5.3. På denne måten kan man også sikre at

38

man får med perspektiver og erfaringer fra flere av HiOAs tilsatte som arbeider med språk og

kultur, men som ikke har vært med i arbeidsgruppen.

I presentasjonen nedenfor skilles det mellom videreføring av eksisterende tiltak og etablering

av nye tiltak. Det skilles også på tiltak innen de ulike språkområdene.

5.2.1 Videreføring og styrking av eksisterende tiltak

Felles for språkområdene

videreføre forskning om språkkompetanser ved HiOA for å kunne utarbeide

forskningsbaserte tiltak. Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen ved Pedagogisk

utviklingssenter forsker på hvordan studenter, både første- og andrespråksstudenter,

opplever kravene til skriftlighet i profesjonsstudier, på skriveveiledning av

studenttekster og på hva norsk som andrespråksbrukere mener de mangler av

språkkompetanse i norsk for å mestre sine studier og sin profesjonsutøvelse på en

tilfredsstillende måte. Denne type forskning på egen institusjon bør fortsette. Ikke

minst bør den styrkes innen de andre språkområdene for å sikre videreutvikling og

kvalitetsheving av HiOAs tilbud til studenter og tilsatte. Forskning og pedagogisk

utviklingsarbeid vil med andre ord føre til ny kunnskap og forskningsbaserte tiltak.

Ikke minst er det viktig å ha samarbeidsprosjekt i og med de ulike fakultetene på

HiOA, ettersom eventuelle tiltak nettopp skal føre til kompetanseheving blant

studenter og tilsatte. Forskning viser at det er behov for økt bevissthet og kompetanse

blant de tilsatte for å gi studentene en systematisk skriveopplæring/-veiledning for alle

språkområdene omtalt i denne rapporten.


øke bemanning innen EAP for tilsatte og studenter

følge opp Teaching in the International Classroom-undersøkelsen ved å utvikle tiltak

og nye forskningsprosjekter basert på funnene fra undersøkelsen. Blant annet trengs

en grundig behovsanalyse av hvert fakultet for å kartlegge hva slags oppfølging og

tiltak de ulike fagmiljøene trenger når det gjelder undervisning på engelsk. Ikke minst

trengs forskning om hva HiOAs studenter synes om institusjonens

undervisningstilbud på engelsk, samt deres opplevelse av læringsutbytte ved

engelskspråklige studier og kurs.

videreføre og styrke EAP-kursporteføljen for tilsatte. Blant annet bør det vurderes om

stipendiater bør ha et obligatorisk kurs i academic writing og i muntlig formidling på

engelsk.

øke promotering om utveksling for tilsatte. Mange tilsatte vet ikke nok om hvilke

muligheter som finnes og om hvordan de skal benytte seg av disse mulighetene.

Utveksling er en god måte å bygge opp et internasjonalt nettverk og å få internasjonal

erfaring som gir både faglig og språklig utbytte.

følge opp Journal Club-piloten beskrevet i kapittel 4.1.4. Det bør være et mål å

etablere Journal Clubs i flere fagmiljøer.

øke antall kurs som undervises på engelsk. Som nevnt tidligere lister årsplanmalene

for HiOAs fakulteter opp en rekke resultatmål som alle er avhengig av kurs som

undervises på engelsk (“antall utvekslingsstudenter”, “antall fremmedspråklige

utdanningstilbud”, og “antall studietilbud i samarbeid med utenlandske

institusjoner”). Gruppen anbefaler derfor at det må jobbes systematisk med

implementering av tiltak for å nå disse målene.

39

gjennomføre en grundigere kartlegging av emner og programmer som undervises på

engelsk. I en del emnebeskrivelser står det at undervisningsspråket er engelsk eller

norsk. Undervises det da på engelsk, eller skjer dette kun når et tilstrekkelig antall

utvekslingsstudenter deltar på kursene?

videreføre og utvide tilbudet i fag- og profesjonsspesifikke EAP-kurs for

bachelorstudenter direkte knyttet til ulike studieprogram. Modellene som i dag brukes

ved SAM og TKD bør prøves ut også i andre studier.

styrke og systematisere skrivementorvirksomheten og veiledningen på engelsk ved

Studieverkstedet

videreføre og utvide språktandem og språkkafé for å tilrettelegge for språkkontakt

mellom studentgrupper. Norske studenter må oppfordres til å delta mer.


øke bemanning innen norsk som andrespråk for tilsatte og studenter

videreføre allerede opprettede tilbud. Dette gjelder kursene i norsk språk og kultur

som holdes ved studiested Kjeller, i tillegg til Studieverkstedet, Studieforberedende

kurs og Skriveuka, som retter seg mot alle studenter.

opprettholde og videreutvikle mangfoldet i kurstilbudet. Dette gjelder da kurs i norsk

for begynnere og viderekommende, kurs i norsk språk og kultur, Akademisk språk og

yrkeskultur og kurset Språk- og kommunikasjon for utdanning og profesjon

(SKOMP). Det er verdt å merke seg at disse kursene som har titler som kan se like ut,

har ulike målgrupper, ulik metodikk og vektlegger ulike sider ved faget. Tilbudene

utfyller hverandre og gir deltakere/studenter en mer systematisk og helhetlig

oppfølging. Akademisk språk og yrkeskultur henvender seg til studenter med norsk

som andrespråk som trenger ekstra oppfølging i studiene og som makter å kombinere

en slik oppfølging med ordinære studier. SKOMP tar for seg ulike språkpraksiser som

er nødvendige for å mestre studier og profesjonsutøvelse, fra hverdagsspråk til

skriving i en faglig sammenheng. Både den sosiale, kulturelle og faglige dimensjonen

i språket blir tematisert. I tillegg blir strategier for videre språkutvikling vektlagt.

SKOMP henvender seg til norsk som andrespråksbrukere med studiekompetanse som

ønsker å styrke språkferdighetene før de begynner på et studium, til studenter som bør

ta en pause fra studiene for å prioritere språkutvikling og til profesjonsutøvere som

merker at de ikke har den språkkompetansen de trenger for å nå sine mål som i

yrkeslivet. Ettersom SKOMP har flere målgrupper, bør det vurderes om det kan tilbys

flere varianter av kurset, blant annet et eget for deltakere som er ferdige med høyere

studier og er i jobb.

videreføre og styrke tilbud som ser akademiske språkpraksiser i sammenheng med et

videre perspektiv på akademisk kultur. Arbeidsgruppen er i sitt mandat ikke bedt

spesielt om å behandle situasjonen for studenter med norsk som morsmål. Det er

allikevel verdt å nevne at en rekke evalueringer over tid har vist at Studieverkstedet

og Studieforberedende kurs er gode og solide tilbud som gjør en forskjell. Disse

tilbudene fokuserer imidlertid ikke på språk og skriving alene, men vel så mye på

kulturen i høyere utdanning.

bygge videre på Studieverkstedets styrke når det gjelder muligheten til å være

fleksible, det vil si å ta i bruk ulike modeller og kombinasjoner, og kunne tilby både

bestilt og drop-in veiledning, men også til å følge studenter og studentgrupper over

tid. Dessuten kartlegges all virksomhet i en base over brukere, det vil si hvem de er,

hvor mange som bruker tilbudene, og hva de ønsker å få ut av tilbudet ut fra egen

40

kompetanse. Virksomheten gir således nyttig og nødvendig kunnskap om studenter

generelt, om deres behov og om utfordringer for undervisningspersonalet. Dette er et

godt utgangspunkt for forskning på tvers av faglige grenser.

styrke de faglige ressursene tilknyttet Studieverkstedet. Studieverkstedet oppsøkes av

studenter med norsk som førstespråk, norsk som andrespråk og av og til av

internasjonale studenter som ønsker veiledning på engelsk. Det er altså behov for

faglig kompetanse når det gjelder skriveveiledning, norsk som andrespråk og

spesialpedagogisk kompetanse innen lese- og skrivevansker.

5.2.2 Etablering av nye tiltak


kartlegge behovene for språkkompetanse hos tilsatte og studenter gjennom

forsknings- og utviklingsarbeid

kartlegge behovene for språkkompetanse i arbeidsliv og ved praksisplasser. Hva slags

språkkompetanser er påkrevd og/eller ønsket i de yrkene og profesjonene som HiOA

utdanner studenter til? Dette burde undersøkes for alle språkområdene behandlet i

denne rapporten slik at forskningsbaserte tiltak for å styrke språkkompetansen hos

fremtidige profesjonsutøvere kan iverksettes.

etablere kurs i fagskriving på norsk og engelsk for alle studentgrupper. Selv om norsk

som førstespråk ligger utenfor gruppens mandat, synes gruppen det er verdt å påpeke

at også studenter med norsk som morsmål melder sine behov ved Studieverkstedet.

innføre spesialmoduler i English Medium Instruction (EMI) og Mangfold i

pedagogisk praksis (MIPP) i program for pedagogisk basiskompetanse. Dette vil være

et viktig tiltak som kan være med å styrke bevisstheten rundt språk- og interkulturell

kompetanse hos HiOAs undervisningspersonale.


styrke forskningsmiljøet for EAP ved HiOA. EAP er et nytt fagfelt i Norge og det er

et stort behov for forskning om EAP i Norge. Tilføring av stipendiatstillinger med

dette som hovedområde ville være en god ressurs til styrking av det lokale

forskningsmiljøet ved HiOA, samt EAP-miljøet nasjonalt og internasjonalt. HiOA-

miljøet er allerede knyttet til et internasjonalt fagmiljø gjennom den årlige

internasjonale konferansen Norwegian Forum for English for Academic Purposes som

holdes ved HiOA. Et større forskningsmiljø ved HiOA vil kunne utnytte dette

nettverket enda bedre.

etablere kurs i “academic writing & reading” for alle HiOAs internasjonale

masterprogram. I dag er det et stort behov for et slikt tilbud som dekkes gjennom

eksternt innleide forelesere fra utlandet fordi det er vanskelig å finne kvalifiserte

fagpersoner med ledig kapasitet i Norge. Gruppen mener at HiOA burde dekke dette

behovet gjennom å øke EAP-staben med fagpersoner som har erfaring i å undervise i

internasjonale kontekster og for internasjonale studentgrupper.

etablere kurs i engelsk for alle innreisende utvekslingsstudenter. Internasjonale

koordinatorer på fakultetene rapporterer at studenter som kommer hit ofte etterspør

dette.

etablere kurs eller seminarer i Teaching EAP for å øke antallet forsknings- og

undervisningstilsatte med denne kompetansen på universitets- og høgskolenivå i

Norge.

41

vurdere etableringen av veiledningsprogram for undervisningspersonale som skal

undervise på engelsk. Center for Internationalisering og Parallelsproglighed (CIP) ved

Københavns Universitet har utviklet en sertifiseringstest for alle tilsatte som

underviser på engelsk. Programmet som leder opp til testen ligner på kurset Teaching

in the International Classroom som tilbys ved HiOA. Spørsmålet her er om det er

mulig og ønskelig, gitt den lokale kulturen, å overføre en slik sertifiseringsprosess til

norsk akademia. Ved CIP har 200 tilsatte ved Københavns universitet blitt sertifisert

til dags dato, noe som tilsvarer 95 prosent av de som har fulgt programmet som leder

opp til testen. Til sammenligning viser resultatene fra Teaching in the International

Classroom-undersøkelsen ved HiOA mangelen på formell kompetanse i å undervise i

internasjonale settinger, en mangel som gruppen mener bør tas alvorlig.

Arbeidsgruppen mener at et slikt veiledningsprogram kan utvikles gjennom et

forsterket samarbeid med program for pedagogisk basiskompetanse.

etablere kurs i andre fremmedspråk enn engelsk for studenter og tilsatte som skal reise

på utveksling (dette kan ses på som en gjeninnføring av et tilbud i andre

fremmedspråk enn engelsk, jf. kapittel 4.1.2.)


etablere tilbud for tilsatte med norsk som andrespråk

videreutvikle tilbudene i Studieverkstedet slik at det også gjelder tilsatte

utvikle Studieverkstedet som et nett-tilbud

initiere videre forskning og utviklingsarbeider om studentenes læringskår og

pedagogisk praksis ved HiOA

utvikle et tilbud om studieforberedende kurs på nett

5.3 Språk i utdanning og arbeidsliv – en samlende ramme for språk

og språklige praksiser i høyere utdanning og arbeidsliv ved

HiOA

Som tidligere nevnt mener gruppen at det er viktig å etablere en enhet som kan koordinere og

videreutvikle tiltakene beskrevet ovenfor. Tiltakene er mange, og dette krever at man

koordinerer disse på en måte som gjør at ressurser utnyttes best mulig. Dette gjelder ikke kun

logistikk og administrasjon ved utvikling av faglige tilbud og forsknings- og utviklingsarbeid;

vel så viktig er det at fagpersonalet som skal inngå i enheten dermed blir en del av et større

og mer robust fagmiljø.

I tillegg til at en slik enhet kan ha en koordinerende funksjon mener arbeidsgruppen at den

også kan bidra til synliggjøring og bevisstgjøring av språk som en integrert del av HiOAs

kjerneaktiviteter. Som innledningen på dette kapittelet gjør klart, understreker arbeidsgruppen

at språk har en helt sentral rolle for å sikre kvaliteten på HiOAs virksomheter innen

utdanning, forskning og formidling. Gruppen mener at en egen språk- og skriveenhet kan

fungere som et ressurssenter og en pådriver for å øke språkbevisstheten ved HiOA generelt.

