Kristin HalvorsenGjennomslag

Lilla Sølhusvik

Kristin HalvorsenGjennomslag

© CAPPELEN DAMM AS 2012

ISBN 978-82-02-36639-1

1. utgave, 1. opplag 2012Omslagsdesign: Anders Bergesen Superultraplus Designstudio

Omslagsfoto: Fredrik Arff / Saeculo asSats: Type-it AS

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2012

Satt i 10,2/12 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennomavtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2005:Kake på første arbeidsdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Reisen til Soria Moria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Laks, kylling og nordavind fra alle kanter . . . . . . . . . . . . . . . . .Krav og realiteter på Soria Moria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Innerst i skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Finansminister, partileder og nummer to i regjeringen . . . . . . . .

2006:Ja og nei til Israel-boikott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kultursjokk på bakrommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Å forandre landet med et budsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mongstad – liten kamel til stort formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fra vondt til verre i SV og i Afghanistan . . . . . . . . . . . . . . . . . .Milliardær forlanger julegave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2007:Miljøåret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bedre, flere og billigere barnehager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skattefritak for de aller rikeste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skilsmissen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Rett fra påsan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bali og kongen av regnskogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

111630496672

99106116136150166

171185199207225230

2008:Ballets dronning i Davos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nettverk og usannheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Størst av alt er kjærligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kollega i trøbbel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Finanskrisetider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2009:Naboer i nød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Unnskyld til de fattige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fire nye år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hjemme igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2010:Kongelig skolesatsing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Monsterbråk og stille streik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Eksamen for skolepartiet SV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2011:Arven etter Nansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Indrefilet mot pølsebiter i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mobilparlamentarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22. juli 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Valgslit for ingenting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2012:Arverekkefølgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .SV-dronningen takker for seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nye tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hva det handler om. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sophia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etterord fra Kristin Halvorsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den rød-grønne regjeringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Navneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

235242248253260

283291297315

327331341

355364375382392

409427436445450

453

454

463

Forord

Alle nye regjeringer er historiske, men den rød-grønne var historisk påså mange vis: SV hadde aldri vært i regjering før. Arbeiderpartiet haddealdri samarbeidet med andre partier i regjering. Senterpartiet haddealdri samarbeidet med partier til venstre for seg i politikken. Alle parti-ledere får også sin plass i historiebøkene, men Kristin blir mer enn etnummer i rekka: Hun er SV-lederen som har sittet lengst – i 15 år. Hunble SV-lederen som tok partiet inn i regjering. Hun ble partiets førstefinansminister – og landets første kvinne til å styre Finansdepartemen-tet.

I oktober 2011 startet arbeidet med denne boken på statssekretær Lis-bet Rugtvedts hytte på Ringkollen. Statssekretær Henriette Westhrinog rådgiver Sylvi Bratten var med. Kristin stilte med hjemmelaget baca-lao, satte gryta på bordet og ba dem fortelle alle historiene fra årene iregjering. Det var vi fem som var der, og vi skulle være der hele helga.Jeg satt med mac-en på fanget og fikk stadig større øyne og ører etterhvert som historiene begynte å komme. De handlet om stolthet og skuf-felse de første månedene, om forhandlingstaktikker på bakrommet,samarbeidsproblemer, gleden over seirene, fortvilelsen over gasskraft-verk og Afghanistan-soldater, misforståelser, samhold, pågangsmot,samarbeid med embetsverket og morsomme episoder fra årene i regje-ringskorridorene. Kristin ville at alt skulle fram, så kunne vi sensurereetterpå. Det ble aldri noe av den sensuren.

Siden har det blitt flere hytteturer, mange kvelder og noen netter.Kristin har fortalt, jeg har skrevet. Denne boken er et samarbeids-

7

prosjekt mellom en partileder og en politisk journalist. Det er ikkeden offisielle historien om den rød-grønne regjeringen, det er historienom hvordan Kristin har opplevd disse regjeringsårene. Partilederen vilnaturlig nok ha fram alle glad-sakene. Den politiske journalisten vilgjerne skrive om drama og konflikter. Resultatet er preget av at vi beggehar bestemt. Kristins tanke har vært at hun trenger hjelp av en jour-nalist for å nå bredt ut med sin fortelling. Min tanke har vært at for åfortelle en av regjeringens mest spennende historier må jeg samarbeidemed hovedpersonen.

Kristin ville gjerne ha fortalt mer om partiarbeidet og om dyk-tige SV-ere hun har besøkt rundt om i landet. Der har jeg sagtstrengt nei, fordi avtalen var å konsentrere oss om regjeringsprosjek-tet.

På forsommeren ringte Kristin en dag hun hadde lest et par kapittelav manus. Hun var betenkt. Påsto at ingen av hennes mannlige kolle-ger som skriver biografi vil finne på å skrive at de har gjort en feil i sittliv. På det området har hun erfaringsmessig helt rett. Men vi ble fortenige om at det kunne ikke bli en ærlig bok hvis det bare skulle væreplass til sol-siden. Kristin skal ha stor takk for tilliten, og for at hunvåger å dele sin historie fra de rød-grønne årene mens hun fortsatt er iregjering.

Hun er en populær leder, og det har vært lett å få folk i tale. Kapit-telet «Skilsmissen» handler om Kristins avskjed med sin bestevenn ipolitikken. Øystein Djupedal og Helen Bjørnøy er de viktigste kildeneved siden av Kristin. I kapittelet «Arverekkefølgen» har også AudunLysbakken bidratt med å fortelle fra de dramatiske dagene før hantrakk seg som statsråd.

Flere av hendelsene i boka har jeg sjøl dekket som journalist, og jegbygger beskrivelser både på egne observasjoner og fra omtaler i andredeler av pressen. Jeg har prøvd å henvise til aktuelle kilder underveis.

Fra SV-laget skal Audun Lysbakken, Lisbet Rugtvedt, Bård VegarSolhjell, Inge Ryan, Henriette Westhrin, Sylvi Bratten, Roger Sandum,Silje Skei Tveitdal, Heidi Grande Røys, Erik Solheim, Kjersti Markus-son, Per Østvold, Heidi Sørensen, Katrine Gramnæs og Roger Schjervaha stor takk for å ha stilt opp. Jeg har også hatt en kort prat med stats-minister Jens Stoltenberg, men det er viktig å understreke at han harvært med på å fylle ut bildet av Kristin – han har ikke gitt sin versjon av

8

kristin halvorsen

de ulike begivenhetene hvor han har vært sentral. Igjen – dette er Kris-tins historie, statsministeren vil ha sin egen fortelling i senere bøker.

