LivOGlyst prosjektet

«Alt skjer i Strandvik» Eit stadutviklingsprosjekt og førearbeid til rullering av

kommuneplan for Fusa.

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 2

Deltakarar:

Urbane detaljar

frå andre prosjekt

Prosjekt og deltakarar:

Prosjekt LivOGlyst i Strandvik

Eittårig prosjekt i Hordaland med program for å utvikle næring og aktiviet i

lokalsamfunnet.

Mål LivOGlyst-programmet har som føremål å stimulere lokal utviklingskraft på

ein systematisk og langsiktig måte. Bak satsinga står Hordaland fylkeskommune,

Fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Norge Hordaland.

Programmet føreset at lokalsamfunnsutvikling er tufta på ein nær samanheng

mellom entreprenørskap og mobilisering for trivsel og bulyst. Lokale tiltak skal på

ulike måtar kunne inkludera ungdom, kvinner og migrantar og vera tufta på

samarbeid mellom anna med kommunen.

Motto «Alt skjer i Strandvik»

Oppdragsgjevar

LivOGlyst

i Strandvik Tone Andreassen Vik og Olav Vik

Rådgjevande

arkitektar og

planleggjarar Geoplan AS v/sivilarkitektane Solveig Valland og Alv Martin Vangdal

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 3

Deltakarar:

Urbane detaljar

frå andre prosjekt

Aktivitetsplan:

Førebuande arbeid Gjennomgang av overordna planar. Innhenting av føreliggjande informasjon om

staden.

Møte og synfaring i Planleggingsmøte med Tone Andreassen Vik og Olav Vik

Strandvik 14.0213 Grovskisser på problemstillingar og prosess, arbeidsmetode og rammer, Idéar og

tankar for arbeidet. Overordna planar. Innhenting av

føreliggjande kartmateriale og oversiktsfoto lagt inn i kartbase/3D-grunnlag.

Prosjekterings- Gjeldande kommuneplan.

grunnlag: Kartgrunnlag frå Fusa

Idékafé 1 Innsamling av foto og prosjekt som kan vere idéskapande.

09.03.13 Geoplan presenterer kjende arbeid, problemstillingar og relevante prosjekt i

møte. Snakkar om utfordringar og kjende prosessar for å kome vidare.

Oppgåver som forsamlinga skal arbeide med i møtet og leggje fram i plenum.

Idékafé 2 På grunnlag av det som kjem fram i idékafé nr. 1, lagar Geoplan skisser for

utvikling. diskusjon i plenum om korleis ein kan vidareføre idéar og prosjekt og få ei god

25.05.13 utvikling i Strandvik.

Oppsummering Dette dokument

LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik»

IDĒKAFĒ 9. MARS 2013 Prosess, idéar og gruppearbeid om mogleg utvikling

av Strandvik sentrum.

STRANDVIK strandvikjo.no

Strandvik er ei ven og vakker bygd i Fusa kommune i Hordaland med 466

innbyggjarar. I Strandvik finn du kyrkje, barnehage, skule, butikk, restaurant, fleire

gardsbruk og fleire store og små bedrifter.

Strandvik er også ein tidlegare sjølvstendig kommune. Strandvik blei skild ut som eigen

kommune frå Fusa 1. januar 1903 samtidig med Hålandsdalen. Strandvik hadde ved

opprettinga 1 876 innbyggjarar. Fusa kommune vart i 1856 skild ut frå Os. 1. januar

1964 blei Strandvik, Hålandsdalen og det meste av Fusa slått saman til den nye Fusa

kommune. Strandvik hadde ved samanslåinga 2 053 innbyggjarar

Idékafé 09.03.13 side 5

Prosjekt:

IDĒKAFĒ 9. MARS 2013

Idékafé 09.03.13 side 6

Korleis komme i gang?

- Initiativ

- Utanfor ståande presenterer tanker og visjoner for

korleis staden kan verta.

- Folkemøte som engasjerer-

- Gjennomføra små og avgrensa tiltak undervegs.