Arbeidsgruppen foreslår derfor å etablere en språk- og skriveenhet som vil fungere som en

felles kunnskapsbase og samlende ramme for HiOAs videre arbeid med språk i en fusjonert

høgskole og et fremtidig profesjonsuniversitet. Et mulig navn for en slik enhet kan være

Språk i utdanning og arbeidsliv for å poengtere at enhetens mandat vil være fagspråk både i

profesjon og utdanning.

42

Center for Internationalisering og Paralellsproglighed (CIP) ved Københavns Universitet i

Danmark og Chalmers Open Communication Studio (CHOCS) ved Chalmers tekniska

högskola, Malmö högskola i Sverige og Aalto universitetet i Finland, som alle ble omtalt i

kapittel 4, kan være gode inspirasjonskilder for en slik enhet med hensyn til tilbud og

organisering av språktilbud. Disse modellene viser også at flere av de nordiske institusjonene

som det fremtidige profesjonsuniversitetet kan sammenligne seg med, har en slik språkenhet.

Gruppen anbefaler samtidig at språksatsingen ved HiOA ikke etableres som en språk- og

skriveenhet i snever forstand, men at denne enheten inngår som en del av et senter med

tilgrensende virksomhetsområder, mandater og funksjoner. HiOA utdanner til et flerkulturelt

og internasjonalt samfunn, og det vil derfor være ønskelig å sikre et mangfoldsperspektiv i

pedagogisk praksis, samt å ha kompetanse på språk i akademia og arbeidsliv. Denne

kompetansen kan best samles i en enhet som betjener fakultetene gjennom ulike tilbud og

gjennom forskning og pedagogisk utviklingsarbeid som gjøres sammen med fakultetene. En

mulig modell for et slikt senter presenteres i figur 1 og forklares så ytterligere.

Figur 1: Organisasjonsskisse for språk- og skriveenheten Språk i utdanning og arbeidsliv

som en del av et større senter med tilgrensende virksomhetsområder.(Merk, “ NO2” brukes i

skissen som en forkortelse for “norsk som andrespråk”.)

Modellen viser et senter bestående av ulike virksomhetsområder: E-campus, Språk i

utdanning og arbeidsliv, Mangfold i pedagogisk praksis (MIPP) og Høgskolepedagogikk.

Skissen viser også hvordan samarbeidet mellom Språk i utdanning og arbeidsliv, andre

enheter ved HiOA og eksterne samarbeidspartnere er tenkt.

43

Arbeidsgruppen foreslår at Språk i utdanning og arbeidsliv skal:

- inngå som en del av et senter med tilgrensende virksomhetsområder, mandater og

funksjoner

Gruppen mener at et slikt senter vil kunne skape fruktbare synergieffekter mellom

virksomhetsområder som har ulike, men beslektede oppgaver. Disse synergieffektene gjelder

både faglig innhold, utvikling av tilbud og organisering. I tiltakene beskrevet ovenfor peker

gruppen på overlapping mellom språk og pedagogisk mangfold. Dette er markert på skissen

med en mer markert ramme rundt Språk i utdanning og arbeidsliv og MIPP. Disse to

enhetene har mange fellestrekk og arbeidsgruppen tror at synergieffekten kan være stor

dersom det gis rimelige rammebetingelser for en videreutvikling av denne virksomheten.

Arbeidsgruppen har også foreslått at begge disse områdene bør inn i basisprogrammet for

høgskolepedagogikk. Høgskolepedagogikk tenkes derfor også som et tilgrensende område. E-

campus vil også kunne være en viktig samarbeidspartner, siden IKT og fleksible

læringsmodeller vil være viktige også for de andre enhetenes virksomhetsområder.

Man kan også vurdere om andre virksomhetsområder kunne legges til senteret. For eksempel

kunne en sterkere tilknytning til ph.d.-miljøene være aktuelt, samt et samarbeid med HiOAs

førstelektorprogram. Gruppen vil igjen understreke at skissen er ment som en mulig modell

som må videreutvikles, og da selvsagt i dialog med fagpersoner innen de ulike

virksomhetsområdene.

- ha et tett samarbeid med HiOAs fakulteter og andre enheter

Alle virksomhetsområdene i senteret har fakultetsovergripende oppgaver. Dette betyr at

virksomhetene må jobbe tett inn mot fakultetene slik at fakultetene både kan komme med

bestillinger til enhetene i senteret, og at virksomhetene også kan foreslå tiltak og tilbud for

fakultetene basert på forsknings- og utviklingsarbeid som foregår innen hvert område.

Gruppen vil derfor påpeke at det må legges stor vekt på å etablere en god flyt mellom

enhetene og fakultetene, noe som er markert på skissen med flere toveis piler i den hvite

boksen mellom Språk i utdanning og arbeidsliv og fakultetene.

MIPP har for eksempel god erfaring med at områdets fakultetsuavhengige posisjon har vært

sterkt medvirkende til vellykkede prosjekter som Studieforberedende kurs, Skriveuka og

Studieverkstedet. Språk i utdanning og arbeidsliv vil kunne dra nytte av disse erfaringene.

HiOA har høy grad av heterogenitet i studentgruppen, en studentgruppe som er i stadig

endring. Institusjonen har således behov for noen som ser på læringsmiljøet samlet og

gjennomfører forskning på tvers av fakulteter og institutter. Arbeidsgruppen mener derfor at

en tilknytning til et senter utenfor et spesifikt fakultet, der det meste av virksomheten er

prosjektorganisert og dermed fleksibelt og tilpasningsdyktig når det gjelder nye behov i

høgskolen, vil være det mest gunstige. En slik organisering er effektiv og gir handlingsrom

og møteplasser.

Den samme flyten må også poengteres i forhold til enheter innen HiOAs fellesadministrasjon,

og da spesielt Seksjon for internasjonalisering (i Studieavdelingen) og Læringssenteret. Disse

enhetene har direkte kontakt med studenter og tilsatte som spesielt etterspør ulike språktilbud,

og de har også allerede utviklet viktige og vellykkete tilbud. Gruppen vil derfor understreke

at det her vil være ønskelig med et tett og kontinuerlig samarbeid med både fakultetene og

andre enheter ved HiOA for å sikre samsvar mellom behov og tilbud.

Her finnes det igjen allerede gode eksempler på vellykket samarbeid. Deler av MIPP er i dag

lagt under Læringssenteret som permanente tilbud for både studenter og tilsatte, gjennom

44

studieverksted, studieforberedende kurs og SKOMP og Skriveuka. EAP er allerede en del av

Skriveuka, og et naturlig forslag vil være å utvide den allerede eksisterende virksomheten ved

Læringssenteret med faglig tilsatte med en slik faginnretning. Dette vil være avgjørende for å

styrke og videreutvikle allerede eksisterende tilbud, for forskning og for etablering av nye

tilbud ved behov.

- være tydelig rettet mot arbeidslivet

Figur 1 fremhever at Språk i utdanning og arbeidsliv ikke bare skal være

fakultetsovergripende, men at enheten også skal være rettet mot arbeidslivet. Dette vil kreve

aktivt og oppsøkende arbeid. Et av de nye tiltakene som gruppen anbefaler i kapittel 5.2.2, er

at det opprettes forskningsbaserte prosjekter sammen med arbeidslivet og profesjonene for å

kartlegge språkbehov og utvikle presise tilbud for ulike sektorer. Det vil også for eksempel

være mulig å samarbeide tettere med arbeids- og næringslivet gjennom kontakt med de

eksterne medlemmene av de ulike instituttstyrene. Man kan også tenke seg at man kan bruke

de institusjonene og bedriftene hvor HiOA har praksisplasser som sentrale

samarbeidspartnere i slike prosjekter.

- være en ressurs for andre institusjoner i UH-sektoren og skal ha som mål å bli

nasjonalt ledende innen sine områder

HiOAs fagmiljøer innen EAP og MIPP er unike i Norge. Her har HiOA mulighet til å være

nasjonalt ledende innen sine felt, og gruppen tror at det vil være interesse blant andre

institusjoner i UH-sektoren for det faglige tilbud og det forsknings- og utviklingsarbeid som

gjøres på disse områdene ved HiOA. Her bør det nevnes at basisprogrammet i

høgskolepedagogikk og enkelte områder innen e-campus, da spesielt innen digital

storytelling, også rekrutterer nasjonalt, slik at alle enhetene som foreslås lagt til senteret har et

nasjonalt nedslagsfelt. Senteret bør derfor legge organisatorisk til rette for at dette potensialet

utnyttes.

Arbeidsgruppen mener med andre ord at et senter som det foreslåtte burde ta mål av seg til å

bli nasjonalt ledende. En slik nasjonal posisjon må også sikres gjennom internasjonale

nettverk og kontakt med samarbeidspartnere fra fremragende miljøer innenfor språklig

kompetanseheving og mangfold i pedagogiske praksiser i høyere utdanning utenfor Norge.

De tilsatte som er involvert i de ulike virksomhetsområdene jobber allerede internasjonalt, og

det er viktig at et fremtidig senter benytter seg av det nettverket som er etablert for også å

kunne være i front internasjonalt.

5.4 Oppsummering

I tråd med mandatet har arbeidsgruppen i dette kapittelet foreslått hvilke tiltak innen

undervisning og opplæring i fremmedspråk, EAP og norsk som andrespråk som kan

videreutvikles, og hvilke nye tiltak som bør etableres som et bidrag til et strategisk løft og

høy utdanningskvalitet ved HiOA. Gruppen har poengtert at det i det fremtidige arbeidet vil

være viktig å få kartlagt mer presist hvilke behov som finnes. Behovene arbeidsgruppen

peker på i dette kapittelet er basert på gruppens vurderinger gjort ut fra overordnede,

nasjonale strategidokumenter og forskningsarbeid, samt gruppens konkrete erfaringer som

fagpersoner innen språk ved HiOA. Arbeidsgruppen har også ofte referert til HiOAs

universitetsstrategi, da gruppen regner dette som et viktig strategisk dokument i tiden

fremover.

Tiltakene som er foreslått for å dekke disse behovene er basert på forslag og anbefalinger,

men må som nevnt videreutvikles innenfor enheten Språk i utdanning og arbeidsliv som har

blitt skissert i kapittelet.

45

Til slutt vil gruppen igjen påpeke at andre fremmedspråk enn engelsk har blitt ufullstendig

behandlet i rapporten som helhet og da også i dette kapittelet. Som det går frem av drøftingen

av mandatet i kapittel 2, betyr ikke dette at gruppen ikke anser disse fremmedspråkene som

viktige. Tvert imot anbefaler arbeidsgruppen en fremtidig utredning av disse språkområdene,

slik at de kan bli behandlet på en forsvarlig måte.

For at HiOA skal kunne utruste fremtidige profesjonsutøvere med den kompetansen som et

norsk samfunn preget av økt mangfold og internasjonalisering trenger, mener arbeidsgruppen

imidlertid at det mest presserende behovet ved HiOA i dag er en sterkere satsing innen

English for Academic Purposes og norsk som andrespråk.

46

Referanser

Aalto-universitetet. (22.09.2011). Språkcentret. Nedlastet 15. november 2011 fra


Airey, J. (2009). Science, Language, and Literacy : Case Studies of Learning in Swedish

University Physics. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. Uppsala Dissertations from the

Faculty of Science and Technology, 81.

Andersen, I. M. (2009). Økende andel minoritetsstudenter ved HiO, Nedlastet 3. august 2011

fra http://www.hio.no/content/view/full/78356.

CHOCS: Chalmers Open Communication Studio. (u.å). Chalmers Open Communication

Studio Wiki. Nedlastet 14. november 2011 fra

http://wiki.portal.chalmers.se/CHOCS/pmwiki.php/Main/WelcomeToChalmersOpenCommu

nicationStudio?from=Main.HomePage

Drew, I. (1998). Future Teachers of English: A Study of Competence in The Teaching of

Writing. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, Bergen.

Europakommisjonen. (3.11.2011). Europe 2020. Nedlastet 14. november 2011 fra

http://ec.europa.eu/europe2020/index_en.htm

EU. (23.10.2009). Education and Training 2020. Nedlastet 14. november 2011 fra

http://europa.eu/legislation_summaries/education_training_youth/general_framework/ef0016

_en.htm

Fairway, T. (2011). The Use of English in Norwegian Directorates. Masteroppgave,

Universitetet i Oslo, Oslo. Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=fairway

Greek, M. (2002). På vei mot et flerkulturelt studiested? – Minoritetsstudenter i et

majoritetsmiljø.(HiO-rapport 2002 nr. 9). Oslo: Høgskolen i Oslo.

Greek, M. , Jonsmoen, K. M. (2007). Mot en flerkulturell praksis ved Høgskolen i Oslo 1996

- 2007. HiO-rapport nr. 10 2007. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Greek, M. , Jonsmoen, K. M. (2010a). Studieverkstedet ved Høgskolen i Oslo, PLUSS-

rapport. HiO-rapport 2010 nr. 16. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Greek, M. , Jonsmoen, K. M. (2010b). Development Projects as a Method for Changing the

Pedagogical Practice Towards a More Inclusive Higher Education. I M. Cooper (Red.)

Changing the Culture of the Campus: Towards an Inclusive Higher Education - Ten Years on

(ss 50 – 64). London, U.K: the European Access Network.

Greek M., Jonsmoen, K. M. (2011a). Norskferdigheter er viktig. Aftenposten. 29.09. 2011 s.

18.

Greek M., Jonsmoen, K. M. (2011b). “Å skrive er mer enn påbud”. Forskerforum 7, s. 35

Greek, M., Jonsmoen, K. M. (2011c). Skrivetradisjon og utdanning - å skrive seg til

profesjonsutøvelse. Include-konferens 11-12 maj 2011. Malmö högskola.

