Økt kompetanse om krav til produktdokumentasjon på …...1/28 Økt kompetanse om krav til produktdokumentasjon på byggevarer (PRODOK- forprosjekt) Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF

1/28

Økt kompetanse om krav til produktdokumentasjon på byggevarer

(PRODOK- forprosjekt)

Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Byggforsk, Statens byggetekniske etat, Norsk Byggtjeneste og Skanska Norge gjennomført april til juni 2008. I tillegg har deltagere i Forum for produktdokumentasjon bidratt med innspill.

Oslo, Juni 2008

2/28

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1 Innledning .....................................................................................................................................3 2 Bakgrunn.......................................................................................................................................4 3 Hovedprosjekt (PRODOK)...........................................................................................................4

3.1 Mål ................................................................................................................................................... 4 3.2 Målgruppe ........................................................................................................................................ 4 3.3 Nytteverdi for byggenæringen ......................................................................................................... 4

4 Forprosjekt ....................................................................................................................................5 4.1 Mål ................................................................................................................................................... 5 4.2 Prosjektorganisasjon og økonomi .................................................................................................... 5 4.3 Faglige bidrag .................................................................................................................................. 6

5 Resultater ......................................................................................................................................6 5.1 Delmål 1 – Matrise........................................................................................................................... 6 5.2 Delmål 2 – Prosjektbeskrivelse for hovedprosjekt........................................................................... 7 5.3 Delmål 3 – Prosjektdeltagere, prosjektorganisasjon og finansiering ............................................... 7 5.4 Forslag til framdriftsplan................................................................................................................ 10

6 Diskusjon (erfaringer å ta med videre i hovedprosjektet) ..........................................................11 6.1 Matriser .......................................................................................................................................... 11 6.2 Behov for avklaringer rundt samarbeide med IFD......................................................................... 12

7 Oppsummering og konklusjon .......................................................................................................13 Referanser ..........................................................................................................................................13 Vedlegg 1 – Veiledning og matriser for 11 produkter (SINTEF Byggforsk)....................................14

Krav til minimumsdokumentasjon – Vindu ............................................................................................... 15 Krav til minimumsdokumentasjon – Mineralull.......................................................................................... 16 Krav til minimumsdokumentasjon – Frittstående ildsteder og peisinnsatser .............................................. 17 Krav til minimumsdokumentasjon – Takfolie............................................................................................. 18 Krav til minimumsdokumentasjon – Hulldekker ........................................................................................ 19 Krav til minimumsdokumentasjon – Avrettingsmasse................................................................................ 20 Krav til minimumsdokumentasjon – Tappearmatur .................................................................................... 21 Krav til minimumsdokumentasjon – Påstrykningsmembraner.................................................................... 22 Krav til minimumsdokumentasjon – Banevarer .......................................................................................... 23 Krav til minimumsdokumentasjon – Våtromsplater.................................................................................... 24 Krav til minimumsdokumentasjon – Prefabrikkerte baderomsmoduler...................................................... 25 Krav til minimumsdokumentasjon – Trebaserte plater ............................................................................... 26

Vedlegg 2 – Aktuelle produktgrupper for byggprodukter .................................................................27

3/28

1 Innledning

Produktdokumentasjon er et viktig verktøy for å sikre gode produkter som er egnet for sitt bruksområde i henhold til norske kvalitets- og forskriftskrav. Produktdokumentasjon er en forutsetning for at byggevaren brukes riktig og bidrar til gode, trygge og miljø- og helsevennlige byggverk. Økt kompetanse om, og bruk av godt dokumenterte produkter vil bidra til færre byggefeil og mangler, gode og miljøriktige byggverk samt fremme seriøsiteten i næringen Produsenter, importører og de som omsetter byggevarer er ansvarlige for at godkjent produkt-dokumentasjon foreligger. Kravene til produktdokumentasjon er nedfelt i plan- og byggingsloven § 77 og teknisk forskrift (TEK) kapittel V, og innebærer at alle byggevarer skal ha dokumentasjon på relevante egenskaper etter standardiserte metoder. Status i dag er at kvaliteten og omfanget av produktdokumentasjon er variabel og tilgjengeligheten spredt. Noen produsenter, leverandører og importører har informative hjemmesider med oppdatert produktdokumentasjon og referanser til aktuelle standarder på byggevarenivå. Andre er helt ukjente med deres produsent-/leverandøransvar når det gjelder byggevarer som skal inngå i et byggeverk. Det er nødvendig med en atferdsendring i næringen når det gjelder bevissthet rundt og håndtering av deklarering av byggevarer. Produktdokumentasjon er en daglig utfordring for prosjekterings- og innkjøpsledere samtidig som det i næringen kan være tendens til å fokusere på de områdene som blir fulgt opp med markedstilsyn i regi av Statens byggetekniske etat. Myndighetens fokus på korrekt produkt-dokumentasjon og bruken av denne har økt betydelig de siste årene. Prosjektet ”Øke kompetanse om krav til produktdokumentasjon på byggevarer” (PRODOK) ble initiert av Skanska ved Ole-Petter Haugen og Pia Kruse på bakgrunn av et internt utredningsarbeid med temaet ”hvordan løses dagens utfordringer til produktdokumentasjon”. I møter med Statens byggetekniske etat (Gunnar Grini) og SINTEF Byggforsk (Steinar Klubben Nilsen, Birgit Risholt og Trond Ramstad ) våren 2008 ble det besluttet å gjennomføre et forprosjekt for å illustrere behov og utfordringer samt utarbeide forslag til en løsningsmodell som kan dekke et behov hos hele byggenæringen. Videre var det ønske om å utrede forhold rundt en mulig prosjektorganisasjon, deltagere, finansiering samt utarbeide et utkast til en prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt. Forprosjektet presenterer en løsningsmodell for å øke kunnskapen om produktdokumentasjon i byggenæringen. PRODOK skal sørge for at kompetansen som i dag ligger hos ulike kontroll- og sertifiseringsorganer og Standard Norge blir organisert og gjort tilgjengelig via internett for alle produsenter, importører og brukere av byggevarer i bransjen.

4/28

2 Bakgrunn

Statens bygningstekniske etats temaveiledninger fra 2006 og 2008 gir en overordnet innføring i regelverket for produktdokumentasjon. ”System for samsvarserklæring” er sentral i veiledningene. For byggevarer hvor det foreligger harmoniserte produktstandarder skal samsvarsnivået fremgå av tillegg i produktstandarden (Annex ZA). Erfaringer viser;

• Generelt ønsker produsenter og importører å dokumentere sine produkters egenskaper i henhold til gjeldende lovgivning. Mange er imidlertid ikke er kjent med produsent-/leverandøransvaret og dokumenterer ikke produktene slik forskriften krever.