- Viktig at arbeidet blir godt forankra politisk og administrativt i kommunen.

- Viktig at stadutviklinga vert forankra i ein plan som som vert vedteken av

kommunen.

- Invitere moglege regionale samarbeidspartnere til arbeidet (møtet).

STADUTVIKLING regjeringen.no

Idékafé 09.03.13 side 7

Stadanalyse

Systematisering av kunnskap om staden sin

historie, situasjon og mogleg utvikling i framtida.

- Fysisk stadanalyse, med basis i arkitektfaga, inneheld kunnskap om staden sin

historiske utvikling, natur og landskap, byggemønster, samt bygningar og

andre enkeltelement.

- Sosiokulturell stadanalyse tar utgangspunkt i menneska sin bruk av staden,

oppfatningar og haldningar til staden og kva interesser som er ivareteke

gjennom bruken av staden.

STADUTVIKLING regjeringen.no

Idékafé 09.03.13 side 8

Forankring og organisering

- Erfaring viser at kommunar som lukkast

best med stadutvikling, har forankra

arbeidet godt hos politisk og administrativ

leiing og i kommuneorganisasjonen.

- Om stadutviklingsprosjektet er ”på utsida”

av kommunen, med ekstern prosjektleder,

kan det og fungere godt (større frihet og

fleksibilitet i arbeidet). Samtidig blir arbeidet

mer sårbart fordi ein i større grad er

avhengig av enkeltpersoner.

- Det er og nødvendig å sikre eigarskap og

forankring i lokalsamfunnet; hos næringsliv,

lag og foreiningar, og ”folk flest”.

STADUTVIKLING regjeringen.no

Idékafé 09.03.13 side 9

Finansiering

- Erfaringer viser at kommunar som lukkast

best med stadutvikling, har forankra

arbeidet godt hos politisk og administrativ

ledelse og i kommuneorganisasjonen for

øvrig.

- Eigeninnsats frå kommune og

lokalsamfunn.

- Offentlege tilskotsordningar

- Langsiktige og stabile rammevilkår for

næringslivet.

STADUTVIKLING regjeringen.no

Idékafé 09.03.13 side 10

25.06.2013 Prosjekt: 11

STADUTVIKLING NORSKE TILSKOTSORDNINGAR

Kulturminnefondets tilskudd gis til tiltak som fører til vern og sikring av kulturminner og kulturmiljøer og til

prosjekt som fremmer verdiskaping, næringsvirksomhet og aktivitet i lokalsamfunnet. 1/3 av fondsmidlene skal

nyttes til fredete kulturminner og kulturmiljø. Frist for søknad om midler til kulturminnetiltak i 2013 er 1. november

2013.

Forvaltes av: Norsk kulturminnefond

Kunst i det offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største

kunstprodusent. Gode prosjekt der kunst er brukt bevisst og som en integrert del av stedsutvikling, kan få støtte

gjennom en egen ordning kalt URO.

Forvaltes av: Kultur- og kirkedepartemente

Merkur (Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker) er et nasjonalt kompetanseprogram som skal styrke

og utvikle butikker i distriktene gjennom: -kompetansehevende tiltak for drift av dagligvarebutikk, - tilføring av

tilleggsfunksjoner som post i butikk, turistinformasjon, kommunale tjenester med mer, - arbeid med

lokalsamfunnsengasjement og butikkens rolle som samfunnsaktør: http://merkur-programmet.no/

Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)

Utviklingsprogram for Grønt reiseliv skal bidra til å videreutvikle de ressurser som gården og bygden rår over.

Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte, og utviklingen av reiselivsproduktet skal i

stor grad bygge på lokal kultur og tradisjoner kombinert med kunnskap om markedet. Søkere må være tilbydere

og bedrifter i det grønne reiselivet som driver virksomhet innen overnatting, servering og natur- og kulturbaserte

aktiviteter.