Greek M., Jonsmoen K., M. (2011d). Skaper utdanningene juksemakere? Klassekampen,

25.06.2011, s.38.

Gulden, A.T. (2007). Engelsk satsing for de ansatte. Upublisert manuskript.


http://www.hio.no/content/view/full/78356



http://ec.europa.eu/europe2020/index_en.htm

http://europa.eu/legislation_summaries/education_training_youth/general_framework/ef0016_en.htm

http://europa.eu/legislation_summaries/education_training_youth/general_framework/ef0016_en.htm

http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=fairway

47

Gulden, A. T. (2008a). English for Academic Purposes: A New Discipline in Norway?

Nordic Journal of English Studies Vol 7, No 3 (2008), 207-211. Nedlastet 17. november 2011

fra http://ojs.ub.gu.se/ojs/index.php/njes/issue/view/24

Gulden, A.T. (2008b). English for Academic Purposes (EAP) at OUC: The Establishment of

a Language Centre. Upublisert manuskript.

Gulden, A.T. (2009). Veien videre: English for Academic Purposes (EAP) ved HiO, 2009 og

fremover. Upublisert manuskript.

Gulden, A. T. (2011). Visions for a Language Centre at OUC. Upublisert manuskript.

Gulden, A. T. , Solli K. (2011). English for Academic Purposes (EAP) ved HiOA: Mot

‘Nordens beste profesjonsuniversitet’. Upublisert manuskript.

Gustafsson, M. (2011). Welcome to Chalmers! - Centre for Language and Communication

and Chalmers Open Communication Studio. Upublisert manuskript.

Göteborgs universitet. (u.å.) Avdelningen för fackspråk och kommunikation. Nedlastet 15.

november 2011 fra http://www.ait.gu.se/facksprak/

Hasselgård, H. (18.08.2011). Engelskstudenter under lupen. Nedlastet 29. november 2011 fra

http://www.hf.uio.no/ilos/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/engelsk.html

Hedeman, G. (2010). How to Use Pedagogical Innovations and Equality in Learning

Outcomes to Meet the Needs of Norwegian Nursing Students with Norwegian as Their

Second Language? I M. Cooper (Red.) Changing the Culture of the Campus: Towards an

Inclusive Higher Education - Ten Years on (ss 93 – 100). London, U.K: the European Access

Network.

Hellekjær, G. O. (2007). Fremmedspråk i norsk næringsliv – engelsk er ikke nok! Halden:

Fremmedspråksenteret.

Hellekjær, G. O. (2008). A Case for Improved Reading Instruction for Academic English

Reading Proficiency. Acta Didactica Norge - tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og

utviklingsarbeid i Norge. 2(1)

Hellekjær, G. O. (2009). Academic English reading proficiency at the university level: A

Norwegian case study. Reading in a Foreign Language. 21(2), s 198- 222

Hellekjær, G. O. (2010a). Lecture Comprehension in English-Medium Higher Education.

Hermes - Journal of Language and Communication Studies. 45, s 11- 34 Nordic Journal of

English Studies Vol 7, No. 3 (2008): http://ojs.ub.gu.se/ojs/index.php/njes/issue/view/24

Hellekjær, G. O. (2010b). Språkmakt og avmakt: Bruk av og behov for fremmedspråk i

statsforvaltningen. Halden: Fremmedspråksenteret.

Høgskolen i Oslo. (28.10.2009). Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo. Nedlastet

14. november 2011 fra http://www.hio.no/Om-HiO/Strategi-planer/Spraakpolitiske-

retningslinjer-for-Hoegskolen-i-Oslo

Høgskolen i Oslo og Akershus. (09.2010). Strategiplan for universitetssatsing. Nedlastet 14.

november 2011 fra http://www.hioa.no/nno/Mediabiblioteket/node_52/node_1507/Strategi-

for-universitetssatsing

Høgskolen i Vestfold. (u.å.). Senteret for pedagogiske tekster og læreprosesser. Nedlastet 15.

november 2011 fra http://www.hive.no/pedtekstsenteret/

Interkult – Flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø midt i storbyen. (23.08.2011). Nedlastet

14. november 2011 fra http://interkult2011.blogspot.com/

http://ojs.ub.gu.se/ojs/index.php/njes/issue/view/24

http://www.ait.gu.se/facksprak/

http://www.hf.uio.no/ilos/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/engelsk.html

http://adno.no/

http://adno.no/

http://nflrc.hawaii.edu/rfl/October2009/

http://nflrc.hawaii.edu/rfl/October2009/

http://nflrc.hawaii.edu/rfl/

http://download2.hermes.asb.dk/archive/2010/Hermes45.html

http://hermes.asb.dk/


http://www.hio.no/Om-HiO/Strategi-planer/Spraakpolitiske-retningslinjer-for-Hoegskolen-i-Oslo

http://www.hio.no/Om-HiO/Strategi-planer/Spraakpolitiske-retningslinjer-for-Hoegskolen-i-Oslo

http://www.hioa.no/nno/Mediabiblioteket/node_52/node_1507/Strategi-for-universitetssatsing

http://www.hioa.no/nno/Mediabiblioteket/node_52/node_1507/Strategi-for-universitetssatsing

http://www.hive.no/pedtekstsenteret/

http://interkult2011.blogspot.com/

48

Jonsmoen, K. M. (2008a). Ikke en dag uten linje – Skriving og minoritetsspråklige studenter i

høyere utdanning. Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, No 1 2008 (9. årgang), 45 – 62.

Jonsmoen, K. M. (2008b). Å være student i et flerkulturelt studiemiljø. (HiO-rapport 2008

nr.11). Oslo: Høgskolen i Oslo.

Københavns Universitet. (u.å.). Center for Internationalisering og Parallelsproglighed.

Nedlastet 14. november 2011 fra http://cip.ku.dk/

Ljosland, R. (2008a). Lingua franca, prestisjespråk og forestilt felleskap: Om engelsk som

akademisk språk i Norge. Et kasusstudium i bred kontekst. NTNU, Trondheim.

Ljosland, R. (2008b). Language status dynamics. Looking for the mechanisms behind domain

losses and gains. Upublisert manuskript

Malmö högskola. (u.å.). Studieverkstaden. Nedlastet 15. november 2011 fra


Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning. (u.å.). Nedlastet 16. november 2011

fra http://www.skrivesenteret.no/

Nipen, K. (05.09.2011). Gamle språkfag ut av høyere utdanning. Aftenposten s. 7

Nordic Journal of English Studies Vol 7, No 3 (2008). Nedlastet 14. november 2011 fra


Nordic Journal of English Studies Vol 8, No 1 (2009). Nedlastet 14. november 2011 fra


Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. (2009). Språkpolitiske retningslinjer for

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www.ntnu.no/sprakpolitiske-retningslinjer

Norges handelshøyskole. (14.09.2010). Språkpolitiske retningslinjer. Nedlastet 14. november

2011 fra http://www.nhh.no/no/om-nhh/sentrale-dokumenter/spr%E5kpolitiske-

retningslinjer.aspx

Norsk språktest. (2006). Korrelasjonsundersøkelse: Sammenlikning av opptakskravene til

høyere utdanning som gjelder for Trinn 3-eksamen. Bergen: Universitetet i Bergen. Nedlastet

16. desember 2011 fra

http://www.folkeuniversitetet.info/avd_filer/ls/spraaktest/Korrelasjonsundersokelsen_2006.p

df

Norsk språktest. (2008). Oppfølging av utenlandske studenter: Korrelasjonsundersøkelse av

opptakskrav i norsk, Test i norsk – høyere nivå og Trinn 3-eksamen, Fase 2. Bergen:

Universitetet i Bergen. Nedlastet 11. august 2011 fra

http://www.folkeuniversitetet.info/avd_filer/ls/spraaktest/Fase_2_Korr.und.pdf

Korrelasjonsundersøkelse av opptakskrav i norsk, Test i norsk – høyere nivå og Trinn 3-

eksamen, Fase 2. Bergen: Universitetet i Bergen. Nedlastet 11. august 2011 fra


NOU 2000: 14. (2000). Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge.

Statens forvaltningstjeneste. Nedlaster 2. september 2011 fra

http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20002000/014/PDFA/NOU200020000014000DDDP

DFA.pdf

http://cip.ku.dk/


http://www.skrivesenteret.no/



http://www.ntnu.no/sprakpolitiske-retningslinjer

http://www.nhh.no/no/om-nhh/sentrale-dokumenter/spr%E5kpolitiske-retningslinjer.aspx

http://www.nhh.no/no/om-nhh/sentrale-dokumenter/spr%E5kpolitiske-retningslinjer.aspx

http://www.folkeuniversitetet.info/avd_filer/ls/spraaktest/Korrelasjonsundersokelsen_2006.pdf

http://www.folkeuniversitetet.info/avd_filer/ls/spraaktest/Korrelasjonsundersokelsen_2006.pdf



http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20002000/014/PDFA/NOU200020000014000DDDPDFA.pdf

http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20002000/014/PDFA/NOU200020000014000DDDPDFA.pdf

49

NOU 2008: 3.(2008). Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Norges offentlige

utredninger 2008. Nedlastet 24. august 2011 fra

http://www.regjeringen.no/pages/2044137/PDFS/NOU200820080003000DDDPDFS.pdf.

NOU 2010: 7. (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i

opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet. Nedlastet 24. august 2011 fra

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/NOU-2010-7/2.html?id=606153.

Schwach, V. (2005). Norsk, engelsk og tospråklighet i høyere utdanning - En pilotstudie om

bruk av engelsk i fem fagtilbud ved fire læresteder. Upublisert manuskript

Schwach, V. (2009). Masterprogrammer på engelsk i Norge. I bredde og nisjer. (NIFU STEP

rapport 36/2009). Oslo: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Schwach V.; Dalseng, C. F. (2011). Språk i pensumlitteratur. Bruk av norsk og engelsk i

første år på grunnivå i høyere utdanning: fysikk, historie, informatikk, sosiologi og sykepleie.

(NIFU rapport 9/2011). ). Oslo: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og

utdanning.

Schwach, V., Brandt S.S., Dalseng, C.F. (in press). Det gikk på engelsk og norsk, engelsk og

norsk. En kvalitativ undersøkelse av språk i pensum i fem fag ved åtte læresteder for høyere

utdanning. (NIFU rapport). Oslo: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og

utdanning.

Shepherd, J. (17.09.2009). Language switch challenges on campus. The Guardian. Nedlastet

14. november 2011 fra http://www.guardian.co.uk/

Språkrådet. (2005). Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder.

Nedlastet 14. november 2011 fra http://www.sprakrad.no/upload/9832/norsk_i_hundre.pdf

Språkrådet. (2011). Språkstatus 2011 Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/Sprakstatus/

SSB. (2011). Innvandring og innvandrere. Hentet fra www.ssb.no/innvandring/

St.meld. 23 (2007-2008). Språk bygger broer – Språkstimulering og språkopplæring for

barn, unge og voksne. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www.regjeringen.no/

St.meld. 35 (2007-2008). Mål og meining. Oslo: Kulturdepartementet. Nedlastet 14.

november 2011 fra http://www.regjeringen.no/

Studcom – for et flerkulturelt studiemiljø. Oppfølging av utenlandske studenter (14.01.2011)

Nedlastet 14. november 2011 fra http://studcomhio.blogspot.com/

Studieverkstedet ved HiO. (2010). PLUSS-rapport 2010. Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www.hioa.no/content/download/1942/15565/file/PLUSS%20-%20rapport.pdf

Universitetet for miljø- og biovitenskap. (2007). Språkpolitiske retningslinjer for

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www.uhr.no/documents/sprakpolitiske_retningslinjer_umb.pdf

Universitetet i Bergen. (16.08.2011). Språkpolitiske retningslinjer for Universitetet i Bergen.

Nedlastet 14. november 2011 fra http://www.uib.no/ledelsen/planer-og-

dokumenter/planer/spraakpolitikk-ved-uib

Universitetet i Oslo. (05.08.2010). Språkpolitiske retningslinjer for Universitetet i Oslo.

Nedlastet 14. november 2011 fra http://www.uio.no/for-

ansatte/arbeidsstotte/profil/terminologi/retningslinjer/

http://www.regjeringen.no/pages/2044137/PDFS/NOU200820080003000DDDPDFS.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/NOU-2010-7/2.html?id=606153

http://www.guardian.co.uk/

http://www.sprakrad.no/upload/9832/norsk_i_hundre.pdf

http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/Sprakstatus/

http://www.ssb.no/innvandring/



http://studcomhio.blogspot.com/

http://www.hioa.no/content/download/1942/15565/file/PLUSS%20-%20rapport.pdf

http://www.uhr.no/documents/sprakpolitiske_retningslinjer_umb.pdf

http://www.uib.no/ledelsen/planer-og-dokumenter/planer/spraakpolitikk-ved-uib

http://www.uib.no/ledelsen/planer-og-dokumenter/planer/spraakpolitikk-ved-uib

http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/profil/terminologi/retningslinjer/

http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/profil/terminologi/retningslinjer/

50

Universitetet i Stavanger. (2009). Språkpolitiske retningslinjer for Universitetet i Stavanger.

Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www.uhr.no/documents/Spr_kpolitiske_retningslinjer_ved_UiS_1.pdf

Universitetet i Tromsø. (27.05.2008). Språkpolitiske retningslinjer for Universitetet i Tromsø.

Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=42427&p_lang=2

&p_document_id=65917&p_dimension_id=88200

Universitets- og høgskolerådets språkpolitiske plattform for universiteter og høgskoler.