Vi skylder tidligere finansråd Tore Eriksen en stor takk for å ha værtmed på å kvalitetssjekke innhold i boka som omhandler perioden iFinansdepartementet. Runar Malkenes og Marit Faugli fra Finansde-partementet har også bidratt, både ved å stille til intervju og med artik-ler og dokumentasjon fra arkivene.

To gode pressekolleger har lest hele eller deler av boka, og bidrattmed gode innspill underveis: Aslak Bonde og Simen Ekern. Takk ogsåtil Lisbeth David-Andersen og Kari Einertsen for nyttige språklige inn-spill til deler av boka.

Alle disse har bidratt til at historien om Kristin Halvorsens rød-grønne år skal bli så korrekt som mulig. Ingen av dem har ansvar foreventuelle feil jeg har oversett.

Lilla Sølhusvik, september 2012

forord

2005

Kake på første arbeidsdag

Hun kunne hatt en stram sjåfør. En som står klar idet hun kommerut døra hjemme. Han ville si god morgen og åpne bakdøra for hennepå den svarte regjeringsbilen. Så ville han kjøre henne til Finansdepar-tementet, hvor hun skal i gang med sin aller første arbeidsdag. Det erforventet at hun takker ja til tilbudet fra Regjeringens biltjeneste. Allestatsråder bruker dem, det har med sikkerhet å gjøre.

Men når SV og Kristin Halvorsen skal i regjering, er det ikke for ågjøre som alle andre. Hun har lovet velgerne å begrense bruken av dyretjenestebiler. Kristin har ikke tenkt å skille seg mer enn høyst nødven-dig fra vanlige folk. Hun skal styre landet, og det i en mer bærekraftigog rettferdig retning. Jobben har hun ikke tenkt å starte i svart BMWmed egen sjåfør. Uansett tar det bare tjue minutter å gå til departemen-tet fra leiligheten hjemme på Grünerløkka.

Sola skinner fra en nesten skyfri himmel. Høstlufta er skarp så tidligpå morgenen, men fortsatt henger røde og gule blader på trærne i Bir-kelunden. Det er ingen hvilken som helst tirsdag i oktober. Landet harfått ny finansminister. Det skjer ikke hver dag. Denne finansministe-ren er en kvinne. Det har aldri skjedd før. Til alt overmål representererstatsråden Sosialistisk Venstreparti. Det er det mange som håpet aldriville skje. Gjennom hele valgkampen har Kristin og SV vært den frem-ste skyteskiven for de borgerlige partiene. At Kristin Halvorsen kunnebli finansminister, har de vekselvis framstilt som en festlig spøk og etskrekkscenario.

Men i dag skjer det. Kristin går med faste skritt i retning regje-ringskvartalet. I et svart handlenett bærer hun intet mindre enn Euro-

11

pas mest radikale regjeringserklæring, framforhandlet på Soria Moria.Hun har også en stor grå perm fra Finansdepartementet, med bak-grunnsinformasjon om de viktigste sakene, og lister over hvem somleder hvilke avdelinger i departementet.

Hun smiler for seg sjøl når hun tenker på hvor utilpass Høyresavgående finansminister Per-Kristian Foss var på nøkkeloverrekkelsendagen før. De to har møtt hverandre i utallige debatter opp gjennomårene – i Stortinget, i radio og TV. I valgkampen var han av dem somsterkest advarte mot at SV og Kristin skulle komme i regjering. Så vardet nettopp henne han måtte overlevere nøkkelen til.

«Jeg har øvd meg på å si nei,» sa hun til pressefolkene etter at Fosshadde forlatt kontoret. På vei nedover Steenstrups gate på Grüner-løkka tenker hun likevel mest på alt hun skal si ja til. Det første hunskal gjøre i Finansdepartementet blir å endre på statsbudsjettet Per-Kristian Foss har lagt fram. Om tre uker skal hun fremme et nytt for-slag for Stortinget. Da skal kommunene og barnehagene ha mye mer,mens de største skattelettelsene skal bort. Hun har ikke tid til å lage ethelt nytt budsjett, men hun må rekke å sette et tydelig rød-grønt stem-pel på budsjettet Bondevik II-regjeringen har brukt over et halvår på ålage. Det skal hun klare.

Hvert eneste år siden 1989 har Kristin vært med på å lage SVs alter-native statsbudsjett. Prioriteringene har stort sett bare interessert SVsegen stortingsgruppe. Etter 16 års øvelse skal hun nå lage et budsjettsom faktisk blir vedtatt i Stortinget.

Det eneste lille skår i arbeidsgleden er at hun mangler passendeantrekk. Garderoben er i kritisk forfatning etter en lang valgkamp ognesten like lange regjeringsforhandlinger. Den syrinlilla jakken hun harpå seg fant hun innerst i skapet, og nå er det slutt på rene plagg. I løpetav dagen må hun få sendt hele garderoben til rens.

Dagen før – mandag 17. oktober 2005 – ble den rød-grønne regjerin-gen innsatt av Kongen i statsråd. På Slottet tok Kristin plass som regje-ringens nummer to, øverst ved kongens bord. Tvers overfor henne, vedkongens høyre hånd, satt statsminister Jens Stoltenberg. Den enestegangen hun har vært innenfor dørene i statsrådssalen tidligere var i for-bindelse med en omvisning på Slottet. Den gang tenkte hun ikke så myeover makten som lå i dette rommet. Da hun satt der på statsrådsstolen

12

kristin halvorsen

i blått trekk av hestehår, var det vanskelig å tenke på noe annet. Hunså på kong Harald, kronprins Haakon og de andre regjeringsmedlem-mene som var plassert etter rang nedover langs bordet. Hun ble fylt avet stort alvor og en følelse av tungt ansvar.