Forvaltes av: Innovasjon Norge

Skjønnsmidler skal kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i

den faste delen av inntektssystemet. Midlene fordeles hvert år av fylkesmannen til kommunene i fylket som en

del av de statlige overføringene til kommunesektoren.

Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal fremme natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap

utover det som kan forventes gjennom ordinær drift. Et viktig siktemål med SMIL er å få til en mer målrettet

innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger. Tilskudd gis til engangstiltak, opp til 3 år,

knyttet til biologiske verdier og kulturminnekvaliteter. Ordningen forvaltes av kommunene og prioritering av tiltak

skal bygge på kommunale tiltaksstrategier som er forankret i Regionalt miljøprogram (RMP).

Forvaltes av: Fylkesmennenes landbruksavdelinger

Spillemidlene - fordeles årlig til idrettsformål, kulturformål og til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.

Det er Kulturdepartementet som har ansvaret for fordelingen av spillemidlene gjennom tippenøkkelen.

Forvaltes av: Norsk Tipping

Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker skal bidra til lokal og regional utvikling, der samarbeid i

parker skal danne utgangspunkt for næringsutvikling og verdiskaping. Målet er å ta vare på og utnytte særegne

natur- og kulturverdier som finnes i enkelte områder. Programmet var nytt i 2012, og det utlyses nye midler i

2013.

Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)

Areal- og kulturlandskapstilskudd (AK) går til aktive jordbruksforetak og er rettet inn mot innmarksarealer og

kulturlandskap. Formålet med tilskuddet er å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv

drift. Tilskuddet fordeles av kommunene.

Forvaltes av: Statens landbruksforvaltning (SLF)

Boligetablering i distriktene (ny i 2012) - er en treårig satsing for å bidra i utviklingen av attraktive

lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger. 10 - 12 kommuner i det

distriktspolitiske virkeområdet velges ut til å delta, og tilskuddsmidlene forbeholdes disse. Søknadsfrist: 1.

mars.

Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)

Bolyst har som hovedmål å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive som

bosted. Inntil 35 millioner kroner utlyses for 2013, og departementet kan dekke inntil 50 prosent av

prosjektkostnadene. Søknadsfrist: 8. mars. Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)

Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) er avsatt i jordbruksavtalen, og skal fremme lønnsom og bærekraftig

næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket. BU-midlene kan gis til investeringer i tradisjonelt landbruk og

tilleggsnæringer, samt til etablerertilskudd og bedriftsutvikling for tilleggsnæring.

Forvaltes av: Innovasjon Norge

Friluftsliv - tilskudd til:

•Stimulering til friluftslivsaktivitet - Lag og organisasjoner på lokalt og sentralt nivå kan søke tilskudd. Tiltak i

nærmiljøet og innsats mot barn, unge og grupper som er lite aktive har høy prioritet.

•Sikring av friluftslivsområder - Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke tilskudd.

•Tilrettelegging av friluftslivsområder - Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke tilskudd. De

statlige friluftslivsområdene skal være tilgjengelige, attraktive og naturpregete. I mange områder vil dette

sette kreve tilrettelegging.

•Nærmiljøsatsingen (Direktoratet for naturforvaltning) varer fra 2011-2021 og skal legge til rette for

friluftslivsaktiviteter i nærmiljøene i byer og tettsteder.

Forvaltes av: Direktoratet for naturforvaltning

Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv - Tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for

hverdagsaktivitet i befolkningen, med vekt på fysisk aktivitet for inaktive grupper eller personer som har et

lavt fysisk aktivitetsnivå. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse skal være sentralt.

Tilskuddsmottakere må ha et nasjonalt virkeområde eller virke over flere fylker. Lokale og regionale

organisasjoner søker gjennom fylkeskommunen.

Forvaltes av: Helsedirektoratet

Tilskuddsmidler til kollektivtransporten kan gis til opprustningsprosjekter der formålet er å bidra til raskere og

bedre koordinert innsats fra alle aktører. Søknadsfrist 1. mars.