• Det er resurskrevende for; o Produsenter, leverandører og importører; å holde seg oppdatert på internasjonale og

nasjonale krav for de ulike byggproduktene og deres bruksområder. o Brukere; å etterspørre og kontrollere produktdokumentasjonens kvalitet opp mot

myndighetskrav og tekniske krav til det aktuelle byggverk. o Offentlige myndigheter; å drive et velfungerende markedstilsyn med

byggevaremarkedet samt å veilede om kravene til produktdokumentasjon o Utpekte kontrollorgan; å utarbeide godkjent produktdokumentasjon i tilfeller der

grunnlagsmaterialet fra produsenter og importører er mangelfullt.

3 Hovedprosjekt (PRODOK)

3.1 Mål

Overordnede mål for hovedprosjektet er å:

• øke byggebransjens kompetanse om krav til produktdokumentasjon

• fremme at kravene blir spesifisert på byggevarenivå og gjort tilgjengelig for hele byggenæringen.

• fremme reduksjon av byggefeil, øke kvaliteten og standardiseringen i byggeprosessen samt bidra til gode, trygge og miljø- og helsevennlige byggverk.

Målene skal oppnås ved å gjøre informasjon om aktuelle og relevante krav til produktdokumen-tasjon for byggevarer lett tilgjengelig for alle i byggenæringen. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig rask og samkjøres med Building Smart teknologien.

3.2 Målgruppe

• Produsenter, leverandører og importører av byggevarer

• Entreprenører, byggherrer og rådgivere

• Offentlige myndigheter og standardiseringsorganer (SFT, BE, Standard Norge)

• Utpekte kontrollorganer og sertifiseringsorganer

• Bransjeorganisasjoner og andre aktører i byggenæringen 3.3 Nytteverdi for byggenæringen

• Økt kompetanse om ansvar og krav i forhold til produktdokumentasjon i hele verdikjeden

• Økt konkurransekraft for bedrifter som tilbyr godt dokumenterte byggprodukter.

• Bruk av gode produkter og løsninger som bidrar til færre byggefeil og høyere kvalitet i hele byggeprosessen

• Legge til rette for økt fokus på materialvalg og bærekraftig bruk av resurser

• Lavere byggekostnader

• Fornøyde kunder

5/28

4 Forprosjekt

4.1 Mål

Forprosjektet har som mål å:

• synliggjøre dagens utfordringer relatert til dokumentasjon av byggevarer og ta initiativ til bransjeengasjement for å øke kunnskapen om produktdokumentasjon

• finne en modell og et system for å spesifisere produktdokumentasjonskrav til ulike byggevarer i henhold til TEK og gjøre de tilgjengelige for byggenæringen

Delmål er å:

1. utarbeide en matrise som angir minimumskrav til produktdokumentasjon for ca 10 ulike byggevarer

2. utarbeide en prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt som skal ha følgende delmål: a. Utvikle en metode/rutine slik at kontroll-/sertifiseringsorganenes arbeid med å overvåke

nye standarder og endringer i gamle blir tilgjengelig for hele byggenæringen, slik at det blir enklere for produsentene å utarbeide korrekt produktdokumentasjon og enklere for brukene å vurdere tilgjengelig produktdokumentasjon.

b. Raskest mulig å få definert de produktgrupper der god produktdokumentasjon ansees som mest kritisk og gjøre informasjonen tilgjengelig for næringen.

c. Definere øvrige produktgrupper og hvilke produkt- og teststandarder som er relevante for disse.

d. Utarbeide en veiledning rettet mot importører og utenlandske produsenter om norske krav til produktdokumentasjon og ansvar i forhold til dette

e. Utvikle og etablere en brukervennlig informativt nettside med informasjon om krav til produktdokumentasjon for forskjellige typer byggevarer

f. Implementere og informere bransjen om prosjektets resultater 3. utrede mulige finansieringskilder samt definere prosjekteier og deltagere i hovedprosjektet

4.2 Prosjektorganisasjon og økonomi

Forprosjektet hadde en gjennomførelseskostnad inkludert egeninnsats på ca. 260.000. SINTEF Byggforsk, Statens byggetekniske etat, Norsk Byggtjeneste, Skanska Norge, Norsk Treteknisk Institutt, Kontrollrådet og SINTEF NBL har i varierende omfang bidratt med egeninnsats. Norsk Byggtjeneste har finansiert 25.000 og Skanska Norge har finansiert 45.000. Forprosjektets organisering er illustrert i figur 1.

Figur 1: Prosjektorganisasjon forprosjekt (PRODOK)

Finansiering, sluttrapportering,

oppfølgning (Skanska, Byggtjenste)

Systemutvikling (SINTEF)

Styringsgruppe (SINTEF, BE og Skanska)

Referansegruppe Forum for produkt-

dokumentasjon (IFD og Byggtjeneste)

Prosjektleder (Skanska)

Prosjekteier ( Skanska )

6/28

4.3 Faglige bidrag

SINTEF Byggforsk har stått for utvikling av en pilotmatrise som kan være en mulig løsningsmodell for å tilgjengeliggjøre informasjon om nødvendig produktdokumentasjon. Deltagere i Forum for produktdokumentasjon, under ledelse av Statens bygningstekniske etat, har bidratt med faglige innspill og informasjon i matriser for forskjellige produktgrupper.

5 Resultater

5.1 Delmål 1 – Matrise

Forprosjektet ønsket å illustrere kompleksiteten i å definere hva som er minimumskrav for dokumentasjon av byggevarer i Norge. I de tilfeller hvor det foreligger harmoniserte europeiske produktstandarder er minimumskrav til produktdokumentasjon gitt i disse. Imidlertid skal også byggevarer der det foreløpig ikke finnes harmoniserte standarder dokumenteres etter kravene i TEK kapittel V. Det er utviklet en matrise som omfatter bruksområde, samsvarsklasse, gjeldende produktstandarder, relevante vesentlige egenskaper (obligatoriske og frivillige) i forhold til bruk i bygninger i Norge samt krav i henhold til standarder og nasjonale tilleggskrav/standarder. Frivillige nasjonale dokumentasjonsordninger er anvist i fotnoter i tabellene. For å illustrere utfordringene og kompleksiteten i å deklarere produkter korrekt i henhold til dagens lovkrav valgte forprosjektet å bruke matrisen på 10 ulike produktgrupper. Dette ble senere utvidet til 11 produktgrupper. Produktgruppene er valgt slik at de favner enkle og mer sammensatte/-komplekse produkter, produkter hvor dokumentasjonskravet avhenger av bruksområdet, produkter der HMS-messige forhold inklusive innemiljø har vesentlig betydning, og produkter hvor handel over landegrenser er særlig aktuelt. Figur 2 viser eksempel på utfylt matrise for vinduer. Utfylte matriser for de 11 byggevarene samt en utfyllingsveiledning kan sees i vedlegg 1.