(2007). Nedlastet 14. november 2011 fra

http://www.uhr.no/documents/spraakpolitisk_plattform.pdf

Siterte HiOA-sider:

Courses Taught in English: http://www.hioa.no/eng/Programmes/Courses-taught-in-

English2#LC

EAP: http://www.hioa.no/Studier/PUS/Evu/EAP

English Master’s Programs: http://www.hioa.no/eng/Programmes/Master-programmes

Norwegian Forum for EAP (NFEAP):


Språktandem: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Language-Tandem/(language)/nor-NO

SKOMP: http://www.hioa.no/Studier/LU/Evu/SKOMP/(language)/nor-NO

Studieverkstedet: http://www.hioa.no/LSB/Studieverkstedet/Om-

Studieverkstedet/(language)/nor-NO

Skriveuka 2011: http://www.hioa.no/Om-HiOA/PUS/Mangfold-i-pedagogisk-

praksis/Skriveuke-for-studenter-og-tilsatte/(language)/nor-NO

Se også:

The 3rd Thematic Network Project in the Area of Languages. (u.å.). Nedlastet 15. november

fra http://www.tnp3-d.org/content.php?page_id=2

Academic Cooperation Association. (u.å.). EURODATA/”Mapping mobility in European

higher education”. Nedlastet 15. november 2011 fra http://www.aca-

secretariat.be/index.php?id=40

Becher, A. A., Otterstad, A. M. (2000). Snakk med oss - om etniske minoriteter og

multikulturalisme i høgre utdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift 2000 ; Volum 6. s. 425-435.

Bostad, I. (05.10. 2009). Mister vi norsk fagspråk? – Debatt. Aftenposten s. 5

Eik-Nes, N. L. (2005). The e-mail edge in writing. Paper presented at the IADIS International

Conference on Cognition and Exploratory Learning in Digital Age (CELDA 2005), Porto.

European Language Portfolio on Student’s Journey through Studies into Professjonal Life.

Nedlastet 15. november 2011 fra http://www.elpipl.com/

Fladberg, K. L. (19. juli 2011). På språkskolebenken. Dagsavisen. Hentet fra

http://www.dagsavisen.no/

Fouché, G. (23.05.2008). First language fear second place. The Guardian Weekly s. 1-2

Greek, M. (2004). Å være annerledes i sykepleierutdanningen. I: Sykepleien 11/2004

http://www.uhr.no/documents/Spr_kpolitiske_retningslinjer_ved_UiS_1.pdf

http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=42427&p_lang=2&p_document_id=65917&p_dimension_id=88200

http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=42427&p_lang=2&p_document_id=65917&p_dimension_id=88200

http://www.uhr.no/documents/spraakpolitisk_plattform.pdf

http://www.hioa.no/eng/Programmes/Courses-taught-in-English2#LC

http://www.hioa.no/eng/Programmes/Courses-taught-in-English2#LC

http://www.hioa.no/Studier/PUS/Evu/EAP

http://www.hioa.no/eng/Programmes/Master-programmes


http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Language-Tandem/(language)/nor-NO

http://www.hioa.no/Studier/LU/Evu/SKOMP/(language)/nor-NO

http://www.hioa.no/LSB/Studieverkstedet/Om-Studieverkstedet/(language)/nor-NO

http://www.hioa.no/LSB/Studieverkstedet/Om-Studieverkstedet/(language)/nor-NO

http://www.hioa.no/Om-HiOA/PUS/Mangfold-i-pedagogisk-praksis/Skriveuke-for-studenter-og-tilsatte/(language)/nor-NO

http://www.hioa.no/Om-HiOA/PUS/Mangfold-i-pedagogisk-praksis/Skriveuke-for-studenter-og-tilsatte/(language)/nor-NO

http://www.tnp3-d.org/content.php?page_id=2

http://www.aca-secretariat.be/index.php?id=40

http://www.aca-secretariat.be/index.php?id=40

http://www.elpipl.com/

http://www.dagsavisen.no/

51

Gulden, A.T., (19.07.2011). På språkskolebenken. Dagsavisen (trykt utgave) s. 8.

Hellekjær, G. O. (2010). Language Matters: Assessing lecture comprehension in Norwegian

English-medium higher education, In Language Use and Language Learning in CLIL

Classrooms. John Benjamins Publishing Company. Part III.CLIL at the tertiary level. s 233 -

258

Melhus, J. M. (14.06.2011). Universitetet ikke spesielt. Kronikk. Aftenposten s. 4

Nipen, K. (05.09.2011). Gamle språkfag ut av høyere utdanning. Aftenposten s. 7

Sandwall, K. (2010). ”I Learn More at School”: A Critical Perspective on Workplace-Related

Second Language Learning In and Out of School. Nedlastet 24. august 2011 fra

http://www.ingentaconnect.com/content/tesol/tq/2010/00000044/00000003/art00007?crawler

=true

Schwach, V. (2011). Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking.

Upublisert manuskript.

Shepherd, J. (06.10.2011). Modern languages in schools are ’close to extinction’. The

Guardian. Hentet fra http://www.guardian.co.uk/

Van Leeuwen, C., Wilkinson, R. (Eds.) (2003). Multilingual Approaches in University

Education: Challenges and Practices. Maastricht: Valkhof Pers Universiteit Maastricht

http://www.ingentaconnect.com/content/tesol/tq/2010/00000044/00000003/art00007?crawler=true

http://www.ingentaconnect.com/content/tesol/tq/2010/00000044/00000003/art00007?crawler=true

http://www.guardian.co.uk/

52

Vedlegg 1: Studiepoenggivende tilbud i engelsk, EAP, andre fremmedspråk, norsk som andrespråk,

tolkeutdanning mv.

Studiepoenggivende studietilbud (fag, emner, emnegrupper, halvårsstudier, årsstudier og andre tilbud som fører fram til eksamen som gir

studiepoeng) i engelsk, EAP, andre fremmedspråk, norsk som andrespråk, tolkeutdanning mv.

Tilbud gitt i studieårene 2008–2009, 2009–2010, 2010–2011, tilbud som gis i studieåret 2011–2012 og ev. planlagte tilbud i studieåret 2012–

2013.

Oversikten er oppdatert pr. oktober 2011.

I tillegg er det i en egen oppstilling tatt med studiepoenggivende tilbud i fremmedspråkene spansk, fransk, tysk, urdu og tyrkisk ved tidligere

HiOs Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier som ble gitt lenger tilbake i tid enn i studieåret 2008–2009.

Oversikten er ordnet etter den tidligere avdelingsinndelingen ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk), hvilket også gjelder

tilbud i studieåret 2011–2012 og planlagte tilbud i 2012–2013 ved den nye institusjonen Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA):

Tidligere Avdeling for ingeniørutdanning (IU), HiO

Tidligere Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), HiO

Tidligere Avdeling for samfunnsfag (SAM), HiO

Tidligere Avdeling for yrkesfaglærerutdanning (AY), HiAk

53

Tidligere Avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Oslo

Studieår Formelt navn/ betegnelse på studium (fag, emner, emne-gruppe mv.) i henhold til fagplan/studieplan og FS

Antall studie-poeng

Nivå (bachelor, master eller ph.d.)

Tidspunkt (år/semester) studiet ble opprettet og/eller startet opp

Student- måltall

Registrerte studenter/ antall studenter som avla eksamen

Merknader

2008–2009

English for industry, LV102A 5 sp Bachelor Høst 2006 29 høst 20 vår

Tilbudt som valgfag i høst- og vårsemesteret.

Engelsk kommunikasjon, LO807A

10 sp Bachelor Vår 2007 78 Ordinært emne for anvendt data / valgbart emne for øvrige program.

2009–2010

English for industry, LV102A 5 sp Bachelor Høst 2006 27 høst 8 vår

Tilbudt som valgfag i høst- og vårsemesteret.

Engelsk kommunikasjon, LO807A

10 sp 63 Ordinært emne for anvendt data / valgbart emne for øvrige program.

2010–2011

English for industry, LV106A 10 sp Høst 2010 (endret fra 5 til 10 sp)

14 Tilbudt som valgfag i høst- og vårsemesteret. Siste gang tilbudt i studieåret 2010–2011 (avviklet fra og med høstsemesteret 2011).

2011–2012

Engelsk kommunikasjon LO807A

10 sp Tilbys i vårsemesteret 2012 som ordinært emne for anvendt data / valgbart emne for øvrige program.

Planlagt i 2012–2013

Engelsk kommunikasjon LO807A

10 sp Skal etter planen tilbys i vårsemesteret 2013 som ordinært emne for anvendt data.

54

Tidligere Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo

Studieår Formelt navn/ betegnelse på studium (fag, emner, emnegruppe m.v.) i henhold til fagplan/ studieplan og FS

Antall studie-poeng



Student- måltall

Registrerte studenter/ antall studenter som avla eksamen

Merknader

2008–2009

Engelsk 1 30 Bachelor 1981 31 reg. 28 eks.

Allmennlærerutdanning. 2. avd. og videreutdanning for lærere.

Engelsk årsstudium 60 Bachelor 1992 25 reg. 19 eks.


Academic Writing Course 6 Se merknad Høst 2008 5 reg. 4 eks.

Målgruppe: Tilsatte i UF-stillinger, ph.d.-studenter og deltakere på førstelektor-programmet.

Engelsk for lærere på barnetrinnet

30 Bachelor 2006 17 reg. 17 eks.

Videreutdanning for lærere.

Tolking i offentlig sektor 30 Bachelor Høst 2007 76 reg. 76 eks.

Deltidsstudium over to semester. F.o.m. 2008 har studiet fulgt kalenderåret. Studenttallet gjelder 2009-kullet.

Tolking i retts- og nemndsmøter


Deltidsstudium over ett semester.

2009–2010



Engelsk årsstudium 60 Bachelor 1992 24 reg. 24 eks.


Engelsk 1, nettbasert 30 Bachelor 2009 10 reg. 10 eks.

Videreutdanning for lærere (”Kompetanse for kvalitet”).

Norwegian 1 for foreign students, beginners


Norwegian 1 for foreign students, intermediate



Målgruppe: Tilsatte i UF-stillinger, ph.d.-studenter og deltakere på førstelektor-programmet.

(forts.)

55

Tidligere Avd. LUI, HiO (forts.)

2009–2010 (forts.)


Studenttallet gjelder 2010-kullet.

Tolking i retts- og nemndsmøter

15 Bachelor 2008 58 reg. Deltidsstudium over ett semester.

2010–2011



Engelsk 2, nettbasert 30 Bachelor 2009 23 reg. 23 eks.


Engelsk 60 Bachelor Vår 2010 58 reg. 56 eks.

Grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn.


Studenttallet gjelder 2011-kullet.

Tolking av monologer – hukommelse og notatteknikk

15 Bachelor Vår 2010 28 reg. 24 eks.

Tolkens kommuni-kative kompetanse

15 Bachelor Høst 2010 47 reg. 34 eks.



2010–2011 (forts.)




Målgruppe: Tilsatte i UF-stillinger, ph.d.-studenter og deltakere på førstelektor-programmet. Tilbudet er også ført opp i vedlegg 3 under Pedagogisk utviklingssenter (PUS).

2011–2012

Engelsk 1 30 Bachelor 1981 24 reg. pr. 20.09.11


Engelsk årsstudium 60 Bachelor 1992 39 reg. pr. 20.09.11


(forts.)

56


2011–2012 (forts.)

Engelsk 2, nettbasert 30 Bachelor 2009 18 reg. pr. 20.09.11


Engelsk 60 Bachelor Vår 2010 61 reg. pr. 20.09.11

Grunnskolelærerutdanning 5.–10. Trinn. Kull 2011.

Engelsk 60 Bachelor Vår 2010 55 reg. pr. 20.09.11


Engelsk 1 30 Bachelor Vår 2011 28 reg. Pr. 20.09.11



15 Bachelor Vår 2010 31 reg. Pr. 20.09.11


15 Bachelor Høst 2010 Opptak kun i vårsemester.


5 Bachelor 2009 77 Antall studenter som følger kurset pr. Oktober 2011.


5 Bachelor 2009 5 Antall studenter som følger kurset pr. Oktober 2011.

Academic Writing Course 6 Se merknad Høst 2008 4 reg. pr. 20.09.11

Målgruppe: Tilsatte i UF-stillinger, ph.d.-studenter og deltakere på førstelektor-programmet. Tilbudet er også ført opp i vedlegg 3 under Pedagogisk utviklingssenter (PUS).

Tegnspråk og tolking

180 Bachelor Høst 2011 Årstr. 1: 20 Årstr. 2: 27 Årstr. 3: 20

Studiet ble overført fra Univ. I Oslo høsten 2011. Årstrinn 2 og 3 startet studiet på UiO i hhv. 2010 og 2009.

Årsenhet i tegn- språk

60 Bachelor Høst 2011* 18 reg. Studiet ble overført fra Univ. I Oslo

høsten 2011.

(forts.)

57


2011–2012 (forts.)

Grunnstudium i tegnspråk for personer med kompetanse i tegnspråk

60 Bachelor Høst 2011* 22 reg. * Studiet ble overført fra Univ. i Oslo høsten 2011.


Engelsk 1 30 Bachelor 1981

Engelsk, årsstudium 60 Bachelor 1992

Engelsk 2, nettbasert 30 Bachelor 2009

Engelsk 60 Bachelor Vår 2010

Engelsk 60 Bachelor Vår 2010

Engelsk 1 30 Bachelor Vår 2011


15 Bachelor Vår 2010


15 Bachelor Høst 2010


5 Bachelor 2009


5 Bachelor 2009

Academic Writing Course 6 Se merknad Høst 2008 Målgruppe: Tilsatte i UF-stillinger, ph.d.-studenter og deltakere på førstelektor-programmet. Tilbudet er også ført opp i vedl. 3 under Pedagogisk utviklingssenter.

