Embed Size (px)
Citation preview
JUS4122 Den juridiske profesjon
Kristin Bergtora Sandvik
«Å fremme rett
og hindre urett»
Læringsmål
1.Profesjonsforskning
2.Historie
3.Profesjonsteorier
4.Juriststand i forandring
5.Globale trender
6.Fremtiden
1. Profesjonsforskning
Om profesjonsforskning som tema i
sosiologien
• Hvorfor studere profesjoner?
• Kunnskapsregimer
• Profesjonsmoral
• Profesjon og skjønn
• Profesjon og makt, identitet, flerkultur, læring,
motivasjon
International journal of the legal profession: https://www.tandfonline.com/loi/cijl20
Den juridiske profession i et
sosiologisk perspektiv
• Bertilsson, Margareta (2013): Den juridiske
profession i et sociologisk perspektiv.
• Rinde, Harald (2008): «En næring vokser frem». I
Espeli, Næss og Rinde 2008, s. 88-89. I
Våpendrager og veiviser. Advokatenes historie i
Norge. Oslo: Universitetsforlaget. S 65-91
• Graver, Hans Petter (2018). Dommeren som likte
roser. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. s 88- 111
Sentrale temaer i forskning på juridisk
profesjon
• Juristene i samfunnet: oppgaver og status
– Hvem er juristene (klasse, kjønn, etnisitet)?
– Juristenes rolle/omdømme i Norge
– Endret sammensetning i forvaltningen
• Lukkingsstrategier
• Den juridiske utdannelsen/karrieren
– Arbiedsoppgaver
– Strukturendringer i advokatbransjen
Hva som skal forklares når man forsker på
juristprofesjon varierer over tid
1800- Advokatene, næringsfrihet og
nasjonsbygging
1870-tallet og fremover: Modernisering v/
opplysningsarbeid. Revolusjon/evolusjon!
Etter 1945: Hvordan den rettslige profesjonen
bidro til å utvikle velferdsstaten.
Etter 2000: Hvordan teknologi/globalisering
kjønn endrer advokatbransjen, dommeryrket
2. Historisk kontekst
Vikingtid & middelalder
• Fra 900-talet møtte representantar utnevnt
av kongens ombudsmenn
• Parter i rettstvist har rett til å møte med
màlsmaðr: fullmektigeforhold I
sagalitteraturen
• Landskapslovene + Magnus Lagabøtes lov
fra sist på 1200-tallet delt ut på Frostating,
Gulating, Eidsivating og Borgarting.
Dansketiden
• 1522: Christian II, bruk av ‘talsmenn’
oppnevnt av byøvrigheten- inspirert av tysk
rett + romersk “adovocates”
• Sorenskriverordning 1591.
• 1604: Christian IV Norske lov videreføring.
1618: Matz Rytter, Norges
første heltidsprokurator
påbydes ilagt jern «bevæge
Folk til stevninger, Klammer
og Vidtløftighed»
1736: krav om juridisk
utdanning. Bøtlegging av
«onde og forføreriske
Procuratores» som bidro til
unødig trette.
1776: forbud om
«langstrækkede og
udhulede Bogstaver. 26
linjer, 20 bokstaver i hver.
Regulering
• Krav til prosessformer (skriftlighet,
ordentlighet)
• Krav til bevilgning
• Krav til kompetanse
• Rettsliggjøring = begrensning i kvinners
rettslige handleevne
Striden om prokuratormonopol
• Flere jurister, få statlige stillinger- staten
bestemte bosted, praksisområde.
• Hindret andre i å gjøre rettshjelp til
næringsvei- bondemisnøye
• Alternativ 1: lekmannsdeltagelse
• Alternativ 2: juridisk embedtseksamen,
Beste karakter, praksis v/adv.kontor
Uudannede og
karakterløse individer
som ville “stryge
bygden
igjennomforat
ophidse Folk til
Trætte
Sagførerloven av
1848-liberal
Fra embete til næring 1850-1940
• Fremveksten av karrierekultur +
advokatdynastier
• Fremveksten av et marked for
advokattjenester (ikke økning rettssaker)
• Mangesysleri
• Advokaten som nasjonsbygger
Det kongelige Frederiks 1811-1939
Af dette Antal skulde det juridiske Fakultet have 3; desforuden skulde der være et statsøkonomisk Fakultet, hvorom mere siden.
Efter Planen skulde i det juridiske Fakultet foredrages: Almindelig Retslære, Romersk Ret, Dansk og Norsk borgerlig og kriminal Ret, Almindelig protestantisk og dansk-norsk Kirkeret, ligesom der skulde holdes juridisk praktiske Øvelser.
3. Profesjonsteorier
De klassiske profesjonsteoriene:
konvergens/funksjon og konflikt
• Tar utgangspunkt i tette relasjoner mellom
profesjoner og stat/marked.