Figur 2: Pilotmatrise for vinduer. Matrisen gir på en enkel måte brukeren (produsent, innkjøper, prosjekteringsleder etc) oversikt over dokumentasjonskravene for den aktuelle byggevaren.

7/28

5.2 Delmål 2 – Prosjektbeskrivelse for hovedprosjekt

Det ble raskt klart at delmål 2 var for ambisiøst i forhold til resurser og tidsperspektivet relatert til ferdigstillelse av delmål 1 (juni 08). Videre var det uhensiktsmessig å definere hovedprosjektet før resultatet av forprosjektet foreligger, og deltagere, prosjekteier, finansiering etc. er nærmere avklart. Gruppen har imidlertid jobbet i varierende omfang med punktene i delmål 2 og nådd frem til følgende aksjonspunkter til arbeidet med en prosjektbeskrivelse; a) Tilgjengeliggjøre kompetansen til Kontroll-/sertifiseringsorganene

Myndigheter, utpekte kontroll-/ sertifiseringsorganer og Standard Norge følger i dag internasjonalt og nasjonalt standardiseringsarbeidet. De samme institusjonene samt organisasjoner som Norsk Byggtjeneste gir veiledning til produsentene om utarbeidelse av produktdokumentasjon for byggevarer. Hovedprosjektet skal utarbeide et system som fanger opp og utgir resultatene av dette arbeidet slik at det blir fritt tilgjengelig på internett og bedre kjent i bransjen.

b-c) Definere produktgrupper

Vedlegg 2 viser en oversikt over aktuelle produktgrupper. Prioritering av de enkelte grupper avklares av prosjektdeltagerne og skal fremgå av prosjektbeskrivelsen. Supplering av listen og utvikling av matriser for øvrige produkter skal gjøres fortløpende som en del av driften av nettsiden. Prioritering av produkter som ikke omfattes av hovedprosjektet samt tidsplan for utarbeidelse av disse gjøres som en del av hovedprosjektet.

d) Etablere nettside med minimumskrav og annen informasjon

Nettsideeier, styringsgruppe og finansiering av hovedprosjekt må avklares. Brukerflate og funksjonskrav må defineres. Fri tilgjengelighet for alle aktører er et nøkkelord. Aktuelle aktører for eierskap og drift kan for eksempel være BNL, Standard Norge, SINTEF Byggforsk, Norsk Byggtjeneste m.fl. Nettsiden må vedlikeholdes og utvikles løpende. Løpende vedlikehold og oppdatering gir utfordringer med tanke på både finansiering og faglig oversikt og kompetanse. Av hensyn til utenlandske produsenter og brukere må nettsiden være tospråklig og all informasjon publiseres på både engelsk og norsk. Hovedfokus må ligge på matriser med minimumskrav i henhold til TEK som alle bransje-aktører må forhold seg til. Veiledning i hvilke nasjonale sertifiserings- og kontrollorganer som kan utarbeide produktdokumentasjon for ulike byggevarer må være tilgjengelig. Det legges opp til at det linkes til eventuelle tilleggstjenester (direkte hjelp til å utarbeide korrekt produkt-dokumentasjon, salg av standarder, byggdetaljblader, verktøy for substitusjon) fra nettsiden. Samkjøring med IFD på sikt må avklares i hovedprosjektet, og det må komme klart fram på hvilken måte IFD og matrisene kan samspille og utfylle hverandre.

e) Implementering og informasjon til bransjen

Det bør vurderes om PRODOK skal presenteres som en tidlig light versjon (se pkt. 5.4, Handlingsplan). Nettsiden brukes aktivt i kurs- og foredragsvirksomhet. Bransjeblader skal brukes aktivt for å få oppmerksomhet i finansieringsfasen og når basen er operativ.

5.3 Delmål 3 – Prosjektdeltagere, prosjektorganisasjon og finansiering

Forprosjektet har definert fem målgrupper. En foreløpig brainstorm på aktuelle bedrifter og organisasjoner for deltagelse i hovedprosjektet er vist nedenfor.

8/28

Det er en målsetning å gjennomføre hovedprosjektet med representanter (deltagere/bidragsytere/-interessenter) fra alle fem målgrupper. Dette for å sikre best mulig forankring og oppslutning om prosjektresultatet i næringen. Hovedprosjektet forutsettes å samarbeide med IFD. Imidlertid er det viktig at kunnskap om minimumskravene til dokumentasjon av byggevarers egenskaper gjøres tilgjengelig raskest mulig på en enkelt utformet nettside. Fremdrift har høy prioritet. Mulige deltagere i prosjektet er:

1. Produsenter, leverandører og importører av byggevarer (altså konkrete større bedrifter)

o Maxbo o Optimera o Byggmakker o COOP Obs! Bygg o Bygger’n o Bauhaus

o IKEA o Maxit o Protan o Glava o Isola o Byggkjøp

2. Byggherre, entreprenører, rådgivere

o Forsvarsbygg o Statsbygg o Undervisningsbygg o Backegruppen o Veidekke o NCC o Mesta o Selvaag

o Skanska Norge o Mesterhus o Block Watne o Multiconsult o Norconsult o HENT o AF Gruppen

3. Offentlige myndigheter og standardiseringsorganer

o Norges forskningsråd o Innovasjon Norge o SFT o Statens byggetekniske etat o Husbanken o Standard Norge og IFD

4. Utpekte kontrollorganer og sertifiseringsorganer

o Nemko o Det Norske Veritas o Treteknisk institutt o Kontrollrådet o SINTEF Byggforsk o SINTEF NBL

5. Bransjeorganisasjoner og andre aktører i byggenæringen

o BNL o Norsk Byggtjeneste (NOBB) o Byggeindustrien o Boligprodusentene o Byggevareindustrien o Trelast- og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon o Rådgivende ingeniørers forening o Arkitektbedriftene o Cobuilder o Norsk rørlegger forening o Enova o Forbrukerrådet

9/28

En mulig organiseringen av hovedprosjektet er illustrert på neste side og viser at posisjonene i arbeidsgruppene fortsatt er uavklart.