Utenfor – da de kom ut på Slottsplassen – skinte sola så sterkt somdet er mulig å skinne i Oslo i midten av oktober. Hundrevis av mennes-ker sto og ventet på den nye regjeringen. De jublet og klappet, smilteog lo. Mange SV-ere var der for å ta imot partiets første statsråder. Etpar skoleklasser var også møtt opp for å se landets nye regjering. Noenelever løp etter Kristin og spurte om hun kunne love at alle skulle fåegen PC i skolen. Det var litt mye å garantere etter ti minutter i job-ben, men hun lovte å gjøre hva hun kunne. Blant alle de blide mennes-kene var også Kristins foreldre. De hadde reist inn fra Porsgrunn for åfå med seg dagen da eldstedatterens politiske drøm gikk i oppfyllelse.

Aftenpostens utsendte lurte på hvorfor hun satte seg inn i en svartregjeringsbil etterpå. Skulle ikke hun begrense bilbruken? Jo, det haddehun tenkt. Derfor kommer hun også gående til Finansdepartementetlitt over klokka halv ni på sin første ordentlige arbeidsdag.

Hun er nesten enda mer spent i dag – selv om det er gårsdagen somvil bli omtalt i historiebøkene. Utenfor departementet blir hun møttav en liten delegasjon fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund somdeler ut blomster i forbindelse med regjeringsskiftet. Kristin tar imot,smiler og takker.

På trappa står en ung mann med en kakeeske i hendene. Kristin stop-per og hilser på ham også. Mannen i tjueårene forteller at han var med iSosialistisk Ungdom tidligere. Nå har han lyst til å gi henne denne bløt-kaken. Kristin smiler fortsatt. Det er en fin liten marsipankake han harkjøpt. Men så begynner han å åpne esken, og det er noe ved kropps-språket som får henne til å stusse. Hun griper tak i døra til Finansde-partementet for å komme seg unna. Men dette er en tung eikedør frabegynnelsen av 1900-tallet, og ikke av typen man smetter enkelt gjen-nom. Mannen river av lokket og følger etter henne inn døra. Så klaskerhan kaken med marsipan, krem og pynt i bakhodet på den nye finans-ministeren.

Det finnes ingen vakter utenfor Finansdepartementet. Vanligvis erdet statsrådenes sjåfører som representerer det lille som er av sikkerhetrundt norske statsråder. Men to vakter fra høyblokka i regjeringskvar-

13

kake på første arbeidsdag

talet kommer løpende og tar den unge mannen med seg. Kakekaste-ren får imidlertid vridd seg løs, og legger på sprang over Grubbegataog nedover mot Youngstorget. Tilfeldigvis kommer avdelingsdirektørPeter Reine syklende til jobb akkurat da. Han ser kakekasteren løpeavgårde med to sikkerhetsvakter i hælene. På to hjul og med barne-sete bakpå setter avdelingsdirektøren etter dem. Et stykke ut i Torggatapasserer han mannen, får snudd sykkelen og klarer å sperre veien forham til vaktene når fram. Sammen klarer de å holde ham igjen til poli-tiet kommer.

Innenfor departementsdøra hjelper en av resepsjonsvaktene Kristininn på et bakrom. Eli Telhaug, ekspedisjonssjef i Administrasjonsav-delingen, kommer løpende. De tilkaller også departementsråden, somfår se sin nye sjef innsmurt i marsipankake. Både Telhaug og departe-mentsråd Tore Eriksen er lei seg for det som har skjedd. Dette var ingengod måte å bli tatt imot på.

Kristin er mest flau. Lurer på hva de må tenke i departementet nå.Tenker at et slikt spetakkel av et kvinnemenneske har de vel aldri hattinnenfor disse ærverdige dørene. Ikke nok med at hun er dame og fraSV, hun stiller i tillegg på første arbeidsdag med hele bakhodet klintinn med krem og syltetøy.

Noen får tak i et håndkle. Biltjenesten blir tilkalt, og hun drar hjemfor å vaske hår og skifte klær. Da hun kommer ut porten ved boretts-laget, står sjåføren og venter på henne. Han hilser høflig og åpner bak-døra på den svarte bilen. Hun setter seg inn og konstaterer at det blesvart regjeringsbil til jobben likevel.

Pressen har allerede fått tips om Kristin Halvorsens første dag på jobb.Kakekasteren viser seg å være en 23 år gammel odelsgutt og BI-stu-dent. Han er provosert over at den nye finansministeren kommer fraSV, men han prøver å forklare politiet at han ikke er farlig. Han haddejo ikke tenkt å skade noen, han ville bare reise en debatt.

I de første kommentarene fra Finansdepartementet heter det at Kris-tin Halvorsen ikke vil anmelde saken. Hun vil ikke ha mer oppmerk-somhet om den. Men det er fortsatt hennes første dag på jobb. Sidenskal hun lære at denne type saker tar Politiets sikkerhetstjeneste håndom. Kakekasteren blir anmeldt, tiltalt og senere dømt til 30 dagers ube-tinget fengsel for legemsfornærmelse og for å ha hindret en statsråd i å

14

kristin halvorsen

gjøre arbeidet sitt. Kristin vitner i saken mot ham. Dommen blir riktig-nok opphevet i en senere instans, på grunn av feil lovanvendelse. Poli-tiet – denne gang i samråd med Kristin – bestemmer seg for ikke å taopp saken på ny. De allmennpreventive signalene er uansett gitt: Retts-vesenet tar ikke lett på trakassering av statsråder.

Den unge mannen må leve med at SV har finansministeren. Menhans kakestunt gjør at hun heretter blir hentet hjemme og kjørt til job-ben, som de andre statsrådene. Hun slutter å bruke inngangsdøra tilFinansdepartementet. Går heller via høyblokka i regjeringskvartalet,der det går en underjordisk gang til departementet. Den syrinlilla jak-ken blir sendt til rens, og siden hengt tilbake i skapet hjemme. Der hen-ger den fortsatt. Kristin rører den ikke. Hun blir uvel av tanken på åbruke den.

Overfor sjåførene er det bare å erkjenne nederlaget.«Det ble 10-0 til biltjenesten første dag på jobb,» slår Kristin fast en

morgen hun blir hentet hjemme. Sjåføren ler høyt, og sier de har pla-ner om å spise Halvorsen-kake hver fredag framover. Dette har i sann-het vært effektiv sikkerhetsopplæring for nye statsråder. Kristin ler likehøyt. Fredagen etter sender hun sjåførene i biltjenesten en marsipan-kake til feiringen.