Forvaltes av: Statens vegvesen

Kommuneprogrammet gir støtte til gode prosjekter for energieffektivisering og konvertering i offentlige bygg

og anlegg. Kommuner som har en gjeldende energi- og klimaplan eller et politisk vedtak på at de skal

utarbeide en slik plan kan søke.

Forvaltes av: Enova

Medverknad

- Medverknad handlar om innbyggjarane si

deltaking, innverknad og med beslutning.

- Gode medverknadsprosessar er viktig for å

kunne utvikle meir attraktive stadar.

- Prosessane styrkar kunnskapen og

grunnlag for val, førebygger og reduserer

konfliktar.

- Det er like viktig å delta i førebuingar og i

gjennomføring etter at et vedtak er gjort.

- Skape deltaking og engasjement i

lokalsamfunnet.

STADUTVIKLING regjeringen.no

Idékafé 09.03.13 side 12

Kompetanse

Stadutvikling er et samansett og

mangesidig arbeid som krev kompetanse

og kunnskap på ei rekke område:

- Fysisk planlegging

- Formgjeving

- Leiing

- Gjennomføring av prosjekter

(prosessleiing).

- Informasjon

STADUTVIKLING regjeringen.no

Idékafé 09.03.13 side 13

Planlegging (kommuneplan/reguleringsplan)

- God planlegging etter plan- og bygningsloven

er viktig for å avklare mål og strategiar, og for

å sikre eit forankra, langsiktig og føresett

arbeid med stadutvikling.

- Gjennom planlegging skal det leggjast til rette

for lokal medverknad og det kan stilles

kvalitetskrav til utforming av stedane og

omgjevnadene gjennom å utforme egne

føresegner.

STADUTVIKLING regjeringen.no

Idékafé 09.03.13 side 14

25.06.2013 Prosjekt: 15

Øye i stein

Anish Kapoor

Lødingen

I dag, i morgen alltid

Kari Cavén

Beiarn

Stella Maris

Steinar Christensen

Hamarøy

Opus for himmel og jord

Oddvar I.N.

Vevelstad

Hode

Markus Raetz

Vestvågøy

Eksempel: SKULPTURLANDSKAP NORDLAND

Idékafé 09.03.13 side 15

25.06.2013 Prosjekt: 16

Haust: James Turrell - opning av

Skyspaceog utstilling i Kabuso!

Dato: TBA

Eksempel: JAMES TURELL

Idékafé 09.03.13 side 16

25.06.2013 Prosjekt: 17

Utsiktspunktet Askevågen på Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen

Arkitekt: 3 RW ©Foto: Helge Stikbakke / Statens vegvesen Liasanden rasteplass i Leirdalen, Lom, Sognefjellet.

Arkitekt: Jensen & Skodvin ©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen

Hereiane rasteplass ved Hardangerfjorden, fv 550 i Jondal.

Arkitekt: Asplan Viak /3 RW ©Foto: Hege Lysholm / Statens vegvesen Nappskaret utsiktspunkt på Flakstadøya, Lofoten.

Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs ©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen

Eksempel: NASJONALE TURISTVEGAR STATENS VEGVESEN

Idékafé 09.03.13 side 17

25.06.2013 Prosjekt: 18

Gangveg av tresviller ned til Rambergstranda i Flakstad, Lofoten.

©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen

Akkarvikodden rasteplass, Lofoten. Landskapsarkitekt:

Landskapsfabrikken ©Foto: Steinar Skaar / Statens vegvesen

Torget på Ramberg ©Foto: Giselle Jensen/Statens vegvesen

Eksempel: NASJONALE TURISTVEGAR STATENS VEGVESEN

Tungeneset rasteplass og utsiktspunkt, Senja.

