April 2012

Linguae Francae

1

Editorial If you do not understand a word of what

is written beyond this editorial you belong to the 22% of the student body that can speak none of the three languages featured in “Linguae Fran-cae”. I apologize for the fact that we have not catered for your needs and that you may have to put a little more effort (for example, by looking for a friend who can translate for you, or bet-ter still, by learning the language) if you wish to enjoy some of the very interesting passages found in the following pages (though Giuseppe has kindly provided the English translation of his work),.

The reason for neglecting these readers is that the magazine is organised principally with the goal of letting students of the three ab initio languages offered at this college to write and express themselves in a way that they may not be able to do so in class. As a Norewegian ab initio student, I cannot say that I am much into writing a letter applying for an imaginary job or a note for my lost CD I have never owned, yet this is what is asked for in the exam. I believe that we can use our language skills in a more creative manner. Students writing about less mundane topics of their own choice will further enhance their writing abilities than by only pra-citising what is required in class. We have also invited native speakers to write so that we will be able to learn from each other. It is hoped that by beginning the process of creative writ-ing, students will become more confidient in their language proficiency. This will in turn en-courage others to become interested in acquir-ing a new language. This is especially the case for Chinese. The two passages written by Chi-nese ab initio students demonstrate that it is indeed possible for them to express themselves in such a different language. Chinese is not as intimidating as many others have imagined. This magazine, which shows the students’ hard work come into fruition, will make incoming students more comfortable in taking the chal-lenge of learning a foreign tongue, and prevent the ab initio languages from “falling flat” on their own, as some have predicted.

Although we would like our articles to be as varied as possible, it makes sense to have a theme every issue. The theme proposed for this first issue is “love”, a universal subject

that speakers of every language can relate to. Unfortunately, this turned out to be a difficult theme. A common feature across passages writ-ten in different languages is that the authors open their pieces by posing big questions on the subject and/or expressing the difficulty of comprehending it. Our original conception that “love” could be a broad and rich topic did not come true, perhaps due to its own weight and complexitiy. Nevertheless, we have received many works of high quality and diverse styles, including a poem and a playful short story. It should also be made known that some pieces which appear to be short have been the result of more than three hours of work, since there is the added difficulty of writing in a foreign language. Giuseppe, for example, spent quite a long time writing his Chinese musings on love.

It is slightly sad for me to see only the first issue being published before my gradua-tion, as I believe that this project is conducive to improving the language skills of both stu-dents and native speakers alike and it would be very interesting to see the results, but I hope that this initiative will be continued afterwards and more will be willing to contribute as the magazine explores other universal themes in the future.

Christopher Wing Hei Cheung

Editorial

2

The idea of comprising the works of stu-dents taking ab initio subjects originated from last term. I remember being impressed by Chi-nese ab initio students’ experimental sentences before they learnt disgraceful phrases.

This made me realised how nourishing this community could be. Chinese/Norwegian/Span-ish native-speakers are always willing to proof-read writings at midnight; the dayrooms were practice rooms before Spanish orals; Nynorsk seemed to be commonly used but Scandinavians are in fact willing to “do the Norwegian thing” . In this environment, many students produce brilliant works which should not be kept only on their computers. Those works should be properly collected and appreciated by the whole commu-nity.

The fundamental idea of this magazine is to encourage our fellow student writers to let their creativity flourish. Hence, we welcome all forms of writing – essays, diary, letters, poems, experimental sentences … Extended Essay and Laboratory Report as well, if you write them in Chinese, Spanish or Norwegian. I bear in mind Virginia Woolf’s words - “Arrange whatever piec-es come your way.” However, we do not want the publication to be a batch of unrelated works of scattered ideas; we want them to be linked to-gether. Hence, we decided to have a theme for each issue.

The theme “Amor/Kjærlighet/愛” (love) was suggested to encourage Polo to publish her masterpieces but she eventually refused to con-tribute after destroying her works. I sincerely hope that she will contribute in the upcoming is-sues as her solid background in classical Chinese literature and creative writing would be great for this magazine.