• Konvergens: Juristenes funksjon som samfunnsliv
• Konflikt: Juristprofesjonens rolle i å vedlikeholde
egne + andre privilegertes posisjoner i samfunnet
Funksjonalismen: «fordi det funker!»
• Profesjoner, i kraft av ekspertkunnskaper og
profesjonsmoral/innebygget altruisme bygger
bro over samfunnets spenninger.
• Makt over klient legitimeres ved at rett utøves
i klients interesse.
Weber: rettsligjøring styrker juristene
• Frykten for at rettspositivismen kunne omskapes til
teknokratisk forvaltningstyranni
• Beskrivelse av uformell makt blant jurister.
• Som garantister for rasjonell rettsutøvelse,
monopolmakt.
• Ekspertmakt kan ikke begrunnes ut fra vitenskapelig
grunnlag, men evne til å tolke og fastsette lov og rett.
• Profesjonsutøvere har iboende tendens til å «lukke»
profesjonen mot andre utøvere.
Konvergensperspektivet=retten og
juristene som lim i samfunnet
• Juristene har funksjonell, integrerende rolle.
• Durkheim: spesialisering av
samfunnsutvikling, nye former for solidaritet.
Juristen er spesialarbeider her.
• Egenoppfatning: frihet og likhet kan bare
omsettes i praktiske samfunnsverdier når
integrert i retten og i lovfortolkningen.
Auberts syn på juristene
• Analyse av antall jurister som utgangspunkt
for å tenke om
– hvordan samfunnet er organisert
– hva slags ekspertise som brukes for å skape og
vedlikeholde den sosial orden.
• Overtok for teologene.
• Suverent største gruppe ved UiO.
• Juristene generalister, og så billige å
utdanne!
Aubert om juristenes integrerende
rolle
• Juristers nøkkelrolle i å skape moderne
skandinavisk velferdssamfunn.
• Jurister bærere av ny form for tillit.
– Jordbrukssamfunnet baserer tillit på ansikt-til-
ansikt, men i moderne samfunn behov for
brobygger
– Avtaleretten og andre rettslige ordninger og
prinsipper kunne skape den tilliten som de
endrete økonomiske produksjons- og
handelsutforminger forlangte.
Aubert: «replacement thesis»
• Forvaltningsstaten krevde nye former for
kompetanse.
• Men så innskrenkes juristenes makt pga
ytterligere spesialisering.
– Andre velferdsprofesjoner har det sf trenger!
– Økonomer, ingeniører etc
– Færre politikere er jurister.
• Tapt terreng i statsforvaltningen.
Ikke-juristene overtar? Kjør
rettssikkerhetsargumentet!
Konfliktperspektivet
• Klassisk rettssosiologisk profesjonssyn:
legitimeringsredskap for dominerende
klasser, profesjonenes skjulte
egeninteresser (Marx, 189-190).
Symbolsk manipulering
• Juristers privilegier (advokatmonopol) er
maktmonopol som sikrer borgerskapets
interesser
• Vekt på gruppens legitimitet og
tradisjonsbundne erfaring.
• Symbolsk manipulering: Klientene må
overbevises om at de trenger (de juridiske)
tjenestene, altså konflikt må juridifiseres, og
at de ikke greier seg selv.
Monopol og diskursmakt (Foucault!)
• Tidlig maktstilling i velferdsstaten muliggjorde
monopolstilling.
• Den rettslige superstruktur: bidrar til å
opprettholde maktstrukturer i samfunnet,
politisk og økonomisk elite.
• Skaper egen legitimitet, selv-representasjon.
Lukking: kontroll av utvelgelse av
medlemmer
Krav til studie (begrensning privatist etc)
hvem som får komme inn på studiet
(karakterer)
Hvem som blir advokat/dommer fullmektiger
(sosial kapital, ferdigheter)
Hvem som får advokatbevilgning
Hvem som får «elitejobber»
Juristmaktens hjelper: universitetet
• Jussprofessorene (rekruttert fra samme
klasse): vektlegging av makt-ukritisk juridisk
metode, pugging og karakterjag (istedenfor
selvstendig tenking.
• «Det skal være Gjeldende rett, ikke
rettspolitiske spekulasjoner! De lege lata,
ikke de lege ferenda!!!!!»
Eksempel Profesjonsosiologi:
dommere
• Graver: modige dommere under NS styre
• Co-optation
• Motstand og aktivisme
• Støtte
• Frihet- selvstendighet
• Følelser
• Klasse, kjønn, interseksjonalitet
Graver: Judges under Stress - the
Breaking Point of Judicial Institutions
Hvordan reagerer dommere på autoritære metoder, og
under hvilke vilkår forvitrer rettssikkerheten?