Tegnspråk og tolking


Årsenhet i tegn- språk


Grunnstudium i tegnspråk for personer med kompetanse i tegnspråk


58

Vedlegg 1 – tillegg

Studier i fremmedspråk ved tidligere Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo som ble gitt lenger tilbake enn i

studieåret 2008–2009

Studiepoenggivende studier i språkene spansk, fransk, tysk, urdu og tyrkisk

Tidligere Avd. LUI har etableringsgodkjenning for studiepoenggivende studier i spansk, fransk, tysk, urdu og tyrkisk. Disse har særlig rettet seg

mot lærere i grunnskolen. På grunn av liten interesse er studiene ikke blitt tilbudt i den perioden kartleggingen omfatter (dvs. fra og med

studieåret 2008–2009). Studiene er likevel tatt med, både for oversiktens skyld og fordi fremmedspråk står sentralt i arbeidsgruppens utredning.

Når det gjelder studiene i spansk og fransk, har avdelingen opplyst at disse kun er blitt gjennomført én gang. Studiene er også blitt satt opp som

tilbud senere, men fordi det ikke har meldt seg tilstrekkelig mange søkere, er tilbudene blitt avlyst.

Avdelingen har videre opplyst at tysk står i en særstilling blant de nevnte språkfagene. Dette var lenge et fast tilbud til allmennlærerstudentene,

men interessen falt sterkt mot slutten av 1990-tallet. Det ble gjort en innsats fra faglig ansvarlig for å holde tilbudet oppe, bl.a. med nettbaserte

studier som ble tilbudt gjennom Avd. LUIs etterutdannings- og oppdragsenhet (LEO). Dette er årsaken til at vi finner en rekke ulike tyskstudier

(emner) registrert i FS. Avdelingen har tatt med de mest sentrale tilbudene i oversikten nedenfor, og man har brukt studenttall for de siste kullene

i tallkolonnene.

Tidligere Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo (tillegg – eldre tilbud i fremmedspråk)

Studieår Formelt navn/ betegnelse på studium (fag, emner, emne-gruppe mv.) i henhold til fagplan/ studieplan og FS

Antall studie-poeng



Student- måltall

Antall registrerte studenter eller antall studenter som avla eksamen

Merknader

Vår 2006 + høst 2006

Formelt navn: Spansk FS: Modul 1: ALVU-SPANSK Modul 2: ALVU-SPANSK2

30 Bachelor Opprettet i desember 2005. Startet opp i januar 2006

Registrerte: 13 Eksamen: 11

(forts.)

59

Tidligere Avd. LUI, HiO (tillegg – eldre tilbud i fremmedspråk) (forts.)

2006–2007 Formelt navn: Fransk FS: Modul 1: ALFRANSK1M1 Modul 2: ALFRANSK1M2

30 Bachelor Opprettet i desember 2005. Startet opp i august 2006


1999–2000 Formelt navn: Tysk 1 FS: ATY1 – 1

30 Bachelor Oppstart 1981 Registrerte: 9 Eksamen: 9

Studenttallene gjelder siste registrerte kull, studieåret 1999–2000.

2001–2002 Formelt navn: Tysk 2 FS: ATY2 – 2

30 Bachelor Oppstart høst 1992



Formelt navn: Tysk 1+2 FS: ATYSÅ000




2002–2003 Formelt navn: Tysk FS: ALUTY15



Nettbasert kurs, tilbudt første gang høsten 2002.

2006–2007 Formelt navn: Tysk, modul 1 FS: LEOTYS-M1



Nettbasert kurs. Studenttallene gjelder siste registrerte kull, høst 2007.

2006–2007 Formelt navn: Tysk modul 2 FS: LEOTYS-M2

15 Bachelor Oppstart vår 2007 Registrerte: 8 Eksamen: 7

Nettbasert kurs, tilbudt første gang 2006–2007.

2006–2007 Formelt navn: Urdu for tospråklige lærere FS: ALTOSPRURDU



Studenttallene gjelder eneste registrerte kull, studieåret 2006–2007.

2007–2008 Formelt navn: Tyrkisk FS: ALTYRK



Studenttallene gjelder eneste registrerte kull, studieåret 2007–2008.

60

Tidligere Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo (oversikt pr. 1. oktober 2011)

Studieår Formelt navn/ betegnelse på studium (fag, emner, emne-gruppe m.v.) i henhold til fagplan/studieplan og FS

Antall studie-poeng



Student- måltall


Merknader

2008–2009 Professional English – høst

10 sp Bachelor i økonomi og administrasjon

36

Derav 7 utvekslingsstudenter. Skriftlig og muntlig eksamen.

Professional English – vår


22 Derav 6 utvekslingsstudenter. Skriftlig og muntlig eksamen.

International Business Communication



Norwegian I 5 sp Bachelor/Master 40 For utvekslingsstudenter.

Norwegian II 5 sp Bachelor/Master

16 For utvekslingsstudenter.

2009–2010 Professional English – Høst


55


Professional English – Vår



(forts.)

61

Tidligere Avd. SAM, HiO (forts.)

2009–2010 (forts.)




Spansk 10 sp Bachelor i økonomi og administrasjon


2010–2011

Professional English - Høst



Professional English - Vår






2011–2012 Professional English – Høst


40




Skriftlig og muntlig eksamen.



21



Professional English – Høst

7,5 sp Bachelor i økonomi og administrasjon

Professional English (PE) Høst eller Professional English (PE) Vår blir obligatorisk.



Professional English (PE) Høst eller Professional English (PE) Vår blir obligatorisk.



62

Tidligere Avdeling for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Akershus

(oversikt pr. 15. oktober 2011)

Studieår Formelt navn/ betegnelse på studium (fag, emner, emne-gruppe m.v.) i henhold til fagplan/studie-plan og FS

Antall studie-poeng


Nivå (bachelor, master, ph.d)

Student- måltall


Merknader

2008–2009 Akademisk språk og yrkeskultur (AKAD)

15 Høsten 2005 Bachelor 15 6

Norsk som andrespråk (NOR3)


Introduction to Norwegian language and culture (UNOR)

10 Høsten 2008 Bachelor * 10 *Avhengig av innkommende utvekslingsstudenter.



Norsk som andrespråk 30 Høsten 2007 Bachelor 30 26



(forts.)

63

Tidligere AY, HiAk (forts.)

2010–2011* Akademisk språk og yrkeskultur (AKAD)

15 Bachelor 15 6

Norsk med yrkesfaglig profil (NORY)


Introduction to Norwegian language and culture (UNOR











Akademisk språk og yrkeskultur (AKAD)

15 Høsten 2005 Bachelor 15






10 Høsten 2008 Bachelor * *Avhengig av innkommende utvekslingsstudenter.

64

Vedlegg 2: Studie-/utdanningstilbud (hele studieprogram, fag, kurs, emner) som tilbys på

engelsk (Programmes and Courses Taught in English)

Studieårene 2010–2011 og 2011–2012


Oversikten er ordnet etter den tidligere avdelingsinndelingen ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk), hvilket også gjelder

tilbud i studieåret 2011–2012 ved den nye institusjonen Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA):

Tidligere Avdeling for estetiske fag (EST), HiO

Tidligere Avdeling for helsefag (HF), HiO

Tidligere Avdeling for ingeniørutdanning (IU), HiO

Tidligere Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI), HiO


Tidligere Avdeling for samfunnsfag (SAM), HiO

Senter for profesjonsstudier, HiO/HiOA

Tidligere Avdeling for yrkesfaglærerutdanning (AY), HiAk

Tidligere Avdeling for produktdesign (AP), HiAk

Tidligere Avdeling for helse, ernæring og ledelse (HEL), HiAk

Tidligere Avdeling for atferdsvitenskap (AV), HiAk

For tidligere Høgskolen i Akershus er det også tatt med studieprogram som tilbyr undervisning/eksamen på engelsk hvis det er

utvekslingsstudenter på programmene. Disse er listet opp i en egen oversikt helt til slutt.

65

Tidligere Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo

Studieår Navn på studieprogram, fag, kurs eller emne Antall studie-poeng (ECTS credits)

Nivå (bachelor, master, ph.d.)

Semester tilbudet gis

Student-tall

Merknader

2010–2011

Art and Design 2 30 Bachelor Høst eller vår

28 Studentene kan velge mellom to spesialiseringer: Art and Dialogue eller Fashion and Textiles.

Acting with masks

30 Bachelor Vår 7

Storytelling

30 Bachelor Vår 15

Teacher Education in Art and Design


2011–2012

Art and Design 2 30 Bachelor Høst eller vår

28 Studentene kan velge mellom to spesialiseringer, enten Art and Dialogue eller Fashion and Textiles.

Acting with Masks 30 Bachelor Vår Opptak 2012

Storytelling

30 Bachelor Vår Utgår 2012

Teacher Education in Art and Design


66

Tidligere Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo




Student-tall

Merknader

2010–2011

The Use of Creative Expression in Occupational Therapy

_ Bachelor Vinter 2011

Ca. 60 på bachelor-studiet i ergo-terapi)

Kurset har en varighet på 3 dager. Det er ingen avsluttende vurdering.

Occupational Therapy: Occupation, Health and Older People

15 Bachelor Vår Ca. 60 på bachelor-studiet i ergo-terapi. Én (1) inter-nasjonal student

Emne i 2. studieår av bachelorstudiet i ergoterapi.

Medical Ultrasound 2 Bachelor Vår Ikke gjennom- ført

Kurset har en varighet på 1½ uke. Gjennomføres kun hvis det er søkere.

International Public Health 5/10/15/ 18

Bachelor Høst 2010 Ca. 250 studenter. 10 inter-nasjonale studenter

Obligatorisk emne for de fleste førsteårs bachelorstudenter på Avd. HF. Gjennomføres på engelsk. Gjennomført to ganger høsten 2010. Åpent for søkere fra utlandet.

(forts.)

67

Tidligere Avd. HF, HiO (forts.)

International Public Health 7 Bachelor Sommer 2010

10 Emne på Summer School 2010.

Drug Monitoring and Analysis 10 Bachelor Høst 2010 30 Emne på bachelorstudiene for bioingeniører og reseptarer. Tilbys også som videreutdanning.

2011–2012 The Use of Creative Expression in Occupational Therapy

_ Bachelor Høst/ vinter

Ca. 60 studenter

Kurset har en varighet på 3 dager. Det er ingen avsluttende vurdering.

Occupational Therapy: Occupation, Health and Older People

15 Bachelor Vår 2012 Ca. 60 studenter

Emnet inngår i 2. studieår av bachelorstudiet i ergoterapi.

International Public Health 15/18 Bachelor Høst 250 studenter + 10 inter-nasjonale studenter

Obligatorisk emne for de fleste førsteårs bachelorstudenter på (tidligere) Avd. HF. Gjennomføres på engelsk. Åpent for søkere fra utlandet.

Drug Monitoring and Analysis 10 Bachelor Høst Ikke gjennomført på engelsk.

Emne på bachelorstudiene for bioingeniører og reseptarer. Tilbys også som videreutdanning.

International Public Health 7 Bachelor + Graduate

Sommer 2011

48 inter-nasjonale studenter

Emne på Summer School 2011.

68

Tidligere Avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Oslo

Studieår

Navn på studieprogram, fag, kurs eller emne

Antall studie-poeng (ECTS credits)



Student-tall Merknader

2010–2011

European Project Semester (EPS) 30 Bachelor Høst 2010 Vår 2011

32 16

Emnet består av to deler: A taught section (10 ECTS credits) and a concrete multidisciplinary engineering design project (20 ECTS credits), carried out by teams of students of different national backgrounds.

Design your own programme: Various options; projects and short courses ------------------------------------ A. Computer Security ------------------------------------ B. English for Industry

----------- 10 ----------- 5

Bachelor Høst Most of these courses are teacher-dependent. They are normally taught in Norwegian, but can be taught in English if sufficient prior notice is given. Utgår f.o.m. høsten 2011.

Master’s Programme in Network and System Administration (Computing)

120 Master 2-årig studium

Høst 2010: 32

Masterstudiet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og HiO. Graden tildeles av UiO.

2011–2012

European Project Semester (EPS) 30 Bachelor Høst og vår Ca. 20–30 pr. semester. Høst 2011: 22

Emnet består av to deler: A formally taught section (10 ECTS credits) and a realistic multidisciplinary engineering design project (20 ECTS credits), carried out by teams of students of different national backgrounds.

Master’s Programme in Network and System Administration (Computing)


Høst 2011: 29 (ca. 30 i opptak)

Masterstudiet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og HiO. Graden tildeles av UiO.

69

Tidligere Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo

Studieår Navn på studieprogram, fag, kurs eller emne





2010–2011

Library Practice for Exchange Students

15 Bachelor eller master

Høst eller vår Vår 2011: 1 student

Vanskelig å finne aktuelle bibliotek – få plasser.

Digital Documents 15 Master Høst Høst 2010: 33 opp-meldt til ordinær eksamen. 6 opp-meldt til kont.eks. i desember.

Dette emnet ble tatt både av utvekslingsstudenter (3), studenter på International Master in Digital Library Learning (Erasmus Mundus) (18) og studenter på masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (12) i 2010.

Research Methods and Theory of Science

15 Master Høst Høst 2010: 19 opp-meldt til ordinær eksamen

Emnet tatt av utvekslingsstudenter (2) + International Master DILL (17) i 2010.