When I was collecting the works, I always say to the contributors, “take your time”. This re-minds me of another quote from Virginia Woolf - “No need to hurry. No need to sparkle. No need to be anybody but oneself.” I think the works comprised in this issue are all unique and impres-sive. Here, I must express my greatest gratitude to all authors and the volunteer editors Alberto Carrillo Casas and Andreas Noer. In the next is-sue, we expect works from more people in more diversed forms.

Marcella Ho Wing Sze

Table Of Contents爱 3古鹏

爱 3安路

打油詩 4李軼謀

Jeg er glad i deg 5Åse Rustad Kvisberg

Eit kjærleiksbrev til meg sjølv 6Christopher Wing Hei Cheung

Hva er Kjærlighet? 7Said Sajadullah Pacha

Kjære A, 9Marcella Ho Wing Sze

Raude Kinn 10Nurul Azma Ahmad Tarmizi

Si solo 11Bernarda Joaquina Kaculete

La Banalidad del Amor Escrito 12Christopher Wing Hei Cheung

Las palabras permanecen insuficientes 13Kornelia Johansson

3

爱爱是很难用语言表达的。我曾多次尝试描述我的感觉，但我总是失败。爱是一种不断变化的感觉，每个你遇到的人都会给你不同的感觉，这些感觉会一直伴随你。爱是信任，爱是理解。爱情就像是一个虚构的楼梯，你可能跌下來，伤害自己，又或一步一步的摘取天上的星星。

It is hard to use words to express love. I tried many times to describe my feelings but I al-ways failed. Love is a feeling that always changes. Everyone you meet will leave you something. Those feelings will always stay with you. Love is trust, love is understanding. Love is like imagi-nary stairs, you can fall and hurt yourself, or step after step reach the stars.

Giuseppe Grispino

古鹏

爱。

爱是什么？我爱吗？我爱谁？能不能爱东西？还有，什么是爱，什么是喜欢？太多问题，我都没有答案。可是，我知道一件东西：现在我高兴。为什么？因为我爱。我爱我们的世界。或者我只是喜欢。不要紧，我爱在这儿。

我很高兴。

爱 安路

林風眠《憩息圖》

Editorial

4

夢醒時分，撲來的儘是現實的殘酷。仰望星空，抬頭的一瞬忘記了腳下的道路。伸出雙手，稚嫩的它們該怎樣撥開未來的迷霧？油然而生，心裏的幻想詮釋成長的無辜。

若似月輪，永恆的皎潔長伴理想的追逐。不辭冰雪，青年的心兒洋溢無窮的熱度。

梦醒时分，扑来的尽是现实的残酷。仰望星空，抬头的一瞬忘记了脚下的道路。伸出双手，稚嫩的它们该怎样拨开未来的迷雾？油然而生，心里的幻想诠释成长的无辜。

若似月轮，永恒的皎洁长伴理想的追逐。不辞冰雪，青年的心儿洋溢无穷的热度。

打油詩 李軼謀

生於這世上，沒有一樣感情不是千瘡百孔的。

張愛玲

紅樓夢插圖

5

Jeg er glad i deg All språk og kulturer har sine egne måter

å uttrykke kjærlighet på. På norsk har vi tre hovedformer; to som er like engelsk, men en som er spesiell for norsk (dansk+svensk?). De varierer i «seriøsitet» og (og i vanskelighet når det kommer til forklaring). Felles for alle er at de inneholder et subjekt, jeg, et verb og et ob-jekt. Om man ikke ønsker å si frasene til noen, kan man bytte det ut med et annet pronomen som passer inn.

Den mest seriøse, den som uttrykker den sterkeste formen for affeksjon og kjærlighet, er ‘jeg elsker deg’. Om du sier dette mener du at du elsker noe eller noen. Men som i engelsk, for bruken av dette utrykket er som den engelske oversettelsen, kan det brukes i forbindelse med sarkasme og spøker i tillegg.