Prosjektets omfang vil være betinget av finansiering, både disponibelt beløp og når finansieringen er på plass. Disponibelt beløp vil ha betydning for beslutning om prosjektet skal omfatte et større antall av tilgjengelige byggevarer på det norske marked, eller kun begrense seg til et visst antall av de viktigste byggevarene på markedet. Varegrupper som er av spesiell interesse for enkelte av bidragsyterne kan prioriteres. Basert på erfaringer fra forprosjektet anslås en gjennomsnittlig kostnad for utfylling av en matrise for et produkt til å ligge på ca. Kr. 7.500.-. Kostnader til og finansieringsmodeller for drift og videreutvikling i driftsfasen må utredes som en del av hovedprosjektet. Tabell 1 viser et kostnadsanslag for hovedprosjektet. Det er en målsetning å utarbeide minst 60 matriser. I tillegg må pilotmatrisene gjøres mer homogene. Kostnader til dette er anslått til ca. Kr. 500.000.-. Kostnader til etablering av nettside vil avhenge av valgt løsning. Etablering av en helt ny nettside med tilhørende publiseringssystem og database vil ligge på ca. Kr. 1.000.000.-. Dersom man velger å legge matriser og tilførende informasjon ut på en etablert nettside med tilhørende systemer vil kostnadene kunne reduseres. Tilleggskostnader for å få matrisene tilgjengelige på engelsk i tillegg til norsk i en databaseløsningen må estimeres i hovedprosjektet Tabell 1: Estimert kostnader for gjennomføring av hovedprosjekt

Aktivitet Kostnad Kommentar

Faglig utarbeidelse av matriser Min. Kr. 500.000 Minimum 60 matriser

Utarbeidelse av faglig

informasjon og veiledninger

Kr. 150.000

Etablering/utvikling av nettside Kr. 400.000 – 1.000.000 Avhengig av nettsideløsning

Implementering og lansering av

ferdig nettside

Kr. 200.000

Prosjektledelse/administrasjon Kr. 200.000

SUM Kr. 1.450.000 – 2.050.000

Styringsgruppe (BE, BNL, Skanska, Standard

Norge)

Referansegruppe. (Forum for produkt-dokumentasjon, ?)

PRODOK (Prosjektleder ?)

PRODOK Prosjekteier ?

Fag, matrise, utvikling (Prosjektkoordinator ?)

Data, utvikling, vedlikehold (Prosjektkoordinator ?)

Implementering mot sluttbruker, markedsføring

(Prosjektkoordinator?)

10/28

Generelt finnes to overordnede finansieringsmodeller. Modellene vil bli diskutert og vurdert som oppfølgning på forprosjektet.

1. Få aktører bidrar med et større beløp (> 200.000). I denne modellen ligger det til rette for rask fremdrift, kort beslutningskjede og få høringsrunder. Forventet resultat: involverte blir fornøyd, men risiko for dårlig forankring i hele næringen.

2. Flere aktører bidrar med et mindre beløp, evt. avhengig av størrelse i BA-næringen. I denne

modellen ligger det til rette for god forankring i bransjen, men løsningen er tyngre å administrere og har risiko for at det kan bli vanskelig å holde et høyt trykk på fremdrift.

Prosjektgruppen anser alternativ 2 som den mest ideelle finansieringsmodell, og vil jobbe videre med denne modellen. Dette fordi forankring i bransjen er en forutsetning for suksess. Modellen forutsetter stor innsats i planleggingsfasen for innhenting av midler og stram målstyring. Videre vil prosjektgruppen vurdere om det kan søkes midler hos Forskningsrådet, Innovasjon Norge eller andre virkemiddelapparater.

5.4 Forslag til framdriftsplan

Med utgangspunkt i at spesifiserte minimumskrav til byggevare burde være fritt tilgjengelig i dag samt potensialet i nytteverdien for byggenæringen, må prosjektgruppen legge en ambisiøs fremdriftsplan. Det tas sikte på å utvikle en nettsideløsning raskt, og legge ut matriser og annen informasjon suksessivt etter hvert som dette utvikles. Et forslag til framdriftsplan kan sees i tabell 2. Tabell 2: Framdriftsplan for hovedprosjektet (PRODOK) 2008 2009 2010

1 2 1 2 1 2

Aktivitet - Forprosjekt Administrasjon X Matriseutvikling og test X Hovedprosjektutvikling X Aktivitet - Hovedprosjekt

Administrasjon X X X X Hovedprosjektbeskrivelse X Organisasjonsplanlegging X X Avklaring finansiering og eierskap/drift

X X

Nettsideutvikling og test X X Utvikling av prioriterte matriser X X

Utvikling av informasjonsmateriale

X X X

Informasjon til næringen, implementering

X X

Utvikle handlingsplan for videreutvikling

X

Etablert nettside: drift, videreutvikling og vedlikehold

X X X

Statusrapporter X X Evaluering og sluttrapport X

11/28

På kort sikt er følgende aktiviteter planlagt som oppfølgning på forprosjektet Juni Utsendelse av rapport fra forprosjekt og invitasjon til bransjemøte 7. aug. Møte med et par innviet eksterne deltagere. Planlegging bransjemøte, fremdrift og finansiering modell samt vurdering av alternative nettsideløsninger 3 sept. Bransjemøte ? sept. Deadline for påmelding som medfinansierende part i hovedprosjektet ? okt. Oppstartsmøte hovedprosjekt og etablering av prosjektorganisasjon

6 Diskusjon (erfaringer å ta med videre i hovedprosjektet)

Tilbakemeldingene på prosjektideen har vært positive. Utfordringene er lett å identifisere for de ulike aktører, og løsningen med en fritt tilgjengelig nettside med oversikt over minimumskrav til produktdokumentasjon for ulike byggevarer er generelt enkelt å kommunisere. De ulike aktørene i næringen har ulike interesser og behov i forhold til produktdokumentasjon. En produsent/importør trenger å vite hvilke egenskaper som skal dokumenteres og på hvilken måte dokumentasjonen kan fremskaffes. En innkjøper trenger også å vite hvilke egenskaper som skal dokumenteres for å kunne rette forespørsel til flere produsenter. For å bygge ned handelsbarrierer, må opplysningene om krav til dokumentasjon foreligge på engelsk i tillegg til norsk Utfordringene er mange i prosjektet og ambisjonsnivået på prosjektet må settes i sammenheng med eksisterende myndighetskrav og behovene til ulike aktører i bransjen i dag. 1. prioritet per juni 08 er å utarbeide en prosjektbeskrivelse og tegne et bilde av en mulig prosjektorganisasjon samt informere byggenæringen om forprosjekts resultater. En viktig forutsetning for videre arbeid er å kartlegge finansieringsbehovet og definere en realistisk finansieringsmodell. I tillegg kommer utfordringer som nettsideutvikling, drift, vedlikehold, implementering i bransjen samt samkjøring av aktiviteter mot Building Smart. 6.1 Matriser

Utvikling av en oversiktlig matrise hvor all informasjon er tilgjengelig på en side har vært en viktig målsetning for forprosjektet. Oppsplittingen mellom krav, terskelverder og anbefalinger ble vurdert som viktig i tillegg til at nasjonale frivillige godkjenningsordninger burde fremgå for byggevarene. Ved angivelse av nasjonale frivillige godkjenningsordninger vil det være enklere for brukeren å vite hvor veiledning kan hentes (eventuelt hjelp kjøpes) og hvilken type dokumentasjon en kan forvente at blir etterspurt. Da det for en rekke produkter vil være variasjon i krav til hvilke egenskaper som skal dokumenteres avhengig av bruken av produktet, vil matriser som dekker alle bruksmessige forhold kunne bli svært omfattende. Gruppen fant det derfor nødvendig å legge inn henvisninger til dokumenter som kan gi mer utfyllende informasjon i matrisen. Angivelse av obligatorisk (O) og frivillig (F) egenskaper som må dokumenteres ga matrisen en bra funksjonalitet. Deklarering av miljømessige forhold er en utfordring som må løses i hovedprosjektet. Regelverket er pr. i dag noe uklart på dette området, men kravet til substitusjonsplikt må etterleves og håndteres på en smidig måte i matrisene. Pr. i dag er det vanlig å deklarere i forhold til OBS-listen fra 2002. Det arbeides imidlertid med bedre løsninger både hos SFT og EPD-Norge. Hovedprosjektet må vurdere alternative løsninger og integrere en god løsning i matrisene.