International Master in Digital Library Learning (DILL)

120 Master 2-årig studium Kullet bestod høsten 2010 av 18 studenter (1 av dem er norsk)

Masterstudiet fører fram til en fellesgrad (Joint Degree) med felles vitnemål som tildeles fra alle de tre samarbeidende institusjoner med underskrift fra alle rektorene. Studentene tar de to emnene ovenfor i Oslo, resten i Tallinn og Parma. Masteroppgaven skrives på ”valgfritt” sted.

Journalism in a Changing Europe

15 Bachelor Høst eller vår Vår 2011: 13 opp-meldt til eksamen

Av de 13 oppmeldte var 5 utvekslingsstudenter mens resten var studenter på bachelorstudiet i journalistikk.

Critical Perspectives on Journalism and Public Relations

10 Master Høst eller vår Kun tilbudt som del av samarbeidsmasterstudiet ”Regional Master’s Programme in Journalism, Media and Communication”. Undervist i Kathmandu.

(forts.)

70

Tidligere Avd. JBI, HiO (forts.)

2010–2011 (forts.)

War and Peace Journalism 15 Master Høst eller vår Vår 2011: 8 egne studenter + ca. 20 studenter fra Univ. i Örebro

Intensiv undervisningsuke tilbys våre samarbeidspartnere i Örebro + våre egne. Emne godkjent her og eget emne godkjent der. (Ca. 20 studenter fra Örebro registreres ikke her.)

Web Publishing and Information Architecture

15 Bachelor Vår Vår 2011: 29 opp-meldt, hvorav 4 er utveksl-studenter

Valgfritt emne på 4. semester av bachelorstudium i medier og kommunikasjon som også tilbys utvekslingsstudenter.

Information and Communication Theory

15 Bachelor Vår Vår 2011: 54 opp-meldt, hvorav 5 utveksl.-studenter

Obligatorisk emne på 4. semester av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon.

Library Practice for Exchange Students

15 Bachelor eller master

Høst eller vår Høst 2011: 1 student. Vår 2012: 1 student (foreløpig)

Få plasser.

Website Production

15 Bachelor Vår Ikke klart Første gang på engelsk våren 2012.

Digital Documents 15 Master Høst Høst 2011 er 28 opp-meldt til ordinær eksamen

3 utvekslingsstudenter, 16 DILL-studenter og 9 studenter på masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap i 2011 (resultat ikke klart).

Research Methods and Theory of Science

15 Master Høst Høst 2011: 20 stud. oppmeldt til ordinær eksamen

4 utvekslingsstudenter + 16 DILL-studenter i 2011.

International Master in Digital Library Learning (DILL)

120 Master 2-årig studium Høsten 2011: 16 studenter i kullet

Masterstudiet fører fram til en fellesgrad (Joint Master’s Degree) med felles vitnemål som tildeles fra de tre samarbeidende institu-sjonene (HiOA, Universitetet i Tallinn, Estland og Universitetet i Parma, Italia). Studentene tar de to kursene ovenfor i Oslo, resten i Tallinn og Parma. Masteroppgaven skrives på ”valgfritt” sted.

(forts.)

71

Tidligere Avd. JBI, HiO (forts.)

Global Issues in Foreign Reporting – with Focus on Environmental Journalism and Climate Issues

30 Bachelor Vår Ikke klart Tilbys for første gang våren 2012 (en variant på engelsk).

Freely Chosen Topic 15 Bachelor Høst eller vår Ikke klart Individually defined project.

Information and Communication Theory

15 Bachelor Vår Ikke klart Obligatorisk emne på 4. semester av bachelorstudium i medier og kommunikasjon som også tilbys utvekslingsstudenter.

Web Publishing and Information Architecture

15 Bachelor Vår Ikke klart Valgfritt emne på 4. semester av bachelorstudium i medier og kommunikasjon som også tilbys utvekslingsstudenter.

Critical Perspectives on Journalism and Public Relations

10 Master Høst eller vår I 2011-2012 tilbys emnet kun som del av samarbeidsstudiet Regional Master’s Programme in Journalism, Media and Communication ved Dhaka University, Bangladesh.

Science and the Media: Challenges for Journalism

15 Master Høst eller vår Ikke klart Tilbys i vårsemesteret 2012.

72







2010–2011

International Development and Education

10 eller 15 Bachelor Vår 24 reg. 18 eks.

For internasjonale utvekslings-studenter kan emnet utvides fra 10 til 15 ECTS.

Development and Migration

10 eller 15 Bachelor Vår 18 reg. 14 eks.

Se merknad over.

Gender and Political Development in South Asia

10 eller 15 Bachelor Høst 26 reg. 22 eks.

Se merknad over.

Everyday Political Practices

10 eller 15 Bachelor Høst 26 reg. 20 eks.

Se merknad over.

Our Shared European Cultures

20 eller 30 Bachelor Høst 13 reg. – 13 eks. (30 sp) 9 reg. – 9 eks. (20 sp)

The course is equivalent to 20 or 30 ECTS. After 3 months there is a final exam of 20 ETCS, after 4 months there is a second exam of 10 ECTS.

Myths, Fairy Tales and Legends


Emnet gis i samarbeid med Pædagoguddannelsen Højvang-Ballerup ved Professionshøjskolen UCC (University College) i København. Studentene oppholder seg dels i København og dels i Oslo. Emnet gir enten 20 eller 30 ECTS, se merknad over.

(forts.)

73


2010–2011 (forts.)

The Aesthetics of Daily Life


The course is equivalent to 20 or 30 ECTS credits. After 3 months there is a final exam of 20 ETCS credits, after 4 months there is a second exam of 10 ECTS credits.

Multicultural Identity in a Global World

20 eller 30 Bachelor Vår 21 reg. – 20 eks. (30 sp) 11 reg. – 11 eks. (20 sp)

Se merknad over.

Philosophy in Pre-School and School

20 eller 30 Bachelor Vår 11 reg. – 10 eks. (30 sp) 2 reg. – 2 eks. (20 sp)

Se merknad over.

Master’s Programme in Multicultural and International Education


10-kull: 21 09-kull: 19 08-kull: 8 07-kull: 3 06-kull: 3

Master’s Programme in International Education and Development (NOMA)


10-kull: 10 09-kull: 12 08-kull: 7

Masterstudiet gis i samarbeid med flere afrikanske universiteter.

International Master in Early Childhood Education and Care (IMEC)


15 Masterstudiet fører fram til en fellesgrad (Joint Degree) som tildeles fra flere samarbeidende institusjoner.

(forts.)

74


2010-

2011

(forts.)

Distributed

Collaborative Learning

15 Master 2-årig 5 Kurs som tilbys som en del av “Masterprogramme in ICT Supported Learning.” I dette programmet er det krav om at alle studenter må gjennomføre minst 15 studiepoeng på engelsk.

E-assessment 15 Master 2-årig 0 Se merknad over.

Participatory Design

15 Master 2-årig 0 Se merknad over.

Development of

Collaborative Learning

Support Systems


Project Management


2011-

2012

International

Development and

Education

10 eller 15 Bachelor Vår 33 reg. For internasjonale utvekslings-studenter kan emnet utvides fra

10 til 15 ECTS.

Development and

Migration

10 eller 15 Bachelor Vår 33 reg. Se merknad over.

Gender and Political

Development in South

Asia

10 Bachelor Høst 22 reg.

Everyday Political

Practices

10 Bachelor Høst 22 reg.

Our Shared European

Cultures

20 eller 30 Bachelor Høst 7 reg. (20)

14 reg. (30)

The course offers options of 20 or 30 ECTS, for periods of 3 or 4

months.

(forts.)

75


2011-

2012

(forts.)

Myths, Fairy Tales and

Legends


Anslagsvis

10-15 av

disse vil

bygge på til

30 stp.

Emnet gis i samarbeid med Pædagoguddannelsen Højvang-Ballerup

ved Professionshøjskolen UCC (University College) i København.

Studentene oppholder seg dels i København og dels i Oslo. Emnet gir

enten 20 eller 30 ECTS, se merknad over.

The Aesthetics of Daily

Life


22 reg. (30)

The course is equivalent to 20 or 30 ECTS. After 3 months there is a

final exam of 20 ETCS, after 4 months there is a second exam of 10

ECTS.

Multicultural Identity

in a Global World

20 eller 30 Bachelor Vår Tallene

foreligger

ikke p.t.

The course offers options of 20 or 30 ECTS, for periods of 3 or 4

months.

Philosophy in Pre-

School and School

20 eller 30 Bachelor Vår Tallene

foreligger

ikke p.t.

Se merknad over.

Master’s Programme in

Multicultural and

International

Education

120 Master 2-årig

studium

11-kull: 24

10-kull: 19

09-kull: 8

08-kull: 5

07-kull: 1

Master’s Programme in

International

Education and

Development

120 Master 2-årig

studium

11-kull: 9

10-kull: 10

09-kull: 16

08-kull: 3

Masterstudiet gis i samarbeid med flere afrikanske universiteter.

International Master in

Early Childhood

Education and Care

120 Master 2-årig

studium

11-kull: 17

10-kull: 15

Masterstudiet fører fram til en fellesgrad (Joint Master’s Degree)

som tildeles fra HiOA, University of Malta og Dublin Institute of

Technology (Irland).

76

Tidligere Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo





Student-tall

Merknader

2010–2011

Strategic Analysis 10 Bachelor Høst 76 Derav 22 utvekslingsstudenter.

International Economics 10 Bachelor Høst 110 Derav 17 utvekslingsstudenter.

International Marketing 10 Bachelor Høst 59 Derav 20 utvekslingsstudenter.

Organisation Development and Project Management

5 Bachelor Høst 19 Kurset tilbys bare til utvekslings-studenter.

Managerial Accounting 10 Bachelor Høst 31 Ble ikke tilbudt til utvekslings-studenter høsten 2010.

International Legal Relations

10 Bachelor Vår 14 Derav 11 utvekslingsstudenter.

Negotiations 5 Bachelor Vår 32 Derav 13 utvekslingsstudenter.

International Finance 10 Bachelor Vår 67 Derav 17 utvekslingsstudenter.

Cross-Cultural Communication

5 Bachelor Vår 31 Derav 15 utvekslingsstudenter.

Leadership and Human Resource Management

5 Bachelor Vår 18 Kurset tilbys bare til utvekslingsstudenter.

Professional English 10 Bachelor Høst, vår + høst & vår

89 Derav 21 utvekslingsstudenter. Studenter kan velge å følge emnet vår, høst eller begge semestre.

2010–2011


10 Bachelor Høst 24 Derav 10 utvekslingsstudenter.

Child Welfare and Creative Methods in Social Work

20 eller 30 Bachelor Høst 20

Derav 8 utvekslingsstudenter. (The course is equivalent to 20 or 30 ECTS credits. After 3 months there is an examination having a value of 20 ECTS credits. After 4 months there is a second examination consisting of an extended written report having a value of 10 ECTS credits.)

Strategy Formation

10 Master Høst Inngår i masterstudium i økonomi og administrasjon som gis i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Emnet undervises vanligvis ikke på engelsk.

(forts.)

77

Tidligere Avd. SAM, HiO (forts.)

Internationalization of Small and Medium-sized Enterprises

10 Master Høst Emnet undervises vanligvis ikke på engelsk.

Master’s Programme in International Social Welfare and Health Policy

90 Master 1½-årig studium

28 Masterstudiet er et erfaringsbasert studium.

2011–2012

International Marketing 10 Bachelor Høst 43 Tall pr 1. okt. 2011, derav 21 utvekslingsstudenter.

Strategic Analysis 10 Bachelor Høst 29 Tall pr 1. okt. 2011, derav 14 utvekslingsstudenter.

International Economics 10 Bachelor Høst 75 Tall pr 1. okt. 2011, derav 16 utvekslingsstudenter.

Organisation Development and Project Management

5 Bachelor Høst 8 Tall pr 1. okt. 2011, derav 8 utvekslingsstudenter.

Professional English 10 Bachelor Høst, vår + høst & vår

32 Tall pr 1. okt. 2011, derav 8 utvekslingsstudenter. Studenter kan velge å følge emnet vår, høst eller begge semestre.


10 Bachelor Høst 22 Tall pr 1. okt. 2011, derav 9 utvekslingsstudenter.

Managerial Accounting 10 Bachelor Høst 26 Tall pr 1. okt. 2011, derav 5 utvekslingsstudenter.

International Legal Relations 10 Bachelor Vår

Negotiations 5 Bachelor Vår

International Finance 10 Bachelor Vår

Cross-Cultural Communication 5 Bachelor Vår

Child Welfare and Creative Methods in Social Work

20 eller 30

Bachelor Høst 21 Pr 1. okt. 2011: 3 fra barnevern, 6 fra sosialt arbeid, 12 utvekslings-studenter. (The course is equivalent to 20 or 30 ECTS credits. After 3 months there is an examination having a value of 20 ECTS credits. After 4 months there is a second examination consisting of an extended written report having a value of 10 ECTS credits.)

Master’s Programme in International Social Welfare and Health Policy

90 Master 1½-årig studium

34 Aktive studenter pr. 1. oktober 2011. Masterstudiet er et erfaringsbasert studium som fører frem til en mastergrad i International Social Welfare and Health Policy.