Det neste er det som er vanskeligst å forklare, selv om det er denne vi bruker mest; innad i familie og blant venner. Dette uttrykket er ‘jeg er glad i deg’. Dessverre er dette utt-rykket svært vanskelig å forklare, siden det ikke gir mye mening om du tar ordene fra hveran-dre. Men når man bruker uttrykket uttrykker det en blanding av takknemlighet og at man liker å bruke tid sammen med vedkommende. Når man bruker denne frasen, bruker man den

til noe levende; enten en annen person eller et dyr. Denne frasen uttrykker kjærlighet, men ikke like sterkt som den forrige.

Det siste uttrykket er noe svakere enn ‘jeg er glad i deg’, og lyder ‘jeg liker deg’. Denne frasen spiller mer på noen ting (eller alt) ved noe eller noen appellerer til deg. Dette er et ganske plant uttrykk og bruker sjeldent om personer, da det ikke uttrykker særlig stor af-feksjon, så det brukes om ting eller kvaliteter hos mennesker. Denne formen, som ‘jeg elsker deg’, er enkel å oversette til engelsk og brukes på den samme måten.

Den aller siste formen, som egentlig ikke er en spesiell form, er om man bruker beskriv-ende uttrykk. Dette kan være ‘du er søt’, ‘du er kul’, ‘du er grei’. Her er det bare å slå opp i en ordbok om man vil si noe spesielt.

Norsk er et ganske moderat språk hvor man ikke uttrykker for mye følelser. Vi har noen måter å uttrykke kjærlighet på, og det holder. Likevel har vi en svært god form, som du egentlig kan lære deg først som sist (for ek-sempel til å bruke på bursdags hilsninger), og den er ‘jeg er glad i deg’.

Åse Rustad Kvisberg

Edvard Munch Kiss by the Window, 1892

Editorial

6

Kjære (namnet mitt),

Nei, eg har ikkje skrive dette brevet fordi den einsame sjela di treng å få eitt. Eg er ikkje narsissitisk heller. Dette er å minne deg på at eg allereie er din største kjæraste, viss du har gløymt det.

Berre tenk kor mykje eg forsøker å gi deg glede og trøyst kvar einaste dag. Eg prøve alltid å finne den beste for deg og la deg gjere kva du vil. Av og til blir du misunneleg, fordi eg har teke omsyn til den andre. Ein gong ga eg plass til ei gammal dame på bussen når du ville sitje. Kva med den gongen der eg hjelpte vennen vår med arbeidet sitt når du eigentleg ville sove med meg? Eg forstår kjenslane dine, men du må ikkje være sjalu. Det er klart at eg vil at du får alt du vil ha, men likevel er det forbudt at vi blir forelska i kvarandre. Eg er bare bekymra for at du ser ut til å vere egoisitisk og uhøfleg. Du må forstå at eg elsker deg så mykje at eg bryr meg om korleis den andre meiner om deg.

Du er håplaust dum og utakksam. Du for-står ikkje at personen som du liker best er meg. Kjærleik for nokon annan er ein heil vrang-førestelling. Du gjer for den personen som du trur du er forelska i den samme som eg har gjort for deg, men har du spurt deg kva du øn-skjer? Du berre vil at han gir deg kva du alltid har fått frå meg. Blir du ikkje fornøgd før du får kjærleik frå begge sidar?

Sjølv om du er egoistisk, skal eg aldri slutte å elske deg.

(Namnet mitt)

Eit kjærleiksbrev til meg sjølv Christopher Cheung Wing Hei

Picasso, Pablo The Kiss, 1929

7

Hva er Kjærlighet? Hva er Kjærlighet? Kjærlighet, hmm .... er ganske komplis-

ert å forklare eller forstå, synes jeg. For eksem-pel: du har familiekjærlighet, som innebærer bror-søster-, mor-sønn-, mor-datter-, far-dat-ter- og far-sønnbånd. Men det finnes også an-dre typer kjærlighet som involverer sex, slik som romantisk kjærlighet. Den siste nevnt be-tyr ikke nødvendigvis at bare fordi to mennesk-er har sex, elsker de hverandre. Med andre ord: den andre typen kjærlighet er ikke et refleksivt forhold. Et godt eksempel på dette forholdet er one-night stands, hvor to personer har samleie i løpet av en natt, og neste dag er begge frem-mede for hverandre. Men hvis one-night stand har funnet sted mellom to nærstående person-er som venner, tror jeg det er høyt sannsynlig at enten begge er under giftige innvirkning, kan være alkohol, heroin, marihuana eller kokain, eller at begge ønsker å forandre vennskapet til forelskelse.