12/28

Som det fremgår av matrisene i vedlegg 1 er de ikke helt homogene med hensyn på detaljerings-nivå. Hovedårsaken til dette er store forskjeller i de harmoniserte standardene og likeledes ulike krav til byggevaren ut fra bruksområde. Dette viser at det er nødvendig med videre tilpasning av matrisen samt tett dialog med fagpersonen som skal fylle ut matrisene. Utformingen av matrisen og den veiledningen som må omarbeides for å sikre nødvendig homogenitet. IFD-prosjektet har jobbet med på definere generiske egenskaper. PRODOK må i den grad det er mulig bruke samme termer og nivåer. 6.2 Behov for avklaringer rundt samarbeide med IFD

Målene med IFD- og PRODOK-prosjektene er delvis overlappende og det er derfor innledet et samarbeid med Standard Norge for å samordne aktivitetene. Ambisjonsnivået og tidsperspektivet for når resultatene er tilgjengelig for ulike aktører i bransjen er imidlertid forskjellige i de to prosjektene. IFD går helt ned på produktnivå (generisk nivå, det aktuelle produkt med dimensjoner etc.), men favner pr. i dag ikke mer sammensatte produkter (modulsystemer etc.). Når det gjelder produktdokumentasjon omfatter IFD kun CE-merkede produkter. IFD retter seg primært mot fremtidige brukere av BIM teknologien, mens PRODOK tilstreber en åpen brukervennlig nettside med dokumentasjonskrav, veiledning og referanser for ulike byggevarer, fritt tilgjengelig for både brukere av BIM og aktører som ikke høster nytteverdien av et fullverdig BIM verktøy de neste 5-10 årene. IFD har kommet langt i å definere de generiske egenskaper for ulike byggevaregrupper. Det er ønskelig å inkludere relevante deler av dette arbeidet i hovedprosjektet. Aksjonspunkter til PRODOKs (hovedprosjektet) prosjektbeskrivelse relatert til IFD:

• På tross av ulike tidsperspektiver og målgrupper må samarbeidet utvikles til en ”vinn-vinn”-situasjon (drahjelp for PRODOK, tidligere spinn-off for IFD). Det må brukes identiske termer og nivåer

• Legge til rette for å utveksle resultater fra arbeid som alt er gjort med å identifisere de generiske egenskaper, standarder etc.

• Detaljeringsgraden til PRODOK ligger et nivå over IFD, men mye kan gjenbrukes

• Sikre at PRODOK jobber med noen av de grupper som IFD ikke har begynt på i tidlig fase, for eksempel sammensatte byggprodukter.

13/28

7 Oppsummering og konklusjon

Det er utarbeidet matriser for 11 ulike byggevarer som viser minimumskrav til produktdokumen-tasjon. Minimumskravene inkluderer de egenskapene som kreves dokumentert for at kravene til produktdokumentasjon i TEK kapittel V skal være oppfylt. Matrisene illustrerer kompleksiteten i å definere minimumskravene. Utvikling av en nettside som inneholder krav til dokumentasjon til de viktigste byggevarene, vil kreve et samarbeid mellom mange aktører i næringen, blant annet myndigheter, offentlige institusjoner, tekniske kontrollorgan, byggevareprodusenter, byggherrer og entreprenører. Målene til IFD- (Building Smart) og PRODOK-prosjektene er delvis overlappende, men ambi-sjonsnivået og tidshorisonten for prosjektene varierer. For å sikre minst mulig dobbeltarbeid er det innledet et samarbeide med Standard Norge for å samordne aktivitetene i prosjektene. Gjennom PRODOKs hovedprosjekt skal det utvikles informasjonsmateriale og standardiserte og enkle matriser som viser hvilke egenskaper som må dokumenteres for ulike byggevarer, samt under hvilket system for samsvarserklæring byggevarene må dokumenteres. Minimumskravene til produktdokumentasjon skal være relatert til bruksområde. Matrisene gir videre oversikt over spesifikke produkt- og teststandarder som er relevante for de ulike byggevarene og eventuelle nasjonale tilleggskrav. Prosjektresultatene skal ligge på en fritt tilgjengelig nettside slik at alle i byggenæringen kan nyte godt av prosjektet. Det tilstrebes å ha 1. utgave av de 11 matrisene fritt tilgjengelig på internettet rundt årsskiftet 2008-2009 samt at matriser vil bli gjort tilgjengelig løpende i prosjektperioden. Økonomisk ramme for hovedprosjektet er beregnet til Kr. 1.450.000 – 2.050.000. Prosjektet er tenkt startet høsten 2008, og avsluttet våren 2010.

Referanser

Prosjektbeskrivelse ” Bransjeprosjekt – krav til produktdokumentasjon pilotprosjekt vår 2008” (Skanska) BE temaveiledning (HO-3/2006) BE temaveiledning (HO-3/2008)

14/28

Vedlegg 1 – Veiledning og matriser for 11 produkter (SINTEF Byggforsk)

I tabellen nedenfor gis en enkel veiledning til utfylling av tabeller som skal angi minimumskrav til dokumentasjon for byggevarer. Tabellene skal angi minimumskrav til CE-merking, men også eventuelle nasjonale krav og anbefalinger som går ut over krav til CE-merking. Tabellene kan brukes av utførende, prosjekterende og innkjøpere for å vurdere om hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon for ulike byggevarer til bruk i Norge. I første omgang utarbeides det tabeller for 10 konkrete byggevarer: Tabellene som utarbeides skal danne grunnlag for et større prosjekt som har som formål å få laget en nettside hvor utførende, prosjekterende, innkjøpere og produsenter/importører av byggevarer kan gå inn og hente ut ønsket informasjon om krav til produktdokumentasjon. Bruksområde Her angis et generelt bruksområde slik som vegg, tak, golv osv. Bruksområde

sammenholdes mot krav til samsvarsklasse, slik at eksempelvis bruk i vegg og golv kan angis i samme tabell dersom samsvarsklasse er lik for de to bruksområdene.