Arkitekt: Code arkitektur as ©Foto: Hugo Fagermo / Statens vegvesen Idékafé 09.03.13 side 18

ILABEKKEN

Prosjekt:

”Juryen har merket seg at kommunen har latt bekken få

være et naturelement også når den renner gjennom

bysonen, og at det ligger tre barnehager i umiddelbar

nærhet av bekkens flomsone. Det er en løsning som det i

andre tilfeller og på andre steder er vanskelig å få aksept

for, fordi man frykter for sikkerheten ved stor vannføring.

Dette er en nyttig påminnelse om vassdragenes karakter

og egenart; de representerer en potensiell fare, men kan

likevel ikke underslås og velges bort. Trondheim kommune

har vært klar over denne konflikten, men signaliserer ved

gjennomføringen av prosjektet at det er en konflikt

kommunen og innbyggerne er beredt til å lære seg å leve

med.”

Foto: Miljøverndepartementet.

Eksempel: ILABEKKEN TRONDHEIM KOMMUNE

Idékafé 09.03.13 side 19

25.06.2013 Prosjekt: 20

Eksempel: LYS PÅ STADEN SAMFERDSEL-, KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET

Skien Landskapsarkitekt og lysdesign: Snøhetta, Foto Jørn Steen

Skien Røyrvik, Lysdesign: Ryjord Nord AS Ullsteinvik Lysdesign: ZENISK AS Idékafé 09.03.13 side 20

25.06.2013 Prosjekt: 21

Eksempel: LYS PÅ STADEN SAMFERDSEL-, KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET

Lanternen i Sandnes. Tegnet av Atelier Oslo og AWP Paris, Foto Bosheng Gan Skien

Landskapsarkitekt og lysdesign: Snøhetta

Lysplan, Lillehammer Arkitekt: Rambøll Nansenparken på Fornebu Foto Bjørbekk og Lindem Undergang i Sandnes.

25.06.2013 Prosjekt: 22

Eksempel: NANSENPARKEN FORNEBU

Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindem

Idékafé 09.03.13 side 22

25.06.2013 Prosjekt: 23

Eksempel: FYKSESUND «Ei lita grend med stor aktivitet»

Idékafé 09.03.13 side 23

25.06.2013 Prosjekt: 24

Eksempel: FYKSESUND EKKO «ei lita grend med stor aktivitet»

Idékafé 09.03.13 side 24

25.06.2013 Prosjekt: 25

Idékafé 09.03.13 side 25

Eksempel: FYKSESUND LANDSKAPSPARK

Prosjekt: 26

Eksempel: NÆRINGSVERKSEMD BASERT PÅ HANDTVERK

Idékafé 09.03.13 side 26

Eksempel: KONTOR ARBEIDSPLASSER

Idékafé 09.03.13 side 27

25.06.2013 Prosjekt: 28

Eksempel: NYTT SENTER

Verdensarvsenter på Vega

Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS

Idékafé 09.03.13 side 28

Verdensarvsenter på Vega

Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS

Eksempel: NYTT SENTER

Idékafé 09.03.13 side 29

Verdensarvsenter på Vega

Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS

Eksempel: NYTT SENTER

Idékafé 09.03.13 side 30

25.06.2013 Prosjekt: 31

1920 1975 –1978

Skisse 1995

1994

1910

1930

Idékafé 09.03.13 side 31

Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM

Norheimsund i Kvam

herad fekk Statens pris

for attraktiv stad 2013.

Omforminga av sentrum

har vore ein lang

prosess og eit

samarbeid mellom stat,

fylkeskommune,

kommune, lokalt

næringslag og eldskjeler.

Prosessen og dei første

planane om å vende

strandstaden mot sjøen

starta på tidleg 1990

talet. I 2013 vart

strandvegen mellom

torget og Hardanger

fartøyvernsenter bygd.

Mykje er gjennomført

mens det vert jobba med

nye planar for vidare

utvikling av tettstaden.

25.06.2013 Prosjekt: 32

Idékafé 09.03.13 side 32

Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM

2000

2003

Idékafé 09.03.13 side 33

Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM

Idékafé 09.03.13 side 34

Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM

Kva vil me?

Kva treng me?

Kva vil me ha?