78

Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo/Høgskolen i Oslo og Akershus

Studieår

Navn på studieprogram, fag, kurs eller emne Antall studie-poeng (ECTS credits)



Student-tall

Merknader

2010–2011 Forskerkurset «Qualifying for professional careers»

5 ECTS Ph.d. 13.–15. desember 2010

10

2011–2012 Forskerkurset «Qualifying for professional careers»

5 ECTS Ph.d. Uke 20, 2012

10 Det er 10 studieplasser på kurset.

79

Tidligere Avdeling for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Akershus




Student-tall (reg. stud. på studie-program)

Merknader

2010–2011 Introduction to Norwegian language and culture (UNOR)

10 Bachelor Vår 22* *Avhengig av innreisende utvekslingsstudenter

Inclusion and counselling (UINC) 10 Bachelor Vår 2* *Avhengig av innreisende utvekslingsstudenter

Research methods and Design (UMET) 20 Bachelor Vår 0* *Avhengig av innreisende utvekslingsstudenter

Master Erasmus Mundus - Education of Professionals in Education

120 Master Vår/høst 4* *Internasjonal mastergrad

2011–2012 Introduction to Norwegian language and culture (UNOR)

10 Bachelor Vår * *Opptaket for våren 2012 er ikke klart. Avhengig av innreisende utvekslingsstudenter

Inclusion and counselling (UINC) 10 Bachelor Vår * *Opptaket for våren 2012 er ikke klart. Avhengig av innreisende utvekslingsstudenter

Research methods and Design (UMET) 20 Bachelor Vår * *Opptaket for våren 2012 er ikke klart. Avhengig av innreisende utvekslingsstudenter

Master Erasmus Mundus - Education of Professionals in Education

120 Master Vår/høst * *Internasjonal mastergrad. Opptaket er ikke klart.

80

Tidligere Avdeling for produktdesign, Høgskolen i Akershus


Antall studiepoeng (ECTS credits)




Merknader

2010–2011 Masterstudium i produktdesign 120 Master Vår/høst 15 Alt foregår på engelsk, men studentene gis anledning til å skrive oppgaver etc. på norsk

2011–2012 Masterstudium i produktdesign 120 Master Vår/høst 20 Alt foregår på engelsk, men studentene gis anledning til å skrive oppgaver etc. på norsk

81

Tidligere Avdeling for helse, ernæring og ledelse, Høgskolen i Akershus






Merknader

2010–2011

The World Nutrition Situation – Data and Issues

10 Master Vår 15 Undervisning ved UiO. Er et valgemne i masterstudiet mat, ernæring og helse (Food, Nutrition and Health). Masterstudiet kan tas på engelsk. HiAk samarbeider med UiO om dette valgemnet. Antall valgemner kan variere, men valgemnene skal totalt utgjøre 30 studiepoeng,

Nutrition, Globalisation and Governance

10 Master Vår 15 Undervisning og ledelse av emnet ved HiAk. Inngår som et valgemne i masterstudiet i mat, ernæring og helse (Food, Nutrition and Health); undervisning foregår på engelsk. Masterstudiet kan tas på engelsk. HiAk samarbeider med UiO om dette kurset. Antall valgemner kan variere, men valgemnene skal totalt utgjøre 30 studiepoeng,

2010–2011 (forts.)

Nutrition and Human Rights

10 Master Vår 15 Undervisning ved UiO. Master i mat, ernæring og helse (Food, Nutrition and Health); under-visningen foregår på engelsk og går hver vår. Masterstudiet kan tas på engelsk. HiAk samarbeider med UiO om dette valgemnet. Antall valgemne kan variere, men valg-emnene skal totalt utgjøre 30 studiepoeng.

2011–2012

The World Nutrition Situation – Data and Issues

10 Master Vår 17 Undervisning ved UiO. Er et valgemne i masterstudiet i samfunnsernæring (tidligere masterstudiet i mat, ernæring og helse). Masterstudiet kan tas på engelsk. Tidligere HiAk samarbeider med UiO om dette valgemnet. Antall valgemner kan variere, men valgemnene skal totalt utgjøre 30 studiepoeng.

Nutrition, Globalisation and Governance

10 Master Vår 17 Se merknad over.

Nutrition and Human Rights

10 Master Vår 17 Se merknad over.

82

Tidligere Avdeling for atferdsvitenskap, Høgskolen i Akershus

Studieår Navn på studieprogram, fag, kurs eller emne Studie-poeng (ECTS credits)



Student-tall (reg. stud. på studieprogram)

Merknader

2010–2011

Atferdsanalyse 10 Master Vår eller høst 20* Deler av undervisningen på engelsk. *Heltid og deltid.

Research ethics and professional standards 10 Ph.d. Vår eller høst 3 Ph.d.-programmet er nettopp startet

Research methods in behavior analysis 10 Ph.d. Vår eller høst 3 Ph.d.-programmet er nettopp startet

The philosophical and conceptual base of radical behaviourism and behavior analysis

10 Ph.d. Vår eller høst 3 Ph.d.-programmet er nettopp startet

Learning and complex behavior: Advanced concepts-research and application


Pervasive development disorders – diagnosis, aetiology, prevalence and intervention


Complexity, science and society 10 Ph.d. Vår eller høst 3 Ph.d.-programmet er nettopp startet

Complex stimulus control – research and application


Empirically supported treatments – research and application


2011–2012

Atferdsanalyse 10 Master Vår eller høst 42* Deler av undervisningen på engelsk. *Heltid og deltid.

Research ethics and professional standards 10 Ph.d. Vår eller høst 1 Ph.d.-programmet er nettopp startet

Research methods in behavior analysis 10 Ph.d. Vår eller høst 1 Ph.d.-programmet er nettopp startet

The philosophical and conceptual base of radical behaviourism and behavior analysis


Learning and complex behavior: Advanced concepts-research and application


Complexity, science and society 10 Ph.d. Vår eller høst 1 Ph.d.-programmet er nettopp startet

Pervasive development disorders – diagnosis, aetiology, prevalence and intervention


Complex stimulus control – research and application


Empirically supported treatments – research and application


83

Studieprogram som tilbyr undervisning/eksamen på engelsk hvis det er utvekslingsstudenter på

studieprogrammene

Tidligere Høgskolen i Akershus

Studieårene 2010–2011 og 2011–2012

Tidligere HiAk 2010–2011 og 2011–2012

Tidligere avdeling

Studieprogram Emne Studiepoeng Nivå Kommentarer

AY Yrkespedagogikk * 120 Master *Undervisning på engelsk i de fleste emner dersom det er engelskspråklige studenter som skal ta emnene

AP Produktdesign

* 180 Bachelor Se merknad over.

HEL Samfunnsernæring Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier

10 Bachelor Undervisning på engelsk for både norske og internasjonale studenter når internasjonale studenter deltar på emnet. Opptak av internasjonale studenter hvert år.

HEL Samfunnsernæring Ernæringskommunikasjon II

15 Bachelor Se merknad over.

HEL Mat, ernæring og helse Vitenskapsteori og forskningsmetode 15 Master Undervisning på engelsk for både norske og internasjonale studenter når internasjonale studenter deltar på emnet. Opptak av internasjonale studenter annethvert år.

(forts.)

84

Tidligere HiAk 2010–2011 og 2011–2012

Tidligere avdeling (forts.)

Studieprogram

Emne

Studiepoeng

Nivå

Kommentarer

HEL Husøkonomi og Kostøkonomi

Kvalitet og prosessutvikling 10 Bachelor

HEL Husøkonomi og Kostøkonomi

Innovasjon og prosjektledelse 15 Bachelor

AV Vernepleie Datainnsamling og analyse – praktisk øvelse

10 Bachelor

AV Vernepleie

Tilrettelegging av læringsbetingelser 10 Bachelor

AV Vernepleie Planlegging, evaluering og dokumentasjon

10 Bachelor

AV Vernepleie Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave

15 Bachelor

85

Vedlegg 3: Ikke-studiepoenggivende kurs og opplæringstiltak i engelsk, EAP, andre

fremmedspråk, norsk som andrespråk, norsk fagspråk mv.

Oversikten omfatter studieårene 2010–2011 og 2011–2012. For språkkursene ved tidligere Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

ved Høgskolen i Oslo går oversikten tilbake til 2007.


Oversikten er ordnet etter den tidligere avdelingsinndelingen ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk), hvilket

også gjelder kurs og tiltak i studieåret 2011–2012 ved den nye institusjonen Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA):


Tidligere Avdeling for sykepleierutdanning (SU), HiO

Pedagogisk utviklingssenter (PUS), HiO/HiOA

Tilbudene ved Pedagogisk utviklingssenter er satt opp i to separate tabeller, der den ene omfatter kurs og opplæringstiltak i norsk som

andrespråk, norsk fagspråk mv., mens den andre omfatter kurs og opplæringstiltak i English for Academic Purposes (EAP). I sistnevnte oversikt

er også emnet Academic Writing Course som gir 6 studiepoeng, tatt med. Eksamensretten for dette ligger imidlertid formelt ved tidligere Avd.

LUI ved HiO, nå: Fak. LUI.

86


Ikke-studiepoenggivende kurs og opplæringstiltak i fremmedspråk ved tidligere Avd. LUI. Kursene ble arrangert av LEO, Lærerutdanningens

etterutdannings- og oppdragsenhet.

Oversikten omfatter kurs fra 2007 og fremover. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier har ikke gitt denne type tilbud etter høsten

2010 og har opplyst at man ikke lenger har noen tilsatt på fagområdet «annet fremmedspråk».

Tidligere Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, HiO

Studieår/ Semester

Kursnavn Varighet

Målgruppe

Antall deltakere

Merknader

Vår 2007 Spansk for begynnere 40 timer HiOs studenter, tilsatte og eksterne

30 Alle deltakerne var studenter. Kursavgift for studenter: kr 1400, for tilsatte: kr 2000 (hvorav kr 1000 kunne søkes refundert), for eksterne: kr 2400.

Høst 2008 Spansk for begynnere 40 timer HiOs studenter og tilsatte

23 Herav 5 tilsatte

Spansk for viderekommende 40 timer HiOs studenter og tilsatte

13 Herav 2 eksterne

Tysk for viderekommende 40 timer HiOs studenter og tilsatte

13 Herav 6 tilsatte

(forts.)

87


Vår 2009 Spansk for begynnere 40 timer HiOs studenter og ansatte

25 Herav 4 tilsatte


12 Herav 1 tilsatt

Tysk for viderekommende 40 timer HiOs studenter og tilsatte

11 Herav 4 tilsatte

Fransk for viderekommende 40 timer HiOs studenter og tilsatte

12 Herav 4 tilsatte og 1 ekstern

Høst 2009

Fransk for viderekommende 40 timer HiOs studenter og tilsatte

12 Herav 3 tilsatte

Spansk for begynnere 40 timer HiOs studenter og tilsatte


Tysk for viderekommende 40 timer HiOs studenter og ansatte

11 Herav 4 tilsatte og 6 eksterne

Vår 2010 Fransk for begynnere 40 timer HiOs studenter og tilsatte

23 Herav 6 tilsatte

Spansk for begynnere 40 timer HiOs studenter og tilsatte

27 Herav 6 tilsatte


21 Herav 4 tilsatte

Tysk for begynnere 40 timer HiOs studenter og tilsatte


Høst 2010 Spansk for begynnere 40 timer HiOs studenter og tilsatte

24 Herav 3 tilsatte

Tysk 40 timer HiOs studenter og tilsatte

10

88

Tidligere Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo

Studieår Navn/betegnelse på kurset/opplærings-tiltaket

Varighet (timer/dager/ uker/måneder)

Målgruppe (HiOs studenter/ HiOs tilsatte/ eksterne deltakere)

Antall deltakere (ev. planlagt antall deltakere)

Merknader

2010–2011 Norsk språk og kommunikasjon

1 gang i uka Studenter med dårlige norsk-kunnskaper (for sykepleieryrket)

Ekstra veiledning/ undervisning

6 ganger i semesteret (2 timer pr. gang)

For studenter som ønsker ekstra oppfølging

2011–2012 Norsk språk og kommunikasjon

11 ganger i studieåret 2011–2012

Studenter med dårlige norsk-kunnskaper (for sykepleieryrket)

Frivillig å møte fra gang til gang.

Startet opp i september 2011.

89

Pedagogisk utviklingssenter ved Høgskolen i Oslo / Høgskolen i Oslo og Akershus

Ikke-studiepoenggivende kurs og opplæringstiltak i norsk som andrespråk, norsk fagspråk mv.

Studieårene 2010–2011 og 2011–2012. Merk at No2 brukes som forkortelse for “norsk som andrespråk.”

PUS, HiO / HiOA (norsk som andrespråk, norsk fagspråk mv.)

Studieåret 2010–2011

Navn/betegnelse på kurset/ opplæringstiltaket

Varighet (timer/dager/ uker/måneder)

Målgruppe (HiOs studenter/ HiOs tilsatte/ eksterne deltakere)


Merknader

Juni Studieforberedende kurs 1 uke Søkere til HiO 100 Skrivekurs, fagspråk, muntlig presentasjon m.m. Fra 1996–2000 bare for No2. Siden 2003 for norsk 1 og norsk 2. PUS v/Greek & Jonsmoen.

Hele studieåret Studieverkstedet Skrivekurs Samskriving Presentasjons-teknikk Samtalegrupper Språklig oppfølging over tid Veiledning (skrive-mentorer & pedagoger)

Tirsdager og torsdager, men også individuell veiledning og kurs utenom

Alle studenter ved HiOA, alle nivåer, internasjonale og hjemmestudenter

Ca. 150–200 i vårsemesteret 2011 (veiledn. og kurs)

Tallet på studenter som oppsøker veiledning øker fra semester til semester. 50 % av de som bruker tilbudet har No2. Skrivementorene veileder også på engelske studenttekster. Læringssenteret & PUS v/Greek & Jonsmoen.

Uke 43 Skriveuka

1 uke Foredrag/seminar/ workshops for alle – studenter og tilsatte

Auditorium som tar 108

Årlig begivenhet siden 2010. PUS v/Greek & Jonsmoen.

(forts.)

90

PUS, HiO / HiOA (norsk som andrespråk, norsk fagspråk mv., forts.)