Samsvarsklasse I de tilfeller hvor det foreligger harmoniserte produktstandarder skal samsvarsklassen som angis være i henhold til anneks ZA. Dersom det ikke foreligger noen harmonisert standard, retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning eller et mandat fra EU-kommisjonen, kan likevel Statens bygningstekniske etat angi en samsvarsklasse basert på samsvarsklasse for tilsvarende produkter. Klassene som kan oppgis kan kort beskrives som: Klasse 4: egenerklæring fra produsent Klasse 3: typeprøving fra uavhengig institutt og egenerklæring fra produsent Klasse 2+: sertifisering av produsentens produksjonskontroll Klasse 1: sertifisering av produkt med overvåkende kontroll av produksjon Klasse 1+: sertifisering av produkt med overvåkende kontroll av produkt og produksjon

Produktstandard Her angis den harmoniserte produktstandarden for byggevaren eller nummer på retningslinje for europeisk teknisk godkjenning

Egenskap Alle aktuelle egenskaper for byggevaren angis og om hvorvidt disse er frivillige eller obligatorisk.

Verdi angitt i henhold til I denne kolonnen angis klassifiseringsstandarder og produktstandarder som viser verdiene som skal deklareres i henhold til. Dersom standardene angir at en terskelverdi skal oppnås, angis dette i kolonnen Krav/Anbefaling.

Krav/Anbefalinger Her oppsummeres nasjonale krav som kommer i tillegg til krav til CE-merking. Tilleggskrav skrives inn med ”Krav” i teksten. Anbefalinger i form av henvisninger til Byggdetaljblad tas med her. Det skal henvises til overordnete blad som gir veiledning til valg av ytelsesnivå for ulike egenskaper.

Frivillige nasjonale dokumentasjonsordninger

Nederst i tabellen henvises det til frivillige nasjonale dokumentasjons-ordninger som fungerer som tillegg til CE-merking. Dette kan være ordninger administrert av institutter, kontrollorgan eller rene bransjeordninger.

15/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Vindu

Utarbeidet av: SINTEF Byggforsk (juni 2008) Egenskap Bruksområde Samsvars-

klasse Produkt-standard O F

Verdi angitt i henhold til

Krav/Anbefalinger

Motstand mot vindlast X NS-EN 12210

Byggdetaljer 533.102

Lufttetthet X NS-EN 12207


Regntetthet X NS-EN 12208


Styrke til luftesikring X NS-EN 14351-1

Terskelverdi, se også TEK § 7-21

U-verdi X NS-EN 14351-1

Krav i TEK § 8-21

Strålingstekniske egenskaper

X NS-EN 14351-1

Krav i TEK § 8-21

Lydisolering X NS-EN 14351-1


Farlige stoffer X NS-EN 14351-1

I henhold til nasjonalt regelverk, ref. OBS – liste Substitusjonsplikten

Ventilering X NS-EN 14351-1

Innbruddssikring X ENV 1627

Mekanisk styrke X NS-EN 13115

Betjeningskraft X NS-EN 13115

Skuddmotstand X NS-EN 1522

Eksplosjonsmotstand X NS-EN 13123-1 NS-EN 13123-2

Gjentatt åpning og lukking

X NS-EN 12400

Vegg 3 NS-EN 14351-1

Klimastabilitet X Ikke klar

prEN 14351-3

Rømningsvei 1

Dimensjon Krav i TEK § 7- 27

prEN 14351-3

Brannmotstand NS-EN 13150-2


Brannmotstand 1

Brannmotstand NS 3150 Byggdetaljer 571.957


SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning SINTEF Byggforsk Produktsertifikat Nemko Norsk Dør- og Vinduskontroll

O – Obligatorisk F- Frivillig

16/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Mineralull


klasse Produkt-standard O F


Krav/Anbefalinger

Varmemotstand x NS-EN 13162

TEK § 8-21 Byggdetaljer 573.344

Lengde og Bredde x NS-EN 13162

Tykkelse x NS-EN 13162

Rettvinklethet x NS-EN 13162

Planhet x NS-EN 13162

Dimensjonsstabilitet x NS-EN 13162

Strekkfasthet, parallell x NS-EN 13162

Dim stab, temp x NS-EN 13162

Dim stab, fukt x NS-EN 13162

Trykkfasthet x NS-EN 13162

Når relevant for bruksområdet

Strekkfasthet, tvers x NS-EN 13162

Punktlast x NS-EN 13162

Kryp x NS-EN 13162

Vannabsorpsjon, korttids

x NS-EN 13162


Vannabsorpsjon, langtids

x NS-EN 13162


Vanndampmotstand x NS-EN 13162

Dynamisk stivhet x NS-EN 13162

Tykkelse x NS-EN 13162

Lydabsorpsjon x NS-EN 13162

Luftstrøm motstand x NS-EN 13162

Grunn Gulv Vegg Tak

3

NS-EN 13162 NS-EN 13172

Farlige stoffer ?

Brannpåvirkning 1 NS-EN 13162 NS-EN 13172

Brannklasse x NS-EN 13501-1

TEK § 7

Brannmotstand Brannmotstand, konstruksjon

x NS-EN 13501-2

TEK § 7


SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning SINTEF Byggforsk Produktsertifikat Nemko


17/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Frittstående ildsteder og peisinnsatser

Utarbeidet av: SINTEF NBL as (juni 2008) Egenskap Bruks-

område Sam-svars-system

Produkt-standard O F


Krav/Anbefalinger

Brannsikker-het

x

NS EN: 13240 13229

Avstand til brennbart materiale

Overflate-temperatur

x ”

Utslipp av forbrenn-ings-produkter

x

”

CO ved 13 % O2

Maks brukstrykk

Ved kjeldel

Røykgass-temperatur

x ”

Virknings-grad

x ”

Romopp-varming

3

NS EN: 13240 13229

Nominell effekt

x ”

NS 3058-1 NS 3059 Nasjonale krav

NS 3058-2 NS 3059 ”

Nasjonale krav:

Brannsikker-het

O NS EN: 13240 13229

Avstand til brannmur



18/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Takfolie

Utarbeidet av: SINTEF Byggforsk (juni 2008) Egenskap Bruks-

område Samsvars-system


Verdi angitt i henhold til Krav/Anbefalinger

Bredde, lengde, rett- og flathet

X NS-EN 1848-2 A

Tykkelse og vekt X NS-EN 1849-2 A Visuelle skader X NS-EN 1850-2 A Kuldemykhet ved bretting

X NS-EN 495-5 A

Dimmensjonsstabilitet X NS-EN 1107-2 A Vanntetthet X NS-EN 1928

(A) K

Rivestyrke X NS-EN 12310-2

A

Strekkstyrke X NS-EN 12311-2

A

Forlengelse X NS-EN 12311-2

A

Spaltestyrke i skjøt X NS-EN 12316-2

A

Skjærstyrke i skjøt X NS-EN 12317-2

A

Punktering v/ slag i +23 °C

X NS-EN12691:2006 (A)

