LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK

Veien fra innføringsklasse til ordinære fagtimer MONICA FJELD

Lese- og skriveopplæring for andrespråkselever – oversikt over presentasjonen Kort presentasjon av NAFO Hvem er elevene? Skape kontekst for lesing og skriving. Arbeid med

læringsstrategier, ord og begreper Muntlig interaksjon Skape et diskursfellesskap Andrespråkslæring – mellomspråket Elevtekster Dagligspråk vs fagspråk Læreforutsetninger på andrespråket Lesing og skriving på andrespråket parallelt med

fagopplæringen - også etter avsluttet innføringstilbud Kritisk sone i læringsarbeidet Om samarbeid mellom norsklærer, tospråklig lærer og

faglærer.

NAFO

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Skal bistå målgruppene i å gi førskolebarn, elever og

lærlinger fra språklige minoriteter bedre kunnskaper, økt mestring og motivasjon for læring

Skal bidra til at flerkulturelle perspektiver ivaretas i

barnehage og grunnopplæring Arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og

utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner.

Elever fra hele verden Elever i innføringstilbud Heterogen gruppe Ulik språkbakgrunn Ulik landbakgrunn Ulik skolebakgrunn Ulik alder Ulike motiv for å reise til Norge Ulik kulturell og religiøs bakgrunn Hva sier vi? Flerspråklig, tospråklig,

andrespråkselev, minoritetsspråklig elev

Elevportretter Elevenes navn og landbakgrunn er fiktivt, men gjenspeiler

virkeligheten Kali – enslig mindreårig gutt, asylsøker uten skolebakgrunn fra

Nord-Irak. Kan ikke lese og skrive på morsmålet. Kan ikke engelsk. Elev på 10. trinn. Følger innføringsklassen i 2 år

Anita – jente fra Polen. Skolebakgrunn, kan lite engelsk. Elev på 8. trinn. Foreldre er arbeidsinnvandrere. Følger innføringsklassen i 1 år

Emilio – gutt fra Argentina. Kan ikke engelsk. Elev på 9. trinn. Familiegjenforening

Ibrahim – gutt fra Somalia. Har vært flyktning i et annet land før han kom til Norge. Har avbrutt skolegang. Snakker en del engelsk.

Phu – jente fra Vietnam. Skolebakgrunn fra engelsk privatskole. Overføres til ordinær klasse i noen fag, f.eks engelsk og matte etter et halvt år.

Rukiya – jente fra Senegal. Skolebakgrunn fra fransk privatskole. Følger fransk med franskgruppa på skolen.

Maria – jente fra Serbia. Skolebakgrunn. Kan kommunisere med lærerne på engelsk og tysk. Følger innføringsklassen i 6 mnd

Å skape kontekst for lesing og skriving

Hvilke språk finnes i klassen? Hvilke tospråklige lærere er knyttet til klassen? Hvilke språk har elever og lærere felles? Tospråklighet, kodeveksling, anerkjennelse

Hvilke erfaringer har elevene med språklæring, lesing og skriving: simultan og suksessiv tospråklighet

Hjelpemidler i å bygge ordforråd Hvilke hjelpemidler kan bygge opp

bakgrunnskunnskapen og ordforrådet rundt et tema? Bilder? Film? Praktiske erfaringer? For en elev som er nyankommen For en elev som har vært i innføringstilbudet en

tid For en elev som følger fagopplæring i noen fag i

tillegg Læringsstrategier ”på norsk”-hvordan lære språk/fag,

forventninger i nytt skolesystem Muntlig integrert med lesing og skriving – på flere språk.

Hvilke språk kan lærerne til sammen? Et eksempel: Nyheter

Muntlig interaksjon Det er meget viktig for læring å delta i muntlig

kommunikasjon med andre elever og lærere (konstruktivistisk syn på læring) For å bearbeide kunnskap For å prøve ut språket lingvistisk/grammatisk For å teste ut og bearbeide ordforråd For å lære uskrevne regler/strategier i det nye

samfunnet man har kommet til For å få venner og føle seg trygg Masteroppgave: to jenter: Leila og Xu. Stille –

mekanisk, forsto, men læringsstrategiene var de andres

Muntlighet på denne måten kan gjøres uformelt i samtaler, eller inngå i en pedagogisk ramme: føraktiviteter, underveis i arbeidet, etterarbeid