2010–2011 (forts.)

Kurs Språk og kommunikasjon i utdanning og profesjon

Omfang tilsvarende 30 studiepoeng

Studenter og søkere med norsk som andrespråk

20 Kurset ble ferdig utviklet, og digitale verktøy ble utviklet i løpet av våren 2011. Kurset er ikke ”plassert” i institusjonen ennå, men det arbeides med å få det etablert. PUS v/Greek & Jonsmoen.

Hvert semester Oppgaveskriving/språklig støtte som tema på Program for pedagogisk basiskompetanse

3–6 timer Lærere 25 PUS v/Greek & Jonsmoen.

FoU: Skrivetradisjoner og utdanning – å skrive seg til profesjonsutøvelse

Lærere PUS v/Greek & Jonsmoen.

Språk i praksis – styrking av norskkompetansen til flerspråklige førskole-lærerstudenter

Gjennom studieåret Norsk 2-studenter De som ønsker Førskolelærerutdanningen (FLU) v/Bratland. (Midler fra Interkult for 2011.)

Skrivehandlinger – nettbasert skrivestøtte for flerspråklige studenter

Norsk 2-studenter Utviklingsprosjekt Avd. LUI/PUS, som skal koples til Studieverkstedet. (Midler fra Interkult for 2011.) Førskolelærerutdanningen (FLU) v/Sandvik, PUS v/Greek & Jonsmoen.

Støtte til kollokvier for å videreføre og utvikle norsk og engelsk fagspråk i nær tilknytning til utdanningene

Studieåret Norsk 2-studenter Avd. SAM (velferdsstudiet) v/Kristel Skorge. (Midler fra Interkult for 2011.)

De ulike studieprogrammene legger gjerne inn skrivekurs som en del av opplæringen

Studieåret Norsk 2- og Norsk1-studenter

(forts.)

91



Studieforberedende kurs 1 uke i juni Søkere til HiOA 100 Skrivekurs, fagspråk, muntlig presentasjon m.m. Fra 1996–2000 bare for No2. Siden 2003 for norsk 1 og norsk 2. PUS v/Greek & Jonsmoen.

Hele studieåret

Studieverkstedet - Skrivekurs - Samskriving - Presentasjonsteknikk - Samtalegrupper - Språklig oppfølging over tid - Veiledning av skrivementorer og pedagoger

Alle dager Alle studenter ved HiOA, alle nivåer, internasjonale og hjemmestudenter

Ca. 150–200 vårsem. 2011 (veiledning og kurs)

Tallet på studenter som oppsøker veiledning øker fra semester til semester. 50 % av de som bruker tilbudet har No2. Skrivementorene veileder også på engelske studenttekster. Læringssenteret & PUS v/Greek & Jonsmoen.

Uke 43 Skriveuka

1 uke Foredrag/seminar/ workshops for alle – studenter og tilsatte ved HiOA

Auditorium som tar 108

Årlig begivenhet siden 2010. PUS v/Greek & Jonsmoen.

1.9.2011 – 1.2.2012

Kurs ”Språk og kommunikasjon i utdanning og profesjon”

Omfang tilsvarende 30 studiepoeng

Studenter og søkere med norsk som andrespråk

13 PUS v/Greek & Jonsmoen.

1.9.2011 – 1.7.2013

FoU: Hva mer må til? Å gjøre seg gjeldende i en studie- og arbeids-sammenheng

Lærere PUS v/Greek & Jonsmoen.

(forts.)

92


2011–2012 (forts.) Hvert semester

Oppgaveskriving/språklig støtte som tema på pedagogisk basisprogram og/eller i åpne seminar

3–6 timer Lærere / HiOA Varierer PUS v/Greek & Jonsmoen.

01.09.2011 – 20.06.2012

FoU: Skriveveiledning i høyere utdanning – hvordan veileder jeg?

Lærere

PUS v/Greek & Jonsmoen.

Språk i praksis – styrking av norskkompetansen til flerspråklige førskole-lærerstudenter

Gjennom studieåret Norsk 2-studenter De som ønsker Førskolelærerutdanningen (FLU) v/Bratland. (Midler fra Interkult for 2011.)

Skrivehandlinger – nettbasert skrivestøtte for flerspråklige studenter

Norsk 2-studenter Utviklingsprosjekt Fak. LUI/PUS, som skal koples til Studieverkstedet. (Midler fra Interkult for 2011.) Førskolelærerutdanningen (FLU) v/Sandvik, PUS v/Greek & Jonsmoen.

Støtte til kollokvier for å videreføre og utvikle norsk og engelsk fagspråk i nær tilknytning til utdanningene

Studieåret Norsk 2-studenter Fak. SAM (velferdsstudiet) v/ Kristel Skorge. (Midler fra Interkult for 2011.)

De ulike studieprogrammene legger gjerne inn skrivekurs som en del av opplæringen

Studieåret Norsk 2- og Norsk 1-studenter

93

Pedagogisk utviklingssenter ved tidligere Høgskolen i Oslo / nå: Høgskolen i Oslo og Akershus

Ikke-studiepoenggivende kurs og opplæringstiltak i English for Academic Purposes (EAP) / English as a Professional Language ved Pedagogisk

utviklingssenter

Merknad: Oversikten omfatter også tilbudet Academic Writing Course som gir 6 studiepoeng, og der eksamensretten formelt

ligger ved tidligere Avd. LUI, nå: Fak. LUI.

Studieårene 2010–2011 og 2011–2012

PUS, HiO / HiOA (EAP mv.)


Navn/betegnelse på kurset/ opplæringstiltaket

Varighet (timer/dager) uker/måneder)

Målgruppe (HiOAs studenter/ HiOAs tilsatte/ eksterne deltakere)


Merknader

Høst 2010 Academic Writing Course 6 dager inkl. eksamen Faglig tilsatte (lærere, forskere, ph.d.- og førstelektor-stipendiater)

5 6 studiepoeng (eksamensretten ligger ved tidl. Avd. LUI, jf. vedl. 1).

The Campus Novel and English for Academic Purposes

6 ettermiddags-møter à 2 timer

Faglig og administrativt tilsatte 10

Journal Clubs: The Rhetoric of your Discipline

5 samlinger à 2 timer Faglig tilsatte inkl. ph.d.- og førstelektorstipendiater

12 Kurs holdt for forskere fra Diakonova.

Workshop: Teaching in the International Classroom

1 dag Faglig tilsatte 5 Workshop for besøkende fra Sudan og LUI-tilsatte. Arr. i samarbeid med tidl. Avd. LUI.

(forts.)

94

PUS, HiO / HiOA (EAP mv., forts.)

Vår 2011

F.o.m. våren 2011 er alle kurs i prinsippet åpent for deltakere fra andre akademiske institusjoner. Det betales da deltakeravgift.

I perioden 17.1.–11.5.

Academic Writing Course 6 dager inkl. eksamen Faglig tilsatte (lærere, forskere, ph.d.- og førstelektor- stipendiater)

9 6 studiepoeng (eksamensretten ligger ved tidl. Avd. LUI, jf. vedl. 1).

– Academic Phrasebook 3 halvdags-samlinger Faglig tilsatte inkl. ph.d.- og førstelektor-stipendiater

5–10 Ikke etterspurt våren 2011.

– Conference Preparation Workshop

2 dager Faglig tilsatte Grupper fra avdelinger

Ikke etterspurt våren 2011.

– English for Healthcare Personell

2 dager Faglig tilsatte / “utdannere” innen helse og helsepersonell

8–10 Ikke etterspurt våren 2011.

25.–26. jan. English for Administrative Purposes

2 dager Administrativt tilsatte 6

– English for International Purposes

1 dag Tilsatte som trenger forberedelse og trening før presentasjoner ved internasjonale møter og konferanser

Maks. 10 Ikke etterspurt våren 2011.

Gjennomført Journal Clubs: The Rhetoric of your Discipline

3 ganger à 2 timer Faglig tilsatte inkl. ph.d.- og førstelektorstipendiater

5

25.–26. mai Presenting in English 2 dager Faglig tilsatte (lærere, forskere, ph.d.- og førstelektorstipendiater) og andre som trenger å trene på presentasjoner i en internasjonal, akademisk sammenheng

5

– Teaching in the International Classroom

2 dager Faglig tilsatte som underviser på engelsk


– The Campus Novel and English for Academic Purposes

6 ettermiddags-møter à 2 timer

Faglig og administrativt tilsatte Ikke etterspurt våren 2011.

(forts.)

95


Våren 2011 (forts.)

Writing the Introduction to Article-based Dissertations: KAPPE-workshop

2 dager Faglig tilsatte og ph.d.-stipendiater som skriver artikkelbaserte avhandlinger på engelsk.


9.–10. Juni Summer seminar: Norwegian Forum for English for Academic Purposes (NFEAP)

2 dager Årlig seminar for medlemmer av FPE-nettverket

38 Internasjonale og norske deltakere.

Studieåret 2011–2012 Høsten 2011

I perioden 28.8.–15.12.

Academic Writing Course 6 dager inkl. eksamen Faglig tilsatte (lærere, forskere, ph.d.- og førstelektor- stipendiater)

11 6 studiepoeng (eksamensretten ligger ved Fak. LUI, jf. vedl. 1)

Gjennom hele høsten

Journal Club 6 ganger à 2 timer Faglig tilsatte inkl. ph.d.- og førstelektorstipendiater

Gruppe lærere fra Fak. TKD

22.11. Seminar om skriving

Ph.d.-studenter v/Sosialforsk Ca. 10

Våren 2012

I perioden 18.1.–14.3.

Academic Writing Course 6 dager inkl. eksamen Faglig tilsatte (lærere, forskere, ph.d.- og førstelektor-stipendiater)

10 6 studiepoeng (eksamensretten ligger ved Fak. LUI, jf. vedl. 1)

Arr. på oppfordring

Writing the Introduction to Article-based Dissertations: KAPPE-workshop

2 dager Faglig tilsatte og ph.d.-stipendiater som skriver artikkelbaserte avhandlinger på engelsk

Maks. 10

(forts.)

96


Våren 2012 (forts.)


English for International Purposes

1 dag Tilsatte som trenger forberedelse og trening før presentasjoner ved internasjonale møter og konferanser

Maks. 10


English for Administrative Purposes

2 dager Administrativt tilsatte


Teaching in the International Classroom

2 dager Faglig tilsatte som underviser på engelsk

Kurs 1: 22.3.–23.3. Kurs 2: 13.6.–14.6.

Presenting in English 2 dager Faglig tilsatte (lærere, forskere, ph.d.- og førstelektor-stipendiater) og andre som trenger å trene på presentasjoner i en internasjonal, akademisk sammenheng

Ca. 8 per gang Kurset blir arranger to ganger våren 2012


English for Healthcare Personell

2 dager Faglig tilsatte/ «utdannere» innen helse og helsepersonell

8–10

Våren 2012 The Campus Novel and English for Academic Purposes

6 ettermiddags- møter à 2 timer

Faglig og administrativt tilsatte Maks. 10

7.–8. juni Summer seminar: Norwegian Forum for English for Academic Purposes (NFEAP)

2 dager Årlig seminar for medlemmer i FPE-nettverket

Ca. 40 Internasjonale og norske deltakere

97

Vedlegg 4: Oversikt over tildelinger av språkstipend til ansatte ved tidligere Høgskolen i Oslo

og tidligere Høgskolen i Akershus under EU-programmet Erasmus ansattmobilitet

1. Erasmus ansattmobilitet 2007–2011 ved tidligere Høgskolen i Oslo

Oversikten viser kun stipend under Erasmus ansattmobilitet-programmet som er brukt til

språkkurs i utlandet for ansatte ved Høgskolen i Oslo i perioden 2007–2011

UF = ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

TA = ansatte i tekniske og administrative stillinger

Viser antall tildelte Erasmus ansattmobilitetstipend som er brukt til språkkurs i utlandet. Noen ansatte har fått slikt stipend

flere ganger, og antall enkeltpersoner som har mottatt dette i perioden 2007–2011, er dermed lavere enn 57.

Stipend-

periode

Engelsk/

Storbritannia

Spansk/

Spania

Fransk/

Frankrike

Italiensk/

Italia

Tysk/

Tyskland

Andre land Fordeling UF og

TA

Sum UF +

TA

2007–

2008

2 UF

1 TA

1 UF 1 UF 2 UF

1 TA

1 UF (Portugal)

1 TA (Bulgaria)

7 UF

3 TA

10

2008–

2009

6 UF

3 TA

1 UF

1 TA

1 UF

1 TA

1 UF (Portugal)

1 TA (Bulgaria)

9 UF

6 TA

15

2009–

2010

2 TA

2 UF 1 UF

3 TA

1 UF

2 TA

1 UF

1 TA

1 UF (Portugal)

1 TA (Bulgaria)

6 UF

9 TA

15

2010–

2011

2 UF

2 TA

5 UF

1 TA

1 TA

3 UF

1 TA

1 UF (Hellas)

1 UF (Portugal)

11 UF

6 TA

17

Sum UF 10 UF 9 UF 2 UF 6 UF 2 UF 4 UF 33 UF

Sum TA 8 TA 1 TA 5 TA 4 TA 2 TA 4 TA 24 TA

Totalt

18

10

7

10

4

8

57

98

2. Erasmus ansattmobilitet 2007–2011 ved tidligere Høgskolen i Akershus

Stipendår Engelsk Spansk Fransk

2007-2008 2 UF/12 TA

2008-2009 3 UF/8 TA 1 UF

2009-2010 10 UF/2 TA 1 TA

2010-2011 6 UF/4 TA 1 UF