A

Punktering v/ slag i -10 °C

X NS-EN 12691:2001

A

Punktering ved statisk last

X NS-EN 12730:2001 (A)

A

Vanndampmotstand X A i spesielle tilfeller

Rotmotstand X prEN 13948 Krevd for torvtak

Kjemikaliemotstand X NS-EN 1847 A i spesielle tilfeller

Tak 2+

NS-EN 13956 og ev ETAG 006

Haglmotstand X A i spesielle tilfeller

Laboratoriealdring Klimaaldring X NS-EN 1297 A Kuldemykhet ved bretting

X NS-EN 495-5 A

Strekkstyrke X NS-EN 12311-2

A

Bestandighet

NS-EN 13956

Prøving etter laboratoriealdring

Forlengelse X NS-EN 12311-2

A

Eksternal fire performance

X ENV 1187 (t2) K

Klassifisering X NS-EN 13501-5

K

Brannmotstand Brannpåvirkning

NS-EN 13956

Reaction to fire X NS-EN 11925-2

-


SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning (TG) SINTEF Byggforsk Produktsertifikat Nemko brannlisens


K Krav til egenskapen i produktstandard eller i EOTA

ETAG 006 A Anbefaling / retningslinje

Byggforsk har for å utstede TG. Se notat utarbeidet av av

SINTEF Byggforsk. I tillegg til produktstandard og EOTA ETAG 006 har Byggforsk laget et notat om retningslinjer for utstedelse av tekniske godkjenninger for takfolier. Disse følges, men de er mulig å fravike. Det blir alltid til slutt en helhetsvurdering om at produktet er egnet til sitt beskrevne bruk.

Byggforskseriens anvisning 544.202 Tekking med takfolier omhandler også krav og utførelse. (Skal revideres i 2009)

19/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Hulldekker

Utarbeidet av: Kontrollrådet (juni 2008) Egenskap Bruks-




Krav/Anbefalinger

Trykkfasthet betong

X NS-EN 206-1 TEK § 5-11 og § 5-12

Strekkfasthet spennarmering

X prEN 10138-3 TEK § 5-11 og § 5-12

Flytegrense armering

X NS 3576 – til 3 TEK § 5-11 og § 5-12

Bestandighet betong.

X NS-EN 206-1

Geometriske egenskaper

X NS-EN 1168

Luftlydisolasjon. X EN ISO 717-1 TEK § 5-11 og § 5-12 Lydtransmissjon. X EN ISO 717-2 TEK § 5-11 og § 5-12 Mekanisk motstand

X EN 1992-1-1 TEK § 5-11 og § 5-12

Gulv 2+ NS-EN 1168

Termiske egenskaper

X EN ISO 10456

NS-EN 1168

Brannmotstand. EN 1992-1-2 TEK § 7 Brannmotstand.

2+



20/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Avrettingsmasse

Utarbeidet av: SINTEF Byggforsk (juni 2008) Egenskap Bruks-




Krav/Anbefalinger

Bøyestrekkfasthet X NS-EN 13892-2

NS 3420-T, tillegg D

Trykkfasthet X NS-EN 13892-2


Slitasjemotstand, ”Böhme”

X1)

NS-EN 13892-3

Slitasjemotstand, ”BCA”

X1)

NS-EN 13892-4

Motstand mot rullende stolhjul

X1)

NS-EN 13892-7


Overflatehardhet X2)

NS-EN 13892-6


Motstand mot rullende stolhjul med gulvbelegg

X NS-EN 13892-7

Herdetidspunkt X NS-EN 13454-2

Lengdeendring X2)

NS-EN 13454-2


Konsistens X NS-EN 13454-2

pH X3)

NS-EN 13454-2

E-modul X EN ISO 178

Slagfasthet X EN ISO 6272

Golv 4 NS-EN 13813:2002

Heftfasthet X NS-EN 13892-8


Utflytning X NS-EN 12706

Golv 4

Tillegg til produktstd

Varmemotstand Varmekonduktivitet

X4)

ISO 8301 NS-EN 12667


SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning SINTEF Byggforsk Produktsertifikat

O – Obligatorisk F- Frivillig 1) En av de tre slitasjetesten må utføres. Hos SINTEF Byggforsk utføres motstand mot rullende stolhjul i forbindelse med typeprøving. 2) Overflate hardheten må testes i forbindelse med typeprøving 3) Gjelder kun for avrettingsmasser som inneholder kalsium sulfat 4) Gjelder kun for avrettingsmasser som kan bruker til innstøp av varmekabler og vannbåren varme