Verdien av diskursfellesskap Arbeid med ordforråd i samlet gruppe Viktig for læring å ta del i et diskursfellesskap Grunnlag for videre læring – bygge videre Eksempel: Hjerterått Arbeid med bakgrunnskunnskap:

geografi/historie/tema etc Arbeid med ord/begreper Hjelp på flere språk Lese spørsmål til episodene + skrive svar Arbeide med språkregler

Inkludere alle I innføringsklassen I ordinær klasse

Andrespråkslæring - mellomspråket Andrespråkstilegnelse: lære et nytt språk etter at

førstespråket er etablert Mellomspråket, innlærerspråket Individuelt – eget tempo, ”eget språk”, ”egne

regler” Påvirkning fra morsmål og målspråk Felles trekk hos innlærere – universelle

læringsganger (som førstespråk) Danner hypoteser om reglene i språket, endring

ettersom hypoteser blir testet ut For å kunne lese- og skrive stadig mer avansert, må

innlærere prøve ut hypoteser om regler i språket, og reformulere språkreglene

Analyse av en mellomspråkstekst Hvordan kan vi analysere en mellomspråkstekst? Som innlærertekst – i et andrespråksperspektiv Sjangernivå Tekstnivå:

Hva slags type tekst? Fortellende? Argumenterende? Innhold relevant? Tekstoppbygging – overskrift, avsnitt, logisk sammenheng etc Ulike typer setninger? Leddsetninger? - hvilke? Ordforrådet – dagligspråk? Fagspråk? Tekstbinding? Relevant for faget?

Språknivå: Morfologi – verb, substantiv Syntaks Ord - innhold

Nyttig for elev og lærer-grunnlag for diskusjon om språk Grunnlag for underveisvurdering Elevtekster (eksempler)

Hva med lesing? I innføringsklassen

Integrert med muntlig Forstå og avkode tekst

beherske språkregler bakgrunnskunnskap tekstkunnskap

I praksis snakke om temaet ”snakke gjennom teksten” sjekke forståelse – veldig viktig - på et språk eleven

forstår. Hvordan gjør vi det: gjenta ved å oversette til morsmålet gi et sammendrag av teksten diskusjon rundt tema for teksten

Overgang til ordinær klasse Hvorfor er det vanskelig i fagene? Dagligspråk vs fagspråk Hva er fagspråk? Hva er lesing og skriving i fagene?

Fagets ordforråd Tekstbinding som er relevant for faget Sjangrene som er relevante for faget

Å bearbeide kunnskap kognitivt Best på et språk man behersker

Å beherske lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter for andrespråkselever vil si: Å beherske språket som system Å kunne bruke språket i læring av fagene

Læreforutsetninger på andrespråket Fra Tospråklighet og tenkning av Thor Ola

Engen og Lars Anders Kulbrandstad (2004) Hvordan fungerer læring på flere språk? Hvordan er språk lagret i hjernen? Bearbeide kunnskap kognitivt uavhengig av

språk The Developmental Interdependence

Hypotesis: Cummins 1978 Et barns andrespråk er delvis avhengig av den

kompetansen som allerede er utviklet i førstespråket

Jo mer utviklet førstespråket er, jo lettere vil det være å utvikle andrespråket

Isfjellmodellen-tospråklighet Cummins (1980,1981) Cup: The common underlying proficiency

model: Isfjell med to topper over vannflaten Felles basis under Topp: språk i utadrettet tale Basis: ”operativsystemet” uavhengig av hvilket

språk som snakkes (en og samme tankekilde) Tale, lytting, lesing og skriving på første- eller

andrespråk: utvikler hele det kognitive systemet Tvinges til å operere på et svakt utviklet

andrespråk – dårlige skoleprestasjoner og kognitiv funksjon.