Basert på historiske sammenlikninger av ulike
europeiske land, vil prosjektet se på overgangsfasene
fra autoritære regimer (fascisme, kommunisme) til
rettsstat, og finne ut om ulikheter i den legale kulturen i
ulike land kan forklare noen av disse forskjellene.https://www.jus.uio.no/ifp/english/research/projects/jus/
• Hvem blir dommer?
• Hvordan sosialiseres- og disiplineres
dommere?
• Hva skiller dommere som gjør motstand fra
de som ikke gjør det?
• Fokus på rettslig aktivisme
• Mange dommere som har håndhevet
undertrykkende lover i totalitære og
autoritære samfunn har fremholdt at de sto
på lovens side og utførte sitt embetes plikt.
• Bli ved roret for å modifisere utfallet (fengsel
istedenfor forsvinning)?
Hva skal dommere våge?
• At dommeren dømmer etter retten og ikke
etter personlige eller subjektive
overbevisning om politikk/moral, er en av
rettsstatens grunnsetninger.
• Men: beskyttelse av individet mot vilkårlig og
uproporsjonal maktutøvelse viktig del av
rettsstatsideologien.
• Hva slags krav om å trosse farer?
4. Juriststand i
forandring
Spiller kjønn noen rolle lenger?
• Kvinnelige studenter: 65, 4%
• Antall kvinner i professor- og
førsteamanuensisstillinger på fakultetet totalt:
i overkant av 30 %.
• Får menn bedre karakterer?
Kvinners adgang til yrket
• 1890: første kvinne avlegger juridisk
embetseksamen
• Grunnlovstillegg 1901: «i hvilken
utstrekning kvinner, der oppfyller de for Menn
ved Grunnloven foreskrevne betingelser, skal
kunne ansettes i Embeter, bestemmes ved
Lov»
Loven av 9. februar 1911
§1 Kvinner kan, under de samme betingelser som
menn ansettes i statens embeter med de unntagelser
som er fastsatt i §2.
§2 Kvinner kan ikke ansettes i
1. embeter som medlemmer av kongens råd
2. geistlige embeter i statskirken
3. diplomatiske embeter og konsulembeter, militære og
sivilmilitære embeter
4. embeter, som heretter opprettes og for hvis
vedkommende det vet ved opprettelsen bestemmes, at
der i dem alene skal kunne ansette menn.
Hva skjer damer?
• Fjerdeårsstudent xxx sier til Universitas at
han «tror mange mannlige studenter er mer
målbevisste enn kvinnene: « – Kvinner får i
snitt bedre karakterer enn menn på
videregående, men blant menn som kommer
inn på jusstudiet, finner vi de mest motiverte,
sier han.» Han presiserer likevel at det er
mange målbevisste og motiverte kvinner på
studiet.
Andre juridiske interesser?
• «Mykjuss»?
• Feminisering av forvaltningen?
Kvinnelig partner?
Dagens Næringsliv om den lave kvinneandelen
blant partnerne i norske advokatfirmaer. Med
en kvinneandel på 11,4 prosent havner Oslo i
bunnsjiktet i en kartlegging på partnernivå i en
rekke europeiske hovedsteder.
5. Globale trender
Globaliseringen av juristyrket 1996-
2017
• Utvidelse av juristers oppgaver
• Forhandler, lobbyist
• Internasjonale domstoler
• Rettslig mobilisering- menneskerettigheter,
miljøvern etc.
• Endret struktur på transnasjonale
advokatfirmaer.
«Mega rett»
• Juristenes antall vokser
• Kjempestore, transnasjonale advokatfirmaer
ikke underlagt nasjonal jurisdiksjon.
• Fusjonering mellom nasjonale giganter.
• Økt (status) differensiering mellom jurister-
«internasjonal» eller lokal karriere….
• Jurister legger beslag på makt som ikke
kontrolleres av politiske partier. Post-
demokrati- ekspertvelde.
Foretningsadvokatslivets bakside:
kulturell myte?
• Arbeidet har endret karakter- arbeidsintensive
opphold i markedets jerngrep (mobildekning overalt)
• Finanskrisen- markedet mettet for nye jurister? 40%
fall i søkere US 2014-15.
• Usikkert arbeid- konkurranse fra f.eks store
amerikanske firmaer.
• Vanskeligere å bli partner.
• Skilte, deprimerte, usunne, drikkende,
narkotikaknaskende og pessimistiske?• http://www.lawyerswithdepression.com/articles/why-are-lawyers-so-unhappy/
6. Fremtiden
Blir juristene erstattet av roboter? Hvordan
vil kunstig intelligens endre yrket? http://www.lawsociety.org.uk/news/blog/will-lawyers-be-replaced-by-robots/
Legal outsourcing LPOs): trussel og
mulighethttps://www.thebalance.com/outsourcing-legal-services-2151240
Takk for i dag!