Etter hvert skal dette bli en årlig markering for regjeringens sjåfører.En dag i oktober pleier de å spise Halvorsen-kake, til minne om dagenda SV kom inn i de svarte regjeringsbilene.

kake på første arbeidsdag

Reisen til Soria Moria

I 1975 er det kvinneår. Kristin er 15 og går i niende klasse på Tvetenungdomsskole. I Porsgrunn er det et aktivt feministmiljø med forfat-terne Bjørg Vik og Sidsel Mørck i spissen. De har møter i Vik-kjelle-ren, familien Viks private forsamlingslokale som blir brukt til møter ogulike samlinger.

De voksne feministene vet ikke helt hva de skal gjøre med de sværtunge, nyfrelste og entusiastiske jentene som så gjerne vil være med ikvinnekampen. De voksne er opptatt av hvordan de skal kombinerejobb med politisk arbeid samtidig som de er småbarnsmødre. De yngrejentene har ikke så mye å bidra med i den debatten. Men de får væremed, og de bruker tida på skolering.

De leser bøker og artikler om nær kvinnehistorie, kampen for stem-merett og kvinners rett til sjøl å bestemme om de skal bære fram etbarn. Det er fortsatt fire år til selvbestemt abort blir innført i Norge.Kristin leser Torborg Nedreaas’ bok Av måneskinn gror det ingentingog regner fremdeles hennes trilogi som de viktigste bøkene hun har lest:

«Jo mer vi leste, desto mer opprørte ble vi over at jenter og gutter,kvinner og menn hadde hatt så forskjellige muligheter i vårt eget land,i vår nære fortid. Vi hadde jo selv ingen opplevelse av å være forskjells-behandlet. Vi var verbale og sterke jenter som forskrekket de barnsligeguttene vi gikk sammen med på skolen da vi insisterte på at vi tilhørtedet undertrykte kjønn.»

16

Kampen mot apartheid er den andre saken som gjør at Kristin begyn-ner å interessere seg for politikk. Hun har sett med egne øyne hvastore forskjeller og fattigdom gjør med et samfunn. Kristins far job-ber i Hydro. Da han får jobb i Qatar, følger hele familien med. Kris-tin er eldst av fire søsken, og i Qatar blir familien Halvorsen plassert iet hus i området hvor de andre norske og europeiske gjestearbeidernebor. Moren jobber som lærer, og Kristin blir en av hennes elever på dennorske skolen. Kristin forstår at moren er en dyktig og engasjert peda-gog, men det ligger ingen fordeler i å være lærerens datter. Tvert imot,hun syns læreren er mye strengere med henne enn med de andre.

Familien Halvorsen og de andre nordmennene er del av en hvit ogprivilegert overklasse. Aller øverst er qatarerne, som blir underholdt avemiren. Deretter kommer europeere og amerikanere, som er de mestprivilegerte av alle utlendingene som må til for å få samfunnet til å gårundt. I midtsjiktet er indiske handelsmenn. Nederst er afghanere ogpakistanere som gjør alt manuelt arbeid. Kristins familie reiser myerundt i Midtøsten. De møter også mange palestinere med høy utdan-ning og jobber i Gulf-landene, men som er uten eget hjemland.

«Jeg var elleve da vi kom til Qatar og 14 år da vi flyttet hjem igjen. Viså mye fattigdom og enorme forskjeller. På de årene forsto jeg hvor hel-dige vi var som bodde i et velferdssamfunn. Det gikk opp for meg at vihørte til de privilegerte i verden.»

Tilbake i Norge er nyhetene preget av brutale historier om undertryk-king av de svarte i Sør-Afrika. Rasediskrimineringen gjør inntrykk påei ung jente med sterkt utviklet rettferdighetssans.

«Vi var en gjeng ungdommer som snek oss langs butikkhyllene på EPA-butikken i Porsgrunn og klistret ’ikke kjøp sør-afrikanske varer’ på her-metikkboksene. Vi var redde for å bli tatt på fersk gjerning, men tenkteat når Nelson Mandela satt i fengsel på Robben Island, så måtte vi tålesåpass.»

17

reisen til soria moria

Etter ungdomsskolen søker hun seg til samfunnsfaglinja på videre-gående skole. Hun må til nabobyen Skien, for de har ikke den linja iPorsgrunn. Målet er å finne et større politisk miljø. Det finner hun. Åmelde seg inn i SV er opplagt for ei jente som er opptatt av kvinnesakog internasjonal solidaritet. Det er i Sosialistisk Venstreparti hun fin-ner meningsfeller og en politisk kultur hun føler seg hjemme i.

«Jeg vurderte aldri andre partier. I Porsgrunn SV var det unge fagligetillitsvalgte og akademikere om hverandre. Idealistiske og ideologiske,men også pragmatiske. Arbeiderpartiet var aldri aktuelt. Jeg oppfattetdem som et pampete maktparti, og sånn så de ut både lokalt og sent-ralt.»

Høvdingene

Kristin er for ung til å få med seg viktige deler av partiets historie.Hun var ett år i 1961, da kampen mot NATO-medlemskap førte til atSosialistisk Folkeparti ble stiftet. Hun husker ingenting av Kings Bay-ulykken og den dramatiske situasjonen da SF og Finn Gustavsen felteArbeiderparti-regjeringen. Hun var bare tolv, og dessuten i Qatar, daden politiske venstresida i Norge ble mobilisert i kampen mot EF-med-lemskap. Da Sosialistisk Venstreparti blir dannet i 1975, med SF, NKP,uavhengige sosialister og avhoppere fra Arbeiderpartiet, har Kristin såvidt vært på sitt første møte i Vik-kjelleren i Porsgrunn.

Kristin er også forskånet fra nærkontakt med de mest sekteriske oganti-demokratiske kreftene som blir kastet ut av Sosialistisk Ungdompå landsmøtet i 1981. På dette landsmøtet blir SVs ungdomsorganisa-sjon nedlagt. Dagen etter stifter de SU på ny, uten trotskister og andrerevolusjonære medlemmer. I den nye organisasjonen blir Kristin valgtsom én av tre nestledere.