21/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Tappearmatur

Utarbeidet av: SINTEF Byggforsk (juni 2008) Egenskap Bruks-område Samsvars-

system Produkt-standard O F


Krav/Anbefalinger

Merking og identifikasjon

X NS-EN 817, pkt. 6

Krav i TEK § 5-11

Materialer X NKB 4, pkt. 2.3.2

Krav for sertifisering

Dimensjoner X NS-EN 817, pkt. 8

Tetthet X NS-EN 817, pkt. 9 og 11

Krav i TEK § 9-5

Hydrauliske egenskaper

X NS-EN 817, pkt. 10

Bestandighet/levetid X NS-EN 817, pkt. 12

Dreiemotstand X NS-EN 817, pkt. 13

Akustiske egenskaper X NS-EN 817, pkt. 14

Trykkstøt X NT VVS 030

Tappearmatur Ettgrep

Ikke harmonisert

standard NS-EN 817


22/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Påstrykningsmembraner




Krav/Anbefalinger

Vanndampmotstand X NS-EN ISO 12572

Vanntetthet X EN 14891 Rissoverbyggende evne

X ETAG 022, Part 1

Skjøtoverbyggende evne

X ETAG 022, Part 1, Annex B

Heftfasthet X EN 14891 Bestandighet mot temperatur

X EN 14891

Bestandighet mot vann

X EN 14891

Bestandighet mot alkalitet

X EN 14891

Tykkelse X ETAG 022 Part 1, Annex D

Påføringsegenskap X ETAG 022, Part 1

Vanntetthet rundt gjennomføringer

X ETAG 022, Part 2 Annex A , E, F

Påstrykningsmembraner for bruk på våtromsvegger og golv

2+ ETAG 022, Part 1




23/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Banevarer




Krav/Anbefalinger


Vanntetthet X NS-EN 1928 NS-EN 13553

Rissoverbyggende evne

X ETAG 022, Part 2




X EN 1296

Bestandighet mot vann

X EN 14891

Bestandighet mot alkalitet

X EN 1847

Tykkelse X Produktstandard


X ETAG 022, Part 2 Annex A , E, F

Styrke av skjøt X NS-EN 12317-1/2 NS-EN 684

Fleksibilitet X EN 435

Ripefasthet X ETAG 022, Part 2 Annex C

Dimensjonsstabilitet X EN 434 EN 1107-1/2

Sklisikkerhet X CEN /TC 339

Rengjørbarhet X ETAG 022, Part 2, Punkt 2.4.8.1

Banevarer for bruk på våtromsvegger og golv

2+ ETAG 022, Part 2




24/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Våtromsplater




Krav/Anbefalinger


Vanntetthet X NS-EN 1928 NS-EN 13553

Rissoverbyggende evne

X ETAG 022, Part 3




X ETAG 022, Part 3

Bestandighet mot vann X ETAG 022, Part 3 Bestandighet mot alkalitet

X ETAG 022, Part 3

Tykkelse X Produktstandard


X ETAG 022, Part 3 Annex A, E, F

Reparasjonsmulighet X

Våtromsplater for bruk på våtromsvegger og golv

2+ ETAG 022, Part 3




25/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Prefabrikkerte baderomsmoduler




Krav/Anbefalinger

Tetthet golv ETAG 022 Part1, Annex A

Mekanisk belastning golv

ETAG 022 Part1, Annex A

Temperaturbelastning golv

ETAG 022 Part1, Annex A

Temperaturbelastning golv/vegg

ETAG 022 Part1, Annex A/F

Dynamisk last på gjennomføringer i vegg

ETAG 022 Part1, Annex F

Statisk last på vegghengt toalett

NS-EN 997

Statisk last på servant ETAG 022 Part1, Annex F

Vurdering av rør i rør system

NT VVS 129

Punktlast på golv NT Build 230

Prefabrikkerte baderoms-moduler Golv og vegger

Ingen Harmonisert

standard

Basert på krav i ETAG 022, part 1




26/28

Krav til minimumsdokumentasjon – Trebaserte plater

Utarbeidet av: Norsk Treteknisk Institutt (juni 2008) Egenskap Bruks-




Krav/Anbefalinger

Bøyestyrke x NS-EN 12369

Bøyestivhet x NS-EN 12369

Limingskvalitet x NS-EN 314-1/2

Tverrstrekkstyrke

x NS-EN 319

Tykkelsessvelling

x NS-EN 317

Fuktbestandighet

x NS-EN 321

Formaldehydemisjon

x NS-EN 13986 Annex B

Brannmotstandsevne

x NS-EN 13501-1 eller NS-EN 13986

Vanndampmotstand

x NS-EN 12524

Luftlydisolasjon

x NS-EN 13986 Når relevant for bruksområdet

Lydabsorpsjon x NS-EN 13986 Når relevant for bruksområdet

Termisk konduktivitet


Trykk/strekk/skjæregenskaper


Mekanisk holdbarhet

x NS-EN 12871

Biologisk holdbarhet

x NS-EN 335

Gulv Vegg Tak

2+

NS-EN 12871 NS-EN 13986

Pentaklorfenol-innhold

x NS-EN 13986 Normalt ikke relevant

NS-EN 13986

Brannklasse x NS-EN 13501-1 eller NS-EN 13986


Brannegenskaper

1


SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning


27/28

Vedlegg 2 – Aktuelle produktgrupper for byggprodukter

Byggprodukter

Hovedgruppe Undergruppe Kommentar

1 Belegningsprodukter

Asfalt

Belegningsstein

Kunstgress

2 Dør-, vindus-, og

glassprodukter

Dører

Isolerruter

Luker

Porter

Spjeld

Vinduer

Glassfasader

Glasstak

3 Fast innredning Slangeskap

Trapper

4 Festemidler

Festemidler for taktekning

Festemidler for trekonstruksjoner

Opphengssystemer

5 Golvprodukter

(Golvbelegg)

Golvavrettingsmasser

Idrettsgolv

Terrassegolv

6 Kledningsprodukter

Brannmurpaneler

Himlinger

Konstruksjonsplater

Taktro

Undergolv

Veggkledning – innvendig

Veggkledning – utvendig

7 Konstruksjoner og

konstruksjonselementer

Bjelke- og søyleprofiler

Bygningselementer

Konstruksjonssystemer

Konstruksjonssystemer mot terreng

Sandwichelementer

Trehussystemer

8 Lim-, fuge-, og

tettematerialer

Branntettingsprodukter

Fugemasser

Lim

Tettelister

9 Mur-, puss-, og

betongprodukter

Betong

Betongtilsetningsstoffer

Murblokker

Puss

10 Overflateprodukter Overflatebehandling av stål

Malingssystemer

11A Sanitærprodukter – Delgruppe avløp

Pumpeanlegg

Rør

Rørdeler

Sanitærutstyr

Tetnings- og pakningsmaterialer

Utskillere, Nøytraliseringsanlegg,

Kummer m.m.

Vannlås, Sluk, Tilbakeslagsventil

Bør underinndeles videre

Hovedgruppe Undergruppe Kommentar

28/28

11B

Sanitærprodukter – Delgruppe maskiner og apparater

Vannbehandlingsanlegg

Vannvarmere

Vask, skylling m.m.

Tilberednings- og

serveringsapparater


11C Sanitærprodukter – Delgruppe vann

Armaturtilbehør

Rør

Rørdeler

Stenge- og reguleringsventiler

Tappearmaturer

Tetnings- og pakningsmaterialer

Annet vanninnstallasjonsutstyr


12 Sikkerhetsutstyr

Røykvarslere

Slokkeutstyr

Taksikringsutstyr

Innbruddssikring

13 Sperresjikt, membraner og geotekstiler

Dampsperrer

Fuktsperrer

Geotekstiler

Radonsperrer

Vanntrykksmembraner

Vindsperrer

Teltduker

14 Takprodukter

Takbelegg

Takplater og takstein

Takrenner

Takshingel

Tilbehør til tak

Undertak

15 Varmeanlegg og skorsteiner

Golvvarmesystemer

Vannbårne systemer

Elektriske systemer

Punktvarmeanlegg

Vedovner

Pelletsovner

Gassovner

Skorsteiner

Lettbetong

Stål

Rehabiliteringssystemer

16 Varmeisolasjons-produkter

Andre isolasjonsprodukter

Lettklinkerprodukter

Mineralullprodukter

Rør- og kanalisolasjon

Skumplastprodukter

17 Ventilasjonsprodukter Kanalprodukter

Lydfelleprodukter

18 Våtromsprodukter

Banevaremembraner

Malingssystemer

Påstrykningsmembraner

Plateprodukter

Prefabrikkerte Våtromsmoduler

Documents

Økt kompetanse om krav til produktdokumentasjon på …...1/28 Økt kompetanse om krav til produktdokumentasjon på byggevarer (PRODOK- forprosjekt) Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF