Kapittel 21. Kommunisme og nazisme

Elevene skal kunne

– vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Påbygging

BOKMÅL

Kommunisme i Russland

Revolusjon i Russland

– Februarrevolusjonen i 1917 førte til at tsaren ga avkall på tronen og overlot makten til en provisorisk regjering utgått fra nasjonalforsamlingen. – Arbeidere og soldater begynte å velge sovjeter (rådsforsamlinger) som skulle styre hver fabrikk og hver militærforlegning.  – Gjennom et kupp i hovedstaden St. Petersburg i november 1917, kjent som oktoberrevolusjonen, tok Lenin og bolsjevikene makten.

Påbygging

Årsaker til at tsarregimet falt

– Tap i krigen mot Japan i 1905. – Første verdenskrig. – Økonomiske og sosiale problemer i Russland.  – Det fantes ikke et liberalt borgerskap som kunne drive fram økonomiske og politiske reformer.  – Brutal undertrykkelse av all politisk opposisjon.

Påbygging

Borgerkrig og krigskommunisme

– Hovedstadskuppet i 1917 ble etterfulgt av en blodig borgerkrig (1918–1922).  – Terror ble et redskap for omdanningen av det russiske samfunnet. – Krigskommunismen – beslaglegging av avlinger, konfiskering av industribedrifter og nasjonalisering av banker - ble avgjørende for utfallet av borgerkrigen.

Påbygging

Revolusjonen og borgerkrigen raserte økonomien i Russland

– 1921: Lenin slapp markedskreftene fri gjennom en ny økonomisk politikk (NEP) for å få hjulene i gang igjen.

– 1922: Den nye kommuniststaten ble formelt organisert som et løst statsforbund og fikk navnet Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (Sovjetunionen).

Påbygging

Sovjetunionen under Stalin

– Sovjetunionens første femårsplan ble iverksatt i 1928. – Jordbruket ble tvangskollektivisert.  – Flere millioner bønder mistet livet. – Stalin brukte tvang for å få arbeiderne i Sovjetunionen til å produsere mer.  – Fra midten av 1930-årene ble terroren rettet mot folk i kommunistpartiet, statsapparatet, hæren og sikkerhetspolitiet.  – Nesten 1 million mennesker ble henrettet.

Påbygging

Nazisme og fascisme

– Det italienske fascistpartiet, Fasci di combattimento, (Kampforbundene), ble stiftet i Milano i mars 1919.  – Det tyske nazistpartiet ble stiftet i München i januar 1919, og tok året etter navnet Det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).

Påbygging

Fellestrekk mellom fascisme og nazisme

– Begge partiene krevde absolutt lydighet mot føreren. – Begge betraktet vold og terror som akseptable politiske virkemidler. – Begge var svært opptatt av ritualer og av ytre effekter som uniformer, faner, sanger og marsjering.  – I den tyske nazismen var rasisme og særlig antisemittisme et bærende element. Rasismen var også til stede i den italienske fascismen, men ikke i samme ekstreme grad.

Påbygging

– 1919–1920: Kamp mot sosialistene ga fascistene bred oppslutning i Nord-Italia.

– 1922: Om lag 25 000 fascister marsjerte mot Roma og krevde at Mussolini skulle bli regjeringssjef.  – Mussolini ble leder for en samlingsregjering. Men terroren fortsatte, og etter en tid avskaffet fascistene demokratiet. 

Påbygging

Hitler blir diktator

– I 1932 ble NSDAP det største partiet i Riksdagen.  – President Hindenburg bad lederen for NSDAP, Adolf Hitler, om å bli kansler for en koalisjonsregjering.  – Hitler skrev straks ut nyvalg, og da riksdagsbygningen brant midt under valgkampen, benyttet Hitler anledningen til å oppheve presse- og trykkefriheten og alminnelige borgerrettigheter. – Ved valget i 1933 oppnådde nazistene 44 % av stemmene.  – Den nyvalgte Riksdagen vedtok fullmaktslover som ga Hitler uinnskrenket makt. Han ble president og øverstkommanderende for hæren.

Påbygging

Hvorfor fikk nazistene makten?– Den økonomiske krisen førte til at både arbeidere, borgerskap og storindustrielle kretser så sin redning i NSDAP. – Fredsavtalen etter første verdenskrig var en årsak til det økonomiske uføret i Tyskland. – Følelse av nasjonal ydmykelse som Hitler kunne spille på. – Nazistene forsto, behersket og utnyttet propagandaens kunst. – Antinazistiske partier, særlig innen arbeiderbevegelsen, hadde vanskelig for å samarbeide på grunn av Sovjetunionens politikk. – Tradisjoner i tysk kulturliv: Mange historikere har lagt vekt på at de idealer som sto sterkt i nazismen – nasjonalisme, autoritetstro og antisemittisme – også ble forfektet i det før-nazistiske tyske samfunnet.

Påbygging

Den nazistiske staten

– I likhet med fascistene i Italia overtok nazistene all makt i samfunnet der de kunne.  – NSDAP ble det eneste tillatte partiet. – I statsapparatet ble det satt inn nazister som overvåket og kontrollerte at funksjonærene fulgte nazistisk politikk. – Et propagandaministerium ble opprettet for å indoktrinere befolkningen.  – Nazistene opprettet et hemmelig politi og anla konsentrasjonsleirer der politiske motstandere ble internert. 

Påbygging

– Ved hjelp av storstilte byggeprosjekter (jernbane og motorveisanlegg, fireårsplaner for industriproduksjon og rask militær opprustning) fikk nazistene hjulene i gang igjen.  – Sigøynere og homofile ble forfulgt.  – Nazistene drev systematisk avliving av mennesker med fysiske og psykiske handikap. – Antisemittismen, det vil si forfølgelse av jøder, ble satt øverst på dagsordenen.

Påbygging