Møtet med høyresiden i norsk politikk blir enda tøffere enn oppgjø-ret på venstresiden. Hennes inntreden i rikspolitikken kommer samti-dig med høyrebølgen på 1980-tallet. Dette er ingen storhetstid for SVskjerneverdier. For Kristin og de andre sentrale SU-erne er særlig skole-valgene brutale:

18

kristin halvorsen

«De første fem–seks radene på skolevalgene var alltid befolket av ube-høvlede Høyre- og Fremskrittsparti-gutter som peip og skrek og applau-derte høyest for dem som lovte billig bensin, sprit til 18-åringer og vekkmed nynorsk. Vi måtte psyke oss skikkelig opp for å snakke om rettfer-dighet, internasjonal solidaritet og miljø. Men vi tålte stormen. Vi varselvfølgelig overbevist om at vi sloss en rettferdig og moralsk overlegenkamp.»

Berge Furre er partileder når Kristin kommer inn i ledelsen av Sosia-listisk Ungdom. I SV praktiseres likelønn, så Furre tjener det sammesom alle de andre på partikontoret. Han er ikke en type partileder somungdomspolitikere slår seg ned hos for å slå av en prat. Den som skalinnom partilederen, bør ha seriøse saker på hjertet.

«Han var en intellektuell kapasitet, en alvorlig, klok og grundig mann.Ingen kunne holde så skarpe og velformulerte taler som Berge når hanhadde «førebudd seg». Berge var den første partilederen i SV som luftetspørsmålet om vi skulle søke regjeringsmakt, men uten å komme noenvei. Han var kanskje den minst populistiske partileder i nyere tid.»

I stortingsgruppa sitter noen av SVs mest markante personligheter.Tidligere SF-formann Stein Ørnhøi fra Oslo og Arent M. Henriksenfra Sør-Trøndelag er stadig i tottene på hverandre. Kjellbjørg Lundefra Hordaland er utdannet spesialpedagog, en utdanning hun mener erspesielt nyttig i politikken: «Eg har spesialkompetanse på rampegut-tar.» Hanna Kvanmo fra Nordland er partiets mest populære politiker.Heller ikke hun er helt ukomplisert å samarbeide med. Da Kristin blirleder i SU i 1984, møter hun dem alle i sentralstyret og i landsstyret.

«Jeg husker mer enn én gang at Hanna Kvanmo nektet å la seg styre avvedtak i sentralstyret og sa ’æ lægg mæ på tværra’. Det betydde entenat hele landsstyret måtte innkalles, eller at sentralstyret måtte gi seg. Devar vant til å avgjøre viktige spørsmål i Stortinget fra tida da de var ivippeposisjon. Hanna skulle ikke ha noe av at partiet ikke tok stortings-gruppa på alvor.»

19

reisen til soria moria

I nominasjonskampen i Oslo-partiet før stortingsvalget i 1985 møterKristin en annen av SVs høvdinger. Finn Gustavsen ønsker å gjørecomeback på Stortinget. Han stiller først opp mot partileder TheoKoritzinsky. Når han ikke klarer å vinne førsteplassen, bestemmer hanseg for å stille på plass nummer to, der Kristin er foreslått. Den gamlepartihøvdingen taper igjen. Vel er Gustavsen gammel SF-formann,men to menn på de første plassene er ikke aktuelt for nominasjonsmø-tet. Dessuten har flere – om ikke Gustavsen sjøl – fått øynene opp forpartiets nye talent.

«Finn var rasende på meg i pausen. Han hveste til meg at partiet villehatt mye bedre sjanse for å vinne to mandater med ham på andreplas-sen. Da ville jeg også hatt flere muligheter til å møte som vara, mentehan. Jeg tenker alltid på det møtet når jeg er tilbake i Samfunnssalen iOslo.»

SV ender opp med én stortingsrepresentant fra Oslo. For Kristin blirdet noen gjesteopptredener på Stortinget som vararepresentant.

I 1985 er Hanna Kvanmo parlamentarisk leder for SVs stortings-gruppe. Kvanmo er en myndig dame som ikke er like raus mot allekvinner i partiet. Men Kristin får mye støtte og blir passet godt på.Kvanmo råder henne til å skaffe seg litt lengre skjørt til bruk i Stortin-get. Ikke fordi hun er uanstendig kledd, men fordi hun ikke kan væresnuppete og ungpikeaktig om hun skal bli tatt på alvor. Kristin skjøn-ner. Skal hun bli trodd, må folk følge med på hva hun sier, ikke på hvahun har på seg. Skjørtelengden har hun likevel beholdt.

Hanna Kvanmo har måttet jobbe hardere enn de fleste for å bli tattpå alvor. Hun vokste opp i Harstad, og var datter av en enslig mor.Som nittenåring jobbet hun som sykesøster i Røde Kors i Tysklandunder krigen. Da hun kom hjem til Norge noen år etterpå, ble hundømt for landssvik. Hun ble valgt inn på Stortinget i 1973, men deførste årene ble hun ikke sett som noen spesiell politisk begavelse. Kris-tin mener det sier mer om de andre enn om henne.

20

kristin halvorsen

«Hun hadde aldri den selvsikkerheten som folk med høy utdanning ogakademikerforeldre ofte har. Andre kunne tillate seg omtrentligheter,og regne med at de landet på beina. Hun fikk aldri noe gratis. Hannavar alltid godt forberedt, og hun var nøye med å sjekke fakta. Samtidigvar hun trygg nok til å kaste seg inn med ramsalte replikker i de sisterundene i stortingsdebattene. Som da hun avsluttet en feide med stats-minister Kåre Willoch og sa: ’Æ gir mæ. Kaste kortan og si’r gris’.»

Høy og mørk mot Arbeiderpartiet

Forholdet til Arbeiderpartiet har alltid vært anstrengt. Det er det ogsånår Kristin som nyvalgt stortingsrepresentant i 1989 blir plassert retti finanskomiteen. Derfra lærer Kristin raskt å gjøre som resten avgruppa – de driver knallhard opposisjonspolitikk mot den til enhver tidsittende regjering. Først mot Jan P. Syses borgerlige regjering, derettermot Gro Harlem Brundtland og hennes Arbeiderpartiregjering.