Kva kunne vore flott?

Korleis skal sentrum sjå ut?

Svara skal omhandle næring,

fritid og bustad.

OPPGÅVER TIL GRUPPEARBEID

2023 STRANDVIK

2033

Idékafé 09.03.13 side 35

Prosjekt:

Notat frå gruppearbeid - Gruppe 1

Idékafé 09.03.13 side 36

Prosjekt:

Notat frå gruppearbeid - Gruppe 2

Idékafé 09.03.13 side 37

Prosjekt:

Notat frå gruppearbeid - Gruppe 3

Idékafé 09.03.13 side 38

25.06.2013 Prosjekt: 39

Notat frå gruppearbeid - Gruppe 4

Idékafé 09.03.13 side 39

25.06.2013 Prosjekt: 40

Notat frå gruppearbeid - Gruppe 5

25.06.2013 Prosjekt: 41

Notat frå gruppearbeid - Ettersendt

Idékafé 09.03.13 side 41

LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik»

IDĒKAFĒ 25. MAI 2013 Ei oppsumering av gruppearbeid og skisser for vidare

utvikling av Strandvik sentrum.

Idékafé 09.03.13 side 42

25.06.2013 Prosjekt: 43

EI LEVANDE BYGD FOR STORE OG SMÅ

AUKE FOLKETAL

BEHALDE LANDSBYIDYLLEN

UTVIKLING OG REVITALISERING

BEHALDE ARBEIDSPLASSAR

NYE ARBEIDSPLASSAR

INNSPEL FRÅ INNBYGGJARANE

MÅL OG VISJONAR

Idékafé 25.05.13 side 43

Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.

25.06.2013 Prosjekt: 44

UTSIKT MOT FJORDEN LITE TRAFIKK

UTSIKT FRÅ VEGEN UTSIKT FRÅ SENTRUM

UTSIKT LOKAL BYGGESKIKK

GRØNE LANDBRUKSOMRÅDER

AKEBAKKEN I ÅKRABAKKANE

AUTENTISK

MANGE SENTRUMSFUNKSJONAR

KOMPAKT STØY

SMÅ BYGG – LITEN MÅLESTOKK

GRYTE - AMFIFORM

INNSPEL FRÅ INNBYGGJARANE

VIKTIGE VERDIAR OG TILHØVE

Idékafé 25.05.13 side 44

Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.

25.06.2013 Prosjekt: 45

NY BRUK AV GAMAL DRIFTSBYGNING

KONTOR (HOTELL)

MØTEPLASS SITJEPLASS I SENTRUM

OVERNATTING/UTLEIGE

SJOKOLADEBEDRIFT

NY BUTIKK UTVIDA RESTAURANT

FJERNE GAMAL DRIFTSBYGNING

INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE

NÆRING

Idékafé 25.05.13 side 45

Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.

25.06.2013 Prosjekt: 46

TUN VED OPPVEKSTSENTER

UTVIDESVING I HAGEN TIL LANGELAND UTVIDE SVING VED SLUSKASALEN

VEG BAK GRENDAHUSET DROPPUNKT VED OPPVEKSTSENTER

UTVIDE GRAVPLASS VED KYRKJE

BRU MELLOM KYRKJE OG GRAVPLASS

PARKERING VED KYRKJE

VED BUTIKK

VED SKULE VED IDRETTSBANE

INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE

TRAFIKK

Idékafé 25.05.13 side 46

Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.

25.06.2013 Prosjekt: 47

PÅ JORDET TIL RONNY PÅ JORDET TIL EVY

ELDREBUSTADER

MELLOM JORDMORSVINGEN OG NAUSTREKKJA

I KLEIVO I SKÅRANE

LEILIGHEITER

BUSTADER PÅ ANNFINN HAUGEN

I PÅDLABAKKEN

I VIK PÅ TAUSABERGET TA BORT SLUSKASALEN

INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE

BUSTADER

Idékafé 25.05.13 side 47

Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.