Men jeg lurer på hva kjærlighet er. Er det å lengte etter en person? Er det å ha den per-sonen for enhver pris som må betales? Er det å være forberedt på å dø for den personen? Er det den energien som lar deg le, smile, ha det gøy med og tåle negative sider ved denne personen, eller er ikke kjærlighet fred et-ter krangel , hvor forholdet er tilbake til normalt som om det har vært ikke noen krangel. Jeg tror dette er kjærlighet!

Jeg tror alle er glade i sine brødre og søstre, og jeg tror alle har kranglet med, plaget og blitt irritert ... av sine brødre og søstre. Men på slutten av dagen er det disse meneskene du kom-mer til å smile med. Som barn le-kte dere med hverandre og med en gang du nådde puberteten opplevde du humørsvingninger, du begynte å bli litt voldelig og uforsiktig, veldig raskt sint, hadde lite energi til å tolerere noe du mislikte ved dine søskene og noen ganger kan det hende at dere ikke snakket med hverandre på en stund, kan være noen år (kanskje på grunn av stoltheten som har bygget seg inni dere og dere at ikke vet noe om det), men på slutten av dagen er det familien, nest-en alltid, du kommer til å smile med. Når du blir gammel, du begynner å føle kraften av al-

deren, kroppen begynner å brytes ned, sønner og døtre har forlatt deg, kona har forlatt deg på grunn av høy forekomst av skilsmisse. Ingen å snakke eller smile med. Til slutt finner du deg selv og din bror eller søster sitte i et mørkt rom, lyst opp av stearinlys, og forteller og deler his-torier og hemmeligheter av livet til hverandre, og ler og smiler sammen på dyrebare øyeblikk. Plutselig hører du en stemme i hodet some sier ” livet gikk så fort som et øyes blink”.

Så; familien og svært få tette, kjære, tro-verdige og nøye utvalgt venner som er villige til å dø for deg og du er villig til å dø for dem, er de menneskene du skal sitte igjen med på slutten av dagen. Noen av dere lesere tenker kankje at det er vanvittig, dumt og helt uten-kelig å dø for noen som er din venn. Man har bare et liv i denne verden. Hans / hennes liv er hans / hennes, mitt liv er mitt. Da tror jeg at dere knapt kjenner venneskapets kjærlighet. Og det er kjærlighet. Selv om jeg har gitt et ek-sempel på kjærlighet mellom bror og søster.

Ekteskap og kjærlighetNoen av dere lurer kanskje på hvorfor jeg

plutselig snakker om ekteskap og kjærlighet. Vel, jeg kunne fortsette om kjærlighet, men det ville vært kjedelig. Dessuten bør jeg også forlate

dere med noen tanker om hva kjærlighet er.

Ekteskap har blitt betraktet gjennom histo-rien som noe hellig og noe som bare kan skje mellom to mennesker av motsatt kjønn. Noen mennesker kan hevde at ekteskap også kan foregå mellom to men-nesker av samme kjønn. Men jeg vil ikke gå gjennom dette argumentet fordi det er irrelevant. Men jeg kan si dette; menneskehetens overlevelse er avhengig av ekteskapet mellom to av

motsatt kjønn.

Jeg tror ekteskapet skal foregå mellom to personer som er forberedt på å tilbringe hele livet sammen med hverandre, men det betyr ikke nødvendigvis at en person skal ha mange partnere i løpet av hans ungkarsliv for å finne den rette partneren. Argumentet man hører det meste av tiden er at for å få erfaring og

Said Sajadullah Pacha

Kjærlighet er fred etter krangel, hvor forholdet er tilbake til normalt som om det har vært ikke noen krangel. Jeg tror dette er kjær-lighet!

Editorial

8

finne enns livs kjærlighet, trenger enn å ha op-plevd noen partnere i livet for å være sikker på at enn velger den rette personen å tilbringe livet med. Men nedenfor i den delen som han-dler om vitenskap og kjærlighet har jeg prøvd å bevise at den måten å tenke på er skadelig for selve individet, og samfunnet også.

Jeg tror at i ekte ekteskap bør begge part-nere anse seg selv som avhengige av hveran-dre for å være lykkelig, ha langvarig forhold og tilbringe et hyggelig liv. Et forhold basert på avhengighet av partnere krever vennlighet, som omfatter respekt, forståelse, kjærligheten og fordømmer mishandlingen av hverandre. Fordi, det å ha en mentalitet av avhengighet, tror jeg, hindrer to partnere å separeres fra hverandre. For eksempel hvis du tar bort her-oin fra heroinbrukere som er mentalt og fysisk avhengig av det, kan han / hun skade seg, på samme måte avhengigheten av hverandre til-later ikke ekteskap å bli skadet.

Personlig vil jeg følge Koranen og Ha-

dith (utsagn eller handlinger av profeten Mu-hammed) når jeg velger en partner. En ting, hvis Gud vil, er sikkert: jeg skal gifte meg men en muslim. I islam er det forbudt å gifte seg med noen mot deres vilje, og du er ikke ment å gifte deg med noen mot din vilje - kanskje det har dårlig konsekvenser i framtiden. Med an-dre ord, hvis du ikke finner en person som pas-ser for deg, har du ikke lov til å gifte deg med den personen. Derfor tror jeg at ekte kjærlighet skapes etter å ha giftet seg.

Kjærlighet og vitenskapVitenskapelige studier kan fortelle oss at

det er tre stadier av kjærlighet: begjær, roman-tisk kjærlighet og tilknytning. Disse tre stadier oppstår som et resultat av noen hormoner (tes-tosteron, østrogen, oxytocin og vasopressin) og signalstoffer (adrenalin, dopamin og sero-tonin). For eksempel, ifølge Dr. Helen Fisher, som har studert kjærlighet i nesten 30 år, er bejæret sexlysten, romantisk kjærlighet lar deg fokusere på en spesifik person og tilknytning gjør at forholdet varer lenger. Dette betyr at du kan bli forelsket i noen på grunn av ubalanse i kjemikaliene i kroppen din. Dette innebærer at du kan få en til å bli forelsket i deg, for eksempel ved å tilbringe mer tid med hverandre og gjøre aktiviteter som stimulerer de kjemikaliene som er nevnt ovenfor. Dermed kan jeg konkludere

med at argumentet for å ha flere partnere for å finne den rette partneren og kjærligheten til livet ditt ikke er gyldig. Og jeg tror at alle som lever i promiskuitet ikke vil være veldig glade, men heller ha et ensomt og trist liv, fordi den personen bare benytter et system i hjernen, nemlig begjær - eller sexlysten.

9

Kjære A,Kjære A,

Korleis har du det? Uunskyld, eg har ikkje snakka med deg på tre månadar. Mange ting hender kvar dag her, eg vil fortel deg alt, men det er ingen god tid for oss å skype. Veit du, det er seks timers skilnad mellom Hong Kong og Noreg, så dårleg. Men eg tenker vi kan bruke den gammaldagse vegen, å skrive brev. Er det godt? Hugse du at vi skriv mange brev før eg reis til Noreg? Dei er gammaldagar.

Eg veit du kan ikkje forstår norsk, men eg vil skriv på norsk nå. Kvifor? Eg veit ikkje. Eg saknar deg og andre venner så mykje. Eg vil ete den kjempegode desserten du laga og lese bøker eller sjå på TV i huset ditt heile dagen, kvar dag, for ein heil månad eller to månadar. Dei sommarane der vi ikkje gjorde nokon ting var den beste tida.