Da Sigbjørn Johnsen blir finansminister i 1990, får han den sværtkrevende bankkrisen i fanget. I løpet av sine år som finansminister fårhan hele fem mistillitsforslag mot seg. Ett av dem er det SV som frem-mer. I den såkalte Moland-saken støtter SV et mistillitsforslag somflere partier stiller seg bak, men Johnsen blir reddet av fire utbryterefra Fremskrittspartiet.

«Jeg var SVs finanspolitiske talsperson og holdt våre hovedinnlegg ifinansdebattene hvert år på Stortinget. Jeg la ikke fingrene imellom nårvi mente Arbeiderpartiet førte høyrepolitikk. Mer enn én gang opplevdejeg i stortingssalen at Gro Harlem Brundtland ble så provosert at hundemonstrativt pakket papirene sammen og marsjerte ut mens jeg sto påtalerstolen. Det var en hersketeknikk fra hennes side, men det gjordeikke kampgløden vår mindre.»

Det er også i finanskomiteen Kristin blir kjent med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Arbeiderparti-mannen fra Finnmark er først nestleder, sidenleder for komiteen. Hun mener han bærer preg av å komme fra et fylkeder Arbeiderpartiet har hatt rent flertall i en årrekke. Hun oppfatterdet som en provoserende maktkultur.

21

reisen til soria moria

På reiser med finanskomiteen holder Arbeiderparti-folkene sam-men om kveldene når de har fri. Kristelig Folkepartis representan-ter går som regel tidlig til køys. Resten av komiteen pleier å gå påbyen uten å være så nøye med partigrensene. Det kan være Kristin ogEilef A. Meland fra SV, Per-Kristian Foss og Erna Solberg fra Høyreog en og annen fra Frp. Etter hvert også flere fra Senterpartiet. At deer uenige i politikk, betyr ikke at de må sky hverandre på fritiden.

Kristin og Schjøtt-Pedersen er ofte i klinsj. I ettertid husker hun ikkelenger hva saken gjaldt, men hun husker tydelig hvordan hun en gangba Schjøtt-Pedersen innrømme at hun og SV hadde rett. «Det spilleringen rolle om du har rett. Det er vi som har makten,» svarte Schjøtt-Pedersen.

«Den episoden har jeg brukt mange ganger siden når jeg har innprentethos meg sjøl og andre at det ikke bare gjelder å ha rett – men også å fårett. Men den gangen hadde jeg ingen mulighet til å nå fram.»

I ren avmakt gjør hun noe ingen mann skal få henne til å gjøre igjen– hun drar til frisøren og farger håret mørkt. Imidlertid er det få somlar seg skremme av den høye og mørke utgaven av SV-Kristin. Bortsettfra hun sjøl, hver gang hun må se seg i speilet. Håret blir bleket blondtigjen etter bare noen uker. Kristin bestemmer seg for at hun heretterskal søke makt på mer konstruktive måter.

SV-leder under tvil

Når muligheten kommer, er Kristin likevel i tvil om hun skal bli SV-leder. I 1997 er SV et parti som bruker uforholdsmessig mye tid påinterne stridigheter. Mye handler om å ha de reneste radikale menin-gene. Opp gjennom årene har nestledere ofte blitt valgt ut fra evnen tilå holde partilederen i ørene. Under Erik Solheim føler mange at beho-vet er påtrengende. Rett nok har han ført partiet til rekordhøye valgre-sultater, men de hyppige medieuttalelsene hans er ikke alltid forankreti partiprogrammet.

Om lag 90 prosent av partiets medlemmer definerer seg sjøl på venst-resida i partiet, men der ute er det trangt om plassen. Det alle kan enes

22

kristin halvorsen

om er imidlertid at partiledelsen ikke hører hjemme på venstresida.Solheim er kjent for å gå sine egne veier. Kristin blir regnet som hanshøyre hånd. Når Solheim peker på Kristin som sin etterfølger, er detingen fordel for hennes kandidatur.

I 1997 er Kristin 36 år, og hun har sittet på Stortinget i åtte av dem.Hun har en sønn som heter Håvard og er ni år gammel. Datteren Hildeer fem. Mannen Charlo jobber i NRKs underholdningsavdeling, og haraldri vært medlem av SV eller deltatt på et eneste partimøte.

«Jeg var ikke interessert i å bruke tid jeg ellers kunne hatt sammen medungene på endeløse interne debatter i SV som ikke flyttet verken verdeneller norsk politikk en eneste millimeter. Jeg kunne ikke regne med for-ståelse fra min store kjærlighet i livet for at jeg brukte mye av vår tid pånoe som ikke var viktig for folk flest.»

Kristin sender brev til samtlige SV-medlemmer mens hun tenker segom. I brevet sier hun det direkte: «Jeg er i tvil. Jeg kan gjøre jobbenhvis vi bruker tiden til å påvirke Norge og verden til å bli mer rettfer-dig. Ikke hvis vi skal bruke tiden til interne dragkamper.»

Mens hun går og grubler og venter på svar, er hun det ungene pleierå kalle en «mmm-mamma». Det er det motsatte av en tilstedeværendeog grensesettende mor. Kristin tar Håvard og Hilde på fersken en dagde hopper i sofaen mens de gomler på sjokolade. Hun ber dem strengtom å holde opp og får til svar at «vi spurte jo! Du sa mmm.»

Hun sier til Charlo at hun vil gjøre noe viktig. Hvis hun ikke skal bliSV-leder, mener hun de bør melde seg som fosterforeldre. «Da er sakenavgjort,» sier Charlo. «Det må bli SV, for du blir uansett ikke godkjentsom fostermor denne uka.»

Så blir hun SV-leder.Både Solheim og flere andre mannlige stortingskolleger ymter

frampå om at de godt kan bidra med å være parlamentarisk leder iStortinget, mens hun er partileder. I SV har det vært tradisjon for ådele de to ledervervene. Av alle er det Høyre-leder Jan Petersen som fårhenne til å la være. Han råder henne til å ta jobben i Stortinget sjøl,fordi hun trenger den kontrollen som leder.

23

reisen til soria moria

«Det var helt nødvendig. Det var et godt råd, som jeg har brakt videretil kolleger i andre partier siden. Jeg ville ha slitt enda lenger med å fåautoritet som leder dersom jeg sjøl skulle reise rundt i landet og ta megav partiet, mens Erik eller en av de andre skulle ta gullrekka i Stortin-get.»

Den første valgkampen som SV-leder i 1997 blir vanskelig. Partietligger under sperregrensa, og faller helt ut av valgkampens viktigstedebatt – den som handler om regjeringsdeltakelse. Dette er valgkam-pen hvor Arbeiderpartiets Thorbjørn Jagland stiller sitt ultimatum tilvelgerne om at de må ha 36,9 prosent oppslutning for å fortsette i regje-ring.

For Kristin blir valgkampen en vekker. Hun møter mange SV-velgereunderveis som sier rett ut at denne gangen vil de stemme på Arbeider-partiet fordi det er eneste måten å stoppe Fremskrittspartiet på. De trorikke det betyr så mye til eller fra om de stemmer SV.

Hun bestemmer seg for å bygge et parti som ikke nøyer seg med åha de riktige svarene. De må også søke samarbeid og allianser for å fågjennomslag for ideene sine. Nestleder Øystein Djupedal og partisek-retær Turid Leirvoll er også ivrige tilhengere av at SV må søke regje-ringsmakt.

Kristin mener SV har hatt langt større gjennomslag i norsk politikkenn det oppslutningen om partiet til enhver tid har vist. SV har oftevært først ute med kontroversielle saker mens det har kostet å slåss fordem. Det var ikke populært å stå fram som en fredsapostel midt underden kalde krigen. Men den forsvarspolitiske opposisjonen fra SF og SVhar sin del av æren for at det aldri ble plassert atomvåpen på norskjord. PLO-leder Yasser Arafat endte med å få Nobels fredspris og blinærmest en Norges-venn. Første gang representanter fra PLO besøkteStortinget var det etter invitasjon fra SV. På det tidspunktet var detmange som mente Arafat og PLO var blant verdens farligste terroris-ter.

SV var også tidligst ute av alle partier med å kreve barnehageplassertil alle som trengte det. De første damene som sto på kravet ble kaltdårlige mødre.

24

kristin halvorsen

«Det som ble det store paradokset for mange av oss var jo at gjennom-føringen av den politikken som gikk i vår retning var avhengig av at viklarte å inspirere, overtale eller presse andre partier – og særlig Arbei-derpartiet – til å gjøre det. Da hadde SV tatt støyten mens det var kon-troversielt. ’Gratispassasjerene’ kunne seile saken i land og få heder ogære, mens SV-erne for lengst hadde kastet seg over nye saker.»

Landsmøtet på Lillehammer i 1999 går inn i historien som et av par-tiets mest dramatiske, på grunn av striden om NATO-bombing i Ser-bia. Kristin støtter angrepet, selv om SVs program slår fast at partiet erimot NATO, og spesielt når organisasjonen begynner å engasjere segutenfor eget område. Kristin og Erik Solheim, som nå er utenrikspo-litisk talsmann, mener angrepet er nødvendig for å få slutt på serber-nes overgrep mot den kosovoalbanske befolkningen. De har et flertalli stortingsgruppa med seg, men i SV er det opprør mot partiledelsenslinje. Nestorer som Finn Gustavsen, Berit Ås og Stein Ørnhøi er blantdem som mener Kristin må snu eller vurdere sin stilling som SV-leder.Opprørerne vil ha Hallgeir Langeland fra Rogaland som ny nestlederi partiet. Kristin ber ham i stedet forberede seg på å bli leder. Får hunflertallet mot seg, vil hun gå av.

Det unngår hun så vidt. På et tidspunkt mens Kosovo-striden rasersom verst ringer hun Stein Ørnhøi. Klokka er nærmere midnatt og haner på vei hjem til Tvedestrand. «Jeg ringer bare for å høre hvor sinnadu er,» sier Kristin. Og får bekreftet at Ørnhøi er veldig sinna. Etterpåmener han likevel at det hjalp at hun ringte. Han fikk lettet litt på tryk-ket.

«Vi tok Kosovo-beslutningen i stortingsgruppa, uten å forankre på noevis. Den store feilen jeg gjorde var at jeg ikke tok diskusjonen på et tidlignok tidspunkt. Den dyrekjøpte lærdommen var at jeg må snakke meddem som er uenige med meg. Hvis ikke får vi ikke til å finne gode ogsamlende løsninger. Lærdommen var helt nødvendig for å kunne bli etregjeringsparti senere.»

25

reisen til soria moria

Ørnhøi blir en viktig støttespiller for Kristin i årene som kommer. Hunringer ham ofte for å lufte ideer. Når han gir råd, har han hele partietshistorie bak seg.

På grunn av Kosovo-striden blir det lite oppmerksomhet om regje-ringsspørsmålet. Partisekretær Turid Leirvoll, Øystein Djupedal ognylig avgått fylkesleder Åge Rosnes fra Hordaland er sentrale i arbeidetmed uttalelsen som blir vedtatt: «SV ønsker en flertallskonstellasjon inorsk politikk som gjennom politiske avtaler eller regjeringssamarbeidvrir politikken til venstre. Ut fra styrkeforholdet på Stortinget i dag erdet nødvendig at Arbeiderpartiet blir en del av en slik flertallskonstel-lasjon,» heter det i uttalelsen.

Når hun oppsummerer etterpå, mener Kristin at det viktigste vedta-ket på det berømte «Kosovo-landsmøtet» handler om at SV heretterskal søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet.

På SVs landsmøte i Tromsø i 2003 står Stein Ørnhøi og hopper avbegeistring når Kristin forklarer hvorfor Senterpartiet må med i tilleggtil Arbeiderpartiet.

«Jenta har skjønt det. Dette har jeg forklart henne så mange ganger.Jenta har skjønt det,» sier han fornøyd til dem som står rundt ham ba-kerst i salen.

Jenta har skjønt det for ganske lenge siden, og hun har råd til at flerei partiet påtar seg æren for strategien. De er etter hvert mange sommener at SV må alliere seg med flere partier for å få gjennomslag forpolitikken sin. De er også mange som har begynt å innse at med Kristinsom SV-leder er regjeringsmakt mulig å oppnå. Solheim ønsket å få tilet samarbeid med Arbeiderpartiet. Han var for kontroversiell, både ieget parti og i Arbeiderpartiet. Kristin er en bedre lagspiller og en bedrestrateg.

En stor andel av SVs tillitsvalgte bekymrer seg likevel for hvilkekompromisser SV må godta om de skal inngå et samarbeid med andrepartier. Særlig bekymrer forholdet til den gamle konkurrenten Arbei-derpartiet.

26

kristin halvorsen

Rødt og grønt samarbeid

Mye skjer i Arbeiderpartiet i årene hvor Kristin og de andre i SVsledelse jobber målrettet for regjeringsmakt. Det viktigste er at Arbei-derpartiet gjør et katastrofevalg i 2001. Jens Stoltenberg må gå av somstatsminister i sin første regjering. Lederstriden mellom ham og Thor-bjørn Jagland tapper partiet for krefter. Velgerne deres setter seg pågjerdet og venter på bedre tider. Mange går også til SV.

Kristin og SV har satt i gang sin kampanje for «barn og unge først»,og vekker stor begeistring blant velgerne. Mens Arbeiderpartiet harsatset på stø kurs, med unntak av et prosjekt som skulle fornye offent-lig sektor, har Kristin vært klar og tydelig med et radikalt budskapom miljø, rettferdig fordeling og en bedre skole. Stortingsvalget i 2001blir SVs beste noensinne. Særlig ungdom slutter opp om SV som detbeste alternativet på venstresida. Velgerne mener SV er partiet som harbest miljøpolitikk, og de kniver med Høyre om å ha best skolepolitikk.Til sammenligning har Arbeiderpartiet knapt et område hvor velgernemener de fører den beste politikken. Kristin mener motstanderen for-tjener å ligge nede:

«Vi holdt ikke tilbake på kritikken av Arbeiderpartiet. De hadde over-tatt regjeringsmakten for å bygge forurensende gasskraftverk. De haddeikke et klart og tydelig regjeringsprosjekt. De holdt på med å legge ommomssystemet langt inn i valgkampen. Etter valget gikk Jens grå og sli-ten rundt i Stortinget og slikket sårene sine. Dette var etter terroraksjo-nene i USA 11. september og vi var det eneste partiet som stilte spørsmålom det var riktig av Norge å gå med i krigen i Afghanistan.»

Den grå og slitne Stoltenberg har dårlige erfaringer med å lede en mind-retallsregjering hvor alle de andre partiene hakker løs på Arbeiderpar-tiet. For første gang i historien – bortsett fra under samlingsregjeringenetter krigen – åpner Arbeiderpartiet for å samarbeide med andre par-tier i regjering.

SV skal imidlertid gjøre et jubelvalg til før det blir fart i sakene.I 2003 går USAs president George W. Bush til krig mot Irak. Kri-

gen skal senere vise seg å være basert på en løgn om at Saddam Huss-ein hadde masseødeleggelsesvåpen. Våren 2003 er sannheten ennå ikke

27

reisen til soria moria

kjent, men demonstrasjoner mot krigen foregår over hele Europa. Kris-tin taler til en av etterkrigstidens største demonstrasjoner, med 60 000mennesker på Youngstorget og i gatene rundt. I fylkestingsvalget detteåret får SV 13 prosent av stemmene. Så bra har de aldri gjort det i noevalg.

Samarbeidet begynner i det små. Kristin og Jens Stoltenberg møtesjevnlig enten på hans kontor eller hennes for å diskutere hvilke områ-der de kan finne sammen. Etter hvert kommer også Senterpartiet ogÅslaug Haga med i samtalene. Tanken på et litt mer ydmykt arbeider-parti, og et SV med mer muskler, gjør samarbeidsideen mer interessantfor den delen i SV som alltid har sett på Arbeiderpartiet som en fiende.

I Senterpartiet trenger man ikke en lignende prosess for å innseat regjeringsmakt er nødvendig for et parti som vil ha gjennomførtsakene sine. Senterpartiet har alltid søkt makt og innflytelse. Par-tiet har vært med i seks samarbeidsregjeringer tidligere. Samarbei-det har alltid vært med borgerlige partier, men etter EU-kampen erdet uaktuelt for Senterpartiet å samarbeide med Høyre. I valgkam-pen fram mot EU-avstemningen i 1994 var det omfattende samar-beid mellom SV, Senterpartiet og nei-folk i Arbeiderpartiet. De trepartiene ble bedre kjent, og medlemmene fikk større tillit til hver-andre. Dette er en viktig forklaring på hvorfor Senterpartiet nåvender seg mot venstre for første gang i partiets nyere histo-rie.

Det rød-grønne samarbeidet begynner på Stortinget. Den første fel-les markeringen blir Kulturløftet – 15 tiltak som skal gjøre Norge tilen ledende kulturnasjon. Pengene til kulturformål skal utgjøre én pro-sent av statsbudsjettet innen 2014. Løftet er stort og fagert, og vekkermye begeistring i Kultur-Norge. Sommeren 2005 kommer flere fagreløfter. De tre rød-grønne partiene legger i juli fram en felles liste med155 punkter som de ønsker å gjennomføre i regjering. Det er bare fler-tallet som mangler.

Sommeren 2005 er Kristin SVs ubestridte leder. Hun har fått Kommu-nikasjonsprisen for sin evne til å snakke et språk folk liker og forstår.Partiet har en ung stortingsgruppe med gode utsikter til å fortsette i firenye år. Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga framstår

28

kristin halvorsen

som et nytt og friskt rød-grønt lag, med høye ambisjoner og mange fel-les saker.

For Kristin starter innspurten på hennes største politiske prosjekt– at SVs velgere skal ha innflytelse og at SV skal inn i regjering. Forførste gang kan partiets valgløfter faktisk bli gjennomført. Kristin vetat veldig mye vil stå og falle på henne. Når valgkampen starter, er detpartilederne som blir partienes ansikt. Gjør hun feil nå, går det ikkebare ut over henne og SV. Hele den rød-grønne drømmen kan ryke.

«Vi visste at vi skulle få gjennomgå i valgkampen i 2005. Vi visste at detvar sterke interesser som ikke ville tjene på at SV fikk gjennomslag. Ogvi visste at vi lå for høyt på meningsmålingene da valgkampen startet.Men vi visste ikke hvor stritt det skulle bli eller hvordan det ville fortoneseg.»

reisen til soria moria