Arbeid i skolen kan være krevende på andrespråket Kontekstuavhengige og kognitivt vanskelige

oppgaver følge fagundervisning uten visuell støtte holde lengre, mer formelle foredrag utviklet leseforståelse: trekke slutninger, lese

kritisk lese og forstå mer komplekse fagtekster skrive fagstiler og rapporter løse verbale matematikkproblemer uten

illustrasjoner delta i diskusjoner om temaer en ikke har

erfaring med

To typer kunnskapsbearbeiding BICS: basic interpersonal

communicative skills: Kognitive

overflateprosesser som kunnskap, forståelse og anvendelse: over ”vannflaten”

Uttale, ordforråd, grammatikkferdigheter

Dagligspråk Kontekstavhengig

språkbruk

CALP: cognitive, academic, language proficiency:

Kognitive komponenter ”under vannflaten”: meningsdanning, analyse og vurdering:

Skolespråk: kompliserte uttrykksformer, ord og begreper som kun brukes i skolen

Kontekstuavhengig språkbruk

Tar lang tid å utvikle, men meget individuelt

Når oppstår vanskene i fagopplæringen? Elever mestrer BICS-overflateprosesser:

(dagligspråk), men mestrer ikke oppgaver som forutsetter CALP.

Den felles underliggende kognitive komponenten kan være utviklet godt nok for hverdagssamtaler, men ikke for å bearbeide faglige begreper.

Ofte overvurderer man elevene når de bedømmes ut fra generelle kommunikasjonsferdigheter.

Lærere kan også undervurdere elever ved å tro at svake kommunikative ferdigheter på andrespråket gjenspeiler like svakt utviklete kognitive evner.

”Kritisk sone i læringsarbeidet” Masteroppgave om skriving på andrespråket i vgs Oppstår en krise i arbeidet med fagskriving/samtale Skjer i overgangen mellom arbeid med førkunnskaper

og læringsstrategier – til det selvstendige arbeidet (skrive, snakke)

Eleven får ikke vist hva han/hun kan Må ha stor hjelp/støtte i denne fasen Hvorfor skjer det? Det har å gjøre med:

Usikkerhet rundt språkregler (ordforråd og grammatikk)

Lite praksis (har snakket lite, skrevet lite i faget) At eleven fremdeles har begrensede språkkunnskaper Usikkerhet rundt sjanger Usikkerhet rundt tekstoppbygging

Hvordan motvirke dette? Forsterke ”stillaset” rundt eleven Ta hensyn til hele læringskonteksten. Hva

kan gjøres? Forklaringer på morsmål av tospråklig lærer? Eleven gjengir innhold på morsmål? Velge andre arbeidsmåter? Film?

Sammenligninger med noe eleven er kjent med? Forsterke muntlig og skriftlig forarbeid

Fortsette med å gi muntlig og skriftlig veiledning i språkregler

Dele skriveoppgaven i mindre deler

Lesing og skriving parallelt med fagopplæring for andrespråkselever Viktig å fortsette språkopplæringen/norskopplæringen etter endt

innføringstilbud Å lese og skrive på andrespråket forutsetter:

Bakgrunnskunnskap - begrepsinnlæring Lingvistisk kompetanse Tekst- og sjangerkompetanse Fagkompetanse

Lettere å hjelpe med fortellende tekster, vanskeligere å kjenne igjen argumentasjon/diskusjon/refleksjon i enkle tekster skrevet av elever som er nybegynnere i norsk (lærer leser «bak» språkfeil og ortografiske feil)

Elever trenger derfor hjelp med å utvikle det faglige ordforrådet og setningskonstruksjoner som brukes i f.eks drøftinger/argumentasjoner (Årsakene til at riket falt...)

Og lære å kjenne igjen dette i lesestykkene Ekstra norsktimer? Arbeide med språk og begreper i alle fag? Fortsette samarbeidet med tospråklige lærere

Samarbeid på skolen Samarbeid på skolen om den samtidige

fag- og språkopplæringen Også etter endt innføringstilbud Samarbeid med tospråklige lærere Hvem har ”ansvaret”? ”Telnes skole”: alle er norsklærere: Alle lærere ved skolen har ansvar for å hjelpe

minoritetsspråklige elever med språkopplæringen/norskopplæringen

Alle lærere må forklare begreper i sine fag Alle lærere må jobbe med tekstoppbygging og

forklare sjanger i sine fag

Referanser Barton, David: Literacy. An introduction to the ecology of

written language. Blackwell Publishing Berge, Kjell Lars: Skriving som grunnleggende ferdighet

og som nasjonal prøve – ideologi og strategier (2005) Berggreen og Tenfjord: Andrespråkslæring (1999) Engen, Thor Ola og Kulbrandstad, Lars Anders:

Tospråklighet og tenkning. I Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetssundervisning (2004)

Fjeld, Monica: Å skrive fagtekster på andrespråket. Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i videregående skole (Masteroppgave 2012)