Nå er livet mitt i Noreg veldig bra. Eg har fire fantastisk romkameratar, dei er så snille og rommet mitt er kjempekoseleg. Eg har mange venner frå mange forskjellige land også. Dei er flinke og gøye, eg liker dei godt. Men du er in-gen plage, du er alltid bestevennen min. Der-som det ikkje var for at du fortelt meg å gjere dette, ville eg kanskje ikkje komme til Noreg.

Ja, dette året er veldig spesielt for meg fordi det er mitt første år i Noreg. Eg liker dette landet kjempegodt. Du skal studere i England neste år, eg er veldig spent. Fordi du kan komme til Noreg veldig lett når du er i England, berre to timer med fly. Eg vil reis med deg i Noreg eller andre land i Skandinavia, dei er kjempevakre!

Nyleg tenker eg så mykje på min familie og mine venner. Eg veit dei saknar meg veldig mykje og eg saknar dykk mykje. Likevel tenker eg at det er veldig viktig å vere borte frå heimen for ein stund. Når eg ikkje er i Hong Kong el-ler med venner og familien, ser eg klarare den samanheng mellom oss. Forskjellig folk har for-skjellig samanheng, det er veldig lett å forstå, men det er mykje å tenke på.

Eg tenker kjærleik mellom venner er den nydelegaste i verden. Kjærleik mellom familien er avgjort vakker og eg elsker familien min, det er noko vi er fødd med. Vi kan ikkje vel famil-ien vår. Kjærleik mellom familien er noko gitt mens kjærleik mellom venner er noko vi vel. Dei beste vennene mine er folk som eg har delt alt med. Dei er lik familien min men vi skapa den samanhengen mellom oss. Vi ga den sa-manheng og vil ikkje ha noko tilbake.

Kjærleik mellom kjærastsar er noko vel-dig forskjellig. Det er noko som lyst eller ønske. Sjølvsagt er det mange gonger veldig godt å ha ein kjærast, men grunn til at folk blir forelska er til slutt lysta til å okkupere. Det er forskjel-lig frå kjærleiken mellom venner, det er ikkje berre å dele alt vi har eller å pleie kvar andre. I millioner av år har folk blitt forelska og hatt eit godt liv etter å ha gifta seg. Det er veldig nor-malt og viktig også, tenker eg. Men når eg ten-ker på forskjellig kjærleik, trur eg kjærleiken mellom venner er den beste kjærleik som vi kan ha. Eg håper du forstår.

Eg er kjempesvolten nå. Må gå og laga mat øyeblikkleg. Eg skal skrive meir etter du svarar. Ha det veldig bra, vi skal ha så så så mykje gøy i sommar.

Vennen din, Marcella

Marcella Ho Wing Sze

Middagsmat lar seg oppvarme, men ikke kjærligheten.

Johan Fredrik Ellefsen

Editorial

10

Eg er tolv år. Eg heiter Nils og ho er Kaia. Sist veke møtt vi på skulen. Ja, familien min fly-tta til Trondheim derfor går eg no på ny skule her. Eg trur at eg er kjekk og kul derfor liker ho meg . Kvar gong eg snakker med hennar har ho raude kinn. Ho er så søt. I går besøkje eg huset hennar.

“God morgon!” Sa eg.“God morgon, Nils! Eg er glad du kom til

huset mitt”, sa ho då mora hennar også kom ut av stua. Vi snakka om mange ting. Eg lo so my-kje av å lytte på forteljingar som mora hennar fortalte. Mens mora hennar tok fleire kaker og meir brus, såg eg at kinna til Kaia er raude ig-jen.

“Kvifor har du raude kinn når du møter meg?” sa eg tillitsfullt.

“Unnskyld, kva sa du?” spurte ho.“Eg berre spurte om kvifor du har raude

kinn når du møter meg?” sa eg til ho.Ho lo med ein gong, eg var forveksle. “Ha-

hahhhahaha, Nils er så morosam mamma, eg trur at han tenkte kinna mine er raude berre når eg møter han. Derfor tenkte han eg elskar han”.

“Hahahhahah, kinna hennar er raude for-di ho er allergisk mot noko i lufta, Nils. Sidan ho var eit barn har ho alltid raude kinn,” sa ho.

Eg skamma meg veldig. No er kinna mine alltid raude når eg møte hennar. Vi, både Kaia og eg har raude kinn.

++ Nurul :P

Raude Kinn Nurul Azma Ahmad Tarmizi

11

Si solo“Un día inesperado” es una película in-

glesa que habla sobre el descubrimiento y la ex-periencia del amor en una relación. Toma como ejemplo la vida diaria de un matrimonio entre un inglés y una americana. Ella ha sido puesta como la segunda prioridad de su novio. El chico ama a la chica pero no sabe cómo demostrar su amor. Sin embargo, tiene un sueño en el que se le plantea la pregunta: ‘’Si solo tuviese un día para vivir con su novia ¿Qué haría? ‘’. En el sue-ño, al final, la esposa muere, pero ha sido sólo un sueño y la historia no se acaba aquí. Por lo tanto, si quieres saber más, tienes que verla.

Ahora, mi intención con esto es hablar de las reacciones y sentimientos que los escritores o los dramaturgos causan a los lectores o especta-dores en sus libros y películas respectivamente, y para tal objetivo, voy a tomar como ejemplo la película “Un día inesperado”. Al comienzo, el autor crea un ambiente de harmonía y romance con los espectadores, cuando presenta al matri-monio en su habitación, las conversaciones que tienen y la forma en la que se tratan. Entonces, gradualmente, el sonido de voz se va alterando y se va volviendo más extraño y controvertido, estableciendo así la realidad y prioridades de la pareja. Aunque el espectador sienta pena por la esposa y se sienta un poco triste, continúa ali-mentando la voluntad de saber que va a pasar después.

Más adelante, el autor cambia el ambiente inicial y los espectadores tienen más detalles sobre la pareja, básicamente sus profesiones y amigos. Ahora, el espectador empieza a sentir pena por el esposo, porque el chico no sabe cómo combinar su trabajo y su relación. Por esta razón, él se vuelve estúpido y le cuenta todo a su novia. El espectador se siente sorprendido y ridículo al no saber qué decir. Al final del sueño, el autor busca el ambiente inicial y combina las situaciones experimentadas. Crea un final triste en que la novia se ha muerto. Ahora el especta-dor está muy triste y piensa que la película se ha terminado, pero… ¡No! ¡Ha sido solo el sueño del chico!

En conclusión, se podría decir que es muy importante saber el estado de ánimo de las per-sonas, porque esto nos da más información so-bre cómo escribir un libro o crear una película de la forma más eficaz y convincente. Estos co-mentarios no pueden ser generalizados, porque son el resultado de un grupo limitado de perso-nas que han visto la película.

Bernarda Joaquina Kaculete

Picasso, Pablo The Kiss, 1969

Editorial

12

Una vez sentí la necesidad de escribir sobre una experiencia amorosa. Por mucho tiempo he tenido la costumbre de anotar los sucesos en mi vida por escrito. Creía que esta entrada que se trataba del amor no sería algo excepcional, pero cuando me puse escribir la primera oración, experimenté una gran renu-encia. No podía continuar. Aunque me esforcé en escribirla, lo que habría debería haber sido quemado, o en este caso borrado del ordenador. No debería leerse, porque era demasiado banal. ¿Esta situación resultó solamente de mi inca-pacidad, o había una causa más profunda que afecta a otros escritores también?

Empecemos por examinar este tema del amor. Es a la vez inagotable y gastado. Sin duda, ha sobrevivido como el elemento central desde el comienzo de la literatura. Era definiti-vamente una de las preocupaciones de los di-oses griegos descritas por los poetas hace más de dos milenios. Hoy en día, la cantidad de canciones y novelas amorosas es absurda. Es evidente que la mayoría de nosotros no nos cansamos de pensar y hablar sobre este sentimiento en particular.

Por otro lado, este interés enorme ha resultado en una super-fluidad incontrolada. Con los mil-lones de textos sobre el amor que se han escrito, es casi imposble que todavía quede algo nuevo a expresar. Ni siquiera la palabra en sí misma puede escapar la redundancia que se ha creado alrededor de ella. Ahora tiene una apariencia vieja e irrisoria.

Es natural que un escritor quiere encon-trar maneras innovadoras en sus obras. La di-ficultad es imponente en general, pero se au-menta con el amor. ¿Qué cosa en el mundo no ha sido volada y reemplazada con el significado

que el amor le ha otorgado? Sólo para dar unos ejemplos, podemos empezar con los cuerpos ce-lestes, como el sol, la luna, las estrellas etc. És-tos son latiguillos. Además, he escuchado can-ciones que usan la ropa, la madera y remolinos, por mencionar a unos pocos, como metáforos para el cariño. Asimismo, las leyes físicas son frecuentemente atacadas y transformadas a las reglas de afinidad, en muchas ocasiones tras una interpretación errónea de las originales.

Irónicamente, las fórmulas más cansadas describen a menudo más adecuadamente lo que se siente en realidad. Aunque los versos de una cancion romántica sean risibles, debo admitir que a veces unas de mis emociones saltaron al escucharlos, como si hubiera encontrado al-guién que las comprendiera.

¿Cómo era posible que sentía exacta-mente lo mismo como los otros, lo que para mí era tan especial y fuerte? Lo esencial a darse cuenta aquí es que el amor romántico es un sen-timiento común. Observando la popularidad

de ciertas formas de la expresión del amor, al menos en las culturas que he experimen-tado, el amor es como una bañera pública, en la que todos son sum-ergidos en la misma agua.

Sí, es banal escri-bir sobre el amor, porque todo ha sido escrito y reiterado. Lo que se puede hacer, y segura-mente no se cansarán de hacer, es repitir esta banalidad sin cesar.

La Banalidad del Amor Escrito Christopher Wing Hei Cheung

El amor es como una bañera públi-ca, en la que todos son sumergidos en la misma agua.

13

Kornelia JohanssonLas palabras permanecen insuficientes

El amor es una cosa muy rara. Quizá no sea el tema más raro del mundo, porque muchas otras cosas son extrañas aquí. Pero se mantiene; el amor es una cosa muy rara. ¿Por qué?

Tengo varias razones para pensar esto. A mi, la palabra aún me suena ridícula. En espa-ñol suena demasiado dramática. La palabra en inglés parece que es algo aburrida. En mi lengua nativa, sueco, la palabra amor es como un juego.

El amor también tiene innumerable cual-idades, nombres y costumbres. Lo fascinante del amor son sus contrastes - hay muchos.

El amor. Nada es tan privado y publico a la vez. Mientras que muchas personas pasan tanto tiempo buscando el amor, otras intentan escapar de él. El amor es terrible y fantástico – grande y pequeño. A veces parece que el amor no existe, es imposible o malvado. El amor pu-ede estar en una relación, en unas palabras, en un vistazo. El amor es el título de millones de canciones. Es el sonido del silencio, es sobre lo que todos están hablando. El amor es como la distancia que hay entre dos continentes que son separados por el mar, y al mismo tiempo como la que hay entre dos caras. El amor es...

El amor es una emoción que siempre ex-iste y es capaz de terminar en un segundo.

El amor es tan importante como la comida. Pero no alimenta. Gabriel García Márquez

EditorsChristopher Cheung Wing Hei Marcella Ho Wing Sze

ProofreadersAlberto Carrillo Casas

Andreas Noer

Layout DesignerNaomi Choi

ContributorsGiuseppe Grispino

Andreas Noer Yimou Li

Åse Rustad KvisbergChristopher Wing Hei Cheung

Said Sajadullah Pacha Marcella Ho Wing Sze

Nurul Azma Ahmad Tamizi Bernarda Joaquina Kaculete

Kornelia Johansson

Call forSubmission

14

Next Issue

Eatå etecomer食