25.06.2013 Prosjekt: 48

MINIGOLF NY HINDERLØYPE

KUNSTGRAS

FLEIRBRUKSHALL (BANE) KUNST

UTBETRE KANTAR LANGS ELVA VOLLEYBALL AKEBAKKE

MOLO PARK BELYNING AV SPESIELLE GJENSTANDER

MALE BENSINPUMPE SMÅBÅTHAMN - MARINA FRIOMRÅDE I HANDELSLAGSFJØRO GRAVE BORT SANDBANKER

UTVIDE HAMN I ELVEOS GJESTEHAMN STRAUMKABLAR I JORD BENKAR GATEBELYSNING KULP

PROMENADE FONTENE UTESCENE

MILJØ LANG ELVA STI - GANGVEG

INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE

FRITID

Idékafé 25.05.13 side 48

Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.

25.06.2013 Prosjekt: 49

KONTOR (HOTELL)

SJOKOLADEBEDRIFT

NY BUTIKK VEG BAK GRENDEHUSET

PARKERING

ELDREBUSTADER PARK

UTBETRE KANTAR LANGS ELVA

PROMENADE

STI - GANGVEG

INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE

DEI VIKTIGASTE TILTAKA

Idékafé 25.05.13 side 49

Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 50

ANALYSE - STRUKTURAR

vatn veg grønt bygg

landskap møteplassar utsikt Identitetsskapande bygg

Idékafé 25.05.13 side 50

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 51

ANALYSE – OVERBLIKK

Utsikt frå Jordmorsvingen er viktig. Her får du oversikt og presentert bygda når du kjem til den med bil. Ein ser alle

dei viktigaste bygningane og elementa som er identitetsskapande for bygda.

Idékafé 25.05.13 side 51

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 52

ANALYSE – HANDELSLAGSSTRANDA

Handelslagstranda med kafé/restaurant i det gamle handelslaget og den

gamle dampskipskaia er autentisk og skaper stemning og miljø.

Her presenterer Strandvik seg når ein kjem til bygda frå aust.

Utsikt når du kjem til staden.

Idékafé 25.05.13 side 52

Jordmor

svingen Handels-

laget

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 53

ANALYSE – NAUSTREKKJA FRÅ DAMPSKIPSKAIEN

Utsikt til naustrekkja er viktig, då denne er eit av dei mest identitetsskapande elementa i Strandvik.

Idékafé 25.05.13 side 53

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 54

Kva du ser når du kjem til bygda med båt er og viktig.

- Kyrkje, tunet til Langeland, dampskipskai og naustrekkje er viktige

identitetsskapande element. Butikken og oppvekstsenter med

grendehus er og viktige for identiteten til bygda.

- Flaten mellom desse med elva og osen er og eit svært viktig

identitetsskapande element.

Dei viktigaste sentrumsfunksjonane bør ikkje plasserast utafor ein sirkel

på 200 meter i diameter. Parkeringsplassane bør fordelast rundt i

tilknyting til funksjonane.

100 meter

ANALYSE – IDENTITET

Idékafé 25.05.13 side 54

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 55

Amfistruktur: - bustader

- gardsbruk

- bakkar

- sentrumsbygg

- grønt

- blått

Ein bør vidareutvikle amfistrukturen der den opne flaten er

sentrum. Flaten har mange moglegheiter. Den kan brukast til

grasproduksjon som no, park eller som plass. Det som er

viktig er at den held seg open også i framtida. Sentrumsbygg

innafor ein radius på 200 meter sirklar rundt. Desse må få liv

i form av næringsveksemd, fellesfunksjonar og bustad på 2.

plan. Gardane med dei grøne bakkane lagar eit fint

bakteppe. Einebustader kan plasserast høgare oppe i amfiet.

100 meter

ANALYSE – STRUKTUR

Idékafé 25.05.13 side 55

FLATEN

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 56

SKISSER – Nye tiltak

- Sti langs elva

- Fleirbrukshall m/parkering

- Innkøyring til oppveksttun bak Grendehus

- Ny veg bak Grendehus

- Bru til gravplass

- Utviding av kykjegard

- Samanbygging av postbygg og Brødr.

Dalland

- Parkering ved eldrebustader/kontor

- Torg

- Nytt sentrumsbygg med butikk og

eldrebustad

- Parkering ved torg og butikk

- Utretting av svingane på hovudveg

- Ny bru på hovudveg m/fortau

- Strandveg over terreng

- Gjestehamn

- Molo

Idékafé 25.05.13 side 56

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 57

Idékafé 25.05.13 side 57

SKISSER – Plan

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 58

SKISSER – MODELL SETT FRÅ SYD

Idékafé 25.05.13 side 58

Jordmorsvingen

Oppvekstsenter

Ny butikk med

kontorhotell el.

bustad på 2. plan

Fleirbrukshall

Utvida gravplass

Torg

Strandveg/sti

Gjestehamn

Handelslagsfjøra

Kafē

Molo

DEN OPNE

FLATEN

Grendehus

Ny veg Bru

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 59

Amfistruktur:

- bustader

- gardsbruk

- bakkar

- sentrumsbygg

- grønt

- blått

100 meter

SKISSER – MODELL SETT FRÅ VEST

Idékafé 25.05.13 side 59

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 60

SKISSER – Ny gjestehamn og strandveg

Dampskipskaien kan fungere godt som gjestebrygge. Den

ligg i tilknyting til kaféen i det gamle handelslaget og stranda.

Strandveg på pålebrygge i elveosen er vist i skissa.

I møtet var det framlegg om at gjestebrygge kanskje kunne

kombinerast med strandveg så kan ein unngå tradisjonelle

utliggjarar.

Idékafé 25.05.13 side 60

Handalslagsstranda

Kafē

Strandveg/sti

Gjestehamn ved den gamle dampskipskaien, eller

som del av strandvegen, der den når stranda.

Torg

Fleirbrukshall

Oppvekstsenter

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 61

Plassen (Torget) framom Brødr. Dalland AS

ligg sydvendt mot utsikten. Denne bør

utvikast og forfinast.

Den opne flaten mellom sentrumsbygga må

ikkje byggast att eller plantast til slik at ein

mister utsyn og innsyn. Flaten fungerer godt

som slottemark. Det er fint å ha dyr på beite

her. Ein kan etablere sti langs elva.

Om det er ønskje om det kan flaten utviklast

til park eller plass. Elveløpet kan utviklast.

SKISSER – Strandvik torg

Rambergstranda i Flakstad, Lofoten.

©Foto: Jarle Wæhler

Tungeneset, Senja.

Arkitekt: Code arkitektur as

Harstad kulturhus

Billedhogger: Geir Stormoen Marknaden i Strandvik

Skuleplass

Torg Ny butikk

Idékafé 25.05.13 side 61

DEN OPNE FLATEN

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 62

SKISSER – Utsikt frå skuleplassen

Urbane detaljar

frå andre prosjekt.

Idékafé 25.05.13 side 62

Blå promenade,

Stavanger

Fortau i Norheimsund

Nonneseterterminalen,

Bergen

Skuleplass

Torg Ny butikk

Gjestehamn

DEN OPNE FLATEN

temaoversikt

25.06.2013 Prosjekt: 63

SKISSER – Grasbane, gravplass og fleirbrukshall Ny flerbrukshall

920 m²

Idékafé 25.05.13 side 63

Fleirbrukshall

Utvida gravplass

Ny butikk

Gjestehamn Molo

Gravplass Oppvekstsenter

Strandveg/sti

Gangbru

temaoversikt VIDARE ARBIED

ALT SKJER I STRANDVIK

2013 Korleis skal ein vidareføre arbeidet inn i kommunale planar?

Korleis ein kan vidareføre idear og prosjekt?

Korleis ein kan skaffe økonomi inn i prosjekta?

Idékafé 25.05.13 side 64